Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016

Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 Oppdatert etter budsjettvedtaket 11. desember 2012 Innleiing | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 1

Innhald Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 ...... 3 Hovudpunkt i budsjett-grunnlaget ...... 3 Arbeidet med årsbudsjettet/ økonomiplanen og utforminga av budsjettdokumentet ...... 13 Oversyn langsiktig gjeld ...... 14 Budsjetthandsaminga i fylkestinget ...... 15 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 ...... 31 Investeringar ...... 32 Innleiing ...... 32 Fellesfunksjonar ...... 38 Opplæring ...... 40 Tannhelse ...... 42 Regional utvikling ...... 43 Samferdsel ...... 43 Kultur ...... 57 Driftsbudsjett Årsbudsjett 2013 ...... 59 Politiske organ og administrasjon ...... 61 Samandrag ...... 61 400 Politisk styring ...... 62 410 Kontroll og revisjon ...... 63 420 Administrasjon ...... 63 421 Eigedomsforvaltning ...... 65 430 Administrasjonslokale ...... 65 Fellesfunksjonar ...... 66 471 Amortisering av tidlegare års premieavvik ...... 66 480 Diverse fellesutgifter ...... 66 Opplæring ...... 69 Samandrag/Viktige tiltak ...... 70 Hovudutfordringar ...... 71 510 Skulelokale og forvaltning ...... 74 515 Fellesutgifter og støttefunksjonar vidaregåande opplæring ...... 75 520 Pedagogisk leiing, pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevoppgjer ...... 76 521-532 Utdanningsprogramma ved dei vidaregåande skulane ...... 78 554 Fagskule ...... 80 559 Landslinjer ...... 81 560 Spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring...... 81 570 Fagopplæring i arbeidslivet ...... 83 581 Vaksenopplæring etter opplæringslov...... 84 590 Andre føremål ...... 85 Innleiing | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 2

Tannhelse ...... 89 Regional utvikling ...... 93 Utfordringar i 2013 ...... 94 700 Tilrettelegging og støttefunksjonar for næringslivet ...... 95 715 Lokal og Regional utvikling ...... 99 Fylkeskommunal næringsverksemd ...... 105 Samferdsel ...... 107 Hovudutfordringar ...... 107 720 Fylkesvegar ...... 108 730 Bilruter ...... 112 731 Fylkesvegferjer ...... 115 732 Båtruter ...... 115 733 Transportordninga for funksjonshemma ...... 116 734 Bybanen ...... 116 Kulturføremål ...... 117 740 Bibliotek ...... 119 750 Kulturminnevern ...... 119 760 Museum ...... 122 771 Kunstformidling ...... 123 775 Idrett ...... 126 790 Andre kulturaktivitetar ...... 128 Frie inntekter ...... 133 800 Skatt ...... 134 840 Rammetilskot ...... 134 Renter og avdrag ...... 135 Renter ...... 135 Avdrag ...... 135 Interne finansieringstransaksjonar ...... 136 Driftsbudsjett Økonomiplan 2013-2016 ...... 137 Økonomiplan 2013-2016 ...... 139 Samandrag ...... 139 Politiske organ, administrasjon og fellesfunksjonar ...... 140 Opplæring ...... 140 Tannhelse ...... 140 Regional utvikling og fylkeskommunal næringsverksemd ...... 141 Samferdsel ...... 141 Kultur ...... 142 Frie inntekter ...... 142 Renter og avdrag ...... 143 Interne finansieringstransaksjonar ...... 144 Vedlegg ...... 145 Innleiing | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 3

Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016

Fylkesrådmannen legg med dette fram budsjett- Netto driftsresultat i budsjettgrunnlaget for 2013 er grunnlaget for 2013 og økonomiplanen 2013 – om lag 2,2%. Som nemnt vert 3% i netto driftsre- 2016. Budsjettgrunnlaget vert i samsvar med fram- sultat rekna til å vera tilstrekkeleg til å kunna hand- driftsplanen for budsjettarbeidet lagt fram tidleg i tera svingingar i økonomien. Fylkesrådmannen sitt oktober, før statsbudsjettet ligg føre. Denne fram- forslag til budsjettgrunnlag og økonomiplan, er driftsplanen medfører at det må utarbeidast eit dermed svakare enn ønskjeleg, men ein har fram- tillegg til budsjettgrunnlaget – revidert budsjett- leis noko att av handlefridomen som eit brukbart grunnlag – når innhaldet i statsbudsjettet er kjent. netto driftsresultat medfører. Revidert budsjettgrunnlag – saman med talbudsjettet – vert lagt fram om lag 1. november 2012. Når ein kjem til 2014, vert situasjonen endra pga. nye rekneskapsreglar. Frå og med 2014 skal Bakgrunnen for at denne arbeidsforma er valt, er at momskompensasjon for investeringar ikkje lenger den sikrar betre tid til politisk arbeid med budsjettet. rekneskapsførast i driftsrekneskapen. På denne måten misser ein ei driftsinntekt – momskompen- Statsbudsjettet for 2013 vert lagt fram 8. oktober sasjonen – som i 2014 er rekna til 175 mill. kr, i 2012. 2015 til 184 mill. kr og i 2016 til 174 mill. kr. Der- med vert netto driftsresultat 0 desse åra, då det Budsjettarbeidet i avdelingane har teke utgangs- ikkje er funne rom for å overføra andre driftsmidlar punkt i fylkesutvalet sitt vedtak i sak om førebels til investeringsrekneskapen. økonomiske rammer som vart handsama i juni. Revidert budsjettgrunnlag Budsjettgrunnlaget for 2013 er inndelt i samsvar Som følgje av nye momssatsar for veginveste- med funksjonsinndelinga i Kostra. Målsetjinga med ringar, har ein i revidert budsjettgrunnlag auka inndeling etter Kostra-funksjonane er at det vert momskompensasjon fra investeringar med 200 enklare å samanlikna budsjett- og rekneskapsdo- mill. kr. Heile summen vert overført til finansiering kumenta. av investeringar. Dette fører i sin tur til at netto driftsresultat aukar til 4,8%.

Hovudpunkt i budsjett- Rekneskapsutviklinga i 2012 grunnlaget Til fylkestinget i oktober legg fylkesrådmannen fram tertialrapport etter 2. tertial 2012. Tertialrapporten Netto driftsresultat – økonomimål viser budsjettoverskriding på om lag 13 mill. kr. Rekneskapen for 2011 vart gjort opp utan rek- Etter 1. tertial rekna fylkesrådmannen med eit avvik neskapsunderskot og med netto driftsresultat på mellom budsjett og rekneskap på 7 mill. kr. 3,5%. Om det endelege rekneskapsresultatet vert tilsva- Netto driftsresultat er det mest nytta måltalet for å rande prognosen i tertialrapporten – budsjettavvik ta temperaturen på kommunal og fylkeskommunal på 13 mill. kr – vil ein framleis ha att reservar i bud- økonomi. Måltalet viser kva som står att når drifts- sjettet slik at fylkesrekneskapen skal kunna gjerast og kapitalutgifter er dekka. Det får fram kor mykje opp utan underskot også i 2012. Det vil då vera ni ein har att til finansiering av investeringar eller av- år sidan fylkeskommunen sist hadde underskot i setjing til seinare års drift. For å få karakteren til- rekneskapen. fredstillande er det vanleg å setja netto driftsresultat til 3% av driftsinntektene. Rekordhøgt investeringsnivå Hordaland fylkeskommune låg også i 2011 under I samsvar med opplegget i den sist vedtekne øko- gjennomsnittet for fylkeskommunane i landet. Rek- nomiplanen og rammesaka som vart handsama av neskapane for 2011 viste gjennomsnittleg eit netto fylkesutvalet i juni 2012, legg fylkesrådmannen driftsresultat på 5,5% for fylkeskommunane. Innleiing | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 4 også i budsjettet for 2013 opp til rekordhøge inves- Utgiftssida i budsjettgrunnlaget teringar for Hordaland fylkeskommune. Fylkesutvalet handsama sak om førebels budsjett-

rammer på møte i juni. Fylkesrådmannen sitt for- Det er framleis høge investeringar i opplæringssek- slag til budsjettgrunnlag byggjer på opplegget i toren, og innanfor samferdselssektoren er det dei rammesaka. store anlegga i Bergensprogrammet, så som andre byggjesteg av Ringveg vest og byggjesteg II og III Brutto driftsutgifter i budsjettgrunnlaget for 2013 er av Bybanen som slår inn for fullt i økonomiplanpe- på 6 524,5 mill. kr. rioden.

Opplæringssektoren er størst med eit bruttobud- Bruttobudsjettet for investeringane vert i 2013 på sjett på 2 686,8 mill. kr. Brutto driftsutgifter i sam- heile 3 131,8 mill. kr. Dei store investeringsprosjek- ferdselssektoren har auka mykje dei siste åra etter ta som er i gang m.a. innanfor Bergensprogram- kvart som ein har gjennomført overgangen frå kva- met, gjer at fylkeskommunen sitt brutto investe- litetskontraktar til anbod i kollektivtransporten. For ringsbudsjett vert svært høgt. Ein stor del av pro- 2013 er det budsjettert med 2 509,3 mill. kr i sam- sjekta vert finansierte med bompengar. Bompeng- ferdselssektoren. Dei andre viktige sektorane i ane kjem som inntekt i fylkeskommunen sitt inves- fylkeskommunen – kultur, tannhelse og regional teringsbudsjett saman med andre finansieringsfor- utvikling – er om lag jamstore med budsjett på mel- mer som forskoteringar og tilskot. lom 250 og 300 mill. kr for kvart område.

Bompengefinansieringa gjeld i særleg grad pro- Innanfor opplæringssektoren er det under planleg- sjekta Ringveg vest og Bybanen, men også andre ging fleire nye skulebygg i økonomiplanperioden, prosjekt har stort innslag av bompengefinansiering både i Bergen sentrum, på Voss og i Åsane. Desse som t.d. Kvammapakken og Bømlopakken. utbyggingane medfører høgare kapitalutgifter og

auka driftskostnader. Det høge investeringsnivået i I budsjettgrunnlaget er det forslag om investeringar samferdselssektoren gjer også at kapitalutgiftene i samferdselssektoren på 2 581,8 mill. kr og 463,0 veks mykje. mill. kr i opplæringssektoren. Innanfor opplæring er det særleg den nye vidaregåande skulen i Bergen Stikkordsmessig inneheld budsjettgrunnlaget for sentrum – Amalie Skram videregående skole – 2013 desse punkta innanfor dei ulike områda: som medfører store løyvingar.

Opplæring

 Liten reduksjon i budsjettramma for opplæ- Inntektssida i budsjettgrunnlaget ringssektoren – om lag 10 mill. kr I budsjettgrunnlaget for 2013 har fylkesrådmannen  Auke i faste driftskostnader lagt til grunn opplysningane ein finn i Kommune- proposisjonen, som vart lagt fram i mai 2012. Fyl- Fylkestinget kesrådmannen har i utrekningane lagt til grunn ein Fylkestinget auka ramma for opplæringssektoren vekst i dei frie inntektene for fylkeskommunane med 6 mill. kr. Reduksjonen i budsjettramma er samla på 800 mill. kr. etter dette ca. 4 mill.

Nye haldepunkt om kommuneopplegget for 2013 Tannhelse får ein i statsbudsjettet som vert lagt fram 8. okto-  Kompetansesenter Vest med spesialistklinik- ber, og fylkesrådmannen vil innarbeida opplysning- ken får heilårsdrift i 2013 ane i statsbudsjettet i revidert budsjettgrunnlag.  Arbeidet med samlokalisering av klinikkar held

fram I budsjettgrunnlaget for 2013 er det budsjettert med samla driftsinntekter på 7 343,9 mill. kr. For første  Takstauke på 3% for vaksne kundar –takstane gong sidan spesialisthelsetenesta vart overført til i Hordaland er på nivå med andre fylkeskom- staten, passerer dei samla driftsinntektene for Hor- munar daland fylkeskommune 7 mrd. kr. Av inntektene utgjer skattar og rammetilskot 5 375,8 mill. kr eller Fylkestinget om lag 73%. Ein stadig viktigare faktor på inntekts- Fylkestinget vedtok ein takstauke på 6%. sida er trafikkinntektene frå kollektivtransporten. Frå midten av 2012 var kollektivtransporten i alle Regional utvikling delar av fylket utført etter anbodsprinsippet. Sidan  Fleire regionale planar under arbeid - finansi- ein legg til grunn bruttoanbod for bussrutene, med- ering av handlingsprogram må avklarast fører det at fylkeskommunen får inntektene. For  Klimaplanen - oppfølging i sak om handlings- 2013 utgjer desse inntektene om lag 720 mill. kr. programmet

Innleiing | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 5

 Auke i søknader om utbygging av kraftverk pengefinansierte fylkesveginvesteringar. Trekket krev auka sakshandsamingskapasitet for Hordaland fylkeskommune var i 2012 på 34 mill. kr av eit samla trekk for fylkeskommunane på 125 Samferdsel mill. kr. Det er ikkje varsla endringar i 2013 i for-  Kostnadene med driftskontraktane for fylkes- delinga av dette trekket. vegvedlikehaldet har auka mykje – andre vedlikehaldspostar må bremsast Det er heller ikkje varsla endringar frå 2012 til 2013 i kostnadsnøkkelen som vert nytta i utrekningane  Bybanen kjører til Lagunen frå medio 2013 av rammeoverføringane til fylkeskommunane i  Heilårsdrift for rutepakke Vest 2013.  20 mill. kr til fleire bussruter for å møta venta passasjervekst som følgje av høgare takstar i Ved utrekning av dei frie inntektene er det lagt til bompengeringen i Bergen grunn ein samanvegd pris- og lønsvekst (deflator) for kommunesektoren på 3% frå 2012 til 2013.  Minstetakst auka til kr 29 – tillegg ved kjøp av Denne føresetnaden vil verta nærare avklara og billett på bussen i Bergen eventuelt justert etter at statsbudsjettet er lagt fram.

Kultur Samla er dei frie inntektene førte opp med 5 375,8  Fylkeskommunal ordning med tilskot til kultur- mill. kr i 2013, fordelt med 2 665,2 mill. kr på skatt bygg med regionale funksjonar på 10 mill. kr og 2 710,6 mill. kr på rammeoverføringar.  Kulturelt utviklingsprogram budsjettert med 6 mill. kr også i 2013 Sak om budsjettrammer i  Museumsplanen – oppfølgingstiltak på 2 mill. fylkesutvalet i juni kr Sak om førebels økonomiske rammer vart lagt fram  Styrking av fartøyvernet – fylkeskommunal for fylkesutvalet sitt møte i juni 2012. I saka vart det løyving dobla i 2013 presentert eit framlegg til investeringar og overslag  Grieghallen – fylkeskommunal medverknad til over samla driftsrammer. Utrekningane i saka viste opprusting nullvekst i dei samla driftsrammene for 2013 og resten av økonomiplanperioden fram til 2016. Vida- Fellespostar re vart det peika på at det er turvande å tilføra ein-  Rente på lån sett til 2,75% i 2013, 3,25% i skilde felt auka driftsrammer for å gjennomføra 2014 og 3,5% kvart av dei to siste åra i perio- høgt prioriterte tiltak. I den samanhengen vart det den vist til at samferdselssektoren, og då især kollektivtrafikken i Stor-Bergen treng auka driftsrammer. Det vart også understreka at budsjettet for 2013 og Kommuneproposisjonen økonomiplanperioden må tilpassast dei konklusjonane ein får i samband med arbeidet med Prosjekt I kommuneproposisjonen for 2013 er det lagt opp til handlefridom II. ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter i 2013 på mellom 5¼ og 6 milliardar Fylkesutvalet vedtok å ta dei økonomiske ramme- kroner. Av den samla inntektsveksten skal mellom ne – slik dei var skisserte i saka – til orientering. 4¾ og 5 milliardar kroner koma som frie inntekter Samstundes vedtok fylkesutvalet at rammene vert (skatt og rammeoverføringar). I følgje opplegget å justera i den grad ein får nye haldepunkt som skal 800 millionar kroner av veksten i dei frie inn- gjev grunnlag for slike justeringar. tektene fordelast til fylkeskommunane. Fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag byggjer i Utrekningar tyder på at kommunesektoren i 2013 stor grad på dei budsjettrammene som var skisser- kan få meirutgifter i storleiken 3½ milliardar kroner te i saka om budsjettrammer i juni. Det er likevel knytt til den demografiske utviklinga. Av dei samla funne plass til å gå litt utover dei nemnte rammene meirutgiftene som er knytt til den demografiske på nokre felt. Årsaker til at dette let seg gjera er at utviklinga, gjeld vel 600 mill. kr fylkeskommunane, ein no reknar med litt lågare rentesatsar enn tidle- og ein vesentleg del av dette er utgifter til vidare- gare og at oppdaterte kriteriedata i inntektssyste- gåande opplæring for aldersgruppa 16–18 år. met medfører litt auke i rammeoverføringane.

I 2013 får fylkeskommunane litt lågare vekst i dei frie inntektene enn kommunane ut frå opplegget i kommuneproposisjonen.

I statsbudsjettet for 2012 vart det innført eit trekk i rammeoverføringane fordi fylkeskommunane har krav på kompensasjon for meirverdiavgift for bom-

Innleiing | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 6

Revidert budsjettgrunnlag Netto driftsresultat er som kjent det mest nytta mål- talet for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Statsbudsjettet 2013 Netto driftsresultat viser kva som står att når drifts- og kapitalutgiftene er dekka. Det får fram kor mykje Gjennomgangen av statsbudsjettet viser at dei frie ein har att til finansiering av investeringar eller til inntektene for Hordaland fylkeskommune er 8,6 avsetjingar. mill. kr høgare enn i fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag. Ei viktig årsak til dette er at kommunal Netto driftsresultat for 2013 er om lag 2,2%. Til deflator i statsbudsjettet er 0,3 prosenteiningar vanleg vert 3% i netto driftsresultat rekna til å vera høgare enn lagt til grunn i fylkesrådmannen sitt tilstrekkeleg til å kunna handtera svingingar i øko- budsjettgrunnlag. I statsbudsjettet er rekna med nomien. Fylkesrådmannen sitt forslag til budsjett- same lønsvekst som i budsjettgrunnlaget, men litt grunnlag og økonomiplan, er dermed svakare enn høgare prisvekst. ønskjeleg, men ein har framleis noko att av handlefridomen som eit brukbart netto driftsresultat med- Endringar i folketal og kriteriverdiar i inntektssys- fører. temet medfører justeringar i rammeoverføringane, men dette er små justeringar i høve til budsjett- Når ein kjem til 2014, vert situasjonen endra pga. grunnlaget. endringar i rekneskapsreglane. Frå og med 2014 skal momskompensasjon for investeringar ikkje I statsbudsjettet for 2013 er det forslag om end- lenger rekneskapsførast i driftsrekneskapen. På ringar i meirverdiavgiftslova. Omsetjing av tenester denne måten misser ein ei driftsinntekt – moms- til offentleg veg og bane har fram til no vore friteken kompensasjonen – som i 2014 er rekna til 175 mill. for mva. Ein har berre betalt moms på vareinnsat- kr. Dermed vert netto driftsresultat 0 dette året, då sen. Det vert no gjort framlegg om å oppheva dette det ikkje er funne rom for å overføra andre drifts- fritaket. Bruttoutgiftene både til drift og investe- midlar til investeringsrekneskapen. Det same vil ringar vil dermed auka, men kommunesektoren vera tilfelle for åra 2015 og 2016. vert kompensert ved ein tilsvarande auke i momskompensasjonen. Med uendra reglar også dei tre siste åra av øko- nomiplanperioden som i 2013, ville netto driftsresultat vore mellom 2 og 3%. Det er likevel klart at Sentrale punkt i økonomiplanen med fylkesrådmannen sitt forslag, vil ein frå 2014 Investeringane i den økonomiplanen som no vert og ut økonomiplanperioden ikkje lenger ha noko lagt fram, er høge. Konsekvensen av dette er at netto driftsresultat til disposisjon, og den handlefri- utgiftene til renter/avdrag er høge og tek ein etter domen ein har hatt tidlegare, vil vera brukt opp. måten stor del av fylkeskommunen sine inntekter. Revidert budsjettgrunnlag Kommunal- og regionaldepartementet har fastsett Som følgje av nye momssatsar for veginveste- endra regelverk for rekneskapsføring av moms- ringar, har ein i revidert budsjettgrunnlag auka kompensasjon. Denne kompensasjonen har hittil momskompensasjon fra investeringar med 200 vore ført i driftsrekneskapen. Det nye regelverket mill. kr. Heile summen vert overført til finansiering medfører at momskompensasjon frå investeringar av investeringar. Dette fører i sin tur til at netto skal førast i investeringsrekneskapen frå 2014. Det driftsresultat aukar til 4,8%. har vore ein overgangsperiode frå 2010. Over- gangsperioden varer fram til og med 2013, der ein stadig større del av momskompensasjonen frå Formuebevaringsprinsippet investeringar skal overførast til investeringsrek- Fylkesrådmannen viser til at m.a. Det tekniske neskapen. beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har gjort bruk av det såkalla formuebeva- I budsjettet for 2013 er det sett av 155,3 mill. kr i ringsprinsippet for å koma med overslag på ønskje- overføring frå drifts- til investeringsbudsjettet. Dette leg nivå på netto driftsresultat. Det vert peika på at er meir enn det nye regelverket for rekneskapsfør- avskrivingane i kommunesektoren er høgare enn ing av momskompensasjon krev. netto avdrag, og at ein må ha eit netto driftsresultat likt differansen mellom avskrivingar og netto avdrag Frå 2014 skal som nemnt ovanfor heile summen av for å bevara formuen. Avskrivingane i Hordaland momskompensasjon frå investeringar førast direkte fylkeskommune i 2012 er 341,5 mill. kr, og i bud- i investeringsrekneskapen. Denne summen er i sjettgrunnlaget er det for 2013 innarbeidd avdrag 2014 budsjettert til 175 mill. kr. For 2015 er det i på 279,0 mill. kr. investeringsbudsjettet sett av 184 mill. kr og i 2016 174 mill. kr. Desse tre åra vil ein i følgje opplegget I fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag er det rek- som er lagt til grunn, ikkje ha driftsmidlar til finansi- na med følgjande avdrag og netto driftsresultat i ering av investeringane. økonomiplanperioden:

Innleiing | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 7

Mill. kr Revidert budsjettgrunnlag 2013 2014 2015 2016 Som tidlegare nemnt, fører endra momssats for Avdrag 279,0 311,0 347,0 387,0 veginvesteringar til eit langt høgare netto driftsresultat i 2013. Talet i tabellen framfor er ikkje oppda- Netto driftsres. 155,3 0,0 0,0 0,0 tert, då det nye talet er lite samanliknbart med tid- Sum 434,3 311,0 347,0 387,0 legare eller etterfølgjande års tal.

Sjølv om ein må leggja til grunn at avskrivingane i Skisse for åra etter økonomiplanen 2013 vert ein del over nivået på 341,5 mill. kr i 2012, vil summen av avdrag og netto driftsresultat i Fylkesrådmannen har vidare sett på utrekningar 2013 vera større enn avskrivingane. Dermed vil som går nokre år utover økonomplanperioden. formuebevaringsprinsippet verta oppfylt i budsjettet Utrekningane viser at det høge investeringsnivået for 2013. vil medføra auka lånegjeld. Venta inntektsvekst dei komande åra vil dermed i hovudsak gå med til å For 2014 viser tabellen konsekvensen av endringa dekka dei auka kapitalutgiftene. i rekneskapsføringa for momskompensasjonen. Kommunesektoren samla vil då få reduksjon i netto Med dei føresetnadene som er lagt til grunn i ut- driftsresultat som følgje av regelendringa. rekningane, vil det difor ikkje vera særleg vekst i inntektene som kan nyttast til vanleg drift. Det er Med fylkesrådmannen sitt forslag til økonomiplan difor viktig at ein no viser stor varsemd med å auka vil alle reservar utover momskompensasjonen vera investeringane ytterlegare. brukte opp, og ein står att med 0 i netto driftsresultat etter dei nye reglane. Med uendra reglar ville Netto driftsresultat er redusert til 0 frå 2014. Skal summen av avdrag og netto driftsresultat for 2014 ein oppnå eit positivt driftsresultat også i 2014 og vore 486 mill. kr, for 2015 531 mill. kr og for 2016 åra utover, må anten inntektene aukast eller utgif- 561 mill. kr. tene reduserast i høve til opplegget i den framlagde økonomiplanen.

Kort om investeringsbudsjettet

Oversyn over utgifter til investeringar i perioden 2012–2016, fordelt på sektorar, er gjeve i følgjande oppstilling.

Mill. kr i løpande prisar 2012 2013 2014 2015 2016 Fellesfunksjonar 52,0 58,0 30,0 30,0 30,0 Opplæring 514,0 463,0 458,0 620,0 605,0 Tannhelse 30,5 25,0 20,0 20,0 20,0 Regional utvikling 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Samferdsel 2 052,8 2 581,8 3 054,1 2 402,4 1 646,5 Kultur 3,0 3,0 3,0 1,0 1,0 BRUTTO INVESTERINGSUTGIFTER 2 653,3 3 131,8 3 566,1 3 074,4 2 303,5 Avsetjingar 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 SUM FINANSIERINGSBEHOV 2 658,3 3 136,8 3 571,1 3 079,4 2 308,5

Tabellen viser vedteke budsjett/økonomiplan for investeringar på 3 566,1 mill. kr i 2014, på 3 074,4 investeringar i perioden 2013–2016. I tabellen er mill. kr i 2015 og på 2 303,5 mill. kr i 2016. det også teke med budsjett for 2012 medrekna budsjettendringar vedtekne av fylkestinget i 2012. I økonomiplanperioden er det vidare ført opp fondsavsetjingar finansiert med sal av fylkeskom- Brutto investeringsutgifter går opp frå 2 653,3 mill. munale eigedomar. kr i 2012 til 3 131,8 mill. kr i 2013. Deretter er det

Innleiing | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 8

Fylkesrådmannen har i hovudsak vidareført opp- Fylkestinget legget frå siste økonomiplan, som fylkestinget ved- Fylkestinget vedtok å redusera posten for omprofi- tok i desember 2011, men nye planar og vedtak lering av fylkeskommunale bygg frå 10 mill. kr til 6 medfører nokre endringar mill. kr i 2013.

Kommunal- og regionaldepartementet har i oktober Fylkestinget la vidare inn i investeringsbudsjettet 2011 sendt ut rettleiing til kommunesektoren om 18 mill. kr til utbygging av trådlaust internett i den budsjettering og avslutting av investeringsrek- vidaregåande skulen. neskapen. Det vert understreka at for investeringsbudsjettet er det overordna at budsjettet samla sett Opplæring er i finansiell balanse det einskilde året. Det er av Fylkesrådmannen foreslår i budsjettet for 2013 ny underordna interesse – når ein ser bort frå ekster- samlepost med nemninga Rehabilite- ne finansieringskjelder som øyremerkte tilskot og ring/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren. I bompengar – korleis finansieringskjelder internt i denne posten inngår dei tidlegare løyvingane til budsjettet er kopla til einskildprosjekt. Det er likevel ombygging/mindre tilbygg, inneklimatiltak, univer- nødvendig å ha styring og kontroll med einskildpro- sell utforming og enøktiltak medrekna tiltak til opp- sjekta for å sjå til at fastsette kostnadsrammer vert følging av Klimaplanen. I 2012 er løyvingane på haldne. desse postane til saman 95 mill. kr. Bakgrunnen for samanslåinga er at det er ein nær samanheng Vidare vert det understreka at investeringsbudsjet- mellom tiltaka som inngår i løyvingane på desse tet er eittårig. Dette medfører at investeringspro- postane. Løyvinga på den nye samleposten er ført sjekt som går over fleire år, skal vera med i inves- opp med 105 mill. kr i 2013, 120 mill. kr i 2014, 125 teringsbudsjettet berre med den delen av utgiftene mill. kr i 2015 og 130 mill. kr i 2016. Auken har til prosjektet som ein trur vil gå med det aktuelle mellom anna samanheng med at ein reknar med budsjettåret. Tidlegare løyvingar kan ikkje nyttast i auka utgifter til tiltak i samband med Klimaplanen. etterfølgjande år. Konsekvensen av at budsjetterte prosjekt ikkje er komne i gang eller fullført innanfor Løyvinga til større undervisningsutstyr er på 35 planlagt budsjettår, kan difor verta at utgiftene må mill. kr i 2012, og denne summen er vidareført i budsjetterast på nytt i etterfølgjande år. Fylkesråd- perioden. mannen har lagt rettleiinga frå departementet til grunn i budsjettarbeidet. Amalie Skram videregående skole i Bergen har ei kostnadsramme på 830 mill. kr. For denne skulen Fellesfunksjonar kjem sluttløyvinga i 2014. Vidare er det i økonomi- Til mindre ombygging/oppussing av fylkeshuset er planperioden ført opp midlar til tilbygg/rehabilitering det budsjettert med 7 mill. kr i 2012, og summen er ved Årstad videregående skole. Det er også teke auka til 10 mill. kr i 2013. Det er då teke omsyn til med investeringsmidlar til ny skulestruktur på Voss. at det er trong for nytt kjøleanlegg på fylkeshuset. Til nybygg for Åsane videregående skole er ført Etter 2013 er det rekna med 4 mill. kr årleg på opp 350 mill. kr fram til og med 2016. Sluttløyving- denne budsjettposten. ane til nybygget i Åsane vil koma etter økonomi- planperioden. I budsjettet for 2013 er det ført opp ein ny budsjettpost på 10 mill. kr til profilering av fylkeskommunen Budsjettforslaget medfører skuleinvesteringar på i sine eigedomar. Den visuelle profilen til fylkes- alt 2 146 mill. kr i perioden 2013–2016. Investe- kommunen er endra, og ein må difor omprofilera ringane i denne perioden er størst i 2015 med 620 eigedomane til fylkeskommunen. mill. kr. I budsjettet for 2012 er skuleinvesteringane til samanlikning på 514 mill. kr. IT-løyvingar til fellessystem er på grunn av stort behov for løyvingar auka frå 21 mill. kr i 2012 til 23 Tannhelse mill. kr i 2013. Det er vidare teke med 25 mill. kr Til tannklinikkar vart samleløyvinga auka frå 10 årleg i resten av perioden. mill. kr i 2011 til 25 mill. kr i 2012. Vidare er det teke med 20 mill. kr i 2013 og 15 mill. kr kvart av Investeringsmidlar til jordbruksskulegardar m.v. er åra 2014, 2015 og 2016. Ein treng løyvingar til ei frå 2013 ført opp med ein årleg sum på 1 mill. kr. rekkje tannklinikkar i perioden. Samleløyvinga til Frå 2013 er det ikkje ført opp eigne postar til ener- utstyr i tannhelsetenesta er på 5,0 mill. kr alle åra. giøkonomiseringstiltak og universell utforming då løyvingane til slike tiltak inngår i utvida samlepost, Regional utvikling jf. kommentaren nedanfor til ny samlepost innan Til investeringar knytta til næringsutvikling er det opplæring. som i 2012-budsjettet ført opp 1 mill. kr kvart år i økonomiplanperioden til oppfølging av fylkeskommunen si regionale rolle.

Innleiing | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 9

Samferdsel I investeringsoversynet for samferdsel er det til Politisk sak om orientering og prioritering av rassik- ruteinformasjonssystem (sanntid) teke med 25 mill. ringsmidlar vart lagt fram for fylkestinget i oktober kr i 2013 og 20 mill. kr i 2014. Medrekna tidlegare 2012. Føringane i denne saka er lagt til grunn i løyvingar vil det etter dette vera 95 mill. kr til dispo- revidert budsjettgrunnlag. sisjon til ruteinformasjonssystemet. Budsjettet for rassikringstiltak i 2013 er etter dette For åra 2013-2015 er det teke med løyvingar på til på til saman 176,8 mill kr. Vidare utover i økonomi- saman 13 mill. kr til billetteringssystemet som vert planperioden er det ført opp prosjekt for 123,27 nytta i kollektivtrafikken.Det er m.a. trong for midlar mill. kr i 2014, 163,5 mill. kr i 2015 og 110,0 mill. kr i samband med at bybana vert forlengja. i 2016.

Fylkestinget vedtok i mars 2012 å tinga 3 nye by- Kultur banevogner til ein samla kostnad på 76 mill. kr. Innan kultursektoren er det i 2012 ei løyving på 3 Restløyving på 37 mill. kr er innarbeidd i forslaget mill. kr til restaurering av verneverdige bygg i for 2013. Vidare er det i åra 2015 og 2016 ført opp fylkeskommunal eige, og det er ført opp ein tilsva- til saman 192 mill. kr til forlenging av bybanevog- rande sum i 2013 og 2014. Dei etterfølgjande åra ner. er det teke med 1 mill. kr kvart år.

Sluttløyvingar til Bybanen – byggjesteg 2 – på til saman 350 mill. kr er innarbeidd i forslaga for 2013 og 2014. Til byggjesteg 3 er det teke med 3 216,5 Kort om driftsbudsjettet mill. kr i perioden 2013-2016. Politiske organ og administrasjon Budsjettramma for fylkesveginvesteringar er i revi- Til politisk verksemd er det budsjettert med 25,2 dert budsjett for 2012 på 1 377,8 mill. kr. Vidare mill. kr. Budsjettet er auka som følgje av vedtaket i utover i perioden er det ført opp 1 354,3 mill. kr i fylkestingsak 75/11 om fast godtgjersle til medle- 2013, 1 521,7 mill. kr i 2014, 1 049,4 mill. kr i 2015 mene i dei faste utvala og eit tilskot til opposisjons- og 959,0 mill. kr i 2016. Tala tek utgangspunkt i grupper. Vidare er det ført opp 1,7 mill. kr til avvik- vedtekne planar for fylkesvegnettet og ling av stortingsvalet i 2013. handlingsprogrammet for fylkesvegnettet. Dei ulike tilskotsordningane er justerte for løns- og Revidert budsjettgrunnlag prisstigning.

Fylkesvegar Budsjettet for administrasjonen aukar ikkje nemne- Endra momssats for vegar verdig ut over løns- og prisstigning. Frå 2013 skal det betalast moms både på varer og tenester til offentleg veg. Statens vegvesen reknar Stillinga som rådgjevar for fylkesordføraren inngår i med at dette i gjennomsnitt vil auke investeringsut- budsjettet for Organisasjonsavdelinga. giftene med 15,9%. Dette utgjer ein auke på vel 200 mill. kr i brutto investeringsutgifter. Opplæringsavdelinga har budsjettert med 3 nye stillingar som regionleiarar. Desse stillingane skal Fylkesrådmannen legg i denne omgang inn ein gå inn i linjeleiinga mellom opplæringsdirektør og samla auke på 200 mill. kr i veginvesteringane, og rektorane. På den andre sida har Kulturavdelinga tilsvarande auke i momskompensasjon. gjort nokre omrokeringar slik at stillingstalet som inngår under administrasjon er redusert med om Ein rår til at fylkesrådmannen får fullmakt til å juste- lag 4 årsverk. re kostnadsramma for det einskilde prosjektet som følgje av endra momsreglar. Ved IT-seksjonen er det lagt inn 2 nye stillingar, men ein har redusert andre utgifter tilsvarande. Vidare utover i økonomiplanen er utgiftsauken i samband endra momssatsar sett til 230 mill. kr i Opplæring 2014, 150 mill. kr i 2015 og 130 mill. kr i 2016. Fylkesrådmannen foreslår i budsjettgrunnlaget brutto driftsutgifter på 2 680 mill. kr til vidaregåande Rassikringstiltak opplæring i 2013. Budsjettramma for opplærings- Prosjekta vert finansiert innanfor den statlege til- sektoren er redusert med om lag 10 mill. kr saman- skotsordninga for rassikring på fylkesvegar. Dei likna ei vidareføring av 2012-budsjettet. oppførte summane i fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag av 5. oktober er henta frå opphavleg plan Fylkeskommunen er inne i ein sterk investeringspe- for rassikringstiltak i perioden 2010–2013. Fylkes- riode innanfor opplæring. Undervisningslokala har rådmannen varsla samstundes at desse tala ville fått standardheving mange stader og fleire prosjekt verta oppdaterte i det reviderte budsjettgrunnlaget,

Innleiing | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 10 er under arbeid. Nybygg og rehabiliteringar gjev sjettet for 2013 å oppretta ei ny stilling til hand- sterk vekst i kapitalutgiftene. saming av slike saker.

Fylkesrådmannen foreslår i budsjettgrunnlaget at Fylkestinget elevane frå hausten 2013 skal betala lågaste læ- Fylkestinget gjekk i mot å opprette ei ny stilling for remiddelstipendsats i eigendel for elev-pc kvart handsaming av energisaker. skuleår. Ordninga til no har vore eigendel over to år. Samferdsel Innanfor fylkesvegvedlikehaldet krev kostnadene Fylkestinget med driftskontraktane ein stadig større del av bud- Fylkestinget auka ramma for opplæringssektoren sjettet. Dette fører til at andre vedlikehaldspostar med 6 mill. kr. Reduksjonen i budsjettramma er må bremsast. etter dette ca. 4 mill. Frå medio 2012 er all kollektivtransport i Hordaland Tannhelse utført etter anbodsmodellen. Rutepakke Vest vart Budsjettforslaget for tannhelsetenesta i 2013 er på starta opp sommaren 2012, og det er budsjettert 260,9 mill. kr i brutto driftsutgifter. med heilårsdrift i 2013.

I 2013 vil Kompetansesenter Vest ha sitt første Anboda vert tildelte som bruttokontraktar der fyl- heile driftsår. Spesialistklinikken ved senteret kjem i keskommunen har hand om inntektene. Dette au- drift frå hausten 2012. kar både utgifts- og inntektssida i budsjettet samanlikna med den tidlegare ordninga med kvali- Utfordringane ein elles står overfor i tannhelsete- tetskontraktar etter nettoprinsippet. nesta er:  Rekruttering og tiltak for å halda på tannlegar Det er budsjettert med 2 509 mill. kr i brutto drifts- og tannpleiarar utgifter til samferdselstiltak i 2013. Til fylkesvegved-  Område med sterk befolkningsvekstvekst – likehald er det innanfor denne summen sett av 458 trong for auka bemanning. mill. kr, til buss- og bybanedrift 1 591 mill. kr, til ferjedrift 316 mill. kr og til drift av båtruter 95 mill. kr. I tillegg kjem transportordninga for funksjons- For å letta rekrutteringa i delar av fylket, skapa hemma med 47 mill. kr. grunnlag for ei betre arbeidsfordeling mellom tannlegar og tannpleiarar og redusera utgiftene, er det Fylkesrådmannen foreslår i budsjettgrunnlaget trong for å samlokalisera små tannklinikkar til stør- større rabatt ved bruk av fleksiskyss og kontant- re einingar. skyss. Rabattsatsen aukar til 25%.

Fylkesrådmannen foreslår å auka takstane for Fylkestinget vaksne betalande kundar med 3% frå 2013. Fylkestinget slutta seg ikkje til forslaget om auka rabatten ved bruk av fleksiskyss og kontantskyss. Fylkestinget

Fylkestinget vedtok ein takstauke på 6%. Frå 1. februar vert det foreslått auke i einskildbillett frå kr 27 til kr 29 innanfor minstetakstområda. Fyl- Regional utvikling kesrådmannen foreslår vidare å innføra ordning Til regionalt utviklingsarbeid er det budsjettert med med tillegg i taksten på kr 11 ved kjøp av vaksen- om lag 253 mill. kr i 2013-budsjettet. billett på bussen - ombordtillegg.

Det er fleire nye regionale planar som no er under I budsjettet for 2013 er det sett av midlar til drifts- arbeid, som t.d. Senterstrukturplanen, Bergensom- start for Bybanen på strekninga Bergen sentrum – rådeplanen, Regional næringsplan, Sunnhord- Lagunen frå om lag 2. halvår. Startdato må avkla- landsplanen, Regional plan for folkehelsearbeidet i rast nærare. Hordaland, samt rullering av Regional klimaplan. Alle regionale planar skal ha eit handlingsprogram Fylkesrådmannen foreslår å setja av 20 mill. kr til som er knytt opp til budsjett. I dei komande åra må fleire bussruter for å møta venta passasjervekst fylkeskommunen avklara nærare korleis handlings- som følgje av høgare takstar i bompengeringen i programma i dei nye regionale planane skal finan- Bergen sierast. Kultur Det er stor auke i søknadar om utbygging av kraft- Kulturbudsjettet er ført opp med brutto driftsutgifter verk, særleg småkraftverk. NVE legg opp til raska- på 286 mill. kr i 2013-budsjettet. Fylkesrådmannen re sakshandsaming og fylkeskommunen er høy- foreslår i budsjettet å vidareføra tilskotsordninga til ringsinstans. Fylkesrådmannen foreslår difor i bud- kulturbygg med regionale funksjonar med 10 mill. kr og vidarefører kulturelt utviklingsprogram med 6

Innleiing | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 11 mill. kr. Til oppfølging av museumsplanen er det Prosjekt Økonomisk handlefridom II sett av 2 mill. kr I samband med budsjettet for 2012 gjorde fylkestinget m.a. slik vedtak om prosjekt Økonomisk Opprusting av Grieghallen skal etter planen skje i handlefridom II: 2013 og 2014. Fylkesrådmannen foreslår å dekka fylkeskommunen sin del over ordninga med tilskot «Fylkestinget ber fylkesrådmannen etablera til kulturbygg med regionale funksjonar. For 2013 eit prosjekt Økonomisk handlefridom II etter er det sett av renteutgifter for å dekka eit lån på 65 modell av tilsvarande prosjekt i valperioden mill. kr. Staten sin medverknad i prosjektet er enno 2003-07. Målsetjinga med prosjektet er å ikkje avklara. auka fylkeskommunen sitt handlingsrom i økonomiplanperioden 2012-15, spesielt sett i Fylkesrådmannen foreslår å styrkja fartøyvernet i høve til aukande kapitalkostnader som følgje budsjettet for 2013. Det er foreslått auka løyving på av lånefinansierte investeringar i planperio- kr 800 000 i 2013 samanlikna med 2012. den. Prosjektet bør identifisera tiltak som kan gje inntektsauke/kostnadskutt i storleik 100 Frie inntekter mill. kroner i driftsbudsjettet. Dei frie inntektene for fylkeskommunen omfattar fylkesskatt og rammetilskot. Fylkesutvalet skal fungera som styringsgruppe, og motta milepelsrapportar under- I kommuneproposisjonen for 2013 – som vart lagt vegs i prosjektet. Samla tiltaksplan bør liggja fram 15. mai – heiter det at Regjeringa legg føre for politisk handsaming innan utgangen opp til ein reell vekst i kommunesektoren sine sam- av 2012.» la inntekter i 2013 på mellom 5¼ og 6 milliardar kroner. Av den samla inntektsveksten skal mellom Fylkesrådmannen arbeider med samla tiltaksplan 4¾ og 5 milliardar kroner koma som frie inntekter for prosjektet Handlefridom II med sikte på å leggja (skatt og rammeoverføringar). I følgje opplegget fram sak til fylkestinget i desember 2012. I bud- skal 800 millionar kroner av veksten i dei frie inntektene fordelast til fylkeskommunane. sjettgrunnlaget har ein teke med tiltaka som vert foreslått rekna inn i 2013. Dei frie inntektene for Hordaland fylkeskommune er på bakgrunn av signala i kommuneproposisjonen Fylkesrådmannen vil koma attende til tiltak for åra i førte opp med 5 367,2 mill. kr i 2013, fordelt med økonomiplanperioden i revidert budsjettgrunnlag. 2 583,2 mill. kr på skatt og 2 784,0 mill. kr på ram- Då vil den nemnde tiltaksplanen vera utarbeidd og meoverføringar. tiltaka kan samordnast med økonomiplanen.

Revidert budsjettgrunnlag Samla sett medførte forslaget til statsbudsjett at dei I budsjettet for 2013 har fylkesrådmannen rekna frie inntektene for 2013 kunne aukast med 8,6 mill. med desse tiltaka under prosjekt Handlefridom II: kr i høve til fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag. Dei frie inntektene vert dermed på 5 375,8 mill. kr. I Politiske organ og administrasjon denne summen inngår skatteinntekter på 2 665,2 Organisasjonsavdelinga 2,5 mill. kr mill. kr og rammeoverføringar på 2 710,6 mill. kr. Økonomiavdelinga 3 mill. kr Renter og avdrag Opplæring 5,9 mill. kr Utrekningar syner at fylkeskommunen ved inn- Tannhelse 1,4 mill. kr gangen til 2013 vil ha ei lånegjeld på 6 577 mill. kr. Regional utvikling 3,0 mill. kr Netto utgifter til renter og avdrag aukar med 86,5 Samferdsel 10,0 mill. kr mill. kr til 441,2 mill. kr i 2013. Kultur 1,9 mill. kr

Sum 27,7 mill. kr Fylkesrådmannen har lagt til grunn 2,75% rente for lån med flytande rente og for nye lån. Renteutgifte- ne er utrekna til 224 mill. kr. Det er budsjettert med Dei einskilde tiltaka er nærare kommenterte under 279 mill. kr i avdrag, som er ein auke på 41 mill. kr i kvart budsjettområde. høve til 2012.

Renteinntekter er budsjettert til 33,9 mill. kr og rentekompensasjon til 26,9 mill. kr.

Innleiing | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 12

Økonomiplanperioden

kr 1 000, faste prisar Budsjett Endring i høve til 2013

2013 2014 2015 2016 Frie inntekter + 5 375 800 51 700 103 300 155 000 Renter og avdrag - 441 200 30 742 85 334 136 437 Til disp. etter renter og avdrag 4 934 600 20 958 17 966 18 563

Mva. komp. frå inv. brukt i drift + 21 700 -21 700 -21 700 -21 700 Driftsramme til fordeling på sektorane: 4 956 300 -742 -3 734 -3 137

Politiske organ og adm. netto 272 544 Fellesfunksjonar netto 190 666 -742 -3 734 -3 137 Opplæring netto 2 533 432 Tannhelse netto 176 487 Regional utvikling netto 82 013 Fylkeskom. næringsverksemd netto -121 016 Samferdsel netto 1 659 475 Kultur netto 162 699 Sum netto driftsutgifter 4 956 300 -742 -3 734 -3 137

Driftsinntekter Utviklinga i dei frie inntektene i økonomiplanperio- Fylkesrådmannen arbeider med to viktige saker til den er usikker. I fylkesrådmannen sitt budsjett- fylkestinget i desember som vil ha innverknad på grunnlag er det lagt til grunn ein vekst i fylkeskom- kva tiltak ein vil foreslå i økonomiplanen. Dette munane sine frie inntekter på 1% pr. år i perioden gjeld Skulebruksplanen og prosjekt Økonomisk 2014–2016. handlefridom II.

Driftsutgifter Fylkesrådmannen vil koma attende til økonomipla- Dei høge investeringane gjer at renter og avdrag nen i revidert budsjettgrunnlag, som vert lagt fram tek det meste av veksten i frie inntekter. om lag 1. november.

I tillegg må all momskompensasjon frå investe- Avdrag ringar inntektsførast i investeringsrekneskapen frå Utgiftene til avdrag aukar frå 279 mill. kr i 2013 til 2014. I 2013 har ein budsjettert med bruk av 21,7 311 mill. kr i 2014, 347 mill. kr i 2015 og til 387 mill. mill. kr i drifta av momskompensasjon frå investe- kr i 2016. Den store auken i avdraga har saman- ringar. heng med at investeringane er høge utover i øko- nomiplanperioden. For nye lån er det i utrekninga- Som nemnt, har fylkesrådmannen lagt til grunn- ne rekna med 30 års nedbetalingstid. vekst i frie inntekter på 1% kvart år i perioden. Det- te er akkurat nok til å dekka veksten i renter og Renter avdrag, samt bortfall av momskompensasjon frå For lån utan rentebinding er rentesatsen sett til investeringar brukt i drifta i 2013. Dermed kan det 2,75% i 2013, 3,25% i 2014 og 3,5% resten av ikkje ventast nokon vekst i driftsrammene til for- økonomiplanperioden. Utrekningar basert på fordeling på dei ulike sektorane slaget til investeringsbudsjett syner at renteutgiftene aukar frå 224 mill. kr i 2013 til 334,7 mill. kr i I økonomiplanperioden må såleis nye tiltak finansi- 2016. erast ved omdisponeringar innan dei einskilde bud- sjettområda eller mellom budsjettområda. Om Det er budsjettert med 34,9 mill. kr i renteinntekter i veksten i frie inntekter vert lågare enn 1% eller 2013, aukande til 42,4 mill. kr dei siste åra i perio- lånerenta stig til over 3,5%, jf. nedanfor, kan det bli den.I tillegg er det inntektsført rentekompensasjon nødvendig med reduksjonar i driftsrammene. for lån til skular og vegar. For veglån har ein rekna

Innleiing | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 13 med at grunnlaget aukar med 176 mill. kvart år. Overslaget over rentekompensasjon aukar frå 26,9 mill. kr i 2013 til 48,1 mill. kr i slutten av perioden.

Arbeidet med årsbudsjettet/ økonomiplanen og utforminga av budsjettdokumentet

Etter vedtak i fylkestinget skal budsjettarbeidet November–desember leggjast opp slik at det munnar ut i eit felles års- Fylkesrådmannen la i revidert budsjettgrunnlag av budsjett- og økonomiplandokument. 1. november fram forslag til endringar i høve til budsjettgrunnlaget frå 5. oktober. I reviderte bud- I det følgjande er eit oversyn som syner korleis ein i sjettgrunnlag vart det mellom anna teke omsyn til store trekk har gjennomført arbeidet med Årsbud- nye opplysningar i forslaget til statsbudsjett. sjett 2013/Økonomiplan 2013–2016. Dei politiske utvala fekk til handsaming fylkesråd- mannen sitt samla budsjett-tilfang, som omfatta Tidsplan 2012 budsjettgrunnlaget av 5. oktober og revidert bud- 21. juni sjettgrunnlag av 1. november. Handsaminga i utva- Fylkesutvalet drøfta i møte 21. juni sak om økono- la medrekna fylkesutvalet fann stad i november. miske rammer for perioden 2013–2016 (fylkesutvalssak 174/12). I saka vart det presentert eit fram- Fylkestinget gjorde budsjettvedtak i møte 11. de- legg til investeringar og overslag over samla drifts- sember, sak 73/12. Fylkestinget gjorde nokre end- rammer i perioden. Det vart rekna med nullvekst i ringar i budsjettet i høve til fylkesrådmannen sine dei samla driftsrammene i heile perioden 2013– forslag. Nærare spesifikasjon av fylkestinget sine 2016 . Vidare vart det peika på at det er turvande å endringar framgår av fylkestinget si møtebok for tilføra einskilde felt auka driftsrammer for å gjen- sak 73/12, som er trykt opp i dette budsjettpremiss- nomføra høgt prioriterte tiltak. Det vart også under- heftet. streka at budsjettet for 2013 og økonomiplanperio- den må tilpassast dei konklusjonane ein får i sam- Dette nye budsjettpremiss-heftet tek utgangspunkt i band med arbeidet med Prosjekt handlefridom II. det tidlegare trykte budsjettgrunnlaget frå 5. oktober. I kommentarane til dei einskilde budsjettposta- Fylkesutvalet vedtok å ta dei økonomiske rammene er det gjort særskilt merksam på eventuelle ne – slik dei var skisserte i saka – til orientering. endringar i høve til det opphavlege budsjettgrunn- Samstundes vedtok fylkesutvalet at rammene vert laget. Dette kan vera endringar i det reviderte bud- å justera i den grad ein får nye haldepunkt som sjettgrunnlaget frå 1. november eller endringar som gjev grunnlag for slike justeringar. vart gjort av fylkestinget 11. desember i samband med handsaminga av budsjettet. Juni–oktober Avdelingane utarbeidde spesifiserte budsjettfor- Det vert trykt eit særskilt talbudsjett-hefte basert på slag. Forslaga måtte tilpassast budsjettrammene fylkestinget sitt budsjettvedtak 11. desember 2012. og konklusjonane i Prosjekt handlefridom II, og fylkesrådmannen hadde møte med avdelingane undervegs i budsjettarbeidet. Utforminga av budsjettdokumentet I august og september arbeidde fylkesrådmannen Budsjettpremiss-heftet vert laga med følgjande med investeringsbudsjettet, premissar for budsjett- inndeling: område som ikkje ligg under avdelingane og med 1. Innleiing – omtale av totalbudsjettet det samla budsjettgrunnlaget som vart lagt fram 5. 2. Investeringsbudsjett oktober. - årsbudsjett og økoniplan samla 3. Budsjett for 2013 for kvart driftsområde Statsbudsjettet frå regjeringa vart lagt fram 8. okto- 4. Økonomiplan 2013 - 2016 ber. Investeringsbudsjettdelen omtalar som nemnt, både årsbudsjettet for 2013 og økonomiplanen fram til og med 2016. Punkt 3 i inndelinga gjeld driftsbudsjett i komande årsbudsjett for 2013, medan omtalen av driftsbudsjettet for åra vidare framover til 2016 er samla i økonomiplandelen.

Innleiing | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 14

Oversyn langsiktig gjeld løpande prisar, tal i mill kr Budsjett Økonomiplanen 2013 2014 2015 2016 Lån 1. januar 6 560 7 269 8 035 8 910 Nye lån 989 1 077 1 222 1 195 Avdrag -279 -311 -347 -387 Lån 31. desember 7 269 8 035 8 910 9 718

Fylkeskommunen si gjeld ved inngangen til 2013 landsgjennomsnittet. Av fylkeskommunane som er vil vera ca. 6 560 mill. kr. Gjelda er venta å auka tekne med i dette oversynet, ligg Hordaland sa- med 709 mill. kr i 2013. Auken held fram i økono- man med Sør-Trøndelag på topp. For Hordaland miplanperioden. I løpet av 4 år er det venta at utgjorde lånegjelda ved utgangen av 2011 73,5% gjelda vil auka med 3 158 mill. kr, eller ca. 48 %. av inntektene. Gjennomsnittet for fylkeskommunane var 48,6%, medan i Akershus fylkeskommu- I grafen nedanfor er utviklinga i lånegjeld i perio- ne utgjorde gjelda berre 32,5% av inntektene. den 2008-2011 samanlikna med nokre andre fylkeskommunar og gjennomsnittet for fylkeskommunane. Gjelda har auka raskare i Hordaland enn

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 15

Budsjetthandsaminga i fylkestinget

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

MØTEBOK

Fylkestinget

Dato: 11. desember 2012 Kl.: 11.00-16.40 Stad: Radisson SAS Royal Hotel 12. desember 2012 09.00-15.40 (Bryggen), Bergen

Saknr.:

73/12 ÅRSBUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN 2013 - 2016

Terje Søviknes sette på vegner av Frp, H og V fram slikt forslag:

«Mindre endring i innstillinga: Taldelen:

Kultur og ressurs: Auka tilskot barn/unge – idrett 900 000 (mot tidlegare 1 000 000) Redusert løyving til Skrivekunstakademiet 100 000 (mot tidlegare 200 000)»

Ruth Grung sette fram slikt forslag:

«Arbeiderpartiet sitt budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016 Verdsøkonomien er ustabil og Noreg med sin opne økonomi er råka av den økonomiske krisa. I Europa er det ungdom som betalar den høgaste prisen. Ungdomsarbeidsløysa er skyhøg og bit seg fast. Noreg er i dag eit unntaksland med låg arbeidsløyse. Men vi er sårbare og situasjonen krev at vi som politikarar viser økonomisk ansvar.

Dei unge er framtida og utdanning gir den beste starten på eit godt liv. Fråfall er blitt vår største sam- funnsutfordring. Konsekvensane for ungdom som fell ut av skolen eller står utan lærekontrakt er store. Arbeiderpartiet er glad for at vi fekk gjennomslag for at Hordaland skal ha høgare ambisjonar enn det nasjonale målet og har vedteke at 80 % av våre ungdommar skal fullføre og bestå vidaregåande opplæring etter 5 år. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet opplæring i vårt budsjett.

Arbeiderpartiet vil også skjerme idrett og mest mogleg tenestene til befolkninga. Folkehelse og samhandlingsreform er eit felles ansvar. Vi ser det som klokt å prioritere fysisk aktivitet, idrett og frivillige organisasjonar i ei tid der vi ønskjer å auke den fysiske aktiviteten i befolkninga og spesielt blant barn og unge.

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 16

Kollektivtilbod må prioriterast for å binde folk og fylke saman. Arbeiderpartiet vil mellom anna betre busstilbodet i Bergensregionen ved å la bussane stå mindre i kø.

Fylkeskommunen bruker i dag 70 millionar på busser som blir forseinka på grunn av manglande framkome. Arbeiderpartiet vil gi bussar prioritet i rushen på bekostning av privatbiler.

Arbeiderpartiet er djupt uroa for Hordaland fylkeskommune sin økonomi. Dei borgarlege partia som har styrt dei siste ni åra har blåst opp investeringar og driftsbudsjettet, og redusert vår handlefridom. Lånegjelda vil auke med 54 % frå i år og de neste tre åra og vil ta ein aukande del av driftsmidlane.

Arbeiderpartiet vil at Hordaland fylkeskommune dei neste åra skal prioritere:  At alle våre ungdommar får ei opplæring som gir det beste grunnlag for vidare arbeid eller høgare utdanning.  Satse på klimateknologi. Vi må støtta opp under dei store muligheitene som er i nye klima- løysingar, fornybar energi, miljøteknologi og framtidsretta grøne arbeidsplassar.  Idrett og folkehelse. Gratis bruk av fylkeskommunale anlegg.  Eit kollektivtilbod som fungerer, vegvedlikehald og trygge skolevegar.

Budsjettet vert vedteke med desse endringane i høve til fylkesrådmannens budsjettgrunnlag datert 5. oktober 2012 og revidert budsjettgrunnlag datert 1. november 2012.

Opplæring Auke driftsramma for vidaregåande opplæring 10.000.000 Auke vedlikehald av skulebygg 10.000.000 Gratis berbar PC til alle elevar 16.200.000 Utbygging av trådlaust nettverk på alle skolar 18.000.000 Auke støtta til læremidlar 2.000.000 Opprette elev- og lærlingombod 600.000

Regional utvikling Auke støtta til Fiskeriforum Vest 200.000 Driftsstøtte til Design Region Bergen 400.000 Auke driftsstøtta til Raftostiftelsen 200.000

Samferdsel Fjerne nattaksten 7.000.000 Utvide ungdomskortet med 1 år (til 21 år) 6.500.000 Auke vedlikehald av vegnettet 10.000.000

Idrett og kultur Gratis bruk av idrettsanlegg ved vidaregåande skular 500.000 Oppretthalde støtta til fylkesidrettsanlegg 1.000.000 Auke støtta til Hordaland Idrettskrets 204.000 Auke støtta til barne- og ungdomsorganisasjonar 200.000 Oppretthalde støtta til kulturbygg 1.000.000 Auke støtta til Bergen Turlag 510.000 Auke støtte til BIFF 200.000 Auke støtte til BergenFest si ungdomssatsing 200.000 Auke støtte til Hordaland Folkeakademi 50.000 ______Totalt 84.964.000

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 17

Inndekking Redusere stillingar i sentraladministrasjonen og generell innsparing på drift 17.000.000 Kutte profilering av fylkeshuset 10.000.000 Redusere rapportering og kontroll 5.000.000 Auke finansinntektene 2.000.000 Redusere lønnsveksten 5.000.000 Redusere sjukefråværet og auke refusjon innhenting 7.000.000 Omdisponere delar av dei statlege midlane til opplæring 10.000.000 Kutte driftsstøtta til Business Region Bergen 2.401.000 Kutte prosjektstøtta til Business Region Bergen 2.563.000 Omprioritering av regionale midlar 6.000.000 Bruk av belønningsmidlar 13.500.000 Reduksjon i kontrolltiltak i Skyss 2.500.000 Reduksjon i auken til musea 2.000.000 ______Totalt 84.964.000

Investeringsbudsjett

Reduksjon på investeringsbudsjettet Redusere ombygging og nybygg fylkeshuset frå 10 til 2 mill. kvart år. Investering i nytt IT-fellessystem må takast ved reduksjon over driftsbudsjettet 23 mill. i 2013 og 25 mill. kvart år.

Arbeiderpartiet foreslår ein reduksjon på investeringsbudsjettet på 31 millionar i tillegg til sal av bygg.

Tekstforslag OPPLÆRING

1) Større valfridom i bruk av læremiddel Fylkeskommunen må framleis støtte opp under bruk av digitale verktøy og læremiddel der det er fø- remålstenleg. Men både elevar og lærarar ønskjer større mangfald av læremiddel og spesielt fleire læ- rebøker i realfag. Det er viktig at både elevar og lærarar vert tekne med på råd og fylkeskommunen bør opne for større valfridom. I dag vert det brukt meir på digitale læremiddel enn lærebøker. Lære- planen i fem sentrale fag vert reviderte våren 2013 og det er behov for å fornye lærebøker. Det vert et- terlyst meir forskingsbasert dokumentasjon på læringseffekten ved bruk av digitale verktøy. Ber fyl- kesrådmannen fremje sak om dagens prinsipp og ramme for læremiddel er føremålstenleg i forhold til skolane sine behov, samt gjere greie for gjeldande forsking på læringseffekt av digitale verktøy i høve til andre læringsmetodar.

2) Prinsippet om gratis vidaregåande opplæring Fylkestinget vil ha reell gratis vidaregåande opplæring i Hordaland og vil i første omgang prioritere at alle elevar får gratis PC ved å fjerne eigendelen.

3) Elev- og lærlingombod Mange ungdomar slit med helse og motivasjon for læring og er usikre på kva rettar og moglegheiter dei har for hjelp. Skulehelsetenesta varierer frå kommune til kommune. Elevane kan også ha utfordringar som følgje av mangel på vikarar eller mykje bruk av vikarar. Hordaland har ca. 1800 ungdomar som teiknar lærekontrakt kvart år. Lærlingane skal både fylgja arbeidslivets rettar og pliktar, og er underlagt opplæringslova. For mange kan overgang frå skule til bedrift vere utfordrande. Fylkes- kommunen har eit samarbeid med partane i arbeidslivet og fagopplæringskontoret har eit særskilt ansvar for at lærlingane får den opplæringa dei har krav på. Det kan likevel vere behov for at ungdoma- ne har ein stad å vende seg for å få svar på spørsmål og anna hjelp.

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 18

4) Avbyråkratisering av lærarrolla Fylkestinget ber om ei sak om korleis lærarane kan få meir tid til å undervise og bruke mindre tid til byråkrati. Det er naudsynt å gå kritisk gjennom all rapportering, møteaktivitet og andre forhold som kan veljast bort slik at lærarane får bruke meir tid på å auke elevane sitt læringsutbytte.

SAMFERDSEL

5) Forlenge ungdomskortet til 23 år, gi rett til bruk på alle tog og fjerne nattakst Det er viktig at ungdom held fram med å velje kollektivt framfor bil. Fylkestinget meiner at ei utviding av ungdomskortet vil påverke nye generasjonars val av transportmiddel. Ungdomskortet vert forlenga med eit år kvart år, slik at det vil gjelde til 21 år i 2013. Å utvide ungdomskortet til å gjelde for alle tog vil auke mobiliteten og gjere det meir attraktivt for ungdom å fortsetje å bu i indre Hordaland og at fleire nyttar dei fritidsmoglegheitene vi har langs Bergensbanen.

REGIONAL UTVIKLING – NÆRING

6) Støtte til Ole Bull-ferja ”Heilt elektrisk” slik at vi får gjennomført eit pilotprosjekt som kan bidra til å styrke vår maritime klynge i høve til grøn miljøteknologi. Både Transnova og Innovasjon Noreg har støtta prosjektet og dermed kvalitetssikra prosjektet slik fleirtalet i fylkesutvalet bad om. For å fullfinansiere pilotprosjektet er det behov for 4,3 mill. over 5 år i driftstøtte frå 2014. Det er også ønskjeleg at Hordaland fylkeskommune konsentrerer innsatsen om færre, men større kli- maprosjekt. Elektrifisering av Ole Bull-ferja som bind Åsane og Osterøy saman vil vere eit slikt syn- leg og innovativt prosjekt. I tillegg til å synleggjere vår sterke marine klynge vil det også vere eit framtidsretta reiselivssymbol for reine fjordar og inspirere til meir bruk av sjø til miljøvennleg transport. Storleiken på ferja er same som for mange av dei andre ferjestrekningane som Hordaland fylkeskommune har ansvar for og treng difor ikkje knytast opp mot eit bestemt ferjesamanband.

Ber fylkesrådmannen fremje sak i januar 2013.

7) Fiskeriforum Vest (FFV) Havbruksnæringa er ei av våre raskast voksande kyst- og eksportnæring. Austevoll og Bømlo er blant dei største fiskerikommunane på Vestlandet. Fiskeriforum Vest har gjennom fleire år bygd opp eit nettverk og kompetanse for å styrkje vår posisjon som leiande sjømatnasjon. Det er kystpolitikarane som må ta hovudansvaret for å gi dei marine næringane berekraftige rammevilkår. I dag bruker FFV 25 % av ressursane for å skrive søknader og rapportere på ulike små prosjektmidlar. Regionale utviklingsmidlar bør i større grad gå til aktivitet framfor byråkrati. FFV er ein nettverksorganisasjon under BRB, men får ikkje del i prosjektmidlane som vert overført frå HFK. Foreslår derfor at FFV får auka driftstøtte slik som HOG.

8) Driftstøtte til Design Region Bergen Det er eit stort uutnytta potensiale i vår region for auka verdiskaping ved strategisk bruk av design. Design Region Bergen har over 550 medlemmer frå heile fylket. Visjonen er å gjere Bergensregionen til ein leiande region i Norden innan designdriven nærings- og samfunnsutvikling. Ved å styrkje kompetansehevinga på designfeltet regionalt, både innan næringsliv, samfunnsliv og i designmiljøet, vil konkurransekrafta i regionen auke. Innovasjon og entreprenørskap heng tett saman med satsing på design. Sterke merkevarer og produkt vil auke sjansane for internasjonal suksess. Design Region Bergen har på få år klart å synleggjere design, men treng driftstøtte for å gjere design meir tilgjengeleg for ulike brukarar og styrkje vår regionale designkompetanse.

9) Auka støtte til Raftostiftelsen Raftostiftelsen har møtt større utfordringar med å få støtte frå næringslivet etter at Kina fekk fredsprisen. Kampen for menneskerettar er ein del av vårt ansvar for å utvikle gode sivile

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 19

samfunn. Raftostiftelsen er ei av våre mest kjende internasjonale merkevarer og vi har ansvar for å gje dei gode rammevilkår. Bergen og Vestlandet har sterke tradisjonar på internasjonalt arbeid og stiftinga tilbyr verdifull opplæring til våre skoleelevar slik at dei er betre rusta til å møte dei globale utfordringane.»

Torill Selsvold Nyborg sette fram slikt forslag:

«Budsjettframlegg 2013 Vi legg til grunn framlegg til budsjett 2012 frå fylkesrådmannen. I tillegg kjem desse satsingane:

Politisk styring  Pensjonsavtale for politikarar 1,5 mill

Opplæring  Meir ressursar til elevar som treng litt ekstra (sommarskule) 2,0 mill.  Elevombod («mobbeombod») 0,8 mill.  Utdanning i Bergen, rådgjevingsopplæring 0,2 mill.  Auka støtte til førebygging mot slutting 1,0 mill.  Støtte til Kongshaug musikkgymnas 2. halvår 2013 0,5 mill.

Samferdsel  Vedlikehald og asfaltering av fylkesvegnettet 5,0 mill.  Utbygging av innfartsparkering 3,0 mill.  Oppstart hurtigbåt Nordhordland-Bergen 5,0 mill.  Planleggingsmidlar, Fv 48, Skånevik-Håland 1,0 mill.  Planleggingsmidlar til ferjekai, Jondal sentrum og gang og sykkelveg Sætveithagen-Jondal Sentrum 0,5 mill.  Utviding av studentkort til å gjelda heile fylket 1,0 mill.

Kultur  Styrka idrettstilbodet til barn og unge 2,00 mill.  Utvikling av pilgrimleiene 1,00 mill.  Baroniet i Rosendal 0,20 mill.  Hardingpuls 0,10 mill.  Kirkens SOS 0,10 mill.  Støtte til «Bergen kjøtt» i Sandviken 0,10 mill.  Jiri Hlinka Klaverakademi 0,10 mill.

Alt i alt 25,10 mill.

Saldering Effektivisering av kursaktivitet 2,00 mill. Generell effektivisering av drifta i HFK 4,00 mill. Innsparing ved lågare sjukefråvær 3,00 mill. Driftstøtte Valen og Handeland gard 0,75 mill. Avsetjing til overskot/underskotsfond vgs 3,20 mill. Disposisjonsfond pr. 1. nov. 2012 8,15 mill. Redusert løyving til profilering av fylkeskommunale bygg 4,00 mill.

Alt i alt 25,10 mill.

Verbale forslag  Støtte til flytting av Hordaland teater til Bergen sentrum  Tidsmessig og universelt fergemateriell Tørvikbygd-Jondal

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 20

 Prosjekt: «Frå diesel og gass til hybride bussar»

Fylkeskommunale midlar til prosjektet «heilt elektrisk» Breistein-Valestrandfossen.»

Benthe Bondhus sette fram slikt forslag:

«Endring budsjett 2013 1. Fylkestinget opprettar eit eige elev- og lærlingombod etter modell frå andre fylkeskommunar. + 0,5 mill

2. Fylkestinget opprettar ein eigen pott som dei vidaregåande skulane kan søkja på for å styrkja sku- lehelsetilbodet ved skulane. + 1,5 mill

3. Opplæringskontora er ein av de viktigaste leverandørane av læreplassar. I tillegg til at dei har tett kontakt med næringslivet, er dei også ein kvalitetssikrar som fagopplæringa er avhengig av. Desse må takast med i arbeidet både med å finna fleire læreplassar og i rekrutteringa til yrkesfag.

4. Fylkestinget får framlagt ei sak om skulehelsetenesta i den vidaregåande skulen der òg ei vurdering av ansvarsovertaking inngår. + 2,0 mill

5. Fylkestinget opprettar eit tilskot til skular med høgt fråfall for å tilby leksehjelp/sumarskule. + 1,5 mill

6. Auka ramme Opplæring + 7,0 mill

7. Auka trafikksikring og vedlikehaldstiltak på fylkesvegane. +17,5 mill

Totalt 30,0 mill.

Inndekking Takstauke tannhelse 1,6 mill. Avsetjing til overskot/underskotsfond vgs 5,0 mill. Ikkje auka kortrabatt(23 %-25 %) 1,3 mill. Ikkje tilsetjing av ny saksbehandlar energi 0,5 mill. Auka parkeringsbetaling fylkesbygg 0,7 mill. Redusert løyving til profilering av fylkeskommunale bygg 4,0 mill. Effektivisering, drift HFK 7,0 mill. Redusering, rapportering og kontroll 5,0 mill. Kutt drift BRB 2,4 mill. Reduksjon i kontrolltiltak Skyss 2,5 mill.

Totalt 30,0 mill.»

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 21

Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: «Driftsbudsjett 2013 – taldel Som rådmannen med desse endringane: Auka kostnad Reduserte redusert kostnad inntekter auka innt. Opplæring og helse Vidaregåande skule drift. Utdanningsprogram, fagopplæring i arb.livet, Spesped. u, sommarskule 12 000 000 Elev/lærlingeombod 600 000 Kutt i tre nye stillingar som regionsleiarar 2 000 000 Tannhelse, ingen takstauke 1 600 000 Ingen auke i elev-pc-ordninga 5 900 000

Samferdsle Innsp. i ruteprod ved å omgjera ei kjørebane til kollektivfelt 1* 50 000 000 Utviding av ungdomskortet med eit år 6 500 000 Utviding av studentkortet frå 32- 35 år 3 900 000 Behalda taksten på 27 kr på einskildbilettar på buss til ein har fått system som er gode nok til at alle kan løysa 6 000 000 billett utan vanskar Snøggbåt Nordhordland 3 000 000 Auka tryggleik bruksvegar/vedlikehald 5 500 000 Auka ruteproduksjon 10 000 000 Elektrisk ferje Osterøy 4 000 000 Trafikksikringstiltak/sykkelveg 5 000 000 Utgreiing hurtigbåt Sotra 500 000

Kultur og ressurs Disposisjonsfond øyremerkt Nynorskscena i Bergen 2 500 000 Raftostiftelsen 200000 Skrivekunstakademiet 200000 Klimaplan, generell styrking 6 000 000

Næring Bortfall av støtta til HOG-energi og BRB 5 972 000

Fellesfunksjonar Generell innsparing, og politikarløner 2 108 000 Auke i parkeringsbetaling på fylkesbygget 720000 Reduserte løyvingar til profilering av fylkeskommunale bygg 4 000 000 Disposisjonsfond, revidert budsjett 8 600 000 SUM 73 400 000 73 400 000

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 22

1* Innsparing i ruteproduksjon ved å omgjera ei kjørebane i kvar retning til kollektivfelt på vegar med fire felt. Av total ramme til ruteproduksjon på 1486,3 mill.

Tekstforslag

Opplæring 1. For å styrka kvaliteten i opplæringa og betra tilrettelegginga, vil fylkestinget m.a. auka opp stillingane for miljøarbeidarane, redusera samanslåinga av klassar i fellesfag og setja av meir midlar til undervising / gruppedeling. Yrkesretting av fellesfaga og meir praktisk tilnærming av undervisinga er også viktige tiltak.

2. Fylkestinget vil gje elevane gode, gratis og varierte tilbod om læremiddel, både tradisjonelle og digitale, på begge målføre, til same tid og pris.

3. Fylkestinget vil samarbeida tettare med kommunehelsetenesta for å styrkja helsetilbodet til våre elevar, og mellom anna setja i gong prøveprosjekt med skulepsykolog.

4. Fylkestinget vil styrkja skular som får høvesvis mange elevar med låge inntakspoeng og vil ha dette innarbeidd betre i modellen for fordeling av løyvingar mellom skulane.

5. Fylkestinget vil styrkja fagopplæringskontoret og forsterka samarbeidet med partane i arbeidslivet for å få nok læreplassar og særleg oppmoda offentlege verksemder om å ta inn lærlingar, samt arbeida for lovfesting av retten til læreplass.

6. Fylkestinget vil ha endra inntaksreglane i den vidaregåande skulen slik at dei elevane som ønskjer det får rett til å gå på den næraste skulen som har det aktuelle faget/tilbodet.

Miljø/klima 7. Fylkestinget viser til Spar Kjøp sitt jordvarmeprosjekt på Kokstad og ønskjer at Hordaland fylkeskommune skal finna eit eigna bygg til å prøva ut eit eige prosjekt.

8. Fylkestinget vil understreka at å gjennomføra klimaplanen vil krevja omfattande satsingar både på drifts- og investeringsbudsjettet. Det er difor naudsynt med indikatorar i økonomiplanen som viser den konkrete utviklinga i omfanget av klimagassutslepp.

9. Fylkestinget ber om at arbeidet med å elektrifisera hamna (jmf. mål i klimaplanen) må iverkset- jast.

10. Alle nye drosjebilar bør ha hybrid/elektrisk teknologi. Innan fire år skal heile drosjeparken vera bytta til slik teknologi.

11. Det bør opprettast ei stilling i fylkeskommunen med enøk som hovudarbeidsområde retta mot innbyggjarane i Hordaland..

12. Fylkestinget har som mål at Bergensområdet får Noreg sitt beste grøne kollektivtilbod innan 2020. Det er nødvendig med ei teknologiutgreiing som grunnlag for framtidige anbod både for buss og båt. Trolleybuss blir ein viktig teknologi. I tillegg må fylket utgreie buss med batteri, hyb- ridmotorar og moderne gassmotorar. Ny elektrisk ferje til Osterøy blir eit pilotprosjekt for miljø- vennleg båtsatsing.

Samferdsel 13. Fylkestinget vil styrkja konkurransekrafta til kollektivtrafikken gjennom å få etablert kollektivfelt, fryse maksimumstaksten og effektive avgrensingar på biltrafikken. Dette vil føra til kortare køyretid, betre regularitet og auka inntekter til fylkeskommunen.

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 23

14. Fylkestinget vil, saman med Bergen kommune, intensivera arbeidet for å betra framkoma for kollektivtrafikken i Bergen. Alle 4-felts innfartsårer og eksisterande sambruksfelt vert omgjorte til sambruksfelt i ein overgangsperiode, til permanente kollektivfelt er etablerte. Ei alternativ ordning med kollektivfelt frå 0600 til 0900 vert prøvd ut med auka kollektivdekking.

15. Fylkestinget vil ha bygd 2.000 nye innfartsparkeringsplassar i bydelane og kommunane rundt Bergen (parkering med skyss). Dette vil gje betre plass på vegnettet til kollektivtrafikk og annan nyttetrafikk. Og i tråd med fylkets tidlegare vedtak ønskjer Hordaland fylkesting at 2.000 parkeringsplasser i Bergen kommune blir fjerna.

16. Fylkestinget vil gjeninnføra prinsippet om gratis skuleskyss. Ordninga med samordning av skule- reisekort og ungdomskort skal vere frivillig.

17. Fylkestinget vil ha som mål å korta ned reisetida mellom Oslo og Bergen til 4 timar innan 2020, og vil særleg samarbeida med kommunar / fylke langs bana for å få realisert denne visjonen.

18. Fylkestinget meiner Vossabanen må utviklast som forstadsbane til Bergen, det krev at utbygging av infrastruktur Bergen-Voss vert prioritert. Fylkestinget krev at det rullande materiellet vert fornya.

19. Fylkestinget meiner auka biltrafikk med kø og giftlok i Bergensdalen gjer at eit indre ringvegsys- tem ikkje er aktuelt.

20. Auka bruk av kort skal fremjast med ytterlegare kortrabattar og ikkje auka einskapstakst på ein- skildreise.

21. Fylkestinget vil ikke ha reklame på buss eller bane som er eigd av Hordaland fylkeskommune. Det fører til kjøpepress og visuell forsøpling.

Tannhelsa 22. Fylkestinget vil ikkje auka takstane ytterlegare og vil etablera eit samarbeidsprosjekt med kommunane for å kunna redusera omfanget av deltidstilsette i tannhelsetenesta.

Kultur og idrett 23. Fylkestinget ønskjer kulturkortet utvida til å gjelda fleire kulturtilbod og alle studentar.

24. Fylkestinget meiner regionane i Noreg treng ei langvarig satsing på film for å hindre ytterlegare sentralisering av filmproduksjonen. Som ein del av denne satsinga skal Hordaland fylkeskommune gå i partnarskap med Bergen kommune for å danna eit regionalt filmfond.

25. Nynorsk teater i Bergen sentrum. Fylkestinget ber om at det vert sett i gong ein prosess med å flytta Hordaland teater til Bergen sentrum og at det vert funne eigna lokale.

Ymse 26. Fylkestinget ber om at det vert sett i gong eit arbeid med å minska deltid i fylkeskommunen.

27. Menneske med nedsett funksjonshemming som ikkje kan nytta offentleg transportmiddel må få høve til å parkera gratis ved arbeidsstaden.

28. Fylkestinget ber om sak for å vurdere om det er mogleg å innføra krav om at HFK inngår avtalar med selskap som ikkje plasserer pengar i skatteparadis.»

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 24

Tom Sverre Tomren sette fram slikt forslag:

”Endring:

 E39 Os-Bergen (forskottering) kutte 25 mill.: Dette vil vi stryke og reduser låneopptaket.

 Bergensprogrammet byggetrinn 2 kuttes med 30 millioner som overføres slik: 16 millioner til opprusting og istandsetting av nye trolleybusslinjer og 5 millioner mer til klimaplanen og støtteord- ning for etablering av ladepunkt for elbiler, og 4 millioner til el-ferge Osterøy.

 Innsparing i ruteproduksjon ved å omgjøre en kjørebane til kollektivfelt (innsparing 50 millioner).

 Kutt i tre nye stillinger som regionleder (2 mill.).

 Reduserte bevilgninger til profilering av fylkeskommunale bygg (4 mill.).

 Støtte til hurtigbåt til NH og utredning av båt til Sotra.

 Post 400: MDG går imot den varslede økningen av tilskudd til politisk virksomhet: Dette vil frigi om lag 3,3 millioner).

 Post 430: Øke leien på fylkets parkeringsplasser til 800 kr/mnd virkemiddel, og gratis parkering på 20 % av plassene som reserveres til elbiler. Innsparing ved å melde HFK ut av og kutte kontingen- tene til Norsk gassforum og Kraftfylke-deltakingen.

 Tannhelse: Gå imot økning av prisen på tannhelse: 1,7 mill. og 0,3 mill. for reisestøtte.

 Post 560: Døvetolker: Økning i bevilgningen på 1 mill. Behovet er udekket. (Døvetolker) – Dispo- sisjonsmidler

 Post 700: Ønsker vi å spare inn en del midler 1. Regionalt utviklingsprogram kuttes fylkets tilskudd 2,98 mill. 2. Halvere støtten til Business region Bergen (innsparing 1,25 mill.) og prosjektstøtte til samme organ (innsparing 1,25 mill.). 3. Kutte støtten til HOG (1 mill.). 4. Pilegrimssenteret på Røldal 2 mill.

 Post 790: Opprettholde tilskuddet til litteraturhuset med 1mill.

 Post 755: Ny post tilskudd til regionale miljøorganisasjoner: post med 1 mill.»

Jostein Ljones sette på vegner av Sp fram slikt oversendingsforslag:

«Senterpartiet foreslår at brukarane i TT-ordninga får tildelt ein årleg kvote.

Inndraging av ubrukt kvote skjer ved årsskiftet. Praksis med inndraging av ubrukt kvote etter 1. halv- år opphøyrer.

Budsjettet for TT-ordninga vert justert i forhold til ny praksis.»

Pål Kårbø sette på vegner av KrF fram slikt oversendingsforslag:

«I samband med fylkesbudsjettet for 2014 vert fylkesrådmannen beden om å revurdera prisen på kombikortet buss/båt på den nye båtruta mellom Nordhordland og Bergen.»

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 25

Alexander Fosse Andersen sette på vegner av Sp fram slikt oversendingsforslag:

«Tillegg til verbalforslag frå Sp:

Samferdsle 1. Ordninga med ”Trygt heim” vert evaluert. Evalueringa skal mellom anna vurdera dagens organisering og sjå på mogelegheiter for utviding til fleire kommunar.»

Røysting Forslaget frå Andersen vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen. Forslaget frå Ljones vart samrøystes vedteke oversendt til samferdselsutvalet. Forslaget frå Kårbø vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen. Tomren sitt forslag fekk 1 røyst (MDG) og fall. Oen sitt forslag fekk 3 røyster (SV, R) og fall. Bondhus sitt forslag fekk 3 røyster (Sp) og fall. Nyborg sitt forslag fekk 5 røyster (KrF) og fall. Grung sitt forslag fekk 19 røyster (A, SV, R) og fall. Innstillinga med Søviknes sitt forslag vart vedteke med 34 røyster (FrP, H, KrF, V).

VEDTAK (11.12.2012)

Årsbudsjett og økonomiplan vert vedtekne i samsvar med det utsende materialet og med følgjande presiseringar og endringar:

1. Innleiing Budsjettet er delt i to delar;– ein taldel og ein tekstdel med konkrete verbalframlegg.

2. Generelt Med dei økonomiske råmene Hordaland fylkeskommune står overfor i økonomiplanperioden finn ikkje fylkestinget særleg rom for større endringar i korkje drifts- eller investeringsbudsjettet.

Prosjekt handlefridom II er sett i verk for å ta ned driftskostnadane med om lag 100 mill. kr pr. år. Dette er naudsynt for å møta auka kapitalkostnad i fylkeskommunen dei kommande åra som følgje av store investeringar i primærtenestene skule og samferdsel. I ein slik fase er det ikkje rett å etablera vesentlege nye tiltak med tilhøyrande auka driftskostnader.

Fylkestinget ser fram til slutthandsaminga av Prosjekt handlefridom II, og legg til grunn at prosjektet må enda opp med varige tiltak som betrar balansen i driftsbudsjettet.

I ein situasjon med pressa økonomi må innsatsen dei næraste åra konsentrerast om primærtenestene. Fylket har store utfordringar knytt til slutthandsaming og realisering av Skulebruksplanen for Hordaland, vedlikehald og utbygging av fylkesvegnettet, samt auka satsing innan kollektivsektoren.

Parallelt må Hordaland fylkeskommune arbeida målretta med utviklingstiltak for å kunna effektivisera drifta, auka servicenivået og betra tenesteproduksjonen overfor innbyggjarane i fylket. E-kommune-satsing, med hei- lelektroniske arbeidsprosessar, er eitt døme på utviklingsarbeid som bør stå i fokus dei kommande åra. Fylkes- tinget vil også be om at fylkesrådmannen vurderer om den fylkeskommunale organisasjonen er moden for ein meir gjennomgripande organisasjonsutviklingsprosess der ein m.a. ser på organisasjonsstruktur, styringsmodell, arbeidsprosessar og tenesteutvikling.

I høve kollektivsektoren ser fylkestinget fram til arbeidet med Kollektivstrategi for Hordaland. Her må fylkeskommunen leggja langsiktige strategiar for å utvikla kollektivtilbodet i fylket, - herunder auka framkome, ulike transportformer, rutetilbod, prispolitikk, billettering, marknadsføring, innfartsparkering osb. Fylkestinget vil komma attende til konkrete prioriteringar og tiltak for å styrkja kollektivsektoren i det kommande planarbeidet.

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 26

Fylkestinget vil understreka at enkeltbillettillegget på kr 11 ikkje skal innførast før mobil- og kommisjonærsal er etablert.

3. Driftsbudsjettet 3.1 Opplæring og helse Fylkestinget aukar driftsramme for vidaregåande skule med 10 mill. kr, og legg inn ei vidare satsing mot fråfall gjennom kr 500 000 ekstra til sommarskule/leksehjelp. Det ligg også inne kr 500 000 til utvikling av læremid- del i kinesisk.

På investeringssida legg ein inn 18 mill. kr til utbygging av trådlaus internett i dei vidaregåande skulane slik at nettet kan opnast for alle PC’ar, Mac og Ipad. Kapitalkostnaden vert lagt inn i driftsbudsjettet.

Tilskot til Utdanning i Bergen vert vidareført med kr 200 000 til opplæring av rådgjevarar.

Avsetning til underskotsfond i vidaregåande skule vert redusert frå 10 mill. kr til 5 mill. kr. Dette tyder at eventuelle i underskot i skulane i 2013 ut over 5 mill. kr må dekkjast gjennom den ordinære rekneskapsavslutninga.

Satsane for tannhelsetenester for vaksne vert auka med 1,6 mill. kr. Framleis ligg satsane langt under satsane i privat tannhelseteneste.

3.2 Samferdsel Vedlikehaldet på fylkesvegnettet vert auka med 10 mill. kr til dekkjelegging.

Kollektivsektoren vert styrkt med 2 mill. kr til pendlarparkering og 2 mill. kr til auka ruteproduksjon i Bergens- regionen. Desse tiltaka vert finansierte av forventa inntekt frå reklameprosjektet i sektoren. Fylkestinget legg til grunn at auka inntekter frå reklameprosjektet skal øyremerkjast kollektivsektoren. Innanfor kollektivsatsar legg konstellasjonen om til å harmonisera takstauken mellom båt og buss, samt vidareføra kortrabatten med 23 %.

Tilskotet til Nye Bergensbanen vert auka til kr 250 000 for å driva ekstra lobbyverksemd inn mot Nasjonal Transportplan i 2013. Det ekstra tilskotet på kr 115 000 er eit eingongstilskot, og Buskerud fylkeskommune vert oppmoda om å gje eit tilsvarande tilskot.

3.3 Kultur og ressurs Fylkestinget legg opp til ei omfordeling av 1 mill. kr frå nokre einskildtiltak innan kultursektoren og over til eksterne tilskot til barne- og ungdomstiltak knytt til fysisk aktivitet og idrett. Kultur- og ressursutvalet får man- dat til å fordela midlane.

3.4 Andre tiltak Fylkestinget reduserer posten for omprofilering av fylkeskommunale bygg frå 10 mill. kr til 6 mill. kr i 2013. Dersom rekneskapsresultatet for 2012 gjev rom for det vil ein vurdera å auka opp at denne posten.

For dei andre framlegga syner ein til taldelen under.

4. Driftsbudsjett 2013 - taldel Auka Reduserte kostnader / kostn. / auka reduserte innt. inntekter Opplæring & Helse Auka ramme vidaregåande skole - drift 10 000 000 Inv. 18 mill. kr i ope nett på vidaregåande skolar (rente/avdrag) 1 500 000 Avsetning til overskot/underskudsfond på vgs. 5 000 000 Utarbeiding av læremiddel kinesisk 500 000 Auka gjennomføring/redusert fråfall - sommarskole/leksehjelp 500 000 Takstauke tannhelsetenesta (ca. 6 % auke frå 2012) 1 600 000 Utdanning i Bergen - rådgjevaropplæring 200 000

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 27

Samferdsel Vegvedlikehald - dekkjelegging/asfaltering fylkesvegar 10 000 000 Innfartsparkering - samarbeid med omeignskommunane til Bergen 2 000 000 Auka ruteproduksjon buss - byområde 2 000 000 Inntekter frå reklame innan kollektivsektoren, ref. budsjett 2012 4 000 000 Ikkje auke kortrabatt frå 23 % til 25 % 1 300 000 Same takstauke båt/buss 400 000 Auka tilskot til Forum Nye Bergensbanen (totalt kr 250 000 i 2013) 120 000

Kultur & Ressurs Auka tilskot barn/unge - idrett 900 000 FriluftsrådetVest 100 000 Nattjazz 150 000 Skrivekunstakademiet 100 000 Kulturnett 500 000 Teaterdrift AS 200 000

Regional utvikling Bortfall av ny saksbehandlar energi 500 000

Administrasjon Auka parkeringsbetaling fylkesbygget 720 000 Redusert løyving til profilering av fylkeskommunale bygg (4 mill. kr i redusert overføring frå driftsbudsjett til investeringsbudsjett) 4 000 000

Fylkeskommunal næringsverksemd Bortfall av nettotilskot til Valen og Handeland gard (sal) 750 000

Generelt Disposisjonsfond, rev. budsjett 01.11.12 8 600 000

Sum 27 820 000 27 820 000

Resten av Økonomiplanperioden 2014-16 vert justert tilsvarande.

5. Verbalframlegg

A. Samarbeid Høgskolen i Bergen – Amalie Skram Fylkestinget ber om at det vert teke initiativ til eit samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen og Amalie Skram vgs., etter modell av samarbeidet mellom Universitetet i Bergen og Nordal Grieg vgs.

B. Kollektivsektoren, - månadskort med fleksibilitet mellom transportformene Fylkestinget ber om ei utgreiing av muligheitene for å etablera eit månadskort for pendlarar som kan nyttast fleksibelt mellom dei ulike transportformene, ref. ungdomskortmodellen.

C. Auka billettkontroll Fylkestinget ber Skyss intensivera arbeidet med billettkontroll – oppdragande verknad.

D. Utgreiing av regionalt bompengeselskap Fylkestinget ber om at det vert lagt fram ei utgreiing som synleggjer positive og negative konsekvensar av at dei prosjektrelaterte bompengeselskapa vert erstatta av eit regionalt bompengeselskap. Utgreiinga må vurdera dei ulike fasane i eit bompengeprosjekt; - tidleg fase med innsal av prosjektet og finansierings- /innkrevjingsfasen etter realiseringsvedtak.

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 28

Dette gjev slike rammer:

1 a) Investeringsbudsjettet for 2013 vert vedteke med slike rammer:

1 000 kr Bruk av lånemidlar 988 680 Tilskot og refusjonar m.m. 1 791 800 Salsinntekter 5 000 Midlar frå driftsbudsjettet 351 300 SUM INNTEKTER 3 136 780

Disponert slik: Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. 58 000 Opplæring 463 000 Tannhelse 25 000 Regional utvikling 1 000 Samferdsel 2 581 780 Kultur 3 000 SUM INVESTERINGSUTGIFTER 3 131 780

Avsetjingar 5 000 SAMLA FINANSIERINGSBEHOV 3 136 780

b) Driftsbudsjettet for 2013 vert vedteke med følgjande rammer:

Frie inntekter (skatt, rammetilskot) 5 375 800 Finansutgifter netto 468 100 Til finansiering av utg. i investeringsbud. 351 300 TIL FORDELING DRIFT 4 556 400

Fordelt slik: Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. netto 276 542 Opplæring netto 2 533 432 Tannhelse netto 176 487 Regional utvikling netto 82 013 Fylkeskommunal næringsverksemd netto -121 016 Samferdsel netto 1 659 475 Kultur netto 162 699 FORDELT PÅ SEKTORANE netto 4 769 632

Tilleggsløyvingskonto 3 118 Lønsavsetjing 156 650 Mva-kompensasjon (frå investering) -373 000 TIL SEINARE FORDELING -213 232

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 29

2. Låneopptak

a) Fylkestinget godkjenner låneopptak på 988,68 mill. kr.

b) Fylkestinget godkjenner opptak av kassakreditt på inntil 500 mill. kr.

3. Stønad til dei politiske gruppene i fylkestinget og frikjøp

Gruppestønad til fylkestingsgruppene kr 71 640 Stønad pr. representant i gruppa kr 40 220 Frikjøp pr. representant kr 38 500

4. Disponering av IT-løyving

Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå kontraktar som disponerer inntil 50% av IT-løyvingane i økonomiplanperioden.

5. Takstane ved den offentlege tannhelsetenesta

Fylkestinget godkjenner at takstane ved den offentlege tannhelsetenesta vert auka med 6 % frå 01.01.13.

6. Kollektivtakstane

Minstetaksten for einskildbillett vert auka frå kr 27 til kr 29. For høgare takstsoner vert takstane auka med 5%. Prisen for periodekort vert auka med 4%. Takstauken vert sett i verk frå 1. februar. Det vert innført eit «ombordtillegg» ved kontant betaling på bussen.

Ferjetakstane følgjer riksregulativet (+ 3,3%).

7. Veginvesteringar

Fylkesrådmannen får fullmakt til å justere kostnadsrammene for dei einskilde investeringsprosjekta som følgje av endra momsreglar.

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 30

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 31

Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 32

Investeringar Innleiing

1. Oversyn over investeringsbudsjettet

Oversyn over utgifter til investeringar i perioden 2012–2016, fordelt på sektorar, er gjeve i følgjande oppstilling: Mill. kr i løpande prisar 2012 2013 2014 2015 2016 Fellesfunksjonar 52,0 58,0 30,0 30,0 30,0 Opplæring 514,0 463,0 458,0 620,0 605,0 Tannhelse 30,5 25,0 20,0 20,0 20,0 Regional utvikling 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Samferdsel 2 052,8 2 581,8 3 054,1 2 402,4 1 646,5 Kultur 3,0 3,0 3,0 1,0 1,0 BRUTTO INVESTERINGSUTGIFTER 2 653,3 3 131,8 3 566,1 3 074,4 2 303,5 Avsetjingar 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 SUM FINANSIERINGSBEHOV 2 658,3 3 136,8 3 571,1 3 079,4 2 308,5

Tabellen viser vedteke budsjett/økonomiplan for ordna interesse – når ein ser bort frå eksterne finan- investeringar i perioden 2013–2016. I tabellen er det sieringskjelder som øyremerkte tilskot og bompeng- også teke med budsjett for 2012 medrekna budsjettar – korleis finansieringskjelder internt i budjettet er endringar vedtekne av fylkestinget i 2012. Brutto kopla til einskildprosjekt. Det er likevel nødvendig å investeringsutgifter går opp frå 2 653,3 mill. kr i 2012 ha styring og kontroll med einskildprosjekta for å sjå til 3 131,8 mill. kr i 2013. Deretter er det investe- til at fastsette kostnadsarammer vert haldne. Vidare ringar på 3 566,1 mill. kr i 2014, på 3 074,4 mill. kr i vert det understreka at investeringsbudsjettet er 2015 og på 2 303,5 mill. kr i 2016. eittårig. Dette medfører at investeringsprosjekt som går over fleire år, skal vera med i investeringsbud- I økonomiplanperioden er det vidare ført opp fonds- sjettet berre med den delen av utgiftene til prosjektet avsetjingar finansiert med sal av fylkeskommunale som ein trur vil gå med det aktuelle budsjettåret. eigedomar. Tidlegare løyvingar kan ikkje nyttast i etterfølgjande år. Konsekvensen av at budsjetterte prosjekt ikkje er På same måte som økonomi-tabellar elles i dette komne i gang eller fullført innanfor planlagt budsjett- budsjettheftet er investerings-tabellane med tilhøy- år, kan difor verta at utgiftene må budsjetterast på rande merknader i samsvar med fylkestinget sitt nytt i etterfølgjande år. Fylkesrådmannen har lagt vedtak. Teksten er i utgangspunktet henta frå fylkes- rettleiinga frå departementet til grunn i budsjettar- rådmannen sitt budsjettgrunnlag, men teksten er beidet. justert for eventuelle endringar i revidert budsjettgrunnlag og fylkestingsvedtaket.

Fylkesrådmannen har i hovudsak vidareført oppleg- Fellesfunksjonar get frå siste økonomiplan, som fylkestinget vedtok i Til mindre ombygging/oppussing av fylkeshuset er desember 2011, men nye planar og vedtak medfører det budsjettert med 7 mill. kr i 2012, og summen er nokre endringar auka til 10 mill. kr i 2013. Det er då teke omsyn til at det er trong for nytt kjøleanlegg på fylkeshuset. Kommunal- og regionaldepartementet har i oktober Etter 2013 er det rekna med 4 mill. kr årleg på den- 2011 sendt ut rettleiing til kommunesektoren om ne budsjettposten. budsjettering og avslutting av investeringsrekneskapen. Det vert understreka at for investeringsbudsjet- I budsjettet for 2013 er det ført opp ein ny budsjett- tet er det overordna at budsjettet samla sett er i fi- post på 10 mill. kr til profilering av fylkeskommunen nansiell balanse det einskilde året. Det er av under- sine eigedomar. Den visuelle profilen til fylkeskom-

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 33

munen er endra, og ein må difor omprofilera eige- skuleinvesteringane til samanlikning på 514 mill. kr. domane til fylkeskommunen.

IT-løyvingar til fellessystem er på grunn av stort Tannhelse behov for løyvingar auka frå 21 mill. kr i 2012 til 23 Til tannklinikkar vart samleløyvinga auka frå 10 mill. mill. kr i 2013. Det er vidare teke med 25 mill. kr kr i 2011 til 25 mill. kr i 2012. Vidare er det årleg i resten av perioden. teke med 20 mill. kr i 2013 og 15 mill. kr kvart av åra 2014, 2015 og 2016. Ein treng løyvingar til ei Investeringsmidlar til jordbruksskulegardar m.v. er rekkje tannklinikkar i perioden. Samleløyvinga til frå 2013 ført opp med ein årleg sum på 1 mill. kr. utstyr i tannhelsetenesta er på 5,0 mill. kr alle åra. Frå 2013 er det ikkje ført opp eigne postar til energi- økonomiseringstiltak og universell utforming då løyvingane til slike tiltak inngår i utvida samlepost, jf. Regional utvikling kommentaren nedanfor til ny samlepost innan Til investeringar knytta til næringsutvikling er det opplæring. som i 2012-budsjettet ført opp 1 mill. kr kvart år i perioden 2013–2016 til oppfølging av fylkeskommu- Fylkestinget nen si regionale rolle. Fylkestinget vedtok å redusera posten for omprofilering av fylkeskommunale bygg frå 10 mill. kr til 6 mill. kr i 2013. Samferdsel I investeringsoversynet for samferdsel er det til ru- Fylkestinget la vidare inn i investeringsbudsjettet 18 teinformasjonssystem (sanntid) teke med 25 mill. kr i mill. kr til utbygging av trådlaust internett i den vida- 2013 og 20 mill. kr i 2014. Medrekna tidlegare løy- regåande skulen. vingar vil det etter dette vera 95 mill. kr til disposisjon til ruteinformasjonssystemet.

Opplæring For åra 2013-2015 er det teke med løyvingar på til Fylkesrådmannen foreslår i budsjettet for 2013 ny saman 13 mill. kr til billetteringssystemet som vert samlepost med nemninga Rehabilite- nytta i kollektivtrafikken.Det er m.a. trong for midlar i ring/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren. I samband med at bybana vert forlengja. denne posten inngår dei tidlegare løyvingane til ombygging/mindre tilbygg, inneklimatiltak, universell Fylkestinget vedtok i mars 2012 å tinga 3 nye byba- utforming og enøktiltak medrekna tiltak til oppfølging nevogner til ein samla koastnad på 76 mill. kr. Rest- av Klimaplanen. I 2012 er løyvingane på desse pos- løyving på 37 milll. kr er innarbeidd i forslaget for tane til saman 95 mill. kr. Bakgrunnen for samanslå- 2013. Vidare er det i åra 2015 og 2016 ført opp til inga er at det er ein nær samanheng mellom tiltaka saman 192 mill. kr til forlenging av bybanevogner. som inngår i løyvingane på desse postane. Løyvinga på den nye samleposten er ført opp med 105 mill. kr Sluttløyvingar til Bybanen – byggjesteg 2 – på til i 2013, 120 mill. kr i 2014, 125 mill. kr i 2015 og 130 saman 350 mill. kr er innarbeidd i forslaga for 2013 mill. kr i 2016. Auken har mellom anna samanheng og 2014. Til byggjesteg 3 er det teke med 3 216,5 med at ein reknar med auka utgifter til tiltak i sam- mill. kr i perioden 2013-2016. band med Klimaplanen. Budsjettramma for fylkesveginvesteringar er i revi- Løyvinga til større undervisningsutstyr er på 35 mill. dert budsjett for 2012 på 1 377,8 mill. kr. Vidare kr i 2012, og denne summen er vidareført i utover i perioden er det ført opp 1 354,3 mill. kr i perioden. 2013, 1 521,7 mill. kr i 2014, 1 049,4 mill. kr i 2015 og 959,0 mill. kr i 2016. Tala tek utgangspunkt i ved- Amalie Skram videregående skole i Bergen har ei tekne planar for fylkesvegnettet og kostnadsramme på 830 mill. kr. For denne skulen handlingsprogrammet for fylkesvegnettet. kjem sluttløyvinga i 2014. Vidare er det i økonomi- planperioden ført opp midlar til tilbygg/rehabilitering Revidert budsjettgrunnlag ved Årstad videregående skole. Det er også teke med investeringsmidlar til ny Fylkesvegar skulestruktur på Voss. Til nybygg for Åsane vi- Endra momssats for vegar deregående skole er ført opp 350 mill. kr fram til og Frå 2013 skal det betalast moms både på varer og med 2016. Sluttløyvingane til nybygget i Åsane vil tenester til offentleg veg. Statens vegvesen reknar koma etter økonomiplanperioden. med at dette i gjennomsnitt vil auke investeringsutgiftene med 15,9%. Dette utgjer ein auke på vel 200 Opplegget, jf. tabell, medfører skuleinvesteringar på mill. kr i brutto investeringsutgifter. i alt 2 146 mill. kr i perioden 2013–2016. Investeringane i denne perioden er størst i 2015 med 620 mill. kr. I budsjettet for 2012 er

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 34

Fylkesrådmannen legg i denne omgang inn ein sam- 2012. Føringane i denne saka er lagt til grunn i revi- la auke på 200 mill. kr i veginvesteringane, og tilsva- dert budsjettgrunnlag. rande auke i momskompensasjon. Budsjettet for rassikringstiltak i 2013 er etter dette på Ein rår til at fylkesrådmannen får fullmakt til å justere til saman 176,8 mill kr. Vidare utover i økonomiplan- kostnadsramma for det einskilde prosjektet som perioden er det ført opp prosjekt for 123,27 mill. kr i følgje av endra momsreglar. 2014, 163,5 mill. kr i 2015 og 110,0 mill. kr i 2016.

Vidare utover i økonomiplanen er utgiftsauken i samband endra momssatsar sett til 230 mill. kr i Kultur 2014, 150 mill. kr i 2015 og 130 mill. kr i 2016. Innan kultursektoren er det i 2012 ei løyving på 3 mill. kr til restaurering av verneverdige bygg i Rassikringstiltak fylkeskommunal eige, og det er ført opp ein tilsva- Prosjekta vert finansiert innanfor den statlege til- rande sum i 2013 og 2014. Dei etterfølgjande åra er skotsordninga for rassikring på fylkesvegar. Dei det teke med 1 mill. kr kvart år. oppførte summane i fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag av 5. oktober er henta frå opphavleg plan for rassikringstiltak i perioden 2010–2013. Fylkes- Sal av eigedomar rådmannen varsla samstundes at desse tala ville I tillegg til dei reine investeringane er det på investe- verta oppdaterte i det reviderte budsjettgrunnlaget, ringsbudsjettet for 2013–2016 ført opp ei årleg avsetjing til kapitalfond på 5 mill. kr, finansiert med sal Politisk sak om orientering og prioritering av rassik- av fylkeskommunale eigedomar. Ein må vera budd ringsmidlar vart lagt fram for fylkestinget i oktober på at denne summen kan verta justert.

Investeringane fordeler seg slik prosentvis på sektorar: %-vis fordeling 2012 2013 2014 2015 2016 Perioden 2013-16 Fellesfunksjonar 1,96 1,85 0,84 0,98 1,30 1,23 Opplæring 19,37 14,78 12,84 20,17 26,26 17,77 Tannhelse 1,15 0,80 0,56 0,65 0,87 0,70 Regional utvikling 0,04 0,03 0,03 0,03 0,04 0,03 Samferdsel 77,37 82,44 85,64 78,14 71,48 80,20 Kultur 0,11 0,10 0,08 0,03 0,04 0,07 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00

Av tabellen ser ein at i revidert budsjettet for 2012 rane endrar seg ein del utover i perioden. Tenden- går om lag 77,4 prosent til samferdsel, 19,4 prosent sen er at i slutten av perioden får opplæring ein til opplæring og 3,2 prosent av investeringane til dei større del av investeringane medan samferdsel sin andre sektorane. Prosentfordelinga mellom sekto- del går litt ned.

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 35

2. Finansiering av investeringsbudsjettet

Oversyn over finansieringa av investeringsbudsjettet etter fylkestinget sitt budsjettvedtak framgår av følgjande oppstilling:

FINANSIERING Mill. kr i løpande prisar Bud- 2013 Endring 2014 Endring 2015 Endring 2016 Endring sjett i % i % i % i % 2012 Nye lån 1 283,7 988,7 -22,2 1 076,8 8,9 1 221,9 13,5 1 195,0 -2,2 Driftsmidlar/momsk. 155,3 351,3 126,2 405,0 14,0 334,0 -17,5 304,0 -9,0 Fondsmidlar 5,3 Tilskot/ 239,6 448,8 87,3 256,3 -42,9 163,5 -36,2 110,0 -32,7 forskotteringar Kompensasjons- 25,4 25,0 -1,6 0,0 -100,0 0,0 0,0 0,0 0,0 midl. Bompengar 944,0 1 318,0 39,6 1 828,0 38,7 1 355,0 -25,9 694,5 -48,7 Sal av fast eigedom 5,0 5,0 0,0 5,0 0,0 5,0 0,0 5,0 0,0 Sum finansering 2 658,3 3 136,8 18,0 3 571,1 13,8 3 079,4 -13,8 2 308,5 -25,0

Vedteke budsjett/økonomiplan medfører at av samla 2013. For 2013 tilsvarar denne summen nesten 90 investeringsbudsjett på 12 095,8 mill. kr i perioden prosent av momskompensasjonen på 173 mill. kr, og 2013–2016 vert 4 482,4 mill. kr finansiert med låne- dette er meir enn det som regelverket for rekneskaps- midlar. Dette tilsvarar 37,1 prosent. Momskompensa- føring av momskompensasjon krev. Frå 2014 skal sjon for investeringar utgjer 1 394,3 mill. kr, og dette som nemt ovanfor heile summen av momskompen- er 11,5 prosent. sasjon frå investeringar førast direkte i investeringsrekneskapen. Denne summen er i 2014 på 175 mill. Når det gjeld fylkesvegane, inngår også bompengar, kr, i 2015 på 184 mill. kr og i 2016 på 174 mill. kr. kompensasjonsmidlar og tilskot og forskotteringar frå Desse tre åra vil ein i følgje opplegget som er lagt til kommunar og private i finansieringa. Rassikringstiltak grunn, ikkje ha driftsmidlar til finansiering av investe- finansiert med statstilskot er også innarbeidd i bud- ringane. (I tillegg til tala for momskompensasjon i sjettet. Vidare er belønningsmidlar som inngår i finan- dette avsnittet kjem auka momskompensasjon pga. sieringa av samferdselsinvesteringar teke med i bud- auka momssats for vegar frå 2013, jf. merknader i sjettet frå 2012. Desse eksterne finansieringskjeldene Revidert budsjettgrunnlag). er viktige bidragsytarar i finansieringa av fylkesvegane. Bompengar finansierer til saman 5 195,5 mill. kr i Revidert budjettgrunnlag perioden, og dette tilsvarar 43,0 prosent av fylkes- Endringane i revidert budsjettgrunnlag er innarbeidde kommunen sine samla investeringar desse åra. i tabellen ovanfor.

Momskompensasjon for investeringar har hittil vore Endra momssats for vegar ført i driftsrekneskapen. Nytt regelverket medfører at Frå 2013 skal det betalast moms både på varer og momskompensasjon frå investeringar skal førast i tenester til offentleg veg. Statens vegvesen reknar investeringsrekneskapen frå 2014. Det er ein over- med at dette i gjennomsnitt vil auke investeringsutgif- gangsperiode frå 2010 og fram til 2014, der det vert tene med 15,9%. Dette utgjer ein auke på vel 200 lagt stadig sterkare føringar på korleis momskompen- mill. kr i brutto investeringsutgifter. sasjonen frå investeringar kan nyttast. For bud- sjettåret 2013 må minimum 80 prosent av momskom- Fylkesrådmannen legg i denne omgang inn ein samla pensasjon frå investeringar overførast til investerings- auke på 200 mill. kr i veginvesteringane, og tilsvaran- rekneskapen. Frå og med 2014 må all momskompen- de auke i momskompensasjon. Vidare utover i øko- sasjon frå investeringar førast i investeringsrekneska- nomiplanen er auken pga. endra momssatsar sett til pen. 230 mill. kr i 2014, 150 mill. kr i 2015 og 130 mill. kr i 2016. I budsjettet for 2012 er 155,3 mill. kr av momskompensasjonen for investeringar overført til investeringsrekneskapen. Summen er på 155,3 mill. kr også i

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 36

Rassikringstiltak tekter desse åra, men i Revidert budsjettgrunnlag er Prosjekta vert finansiert innanfor den statlege til- dei spesifiserast særskilt. Belønningstilskot til bygge- skotsordninga for rassikring på fylkesvegar. Dei opp- trinn 3 før 2013 er sett av på fond til framtidig bruk. førte summane i fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag av 5. oktober er henta frå opphavleg plan for ras- Fylkestinget sikringstiltak i perioden 2010–2013. Politisk sak om Endringane i fylkestinget er innarbeidde i tabellen orientering og prioritering av rassikringsmidlar vart ovanfor. lagt fram for fylkestinget i oktober 2012. Føringane i denne saka er lagt til grunn i revidert budsjettgrunn- Fylkestinget vedtok å auka investeringane i 2013 med lag. 18 mill. kr til utbygging av trådlaust internett, og låne- opptaket er auka tilsvarande. Vidare vart løyving til Belønningstilskot profilering av fylkeskommunale bygg redusert med 4 I avtalen om belønningstilskot er det sett av midlar til mill. kr, og overføring frå driftsbudsjettet til investe- Bybanen byggetrinn 3. Desse utgjer 80 mill. kr i 2013 ringsbudsjettet tilsvarande redusert. og 50 mill. kr i 2014. I opphavleg budsjettgrunnlag er desse midlane tekne med saman med bompengeinn-

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 37

3. Spesifikasjon av investeringane Mill. kr i løpande prisar Justert Budsjett 2014 2015 2016 Budsjett 2013 2012 Fellesfunksjonar 07006 Fylkeshuset – Ombygging/opprusting 7,0 10,0 4,0 4,0 4,0 07008 Fylkeshuset – Påbygg/nybygg 2,0 09900 IT – Fellessystem 21,0 41,0 25,0 25,0 25,0 06999 Jordbruksskulegardar m.v. 2,0 1,0 1,0 1,0 1,0 05000 Energiøkonomiseringstiltak/Klimaplanen 5,0 00200 Universell utforming 15,0 05800 Profilering eigedomar 6,0 Sum sektor 52,0 58,0 30,0 30,0 30,0 Opplæring 03000 Ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren 40,0 04000 Inneklimatiltak m.v. 35,0 Rehabilitering/ombygg/mindre tilb. i skulesek. 105,0 120,0 125,0 130,0 08006 Utstyr skulesektoren 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 09515 Større undervisningsutstyr 35,0 35,0 35,0 35,0 35,0 06025 Amalie Skram videregående skole – Nybygg 307,0 215,0 108,0 06020 Årstad videregående skole – Tilbygg/rehab. 50,0 50,0 75,0 75,0 50,0 02121 Bergen maritime videreg. skole – Tilbygg 2,0 06026 Nye Voss gymnas 15,0 18,0 20,0 140,0 180,0 06028 Nye Voss vidaregåande skule 15,0 15,0 55,0 145,0 06029 Åsane vidaregående skole – Nybygg 5,0 15,0 35,0 90,0 200,0 Sum sektor 514,0 463,0 458,0 620,0 605,0 Tannhelse 08050 Utstyr tannhelsetenesta 5,5 5,0 5,0 5,0 5,0 01999 Tannklinikkar 25,0 20,0 15,0 15,0 15,0 Sum sektor 30,5 25,0 20,0 20,0 20,0 Regional utvikling 07200 Næringsføremål 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum sektor 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Samferdsel 00008 Terminalar 4,0 00007 Sjåførfasilitetar 5,0 2,0 07801 Billetteringssystem 7,0 4,0 2,0 07803 Bybanen i Bergen – Vognmateriell 82,0 37,0 48,0 144,0 07605 Kjøp av Flesland kai 1,0 07802 Ruteinformasjonssystem (Sanntid) 20,0 25,0 20,0 07602 Fylkesvegar 1377,8 1610,8 1770,1 1249,4 1199,0 07901 Bybanen – Byggjesteg 2 563,0 300,0 50,0 07902 Bybanen – Byggjesteg 3 600,0 1210,0 1103,0 303,5 Sum sektor 2052,8 2581,8 3054,1 2402,4 1646,5 Kultur 07505 Restaurering av verneverdige f.k. bygg 3,0 3,0 3,0 1,0 1,0 Sum sektor 3,0 3,0 3,0 1,0 1,0 Sum investeringar 2653,3 3131,8 3566,1 3074,4 2303,5

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 38

i tillegg til påbygg på Fylkeshuset. I planen vert det Fellesfunksjonar lagt opp til eit påbygg på den lågste delen av Fylkes- Under fellesfunksjonar er løyvingar til utbetring av huset på inntil 7 etasjar med samla golvareal på 8 Fylkeshuset, felles IT-løyvingar og samleløyving til 000 m2. Arealat er foreslått nytta til forretning, kontor opprusting av jordbruksskulegardar. Samleløyving og tenesteyting. Høgda på tilbygget vert 10 meter til energiøkonomiseringstiltak og løyvingar til uni- lågara enn dagens høgblokk. versell utforming av fylkeskommunale bygg vert frå 2013 budsjetterte under Opplæring – saman med I budsjettet for 2012 er innarbeidd 2 mill. kr til full- ombyggingstiltak og inneklimatiltak i skulesektoren føring av igangsett planarbeid. Det er ikkje ført opp – på nytt budjettkapittel Rehabilite- ytterlegare midlar til påbygg/tilbygg av Fylkeshuset. ring/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren.

I 2013 er det på ny budsjettpost innarbeidd midlar IT – Fellessystem til profilering av fylkeskommunen. Konto for felles IT-investeringar vert nytta til kjøp av felles programvare, felles teknisk IT-infrastruktur Vidare vert inntekter ved sal av fylkeskommunale (kommunikasjonsutstyr, datamaskinar osv.) og felles eigedommar budsjettert under Fellesfunksjonar. IT-prosjekt. Kjøp av t.d. fagsystem eller lokal IT- infrastruktur (PC’ar m.v.) vert dekka over budsjetta for Samla investeringsutgifter til fellesfunksjonar er ført kvar avdeling. opp med 44 mill. kr i 2013. Dei etterfølgjande åra fram til 2016 er årleg sum på 30 mill. kr. I 2013 vil IT-satsinga m.a. innan kollektivtransporten, dei vidaregåande skulane, og innan tannhelsetenesta Fylkestinget leggja føringar for disponering av dei sentrale IT- Fylkestinget vedtok å redusera posten for omprofi- ressursane og midlane til felles teknisk IT- lering av fylkeskommunale bygg frå 10 mill. kr til 6 infrastruktur. Det er i tillegg planlagt ei rekkje felles IT- mill. kr i 2013. Fylkestinget la vidare inn i investe- tiltak i 2013. Døme på slike felles IT-tiltak i er: ringsbudsjettet 18 mill. kr til utbygging av trådlaust  Oppgradering av sentral teknisk infrastruktur internett i den vidaregåande skulen. Samla investe- (sentrale datamaskinar, programvare og nettverk ringsutgifter til fellesfunksjonar er dermed på 58 i fylkeskommunen) i samband med innføring av mill. kr i 2013. nye systemløysingar, ved endringar av system- løysingar, eller for å skapa betre IT-tryggleik. Fylkeshuset – Ombygging/opprusting  Vidareutvikling av felles identitetshandtering for tilsette for betre tilgang til IT-system. Fylkeshuset er 40 år, og ein må rekna med årlege  kostnader til opprusting/tilpassing for endra bruk og Innføring av nytt dokumenthandteringssystem for aktivitet. alle einingar, inkludert meir publikumsvenleg publiseringsløysing for offentlege dokument (poli- I påvente av vedtak om tilbygg og rehabilitering av tiske saker, elektronisk journal o.l.) fylkeshuset, må ein syta for å oppretthalda dagens  Fornying og oppgradering av nettløysingane i tekniske tilstand på bygningen. For 2013 er det lagt fylkeskommunen. inn løyving på 7 mill kr. til nytt kjøleanlegg. Dagens  Vidareutvikling av system for geografisk kjøleanlegg er i dårleg stand. Det nye anlegget er informasjon. såkalla tørrkjølingsanlegg utan utslepp til miljøet.  Anlegget vert plassert på taket av høgblokka og Vidareutvikling av innkjøps- og økonomi- kan også nyttast ved rehabiltering av fylkeshuset. løysingane. Utover dette er det lagt inn midlar til mindre ombyggingar og oppgraderingar av Fylkeshuset. Sam- For å makta dei store oppgåvene innan IT-feltet fore- la løyving for 2013 vert 10 mill kr. slår fylkesrådmannen opptrapping av løyvinga på denne posten frå 21 mill. kr i 2012 til 23 mill. kr i Dei tre siste åra i økonomiplanperioden er det lagt 2013 og 25 mill. kr kvart av åra 2014, 2015 og 2016. inn 12 mill. kr til opprusting av fylkeshuset, fordelt med 4 mill. kr kvart av åra 2014, 2015 og 2016. Fylkestinget Budsjettsummen skal i hovudsak nyttast til mindre På investeringssida legg ein i 2013 inn 18 mill. kr til ombyggingar og oppgraderingar av Fylkeshuset. utbygging av trådlaus internett i dei vidaregåande skulane slik at nettet kan opnast for alle PC`ar, Mac og Ipad. Fylkeshuset – Påbygg/nybygg Planforslaget knytt til arbeidet med ny reguleringsplan for mellom anna Fylkeshuset er ferdig utar- Jordbruksskulegardar m.v. beidd. Planforslaget omfattar Wigandgården og Fylkeskommunale gardsbruk i drift er: tomta nord for Bergen maritime videregående skole  - Stend jordbruksskulegard

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 39

 - Voss jordbruksskulegard Sal av eigedomar  - Hjeltnes gartnarskule I tillegg til dei reine investeringane er det på investe-  - Valen og Handeland gard ringsbudsjettet for 2013–2016 ført opp ei årleg avsetjing til kapitalfond, finansiert med sal av fylkeskom-

munale eigedomar. Årleg sum i perioden er sett til 5 Det er trong for investeringar i driftsbygningar, mill. kr for mindre sal i løpet av året. driftsanlegg, utstyr og sikringsanlegg ved gardsbru- ka. Jordbruksskulegardane søkjer kvart år om meir Fylkesutvalet har fullmakt til å ta avgjerd om ein- midlar enn det ein har til rådvelde.Fordeling av skildsal av eigedomar opp til eit beløp på løyvinga vert lagt fram for fylkesutvalet i eiga sak. 5 mill. kr. Vert det spørsmål om å nytta salsinntektene

frå sal av eigedomar til konkrete prosjekt, må det Frå 2013 er det årleg ført opp 1 mill. kr på denne lagast eiga sak til fylkestinget. budsjettposten.

I prosjektet Handlefridom II og Skulebruksplanen er Fylkesrådmannen har til fylkestinget i oktober 2012 det lagt opp til meir omfattande sal av fylkeskommu- lagt fram sak med forslag om sal av Valen og Han- nale eigedomar. Dette må ein koma attende til i dei deland gard. einskilde tilfella.

Energiøkonomiseringstiltak Løyvingar til energiøkonomiseringstil- tak/Klimaplanen er i 2012 på 5 mill. kr.

Løyvingar til energiøkonomiseringstiltak vert frå 2013 budsjetterte under Opplæring på nytt budsjettkapittel Rehabilitering/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren, og fylkesrådmannen viser til omtale der.

Universell utforming Løyvingar til universell utforming er i 2012 på 15 mill. kr.

Løyvingar til universell utforming vert frå 2013 budsjetterte under Opplæring på nytt budsjettkapittel Rehabilitering/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren, og fylkesrådmannen viser til omtale der.

Profilering eigedomar Hordaland fylkeskommune gjennomførte i 2010 og 2011 ein identitetsprosess som grunnlag for langsiktig omdømebygging, kommunikasjonsstrategi og visuell profil.

Eit resultat vart at den visuelle profilen vart endra, og ein må difor omprofilera eigedomene i fylkeskommunen. Dette gjeld logoskilt og opplysningstav- ler inne og ute. I budsjettet for 2013 vert det sett av 10 mill. kr til dette arbeidet.

Fylkestinget Fylkestinget reduserer posten for omprofilering av fylkeskommunale bygg frå 10 mill. kr til 6 mill. kr i 2013. Dersom rekneskapsresultatet for 2012 gjev rom for det, vil ein vurdera å auka opp att denne posten.

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 40

ny post som heiter Rehabilitering/ombygging/mindre Opplæring tilbygg i skulesektoren. Bakgrunnen for samanslåinga er at det er ein nær samanheng mellom tiltaka som Investeringane i skulebygg har vore høge dei sei- har inngått i løyvingane på desse postane. nare åra og er også høge i økonomiplanperioden. Det vert investert både i nybygg og tilbygg til eksis- Når ein gjennomførar byggeprosjekt, er det naturleg å terande skular. sjå alle krava til bygget i samanheng. Dette er krav til energiøkonomisering, universell utforming, inneklima, Amalie Skram videregående skole – den nye sku- areal, planløysing, pedagogikk med meir. Tidlegare len i sentrum av Bergen – er ført opp med ei kost- var det eigne budsjettpostar knytta til ulike tiltak. nadsramme på 830 mill. kr. For denne skulen er Prosjekta vart avgrensa til det aktuelle føremålet som sluttløyvinga ført opp i 2014. var omhandla i budsjettposten, og andre tiltak det var naturleg å utføra samstundes, vart ikkje gjort. Med ei Til rehabilitering og tilbygg ved Årstad videregå- samleløyving kan ein gjennomføra prosjekta meir ende skole er det rekna med løyvingar alle åra i effektivt enn å dela opp prosjekta i høve til ulike tiltak. økonomiplanperioden. I budsjettet for 2012 vart det i økonomiplandelen lagt Fylkestinget har vedteke ei restrukturering av dei inn ei opptrapping av løyvingane til universell ut- vidaregåande skulane på Voss. Det er trong for forming og enøktiltak. Dette hadde samanheng med omfattande investeringar, og foreslåtte løyvingar krav om at offentlege bygg skal vera universelt utfor- fram til 2016 er på 610 mill. kr. ma innan 2019. I vedteken klimaplan er det sett krav om å redusera energibruken fram mot 2020. Til nybygg ved Åsane videregående skole er det ført opp 350 mill. kr fram til 2016. Sluttløyvingane til Det vert fremja eigne politiske sakar knytta til bruk av dette prosjektet, som førebels er kostnadsrekna til midlar frå samleposten. I desse sakane går det meir 500 mill. kr, kjem etter 2016. spesifikt fram kva ulike tiltak som prosjekta omhandlar. Fylkesrådmannen foreslår i budsjettet for 2013 ny samlepost med nemninga Rehabilite- Frå posten vil ein framleis finansiera prosjekt som er ring/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren. I avgrensa til enøktiltak og universell utforming. denne posten inngår dei tidlegare løyvingane til ombygging/mindre tilbygg, inneklimatiltak, univer- Løyvinga på den nye samleposten er ført opp med sell utforming og enøktiltak medrekna tiltak til opp- 105 mill. kr i 2013,120 mill. kr i 2014, 125 mill. kr i følging av Klimaplanen. Løyvinga på den nye sam- 2015 og 130 mill.kr i 2016. leposten er ført opp med 105 mill. kr i 2013, 120 mill. kr i 2014, 125 mill. kr i 2015 og 130 mill.kr i 2016. Utstyr i skulesektoren Det er innarbeidd ei eiga samleløyving for utstyr over Løyving til større undervisningsutstyr er ført opp kr 100 000 med meir enn 3 års levetid. Slikt utstyr med 35 mill. kr pr. år. Dette tilsvarar løyvinga i vert ført i investeringsbudsjettet. På driftsbudsjettet vil 2012-budsjettet. ein ha ei tilsvarande negativ samleløyving.

Totalt er det i økonomiplanperioden 2013–2016 ført Budsjettposten gjeld utstyr skulane kjøper gjennom opp 2 146 mill. kr til investeringar i opplæringssek- året. Budsjett- og rekneskapsføresegnene gjer at toren. I 2013 er investeringane 463 mill kr og i 2014 finansieringa av slikt utstyr må gjerast ved ei over- er dei 458 mill. kr, i 2015 er dei 620 mill. kr og i føring frå drifts- til investeringsbudsjettet. 2016 på 605 mill. kr. Ved å budsjettera desse samleløyvingane vil ein i det Rehabilitering/ombygging/mindre tilbygg i opphavlege budsjettet få meir korrekte tal for korleis skulesektoren utstyrskjøpa vert fordelte mellom driftsbusjettet og investeringsbudsjettet. Innan opplæringssektoren er budsjettramma for samleposten for ombygging/mindre tilbygg på sku- Ut frå erfaringstal dei siste åra er det budsjettert med lar på 40 mill. kr i 2012, og samleposten for inne- 10 mill. kr på denne posten. klimatiltak m.v. i skulesektoren er på 35 mill. kr. Vidare har ein under Fellesfunksjonar samleposta- ne for energiøkonomiseringstiltak (medrekna utgif- Større undervisningsutstyr ter til Klimaplanen) og universell utforming – som I budsjettet for 2012 er det budsjettert med ei samle- også i hovudsak vert fordelt til opplæringssektoren løyving på 35 mill. kr til større undervisningsutstyr – på til saman 20 mill. kr. På desse postane er det som også kan nyttast til IT-utstyr. Løyvinga kan og altså til saman løyvd 95 mill. kr i 2012. Frå 2013 nyttast til utstyr til nybygg der utgiftene ikkje ligg inne i slår fylkesrådmannen desse postane saman til ein byggekostnadene. Fylkesrådmannen vil elles leggja

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 41

til grunn at utstyrsløyvinga også kan nyttast innan vendig kommunikasjonsareal som vert universelt for fagskuleområdet. utforma.

Fylkesrådmannen fører opp 35 mill. kr i 2013 og Løyvingar på til saman 170 mill. kr er budsjetterte i same sum kvart av åra i økonomiplanperioden. perioden 2007–2012. Forslaget for 2013 er på 50 mill. Løyvinga vert fordelt av opplærings- og helseutva- kr, og vidare utover i perioden er det ført opp 75 mill. let. kr i 2014 og 2015 og 50 mill. kr i 2016.

Amalie Skram videregående skole – Voss – Ny skulestruktur Nybygg Fylkesrådmannen viser til fylkestinget sine vedtak i Fylkestinget godkjende i sak 45/06 ein intensjons- mars og juni 2007 (sakene 1/07 og 37/07) om restruk- avtale med Bergen kommune om å samlokalisera turering av dei vidaregåande skulane på Voss. I for- bygging av ny vidaregåande skule i Bergen sent- slaget til ny skulebruksplan er studietilbodet og deling rum med kommunen sitt 50 meters symjeanlegg. I mellom skulane vurdert på nytt. Sluttføring av pro- sak 52/09 vart detaljprosjektet for nybygget god- grammering er difor utsett til etter handsaming av kjent. planen. Framdrifta på prosjekta vil og verta påverka av vedtak i skulebruksplanen. Då byggjearbeida grip Skulen er dimensjonert for 900 elevar. Fylkestinget inn i eksisterende skuleareal, er det ein føremun å godkjende linjevalet for skulen i sak 84/06. Det er starte med utviding på Skulestadmoen. Denne utvi- m.a. planlagt oppretta idrettsfag med spesialisering dinga kan frigjera areal på Vatle som kan nyttast når i symjing sidan skulen skal liggja rett ved nytt sym- ein startar arbeidet på Skulehaugen. Ferdigstilling er jeanlegg på Nygårdstangen. førebels sett til 2015 for Nye Voss vidaregåande skule og 2017 for Nye Voss gymnas. Byggjearbeida starta opp hausten 2009 med planlagt ferdigstilling av byggjearbeida våren 2012. Det er førebels kostnadsoverslag på 430 mill. kr for Grunnarbeidet for bassengdelen har vorte sterkt investeringane til Nye Voss gymnas på Skulehaugen. seinka, noko som fører til at skuledelen vert seinare Det er tidlegare løyvd 22 mill. kr, og fylkesrådmannen ferdig. Dei oppdaterte planane viser no at byggje- har ført opp 18 mill. kr i 2013, 20 mill. kr i 2014, 140 arbeida kan avsluttast hausten 2013 slik at skulen mill. kr i 2015 og 180 mill. kr i 2016. Sluttløyvingane er klar til skulestart hausten 2014. kjem etter økonomiplanperioden.

Seinka framdrift og avvik knytta til dei inngåtte kont- Når det gjeld investeringar til Nye Voss vidaregåande raktane har ført til auka kostnader samanlikna med skule på Skulstadmoen, er førebels kostnadsoverslag tidlegare overslag. Fylkestinget vedtok hausten på 230 mill. kr. Det er budsjettert med 15 mill. kr i 2011 å auka kostnadsramma med 100 mill. kr til 2012.Vidare er det ført opp 15 mill. kr i 2013, 55 mill. 830 mill. kr. kr i 2014 og 145 mill. kr i 2015.

Det er hittil løyvd 507 mill. kr, og fylkesrådmannen Det er rekna med at noko av investeringskostnadene fører opp 215 mill. kr i 2013 og sluttløyving på 108 skal dekkjast ved sal av skulebygningar som ikkje mill. kr i 2014. lenger skal brukast. Fylkesrådmannen vil koma attende til dette, når ein har betre oversyn over kva bygningar som skal seljast. Årstad videregående skole – Tilbygg/ rehabilitering Åsane videregående skole – Nybygg Fylkestinget godkjende i juni 2010 eit tilbygg til skulen med ei kostnadsramme på 90 mill kr. Til- Åsane vidaregåande skule held i dag til i leigde lokale bygget til Bygg C er ein lekk i eit større rehabilite- fordelt på 3 bygningar der nokre er i særs dårleg rings- og ombyggingsarbeid som skal betra ar- stand. I Åsane senter har fylkeskommunen tidlegare beids- og læringsmiljøet ved skulen. Etter at tilbyg- kjøpt ei tomt i tilknyting til U. Pihl videregående skole. Planen er ei samlokalisering av dei to skulane med eit get er fullført i 2012, vil ein halda fram med arbeid i 2 eksisterande bygningsmasse i Bygg B for deretter nybygg på ca. 10 000 m . ta til med rehabilitering av Bygg A. Skuletomten er del av vedteken reguleringsplan for Prosjektet har også som mål å betra dei interne Åsane Senter. Det er no drøftingar med dei andre kommunikasjonane ved skulen. Med det nye til- tomteeigarane i området om finansiering av rekkeføl- bygget til Bygg C er det etablert ei innandørs sa- gjekrav som må sikrast før byggjearbeida kan starta mankopling til bygg B. Det er også planlagt eit nytt opp. tilbygg mellom Bygg A og Bygg B med ny hovud- inngang til skulen. Frå den nye hovudinngangen Ein vonar å kunna starta byggjearbeida i 2015 med vert då alle skuleareala samanknytt med eit inn- ferdigstilling i 2017.

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 42

Hittil er det budsjettert med 10 mill kr. til planarbeidet. Skuleprosjektet er førebels kostnadsrekna til Tannhelse 500 mill. kr. Husleiga ein betalar i dag, kan finansiera om lag halve kostnaden. Samla investeringar innan tannhelsetenesta er ført opp med 25,0 mill. kr i 2013 og 20,0 mill. kr kvart av Forslaget til løyving for 2013 er på 15 mill. kr. Vida- åra 2014, 2015 og 2016. I 2012-budsjettet er løyving- re utover i økonomiplanperioden er det ført opp 35 ane på til saman 30,5 mill. kr. mill. kr i 2014, 90 mill. kr i 2015 og 200 mill. kr i 2016. Sluttløyvingane kjem etter økonomiplanperi- Utstyr tannhelsetenesta oden. Nokre tilsette i tannhelsetenesta rapporterar kvart år om at det skjer stikkskader i samband med at nåle- spissane skal takast av sprøytene etter bruk. Dette kan no gjerast ved maskinell fjerning av sprøytespis- sar. Fylkesrådmannen foreslår å innstallera slikt utstyr ved alle behandlingskontora i tannhelsetenesta – totalt 215. Kostnad pr. instrument er kr 3000,- eks mva. og samla kostnad vert dermed kr 645 000,- eks mva.

For åra 2013, 2014, 2015 og 2016 er det sett av 5,0 mill. kr til utstyr i tannhelsetenesta.

Opprusting av tannklinikkar Til opprusting av tannklinikkar er det i 2012-budsjettet ei samleløyving på 25 mill. kr. Ut frå føreliggjande planar foreslår fylkesrådmannen å budsjettera med 20 mill. kr i 2013 og 15 mill. kr kvart av dei etterføl- gjande åra i økonomiplanperioden.

Løyvingane vil i 2013 gå med til å fullføra byggepro- sjekta av ny Norheimsund tannklinikk og utviding av Sørås tannklinikk, og til oppstart av ”nye” Årstad tannklinikk. Årstad tannklinikk vil bli den største tann- klinikken i tannhelsetenesta med 14 behandlingrom.

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 43

Regional utvikling Samferdsel Det er sett av 1 mill. kr kvart år i økonomiplanperio- Fylkeskommunen har ansvaret for drift og utbygging den til oppfølging av fylkeskommunen si regionale av Bybanen medrekna kjøp av vognmateriell. I opp- rolle. Fylkeskommunen kan t.d. gå inn i selskap havleg budsjett for 2012 vart det innarbeidd 43 mill. kr innanfor innovasjon og nyskaping eller selskap for å fullføra finasieringa av innkjøp av til saman 17 med regional utvikling som fokus. bybanevogner. Fylkestinget vedtok i mars 2012 å investera i 3 ekstra vogner til ein kostnad på 76 mill. kr. Samstundes vart budsjettet for 2012 påplussa Næringsføremål med 39 mill. kr, og restsummen på 37 mill. kr vert Fylkesrådmannen foreslår å setja av 1 mill. kr kvart innarbeidd i 2013-budsjettet. Vidare er det i økonomi- år i økonomiplanperioden til oppfølging av fylkes- planperioden i åra 2015 og 2016 sett av midlar til kommunen si regionale rolle. forlenging av bybanevogner.

Fylkesrådmannen legg til grunn at fylkesutvalet har Til billetteringssystemet i kollektivtrafikken er det teke fullmakt til å fordela budsjettsummen i eigne saker i med 7 mill. kr i 2013 og 4 mill. kr kvart av åra 2014 og samsvar med delegasjonsreglementet. 2015. Det er vidare teke med 2 mill. kr til tidsmessige sjåførfasilitetar i budsjettet for 2013.

Det vert sett av 25 mill. kr til arbeidet med ruteinformasjonssystem i 2013, og det vert rekna med løyving på 20 mill. kr i 2014.

Fylkeskommunen sine utgifter til fylkesveginvesteringar medrekna rassikringstiltak er på 1 377,8 mill. kr i vedteke budsjett for 2012. Vidare utover i perioden er det ført opp 1 354,3 mill. kr i 2013, 1 521,7 mill. kr i 2014, 1 049,4 mill. kr i 2015 og 959,0 mill. kr i 2016.

I tillegg kjem utgiftene til bygging av Bybanen. Til 2. byggjesteg er ført opp 300 mill. kr i 2013 og 50 mill kr i 2014. Vidare er det til 3. byggjesteg rekna med 3 216,5 mill. kr i perioden 2013–2016.

Fylkeskommunen sine samla investeringsutgifter i samferdselsektoren er i følgje forslaget på 2 325,3 mill. kr i 2013, 2 805,7 mill. kr i 2014, 2 202,4 mill. kr i 2015 og 1 406,5 mill. kr i 2016. Dette er bruttoløy- vingar, slik at ein også har med den delen som er finansiert med bompengar, kompensasjonsmidlar, statstilskot og tilskot og forskotteringar frå kommunar og private.

Revidert budsjettgrunnlag Det vart lagt inn ein samla auke på 200 mil. kr i 2013 i veginvesteringane i samband med endra momssatsar og tilsvarande auke i momskompensasjonen. Auken pga. endra momssatsar er sett til 230 mill. kr i 2014, 150 mill. kr i 2015 og 130 mill. kr i 2016. Vidare vart løyvingar til rassikringstiltak endra og tilpassa prioriteringar i sak om rasikringsmidlar som vart lagt fram for fylkestinget i oktober 2012.

Etter dette er samferdselssektoren sine samla investeringsutgifter på 2 581,8 mill. kr i 2013, 3 054,1 mill. kr i 2014, 2 402,4 mill. kr i 2015 og 1 646,5 mill. kr i 2016.

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 44

Bybanen i Bergen – Vognmateriell I 2012 er det budsjettert med 5 mill. kr til dette føre- målet, og fylkesrådmannen har innarbeidd ytterlegare I opphavleg budsjett for 2012 vart det innarbeidd 43 2 mill. kr i forslaget for 2013. mill. kr for å fullføra finansieringa av innkjøp av til saman 17 bybanevogner. Ruteinformasjonssystem På fylkestinget i mars 2012 vart det vedteke å tinga Arbeidet med ruteinformasjonssystem – sanntidssys- 3 nye vogner a 32 m. Dette av di ein såg at 17 tem– er i gang og organisert som eit prosjekt i regi av vogner ikkje ville vera nok til å avvikla trafikken på samferdselsavdelinga. ein fullgod måte når bana opnar til Lagunen. Samla investeringskostnad for desse vognene er 76 mill. I 2012 vert det inngått kontrakt med leverandør av kr inkl. prosjektering. Av dette vert 39 mill. kr betalt sanntidssystem og leverandør av Digitalt informa- ved tinging i 2012, og denne summen vart løyvd i sjonspubliseringssystem (DS). Test av systema star- mars 2012 i samband med vedtaket om å kjøpa 3 tar i siste halvdel av 2012 med sikte på at systemet nye vogner. Restsummen på 37 mill. kr vert bud- kan koma i bruk i løpet av 2013. sjettert i 2013.

Det vart løyvd 20,0 mill. kr til til dette prosjektet i På grunn av kapasitetsomsyn er det vurdert å for- 2012. Det ser ut til at det vil gå med 15 mill. kr i 2012. lenga dei eksisterande bybanevognene til 42 m For 2013 vert det sett av 25 mill. kr og 20 mill. kr for når bybana opnar til Flesland i 2016. Fylkesutvalet 2014. Fylkesrådmannen legg til grunn at dette er har i 2012 løyvt 5 mill. kr til prosjekteringsarbeidet. tilstrekkelege løyvingar, og det er ikkje ført opp løy- Det kan vera aktuelt å forlenga 16 vogner,- 4 i 2015 vingar etter 2014. og 12 i 2016. Det vert lagt til grunn ein stk. kostnad på 12 mill. kr. Det vert ut frå dette budsjettert med 48 mill. kr i 2015 og 144 mill. kr i 2016. Fylkesvegar og Bybanen

Ein er no inne i ein periode med store løyvingar til Billetteringssystem investeringar på fylkesvegnettet. Dei komande åra er det store bindingar på fylkesveginvesteringane. Til nytt billetteringssystem er det løyvd til saman Bindingane er i stor grad knytt til pågåande bom- 234 mill. kr. pengeprosjekt eller bompengeprosjekt som er i ferd

med å starta opp (Bergensprogrammet, Bømlopak- I samband med at billetteringsprosjektet vart avslut- ken, Kvammapakken, Askøypakken, Stord vestside). ta vart det inngått ein avtale med leverandøren av systemet at det skal haldast tilbake 10 mill. kr av Investeringsrammene som er lagt til grunn medfører den avtala kontraktssummen for utbetaling i 2013, at fylkeskommunen må nytta om lag 600 mill. kr av 2014 og 2015. Det er sett som vilkår for utbetalinga eigne midlar pr. år i gjennomsnitt til fylkesvegar og at visse kvalitetsstandardar vert haldne. Det vert Bybanen i perioden 2013–2016. I praksis vil dette i difor sett av 4 mill. kr i 2013 og 2014 og 2 mill. kr i stor grad vera fylkeskommunale lån. I tillegg kjem så 2015. omfattande bruk av eksterne midlar, som i stor grad

vil vera bompengar. Desse eksterne midlane vil utgje- I samband med at bybana vert forlenga til Lagunen, ra til saman om lag 6 milliardar kroner i perioden. må det investerast i 16 nye billettautomatar. Samla Dette medfører at samla investeringsutgifter til fylkes- investering er 4 mill. kr. Av dette vil 1 mill. kr gå vegar og Bybanen i perioden 2013–2016 vil vera med i 2012 og 3 mill. kr i 2013. nærare 8½ milliardar kroner eller om lag 2,1 milliardar

kroner i gjennomsnitt pr. år. Samla løyving til billetteringsystemet i 2013 er dermed 7 mill. kr. Forslaga er i stor grad samordna med investerings-

programmet i høyringsframlegget til handlingspro- Sjåførfasilitetar gram til Regional transportplan 2013–2024.

I kontraktane for busskjøring er det i nokre ruteom- Revidert budsjettgrunnlag råde teke inn føringar som seier at HFK skal syta Auka momssatsar for fylkesveginvesteringar gjer at for sjåførfasilitetar. Dette gjeld særlig for ruteområ- brutto investeringsutgifter aukar. Vidare er løyvingane de som overlappar kvarandre, og fleire operatørar til rassikringstiltak sette opp i Revidert budsjettgrunn- brukar dei same fasilitetane. lag.

Sjøførfasilitetar er toalett og/eller kvilerom. I 2012 Tabellen på neste side gjev oversyn over investe- har HFK kjøpt dei aktuelle sjåførfasilitetane som ringar i vedteke budsjett/økonomiplan for fylkesvegar tidlegare operatør nytta. Ein del av desse har trong og Bybanen i perioden 2013–2016: for oppgradering, og det er også aktuelt med nye plasseringar.

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 45

Budsjett Øk.plan 2014 Øk.plan Øk.plan 2013 2015 2016 Bergensprogrammet Ringveg vest. Byggjesteg 2 370 000 327 000 101 000 Skansentunnelen 268 000 Bybanen. Byggjesteg 2 300 000 50 000 Bybanen. Byggjesteg 3 600 000 1 210 000 1 103 000 303 500 Sekkepostar 210 000 241 000 221 000 239 000 Prosjekt utanom Bergensprogrammet Fv 546 Austevollbrua, ferjetilskot 9 680 9 790 9 910 10 020 Fv 48 Løfallstrand–Årsnes 12 500 Fv 567 Hauge–Lonevåg 3 000 3 000 Fv 107 Jondalstunnelen 10 000 Fv 544 Tofte–Ranavik 8 000 Fv 7/fv 49 Kvammapakken 100 000 95 000 Fv 541/542 Bømlopakken 80 000 140 000 60 000 70 000 Fv 48 Tunnel bak Tysse 86 000 170 000 170 000 Fv 565 Fotgjengarkryssing ved Alver 400 Fv 550 Utne–Herand 5 000 Fv 209 Storskaret–Arefjord, Fjell 3 000 40 000 60 000 32 000 Fv 158 Grindavoll–Lepsøy, Os 1 000 40 000 19 000 Fv 563 Bakarvågflaten 25 000 Fv 310 Bordalsvegen 7 400 Fv 122 Venjaneset–Strandvik 20 000 15 000 Haugalandspakken 4 000 11 000 Fv 567 Hosanger sentrum 10 000 5 000 Fv 57 Konglevoll 17 000 3 000 Fv 49 Uggdal–Uggdalseid 13 000 7 000 Fv 545 Stord vestside 22 000 20 000 Askøypakken 100 000 100 000 85 000 Sekkepostar utanom Bergen 90 000 70 000 75 000 75 000 Standadhevingstiltak 30 000 50 000 70 000 90 000 Rv 555 Kollektivfelt Drotningsvik, forskot 40 000 20 000 E39 Anleggsveg Os–Bergen, forskot 25 000 Rassikringstiltak Fv 344 Trefallstrand/Oddaneset, Vaksdal 35 000 Fv 550 Agaparsellen, Ullensvang 1 600 Fv 572 Eddagjelet/Torgilsberget, Ulvik 66 000 Fv 572 Eddagjelet, forskot Ulvik 30 000 Fv 7 Haukanesberget, Granvin 1 000 40 000 80 000 76 500 Fv 7 Lussandberget, Granvin 40 000 80 000 80 000 Diverse tiltak 3 200 3 270 3 500 3 500 Refusjonar Fylkesvegprosjekt 32 000 50 000 50 000 90 000 Rassikringsprosjekt 30 000 Auka inveseringsutg. pga. auka moms 200 000 230 000 150 000 130 000 Sum 2 510 780 3 030 060 2 352 410 1 502 520

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 46

gare år til vedtekne prosjekt. Slik sett er løy- Bergensprogrammet vinga til nye prosjekt 193 mill. kr i 2013 – i Ringveg vest, Byggjesteg 2 samsvar med det som er ført opp i handlings- Arbeidet med byggjesteg 2 er godt i gang, og programmet. innpå 2/3 av tunnelane er ferdig utsprengt. I 2013 vil ein halda fram med arbeidet i tunnela- I samband med revidert budsjettgrunnlag som ne, og ein vil starte opp med elektroarbeidet. fylkesrådmannen legg fram om lag 1. novem- Førebels er det lagt opp til ein aktivitet som ber, vil det liggja føre forslag til fordeling av svarar til 370 mill. kr i 2013. Av dette vil dei sekkepostane på aktuelle tiltak. Dette vert gjort fylkeskommunale midlane utgjera 30 mill. kr. for at vegvesenet så tidleg som råd skal få For 2014 fører fylkesrådmannen opp 327 mill. oversyn over kva tiltak som skal gjennomfø- kr og for 2015 er det sett av 101 mill. kr som rast. Tidlegare år har denne fordelinga kome til siste løyving. fylkestinget i mars.

Skansentunnelen Skansentunnelen skal avlasta Bergen sentrum Prosjekt utanom Bergensprogrammet for biltrafikk. Det er behov for å gjennomføra Fv 546 – Austevollbrua. Innspara ferjetil- nytt planarbeid for å realisera prosjektet. Det er skot. lagt til grunn oppstart i 2016, og dette året er I samband med Stortinget si handsaming av det ført opp 268 mill. kr finansiert med bom- St. prp. nr. 30 (2004-05) vart det gjorte vedtak pengar. om at prosjektet i ein femtenårsperiode skulle tilførast ein årleg sum på vel 9 mill. kr i inn- Bybanen, Byggjesteg 2 sparde ferjesubsidiar. Delar av tilskotet vert Anleggsarbeidet starta på nyåret 2011, og prisjustert med 2,5 % per år. For 2013 er tilsko- strekninga kan opnast for trafikk i 2013. Det er tet rekna til 9,68 mill.kr. ført opp 300 mill. kr i 2013 og 50 mill. kr i 2014. I 2013 er 30 mill. kr finansiert med fylkeskom- Fv 46 – Løfallstrand–Årsnes (Kvinnherad munale midlar, medan resten av utgiftene i kom.) 2013 og 2014 er finansiert med bompengar. Vegen mellom Løfallstand og Årsnes vert punktvis opprusta/utbetra. Dette arbeidet er ein Bybanen, byggjesteg 3 del av bompengeprosjektet for utbetring av Til 3. byggjesteg av Bybanen er det innarbeidd ferjekaien på Årsnes. Det er løyvd midlar til til saman 3 216,5 mill. kr i perioden 2013– dette prosjektet i 2012, men pga. at endringar i 2016, fordelt med 600 mill. kr i 2013, 1 210 plangrunnlaget og grunnerverv har trekt ut i tid, mill. kr i 2015, 1 103 mill. kr i 2015 og 303,5 er prosjektet ikkje fullført i 2012. Midlane som mill. kr i 2016. Det er enno noko tidleg å ha er løyvd i 2013 er til restarbeid. Det er tidlegare heilt klart korleis utgiftene skal fordelast på dei ikkje rekvirert ut alle bompengemidlane som er einskilde åra, så ein må vera budd på at den tiltenkt prosjektet. Restdelen av bompengane fordelinga som er ført opp må justerast seina- utgjer ca. 7,5 mill. kr, og desse vert nytta i re. Det er lagt til grunn bompengefinansiering 2013. For 2013 vert det medrekna fylkeskom- av storparten av utgiftene i perioden, men i munale midlar budsjettert med 12,5 mill. kr til 2016 er det rekna med delfinansiering på 59 dette prosjektet. mill. kr av fylkeskommunale midlar. Fv 567 – Hauge–Lonevåg (Osterøy kommu- Sekkepostar ne) Til sekkeposttiltak er det sett av 210 mill. kr i Prosjektet opna i november 2011. Sluttoppgje- 2013. For 2014 fører fylkesrådmannen opp ret med entreprenøren er enno ikkje ferdig. 241 mill. kr. I 2015 er det sett av 221 mill. kr, Arbeid som står att er opparbeiding av jord- og i 2016 er det ført opp 239 mill. kr. bruksareal,, tiltak mot frost og vatn i tunnelen og støyskjerming. Kostnadane er rekna til ca. 3 Budsjettsummane er i samsvar med det som mill. kr, og desse vert budsjettert i 2013. Av er ført opp i handlingsprogrammet for dei tre dette vert ca. 1,5 mill. kr dekka med bompeng- siste åra i økonomiplanperioden. I 2013 er det ar. For 2014 er det kontraktfesta oppfølgings- budsjettert med 17 mill. kr meir til sekkepostar arbeid med anlegget som skal gjennomførast. enn det som ligg i handlingsprogrammet. Årsa- ka til dette er den endra budsjetteringsmåten Fv 107 – Jondalstunnelen (Jondal og for investeringar, jf. fylkesrådmannen sine Kvinnherad) innleiande merknader i investeringsbudsjettet. Prosjektet opna for trafikk 7. september 2012. 17 mill. kr av sekkepostmidlane i 2013 er re- Sluttrekneskapen for prosjektet er ikkje klart budsjettering av midlar som ikkje er nytta tidle- enno. Det kan koma til restkostnadar i 2013 i

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 47 samband med sluttoppgjeret og grunnerverv. I budsjettet for 2013 legg ein opp til at aktivite- Tidlegare har ein meldt at prosjektet ville få ei ten vert finanisert slik: innsparing på ca. 20 mill. kr, og at samla kostnad ville vera innanfor dei økonomiske ram- Fylkeskommunale midlar: 3 mill.kr mene for prosjektet. For 2013 budsjetterer Kommunalt tilskot: 3 mill.kr fylkesrådmannen med 10 mill. kr sluttoppgjer Kompensasjonsmidlar: 25 mill.kr og grunnerverv. Bompengar: 49 mill.kr Sum 80 mill.kr Fv 544 – Tofte–Ranavik (Kvinnherad kommune) Vidare utover i perioden etter 2014 er det ført Utbetring av vegen vert finansiert ved ei for- opp 60 mill. kr i 2015 og 70 mill. kr i 2016. skottering på inntil 40 mill. kr frå Kvinnherad kommune. Kommunen har gitt uttrykk for at dei Fv 48 – Tunnel bak Tysse (Samnanger førebels har ei ramme på 37 mill. kr til disposi- kom.) sjon for prosjektet. Tidlegare år er det gjort Føremålet med prosjektet er å avlasta Tysse utbetringstiltak for til saman 29 mill. kr. Til res- sentrum for gjennomgangstrafikken, utbetra og tarbeidet er det lagt til grunn ei totalramme på trafikksikra vegen. I tillegg er det eit mål å bet- 37 mill. kr, og det vert difor ført opp 8 mill. kr i ra tilhøva for gåande- og syklande mellom den 2013. kommande tunnelen og Frølandsvatnet. Pro- sjektet vart endeleg godkjent i fylkestinget i Fv 7/fv 49 – Kvammapakken (Kvam herad) mars 2012 med eit kostnadsoverslag på om Kvammapakken er eit bompengeprosjekt for å lag 430 mill. 2011-kroner. utbetra og trafikksikra delar av vegnettet i Kvam herad. Samla kostnadsramme for pro- Prosjektet vert finansiert av fylkesvegmidlar. sjekta i Kvammapakken er sett til 440 mill. Lokale krefter har forskottert 100 mill. kr som 2009-kroner. Om lag 90 % av finansieringa er vert nytta i starten av byggeperioden. Fylkes- bompengar, og resterande 10 % er fylkeskommunale midlar vert føresett hovudsakleg i kommunale midlar. 2014 og 2015. I 2013 reknar ein med eit forbruk på 86 mill.kr – og av dette er 81 mill. kr I 2013 er det venta eit samla forbruk på 100 forskot. mill. kr. Arbeidet omfattar ferdiggjering av parsellen Norheimsund–Vikøy på fv 49 og strek- Fv 565 – Fotgjengarkryssing ved Alver ninga Nes–Skipadalen på fv 7. Vidare er det (Lindås kommune) ført opp 95 mill. kr i 2014 til fullføring av Denne fotgjengarkryssinga vart opna Kvammapakken. sommaren 2012. Løyvinga på 0,4 mill. kr i 2013 vil gå med til grunnerverv. Fv 541/fv 542 – Bømlopakken (Bømlo kom.) Bømlopakken er eit bompengeprosjekt for å Fv 550 – Utne–Herand (Jondal og Ullens- utbetra og trafikksikra delar av vegnettet i vang) Bømlo kommune. Det er lagt opp til at bom- Gjennom Tiltakspakken i 2009 vart det løyvd pengeinnkrevinga skal starta når Trekansam- midlar til opprusting av denne vegen til 10 tonn bandet er nedbetalt våren 2013. Det er plan- aksellast og 19 meter vogntoglengde. Kost- lagt bomstasjon på fv 542 Spissøy og på ferja nadsramma vart sett til 20 mill. kr. Det har vore Langevåg–Buavåg. Innkrevjingsperioden er tidkrevjande å få fram godkjente planar for sett til 15 år. denne opprustinga, samstundes som ein ønsk- te å ta vare på den spesielle karakteren denne Samla kostnadsramme for prosjekta i Bømlo- vegen har. Arbeidet har vore lyst ut på anbod, pakken er sett til 1 003 mill. 2009-kroner. Pro- men tilbydar som fekk arbeidet, gjekk konkurs duksjonen i 2012, 2013 og 2014 vert høgare før oppstart. Arbeidet er lyst ut att og starta enn det har vore lagt opp til i tidlegare bud- opp i 2012. For 2013 fører fylkesrådmannen sjett/økonomiplanar. I 2012 er prognosen på opp 5 mill. kr til utbetringsarbeidet. 140 mill. kr, og for 2013 er det lagt opp til produksjon på 80 mill. kr. I 2014 er det lagt til Fv 209 Storskaret–Arefjordpollen (Fjell grunn eit forbruk på 140 mill. kr. For 2013 er kommune) det prosjektet Stokkabekken–Rubbestadneset Tiltaket omfattar bygging bygging av ca. 1 km og Hollundsdalen–Stokkabekken som det ho- ny veg frå rv 555 ved Arefjorden til fv 209 ved vudsakleg vert arbeidd med. Storskaret. Det er og planlagt å byggja saman- hengande gang- og sykkelveg. Førebelse kostnadsoverslag er på ca. 135 mill. kr. Det vert i budsjettet for 2013 sett av ei oppstartløy-

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 48 ving på 3 mill. kr til prosjektet. Vidare utover i strekninga Venjaneset–Strandvik, ei strekning perioden er det teke med 40 mill. kr i 2014, 60 på om lag 11 km. mill. kr i 2015 og 32 mill. kr i 2016. Haugalandspakken Sveio–Buavåg (Sveio Som omtalt i Handlingsprogram 2013/14–2017 kom.) for fylkesvegnettet i Hordaland må ein arbeida Utbetring av fv 6 Sveio–Buavåg ligg inne i for å redusera kostnadene og/eller supplera Haugalandspakken. Det er lagt inn 10 mill. kr med anna finansiering. Spesielt vil ein her (bompengar) til utbetringar av vegen. peika på at det er høge kostnader knytt til koplinga til riksveg 555. Dette tilseier at staten som I Handlingsprogrammet 2013/14–2017 vert det riksvegeigar bør delta i finansieringa av pro- lagt opp til gjennomføring av tiltaket i 2013. I sjektet. Fylkesrådmannen vil koma attende til tillegg til bompengane er det rekna med 5 mill. dette. kr i fylkeskommunale midlar til tiltaket, slik at samla kostnader vert 15 mill. kr. Plangrunnla- Fv 158 – Grindavoll–Lepsøy (Os kommune) get for gjennomføring av dei punktvise utbet- Tiltaket omfattar utbetring av eksisterande veg ringstiltaka er ikkje ferdig utarbeidd. Det vert og bygging av gang og sykkelveg. Regule- difor ført opp 4 mill. kr i 2013 og 11 mill. kr i ringsplanen vert lagt ut på høyring hausten 2014. Av løyvinga på 4 mill. kr i 2013 er 2 mill. 2012. Strekninga er ca. 3,5 km og kan byggjast kr finansiert med fylkeskommunale midlar og 2 ut stegvis. I budsjettet vert det ført opp ei opp- mill. kr med bompengar. startløyving på 1 mill. kr i 2013 og vidare 40 mill. kr i 2014 og 19 mill. kr i 2015. Fv 567 Hosanger Sentrum (Osterøy kommune) Fv 563 – Bakervågflaten (Askøy kommune) Føremålet med prosjektet er å avlasta Hos- I fylkestingsak 6/12 fekk Askøy kommune god- anger sentrum for gjennomgangstrafikk og kjent forskottering på 30 mill. kr til opprusting utbetra/trafikksikra vegen. Tiltaket har ei ram- av delstrekninga Bakervågen på fv 563 Klep- me på 16 mill. kr. Det står att å løyva 15 mill. kr pestø–Ask. I 2012-budsjettet er det nytta 5 mill. som vert fordelt med 10 mill. kr i 2013 og slutt- kr, og restsummen på 25 mill. kr vert ført opp i løyving på 5 mill.kr i 2014. 2013-budsjettet. Fv 57 – Konglevoll (Lindås kommune) Fv310 – Bordalsvegen (Voss kommune) Tiltaket gjeld etablering av om lag 500 meter Til dette arbeidet er det ført opp 7,4 mill.kr i lang gang- og sykkelveg, kryssutbetring på fv fylkeskommunal løyving i 2013. Det er Voss 57, etablering av to busslommer og undergang kommune som er byggherre for prosjektet, og med kopling til kommunal veg. Etter at tilboda det er usikkert om det kjem i gang. Fylkes- kom inn er tiltaket kostnadsrekna til 27 mill. kr. kommunen har vedteke å løyva 7,75 mill. kr i Prosjektet startar opp hausten 2012. Det er tilskot til utbetringa. Det er så langt nytta 0,35 behov for ei løyving på 17 mill. kr i 2013 og mill. kr, og fylkesrådmannen fører for 2013 opp sluttløyving på 3 mill. kr i 2014. restsummen. Fv 49 – Uggdal–Uggdalseidet (Tysnes kom.) Fv 122 – Venjaneset–Strandvik (Fusa kom.) Tiltaket gjeld bygging av ny gang- og sykkel- Tiltaket er utbetring av eksisterande veg med veg på ei strekning på til saman 2 km. Sam- etablering av ny gang- og sykkelveg. Parsellen stundes vil det verta gjort nokre utbetringar på er 2 300 meter lang og er siste del av opprus- vegen. tinga av strekninga Venjaneset–Strandvik (med unntak av 300 meter ved Jordmorsving- I Handlingsprogrammet er det sett av 20 mill. en). kr til prosjektet, med gjennomføring i 2013 og 2014. I budsjettet for 2013 vert det ført opp 13 Fylkestinget godkjente i 2007 ei forskottering mill. kr med restløyving på 7 mill. kr i 2014. frå Fusa kommune, Fusa kraftlag og Frank Mohn Fusa AS på 15 mill. kr til dette tiltaket. Fv 545–Stord Vestside (Stord og Fitjar) Kostnadsoverslag for prosjektet er ca. 35 mill. Hordaland fylkesting handsama i juni 2011 kroner, og det er derfor behov for at fylkes- bompengesøknaden «Bompengepakke Stord kommunen i tillegg går inn med 20 mill. kr. For vestside». Søknaden inneber ei utviding av 2013 fører fylkesrådmannen opp 20 mill. kr, bompengeinnkrevinga på ferja Halhjem– der 15 mill. kr er forskottering. Sluttløyving på Sandvikvåg med om lag to år, dvs. 40 mill. 15 mill. kr kjem i 2014. Etter gjennomføring av kroner, for å finansiera opprusting av fv 545 dette tiltaket har ein fått god standard på heile mellom Sagvåg og Fitjar. I finansieringsgrunn- laget ligg det også inne forskotteringsmildar frå

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 49

Midtfjellet Vindmøllepark AS og fylkeskommu- opptrapping av løyvingane på denne budsjett- nale midlar, slik at totalramma for prosjektet er posten. 57,5 mill. kroner. Sak om forlenging av bom- pengeinnkrevjinga er nyleg lagt fram av Regje- Rv 555 Kollektivfelt Drotningsvik, forskot ringa i Prop. 149 S (2011–2012). frå fylkeskommunen I statsbudsjettet for 2012 vart den fylkeskom- På grunn av framdrifta med Midtfjellet Vind- munale søknaden om forskottering av inntil møllepark er første parsellen av prosjektet bygt 100 mill. kr av bygging av dobbelsidig kollektiv- ferdig i 2012 med forskotterte midlar. I budsjet- felt mellom Breivikskiftet og Drotningsvik god- tet for 2013 er det sett av 2 mill. kr av fylkes- kjent. Arbeidet startar hausten 2012. Førebels kommunale midlar og 20 mill. kr i bompengar. kostnadsoverslag er på ca. 80 mill. kr, og det Vidare er det ført opp 20 mill. kr i 2014 finansi- er løyvd 20 mill. kr i 2012. I budsjettet for 2013 ert med bompengar. vert det ført opp 40 mill. kr og ei restløyving i 2014 på 20 mill. kr. Askøypakken (Askøy kommune) Fylkestinget har vedteke at den fylkeskommu- E 39 Anleggsveg Os–Bergen, forskottering nale delen av Askøypakken skal utgjera 200 frå fylkeskommunen mill. kr. I tillegg kjem etter opplegget 1 100 mill. Fylkestinget godkjente i sak 11/12 ei fylkes- kr i bompengar. I Handlingsprogrammet vert kommunal forskottering av inntil 30 mill. kr til det føresett oppstart i 2014 med bompengefi- bygging av anleggsveg til E39. Førebels har nansiering. Det er i økonomiplanen lagt til ikkje fylkeskommunen fått godkjenning av grunn utgifter på 100 mill. kr kvart av åra 2014 denne forskotteringa frå sentralt hald. Det er og 2015 og 85 mill. kr i 2016. lagt opp til å nytta 5 mill. kr i 2012 og restsummen 25 mill. kr i 2013. Sekkepostar Til sekkeposttiltak er det sett av 90 mill. kr i Rassikringstiltak på fylkesvegar 2013. For 2014 fører fylkesrådmannen opp 70 Dei innarbeidde summane til rassikringstiltak mill. kr og dei to siste åra i økonomiplanperio- byggjer på handlingsplan for rassikring 2010– den er det sett av 75 mill. kr årleg. 2013. Det er og desse tala som førebels står oppført i nytt Handlingsprogram 2013/14–2017 Årsaka til at budsjettsummen er høgare i 2013 for fylkesvegnettet i Hordaland. Fylkestinget enn dei andre åra er endra budsjetteringsmåte skal i oktober 2012 handsama sak om priorite- for investeringar, jf. fylkesrådmannen sine ringar av rassikringstiltak på fylkesvegar i peri- innleiande merknader i investeringsbudsjettet. oden fram til 2017. I revidert budsjettgrunnlag 20 mill. kr av sekkepostmidlane i 2013 er re- for 2013, som fylkesrådmannen etter planen budsjettering av midlar som ikkje er nytta tidle- legg fram kring 1. november, vil ein koma at- gare år til vedtekne prosjekt. Slik sett er løy- tende til budsjettet for rassikringstiltak. vinga til nye prosjekt også 70 mill. kr i 2013.

I samband med revidert budsjettgrunnlag som Revidert budsjettgrunnlag fylkesrådmannen legg fram om lag 1. november, vil det liggja føre forslag til fordeling av Fylkesvegar sekkepostane på aktuelle tiltak. Dette vert gjort Endra momssats for vegar for at vegvesenet så tidleg som råd skal få Frå 2013 skal det betalast moms både på va- oversyn over kva tiltak som skal gjennomfø- rer og tenester til offentleg veg. Statens vegve- rast. Tidlegare år har denne fordelinga kome til sen reknar med at dette i gjennomsnitt vil auke fylkestinget i mars. investeringsutgiftene med 15,9%. Dette utgjer ein auke på vel 200 mill. kr i brutto investe- Standardhevingstiltak ringsutgifter. I forslaget til Handlingsprogrammet er det ført opp ein budsjettpost til standardheving eller Fylkesrådmannen legg i denne omgang inn ein «investeringar med vedlikehaldskarakter». samla auke på 200 mill. kr i veginvesteringane, Bakgrunnen for denne posten er det store og tilsvarande auke i momskompensasjon. behovet for midlar til tyngre vedlikehald av Monskompensasjon frå investeringar vert i vegnettet, slik at forfallet kan stoppa opp. Mid- 2013 for siste gong ført i driftsrekneskapen. lane vert nytta til utbetring av murar, kantfor- Fylkesrådmannen legg opp til at heile auken sterking, tiltak i tunnelar, bruer og kaier. Dei som følgje av endra momsreglar vert overført oppførte summane er på 30 mill. kr i 2013, 50 til finansiering av investeringane. mill. kr i 2014, 70 mill. kr i 2015 og 90 mill. kr i 2016. Det er altså lagt til grunn ei omfattande

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 50

Ein vil seinare gjennomgå kvart prosjekt på førte i 2013 med ei løyving på til saman 35 mill. nytt. Utslaget av endra momsreglar vil kunne kr. variere avhengig av kor stor del leveransar av varer og tenester utgjer for det einskilde pro- Fv 550 Agaparsellen (Ullensvang herad): Det sjekt. Ein rår til at fylkesrådmannen får fullmakt er restkostnadar på 1,6 mill. kr for grunnerverv til å justere kostnadsramma for det einskilde frå tidlegare år, og desse vert innarbeidde i prosjekt som følgje av endra momsreglar. 2013-budsjettet.

Dei endra momssatsane er vidare rekna ut til å Fv 572 Eddagjelet, Eddagjelet sør, Torgilsber- medføra ein auke på 230 mill. kr i 2014, 150 ge (Ulvik herad): Gjennomføring av sikring av mill. kr i 2015 og 130 mill. kr i 2016. desse raspunkta vart godkjent i fylkestingsak 13/11 og fylkesutvalssak 87/12. Kostnads- Rassikringstiltak ramma er utvida til 170 mill. kr. Arbeidet er Prosjekta på denne budsjettposten vert finan- starta opp, og det er planlagt ferdig hausten siert innanfor den statlege tilskotsordninga for 2013. Ulvik herad har gjeve eit forskot på 30 rassikring på fylkesvegar. Dei oppførte sum- mill. kr til dette prosjektet. Desse midlane er mane i fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag hittil ikkje henta inn til prosjektet, men vert førte av 5. oktober er henta frå opphavleg plan for opp i 2013. Tilbakebetaling av forskotteringa rassikringstiltak i perioden 2010–2013. Fylkes- på 30 mill. kr er teke med i 2016. rådmannen varsla samstundes at desse tala ville verta oppdaterte i det reviderte budsjett- Fv 7 Haukanesberget (Granvin herad): Det er grunnlag, som no vert lagt fram. ca. 20 nedfall av stein, snø og is kvart år på ei rasstrekning på ca. 700 m. Reguleringsplanen Politisk sak om orientering og prioritering av for dette prosjektet vart sendt på høyring haus- rassikringsmidlar vart lagt fram for fylkestinget i ten 2011. Den tilrådde løysinga frå Statens oktober 2012. Fylkestinget vedtok å auka vegvesen er kostnadsrekna til nær 200 mill. rammene til prosjektet Fv 7 Lussandberget i 2012-kr. Granvin herad har hatt planen framme Granvin herad frå 160 mill. kr til 200 mill. kr, og fleire gonger, men planen har ikkje funne si å gjennomføra prosjektet Fv 344 Oddaneset løysing pr. oktober 2012. Det vert difor ført opp og Merkeneset i Vaksdal kommune. Prosjektet 1 mill. kr til prosjekt i 2013, til ev. prosjektering. Haukanesberget i Granvin var ikkje klart til Vidare utover i perioden er det ført opp 40 mill. gjennomføring pr. oktober 2012. kr i 2014, 80 mill. kr i 2015 og 76,5 mill. kr i 2016. Budsjettet for rassikringstiltak i 2013 er på til saman 176,8 mill kr. Vidare utover i økonomi- Fv 7 Lussandberget (Granvin herad): I tiltaket planperioden er det ført opp prosjekt for 123,27 inngår bygging av om lag 1545 m tunnel for å mill. kr i 2014, 163,5 mill. kr i 2015 og 110,0 sikra mot ras. I tillegg kjem veg for å kopla seg mill. kr i 2016, jf. tabell. på eksisterande veg. Samla lengde for tiltaket er vel 2 km. Førebels kostnadsoverslag er på Nedanfor er det gitt ein omtale av prosjekta 200 mill. kr, som vart godkjent i fylkestingssak som vert foreslått i perioden 2013–2016: 57/12. Det er usikkert når godkjent reguleringsplan ligg føre. Det er lagt til grunn oppstart Fv 572 Oddaneset/Merkeneset (Vaksdal kom- av prosjektet hausten 2013. Det vert ført opp mune): Det er utarbeidd forslag til regulerings- 40 mill. kr i 2013-budsjettet og 80 mill. kr kvart plan for området Trefallstrand, og planen vart av åra 2014 og 2015. godkjent av Vaksdal kommune våren 2012. I forslaget til reguleringsplan er kostnaden med Mindre rassikringstiltak: Denne posten skal utbetring av raspunkta Oddaneset og Merke- dekka arbeidet med sikring av mindre raspunkt neset rekna til høvesvis 25 og 10 mill. kr. Det på heile fylkesvegnettet i Hordaland. Det er ført vert foreslått at desse prosjekta vert gjennom- opp ein sum på vel 3 mill. kr kvart år i økono- miplanperioden.

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 51

Fylkesrådmannen budsjetterer etter dette slik: 1000 kr 2013 2014 2015 2016 Fv 344 Trefallstrand/ Oddaneset 35 000 Fv 550 Agaparsellen 1 600 Fv 572 Eddagjelet/ Torgilsberget 66 000 Fv 572 Eddagjelet, forskot Ulvik 30 000 30 000 Fv 7 Haukanesberget 1 000 40 000 80 000 76 500 Fv 7 Lussandberget 40 000 80 000 80 000 Mindre rassikringstiltak 3 200 3 270 3 500 3 500 Sum rassikring 176 800 123 270 163 500 110 000

Endringane i Revidert budsjettgrunnlag er innarbeidde i tabelloversyna i dette budsjettheftet.

Økonomiske rammer for rassikring 2014-16: Hordaland fylkeskommune har stort behov for midlar til rassikringstiltak. Dei økonomiske rammene for rassikringsprosjekt i perioden 2014-2016 er pr. oktober 2012 ikkje kjende. Førebels har fylkesrådmannen lagt til grunn dei rammene som inngår i tabellen ovanfor. Ein må koma attende til dei framtidige rammene til rassikringstiltak etter at Nasjonal trafikkplan for 2014-2023 ligg føre.

Belønningstilskot Avtale mellom Samferdselsdepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune om belønningstilskot til betre kollektivtransport og mindre bilbruk for perioden 2011-2014 vart inngått i juni 2011.

Tildelinga er på totalt 550 mill. kroner, med følgjande årlege summar:

2011: 70 mill. kroner 2012: 150 mill. kroner 2013: 168 mill. kroner 2014: 162 mill. kroner

I budsjettet for 2013 legg fylkesrådmannen til grunn ei fordeling av belønningsmidlar som vist i tabellen under. Fordelinga er i samsvar med føresetnadene i avtalen.

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 52

Tiltak 2011 2012 2013 2014 Merknad Vidareføring og utvikling av 30 25 20 15 Fylkeskommunen sitt driftsbudsjett taksttiltak og nye rutetilbod Framkomsttiltak for buss 3 15 30 57 Bergensprogrammet, årleg bygge- program Informasjon og marknadsfø- 2 5 7 16 Fylkeskommunen sitt driftsbudsjett ring Sykkeltiltak 3 14 30 23 Bergensprogrammet, årleg bygge- program Fortetting og konsentrert 2 1 1 1 Planarbeid Bergen kommune byutvikling langs bybanetra- seen Bybanen byggetrinn 3 30 90 80 50 Til prosjektering/grunnerverv – vert sett av på fond til prosjektet er klart til realisering

Revidert budsjettgrunnlag Bømlopakken 49,0 mill. kr I avtalen om belønningstilskot er det sett av midlar Haugalandspakken 2,0 mill. kr til Bybanen byggetrinn 3. Desse utgjer 80 mill. kr i Stord vestside 20,0 mill. kr 2013 og 50 mill. kr i 2014. I opphavleg budsjett- Sum bompengar 2013 1 318,0 mill. kr grunnlag er desse midlane tekne med saman med bompengeinntekter desse åra, men dei bør spesifi- Andre eksterne finansieringsformer er forskotteringar serast særskilt. Belønningstilskot til byggetrinn 3 før frå kommunar, tilskot frå stat og kommunar, og bruk 2013 er sett av på fond til framtidig bruk. av fylkeskommunale kompensasjonsmidlar. Til saman utgjer desse andre eksterne finansieringskjeldene 473,8 mill. kr i 2013. Samla finansieringsinntekter frå eksterne kjelder er dermed 1 791,8 mill. kr. Finansiering Prosjekt med bompengefinansiering i 2013- Eigne midlar medrekna fylkeskommunale lån utgjer budsjettet er desse: 718,98 mill. kr i 2013. Samla investeringsutgifter til fylkesvegar og Bybanen er dermed på 2 510,78 mill. Ringvei vest. Byggjesteg 2 340,0 mill. kr kr i vedteke budsjett for 2013. Bybanen. Byggjesteg 2 270,0 mill. kr Bybanen. Byggjesteg 3 520,0 mill. kr Tabellen nedanfor gjev oversyn over dei ulike ekster- Sekkepostar Bergensprogrammet 23,0 mill. kr ne finansieringsformene fordelt på prosjekt. Løfallstrand–Årsnes 7,5 mill. kr Hauge–Lonevåg 1,5 mill. kr . Kvammapakken 85,0 mill. kr

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 53

Budsjett 2013 Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2014 2015 2016 Investeringsinntekter Bompengar 1 318 000 1 828 000 1 355 000 694 500 Herav: Ringvei vest. Byggjesteg 2 340 000 247 000 46 000 Skansentunnelen 268 000 Bybanen. Byggjesteg 2 270 000 50 000 Bybanen. Byggjesteg 3 520 000 1 160 000 1 103 000 244 500 Sekkepostar Bergensprogrammet 23 000 31 000 56 000 57 000 Løfallstrand–Årsnes 7 500 Hauge–Lonevåg 1 500 Kvammapakken 85 000 85 000 Bømlopakken 49 000 127 000 50 000 40 000 Haugalandspakken 2 000 8 000 Stord vestside 20 000 20 000 Askøypakken 100 000 100 000 85 000 Forskottering kommunar 159 000 Herav: Tofte–Ranavik 8 000 Tunnel bak Tysse 81 000 Bakarvågflaten 25 000 Venjaneset–Strandvik 15 000 Eddagjelet/Torgilsberget 30 000 Tilskot kommunar 3 000 3 000 Herav: Bømlopakken 3 000 3 000 Kompensasjonsmidlar 25 000 Herav: Bømlopakken 25 000 Statstilskot, rassikring 146 800 123 270 163 500 110 000 Herav: Eddagjelet/Torgilsberget 66 000 30 000 Trefallstrand/Oddaneset 35 000 Agaparsellen 1 600 Haukanesberget 1 000 40 000 80 000 76 500 Lussandberget 40 000 80 000 80 000 Mindre rassikringstiltak 3 200 3 270 3 500 3 500 Statstilskot, belønningstilskot 140 000 130 000 Herav: Til sekkepostar 60 000 80 000 Bybanen. Byggjesteg 3 80 000 50 000 Sum investeringsinntekter 1 791 800 2 084 270 1 518 500 804 500 Netto investeringsutgifter (eigne midlar) 718 980 945 790 833 910 698 020 Brutto investeringar fylkesvegar/Bybanen 2 510 780 3 030 060 2 352 410 1 502 520

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 54

Refusjonar

Tabellen nedanfor viser fylkesrådmannen sitt for- 32 mill. kr. For kvart av åra 2014 og 2015 er refu- slag til refusjon av forskotteringar i komande perio- sjonssummen 50 mill. kr. For 2016 er det ført opp de. I 2013 er det lagt opp til refusjonar på til saman 90 mill. kr.

Forskottert av Veg Prosjekt Vedtek- Rest å ref.: Etter nr. ne for- 2016 31.12.12 2013 2014 2015 2016 skot Askøy Askøy kommune 562 Juvikflaten II 4 500 4 500 4 500 - Askøy kommune 562 Haugland, 8 700 8 700 500 5 000 3 200 Fausk-anger,Juvik Askøy kommune 562 Fauskanger 3 000 3 000 3 000 Askøy kommune 562 Strusshamnkrysset 5 000 5 000 5 000 Askøy kommune 212 Follese skole, 15 000 15 000 15 000 trafikksikring Askøy kommune 212 Hetlevik 15 000 15 000 15 000 Askøy kommune 213 Skansen 14 000 14 000 14 000 Askøy kommune 563 Bakervågflaten 30 000 30 000 15 000 15 000 Austevoll Austevoll kommune 546 Ny veg på Hundvåkøy 1 000 1 000 1 000 Austrheim Austrheim kommune 565 Årås - Heiane 2 000 2 000 2 000 - Austrheim kommune 565 Veg til Vardetangen 1 800 1 800 1 800 Bergen Bergen Kommune 188 Sædalsvegen 87 500 65 900 8 000 15 000 15 000 15 000 12 900 Walde utbygging AS 197 Håkonshellavegen 6 000 6 000 6 000 Bømlo Bømlo kommune 14 Stavland 1 150 1 150 1 150 Bømlo kommune 18 Laurhamar - 1 200 1 200 1 200 Urangskjosen Etne Etne kommune 34 Skånevik kai - 15 000 15 000 15 000 Idrettsanlegget Fitjar Midtfjellet 545 Rimbareid - 10 000 10 000 10 000 vindmøllepark Fitjar sentrum Fjell Fjell kommune 555 Fjell Gard 2 000 2 000 2 000 - Fjell kommune 555 Fjell sentr. Skreiabrek- 3 000 3 000 3 000 - ko Fjell kommune 559 Fjell - Ulveset 14 000 14 000 5 000 5 000 4 000 Fjell kommune 561 Kryss Fjæreidevegen 5 000 5 000 5 000 Fjell kommune 209 Foldnes - Våge 6 000 6 000 2 000 2 000 2 000 - Fusa

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 55

Forskottert av Veg Prosjekt Vedtek- Rest å ref.: Etter nr. ne for- 2016 31.12.12 2013 2014 2015 2016 skot Fusa kommune 122 Fusa - Strandvik I 15 000 13 000 3 000 10 000 Fusa kommune 122 Fusa - Strandvik II 3 000 3 000 3 000 Fusa kommune 122 Fusa - Strandvik III 3 000 3 000 3 000 Fusa kommune 125 Holmefjord - Holsund 1 400 1 400 1 400 Frank Mohn Fusa AS 552 Gangveg Venjaneset 3 500 3 500 3 500 Fusa Kraft/Frank Mohn 48 Moshovdatunnelen 70 000 70 000 5 000 65 000 Fusa Kraftlag m. fl. 122 Fusa - 15 000 15 000 15 000 Kryss veg Skjørsand kai Fusa Kraftlag m. fl. 122 Skjørsand - Skåte 15 000 15 000 15 000 Kvam Kvam herad 49 Strandebarmsvegen 5 750 5 750 5 750 - Kvinnherad Kvinnherad kommune 48 G&s-veg Sandvoll 5 000 5 000 5 000 Kvinnherad kommune 48 Erslandsmarka 6 000 6 000 6 000 Kvinnherad kommune 551 Austrepollen - 1 500 1 500 1 500 Løfallstrand Fusa Kraft,Fusa 551 Austrepollen - 4 000 4 000 4 000 k,Frank Mohn Fusa Løfallstrand Kvinnherad kommune 544 Tofte - Ranavik 40 000 40 000 40 000 Kvinnherad kommune 48 Årsnes ferjekai - 1 412 1 412 1 412 prosjekt. Lindås Lindås kommune 565 Alverflaten 1 150 1 150 1 150 - Lindås kommune 565 Isdalstø - Alver 9 000 9 000 9 000 Lindås k. og 57 Espeland-Herland 70 000 70 000 5 000 33 000 32 000 28 verksemder Meland Meland kommune 564 Fløksand - Orrhøyen 6 500 6 500 4 500 2 000 - Frank Mohn Holding 564 Dalstø - Mjåtveit 25 000 25 000 25 000 AS Modalen Moda- 313/ FV 313 OG FV 344 10 000 10 000 10 000 len/Voss/Vaksdal/BKK 344 Moda- 313/ FV 313 OG FV 344 - II 1 300 1 300 1 300 len/Voss/Vaksdal/BKK 344 Odda Odda kommune 550 Opheimsgata 10 000 10 000 4 000 6 000 - Os Os kommune 158 Opprusting FV 158 4 500 4 500 4 500 Thuen Os kommune 158 Opprusting Fv 158 2 000 2 000 2 000 Thuen 2 Os kommune 161 Kalvatræ 500 500 500 Os kommune 160 Lyseklostervegen - 10 000 10 000 10 000 Hjorthaug

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 56

Forskottert av Veg Prosjekt Vedtek- Rest å ref.: Etter nr. ne for- 2016 31.12.12 2013 2014 2015 2016 skot Os/Fusa/Frank Mohn 552 Osøyro-Hatvik 4 200 4 200 4 200 - Radøy Radøy kommune 409 Opprusting Lundsåsen 2 500 2 500 2 500

Samnanger Samnanger kommune 48 Tunnel bak Tysse 100 000 100 000 25 000 75 000 m.fl. Stord Stord kommune 70 Jensanesvegen 15 000 15 000 15 000 Sund Sund kommune 555 Høyland - Børnes 15 000 15 000 10 000 5 000 - BKK/Sund kommune 202 Veg til Telavåg 15 000 15 000 15 000 Sund kommune 555 Hammersland - Kjøre- 15 000 15 000 15 000 len Tysnes Tysnes kommune 78 Hodnanes - Nedrevåge 4 000 4 000 4 000

Ullensvang Ullensvang herad 550 Nå sentrum 1 600 1 600 1 600 - Ulvik Ulvik herad 572 Opprusting Holven - 5 500 5 500 5 500 Ulvik Ulvik herad 572 Eddagjelet/Torgilsb. 30 000 30 000 30 000 - (rassikr.) Vaksdal Vaksdal kommune 343 Trollkjelsvegen 14 000 6 000 3 000 3 000 - Vaksdal, Modalen 569 Stamnes - Eidslandet 11 100 11 100 11 100 Voss Voss kommune 315 Bavallsvegen 14 000 14 000 14 000 Voss kommune 310 Bordalsvegen 7 750 7 750 7 750 Sum 845 012 813 412 32 100 50 100 50 000 120 000 561 212

Investeringsbudsjett | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 57

stabburet i tunet. På Fløksand er kvitehuset Kultur (drengestova) restaurert innvendig, og raudehuset På investeringsbudsjettet for kultursektoren er det (husmannsplassen) er opprusta med tanke på god- ført opp løyvingar til utgreiing og restaurering av kjend rømmingsveg frå andre høgda. Dei nemnde verneverdige bygg og anlegg i fylkeskommunal prosjekta skal ein ferdigstilla. eige. Den årlege summen til utgeiing og restaurering av verneverdige bygg og anlegg er på 3 mill. kr I hovudhuset på Stend skal restaureringsarbeidet i 2013 og 2014, og på 1 mill. kr i 2015 og 2016. vidareførast. Det er utarbeidd ein tilstandsrapport for Riddersalen og eit forprosjekt for restaurering av salen. På grunnlag av den kan ein starta arbeidet. Restaurering av verneverdige bygg og an- På hovedhuset er det også trong for omfattande legg i fylkeskommunal eige takreperasjon. I prosjektet ”Hagen på Stend”, har Løyvinga på denne posten har gått til restaurering ein gjennomførd eit forprosjekt for å ha grunnlag for av bygg på Stend, Fløksand, Hjeltnes og Valen. å kunna reetablera den historiske hagen som var der, jf. fylkesutvalsak 228/10. På Valen har ein fått utarbeidd ein restaurerings- plan for det eldste kraftverket, og sett i gang arbeid For å halda fram arbeidet med dei nemnde prosjek- med å reparera taket. På Hjeltnes er det takrepera- ta, har fylkesrådmannen framlegg om ei løyving på sjon og omlegging av skifertaket på Isdalshuset, posten på 3 mill kvart åra 2013 og 2014. Det er den gamle rektorbustaden, og fundament og tak på vidare ført opp 1 mill. kr kvart av åra 2015 og 2016.

Politiske organ og administrasjon | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 58

Politiske organ og administrasjon | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 59

Driftsbudsjett Årsbudsjett 2013

Politiske organ og administrasjon | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 60

Politiske organ og administrasjon | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 61

Politiske organ og administrasjon

Tal i heile 1000 kr Budsjett Budsjett Endring % 2012 2013 400 Politisk styring Brutto driftsutgifter 21 941 25 246 15,1 % Driftsinntekter Netto driftsutgifter 21 941 25 246 15,1 % 410 Kontroll og revisjon Brutto driftsutgifter 6 090 7 439 22,2 %

Driftsinntekter -1 680 -2 300 36,9 %

Netto driftsutgifter 4 410 5 139 16,5 % 420 Administrasjon Brutto driftsutgifter 200 916 207 707 3,4 % Driftsinntekter -5 671 -6 029 6,3 % Netto driftsutgifter 195 245 201 678 3,3 % 421 Eigedomsforvaltning Brutto driftsutgifter 24 480 25 201 2,9 %

Driftsinntekter -750 -3 000 300,0 %

Netto driftsutgifter 23 730 22 201 -6,4 % 430 Administrasjonslokale Brutto driftsutgifter 21 700 21 505 -0,9 %

Driftsinntekter -1 700 -3 225 89,7 %

Netto driftsutgifter 20 000 18 280 -8,6 % Sum brutto driftsutgifter 275 127 287 098 4,4 %

Sum driftsinntekter -9 801 -14 554 48,5 %

Sum netto driftsutgifter 265 326 272 544 2,7 %

Administrasjon Samandrag Dei seinare åra har ein valt å presentere budsjettet inndelt etter kostra-funksjonar. ”Administrasjon” er i Politisk styring kostra-samanheng definert som administrativ leiing Området politisk styring viser ein vekst på 3,3 mill. og støtte- og stabsfunksjonar. Dei fleste som arbeider kr, eller 15,1%. For det første er det stortingsval i i fylkeshuset fell inn under andre kostra-funksjonar. 2013. Det er ført opp 1,7 mill. kr til avvikling av valet. Ved Kulturavdelinga er det gjort nokre omrokeringar slik at stillingstalet som inngår under administrasjon Ein annan grunn til auken er vedtaket fylkestinget er redusert med om lag 3 årsverk. gjorde i sak 75/11 om fast godtgjersle til medleme- ne i dei faste utvala og eit tilskot til opposisjons- Opplæringsavdelinga har budsjettert med 3 nye stil- grupper. Dette er kostnader som ikkje var innar- lingar som regionleiarar. Desse stillingane skal gå inn beidde i 2012-budsjettet. i linjeleiinga mellom opplæringsdirektør og rektorane.

Kontroll og revisjon Ved IT-seksjonen er det lagt inn 2 nye stillingar, men Utgiftene til kontroll og revisjon aukar som følgje av ein har redusert andre utgifter tilsvarande. at det er teke i bruk ei ny stilling til sekretariatet for kontrollutvalet i 2012. I tillegg er prisen på revi- Det er ført opp eit sparekrav på 5 mill. kr for fylkes- sjonstenester auka noko etter ny anbodsrunde i administrasjonen. Ein del av summen vil ein kunne 2012. spare inn ved vakansar som oppstår gjennom året.

Politiske organ og administrasjon | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 62

Eigedomsforvaltning Eigedomsforvaltning er budsjettert med auke i inn- Administrasjonslokale tektene. Dette er ei budsjett-teknisk omlegging. Ein Leigeinntektene viser auke i høve til 2012-budsjettet. har valt å belaste investeringsbudsjettet med løns- I 2012 vart leigeinntektene justert ned som følgje av utgifter for medarbeidarar som hovudsakleg arbei- at leigekontrakten med Spar butikken gjekk ut. der med investeringsprosjekt.

400 Politisk styring

Brutto driftsutgifter Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring % Fylkesting 8 000 8 170 2,1 % Fylkesutval 3 800 3 925 3,3 % Ymse møter, utval og råd 700 750 7,1 % Kultur og ressursutvalet 820 925 12,8 % Opplærings- og helseutvalet 820 925 12,8 % Samferdselsutvalet 820 980 19,5 % Frikjøp av representantar 2 036 2 118 4,0 % Stønad til politiske parti 4 945 5 153 4,2 % Tilskot til opposisjonsgrupper 600 Val 1 700 Sum brutto driftsutgifter 21 941 25 246 15,1 % Sum driftsinntekter Sum netto driftsutgifter 21 941 25 246 15,1 %

Området politisk styring viser ein vekst på 3,3 mill. kr, eller 15,1%. For det første er det stortingsval i Stønad til fylkestingsgruppene 2013. Det er ført opp 1,7 mill. kr til avvikling av Dei politiske partia sine grupper i fylkestinget får ein valet. årleg sum som dei kan disponere til arbeidet sitt.

Ein annan grunn til auken er vedtaket fylkestinget Frå 2007 har ein regulert stønadssatsane med same gjorde i sak 75/11 om fast godtgjersle til medleme- prosentsats som statsbudsjettet nyttar for løns- og ne i dei faste utvala og eit tilskot til opposisjons- prisvekst i kommunesektoren (kommunal deflator). grupper. Dette er kostnader som ikkje var innarbeidde i 2012-budsjettet. I 2012 vart det nytta følgjande satsar:

Den prosentvise auken er størst for Samferdselsut- Stønad til fylkestingsgruppene kr 69 550 valet, som har 15 medlemer denne perioden. Kul- Stønad pr. representant kr 39 050 tur- og ressursutvalet og Opplærings- og helseutvalet har 13 medlemer.

Frikjøp av fylkestingsrepresentantar I 2012 vart frikjøpsbeløpet fastsett til kr 37.020 pr. representant. Ved reglementsrevisjonen i fylkestingsak 42/07 vart det bestemt at beløpet pr. fylkes- tingsrepresentant skal regulerast i samsvar med tariffjusteringar.

I budsjettarbeidet har ein førebels lagt til grunn ein lønsvekst frå 2012 til 2013 på 4%. Oppjustert med denne prosentsatsen vert frikjøpsbeløpet kr 38.500. Summen for 55 representantar utgjer då kr 2.118.000.

Politiske organ og administrasjon | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 63

Om ein justerer opp beløpa med 3% i 2013, får ein lønsutviklinga i samfunnet. Fylkesrådmannen gjer følgjande satsar: framlegg om å auke summen med 6%, for å kompen- Grunnstønad kr 71 640 sere for løns- og prisstiging i 2012 og 2013. Budsjet- Stønad pr. representant kr 40 220 tert sum for 2013 vert då kr 2 215 000.

Stemmestøtte Fylkesutvalet gjorde i sak 57/92 vedtak om at sum- Budsjettsummen til stemmestøtte har stått uendra men skulle delast på dei politiske partia som var rep- gjennom mange år. Dette vart teke opp i fylkesut- resenterte i fylkestinget. valsmøtet den 22.03.12. I eit oversendingsforslag vart det gjort framlegg om at stemmestøtta måtte indeksregulerast og fylgje den generelle pris- og

410 Kontroll og revisjon

Brutto driftsutgifter Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring % Sekretariat for kontrollutvalet 3 125 3 870 23,8 % Kontrollutvalet 945 1 079 14,2 % Ekstern revisor 2 020 2 490 23,3 % Sum brutto driftsutgifter 6 090 7 439 22,2 % Sum driftsinntekter -1 680 -2 300 36,9 % Sum netto driftsutgifter 4 410 5 139 16,5 %

Denne funksjonen omfattar kontrollutvalet, ekstern revisor (Deloitte) og sekretariat for kontrollutvalet. 420 Administrasjon

Sekretariatet for kontrollutvalet har avtale med 17 kommunar om å vere sekretariat for deira kontroll- Økonomiavdelinga og organisasjonsavdelinga vert i utval. I tillegg har ein avtale med Forum for Kontroll hovudsak definerte som administrasjon. Ved dei and- og Tilsyn. Ein veit enno ikkje om nokon kommunar re avdelingane er det berre nokre stillingar som kjem vil seie opp avtalane i 2013. inn under definisjonen administrasjon, medan dei fleste stillingane høyrer til under andre funksjonar. Stillingstalet ved sekretariatet er blitt auka til 5 års- verk i 2012. Dette vert langt på veg finansiert med Økonomiavdelinga auka inntekter og innsparing i overtidsarbeid. Det vert budsjettert med følgjande stillingar: Kontrollutvalet meiner det er nødvendig å ha noko Økonomidirektør / budsjettseksj. 7 årsverk midlar i reserve dersom det dukkar opp saker som Fylkeskasseraren 16 ” gjer det nødvendig å setje i verk forvaltningsrevi- Innkjøpsseksjonen 10,45 ” sjon utanom den oppsette planen. I budsjettforslaget for 2013 er det ført opp 0,5 mill. kr til kjøp av tenester. Utgiftene for ei stilling ved Innkjøpsseksjonen blir refundert frå Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA).

Den gamle avtalen med Deloitte AS gjekk ut Eigedomsseksjonen vert budsjettert under kostra- 30.06.2012. Det er gjennomført ny konkurranse om funksjon: 421 Eigedomsforvaltning. revisjonsoppdraget. Deloitte AS vart valt for ein ny periode, og prisen er justert litt opp. Organisasjonsavdelinga Budsjettforslaget vart handsama av kontrollutvalet Organisasjonsavdelinga har som overordna mål å den 23.08.2012, sak 41/12. arbeide for ein meir målretta og samankopla fylkes-

kommunal organisasjon som arbeider systembasert.

I 2013 skal eit nytt dokumenthandteringssystem imp- lementerast. Innføringa vil påverke bemanningssitua- sjonen i administrasjonsseksjonen. Målet er innspa-

Politiske organ og administrasjon | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 64

ring frå 2014, men i ein overgangsperiode vil det I tillegg er det budsjettert med 6 prosjektstillingar, kunne krevje ekstra ressursar om innføringa skal finansiert over eigne budsjettpostar: LUK og Liv og verte ein suksess. Det vil også krevje ompriorite- lyst (2,5 årsverk), CNSS (1 årsverk), VRI og Regio- ringar over felles IT-budsjett. nalt forskingsfond (1,5 årsverk) og RUP (1 årsverk).

Gjennomføring og oppfølging av den nye grafiske Det er lagt inn ei ny stilling i 2013 til å følgje opp profilen til fylkeskommunen og fornying av nettsi- energisaker. dene (oppgradert programvare, meir mobilsatsing, sosiale medium) vert sentrale oppgåver i 2013. Kapasiteten til informasjonsrådgjeving og innhalds- Samferdselsavdelinga produksjon treng styrking. Samferdselsavdelinga er inndelt i tre seksjonar; Vegseksjonen, Transportplanseksjonen og Forvalt- Det er budsjettert med følgjande stillingar: ningseksjonen. Samferdselsavdelinga har ei bestillar Stab 6,0 årsverk og oppfylgjingsrolle overfor Skyss. I tillegg har av- Personalseksjonen 22,0 ” delinga ei rolle i samband med bybaneutbyggjinga og Info- og servicesenter 4,0 ” drift av infrastrukturen. Arbeidsområdet og –omfanget HMT-seksjonen 6,4 ” til avdelinga har vorte vesentleg utvida dei seinare IT-seksjonen 32,0 ” åra. Informasjonsseksjonen 7,0 ” Administrasjonsseksjonen 16,8 ” Det vert budsjettert med 25 stillingar i 2013, same Totalt 94,2 ” talet som i 2012.

Papirlaus politisk sakshandsaming – innføring av iPad til alle fylkespolitikarar i 2012 - medfører ein Kultur- og idrettsavdelinga markant reduksjon i utsending av politiske møtedo- 11,4 av stillingane ved avdelinga er i 2013 budsjetter- kument. Nytt dokumenthandteringssystem med te under funksjon 420 Administrasjon. I 2012 var talet fullelektronisk arkiv vil leggje til rette for at større 14,6. Endringa skuldast at nokre stillingar er omdefi- del av den utgåande posten kan sendast elektro- nerte til å høyre inn under andre kostra-funksjonar. nisk. M.a. er to stillingar flytta frå administrasjon til kunst- og kulturformidling. Budsjettet for organisasjonsavdelinga vert påverka av tenesteproduksjon og aktivitet i andre avdelingar. Tannhelseavdelinga Det er budsjettert med 10 årsverk på tannhelseav- Det er ein klar samanheng mellom investerings- delinga. kostnader og driftskostnader innan IT. For å kunne gjennomføre dei nye IT-driftsoppgåvene som kjem frå 2013, er det behov for å auke IT-ressursane i Opplæringsavdelinga 2013. Døme på slike nye oppgåver er den nye Opplæringsavdelinga er inndelt i fire seksjonar, admi- sanntidsløysinga for Skyss, ny IT-løysing for billett- nistrasjonsseksjonen, fagopplæring, pedagogisk sek- kjøp over Internett (WEB-TICK) og ny informasjon og drift og utviklingsseksjonen. sjons- og publiseringsløysing mot haldeplassar og til informasjonstavler på Bystasjonen. Fleire av Under kostra-funksjon 420 Administrasjon fører ein desse IT-løysingane skal vere tilgjengeleg døgn- utgiftene til Administrasjonsseksjonen og kontinuerleg. I tillegg kjem nye oppgåver med den direktøren og dei tre nye regionleiarane. nye sak/arkiv-løysinga. Det vert foreslått å auke lønsbudsjettet til It-seksjonen med to nye stillingar Funksjonen som regionleiar trer i kraft frå 01.01.13. for å kunne handtere desse utfordringane. Stil- Desse stillingane skal gå inn i linjeleiinga mellom lingane vert finansiert gjennom ei omdisponering av opplæringsdirektør og rektor. felles IT-utgifter.

Fellesutgifter fylkesrådmannen (kontingentar m.m.) Regionalavdelinga Der er ført opp 7,6 mill. kr til kontingentar. KS- I 2013 er det budsjettert med 55 faste stillingar. kontingenten er på 7,3 mill. kr. Andre kontingentar Stillingane fordeler seg slik etter kostra-funksjonar: gjeld Conference of Peripheral Maritime Regions of Europe, Norsk Gassforum, Kraftfylke-kontingent, 420 Administrasjon 11,5 årsverk Landssamanslutninga av nynorskkommunar og 705 Næring 12,5 årsverk Kommunesektorens Innkjøpsforum. 715 Lokal og regional. utv. 31,0 årsverk Partane i kommunal sektor oppretta i 2002 ei ”OU- ordning” (Opplæring- og utviklingsordning). KS admi-

Politiske organ og administrasjon | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 65

nistrerer ordninga. Finansieringa er delt med 1/3 på arbeidstakar- og 2/3 på arbeidsgjevarsida. Fylkes- Eigedomsseksjonen er ein seksjon under økonomi- kommunen (arbeidsgjevar) sin del av kostnaden er avdelinga. Det er budsjettert med 28,3 årsverk i 2013. rekna å utgjera om lag 2,1 mill. kr. Som eit tiltak i Handlefridom II er det foreslått at deler Det er ført opp tilskot på 1 mill. kr til Vest Noregs av lønsutgiftene for medarbeidarar som hovudsakleg Brusselkontor. arbeider med investeringsprosjekt bør belastast investeringsbudsjettet. I tråd med dette er det ført opp Til representasjon og gåver er det ført opp 0,95 ein ”refusjon” på 3 mill. kr. Denne utgifta vil bli over- mill. kr. Innanfor denne summen er det meininga at velta til investeringsrekneskapen og aksjeselskap ein også skal finne rom for passande gåver når som vert administrerte av fylkeskommunen. skolar og institusjonar markerer jubileum. Til arbeidet med å kartlegge bygningsmassen er ført Til bedriftsidrettslaget Hordane er det budsjettert opp vel 1,5 mill. kr. med tilskot på kr 75 000. Forsikring av bygningar, er budsjettert med 2,6 mill. Det er ført opp ein negativ sum på 5 mill. kr som eit kr, ein reduksjon på 0,15 mill. i høve til 2012. sparekrav for fylkesadministrasjonen. Ein del av dette vil ein kunne spare inn ved vakansar som oppstår gjennom året. 430 Administrasjonslokale

Leiarutvikling og personalopplæring Det er budsjettert med 1,5 mill. kr til leiarutvikling Utgiftene omfattar fylkeshuset i Agnes Mowinckels gt. og 1,2 mill. kr til personalopplæring. og leigde areal i Wigandgården og Aasegården.

Til organisasjonsutvikling er det ført opp 1,1 mill. kr. Ein budsjetterer i 2013 med brutto utgifter på 21,5 mill. kr og inntekter på 2,5 mill. kr. Nettoutgifta går ned med 1 mill. kr i høve til 2012. Budsjetterte leige- Aktiv Kvardag Hordaland fylkeskommune sin arbeidsgivarpolitikk, inntekter er auka noko i høve til budsjettet for 2012. der inkluderande arbeidsliv (IA) og livsfaseorientert personalpolitikk er viktige element, gjev retning for Det vert rådd til å auke betalinga for parkeringsplass ei satsing på førebygging av skadar og sjukdom. for tilsette frå kr 400 til kr 500 pr. månad. Tiltaket Aktiv Kvardag løyver midlar til motivasjons- og gruppetiltak som kan ha førebyggande effekt på Fylkesrådmannen tek elles sikte på å innføre ei gene- helseplagar. Dette er tiltak som kostar lite, men rell betalingsordning for bruk av fylkeskommunale som har stor effekt. Løyvinga til føremålet er 0,5 parkeringsplassar der dei lokale tilhøva i nærområdet mill. kr i 2013. viser at trafikken til og frå fylkeskommunale bygg bør regulerast. Det er mest trong for dette på område der ein stadig opplever feilparkeringar fordi alle parke- Velferd for tilsette Det er ført opp kr 537.000 til velferdspengar for ringsplassar er opptekne. tilsette, som utgjer ca. kr 130 pr. arbeidstakar. I dag er det leigeavgift knytt til parkeringsplassar ved Kantinetilskot Bergen maritime videregående skole. Kantinetilskotet er budsjettert med kr 761.000. Fylkesrådmannen vil i denne omgang utvide omfanget av avgiftsbelagde parkeringsplassar til å omfatte Velferdsbygg Fylkeskommunen har to eldre bustader som dei plassane ved Bergen tekniske fagskole, Bergen ka- tilsette kan disponere på Fløksand og Gjerskvål tedralskole, Bergens handelsgymnasium, Tanks og (Voss). Det vert budsjettert med brutto utgifter på kr Bjørgvin vidaregåande skolar. Dette utgjer om lag 70 160.000 og inntekter på kr 25.000. plassar. Desse plassane skal merkast særskilt og tildelast faste leigetakarar.

Tillitsvalde Fylkestinget For tillitsvalde er det budsjettert med 8,9 årsverk. Fylkestinget vedtok å auke budsjettert inntekt frå parkering med kr 720 000. Betalinga for parkeringsplass for tilsette blir dermed kr 1 000 pr. månad. 421 Eigedomsforvaltning

Denne funksjonen omfattar eigedomsseksjonen, forsikring av bygningar og kartlegging av bygningsmassen.

Fellesfunksjonar | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 66

Fellesfunksjonar

471 Amortisering av 480 Diverse fellesutgifter tidlegare års premieavvik Fylkeseldreråd Til fylkeseldrerådet er det ført opp kr 300 000. Bud- I følgje rekneskapsreglane skal pensjonskostnadene sjettet for 2012 var kr 280 000. leggjast til grunn for rekneskapsføringa av pensjons- premie. Avviket mellom faktiske premiebetalingar og pensjonskostnadene vert kalla premieavviket. Pre- Rådet for menneske med nedsett funksjons- mieavvik som oppstod i perioden 2003-2010 skal evne dekkast inn over ein periode på 15 år. Frå og med Rådet har i 2012 eit budsjett på kr 400 000. Fylkes- 2011 vart reglane endra slik at inndekking skal skje rådmannen gjer framlegg om same summen i 2013. over 10 år. På dette budsjettkapitlet vert det budsjettert inndekking av kjente premieavvik. Ymse utgifter etter vedtak av fylkes- Summen som er budsjettert for inndekking i 2013 er rådmannen 1/15 av premieavviket for kvart av åra 2003-2010, og Dette er midlar som vert disponert til mindre utgifter 1/10 av premieavviket for 2011. Summen kjem fram etter vedtak av fylkesrådmannen. Ein ser dette som ei slik: praktisk ordning, som gjer at små og kurante saker kan handsamast administrativt. Det er ført opp kr År Beløp 100.000, same summen som i 2012.

2003 1 657 000 2004 2 928 000 Ymse tilskot Her vert det budsjettert tilskot til lag og organisasjonar 2005 635 000 som ikkje høyrer naturleg inn under dei ulike sektora- 2006 1 936 000 ne. 2007 855 000 I 2012 vart det budsjettert med eit tilskot til Nordhord- 2008 3 011 000 landspakken på kr 200 000. Ein har ikkje ført opp 2009 6 075 000 noko tilskot til Nordhordlandspakken i 2013. Elles har fylkesrådmannen gjort framlegg om tilskot til dei same 2010 6 078 000 organisasjonane som i 2012, og beløpa er noko opp- 2011 6 468 000 justert for dei fleste.

Sum 29 643 000 2012 2013

Storleiken på premieavviket for 2012 er enno ikkje Norsk Pensjonistforbund 45 000 50 000 kjent. Inndekking av premieavviket for 2012 er difor Raftostiftelsen 250 000 275 000 ikkje ført opp på dette budsjettkapitlet i 2013- budsjettet, men må dekkast av lønsavsetjinga. Ungdommens fylkesting 200 000 225 000

Kirkens SOS 165 000 170 000 FFO 200 000 225 000 Samarbeidsforum for 60 000 60 000 Funksjonsh. Org. Dysleksiforeningen i Bg. 10 000 10 000 Nordhordlandspakken 200 000 Sum 1130 000 1015 000

Fellesfunksjonar | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 67

Retrettstillingar som er lagt til grunn på dei einskilde budsjetta for skular, tannhelsetenesta m.v. Det vert likevel rekna Til retrettstillingar er det ført opp knapt 4,8 mill. kr. I med noko høgare pensjonskostnader enn i 2012- 2012 var summen 5 mill. kr. budsjettet.

Attføring, omstilling Tilleggsløyvingskonto fylkesutvalet Gjennom arbeidsgivarpolitikken er fylkeskommunen Til tilleggsløyvingar er det i 2013 ført opp kr avhengig av verkemidlar som støttar opp om nødven- 3 852 000. I 2012 var tilleggsløyvingskontoen kr dige omstillingar. Det er viktig for organisasjonen at 4 081 000. dei tilsette i samband med attføring og omstilling får behalde høveleg arbeid når det er mogleg. Det er Revidert budsjettgrunnlag stort behov for å leggje til rette for tilsette med varig Ved salderinga vart tilleggsløyvingskontoen redusert nedsett funksjonsevne. Det er budsjettert med nær med kr 734 000 til kr 3 118 000. 4,2 mill. kr til attføring og omstilling.

Personalforsikring Momskompensasjon frå investeringar Momskompensasjon frå investeringar skal inntekts- Her blir det ført premie for avtalefesta gruppeliv- og førast i driftsrekneskapen. Denne inntekta er vanske- ulukke/yrkesskadeforsikring for alle tilsette i fylkes- leg å budsjettere. Små endringar i framdrifta av pro- kommunen, ulukkeforsikring for elevar ved vidaregå- sjekt kan gje store avvik i høve til årsbudsjettet. ande skular og reiseforsikring for tilsette og folkevalde på tenestereiser. Ein budsjetterer momskompensasjonen som ein sam-

la sum. Summen vil bli fordelt på slutten av året, i I budsjettforslaget for 2013 vert det ført opp 6,1 mill. samsvar med det rekneskapen viser. Ein fører opp kr. 173 mill. kr i 2013.

Ein del av forsikringsordningane er oppgåvepliktige, Revidert budsjettgrunnlag og vert registrerte i lønssystemet på kvar arbeidsta- Statsbudsjettet varslar om endra reglar for moms på kar. I rekneskapen gjer ein bruk av desse regist- veginvesteringar frå 2013. Det skal betalast moms reringane slik at ein får fordelt kostnaden på alle både på varer og tenester til offentleg veg. Ein ventar einingar i fylkeskommunen. 2 mill. kr, som i talbud- at momskompensasjon på veginvesteringane vil auke sjettet vert vist som inntekt, er den delen av forsik- med i storleiksorden 200 mill. kr som følgje av dette. ringane som vert fordelt utover på alle einingane.

Fylkesrådmannen legg opp til at heile auken som Lønsavsetjing følgje av endra momsreglar vert overført til finansiering av investeringane. Lønsavsetjingane skal dekkja venta lønsutgifter utover dei utgiftene som er innarbeidde til løn på dei einskilde budsjetta for skular, tannhelsetenesta m.v. Lønsregulativet pr. 01.01.12 er nytta på dei einskilde Eigendel forsikringar budsjetta for 2013. Lønsavsetjingane i 2013- Summen som vert budsjettert på denne posten er ei budsjettet skal dermed dekkja lønsauken i 2012 og avsetjing som skal dekkje utgifter til utbetring av ska- venta lønsauke i 2013. der under eigendelen på bygningsforsikring og skader

der fylkeskommunen ikkje er forsikra (innbrot, tjuveri Utrekningane av lønsavsetjingane for 2013 byggjer etc.). I 2013 fører ein opp 1,5 mill. kr, same summen på opplysningar om lønsendringane i 2012 og over- som i 2012. slag for lønsauken frå 2012 til 2013. Det er lagt til grunn 4 prosent lønsauke frå 2012 til 2013. Føreset- naden om lønsvekst i 2013 kan verta justert etter at Tilbakebetaling av underskot frå skular / ins- statsbudsjettet er lagt fram. titusjonar

Når det gjeld utgifter til pensjon i DNB Liv og Statens Dei vidaregåande skulane får behalda overskot, men Pensjonskasse, er det pensjonskostnaden som skal må dekka inn underskot 2 år i ettertid. Underskots- belasta rekneskapen. Pensjonskostnaden kan avvika dekninga vert inntektsført sentralt på denne kontoen frå pensjonspremien som vert betalt til pensjonskas- med same storleik som utgiftsføringa på skulebudsjet- sane. ta.

Lønsavsetjingane er førte opp med 156,65 mill. kr. I utrekningane av denne summen er det teke omsyn til at pensjonskostnadene for 2013 i følgje dei siste prognosane vil verta lågare enn pensjonspremiane

Fellesfunksjonar | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 68

Det er budsjettert med slik inndekking av underskot frå tidlegare år:

2011-underskot: Kr 1000 Tertnes vgs. 813 Tanks vgs. 746 Langhaugen skole 485 Sandsli vgs. 940 Odda vgs. 207 Kvinnherad vgs. 309 Rubbestadnes vgs. 549 Knarvik vgs. 1 531 Arna vgs. 1 551 Austrheim vgs. 314 Fyllingsdalen vgs. 1 127 Voss Husflidsskule 1 524 Rogne vgs. 402 Hjeltnes vgs. 83 Stend vgs. 2 029 Voss jbs. 918 Garnes vgs. 1 057 Stord vgs. 507 Sum 15 092

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 69

Opplæring

tal i heile 1000 kr Budsjett Budsjett Endring 2012 2013 % 510 Skolelokale, forvaltning Brutto driftsutgifter 65 004 66 034 1,6 %

Driftsinntekter -500 -500 0,0 %

Netto driftsutgifter 64 504 65 534 1,6 % 515 Fellesutg og støttefunksjonar Brutto driftsutgifter 259 663 262 724 1,2 % vdg opplæring Driftsinntekter -576 0 -100,0 %

Netto driftsutgifter 259 087 262 724 1,4 % 520 Pedagogisk leiing, ped fellesutg, Brutto driftsutgifter 366 494 384 652 5,0 % og gjestelevoppgjer Driftsinntekter -27 520 -37 613 36,7 %

Netto driftsutgifter 338 974 347 039 2,4 % 521- Utdanningsprogramma ved dei Brutto driftsutgifter 1 158 682 1 173 121 1,2 % 532 vidaregåande skolane Driftsinntekter -11 261 -11 430 1,5 %

Netto driftsutgifter 1 147 421 1 161 691 1,2 % 554 Fagskole Brutto driftsutgifter 82 028 82 710 0,8 %

Driftsinntekter -6 017 -6 090 1,2 %

Netto driftsutgifter 76 011 76 620 0,8 % 559 Landslinje Brutto driftsutgifter 13 514 13 514 0,0 %

Driftsinntekter -11 026 -11 026 0,0 %

Netto driftsutgifter 2 488 2 488 0,0 % 560 Spesialundervisning og særskilt Brutto driftsutgifter 256 920 271 951 5,9 % tilpasssa opplæring Driftsinntekter -726 -729 0,4 %

Netto driftsutgifter 256 194 271 222 5,9 % 570 Fagopplæring i arbeidslivet Brutto driftsutgifter 268 342 276 671 3,1 %

Driftsinntekter -16 607 -17 105 3,0 %

Netto driftsutgifter 251 735 259 566 3,1 % 581 Vaksenopplæring etter opplæ Brutto driftsutgifter 32 542 33 550 3,1 % ringslova Driftsinntekter -70 -40 -42,9 %

Netto driftsutgifter 32 472 33 510 3,2 % 590 Andre føremål Brutto driftsutgifter 123 612 121 879 -1,4 %

Driftsinntekter -66 404 -68 841 3,7 %

Netto driftsutgifter 57 208 53 038 -7,3 % Sum brutto driftsutg. 2 626 801 2 686 806 2,3 %

Sum driftsinntekter -140 707 -153 374 9,0 %

Sum netto driftsutg. 2 486 094 2 533 432 1,9 %

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 70

Tabellen viser at det i 2013 er budsjettert med netto Auke i faste kostnader (+ 2 mill. kr) driftsutgifter for opplæringssektoren på vel 2 527 Dei faste kostnadene på skulebudsjetta aukar med 2 mill. kr. Budsjettramma for 2013 for opplæringssek- mill. kr. Modellen for budsjettering av faste kostna- toren er redusert med 10 mill. kr samanlikna med der for 2013 tek utgangspunkt i rekneskapsførte vidareføring av 2012-budsjettet. kostnader for 2011 som vert prisjusterte fram til 2013. Dersom t.d. straumutgiftene i 2013 vert lågare Fylkestinget enn i 2011, vil skulane få rom til å dekka inn auka Fylkestinget auka ramma for opplæringssektoren kostnader på andre postar. med netto 6 mill. kr. Reduksjonen i budsjettramma er etter dette ca. 4 mill. Førebuing av oppstart Amalie Skram vgs (+1,0 mill kr) Det budsjettert med 1,3 mill. kr til oppstart av Amalie Skram videregående skole - 1,0 mill kr meir enn i Samandrag/Viktige tiltak 2012. Den nye skulen skal etter planen stå ferdig i 2014. Planen er å tilsette rektor hausten 2012 og Opplæringssektoren i Hordaland fylkeskommune deretter anna administrativt personale i løpet av omfattar opplæring i vidaregåande skule, fagopp- 2013 og 2014. læring i arbeidslivet, fagskule, vidaregåande opp- læring for vaksne, grunnskuleopplæring i sosiale og Tilskott til idrettsanlegg (- 2,5 mill. kr) medisinske institusjonar, vidaregåande opplæring i Det er ikkje budsjettert med tilskot til nye idrettsan- fengsel, pedagogisk-psykologisk teneste og oppføl- legg i 2013. gingstenesta (OT/PPT).

Hordaland fylkeskommune eig og driv 46 vidaregå- Mål for verksemda i 2013 ande skular, sju fagskular og ein folkehøgskule. Opplæringslova § 13.10 pålegg skuleeigar å ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i Inndeling av budsjettet etter kostrafunksjonar har Opplæringslova og forskriftene vert følgt opp. Som nokre utslag – særleg for opplæringssektoren – som ein del av oppfølgingsansvaret skal det fylkesrådmannen vil gjera merksam på. Opp- utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i den læringsområdet har ei finmaska inndeling i kostra- vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, funksjonar. Dette gjer at det samla budsjettet for den fråfall og læringsmiljø. I forskrifta til Opplæringslova einskilde skule er å finna på fleire kostrafunksjonar. § 2-1 står det at: Skulane og lærebedriftene skal T.d. gjeld funksjon 510 Skulelokale og forvaltning jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilretteleg- driftsutgiftene for skulane, funksjon 520 Pedagogisk ginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar leiing m.v. gjeld lønsbudsjetta for rektorar og avde- til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket lingsleiarar, funksjonane 521 – 532 Utdanningspro- for Kunnkapsløftet. gram gjeld lærarlønene og funksjon 560 Spesialun- dervisning gjeld budsjetta for m.a. særskilt og tilret- Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hor- telagt undervisning. daland fylkeskommune for skuleåret 2012- 2013 er auka læringsutbytte og fullføring. Frå nasjonalt hald Fylkesrådmannen vil leggja fram talbudsjett i sam- er det sett krav om at 75% av elevane skal fullføre band med revidert budsjettgrunnlag som vil liggja vidaregåande opplæring innan utgangen av 2015. føre om lag 1. november. I talbudsjettet vil samla For skuleåret 2011/12 var fullføringstala for Horda- budsjett for den einskilde skulen framgå. land 72%

Tiltak i 2013 Tiltaksområda under hovudmålet er valt ut på grunnlag av resultat i Elevundersøkinga og på grunnlag av rapportering frå skulane. Hausten 2012 vert system- Elevpc-ordninga - auka eigenbetaling dokumentet revidert. Tiltaksområda, delmål, resul- (+ 5,9 mill. kr) tatkrav og kvalitetskrav for budsjettåret 2013 ligg Fylkesrådmannen foreslår i budsjettgrunnlaget at difor ikkje føre enno. Det nye systemdokumentet elevane frå hausten 2013 skal betala lågaste lære- skal handsamast politisk i 2013. middelstipendsats i eigendel for elev-pc kvart skule- år. Ordninga til no har vore eigendel over to år. Den einskilde skulen skal synleggjere korleis dei Hausten 2012 er stipendsatsen kr 910. Inntekta frå utvalde tiltaksområda er eller vil bli følgd opp gjen- eigenbetalinga er for 2013 budsjettert med 16,1 mill. nom Utviklingsplanen for skulen. kr som er 5,9 mill. kr meir i høve tidlegare ordning.

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 71

Rapportering om måloppnåing skuleåret 2011/2012 Tabellen under syner resultatkrava i fylkesbudsjettet for 2012 under tiltaksområda:

Tiltaksområde: Delmål: Resultatkrav:

Vurdering av Alle skulane må vise korleis det blir arbeidd 1. Redusere del elevar med elevane si læring med vurdering. Førre skuleår var utviklingspla- ikkje greidd i matematikk, nane i stor grad retta mot arbeidet med vurde- kroppsøving og naturfag med 5 ringskriterium i faga. I inneverande skuleår må %. skulane prioritere klasseromsnære og lærings- fremjande tiltak innan undervegsvurderinga. 2. Redusere fråfallet ved dei vida- T.d. tiltak innan praktisk bruk av vurderingskri- regåande skulane med 5 %. teria eigenvurdering og praksis for tilbakemel- ding/framovermelding. 3. Redusere talet på lærlingar som ikkje greier fagprøven med 5 %. Den digitale Alle skulane må vise korleis det blir arbeidd for 4. Alle lærarar skal nytta SkoleAre- skulen å nå målet om digital kompetanse i alle fag. na Vurdering til karakter- og frå- Kompetanseutvikling og erfaringsdeling er eit versføring sentralt tema i skulane sine utviklingsplanar. 5. Alle lærarar skal nytta It’s Lear- For skuleåret 2010/11 må skulane også priori- ning til administrasjon av/ kom- tere systematiske tiltak som gir lærar og elev munikasjon med elevane. praktiske erfaringar med bruk av digitale læ- 6. Alle elevar skal få delar av opp- ringsressursar. læringa, i alle fag, ved bruk av digitale verktøy og læringsmid- del. 7. Alle elevar skal kjenne til døme på korleis IKT som grunnleggjande ferdigheit kan operasjo- naliserast i det einskilde faget Klasseleiing Alle skulane må vise korleis det blir 8. Alle skolane må vurdere kunn- arbeidd med klasseleiing skap om skulen og eigne resultat på område som gjeld læringsmil- jø og arbeidsro i si årlege til- standsvurdering.

Måla vert følgt opp gjennom system for verksemd- Resultatoppnåing i 2011/12 basert vurdering. Skulane har utarbeidd tilstands- Under tiltaksområdet vurdering av elevane si læring rapportar for sitt arbeid, dette er oppsummert i eit er det stilt resultatkrav knytt til «ikkje greidd» i faga eige dokument ”Tilstandsrapport for vidaregåande matematikk, kroppsøving og naturfag. opplæring i Hordaland fylkeskommune skuleåret Målet er at «ikkje greidd» skal reduserast med 5% i 2011/12.” Denne tilstandsrapporten gjev ein detaljert høve førre skuleår. Førebelse analyser syner at for gjennomgang av resultat og kvalitetsmåla. faga kroppsøving og naturfag er delen som består auka slik at resultatkrava er innfridd. Når det gjeld faget matematikk, er situasjonen motsett, her har Hovudutfordringar talet på «ikkje greidd» auka. Elev- og lærlingdata Måla for førre budsjettår innan tiltaksområda digital Det er venta ein reduksjon i talet på 16-18 åringar skule og klasseleiing ber preg av å vere kvalitetsmål frå 2012/13 til 2013/14 på 117 når ein legg til grunn heller enn resultatmål. Det er difor ikkje mogeleg å reisejustert elevtalsprognose frå skulebruksplanen. lage statistikk som syner resultatutviklinga for desse områda. Tabellen under syner tal inntekne elevar samanlikna med elevplasstalet i dei fylkeskommunale vidaregå- I det nye styringsdokumentet vert det lagt vekt på å ande skulane. utarbeide både resultat- og kvalitetsmål for tiltaks- områda.

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 72

Av tala går det fram at fylkeskommunen har for  Økonomi: Ny skule- og tilbodsstruktur bør redu- mange elevplassar i høve til talet på inntekne elevar. sere presset i driftsøkonomien, m.a. ved færre Etter andre inntaket er om lag 92,8 % av kapasiteten skular, samling av fagtilbod, fylte klassar og bet- nytta. I gjennomsnitt er det om lag 1,2 ledige plassar re utnytting av kapasitet på verkstader og lære- pr klasse. krefter.

2011/2012 2012/2013 I åra som kjem vil oppfølging av dei politiske vedtaka i skulebruksplanen vere eit viktig arbeidsområde for Elevpl.i fylkesk.v.g 18 416 18 565 1) opplæringsavdelinga. skular

Inntekne elevar første- 17 827 17 965 inntak Kvalitetsvurdering av skulane og lærebe- For mange elevpl i 589 600 driftene – oppfølging høve inntekne elevar Opplæringsavdelinga har store utfordringar både når første inntak det gjeld å gje alle elevar relevant, individuell hjelp Oppfyllingsgrad inntek- 96,80% 96,77% og tilrettelagt opplæring i ordinære klassar. ne i høve kapasitet første inntak Talet på elevar som skal ha tilrettelagt opplæring Inntekne elevar andre 17 224 17 243 aukar jamt. Hausten 2010 vart det integrert langt inntak fleire elevar i vanlege klassar enn tidlegare. Det krev For mange elevpl. i 1 240 1 319 at skulane må verta endå dyktigare til å leggja til høve inntekne elevar rette for denne elevgruppa. andre inntak Oppfyllingsgrad inntek- 93,50% 92,8% Opplæringsavdelinga har hatt fleire tilsyn frå fylkes- ne iht kapasitet andre mannen/Utdanningsdirektoratet dei siste åra som inntak det vert arbeidd vidare med. Det gjeld tilsyn for:  elevane sitt psykososiale arbeidsmiljø  Skulestruktur spesialundervisning og opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjonar I desember 2012 legg fylkesrådmannen fram skule-  årstimetalet til elevane bruksplanen til politisk handsaming. I høyringsutkas- tet til ny skulebruksplan er talet på vidaregåande  fengselsundervisninga skular redusert frå 46 til 34(33). Revisjonsfirmaet Deloitte har hatt forvaltnings- Alternativ for framtidig skule- og tilbodsstruktur er revisjon innan følgjande felt dei siste åra: utarbeidd med grunnlag i ei kriterieliste. Kriterielista gjev føringar for kva som vert vurdert som viktig for  bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidare- skule- og tilbodsstrukturen. gåande skule Viktige moment i kriterielista er føringar i høve til t.d.:  tilpassa opplæring  Skulestorleik: mellom 300-1200 elevar, minst 4 parallellar på Studiespesialiserande og 4 paral-  læringsmiljø lellar på VG1 i yrkesfaga.  fråværsføring  Fagtilbod: Bør styrkast ved at dei vert konsentrert til færre skular. Unngå konkurranse mellom Arbeidet med System for verksemdbasert vurdering naboskular. og oppfølging av dei vidaregåande skulane er etab-  Kapasitet: Samla skulekapasitet skal dimensjo- lert. Alle skulane har hatt gjennomgang og oppføl- nerast ut frå forventa elevtalsutvikling i regiona- ging av dei nasjonale kvalitetsutviklingstema. Sys- ne, justert for elevane sine forventa reisemøns- tem for verksemdbasert vurdering har fungert i tre ter. Modell for eigdomsforvalting skal leggast til år. Våren 2012 vart det gjennomført ei evaluering grunn for kapasitetsvurderingar. med m.a. elektronisk spørjeundersøking til alle dei vidaregåande skulane.  Lokalisering og reisetid: Skulestrukturen bør Konklusjonane i evalueringsrapporten ligg til grunn samsvare med regionsenterstrukturen, og alle for vidare utvikling av systemet. regionsentra bør ha store og breie skuletilbod.  Skuleanlegg: Gode eksisterande skuleareal bør Hausten 2012 vert nytt systemdokument utarbeidd utnyttast, men dersom skulane ikkje ligg rett med basis i m.a. evalueringsrapporten. Revidert plassert eller har lågt elevtal, kan ein og vurdere systemdokument vert lagt fram til politisk hand- å kvitte seg med anlegga. Det bør leggjast vinn saming i 2013. på at skular berre skal ha ei lokalisering (dvs: samlokalisering ved eventuell samanslåing).

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 73

 Styrking av utdannings- og yrkesrettleiing i heile Digital kompetanse, verktøy og læremiddel i grunnopplæringa (gjelder både lærarar i Utdan- vidaregåande skule ningsval og rådgjevingstenesta) med vekt på Opplæringsavdelinga skal ha eit system for å ivareta kunnskap om yrkesfag og fagopplæring. digital grunnkompetanse til elevar, lærarar og skule-  Styrking av fokus på foreldre som særleg viktig leiarar. Vidare skal Opplæringsavdelinga saman aktør i arbeid med utdannings- og yrkesrettleiing med skulane gjennom ulike prosjekt, ressursgrup-  Tiltak for rettsungdom utan skuleplass, som per, nettverk o.l. utvikla meir omfattande og fagspe- studiesenter/studieverkstad, korte kompetanse- sifikk digital kompetanse til bruk i lærings- og vurde- gjevande kurs og prekvalifisering vert gjort per- ringsarbeidet. I tillegg skal Opplæringsavdelinga manente og utvida. leggja til rette for bruk av digital kompetanse i skule- utviklingsprosjekt.  Auka fokus på overgang skule og bedriftsopp- læring knytt til prosjekt til fordjuping og prekvali- Opplæringsavdelinga nyttar pedagogisk digitalt støt- fisering til fagopplæring teapparat (PDS) i arbeidet med å auka kompetan-  Ny GIV for alle, kompetanseheving i Ny GIV sen for det som gjeld læring ved hjelp av IKT- metodikk/didaktikk med vekt på grunnleggjande verktøy. PDS inkluderer alle nivå i vidaregåande ferdigheiter i lesing, skriving og rekning. opplæring, der støtteapparatet fyrst og fremst skal  Styrke og utvikle fleksible løp mot yrkeskompe- bidra til fagleg digital kompetanseheving. tanse (vekselmodellar, fleksibel opplæring,

lærekandidat, m.m. ) Alle elevar i den vidaregåande skulen har eigen berbar pc. Utfordringa ligg framleis i å nytte dette  Betre og sikre overgangen frå skule til læreplass verktøyet på ein god pedagogisk måte og på ein m.a. gjennom prosjekt til fordjupning, tidlegare måte som bidrar til gode tilpassingar til dei ulike faga formidling, prekvalifisering m.m. og til einskilde grupper og den einskilde eleven.  Kompetanseheving av kontaktlærarar med fokus Pc’ar er eit av fleire verktøy og læremiddel i Den på klasseleiing digitale skulen for å nå måla i Kunnskapsløftet om  Sommarskule/haustskule/leksehjelp digital kompetanse som ein grunnleggjande dugleik. Hordaland fylkeskommune tar og i bruk andre digita-  Skuleinterne tiltak med hovudfokus på studie- le verktøy og har i tillegg mellom anna satsa mykje verkstad (utviklar seg frå 2 studieverkstader i på elektroniske tavler og videokonferanseutstyr på 2010 til 23 i 2012 ) skulane.  Informasjonsmøte for minoritetsspråklege elevar og føresette og styrka fokus på tilrettelegging av Fagsystema skal støtte eleven si læring, sikre ele- opplæringa vane sine rettar og sikre at elevane får eit godt og  FYR, Fellesfag, Yrkesretting, Relevans, målet er likeverdig opplæringstilbod. å utvikle ein database med gode, relevante og yrkesretta undervisningsopplegg Når det gjeld innhald/læremiddel, held satsinga på Nasjonal digital læringsarena (NDLA) fram, og det vert utvikla læremiddel i stadig nye fag. Kvalitetsutvikling innan fag- og yrkesopp- læringa Fokus på kvalitet og heilskap. Auka gjen- Arbeidet med kvalitet i opplæringa i bedrift er eit nomføring i skule og fagopplæring. prioritert område. Årsrapportering blir no obligato- Arbeidet for auka gjennomføring i vidaregåande risk, og bedriftene skal ha internkontrollsystem for opplæring har eit langsiktig perspektiv. Samtidig er opplæringa av lærlingar og lærekandidatar. Fagopp- det eit kortsiktig perspektiv med tanke på auka læ- læringskontoret følgjer opp dette i form av bedrifts- ring og fullføring for elevar og lærlingar. Auka gjen- besøk. nomføring i utdanninga vil få store positive konsekvensar både for den einskilde og for samfunnet i Skulering av nye lærebedrifter det heile. Alle bedrifter som søkjer godkjenning som lærebe- drift blir kalla inn til informasjonsmøte i regi av fag- Hordaland fylkeskommune er ein del av den nasjo- opplæringskontoret. Tema på møta er kva rolle og nale satsinga «Ny GIV», denne støtta med økonomi ansvar ei lærebedrift har. til prosjektleiing, tiltak og ei omfattande skulering i grunnleggjande ferdigheiter. Skulering av instruktørar og faglege leiarar Instruktørkursa har funne ei god form, og dette opp- Satsinga for auka gjennomføring i vidaregåande læringstilbodet til faglege leiarar, instruktørar og opplæring i Hordaland held fram i 2012/13 med m.a. yrkesfaglærarar har kome inn i ein driftsfase. Kursa desse verkemidla: legg vekt på m.a. kommunikasjon og rettleiing, læ- replanforståing, vurderingsarbeid og dokumentasjon.

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 74

Skulering av prøvenemnder Fylkeskommunen stiller store krav til kvalitet på vur- Intern kvalitetssikring dering og gjennomføring av fag-/sveineprøvar. Rutinehandboka er eit verktøy for kvalitetssikring av I perioden blir prøvenemndene supplert med nye sakshandsaminga ved fagopplæringskontoret, både medlemmer. I den samanheng vil det vera eit opp- i høve til opplæringslova, forvaltningslova, offentleg- læringsbehov. lova og anna aktuelt lovverk. Både rutinar og stan- dardbrev knytt til desse er med. Handboka gjer det Skulering av nye prøvenemnder held fram i 2013. lettare for nye medarbeidarar å få oversikt over Vel 300 nye medlemmer skal lærast opp i lov, for- saksgangen i ulike saker, sikrar at like saker vert skrift og læreplanverket. I tillegg skal prøvenemnde- handsama likt, og sikrar at all nødvendig informasjon ne i dei einskilde faga samkjørast. når fram til rett instans.

510 Skulelokale og forvaltning Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring % 600.600 Utstyr vg. skular Brutto driftsutgifter 1 000 1 000 0,0 % 600.610 Nye kl. tilbod omb. Brutto driftsutgifter 697 707 1,4 % 600.960 Utstyr vgs - investe- Brutto driftsutgifter -10 000 -10 000 0,0 % ring 600.980 Felleskostnader vgs. Brutto driftsutgifter 4 132 4 194 1,5 % 775.100 Ekstraord. Vedlikehald Brutto driftsutgifter 15 000 15 225 1,5 % 775.300 Driftsleiartenesta Brutto driftsutgifter 53 500 54 208 1,3 %

Driftsinntekter -500 -500 0,0 %

Netto driftsutgifter 53 000 53 708 1,3 % 776.300 Innbo/løsøreforsikring Brutto driftsutgifter 675 700 3,7 % Sum brutto driftsutg. 65 004 66 034 1,6 %

Sum driftsinntekter -500 -500 0,0 % Sum netto driftsutg. 64 504 65 534 1,6 %

Dette kapitlet inneheld driftsutgiftene ved dei vidare- Det er framleis mange skular som har trong for ut- gåande skulane, tilskotskontoar for undervisningsut- styrsfornying. Fylkesrådmannen viser her til investe- styr og felleskostnader for dei vidaregåande skula- ringsbudsjettet der det er sett av 35 mill. kr til større ne. Vedlikehald av skulebygningane og kostnadene undervisningsutstyr kvart av åra i økonomiplanperi- med driftstenesta inngår også under denne budsjett- oden. Denne summen kjem i tillegg til utstyrskjøp funksjonen. skulane dekker over eige budsjett.

Av tabellen går det fram at det er budsjettert med brutto driftsutgifter på 66 mill. kr på dette budsjettka- Utstyr vidaregåande skular - investering pitlet. Fylkesrådmannen kommenterer nokre av pos- Det er innarbeidd ei eiga samleløyving for utstyr tane nedanfor. over kr 100 000 med meir enn 3 års levetid. Slikt utstyr vert ført i investeringsbudsjettet. På driftsbudsjettet vil ein ha ei tilsvarande negativ samleløyving. Utstyr vidaregåande skular Budsjettposten gjeld utstyr skulane kjøper gjennom Budsjettposten til innkjøp av inventar og utstyr til året. Budsjett- og rekneskapsføresegnene gjer at undervisinga vart i 2011 redusert frå 10 mill kr til 2 finansieringa av slikt utstyr må gjerast ved ei over- mill. kr. I budsjettet for 2012 vart posten redusert føring frå drifts- til investeringsbudsjettet. Ut frå er- ytterlegare til 1,0 mill. kr. I budsjettet for 2013 er faringstal dei siste åra er det budsjettert med negativ posten vidareført på 1,0 mill kr . Største delen av dei sum 10 mill. kr på denne posten. sentralt styrte inventar- og utstyrsinnkjøp må no verte finansiert over investeringsbudsjettet.

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 75

Felleskostnader vidaregåande skular Drift og vedlikehald av bygningsmassen Driftsleiartenesta er budsjettert med 53,7 mill. kr og Det er budsjettert med felleskostnader som t.d. li- ekstraordinært vedlikehald med 15,2 mill. kr. sensar til ulike dataprogram som skulane nyttar med Driftsleiartenesta omfattar nær 70 stillingar og er 4,2 mill. kr. organisatorisk plassert under eigedomsseksjonen.

515 Fellesutgifter og støttefunksjonar vidaregåande opp- læring Budsjett Budsjett Endring 2012 2013 % Brutto driftsutgifter 3 907 4 388 12,3 % 600.210 Inntak Driftsinntekter -576 0 -100,0 % Netto driftsutgifter 3 331 4 388 31,7 % 6xx.150 Merkantil forvaltn. (alle vgs.) Brutto driftsutgifter 255 756 258 336 1,0 % Sum brutto driftsutg. 259 663 262 724 1,2 %

Sum driftsinntekter -576 0 -100,0 % Sum netto driftsutg. 259 087 262 724 1,4 %

Særskilte kostnader vert kompensert på same Inntakskontoret måte som faste kostnader. I tillegg kjem tiltak i Det er budsjettert med 4,4 mill.. kr netto. Det er perioden. Kvar skule får i tillegg ein botnsum på kr ein auke i høve til 2012 på 1 mill. kr. Budsjettet er 100 000. Vidare får skulane ein sum pr elev pr i 2013 justert opp slik at det er tilpassa auken som utdanningsprogram til å dekkje variable driftskost- har vore i driftsutgifter for inntakssystem m.m og nader. prosjektkostnader for innføring av nytt skuleadmi- nistrativt system Dei faste kostnadene ved dei vidaregåande skulane aukar med 2 mill kr. Dei siste åra har dei faste kostandene auka meir enn prisveksten. Det Drifts- og fellesutgifter ved skulane medfører at stadig meir midlar må prioriterast til drift av skulebygga (t.d. husleige og straum) Totalt er det budsjettert med 258,3 mill. kr netto til drifts- og fellesutgifter ved dei vidaregåande skulane. Driftsbudsjettet er delt på skulane etter føl- gjande modell i 2013: Tiltak 2013 Drift og prosjektkostnader inntakssystem m. m. Rekneskapsførte faste kostnader 2011 justert for (+1,0 mill. kr) prisvekst i 2012 og 2013. Faste kostnader er til dømes straum, husleige og kommunale avgifter.

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 76

520 Pedagogisk leiing, pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevoppgjer Budsjett Budsjett Endring 2012 2013 % 600.200 Skule Brutto driftsutgifter 6 220 7 778 25,0 %

Driftsinntekter -1 244 -2 260 81,7 %

Netto driftsutgifter 4 976 5 518 10,9 % 600.310 Pedagogisk seksjon Brutto driftsutgifter 8 521 8 656 1,6 %

Driftsinntekter -239 -233 -2,5 %

Netto driftsutgifter 8 282 8 423 1,7 % 600.510 Kurs - IST Brutto driftsutgifter 194 197 1,5 % 600.520 Ped.verksemd Brutto driftsutgifter 12 017 12 696 5,7 % 600.605 Digital skule Brutto driftsutgifter 40 020 40 620 1,5 %

Driftsinntekter -10 252 -16 100 57,0 %

Netto driftsutgifter 29 768 24 520 -17,6 % 600.630 Auke i læretimetalet Brutto driftsutgifter 5 617 5 624 0,1 % 600.640 Gjesteelevar Brutto driftsutgifter 33 330 34 330 3,0 %

Driftsinntekter -15 761 -16 234 3,0 %

Netto driftsutgifter 17 569 18 096 3,0 % 600.790 Skuleportalen Brutto driftsutgifter 3 506 3 458 -1,4 %

Driftsinntekter -7 0 -100,0 %

Netto driftsutgifter 3 499 3 458 -1,2 % 600.970 Overtal/omplassering Brutto driftsutgifter 586 0 -100,0 %

Driftsinntekter -17 -2 000 -

Netto driftsutgifter 569 -2 000 -451,5 % 600.990 Reguleingskonto/hjelpekonto Brutto driftsutgifter 38 861 52 220 34,4 %

Driftsinntekter 0 -786 -

Netto driftsutgifter 38 861 51 434 32,4 % 600.991 Justering av klassetilbodet Brutto driftsutgifter 500 500 0,0 % 600.992 Gratis læremidlar Brutto driftsutgifter 24 476 25 343 3,5 % 600.993 Skulebibliotek Brutto driftsutgifter 6 773 6 811 0,6 % 6XX.100 Administrasjon (Alle vgs) Brutto driftsutgifter 185 873 186 419 0,3 % Sum brutto driftsutg. 366 494 384 652 5,0 %

Sum driftsinntekter -27 520 -37 613 36,7 % Sum netto driftsutg. 338 974 347 039 2,4 %

Dette kapitlet inneheld pedagogiske fellesutgifter er det ført opp 384,6 mill. kr brutto driftsutgifter. Inn- ved dei vidaregåande skulane. Dessutan rommar tektene er budsjetterte til 37,6 mill. kr slik at netto det delar av budsjettet for opplæringsavdelinga, driftsutgifter vert 347 mill. kr i 2013. senter for yrkesrettleiing, fagleg pedagogisk verksemd og andre fellespostar m.a. innanfor prosjektet Dei to første punkta i tabellen ovanfor gjeld budsjet- den digitale skulen. Samla for denne budsjettposten tet for seksjonar i opplæringsavdelinga.

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 77

Pedagogisk verksemd realkompetansesentra, midlar til knutepunktskular og andre tiltak ved skulane. Midlane på denne posten går til etterutdanning og leiarutvikling. Budsjettposten er på 12,7 mill kr. Det er også lagt inn 10 mill. kr som er sett av som

motpost til underskot som skulane eventuelt vil ha Digital skule - Elev-pc etter rekneskapsåret 2013.

Fylkesrådmannen foreslår i budsjettgrunnlaget at elevane frå hausten 2013 skal betala lågaste lære- Justering i klassetilbodet middelstipendsats i eigendel for elev-pc kvart skule- Det går fram av innleiinga av opplæringsbudsjettet år. Ordninga til no har vore eigendel over to år. at prognosen for utviklinga av årgangstalet frå 2012 Hausten 2012 er stipendsatsen kr 910. Inntekta frå til 2013 viser ein reduksjon på 117. eigenbetalinga er for 2013 budsjettert med 16,1 mill. kr som er 5,9 mill. kr meir i høve tidlegare ordning. Gratis læremiddel Samla kostnad for innkjøp og vedlikehald av elev-pc Det er budsjettert med 25,3 mill. kr til gratis lære- er budsjettert til om lag 40,6 mill. kr. Netto vert det middel i 2013. Av dette er det sett av midlar til NDLA dermed budsjettert med 24,5 mill. kr til elev-pc ord- (7 mill. kr), til nyinnkjøp av bøker og til lisensar. Sku- ninga i 2013. leåret 2012/13 er det sjette året med midlar til gratis

læremiddel, skulane har opparbeidd seg eit godt Auke i lærartimetalet læremiddelutval. Budsjettmidlane skal nyttast til suppleringskjøp og vedlikehald av læremiddel til Det er lagt inn om lag 5,6 mill. kr til dette tiltaket. Ved elevane. Samstundes utvidar NDLA tilbodet av digi- mindre skular som har få parallellar, er det trong for tale læremiddel. eit breiare fagtilbod enn elevtalet skulle tilseie. For at elevane skal få velja mellom fleire fag trengst det ekstra timar. Skulebibliotek

Til bibliotekarar på skulane er det totalt sett av 6,8 Gjesteelevar mill. kr. Det tilsvarar om lag 15 heile stillingar.

Hordaland fylkeskommune har samarbeidsavtale med Rogaland og Sogn og Fjordane fylkeskommu- Pedagogisk skuleleiing nar. Det er spesielt for elevane frå Sveio og i nokon Den største posten innanfor dette området er peda- grad frå Etne at Hordaland kjøper plassar av Roga- gogisk skuleleiing ved dei vidaregåande skulane, land fylkeskommune. Fylkeskommunen sel i hovud- der det er budsjettert med 186,4 mill. kr. I pedago- sak plassar til Sogn og Fjordane, og det er spesielt gisk skuleleiing inngår stillingar som rektor og avde- Austrheim vgs. som har elevar frå Sogn og Fjorda- lingsleiar m.m. ne.

Det er budsjettert med 1,3 mill. kr til oppstart ved For 2013 er det budsjettert med netto kjøp av plas- Amalie Skram videregående skole frå hausten 2012. sar med 18,1 mill. kr til gjesteelevar. Det er ei vida- Den nye skulen skal etter planen stå ferdig i 2014. reføring av budsjettet for 2012.

Skuleportalen Tiltak i 2013 Elevpc ordninga auka inntekt (+5,9 mill kr) Skuleportalen er ein nettstad der fylkeskommunen Oppstart Amalie Skram vgs (+1,0 mill. kr) og skulane får ut informasjon om si verksemd. Den er også inngangsporten til It’s learning, og budsjett- Fylkestinget midlane, 3,5 mill. kr, er i hovudsak nytta til drift av Fylkestinget auka ramma for drift av vidaregåande It’s learning og denne nettstaden. skolar med 10 mill. kr. 5 mill. kr vart finansiert ved å

redusere reservenpotten som var foreslått for å vege Reguleringskonto opp for skolar som får underskot i rekneskapen.

Reguleringskonto inneheld område og tiltak som I tillegg la fylkestinget inn 0,5 mill. kr til utarbeiding skulane gjennom året får tilført midlar til i form av av læremiddel i kinesisk og 0,5 mill. kr til sommar- budsjettstyrkingar. Dette gjeld m.a. midlar til perso- skole/leksehjelp nalressursar som skulane får heilt eller delvis dekka, midlar til toppidrett og Olympiatoppen Vest, midlar til

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 78

521-532 Utdanningsprogramma ved dei vidaregåande skulane

Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring % 6xx.521- Lønsutg. Brutto driftsutgifter 6xx.532 Utd.programma 1 141 665 1 155 956 1,3 % 6xx.290 Gardsdrift Brutto driftsutgifter 17 017 17 165 0,9 %

Driftsinntekter -11 261 -11 430 1,5 %

Netto driftsutgifter 5 756 5 735 -0,4 % Sum brutto driftsutg. 1 158 682 1 173 121 1,2 %

Sum driftsinntekter -11 261 -11 430 1,5 %

Sum netto driftsutg. 1 147 421 1 161 691 1,2 %

Dette kapitlet inneheld lønsutgifter knytt til utdan- Aldersamansetjing lærarane - i prosent ningsprogramma (undervisninga) ved dei vidaregå- Landssnitt utan Hordaland ande skulane. I tillegg er skulegardane budsjettert Oslo saman med utdanningsprogrammet naturbruk. 2010 2011 2010 2011 40 år og yngre 26,9 27,5 27,5 27,2 Kapitlet er netto budsjettert med 1 161,7 mill. kr. 50 år og eldre 50,2 50,3 48,4 48,2 Nedtrekket i ramma til opplæringssektoren på 10 mill kr er lagt på dette kapitlet. 60 år og eldre 18,6 19 17,9 18,5

Undervisningstilboda ved dei ulike skulane er kvart år under revisjon. Det vert lagt vekt på at utdan- Utdanningsnivå ninga skal vera i samsvar med regionen sin trong for lærarane - i prosent kompetanse og med omsyn til privat og offentleg Horda- Horda- Lands- Lands- næringsverksemd. Samstundes må elevane sine land land snitt snitt 2010 2011 2010 2011 ønskje om fagtilbod vega tungt. Det er ikkje alltid Univ..-/høgsk.utd. 24,7 25 21,4 22,1 samsvar mellom desse to grunnleggjande ønskja. høgare nivå m/ped.

Univ..-/høgsk.utd. Omfanget av klassar må også tilpassast elevtalet i 8 7,5 5,9 5,7 høgare nivå u/ped. dei ulike regionane, samstundes som elevane i kvar Univ..-/høgsk.utd. region skal ha eit variert utdanningstilbod. Blir tilbo- 49,8 51,5 55,2 56,1 lågare nivå m/ped. da veldig omfangsrike i regionane, fører det til få Univ..-/høgsk.utd.l elevar i dei ulike klassane, noko som igjen er kost- 8,1 7,7 9 8,3 ågare nivå u/ped. bart. Å finna balansen mellom desse ønskja er ei Andel lærere med utfordring. 9,5 8,3 8,5 7,8 vidaregåande utd.

Kostratal på området Elevtal pr skule/lærarårsverk Land Horda- Horda- Lands- Kostnad pr elev alle utdanningsprogram ssnit land land snitt t Hordaland Landssnitt utan Oslo 2010 2011 2011 2010 2010 2011 2010 2011 Pr skule 391 401 505 509 Totalkostnad 68 622 69 372 65 679 67 718 Lønsutgifter 66 845 67 276 62 510 64 624 Pr lærarårsverk 8,9 9,4 8,5 8,6

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 79

Når ein samanliknar lønsutgiftene i Hordaland med Budsjettmodellen for lønsbudsjettering landssnittet, ser ein at lønsutgifter pr. elev er høgare Dette budsjettområdet gjeld som nemnt lønsbudsjet- enn gjennomsnittet. Forklaringa er mellom anna tet for dei vidaregåande skulane. Lønsbudsjettet vert alderssamansetninga til lærargruppa og utdannings- rekna ut etter ein eigen modell som er nærare omta- nivået. 19% av lærarane var i 2011 eldre enn 60 år la nedanfor. mot 18,5 % i landssnitt. Når det gjeld dei yngre læra- rane, er 27,5 % under 40 år mot 27,2 % som er Modellen for tildeling av lønsbudsjettet er knytt opp landssnittet. I tillegg har heile 32,5% av lærarane i mot elevtalet ved skulen. Det vert budsjettert med Hordaland universitets- eller høgskuleutdanning på ein normsats pr. elev. I budsjettet for 2012 er elevta- høgare nivå mot 27,8% i landssnitt. let ved dei ulike utdanningsprogramma hausten

2011 nytta som fordelingsnøkkel. Normsatsen pr. Total kostnad pr utd.program pr elev er om lag 1 654 elev varierer mellom utdanningsprogramma. høgare pr elev i Hordaland enn landsnittet.

Elevtalet pr. skule i Hordaland er 401 mot landsnittet I tillegg får skulane ein fast basissum pr utdannings- på 509. Den desentaliserte skulestrukturen i Horda- program. På denne måten tek ein omsyn til at det er land med mange skular (46) og lågt elevtal pr skule i relativt rimelegare å driva store enn små skular. høve landssnittet kan føra til høgre kostnader pr. Budsjettildelinga vert dermed større pr. elev dess elev. færre elevar skulen har på eit utdanningsprogram.

Ramma til dei vidaregåande skulane Budsjettet for 2013 for dei vidaregåande skulane er sett opp i samsvar med budsjetteringsmodellen som Inndeling av budsjettet etter kostra-funksjonar har ein gjekk over til å nytta frå og med 2008-budsjettet. nokre utslag som fylkesrådmannen vil kommentera Fylkesrådmannen fører opp 1 156 mill. kr i netto- nærare. I motsetnad til dei fleste andre fylkeskom- budsjett til utdanningsprogramma i 2013. munale områda, er det på opplæringsområdet ei finmaska inndeling i kostra-funksjonar. Dette gjer at det samla budsjettet til den einskilde skule er å finna Skulegardar på fleire kostra-funksjonar. T.d. gjeld funksjon 510 Det er skulegardar ved dei tre jordbruksskulane i Skulelokale, forvaltning driftsutgiftene for skulane, fylket, Voss jordbruksskule, Stend vidaregåande funksjon 520 Pedagogisk leiing, pedagogiske felles- skule og Hjeltnes vidaregåande skule. Gardsdrifta er utgifter m.v. lønsbudsjetta for rektorar og avdelings- basert på læreplanane i naturbruk. Det er budsjettert leiarar, funksjonane 521 – 532 Utdanningsprogram- med 5,7 mill. kr på denne posten. ma gjeld lærarlønene og funksjon 560 Spesialun- dervisning gjeld budsjetta for m.a. særskilt og tilrettelagt undervisning. Nokre skular er omfatta av enda Tiltak i 2013 fleire funksjonar. Rammereduksjon oppl.sektoren (- 10,0 mill kr).

Fylkesrådmannen vil leggja fram talbudsjett i samband med revidert budsjettgrunnlag som vil liggja Fylkestinget føre om lag 1. november. I talbudsjettet vil samla Fylkestinget auka ramma for drift av dei vidaregåan- budsjett for den einskilde skule vera teke inn. de skulane med 10 mill. kr.

Budsjettramma for opplæringssektoren er i budsjettgrunnlaget redusert med om lag 10 mill. kr samanlikna med ei vidareføring av 2012-budsjettet.

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 80

554 Fagskule

Budsjett Budsjett Endring 2012 2013 % 600.280 Fagskuleadministrasjon Brutto driftsutgifter 592 575 -2,9 %

Driftsinntekter -17 0 -100,0 %

Netto driftsutgifter 575 575 0,0 % 600.997 Fagskule fellesutgifter Brutto driftsutgifter 7 901 7 993 1,2 %

Driftsinntekter -6 000 -6 090 1,5 %

Netto driftsutgifter 1 901 1 903 0,1 % 632.554 Teknisk fagskule - Voss vgs Brutto driftsutgifter 2 007 2 007 0,0 % 642.554 Teknisk fagskule - Bergen TF Brutto driftsutgifter 42 841 43 448 1,4 % 648.554 Teknisk fagskule - Austevoll vgs Brutto driftsutgifter 4 512 4 512 0,0 % 655.554 Teknisk fagskule - Bergen Maritime Brutto driftsutgifter 24 175 24 175 0,0 % Sum brutto driftsutg. 82 028 82 710 0,8 %

Sum driftsinntekter -6 017 -6 090 1,2 %

Sum netto driftsutg. 76 011 76 620 0,8 %

Det er fagskuleverksemd innanfor tekniske fag ved Tilbodet skal ha ei lengd på mellom eit halvt og to år Bergen tekniske fagskule, Bergen maritime vi- på heiltid. Fagskulane tilbyr i dag toårig heiltids ut- deregående skole, Voss vidaregåande skule, og danning og deltidsutdanning. Det er og tilbod innan- Austevoll vidaregåande skule. I tillegg er Rubbe- for nettbasert utdanning. stadneset vidaregåande skule godkjent som teknisk fagskule, men har p.t. ikkje fagskuletilbod. Innan På dette kapitlet er det ført opp 82,7 mill. kr i brutto helsefag er det fagskuletilbod ved Fitjar vidaregåan- driftsutgifter til fagskulane. de skule og Fusa vidaregåande skule. Hjeltnes vida- regåande skule tilbyr fagskuleutdanning innan Arbo- I tillegg er det framleis ei ordning med øyremerka ristfaget. Dette tilbodet vart sett i gang hausten statstilskot for fagskuletilbod i helse- og sosialfag 2010. Austevoll og Fusa vidaregåande skular sam- finansiert over Helse- og omsorgsdepartementet sitt arbeider om fagskuletilbod innan akvakultur. Dette budsjett. For 2013 er det budsjettert med eit statstil- tilbodet starta opp hausten 2011. skot på 6 mill. kr til denne undervisninga, slik at net- to driftsutgifter vert budsjettert til 76,6 mill. kr i 2013. Fagskuleutdanning er ei tertiærutdanning, som byggjer på eksamen frå vidaregåande skule og fagbrev.

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 81

559 Landslinjer Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring % 646.559 Landslinjer Sum brutto driftsutg. 13 514 13 514 0,0 % Sum driftsinntekter -11 026 -11 026 0,0 % Sum netto driftsutg. 2 488 2 488 0,0 %

Dette kapitlet gjeld landslinjetilboda i Hordaland. Det er Os vidaregåande skule som har desse tilbo- I små og/eller kostnadskrevjande fag er det oppretta da. Det er budsjettert med netto 2,5 mill. kr i fylkes- landslinjer. Elevar frå heile landet kan søkja opptak kommunale utgifter ettersom statstilskotet ikkje er til desse kursa. Hordaland har Vg3 Yrkessjåfør og nok til å dekka utgiftene til denne undervisninga. Vg2 og Vg3 Anleggsmaskinførar. Statstilskotet er ført opp med vel 11 mill. kr i 2013 .

560 Spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring

Tal i heile 1000 kr Budsjett Budsjett Endring 2012 2013 % 600.150 Spesialpedagogiske tenester Brutto driftsutgifter 1 401 2 154 53,7 %

Driftsinntekter -37 -30 -18,9 %

Netto driftsutgifter 1 364 2 124 55,7 % 600.690 Ekstern spesialundervisning Brutto driftsutgifter 37 658 41 000 8,9 % Særskilt undervisning Brutto driftsutgifter 6 071 10 000 64,7 % Tiltak tilrettelagt opplæring Brutto driftsutgifter 4 804 4 876 1,5 % Døvetolkar Brutto driftsutgifter 3 500 4 000 14,3 % Ekstra språkoppl. fordeling Brutto driftsutgifter 3 365 3 500 4,0 % Spes.und.og særskilt tilpass.o Brutto driftsutgifter 166 959 172 329 3,2 % 600.150 OT/PPT Brutto driftsutgifter 33 162 34 092 2,8 %

Driftsinntekter -689 -699 1,5 %

Netto driftsutgifter 32 473 33 393 2,8 % Sum brutto driftsutg. 256 920 271 951 5,9 %

Sum driftsinntekter -726 -729 0,4 % Sum netto driftsutg. 256 194 271 222 5,9 %

Dette kapitlet inneheld løn til elevassistentane ved Totalt er det budsjettert med 271,2 kr til spesialun- dei vidaregåande skulane, løyvingar til tilrettelagt dervisning og særskilt tilpassa opplæring. opplæring, ekstern spesialundervisning, Oppføl- gingsteneste og Pedagogisk-psykologisk teneste (OT/PPT). Særskilt undervisning Særskilt undervising gjeld tilrettelagt opplæring for Opplæringslova slår fast at elevar som ikkje kan få elevar ved dei vidaregåande skulane i Hordaland. tilfredsstillande utbyte av det ordinære opplærings- Midlane vert nytta til undervisningstimar og ele- tilbodet, har rett på spesialundervisning med eit inn- vassistentressurs. Dei siste åra har talet på elevar hald og omfang som er likeverdig med det andre som søkjer om inntak på særskilt grunnlag auka. elevar får. Talet på elevar er no om lag 1000.

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 82

Midlar til spesialpedagogiske tenester vart frå 2012 auka variasjon i tilbodet til døve elevar er det tilsett budsjettert direkte på dei vidaregåande skulane. I fleire døvetolkar. Budsjettet er auka med 0,5 mill. kr. 2013 er budsjettet på denne posten auka med 3,9 mill. kr fordi det er naudsynt å halde igjen ein større post til særskilt krevjande elevar. Skulebudsjetta er Spesialundervisning og særskilt tilrettelagt redusert tilsvarande. opplæring Budsjettsummen på 172,3 mill. kr gjeld særskilt til- Ekstern spesialundervisning rettelagt opplæring. Summen vert fordelt på skulane når elevteljingane etter inntaket er klart og ein har Ekstern spesialundervisning er undervisningstenes- fullt oversyn over tilbodet. ter som fylkeskommunen kjøper frå staten, kommunar, private institusjonar og i nokre tilfelle frå andre fylkeskommunar. OT/PPT Oppfølgingstenesta og Pedagogisk-psykologisk Tiltaka på denne tenesta kan grupperast i desse teneste (OT/PPT) skal vera ein reiskap for leiinga hovudkategoriane: ved dei vidaregåande skulane i arbeidet med å hjel-  Elevar i grunnskulen i Hordaland med barne- pa vanskelegstilt ungdom. Samstundes er det tenes- vernsvedtak. ta si oppgåve å nytta og utvikla dei ressursane som  Elevar som er plasserte i barneverns- vidaregåande skular har til å skapa eit godt læ- institusjonar i andre fylke, men der opplærings- ringsmiljø for ungdom. Eit berande prinsipp for te- retten ligg i Hordaland fylkeskommune. nesta er derfor å auka samarbeidet med skulane.

 Elevar i private skular som etter vedtak får spe- Tenesta er delt inn i tre regionar: Bergen sent- sialundervisning. rum/vest, Bergen sør og Sunnhordland, Bergen nord og Hardanger/Voss. Omfanget av kjøpte tenester har hatt stor vekst i dei siste åra. Frå 2012 har vi lagt om delar av drifta slik For å styrkja samhandlinga mellom skulane og te- at vi ikkje lenger skal kjøpe delar av desse teneste- nesta er det eit samarbeidsråd i kvar region. Rådet ne frå eksterne tilbydarar, men tilby dei sjølve gjen- skal vera samansett av rektorane i regionen, leiaren nom Stend videregående skole. for tenesta og regionsleiar.

Døvetolkar Tiltak 2013 Elevar som har trong for det, har rett på døvetolke- Ekstern spes. undervisning (+2,3 mill. kr) teneste i skulen. Nordahl Grieg videregående skole Særskilt undervisning (+3,9 mill. kr) er knutepunktskule for denne tenesta. På grunn av Døvetolkar (+ 0,5 mill. kr)

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 83

570 Fagopplæring i arbeidslivet

Tal i heile 1000 kr Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring %

600.290 Teoriopplæring Brutto driftsutgifter 639 639 0,0 %

Driftsinntekter -24 -25 4,2 %

Netto driftsutgifter 615 614 -0,2 % 600.400 Bedrift Brutto driftsutgifter 15 321 16 019 4,6 %

Driftsinntekter -379 -400 5,5 %

Netto driftsutgifter 14 942 15 619 4,5 % 600.410 Fagprøver Brutto driftsutgifter 20 567 21 372 3,9 %

Driftsinntekter -702 -713 1,6 %

Netto driftsutgifter 19 865 20 659 4,0 % 600.420 Y-nemda Brutto driftsutgifter 220 222 0,9 % 600.760 Læringoppl. Brutto driftsutgifter 11 762 12 232 4,0 % 600.770 Instruktøroppl. Brutto driftsutgifter 2 043 2 070 1,3 % 600.780 Læringstilskot Brutto driftsutgifter 217 590 224 117 3,0 %

Driftsinntekter -15 502 -15 967 3,0 %

Netto driftsutgifter 202 088 208 150 3,0 % 600.785 Tiltak læringsoppl. Brutto driftsutgifter 200 0 Sum brutto driftsutg. 268 342 276 671 3,1 %

Sum driftsinntekter -16 607 -17 105 3,0 %

Sum netto driftsutg. 251 735 259 566 3,1 % Merknad: har berre tatt med driftsinntekter og netto driftsutgifter under dei områda det er inntekter

Kapitlet gjeld fylkeskommunen si verksemd retta mot jande vurderingsform når ein samanliknar med and- lærlingar. Fagopplæringa rettleiar og følgjer opp re avgangsprøver i vidaregåande opplæring. lærebedriftene, lærlingane og lærekandidatane.

Tabellen under syner årskostnad pr. lærling. Det går Yrkesopplæringsnemnda fram av tabellen at Hordaland sine kostnader pr. Nemnda sine arbeidsoppgåver er m.a. å føra tilsyn lærling er lågare enn landssnittet. Kostnad pr. lær- med fagopplæringa, formidle elevar til lærebedrifte- ling er i snitt kr 4073 eller om lag 6,9 % lågare enn ne, oppnemne prøvenemnder for dei ulike lærefaga landssnittet. samt å skrive ut fagbrev, sveinebrev og kompetan- sebevis for lærekandidatar. Fleirtalet av nemnda Kostnad pr lærling/lærekandidat sine sju medlemmer er representantar oppnemnde Hordaland Landssnitt utan etter framlegg frå arbeidstakar- og arbeidsgjevaror- Oslo ganisasjonane. 2010 2011 2010 2011 Fagopplæring 54537 54450 57732 58523 i arbeidslivet Lærlingopplæring I dei tilfella der bedriftene sjølve ikkje tek seg av å gi teoriopplæring til lærlingane, pliktar fylkeskommunen Fagprøver å syta for slik opplæring. Denne undervisninga skjer Det er kalkulert med ein liten vekst i talet på nye i eigne klassar eller i nokre tilfelle integrert i den lærekontraktar frå hausten 2012 og denne veksten ordinære opplæringa ved skulen. Organiseringa av er vidareført i 2013. Talet på fagprøver stig no også undervisninga avheng av kor mange lærlingar som svakt. Fagprøver for lærlingar er ei kostnadskrev-

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 84 skal ha undervisning. Utgiftene gjeld løn til undervis- Tilskottet til lærebedriftene er avhengig av utdan- ningspersonalet. ningsløp, alderen på lærlingen, om lærlingen tidlegare har fått oppfylt retten til vidaregåande opplæring, Budsjettet er vidareført på same nivå som i 2012. eller om det er eit verneverdig fag lærlingen har fått læreplass i. Tilskottssatsane vert regulert kvart år i Bedriftene må betale ein eigendel pr. undervisnings- juni/juli av departementet, og dei har tilbakeverkan- time. Dette vert gjort ved at lærlingtilskottet til bedrif- de kraft frå 1. januar. Pr. september 2012 er til- tene vert redusert. Satsane for eigendel har ikkje skottssatsen kr 109 234 vore justert i høve veksten i lærlingtilskottet dei siste åra. I budsjettet for lærlingtilskottet er det lagt til Talet på nye lærekontraktar auka svakt i 2010. grunn at satsane for eigenbetaling vert justert opp til Veksten held fram i 2011. Det er enno usikkert kor dagens nivå på lærlingtilskott frå hausten 2012. mange lærekontraktar som vert teikna, men det er venta at veksten held fram i 2012. Tilskotet er vida- reført på same nivå som i 2012. Instruktøropplæring og prøvenemndsopp- læring Oversyn over tal nye lærekontraktar Ramma til instruktøropplæring og prøvenemndsopp- læring er vidareført på same nivå som i 2012. 2008 2009 2010 2011 Tal nye lærekontr. 2186 1960 1984 2034

Lærlingtilskott Vidare er det er lagt til grunn at det særskilte statle- Innan yrkesfag har elevane fleire opplæringsløp å ge stimuleringstilskottet til lærlingopplæring vert velje mellom. Hovudløpet er to år i skule og to år i vidareført på same nivå som i 2011. bedrift, men elevane kan også velje fire års opp- læring i bedrift etter ungdomsskulen. Til saman er det for fagopplæring i arbeidslivet sett av 259,6 mill. kr i netto driftsutgifter i 2013.

581 Vaksenopplæring etter opplæringslov

Tal i heile 1000 kr Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring %

600.160 Realkompetanse Brutto driftsutgifter 2 612 2 652 1,5 %

Driftsinntekter -70 -40 -42,9 %

Netto driftsutgifter 2 542 2 612 2,8 % 600.660 Realkompetanse Brutto driftsutgifter 29 930 30 898 3,2 % Sum brutto driftsutg. 32 542 33 550 3,1 %

Sum driftsinntekter -70 -40 -42,9 % Sum netto driftsutg. 32 472 33 510 3,2 %

Budsjettkapitlet omhandlar vaksenopplæringa. Det I fylket er det ni realkompetansesentra som vurderer er sett av 33,5 mill. kr til dette føremålet. realkompetansen til dei vaksne og organiserer opp- læringstilbod. Sentra gjev også karriererettleiing. Utviding av vaksenretten og bruk av denne har ført Retten til vidaregåande opplæring for vaksne gjeld til auka etterspurnad etter realkompetanse-vurdering frå det året ein fyller 25 år. Vaksenretten følgjer så- og vaksenopplæring. Budsjettramma burde vore leis direkte etter ungdomsretten. auka med om lag 5 mill. kr i 2013, men Fylkesråd- mannen har ikkje funne rom for det innanfor bud- Hovudtyngda av opplæringstilboda er knytt til utdan- sjettramma til opplæringssektoren. ningsprogramma for studiespesialisering og helse- og sosialfag.

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 85

590 Andre føremål Budsjett Budsjett Endring 2012 2013 % 600.250 Eksamenskontor Brutto driftsutgifter 15 365 17 568 14,3 % Driftsinntekter -6 668 -8 600 29,0 %

Netto driftsutgifter 8 697 8 968 3,1 % 600.390 Krim.omsorg koordinering Brutto driftsutgifter 1 005 1 000 -0,5 % Driftsinntekter -1 010 -1 000 -1,0 %

Netto driftsutgifter -5 - 600.570 Internasjonalisering Brutto driftsutgifter 830 842 1,4 % 600.620 Felleseksamen Brutto driftsutgifter 648 649 0,2 % 600.685 Spesialped.tilbod Brutto driftsutgifter 2 500 2 538 1,5 % 600.730 Tilskot elevorg. Brutto driftsutgifter 140 142 1,4 % 600.740 Tilskot eksterne anlegg Brutto driftsutgifter 3 013 500 -83,4 % 600.750 Tilskot private skular Brutto driftsutgifter 1 750 1 400 -20,0 % 600.994 Samarb. skule/næringsliv Brutto driftsutgifter 1 500 1 523 1,5 % 600.998 Skulehelseteneste Brutto driftsutgifter 1 500 0 6xx.500 Kantiner vgs Brutto driftsutgifter 8 526 8 599 0,9 % Driftsinntekter -8 561 -8 689 1,5 %

Netto driftsutgifter -35 -90 157,1 % 6xx.300 Oppdragsverksemd vgs Brutto driftsutgifter 10 492 10 556 0,6 % Driftsinntekter -10 566 -10 724 1,5 %

Netto driftsutgifter -74 -168 127,0 % 6xx.600 Inernat vgs Brutto driftsutgifter 7 170 7 193 0,3 % Driftsinntekter -6 211 -6 304 1,5 %

Netto driftsutgifter 959 889 -7,3 % 6xx.287 Institusjonsundervisning vgs Brutto driftsutgifter 34 675 34 693 0,1 % (og SMI 2012) Driftsinntekter -1 021 -1 036 1,5 %

Netto driftsutgifter 33 654 33 657 0,0 % 685.980 Krim.omsorg prosjekt Brutto driftsutgifter 710 Driftsinntekter -710

Netto driftsutgifter 0 685.99x Fengselsundervisning Brutto driftsutgifter 24 212 24 212 0,0 % Driftsinntekter -24 212 -24 212 0,0 %

Netto driftsutgifter 0 0 690.200 Manger folkehøgskole Brutto driftsutgifter 10 286 10 463 1,7 % Driftsinntekter -8 155 -8 277 1,5 %

Netto driftsutgifter 2 131 2 186 2,6 % Sum brutto driftsutg. 124 322 121 878 -2,0 % Sum driftsinntekter -67 114 -68 842 2,6 %

Sum netto driftsutg. 57 208 53 036 -7,3 %

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 86

Kapitlet omhandlar drift av eksamenskontor, ymse føremål, tilskot til private skular, kantiner, internat, Oppdragsverksemd oppdragsverksemd, undervisning i sosiale og medi- Oppdragsverksemda hadde ein samla omsetnad på sinske institusjonar og Manger folkehøgskule. 34,1 mill. kr i 2011. Det er ca. 4 mill. kr mindre enn i 2010. Overskotet var 5,3 mill. kr. Skulane har tradi- Kapitlet er budsjettert med netto 54,5 mill. kr. sjonelt nytta overskot frå oppdragsverksemda til å halde ved like og fornye utstyr og inventar. Det var oppdragsverksemd ved 24 skular i 2011. Eksamenskontoret Eksamenskontoret har ansvar for oppmelding, tilrettelegging og avvikling av privatisteksamen i heile Internat Hordaland. Det er internat ved fire vidaregåande skular: Voss jordbruksskule, Voss vidaregåande skule, Hjeltnes I 2011 arrangerte eksamenskontoret ca. 20 000 vidaregåande skule og Rubbestadnes vidaregåande eksamenar for ca. 10 000 oppmelde kandidatar i om skule. lag 500 fag. Internata er budsjettert med om lag 0,9 mill. kr i Budsjettramma til eksamenskontoret er auka med netto driftsutgifter som gjeld tilsyn ved Voss jord- om lag 0,3 mill kr i høve 2012 ramma. Ei årsak til bruksskule og Hjeltnes vidaregåande skule sine auken er auka utgifter til leige av eksamenslokale. internat. Eksamenskontoret er budsjettert med i underkant av 9,0 mill. kr. Undervisning i sosiale og medisinske institusjonar Sosialpedagogiske tilbod Fylkeskommunen har ansvar for grunnskuleopp- Elevane til knutepunktskulen for døve ved Nordahl læring for pasientar/klientar ved sosiale og medi- Grieg videregående skole kjem frå heile Hordaland sinske institusjonar. og også frå andre fylke. Dei som ikkje kan bu heime, får tilbod om å bu på internat. Fylkeskommunen Største delen av tilbodet er frå 01.01.2011 organi- kjøper denne tenesta av Arbeid, service, vekst og sert under SMI-skole,n som er ein del av Nordahl opplæring (ASVO). Det er budsjettert med om lag Grieg videregående skole. Undervisninga vert i ho- 2,5 mill. kr til dette føremålet. vudsak gjennomført på Haukeland universitetssjukehus og ved ungdomsinstitusjonen i Klokkarlia. Tilskott eksterne anlegg Det er også ei avdeling for sjukehusundervisning Mange elevar frå Hordaland vert tekene inn på det ved Stord vidaregåande skule. I tillegg blir det gjeve maritime tilbodet på skuleskipet GANN. Skuleskipet undervisning for menneske med psykiske lidingar GANN er eit privat skuletilbod. Det er budsjettert ved Kvinnherad vidaregåande skule (Valekrossen), med eit driftstilskott på 0,5 mill. kr i 2013. Bjørgvin vgs (Kyrre) og Voss vidaregåande skule (Styve). Ved Styve gard er det undervisning til ung- Samarbeid skule/næringsliv dom.

Eit viktig satsingsområde for fylkeskommunen er vidareutvikling av samarbeidet mellom skule og næ- Fengselsundervisning ringsliv. I samarbeidet legg ein opp til at utforminga Opplæring innanfor kriminalomsorga er finansiert av den vidaregåande skulen og fagskulen vert mest med statstilskot. Avtalen med Kunnskapsdeparte- mogleg relevant og best mogleg dimensjonert i høve mentet baserer seg på full refusjon etter revidert til næringslivet. Det er difor sett av 1,5 mill. kr som rekneskap på bakgrunn av godkjent budsjett. Det er skal gå til dette samarbeidet i 2013. staten som avgjer storleiken på aktiviteten. Opp- læringa vert gitt ved Åsane videregående skole, Kantiner avdeling Bjørgvin fengsel, Bergen fengsel. I tillegg er det ei oppfølgingsavdeling, Fossane. Fossane gjev Det er kantinedrift ved 35 vidaregåande skular. tilbod til innsette som er på frigang eller er sett fri og Nokre skular driv kantina sjølve, medan andre set treng oppfølging av vidare utdanning. drifta ut til private. Alle kantinene skal vere sjølvfi- nansierte. Det inneber at salsinntektene må dekkja Fengselsundervisninga er budsjettert med same utgiftene til løn og matvarer. Fylkeskommunen dek- driftsnivå og vidareført med nullvekst. kjer utgifter til lokale og utstyr.

Opplæring | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 87

Manger folkehøgskule Manger folkehøgskule er ein fylkeskommunal skule med 55 elevplassar. Til skuleåret 2012/13 er det teke inn 46 elevar. Dette skuleåret er det fire linjer: Musikkproduksjon, band, brassband og vokal.

Skulehelseteneste Fylkestinget la i 2012 inn 1,5 mill til skulehelseteneste. Midlane skal nyttast til å betre skulehelsetenesta i Bergensområdet. Skulehelseteneste er eit kommunalt ansvar. Satsinga skjer i regi av Bergen kommune men vert delvis finansiert med fylkeskommunale midlar i 2012.

I fylkesutvalsak 208/12 vart det slått fast at tilskotet i 2012 skulle vere ei eingongsløyving. Summen er difor teken ut i 2013-budsjettet.

Tiltak: Tilskott til idrettsanlegg (- 2,5 mill. kr) Skulehelseteneste (-1,5 mill. kr)

Tannhelse | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 88

Tannhelse | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 89

Tannhelse

Tal i heile tusen Budsjett Budsjett Endring % 2012 2013 Fellesfunksjonar Brutto driftsutgifter 19 659 19 458 -1,0 %

Driftsinntekter -4 553 -4 621 1,5 % Netto driftsutgifter 15 106 14 837 -1,8 % Tannhelsedistrikt Aust Brutto driftsutgifter 27 035 27 213 0,7 % Driftsinntekter -8 966 -9 445 5,3 % Netto driftsutgifter 18 069 17 768 -1,7 % Tannhelsedistrikt Sør Brutto driftsutgifter 28 573 28 812 0,8 % Driftsinntekter -7 651 -8 063 5,4 % Netto driftsutgifter 20 922 20 749 -0,8 % Tannhelsedistrikt Vest Brutto driftsutgifter 49 977 51 147 2,3 % Driftsinntekter -12 854 -13 511 5,1 % Netto driftsutgifter 37 123 37 636 1,4 % Tannhelsedistrikt Nord Brutto driftsutgifter 46 716 47 713 2,1 %

Driftsinntekter -16 089 -16 936 5,3 % Netto driftsutgifter 30 627 30 777 0,5 % Tannhelsedistrikt Sentrum Brutto driftsutgifter 73 530 63 744 -13,3 % Driftsinntekter -24 965 -17 840 -28,5 % Netto driftsutgifter 48 565 45 904 -5,5 % Brutto driftsutgifter 0 22 849 TK Vest avdeling Hordaland (ny) Driftsinntekter 0 -14 033 Netto driftsutgifter 0 8 816 Sum brutto driftsutgifter 245 490 260 936 6,3 %

Sum driftsinntekter -75 078 -84 449 12,5 % Sum netto driftsutgifter 170 412 176 487 3,6 %

Tannhelse | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 90

Fylkesrådmannen vil trekkja fram følgjande tiltak i  Område med sterk befolkningsvekst – trong for 2013: auka bemanning.

 Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har ved- Tannhelsetenesta i Hordaland gjev eit regelmessig og teke at det skal etablerast odontologiske kompe- oppsøkjande tannhelsetilbod til prioritert klientell som tansesentra i alle helseregionar. I region vest skal bur eller mellombels oppheld seg i fylket. Tilbodet er i det vera ein likeverdig spesialistklinikk i kvart fylke samsvar med lov om tannhelsetenester §§ 1-1 og 1- (Hordaland, Rogaland og Sogn & Fjordane), med 3. I tillegg får vaksne, betalande pasientar tilbod om ei overordna leiing i Bergen. Hordaland sin spesi- behandling der det er kapasitet og behov. Tannhelse- alistklinikk blei tatt i bruk frå og med opning av tenesta i Hordaland har og ansvar for Tannlegevakten nytt odontologibygg den 15. august 2012, og til- i Bergen, tannbehandling i narkose på Haukeland setting av spesialistar vil skje framover i universitetssjukehus og Stord sjukehus samt behand- 2012/2013. Kompetansesenteret – TK Vest av- ling av born og unge ved Senter for odontofobi (SFO). deling Hordaland – får dermed sitt første heile Dessutan har ein eit regionalt ansvar for å gje eit til- driftsår i 2013. Fylkesrådmannen har ført opp net- bod til born født med leppe-, kjeve-, ganespalte to 8,9 mill. kr til drifta, jf. tabellen ovanfor. Av den- (LKG). LKG-teamet dekker kystregionen frå Finnmark ne summen er 4,3 mill. kr flytt få andre delar av i nord til og med Rogaland i sør. tannhelsebudsjettet slik at budsjettramma er auka

med 4,6 mill. kr til dette tiltaket. Tannhelsetenesta i Hordaland har ansvar for rundt  Tannhelseavdelinga er den administrative eininga 115 000 barn og unge frå 1 til 20 år (SSB pr. i tannhelsetenesta plassert i fylkesbygget. Det er 01.01.12). Det vart i 2012 gitt eit tannhelsetilbod til totalt 10 tilsette. Fylkestannlegen er den einaste 1 300 personar med diagnosen psykisk utviklings- tilsette på tannhelseavdelinga med tannlegeut- hemming, og til om lag 13 000 eldre uføre og langtid- danning. For å styrke det faglege miljøet trengs sjuke i institusjon og heimesjukepleie. Det blir og gitt det ei 0,5 stilling som rådgjevar. Behovet for råd- eit tilbod til rusavhengige personar i kommunal om- gjevar med tannlegeutdanning er spesielt viktig sorg og innsette i fengsel. etter at tannhelsetenesta har fått ansvar for drift av kompetansesenteret. Fylkesrådmannen fore- I overkant av 20 000 vaksne personar får årleg be- slår 50 % stilling som rådgjevar og fører opp kr handling i den offentlege tannhelsetenesta. 550 000. Relativ del prioritert klientell som er under tilsyn av  Tannhelsetenesta gir tilbod om tannbehandling i tannhelsetenesta i Hordaland og Noreg(unntatt Oslo) narkose på Haukeland sjukehus og på Stord sju- i 2009, 2010 og 2011. Tal frå KOSTRA kehus. Omfanget – og behovet - er klart størst på

Haukeland sjukehus der det blir behandla ca 160 Hordaland Noreg pasientar pr år. Kostnadene som tannhelsetenes- 2009 2010 2011 2009 2010 2011 ta må betale til Helse Bergen er kr 2 000,- pr pa- sient. Helse Bergen har varsla at desse kostnadene vil auke – truleg til det doble. Auka utgifter Gr a, barn og 95,3 93,6 96,8 95,7 95,5 96,9 ungdom for tannbehandling i narkose på Haukeland sju- 1-18 år kehus vil i 2013 bli kr 320 000. Gr b, psykisk 96,0 93,0 93,6 93,1 91,9 92,1  Fylkesrådmannen foreslår å auka takstane i 2013 utv.hemma på 3%. Takstauken er budsjettert til å gje 1,7 mill. Gr c1,eldre i 72,5 69,9 80,0 80,0 kr i auka inntening. institusjon  Budsjettreduksjonane som følgje av tiltaka i Gr c2, eldre i 31,2 34,5 36,7 33,5 31,0 30,1 Handlefridom II er innarbeidde i budsjettet med heimesjukepleie 1,3 mill. kr. Dette gjeld verknadene av vedtekne Gr d, ungdom 70,7 71,3 70,8 77,1 74,3 73,7 klinikknedleggingar med 1,0 mill. kr og innsparing 19-20 år på 0,3 mill. kr som følgje av at ordninga med re- Alle prioriterte 86,9 86,2 88,7 88,0 87,4 88,1 fusjon av reiseutgifter vert foreslått avvikla. grupper

Tannhelsetenesta møter ei rekkje utfordringar. Her Av tabellen går det fram at Hordaland fylkeskommune kan nemnast: ligg på linje med landsgjennomsnittet når ein ser på totaltala for prioritert klientell som er under tilsyn. Av-  Tannlegar og tannpleiarar sluttar etter kort tid i viket er størst for gruppene C1 eldre i institusjon og stillingane, særleg i distrikta C2 eldre i heimesjukepleie. Det er den kommunale pleie- og omsorgstenesta som definerer kva gruppe  Kompetanseheving – styrking av forsking og fag- den einskilde eldre høyrer inn under og er omtala i opplæring samarbeidsavtalane ein har med kommunane. Fyl- kestannlegen opplyser at det er glidande overgang

Tannhelse | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 91

mellom desse gruppene. Ein vil i samarbeid med Netto driftsutgifter for tannhelsetenesta per innbyggjar kommunane vurdera rapporteringsrutinane for desse - og netto driftsutgifter per prioritert klientell under gruppene. tilsyn i Hordaland og i Noreg (unntatt Oslo) i 2009, 2010 og 2011. Hordaland Noreg

År 2009 2010 2011 2009 2010 2011 Netto driftsutgifter per inn- 379 388 393 379 380 433 byggjar i kroner Netto driftsutgifter. pr priori- 1436 1500 1488 1418 1483 1674 tert klientell under tilsyn i kr.

Tannhelsetenestas kompetansesenter Vest gane og tannpleiarane til å bli ståande i stillingane. Konkurransen frå privat på løn sektor er sterk. (TK Vest) – avd Hordaland TK Vest avd. Hordaland opna 15. august 2012 i det nye odontologibygget på Årstadvollen. Tannhelsete- Etablering av ein rasjonell klinikkstruktur nesta har ansvaret for drift av TK Vest avd Hordaland. Talet på tannklinikkar i Hordaland er redusert dei Leiar for kompetansesenteret tok til i stillinga 5. au- seinaste åra, men det er nødvendig med ytterlegare gust 2012, og leiande sekretær begynte 3. septem- reduksjon. Alle fylke i Noreg har dei seinare åra sent- ber. ralisert klinikkstrukturen og satsa på store klinikkar med auka bruk av teamarbeid og utvida tenestetilbod. TK Vest sine oppgåver er:  Spesialistbehandling av tilviste pasientar frå både Større tannklinikkar med eit godt fagleg og sosialt offentlege og private tannlegar, samt rådgjeving til miljø er heilt avgjerande for å rekruttera gode tannle- tannhelsepersonell ute i fylket gar og tannpleiarar. Tilsvarande erfaring er gjort i all helseteneste. Høgt utdanna nøkkelpersonell i helse-  Klinisk forsking – i nært samarbeid med UiB tenesta utanfor institusjon, legar, tannlegar og psyko-  Klinisk trening av spesialistkandidatar – i nært logar, ønskjer ikkje å arbeide i små einingar. samarbeid med UiB Det er og vanskeleg å få til ei optimal fordeling av tannlegar og tannpleiarar i område med mange små For å gje eit fullverdig tilbod om spesialistbehandling tannklinikkar. Tannpleiarane må som regel arbeide på vil allereie tilsette spesialistar som arbeider på ein av fleire klinikkar som ligg langt frå kvarandre. Ein stor tannhelsetenesta sine tannklinikkar bli flytta til kompe- del av arbeidstida går bort i reiser, og arbeidet blir lite tansesenteret i løpet av hausten 2012. I tillegg vil det effektivt. vera behov for å tilsetja nye spesialistar i løpet av Ei samlokalisering av småklinikkar vil også gjere det vinter/vår 2013. Nokre spesialistar vil det vera vans- mogeleg å få ei betre fordeling av tannhelsepersonell keleg å rekruttera. Samla lønskostnader for alle tilset- og ei betre oppgåvefordeling mellom tannlege og te (spesialistar + hjelpepersonell) er i 2013 budsjettert tannpleiar. med 15,6 mill. kr. Driftskostnader er rekna til 6,8 mill. kr slik at samla driftsutgifter i 2013 er budsjettert til I forslag til plan for tannhelsetenester i Hordland 2010 22,4 mill. kr. Totale inntekter for kompetansesenteret – 2013 er det lagt opp ein meir sentralisert klinikk- er i 2013 rekna til om lag 14 mill. kr. struktur. Planen vart godkjent i fylkestinget i 2010. Kvar klinikk som blir foreslått nedlagt skal leggjast Staten vil ha ansvaret for å finansiera spesialist- fram til politisk behandling som eige sak. I budsjettet utdanning og forsking. for 2013 har fylkesrådmannen teke med dei økono- miske verknadene av klinikkar som er vedtekne ned- I den vedtekne samarbeidsavtalen mellom dei tre lagt. fylkeskommunane i region Vest skal fellesutgifter dekkast med ei innbetaling på kr 500 000,- pr fylkes- Eigedomsavdelinga har utført ei kartlegging av ”uni- kommune, og Hordaland fylkeskommune sin del av versell utforming” på alle tannklinikkane i Tannhelse- fellesutgiftene er teke med i budsjettet for 2013. tenesta i Hordaland. Fleire tannklinikkar vil krevje store investeringar i dei komande år for å oppfylle Personell krav knytt til universell utforming. Nedlegging av tannklinikkar kan og vera naudsynt av omsyn til manglan- Dei siste par åra har det vore lettare å rekruttere tann- de universell utforming og kostnader for å ivareta legar og tannpleiarar til klinikkar i distrikta i Horda- omsyn til universell utforming. land. Det er no tilsett tannhelsepersonell i tilnærma alle stillingar. Den største utfordringa er å få tannle-

Tannhelse | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 92

Rekrutterings og andre tiltak. betre integrering av tannhelsetenesta i det generelle folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen har også fått eit Tannhelsetenesta i Hordaland har dei seinare åra lovfesta ansvar for folkehelsearbeidet. Tverrfagleg nytta budsjettmidlar til auke av løna for tannlegar for å samarbeid er eit nøkkelord i dette arbeidet rekruttera personell. Det er nå tilsett tannlegar og tannpleiarar i dei fleste stillingar, og tiltaka må no Som det går fram av tabellen under er tannhelsa til rettast mot å få dei nytilsette til å bli verande i stil- barn og ungdom i Hordaland på nivå med resten av lingane. landet unntatt for 18-åringar. Tannhelsa til 18- åringane i Hordaland ligg framleis under gjennomsnit- Styrking av folkehelsearbeidet tet for fylkeskommunane i Noreg. Regjeringa har signalisert auka satsing på helse- fremmande og førebyggjande tannhelsearbeid, og ei

Prosentvis del 5-åringar utan tannråte eller fylling - og gjennomsnittleg tal tenner med tannråte eller fylling hos 12- og 18-åringane i Hordaland og i Noreg(unntatt Oslo). Hordaland Noreg

Nøkkelårs- 2009 2010 2011 2009 2010 2011 kull 5-åringar % utan tannråte 79,3 80,4 82,5 80,8 80,5 81,0 12-åringar Gj.snitt tenner med 1,5 1,5 1,3 1,4 1,3 1,1 karies eller fylling

Tannhelsetenesta i Hordaland har utarbeidd ein strategi for folkehelsearbeidet, og vil setje i verk tiltak for Befolkningsvekst betre tannhelsa til dei prioriterte gruppene i fylket. For Det er stor ulikskap i befolkningsutviklinga i Horda- å få dette til må talet på tannpleiarar i den offentlege land. I deler av fylket aukar folketalet sterkt, mens tannhelsetenesta auka. andre områder har nedgang i folketalet. Tannhelsete- nesta må derfor over tid flytta tannhelseressursar frå Auka satsing på folkehelsearbeidet er avhengig av at område med redusert folketal til område med vekst i tannpleiarbemanninga blir styrka. Tannhelsetenesta tal innbyggarar. I Fana/Ytrebygda bydel er det trong har som mål at forholdet mellom tannlegar og tann- for å styrka tannhelsetilbodet pga av sterk befolk- pleiarar skal vera 3 : 1. ningsauke. Det same gjeld i Os, på Askøy og på Sot- ra.

Spesialisttenester Tannhelsetenesta kompetansesenter Vest – avd Hor- Takstar for betalande klientell daland skal ha ansvar for all spesialistbehandling. For Fylkesrådmannen foreslår at honorartaksten i tann- å få eit fullverdig spesialisttilbod må det tilsettast per- helsetenesta blir heva med 3% frå 1.1.2013. Nivået sonell innan enkelte spesialitetar hjelpepersonell. på Hordaland fylkeskommune sine takstar vil ligge under landsgjennomsnittet.

Fylkestinget Fylkestinget vedtok ein takstauke på 6 %, som er venta å gje meirinntekter på 1,6 mill. kr.

Regional utvikling | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 93

Regional utvikling

tal i heile 1000 kr Budsjett Budsjett Endring 2012 2013 % 700 Tilrettel./støtte for næringslivet Brutto driftsutgifter 158 575 154 079 -2,8 %

Driftsinntekter -135 619 -131 280 -3,2 %

Netto driftsutgifter 22 956 22 799 -0,7 % 705 Finansieringsbistand Brutto driftsutgifter 8 774 7 958 -9,3 % overf. Næringslivet Driftsinntekter 0 0

Netto driftsutgifter 8 774 7 958 -9,3 % 715 Lokal og regional utvikling Brutto driftsutgifter 78 051 82 204 5,3 %

Driftsinntekter -33 066 -36 657 10,9 %

Netto driftsutgifter 44 985 45 547 1,2 % 716 Friluftsliv og miljø Brutto driftsutgifter 8 343 8 559 2,6 %

Driftsinntekter -2 853 -2 850 -0,1 %

Netto driftsutgifter 5 490 5 709 4,0 % Sum brutto driftsutgifter 253 743 252 800 -0,4 % Sum driftsinntekter -171 538 -170 787 -0,4 % Sum netto driftsutgifter 82 205 82 013 -0,2 %

Budsjettområdet gjeld tiltak innanfor næringsføremål, ressurs- og arealforvalting. Dei ulike verkemidla er lokal og regional utvikling, fordeling av øyremerkte nærare omtalt under kvar budsjettpost. statsmidlar, friluftsliv og miljø.

Lønns- og driftsmidlar som knyter seg til dei ulike Øyremerka statlege midlar føremåla er inkludert i tabellen ovanfor, med unntak I budsjettet for 2013 er det ført opp kva ein ventar å få av administrative stillingar på Regionalavdelinga som av øyremerka statlege midlar: er lagt inn på budsjettpost 420 etter Kostra inndelinga. Regionalt utviklingsprogram 74,700 mill. kr Næringsretta utviklingstiltak 56,900 mill. kr Regionalavdelinga skal vere ein ressurs, pådrivar og Regionalt forskingsfond 30,750 mill. kr støttespelar for ei god regional utvikling i Hordaland. Landbruk 1,200 mill. kr Avdelinga skal stimulere og styrke vekstkraft, nyska- LUK 2,000 mill. kr ping og gode levekår i heile fylket. Vassregion 0,775 mill. kr Tilskotsmidlar jakt og fiske 0,400 mill. kr Det inneber at avdelinga skal arbeide for Tilskotsmidlar skjelsand 0,121 mill. kr  Ei berekraftig utvikling av alle regionar i fylket Førebyggjande helsearbeid (folke- 0,761 mill. kr  Gode levekår og likeverd for innbyggjarane helse)

 Framtidsretta utvikling av næringslivet Ulike tilskotsordningar er kommentert nærare under  Berekraftig forvaltning av areal- og naturressur- kvar enkelt budsjettpost. sane Revidert budsjettgrunnlag  Attraktive og konkurransedyktige lokalsamfunn I forslaget til statsbudsjett for 2013 er Hordaland fyl-  Tenleg infrastruktur keskommune tildelt 72,13 mill. kr. Inntekts- og utgiftssida i budsjettet vert etter dette redusert med 2,57 Verkemidlane for å få til ei god regional utvikling er mill. kr i revidert budsjettgrunnlag. økonomiske verkemiddel, planar og planprosessar. Dei økonomiske verkemidla er dels gjennom ulike tilskotsordningar, dels rettleiing og dels ansvar for

Regional utvikling | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 94

Utfordringar i 2013 Energi, klima og miljø Det er fleire område innanfor Regional utvikling der Noreg er frå 1. januar 2012 del av det norsk-svenske det er behov for å tilføre meir budsjettmidlar, men det elsertifikatmarkedet som skal bidra til auka produk- var ikkje mogleg å omfordele midlar i 2013 på grunn sjon av fornybar kraft. Fram til 2020 skal Sverige og av reduksjonar innanfor regional utvikling som følgje Norge auke kraftproduksjonen basert på fornybare av prosjektet handlefridom II. Fylkesrådmannen har energikjelder med 26,4 TWh. Hordaland har store redusert budsjettet i 2013 samanlikna med 2012 med energiressursar, og det kjem no mange søknader om 3 mill. kr innanfor dette området. Det er knytt kom- utbygging særleg av små kraftverk, men òg kraftnett. mentarar til dette under dei aktuelle delområda ne- NVE (Noreg vassdrags- og energiverk) legg opp til danfor. raskare sakshandsaming. Hordaland fylkeskommune er høyringsinstans i alle typar saker og har vedtaks- Utviklingsmidlar mynde for kraftverk under 1 MW. Kraftsaker er fagleg komplekse og vanlegvis av stor politisk interesse. Ordninga går til investeringar i større regionale pro- Utfordringa med mange og små saker er å få oversikt sjekt som skapar noko unikt for heile eller delar av over sum verknader. Det er behov for å styrkje be- fylket. Dei seinare åra er denne tilskotsordninga blitt manninga på energisaker for å halde tritt med inn- monaleg redusert, no sist i 2012 grunna at 4 mill kr. komne søknader og gi dei ei forsvarleg handsaming. årleg i 10 år bli øyremerkt til Nasjonale turistvegar sitt Fylkesrådmannen foreslår difor i budsjettet for 2013 å prosjekt ”Fossar i Hardanger”. Reduksjonane har vore oppretta ei ny stilling til handsaming av slike saker. gjort for å løyse ulike budsjettutfordringar. Søknads- rundane har vist ein stor etterspurnad i kommunane Utbygging av fornybar energi er eit sentralt tema i etter midlar på denne ordninga. klimapolitikken. Koplinga mellom klima og energi må komme tydeleg fram i arbeidet med Klimaplan for Finansiering av handlingsprogram til regio- Hordaland. Arbeid med rullering av planen startar i nale planar 2013.

Styrka regional planlegging var ein del av forvalt- Klimaplanen sitt handlingsprogram for 2013 vert lagt ningsreforma og er sentralt i planlova. Regionale pla- fram til politisk handsaming i desember, samstundes nar må vera handlingsretta innafor prioriterte pla- med budsjettet. Handlingsprogrammet for 2012 har noppgåver. Fylkeskommunen må setja ressursar inn 63 tiltak og vonleg vil talet på tiltak gå ned, men stor- i gjennomføringsarbeid i tråd med planane. Planar leiken på tiltaka kjem til å auka. Ein vinn meir erfaring skal ha eit handlingsprogram som er knytt opp til bud- med kva slags tiltak som gir gode resultat, og det er sjett. Og det vil gjelda mange regionale planar som ønskeleg med ein konsentrasjon om færre, men stør- etterkvart blir vedtatt. Planoppgåvene som ein vel å re tiltak. Økonomiske verkemidlar gir styrke overfor prioritera vil i fleire tilfelle vera meir ressurskrevjan- samarbeidspartnarar og er ein effektiv stimulans for å de både å utarbeida og gjennomføra. Fylkeskommu- løyse ut engasjement. Miljøsertifisering inngår i bud- nen må sjå nærare på omprioriteringar for å få nok sjettposten, og det er behov for ei styrking med tanke midlar til satsingsområde i dei nye planane. Det er på å få fleire kommunar på banen. Utgifter til miljøser- viktig å inngå samarbeid med andre avdelingar og tifisering er som regel ei kjelde til seinare innsparing, samarbeidspartnarar for å få realisert tiltak i hand- og soleis ei god investering som kaster av seg på lingsprogram i dei ulike planane. andre driftspostar, t.d. straumbruk.

Regional næringsplan er under utarbeiding og er planlagt ferdig i juni 2013. Frå 2014 vil då Regionalt Folkehelsearbeidet utviklingsprogram bli endra til eit handlingsprogram Hordaland fylkeskommune gir i dag kr 150 000 til kvar for den regionale næringsplanen. Det er viktig at ver- av kommunane som er med i Partnarskap for folke- kemidla blir tilpassa dei mål og strategiar som blir helse. Tilskotet går til å delfinansiera ei stilling som vedtekne i den nye planen. Ein må i denne saman- folkehelsekoordinator i kommunane. Det er 22 kom- hengen vidareutvikla samarbeidet med Opplærings- munar med i partnarskapen. avdelinga og Samferdselsavdelinga. Til dømes er utbygging av infrastruktur som vegar og kollektivtilbod Forventningane til fylkeskommunen sitt bidrag innan viktig for næringsutvikling, arealplanlegging og sen- folkehelsearbeidet er aukande både frå kommunane terstruktur. og frå sentrale styresmakter. Det går for tida føre seg eit arbeid med ny regional plan for folkehelsearbeidet Det er fleire nye regionale planar som no er under i Hordaland. Planen vil leggje grunnlag for framtidig arbeid, som t.d. Senterstrukturplanen, Bergensområ- satsing på folkehelsefeltet. Det vil i denne planen vere deplanen (regional plan for utbyggingsmønster, areal naturleg å m.a. vurdere framtidig bruk av folkehelse- og transport i Bergensområdet), Sunnhordlandspla- midlane, inklusiv ei eventuell vidareføring av delfinan- nen, Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland, siering av folkehelsekoordinatorar i kommunane samt rullering av Regional klimaplan.

Regional utvikling | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 95

700 Tilrettelegging og støttefunksjonar for næringslivet tal i heile 1000 kr Tilrettelegging og støtte til næringslivet Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring %

Regionalt utviklingsprogram 77 187 75 111 -2,7 % Næringsretta utviklingstiltak 56 964 54 400 -4,5 % Til rådevelde for næringsføremål 385 366 -4,9 % Drift innovasjonstiltak 420 420 0,0 % Prosjekt med mellombels driftstilskot 18 339 17 782 -3,0 % Landbruk 1 230 1 200 -2,4 % ”Clean North Sea Shipping” (CNSS). 1 750 2 500 42,9 % VRI 2 300 2 300 0,0 % Sum brutto driftsutgifter 158 575 154 079 -2,8 % SUM driftsinntekter -135 619 -131 280 -3,2 % Sum netto driftsutgifter 22 956 22 799 -0,7 % Merknad: Årsak til reduksjon er tiltak i handefridom II

2013-budsjettet vert 77,681 mill. kr. Det vert lagt til Regionalt utviklingsprogram grunn at ein tidleg i 2013 fordeler desse midlane i Budsjettposten omfattar øyremerka midlar frå Kom- samband med sak om tiltaka innanfor Regionalt utvik- munal- og regionaldepartementet til regional utvikling lingsprogram (RUP). og nyskaping og fylkeskommunale midlar til gode prosjektidear innanfor satsingane i Regionalt utvik- Satsinga på klimaretta tiltak blir vidareført i 2013 med lingsprogram. ei øyremerking av totalt 2 mill. kr til dette innafor denne posten. Fylkesrådmannen legg vidare til grunn at 1 For 2012 fekk Hordaland fylkeskommune tildelt 73,95 mill. kr av Kulturelt utviklingsprogram vert finansiert av mill. kr på denne posten. I tillegg vart det løyvd 2,937 desse midlane også i 2013. mill. kr over fylkeskommunen sitt budsjett og opptente renter på unytta midlar ved utgangen av året på kr Revidert budsjettgrunnlag 3,55 mill. kr lagt til slik at den totale ramma var på I forslaget til statsbudsjett for 2013 er Hordaland fyl- 80,437 mill. kr i 2012. keskommune tildelt 72,13 mill. kr. Inntekts- og utgiftssida i budsjettet vert etter dette redusert med 2,57 Omlag halvparten av dei statlege midlane vert forvalta mill. kr i revidert budsjettgrunnlag. av Innovasjon Norge til bedriftsretta tiltak. Omstillings- og nyskapingsprogrammet og Regionale næringsfond er andre sentrale postar i den næringsretta satsinga. Næringsretta utviklingstiltak Dei sju kommunane Modalen, Kvam, Jondal, Tysnes, Dei fylkeskommunale midlane til satsingane i Regio- Kvinnherad, Etne og Bømlo kjem inn under ordninga nalt utviklingsprogram kan brukast friare enn stats- med kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift. Det midlane, som i stor grad må nyttast i samsvar med eit har vore Regjeringa sin intensjon at ordninga skal stramt regelverk. Løyvinga er såleis eit svært viktig liggja fast i heile perioden til ut 2013. supplement i arbeidet med næringsutvikling i fylket. For 2013 fører fylkesrådmannen opp 2,981 mill. kr i I 2012 er løyvinga 53,65 mill. kr. Av dette er 46,92 tillegg til dei statlege midlane til Regionalt utviklings- mill. kr øyremerka til næringsretta utviklingstiltak i dei program. sju kommunane. Utpeika satsingar er knytte til samferdsle, kompetanseheving, og ulike infrastrukturpro- Storleiken på overføringane for 2013 kjem i Statsbud- sjekt. Resten - 6,73 mill. kr skal nyttast til breibandut- sjettet, men det er stipulert med ein generell auke på bygging som svarar til minstestandard. Vidare skal 1,0 %, i forhold til det Hordaland fylkeskommune fekk midlane nyttast til å auke kapasiteten på nettet utover i tilskot i 2012. Fylkesrådmannen kjem attende til minstestandard, i område som elles ikkje kjem til å bli budsjettet på dette punktet i revidert budsjettgrunnlag utbygd av kommersielle aktørar. Dersom breiband- når innhaldet i Statsbudsjettet er kjent, og budsjette- dekkinga er tilfredsstillande i heile fylket, kan midlane rer førebels med 74,7 mill. kr i statsmidlar og 2,981 nyttast til anna infrastruktur som betre mobildekking mill. kr i fylkeskommunale midlar slik at samla sum i etter godkjenning frå departementet.

Regional utvikling | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 96

Det blir lagt til grunn at løyvingane for 2013 ligg på Drift innovasjonstiltak same nivå som i 2012. Korrigert for prisstiging inne- Oppfinnarprisen ber dette 47,6 mill. kr. til næringsretta utviklingstiltak Prisen er med å stimulera auka kreativitet og innova- og 6,8 mill. kr til breiband og infrastruktur, til saman sjon i fylket. Fylkesrådmannen fører opp kr 120 000 – 54,4 mill. kr. Fylkesrådmannen kjem attende til dei same sum som i 2012. eksakte rammene i samband med handsaminga av Plan for bruk av kompensasjonsmidlar for 2013 som Nyskaping og entreprenørskap ved Høgskolen i blir utarbeidd av ei eiga styringsgruppe med repre- Bergen sentasjon frå dei 7 kommunane. I 2012 var eit tilskot til eit professorat ved Høgskulen i Bergen omgjort til eit tilskot til ei eiga stipendiatstilling knytt til eit nytt forskingsprogram innan rural innova- Næringsbarometeret sjon. Føremålet med forskingsprogrammet er å styrke Budsjettposten til rådvelde for andre næringsformål kunnskap og kompetanse om korleis ein fremjar inno- vart redusert i budsjettet for 2012 og det som var att vasjon og entreprenørskap i distrikta. Avtalen gjeld for vart øyremerka til Næringsbarometeret og fylkesråd- fire år, med årleg tilskot på kr 300.000. mannen vidarefører dette i 2013 og set av kr 366 000 til Næringsbarometeret.

Prosjekt med mellombelse driftstilskot tal i heile 1000 kr Prosjekt, institusjonar med mellommels driftstilskot Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring % Fjord Norge 4 010 4 070 1,5 % Samarbeidsavtale med destinasjonar i Hordaland 1 000 1 015 1,5 % Fellesoppgåver på tvers av regionane i Hordaland 722 733 1,5 %

Regionsenteret for husflidsnæringen 198 201 1,5 % Husflidskonsulenten 193 196 1,5 % Drift / regionale tiltakskontor 2 000 1 529 -23,6 % Fiskeriforum Vest 303 308 1,5 % Utdanning i Bergen 229 200 -12,7 % HOG Energi 1 092 1 008 -7,7 % Bergen Vitensenter AS 3 505 3 558 1,5 % Business Region Bergen, driftsstøtte 2 563 2 401 -6,3 % Business Region Bergen, prosjektstøtte 2 525 2 563 1,5 % Sum brutto driftsutgifter 18 340 17 782 -3,0 % Merknad til endringar: reduksjon på totalt 4,1% pga kutt i handlefridom II

Føremålet med løyvingane på dette kapittelet er i Fylkeskommunen har stor pågang frå organisasjonar hovudsak å stø opp om organisasjonar og tiltak som i som søkjer om tilskotsmidlar. I ein oppstarts- og utvik- vesentleg grad kan medverka til innovasjon og vekst i lingsfase kan desse organisasjonane støttast med næringslivet i Hordaland. Organisasjonane og tiltaka midlar frå Regionalt utviklingsprogram. For at ikkje skal vera strategisk viktige for å gjennomføre næ- desse organisasjonane skal leggje for stort beslag på ringsarbeidet i Regionalt utviklingsprogram. Dei som RUP-midlane, vil det etter ei tid vurderast om det er får stønad, skal som hovudregel stå på eigne bein økonomiske rammer til å støtta desse organisasjona- etter ein avgrensa periode med tilskot. Stønaden m.a. ne med midlar frå denne budsjettposten. til regionråda/tiltakskontora, Fiskeriforum Vest, Fjord Norge og HOG Energi, har eit noko meir langsiktig Fjord Norge AS perspektiv. Stønad til desse tiltaka vert styrt etter eit Fjord Norge AS er ein marknadsføringsorganisasjon mål- og resultatstyringssystem i særskilde samar- som skal profilera Vest Norges reiseliv i utlandet. beidsavtalar. Fjord Norge AS har ein tilnærma lik samarbeidsavtale med kvar av dei fire fylkeskommunane på Vestlandet. I samsvar med rammeavtalen skal summen prisjuste-

Regional utvikling | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 97

rast kvart år. Fylkesrådmannen fører opp 4,07 mill. kr i tilskot for 2013. Som eit av tiltaka i Handlefridom II tilrår fylkesråd- mannen å redusera tilskotet med Samarbeidsavtalar med aktive destinasjonar i kr 500 000 i 2013. Sjølv om tilskotet blir redusert opp- Hordaland fyller fylkeskommunen framleis pliktene som ligg i For å sikra ein viss utviklingskapasitet innan reiseliv avtalane. For 2013 fører fylkesrådmannen opp kr spreidd over heile fylket, får destinasjonsselskapa eit 1 529 000 i tilskot. årleg tilskot på grunnlag av ein treårig samarbeidsavtale. Dette tilskotet har tradisjonelt gått til dei allereie Fiskeriforum Vest aktive selskapa, som dei siste åra har vore 6 stykke. Stiftinga Fiskeriforum Vest er ein regional nettverks- Den nye nasjonale reiselivsstrategien legg opp til at organisasjon som arbeider for å styrkja og vidareut- talet på destinasjonsselskap skal reduserast. Desti- vikla marine næringar på Vestlandet. Det vert tilrådd å nasjon Nordhordland er under avvikling, og det er auka tilskotet til FFV i 2013 i tråd med den generelle forhandlingar i gong om eit eventuelt breiare samar- prisstiginga. Fylkesrådmannen budsjetterer med kr beid mellom reiselivet i Bergen, Nordhordland og 308 000 for 2013. Kysteventyret (Fjell, Sund og Øygarden). Reduksjon i talet på destinasjonsselskap er ein lengre prosess Utdanning i Bergen som må samordnast med det som no vert sett i gang Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom utdannings- på statleg nivå. Regjeringa har eit 5-års perspektiv på institusjonane i Bergen, Studentsamskipnaden i Ber- fullføring av prosessen. Den fylkeskommunale støtta gen, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og må på sikt tilpassast denne utviklinga. I første om- Bergen næringsråd. gong vil truleg også sjølve endringsprosessen medfø- re økonomisk medverknad frå fylkeskommunane, og Som eit av tiltaka i Handlefridom II, foreslår fylkes- det er difor ikkje tilrådeleg å redusere denne budsjett- rådmannen å ta ut dette tilskotet frå budsjettet for posten for 2013. For 2013 fører fylkesrådmannen opp 2013. Etter fylkesrådmannen sitt syn bør profilerings- kr 1 015 000. tiltak overfor studentar finansierast av utdanningsinsti- tusjonane. Fellesoppgåver på tvers av regionane i Hordaland For å få til eit breitt samarbeid kring fellesoppgåver for Fylkestinget reiselivet i Hordaland er ein person tilsett med ar- Fylkestinget gjekk inn for å vidareføre prosjektet Ut- beidsstad i Bergen Reiselivslag. Alle destinasjonane danning i Bergen, og la inn kr 200 000 til opplæring er med på å styra arbeidet og fylkesrådmannen set av av rådgjevarar. kr 733 000 til samarbeid om felles reiselivsoppgåver. HOG Energi Regionsenteret for husflidsnæringen HOG Energi er ein medlemsorganisasjon for fylkes- Regionsenteret for husflidsnæringen har som føremål kommunen, kommunar, organisasjonar, institusjonar å hjelpa til med næringsutvikling og medverka til etab- og verksemder med oppgåver og interesser innafor lering av lønsame verksemder innan handverk- og verdiskaping knytt til olje, gass, og fornybar energi i husflidssektoren. Budsjettet for 2013 på denne posten Hordaland. HOG Energi har som føremål å syta for at er foreslått til kr 201 000. energiressursane i Hordaland vert nytta til verdiskaping i fylket på ein optimal måte. HOG Energi vil også Husflidskonsulenten i 2013 ha ei viktig oppgåve med å koordinera ei rekkje Husflidskonsulenten skal saman med andre aktørar aktivitetar og tiltak knytt til energisektoren. leggja til rette for vidare utvikling av husflid i fylket. Dei fylkesvise konsulentstillingane er ei samfinansi- Som eit av tiltaka i Handlefridom II foreslår fylkesråd- ering mellom Norges Husflidslag og kvart fylke. Hus- mannen å redusera tilskotet til HOG med kr 100 000 flidskonsulenten er del av eit nasjonalt nettverk og og fører for 2013 opp tilskot på kr 1 008 000. arbeidet gir god synergi i høve til satsingsområda reiseliv/kultur/landbruk. Konsulenten bidrar til å styrke Bergen Vitensenter AS lokalsamfunnsutviklinga i fylket og fylkesrådmannen VilVite, Bergen Vitensenter AS, er eit opplevings- og fører opp kr 196 000 for 2013. læringssenter innafor naturvitskap og teknologi. Til- skotet er delvis ei godtgjersle for dei vidaregåande Regionale tiltakskontor / regionråd skulane sin bruk av senteret. For 2013 vert det bud- Dei regionale tiltakskontora/regionråda er eit viktig sjettert med kr 3 558 000. bindeledd mellom fylkeskommunen og bedriftene og kommunane i dei ulike regionane. Tiltakskontora mot- Business Region Bergen (BRB) tek årleg tilskott frå fylkeskommunen for å utføra næ- BRB er eit regionalt næringsutviklingsselskap som ringsretta utviklingsarbeid for Hordaland fylkeskom- fremjar samordning av arbeidet med strategiar og mune. Forvaltning av Regionale næringsfond står satsingar for næringsutvikling i Bergensregionen. sentralt i tiltakskontora sitt arbeid. Det er inngått sam- Midlane til BRB er fordelt på to postar kor halvparten arbeidsavtale mellom fylkeskommunen og kvart av går til drift og ut vikling av organisasjonen og den tiltakskontora.

Regional utvikling | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 98

andre halvparten går til regionale utviklingstiltak og Prosjektet skal fremja tiltak som kan redusera luftfor- prosjekt. ureining og utslepp av drivhusgassar frå skip både i hamn og til sjøs. Fylkeskommunen må bidra med Som eit av tiltaka i Handlefridom 2, foreslår fylkes- eigenfinansiering på om lag 3 mill. kr fordelt over 3 rådmannen å redusera driftsstøtta til Business Region år. Av dette er 1,7 mill. kr fordelt i 2011 og 2012. Bergen med kr 200 000. Driftstilskotet for 2013 vert dermed kr 2 401 000. For 2013 set fylkesrådmannen av 1,25 mill. kr til CNSS. Midlane skal mellom anna gå til å finansiera Til prosjektstøtte fører fylkesrådmannen opp kr 2 563 prosjektleiarstilling, prosjektmedarbeidar, informa- 000 som er ei vidareføring av nivået frå 2012. sjonsarbeid og sluttkonferanse. Eksternt tilskot frå EU er stipulert til same sum - 1,25 mill. kr, slik at brutto driftsutgifter er budsjettert til 2,5 mill. kr i 2013. Landbruk Hordaland fylkeskommune har ansvar for fleire opp- gåver direkte knytt til landbruket. Dei viktigaste av VRI programmet desse oppgåvene er kompetanseoppbygging, rekrut- Programmet Virkemidlar for regional FoU og innova- tering og likestilling. Hordaland fekk tilført 1,2 mill. kr sjon (VRI) er ei særskilt satsing på forsking og inno- frå Landbruks- og matdepartementet i 2012 og føre- vasjon i norske regionar. Hordaland fylkeskommune set same beløp i 2013. samarbeider med Noregs forskingsråd om eit eige VRI prosjekt der målet er å betra samhandling mellom Desse midlane er fordelt på ulike tiltak som gagnar forskingsinstitusjonane og bedriftene i regionen. næringa. Til grunn for disponering av desse midlane, Hordaland fylkeskommune har kontrakt med Noregs ligg ”RULL Strategi for forvaltning av midlar til rekrut- Forskingsråd om deltaking i VRI frå 2011 - 2013. VRI tering, utdanning og likestilling i landbruket i Horda- er eit spleiselag der Forskingsrådet deltek med 50 % land for 2011-2015”. av finansieringa, Hordaland fylkeskommune med 25 % av finansieringa og der den resterande 25 % av finansieringa vert dekka av bedriftene og forskingsmil- “Clean North Sea Shipping” (CNSS) jøa si eiga tidsbruk i arbeidet. Totalt i perioden 2011 – Hordaland fylkeskommune leier arbeidet med pro- 2013 har VRI Hordaland eit budsjett på 11,5 millionar sjektet Clean North Sea Shipping (CNSS). Prosjektet, kroner, med 4,6 millionar av desse budsjettert for som sorterer under Nordsjøprogrammet/INTERREG 2013. Hordaland fylkeskommune sin del av finansi- IVB, har totalbudsjett på 35 mill. kr, fordelt på 18 part- eringa (kr 1,15 millionar kroner) vert dekt gjennom narar frå 6 europeiske land og går over ein periode på Regionalt Utviklingsprogram. Forskingsrådet si finan- 3 år og skal avsluttast i 2013. EU dekkar 50 % av sielle medverknad i VRI Hordaland vil i 2013 vera kr totalkostnaden. 2,3 millionar kroner og dette er tatt med i budsjettet.

705 Finansieringsbistand overfor Næringslivet tal i heile 1000 kr Finansieringsbistand overfor næringslivet Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring % Regionalavdelinga nærings- og tiltaksarbeid 8 774 7 958 -9,3 % Sum brutto driftsutgifter 8 774 7 958 -9,3 % Sum driftsinntekter 0 0 Sum brutto driftsutgifter 8 774 7 958 -9,3 % Merknad: Årsak til nedgang er at ein del adm. utg. skal i 2013 finansierast over RUP, som eit tiltak i handlefridom II.

Regionalavdelinga, nærings- og tiltaksarbeid (160.300) På denne budsjettposten fører ein driftsutgiftene i Regionalavdelinga som går til nærings- og tiltaksarbeid. Etter KOSTRA-inndelinga skal alt arbeid som ikkje er reint administrativt førast på funksjonen som omhandlar arbeidsfeltet.

Regional utvikling | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 99

715 Lokal og Regional utvikling tal i heile 1000 kr Lokal og Regional utvikling Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring % Regionale utviklingsprosjekt (konsesjonskraftmidlar) 8 863 8 996 1,5 % Program for LUK og Liv og Lyst 2 865 3 386 18,2 % Kommuneplan, tettstadarbeid og kompetanseoppbyg- 1 120 1 137 1,5 % ging Regional planlegging/planstrategi 2 564 2 603 1,5 % Folkehelse 4 196 5 029 19,9 % Regionalt forskingsfond Vestlandet 29 290 30 750 5,0 % Vestlandsrådet 600 600 0,0 % Klimaplan 2 945 2 989 1,5 % Vassforvaltning 787 775 -1,5 % Forvaltingsmynde skjelsandkonsesjonar 119 121 1,3 % Internasjonale samarbeidsprosjekt (HFK-midlar) 749 460 -38,6 % Stipulerte EU-midlar til Leonardo, Ung i Europa og 1 370 2 250 64,2 % Nordsjøprogr. Regionalavdelinga, drift innanfor 715 22 583 23 109 2,3 % Sum brutto driftsutgifter 78 051 82 204 5,3 % Sum driftsinntekter -33 066 -36 657 10,9 % Sum netto driftsutgifter 44 985 45 547 1,2 % Merknad: årsak til auke i bruttoutg. innanfor LUK, Folkehelse og EU midlar er at vi har stipulert høgare eksterne tilskot i 2013 Denne auken har ikkje verknad på netto driftsutgifter Nedgang i internasjonale samarbeidsprosjekt pga kutt i handlefridom II

Utviklingsmidlar Program for LUK og LivOGlyst Midlane skal gå til regionale prosjekt der målet er å LUK-Hordaland fekk i 2012 statstilskot på 4,027 mill. skape noko unikt for heile eller delar av fylket, eller til kr av i alt 30 mill. kr på landsbasis. Tilskotssummen prosjekt som verkar til å skape attraktive og konkur- går mellom anna til prosjekta ”LivOGLyst til alle kom- ransedyktige regionar. Midlane blir lyst ut til kommu- munar”, ”Kom-an til kommunane” og til ei større kom- nane og går primært til investeringsføremål. petansesatsing. Programmet er ei 5-årig satsing fram mot 2015 og målet er å gjera kommunane enda betre Fylkesrådmannen legg til grunn uendra ramme for i rolla som samfunnsutviklar. Under overskrifta "Aktive midlane, slik at det er avsett 8,996 mill. kr. for 2013. kommunar - Attraktive lokalsamfunn" organiserar Sist gong midlane vart lyst ut var i 2010, og grunna fylkeskommunen dette arbeidet i partnarskap med stor etterspurnad, vart midlar også for 2011 og dels i Innovasjon Noreg og Fylkesmannens landbruksav- 2012 fordelte. I februar 2012 vart det løyvd 4 mill. kr. deling. Satsinga i Hordaland bygger på dei eksiste- årleg i ti år frå midlane til turistvegprosjektet for ”Fos- rande prosjekta LivOGLyst, Kom-an.no og Kommu- sar i Hardanger”. For 2013 er ytterlegare om lag 1,6 neprosjektet. Kommunane sine behov og føringar mill kr. bundne opp grunna tidlegare løyvingar. Fyl- skal i stor grad styra utviklinga dei neste to åra. Til- kesrådmannen legg opp til å lyse ut midlane for 2013 skotet frå KRD vil truleg bli redusert frå 2012-nivået i og 2014 samla tidleg i 2013, og det er om lag 8,6 mill. det vidare og fylkesrådmannen fører opp 2 mill. kr for kr. til disposisjon for denne utlysinga. 2013.

Kom-an.no er partnarskapens si satsing på "ei dør" inn til verkemiddelapparatet, og skal vere eit verkty (nettstad) for gründerar, samfunnsentreprenørar, fyrstelina i kommunane og andre. Nettstaden er under

Regional utvikling | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 100

vidareutvikling og vert lansert som versjon 2 i løpet av midlane til regional planlegging i eiga sak som opp- 2012. følging av planstrategien.

Kommuneprosjektet er partnarskapen si nærings- I Regional planstrategi for Hordaland 2012 – 2016 er satsing overfor kommunane. Entreprenørskapskonfe- det foreslått 6 nye planoppgåver. I tillegg er det i gang ransen, kompetansetilbod for fyrstelina og nettverks- arbeid med ytterligare 12 regionale planar. Såpass samlingar er det viktigaste innhaldet i prosjektet. I mange store planoppgåver vil krevje ein del økono- 2012 har det vore tilbod om kompetansegjevande miske midlar. Særleg vil det vere store utfordringar kurs etablerarrettleiing og samfunnsentreprenørskap. knytt til finansiering av Regional plan for Bergensom- Desse tilboda held fram i 2013, og vidareutvikling og rådet. Det er ført opp kr 2 603 000 kr i budsjettet for støtte til regionale nettverk vert óg prioritert. 2013.

LivOGLyst er fylkeskommunen si overordna, langsiktige satsing på lokalsamfunnsutvikling og skal stimu- Folkehelse lera lokal utviklingskraft på ein systematisk måte, og Folkehelselova gir fylkeskommunar ansvar for å iva- gi støtte til lokal prosjektutvikling i bygd og by. For reta folkehelsearbeid i eiga tenesteyting, forvaltning, 2013 fører fylkesrådmannen opp kr 1 386 000 til «Li- planlegging og innan regional utvikling. Lova legg vOGLyst» programmet. sterk vekt på fylkeskommunen si rolle i å understøtte kommunane sitt folkehelsearbeid. Arbeidet er i ein Samla fører dermed fylkesrådmannen opp kr utviklingsfase, og det er starta opp arbeid med ut- 3 386 000 til LivOGLyst og program for LUK – i 2013. vikling av regional plan for folkehelsearbeidet i Horda- land. Det er lagt opp til endeleg vedtak i planen i fylkestinget i juni 2013. Kommunal planlegging, tettstadarbeid og kompetanseoppbygging Midlane går til stimuleringstilskot til partnarskaps- Fylkesrådmannen tilrår å vidareføra same sum som i kommunar (kr 150 000 pr. kommune), til drift av part- 2012 med prisjustering og fører opp kr 1 137 000 for narskapen, til folkehelsetiltak i kommunane og til fyl- 2013. keskommunale satsingar m.a. innan livsstilsområda. Sommaren 2012 er det 22 kommunar med i partnar- Fylkeskommunen har ansvar for å tilby kommunane skapen. kompetanse i kommunal planlegging. Gjennom fagsamlingar, kurs og konferansar og utdanningsmo- Fylkesrådmannen legg opp til å kome attende til næ- dular bidrar fylkeskommunen med brukarretta formid- rare disponering av midlane for 2013 i eiga sak, på ling av plankompetanse. Betre samspel mellom næ- grunnlag av framlegg i Regional plan for folkehelse- ringslivet og kommunal planlegging vil vera eit priori- arbeidet i Hordaland. tert utviklingstema i 2013. I 2012 fekk Hordaland fylkeskommune kr 761 000 frå Kommunane vedtek i 2012 nye planstrategiar. Ei Helsedirektoratet til Førebyggjande helsearbeid gjen- rekkje planar vil starta opp i 2013. Høg utbyggingsak- nom fysisk aktivitet. Fylkesrådmannen legg til grunn tivitet og auka velstand utløyser stort behov for plan- at det i 2013 vert løyvd same sum til denne ordninga. legging også i kommunane. Regionalt planforum er ein etterspurd arena for betre dialog i plansaker. Samla fører fylkesrådmannen opp kr 5 029 000 til folkehelsearbeidet i 2013. Fylkeskommunen har over lengre tid arbeidd med tettstadutvikling og gjennom tilskot stimulert til bruk av Regionalt forskingsfond Vestlandet høg fagkompetanse til stadanalysar. Slike analysar kan leggjast til grunn for planlegging av god senter- Regionale forskingsfond skal stimulere til forsking på funksjon og kvalitet. Senterutvikling er grunnlaget for regionalt prioriterte tema. Ordninga er fullfinansiert eit robust utbyggingsmønster som både tener distrikta gjennom ei statleg fondsavsetting. Regionalt for- og dei sentrale vekstområda. Fylkeskommunale mid- skingsfond Vestlandet er eit samarbeid mellom Sogn lar er med på å utløyse spleiselag mellom ulike offent- og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Hordaland er leg og private interesser. vertsfylkeskommune med ansvar for administrasjon og økonomi. Fondet har eit eiga styre nemnt opp av fylkestinga i dei tre deltakarfylka. I 2012 vart det lyst Regional planlegging/planstrategi ut 30,4 mill. kr til forskingsprosjekt innan Regional planstrategi for Hordaland er det sentrale A) Bærekraftig matproduksjon, verktøyet for å prioritere regionale planoppgåver. B) Energi og maritim sektor Midlane til regional planlegging er kopla opp til plan- C) Reiseliv strategien og vert nytta til å finansiera igangsetjing og D) Offentlege utviklingsprosjekt. utarbeiding av regionale planar. Fylkesutvalet fordeler Ordninga gjeld fram til 2020, og fondsavsetjinga vert årleg fastsett i statsbudsjettet. For 2013 er det

Regional utvikling | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 101

venta at overføringa frå Kunnskapsdepartementet til Statlege tilskot var i 2011 og 2012 på kr. 775.000 og Hordaland fylkeskommune som vertsfylke for Regio- fylkesrådmannen fører opp same sum også i 2013. nalt forskingsfond Vestlandet vil vera kr 30 750 000.

Forvaltingsmynde skjelsandkonsesjonar Vestlandsrådet Fylkeskommunen er forvaltingsmynde for tildeling av Løyvinga går til kontingent til Vestlandsrådet (kr skjelsandkonsesjonar og krev inn avgift på bakgrunn 500.000) og til møter i regi av Vestlandsrådet som av rapportering av opptak. Midlane vert nytta til skjel- vert arrangert i Hordaland. Det er avsett 600.000 til sandrelevante føremål, som kartlegging av ressursa- føremålet, - same sum som i 2012 ne m.m. For 2013 er det ført opp kr 121 000.

Klimaplan Internasjonale samarbeidsprosjekt/(HFK- Budsjettposten dekker arbeidet med klimaplan og midlar) miljøsertifisering av Hordaland fylkeskommune. Stipulerte EU-midlar til Leonardo, Ung i Europa og Miljøsertifisering av Hordaland fylkeskommune starta Nordsjøprogrammet i 2009 som strakstiltak i klimaplanarbeidet. Miljøserti- fisering er ein måte å auke kunnskap og påverke Fylkesrådmannen budsjetterer med kr 460 000 til haldningar. Arbeid med sertifisering retta mot kom- internasjonale samarbeidsprosjekt i 2013. Desse munar i Hordaland heldt fram, jf måla i Klimaplanen. budsjettmidlane skal brukast i tråd med internasjonal strategi og prioriterte satsingsområde. Klimaplan Hordaland 2010 – 2020 vart vedteke i juni 2010. I medhald av plan- og bygningslova skal planen For 2013 vert budsjettsummen foreslått fordelt slik: rullerast kvart 4. år, og den bør opp til ny handsaming  Samarbeidsregionar, internasjonale organisasjo- i fylkestinget juni 2014. Oppstart av rulleringa må nar og delegasjonsvitjingar kr 135 000 gjerast i 2013  Medlemskap i internasjonale organisasjonar/Vest Handlingsprogrammet vert rullert årleg. 2012 er andre Norges Brusselkontor kr 160 000 året med heilårsverknad av programmet og tilhøyran-  Internasjonalt samarbeid for kommunane kr de budsjett, og det er gjort nyttige erfaringar. Til å 75 000 utvikla nye tiltak er det trong for at om lag 10 % av  Nettverk- og partnarskapsutvikling kr 60 000 budsjettposten vert sett av til uføresette tiltak.  Informasjon og marknadsføring kr 30 000

I 2012 var det løyvd kr 2 945 000 til klimaplanen, inklusiv til miljøsertifisering. For 2013 er det lagt inn Hordaland fylkeskommune søkjer òg i 2013 om å få same sum korrigert for prisvekst, kr 2 989 000. For- midlar frå Europakommisjonen for å vidareføra pro- deling på tiltak vert gjort i sak om rullering av hand- gramma Leonardo da Vinci og Aktiv Ungdom. For lingsprogrammet. Leonardo da Vinci er det budsjettert med 2,0 mill. kr i 2013 som blir fordelt til aktørar i Hordaland.

Vassforvalting For programmet Aktiv Ungdom er budsjettert sum kr Hordaland fylkeskommune er vassregionmyndigheit 150 000 i 2013 til fordeling blant aktørar i Hordaland. I og har plan- og prosessleiaransvar etter vassforskrif- tillegg har Hordaland fylkeskommune gjennom Vest- ta. Ein stor del av budsjettmidlane går til prosjektleia- landsrådet fått tildelt oppgåva som norsk nasjonalt rar i dei 5 vassområda i Hordaland og bidrag til drifta kontaktpunkt for Nordsjøprogrammet. For 2013 er det av vassområda ut 2013. budsjettert med eit tilskot på 100 000 kroner til denne funksjonen. Samla søknadssum vert dermed 2,25 mill. kr i 2013. 716 Friluftsliv og miljø tal i heile 1000 kr Friluftsliv og miljø Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring % Miljø 728 739 1,5 % Viltforvaltning 403 400 -0,7 % Friluftsføremål 7 212 7 420 2,9 % Sum brutto driftsutgifter 8 343 8 559 2,6 % Sum driftsinntekter -2 853 -2 850 -0,1 % Sum netto driftsutgifter 5 490 5 709 4,0 %

Regional utvikling | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 102

Miljø Viltforvalting Kultur- og ressursutvalet vedtek årleg handlingspro- Fylkeskommunen er viltorgan, skal fremje formålet gram. Tildeling av tilskotsmidlar vert gjort administra- med viltlova og gje myndigheiter, organisasjonar, tivt. Det er ført opp kr 739 000 på posten i 2013 som bedrifter og enkeltpersonar bistand, råd og rettleiing i er vidareføring av nivået frå 2012. saker om viltforvaltning. Fylkeskommunen fordelar årleg statstilskot til ulike viltformål. Slike midlar kan ikkje gå til drift i fylkeskommunen eller kommunar. Fylkeskommunen arrangerer årleg viltmøte i fylket. Statlege tilskot var i 2012 på kr. 400.000. Same beløp er venta i 2013.

Friluftsføremål Fylkesrådmannen sitt forslag for 2013 går fram av tabellen nedanfor. Det er knytt kommentarar til nokre av postane.

Friluftsføremål Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring % Friluftslivets hus i Hordaland 110 000 110 000 0,0 % Bergen og Omland Friluftsråd 970 000 1 420 000 46,4 % Bergen Turlag 375 000 473 000 26,1 % Haugesund Turistforening 15 000 15 000 0,0 % Arboretet på Milde 280 000 280 000 0,0 % Friluftsrådet Vest 267 000 442 000 65,5 % Tilskot til Voss Utferdslag 15 000 Turløyper på Kvamskogen 100 000 100 000 0,0 % Vestkystparken 1 100 000 1 100 000 0,0 % Rallarvegen 100 000 100 000 0,0 % Hardanger friluftsråd 250 000 Gradering og merking av turløyper 280 000 530 000 89,3 % Lokale tiltak for fysisk aktivitet og friluftsliv 400 000 400 000 0,0 % Tilskot - friluftstiltak 350 000 350 000 0,0 % Tilskot - friluftsområde 2 100 000 2 100 000 0,0 % Friluftsliv 500 000 Sum brutto driftsutgifter 7 212 000 7 420 000 2,9 % Sum driftsinntekter -2 450 000 -2 450 000 0,0 % Sum netto driftsutgifter 4 762 000 4 970 000 4,4 %

også prosjektarbeid som viser særs gode resultat. Bergen og Omland Friluftsråd opna ”Senter for kystfri- Tilskot til Voss Utferdslag vert løyvd via Bergen Tur- luftsliv” våren 2012 og har 75 årsjubileum i 2012. lag frå 2013 for å markere at ein ønskjer å forholda Rådet har ambisjonar om å kunna tilby lærarar skule- seg til ein felles regional aktør. For 2013 vert kr 15 ring i friluftslivsaktivitetar med kultur og miljøperspek- 000 øyremerka Voss Utferdslag. Fylkesrådmannen tiv. I tillegg ønskjer BOF å bidra meir direkte i plan- foreslår for 2013 tilskot på kr 473 000. Til Friluftslivets prosessar i kommunane.. Fylkesrådmannen fører opp hus er det ført opp kr 110 000 i 2013. kr 1 420 000 i tilskot for 2013. Økonomien til drift av friluftsområda via friluftsråda er Bergen Turlag har sterk medlemsvekst og har etab- ei utfordring. Nye område vert sikra ved hjelp av stat- lert/etablerer fleire nye lokallag. Bergen Turlag driv lege midlar utan at det kjem meir midlar til drift.

Regional utvikling | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 103

I budsjettsøknad for 2013 ber Friluftsrådet Vest om tilskot på kr 500 000. Fylkesrådmannen foreslår å indeksregulere driftstilskotet frå kr 337 000 til kr 342 000.

Rallarvegen fekk i 2012 eit tilskot på kr 100 000 øy- remerka ein sykkelpatrulje. Resultata frå 2011 og 2012 er positive og tiltaket bør vidareførast i 2013.

Hardangerrådet har vedteke å avventa vidare arbeid med å oppretta ”Hardanger friluftsråd”. Kvam herad har søkt om medlemskap i Bergen og Omland Fri- luftsråd. Budsjettposten i 2012 på kr 250 000 til oppretting av friluftsråd vert dermed ikkje vidareført i 2013.

Vestlandsprosjekt knytt til gradering og merking av turløyper 2011-2012 har gode resultat å visa til. Gjen- sidigestiftelsen har løyvd 20 mill. kr nasjonalt til vida- reføring av merke- og graderingsprosjektet. Det er ønskje i Vestlandsprosjektet å vidareføra samarbeidet i 2013 og 2014. Gjensidigestiftelsen stiller krav om at fylkeskommunal eigendel. Det vert lagt fram politisk sak i alle dei fire fylkeskommunane i løpet av hausten 2012. Søknadane om merking og gradering av tur- løyper vert vurdert i samanheng med statlege og fylkeskommunale tilskotsordningar til friluftsliv og folkehelse. Fylkesrådmannen foreslår å auka posten frå kr 280 000 til kr 530 000 i 2013.

Fylkestinget Fylkestinget la inn ein auke på kr 100 000 i tilskotet til Friluftsrådet Vest.

Fylkeskommunal næringsverksemd | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 104

Fylkeskommunal næringsverksemd | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 105

Fylkeskommunal næringsverksemd

Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring %

Konsesjonskraftinntekter Brutto driftsutgifter 50 000 Driftsinntekter -120 000 -150 000 Netto driftsutgifter -120 000 -100 000 -16,7 % Hardangerbrua Brutto driftsutgifter 35 600 0 -100,0 %

Driftsinntekter

Netto driftsutgifter 35 600 0 -100,0 % Eidfjordavtalen Brutto driftsutgifter Driftsinntekter -18 800 -19 000 1,1 % Netto driftsutgifter -18 800 -19 000 1,1 % Utleige av eigedomar Brutto driftsutgifter 175 200 14,3 %

Driftsinntekter -2 700 -2 216 -17,9 %

Netto driftsutgifter -2 525 -2 016 -20,2 % Valen og Handeland gard Brutto driftsutgifter 3 400 2 850 -16,2 %

Driftsinntekter -2 650 -2 850 7,5 %

Netto driftsutgifter 750 0 -100,0 % Sum brutto driftsutgifter 39 175 53 050 35,4 %

Sum driftsinntekter -144 150 -174 066 20,8 %

Sum netto driftsutgifter -104 975 -121 016 15,3 %

Inntekter frå konsesjonskraft og frå Eidfjord- avtalen utgjer dei største postane under denne Tilgangen på konsesjonskraft er om lag 387 funksjonen. På grunn av lågare kraftprisar, har GWh. årleg. ein redusert nettoinntekta frå sal av konsesjonskraft med 20 mill. kr til 100 mill. kr i 2013. For 2013 er prognosen ca. 100 mill. kr i netto inntekt frå sal av konsesjonskraft. 73 prosent Ein del av konsesjonskraftinntektene har gjen- av konsesjonskraftsalet for 2013 er sikra gjennom mange år vorte betalt som tilskot til Har- nom finansielle priskontraktar. dangerbrua. Ein nådde den avtalte tilskotssummen i 2012, og dette tilskotet fell vekk i For å få betre samsvar mellom budsjett og 2013. Sjølv om konsesjonskraftinntektene går rekneskap, har ein i 2013 lagt inn brutto-tal i ned, aukar difor nettoinntekta på funksjonen budsjettet, dvs. både utgifter til kjøp av kraft og med vel 15 mill. kr i høve til budsjettet for 2012. salsinntekt. Tidlegare har ein berre budsjettert med nettoinntekt av salet. Konsesjonskraftinntekter Hordaland fylkeskommune har rett til å ta ut konsesjonskraft og kan selja denne vidare i marknaden. Fylkeskommunen sit att med differansen mellom konsesjonskraftprisen ein må betala til kraftlaga og salsprisen ein får i marknaden. Dette ”mellomlegget” kan svinga frå år til år.

Fylkeskommunal næringsverksemd | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 106

Eidfjordavtalen Valen og Handeland gard Fylkeskommunen overlet på midten av 80-talet Gardsdrifta ved Valen og Handeland gard går sin eigardel på 35% i Eidfjord-nord til BKK / ikkje i balanse. I 2012 vart det budsjettert med SKL. Som kompensasjon skal ein frå og med ei netto utgift på kr 750.000. 2005 få utbetalt 1 øre pr. kwh. i 1985-prisnivå, rekna etter fastkraftproduksjonen. Beløpet vert Til fylkestinget i oktober vert det lagt fram sak årleg justert med auken i konsumprisindeksen. om sal av garden. Om fylkestinget går inn for sal, er det likevel usikkert kor lang tid det vil ta Ein fører opp 19 mill. kr i inntekt i 2013. å gjennomføre salet.

Ein legg inn driftsbudsjett for heile 2013. Utleige av eigedomar Nettoutgifta er den same som i 2012, kr Utleige omfattar følgjande eigedomar: 750.000.

 Bustadblokk på Voss Fylkestinget  Ibsensgt. 118. Fylkestinget gjorde i oktober vedtak om sal av garden. I budsjettvedtaket for 2013 vart netto  Leirvik gard er utleigd til Meland Golf og tilskot til gardsdrifta redusert til 0. Naturpark.  Skuletomten i Åsane er utleigd til parke- ringsføremål. Valen Kraftverk AS  Fana stein AS betaler for uttak av stein i Fylkesrådmannen har budsjettert med utbytte Stendafjellet (etter utteken mengde) frå kraftverket på 1 mill. kr. Summen er inn- tektsført på rentekapitlet.  Vaskeribygningen på Valen er utleigd til Nor Tekstil Service AS.

Det vert budsjettert med ei netto inntekt på ca. 2 mill. kr frå desse eigedomane.

Samferdsel | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 107

Samferdsel

Tal i heile 1000 kr Budsjett Budsjett Endring 2012 2013 % 720 Vedlikehald fylkesvegar Brutto driftsutgifter 401 396 460 315 14,7 % 721 Driftsinntekter -30 000 -72 000 140,0 %

Netto driftsutgifter 371 396 388 315 4,6 % 730 Bilruter Brutto driftsutgifter 1 396 144 1 488 502 6,6 %

Driftsinntekter -651 164 -680 412 4,5 %

Netto driftsutgifter 744 980 808 090 8,5 % 731 Fylkesvegferjer Brutto driftsutgifter 310 391 315 741 1,7 %

Driftsinntekter -4 753 -4 172 -12,2 %

Netto driftsutgifter 305 638 311 569 1,9 % 732 Båtruter Brutto driftsutgifter 84 732 95 470 12,7 %

Driftsinntekter -2 300 -8 251 258,7 %

Netto driftsutgifter 82 432 87 219 5,8 % 733 Transportordn. for funksj.h. Brutto driftsutgifter 45 046 46 500 3,2 %

Driftsinntekter

Netto driftsutgifter 45 046 46 500 3,2 % 734 Bybanen Brutto driftsutgifter 99 665 102 782 3,1 %

Driftsinntekter -70 000 -85 000 21,4 %

Netto driftsutgifter 29 665 17 782 -40,1 % Sum brutto driftsutgifter 2 337 374 2 509 310 7,4 %

Sum driftsinntekter -758 217 -849 835 12,1 %

Sum netto driftsutgifter 1 579 157 1 659 475 5,1 %

meir enn 3 mrd. kr. I dette overslaget ligg vurderingar Hovudutfordringar av kva som skal til for å tilbakeføra vegane til opphavleg standard, altså ikkje oppgraderingar til den veg- standard som gjeld i dag. Fylkesvegar Drift og vedlikehald Regional transportplan for Hordaland 2013-2024 vert Fylkestinget vedtok i oktober 2011 Drifts- og vedlike- lagt fram for handsaming i fylkestinget i oktober 2012. haldsstrategi for fylkesvegnettet i Hordaland (2012- Handlingsprogram 2014-2017 for fylkesvegnettet i 2021). I denne ligg målsetjingar om å stoppa veksten Hordaland er vedlegg til transportplanen. I denne vert i forfallet innan 2017, noko som inneber at samla prioriteringane for investeringar og drift/vedlikehald på løyvingar til drift og vedlikehald må aukast med om vegnettet foreslått. I samsvar med vedteken drifts- og lag 150 mill. kr pr. år. I tillegg ligg det inne målsetjing- vedlikehaldsstrategi er det i handlingsprogrammet ar om å gjere ulike tiltak for å sikre meir kostnadsef- lagt opp til å nytta ein stadig aukande del av investe- fektiv bruk av midlar til drifta av vegnettet. I drifts- og ringsbudsjettet til sokalla ”standardhevingstiltak” – vedlikehaldsstrategien var det overslag som tyder på tiltak som skal nyttast til reinvesteringar på vegnettet at forfallet på vegnettet i Hordaland summerer seg til for å stoppa forfallet.

Samferdsel | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 108

For 2013 er den økonomiske ramma til drift og vedli- stamliner. Det har synt seg at denne organiseringa av kehald auka med ca. 7 mill. kr i høve til 2012 og sett rutedrifta har vore vellukka, og det vil bli arbeidd vida- til 408 mill. kr. Denne auken er ikkje stor nok til å re etter dette prinsippet for å gje eit forbetra rutetilbod kompensera for prisstiginga ein har m.a. på driftskont- til dei reisande der frekvens står i fokus. raktane og resultatet vert dermed mindre midlar til vedlikehald i 2013 enn i 2012, samtidig som behovet Takstar og billettering innanfor vedlikehald er ytterlegare oppjustert. Billetteringssystemet er no i stabil drift. Billettautoma- tar er teke i bruk på utvalde haldeplassar og termina- Med dei rammene som vert lagt til grunn i 2013 vert lar i tillegg til Bybanen sine haldeplassar, og internett- vedlikehaldsarbeidet redusert til eit minimum og ufø- løysing knytt til billetteringsystemet skal vera på plass resette situasjonar, som til dømes ekstremver, vil frå 2013. Målsetjinga er å redusere kontanthand- kunna føra til overskridingar av budsjett, eventuelt saminga ved billettsal om bord i bussar. Fylkestinget stenging av vegar. har tidlegare vedteke å innføra ei ordning med ombordtillegg ved kjøp av enkeltbillett på bussen i områ- de med eins takst. Denne ordninga vil etter planen tre Kollektivområdet i kraft 1. februar 2013. Sommaren 2012 vart den siste anbodspakken på buss sett i drift, og dermed er kollektivtransporten i Ferjedrifta heile fylket anbodsutsett både på sjø og land. Fylkeskommunen tok i 2010 over driftsansvaret for 15 tidlegare riksvegferjesamband. Alle sambanda er no Hovudutfordringane på kollektivområdet er å leggja til lagt ut på anbod og neste anbodsrunde startar frå rette for at fleire vel å nytta kollektive reisemiddel. I 2018. Ferjemateriellet i Hordaland har høg gjennom- 2011 var det stor passasjervekst i bergensområdet, snittsalder. Det vert ei utfordring for fylkeskommunen og det ser ut til at den utviklinga held fram i 2012. å vidareutvikla ferjedrifta i åra framover, m.a. på rute- sida med opningstid og frekvens, miljøområdet, uni- Ei hovudoppgåve vert å sikra økonomiske rammer versell utforming og alderen på materiellet. som set kollektivtrafikken i stand til å ta ein større del av veksten i persontrafikken. For å oppnå dette bør Bybanedrift ruteproduksjonen aukast og det må vera fokus på Etter to års drift har Bybanen etablert seg som eit frekvens, regularitet og kapasitet i rutesystemet. Sær- framtidsretta tiltak for kollektivdrifta i Bergen. Trafik- leg vert dette viktig når bompengesatsane i Bergen ken har auka jamt sidan oppstarten i juni 2010, og til aukar frå årsskiftet 2012/2013. I budsjettet er det lagt tider er kapasiteten sprengt. Når drifta vert forlenga til inn 20 mill. kr til auka bussruteproduksjon for å møta Lagunen vert det ei utfordring å sikra god kvalitet på noko av den passasjerveksten ein ventar. Med denne tilbodet og ha nok kapasitet. løyvinga vil ein ha eit godt grunnlag for å møta den venta trafikkveksten i 2013, og å kunna setja inn tiltak på linjer som alt er pressa kapasitetsmessig.

Det nye ruteopplegg for Bergen Nord og Bergen Sentrum som vart sett i verk i samband med an- bodsoppstart hausten 2011 var bygt opp rundt 5

720 Fylkesvegar

Generelt Kort om tilstanden på vegnettet – grunnlag Definisjonar av drift og vedlikehald for prioriteringar Med drift av vegnettet meiner ein alle oppgåver og For 2013 er den økonomiske ramma til drift og vedli- rutinar som er naudsynt for at eit veganlegg skal kehald auka med ca. 7 mill. kr i høve til 2012 og sett fungere som planlagt. Dette er aktivitetar som brøy- til 408 mill. kr. I denne summen er 4 mill. kr til trafikk- ting, strøing med salt og sand, vask og reingjøring, sikringsarbeid i regi av Fylkestrafikksikringsrådet oppretting av skilt, stell av grøntareal, trafikkstyring, (FTR) inkludert. I tillegg er det foreslått å setje av 30 trafikant-informasjon osv. mill. kr på investeringsbudsjettet til standardhevingstiltak. Med vedlikehald av vegnettet meiner ein tiltak for å oppretthalda standarden på vegdekke, vegoppmer- I Hordaland er det i alt ca. 2 900 km fylkesveg. Stan- king, grøfter, bruer, tunnelar og tekniske an- darden på vegnettet varierer sterkt frå dei høgtrafik- legg/installasjonar i tråd med fastsette kvalitetskrav. kerte vegane i Bergen til smale lågtrafikkerte vegar i distrikta. Statens vegvesen sin berekningsmodell – MOTIV – for kostnadane med å drifta og vedlikehalda

Samferdsel | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 109

fylkesvegnettet viser eit behov på ca. 550 mill. kr lagt til grunn i Drift- og vedlikehaldsstrategi for fylkes- kvart år. vegnettet i Hordaland (2012-2021).

I tillegg kjem at ein at ein i 2012 har avdekka særskilt Innanfor vedlikehald vil tiltak i utgangspunktet priorite- behov for utskifting av kablar og utstyr i tunnelar som rast slik: vil ha ei kostnadsramme på meir enn 100 mill. kr to- Rette opp skader som kan føre til at vegen vert akutt talt. Dette arbeidet må startast opp i 2013, men forde- trafikkfarleg eller at framkomsten vert redusert ve- last over fleire år. sentleg, til dømes ved ras og flaum. Rette opp skader og slitasje som kan få konsekven- Det innmeldte behovet frå dei ulike driftseininga i sar for trafikktryggleiken og framkomsten til dømes Staten vegvesen i Hordaland peiker spesielt på behov murar og stikkrenner. for store ressursar innanfor følgjande område: Rette opp skader som kan være starten på ein akse- lererande skadeutvikling der tiltakskostnadene kan  utbetring av tunnelar vere sers store dersom ingenting vert gjort.  rehabilitering av bruer Gjennomføre tiltak som forlenger levetida og reduserer framtidig vedlikehaldskostnader slik at noverdi av  rehabilitering og nylegging av dekke, oppmerking vedlikehaldskostnader vert lågare. og rekkverk  vedlikehald av murar, grøfter, kummer, røyr og Blant vedlikehaldstiltaka er vedlikehald av tunnelar og krattrydding bruer prioritert så høgt som mogleg. Dette er gjort for  strø- og brøyteberedskap for bynære strok. forfallet ofte kan ha ”skjulte” skader som kan gi raske og uforutsigbare konsekvensar.

Det har og vore kraftig vekst i kostnadane for drift og vedlikehald. Nye kontraktar har vore mellom 10 og Drift 100 % høgare i pris enn dei gamle. Den generelle Driftskontraktar kostnadsindeksen for drift og vedlikehald av vegar I Hordaland er det åtte driftskontraktar. Kontraktane (SSB) har auka med 6,4 % frå 2. kv. 2010 til 2. kvartal gjeld normalt for 5 år med opsjon på 1 års forlenging. 2011 og frå 2. kvartal 2011 til 2. kvartal 2012 med I 2012 vart denne opsjonen nytta til forlenging av 3,2 %. Dette gjer at alle driftskontaktar aukar meir enn driftskontrakten for Midthordland til den priskompensasjonen som er lagt til grunn for 1. september 2013. Det vert lyst ut ein til to kontraktar ramma i 2013- budsjettet. For å fange opp prisauken i kvart år. I 2012 er det inngått to nye kontraktar. Desse driftskontraktane er det for 2013 lagt inn ein prisauke kontraktane ligg ca. 20 % høgare i pris enn den gam- på ca. 6 %. le avtalen.

I samsvar med opplegget i den vedtekne drifts- og I 2013 skal det lysast ut og inngåast nye driftskontrak- vedlikehaldsstrategien er vedlikehaldsbudsjettet delt i tar for Midthordland og Nordhordland med verknad frå to postar: drift og vedlikehald. Framleis er det slik at 1. september 2013. Kontrakten for Midthordland vert driftsoppgåver som ivaretek framkomst og trafikksik- utvida til å omfatta kommunane Stord, Fitjar og Bømlo ring nødvendigvis har høgast prioritet. Dette inneber som i dag inngår i kontrakten for Haugesundområdet at ramma til vedlikehald vert avgjort av kva som er og Sunnhordland. Innretninga på dei nye kontraktane tilgjengelege midlar etter at driftskostnadene er trekt er i tråd med føringane som er gitt i vedteken drifts- frå. og vedlikehaldsstrategi, med utprøving av nye kont- raktsformer for å auka erfaringsgrunnlaget. Utover i økonomiplanperioden er det peika på i vedlikehaldsstrategien at ein må ha fokus på å snu den Utgangspunktet for drift og vedlikehaldsstandarden utviklinga med eit stadig veksande etterslep i vedlike- for vegnettet er nedfelt i Statens vegvesen si Hand- haldet. Det er grunn til å forventa meir stabile kostna- bok 111 – Standard for drift og vedlikehald. der ved fornying av driftskontraktane utover i perioden. I tillegg vil ein auke i posten ”standardhevingstil- I driftskontraktane inngår ikkje legging av asfalt og tak” på investeringsbudsjettet, i tråd med forslaga i drift og vedlikehaldet av tekniske installasjonar i tun- Regional transportplan med handlingsprogram, bidra nelane. Det er eigne elektrokontraktar som omfattar til å betra situasjonen. tekniske installasjonar i tunnelar, ferjekaier og langs vegane. I tillegg er det eigne kontraktar som omfattar Prioriteringar i komande planperiode: drift og vedlikehald av tunnelar.

Driftsoppgåver som ivaretek trafikktryggleiken har Vinterdrift høgaste prioritet. Dette gjeld spesielt vinterdrifta der I bergensområdet er det satsa mykje på å redusera brøyting, salting, strøing er dei viktigaste oppgåvene. piggdekkbruken for m.a. å redusera svevestøv. Dei Driftsoppgåver på strekningar med mange ulukker siste åra har det vore ordning med piggdekkavgift i skal følgjast spesielt opp i samsvar med det som vart Bergen kommune. No køyrer over 80 % av bilane piggfritt. Når ein stor del køyrer piggfritt, krev dette

Samferdsel | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 110

også høg standard på brøyte- og strøberedskapen i te vegar. I tettbygde strok med høg trafikk er veg- bergensområdet. Det kostar meir å ha ”bar veg stra- standarden akseptabel, men i distrikta er det djupe tegi” om vinteren enn vanlege vintervegar. Vinterdrif- hjulspor og mange stader er vegdekka begynt å ta, dvs. snørydding, salting og strøing, inngår i funk- spekke opp. Dei gamle fylkesvegane i Nordhordland sjonskontraktane og utgjer vel 60 % av kontraktsum- og i vossaområdet er dårlegast. men. Det er stor trong for midlar til dekkelegging. Asfaltpri- For 2013 er det budsjettert med 253,8 mill. kr til drift sane har auka med 17,4 % frå 2. kvartal 2010 til 2. regulert gjennom faste kontraktar. Dette er ein auke kvartal 2012 (tal frå SSB). Kostnaden med å legge ein på 7,8% frå 2012 og som nemnt over har ein no teke km veg er mellom kr 250 000 – kr 600 000 alt etter omsyn til den sterke veksten som har vore i driftskont- vegtype. I 2012 vert det lagt ca. 80 km asfalt eller raktane. knappe 2,8 % av vegnettet. Er det same nivå framover vil det ta over 35 år til neste gang det vert lagt Drift øvrig asfalt. Sidan kostnadane for drift og vedlikehald er I denne posten inngår kostnadar med straum/veglys auka utan at dei økonomiske rammene er auka tilsva- og betaling til kommunar for veglys. I tillegg er det rande, er det foreslått 33 mill.kr til asfalt i 2013 og 9 kostnader til kommunale avgifter, helikopterleige ved mill.kr til oppmerking i 2013. I samband med dekke- inspeksjonar av ras, avtale om reinhald av vegar i legginga er det naudsynt å gjera ein del førearbeid Bergen mv. For 2013 er det sett av 66,7 mill. kr til som utbetring av stikkrenner og bereevne. dette – om lag same sum som i budsjettet for 2012. Fylkestinget Samla er det sett av 320,5 mill. kr til drifta av fylkes- Fylkestinget vedtok å sette av kr 10 mill. ekstra til vegane i 2013 – auke på 6,3% samanlikna med 2012. fylkesveivedlikehold, dekkjelegging. Til saman kr 43 mill. er då satt av til dekkjelegging i 2013.

Vedlikehald Tunnelar, bruer og ferjekaier Andre vedlikehaldskostnader Standarden på tunnelane varierer mykje både når det Vedlikehald av grøfter, kummar, stikkrenner og dre- gjeld tekniske installasjonar og utrusting. Dessutan er nering har vore redusert dei seinare åra for å halde høgda i nokre tunnelar lågare enn den standarden budsjettrammene. Redusert vedlikehald gjer at det som vert lagt til grunn, dvs. minstehøgde på 4,2 m. lettare oppstår skader på vegkroppen og dersom ikkje Tunnelar over 500 m vert definert som særskilde vatnet under vegen vert drenert vekk, kan det vinters- brannobjekt etter brannlova. Det er difor trong for å tid lett oppstå issprenging. Det er stor trong og for å ta følgje opp desse med omsyn til både brannsikring og eit ekstra løft for å sikre vegane mot utrasing på trafikksikring. grunn av regn og tidvis store nedbørsmengder. Dette vert ikkje gjort innanfor 2013-budsjettet pga. knappe Det er innmeldt stort behov for vatn- og frostsikring av økonomiske rammer. tunnelane i tillegg til skifting av kablar og lysarmatur. Likeeins er det behov for nye ventilasjonsvifter, eva- Rydding av kantar og kratt langs vegen og skjøtsel av kueringslys og redningskommunikasjon. Ut frå kapa- grøntareal har og vore nedprioritert på grunn av små sitet hjå både Statens vegvesen og entreprenørar må løyvingar. Dersom krattet ikkje vert rydda jamleg, vert dette arbeidet gå over fleire år. I 2013 er det planlagt det for kraftig til at ein kan nytte maskinelt krattryd- å skifte nokre kablar, lysarmatur og sikringstiltak. dingsutstyr og ein må til med dyrare manuell krattrydding. Veks krattet for tett inn på vegen vert sikten Alle bruene vert jamleg inspisert og det vert sett i verk redusert og det kan lett oppstå trafikkfarlege situasjo- naudsynte sikringstiltak der dette er påkravd. Det er nar. eige samlekontrakt for bruvedlikehaldet. To mindre bruer – rv 49 Bru bru og fv 550 Alsåkerelva bru – har Ein står overfor utfordringar når det gjeld lys og lys- fått sers hard medfart av flaumar og uver og det er armatur langs vegane ettersom to typar lys må skif- forslag om å rusta dei opp med 6 mill.kr kvar over tast, «lågtrykk – natrium – lys»(gult lys skiftast innan investeringsposten «Standardheving» i 2013. 2016) og såkalla HQL (lys med kvikksølv eller kvikk- sølvdamp i lyspærene – skiftast innan 2015). Det vert Det er og eigen kontrakt for kaivedlikehaldet. Av dei foreslått å setja av ein mindre sum til dette på posten 36 fylkesvegferjekaiene er det trong for å oppgradera «Standardheving» i investeringsbudsjettet for 2013 og og skifta ferjekaibru på nokre av kaiene innan nær åra framover. Kostnadane med straum/lys har vore framtid for å sikra stabil ferjedrift. Kostnaden med gunstige så langt i 2012. denne oppgraderinga vart i 2011 rekna til ca. 80 mill. kr. Oppsummering Vegdekke og oppmerking Tabellane under viser forslag til prioritering innanfor Vegdekke har sers varierande kvalitet og det er store budsjettrammene for 2013. I tillegg er det teke med ei standardsprang mellom høgtrafikkerte og lågtrafikker- kolonne som viser overslag over behov for å halde

Samferdsel | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 111

vegnettet i god stand og utan at forfallet held fram. I summen for ”vedlikehald – øvrig” inngår m.a. tunneltil- Totalramma for drift og vedlikehald er sett til 408 mill. tak, skiltfornying, utbetring av kummar, grøfter, stikk- kr, og inkluderer 4 mill. kr til Fylkestrafikksikringsrå- renner, murar mv. det. Sistnemnde er ikkje inkludert i oversikta under.

Drift Alle tal i løpande 1000 kr Tiltak Budsjett 2012 Behov/ønske 2013 Forslag til budsjett 2013 Drift – regulert gjennom fast kontraktar 235 427 253 780 253 780 Drift –øvrig 66 073 73 495 66 720 Sum 301 500 327 275 320 500

Vedlikehald Alle tal i løpande 1000 kr Tiltak Budsjett 2012 Behov/ønske 2013 Forslag til budsjett 2013 Bruvedlikehald 17 576 25 000 19 000 Vegoppmerking 9 000 18 000 9 000 Dekkelegging 40 000 90 000 43 000 Vedlikehald – øvrig 28 800 212 020 22 500 Sum Vedlikehald 95 376 345 020 83 500

Forslaget inneber at drifta i all hovudsak vert skjerma, med løyving på om lag same nivå som innmeldt be- Trafikksikring hov. Sidan veksten i det totale vedlikehaldsbudsjettet I tillegg til avsette midlar til drift og vedlikehald, jf. over ikkje er stor nok til å møta veksten i driftskontraktane, er det sett av 4 mill. kr til trafikantretta arbeid i regi av må ein halda att på vedlikehaldsdelen. Fylkesråd- Fylkestrafikksikringsrådet (FTR). I budsjettet elles mannen legg til grunn at det innmelde behovet frå inngår mange trafikkretta tiltak og trafikksikring utan regionvegsjefen, jf. tabellen over, ikkje treng løysast at det er direkte omtala som trafikksikring. over eit budsjettår. T.d. vert det teke utskifting av lys over fleire år. Fylkesrådmannen viser elles til at det på investeringsbudsjettet er sett av ein post på 30 Innfartsparkering på Nesttun mill. kr til standardheving av fylkesvegane. I samsvar Til drift av innfartsparkeringsanlegget på Nesttun er med opplegget i regional transportplan er denne pos- ført opp kr 315 000. ten auka årleg i økonomiplanperioden slik at den er tredobla i 2016 samanlikna med føreliggjande bud- Fylkestinget sjett for 2013. Fylkestinget vedtok å sette av kr 2 mill. til innfartsparkering, i tillegg til dei kr 315 000 som er satt av til drift av innfartsparkeringsanlegget på Nesttun.

Revidert budsjettgrunnlag Endringar i meirverdiavgiftslova gjer at det frå 2013 skal betalast moms både på varer og tenester til offentleg veg. Statens vegvesen reknar med at dette i gjennomsnitt vil auke bruttoutgiftene til drift og vedlikehald av fylkesvegane med 10%. I tråd med dette aukar ein utgiftene med 40 mill. kr, og legg til grunn tilsvarande auke i momskompensasjonen.

Samferdsel | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 112

730 Bilruter Budsjettområdet dekkjer den subsidierte bussdrifta i I inntektsbudsjettet er det lagt opp til at ein vil få auka fylket med tilliggjande hovudfunksjonar som IKT-drift trafikkinntekter som fylgje av at bompengetakstane i og marknadsføring. I tillegg kjem kostnader til skule- Bergen aukar, og at bybana vert lengja til Lagunen. skyss. Kostnadene til drift av Skyssadministrasjonen Det er og lagt til grunn at folketalsauken gjev effekt på og kundesenteret ligg og på dette området. inntektene. Samla er det lagt opp til inntektsvekst på buss og bane på 46 mill kr i 2013 samanlikna med 2012. Dette er eit optimistisk anslag, og det vert utvil- Kollektivtransport samt ei utfordring å nå dette inntektsmålet. Takst og inntekter I budsjettet vert det lagt opp til å halda fram arbeidet Det har lenge vore arbeidd med å få på plass alterna- med å stimulera til auka kortbruk og til å redusera tive salskanalar for billettkjøp, slik at dei reisande har talet på enkeltbillettkjøp. Dette vert gjort ved at det tilgang til gebyrfrie enkeltbillettar. I løpet av 2013 skal vert lagt opp til 4% takstauke for periodebillettar me- ein kunna kjøpa enkeltbillett hjå eksterne kommisjo- dan enkeltbillettaksten vert auka frå kr 27 til kr 29 nærar og via mobiltelefonen. (+7%) innanfor minstetakstområdet (1 og 2 soner) og 5 % for soner utover dette. I tillegg er det lagt opp til å Bransjenorm for personvern og informasjonstryggleik auka rabatten frå 23 % til 25 % for kjøp av enkeltbillett i elektronisk billettering gjeldande frå 1.juni 2012 er betalt med kontantdelen på Skysskortet. For å stimu- bindande for aktørane. Bransjenorma set store krav til lera til auka bruk av kort og for å redusera kontant- billetteringssystema, og på kostnadssida vil det pålø- omsetninga på bussen vert det innført ombordtillegg pa utgifter for å tilpassa sal på internett til bransje- på kr 11 ved kjøp av vaksenbillett på bussen frå 1. norma slik at kjøp kan foretakast anonymt også i februar 2013. For barn/honnør vert det foreslått eit denne salskanalen. tillegg på kr 5. Ruteproduksjon Fylkestinget Frå juni 2012 vart all bussruteproduksjonen i fylket Fylkestinget vedtok å vidareføre kortrabatten for kjøp utført på anbod bortsett frå trolleybussdrifta som fram- av enkeltbillett med fleksikort/kontantskyss med 23% leis går på kvalitetsavtale. Sist ut var Vest-pakken (ikkje 25% som i forslaget til fylkesrådmannen) som omfattar Sotra, Øygarden og Askøy med Nett- buss som operatør. I 2013 vert fyrste anbodet i 2. Etter dette vert dei mest nytta takstane i sone Bergen anbodsrunde starta opp. Det er Austevoll-pakken som og minstetakst elles i fylket som fylgjer: Tide Buss AS vann for andre gong. Prisen i 2. an- Einskildbillett vaksen 29,- bodsrunde er på nivå med prisen i 1. anbodsrunde.

Einskildbillett barn/honnør 15,- Det har synt seg at det har vore trong for justering av Einskildbillett med fleksikort/kontantskyss 22,33 rutetilbodet i etterkant av oppstarten av dei ulike rute- – 23% rabatt pakkene. Storleiken på desse justeringane har variert Einskildbillett med ombordtillegg i Ber- 40,- ein del. Det har og synt seg at i løpet av driftsåret vil gen-vaksen det alltid oppstå situasjonar som krev ekstra vogninn- sats og dermed auka kostnader. Det hadde difor vore Einskildbillett med ombordtillegg i Ber- 20,- ein føremon å hatt ein viss økonomisk buffer til å gen-barn/honnør møta uventa driftsmessige situasjonar. Periodebillett 30 dg vaksen 690,- Auka ruteproduksjon Periodebillett 30 dg barn/honnør 345,- I budsjettet er det lagt inn 20 mill kr til auka rutepro- UngdomSkyss 310,- duksjon for å dekka den trafikkveksten som ein ventar Periodebillett 30 dg student 410,- vil koma i samband med at bompengesatsane i Berg- ren aukar, samt supplera ruter som alt no er pressa

på kapasiteten. Dei ekstra midlane er planlagt nytta

som fylgjer. Fylkesrådmannen legg til grunn at heil- Tidlegare har takstane vorte endra frå 1. januar. På årsverknaden av den auka produksjonen vert 20 mill. grunn av at det endelege budsjettvedtaket kjem me- kr. Det vert lagt opp til auka produksjon innanfor rute- dio desember, har det vore knapp tid til å gjennomfø- pakkane slik det går fram av tabellen nedanfor. ra takstendringane på ein fullgod måte til 1. januar.

Det vert difor lagt opp til at 1. februar vert innført som Fylkestinget ny endringsdato, og at dette vert gjort gjeldande frå 1. Fylkestinget la inn kr 2 mill. ekstra til auka rutepro- februar 2013. Justeringsdato i februar vil gje betre tid duksjon i Bergensområdet. til å gjennomføre naudsynte endringar i både IT- system og mot kunde og sjåfør.

Samferdsel | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 113

Inntekter – buss og bane Rutepakke Linjenamn For 2013 er det ein inntektsprognose på 746 mill. kr for buss og banedrifta. Dette er ei meirinntekt på 46 Nord Åsane-Loddefjord mill. kr i forhold til 2012. Av dette er 27 mill. kr beløn- Lønborg-Loddefjord ningsmidlar. Av den resterande summen på 719 mill. Olsvik-Sentrum kr er 85 mill. kr lagt på Bybanen. Sentrum Wergeland-Sentrum Lægdene-Oasen Fylkestinget Løvstakkskiftet- Fylkestinget vedtok å vidareføre kortrabatten for kjøp Sentrum av enkelbillett med fleksikort/kontantskyss med 23% Birkelandskrysset- (ikkje 25% som i forslaget til fylkesrådmannen) og Åsane dette er rekna til å gje til saman kr 1,3 mill. i ekstra Sør Sandsli-Sentrum inntekter. Milde-Sentrum Sædalen-Sentrum Fylkestinget la inn kr 4 mill. ekstra inntekter frå rekla- Nestun-Øyjorden me i 2013. Os-Bergen Spontan samkøyring Vest Straume-Sentrum I samsvar med vedtak i fylkesutvalet om å ta del i Ågotnes-Sentrum vidareføringa av prosjektet spontan samkøyring vert Kleppestø-Bergen det lagt inn 1,5 mill. kr for 2013. Tilsvarande sum vert lagt inn i økonomiplanen for 2014. Manglande samordning Manglande samordninga mellom dei ulike skulane og Kostnader til leige av innfartsparkeringsplassar. kommunane aukar trongen for skuleskyssproduksjon. Ettersom leige av innfartsparkeringsplassar etter kvart Ruteproduksjonen i distrikta er i stor grad lagt opp for har fått eit visst omfang er det for 2013 sett av ein å stetta trongen for skuletransport. Når skulane no eigen budsjettpost på 1,0 mill. kr til dette føremålet. har stor grad av fridom til sjølv å fastsetja skuleruta, Dette gjeld innfartsplassane på Os, Straume og La- gjev dette auka transportkostnader. I 2012 er det teke gunen. initiativ ovanfor skulane for å få til meir samordning. Det vert lagt opp til at dette på sikt skal gje innsparingar. Skyss Kostnader - bussdrifta Kostnadene er framrekna på basis av vilkåra i inngåt- Drift av Skyss te kontraktar, samt forhandla vilkår for den resterande Den vedtekne Utviklingsplanen legg eit høgt ambi- delen av kvalitetsavtalen som gjeld trolleybussdrifta. sjonsnivå for Skyss i åra framover, og i løpet av 2012 vart organisasjonen styrka med fleire tilsette. For Kostnadssida innanfor bussrutedrifta er samansett 2013 er det ikkje forslag om ytterlegare auke i stilling- slik: talet, som no er på 49 stillingar. Samla administra- sjonsbudsjett for 2013 er på 38,1 mill. kr.

Kvalitetsbonus 16,0 mill. kr Skyss kundesenter Rutepakke Austevoll 15,0 mill. kr Oppgåvene til kundesenter er kundeopplysning (177), oppfylging av kundeklager, produksjon av Rutepakke Sunnhordland 62,5 mill. kr kort, oppfylging av elevdatabasen i samband med Rutepakke Hardanger/Voss 156,9 mill. kr skuleskyss og handtering av hittegods. Senteret har Rutepakke Modalen/Vaksdal 12,8 mill. kr og ansvar for drift av kundeekspedisjonen som er lokalisert i Bergen Storsenter. Hausten 2012 vert det Rutepakke Nordhordland 107,1 mill. kr etablert ein ny kundeekspedisjon i Bergen sentrum. Rutepakke Osterøy 38,3 mill. kr Stamlinjene for buss går ikkje innom Bystasjonen, men trafikkerer gjennom Bergen sentrum. Kundeeks- Rutepakke Bergen sør 188,7 mill. kr pedisjonar både i Bergen sentrum og på Bystasjonen Rutepakke Bergen nord 199,7 mill. kr vil gje reisande tilgang på endå betre service og støt- Rutepakke Bergen sentrum 170,1 mill. kr te. Det er 19 stillingar knytt til kundesenteret, og for 2013 vert det budsjettert med 14,2 mill. kr. Trolleybuss linje 2 23,1 mill. kr Rutepakke Vest 170,3 mill. kr Sal- og marknadsarbeid Til auka ruteproduksjon 20,0 mill. kr Marknadsarbeidet skal ha kunden i fokus og vidareutvikla, marknadsføra, informera og selja tilbodet basert Sum bussdrift 1 180,5 mill kr på kunnskap om dei ønska kunden har.

Samferdsel | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 114

Marknadsinformasjonssystemet (MIS) er verktøyet Til saman er det då satt av kr 250 000 til "Nye Ber- ein nyttar for å måla, analysera og rapportera kunde- gensbanen". tilfredsheit og kvalitet på kollektivtilbodet i Hordaland. Den overordna målsettinga er at fleire skal reisa kollektivt. Dette føreset eit marknadstilpassa og godt Kollektivtrafikkterminalar, sjåførfasilitetar kollektivtilbod og tilfredse passasjerar. For å oppnå m.m. dette inngår kundetilfredsheit og kvalitet i utrekninga Det vert budsjettert med 1,3 mill. kr til leige av snøgg- av bonus/malus for operatørselskap. båtterminalane på Leirvik og Bergen-Strandkaien. Vidare er det sett av 0,2 mill kr til dei distriktstermina- Det er trong for vesentleg styrking av marknadsføring lane som det er inngått leigeavtale om. og informasjon. Tilrettelegging av forbetra trafikantin- formasjon for å gje dei reisande rettleiing i bruk av Det er ført opp om lag 2 mill. kr til drift av kollektivter- kollektivnettverket og marknadsføring av tilbodet, vil minalane i Knarvik, Åsane, Loddefjord og Straume gje auka kundetilfredsheit og auka talet på reisande. I samt eigarkostnadar for Haukås bussanlegg. Leige- løpet av 2013 vert det gjennomført fleire store end- inntekter for anlegget på Haukås er budsjettert til 13,7 ringar i rutestrukturen som vil krevja ein stor mark- mill. kr. nadsinnsats for å få fram kva desse endringane inneber. Det gjeld utviding av Bybanen til Lagunen og Bystasjonen vil kome i full drift igjen frå tidleg i 2013. ruteendringar i Hardanger/Voss i samband med op- Dette medfører auke i behovet for vektartenester og ninga av Hardangerbrua. Det er budsjettert med 23,8 reinhald av terminalområdet. Omfanget må ein vurde- mill. kr til sal - og marknadsarbeidet i 2013. re litt etter kvart. For å avgrense kostnadsauken, har ein ikkje budsjettert med avdrag på lånet som fylkes- Billettkontroll og inntektssikring kommunen har gjeve til Bystasjonen AS. Tilskotet til Det er ei målsetjing at 2,5 % av dei reisande vert Bystasjonen AS er etter dette budsjettert med 7,2 mill. kontrollerte i løpet av eit år, noko som tilseier at om kr, mot 6,6 mill. kr i 2012. lag 1 million reisande vert kontrollerte i 2013. I 2012 er det eit avvik på 0,6 %, medan målsetinga er å Rutepakkane som er inngått inneber at fylkeskommu- komma ned mot 0,5 %. Ettersom operatørane i eit nen har teke på seg auka ansvar for sjåførfasilitetar. bruttoregime ikkje lenger har inntektsansvaret, vil Her har det vist seg å vere stort behov for vedlikehald trongen for kontroll vera todelt; kontroll med at dei og opprusting. Ein har auka budsjettet frå 2 mill. kr i reisande har gyldig billett, og kontroll med at operatø- 2012 til 3,2 mill. kr i 2013. rane billetterer i samsvar med regelverket. Det er budsjettert med 3,3 mill. kr til billettkontroll og inntektssikring i 2013. Skuleskyss IKT - system Budsjettområdet gjeld skuleskyss for vidaregåande Det vert arbeidd intensivt med utvikling av nye IKT- skuleelevar. I tillegg vert det budsjettert med sær- system. Både nye salskanalar og informasjonskanalar skyss i grunnskule og vidaregåande skule. Særskyss krev ressursar i form systemfaglig kompetanse. Sent- er skuleskyss for elevar som ikkje kan nytta ordinære rale oppgåver inkluderar integrering av eksisterande bussruter på grunn av mellombels sjukdom eller funk- IKT-system for å oppnå effektivitetsforbetringar, pluss sjonshemming, og elevar som bur slik til at dei ikkje utvikling av nye system nødvendige for eit moderne har eit rutetilbod. kollektivsystem. Skyss er heilt avhengig av ein velut- vikla systemportefølgje for å kunne tilby sine reisande I Utdanningsdirektoratet sitt rundskriv Udir-3-2009, eit fullgodt reiseprodukt, både i form av informasjons- ”Særlege problemstillingar i samband med retten til kanalar og salskanalar. I tillegg er Skyss heilt avheng- skyss” går det fram at alle grunnskuleelevar har rett til ig av tilpassa og velfungerande interne system for å å få opplæring på nærskulen sin, også funksjons- sikra ei effektiv drift. Det er budsjettert med 22,6 mill. hemma elevar. Fram til skuleåret 2011/2012 har fyl- kr til IKT-drifta i 2013. keskommunane organisert og betalt skyssen for alle elevar, også dei som ikkje går på nærskulen. Kom- Andre tiltak munane i Hordaland vart i 2011 varsla om at denne I andre tiltak ligg det kostnader som Trygt heim ruter, praksisen vert endra, og at kommunane frå skuleåret ungdomskortkompensasjon til ekspressbussar og 2011/2012 må organisera og dekka skuleskyss som ferjer, kommisjonærar, servicelinjer i Bergen, inn- ikkje går til nærskulen, sjølv. tektskompensasjon til NSB for bruk av periodeprodukt samt ei rekkje andre kostnader knytt til drifta. I 2013 vert det budsjettert med 145 mill. kr til skuleskyss. Av denne summen er 79,5 mill. kr særskyss og Fylkestinget grunnskuleskyss, resten – 65,5 mill. kr – er skyss for Fylkestinget vedtok å bevilge kr 115 000 ekstra i elevar i vidaregåande skule. eingangstilskot til "Nye Bergensbanen" for å drive Handlefridom II lobbyverksemd inn mot Nasjonal transportplan i 2013. Fylkesrådmannen har i samband med prosjektet handlefridom II lagt til grunn ei innsparing på sam-

Samferdsel | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 115

ferdselssektoren på 10 mill. kr i 2013. Denne innspa- gjennomførde hausten 2012. ringa kjem som følgje av rutejusteringar som vart

731 Fylkesvegferjer Fylkeskommunen har med unnatak av stamvegsam- I Midthordlandspakken er det lagt inn 4,1 mill. kr i banda ansvaret for ferjedrifta i fylket. Alle ferjesam- refusjon frå Austevoll kommune for drift av ferje 2 i banda er lagt ut på anbod, og i løpet av 2012 vil alle sambandet Krokeide-Hufthammar. Rogaland fylkes- subsidierte ferjesamband bli drifta på anbod. kommune gjev eit tilskot på 0,6 mill. kr til Fjelbergferja for anløp på Utbjoa. Dei ulike pakkane vert drifta av: Det vert lagt opp til at ein i ferjedrifta skal fylgja riks-  Klokkarvik-Hjellestad: regulativet for ferjetakstar, og dermed og den takst- Bergen Nordhordland Rutelag auken som staten legg opp til i dette regulativet.  Masfjordnes-Duesund: Halsvik-Wergeland Det er budsjettert med 311,6 mill. kr til drift av fylkes-  Hardanger: Norled vegferjene i 2013.  Nordhordland: Norled  Sunnhordland: Norled  Midthordland/Austevoll: Fosen Namsos Sjø

732 Båtruter Budsjettområdet omfattar snøggbåt- og lokalbåtdrifta i Fordelinga på samband er som fylgjer: fylket. Det gjeld snøggbåtrutene i Sunnhordland og Budsjett mellom Sunnhordland og Bergen, Hardangerfjord- ekspressen mellom Rosendal-Bergen, Austevollsruta, Lokale båtruter 0,9 mill. kr Espeværruta, sommarruta på Hardangerfjorden, Sunnhordlandsruta 25,5 mill. kr Våge-Os, Kleppestø-Nøstet og Hernarruta. I tillegg Austevoll 14,0 mill. kr kjem bygderutene i Åkrafjorden, Osterfjorden, Knapp- skog-Geitanger og Porsmyr-Botnen. Alle snøggbåtru- Espevær 4,8 mill. kr tene er lagt ut på anbod, medan drifta av bygderutene Rosendal-Bergen 12,4 mill. kr byggjer på nettoavtalar. Turistruta i Hardanger 2,8 mill. kr Fylkesrådmannen foreslår takstauke på gjennomsnitt- Kleppestø-Nøstet 16,1 mill. kr leg 3% frå 1. februar for båtrutene. Kleppestø-Nøstet(inntekt) - 5,9 mill. kr Fylkestinget Hernar-ruta 2,7 mill. kr Fylkestinget vedtok å harmonisere takstauken mellom båt og buss. Det vil seie 4% takstauke på båt slik som Kompensasjon skulekort 1,5 mill. kr på buss, som er rekna ut vil føre til kr 400 000 i auka Osterfjord-ruta 1,2 mill. kr inntekter. Våge-Os 4,0 mill. kr For 2013 er det budsjettert med 87,5 mill. kr i netto Nox-avgift 1,5 mill. kr driftsutgifter til båtrutedrifta. Rogaland fylkeskommune gjev tilskot til anløp av Ølen. Kompensasjon u-kort 7,0 mill. kr Terminalleige 1,3 mill kr Tilskot frå Rogaland f.k. -2,3 mill. kr Sum 87,5 mill. kr

Samferdsel | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 116

733 Transportordninga for 734 Bybanen Oppgåvene knytt til drifta er delt mellom Skyss, ope- funksjonshemma ratøren Fjord 1 Partner og Bybanen AS. Skyss har Det er om lag 12 000 brukarar i transportordninga, ansvar for rutedrifta, medan Bybanen AS har ansva- fordelt på tunge (blinde og rullestolbrukarar) og ordi- ret for å drifta og vedlikehalda infrastrukturen. Byba- nære brukarar. Kvar brukar får tildelt eit kort med nen AS er heileigd av og vert finansiert av fylkes- fastsett pengesum – kvote – som kan nyttast til fritids- kommunen. reiser. 2013 vert eit viktig år for Bybanen med opning av 2. Budsjettområdet dekkjer og arbeidskøyring for funk- byggjetrinn frå Nesttun til Lagunen. Det er knytt uvis- sjonshemma som har arbeid i verna verksemder. se til fylgjande forhold:

Det vert budsjettert med 46,5 mill. kr for 2013.  Tidspunkt for oppstart

 Infrastrukturkostnader på vogner Basert på utarbeida konsept for driftsopplegg for By- banen byggjetrinn 2, er det lagt til grunn at kostnadane for drift av Bybanen med 5 min frekvens i rushtida vil auka med om lag 21 mill. kr i 2013 samanlikna med 2012. Dette er basert på opning rundt 1. juli 2013.

I budsjettet er det ikkje lagt opp til at bussproduksjo- nen i Bergen sør skal reduserast vesentleg når Byba- nen vert forlenga. Basert på erfaringane frå byggjetrinn 1 er det ynskjeleg å køyra busstilbodet parallelt i ein periode til Bybanen er sikra stabil drift til Lagunen, i tillegg til at ein får klårlagt korleis etterspurnaden utviklar seg etter opninga.

Det er i budsjettet lagt inn 102 mill. kr til drift av Byba- nen, av dette er 22 mill. kr tilskot til drifta av Bybanen A/S. Sjølv om Bybanen vert utvida til Lagunen i løpet av 2013 er auken i brutto driftsutgifter på kun 2,3%. At auken ikkje er større har samanheng med at fylkes- rådmannen frå 2013 foreslår å ta ut avsetjing til rein- vestering av bybanevogner.

Til festeavgift / husleige for eigedom på Kronstad er det ført opp 0,75 mill. kr.

Kulturføremål | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 117

Kulturføremål

tal i heile 1000 kr Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring %

740 Bibliotek Brutto driftsutgifter 7 498 7 383 -1,5 %

Driftsinntekter 0 0

Netto driftsutgifter 7 498 7 383 -1,5 % 750 Kulturminnevern Brutto driftsutgifter 35 509 42 430 19,5 %

Driftsinntekter -20 992 -25 792 22,9 %

Netto driftsutgifter 14 517 16 638 14,6 % 760 Museer Brutto driftsutgifter 42 466 44 948 5,8 %

Driftsinntekter 0 0

Netto driftsutgifter 42 466 44 948 5,8 % 771 Kunstformidling Brutto driftsutgifter 55 421 58 346 5,3 %

Driftsinntekter -19 700 -19 700 0,0 %

Netto driftsutgifter 35 721 38 646 8,2 % 775 Idrett Brutto driftsutgifter 78 607 82 884 5,4 %

Driftsinntekter -65 900 -69 000 4,7 %

Netto driftsutgifter 12 707 13 884 9,3 % 790 Andre Brutto driftsutgifter 44 944 50 100 11,5 % kulturaktivitetar Driftsinntekter -4 900 -8 900 81,6 %

Netto driftsutgifter 40 044 41 200 2,9 % Sum brutto driftsutgifter 264 445 286 091 8,2 %

Sum driftsinntekter -111 492 -123 392 10,7 %

Netto driftsutgifter 152 953 162 699 6,4 %

Fylkeskommunen har ansvar for utvikling innan område som kunst og kultur, kulturminnevern og Tiltak i 2013 – budsjettet museum, arkiv, idrett og friluftsliv, organisasjons- Over 100 institusjonar og organisasjonar står på liv og bibliotek. Fylkeskommunen arbeider med Kultur- og idrettsavdelinga sitt budsjett. Fylkes- forvaltning, utvikling, prosjekt og produksjon på kommunen får søknader frå ei rekkje organisa- kultur og idrettsområda, og tilbyr mellom anna sjonar og lag om tilskot – langt fleire enn det er kunstopplevingar til alle elevar i grunnskulen og mogeleg å støtta innfor budsjettramma. Vidare vidaregåande skule. søkjer dei fleste som alt får tilskot frå fylkeskommunen om høgare søknadssummar enn det er mogeleg å imøtekoma innanfor tilgjengeleg ram- Mål for verksemda me. Følgjande målsetting ligg til grunn for kulturarbei- Budsjettramma gjev ikkje rom for større, nye det: satsingar, men dei endringane og prioriteringane Hordaland skal ha eit rikt og mangfaldig kulturliv, som er gjort i 2013-budsjettet, vil vere med å forankra i regionale særtrekk og ope for nye im- styrkje det kulturhistoriske vernearbeidet og mo- pulsar. Alle skal kunna ta del i og oppleva tradi- naleg auke fylkeskommunen sin sørvisgrad over- sjonelle og nyskapande kulturaktivitetar ut frå for kommunane. Til dømes vert tilskotet til fartøy- eigne føresetnader. vern nær dobla, og arbeidet med digital formidling er styrka monaleg. Bergenstriennalen får auka løyving til kr 500 000, og tilskotet til Natt-

Kulturføremål | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 118 jazzen i Bergen vert meir enn dobla. Nytt tilskot Tildeling av midlane i tilskotsordninga vil koma i på kr 200 000 vert foreslått til Teaterdrift AS, eiga sak. Midlane vert sett i samanheng med Cornerteateret. statlege spelemidlar til kulturbygg. I 2012 fekk Hordaland nær 8 mill. kr frå den statlege ord- Fylkestinget ninga. Fylkesrådmannen legg til grunn at fylkes- Fylkestinget vedtok ikkje å auke tilskot til digital kommunen sin del av finansiering av opprustinga formidling og Nattjazzen i Bergen slik som råd- av Grieghallen i 2013 vert finansiert innanfor mannen hadde foreslått - ligg om lag på same tilskotsordninga til kulturbygg med regionale nivå i 2013. Fylkestinget vedtok å ikkje gje tilskot funksjonar. til Teaterdrift AS. Kulturelt Utviklingsprogram Eit nytt samarbeidsprosjekt Aktiv Saman 2011-17 Kulturelt utviklingsprogram (KUP) vert vidareført i er foreslått støtta med kr 400 000 til arbeid for ein 2013. KUP er viktig for utviklinga i kultursektoren. meir aktiv kvardag for fleirkulturelle. Fylkesrådmannen fører for 2013 opp 6 mill. kr, same sum som i 2012. I samband med arbeidet med regional kulturplan, vil ein få tydelegare føringar for den regionale Satsing innan litteratur/samfunnsdebatt kulturpolitikken. Dette vil få konsekvensar for Hordaland fylkeskommune har i fleire år prioritert prioriteringane i budsjettet for 2014. litteratur/samfunnsdebatt. Eit viktig mål for kulturpolitikken er å fremja den kritiske dømmekrafta i Oppfølging av museumsplanen samfunnet. Regional plan for museum 2011 – 2015 ”Musea i Fylkesbiblioteket og fylkesarkivet sitt arbeid er ein samfunnet” vart vedteken i juni 2011. Hovudmå- viktig del av denne satsinga, like eins oppbyg- let er formulert slik: ”Musea skal utviklast som ginga av Olav H. Haugesenteret og tilskotet til sterke kunnskapssentra og organisasjonar og Skrivekunstakademiet. Fylkesrådmannen gjer vera profilerte samfunnsaktørar som utviklar framlegg om ei løyving til Skrivekunstakademiet samfunnet med kunnskap om fortid, samtid og på kr 2 400 000, ein auke på kr 235 000. framtid.” Det vert foreslått 100 000 kr til verksemda ved Til oppfølging av museumsplanen er det også i Det Akademiske Kvarter, og kr 205 000 til Littera- 2013 ført opp 2 mill. kr. Det er sentralt med tursymposiet i Odda. kommunal medverknad i museumssektoren. Det er sett av kr 500 000 til Stemmerettsjubileet i Musea har i budsjettet for 2013 fått kompensa- 2013 og Grunnlovsjubileet 2014. sjon for løns- og prisvekst. Det vart løyvd 1 mill. kr i 2012 til etablering av Litteraturhuset i Bergen. For 2013 foreslår fylkes- Kulturminnevern – Fartøyvern rådmannen eit driftstilskot på kr 500 000. Hordaland har ein stor flåte av verneverdige far- tøy, og fartøyvern er ein sentral del av det samla Fylkestinget kulturminnevernet i Hordaland. På grunn av dei Fylkestinget vedtok å redusere tilskot til Skrive- store utfordringane ein står overfor har fylkes- kunstakademiet med kr 100.000 i forhold til fyl- rådmannen funne rom for å auka budsjettet med kesrådmannen sitt forslag. Totalt tilskot blir med kr 400 000. Dette vil utløyse auke i statlege løy- dette kr 2 300 000. vingar frå Riksantikvaren. Budsjettposten vert dermed nær dobla med eit samla tilskot på kr Budsjettekniske omleggingar 1 680 000 for 2013. Det er sett av kr 300 000 til Netto driftsutgifter for kultursektoren aukar med Fjordsteam 2013. om lag 2,5 mill. kr frå 2012 til 2013 ut over det ei rein vidareføring av 2012-budsjettet skulle tilseia. Tilskot kulturhus/arenaer I tillegg er det gjennomført nokon budsjettekniske Det er omfattande behov for tilskot til nybygging omleggingar. Stillingar som tidlegare vart budsjet- og utvikling av eksisterande kulturarenaer. Det tert under kulturadministrasjon (del av fylkesråd- vert eit viktig løft for heile regionen å finne ei mannen sin administrasjon) er i samsvar med sams løysing mellom stat, fylkeskommune og kostrainndelinga overførde til område der dei Bergen kommune i høve utbetring av Grieghal- høyrer heime under kulturbudsjettet. len. Fylkesrådmannen foreslår 1,7 mill. kr i fyl- keskommunalt tilskot i 2013 til oppstart av rehabi- Handlefridom II literinga av Grieghallen. Innanfor kultursektoren er det i prosjektet Handle- I budsjettet for 2011 vart det oppretta ei ny til- fridom II lagt til grunn reduksjon på lønsbudsjettet skotsordning til kulturbygg med regionale funk- med 1,2 mill. kr. Vidare er satsane på arkeologi- sjonar. Det vart sett av 10 mill. kr kvart år i øko- tenester foreslått auka frå 2013, med budsjettert nomiplanperioden til denne ordninga. Fylkesråd- verknad for inntektssida i budsjettet på mannen følgjer opp dette i budsjettet for 2013. kr 700 000.

Kulturføremål | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 119

740 Bibliotek tal i heile 1000 kr Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring % 400.310 Fylkesbiblioteket 5 702 5 919 3,8 % 400.320 Bokbåten 1 522 1 190 -21,8 % 400.340 Bibliotekprosjekt 274 274 0,0 % Sum brutto driftsutgifter 7 498 7 383 -1,5 %

Endringar i Lov om folkebibliotek var på høyring Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek våren 2012, og ein reknar med at den blir gjel- og skulebibliotek i Hordaland 2011-2015 og i det dande frå 2013. Fylkeskommunen blir friare til treårige prosjektet Biblioteklandskap i endring, korleis ein vil organisere bibliotektenestene sine, som blir avslutta i 2013. Dette prosjektet får årleg men skal ivareta regionale bibliotekoppgåver og tilskot frå Nasjonalbiblioteket på kr 500 000. regional bibliotekutvikling. Dette omfattar m.a. å Fylkeskommunen og Lindås kommune inngjekk i gi råd til lokale mynde, yte bibliotekfagleg rettlei- 2012 ein avtale om at Lindås bibliotek skal utføre ing og assistanse, og arrangere møte og kurs om praktiske oppgåver i samband med drifta av bok- bibliotekspørsmål. Høyringsnotatet og lovfram- båten. Lindås bibliotek står m.a. for bokinnkjøp, legget underbyggjer og forsterkar bibliotekpolitik- organisering av turane og halvparten av beman- ken som har blitt ført i Hordaland fylkeskommune ninga på dei to årlege turneane. Kulturprogram- gjennom fire fylkesdelplanar for bibliotek. met om bord er eit samarbeid med Den kulturelle Fylkesdelplan for bibliotek skal inngå i Regional skulesekken. Budsjettet til bokbåten i 2013 er kulturplan. Fylkeskommunen sin bibliotekpolitikk endra i samsvar med avtalane med Lindås kom- blir i 2013 vidareført i Strategisk plan for bibliotek mune og fører til reduksjon i budsjettet for bokbå- i vidaregåande skule i Hordaland 2011-2015, ten.

750 Kulturminnevern tal i heile 1000 kr Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring % 400.102 Administrasjon kulturminnevern 6 713 8 217 22,4 % 400.103 Antikvarisk bygningsvern 3 269 2 939 -10,1 % 400.530 Prosjekt/oppdrag 2 737 2 737 0,0 % 400.610 Arkeologisk registrering 3 478 4 981 43,2 % 400.620 Ålmenne kulturvernføremål 3 404 3 136 -7,9 % 400.630 Kulturminneregistrering 100 100 0,0 % 400.650 Vern kulturminne 15 808 20 320 28,5 % Sum brutto driftsutgifter 35 509 42 430 19,5 % Sum driftsinntekter -20 992 -25 792 22,9 % Netto driftsutgifter 14 517 16 638 14,6 %

Administrasjon kulturminnevern Antikvarisk bygningsvern På dette ansvarsområdet ligg løn til tilsette hjå Bygningsverntenesta driv m. a. opplæring av fylkeskonservatoren, seksjon for kulturminnevern framtidige handverkarar i bygningsfag, og og museum. Lønsutgiftene til Prosjekt Bryggen tilbyr arkitektrådgjeving og tømrartenester til eiga- vert førte her. Det same gjeld refusjonen frå Rik- rar av verneverdige bygningar. Hovuddelen av santikvaren. For kulturminnevernet er det for denne verksemda vert finansiert ved sal av te- 2013 budsjettert med 2 nye stillingar der 1 stilling nester. vert finansiert med overføring frå administra- sjonsbudsjettet.

Kulturføremål | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 120

Hordaland fylkeskommune har ei omfattande Prosjekt/oppdrag mengd utgreiingsarbeid og sakshandsaming Verksemda i 2013 er retta mot sluttføringa av innanfor fornminnefeltet. Oppdrag i samsvar med Interreg IVB Nordsjøprosjektet Coast Alive og undersøkingsplikta, jfr. § 9 i kulturminnelova, er Interreg Northern Peripheryprosjektet Craft Inter- finansierte av tiltakshavar, jfr. kml.§ 10, medan national der Hordaland fylkeskommune er leian- det fylkeskommunale ansvaret for sakshand- de partnar. Desse prosjekta handlar om ut- saming, forvalting og fråsegnsutarbeiding skal viklinga av opplevingsturisme basert på kultur- dekkjast inn over det fylkeskommunale driftsbud- minne, kulturlandskap og opplevingar knytte til sjettet. Det er viktig å oppretthalda naudsynt ka- levande handverkstradisjonar. Coast Alive vert pasitet innanfor forvaltningsarkeologien for å avslutta i 2012, og etterarbeidet vil strekke seg kunna yta god nok teneste til kommunar og til- inn i første halvdel av 2013. takshavarar. Forventa inntekter frå EU til desse prosjekta er I budsjettet for 2013 budsjetterer fylkesrådman- lagt inn og synleggjort i budsjettet. Det er rekna nen med 1,4 mill. kr til feltarkeologar. Dette er med kr 2.737.000 i 2013. Arkeologisk registrering stillingar ein har hatt i ei årrekkje og har tidlegare tal i heile 1000 kr vore finansierte innanfor det samla kulturbudsjet- Budsjett Budsjett tet. 2012 2013 Som del av prosjektet Handlefridom II vert inntek- Arkeologisk registrering 3 478 3 581 tene av arbeidet på arkeologisk registrering fore- slått auka med kr 700 000. Engasjement 1 400 (5 feltarkeologar i 6 mnd) Sum brutto driftsutg. 3 478 4 981 Sum driftsinntekter -1 700 -2 400 Netto driftsutgifter 1 778 2 581

Ålmenne kulurvernføremål Av tabellen nedanfor går det fram at tilskota til dei fleste lag og organisasjonar er vidareførte i 2013- budsjettet på nivå med 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Fortidsminneforeningen 77 000 127 000 Stiftelsen Bryggen 110 000 112 000 Hardanger Historielag 22 000 22 000 Bjørgvin Kyrkjesogelag 22 000 22 000 Landslaget for bygde- og byhistorie 8 000 8 000 Nord- og Midthordland Sogelag 22 000 22 000 Sunnhordland Sogelag 22 000 22 000 Voss Sogelag 18 000 18 000 Hordaland Sogelag 36 000 36 000 Ætthistorisk institutt 22 000 22 000 Oselvarverkstaden 1 340 000 1 360 000 Nynorsk kultursenter/Haugesenteret 511 000 518 000 Prosjekt Bryggen 214 000 214 000 Bullahuset, Valestrand, Osterøy 180 000 183 000 Pilgrimssenter Røldal, prosjektstøtte 400 000 Espeland fangeleir 200 000 200 000 Kulturlandskapsprisen 50 000 Brannsikring 200 000 200 000 Sum brutto driftsutgifter 3 404 000 3 136 000

Kulturføremål | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 121

Av tabellen går det fram at tilskotet til Fortidsmin- neforeningen er foreslått auka med kr 50 000. Dette gjeld tilskot til skjøtsel og formidling av Fylkesrådmannen peikar elles på at tilskotet til automatisk freda kulturminne og tilskot til restau- Pilgrimsenter Røldal er teke ut av budsjettet og at rering og vedlikehald av kulturminne frå nyare tid. Kulturlandskapsprisen frå 2013 er ført opp på Statsmidlar til freda og verneverdige bygg og eigen post med kr 50 000. anlegg vert overførte til fylkeskommunen etter at Riksantikvaren har handsama søknadar frå alle fylka i samsvar med statsbudsjettet. For 2013 er Kulturminneregistrering det rekna med statsmidlar på kring 4,7 mill. kr til Registrering og kartfesting av kulturminne er dette føremålet. På inntektssida vert det såleis viktig for både eigarar, kommunar, fylkeskommu- budsjettert med statstilskot på 4,7 mill. kr til kul- ne og statlege etatar som grunnlag for forsvarleg turvern. forvalting og søknad om midlar til å sikra kultur- Fartøyvernfeltet er viktig for eit sterkt kystkultur- arven. Registreringsarbeidet gjeld både eldre fylke som Hordaland. Fylkeskommunal medverk- bygningar (Sefrak) og automatisk freda kultur- nad til denne sektoren er avgjerande for at arbei- minne, og det er svært viktig at dette arbeidet det med vern av kysten si kulturhistorie skal luk- held fram. Særleg er det viktig å gjera regist- kast. Feltet er og prega av stor frivillig innsats. reringane tilgjengeleg gjennom nettbasert formid- Det er budsjettert med kr 1 680 000 til fartøyvern, ling. Fylkesrådmannen fører opp kr 100 000 til ein auke i på kr 800 000. Det vert budsjettert med dette arbeidet i 2013 – same sum som i 2012- auka statstilskot på kr 400 000 slik at det statlege budsjettet. tilskotet for 2013 vert på kr 840 000. Statleg tilskot til verdskulturminnet Bryggen vart Vern av kulturminne frå 2010 overført Hordaland fylkeskommune til Budsjett Budsjett vidare fordeling. Det er budsjettert med 13 mill. kr 2012 2013 i statleg tilskot til dette. Stend hovedgård er budsjettert med kr 200 000. Tilskot til vern og vøling 728 000 740 000 Denne summen kjem i tillegg til midlar på inves- Kulturverntiltak 4 000 000 4 700 000 teringsbudsjettet og vil bli nytta til tiltak i Ridder- salen og opprusting av Renessansehagen utan- Verdsarv Bryggen 10 000 000 13 000 000 for hovudhuset. Fartøyvern 880 000 1 680 000 Stend hovedgård 200 000 200 000 Refusjonar: Kulturverntiltak -4 000 000 -4 700 000 Verdsarv Bryggen -10 000 000 -13 000 000 Fartøyvern -440 000 -840 000 Sum brutto driftsutg. 15 808 000 20 320 000 Sum refusjonar -14 440 000 -18 540 000 Netto 1 368 000 1 780 000

Kulturføremål | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 122

760 Museum tal i heile 1000 kr Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring % 400.660 Sum brutto driftsutgifter Museum 42 466 44 948 5,8 % Sum driftsinntekter 0 0 Netto driftsutgifter 42 466 44 948 5,8 %

Regional plan for museum 2011 - 2015 ”Musea i kr 2 000 000 til oppfølging av handlingsprogram- samfunnet” vart vedteken i juni 2011. Hovudmå- met i planen. Desse midlane vert fordelt i eiga let er formulert slik: ”Musea skal utviklast som sak. sterke kunnskapssentra og organisasjonar og Hardanger og Voss museum fekk i 2010 utbetalt vera profilerte samfunnsaktørar som utviklar 2,5 mill. kr av komande års tilskot. Tilskotet for samfunnet med kunnskap om fortid, samtid og Hardanger og Voss museum vart difor redusert framtid.” med 1,25 mill. kr i budsjettet for 2011 og 2012. Eit sentralt satsingsområde er kommunal med- Dette er for 2013 lagt inn att i rammene. Det er verknad i museumssektoren. Det er lagt inn kr elles lagt vekt på å kompensera tilskota for løns- 600 000 til slike prosessar i 2013. Det er lagt inn og prisstigning med 3 %.

Budsjett 2012 Budsjett 2013 1. Museumssenteret i Hordaland 9 013 000 9 283 000 2. Stiftelsen Bymuseet i Bergen 6 232 000 6 419 000 3. Bergens Sjøfartsmuseum 1 555 000 1 602 000 4. Museum Vest 4 400 000 4 532 000 5. Kunstmuseene i Bergen 3 280 000 3 378 000 6. Stiftinga Hardanger og Voss museum 9 630 000 11 206 000 7. Norsk Vasskraft- og Industristadm. 1 185 000 1 221 000 8. Baroniet Rosendal 983 000 1 012 000 9. Stiftinga Sunnhordland museum 1 959 000 2 018 000 Museumssamarbeid med kommunar 600 000 600 000 Oppfølging av museumsplanen 2 000 000 2 000 000 Bygningsvern ved musea 1 629 000 1 677 000 Sum brutto driftsutgifter 42 466 000 44 948 000

Kulturføremål | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 123

771 Kunstformidling tal i heile 1000 kr Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring % 400.104 Administrasjon kunst- og kulturformidling 2 049 400.705 Musikkføremål 5 359 4 902 -8,5 % 400.710 Den kulturelle skulesekken 2 781 2 628 -5,5 % 400.711 Den kulturelle skulesekken-spelemidlar 13 400 13 400 0,0 % 400.715 Kunst-, knutepunkt- og landsdelsinst. 17 396 18 651 7,2% 400.720 Ymse kunstføremål 10 585 10 816 2,2% 400.745 Fylkesturnear - skulekonsertar 5 900 5 900 0,0 % Sum brutto driftsutgifter 55 421 58 346 5,3 % Sum driftsinntekter -19 700 -19 700 0,0 % Netto driftsutgifter 35 721 38 646 8,2 %

fylket. Kommunane har i tillegg ansvar for lokale Administrasjon kunst- og kulturformidling tilbod. Ordninga er finansiert av Hordaland fyl- To stillingar er overførte frå budsjettet for kultur- keskommune, Rikskonsertane og Den kulturelle administrasjonen til ny budsjettpost Administra- skulesekken. Dei statlege løyvingane i form av sjon kunst- og kulturformidling. I tillegg er 0,5 spelemidlar kan ikkje brukast til administrasjon av stilling overført frå busjettområdet musikkføremål tiltaket, men skal nyttast til konkrete kulturpro- og kr 200 000 er overført frå administrasjonsbud- sjekt retta mot elevar i grunnskulen. Derfor har sjettet for den kulturelle skulesekken. Hordaland fylkeskommune tatt ansvar for drifting Kunstformidling inneber både forvaltning av til- av ordninga, utviklingsarbeid, kompetanseheving skot til andre og eigne produksjonseiningar. og turnélegging. Hordaland fylkeskommune er Hordaland fylkeskommune er ansvarleg for ut- pilotfylke for utvikling av Den kulturelle skulesek- vikling, produksjon, formidling og praktisk tilrette- ken i vidaregåande skule. legging av kunst- og kulturtilbodet til skulane i

Musikkføremål Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring % Faste stillingar med sosiale kostnader 4 111 000 3 644 000 -11,4 % Kontordrift 576 000 576 000 0,0 % Fylkessekretariatet for song og musikkorgani- 200 000 203 000 1,5 % sasjonar i Hordaland Distriktsmusikkgrupper 472 000 479 000 1,5 % Sum brutto driftsutgifter 5 359 000 4 902 000 -8,5 % Sum refusjonar -400 000 -400 000 0,0 % Netto 4 959 000 4 502 000 -9,2 %

Reduksjonen for musikkføremål i budsjettet for 2013 skuldast budsjettekniske omleggingar. Ein 50% stilling er i 2013 budsjettert under området kunst og kulturformidling.

200 000 som i 2013 er budsjettert undier ad- Den kulturelle skulesekken minstrasjon kunst- og kulturformidling. Fylkeskommunen sine netto utgifter til drift av ordninga vert i 2013 om lag 2,6 mill. kr. Reduk- sjonen i budsjettet skuldast overføring av kr

Kulturføremål | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 124

Festspillene i Bergen, Hordaland Teater, Carte Den kulturelle skulesekken spelemidlar Blanche, Den Nye Opera og BIT20 ensemble Dette er midlar overført frå Kulturdepartementet. vert finansierte frå fleire kjelder. Desse institusjo- Ein har ikkje høve til å nytta av desse midlane til nane ligg på statsbudsjettet, og totalfinansieringa administrasjon/drift av ordninga. er fordelt prosentvis etter avtale mellom partane. Det er førebels lagt inn budsjettsummar for den einskilde institusjonen. Endelege summar kjenner Kunst, knutepunkt- og ein først når statsbudsjettet ligg føre. landsdelsinstitusjonar. Tabellen nedanfor syner korleis tilskota til den einskilde institusjonen vert fordelte mellom til- Revidert budsjett skotspartane Forslaget til statsbudsjett førte til at fylkeskommunen sine tilskot – samanlikna med budsjett- Stat Fylke Kommune grunnlaget – gjekk opp for Bergen Nasjonal Ope- ra og Carte Blanche. For Hordaland Teater og Festspillene i Bergen 60 % 13 % 27 % Festspillene i Bergen er det berre små juste- Carte Blanche 70 % 15 % 15 % ringar. Tabellen nedanfor er oppdatert etter revidert budsjett. Samla auka tilskota frå fylkeskom- Hordaland Teater 70 % 30 % munen med kr 734 000 i høve til budsjettgrunnlaget. Den Nye Opera 70 % 15 % 15 %

Samtidsmusikk- 60 % 15 % 25 % Budsjett Budsjett ensemblet BIT 20 2012 2013

Festspillene i Bergen 4 141 000 4 278 000 Carte Blanche 4 629 000 4 929 000 Hordaland Teater 4 506 000 4 655 000 Den Nye Opera 3 443 000 4 092 000 Samtidsmusikk- 677 000 697 000 ensemblet BIT 20 Sum brutto driftsutg. 17 396 000 18 651 000

Ymse Kunstføremål Hordaland fylkeskommune vil leggja opp til eit samtidskunst. Fylkesrådmannen kommenterer auka samspel mellom kompetansemiljø i Ber- nokre av postane under tabellen nedanfor. gen og institusjonar elles i fylket når det gjeld Budsjett 2012 Budsjett 2013 Hordaland Kunstsenter - drift 1 973 000 2 200 000 USF Verftet - visningsrommet USF 47 000 48 000 USF Verftet 100 000 102 000 Kunstnerverksteder cs55 47 000 48 000 Hordaland Kunstsenter - verksemd 777 000 789 000 Internasjonalt Gjesteatelier 218 000 221 000 Skrivekunstakademiet 2 165 000 2 300 000 Stiftelsen 3,14 1 400 000 1 421 000 Vestlandsutstillinga 142 000 144 000 Bergen Kunsthall 381 000 387 000 Bergen Assembly/ Bergenstriennalen AS 200 000 500 000 Bergen Senter for elektronisk kunst 128 000 130 000

Kulturføremål | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 125

Budsjett 2012 Budsjett 2013 Det Akademiske Kvarter 100 000 100 000 Fargespill 400 000 406 000 Kunstnarstipend 125 000 125 000 Radøy Kunstsenter 172 000 175 000 Ambrosiahuset gjesteatelier 60 000 61 000 Proscen 101 000 103 000 Produsentenhet for visuell kunst 101 000 103 000 Hardingpuls 77 000 78 000 Vitaliseringstiltak 102 000 102 000 Elevutveksling med Orknøyane 152 000 152 000 Juleprosjekt Orknøyane, Edinburgh og Cardiff 143 000 147 000 Kulturavtale Basse Normandie 203 000 203 000 Internasjonalt kultursamarbeid 271 000 271 000 Litteraturhus i Bergen 1 000 000 500 000 Sum brutto driftsutgifter 10 585 000 10 816 000

Hordaland kunstsenter har gjennom fleire år Internasjonale kontaktar, venskapsfylke og hatt aukande trong for ei styrka drift, mellom samarbeidsregionar anna grunna auka krav til produksjon og formid- Hordaland fylkeskommune har samarbeidsavta- ling. Senteret har gjennom dei seinaste åra mar- lar med ulike regionar i Europa – Orknøyane og kert seg sterkt som eit viktig kunstnarstyrt fagsen- Edinburgh i Skottland, Cardiff-området i Wales, ter for kunstuttrykk i samtida og diskusjon av Kaunas i Litauen og Nedre Normandie i Frankri- samtidskunst. Fylkesrådmannen foreslår å auka ke. Posten Internasjonalt kultursamarbeid skal i tilskotet med kr 227 000 til 2,2 mill. kr i 2013. hovudsak gå til prosjekt og tiltak knytt til desse. Etter at kontakten med fylkeskommunen sin Skrivekunstakademiet ønskjer å vidareutvikle samarbeidsregion Basse-Normandie vart revitali- eit tilbod om påbyggingsår og fylkesrådmannen sert i 2009, har det vore fleire konkrete samar- gjer framlegg om ei løyving til Skrivekunstaka- beidstiltak mellom regionane. I 2013 er i første demiet på kr 2 400 000, auke på kr 235 000 frå rekkje samarbeidet knytt til den tverrestetiske 2012. festivalen Les Boreales som vert foreslått prioritert og vidareutvikla. Fylkestinget Fylkestinget vedtok å ikkje auke tilskotet med Litteraturhuset i Bergen meir enn kr 135.000, så totalt tilskot i 2013 blir då Det vart løyvd 1 mill. kr i 2012 til etablering av kr 2 300 000. Litteraturhuset i Bergen. For 2013 budsjetterer fylkesrådmannen med eit driftstilskot på kr Bergen Assembly/Bergenstriennalen AS 500 000. Bergen Assembly sitt første hovudarrangement vil finna stad i 2013, noko som medfører auke i produksjonsutgifter og driftsutfordringar. Det vert Fylkesturnear - skulekonsertar forslått å auka tilskotet med kr 300.000 til kr Turnekostnadene for skulekonsertane vert finan- 500 000 i 2013. sierte gjennom overføringar frå Rikskonsertane. Ein reknar med utgifter på 5,9 mill. kr til dette i 2013 og budsjetterer med same sum som refusjon.

Kulturføremål | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 126

775 Idrett

tal i heile 1000 kr Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring % 400.101 Administrasjon idrett 3 087 3 220 4,3 % 400.410 Tilskot til idrettsarbeid 8 365 8 509 1,7 % 400.420 Tilskot til idrettsprosjekt 1 255 2 155 71,7% 400.430 Tilskot spelemidlar 65 900 69 000 4,7 % Sum brutto driftsutgifter 78 607 82 884 5,4 % Sum driftsinntekter -65 900 -69 000 4,7 % Netto driftsutgifter 12 707 13 884 9,3 %

Tilskot til idrettsarbeid Budsjett 2012 Tilskot 2013 Tilskot til Hordaland Idrettskrets 2 840 000 2 939 000 Fylkespremiar 50 000 50 000 Tilskot til Stiftinga "Solhovden" 100 000 125 000 Utviklingsstipend 125 000 125 000 Olympiatoppen Vest (Regionalt kompetansesenter 300 000 320 000 for idrett) Mastergrad i idrett og folkehelse 150 000 150 000 Landskyttarstemnet på Voss 600 000 VM i freestyle 2013 200 000 "Aktiv saman" 400 000 Prøveprosjekt: utlån av gymsalar 200 000 200 000 Fylkesidrettsanlegg 4 000 000 4 000 000 Sum brutto driftsutgifter 8 365 000 8 509 000

Hordaland idrettskrets/Olympiatoppen Vest- rådmannen foreslår ei auke frå kr 100 000 til kr Norge søker om kr 3 400 000 til breiddeidretten 125 000 for 2013. og kr 300 000 til toppidretten. Idrettskretsen har Voss kommune står som medarrangør for VM i vel 200 000 medlemmer fordelt på 1 122 id- freestyle i 2013. Dei søker om 1 mill. kr i støtte. rettslag. Idrettskretsen ønskjer å styrke ung- Fylkesrådmannen foreslår å støtta VM- domssatsinga, folkehelsearbeidet med idrett- arrangementet med kr 200.000 med krav om skule, treningskontaktar og rein idrett, og å inklu- kommunal medverknad. dere alle idrettsgreiner i fylket utan regional orga- Aktiv saman 2011-2017 er eit samarbeidsprosjekt nisering i ulike støtteordningar. Fylkesrådmannen med HFK, fire kommunar, BOF, Bergen Turlag, foreslår å auka tilskotet til Olympiatoppen Vest- Hordaland idrettskrets og Way forward. Målet er Norge med kr 20 000 til kr 320 000. Tilskotet til å skapa ein meir aktiv kvardag for fleirkulturelle. Hordaland Idrettskrets vert foreslått auka med kr Prosjektet er støtta med kr 300 000 frå Helsedi- 99 000 til kr 2 939 000 for 2013. rektoratet og kr 100 000 frå Direktoratet for natur- Stiftinga Solhovden søkjer om eit auka tilskot på forvaltning for 2012. Desse statlege midlane krev kr 25 000 i 2013. Dei prioriterte brukargruppene ein årleg eigenandel frå HFK. Fylkesrådmannen medfører stor slitasje på bygningar og inventar. I foreslår ei støtte på kr 400 000 i 2013. 2012 vert ei ny hytte ferdigstilt og såleis vil dei Fylkestinget la i 2012 inn kr 200 000 til eit prøve- samla driftsutgiftene auke. Bergen kommune prosjekt der idrettslag får nytte gymsalar gratis auka sitt bidrag til kr 130 000 for 2012. Fylkes- mot vakthald og reinhald. P.g.a årshjulet i høve til

Kulturføremål | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 127 utleige av idrettsanlegg i kommunane er ordninga idrettskrets og Bergen idrettsråd. I løpet av haus- først kome i gong ved skulestart august 2012. ten 2012 skal ordninga evaluerast. Fylkesråd- Presset på eksisterande idrettshallar er klart mannen rår til at ordninga vert vidareført i 2013 størst i Bergen kommune, og såleis er det valt ut med kr 200 000. 4-5 skular i Bergen i samarbeid med Hordaland

Tilskot til idrettsprosjekt Budsjett 2012 Tilskot 2013 Psykiatri/rus 50 000 50 000 Psykisk utviklingshemma 100 000 100 000 Eldre 70 000 70 000 Barn og ungdom - opne anlegg 175 000 175 000 Konferansar/kompetanse 280 000 280 000 Internasjonalt arbeid 40 000 40 000 Idrettsanlegg.no 40 000 40 000 Realisering fylkesdelplan fysisk akt., idrett og friluft 225 000 225 000 Partnerskap for folkehelse 275 000 275 000 Tilskot barn/unge -idrett (etter vedtak i fylkestinget) 900 000 Sum brutto driftsutgifter 1 255 000 2 155 000

Fylkesrådmannen fører opp same tilskot til idrettsprosjekt i 2013-budsjettet som i 2012. Tilskot spelemidlar Dette er statlege midlar som blir tildelt Horda- Fylkestinget land fylkeskommune til anlegg for idrett og Fylkestinget vedtok eit tilskot til barn/unge friluftsliv på basis av årlege søknadar. Det vert ,idrett , på kr 900.000. Dette tilskotet er ført budsjettert med 69 mill. kr som utgifter og fi- opp på eiga linje i tabellen ovanfor. nansiert med øyremerka statstilskot.

Kulturføremål | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 128

790 Andre kulturaktivitetar tal i heile 1000 kr Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring % 400.200 Fylkesarkiv 3 365 3 784 12,5 % 400.210 Lokalhistorisk rettleiingsteneste 855 881 3,0 % 400.220 Kulturnett/Digital formidling 714 696 -2,5 % 400.440 Tilskot lokale kulturhus 3 900 7 900 102,6 % 400.725 Barne- og undgomsarbeid 3 494 3 332 -4,6 % 400.730 Vaksenopplæring 702 712 1,4 % 400.735 Andre kulturføremål 12 679 13 910 6,9% 400.740 Stønad etter vedtak 1 000 1 000 0,0 % 400.750 Tilskot til innvandrarorg. 1 000 1 000 0,0 % 400.760 Til rådvelde for Kultur- og ressursutvalet 1 235 1 235 0,0 % 400.770 Kulturelt utviklingsprogram 6 000 6 000 0,0 % 400.780 Kulturbygg med regionale funksjonar 10 000 10 000 0,0 % Sum brutto driftsutgifter 44 944 50 100 11,5 % Sum driftsinntekter -4 900 -8 900 81,6 % Netto driftsutgifter 40 044 41 200 2,9 %

viktig å vidareføre samarbeidet om digitalisering Fylkesarkivet av stadnamn som fylkeskommunen har med Fylkesarkivet er depotinstans for fylkeskommuna- Universitetet i Bergen. le arkiv og har ansvar for overordna, felles ret- ningslinjer og rutinar for avlevering av arkivmate- Lokalhistorisk rettleiingsteneste riale i heile fylkeskommunen. Fylkesarkivet koor- Dette er ein integrert del av fylkesarkivet som dinerer arbeidet med privatarkiv og skal utvikle m.a. gjev råd om oppbygging av lokalhistoriske lokalhistorisk arbeid i fylket. arkiv og planlegging av større lokalhistoriske Den største utfordringa for fylkesarkivet er be- prosjekt som bygdebøker. Fylkesarkivet tek også varing av dei elektroniske arkiva som blir skapt i vare på eldre arkivsaker frå bedrifter og organi- fylkeskommunen. Saksbehandling i fylkeskom- sasjonar i fylket og er fylkeskoordinerande insti- munen blir i hovudsak dokumentert i elektroniske tusjon for privatarkivarbeid. dokumenthandtering og arkivsystem, i sak- /arkivsystemet DocuLive, men også i ulike Kulturnett/Digital formidling fagsystem. Arbeidet med ein arkivplan har av- Digitalteknologien skaper nye arenaer for kom- dekka at det finst over 80 fagsystem i bruk i HFK. munikasjon og mangfald. Det vert skapt nye for- Fylkesarkivet er i gang med ei bevaringsvurde- ventingar til kulturformidling og til kulturinstitusjo- ring av alle fagsystema, og dette arbeidet må nar. Det er difor viktig å vidareføre satsinga på vidareførast i 2013. I 2013 innfører HFK nytt do- Kulturnett Hordaland. Kulturnett Hordaland er ein kumenthandteringssystem og går over til hei- av grunnsteinane i den digitale infrastrukturen lelektronisk saksbehandling. I prinsippet vil då all som fylkeskommunen byggjer sin kulturformidling dokumentasjon berre finnast elektronisk. I 2013 på, og den inngår som ein del av den nasjonale må difor HFK etablere ei elektronisk depotløy- infrastrukturen og fellesløysingane som Norsk sing. kulturråd har vore ein pådrivar for å ta i bruk. Rallarvegprosjektet bygde utviklinga av ein mobil Bevaring av privatarkiv er viktig for å sikre ein applikasjon på denne teknologien, og i 2013 er heilskapleg samfunnsdokumentasjon. Tilgang til det ønskje om å gå vidare på denne satsinga, både offentlege og private arkiv er sjølve grunn- både på Rallarvegen, i resten av Hordland og i laget for utvikling av lokal-, regional- og nasjonal samarbeid med Norsk kulturråd og Sogn og Fjor- historie. Det er difor behov for å etablere verke- dane og Møre og Romsdal fylkeskommunar. Det middel for å få samla inn privatarkiv i fylket. Når vert sett av kr 1 196 000 på denne budsjettposten det gjeld lokalhistorisk arbeid vil det spesielt vere i 2013, ein auke på kr 500 000.

Kulturføremål | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 129

Fylkestinget Tilskot lokale kulturhus Fylkestinget vedtok å ikkje auke tilskot til kultur- Dette gjeld statlege midlar til lokale kulturhus, nett/digital formidling. Tilskotet for 2013 blir kr som vert fordelte av Hordaland fylkeskommune. 696.000.

Barne- og ungdomsarbeid Budsjett 2012 Tilskot 2013 Hordaland Barne- og ungdoms Råd 666 000 676 000 Ungdomskonferanse 45 000 46 000 Ungdommens kulturmønstring - drift 173 000 176 000 Ungdommens kulturmønstring - arena 162 000 164 000 Driftstilskot til barne- og ungdomsorganisasjonar 1 491 000 1 513 000 Tilskot - Særlege tiltak barn/ungdom 500 000 500 000 Scenekunst i Hordaland 257 000 257 000 Kulturkort for ungdom 200 000 Sum brutto driftsutgifter 3 494 000 3 332 000

Budsjettposten omfattar driftsstønad til barne- og siering av stilling. Budsjettet vert nytta til admi- ungdomsorganisasjonar på fylkesplanet, tilskot til nistrasjon av kulturtilbod til ungdom i vidaregåan- verksemda i paraplyorganisasjonen for fylkesom- de skule. Det er nyleg sendt ut 7 000 kort til alle femnande og regionale barne- og ungdomsorga- 16-åringar i Hordaland. nisasjonar, Hordaland Barne- og Ungdoms Råd – HBUR - og aktivitetsstønad til tiltak for barn og Vaksenopplæring unge. Etter reglane som fylkestinget har vedteke, skal HBUR står som tilskipar av den årlege ungdoms- kulturadministrasjonen administrera tilskot konferansen og har dei siste åra hatt ansvaret for (grunntilskot og administrasjonstilskot) til organi- gjennomføringa av Ungdommens Kulturmønst- sasjonsverksemd for godkjende studieorganisa- ring. Arrangementet har dei siste åra hatt ei særs sjonar. positiv utvikling, og det er naudsynt å auka drifts- Hordaland fylkeskommune gjev og tilskot til pa- tilskotet noko, mellom anna for å unngå å påleg- raplyorganisasjonen Vaksenopplærings- ge kommunane og deltakarane ytterlegare ei- forbundet i Hordaland. Det vert budsjettert med kr genbetaling. 487 000 som tilskot til vaksenopplæringstiltak og Budsjettsummen på kr 200 000 til Kulturkort for kr 225 000 som tilskot til Vaksenopplæringsfor- ungdom i 2012 er i budsjettet for 2013 overført til bundet – til saman kr 712 000 i 2013 . området kunst- og kulturformidling som delfinan-

Kulturføremål | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 130

Tilskot til andre kulturføremål Budsjett 2012 Budsjett 2013 I. Fylkesorganisasjonar Musikkorganisasjonar Norges Musikkorpsforbund Hordaland 446 000 453 000 Norsk Musikkråd - Hordaland 205 000 208 000 Hordaland korforbund 180 000 183 000 Interesseorganisasjonar Det felles innvandrerråd i Hordaland 462 000 569 000 Hordaland fylkeshusflidslag 344 000 349 000 Actis-Hordaland - Hordaland fylkes fråhaldsnemnd 103 000 105 000 Hordaland folkemusikklag 64 000 65 000 II. Kulturinstitusjonar Musikk Vestnorsk Jazzsenter 1 244 000 1 263 000 Ole Bull Akademiet 257 000 261 000 Bjørgvin Kirkemusikk 152 000 154 000 Orkesteret Fossegrimen 202 000 205 000 BRAK 328 000 333 000 Stiftinga Fartein Valen 297 000 301 000 Musica Nord 100 000 102 000 Regionsorkesteret "Ung Symfoni" 41 000 42 000 AKKS Bergen 41 000 42 000 Scenekunst Bergen Internasjonale Teater 472 000 479 000 Vestlandske Teatersenter 238 000 242 000 Teaterdrift AS 0 Bergen Dansesenter 112 000 112 000 Bømlo Teater 150 000 152 000 Film Vestnorsk filmsenter 1 025 000 1 040 000 Cinemateket 42 000 43 000 Formidlingsorganisasjonar Hordaland Folkeakademi 359 000 364 000 Moster Kyrkjehistoriske senter/Moster Amfi 852 000 865 000 Seglskipet "Statsraad Lehmkuhl" 330 000 335 000 Vestnorsk Kulturakademi 300 000 305 000 Fjelberg Gamle Prestegard 227 000 230 000 FN-sambandet/Internasjonal uke 103 000 105 000 III. Festivalar Musikk Barnas Festspill 31 000 31 000 Vossa Jazz 326 000 331 000 Vossa Jazz-prisen 30 000 30 000 Nattjazzen i Bergen 109 000 105000

Kulturføremål | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 131

Budsjett 2012 Budsjett 2013 Hardingtonar, Kvam 84 000 85 000 Borealis-festivalen 181 000 190 000 Bergen Music Fest 82 000 83 000 Osa-festivalen, Voss 70 000 71 000 Hardanger Musikkfest 213 000 216 000 Rosendal Musikkfestival 59 000 60 000 Bergen internasjonale filmfestival BIFF 308 000 313 000 Grieg intern. Korfestival/Nina Grieg barnekorfest. 101 000 103 000 Scenekunst Barneteaterfestivalen på Stord 158 000 160 000 Mostraspelet 82 000 83 000 Baroniet i Rosendal - kulturtilskipingar 55 000 55 000 Oktoberdans/Meteor 45 000 46 000 IV. Anna Kystsogevekene 1 166 000 1 183 000 Ekko-festivalen 101 000 103 000 Litteratursymposiet i Odda 202 000 205 000 Registrering, kartfesting og formidling av kulturminne 400 000 400 000 Fjordsteam 2013 300 000 Stemmerettsjubileet 300 000 Hardanger 2014 - kulturprosjekt ifm. Grunnloven 200 år 200 000 200 000 Sum brutto driftsutgifter 12 679 000 13 910 000

Det felles innvandrarråd i Hordaland Sterk auke i arbeidsmengd i samband med behova til Fylkestinget brukarar, medlemsorganisasjonar og samarbeids- Fylkestinget vedtok å ikkje auke ramma til Nattjazz . partnarar, stiller krav til auka kapasitet. Det er mellom anna trong for ei utviding frå 75% til 100% stilling ved sekretariatet. Fylkesrådmannen legg inn ei auke på kr Fjordsteam 2013 107 000 til dette føremålet. Kulturen og tradisjonane med fjordabåtar i rutefart er noko heilt spesielt for fylket, og berre nokre få andre Teaterdrift AS stadar i Europa har ein makta å ta vare på ein så stor Cornerteateret vil i 2013 bli eit nytt regionalt teaterhus flåte av verneverdige passasjerfarty som i Hordaland. for amatørar, born og unge og for det frie scenekunst- Det er viktig å stø opp under dette arbeidet, og fylkes- feltet. Cornerteateret vil først og fremst vera viktig rådmannen fører opp tilskot til arrangementet Fjord- som heimebane for Vestnorsk Teatersenter, men og steam 2013 med kr 300 000. for nettverksorganisasjonen Proscen. Det er etablert eit eige driftsselskap for Cornerteateret, og fylkes- Stemmerettsjubileet i 2013 og Grunnlovsjubileet rådmannen foreslår driftsstøtte på kr 200 000 for 2014 2013. Fylkesrådmannen viser her til vedtak i fylkesutvalsak 134/12 punkt 5.: Fylkestinget ”Fylkesutvalet set av midlar som kan vere med å fi- Fylkestinget vedtok å ikkje støtte Teaterdrift med kr. nansiere dei to jubilea. Ein vil kome attende til dette i 200.000. samanheng med budsjett for 2013 og 2014.” For å finansiere markeringane i Hordaland i 2013 og Nattjazz 2014 set Hordaland fylkeskommune av midlar i bud- Nattjazz har etablert seg som ein markant festival sjettet for 2013 og 2014 til arrangement regionalt, med høg kvalitet og stor publikumsoppslutning, og som også kan bidra til tiltak lokalt. Fylkesrådmannen ønskjer no å vidareutvikla rekrutteringstiltak med fo- fører opp kr 300 000 til Stemmerettsjubileet 2013 og kus på unge utøvarar i Hordaland og satsing på ny- kr 200 000 til Grunnlovsjubileet og føreset at det vil skriven musikk. Hordaland fylkeskommune sitt drifts- kome tilskot også frå kommunar og andre samar- tilskot har lenge vore uendra, og fylkesrådmannen beidspartnarar. foreslår å auka tilskotet med kr 146 000 i 2013.

Kulturføremål | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 132

Tilskot til innvandrarorganisasjonar mill. kr. Det er foreslått ein modell der fylkeskommu- Fylkeskommunen fordeler statlege midlar til prosjekt nen bidreg med å finansiere utgifter på eit lån på vel og drift av innvandrarorganisasjonar i fylket. Det vert 63 mill. kr, og at Bergen kommune og stat bidreg med budsjettert med 1 mill. kr i inntekter og utgifter. om lag det same. Følgjer ein planlagt framdrift vil fylkeskommunen sin Kulturelt utviklingsprogram del utgjera i renter og gebyrkostnad på rundt 1,5-1,7 I 2010 vart Kulturelt utviklingsprogram (KUP) lansert mill. kr i 2013 og 3-3,4 mill. kr frå og med 2014 og som eit nytt kulturpolitisk verktøy for regional kunst- framover. Avdrag med 20 års nedbetaling (eksklusiv og kulturutvikling. Det er utforma retningsliner og pro- avdragsfri periode) utgjer 3,25 mill. kr. frå og med gram- og innsatsområde. KUP vert føreslått vidareført 2017/2018 og framover. i 2013 med budsjett på 6 mill. kr. Fylkesrådmannen viser til fylkestinget sitt vedtak i sak 39/12 punkt 2 om at fylkeskommunen sitt bidrag til Kulturbygg med regionale funksjonar finansieringa skal kome som eit tillegg til budsjettpos- I budsjettet for 2012 var det sett av 10 mill. kr til til- ten kulturbygg med regionale funksjonar. På grunn av skotsordning for kulturbygg med regionale funksjonar. den stramme budsjettsituasjonen meiner fylkesråd- Fylkesrådmannen fører opp same sum for 2013. mannen at dette vedtaket ikkje kan følgjast opp fullt Fornying av Grieghallen ut. Fylkesrådmannen foreslår at den fyrste summen i I fylkestingssak 39/12 vart det gjort følgjande vedtak: 2013 vert dekka over denne budsjettposten. ”1. Fylkestinget vil medverka til at Grieghallen Staten sitt bidrag er enno ikkje avklart. I første om- vert fornya i samsvar med dei kostnadene for- gang må derfor ein sum på inntil 1,7 mill.kr i 2013 prosjektet har indikert. Dette føresett at Bergen reserverast Grieghallen prosjektet. Det betyr at det i kommune og staten medverkar tilsvarande. første omgang er 8,3 mill. kr av budsjettposten til 2. Fylkestinget føresett at dette vert løyst som eit rådvelde for andre prosjekt i 2013. tillegg til budsjettposten som er sett av til Det går fram av utgreiinga framanfor at bidraget frå kulturbygg med regionale funksjonar. fylkeskommunen vil måtte aukast i åra framover til 3- 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen koma at- 3,4 mill. kr i 2014 og med ytterlegare vel 3 mill. kr når tende til dette i samband med budsjettet for avdrag skal betalast frå 2017/18. Fylkesrådmannen 2013.” vil kome attende til korleis denne auken i bidraget Grieghallen AS har gjennomført eit forprosjekt som skal finansierast. syner at det er trong for eit fornyingsprosjekt til 220

Frie inntekter | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 133

Frie inntekter

Tal i heile 1000 kr

Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring %

800 Skatt Brutto driftsutgifter Driftsinntekter -2 408 300 -2 665 200 10,7 Netto driftsinntekter -2 408 300 -2 665 200 10,7 840 Rammetilskot Brutto driftsutgifter Driftsinntekter -2 664 200 -2 710 600 1,7 Netto driftsinntekter -2 664 200 -2 710 600 1,7 Sum Brutto driftsutgifter Driftsinntekter -5 072 500 -5 375 800 6,0 Netto driftsinntekter -5 072 500 -5 375 800 6,0

Dei frie inntektene for fylkeskommunen omfattar – ved ein feil – ikkje teke omsyn til at fylkeskommu- fylkesskatt og rammetilskot. nane også har krav på kompensasjon for meirverdiavgift for bompengefinansiert utbygging av fylkes- Tala for 2012 i tabellen ovanfor er henta frå opphav- vegnettet, og at dette har ført til meirinntekter for leg budsjett for 2012, som vart vedteke av fylkes- fylkeskommunane. På grunn av desse meirinntekte- tinget i desember 2011. I Revidert nasjonalbudsjett ne vart det frå 2012 gjort eit trekk i rammeover- for 2012 vart det varsla noko auka skatteinntekter i føringane til fylkeskommunane. Trekket for Horda- 2012, men førebels er ikkje dei frie inntektene auka i land fylkeskommune i 2012 vart på 34 mill. kr av eit budsjettet for 2012. samla trekk for fylkeskommunane på 125 mill. kr. Det er ikkje varsla endringar i 2013 i fordelinga av I kommuneproposisjonen for 2013 – som vart lagt dette trekket. fram 15. mai – heiter det at Regjeringa legg opp til ein reell vekst i kommunesektoren sine samla I budsjettgrunnlaget byggjer fylkesrådmannen på dei inntekter i 2013 på mellom 5¼ og 6 milliardar føresetnadene ein finn i kommuneproposisjonen for kroner. Av den samla inntektsveksten skal mellom 2013, og som er gjort greie for ovanfor. Ein må vera 4¾ og 5 milliardar kroner koma som frie inntekter budd på at det kan verta justeringar etter at stats- (skatt og rammeoverføringar). I følgje opplegget skal budsjettet er lagt fram. 800 millionar kroner av veksten i dei frie inntektene fordelast til fylkeskommunane. Det er ikkje varsla endringar frå 2012 til 2013 i kost- nadsnøkkelen som vert nytta i utrekningane av Utrekningar tyder på at kommunesektoren i 2013 rammeoverføringane til fylkeskommunane i 2013. kan få meirutgifter i storleiken 3½ milliardar kroner knytta til den demografiske utviklinga. Av dei samla Ved utrekning av dei frie inntektene er det lagt til meirutgiftene som er knytta til den demografiske grunn ein samanvegd pris- og lønsvekst (deflator) utviklinga, gjeld vel 600 mill. kr fylkeskommunane, for kommunesektoren på 3% frå 2012 til 2013. Den- og ein vesentleg del av dette er utgifter til vidaregå- ne føresetnaden vil verta nærare avklara og eventu- ande opplæring for aldersgruppa 16–18 år. Ein del elt justert etter at statsbudsjettet er lagt fram. år var det sterk vekst i talet på 16–18-åringar. Som følgje av dette fekk fylkeskommunane noko sterkare Samla er dei frie inntektene førte opp med 5 367,2 vekst i dei frie inntektene enn kommunane. Seinare mill. kr i 2013, fordelt med 2 583,2 mill. kr på skatt flata veksten i talet på 16–18-åringar ut, og dette og 2 784,0 mill. kr på rammeoverføringar. Skatt og påverka fordelinga av inntekter mellom kommunane rammeoverføringar er nærare omtala nedanfor. og fylkeskommunane. No i 2012 er det igjen auke i denne aldersgruppa. I 2013 får fylkeskommunane litt Nye folketal pr 1. juli 2012 er lagt til grunn i utrek- lågare vekst i dei frie inntektene enn kommunane. ningane i inntektssystemet og det er og endringar i andre kriterieverdiar i inntektssystemet. Desse end- I kommuneproposisjonen for 2012 vart det vist til at ringane slår samla sett positivt ut for Hordaland fyl- ved fastsetjing av inntektsrammene for 2010 vart det keskommune i 2013.

133 Frie inntekter | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 134

Revidert budsjettgrunnlag 840 Rammetilskot Veksten i frie inntekter for fylkeskommunane samla er i statsbudsjettet sett til 800 mill. kr, og dette var I rammetilskotet inngår rammeoverføringane gjen- også lagt til grunn i fylkesrådmannen sitt budsjett- nom inntektssystemet. grunnlag. For 2013 har ein med utgangspunkt i signala i kom- Kommunal deflator (samanvegd løns- og prisvekst) muneproposisjonen og utrekningar ved hjelp av KS som er nytta i statsbudsjettet for 2013 er på 3,3%. I sin modell ført opp rammeoverføringar på 2 784,0 fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag er deflatoren mill. kr. sett til 3,0%. Auka deflator medfører påplussing i inntektene i høve til tidlegare utrekningar. På den Det er då på grunnlag av nye kriterieverdiar og nye andre sida vert 100 mill. kr av skjønnsmidlane til folketal som inngår i inntektssystemet, rekna med fylkeskommunane i denne omgangen haldne tilbake ein auke i rammeoverføringane på 25 mill. kr i høve av staten som reserve til eventuelle ekstraordinære til fylkesutvalssaka om økonomiske rammer i juni hendingar i løpet av budsjettåret, og dette medfører 2012. reduksjon i fordelte rammeoverføringar. Kriteriend- Revidert budsjettgrunnlag ringar m.v. i inntektssystemet slår gunstig ut for Hor- daland fylkeskommune i 2013 slik at veksten i dei Som det er gjort greie for ovanfor medfører stats- frie inntektene vert større enn gjennomsnittet for budsjettet at rammeoverføringane for 2013 er endra fylkeskommunane, men desse endringane var i stor til 2 710,6 mill. kr. grad tekne med i fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag.

Samla sett medfører forslaget til statsbudsjett at dei frie inntektene for 2013 kan aukast med 8,6 mill. kr i høve til fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag. Dei frie inntektene vert dermed på 5 375,8 mill. kr. I denne summen inngår skatteinntekter på 2 665,2 mill. kr og rammeoverføringar på 2 710,6 mill. kr.

800 Skatt Fylkeskommunen sin rekneskap for 2011 viser skatteinntekter på 2 383,2 mill. kr.

For 2012 er budsjetterte skatteinntekter i opphavleg budsjett på 2 408,3 mill. kr. Dei er seinare auka med 24,9 mill kr til 2 433,2 mill. kr, men då slik at inn- tektsutjamninga i rammeoverføringane er redusert med ein tilsvarande sum. Arbeidet med tertialrapporten pr. 31. august 2012 så langt kan tyda på at skatteinntektene i 2012 vert i storleiken 50 mill. kr over skatteoverslaget i gjeldande budsjett for 2012.

For 2013 har ein med grunnlag i signala i kommuneproposisjonen ført opp skatteinntekter på 2 583,2 mill. kr.

Revidert budsjettgrunnlag Som det er gjort greie for ovanfor medfører statsbudsjettet at skatteinntektene for 2013 er endra til 2 665,2 mill. kr.

Renter og avdrag | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 135

Renter og avdrag

Tal i heile 1000 kr

Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring %

Renter Brutto driftsutgifter 206 190 224 000 8,6 % Driftsinntekter -89 490 -61 800 -30,9 % Netto driftsutgifter 116 700 162 200 39,0 % Avdrag Brutto driftsutgifter 238 000 279 000 17,2 % Sum Brutto driftsutgifter 444 190 503 000 13,2 % Driftsinntekter -89 490 -61 800 -30,9 % Netto driftsutgifter 354 700 441 200 24,4 %

Netto utgifter til renter og avdrag går opp frå 354,7 mill. kr i 2012-budsjettet til 439,7 mill. kr i 2013. Avdrag Auken på 85 mill. kr tilsvarar 24%. Det er budsjettert med 278 mill. kr i avdrag, ein auke på 40 mill. kr i høve til 2012.

Renter Det er minimumsreglar for storleiken på årlege Utrekningar syner at fylkeskommunen ved inn- avdrag. Nedbetalingstida for låna skal ikkje overgangen til 2013 vil ha ei lånegjeld på 6 577 mill. stiga vegd levetid for anleggsmidlane. Fylkes- kr. Renteutgiftene for 2013 er utrekna til 223,5 kommunen stettar krava i desse reglane. mill. kr, ein auke på 17,3 mill. kr i høve til 2012- budsjettet. I utrekninga har fylkesrådmannen lagt I tillegg er det i følgje det såkalla formuesbeva- til grunn 2,75% rente for lån med flytande rente og ringsprinsippet ønskjeleg at summen av avdrag for nye lån. og nettodriftsresultat er minst like stor som årlege avskrivingar. Ein vil oppfylla dette prinsippet i fyl- Renteinntekter er budsjettert til 33,9 mill. kr. Ein kesrådmannen sitt budsjettgrunnlag for 2013. har lagt til grunn at innskotsrenta på konsernkon- toen vil liggje 0,5% over lånerenta. Fylkestinget Vidare vert det budsjettert med 26,9 mill. kr i ren- Fylkestinget la inn 18 mill. kr på investeringsbud- terefusjon frå staten. Dette gjeld ordninga med at sjettet til ope nett på dei vidaregåande skolane. skuleinvesteringar og veginvesteringar innanfor Som følgje av dette vart det sett av 1,5 mill. kr til gjevne rammer kan finansierast med lån der sta- auka renter og avdrag. Summen er fordelt med ten refunderer rentekostnadene med utgangs- 0,5 mill. kr til renteutgifter og 1 mill. kr til avdrag. punkt i Husbanken sine rentesatsar. Ved denne utrekninga er det nytta ein rentesats som ligg 0,5% under fylkeskommunen si lånerente.

Det er budsjettert med eit utbytte frå Valen kraftverk på 1 mill. kr.

Interne finansieringstransaksjonar | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 136

Interne finansieringstransaksjonar

Interne finansieringstransaksjonar omfattar over- sent av momskompensasjon frå investeringar føring av driftsmidlar til investeringsbudsjettet, overførast til investeringsrekneskapen. avsetjing og bruk av disposisjonsfond og eventuell inndekking av underskot frå tidlegare år. I budsjettgrunnlaget for 2013 er momskompensasjonen frå investeringar utrekna til 173 mill. kr. Overføring til investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet er tilført 155,3 mill. kr frå Det er ønskjeleg å overføra driftsmidlar til investe- driftsbudsjettet, dvs. tett oppunder 90% av moms- ringsbudsjettet slik at eigenfinansieringa av inves- kompensasjonen, eller 16,9 mill. kr meir enn mi- teringane kan ha eit akseptabelt nivå. nimumskravet.

I 2013 vert det budsjettert med overføring av Revidert budsjettgrunnlag 155,3 mill. kr til investeringsbudsjettet. Endra reglar for moms på veginvesteringar er venta å gje ein auke i momskompensasjon på om Regjeringa har vedteke nytt regelverk for reknes- lag 200 mill. kr. Overføringa av driftsmidlar til in- kapsføring av momskompensasjon. Denne kom- vesteringsbudsjettet vert auka tilsvarande. pensasjonen har hittil vore ført i driftsrekneskapen. Det nye regelverket medfører at Revidert budsjettgrunnlag momskompensasjon frå investeringar skal førast i Fylkestinget vedtok å redusere overføringa frå investeringsrekneskapen frå 2014. Det er ein drift til investeringsbudsjettet med 4 mill. kr. Bud- overgangsperiode frå 2010 og fram til 2014, der sjettert sum frå drift til investering er etter dette det vert lagt stadig sterkare føringar på korleis 351,3 mill. kr. momskompensasjonen for investeringar kan nyttast. For budsjettåret 2013 skal minimum 80 pro-

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 137

Driftsbudsjett Økonomiplan 2013-2016

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 138

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 139

Økonomiplan 2013-2016

kr 1 000, faste prisar Budsjett Endring i høve til 2013

2013 2014 2015 2016 Frie inntekter + 5 375 800 51 700 103 300 155 000 Renter og avdrag - 441 200 30 742 85 334 136 437 Til disp. etter renter og avdrag 4 934 600 20 958 17 966 18 563

Mva. komp. frå inv. brukt i drift + 21 700 -21 700 -21 700 -21 700 Driftsramme til fordeling på sektorane: 4 956 300 -742 -3 734 -3 137

Samandrag Fylkesrådmannen vil koma attende til økonomipla- nen i revidert budsjettgrunnlag, som vert lagt fram om lag 1. november. Tabellen gjev oversyn over viktige endringar i økonomiplanperioden i høve til årsbudsjettet for 2013. Skulebruksplanen Høyringsfristen for å koma med innspel til skule- Ein har ført opp vekst i frie inntekter på 1% kvart bruksplanen gjekk ut 1. oktober. Fylkesrådmannen år i perioden. Dette er akkurat nok til å dekka tek sikte på å leggja fram sak om planen til fylkes- veksten i renter og avdrag, samt bortfall av tinget i desember og oppfølging av fylkestinget sitt momskompensasjon frå investeringar brukt i drifta planvedtak vil vera ein viktig premiss for kva tiltak i 2013. Det vil dermed ikkje vera midlar att til nye som kan gjennomførast i økonomiplanperioden. tiltak. I økonomiplanperioden må nye tiltak finansierast ved omdisponeringar innan dei ulike bud- sjettområda eller mellom budsjettområda. Prosjekt Økonomisk handlefridom II Fylkesrådmannen arbeider med to viktige saker til Fylkestinget vedtok i samband med budsjettet for fylkestinget i desember som vil ha innverknad på 2012 å etablera prosjekt Økonomisk handlefridom II. kva tiltak ein vil foreslå i økonomiplanen. Dette I vedtaket heiter det m.a.: gjeld Skulebruksplanen og prosjekt Økonomisk handlefridom II. «Målsetjinga med prosjektet er å auka fylkes- Sidan heile inntektsveksten går med til å dekka kommunen sitt handlingsrom i økonomiplan- auken i kapitalutgiftene, er det heilt nødvendig å perioden 2012-15, spesielt sett i høve til au- få til omdisponeringar i drifta for å finansiera nye kande kapitalkostnader som følgje av lånefi- tiltak. Både Skulebruksplanen og prosjekt Øko- nansierte investeringar i planperioden. Pro- nomisk handlefridom II er sentrale i så måte. sjektet bør identifisera tiltak som kan gje inn-

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 140

tektsauke/kostnadskutt i storleik 100 mill. Ein annan faktor som påverkar elevveksten, er kor kroner i driftsbudsjettet.» stor del av ungdomskullet som vel private skular. Dei siste åra har ein også sett effekt av at tilflytta Fylkesrådmannen arbeider med samla tiltaksplan ungdomar frå t.d. Polen og dei baltiske landa treng for prosjektet Økonomisk handlefridom II med undervisningsplassar. sikte på å leggja fram sak til fylkestinget i desem- Gjennomgangen av årsbudsjettet framanfor viser at ber 2012. det er tilstrekkeleg med elevplassar i dei fylkeskommunale vidaregåande skulane i høve til søkjar- I budsjettet for 2013 har fylkesrådmannen innar- talet. Hausten 2012/2013 viser tala så langt at det til beidd innsparingar på 27,7 mill. kr som del av 18 565 plassar vart tekne inn 17 243 elevar. prosjekt Økonomisk handlefridom II. Skulebruksplanen Sak om Skulebruksplanen vert lagt fram for fylkes- Politiske organ, administra- tinget i desember 2012. Oppfølging av planen vil sjon og fellesfunksjonar påverka budsjett- og økonomiplanarbeidet dei komande åra.

Det er lagt inn nokre justeringar i fylkesutvalet sin Hausten 2014 skal Amalie Skram videregående tilleggsløyvingskonto for å saldera økonomipla- skole takast i bruk. Meirkostnaden som følgje av nen. dette må ein koma attende til. Fylkesrådmannen vil peika på at det store investeringsprogrammet som Momskompensasjon frå investeringar er dels er gjennomført og dels er under utføring, vil Det er budsjettert slik i driftsbudsjettet: betra undervisingstilhøva mange stader. Tal i mill. kr 2013 2014 2015 2016 373 0 0 0 Tannhelse

Etter dagens reglar vert momskompensasjon frå Klinikkstruktur i Hordaland investeringar inntektsført i driftsrekneskapen. Det- I Plan for tannhelsetenester i Hordaland 2010 – te skal leggjast om. Frå 2014 skal all moms- 2013 er det lagt opp til ein meir sentralisert klinikk- kompensasjon frå investeringar inntektsførast i struktur. Ved spørsmål om nedlegging av tilbod skal investeringsrekneskapen. det i kvart tilfelle leggjast fram eiga sak til politisk handsaming.

Opplæring Fylkesrådmannen vil å følgja opp endringane i klinikkstrukturen slik det var lagt opp til i tannhelsepla- 010 2011 2012 2013 nen.

Prognose for elevtalsutvikling Prognose for utviklinga i talet på 16-18 åringar Styrking av det helsefremjande og førebyg- som er lagt til grunn i skulebruksplanen går fram gjande arbeidet av tabellen nedanfor: Tannhelsa til ungdommen i Hordaland er ikkje så god som ønskjeleg, jf. Kostra tal for tannhelse, og 2013 2014 2015 2016 det førebyggjande arbeidet i fylket bør difor styrkast. M.a. bør samarbeidet med kommunale tenester, Tal 16-18 19 837 19 753 19 480 19 652 frivillige lag og organisasjonar betrast. åringar

Tabellen viser at det er ein nedgang i talet på 16- 18 åringar frå 2013 til 2016 på 185 ut frå prognosen. Den største reduksjonen kjem frå 2014 til 2015 med ein nedgang på 273. Prognosen i tabellen viser at 2013 vil vera toppåret i økonomiplan- perioden.

Prognosar lenger fram i tid viser at talet på 16-18 åringar vil vera på same nivå som i 2013 også kring 2021/22.

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 141

Regional utvikling og Samferdsel fylkeskommunal nærings- Vegar Fylkestinget vedtok i 2011 Drifts- og vedlikehalds- verksemd strategi for fylkesvegnettet i Hordaland (2012-2021). I denne ligg målsetjingar om å stoppa veksten i forfallet innan 2017, noko som inneber at samla løy- Finansiering av handlingsprogram til regi- vingar til drift og vedlikehald må aukast med om lag onale planar 150 mill. kr per år. Det er fleire nye regionale planar under arbeid, t.d. Senterstrukturplanen, Bergensområdeplanen, I tillegg ligg det inne målsetjingar om å gjennomføra Regional næringsplan, Sunnhordlandsplanen, ulike tiltak for å sikre meir kostnadseffektiv bruk av Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland, midlar til drifta av vegnettet. samt rullering av Regional klimaplan. Alle regionale planar skal ha eit handlingsprogram som er Vedlikehald av fylkesvegar har eit budsjett på 458 knytt opp til budsjett. I dei komande åra må fyl- mill. kr i 2013. Fylkesrådmannen har ikkje funne rom keskommunen avklara nærare korleis handlings- for å auka vedlikehaldsbudsjettet i økonomiplanperi- programma i dei nye regionale planane skal fi- oden. Fylkesrådmannen viser i denne samanhengen nansierast. Det er lite økonomisk handlingsrom til til posten Standardheving på investeringsbudsjettet. å auka dei totale rammene, så finansiering av Budsjettsummen på denne investeringsposten er planane må i hovudsak gjerast gjennom ompriori- tredobla i økonomplanperioden frå 30 mill. kr i 2013 teringar og spissing/ konsentrasjon av verkemid- til 90 mill. kr i 2016. delbruken.

Det er viktig med samordning mellom fleire avde- Kollektivtrafikk lingar i fylkeskommunen og samarbeidspartnarar Utfordringane i økonomiplanperioden er store om for å få finansiert og realisert tiltaka i handlings- ein skal nå dei vedtekne måla for kollektivtrafikken i programma. Fylkesrådmannen vil koma attende til bergensområdet, som m.a. er at kollektivtrafikken dette under planprosessen for dei ulike planane. skal ta ein større del av persontransporten i Bergen. For å lukkast med dette må ein unngå at kapasiteten vert flaskehals i kollektivsystemet. Auka passasjer- Konsesjonskraftinntekter tilslutnad må følgjast opp med auka kapasitet og det I budsjettet for 2013 er det rekna med inntekter på vil vera trong for utvida budsjettramme i økonomi- 100 mill. kr frå sal av konsesjonskraft. planperioden. I budsjettet for 2013 er det lagt inn 20 mill. kr til dette. Kraftprisen har vore svært låg i store delar av inneverande år og dette vert gjenspegla i prisane I 2014 får ein heilårsdrift for Bybanen til Lagunen. for dei komande åra. Fylkesrådmannen legg til grunn at budsjettet må aukast med om lag 20 mill. kr i heilårsverknad. Frå Slik det ser ut no, kan det vera vanskeleg å nå ei 2016 er det rekna med at Bybanen skal gå fram til årleg inntekt på 100 mill. kr etter 2013, jamvel om Flesland. noko av volumet er prissikra i 2014. Frå 2014 startar nye snøggbåtanbod opp. I dette ligg og oppstart av ruta til Nordhordland. Det må påreknast ein generell auke i kostnadane i tillegg til kostnadane til det nye sambandet.

I avtalen om belønningsmidlar mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Samferd- selsdepartementet, er det lagt til grunn at tilskotet til taksttiltak og nye rutetilbod skal reduserast. I 2013 er det budsjettert med 20 mill. kr til taksttiltak og ny ruteproduksjon og 7 mill. kr til marknadsarbeid. I 2014 er dei tilsvarande tala 15 og 16 mill. kr. For 2015 og 2016 er det ikkje lagt inn belønningsmidlar.

Fylkesrådmannen legg elles til grunn takstauke i samsvar med den generelle prisstiginga i økonomi- planperioden.

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 142

Kultur Kulturelt utviklingsprogram Regional kulturplan Kulturelt utviklingsprogram KUP vart oppretta i 2010. Det har vist seg å vera eit viktig verktøy for å få til Gjennom arbeidet med ein ny kulturstrategi/ regi- større og tyngre kultursatsingar. Søknadsrundane onal kulturplan for Hordaland i 2013, vil ein meisla syner svært stor interesse for ordninga. Budsjettet til ut ein tydeleg kulturpolitikk både for drift og inves- KUP er i 2013-budsjettet på 6 mill. kr og denne teringar. summen vert foreslått vidareført i økonomiplanperi- oden. Tilskotsordning til kulturhus/arenaer Fylkeskommunal tilskotsordning for kulturbygg Museumsplan med regionale funksjonar er vidareført i økonomi- Museumsplanen vart vedteken i juni 2011. I budsjet- planperioden. Det er eit stort press for løyvingar til tet for 2012 og 2013 er det sett av 2 mill. kr til opp- slike tiltak. Tilskotssummen – årleg på 10 mill. kr – følging av planen. Midlane er vidareført i økonomi- vert fordelt i eiga sak. planperioden.

Opprusting av Grieghallen skal etter planen skje i Museumsplanen viser at det på museumsfeltet ligg 2013 og 2014. Fylkesrådmannen foreslår å dekka store utfordringar så vel på investerings- som på fylkeskommunen sin del over ordninga med tilskot driftssida. til kulturbygg med regionale funksjonar i 2013 og vil koma attende til finansieringa seinare år. Det er lagt til grunn at fylkeskommunen skal dekka renter og avdrag på eit lån på 65 mill. kr. Staten sin medverknad i prosjektet er enno ikkje avklara.

Frie inntekter Faste 2013 priser | Tal i heile 1000 kr 2013 2014 2015 2016 Skatt 2 665 200 2 718 500 2 771 900 2 825 200 Rammeoverføringar 2 710 600 2 709 000 2 707 200 2 705 600 Sum inntekter 5 375 800 5 427 500 5 479 100 5 530 800

Utviklinga i dei frie inntektene i økonomiplanperio- modell. Det er varsla at det skal utarbeidast ny den er usikker. I fylkesrådmannen sitt budsjett- kostnadsnøkkel som skal nyttast frå 2014, for ut- grunnlag er det – som i saka om økonomiske ram- rekning av rammeoverføringane til fylkeskommu- mer til fylkesutvalet i juni 2012 – lagt til grunn ein nane. Det er uvisst kva utslag den nye kostnads- vekst i fylkeskommunane sine frie inntekter på 1 nøkkelen vil gje. prosent pr. år for åra 2014, 2015 og 2016.

Utrekning av dei frie inntektene i økonomiplanperi- oden i tabellen ovanfor er gjort ved hjelp av KS sin

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 143

Renter og avdrag Løpande prisar | Tal i heile 1000 kr År 2013 2014 2015 2016 Renteutgifter 224 000 252 000 298 500 334 700 Avdrag 279 000 311 000 347 000 387 000 Sum utgifter 503 000 563 000 645 500 721 700

Rentekompensasjon -26 900 -37 000 -44 500 -48 100 Renteinntekter -34 900 -39 900 -42 400 -42 400 Sum inntekter -61 800 -76 900 -86 900 -90 500

Netto utgifter 441 200 486 100 558 600 631 200

Ein gjer merksam på at tala i denne tabellen er i Det er budsjettert med 34,9 mill. kr i renteinntekter i løpande prisar. 2013, aukande til 42,4 mill. kr dei siste åra i perioden. For lån utan rentebinding har ein nytta rentesats 2,75% i 2013, 3,25% i 2014 og 3,5% i resten av I tillegg er det inntektsført rentekompensasjon for økonomiplanperioden. Utviklinga i rentenivået er lån til skular og vegar. Ved utrekning av kompen- usikker, og ein må vera budd på at renteføresetna- sasjonen vert det lagt til grunn at låna er av- dene må justerast ved seinare høve. dragsfrie i 5 år, og deretter vert nedbetalte over 15 år. For veglån har ein rekna med at grunnlaget Utrekningar basert på forslaget til investeringsbud- aukar med 176 mill. kvart år. sjett syner sterk auke i renter og avdrag kvart år i perioden. Renteutgiftene aukar frå 224 mill. kr i Overslaget over rentekompensasjon aukar frå 26,9 2013 til 334,7 mill. kr i 2016. mill. kr i 2013 til 48,1 mill. kr i slutten av perioden.

Utgiftene til avdrag aukar frå 279 mill. kr i 2013 til Rentesatsane som er nytta for renteinntekter og 387 mill. kr i 2016. For nye lån er det rekna med 30 rentekompensasjon følgjer utviklinga i lånerenta, års nedbetalingstid. slik at innskotsrenta kvart år ligg 0,5% over og rentekompensasjon 0,5% under lånerenta.

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 144

Interne finansieringstransaksjonar Løpande prisar | Tal i heile 1000 kr År 2013 2014 2015 2016 Overføring til investeringsbudsjettet 351 300 0 0 0 Netto utgift 351 300 0 0 0

Overføring til investeringsbudsjettet I 2013 er det budsjettert med 351,3 mill. kr frå drifta Regjeringa har vedteke nytt regelverk for reknes- til finansiering av investeringar. Denne summen kapsføring av momskompensasjon. Denne utgjer om lag 94% av budsjettert momskompensa- kompensasjonen har hittil vore ført i drifts- sjon. rekneskapen. Det nye regelverket medfører at momskompensasjon frå investeringar skal førast i Frå 2014 skal momskompensasjon frå investe- investeringsrekneskapen frå 2014. Det er ein ringar inntektsførast direkte i investeringsrek- overgangsperiode frå 2010 og fram til 2014, der neskapen. Med det opplegget som er lagt i denne det vert lagt stadig sterkare føringar på korleis økonomiplanen, vil ein frå det året ikkje ha momskompensasjonen frå investeringar kan driftsmidlar til finansiering av investeringar. nyttast. For budsjettåret 2013 skal minimum 80 prosent av momskompensasjon frå investeringar overførast til investeringsrekneskapen.

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 145

Vedlegg

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 146

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 147

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

MØTEBOK

Kultur- og ressursutvalet

Dato: 13. november 2012 Kl.: 11.00 – 16.00 Stad: Fylkeshuset, Fylkesutvalsalen rom 367 Hordaland Saknr.:

104/12 ÅRSBUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN 2013-2016

Tom Sverre Tomren (MDP) sette fram slikt oversendingsforslag:

”Miljøpartiet de grønne (MDP) med glede at Osterøy Fergeselskap (OFS) har fått støtte til investering i EL ferje til strekninga Valestrand- Breistein. Elektrifisering av fergestrekningen vil innebære en Co2 reduksjon på 50 000 tonn. Dette vil være et vesentlig bidrag for at Hordaland Fylkeskommune skal kunne nå målsettingene som fylkestinget har satt i klimaplanen. MDG vil tilrå at fylkestinget gir driftsstøtte i tråd med søknaden fra OFS.”

Reidun R. Mjør sette fram slikt oversendingsforslag på vegner av H, Frp og V:

”Kultur- og ressursutvalet ønskjer å prioritera tiltak knytt til friluftsliv og folkehelse.”

Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke.

Det var semje i Kultur og ressursutvalet om å sende Tomren og Mjør sine oversendingsforslag til Fylkesutvalet.

INNSTILLING

1 a) Investeringsbudsjettet for 2013 vert vedteke med slike rammer:

1 000 kr Bruk av lånemidlar 970 680 Tilskot og refusjonar m.m. 1 791 800 Salsinntekter 5 000 Midlar frå driftsbudsjettet 355 300 SUM INNTEKTER 3 122 780

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 148

Disponert slik: Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. 44 000 Opplæring 463 000 Tannhelse 25 000 Regional utvikling 1 000 Samferdsel 2 581 780 Kultur 3 000 SUM INVESTERINGSUTGIFTER 3 117 780

Avsetjingar 5 000 SAMLA FINANSIERINGSBEHOV 3 122 780

b) Driftsbudsjettet for 2013 vert vedteke med følgjande rammer:

Frie inntekter (skatt, rammetilskot) 5 375 800 Finansutgifter netto 466 600 Fondsavsetjingar 8 600 Til finansiering av utg. i investeringsbud. 355 300 TIL FORDELING DRIFT 4 545 300

Fordelt slik: Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. netto 277 262 Opplæring netto 2 527 432 Tannhelse netto 178 087 Regional utvikling netto 82 213 Fylkeskommunal næringsverksemd netto -120 266 Samferdsel netto 1 651 055 Kultur netto 162 749 FORDELT PÅ SEKTORANE netto 4 758 532

Tilleggsløyvingskonto 3 118 Lønsavsetjing 156 650 Mva-kompensasjon (frå investering) -373 000 TIL SEINARE FORDELING -213 232

2. Låneopptak

a) Fylkestinget godkjenner låneopptak på 970,68 mill. kr.

b) Fylkestinget godkjenner opptak av kassakreditt på inntil 500 mill. kr.

3. Stønad til dei politiske gruppene i fylkestinget og frikjøp

Gruppestønad til fylkestingsgruppene kr 71 640 Stønad pr. representant i gruppa kr 40 220 Frikjøp pr. representant kr 38 500

4. Disponering av IT-løyving

Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå kontraktar som disponerer inntil 50% av IT-løyvingane i økonomiplanperioden.

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 149

5. Takstane ved den offentlege tannhelsetenesta

Fylkestinget godkjenner at takstane ved den offentlege tannhelsetenesta vert auka med 3 % frå 01.01.13.

6. Kollektivtakstane

Ferjetakstane følgjer riksregulativet (+ 3,3%).

7. Veginvesteringar

Fylkesrådmannen får fullmakt til å justere kostnadsrammene for dei einskilde investeringsprosjekta som følgje av endra momsreglar.

Økonomiplanen for 2013-2016

Fylkestinget godkjenner det utsende forslaget til økonomiplan.

Oversendingsforslag frå Tom Sverre Tomren Miljøpartiet de grønne (MDP) med glede at Osterøy Fergeselskap (OFS) har fått støtte til investering i EL ferje til strekninga Valestrand- Breistein. Elektrifisering av fergestrekningen vil innebære en Co2 reduksjon på 50 000 tonn. Dette vil være et vesentlig bidrag for at Hordaland Fylkeskommune skal kunne nå målsettingene som fylkestinget har satt i klimplanen. MDG vil tilrå at fylkestinget gir driftsstøtte i tråd med søknaden fra OFS.

Oversendingsforslag frå Reidun R. Mjør Kultur- og ressursutvalet ønskjer å prioritera tiltak knytt til friluftsliv og folkehelse.

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 150

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

MØTEBOK

Opplærings- og helseutvalet

Dato: 14. 11. 2012 Kl.: 09.00 – 15.30 Stad: Langevåg bygdatun, Bømlo

Saknr.:

53/12 ÅRSBUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN 2013-2016

Rosalind Fosse sette fram følgjande forslag på vegner av FRP/H/V/KRF:

«OPHE ber FUV vurdere nedtrekket på 10 mill. OPHE minner om at opplæringsavdelinga har hatt et nedtrekk i sine budsjetter flere år på rad. OPHE ber om at FUV finner andre inndekninger slik at opplæring slipper nedtrekk i 2013.

OPHE minner FUV om elevveksten på ca 200 elever. Disse er ikke finansiert i budsjettet. Her ligger det utfordring på ca 15 mill.

OPHE ber om at det sees på investeringsmidler til åpent nett på skolene. Her trengs det investeringsmidler på 18 mill.

OPHE minner om Strategisk plan for Bibliotekene. Her er det ikke samsvar mellom planens utfordringer og økonomi.

OPHE er tilfreds med at det fortsatt ligger inne 35 mill. til utstyr i skolene. Disse midlene er i de senere år brukt til å oppgradere/fornye utstyr på skolene. Da det fortsatt er et stort behov for midler i videregående sko- ler og fagskoler ber OPHE om at denne posten vurderes økt.

OPHE ber FUV vurdere å støtte transportkostnadene til VilVite-senteret i Bergen.

OPHE ber FUV om å vurdere prosjekt med sikte på å «styrke sjølvkjensle og motivasjon for elevar som står i fare for tidlig slutting» (0,5 mill).

OPHE ber FUV om å vurdere et skole/arbeidsprosjekt «Vestlandsprosjektet» - et samarbeid med HFK og par- tene i arbeidslivet.

OPHE ber FUV om å vurdere støtte til Kongshaug musikkgymnas for 2. halvår med 0,5 mill forutsatt at staten opprettholder sitt nedtrekk.

OPHE viser til forslag om at fylkeskommunen trekker seg ut av Utdanning i Bergen, og ber FUV vurdere hvor- dan informasjonstiltak om høyere utdanning overfor elever og rådgivere i videregående skole vil bli ivaretatt. OPHE ber videre FUV vurdere om dette får konsekvenser for samarbeid mellom videregående skole og høyere utdannings-institusjoner (0,3 mill).

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 151

Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedteke. Fosse sitt forslag vart samrøystes vedteke å følgja saka.

INNSTILLING 1 a) Investeringsbudsjettet for 2013 vert vedteke med slike rammer: 1 000 kr Bruk av lånemidlar 970 680 Tilskot og refusjonar m.m. 1 791 800 Salsinntekter 5 000 Midlar frå driftsbudsjettet 355 300 SUM INNTEKTER 3 122 780

Disponert slik: Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. 44 000 Opplæring 463 000 Tannhelse 25 000 Regional utvikling 1 000 Samferdsel 2 581 780 Kultur 3 000 SUM INVESTERINGSUTGIFTER 3 117 780

Avsetjingar 5 000 SAMLA FINANSIERINGSBEHOV 3 122 780

b) Driftsbudsjettet for 2013 vert vedteke med følgjande rammer:

Frie inntekter (skatt, rammetilskot) 5 375 800 Finansutgifter netto 466 600 Fondsavsetjingar 8 600 Til finansiering av utg. i investeringsbud. 355 300 TIL FORDELING DRIFT 4 545 300

Tilleggsløyvingskonto 3 118 Lønsavsetjing 156 650 Mva-kompensasjon (frå investering) -373 000 TIL SEINARE FORDELING -213 232

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 152

2. Låneopptak

a) Fylkestinget godkjenner låneopptak på 970,68 mill. kr.

b) Fylkestinget godkjenner opptak av kassakreditt på inntil 500 mill. kr.

3. Stønad til dei politiske gruppene i fylkestinget og frikjøp

Gruppestønad til fylkestingsgruppene kr 71 640 Stønad pr. representant i gruppa kr 40 220 Frikjøp pr. representant kr 38 500

4. Disponering av IT-løyving

Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå kontraktar som disponerer inntil 50% av IT-løyvingane i økonomiplanperioden.

5. Takstane ved den offentlege tannhelsetenesta

Fylkestinget godkjenner at takstane ved den offentlege tannhelsetenesta vert auka med 3 % frå 01.01.13.

6. Kollektivtakstane

Ferjetakstane følgjer riksregulativet (+ 3,3%).

7. Veginvesteringar

Fylkesrådmannen får fullmakt til å justere kostnadsrammene for dei einskilde investeringsprosjekta som følgje av endra momsreglar.

Økonomiplanen for 2013-2016

Fylkestinget godkjenner det utsende forslaget til økonomiplan.

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 153

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

MØTEBOK

Samferdselsutvalet

Dato: 14. november 2012 Kl.: 11.00-16.10 Stad: Fylkeshuset, Fylkesutvalsalen rom 367 Hordaland Saknr.:

67/12 ÅRSBUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN 2013 - 2016

Alf Helge Greaker sette på vegne av V, H, FRP fram fylgjande tekstlege innspel som skal fylgja saka.

«Det er to hovudfokusområde SAMU ønskjer å trekkje fram innan samferdslesektoren i budsjetthamdsaminga. Vegvedlikehaldet på fylkesvegane er altfor lågt og må aukast så langt råd. Tiltak som kan fremje auka kollekti- vandel er svært viktig og kan i mange høve vere utgifter til inntekts ervervelse, slike tiltak må ha høgt fokus. SAMU bed difor FUV om å vurdere prioritering av følgjande i den vidare budsjettprossessen:

Økt vegvedlikehald på FV Sette av oppstartsmidler til prosjekt om innfartsparkering. • God oppfølgjing av spontan-samkjøring, vurdere effekt av iverksette prosjekt. • Sjå på mogleg effekt ved innføring av regionalt bompengeselskap. • Regulering av drosjereglementet • Moglegheit og kostnadar for oppstart av opsjonen på snøggbåtruta Nordhordland - Bergen. • Avklare inntekter frå reklame innan kollektivsektoren. • Tiltak som kan bidra til auka bruk av kollektivtransport og auka inntekter. • Prioritere auka billettkontroll.

Driftskontraktar som skal ut i 2013 må gjennomgåast for å tilpassast framtidige budsjett.»

Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedteke.

INNSTILLING

1 a) Investeringsbudsjettet for 2013 vert vedteke med slike rammer:

1 000 kr Bruk av lånemidlar 970 680 Tilskot og refusjonar m.m. 1 791 800 Salsinntekter 5 000 Midlar frå driftsbudsjettet 355 300 SUM INNTEKTER 3 122 780

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 154

Disponert slik: Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. 44 000 Opplæring 463 000 Tannhelse 25 000 Regional utvikling 1 000 Samferdsel 2 581 780 Kultur 3 000 SUM INVESTERINGSUTGIFTER 3 117 780

Avsetjingar 5 000 SAMLA FINANSIERINGSBEHOV 3 122 780

b) Driftsbudsjettet for 2013 vert vedteke med følgjande rammer:

Frie inntekter (skatt, rammetilskot) 5 375 800 Finansutgifter netto 466 600 Fondsavsetjingar 8 600 Til finansiering av utg. i investeringsbud. 355 300 TIL FORDELING DRIFT 4 545 300

Tilleggsløyvingskonto 3 118 Lønsavsetjing 156 650 Mva-kompensasjon (frå investering) -373 000 TIL SEINARE FORDELING -213 232

2. Låneopptak

a) Fylkestinget godkjenner låneopptak på 970,68 mill. kr.

b) Fylkestinget godkjenner opptak av kassakreditt på inntil 500 mill. kr.

3. Stønad til dei politiske gruppene i fylkestinget og frikjøp

Gruppestønad til fylkestingsgruppene kr 71 640 Stønad pr. representant i gruppa kr 40 220 Frikjøp pr. representant kr 38 500

4. Disponering av IT-løyving

Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå kontraktar som disponerer inntil 50% av

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 155

IT-løyvingane i økonomiplanperioden.

5. Takstane ved den offentlege tannhelsetenesta

Fylkestinget godkjenner at takstane ved den offentlege tannhelsetenesta vert auka med 3 % frå 01.01.13.

6. Kollektivtakstane

Ferjetakstane følgjer riksregulativet (+ 3,3%).

7. Veginvesteringar

Fylkesrådmannen får fullmakt til å justere kostnadsrammene for dei einskilde investeringsprosjekta som følgje av endra momsreglar.

Økonomiplanen for 2013-2016

Fylkestinget godkjenner det utsende forslaget til økonomiplan.

Protokollmerknad frå V, H, FRP. «Det er to hovudfokusområde SAMU ønskjer å trekkje fram innan samferdslesektoren i budsjetthamdsaminga. Vegvedlikehaldet på fylkesvegane er altfor lågt og må aukast så langt råd. Tiltak som kan fremje auka kollekti- vandel er svært viktig og kan i mange høve vere utgifter til inntekts ervervelse, slike tiltak må ha høgt fokus. SAMU bed difor FUV om å vurdere prioritering av følgjande i den vidare budsjettprossessen:

Driftskontraktar som skal ut i 2013 må gjennomgåast for å tilpassast framtidige budsjett.»

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 156

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

MØTEBOK

Fylkesutvalet

Dato: 21. november 2012 Kl.: 13.00-16.40 Stad: Solstrand Hotel og Bad, Os 22. november 2012 09.00-15.05

SAKNR.

258/12 ÅRSBUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN 2013 - 2016

Ruth Grung sette fram slikt forslag:

«Merknad frå Ap: Arbeiderpartiet vil skjerme skolane, idrett og i størst mogleg grad tenestene til befolkninga. Inndekninga ved å redusere administrasjon, rapporteringa og tiltak med liten effekt for innbyggjarane. Etter same prinsipp som vårt budsjett for 2012.

Fråfall er ei av våre største samfunnsutfordringar. Arbeiderpartiet er ikkje nøgd med at elevane vert nedpriori- terte.

Folkehelse og samhandlingsreform er eit felles ansvar. Vi ser det som klokt å prioritere fysisk aktivitet, idrett og frivillige organisasjonar til idrett i ei tid der vi ønskjer å auke den fysiske aktiviteten i befolkninga og spesielt blant barn- og unge.

Kollektivtilbod må prioriterast for å binde folk og fylke saman.

Arbeiderpartiet vil prioritere skole, idrett og kollektiv.

Vi har også ei rekkje mindre tiltak som vi håpar å få støtte for.

Regional utvikling Støtte Ole Bull ferja ”Heilt elektrisk” slik at vi får gjennomført eit pilotprosjekt som kan bidra til å styrke vår maritime klynge i høve til grøn miljøteknologi. Både Transnova og Innovasjon Noreg har støtta prosjektet og dermed kvalitetssikra prosjektet. 4,3 mill over 5 år i driftstøtte frå 2014 (frå klimamidlar eller RUP). Ber fyl- kesrådmannen fremje sak i januar 2013.

Raftostiftelsen. Bergen og Vestlandet har sterke tradisjonar på internasjonalt arbeid. Raftoprisen er blitt ein merkevare for vår region og stiftinga tilbyr verdifull opplæring til våre skoleelevar slik at dei er betre rusta til å møte dei globale utfordringane. Auke støtta frå 250.000,- til 450.000,- .

Auka støtte til FiskeriForum Vest og Design Region Bergen. Begge desse nettverksorganisasjonene har tett kontakt med næringsaktørar og gjer ei banebrytande innsats på kvar sine felt men har store utfordringar med å få ut støtte frå BRB. Tek av BRB sin støtte.

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 157

Kultur Auka støtte til BIFF. Film er eit sterkt verkemiddel med stor appell spesielt mot ungdom. Vår region har klart å markere oss spesielt på dokumentar.

Auka støtte i BergenFest si ungdomssatsing. Musikk har stor appell og fleire barn og unge bør få muligheit til å delta på live-konserter i regi av ungdomssatsinga til BergenFest.

Hordaland Folkeakademi får auka løyvingane med 50 000,- i tillegg til fylkesrådmannen si tilråding.

Idrett og friluftsliv:  Oppretthalde støtta til fylkesanlegg  Gratis bruk av fylkeskommunale idrettsanlegg  Auke støtta til Bergen Turlag frå 490.000 til 1 million»

Terje Søviknes sette på vegner av H, V og Frp fram slikt forslag:

«1. Innleiing Konstellasjonen FrP/H/V legg med dette fram sitt budsjettframlegg for 2013. Budsjettet er delt i to delar;– ein taldel og ein tekstdel med konkrete verbalframlegg. Framlegget er også drøfta med KrF, som har signalisert subsidiær støtte til budsjettframlegget.

2. Generelt Med dei økonomiske råmene Hordaland fylkeskommune står overfor i økonomiplanperioden finn ikkje FrP/H/V særleg rom for større endringar i korkje drifts- eller investeringsbudsjettet.

FrP/H/V ser fram til slutthandsaminga av Prosjekt handlefridom II, og legg til grunn at prosjektet må enda opp med varige tiltak som betrar balansen i driftsbudsjettet.

Parallelt må Hordaland fylkeskommune arbeida målretta med utviklingstiltak for å kunna effektivisera drifta, auka servicenivået og betra tenesteproduksjonen overfor innbyggjarane i fylket. E-kommune-satsing, med hei- lelektroniske arbeidsprosessar, er eitt døme på utviklingsarbeid som bør stå i fokus dei kommande åra. Koali- sjonen vil også be om at fylkesrådmannen vurderer om den fylkeskommunale organisasjonen er moden for ein meir gjennomgripande organisasjonsutviklingsprosess der ein m.a. ser på organisasjonsstruktur, styringsmodell, arbeidsprosessar og tenesteutvikling.

I høve kollektivsektoren ser FrP/H/V fram til arbeidet med Kollektivstrategi for Hordaland. Her må fylkeskommunen leggja langsiktige strategiar for å utvikla kollektivtilbodet i fylket, - herunder auka framkome, ulike transportformer, rutetilbod, prispolitikk, billettering, marknadsføring, innfartsparkering osb. Koalisjonen vil komma attende til konkrete prioriteringar og tiltak for å styrkja kollektivsektoren i det kommande planarbeidet. FrP/H/V vil understreka at enkeltbillettillegget på kr 11 ikkje skal innførast før mobil- og kommisjonærsal er etablert.

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 158

3. Driftsbudsjettet 3.1 Opplæring og helse Konstellasjonen aukar driftsramme for vidaregåande skule med 10 mill. kr, og legg inn ei vidare satsing mot fråfall gjennom kr 500 000 ekstra til sommarskule/leksehjelp. Det ligg også inne kr 500 000 til utvikling av læremiddel i kinesisk.

Tilskot til Utdanning i Bergen vert vidareført med kr 200 000 til opplæring av rådgjevarar.

Avsetning til underskotsfond i vidaregåandeskule vert redusert frå 10 mill. kr til 5 mill. kr. Dette tyder at eventuelle i underskot i skulane i 2013 ut over 5 mill. kr må dekkjast gjennom den ordinære rekneskapsavslutninga.

Satsane for tannhelsetenester for vaksne vert auka med 1,6 mill. kr. Framleis ligg satsane langt under satsane i privat tannhelseteneste.

3.2 Samferdsel Vedlikehaldet på fylkesvegnettet vert auka med 10 mill. kr til dekkjelegging.

Kollektivsektoren vert styrkt med 2 mill. kr til pendlarparkering og 2 mill. kr til auka ruteproduksjon i Bergens- regionen. Desse tiltaka vert finansierte av forventa inntekt frå reklameprosjektet i sektoren, ref. budsjettframlegget frå FrP/H/V i 2012. Konstellasjonen legg til grunn at auka inntekter frå reklameprosjektet skal øyremer- kjast kollektivsektoren. Innanfor kollektivsatsar legg konstellasjonen om til å harmonisera takstauken mellom båt og buss, samt vidare- føra kortrabatten med 23 %.

3.3 Kultur og ressurs Konstellasjonen legg opp til ei omfordeling av 1 mill. kr frå nokre einskildtiltak innan kultursektoren og over til eksterne tilskot til barne- og ungdomstiltak knytt til fysisk aktivitet og idrett. Kultur- og ressursutvalet får man- dat til å fordela midlane.

3.4 Andre tiltak FrP/H/V reduserer posten for omprofilering av fylkeskommunale bygg frå 10 mill. kr til 6 mill. kr i 2013. Der- som rekneskapsresultatet for 2012 gjev rom for det vil ein vurdera å auka opp at denne posten.

For dei andre framlegga syner ein til taldelen under.

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 159

Kultur & Ressurs Auka tilskot barn/unge - idrett 1 000 000 FriluftsrådetVest 100 000 Nattjazz 150 000 Skrivekunstakademiet 200 000 Kulturnett 500 000 Teaterdrift AS 200 000

Regional utvikling Bortfall av ny saksbehandlar energi 500 000

Fylkeskommunal næringsverksemd Bortfall av nettotilskot til Valen og Handeland gard (sal) 750 000

Generelt Disposisjonsfond, rev. budsjett 01.11.12 8 600 000

Sum 27 920 000 27 920 000

Resten av Økonomiplanperioden 2014-16 vert justert tilsvarande.

5. Verbalframlegg

C. Auka billettkontroll Fylkestinget ber Skyss intensivera arbeidet med billettkontroll – oppdragande verknad.

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 160

Torill Selsvold Nyborg sette fram slikt forslag:

Vi legg til grunn framlegg til budsjett 2012 frå fylkesrådmannen. I tillegg kjem desse satsingane:

Politisk styring Pensjonsavtale for politikarar 1,5 mill.

Opplæring Elevombod («mobbeombod») 0,8 mill.

Prosjekt med siktemål å styrka sjølvkjensla og motivasjonen 0,5 mill. for elevar som står i fare for tidleg slutting i vidaregåande skule.

Kombinasjonen skule og arbeid må ha mykje større plass i 0,5 mill. vidaregåande skule. Det må etablerast eit stort Vestlandspro- sjekt der NAV, fylkeskommunane, LO og NHO er partar.

Støtte til Kongshaug musikkgymnas 2. halvår 2013 0,5 mill.

Samferdsel Asfaltering av sekundærvegnettet 3,0 mill. Oppstart hurtigbåt Nordhordland-Bergen

Planleggingsmidlar til utviding av fergekai, Jondal sentrum og 0,5 mill. gang og sykkelveg Sætveithagen-Jondal Sentrum

Utviding av Studentkort til å gjelda heile fylket 1,0 mill

Kultur Utvikling av pilgrimleiene 1,0 mill. Baroniet i Rosendal 0,2 mill. Hardingpuls 0,1 mill. Kirkens SOS 0,1 mill. Støtte til «Kjøtt» i Sandviken 0,1 mill. Jiri Hlinka Klaverakademi 0,1 mill.

Alt i alt 9,9 mill.

Saldering Effektivisering av kursaktivitet 2,0 mill. Generell effektivisering av drifta i HFK 4,0 mill. Innsparing ved lågare sjukefråver 3,0 mill. Driftstøtte Valen og Handeland gard 0,75 mill. Støtte til nattjazzen vert redusert 0,15 mill.

Alt i alt 9,9 mill.

Verbalt forslag Støtte til flytting av Hordaland teater X,0 mill. Tidsmessig fergemateriell Tørvikbygd-Jondal X,0 mill. Prosjekt: Frå diesel og gass til hybride bussar X,0 mill»

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 161

Aud Karin Oen sette fram slikt forslag:

«Endring av årsbudsjett 2013 Same rammer som i fylkesrådmannen si innstilling.

Politikk og administrasjon Kutt i tre nye stillingar som regionsleiarar mellom opplæringsdirektør og rektorane ca. 2 mill. kr.

Fellesfunksjonar Hovudposten politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. vert redusert med 2 millionar gjennom krav om en generell innsparing. Nedjustering av politikarløner bør vere eit prioritert tiltak.

Kultur 2,5 mill. kr vert sett på disposisjonsfond øyremerkt Nynorskscena i Bergen. Hovudposten kultur vert styrkt med totalt 3 millionar.

Næring Hovudposten næring vert redusert med totalt 5,972 millionar gjennom bortfall av støtta til HOG-energi og BRB.

Opplæring Hovudposten opplæring vert styrkt med totalt 12 millionar. Fordelt på utdanningsprogramma, fagopplæring i arbeidslivet, spesialundervisning. Elev/lærlingeombod 0,7mill. kr.

Samferdsel Innsparing i ruteproduksjon ved å omgjera ei køyrebane i kvar retning til kollektivfelt på vegar med fire felt. 50 millionar.

- utviding av ungdomskortet med eitt år: 6,5 mill. kr - utviding av studentkortet frå 32-35 år: 3,9 mill. kr - behalda taksten på 27 kr på einskildbilettar på buss til ein har fått system som er gode nok for at alle kan løysa billett utan vanskar: 6 millionar - snøggbåt Nordhordland: 4 mill. kr - auka trykkleik bruksvegar: 4 mill. kr - elektrisk ferje Osterøy?

Klimaplan Styrkja klimaplanen med 4 mill. kr.»

Benthe Bondhus sette fram slikt forslag:

«Endring budsjett 2013 1. Fylkestinget opprettar eit eige elev- og lærlingombod etter modell frå andre fylkeskommunar. + 0,5 mill

2. Fylkestinget opprettar ein eigen pott som dei vidaregåande skulane kan søkja på for å styrkja skulehelsetil- bodet ved skulane. + 1,5 mill

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 162

4. Fylkestinget får framlagt ei sak om skulehelsetenesta i den vidaregåande skulen der òg ei vurdering av ansvarsovertaking inngår. + 2,0 mill

5. Fylkestinget opprettar eit tilskot til skular med høgt fråfall for å tilby leksehjelp/sumarskule. + 1,5 mill

6. Auka ramme Opplæring + 7,0 mill

7. Auka trafikksikring og vedlikehaldstiltak på fylkesvegane. + 9,5 mill

8. Utvida Trygt Heim ordninga til/i fleire kommunar. + 2,0 mill

9. Hordaland fylkeskommune må vera pådrivar for ei langsiktig og effektiv planlegging/ bruk av tildelte rassikringsmidlar.

10. Styrkja tiltak, Klimaplan handling + 3,0 mill

11. Hurtigbåt Nordhordland - Bergen + 3,0 mill

Inndekking Konsesjonskraft 30 mill.»

Røysting Forslaga frå Grung og Bondhus vart lagt ved saka. Oen sitt forslag fekk 1 røyst (SV) og fall. Nyborg sitt forslag fekk 1 røyst (KrF) og fall. Søviknes sitt forslag vart vedteke med 9 røyster (Frp, H, V, KrF) som innstilling til fylkestinget.

INNSTILLING TIL FYLKESTINGET (22.11.2012)

Årsbudsjett og økonomiplan vert vedtekne i samsvar med det utsende materialet og med følgjande presiseringar og endringar:

1. Innleiing Konstellasjonen FrP/H/V legg med dette fram sitt budsjettframlegg for 2013. Budsjettet er delt i to delar;– ein taldel og ein tekstdel med konkrete verbalframlegg. Framlegget er også drøfta med KrF, som har signalisert subsidiær støtte til budsjettframlegget.

FrP/H/V ser fram til slutthandsaminga av Prosjekt handlefridom II, og legg til grunn at prosjektet må enda opp med varige tiltak som betrar balansen i driftsbudsjettet.

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 163

Parallelt må Hordaland fylkeskommune arbeida målretta med utviklingstiltak for å kunna effektivisera drifta, auka servicenivået og betra tenesteproduksjonen overfor innbyggjarane i fylket. E-kommune-satsing, med hei- lelektroniske arbeidsprosessar, er eitt døme på utviklingsarbeid som bør stå i fokus dei kommande åra. Koali- sjonen vil også be om at fylkesrådmannen vurderer om den fylkeskommunale organisasjonen er moden for ein meir gjennomgripande organisasjonsutviklingsprosess der ein m.a. ser på organisasjonsstruktur, styringsmodell, arbeidsprosessar og tenesteutvikling.

Tilskot til Utdanning i Bergen vert vidareført med kr 200 000 til opplæring av rådgjevarar.

Avsetning til underskotsfond i vidaregåandeskule vert redusert frå 10 mill. kr til 5 mill. kr. Dette tyder at eventuelle i underskot i skulane i 2013 ut over 5 mill. kr må dekkjast gjennom den ordinære rekneskapsavslutninga.

Satsane for tannhelsetenester for vaksne vert auka med 1,6 mill. kr. Framleis ligg satsane langt under satsane i privat tannhelseteneste.

3.2 Samferdsel Vedlikehaldet på fylkesvegnettet vert auka med 10 mill. kr til dekkjelegging.

Kollektivsektoren vert styrkt med 2 mill. kr til pendlarparkering og 2 mill. kr til auka ruteproduksjon i Bergens- regionen. Desse tiltaka vert finansierte av forventa inntekt frå reklameprosjektet i sektoren, ref. budsjettframlegget frå FrP/H/V i 2012. Konstellasjonen legg til grunn at auka inntekter frå reklameprosjektet skal øyremer- kjast kollektivsektoren. Innanfor kollektivsatsar legg konstellasjonen om til å harmonisera takstauken mellom båt og buss, samt vidare- føra kortrabatten med 23 %.

Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 164

For dei andre framlegga syner ein til taldelen under.

Kultur & Ressurs Auka tilskot barn/unge - idrett 1 000 000 FriluftsrådetVest 100 000 Nattjazz 150 000 Skrivekunstakademiet 200 000 Kulturnett 500 000 Teaterdrift AS 200 000

Regional utvikling Bortfall av ny saksbehandlar energi 500 000

Fylkeskommunal næringsverksemd Bortfall av nettotilskot til Valen og Handeland gard (sal) 750 000

Generelt Disposisjonsfond, rev. budsjett 01.11.12 8 600 000

Sum 27 920 000 27 920 000

Resten av Økonomiplanperioden 2014-16 vert justert tilsvarande.

Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur.

Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen.

Agnes Mowinckels gate 5 Postboks 7900 5020 Bergen

Telefon: 55 23 90 00 e-post: [email protected] www.hordaland.no Desember 2012, Økonomiavdelinga Økonomiplan 2013-2016 | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 165

5. Verbalframlegg

C. Auka billettkontroll Fylkestinget ber Skyss intensivera arbeidet med billettkontroll – oppdragande verknad.