Søgne Kommune Saksframlegg Effektivisering Av Geografiske

Home , Alleen, Feda (municipality), Gyland (municipality), Holum, Konsmo (municipality), Randesund (municipality)

Arkiv: X31 Søgne kommune Saksmappe: 2010/4381 -44056/2016 Saksbehandler: Jon Wergeland Dato: 01.11.2016

Saksframlegg

Effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder - Agder politidistrikt

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 118/16 Formannskapet 16.11.2016 Kommunestyret

Rådmannens forslag til vedtak: 1. Søgne kommunestyre støtter politimesterens forslag til ny tjenestestruktur, der Søgne- og Songdalen kommuner fortsetter som ett tjenestedistrikt. 2. Kommunestyret mener lokalisering av lensmannskontoret må gis en sentral plassering i Søgne/Songdalen. 3. Kommunestyret anbefaler at politimesteren velger alternativ 2 når det gjelder geografiske driftsenheter, slik at politidistriktet deles inn i tre mer jevnstore driftsenheter. 4. De særlige utfordringer Søgne og Songdalen lensmannskontor har tilsier en prioritering av lensmannskontoret i forhold til fremtidig bemanning.

Bakgrunn for saken: Søgne kommune har fått oversendt «Høring - Effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder - Agder politidistrikt», datert 14.10.16. Kommunen er invitert til å gi høringsuttalelse til saken. Det ligger i forslaget fra politimester Kirsten Lindeberg to alternativer som innebærer en reduksjon av antall lensmannsog politistasjonsdistrikt fra 25 til 11, dette er presentert i høringsdokumentets kapittel 4. - Alternativ 1 inneholder 11 tjenesteenheter, 12 tjenestesteder og to oppmøtesteder. - Alternativ 2 inneholder 11 tjenesteenheter og 14 tjenestesteder.

I begge alternativene som er på høring, er Søgne og Songdalen lensmannsdistrikt og lensmannskontor foreslått videreført.

Saksutredning:

Stortinget har vedtatt at det skal iverksettes en nærpolitireform i tråd med de mål som framgår av Prop.61 LS (2014-2015): Endring i politiloven mv. Stortingets mål med reformen er:  Operativt, synlig og tilgjengelig politi  Kapasitet til å forebygge og etterforske  Sikre innbyggernes trygghet  Kompetent og effektivt nærpoliti  Robuste fagmiljøer

Politidirektoratet har i oppdragsbrev av 1.6.16 presisert at forslaget om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal gjøres ut fra følgende vurderingskriterier:  Tilgjengelighet og service ovenfor publikum  Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap  Helhetlig styring og ledelse i politidistriktet  Fleksibilitet i politidistriktet

Videre skal lensmannsog politidistriktene ivareta følgende oppgaver:  Levere ressurser til vakt- og patruljetjeneste  Ha publikumsekspedisjon  Drive kriminalitetsforebyggende arbeid  Etterforske straffesaker  Ha kontakt med samarbeidspartnere

Framtidens lensmannsog politidistrikt skal ivareta følgende hovedkrav:  Motta anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud  Bidra til kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet  Ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å utføre tjenester hos politiet utenfor kontortiden minst en dag i uken  Tjenestestedene skal lokaliseres slik at minst 90 % av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested  Det er politisk ønske at politifolk bor i mange lokalsamfunn

Samarbeid mellom Søgne kommune og politi/lensmannskontor Søgne kommune har flere samarbeidsarenaer med Søgne– og Songdalen lensmannskontor. Samarbeidet er av stor betydning, for å lykkes med kriminalitetsforebyggende arbeid i kommunen. På grunn av at SLT koordinator har begynt i annen funksjon i kommunen, har SLT funksjonen vært lite stabil den siste høsten. Avdelingsleder barn- og ungdomskultur og fagleder psykososialt team har vært kommunens representanter i møtene med politi og Songdalen kommune.

Det er faste samarbeidsmøter hver 2.uke ved forebyggende team der representanter fra kulturenheten, lensmannskontoret og det interkommunale barnevernet deltar. Politiet deltar fast i alle kjernegruppemøter. Kjernegruppe er en tverrfaglig gruppe der politi, skole og SLT- koordinator er faste medlemmer. Denne etableres rundt ungdom i faresonen. Gruppen ledes av sosiallærer eller kontaktlærer på skolen og etableres etter samtykke fra ungdommen selv og dennes foreldre.

Politiråd gjennomføres sammen med Songdalen minst 2 ganger pr. år, der møtested, ledelse og sekretæroppgaver veksler mellom kommunene.

Fra kommunens side anses det kriminalitetsforebyggende arbeidet som svært viktig å få videreført. Det vurderes som avgjørende at lensmannskontoret har en egen avsatt ressurs (representert v/leder for forebygging). Det anses svært viktig at denne er lokalisert ved lokalt lensmannskontor.

Søgne kommune sin vurdering av forslag til lokal struktur i Agder politidistrikt

a) Tjenestedstedsstruktur, med stedsplassering Politimesteren legger fram 2 alternative forslag til tjenestestedsstruktur, jfr. høringsdokumentets pkt. 4.2.1 og 4.2.2 (se sidene 15-16) med begrunnelse, se pkt.4.4/4.4.1 (side 20-21).

I begge alternativene er Søgne og Songdalen lensmannsdistrikt og lensmannskontor foreslått videreført.

Politimesterens høringsforslag pkt. 4.3 angir stedsplasseringen av tjenestesteder. For Søgne og Songdalen lensmannskontor er en videreføring av dagens stedsplassering i Songdalen lagt til grunn.

Søgne kommune anser det som svært viktig for det forebyggende arbeidet at Søgne og Songdalen lensmannsdistrikt videreføres og med et lensmannskontor sentralt plassert i en av kommunene.

b) Lensmanns- og politistasjonsdistrikt med grenser og tjenestetilbud. Forutsetningen for politimesterens høringsforslag betinger at politidistriktet beholder de ressurser som fristilles ved omorganiseringen.

Dersom den økonomiske innsparingen som følger av forslaget om reduksjon i antall tjenestesteder ikke beholdes i tjenestedistriktet, vil tjenestetilbudet kunne bli redusert.

Forebyggende arbeid vil også i fremtiden få stor betydning for Søgne kommune og er omtalt som følgende: «Det forebyggende arbeid skal ivaretas av tjenesteenhetene og tjenestestedene i politidistriktet. Det avsettes øremerkede ressurser til forebyggende arbeid i hvert lensmannsog politidistrikt. Denne ressursen skal sikre arbeidet tilstrekkelig prioritet. De som har dette som hovedoppgave skal så langt som mulig skjermes fra andre oppgaver. Det presiseres at politikontakten skal sikre tett dialog med kommunen og ivareta et overordnet ansvar for det forebyggende arbeidet i hver kommune.»

Alle kommuner skal ha en politikontakt. Politikontaktene vil gis et hovedansvar for kontakt med lokale aktører og vil styrke SLT-samarbeidet. Politikontaktens arbeid skal utføres i kommunen vedkommende er kontakt for. Dette vil være et viktig kontaktpunkt mellom politiet, publikum og de ulike aktørene i den enkelte kommune. Politikontakten er lensmannens daglige kontaktledd med kommunen og rådgiver innen kriminalitetsforebyggende arbeid.

Søgne kommune anser det som avgjørende at politidistriktene beholder dagens ressurser for å kunne videreføre og videreutvikle det forebyggende arbeidet. Søgne kommune mener også opprettholdelse av Søgne og Songdalen lensmannskontor er svært viktig for å ha kjennskap til kommunen (befolkning og miljø) og at dette er avgjørende for å kunne lykkes med forebyggende arbeid.

c) Geografisk driftsenhetsstruktur. Pkt.5 i høringsdokumentet omhandler politimesterens forslag til geografiske driftsenheter. «Geografiske driftsenheter kan omfatte flere tjenesteenheter og -steder. Geografiske driftsenheter har det overordnede ansvaret for å lede og koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene, samt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. Geografiske driftsenheter skal være et område i et politidistrikt, som har ansvar for politioppgavene innenfor dette geografiske området»

For utfyllende informasjon vises det til høringsdokumentets pkt. 5 (side 21-22).

Politimesteren presenterer to alternative forslag til geografiske driftsenheter. I pkt. 5.1.1(side 22-23) redegjøres det for alternativ 1, som er en modell med to geografiske driftsenheter; Driftsenhet Vest og Midt(der Søgne- og Songdalen lensmannskontor inngår) og Driftsenhet Øst. I pkt. 5.1.2 (side 23-24) redegjøres det for alternativ 2 med tre geografiske driftsenheter; Driftsenhet Vest, Driftsenhet Midt (der Søgne- og Songdalen lensmannskontor inngår) og Driftsenhet Øst.

Hovedforskjellen mellom de to driftsenhetene i alternativ 1 er størrelsen, der driftsenhet Vest og Midt blir omtrent dobbelt så stor som driftsenhet Øst. Det pekes videre på at dette alternativet gir størst robusthet. Store enheter vil lettere kunne bygge spesialistmiljøer, og bli mindre sårbare i forhold til økonomiske ressurser. En utfordring er at tyngdepunktet i den største driftsenheten vil være Kristiansand, som har betydelige utfordringer innen mange områder. Det kan være en utfordring å ivareta distriktet like godt som sentrale strøk i en slik geografisk enhet.

I alternativ 2 påpekes det at dette alternativet får mindre forskjell i antall ansatte mellom driftsenhetene. Tre geografiske driftsenheter vil få noe mindre robusthet enn alternativet med kun to. Det vises det til drøftingen i høringsdokumentet på sidene 23 og 24.

Søgne kommune anser det som mest hensiktsmessig at de geografiske driftsenhetene blir mest mulig like i størrelse og anbefaler derfor alternativ 2. Som bakgrunn for denne anbefalingen ligger også råd fra lensmannen ved Søgne og Songdalen lensmannskontor.

d) Annet. Ved Søgne og Songdalen lensmannskontor synes det i dag å være et misforhold mellom innbyggertall og kriminalitetsutfordringer på den ene side, og bemanning på den andre side. Lensmannskontoret har et høyt antall straffesaker i forhold til andre lensmannskontor rundt Kristiansand. De har flere innbyggere enn andre tjenestesteder med samme bemanning og kontoret har et betydelig sakspress innen det sivilrettslige området. Skal lensmannskontoret kunne levere overfor kommunene i forhold til Nærpolitireformens intensjoner, må tjenesteenhetene i Agder politidistrikt ha et mest mulig likt utgangspunkt for å kunne gi innbyggerne et mest mulig likt tjenestetilbud. Det tilsier en prioritering av Søgne og Songdalen lensmannskontor i forhold til en fremtidig bemanning. Rådmannens merknader: Ingen merknader.

Vedlegg 1 Høring - Effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder - Agder politidistrikt 2 Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

Til kommuner og regionråd i Agder politidistrikt AGDER POLITIDISTRIKT

Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato 201605195-1 Kristiansand 14. oktober 2016

Effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder – Agder politidistrikt

I dag har politimester Kirsten Lindeberg presentert sitt forslag til ny tjenesteenhetsstruktur i Agder Politidistrikt på KS sitt høstseminar på Fevik .

Se vedlagte høringsdokument: "Høring - Effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder - Agder politidistrikt"

Det ligger i forslaget to alternativer som innebærer en reduksjon av antall lensmannsog politistasjonsdistrikt fra 25 til 11, og er presentert i høringsdokumentets kapittel 4.

- Alternativ 1 inneholder 11 tjenesteenheter, 12 tjenestesteder og to oppmøtesteder. - Alternativ 2 inneholder 11 tjenesteenheter og 14 tjenestesteder.

Vi ber om at det gis høringsinnspill til politimesterens forslag til lokal struktur i Agder politidistrikt. Det er ønskelig at høringssvaret inndeles på følgende måte:

• Tjenestestedsstruktur, med stedsplassering • Lensmanns- og politistasjonsdistrikt med grenser og tjenestetilbud • Geografisk driftsenhetsstruktur • Annet – her skrives det som ikke faller naturlig inn under punktene over

Høringsfrist er satt til 1.12.2016 Høringssvar merkes med: 201605195

Høringssvar sendes: Agder politidistrikt PNP Agder Postboks 514, Lundsiden 4605 Kristiansand

E-post: [email protected]

Agder politidistrikt Kristiansand Tlf: 38 13 60 00 Org. nr.: Post: Postboks 14 Lundsiden, 4605 Kristiansand Faks: 38 13 60 11 Giro: Besøk: Tollbodgt 45 E-post: [email protected] www.politi.no

Det er ønskelig at kommuner som velger å ikke levere høringssvar tilkjennegir dette med e-post til [email protected] .

Dersom det i denne forbindelse er ønskelig med besøk i kommunen eller kontakt med prosjektets, så bes det om at prosjektleder PNP Agder, Arne Sundvoll, kontaktes.

Med hilsen

Kirsten Lindeberg Arne Sundvoll Politimester Prosjektleder PNP Agder

Side 2/2

AGDER POLITIDISTRIKT

Høring - Effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder

Agder politidistrikt

Versjon 1.0

Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016.

Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

Innhold 1 Sammendrag ...... 3 2 Innledning ...... 5 2.1 Bakgrunn og formål ...... 5 2.2 Avgrensninger og avhengigheter ...... 5 3 Dagens situasjon ...... 7 3.1 Dagens organisering ...... 7 3.2 Faktaopplysninger ...... 7 3.3 Behov og erfaringer med dagens organisering ...... 8 3.3.1 Risiko- og sårbarhetsvurdering ...... 8 Forvaltning og service ...... 10 4 Vurdering av alternativer ...... 11 4.1 Alternative tjenestestedsstrukturer ...... 13 4.2 Analyse av de mest aktuelle alternativene ...... 13 4.2.1 Alternativ 1 ...... 15 4.2.2 Alternativ 2 ...... 16 4.2.3 Alternativene presentert i kart ...... 17 4.3 Stedsplassering av tjenestesteder ...... 18 4.4 Drøfting av alternative tjenesteenhets- og tjenestestedsstrukturer ...... 20 4.4.1 Oppsummering ...... 21 5 Geografiske driftsenheter ...... 21 5.1 Aktuelle alternativer med drøfting ...... 22 5.1.1 Alternativ 1 ...... 22 5.1.2 Alternativ 2 ...... 23 5.1.3 Oppsummering ...... 24 6 Tjenestetilbudet til innbyggerne ...... 24 7 Høringsinnhold ...... 26 8 Høringsfrist og adresse for høringssvar ...... 26 9 Vedlegg ...... 27

2 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

1 Sammendrag

Politimester i Agder foreslår å endre strukturen i politidistriktet ved å samlokalisere flere lensmannskontor og politistasjoner. Forslaget innebærer å bygge en ny struktur med 11 lensmannsog politistasjonsdistrikt.

Hvert av disse lensmannsog politistasjonsdistriktene foreslås å ha ett tjenestested hver, med unntak av Setesdal som foreslås å ha to tjenestesteder. Videre foreslås opprettelse av to oppmøtesteder for polititjeneste i indre deler av Agder, hvor det i dag er egne lensmannsdistrikt med en eller to ansatte.

Alternativ 1 har to oppmøtesteder for indre deler av Agder der det i dag er svært små lensmannskontor. Alternativet ivaretar vurderingskriteriene, oppgaveleveransen og kvalitetskravene i nærpolitireformen. Det sikrer lensmannsog politistasjonsdistrikt som blir mer robuste enn det vi har mange steder i dag i forhold til beredskap, forebygging og etterforskning. Det sikrer bedre mulighet for spesialisering på flere steder enn i dag.

Det foreslås også et alternativ 2 der de to nevnte oppmøtesteder blir betegnet som tjenestesteder. Dette vil gi 14 tjenestesteder fordelt på 11 lensmannsog politistasjonsdistrikt.

I alternativ 2 er oppmøtestedene foreslått som tjenestesteder. Dette innebærer at noe mer ressurser vil bli brukt til publikumsekspedisjon. Behovet for antall dager og timer tjenestestedene skal ha åpent, vil være avgjørende for hvor stor ressursbruk dette vil medføre.

Kommunene i Aust- og Vest Agder ved kommunestyrene, og fagorganisasjonene i politidistriktet er høringsinstanser. Høringsfristen er satt til 1.12.2016.

Politimester foreslår stedsplassering av tjenestesteder slik det fremgår av oversikten i de ulike alternativene.

Alternativ 1: 11 Tjenesteenheter, 12 tjenestesteder og 2 oppmøtesteder

Flekkefjord og Kvinesdal lensmannsdistrikt (tjenesteenhet) Flekkefjord og Kvinesdal lensmannskontor foreslås stedsplassert i Flekkefjord. (tjenestested)

Farsund og Lyngdal lensmannsdistrikt (tjenesteenhet) Farsund og Lyngdal lensmannskontor foreslås stedsplassert i Farsund (tjenestested)

Mandal, Lindesnes, Åseral, Marnardal, Audnedal og Hægebostad politistasjonsdistrikt (tjenesteenhet) Mandal og Lindesnes politistasjon foreslås stedsplassert i Mandal (tjenestested) Åseral, Marnardal, Audnedal og Hægebostad foreslås oppmøtested på Byremo.

Kristiansand politistasjonsdistrikt (tjenesteenhet) Kristiansand politistasjon foreslås stedsplassert i Kristiansand (tjenestested)

Søgne og Songdalen lensmannsdistrikt (tjenesteenhet) Søgne og Songdalen lensmannskontor foreslås stedsplassert i Songdalen (tjenestested)

Vennesla og Iveland lensmannsdistrikt (tjenesteenhet) Vennesla og Iveland lensmannskontor foreslås stedsplassert i Vennesla (tjenestested)

Lillesand og Birkenes lensmannsdistrikt (tjenesteenhet)

3 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

Lillesand og Birkenes lensmannskontor foreslås stedsplassert i Lillesand (tjenestested)

Setesdal lensmannsdistrikt (tjenesteenhet) Valle og Bykle lensmannskontor foreslås stedsplassert i Valle (tjenestested) Bygland, Evje og Hornnes lensmannskontor foreslås stedsplassert på Evje og Hornnes (tjenestested)

Grimstad politistasjonsdistrikt (tjenesteenhet) Grimstad politistasjon foreslås stedsplassert i Grimstad (tjenestested)

Arendal og Froland politistasjonsdistrikt (tjenesteenhet) Arendal og Froland politistasjon foreslås stedsplassert i Arendal (tjenestested)

Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og Åmli lensmannsdistrikt (tjenesteenhet) Risør, Tvedestrand og Gjerstad lensmannskontor foreslås stedsplassert i Risør (tjenestested) Åmli og Vegårshei foreslås oppmøtested på Åmli

Alternativ 2: 11 tjenesteenheter og 14 tjenestesteder

Eneste endring fra alternativ 1 er at oppmøtestedene på Byremo og i Åmli foreslås som tjenestesteder. Det vil si at det blir faste åpningstider for publikum.

Når det gjelder antall geografiske driftsenheter , er det to alternativer, der politimester foreslår alternativ 2, med tre geografiske driftsenheter.

Alternativ 2: Tre geografiske driftsenheter

1. Driftsenhet Vest • Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal, Farsund, Mandal, Lindesnes, Åseral, Marnardal, Audnedal og Hægebostad.

2. Driftsenhet Midt • Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Lillesand, Birkenes Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle.

3. Driftsenhet Øst • Arendal, Froland, Grimstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Risør og Gjerstad.

4 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

2 Innledning

2.1 Bakgrunn og formål Politimester i Agder politidistrikt har fått i oppdrag å utarbeide forslag til ny struktur i politidistriktet ved inndeling i geografiske driftsenheter, lensmannsog politistasjonsdistrikt, samt tjenestesteder.

- Med "tjenesteenhet" menes lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt - Med "tjenestested" mener lokasjon hvor politiet yter tjenester til publikum (kontorsted)

Målsetningen med endring av struktur er å sette Agder politidistrikt bedre i stand til å levere på samfunnsoppdraget, med fokus på de mål som er satt av Stortinget for nærpolitireformen, Prop.61 LS (2014-2015):

° Operativt, synlig og tilgjengelig politi ° Kapasitet til å forebygge og etterforske ° Sikre innbyggernes trygghet ° Kompetent og effektivt nærpoliti ° Robuste fagmiljøer

I dette dokumentet presenteres to alternativer til ny struktur med målsetning om å få høringsinnspill som kan bidra til utforming av politimesters endelige anbefaling. Politimester skal sende dette til Politidirektoratet innen 15. desember 2016.

Videre arbeid med geografiske driftsenheter 1 vil foregå internt i politidistriktet etter endt høring. Ny struktur for geografiske driftsenheter fastsettes av politimester etter intern behandling av høringsinnspill og forhandling med de ansattes fagorganisasjoner.

2.2 Avgrensninger og avhengigheter Oppdraget baseres på Prop.61 LS (2014-2015): Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen), Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur – geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder av 1.6.2016 og arbeidspakke fra Politidirektoratet.

Politimester er i disse dokumentene gitt i oppdrag å utarbeide forslag til ny struktur basert på politifaglige vurderinger, med god involvering av kommuner og de ansattes fagorganisasjoner.

Politimester leder styringsgruppen for tjenesteenhet- og tjenestestedsstruktur. Samtlige kommuner er invitert som deltakere i styringsgruppen. Noen kommuner har valgt å la seg representere av andre i etablert regionråd, mens andre kommuner har valgt å delta med egen ordfører. De ansattes fagorganisasjoner er med i styringsgruppen i tillegg til kommunikasjonssjef og prosjektleder i politidistriktet.

Styringsgruppen for tjenesteenhet- og tjenestestedsstruktur godkjente mandat/arbeidspakke (vedlegg 1) i møte den 26.8.2016. Samtlige kommuner var invitert som deltakere til dette møtet.

1 Geografiske driftsenheter kan omfatte flere tjenesteenheter og -steder. Geografiske driftsenheter har det overordnede ansvaret for å lede og å koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene, samt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene.

5 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

Kommunene har vært involvert i prosjektet/arbeidet siden 12. mai 2016. Da informerte politimester og prosjektleder for første gang om arbeidet som skulle gjennomføres i politidistriktet. Til stede var ordførere og rådmenn. Arrangør var Fylkesmann og KS Agder.

Samtlige kommuner fikk brev om prosessen i juni 2016. Kommunene fikk tilbud om besøk av prosjektleder som ville komme og informere om arbeidet med tjenesteenhetsstrukturen. 28 av 29 kommuner har takket ja til tilbudet og fått besøk.

Enkelte kommuner har i tillegg hatt besøk av medlemmer fra politiets interne arbeidsgruppe og lokal lensmann/politistasjonssjef eller politikontakt. Politiet sendte også ut spørreundersøkelse (vedlegg 2) til alle kommunene med anmodning om videre distribusjon til samtlige kommunestyremedlemmer i juni 2016. Nærmere oversikt over prosessen med kommunene fremkommer av egen logg som er vedlagt dette dokument (vedlegg 3).

Internt i politidistriktet har arbeidsgruppen arrangert flere workshops i driftsenheter, besøkt tjenestestedene for møter med de ansatte, samt kontinuerlig informert gjennom politiets intranett, Kilden. Det er utarbeidet egen logg for intern involvering som gir oversikt på dette arbeidet (vedlegg 4).

Styringsgruppen for PNP Agder, som består av ledergruppen i politidistriktet, har vært referansegruppe i forhold til tjenesteenhet- og tjenestestedsstrukturen i politidistriktet. Politiets Fellesforbund, Politijuristene og Norges Politilederlag er representert i begge de nevnte styringsgruppene sammen med hovedverneombudet i politidistriktet. Prosjektleder er sekretær i begge styringsgruppene.

Arbeidsgruppen har mottatt mange innspill med ulike begrunnelser i prosessen for utarbeidelse av forslag til ny struktur. I den forbindelse er kvalitetskrav og leveransekrav til tjenestested, tjenesteenheter og geografiske driftsenheter vurdert. Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsvurdering (ROS) av dagens struktur og leveranse innenfor beredskap, forebyggende politiarbeid, etterforskning og servicenivå.

Politidirektoratet har i oppdragsbrev av 1.6.2016 presisert at forslaget om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal gjøres ut fra følgende vurderingskriterier:

• Tilgjengelighet og service overfor publikum • Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap • Helhetlig styring og ledelse i politidistriktet • Fleksibilitet i politidistriktet

Videre fremkommer det av samme oppdragsbrev at lensmannsog politistasjonsdistriktene skal ivareta følgende oppgaver:

• Levere ressurser til vakt- og patruljetjeneste • Ha publikumsekspedisjon • Drive kriminalitetsforebyggende arbeid • Etterforske det store flertall av straffesaker • Ha kontakt med samarbeidspartnere

Som følge av mulig lovendring innenfor sivil rettspleie er ikke dette fagområdet vurdert spesifikt innenfor forslag til ny struktur. Sivil rettspleie er likevel ivaretatt i forslagene som fremlegges.

Forvaltningsoppgaver er vektlagt i den grad dette utøves på tjenestestedsnivå. Agder politidistrikt har samlet saksbehandlingen for de fleste forvaltningsområder i fellesenhet,

6 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt mens det på tjenestesteder skal være mulig å levere søknader og få veiledning innenfor forvaltningsmessige spørsmål.

Fremtidens lensmannsog politistasjonsdistrikt skal ivareta følgende hovedkrav: 2

• Motta anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud • Bidra til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet • Ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å utføre tjenester hos politiet utenfor kontortid minst en dag i uken • Tjenestestedene skal lokaliseres slik at minst 90 % av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested • Det er et politisk ønske at politifolk bor i mange lokalsamfunn

3 Dagens situasjon

3.1 Dagens organisering Agder politidistrikt er i dag organisert med fire geografiske driftsenheter, 25 politistasjons- og lensmannsdistrikt som inneholder totalt 27 tjenestesteder. Distriktet har tre funksjonelle driftsenheter med overordnet ansvar; felles operativ enhet, felles kriminalenhet og felles forvaltningsenhet. I tillegg er Namsfogden i Kristiansand og PST egne driftsenheter.

Kristiansand har, som eneste politistasjonsdistrikt, to bydelsstasjoner i tillegg til politistasjonen i sentrum.

Agder politidistrikt har erfaring med lensmannsdistrikt som betjener mer enn en kommune, da fire av lensmannsdistriktene gjør det i dag. (Søgne og Songdalen lensmannsdistrikt, Vennesla og Iveland lensmannsdistrikt, Marnardal og Audnedal lensmannsdistrikt samt Valle og Bykle lensmannsdistrikt.)

Politidistriktet har i overkant av 630 årsverk fordelt på administrativ enhet, fellesenhetene, namsfogden i Kristiansand og de fire geografiske driftsenhetene (Vest, Midt, Øst og Setesdal). Distriktet er organisert med egne vakt- og beredskapsordninger i sine respektive driftsenheter, men det er kun Setesdal som har beredskapsvaktordning.

Nærmere detaljer om dagens organisering av politidistriktets geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder finnes i vedlagte rapport. (vedlegg 5)

3.2 Faktaopplysninger Agder politidistrikt har en lang kystlinje og store innlandsområder. Distriktet grenser i vest til Rogaland, i øst og indre Agder med Setesdal til Telemark.

Distriktet betjener 29 kommuner i Aust- og Vest Agder (Sirdal kommune ligger i Vest politidistrikt), og politidistriktet betjener snart 300 000 3 innbyggere. Om sommeren mangedobles antall "innbyggere" og båttjenesten i Risør, Arendal, Kristiansand og Mandal får stort fokus – både hos innbyggere og i media. Om vinteren er det store

2 Oppdragsbrev fra POD om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur – geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder av 1.6.2016 3 SSB befolkning 1.1.2016 – 298 486 innbyggere i Agderfylkene uten Sirdal.

7 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt utfartssteder i innlandet, eksempelvis Hovden hvor innbyggertallet stiger fra rundt 1000 til 20.000 i helger og ferier.

Politidistriktet innfrir i dag kravene til responstid innenfor de tre kategoriene, "under 2000 innbyggere", "mellom 2000 og 19.999 innbyggere" og "over 20.000 innbyggere.

Politidistriktet har i dag en økonomisk og ressursmessig utfordring. I 2012 reduserte politidistriktet bemanningen med 36 årsverk for å komme i budsjettbalanse. Det er fortsatt store utfordringer med å få drift og budsjett til å balansere.

Alle dagens 27 tjenestesteder, med unntak av to, har definerte åpningstider. Arendal og Kristiansand er døgnbemannet, mens Lyngdal, Mandal og Valle har åpent utover ordinær kontortid en dag i uken. I Kristiansand har bydelsstasjonene Randesund og Vågsbygd åpent mandag til fredag kl. 08.00-15.00. Kriminalitetsbildet i Agder er komplekst og høyest i landet etter Oslo per 1000 innbyggere.

De seks største tjenestestedene, Kristiansand, Arendal, Grimstad, Søgne og Songdalen, Vennesla og Iveland og Mandal, stod samlet for 77,3 % av alle saker i Agder politidistrikt i 2015.

Antall anmeldte saker har ligget relativt jevnt i Agder de siste fem årene, med en topp i 2013 på 24.637 saker, og en bunn i 2012 på 22.865. (vedlegg 6)

3.3 Behov og erfaringer med dagens organisering Dagens organisering i Agder politidistrikt har gjennomgått en utvikling etter forrige politireform 4. Politimester gjennomførte i perioden 2008 til 2012 et internt prosjekt som analyserte hva som var bra og hva som kunne bli bedre. Det ble pekt på en rekke tiltak. En struktur med 25 lensmannsog politistasjonsdistrikt av svært ulik størrelse ble fremhevet som en begrensning i forhold til effektiv ressursutnyttelse og likhet i tjenesteleveranse til innbyggerne.

Politidistriktet har flere lensmannskontor med kun én ansatt, mens Kristiansand som den største har over 100 ansatte. Distriktet har ulik struktur innenfor ulike lensmannsog politistasjonsdistrikt. Dette skyldes blant annet ulikheter i størrelser på distriktene.

3.3.1 Risiko- og sårbarhetsvurdering I arbeidet med å utarbeide forslag til ny struktur har arbeidsgruppen gjennomført en risiko- og sårbarhetsvurdering av noen hovedområder innenfor tjenestetilbudet som leveres. Hovedfunn i denne vurderingen er beskrevet nedenfor og i vedlegg, og er et viktig grunnlag for endringene som foreslås. (vedlegg 7)

Beredskap/operativ tjeneste Tilbakemeldingene fra kommunene og egne ansatte er at beredskapen er god langs kysten og i Setesdal. I flere steder av indre Agder har det de siste årene vært en reduksjon i tilstedeværelse av synlig politi, og derav redusert beredskap.

Risiko- og sårbarhetsvurderingen viser at det leveres tilstrekkelig på kravet til responstid, men at det ikke leveres like god beredskap i de indre delene av distriktet sammenlignet med leveransene langs kysten og de største tettstedene/byene. De største byene har

4 Politireform 2000

8 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt flest patruljer tilgjengelig og publikum her blir i stor grad ivaretatt, også ved mindre alvorlige hendelser.

Innlandskommunene blir ivaretatt på oppdrag som gjelder liv og helse og andre alvorlige hendelser, men har i liten grad forebyggende, operativ tjeneste.

Det er en utfordring at politipatruljer enkelte steder, og til enkelte tider, bemannes med mannskaper som har ulike oppmøtested, og som må bruke arbeidstid til å få etablert en fullverdig politipatrulje med to ansatte.

Det er behov for justering av struktur for å øke mulighetene til bedre og mer robust beredskap over hele Agder, med særskilt fokus på en del innlandskommuner.

Strukturendringen vil kunne frigi politioperativt personell fra skranketjeneste som vil kunne øke antall timeverk i beredskap og operativ tjeneste.

Forebygging Forebyggende politiarbeid i Agder politidistrikt, slik det er organisert i dag, varierer fra tjenestested til tjenestested. Risiko- og sårbarhetsvurderingen har synliggjort at politiet ikke leverer en enhetlig og lik tjeneste innenfor dette fagområdet. En del av faget leveres likt og etter politidistriktets handlingsplan, mens andre deler er preget av lokalt initiativ og ressurstilgangen på det enkelte tjenestested.

Det oppleves som utfordrende å få det forebyggende politiarbeid i tilstrekkelig grad forankret og ledelsesstyrt i politidistriktet. Dette arbeidet preges i noe grad av ulikheter i størrelser på lensmannsog politistasjonsdistriktene. Dagens struktur gjør det vanskelig å få til fagmiljøer innenfor forebyggende arbeid og likhet i tjenesteleveransen.

Det kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunene er i hovedsak forankret gjennom politiråd og SLT-ordningen 5. Hvor godt dette er forankret og fungerer varierer fra kommune til kommune, men det fremheves at politiråd og strategisk avtale er en suksessfaktor i forhold til samhandling mellom politi og de ulike sektorer i kommunene.

Politidistriktet leverer mest kriminalitetsforebyggende arbeid på områdene barn og unge, samt rus og trafikk. I forhold til andre saksområder har politidistriktet betydelige utfordringer i forhold til en proaktiv og forebyggende tilnærming. Med dagens organisering viser risiko- og sårbarhetsvurderingen at samarbeidet med lokalsamfunnet har et forbedringspotensial på flere områder.

Det er store forskjeller i politidistriktet når det gjelder oppfølging og deltagelse i kjernegrupper/ungdomskontakter og oppfølgingsteam. Risiko- og sårbarhetsvurderingen viser at politiet ikke i tilstrekkelig grad får gjennomført individrettede tiltak med god kvalitet. Oppfølgingen på disse områdene fungerer best på de tjenestesteder der man har dedikerte forebyggere.

Se for øvrig eget vedlegg som beskriver dagens oppgaveutførelse innenfor det forebyggende arbeidet i politidistriktet. (vedlegg 8)

Etterforskning Politidistriktet er sårbare i forhold til kapasitet innenfor etterforskning i de mindre lensmannsog politistasjonsdistriktene. Det viser seg ofte vanskelig å sette team i alvorlige straffesaker som kan arbeide over lengre tid. Politifaglig erfarer man at

5 SLT: Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

9 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt straffesaker løses med best kvalitet der politiet er i stand til å ressurssette etterforskning kortest mulig tid etter det straffbare forhold er begått.

Risiko- og sårbarhetsvurderingen viser at små tjenestesteder i dag ikke har ressurser til å etablere tilstrekkelig kompetanse knyttet til etterforskning av komplekse straffesaker. Eksempelvis gjelder dette på saksområdet "vold i nære relasjoner".

Innenfor etterforskningsfeltet er det muligheter for forbedringer ved å få en mer lik struktur på etterforskningsarbeidet. Etterforskningsløftet, som er et eget delprosjekt i nærpolitireformen, vil de neste årene bidra til videreutvikling av etterforskningsfaget. Det vil være enklere å etablere nye rutiner og arbeidsmetoder ved større og mer robuste tjenesteenheter enn dagens organisering.

Sivil rettspleie Med ”den sivile rettspleie på grunnplanet” menes forliksrådene, namsmannsfunksjonen, stevnevitnefunksjonen (sivile) og enkelte andre rettspleiegjøremål som utføres på nivået under tingrettene: - I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann - I namsfogddistrikter er namsfogden namsmann - I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen namsmann

Agder politidistrikt har i dag 24 tjenestesteder med namsmannsfunksjon. I tillegg er Namsfogden i Kristiansand en egen driftsenhet.

Etter at det ble åpnet for en sentralisering av saksbehandlingen knyttet til gjeldsordning i 2014, har politidistriktet langt på vei samlet dette i de geografiske driftsenhetene. Også innenfor tvangsfullbyrdelse er det gode samarbeidsordninger hvor saksbehandlere jobber for flere namsmenn.

Flere steder har kommunene valgt felles interkommunale forliksråd.

Når det gjelder åpningstider hos den enkelte namsmyndighet, henvises det til vedleggsrapporten for tjenestestedene. (vedlegg 5)

Forvaltning og service Politidistriktet har langt på vei sentralisert forvaltningssakene til felles forvaltningsenhet som er stedsplassert på politihuset i Kristiansand. Våpensøknader og søknader om kjøreseddel kan leveres på det stedlige lensmanns/politistasjonskontor, og det blir behandlet i fellesenheten. Utlendingssaker er organisert i felles forvaltningsenhet, og det er to oppmøtesteder for publikum, i Kristiansand og Arendal.

Pass utstedes i dag på sju steder i Agder politidistrikt; i Tvedestrand, Arendal, Kristiansand, Valle, Mandal, Lyngdal og Flekkefjord. Det er kun Arendal og Kristiansand som i dag tilbyr muligheten til å forhåndsbestille time for å få pass .

Samhandling Risiko- og sårbarhetsvurderingen har ikke fokusert på samhandling spesifikt, men dette inngår som en del av helheten i arbeidet med nevnte vurdering. Tilbakemeldingene fra besøk i kommunestyrer og formannskap er i all hovedsak at kommunene opplever at samhandlingen fungerer bra innenfor de områder man har vært enige om å ha fokus på.

Som nevnt under forebyggende arbeid er deler av dette arbeidet preget av lokale initiativ med lite forankring i strategi eller ledelse. Opplevelsen i kommunene er i noen tilfeller preget av kunnskap om det politiet leverer, og ikke preget av kunnskap om at det leveres på andre områder i andre kommuner. Et konkret eksempel er politiets deltakelse

10 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt i foreldremøter og i klasserom på skolene. Enkelte skoler og kommuner har slikt tilbud, mens andre ikke har slike besøk etter fastlagt plan.

Samhandling foregår også i forhold til beredskap og operativ tjeneste. Dette faget ivaretas delvis på distriktsnivå og delvis på lokalt nivå. Samhandlingen beskrives stort sett som bra, men dette er et område hvor mer enhetlig struktur vil kunne gi enda bedre samhandling. Det er viktig at strukturen som nå foreslås gir grunnlag for faglig og profesjonell samhandling, uavhengig av personlig kompetanse og engasjement i det enkelte lensmannsog politistasjonsdistrikt.

Samhandlingen generelt mellom politiet og andre aktører kan bli bedre gjennom å få mer likhet i struktur og organisering i politiet.

4 Vurdering av alternativer

Arbeidsgruppen som har utarbeidet forslag og anbefaling til politimester har vurdert en rekke forslag til ny struktur. Enkelte av disse forslagene går langt i å sentralisere store deler av de ansatte på færrest mulig steder. Grunnet befolkningstettheten langs kysten i Agder, og forholdvis korte avstander, vil det være mulig å levere på kvalitetskravet om at 90 % av befolkningen skal kunne kjøre til et tjenestested innen 45 minutter, ved å ha tre eller fire tjenestesteder i Agder politidistrikt.

Arbeidsgruppen har også vurdert modeller der det bare er de minste tjenestestedene med svært få ansatte som samlokaliseres med andre. Disse modellene er ikke anbefalt da de gir færre muligheter til å bygge mer robuste enheter som sikrer kvalitet og likhet i tjenesteleveransen i politidistriktet.

Tilbakemeldingen fra kommunene i indre Agder om at de har opplevd en mindre tilstedeværelse de siste årene, er tatt på alvor. Forslagene som anbefales i dette høringsdokumentet tilfredsstiller etter politimesters vurdering alle vurderingskriterier og mål i nærpolitireformen.

Det er en liten forskjell i de to alternativene som foreslås til tjenestestedsstruktur. Denne forskjellen innebærer i alternativ 1 at det er 12 tjenestesteder og to oppmøtesteder. Oppmøtesteder skal levere polititjeneste innenfor alle fagområder, men ikke ivareta publikumsekspedisjon med faste åpningstider. I alternativ 2 er oppmøtestedene oppjustert til tjenestesteder som innebærer noe faste åpningstider for publikumsekspedisjon. Alternativ 2 har 14 tjenestesteder.

Begge alternativene nedenfor innebærer at politidistriktet kan levere en helhetlig og god tjeneste innenfor beredskap, forebygging og etterforskning i hele politidistriktet. Den operative, synlige polititjenesten skal være spredt i politidistriktet med utgangspunkt fra tjenestesteder og oppmøtesteder (alternativ 1). Operasjonssentralen vil sikre at oppdrag løses etter prioritering og behov i hele politidistriktet uavhengig av hvor det er tjenestesteder.

I forhold til beredskap og operativ tjeneste er det viktig at de som skal delta i patruljetjenesten møter parvis på sine tjenestesteder, slik at det ikke må brukes tid på å få etablert komplette patruljer med to ansatte.

Alternativene som sendes ut på høring innebærer at 10 av 11 lensmannsog politistasjonsdistrikter i fremtiden vil ha minimum ca. 15.000 innbyggere. Setesdal er grunnet geografi og bruk av beredskapsvakt (hjemmevakt for operative mannskaper) ikke innenfor dette antallet. Dette betyr at lensmannsog politistasjonsdistriktene får en

11 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt bemanning som vil levere på nærpolitireformens mål. Strukturen vil sikre muligheten for mer likhet i oppgaveutførelse og organisering.

Folketall 6

Antall politistillinger 7

Risiko- og sårbarhetsvurderingene, samt arbeidet med å se på hvordan politidistriktet i dag leverer på det forebyggende arbeidet, har vist at det er en del ulikheter i

6 Statistisk sentralbyrå, tall per 1.1.2016. 7 Antall budsjetterte politistillinger i 2016.

12 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt tjenesteleveransen. Mer likhet i organiseringen vil sikre mer likhet og bedre kvalitet i leveransen av forebyggende politiarbeid.

For å oppnå målsetningen om noe spredt bosetning av ansatte i hele politidistriktet er dette tatt inn som et av flere vurderingskriterier i forhold til antall og plassering av tjenestesteder/oppmøtesteder. Dette er et viktig argument for å foreslå nyetablering av oppmøtesteder i indre deler av Agder, hvor vi i dag har lensmannsdistrikt med svært lav bemanning.

Modellen med felles oppmøtested/tjenestested i indre Agder, er foreslått av kommunene i indre Vest Agder (Åseral, Marnardal, Audnedal og Hægebostad), i prosessen med involvering av kommunene.

Kristiansand politistasjonsdistrikt som betjener Kristiansand kommune har i dag to bydelsstasjoner, i Vågsbygd og Randesund. Politimester vil igangsette et eget arbeid i regi av PNP prosjektet, for å se på hvordan polititjenesten i fremtiden skal leveres i Kristiansand. Kommunen vil bli involvert i dette arbeidet, og behovet for å ha faste møtesteder mellom politi og andre etater i bydeler av Kristiansand vil da bli vurdert. Bydelsstasjonene vil fortsette i sin nåværende form mens dette arbeidet pågår.

4.1 Alternative tjenestestedsstrukturer Det har kommet forslag på flere alternativer gjennom involvering fra ansatte og kommuner. Alternativene som presenteres videre anses å være de som best ivaretar behov, mål og kvalitetskrav i nærpolitireformen.

Muligheten til å bygge ny struktur basert på mer likhet i størrelse og robusthet, er et viktig argument for å ikke ha med alternativer med flere tjenesteenheter eller tjenestesteder enn det som fremkommer av forslaget. Risiko- og sårbarhetsvurderingen som er lagt til grunn underbygger viktigheten av å ha en viss størrelse på lensmannsog politistasjonsdistriktene.

Alternativer med mer sentralisering og enda større enheter vil kunne gi mer robusthet enn forslaget som fremmes. Det vil imidlertid ikke gi like gode muligheter til å levere på nærpolitireformens overordnede mål om nærhet. Forslaget balanserer kravet om nærhet, med muligheten til å få gode og mer robuste tjenesteenheter.

4.2 Analyse av de mest aktuelle alternativene Begge alternativene som beskrives nedenfor baseres på vurderingskriteriene, slik at Agder politidistrikt i fremtiden skal levere en helthetlig polititjeneste og innfri de mål og kriterier som er lagt til grunn og beskrevet i punkt 2.2.

Risiko- og sårbarhetsvurderingen viser at de uønskede hendelsene som er vurdert i forhold til forebygging, beredskap og etterforskning får en lavere risiko ved ny struktur. (vedlegg 7)

Det er vurdert å være liten forskjell i økonomisk gevinst mellom de to alternativene. Det vil være behov for leie av lokaler som tilfredsstiller de krav som stilles til et lensmannskontor. Den økonomiske gevinsten ligger i en betydelig reduksjon i antall tjenestesteder i hele politidistriktet. Dersom oppmøtestedene blir tjenestesteder vil det binde ressurser til publikumsekspedisjon og kontortjeneste i stedet for operativ patruljetjeneste.

Det vil ikke være mulig å fastsette nøyaktig forventet økonomisk gevinst, da det ikke er avklart hvor politikontakter skal ha tilhold når de besøker kommuner som ikke har eget

13 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt tjenestested. Det er videre ikke avklart hvorvidt dagens leiekontrakter skal forlenges i de bygninger vi har tjenestesteder, eller om nybygg vil gi annet kostnadsgrunnlag.

Ved gjennomgang av dagens eiendomsportefølje ligger det en forventing om å kunne spare mellom 3 og 3,5 millioner kroner for politidistriktet i årlig eiendomskostnader (leie og driftskostnader) som følge av forslaget til ny struktur. Det er stor usikkerhet knyttet til dette beløpet, da det vil måtte inngås nye leieavtaler flere steder i politidistriktet.

Politidistriktet leier i dag betydelig areal over det som nå er normen for hver ansatt i moderne politibygg. Dette innebærer at det er et potensiale i den totale eiendomskostnaden som går utover innsparinger som følge av oppsagte leiekontrakter.

I forhold til politiårsverk er det viktig å presisere at Agder politidistrikt i flere år har involvert mange lensmenn i operativ tjeneste. Dette innebærer at det er mindre gevinster å hente i form av frigitte politiårsverk ved samlokalisering av lensmannsog politistasjonsdistrikt. Det meste av politiårsverk som frigjøres vil være fra bundet innetjeneste for å ivareta åpningstider, til muligheter for operativ tjeneste.

I dag har flere tjenestesteder åpent selv om det bare er én politiansatt på jobb. I et HMS-perspektiv er det ikke anbefalt å ha politi på jobb alene for å holde lensmannskontor eller politistasjoner åpne. Dette innebærer at hvert vaktsett med åpent tjenestested, vil måtte beregnes som ett vaktsett med komplett patrulje (2 politi). Det må presiseres at polititjenestemenn og kvinner som i dag ivaretar publikumsekspedisjon samtidig ivaretar etterforskning, forebyggende politiarbeid eller annet kontorarbeid som er nødvendig i forhold til saksporteføljen på et tjenestested.

Det forventes at nye arbeidsmetoder, mer helhetlig tjenesteplanlegging og etterforskningsløftet 8 vil gi de største ressursene på sikt i forhold til muligheten for økt kapasitet innenfor operativ tjeneste og beredskap.

8 Etterforskningsløftet er et nasjonalt prosjekt for å bedre effektivitet og kvalitet innen etterforskning

14 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

4.2.1 Alternativ 1 11 Tjenesteenheter, 12 tjenestesteder og 2 oppmøtesteder

Forslag til stedplassering er merket slik: Kristiansand Lensmannsdistrikt Lensmannskontor Oppmøtested Politistasjonsdistrikt Politistasjon (Ett felles oppmøtested for (Tjenesteenhet) (Tjenestested) politikontakter og politiressurser i disse kommunene) Flekkefjord og Kvinesdal Flekkefjord og Kvinesdal lensmannsdistrikt lensmannskontor Farsund og Lyngdal Farsund og Lyngdal lensmannsdistrikt lensmannskontor Mandal, Lindesnes, Åseral, Mandal og Lindesnes Åseral, Marnardal, Audnedal og Marnardal, Audnedal og politistasjon Hægebostad oppmøtested Hægebostad Byremo politistasjonsdistrikt Kristiansand Kristiansand politistasjon Bydelsstasjonene i Kristiansand politistasjonsdistrikt skal vurderes i egen prosess Søgne og Songdalen Søgne og Songdalen lensmannsdistrikt lensmannskontor Vennesla og Iveland Vennesla og Iveland lensmannsdistrikt lensmannskontor Lillesand og Birkenes Lillesand og Birkenes lensmannsdistrikt lensmannskontor Setesdal lensmannsdistrikt Valle og Bykle lensmannskontor

Bygland, Evje og Hornnes lensmannskontor Grimstad Grimstad politistasjon politistasjonsdistrikt Arendal og Froland Arendal og Froland politistasjonsdistrikt politistasjon Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Risør og Åmli og Vegårshei oppmøtested. Gjerstad, Vegårshei og Tvedestrand lensmannskontor Åmli lensmannsdistrikt

15 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

4.2.2 Alternativ 2 11 Tjenesteenheter og 14 tjenestesteder

Forslag til stedplassering er merket slik: Kristiansand Lensmannsdistrikt Lensmannskontor Politistasjonsdistrikt Politistasjon (Tjenesteenhet) (Tjenestested) Flekkefjord og Kvinesdal Flekkefjord og Kvinesdal lensmannskontor lensmannsdistrikt Farsund og Lyngdal Farsund og Lyngdal lensmannskontor lensmannsdistrikt Mandal, Lindesnes, Åseral, Mandal og Lindesnes politistasjon Marnardal, Audnedal og Hægebostad politistasjonsdistrikt Åseral, Marnardal, Audnedal og Hægebostad lensmannskontor Byremo Kristiansand politistasjonsdistrikt Kristiansand politistasjon Søgne og Songdalen Søgne og Songdalen lensmannskontor lensmannsdistrikt Vennesla og Iveland Vennesla og Iveland lensmannskontor lensmannsdistrikt Lillesand og Birkenes Lillesand og Birkenes lensmannskontor lensmannsdistrikt Setesdal lensmannsdistrikt Valle og Bykle lensmannskontor

Bygland, Evje og Hornnes lensmannskontor Grimstad politistasjonsdistrikt Grimstad politistasjon Arendal og Froland Arendal og Froland politistasjon politistasjonsdistrikt Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Gjerstad, Risør og Tvedestrand lensmannskontor Vegårshei og Åmli lensmannsdistrikt Åmli og Vegårshei lensmannskontor

16 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

4.2.3 Alternativene presentert i kart

Kartgrunnlag: Kartverket

17 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

4.3 Stedsplassering av tjenestesteder Valg av sted for plassering av tjenestesteder og oppmøtesteder i alternativene er vurdert med bakgrunn i ulike kriterier. Det er ikke foretatt vurdering av steder hvor lensmannsog eller politistasjonsdistriktet forblir uendret i forhold til dagens struktur. Forslag til stedsplassering innebærer ikke plassering i bygning eller spesifikt sted, men knyttes i denne omgang til stedsplassering i kommune.

Risør, Tvedestrand og Gjerstad lensmannsdistrikt Risør kommune anbefales som valg av sted for plassering av felles tjenestested for dette lensmannsdistriktet. Det er noen faktorer som taler for denne plasseringen og andre faktorer som tilsier at annet sted kan velges.

Følgende faktorer er vurdert som grunnlag for dette valget, som i hovedsak har vært en vurdering mellom Tvedestrand og Risør:

• Risør dekker utkanten i distriktet mens Tvedestrand har en nærhet til Arendal som vil bli enda nærmere når ny E 18 er på plass. • En større andel av innbyggerne i lensmannsdistriktet kan med dette valget oppsøke politiet på kortere tid enn om Tvedestrand blir valgt. Dette som følge av at innbyggere i Tvedestrand kan oppsøke politiet i Arendal. • Ifølge SSB forventes en sterkere vekst av innbyggere i Risør enn Tvedestrand frem mot 2040. • I de tilfeller polititjenesten skal leveres med utgangspunkt fra tjenestested, vil Tvedestrand kunne dekkes både av Arendal og eget lensmannsdistrikt. Dette medfører en noe bedre beredskap begge steder ved valg av Risør som tjenestested for lensmannsdistriktet. • Gjerstad er ikke foreslått som følge av mindre befolkningsgrunnlag enn de to øvrige kommunene.

Åmli og Vegårshei – oppmøtested eller tjenestested Stedsplasseres i Åmli.

• Åmli har størst befolkning av kommunene som skal dekkes av polititjeneste fra dette stedet. • Åmli ligger lengst fra polititjenesten langs kysten og vil således være mer sårbar i forhold til beredskap enn Vegårshei. • Det planlegges for at de ansatte som plasseres i Åmli også vil ha et særskilt ansvar for deler av polititjenesten i indre deler av Froland og Birkenes. • Ordførerne i Åmli, Gjerstad, Risør og Vegårshei har støttet forslaget om eget oppmøtested for innlandskommunene, og de anbefaler plassering i Åmli.

Arendal og Froland politistasjon • Nytt og moderne politihus på Stoa med kort avstand til nedre del av Froland videreføres som tjenestested for Arendal og Froland. • Indre del av Froland vil kunne få deler av polititjenesten fra oppmøtested/tjenestested i Åmli.

Grimstad politistasjon Viderefører dagens stedsplassering i Grimstad.

Lillesand og Birkenes lensmannskontor Stedsplasseres i Lillesand. • Befolkningsgrunnlaget er størst i Lillesand kommune. • Avstanden til Birkeland hvor størstedelen av innbyggerne i Birkenes bor, er svært kort.

18 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

• Stedsplassering i Lillesand vil gi flest innbyggere i lensmannsdistriktet kort vei til tjenestestedet.

Vennesla og Iveland lensmannskontor Viderefører dagens stedsplassering i Vennesla.

Kristiansand politistasjon Videreføres med Sentrum politistasjon. Bydelsstasjonene vurderes i eget arbeid på et senere tidspunkt.

Søgne og Songdalen lensmannskontor Viderefører dagens stedsplassering i Songdalen.

Valle og Bykle lensmannskontor Viderefører dagens stedsplassering i Valle.

Evje og Hornnes og Bygland lensmannskontor Stedsplasseres i Evje og Hornnes. • Befolkningsgrunnlaget er størst i Evje og Hornnes kommune. • Stedsplassering i Evje og Hornnes vil gi flest innbyggere i nedre del av lensmannsdistriktet kort vei til tjenestestedet.

Mandal og Lindesnes politistasjon Stedsplasseres i Mandal. • Befolkningsgrunnlaget er størst i Mandal. • Stedsplassering i Mandal vil gi flest innbyggere i politistasjonsdistriktet kort vei til tjenestestedet.

Åseral, Marnardal, Audnedal og Hægebostad - oppmøtested eller tjenestested Stedsplasseres i Byremo. • Kommunene har sammen foreslått dette stedet og opprettelsen av felles oppmøtested eller tjenestested for berørte kommuner. • Byremo har bebyggelse og videregående skole. • Byremo ligger sentralt i indre deler av Vest Agder som skal dekkes. • Indre deler av Kvinesdal vil også kunne dekkes av polititjenester fra nevnte sted.

Farsund og Lyngdal lensmannsdistrikt Farsund kommune anbefales som valg av sted for plassering av felles tjenestested for dette lensmannsdistriktet. Det er noen faktorer som taler for denne plasseringen, og andre faktorer som tilsier at annet sted kan velges.

Følgende faktorer er vurdert som grunnlag for dette valget:

• Farsund dekker en utkant av lensmannsdistriktet mens Lyngdal også vil kunne få polititjenester fra Mandal og andre deler av politidistriktet på kortere tid enn Farsund vil kunne få. • Kommunene har tilnærmet likt befolkningsgrunnlag. • Farsund har et omland/Vanse-Borhaug med en spredt befolkning (ca 5000 innbyggere) som får lenger avstand til politiet om man etablerer tjenestested i Lyngdal. • Farsund har et mer etablert uteliv enn Lyngdal. • Farsund er Listerregionens største by. • Lister Tingrett er etablert i Farsund, uten at det er vektlagt betydning i forhold til stedsvalg. • Farsund har høyt antall havneanløp.

19 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

• Ifølge SSB forventes en sterkere vekst av innbyggere i Lyngdal enn Farsund frem mot 2040. I dag har Farsund ca. 1200 flere innbyggere, mens i 2040 forventes Lyngdal å ha ca. 800 flere innbyggere enn Farsund. • Lyngdal ligger sentralt plassert i Listerregionene med nærhet til E 39. • Farsund har døgnbemannet kommunal legevakt, mens Lyngdal har legevakt på kvelder, netter og i helger i Flekkefjord.

Flekkefjord og Kvinesdal lensmannskontor Flekkefjord kommune anbefales som valg av sted for plassering av felles tjenestested for dette lensmannsdistriktet. Det er noen faktorer som taler for denne plasseringen, og andre faktorer som tilsier at annet sted kan velges.

Følgende faktorer er vurdert som grunnlag for dette valget:

• Flekkefjord har et høyere befolkningsgrunnlag enn Kvinesdal. Dette innebærer at en større andel av innbyggere i lensmannsdistriktet kan oppsøke politiet på kortest mulig tid. • Kvinesdal har et stort areal med en del innbyggere i innlandet med lang avstand til Flekkefjord. Oppmøtestedet/tjenestestedet på Byremo vil også kunne betjene denne delen av befolkningen i Kvinesdal. • Flekkefjord har et mer etablert uteliv enn Kvinesdal. • Flekkefjord har døgnbemannet kommunal legevakt og sykehus for regionen. • Flekkefjord har et betydelig høyere antall straffesaker.

Endelig anbefaling fra politimester om stedsvalg vil bli foretatt i forbindelse med innsending av forslag til ny struktur etter høringsfristens utløp.

4.4 Drøfting av alternative tjenesteenhets- og tjenestestedsstrukturer Begge alternativene innebærer at politidistriktet blir bedre i stand til å levere en mer lik og helhetlig polititjeneste i Agder politidistrikt. Begge alternativene vil gi minst like god, og på de fleste steder en bedre beredskap, bedre evne til å forebygge, kortere responstid og bedre responskvalitet. Risiko- og sårbarhetsvurderingen viser samme lave nivå der risikoen for uønskede hendelser har vært vurdert som lav, og lavere risiko på alle områder der dette ved dagens struktur er vurdert som middels, moderat eller høy risiko. (vedlegg 7)

Ved å få frigjort ressurser fra publikumsekspedering og kontorarbeid, og omsatt dette til operativ patruljetjeneste, vil politiet bli mer synlig og tilgjengelig. Som følge av større lensmannsog politistasjonsdistrikt en del steder, vil sårbarheten bli redusert i de kommunene der dette er vurdert å ikke være godt nok i dag. De steder som opprettholdes vil minst opprettholde dagens nivå, mens målet er at også disse stedene skal få mer synlig og tilgjengelig politi når reformen settes i verk og gevinstene kan hentes ut.

Tjenesteenhetene vil få kapasitet til å forebygge og etterforske på et nivå som blir bedre i hele politidistriktet. Også her vil effekten i første omgang bli mest synlig i de områdene der samlokaliseringen gjennomføres, men på sikt vil hele politidistriktet få økt kapasitet og kompetanse innenfor disse fagområdene. I vedlegg som beskriver dagens ulike områder innenfor forebyggende arbeid, kan man se eksempler på områder der politiet kan bli bedre og levere mer likhet i tjenestetilbudet.

Mulighetene som åpnes med strukturendringen i forhold til mer robuste og kompetente enheter, vil sikre innbyggernes trygghet på mist samme nivå som i dag. Når

20 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt kontortjeneste blir omgjort til mer patruljetjeneste og synlig tilstedeværelse, bør tryggheten kunne påvirkes i positiv retning.

Målet med et kompetent og effektivt nærpoliti vil bli ivaretatt med forslaget til ny struktur i Agder. Kompetanse og kapasitet er gjennomgående argumenter for strukturen som foreslås.

Innenfor de rammer og ressurser som tildeles politidistriktet vil strukturen gi bedre rom for å bygge robuste fagmiljøer når kapasitet kan flyttes fra publikumsekspedering til andre fagområder. Utfordringen med dette feltet blir å finne rett balanse mellom operativ tjeneste og økt antall patruljer i forhold til robuste fagmiljøer.

4.4.1 Oppsummering Alternativ 1 er politimester i Agder sitt forslag til ny struktur for Agder politidistrikt. Endelig anbefaling av ny struktur vil bli utarbeidet når høringen er besvart av kommunene og de ansattes fagorganisasjoner.

5 Geografiske driftsenheter

Geografiske driftsenheter kan omfatte flere tjenesteenheter og -steder. Geografiske driftsenheter har det overordnede ansvaret for å lede og å koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene, samt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. 9

Geografiske driftsenheter skal være et geografisk område i et politidistrikt, som har ansvar for politioppgavene innenfor dette geografiske området.

Kommunene og fagorganisasjonene skal høres om forslag til ny struktur for geografiske driftsenheter. Beslutningsprosessen gjennomføres internt i politidistriktet som en forhandlingssak når høringen er avsluttet.

Følgende krav til geografiske driftsenheter fremkommer av oppdragsbrevet av 1.6.2016:

• Gi fullverdig polititjeneste i driftsenhetens geografiske område • Ha tilstrekkelige ressurser med riktig kompetanse for å kunne yte fullverdig polititjeneste

9 Oppdragsbrev fra POD om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur – geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder av 1.6.2016

21 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

• Kunne bære tildelte oppgaver med tilfredsstillende effektivitet og kvalitet innenfor gitte rammer • Ha evne til å lede og koordinere forebygging og etterforskning i driftsenhetens geografiske område • Ha hensiktsmessige vakt- og samarbeidsordning med evne til å levere kontinuerlig operativ beredskap og fleksibilitet til å håndtere variasjoner i beredskapsbehovet • Kunne bygge nødvendige fagmiljøer og spisskompetanse etter behov • Ha evne til fleksibel bruk av ressurser • Kunne håndtere større oppgaver/prosjekt som går over tid • Ha tilstrekkelig saksvolum mht. å utvikle og vedlikeholde kompetanse

Agder politidistrikt har i dag fire geografiske driftsenheter, som beskrevet i eget dokument, (vedlegg 5) Disse er inndelt samsvarende med dagens vaktsamarbeidsområder.

I arbeidet med å utarbeide forslag til struktur for geografiske driftsenheter har det kommet flere innspill på at kravene som settes til leveranser innenfor en geografisk driftsenhet, betinger en størrelse som overgår dagens Setesdal driftseining.

Det er videre flere som stiller spørsmål ved om Vest driftsenhet vil bli robust nok til å kunne bygge spesialistmiljø.

Det er stor enighet internt i politidistriktet om at vi i fremtiden bør ha minst to geografiske driftsenheter, og maksimalt tre geografiske driftsenheter. Det har vært få innspill fra kommunene i forhold til fremtidig strukturering av geografiske driftsenheter i arbeidet med ny struktur.

Det foreligger to alternativer som sendes ut til høring. Politimester har anbefalt å dele politidistriktet i 3 geografiske driftsenheter, men endelig forslag vil først bli utarbeidet når høringsfristen er ute 1.12.2016.

5.1 Aktuelle alternativer med drøfting Begge alternativene forventes å kunne levere på de krav som stilles til en geografisk driftsenhet og som er listet i innledningen til dette kapitel.

Inndeling i geografiske driftsenheter foreslås i sammenheng med struktur for lensmannsog politistasjonsdistrikt.

5.1.1 Alternativ 1 To Geografiske driftsenheter

1. Driftsenhet Vest og Midt • Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal, Farsund, Mandal, Lindesnes, Åseral, Marnardal, Audnedal Hægebostad, Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Lillesand, Birkenes, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle.

2. Driftsenhet Øst • Arendal, Froland, Grimstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Risør og Gjerstad.

22 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

Distriktet vil med denne modellen få to robuste geografiske driftsenheter. Begge vil ha arrest, selv om det er forskjell på antall arrestdøgn.

Forskjellen vil bli stor i antall ansatte med to geografiske driftsenheter. Driftsenhet Øst vil ha 95,5 politiårsverk, mens den andre driftsenheten vil ha 196,5 politiårsverk.

Videre vil den minste driftsenheten ha tre lensmannsog/eller politistasjonsdistrikt, mens den største enheten vil ha åtte slike distrikt.

Det påpekes som en utfordring at tyngdepunktet i den største driftsenheten vil være i Kristiansand, som har betydelige utfordringer innenfor mange områder. Det kan være en utfordring å ivareta distriktet like godt som sentrale strøk innenfor en slik geografisk driftsenhet.

Avstanden fra kommunene til politimesters ledergruppe forventes å bli noe større ved to geografiske driftsenheter, enn ved tre. Store enheter vil lettere kunne bygge spesialistmiljøer innenfor ansvarsområdet, men utfordringen kan bli å få slik kompetanse ut i distriktet for øvrig som følge av stor saksmengde i sentrale strøk.

Ved to geografiske driftsenheter blir disse mindre sårbare i forhold til økonomiske ressurser. Det vil gi et større handlingsrom innenfor budsjettstyringen å ha to geografiske driftsenheter.

5.1.2 Alternativ 2 Tre Geografiske driftsenheter

4. Driftsenhet Vest • Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal, Farsund, Mandal, Lindesnes, Åseral, Marnardal, Audnedal og Hægebostad.

5. Driftsenhet Midt • Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Lillesand, Birkenes Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle.

6. Driftsenhet Øst • Arendal, Froland, Grimstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Risør og Gjerstad.

Distriktet vil med denne modellen få tre geografiske driftsenheter med noe mindre robusthet i to av driftsenhetene, enn i alternativet med to.

Forskjellen vil bli mindre i antall ansatte med to geografiske driftsenheter. Driftsenhet Øst vil ha 95,5 politiårsverk, Driftsenhet Midt vil ha 136, mens Vest vil ha 60,5. Dette gir en noe mer lik størrelse enn alternativ 1.

Driftsenhet Øst og Vest vil ha tre lensmannsog/og eller politistasjonsdistrikt hver, mens driftsenhet Midt vil ha fem lensmannsog/eller politistasjonsdistrikt.

Distriktet i Vest blir mer selvstendig og mindre påvirket av Kristiansand som det største politistasjonsdistriktet.

23 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

Avstanden fra kommunene til politimesters ledergruppe forventes å bli mindre ved tre geografiske driftsenheter, enn ved to.

Store enheter vil lettere kunne bygge spesialistmiljøer innenfor ansvarsområdet, men utfordringen kan bli å få slik kompetanse ut i distriktet for øvrig som følge av stor saksmengde i sentrale strøk.

Tre geografiske driftsenheter vil gi større mulighet for å etablere spesialistmiljø i Vest. Dette vil kunne virke positivt på rekruttering i den delen av politidistriktet.

To geografiske driftsenheter blir mindre sårbare i forhold til økonomiske ressurser. Tre geografiske driftsenheter vil gi noe mindre handlingsrom innenfor budsjett for to av enhetene, enn i alternativet med to driftsenheter.

Tre geografiske driftsenheter gir geografien flere stemmer i politimesters ledergruppe som allerede er besluttet sammensatt med fire funksjonelle driftsenheter i tillegg til PST og tre stabsledere. Dette vil kunne skape større forståelse for utkantene i politidistriktet.

5.1.3 Oppsummering Politimester foreslår alternativ 2 med tre geografiske driftsenheter for Agder politidistrikt. Endelig forslag til ny geografisk driftsenhetsstruktur vil bli fremlagt til forhandling med de ansattes fagorganisasjoner når høringen er besvart.

6 Tjenestetilbudet til innbyggerne

De tjenestetilbud som her beskrives er en følge av høringsforslagene til strukturendring og betinger at politidistriktet beholder de ressurser som fristilles ved omorganiseringen.

Politimester mener politidistriktet vil få en økonomisk gevinst i form av reduserte eiendomsutgifter som følge av forslagene om reduksjon i antall tjenestesteder og tjenesteenheter. Dersom denne innsparingen ikke beholdes i politidistriktet, vil tjenestetilbudet som beskrives nedenfor kunne bli redusert.

Tjenestetilbudet som beskrives betinger også at politidistriktet beholder det antall årsverk som frigjøres ved effektivisering gjennom strukturendring og andre tiltak i nærpolitireformen.

Forebyggende arbeid Det forebyggende arbeidet skal ivaretas av tjenesteenhetene og tjenestestedene i politidistriktet. Det skal avsettes øremerkede ressurser til forebyggende arbeid i hvert lensmannsog politistasjonsdistrikt. Denne ressursen skal sikre at arbeidet gis tilstrekkelig prioritet. De som har dette som hovedoppgave skal så langt som mulig skjermes fra andre oppgaver. Det presiseres at politikontakten skal sikre tett dialog med kommunen og ivareta et overordnet ansvar for det forebyggende arbeidet i hver kommune.

Vedlagte beskrivelse av det forebyggende arbeidet viser mangfoldet i tjenesteleveransen innenfor nevnte fagområde. Målsetningen med strukturendringen er å kunne levere helhetlig og forutsigbar forebyggende tjeneste i alle kommunene i politidistriktet uavhengig av hvor tjenestestedene er plassert.

24 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

Beredskap Mannskapene som skal delta i turnusordning for vakt og beredskap skal ha oppmøtested på tjenestestedene/ oppmøtestedene. Patruljene skal så langt som mulig bemannes med to fra samme tjenestested. Patruljene skal i hovedsak ivareta operativ tjeneste innenfor hele lensmannsog politistasjonsdistriktet, med særlig fokus på de kommunene tjenestestedet/oppmøtestedet er satt til å ivareta. Operasjonssentralen vil fortsatt prioritere oppdrag i andre deler av distriktet ved behov.

Operasjonssentralen skal sikre en spredning på patruljetjenesten og sørge for at distriktet er godt dekket med patruljer eller beredskapsvakt så langt dette er mulig. Fremtidig ressurssituasjon vil avgjøre antall patruljer i hvert område. Målsetningen er økning i antall operative patruljer i politidistriktet for å levere på nærpolitireformens mål. Det er ikke mulig å tallfeste eller tidfeste dette nå, da ressurssituasjonen og bemanningsfordelingen ikke vil bli gjennomført før etter at ny struktur er avklart.

Det er en klar målsetning for Agder politidistrikt å levere på krav til responstid og hele tiden strekke oss etter muligheter til å levere bedre enn kravene som stilles når alvorlige hendelser skjer.

Kommunene og innbyggerne i Agder vil kunne forvente like god eller bedre beredskap når ny struktur er etablert. I første omgang vil fokus på de deler av distriktet som har hatt en betydelig reduksjon i operativt og synlig politi merke endringene.

Tett kontakt med lokale aktører Politikontaktene vil gis et hovedansvar for kontakt med lokale aktører. Videre vil forebyggere innenfor SLT-samarbeidet ha tett kontakt. Strukturendringen og gjennomføring av nærpolitireformen må kunne forventes å gi bedre kapasitet til samhandling i politidistriktet. Strukturen på tjenestesteder/oppmøtesteder som foreslås i Agder vil sikre en god spredning av mannskaper i bygd og by.

Etterforskning Som nevnt tidligere i rapporten vil større tjenesteenheter sikre mulighet for mer fagkompetanse og spesialisering innenfor enkelte områder. Dette sammen med fokus på etterforskning og mer etterforskning på stedet i forbindelse med ulike hendelser, vil gi grunnlag for at kvaliteten og effektiviteten på etterforskningen forbedres.

Sivil rettspleie Sivil rettspleie skal håndteres mest mulig effektivt med høy faglig kompetanse uavhengig av hvilke struktur som velges for lensmannsog politistasjonsdistriktene. Lovendringen som er foreslått avventes før man kan beskrive i detalj hvordan disse tjenestene i fremtiden vil bli levert.

Nærmere orientering om tjenestetilbudet skal utarbeides når ny tjenesteenhet- og tjenestestedsstruktur er fastlagt og politidistriktet har oversikt på ressurssituasjonen for politidistriktet.

Politikontakt Alle kommuner skal ha en politikontakt. Politikontaktens arbeid skal utføres i kommunen vedkommende er kontakt for. Dette vil være et viktig kontaktpunkt mellom politiet, publikum og de ulike aktørene i den enkelte kommune også der man ikke har egne tjenestesteder. Politikontaktene skal ha en eller flere dager i uken der de er til stede i kommunene der det ikke er tjenestested.

25 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

Politikontakten er tjenesteenhetsleders daglige kontaktledd med kommunene og rådgiver innen kriminalitetsforebyggende virksomhet. Politikontakten skal følge opp at politiet har nødvendig kontakt med kommunene som tilhører tjenesteenheten, og har ansvar for at anbefalinger i SLT og politiråd følges opp i politidistriktet.

7 Høringsinnhold

Vi ber om at det gis høringsinnspill til politimesters forslag til lokal struktur i Agder politidistrikt. Det er ønskelig at høringssvaret inndeles på følgende måte:

8 Høringsfrist og adresse for høringssvar

Høringsfristen er satt til 1.12.2016

Høringssvar merkes: "Politireform PNP Høring – 201605195"

Høringssvar sendes:

Agder politidistrikt PNP Agder Postboks 514, Lundsiden 4605 Kristiansand

Mail: [email protected]

Det er ønskelig at kommuner eller fagforeninger i politiet som velger å ikke levere høringssvar tilkjennegir dette med mail til [email protected] .

26 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. Høringsnotat – effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt

9 Vedlegg

Vedlegg 1 – Mandat/arbeidspakke, side 28

Vedlegg 2 – Spørreundersøkelse til kommunene, side 32

Vedlegg 3 – Logg involvering kommunene, side 35

Vedlegg 4 – Logg intern involvering ansatte, side 37

Vedlegg 5 – Dagens organisering av Agder politidistrikt, side 38

Vedlegg 6 – Kriminalitetsbildet i Agder politidistrikt, side 76

Vedlegg 7 – Risiko – og sårbarhetsvurdering (ROS), side 90

Vedlegg 8 – Forebyggende arbeid, side 97

27 Dokumentreferanse: 201605195. Dato: 14.10.2016. VEDLEGG 1 PNP Agder – Arbeidspakke/mandat Org-AP3 Utarbeide forslag til tjenesteenhet- og tjenestestedsstruktur

______

1 Formål Utarbeide forslag til ny tjenesteenhetsstruktur (lensmannsog politistasjonsdistrikt) og tjenestestedskontor (lensmannskontor og politistasjoner) for Agder politidistrikt.

Det opprettes en arbeidsgruppe som gis i oppdrag å utarbeide forslag til tjenesteenhet- og tjenestestedsstruktur for politidistriktet. Forslaget skal være basert på sentrale føringer og tett samarbeid med kommunene i Agder.

Lokal tjenestestedsstruktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. En viktig forutsetning for å lykkes med nærpolitireformen vil være å utnytte politiets ressurser bedre enn i dag.

Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Politiets lokale struktur (tjenesteenheter og tjenestesteder) skal være i samsvar med krav som skal sikre høy kvalitet i polititjenesten, og fastsettes etter involvering av berørte kommuner.

2 Ansvarlig Prosjektleder PNP Agder

3 Involveres Politimester Kommunene i Agder Styringsgruppe tjenesteenhetsstruktur Styringsgruppe PNP Agder Geografiske og funksjonelle driftsenheter Tjenestestedsledere

4 Styringsgruppe 1

Det skal etableres en styringsgruppe, som skal ledes av politiet. Styringsgruppen skal minimum bestå av representanter for politimesteren, berørte kommuner og de ansatte i politiet med arbeidstakerorganisasjonene. Styringsgruppen skal • utforme mandat for vurdering av tjenesteenheter og tjenestesteder, herunder spørsmål om organisering av arbeidet (arbeidsgrupper mv.) • godkjenne plan for involvering av lokalsamfunnene og involvering av de tillitsvalgte i prosessen • sikre at kommunenes forventninger og prioriteringer til polititjenestene kommer tydelig frem • gi politimesteren råd om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur med utgangspunkt i kommunenes prioriteringer og politidistriktets risiko- og sårbarhetsvurdering for 2016

1 Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur – geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder av 1.6.2016 Styringsgruppen består av følgende 2: Kirsten Lindeberg – politimester Agder pd Arne Sundvoll – prosjektleder PNP Agder, sekretær Svein Enersen – kommunikasjonssjef Agder pd Ernst Olav Lunde – lokallagsleder Politiets Fellesforbund Asbjørn Skåland – lokallagsleder Norsk Politilederlag Per Ørnulv Thorbjørnsen – lokallagsleder Politijuristene Stein Kjetil Watne – Hovedverneombud Agder politidistrikt Gro Anita Mykjåland – leder Knutepunkt sør Jon Rolf Næss – leder Setesdal regionråd Per Kristian Lunden – leder Østre Agder regionråd Helge Sandåker – leder Lindesnes regionråd Arnt Abrahamsen – leder Lister regionråd Astrid Hilde – Knutepunkt Sørlandet Oddmund Ljosland – Lindesnes regionråd

5 Arbeidsgruppe

Politimesteren har etablert en intern arbeidsgruppe som jobber med intern struktur i politidistriktet. Denne arbeidsgruppen gis i oppdrag å utarbeide forslag til struktur for lensmannsog politistasjonsdistrikter, samt for tjenestesteder i Agder politidistrikt.

Arbeidsgruppen består av følgende:

Arne Sundvoll, prosjektleder PNP Agder Miriam Stausland, operasjonsleder, Felles operativ enhet Anne Marit Zachariassen, Rådgiver, Felles forvaltningsenhet Terje Kaddeberg Skaar, Påtaleleder, Felles kriminalenhet Kjetil Nygaard, Lensmanns Lillesand lensmannskontor Leif Reidar Vagle, Stasjonssjef, Mandal politistasjon Wigdis Songedal, Avsnittsleder etterforskning, Arendal politistasjon Gunstein Bratteland, Lensmannsførstebetjent, Bygland lensmannskontor Per Juell Larsen, Seksjonsleder forvaltningsseksjonen, Arendal politistasjon Svein Enersen, kommunikasjonssjef

6 Leveranse Føringer og krav for utarbeidelse av forslag til lokal struktur fremgår av vedlagte brev av 1.6.2016, fra Politidirektoratet "Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur – geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder".

Arbeidsgruppen skal foreslå effektivisering av politidistriktenes lokale struktur, her under foreslå tjenesteenheter (politistasjonsdistrikt og lensmannsdistrikt), tjenestesteder og inndeling i geografiske driftsenheter.

Forslaget skal inneholde en risiko og sårbarhetsvurdering 3 som skal benyttes som utgangspunkt for vurderingene av effektivisering av lokal struktur. Vurderingen skal inneholde en risiko- og sårbarhetsvurdering for hele distriktet, som skal vektlegge konsekvenser ved evt. endringer i lokal struktur for politiets beredskap og evne til forebygging.

2 Til møte i styringsgruppen 26.8.16 ble alle kommunene i Agder invitert som deltakere. Etter denne dato har følgende ordførere valgt å være med i styringsgruppen i tillegg til de som er listet i mandatet: Jan Kristensen, Jan Sigbjørnsen, Leiv Rygg, Margrethe Handeland, Per Sverre Kvinlaug og Reidar Saga. 3 Se brev av 1.6.16 fra POD til politimestrene side 5, 2. avsnitt

Prosjektnummer/dokumentreferanse:

Arbeidsgruppen skal i sin rapport vektlegge beskrivelse av: • Hvordan det forebyggende arbeidet skal ivaretas • Hvilken beredskap man kan forvente • Hvordan politiet vil sikre tett kontakt med lokale aktører

Disse punktene skal inngå i politimesterens skriftlige orientering til kommunene om det tjenestetilbudet innbyggerne vil få etter at tjenesteenheter og tjenestesteder er etablert. 4

7 Føringer Workshops skal benyttes som metode for å involvere ansatte, tillitsvalgte og vernetjenesten, samt for å gi arbeidsgruppen best mulig faglig grunnlag for å utarbeide forslag til ny struktur.

Det skal gjennomføres workshops for kommunene, samt besøk til kommunestyrer for å orientere og involvere.

Arbeidsgruppen skal søke å ha tett dialog med kommunene under utarbeidelse av forslag til struktur, og under høringsperioden.

8 Tid Forslag leveres styringsgruppen innen 30.09.16

Politimesteren skal ha klart sitt forslag til høring den 14.10.16

Høringsfrist for kommunene er satt til 1.12.16

9 Aktiviteter # Aktivitet Frist Kommentar 1 Opprette styringsgruppe med 1.8.2016 Politimester i samråd med KS og kommuner regionråd 2 Beslutte mandat 16.8.2016 Styringsgruppen 3 Utarbeide forslag til 30.9.2016 Arbeidsgruppen tjenestestedsstruktur 4 Workshops 15.9.2016 Arbeidsgruppen 5 Besøk kommuner 15.9.2016 Prosjektleder 6 Styringsgruppebehandling Styringsgruppe 7 PM beslutning og oversending av 14.10.2016 Politimester forslaget til høring 8 Høring avsluttet 1.12.2016 Prosjektleder 9 Styringsgruppens behandling Styringsgruppen høringssvar 10 Politimesteren beslutter og sender 15.12.2016 Politimester forslag til POD

10 Støttedokumenter [Legg ved maler, rapporter og annet materiale som kan være til hjelp i arbeidet. Dersom sentralt prosjekt krever at spesifikke maler blir brukt i gjennomføringen og/eller som del av sluttleveransen]

4 Se brev av 1.6.16 fra POD til politimestrene side 5, 3. avsnitt

Prosjektnummer/dokumentreferanse: Vedlegg # Filnavn Kommentar 1 Funksjonsbeskrivelser fra PNP sentralt Ikke vedlagt 2 Rammer og retningslinjer fra POD for PNP. Ikke vedlagt 3 Oppdragsbrev fra POD til politimesteren av Utsendt til styringsgruppen 1.6.2016, effektivisering av politidistriktenes lokale struktur. 4 Arbeidspakke P-AP9 fra POD til Agder politidistrikt Utsendt til styringsgruppen 5 Stortingsproposisjon 61 LS (2014–2015) Ikke vedlagt Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen)

11 Leveransedokumenter [Dersom vi krever spesifikke dokumenter som leveranser legger vi med maler for dette] Vedlegg # Filnavn Kommentar 1 "P-AP9-Li_PMs tilrådning tjenestestedsstruktur Egen mal for leveransen skal benyttes

Mandat og arbeidspakke godkjent av styringsgruppen 17.8.2016 og på nytt godkjent av utvidet styringsgruppe der alle kommunene var invitert den 26.8.2016.

Arne Sundvoll prosjektleder

Prosjektnummer/dokumentreferanse: 11.10.2016 Ny tjenesteenhetstruktur i Agder politidistrikt

Ny tjenesteenhetstruktur i Agder politidistrikt En viktig forutsetning for å lykkes med nærpolitireformen vil være å utnytte politiets ressurser bedre enn i dag. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser slik at politiet kan være mer tilgjengelig og tilstede i nærmiljøene.

Nå starter arbeidet med etablering av geografiske driftsenheter og tjenesteenheter i Agder, og dette et arbeid kommunene skal involveres i. Agder politidistrikt ønsker derfor gjennom denne korte spørreundersøkelsen å ta en temperaturmåling i forhold til tjenesteenhetsstruktur (lensmannsog politistasjonsdistrikt). Spørreundersøkelsen tar opp i seg tema som vil bli en del av prosessen med kommunene fram til politimesteren legger fram sitt forslag til ny lokal politistruktur for Agder politidistrikt 14. oktober.

Besvarelsene i spørreundersøkelsen vil ikke være forpliktende for kommunene.

Svarfrist: 20. august 2016

* Required

1. Hvilken kommune representerer du? *

Hvor fornøyd er din kommune med politiets tjenester i dag? Vennligst besvar på skala fra 1 7, der 1 er "svært misfornøyd" og 7 er "svært fornøyd".

2. Forebyggende politiatbeid Mark only one oval.

1 2 3 4 5 6 7

Svært misfornøyd Svært fornøyd

3. Operativ respons ("politiet kommer når det er behov") Mark only one oval.

1 2 3 4 5 6 7

Svært misfornøyd Svært fornøyd

4. Etterforskning Mark only one oval.

1 2 3 4 5 6 7

Svært misfornøyd Svært fornøyd

5. Tilstedeværelse/synlighet Mark only one oval.

1 2 3 4 5 6 7

Svært misfornøyd Svært fornøyd

https://docs.google.com/forms/d/1EU7gNGnpxnMbcbjpil9_iUwRaDo2FT6MxNYtk397oM/edit 1/3 11.10.2016 Ny tjenesteenhetstruktur i Agder politidistrikt 6. Service Mark only one oval.

1 2 3 4 5 6 7

Svært misfornøyd Svært fornøyd

7. Lokal kunnskap Mark only one oval.

1 2 3 4 5 6 7

Svært misfornøyd Svært fornøyd

8. Tverretatelig samarbeid Mark only one oval.

1 2 3 4 5 6 7

Svært misfornøyd Svært fornøyd

9. Politiråd Mark only one oval.

1 2 3 4 5 6 7

Svært misfornøyd Svært fornøyd

10. Hvis ønskelig eller ved behov kan du her utdype svarene på de foregående punktene:

11. Hva mener kommunen at politiet må vektlegge og prioritere ved etableringen av nye lensmannsdistrikt?

https://docs.google.com/forms/d/1EU7gNGnpxnMbcbjpil9_iUwRaDo2FT6MxNYtk397oM/edit 2/3 11.10.2016 Ny tjenesteenhetstruktur i Agder politidistrikt 12. Noen lensmannskontor vil bli samlokalisert med andre i den nye politistrukturen i Agder. Hvilke(t) lensmannskontor kunne det vært aktuelt å samlokalisere seg med for din kommune?

13. Hva er din kommunes største bekymring i forhold til fremtidens polititjeneste i Agder?

14. Hvem har besvart underøkelsen? * Check all that apply.

Ordfører Rådmann Medlem av kommunestyret Samlet vurdering fra kommunestyret

Other:

https://docs.google.com/forms/d/1EU7gNGnpxnMbcbjpil9_iUwRaDo2FT6MxNYtk397oM/edit 3/3 VEDLEGG 3

Logg involvering av kommuner tjenesteenhetsstruktur Dato Kommune Aktivitet 12.05.2016 Alle kommuner Agder politidistrikt Møte

05.06.2016 Åseral Uformelt møte (informasjonsutveksling) i forbindelse PNP Agder med ordfører 16.06.2016 Lindesnes Kommunestyremøte 16.06.2016 Lyngdal Kommunestyremøte 16.06.2016 Audnedal Kommunestyremøte 21.06.2016 Kvinesdal Møte med formannskap 22.06.2016 Bygland Kommunestyremøte 22.06.2016 Evje og Hornnes Kommunestyremøte 22.06.2016 Farsund Kommunestyremøte 22.06.2016 Flekkefjord Kommunestyremøte 23.06.2016 Tvedestrand Kommunestyremøte 28.06.2016 Hægebostad Kommunestyremøte

Utsendelse e-post: "Brev om nærpolitireformen 1. 01.07.2016 Alle kommuner Agder politidistrikt juli" og invitasjon til å delta i spørreundersøkelse.

Utsendelse e-post "Brev om nærpolitireformen 1. 09.08.2016 Alle kommuner Agder politidistrikt juli" og invitasjon til å delta i spørreundersøkelse, 1. påminnelse til alle.

Utsendelse e-post: "Brev om nærpolitireformen 1. 15.08.2016 Alle kommuner Agder politidistrikt juli" og invitasjon til å delta i spørreundersøkelse, 2. påminnelse til de kommuner som ikke har svart.

17.08.2016 Styringsgruppa Styringsgruppemøte

Utsendelse e-post: "Politiets mandat tjenesteenhetsstruktur Agder", "Møtereferat fra 24.08.2016 Alle kommuner Agder politidistrikt første styringsgruppemøte tjenesteenhetsstruktur Agder" og "Informasjonsbrev ny tjenesteenhetsstruktur Agder"

25.08.2016 Søgne Kommunestyremøte 26.08.2016 Alle kommuner Agder politidistrikt Møte 31.08.2016 Songdalen Kommunestyremøte 01.09.2016 Froland Kommunestyremøte 01.09.2016 Vennesla Kommunestyremøte 05.09.2016 Grimstad Kommunestyremøte 06.09.2016 Mandal Kommunestyremøte 06.09.2016 Vegårshei Kommunestyremøte 07.09.2016 Kristiansand Kommunestyremøte 07.09.2016 Iveland Kommunestyremøte 07.09.2016 Kvinesdal Kommunestyremøte 08.09.2016 Åseral Kommunestyremøte 08.09.2016 Birkenes Kommunestyremøte 08.09.2016 Flekkefjord Møte med formannskap 12.09.2016 Evje og Hornnes Politirådsmøte med orientering PNP 14.09.2016 Lillesand Kommunestyremøte 15.09.2016 Bykle Kommunestyremøte 15.09.2016 Hægebostad Møte med formannskap 16.09.2016 Lyngdal Møte med ordfører, rådmann og flere politikere 21.09.2016 Valle Kommunestyremøte Ordfører og rådmann på besøk på Kvinesdal 21.09.2016 Kvinesdal lensmannskontor for en uformell samtale med lensmann Jan Magne Olsen om reformen 22.09.2016 Åmli Kommunestyremøte Åseral, Marnardal, Audnedal og 22.09.2016 Møte med ordførere i Indre Vest-Agder Hægebostad 22.09.2016 Farsund Møte med ordfører, rådmann og flere politikere 22.09.2016 Gjerstad Kommunestyremøte Ordfører og flere medlemmer av kommunestyret fra 26.09.2016 Kvinesdal ulike partier. Samme agenda som møtet 21.09.2016. Med lensmann Jan Magne Olsen 29.09.2016 Risør Kommunestyremøte 30.09.2016 Styringsgruppa Styringsgruppemøte 14.10.2016 Alle kommuner Agder politidistrikt Høringskonferanse

VEDLEGG 4

Logg interne aktiviteter Tjenesteenhetsstruktur og GDE: Arbeidsmøter, informasjonsmøter og workshops Dato Aktivitet 29.03.2016 Storparole Nærpolitireformen Arendal (inkl. tjenesteenhetsstruktur og GDE) Storparole Nærpolitireformen Mandal og Kristiansand (inkl. tjenesteenhetsstruktur 30.03.2016 og GDE) Storparole Nærpolitireformen Kristiansand og Arendal (inkl. tjenesteenhetsstruktur 31.03.2016 og GDE) 22.04.2016 Arbeidsgruppe arbeid Tjenesteenhetsstruktur og GDE 27.04.2016 Arbeidsgruppe arbeid Tjenesteenhetsstruktur og GDE 03.05.2016 Arbeidsgruppe arbeid Tjenesteenhetsstruktur og GDE 10.05.2016 Arbeidsgruppe arbeid Tjenesteenhetsstruktur og GDE 19.05.2016 Styringsgruppemøte PNP Agder (inkl. tjenesteenhetsstruktur og GDE) 25.05.2016 Arbeidsgruppe arbeid Tjenesteenhetsstruktur og GDE 01.06.2016 Arbeidsgruppe arbeid Tjenesteenhetsstruktur og GDE 16.06.2016 Arbeidsgruppe arbeid Tjenesteenhetsstruktur og GDE 17.06.2016 Informasjonsmøter Kristiansand, to stk. (inkl. tjenesteenhetsstruktur og GDE) 17.08.2016 Arbeidsgruppe arbeid Tjenesteenhetsstruktur og GDE 17.08.2016 Styringsgruppemøte tjenesteenhetsstruktur 30.08.2016 Arbeidsgruppe arbeid Tjenesteenhetsstruktur og GDE 31.08.2016 Workshops, tjenesteenhetsstruktur og geografisk driftsenhetsstruktur: Setesdal Workshops, tjenesteenhetsstruktur og geografisk driftsenhetsstruktur: Driftsenhet 07.09.2016 Vest Workshops, tjenesteenhetsstruktur og geografisk driftsenhetsstruktur: 08.09.2016 Fellesenhetene Workshops, tjenesteenhetsstruktur og geografisk driftsenhetsstruktur: Driftsenhet 12.09.2016 Midt og Øst 13.09.2016 Arbeidsgruppe arbeid Tjenesteenhetsstruktur og GDE 02.09.2016 Workshop tjenesteenhetsstruktur og GDE struktur og styringsgruppe PNP Agder 12.09.2016 Workshop tjenesteenhetsstruktur driftsenhet Midt og driftsenhet Øst. 28.09.2016 Arbeidsgruppe arbeid Tjenesteenhetsstruktur og GDE 29.09.2016 Arbeidsgruppe arbeid Tjenesteenhetsstruktur og GDE 11.10.2016 Arbeidsgruppe arbeid Tjenesteenhetsstruktur og GDE 11.10.2016 Arbeidsgruppe arbeid Tjenesteenhetsstruktur og GDE

VEDLEGG 5

Agder politidistrikt

Beskrivelse av dagens geografiske driftsenheter og tjenestesteder

Innhold

I. ORGANISASJONSKART ...... 3 II. GEOGRAFISKE DRIFTSENHETER ...... 3 Grunnlagsdata - geografiske driftsenheter ...... 4 III. TJENESTESTEDENE ...... 5 1 Gjerstad lensmannskontor ...... 5 2 Risør politistasjon ...... 6 3 Tvedestrand lensmannskontor ...... 7 4 Vegårshei lensmannskontor ...... 8 5 Åmli lensmannskontor ...... 9 6 Froland lensmannskontor ...... 11 7 Arendal politistasjon ...... 12 8 Grimstad politistasjon ...... 13 9 Birkenes lensmannskontor ...... 14 10 Lillesand lensmannskontor ...... 16 11 Vennesla og Iveland lensmannskontor ...... 17 12 Kristiansand politistasjon ...... 18 • Randesund ...... 19 • Vågsbygd ...... 20 13 Søgne og Songdalen lensmannskontor ...... 22 14 Mandal politistasjon ...... 23 15 Marnardal og Audnedal lensmannskontor ...... 24 16 Lindesnes lensmannskontor ...... 26 17 Farsund lensmannskontor ...... 27 18 Lyngdal lensmannskontor ...... 28 19 Hægebostad lensmannskontor ...... 30 20 Kvinesdal lensmannskontor ...... 31 21 Flekkefjord politistasjon ...... 32 22 Åseral lensmannskontor ...... 34 23 Evje og Hornnes lensmannskontor ...... 35 24 Valle og Bykle lensmannskontor ...... 37

side 2 av 38

I. ORGANISASJONSKART

Overordnet organisasjonskart for Agder politidistrikt

II. GEOGRAFISKE DRIFTSENHETER

Agder politidistrikt er i dag organisert med 4 geografiske driftsenheter (administrative overbygninger), 25 politistasjons- og lensmannsdistrikt, og 27 tjenestesteder.

Kristiansand er eneste politistasjonsdistrikt som mer enn ett tjenestested/avdelingskontor.

De øvrige lensmannsog politistasjonsdistrikt har ett tjenestested hver. Fire av lensmannsdistriktene betjener to kommuner; (Søgne og Songdalen lensmannsdistrikt, Vennesla og Iveland lensmannsdistrikt, Marnardal og Audnedal lensmannsdistrikt samt Valle og Bykle lensmannsdistrikt).

Politidistriktet har organisert det operative arbeidet i fire vaktsamarbeidsregioner. Disse regionene er administrativt samlet i "geografiske driftsenheter".

side 3 av 38

De geografiske driftsenhetene er organisert på følgende måte:

Driftsenhet Øst Driftsenhet Midt Arendal politistasjon Kristiansand politistasjon Froland lensmannskontor Randesund politistasjon Grimstad politistasjon Vågsbygd politistasjon Tvedestrand lensmannskontor Søgne og Songdalen lensmannskontor Gjerstad lensmannskontor Vennesla og Iveland lensmannskontor Vegårshei lensmannskontor Birkenes lensmannskontor Åmli lensmannskontor Lillesand lensmannskontor Risør lensmannskontor

Driftsenhet Vest Setesdal driftseining Flekkefjord politistasjon Valle og Bykle lensmannskontor Kvinesdal lensmannskontor Bygland lensmannskontor Hægebostad lensmannskontor Evje og Hornnes lensmannskontor Farsund lensmannskontor Åseral lensmannskontor Lindesnes lensmannskontor Mandal politistasjon Marnardal og Audnedal lensmannskontor

Grunnlagsdata - geografiske driftsenheter

Areal Innbyggere Anmeldelser Sivil Politi Sivile Km2 rettspleie stillinger Stillinger ØST 4075 91771 7248 10082 95,5 19,5 MIDT 2153 137475 11442 4300 122 21,6 VEST 3803 57791 3673 4664 58,5 9,5 SETESDALEN 5480 7915 534 900 15 2,0

side 4 av 38

III. TJENESTESTEDENE

1 Gjerstad lensmannskontor Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

1 0 Tirsdag og Inngår i driftsenhetens integrerte tjenestelister onsdag 1000-1400

Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

133 252 2

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 2473 2700 28

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Aust-Agder tingrett 2 barneskoler 0 0 Arendal 1 ungdomsskole

Flyplass Antall havneanløp 0 0

Sykehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Arendal

Avstander Tettsted

Brokeland – Øvre Gjerstad: 10 km Brokeland – Risør: 30 km Øvre Gjerstad (adm.senter, sykehjem) Brokeland – Tvedestrand: 30 km Brokeland – Fiane Brokeland – Arendal: 50 km Sunde Bru Brokeland – Kragerø: 30 km

Gjerstad kommune ligger helt øst i Aust-Agder ved grensen til Telemark. Størsteparten av bebyggelsen ligger rundt Gjerstad-vassdraget. De fleste sysselsatte i Gjerstad kommune arbeider i småindustri og service. Skogavvirkning er betydelig i Gjerstad. Brokelandsheia er et voksende handelssenter. I dag er det bl.a. etablert ulike butikker, to banker, to skjenkesteder og hotell.

Gjerstad har stasjon på Sørlandsbanen. Busstilbudet er i hovedsak i forbindelse med skoleskyss. Knutepunktet på Akland v/ E-18 har bussforbindelse til Risør og Gjerstad. Kommunen har barne- og ungdomsskole. Elevene i videregående er fordelt mellom Risør og Tvedestrand.

Lensmannen i Gjerstad er også politistasjonssjef i Risør. Dette skulle være en prøveordning, men er ikke formalisert. Erfaringen har vært positive med lokal enighet mellom ordførerne.

side 5 av 38

Det er en tjenestemann som har etterforskeransvaret, men med støtte fra Risør.

Den sivile rettspleien blir utført fra Risør.

2 Risør politistasjon

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

10 1,8 0800 - 1400 Inngår i driftsenhetens integrerte tjenestelister

Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

341 905 1

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 6920 8100 65

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Aust-Agder tingrett 3 barneskoler Arendal 1 ungdomsskole 1 0

Flyplass Antall havneanløp 0 0

Sykehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Arendal

Avstander Tettsted

Risør – Brokeland: 30 km Risør – Tvedestrand: 30 km Risør Risør – Arendal: 55 km Søndeled

Risør kommune ligger i øst i Aust-Agder fylke. Den grenser mot Tvedestrand i sørvest, i nordvest mot Vegårshei og Gjerstad og i nordøst mot Kragerø. Det er busstilbud til Gjerstad, Tvedestrand og Arendal. Ekspressbussene sørover og østover stanser på Vinterkjær i Risør. Risør politistasjon er lokalisert sentralt i Risør sentrum hvor også kommuneadministrasjonen ligger. Den ligger i et gammelt bygg som er modernisert. Det er politibåt plassert i Risør.

side 6 av 38

3 Tvedestrand lensmannskontor

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

9 1,3 09-1500 Inngår i driftsenhetens integrerte tjenestelister Fredager stengt

Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

512 701 1

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 6014 6400 34

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Aust-Agder tingrett 6 1 0 Arendal

Flyplass Antall havneanløp 0 5

Sykehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Arendal

Avstander Tettsted

Tvedestrand- Arendal 25 km Tvedestrand Tvedestrand- Vegårshei 24 km Gjeving Tvedestrand- Risør 30 km Nes Verk Tvedestrand- Åmli 44 km Songe

Tvedestrand er en kystkommune som grenser mot Arendal i vest og mot Risør i øst. I nord grenser den også mot Froland, Åmli og Vegårshei. Bosettingen i kommunen er sprett og det er flere mindre tettsteder, og det er bosetting på øyene Lyngør og Sandøya, som er uten veiforbindelse til fastlandet. E18 går gjennom Tvedestrand kommune. Ny E18 trase går like ved Tvedestrand lensmannskontor.

Det er flere industribedrifter i Tvedestrand, ellers er mange ansatt i offentlig og privat tjenesteyting. Det er en del som arbeider i nabokommunene.

Tvedestrand lensmannskontor utsteder pass primært for kommunene i østregionen – Åmli, Vegårshei, Tvedestrand, Gjerstad og Risør.

side 7 av 38

Tvedestrand lensmannskontor er lokalisert til Bergsmyr i Tvedestrand sentrum.

Lensmannskontoret har et velfungerende tverrfaglig samarbeid med kommunen.

Lensmann i Åmli er for tiden også lensmann i Tvedestrand og Vegårshei. Dette i påvente av PNP. Lensmannen har de fleste kontordagene i Tvedestrand.

Det er felles straffesaksansvarlig for lensmannsdistriktene Åmli, Vegårshei og Tvedestrand, stedsplassert i Tvedestrand.

4 Vegårshei lensmannskontor

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

1 0 Mandager og Inngår i driftsenhetens integrerte tjenestelister onsdager Kl 0900- 1500

Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

52 207 0

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 2036 2500 31

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Aust-Agder tingrett 0 0 Arendal 1

Flyplass Antall havneanløp 0 0

Sykehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Arendal

Avstander Tettsted

Vegårshei- Tvedestrand 24 km Vegårshei- Åmli 36 km Myra Vegårshei- Risør 30 km Ubergsmoen Vegårshei- Arendal 40 km Vegårshei- Brokelandsheia 21 km

Vegårshei kommune ligger øst i Aust-Agder, og grenser mot Telemark fylke i øst, samt mot kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli.

side 8 av 38

Store deler av bebyggelsen ligger i Myraområdet, hvor også kommuneadministrasjonen er lokalisert. Barneskole og ungdomsskole ligger i Myra.

Videregående skole er i Åmli, Risør, Tvedestrand og Arendal. Det er bussforbindelse til disse byene. Vegårshei har stasjon på Sørlandsbanen. Selv om mange av kommunenes beboere er bosatt i Myråområdet, er det i tillegg en del spredt bebyggelse.

Vegårshei har ut over dette ingen naturlig gjennomfartsvei. Hovednæringene i kommunen er industri og offentlig tjenesteyting. Det er en del arbeidstakere som pendler til arbeid i Arendal og de andre kystbyene.

Lensmannskontoret ligger på kommunehuset i Vegårshei. Lensmannskontoret har et velfungerende tverrfaglig samarbeid med kommunen.

Lensmann i Åmli er for tiden også lensmann i Tvedestrand og Vegårshei. Dette i påvente av PNP. Lensmannen har de fleste kontordagene i Tvedestrand.

Det er felles straffesaksansvarlig for lensmannsdistriktene Åmli, Vegårshei og Tvedestrand, stedsplassert i Tvedestrand.

5 Åmli lensmannskontor

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

1 0 Tirsdag og Inngår i driftsenhetens integrerte tjenestelister torsdag 09-1500

Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

103 217 0

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 1847 2100

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Aust-Agder tingrett 1 1 0 Arendal Flyplass Antall havneanløp 0 5

Sjukehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Arendal

side 9 av 38

Avstander Tettsted

Åmli- Vegårshei 36 km Åmli sentrum Åmli-Tvedestrand 44 km Dølemo Åmli- Arendal 61,3 km Nelaug Åmli- Risør 66 km

Åmli kommune ligger nordøst i Aust-Agder, og grenser til Telemark fylke, samt til kommunene Bygland, Froland, Vegårshei og Tvedestrand. Åmli er en vidstrakt kommune med ca like stort areal som de andre fire kommune i øst har til sammen. I Åmli er det barneskoler på Dølemo og Åmli sentrum. Tettstedet Åmli har også ungdomsskole og videregående skole. Åmli sentrum er kommunesentrum, og kommunen består av flere mindre grender.

Bergene Holm, avdeling Nidarå er den største bedriften i Åmli. De øvrige sysselsatte i Åmli kommune arbeider i alt vesentlig i småindustri og kommunal virksomhet. Det er betydelig skogavvirkning i kommunen.

Gjøvdal har betydelig hytteutbygging i skogsområdene som grenser mot Telemark. Det er også etablert et større hytteområde på Hillestadheia i Tovdal.

Åmli kommune er knyttet til Sørlandsbanen ved Nelaug stasjon, med forbindelse til Oslo, Kristiansand og Arendal. Åmli har bussforbindelse til Telemark og Arendal. Gjennomfartsveien, "Telemarksveien" rv 41- fra Kristiansand til indre Telemark går gjennom Åmli.

Lensmannskontoret har et velfungerende tverrfaglig samarbeid med kommunen. Lokalene fremstår som praktiske og velholdte.

Lensmann i Åmli er for tiden også lensmann i Tvedestrand og Vegårshei. Dette i påvente av PNP. Lensmannen har de fleste kontordagene i Tvedestrand.

Det er felles straffesaksansvarlig for lensmannsdistriktene Åmli, Vegårshei og Tvedestrand, stedsplassert i Tvedestrand.

side 10 av 38

6 Froland lensmannskontor

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

1 0 Tirsdag og Inngår i driftsenhetens integrerte tjenestelister torsdag Etterforsking blir utført ved etterforskings- kl 10-14 seksjonen i Arendal, og sivile saker skjer fra forvaltningsseksjonen i Arendal. Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

320 660 0

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 5618 7400 50,6

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Aust-Agder tingrett 2 0 0 Arendal

Flyplass Antall havneanløp 1 0

Sykehus Fengsel Legevaktordning

0 Arendal 0

Avstander Tettsted

Aust-vest: R42, ca 50km Blakstad bru – Tvedestrand v/Bøylestad: ca Osedalen (inkl Blakstadheia) 15km

Froland kommune ligger like innenfor kystbelte, med grense til Arendal, Grimstad og Tvedestrand kommune. Innover i landet grenser den til Evje og Hornnes, Åmli og Birkenes.

Kommunen er langstrakt innover med spredt bosetting. Unntaket er kommunesenteret Osedalen, som med kun 12km ned til E18, har ca halvparten av innbyggerne. Øvrige bor i grendelag innover, med Mykland som innerste, ca 40km fra Osedalen.

Kommunen har stor industripark på Blakstadheia med alt fra dekk og maskinservice, til marinteknikk, lagringshaller og mediaproduksjon.

side 11 av 38

Her er også en av tomtene som er foreslått for nytt fengsel. Videre har en på motsatt side av R42, flyplassen Gullknapp, som har fått konsesjon for kommersiell drift, og er i startfasen for å etablere tilbud.

Siden 2013, har lensmannskontoret hatt bemanning av kun lensmann. Alle saker innenfor etterforsking, sivil rettspleie og operativt, skjer fra Arendal, og lensmann er slikt sett kun saksbehandler eller etterforsker i enkeltsaker.

7 Arendal politistasjon

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

50,5 7,7 Døgnåpent Døgnkontinuerlig vakttjeneste 6 arrestf. Inngår i driftsenhetens integrerte tjenestelister

Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

4114 5202 3

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 44313 53300 84

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Aust Agder tingrett 30 2 0 Arendal

Flyplass Antall havneanløp 0 212

Sykehus Fengsel Legevaktordning

1 1 Arendal

Avstander Tettsted

Arendal-Tvedestrand 23 km - 20 min Arendal-Froland - 7 km - 10 min Arendal-Grimstad 17 km- 15 min Arendal- Gjerstad -56 km - 40 min Arendal- Risør - 51 km- 35 min Arendal- Åmli -56 km- 40 min Arendal - Vegårshei- 39 km - 30 min Ny E 18 mellom Arendal og tjenestestedene øst for Arendal vil bidra til kortere kjøretid. Alle tidsangivelser er cirka tider ved normal kjøring.

Arendal kommune grenser til Grimstad, Froland, og Tvedestrand kommuner.

side 12 av 38

Det går flere busser daglig mot Kristiansand, Oslo og Setesdalen, samt byer og tettsteder i Aust-Agder. Togforbindelse til Oslo og Kristiansand via sidesporet Arendal – Nelaug.

Arendal politistasjon flyttet inn i nye lokaler på Stoa i mai 2016. Dette bygget fremstår som et meget funksjonelt og moderne bygg. Her er også ansatte fra felles kriminalenhet stedsplassert. Arendal politistasjon har arrest.

8 Grimstad politistasjon

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

Mandag, 22 2,6 tirsdag og Inngår i driftsenhetens integrerte tjenestelister torsdag 0830 - 1500

Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

1673 1938 1673

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 22550 30800 85

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Aust-Agder tingrett 13 1 1 Arendal Flyplass Antall havneanløp 0 20

Sykehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Arendal

Avstander Tettsted

Grimstad- Arendal 22 km Grimstad Grimstad- Kristiansand 47 km Fevik Grimstad- Birkeland 30 km Homborsund Grimstad- Lillesand 21 km Grimstad- Herefoss 36 km

Grimstad ligger i Aust-Agder fylke og grenser til Arendal i øst og Lillesand i vest, Froland og Birkenes i nord.

Grimstad politistasjon inngår i Øst driftsenhet. 1 rettskrets. Benytter arresten i Arendal

side 13 av 38

Grimstad har befolkningstyngdepunktet rundt sentrum, ”bydel” Fevik ca. 10 km øst for sentrum med ca. 5300 innbyggere og Homborsund/Eide 10 km vest for sentrum.

Grimstad er et teknologisentrum i sterk utvikling og har universitetscampus øst med ca. 3000 studenter. Disse er for det meste bosatt i Grimstad og det er flere studentboliger i området rundt campus. En del arrangementer o.l. i forbindelse med studentene hvert år.

Området har gode kollektivtilbud, og Grimstadfolk orienterer seg både østover og vestover.

Næringslivet i Grimstad er preget av rederivirksomhet og tjenesteproduksjon. Grimstads plassering mellom Arendal og Kristiansand gjør byen interessant for bedrifter som skal samle ressursene sine ett sted.

Patruljetjenesten går ut fra Grimstad. Inngår i patruljesamarbeid i driftsenhet øst hvor de går inn i faste vaktlag og identiske tjenestelister. Mye samme "klientell" og kriminelle i Grimstad, Arendal og Froland.

Grimstad har fått ny og moderne stasjon 2016. Mye tett og forpliktende samarbeid mot Grimstad kommune, da innen barnevern, rus, skjenking, forebyggende m.m.

9 Birkenes lensmannskontor

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

3 1 09-14 Etterforsker og operativ tjenestemann/-kvinne Tirsdag inngår i driftsenhetens integrerte tjenestelister

Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

209 425 2

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 5147 7400 51

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Aust-Agder tingrett 5 0 0 Arendal

Flyplass Antall havneanløp 0 0

side 14 av 38

Sjukehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Kristiansand

Avstander Tettsted

Birkeland-Kristiansand 33 km Birkeland, Herefoss, Engesland Birkeland-Lillesand 14 km

Birkenes kommune ligger vest i Aust-Agder, og grenser opp til kommunene Kristiansand, Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes, Froland, Grimstad og Lillesand.

Birkenes er en vidstrakt kommune med flere mindre tettsteder. Hovedsenteret Birkeland har kommuneadministrasjon, lensmannskontor og flere butikker. Her ligger også folkehøgskolen Sørlandet.

Birkenes har hatt netto tilflytting årlig og er i mange sammenhenger orientert vestover, med dagpendlere til Kristiansand. Kristiansand er den naturlige byen for de fleste i Birkenes. Dette har sammenheng med korte avstander, god veiforbindelse, samt at Sørlandsparken i stadig større grad er det naturlige handelssenteret for folket i bygda.

Kommunen er med i Knutepunkt Sørlandet og samarbeider bl.a. om krimutvalg i knutepunktet, lege- og barnevernsvakt, felles interkommunalt brannvesen, innfordring av skatt og avgifter med andre kommuner i Knutepunktet.

Birkenes lensmannskontor er en del av driftsenhet MIDT og etterforsker og operativ tjenestemann/-kvinne inngår i driftsenhetens integrerte tjenestelister.

Straffesakene i Birkenes behandles påtalemessig av jurister stedsplassert i Kristiansand og iretteføres i Kristiansand tingrett.

Den sivile rettspleie herunder forliksrådssekretariat, ivaretas av sivil ansatt konsulent/førstekonsulent, i nært samarbeid med tilsvarende stilling ved Lillesand lensmannskontor.

side 15 av 38

10 Lillesand lensmannskontor

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

10 1 10-14, man- Straffesaksansvarlig, innsatsleder, /ons-/torsdag etterforskere og operativ tjenestemenn/- kvinner inngår i driftsenhetens integrerte tjenestelister. Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

704 927 1

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 10577 14000 70

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Kristiansand tingrett 1 0

Flyplass Antall havneanløp 0 25

Sykehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Kristiansand

Avstander Tettsted

Lillesand – Kristiansand sentrum 25 km Lillesand, Høvåg Høvåg – Kristiansand sentrum 15 km Lillesand – Høvåg 12 km

Lillesand kommune ligger lengst vest i Aust-Agder og grenser til Kristiansand, Birkenes og Grimstad. Kommunen tilhører ”Knutepunkt Sørlandet” som består av Kristiansand kommune og kommunene rundt Kristiansand. Lillesand kommune har flere interkommunale samarbeider med øvrige kommuner i Knutepunktet. Lillesand er vekst-kommune og er i mange sammenhenger orientert vestover, da mange pendler til Kristiansand. Lillesand har desentraliserte asylmottak med 120-150 asylsøkere. Grensen mot Vest-Agder går ved Sørlandsparken, og utvidelse av dette næringsområdet er planlagt i begge kommuner. Lillesand kommune har i sine reguleringsplaner avsatt områder i tilknytning til E-18 for næringsutvikling, og en kan forvente en sterkere vekst og etablering av næringsvirksomheter som følge av dette. Lensmannskontoret er lokalisert i sentrum.

side 16 av 38

11 Vennesla og Iveland lensmannskontor Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

Mandag - Straffesaksansvarlig, innsatsleder, etterforskere og 12 2,5 fredag, operativ tjenestemenn/-kvinner inngår i driftsenhetens 08-15 integrerte tjenestelister. Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

879 1582 1

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 Vennesla 14308 Vennesla 19500 70 Iveland 1317 Iveland 1800

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Kristiansand tingrett 7 barneskoler 3 0 3 ungdomsskoler

Flyplass Antall havneanløp 0 0

Sykehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Kristiansand

Avstander Tettsted

Vennesla- Kristiansand 18 km Vennesla sentrum, Skarpengland, Hægeland og Vennesla-Røyknes 16 km Birketveit. Vennesla- Mosby 7 km Vennesla-Birkeland 23 km Vennesla-Vatnestrøm 20 km Vennesla-Birketveit 26 km Vennesla-Evje 48 km Vennesla- Skarpengland 12 km Vennesla-Hægeland 25 km

Vennesla og Iveland kommuner ligger både i Aust- og Vest-Agder fylke. Grenser mot Birkenes, Evje og Hornnes, Marnardal, Songdalen, Søgne og Kristiansand kommuner. RV 9 går gjennom hele Vennesla fra syd til nord.

Vennesla er det 3. største tettsted i Agder ut fra befolkningstetthet i sentrumsområdet. Iveland hadde tidligere eget lensmannskontor på -70 tallet . Her finnes ett behandlingssenter for rusavhengighet på Loland i Øvrebø. I tillegg flere desentraliserte asylmottak av lengre eller kortere varighet.

side 17 av 38

Iveland kommune har administrasjonssentrum på Birketveit, hvor også ungdomsskole er lokalisert. Iveland har 2 barneskoler; Vatnestrøm, og Birketveit. Bebyggelsen i Iveland er i hovedsak konsentrert rundt Birketveit, Skaiå og Vatnestrøm.

Vennesla stasjon på Vigeland har forbindelse til Kristiansand, Stavanger, Arendal og Oslo. Det er god bussforbindelse til Kristiansand.

Otra renner gjennom Vennesla og har gitt grunnlag for en rekke industribedrifter i kommunen. Hovednæringen i kommunene i dag er skogbruk og industri.

Lensmannskontoret ligger i Vennesla sentrum, som er kommunens administrasjonssentrum. Vennesla og Iveland lensmannskontor har ikke passutstedelse og ikke utlendingssaker.

12 Kristiansand politistasjon Politistillinger Sivilt Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid ansatte 68 15 døgnbemannet Vaktsamarbeid hvor alle tjenestestedene budsjettstillinger bidrar med ressurser inn i minimumsbemanningen Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

8167 Egen namsfogd

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 88447 113400

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ videregående høyskole skoler Kristiansand tingrett 22 4 1

Flyplass Antall havneanløp 1 1876

Sykehus Fengsel Legevaktordning

1 1 Kristiansand

Avstander Tettsted

Kristiansand- Mandal 42 km Kristiansand- Lillesand 30 km Kristiansand- Grimstad 51 km Kristiansand- Vennesla 18 km Kristiansand- Søgne 16 km

side 18 av 38

Kristiansand er største by i Agder og administrasjonssentrum i Vest-Agder fylke. Byen er Norges femte største i folketall. Kristiansand kommune grenser i vest til Søgne og Songdalen, i øst til Lillesand, i nord til Vennesla og Birkenes.

Universitetet i Agder har hovedsete i Kristiansand, og har ca 9000 studenter. Det er forskjellige videregående skoler i byen. Det er mange store industrikonsern i Kristiansand.

De aller fleste ”utestedene” ligger i kvadraturen og tiltrekker seg mennesker både fra Kristiansand og kommunene omkring byen.

Kristiansand har flyplass på Kjevik med nasjonale og noe internasjonale ruter. Det er fergeforbindelse til Danmark. Det er togforbindelse til Stavanger og Oslo, samt ekspressbusser til samme steder.

Kristiansand politistasjon er lokalisert i sentrum og det er politistasjoner i Randesund og Vågsbygd. Det er et utstrakt samarbeid mellom alle tjenestestedene i driftsenhet Midt, både ift straffesaksbehandling og vaktsamarbeid. Vaktsamarbeidet har vist seg helt avgjørende i forhold til å få en god bemanningsprofil.

Sentralarresten i Agder er plassert ved Kristiansand politistasjon.

De polisiære utfordringene illustreres av det faktum at over 38 % av alle registrerte forbrytelser i Agder politidistrikt finner sted i Kristiansand, og over 50 % av alle lovbruddene finner sted i driftsenhet Midt.

Kristiansand politistasjon har ikke sivil rettspleie eller forvaltningsoppgaver. Disse ivaretas av namsfogden og FFE (Felles Forvaltningsenhet).

Det er båttjeneste med utgangspunkt i Kristiansand.

• Randesund Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

9 O,5 Man-fre Straffesaksansvarlig, innsatsleder, 08-15 etterforskere og operativ tjenestemenn/- kvinner inngår i driftsenhetens integrerte tjenestelister. Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

987 Namsfogd

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Kristiansand

side 19 av 38

Flyplass Antall havneanløp 0

Sykehus Fengsel Legevaktordning

0 Kristiansand Kristiansand

Avstander Tettsted

Randesund pst - Kristiansand 8 km Randesund pst - Birkeland 27 km Randesund pst -Lillesand 25 km Randesund pst - Kjevik 11 km Randesund pst - Dyreparken 6 km

Randesund politistasjon er bydelstasjon i Kristiansand med vel 20 000 innbyggere. Politistasjonssdistriktet grenser mot Lillesand, Birkenes og Vennesla. Det er store boligområder på Søm, Hånes, Korsvik, Tømmerstø, Dvergsnes, Frigstad og Tveit, Distriktet er et vekstområde med skoler og barnehager. Sentrum ligger på Strømme hvor også politistasjonen ligger. Kjevik flyplass, National Oilwell og Aker Maritim er i områder dekket av Randesund politistasjon. Området har også tre hotell med skjenking og to store campingplasser, Travparken, Sørlandshallen og Dyreparken med 500 000 besøkende. Har landsdelens største kjøpesenter Sørlandssenteret som i dag har ca 110 butikker, men som skal utvides til 250 – 300 butikker fra 2012-13. Har også Sørlandets største næringsområde Sørlandsparken med et besøksantall på ca 8 millioner og med nærmere 5 000 arbeidstakere. Distriktet har også mange sommerhytter og sommergjester, også kronprinsparet fra 2010. Randesund politistasjon er en del av driftsenhet MIDT og etterforsker og operativ tjenestemann/-kvinne inngår i driftsenhetens integrerte tjenestelister.

• Vågsbygd Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

Man-fre Straffesaksansvarlig, innsatsleder, 8 0,5 08-15 etterforskere og operativ tjenestemenn/- kvinner inngår i driftsenhetens integrerte tjenestelister. Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

1220

side 20 av 38

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Kristiansand

Flyplass Antall havneanløp 0

Sykehus Fengsel Legevaktordning

Avstander Tettsted

Vågsbygd – Kristiansand, 6 km Vågsbygd – Søgne, 8 km

Vågsbygd politistasjon er bydelstasjon i Kristiansand driftsenhet med vel 20 000 innbyggere. Politistasjonsdistriktet grenser mot Søgne og Songdalen kommuner. Av boligområder kan nevnes Slettheia, Kjos, Møvik, Voiebyen, Bråvann, Flekkerøya, Fiskå og Andøya. Vågsbygd har en del industri, bl.a Elkem, Mellom Augland og Slettheia ligger Vågsbygd senter, med skoler og barnehager i Vågsbygd. Politistasjonen har kontor i Trekanten senter. Vågsbygd politistasjon er en del av driftsenhet MIDT og etterforskere og operativ tjenestemenn/-kvinner inngår i driftsenhetens integrerte tjenestelister.

side 21 av 38

13 Søgne og Songdalen lensmannskontor Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

12 2,1 0930-1500 Straffesaksansvarlig, innsatsleder, etterforskere, forebyggere og operativ tjenestemenn/-kvinner inngår i driftsenhetens integrerte tjenestelister. Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

1483 1791 1483

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 Songdalen: 6419 Songdalen: 8500 86 % i Søgne, 72 % i Songdalen Søgne:11260 Søgne:15400

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Kristiansand tingrett

Flyplass Antall havneanløp 0 0

Sykehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Kristiansand

Avstander Tettsted

Brennåsen-Kristiansand 10 km Tangvall,Lunde, Høllen, Brennåsen,Nodeland, Brennåsen-Tangvall 5 km Hortemo Brennåsen-Lunde 7 km Brennåsen-Høllen 7 km Brennåsen-Nodeland 2 km Brennåsen-Hortemo 4 km

Søgne og Songdalen lensmannskontor er lokalisert til Brennåsen i Songdalen kommune.

Søgne kommune er en kystkommune med grenser til Mandal i vest, Kristiansand i øst, Marnardal i nord og Songdalen nordvest. Kommuneadministrasjonen ligger på Tangvall. Sysselsettingen er hovedsakelig i offentlig og privat tjenesteyting og varehandel. Det er ca 40 % av den yrkesaktive befolkningen som arbeider i Kristiansand. Det er bebodde øyer i Søgne, Ny-Hellesund og Borøya.

Søgne har de siste årene (2011-15) hatt en befolkningsvekst på 5,15 % mens Songdalen i samme periode har hatt en befolkningsvekst på 7 %.

side 22 av 38

Songdalen er en bynær kommune som grenser til Søgne i sør, Marnardal i vest, og Vennesla og Kristiansand i øst. Kommuneadministrasjonen ligger på Nodeland. Sysselsettingen er hovedsakelig i offentlig og privat tjenesteyting og industri.

Søgne og Songdalen har E39 som en hovedfartsåre gjennom distriktet. Søgne og Songdalen har jernbane i distriktet. Det er god bussforbindelse til Kristiansand og svært mye trafikk. Det er planlagt ny E39 vestover fra Kristiansand i løpet av få år. Dette vil trolig knytte aksen Kristiansand-Søgne/Songdalen-Mandal tettere sammen.

Det store antall hytter/fritidsboliger i kystsonen i Søgne kommune er en betydelig utfordring i forhold til vinningskriminalitet. Særlig perioden september-desember er utsatt.

14 Mandal politistasjon

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

23,5 4 0900-1400 Vaktsamarbeid med alle tjeneste stedene i alle dager driftsenhet Vest. Samarbeid med Lindesnes, (1630 Marnadal og Audnedal om gjelds og torsdager) tvangssaker Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

1440 1591 Statlig mottak/ 2 boliger for EMA Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 15529 18700 78 Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Kristiansand 4 barne og 1 1 ungdomsskoler

Flyplass Antall havneanløp 0 Ca. 250 anløp pr. år. fra flg. Havner: Gismerøya Sodevika

Sjukehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Mandal legevakt

Avstander Tettsted

Vigeland: 10 Mandal Marnardal: 22 Holum Søgne: 20

side 23 av 38

Mandal grenser til Lindesnes i vest, Marnardal i nord og Søgne i øst. Byen må kunne betegnes som en typisk sørlandsby. Om sommeren øker befolkningstallet betydelig p.g.a. mange hytter i skjærgården.

Mandal har den største befolkningstettheten i Driftsenhet vest. Mandal har ungdomsskole og videregående skole, samt en folkehøyskole.

Dette bærer også kriminalstatistikken preg av. Det er helgenettene i Mandal sentrum som er den største ordensmessige utfordringen i driftsenheten. Folk fra de omliggende kommuner reiser ofte til Mandal i helgene for å feste.

Det er ingen indikasjoner på at byens kriminalitetsbilde vil endre seg i vesentlig grad. Byen har et stabilt narkotikamiljø.

Det er etablert asylmottak i Mandal, samt eget mottak for enslige asylsøkere under 18 år.

Mandal politistasjon har sentralisert sivil rettspleie til Mandal for tj.stedene Mandal politistasjon, Lindesnes lmktr. og Mandardal & Audnedal.

Samarbeidet med Mandal kommune er godt, bl.a. er det et organisert SLT samarbeid.

Politistasjonen er plassert i et velegnet bygg sentralt plassert i byen. Stasjonen er organisert med en ordensseksjon og en kriminalseksjon. Lokalene har muligheter for utvidelse i 2.etg dersom det skulle være behov for dette.

Mandal har passutstedelse.

Personell fra Felles kriminalitet (8, hvorav 5 påtalejurister og 3 sivilt tilsatte på koordinering for dr.enheten) er stedsplassert i Mandal.

15 Marnardal og Audnedal lensmannskontor Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

1 lensmann 4 dager Vaktsamarbeid med alle tjeneste stedene i uten driftsenhet Vest. Samarbeid med Mandal på definert gjeld og tvangssaker. åpningstid Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

131 255 Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 Marnardal 2290 Marnardal 2880 Audnedal 1750 Audnedal 2300

side 24 av 38

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Kristiansand Marnadal:4 barne og Audnedal: 1 ungdomsskoler Aundedal: 3 barne og ungdomsskoler

Flyplass Antall havneanløp 0 0

Sjukehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Mandal legevakt

Avstander Tettsted

Kr.sand: 45 km Marnardal Mandal: 17 km Øyslebø Laudal: 15 km Laudal Bjelland: 27 km Bjelland Byremo: 42 km Byremo Konsmo: 25 km Konsmo

Marnardal kommune er en innlandskommune som grenser til Lindesnes og Audnedal i vest, Evje og Hornnes i nord, Vennesla og Songdalen i øst og Mandal i sør. Kommunen har over 400 gårds- og småbruk. Det er ikke noe entydig sentrum, men tettsteder i Øyslebø, Marnardal og Laudal. Kommuneadministrasjonen er lagt til Heddeland.

Det er mange arbeidspendlere i bygda. Disse reiser primært til Kristiansand eller Mandal. Sørlandsbanen går gjennom kommunen og det er togstopp på Marnardal stasjon.

Audnedal kommune er en innlandskommune som ligger i dalføret Audnedalen, som strekker seg fra sør mot nord. Den grenser til Åseral i nord, til Marnardal i øst, Lindesnes i sør og Lyngdal og Hægebostad i vest. Kommunen har tettstedene Byremo og Konsmo. Kommuneadministrasjonen er i Konsmo. Audnedal stasjon er stoppested for fjerntoget mellom Kristiansand og Stavanger.

Vinningskriminaliteten dreier seg bl.a. om grove tyverier fra fritidsboliger og nedlagte gårdsbruk. En del av de straffbare forholdene utføres av gjennomreisende, men det er også enkelte mindre brukermiljøer i lensmannsdistriktet.

En av de største politimessige utfordringene er trafikk.

Marnardal og Audnedal lensmannskontor er stedsplassert i Øyslebø sentrum. Lensmannen mønstrer ut fra Mandal politistasjon. Kontoret har også samarbeid om etterforsking med Mandal politistasjon.

Forvaltningsoppgavene utføres i samarbeid med Mandal politistasjon. Spesielt kan nevnes at alle gjeldssakene i driftsenheten er sentralisert til Mandal.

side 25 av 38

16 Lindesnes lensmannskontor

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

2 0 Man: 1000- Vaktsamarbeid med alle tjenestestedene i 1400, onsd/ driftsenhet Vest. Samarbeid med Mandal torsd: 0900- om gjeld og tvangssaker. 1400. Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

264 279 Bolig for EMA

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 4943 5900

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Kristiansand 4 barne og 0 ungdomsskoler

Flyplass Antall havneanløp Båly (sammen med Mandal kommune sine 2 havner er det ca. 250 anløp pr. år til disse tre havnene)

Sjukehus Fengsel Legevaktordning

Samarbeid med Mandal legevakt

Avstander Tettsted

Mandal sentrum 12 km Vigeland, Spangereid og Vigemostad Lyngdal sentrum 21 km Distriktet strekker seg ca. 35 km inn i landet

Lindesnes er en kystkommune med en kystlinje på 90 km. Kommunesenteret og lensmannskontoret ligger på Vigeland.

Kommunen grenser til Lyngdal i vest, Audnedal i nord samt Marnardal og Mandal i øst. Tallet på fastboende øker noe fra år til år. Om sommeren stiger befolkningen kraftig p.g.a. mange fritidsboliger.

Kriminalitetsbildet er forholdsvis stabilt. Det er kun små variasjoner fra år til år.

Distriktet har forholdsvis mange etablerte brukere, men p.g.a. liten bemanning har kontoret relativt få egenproduserte saker.

side 26 av 38

Lensmannskontoret har listesamarbeid med tjenestestedene, Mandal politistasjon og Marnardal & Audnedal lensmannskontor. Listesamarbeidet fører til at mye av tjenesten utføres i Mandal. Oppmøte på kvelder og netter er i Mandal.

Kontoret har velegnede lokaler.

17 Farsund lensmannskontor

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

9 0,8 0830-1430 Vaktsamarbeid med alle tjenestestedene i Mandag til driftsenhet Vest. Samarbeid med Lyngdal og fredag Hægebostad på gjeld, tvangssaker,

forebyggende og etterforskning. Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

509 700 1 ordinært mottak 3 EMA-mottak

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 9705 10600 65

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Lister Tingrett i 3 2 0 Farsund - lokalisert i samme bygg som politiet Flyplass Antall havneanløp (2015) Farsund lufthavn 235 havnanløp - 641 "kaibesøk" Lista med konsesjon. Farsund har 5 ISPS-havner, og er også godkjent EU-havn Åpen for allmenn bruk. Sykehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Døgnbemannet kommunal legevakt i Farsund Avstander Tettsted

Farsund – Vanse 8 km Farsund Farsund – Vestbygda/Borhaug 16 km Vanse Farsund – Lyngdal 20 km Vestbygda/Borhaug Farsund – Kvinesdal 38 km Farsund – Flekkefjord 41 km Farsund – Mandal 49 km

side 27 av 38

Farsund kommune grenser til Flekkefjord, Kvinesdal og Lyngdal kommuner. For å komme til Farsund kjører en av E39 fra Lyngdal (20 km) eller Opofte (25 km).

Farsund er en stor industrikommune i Vest-Agder, og er Listerregionens største by basert på innbyggertall. Alcoa Lista med i underkant av 300 arbeidsplasser er den største private arbeidsplassen i kommunen. I tillegg til å være en stor industrikommune er Farsund også Vest-Agders største landbrukskommune.

Lista flyplass er nedlagt, men flystripa brukes til privat flyvirksomhet. Byen er det stedet i Lister der de ordensmessige problemene i helgene normalt er størst – de mange utestedene tiltrekker seg ungdommer fra både Lyngdal, Farsund og Hægebostad.

Farsund har tre sentra - Farsund, Vanse og Vestbygda/Borhaug. Boligområdene er spredt rundt disse, med de fleste innbyggerne boende i Vanse/Vestbygda. Byen har mange sommerturister.

Etter at vegsystemet i Listerregionen ble utbygd har kommunesentra i de fire største kommunene nesten samme innbyrdes avstand. Kollektivtrafikken går imidlertid i store trekk fremdeles via Lyngdal, noe som gjør kjøretiden mellom Farsund og Flekkefjord/Kvinesdal unødig lang.

Farsund lensmannskontor har lokaler i samme bygg som Lister tingrett. Lokalene er hensiktsmessige, med utvidelsesmuligheter, og er allerede egnet for flere ansatte en man har i dag.

Hovedtyngden av de straffbare forhold som skjer øst for Kvinesheia, skjer langs aksen fra Rom i Lyngdal i øst, via Farsund sentrum, og videre ut til Vanse og Borhaug i vest. Fra Farsund sentrum er det tilnærmet like lang kjørevei til Lyngdal som det er til Borhaug, slik at Farsund lensmannskontoret er plassert midt i denne aksen.

18 Lyngdal lensmannskontor

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

8 2,2 10-14 Vaktsamarbeid med alle tjenestestedene i mand-fred driftsenhet Vest. Samarbeid med Farsund og Torsdager Hægebostad på gjeld, tvangssaker, 10-17 forebyggende og etterforskning.

Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

596 709 1 ordinært mottak 3 EMA-mottak

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 8497 11400 62

side 28 av 38

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Lister Tingrett 5 2 0

Flyplass Antall havneanløp (2014) 0 140 havneanløp – 140 "kaibesøk" Lyngdal har 2 ISPS-havner

Sykehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Samarbeid med Flekkefjord legevakt på kveld, natt og helg Avstander Tettsted

Lyngdal – Farsund: 19 km Lyngdal by Lyngdal – Vigeland: 18 km Lyngdal - Opofte 28 km Lyngdal – Hægebostad 35 km

Lyngdal kommune ligger midt i Vest-Agder på begge sider av E39. Lyngdals nabokommuner er Farsund, Kvinesdal, Hægebostad, Audnedal og Lindesnes.

Lyngdal sentrum ligger i Alleen. Størsteparten av bebyggelsen ligger rundt sentrum, men det er også et senter på Rom (Alleen senter). Lyngdal har den største handelsomsetningen pr. innbygger av samtlige byer i Vest-Agder.

Lyngdal kommune har flest turistdøgn i Vest Agder, etter Kristiansand, og har ca 2000 fritidseiendommer. Kommunen har fire campingplasser

Rutebilstasjonen i Alleen er et knutepunkt for kollektivtrafikken mellom Lister og Mandal/Kristiansand.

Lensmannskontoret ligger i Alleen og er lett å nå fra de andre lensmannskontorene i egen og nærliggende enheter. Pass utstedes ved kontoret.

side 29 av 38

19 Hægebostad lensmannskontor

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

2 0 Ikkje fast, Vakt sammen med lensmannekontorene i men Lyngdal- Farsund- Kvinesdal-Flekkefjord vanligvis åpent 3-4 dg/ganger pr. uke

Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

58 118 0 (Hadde i Eiken- men det ble nylig avsluttet) Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 1702 2004

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Lister 2 0 0

Flyplass Antall havneanløp 0 0

Sykehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Legevaktavtale med Flekkefjord legevakt Avstander Tettsted

23 km til Kvinesdal Skeie i Eiken og Birkeland ( der kommune 33 km til Lyngdal adm.er) er stedene som har butikk m.v.,- 12 km til Byremo men de er kanskje for tynt befolket til å 51 km til Farsund benevnes som tettsted 49 km til Flekkefjord

Hægebostad kommune grenser til Kvinesdal, Åseral, Evje og Hornnes, Audnedal og Lyngdal kommuner. Snartemo jernbanestasjon ligger i kommunen og har flere daglige avganger mot Stavanger og Kristiansand. Det er rimelig gode tilbringertjenester til stasjonen. Distriktet har verneområde i utmark, og problematikk i forhold til motorisert ferdsel i utmark Lensmannskontoret ligger på Birkeland som også er kommunesentrum. Lensmannskontoret har kontorfellesskap med Statens naturoppsyn.

side 30 av 38

20 Kvinesdal lensmannskontor

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

08-15 Patruljesamarbeid i Driftsenhet Vest. 6 1 mandag, onsdag og Vi låner bort vår sivilt tilsatte to dager i uka fredag. til Flekkefjord politistasjon. Dette er også grunnen til at vi holder stengt Kvinesdal lmk. disse to dagene.

For øvrig samarbeid i Lister om gjeldsordning og forliksrådssekretæriat (Lyngdal er ikke med på samarbeidet om forliksråd). Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

Ett ordinært mottak med 190 plasser, men 253 422 dette ser ut til å bli nedlagt fra 1.1.17.

Ett EM-mottak med 50 plasser (økt fra 40). Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040

5981 7100 Prosentvis vites ikkje, men det er de fleste.

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Lister tingrett. 6 1 0

Flyplass Antall havneanløp Til sammen ca. 370 havneanløp. Av disse er ca. 310 på Eramet 0 Norway Kvinesdal (tidligere Tinfos Smelteverk), og ca. 60 på den kommunale havna.

Sykehus Fengsel Legevaktordning

Kommunal legevakt hverdager kl. 0 0 08-15.

Avstander Tettsted

Kvinesdal – Flekkefjord ca. 25 km Liknes Kvinesdal – Lyngdal ca. 30 km Feda Kvinesdal – Opofte ca. 13 km Kvinlog Kvinesdal – Feda ca. 11 km

Kvinesdal kommune ligger nordvest i Vest-Agder, og på begge sider av E39. Kommunen grenser til Flekkefjord, Sirdal, Åseral, Bygland, Hægebostad, Lyngdal og Farsund kommune. I sør grenser kommunen mot sjøen, og i nord har kommunen store fjellområder opp mot 1000 moh. mot nevnte Sirdal, Åseral og Bygland.

side 31 av 38

Kommunens største private arbeidsplass er Eramet Norway Kvinesdal, tidligere Tinfos Smelteverk. Kvinesdal har også betydelige vannkraftinntekter fra Sira-Kvina kraftselskap, og inntekter fra det store NorNed-anlegget som er Norges ilandføringsanlegg av verdens lengste undersjøiske strømkabel (til/fra Nederland). NorNed-anlegget i Kvinesdal er nå under betydelig utbygging. Også for øvrig har Kvinesdal et næringsliv i fremgang. Norway Rock Festival arrangeres hvert år i Kvinesdal.

Kvinesdal har jernbanestasjon på Storekvina. Toget bruker ca. en time til Kristiansand, og to timer til Stavanger. Busstilbudet til nabokommunene er ikke spesielt bra. Det er høyst upraktisk for personer uten bil og førerkort (f.eks. rusmisbrukere, kriminelle, barn/unge og eldre) og ta seg til nabokommunene for besøk hos f.eks. politiet hvis kontoret i Kvinesdal blir nedlagt.

Lensmannskontoret ligger i Liknes. Kvinesdal lensmannskontor har etter oppgradering for ca. 5 år siden nå meget gode og tidsriktige lokaler til en veldig god leiepris. Grunnen til at lensmannskontoret holder stengt tirsdager og torsdager er at disse to dagene lånes den sivilt ansatte ut til Flekkefjord politistasjon.

21 Flekkefjord politistasjon

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

8 1.5 10 – 14 Vaktsamarbeid i Driftsenhet Vest. Felles Mand/tirs etterforskningsleder med Flekkefjord pst. 10-1630 Listerkontorene, inklusiv Kvinesdal, har torsdag også felles behandling av gjeldsordning og forliksråd. Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

468 590 1 mottak med ca. 150 personer. Legges ned fra 1.12.16 (ikkje mottak for EMA) Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 9120 9900 74%

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Lister 5 1

Flyplass Antall havneanløp 186 anløp i 2015 Det er i tillegg 2 ferjeruter : Kvelland - Launes (Hidra) Abelnes - Andabeløy

Sykehus Fengsel Legevaktordning

1 Ja

side 32 av 38

Avstander Tettsted

Flekkefjord – Moi 25 km Flekkfjord Flekkefjord - Eigersund 74 km Sira Flekkefjord – Kvinesdal 22 km Flekkefjord – Lyngdal 38 km Flekkefjord – Farsund 40 km Flekkefjord – Mandal 65 km Flekkefjord – Opofte 18 km

Sivilt ansatte: Det er i dag 1,5 ansatte ved politistasjonen der den hele stillingen i hovedsak er opptatt med sin funksjon som sekretær i Forliksrådet for Farsund, Hægebostad, Kvinesdal og Flekkefjord, men sekretariat i Flekkefjord. For å klare å holde åpent passekspedisjonen, har vi fått låne konsulenten fra Kvinesdal lensmannskontor to dager i uken.

Flekkefjord kommune ligger vest i Vest-Agder på begge sider av E39. Kommunen grenser til Lund og Sogndal i Rogaland og Sirdal og Kvinesdal i Vest Agder. Flekkefjord har sykehus med døgnbemannet legevakt og akuttfunksjon, døgnbemannet brannstasjon, videregående skoler og enkelte desentraliserte høgskoletilbud.

Flekkefjords næringsliv har flere større bedrifter med mange ansatte, bl.a. skipsverftet SIMEK AS (180) med mange utenlandske arbeidere, Andersens Mekaniske Verksted (140) og Parat Halvorsen (70). Næringslivet er forøvrig preget av mye småindustri. Kommunen har pr. d.d. asylmottak, men dette legges ned fra 1.12.16.

Byen har mange sommerturister, musikkfestivaler som Fjellparkfestivalen og andre festivaler Flekkefjord har jernbanestasjoner på Sira og Gyland. Flekkefjord politistasjon ligger i Flekkefjord sentrum. Den har tilhold i det som fra gammelt av var politistasjon og hjelpefengsel og lokalene er uegnet til dagens bruk.

Stasjonen har passmaskin og de kontortilsatte utfører også oppgaver for de andre lensmannskontorene i Lister, for eksempel forliksråd og behandling av våpensøknader. En ansatt i Felles kriminalenhet har kontor i Flekkefjord.

side 33 av 38

22 Åseral lensmannskontor

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

1 0,33 Tir,ons og Kombinasjon av beredskapsvakt og aktiv torsdag frå teneste. Vinterstid 4 stk på vakt gjennom 1000-1400 hele helgen, delt i lag sør/nord. med forbehold

Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

49 89 nei

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 942 1200

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Kristiansand 1 barne og ungdomsskole

Flyplass Antall havneanløp 0 0

Sykehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Legevaktsamarbeid med Hægebostad og Audnedal Avstander Tettsted

Åseral – Evje 45 km Kyrkjebygd. Åseral – Mandal 81 km Åseral – Kristiansand 86 km

Lensmannskontoret ligger sørvest i driftsenheten og grenser til Marnardal & Audnedal, Hægebostad, Kvinesdal, Bygland og Evje & Hornnes.

Kyrkjebygd som er bygdesentrum i kommunen har skole fra 1-10 klasse.

Distriktet har lite kriminell virksomhet. Det er noen hytteinnbrudd, hvor ofte straffesakene kan tilskrives mobile kriminelle på gjennomreise eller som følge av arbeidsaktivitet i forbindelse med utbygging av hytteområder.

Har forholdsvis stor vinterturisme i hytte/skiområdene Bortelid, Ljosland og Eikerapen. Serveringssteder her. Det er ventet økt utbygging i områdene.

side 34 av 38

Det er i gang omfattende kraftutbygging for 2 mrd som medfører stor aktivitet i hele kommunen.

Lensmannen har listesamarbeid med de øvrige i Setesdalen driftseining med beredskapsvakt som tjenesteform. Avstandene i driftsenheten er store. Det er ca 25 mil fra ytterpunkt i Åseral i sørvest til Hovden som er ytterpunkt i nord.

Lensmannen og den sivilt tilsatte tar seg av behandlingen av tvangssaker, sivile saker. Kontoret er sekretær for forliksrådet. Lensmannskontoret har lokaler i rådhuset, dog ikke optimale.

23 Evje og Hornnes lensmannskontor

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

4 0,5 0800-1500 Kombinasjon av beredskapsvakt og aktiv teneste. Vinterstid 4 stk på vakt gjennom hele helgen, delt i lag sør/nord. Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

255 453 1 mottak for enslige mindreårige (35 stk) 1 ordinært mottak, 100 beboere pr 05.10.16, avvikles innen 01.12.16 Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 3582 4600 64

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Kristiansand 2 barneskoler og 1 1 Setesdal ungdomsskole videregående avd, Hornnes.

Flyplass Antall havneanløp 0 0

Sykehus Fengsel Legevaktordning

0 Arendal fengsel, avd Legevaktsamarbeid med Bygland evje, 20 plasser.

Avstander Tettsted

Evje – Kristiansand 62 km Evje Evje – Bygland 34 km Evje – Valle 93 km Evje – Hovden 147 km

side 35 av 38

Evje og Hornnes kommune ligger sør i driftsenheten, og grenser til Bygland, Vennesla og Iveland, samt Åseral.

Evje sentrum har den største befolkningen i kommunen. Av viktige arbeidsplasser kan nevnes Setesdal bilruter, Evjeklinikken og Evje sentrum har også flere butikker i forskjellige kategorier. I tillegg har de flere skjenkesteder.

Distriktet har noen fastboende som bidrar til saksantallet, samt at man har registrert økende tilflytning av kriminell personer.

Det er blitt etablert mottak for 35 stk enslige mindreårige på Evjemoen.

Lensmannskontoret er sentralt plassert på Verksmoen i nærheten av Evje sentrum i tidsriktige lokaler.

Bygland lensmannskontor

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

4 0800-1500 Kombinasjon av beredskapsvakt og aktiv teneste. Vinterstid 4 stk på vakt gjennom hele helgen, delt i lag sør/nord. Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

80 190 1 mottak, 118 beboere pr 05.10.16, avvikles innen 01.12.16 Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 1204 1300

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Kristiansand 2 barneskoler og 1 1 Kvs Bygland ungdomsskole

Flyplass Antall havneanløp 0 0

Sykehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Legevaktsamarbeid med Evje og Hornnes. Avstander Tettsted

Bygland – Evje 34 km Byglandsfjord Bygland – Valle 59 km Bygland Bygland – Hovden 113 km

side 36 av 38

Lensmannskontoret ligger sentralt i driftsenheten med grense mot Valle og Bykle i nord, Evje og Hornnes i sør.

Lensmannskontoret har noen fastboende som bidrar til saksantallet, men mange av straffesakene kan tilskrives mobile kriminelle på gjennomreise.

Distriktet har listesamarbeid med de øvrige i Setesdalen driftseining med beredskapsvakt/ aktiv tjeneste som tjenesteform.

Det er asylmottak med 130 plasser i Bygland. Dette vil bli nedlagt desember 2016

Forliksråd for egen kommune, men med noe samarbeid på tvers av kommunene. De har flyktninger bosatt i kommunen

De har felles saksbehandling for nams- og sivile saker med lensmannskontoret i Valle og Bykle.

Lensmannskontoret er sentralt plassert på Bygland i funksjonelle og tidsriktige lokaler.

24 Valle og Bykle lensmannskontor

Politistillinger Sivilt ansatte Åpningstider Vaktordninger/ annet samarbeid

6 1,5 Kombinasjon av beredskapsvakt og aktiv 0,5 0800-1500 teneste. Vinterstid 4 stk på vakt gjennom tidsbegrense (1700 på hele helgen, delt i lag sør/nord. vikariat frem torsdager) til 01.07.17 Sum anmeldelser Sum saker sivil Asylmottak (2015) rettspleie (2015)

150 168 Nei

Folkemengde Framskrevet Andel bosatt i tettbygd strøk (prosent) 2016 folkemengde 2040 Valle 1242 Valle 1300 Bykle 945 Bykle 1300

Rettskrets Antall barneskoler Antall Universitet/ høyskole videregående skoler Kristiansand 4 barneskoler, 2 2 stk, 1 i Valle og 1 1 i Valle ungdomsskoler på Hovden

Flyplass Antall havneanløp 0 0

Sykehus Fengsel Legevaktordning

0 0 Legevaktsamarbeid i Valle og Bykle.

side 37 av 38

Avstander Tettsted

Valle – Hovden 56 km Rysstad Valle – Bygland 59 km Valle Valle – Evje 93 km Bykle Valle – Kristiansand 153 km Hovden

Valle og Bykle kommune ligger lengst nord i Agder og grenser til Telemark og Rogaland.

Valle og Bykle har 1-10- skole samt videregående skole i Valle og på Hovden. Hovden er det største utfartsstedet i driftsenheten, og har stor tilstrømming av ferierende gjennom året med topp i vintermånedene.

Lensmannsdistriktet har et oversiktlig kriminalitetsbilde, men noen av straffesakene kan tilskrives mobile kriminelle på gjennomreise. De har også noen voldssaker i forbindelse med periodevis befolkningsøkning på Hovden. Det er blitt avdekket narkotikakriminalitet blant ansatte i servicenæringen på Hovden

Videre har driftsenheten utfordringer med miljøoppsyn vinterstid, samt jaktoppsyn på høsten.

Distriktet har også en del mobile kriminelle, spesielt i forbindelse med tidene på året da veien mellom Setesdal og Sirdal er åpen.

Alle tjenestestedene i Setesdal driftseining har tjenesteliste med beredskapsvakt ut over vanlig kontortid som tjenesteform. Det er ca 25 mil fra ytterpunkt i Åseral i sørvest til Hovden som er ytterpunkt i nord.

Det er et utstrakt samarbeid innenfor driftsenheten ved den sivile rettspleien. De har flyktninger bosatt i kommunen. For øvrig fungerer behandlingen av sivile saker og namssaker bra med den ordningen som er valgt med felles saksbehandling for lensmannskontorene Evje, Bygland, Valle og Bykle. For gjeldsordning er det også felles saksbehandling i hele driftsenheten ved kontoret i Valle.

Kontoret har passmaskin.

Lensmannskontoret er sentralt plassert i Valle sentrum, og lokalene fremstår som praktiske og velholdte. Lensmannskontoret disponerer et lite kontorlokale på Hovden. Denne bemannes etter behov.

side 38 av 38

VEDLEGG 6

Kriminalitetsbildet i Agder politidistrikt

De seks største tjenestestedene, Kristiansand (inkludert Vågsbygd og Randesund), Arendal, Grimstad, Søgne og Songdalen, Mandal og Vennesla og Iveland, stod samlet for 77,3 prosent av alle saker i Agder politidistrikt i 2015. 1 Kristiansand stod for 35,6 prosent av totalen alene. 2 Den registrerte kriminaliteten konsentrer seg i all hovedsak rundt de største byene. Om man ser antall saker opp mot innbyggertall er det Kristiansand, Mandal og Arendal som utpeker seg med lest antall saker pr. 1000 innbygger i 2015. Tvedestrand og Lyngdal ligger også relativt høyt på kriminalstatistikken sett i forhold til innbyggertall, mens Vennesla og Iveland ligger relativt lavt. Disse tallene kan imidlertid variere en del fra år til år, noe som er særlig gjeldende ved sistnevnte tilfelle der det var registrert 85 saker pr. 1000 innbygger i 2013, mot 57 pr.1000 i 2015. Spesielt i områder med et begrenset antall straffesaker i året, vil tilfeldige svingninger slå hardt ut på statistikken. I disse områdene kan høy aktivitet på traikk og narkotika i tillegg til godt arbeid i det forebyggende sporet også gi store utslag. Antall anmeldte saker har ligget relativt jevnt i Agder de siste fem årene, med en topp i 2013 på 24 637 saker, og en bunn i 2012 på 22 865. I politidistriktets to største byer, Kristiansand og Arendal, har man over de siste fem årene hatt en nedgang i antallet saker. I Søgne og Songdalen, Mandal samt Grimstad ser det imidlertid ut til å være en svak økning (med noen variasjoner). Om man skal se nærmere på hvilke kriminalitetstyper som peker seg ut, er det registrert lest saker innenfor kategorien vinning, deretter troner traikksaker, narkotikasaker og kategorien "andre" saker.3 Antall saker sier imidlertid lite om sakenes omfang og kompleksitet, og det vil i mange tilfeller være svært vanskelig å vurdere antallet saker opp mot politiets innsats og tilstedeværelse. Utviklingen innen enkelte kriminalitetstyper beskrives under. Hva gjelder voldssaker i Agder pd har antallet økt de senere årene, og de største utslagene kan i hovedsak tilskrives en økning i antall saker i Kristiansand, Grimstad, Søgne og Songdalen samt til dels i Mandal. Bildet i Agder korrelerer med nasjonale trender, der økningen i særlig grad gjelder vold i nære relasjoner. 4 Økningen er ventet og kommer som et resultat av økt fokus på slike saker. Antallet saker forventes også å øke i fremtiden. Antallet vinningssaker i Agder pd har sunket med 11,45 prosent de siste fem årene. Nedgangen tilskrives i hovedsak en stor nedgang i antall saker i Kristiansand og Arendal. Det eneste området som kan vise til en økning i antallet saker de siste fem årene er Søgne og Songdalen, som i perioden har hatt en økning på 67 prosent (fra 355 saker i 2011, til 594 saker i 2015). Samtidig har det på landsbasis vært en økning i antallet grove tyverier fra bolig. Dette har imidlertid sunket med 16 prosent i Agder. Dette henger forhåpentligvis sammen med at distriktet har jobbet svært målrettet med tanke på å forebygge og etterforske grove tyverier. Antall sedelighetssaker har gått ned fra 218 saker i 2011 til 173 saker i 2015, men statistikken viser til dels store variasjoner fra år til år. Kriminalanalysen utført av POD i 2014 viste en generell økning i antallet anmeldte seksualforbrytelser, og tilskriver denne økningen til økt fokus og en mer samordnet innsats mot

1 Tjenestestedene målt etter befolkningsstørrelse. Vågsbygd og Randesund politistasjon er inkludert i tallene for Kristiansand. Alle saker inkluderer også traikksaker. Se vedlegg for lere detaljer. 2 Kristiansand, Vågsbygd og Randesund politistasjon stod henholdsvis for 26, 5,3 og 4,3 prosent av alle saker i Agder pd i 2015. 3 Andre saker inneholder et til dels bredt spekter av kriminalitetstyper. De leste av sakene er imidlertid ulike typer ordensforstyrrelser. For mer informasjon om hva som ligger i kategorien ordensforstyrrelser, se i tabelloversikten. 4 POD (2014) Tendenser i kriminaliteten. Utfordringer i Norge. seksuelle overgrep. Det forventes en økning av slike saker grunnet økt anmeldelsestilbøyelighet. Agder politidistrikts trendrapport for 2014-2016 peker blant annet på at barns økte bruk av internett har medført stadig lere anmeldelser for seksuelle handlinger, der særlig jenter forledes til å la seg avbilde uten klær. Agder pd forventer en fortsatt økning i saker der barn blir forledet til å kle av seg og eller gjøre ting med seg selv av seksuell karakter. Det har vært en økning av antallet narkotikasaker i perioden 2011-2015. Narkotikasaker er styrt av politiets prioriteringer og initiativ, og man skal derfor være forsiktig med å tolke statistikk på dette området. Politidistriktet har i de siste to år hatt et økt fokus på omsetning av narkotika til barn og unge, i tillegg til førstegangsbrukere. Distriktet jobber også for å avdekke nettverk på innførsel og produksjon av narkotika. Det er knyttet bekymring til økende bruk av Kokain i tillegg til stor tilgang på syntetiske stoffer. Salg av narkotika på internett er en økende trend, men omfanget av dette er fremdeles noe uklart. Antall økonomisaker ligger på rundt 500 saker i året, med noen svingninger fra år til år. Det er lest saker av typen brudd på ligningsloven og gjeldsforhold. Dette skyldes i hovedsak en økning i antall anmeldelser knyttet til konkurser, særlig fra 2014 til 2015. Grunnet nedgangen i olje- og gassnæringen er denne økningen forventet å fortsette. Økningen er allerede i år gjeldende da antallet økonomisaker pr. 1. september 2016 var oppe i 490 (der 391 er gjeldssaker), mens det var registrert totalt 478 saker i hele 2015. Agder pd huset i slutten av august inneværende år 2 701 asylsøkere på ulike mottak, hvorav 418 av disse var enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Fremvekst av høyreekstreme miljøer og radikalisering vil sannsynligvis øke i omfang som en konsekvens av blant annet migrasjonsstrømmen. En særlig bekymring i Agder (som huser et stort antall EMA), er at disse forsvinner fra mottak i forbindelse med eller i forkant av avslag på asylsøknad og dermed vil bedrive ulike former for kriminalitet for å livnære seg, elle at de blir utnyttet av kriminelle bakmenn. Disse gruppene er også særskilt sårbare for selv å bli utsatt for grov kriminalitet. Sett i sammenheng med den styrkede grensekontrollen vurderes det som meget sannsynlig at omsetning og bruk av tapte eller falske ID dokumenter fra Schengenland vil øke.

I løpet av 2013-2014 har Agder pd registrert en økning i antall prostituerte både på ute og innemarkedet. Det vurderes som sannsynlig at lere av disse kvinnene er utsatt for menneskehandel. Menneskehandel er også svært aktuelt knyttet til annet tvangsarbeid. Utenlandske Au pairer og arbeidstakere innen bygg og anlegg, renhold og bilpleie antas å være mest utsatt.

Antallet førstegangskriminelle blant barn og ungdom mellom 15 – 18 år har gått betydelig ned de siste 12- 13 årene, og det har vært gjort mye godt forebyggende arbeid i politidistriktet. I tillegg er det innført nye straffereaksjoner som man håper har en positiv effekt. Antallet ordensforstyrrelser knyttet til helg og uteliv har de siste fem årene ligget på et ganske jevnt nivå, om noe viser statistikken en svak økning. Hva gjelder 1% klubber er Devils Choice, Bandidos, Cofin Cheaters, og Outlaws etablert i politidistriktet. Det er ikke registrert stor ekspansjon innenfor disse miljøene de siste årene, men det knyttes særlig bekymring til Devils Choice i Farsund sin tilknytning til Hells Angels. Enhver negativ utvikling, også i eventuelle supportklubber, utgjør en bekymring for politiet. Erfaringsmessig kan endringer innad i miljøet skje fort, til tross for at politiet har rimelig oversikt over situasjonen per dags dato. Vedlegg

Om statistikken I det følgende er til sammen 16 tabeller som alle sier noe om kriminalitetsbildet – og utviklingen i Agder politidistrikt i perioden 2011-2016. Tabell 1 sier noe om hvordan de ulike kriminalitetstypene har utviklet seg over de siste fem a rene, Agder pd sett under ett. Resterende tabeller beskriver utvikling pa hvert tjenestested i politidistriktet. Det er til sammen 27 tjenestesteder. Tall pr. 1000 innbygger er ikke produsert for bydelene Va gsbygd og Randesund. Tallene som vises for Kristiansand inkluderer ogsa tallene for tjenestestedene Randesund og Va gsbygd, men de respektive faktiske tallene for de to sistnevnte tjenestestedene presenteres i alle tabeller foruten tabell 18. Tabellene er sortert etter befolkningsstørrelse, foruten Va gsbygd og Randesund som er sortert under Kristiansand. Der ett tjenestested dekker to kommuner er befolkningstall for begge kommuner medregnet. Befolkningstall som er benyttet for a regne ut kriminalstatistikk pr. 1000 innbygger er hentet fra Statistisk Sentralbyra (SSB).1 Øvrige tall er hentet i et direkte uttrekk fra PAL for Strasak i september 2016. Direkte uttrekk kan avvike noe fra den offentlige statistikken som er hentet fra jus rapporter, men avvikene er sma og tendensen vil være den samme. Uttrekket besta r av alle saker som har gjerningsdato slutt i perioden 1.1.2011-1.9.2016, der Agder pd er registrert som gjerningsdistrikt. Tabell 3, 4 og 5 er konstruerte kategorier. Ved a dele inn i "initierte" og "ikke-initierte" saker forsøker man a skille pa de sakene der politiets egeninnsats og initiativ kan pa virke mengden, og de der mengden saker er uavhengige av politiets initiativer. Denne inndelingen er ikke absolutt, da eksempelvis politiets forebyggende arbeid kan ha stor innvirkning pa enkelte av kriminalitetstypene sortert under "ikke-initierte" saker. I tabell 2 og 3 er kategorien "annet" holdt utenfor. Et til dels stort antall ulike saker(statistikkgrupper) er sortert under kategorien andre saker. I tabell 4 har man imidlertid forsøkt a konstruere, ut fra kategorien andre saker, en kategori av flere statistikkgrupper som kan utgjøre ordensforstyrrelser (som utgjør mange av sakene i "annen"-kategorien). Helt til slutt viser tabell 17 fordelingen av antall oppdrag i politidistriktet i 2015(data er hentet fra Politiets operasjonslogg). Tabellen viser ogsa hvilke saker det er satt ressurser pa , samt hvilke oppdrag politiet ikke har hatt kapasitet til a sette ressurser pa . Avslutningsvis er det viktig a presisere at man skal være varsom med a tolke kriminalstatistikk (og særlig utvikling over tid), all den tid man ikke ser dette i sammenheng med befolkningen og samfunnet for øvrig (og herunder endringer i samfunnet), anmeldelsestilbøyeligheten, endringer innad i politiet, og en mengde andre eksterne og interne variabler som potensielt kan pa virke kriminalitetsbildet. Statistikken sier heller ikke noe om omfanget eller kompleksiteten til sakene, eller hvorvidt oppdragene krever mange eller fa ressurser. Det er ogsa verdt a merke seg at det i forbindelse med innføring av ny straffelov 1.10.2015 oppsto endringer i statistikkgruppene i Strasak. Enkelte statistikkgrupper ble flyttet fra en kriminalitetstype til en annen, noe som vil ha betydning for utviklingen innen de ulike kriminalitetstypene når man sammenligner tall over tid(da særlig fra 2014 til 2015).

1 Tall pr. 1000 innbygger for 2016 er ikke korrekt da tallet på antall saker kun er frem til 1.9.2016. Tall pr. 1000 vil dermed ligge mye lavere enn hva som er korrekt, men kolonnen vil kunne være et nyttig hjelpemiddel for å se tendenser. Tabelloversikt Tabell 1. Alle saker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall pr. kriminalitetstype ...... 3 Tabell 2. Alle saker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 ...... 3 Tabell 3. Alle "initierte" saker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 ...... 4 Tabell 4. Alle "ikke-initierte" saker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 ...... 4 Tabell 5. Alle "ordensforstyrrelser" i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 ...... 5 Tabell 6. Alle voldssaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 ...... 6 Tabell 7. Alle vinningssaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 ...... 6 Tabell 8. Alle sedelighetssaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 ...... 7 Tabell 9. Alle narkotikasaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 ...... 7 Tabell 10. Alle trafikksaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 ...... 8 Tabell 11. Alle økonomisaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 ...... 8 Tabell 12. Alle "andre" saker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 ...... 9 Tabell 13. Alle skadeverkssaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 ...... 9 Tabell 14. Alle undersøkelsessaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000...... 10 Tabell 15. Alle miljøsaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 ...... 10 Tabell 16. Alle arbeidsmiljøsaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 ...... 11 Tabell 17. Antall oppdrag i Agder politidistrikt registrert med ressurs og ikke-kapasitet. Tall fra 2015 ...... 11 Tabell 18. Befolkningsstørrelse pr. kommune/tjenestested, pr. 1. jan 2011-2016...... 12

Tabell 1. Alle saker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall pr. kriminalitetstype

Alle saker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall pr. kriminalitetstype* Kriminalitetstype 2011 2012 2013 2014 2015 2016 VINNING 9 096 8 996 9 289 9 193 8 051 4 705 TRAFIKK 3 922 3 873 4 097 3 927 3 903 2 185 NARKOTIKA 3 053 2 948 3 853 3 720 3 470 1 581 ANNEN 3 181 2 863 3 166 3 129 3 116 1 546 VOLD 1 712 1 762 1 828 1 723 1 897 1 368 SKADEVERK 1 126 1 042 954 945 892 551 UNDERSØKELSESSAKER 470 485 545 516 552 469 ØKONOMI 513 490 440 431 479 493 MILJØ 367 251 245 334 396 201 SEDELIGHET 219 151 225 201 175 123 ARBEIDSMILJØ 45 32 35 43 40 22 Totalsum 23 704 22 893 24 677 24 162 22 971 13 244 *Tallene i tabell 1 avviker noe fra tabell 2 da enkelte saker er registrert pa Agder pd, og ikke pa et tjenestested. Dette er (et fa tall) saker der gjerningen ikke kan stedfestes.

Tabell 2. Alle saker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000

Alle saker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 innbygger* Tjenestesteder 2 011 pr.1000 2 012 pr.1000 2 013 pr.1000 2 014 pr.1000 2 015 pr.1000 2 016 pr.1000 Kristiansand 9 111 111 8 682 104 8 499 101 8 820 103 8 167 93 4 955 56 - Vågsbygd 1205 1262 1216 1406 1220 626 - Randesund 1136 991 1100 1111 987 743 Arendal 4 459 106 4 246 99 4 755 110 4 470 102 4 114 93 2 185 49 Grimstad 1 547 74 1 368 64 1 641 76 1 518 70 1 673 76 1 088 48 Søgne og Songdalen 884 53 1 169 69 1 064 62 1 195 69 1 483 84 705 40 Vennesla og Iveland 1 150 79 1 012 68 1 280 85 1 113 73 879 57 610 39 Mandal 1 214 81 1 225 81 1 369 90 1 428 93 1 440 93 737 47 Lillesand 679 70 677 69 735 73 743 74 704 68 381 36 Farsund 508 54 437 46 579 61 478 50 484 50 273 28 Flekkefjord 461 51 383 42 509 56 606 67 468 52 210 23 Lyngdal 553 71 569 72 649 81 526 65 633 76 327 38 Risør 453 66 440 64 505 74 463 67 341 49 209 30 Tvedestrand 540 90 502 83 549 91 544 90 512 85 263 44 Kvinesdal 257 44 268 46 270 46 250 42 253 43 160 27 Froland 327 64 324 62 471 87 319 58 320 58 178 32 Birkenes 188 39 208 43 206 42 233 47 209 42 118 23 Lindesnes 201 43 236 50 354 74 307 63 264 54 175 35 Marnardal og Audnedal 108 28 131 33 110 27 97 24 131 32 80 20 Evje og Hornnes 254 73 289 83 287 81 279 79 255 71 127 35 Gjerstad 210 84 190 77 278 112 223 90 133 54 71 29 Valle og Bykle 155 68 162 72 165 75 180 81 150 69 145 66 Vegårshei 59 31 58 30 88 44 93 47 52 26 38 19 Åmli 121 66 91 50 109 60 82 45 103 56 57 31 Hægebostad 63 38 42 25 40 24 34 20 60 35 46 27 Bygland 100 81 112 92 62 51 73 61 80 67 45 37 Åseral 69 76 44 48 63 69 54 59 49 53 43 46 Totalt Agder pd 23 671 84 22 865 81 24 637 86 24 128 83 22 957 78 13 226 45

Tabell 3. Alle "initierte" saker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000

Alle "initierte" saker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 innbygger* Tjenestesteder 2011 pr.1000 2012 pr.1000 2013 pr.1000 2014 pr.1000 2015 pr.1000 2016 pr.1000 Kristiansand 2 617 32 2 437 29 2 524 30 2 672 31 2 373 27 1 197 14 - Vågsbygd 337 418 425 489 377 132 - Randesund 324 185 267 238 283 167 Arendal 1 413 33 1 413 33 1 613 37 1 545 35 1 595 36 774 17 Grimstad 536 26 410 19 501 23 436 20 551 25 277 12 Søgne og Songdalen 294 18 428 25 391 23 404 23 540 31 237 13 Vennesla og Iveland 397 27 339 23 466 31 417 27 320 21 212 14 Mandal 334 22 343 23 366 24 469 31 515 33 226 15 Lillesand 215 22 222 22 270 27 219 22 208 20 104 10 Farsund 164 17 121 13 152 16 149 16 145 15 74 8 Flekkefjord 142 16 98 11 181 20 247 27 164 18 82 9 Lyngdal 217 28 212 27 252 31 247 30 267 32 148 17 Risør 132 19 191 28 180 26 159 23 104 15 57 8 Tvedestrand 201 34 165 27 188 31 205 34 257 42 101 17 Kvinesdal 62 11 90 15 117 20 94 16 79 13 55 9 Froland 108 21 105 20 247 46 139 25 142 26 65 12 Birkenes 58 12 64 13 59 12 60 12 28 6 26 5 Lindesnes 61 13 65 14 206 43 138 28 128 26 93 19 Marnardal og Audnedal 22 6 29 7 33 8 23 6 39 10 22 5 Evje og Hornnes 81 23 86 25 117 33 77 22 75 21 40 11 Gjerstad 127 51 108 44 159 64 116 47 56 23 24 10 Valle og Bykle 34 15 43 19 49 22 46 21 37 17 72 33 Vegårshei 11 6 21 11 35 18 25 13 13 6 7 3 Åmli 28 15 27 15 27 15 28 15 50 27 15 8 Hægebostad 28 17 12 7 17 10 11 7 28 17 26 15 Bygland 29 23 29 24 20 17 43 36 30 25 16 13 Åseral 16 18 6 7 13 14 6 7 22 24 16 17 Totalt Agder pd 7 342 26 7 072 25 8 195 29 7 981 27 7 769 26 3 967 13 *"Initierte" saker besta r av kriminalitetstypene trafikk, narkotika og miljø.

Tabell 4. Alle "ikke-initierte" saker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000

Alle "ikke-initierte" saker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 innbygger* Tjenestesteder 2011 pr.1000 2012 pr.1000 2013 pr.1000 2014 pr.1000 2015 pr.1000 2016 pr.1000 Kristiansand 5 333 65 5 241 63 4 911 58 5 044 59 4 672 53 3 180 36 - Vågsbygd 742 760 697 788 730 442 - Randesund 727 741 763 793 642 541 Arendal 2 250 53 2 194 51 2 430 56 2 245 51 1 900 43 1 127 25 Grimstad 794 38 720 34 886 41 882 40 872 39 704 31 Søgne og Songdalen 502 30 614 36 584 34 685 40 810 46 406 23 Vennesla og Iveland 634 43 576 39 664 44 591 39 467 30 324 21 Mandal 717 48 700 46 774 51 769 50 728 47 406 26 Lillesand 402 41 376 38 389 39 450 45 412 40 238 23 Farsund 285 30 271 29 337 36 260 27 246 26 163 17 Flekkefjord 250 28 247 27 270 30 283 31 225 25 103 11 Lyngdal 298 38 315 40 336 42 216 27 297 36 152 18 Risør 254 37 194 28 252 37 243 35 170 25 130 19 Tvedestrand 266 45 294 49 294 48 261 43 196 32 131 22 Kvinesdal 165 28 132 23 126 21 111 19 138 23 85 14 Froland 174 34 175 33 183 34 115 21 135 24 84 15 Birkenes 107 22 124 26 124 25 139 28 154 31 80 16 Lindesnes 122 26 138 29 117 24 131 27 109 22 65 13 Marnardal og Audnedal 71 18 90 23 66 16 60 15 79 20 48 12 Evje og Hornnes 147 42 159 45 145 41 161 45 154 43 68 19 Gjerstad 69 28 73 29 102 41 78 31 53 21 40 16 Valle og Bykle 96 42 104 46 104 47 119 54 105 48 64 29 Vegårshei 40 21 31 16 45 23 61 31 35 17 26 13 Åmli 83 45 52 28 61 34 42 23 39 21 34 18 Hægebostad 28 17 23 14 19 11 18 11 26 15 19 11 Bygland 52 42 72 59 36 30 24 20 32 27 16 13 Åseral 28 31 26 29 41 45 41 44 21 23 21 22 Totalt Agder pd 13 181 47 12 958 46 13 316 46 13 052 45 12 086 41 7 731 26 *"Ikke-initierte" saker besta r av kriminalitetstypene vold, vinning, sedelighet, økonomi, skadeverk, undersøkelsessaker og arbeidsmiljø. Tabell 5. Alle "ordensforstyrrelser" i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000

Alle "ordensforstyrrelser" i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 innbygger* Tjenestesteder 2011 pr.1000 2012 pr.1000 2013 pr.1000 2014 pr.1000 2015 pr.1000 2016 pr.1000 Kristiansand 532 6 410 5 488 6 518 6 494 6 231 3 - Vågsbygd 47 26 44 53 31 5 - Randesund 30 18 15 29 17 3 Arendal 271 6 243 6 296 7 278 6 263 6 81 2 Grimstad 76 4 98 5 111 5 90 4 103 5 33 1 Søgne og Songdalen 22 1 40 2 30 2 43 2 36 2 5 0 Vennesla og Iveland 35 2 37 2 49 3 34 2 31 2 1 0 Mandal 72 5 77 5 117 8 85 6 89 6 31 2 Lillesand 21 2 31 3 41 4 38 4 47 5 1 0 Farsund 11 1 12 1 36 4 28 3 42 4 17 2 Flekkefjord 20 2 14 2 18 2 43 5 38 4 12 1 Lyngdal 11 1 18 2 23 3 14 2 24 3 1 0 Risør 26 4 14 2 22 3 25 4 23 3 10 1 Tvedestrand 22 4 16 3 21 3 30 5 24 4 10 2 Kvinesdal 14 2 15 3 12 2 21 4 18 3 3 1 Froland 14 3 12 2 19 4 24 4 11 2 1 0 Birkenes 9 2 4 1 6 1 9 2 7 1 3 1 Lindesnes 2 0 12 3 11 2 14 3 5 1 2 0 Marnardal og Audnedal 3 1 5 1 6 1 5 1 6 1 1 0 Evje og Hornnes 10 3 18 5 6 2 15 4 9 3 1 0 Gjerstad 3 1 1 0 2 1 6 2 7 3 1 0 Valle og Bykle 6 3 1 0 4 2 4 2 2 1 2 1 Vegårshei 3 2 0 1 1 2 1 0 1 0 Åmli 6 3 2 1 4 2 2 1 0 0 Hægebostad 0 2 1 2 1 2 1 2 1 0 Bygland 4 3 5 4 2 2 1 1 8 7 1 1 Åseral 1 1 1 1 0 0 0 0 Totalt Agder pd 1 194 4 1 088 4 1 329 5 1 332 5 1 289 4 449 2 *Denne kategorien er sammensatt av ulike statistikkgrupper som anses for a være typiske ordensforstyrrelser, ofte knyttet til utelivet i helgene.2

2Kategorien ordensforstyrrelser er konstruert av følgende statistikkgrupper som ellers befinner seg i kategorien "andre" saker: 4003 skremmende/plagsom/hensynsløs adferd, 7320 unnlatt a etterkomme pa legg, 7304 urinering 3415 forstyrrelse, alminnelig fred/orden, med rus, 3411 bæring av kniv e.l. pa offentlig sted, 5012 forulemping av offentlig tjenestemann, 5021 brudd pa oppholds-/besøksforbud, 3403 forstyrrelse, alminnelig fred/orden, 8604 pa virket/beruset, 0670 ulovlig bevæpning pa off sted, kniv eller liknende gjenstand, 0652 ordensforstyrrelse, i selvforskyldt rus, 9102 ulov. bæring av skyteva pen, 0651 ordensforstyrrelse, 0669 ulovlig bevæpning pa offentlig sted, skyteva pen mv., 3499 orden/fred, diverse og 5199 alkoholloven, diverse. Tabell 6. Alle voldssaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000

Alle voldssaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 innbygger Tjenestesteder 2011 pr.1000 2012 pr.1000 2013 pr.1000 2014 pr.1000 2015 pr.1000 2016 pr.1000 Kristiansand 598 7 589 7 589 7 561 7 636 7 483 5 - Vågsbygd 93 80 77 85 96 48 - Randesund 46 57 53 53 70 44 Arendal 344 8 321 7 351 8 329 8 338 8 248 6 Grimstad 124 6 103 5 100 5 103 5 153 7 73 3 Søgne og Songdalen 51 3 82 5 76 4 56 3 94 5 73 4 Vennesla og Iveland 84 6 79 5 121 8 60 4 76 5 64 4 Mandal 98 7 128 8 125 8 131 9 121 8 101 7 Lillesand 46 5 64 6 51 5 64 6 60 6 26 2 Farsund 38 4 52 6 56 6 40 4 49 5 53 5 Flekkefjord 43 5 51 6 37 4 72 8 51 6 30 3 Lyngdal 52 7 50 6 59 7 27 3 54 6 29 3 Risør 41 6 37 5 36 5 38 6 31 4 25 4 Tvedestrand 38 6 38 6 47 8 30 5 38 6 30 5 Kvinesdal 32 6 27 5 27 5 27 5 35 6 21 4 Froland 17 3 26 5 31 6 30 5 29 5 14 2 Birkenes 15 3 18 4 18 4 29 6 33 7 13 3 Lindesnes 12 3 28 6 21 4 29 6 17 3 28 6 Marnardal og Audnedal 12 3 21 5 7 2 10 2 14 3 8 2 Evje og Hornnes 17 5 13 4 22 6 26 7 16 4 12 3 Gjerstad 8 3 8 3 26 10 9 4 11 4 10 4 Valle og Bykle 14 6 4 2 9 4 13 6 10 5 6 3 Vegårshei 4 2 2 1 5 3 13 7 9 4 5 2 Åmli 7 4 8 4 9 5 5 3 7 4 7 4 Hægebostad 3 2 6 4 2 1 5 3 8 5 2 1 Bygland 14 11 6 5 3 2 3 3 4 3 3 2 Åseral 0 0 0 10 11 3 3 3 3 Totalt Agder pd 1 712 6 1 761 6 1 828 6 1 720 6 1 897 6 1 367 5

Tabell 7. Alle vinningssaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000

Alle vinningssaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 innbygger Tjenestesteder 2011 pr.1000 2012 pr.1000 2013 pr.1000 2014 pr.1000 2015 pr.1000 2016 pr.1000 Kristiansand 3 810 46 3 845 46 3 593 43 3 788 44 3 317 38 2 156 24 - Vågsbygd 490 533 483 584 504 303 - Randesund 556 579 555 621 460 390 Arendal 1 546 37 1 538 36 1 767 41 1 598 36 1 233 28 609 14 Grimstad 532 26 502 24 612 28 621 29 580 26 502 22 Søgne og Songdalen 355 21 416 24 403 23 523 30 594 34 244 14 Vennesla og Iveland 449 31 376 25 449 30 451 29 320 21 190 12 Mandal 491 33 471 31 491 32 524 34 467 30 217 14 Lillesand 307 32 247 25 275 27 280 28 257 25 149 14 Farsund 179 19 162 17 211 22 150 16 132 14 73 8 Flekkefjord 146 16 128 14 151 17 136 15 115 13 35 4 Lyngdal 191 24 205 26 222 28 128 16 188 23 75 9 Risør 155 23 113 16 165 24 150 22 105 15 64 9 Tvedestrand 185 31 186 31 185 31 179 30 121 20 74 12 Kvinesdal 92 16 66 11 68 12 49 8 65 11 35 6 Froland 116 23 115 22 120 22 59 11 63 11 41 7 Birkenes 52 11 85 18 91 18 84 17 91 18 39 8 Lindesnes 77 16 87 18 61 13 76 16 55 11 16 3 Marnardal og Audnedal 41 11 51 13 47 12 38 9 47 12 25 6 Evje og Hornnes 97 28 115 33 101 28 113 32 104 29 35 10 Gjerstad 44 18 44 18 57 23 51 20 33 13 14 6 Valle og Bykle 65 29 89 39 74 34 76 34 71 33 43 20 Vegårshei 31 16 19 10 24 12 37 19 19 9 18 9 Åmli 58 32 32 18 39 21 22 12 23 13 18 10 Hægebostad 20 12 15 9 10 6 9 5 14 8 10 6 Bygland 23 19 58 48 24 20 15 13 19 16 4 3 Åseral 23 25 19 21 35 38 23 25 12 13 10 11 Totalt Agder pd 9 085 32 8 984 32 9 275 32 9 180 32 8 045 27 4 696 16

Tabell 8. Alle sedelighetssaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000

Alle sedelighetssaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 innbygger Tjenestesteder 2011 pr.1000 2012 pr.1000 2013 pr.1000 2014 pr.1000 2015 pr.1000 2016 pr.1000 Kristiansand 58 1 45 1 51 1 72 1 47 1 36 0 - Vågsbygd 15 9 10 6 5 6 - Randesund 9 5 11 9 7 6 Arendal 41 1 23 1 50 1 31 1 47 1 11 0 Grimstad 16 1 13 1 23 1 33 2 13 1 9 0 Søgne og Songdalen 5 0 4 0 7 0 4 0 9 1 5 0 Vennesla og Iveland 6 0 6 0 7 0 10 1 4 0 7 0 Mandal 10 1 3 0 11 1 5 0 5 0 2 0 Lillesand 7 1 5 1 3 0 2 0 7 1 4 0 Farsund 6 1 2 0 5 1 6 1 0 4 0 Flekkefjord 10 1 8 1 7 1 4 0 1 0 4 0 Lyngdal 12 2 3 0 5 1 8 1 7 1 3 0 Risør 4 1 11 2 8 1 4 1 3 0 9 1 Tvedestrand 5 1 4 1 2 0 8 1 6 1 2 0 Kvinesdal 10 2 3 1 7 1 3 1 5 1 6 1 Froland 8 2 2 0 8 1 4 1 4 1 4 1 Birkenes 3 1 2 0 1 0 0 2 0 3 1 Lindesnes 7 1 4 1 14 3 1 0 5 1 5 1 Marnardal og Audnedal 2 1 4 1 3 1 0 2 0 1 0 Evje og Hornnes 3 1 2 1 1 0 2 1 0 1 0 Gjerstad 3 1 2 1 4 2 0 0 2 1 Valle og Bykle 0 0 0 0 5 2 0 Vegårshei 0 1 1 3 2 0 0 0 Åmli 1 1 1 1 0 2 1 0 0 Hægebostad 0 0 3 2 0 0 1 1 Bygland 0 1 1 0 0 0 3 2 Åseral 1 1 1 1 0 2 2 1 1 1 1 Totalt Agder pd 218 1 150 1 223 1 201 1 173 1 123 0

Tabell 9. Alle narkotikasaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000

Alle narkotikasaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 innbygger Tjenestesteder 2011 pr.1000 2012 pr.1000 2013 pr.1000 2014 pr.1000 2015 pr.1000 2016 pr.1000 Kristiansand 1 317 16 1 150 14 1 305 15 1 383 16 1 351 15 590 7 - Vågsbygd 113 168 178 190 147 47 - Randesund 79 61 112 73 111 41 Arendal 729 17 681 16 883 20 813 19 741 17 311 7 Grimstad 211 10 172 8 280 13 245 11 279 13 120 5 Søgne og Songdalen 113 7 153 9 163 9 156 9 200 11 36 2 Vennesla og Iveland 185 13 162 11 250 17 226 15 174 11 106 7 Mandal 105 7 123 8 141 9 192 13 179 12 101 7 Lillesand 46 5 67 7 108 11 80 8 70 7 17 2 Farsund 26 3 46 5 54 6 47 5 33 3 18 2 Flekkefjord 24 3 21 2 93 10 128 14 48 5 25 3 Lyngdal 22 3 44 6 76 9 88 11 115 14 46 5 Risør 26 4 89 13 95 14 64 9 29 4 33 5 Tvedestrand 81 14 55 9 59 10 65 11 79 13 39 6 Kvinesdal 10 2 15 3 40 7 25 4 23 4 15 3 Froland 26 5 36 7 124 23 68 12 47 8 27 5 Birkenes 18 4 16 3 26 5 14 3 6 1 5 1 Lindesnes 12 3 17 4 13 3 19 4 29 6 16 3 Marnardal og Audnedal 4 1 4 1 5 1 3 1 8 2 11 3 Evje og Hornnes 48 14 37 11 58 16 39 11 19 5 12 3 Gjerstad 13 5 22 9 46 19 34 14 10 4 5 2 Valle og Bykle 13 6 9 4 2 1 5 2 5 2 26 12 Vegårshei 2 1 10 5 11 6 7 4 5 2 2 1 Åmli 4 2 8 4 5 3 6 3 10 5 0 Hægebostad 3 2 2 1 5 3 3 2 5 3 17 10 Bygland 2 2 2 2 3 2 8 7 2 2 1 1 Åseral 1 1 2 2 3 3 0 0 1 1 Totalt Agder pd 3 041 11 2 943 10 3 848 13 3 718 13 3 467 12 1 580 5

Tabell 10. Alle trafikksaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000

Alle trafikksaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 innbygger Tjenestesteder 2011 pr.1000 2012 pr.1000 2013 pr.1000 2014 pr.1000 2015 pr.1000 2016 pr.1000 Kristiansand 1 249 15 1 267 15 1 194 14 1 269 15 971 11 582 7 - Vågsbygd 209 247 230 298 206 77 - Randesund 231 113 152 161 161 116 Arendal 628 15 676 16 702 16 700 16 820 19 452 10 Grimstad 293 14 222 10 197 9 178 8 259 12 146 6 Søgne og Songdalen 170 10 254 15 220 13 224 13 271 15 183 10 Vennesla og Iveland 208 14 175 12 214 14 190 12 146 9 106 7 Mandal 216 14 210 14 197 13 197 13 248 16 112 7 Lillesand 129 13 138 14 146 15 126 12 107 10 80 8 Farsund 124 13 56 6 70 7 69 7 89 9 36 4 Flekkefjord 87 10 69 8 82 9 97 11 111 12 38 4 Lyngdal 183 23 148 19 169 21 146 18 138 17 80 9 Risør 75 11 79 11 65 9 76 11 57 8 22 3 Tvedestrand 94 16 100 17 115 19 111 18 167 28 57 9 Kvinesdal 51 9 72 12 73 12 67 11 53 9 37 6 Froland 80 16 68 13 121 22 69 13 89 16 35 6 Birkenes 38 8 47 10 33 7 44 9 22 4 21 4 Lindesnes 31 7 38 8 179 37 112 23 90 18 68 14 Marnardal og Audnedal 14 4 24 6 27 7 19 5 31 8 11 3 Evje og Hornnes 33 9 47 13 59 17 37 10 56 16 28 8 Gjerstad 114 46 84 34 112 45 80 32 46 19 19 8 Valle og Bykle 18 8 29 13 40 18 32 14 25 11 32 15 Vegårshei 9 5 10 5 23 12 16 8 7 3 5 2 Åmli 24 13 18 10 20 11 20 11 38 21 11 6 Hægebostad 17 10 10 6 12 7 8 5 18 11 5 3 Bygland 26 21 27 22 15 12 31 26 26 22 12 10 Åseral 8 9 4 4 5 5 6 7 18 19 7 7 Totalt Agder pd 3 919 14 3 872 14 4 090 14 3 924 14 3 903 13 2 185 7

Tabell 11. Alle økonomisaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000

Alle økonomisaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 innbygger Tjenestesteder 2011 pr.1000 2012 pr.1000 2013 pr.1000 2014 pr.1000 2015 pr.1000 2016 pr.1000 Kristiansand 240 3 204 2 177 2 173 2 214 2 166 2 - Vågsbygd 35 49 35 41 38 36 - Randesund 44 31 42 36 36 41 Arendal 70 2 61 1 49 1 59 1 54 1 88 2 Grimstad 27 1 30 1 32 1 50 2 45 2 52 2 Søgne og Songdalen 26 2 33 2 23 1 22 1 31 2 23 1 Vennesla og Iveland 24 2 20 1 17 1 15 1 15 1 19 1 Mandal 19 1 13 1 29 2 21 1 18 1 19 1 Lillesand 10 1 18 2 7 1 10 1 6 1 16 2 Farsund 10 1 8 1 10 1 16 2 7 1 1 0 Flekkefjord 6 1 9 1 25 3 12 1 19 2 7 1 Lyngdal 8 1 6 1 10 1 4 0 5 1 14 2 Risør 7 1 10 1 12 2 6 1 6 1 12 2 Tvedestrand 13 2 19 3 17 3 6 1 6 1 7 1 Kvinesdal 6 1 6 1 2 0 3 1 6 1 10 2 Froland 7 1 17 3 6 1 5 1 10 2 12 2 Birkenes 7 1 4 1 2 0 3 1 5 1 5 1 Lindesnes 10 2 5 1 1 0 6 1 5 1 2 0 Marnardal og Audnedal 0 1 0 0 0 1 0 3 1 Evje og Hornnes 9 3 8 2 2 1 3 1 8 2 12 3 Gjerstad 2 1 4 2 4 2 4 2 4 2 8 3 Valle og Bykle 2 1 2 1 1 0 5 2 4 2 6 3 Vegårshei 1 1 4 2 5 3 3 1 5 2 3 1 Åmli 4 2 4 2 5 3 1 1 2 1 1 1 Hægebostad 1 1 0 0 0 0 1 1 Bygland 1 1 2 2 2 2 0 1 1 3 2 Åseral 2 2 1 1 0 2 2 1 1 0 Totalt Agder pd 512 2 489 2 438 2 429 1 478 2 490 2

Tabell 12. Alle "andre" saker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000

Alle "andre" saker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 innbygger Tjenestesteder 2011 pr.1000 2012 pr.1000 2013 pr.1000 2014 pr.1000 2015 pr.1000 2016 pr.1000 Kristiansand 1 161 14 1 004 12 1 064 13 1 104 13 1 122 13 578 7 - Vågsbygd 126 84 94 129 113 52 - Randesund 85 65 70 80 62 35 Arendal 796 19 639 15 712 16 680 16 619 14 284 6 Grimstad 217 10 238 11 254 12 200 9 250 11 107 5 Søgne og Songdalen 88 5 127 7 89 5 106 6 133 8 62 4 Vennesla og Iveland 119 8 97 7 150 10 105 7 92 6 74 5 Mandal 163 11 182 12 229 15 190 12 197 13 105 7 Lillesand 62 6 79 8 76 8 74 7 84 8 39 4 Farsund 59 6 45 5 90 10 69 7 93 10 36 4 Flekkefjord 69 8 38 4 58 6 76 8 79 9 25 3 Lyngdal 38 5 42 5 61 8 63 8 69 8 27 3 Risør 67 10 55 8 73 11 61 9 67 10 22 3 Tvedestrand 73 12 43 7 67 11 78 13 59 10 31 5 Kvinesdal 30 5 46 8 27 5 45 8 36 6 20 3 Froland 45 9 44 8 41 8 65 12 43 8 29 5 Birkenes 23 5 20 4 23 5 34 7 27 5 12 2 Lindesnes 18 4 33 7 31 6 38 8 27 6 17 3 Marnardal og Audnedal 15 4 12 3 11 3 14 3 13 3 10 2 Evje og Hornnes 26 7 44 13 25 7 41 12 26 7 19 5 Gjerstad 14 6 9 4 17 7 29 12 24 10 7 3 Valle og Bykle 25 11 15 7 12 5 15 7 8 4 9 4 Vegårshei 8 4 6 3 8 4 7 4 4 2 5 2 Åmli 10 5 12 7 21 12 12 7 14 8 8 4 Hægebostad 7 4 7 4 4 2 5 3 6 4 1 1 Bygland 19 15 11 9 6 5 6 5 18 15 13 11 Åseral 25 27 12 13 9 10 7 8 6 6 6 6 Totalt Agder pd 3 177 11 2 860 10 3 158 11 3 124 11 3 116 11 1 546 5

Tabell 13. Alle skadeverkssaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000

Alle skadeverkssaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 innbygger Tjenestesteder 2011 pr.1000 2012 pr.1000 2013 pr.1000 2014 pr.1000 2015 pr.1000 2016 pr.1000 Kristiansand 460 6 393 5 322 4 302 4 277 3 184 2 - Vågsbygd 79 57 53 42 49 30 - Randesund 47 44 73 41 41 37 Arendal 148 4 153 4 125 3 125 3 130 3 90 2 Grimstad 69 3 41 2 73 3 52 2 50 2 36 2 Søgne og Songdalen 42 3 52 3 50 3 56 3 53 3 29 2 Vennesla og Iveland 52 4 75 5 53 4 32 2 24 2 19 1 Mandal 72 5 65 4 88 6 62 4 88 6 46 3 Lillesand 18 2 27 3 38 4 67 7 54 5 33 3 Farsund 37 4 33 3 38 4 32 3 31 3 16 2 Flekkefjord 35 4 39 4 37 4 48 5 32 4 16 2 Lyngdal 26 3 35 4 16 2 33 4 27 3 20 2 Risør 37 5 6 1 16 2 27 4 12 2 12 2 Tvedestrand 14 2 32 5 21 3 15 2 14 2 8 1 Kvinesdal 16 3 22 4 13 2 16 3 15 3 9 2 Froland 20 4 11 2 9 2 10 2 16 3 3 1 Birkenes 17 4 12 2 7 1 6 1 14 3 5 1 Lindesnes 7 1 10 2 11 2 11 2 15 3 7 1 Marnardal og Audnedal 8 2 8 2 2 0 9 2 8 2 0 Evje og Hornnes 12 3 8 2 6 2 9 3 16 4 5 1 Gjerstad 7 3 7 3 5 2 6 2 2 1 3 1 Valle og Bykle 9 4 3 1 9 4 13 6 6 3 2 1 Vegårshei 0 1 1 4 2 3 2 0 0 Åmli 7 4 3 2 4 2 4 2 2 1 3 2 Hægebostad 3 2 1 1 1 1 2 1 1 1 2 1 Bygland 10 8 3 2 3 2 1 1 3 3 1 1 Åseral 0 2 2 3 3 2 2 2 2 2 2 Totalt Agder pd 1 126 4 1 042 4 954 3 943 3 892 3 551 2

Tabell 14. Alle undersøkelsessaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000

Alle undersøkelsessaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 innbygger Tjenestesteder 2011 pr.1000 2012 pr.1000 2013 pr.1000 2014 pr.1000 2015 pr.1000 2016 pr.1000 Kristiansand 154 2 158 2 171 2 142 2 177 2 149 2 - Vågsbygd 28 31 36 28 38 19 - Randesund 20 24 27 33 27 19 Arendal 91 2 95 2 85 2 92 2 91 2 78 2 Grimstad 24 1 31 1 44 2 22 1 28 1 31 1 Søgne og Songdalen 21 1 26 2 23 1 24 1 28 2 32 2 Vennesla og Iveland 17 1 17 1 14 1 23 2 26 2 24 2 Mandal 24 2 19 1 26 2 23 1 25 2 21 1 Lillesand 13 1 15 2 15 1 26 3 24 2 8 1 Farsund 12 1 12 1 13 1 13 1 26 3 13 1 Flekkefjord 9 1 11 1 13 1 9 1 6 1 9 1 Lyngdal 9 1 12 2 23 3 13 2 15 2 10 1 Risør 9 1 15 2 14 2 17 2 11 2 8 1 Tvedestrand 10 2 15 2 20 3 15 2 6 1 10 2 Kvinesdal 8 1 8 1 9 2 13 2 12 2 4 1 Froland 6 1 4 1 9 2 6 1 11 2 10 2 Birkenes 12 3 3 1 5 1 17 3 8 2 15 3 Lindesnes 9 2 3 1 9 2 7 1 12 2 7 1 Marnardal og Audnedal 6 2 4 1 4 1 3 1 7 2 8 2 Evje og Hornnes 8 2 12 3 13 4 8 2 10 3 3 1 Gjerstad 5 2 8 3 6 2 8 3 3 1 3 1 Valle og Bykle 5 2 2 1 11 5 12 5 8 4 7 3 Vegårshei 4 2 4 2 4 2 4 2 2 1 0 Åmli 6 3 3 2 3 2 7 4 5 3 5 3 Hægebostad 1 1 1 1 2 1 2 1 3 2 3 2 Bygland 4 3 2 2 4 3 5 4 4 3 2 2 Åseral 2 2 3 3 3 3 2 2 2 2 5 5 Totalt Agder pd 469 2 483 2 543 2 513 2 550 2 465 2

Tabell 15. Alle miljøsaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000

Alle miljøsaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 innbygger Tjenestesteder 2011 pr.1000 2012 pr.1000 2013 pr.1000 2014 pr.1000 2015 pr.1000 2016 pr.1000 Kristiansand 51 1 20 0 25 0 20 0 51 1 25 0 - Vågsbygd 15 3 17 1 24 8 - Randesund 14 11 3 4 11 10 Arendal 56 1 56 1 28 1 32 1 34 1 11 0 Grimstad 32 2 16 1 24 1 13 1 13 1 11 0 Søgne og Songdalen 11 1 21 1 8 0 24 1 69 4 18 1 Vennesla og Iveland 4 0 2 0 2 0 1 0 0 0 Mandal 13 1 10 1 28 2 80 5 88 6 13 1 Lillesand 40 4 17 2 16 2 13 1 31 3 7 1 Farsund 14 1 19 2 28 3 33 3 23 2 20 2 Flekkefjord 31 3 8 1 6 1 22 2 5 1 19 2 Lyngdal 12 2 20 3 7 1 13 2 14 2 22 3 Risør 31 5 23 3 20 3 19 3 18 3 2 0 Tvedestrand 26 4 10 2 14 2 29 5 11 2 5 1 Kvinesdal 1 0 3 1 4 1 2 0 3 1 3 1 Froland 2 0 1 0 2 0 2 0 6 1 3 1 Birkenes 2 0 1 0 0 2 0 0 0 Lindesnes 18 4 10 2 14 3 7 1 9 2 9 2 Marnardal og Audnedal 4 1 1 0 1 0 1 0 0 0 Evje og Hornnes 0 2 1 0 1 0 0 0 Gjerstad 0 2 1 1 0 2 1 0 0 Valle og Bykle 3 1 5 2 7 3 9 4 7 3 14 6 Vegårshei 0 1 1 1 1 2 1 1 0 0 Åmli 0 1 1 2 1 2 1 2 1 4 2 Hægebostad 8 5 0 0 0 5 3 4 2 Bygland 1 1 0 2 2 4 3 2 2 3 2 Åseral 7 8 0 5 5 0 4 4 8 8 Totalt Agder pd 367 1 249 1 245 1 333 1 396 1 201 1

Tabell 16. Alle arbeidsmiljøsaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000

Alle arbeidsmiljøsaker i Agder politidistrikt, 2011-2016 (pr. 1.9.2016). Faktiske tall og tall pr. 1000 innbygger Tjenestesteder 2011 pr.1000 2012 pr.1000 2013 pr.1000 2014 pr.1000 2015 pr.1000 2016 pr.1000 Kristiansand 13 0 7 0 8 0 6 0 4 0 6 0 - Vågsbygd 2 1 3 2 - Randesund 5 1 2 1 4 Arendal 10 0 3 0 3 0 11 0 7 0 3 0 Grimstad 2 0 0 2 0 1 0 3 0 1 0 Søgne og Songdalen 2 0 1 0 2 0 0 1 0 0 Vennesla og Iveland 2 0 3 0 3 0 0 2 0 1 0 Mandal 3 0 1 0 4 0 3 0 4 0 0 Lillesand 1 0 0 0 1 0 4 0 2 0 Farsund 3 0 2 0 4 0 3 0 1 0 3 0 Flekkefjord 1 0 1 0 0 2 0 1 0 2 0 Lyngdal 0 4 1 1 0 3 0 1 0 1 0 Risør 1 0 2 0 1 0 1 0 2 0 0 Tvedestrand 1 0 0 2 0 8 1 5 1 0 Kvinesdal 1 0 0 0 0 0 0 Froland 0 0 0 1 0 2 0 0 Birkenes 1 0 0 0 0 1 0 0 Lindesnes 0 1 0 0 1 0 0 0 Marnardal og Audnedal 2 1 1 0 3 1 0 0 3 1 Evje og Hornnes 1 0 1 0 0 0 0 0 Valle og Bykle 1 0 4 2 0 0 1 0 0 Vegårshei 0 0 0 1 1 0 0 Åmli 0 1 1 1 1 1 1 0 0 Hægebostad 0 0 1 1 0 0 0 Bygland 0 0 0 0 1 1 0 Totalt Agder pd 45 0 32 0 35 0 43 0 40 0 22 0

Tabell 17. Antall oppdrag i Agder politidistrikt registrert med ressurs og ikke-kapasitet. Tall fra 2015

Tjenestested Oppdrag med ressurs Ikke kapasitet Total %-andel ikke kapasitet Kristiansand 6959 293 7252 4,0 Arendal 4037 208 4245 4,9 Grimstad 1876 121 1997 6,1 Mandal 1745 78 1823 4,3 Søgne og Songdalen 1201 161 1362 11,8 Vågsbygd 1131 82 1213 6,8 Randesund 975 115 1090 10,6 Vennesla 801 105 906 11,6 Lyngdal 605 62 667 9,3 Lillesand 594 95 689 13,8 Udefinert sted 551 54 605 8,9 Tvedestrand 530 62 592 10,5 Farsund 485 35 520 6,7 Flekkefjord 461 65 526 12,4 Risør 390 37 427 8,7 Kvinesdal 279 30 309 9,7 Froland 269 20 289 6,9 Lindesnes 265 43 308 14,0 Gjerstad 199 37 236 15,7 Evje og Hornes 175 11 186 5,9 Birkenes 159 32 191 16,8 Valle 130 12 142 8,5 Marnadal 109 14 123 11,4 Åmli 81 6 87 6,9 Vegårshei 62 5 67 7,5 Bygland 60 3 63 4,8 Hægebostad 40 9 49 18,4 Åseral 31 2 33 6,1 Kilde: Politiets operasjonslogg, PO (Politioperativt System). Tabell 18. Befolkningsstørrelse pr. kommune/tjenestested, pr. 1. jan 2011-2016.

Kommuner 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kristiansand 82 394 83 243 84 476 85 983 87 446 88 447 Arendal 42 229 42 801 43 336 43 841 44 219 44 313 Grimstad 20 823 21 301 21 594 21 783 22 098 22 550 Søgne og Songdalen 16 708 17 020 17 245 17 308 17 571 17 679 (Søgne) 10709 10855 10960 11005 11217 11260 (Songdalen) 5999 6165 6285 6303 6354 6419 Vennesla og Iveland 14 639 14 881 15 039 15 300 15 410 15 625 (Vennesla) 13334 13583 13756 13986 14095 14308 (Iveland) 1305 1298 1283 1314 1315 1317 Mandal 14 960 15 149 15 237 15 349 15 437 15 529 Lillesand 9 713 9 878 10 032 10 106 10 340 10 577 Farsund 9 415 9 433 9 441 9 516 9 596 9 705 Flekkefjord 9 013 9 046 9 060 9 013 9 069 9 096 Lyngdal 7 815 7 895 8 011 8 102 8 335 8 497 Risør 6 871 6 899 6 848 6 899 6 909 6 920 Tvedestrand 5 969 6 019 6 064 6 059 6 048 6 014 Kvinesdal 5 816 5 834 5 899 5 891 5 948 5 981 Froland 5 127 5 257 5 425 5 486 5 532 5 618 Birkenes 4 776 4 828 4 936 4 993 5 035 5 147 Lindesnes 4 724 4 753 4 796 4 853 4 880 4 943 Marnardal og Audnedal 3 887 3 975 4 020 4 033 4 044 4 040 (Marnardal) 2227 2286 2292 2290 2294 2290 (Audnedal) 1660 1689 1728 1743 1750 1750 Evje og Hornnes 3 475 3 496 3 556 3 549 3 567 3 582 Gjerstad 2 497 2 478 2 484 2 489 2 481 2 473 Valle og Bykle 2 273 2 263 2 206 2 218 2 184 2 187 (Valle) 1284 1293 1277 1270 1251 1242 (Bykle) 989 970 929 948 933 945 Vegårshei 1 922 1 933 1 986 2 000 2 018 2 036 Åmli 1 829 1 825 1 815 1 810 1 832 1 847 Hægebostad 1 639 1 665 1 669 1 690 1 693 1 702 Bygland 1 239 1 219 1 207 1 200 1 189 1 204 Åseral 912 912 912 923 925 942 Totalt 280 665 284 003 287 294 290 394 293 806 296 654 Kilde: Statistisk sentralbyra . VEDLEGG 7

Risiko- og sårbarhetsvurdering (ROS)

For å sikre at den anbefalte innretningen på lokal struktur gir minst like gode polititjenester som i dag, er det gjennomført risiko- og sårbarhetsvurderinger. ROS-vurderingene søker å avdekke hvordan eventuelle endringer vil påvirke politiets beredskap, samt kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale straffbare handlinger og sikre innbyggernes trygghet. På bakgrunn av dette er det definert en rekke uønskede hendelser (UH) innenfor områdene beredskap, etterforskning og forebygging.

Sannsynlighet og konsekvens er vurdert for hver av de uønskede hendelsene. Den samlede vurderingen som presenteres er en kombinasjon av sannsynlighet for at den uønskede hendelsen inntreffer, vurdert opp i mot konsekvensen ved at den inntreffer. De ulike risikoene er gradert mellom lav , moderat , betydelig og høy .1 Samtlige uønskede hendelser er vurdert ut i fra målsetningen i Prosjekt Nytt Politidistrikt (PNP), som beskrevet i oppdraget fra Politidirektoratet:

- Tilgjengelighet og synlighet for publikum - Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap - Effektiv ressursbruk i politidistriktet - Helhetlig styring og ledelse i politidistriktet - Fleksibilitet i politidistriktet

Relevante fagpersoner i distriktet er involvert både i prosessen med å identifisere uønskede hendelser, samt i selve vurderingen av sannsynlighet, konsekvens og samlet risiko. Det presiseres at dette ikke er en fullverdig ROS-analyse, men en minimumsløsning hvor man har søkt å avdekke de mest åpenbare risikoene innenfor de respektive områdene; en kvalifisert vurdering av risiko .

1 Lav= Ved lav risiko er det vurdert dithen at både sannsynlighet for at den uønskede hendelsen inntreffer er lav og/eller konsekvensen er liten/ubetydelig. Det er ikke ensbetydende med at det ikke eksisterer forbedringspotensialer innenfor dette området da det kan være variasjoner innad i distriktet, men det sier noe om at politidistriktet leverer tilfredsstillende.

Moderat= Ved moderat risiko er det enten vurdert dithen at det i deler av, eller i hele distriktet, er sannsynlig at den uønskede hendelsen inntreffer. Dersom det er svært sannsynlig at den uønskede hendelsen inntreffer, men konsekvensen er vurdert til å være lav, vil risikoen gjerne vurderes som moderat. Er det svært lite sannsynlig at den uønskede hendelsen inntreffer, men konsekvensen vurderes å være moderat eller alvorlig, er det også sannsynlig at risikoen vurderes som moderat. Moderat risiko er en erkjennelse av at det eksisterer forbedringspotensial.

Betydelig= Dersom det er svært sannsynlig at den UH inntreffer og konsekvensen er vurdert som moderat eller alvorlig, vil risikoen vurderes som betydelig. Samtidig kan lite sannsynlige UH med alvorlige konsekvenser (eksempelvis fare for liv og helse), vurderes som betydelig. Der risikoen er vurdert til å være betydelig, eksisterer det åpenbare og betydelig forbedringspotensialer, og tiltak innenfor dette området bør prioriteres.

Høy=Ved høy risiko er konsekvensen knyttet til den UH vurdert å være svært alvorlig, eller det kan være en kombinasjon av høy sannsynlighet og alvorlige konsekvenser. Der risikoen er vurdert til å være høy, er situasjonen ansett for å være uakseptabel, og tiltak innenfor dette området bør prioriteres høyt. 1

Beredskap Uønsket Målsetting i Samlet vurdering dagens Samlet vurdering etter Risiko ny Risiko hendelse PNP organisering/struktur strukturendring struktur Opp drag i Synlighet og En gjennomgang av politiets vaktjournal , PO , Mer robuste enheter med større indre tilgjengelighet for 2015 viser at oppdrag i de indre områdene, mulighet for planlegging av bygder blir samt oppdrag knyttet til tettsteder nært de operativ tjeneste. ned- Effektiv største byene, i større grad avvises grunnet prioritert ressursbruk "ikke kapasitet". Dette gjelder i stor grad på Ved færre tjenestesteder og tider der man normalt har et høyere tjenesteenheter vil det bli frigjort kriminalitetstrykk i sentrumsområdene, f.eks. kapasitet til beredskap i hele natt til lørdag og søndag. At ressursene styres politidistriktet, og fokus kan mot disse områdene på gitte tidspunkt vil derfor settes på de deler som har være en styrke for den totale beredskapen, og mindre tilstedeværende politi. konsekvensene for de indre områdene anses å være lave. Konsekvensen anses å være Oppmøtested eller tjenestested i Moderat Lav høyere hvis dette blir mer faste ordninger, f.eks. innlandskommuner vil medføre at patruljen ikke patruljerer de indre områdene mer tilstedeværelse. på tidspunkt der kriminalitetstrykket i sentrum er lavere, f.eks. på dagtid. Man har sett noen eksempler på dette. En sannsynlig langsiktig konsekvens vil være en økning i kriminalitet i de områdene der politiet er fraværende, i tillegg til at innbyggernes opplevelse av trygghet i disse områdene svekkes. På sikt kan dette videre resultere i at tilliten til politiet i de indre områdene svekkes og at terskelen for å kontakte politiet øker. Patruljen Synlighet og I måling av responstid er det kun de alvorligeste Risiko reduseres som følge av overholder tilgjengelighet oppdragene som måles, såkalt "PRI 1" - mer tilstedeværelse og kortere ikke kravet oppdrag. Målinger som er foretatt i avstand fra patrulje til hendelse. til Effektiv politidistriktet viser at distriktet totalt sett er responstid ressursbruk innenfor målkravet når det gjelder responstid, Det vil ikke være men at flest brudd foreligger i de indre døgnkontinuerlig patruljetjeneste områdene. Konsekvensen av at politiet ikke i områdene i indre Agder, og kommer raskt til stedet på alvorlige hendelser, derfor vil det fortsatt være noe kan øke faren for tap av liv eller alvorlig skade risiko forbundet med responstid. Betydelig Moderat på person. En konsekvens vil også være at andre nødetater må ivareta politiets oppgaver f.eks. på skadested, i tillegg til at helsepersonell må ta større risiko der man normalt sikres av politiet. Konsekvensen kan derfor være høy, men det er samtidig viktig å presisere at politiet aldri vil kunne sikre en beredskap som tar høyde for alle alvorlige hendelser i områder der det normalt skjer svært få forhold. Patruljer Synlighet og Dersom politiets patruljer oppholder seg mye i Risikoen for mer tilstedeværelse i oppholder tilgjengelighet områder det kriminalitetstrykket er lavt, vil dette områder der det skjer lite seg for mye redusere den totale beredskapen i distriktet. I kriminalitet, forblir uendret. i soner der Effektiv dagens tjenestestruktur er tilbakemeldingen fra det skjer lite ressursbruk fagpersoner ved operasjonssentralen at Økt patruljevirksomhet med antall kriminalitet patruljene i stor grad styres dit man anser patruljer vil medføre bedre total kriminalitetstrykket å være størst. Dette gjelder beredskap i hele politidistriktet. Lav Lav spesielt i helgene. Sannsynligheten for at dette inntreffer i disse periodene anses derfor å være Økningen i antall patruljer vil lav. Det er likevel noe mer usikkerhet knyttet til blant annet komme som resultat styring av patruljene i de perioder av døgnet av strukturendring. der det normalt skjer lite. Patruljen står da mer fritt til å vurdere hvor behovet er størst. Sannsynligheten for at patruljer i disse 2

periodene er i områder der det skjer mindre kriminalitet, er derfor større, men konsekvensen av dette er samtidig lav. Hensynet til at patruljen er synlig også i de områder der det normalt rapporteres lite kriminalitet, veier også tungt. Patruljer har Kvalitet knyttet I politiet er det et absolutt krav om at alle skal Ingen endring i risikovurdering ikke til beredskap ha et minimum av opplæring for å kunne som følge av strukturendring. tilstrekkelig fungere i operativ tjeneste. Samtidig er det Kompetansekravene er de kompetanse også slik at gjentagelser øker sannsynligheten samme for alle operative til å for at du blir bedre. Ansatte som i det daglige mannskap uavhengig av struktur. håndtere opererer i områder der kriminalitetstrykket er skarpe/ størst, vil derfor også få mer trening i Ved flere patruljer vil det være alvorlige håndtering av skarpe oppdrag. Samtidig vil man flere med kompetanse på jobb hendelser kunne argumentere for at disse får raskere samtidig, og muligheten for å støtte fra andre patruljer, mens man i indre ressurssette alvorlige hendelser Lav Lav deler av politidistriktet står mer alene om øker. oppdraget og at man således må ta et større ansvar. Summen av dette gjør at man anser kompetansen for å være tilstrekkelig i alle deler av distriktet, og sannsynligheten vurderes derfor som lav. Konsekvensen av manglende kompetanse vil kunne resultere i skade på egne mannskaper, skade på tredjeperson og tap av tillit. Selv om konsekvensene her er høye gir en samlet vurdering lav risiko. Patruljen er Synlighet og En operativ po litipatrulje består av minimum to Reduksjon av denne risikoen har ikke tilgjengelighet personer. I dagens tjenestestruktur er det vært en av flere viktige operativ etablert vaktsamarbeid mellom flere målsetninger i arbeidet med ny deler av Effektiv tjenestesteder der man har oppmøtested på det struktur. vaktsettet ressursbruk tjenestested man er ansatt. I mange tilfeller vil grunnet en patrulje bestå av to ansatte på to Når ny struktur er etablert og avstander tjenestesteder med en betydelig reisevei ressurssatt, vil denne risikoen mellom imellom. Patruljen vil da ikke være operasjonell reduseres til lav. oppmøte- før disse møtes, noe som resulterer i tap av sted beredskap i første og siste del av hvert vaktsett. Lav Høy I enkelte tilfeller kan dette totalt dreie seg om over en time. Det vurderes derfor som svært sannsynlig at den uønskede hendelsen inntreffer. En sannsynlig konsekvens av at politidistriktet står uten beredskap i deler av vaktsettet, kan være økt fare for tap av menneskeliv, eller at andre nødetater må ta ansvar for politiets oppgaver. En høy grad av sannsynlighet og konsekvens gjør at risikoen her vurderes som høy. Operasjons - Synlighet og Dersom beredskapen spres for mye ut over et Risikoen forblir lav da sentralen tilgjengelighet stort geografisk område, vil ikke beredskapen blir bedre som følge klarer ikke å operasjonssentralen klare å kraftsamle av økning i antall patruljer i kraftsamle Effektiv ressurser til å løse alvorlige oppdrag. I Agder politidistriktet. nok patruljer ressursbruk politidistrikt er sannsynligheten for dette lav, da ved man i stor grad styrer beredskapen mot de Lav alvorlige områder der kriminalitetstrykket er høyest. En Lav hendelser i sannsynlig konsekvens av at man ikke får sentrums- støtte av flere patruljer ved alvorlige oppdrag, områdene er skade på ansatte og/eller tredjeperson. I vurderingen må man ta høyde for at politiet aldri kan sikre 100 % beredskap i alle områder av distriktet. Risikoen settes derfor til lav. 3

Etterforskning Uønsket Målsetting i Samlet vurdering dagens Samlet vurdering etter Risiko ny Risiko hendelse PNP organisering/struktur strukturendring struktur Anmeldelser Tilgjengelighet Ved mindre tjenestesteder og ved stort press Risikoen for denne uønskede på på politivakten i de store byene, er det hendelsen reduseres ved at tjenestested Effektiv sannsynlig at dette forekommer. På mange tjenesteenhetene og blir avvist ressursbruk mindre tjenestesteder har kontoret begrenset tjenestestedene blir mer robuste eller videre kontortid og kapasitet og vil således være dårlig enn i dag. henvist Kvalitet i rustet til å håndtere anmeldelser av mer alvorlig etterforskning kriminalitet. Det er derfor sannsynlig at flere i Moderat Risikoen vil ytterliggere blir Lav denne kategorien henvises til større redusert ved at politidistriktet skal tjenesteder. At noen møter hos politiet uten å få etablere et felles mulighet til å anmelde et straffbart forhold, kan straffesaksinntak med gå ut over tilliten til politiet. I enkelte tilfeller vil bemanning på dag og kveld. dette også kunne føre til tap av viktige bevis fordi etterforskningen kommer for sent i gang. Mottak/avgitt Kvalitet knyttet Ved mindre tjenestesteder og ved stort press Risikoen for denne uønskede anmeldelse i til etterforskning på politivakten i de store byene, er det hendelsen reduseres ved at alvorlige sannsynlig at dette forekommer. På mange tjenesteenhetene og saker (f.eks. Effektiv mindre tjenestesteder har kontoret begrenset tjenestestedene blir mer robuste voldtekt ressursbruk kontortid og kapasitet og vil således være dårlig enn i dag. og/eller vold i rustet til å håndtere anmeldelser av mer alvorlig nære kriminalitet. Det er derfor sannsynlig at flere i Risikoen vil ytterliggere blir Høy relasjoner) denne kategorien henvises til større redusert ved at politidistriktet skal Lav blir utført av tjenesteder. At noen møter hos politiet uten å få etablere et felles personell uten mulighet til å anmelde et straffbart forhold, kan straffesaksinntak med fokus på spiss- gå ut over tilliten til politiet. I enkelte tilfeller vil straksetterforskning og kompetanse dette også kunne føre til tap av viktige bevis etterforskningsledelse. fordi etterforskningen kommer for sent i gang.

Det etabl eres Kvalitet knyttet I alvorlige og komplekse straffesaker vil det Denne hendelsen påvirkes lit e av ikke til etterforskning være behov for å etablere strukturendringen utover taktisk etter- etterforskningsledelse med kompetanse på å muligheten til å få mer trening forsknings- Effektiv lede store straffesaker. I dagens som etterforskningsleder i leder raskt ressursbruk tjenestedsordning er denne rollen fordelt på fagmiljøer som blir større. nok etterforskere i noen av driftsenhetene i tillegg til Felles kriminalenhet. Det foreligger ingen Etablering av felles beredskapsordning knyttet til funksjonen og straffesaksinntak som en del av sannsynligheten for at ingen Moderat nærpolitireformen i Agder, vil Lav etterforskningsledere er tilgjengelig ved medvirke mest til at denne oppstart av saken, er derfor høy. En sannsynlig risikoen blir redusert. konsekvens av dette er at viktige bevis går tapt, fordi etterforskingsskritt ikke blir gjennomført og/eller at disse ikke gjennomføres med tilstrekkelig grad av kvalitetskontroll.

Politi - Kvalitet knyttet Kompetansen på etterforskning er i stor grad Strukturendring med større patruljen har til etterforskning styrt av utdanning, mengdetrening, interesse og enheter og muligheter for ikke holdninger til faget. Det vurderes som fagmiljøer vil redusere risikoen til tilstrekkelig Effektiv sannsynlig at man ved større tjenestesteder i lav kompetanse i ressursbruk distriktet der det er etablert robuste fagmiljø på etterforskning etterforskning, vil være bedre rustet til utvikling Moderat Lav enn på de minste stedene der man i mindre grad har støtte i et fagmiljø. En sannsynlig konsekvens vil være at like saker behandles ulikt og en økt fare for tap av bevis og lengre saksbehandlingstid der kompetansen er lav. 4

Politiet har Kvalitet knyttet Ved mindre tjenestesteder vil det være større Risiko reduseres til lav som følge ikke til etterforskning sannsynlighet for at straffesaker som burde av strukturendringen. tilstrekkelige vært tatt tak i kort tid etter at anmeldelse er mannskaper Effektiv inngitt, blir liggende til dagen etter eller over Felles straffesaksinntak som til å ressursbruk helgen grunnet tilgang på ressurser. En etableres vil være et viktig bidrag gjennomføre sannsynlig konsekvens er fare for tap av bevis. til reduksjon av risiko på denne Moderat initiale Tilgjengelighet At viktige bevis, som kunne vært sikret tidlig hendelsen. Lav etterforskings ved enkle etterforskningskritt, går tapt, vil føre - skritt på til at man må bruke mer ressurser og lengre tid kveld og natt på å få oppklart saken.

Politiet Kvalitet knyttet Sikring av elektroniske spor tidlig, kan være helt Strukturendring vil medføre benytter ikke i til etterforskning avgjørende for å sikre bevis. I dagens større fagmiljøer og risikoen tilstrekkelig organisering er det Felles kriminalenhet som reduseres til lav. grad Effektiv har fagkompetanse på dette. Det vurderes som teknologiske ressursbruk sannsynlig at det i mange saker er et stort verktøy og potensiale for bruk av elektroniske spor uten av elektroniske dette utnyttes. Årsaken er at mange små spor i tjenestesteder gjør det vanskelig å etablere Moderat Lav oppklaring av flere fagmiljø på dette med gode straffesaker beredskapsordninger. Konsekvensen vil være tap av bevis, og at informasjon som kan være viktig for å avdekke ny kriminalitet ikke avdekkes.

Politiet klarer Kvalitet knyttet Agder politidistrikt opplever i større grad at Ny struktur vil øke muligheten for ikke å til etterforskning gjerningspersoner begår mange forhold i et å avgi personell til etablere etter- begrenset tidsrom over store geografiske etterforskningsteam. Risikoen forsknings- Effektiv områder. Et typisk eksempel på dette er mobile reduseres som følge av team som ressursbruk vinningskriminelle (MVK). Erfaringen fra Agder strukturendring til moderat. arbeider over politidistrikt er at slike saker løses best når de tid etterforskes ut fra et sted eller med dedikerte Når ny struktur og organisasjon team. Det vurderes likevel som sannsynlig at Betydelig blir etablert vil det være andre Moderat det i for liten grad etableres team på tvers av tiltak som kan iverksettes for å tjenestestedsgrenser. I mange tilfeller etableres redusere risikoen ytterliggere. team for sent, og man opplever ressursutfordringer når slike team skal arbeide over lengre tid.

Saker som Effektiv I Agder politidistrikt fordeles straffesaker ut fra Strukturen påvirker ikke denne kunne vært ressursbruk det tjenestested der forholdet har skjedd. Hvert hendelsen. Den vil bli mer oversendt tjenestested/region har sin straffesaksansvarlig påvirket av felles jurist blir som sikrer at oppgaver blir gjennomført og at straffesaksinntak som skal liggende hos sakene etterforskes effektivt. Det vurderes som etableres. Risikoen forblir lav. etterforsker lite sannsynlig at saker ligger for lenge grunnet for lenge manglende kontroll. Konsekvensen hvis dette Lav skjer er at man får en høyere Lav saksbehandlingstid på sakene, og etterforskere bruker mer ressurser i enkeltsaker enn det som anses nødvendig.

Forebygging Uønsket Målsetting i Samlet vurdering dagens Samlet vurdering etter Risiko ny Risiko hendelse PNP organisering/struktur strukturendring struktur Politiet får Kvalitet i Flere "forebyggere" har i liten grad forebygging Strukturendring medfører ikke i forebygging som hovedoppgave - de er som regel underlagt redusert risiko ved at enhetene tilstrekkelig seksjoner for etterforskning eller beredskap. blir mer robuste og like. Dette vil grad Effektiv Det forebyggende arbeidet i Agder er delvis gi muligheter for å organisere og gjennomført ressursbruk prisgitt den enkeltes engasjement og initiativ. ressurssette forebyggende arbeid individrettede Flere forebyggere er i noe grad overlatt til seg mer likt på tvers av politidistriktet. tiltak med Helhetlig selv, og har ikke et fagmiljø å støtte seg på ved tilstrekkelig styring og eget tjenestested. kvalitet ledelse Tilbakemeldingen er at enkelte tjenestesteder Moderat (bekymrings- på tross av dette klarer å gjennomføre Lav samtaler, Fleksibilitet individrettede tiltak, foruten noen utfordringer kjernegruppe) knyttet til å delta i oppfølgingsteam. Konsekvensen ved at dette ikke blir gjennomført kan være at barn og unge faller ut i kriminalitet.

Politiet får Kvalitet i SARA -kontakter på tjenestestedene er Strukturendring med større ikke forebygging underlagt andre oppgaver og får i mindre grad enheter og fagmiljøer vil kunne gjennomført tid til å gjennomføre de tiltak som er pålagt. redusere denne risikoen. Dette vil risiko- Effektiv Fagmiljøet er fragmentert og SARA - kontakter øke muligheten til å lage miljøer vurdering ressursbruk er i mindre grad knyttet opp mot et fagmiljø med spesialområder og knyttet til innen forebygging. Kun 50 % av alle spesialistkompetanse. Moderat partnervold Helhetlig partnervoldsaker risikovurderes i dag. Fare for Betydelig og videre styring og gjentagende vold, og i verste fall tap av liv. Ressurssetting knyttet til gjennomført ledelse fagområdet vil kunne bidra til motivasjons- ytterliggere risikoreduksjon. Dette samtaler vil bli en del av bemanningsplan og bemanningsfordeling når ny struktur er bestemt. Politiet har Kvalitet i Det er etablert SLT -koordinator i de fleste Strukturendring vil ha noe ikke i forebygging kommuner i politidistriktet. Denne rollen bidrar innvirkning på denne hendelsen. tilstrekkelig til å sikre god dialog og etablering av Andre tiltak som gjennomføres i grad Effektiv samordnede tiltak mellom kommune og politi. nærpolitireformen vil sammen samarbeid ressursbruk Mangel på struktur og robusthet knyttet til med strukturendringen kunne med etterretning gjør at informasjonsflyten fra politi medføre reduksjon i risiko til lav. lokalsamfunn Helhetlig til kommune blir noe tilfeldig. Mangel på Moderat Her kan nevnes politikontakter, (kommune, styring og robusthet knyttet til forebygging skaper mer fokus på forebyggende Lav skole) ledelse utfordringer knyttet til operasjonalisering av arbeid og samhandling med tiltak der politiet har et ansvar. Konsekvens: kommunene. Feil prioritering, tiltak som ikke treffer, tiltak blir ikke gjennomført.

Politiet har Kvalitet i Arbeidet med AAH fungerer godt på flere steder Strukturendring vil øke ikke i forebygging i Agder politidistrikt. Konsekvens av manglende muligheten for at dette arbeidet tilstrekkelig ansvarlig alkoholhåndtering kan være økt grad kan utvikles videre. Risikoen grad Effektiv av ordensforstyrrelser/vold i sentrum. forblir uendret. samarbeid ressursbruk med utelivs- Lav og restaurant- Helhetlig Lav bransjen hvor styring og det er ledelse skjenke- bevilling (AAH)

Politiet har Kvalitet i Det er ikke tilstrekkelig grad av samarbeid med Strukturendringen har liten ikke i forebygging næringslivet. Det som eksisterer er gjerne innvirkning på denne risikoen tilstrekkelig basert på personlig initiativ og engasjement. grad Effektiv Når dette ikke fungerer vil en sannsynlig Risikoen kan reduseres med samarbeid ressursbruk konsekvens være økt fare for fokus på hendelsen og med arbeidsmarkedskriminalitet. En manglende videreutvikling av Moderat næringsliv Helhetlig dialog med næringslivet vil samtidig gi økt risiko næringslivskontaktrollen i styring og for at organiserte kriminelle nettverk får politidistriktet. Dette vil være en Moderat ledelse mulighet til å etablere seg gjennom leie av del av videre arbeid internt i lokaler (kafeer/klubblokaler). politidistriktet knyttet til nærpolitireformen.

Politiet Kvalitet i Agder politidistrikt jobber i hovedsak reaktivt og Større og mer robuste fagmiljøer forebygger forebygging ikke proaktivt mot den organiserte vil øke muligheten for å redusere ikke i kriminaliteten. Alt i alt er risikoen til stede for at denne risikoen. tilstrekkelig Effektiv politiet ikke i tilstrekkelig grad arbeider Lav grad ressursbruk forebyggende mot den organiserte Her vil arbeidet med struktur og Moderat organisert kriminaliteten. En sannsynlig konsekvens vil ressurssetting i fellesenhet også kriminalitet Helhetlig være at organiserte kriminelle nettverk i større spille en viktig rolle for reduksjon styring og grad får operere fritt i politidistriktet. i risiko. ledelse

Forebygg - Kvalitet i Det er store variasjoner i hvordan forebyggende Strukturendring med reduksjon i ende tiltak blir forebygging tiltak blir forankret og ledelsesstyrt. En del tiltak antall tjenestesteder og ikke i blir direkte styrt fra sentralt hold, men i mange tjenesteenheter vil redusere tilstrekkelig Helhetlig tilfeller er det på lokalt nivå tilfeldig hvilke tiltak risikoen for denne hendelsen. grad forankret styring og som iverksettes. Det er også lite notoritet og og ledelse sporbarhet på hva som skjer i det forebyggende Strukturendringen må følges opp ledelsesstyrt arbeidet. Dette gjelder ikke for individrettede med lederutvikling og klargjøring tiltak for de under 18 år. En sannsynlig Moderat av lederrollen i politidistriktet for å konsekvens av dette er at ledelsen i mindre lykkes med denne Lav grad evner å se effekten av det forebyggende risikoreduksjonen. arbeidet i distriktet, og at styring og prioritering av forebyggende tiltak blir skadelidende som følge av dette.

VEDLEGG 8

Kriminalitetsforebyggende arbeid, Agder politidistrikt

Hovedfunnene i de undersøkelser som er foretatt i forbindelse med nærpolitireformen fremkommer av dette dokument. Arbeidsgruppen for struktur har samarbeidet med forebyggende koordinator for å vurdere dagens leveranser. Forebyggende koordinator har bistått med å hente inn svar fra alle tjenestesteder/tjenesteenheter. Det samarbeides ulikt innenfor driftsenhetene i politidistriktet på dette området.

I 2015 var det nedsatt en arbeidsgruppe som evaluerte deler av det kriminalitetsforebyggende arbeidet. En hovedkonklusjon var da at det er svært ulik ressurssetting av øremerkede stillinger i politidistriktet relatert til dette fagområdet.

Forebyggende politiarbeid i Agder politidistrikt varierer fra tjenestested til tjenestested og politiet fremstår ikke enhetlig. Det er utfordrende å få det forebyggende politiarbeid i tilstrekkelig grad forankret og ledelsesstyrt.

Det kriminalitetsforebyggende arbeid i kommunene er i hovedsak forankret gjennom politiråd og SLT-ordningen. Hvor godt dette er forankret og fungerer varierer fra kommune til kommune. Det fremheves at politiråd og strategisk avtale er en suksessfaktor i forhold til samhandling mellom politi og ulike sektorer i kommunene.

Politidistriktet leverer mest kriminalitetsforebyggende arbeid på følgende områder, barn og unge, rus og trafikk. I forhold til andre saksområder har politidistriktet utfordringer i forhold til en proaktiv og forebyggende tilnærming. Med dagens organisering viser politiets vurdering at samarbeidet med lokalsamfunnet har et forbedringspotensial på en rekke områder.

Det oppleves av politiet som at kommunene er godt fornøyd med det som leveres lokalt de fleste steder, uten at det sammenlignes med hva som leveres i andre kommuner.

Det er store forskjeller i politidistriktet blant annet når det gjelder oppfølging og deltagelse i kjernegrupper, ungdomskontrakter, oppfølgingsteam, skolebesøk og deltakelse i foreldremøter. Risiko- og sårbarhetsvurderingen viser at politiet ikke i tilstrekkelig grad får gjennomført individrettede tiltak med god kvalitet. Oppfølgingen på disse områdene fungerer best på de tjenestesteder der en har dedikerte forebyggere.

Ulike områder er spesifisert videre i dette dokument basert på tilbakemeldinger fra tjenestestedene i politidistriktet. Svarene er meldt inn fra ledere eller fra de som jobber spesifikt med kriminalitetsforebyggende arbeid.

Oppsummering på ulike områder; svar fra tjenestestedene i 2016:

Politirådssamarbeid: I Agder gjennomføres regionale og lokale politiråd. De regionale planlegges mellom regionenes daglige ledere og forebyggende koordinator. De lokale planlegges mellom tjenestestedsledere og kommunene. Tilbakemeldingene viser at de regionale og lokale politirådene oppleves som avgjørende for godt samarbeid mellom kommune og politi. Det er en løpende diskusjon om hvem som skal representere i de lokale politirådsmøtene og hva som skal være agenda.

SLT - samarbeid: De fleste kommunene i Agder har SLT-koordinator i ulike stillingsbrøker. Der stillingsandelen er lav, trekkes dette frem som en utfordring. Samarbeidet med SLT- koordinatorene er i stor utstrekning tilfredsstillende. I de kommunene der det ikke er ansatt SLT koordinator oppgis det å være SLT-lignende ordninger.

Kjernegrupper: Dette samarbeidet foregår i de fleste kommunene i Agder i 2016, med unntak av fem kommuner. Der kjernegrupper er etablert, er tilbakemelding at dette oppleves som nyttig og målrettet arbeid.

Ungdomskontrakter: Våren 2016 ble det laget felles retningslinjer for bruk av ungdomskontrakter i politidistriktet. Det er nå stort fokus på bruk av ungdomskontrakter og det benyttes på alle tjenestesteder med unntak av i Setesdal.

Deltakelse i oppfølgingsteam: I Agder pd er det etablert tre koordineringsgrupper (KOG) som har et ansvar for straffegjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Tilknyttet disse tre KOG- gruppene er det etablert oppfølgingsteam rundt den enkelte ungdom. Politidirektoratet har kommet med eget rundskriv om politiets deltakelse og rolle i KOG-grupper, under etterforskning og i oppfølgingsteam.

Et oppfølgingsteam blir etablert der den domfelte bor, og dermed vil det hele tiden variere hvem og hvor mye ressurser et tjenestested har på denne oppfølgingen. Erfaringen i Agder, der man har hatt disse teamene, er gode. Politiets utfordring er å følge opp sitt ansvar i forhold til KOG, da dette krever mye resurser.

Tverretatlig koordineringsmøter på individnivå: I utgangspunktet var det de tre største byene som etablerte tverretatlig koordineringsmøter. Dette er en møteform som begynner å komme på plass på flere tjenestesteder i Agder.

Ansvarlig alkoholhåndtering: Det er stor variasjon i Agder hvorvidt samarbeid om AAH og forebygging av utelivsrelatert vold er etablert. Enkelte tjenestesteder begrunner dette med at det ikke er et etablert uteliv i kommunen. Der hvor ordningen AAH er etablert er erfaringene positive.

Lokalt samarbeid for å forebygge radikalisering: I Agder politidistrikt er det ansatt en radikaliseringskoordinator. Flere steder i Agder er det etablert samarbeid kommune/politi. Det er likevel noen tjenestesteder som ikke har formalisert samarbeid enda. Rolleavklaringer i forhold til dette arbeidet er en utfordring.

Elev - og foreldremøter: De fleste tjenestestedene har en eller annen form for elev/foreldremøter. Der det gjennomføres er fokus mange steder 8. klassetrinn og videregående skoler. Ressurssituasjonen er forklaringen der dette ikke er formalisert. Skolebesøk prioriteres noe ulikt i politidistriktet.

Bekymringssamtaler: Alle tjenestestedene gjennomfører bekymringssamtaler. Tilbakemeldingene er gode på denne metoden. Det må likevel bemerkes at kvalitet og notoritet er varierende.

Natteravner: Det er i dag etablert natteravnsamarbeid ved 10 tjenestesteder i politidistriktet. Oppslutningen er varierende. Ordningen fungerer bra der natteravnene er etablert.

Oppsøkende/forebyggende patruljevirksomhet (forhåndsplanlagt): Mange tjenestesteder opplyser at det er vanskelig å planlegge forebyggende patruljetjeneste som kan drive målrettet arbeid mot problemområder. Dette er kanskje den største utfordringen vi ser i politidistriktet i forhold til kriminalitetsforebygging. En av årsakene kan være at de som er avsatt til å drive forebyggende arbeid, også deltar i etterforsking og operativ tjeneste. Dette er ulikt på de forskjellige tjenestestedene. Fokus på denne type tjeneste og ressurser til alt som skal løses av oppgaver pekes på som årsaker til at dette blir ulikt håndtert.

Samarbeid med etterretning: Her har distriktet et stort forbedringspotensial. Per i dag er det lite og variabel struktur på dette arbeidet i driftsenhetene.

Dedikert kriminalitetsforebygging: Politidistriktet har en utfordring når man signaliserer at det satses på kriminalitetsforebygging i politidistriktet. Mange tjenestesteder er tydelige på at de enten ikke har noen dedikert person på området, at man jobber i en prosentandel, eller at man veldig ofte blir trukket inn i andre mer reaktive gjøremål samt vakt/beredskapsarbeid.

Politiet på nett: Per i dag er det to profiler på Facebook knyttet til Agder pd som brukes sporadisk. Når det gjelder bruk av sosiale medier er det et stort potensiale som ikke er utnyttet. Tilstedeværelse i sosiale medier er ressurskrevende og krever kontinuerlig oppfølging for at vår tilstedeværelse skal være troverdig.

Situasjonell forebygging: Politiet er gitt gode muligheter til å komme med innspill i kommunens planprosesser når nye områder, skoler, utesteder, parkeringsanlegg osv. skal etableres. Målet er å sikre det kriminalitetsforebyggende perspektiv i planprosessen, som reguleres av Plan- og bygningsloven. Agder pd har lite erfaring med å bruke denne muligheten. Til nå har man i hovedsak hatt fokus på trafikkregulerende tiltak.