Abmutgitt Av Abm-Utvikling – Nr

ABMutgitt av abm-utvikling – nr. 3–2007, årgang 4 mangfald - ein varig tilstand leiar Mangfald i arkiv, bibliotek og museum Innhold ABM Giske om mangfald side 6-7

Den hvite abm-sektoren side 8–11

Kvenliv side 12-17

Fotograf Sonja Siltala har kommet under huda på kvenane - fjellets og havets folk.

. ABM nr 3 – 2007 – årgang 4

Utgiver: ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Direktør Jon Birger Østby.

Mangfald er ikkje ein sektor, men eit aspekt mange stadar. Likevel: Vi står berre på start- Ansvarleg redaktør: Harald Skeie Redaksjon: Siv Bente Grongstad, Caroline Hambro og Chris Erichsen ved alle sider av kulturlivet. Mangfaldsåret er streken og Mangfaldsåret er sårt tiltrengt. ikkje ei isolert markering, men ein start på ei I Stortingsmelding nr 17 (2005-2006) hei- Et riktigere bilde side 18–21 Forsidebilde: Christina Ongamo, Golnes (2005) Sonja Siltala gjennomgripande prosess i norsk kulturliv. ter det at hensikta med eit mangfaldsår er å Cliff Moustache har donert hele sitt Redaksjonen avslutta november 2007 Mangfald må bli ein positiv og naturleg di- «sørge for at det blir et samsvar mellom reto- arkiv til Oslos multikulturelle arkiver. mensjon i heile kulturlivet. rikk og politisk handling og sikre at nødven- Layout: Melkeveien Designkontor AS . Trykk:PDC Tangen as Det har blitt meir anerkjent at mangfald er dige strategier og tiltak for å fremme kulturelt Opplag: 5 000 positivt for alle samfunn, og ei kjelde til krea- mangfold faktisk blir gjennomført». Om ar- tivitet og nyskaping. Det franske fotballand- kiv-, bibliotek- og museumsfeltet står det at ABM-utvikling Postboks 8145 Dep. slagets eksplosive og kreative kombinasjon av det er «behov for å styrke dokumentasjon og 0033 Oslo kollektivt samspel og individuelle ferdigheiter formidling av minoritetskulturer og sikre at Tlf: 23 11 75 00 har blitt knytta til lagets multietniske saman- institusjonene blir steder der minoriteter selv setjing og framheva som sjølve grunnlaget for kan forme og oppleve kulturelle trekk som En lang vei side 22–27 www.abm-utvikling.no [email protected] at laget har klart å spele seg fram til både Eu- vedrører egen identitet.» Det tok lang tid før taternes fikk aner- ropa- og verdsmeisterskap. - Det er ikkje dei Gjennom prosjekttildelingar har ABM- kjennelse i Norge. ISSN: 1504-3738 framandkulturelle som skal integrerast i det utvikling freista å bygge opp under dette ar- norske, men ALLE i Noreg som skal integre- beidet, og for 2008 står det særskilt i utly- . rast i det fleirkulturelle», seier professor Rag- singsteksten at ABM-utvikling ønskjer pro- nar Audunson i eit intervju i denne utgåva av sjektsøknadar som følgjer opp intensjonane ABM. med mangfaldsåret. Det er denne tankegangen som må ligge til Vi reknar med at endå fleire vil sjå verdien ABM-ABONNEMENT grunn når mangfaldsperspektivet skal inte- av mangfald i tida framover, og at 2008 er året Den eneste jøden i Haugesund side 34-36 grerast i det daglege arbeidet i arkiva, musea då arbeidet skyt fart. ABM sendes til alle arkiver, biblioteker og museer. Bladet gis ut av ABM- utvikling og er gratis. Ønsker du å abonnere på bladet send e-post til abm- og biblioteka. Og fleire saker i dette bladet [email protected] med navn, adresse, postnummer og sted. viser at tankegangen er i ferd med å slå rot

2 abm • 3–2007 SMÅSTOFF

Krev låge bǾnerop i FǾrde Å se verden fra et annet sted

Førde kommune vil ha støygrense for eit ikkje vil gjere noko som forstyrrar dei. Dei – Som journalist har det ofte vært mitt nytt Islamsk senter i byen, for å sikre seg skal ikkje ha noko lyd utanfor huset i det anliggende å sette meg inn i andres situa- mot bønerop. Kyrkjeklokkene derimot får heile, seier plansjef Reidar Hatlebrekke i sjon, å forsøke å se verden fra et annet ringe som før, skriv Bergens Tidende Førde kommune. sted. Dette er en mental øvelse som en Rådmannen i Førde tilrår at kommu- Men trass i forsikringane frå musli- godt kan bringe med inn i forskningen, sa nen set av eit 1,5 dekar stort område i by- mane, vil kommunen i forslaget sikre seg nytilsatt Culcomforsker Elisabeth Eide delen Hafstad til ulike trussamfunn. Men mot at muslimane skiftar meining og vil ha på et seminar nylig i regi av Culcom. Eide han tilrår samstundes at kommunen legg bønerop frå minaret. er medredaktør i forskningsrapporten inn i planen ei støygrense frå trussam- – Med tid og stunder kan dei tenkje Reading the Mohammed Cartoons Con- Førde kommune sikrar seg mot ein funna på 55 desibel, som er på nivå med at dei vil ha det annleis og vil ha minaret, troversy som analyserer mediedeknin- framtidig minaret. Her ein minaret i Kairo Hvor kommer egentlig ein vanleg samtale. Det er spesielt det men då har vi lagt inn dette kravet, seier selburosa fra? gen i 14 land. Selv har hun skrevet et bi- islamske senteret i Førde som er på jakt Hatlebrekke. – Har de vurdert å gje kyrkja tilsva- drag om Pakistan. etter ein stad å halde til. – Har de målt støynivået på kyr- rande støykrav? Formidlingsavdelingen på Nord- Culcom (Kulturell kompleksitet i det – Vi har god dialog med muslimane kjeklokkene i Førde? – Nei, seier Hatlebrekke. enfjeldske Kunstindustrimuseum nye Norge) er et forskningsprogram ved i Førde, og dei er tydelege på at dei har – Nei, det har vi ikkje gjort. Det har (www.bt.no) i Trondheim vil våren og somme- Universitetet i Oslo hvor fem fakulteter veldig respekt for sine nye landsmenn og ikkje vore tema. ren 2008 jobbe med formidling av samarbeider om å arrangere konferanser, mønster og ornamenter til små barn utgi bøker, formidle gjennom massemedi- (barnehage og småskolen). Prosjek- ene og finansiere forskning. Programmet tet tar utgangspunkt i ornament og ønsker å tilby en ny beskrivelse av det nor- Tegning: Roger Smith En nasjon blir til mønster som finnes på gjenstander ske samfunn, en beskrivelse som tar inn (www.karikatur-cartoon.de) i museets samlinger. Barna følger over seg de nye transnasjonale betingel- ornamenter på reisen fra Istanbul, sene for samfunnsbygging. De tar blant mentalistisk-sekularistisk og promis- gjennom Volga og til Selbu. Barna får annet opp trygghet, frihet, rettferdighet kuøs. Da jeg var i Pakistan kunne jeg lese i selv bygge mønstre på vegger og gulv. og normalitet, men med et blikk for kultu- en avis at en i Europa ikke bare velsigner I tillegg til en interaktiv utstilling rell variasjon og forandring. Det handler homofile forhold, men også incest. Dette i museets lokaler, ønsker man å lage om minoriteter, men det handler samtidig sier noe om vrengebildene som eksisterer språk- og kulturtradisjoner og en felles et nettspill med fokus på bygging av om hele samfunnet, heter det i programer- i «begge leire», de må vi bare erkjenne og historie. Utgangspunktet er etterkrigs- ornamenter som skal ligge på muse- klæringen. forsøke å korrigere, sa Eide. tiden – en tid da den samiske bevegel- ets nettside. I oktober ble museets – Edward Said viste i «Orientalism» Elisabeth Eide er for øvrig også, sen for alvor vokste frem og kom til første nettspill lagt ut. Det er hvordan vestlige skribenter og forskere sammen med Anne Hege Simonsen, uttrykk på de fleste livsområder som knyttet til utstillingen «Hverdagsliv – har framstilt Østen som irrasjonelt og forfatter av boken «Å se verden fra et kunst, politikk, forskning, sport og lig- Everyday Life». despotisk, og som motsetning til den opp- annet sted» (Cappelen 2005), hvor et nende. I fremstillingen blir det lagt vekt http://www.nkim.museum.no lyste «Vesten». Men det finnes også en sentralt tema er medienes marginali på å vise hvordan samer i økende grad «oksidentalisme»: «Vesten» blir i «Østen» sering av minoriteter. ser på seg selv som et eget folk, trass i tidvis framstilt som insensitivt, funda- www.culcom.uio.no/ interne kulturforskjeller. Det materiale det bygges på er stort sett hentet fra Norge, men fremstillingen reflekterer Mangfoldskilden «Sapmi - en nasjon blir til» er en nettut- tiske samlingen mot en samisk nasjon, en samfunnsutvikling som er et felles stilling som er ment som et korrektiv til en samling som har pågått siden midten samisk fenomen i alle land hvor samer Mangfoldskilden er en ressursbank over personer med etnisk ner de har noe å bidra med, oppfordres til å registrere seg her. den offentlige fortellingen om samene. av forrige århundre. Sapmi er en nasjon lever. minoritetsbakgrunn og personer med kompetanse på minori- Mangfoldskilden skal legge til rette for økt samfunnsdeltakelse Her gis det en beskrivelse av den poli- uten grenser, men med bakgrunn i felles http://sapmi.uit.no tetsspørsmål. Her kan du søke etter personer som ønsker å ta gjennom å gjøre de registrerte ressurspersonenes ekspertise verv, sitte i styrer, utvalg eller referansegrupper, gi uttalelser og kompetanse tilgjengelig for offentlige og private aktører. eller intervju, og holde kurs, foredrag og lignende. Alle som me- www.imdi.no/mangfoldskilden

4 abm • 3–2007 3–2007 • abm 5 ABM og mangfold

av Trond Giske, Kultur- og kirkeminister

Det har liten verdi å diskutere hvorvidt vi skal som har lite materiale om samene, henvende ha et flerkulturelt samfunn. Det er Norge al- seg til Samisk spesialbibliotek når de får fore- lerede. De viktige debattene handler om hvor- spørsel om denne typen litteratur. Fordi bibli- dan Norge kan bli et godt land å leve i for alle. otekene er så viktig har Regjeringen foreslått å Det flerkulturelle samfunnet er en berikelse, øke støtten til flerspråklig bibliotek og til inn- bare vi forvalter det riktig. Men innen det eta- kjøpsordningen for oversatt litteratur i stats- blerte kulturlivet er ikke mangfoldet så godt budsjettet for 2008.

synlig som man kunne ønske. Hvis alle får Kultur- og kirkeminister Trond Giske i møte med referansegruppen for mulighet til å delta i og oppleve det mang- Museum – synliggjøring av minoriteter Mangfoldsåret 2008. Foto: Kultur- og kirkedepartementet fold av kulturuttrykk som finnes, kan det også Tradisjonelt har museene i Norge hatt i opp- gjøre oss bedre til å leve sammen. 2008 er ut- gave å fremme den norske identiteten. Nå har pekt som Mangfoldsåret. Det skal være star- museene nye oppgaver. Sametinget har ansva- finner en del informasjon om nasjonale mi- «Å velja ut inneber òg å velja bort; ein av- ten på arbeidet for et kulturliv som er til for ret for en rekke samiske museer, og i tillegg noriteter og samer i norske arkiv, er det ma- gjer kva røyster som skal få sleppa til, og kva alle som bor i Norge. I Mangfoldsåret vil alle har flere andre museer utstillinger knyttet til joriteten som har gjort utvalget og bestemt røyster som må finna seg i å verta tagale i de statlige institusjonene bli bedt om å ha fo- samisk kultur. Det store satsingen på kultur hva som er verdt å arkivere. Det har ført til at den historiske songen. Det er difor ei stendig kus på mangfoldsarbeid i 2008, samtidig som de siste årene har gjort det mulig å åpne flere bevaringen av arkivmateriale om minoritets- fagleg og kulturpolitisk utfordring å arbeida det bevilges over 36 millioner kroner til tiltak museer og museumsavdelinger, deriblant Jø- grupper og samer ikke har vært god nok. For for at den seleksjonen som institusjonane i Mangfoldsåret over statsbudsjettet. disk museum i Oslo, Norsk Skogfinsk Mu- eksempel har den manglende dokumentasjo- samla sett står føre, gjev eit så dekkjande og Arkiv, bibliotek og museum har tradisjo- seum, Romanifolkets avdeling på Glomdals- nen på overgrep fra majoritetssamfunnet vært balansert bilete som råd er av det mangfaldet nelt hatt som oppgave å ta vare på og vise fram museet, Kvensk institutt, og Ruija Kvenmu- et problem når personer med minoritets- og som kan seiast å utgjera norsk samfunnsliv norsk kultur. Minoritetene har vært lite synlige i seum er under bygging i Vadsø. De nye mino- samisk bakgrunn har forsøkt å få erstatning. opp gjennom tidene.» denne sektoren, men det er i ferd med å endres. ritetene har også begynt å bli synlige i muse- Men arkivene tar dette på alvor. Samisk ar- Gjennom prosjekttildelinger har ABM-ut- ene, særlig skal nevnes Folkemuseet og IKM- kiv er nå en del av Arkivverket. Oslo byarkiv vikling bidratt til at mange ABM-institusjoner Biblioteket – en multikulturell møteplass Internasjonalt Kultursenter og Museum, som har startet prosjektet «Oslos multikulturelle har fått øynene opp for disse viktige oppga- Folkebibliotekene har et lovfestet krav om å har vært pionerer på området. Jeg er også arkiver», som skal samle inn dokumentasjon vene. Men det er fortsatt ugjort arbeid som stille materiale til disposisjon for «alle som svært glad for opprettelsen av det Nasjonale på nyere innvandring til Oslo. I Troms har gjenstår. bor i landet». Bibliotekene er i dag blant de museumsnettverket for urfolk, minoriteter og Landslaget for lokal- og privatarkiv satt i gang Mangfold skal ikke være en sektor i kultur- viktigste arenaene for integrering og mang- mangfold der omtrent 20 museer forplikter et prosjekt som skal gi kunnskap om norske livet. Kulturelt mangfold må være en tilstand. fold i Norge. Her kan mennesker med helt seg til å jobbe langsiktig med mangfoldsrela- minoritetskulturers plass i offentlige arkiv. Tankegangen må inn i det daglige arbeidet på ulik bakgrunn møtes, og låne all verdens terte temaer. arkivene, museene og bibliotekene. Dere er kunnskap eller få lese utenlandske aviser og Veien videre viktige deltakere både i Mangfoldsåret 2008, se nyheter fra hele verden på Internett. Fra Arkiv – minoritetene inn i arkivene ABM-utvikling har vært langt framme når og i arbeidet med synliggjøring av mangfoldet Det flerspråklige bibliotek kan folkebibliotek Den nylig avsluttede arkivkartleggingen vi- det gjelder fokusering på det marginale og i det norske samfunnet i tiden som kommer. over hele landet låne bøker på de fleste språk. ser at det er mangler når det gjelder hva som fortrengte. I Stortingsmeldingen Kjelder til Gjennom fjernlånsordningen, kan bibliotek har blitt tatt vare på i norske arkiv. Selv om en kunnskap og oppleving heter det: Jeg tror at vi sammen kan forandre Norge!

6 abm • 3–2007 3–2007 • abm 7 Ragnar Audunson, professor i bibliotek- Utvidet rekrutteringsgrunnlag og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo, Likevel er det nettopp arkivsektoren som de For whitesjobber for tiden med prosjektet PLACE only?siste årene tydeligst har kunnet registrere en som fokuserer på bibliotekene som møte- utvidelse av rekrutteringsgrunnlaget. Dette plasser i en multikulturell storbykontekst. bekrefter studieleder Liv Gjestrum ved Jour- Han mener at den ensidige rekrutteringen nalistikk, bibliotek og informasjonsfag ved til bibliotekene i sin tur har med rekrutte- Høgskolen i Oslo. ringen til studiene å gjøre. - På bibliotekfag ser vi ingen utvikling, - De studiene som er mest språk og kul- men på arkivstudiet har det de siste årene turavhengige er ikke så attraktive for folk kommet inn en del studenter med ikke- som har en ikkenorsk bakgrunn. Ingeni- norsk bakgrunn. Grunnen til det kan være ørfagene og de teknologiske fagene har en at det er et deltidsstudium som NAV anbe- helt annen rekruttering. Det er paradoksalt, faler. Det inneholder ikke - som bibliotek- det er jo nettopp i de språk- og kulturrela- fag - litteratur og kulturfag og krever derfor terte fagene man er opptatt av det flerkultu- ikke den samme norske kulturelle ballasten. relle, noe man ikke er i de tekniske fagene, - Fullfører de studiet? hvor språket er det samme overalt i verden. - Ikke alle. Vi vet at de sliter. Mange har Glade, hvite bibliotekarer på kurs i litteraturformidling i regi av Østfold Språkavhengigheten skaper en høyere ter- jobb ved siden av og stor familie. Vi har gått Fylkesbibliotek i 2003. Stig Elvis Furset, skel for ungdom med ikkenorsk bakgrunn. gjennom studieplanene og på ulike måter kursets eneste mann (nederst til høyre), forsøkt å stimulere dem til å bli, men det har for øvrig i årevis profilert seg som varm talsmann for mer svart kultur i Historikere er vanskelig. Det har nok også å gjøre med bibliotekene. Foto: Eva Nordbye - De fleste som jobber i arkiv er historikere, det pedagogiske; de trives ikke så godt med påpeker Gudmund Valderhaug, tidligere av- prosjektarbeid og gruppearbeid. delingsdirektør i ABM-utvikling, nå pro- - Hvorfor tror du rekrutteringen til bibli- sjektleder ved Hordaland fylkesarkiv. - Hvor otekfag er så dårlig? mange innvandrere i Norge har lyst til å bli - Jeg tror det har med status å gjøre. De historikere i et land hvor du først må gjen- vil heller bli ingeniører, advokater og leger, nom en uendelighet av norsk historie før du yrker som er forbundet med status der hvor For whites only? orienterer deg mot resten av verden? Har du de har sin bakgrunn. bakgrunn i Palestina kan det umulig være noe - Finnes det noen plan for hvordan dere Har du noensinne gått inn på et arkiv, bibliotek eller museum kult å stå i et norsk bibliotek og låne ut norske skal takle dette? og blitt betjent av en mørkhudet person?T ekst: Chris Erichsen bøker, eller drive med noen bunader. Arki- - Som en høgskole i en stor flerkultu- vene er makta sine arkiv. Det som fins der om rell by som Oslo er vi nødt til å ta dette minoriteter eller arbeiderklassen er marginalt. på alvor, så det blir ett av våre hovedsats- Etter samtalen fikk jeg følgende epost fra ningsområder de neste fire årene, sier Liv ikkenorsk, ikkevestlig bakgrunn stort sett Valderhaug: «Eg har tatt ei opptelling hos Gjestrum. Ikke jeg heller. glimrer med sitt fravær i norske arkiv, biblio- dei som har lister over tilsette på nett: 204 Det offisielle norske mangfoldsåret er rett tek og museer. Noen slik statistikk finnes da tilsette, 5 ikkje- europeiske, av dei to rein- Minoritetsmuseet rundt hjørnet. Men det trengs neppe noen heller ikke. Men samtaler med aktører innen haldarar...» I museumssektoren er det ikke bedre. statistikk for å slå fast at mennesker med de tre sektorene bekrefter mistanken. - På Museumsforbundets landsmøte i 1997 til-

8 abm • 3–2007 3–2007 • abm 9 For whites only?

– De studiene som er mest språk og formen, som en del av Oslo museum. Sta- kulturavhengige ben har vokst betydelig og det samarbeides er ikke så attraktive for folk som har tett med andre museer i Oslo, ikke minst en ikkenorsk bak Folkemuseet. grunn, konstaterer professor i biblio tek- Det skjer ting og informasjonsfag Ragnar Audunson. Tron Wigeland Nilsen i Museumsforbundet Foto: Bok og bibliotek konstaterer at det tross alt har skjedd noe siden forslaget hans om å ta tak i det flerkulturelle brått ble avvist på landsmøtet for ti år siden. - Javisst skjer det ting, ikke minst i form av satsningen på nasjonale minoriteter i museene og innsatsen til bl.a. Hilde Hol- mesland i ABM- utvikling, som har sørget for å banke inn i hodene på oss treiginger ute i felten basisinnsikt om for eksempel - Arkivene er lot jeg meg, som nyansatt generalsekretær, å sert bilde av dagens befolkning. Dette er forskjellen på urfolk og nasjonale minorite- - Vi treffer nok noe bredere enn de fleste makta sine arkiv, ta opp problematikken om det flerkulturelle. et komplekst felt, hvor det er viktig for oss ter, sier han. - Vi har jo sett prosjekter som andre museer, men det er likevel bare å inn- er Gudmund Der fikk jeg til svar at dette ikke var en aktuell å ha et tett samarbeid med de det gjelder, Islam i bedehusland, Tatermuseet, Folke- rømme at vi for det meste når fram til den Valderhaugs forklaring på problemstilling for museene, sier Tron Wi- sier Hans Philip Einarsen, som minner om museets pakistanske leilighet og ikke minst interesserte norske majoritet. Også vi har hvorfor mennesker geland Nilsen. - Dette har nok å gjøre med at at IKM tidligere hadde problemer med å bli IKM. Jeg vil tro at disse prosjektene på sikt en stor jobb å gjøre for å nå fram til innvan- med ikkenorsk museene tradisjonelt har vært veldig tilbake- anerkjent som et museum. – Vi driver jo i kan bidra til å skape det nødvendige grunn- drerbefolkningen, sier Einarsen. bakgrunn ikke søker seg dit. Foto: skuende. Norske museer ligger for eksempel liten grad med innsamling og magasinering laget for at flere mennesker med ikkenorsk Der må nok det Internasjonale kultursen- Chris Erichsen langt bak Sverige når det gjelder samtidsdo- men har vårt hovedfokus på formidling og bakgrunn søker seg til museene. teret se seg grundig slått av de helnorske fol- kumentasjon. presentasjon. Men jeg vil hevde at vi i høy- Hans Philip Einarsen fra IKM kan røpe kebibliotekene. Om betjeningen er så godt Hans Philip Einarsen, daglig leder for In- este grad samler. Vi samler historier. Histo- at museet har en søknad til behandling hos som helhvit, så trekker bibliotekene til seg ternasjonalt kultursenter og museum er enig. rier om hvordan det er å være en minoritet. ABM- utvikling som nettopp handler om å brukere fra alle nasjonaliteter og sosiale lag. - Museene er tuftet på nasjonsbygging, Ideen til IKM ble unnfanget av en lærer i rekruttere innvandrere til museene. Dette gir bibliotekene en unik mulighet det nasjonalromantiske. Man har søkt ek- en klasse i videregående skole med mange - Vi ønsker i den sammenhengen å sam- til å fungere som møteplasser som fremmer theten, det rene, det som er ubesudlet av minoritetsspråklige elever. Når Bente Guro arbeide med utdanningsinstitusjonene og sosial kapital og styrker demokratisk og det fremmede. Jeg kan tenke meg at det lig- Møller hadde elevene med seg på museum andre offentlige instanser for å tilrettelegge flerkulturell kommunikasjon, mener Rag- ger som en uutalt strukturell føring i bran- fant hun ingenting som hadde direkte rele- for tilgjengelighet. Det handler jo ikke bare nar Audunson. sjen, sier han. vans for dem. Initiativet til IKM tok hun al- om innhold, men også om språk, inngangs- - En av mine kjepphester er at det er ikke Internasjonalt kultursenter og museum lerede i 1990. Den første utstillingen hadde penger, beliggenhet, informasjonskanaler mennesker som er flerkulturelle, men kon- er ellers en av institusjonene som skiller seg museet imidlertid først i 2000. I fjor ble osv. Å rykke inn en annonse i Aftenposten teksten, altså samfunnet. Det betyr at vi ut i den hvite abm-sektoren. det kåret til Årets museum av Museums- er ikke svaret på å få informasjonen fram. må legge en ny betydning i et ord som for - Kjernen i vår virksomhet er innvan- forbundet. Og samme Bente Møller er nå Her må vi tenke annerledes, i en mer nett- eksempel integrering. Det er ikke de frem- dringshistorie, å skape en arena hvor mino- ansatt som nasjonal koordinator for Mang- verksaktig tankegang. medkulturelle som skal integreres i det nor- riteter kan presentere sin historie. Vi driver foldsåret 2008. I dag er IKM anerkjent, og Så er spørsmålet: Når IKM fram til de ske, men ALLE i Norge som skal integreres kampen for nyansene, å få fram et nyan- «koordinert», som det heter i museumsre- det gjelder? i det flerkulturelle, avlutter han.

10 abm • 3–2007 3–2007 • abm 11 fotoreportasje Kvenane – fjellets og havets folk I oktober opna utstillinga «Fjellets og havets folk» i Vadsø. Dette er ei portrettutstilling med fotografi av kvenar. Fleire av bileta er stilt ut tidlegare:

• Vadsø museum - Ruija kvenmuseum, sommaren 2006 • Oslo Rådhusgalleriet, februar 2007 • Kvensk institutt i Børselv, sommaren 2007

Bileta er tekne av Sonja Siltala, fotograf tilsett ved Finnmark fylkesbibliotek. Siltala er finsk, men har budd sju år i Vadsø. – Det var naturleg for meg å byrje å fotografere kvenane på grunn av at vi har felles språk. Det har gitt glede til alle partar. Og språket har vore eit viktig kriterium for valet av portret- terte personar. Menneska vi møter gjennom utstillinga bur alle i det såkalla kvenske kjerneområdet, og mange av dei livnærer seg på tradisjonelle yrke. Portretta har blitt tekne i heimane og nærområda til desse tillitsfulle og opne menneska, seier Siltala.

Sonja Siltala har fotografert kvener sidan 2001. Den kvenske kulturen er ikkje like synleg som til dømes den samiske kulturen. Siltala prøver, gjennom portrett av einskildindivid, å synleggjere den kvenske kulturen. – Som finsk innvandrar var det naturleg å gjere seg kjent med den arktiske men- taliteten nettopp gjennom kvenene. Fotografering har vore eit reiskap til å komme under huda på his- toria og kulturen i Finnmark, seier fotografen.

Kvenportrettprosjektet blir konkretisert i haust i boka «Fjellets og havets folk» som kjem ut på Trane forlag.

Sonja Siltala. Foto: Inger Johanne Rosland

Rasmus Larsen med hunden Eddy, Golnes (2007)

12 abm • 3–2007 3–2007 • abm 13 fotoreportasje

Magnus Reisænen, Vestre Jakobselv (2003)

Lea og Kasper Hansen, Skallelv (2001)

Julius Beddari, Pasvik (2003)

14 abm • 3–2007 3–2007 • abm 15 fotoreportasje Anne Marie Nymo, Lakselv (2003)

Hilma Bauna, Vadsø (2001)

Georg Hansen fra Lille Salttjern (Pikku-Salttijärvi), 2003.

16 abm • 3–2007 3–2007 • abm 17 Lyst til å spille den brune?

Utklippsboken til Nordic Black Theatre var først inn i Oslos multikulturelle lingene som ringte for å avbestille. Men jeg arkiver. Avisutklippene forteller om en mann som har arbeidet i 15 år for at kunne jo ikke gi meg, så vi jobbet videre. flerkulturelle skuespillere skal få plass på norske scener. Rekruttering fra sosialkontoret tekst caroline Hambro Ikke lenge etter, startet Nordic Black Theatre en teaterskole for ungdom med minoritets- I 1994 brukte Nationaltheateret maling på en Norge for nordmenn bakgrunn i tilknytning til teatervirksomheten. hvit skuespiller så han kunne spille rollen som Det var på den tiden det sto «Norge for Cliff var en av to lærere som skulle undervise svart ex-dragartist. Det var to år etter at Cliff nordmenn» og «Pakkissvin» på murveggene de ti første elevene. Elevenes undervisning Moustache startet Nordic Black Theatre for at at Norges første innvandreravis mottok et ble finansiert av en lang rekke offentlige til- multikulturelle skuespillere skulle få plass på dikt som het «Is Norway becoming a fascist skuddsordninger. For å kvalifisere som elev til norske teaterscener. state?». Diktet var signert Cliff Moustache. skolen var det ikke nok å ha minoritetsbak- Femten år tidligere dro Cliff til Norge for «Immigranten» trykket diktet og inviterte grunn og være interessert i teater, du måtte første gang. Han hadde studert teater, regi og Cliff til å komme på besøk neste gang han også være av en bestemt alder, bosatt i en be- film London og skulle besøke en venn i Bales- var i Oslo. Ikke lenge etter hadde han fått stemt del av byen, være arbeidsløs og ha be-

Cliff Moustache og trand. Fjellene sto i stram givakt, fjordene var jobb i redaksjonen. – «Immigranten» var et hov for språkundervisning. Ungdommene ble Nordic Black Theatre blankpolerte og solen var heist til topps. Han sted der jeg kunne bruke min stemme og bli primært rekruttert fra sosialkontoret i byde- har donert hele lot seg imponere av den norske naturen og hørt, forteller Cliff. len. arkivet sitt til Oslo Byarkiv. Les mer på flyttet til Bergen. Her studerte han, tok initia- Etter å ha laget programmet «Music & Awa- – De skulle møte klokken 9, men var side 21. (Oslo byarkiv) tivet til en av landets første reggaeklubber, dro reness» for Radio Immigranten en stund, ble vant til at de kunne sove lenge. Noen gan- i gang bandet «Immigrants dread» og startet han kulturkoordinator for Antirasistisk senter ger måtte vi hjem å hente dem. Vi måtte vise et gateteaterkompani som han drev i tre år. der han startet en teatergruppe for ungdom at vi brydde oss om dem og at de var viktige med innvandrerbakgrunn. for oss. De måtte lære seg å ta vare på ting og Noen år senere fikk Norsk Kulturråd en å oppleve tilhørighet. De malte, pusset opp, Cliff Moustache startet Nordic Black Theatre for at multikulturelle skuespillere søknad fra Cliff Moustache og Jarl Solberg, en vasket lokalene og sørget for at det var nok skulle få plass på norske teaterscener. To år etter brukte Nationaltheateret maling sivilarbeider som Cliff hadde blitt kjent med toalettpapir på do. Jeg måtte finne ut hva de på en hvit skuespiller så han kunne spille svart. (Foto: Astrid Hals) på Antirasistisk senter. interesserte seg for og jobbe fysisk med dem. – Da jeg kom til Norge manglet jeg språk, Finansieringen gjennom det offentlige var jeg snakket med aksent og ingen skjønte hva kun for korte perioder av gangen, så elevene forandringene vente på seg. Nationaltheat- jeg sa. På institusjonsteatrene var det ikke plass visste ikke om de fikk fullført den treårige erets sjef, Ellen Horn, gikk ut i mediene og til meg. Med «Nordic Black Theatre» hadde teaterutdannelsen de hadde begynt på. Det beklaget mangelen på kvalifiserte skuespillere jeg lyst til å skape profesjonelle, flerkulturelle ble hele tiden tenkt i tre måneders perioder. med annen bakgrunn enn norsk. I et intervju skuespillere og å gi dem en scene å spille på. med Klassekampen sa Cliff: Kulturrådet bevilget 500 000 kroner til Prioritering av kulturelt mangfold? – Våre unge skuespillere – i likhet med prosjektet i første omgang. Da de skulle holde Utklippsboken til Nordic Black Theatre kan annen ikke-europeisk ungdom – er meget sin første forestilling etter et års tid, hadde fortelle at diskusjonen om kulturelt mang- synlige når det er snakk om ulike samfunns- pressen høye forventninger. fold i norske kulturinstitusjoner ikke er ny problemer. Men når det gjelder konstruktive – Østlandssendingens teaterkritiker slak- av dato. I 1997 økte Kulturdepartementet be- tilbud, kvalitet, kompetanse eller kreativitet, tet oss. Jeg hadde ikke lyst til å gå ut av huset. vilgningene til innvandrerkultur fra 200 000 er disse straks usynlige. Ellen Horns uttalel- Jeg hadde vondt overalt. Det var mange som kroner til 2 millioner i året. Men selv om ser bekrefter at kulturpersonligheter i viktige hadde forhåndsbestilt billetter til forestil- det ble satset tungt på det flerkulturelle, lot posisjoner har vanskelig for å se utover de

18 abm • 3–2007 3–2007 • abm 19 Cliff Moustache på en demonstrasjon mot rasisme 17. mai 1884 (fra utklippsboken til Nordic Black Theathre, Oslo byarkiv).

vante sirklene. Ellen Horn slo Hun brune fast at Nordic Black Theatre Cliff Moustache og Jarl Solberg er fortsatt ledere fortsatt hadde et langt stykke for Nordic Black Theatre. Behovet for skuespil- Hele historien å gå før det i faglig forstand lere som kan spille innvandrere, har skapt inter- Arkivmaterialet i Oslo byarkiv ga et skjevt bilde av innvandrerbefolkningen. kunne kalle seg profesjonelt. esse for noen av elevene som har gått på teater- I et brev til Ellen Horn svarte skolen Nordic Black Express, men det har ennå Det ville Ellen Røsjø gjøre noe med. av caroline Hambro Cliff slik: ikke vært et gjennombrudd som gjør det attrak- - Vi tror ikke at institusjonene tivt for unge med annen etnisk bakgrunn å søke Det er lite arkivmateriale som Røsjø håpet på et gjennom- om Nordic Black Theatres plass i Det har kommet mange brev fra folk aktivt prioriterer det mangfold alle ønsker og seg til teatermiljøet. Debatten omkring mangfold kan gjenspeile at Oslo er blitt et brudd da hun dro for å møte samfunnsbildet og den politiske som ikke støtter snakker så positivt om. Det må ikke bli slik at de i norske kulturinstitusjoner i dag ligner på den flerkulturelt samfunn. Det lille Nordic Black Theatre, for med kampen de har måttet kjempe en teaterskole og ansvarlige dekorerer seg med alle de fine ordene debatten som foregikk på 90-tallet. Som en av som finnes viser nokså ensidig én samarbeidspartner, pleier det for å overleve økonomisk. -scene for mino ritetsungdom. om «flerkulturelt samfunn» og «kulturelt mang- elevene som har gått på skolen har sagt det: «Det myndighetenes møte med inn- ofte å komme flere. (Oslo byarkiv) fold». Endring krever handling. mangler folk på norske teatre som ser annerledes vandrerbefolkningen. Byarkivets Varig satsing Noen år senere var det nettopp Ellen Horn ut, men jeg har ikke lyst til å være den brune». Ellen Røsjø ville at byens hukom- Døråpneren Flere begynte å melde sin inter- som skulle avgjøre Nordic Black Theatres skjebne. Hva må til for å forandre situasjonen? melse skulle gjenspeile virkelig- –Vi syntes det var flott at noen esse etter at Nordic Black Theatre – Jeg tror løsningen på rekrutteringsspørs- heten i større grad. Derfor tok ville ta vare på våre arkiv, selv om leverte fra seg sitt arkiv og Byarki- Kampen om fremtiden målet kunne vært hospitantordninger og andre hun initiativet til Oslos multikul- vi visste veldig lite om Byarkivet, vet fikk etablert et samarbeid med – Arbeidsledigheten gikk ned og dermed for- former for faglig utveksling mellom teatersko- turelle arkiver i 2003. sier Nordic Black Theatres’ Cliff Rådet for innvandrerorganisasjo- svant tilskuddene til arbeidsledig ungdom. Vi lene, institusjonsteatrene og Nordic Black. – Det er et problem at arkivin- Moustache. Utklippsboken deres ner. I dag består Oslos multikul- trengte støtte fra staten. Kulturinstitusjonene begynner også å få stitusjonene stort sett jobber med ble det første arkivstykket som turelle arkiver av nitten arkivsam- Jarl og Cliff hadde søkt om å få godkjent tea- øynene opp for at de kan samarbeide med Nordic offentlig forvaltning og deres ar- kom inn i prosjektet Oslos mul- linger fra ulike sentrale innvan- terskolen som en privatskole, men fikk avslag. Black på forskjellige måter. Riksteateret har kon- kiver, for eksempel arkivene til tikulturelle arkiver. Nordic Black drergrupper i Oslo by. Arkivene Arbeiderpartiet som hadde regjeringsmakten taktet Nordic Black Express for å rekruttere skue- sosialkontorene og Innvandrere- Theatre bestemte selv hva de ville kan si noe om de ulike gruppenes ønsket ikke å etablere flere privatskoler i Norge, spillere og Nordic Black Theatre har spilt skole- taten. Representasjonen av mino- at skulle være tilgjengelig for of- aktiviteter, innsats, selvforståelse, og ville ikke gjøre unntak for Nordic Black The- forestillinger i magasinet i Oslo Byarkiv. ritetene blir så grell. Vi ønsket oss fentligheten, men Moustache har behov og problemer. atre. I januar 2001 fikk alle lærerne ved sko- – Jeg syns det var et morsomt eksperi- arkiv som kunne gi et riktigere ikke falt for fristelsen til å luke – Men det tar tid å få mate- len beskjed om at de var sagt opp per 1.mars ment å spille teater i Byarkivet. Voksne får bilde av innvandrerbefolkningen. vekk noe ugress før han leverte til riale inn. Det holder ikke å sende samme år. Cliff og Jarl inviterte kulturminister kultursjokk når de ser en afrikaner i historisk Spørsmålet var bare hvor- Byarkivet. ut informasjon om at vi ønsker et Ellen Horn til et møte for at hun skulle snakke kostyme som snakker på klingende bergensk. dan hun skulle få tak i arkivene –Vi har jo laget forestillinger arkiv som gjenspeiler at Norge er med skuespillerne. Det var mange aviser som Men barna, de ser forbi de ulike nasjonalite- til viktige innvandrerorgani som har blitt slaktet av teaterkriti- blitt et multikulturelt samfunn. dekket den hissige debatten mellom elevene og tene – de ser folk, sier Cliff. sasjoner. Det var ikke utenkelig kerne, men det er jukset bort alt- Vi må bygge opp et tillitsforhold kulturministeren. Så gjensto det å se om kultur- at enkelte ville se på en offentlig for mye fra historien allerede. Jeg og pleie kontakt med miljøene minister Ellen Horn ville redde dem. arkivinstitusjon med mistro, ut har ingenting å skjule. over tid. Kort tid før oppsigelsesfristen gikk ut, meldte fra erfaringer fra eget hjemland Røsjø syns arkivsamlingen til Byarkivet ønsker en varig sat- Ellen Horn at hun var innstilt på å finne en løs- Tips: og møte med norske myndighe- teateret er et spennende stykke sing på det multikulturelle. ning. Ikke mindre enn fire departementer gikk ter. Røsjø trengte en døråpner. historie. - Ved å kunne tilby relevante sammen om å finansiere prosjektet ut året. I til- Oslos multikulturelle arkiver på nett: – Jeg snakket med lederen for – Du får et bilde av en kraft- arkiver håper vi at Oslo byar- legg spyttet også Oslo kommune litt i kassen. I http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/multi Internasjonalt kultursenter og full og dyktig institusjon som kiv skal kunne utvikle et bedre 2003 fikk teaterskolen 5 års utviklingsstøtte fra kulturelle_arkiver/ «Fremtidens scenekunstnere? museum som rådet meg til å ta får til veldig mye på siden av tilbud til innvandrere og flerkul- Kulturdepartementet via Norsk Kulturråd. Etter En evaluering av Nordic Black Express» av Eva Fock kontakt med organisasjoner som institusjonsteatermiljøet. Sær- turelle og gi et mer representa- ti års hardt arbeid var økonomien sikret. drev med kultur. lig utklippsboken forteller mye tivt bilde av samfunnet vi lever i.

20 abm • 3–2007 3–2007 • abm 21 – Når våren kommer, så koker det i blodet, som romanifolket/ taterne sier. Glomdalsmuseet har samarbeidet med de reisende om å lage en presentasjon av deres kultur og historie. (Foto: Burny Iversen, Glomdalsmuseet)

Når det koker i blodet – Du kjenner det med en gang når folk mistror deg. Det var 100 stykker i salen Romanifolket/taterne er dyktige håndverkere og er særlig og de virket sinte alle sammen. Tekst: Caroline Hambro kjent for å lage vakre kniver. Foto: Burny Iversen

En søndag ettermiddag i april 2004 dro Mari Historien starter på Stortinget i februar Jeg syntes stemningen var amper. Det var mistet kontrollen over eget prosjekt, at Møystad, nyansatt konservator ved Glom- 1998 med at kommunalminister Ragnhild særlig to brødre, den ene lys og den andre prosjektet deres var tatt fra dem. De ville eie dalsmuseet, til et samfunnshus like utenfor Q. Haarstad ber taterfolket om unnskyld- mørk, begge brede og nesten 1.90 på sokke utstillingen. Hamar for å ha sitt første møte med Taternes ning på vegne av norske styresmakter. Det lesten, som gjorde inntrykk på meg. Jeg vet landsforening. blir bestemt at det skal lages en nasjonal ikke hvem som så mest truende ut. De var Invitert på kaffe – Da jeg kom inn i lokalet var det fullt presentasjon av folkets kultur og historie høyrøstet og brukte sterke ord og fakter. Det som primært kjennetegner romani allerede. Det lå noe i lufta, forteller Mari, sosial og at oppgaven skal utføres av Glomdals Jeg trodde vel ikke akkurat at noen ville gå folket/taterne er deres livsform som reisende. antropolog med fartstid fra ett av verdens verste museet i samarbeid med taterne/romani løs på meg, men jeg ble engstelig. De ville Reisingen har vært vesentlig for økonomien til konfliktområder. At hun hadde jobbet med ge- folket. Problemet er bare at pengene fra vite hva jeg, som ikke engang var av taterfolket og er en grunnleggende del av deres iden- riljaen i Colombia for Institutt for fredsforskning staten lar vente på seg. Taterne føler at slekt, hadde å bidra med. – Nei, hvis jeg titet. I dag er de fleste bofaste, men om som- var da også en av de viktigste grunnene til at myndighetene ikke står ved sitt ord. ikke hadde vært på landeveien og blitt bløt meren er de ofte på farta i campingvogna, for hun fikkjobben ved Glomdalsmuseet, hvor hun – Lasse Johansen og jeg fra museet satt på beina, da kunne jeg ikke fortelle noe om som folket selv sier – Når våren kommer, så skulle samarbeide med Lasse Johansen, som selv sammen med lederen for Taternes Lands- dem, fikk jeg vite. koker det i blodet. I Norge i dag finnes det flere er av taterslekt og ansatt ved museet. Men for å forbund bak noen bord foran forsamlin- – Jeg trodde stemningen ville løse opp tusen personer av romanislekt. De kommer fra skjønne hvorfor det satt 100 sinte mennesker i et gen. Den ene etter den andre reiste seg når jeg fikk fortalt mitt, for nå var endelig ulike deler av landet, har hatt ulik oppvekst og samfunnshus utenfor Hamar i april 2004, er det opp og beskyldte museumsdirektøren og pengene på plass. Men det ble ikke akku- ulik tilknytning til romanikulturen. Det er der- nødvendig å gå noen år tilbake i tid. Lasse for å ha puttet pengene i egen lomme. rat stor applaus. Taterne følte at de hadde for umulig å framstille den ene, sanne, objektive

22 abm • 3–2007 3–2007 • abm 23 Mange føler fortsatt historien og presentasjonen av romanifolket. historie. Dette er noe som på mange måter skam over å være av For å kunne få til en utstilling som taterne/ro- har vært karakteristisk for mine møter med taterslekt. Derfor manifolket kjente seg igjen i var det viktig å få romanifolket/taterne. Når jeg har samlet har det vært en lang prosess for snakke med så mange som mulig av folket. Til inn informasjon og historier, så har jeg blitt Glomdalsmuseet å Maris store overraskelse gikk det mye greiere møtt med stor tillitt og gjestfrihet. Da har få tak i fotografier til utstillingen. enn hun hadde trodd. jeg aldri fått høre et vondt ord, det er i for- («Sofie Fredriksen lager mat – Det er vanlig å stikke innom på en kopp melle møter konfliktene oppstår. Det tok litt på en campingplass i Trysil, kaffe, for det er et gjestfritt folk. Først gikk vi tid før jeg forsto det der. 1970-tallet», foto: Bjørn Myrvang, Glomdalsmuseet) vel til slekta til Lasse. Det ble dekket på i stua og var alltid hyggelig. Lasse sa at jeg var den La de små barna komme til oss nye kollegaen hans, og jeg fortalt litt om meg. Romanifolket/taterne har vært en sterkt dis- Før vi gikk, spurte jeg om vi kunne komme kriminert folkegruppe over hele Europa, også igjen for å skrive ned historien deres. – Nei, i Norge, der en privat misjonsforening på je har jo itte så mye å fortælje. Je har itte vært oppdrag fra staten har hatt et særlig ansvar ute og reist på mange år je, var det noen som for gruppen. «Norsk Misjon blant hjemløse» sa. – Det kan nok hende, sa andre. mente at man for å få bukt med omstreiferon- det skulle ta barna fra foreldrene under mot- På landeveien toet «berger du barna, berger du slekten». Mi- Etter å ha vært på kaffebesøk i Elverumsdis- sjonen drev både skoler, barnehjem og arbeids- triktet la Lasse og Mari ut på landeveien for å kolonier hvorav den mest kjente var Svanviken treffe folk på sør-vestlandet. Mange av men- Arbeidskoloni for taterfamilier. Bestyreren for neskene de møtte hadde de fått kontakt med Svanviken, Knut Myhre, fortalte Norsk Uke- gjennom organisasjonene. Folk fortalte villig blad om ideen bak arbeidskolonien i 1963: vekk. Noen hadde dressa seg opp for å møte «Det vi gjør er bevisst å utrydde et folks dem til og med. Det var tydelig at det var vik- egenart, deres språk, deres livsform. Vi prø- tig for dem å få sin historie fortalt! ver å løsrive dem fra forbindelsen med slek- – Jeg husker særlig godt en eldre dame ten, som de tidligere har følt seg knyttet til som jeg intervjuet. Hun fortalte meg gru- med sterke bånd. Vi prøver å gi dem eien- somme ting fra barndommen Hun var dom og forpliktelser, vaner og behov som blitt plassert hos en fosterfamilie som ville ikke lar seg forene med den omstreifertilvæ- banke taterblodet ut av henne og hun hadde relsen de har vært vant til og som deres for- blitt slått med belte og stokk til hun brakk fedre har levd gjennom århundrer. Det er en ryggen. Det er den verste historien jeg har radikal framgangsmåte, og vi må riktignok hørt. Vi hadde hatt et gripende møte der spørre oss: Har vi rett til det? Norsk misjon hun hadde vist meg stor tillit ved å fortelle blant hjemløse er heldigvis ikke i tvil om meg noe av det mest dramatiske og trau- svaret; Vi har rett. For de små barnas skyld matiske hun hadde opplevd i livet sitt. To tar vi oss den retten.» timer etterpå var vi i et møte sammen der Opprettelsen av Norsk misjon blant hjem- hun omtrent fløy i strupen på meg. – Jøss, løse og deres virke har blitt betegnet som et var ikke vi venner for en liten stund siden? av de mørkeste kapitlene i norsk sosialhisto- er gift med en kar og hans familie er ikke så kjent taterproduktene, men de reisende støpte tenkte jeg da. Etterpå kom hun og beklaget rie. Dette har vært med på å undergrave ta- begeistra for tatere. Jeg vil jo nødig gi henne også knapper, beltespenner, kammer, hekter hvis jeg hadde reagert på at hun var så sint. ternes kultur og har ført til at mange den dag i vanskeligheter… og bjeller i metall, eller laget brød- og kakefor- Hun forklarte at det ikke var personlig. Da dag er redd for å stå fram med sin identitet. mer, bøtter og melkespann i blikk. Blant annet skjønte jeg at i det offentlige rom var jeg – Mange føler fortsatt skam over å være Kjøpslåing og handel påstår noen at sukkerbrødformen er funnet en representant for storsamfunnet og hun av taterslekt. Når jeg spurte om jeg kunne Romanifolket har levd av å produsere varer og opp av en tater. Var det dårlige tider kunne en representant for en organisasjon, mens få en kopi av fotografier som hang på veggen tjenester til de fastboende. Håndverket deres de reisende forsyne seg av ståltråd fra bondens i intervjusituasjonen var jeg et medmen- hjemme hos folk kunne de ofte si noe sånt er laget av rimelige materialer og med bety- gjerder og lage visper, fat, rister, eggeglass, neske som ønsket å høre hennes personlige noe som - Gjerne for meg, men dattera mi delig arbeidsinnsats. Kniven er et av de mest kleshengere og korketrekkere av den.

24 abm • 3–2007 3–2007 • abm 25 Det som kjennertegner romanifolket/taternes taterne er et handelsfolk, så vi kan ikke for- museet i tiden de har samarbeidet. Men ikke håndverksproduksjon er lave materialkostnader og vente at de skal gi oss noe gratis som de kan alle i tatermiljøet slutter seg til kritikken. En høy arbeidsinnsats. Ragna få betalt for, sier Mari. av de reisende sier til avisen Østlendingen: Gustavsen med hekletøy. Foto: Sverre Frisch – Her er det gjort en kjempejobb både Utstillingsåpning fra Glomdalsmuseets side og fra organisa- Saksen var blitt byttet ut med en taterkniv da sjonene Taternes landsforening og Lands kronprisen kuttet båndet for å åpne utstillin- organisasjonen for Romanifolket, og så skal gen. Trond Giske og statssekretær i arbeids- de belønnes slik! og inkluderingsdepartementet, Berit Osdal Eira var også tilstede. Når enden er god er allting godt – Når det gjelder erstatning for overgrep I 1998 ba staten romanifolket/taterne om som er gjort overfor enkeltindivider, kan disse unnskyldning, åtte år senere tar taterne/ ikke repareres gjennom å bygge et museum, romanifolket Glomdalsmuseet i forsvar. sier Eira i sin tale. – Jeg er derfor glad for at Det må vel kunne sies å være en fjær i hatten man i etterkant har slått fast retningslinjer til Mari Møystad og alle de som har jobbet for individuell erstatning. Disse vil legge til hardt for at utstillingen skulle bli en realitet. rette for oppreisning for den enkelte som har Den offentlige debatten tar Mari med lidd overgrep. I tillegg har Stortinget også be- knusende ro. Hun er mer opptatt av at det vilget midler til et Romanifolkets fond, som kommer tatere/romanifolk for å se utstillin- skal komme romanifolkets kultur til gode. gen, som fikk terningkast seks av VG. Disse tiltakene – fondet, individuelle erstat- – Mest redd var jeg for at de reisende ikke ninger, og opprettelsen av denne museums- skulle kjenne seg igjen. Derfor er det utro- avdelingen, må sees på som en del av arbeidet lig stas for meg å se at folk som sjøl har vært med forsoning mellom romanifolket og nor- på veien, tørker en tåre. Det er mange som ske myndigheter. Vi har forståelse for at for- tar med barn og barnebarn hit for å fortelle. soning kan være en vanskelig prosess, blant Andre kommer for å lære om den kulturen annet sett i lys av hva romanifolket har erfart de ikke fikk vokse opp med. i forhold til myndighetene. Dette er derfor en Museet hadde ikke kunnet lage utstillin- prosess som vil måtte ta tid. gen uten å samarbeide med organisasjonene. Mari er spent når Lederen i Taternes – Det er uhyre viktig at minoriteten selv landsforening tar ordet: får være med å fortelle sin historie. Sammen – Jeg håper utstillingen kan opplyse folk har vi laget en utstilling som viser en mang- om hvordan vi har levd, og at vår historie er foldig og livskraftig kultur som vi tror vil mye mer enn overgrep og alt det negative. Vår endre folks forestillinger og fordommer kultur handler om håndverk, musikk, samhold overfor denne folkegruppen. og eventyrlyst. Det er det som er livet vårt. Når gjestene har gått tror Mari at hun kan puste lettet ut. Endelig er hun i mål. Men hun har fortsatt en siste overraskelse i vente. I dag har romanifolket/taterne i likhet med målet om å finne riktig pris. Vi har nok ofte andre nordmenn ulike yrker, men mange le- kjøpt ting litt dyrt. Husker den første hande- På samme lag? ver fremdeles av å handle og en god handel len Lasse og jeg gjorde. Jeg hadde bare vært Ikke lenge etter åpningen kritiserer Elias blir fortsatt høyt verdsatt. ansatt et par uker da. Tror vi brukte opp en Akselsen utstillingen. Elias er en profilert Tips: – Lasse pleide ofte å forsvinne når det kom tredjedel av hele budsjettet på gjenstandskjøp musiker av taterslekt og har oppnådd nasjo- noen som ville tilby oss noe til utstillingen, for i løpet av en handel. Men vi fikk tross alt en nal anerkjennelse for visene om folket sitt. hvis han skulle være med å forhandle om pris veldig flott kaffekiste, som nå har en heders- Kjernen i kritikken hans er at utstillingen Se utstillingen «Latjo Drom» på nett: ville han havne i en klemme mellom folket plass i en av monterne i utstillingen! Sjefen romantiserer undertrykkingen av de reisende http://museumsnett.no/glomdalsmuseet/ sitt og arbeidsgiveren sin når det gjaldt spørs- min var ikke spesielt blid, men romanifolket/ og at taterne har blitt overkjørt av Glomdals-

26 abm • 3–2007 3–2007 • abm 27 urbant ut på Holmlia. Store grøntområde og lågblokker så langt auga kan sjå. Holmlia senter ligg eit steinkast frå jernbanestasjonen og blei bygd ein gong på 80-talet, omtrent samstundes med at bydelen blei utbygd. Innerst inne, mellom bokhandel, Nille og Narvesen ligg biblioteket. Ingenting ved det ytre får ein til å gjette at dette skal vere eit av Oslos beste bibliotek, som óg fekk prisen som beste norske bibliotek i 2002. Eit enkelt skilt over ei traust dør er det einaste som ynskjer ein vel- komen. Men inne vrimlar det av folk, også tidleg ein torsdag formiddag. Det er barneha- gebarn med matpakkar, bestemødrer, og i sto- refri kjem skuleelevane.

Mangfald som det normale I denne sofaen samlast ungdommen, fortel Anne-Karin - Vi tar ingen spesielle omsyn til at vi har flest Kristiansen innvandrar i Noreg. For oss er mangfaldet normaltilstanden. Det fleirkulturelle er med dei ikkje skulle gå heim snart, ler ho. Men det i vår planlegging heile tida. Vi fokuserer på er lite bråk og hærverk her altså, skundar ho dei vanlege tinga, språk, formidling, barn osv. seg å legge til. Og dei gjekk jo ikkje heim hel- Men, vi har sjølvsagt og eit særskilt fokus på ler. dei som ikkje kan norsk. Eg var på eit seminar Biblioteket er ein møteplass for ungdom, og om mangfald for ei tid sidan og tenkte at det kanskje særleg for innvandrarjenter. – Eg trur er jo dette vi driv på med heile tida, seier Her- det er ein fristad for mange av dei. Biblioteket På Holmlia er det multikulturelle normaltilstanden. mansen. Vi har mangfaldsår kvar dag. er ein nøytral plass, både politisk og religiøst. Men dette betyr jo sjølvsagt ikkje at Holm- Dermed får jentene, som jo blir passa gan- Tekst og foto: harald skeie lia ikkje arbeider med dei utfordringane det ske godt på i nokre kulturar, lov til å gå her. fleirkulturelle miljøet stiller. Barne- og ung- Det blir nok ein fristad for mange å kome her domsbibliotekar Anne-Karin Kristiansen vi- og. Heime ventar det pass av søsken og andre ser oss inn i ARI-rommet. – Etter drapet på oppgåver, medan dei berre kan vere ungdom- Benjamin Hermansen fekk vi 20 000 av Anti- mar her. Hermansen trur og at biblioteket kan rasistisk senter. Vi kunne for så vidt bruke fungere litt som møteplass for kjærastar. – Vi Treffpunkt Holmlia dei til kva som helst, men vi valde då å bygge ser jo det. Dette lokalet er jo fullt av krokar opp ei samling med antirasistisk informasjon. kor dei kan gøyme seg vekk litt. Eg synest jo Med ein innvandrardel på nesten 40 prosent det har fått, er uforståeleg. Det er ikkje verre Samlinga er ein permanent og integrert del det er veldig kjekt, smiler ho. og meir enn ein tredjedel av innbyggjarane her enn andre stadar, synest eg. Og Herman- av verksemda i filialen, og vi formidlar ARI til under 17 år, er Holmlia ein populær plass å sen bør vite kva ho snakkar om. Ho bur sjølv forskjellige brukargrupper, seier ho. Leksesenteret som nærmaste nabo gå til når media skal seie noko om Noreg og på Holmlia og flytta til og med attende, etter At biblioteket er viktig for barn og ungdom innvandring. Det rasistisk motiverte drapet å ha vore ut av Oslo nokre år. – Det seier vel Fristaden kan óg plasseringa av det nye leksesenteret på på Benjamin Hermansen i 2001, og i seinare det meste. Eg trivst i alle fall veldig godt. Når Det er klart at det er innvandrarungane som Holmlia tyde på. Det kommunale tiltaket er tid dokumentarfilmen til Christopher Owe på det skjer noko, som med opptøya i Paris i fjor, brukar biblioteket mest, fortel avdelingssjef nemleg plassert vegg-i-vegg med biblioteket, TV2, har og medverka til å setje Holmlia på kjem media halsande med spørsmål om noko Hermansen, og om ettermiddagen er det eit og brukar mykje av kompetansen som ein finn mediekartet. liknande kan skje her. Vi skjønte jo ingenting rush. Då kan det bli eit ganske høgt lydnivå. i biblioteket. Siri Hansen brukar 25 prosent Avdelingsleiar Elin Hermansen på Deich- når dei kom. Det går jo ikkje an å samanlikne – I går var det ein heil gjeng med somaliske av stillinga si til å arbeide med leksesente- manske bibliotek, Holmlia filial er litt opp- Holmlia med forstadsghettoane i Paris. småjenter som begynte å småkrangle og det ret. – Eg driv ein litteraturklubb. Vi deler opp gitt. – At Holmlia har fått det mediebiletet Og det ser fredeleg, idyllisk og svært lite blei litt mykje støy. Då måtte me spørje om gruppa i jenter og gutar. Så får dei sjølv velje

28 abm • 3–2007 3–2007 • abm 29 ei bok som dei vil lese, og etter ein månad dis- stiller opp og snakkar om ungdom, vald og kuterer vi boka. Målsetjinga med leksesen- rusproblematikk til Hausttakkefest i parken teret er å gjere ungane gode i primærfaga. I med medbrakt kalkun. Vi har hatt forfatt- tillegg til klubben har Hansen og opplæring i arbesøk, litteraturformidling og arrangerer bibliotekbruk for brukarar og tilsette på lekse- «Dikt mot Diskriminering» på FN’s dag mot senteret. rasediskriminering 21. mars som også er Ver- Biblioteket har ikkje budsjett til å kjøpe das poesidag. No er det like før årets store litteratur på andre språk. Det flerspråklige hending går av stabelen – UNITED 2007 Norsk kultur på persisk bibliotek på Deichman er redninga vår, seier – Holmlia for fred. Lokale musikkrefter skal Hermansen. Vi har eit depot her i bibliote- skape ein kjempekonsert i høve FN-dagen 24. ket som vi skiftar ut nokre gonger i året. Be- oktober og vi knyter det til TV-innsamlinga. I Førde sitter en ildsjel og formidler folkninga endrar seg, og dermed kan vi all- - Intensjonen med Treffpunkt Holmlia har norsk kultur på en uvanlig måte. tid ha ei aktuell samling. Vi reiser sjølv ned vore å skape ein arena kor folk kan kome der og hentar og leverer litteratur. Dei største saman og bli kjent med kvarandre. Viss du Rahimollah Jurmy er overbevist om at språka våre i dag er Urdu, Tyrkisk og Vietna- kjenner naboen din frå Somalia eller Pakistan jobben han gjør er viktig for mange. mesisk. Engelsk er óg eit satsingsområde. eller frå korsomhelst, så ser ein at han ikkje Han oversetter Kulturnett Sogn og er noko å være redd for. Dei er vanlege men- Fjordane til persisk. Vil redusere framandfrykt neske – akkurat som oss. Saman med Holmlia kyrkje har Holmlia biblio Vi ønskjer å vere med og aktivt bidra til å tek teke initiativ til å arrangementet «Treff- redusere framandfrykt – ei frykt som er ho- - Oversetting er ikke noe nytt for meg. Jeg punkt Holmlia». – Ein amerikanar som budde vudårsak til kvardagsrasisme, og som ofte bi- har jobbet med dette siden jeg var ferdig med her ute kom inn på biblioteket etter terror drar til mobbing av andre menneske. journaliststudiene i Kabul i 1977. Men da gikk anslaget mot World Trade Center 11. septem- - Eg trur biblioteka speler ei viktig rolle i det for det meste fra persisk til engelsk, for- ber og var litt oppskjørta. – Vi må gjere noko arbeidet med å skape større toleranse og re- teller han. I Kulturnett Sogn og Fjordane har for at noko slikt ikkje kan skje her, sa han. Vi spekt. Biblioteka forvaltar kunnskap. Ved å Jurmy ansvar for å oversette presentasjonene tente på ideen og tok kontakt med kyrkja – formidle den vidare til så mange som mogleg, av kulturinstitusjonene fra norsk til persisk. I mest for å ha ein stad å vere. Dei blei med, kan vi kanskje bli litt klokare, tenkje meir tillegg jobber han med nyhetsstoff om norsk og etter det har vi hatt tre-fire arrangement sjølv og stille spørsmål ved eigne haldningar. kultur, men det skriver han på nynorsk. De i året. Av og til i kyrkja og av og til her, fortel På skolen, i arbeidslivet, heime på kjøkkenet, persiske nettsidene er godt besøkt. -Jeg har Elin Hermansen. Treffpunktet har hatt ulike rett og slett kor som helst, avsluttar Elin Her- fått gode tilbakemeldinger på oversettingen arrangement – alt frå det lokale politiet som mansen. av sidene. Det bor tusenvis av persisktalende mennesker i Norge, og dette er en hjelp for dem til å forstå norsk kultur, selv om de ikke Prosjektet PLACE kan språket veldig godt. Prosjektet Place skal undersøke korleis folkebibliotek i fleirkulturelle område kan utviklast til å bli møte- plassar som fremjer sosial kapital og styrker demokratisk og fleirkulturell kommunikasjon. Holmlia bibliotek Startet sitt eget tidsskrift Rahimollah Jurmy sørger for persisk kulturnett i Sogn og Fjordane. Foto: privat er saman med dei andre filialane til Deichmanske bibliotek i Oslo, Røa og Torshov teke med i undersøkinga. Jurmy er opprinnelig fra Afghanistan, men Prosjektet vil undersøke korleis biblioteket fungerer som bru mellom ulike grupper i lokalmiljøet. Det blei har også bodd i Iran. Derfra kom han som gjennomført eit forprosjekt der ein spurde innbyggjarane kva dei gjorde på biblioteket. Resultatet viser at kvoteflyktning til Norge i 2001. Etter et yrkes- som jeg har jobbet med på frivillig basis i fire biblioteket først og fremst er ein uhyre kompleks møtestad. Alle typar møte, frå uformelle møte med ve- aktivt liv med redaktøransvar i afghanske avi- år. Tidsskriftet er tospråklig, med artikler på ner til forfattararrangement og politiske møte førekjem på biblioteket. Du kan vere nabo, student og borgar ser, kommentatorjobber, jobb i UNESCO og norsk om persisk kultur, og artikler på persisk samtidig, og møta vil variere i intensitet. Denne variasjonen i møta er viktig når det gjeld å integrere nykoma- i informasjonsstaben til datidens afghanske om norsk kultur. ROZGAR finnes både på pa- rar frå andre kulturar. I biblioteket kan dei observere og engasjere seg i enkle aktivitetar for så å gradvis be- president, nektet Jurmy å gi opp journalistyr- pir og nett. vege seg over til meir krevjande aktivitetar i lokalsamfunnet. ket selv om han kom til Norge. Prosjektet «PLACE: Public Libraries – Arenas for Citizenship» blir leia av professor Ragnar Audunsson -Da jeg kom til Norge var jeg vant til å ved Høgskolen i Oslo og er støtta av ABM-utvikling. jobbe med aviser, men fikk ingen tilbud. Der- Frå Holmlia for startet jeg mitt eget tidsskrift, ROZGAR,

30 abm • 3–2007 3–2007 • abm 31 Stillingsbeskrivelse Navn Ingrid Anna Szük-Hanson (59)

Stilling Prosjektansvarleg for Oslo museum avdeling IKM

Interesser Kunst- og musikkopplevingar, freds-

og integreringsarbeid, elskar å symje og danse.

Frå utsida

Mi interesse for det fleirkulturelle kom samfunna heile vegen, religion er tross alt eit automatisk etter at eg flytta frå Austerrike til veldig sårbart område. Vi har også satt i gang Noreg. Eg flytta til Noreg på grunn av kjær- eit prosjekt i prosjektet med «religiøse ambas- leik. Vi busette oss i Larvik, og her blei eg sadørar». I samarbeid med trussamfunna har merksam på kor vanskeleg det er å kome til vi funne omvisarar, unge menneske med ulik ein ny kultur. Eg hadde aldri trudd eg skulle religiøs bakgrunn, som skal få opplæring og bli så isolert. Særleg språket er viktig, både for vere omvisarar her. Dei skal ikkje berre vere å forstå og gjere seg forstått. Sjølv om Auster- omvisarar for sin eigen religion, men for alle. rike og Noreg ikkje er så langt frå kvarandre, Dette er eit spanande prosjekt som vil over- er det store kulturforskjellar. Overgangen frå skride grensene mellom religionane. Wien til Larvik var sjølvsagt stor. Det ville nok vore noko anna dersom eg hadde flytta til ein Eg tilhøyrer ingen trussamfunn, sjølv større by, som Oslo. Eg jobba som dagleg leiar om eg er oppvaksen i katolske Austerrike. Eg for Vestfold kunstnarsenter då eg såg eit ledig står utanfor. Derfor sa eg med det same at vikariat her på Internasjonalt kultursenter og eg ikkje var rett person for ei utstilling som museum (IKM) i 2000. Det vikariatet blei er- «Våre heilaga rom». Men etterkvart som vi statta av nye vikariat, og for tre år sidan blei har jobba med ho har eg forstått at det ikkje eg fast tilsett. I Austerrike jobba eg med heilt er slik. Tvert i mot, det at eg ikkje brenn for andre ting, så flyttinga til Noreg blei ein over- nokon av religionane gjer at eg passar yppar- gang til noko nytt på alle plan, også i jobb- leg som prosjektleiar for utstillinga. samanheng. Livet mitt blei snudd opp ned. Arbeidsdagen min er uhyre variert. På Akkurat no driv vi på og legg siste hand ein vanleg dag kan eg veksle mellom å ta store på utstillinga «Våre hellige rom» her på Oslo økonomiske avgjerder, svare på spørsmål frå museum, avdeling interkulturelt museum. byggeteamet, for så å vere i møte om mark Dette er ei utstilling om religiøse minoritetar nadsføring av utstillinga. Eg trivest kjempe- i Oslo i dag. I utstillinga kan ein oppleve dei godt med denne variasjonen. Eg er oppteken heilage romma til jødedomen, islam, sikhis- av gode samarbeidsrelasjonar, for på denne men, buddhismen, hinduismen og kristen- måten kan fagleg kompetanse og kreativitet domen. Vi har vore i tett kontakt med trus- utnyttast på best mogleg måte. Ingris Anna Szük-Hanson. Foto:Aslak Ormestad

32 abm • 3–2007 3–2007 • abm 33 Den kritikerroste filmen «Mannen som elsket Haugesund» problematiserer anitsemittismen i Norge gjennom historien om den jødiske forretningsmannen Moritz Rabinowitz. Bildene viser Rabinowitz, hovedforretningen og kontorret hans i Haugesund og datteren Edith. ( Fotograf: Margit Petersen, Karmsund folkemuseum)

- Vi måtte finne ut hvilke samme svaret: At Rabinowitz var «- Rabinowitz var aldri hjemme Jakten på Rabinowitz dilemmaer og omstendigheter en rik, jødisk forretningsmann som hos noen. Og det kom aldri noen som gjorde at han valgte å bli selv kunne ha unnsluppet tyskerne, hvis på besøk til ham». Jon Haukeland hadde lyst til å lage en helaftens dokumentarfilm om en myte om han stadig fikk nye sjanser til han ikke hadde vært så grådig. omspunnet jødisk forretningsmann som levde i Haugesund i mellomkrigstiden. å dra, sier Jon. Jon og Tore bestemte seg for å Noe å komme tilbake til Problemet var at han bare hadde ett eneste fotografi av ham da han startet. Valget høres så enkelt ut, men lete opp alle de som hadde hatt Rabinowitz hadde løpende kon- Rabinowitz hadde hørt om flere med Rabinowitz å gjøre. takt med firmaet sitt: Han holdt Tekst: Caroline Hambro fluktbåter som var blitt sprengt - Til slutt kjentes det ut som til og med styremøte på et av av miner og datteren hans, som om jeg visste navnet på alle over skjulestedene. Filmskaperen Jon Haukeland Kleskongen tiden. Ved siden av annonsene var gravid, ville ikke at han skulle 60 som bor i Haugesund-områ- «- Det ble jo en del trafikk av hadde akkurat gjort ferdig mel- Moritz Rabinowitz startet sin for klærne hans hadde Rabino- dra fra henne. Mange trodde at det. Det var noen veldig rare tele- det… Han måtte jo skjønne at det lomfag i historie da han traff på en karriere i Haugesund med sal- witz ofte leserinnlegg i avisene. krigen kom til å bli kortvarig, så fonsamtaler. Noen få la på røret, ikke var så bra…», sier en av de gammel venn. Tore Vollan var like get av en dress i 1911. Med flid Han advarte mot nazistene og det var kanskje ikke så rart at Ra- men de fleste fortalte om Rabi- som hjalp ham. fascinert av historie som Jon, så og dyktighet arbeidet han seg forsvarte jødene, noe som vek- binowitz valgte å se an situasjo- nowitz som om de hadde truf- Men Rabinowitz ville sørge da var det gjort. De bestemte seg opp, og etter noen år hadde han ket oppsikt både utenfor byens nen? fet ham i forrige uke. Uten disse for at bedriften overlevde krigen, for å lage en film om en kontro- en klesbutikk med avdelinger og landets grenser. I en tysk avis vitnene hadde det vært vanskelig han håpet at han skulle ha noe å versiell, jødisk forretningsmann både for skjorter, dresser, under- ble han kalt «jødenes verdslige Måten man sier ting på å lage filmen, for måten de snak- komme tilbake til når det hele var i Haugesund som hadde advart tøy og sko. På et døgn kunne du leder». Da tyskerne angrep Hau- Jon og Tore bestemte seg for at fil- ker på er så vesentlig for å forstå over. Hadde han ikke dristet seg mot Hitler allerede før han kom få en dress med perfekt snitt til gesund var han den første de men skulle handle om en mann og hva det handler om. «– Hvordan til å ringe til butikksjefen hadde til makten. De fikk kontakt med uslåelige priser. «Kundens til- ville ha tak i. hans visjoner i en liten norsk fis- menneskene tenkte om ham som det kanskje gått bra, men da satt en lokalhistoriker i Skudeneshavn lid er vort høieste maal» var for- Den lokale motstandsbeve- kerby som hadde nok med seg selv. person, det kan jeg ennå ikke for- Gestapo og lyttet. Kort tid etter som var særlig interessert i man- retningens motto. I 1929 bygget gelsen hjalp Rabinowitz og klar- Men mens de jobbet med manus stå. For vanligvis når folk gjorde ble han arrestert. nen og som hadde brukt masse han Norges største konfeksjons- gjorde båter som skulle føre ham begynte de å tenke på hva folk i det godt i Haugesund ble de tatt I tråd med Rabinowitz siste tid på å lese igjennom gamle avis fabrikk rett utenfor Haugesund. ut av landet. Men han dro ikke, Haugesund hadde svart dem da de i mot med åpne armer, men sånn ønske overtok arbeiderne butik- utklipp og snakke med folk som Fabrikken var en av byens viktig- selv om han hadde muligheten. spurte om de kjente til Rabinowitz. var det ikke med Rabinowitz», ken etter hans død. Eiendelene hadde jobbet med ham. ste arbeidsplasser i mellomkrigs- Hvorfor? – Gang på gang fikk vi det som en av de gamle utrykte det. hans ble pakket ned i 14 kasser

34 abm • 3–2007 3–2007 • abm 35 og fraktet til Karmsund folke- – Vi jobbet med filmen i 2 år. museum da butikken ble nedlagt Det er mye tid investert. Vi måtte omtrent 40 år senere. Da Jon og levere. Og vi visste at hvis det gikk Tore kom på besøk for å gå igjen- dårlig, hadde vi ingen andre å nom arkivsamlingen etter Rabi- skylde på enn oss selv. Klokka 12 nowitz, holdt de akkurat på med begynte rullatorene å komme, de NYERE UTGIVELSER å systematisere glassplatefotogra- er tidlig ute, pensjonistene. Det var fiene etter en kjent kvinnelig fo- helt kaos. Alle skulle ha billetter. Spillekort mot tograf. Med hennes flotte bilder Filmen er i gang. En kleshen- ødeleggelse fra Haugesund i mellomkrigsti- ger som dingler fram og tilbake den så det ut til å det kunne bli fyller lerretet. «- Alle i Hauge- I forrige nummer av ABM skrev vi om Naomi mulig å gjenskape historien. Men sund har en kleshenger fra Rabi- Den kritikerroste filmen «Mannen som elsket #42 ABM-skrift Kleins nye bok «Sjokkdoktrinen», der hun Haugesund» er laget på basis av arkivmateriale hevder at «plyndringen og ødeleggelsen av billedmaterialet var et stadig til- nowitz i skapet…. « – blant annet fra Karmsund folkemuseum. bakevendende problem. – Det er helt grusomt å sitte sa- (Moritz Rabinowitz april 1936. Fotograf: Margit Petersen, irakiske bibliotek, arkiv og museer passer – Det var fryktelig tungt å jobbe len sammen med publikum når Karmsund folkemuseum) som hånd i hanske med amerikanernes nye med så lite materiale. For hvordan du har laget filmen. De reagerer «sjokk og ærefrykt»-strategi». skal du kunne snakke om fabrik- aldri helt som du har trodd. Men mer Rabinowitz ble utsatt for da Nå ser det imidlertid ut til at en ny be- ken til Rabinowitz, som er helt vi fikk veldig gode kritikker i avi- han levde og som problematiserer vissthet er i ferd med å innta invasjonsstyr- sentral i historien, hvordan skal du sene. Fem´ere og seks´ere. Red- antisemittismen i Norge. kene. 50.000 kortstokker, plassert på et kunne fortelle om et industrieven- selen for å gjøre noe historisk feil lager i Colorado, venter nå på å bli sendt ut tyr når du ikke kan vise det? fulgte oss gjennom produksjonen, Med nye øyne til Irak, Afghanistan og militære trenings- men vi klarte å lande støtt histo- Den dagen filmen hadde premi- sentre rundt om i USA. Kortene, som også Premieren risk, kanskje særlig fordi filmen ere fikk den omtale i Haugesund fungerer som puslespill, inneholder bilder «Mannen som elsket Haugesund» har flere lag og er litt forsiktig i avis. To av de som jobbet for Ra- og tips om hvordan soldatene kan bidra til å hadde premiere under filmfestiva- formen. Det overrasket oss al- binowitz sa at det var på tide at bevare landenes historiske skatter, skriver len i Haugesund. Den skulle vises likevel at ikke alle ser det laget man sluttet å snakke om Rabino- VGNett. gratis på Edda klokken 14. som handler om hvilke fordom- witz som om han våget livet sitt - Forsvarsdepartementets bekymring bare for noen penger. BIBLIOTEKREFORM 2014 startet med invasjonen av Irak i 2003, da det oppsummering av høringsuttalelser amerikanske militæret gjorde uopprettelig - Jeg syns det er gøy når det du @J9E/)$/(',$',+$* Grå esker kan bli til store filmer jobber med får konsekvenser. Det #42 skade på restene av oldtidsbyen Babylon, Jon Haukeland og Tore Vollan hadde god bruk for Karmsund folkemuseum da de hadde skjedd noe på grunn av at vi og nasjonalmuseet i Bagdad ble plyndret, laget den kritikerroste filmen «Mannen som elsket Haugesund». forteller seniorforsker James Zeidler ved

hadde kommet og stilt spørsmål. #41 ABM-skrift Eiendelene til Rabinowitz ble pakket ned i 14 esker og fraktet til byens museum da Fordi første visningen var full, #40 ABM-skrift Colorado State University i en pressemel- butikken ble nedlagt. De ble hentet fram fra magasinet da Jon og Tore kom på besøk. ble det arrangert to ekstravis- ding. Der var bøkene hans, bilder av datteren Edith, og kjærlighetsdikt fra konen i glass og ninger. Til sammen var det 1400 Nå har den amerikanske forskeren og en ramme. Til og med radiokabinettet hans og en rekke jubileumsgaver fra de ansatte. mennesker som så filmen på de grafisk designer utviklet egne spillekort for – Vi fant fram dokumentasjon og tipset om folk som kunne hjelpe dem videre. Det tre dagene i Haugesund. de amerikanske soldatene som tjenestegjør tok selvfølgelig en del tid, derfor var det fint at vi akkurat da jobbet med en utstilling - Det var rart. Det var tydelig i Afghanistan og Irak. På spillkortene er det om Haugesunds byhistorie. Det var slik vi oppdaget at den kjente fotografen Margit at det var behov for en sånn film. trykket bilder av arkeologiske skatter og Petersen hadde tatt bilder av familien Rabinowitz. Arbeidet med filmen og utstillin- historiske steder, i tillegg til små beskjeder Rabinowitz døde i Sachsen Denne utredningen kon- kluderer med at norsk bør lovfestes tegnspråk i Norge. som offisielt språk stilling som Tegnspråkets som for døve, førstespråk for opplæring og språk dagligliv kommunikasjon, samt rettighets- og kultur, problematikk knyttet til blir belyst. språk til kildene! kartlegging av regionale #40 ISBN 82-8105-051-9 om hvordan de amerikanske soldatene kan gen lot seg lett kombinere, sier Mads Ramstad som er direktør ved museet. hausen i februar 1942. På dødsleiet og lokale arkiver

Jon og Tore ga privatfotografiene og annen type informasjonen de fant til skal han ha sagt til en medfange: omslag arkivkartlegging_siste.in1 1 10.06.2007 19:19:40 hjelpe til med å bevare uerstattelige antikvi- museet, som også får lov til å bruke filmen i utstillingen. - Hvis du skulle treffe noen fra ABM-skriftstatistikk er enfor skrift bibliotek serie gitt ut av ABM-utvikling. teter i landene de tjenestegjør i. Målet med kortene er å forhindre at det – Vi har mye bedre materiale om Rabinowitz nå enn det vi hadde før, sier Haugesund, vil jeg at du skal for- Publikasjoneneog museum 2006 inneholder fag relevant stoff for hele abm- #41 @J9E blir gjort unødvendig skade på historiske Ramstad. Han syns det er positivt av filmskapere, forfattere og forskere gjør telle dem at det siste jeg tenkte på --- sektoren. Enkelthefter og abonnement fås gratis ved noe med samlingene til museet. skatter og få bukt med den illegale handelen ved siden av min egen familie, var henvendelse til ABM-utvikling. – Det er godt at noen spør oss om hva vi driver med. Da blir både folk flest og vi arbeiderne, funksjonærene og de med stjålne antikviteter i Irak. bevisst at det vi gjør er å dokumentere og ta vare på gjenstander for ettertiden. venner jeg hadde i hjembyen. Foto: Colorado State University Kontakt ABM-utvikling, postboks 8145 Dep, 0033 Oslo www.abm-utvikling.no • [email protected] • tlf 231175 00 36 abm • 3–2007 3–2007 • abm 37 Kulturminneåret 2009 Norsk skogfinsk Jødisk museum i Oslo museum

Museet åpnet sommeren 2007 og er det eneste museet i Norge som arbeider kontinuerlig på heltid med skogfinsk kultur. Norsk Skogfinsk Museum arbeider med dokumentasjon og formidling av den skogsfinske innvandringskulturen på Øst- landet i Sør-Norge, og bevaring og vedlike- Ǿstsamisk museum i Neiden hold av kulturminner for denne kulturen. Byggestart for Østsamisk mu- 2008. Deretter vil museet overta Områder seum / Nuõrttsaa´mi mu´zei i huset for å utføre sine innrednings- De største dokumentasjonssamlinger for Neiden ble markert med grunn- arbeider. Selve åpningen av mu- skogfinsk kultur i Norge finnes ved Finne- steinsnedleggelse torsdag 22. seet planlegges i 2009. tunet og Gruetunet Museum. Begge mu- august 2007 på byggetomta i Museet vil inneholde utstillings- seene ble etablert i 1942 og begge ligger KULTURMINNEÅRET 2009 Neiden, Finnmark. Statsbygg er arealer, kultur- og forsamlingsa- i Grue kommune i Hedmark. Museene har byggherre for museet, som vil få realer, verkstedarealer og admi- Finnskogområdet ved riksgrensen til Värm- et bruttoareal på 710 kvadratme- nistrasjonsarealer. I verkstedene land som sitt hovedområde, men driver -Det er viktig at det dreier seg om noe alle kan føle seg involvert ter. En av de eldste skoltesamene skal museet drive kursvirksomhet i Som et resultat av et samarbeid mellom Det også dokumentasjonsarbeid i andre områ- i, sier prosjektleder for Kulturminneåret 2009, Sidsel Hindal. i Neiden, Einar Mikkelsen, la ned skoltesamiske håndverk, og på sikt Mosaiske Trossamfund og Oslo Bymuseum, ble der av Østlandet. Finnskogen er i dag det Prosjektet skal få fram bredde og folkelig engasjement rundt grunnsteinen på vegne av det produsere nye utstillinger. Jødisk Museum i Oslo stiftet 7. januar 2004. Mu- skogsfinske bosettingsområdet i Norge kulturminner, og mangfoldet blant menneskene og kulturmin- skoltesamiske samfunnet. Museumstomta ligger ved seet planlegger offisiell åpning 6. – 9. september hvor det eksisterer flest kulturminner fra nene skal stå i sentrum. Neiden i Sør-Varanger kommune, 2008, og har som formål å spre kunnskap og skape skogfinsk kultur. Prosjektet 60-70 km fra den norsk-russiske økt forståelse om jødenes historie i Norge. Gjen- Kilde: www.skogsfinskmuseum.no Siden alle mennesker har et dagligliv, tvers av sektor, miljø, fag og opphav. Østsamisk museum skal avspeile grensen. Neiden er av Sametinget nom permanente og skiftende utstillinger og andre er nettopp «dagliglivets kulturminner» Kulturminneåret 2009 skal være østsamisk kultur og identitet, og utpekt som samenes tusenårs- kulturarrangementer vil museet formidle kunn- valgt som hovedtema. Hindal forklarer landsdekkende, så vi vil også oppfordre utvikle en helhetlig forståelse i et sted, og prosjektet Østsamisk mu- skap om jødisk kultur, dagligliv, religiøs praksis og at hensikten med satsingen ikke de lokale miljøene til å opprette slike moderne museumsanlegg. Byg- seum er del av denne markeringen. integrering i det norske samfunnet. nødvendigvis er å fokusere på de møteplasser på egenhånd. get ventes å stå ferdig sommeren konkrete objektene, men like mye det Mange tiltak er i planleggingsfasen, Lokalisering å skape bevisstgjøring, interesse og og etablering av en lokalhistorisk Panoramabilde fra Neiden – foto Wikipedia Jødisk Museum i Oslo skal etableres i den gamle debatt rundt kulturminnene. Det at wikipedia er godt i gang. Det er også synagogen i Calmeyers gate 15b i Hausmannskvar- den norske kulturarven dannes av en håp om å få videreført Mangfoldsåret talet. Området er historisk interessant nettopp prosess i kontinuerlig endring skal også 2008-prosjektet «Utenfra – innenfor?», fordi mange av de jødiske innvandrerne som kom belyses. I tillegg skal folk oppfordres til som går ut på å dokumentere, bevare fra midten av 1800-tallet og utover, bosatte seg i å drive aktiv dokumentasjon. og presentere kulturminner, fortellinger denne delen av byen og på Grünerløkka. Synagogen i – Vi vil at dette prosjektet skal og historiske avtrykk fra den nye Calmeyers gate ble oppført i 1921 og var i bruk til 1942 bidra til å etablere møteplasser for de innvandringen. da byens jøder enten flyktet eller ble deportert til na- interesserte, enten det er den frivillige Norges kulturvernforbund har zistenes dødsleire. Etter andre verdenskrig ble byg- entusiasten eller den akademiske hovedansvaret for planleggingen i ningen ikke gjenåpnet som synagoge, men utleid til Fra åpningsmarkeringen på Finnetunet i Svullrya, Grue Finnskog. Nordmenn, fagarbeideren. Disse møteplassene nært samarbeid med ABM-utvikling og ulike formål. Synagogen i Calmeyers gate er et viktig svensker og finner deltok under marke kan både fungere som workshops og Riksantikvaren. Prosjektets oppdrags kulturminne over en av landets nasjonale minoriteter. ringen, som naturlig er i en markering av kulturminneopplevelser. Det viktigste givere er Miljøverndepartementet og Kilde: www.jodiskmuseumoslo.no det skogfinske. Foto: Birger Nesholen, Norsk Skogfinsk Museum. er at møteplassene fungerer på Kultur-og kirkedepartementet.

38 abm • 3–2007 3–2007 • abm 39 .[W_;_X[ 1Z_Z%,TYL.3ZWP

7aX`a^ZQ``Z[P]OPYZQ±^TPWWPTYYRLYRPY _TWV`W_`]T9Z]RP[wYP__P_3P]Qw]O` Y]VZY_LV_XPOOP_XP^_PTYYPYQZ] YZ]^VV`W_`]WTa¨PY_PYOP_P]WP__PWWP] _`YR_RLXXPW_PWWP]`YR_

@Q``\xZ[^_WWaX`a^XUb

ª9NUa_`^U\\QX«Mb-M_Q@QdY[Z>eSTSVQZSU``YQP`UXXM`QX_QR^M.;:;

Fagpresse_A4.indd 2 09-02-07 10:24:38