DOCSLIB.ORG

Tro Og Tanke Før Og Nå

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Tro Og Tanke Før Og Nå TRO OG TANKE FØR OG NÅ TRO OG TANKE FØR OG NÅ EN SELEKTIV GJENNOMGANG AV DEN KRISTNE MENIGHETS HISTORIE GEIR LIE Tro og tanke før og nå Utgitt på Akademia forlag Dyretråkket 34 1251 Oslo epost: [email protected] www.akademiaforlag.no Copyright @ 2020 Geir Lie Det må ikke kopieres fra denne boken utover det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. ISBN 978-82-92876-05-3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord ved Arnfinn Clementsen ..................................................................................................... vii Forfatterens forord .............................................................................................................................. ix Kap 1 Den første kristne menighets tilblivelse ................................................................................ 1 Kristenforfølgelser ............................................................................................................... 3 Fra forfulgt minoritet til folkekirke og statsreligion .................................................... 4 Kirkens organisasjon og maktstruktur ............................................................................ 5 Kirkens tro og lære .............................................................................................................. 6 Læreutfordringer i møte med Markion ................................................................. 6 Læreutfordringer i møte med gnostikerne ........................................................... 7 Utfordringer i møte med montanismen ............................................................... 9 Utfordringer i møte med donatismen ................................................................... 9 Læremessige spenninger i synet på kristologien ............................................... 10 Arven via Augustin ............................................................................................................ 15 Pavedømmets begynnelse ................................................................................................ 16 Kap 2 Middelalderkirken ..................................................................................................................... 17 Middelalderens skolastiske teologi ................................................................................. 20 Kristen mystikk ................................................................................................................... 22 Reformbevegelser utenfor kirken .................................................................................. 22 Økende reformkrav ........................................................................................................... 22 Kap 3 Reformasjonskirken .................................................................................................................. 25 Den lutherske reformasjonen i Tyskland ..................................................................... 25 Reformasjonen i Sveits ..................................................................................................... 30 Den radikale reformasjonen ............................................................................................ 32 Reformasjonen i Storbritannia ........................................................................................ 33 Katolsk motreformasjon .................................................................................................. 34 Kap 4 Ortodoksi, pietisme og opplysningsteologi ........................................................................ 37 Den moderne baptistbevegelsen .................................................................................... 39 Kvekerbevegelsen .............................................................................................................. 42 Kalvinsk ortodoksi ............................................................................................................. 42 Luthersk ortodoksi ............................................................................................................. 44 Pietismen .............................................................................................................................. 44 Pietismen under August Hermann Francke ...................................................... 47 Den radikale pietisme .............................................................................................. 48 Grev Zinzendorf og herrnhuterne ....................................................................... 50 Pietismens misjonsengasjement ............................................................................ 52 Opplysningsteologien ........................................................................................................ 53 Kap 5 John Wesley og den tidlige britiske metodisme ................................................................ 55 George Whitefield og John Wesley ............................................................................... 59 John Wesley og John Fletcher ........................................................................................ 62 John Wesleys siste år ......................................................................................................... 65 Kap 6 Europeisk og nordamerikansk kristendom fram til moderne tid ................................ 67 Frelsesarmeen ...................................................................................................................... 69 Plymouthbrødrene ............................................................................................................. 70 Catholic Apostolic Church ............................................................................................. 71 Amerikanske forhold ......................................................................................................... 71 The Great Awakening ............................................................................................. 74 Metodistkirken .......................................................................................................... 76 The Second Great Awakening .............................................................................. 78 The Christian Church / Disciples of Christ ...................................................... 79 Baptistkirkene ............................................................................................................ 79 Hellighetsbevegelsen ................................................................................................ 80 Fundamentalistisk og evangelikal kristendom .................................................. 82 Pinsekristendom og karismatisk fornyelse ......................................................... 83 Pinsebevegelse og karismatisk fornyelse i Europa ..................................................... 86 Kap 7 Kristen tro i Norge - fra pietisme til moderne karismatikk ............................................ 95 Pietismen .............................................................................................................................. 96 Lutherske lekmannsorganisasjoner ................................................................................ 98 Metodistkirken i Norge ................................................................................................ 104 Misjonskirken i Norge.................................................................................................... 105 Det norske Baptistsamfunn .......................................................................................... 106 Frelsesarmeen ................................................................................................................... 108 Kristi menigheter ............................................................................................................. 109 Albert Lunde og Den Evangeliske Forsamling ....................................................... 110 Pinsebevegelsen i vid forstand ..................................................................................... 111 Norske pinsevenner og misjon .......................................................................... 119 Kap 8 Misjon, økumenikk og videre utbredelse av kristen tro ............................................. 121 Afrika .................................................................................................................................. 127 Asia ...................................................................................................................................... 132 Oceania ............................................................................................................................. 139 Latin Amerika ................................................................................................................... 142 Kap 9 En konfesjonshistorisk gjennomgang ............................................................................ 149 FORORD Det var med stor interesse jeg leste Geir Lies Tro og tanke før og nå. Geir er teolog og akademiker, og han har gjennom mange år lagt ned en stor innsats gjennom sine bøker og artikler innen teologi og kirkehistorie. Spesielt har han belyst ulike sider ved pinsekristendom og karismatikk. Forfatteren definerer sitt eget ståsted innen denne del av kristenheten, men de som kjenner ham vet at dette ikke må tolkes i snever forstand. Han innehar en bredde av både kunnskap
Load more

Recommended publications
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 7)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 7). 1881 – 1890 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 7 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. I dette syvende heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen på samme måte som i hefte 6. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • The Origins and Progress Of
    [AJPS 14:1 (2011), pp. 108-146] THE ORIGINS AND ORGANIZATIONAL DEVELOPMENTS OF THE PENTECOSTAL MISSIONARY ENTERPRISE IN CHINA R. G. Tiedemann We have taken for granted an obscure history of Pentecostalism for so long that the multitudes of nameless people responsible for its grassroots expansion have passed into history unremembered and their memory is now very difficult to retrieve. Allan Anderson1 The Pentecostal movement owes its inspiration and formation to the emergence of radical evangelical currents during the second half of the nineteenth century. These new religious movements were significantly different in their eschatological expectations and missionary methods and began to severely challenge mainstream Protestantism in Europe and North America. Several innovative theological currents had a decisive influence on the formation of a host of new denominations and new missionary bodies. Holiness Wesleyans, higher life fundamentalists, the ascendancy of premillennialism, including its dispensationalist variant, restorationist currents, sabbatarian ideas, as well as diverse strands of German and Scandinavian Pietism all contributed to forge the new Evangelicalism as a protest against the growing ‘worldliness’ of the ‘mainline’ Protestant denominations in Western countries.2 1 Allan Anderson, An Introduction to Pentecostalism (Cambridge: Cambridge University Press, 2004), p. 175. 2 See Melvin Easterday Dieter, The Holiness Revival of the Nineteenth Century, 2nd ed. (Lanham, Md.: Scarecrow Press, 1996). For a brief background discussion and the relevant literature, see Allan Anderson, Spreading Fires: The Missionary Nature of Early Pentecostalism (London: SCM Press, 2007), Tiedemann, Pentecostal Missionary Enterprise 109 The Holiness leaders, for example, rejected the optimistic postmillennial convictions of mainline Protestantism. Instead, they insisted that the world was about to come to an apocalyptic conclusion, ushering in the imminent Second Coming of Christ prior to the establishment of his millennial kingdom on earth.
    [Show full text]
  • Kongsberg, Norwegen 1883-1975) : Diplomat Biographie 1920 Nicolai Aall Ist Generalkonsul Des Norwegischen Konsulats in Shanghai
    Report Title - p. 1 of 11 Report Title Aall, Nicolai (Kongsberg, Norwegen 1883-1975) : Diplomat Biographie 1920 Nicolai Aall ist Generalkonsul des norwegischen Konsulats in Shanghai. [Wik] 1923 Nicolai Aall ist Chargé d'affaires der norwegischen Gesandtschaft in Beijing. [Wik] 1928-1938 Nicolai Aall ist Gesandter der norwegischen Gesandtschaft in Beijing. [Norw2] 1945-1949 Nicolai Aall ist Botschafter der norwegischen Botschaft in Beijing. [Norw2] Akre, Helge = Akre, Helge Skyrud (Oslo 1903-1986) : Diplomat, Jurist, Übersetzer Biographie 1963-1966 Helge Akre ist Botschafter der norwegischen Botschaft in Beijing. [Wik] Algard, Ole (Gjesdal, Norwegen 1921-1995 Valer, Ostfold) : Diplomat Biographie 1967-1969 Ole Algard ist Botschafter der norwegischen Botschaft in Beijing. [Norw2] Anda, Torleif (1921-2013) : Norwegischer Diplomat Biographie 1975-1979 Torleif Anda ist Botschafter der norwegischen Botschaft in Beijing. [Norw2] Arnesen, Arne (Moss 1928-2010 Oslo) : Diplomat Biographie 1982-1987 Arne Arnesen ist Botschafter der norwegischen Botschaft in Beijing. [Norw3:norw2] Bock, Carl Alfred (Kopenhagen 1849-1932 Oslo) : Norwegischer Naturforscher, Entdeckungsreisnder, Diplomat Biographie 1886-1893 Carl Alfred Bock ist Vizekonsul des schwedisch-norwegischen Generalkonsulats in Shanghai. [Wil] 1893-1902 Carl Alfred Bock ist Generalkonsul des schwedisch-norwegischen Generalkonsulats in Shanghai. [Wik] Bugge, Sten = Bugge, Joseph Laurentius Sten (Adal 1885-1977) : Norwegischer Missionar Biographie 1910-1934 Sten Bugge ist als Missionar in China, arbeitet für den YMCA (Young Men's Christian Association) in Hankou, Changsha und Taohualun (Hunan). 1928-1934 ist er Lehrer des Lutheran Seminary in Shekou (Hankou). [Bug1] Report Title - p. 2 of 11 Bibliographie : Autor 1915 Bugge, Sten. Fra det unge Kina. (Kristiania : Bjørnstad, 1915). [Aus dem jungen China].
    [Show full text]
  • Women Who Knew God’ for the First Week; and the Women from Mount Carmel Will Share Their Thoughts About ‘Men of Faith’ in the Second Week
    DAY 1 | Introduction to the Series Opening Song All I’ve Ever Done https://youtu.be/owlQlLyN4W0 Scripture: Selected Scripture texts ​ Women The Bible contains both descriptive and prescriptive text. Much of our direct understanding comes from God’s prescriptions for victorious living. However, historical narratives are essential for our learning. Especially in the Old Testament, there are Bible characters whose lives parallel our modern-day behaviours and circumstances — we are all Adam’s children. In this series, the men from Mount Carmel will share their thoughts about ‘Women Who Knew God’ for the first week; and the women from Mount Carmel will share their thoughts about ‘Men of Faith’ in the second week. God’s Virtuous Women God created the mystical, splendid and diverse complementary nature in men and women. Men and women are created “in the image of God”, and their place in Christ abolishes any subordination of either to the other. Yet, because they are complementary, they cannot be identified one as the other. Here are some notable women and their faith. Mother of Three Nation-builders (Num 26:59) ​ ​ ​ Jochebed was the mother of Moses, Aaron, and Miriam. She passed on three traits to them: They didn’t forget their identity as God’s children during difficult times, did not follow Egypt’s gods and they had great compassion for others. Wise Girl Beyond her Age (Exo 2:1-10) ​ ​ ​ Miriam was Moses’ sister. After her mother, Jochebed, nursed Moses for 3 months, she had to send him away as she couldn’t hide him from Pharaoh’s decree to kill every Hebrew baby.
    [Show full text]
  • Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN
    [Show full text]
  • Dokumentar, Dikting Og Plagiat Om Framstillinga Av Dei Første Norske Kina-Misjonærane, Anna Sofie Jakobsen Og Sophie Reuter
    152 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJONSVITENSKAP 3/2013 Dokumentar, dikting og plagiat Om framstillinga av dei første norske Kina-misjonærane, Anna Sofie Jakobsen og Sophie Reuter OLE BJØRN RONGEN Norges to første Kina-misjonærar, Sophie Reuter (1860-1891) og Anna Sofie Jakobsen (1860-1911), har fått lite plass i den norske kinamisjonshistoria. Verre er det at ei bok om dei to, Pionerer i skjørt, som kom ut for snart tretti år sidan, har hatt status som viktigaste kjelda til liva deira, og vert vist til og sitert av både lek og lærd trass i at ho er gjennomgåande upåliteleg. Derfor er det behov for ei revurdering av kjeldematerialet og ein fornya innsats i forskinga om dei to pionerkvinnene. Ein grunn til den labre interessa for dei to er at norsk misjonshistorie i stor grad er dei einskilde misjonsselskapas historier. Ein annan grunn er at dei to reiste ut med det engelske konfesjonslause, protestantiske China Inland Mission (CIM)1 – det fanst ikkje noko norsk kinamisjonsselskap då dei drog. Ein tredje grunn er at dei to ikkje let etter seg særleg mykje skriftleg dokumentasjon. Ein fjerde grunn er kan hende NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJONSVITENSKAP 3/2013 153 at dei var kvinner, og at dei så tidleg som på 1880-talet reiste ut og verka som sjølvstendige misjonærar. Reuter vart snart gift, men døydde etter berre fem år i Kina. Jakobsen vart også gift, men laga skandale ved å gifta seg med ein kinesar. Det er altså nok av moglege grunnar til at dei to pionerane ikkje har fått den plassen dei fortener. Den som har gitt dei mest plass, er journalist og misjonsskribent Harald Stene Dehlin (1913-1999) i boka Pionerer i skjørt frå 1985.
    [Show full text]
  • Report Title 11. Jahrhundert
    Report Title - p. 1 Report Title 11. Jahrhundert 1024 Religion : Christentum Porter, Lucius Chapin. China's challenge to Christianity. (New York, N.Y. : Missionary Education Movement of the United States and Canada, 1924). https://catalog.hathitrust.org/Record/001400916. [WC] 13. Jahrhundert 1295 Religion : Christentum Jahballaha III., der Katholikos der Nestorianer, kann durch seine Beziehungen zu den mongolischen Herrschern die Ausbreitung der nestorianischen Kirche erreichen und die Unterdrückung der Christen mildern. [BBKL] 1299 Religion : Christentum Giovanni da Montecorvino baut die erste Kirche in Beijing. [Wik] 14. Jahrhundert 1304 Religion : Christentum Jahballaha III. sendet ein Glaubensbekenntnis an Benedikt XI., in dem er den Primat des Papstes anerkennt. [BBKL] 1305 Religion : Christentum Giovanni da Montecorvino baut die zweite Kirche in Beijing. [Wik] 1307 Religion : Christentum Errichtung der Erzdiözese Beijing mit sieben Suffraganten (ein zu einer Kirchenprovinz gehörendes Bistum). Giovanni da Montecorvino wird Erzbischof. [Wal,Col] 1307 Religion : Christentum Andrea da Perugia wird von Papst Clemens V. nach China geschickt. [Wik] 1313 Religion : Christentum Errichtung der Diözese Zaitun (Quanzhou, Fujian). [Wal 1] 1322-1332 Religion : Christentum Andrea da Perugia ist Bischof von Quanzhou (Fujian). [Wik,BG11:S. 40] 1325-1328 Religion : Christentum Odorico da Pordenone ist in Beijing als Mitarbeiter von Giovanni da Montecorvino tätig. [BBKL] 1328 Religion : Christentum Es gibt ca. 30'000 Katholiken in China. [Col] 1333 Geschichte : China - Europa : Island / Religion : Christentum Nicolas de Botras wird Nachfolger von Giovanni da Montecorvino als Bischof von Qanbaliq (Beijing). [Sta] Report Title - p. 2 1342 Religion : Christentum Die Franziskaner Giovanni da Marignolli und Nicholas Bonet kommen im Auftrag von Papst Benedikt XII.. in Khanbaliq (Beijing) an und werden von Kaiser Shundi ehrenvoll empfangen.
    [Show full text]
  • Torbjørn Fink Herrnhuternes Betydning for Norsk Kristenliv På
    Torbjørn Fink Herrnhuternes betydning for norsk kristenliv på 1800-tallet. Spesialoppgave i teologi, Universitetet i Oslo, Det teologiske fakultet Høst 2010 Veileder : Dr. theol. Dag Thorkildsen 2 I Innledning, problemstilling, metode og forskningshistorie s 5 II Brødremenighetens historie s 12 1. Zinzendorf s 12 2. De böhmiske brødre s 14 3. Avtalen i 1727 - Brødremenighetens fødselsdag s 14 4. Oppgjør med Halle pietismen, og Zinzendorfs utvisning fra Sachsen s 15 5. Misjonsvirksomhet s 16 6. Kirkesyn og spiritualitet s 16 7. Zinzendorfs siste leveår s 18 8. Spangenberg - Zinzendorfs etterfølger s 18 9. Diaspora - virksomhet og sosietetsdannelse i Danmark / Norge s 19 9.1 Zinzendorf og Christian VI s 19 9.2 Brødremenigheten kommer til Norge s 21 9.3 Kolonien i Christiansfeld s 25 III Niels Johannes Holm - brødreagent i Christiania s 29 1. Årene 1778 - 1820 s 29 2. Brødrevennenes stilling i Norge ved Holms ankomst s 32 3. Oppstart av virksomheten i Christiania - kongens godkjennelse s 34 4. Holm og P.O.Bugge - brødrevennene i Trondheim s 36 5. Holm og de teologiske studenter og prester s 38 6. Holm og Wexels s 40 7. Misjon og misjonsblad s 44 7.1 Misjonsforeninger og Misjonsselskap s 45 8. Salmeboken Harpen s 48 9. G. A. Lammers og frimenighetene s 54 IV Avslutning s 59 V Bibliografi s 64 3 4 I Innledning, problemstilling, metode og forskningshistorie. Per Øverland stiller i en artikkel fra 1987 spørsmålet om herrnhuterne er en glemt impuls i norsk kirkeliv. 1 Jeg vil i denne oppgaven prøve å kaste lys over en lite påaktet bevegelse i norsk kontekst, og se på hvilken betydning den fikk for norsk kristenliv på 1800-tallet.
    [Show full text]
  • Studenter Og Elever Ved Christiania Katedralskole Som Har Begynt På Skolen I Årene
    1 Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 - 1822 Anders Langangen Oslo 2018 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo Oslo 1. februar 2019 Andre utgave med opplysninger om «oplagte» stipendier. Christopher Hansteen 1802 Niels Henrik Abel 1821 Gregers Fougner Lundh 1806 Jørgen Wright Cappelen 1821 Waldemar Thrane 1806 Carl Wilhelm Boech 1822 Gregers Fougner Lundh 1806 Amund Lammers 1823 Henrich Anker Bierregaard 1809 Hans Helle Juel Ingier 1823 Conrad Nicolai Schach 1812 Otto Gilbert David Aubert 1824 Hans Riddervold 1813 Lauritz Martin Esmarck 1824 Mauritz Christopher Hansen 1814 Henrik Arnhold Wergeland 1825 Bernt Michael Holmboe 1814 Kield Nicolai Gothard Andresen 1825 Baltazar Mathias Keilhau 1816 Carl Fredrik Motzfeldt 1827 Peder Carl Lasson 1816 Lorentz Christian Langberg 1828 Henrik Stoltenberg 1818 Bernhard Dunker 1828 Carl Gustav Maschmann 1819 3 Under Jacob Rasch tid som rektor fikk skolen et nytt sted å være i 1718, Dronningens gate 15. Her var skolen til 1823 da Stortinget overtok hele bygget og skolen flyttet til Treschowbygget i Prinsens gate. Selve skolelokalet lå i 2dre etasje. Der var det et stort felles værelse for alle lektiene. Bare den såkalte mesterlektien var avdelt med en skillevegg. Ved siden av skolerommet var det et stort og et mindre rom hvor skolens bibliotek og en samling av noter ble oppbevart. I bygningen var det ellers rom for rektor med familie, for konrektor og for hørerne med en avdeling for hver til bøker klær m.m. Undervisningen ble gitt av hørere og rektor, konrektor. Den nederste hører underviste i 1ste og 2dre lektie samlet, og det hendte også at han tok 3dje lektie.
    [Show full text]
  • Um 1990) : Istituto Universitario Orientale, Napoli Bibliographie : Autor 1990 Iannaccone, Isaia ; Tamburello, Adolfo
    Report Title - p. 1 of 497 Report Title Iannaccone, Isaia (um 1990) : Istituto Universitario Orientale, Napoli Bibliographie : Autor 1990 Iannaccone, Isaia ; Tamburello, Adolfo. Dall'Europa alla Cina, contributi per una storia dell'astronomia. (Napoli : Università degli studi "Federico II" : Istituto universitario orientale, 1990). [WC] 1991 Iannaccone, Isaia. Misurare il cielo : l'antica astronomia cinese. (Napoli : Dipartimento di Studi Asiatici, Istituto Universitario, 1991). [WC] Ibáñez, Buenaventura = Wen Dula = Daoji (Elche, Spanien 1610-1691 Guangzhou, Guangdong) : Franziskanermissionar Biographie 1649 Buenaventura Ibáñez ist als Missionar in Fujian tätig. [Ricci] 1649 Buenaventura Ibáñez kommt in Danzhou (Fujian) an. [Ricci] 1651 Buenaventura Ibáñez ist als Missionar in Jinan (Shandong) tätig. [Ricci] 1653 Buenaventura Ibáñez ist als Missionar in Xiamen (Fujian) tätig. [Ricci] 1654-1662 Buenaventura Ibáñez ist als Missionar in Jinan (Shandong) tätig. [Ricci] 1665 Buenaventura Ibáñez reist im Auftrag von Antonio de Santa Maria Caballero nach Rom. [Ricci] 1667 Buenaventura Ibáñez und François Pallu sind in Rom um der Propagande Fide über die Missionen in China zu berichten. [Ricci] 1672 Buenaventura Ibáñez kommt von Rom nach Macao zurück. Er reist nach Guangzhou (Guangdong), wird aber wieder nach Macao zurückgeschickt. [Ricci] 1673-1678 Buenaventura Ibáñez ist als Missionar in Macao tätig und als Superior der Franziskaner in Süd-China. [Ricci] 1678 Buenaventura Ibáñez errichtet in Guangzhou (Guangdong) eine Missionsstation. [Ricci] 1678-1691 Buenaventura Ibáñez ist als Missionar in Guangzhou (Guangdong) tätig. [Ricci] Ibn, Battuta (Tanger 1304-1368 Marokko) : Muslim, arabischer Reisender Biographie 1345 Ibn Battuta hält sich in China auf. [Int] Ibsen, Henrik (Pseud.) = Bjarme, Brynjolf (Skien 1828-1896 Kristiania = Oslo) : Dramatiker, Dichter Biographie 1908 [Zhou, Zuoren] Zhong, Yao.
    [Show full text]
  • Ingeniøroffiserer Og Sivilarkitekter I Norge Rundt 1800
    Elisabeth Seip BRØDRE OG SØSTRE I ARKITEKTUREN Ingeniøroffiserer og sivilarkitekter i Norge rundt 1800 © Elisabeth Seip 2008 ISSN 1502-217X ISBN 978-82-547-0215-4 CON-TEXT Avhandling nr 32 Akademisk doktorgradsavhandling avgitt ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo UTGIVER Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ILLUSTRASJON PÅ OMSLAGET Skarpenords kruttårn Akershus festning Oppmålt av Egido Lobedans 1766 Originalen i Riksarkivet TRYKK Unipub AS DESIGN AV BASISMAL Creuna Til Karen INNHOLD FORORD 1: GAMMEL PROFESJON, NY KUNNSKAP S.13 Historien om det moderne Norge 13 • Avgrensning i tid 14 • Avgrensning i rom 16 • Arkitektur og akademi 17 • Hva er arkitektur? 18 • Hva er en arkitekt? 20 • Hva er en profesjon? 23 • Utdannelse var for de få 24 • Et fag, mange oppgaver 27 • Historiografien 28 • Arkitekturhistorie og profesjon 31 • Museum og dokumentasjon 33 • Den nordiske kontekst 34 • Et europeisk perspektiv 36 • Problemstillinger 37 • Kilder og metode 38 • Arbeidets form 39 2: KRIGSSKOLEN, OPPRETTET 1750 S.45 Aktørene 45 • Offiser og ingeniør 46 • Fortifikasjonsetaten 48 • Utdannelse, et privat initiativ 49 • Sivil arkitektur 51 • Konservative offiserer eller oppfinnsomme teknikere? 53 • Krigsskolens spede start 54 • Vår første arkitekturskole 55 • Sideblikk til Sverige 58 • Peter Blankenborg Prydz 59 • Nye menn kommer til 60 • Nye statutter og utvidet læretid 61 • Benoni d’Aubert 62 • Gedde, Gedde, Gedde og Garben 63 • Konkluderende bemerkninger 64 3: BERGSEMINARET, 1757 – 1813 S.69 Aktørene 69 • Bergseminaret og arkitekturhistorien 69 • Blant Europas første 71 • Akademi eller seminar 71 • Observasjoner i samtiden 72 • Lærebøker etterlyses 75 • Kongsberg og arkitekturhistorien 76 • Usikker kunnskap 77 • Professor Olavsen 80 • Olav Olavsen, en litterat 81 • Til forsvar for seminaret 83 • Olavsen og hans elever 84 • Konkluderende bemerkninger 88 4: TEGNESKOLEN, OPPRETTET 1818 S.93 Aktørene 93 • Et akademi på norsk 93 • Aubert, Collett, Munch og Linstow 94 • En midlertidig tegneskole 97 • Det Kgl.
    [Show full text]
  • Norsk Kulturråd
    NORSK KULTURRÅD ÅRSMELDING á INNHO[ D INNLEDNING 5 TAKK! —AV JON BING 6 HVEM ER OSS I DAG? —AV OLE JACOB BULL 8 DEL 1 LITTERATUR OG TIDSSKRIFT 10 BILLEDKUNST OG KUNSTHÅNDVERK 12 MUSIKK 14 SCENEKUNST 16 KULTURVERN 18 KULTURBYGG OG ROM FOR KUNST 20 ARKITEKTUR 22 BARNE- OG UNGDOMSKULTUR 24 KULTUR, MEDIER OG NY TEKNOLOGI 26 MOSAIKK 28 ANDRE FORMÅL 30 UTREDNING 31 DEL 2 DELEGERTE FORVALTNINGSOPPGAVER 33 UTTALELSER 38 KONFERANSER OG ÆRESPRIS 40 ADMINISTRASJONSUTGIFTER 41 RÅD, UTVALG OG ADMINISTRASJON 42 DEL 3 DISPONERING AV KULTURFONDET 45 LISTE OVER INNKJØP OG BEVILGNINGER 46 PUBLIKASJONER 64 E Kb.j • r) E- 0 ASSEN j D Norsk kulturråd har som hovedoppgave å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrke kulturvernet og gjøre kunst- og kulturverdier tilgjengelige for så mange som mulig. Kulturrådet forvalter Norsk kulturfond, er ett rådgivende organ for staten i kulturspørsmål og skal ta initiativ til nye kulturtiltak. Norsk kulturfond er en del av statskassen og skal brukes til kunst og kulturvern. Kulturrådet forde- ler midlene i Kulturfondet dels på grunnlag av de rundt 3 000 søknadene som kommer inn hvert år, og dels på områder der rådet selv finner at det trengs en særskilt innsats. Medlemmene av Kulturrådet er oppnevnt av regjeringen og Stortinget for fire år av gangen. Rådet består hovedsakelig av representanter for norsk kunst- og kulturliv og gir profesjonelle kunstnere mulighet til å delta aktivt i kulturpolitikken. 1 perioden 1993-2000 er det professor Jon Bing som har ledet rådet. Ny leder fra 2001 er universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein. Rådet har i 2000 arbeidet med litteratur og tidsskrift, billedkunst og kunsthåndverk, musikk, scene- kunst, kulturvern, arkitektur, kulturbygg og barne- og ungdomskultur.
    [Show full text]