Jnr. 1106.18 GJG/Rr Ordførarar Og Rådmenn I Sunnhordland Ordførar

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Jnr. 1106.18 GJG/Rr Ordførarar Og Rådmenn I Sunnhordland Ordførar Jnr. 1106.18 GJG/rr Ordførarar og rådmenn i Sunnhordland Ordførar og rådmann i Fusa kommune Ordførar og rådmann i Haugesund kommune Ordførar og rådmann i Vindafjord kommune INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland tysdag 30. oktober kl. 09.00 på Solstrand Hotel, Os Då vert føre: Sak 37/18 Godkjenning av referat frå møte 7. september d.å Sak 38/18 Kvifast – ferjefritt samband mellom Kvinnherad og Stord Sak 39/18 Bruk av tiltakspott Sak 40/18 Interkommunal strandsoneplan Sak 41/18 Forslag til møteplan for 2019 Sak 42/18 Skriv og meldingar a) Dagkonferansen 28. september - oppfølging b) Møte 6.-7. desember på Tysnes c) Studietur 11-13 februar til Brussel d) Geopark Sunnhordland e) Vestland f) Sunnhordland Tingrett g) Herifrå 2018 h) Studietur til Italia i) Vesentlege kutt i Regionale utviklingsmidlar til nærings- og distriktstiltak i Statsbudsjettet for 2019 Sak 43/18 Ymse Kl. 09.00 vert det orientering om Etablerarsenteret og Invest in Bergen v/næringssjef Mette Nora Sætre, HFK og styreleiar Roald Kvamme. Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord | T 53 45 67 90 | Orgnr . 971 492 910 | E [email protected] | W samarbeidsraadet-sunnhordland.no Sunnhordland, 24. oktober 2018 Gro Jensen Gjerde dagleg leiar MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Tysdag, 30 oktober 2018 kl. 09.00 på Solstrand Hotel, Os Sak 38/18 GJG/rr KVIFAST – FERJEFRITT SAMBAND MELLOM KVINNHERAD OG STORD Bakgrunn Då Statens Vegvesen utarbeidde Kommunedelplan for E39 Stord- Os for å få ferjefritt samband mellom Stord og Bergen/Stavanger – Bergen inkluderer dette to større bruer, over Langenuen og over Bjørnafjorden. To alternativ for kryssing av Langenuen blei vurdert i Kommunedelplanen, ei sørleg og ei midtre kryssing. Planforslaget er lagt ut på høyring og ein ventar no ei avgjerd om alternativ hjå Kommunal – og Moderniseringsdepartementet. Mandatet for utarbeiding av kommunedelplanar for E39 mellom Stord og Os var knytt til strekninga utan å ta med eventuelle effektar av nye tilknytingsvegar opp mot E39. Sunnhordlandsambandet AS har difor engasjert Norconsult til å gjera ein tilleggsberekning av trafikale effektar og trafikantnytte med ny veg til Kvinnherad i kombinasjon både med midtre og sørleg kryssing med ny E39 over Langenuen. Utdrag frå rapport Basert på skisseløysinger er det gjennomført berekninger for følgende alternativ: 1. Midtre kryssing som i kommunedelplanen for E39 Stord-Os 2. Midtre kryssing med ny ferjefri vegforbindelse til Kvinnherad 3. Sørlig kryssing med ny ferjefri vegforbindelse til Kvinnherad 4. Sørlig kryssing med ny vegforbindelse til Kvinnherad, men med ferje over Hardangerfjorden mellom Haukanes på Huglo og Støvika ved Sunde i Kvinnherad (figur 2-3). I tillegg er det gjennomført en berekning med sørleg kryssing med ny ferjefri vegforbindelse til Kvinnherad og ny vegforbindelse videre til E134 ved Rullestad. Beregningene er gjennomført for beregningsårene 2022 og 2050. «For midtre kryssing med ferjefritt samband til Kvinnherad er det lagt til grunn en ny vegforbindelse på om lag 12,7 kilometer mellom Bakkane ved Hodnaneset og Husnes2. For sørlige kryssing er det lagt til grunn en ny vegforbindelse på om lag 16,7 kilometer mellom Økland og Sunde. I alternativet med ferje over Hardangerfjorden mellom Haukaneset og Støvika, er det lagt til grunn en overfartstid på ti minutter og avgang hvert tjuende minutt. Ferjetaksten er satt i henhold til offisielle ferjetakster Hastigheten på de nye vegene er satt til 90 km/t. Ferjefritt samband til Kvinnherad vil føre til endringer i båt- og ferjetilbudet i området. Følgende avvikling av båt- og ferjeruter er lagt til grunn, ut over de endringer som er forutsatt i kommunedelplanen for E39: • Ferje Ranavik – Skjærsholmane • Fjelbergsambandet til Utbjoa og Skjærsholmane • Hurtigbåtrutene mellom Kvinnherad og Stord og til Bergen Disse endringene er gjort ut fra en vurdering av at konkurranseflaten mot bil og at nye bussruter vil ta vekk grunnlaget for disse båt- og ferjerutene. Det er i tillegg lagt inn endringer i busstilbudet som gjenspeiler en realistisk forbedring av det samlede kollektivtilbudet (utenom bilferjer) mellom Husnes og Leirvik i en situasjon med ny forbindelse mellom Tysnes og Kvinnherad.» Resultater trafikk Tysnes - Kvinnherad Beregnet trafikk i dagens situasjon og i 2050 i de ulike beregningsalternativene er vist i Tabell 2-1: Trafikktall i 2050, antall kjøretøyer per døgn (ÅDT - årsdøgntrafikk). I 2014 gikk 3 200 kjøretøy per døgn på E39 nord for Leirvik. Fram til 2050 fører vekst i folketall og inntektsnivå til at trafikken i 2050 blir 6 200 kjøretøy per døgn selv uten ny E39 (nullalternativet i kommunedelplanen). Det tilsvarer en vekst på om lag to prosent per år i gjennomsnitt. Med midtre kryssing øker trafikken til 13 500 kjøretøy per døgn i 2050. Med midtre kryssing av Langenuen kombinert med ferjefri forbindelse til Kvinnherad, viser beregningene at 3 600 kjøretøy per døgn vil krysse fjorden til Kvinnherad. Ved sørlig kryssing av Langenuen vil den kortere kjøretiden mellom Kvinnherad og Stord gi en økning i trafikken til og fra Kvinnherad til 4 500 kjøretøy per døgn, altså 900 flere kjøretøy per døgn med sørlig kryssing enn med midtre kryssing. Ved sørlig kryssing av Langenuen, men ferje over fjorden mellom Haukaneset og Støvika, vil trafikken til og fra Kvinnherad være på 2 000 kjøretøy per døgn, altså 2 500 færre kjøretøy med ferje sammenliknet med ferjefri forbindelse til Kvinnherad.» Tysnes-Kvinnherad Ny ferjefri vegforbindelse til Kvinnherad fører til at trafikantnytten ved ny E39 øker med 8,2 milliarder kroner forutsatt midtre kryssing av Langenuen, og med 9,5 milliarder kroner forutsatt sørlig kryssing av Langenuen. Med sørlig kryssing over Langenuen og ny vegforbindelse til Kvinnherad, men med ferje over Hardangerfjorden mellom Haukaneset og Støvika, vil trafikantnytten være mindre grunnet mindre trafikk og lengre reisetid enn alternativene med ferjefri forbindelse til Kvinnherad. Trafikantnytten vil like vel være 2,7 milliarder kroner høyere enn for Midtre kryssing uten forbindelse til Kvinnherad.» Vurdering Samarbeidsrådet har i sine strategiar og handlingsplanar sagt at rådet skal arbeida for eit betre samband mellom Kvinnherad og Stord. Gjennom uttalar, kartlegging av arbeidslivet sine behov mm. har Samarbeidsrådet fremja kor viktig dette sambandet er for utviklinga i regionen. Begge kommunane og Hordaland fylkeskommune har gjennomført ein Fylkesdelplan der ein har sett på ulike alternativ for plassering av ferjestø. Då kommunestyret i Stord hadde saka oppe i sitt møte 5. september gjorde dei følgjande vedtak: Formannskapet viser til at finansiering av prosjektet er uavklart og vedtek å ikkje senda planprogrammet ut på høyring på noverande tidspunkt. Formannskapet bed fylkeskommunen avklara finansieringsalternativ og realisme i gjennomføring av planen. Kvinnherad kommune har slutta seg til planprogrammet slik det ligg føre. I uttalen til Statens vegvesen om val av løysing til bru over Langenuen sa Samarbeidsrådet blant anna at det er viktigare at brua kjem enn kor ho kjem, men peika samstundes på at det var små forskjellar i kostnadane mellom midtre og sørleg kryssing. 1. Ferjefri kyststamveg E39 vil bety svært mykje for utviklinga av næringsliv og busetnad på Vestlandet, og er eit svært viktig nasjonalt prosjekt. Fastsambandet Hordfast må difor på plass snarast råd, og må prioriterast med midlar i NTP planperioden 2018-2023, parallelt med Rogfast. 2. Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner at realisering av ferjefri kyststamveg er viktigare enn val av kryssing over Langenuen. Samarbeidsrådet ser likevel at det er svært små skilnader mellom alternativ B (midtre) og alternativ F (sørlege) i høve til pris og ikkje prissette konsekvensar. 3. Det er uheldig at planen i liten grad syner konsekvens og moglegheiter for dei kommunane som ligg utanom planområdet. Det er synt at ei tilkopling til Austevoll, i første rekkje eit avkorta ferjesamband, vil auka samfunnsnytten monaleg. Departementet bør etter vår meining og regulera inn tilkomstveg/punkt for trafikk frå Kvinnherad i form av nytt ferjeleie nærast mogleg E39. 4. Samarbeidsrådet for Sunnhordland er uroa over at tilrådinga frå Statens vegvesen kan tolkast som om at utbygging av strekninga Heiane-Ådland/ Nordre Tveita skal inngå i siste utbyggingsetappe Ådland-Mehammer. Samarbeidsrådet meiner det må utarbeidast reguleringsplan for strekninga Heiane-Ådland/Nordre Tveita så snart Kommunal- og moderniseringsdepartementet har handsama kommunedelplanen, med sikte på tidlegast mogeleg anleggsstart. 5. Samarbeidsrådet føreset at det vert lagt til grunn ein sams standard for den nye E39 og at denne skal leggjast til grunn for alle delløysingane av traseen. 6. Kommunedelplanen er gjennomført som statleg regulering. Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner staten òg bør stå for detaljregulering av prosjektet, men ber om at det i så stor grad som mogleg vert teke omsyn til lokale partar som blir berørt av prosjektet. Medan desse planane er til handsaming og /eller avklaring vert Kvifast, eit ferjefritt alternativ mellom Kvinnherad og Stord-Tysnes lansert. Arbeidet er i regi av representantar frå lokalt næringsliv og Sunnhordlandsambandet AS. Dette kan sjå ut som ei heilt ideell løysing for vidare utvikling av Sunnhordland, med fastlandsamband over fjorden i staden for ferje. Det er ikkje sagt noko om tidsperspektivet i Kvifast-prosjektet
Recommended publications
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Informasjonsskriv Nytilsette
    TYSNES KOMMUNE INFORMASJON TIL NYTILSETTE Velkommen! Me vil ønskja deg velkommen som medarbeidar i Tysnes kommune! Me vonar at du vil trivast og oppleva arbeidsglede gjennom interessante arbeidsoppgåver med meiningsfylt innhald. Som tilsett er du ein viktig ressurs for at me skal kunna gje gode tenester til innbyggjarane våre. Din, og andre tilsette, sin kompetanse er viktig for kvaliteten på dei tenestene me tilbyr. Me treng tilsette som er engasjerte i jobben sin, som deler av sin kunnskap, som bidreg til eit godt arbeidsmiljø og gjer Tysnes kommune til ein god kommune å bu i. Tysnes kommune er ei øy gruppe litt sør for Bergen, med eit samla areal på 255 km2. Innbyggjartalet er omlag 2800. Det er rundt 330 tilsette i kommunen fordelt på om lag 220 årsverk. Arbeidsplassane finn me over heile øya; barnehagar, skular, bufellesskap og sjukeheim for å nemna nokon. Administrasjonen er lokalisert i rådhuset på Uggdal. Kåre Martin Kleppe er ordførar og politisk leiar for kommunestyret i Tysnes kommune. Steinar Dalland er rådmann og øvste leiar for administrasjonen. Organisasjonen ser p.t. slik ut: Forvaltning Brann og teknisk drift Open omsorg Institusjon Helse Stabstenester Rådmann NAV Strategisk leiing Fellestenester Uggdal skule Tysnes Skule Onarheim Skule Barnehage Barn og familie Kva betyr det å arbeide i ein kommune? Kommunen leverer tenester som er viktig i innbyggjarane sitt liv, faktisk leverer me tenester bokstaveleg talt frå krybbe til grav, med både jordmor og kommunalt tilset gravar. Me leverer også tenester for alle livets mellomfasar med barnehagar, skular, heimetenester og institusjonsopphald for å nemna noko. Me leverer tenester for å ivareta innbyggjarane sine liv og tryggleik gjennom legevakt, brann og ivaretaking av den kommunale beredskapsplikta.
    [Show full text]
  • Folketal Og Demografi 2 Føreord
    HORDALAND I TAL Nr. 1 - 2018 Folketal og demografi 2 Føreord Hordaland i tal nr. 1 2018 presenterer folketalsutviklinga i fylket og på regions- og kommunenivå. I dette nummeret tek vi og eit blikk nordover til Sogn og Fjordane som saman med Hordaland skal inngå i Vestland fylkeskommune frå 1. januar 2020. Frå 2017 til 2018 auka folketalet i Hordaland med 0,5 % som er den lågaste veksten sidan 1998. Hordaland er ikkje ein isolert del av Europa og av verda, men blir påverka av internasjonale konjunkturar, av krigar og sosial uro og nød i andre delar av verda som driv menneske på flukt. Dette påverkar folketalsut- viklinga i Hordaland. Innvandring har bidrege positivt til folketalsutviklinga i alle kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane sidan 2013 og statistikken viser at mange kommunar er heilt avhengig av nye innbyggjarar frå utlandet. For kommunane med befolkningsnedgang har innvandringa bremsa reduksjonen i folketalet. I 2017 fekk vi ein kraftig reduksjon i innvandringa til Hordaland. Samstundes ser vi at det kjem stadig færre innvandrar frå Europa, som har dominert innvandringsstraumen til Hordaland dei seinare åra. Dette heng saman med auken i arbeidsløyse i Noreg og i nokre høve ein betre økonomisk situasjon i dei landa dei har kome frå. Polakkar er likevel framleis den klårt største innvandrargruppa i Noreg. Saman med rekordlåg netto innanlandsk flytting og lågt fødselsoverskot, har dette ført til den låge folkeveksten vi no har hatt siste året i Hordaland. Korleis desse tilhøva slår ut i din kommune og din region, kan du lese meir om i dette nummeret av Hordaland i tal, saman med mykje anna nyttig informasjon om folketalsutviklinga.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling
    1 av 69 SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING _________________________________________________________________________ Utval: Formannskapet Møtedato: 06.06.2012 Møtetid: 15:00 - Møtestad: Kommunehuset _________________________________________________________________________ Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast snarast råd til ekspedisjonen (tlf. 56 58 74 00 eller e-post [email protected]), som vil kalla inn varamedlem. ordførar/leiar av utval 2 av 69 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 034/12 12/360 Faste saker 035/12 10/148 Reglar for dekking av tapt arbeidsforteneste for sjølvstendig næringsdrivande 036/12 12/174 Økonomiplan 2013 - 2016 037/12 11/80 Tilleggsløyving og budsjettendring 2011 038/12 12/315 Samnangerheimen - finansiering av utbygging 039/12 11/560 Sal av kommunal eigedom v/ 1000-års- staden Ytre Tysse 040/12 12/339 Gebyr regulativ 2012- 2015 041/12 12/340 Utskifte av kjøretøy 2012- 2015 042/12 12/314 Avtale om interkommunal kommune geolog 043/12 12/341 Samarbeidsprosjekt om landbrukstenester i Fusa, Os og Samnanger 044/12 11/313 IKT-løysingar ved kyrkjekontoret 045/12 12/294 Lokal forskrift - vinterforskriften §18 Matrikkelforskrifta 046/12 11/308 VA-anlegg Kvamskogen-Eikedalen - samarbeidsavtale med Kvam herad Oversikt faste saker Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av protokoll frå førre møte Delegerte vedtak/referatsaker Utvalet sitt kvarter 3 av 69 SAMNANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr: 12/360 Løpenr:
    [Show full text]
  • Tur 11A Ramnanuten-Tysnes
    Fottur/Walk Ramnanuten – Tysnes 11 A Turen går i ei rundløype opp på Ramnanuten og ned igjen til Tysnes skule på Gjerstad (1). Området ligg nær busetnaden rundt Våge, og er mykje brukt til rekreasjon for dei som bur her. The route takes you to the top of Ramnanuten (Raven Peak) and then circles back to the school. You are not far from the residential area at Våge, and the locals intensively use the terrain around you for recreational purposes. Ferje til Halhjem Gjerstadneset Gjersvikavågen Våge Gjersvik 49 Gjerstad 49 1 Tysnes skule Foto: Egil Sunde 10 2 11 9 12 8 3 4 5 Ramnanuten 300 m 250 m 200 m 150 m Kleiva 6 100 m Vågstjørna 7 50 m Skardstjørna 0 0 500 m 1 km Foto: Egil Sunde Rute og ymse av interesse Route and places of interest Terreng: Asfalt/grusveg, skogsveg og sti. Nokre bratte parti. Terrain: Paved and gravel roads, forest roads and trail. Tid: Ca. 1 1/2 time. 3,5 km. Some steep parts. Time: Approximately 1 + hours (3.5 km). Vi køyrer av frå Rv49 og parkerer framfor Tysnes skule (1) på Gjerstad. Turn off Rv49 and park in front of the Tysnes School (1) at Gjerstad. Langs heile ruta vil du finna temaplakatar med opplysningar om flora og Intermittently along the trail there are information boards with details on fauna, viltskjøtsel og skogbruk. Desse er sett opp av skogbruksetaten for the local flora and fauna, wildlife management and forestry. The Forestry å spreie kunnskap om skogen og skogsdrifta. Division of the Tysnes Municipality put up these boards in order to increase public awareness of the forest and its uses.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • TØMMEKALENDER Tysnes Tysnes Miljøsentral, Eredalen Sunnhordland Måndag Og Torsdag Kl
    Opningstider TØMMEKALENDER Tysnes Tysnes miljøsentral, Eredalen Sunnhordland Måndag og torsdag kl. 10.00–18.00 Interkommunale Tømmekalender-app Miljøverk IKS – last ned her! 1. april–30. sept.: Meatjønnsvegen 43 Hugs at dunken Annankvar laurdag (partalsveker) kl.09.00–14.00. N-5412 Stord må ut til kl. 06.00! 1. okt.–31. mars: Siste laurdag i månaden kl. 09.00–14.00. Hugs også å ta dunken Telefon 53 45 78 50 E-post [email protected] 2021 med heim etter tømming. Påskeaftan, julaftan og nyttårsaftan stengt. Sjekk dunken om det er Ruteendring. Ring tlf. 952 53 515 dersom dunken Papir Plastemballasje Bio Rest Glas- & metallemballasje A eller B som er di rute. Merk ny tømmedag. ikkje vert tømt som avtala. www.sim.as JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI 1 F A 1. nyttårsdag 1 M 5. veke 1 M 9. veke 1 To Skjertorsdag 3/4 1 L Off. h.dag 1 T 22. veke 2 L 2 T 2 T 2 F Langfredag 2 S 2 O 3 S 3 O 3 O 3 L Påskeaftan 3 M 18. veke 3 To 4 M 1. veke 4 To 4 To 4 S 1. påskedag 4 T 4 F 5 T 5 F 5 F 5 M 2. påskedag 5 O 5 L 6 O 6 L 6 L 6 T 14. veke 6 To 6 S 7 To 7 S 7 S 7 O 7 F 7 M 23. veke 8 F 8 M 6. veke 8 M 10. veke 8 To 8 L Frigjeringsdag 8 T 9 L 9 T 9 T 9 F 9 S 9 O 10 S 10 O 10 O 10 L 10 M 19.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Rehabilitering Og Utbygging I Eigen-Regi. Erfaringar Frå Os Kommune
    Rehabilitering og utbygging i eigen-regi. Erfaringar frå Os kommune Vanndagene på Vestlandet 2016. Tore Andersland, fagleiar VVA, prosjektavdelinga i Os kommune Os kommune Radøy Lindås Voss Øygarden • Os kommune: Meland Osterøy Vaksdal Ulvik • Historie og utviklingAskøy Granvin Fjell Samnanger • Vatn, Avløp og Overvatn:Bergen Kvam • Status på leidningsnettet Eidfjord Fusa Sund Os Jondal • Rehabilitering – Utskifting - Eigenregi:Ullensvang • MålsettingAustevoll • Eigen-regi teamet Tysnes • Utførte prosjekt Kvinnherad Fitjar • Erfaringer Odda Bømlo Stord Sentralt plassert Radøy Lindås Voss Øygarden Meland Osterøy Vaksdal Ulvik Askøy Granvin Fjell Samnanger Bergen Kvam Eidfjord Fusa Sund Os Jondal Ullensvang Austevoll Tysnes Kvinnherad Fitjar Odda Bømlo Stord Os kommune – Osøyro med omegn Historie Lyse kloster Oseana kunst-, 1146 - 1536 og kultur senter Lysøen – Ole Bull bygd 1872/73 Oselveren, Osrosa Norges nasjonalbåt Infrastruktur E39 til Bergen Bjørnefjordsregionen Ferjefri E39 Folketalsutvikling 40000 i 2040 Os sentrum – Osøyro, har endra seg opp gjennom tida Radøy Lindås Voss Øygarden Meland Osterøy Vaksdal Ulvik Askøy Granvin Fjell Samnanger Bergen Kvam Eidfjord Fusa Sund Os Jondal Ullensvang Austevoll Tysnes Kvinnherad Fitjar Odda Bømlo Stord Os kommune – VAO Radøy Lindås • Vassforsyning: Voss Øygarden • 110 km. kommunale vassleidningarMeland ø100-ø710mm Osterøy Vaksdal Ulvik • Material:Duktilt støpejern,Askøy Asbest-cement, PVC, PE Granvin • Alder: 1950 (1927?) – 2015. Mest etter 1970 Fjell Samnanger Bergen • 3. Vassbehandlingsanlegg Kvam • Råvasskjelde: 4. Høgdebasseng. 2016: 5000 m3, 2030: 13000 m3 Krokvatnet -Steindalsvatnet Eidfjord Fusa Sund Os • Avløp/Overvatn Jondal Ullensvang • 118 km. kommunale avløpsleidningar Os VBA tatt i bruk i 2012 • 6 km. fellesleidningAustevoll, AF • 54 km. overvassleidning Tysnes • 39. avløpspumpestasjoner Kvinnherad Fitjar • 10. overløp Odda • 13. reinseanlegg Bømlo Stord Qdim = 11500 m3/d Vassforbruk pr.
    [Show full text]
  • VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF
    VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Vindafjord og Etne kommuner, Hordaland og Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 14. juli 2010 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 7, § 14, § 19, § 23 og § 26, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og 5. mai 2004 nr. 884 og forskrift 18. august 2009 nr. 1095 om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg (luseforskriften) § 10. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å samordne tiltak mot lakselus i sonen for å hindre at parasitten har bestandsregulerende effekt på vill laksefisk og for å hindre skader på laksefisk i akvakulturanlegg. Formålet er også å redusere det totale antallet behandlinger mot lakselus i løpet av en sesong for å begrense resistensutviklingen, samt begrense spredningen av resistent lus. § 2. Saklig virkeområde Forskriften gjelder krav om tiltak mot lakselus og lakselus som er resistente mot medikamentell behandling i akvakulturanlegg med laksefisk i sjø. Forskriften retter seg mot enhver virksomhet som har akvakulturanlegg med laksefisk i sjø og som har eller plikter å ha godkjenning etter forskrift 17. juni 2008 nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. § 5 herunder slaktemerder. Forskriften gjelder også for virksomheter som er ansvarlig for transport av levende laksefisk i sjø og for virksomheter hvor det foregår slakting av laksefisk. § 3. Geografisk virkeområde Forskriften gjelder en sone som omfatter sjøarealer i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Vindafjord og Etne.
    [Show full text]
  • Kommunale Øyeblikkeleg Hjelp Døgntilbod I Hordaland
    Kommunale øyeblikkeleg hjelp døgntilbod i Hordaland Oppsummering av svar frå kommunane 1 Innhald Samandrag .............................................................................................................................................. 3 Innleiing................................................................................................................................................... 4 Resultat ................................................................................................................................................... 4 Organisering ........................................................................................................................................ 4 Lokalisering og plassar i bruk 1. september 2016 ............................................................................. 5 Personell ............................................................................................................................................. 6 Legetenester ....................................................................................................................................... 7 Innleggings- og eksklusjonskriterium for ØH-døgnopphald .............................................................. 8 Innlegging, bruk av skåringsskjema og eventuelle behov for endring i innleggingskriteria .......... 11 Liggjedøgn og liggjetid, perioden 1. januar - 1. september 2016 ................................................... 12 Innleggjande lege, perioden 1. januar - 1. september 2016 ..........................................................
    [Show full text]
  • Between Scotland and Norway: Connected Cultures and Intercultural Encounters, 1700-Present
    UHI Thesis - pdf download summary Between Scotland and Norway: connected cultures and intercultural encounters after 1700 Reeploeg, Silke DOCTOR OF PHILOSOPHY (AWARDED BY OU/ABERDEEN) Award date: 2017 Awarding institution: The University of Edinburgh Link URL to thesis in UHI Research Database General rights and useage policy Copyright,IP and moral rights for the publications made accessible in the UHI Research Database are retained by the author, users must recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. This copy has been supplied on the understanding that it is copyright material and that no quotation from the thesis may be published without proper acknowledgement, or without prior permission from the author. Users may download and print one copy of any thesis from the UHI Research Database for the not-for-profit purpose of private study or research on the condition that: 1) The full text is not changed in any way 2) If citing, a bibliographic link is made to the metadata record on the the UHI Research Database 3) You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain 4) You may freely distribute the URL identifying the publication in the UHI Research Database Take down policy If you believe that any data within this document represents a breach of copyright, confidence or data protection please contact us at [email protected] providing details; we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Download date: 10. Oct. 2021 Between Scotland and Norway: connected cultures and intercultural encounters 1700-Present Thesis submitted for the degree of Doctor of Philosophy at the University of Aberdeen by Silke Reeploeg February 2017 Contents Illustrations .............................................................................................................
    [Show full text]