Dei E Teite Og Dei E Mær Stril Enn Oss”

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Dei E Teite Og Dei E Mær Stril Enn Oss” ”Dei e teite og dei e mær stril enn oss” Ein komparativ analyse av talemål, haldningar og samfunnsforhold i nordhordlandskommunane Meland og Radøy Mariann Birkeland Mastergradsavhandling i nordisk språkvitskap Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Universitetet i Bergen Våren 2008 Forord Først og fremst vil eg takka informantane mine frå Austrheim vidaregåande skule og Knarvik vidaregåande skule hausten 2006. Utan dykk hadde ikkje dette prosjektet late seg gjennomføra. Dei to rektorane ved skulane, Magnus Kvingedal og Inge A. Alver, var positive og imøtekommande då eg fortalde om prosjektet mitt, og fleire av lærarane ved skulane viste stor interessse. Takk til dykk. Ein særleg takk til Margreta Tveisme, som la alle forhold til rette for at eg kunne gjennomføra taleopptaka på Knarvik vidaregåande skule. Eg vil også retta ein stor takk til rettleiaren min, Gunnstein Akselberg. Du har heile vegen vore positiv til prosjektet mitt, og komme med gode kommentarar. Takk til Anders Lundberg for hjelp til å finna passande kart, og til Ingvild Vevle for å ha lese delar av avhandlinga. Medstudentane på nordisk fortener ein stor takk for å ha gjort kvardagen på lesesalen triveleg. På grunn av dykk står til og med dei siste hektiske vekene på lesesalen att som eit godt minne. Å skriva mastergradsavhandling er tidkrevjande. For meg har denne prosessen teke ekstra lang tid, fordi eg har fått begge dei to barna våre medan eg har arbeidd med avhandlinga. Å kombinera dette med å vera masterstudent hadde vore svært vanskeleg utan den gode støtta eg har fått frå familien min, og særleg frå sambuaren min. Takk skal de ha. Tusen takk til Ingvild, Steinar og Gisle fordi det alltid har vore kjekt å komma heim, uansett korleis dagen på lesesalen har vore. Til slutt vil eg takka alle dei som har vist interesse for undersøkinga mi. Det har vore til stor inspirasjon at temaet eg har valt engasjerer dykk. Håper de vil ha glede av å lesa resultatet. Bergen, mai 2008 Mariann Birkeland ii Innhaldsliste 1 Innleiing ........................................................................................................................1 1.1 Avklaring av dialekttermar......................................................................................2 1.2 Val av tema.............................................................................................................3 1.3 Hovudproblemstilling og forskingsspørsmål............................................................4 1.4 Nordhordland..........................................................................................................5 1.5 Heimkommunane til hovudinformantane.................................................................7 1.5.1 Meland............................................................................................................7 1.5.2 Radøy..............................................................................................................9 1.6 Skildring av aktuelle dialektar...............................................................................11 1.6.1 Tradisjonelt nordhordlandsmål ......................................................................11 1.6.2 Bergensk.......................................................................................................12 1.7 Relevant forsking..................................................................................................13 1.7.1 Sosiolingvistisk forsking i Nordhordland.......................................................13 1.7.2 Sosiolingvistisk forsking i andre område rundt Bergen ..................................14 2 Teori ............................................................................................................................16 2.1 Samfunnsstruktur ..................................................................................................16 2.1.1 Inndeling av samfunnet .................................................................................16 2.1.1.1 Inndeling utanfrå – regionar og kommunar ................................................17 2.1.1.2 Inndeling innanfrå – stader og lokalsamfunn..............................................19 2.1.2 Samfunnstypar ..............................................................................................20 2.2 Individet som aktør i samfunnet ............................................................................24 2.2.1 Språksamfunn................................................................................................24 2.2.2 Sosiale nettverk.............................................................................................27 2.2.3 Sosiale felt.....................................................................................................28 2.2.4 Personlegdomsfunksjonar..............................................................................30 3 Metode.........................................................................................................................33 3.1 Kvalitativ eller kvantitativ metode?.......................................................................33 3.2 Innsamling av data ................................................................................................34 3.2.1 Spørjeskjema.................................................................................................34 3.2.1.1 Spørsmål 1–3.............................................................................................36 3.2.1.2 Spørsmål 4 og 5 – Språklege variablar.......................................................38 3.2.1.3 Gjennomføring av spørjeundersøkinga.......................................................41 3.2.2 Taleopptak og nettverksskjema......................................................................43 3.2.2.1 Utveljing av informantar............................................................................43 3.2.2.2 Planlegging og gjennomføring av taleopptak .............................................44 3.2.2.3 Planlegging og gjennomføring av nettverksregistreringa............................47 3.3 Behandling av data................................................................................................48 3.3.1 Behandling av spørjeskjemadata....................................................................48 3.3.2 Behandling av taleopptaksdata.......................................................................49 3.3.3 Behandling av nettverksdata..........................................................................50 4 Presentasjon av resultata............................................................................................51 4.1 Resultat frå spørjeskjemaet....................................................................................51 4.1.1 Spørsmål 1 – bustad og flyttemønster ............................................................51 4.1.2 Spørsmål 2 – namn på talemål .......................................................................52 4.1.3 Spørsmål 3 – informantane si oppfatning av talemålssituasjonen i Nordhordland................................................................................................................54 4.1.4 Spørsmål 4 og 5 – eigenrapportert realisasjon av språklege variablar.............56 4.2 Resultat frå nettverksundersøkinga........................................................................57 iii 4.3 Resultat frå teikneoppgåva – faktisk realisasjon av språklege variablar..................60 4.4 Presentasjon av hovudinformantane ......................................................................63 4.4.1 Merete...........................................................................................................64 4.4.1.1 Språkleg kartlegging..................................................................................64 4.4.1.2 Nettverk og interesser................................................................................64 4.4.1.3 Haldning til eige og andre sitt talemål........................................................65 4.4.1.4 Haldning til heimstaden.............................................................................67 4.4.1.5 Om Meland-buarar, radværingar, byfolk og strilar .....................................68 4.4.1.6 Samanfatning av samtalen med Merete......................................................68 4.4.2 Marit.............................................................................................................69 4.4.2.1 Språkleg kartlegging..................................................................................69 4.4.2.2 Nettverk og interesser................................................................................69 4.4.2.3 Haldning til eige og andre sitt talemål........................................................71 4.4.2.4 Haldning til heimstaden.............................................................................72 4.4.2.5 Om Meland-buarar, radværingar, byfolk og strilar .....................................73 4.4.2.6 Samanfatning av samtalen med Marit ........................................................73 4.4.3 Magne...........................................................................................................73 4.4.3.1 Språkleg kartlegging..................................................................................73 4.4.3.2 Nettverk og interesser................................................................................74 4.4.3.3 Haldning til eige og andre sitt talemål........................................................75
Recommended publications
  • Alver- Straumen
    Alver- TURKORT straumen Alverstraumen Kvamsvågen Kvernsteinen Foto: BOF Alverstraumen, 3 t 15 km Turen fra Flatøy og inn Alverstraumen er variert med historie frå nær fortid, som mellom anna dei mange dampskipskaiane. Straumen har roleg sjø og ei kort fjordkryssing. Om det er mykje straum vert det òg ei utfordring i det spanande Alversundet. Padle gjerne innom friluftslivsområda Kvamsvågen og Geitholmen, her er det høve for telt og rast. Offentlig parkering ovanfor kaien. Det er bussforbin- ⁄ æ delse til Litlebergen. Gradering kajakk, Classification kayak, Schwierigkeitsgrad kajaks Lett Middels Krevjande Ekspert Easy Average Challenging Expert Leicht Mittel Anspruchsvoll Experte Symbola viser kor krevjande turene er. Sorte symbol på kvit bunn er generelle, dvs. ikkje graderte. Meir info om gradering på merkehandboka.no. Ved ulykker ring 112 eller 113 • Call 112 or 113 in emergency situations • Bei Notfällen 112 oder 113 anrufen Espeland Radsunde Sletta 161 Årsholmen 150 Håland 157 Hjelm- Vettås Kvamsfjellet Rimmo t Grense friluftslivsområder / outdoor areas 150 Kvamsvåg Grense naturvernområde / conservation areas 53 Grense artsfredning / species conservation Sjøfuglreservat / seabird conservation area Tveit- 94 Friluftslivsområde / outdoor area Fjellsenda 120 Kvamsvågen Utsettingssted for kajakk / launching kayak øyna Soltveit Parkering / parking 80 Gradering kajakk / grading kayak 59 Erstad Gradering kano / grading canoe 224 Alverstraumen Kystledhytte / ubetjent hytte / unattended cabin 163 Kystlednaust57 / unattended boathouse Geitholmen
    [Show full text]
  • OSTERØY KOMMUNE Innkalling Av Heradsstyret
    OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Heradsstyret Møtedato: 22.02.2017 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: 16:00 - 22:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100, sms til 41587200 eller per epost til [email protected] Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 001/17 Godkjenning av innkalling og sakliste 002/17 Godkjenning av møtebok 003/17 Referatsaker og meldingar 004/17 2. gongs offentleg ettersyn av kommunedelplan for sjø- og strandsone 005/17 Andre gangs handsaming - Plansak 12532014001 - Detaljregulering Småland Næring - Småland, Hauge 006/17 Handsaming - driftsplan for massedeponi Gloppemyra 2017-2018 007/17 Rapport frå Asplan Viak om framtidig lokalisering av barneskulen i Valestrandsommrådet 008/17 Skjenkekontroll 10.12.16 - Fjordslottet, Fotlandsvåg 009/17 Skjenkekontroll 10.12.16 - Ole Bull Kro, Valestrand 010/17 Skjenkekontroll 10.12.16 - Osterøykroa, Lonevåg 011/17 Skjenkekontroll 19.11.16 og 11.12.16 - Kjellaren Restaurant, Valestrandsfossen 012/17 Rapport etter kontrol med salsløyve for alkohol 06.01.17 - Extra Lonevåg 013/17 Rapport etter kontroll med salsløyve for alkohol 06.01.17 - Joker Fotlandsvåtg 014/17 Rapport ettter kontroll med salsløyve for alkohol 06.01.17 - Rema 1000 Lonevåg 015/17 Plan for frivilligpolitikk - oppnemning av politisk arbeidsgruppe 016/17 Konstituering av rådmann 01.03.2017 - 17.04.2017 15. februar 2017 Jarle Skeidsvoll ordførar Bente Skjerping sekretær SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 001/17 Heradsstyret PS 22.02.2017 Saksbehandlar ArkivsakID Turid Reigstad 17/287 Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling og sakliste vert godkjent. Saksopplysningar: Innkalling med saksliste er send ut. SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 002/17 Heradsstyret PS 22.02.2017 Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 17/287 Godkjenning av møtebok 32T Protokoll - Heradsstyret - 21.12.2016 Møteprotokoll frå vert godkjend.
    [Show full text]
  • Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology
    Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology Publ ished by Foundation for Nature Research and Cultural Heritage Research Trondheim Fauna norvegica Ser. B Organ for Norsk Entomologisk Forening Appears with one volume (two issues) annually. also welcome. Appropriate topics include general and 1Jtkommer med to hefter pr. ar. applied (e.g. conservation) ecology, morphology, Editor in chief (Ansvarlig redakt0r) behaviour, zoogeography as well as methodological development. All papers in Fauna norvegica are Dr. John O. Solem, University of Trondheim, The reviewed by at least two referees. Museum, N-7004 Trondheiln. Editorial committee (Redaksjonskomite) FAUNA NORVEGICA Ser. B publishes original new information generally relevant to Norwegian entomol­ Arne C. Nilssen, Department of Zoology, Troms0 ogy. The journal emphasizes papers which are mainly Museum, N-9006 Troms0, Ole A. Scether, Museum of faunal or zoogeographical in scope or content, includ­ Zoology, Musepl. 3, N-5007 Bergen. Reidar Mehl, ing check lists, faunal lists, type catalogues, regional National Institute of Public Health, Geitmyrsveien 75, keys, and fundalnental papers having a conservation N-0462 Oslo. aspect. Subnlissions must not have been previously Abonnement 1996 published or copyrighted and must not be published Medlemmer av Norsk Entomologisk Forening (NEF) subsequently except in abstract form or by written con­ far tidsskriftet fritt tilsendt. Medlemlner av Norsk sent of the Managing Editor. Ornitologisk Forening (NOF) mottar tidsskriftet ved a Subscription 1996 betale kr. 90. Andre ma betale kr. 120. Disse innbeta­ Members of the Norw. Ent. Soc. (NEF) will receive the lingene sendes Stiftelsen for naturforskning og kuItur­ journal free. The membership fee of NOK 150 should be minneforskning (NINA-NIKU), Tungasletta 2, N-7005 paid to the treasurer of NEF, Preben Ottesen, Gustav Trondheim.
    [Show full text]
  • Nærskulematrise for Vestland Fylkeskommune
    Nærskulematrise for Vestland fylkeskommune Datert 12.10 2020. Vedteke i fylkestinget 30.9.2020, justeringar vedteke i hovudutval for opplæring og kompetanse 3.11.2020 Nærskuleprinsippet Nærskuleprinsippet gjeld inntak til vg1 frå skuleåret 2021/2022. Du høyrer til eit nærskuleområde utifrå kva kommune du er folkeregistrert i. Kva er og korleis får du nærskulepoeng? - Søkjarar utan nærskulepoeng konkurrerer om - Nærskulepoeng er 100 poeng, som blir lagt til ledige plassar når alle søkjarane med nærskulepoeng karakterpoenga frå grunnskulen. er tekne inn. - Du får nærskulepoeng til skulen/-ane i nærskule- Utdanningstilbod som ikkje inngår området ditt. i nærskuleprinsippet Enkelte tilbod i dei vidaregåande skulane er såpass - Søkjarar frå enkelte kommunar/postnummer kan få spesielle at dei ikkje har inntak etter nærskuleområde. Til nærskulepoeng til skular utanfor nærskuleområdet sitt. desse tilboda konkurrerer søkjarane på karakterpoenga frå Det er spesifisert i tabellane på dei neste sidene. grunnskulen. Dette gjeld - yrkes- og studiekompetanse (YSK) - Dersom nærskulen/-ane ikkje har utdannings- - utanlandstilbod programmet du søkjer på, får du nærskulepoeng til alle - International Baccalaureate (IB) skulane som har det tilbodet. Du kan då fritt velje kva - utdanningsprogrammet naturbruk skule du ønskjer å søkje på. - yrkesfaglege løp med studiekompetanse (elektrofag og helse- og oppvekstfag) Søking og inntak - Du kan søkje deg til alle skulane i fylket, men får altså Inntak til vg2 og vg3 berre nærskulepoeng til skulane i nærskuleområdet ditt. - Når du søkjer inntak til vg2 på studieførebuande utdanningsprogram, har du rett til å halde fram på same - Dersom det er fleire søkjarar med nærskulepoeng enn skule som du gjekk vg1. plassar ved eit tilbod, konkurrerer søkjarane på karakter- poeng.
    [Show full text]
  • Bergen and the Region Rø Æ Lærdalstunnelen – and for Details of Opening Hours, Addresses Etc
    Krokane 5 Florø Skei JOSTEDALSBREEN NIGARDS- Stavang t e BREEN Naustdal tn Jølsterva Askrova E39 Svanøybukt 611 5 55 Førde 604 609 Dale Moskog 13 Norwegian Glacier Museum Gaupne Eikenes Fjærland en d Askvoll r Gaularfjellet o j Dale f Gjervik Viken a r Værlandet 55 t n s 13 e u d Hafslo 611 r L Urnes jo f Bulandet s Stave church Fure d 607 57 Solvorn Ornes m rla jæ F Sogndal Salbu Høyanger Dragsvik Vadheim Hella Gåsvær Leikanger 5 Nordeide Balestrand Mann- 55 Kaupanger heller Måren E16 13 Road number Sula Krakhella E39 DEN 55 Vangsnes 606 Rysjedal FJOR Tunnel Fodnes Ytrøy Lavik GNE SO Railway 607 Ortnevik Daløy Frønningen Lærdal Rutledal Ferry Vik Hardbakke Finden Oppedal Tønjum Utvær Express boat A u r l Nåra 010 20km a Sollibotn Brekke n d Flolid n s e f Eivindvik ®Adachi Map, 3DD AS rd jo See Bergen Guide 2017 for more information about what is included in the Bergen Card fjo rd Steinsland y en Bergen and the region rø æ Lærdalstunnelen – and for details of opening hours, addresses etc. Please note that some museums/ N 570 Vikafjell Undredal SAVE MONEY WITH THE BERGEN CARD... sights have reduced opening hours or are closed during the off season. Mjømna STØLSHEIMEN Styvi E16 Gudvangen Skipavik Matre Stalheim Aurland 13 Hotel Flåmsbana - the Flåm Railway Øvstebø Discount > price Discount > price Sløvåg Stalheim FLÅM Mo n Duesund ale 50 Fedje Sævrøy Leirvåg Mod WHERE TO USE THE BERGEN CARD See page adults/children Ordinary price WHERE TO USE THE BERGEN CARD See page adults/children Ordinary price Nesheim Masfjordnes E39 Vinje Vatnahalsen Oppheim Høyfjellshotell To Oslo with the Bergen Card adults/children with the Bergen Card adults/children Austrheim 57 569 Lindås Myrdal MUSEUMS / SIGHTS NOK NOK ENTERTAINMENT NOK NOK E16 Alvøen Manor 58 free 80/0 Lunch Concerts in Troldsalen (Troldhaugen) 55 Bergen Aquarium - 1.3.-31.10.
    [Show full text]
  • Naturressurskartlegging I Kommunene Sund, Fjell Og Øygarden
    Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag Rapport nr. 93, november 1993. Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. Geir Helge Johnsen og Annie Bjørklund Rapport nr. 93, november 1993. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. FORFATTERE: Dr.philos. Geir Helge Johnsen og cand.scient. Annie Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Sund, Fjell og Øygarden kommuner. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 15.juni 1993 August - oktober 1993 3.november 1993 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 93 75 ISBN 82-7658-013-0 RAPPORT SAMMENDRAG: Foreliggende informasjon vedrørende miljøkvalitet i vassdragene er sammenstilt og vurdert med hensyn på brukskvalitet. Opplysningene er hentet fra mange kilder, men det meste av vannkvalitetsinformasjonen er fra de rutinemessige drikkevannsundersøkelsene. Regionen er rik på småvassdrag, men forsuringen truer en lang rekke av fiskebestandene,- med unntak av vannkilder der det ennå finnes bufferkapasitet igjen. Enkelte brukeres "monopolisering" av hele vassdrag skaper også problem, ved at demninger eller andre stengsler hindrer annen utnyttelse av ressursene. Drikkevannskvaliteten i regionen er i utgangspunktet heller ikke god. Vannet fra de aller fleste råvannskildene bør alkaliseres, men særlig problematisk er det høye innholdet av humusstoffer. Dette medfører problemer av estetisk karakter, og skaper til dels betydelige problemer for de vanligste desinfiseringsmetodene.
    [Show full text]
  • Kyrkjekontakten 04.19 Web.Pdf
    KYRKJEKONTAKTEN NR. 04 — 2019 · 45. ÅRGANG · KYRKJELYDSBLAD FOR ALVERSUND / KNARVIK / LYGRA / SEIM 4 6-7 8-9 Knarvik kyrkje 5 år Pølsemisjonæren Ei reise gjennom mørke 1 Tankestrek Kyrkjekontakten Kyrkjekontakten Av sokneprest Geir Øy Kyrkjeblad for Knarvik sokn Redaktør: Arve Kjell Uthaug i samarbeid med og Geir Øy Osterfjorden, Mo og 5 gylne år Lokal redaksjon Meland sokn Terje Øpstebø Første søndag i advent blir det markering av 5-årsjubileet Knarvik kyrkjekontor Geir Øy for Knarvik kyrkje. Det har på mange måtar vore ei storarta Besøksadresse: Lonsvegen tid. Sokneråd 100, 5914 Isdalstø Knarvik sokneråd. Eg har vore heldig og fulgt utviklinga frå to månadar etter Postadresse: Postboks 228, Leiar: Tove Sneås Skauge opninga. Eg fekk også med meg opningsdagen. Då hadde 5903 Isdalstø eg alt fått stilling som prest i Knarvik, Alversund, Seim og Tlf. 56 37 59 30 Kontonummer til Kyrkje- Lygra. I dette nummeret har me hatt ein samtale med Astrid E-post: kontakten: 3632.53.60741. Byrknes og Helge Tangen som fortel om arbeidet fram mot [email protected] Vipps: 517310 ferdig kyrkje. Som mange andre syntes dei at opningsdagen Opningstid: Framsidebilete: var fantastisk. Sidan har det blitt mange gode møtepunkt Tysdag kl. 12-14 Foto: Lars Inge Kjemphol i den nye kyrkja. Mange har tatt kyrkja i bruk. Det har Onsdag-fredag kl. 9-14 vore flotte konsertar og kulturarrangement. Advents- og førjulstid som står for døra, vil for sjette gong gje gode Heimeside til Alversund opplevingar. Natt til første søndag i advent overnattar kyrkjelyd: 11-åringar i kyrkja på «Lys vaken». Det årlege arrangementet www.knarvikkyrkje.no er ein del av trusopplæringa i kyrkjelydane våre.
    [Show full text]
  • Behovsanalyse for Kyrkjebygg
    Kyrkjeutvalet: Ny nærkyrkje på Frekhaug. Behovsanalyse. Pr sept 2018 Behovsanalyse for kyrkjebygg Innhold Innleiing ................................................................................................................................................... 1 Visjon ....................................................................................................................................................... 2 Mål ............................................................................................................................................................ 2 Bakgrunn, trongen for ei ny kyrkje ........................................................................................................... 2 Folkeveksten, kommune og kyrkje .................................................................................................. 3 Folketalsprognosar ............................................................................................................................ 3 Meland kyrkje - midt i - men usentral ............................................................................................ 4 Meland kyrkje er for trong ................................................................................................................ 4 Dåp ...................................................................................................................................................... 5 Søndagsskulen ...................................................................................................................................
    [Show full text]
  • ØF-Rapport Nr.: 02/2005
    ØF-rapport nr.: 02/2005 Kommunestruktur i Hordaland Av Gro Marit Grimsrud, Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen og Espen Køhn Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark og Buskerud fylkeskommuner samt Kommunaldepartementet som stiftere, og har i dag 31 ansatte. Østlandsforskning er lokalisert i høgskole- miljøet på Lillehammer. Instituttet driver anvendt, tverrfaglig og problemorientert forskning og utvikling. Østlandsforskning er orientert mot en bred og sammensatt gruppe brukere. Den faglige virksomheten er konsentrert om to områder: Regional- og næringsforskning Offentlig forvaltning og tjenesteyting Østlandsforsknings viktigste oppdragsgivere er departement, fylkeskommuner, kommuner, statlige etater, råd og utvalg, Norges forskningsråd, næringslivet og bransjeorganisasjoner. Østlandsforskning har samarbeidsavtaler med Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Hedmark og Norsk institutt for naturforskning. Denne kunnskaps- ressursen utnyttes til beste for alle parter ØF-rapport nr.: 02/2005 Kommunestruktur i Hordaland Av Gro Marit Grimsrud, Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen og Espen Køhn Tittel: Kommunestruktur i Hordaland Forfattere: Reidun Grefsrud, Gro Marit Grimsrud, Svein Erik Hagen, Espen Køhn ØF-rapport nr.: 02/2005 ISBN nr.: 82-7356-556-4 ISSN nr.: 0809-1617 Prosjektnummer: K239 Prosjektnavn: Framtidas kommunestruktur - kommunar med ansvar for eiga utvikling, Oppdragsgiver: Kommunenes Sentralforbund - Hordaland Prosjektleder: Gro Marit Grimsrud Referat: Denne rapporten kjem med eit forslag til ny kommunestruktur i Hordaland. Forslaget er basert på ei vurdering av kva kommunar som høyrer saman ut frå ulike interaksjonskriterium, og ut i frå ei vurdering av kva einingar som vil gje ”eit robust Hordaland” i framtida. Rapporten drøftar i kva grad dagens kommunar er robuste i høve til rolla som tenesteytar, forvaltar, organ for lokaldemokratiet og samfunnsbyggar, og i kva grad dei er økonomisk berekraftige.
    [Show full text]
  • Forebels-Utkast-Plankart.Pdf
    HINDNESFJORDEN Dalafjorden 292000 294000 296000 298000 300000 302000 304000 306000 308000 310000 312000 Eikefettunnelen Vikavatnet Odnåsen Dyråsen Ytre Skavdals- Nedrås Reikerås Molvika- Vadhaugen Gryteskaret Myksvoll fjellet Hindnes Odnåstjørna E 39 Stallnuten Hauge Djupviki Haugsåsen Ås Sætretjørna skaret Kråkeosen Stallbotnen Indre Langtjørna Rød Andås Hiklettane Kjeggjar- Kråketangen BFT L Berås vatnet Askelandsvågen "H710 Flatfjellet Kløvheim V å g a n e Nordre Opptun Askeland Stallen Øvretveito Askelandsønya Molviksætra Kjeviktangen Midtvatnet Vasslia Paddøy Myksvoll Strandafjellet Svartebotnen Husdalsfjellet Steinbogfjellet 6730000 Leivestad Stalltræet 6730000 Grovi Rydlandsvågen Storneset Søre Saukletten Furekammen Tveitøyna Nedretveito Olderhaugen Stalletjørna B j ø r g a - Tofto Fammestad Trossavatnet Asgard Vindeggene Løypeneset Ramnberget Litloksa Nystølen Hå- Stora- Rustadfjellet Tveitavatnet Neset haugen Smørdal Husdals- Aldalen vatnet Trædet Oksavatnet Storsettjørna vatnet Nestangen Kjenes Brutjørna f j e l l Vardfjellet Titland Langøyna Svindal Vollo Blåfjellet Molvikelva Litla- Tosko E 39 Vågatjørna Stortjørna Tjuvasundet Storset Vardhaugen vatnet Kvernhustjørna Æsevågen Husdalen Hegernesvatnet Bjørgo Storøyna Åsen Ørnneset Spurkeland Vestrevågen Storoksa Kvommo Tjuvabergnipa Myrketjørna Hegernes Molvikadalen 6728000 6728000 Skardstveiten Totlandsfjellet 5458 Storbotnen Nappen Mongstad Hegertveit Bøkevoll Toskheim Baståsen Husdalstjørna Høyland RADSUNDET Kallsås Heltveit Skor Seimsfjorden Storberget Sædalen Eidaåsen Totland
    [Show full text]
  • Grunnlag Til Drøfting Av Plangrep
    NOTAT OPPDRAG Langelandskogen og deler av Frekhaug nord DOKUMENTKODE 10200755-01-PLAN-NOT-006 Områdereguleringsplan Plan ID 1257 2017 0004 EMNE Grunnlag til drøfting av plangrep – KU alternativ TILGJENGE Open HFK Regional planforum OPPDRAGSGJEVAR Meland kommune/Vest-land eigedom AS OPPDRAGSLEDER Héctor Piña KONTAKTPERSON Kristin Nåmdal (Meland kommune) MEDARBEIDARE Torunn Åsheim Stian Hviding (Vest-land eiemdom AS) Ragni Lucie Helweg Bernhard Endseth Nerland Vigdis Berge Vegard Eriksen Héctor Piña Maria Beatriz Perez ANSVARLIG EINING Arealplan og utredning Region Vest Grunnlag til drøfting av plangrep – KU-alternativ 1 Notatets innhald og intensjon Notatet skal vere grunnlag for drøfting av plangrep og utkast for utgreiingsalternativa i Hordaland fylkeskommune sitt regional planforum 11.12.2018. Notatet gir ein kort innføring i Langelandskogen og Frekhaug nord områdeplanen sine hovudtrekk (kapittel 3-11). Vidare skildrar notatet vurdering av eksisterande verdiar i planområdet (kapittel 12) og foreløpig tiltenkt plangrep med 2 utkast til utviklingsalternativ til konsekvensutgreiing (kapittel 13-15). For utdjupande informasjon om planarbeidet og spesielle tema omtalt i notatet, vises det til planprogram og vedlagte dokumenter. Sjå vedleggsliste i kapittel 16. 2 Føremål med deltaking i Regionalt planforum. Målet med deltaking i Regionalt planforum er (med utgangspunkt i planens gitte premisser og områdets verdiar) å få råd og konkrete innspel frå sentrale aktørar og mynde om korleis ein skal utvikle Langelandskogen og Frekhaug nord i ein berekraftig retning, til beste for tettstaden Frekhaug og resten av samfunnet. Med planskissene som her er skildra i kapittel 13-15 ønsker ein å vektlegge drøfting av følgjande hovudtema i planen: • Sentrumsutvikling • Bruk av LNFR/dyrka mark • Tilkomst til Langelandskogen 00 03.12.2018 Grunnlag til drøfting av plangrep – KU-alternativ – HFK Planforum TOAA, RLH, BEN, VB, CRN, TOAA HEPB VE, MBP REV.
    [Show full text]
  • Skuringsstriper Og Isbevegelse for Hordaland
    Skuringsstriper og isbevegelse for Hordaland Av Tone Herfindal Sæle Masteroppgave i geovitenskap – kvartærgeologi og paleoklima Institutt for geovitenskap Universitetet i Bergen Juni 2017 Sammendrag Hovedmålet med denne masteroppgaven er å studere isdynamikken på Vestlandet under siste istid og isavsmeltingsperiode ved å bruke skuringsstriper som retningsindikator. Dette vil forbedre forståelsen av siste istid og kan også være nyttig for studier av moderne breer som er i tilbaketrekking. Isbevegelsen i Hordaland er tidligere studert av flere forfattere, men detaljer som innebærer endringer i bevegelsesmønsteret er lite kjent. I dette masterprosjektet er det sammenstilt 2400 skuringsstriper fra Hordaland som både er publiserte-, upubliserte-, og egne feltdata. Alle data er samlet i en GIS database som er digitalt tilgjengelig og åpent for alle, slik at stripene lettere kan benyttes i videre studier (Vedlegg, shape fil). Databasen inneholder stripenes lokalitet med høyde over havet, orientering, relative alder og hvem som har samlet inn stripene. Stripene er så analysert med hensyn til fordeling, retning, høyde over havet, berggrunn og overdekket før de er presentert i en serie med kart fra forskjellige perioder som viser tolkning av skuringsretningene. Skuringsbildet er analysert med henblikk på å kartlegge mønstre i isbevegelse og isavsmeltingen i området. For perioden etter yngre dryas (YD, 12 700- 11 500 år siden) er det i tillegg benyttet isrand-deltaer datert med et strandlinjediagram til hjelp for rekonstruksjon av isavsmeltingen. Skuringene er dertil brukt i et forsøk på å kartlegge hvor det dannes kalvingsbukter og hvordan isen har beveget seg ned i dype fjorder som er orientert på tvers av isens bevegelsesretning. Observasjonene viser at skuringsmønsteret utenfor YD grensen kan deles i 4 strømningssett.
    [Show full text]