Kyrkjekontakten 04.19 Web.Pdf

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kyrkjekontakten 04.19 Web.Pdf KYRKJEKONTAKTEN NR. 04 — 2019 · 45. ÅRGANG · KYRKJELYDSBLAD FOR ALVERSUND / KNARVIK / LYGRA / SEIM 4 6-7 8-9 Knarvik kyrkje 5 år Pølsemisjonæren Ei reise gjennom mørke 1 Tankestrek Kyrkjekontakten Kyrkjekontakten Av sokneprest Geir Øy Kyrkjeblad for Knarvik sokn Redaktør: Arve Kjell Uthaug i samarbeid med og Geir Øy Osterfjorden, Mo og 5 gylne år Lokal redaksjon Meland sokn Terje Øpstebø Første søndag i advent blir det markering av 5-årsjubileet Knarvik kyrkjekontor Geir Øy for Knarvik kyrkje. Det har på mange måtar vore ei storarta Besøksadresse: Lonsvegen tid. Sokneråd 100, 5914 Isdalstø Knarvik sokneråd. Eg har vore heldig og fulgt utviklinga frå to månadar etter Postadresse: Postboks 228, Leiar: Tove Sneås Skauge opninga. Eg fekk også med meg opningsdagen. Då hadde 5903 Isdalstø eg alt fått stilling som prest i Knarvik, Alversund, Seim og Tlf. 56 37 59 30 Kontonummer til Kyrkje- Lygra. I dette nummeret har me hatt ein samtale med Astrid E-post: kontakten: 3632.53.60741. Byrknes og Helge Tangen som fortel om arbeidet fram mot [email protected] Vipps: 517310 ferdig kyrkje. Som mange andre syntes dei at opningsdagen Opningstid: Framsidebilete: var fantastisk. Sidan har det blitt mange gode møtepunkt Tysdag kl. 12-14 Foto: Lars Inge Kjemphol i den nye kyrkja. Mange har tatt kyrkja i bruk. Det har Onsdag-fredag kl. 9-14 vore flotte konsertar og kulturarrangement. Advents- og førjulstid som står for døra, vil for sjette gong gje gode Heimeside til Alversund opplevingar. Natt til første søndag i advent overnattar kyrkjelyd: 11-åringar i kyrkja på «Lys vaken». Det årlege arrangementet www.knarvikkyrkje.no er ein del av trusopplæringa i kyrkjelydane våre. Det kan Lindås kyrkjelege fellesråd stå som eit symbol på borna som har tatt kyrkja i bruk. Leiar: Turid Sporsheim Annankvar helg er det «Ungdomslørdag». Konfirmantar Tvedt møtest jamnleg til undervisning. Det er også samlingar for familiar og vaksne gjennom ein månad. Oppslutninga om gudstenestene auka mykje då kyrkja var ny, og det har halde seg sidan. Det er alle som har søkt til kyrkja i Knarvik som har bidratt til at det har blitt fem gyldne år. Ei kyrkje og ein kyrkjelyd overlever berre om det er menneske som tar del. Huset i seg sjølv skaper ikkje liv og vekst. Men huset gir rom for liv og vekst. Saman med soknerådet, frivillige og tilsette, ønskjer eg å arbeide vidare for at me kan oppleve at kyrkja i Knarvik kan gje oss mange gyldne opplevingar og møtepunkt i tida Synnøve Bjørndal Geir Øy som kjem. sekretær sokneprest [email protected] [email protected] God adventstid. Torbjørn Sæle Nina Jenny Tresvik Monstad Kristine Rykkje Hopland spesialprest trusopplærar konfirmantleiar [email protected] [email protected] [email protected] Helge Taranrød Helle Kartveit Odd Leif Mjøs Magne Bjørndal prost konfirmantlærar (vikar) kantor seniorprest [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 2 Ei krubbe for vår tid Av fungerande biskop, domprost Gudmund Waaler I kyrkja legg vi ofte stor vekt på det indre livet. Skal vi forstå at Gud er til stades i vår tid, må vi våge å male Jesus inn i vår kontekst og i våre liv. Kvar trur du Gud vil- Men betyr det at det ytre er heilt uvesentleg? le plassert Jesu krybbe dersom han skulle blitt fødd i dag? Det fascinerer meg kor mykje pengar, tid og krefter eg bru- Kanskje ville han blitt fødd på eit asylmottak med ei einsleg kar på estetikk! Sjølv er eg oppteken av kunst, interiør og mor? Biletet vi har frå stallen i Betlehem lyg ikkje. Dei vise fargar. Ikkje sjeldan tek eg turen innom ein liten designbu- mennene fann ikkje Jesus hos kong Herodes, eller mellom tikk i sentrum. Eg har også lagt merke til at den kvinnelege dei lærde i tempelet i Jerusalem, men i ein stall der det luk- delen av husstanden likar å shoppe støvlettar. No er ikkje ta sveitte og møk. Denne konteksten betyr noko fordi Gud dette spesielt originalt! I vår forbrukarkultur er det normalt valde den heilt medvite. Når Gud blir fødd inn i vår verd, å bruke mykje pengar på det ytre. Men gjer det oss til over- blir han svak. Han blir utlevert. Han blir sårbar, overgitt til flatiske menneske? Det trur eg blir for enkelt. ei fattig kvinne. Det gjer han fordi han elskar oss. Han gjer det for å vise oss kva kjærleik er. Kjærleiken kan ikkje krev- Gjennom det ytre, og det vi omgir oss med, utrykker vi oss je, den kan berre komme oss i møte og seie; sjå her har eg og skaper ein identitet. Estetikk er difor viktig. Å vere opp- kome deg så nær som eg kan for å vise deg min kjærleik. teken av det skjønne og det vakre har lang tradisjon i kyrkja. Gud viser sin solidaritet med oss nettopp ved å velje å bli Gud har gitt oss evne og vilje til å forme og skape gjennom fødd i eit folk som var forfølgde. Gud kjem til oss der vi er kunst og kultur. Samtidig veit vi at kvar tid har sitt utrykk og og blir ein av oss, kledd som ein av oss. Også i dag er han sitt syn på kva som er vakkert. vår bror. Han er i lidinga når menneske lir. Han græt når vi Maleriet frå altarskapet i Mariakirken i Bergen viser korleis sørgjer. Han ler når vi er glade. Han vil la seg finne i vår verd kunstnarar allereie på 1600-talet hadde forstått dette. Kle- når vi søkjer han. de skapar folk og identitet - difor er alle på biletet kledd Og finner du ham i krybbens hø / som hyrder så, som hyrder etter moten slik den var då. så, / da eier du nok til freidig å dø / og leve på, og leve på. Jonas Dahl Utsnitt av alterskapet i Mariakirken i Bergen. Foto: Hilde Smedstad Moore, Universitetet i Stavanger 3 «Jordmor og jordfar» ser tilbake Tekst og foto: Geir Øy Mange gjorde ein stor innsats for at Knarvik kyrkje blei til. Like fullt gjer ein ingen urett ved å framheve to nøkkelpersonar eller fødselshjelparar, Astrid Aarhus Byrknes, avtroppande ordførar i Lindås og Helge Tangen, leiar av byggenemnda. – Kva var dei avgjerande stega fram mot endeleg vedtak om ny kyrkje, Astrid? – Før kommunevalet i 2007 kom kyrkja inn som ein del – Korleis tok de prosjektet vidare, Helge? av samarbeidsavtalen mellom Høgre, Frp og Krf. Kåre Mestad ivra for å få det inn. På kjøkkenet til Bjarte Vatnøy – Me hadde allereie vore på tur til Foldnes på Sotra og til blei avtalen utforma. Då slapp Bjarte å ha barnevakt. Då eg Rogaland og sett på kyrkje der. Kyrkjeverje Åge Klausen ein vart ordførar, var det viktig for meg å få forankra dette i viktig pådrivar. Han sørga for å få definert kva behov den kommunestyret og få ein god prosess. I ettertid ser eg at nye kyrkja skulle dekke. Sidan blei det sett ned ei Plan og eg var litt naiv med tanke på kor lang veg det var fram til prosjekt-gruppe. Astrid hadde med seg Leif Hosøy Sleire endeleg vedtak. For meg har dette vore det mest spennande og Bjarte Vatnøy i gruppa. Sidan vart det sett ned fleire og mest krevande i tida som ordførar. undergrupper, mellom anna ei økonomigruppa som gjorde ein stor innsats med å få inn fleire millionar kroner, fortel Helge Tangen fortel at plassering av kyrkja var eit av dei han. store stridstema lokalt. Skulle kyrkja ligge ved gravplassen i Langheiane eller på Knarvikhøgda. Då saka om plassering Etter arkitektkonkurranse med fem kandidatar vart pris syntes nokså låst, inviterte Astrid biskop Halvor Nordhaug ein viktig kriterium. Sjølv med ei raus ramme på 75 mill. til eit gruppeleiarmøte. kroner måtte forslaget frå arkitekt Reiulf Ramstad, som var det rimelegaste, barberast med 50 mill kroner for å kome – Det vart eit vendepunkt med tanke på at kyrkje burde i havn. Kyrkja er difor 2 meter kortare og 2 meter smalare ligge sentralt i bygda og ikkje ved kyrkjegarden. Den enn først tenkt. Sparekniven måtte brukast mange gonger. endelege plassering blei eit kompromiss. Ein tok fram igjen kyrkjetomta som var aktuell på 90-tallet, fortel ho. Astrid minnest prosesjonen i innviingsgudstenesta som eit svært bevega øyeblikk. Ho kjende seg takksam og stolt over Både ho og Helge Tangen minnest intense dagar våren 2011, kollegiet som hadde gjort bygget mulig. før endeleg vedtak. Kommunestyret vedtok i februar 2011 å for å få utgreidd prosjektet på nytt. Før til møtet i april Helge har sidan innviinga gledd seg over ein sambygding, viste det seg at nye kyrkjeplanar ville blitt mykje dyrare. Det som ikkje så ofte besøker kyrkja, men som sa: «Se for en vi beste prinsippielle innlegget for ei ny kyrkje den gongen, var kirke vi har fått». Dei var ikkje «dei», men eit stort «vi» som det Arne Ramslien som hadde på møtet i kommunestyret. tok i bruk den nye kyrkja i Knarvik. 4 OPPSKRIFT OPPSKRIFT Villsausteik frå Lygra - langtidssteikt Frå kyrkjebenkenVillsausteik frå Lygra - langtidssteikt Andrew er kokk på LyngheisenteretAndrew er kokk Framgangsmåte Tekstpå og Lyngheisenteretpå foto: Lygra. Lars Bjarte Nesheim. Framgangsmåte på Lygra. Denne oppskrifta fungerer FAKTAFRÅ KYRKJEBENKEN MED SIGRUNgreitDenne medDALE oppskrifta fleire typar fungerer steik. Denne retten serverer greit med fleire typar steik. Denne retten serverer Namn:–dei Kva Therese der, kyrkje så de Hystad kantilhøyrer besøkja Aakre du? Tin kjøtet godt. Finn fram dei der, så de kan besøkja Tin kjøtet godt. Finn fram Alder:– Eg40Lyngheisenteret høyrer til Mo og kyrkjelyd, få Mogrønsaker kyrkje imed Modalen god smak, t.d. Lyngheisenteret og få grønsaker med god smak, t.d. Bustad:den Ikenberget servert der, eller sellerirot, gulrot, løk og pas- – veljaKorden blantlenge servert mange har der, du andre ellervore aktivtinakk.
Recommended publications
  • OSTERØY KOMMUNE Innkalling Av Heradsstyret
    OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Heradsstyret Møtedato: 22.02.2017 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: 16:00 - 22:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100, sms til 41587200 eller per epost til [email protected] Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 001/17 Godkjenning av innkalling og sakliste 002/17 Godkjenning av møtebok 003/17 Referatsaker og meldingar 004/17 2. gongs offentleg ettersyn av kommunedelplan for sjø- og strandsone 005/17 Andre gangs handsaming - Plansak 12532014001 - Detaljregulering Småland Næring - Småland, Hauge 006/17 Handsaming - driftsplan for massedeponi Gloppemyra 2017-2018 007/17 Rapport frå Asplan Viak om framtidig lokalisering av barneskulen i Valestrandsommrådet 008/17 Skjenkekontroll 10.12.16 - Fjordslottet, Fotlandsvåg 009/17 Skjenkekontroll 10.12.16 - Ole Bull Kro, Valestrand 010/17 Skjenkekontroll 10.12.16 - Osterøykroa, Lonevåg 011/17 Skjenkekontroll 19.11.16 og 11.12.16 - Kjellaren Restaurant, Valestrandsfossen 012/17 Rapport etter kontrol med salsløyve for alkohol 06.01.17 - Extra Lonevåg 013/17 Rapport etter kontroll med salsløyve for alkohol 06.01.17 - Joker Fotlandsvåtg 014/17 Rapport ettter kontroll med salsløyve for alkohol 06.01.17 - Rema 1000 Lonevåg 015/17 Plan for frivilligpolitikk - oppnemning av politisk arbeidsgruppe 016/17 Konstituering av rådmann 01.03.2017 - 17.04.2017 15. februar 2017 Jarle Skeidsvoll ordførar Bente Skjerping sekretær SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 001/17 Heradsstyret PS 22.02.2017 Saksbehandlar ArkivsakID Turid Reigstad 17/287 Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling og sakliste vert godkjent. Saksopplysningar: Innkalling med saksliste er send ut. SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 002/17 Heradsstyret PS 22.02.2017 Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 17/287 Godkjenning av møtebok 32T Protokoll - Heradsstyret - 21.12.2016 Møteprotokoll frå vert godkjend.
    [Show full text]
  • Nærskulematrise for Vestland Fylkeskommune
    Nærskulematrise for Vestland fylkeskommune Datert 12.10 2020. Vedteke i fylkestinget 30.9.2020, justeringar vedteke i hovudutval for opplæring og kompetanse 3.11.2020 Nærskuleprinsippet Nærskuleprinsippet gjeld inntak til vg1 frå skuleåret 2021/2022. Du høyrer til eit nærskuleområde utifrå kva kommune du er folkeregistrert i. Kva er og korleis får du nærskulepoeng? - Søkjarar utan nærskulepoeng konkurrerer om - Nærskulepoeng er 100 poeng, som blir lagt til ledige plassar når alle søkjarane med nærskulepoeng karakterpoenga frå grunnskulen. er tekne inn. - Du får nærskulepoeng til skulen/-ane i nærskule- Utdanningstilbod som ikkje inngår området ditt. i nærskuleprinsippet Enkelte tilbod i dei vidaregåande skulane er såpass - Søkjarar frå enkelte kommunar/postnummer kan få spesielle at dei ikkje har inntak etter nærskuleområde. Til nærskulepoeng til skular utanfor nærskuleområdet sitt. desse tilboda konkurrerer søkjarane på karakterpoenga frå Det er spesifisert i tabellane på dei neste sidene. grunnskulen. Dette gjeld - yrkes- og studiekompetanse (YSK) - Dersom nærskulen/-ane ikkje har utdannings- - utanlandstilbod programmet du søkjer på, får du nærskulepoeng til alle - International Baccalaureate (IB) skulane som har det tilbodet. Du kan då fritt velje kva - utdanningsprogrammet naturbruk skule du ønskjer å søkje på. - yrkesfaglege løp med studiekompetanse (elektrofag og helse- og oppvekstfag) Søking og inntak - Du kan søkje deg til alle skulane i fylket, men får altså Inntak til vg2 og vg3 berre nærskulepoeng til skulane i nærskuleområdet ditt. - Når du søkjer inntak til vg2 på studieførebuande utdanningsprogram, har du rett til å halde fram på same - Dersom det er fleire søkjarar med nærskulepoeng enn skule som du gjekk vg1. plassar ved eit tilbod, konkurrerer søkjarane på karakter- poeng.
    [Show full text]
  • Forebels-Utkast-Plankart.Pdf
    HINDNESFJORDEN Dalafjorden 292000 294000 296000 298000 300000 302000 304000 306000 308000 310000 312000 Eikefettunnelen Vikavatnet Odnåsen Dyråsen Ytre Skavdals- Nedrås Reikerås Molvika- Vadhaugen Gryteskaret Myksvoll fjellet Hindnes Odnåstjørna E 39 Stallnuten Hauge Djupviki Haugsåsen Ås Sætretjørna skaret Kråkeosen Stallbotnen Indre Langtjørna Rød Andås Hiklettane Kjeggjar- Kråketangen BFT L Berås vatnet Askelandsvågen "H710 Flatfjellet Kløvheim V å g a n e Nordre Opptun Askeland Stallen Øvretveito Askelandsønya Molviksætra Kjeviktangen Midtvatnet Vasslia Paddøy Myksvoll Strandafjellet Svartebotnen Husdalsfjellet Steinbogfjellet 6730000 Leivestad Stalltræet 6730000 Grovi Rydlandsvågen Storneset Søre Saukletten Furekammen Tveitøyna Nedretveito Olderhaugen Stalletjørna B j ø r g a - Tofto Fammestad Trossavatnet Asgard Vindeggene Løypeneset Ramnberget Litloksa Nystølen Hå- Stora- Rustadfjellet Tveitavatnet Neset haugen Smørdal Husdals- Aldalen vatnet Trædet Oksavatnet Storsettjørna vatnet Nestangen Kjenes Brutjørna f j e l l Vardfjellet Titland Langøyna Svindal Vollo Blåfjellet Molvikelva Litla- Tosko E 39 Vågatjørna Stortjørna Tjuvasundet Storset Vardhaugen vatnet Kvernhustjørna Æsevågen Husdalen Hegernesvatnet Bjørgo Storøyna Åsen Ørnneset Spurkeland Vestrevågen Storoksa Kvommo Tjuvabergnipa Myrketjørna Hegernes Molvikadalen 6728000 6728000 Skardstveiten Totlandsfjellet 5458 Storbotnen Nappen Mongstad Hegertveit Bøkevoll Toskheim Baståsen Husdalstjørna Høyland RADSUNDET Kallsås Heltveit Skor Seimsfjorden Storberget Sædalen Eidaåsen Totland
    [Show full text]
  • Bergen-Map-2019.Pdf
    Krokane 5 Florø Skei JOSTEDALSBREEN NIGARDS- Stavang t e BREEN Naustdal tn Jølsterva Askrova E39 Svanøybukt 611 5 55 Førde 604 609 Moskog 13 Gaupne Eikenes Fjærland en d Askvoll r Gaularfjellet o j Dale f Gjervik Viken a r Værlandet 55 t n s 13 e u d Hafslo 611 r L jo E39 f Bulandet s Fure d 607 57 Solvorn Ornes 79 Myking m Herdla Museum Westland Hotel Gjervik Tepstad Fjordslottet la 51 Hotel & Bad Haugstveit r Bidogen Abbedissen Brakstad Alver Hotel Hamre Sandal jæ Bruvoll Camping og Hytter THE OFFICIAL MAP 2019 F Sogndal Dale BLOMØYJ Herdla K L M Håland N Grønås Salbu Høyanger Dragsvik Fløksand MELAND KNARVIK Fugledale Kallekleiv A Hopland Bjørnestad Vadheim Hella Oksneset Ådlandsvik Fosse Bleikli Børtveit TOURIST INFORMATION Dale Flatøy Eikeland Gåsvær 5 Berland Mosevoll Nordeide Leikanger H Sagstad LONEVÅG REGION NORTH AND WEST Balestrand Mann- MAIN ATTRACTIONS Hjertås 564 Hordvikneset Osterøy Museum Fitje j Holme Nordhordlands- 55 Kaupanger heller U l v e s u n d e t Fauskanger HOLSNØY Angskår Greve Njåstad Måren ACTIVITIES / MUSEUMS / SIGHTS / VENUES Blomvågnes e Heggernes brua 67 Sula Krakhella E39 45 Alvøen Manor (L3) l Langeland STEINESTØ S Røskeland Låstad 55 Vangsnes t ø Hatland 46 Berg Fritid (J1) Tellevik r Kvammen Borge 606 Rysjedalsvika Fodnes e Fjordside f Ytrøy DEN 47 FREKHAUG j Burkeland Lone Lavik JOR Bergen Trotting Park (M1) f H Lodge o I EF J K j 64 N 48 Bjørn West Museum (J1) e r 567 OG Rong o Træet r d Dalstø Mjåtveit n d Autun 607 S Ortnevik 49 Damsgård Manor (M2) 562 e 36 Halland RONG SENTER r l SALHUS Hylkje e Revheim BERGEN Daløy Frønningen 50 e d Norsk n Lærdal Économusée Hillesvåg Ullvarefabrikk (J2) d f Trikotasjemuseum Falkanger Hagebø Rutledal Vik Kjerrgarden Hanevik r Hardbakke Håbakken51 Économusée Oleana (N1) e j Runnhovda KARTEN | PLAN | KART | PIANTINA | Finden Rongesund o o y Fløibanen n Annekset Veten 66 N Solberg e PHUS Oppedal 52 Fjell Fortress (I2) RONGØY r j Kleiveland S Bjordal A d a Vetrlidsalm.
    [Show full text]
  • Bergen Card Krokane 5 Florø Skei JOSTEDALSBREEN NIGARDS- Stavang T E BREEN Naustdal Tn Jølsterva Askrova E39 611 Svanøybukt 5 55 Førde 604 609 Moskog 13
    attraksjoner attractions NORSK ENGLISH See map overnatting accommodation World Heritage City 1 FJELL FESTNING 3 KYSTMUSEET I ØYGARDEN 8 LYNGHEISENTERET – Museumssenteret i Hordaland HOTELS: Fjell festning ligg i eit populært turområde omlag 25 kilometer Vi fortel om livet ved havet før og no med utstillingar, fi lmar og Lyngheisenteret tar vare på kystlyngheiene gjennom ei aktiv 1 Alver Hotel – Alver (+47) 56 34 38 00 – www.alverhotel.no BERGEN tradisjonell drift og formidler vestnorsk kysthistorie.Film, frå Bergen. Som ein av Noregs sterkaste festningar bygga i aktivitetar. Guida tur til Øygarden visningssenter for havbruk 2 Fjordslottet Hotel – Osterøy (+47) 56 39 50 90 – www.fjordslottet.no den andre verdskrigen, vakta den Bergen mot åtak frå vest. søndag­fredag kl. 12 & 13 i hovudsesongen, billett bestilles på utstilling, restaurant, lokalmat, turområde, guiding, utsikt, 3 Panorama Hotell & Resort – Øygarden (+47) 56 31 90 00 – www.panoramahotell.no Mykje av festninga er svært godt bevart. Det er mogleg å få førehand via mail eller telefon. Utleige av kano og robåt. Tur­, stillheit, dyr på beite, sykkelutleige, overnatting. “Fjordfrokost” omvisning inne i fjellanlegget til faste tider. fi ske og bademoglegheiter. ­ båttur & lokalmat. 4 Stordalen moutain logde – Masfjorden (+47) 56 36 62 05 – www.stordalenfjellstove.no 5 Westland Hotel – Alver (+47) 56 34 21 00 – www.westlandhotel.no REGION 6 Ågotnes Hotell – Øygarden (+47) 56 31 55 10 – www.agotneshotell.no FJELL FORT THE COASTAL MUSEUM IN ØYGARDEN THE HEATHLAND CENTRE AT LYGRA – Museum Centre in Hordaland 7 Solstrand Hotel & Bad – Os – (+47) 56 57 11 00 – www.solstrand.com Fjell Fort is situated in a popular walking area around 25 km from Learn about life along the coast – in the past and today – through Through active cultivation of the landscape, the Heathland Centre 8 Vidsyn Hotel og Restaurant – Gulen (+47) 940 32 763 – www.vidsynhotell.no Bergen.
    [Show full text]
  • Lokale Og Regionale Verknader Kommune
    Lokale og regionale verknader kommune. Desse korresponderer med bussar til og frå Bergen i sør og vidare nordover og austover i Nordhordland. Det vert for tida arbeidd med ein plan for vidareutvikling av kollektivterminalen. Planområdet vert kopla på E39 med særs gode tilhøve for transport både nasjonalt, regionalt og lokalt. Rett sørvest for planområdet ligg kollektivknutepunkt på Flatøy som betener det meste av Nordhordland og som har ei god kopling sørover mot Bergen og Åsane. Lokalisering av utbygging stetter kollektivknutepunktet. Det er planlagt god kopling mot dette for syklistar og gåande. Det er lagt til grunn ein ambisjon for planområdet om å kunne bu i området utan å ha behov for eigen bil. Å gå og å sykle skal vere det naturlege og mest tenlege reisemidlet for korte og mellomlange reiser. KLOKALEollektivtransporten OG skal vereREGIONALE eit konkurransedyktig alternativVERKNADER for lange reiser. Områdeplan for Midtmarka og Rotemyra Statens vegvesen arbeidar for utvida 4-felts E39 over Flatøy i samband med ny etablering av ny Hagelsundbru og etablering av nytt toplanskryss. Inneverande områdeplan vert utforma robust nok tilMeland å kunne kommune inkorporere planane for ny E39 på ei heilskapleg måte. Det er lagt opp til og føresett god tilkopling.0 .2018 til E39 både i sør- og nordgåande retning. 12 9 Figur 1 Kollektivnettet i Bergensområdet. Illustrasjonen viser korleis Flatøy er kopla til hovudstrukturen. Frå Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet, Hordaland fylkeskommune, 2014. Side 14 av 17 Lokale og regionale verknader, områdeplan Midtmarka og Rotemyra Lokale og regionale verknader kommune. Desse korresponderer med bussar til og frå Bergen i sør og vidare nordover og austover i Nordhordland.
    [Show full text]
  • Development of Sustainable Urban Centres with Active Involvement of Vocational Education and Training (Vet)
    DEVELOPMENT OF SUSTAINABLE URBAN CENTRES WITH ACTIVE INVOLVEMENT OF VOCATIONAL EDUCATION AND TRAINING (VET) PROJECT DOCUMENT NUMBER 10 Intellectual Output 2: Educational VET program for development of urban centres Model for establishing VET education programs relevant for developing sustainable urban centres Document Background When designing this project one of the objectives was to produce intellectual outputs (IO). The project was presentation in the application like this: “Models and recommendations for educational programs, which stimulate sustainable development of urban centres.” The application describes this more in detail under chapter; Intellectual Outputs: Title: “Educational VET programme for development of urban centres” Description: “The project will develop and test educational programmes for VET-providers – where schoolwork and tasks are closely linked to real practical challenges and opportunities in the development of urban centres.” When it comes to how to address the IO 2 this was discussed in the 4th project meeting in Umbria, Italy. The following was agreed: Identify needs which is relevant to address, which at the same time is within the framework of sustainable development of urban centres. Describe how to go forward on addressing this/these issue(s). Focus on how to involve municipality and businesses. If relevant, it could be effective to work on issues which already are defined needs and addressed subjects in municipality plans or policies. Don’t create something new if it is important to work on already identified needs - as it might give a stronger joint motivation. Make a proposal for how to make a test after the October project meeting. 1 PROJEKT DOCUMENT 10 The progress was challenging, and the topic was not completed by the 5th Project meeting which was held in Hordaland.
    [Show full text]
  • Nordhordland Biosphere Reserve Coastal Landscape of Western Norway
    PILOT Pilot study about Nordhordland as a UNESCO Biosphere Reserve Nordhordland Biosphere Reserve Coastal Landscape of Western Norway Pilot study: "Nordhordland Biosphere Reserve - Coastal Landscape of Western Norway» Published by: Nordhordland IKS Knarvik, January 2015 Steering committee: Knut Moe (Leader) Modalen municipality Gudrun Mathiesen, Hordaland County Dirk Kohlmann, Office of the County Governor of Hordaland Andreas Steigen, University of Bergen Jan Nordø, Naturvernforbundet in Nordhordland Wenche Teigland, BKK Karstein Totland, Masfjorden municipality Rune Heradsveit, Nordhordland Utviklingsselskap IKS Working group: Kari Evensen Natland (project leader) Nordhordland Utviklingsselskap IKS Kjersti Isdal (adviser), Nordhordland Utviklingsselskap IKS Peter Emil Kaland (academic coordinator), University of Bergen Arne Abrahamsen (communications adviser), Nor.PR Front page illustration: In a Biosphere Reserve it is important to preserve local heritage, as part of developing a sustainable local community. Photo from Keipane Kystlag, their STREIF event in Kvalvika, Sæbø, 2012. Photo: Hans Kristian Dolmen. The project is supported by: 2 PILOT Pilot study about Nordhordland as a UNESCO Biosphere Reserve Nordhordland Biosphere Reserve Coastal Landscape of Western Norway ______________________________ ___________________________ Knut Moe Jon Askeland Chairman of the Biosphere Project Chairman, Regional Counsel Major, Modalen municipality Major, Øygarden municipality ______________________________ ___________________________ Per Lerøy
    [Show full text]
  • Alver, Gnr. 1 Bnr. 57, 191, 215 Mfl. Industriområde Framo Flatøy
    Planbeskrivelse Alver, gnr. 1 bnr. 57, 191, 215 mfl. Industriområde Framo Flatøy. Flatøyvegen 24 OPPDRAG: Reguleringsplan for industriområde Framo Flatøy. Planid: 1256 2018 0004 Saksnr: EMNE: Planbeskrivelse DOKUMENTKODE: 10202515-plan-rap-001 18. mai 2020 Med unntak av de rettigheter oppdragsgiver har i henhold til avtalen med Multiconsult AS, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn forutsatt i avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Dokumentet kan ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. 18.05.2020 Detaljreguleringsplan for industriområdet Framo Flatøy Planbeskrivelse RAPPORT Detaljreguleringsplan for OPPDRAG DOKUMENT KODE TILGJENGELIGHT industriområde Framo Flatøy EMNE Planbeskrivelse 10202515-plan-rap-001 Åpen ANSVARLIG ENHET Areal og utredning OPPDRAGSGIVER Framo Flatøy AS KONTAKTPERSON Richard Sulen 18.05.2020 Side 3 av 76 Detaljreguleringsplan for industriområdet Framo Flatøy Planbeskrivelse SAMMENDRAG Planforslaget legger til rette for utvidelse av næringsområdet, hovedsakelig med fylling i sjø. Utvidelsen skal gi plass til nye produksjons- og lagerbygninger og større utendørsarealer som muliggjør bedre internlogistikk og sikrere trafikale forhold. Planforslaget legger også til rette for en ny og større eksportkai. Utvidelsen er i all hovedsak i samsvar med formålene i kommuneplanen. Tiltaket er konsekvensutredet. Det er ikke laget melding etter planprogram. Tiltaket er for de fleste tema vurdert til å medføre noe miljøskade. Konsekvensen for landskapsbilde ligger et sted mellom noe til betydelig miljøskade, men samlet vurdering medfører graderingen betydelig miljøskade grunnet nærvirkningen sett fra naustmiljøene på Hjelten og i Nordre Krossvika. Det er innarbeidet avbøtende tiltak i planen. Tabell 1-1 Konsekvensens pr.
    [Show full text]
  • Green Shift” and Renewal in Business and Society
    Partner search: - Erasmus+ Staff VET mobility (cross-sectorial Vocational education and training) or - Erasmus+ Strategic partnership Draft Title: “Green shift” and renewal in business and society Applicant: Alver municipality, Hordaland County, Norway Background and challenges/needs: Alver municipality is located in Hordaland County, 25 min from the City of Bergen. With 29 000 inhabitants Al- ver is one of the 40 largest municipalities in Norway. Alver municipality is part of the Nordhordland region, rep- resenting in total 41 000 inhabitant, 7 municipalities and 3 Upper Secondary Schools. The region has a strong growth in population, with leading businesses within energy, industry, bioeconomy and tourism. The Nordhord- land region was recently appointed the first Norwegian UNESCO Biosphere Reserve. Our goal is to promote a “green shift” for sustainable growth and welfare in our region through cross sectorial cooperation, eg. stimulate closer links between research and innovation, and better cooperation between pri- vate, public sectors and educational sector. Our motivation to participate is that for small municipalities like Alver it is very important to participate in net- works and arenas in the major “knowledge hubs” around the world. We want to know how similar partner or- ganizations operate in European countries. With whom do they team up to find the best solutions? Are there any issues we need to pay extra attention to? Objective The goal is to improve our knowledge on the topics related to building a greener and more sustainable future. To make sure that we are on the right track we want to exchange ideas and experiences and learn from Euro- pean partner organisations.
    [Show full text]
  • Nye Samhandlingsformer Og Strukturendringer I Nordhordland
    Nye samhandlingsformer og strukturendringer i Nordhordland Asplan Analyse og ECON Analyse 16. juni 2006 Asplan og ECON-rapport, Prosjekt nr.512639 Utarbeidet for Regionrådet Nordhordland IKS ECON Analyse og Asplan Analyse http://www.econ.no http://www.asplanviak.no ECON Analyse og Asplan Analyse Innhold: INNHOLD: ..............................................................................................................2 FORORD .................................................................................................................4 HOVEDFUNN OG KONKLUSJONER .................................................................5 1 INNLEDNING ...............................................................................................9 1.1 Bakgrunn..............................................................................................9 1.2 Mandat .................................................................................................9 1.3 Gjennomføring og kilder ...................................................................10 2 OPPGAVEFORSTÅELSE OG OPPGAVELØSNING...............................11 2.1 Analytisk tilnærming .........................................................................11 2.2 Alternativene til ”Nå-situasjonen”.....................................................14 3 REGIONALE UTVIKLINGSTREKK - NORDHORDLAND OG KOMMUNENE............................................................................................19 3.1 Regionen Nordhordland.....................................................................20
    [Show full text]
  • Fraværet Av Tonelag På Strilelandet: En Forskningshistorie
    MOM 2016-2 ombrukket4.qxp_Layout 1 02.12.2016 14.44 Side 111 Fraværet av tonelag på strilelandet: en forskningshistorie av gjert Kristoffersen artikkelen beskriver hvordan fraværet av tonelagskontrast i strilemålene rundt Bergen ble oppdaget av norske språkvitere. De eldste kildene synes å ta det for gitt at kontrasten fantes, og transkriberer tonelag 1 eller 2 i alle ek - sempler. i tillegg til oversiktsverkene til amund B. larsen og Hans Ross gjelder dette hordalandsbindet av norske gaardnavne og senere feltnotatene til dialektologer knyttet til Bergens museum. ingen av kildene problematiserer praksisen. Først i slutten av 1930-årene kom det to hoved - oppgaver skrevet av studenter med opphav i regionen som pekte på fraværet. Det skulle imidlertid gå enda 20 år før den store undersøkelsen til Martin Kloster Jensen endelig etablerte som mer allmenn kunnskap den såkalte tonelagsløse ringen rundt Bergen. * i hvert fall siden Martin Kloster Jensen disputerte i 1961, har det vært allment kjent at de tradisjonelle dialektene på det såkalte strilelandet, dvs. Bergens nabokommuner, manglet tonelagskontrast (Jensen 1961). * en særlig takk går til førstebibliotekar Jan engh (Universitetet i oslo) som fant fram til og ordnet med skanning av vedleggene til skauge (1940). Han lokaliserte også den klausulerte hovedoppgaven til arnt troland fra 1939, tok kontakt med arvingene og fikk opphevet klausulen. arvingene fortjener naturligvis også takk for at oppgaven nå endelig er tilgjengelig, slik at troland kan tas med blant pionerene i denne his - torien. Førstebibliotekar Jan olav gatland ved Universitetet i Bergen satte meg i kontakt med ellen Johanne thunes, som med stor velvilje overlot forarbeidene til sin fars tapte hovedoppgave (thunes 1949) til målføresamlingen ved Universitetet i Bergen.
    [Show full text]