Elisabeth Seip BRØDRE OG SØSTRE I ARKITEKTUREN Ingeniøroffiserer og sivilarkitekter i Norge rundt 1800 © Elisabeth Seip 2008 ISSN 1502-217X ISBN 978-82-547-0215-4 CON-TEXT Avhandling nr 32 Akademisk doktorgradsavhandling avgitt ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo UTGIVER Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ILLUSTRASJON PÅ OMSLAGET Skarpenords kruttårn Akershus festning Oppmålt av Egido Lobedans 1766 Originalen i Riksarkivet TRYKK Unipub AS DESIGN AV BASISMAL Creuna Til Karen INNHOLD FORORD 1: GAMMEL PROFESJON, NY KUNNSKAP S.13 Historien om det moderne Norge 13 • Avgrensning i tid 14 • Avgrensning i rom 16 • Arkitektur og akademi 17 • Hva er arkitektur? 18 • Hva er en arkitekt? 20 • Hva er en profesjon? 23 • Utdannelse var for de få 24 • Et fag, mange oppgaver 27 • Historiografien 28 • Arkitekturhistorie og profesjon 31 • Museum og dokumentasjon 33 • Den nordiske kontekst 34 • Et europeisk perspektiv 36 • Problemstillinger 37 • Kilder og metode 38 • Arbeidets form 39 2: KRIGSSKOLEN, OPPRETTET 1750 S.45 Aktørene 45 • Offiser og ingeniør 46 • Fortifikasjonsetaten 48 • Utdannelse, et privat initiativ 49 • Sivil arkitektur 51 • Konservative offiserer eller oppfinnsomme teknikere? 53 • Krigsskolens spede start 54 • Vår første arkitekturskole 55 • Sideblikk til Sverige 58 • Peter Blankenborg Prydz 59 • Nye menn kommer til 60 • Nye statutter og utvidet læretid 61 • Benoni d’Aubert 62 • Gedde, Gedde, Gedde og Garben 63 • Konkluderende bemerkninger 64 3: BERGSEMINARET, 1757 – 1813 S.69 Aktørene 69 • Bergseminaret og arkitekturhistorien 69 • Blant Europas første 71 • Akademi eller seminar 71 • Observasjoner i samtiden 72 • Lærebøker etterlyses 75 • Kongsberg og arkitekturhistorien 76 • Usikker kunnskap 77 • Professor Olavsen 80 • Olav Olavsen, en litterat 81 • Til forsvar for seminaret 83 • Olavsen og hans elever 84 • Konkluderende bemerkninger 88 4: TEGNESKOLEN, OPPRETTET 1818 S.93 Aktørene 93 • Et akademi på norsk 93 • Aubert, Collett, Munch og Linstow 94 • En midlertidig tegneskole 97 • Det Kgl. Akademi for de skjønne Kunster 100 • Sorøe Academie 101 • Konstacademin i Stockholm 103 • De tre H’er i København 104 • Sølv og gull 108 • Tegneskolen tar fatt 109 • Akademi og bygningsråd 111 • Hvem søkte Tegneskolen? 112 • En skoleoppgave 113 • Konkluderende bemerkninger 115 5 5: REISENE S.119 Merkesteiner 119 • Fra sør mot nord 119 • Den store dannelsesreisen 121 • Dannelsesreise er ikke turisme 122 • Opplysning og kartlegging 123 • Reiser gjennom litteraturen 124 • Mest til nytte 125 • Fra Grand Tour til turisme 126 • Harsdorff i Paris og Roma 128 • C. F. Hansens store reiser 129 • En reise i vitenskapens tjeneste 130 • Blikkene rettes mot vest. 132 • Linstow til München 132 • Grosch til Berlin 133 • Konkluderende bemerkninger 136 6: LOVGIVNING&OFFENTLIGE OPPGAVER S.139 Aktører 139 • Bybrann og bygningslov 140 • 1687: Christian V’s norske lov 141 • 1703: En arkitekt beordres til Norge 142 • En stadsarkitekt 143 • 1705: En generalinstruks 145 • Personligheter fikk innflytelse 146 • 1749: Kontroll 147 • 1750: Regler for skjønnhet og orden 148 • 1770: Preussiske forbilder 149 • 1795: København brenner 150 • Stadskonduktørens arbeid 151 • 1796: Et dansk mønster for bygningslov 152 • Fagmann mot folkemening 153 • Et mønsterhus 153 • Regulering var overgrep 154 • 1816: Den første bygningsinspektør 155 • 1824: Et lovforslag 156 • 1827: En bygningslov for Christiania 157 • Konkluderende bemerkninger 159 7: VITENSKAP, NYTTE OG NÆRING S.163 Norge skal bygges 163 • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 164 • Det Nyttige Selskab 165 • Selskabet for Norges Vel 166 • Lærebok etterlyses 168 • Tegneskole på Frederikshald 170 • Norges Vel og Chr. H. Grosch 171 • Rett mann på rett sted til rett tid 173 • Pengevesenet og Norges Bank 1816 174 • Handel og lov om børs 1818 175 • Handel og toll hører sammen 175 • Slottets grunnsten lagt ned i 1825 176 • Norge måtte settes på kartet! 177 • Tukthus og fattigomsorg 178 • Den norske Frimurerorden 179 • Humanisme og teknologi 181 • Konkluderende bemerkninger 181 8: FORLEGG OG LÆREBØKER FRA EUROPA S.185 Bøker og boksamlinger 185 • Litteratur for ingeniører og arkitekter 186 • En ingeniøroffisers lesning 187 • Krigsskolens bibliotek 188 • Hvem var forfatterne? 188 • Bergseminarets bibliotek 195 • Berlins boksamling 197 • Lærernes boksamlinger i København 198 • Tegneskolens bibliotek 202 • Lærernes boksamlinger i Christiania 204 • Konkluderende bemerkninger 206 6 9: EN DANSK-NORSK LITTERATUR SKAPES S.211 Milepælene 211 • Georg David Anthon 212 • Et 1700-talls kompendium 213 • Rawert, en flittig publisist 213 • En standard for kartkunsten 214 • Fuldstændige og fattelige Forelæsninger 215 • Architecturens Floer og Forfall 219 • Om å se: en forberedelse til Optiken 220 • Om Vignola 222 • Tegneundervisning satt i system 225 • En lærebok for norske forhold? 226 • Typetegninger for kirker 227 • Sverdrups prestegårder 230 • Brochs byggeteknikk 231 • Konkluderende bemerkninger 234 10: PRAKSIS OG ARKITEKTKONTOR S.239 Arkitekten 239 • Ingeniøroffiseren 242 • Læretid 244 • Akademi og lære 245 • Tegnekontor og tegneutstyr 246 • Tegneskolens innredning 247 • En savnet tradisjon 250 • Tegningene 250 • Mangfoldiggjøring og rasjonelle løsninger 252 • Durand 253 • Typetegninger 255 • Modeller 257 • Konkluderende bemerkninger 258 11: BYGGHERRE OG BYGGEPLASS S.263 Byggesaker 263 • Intensjon og virkelighet 263 • Arkitekt og byggherre 265 • Christiania Børs 268 • Immanuelskirken 269 • Observatoriet 275 • Fra byggekomiteens protokoller 280 • Konkluderende bemerkninger 283 12: PÅ KANTEN AV EN NY TID S.287 Arkitektene 287 • Aktørene i faget 287 • Rawert 288 • Olavsen og Collett 289 • Løser og Linstow 290 • Grosch og Høegh 291 • Ingeniøroffiserene 292 • Arkitektstand under dannelse 293 • Linstow som tidsvitne 295 • Dog hvilke Udsigter har en Architekt her i Landet? 297 • En tilbakeskuende arkitektur 298 • Det offentlige og det private 299 • Tre institusjoner 300 • Tre spørsmål skulle besvares 301 • Videre forskning 302 • Arkitektvern og arkitekturvern 304 • Et etterord: om brødre og søstre i arkitekturen 305 BIBLIOGRAFI S.309 UTRYKTE KILDER S.325 OPPSLAGSVERKER S.327 FORKORTELSER S.329 PERSONREGISTER S.333 7 FORORD FORORD Norske Arkitekters Landsforbunds, NAL, virksomheter har inspirerte dette arbeidet. Forbundet hadde og har i sin midte et arkitekturbibliotek med et fagmiljø som oppmuntrer til fordypelse og utvikling. I Arkitekturvernåret 1975 bygget NAL dette miljøet ut med å etablere Norsk Arkitekturmuseum. I 1980 ble jeg ansatt som den første daglige leder for museet, og dermed startet mitt arbeid med å synliggjøre arkitekturen og fagets historie i Norge, for arkitektene selv og publikum for øvrig. Samtidig syntes jeg det ble tydelig hvor lite bevisste vi arkitekter var når det gjaldt fagets røtter og utvikling – slik det fant sted forut for etableringen av en egen arkitektutdannelse i Norge i 1911. NALs bibliotek med først Betzy Sølvsberg og senere Frid Welde har, sammen med Ulf Grønvold og Birgitte Sauge i Arkitekturmuseet, hele veien vært mine gode kontakter som jeg skylder stor takk. Min neste takk må gå til professor Halina Dunin-Woyseth og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, AHO. Hun oppfordret i sin tid til å ta fatt på skolens doktorgradsprogram og har vært entusiastisk støttende hele veien deretter. Ola Storsletten og Lars Roede har vært gode kullkamerater og venner. Både Halina og AHO har også vært særdeles tålmodige, noe jeg er takknemlig for! Dernest har jeg hatt gode arbeidsgivere som har stilt seg bak prosjektet på ulikt vis: Halden historiske Samlinger, hvor det er en særlig interesse for ingeniøroffiserenes og de første arkitektenes virke, Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU, som bød på stimulerende forskerkolleger og ikke minst tid for forskning, og sist Fortidsminneforeningen og dens medarbeidere som med stor forståelse har gitt rom for innspurten. Stor takk til alle. Mange har vært samtalepartnere gjennom en langvarig prosess. Tor brakte meg tett på bøkenes verden. Hans Fredrik Dahl ga en hjelpende hånd da det nesten stoppet opp. Didrik Seip var den første oppmuntrende leser. 9 FORORD Einar Sørensen har gitt innsiktsfull kritikk, men også konstruktive kommentarer i det strategisk riktige øyeblikk. Min datter Karen har vært vennlig men streng kommentator. Min bror Jon har lest når det knep. Mine nære omgivelser har fulgt med og fulgt opp: takk til Knut – noen ord i rette tid hjalp! En særlig takk går til professor Johan Mårtelius ved Kungliga Tekniske Högskolan i Stockholm, en innsiktsfull, kunnskapsrik og støttende veileder. Arkitekturmuseet fikk ny ledelse, flyttet ut av NALs favn og er i dag en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Museet har fått egen bygning ved Bankplassen i Oslo, samlingen kommer på plass og det vil oppstå helt nye muligheter for å studere arkitekturhistorien. Mitt håp er at dette arbeidet kan gi et bidrag i slik sammenheng. Oslo, juni 2008 Elisabeth Seip 10 N Y K I R K E N I B E R G E N Oppført 1759 til 1761 Arkitekt Johann Joachim Reichborn (1715-1783) Tegning innklebet i Bergens Beskrivelse ved Borgermester Meyer, 1764 Bergen byarkiv KAPITTEL 1: GAMMEL PROFESJON, NY KUNNSKAP 1: GAMMEL PROFESJON, NY KUNNSKAP Arkitekten bør være utstyrt med viten om ulike kunnskapsområder og ulike former for lærdom, for det er gjennom arkitektens vurderinger alt arbeid utført innen de øvrige kunster blir prøvet. Denne viten er en frukt av praksis og teori. Vitruvius1 HISTORIEN OM DET MODERNE NORGE Målet for dette arbeidet er å gi en fremstilling av den gryende profesjonsdannelsen