Kommunestruktur I Hordaland

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kommunestruktur I Hordaland ØF-rapport nr.: 02/2005 Kommunestruktur i Hordaland Av Gro Marit Grimsrud, Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen og Espen Køhn Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark og Buskerud fylkeskommuner samt Kommunaldepartementet som stiftere, og har i dag 31 ansatte. Østlandsforskning er lokalisert i høgskole- miljøet på Lillehammer. Instituttet driver anvendt, tverrfaglig og problemorientert forskning og utvikling. Østlandsforskning er orientert mot en bred og sammensatt gruppe brukere. Den faglige virksomheten er konsentrert om to områder: Regional- og næringsforskning Offentlig forvaltning og tjenesteyting Østlandsforsknings viktigste oppdragsgivere er departement, fylkeskommuner, kommuner, statlige etater, råd og utvalg, Norges forskningsråd, næringslivet og bransjeorganisasjoner. Østlandsforskning har samarbeidsavtaler med Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Hedmark og Norsk institutt for naturforskning. Denne kunnskaps- ressursen utnyttes til beste for alle parter ØF-rapport nr.: 02/2005 Kommunestruktur i Hordaland Av Gro Marit Grimsrud, Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen og Espen Køhn Tittel: Kommunestruktur i Hordaland Forfattere: Reidun Grefsrud, Gro Marit Grimsrud, Svein Erik Hagen, Espen Køhn ØF-rapport nr.: 02/2005 ISBN nr.: 82-7356-556-4 ISSN nr.: 0809-1617 Prosjektnummer: K239 Prosjektnavn: Framtidas kommunestruktur - kommunar med ansvar for eiga utvikling, Oppdragsgiver: Kommunenes Sentralforbund - Hordaland Prosjektleder: Gro Marit Grimsrud Referat: Denne rapporten kjem med eit forslag til ny kommunestruktur i Hordaland. Forslaget er basert på ei vurdering av kva kommunar som høyrer saman ut frå ulike interaksjonskriterium, og ut i frå ei vurdering av kva einingar som vil gje ”eit robust Hordaland” i framtida. Rapporten drøftar i kva grad dagens kommunar er robuste i høve til rolla som tenesteytar, forvaltar, organ for lokaldemokratiet og samfunnsbyggar, og i kva grad dei er økonomisk berekraftige. Sammendrag: Norsk Emneord: Kommuneinndeling Hordaland samfunnsbygging lokaldemokrati kommunale tenester inntektssystem Key words: Dato: Februar 2005 Antall sider: 248 Pris: Utgiver: Østlandsforskning Postboks 1066 Skurva N-2601 Lillehammer Telefon 61 26 57 00 Telefax 61 25 41 65 e-mail: [email protected] http://www.ostforsk.no Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate 1 0050 Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. Forord Denne rapporten kjem med eit forslag til ny kommunestruktur i Hordaland. Forslaget er basert på ei vurdering av kva kommunar som høyrer saman ut frå ulike interaksjonskriterium, og ut i frå ei vurdering av kva einingar som vil gje ”eit robust Hordaland” i framtida. Denne utgreiinga er ein del av prosjektet Framtidas kommunestruktur - kommunar med ansvar for eiga utvikling, som Kommunenes Sentralforbund (KS) i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, tok initiativet til hausten 2003. Kvart fylke har etablert prosjektgrupper som har hatt ansvaret for å sikre framdrift i sitt fylke. I Hordaland er prosjektgruppa satt saman av : • Leiar: Magne Rommetveit - ordførar i Stord (DNA) • Nestleiar: Olav Steinar Namtvedt - ordførar i Radøy (Sp) • Solbjørg Åmdal Sandvik - ordførar i Meland (H) • Odd Henry Dale - rådmann i Sveio • Svien Alsaker - Fylkesmann i Hordaland Vara-medlemmer : • Marit Aksen Aase - ordførar i Samnanger (Krf) • Ole Thorbjørn Holmedal - Formannskapsmedlem i Kvinnherad (Frp) • Albrigt Sangolt - ordførar i Sund (H) • Johan Synnevaag - assisterande fylkesmann Prosjektsekretariat: • Prosjektleiar Nurket Klem - KS • Ingvild Hjelmtveit - rådgjevar, Fylkesmannen i Hordaland Nurket Klem er prosjektleiar og har vore Østlandsforskning sin kontaktperson gjennom utgreiingsarbeidet. Østlandsforskning har hatt eitt møte med prosjektgruppa i tilegg til eit oppstartmøte med prosjektleiinga i KS for å avklare problemstillingar og tema for utgreiinga. Utgreiinga er laga i perioden 15. november 2004 til 15. februar 2005. Rapporten er skriven av Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen, Espen Køhn og Gro Marit Grimsrud. Sistnemnte har vore prosjektleiar. Vi takkar alle dei som rundt om i kommunane har hjelp oss å få oversikt over interkommunalt samarbeid og anna verksemd i kommunane. Vi takker og prosjektgruppa for eit interessant oppdrag. Til slutt vil vi understreke at Østlandsforskning aleine står ansvarleg for innhald og konklusjonar i denne rapporten. Lillehammer, februar 2005 Ståle Størdal Gro Marit Grimsrud forskingsleiar prosjektleiar Innhold Samandrag........................................................................................................................................ 7 1 Innleiing................................................................................................................................. 11 1.1 Bakgrunn og problemstillingar........................................................................................ 11 1.2 Dette er eit skrivebordsarbeid.......................................................................................... 12 1.3 Det territorielle perspektivet............................................................................................ 13 1.4 Kva er ein robust kommune?........................................................................................... 15 1.5 Robuste samfunn og funksjonelle regionar ..................................................................... 16 1.6 Inndelingshistorie i Hordaland. ....................................................................................... 21 2 Bakteppe - sentrale rammer og utviklingstrekk..................................................................... 25 2.1 ”Framtidens kommuner” ................................................................................................. 25 2.2 Oppgåvefordelinga .......................................................................................................... 25 2.3 Regionnivået.................................................................................................................... 27 2.4 Det kommunale sjølvstyret.............................................................................................. 28 2.5 Finansieringa av kommunane.......................................................................................... 29 2.6 Drifta av kommunane ...................................................................................................... 30 3 Territorielle forhold............................................................................................................... 33 3.1 Busetnad og senterstruktur.............................................................................................. 33 3.1.1 I fleirtalet av kommunane bur meir enn halvparten spreidd. ............................... 33 3.1.2 Byer og tettstader konstituerar robuste regionar .................................................. 35 3.1.3 Tettstader og senterfunksjonar ............................................................................. 36 3.1.4 Kor handlar folk? ................................................................................................. 38 3.2 Demografiske tilhøve....................................................................................................... 40 3.2.1 Folketalsutviklinga i grove trekk ......................................................................... 40 3.2.2 Fødselsoverskott og netto innflytting................................................................... 42 3.2.3 Mange barn og mange gamle gir stor forsørgingsbyrde ...................................... 42 3.2.4 Demografisk robuste kommunar.......................................................................... 48 3.2.5 Kan endra kommunestruktur gjere kommunane meir demografisk robuste? ...... 49 3.2.6 Bergen si rolle som magnet og oppdemmingssenter............................................ 50 3.2.7 Bergen trekk til seg mange med høg utdanning ........................................................... 51 3.2.8 Kor sterke er regionsentra?........................................................................................... 53 3.2.9 Vil større einingar gjerde det lettare å rekruttere innbyggjarar? .......................... 56 3.2.10 Internflytting............................................................................................................... 58 3.3 Regionforstørring............................................................................................................. 59 3.4 Identitet og tilhøre ........................................................................................................... 62 3.4.1 Sams identitet kan byggjast - men det kan ta lang tid.......................................... 63 3.4.2 Indikatorar for tilhøre........................................................................................... 64 3.5 Sysselsetting og arbeidsplassar............................................................................................ 68 3.5.1 Arbeidsplassane............................................................................................................ 68 3.5.2 Arbeidsløyse................................................................................................................. 72 3.5.3 Inntektsnivå .................................................................................................................. 72 3.5.4 Næringsstruktur ...........................................................................................................
Recommended publications
  • Alver- Straumen
    Alver- TURKORT straumen Alverstraumen Kvamsvågen Kvernsteinen Foto: BOF Alverstraumen, 3 t 15 km Turen fra Flatøy og inn Alverstraumen er variert med historie frå nær fortid, som mellom anna dei mange dampskipskaiane. Straumen har roleg sjø og ei kort fjordkryssing. Om det er mykje straum vert det òg ei utfordring i det spanande Alversundet. Padle gjerne innom friluftslivsområda Kvamsvågen og Geitholmen, her er det høve for telt og rast. Offentlig parkering ovanfor kaien. Det er bussforbin- ⁄ æ delse til Litlebergen. Gradering kajakk, Classification kayak, Schwierigkeitsgrad kajaks Lett Middels Krevjande Ekspert Easy Average Challenging Expert Leicht Mittel Anspruchsvoll Experte Symbola viser kor krevjande turene er. Sorte symbol på kvit bunn er generelle, dvs. ikkje graderte. Meir info om gradering på merkehandboka.no. Ved ulykker ring 112 eller 113 • Call 112 or 113 in emergency situations • Bei Notfällen 112 oder 113 anrufen Espeland Radsunde Sletta 161 Årsholmen 150 Håland 157 Hjelm- Vettås Kvamsfjellet Rimmo t Grense friluftslivsområder / outdoor areas 150 Kvamsvåg Grense naturvernområde / conservation areas 53 Grense artsfredning / species conservation Sjøfuglreservat / seabird conservation area Tveit- 94 Friluftslivsområde / outdoor area Fjellsenda 120 Kvamsvågen Utsettingssted for kajakk / launching kayak øyna Soltveit Parkering / parking 80 Gradering kajakk / grading kayak 59 Erstad Gradering kano / grading canoe 224 Alverstraumen Kystledhytte / ubetjent hytte / unattended cabin 163 Kystlednaust57 / unattended boathouse Geitholmen
    [Show full text]
  • Næringsanalyse Stord, Fitjar Og Sveio
    Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet i kommunene Stord, Fitjar og Sveio. Telemarksforsking-Bø har i de siste årene publisert næringsNM for regioner, hvor vi har rangert næringsutviklingen i regionene i Norge. I dette arbeidet er det konstruert en næringslivsindeks basert på fire indikatorer: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringstetthet. Oppdragsgiver ønsket å få belyst utviklingen av næringslivsindeksen og delindikatorene for de tre aktuelle kommunene. Når det gjelder indikatorene for vekst og lønnsomhet, er disse basert på regnskapene til foretakene. Disse er tilgjengelige i september i det etterfølgende året. Dermed er det tallene for 2005 som er benyttet i næringslivsindeksen i denne rapporten. Vi har likevel tatt med tall for nyetableringer i 2006 i denne rapporten, ettersom disse er tilgjengelige nå. I næringslivsindeksen er det imidlertid etableringsfrekvensen for 2005 som er telt med. Bø, 6. juni 2007 Knut Vareide 2 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Innhold: ¾ Lønnsomhet Stord ..........................................................................................................................5 ¾ Vekst Stord ......................................................................................................................................6
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Løssalg Kr.40,- NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP INNHOLD
    M NR. 3 SEPTEMBER 1989- 15. ÅRGANG UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I OSLO | ,,v/-vvv^w- -v*^ I: >::¥•: «r. I |u f\ I ' ' v*r‘ N y-yy-X" * • •: * *’.*/’ ’••:•:•; ***;>•• •••• ********* ...•. .• •. ... ... **>,•;•; :•*•.-: ••:•; ;•;•:• vOO^;:.:^;:; Løssalg kr.40,- NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP INNHOLD er en landsomfattende förening for skipsfarts Kornelius Olsen interesserte. Föreningen arbeider for å stimu av John M. Gramstad lere interessen for norsk skipsfarts historie. fleetlist ved Per H. Kjærvik 4 STAUPER ex ROGALAND Medlemskap er åpent for alle og kostej: av Jan Welde 16 Kr. 150,- for 1989 (inkl. 4 nr. av SKIPET) Carl Dahl, Fredrikshald Föreningens adresse: av Arne Ingar Tandberg 18 Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Bokomtale 22 Postboks 87 5046 RÅDAL Rutefarten i Skjoldastraumen av Leif M. Bjørkelund 23 Postgiro: 3 96 71 06 Bankgiro: 5205.20.40930 Skøyten VEST-AGDER av Rolf Kr. Danielsen 29 Formann; Per Alsaker Nebbeveien 15 Norske skipsforlis i 1918, del 3 30 5033 FYLLINGSDALEN av Arne Ingar Tandberg tlf. 05/ 16 88 21 Norske skipsforlis i 1965 av Thor B. Melhus 48 Sekretær: Leif M. Skjasrstad Gabr. Tischendorfs vei 31 56 5031 LAKSEVÅG Medlemsnytt tlf. 05/ 38 91 11 (kl 08-15) Lokalfarten i Troms 57 Kasserer: Leif K. Nordeide av Per Alsaker og Helge Sunde Østre Hopsvegen 46 58 5043 HOP Drivgods tlf. 05/ 91 01 42 Observasjonen 62 Bibliotek: Alf Johan Kristiansen ved Dag Bakka jr. Mannes 4275 SÆVELANDSVIK Røykesalongen av Per Alsaker 73 tlf. 04/ 81 50 98 Fiskekroken Foto-pool: Øyvind Johnsen av Thor B. Melhus 80 Klokkarlia 17 A 5050 NESTTUN tlf. 05/ 10 04 18 Kjøp og salg av Thor B. Melhus 87 Skipsmatrikkelen 94 SKIPET utgitt av Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Dead-line for stoff til neste nummer av SKIPET er 15.
    [Show full text]
  • Viltet I Os Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane
    Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Foto på framsida frå toppen (fotograf i parentes): Songsvanar (A. Håland), vipe (I. Grastveit), spelande tiur (A.T. Mjøs), kvitryggspett (A.T. Mjøs), frosk (A.T. Mjøs), hjort (T. Wiers). Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga MVA-rapport 5/2006 Tittel: ISBN-10: 82-8060-055-8 ISBN-13: 978-82-8060-055-4 Viltet i Os. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane ISSN: 0804-6387 Forfattarar: Tal sider: Arnold Håland og Alf Tore Mjøs 44 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Helene Dahl (landbrukssjef) 29.06.2006 Samandrag: På initiativ frå Fylkesmannen si miljøvernavdeling, har Os kommune gjennomført ei kartlegging av vik- tige viltområde i kommunen. Målet med kartlegginga har vore å gi kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltområde til bruk i arealforvaltinga og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kom- munen. Medan det gamle viltkartet nesten utelukkande omhandla jaktbare artar, omfattar den nye oversikta alle viltartar i høve til det utvida viltomgrepet: Alle artar innan gruppene amfibium, krypdyr, fugl og landpattedyr. Eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Når det gjeld småviltet er det lagt særlig vekt på 1) trua og sårbare artar (raudlisteartar) og 2) fåtalige artar med spesielle habitatkrav. Alle kartdata finst på digital form, slik at kommunen kan framstille kart etter eige behov.
    [Show full text]
  • Folketal Og Demografi 2 Føreord
    HORDALAND I TAL Nr. 1 - 2018 Folketal og demografi 2 Føreord Hordaland i tal nr. 1 2018 presenterer folketalsutviklinga i fylket og på regions- og kommunenivå. I dette nummeret tek vi og eit blikk nordover til Sogn og Fjordane som saman med Hordaland skal inngå i Vestland fylkeskommune frå 1. januar 2020. Frå 2017 til 2018 auka folketalet i Hordaland med 0,5 % som er den lågaste veksten sidan 1998. Hordaland er ikkje ein isolert del av Europa og av verda, men blir påverka av internasjonale konjunkturar, av krigar og sosial uro og nød i andre delar av verda som driv menneske på flukt. Dette påverkar folketalsut- viklinga i Hordaland. Innvandring har bidrege positivt til folketalsutviklinga i alle kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane sidan 2013 og statistikken viser at mange kommunar er heilt avhengig av nye innbyggjarar frå utlandet. For kommunane med befolkningsnedgang har innvandringa bremsa reduksjonen i folketalet. I 2017 fekk vi ein kraftig reduksjon i innvandringa til Hordaland. Samstundes ser vi at det kjem stadig færre innvandrar frå Europa, som har dominert innvandringsstraumen til Hordaland dei seinare åra. Dette heng saman med auken i arbeidsløyse i Noreg og i nokre høve ein betre økonomisk situasjon i dei landa dei har kome frå. Polakkar er likevel framleis den klårt største innvandrargruppa i Noreg. Saman med rekordlåg netto innanlandsk flytting og lågt fødselsoverskot, har dette ført til den låge folkeveksten vi no har hatt siste året i Hordaland. Korleis desse tilhøva slår ut i din kommune og din region, kan du lese meir om i dette nummeret av Hordaland i tal, saman med mykje anna nyttig informasjon om folketalsutviklinga.
    [Show full text]
  • ØF-Rapport Nr.: 02/2005
    ØF-rapport nr.: 02/2005 Kommunestruktur i Hordaland Av Gro Marit Grimsrud, Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen og Espen Køhn Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark og Buskerud fylkeskommuner samt Kommunaldepartementet som stiftere, og har i dag 31 ansatte. Østlandsforskning er lokalisert i høgskole- miljøet på Lillehammer. Instituttet driver anvendt, tverrfaglig og problemorientert forskning og utvikling. Østlandsforskning er orientert mot en bred og sammensatt gruppe brukere. Den faglige virksomheten er konsentrert om to områder: Regional- og næringsforskning Offentlig forvaltning og tjenesteyting Østlandsforsknings viktigste oppdragsgivere er departement, fylkeskommuner, kommuner, statlige etater, råd og utvalg, Norges forskningsråd, næringslivet og bransjeorganisasjoner. Østlandsforskning har samarbeidsavtaler med Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Hedmark og Norsk institutt for naturforskning. Denne kunnskaps- ressursen utnyttes til beste for alle parter ØF-rapport nr.: 02/2005 Kommunestruktur i Hordaland Av Gro Marit Grimsrud, Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen og Espen Køhn Tittel: Kommunestruktur i Hordaland Forfattere: Reidun Grefsrud, Gro Marit Grimsrud, Svein Erik Hagen, Espen Køhn ØF-rapport nr.: 02/2005 ISBN nr.: 82-7356-556-4 ISSN nr.: 0809-1617 Prosjektnummer: K239 Prosjektnavn: Framtidas kommunestruktur - kommunar med ansvar for eiga utvikling, Oppdragsgiver: Kommunenes Sentralforbund - Hordaland Prosjektleder: Gro Marit Grimsrud Referat: Denne rapporten kjem med eit forslag til ny kommunestruktur i Hordaland. Forslaget er basert på ei vurdering av kva kommunar som høyrer saman ut frå ulike interaksjonskriterium, og ut i frå ei vurdering av kva einingar som vil gje ”eit robust Hordaland” i framtida. Rapporten drøftar i kva grad dagens kommunar er robuste i høve til rolla som tenesteytar, forvaltar, organ for lokaldemokratiet og samfunnsbyggar, og i kva grad dei er økonomisk berekraftige.
    [Show full text]
  • PLANSKILDRING FRÅ FORSLAGSSTILLER Datert: 26.08.20
    PLANSKILDRING FRÅ FORSLAGSSTILLER Datert: 26.08.20 OSTERØY KOMMUNE Gnr. 89 bnr. 25 m. fl. Hosanger næringsområde, Arealplan-ID 4630 2015003 INNHALDSLISTE 1. SAMANDRAG .................................................................................................................. 5 2. NØKKELOPPLYSINGAR ................................................................................................ 6 3. BAKGRUNN FOR PLANFRAMLEGGET ...................................................................... 7 3.1 BAKGRUNN ............................................................................................................... 7 3.2 INTENSJONEN MED PLANFRAMLEGGET .......................................................... 7 4. PLANPROSESSEN ........................................................................................................... 8 4.1 SAMARBEID I PLANPROSESSEN .......................................................................... 8 4.2 VARSLING ................................................................................................................. 8 5. GJELDANDE PLANSTATUS .......................................................................................... 9 5.1 KOMMUNEPLAN ...................................................................................................... 9 5.2 KOMMUNEDELPLANAR, TEMAPLANAR OG LOKALE FORSKFTER .......... 11 5.3 REGULERINGSPLANAR ....................................................................................... 11 5.4 NASJONALE FØRINGAR FOR PLANARBEIDET ..............................................
    [Show full text]
  • Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016
    Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 Oppdatert etter budsjettvedtaket 11. desember 2012 Innleiing | Årsbudsjett 2013 | Hordaland fylkeskommune | side 1 Innhald Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 ......................................................................... 3 Hovudpunkt i budsjett-grunnlaget ........................................................................................ 3 Arbeidet med årsbudsjettet/ økonomiplanen og utforminga av budsjettdokumentet .......... 13 Oversyn langsiktig gjeld ..................................................................................................... 14 Budsjetthandsaminga i fylkestinget .................................................................................... 15 Investeringsbudsjett Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 ....................................... 31 Investeringar ...................................................................................................................... 32 Innleiing ............................................................................................................................. 32 Fellesfunksjonar ................................................................................................................. 38 Opplæring .......................................................................................................................... 40 Tannhelse .......................................................................................................................... 42 Regional utvikling ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Skuringsstriper Og Isbevegelse for Hordaland
    Skuringsstriper og isbevegelse for Hordaland Av Tone Herfindal Sæle Masteroppgave i geovitenskap – kvartærgeologi og paleoklima Institutt for geovitenskap Universitetet i Bergen Juni 2017 Sammendrag Hovedmålet med denne masteroppgaven er å studere isdynamikken på Vestlandet under siste istid og isavsmeltingsperiode ved å bruke skuringsstriper som retningsindikator. Dette vil forbedre forståelsen av siste istid og kan også være nyttig for studier av moderne breer som er i tilbaketrekking. Isbevegelsen i Hordaland er tidligere studert av flere forfattere, men detaljer som innebærer endringer i bevegelsesmønsteret er lite kjent. I dette masterprosjektet er det sammenstilt 2400 skuringsstriper fra Hordaland som både er publiserte-, upubliserte-, og egne feltdata. Alle data er samlet i en GIS database som er digitalt tilgjengelig og åpent for alle, slik at stripene lettere kan benyttes i videre studier (Vedlegg, shape fil). Databasen inneholder stripenes lokalitet med høyde over havet, orientering, relative alder og hvem som har samlet inn stripene. Stripene er så analysert med hensyn til fordeling, retning, høyde over havet, berggrunn og overdekket før de er presentert i en serie med kart fra forskjellige perioder som viser tolkning av skuringsretningene. Skuringsbildet er analysert med henblikk på å kartlegge mønstre i isbevegelse og isavsmeltingen i området. For perioden etter yngre dryas (YD, 12 700- 11 500 år siden) er det i tillegg benyttet isrand-deltaer datert med et strandlinjediagram til hjelp for rekonstruksjon av isavsmeltingen. Skuringene er dertil brukt i et forsøk på å kartlegge hvor det dannes kalvingsbukter og hvordan isen har beveget seg ned i dype fjorder som er orientert på tvers av isens bevegelsesretning. Observasjonene viser at skuringsmønsteret utenfor YD grensen kan deles i 4 strømningssett.
    [Show full text]
  • Battery - Operated Ferries in Norway
    Battery - operated ferries in Norway A study of the possibilit y for electrification of ferry routes in Norway Candidate name: Kristine Moe University College of SoutheastNorway Faculty of Technologyand Maritime Sciences M ASTER THESIS May 2016 BATTERY-OPERATED FERRIES IN NORWAY Abstract The world’s first all-electric car ferry “Ampere” has been operating the ferry route Lavik – Oppedal as one of three ferries in over a year. The ferry was introduced as a start of a revolution of green shipping in Norway. The Norwegian Government’s goal for climate changes is to have proximate zero emission from the transport sector within 2050. This goal must be halfway reached by 2030. Ferry routes, which are an important part of the Norwegian transport, are the largest contributors for the emission from ships in Norway. This thesis consists mostly of an analysis of a selection of ferry routes that are adequate for electrification based on 4 criteria’s; length of the route, complexity, weather- exposure and traffic basis. The power requirement for an all-electrical ferry is estimated for ferries with a service speed of 12 knots and a capacity of 120 cars. For ferry routes that have a passage time of more than 30 minutes hybrid solutions must be considered. The power grid on each quay needs to be upgraded to be able to supply sufficient power. 12% of the ferry routes already have the necessary available effect, but the majority of the routes that are adequate for electrification have a need for reconstruction that will cost between 5 and 20 million NOK.
    [Show full text]