Reven Og Rognebærene
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 MOT LYSERE September 1981 Nr. 8 - 30. årgang TIDER Løssalg kr. 5,- SVAR PA APENT BREV FRA STRAFFEDØMT FRONTSØSTER: Reven og Dette var bistand til fienden rognebærene Av redaktør TIM GREVE Av ROALD ASTRUP NIELSEN I Folk og Land nr. 7 spØr De lange serie krigsforbrytelser mot fienden bistand like så vel som i åpent brev om min mening om uniformerte mannskaper, også i den som deltok i selve kamp «La dem ((<nazistene») leve i sin norske kvinner som meldte seg Norge. Konvensjonen sier intet handlingene, sa norske domsto egen verden, hvorfor skal vi gå frivillig til innsats ved tyske hos om en norsk statsborgers adgang ler under landsvikoppgjøret. elter dem med kniver og forlange pitaler under den tyske okkupa til frivillig å gjøre sanitetstjeneste Frihetsstraffen for sykepleiere anger.» sjon av Norge. Svaret er enkelt. for fienden. som hadde tatt tjeneste i det tys Professor Magne Skodvin Dette var utilbørlig bistand til At det forekom svik og unn ke Røde Kors lå på ca. 1 år, hvis i ((øvre Smaalenene» 22.5.-81 fienden og en opptreden som det fallenhet hos mange nordmenn det ikke forelå andre straffbare overveldende flertall av det nor under den tyske okkupasjon er virksomheter. Fabelen forteller at da den skrubbsultne reven fikk øye på ske folk oppfattet som landssvik. en historisk kjennsgjerning. Til De spØr om man har tenkt på de lekre, røde rognebærene, gjorde han de mest fortvilte Det humanitære motiv var un denne kategori hØrer i høy grad hvilken presedens slike dommer byks for å få fatt i dem, inntil han fullstendig utmattet måtte derordnet ønsket om å hjelpe mange som meldte seg frivillig til kan ha for fremtiden. Jeg håper la bærene i fred og lusket bort med halen mellom benene. fiendens soldater. tyske anlegg eller gjorde forret at de som fikk denne straff, og «Høyt henger de og sure er de», sa reven. De nevner den beskyttelse Ge ninger med Tyskland under kri alle som får kjennskap til den, I etterkrigstidens Norge var der en professor i historie som nevekonvensjonen gav slike hjel gen. Men dette forhold endrer må ha forstått at enhver bistand forsøkte å få hele befolkningen til å innse at under krigen pemannskaper som var tilknyttet ikke vurderingen av de norske til fienden skader landets interes var alt enten bekende svart eller krittende hvitt. I mai 1981 det tyske Røde Kors. Tyskland frivillig es innsats i tyske hospita ser. ga han opp. respekterte på sin side ikke Ge ler og feltlasaretter. Den som «- La nazistene leve i sin egen verden,» sa professoren, nevekonvensasjonene jfr. den meldte seg til slik innsats gav Tim Greve og føyet til: «jeg håper faktisk at det ~ aldri vil gå opp for disse menneskene hva de har vært med på, for da vil de få det vondt». Ikke s å vondt som reven da han forslått og like sulten FOLKE BERNADOTTE: måtte kaste det siste blikk på rognebærene. Heller ikke s å vondt som professoren må ha hatt det når han etter et helt livs slit oppga å omvende «nazistene». Rettsoppgjøret mot Røde Kors-søstrene Buenos Aires, juli 1981 i Norge var et politisk oppgjør, Roald Astrup Nielsen ikke et rettsoppgjør SLUTT MED HYKLERIET Då presidenten i Raudekross-komiteen i Geneve var i Oslo i 1951, sa han m. a.: «Vi Av SIGURD BECKER arbeider alltid for fienden». Geneve-konvensjonen gjaldt for Noreg. Frontsystrene var kan skje, som dei mannlege frivillige, døm de på førehand gjennom landsvikordninga - sjølv Etter vårt oppslag i augustnummeret, om heimefrontfolk om dei aldri så mykje var utstyrt med norske Raudekrosspass fra generalsekretæren i or som beslagla jødisk formue under okkupasjonen, mens eier ganisasjonen, Rørholt. Med eit domsapparat i balanse ville dei kanhende ha gått fri - i en satt i Auschwitz, har vi mottatt følgende brev fra Sigurd kraft av den innlysande dispensasjonen som sjukepleien har grav på, ikke minst i krig? BECKER: /Folke Bernadotte var ikkje ukjend ved internasjonalt arbeid for Raudekrossen, det kosta Jeg vet ikke om jeg skal opp de enten havnet i konsemra han til slutt livet som meklingsmann i Israel i 1948. Han uttala at reUsoppgjeret mot Raude fatte det som fornærmelse, hån sjonsleir, blitt torturert eller hen krosssystrene i Noreg ikkje var eit rettsoppgjer, men eit politisk oppgjer. eller dumhet, da jeg fikk tilsendt rettet. Deres avis. Med forakt Svend Blindheim: «Nordmenn under Hitlers fane». Det later til at De tror at Sigurd Becker, Skien Selges av vår «Boktjeneste». historien De refererer, rettferdig gjør Deres egne handlinger un Historien vi refererte var ikke der krigen. noe forsøk på å rettferdiggjØre ((Familien har lidd nok.» To behandlingen av Deres familie nen var en helt annen under kri under okkupasjonen, enten den gen, da daværende naziordfØrer kom fra nazihold eller fra den Nordmenn og tyskere kastet oss på gaten, for at nazi norske hjemmefronten. pampene skulle flytte inn i huset At UNGHIRDEN slo Dem SNOvårt. Da vi ved arrestasjonene av og Deres far, og truet dere til å jødene kom i dekning, og nazi synge, stemmer forØvrig ikke, naboen i sin iver t.o.m. fikk fatt unghirden besto av unggutter hånd i hånd i vår gamle hund i den tro at UNDER 18 år, som uten unn den skulle greie å snuse oss opp. takelser, ALDRI deltok i aksjo VED UTSLETTELSEN AV BODØ I 1940 Da min far og jeg ble tatt med ner av politimessig art. toget til Larvik av unghirden, Tilslutt: ALLE som blir navn Den norske innsatsen på tyske som foruten å slå, tvang oss til gitt i FOLK OG LAND får et Kampen for Norges frigjøring er et ærefullt kapitel i vår flyplasser i Norge mens kampe å synge kampsanger med tekster eksemplar med omtalen, som en historie. Men kapitulasjonstidens aktiviteter fra norsk side er ne raste som verst i 1940, er et som «jØdeblodet for kniven rin orientering, med muligheter til såvisst ikke bare ærefullt. Det kan settes et stort spørsmåls• skammens kapitel i norsk histo ner» eller noe i den stilen. snarest mulig å kunne rette opp tegn ved hvem som skal kaste den første sten, her. Under rie. Men ingen av dem som gikk Slutt med hykleriet. Hadde De eventuelle feil fra redaksjon eller tegnede var imidlertid for ung til å bli tatt hensyn til, det tyskerne til hånde den gang, ble og Deres meningsfeller vært med innsender. være seg på den ene eller annen side, den gangen, og vil trukket for retten. Da oppgjørets makten, hadde en slik avis som Det var derfor hverken som ihvertfall her rispe litt i overflatefernissen, skriver NORD time slo i 1945, ble det trukket Deres, men da med motsatt for fornærmelse, hån eller av du>n LANDSPOSTEN's unge, modige journalist, Knut R. Hoff, den et glemselens slør over hele af- tegn, ikke fått komme ut. Ut het vi sendte Dem avisen. 25. april i år. Og han fortsetter: færen. (Se side 3) giverne og deres innsendere had- Red. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 2 FOLK og LAND SEPTEMBER 1981 Et politisk samarbeide med MINORITETENES Brochmann's tilhengere? TIDSALDER Av Henry Oddlo Erichsen Av Vera Grønlund «Jeg kjenner ingen fiende av kjøtt og blod. - parti legger frem - så vil det Vi opplever en tid hvor de så• men som gir inntrykk av at Vår felles fiende er vårt formørkede sinn.» alltid, av alle - bortsett fra par kalte minoritets-grupper stormer Nord-Norge bare består av rein (Bertram Dybwad Brochmann) tiets tilhengere, bli betraktet som frem og entrer barikadene. De flokker, samer, joik og en og valgflesk. Og velgerne har rett. forlanger frihet, identitet og re annen sjark som sliter seg fram Artikkelen på side 2 i Folk og fjerne, men trodde at mennes Alle partiprogrammer er lokke spekt for sprog og dialekter, og gjennom iskaldt nordishav. Land's april nummer gir en kort kene kunne oppdras til å finne mat for velgerne. Og da det fin endelig: De ønsker ofte å rive De militante forSØkte også å innfØring i et betydelig mennes frem til egne åndskrefter. Der nes mange partier og alle har seg løs fra fellesskapet i mange lage en film om Alta. Det ble kes liv og virke. ved ville menneskene hØynes forskjellige program, så gjelder statsdannelser. I USA og Vest som kjent en skandale og skadet I de siste 19 år har jeg vært slik at det i fremtidens samfunn det å skape et program som til Europa forsøker myndighetene å samefolkets interesser. La gjer interessert i, og forsØkt å forstå, verken skulle være behov for taler flest mulig velgere. Og det takle problemene ved demokra ne elven leve, men stikk ikke Bertram Dybwad Brochmanns politi, militær, prest eller fut. mest fornuftige er da å fri til tiske tiltak, mens Sovjetunionen finnekniven i folk med visse tankeverden og jeg vet at andre Han mente at kristendommens store interessegrupper, særlig holder de hundrevis av gruppe motforestillinger. NS-folk har sØkt samme vei. - grunnverdier er nedfelt i hvert økonomiske interessegrupper. ringer og folkerepublikker sam Så kommer vi frem til den an Fra 1963 ble jeg med på Sosio eneste menneske og at samfun Nå har Norge også mindre men ved diktatorisk makt. dre minoritet, innvandrerne og logisk Studiesirkels møter i Oslo. net, mer eller mindre, skulle partier med mer ideell målsetting Her hjemme har vi vårt same deres familier. Hvert år kom Dengang ledet av Halfdan Tin kunne styre seg selv. Dette var og kanskje med et lØnnlig håp problem og en ny gruppe, som mer det nu 700 000 innvandrere geIstad. Senere har jeg tatt del i Brochmanns enkle og geniale om at velgerne, en gang i frem kalles innvandrere. til Vest-Europa. Men bare 100 mange av NYORIENTERIN lære, såvidt jeg har.