DOCSLIB.ORG

Ingeniøroffiserer Og Sivilarkitekter I Norge Rundt 1800

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Ingeniøroffiserer Og Sivilarkitekter I Norge Rundt 1800 Elisabeth Seip BRØDRE OG SØSTRE I ARKITEKTUREN Ingeniøroffiserer og sivilarkitekter i Norge rundt 1800 © Elisabeth Seip 2008 ISSN 1502-217X ISBN 978-82-547-0215-4 CON-TEXT Avhandling nr 32 Akademisk doktorgradsavhandling avgitt ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo UTGIVER Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ILLUSTRASJON PÅ OMSLAGET Skarpenords kruttårn Akershus festning Oppmålt av Egido Lobedans 1766 Originalen i Riksarkivet TRYKK Unipub AS DESIGN AV BASISMAL Creuna Til Karen INNHOLD FORORD 1: GAMMEL PROFESJON, NY KUNNSKAP S.13 Historien om det moderne Norge 13 • Avgrensning i tid 14 • Avgrensning i rom 16 • Arkitektur og akademi 17 • Hva er arkitektur? 18 • Hva er en arkitekt? 20 • Hva er en profesjon? 23 • Utdannelse var for de få 24 • Et fag, mange oppgaver 27 • Historiografien 28 • Arkitekturhistorie og profesjon 31 • Museum og dokumentasjon 33 • Den nordiske kontekst 34 • Et europeisk perspektiv 36 • Problemstillinger 37 • Kilder og metode 38 • Arbeidets form 39 2: KRIGSSKOLEN, OPPRETTET 1750 S.45 Aktørene 45 • Offiser og ingeniør 46 • Fortifikasjonsetaten 48 • Utdannelse, et privat initiativ 49 • Sivil arkitektur 51 • Konservative offiserer eller oppfinnsomme teknikere? 53 • Krigsskolens spede start 54 • Vår første arkitekturskole 55 • Sideblikk til Sverige 58 • Peter Blankenborg Prydz 59 • Nye menn kommer til 60 • Nye statutter og utvidet læretid 61 • Benoni d’Aubert 62 • Gedde, Gedde, Gedde og Garben 63 • Konkluderende bemerkninger 64 3: BERGSEMINARET, 1757 – 1813 S.69 Aktørene 69 • Bergseminaret og arkitekturhistorien 69 • Blant Europas første 71 • Akademi eller seminar 71 • Observasjoner i samtiden 72 • Lærebøker etterlyses 75 • Kongsberg og arkitekturhistorien 76 • Usikker kunnskap 77 • Professor Olavsen 80 • Olav Olavsen, en litterat 81 • Til forsvar for seminaret 83 • Olavsen og hans elever 84 • Konkluderende bemerkninger 88 4: TEGNESKOLEN, OPPRETTET 1818 S.93 Aktørene 93 • Et akademi på norsk 93 • Aubert, Collett, Munch og Linstow 94 • En midlertidig tegneskole 97 • Det Kgl. Akademi for de skjønne Kunster 100 • Sorøe Academie 101 • Konstacademin i Stockholm 103 • De tre H’er i København 104 • Sølv og gull 108 • Tegneskolen tar fatt 109 • Akademi og bygningsråd 111 • Hvem søkte Tegneskolen? 112 • En skoleoppgave 113 • Konkluderende bemerkninger 115 5 5: REISENE S.119 Merkesteiner 119 • Fra sør mot nord 119 • Den store dannelsesreisen 121 • Dannelsesreise er ikke turisme 122 • Opplysning og kartlegging 123 • Reiser gjennom litteraturen 124 • Mest til nytte 125 • Fra Grand Tour til turisme 126 • Harsdorff i Paris og Roma 128 • C. F. Hansens store reiser 129 • En reise i vitenskapens tjeneste 130 • Blikkene rettes mot vest. 132 • Linstow til München 132 • Grosch til Berlin 133 • Konkluderende bemerkninger 136 6: LOVGIVNING&OFFENTLIGE OPPGAVER S.139 Aktører 139 • Bybrann og bygningslov 140 • 1687: Christian V’s norske lov 141 • 1703: En arkitekt beordres til Norge 142 • En stadsarkitekt 143 • 1705: En generalinstruks 145 • Personligheter fikk innflytelse 146 • 1749: Kontroll 147 • 1750: Regler for skjønnhet og orden 148 • 1770: Preussiske forbilder 149 • 1795: København brenner 150 • Stadskonduktørens arbeid 151 • 1796: Et dansk mønster for bygningslov 152 • Fagmann mot folkemening 153 • Et mønsterhus 153 • Regulering var overgrep 154 • 1816: Den første bygningsinspektør 155 • 1824: Et lovforslag 156 • 1827: En bygningslov for Christiania 157 • Konkluderende bemerkninger 159 7: VITENSKAP, NYTTE OG NÆRING S.163 Norge skal bygges 163 • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 164 • Det Nyttige Selskab 165 • Selskabet for Norges Vel 166 • Lærebok etterlyses 168 • Tegneskole på Frederikshald 170 • Norges Vel og Chr. H. Grosch 171 • Rett mann på rett sted til rett tid 173 • Pengevesenet og Norges Bank 1816 174 • Handel og lov om børs 1818 175 • Handel og toll hører sammen 175 • Slottets grunnsten lagt ned i 1825 176 • Norge måtte settes på kartet! 177 • Tukthus og fattigomsorg 178 • Den norske Frimurerorden 179 • Humanisme og teknologi 181 • Konkluderende bemerkninger 181 8: FORLEGG OG LÆREBØKER FRA EUROPA S.185 Bøker og boksamlinger 185 • Litteratur for ingeniører og arkitekter 186 • En ingeniøroffisers lesning 187 • Krigsskolens bibliotek 188 • Hvem var forfatterne? 188 • Bergseminarets bibliotek 195 • Berlins boksamling 197 • Lærernes boksamlinger i København 198 • Tegneskolens bibliotek 202 • Lærernes boksamlinger i Christiania 204 • Konkluderende bemerkninger 206 6 9: EN DANSK-NORSK LITTERATUR SKAPES S.211 Milepælene 211 • Georg David Anthon 212 • Et 1700-talls kompendium 213 • Rawert, en flittig publisist 213 • En standard for kartkunsten 214 • Fuldstændige og fattelige Forelæsninger 215 • Architecturens Floer og Forfall 219 • Om å se: en forberedelse til Optiken 220 • Om Vignola 222 • Tegneundervisning satt i system 225 • En lærebok for norske forhold? 226 • Typetegninger for kirker 227 • Sverdrups prestegårder 230 • Brochs byggeteknikk 231 • Konkluderende bemerkninger 234 10: PRAKSIS OG ARKITEKTKONTOR S.239 Arkitekten 239 • Ingeniøroffiseren 242 • Læretid 244 • Akademi og lære 245 • Tegnekontor og tegneutstyr 246 • Tegneskolens innredning 247 • En savnet tradisjon 250 • Tegningene 250 • Mangfoldiggjøring og rasjonelle løsninger 252 • Durand 253 • Typetegninger 255 • Modeller 257 • Konkluderende bemerkninger 258 11: BYGGHERRE OG BYGGEPLASS S.263 Byggesaker 263 • Intensjon og virkelighet 263 • Arkitekt og byggherre 265 • Christiania Børs 268 • Immanuelskirken 269 • Observatoriet 275 • Fra byggekomiteens protokoller 280 • Konkluderende bemerkninger 283 12: PÅ KANTEN AV EN NY TID S.287 Arkitektene 287 • Aktørene i faget 287 • Rawert 288 • Olavsen og Collett 289 • Løser og Linstow 290 • Grosch og Høegh 291 • Ingeniøroffiserene 292 • Arkitektstand under dannelse 293 • Linstow som tidsvitne 295 • Dog hvilke Udsigter har en Architekt her i Landet? 297 • En tilbakeskuende arkitektur 298 • Det offentlige og det private 299 • Tre institusjoner 300 • Tre spørsmål skulle besvares 301 • Videre forskning 302 • Arkitektvern og arkitekturvern 304 • Et etterord: om brødre og søstre i arkitekturen 305 BIBLIOGRAFI S.309 UTRYKTE KILDER S.325 OPPSLAGSVERKER S.327 FORKORTELSER S.329 PERSONREGISTER S.333 7 FORORD FORORD Norske Arkitekters Landsforbunds, NAL, virksomheter har inspirerte dette arbeidet. Forbundet hadde og har i sin midte et arkitekturbibliotek med et fagmiljø som oppmuntrer til fordypelse og utvikling. I Arkitekturvernåret 1975 bygget NAL dette miljøet ut med å etablere Norsk Arkitekturmuseum. I 1980 ble jeg ansatt som den første daglige leder for museet, og dermed startet mitt arbeid med å synliggjøre arkitekturen og fagets historie i Norge, for arkitektene selv og publikum for øvrig. Samtidig syntes jeg det ble tydelig hvor lite bevisste vi arkitekter var når det gjaldt fagets røtter og utvikling – slik det fant sted forut for etableringen av en egen arkitektutdannelse i Norge i 1911. NALs bibliotek med først Betzy Sølvsberg og senere Frid Welde har, sammen med Ulf Grønvold og Birgitte Sauge i Arkitekturmuseet, hele veien vært mine gode kontakter som jeg skylder stor takk. Min neste takk må gå til professor Halina Dunin-Woyseth og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, AHO. Hun oppfordret i sin tid til å ta fatt på skolens doktorgradsprogram og har vært entusiastisk støttende hele veien deretter. Ola Storsletten og Lars Roede har vært gode kullkamerater og venner. Både Halina og AHO har også vært særdeles tålmodige, noe jeg er takknemlig for! Dernest har jeg hatt gode arbeidsgivere som har stilt seg bak prosjektet på ulikt vis: Halden historiske Samlinger, hvor det er en særlig interesse for ingeniøroffiserenes og de første arkitektenes virke, Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU, som bød på stimulerende forskerkolleger og ikke minst tid for forskning, og sist Fortidsminneforeningen og dens medarbeidere som med stor forståelse har gitt rom for innspurten. Stor takk til alle. Mange har vært samtalepartnere gjennom en langvarig prosess. Tor brakte meg tett på bøkenes verden. Hans Fredrik Dahl ga en hjelpende hånd da det nesten stoppet opp. Didrik Seip var den første oppmuntrende leser. 9 FORORD Einar Sørensen har gitt innsiktsfull kritikk, men også konstruktive kommentarer i det strategisk riktige øyeblikk. Min datter Karen har vært vennlig men streng kommentator. Min bror Jon har lest når det knep. Mine nære omgivelser har fulgt med og fulgt opp: takk til Knut – noen ord i rette tid hjalp! En særlig takk går til professor Johan Mårtelius ved Kungliga Tekniske Högskolan i Stockholm, en innsiktsfull, kunnskapsrik og støttende veileder. Arkitekturmuseet fikk ny ledelse, flyttet ut av NALs favn og er i dag en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Museet har fått egen bygning ved Bankplassen i Oslo, samlingen kommer på plass og det vil oppstå helt nye muligheter for å studere arkitekturhistorien. Mitt håp er at dette arbeidet kan gi et bidrag i slik sammenheng. Oslo, juni 2008 Elisabeth Seip 10 N Y K I R K E N I B E R G E N Oppført 1759 til 1761 Arkitekt Johann Joachim Reichborn (1715-1783) Tegning innklebet i Bergens Beskrivelse ved Borgermester Meyer, 1764 Bergen byarkiv KAPITTEL 1: GAMMEL PROFESJON, NY KUNNSKAP 1: GAMMEL PROFESJON, NY KUNNSKAP Arkitekten bør være utstyrt med viten om ulike kunnskapsområder og ulike former for lærdom, for det er gjennom arkitektens vurderinger alt arbeid utført innen de øvrige kunster blir prøvet. Denne viten er en frukt av praksis og teori. Vitruvius1 HISTORIEN OM DET MODERNE NORGE Målet for dette arbeidet er å gi en fremstilling av den gryende profesjonsdannelsen
Load more

Recommended publications
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 7)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 7). 1881 – 1890 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 7 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. I dette syvende heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen på samme måte som i hefte 6. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN
    [Show full text]
  • Torbjørn Fink Herrnhuternes Betydning for Norsk Kristenliv På
    Torbjørn Fink Herrnhuternes betydning for norsk kristenliv på 1800-tallet. Spesialoppgave i teologi, Universitetet i Oslo, Det teologiske fakultet Høst 2010 Veileder : Dr. theol. Dag Thorkildsen 2 I Innledning, problemstilling, metode og forskningshistorie s 5 II Brødremenighetens historie s 12 1. Zinzendorf s 12 2. De böhmiske brødre s 14 3. Avtalen i 1727 - Brødremenighetens fødselsdag s 14 4. Oppgjør med Halle pietismen, og Zinzendorfs utvisning fra Sachsen s 15 5. Misjonsvirksomhet s 16 6. Kirkesyn og spiritualitet s 16 7. Zinzendorfs siste leveår s 18 8. Spangenberg - Zinzendorfs etterfølger s 18 9. Diaspora - virksomhet og sosietetsdannelse i Danmark / Norge s 19 9.1 Zinzendorf og Christian VI s 19 9.2 Brødremenigheten kommer til Norge s 21 9.3 Kolonien i Christiansfeld s 25 III Niels Johannes Holm - brødreagent i Christiania s 29 1. Årene 1778 - 1820 s 29 2. Brødrevennenes stilling i Norge ved Holms ankomst s 32 3. Oppstart av virksomheten i Christiania - kongens godkjennelse s 34 4. Holm og P.O.Bugge - brødrevennene i Trondheim s 36 5. Holm og de teologiske studenter og prester s 38 6. Holm og Wexels s 40 7. Misjon og misjonsblad s 44 7.1 Misjonsforeninger og Misjonsselskap s 45 8. Salmeboken Harpen s 48 9. G. A. Lammers og frimenighetene s 54 IV Avslutning s 59 V Bibliografi s 64 3 4 I Innledning, problemstilling, metode og forskningshistorie. Per Øverland stiller i en artikkel fra 1987 spørsmålet om herrnhuterne er en glemt impuls i norsk kirkeliv. 1 Jeg vil i denne oppgaven prøve å kaste lys over en lite påaktet bevegelse i norsk kontekst, og se på hvilken betydning den fikk for norsk kristenliv på 1800-tallet.
    [Show full text]
  • Studenter Og Elever Ved Christiania Katedralskole Som Har Begynt På Skolen I Årene
    1 Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 - 1822 Anders Langangen Oslo 2018 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo Oslo 1. februar 2019 Andre utgave med opplysninger om «oplagte» stipendier. Christopher Hansteen 1802 Niels Henrik Abel 1821 Gregers Fougner Lundh 1806 Jørgen Wright Cappelen 1821 Waldemar Thrane 1806 Carl Wilhelm Boech 1822 Gregers Fougner Lundh 1806 Amund Lammers 1823 Henrich Anker Bierregaard 1809 Hans Helle Juel Ingier 1823 Conrad Nicolai Schach 1812 Otto Gilbert David Aubert 1824 Hans Riddervold 1813 Lauritz Martin Esmarck 1824 Mauritz Christopher Hansen 1814 Henrik Arnhold Wergeland 1825 Bernt Michael Holmboe 1814 Kield Nicolai Gothard Andresen 1825 Baltazar Mathias Keilhau 1816 Carl Fredrik Motzfeldt 1827 Peder Carl Lasson 1816 Lorentz Christian Langberg 1828 Henrik Stoltenberg 1818 Bernhard Dunker 1828 Carl Gustav Maschmann 1819 3 Under Jacob Rasch tid som rektor fikk skolen et nytt sted å være i 1718, Dronningens gate 15. Her var skolen til 1823 da Stortinget overtok hele bygget og skolen flyttet til Treschowbygget i Prinsens gate. Selve skolelokalet lå i 2dre etasje. Der var det et stort felles værelse for alle lektiene. Bare den såkalte mesterlektien var avdelt med en skillevegg. Ved siden av skolerommet var det et stort og et mindre rom hvor skolens bibliotek og en samling av noter ble oppbevart. I bygningen var det ellers rom for rektor med familie, for konrektor og for hørerne med en avdeling for hver til bøker klær m.m. Undervisningen ble gitt av hørere og rektor, konrektor. Den nederste hører underviste i 1ste og 2dre lektie samlet, og det hendte også at han tok 3dje lektie.
    [Show full text]
  • Norsk Kulturråd
    NORSK KULTURRÅD ÅRSMELDING á INNHO[ D INNLEDNING 5 TAKK! —AV JON BING 6 HVEM ER OSS I DAG? —AV OLE JACOB BULL 8 DEL 1 LITTERATUR OG TIDSSKRIFT 10 BILLEDKUNST OG KUNSTHÅNDVERK 12 MUSIKK 14 SCENEKUNST 16 KULTURVERN 18 KULTURBYGG OG ROM FOR KUNST 20 ARKITEKTUR 22 BARNE- OG UNGDOMSKULTUR 24 KULTUR, MEDIER OG NY TEKNOLOGI 26 MOSAIKK 28 ANDRE FORMÅL 30 UTREDNING 31 DEL 2 DELEGERTE FORVALTNINGSOPPGAVER 33 UTTALELSER 38 KONFERANSER OG ÆRESPRIS 40 ADMINISTRASJONSUTGIFTER 41 RÅD, UTVALG OG ADMINISTRASJON 42 DEL 3 DISPONERING AV KULTURFONDET 45 LISTE OVER INNKJØP OG BEVILGNINGER 46 PUBLIKASJONER 64 E Kb.j • r) E- 0 ASSEN j D Norsk kulturråd har som hovedoppgave å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrke kulturvernet og gjøre kunst- og kulturverdier tilgjengelige for så mange som mulig. Kulturrådet forvalter Norsk kulturfond, er ett rådgivende organ for staten i kulturspørsmål og skal ta initiativ til nye kulturtiltak. Norsk kulturfond er en del av statskassen og skal brukes til kunst og kulturvern. Kulturrådet forde- ler midlene i Kulturfondet dels på grunnlag av de rundt 3 000 søknadene som kommer inn hvert år, og dels på områder der rådet selv finner at det trengs en særskilt innsats. Medlemmene av Kulturrådet er oppnevnt av regjeringen og Stortinget for fire år av gangen. Rådet består hovedsakelig av representanter for norsk kunst- og kulturliv og gir profesjonelle kunstnere mulighet til å delta aktivt i kulturpolitikken. 1 perioden 1993-2000 er det professor Jon Bing som har ledet rådet. Ny leder fra 2001 er universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein. Rådet har i 2000 arbeidet med litteratur og tidsskrift, billedkunst og kunsthåndverk, musikk, scene- kunst, kulturvern, arkitektur, kulturbygg og barne- og ungdomskultur.
    [Show full text]
  • Betingelser Og Frelsesarmeens Gjennombrudd I Norge
    Økonomisk-demografiske ramme- betingelser og Frelsesarmeens gjennombrudd i Norge Ola Honningdal Grytten (1964) er utdannet Dr Oecon, Cand Oecon og siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og er i dag professor i økon- omisk historie på samme sted. Han har særlig forsket på makroøkonomiske serier som bruttonasjonalprodukt, priser og levestandard, foruten på haugianismens økonomiske betydning. Abstract 18 Economic-Demographic framework for The Salvation Army’s breakthrough in Norway The paper investigates a possible relationship between the rapid growth of The Salvation Army and economic-demographic trends around its establishment period in Norway during the late nineteenth and early twentieth century. The conclusion is that the first members often were young women, moving into urban areas and holding low-paid jobs. These characteristics fit well with the economic-demographic trends of its time, and additionally they were magnified among the recruited members of The Salvation Army. However, there is one impor- tant exception: The Salvation Army recruited basically young people, even though they represented a substantially decreasing part of the Norwegian population. Søkeord: Økonomisk historie – Religionshistorie – Demografisk historie – Levestandard – Frelsesarmeens historie #2–3/2018 Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap | egede.no Norwegian Journal of Missiology Problemstilling Da Frelsesarmeen startet drift i Norge i 1888 fikk den raskt større oppslutning enn i mange andre europeiske land. Viktige årsaker til den store oppslutningen kan ha vært at bevegelsen kom til Norge i en tid preget av vekkelser. Som en markant evangelisk vekkelsesbevegelse passet Armeen inn i denne tiden. En annen årsak til at Frelsesarmeen opplevde så rask vekst i Norge under pionér- tiden kan ligge i økonomiske og demografiske rammebetingelser, som kan ha lagt til rette for ekspansjonen.
    [Show full text]
  • Tro Og Tanke Før Og Nå
    TRO OG TANKE FØR OG NÅ TRO OG TANKE FØR OG NÅ EN SELEKTIV GJENNOMGANG AV DEN KRISTNE MENIGHETS HISTORIE GEIR LIE Tro og tanke før og nå Utgitt på Akademia forlag Dyretråkket 34 1251 Oslo epost: [email protected] www.akademiaforlag.no Copyright @ 2020 Geir Lie Det må ikke kopieres fra denne boken utover det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. ISBN 978-82-92876-05-3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord ved Arnfinn Clementsen ..................................................................................................... vii Forfatterens forord .............................................................................................................................. ix Kap 1 Den første kristne menighets tilblivelse ................................................................................ 1 Kristenforfølgelser ............................................................................................................... 3 Fra forfulgt minoritet til folkekirke og statsreligion .................................................... 4 Kirkens organisasjon og maktstruktur ............................................................................ 5 Kirkens tro og lære .............................................................................................................. 6 Læreutfordringer i møte med Markion ................................................................. 6 Læreutfordringer i møte med gnostikerne ..........................................................
    [Show full text]