Insekt-Nytt • 42 (1) 2017 Insekt-Nytt presenterer populærvitenskape lige Insekt-Nytt • 42 (1) 2017 oversikts- og tema-artikler om insekters (inkl. edderkoppdyr og andre landleddyr) økologi, Medlemsblad for systematikk, fysiologi, atferd, dyregeografi etc. Norsk entomologisk forening Likeledes trykkes artslister fra ulike områder og habitater, ekskursjons rap por ter, naturvern-, Redaktør: nytte- og skadedyrstoff, bibliografier, biografier, Anders Endrestøl his to rikk, «anek do ter», innsamlings- og prepa re- rings tek nikk, utstyrstips, bokanmeldelser m.m. Redaksjon: Vi trykker også alle typer stoff som er relatert Lars Ove Hansen til Norsk entomologisk forening og dets lokal- Jan Arne Stenløkk av de linger: årsrapporter, regnskap, møte- og Leif Aarvik ekskur sjons-rapporter,­­ debattstoff etc. Opprop og Halvard Hatlen kon taktannonser er gratis for foreningens med lem- Hallvard Elven mer. Språket er norsk (svensk eller dansk) gjerne med et kort engelsk abstract for større artik ler. Nett-redaktør: Hallvard Elven Våre artikler refereres i Zoological record. Insekt-Nytt vil prøve å finne sin nisje der vi Adresse: ikke overlapper med vår forenings fagtidsskrift Insekt-Nytt, v/ Anders Endrestøl, Norwegian­­ Journal of Entomology. Origi na le NINA Oslo, vitenskapelige undersøkelser, nye arter for ulike Gaustadalléen 21, faunaregioner og Norge går fortsatt til dette. 0349 Oslo Derimot tar vi gjerne artikler som omhandler Tlf.: 99 45 09 17 «interessante og sjeldne funn», notater om arters [Besøksadr.: Gaustadalléen 21, 0349 Oslo] habitatvalg og levevis etc., selv om det nødven- E-mail: [email protected] digvis ikke er «nytt». Sats, lay-out, paste-up: Anders Endrestøl Annonsepriser: 1/2 side kr. 1000,– Trykk: Gamlebyen Grafiske AS, Oslo 1/1 side kr. 1750,– Kraft digitalprint AS, Oslo Bakside (farger) kr. 2500,– Trykkdato: Mars 2017 Ved bestilling av annonser i to nummer etter Opplag: 1000 hverandre kan vi tilby 10 % reduksjon,­­ 25 % i Insekt-Nytt utkommer med 4 nummer årlig. fire påfølgende numre. Abonnement: Medlemmer av Norsk ento- ISSN 0800-1804 (trykt utg.) mo lo gisk forening får fritt tilsendt Norwegian ISSN 1890-9361 (online) Jour nal of Entomology og Insekt-Nytt. Kontin- gen ten er for 2017 kr. 280,– pr. år (kr. 140,– for Forsidebildet: junior -medlemmer til og med året de fyller 19 år). For medlemskap bruk skjema på våre nettsider Den sjeldne Calliteara abietis (Denis & (www.entomologi.no) eller kontakt: Schiffermüller, 1775) på Heggeneset 18. juni 2016. Se artikkel dette heftet. Foto: Per Kristian Slagsvold. Norsk entomologisk forening, Post­­boks 386, 4002 Stavanger. e-post: [email protected] Insekt-Nytt 42 (1) 2017 Redaktøren har ordet: Strand-systemet farvel! Nå har Jan Tore Sanner slått den «indre» og «ytre» (Ry = Rogaland ytre, Ri endelige spikeren i kista. Strand- = Rogaland indre). De to største fylkene systemet, som man i entomologien har våre, Nordland og Finnmark ble delt i fire brukt til å katalogisere utbredelsen regioner. av insekter siden 1943, er nå gitt det En regionsinndeling basert på administra- endelige dødsstøtet. tive grenser fungerer en stund, men er ikke varig. Strand tok utgangspunkt i kommune- Det var Andreas Strand som i sin tid grensene fra 1942. I løpet av den følgende utviklet og publiserte det som fikk 30-års perioden ble antall kommuner redu- betegnelsen «Strand-systemet» i 1943 sert fra 747 til 454, og grenser mellom dem (Strand 1943). Han tok utgangspunktet i ble også justert. Deler av kommuner havnet datidens fylkesgrenser og delte landet inn til og med i nye regioner. Astrid Løken gjor- i 37 regioner for bruk til kartlegging av de den første justeringen av dette systemet i insekter, og for enkelt å kunne beskrive en 1973 basert på kommunegrensene fra 1969 arts utbredelse i landet. I disse regionene (Løken 1973). 10 år senere måtte systemet ble enkelte fylker slått sammen (AK = revideres på nytt, denne gangen av Karen Oslo og Akershus), noen sto alene (Ø = Anna Økland som baserte seg på kommune- Østfold), mens de fleste ble delt i to, gjerne grensene fra 1978 (Økland 1981). Innholdsfortegnelse Endrestøl, A. Redaktøren har ordet: Strand-systemet farvel! .............................................. 1 Grontoft, T. Linselusa ......................................................................................................... 4 Slagsvold, P.K. Heggeneset i Seljord, Telemark – en hotspot for sommerfugler ................ 5 Westrum, K. Slåttehumler i Sandefjord 2016! ................................................................... 25 Sabima. Utlysning av kartleggingsmidler 2017 ................................................................. 30 Endrestøl, A. GPS, GLONASS og Galileo – hvem, hva, hvor? ....................................... 31 Redaksjonen. Nordisk-baltisk sjekkliste over sommerfugler ............................................ 38 Stokkeland, I. Entomologisk filateli IV: Slovenske spesialitetar ....................................... 41 Stenløkk, J. Insekter i nettet ............................................................................................... 43 Hatlen, H. På larvestadiet ................................................................................................... 45 Forhandlere av entomologisk utstyr ................................................................................... 47 Content of Insekt-Nytt [Insect-News] 42 (1) 2017 ............................................................ 48 1 Insekt-Nytt 42 (1) 2017 Nå, 38 år senere bruker vi fortsatt inndelin- (STi), Orkdal (STi) og Agdenes (STy). gen til Økland! Med alle endringene som Rindal (MRy) har meldt overgang til STi har skjedd i kommuneinndelingen siden uten en gang å slå seg samme med noen! den gang, er ikke dette lenger en inndeling Videre skal Rissa (STy) og Leksvik (NTi) basert på dagens grenser, men en utdatert, slå seg sammen. Man kan bli svimmel av «fryst» versjon av kommuneinndelingen mindre… fra 1978. Denne inndelingen og Strand- Og så er det fylker. Buskerud (Bø, Bv), systemet er dessuten kun eksisterende som Akershus (AK eks. Oslo) og Østfold (Ø) papirkart, og nærmest umulig å digitalisere skal bli til den nye regionen Viken. Man siden de gamle administrative grensene kunne vel tenke seg en firedeling som ikke bare er enkle å oppdrive slik de faktisk for nord-fylkene våre ala Viken nordvest var. Siden 1978 har det naturligvis skjedd (Vnv), Viken indre vest (Viv), Viken indre en rekke grense-endringer som rokker ved øst (Viø), og Viken sørøst (Vsø), men alle hele systemet, og for eksempel har en hel, skjønner nok at dette ikke lenger er liv tidligere kommune «byttet» region (Skjer- laga. stad Nsi ble innlemmet i Bodø Nsy i 2005) (Endrestøl 2006). Og akkurat dette blir det mer av, for å si det forsiktig. Ikke bare har vi en kommunereform som vil snu om på alle grensene, men vi får også en regionsreform som slår beina under alle de tidligere fylkesgrensene. Det vil utvilsomt bli masse endringer «internt» mellom Strand-regioner i sam- me, tidligere fylke, men det vil jo også være flere kommuner som bytter fylke, og da blir det vilt... Heng med på følgende eksempel fra Midt-Norge; Halsa (MRy) skal slå seg sammen med Hemne og Snillfjord (STy), men ikke nok med det – Snillfjord (STy) skal så deles i tre, med en del til Hitra (STy), en del til Hemne (STy) og en del til den nye storkommunen Orkladal, som i tillegg skal inneholde Meldal 2 Insekt-Nytt 42 (1) 2017 Strand-systemet har vært bra til sitt bruk, som en lek. Hvilket koordinatsystem du kataloger og en kjapp, intuitiv beskrivelse bruker, og hva du velger å dele disse inn av en arts utbredelse i Norge (samtidig i etterpå, spiller ingen rolle, så lenge du var det en viss naturgeografisk logikk i har et koordinat på funnet ditt. Du trenger systemet). I dag er det heldigvis ingen strengt tatt ikke lokalitetsnavn en gang. som i sin villeste fantasi bare ville ha Det kan ikke gjentas for ofte: oppgitt en strandregion på sine funn. Men BRUK GPS! hva er alternativene? Vi har fremdeles EIS-systemet. Etter oppdateringen til nytt Endrestøl, A. 2006. Ny versjon av EIS-systemet for datum i 2006 (Endrestøl 2006), vil dette Norge. Fauna 58 (3) 2005: 92–97. være et stabilt system som ikke vil endres. Løken, A. 1973. Studies on the Scandinavian bumble Samtidig er ikke dette helt enkelt å bruke bees (Hymenoptera, Apidae). Norsk Entomol. Tidsskr. 20: 1–218. heller. Det er mange ruter (189), som vil Refseth, D. l 987. Tabell for overføring av UTM- ref- komplisere kataloger, og det er faktisk eranser til EIS- rutenummer. Insekt-Nytt l: 13–16. ikke alltid enkelt å plassere et funn i rett Strand, A. 1943. Inndeling av Norge til bruk ved rute. Likevel er kanskje dette det beste faunistiske oppgaver. Norsk Entomol. Tidsskr. 6: 207–224. vi har i forhold til fremtidige kataloger. Økland, K.A. 1981. Inndeling av Norge til bruk ved Det er jo heller ikke dumt at det er mer biogeografiske oppgaver - et revidert Strand- finskalert enn Strand-systemet, slik at det system. Fauna 34: 167–178. er lettere å se hvor det er «sorte hull». For at EIS-systemet skal bli enkelt å bruke burde man kanskje få en nettløsning, der Om dette heftet man kunne laste inn koordinater, for så å Årets første Insekt-Nytt er endelig ute, få spyttet ut rett EIS-kode (en oppdatert med stoff om spennede lokaliteter, digital versjon av Refseth 1987). spennende funn, og annet småstoff. Men, kanskje er det andre løsninger og Med denne utgaven av Insekt-Nytt får systemer også? Med de endringene vi ser dere også tilsendt den nordisk-baltiske i nær fremtid, bør foreningen