FØRST NED HELE GLOMMA?Strömstad 46 Kragerø 47 OSLOFJORDEN

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

FØRST NED HELE GLOMMA?Strömstad 46 Kragerø 47 OSLOFJORDEN Selbu Svorkmo Løkken Lundamo O r k - Støren S y l e n e d a l e n G a u l d a l e n Stugusjøen «Glåmåvuggetjønn» Berkåk Riasten Per Roger Lauritzen TROLLHEIMEN Rien Født: 1956 Aursunden Røros Brekken FØRST NED HELE Hjemsted: Asker og Sandefjord D r iOppdal v d a l e n Yrke: Redaktør av NAF Veibok, Os friluftslivsskribent og foredragsholderD O V R E F J E L L GlåmaTolga For Per Roger er Norge hans nærmeste even­ Tynset GLOMMA? tyrland. Riktig nok har også han fått sin dose høye, bratte, lange og glatte fjellturer i utlan­ Folldal Alvdal Tekst og foto: Per Roger Lauritzen det, men det er og blir naturen her hjemmeR O N Dsom A N E FEMUND er hovedinteressen. Gjennom et langt turliv har A l v d a l han besøkt alle norske fjellområder til fots og V e s t f j e l l på ski. I kajakk og robåt har han fulgt store deler Otta Otnes av kysten, og padlet på flere av Norges lengste G elver. Han har tilbrakt flere år i telt høyt og lavt i U Kvam D ØSTERDALEN Vinstra B Norge. I over 30 år arbeidet Per Roger i DNT, som R Storsjøen Koppang E s p e d a l e n A inspektør, redaktør og informasjonssjef. Nå er Ringebu N Fåvang D det NAF Veibok, Norges største bokprosjekt, som Glåma S fyller arbeidsdagen hans. Ved siden av jobben har D Trysil han, alene eller sammen med andre, skrevetG a u s d a lover TrettenA V e s t f j e l l Follebu L Østby 50 bøker om norsk natur, historie og turmuligheter. E Osensjøen N Fåberg Flere av dem har solgt i store opplag, og flestepar ­ S y n n - LILLEHAMMER Rena ten har han illustrert med egne bilder. f j e l l Leira Brumunddal Aurdal Moelv VALDRES Dokka Elverum HAMAR GJØVIK Løten Bagn L a n d HALLINGDAL MJØSA Gabriel Joachim Lund Raufoss Kapp Reinsvoll Lena Stange Våler Født: 1956 Glåma Flisa Eina Kolbu Skreia Hjemsted: Asker Randsfj. Yrke: Seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet Nes Finnskogene Å d a l e n Kirkenær Brandbu S o l ø r Jaren Svullrya Gabriel har helt siden guttedagene vært ivrig opptatt Gran Eidsvoll Odalen Norefjell Roa Brandval av natur og Forsvaret. Det ble derfor et naturligKrøderen valg å Jevnaker Råholt Skarnes Sokna Dal Nore- velge befalsskoleutdanning etter gymnaset. Fra forsvasund ­ S i g d aHØNEFOSS l Jessheim Kongsvinger ret gikk turen til Universitetet i Oslo, der geografistudier Årnes Tyristrand Nittedal Kløfta fylte hverdag og fritid. På mange måter har Gabriel TYRIFJORDEN Sørumsand vært heldig, med to hovedinteresser som har brakt hamVikersund Magnor Lillestrøm Eda Geithus Bjørkelangen rundt omkring i både innland og utland. Interessen Flesbergfor Fetsund Åmot Asker OSLO Forsvaret har blant annet ført ham som observatørB l e f j e l l for FN Hokksund DRAMMEN Løken til Sudan og Sør­Sudan, en erfaring han ikke kunne tenkt Slemmestad Bråte Ski seg å ha vært foruten. Tjenesten som observatørKongsberg får deg Ås Skjønhaug Svelvik Drøbak Spydeberg Askim til å reflektere over livet på en helt annen måte, og gir deg Eidsfoss Sande innsikt i en hverdag du ikke finner her hjemme. InteressenS k r i m Mysen Hvittingfoss Våler Eidsberg for geografi, spesielt naturgeografi, har ført ham til mange Holmestrand Skiptvet Ørje MOSS Rakkestad interessante steder og flotte opplevelser. I 2009 fanget HORTEN Rygge Råde Glomma - Ise Gabriel interessen for kajakkpadling, og sammen medUlefoss Per TØNSBERG SARPSBORG Roger har det blitt adskillige flotte padleturer i Sør­Norge SKIEN Skjeberg PORSGRUNN FREDRIKSTAD Herre SANDEFJORD HALDEN Brevik TØFFE TURER I NORGE Stathelle LARVIKFØRST NED HELE GLOMMA? Skjærhalden 46 Lange- Stavern Kornsjö sund Strömstad Kragerø 47 OSLOFJORDEN Risør Selbu Svorkmo Løkken Lundamo O r k - Støren S y l e n e d a l e n G a u l d a l e n Stugusjøen «Glåmåvuggetjønn» Berkåk Riasten Per Roger Lauritzen TROLLHEIMEN Rien Født: 1956 Aursunden Røros Brekken FØRST NED HELE Hjemsted: Asker og Sandefjord D r iOppdal v d a l e n Yrke: Redaktør av NAF Veibok, Os friluftslivsskribent og foredragsholderD O V R E F J E L L GlåmaTolga For Per Roger er Norge hans nærmeste even­ Tynset GLOMMA? tyrland. Riktig nok har også han fått sin dose høye, bratte, lange og glatte fjellturer i utlan­ Folldal Alvdal Tekst og foto: Per Roger Lauritzen det, men det er og blir naturen her hjemmeR O N Dsom A N E FEMUND er hovedinteressen. Gjennom et langt turliv har A l v d a l han besøkt alle norske fjellområder til fots og V e s t f j e l l på ski. I kajakk og robåt har han fulgt store deler Otta Otnes av kysten, og padlet på flere av Norges lengste G elver. Han har tilbrakt flere år i telt høyt og lavt i U Kvam D ØSTERDALEN Vinstra B Norge. I over 30 år arbeidet Per Roger i DNT, som R Storsjøen Koppang E s p e d a l e n A inspektør, redaktør og informasjonssjef. Nå er Ringebu N Fåvang D det NAF Veibok, Norges største bokprosjekt, som Glåma S fyller arbeidsdagen hans. Ved siden av jobben har D Trysil han, alene eller sammen med andre, skrevetG a u s d a lover TrettenA V e s t f j e l l Follebu L Østby 50 bøker om norsk natur, historie og turmuligheter. E Osensjøen N Fåberg Flere av dem har solgt i store opplag, og flestepar ­ S y n n - LILLEHAMMER Rena ten har han illustrert med egne bilder. f j e l l Leira Brumunddal Aurdal Moelv VALDRES Dokka Elverum HAMAR GJØVIK Løten Bagn L a n d HALLINGDAL MJØSA Gabriel Joachim Lund Raufoss Kapp Reinsvoll Lena Stange Våler Født: 1956 Glåma Flisa Eina Kolbu Skreia Hjemsted: Asker Randsfj. Yrke: Seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet Nes Finnskogene Å d a l e n Kirkenær Brandbu S o l ø r Jaren Svullrya Gabriel har helt siden guttedagene vært ivrig opptatt Gran Eidsvoll Odalen Norefjell Roa Brandval av natur og Forsvaret. Det ble derfor et naturligKrøderen valg å Jevnaker Råholt Skarnes Sokna Dal Nore- velge befalsskoleutdanning etter gymnaset. Fra forsvasund ­ S i g d aHØNEFOSS l Jessheim Kongsvinger ret gikk turen til Universitetet i Oslo, der geografistudier Årnes Tyristrand Nittedal Kløfta fylte hverdag og fritid. På mange måter har Gabriel TYRIFJORDEN Sørumsand vært heldig, med to hovedinteresser som har brakt hamVikersund Magnor Lillestrøm Eda Geithus Bjørkelangen rundt omkring i både innland og utland. Interessen Flesbergfor Fetsund Åmot Asker OSLO Forsvaret har blant annet ført ham som observatørB l e f j e l l for FN Hokksund DRAMMEN Løken til Sudan og Sør­Sudan, en erfaring han ikke kunne tenkt Slemmestad Bråte Ski seg å ha vært foruten. Tjenesten som observatørKongsberg får deg Ås Skjønhaug Svelvik Drøbak Spydeberg Askim til å reflektere over livet på en helt annen måte, og gir deg Eidsfoss Sande innsikt i en hverdag du ikke finner her hjemme. InteressenS k r i m Mysen Hvittingfoss Våler Eidsberg for geografi, spesielt naturgeografi, har ført ham til mange Holmestrand Skiptvet Ørje MOSS Rakkestad interessante steder og flotte opplevelser. I 2009 fanget HORTEN Rygge Råde Glomma - Ise Gabriel interessen for kajakkpadling, og sammen medUlefoss Per TØNSBERG SARPSBORG Roger har det blitt adskillige flotte padleturer i Sør­Norge SKIEN Skjeberg PORSGRUNN FREDRIKSTAD Herre SANDEFJORD HALDEN Brevik TØFFE TURER I NORGE Stathelle LARVIKFØRST NED HELE GLOMMA? Skjærhalden 46 Lange- Stavern Kornsjö sund Strömstad Kragerø 47 OSLOFJORDEN Risør Det var litt vanskelig å finne ut hvor Norges lengste elv startet da vi skulle padle Glomma, men da var det jo et godt bevis på at her var det noen leksi- det var gjort, var resten først og fremst spørsmål om å ha nok tid. Å padle gjennom fire fylker og konredaktører som ikke hadde gjort jobben sin. Jeg 29 kommuner – fra Rørosvidda til Fredrikstad – tar en god stund! Til gjengjeld er det en variert og ringte derfor Kartverket og spurte. Etter at jeg var satt flott tur som jeg ikke tror noen har gjennomført tidligere. over til riktig person, foregikk samtalen omtrent slik: – Hvor lang er Glomma? – Vet ikke du det da, Lauritzen? I mange år hadde jeg en jobb som gjorde at jeg jevnlig Neste skritt var å prøve å finne ut hvor lang Glomma – Det står litt forskjellig i diverse oppslagsverk. reiste opp og ned langs Glomma gjennom Øster dalen. er, og hvor den starter. I forskjellige oppslagsverk kunne – Et øyeblikk, så skal jeg sjekke. Ofte stoppet jeg for å beundre den imponerende vann- jeg nemlig lese at Norges lengste elv ble angitt til alt (Lang ventetid, men jeg hører tasting og blaing i strengen og tenkte at det måtte være en fin padleelv. fra 595 til 615 km, og at kilden både var Aursunden i bakgrunnen.) Når jeg prøvde å finne flere opplysninger om mulig- Røros og Mustjønna i Tydal. Det første stemte bra med – Det var visst ikke så enkelt allikevel. Jeg ringer hetene i de padlebøkene som fantes, var det imidlertid barnelærdommen, men var åpenbart feil. Da jeg gikk deg opp igjen. Kilden er nå offisiell lite å finne. Et sted sto det til og med at Norges lengste på skolen, lærte vi at nettopp Aursunden var Glom- (Lengre ventetid.) I juni 2012 var det et seminar på Røros om Glomma. elv ikke er noen god elv å padle. Det syntes jeg virket mas kilde, men du skal ikke se lenge på oppdaterte – Det var i grunnen et godt spørsmål allikevel, dette. Der var et av temaene nettopp å diskutere Glom­ rart, og prøvde meg på å padle et par strekninger i kart før du ser noe annet.
Recommended publications
  • «Te Ka Slags Nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon Perfekt – Nå Litt Mer Uperfekt?
    FAGMAGASIN FRA KORUS-NORD, KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN 2 • 2018 • ÅRGANG 21 2 • 2018 ÅRGANG «Te ka slags nøtte?» 2018 KONFERANSEMAGASIN 4 Generasjon perfekt – nå litt mer uperfekt? 8 I gang med fylkesvise Ungdata-undersøkelser 11 Setter fokus på barna uten bremser 14 Barn som pårørende 19 Fra prat til praksis 21 Brukerplanprisen 2018 til Alstahaug ” 23 Ser bare toppen av isfjellet 28 Overdosestrategien videreføres Kommunene bør være spesielt 31 Helsehjelp gjennom konkrete råd opptatt av barn og unge med atferdsvansker. 34 Brukerne inn i tjenestene – på godt og vondt 37 Kort om nytt 43 Nytt om nett ” 4” Et ukjent antall barn i Norge Vi kan fortsatt si at de fleste lever med konsekvensene av unge i dag er veltilpasset og mors bruk av alkohol under lever gode liv. svangerskapet. Redaksjonen: Marit Andreassen Carina Kaljord Trude Aalmen Redaksjon er avsluttet Forsidefoto: Shutterstock Teknologiveien 10, Virksomhetsleder Kommunikasjonsrådgiver Seniorrådgiver 17.09.2018 ISSN: 0808-3207 N-8517 Narvik (ansv. redaktør) (redaktør) Design/førtrykk: (trykt utgave) Telefon +47 76 96 73 10 Bente Evensen Nor-Trykk Narvik AS ISSN: 1890-6540 E-mail: [email protected] Øystein Gravrok Beate Steinkjer Rådgiver Trykk: Nor-Trykk Narvik AS (elektronisk utgave) www.korusnord.no Nestleder Seniorrådgiver Opplag: 5000 Påfyll og inspirasjon Vi liker å kalle vår konferanse «Te ka slags nøtte?» for høsten s Seniorforsker Marianne V. Trondsen ved Nasjonalt senter for vakreste eventyr. I oktober kan vi for 18. året ønske velkommen e-helseforskning i Tromsø er på sin side opptatt av hvordan til to dager med faglig påfyll fra landets fremste innen sitt felt.
    [Show full text]
  • VERDENSARVRÅDET Røros Bergstad Og Circumferensen
    VERDENSARVRÅDET Røros bergstad og Circumferensen FORVALTNINGSPLAN FOR VERDENSARVEN RØROS BERGSTAD OG CIRCUMFERENSEN 2019–2023 1 2 Forord Verdensarvrådet legger med dette fram 2. generasjons forvaltnings- plan for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Den første forvaltningsplanen var en del av dokumentene til innskrivingen av Røros bergstad og Circumferensen på verdensarvlista i 2010. Forvaltningsplanen er et viktig arbeidsverktøy for både verdens- arvrådet og forvaltningsnivåene i arbeidet med å ta vare på de unike verdiene som verdensarven Røros bergstad og Circumferensen representerer. Planen viser hvordan verdensarven er basis for næringsliv, kulturaktiviteter og ideell virksomhet i kommunene og lokalsamfunnene i Circumferensen. Planen viser også mangfoldet og tverrfagligheten i arbeidet med verdensarven. Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen og forvaltningen av denne holder et høyt nivå både nasjonalt og internasjonalt. Planen legger opp til å videreføre og utvikle forvaltningen både kvalitativt og kvantitativt. Realiseringen av de høye ambisjonene er avhengig av et godt samspill mellom forvaltning, eiere, håndverkere, organisasjoner og kunnskaps- og formidlingsinstitusjoner. Verdensarvrådet ser fram til at ambisjonene i forvaltningsplanen virkeliggjøres i årene framover. Det vil bli utarbeidet en forkortet versjon av forvaltningsplanen til distribusjon blant innbyggerne i verdensarvområdet, besøkende og andre interesserte. 29. mai 2020 Isak Busch, ordfører Røros kommune, leder Bjørnar Tollan Jordet, ordfører Tolga
    [Show full text]
  • Statskogs Åpne Buer I Femundsmarka
    Statskogs åpne buer i Femundsmarka FERAGEN Langtjønna landskapsvernområde Fjølburøsta Ljøsnåvollen 648 654 Langtjønnbua Femundsåsen Furubakken Harrbekkbua 783 Muggsjølia Litjrennbua Langen Sellesdalsbua Lorthølbua Muggsjøbua Grunnhåbua Grådalsbua S Langmyrbua V E Flensmarka Gubbtjønnbua naturreservat Fautbua R 662 780 I G FEMUNDEN E 1292 759 Flenskampan FEMUNDSMARKA NASJONALPARK Røosbua Røvollen Revbua Roastkoia Møllerbua Kløfthåbua Fløtarbua ved Roasten 783 1416 788 Store Svuku 662 Femundslia landskapsvernområde Svukuriset H2y8tter, jakt, fiske og friluftsliv Tegnforklaring 888 - Oversikt over Statskogs tilbud: statskog.no Åpen bu - Jakt- og fiskekort samt hytteutleie: inatur.no nasjonalpark - Flotte turforslag og kart: godtur.no landskapsvernområde - Info/kjøpshjelp på friluftstorget: tlf 07800 (tast 1) naturreservat 0 1,25 2,5 5 Kilometer Kartografi: JC Torvik 221 1460 VELKOMMEN! De åpne buene i Femundsmarka er kulturminner. De ble i sin tid bygd og brukt som husvære for skogsarbeidere og fløtere. Noen av dem er også gamle seterbuer, andre ble satt opp som reine jakt- og fiskebuer. I dag eies de fleste av de åpne buene i Femundsmarka av Statskog. Statskog har som mål å bevare buene i sin opprinnelige form og i sin opprinnelige funksjon som enkle overnattingsplasser for folk som ferdes i marka. Buene holdes derfor åpne for allmennheten. Hvis du ønsker å fordype deg ytterligere i Femundsmarkas historie, finner du mye interessant stoff bl.a. i følgende publikasjoner: y Buer i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 2002. y Stor-Hans. Eneboeren i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 1996. y Fløtningshistorie i Femundsmarka. Med fløterne og tømmerstokkene fra Rogen til Gjøsvika. Røros kommune. Røros 1997. KONTAKT: Statskog, tlf. sentralbord: 74 21 30 00 Statens naturoppsyn (SNO) v/ Tom Johansen tlf: 404 11 426 Ulvelav FAUTBUA Denne bua ble satt opp i 1918 av Jens Jensen Langen (kalt ”litj-fauten”), som var reinoppsyn.
    [Show full text]
  • Hydrodynamisk Modell for Glomma Mellom Kongsvinger Og Øyeren
    NOTAT Nr.8 1999 Ingjerd Haddeland Bjarne Krokli NVE Hydrodynamisk modell for Glomma mellom Kongsvinger og Øyeren HYDRA -ET FORSKNINGSPROGRAM OM FLOM bl '! BEZ·I·Zn HYDRA - et forskningsprogram om flom HYDRAer et forskningsprogram om flom initiert av Norges vassdrags- og energiverk (NVE)i 1995. Programmet har en tidsramme på 3 år, med avslutning medio 1999, og en kostnadsramme på ca. 18 mill. kroner. HYDRA er i hovedsak finansiert av Olje- og energidepartementet. Arbeidshypotesen til HYDRAer at summen av alle menneskelige påvirkninger i form av arealbruk, reguleringer, forbygningsarbeider m.m. kan ha økt risikoen for flom. Målgruppen for HYDRAer statlige og kommunale myndigheter, forsikringsbransjen, utdannings- og forskningsin- stitusjoner og andre institusjoner. Nedenfor gis en oversikt over fagfelt/tema som blir berørt i HYDRA: • Naturgrunnlag og arealbruk • Skaderisikoanalyse • Tettsteder • Miljøvirkninger av flom og flomforebyggende tiltak • Flomdemping, flomvern og flomhandtering • Databaser og GIS • Modellutvikling Sentrale aktører i HYDRAer; Det norske meteorologiske institutt (DNMI),Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB),Jordforsk, Norges geologiske undersøkelse (NGU),Norges Landbrukshøgskole (NLH),Norges teknisk-naturvi- tenskapelige universitet (NTNU),Norges vassdrags- og energiverk (NVE).Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS),Norsk institutt for vannforskning (NIVA),SINTEF, Stiftelsen for Naturforskning og Kulturminneforskning (NINAfNIKU),Norsk Regnesentral (NR),Direktoratet for naturforvaltning (DN),Østlandsforskning (ØF)og universite- tene i Oslo og Bergen. HYDRA - a research programme on floods HYDRAis a research programme on floods initiated by the Norwegian Water Resources and Energy Administration (NVE)in 1995. The programme has a time frame of 3 years, terminating in 1999, and with an economic framework of NOK 18 million. HYDRAis largely financed by the Ministry of Petroleum and Energy.
    [Show full text]
  • Grovsiling Til Kommuneplanens Arealdel
    GROVSILING KOMMUNEPLANENS AREALDEL Konsekvensutredning fase 1. Politisk behandling: Saksnr. Dato Formannskap 8.6.2017 Kommunestyre RØROS KOMMUNE – Grovsiling til kommuneplanens arealdel INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG METODE ............................................................................................. 4 BEHANDLING AV NYE INNSPILL TIL AREALBRUK ........................................... 4 Kunnskapsgrunnlag og kilder ................................................................................ 5 2 HOVEDGREP AREALBRUK- KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL .......................... 5 3 KRITERIER FOR KONSEKVENSUTREDNING FASE 1 (GROVSILING) ....................... 6 2. AURSUND, SANDNESET, TAMNESET ......................................................................... 9 Beskrivelse ........................................................................................................... 9 3.1.1 Vurdering behov ............................................................................................... 9 3.1.2 Konklusjon ....................................................................................................... 9 Innspill ................................................................................................................ 10 4 BREKKEN .................................................................................................................... 50 Beskrivelse ......................................................................................................... 50 4.1.1 Vurdering behov ..............................................................................................50
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Kulturminner Og Kulturmiljø
    KOMMUNEDELPLAN FOR PlanID: 201803 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Vedtatt: 27.01.2021 Forsidefoto: Oddentunet, Narjordet Anja Ø. Ryen 1 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 2020-2034 Arbeidsgruppa for planarbeidet har bestått av: Anne Kristin Rødal: Os kommune, Kultur- og biblioteksjef Berit Siksjø: Os kommune, Landbruksavdelingen John Holm Lillegjelten: Lokalhistoriker Jenny Fjellheim: Rørosmuseet, fagkonsulent sørsamisk Mattis Danielsen: Arkeolog Anja Øren Ryen: Feste NordØst as, arealplanlegger/kulturminneforvalter Plandokumentet er utarbeidet av: Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla 2 3 Forord Os kommune har en stolt, lang og sammensatt historie som er verdt å ta vare Innspill fra frivllige har vært avgjørende for arbeidet. Takk for innsatsen til alle på. Historien er forankret i et mangfold av spor som vi daglig omgir oss med, som har bidratt i prosessen hittil! men som folk flest ikke er klar over. Områdene har blitt brukt av mennesker i flere tusen år, og det har vært svært spennende å gå nærmere inn på dette i kulturminneplanen. Det er mye spennende informasjon som finnes i litteratur og hos folk, og innholdet i en slik Marit Gilleberg Anne Kristin Rødal plan har potensiale for utvikling så langt man ønsker og har ressurser til. I Kommunedirektør Kultur- og biblioteksjef denne førstegenerasjons kulturminneplan for Os har vi hatt noen utvalgte fokusområder: arkeologiske kulturminner, samiske kulturminner, landbrukets kulturminner, jakt og fiske, bygningshistorie, kulturminner tilknyttet verdensarvområdet, samferdsel, og krigs- og forsvarsminner. Vi tror denne planen kan være en god start på å samle nyttig og spennende informasjon om historien til Os. Vi håper videre at det skaper bevissthet omkring Os historie og identitet, og at planen hjelper å enklere formidle dette i framtida til både barn, voksne, innbyggere og besøkende.
    [Show full text]
  • ÅRSRAPPORT 2007 Adm
    ÅRSRAPPORT 2007 Adm. dir. har ordet STATSKOG I TIDEN Statskog nådde målene som styret satte for 2007. Innen energi samarbeider Statskog i en rekke prosjekter Resultatene viser at de ansatte igjen har gjort en fremragende med både private grunneiere og andre aktører. Satsingen på jobb, i en tid preget av omstilling og nye måter å samhandle energi er et godt eksempel på hvordan Statskog kan skape på. Omstillingsprosessen, som ble igangsatt ved årsskiftet verdier som kan gi aktivitet lokalt. Dette muliggjør også 2005/2006, har gitt den ønskede effekten og Statskog investeringer i nye lokale og regionale utviklingsaktiviteter. framstår i dag som et samordnet nasjonalt foretak organisert Skog har helt siden Statskog ble etablert i 1993 vært en i de fire virksomhetsområdene Eiendom, Energi, Skog og viktig bidragsyter til foretakets økonomiske robusthet. For Friluftsliv. Inndelingen i seks geografiske regioner skal viktige industrivirksomheter i regioner der Statskog har skog- samtidig sikre nødvendig fokus på lokal og regional tilstede- ressurser, er det av stor betydning at de kan forholde seg til værelse og handlekraft. en profesjonell, forutsigbar og langsiktig leverandør av råstoff. Også når det gjelder annen ressursutvikling, areal utvikling og Men Statskog skal utvikle seg videre. Et viktig delmål i dette disponering av felleskapsgrunn, er godt samarbeid med arbeidet vil være å styrke Statskogs rolle som aktiv og kommuner, rettighetshavere og brukere, næringsliv og attraktiv samarbeidspartner i kommuner og samfunn der interesse organisasjoner avgjørende. foretaket er en betydningsfull grunneier. Vi skal legge til rette for god involvering av rettighetshavere, brukere og Statskog skal bruke sin erfaring og kompetanse til å videre - interessenter i forvaltning og disponering av utmarks- utvikle disse samarbeidsarenaene.
    [Show full text]
  • Statskog 2006 DP1.Indd
    Statskog 2006, DP1. Vedlegg til NINA rapp. 278 Troms Skjervøy Karlsøy Innervikselva Tverrfjorden Skjervøy Karlsøy Gjøvarden Kvænangen Oksfjorddalen Vaddas Nordbotnflata Abojohka Tromsø Rødbergan Njemenjaikojohka Lyngen Nordreisa Lindovara Tromsø Breivikelva-Nymoen Lenvik Kåfjord Puntadalen Berg Ostervatnet - Leirdalen Haski Jammerdal - Bærdal Torsken Trolldalen - Kaperdalen Berg Lenvik Storfjord Tromdalen Balsfjord Heggdalen Lavka-Dalmunningen Torsken Mortenelva Leirfallbekken Veltvatnet Vassdalen Stordalen Skjelbekken Sørreisa Skardet Tranøy Jøvik Skjeggfjellet Tverrelvdalen Alappmoen Dyrøy Revelva Målselv Devdislia Rydningtverrelva Dødesskogen Bjarkøy Salangen Sørkletten Sanddalen-Divielva Storøya Blåberget Ibestad Rydningtverrelvlia Nylund Lavangen Bardu Harstad Gratangen Sarevuopmi Sørdalen Skånland Leina - Maisa Blåfjell Ramneberget Lavangsvatnet nord Verneforslag Eksisterende Verneforslag verneområder Rike løvskoger Fylkesgrense Omr uten ± verneverdi Kommunegrense 6NDUGHW 5HIHUDQVHGDWD )\ONH7URPV 3URVMHNWWLOK¡ULJKHW6WDWVNRJ'3 .RPPXQH%DOVIMRUG ,QYHQW¡U**$5 .DUWEODG,, 'DWRIHOWUHJ 8701 $UHDOGDD +RKPRK 9HJHWDVMRQVRQH0HOORPERUHDO $UHDOGDD 9HJHWDVMRQVHNVMRQ2&2YHUJDQJVVHNVMRQ 6DPPHQGUDJ 9HUQHIRUVODJHW6NDUGHWEH¿QQHUVHJSn¡VWVLGHQDY)MHOOIU¡VYDWQHWFDNPIUD6NMROGL%DOVIMRUGNRPPXQH7URPVI\ONH 2PUnGHWHUHWIRUKROGVYLVVWRUWRJYHODUURQGHUWRJURPPHUHQPDUNHUWXGDOPHGWRVNRJNOHGWHOLVLGHUHNVSRQHUWPRWQRUG RJV¡U9HUQHIRUVODJHWVSHQQHUIUDVWUDQGVRQHQYHG)MHOOIU¡VYDQQHWSnPRKWLORYHUVNRJJUHQVDSnPRKRJ IDYQHUVWRUYDULDVMRQLEnGHYHJHWDVMRQVW\SHUQDW\UW\SHURJWRSRJUD¿$YYLNWLJHQDWXUW\SHUVRPEOHUHJLVWUHUWRJGH¿QHUW
    [Show full text]
  • Teksten Nedenfor Er Avskrift Av St
    Teksten nedenfor er avskrift fra Innstilling om vassdrag som bør unntas fra kraftutbyggingen, 1971 Avgitt til Industridepartementet av Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Objekt nr 10 – Trysilvassdraget (Klara) – Vassdrag nr. 979. I 1965 frarådde Hovedstyret regulering av Rogen, men tilrådde regulering av Femund. Vedtaket var bl.a. basert på forslag om en nasjonalpark som ville berøre Røa og Rogen. I St. meld. nr. 22 for 1969-70 er det gitt melding om at søknaden er avslått. Søkeren har anket avgjørelsen inn for Stortinget. Hovedstyret viser til stortingsmeldingen som ennå ikke er behandlet. __________________________________________________________________________________ Teksten nedenfor er avskrift fra Rapport utarbeidet av Kontaktutvalget kraftutbygging-naturvern som har hatt til oppdrag å utarbeide en liste over vassdrag som bør unntas fra kraftutbygging. Rapporten, datert 30. desember 1970 ble oversendt til Det kongelige departement for industri og håndverk, Det kongelige kommunal og arbeidsdepartement og Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. OBJEKT NR 10 Trysilvassdraget (Klara) – Vassdrag nr. 979. Fylker: Hedmark og Sør-Trøndelag Kommune: Røros, Tolga-Os, Rendalen, Engerdal, Trysil Nedbørfelt: 5 510 km2 (til riksgrensen) Vassdraget begynner i grensetraktene mellom Hedmark og Sør-Trøndelag. På strekningen fra Femund til Karlstad ved Vanern i Sverige faller elva ca. 630 m. På norsk side er landskapet som omgir vassdraget preget av store rolige skogpartier og områder over skoggrensen. De største sjøene i vassdraget på norsk side er foruten Femund (202 km2), Isteren (27 km2), Sølnsjøen (21 km2) og Engeren (12 km2). Strandstrekningen på Femund er i følge ”Femundutvalget” anslått til 200 km. Langs hele vassdraget fra Femund til svenskegrensen er det veg. Gabrielsen-komiteen (G 4 og 5).
    [Show full text]
  • Konsekvensutredning Reindrift, Kommuneplanens Arealdel, Røros
    Konsekvensutredning reindrift, kommuneplanens arealdel, Røros kommune Juli 2018 Innhold Sammendrag ...................................................................................................... 5 1. Innledning ...................................................................................................... 7 2. Metode og datagrunnlag ................................................................................. 7 2.1. Informasjonsinnhenting ................................................................................ 7 2.2. Avgrensning av influensområdet .................................................................... 9 2.3. Referansealternativet (0-alternativet) ............................................................. 9 2.4. Statusbeskrivelse ......................................................................................... 9 2.5. Vurdering av verdi .......................................................................................10 2.6. Vurdering av påvirkning ...............................................................................10 2.7. Vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad ...............................................11 3. Innspill til kommuneplanen .......................................................................... 13 4. Kunnskapsstatus – Verdi av beiter og effekt av forstyrrelse ......................... 16 4.1. Kunnskapsstatus verdi .................................................................................16 4.2. Kunnskapsstatus forstyrrelse ........................................................................16
    [Show full text]
  • Flomsonekart Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira Og Vorma
    Flomsonekart Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma Fetsund, Frogner, Leirsund, Lillestrøm, Rælingen, Sørumsand, Vormsund, Årnes 83 2016 RAPPORT Rapport nr 83-2016 Flomsonekart Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Monica Bakkan Forfattere: Demissew K. Ejigu, Camilla M. Roald, Ahmed R. Naserzadeh Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: 1000-års flomsone. Illustrasjon: Simon Oldani. Ortofoto (Geovekst) ISBN 978-82-410-1536-6 ISSN 1501-2832 Sammendrag: Det er utarbeidet flomsoner for 20-, 200- og 1000-årsflom langs Glomma inkl. samløpet med Vorma, samt Leira og Nitelvas utløp ved nordre Øyeren. Grunnlaget for flomsonene er flomberegninger, vannlinjeberegninger, tverrprofiler samt terrengmodell. Emneord: Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira, Vorma, Vormsund, Årnes, Sørumsand, Lillestrøm, Fetsund, Rælingen, flom, flomberegning, vannlinjeberegning, flomsone, GIS, terrengmodell Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Oktober 2016 2 Innhold Forord .................................................................................................. 6 Sammendrag ....................................................................................... 7 1 Innledning ..................................................................................... 8 1.1 Formål ..............................................................................................8 1.2 Bakgrunn ..........................................................................................8
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]