Insekt-Nytt • 42 (1) 2017

Insekt-Nytt presenterer populærvitenskape­lige Insekt-Nytt • 42 (1) 2017 oversikts- og tema-artikler om insekters (inkl. edderkoppdyr­ og andre landleddyr) økologi,­ Medlemsblad for systematikk, fysiologi, atferd, dyregeografi­ etc. Norsk entomologisk forening Likeledes trykkes artslister fra ulike områder og habitater, ekskursjons­rap­por­ter, naturvern-, Redaktør: nytte- og skadedyrstoff, bibliografier, biografier, Anders Endrestøl his­to­rikk, «anek­do­ter», innsamlings- og prepa­re­ rings­­tek­­nikk, utstyrstips, bokanmeldelser m.m. Redaksjon: Vi trykker også alle typer stoff som er relatert Lars Ove Hansen til Norsk entomologisk forening og dets lokal­ Jan Arne Stenløkk av­de­linger: årsrapporter, regnskap, møte- og Leif Aarvik ekskur­ sjons-rapporter,­­ debattstoff etc. Opprop og Halvard Hatlen kon­taktannonser er gratis for foreningens med­lem­ Hallvard Elven mer. Språket er norsk (svensk eller dansk) gjerne med et kort engelsk abstract for større artik­ ­ler. Nett-redaktør: Hallvard Elven Våre artikler refereres i Zoological record. Insekt-Nytt vil prøve å finne sin nisje der vi Adresse: ikke overlapper med vår forenings fagtidsskrift Insekt-Nytt, v/ Anders Endrestøl, Norwegian­­ Journal of Entomology. Origi­ ­na­le NINA Oslo, vitenskapelige undersøkelser, nye arter for ulike Gaustadalléen 21, faunaregioner og Norge går fortsatt til dette. 0349 Oslo Derimot tar vi gjerne artikler som omhandler Tlf.: 99 45 09 17 «interessante og sjeldne funn», notater om arters [Besøksadr.: Gaustadalléen 21, 0349 Oslo] habitatvalg og levevis etc., selv om det nødven- E-mail: [email protected] digvis ikke er «nytt». Sats, lay-out, paste-up: Anders Endrestøl Annonsepriser: 1/2 side kr. 1000,– Trykk: Gamlebyen Grafiske AS, Oslo 1/1 side kr. 1750,– Kraft digitalprint AS, Oslo Bakside (farger) kr. 2500,– Trykkdato: Mars 2017 Ved bestilling av annonser i to nummer etter Opplag: 1000 hverandre kan vi tilby 10 % reduksjon,­­ 25 % i Insekt-Nytt utkommer med 4 nummer årlig. fire påfølgende numre. Abonnement: Medlemmer av Norsk ento­ ISSN 0800-1804 (trykt utg.) molo­ gisk­ forening får fritt tilsendt Norwegian ISSN 1890-9361 (online) Journal­ of Entomology og Insekt-Nytt. Kontin­ genten­ er for 2017 kr. 280,– pr. år (kr. 140,– for Forsidebildet: junior­-medlemmer til og med året de fyller 19 år). For medlemskap bruk skjema på våre nettsider Den sjeldne Calliteara abietis (Denis & (www.entomologi.no) eller kontakt: Schiffermüller, 1775) på Heggeneset 18. juni 2016. Se artikkel dette heftet. Foto: Per Kristian Slagsvold. Norsk entomologisk forening, Post­­boks 386, 4002 Stavanger. e-post: [email protected] Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Redaktøren har ordet: Strand-systemet farvel!

Nå har Jan Tore Sanner slått den «indre» og «ytre» (Ry = Rogaland ytre, Ri endelige spikeren i kista. Strand- = Rogaland indre). De to største fylkene systemet, som man i entomologien har våre, Nordland og Finnmark ble delt i fire brukt til å katalogisere utbredelsen regioner. av insekter siden 1943, er nå gitt det En regionsinndeling basert på administra- endelige dødsstøtet. tive grenser fungerer en stund, men er ikke varig. Strand tok utgangspunkt i kommune- Det var Andreas Strand som i sin tid grensene fra 1942. I løpet av den følgende utviklet og publiserte det som fikk 30-års perioden ble antall kommuner redu- betegnelsen «Strand-systemet» i 1943 sert fra 747 til 454, og grenser mellom dem (Strand 1943). Han tok utgangspunktet i ble også justert. Deler av kommuner havnet datidens fylkesgrenser og delte landet inn til og med i nye regioner. Astrid Løken gjor- i 37 regioner for bruk til kartlegging av de den første justeringen av dette systemet i insekter, og for enkelt å kunne beskrive en 1973 basert på kommunegrensene fra 1969 arts utbredelse i landet. I disse regionene (Løken 1973). 10 år senere måtte systemet ble enkelte fylker slått sammen (AK = revideres på nytt, denne gangen av Karen Oslo og Akershus), noen sto alene (Ø = Anna Økland som baserte seg på kommune- Østfold), mens de fleste ble delt i to, gjerne grensene fra 1978 (Økland 1981).

Innholdsfortegnelse Endrestøl, A. Redaktøren har ordet: Strand-systemet farvel!...... 1 Grontoft, T. Linselusa ...... 4 Slagsvold, P.K. Heggeneset i Seljord, Telemark – en hotspot for sommerfugler...... 5 Westrum, K. Slåttehumler i Sandefjord 2016!...... 25 Sabima. Utlysning av kartleggingsmidler 2017...... 30 Endrestøl, A. GPS, GLONASS og Galileo – hvem, hva, hvor? ...... 31 Redaksjonen. Nordisk-baltisk sjekkliste over sommerfugler...... 38 Stokkeland, I. Entomologisk filateli IV: Slovenske spesialitetar...... 41 Stenløkk, J. Insekter i nettet...... 43 Hatlen, H. På larvestadiet...... 45 Forhandlere av entomologisk utstyr...... 47 Content of Insekt-Nytt [Insect-News] 42 (1) 2017...... 48

1 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Nå, 38 år senere bruker vi fortsatt inndelin- (STi), Orkdal (STi) og Agdenes (STy). gen til Økland! Med alle endringene som Rindal (MRy) har meldt overgang til STi har skjedd i kommuneinndelingen siden uten en gang å slå seg samme med noen! den gang, er ikke dette lenger en inndeling Videre skal Rissa (STy) og Leksvik (NTi) basert på dagens grenser, men en utdatert, slå seg sammen. Man kan bli svimmel av «fryst» versjon av kommuneinndelingen mindre… fra 1978. Denne inndelingen og Strand- Og så er det fylker. Buskerud (Bø, Bv), systemet er dessuten kun eksisterende som Akershus (AK eks. Oslo) og Østfold (Ø) papirkart, og nærmest umulig å digitalisere skal bli til den nye regionen Viken. Man siden de gamle administrative grensene kunne vel tenke seg en firedeling som ikke bare er enkle å oppdrive slik de faktisk for nord-fylkene våre ala Viken nordvest var. Siden 1978 har det naturligvis skjedd (Vnv), Viken indre vest (Viv), Viken indre en rekke grense-endringer som rokker ved øst (Viø), og Viken sørøst (Vsø), men alle hele systemet, og for eksempel har en hel, skjønner nok at dette ikke lenger er liv tidligere kommune «byttet» region (Skjer- laga. stad Nsi ble innlemmet i Bodø Nsy i 2005) (Endrestøl 2006). Og akkurat dette blir det mer av, for å si det forsiktig. Ikke bare har vi en kommunereform som vil snu om på alle grensene, men vi får også en regionsreform som slår beina under alle de tidligere fylkesgrensene. Det vil utvilsomt bli masse endringer «internt» mellom Strand-regioner i sam- me, tidligere fylke, men det vil jo også være flere kommuner som bytter fylke, og da blir det vilt... Heng med på følgende eksempel fra Midt-Norge; Halsa (MRy) skal slå seg sammen med Hemne og Snillfjord (STy), men ikke nok med det – Snillfjord (STy) skal så deles i tre, med en del til Hitra (STy), en del til Hemne (STy) og en del til den nye storkommunen Orkladal, som i tillegg skal inneholde Meldal

2 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Strand-systemet har vært bra til sitt bruk, som en lek. Hvilket koordinatsystem du kataloger og en kjapp, intuitiv beskrivelse bruker, og hva du velger å dele disse inn av en arts utbredelse i Norge (samtidig i etterpå, spiller ingen rolle, så lenge du var det en viss naturgeografisk logikk i har et koordinat på funnet ditt. Du trenger systemet). I dag er det heldigvis ingen strengt tatt ikke lokalitetsnavn en gang. som i sin villeste fantasi bare ville ha Det kan ikke gjentas for ofte: oppgitt en strandregion på sine funn. Men BRUK GPS! hva er alternativene? Vi har fremdeles EIS-systemet. Etter oppdateringen til nytt Endrestøl, A. 2006. Ny versjon av EIS-systemet for datum i 2006 (Endrestøl 2006), vil dette Norge. Fauna 58 (3) 2005: 92–97. være et stabilt system som ikke vil endres. Løken, A. 1973. Studies on the Scandinavian bumble Samtidig er ikke dette helt enkelt å bruke bees (Hymenoptera, Apidae). Norsk Entomol. Tidsskr. 20: 1–218. heller. Det er mange ruter (189), som vil Refseth, D. l 987. Tabell for overføring av UTM- ref- komplisere kataloger, og det er faktisk eranser til EIS- rutenummer. Insekt-Nytt l: 13–16. ikke alltid enkelt å plassere et funn i rett Strand, A. 1943. Inndeling av Norge til bruk ved rute. Likevel er kanskje dette det beste faunistiske oppgaver. Norsk Entomol. Tidsskr. 6: 207–224. vi har i forhold til fremtidige kataloger. Økland, K.A. 1981. Inndeling av Norge til bruk ved Det er jo heller ikke dumt at det er mer biogeografiske oppgaver - et revidert Strand- finskalert enn Strand-systemet, slik at det system. Fauna 34: 167–178. er lettere å se hvor det er «sorte hull». For at EIS-systemet skal bli enkelt å bruke burde man kanskje få en nettløsning, der Om dette heftet man kunne laste inn koordinater, for så å Årets første Insekt-Nytt er endelig ute, få spyttet ut rett EIS-kode (en oppdatert med stoff om spennede lokaliteter, digital versjon av Refseth 1987). spennende funn, og annet småstoff. Men, kanskje er det andre løsninger og Med denne utgaven av Insekt-Nytt får systemer også? Med de endringene vi ser dere også tilsendt den nordisk-baltiske i nær fremtid, bør foreningen ta debatten sjekklisten over sommerfugler. Se omtale om hvilke system man skal legge til grunn i dette heftet. videre. Noe som er stabilt, enkelt og for alle formål praktisk. God fornøyelse! Uansett hvilke system vi velger, er det viktig å understreke følgende: det er alltid lett å putte grovere skalerte kategorier på et presist plassert funn, enn å putte et funn presist basert på grovere skalerte kategorier! Konklusjonen må dermed bli: bruk GPS! Alle funn må oppgis med best mulig presisjon, og med dagens verktøy går dette

3 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Linselusa:

Hvordan oppfatter insektene oss mennesker/entomologer som sniker seg innpå? «Samhandlingen» er jo åpenbar enten det er for eksempel sommerfugler som trekker seg unna eller vår venn myggen. Disse sørgekåpene ble fotografert i skogkanten sør for Oslo i Nordmark en vår for noen år siden. Jeg hadde et lite sort blanklakkert kamera med lyse stålkanter. Kameraet ble holdt opp i været for å prøve å ta noen fluktbilder. Sørgekåper kan være vanskelige å komme innpå, men disse hjalp virkelig til. I noen omganger kom sommerfuglene raskt dykkende, fløy tett omkring meg, før de steg vekk. Jeg syntes jeg kunne kjenne vingeslagene. Jeg var jo henrykt, litt ør av å prøve å følge dem og veldig nysgjerrig på om jeg fikk dem på «film». Jeg synes bildet viser hvor gode flygere de er, og (antakelig) rivalisering mellom to hanner. Etter hvert skjønte jeg at sommerfuglene høyst sannsynlig også oppfattet kameraet, som faktisk må ha lignet mye på en stor sørgekåpe, som en rival! Tekst og foto: Terje Grontoft.

4 Insekt-Nytt 42 (1) 2017 Heggeneset i Seljord, Telemark – en hotspot for sommerfugler

Per Kristian Slagsvold

Heggeneset i Seljord er en bratt, sjeldne insekter. Heggeneset er intet sørvendt skråning som stuper ned i det unntak. Gjennom en sesong i 2016 sagnomsuste Seljordsvatnet. Takket avdekket undertegnede ikke bare et være varmt mikroklima og artsrik flora stort antall sommerfugler, men også en har slike steder vist seg å være såkalte mengde sjeldne arter inkludert en ny hot-spot habitater for varmekjære og art for Norge.

Sommernatt i blomsterrikt terreng på Heggeneset over Seljordsvatnet. Ingen sjøorm, men rikelig med sommerfugler.

5 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Etter massiv innsats med sommerfugl- lokaliteten tidligere i diverse rapporter, registreringer i kystnære strøk i Vestfold inkludert en billerapport (Coleoptera) de siste årene, fristet det å prøve noe noen år tidligere (Ødegaard & Ligaard nytt. Etter en Opplandstur sommeren 2000). Det var blitt fanget flere spennende 2015, kom jeg i prat med Leif Aarvik insekter i malaisefelle på lokaliteten, på Naturhistorisk Museum i Oslo om inkludert flere nye arter for Norge. Det ble båtmøllen (Gelechiidae) Scrobipalpa også tatt i bruk malaisefelle her i 2009, og reiprichi (Povolný, 1984). En globalt det var i denne fangsten reiprichi hadde sjelden art, funnet i rasmark i Oppland dukket opp, artsbestemt av Kai Berggren. (Karsholt et al. 1986). Aarvik kunne Fellematerialet fra malaisefellen hadde fortelle at arten var funnet på ytterligere en altså resultert i en rekke sjeldne insekter, lokalitet i Telemark i nyere tid, nærmere men sommerfuglfaunaen var knapt bestemt Heggeneset i Seljord, Telemark i undersøkt på lokaliteten bortsett fra det 2009. Vi kikket på kartet, og konklusjonen som Kai Berggren hadde identifisert. var at lokaliteten så spennende ut. I Malaisefelle, en teltliknende konstruksjon etterkant av samtalen på museet kom jeg som samler alt i en grøt, er heller ikke en på at jeg hadde lest noen ord om denne ideell fangstmetode for sommerfugler,

Soloppvarmet, steinete, næringsrik skråning, rik på planter på Heggeneset, perfekt for en artsrik sommerfuglfauna.

6 Insekt-Nytt 42 (1) 2017 da vingene som regel blir skadet til det Beliggenhet ugjenkjennelige. Spennende beliggenhet, sørvendt, en rekke overraskende funn Heggeneset ligger i Seljord kommune i i malaisefelle, min umiddelbare tanke Telemark. Dette terrenget domineres av var at her burde det være potensiale for rasmark og bratte berg som stuper ned i flere sjeldne sommerfugler, fortrinnsvis Seljordsvatnet. Jevnlige ras gjør at skogen microsommerfugler. Etter litt planlegging ikke rekker å skygge ut området, men i hodet gjennom vinteren, gikk min første isteden byr på naturlig, artsrik engmark. tur til Heggeneset 10. mai med en bil Hovedveien mellom Bø og Seljord sentrum fullpakket med utstyr. Ved ankomst gikk gikk tidligere nærmest på en innskjært jeg først en liten runde på lokaliteten for å fjellhylle langs dette neset. Imidlertid finne en fangstplass for natten. Håven ble var området såpass rasutsatt at det i 1991 medbrakt for å få en følelse av om noe var ble bygget en 568 meter lang tunnel som på vingene. Minutter etter ankomst havnet fikk navnet Sjøormporten. Disse meterne en vikler (Lepidoptera, Tortricidae) som med vei langs fjellet som er erstattet med fløy opp fra vegetasjonen, i håven. Denne Sjøormporten inne i fjellet, er i dag stengt var rar tenkte jeg, for denne dro jeg ikke og overlatt til naturen. Mengden nedrast umiddelbart kjensel på. Det skulle vise stein langs den tidligere veien viser tydelig seg at den lille vikleren var en ny art for hvorfor man valgte å lage tunnel nettopp Norge, på første håvslag. her. Enkelte småras gikk også mens jeg var

Heggeneset sett fra motsatt side av Seljordsvatnet 20. juli 2016. Nede til venstre skimtes det vestre tunnelinnløpet til Sjøormporten. Sommerfuglfangsten pågikk i samme høyde fra tunnelinnløpet i vest til høyre i bildet (øst).

7 Insekt-Nytt 42 (1) 2017 på lokaliteten. Insektregistreringer her er Alle ubestemmelige microsommerfugler derfor ikke helt ufarlig. Det er langs denne og uvanlige arter ble innsamlet og spent gjengrodde veien rett på nedsiden av de opp på nål ved hjemkomst. En rekke av bratte stupene at undertegnede fokuserte macrosommerfuglene ble fotografert (alle på sommerfuglfaunaen sommeren 2016. foto presentert i denne artikkelen er tatt Veien har gradvis blitt til blomsterrik eng, av forfatteren). Det har også vært mye ideelt for insekter. Dette fungerer som en etterarbeid i form av genitaliepreparering økning av eng i forhold til den naturlige for å artsbestemme vanskelige artsgrupper engen i området. Imidlertid er enga på og slitte dyr. Loggen er blitt lagt ut på veien mange steder i ferd med å skygges nettportalen Artsobservasjoner for å av bjørkekratt (Betula) og orekratt (Alnus). vises i Artskart. Sommerfuglsamlingen er donert til Naturhistorisk Museum i Metodikk Oslo etter artsbestemming. Vevsprøver av Bosatt i Larvik, er det et stykke å kjøre enkelte dyr har også blitt sendt til Barcode til Seljord. Undersøkelsene ble derfor of Life (BOLD) av Leif Aarvik, for sikker begrenset til ti turer spredt utover sesongen identifikasjon ut i fra DNA. Alle utgifter på dager med god værmelding. til prosjektet er dekket av egen lommebok. Følgende ti fangstnetter ble gjennomført: Å kombinere fulltidsjobb med sommer- 10–11. mai, 27–28. mai, 2–3. juni, 17–18. fuglundersøkelser på uavhengig hobby- juni, 25–26. juni, 7–8. juli, 20–21. juli, basis er ikke alltid så lett. Det medførte 28–29. juli, 17–18. august og 15–16. økonomiske utgifter og at mange ferie- september. I tillegg bedrev Leif og Nini dager gikk til prosjektet. Tross bare ti Aarvik dagfangst på lokaliteten 27. mai. turer, ble fangsten gjort såpass jevnlig og på temmelig optimale fangstnetter, slik at Ved ankomst, gjerne to til tre timer før resultatet gir en ganske god oversikt over solnedgang, ble håven brukt flittig. Noe sommerfuglfaunaen i området. Likevel, tid gikk også med til å bære tungt utstyr. hadde man fanget på lokaliteten hver natt Deretter ble to lysfeller av type Robinson gjennom sesongen, hadde jeg nok kunnet drevet av strømaggregater rigget opp. legge flere arter til artslisten. Alle ble Disse ble satt opp slik at de ikke var fanget levende, og bare interessante og synlige fra hverandre. Det ble også brukt vanskelige arter innsamlet. Skulle man laken-metoden en natt, sammen med Leif fanget hver natt kunne såkalte giftfeller Aarvik (2–3. juni). Bortsett fra denne vært brukt, men dette er noe jeg ikke har turen, gjennomførte jeg alle turene alene. erfaring med. Mengden i fellene var stor, Om natten pendlet jeg mellom de to så etterarbeidet ville blitt enormt. fellene og plukket opp det som satt utenpå eller rundt fellene. Søvn ble det minimalt Prosjektet bød også på enkelte utfordringer. av, men telt ble satt opp på noen av turene Det var overraskende mye skogflått for en etterlengtet hvil. Ved soloppgang (Ixodes ricinus) på lokaliteten, og jeg fikk ble hele fangsten talt opp og loggført. flåttbitt på alle turene jeg var der, tross

8 Insekt-Nytt 42 (1) 2017 forsiktighetsregler. Stor tetthet av flått Jobb hele dagen i forvegen, mye bæring, tyder på en del pattedyr i området. Grevling håving, konsentrert bestemmelsesarbeid ble observert på nesten alle turene, samt en og ingen søvn gjennom natten gjorde del smågnagere. Den største utfordringen hjemturene utfordrende. Etterarbeidet ble imidlertid sviknott (Ceratopogonidae). med oppspenning, artsbestemming og Knottplagen var på forsommeren helt genitaliepreparering har vært tidkrevende ekstrem. Utfordringen er når man skal for å si det forsiktig. Været på turene var sitte i fuktig gress og bestemme en stort sett bra, men ved et par besøk ble kjempefangst, samle inn interessante dyr skuffelsen stor da ettermiddagsbyger, og notere logg samtidig som man nærmest i strid med værmeldingene, hadde puster knott. Mangelen på søvn kan kjølt ned området, noe som påvirket være et problem for sommerfuglsamlere. flygeaktiviteten.

Genitaliepreparering er en helt avgjørende metode for sikker identifikasjon av mange sommerfugler. Bildet viser de karakteristiske hanngenitaliene til en Coleophora albitarsella (Zeller, 1849) fanget på Heggeneset 29. juli 2016.

9 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Resultater sexpunctella (Fabricius, 1794), Cossus cossus (Linnaeus, 1758), Synanthedon Heggeneset viste seg å være svært formicaeformis (Esper, 1783), Parnassius artsrik. Hele 482 arter fordelt på ti turer apollo (Linnaeus, 1758) rødlistet nær truet i 2016 på en innlandslokalitet må sies (NT), Carterocephalus palaemon (Pallas, å være svært bra! Se tabell 1. I tillegg 1771) rødlistet nær truet (NT), Scoliopteryx håvet Leif Aarvik ytterligere fire arter 27. libatrix (Linnaeus, 1758), Cucullia mai: Lampronia morosa (Zeller, 1852), lactucae (Denis & Schiffermüller, 1775), Euclidia glyphica (Linnaeus, 1758), Acronicta menyanthidis (Esper, 1789), Lasiommata petropolitana (Fabricius, Euplexia lucipara (Linnaeus, 1758), 1787) og Siona lineata (Scopoli, 1763). Av Apamea remissa (Hübner, 1809), Conistra malaisefellematerialet fra 2009 artsbestemt vaccinii (Linnaeus, 1761), Cerapteryx av Kai Berggren, kan ytterlige 16 graminis (Linnaeus, 1758), Euxoa cursoria sommerfuglarter legges til lokalitetslisten: (Hufnagel, 1766) og Cerastis rubricosa Triodia sylvina (Linnaeus, 1761), Scythris (Denis & Schiffermüller, 1775). potentillella (Zeller, 1847), Prolita

Thiotricha subocellea (Stephens, 1834), en vanlig båtmøll på Heggeneset, her 18. juni 2016.

10 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Utover dette er det gjort noen funn av edelløvskog på sidene. Området har også Kjell Magne Olsen lagt inn i nettportalen næringsrik berggrunn. En del arter på Artskart. Av disse kan ytterligere tre lokaliteten forbinder man gjerne med sommerfuglarter legges til lokalitetslisten: kystnære strøk, noe som er spesielt i Macroglossum stellatarum (Linnaeus, seg selv. Det ble også registrert uvanlig 1758), Aglais io (Linnaeus, 1758) og flygetid for enkelte arter. For eksempel Phlogophora meticulosa (Linnaeus, Coscinia cribraria (Linnaeus, 1758) som 1758). Totalantallet sommerfuglarter på dukket opp på lys allerede 28. mai. Dette Heggeneset er derfor 505. tyder på at arten har to generasjoner på Heggeneset. For å finne to generasjoner Artsrikdommen skyldes nok flere faktorer. av denne arten må man ellers dra til Sør- Først og fremst naturlig eng med rik flora, Europa. Et eksemplar av Colocasia coryli men også varmt mikroklima grunnet sør- (Linnaeus, 1758) kom til lys 16. september. sørvestvendt beliggenhet og soloppvarmet Dette er sannsynligvis første høstfunn berg. I tillegg har man barskog/blandings- av denne vårarten i Norge. At enkelte skog på oversiden og innslag av rik

Den vakre Tethea ocularis (Linnaeus, 1767) på Heggeneset 18. juni 2016.

11 Insekt-Nytt 42 (1) 2017 arter som normalt har en generasjon i Ny for Norge Norge dukker opp med to generasjoner på Prosjektet fikk en pangstart med en ny Heggeneset tyder på gunstig mikroklima. vikler for Norge på første håvslag. Da Lokaliteten bød på stor variasjon den dukket opp i håven dro jeg ikke i fangsten med en rekke uvanlige umiddelbart kjensel på arten, men søkte arter. Noen eksempler på sjeldne raskt på Grapholita-viklerne (Tortricidae) macrosommerfugler som kom til lys er på mobilnettet og fikk fort mistanker om Zanclognatha lunalis (Scopoli, 1763) hva det var. Etter oppspenning og nærmere som kom i hele 23 eksemplarer 21. juli, studier, viste det seg å være Grapholita men som ellers i Norge er uvanlig. Tethea gemmiferana (Treitschke, 1835). En ocularis (Linnaeus, 1767) 11. mai og 18. noe forvirrende faktor var at det var stor juni, Furcula bicuspis (Borkhausen, 1790) størrelsesforskjell mellom eksemplarene, 3. juni, Ipimorpha retusa (Linnaeus, 1761) såpass stor at tanker om at det kunne være 18. august, Xestia ashworthii (Doubleday, to arter streifet meg. Imidlertid er hannene 1855) var vanlig på lokaliteten, Calliteara nesten dobbelt så store som hunnene. Det abietis (Denis & Schiffermüller, 1775) skulle vise seg at arten var svært vanlig på 18. juni og Tiliacea aurago (Denis & lokaliteten, faktisk den vanligste arten på Schiffermüller, 1775) 16. september. Jeg turene i mai! Hele 68 eksemplarer kom til hadde en mistanke om at Heggeneset lys første natt 11. mai og 73 eksemplarer kunne vise seg å være en hot spot for 28. mai. I tillegg var det rikelig å få i båtmøll (Gelechiidae), da mange av disse håven. Utover i juni var flygetiden over, liker tørre, varme, blomsterrike enger. og årets siste eksemplar ble håvet 17. Det viste seg å stemme. Mengden båtmøll juni. Arten betegnes som sjelden i hele var stor både i håven og på lys. Noen utbredelsesområdet som rommer Mellom- eksempler på uvanlig høye antall er 89 Europa og Sentral-Asia. I Norden er den Eulamprotes wilkella (Linnaeus, 1758) 21. bare kjent fra noen få lokaliteter i Småland juli, 25 Caryocolum vicinella (Douglas, og Östergötland i Sverige hvor den er 1851) 25. juli og 18 Thiotricha subocellea rødlistet som nær truet (NT) (Svensson (Stephens, 1834) 8. juli. 2002). Den ble første gang funnet i Sverige i 1981 (Svensson 1982). Arten er trolig en Det ble liten tid til å undersøke andre relikt fra en varmere tidsperiode. Det er dyr og planter i området, men 52 fascinerende hvordan en art kan være så fuglearter ble notert, deriblant den sjeldne vanlig på en lokalitet, men likevel være hvitryggspetten (Dendrocopos leucotos) oversett i alle år. Det viser hvor ekstremt i hekketid, trolig et par. Arten krever lokale sommerfugler kan være. Arten gammelskog, så dette er et kvalitetstegn lever på planten skogflatbelg Lathyrus ( på skogen i området. To eksemplarer av sylvestris) som det vokste rikelig av på en ny billeart for Telemark ble innsamlet, Heggeneset. den rødlistede (EN) Hymenalia rufipes (Fabricius, 1792) som trolig lever på markmalurt (Artemisia campestris).

12 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Det første eksemplaret av Grapholita gemmiferana (Treitschke, 1835) funnet i Norge, Heggeneset 10. mai 2016.

Grapholita gemmiferana (Treitschke, 1835) i hvilestilling, Heggeneset 28. mai 2016.

13 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Rødlistearter i sørøst Norge og dette var første funn i Seljord kommune. Hele 13 sommerfuglarter som står på Norsk rødliste for arter ble registrert Phyllonorycter nigrescentella (Logan, 1851) på lokaliteten i 2016. Informasjon om Rødlistekategori: Sårbar VU næringsplanter er hentet fra Norsk rødliste Et eksemplar ble fanget på lys 18. august. for arter 2015 (Henriksen & Hilmo (red.) Ni funn i Norge fra før, et av dem fra Skien 2015) der informasjon om sommerfuglene i Telemark i 2009. Arten lever på ulike er skrevet av Leif Aarvik og Kai Berggren. erteknapp arter (Lathyrus). Scardia boletella (Fabricius, 1794) Agonopterix hypericella (Hübner, 1817) Rødlistekategori: Sterk truet EN Rødlistekategori: Sårbar VU Et eksemplar ble fanget på lys 26. juni. Totalt fem eksemplarer ble fanget. To Arten legger egg på knuskkjuke (Fomes håvet 27. mai, en tatt på lys 28. mai og fomentarius) som vokser på bjørk to håvet 2. juni. Arten lever på perikum (Betula). Larvene lever inne i kjuken. (Hypericum), en svært vanlig plante, men Funn av arten tyder på god tilgang av denne sommerfuglen er likevel bare funnet gamle døende bjørketrær med knuskkjuke på noen få lokaliteter spredt i sør-øst Norge. i området. Arten er funnet meget spredt

Scardia boletella (Fabricius, 1794) tatt på lys 26. juni 2016. Arten er sjelden i Norge, og svært sjelden å se som imago.

14 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Elachista bisulcella (Duponchel, 1843) glycyphyllos), en kalkkrevende plante. Rødlistekategori: Sårbar VU På Heggeneset vokser det rikelig med Et eksemplar ble fanget på lys 18. august. lakrismjelt. Dette var første funn i Arter lever på gress og starr i litt fuktige Telemark. habitater. De fleste funn i Norge er fra Scrobipalpa reiprichi (Povolný, 1984) kystnære lokaliteter. Rødlistekategori: Kritisk truet CR Coleophora albitarsella (Zeller, 1849) Denne arten hadde jeg håpet å finne, etter Rødlistekategori: Sårbar VU å ha lest og hørt om funnet i malaisefellen Totalt fem eksemplarer ble fanget på lys i 2009. Det skulle vise seg at arten var fordelt på 26. juni, 8. juli, 21. juli og 29. svært vanlig på lokaliteten. De første fire juli. Arten lever på bergmynte (Origanum eksemplarene dukket opp på lys allerede vulgare) i tørrbakker. på første tur 10–11. mai. Videre økte antallet til hele 60 eksemplarer på lys Coleophora gallipennella (Hübner, 1796) 28. mai! Arten ble registrert frem til 26. Rødlistekategori: Sårbar VU juni, da flygetiden var ferdig. Trolig har Et eksemplar ble fanget på lys 26. juni. Heggeneset verdens største populasjon Arten lever på lakrismjelt (Astragalus av reiprichi! Man vet fortsatt ikke hva

Elachista bisulcella (Duponchel, 1843) fanget på Heggeneset 18. august 2016.

15 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Scrobipalpa reiprichi (Povolný, 1984) er en globalt sjelden art som finnes på to lokaliteter i Norge. Dette eksemplaret kom til lys på Heggeneset 11. mai 2016. som er næringsplanten til denne arten, Bryotropha affinis (Haworth, 1828) men ettersom den er såpass vanlig på Rødlistekategori: Nær truet NT lokaliteten burde dette være rette stedet Arten er i Norge svært sjelden, men det å utforske dette mysteriet. Undertegnede skulle vise seg å være en vanlig art på vil gjøre et forsøk i kommende år. Flere Heggeneset. Larven utvikler seg i mose på dyr ble samlet inn og vevsprøve av et murvegger, og trolig også fjellvegger. Et eksemplar ble sendt til Barcode of Life eksemplar dukket opp allerede på første (BOLD) for bekreftelse av identifikasjon. tur 10–11. mai, og virket å ha en topp i Klimeschiopsis kiningerella (Duponchel, flygetiden i månedsskifte mai-juni. Årets 1843) Rødlistekategori: Sårbar VU siste eksemplar, en hunn, kom til lys 21. juli. Arten ble både håvet i vegetasjonen Et individ ble håvet 17. juni. Den lever på og kom til lys. Bryotropha-artene er steinete tørrmarker, men næringsplanten vanskelig å artsbestemme, også på er ukjent. Dette var første funn i Telemark. genitaliene, så et eksemplar er bekreftet ut i fra DNA i Barcode of Life (BOLD).

16 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Første funn av Klimeschiopsis kiningerella (Duponchel, 1843) i Telemark, håvet på Heggen- eset 17. juni 2016. Næringsplanten til denne arten er ukjent.

Crombrugghia distans (Zeller, 1847) Glaucopsyche alexis (Poda, 1761) Rødlistekategori: Nær truet NT Rødlistekategori: Nær truet NT De første eksemplarene dukket opp 28. To eksemplarer ble håvet 2. juni. Denne mai og arten var vanlig på lokaliteten til vakre blåvingen lever på ulike erteplanter, slutten av juni. Deretter dukket det opp en helst på tørre, åpne steder. andre generasjon i september. Arten lever Alcis jubata (Thunberg, 1788) på haukeskjegg (Crepis) i tørrenger og Rødlistekategori: Nær truet NT tørrbakker. To eksemplarer ble fanget på lys, 29. Euzophera pinguis (Haworth, 1811) juli og 18. august. Arten er knyttet til Rødlistekategori: Nær truet NT gammel skog hvor den lever på ulike arter Et eksemplar ble fanget på lys 18. juni. av skjegglav. På Heggeneset lever den Arten lever på edelløvtreet ask (Fraxinus sannsynligvis i barskogen på oversiden av excelsior), som det vokser en del av i rasmarken. området.

17 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Tabell 1. Sommerfuglarter registrert på Argyresthia sorbiella (Treitschke, 1833) Heggeneset, Seljord i 2016 Argyresthia retinella (Zeller, 1839) Argyresthia conjugella (Zeller, 1839) Nepticulidae Depressariidae Stigmella salicis (Stainton, 1854) Semioscopis steinkellneriana (Denis & Schiffermüller, 1775) Ectoedemia septembrella (Stainton, 1849) Agonopterix ocellana(Fabricius, 1775) Opostegidae Agonopterix liturosa (Haworth, 1811) Opostega salaciella (Treitschke, 1833) Agonopterix hypericella (Hübner, 1817) Adelidae Agonopterix capreolella (Zeller, 1839) Nematopogon swammerdamella (Linnaeus, 1758) Agonopterix arenella (Denis & Schiffermüller, 1775) Nematopogon robertella (Clerck, 1759) Depressaria albipunctella (Denis & Schiffermüller, 1775) Incurvariidae Depressaria pimpinellae (Zeller, 1839) Incurvaria masculella (Denis & Schiffermüller, 1775) Orophia ferrugella (Denis & Schiffermüller, 1775) Prodoxidae Elachistidae Lampronia morosa (Zeller, 1852) Elachista subalbidella (Schläger, 1847) Douglasiidae Elachista bisulcella (Duponchel, 1843) Tinagma perdicella (Zeller, 1839) Elachista alpinella (Stainton, 1854) Tineidae Elachista albifrontella (Hübner, 1817) Infurcitinea ignicomella (Heydenreich, 1851) Elachista canapennella (Hübner, 1813) Montescardia tessulatellus (Zeller, 1846) Elachista freyerella (Hübner, 1825) Scardia boletella (Fabricius, 1794) Lypusidae Tinea semifulvella (Haworth, 1828) Diurnea fagella (Denis & Schiffermüller, 1775) Tinea trinotella (Thunberg, 1794) Pseudatemelia josephinae (Toll, 1956) Psychidae Oecophoridae Psyche crassiorella (Bruand, 1851) Borkhausenia fuscescens (Haworth, 1828) Roeslerstammiidae Batrachedridae Roeslerstammia erxlebella (Fabricius, 1787) Batrachedra pinicolella (Zeller, 1839) Bucculatricidae Coleophoridae Bucculatrix nigricomella (Zeller, 1839) Coleophora milvipennis (Zeller, 1839) Bucculatrix demaryella (Duponchel, 1840) Coleophora orbitella (Zeller, 1849) Gracillariidae Coleophora albitarsella (Zeller, 1849) Caloptilia populetorum (Zeller, 1839) Coleophora discordella (Zeller, 1849) Caloptilia betulicola (M. Hering, 1928) Coleophora deauratella (Lienig & Zeller, 1846) Caloptilia alchimiella (Scopoli, 1763) Coleophora betulella (Heinemann & Wocke, 1876) Caloptilia stigmatella (Fabricius, 1781) Coleophora gallipennella (Hübner, 1796) Caloptilia jurateae (Bengtsson, 2010) Coleophora caespititiella (Zeller, 1839) Caloptilia hemidactylella (Denis & Schiffermüller, 1775) Coleophora glaucicolella (Wood, 1892) Euspilapteryx auroguttella (Stephens, 1835) Coleophora alticolella (Zeller, 1849) Sauterina hofmanniella (Schleich, 1867) Coleophora virgaureae (Stainton, 1857) Acrocercops brongniardella (Fabricius, 1798) Coleophora striatipennella (Nylander, 1848) Parornix betulae (Stainton, 1854) Coleophora graminicolella (Heinemann & Wocke, 1876) Parornix scoticella (Stainton, 1850) Momphidae Phyllonorycter ulmifoliella (Hübner, 1817) Mompha subbistrigella (Haworth, 1828) Phyllonorycter strigulatella (Lienig & Zeller, 1846) Cosmopterigidae Phyllonorycter sorbi (Frey, 1855) Sorhagenia rhamniella (Zeller, 1839) Phyllonorycter nigrescentella (Logan, 1851) Sorhagenia janiszewskae (Riedl, 1962) Phyllocnistis labyrinthella (Bjerkander, 1790) Gelechiidae Yponomeutidae Recurvaria leucatella (Clerck, 1759) Yponomeuta sedella (Treitschke, 1832) Exoteleia dodecella (Linnaeus, 1758) Euhyponomeuta stannella (Thunberg, 1794) Teleiodes vulgella (Denis & Schiffermüller, 1775) Paraswammerdamia nebulella (Goeze, 1783) Carpatolechia decorella (Haworth, 1812) Cedestis gysseleniella (Zeller, 1839) Carpatolechia fugitivella (Zeller, 1839) Cedestis subfasciella (Stephens, 1834) Altenia scriptella (Hübner, 1796) Ocnerostoma friesei (Svensson, 1966) Gelechia rhombella (Denis & Schiffermüller, 1775) Ypsolophidae Gelechia sabinellus (Zeller, 1839) Ypsolopha parenthesella (Linnaeus, 1761) Gelechia nigra (Haworth, 1828) Plutellidae Gelechia sestertiella (Herrich-Schäffer, 1854) Plutella xylostella (Linnaeus, 1758) Neofriseria peliella (Treitschke, 1835) Glyphipterigidae Scrobipalpa reiprichi (Povolný, 1984) Glyphipterix simpliciella (Stephens, 1834) Klimeschiopsis kiningerella (Duponchel, 1843) Glyphipterix equitella (Scopoli, 1763) Caryocolum vicinella(Douglas, 1851) Argyresthiidae Caryocolum amaurella (M. Hering, 1924) Argyresthia praecocella (Zeller, 1839) Caryocolum pullatella (Tengström, 1848) Argyresthia abdominalis (Zeller, 1839) Caryocolum fraternella (Douglas, 1851) Argyresthia brockeella (Hübner, 1813) Acompsia cinerella (Clerck, 1759) Argyresthia goedartella (Linnaeus, 1758) Syncopacma cinctella (Clerck, 1759)

18 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Anacampsis populella (Clerck, 1759) Rhyacionia pinivorana (Lienig & Zeller, 1846) Anacampsis blattariella (Hübner, 1796) Dichrorampha plumbagana (Treitschke, 1830) Neofaculta ericetella (Geyer, 1832) Lathronympha strigana (Fabricius, 1775) Neofaculta infernella (Herrich-Schäffer, 1854) Grapholita gemmiferana (Treitschke, 1835) Thiotricha subocellea (Stephens, 1834) Epermeniidae Aristotelia ericinella (Zeller, 1839) Epermenia chaerophyllella (Goeze, 1783) Metzneria metzneriella (Stainton, 1851) Alucitidae Eulamprotes wilkella (Linnaeus, 1758) Alucita hexadactyla (Linnaeus, 1758) Eulamprotes unicolorella (Duponchel, 1843) Pterophoridae Bryotropha affinis(Haworth, 1828) Platyptilia gonodactyla (Denis & Schiffermüller, 1775) Bryotropha similis (Stainton, 1854) Gillmeria pallidactyla (Haworth, 1811) Bryotropha senectella (Zeller, 1839) Gillmeria ochrodactyla (Denis & Schiffermüller, 1775) Tortricidae Oxyptilus pilosellae (Zeller, 1841) Aleimma loeflingiana (Linnaeus, 1758) Crombrugghia distans (Zeller, 1847) Acleris holmiana (Linnaeus, 1758) Hellinsia osteodactylus (Zeller, 1841) Acleris forsskaleana (Linnaeus, 1758) Hellinsia didactylites (Ström, 1783) Acleris abietana (Hübner, 1822) Hellinsia lienigianus (Zeller, 1852) Acleris variegana (Denis & Schiffermüller, 1775) Pterophorus pentadactyla (Linnaeus, 1758) Acleris logiana(Clerck, 1759) Merrifieldia baliodactylus (Zeller, 1841) Acleris lipsiana (Denis & Schiffermüller, 1775) Pyralidae Eupoecilia angustana (Hübner, 1799) Aphomia sociella (Linnaeus, 1758) Aethes smeathmanniana (Fabricius, 1781) Pyla fusca (Haworth, 1811) Cochylidia subroseana (Haworth, 1811) Sciota hostilis (Stephens, 1834) Cochylis dubitana (Hübner, 1799) Oncocera faecella (Zeller, 1839) Cochylis pallidana (Zeller, 1847) Dioryctria simplicella (Heinemann, 1863) Eana osseana (Scopoli, 1763) Dioryctria abietella (Denis & Schiffermüller, 1775) Cnephasia asseclana (Denis & Schiffermüller, 1775) Phycita roborella (Denis & Schiffermüller, 1775) Epagoge grotiana (Fabricius, 1781) Hypochalcia ahenella (Denis & Schiffermüller, 1775) Paramesia gnomana (Clerck, 1759) Acrobasis consociella (Hübner, 1813) Archips podana (Scopoli, 1763) Acrobasis advenella (Zincken, 1818) Archips rosana (Linnaeus, 1758) Zophodia grossulariella (Hübner, 1809) Pandemis corylana (Fabricius, 1794) Assara terebrella (Zincken, 1818) Pandemis cerasana (Hübner, 1786) Euzophera pinguis (Haworth, 1811) Pandemis heparana (Denis & Schiffermüller, 1775) Phycitodes albatella (Ragonot, 1887) Syndemis musculana (Hübner, 1799) Vitula edmandsii (Packard, 1865) Dichelia histrionana (Frölich, 1828) Crambidae Hedya nubiferana (Haworth, 1811) Scoparia subfusca (Haworth, 1811) Apotomis turbidana (Hübner, 1825) Scoparia ambigualis (Treitschke, 1829) Apotomis betuletana (Haworth, 1811) Scoparia ancipitella (La Harpe, 1855) Apotomis inundana (Denis & Schiffermüller, 1775) Scoparia pyralella (Denis & Schiffermüller, 1775) Piniphila bifasciana (Haworth, 1811) Eudonia truncicolella (Stainton, 1849) Phiaris rurestrana (Duponchel, 1843) Eudonia mercurella (Linnaeus, 1758) Phiaris cespitana (Hübner, 1817) Eudonia lacustrata (Panzer, 1804) Phiaris lacunana (Denis & Schiffermüller, 1775) Catoptria permutatellus (Herrich-Schäffer, 1848) Lobesia bicinctana (Duponchel, 1844) Catoptria pinella (Linnaeus, 1758) Ancylis laetana (Fabricius, 1775) Catoptria falsella (Denis & Schiffermüller, 1775) Ancylis diminutana (Haworth, 1811) Agriphila tristella (Denis & Schiffermüller, 1775) Ancylis badiana (Denis & Schiffermüller, 1775) Agriphila inquinatella (Denis & Schiffermüller, 1775) Epinotia indecorana (Zetterstedt, 1839) Agriphila straminella (Denis & Schiffermüller, 1775) Epinotia solandriana (Linnaeus, 1758) Chrysoteuchia culmella (Linnaeus, 1758) Epinotia brunnichana (Linnaeus, 1767) Crambus lathoniellus (Zincken, 1817) Epinotia subocellana (Donovan, 1806) Crambus perlella (Scopoli, 1763) Epinotia bilunana (Haworth, 1811) Nymphula nitidulata (Hufnagel, 1767) Epinotia ramella (Linnaeus, 1758) Pyrausta aurata (Scopoli, 1763) Epinotia tetraquetrana (Haworth, 1811) Pyrausta purpuralis (Linnaeus, 1758) Epinotia nisella (Clerck, 1759) Anania terrealis (Treitschke, 1829) Epinotia tenerana (Denis & Schiffermüller, 1775) Anania hortulata (Linnaeus, 1758) Epinotia tedella (Clerck, 1759) Anania coronata (Hufnagel, 1767) Zeiraphera ratzeburgiana (Saxesen, 1840) Udea lutealis (Hübner, 1809) Eucosma cana (Haworth, 1811) Udea prunalis (Denis & Schiffermüller, 1775) Gypsonoma sociana (Haworth, 1811) Evergestis forficalis (Linnaeus, 1758) Epiblema foenella (Linnaeus, 1758) Evergestis pallidata (Hufnagel, 1767) Notocelia cynosbatella (Linnaeus, 1758) Lasiocampidae Notocelia roborana (Denis & Schiffermüller, 1775) Lasiocampa quercus (Linnaeus, 1758) Notocelia incarnatana (Hübner, 1800) Macrothylacia rubi (Linnaeus, 1758) Rhyacionia pinicolana (Doubleday, 1849) Dendrolimus pini (Linnaeus, 1758) Phyllodesma ilicifolia (Linnaeus, 1758)

19 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Fortsettelse tabell 1. Dysstroma truncata (Hufnagel, 1767) Thera obeliscata (Hübner, 1787) Thera variata (Denis & Schiffermüller, 1775) Sphingidae Thera cognata (Thunberg, 1792) Mimas tiliae (Linnaeus, 1758) Eustroma reticulata (Denis & Schiffermüller, 1775) Laothoe populi (Linnaeus, 1758) Colostygia pectinataria (Knoch, 1781) Sphinx ligustri (Linnaeus, 1758) Hydriomena furcata (Thunberg, 1784) Sphinx pinastri (Linnaeus, 1758) Epirrita christyi (Allen, 1906) Deilephila elpenor (Linnaeus, 1758) Epirrita autumnata (Borkhausen, 1794) Deilephila porcellus (Linnaeus, 1758) Horisme tersata (Denis & Schiffermüller, 1775) Hesperiidae Mesotype didymata (Linnaeus, 1758) Erynnis tages (Linnaeus, 1758) Mesotype parallelolineata (Retzius, 1783) Pyrgus malvae (Linnaeus, 1758) Perizoma alchemillata (Linnaeus, 1758) Pieridae Perizoma hydrata (Treitschke, 1829) Leptidea sinapis (Linnaeus, 1758) Martania taeniata (Stephens, 1831) Anthocharis cardamines (Linnaeus, 1758) Gymnoscelis rufifasciata (Haworth, 1809) Pieris brassicae (Linnaeus, 1758) Pasiphila rectangulata (Linnaeus, 1758) Pieris napi (Linnaeus, 1758) Eupithecia tenuiata (Hübner, 1813) Gonepteryx rhamni (Linnaeus, 1758) Eupithecia inturbata (Hübner, 1817) Lycaenidae Eupithecia linariata (Denis & Schiffermüller, 1775) Celastrina argiolus (Linnaeus, 1758) Eupithecia pusillata (Denis & Schiffermüller, 1775) Glaucopsyche alexis (Poda, 1761) Eupithecia tantillaria (Boisduval, 1840) Aricia artaxerxes (Fabricius, 1793) Eupithecia lanceata (Hübner, 1825) Polyommatus icarus (Rottemburg, 1775) Eupithecia nanata (Hübner, 1813) Callophrys rubi (Linnaeus, 1758) Eupithecia indigata (Hübner, 1813) Nymphalidae Eupithecia centaureata (Denis & Schiffermüller, 1775) Argynnis paphia (Linnaeus, 1758) Eupithecia intricata (Zetterstedt, 1839) Nymphalis antiopa (Linnaeus, 1758) Eupithecia absinthiata (Clerck, 1759) Aglais urticae (Linnaeus, 1758) Eupithecia vulgata (Haworth, 1809) Lasiommata petropolitana (Fabricius, 1787) Eupithecia exiguata (Hübner, 1813) Drepanidae Eupithecia icterata (Villers, 1789) Tethea ocularis (Linnaeus, 1767) Eupithecia subfuscata (Haworth, 1809) Tethea or (Denis & Schiffermüller, 1775) Asthena albulata (Hufnagel, 1767) Tetheella fluctuosa (Hübner, 1803) Hydrelia sylvata (Denis & Schiffermüller, 1775) Ochropacha duplaris (Linnaeus, 1761) Aplocera plagiata (Linnaeus, 1758) Falcaria lacertinaria (Linnaeus, 1758) Siona lineata (Scopoli, 1763) Drepana falcataria (Linnaeus, 1758) Lobophora halterata (Hufnagel, 1767) Geometridae Trichopteryx carpinata (Borkhausen, 1794) Timandra comae (A. Schmidt, 1931) Pterapherapteryx sexalata (Retzius, 1783) Timandra griseata (W. Petersen, 1902) Pennithera firmata (Hübner, 1822) Idaea biselata (Hufnagel, 1767) Geometra papilionaria (Linnaeus, 1758) Idaea aversata (Linnaeus, 1758) Plagodis pulveraria (Linnaeus, 1758) Idaea straminata (Borkhausen, 1794) Opisthograptis luteolata (Linnaeus, 1758) Idaea deversaria (Herrich-Schäffer, 1847) Ennomos alniaria (Linnaeus, 1758) Scopula incanata (Linnaeus, 1758) Selenia dentaria (Fabricius, 1775) Rhodostrophia vibicaria (Clerck, 1759) Selenia tetralunaria (Hufnagel, 1767) Scotopteryx chenopodiata (Linnaeus, 1758) Crocallis elinguaria (Linnaeus, 1758) Xanthorhoe montanata (Denis & Schiffermüller, 1775) Campaea margaritaria (Linnaeus, 1761) Xanthorhoe fluctuata (Linnaeus, 1758) Hylaea fasciaria (Linnaeus, 1758) Catarhoe cuculata (Hufnagel, 1767) Ourapteryx sambucaria (Linnaeus, 1758) Epirrhoe alternata (Müller, 1764) Odontopera bidentata (Clerck, 1759) Epirrhoe rivata (Hübner, 1813) Colotois pennaria (Linnaeus, 1761) Camptogramma bilineata (Linnaeus, 1758) Cabera pusaria (Linnaeus, 1758) Entephria caesiata (Denis & Schiffermüller, 1775) Cabera exanthemata (Scopoli, 1763) Anticlea derivata (Denis & Schiffermüller, 1775) Lomaspilis marginata (Linnaeus, 1758) Pelurga comitata (Linnaeus, 1758) Macaria notata (Linnaeus, 1758) Cosmorhoe ocellata (Linnaeus, 1758) Macaria alternata (Denis & Schiffermüller, 1775) Ecliptopera silaceata (Denis & Schiffermüller, 1775) Macaria liturata (Clerck, 1759) Eulithis prunata (Linnaeus, 1758) Chiasmia clathrata (Linnaeus, 1758) Eulithis testata (Linnaeus, 1761) Gnophos obfuscata (Denis & Schiffermüller, 1775) Eulithis populata (Linnaeus, 1758) Charissa obscurata (Denis & Schiffermüller, 1775) Cidaria fulvata (Forster, 1771) Ematurga atomaria (Linnaeus, 1758) Plemyria rubiginata (Denis & Schiffermüller, 1775) Bupalus piniaria (Linnaeus, 1758) Chloroclysta siterata (Hufnagel, 1767) Peribatodes secundaria (Denis & Schiffermüller, 1775) Chloroclysta miata (Linnaeus, 1758) Deileptenia ribeata (Clerck, 1759) Dysstroma citrata (Linnaeus, 1761) Alcis repandata (Linnaeus, 1758) Dysstroma latefasciata (Blöcker, 1908) Alcis jubata (Thunberg, 1788)

20 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Arichanna melanaria (Linnaeus, 1758) Ipimorpha retusa (Linnaeus, 1761) Ectropis crepuscularia (Denis & Schiffermüller, 1775) Ipimorpha subtusa (Denis & Schiffermüller, 1775) Aethalura punctulata (Denis & Schiffermüller, 1775) Cosmia trapezina (Linnaeus, 1758) Biston betularia (Linnaeus, 1758) Antitype chi (Linnaeus, 1758) Notodontidae Ammoconia caecimacula (Denis & Schiffermüller, 1775) Clostera curtula (Linnaeus, 1758) Mniotype adusta (Esper, 1790) Notodonta dromedarius (Linnaeus, 1758) Orthosia incerta (Hufnagel, 1766) Notodonta torva (Hübner, 1803) Orthosia populeti (Fabricius, 1775) Notodonta ziczac (Linnaeus, 1758) Orthosia cerasi (Fabricius, 1775) Pterostoma palpina (Clerck, 1759) Orthosia gothica (Linnaeus, 1758) Ptilodon capucina (Linnaeus, 1758) Polia bombycina (Hufnagel, 1766) Odontosia carmelita (Esper, 1799) Polia hepatica (Clerck, 1759) Pheosia tremula (Clerck, 1759) Polia nebulosa (Hufnagel, 1766) Pheosia gnoma (Fabricius, 1776) Lacanobia thalassina (Hufnagel, 1766) Gluphisia crenata (Esper, 1785) Lacanobia contigua (Denis & Schiffermüller, 1775) Furcula furcula (Clerck, 1759) Papestra biren (Goeze, 1781) Furcula bicuspis (Borkhausen, 1790) Hada plebeja (Linnaeus, 1761) Furcula bifida (Brahm, 1787) Sideridis rivularis (Fabricius, 1775) Cerura vinula (Linnaeus, 1758) Hecatera bicolorata (Hufnagel, 1766) Phalera bucephala (Linnaeus, 1758) Hadena confusa (Hufnagel, 1766) Peridea anceps (Goeze, 1781) Hadena perplexa (Denis & Schiffermüller, 1775) Stauropus fagi (Linnaeus, 1758) Mythimna conigera (Denis & Schiffermüller, 1775) Noctuidae Mythimna ferrago (Fabricius, 1787) Abrostola tripartita (Hufnagel, 1766) Lasionhada proxima (Hübner, 1809) Diachrysia chrysitis (Linnaeus, 1758) Euxoa nigricans (Linnaeus, 1761) Autographa gamma (Linnaeus, 1758) Euxoa obelisca (Denis & Schiffermüller, 1775) Autographa pulchrina (Haworth, 1809) Agrotis exclamationis (Linnaeus, 1758) Syngrapha interrogationis (Linnaeus, 1758) Diarsia mendica (Fabricius, 1775) Colocasia coryli (Linnaeus, 1758) Diarsia brunnea (Denis & Schiffermüller, 1775) Acronicta alni (Linnaeus, 1767) Lycophotia porphyrea (Denis & Schiffermüller, 1775) Acronicta psi (Linnaeus, 1758) Noctua pronuba (Linnaeus, 1758) Acronicta megacephala (Denis & Schiffermüller, 1775) Noctua comes (Hübner, 1813) Acronicta rumicis (Linnaeus, 1758) Noctua fimbriata (Schreber, 1759) Acronicta cinerea (Hufnagel, 1766) Anaplectoides prasina (Denis & Schiffermüller, 1775) Craniophora ligustri (Denis & Schiffermüller, 1775) Xestia c-nigrum (Linnaeus, 1758) Calophasia lunula (Hufnagel, 1766) Xestia triangulum (Hufnagel, 1766) Allophyes oxyacanthae (Linnaeus, 1758) Xestia ashworthii (Doubleday, 1855) Bryophila raptricula (Denis & Schiffermüller, 1775) Xestia baja (Denis & Schiffermüller, 1775) Caradrina morpheus (Hufnagel, 1766) Xestia stigmatica (Hübner, 1813) Caradrina montana (Bremer, 1861) Xestia xanthographa (Denis & Schiffermüller, 1775) Caradrina selini (Boisduval, 1840) Coenophila subrosea (Stephens, 1829) Hoplodrina octogenaria (Goeze, 1781) Rivula sericealis (Scopoli, 1763) Hoplodrina blanda (Denis & Schiffermüller, 1775) Parascotia fuliginaria (Linnaeus, 1761) Charanyca ferruginea (Esper, 1785) Trisateles emortualis (Denis & Schiffermüller, 1775) Dypterygia scabriuscula (Linnaeus, 1758) Laspeyria flexula (Denis & Schiffermüller, 1775) Actinotia polyodon (Clerck, 1759) Paracolax tristalis (Fabricius, 1794) Celaena haworthii (Curtis, 1829) Herminia tarsipennalis (Treitschke, 1835) Apamea crenata (Hufnagel, 1766) Zanclognatha lunalis (Scopoli, 1763) Apamea illyria (Freyer, 1846) Hypena proboscidalis (Linnaeus, 1758) Apamea scolopacina (Esper, 1788) Hypena crassalis (Fabricius, 1787) Apamea monoglypha (Hufnagel, 1766) Catocala fraxini (Linnaeus, 1758) Apamea lateritia (Hufnagel, 1766) Nudaria mundana (Linnaeus, 1761) Mesapamea secalis (Linnaeus, 1758) Eilema depressa (Esper, 1787) Mesapamea secalella (Remm, 1983) Eilema lurideola (Zincken, 1817) Litoligia literosa (Haworth, 1809) Eilema complana (Linnaeus, 1758) Oligia strigilis (Linnaeus, 1758) Eilema lutarella (Linnaeus, 1758) Oligia latruncula (Denis & Schiffermüller, 1775) Diaphora mendica (Clerck, 1759) Brachylomia viminalis (Fabricius, 1776) Arctia caja (Linnaeus, 1758) Tiliacea aurago (Denis & Schiffermüller, 1775) Coscinia cribraria (Linnaeus, 1758) Xanthia togata (Esper, 1788) Lymantria monacha (Linnaeus, 1758) Cirrhia icteritia (Hufnagel, 1766) Calliteara abietis (Denis & Schiffermüller, 1775) Euclidia glyphica(Linnaeus, 1758) Leucoma salicis (Linnaeus, 1758) Agrochola litura (Linnaeus, 1758) Lygephila pastinum (Treitschke, 1826) Agrochola helvola (Linnaeus, 1758) Lygephila viciae (Hübner, 1822) Agrochola lota (Clerck, 1759) Lygephila craccae (Denis & Schiffermüller, 1775) Agrochola macilenta (Hübner, 1809) Nycteola degenerana (Hübner, 1799) Enargia paleacea (Esper, 1788) Pseudoips prasinana (Linnaeus, 1758)

21 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Den sjeldne Calliteara abietis (Denis & Schiffermüller, 1775) på Heggeneset 18. juni 2016.

22 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Diskusjon Takksigelser En stor takk rettes til Leif Aarvik for hjelp til en rekke av artsbestemmelsene, gode Hele 505 sommerfuglarter på Heggeneset tips underveis og korrekturlesning av manus, viser hvor rik en sørskråning kan være samt reisefølge 2–3. juni. Takk til Kai Berggren på arter, tross innlandsbeliggenhet. for data fra malaisefellefangsten i 2009. Takk til Tilsvarende antall må man normalt Marija for tålmodighet hver gang været dro meg nærmere kysten for å finne. En del til Heggeneset, samt gjennom mine endeløse funn kom som en stor overraskelse. timer under stereolupa. Det var likeledes overraskende hvor tallrikt enkelte «sjeldne» arter Litteratur: opptrådte på stedet. Dette viser tydelig Henriksen, S. & Hilmo, O. (red.) 2015. Norsk hvor lokale mange sommerfugler er, rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, sannsynligvis grunnet spesifikke krav Norge. i forhold til næringsplanter, klima og Karsholt, O., Larsen, K. & Aarvik, L. 1986. A re- habitat. Sommerfuglundersøkelsen på markable disjunction: Scrobipalpa reiprichi Heggenset i 2016 er i likhet med andre POVOLNY, 1984 discovered in Norway, kartleggingsprosjekter en bekreftelse with remarks on the characteristics of the på at Norges varierte landskap, varierte species (Lepidoptera, Gelechiidae). Nota habitater og kuperte topografi fortsatt lepidopterologica 9 (3-4): 191–199. skjuler mye uoppdaget. Dette til tross for Svensson, I. 1982. Anmärkningsvärda fynd av Microlepidoptera i Sverige 1981. Entomolo- at sommerfugler er nokså godt undersøkt i gisk Tidskrift 103: 81–88. Norge. Heggeneset er overlatt til naturen Svensson, I. 2002. Cydia gemmiferana – Back- etter omlegging av vei til tunell. Den vialsvecklare. Rödlistningsbedömning 2015 gamle veien fungerer i dag som en nydelig - Artfakta. Artdatabanken, SLU, Uppsala. eng, men er i ferd med å skygges ut av Ødegaard, F. & Ligaard, S. 2000. Contribution kratt. En enkel ryddedugnad på veien to the knowledge of Norwegian Coleoptera. ville derfor kunne utvide engområdene Norwegian Journal of Entomology 47: 7–19. betraktelig. Samtidig bør man huske på at en del av de sjeldne plantene trenger halvskygge. Lengst øst i området er det i ferd med å spre seg hagelupiner (Lupinus Per Kristian Slagsvold polyphyllus), en hagerømling som kan Ulaveien 44B true naturlig hjemmehørende vegetasjon 3280 Tjodalyng i området. Såkalt svartelistet flora bør derfor holdes under oppsikt og forsøkt fjernet.

23 .

Insekt-Nytt 42 (1) 2017 Ordretelefon

38 70 67 50

Field Guide to the Bees, GB & Irl. Denne nye feltguiden som dekker 270 arter av bier med foto og gode illustrasjoner er den første lett tilgjengelige oversikten over denne gruppen. Også nyttig for norske forhold. 432s. NYHET Pris - kr 469 Våre superlette håver har poser i gjennomsiktig spesialstoff, Danmarks netvinger teleskop glassfiberstenger og er sammenleggbare. Mange Sammenfattende bok om ulike størrelser på stengene og ulike håvdiametere. Danmarks bredteger, rundteger Standardhåv - 35cm diam. på nettet (hvitt eller brunlig) og ildteger. Gjennomgang av alle Todelt stang 43-80cm. - Komplett kr 431 Danmarks 65 kjente arter med en beskrivelse av kjennetegn og Sommerfuglkasser lignende arter, biologi, levested Tette kasser av høy kvalitet og utbredelse. 250+ fotos.195s. (glass fast i lokket, m/plastazote bunnmateriale). NYHET Pris - kr 437 Størrelse Pris Brun Trehvit Danmarks bredtæger 15x18 cm 250 250 Sammenfattende bok om 15x23 cm 280 280 Danmarks bredteger, rundteger 23x30 cm 335 335 og ildteger. Gjennomgang av alle 30x40 cm 420 420 Danmarks 73 kjente arter med 40x50 cm 492 492 en beskrivelse av kjennetegn og lignende arter, biologi, levested og utbredelse. 202s. Garmin Oregon 750t - Ny GPS bestselger NYHET - kr 437 Med forbedret antenne og ett nytt Lysfeller design gir Oregon 750t GPS en bedre Skinnerfelle satellittmottak og tilgang til flotte med 125W lyskit funksjoner for friluftsaktiviteter. Pris kr 2.795 Leveres med flere typer trådløs tilkobling (Wi-Fi, Bluetooth og ANT+), Active Weather-støtte med animerte radaroverlegg, 1-årsabonnement på Birds-Eye-satellittbilder. Innebygd 3-akset kompass og baromet- risk høydemåler. Kamera med 8 megpix. Bilder geotagges automatisk. Pris kr 5399 Vi har en rekke håndholdte GPS friluftsmodeller Robinsonfelle og GPS-klokker fra Garmin. Mange ulike modeller med 125W lyskit avMontana, GPSMAP, eTrex og Fenix. Pris kr 4.990 Ring eller se vår nettbutikk! 24 Natur og Fritid AS, Fyrveien 6, 4563 Borhaug. e-post: [email protected] .

Insekt-Nytt 42 (1) 2017 Ordretelefon

38 70 67 50 Slåttehumler i Sandefjord 2016!

Karin Westrum Field Guide to the Bees, GB & Irl. Denne nye feltguiden som dekker 270 arter av bier med foto og gode illustrasjoner er den første lett tilgjengelige oversikten over denne gruppen. Også nyttig for norske forhold. 432s. NYHET Pris - kr 469 Sommeren 2016 ble en ny utrolig defjord. En stor, helt mørk humledronning Våre superlette håver har poser i gjennomsiktig spesialstoff, Danmarks netvinger teleskop glassfiberstenger og er sammenleggbare. Mange opplevelse når det gjelder sjeldne fløy sammen med andre arter av humler. Jeg Sammenfattende bok om ulike størrelser på stengene og ulike håvdiametere. humleobservasjoner. I 2013 fant jeg regnet med at det var en melanistisk hage- Danmarks bredteger, rundteger Standardhåv - 35cm diam. på nettet (hvitt eller brunlig) kløverhumla i hagen og jeg trodde ikke humle med brun bakende – så jeg fant fram og ildteger. Gjennomgang av alle Todelt stang 43-80cm. - Komplett kr 431 at jeg skulle oppleve noe liknende igjen. Danmarks 65 kjente arter med håven, fanget og bedøvet den. Jeg tok en en beskrivelse av kjennetegn og Sommerfuglkasser I juni 2016 dukket slåttehumla opp i sjekk i lupa for å være sikker på at det var lignende arter, biologi, levested Tette kasser av høy kvalitet hagen vår i Sandefjord og det var ikke hagehumle. Til min store overraskelse var og utbredelse. 250+ fotos.195s. (glass fast i lokket, m/plastazote bunnmateriale). bare én dronning som kom! dette ingen melanistisk hagehumle, men en NYHET Pris - kr 437 Størrelse Pris Brun Trehvit dronning av slåttehumle! Den hadde kjøl Danmarks bredtæger 15x18 cm 250 250 Den 5. juni surret humlene på blant annet på St6, ingen pigg på midtre basitarsus og Sammenfattende bok om 15x23 cm 280 280 honningknoppurt, kattemynte, valurt og ro- kinnlengden stemte også med slåttehumle Danmarks bredteger, rundteger 23x30 cm 335 335 og ildteger. Gjennomgang av alle 30x40 cm 420 420 dodendron i hagen vår på Himberg i San- (Løken 1985, Ødegaard et al. 2015). Danmarks 73 kjente arter med 40x50 cm 492 492 en beskrivelse av kjennetegn og lignende arter, biologi, levested og utbredelse. 202s. Garmin Oregon 750t - Ny GPS bestselger NYHET - kr 437 Med forbedret antenne og ett nytt Lysfeller design gir Oregon 750t GPS en bedre Skinnerfelle satellittmottak og tilgang til flotte med 125W lyskit funksjoner for friluftsaktiviteter. Pris kr 2.795 Leveres med flere typer trådløs tilkobling (Wi-Fi, Bluetooth og ANT+), Active Weather-støtte med animerte radaroverlegg, 1-årsabonnement på Birds-Eye-satellittbilder. Innebygd 3-akset kompass og baromet- risk høydemåler. Kamera med 8 megpix. Bilder geotagges automatisk. Pris kr 5399 Vi har en rekke håndholdte GPS friluftsmodeller Robinsonfelle og GPS-klokker fra Garmin. Mange ulike modeller Figur 1. Blomsterbedet i hagen på Himberg i Sandefjord med blant annet honningknoppurt, med 125W lyskit avMontana, GPSMAP, eTrex og Fenix. kattemynte og valurt som humlene besøkte daglig (hvis været tillot det) fra 5. juni-19. juli Pris kr 4.990 2016. Foto: Karin Westrum. Ring eller se vår nettbutikk! 25 Natur og Fritid AS, Fyrveien 6, 4563 Borhaug. e-post: [email protected] Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Figur 2. Blomsterbedet i hagen med blant annet klokkebusk, revebjelle og kattemynte. Foto: Karin Westrum.

Nå gjaldt det å få dokumentert med foto borte. Den 10. juni var jeg tilbake, og og video, og få humla ut av bedøvelsen. slåttehumlene var der heldigvis fremdeles. Det tok litt tid før den kom til seg selv Den 12. juni var jeg et par kilometer lenger igjen. Så fløy den ut – over taket og rett borte i bygda og så etter humler. Der fløy tilbake til blomsterbedet i hagen. Der det også en slåttehumle på lupinene, og hang den i valurten mens den pusset seg. jeg regnet med at det var en av de to som Den besøkte blomsterbedene flere ganger var hjemme i hagen. Jeg bestemte meg for resten av dagen. Det var bare det at den å merke den. Gunnar, mannen min, dro hadde forskjellig farge på pollenklumpene hjem for å hente merkeutstyret mens jeg på bena med kun minutters mellomrom holdt øye med humla. Slåttehumla ble så – det måtte være to slåttehumler! Resten fanget, sjekket på kjennetegn og merket av dagen ble tilbragt i hagen med med gul prikk på thorax og sluppet. videokameraet; humlene surret til ca. kl. 19 på kvelden. De hadde runder på Vel hjemme igjen fløy slåttehumlene forskjellige blomster på eiendommen fremdeles i hagen, men ingen av men også noen runder i området før de dem hadde gul prikk. Jeg merket de var tilbake i hagen. De var også innom to humledronningene mens de satt i rododendronen og klokkebusken hos honningknoppurt-blomstene. Den første naboen tvers over veien. fikk rød prikk og den neste fikk blå prikk på thorax. De var lette å merke når de satt Jeg reiste bort noen dager, men humlene i knoppurtblomstene, men umulig når de ble observert i hagen mens jeg var fløy på kattemynten der de kun var kort tid

26 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Figur 3. En slåttehumledronning på storkenebb. Foto (snapshot fra video): Karin Westrum. på hver blomst. Den gulmerkede humla med rødkløver, og den 9. juli stod vollen i var ikke å se, det var altså tre dronninger full kløverblomstring da den grønnmerkede i området. og enda en umerket slåttehumledronning kom på matsøk i kløveren. Gleden var stor I løpet av dagen kom det enda en og filmkameraet ble hentet fram igjen. To slåttehumle, og denne ble merket grønn. dager senere fant jeg den umerkede humla Og så nok en umerket slåttehumle! Denne igjen omtrent på samme sted som sist, ble fanget, sjekket og merket med hvit men den så syk ut. Den fløy en meter og prikk. Nå var det minst fem forskjellige datt stadig ned mellom kløverstenglene. dronninger av slåttehumle! Jeg kunne ta den opp med hendene og I løpet av de neste to ukene kom den spaserte rundt uten å stikke eller fly både den rødmerkede, blåmerkede og bort, og når den ble plassert på en blomst grønnmerkede slåttehumla mange ganger slet den med å få plassert tunga nedi daglig og besøkte blomstene. Den hvite kløverblomstene. Jeg bestemte meg for å ble observert kun noen ganger, mens den ta denne til dokumentasjon siden den trolig gule så jeg aldri igjen. ikke ville overleve mange dagene til, men det var trist å putte den på glasset. Så ble det stille. Nå var det bare å vente på arbeidere og senere hanner! Sjansene Til min store skuffelse ble det ikke burde være gode for å se avkom med minst observert dronninger, arbeidere eller fem dronninger av slåttehumle i området. hanner utover høsten selv etter daglige besøk ved kløvervollen og i området På nabogården er det sådd til en jordvoll rundt.

27 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Figur 4. Den grønnmerkede slåttehumledronningen på honningknoppurt. Foto (snapshot fra video): Karin Westrum.

Figur 5. Den blåmerkede slåttehumledronningen på honningknoppurt. Foto (snapshot fra video): Karin Westrum.

Figur 6. Den rødmerkede slåttehumledronningen på honningknoppurt. Foto (snapshot fra video): Karin Westrum.

28 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Men opplevelsen fra sommeren 2016 for handlingsplan for kløverhumle Bombus var fantastisk; minst seks slåttehumle- distinguendus, slåttehumle Bombus subter- dronninger på matsøk på Himberg! Fra raneus og lundgjøkhumle Bombus quadri- 1950 til 2015 var det var før kun registrert color. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Rapport 2/2016. 125 s. fire funn av slåttehumle i Vestfold fylke Ødegaard, F., Staverløkk, A., Gjershaug, J.O., (Røsok m.fl. 2016). Bengtson, R. og Mjelde, A. 2015. Humler i Gleder meg til sommeren igjen; spennen- Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. de å se om det kommer nye slåttehumle- NINA Faktabøker. Norsk institutt for natur- dronninger! forskning, Trondheim. 231 s.

Litteratur Løken, A. 1985. Norske insekttabeller, 9. Hum- ler. Norsk entomologisk forening, Ås. 39 s. Karin Westrum Røsok, Ø., Ødegaard, F., Gjershaug, J.O., Furustadveien 170 Staverløkk, A., Mjelde, A., Bengtson, R. og 3232 Sandefjord Olsen, K.M. 2016. Oppdatert faggrunnlag Epost: [email protected]

En annerledes butikk for naturglede, samlerglede og god tid!

Allsidig butikk i Oslo siden 2013 med mineraler, fossiler (inkl. insekter i rav og kalkstein), meteoritter, utstoppede dyr, monterte insekter, bøker, modeller, biologisk og geologisk rekvisita, tropehjelmer, villmarkshatter, gaveartikler, m.m.

Vi har alltid en del insektkasser, nåler, spennbrett, håver, sammenleggbare nettingbur m.m. for fangst, montering og oppbevaring på lager. Vi importerer dessuten direkte fra produsent flere ganger i året og kan tilby store rabatter på bestillingsvarer og større kvanta. Ta kontakt for priser og leveringstider.

Vi ønsker å kjøpe monterte og umonterte insekter, spesielt norske sommerfugler, større biller og øyenstikkere (NB! Ikke rødliste-arter).

Hagegata 1, 0577 OSLO (på Tøyen, like utenfor Botanisk hage). www.facebook.com/NaturensMangfoldAs | www.naturensmangfold.no E-post: [email protected] | Tlf. 975 11 694

29 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Kartlegg biomangfoldet i 2017! Utlysning av kartleggingsmidler

Sabima ønsker å bidra til økt kartlegging av arter gjennom foreningene tilsluttet Sabima. Med forbehold om tildeling fra Miljødirektoratet lyser vi nå ut midler som skal gå til kartleggings-aktiviteter blant medlemmer i Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF), Norsk entomologisk forening (NEF), Norsk Zoologisk Forening (NZF) og Norsk Botanisk Forening (NBF). Vi håper at disse midlene skal utgjøre en forskjell, og vil stimulere til kartlegging som ikke ellers ville ha blitt gjennomført.

Retningslinjer for tildeling av midler • Foreninger og personer som søker om midler til kartlegging må være medlem av minst én av de ovennevnte foreningene. Hovedforeningene, fylkesavdelinger og lokallag kan også søke om midler. • Kartleggingsmidlene dekker nødvendig utstyr, direkte utgifter eller reiseutgifter etter statens satser for billigste reisevei. • Støtte utbetales etterskuddsvis, når data fra kartleggingen er synlige i Artskart og eventuell forening er registrert med organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene. Siste frist for innsending av rapport og reiseregninger og kvitteringer er 15. november 2017. • Data skal innrapporteres fortrinnsvis i Artsobservasjoner eller andre databaser med kobling til Artskart. • Dersom det samles inn belegg, skal det foreligge en enkel plan for hvordan dette materialet skal ivaretas over tid. • Varig utstyr som kjøpes inn for tildelte midler blir å regne som Sabimas eiendom og som søkeren disponerer gjennom kontrakt. Utstyret kan disponeres av Sabima til andre formål når forutsetningene for tilskudd ikke lenger er tilstede.

Prioriteringskriterier • Lite kartlagte artsgrupper eller naturtyper Vi prioriterer kartlegging av artsgrupper eller naturtyper som har hatt liten oppmerksomhet og hvor det eksisterer lite data i Artskart • Rødlistearter Vi prioriterer prosjekter som tar sikte på målrettet kartlegging av rødlistearter. • Lite kartlagte geografiske områder Vi prioriterer kartlegging av områder (for eksempel kommuner) der det foreligger få kjente funn av angjeldende organismegruppe(r) fra før (jf. Artskart). • Tverrfaglighet Vi prioriterer prosjekter som tar sikte på kartlegging av flere organismegrupper samtidig og kartleggingsturer med fokus på flere organismegrupper og mellom flere av Sabimas medlemsforeninger. • Foreningstilknytning Vi prioriterer prosjekter i regi av lokale foreninger foran private prosjekter hvis de kvalitativt ellers vurderes likt. • Artsobservasjoner Prosjekter som er spesielt innrettet mot opplæring og bruk av Artsobservasjoner kan bli prioritert.

Søknad om midler sendes kartleggingskoordinator Kristoffer Bøhn på [email protected] innen 15. april 2017

30 Insekt-Nytt 42 (1) 2017 GPS, GLONASS og Galileo – hvem, hva, hvor? Kartlegg biomangfoldet i 2017! Utlysning av kartleggingsmidler Anders Endrestøl

Sabima ønsker å bidra til økt kartlegging av arter gjennom foreningene tilsluttet Sabima. Med forbehold om tildeling fra Miljødirektoratet lyser vi nå ut midler som skal gå til kartleggings-aktiviteter blant medlemmer i Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF), Norsk entomologisk forening (NEF), Norsk Zoologisk Forening (NZF) og Norsk Botanisk Forening (NBF). Vi håper at disse midlene skal utgjøre en forskjell, og vil stimulere til kartlegging som ikke ellers ville ha blitt gjennomført. Satellittnavigasjon og stedfesting har nav»-entusiaster var definitivt at Retningslinjer for tildeling av midler heldigvis blitt en del av hverdagen til Galileo endelig ble satt i drift. Men var • Foreninger og personer som søker om midler til kartlegging må være medlem av minst én av de ovennevnte de fleste biologer i Norge. Det tilfører det egentlig så bra julegave? Litt som å foreningene. Hovedforeningene, fylkesavdelinger og lokallag kan også søke om midler. bokstavelig talt en viktig dimensjon • Kartleggingsmidlene dekker nødvendig utstyr, direkte utgifter eller reiseutgifter etter statens satser for få nye ski til jul, og så regner det hele billigste reisevei. til fagfeltet, enten man analyserer romjula og langt ut i januar … • Støtte utbetales etterskuddsvis, når data fra kartleggingen er synlige i Artskart og eventuell forening er eller samler data om utbredelse av registrert med organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene. Siste frist for innsending av rapport og arter. Det har skjedd veldig mye på reiseregninger og kvitteringer er 15. november 2017. Mange bruker GPS mye i sitt daglige • Data skal innrapporteres fortrinnsvis i Artsobservasjoner eller andre databaser med kobling til Artskart. satellittnavigasjonsfronten de siste virke, og har flere ulike enheter liggende • Dersom det samles inn belegg, skal det foreligge en enkel plan for hvordan dette materialet skal ivaretas årene, ikke minst i forbindelse med - håndholdte GPS’er, bil-GPS, en i over tid. den rivende utviklingen av smart- klokkeformat til håndleddet, en blåtann- • Varig utstyr som kjøpes inn for tildelte midler blir å regne som Sabimas eiendom og som søkeren disponerer gjennom kontrakt. Utstyret kan disponeres av Sabima til andre formål når forutsetningene for tilskudd ikke telefonene. Årets julegave for «sat- enhet og ikke minst i smart-telefonen. lenger er tilstede.

Prioriteringskriterier • Lite kartlagte artsgrupper eller naturtyper Vi prioriterer kartlegging av artsgrupper eller naturtyper som har hatt liten oppmerksomhet og hvor det eksisterer lite data i Artskart • Rødlistearter Vi prioriterer prosjekter som tar sikte på målrettet kartlegging av rødlistearter. • Lite kartlagte geografiske områder Vi prioriterer kartlegging av områder (for eksempel kommuner) der det foreligger få kjente funn av angjeldende organismegruppe(r) fra før (jf. Artskart). • Tverrfaglighet Vi prioriterer prosjekter som tar sikte på kartlegging av flere organismegrupper samtidig og kartleggingsturer med fokus på flere organismegrupper og mellom flere av Sabimas medlemsforeninger. • Foreningstilknytning Vi prioriterer prosjekter i regi av lokale foreninger foran private prosjekter hvis de kvalitativt ellers vurderes likt. • Artsobservasjoner Prosjekter som er spesielt innrettet mot opplæring og bruk av Artsobservasjoner kan bli prioritert.

Søknad om midler sendes kartleggingskoordinator Kristoffer Bøhn på [email protected] innen 15. april 2017 Artist's conception of GPS Block II-F satellite in Earth orbit. Kilde: NASA.

31 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

De fleste av disse fungerer vel greit nok, generell basis vil vi naturligvis ønske å men faktum er at ingen av dem er optimale ha tilgang til så mange satellitter som og trolig er den beste av dem alle smart- mulig, fordi dette gir raskere oppstart, god telefonen. Grunnen til det er at man skifter dekning og økt nøyaktighet. Ikke minst telefon oftere enn man skifter GPS. Nå hvor det er mye «satellittskygge» i form er det jo ikke gitt at smart-telefonen skal av høye fjell og dype daler (skoger), eller være bedre enn en håndholdt GPS, som skyskrapere for den saks skyld. Samtidig faktisk er konstruert for dette ene formålet gir det muligens økt stabilitet over tid, og ikke for å snakke i, men slik er det blitt. siden de ulike systemene også har et visst Siden det skjer og har skjedd såpass mye geopolitisk islett. på denne fronten de siste årene, kan det GPS (Global Positioning System) er være greit med en liten oppfriskning og et nettverk av 31 satellitter (per 2016) innføring i satellittnavigasjon. som er sendt opp og kontrollert av det amerikanske forsvaret. Full konstellasjon GNSS utgjør 24 satellitter, men noen er i back- Satellittnavigasjonssystemer (Global Navi- up og til testing osv. Disse satellittene gation Satellite System, forkortet GNSS) er skutt opp kontinuerlig siden 1978 og er satellittbasert posisjonerings- og frem til i dag, men de 31 satellittene som navigasjonssystem som gir muligheter for i dag er operative er alle skutt opp etter stedfesting i tre dimensjoner, hastighet og 1997. Totalt i perioden er det skutt opp tid. Minst fire satellitter trengs for å beregne omkring 70 satellitter. Dette systemet var en posisjon i tre dimensjoner (XYZ), fortrinnsvis militært og det ble derfor først inkludert tidsforskjellen (T) mellom satellitt kun tilgjengelig for allmenheten med en og mottaker. Folk flest bruker gjerne nøyaktighet på omkring 100 meter. I mai betegnelsens «GPS» om satellittnavigasjon 2000 fjernet det amerikanske forsvaret generelt eller om den fysiske (mobile) denne begrensningen og alle fikk tilgang til mottageren av GPS-signaler, men GPS et navigasjonssystem som gav nøyaktighet er i dag bare en del av det som har med på ca. 7‒8 m (se for øvrig om presisjon satellittnavigasjon å gjøre, og vil etter hvert under). Dette var jo som natt og dag, og en bli en mindre og mindre del det hele. Vi nøyaktighet vi i dag tar for gitt (og klager burde derfor i større grad bruke betegnelsen litt på). Amerikanerne utvikler nå GPS GNSS om satellittnavigasjon generelt, men III, som etter hvert skal erstatte de gamle siden GPS nå er så innarbeidet i språket satellittene (hvor flere allerede er over som begrep, kan vi vel like godt fortsette forventet levetid), som også vil gi bedre med det. nøyaktighet (3 ganger bedre URE, se under) og tilgjengelighet. GPS III kommer GPS, GLONASS, Galileo også til å levere en ny sivil frekvens – L1C Vi har altså ulike GNSS, eller satellitt- (som vil øke den opplevde presisjonen). navigasjonssystemer, og vi kan ha tilgang I utgangspunktet skulle den første være til ett eller flere systemer avhengig av skutt opp i 2014, men den kommer nå blant annet mottager (og annet). På trolig i 2018.

32 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

GLONASS (Globalnaja navigatsionnaja Galileo er det tredje store satellitt- sputnikovaja sistema) er den russiske navigasjonssystemet, og er den sivile motvekten til GPS, med global dekning og og europeiske motpolen til GPS og kontrollert av det russiske militære. Også GLONASS. Argumentasjonen for et eget her er full konstellasjon på 24 satellitter, europeisk system er ganske åpenbar. For det også med noen i back-up (3 stk). Etter at første er det ikke gitt at de to stormaktene den første satellitten ble skutt opp i 1982 vil la alle fortsette å ta del i sine signaler har dette systemet vært litt opp og ned i (f.eks. i en konfliktsituasjon), og det er vedlikehold og funksjon, men etter 2011 alltid et forbedringspotensial på systemene har det vært fullt operativt. Nøyaktigheten (ikke minst nøyaktigheten). Med Galileo oppgis å være på omkring det samme som vil man også få bedre dekning på høyere GPS, etter at alle signaler ble tilgjengelige breddegrader enn med GPS (på grunn av for allmenheten i 2007. Siden russerne inklinasjonen og at satellittene går høyere), gjerne ville øke den sivile bruken av som jo kommer oss til gode. Samtidig er det GLONASS, innførte de like godt en lagt inn funksjoner for søk og redning, som importskatt på 25 % på mottakere som ikke er adskillig bedre enn det som tidligere var støttet systemet. Det satte fart på sakene, og å oppdrive. Den første satellitten ble skutt Garmin kom i 2011 med første modell som opp i 2005. Den 15. desember 2016 var det støttet GLONASS. Siden det har de fleste skutt opp 18 satellitter og da ble fasen Initial håndholdte enheter og mobiltelefoner Operational Capability (IOC) annonsert. støtte for både GPS og GLONASS. Det er fremdeles ikke global dekning (se Fordelen med dette er åpenbar ‒ man har under), men de som er sendt opp gir et godt tilgang til dobbelt så mange satellitter bidrag. Planen er å sende opp fire satellitter og dermed raskere oppstartstid og bedre til i 2017. Totalt planlegges det at en full dekning. Nøyaktigheten øker også noe konstellasjon på 30 satellitter skal være (kanskje mest i teorien). Russerne holder operative i 2020. I følge Norsk Romsenter også på med å oppgradere sine satellitter vil vi da kunne få en nøyaktighet på 1‒3 til tredje generasjon, kalt GLONASS-K. meter (Galileo i kombinasjon med GPS). Disse gir bedre nøyaktighet og de har Det vil også bli muligheter for profesjonelle lengre levetid enn tidligere utgaver. To brukere å få presisjon på cm-nivå gjennom GLONASS-K satellitter er allerede skutt Precise Point Positioning (PPP), der opp (2011 og 2014). korreksjonsdataene (data for satellittbaner

Tabell 1. Spesifikasjoner av Galileo, GPS og GLONASS. Galileo GPS GLONASS Satellitter full konstellasjon (reserve) 27 (3) 24 (4) 24 (3) Antall orbitalplan 3 6 3 Inklinasjon 56o 55o 64.8o Radius 23222 km 20200 km 19140 km Tid rundt jorden ca. 14 timer ca. 12 timer ca. 11 timer 58 min

33 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Sammenligning av GPS, GLONASS, Galileo og COMPASS (BeiDou). Iridium er en konstel- lasjon av 66 satellitter som benyttes til data og tale (bl.a. satellitt-telefoner), Hubble er et speil- teleskop og ISS er den internasjonale romstasjonen. Kilde: Wikimedia Commons, Geo Swan. og klokker) distribueres direkte via satellitt. en har startet opp igjen). En satellitt uten Dette kan så benyttes av profesjonelt fler- klokke er verdiløs, og selv om hver satel- frekvent utstyr, men med en nokså lang litt har fire klokker (atomur – henholdsvis initialiseringstid (10‒30 min). Som en rubidiumoscillatorer og hydrogenmasere) digresjon kan det nevnes at det etter 2018 er det såpass mange som har streiket totalt er et krav om Galileo-mottaker i alle biler sett at ESA nå vurdere om de skal avvente som typegodkjennes i Europa. videre oppskyting til feilen er funnet og ret- Nå er det for øvrig kommet noen skjær i tet eller satse på at «det går seg til». sjøen, eller skrot i rommet, til dette nye BeiDou Navigation Satellite System er systemet. I januar 2017 meldte den Euro- Kina sitt satellittnavigasjonssystem som peiske Romfartsorganisasjonen, ESA, at de foreløpig er av regional karakter. Kina interne klokkene i satellittene har begynt å var tidlig med som samarbeidspartner streike. Til nå har 10 klokker streiket (mens

34 Insekt-Nytt 42 (1) 2017 til Galileo, men har valgt å satse på av dem, og gjerne flere ulike typer. et eget globalt system. De er i gang Satellittene sender ut pulser av signaler med implementeringen av andre- og som mottakeren registrerer og det er tredje generasjon satellitter, BeiDou-2 tiden signalet bruker mellom satellitt (COMPASS) og BDS-3, som skal bli et og mottager som er grunnlaget for globalt system med 35 satellitter innen beregningen av avstand. Avstanden kalles 2020. Pr. i dag er 21 satellitter skutt opp. gjerne pseudo-range, fordi det på grunn av blant annet atmosfæriske feilkilder ikke er Flere andre land har også regionale syste- den faktiske avstanden. mer, for eksempel India (IRNSS), Japan (QZSS) og Frankrike (Teria). Disse siste Når vi snakker om presisjon, mener vi systemene er mindre relevante for oss her ofte hvilken feilmargin som oppgis på og nå, men på sikt er det ikke umulig at dis- punktet vi leser av GPS’n. Det er dessuten se utvides og blir noe vi kan benytte oss av. ofte den horisontale feilmarginen vi snakker om (og ikke den vertikale, som Konstellasjon og presisjon kan være nokså mye dårligere). Når jeg over nevnte at GPS har en nøyaktighet En GNSS-satellitt er en konstruksjon på på 7‒8 meter, betyr dette egentlig at GPS størrelse med en VW boble, som suser signalene vil gi en «worst case» pseudo- rundt jorden omkring 20000 km ut i range nøyaktighet på 7‒8 meter på et atmosfæren med en fart på flere kilometer 95% konfidensens nivå. Den faktiske pr. sekund. Innenfor de ulike GNSS er presisjonen vi opplever er for en stor grad satellitter ordnet i antall og baneplan, i avhengig av faktorer utenfor vår kontroll, ulike konstellasjoner, for at satellittene som for eksempel atmosfæriske forhold samlet skal få best mulig ønsket effekt, og annet (URE - User range errors). Det gjerne global dekning (men kan også være er derfor vi ser at det svinger nokså mye dekning på spesifikke steder på jorden). og at vi under gode forhold gjerne kan ha For å kunne få gitt en posisjon på jorden presisjon på 3‒5 meter. Eneste forskjellen må man ha fri sikt til minst fire satellitter. mellom det sivile GPS systemet og det Man har da funnet ut at 24 satellitter militære når det gjelder hva som kommer fordelt på åtte i tre baner er en fornuftig fra satellittene er at det sivile systemet konstellasjon for å oppnå dette (GPS har kun sendes på en frekvens, mens det endt opp med fire satellitter x seks baner). militære benytter to frekvenser. Dette gir Satellittene runder jorden ca. 2 ganger nettopp muligheten for å fjerne en del pr. døgn. I tillegg har de fleste systemene atmosfærisk støy gjennom det som kalles ekstra satellitter for å øke stabiliteten. ionospheric correction, og dermed gi en Erfaringsmessig vil det kunne bli noe bedre presisjon. De fleste oppgraderinger krøll med enkelte satellitter, og uten ekstra av GNSS satellitter nå, inkludert GPS, har kapasitet vil systemet bli veldig sårbart. da også flere sivile frekvenser som vi vil få glede av gjennom økt fremtidig presisjon. De indre klokkene i satellittene er svært viktige, og det er derfor det er så mange Om vi ønsker å ha ytterligere økt presisjon

35 Insekt-Nytt 42 (1) 2017 enn det vi får med standard utstyr er vi For «hobby-brukeren» avhengig av et eller flere tilleggsystemer. Så ‒ hvordan kan vi nyttiggjøre oss denne Det finnes ulike systemer for å øke nye utviklingen. Ja si det? Personlig har nøyaktigheten av GNSS, såkalte Satellite- jeg skrotet nesten alle mine GPS-enheter based augmentation systems (SBAS), og bruker for det meste smart-telefonen. blant annet det europeiske EGNOS Den tar imot både GPS og GLONASS, (European Geostationary Navigation i motsetning til noen av mine eldre Overlay System). Dette er et nettverk av håndholdte enheter (eldre enn 2011), som tre satellitter og bakkestasjoner som ble bare tar imot GPS. Med den rette appen på lansert i 2009, og har en oppgitt horisontal telefonen kan man gjøre det meste, både presisjon på 3 m (men ofte opplever lagre punkter, lese av koordinater, spore, man bedre i praksis). Dessverre er ikke få opp alle mulige kartlag, navigere osv. dette integrert i smart-telefoner eller For de som er interessert i GIS-teknologi håndholdte GPS enheter, så det hjelper er det også i ferd med å dukke opp apper oss ikke så mye. Det finnes en rekke som gjør det mulig å digitalisere og editere slike SBAS systemer, blant annet WAAS digital kartinformasjon på androide (Nord-Amerika), EGNOS (Europa), enheter (sjekk ut Android QGIS). GAGAN (India), MSAS (Japan), SDCM (Russland) og SNAS (Kina), og flere vil Men, en håndholdt GPS kan i mange helt sikkert komme. Det er først og fremst tilfeller være god å ha. Ikke minst under behovet for fin-navigering (blant annet i dårlige dekningsforhold. De er ofte fly) og behovet for å kjenne integriteten utrustet med bedre antenner, er mer til posisjonen (hvor pålitelig den er) som stabile, har bedre batterikapasitet, og tåler gjør at slike korreksjonssystemer settes ut kanskje en trøkk i forhold til de ofte skjøre i live. telefonene. Toppmodellene fra de største leverandørene (for eksempel Garmin og Det finnes også ytterligere lokale varianter Magellan), nærmer seg nok likevel en for å øke presisjonen. Man kan koble seg smarttelefon (med blant annet Android til faste bakkestasjoner med spesialutstyr OS, Wi-Fi, blåtann, kamera, SD-kort osv.). og få nøyaktigheter på dm eller cm nivå litt avhengig av teknikk og utstyr (Local Based GPS med Galileo? Augmentation System LBAS eller DGPS). Dette er naturligvis viktig for profesjonelle Hvis du vurderer å skaffe deg ny GPS- brukere som blant annet planleggere, enhet nå, bør du gjøre noen grundige landmålere, i anleggsmaskiner og i jord- undersøkelser først. Etter at Galileo ble og skogbruk, og andre som ønsker en operativt, tenkte jeg det var på tide med best mulig nøyaktighet. Kartverket tilbyr en ny GPS, med en forventning om at alle flere løsninger for økt presisjon, men for de store merkene nå hadde kampanjer, de fleste av oss «hobbybrukere» er dette informasjon og produkter rettet mot denne irrelevant. nyheten. Etter noen nettsøk oppdaget jeg først at det i liten grad var informasjon om dette knyttet til produkter i det hele tatt,

36 Insekt-Nytt 42 (1) 2017 og etter ytterligere graving gikk det sakte er tilgjengelig i forbrukersegmentet. opp for meg at ingen av de store merkene Et alternativ er er en blåtann enhet som kan pr. i dag har enheter som direkte kan kobles opp mot smart-telefonen (Trimble nyttiggjøre seg Galileo! Ingen av Garmin, R1 med GPS, GLONASS, Galileo, Magellan eller Tomtom sine enheter kan BeiDou, QZSS og SBAS i form av WAAS, ta imot signaler fra Galileo (eller EGNOS) EGNOS, MSAS, GAGAN). Denne vil gi (med et lite forbehold om at det kanskje en presisjon på under meteren, men koster finnes en obskur modell). I følge Garmin pr. i dag et par tusen dollar. kunne de heller ikke gi noe svar på når dette ville komme (pers. medd. januar For de som er ute etter ny GPS vil jeg derfor 2017)! Siden den første Galileo-satellitten anbefale å sitte på gjerdet litt til. For å si det ble skutt opp for over 15 år siden, har man forsiktig, å kjøpe seg en ny GPS-enhet i hatt mer enn god nok tid til å omstille seg dag som ikke kan bruke Galileo vil være teknologisk. Man kunne vel også tenke seg en dårlig investering. Det ville være rart om at en noe mer offensiv tilnærming her ville det ikke skjer noe på denne fronten i løpet av gi markedsfordeler i forhold til å forsvare året 2017. Og, når det først skjer, bør kanskje behovet for egne GPS-enheter i forhold også de som i utgangspunktet ikke var ute til om en smart-telefon er tilstrekkelig for etter ny GPS tenke på om det kanskje kan folk flest. være på tide å bytte ut den gamle. For igjen er det smart-telefonene som leder an og driver utviklingen, og noen tilbyr Noen relevante nettsider: allerede muligheten for å benytte Galileo. www.usegalileo.eu/EN Huawei Mate 9, som kom i slutten av www.kartverket.no/kunnskap/posisjon-og- 2016, var trolig den første smart-telefonen navigasjon/GPS-og-GNSS/ wiki.openstreetmap.org/wiki/GPS_device_re- som kunne ta imot multi-GNSS signaler, views inkludert GPS, GLONASS, BeiDou og www.romsenter.no/Fagomraader/Satellittnavi- Galileo. Det samme gjelder Huawai P10 gasjon/Galileo/Dette-er-Galileo (februar 2017). Iphone 7 har kun GPS og www.insidegnss.com/auto/sepoct11-Marquis. GLONASS. Samsung Galaxy S7 har GPS, pdf GLONASS og BeiDou, men altså ikke www.navipedia.net Galileo, for å nevne noen. www.novatel.com/an-introduction-to-gnss/ Det er mulig at en del enheter der ute er «Galileo-ready», altså at de har maskin- Takk til overingeniør Kenneth Bahr på Geo- detisk driftssentral ved Geodesidivisjonen, kart- vare (chipset) som i prinsippet er multi- verket, for konstruktive innspill til artikkelen. GNSS, og at det vil komme programvare- oppdateringer som da «løser problemet». Det meste innen det profesjonelle segmen- Anders Endrestøl tet har trolig støtte for Galileo (inkludert Norsk institutt for naturforskning alt som brukes i fly, skip, landmåling etc), Gaustadalléen 21, men det er altså noe mer usikkert hva som 0349 Oslo [email protected] 37 Insekt-Nytt 42 (1) 2017 Norwegian Journal of Entomology - Supplement No. 3 - 2017 ISSN 2535-2768 (Print) 2017 - No.3 Supplement - Entomology of Journal Norwegian – ISSN 2535-2784 (Online) ISSN 2535-2768 (Print) Supplement– ISSN no 2535-2784. 3, 2017 (Online) Nordisk-baltiskArticle sjekkliste over ISSN XXXX-YYYY (print) - ISSN XXXX-YYYY (online) Aarvik, L., Bengtsson, B.Å., Elven, H., Ivinskis, P., Jürivete, U., Karsholt, O., Mutanen, M. & Savenkov, N. Nordic-Baltic Checklist of Lepidoptera. Nordic-Baltic Checklist sommerfugler ......

1 Redaksjonen of Lepidoptera

LEIF AARVIK, BENGT ÅKE BENGTSSON, HALLVARD ELVEN, POVILAS IVINSKIS, URMAS JÜRIVETE, OLE KARSHOLT, MARKO MUTANEN & NIKOLAY SAVENKOV

Med denne utgaven av Insekt-Nytt Systematikken i lista er basert på de får dere også tilsendt den nordisk- nyeste forskningsresultater, og bygger baltiske sjekklisten over sommerfugler. for en stor del på molekylære studier. Sjekklisten er utgitt som et supplement Også på lavere taksonomisk nivåer, slekt til Norwegian Journal of Entomology. og art, presenteres resultater av nytt forskningsarbeid. Dette er den første sjekklisten for I korte trekk beskrives lepidopterologiens sommerfugler som kombinerer infor- historie innenfor området, samt at det masjon fra både de nordiske og de baltiske for hvert land gis en beskrivelse av statene, Island, Norge, Sverige, Danmark, utforskingen av sommerfuglfaunaen. Finland, Estland, Latvia og Litauen. Samtlige sommerfuglarter påvist i de åtte I form av korte noter gis det begrunnelser landene er inkludert. Dette er til sammen for endringer og henvisninger til relevant 3258 arter, med følgende fordeling pr. litteratur. land; Island: 96, Norge: 2286, Sverige: Ytterligere eksemplarer kan bestilles fra 2804, Danmark: 2583, Finland: 2588, NEFs distributør. Pris 200 kr. Pdf vil kunne Estland: 2453, Latvia: 2555, og Litauen: Aarvik et al.: Nordic-Baltic Checklist of Lepidoptera lastes ned gratis fra NEFs hjemmeside. 2422. Aarvik, L., Bengtsson, B.Å., Elven, H., Ivinskis, The present journal is a continuation of Fauna norvegicaP., Jürivete, Series B U.,(Norwegian Karsholt, Journal of O., Entomology). Mutanen, With VolumeM. & 45 (1998) the publication of this journal by the Foundation for Nature Research and Cultural Heritage Research (NINA-NIKU) has been discontinued. Starting with Volume 46, the journal is publishedSavenkov, as N. 2017. Nordic-Baltic Checklist I N Editor is Øivind Gammelmo, BioFokus. of NorwegianLepidoptera. Journal ofNorwegian Entomology by theJournal Norwegian of Entomological Ento- Society. mology. Supplement 3. 1–236. F Norwegian Journal of Entomology - Supplement No. 3 (2017) N S E Lv D Lt

38

D: Denmark F: Finland Lt: Lithuania N: Norway E: Estonia I: Iceland Lv: Latvia S: Sweden Figure 1. Map of the countries treated in this checklist. Figure 1. Map of the countries treated in this checklist classification, as they have evolved several times new morphological characters became available. independently within the order. The plumous Characters of the genitalia are particularly useful shape of the antenna in many moths, for example, for resolving and diagnosing the lower systematic has evolved from filiform antennae several times categories, species and genera. For instance, Ingvar independently in different groups. When, during Svensson (1919–2011) made genitalia slides of all the last century, dissection of the male and female species he collected, and as a result discovered genitalia became common practice, an array of several overlooked species which were new to

4 Insekt-Nytt 42 (1) 2017 Norwegian Journal of Entomology - Supplement No. 3 - 2017 ISSN 2535-2768 (Print) 2017 - No.3 Supplement - Entomology of Journal Norwegian – ISSN 2535-2784 (Online) ISSN 2535-2768 (Print) Supplement– ISSN no 2535-2784. 3, 2017 (Online) Article ISSN XXXX-YYYY (print) - ISSN XXXX-YYYY (online) Aarvik, L., Bengtsson, B.Å., Elven, H., Ivinskis, P., Jürivete, U., Karsholt, O., Mutanen, M. & Savenkov, N. Nordic-Baltic Checklist of Lepidoptera. Nordic-Baltic Checklist ...... 1 of Lepidoptera

LEIF AARVIK, BENGT ÅKE BENGTSSON, HALLVARD ELVEN, POVILAS IVINSKIS, URMAS JÜRIVETE, OLE KARSHOLT, MARKO MUTANEN & NIKOLAY SAVENKOV

The present journal is a continuation of Fauna norvegica Series B (Norwegian Journal of Entomology). With Volume 45 (1998) the publication of this journal by the Foundation for Nature Research and Cultural Heritage Research (NINA-NIKU) has been discontinued. Starting with Volume 46, the journal is published as Editor is Øivind Gammelmo, BioFokus. Norwegian Journal of Entomology by the Norwegian Entomological Society.

Norwegian Journal of Entomology - Supplement No. 3 (2017)

Ny sjekkliste over nordisk-baltiske sommerfugler ute nå!

39 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

  

 ICE 2017  

 October 19-20 2017, Paris, France

Conference Information and Registration 

 http://waset.org/conferences/2017/10/paris/ICE    

The ICE 2017 : 19th International Conference on Entomology is the premier interdisciplinary forum for the presentation of new advances and research results in the fields of Entomology. The conference will bring together leading academic scientists, researchers and scholars in the domain of interest from around the world. Topics of

 interest for submission include, but are not limited to: 

Acarology Ecology of Pesticides, Agricultural and Forest Resistance, Toxicology and Entomology Genetically Modified Crops  Agricultural entomology Entomological Effects of Apidology, Sericulture and Global Warming in Agriculture

 Social Insects and Medical Entomology

 Arthropod Vectors of Animal Entomology Around the World ICE 2017 : 19th International Conference on Entomology and Plant Disease Entomophagy, and Entomology in Biodiversity, Biogeography and Popular Culture Conservation of Arthropods Forest entomology Bioinformatics, and Frontiers in Entomology Comparative Genomics of Functional Genomics and Arthropods Transgenesis Biological Control and Insect Genetically modified  Pathology organisms 40 Ecology Genetics and Evolutionary

 Ecology and Population Entomology  Dynamics Insect Biomechanics and  Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Entomologisk filateli IV: Slovenske spesialitetar

Ivar Stokkeland

Slovenia har blitt beskrive som Av dei om lag 1300 frimerka som har det velståande vestlege hjørnet av kome så langt, er femti med insekt. Fire Jugoslavia. Etter folkeavrøysting 23. prosent gir Slovenia ein plass heilt framme desember 1990 erklærte Slovenia seg i verdseliten på denne indeksen. Mange av som sjølvstendig stat i 1991. Etter ein desse femti frimerka er også entomologisk kort offensiv trekte den jugoslaviske interessante. sentralhæren seg tilbake, og sjølvstendet Birøkt har sterke tradisjonar i Slovenia, vart reelt. Dei første offisielle frimerka og ti frimerke viser bier. I tillegg kom fire kom alt i juni 1991. humler 2012. Alt i 1993 kom ein serie med underjordisk holefauna: sniglehus, isopo- de, salamander og løpebille. Carabiden heiter Aphaenopidius kamnikensis Dro- venik, 1987. Arten finst i nokre slovenske holer og er dessutan registrert i fjellhei- men på austerrisk side. Den er beskriven så nyleg som i 1987 av ein av Slovenias eigne entomologar.

Stort mangfald blant Slovenias insektfrimerke.

41 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Slovensk og norsk humlefauna har mykje felles. Slovenia er også eit land fullt av holer, eit skjoldluspar(!) og ein sugar. I tillegg finn over 10.000 er kartlagde, mange nye blir vi to ulike artar frå fluefamilien Tephritidae. oppdaga kvart år. Dette heng saman med Og til slutt tek vi med eit par menneske- at mykje av landet består av karst (kalk- skapte insekt: kniplingsbrikke forma som stein og dolomitt). Ja, nemninga karst ein sommarfugl og ein gammal slovensk stammar frå det tyske namnet på Kraspla- støvelknekt i jarn, forma som ei bille. Det tået vest i Slovenia. Og når nye holeartar siste eg har i samlinga, er ein kvitkløver vert oppdaga, kan det fort bli entomologis- med bie på frå november 2014. Vi kan nok ke overskrifter i slovenske media. venta oss fleire godbitar frå Slovenia. Slovenia har som eitt av få land også gjeve ut eit fossilt insekt på frimerke. I 2002 kom Litteratur ein ca. 30 millionar år gammal hårmygg. Drovenik, B. 1987. Eine neue Art der Gattung På frimerket står det Bibio, men dyret er Aphaenopidius Müller 1913 (Coleoptera: eigentleg plassert i slekta Plecia. Carabidae: Trechinae). – Ent. Z. 97(5): 49–57. Homoptera er svakt representerte i entomofilatelien. Men også her har Ivar Stokkeland slovenarane gjort ein innsats. I tillegg til ei Petersborggata 54 bladlus har dei gjeve ut både ein plantehoppar, 9009 Tromsø [email protected] 42 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Insekter i nettet ved Jan Stenløkk

Første løpebille funnet i Antarktis

Antarktis er klodens mest ugjestmilde kontinent. Bare tre midd-arter er funnet der, hvorav den ene trolig er innført. Ikke det beste stedet for å samle biller med andre ord. Likevel har et forskerteam funnet fossile dekkevinger av to individer ved Beardmorebreen, og dette er første funn av Carabidae fra kontinentet, og den andre bille-arten for Antarktis. Løpebillen er eneste arten (Antarctotrechus balli) i en ny slekt, og tilhører tribus Trechini. Den nærmeste slektning lever i dag i Sør- Amerika, Falklandsøyene, Sør-Georgia, Tasmania og Australia. Billene levde i sparsom vegetasjon og ved elvebanker, hvor bjørk, moser og andre tundraplanter kunne klare seg. Den levde der i en tid med varmere klima, for 14–20 millioner år Fossiler av venstre og høyre elytra av Ant- siden, i tidlig-midtre miocentid. arctotrechus balli sp. n. De små rombefor- mede krystallene på overflaten er kalsitt.A Etter: Ashworth & Erwin (2016): Venstre elytron, 2.36 mm, paratype (USNM: Antarctotrechus balli sp. n. (Carabidae, ADP147732). B Høyre elytron, 2.40 mm, Trechini): the first ground beetle from holotype (NMNH: ADP147741). Antarctica, ZooKeys (2016). DOI: 10.3897/zookeys.635.10535

43 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

En melorm-burger takk! millioner kroner årlig, og ikke minst en bærekraftig utnyttelse av organiske rester Insekter som føde har vært omtalt mange og spillprodukter som basis for oppdrett i ganger i Insekt-Nytt. Nå skal det omsider industriell skala. Målet er nemlig å etable- bli fart i sakene, da Danmark skal produ- re insektfabrikker, der insektproteiner skal sere melormer til middagsbordet. Dette benyttes både til folk og husdyr. Ut fra ti er et nytt prosjekt i «Innovationsfonden», kilo fór, kan det produseres 4,5 kilo mel- som vel tilsvarer Innovasjon Norge. Fon- ormer (men bare litt over en kilo kveg). det investerer hele 19 millioner danske Produksjonen av insekter gir hundre gan- kroner i prosjektet, med en varighet på ger mindre CO2 enn produksjon av kveg. tre år. Totalbudsjettet er på 28 millioner Målet er å skape det praktiske fundament kroner. Det skal bli både arbeidsplasser, for insektfabrikker i Danmark. millioninvesteringer, omsetning på 2-300 Etter: «Vi skal producere insekter til middagsbordet», internett: http://www. teknologisk.dk/vi-skal-producere- insekter-til-middagsbordet/37827

Broddløse biers forsvar Ved å undersøke bikuber med computerto- mografi (CT), kunne forskere fra det sveit- siske bieinstituttet i Bern studere bienes atferd. Det viste seg at australske brodd- løse bier (Trigona carbonaria), som hadde besøk av parasittiske biller av arten Aethi- na tumida, forsvarte seg ved å kapsle inn- trengerne inn i voks. Bare etter ti minutter var de tykkskallede billene uskadeliggjort, og ble liggende som en tørr mumie like ved inngangen til kuben. Etter: Scientific American: http:// www.scientificamerican.com/article. cfm?id=stingless-bees-mummify-enemies

Kilde: WikimediaCommon, CxOxS

44 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

ved Halvard Hatlen

Her er 20 nye spørsmål, noen lette, andre sikkert vanskelige. Spørsmålene og svarene fant jeg i noen eldre nummer av Insekt-Nytt. Bladene kan lastes ned i pdf-format fra hjemmesiden vår: www. entomologi.no - om du vil slå opp i kildene for mer lesning. Lykke til!

20 spørsmål med yrkesvilledning: Regler: kun de under 15 år har lov å bruke hjelpemidler!

1. Har apollosommerfugl en rødlig farge? 2. Husker du apollosommerfuglens latinske artsnavn? 3. Og hvor hører den systematisk hjemme (familie/gruppe)? 4. Har apollosommerfugl tidligere hatt en større utbredelse i Norge, enn nå? 5. Er apollosommerfugl en nordisk art eller har den et større utbredelsesområde? 6. Hvor mange år bruker furubukken på utviklingen? 7. Hvor er furubukklarvenes levested? 8. Hvilke næringsplanter utnyttes av furubukken, utenom furu? 9. Bjarne Lysholm, hvem og hva husker du om han? 10. Therevidae, er en gruppe (famile) innen tovinger, hva kaller vi dem på norsk? 11. Hvor mange ledd er det i antennen til en flue? 12. Hva er univoltine (hint: utviklingstid)? 13. Kan øyplasseringen hos en rekke insekter brukes for å skille hanner og hunner? 14. Mutalisme eller symbiose er ikke sjeldent blant insekter, men hva er det? 15. Er rovfluer og stilettfluer ganske like hverandre? 16. Hva skiller en stilettflue fra en rovflue, når det gjelder hodeformen? 17. Er voksne stilettfluer rovdyr (predator)? 18. Hva er Formicidae (dyregruppe)? 19. Og hva er et formicarium? 20. Tror du at det er laget kunstige maurtuer med mest vekt på estetikk, som en skulptur, kunstobjekt?

Svarene står på neste side:

45 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Svarene: Svar på 20 spørsmål: 1. Ja, apollosommerfugl har røde (rødoransje) runde flekker på vingene (Zakariassen & Christiansen 1990). 2. Parnassius apollo (Zakariassen & Christiansen 1990). 3. Den er en av svalestjertene, Papilionidae (Hansen 2006). 4. Ja, den var tidligere mye vanligere mange steder i hele sørlige Norge, frem til midten av 1920-tallet (Hansen 2006). 5. Apollosommerfugl finnes i hele Europa på egnede steder, østover til Sentral-Asia (Hansen 2006). 6. I Norge vanligvis to år, men normalt ett år i varmere strøk (Bakke 1990). 7. I barken og veden av dødende bartrær (Bakke 1990). 8. Gran og lerk (Bakke 1990). 9. Han var en av Norsk entomologisk forenings grunnleggere og etterlot seg en betydelig billesamling (samt lege, direktør og sikkert mye mer) (Jordal 2006). 10. Stilettfluer (Greve 2001). 11. Fem ledd (dette er ikke direkte nevnt i referansen) (Greve 2001). 12. Utviklingen fra egg til voksen skjer innen ett år (Greve 2001). 13. Øynene hos mange arter hanner møtes (støter sammen) på toppen av hodet, blant annet som hos stilettfluer (Greve 2001). 14. Samarbeidsforhold (Bakke 1990). 15. Ja, de er nært beslektet og derfor mye like hverandre (Greve 2001). 16. De mangler et søkk (fordypning) oppe på hodet, når en ser de forfra (Greve 2001). 17. Nei, de lever i hovedsak av nektar (Greve 2001). 18. Formicidae er dyregruppen maur (uten kilde). 19. En kunstig tillaget maurtue (Lindmark 2001). 20. Ja, det er det (Lindmark 2001).

0-5 riktige: Dårlig, vi anbefaler en karriere som økonom, børsmegler, it-konsulent eller politiker. 5-10 riktige: Middels bra. Du kan kanskje bli lærer. 10-15: riktige: Meget bra, entomolog kan være en mulighet for deg. 15-20 riktige: Utmerket (du har vel ikke kikket?). Entomolog er yrket for deg. Kontakt Insekt-Nytt redaksjonen for ytterligere yrkesvilledning.

Litteratur: Bakke, A. 1990. Furubukkene og dens samboere. Insekt-Nytt 15 (1): 3–6. Greve, L. 2001. Stilettfluer – familien Therevidae (Diptera) – hva vet vi om dem? Insekt-Nytt 26 (3/4): 11–16. Hansen, L.O. 2006. Apollosommerfuglen – majestetisk og myteomspunnet. Insekt-Nytt 31 (1/2): 5–10. Jordal, B.H. 2006. Lysholms palearktiske billesamling - en perle i Vitenskapsmuseets insektmagasiner. Insekt-Nytt 31 (1/2): 11–15. Lindmark, M. 2001. Formicariet. Insekt-Nytt 26 (3/4): 17–19. Zakariassen, E. & Christiansen, C. 1990. Nybegynnerflaks? Insekt-Nytt 15 (1): 9–10.

46 Insekt-Nytt 42 (1) 2017

Forhandlere av entomologisk utstyr

NATUR OG FRITID Norsk firma med godt utvalg av entomologiske bøker og entomologisk utstyr (og annet naturrelatert). Har salg både over disk og på nett. Drevet av og for naturinteresserte. www.naturbokhandelen.no

BENFIDAN Benfidan fører forskjellig entomologisk utstyr, først og fremst innsamlings- og preparerings- utstyr. Her kan man blant annet kjøpe spennbrett, insektnåler og håver. Skriv etter prisliste til: Benfidan, Fruevej 125, DK-7900 Nykøbing Mors, Danmark. E-post: [email protected]

APOLLO BOOKS En bokhandel som spesialiserer seg på entomologisk litteratur. Bestill katalog! www.apollobooks.com. E-post: [email protected]

B & S ENTOMOLOGICAL SERVICES (MARRIS HOUSE NETS) Dette firmaet selger forskjellige typer insekt-nett, inkludert malaisetelt. Har produkter som er ansett for å ha svært god kvalitet. www.entomology.org.uk/

ORTOMEDIC (tidligere Onemed AS) Fører stereomikroskoper, binokularluper, laboratorieutstyr, o.a. Se annon­se på baksida av bladet. www.ortomedic.no

BIOQUIP Kjempestort entomologisk firma lokalisert i California, USA. Fører det aller meste. Verdt å prøve, men litt dyre! www.bioquip.com

ENTO SPHINX s.r.o. Et tsjekkisk firma som fører masse entomologisk utstyr både for felt og for lab. Har også en god del litteratur. Gode priser og generelt god kvalitet på utstyret. www.entosphinx.cz/en/ ------

47 Insekt-Nytt 42 (1) 2017 The Norwegian Entomological Society www.entomologi.no

The Norwegian Entomological Society (NEF) was founded in 1904. Its goal is to promote the interest for and study of insects. Anyone with an interest in entomology, whether amateur or professional, is welcome as a member. The society currently has about 600 members, mostly from Norway. Insekt-Nytt [Insect-News] is NEF’s popular publication, including reports and articles on faunistics, fieldtrips, anecdotes, techniques etc. The text is mainly in Norwegian. Of special interest for foreign members is the journal Norwegian Journal of Entomology which is published in English. Insekt-Nytt is published with four issues annually. Norwegian Journal of Entomology is published with two. Many of the older publications can be found in fulltext on our homepage. To become a member of NEF, please visit our homepage and fill in our online form.

If you would like more information on some of the content of this issue, please contact the editor at; [email protected] and check out our homepage www.entomologi.no

Content of Insekt-Nytt [Insect-News] 42 (1) 2017 Endrestøl, A. Editorial: The Strand-system goodbye!...... 1 Grontoft, T. The Lense-Bug...... 4 Slagsvold, P.K. Heggeneset in Seljord municipality, Telemark – a hotspot for Lepidoptera...... 5 Westrum, K. Bombus subterraneus in Sandefjord municipality 2016!...... 25 Sabima. Call for survey proposals 2017...... 30 Endrestøl, A. GPS, GLONASS og Galileo – Who, what, where? ...... 31 The Board. Nordic-Baltic Checklist of Lepidoptera...... 38 Stokkeland, I. Entomological filately IV: Slovenian specialities...... 41 Stenløkk, J. Web-Bugs...... 43 Hatlen, H. At the Larval Stage (quiz)...... 45 Suppliers of entomological equipment ...... 47 Content of Insekt-Nytt [Insect-News] 42 (1) 2017...... 48

48 Rettledning for bidragsytere: Tekst. Hovedartikler struktureres som følger: 1) Illustrasjoner. Vi oppfordrer bidragsytere til å illustrere Overskrift;­ 2) Forfatteren(e)s navn; 3) Selve artik­ artiklene med egne fotografier og tegninger. For bilder kelen (gjerne med ingress- en kort tekst som fanger­ le- hentet fra internett må rettighetsspørsmålet være avklart. serens oppmerksomhet­ og som trykkes med fete typer; Leveres illustrasjonene elektronisk, vil vi ha dem på splitt hovedteksten­ opp med mellom­ ­titler; 4) Evt. takk separate filer som vedlegg til e-post, og med en oppløsn- til medhjelpere;­ 5) Litte­ ­ra­­turliste; 6) Forfatteren(e)s ing på minimum 300 dpi. Det er en fordel om bildene er adresse(r); 7) Billed­ ­tekster og 8) Evt. tabeller. Alle tilpasset A5 format med 5,90 cm bredde for én spalte, disse punk­te­ne kan følge rett etter hverandre i manus. eller 12,4 cm over to spalter. Legg ikke illustrasjonene Send bare ett eksemplar av manus. Bruk forøvrig tid­ inn i tekst-redigeringsprogrammet, f.eks. MSWord. Fjern ligere numre av Insekt-Nytt som eksempel.­ Latinske­ også alle koder etter eventuelle referanseprogram (f.eks. navn skal skrives i kur­siv. Endnote). Originale fotografier kan sendes inn som pa- pirbilde, dias eller negativer. Redaksjonen forbeholder Manuskripter må være feilfrie. Manuskripter­ sendes seg retten til å velge utsnitt og foreta små justeringer på redaksjonen som e-post eller vedlegg til e-post. De bilder (som f.eks kontrast og lys). fleste typer tekstredigeringsprogrammer kan benyttes (PDF dokumenter godtas ikke). Eventuelle bilder og Korrektur. Forfattere av større artikler vil få tilsendt illustrasjoner sendes inn samtidig med manuskriptet. en PDF for korrektur. Den må returneres senest 3 dager etter at man mottok den. Store endringer i manuskriptet Forfattere av større artikler vil få tilsendt et PDF godtas ikke. Korrektur av små artikler og notiser foretas dokument av artikkelen. Fem eksempla­ ­rer av bladet av redaksjonen. kan sendes etter ønske.

Norsk entomologisk forening Postboks 386, 4002 Stavanger E-post sekretær: [email protected] Bankkonto: 7874 06 46353 [Jon Peder Lindemann, Gamle mossevei 43, 1430 Ås] Styret 2017 Leder: Lars Ove Hansen, Sparavollen 23, 3021 Drammen (tlf. 413 12 220) Nestleder: Trude Magnussen, Grenseveien 13 A, 0571 Oslo (tlf. 415 40 366) Sekretær: Jan Arne Stenløkk, Kyrkjeveien 10, 4070 Randaberg (tlf. 51 41 08 26) Kasserer: Jon Peder Lindemann, Gamle mossevei 43, 1430 Ås (tlf. 913 09 552) Styremedlem: Hallvard Elven, Munkebekken 186, 1061 Oslo (tlf. 22 32 83 41) Styremedlem: Ove Sørlibråten, Vestengveien 18b, 1850 Mysen (tlf. 976 56 333) Styremedlem: Per Kristian Solevåg, Barlindveien 9D, 3408 Tranby (tlf. 979 52 637) Lokallag Finnmark lokallag, c/o Johannes Balandin, Myrullveien 38, 9500 Alta Tromsø entomologiske klubb, c/o Arne C. Nilssen, Tromsø museum, 9037 Tromsø Midt-Troms lokallag, c/o Kjetil Åkra, Midt-Troms Museum, Postb. 82, 9059 Storsteinnes (tlf. 77 72 83 35) NEF/Trøndelagsgruppa, c/o Oddvar Hanssen, NINA, 7485 Trondheim Agderlaget (A-laget), c/o Kai Berggren, Bråvann terrasse 21, 4624 Kristiansand Grenland lokallag, c/o Arnt Harald Stendalen, Wettergreensvei 5, 3738 Skien Larvik Insekt Klubb, c/o Torstein Ness, Støperiveien 19, 3267 Larvik Drammenslaget / NEF, c/o Tony Nagypal, Gløttevollen 23, 3031 Drammen Numedal Insektregistrering, c/o Bjørn A. Sagvolden, 3626 Rollag (tlf. 32 74 66 37) NEF avd. Oslo & Akershus, c/o Insektavd., Naturhist. mus., Pb.1172 Blindern, 0318 Oslo Østfold entomologiske forening, c/o Thor Jan Olsen, Postboks 1062 Valaskjold, 1701 Sarpsborg Bergen insektklubb, c/o Sylvelin Tellnes, [email protected] Distributør Salg av trykksaker og annet materiell fra NEF: Insektavdelingen, Naturhistorisk museum, Pb. 1172 Blindern, 0318 Oslo [Besøksadresse: Sarsgate 1, 0562 Oslo] (tlf. 22 85 17 05); e-mail: [email protected]. Returadresse: Norsk entomologisk forening Postboks­­ 386, 4002 Stavanger economique B

t for t N ta

orge

www.leicamicrosystems.com N

www.leicamicrosystems.com

i

leica mikroskoper leica N represe Ny