Då allmugen såg skulen som nyttig

Ei undersøking av skulefråværet i indre bygder av Vest- mellom 1850 og 1890

Ole Gregert Gliddi

Masteroppgåve i historie

Institutt for arkeologi, konservering og historie

UNIVERSITETET I OSLO

Våren 2015

II

Då allmugen såg skulen som nyttig Ei undersøking av skulefråværet i indre bygder av Vest-Agder mellom 1850 og 1890

Ein skuleprotokoll det verkar som at barna fann god nytte i. Moro var det sikkert au.

III

© Ole Gregert Gliddi

2015

Då allmugen såg skulen som nyttig: Ei undersøking av skulefråværet i indre bygder av Vest- Agder mellom 1850 og 1890

Ole Gregert Gliddi http://www.duo.uio.no/

Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo

Biletet på førre side er henta frå side 42 i skuleprotokollen i Håland og Hægeland skulekrinsar 1863-1879, (IKAVA, 1027NA553, H, L0001)

IV

Forord

Ei masteroppgåve skriv ikkje seg sjølv, og eg har mange å takke. Først vil eg takke alle som har vist interesse medan dei har hørt meg fortelje om skulebarna i indre Vest-Agder det siste året. Å møte menneske med interesse for temaet mitt har vore motiverande. Tusen takk til rettleiar Jan Eivind Myhre, som heilt frå starten har lese tekstutkasta grundig, bidrege med nyttige og inspirerande refleksjonar og vist meg masse tillit. Bård Raustøl skal ha takk for at han hjelpte meg med kartlegginga av skuleprotokollar og skuledagbøker frå indre Vest-Agder. Bård Sterk-Hansen fortener takk for at han skaffa meg ein bra stad å bu og arbeide i . Norsk Lokalhistorisk institutt støtta prosjektet mitt med eit stipend. Tusen takk for det! Eit inkluderande studiemiljø på pauserommet har gitt fagleg og sosial støtte. Utan den støtta ville masterarbeidet vore vanskelegare. Kirsten og Kjell Johan har bidrege med gode og viktige språklege innspel. Det er eg svært takknemleg for. Mot slutten av arbeidsåret tok mamma og pappa meg med på ein spanande rundreise i indre Vest-Agder. Tusen takk for at de kjørte meg opp til den høgaste hei, og for interessa de har synt for oppgåva mi. Tusen takk til Sissel, som las teksten i innspurten. Til slutt vil eg særleg takke Signe, både for god støtte gjennom mange bølgjedalar, for at ho las teksten før den gjekk i trykk og for alle samtalane om skulefråværet i indre Vest-Agder på slutten av 1800-talet.

Blindern, 12. mai 2015 Ole Gregert Gliddi

V

Innhald

Forord ...... V Innhald ...... VI Liste over kart og figurar ...... IX Forkortingar i notane ...... X 1 Innleiing ...... 1 Bakgrunn ...... 1 Problemstilling ...... 3 Avgrensing ...... 4 Metode ...... 5 Kjelder og litteratur ...... 7 Struktur og oppbygging ...... 11 Indre Vest-Agder ...... 12 Administrasjon i indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890 ...... 12 Geografien i indre Vest-Agder ...... 13 2 Samfunn og skule i indre Vest-Agder på 1800-talet ...... 15 Folkeauke og utflytting ...... 15 Jordbruk, skogsdrift og arbeidsvandring ...... 16 Jordbruket i indre Vest-Agder ...... 17 Skogen, fisket og arbeidsvandringar gav ekstra inntekt ...... 19 Sosiale forhold ...... 20 Eit samfunn med små skilnadar mellom ulike sosiale grupper ...... 21 Slekta, grannelaget og lokalsamfunnet ...... 25 Einskapskulturen i Lister og Mandals amt brast mellom 1850 og 1890 ...... 25 Vekkingsrørslene gav einskapskulturen på Agder grunnskotet ...... 26 Fleire foreiningar og utskiftingar på gardane bidrog til eit nytt sosialt landskap ...... 28 Skulestellet på 1800-talet ...... 30 Lover og reglar for skulestellet før fastskulelova ...... 31 Lover og reglar for skulestellet etter fastskulelova ...... 33 Innføringa av leseboka til P. A. Jensen ...... 34 Oppsummering ...... 36 3 Skulefråværet i indre Vest-Agder ...... 37 Skulefråværet i indre Vest-Agder fall mellom 1850 og 1890 ...... 37 Skulefråværet var høgare i dei vestlege delane av indre Vest-Agder ...... 38 Skulefråværet i indre Vest-Agder i forhold til skulefråværet i andre regionar ... 39 Skulefråværet i indre Vest-Agder låg høgare enn skulefråværet i resten av Noreg .. 39 Skulefråværet i indre Vest-Agder samanlikna med skulefråværet i heile landsdelen 40 Oppsummering ...... 41 4 Skulefråvær på grunn av skulevegar, snøvêr og sjukdom ...... 43 VI

Skulevegane ...... 43 Skuledirektør Wolff og sokneprest Brochmann sine forteljingar om skulevegane ... 43 Foreldra klaga på skulevegane og nokre lærarar var samde ...... 44 Skulestatistikken syner mange barn med lang skuleveg ...... 45 Overgangen frå omgangsskular til faste skulelokale og lengda på skulevegane ...... 48 Skulefråvær i skulekrinsar med tett og spreidd busetting ...... 50 Uvêr ...... 52 Sjukdom ...... 53 Sjukdomsforholda på slutten av 1800-talet ...... 53 Skulefråvær på grunn av sjukdom ...... 55 Oppsummering ...... 56 5 Levebrødet si påverking på skulefråværet ...... 59 Barnearbeidet i siste halvdel av 1800-talet ...... 59 Skulefråvær på grunn av arbeid ...... 60 Sesongarbeidet og skulesøkinga ...... 60 Barn i arbeid ...... 63 Forholdet mellom skule og arbeid ...... 64 Den godt tilpassa skulen ...... 65 Barnearbeidet til barna frå dei ringare bruka ...... 66 Barn på teneste og vandring ...... 66 Heimebruket til dei barna som reiste i teneste omkring 1865 ...... 68 Barn på teneste på 1880-talet ...... 69 Fattigdom ...... 71 Omgrepet fattigdom ...... 71 Barna frå dei fattigaste heimane ...... 72 Fattigdom og endringar i skulefråværet ...... 73 Oppsummering ...... 74 6 Prinsipiell mostand mot og manglande interesse for skulen ...... 77 Aktiv motstand mot skulen ...... 77 Kvekarar i : For kristne for krinsskulen ...... 77 Døme på ideologisk motstand: Protestar mot Jensen si lesebok ...... 78 Passiv motstand mot skulen ...... 81 Skulekommisjonane si oppfølging av skulelovene ...... 82 Dei likesæle bøndene i embetsmenn og lærarar sine auge ...... 84 Om bøndene var likesæle så var ikkje det så rart ...... 86 Men var heile allmugen likesæl? ...... 86 Oppsummering ...... 89 7 Årsaker til endringar i skulefråværet ...... 91 Levebrødet og sjukdomen: Skulefråværet si hengemyr ...... 91 Betre levekår ...... 93 Betre folkehelse ...... 94 Stabile sjukdomsforhold ...... 94 Ein større del av skulefråværet kom av sjukdom utover i perioden ...... 95 VII

Falla i skulefråvær på 1860- og 1870-talet: Såg fleire på skulen som nyttig? ...... 96 Fallet etter innføringa av 1860-lova ...... 97 Nedgang i bunden skuletid ...... 97 Arbeidet med krinsdelingane bidrog truleg til at skulevegane endra seg ...... 98 Faste skulelokale trekte ikkje fleire barn til skulen før i slutten av perioden ...... 98 Skilnadene mellom krinsane og busettingsmønsteret hadde lite å seie ...... 99 Endringane på 1870-talet ...... 100 Haldningsendring blant bøndene ...... 101 Barna til dei betrestilte bøndene søkte skulen fyrst: Fekk skulen høgare status? .... 103 Tvangsmidla virka lite ...... 104 Motiverte ein betre skule foreldra? ...... 105 Samfunnsendringane og haldningsendringar ...... 108 Oppsummering ...... 112 8 Konklusjon ...... 113 Årsaker som fekk lite å seie for det totale skulefråværet ...... 113 Dei viktigaste årsakene til at barna var borte frå skulen ...... 115 Årsakene til at skulefråværet fall ...... 118 Sluttord ...... 120 Samandrag ...... 121 Litteraturliste ...... 122 Kjelder ...... 127 Vedlegg ...... 139

VIII

Liste over kart og figurar

Kart 1.1: Indre Vest-Agder ...... 14 Figur 2.1: Folkemengda i indre Vest-Agder mellom 1845 og 1891 ...... 15 Figur 2.2: Utvandring frå Vest-Agder mellom 1840 og 1890 ...... 16 Figur 2.3: Fordeling av alle matrikulerte gardsbruk i indre Vest-Agder ...... 23 Figur 3.1: Skulefråværet i indre Vest-Agder ...... 37 Figur 3.2: Samanlikning av skulefråværet i aust og vest ...... 38 Figur 3.3: Samanlikning mellom skulefråværet i indre Vest-Agder og Noreg ...... 40 Figur 3.4: Samanlikning mellom skulefråværet i indre Vest-Agder, Lister og Mandals amt og Kristiansand Stift ...... 41 Figur 4.1: Samanlikning av fråværet i faste skulelokale og i omgangsskular ...... 49 Figur 4.2: Samanlikning mellom skulefråværet i krinsar med tett og spreidd busetting ...... 50 Figur 5.1: Skulefråvær til ulike årstider ...... 62 Figur 5.2: Det totale skulefråværet fordelt på årstidene ...... 65 Figur 5.3: Prosentfordeling av bruka til barn som var tenarar og gjetarar omkring 1865 ...... 69 Figur 6.1: Samanlikning mellom prosentfordeling av bruka til barna som var "borte" enkelte omgangar og barna på teneste ...... 88 Figur 7.1: Prosentdelen av lærarkommentarane som handla om sjukdom kvart år ...... 95 Figur 7.2: Prosentdelen av skulefråværet lærarane karakteriserte som lovleg ...... 95 Figur 7.3: Skulefråvær mellom 1858 og 1864 ...... 97 Figur 7.4: Skulefråvær mellom 1873 og 1890 ...... 100 Figur 7.5: Eksamensfråvær i indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890 ...... 101 Figur 7.6: Samanlikning av skulefråværet til barn av foreiningsmedlemmar og resten av indre Vest-Agder ...... 111

IX

Forkortingar i notane

Ek.pr.: Eksamensprotokoll Fo.te.: Folketeljing IKAVA: Interkommunalt arkiv i Vest-Agder Mø.bo.: Møtebok NOS: Noregs offisielle statistikk SAK: Statsarkivet i Kristiansand Sk.da.: Skuledagbok Sk.ko.: Skulekommisjon Sk.pr.: Skuleprotokoll St.dir.: Stiftsdireksjonen

X

1 Innleiing

Denne undersøkinga tar for seg årsaker til og endringar i skulefråværet i allmugeskulen i indre Vest-Agder1 mellom 1850 og 1890. Det er to hovudårsaker til at eg har valt å undersøke det temaet. Den første årsaka er moralsk forankra: «Alle har rett til en fortid» 2, skreiv Edvard Bull. Skal ein få eit mest mogleg fullstendig bilete av historia må ein, i tillegg til elitar, globale økonomiske strukturar og storpolitiske hendingar, undersøke korleis livet var for vanlege folk. Skulebarn og bønder i indre bygder av Vest-Agder er det skrive lite om tidlegare. Skulehistoria har i tillegg generelt vore prega av eit ovafrå og ned perspektiv.3 Den andre årsaka er fagleg forankra. Skulefråværet til barn av allmugen i andre halvdel av 1800- talet fortel nemleg om korleis folk tok i mot, innførte og bygde ut den skulereforma som etablerte den moderne skulen i Noreg. Før 1860 var skulen relativt lite utbygd og stort sett til for at barna skulle lære å lese og skrive før konfirmasjonsførebuinga. I 1860 vedtok Stortinget ei skulelov med mykje større omfang enn tidlegare.4 Med å krevje faste skulehus, utdanna lærarar og ved å innføre nye skulefag og auka økonomisk støtte gav staten prov for ei auka satsing på opplysningsarbeidet. Reforma medførte ekstra utgifter for lokalsamfunna, flytta delar av barna si opplæring frå heimane til eigne skulehus og nytta nye skulebøker til å formidle nye skulefag. Mellom 1861 og 1890 fall skulefråværet i allmugeskulen på bygdene i Noreg frå 27 til elleve prosent.5 Det vil vise seg at skulefråværet i indre Vest-Agder fall med fleire prosentpoeng.6 Om ein kan forstå kva som heldt barna i indre Vest-Agder borte frå skulen, og ikkje minst kva som fekk fleire og fleire til å møte opp, så kan ein au forstå meir av korleis den moderne skulen etablerte seg i Noreg. Det syner oppgåva si målsetting om å komme nærare dei lokalsamfunna kor den moderne skulen etablerte seg i siste halvdel av 1800-talet.

Bakgrunn Skulefråværet til allmugeskulebarn i Noreg på slutten av 1800-talet har tidlegare hovudsakeleg vore undersøkt i større historiske tesar, og så godt som aldri som eit eige tema.

1 Området dekker ni skulekommunar i Vest-Agder. Det er eit omgrep eg har laga og definerer og skildrar på sidene 12-14. 2 Edvard Bull d.y. 1981: 7. 3 Aasen 1992a: 13. 4 For ein fyldig gjennomgang av arbeidet med og omfanget av 1860-lova, sjå Dokka 1867: 171-207; Helgheim 1980: 91-125. 5 Helgheim 1980: 201. 6 36 prosentpoeng. 1

Granskarane er samde i at lange skulevegar, uvêr, sjukdom, behov for barna si arbeidskraft, fattigdom og ei likesæl haldning til skulen frå foreldra si side, alle var årsaker til at barn ikkje møtte til skulen på 1800-talet.7 Med andre ord er ikkje historia om skulefråværet på 1800-talet ei historie om skulking i vår tid sin forstand, men i stor grad ei historie om kva foreldre og skulemenn meinte barn på 1800-talet skulle bruke kvardagen til. Kva dei ulike granskarane meiner var viktigaste årsak til skulefråværet varierer. Dei mest sentrale, men ikkje uavhengige, forklaringane er: Mangel på innsikt i kva skulen kunne tilby,8 at foreldra framfor alt måtte nytte barna til arbeid,9 ei blanding av dei to første,10 bondeallmugen sin aktive motstand mot reformer,11 bondeallmugen sitt forsvar av sin eigen materielle kultur,12 og delar av bondeallmugen sitt forsvar av eigne verdiar.13 Forklaringane heng til dels saman med kva for forteljingar granskarane integrerer skulefråværet i. Skulefråværet har nemleg ofte spelt ei birolle i to ulike, men samanhengande historier. Den første historia handlar om utviklinga til skulen som institusjon i Noreg.14 Den andre handlar i store trekk om eit kulturmøte mellom ein urban og europeisk inspirert embetsstand på den eine sida og ein landleg og lokalt orientert bondeallmuge på den andre.15 Embetsmennene sitt ønske om å opplyse allmugen, og det verkemiddelet skulen var i deira opplysningsarbeid fletter historiene saman. I båe historiene får skulefråværet framfor alt ei rolle som prov på allmugen si misnøye, enten mot skulen som reform, eller mot kulturen til embetsmennene. Sett i lys av rolla skulefråværet har hatt i desse to historiene, er det litt underleg at ingen før har undersøkt fallet i skulefråværet i djupna. Sett frå ei anna side kan nemleg eit betydeleg og permanent fall i skulefråværet syne forsoning og kanskje oppslutning om den skulen embetsmennene innførte. Hans-Jørgen Dokka og Johannes H. Helgheim kommenterer fallet i skulefråvær. Dokka framhevar kommunane sitt arbeid med fattigstøtta og sterkare ønske om skulegang blant både foreldre og barn, som årsaker til nedgangen.16 Helgheim nemner, i tillegg til endringar i haldningar til skulen, at betre levekår la grunnlag for ei betre

7 Dokka 1967; Helgheim 1980; Hagemann 1994; Edvardsen 1996. 8 Dokka 1967: 87, 215. Myhre 1992: 29. 9 Hagemann 1992: 46. 10 Helgheim 1980: 202. 11 Try 1979: 405. 12 Edvardsen 1996. 13 Hauge 1994. 14 Dokka 1967; Helgheim 1980. Til dels Hagemann 1992, sjølv om ho skriv om skulen sett gjennom lærarane. 15 Try 1979; Berggreen 1994; Edvardsen 1996. 16 Dokka 1967: 215. 2 skulesøking.17 Å granske kva som var årsakene til endringar i skulefråværet er såleis å rekne som ferdig gjødsla, men upløgd mark.

Problemstilling Hovudproblemstillinga i denne oppgåva er: Kva var dei viktigaste årsakene til skulefråværet i indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890, og kva var årsakene til at skulefråværet fall? Det interkommunale arkivet i Vest-Agder (IKAVA) sine arkiv frå skulane i indre Vest-Agder og Statsarkivet i Kristiansand (SAK) sine arkiv etter sokneprestane er der eg har henta hovuddelen av kjeldene til å svare på problemstillinga. Ei anna viktig kjelde er relevant skulestatistikk frå Norges Offisielle statistikk (NOS), trykt på 1800-talet. I tillegg har eg, for å kunne vurdere dei svara som kjeldene gir, brukt litteratur om både samfunnsutvikling og skuleutvikling på 1800-talet. På den måten vil svara au vere med på å kaste lys over skuleutviklinga i Noreg i andre halvdel av 1800-talet generelt, og ikkje berre fortelje om skulefråværet i indre Vest-Agder spesielt. Eg har delt opp hovudproblemstillinga i tre delar. Først: Korleis endra skulefråværet i indre Vest-Agder seg mellom 1850 og 1890? Tidlegare undersøkingar av skulefråværet i Noreg eller andre mindre område har nesten berre nytta den offisielle skulestatistikken i undersøkingar av skulefråværet. Etter 1875 er det relativt uproblematisk, fordi statistikken då gir informasjon om både den totale mengda med fråværsdagar og den totale mengda med skuledagar. Før 1875 gir ikkje statistikken informasjon om den totale mengda med skuledagar, og sidan det var vanleg å ha færre undervisningsdagar enn lovene sa, er det vanskeleg å danne seg eit bilete av kor mange skuledagar barna faktisk fekk tilgang til. Sidan skuledagbøker og skuleprotokollar frå perioden gir informasjon om kor mykje undervisning elevane fekk, ber Helgheim, i si gjennomgang av skulefråværet i Allmugeskolen paa bygdene, 18 om at nokon undersøker skulefråværet med utgangspunkt i desse kjeldene. Eg har tatt oppmodinga, og brukar skuleprotokollar og skuledagbøker til å finne skulefråværet i indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890. Deretter: Kva var hovudårsakene til at barn var borte frå skulen i indre Vest-Agder? Arbeidet med det spørsmålet vil eg dele i tre delar, sjølv om det kan gi eit inntrykk av at årsakene var meir uavhengige av kvarandre enn dei eigentleg var. Først vil eg undersøke årsaker på grunn av natur- og helseforholda, deretter dei økonomiske og sosiale og til slutt dei ideologiske årsakene. I den første undersøkinga treng eg blant anna svar på: Kor mange barn

17 Helgheim 1980: 202. 18 Helgheim 1980: 202. 3 var det som hadde lang veg til skulen? I kva grad gav skulevegane skulefråvær? Var det samanheng mellom busettingsmønster og skulefråvær? Korleis var vêrforholda? Korleis var helseforholda? Kva for konsekvensar fekk helseforholda? Den andre undersøkinga vil eg nærme meg gjennom spørsmål som: Når på året var barna borte? Påverka foreldra sitt arbeid skulefråværet? Var det dei aller fattigaste som var borte frå skulen, eller var det vanleg blant ein breiare del av folkemengda? Var det samanheng mellom skulefråvær og fattigstøtte? Den tredje undersøkinga vil eg forsøke å få greip om gjennom spørsmål som: Påverka innføringa av nye skulebøker skulefråværet? Påverka ulike religiøse særsyn fråværet? I kva grad kan ein seie at allmugen var likesæl til skulen? Kva ville det seie å vere likesæl til skulen? Var heile allmugen likesæl? Etter kvart som eg finn fleire svar vil eg vurdere dei ulike årsakene opp i mot kvarandre og prøve å peike ut dei årsakene som var mest sentrale. Til slutt: Kva var årsakene til at skulefråværet fall? Granskinga av det spørsmålet vil bygge vidare på granskinga av dei ulike årsakstypane. Eg vil undersøke om dei endra seg over tid, korleis dei relaterte seg til kvarandre og korleis dei relaterte seg til endringar i samfunnet. Då treng eg svar på fleire spørsmål, blant anna: Vart folkehelsa betre i perioden? Fekk eventuelle betringa noko å seie for sjukdomsforholda? Endra levekåra eller næringslivet seg i perioden? Førte lovendringar til endringar i føresettingane for skulefråværet? Førekom det ei haldningsendring til skulen frå bøndene si side? Fekk skulen høgare status? Kan ein betre skule forklare noko av forandringane i indre Vest-Agder? Oppfatta allmugen skulen som meir nyttig utover i perioden? Var det samanheng mellom medlemsskap i foreiningar og skulefråvær i indre Vest-Agder?

Avgrensing Denne oppgåva er avgrensa til skulefråværet i det skulelova frå 1860 kalla den lågare allmugeskulen.19 Den lågare allmugeskulen var lovpålagt og det er difor berre i den delen av allmugeskulen det gir meining å tale om skulefråvær og motstand mot skulen. For å gjere det enklare vil eg heretter nytte nemninga allmugeskulen om den lågare allmugeskulen, og bruke nemninga høgare eller frivillig i dei tilfella eg omtalar den høgare allmugeskulen. Åra mellom 1850 og 1890 er oppgåva sitt tidsrom. Eg har valt å starte i 1850 fordi det gir moglegheit til å undersøke eventuelle endringar i skulefråværet og skulestellet omkring

19 Den høgare allmugeskulen var ein frivillig skule for dei som ønskte meir skule for barna etter at barna var ferdig med den lovpålagde lågare allmugeskulen. Ho fekk auka statsstøtte og merksemd frå politikarane på 1840-talet. Det tok likevel lang tid før ho var etablert, til dømes etablerte dei fleste skulekommisjonane i indre Vest-Agder først høgare allmugeskule i slutten av 1870- og 1880-åra. Sjå Dokka 1967: 143-155. 4 innføringa av 1860-lova, og fordi tidlegare litteratur har konkludert med at det i tida fram mot 1850 var få endringar i skulefråværet.20 Eg lar oppgåva strekke seg fram til 1890. Det gjer eg både på grunn av og trass i at allmugeskulen i 1889 fekk ei ny lov som avvikla allmugeskulen og erstatta ho med ein folkeskule der barn frå alle sosiale lag skulle møtast for å lære, saman.21 Å avslutte omkring avviklinga av allmugeskulen verkar naturleg for ei oppgåve som tar for seg skulefråværet i allmugeskulen. Ein grunn til at eg tar med 1890 er at skulestatistikken frå 1890 var grundigare enn skulestatistikken frå 1889. For det andre var ikkje 1889-lova eit like stort vendepunkt for sosial integrasjon på bygdene som i byane, for på bygdene hadde allereie 99 prosent av folkemengda vore ein del av den same skulen sidan starten til allmugeskulen. 22 Til slutt påverka truleg ikkje 1889-lova skulefråværet i 1890 direkte og får difor lite å seie for skulefråværet i seg sjølv. Geografisk er oppgåva avgrensa til ni skulekommunar med 74 skulekrinsar i indre bygder av Vest-Agder: , , , , , Hægebostad, Eiken, Kvinesdal og . Det er tre grunnar til at eg har valt dette området. For det første er det eit område med eit anna næringsgrunnlag enn dei kystbygdene granskarar har undersøkt skulefråværet i tidlegare. Oppgåva gir med det ei ny innfallsvinkel til forholdet mellom næringsgrunnlag og skulefråvær på 1800-talet. For det andre var indre Vest-Agder eit svært karrig område; det var ikkje enkelt å finne ressursar til å bygge dei nye skulehusa eller tilsette dei nye lærarane. Det gir moglegheit til å undersøke korleis skulefråværet utvikla seg i eit område med små ressursar. For det tredje gir området moglegheit til å undersøke skulefråværet i eit område med varierande geografi. Landskapet i nord er prega av fjellområde og spisse dalar, medan det i sør er prega av lågare heier og breiare dalbotnar.

Metode Leivningane er det som er att etter skulen i andre halvdel av 1800-talet. Av desse er det dei skriftlege leivningane eg vil nytte som kjelder til å svare på problemstillinga i denne oppgåva. Gjennom å stille kjeldene spørsmål og kategorisere og tolke innhaldet, finn vi meining i dei. Kjeldekritikken blir då viktig for å sikre vitskapleg historieskriving.23 Kjeldekritikk er likevel ikkje nok til å forklare heilskapen. Eg vil difor trekke fram korleis historiefaget forklarar gjennom å fortelje.24 Forteljinga si indre logikk gjer det mogleg å følgje og forstå dei ulike

20 Helgheim 1980: 191. 21 Dokka 1967: 304. 22 Dokka 1967: 278. 23 Kjeldstadli 1999: Kapittel 12. 24 Dahl 1993: 77-79; Myhre 2014: 110. 5

årsakene sin posisjon i forhold til kvarandre og i forhold til skulefråværet som heilskap over dei 40 åra oppgåva strekker seg. Forteljinga som forklaring opnar opp for andre plausible forteljingar om årsakene til og endringane i skulefråværet i indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890. Sett frå mitt standpunkt, avhengig av min eigen kulturelle kontekst og kjeldene mine, er det likevel den mest sannsynlege forteljinga som er framstilt her.25 Denne forteljinga nyttar ein del tal. Tal gir oversikt.26 For å få oversikt over samfunnet i indre Vest-Agder og årsaker til skulefråværet til barna i området, har eg vore nøydt til å kvantifisere ein del mengder. Det er ikkje avansert matematikk eg har nytta, for det meste har eg talt opp mengder og av og til rekna ut gjennomsnitt, spreiingsmål og forholdstal. Den kvantitative oversikten gir både eit fruktbart grunnlag til å stille spørsmål og moglegheit til å etterprøve hypotesar. Den kan vise samanhengar, men syner ikkje i seg sjølv årsakene.27 I tillegg har tala sine grenser, det er ingen vits å kvantifiserer mengder som ikkje lar seg kvantifisere.28 Til dømes gir det lite meining å kvantifisere kva ein likesæl haldning til skulen er, sjølv om ein kan prøve seg på å kvantifisere kor mange personar som var likesæle. Meir om det i kapittel seks. Dei viktigaste kvantitative funna har eg framstilt i figurar. Eg har gjort mitt beste for å gjere figurane sjølvstendige og skildrande, men samspelet med teksten bidrar til at dei av og til treng teksten for å gi full meining. Samtidig har eg, for ikkje å stykke opp teksten for mykje, fletta ein del av tala inn i teksten. Fullstendige tabellar er lagt ved for å gi fullstendig oversikt over tala i både figurane og teksten. 29 Tabellane kan interesserte granskarar undersøke vidare om dei vil. Tala har eg blant anna nytta til å samanlikne, og eg vil difor i tillegg til forteljinga trekke fram korleis samanlikningar bidrar til å forklare.30 Ved å samanlikne kan ein finne både spesielle og generelle sider ved fenomen. Eg vil bruke samanlikning både heuristisk og til å teste forklaringar, det vil seie at eg både vil nytte ho som grunnlag for innsikt og nye spørsmål og til å finne svar. Eg vil for det meste samanlikne ulike forhold innan indre Vest-Agder, til dømes den sosioøkonomiske bakgrunnen til barn som var borte frå skulen på grunn av tenestearbeid. I analysen av dei ulike årsakene til skulefråværet i indre Vest-Agder vil eg nytte to omgrepspar. Det første omgrepsparet skil mellom det individuelle og det kollektive planet som

25 C Behan Mccullagh er ein av dei som har peika på utmaningane med historikaren si eigen kulturelle «bias». Mccullagh 2000: 65-66. 26 Myhre 2014: 155-156. 27 Myhre 2014: 156. 28 Kjeldstadli 1999: 242-243. 29 Sjå vedlegga side 139-185. 30 Kjeldstadli 1999: 263-269; Myhre 2014: 99-102. 6

årsakene påverka. Det individuelle planet karakteriserer eit nivå kor årsakene mest famna små delar av samfunnet, både enkeltindivid og små grupper. Det kollektive planet karakteriserer eit nivå der årsakene famna ei større mengd menneske, til dømes ei heil bygd. Det andre analytiske omgrepsparet vil skilje mellom dei elastiske og uelastiske strukturane årsakene til skulefråværet var ein del av. Tanken er at dei elastiske strukturane endrar seg over eit kortare tidsrom enn dei uelastiske strukturane. Det siste omgrepsparet vil ha hovudfunksjonen sin i undersøkinga av endringane til skulefråværet i perioden.

Kjelder og litteratur Kjeldene oppgåva bygger på kan ein grovt dele inn i lokale skulekjelder, regionale og nasjonale skulekjelder og regionale og nasjonale samfunnskjelder. Med lokale skulekjelder meiner eg skuleprotokollar, skuledagbøker, sokneprestane sin korrespondanse, møtebøkene til skulekommisjonane og eksamensprotokollar. Desse kjeldene er å rekne for hovudkjeldene til denne oppgåva og er valt ut blant anna for å komme så nær dei aktuelle aktørane i lokalsamfunnet som mogleg. Kjeldene ligg i Kristiansand, enten i skulearkiva hos IKAVA eller i sokneprestarkiva hos SAK. Læraren førte oppmøte og forsømming i skuleprotokollar og skuledagbøker. I skuledagbøkene noterte læraren ned kven som var på skulen og kven som var borte. Éin eller fleire gongar i løpet av året summerte lærarane fråværet og skreiv det inn i skuleprotokollar. Soknepresten kontrollerte skuleprotokollane ved jamne mellomrom. Biskopen fekk seg førevist protokollane og signerte når han var på visitas. Skuleprotokollane og skuledagbøkene er difor ei god kjelde til det faktiske skulefråværet, i tråd med Helgheim si oppmaning. Eg har funne att skuleprotokollar og skuledagbøker frå 68 av 74 skulekrinsar i indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890. I 33 av krinsane dekker skuleprotokollane og skuledagbøkene omtrent heile tidsrommet. I resten av krinsane varierer tidsrommet skuleprotokollane og skuledagbøkene dekker, frå fem til 20 år. Skuleprotokollane og skuledagbøkene burde difor gi eit ganske godt bilete av skulefråværet i indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890, og i alle fall eit så fullstendig biletet som det er mogleg å rekonstruere i dag. I tillegg til fråværet kan ein også finne kommentarar om årsakene til skulefråværet i skuleprotokollane og skuledagbøkene. Nokre lærarar, men ikkje alle, skreiv nemleg ned årsakene til fråværet. Å nytte skuleprotokollane og skuledagbøkene som kjelde til årsakene stiller særskilde krav til kjeldekritikken. Sjølv om læraren ofte hadde sterke band til

7 lokalsamfunna, var han, 31 gjennom rolla si, au knytt til embetsmennene sitt opplysningsarbeid. Han fann difor ofte seg sjølv i eit spenningsfelt mellom kulturen som skulle oppdra og kulturen som skulle bli oppdradd.32 Det inneber at ein ikkje bør danne eit bilete av årsakene til skulefråværet på desse kjeldene åleine, sjølv om lærarane sin posisjon i spenningsfeltet mellom kulturane gjer kommentarane deira spesielt interessante. Møtebøkene til skulekommisjonane og brev frå sokneprestane til andre embetsmenn fortel mykje om sokneprestane sine meiningar om årsakene til skulefråværet, og er difor au sterkt knytt til embetsmennene si verdibaserte vurdering. Men møtebøkene målber også bønder sine meiningar, blant anna i referat frå krinsmøte. Likevel er det vanskelegare å få bøndene i tale enn embetsmennene. Bøndene produserte få skriftlege kjelder vi kan granske i dag. I tillegg til møtebøkene fortel brev frå bønder til skulekommisjonane litt om kva dei meinte. I lag med eksamensprotokollar gir desse kjeldene innblikk i bøndene si verdsetting av skulen. 33 Til saman legg kjeldene frå skulestellet til rette for eit vurderingsgrunnlag av årsakene til skulefråværet i indre Vest-Agder. Grunnlaget tar omsyn for både embetsstand og bondeallmuge, men embetsstanden si side dominerer. Det er det verdt å ta med seg. Med regionale og nasjonale skulekjelder meiner eg stiftsdireksjonane sine skildringar av skulestellet i stiftet og den meir kvantitative skulestatistikken dei sende inn til Kyrkjedepartementet. Båe er trykt av NOS og ligg på internett. 34 Skildringane til stiftsdireksjonen, det vil seie skuledirektøren i kvart stift, gir innblikk i kva skuledirektøren i Kristiansand stift meinte var dei vanlegaste årsakene til skulefråvær i heile stiftet. Av og til kretsar skildringane innom indre Vest-Agder, og dei gir moglegheit til å sjå indre Vest-Agder i eit større regionalt bilete. Skildringane bygger au sjølvsagt på embetsmennene sitt verdigrunnlag, og krev eit kritisk blikk. Den kvantitative skulestatistikken er vel så å seie verdinøytral, men seier til gjengjeld ikkje så mykje om årsakene til skulefråværet. I botnen bygger den på innmeldingar frå skulekommisjonane som prostane samla inn og sende vidare til skuledirektøren. Nokre innmeldingar frå ulike sokneprestar har eg funne att i arkiva til IKAVA og SAK. Dei gir god informasjon om skulestellet i tre av skulekommunane mellom 1860 og 1890. For kvart femte år trykte NOS oversikt over skulestellet i kvar enkelt skulekommune. Statistikken i desse femårs-meldingane kan ein nytte til å skildre tendensar i utviklinga i skulen i heile indre Vest-Agder. På grunnlag av eit slikt bilete kan ein sjå

31 I indre Vest-Agder var det berre mannlege lærarar mellom 1850 og 1890, ifølgje skulestatistikken. 32 Hagemann 1992: 45. 33 Edvardsen 1996: 17. 34 NOS 1828 – 2010 ligg på nettsida: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/index.html 8 skulefråværet i lys av korleis skulen utvikla seg, og kanskje få auge på moglege samanhengar. Samanhengar som kan gi grunnlag for, støtte opp under eller avkrefte ulike forklaringar.35 Skulen utvikla seg i lag med samfunnet, og kjelder til samfunnsutviklinga i indre Vest- Agder i andre halvdel av 1800-talet er det eg meiner med regionale og nasjonale samfunnskjelder. I denne omgang vil eg nøye meg med å nemne dei ulike kjeldene eg har nytta, og så vil eg komme nærare inn på utfordringar med å bruke dei når dei trer fram seinare i oppgåva. Hos SAK har eg funne oversikt over medlemmane i ulike foreiningar. Av annan statistikk frå NOS har eg nytta: Innmeldingane om folkemengda si rørsle til å kartlegge folkemengda, innmeldingar om dei faste eigedomane i landkommunane til å undersøke utskiftingar og dessutan legane sine medisinalmeldingar til å danne eit bilete av helsetilstanden i indre Vest-Agder. Eg har au brukt dei digitaliserte utgåvene av folketeljingane frå 1865 og 190036 til å søke opp informasjon om enkeltpersonar, gardar og gardsbruk, og den digitaliserte utgåva av den trykte matrikkelen frå 1886 på nettsida til Registreringssentralen for historiske data ved Universitetet i Tromsø 37 til å samanlikne skattegrunnlaget til ulike gardsbruk. Dei to hovudforteljingane tidlegare granskarar har integrert skulefråværet i, vil vere viktige referanserammer i denne oppgåva. Historia til allmugeskulen er det ikkje så mange faghistorikarar som har vore opptatt av, og ho er difor mest skrive av pedagogar. Mykje av denne historia tar for seg skulen sitt indre liv og utviklinga til dei pedagogiske ideane i skulen.38 Dokka er ein av desse pedagogane, men i Fra allmueskole til folkeskole (1967) integrerer han samfunnsutviklinga i si historie om allmugeskulen i Noreg på 1800-talet. Boka tar for seg både den reelle utviklinga i by- og bygdeskulen og kva skuleforkjemparar ønskte skulen skulle bli. Trass i at ho granskar både by og bygd har boka gitt eit godt tilskot til denne oppgåva. I si bok frå 1980 tar Helgheim for seg landsallmugeskulen, frå starten på 1100-talet og fram til 1889. Hovudvekta er lagt på 1800-talet, og boka gir ei nøktern og grundig gransking av landsallmugeskulen sine lover og korleis skulekommunane følgde opp lovene i eit nasjonalt perspektiv. Sidan ho berre tar for seg landsallmugeskulen, har ho vore ei viktig inspirasjonskjelde og ressurs i arbeidet med denne oppgåva, sjølv om ho ikkje trekker inn samfunnsutviklinga på same måten som Dokka. Sett under eitt har framstillingane til både

35 Kjeldstadli 1999: 233. 36 Fo.te. frå 1865 er tilgjengeleg på: http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebMeta.exe?spraak=n, medan fo.te. frå 1900 ligg på sida: http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebMeta.exe?slag=vismeny&katnr=1&emnenr=5 37 Den er tilgjengeleg på: http://www.rhd.uit.no/info/rhd.html 38 Grankvist 2000: 7. 9

Dokka og Helgheim det til felles at dei bygger på ei oppfatning om at vekst og utvikling i skulen var eit uomstridt gode for samfunnet, eit bilete vi snart skal sjå at andre nyanserer. Forteljinga om kulturmøte mellom embetsmenn og bondeallmuge på 1800-talet har mange granska. I sitt band av noregshistoria til Cappelen, To kulturer, en stat: 1851-1884, set Hans Try opp eit polarisert forhold mellom ein tradisjonell bondekultur og ein europeisk inspirert embetskultur.39 Brit Berggreen understreker i Da kulturen kom til Norge at det var skilnadar mellom ulike bønder sin kultur, og nyanserer dermed Try si polariserte framstilling. Geografien og dei ulike næringsvegane i Noreg er mykje av grunnlaget for skilnadane, meiner ho.40 Desse to verka har gitt ei god innføring i kulturmøtet på 1800-talet. Historia om allmugeskulen og historia om kulturmøtet har au vore granska saman. Edvard Edvardsen granskar i si bok, Den gjenstridige allmue (1996), kulturmøtet gjennom innføringa av skulen i eit nordnorsk kystsamfunn mellom 1850 og 1900. Ut i frå premissane til bønder og fiskarar forsøker han å forstå og forklare skulefråvær og skulemotstand. I den historia konkurrerer skulen med bondeallmugen sitt levebrød og kunnskapsunivers, og i konkurransen tar skulen meir og meir makt og kontroll over oppsedinga av barna. Maktkampen mellom skule og heim blir konfliktfull og utvikling og vekst i skulen blir ikkje nødvendigvis eine og åleine eit gode for samfunnet. Med andre ord ei mindre romantisk framstilling enn historiene til Dokka og Helgheim. Siw Hauge si hovudoppgåve frå 1995, «Nordnorsk skulk og vestlandsk skoleglede?»,41 samanliknar kva identitet, tro og verdiar har å seie for motstanden mot skulen i to ulike kystsamfunn. Ho syner, i forlenging av Edvardsen, at verdiane til kystallmugen au var grunnlag for skulefråvær og skulemotstand, men at det ikkje galdt alle. Gro Hagemann har i Skolefolk skrive hovudverket om lærarane si historie i Noreg. I den historia drøftar ho læraren sin plass i spenningsfeltet mellom allmuge og embetsstand, og støttar seg ein del på Edvardsen sine granskingar i omtala av skulefråvær og skulemotstand i andre halvdel av 1800-talet.42 For mi undersøking av skulefråvær i indre bygder av Vest-Agder har desse undersøkingane vore viktige inspirasjonskjelder, og dei vil vere samtalepartnarar igjennom oppgåva. I forlenginga av desse arbeida vil eg forsøke å forstå skulefråværet i indre Vest-Agder på bøndene sine premissar, men med ei meir sosialhistorisk tilnærming. Det gjer det nødvendig å sette seg godt inn i økonomiske og sosiale forhold på Agder og i Noreg på 1800-talet. Til det har eg nytta ein god del litteratur. Eg vil særleg nemne

39 Try 1979: 359-525. 40 Berggreen 1994: 86. 41 Hauge 1995. 42 Hagemann 1992: 45-46. 10

Bjørn Slettan si bok Agders historie 1840-1920: Ansiktet mot sjøen, grunnfeste i jorda (1998), Try si hovudoppgåve om Gardskipnad og bondenæring (1969) i kystbygda Søgne og Jan Eivind Myhre si bok om Norsk historie 1814-1905: Å byggje ein stat og skape ein nasjon (2012).

Struktur og oppbygging Denne oppgåva er tematisk oppbygd og har fire delar. Kapittel to er den første delen, og gir ei innføring i bondesamfunnet i indre Vest-Agder og skuleorganiseringa i Noreg på 1800-talet – med andre ord konteksten for skulefråværet. Eg ser først på dei demografiske, økonomiske, sosiale og kulturelle sidene av samfunnet. Deretter skildrar eg formål, lover og reglar for skulestellet i Noreg generelt. For å forstå skulefråværet i indre Vest-Agder er denne bakgrunnen viktig. Kapittel tre utgjer del to og tar føre seg skulefråværet i indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890. For å danne eit bilete av mengda med og endringar i skulefråværet i indre Vest-Agder samanliknar eg skulefråværet i indre Vest-Agder med skulefråværet i andre regionar. Del tre, som er samansett av kapittel fire, fem og seks, undersøker og drøfter årsakene til skulefråværet. Sjølv om dei tre kapitla er tematisk inndelt, granskar og skildrar dei ulike former for årsaker kronologisk. Tanken er at det vil gjere det mogleg for lesaren å følgje kronologien, medan teksten flyttar seg mellom dei ulike årsakskategoriane. Kapittel fire skildrar og granskar korleis skulevegar, klima og sjukdom påverka skulefråværet. I kapittel fem undersøker eg økonomiske og sosiale årsaker gjennom å studere barnearbeid, økonomiske skilnadar og fattigdom. Kapittel seks tar for seg ulike former for ideologiske årsaker. Ved å dele dei ideologiske årsakene inn i aktiv og passiv motstand, granskar eg kva religiøse særsyn, P. A. Jensen si nye lesebok og ei likesæl haldning til skulen hadde å seie for skulefråværet. I siste del, kapittel sju, fører eg årsakene med størst forklaringskraft inn i ei drøfting av kva for årsaker som bidrog til at skulefråværet i indre Vest-Agder fall mellom 1850 og 1890. Kapitlet vil ha ein kronologisk struktur og spesielt ta for seg to tidsrom kor skulefråværet fall sterkt. Drøftinga vil vere med på å svare på den første delen av problemstillinga. Vidare vil drøftinga av endringane i skulefråværet sette fråværet inn i eit breiare bilete, og sjå endringane i lys av endringar i resten av samfunnet. Drøftinga vil svare på andre del av problemstillinga og med det leie oss over i det siste kapitlet. I siste kapittel samlar eg trådane og legg fram konklusjonane til oppgåva.

11

Før vi går i gong med kapitel to, treng vi ein introduksjon til området for denne undersøkinga: Indre Vest-Agder. Resten av denne innleiinga vil difor gjere greie for dei administrative og geografiske forholda i indre Vest-Agder på 1800-talet.

Indre Vest-Agder Mitt indre Vest-Agder er sett saman av skulekommunane: Laudal, Bjelland, Vigmostad, Konsmo, Grindheim, Hægebostad, Eiken, Kvinesdal og Fjotland.43 Eitt spørsmål reiser seg når ein ser dei geografiske grensene for dette området: Kvifor er ikkje Kvås og Åseral med i indre Vest-Agder? Om dei var med, ville området fått ein meir naturleg form, kan ein meine. Kvås er ikkje med fordi det ikkje er nokre skulekjelder att. Ein kan sjølvklart hevde at forholda truleg ikkje var svært ulike i Kvås og nytte funna frå dei andre skulekommunane til å danne seg eit bilete av forholda i Kvås, men det får vere opp til lesaren. Åseral er ikkje med fordi det viste seg vanskeleg å få tid til kjeldearbeidet med den skulekommunen. Det er synd, og ein lite god grunn til å halde skulekommunen utafor.

Administrasjon i indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890 Vest-Agder heitte på 1800-talet Lister og amt og var ein del av Kristiansand stiftamt. 44 Biskopen, stiftamtmannen og skuledirektøren utgjorde stiftdireksjon og leia stiftamtet. Lister og Mandal amt var samansett av dei to futedøma Lister og Mandal og administrert av futen. Skulekommunane var den lokale eininga for administreringa av skulestellet. Skulekommunane Bjelland, Grindheim, Laudal, Konsmo og Vigmostad låg i Mandal futedøme, medan Hægebostad, Eiken, Kvinesdal og Eiken låg i Lister. Skulekommunane låg etter 1837 formelt under verdsleg administrasjon, men var sterkt knytt til den geistlege administrasjonen, av historiske grunner. Ein skulekommune tilsvara nemleg eit sokn, og soknet var45 den grunnleggande eininga til kyrkja. I skrint busette område, noko vi vil sjå at indre Vest-Agder var, hadde ikkje kvart sokn eigen sokneprest. Fleire sokn var samla i eit prestegjeld og leia av same prest. Soknepresten budde på hovudkyrkjegarden i prestegjeldet. I indre Vest-Agder var Bjelland og Grinheim eit prestegjeld saman med sokn. Laudal var ein del av Holme prestegjeld. Konsmo og Vigmostad utgjorde Nord- prestegjeld, og Hægebostad og Eiken utgjorde Hægebostad prestegjeld. Før 1858

43 Sjå kart side 14. 44 Eg vil i denne oppgåva mest mogleg nytte omgrep dei historiske aktørane nytta sjølv når eg omtalar til ulike geografiske og administrative områda. Ironisk nok gjeld det ikkje «indre Vest-Agder», men det kjem av at nemninga «indre Lister og Mandals amt» blir lang og gjer teksten tyngre å lese. Det gjeld au Kvinesdal, som på 1800-talet gjekk under nemninga . Liknes er berre ein liten del av Kvinesdal og eg nyttar difor Kvinesdal. 45 Og er. 12 høyrde Fjotland til Kvinesdal prestegjeld, men skilde lag deretter. Frå då av var Kvinesdal eit eige prestegjeld. Hovudkyrkjene låg i Bjelland, Vigmostad, Hægebostad, Kvinesdal og Fjotland. Prestegjelda sokna til prostia, som var administrert av prosten. Prostia heitte det same som futedøma og tilsvara meir eller mindre dei same områda, det vil seie Mandal og Lister, etter 1865. Før 1865 var Kvinesdal og Fjotland ein del av prosti. Prosten var bindeledd mellom skulekommisjonane og stiftdireksjonen, og fekk tilsendt skulesaker frå båe organa. Han vart av og til spurt om å kommentere sakene, om ikkje han gjorde det på eiget initiativ. Etter formannskapslova av 1837 var det etablert organ for lokalt sjølvstyre, kalla formannskap. Formannskapa fastsette økonomien i skulekommunane. Formannskapa bygde for det meste på prestegjelda. Det innebar at Bjelland og Grindheim saman danna Bjelland formannskap, Konsmo og Vigmostad danna Nordre Undal og Hægebostad og Eiken danna Hægebostad formannskap. Laudal danna formannskap i saman med Øyslebø. Fjotland og Kvinesdal hadde sine eigne formannskap.

Geografien i indre Vest-Agder Fire elvar har skapt lange dalar frå nord til sør i indre Vest-Agder. Frå aust heitar desse elvane Marna, Audna, og Kvina. Dei dannar dalane Marnadal, , og Kvinesdal. Mellom dalane ligg det heier, og små sidedalar. Dess lengre nord ein reiser, dess høgare strekk heiene seg, og i Eiken og Fjotland går heiene over i fjellterreng. Dalane i indre Vest-Agder er hovudsakeleg dekt av to typar mark; skog eller slettemark. Slettemarka er skrinn og åkrane treng god gjødsling og vatning. På 1800-talet budde dei fleste på slettemarka. Opp frå slettemarka reiser dalsidene seg. Dei er kledd med gran, furu og lauvskog. Mest gran og furu i aust, meir lauvskog i vest. Ljoset slepp til på myr, våtmark og små og store vatn rundt omkring. På heietoppane er det ofte mindre skog, og i staden breier lyngen seg ut. Nokre stader ligg det heiegardar. Her budde folk meir isolert enn nede i dalane. I fjellterrenget i nord strekk toppane seg opp i mot 1000 meter. Der budde menneska nede i dalane, men reiste på seter om sommaren. Indre Vest-Agder har inga kyststripe, men det er ei lita fjordmunning i Kvinesdal der det var mogleg å fiske.46 Med grunnlag i dei geografiske og næringsmessige forholda kan ein dele inn indre Vest-Agder i to områder. Laudal, Bjelland, Vigmostad, Konsmo og Grindheim dannar aust,

46 Slettan 1998: 18-22; i tillegg til eigne observasjonar. 13 medan Hægebostad, Eiken, Kvinesdal og Fjotland dannar vest. Seinare vil vi sjå kvifor denne inndelinga gir meining og nytte.

Kart 1.1: Skulekommunane i indre Vest-Agder på 1880-talet. Kartet syner opphavleg Vest-Agder i 1959, men det var dei same grensene for skulekommunane i indre Vest-Agder på 1800-talet som for kommunane i 1959. Indre Vest-Agder er området innafor den gule streken. Kartet er elektronisk tilgjengeleg på https://filer.arkivverket.no/c0f891e2-090a-46f3-8977-32e0df78785f. 14

2 Samfunn og skule i indre Vest-Agder på 1800-talet

I dette kapitlet teiknar eg eit bilete av bondesamfunnet i indre Vest-Agder og skuleorganiseringa i Noreg i andre halvdel av 1800-talet. Eg tar først for meg dei demografiske, økonomiske, sosiale og kulturelle sidene av samfunnet i indre Vest-Agder. Dei generelle skildringane bygger i stor grad på Bjørn Slettan sitt bind i Agders historie. Boka gir ei grundig og god skildring av samfunnsendringane på Agder mellom 1840 og 1920. Etter innføringa i dei generelle samfunnstrekka rettar vi merksemda mot utviklinga innan skulestellet i Noreg generelt. Vi ser då først på generelle trekk ved skulen si historie og kva formål skuleforkjemparane gav skulen. Deretter på kva for lover og reglar som galdt i organiseringa av skulestellet i tida mellom 1850 og 1890. Slik førebur kapitlet oss på å forstå kva for skule staten ønskte å innføre omkring midten av 1800-talet og kva for samfunn skulen utvikla seg i gjennom siste halvdel av hundreåret.

Folkeauke og utflytting

I 1850 var det 10 418 innbyggarar i indre Vest-Agder. Folkemengda auka Folkemengda i indre Vest-Agder mellom 1845 og 1891 med 2,8 prosent frå 1850 til 1890. Det 11500 var mellom 1845 og 1875 at ho faktisk 11000 10500 vaks. Då vaks ho med 8,1 prosent, og i 10000 1875 budde det dermed 11 257 9500 menneske i indre Vest-Agder.47 Veksten 1845 1855 1865 1875 1891 Folkemenga i indre Vest-Agder var 16 prosentpoeng lågare enn i Lister Figur 2.1: Punkta viser mengd menneske busett i indre Vest-Agder i 1845, 1855, 1865, 1875 og 1891. Sjå vedlegg 1 for oversikt over kvar enkelt skulekommune. og Mandals amt generelt.48 Det meste av folkeauka skjedde i Kvinesdal skulekommune. Etter 1875 flytta det fleire folk frå indre Vest- Agder enn det kom til. I 1891 var det 10 707 innbyggarar att, 4,9 prosent mindre enn i 1875. Folkeveksten stagnerte i resten av Lister og Mandals amt au. Der steig folkemengda med to promille i same periode.49 Lågare dødelegheit var årsak til ein stor del av auken i folkemengda mellom 1845 og 1875, både i Noreg og i Vest-Agder. Betre bustader, betre vern mot sjukdom, tryggare fødslar

47 Sjå vedlegg 1 for full oversikt over rørsla i folkemengda. 48 Slettan 1998: 481. 49 Slettan 1998: 481. 15 og medisinske framsteg bidrog til fallet i dødelegheit.50 Desse faktorane påverka også indre Vest-Agder, og forklarar mykje av folkeauken. Dødelegheit og fødselsrate forklarar ikkje fallet etter 1875. For å forklare dette fallet er det nødvendig å sjå på inn- og utflytting i både Lister og Mandals amt og indre Vest-Agder. Eigentleg låg forholda til rette for folkeauke: Dødelegheita heldt seg lågare enn tidlegare, fødselsraten heldt seg stabil og nokre få flytta til Utvandring frå Vest-Agder indre Vest-Agder.51 Men i Lister og Mandals amt mellom 1840 og 1890 gjekk det samtidig ein sakte flyttestraum frå 9411 fjellbygdene i nord, gjennom skogbygdene og ut 10000 8000 mot kystbygdene og byane. Flyttestraumen 6000 4000 forklarar mykje av både den 16 prosentpoeng 1753 2000 770 lågare veksten i folkemengda fram til 1875 og 275 0 fallet etter 1875. Men folk flytta ikkje berre til 1846-55 1856-65 1866-75 1876-90 Figur 2.2: Diagrammet syner kor mange menneske som reiste frå kysten i Vest-Agder. Nokre flytta til Vest-Agder til Amerika i periodane 1846-55, 1856-65, 1866-75 og 1876-90. Kjelde: Bjørn Slettan 1998: 482, tabell 3. Rogalandskysten og Stavanger, andre reiste over til Amerika. Det var folk som reiste frå indre Vest-Agder og over Atlanterhavet i heile perioden. På 1880-talet kom dei fleste utvandrarane frå kystbygdene, men mange av dei hadde allereie vore ein del av flyttestraumen gjennom indre Vest-Agder og ut mot kysten.52 Slik hang flyttinga innan amtet saman med utvandringa. Det var fleire årsaker til at folk flytta. For det første var ønsket om eit lettare liv og betre betalt arbeid viktig for mange. Utflyttinga følgde konjunkturane i økonomien. Men det var ikkje berre økonomi som dreiv folk over Atlanteren. Nokre vandra fordi dei ikkje var nøgd med norske styresmakter. Forteljingar og skildringar frå tidlegare utvandrarar motiverte andre. Rein eventyrlyst var au ein årsak.53

Jordbruk, skogsdrift og arbeidsvandring

Dei fleste i indre Vest-Agder høyrde heime på eit gardsbruk der husfaren var bonde eller husmann. Men dei kunne òg vere handverkarar, lærarar, kyrkjesongarar, fiskarar, daglønarar, tømmerarbeidarar og landhandlarar. 54 Trass i at minoritetane på kvar sin måte bidrog til

50 Slettan 1998: 23. 51 Slettan 1998: 23-27; 481. 52 Slettan 1998: 31-32; 35. 53 Slettan 1998: 29-33. 54 Sjå vedlegg 2. 16

økonomien i området, vil eg legge hovudvekta på jordbruket i gjennomgangen av dei økonomiske forholda, fordi jordbruket var levebrødet til dei fleste.

Jordbruket i indre Vest-Agder Gardane folk budde på låg i klyngetun, og klyngetuna vaks der folkemengda auka. Bøndene delte jorda rundt klyngetuna i teigar. Kvar bonde eigde og dreiv sine teigar. Når dei bygde fleire brukseiningar på ein gard, stykka dei opp jorda, slik at kvar gardbrukar fekk delar med betre jord og delar med skrinnare jord. Bruksdelinga og skrinne naturforhold bidrog til eit egalitært samfunn der mange små gardsbruk var det vanlege. Gardane i Lister og Mandals amt var dei minste i landet.55 Om ein ut i frå ein nasjonal standard56 deler dei matrikulerte gardsbruka i Lister og Mandals amt inn i tre grupper, store, mellomstore og små, var 0,2 prosent store, 9,6 prosent mellomstore og 90,2 prosent små i 1870. I 1890 var mengda små bruk auka; då var 0,1 prosent store, 2,8 prosent mellomstore og 97,1 prosent små.57 Ei gruppe jordbrukarar som ikkje eigde matrikulerte bruk var husmennene. Det var få av dei samanlikna med i andre delar av landet. I heile Lister og Mandals amt var det 0,11 husmenn per bonde, medan talet var 0,53 for landet generelt.58 Dei husmann-familiane som budde i indre Vest-Agder, budde på eigne plassar og betalte leige til bonden. Leiga betalte dei i arbeid eller pengar. Ei pengeavgift var omtrent like vanleg som arbeidsplikt, fordi bøndene ikkje trong så mykje arbeidshjelp. I folketeljingane skilde teljarane mellom husmenn med og utan jord. Ein husmann med jord var ein liten gardbrukar som truleg trong anna inntekt i tillegg til jorda han dreiv, medan husmenn utan jord levde av anna jordbruksarbeid på ulike gardar, i tillegg til skogsarbeid eller handverk.59 Dei små bruka og den teigdelte jorda var godt tilpassa eit arbeidsintensivt jordbruk.60 Jordbrukarane dyrka korn og poteter i alle bygdene, men det var aldri nok mat frå åkeren til å brødfø alle. Berre 3,3 prosent av åkerjorda i landet låg i Lister og Mandals amt. Herada i heile amtet var difor avhengige av å kjøpe korn. I indre Vest-Agder var det derimot rikeleg med beitemark. Husdyra beita i innmarka om våren og hausten. Om sommaren beita dei i utmarka. Dei fleste bøndene hadde om lag fem kyr og ni småfe. Nokre hadde au ein hest, og var i så

55 Slettan 1998: 482-483. 56 Den nasjonale standaren kalla alle bruk med skyld under to dalar for små bruk, og ein må ikkje blande den standaren med mi inndeling av bruka i indre Vest-Agder i små, mellomstore og store bruk på side 23. 57 Tabell 4a og tabell 4c i Bjørn Slettan 1998: 482-483. 58 Slettan 1998: 483. 59 Slettan 1998: 171. 60 Slettan 1998: 141-145. 17 fall stolt av den. 61 Husmenn med jord hadde sjeldan hest og færre kyr og småfe. Jordbrukarane nytta den beste jorda til korn og poteter fordi tanken om sjølvforsyning framleis var sentral. Denne tanken hang igjen lengre i indre Vest-Agder enn ute ved kysten. I kystbygdene var tilgangen på marknader betre, og fleire la om drifta til produksjon for sal.62 Dei fleste bøndene i indre Vest-Agder hadde, i tillegg til åker- og beitemark, noko skog som høyrde til garden. Aust i indre Vest-Agder dreiv enkelte bønder skog for sal. I resten av området var sjeldan skogane store nok til at bøndene brukte dei til anna enn heimebruk.63 Bøndene i indre Vest-Agder sette mest poteter, og mykje meir poteter enn korn.64 Korn var likevel viktig for sjølvberginga. Alle bruka hadde husdyr. Husdyra var viktige fordi kornavlingane fort kunne slå feil og fordi dyra produserte gjødsel. Gjødsla frå husdyra var den einaste bøndene i indre Vest-Agder hadde, for det var for langt å reise til kystbygdene etter by-gjødsel eller tang. Kor mykje gjødsel bruket hadde tilgang på, sette rammene for avlinga.65 Det var klart mest sau og geit i dei indre fjellbygdene. Der var det godt med heiebeite. Mengda med sau og geit gjekk ned mellom 1850 og 1890.66 Mengda storfe per innbyggar heldt seg stabil i perioden, altså vaks mengda storfe fram til 1875 og sokk etterpå. Færre sauer og geiter gav meir fôr til kyrne. Betre vegar og større folkemengd i byane gjorde det enklare å omsette mjølkeprodukta. Bonden utnytta dei nye forholda ved å heve mjølkeproduksjonen, og gi kyrne meir beitemark per ku.67 I perioden 1850 til 1890 tok fleir og fleir bønder i Noreg og i kystbygdene i Lister og Mandals amt i bruk nye jordbruksreiskapar.68 I indre bygder av Vest-Agder var hakke og spade fortsatt dei einaste reiskapane i 1875. I 1885 hadde tre bønder, éin i Bjelland, éin i Kvinesdal og éin i Vigmostad, fått seg treskemaskin av eit eller anna slag.69 I 1891 eigde bøndene i indre Vest-Agder 13 maskinar totalt. 70 Med andre ord kom dei nye jordbruksreiskapane relativt seint til indre Vest-Agder og påverka ikkje jordbruket i stort monn mellom 1850 og 1890.

61 Slettan 1998: 141, 65. 62 Slettan 1998: 173. 63 Slettan 1998: 140. 64 Sjå vedlegg 5. 65 Slettan 1998: 153. 66 Sjå vedlegg 4 og 5. I samanlikninga av forholda i sokna er det brukt tal frå NOS. Statistikken har ikkje oversikt over såkorn og husdyr for kvar enkelt landkommune før 1865. Samanlikninga tar difor utgangspunkt i 1865. I tillegg bygger samanlikninga på tal for amtet i 1845 og Slettan si gjennomgang. 67 Slettan 1998: 158. 68 Myhre 2012: 209; Slettan 1998: 155. 69 NOS III, No. 54: 32. 70 NOS III, No. 217: 21. 18

Arbeidsåret starta i våronna. Bøndene bar ut gjødsla på vollane. Kvinner, menn og barn plukka stein i åkrane. Mennene pløgde og sådde åkrane, samtidig som kvinner og barn sette poteter. Så raskt teigane grønska sleppte dei ut dyra på vårbeite. Seinare på våren sleppte dei dyra ut i utmarka, med barn som gjetarar. Nokre bønder i mellombygdene sende dyra på fjellbeite. Bøndene i fjellbygdene kunne dra på stølen om sommaren. To til tre veker etter olsok starta slåtten. Den varte stort sett i seks til åtte veker. Bøndene slo alt gras som var, både myrer, heiar og vegkantar. Etter slåtten var det skurdonn og opptak av poteter. Deretter treska dei kornet og konserverte all maten. Om vinteren var det arbeid både ute og inne. Mennene hogg skog og sagde tre til trelast. Kvinnene stelte dyra og reparerte klede og reiskap. Mennene sat au inne og reparerte reiskapar på kveldane. Det var klart definert kva for arbeid som var mannen sitt, og kva arbeid som var kvinna sitt. Men når mennene reiste på arbeidsvandringar dreiv kvinner og barn garden. På grunn av arbeidsvandringane og andre attåtnæringar dreiv fleire kvinner enn menn gardsarbeidet i indre Vest-Agder. Når kvinnene måtte ut og arbeide, passa eldre søsken på barn som ikkje kunne vere med ut.71

Skogen, fisket og arbeidsvandringar gav ekstra inntekt Sjølv om jordbruket var det viktigaste for levebrødet til dei fleste i indre Vest-Agder, utnytta dei andre næringar au. I indre Vest-Agder kan vi, så lenge vi talar om bønder, for det meste kalle anna arbeid enn jordbruket for attåtarbeid, sjølv om det i andre delar av Agder ikkje sjeldan var attåtarbeidet som var hovudinntekta og jordbruket som var attåtarbeidet.72 Men det er unntak: I Kvinesdal levde mange av fiske i fjorden og i Bjelland og Grindheim levde mange av skogsarbeid. For husmenn var derimot attåtarbeid ei svært viktig inntektskjelde. Skogen var attåtnæringa for bønder med tilgang på skog. Det var berre bøndene i aust som hadde god tilgang på skog, og mest dei i Bjelland og Grindheim.73 Bøndene vest for eigde ikkje skog som passa til skogdrift. I 1850-åra var handsagforedling vanleg i Audnedalen og Mandalen. Det lønte seg fordi handsaga tillét effektiv utnytting av kvar stokk.74 Avviklinga av privilegia på sagbruk tredde i kraft i 1860. I tida etter bygde fleire bønder vassager og dampsager. Produkta kunne dei nytte sjølv eller selje. Skal ein tru kjøpmann Tobias Watne gav handdriven treforedling bøndene kontantar før avviklinga av privilegia au: Alt i 1867 fortalde han at han hadde betalt kontant for trelast i ti år. Frisleppet

71 Slettan 1998: 169-182. 72 Berggreen 1994: 134; Slettan 1998: 138-139. 73 Helland 1903: 273-281, 294-315, 338-354, 512-568. 74 Slettan 1998: 190-194. 19 bidrog uansett til auka aktivitet. I Audnedalen og Mandalen utvikla stavskjering seg til ein industri. Industrien produserte relativt korte bjørkekubbar og selde dei til folk som laga tredunkar, sildetønner, stampar eller baljer. Auka foredlingsgevinst og avsetting på fleire dimensjonar av trelasta auka utbyttet frå skogen i perioden.75 Men skogen var ikkje alltid like innbringande, og veksten i skogdrifta gjorde hushalda meir sårbare for internasjonale konjunkturar i trelasthandelen. Konjunkturane svinga og nedgangstidene var hardast for dei indre bygdene.76 Bøndene utnytta konjunkturane ved å hogge i gode tider og la skogen stå i dårlege.77 Høve til ekstrainntekt frå skogen gjorde dei økonomiske forholda noko betre aust i indre Vest-Agder enn i vest. Arbeidsvandring var ei anna form for attåtarbeid. Både handverkarar og jordbrukarar vandra frå indre Vest-Agder til kystbygdene for å ta seg arbeid. Nokre kunne få pressa inn tre vandringar på eit år. I så fall reiste dei tidleg om våren til kystbygder i Lister og Mandals amt for å hjelpe til med våronna. I den andre vandringa, etter vårarbeidet på eigen gard, reiste fleire til kystbygdene mellom Kristiansand og . Der arbeidde dei med borkefletting, som arbeidskarar hos gardbrukarane, på verft, eller i skipsindustrien. Andre reiste til dei større skogane i Nedenes amt. Der tok dei del i skogsarbeid. Etter at jordbrukarane hadde sikra sitt eige gras og korn reiste nokre ut til kystbygdene og treska. Få jordbrukarar i indre Vest-Agder fekk tid til alle desse arbeidsvandringane. Det var enklare for jordbrukarane i sør å få tid til tre vandringar enn for dei i nord. To vandringar i sommarhalvåret var vanlegast.78 Det var ikkje berre vaksne som reiste ut på arbeidsvandringar. Barn mellom sju år og konfirmasjonsalder reiste også frå vest til aust. Dei sesongpendla og tok seg for det meste arbeid som gjetarar. Dei reiste i slutten av april og kom tilbake til garden i slutten av oktober eller starten av november. Pengane dei tente var eit godt tilfang til familieøkonomien. I 1850- åra tente dei mellom tre og fem dalar, og i 1885 36 kroner for ein sommar.79

Sosiale forhold

På 1800-talet gjekk det føre seg ein overgang frå eit standsamfunn til eit klassesamfunn i Noreg. Økonomisk innebar overgangen ei utvikling frå ein relativt lite spesialisert økonomi til ein økonomi med meir teknologi og arbeidsdeling. Overgangen innebar òg ei utvikling mot

75 Slettan 1998: 196-199. 76 Slettan 1998: 176. 77 Slettan 1998: 183-184. 78 Øidne 1981: 61-65. 79 Øidne 1981: 65-70. 20 fleire sosiale grupper med løn i pengar i staden for naturalia. Om ein ser på dei sosiale banda mellom menneske, så innebar overgangen ei svekking av dei vertikale og paternalistiske banda til fordel for dei horisontale banda mellom likemenn.80 I det som følgjer vil eg gå gjennom dei sosiale forholda i Lister og Mandals amt og indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890. Eg vil ta utgangspunkt i standsamfunnet sin modell av dei sosiale gruppene og relasjonane i gjennomgangen, fordi den passer godt på forholda i indre Vest-Agder omkring 1850: Eit samfunn som likna meir på det Sverre Steen omtala som «det gamle samfunn»81, men, som i resten av Noreg, endra seg i løpet av dei neste 40 åra.

Eit samfunn med små skilnadar mellom ulike sosiale grupper På toppen av det lokale hierarkiet sto embetsmenn, prestar og offiserar – dei "kondisjonerte". Inntekter fekk dei i form av løn frå staten, embetsavgifter betalt av allmugen og overskot frå embetsgarden. I eit nasjonalt perspektiv sto embetsmennene på bygdene under høgare embetsmenn og storborgarar, men på bygda sto dei øvst. Dei nytta omgrepet "allmugen" om dei andre og hadde sin eigen kultur, trass i økonomiske skilnadar dei imellom. Biskopar og prostar som var på visitas eller reise fann fellesskap i denne kulturen. Deira kultur var utgangspunktet for dei verdiane og kunnskapane elevane skulle lære i allmugeskulen.82 Det var ikkje mange av øvste stand i indre Vest-Agder, berre seks sokneprestar i 1865.83 I tillegg budde der to agronomar i området. Under desse sto bondestanden. Økonomisk kunne dei betrestilte bøndene nærme seg den øvste standen. Dei følgde likevel bondestanden sine skikkar og tradisjonar. Bønder var hovudgruppa i bondestanden. Lærarar høyrde, særleg i starten av perioden, i stor grad til same stand fordi dei for det meste kom frå gard og budde på gard medan dei underviste. Personar som primært levde av handverk eller handel høyrde på grunn av økonomien au til same gruppa. Dyktige handverkarar hadde om lag same sosiale status som bøndene, sjølv om dei kanskje ikkje delte alle kulturtrekka.84 Om ein samanliknar folketeljinga frå 1865 og 1900 ser ein at mengd folk med anna arbeid enn jordbruk vaks og at andre yrkesgrupper kom til, sjølv om ein må ta

80 Myhre 2012: 103-110. 81 Myhre 2012: 112. 82 Berggreen 1994: 43, 203. 83 Sjå vedlegg 2 og 3. Eg eksemplifiserer forholda mellom ulike stendene i indre Vest-Agder med tal frå folketeljinga i 1865. Eg har tatt utgangspunkt i oppført næringsgrunnlag til dei personene teljarane skreiv ned yrke til. 84 Slettan 1998: 42-43. 21 omsyn når ein brukar folketeljingane på ein slik måte.85 Innan desse "undergruppene" var det større skilnadar enn det var mellom dei og bøndene, til dømes var det blant dei som primært levde av handverk både handverkarar som eigde eiget gardsbruk og husmenn som berre leigde. Blant lærarane var det både kyrkjesongarar med eiget bruk og fast inntekt og unge lærarar som ikkje eigde noko. Likevel gir det lite meining å skilje alle desse gruppene i ulike stender, slik ein kan gjere i andre delar av landet. Forholda var egalitære, noko folk som gjesta Lister og Mandals amt merka seg. Antropologen C. O. E. Arbo meinte det råda «en mærkelig standslighed»86, skriv Bjørn Slettan. Om ein ser alle under eitt kan ein difor seie at om lag 99 prosent av folkemengda i indre Vest-Agder sokna til det vi kan kalle bondestanden, eller som embetsmennene kalla dei: Allmugen. Men samtidig blir det for enkelt å seie at alle var like, for det var skilnadar mellom høg og låg i Lister og Mandals amt au. Ein bonde med éin hest, fire kyr og litt skog til heimebruk var ikkje stor i nasjonal målestokk, men i Lister og Mandals amt var han betre stilt enn mange andre. Mellom husmenn og bonde var det formelle skilnadar: Berre menn som eigde jord kunne stemme. Det var òg uformelle reglar: Bondesøner gifta seg med bondedøtrer og husmannssøner med husmannsdøtrer. For å danne seg eit bilete av skilnadane er det økonomiske grunnlaget til gardsbruka ein god stad å starte. Try meiner matrikkelarbeidet frå 1860-talet er det beste utgangspunktet for ei samanlikning av forholda på ulike gardar og bruk.87 Matrikkelen synte fordelinga av skylda. Skylda var eit mål på inntektene ein kunne få frå eit gardsbruk og grunnlaget for fordeling av skattar.88 Eg har brukt den trykte matrikkelen frå 1886 til å lage ei fordeling av gardsbruka i indre Vest-Agder, og rekne ut den gjennomsnittlege skylda per gardsbruk i området. Den trykte matrikkelen frå 1886 bygde på matrikkelprotokollen av 1869. Matrikkelprotokollen av 1869 bygde på matrikkelarbeidet styresmaktane utførte på 1860- talet, etter at appellkommisjonen hadde avgjort klagar over skyldfordelinga. I den trykte matrikkelen var det tatt med nye bruk og skylda var samanlikna mellom herada og amta.89 Både i utrekninga av gjennomsnittet og i grupperinga av bruka har eg tatt utgangspunkt i alle bruka i matrikkelen, sjølv om ikkje alle var sjølvstendige jordbrukseiningar. Nokre var tilleggsbruk andre gardbrukarar nytta og eigde. Gjennomsnittleg skyld ligg difor under det

85 Historikarar er samde om at det ikkje var klare reglar for korleis teljarane skulle skilje mellom dei ulike yrka i 1865, men trass i kjeldeproblema så syner skilnadane ei klar utvikling mot den yrkesdifferensieringa Jan Eivind Myhre nemner. Myhre 2012: 109-110. 86 Slettan 1998: 49. 87 Try 1969: 41. 88 Fladby, Imsen og Winge 1974: 227. 89 Try 1969: 14. 22 reelle gjennomsnittet for eit gardsbruk dei fleste levde av i området.90 Tala er dermed ikkje gode nok til å gi eit fullstendig bilete av det reelle næringsgrunnlaget for kvart bruk i indre Vest-Agder midt på 1860-talet, men seier likevel ein del om forholda mellom dei ulike bruka. Grupperinga følgjer for det meste Try si inndeling av gardsbruka i Søgne,91 og deler bruka i gruppene 1) Opp til og med éin ort; 2) Frå éin ort til og med éin dalar; 3) Frå éin dalar til og med to dalar; 4) Frå to dalar til og med tre dalar; 5) Over tre dalar.92 Den gjennomsnittlege skylda for eit gardsbruk i indre Vest-Agder var minst tre ort og tolv skilling.93 Hovudtendensen var at gjennomsnittleg skyld per bruk var høgare i aust enn i vest, sjølv om gjennomsnittet var høgast i Hægebostad. Omkring halvdelen av bruka hadde ei skyld på omkring fire og ein halv ort, pluss eller minus éin ort. I dei skulekommunane med tilgang til andre næringar, hovudsakeleg Bjelland og Kvinesdal, var det forholdsvis mange bruk med under éin ort i skyld. Skogsarbeid og fiske gav folk inntekt nok til å kjøpe seg eit lite bruk i desse områda.94 Med utgangspunkt i fordelinga i figur 2.3 og Try si Fordeling av alle matrikulerte gardsbruk i indre Vest-Agder drøfting av gardsbruka i Søgne,95 kan 3 % 0,3 % ein dele inn gardsbruka i indre Vest- Agder i små, mellomstore og store ≤ 1 ort 21 % 24,2 % gardsbruk. Bruka med under éin ort i 1 ort ≤ 1 dalar skyld var dei små, og tilsvara snautt 1 dalar ≤ 2 dalar ein fjerdedel av bruka. Desse små 2 dalar ≤ 3 dalar bruka, om ikkje dei var tilleggsbruk, 51,5 % > 3 dalar var avhengig av inntekt frå andre Figur 2.3: Fordeling av dei 2730 matrikulerte gardsbruk i indre Vest-Agder etter den næringar enn jordbruket for å trykte matrikkelen av 1886. Skylda er gitt i daler, ort og skilling. Fordelinga følger dei same gruppene som Try nytta for kystbygda Søgne, sett bort frå at eg har samla alle bruk overleve. Bruka med skyld mellom med skyld over 3 dalar i ei gruppe fordi det er så få av dei. Kjelde: Try 1969: 47. éin ort og to dalar var mellomstore, ei stor gruppe med indre skilnadar. Økonomien var ein del romslegare for ein med bruk til nesten to dalar enn for ein med bruk til drygt éin ort. Dei fleste bruka i denne gruppa, 70 prosent, hadde skyld mellom tre ort og éin dalar og to ort. Av

90 Ei samanlikning med gjennomsnittleg skyld i Søgne viser at gjennomsnittet ikkje er urimeleg. Gjennomsnittet i indre Vest-Agder ligg sytten skilling under gjennomsnittet i Søgne. Det er truleg litt lavt, men ikkje mykje. Forholda var karrige i indre Vest-Agder. Try 1969: 47. 91 Try 1969: 47. 92 Forholdet mellom dalar, ort og skilling var: 1 dalar = 5 ort = 120 skilling. 93 Vedlegg 6. 94 Vedlegg 7. 95 Try 1969: 46-51. 23 dei resterande 30 prosentane var det 24 prosent med mindre enn tre ort i skyld, og berre seks prosent med over éin dalar og to ort. Bruka med lågast skyld må ein rekne med at var avhengig av attåtarbeid. Dei store gardsbruka var dei med over to dalar i skyld, om lag 3,5 prosent av bruka i området. Desse klarte seg bra på det jorda gav, og på desse gardane budde til dømes lensmenn, stortingsmenn og nokon få sokneprestar. Med andre ord mange av dei med leiande stillingar i distriktet. Under desse tre gruppene låg husmennene på grunn av dei formelle og uformelle skilnadane, sjølv om det ikkje var stor skilnad mellom ein bonde på eit lite bruk og ein husmann. Tenarar høyrde til bondestanden, men deira sosiale status var lågare enn husfolket sin. Tenarane skulle lyde husbonden og huskona, men åt likevel rundt same bord som husfolket og tente eigne pengar dei seinare kunne bruke fritt. På grunn av dei egalitære forholda var det halvparten så mange tenarar per bonde i Agder samanlikna med resten av landet, og færre tenarar i indre Vest-Agder enn i Lister og Mandals amt generelt.96 Nedst på rangstigen sto dei fattige, tiggarane og omstreifarane. I fleire område jaga folk tiggarar, fantar og omstreifarar omkring, men dei møtte au barmhjertige hender. Dei selde handverk, men var stort sett avhengig av maten dei fann eller fekk. Å vere fattig var noko anna enn å vere tiggar eller omstreifar. Barn utan foreldre, eldre utan føderåd og psykisk og fysisk sjuke var verdige fattige og fekk hjelp frå fellesskapet.97 I indre Vest-Agder var 18 prosent av dei som var registrert med yrke i folketeljinga frå 1865 registrert som fattig. Det høge talet kom blant anna av at folk ikkje nødvendigvis var permanent fattige. Fattigdomen kunne følgje ulike livsfasar.98 Det var enklare å få hjula til å gå rundt med arbeidsdyktige barn og arbeidsdyktig kropp enn med spedbarn eller skrantande helse. Fellesskapet hjelpte dei som trong det på ulike sett. Skipnaden med legd hang igjen frå tidlegare tider og ordninga fordelte byrdene på eigedomsfolk. Huslegd var vanlegast. Då budde fattige på ulike gardar etter tur. Eit alternativ var fast legd. Då budde dei fattige fast på éin gard. Andre gardar hadde då ofte plikt til å forsyne legdegarden. Nokre stader brukte dei matsetlar. I Bjelland hadde dei varelegd. Dei fattige fekk hente råvarer, men måtte foredla dei sjølv. I nokre kommunar følgde fattige barn omgangsskulen. Då fekk barna mat og klede på gardane omgangsskulen gjesta. I andre område sette lokalsamfunnet bort barna på andre gardar. Garden som bydde minst for å ta vare på barna, fekk oppdraget.99

96 Slettan 1998: 483. Og vedlegg 2-3. 97 Myhre 2012: 146; 153. 98 Myhre 2012: 265. 99 Slettan 1998: 98-99. 24

Slekta, grannelaget og lokalsamfunnet Slekta, grannelaget og lokalsamfunnet var viktige fellesskap i indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890. Bjørn Slettan meiner grannelaga må ha vore spesielt viktige på Agder fordi dårlege vegar og få tenestefolk og husmenn gjorde kvar huslyd avhengig av hjelp frå naboane i kritiske situasjonar, som fødsel, sjukdom og plutseleg gjesting. Alle grannekoner kom med graut til barselkona for å lette kvardagen hennar. Med så mange menn på arbeidsvandring kan ein tenkje seg kor viktig ei slik ordning var. Om ein gard var råka av sjukdom hjelpte grannelaget til med vårvinna eller haustonna. Taktekking var arbeid som kravde mykje ressursar. Då bad husbyggarane på dugnad. Dugnadsarbeidarane tetta taket og fekk mat og drikke.100 I tillegg var grannelaget viktig til høgtider, både av praktiske og sosiale grunnar. Grannelag, skyldfolk og andre gjestar tok med seg mat til festen. Ved dødsfall tok grannelaget ansvar for vasking og stell, snekring av likkiste og graving av grav.101 Gardane hadde faste bearlag. Gardeigaren måtte be dei riktige folka og vise dei rette personane riktig respekt til fødselsdag, konfirmasjon, bryllaup og likferd. 102 Bearlagsordninga heldt seg gjennom perioden, sjølv om fleire og fleire fellesskapsordningar vart organisert gjennom offentlege skattar og velmeinande organisasjonar.103

Einskapskulturen i Lister og Mandals amt brast mellom 1850 og 1890

Kyrkja og soknefellesskapet var møteplassen og grunneininga i ein kollektiv einskapskultur i indre Vest-Agder omkring 1840. Møtestaden på kyrkjebakken om kyrkjesøndagane var viktig, både for trua og det sosiale livet. Formannskapa og prestane sine meiningar om det restriktive lovforslaget til ny dissenterlov i 1840 illustrerer kor sterk denne einskapskulturen var. Seks av formannskapa i indre Vest-Agder var positive til lovforslaget.104 Det same var ti av tretten prestar i Lister og Mandals amt generelt. Til samanlikning var det langt færre ordførar og prestar frå Nedenes amt som støtta forslaget. Try held einskapskulturen i Lister og Mandals amt for å vere den lengst levande i Noreg.105 Men sjølv om einskapskulturen var sterk, var ho i endring, og omkring 1890 var ho ikkje like einskapleg lenger. Då var kvart individ blitt meir ansvarleg for si eiga tru, og skiljet

100 Slettan 1998: 95-98. 101 Slettan og Try 1974: 218-221. 102 Berggreen 1994: 145-150. 103 Slettan 1998: 100. 104 Slettan 1992a: 34. Formannskapa i Kvinesdal, Hægebostad, Eiken, Laudal, Konsmo og Vigmostad var for lovforslaget, Bjelland og Grindheim hald seg nøytrale og Fjotland var mot. 105 Try 1986: 35. 25 mellom såkalla "truande" og "vantru" var tydlegare.106 Andre trekk som både syner og bidrog til mentalitetsendringane i perioden er færre kommunikantar, at fleire og fleire sokn gjekk inn for at kyrkjegangarane fritt kunne velje plass i kyrkja, at folk sjølv tok initiativ til å flytte gardar i utskiftingssakar og at folk danna misjons- og bondevenforeiningar med andre relasjonsband enn gardssamfunnet.107 Bondesamfunnet omkring 1890 romma meir mangfald, eit mangfald som utvikla seg i lag med 1800-talet si «assosiasjonsånd»108 og som blant anna hadde røter tilbake i religiøse grupper som majoritetssamfunnet skulte på i 1840-åra.

Vekkingsrørslene gav einskapskulturen på Agder grunnskotet I Agder budde det fire religiøse grupper med spesielle særsyn rundt 1840. I Kvinesdal budde ei gruppe kvekarar som heldt seg for seg sjølv og måtte godta mykje represaliar. Dei tre andre gruppene, Dei sterktruande, Brørvenene/Herrehutane og Haugianarane, var ikkje like avvisande til majoritetssamfunnet og danna røtene til lekmannsrørsla. Lekmannsrørsla var ikkje einsidig, men hovudsakeleg var rørsla ein reaksjon på det fleire oppfatta som ei «høgkyrkjeleg, fjern, rasjonalistisk og lite demokratisk»109 kyrkje. Samtidig retta ho kritikk mot "vanekristendommen" til vanlege folk. Lekmennene trudde på éi rett lære bygd på Bibelen, og meinte dei sjølv kunne lese og tolke "Guds ord". Deira tolking forkynte dei til kvarandre. Prestane såg stygt på at dei tolka bibelen sjølv, og dei fleste aksepterte ikkje at kvinner forkynte. Dei sterktruande og Brørvenene/Herrehutane var ei svært lita gruppe og det budde mest ingen av dei i indre Vest-Agder. Haugianarane var det fleire av, men heller ikkje dei var noka stor gruppe. Den typiske haugianar var bonde eller handverkar. Om ikkje dei var mange vakte i ei bygd, hadde dei god kontakt med vakte i andre bygder. Dei vakte heldt seg for seg sjølv og utvikla ein eigen subkultur. Det var ein puritansk bondekultur med agg mot selskaps- og forbrukskulturen til borgarskapet og bygdefolk sin fest- og banningskultur. At desse gruppene vågde å skilje seg ut frå bygdefellesskapet tolka resten av bygdefolket som at dei var sjølvgode og dømmesjuke.110 Opphevinga av konventikkelplakaten i 1842 og dissenterlova i 1845 gjorde livet enklare for dei vakte og bana veg for større religiøst mangfald i Noreg. Lovene gjorde det lovleg å melde seg ut av statskyrkja og praktisere trua si innanfor alternative kyrkjesamfunn. I starten av 1840-åra fann dei lovlydige haugianarane og Brørvenene saman og gjekk inn for å

106 Slettan 1998: 86-95. 107 Try 1977: 39-51. 108 Myhre 2012: 154-161. 109 Myhre 2012: 148. 110 Slettan 1992a: 9, 165. 26 danne foreiningar. Nasjonalt danna dei Det norske misjonsselskap i Stavanger, og i Rogaland og Agder vaks det raskt fram mange lokale foreiningar. Misjonsforeiningane danna eigne forkynningssamfunn som på 1840- og 1850-talet konsentrerte seg om misjon utafor Noreg. I Lister og Mandals amt tok au prestar ansvar for danninga av misjonsforeiningar. Nokre fordi dei var skeptiske til lekmannsforkynning og difor ønskte å halde eit auge med foreiningslivet, andre fordi dei ønskte engasjement kring det religiøse livet. Då prestane gjekk inn i misjonsforeiningane bygde dei bruer mellom statskyrkja og lekmannsrørsla. Det opna for skilnadar innan kyrkjelyden.111 Omkring 1870-talet kom ei ny sterk vekkingsbølgje til Agder. Vekkingsbølgja var inspirert av angloamerikansk, ny-evangelisk forståing av omvending, som trekte fram nådegåva framfor nødvendigheita av ein lang og pinsam omvendingsprosess. 112 Individet kunne ta i mot nådegåva på éin kveld og dermed omvende seg på eitt vekkingsmøte. Dei momentane vekkingane såg meir emosjonelle og sjelefulle ut, og ei lystigare forkynning tok til. Posisjonen til individet syner i tillegg eit anna karakteristisk trekk ved 1870- årsvekkingane, i det førte med seg og forsterka eit voluntaristisk syn på trua. Samanlikna med Nedenes amt var det fleire vekkingar i Lister og Mandals amt på 1870-talet, og dei mest markante forteljingane om vekkingar kjem frå innlandet, sjølv om det var lokale skilnadar.113 Dei omvende danna misjonsforeiningar i heile Agder. Til skilnad frå tidlegare retta misjonsfolket arbeidet mot ikkje-omvende sambygdingar. Men dei nye foreiningane fann ofte saman med tidlegare foreiningar og samla arbeidet for indre og ytre misjon i éin og same foreining. Lågkyrkjelege danna dei fleste nye foreiningane, medan karismatiske og veltalande forkynnarar bidrog sterkt i å skape vekkingar. Til dømes starta presten Lars Oftedal mange vekkingar då han var stiftkapellan på Agder mellom 1870 og 1873. 114 Foreiningane var likevel heilt avhengige av engasjerte bondefolk for å halde aktiviteten oppe etter at forkynnaren reiste.115 Slettan hevdar at vekkingsrørslene var grunnskotet for einskapskulturen i Vest-Agder, sjølv om generelle moderniseringstrekk, slik som individualisering, sekularisering og marknadsretting av økonomien, au sjølvsagt påverka utviklinga.116 Vekkingane i 1870-åra bidrog til oppsplitting i bygdesamfunna. For det første skilde forkynninga mellom dei som var

111 Slettan 1992a: 46-47. 112 Seland og Aagedal 2008: 16. 113 Slettan 1992a: 86-87. 114 Furre 1992: 100. 115 Slettan 1992a: 9, 92. 116 Slettan 1992b. 27 tro mot statskyrkja og dei som meinte ein måtte tre ut for å bli rette kristne. Dei fleste i indre Vest-Agder heldt seg likevel i statskyrkja. Det var økonomisk lønsamt for foreiningane å bruke kyrkjelyden som utgangspunkt for misjoneringa, og banda mellom lekmannsforkynning og statskyrkje heldt seg, sjølv om ikkje like mange prestar tok del i dei nye foreiningane. Men forkynninga skilde likefullt mellom dei som vart gripne av omvendingane og dei som ikkje vart gripne. Dei som ikkje vart gripne var i fleirtal, men respekterte dei omvende, til skilnad frå tidlegare i hundreåret. Slettan og Try meiner at misjonsfolket på 1870-talet var mange nok og hadde tilstrekkeleg sosial status til å vere normsettarar. 117 Deira subkultur påverka majoritskulturen, og alliansen mellom statskyrkja og lekmannsrørsla fekk ein konserverande effekt på samfunnet. Fleire bønder tok etter dei vakte og heldt søndagen heillag, heldt bønestund og las i Bibelen om søndagane utover i 1870-åra.118 Samtidig gjekk færre og færre i kyrkja. Andre foreiningar, til dømes skyttarlag og bondevener, gav folk andre sosiale arenaer. Etter kvart var det mest dei – ifølgje seg sjølv og andre – "rette" kriste som møtte i kyrkja.119 Folk tok til seg tanken om at kyrkja var til for dei vakte. Kyrkja vart ein mindre inkluderande møtestad for bygdefolket.

Fleire foreiningar og utskiftingar på gardane bidrog til eit nytt sosialt landskap Misjonsforeiningar var ikkje dei einaste foreiningane i Lister og Mandals amt i andre halvdel av 1800-talet. Bondevenrørsla, med Søren Jaabæk som leiar, kom som ei bølgje frå 1865 til slutten av 1870-talet. Sentrum for rørsla var Holme i Mandal amt, men gjennom bladet Folketidene påverka rørsla det politiske livet i heile landet. Omkring 1870 danna over 2000 bondevener grunnlaget for 27 foreiningar i Vest-Agder. 120 Bondevenane hadde ulike bakgrunnar. Lærarar var ofte initiativtakarar, medan bønder utgjorde dei store massane. Nokre husmenn og handverkarar var au med. Rørsla var samansett og delte seg utover på 1870-talet. Mange støtta opp om rørsla sin kritikk av dei, ifølgje Jaabæk, for godt betalte embetsmennene og ønskte auka ressursar til utbygging av vegar og skule. Dei lokale foreiningane var likevel ikkje alltid på linje med Jaabæk sine haldningar. Til dømes la medlemmene i bondeforeininga i Vigmostad og Konsmo ned foreininga i 1872 fordi ho ikkje gav dei ønskte resultata og fordi Jaabæk var komme i krangel med kyrkjelege autoritetar. 121 I siste halvdel av 1870-talet forsvann fleire bondevenforeiningar og rørsla mista styrke. Rørsla bidrog til eit veksande

117 Try 1986: 35. 118 Slettan 1992a: 166-180. 119 Slettan 1992a: 94-103. 120 Slettan 1974: 20-21. 121 Slettan 1979: 48. 28 politisk medvit i regionen. Meinigmann i Lister og Mandals amt var meir interessert i dei nasjonale hendingane omkring 1884 enn dei i 1814.122 Politiske skilnadar verka i same retning som vekkingsrørsla: Bygdesamfunnet i indre Vest-Agder inneheldt meir mangfald i 1890 enn i 1850. Utvikling innan eigedomsforholda påverka au endringane i einskapskulturen. Tidleg på 1800-talet var garden eit fellesskap alle skyldeigarane var saman om, delte og mest berre eigde ein skylddel av. Igjennom 1800-talet vart større og større delar av eigedomane privatisert gjennom utskiftingar. Ei utskifting målte opp dei ulike delane av ein gard, fann ut kva for verdi dei ulike delane hadde og omorganiserte gardane sånn at kvar eigar fekk samanhengande teigar og rettar til vatn, fisk og så bortetter. Målet var å gi gardane ein eigedomsstruktur som la til rette for betre inntening. Etter at utskiftingsrørsla var over var det så godt som ikkje sameige igjen. Try har undersøkt utskiftinga i Søgne, og han fann at starten til kulmineringa av utskiftingsrørsla kom etter innføringa av utskiftingslova av 1857.123 Lova gjorde det enklare å gjennomføre utskiftingar, mellom anna fordi staten bidrog med meir pengar og fordi det ikkje lengre var mogleg for ein enkelt bonde å nekte utskifting.124 I Søgne gjennomførte bøndene spesielt mange utskiftingar på 1860-talet, men dei fortsette i 1870- og 1880-åra au. I indre Vest-Agder må ein anta at utskiftingsrørsla tok tak litt seinare enn i kystbygda Søgne, men truleg ikkje svært lenge etter.125 Vi har ikkje tal for indre Vest-Agder åleine før midten av 1870-talet, så det er ikkje mogleg å seie sikkert. Lensmennene i Bjelland, Grindheim, Vigmostad, Konsmo og Kvinesdal meldte i 1875 framleis om at jordfellesskap var vanleg. 126 Men lensmennene kunne ofte vere svært reformvennlege og kan difor ha overvurdert kor vanleg det var.127 For perioden 1875-1900 syner den offentlege statistikken litt færre utskiftingar per i indre Vest-Agder enn i Søgne, men ikkje stort lågare.128 Privatiseringa av gardsbruka var i gong i indre Vest-Agder, og ho hadde truleg starta før 1875.

122 Try 1986: 51. 123 Try 1969: 91-101. 124 Try 1969: 118. 125 Slettan 1998: 146-147. 126 NOS I, C11, 1871-75: 14. 127 Try 1969: 17. 128 Sjå vedlegg 9. 29

Skulestellet på 1800-talet

Landsallmugeskulen var ikkje ny på 1800-talet. Ho kom i stand i 1739, tre år etter at Kongen innførte konfirmasjon for alle. Skulen skulle framfor alt førebu barna til konfirmasjon.129 Konfirmasjonen var framleis det viktigaste målet for undervisninga i skulen då Stortinget vedtok ei ny lov for allmugeskulen på bygdene i 1827, noko som viser dei tette banda mellom skule og kyrkje. Arbeidet med skulen var fram til 1827 i hovudsak organisert gjennom soknepresten.130 1827-lova var på mange måtar ei stadfesting av allereie etablerte ordningar, men etablerte for første gong ein nasjonal minstestandard for skulestellet.131 Allereie frå starten av, var allmugeskulen i Noreg delt i to, éin for by og éin for land. Det endra seg heller ikkje gjennom hundreåret. I allmugeskulen på landet gjekk om lag 99 prosent av barna frå bygdene, og det var inga formell deling mellom barn av ulike foreldre.132 Omkring 1850 var omgangsskule den vanlegaste ordninga i landsallmugeskulen, sjølv om det var innført krav om at det skulle ligge éin fast skule ved kvar hovudkyrkje i kvart prestegjeld. Kvart prestegjeld var delt inn i distrikt, som igjen var delt inn i roder. Ein lærar kunne ha ansvaret for undervisinga i éi eller fleire roder. Når læraren kom til ei rode starta ein omgang. Ein omgang varte ofte omkring fire veker. Når og kvar skulen skulle halde til formidla presten frå preikestolen. Læraren budde på roda sine tilhørande gardar medan han underviste.133 På 1840- og 50-talet var det mykje debatt blant skuleinteresserte om korleis allmugeskulen kunne bli betre. Fleire og fleire embetsmenn såg på skulen som eit middel til både sosial forsoning og økonomisk vinning. Dei såg eit auka behov for opplæring av allmugen, og meinte at staten måtte ta eit større ansvar for opplysningsarbeidet. 134 Byallmugeskulen fekk ei ny lov i 1848, men regjeringa sanksjonerte ikkje forslaget til lov for landsallmugeskulen. Debatten omkring organiseringa, finansieringa og omfanget av landsallmugeskulen heldt fram på 1850-talet og munna ut i lova om allmugeskulen på landet i 1860. 135 Lova har seinare fått namnet fastskulelova fordi ho fastsette norma om at kvar skulekrins skulle ha eit fast skulehus. I tillegg varsla lova høgare pengeoverføringar frå staten til kommunane og amta, betre utdanning og løn for lærarane og nye skulefag. Geografi, naturfag og historie kom på timeplanen og bar bod om ei verdsleggjering av allmugeskulen.

129 Helgheim 1980: 26. 130 Helgheim 1980: 65. 131 Helgheim 1980: 79. 132 Dokka 1967: 25. 133 Helgheim 1980: 79-84. 134 Myhre 2012: 272. 135 Helgheim 1980: 87-89. 30

Fastskulelova innebar ei satsing på allmugeskulen og opplysningsarbeid frå staten sin side. Rune Slagstad har seinare kalla året 1860 for skulehistoria sitt «1884»136. Lova varsla ein ny og på mange måtar "moderne" skule. Det var ikkje berre gjennom skulestellet at embetsmennene ville opplyse allmugen. Sunnheitskommisjonar skulle lære bøndene om helse og hygiene, medan agronomar skulle hjelpe dei å betre jordbruket.137 Trua på opplysningsarbeidet hadde røter i opplysningstida sine idéstrømmar. I skulen fekk opplysningsarbeidet form gjennom at embetsmennene meinte dei hadde eit sett med kunnskapar og verdiar som allmugen trong opplæring i om dei skulle ta del i styringa av landet. Ei meining som ofte styrka seg etter møte mellom embetsmann og bonde. 138 Folkeopplæringa gjekk såleis saman med og var delvis ei føresetting for den politiske og kulturelle integrasjonen som gjekk føre seg i andre halvdel av 1800-talet. Integrasjonen etablerte på mange måtar nasjonen Noreg. Ei bok som bidrog i denne prosessen var P.A. Jensen si lesebok, fordi ho så tydeleg understreka det norske folk som eit vi og nådde ut til nærast alle heimane i landet.139 Vi skal nå sjå på kva for reglar 1827- og 1860-lovene sette for skulestellet i dei ulike skulekommunane, før vi til slutt går nærare inn på innføringa av leseboka til P. A. Jensen.

Lover og reglar for skulestellet før fastskulelova 1827-lova fastsette at kvart prestegjeld skulle ha ein skulekommisjon. Soknepresten, lensmannen, presten sine medhjelparar og valmenn utgjorde skulekommisjonane. Kyrkjesongaren skulle undervise i prestegjeldet sin faste skule eller i eigen heim. I område kyrkjesongaren ikkje kunne undervise i skulle omgangsskulelærarar undervise i kvart sitt distrikt. Skulekommisjonen skulle dele opp prestegjeldet i ei passande mengd distrikt. Kvart distrikt skulle ha minst to, helst tre månader med undervisning. Barn over sju år var skulepliktige fram til konfirmasjonen, men ved vanskelege forhold kunne barna starte når dei var fylt åtte år. Skulehaldarane skulle føre oppmøte og alder i skuleprotokollar som soknepresten kontrollerte. Skulekommisjonen kunne straffe foreldra til barn som ikkje møtte på skulen, men om foreldra var så fattige at barna ikkje hadde klede eller sko, så skulle skulekommisjonen finne ein måte å sørge for at dei kunne møte.140

136 Slagstad 2001: 110. 137 Berggreen 1994: 179. 138 Myhre 2012: 222. 139 Berggreen 1994: 195-203. 140 Lov, angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet: 1827. 31

Om innbyggarane i ei rode ønskte å bygge eigen skule og underhalde lærar sjølv, gav lova dei lov til det. Skulekommisjonen skulle i så fall legge til rette for ei slik ordning, stiftsdireksjonen skulle godta ho og oppsittarane i skulekrinsen var fritekne frå betaling av skulen i resten av prestegjeldet. I tillegg kunne somme foreldre ta barna ut av skulen og undervise dei heime. Heime- og privatundervisning kontrollerte skulekommisjonen gjennom eksamenar. Kvar skule skulle ha éin eksamen i året, og alle ukonfirmerte barn over ni år skulle møte. Soknepresten og minst to skulekommisjonsmedlem kontrollerte eksamen. Meinte soknepresten at foreldra som underviste barna heime forsømte barna, kunne han krevje at barna kom tilbake til allmugeskulen. Samtidig kunne foreldra, om dei ikkje tykte omgangsskulen var god nok, velje å sende barna til hovudskulen i staden.141 Kyrkjesongarane fekk i hovudsak løn igjennom kyrkjesongarstillinga. I tillegg fekk han pengar for å undervise komande omgangsskulelærarar, og lys og ved til skulestova. 1827- lova kravde ikkje lærarutdanning, men stadfesta at kyrkjesongarane skulle få moglegheit til å ta utdanning etter kvart som det vart ressursar nok til å danne lærarseminar. Kyrkjesongaren måtte i så fall enten stå for betalinga sjølv eller få støtte frå skulekommisjonen. Biskopen godkjente tilsetting av kyrkjesongarar i dialog med prost og sokneprest. Omgangskulelærarar skulle, under oppsyn av soknepresten, få utdanning av kyrkjesongaren, og var ferdig utdanna når han hadde klart prosten si prøve. Løna til omgangsskulelæraren var minst 20 dalar i året og fri kost, pleie og herberge frå dei matrikulerte gardane han budde på. I tillegg sa lova at ein dyktig omgangsskulelærar med sju år tenestetid burde få auka løna si, men at det var opp til skulekommisjonane å bestemme.142 Den låge løna bidrog til at få omgangsskulelærarar kunne klare seg på berre løna, dei fleste var unge og budde framleis på heimegarden. Kyrkjesongaren dreiv eit gardsbruk som var knytt til kyrkjesongarstillinga. Båe hadde difor mykje til felles med andre bønder i skulekommunane.143 Etter at formannskapslova av 1837 var innført fekk formannskapa overoppsyn med økonomien til skulen. Skulekommisjonen førebudde saker for formannskapa. Då formannskapa fekk ansvaret for økonomien mista soknepresten ein del av det administrative skulearbeidet sitt, men han heldt fast i det pedagogiske ansvaret. Prost, fut og stiftsdireksjon kontrollerte arbeidet til formannskapa og sokneprestane.144

141 Lov, angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet: 1827. 142 Lov, angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet: 1827. 143 Hagemann 1992: 50. 144 Helgheim 1980: 81-82. 32

Lover og reglar for skulestellet etter fastskulelova Fastskulelova av 1860 fastsette at kvart formannskap i regelen skulle utgjere ein skulekommune. Skulekommunane var delt inn i krinsar som likna dei gamle rodene. Lova heldt på ordninga med ein skulekommisjon i kvar skulekommune, men kommisjonen skulle nå vere sett saman av soknepresten som formann, residerande kapellan, formannskapet sin ordførar, så mange frå heradstyret som heradstyret valde og ein lærar vald av lærarane sjølv. Både formannskapslova og samansettinga av skulekommisjonen bidrog til at presten mista delar av makta over skulen. Skulekommisjonane fastsette storleiken på og mengda med skulekrinsar, og kunne, om dei fann det tenleg, velje éin eller fleire tilsynsmenn til å sjå etter skulestellet i krinsane. Innbyggarane i ein krins kunne drøfte skulestellet i eigne krinsmøte145 og så sende forslag til skulekommisjonen.146 Om det var over tretti skuleungar i ein krins, skulle skulekommunen sørge for fast skulelokale, enten ved å bygge eit nytt skulehus eller leige eit lokale. Leige kravde dispensasjon frå stiftsdireksjonen. Det var krav til korleis eit nytt skulehus skulle sjå ut. Dei leigde skulelokala, eller rodestover som folk kalla dei, var det ikkje like store krav til.147 Skulekommisjonane kunne, om det i ein krins var for mange barn å undervise på ein gong, dele krinsar i to avdelingar. I udelte krinsar skulle læraren undervise barna i tolv veker, medan dei i delte krinsar skulle undervise i ni. 1860-lova fastsette dermed ei kortare norm for skuletid i dei delte krinsane enn det 1827-lova hadde fastsett. Skuletida var både eit minimum og eit maksimum.148 Samtidig heldt ho vindauget ope for at skulekommisjonen kunne søke stifsdireksjonen om kortare undervisningstid i enkelte krinsar. Lova sette ei undervisningsveke til seks dagar, med seks timar undervisning kvar dag, unntatt laurdag. Laurdagen fekk elevane fri om ettermiddagen. Barna skulle starte på skulen når dei var åtte år, eitt år seinare enn ifølgje 1827-lova. Lova endra ikkje på skulegangen sitt hovudmål; konfirmasjon var framleis godt nok prov på at barnet kunne barnelæra si. Ho gav au framleis skulekommisjonen lov til å straffe skulefråvær med mulkt. Om fattigdom var årsaka til fråværet, skulle fattigkassa framleis sette barnet i stand til å møte i skulen, blant anna ved å låne ut bøker til dei som ikkje hadde råd til å skaffe sjølv.149 Foreldra kunne au framleis undervise barna sjølv eller få barna undervist av ein privatlærar. Ein privatlærar måtte i så fall gjere greie for vandelen sin. Skulekommisjonen

145 Krinsmøta var ikkje nye i 1860, dei var allereie etablert i ein tilleggslov frå 1854. Helgheim 1980: 96-97. 146 Lov, angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet: 1860. 147 Dei var forresten allereie innført gjennom ei tilleggslov frå 1854. Helgheim 1980: 96. 148 Dokka 1867: 214. 149 Lov, angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet: 1860. 33 kunne framleis krevje barna tilbake til allmugeskulen om kommisjonen meinte foreldra forsømte barna. Lærarane skulle halde fram med føringa av skuleprotokollar, og kvar krins skulle halde eksamen éin gong i året. Alt på same måte som før. Om ikkje barna møtte til eksamen kunne skulekommisjonen gi foreldra mulkt.150 Den nye lova innebar nye krav til lærarane si utdanning og løfte om ei høgare løn. Lærarane som skulle få stilling i allmugeskulen måtte, i utgangspunktet ha bestått både teoretisk og praktisk prøve frå seminar eller lærarskule. Men om ikkje det meldte seg nokon med passande utdanning var det mogleg å velje ein utan. Elles, ville det vore vanskeleg, for berre 38 prosent av lærarane hadde godkjent eksamen i 1861.151 Stiftsdireksjonen tilsette lærarane, etter at skulekommisjonen hadde lyst ut stillinga, fått inn søknadar og sendt ønska sine til stiftsdireksjonen. Kravet om utlysing gav større konkurranse om lærarstillingane og bidrog til at fleire skulekommunar valte lærarar med utdanning. Amtsformannskapet fekk retten til å vedta misteløn for lærarane, etter at skuledirektøren hadde førebudd eit forslag. Skulekommisjonane kunne sende inn forslag til misteløn under saksførebuinga, men var deretter bunden til å følgje amtsformannskapet sitt vedtak. Éin lærar i kvar skulekommune skulle ha ein familiebustad med jordveg. Om skulekommunen allereie hadde ein kyrkjesongargard og kyrkjesongaren underviste i skulen var kravet oppfylt. Kyrkjesongaren skulle i så fall ikkje tape inntekt på grunn av det. Ein lærar kunne derimot få lågare løn om han fekk god nok bustad og jordveg, men ikkje meir enn halve verdien av jordvegen.152 Før 1889 vedtok Stortinget tilleggslover til fastskulelova. Lovene påverka stort sett berre finansieringa av skulen. Løna til lærarane var ei sak Stortinget diskuterte mange gongar, og staten auka midlane til lærarløningane nokre gongar.153 Likevel var løna til dei fleste lærarane dårleg, og dei lærarane som hadde lærarbustad eller eigde eigne gardsbruk var avhengige av inntektene jordbruket gav for å få hjula til å gå rundt.154

Innføringa av leseboka til P. A. Jensen I 1864 innførte Stortinget ei ny lesebok i allmugeskulen. Boka fekk mykje merksemd og vekte harme. Bakgrunnen for ønsket om ei ny bok, var trongen til lesekunne som Grunnlova og formannskapslova bidrog til, men au nye pedagogiske idear. Stiftprost Peter Andreas Jensen fekk i slutten av 1850-åra i oppgåve å skrive ei ny lesebok. Arbeidet munna ut i

150 Lov, angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet: 1860. 151 Hagemann 1992: 37. 152 Lov, angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet: 1860. 153 Helgheim 1980: 113. 154 Hagemann 1992: 51. 34

Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet.155 Stiftdireksjonane autoriserte boka til bruk i allmugeskulen i 1863, og boka var den einaste med autorisasjon. Så sjølv om det var frivillig å nytte ho, kravde det mykje ressursar å kjøpe inn nok bøker til å dekke den fagkrinsen ho dekka. Jensen forsøkte å gjere lesestykka tilgjengelege for barn, men samtidig gi boka litteratur som kunne opplyse heile husstanden.156 Sidan kvar heim måtte skaffe lesebøker fekk ho au innpass i dei fleste heimane. Ho fall med det inn i folkeopplysningsarbeidet til embetsmennene.157 Boka inneheldt ei rekke sjangrar, blant anna poesi, prosa, eventyr, fablar og fagtekstar. Omfanget gjorde boka lang, og lærarane i Kristiansand peika på at ho var for tjukk til at det var mogleg å komme gjennom heile boka i allmugeskulen si korte skuletid. I tillegg syntest dei at nokre av lesestykka var for vanskelege for barna. Fleirtalet av lærarane i Kristiansand meinte likevel at det var ei god bok, sjølv om dei òg kunne forstå innvendingane frå delar av allmugen.158 Boka møtte nemleg motstand. Protestane var hardast i slutten av 1860-åra og starten av 1870-åra. Boka fekk kritikk for å gi skulebarna eit feil bilete av verda, fordi ho gav eit annleis bilete enn tekstane i Bibelen. Eventyr og fablar rusta barna med ei lettsindig haldning til ei alvorleg verd, meinte andre. Boka møtte motstand frå ulike delar av allmugen. Roar Sanderud meiner motstanden frå dei vakte var viktigast.159 Dokka er einig, men meiner i tillegg motstanden mot boka vitnar om den breie tilslutninga den pietistiske rørsla hadde fått i Bygde-Noreg generelt, ettersom han finn meir motstand mot folkedikting og skjønnlitteratur enn mot verdsleg kunnskap.160 Rolf Grankvist derimot, ser protestane framfor alt som uttrykk for motstand mot verdslege skulefag og grundtvigianske idear, og meiner at allmugen så på dei nye skulefaga og den nye pedagogikken som unyttig. 161 Try hevdar på si side at den breie motstanden like mykje syner bygdefolket sin spontane reaksjon på endringane i tida. Bøndene protesterte ifølgje Try mot verdiar påført utanfrå, og argumenterte i religiøse ordelag fordi det var dei ordelaga dei kjende.162 Dei fleste skulekommunane tok like fullt boka i bruk, men etter både sentrale og lokale tilpassingar. Jensen redigerte boka si fleire gongar, og i 1874 meinte ein skuleinspektør at boka hadde mista alle dei gode eventyra. Sanderud meiner, trass i endringane, at boka heldt

155 Jensen 1863. 156 Sanderud 1951: 12-25. 157 Berggreen 1994: 202-203. 158 Sanderud 1951: 40. 159 Sanderud 1951: 28. 160 Dokka 1967: 248. 161 Grankvist 2000: 90. 162 Try 1979: 407-408. 35 på mykje av karakteren sin.163 Lokalt valde fleire skulekommisjonar å ta ut lesestykke. Til dømes klistra folk i Søgne over 33 lesestykke i boka etter eit skulebokmøte i 1869.164

Oppsummering

Folkemengda i indre Vest-Agder auka fram til 1875, og fall etterpå. Det budde litt fleire menneske i området i 1890 enn i 1850. Dei fleste menneska levde av jordbruket. Mange budde på små gardsbruk og var heilt avhengige av attåtnæringar for å overleve. I eit nasjonalt perspektiv budde alle gardbrukarar i indre Vest-Agder på små bruk. Forholda var svært egalitære. Sosialt høyrde dei fleste til det vi kan kalle bondestanden. Frå gamalt av var folk bunde saman i ein einskapskultur organisert omkring folkekyrkja. Einskapskulturen sprakk opp og opna for nye sosiale relasjonar og nye haldningar mellom 1850 og 1890. I dette samfunnet skulle lokale styresmakter sette i verk ei skulereform Stortinget vedtok i 1860. Reforma bygde på ein skule med lang historie, men bar samtidig bod om nye tider. Faste skulehus, utbygd med støtte frå staten og med høgare utdanna lærarar til å lære barna både kristendomskunnskap og nye verdslege skulefag var kjernen i reforma. Korleis allmugen sine barn søkte både den gamle og den nye skulen er tema for neste kapittel.

163 Sanderud 1951: 50-51. 164 Sanderud 1951: 45. 36

3 Skulefråværet i indre Vest-Agder

I dette kapitlet vil eg først gjere greie for mengda og endringane i skulefråværet i indre Vest- Agder mellom 1850 og 1890. Deretter vil eg samanlikne skulefråværet i indre Vest-Agder med skulefråværet i resten av Noreg, Kristiansand stift og Lister og Mandal amt. Samanlikningane vil syne korleis skulefråværet i indre Vest-Agder var i forhold til skulefråværet i andre område og slik vise nokre kjenneteikn ved det.

Skulefråværet i indre Vest-Agder fall mellom 1850 og 1890

I perioden mellom 1850 og 1890 fall skulefråværet i indre Vest-Agder til om lag ein tredjedel av det opphavlege fråværet (sjå figur 3.1). Fram til 1860 heldt fråværet seg på omkring 50 prosent, som tyder at gjennom eitt Skulefråværet i indre Vest-Agder år var alle barna i indre Vest- 70% Agder til saman på skulen 60% halvparten av den tida lærarane 50% 40% heldt skule. Frå 1860 til 1864 fall 30% fråværet med 21 prosentpoeng, eit 20% 10% fall på fem prosentpoeng per år. 0%

Det er det kraftigaste fallet i

1853 1865 1850 1856 1859 1862 1868 1871 1874 1877 1880 1883 1886 1889 perioden, men auken i fråvær rett Figur 3.1: Grafen viser skulefråværet i indre Vest-Agder. Skulefråværet er gitt i prosent og rekna ut for kvart enkelt år. I utrekninga plussa eg saman absolutt alle dagar med fråvær i før 1860 gjer at fallet ser litt meir skuleprotokollane og skuledagbøkene for kvart år, om ikkje skuledagbøkene og skuleprotokollane overlappa kvarandre i tid. Total mengd fråværsdagar har eg delt på mengd dramatisk ut enn det kanskje var. skuledagar lærarane heldt kvart år. Frå midten av 1860-talet og fram til midten av 1870-talet låg skulefråværet stabilt på om lag 39 prosent. Etter 1873 fall fråværet på nytt fram til 1878, 14 prosentpoeng på fire år, eller tre og eitt halvt prosentpoeng per år. Fallet er tydeleg, men tilsynelatande ikkje like bratt som fallet på starten av 1860-talet. Frå 1878 fall skulefråværet sakte og gradvis frå litt over 20 prosent til 16 prosent. Ein kan med andre ord dele inn skulefråværet i indre Vest-Agder i tre periodar med relativt stabilt skulefråvær, og to delar med monaleg nedgang. Den første av dei stabile periodane strekker seg frå 1850 til fastskulelova kom, den andre mellom midten av 1860-talet og midten av 1870-talet og den siste frå slutten av 1870-talet og ut perioden. Klemt mellom desse periodane ligg periodane med fall, den første frå 1860 til 1864, den andre mellom 1874 og 1878.

37

Skulefråværet i figur 3.1 bygger på ei oppteljing av absolutt alle fråværsdagar og skuledagar i heile indre Vest-Agder. Om ein i staden legg saman skulefråværet i kvar enkelt skulekrins og kvar skulekommune kan ein undersøke om det var variasjon mellom dei ulike skulekommunane og skulekrinsane.165 Med mykje variasjon kan vi forvente lokale skilnadar. Dei kan vere med på å forklare skulefråværet i perioden. Variasjonsbreidda mellom skulefråværet i dei ulike skulekommunane varierte noko frå år til år, men låg for det meste omkring 25 prosentpoeng, pluss eller minus sju prosentpoeng. Med andre ord følgde ikkje alle skulekommunane den samla utviklinga tett. Variasjonsbreidda mellom skulefråværet i dei ulike krinsane var, ikkje uventa, endå større, og heldt seg høg gjennom heile perioden, trass i store skilnadar frå år til år. Ho varierer frå 37 prosentpoeng i året med minst variasjon til 65 prosentpoeng i året med mest. For det meste låg ho omkring 50 prosentpoeng, pluss eller minus ti prosentpoeng.166 Den litle mengda med skulebarn i kvar krins påverkar truleg desse store variasjonane; små endringar får store konsekvensar. Difor skal ein ikkje legge for mykje vekt på dei, men konstatere at variasjonsbreiddene syner store skilnadar mellom skulekrinsane enkelte år.

Skulefråværet var høgare i dei vestlege delane av indre Vest-Agder enn i dei austlege I første kapittel skilde vi mellom Samanlikning av skulefråværet i aust og vest i indre Vest-Agder. Om aust og vest ein skil skulefråværet i dei to 70% delane får ein grafane i figur 3.2. 60% Tendensen i forholdet mellom dei 50% 40% to områda var eit høgare 30% skulefråvær i aust enn i vest før 20% 10% 1863, og det motsette etter 1863. 0%

Grafen gir med andre ord inntrykk

1850 1853 1856 1859 1862 1865 1868 1871 1874 1877 1880 1883 1886 1889 av at forholdet endra seg omkring Austlege delar Vestlege delar innføringa av fastskulelova. Vi skal Figur 3.2: Grafane syner skulefråværet i austlege og vestlege delar av indre Vest-Agder kvar for seg. Skulefråværet er rekna ut på same måte som skulefråværet i figur 3.1 er rekna ut, ikkje starte nokon drøfting av òg er gitt i prosent. skilnadane no. Men vi må kommentere det lågare fråværet i vest før 1863. I kapittel fire skal vi sjå at krinsar med tett busetting for det meste hadde lågare skulefråvær enn krinsar med spreidd busetting, særleg før 1860. Skulefråværet i vest bygger mest berre på fråvær i

165 Sjå vedlegg 10 for skulefråværet i kvar enkelt skulekommune. 166 Sjå vedlegg 11. 38 tettbudde krinsar, medan fråværet i aust bygger på skulefråværet frå båe typane. Truleg forklarar det ein del av skilnadane før 1860. Uansett, i det meste av perioden vår var skulefråværet høgare i vest enn i aust.

Skulefråværet i indre Vest-Agder i forhold til skulefråværet i andre regionar

Skulefråværet i indre Vest-Agder låg høgare enn skulefråværet i resten av Noreg For å undersøke korleis skulefråværet i indre Vest-Agder var samanlikna med skulefråværet i allmugeskulen i resten av landet brukar eg Helgheim sine utrekningar av skulefråværet for kvart femte år i perioden. Det er ikkje uproblematisk, fordi heile datamaterialet til Helgheim ikkje har opphav i dei same kjeldene som mine. For tida før 1860 har dei likevel det, frå den perioden har vi nemleg ikkje Kyrkjedepartementet sin nasjonale skulestatistikk å bygge på. Difor stipulerte Helgheim skulefråværet for åra 1850, 1855 og 1861 ved å nytte skuleprotokollar. Elleve av 18 skuleprotokollar Helgheim nytta, var frå Kristiansand stift. Sju av desse elleve protokollane var frå kystnære strøk.167 For resten av perioden, inkludert 1861, nyttar Helgheim skulestatistikken. Skulestatistikken bygde på innmeldingar frå stiftsdireksjonane, og prosenttala frå 1861, 1865 og 1870 er meir usikre enn tala frå resten av perioden. For det første fordi skuledirektørane sjølv kommenterte at tala var usikre på grunn av mangel på systematikk i innmeldinga av skulefråvær frå skulekommisjonane, og for det andre fordi statistikken berre gir informasjon om total mengd fråværsdagar og ikkje total mengd skuledagar. Helgheim har difor stipulert kor mange skuledagar elevane fekk undervisning desse åra, og rekna fråværsprosentar ut i frå det.168 1861 har med andre ord dukka opp to gongar i Helgheim sine utrekningar. På grunnlag av gjennomgangen av skuleprotokollar kjem Helgheim fram til eit fråvær på om lag 45 prosent i 1861, medan han med skulestatistikken får eit fråvær på snautt 30 prosent.169 Han meiner sjølv at fråværsprosentane frå skuleprotokollane er noko høge til å vere representative for landet generelt, blant anna fordi over halvdelen av skuleprotokollane han har nytta var frå Kristiansand stift, eit stift med relativt høgt skulefråvær i forhold til resten av landet. Difor vurderer han fråværet i Noreg til litt under 30 prosent i 1861.170 For heile perioden delar Helgheim skulefråværet i temporært og permanent fråvær. Eg har valt å ikkje skilje dei, fordi

167 Helgheim 1980: 203 (fotnote 17). 168 Helgheim 1980: 199-200. 169 Helgheim 1980: 189, 199. 170 Helgheim 1980: 193. 39 det ville vore eit alt for stort arbeid å skilje ut dei barna som var borte heile året ved hjelp av skuleprotokollane. Eg har difor brukt Helgheim sine utrekningar til å rekne ut det totale skulefråværet for alle barn i Noreg mellom 1861 og 1890.171 Kva syner så ei samanlikning? Fråværet i indre Vest- Samanlikning mellom skulefråværet i Agder låg langt over det indre Vest-Agder og Noreg 60% nasjonale fråværet etter 50% innføringa av fastskulelova (sjå 40% figur 3.3). Båe grafane viser eit 30% 20% fall i fråværet rundt 1860. Etter 10% 1865 er hovudtendensen at 0% 1850 1855 1861 1865 1870 1875 1880 1885 1890 skulefråværet fall gradvis fram Indre Vest-Agder Noreg Figur 3.3: Grafane viser skulefråværet i indre Vest-Agder og skulefråværet i Noreg kvar for seg for mot 1890 i båe områda, sjølv åra 1851, 1855, 1861, 1865, 1870, 1875, 1880, 1885 og 1890. Punktmålingane for skulefråværet i Noreg er henta frå vedlegg 12, medan indre Vest-Agder sine er henta frå vedlegg 10. om fallet på 1870-talet var noko kraftigare i indre Vest-Agder. I 1890 var ikkje skulefråværet så ulikt skulefråværet i resten av landet. Fråværsfallet på 1870-talet i indre Vest-Agder finn vi ikkje like markert i grafen som viser fråværstala for Noreg. Det er truleg fleire årsaker til det. For det første inneber den femårige inndelinga til at skilnadar mellom åra forsvinn. For det andre er det mogleg at sidan Helgheim har stipulert fråværet i 1865 og 1870, så har skulefråværet i Noreg fått eit jamnare fall enn det som var tilfelle fordi fleire fekk færre skuledagar enn det Helgheim har stipulert. Men det er au mogleg at sidan skulestatistikken bygger på ei større mengd skulebarn, så speglar skilnadane reelle skilnadar mellom skulefråværet i indre Vest-Agder og andre delar av landet. I så fall kan store tal sin lov vere grunnen til at skulefråværet i landet generelt utvikla seg jamnare enn skulesøkinga i indre Vest-Agder. Uansett, vi kan slå fast at fråværet i indre Vest-Agder var høgare enn i resten av landet.

Skulefråværet i indre Vest-Agder samanlikna med skulefråværet i heile landsdelen Ei samanlikning av skulefråværet i indre Vest-Agder og skulefråværet i Lister og Mandals amt og Kristiansand stift gir eit bilete av korleis skulefråværet i indre Vest-Agder var i forhold til regionen området ligg i. For å kunne samanlikne har eg rekna ut skulefråværet for

171 Sjå vedlegg 12 for heile utrekninga. 40

Lister og Mandals amt og Kristiansand Stift med Helgheim si stipulerte mengd med skuledagar i åra 1861, 1865 og 1870.172 Skulefråvær- et i stiftet var meir Samanlikning mellom skulefråværet i indre eller mindre likt Vest-Agder, Lister og Mandals amt og Kristiansand Stift skulefråværet i 60% amtet, ofte om lag 50% to til tre 40% prosentpoeng 30% høgare (sjå figur 20% 3.4). Samanlikna 10% 0% med resten av landet 1861 1865 1870 1875 1880 1885 1890 var skulefråværet i Indre Vest-Agder Lister og Mandals amt Kristiansand Stift Figur 3.4: Grafane syner skulefråværet i indre Vest-Agder, Lister og Mandals Amt og Kristiansand Stift kvar for seg i åra 1851, 1855, 1860, 1865, 1870, 1875, 1880, 1885 og 1890. Lister og Mandals amt og Kristiansand stift sine landsdelen høgt, punktmålingar etter 1870 er henta frå skulestatistikken, medan skulefråværet frå 1861, 1865 og 1870 er stipulert på same måte som Helgheim stipulerte fråværet for Noreg. Indre Vest-Agder sine punktmålingar er henta frå vedlegg 10. noko både Dokka og Helgheim har kommentert tidlegare.173 Endringane i stift og amt syner lite skilnad frå den gradvise nedgangen i landet elles. Samanlikna med skulefråværet i amt og stift var skulefråværet i indre Vest-Agder høgt, og området var i alle fall eitt av fleire som drog skulefråværet i landsdelen opp. Men sjølv om det var høgt, merkar vi oss at skulefråværet i indre Vest-Agder fall noko meir enn skulefråværet i resten av landsdelen og difor nærma seg skulefråværet i resten av landsdelen mot slutten av perioden.

Oppsummering

Ein kan dele inn skulefråværet i indre Vest-Agder i fem periodar ettersom korleis det endra seg mellom 1850 og 1890. Fråværet fall brått i periodane 1860 til 1864 og 1874 til 1878, elles heldt det seg relativt stabilt. Innan området var skulefråværet høgast i aust fram til 1863 og høgast i vest etter 1863. Variasjonen i skulefråværet til dei ulike krinsane og skulekommunane vitnar om lokale skilnadar innan området. Skulefråværet i indre Vest-Agder var høgt. Høgare enn i landet generelt og landsdelen området var ein del av. Kva kan så forklare dette høge skulefråværet, og kvifor endra det seg? Det er temaet i dei neste fire kapitla.

172 Vedlegg 13 og 14. 173 Dokka 1967: 214-215; Helgheim 1980: 201. 41

42

4 Skulefråvær på grunn av skulevegar, snøvêr og sjukdom

Skulevegane, vintervêret og epidemiske sjukdomar utfordra skulesøkinga på 1800-talet. Mange meinte skulevegane var for lange eller for farlege til at ungane kunne reise til skulen. På vinterdagar med storm og store mengder snø var det ofte umogleg for barna å ta seg fram. Dei epidemiske sjukdomane angreip barn og vaksne gjennom heile perioden. I dette kapitlet skal eg undersøke kva natur- og helseforholda hadde å seie for skulefråværet i indre Vest- Agder mellom 1850 og 1890.

Skulevegane

Skuledirektør Wolff og sokneprest Brochmann sine forteljingar om skulevegane Det kuperte landskapet og den spreidde busettinga gav utfordringar for skulesøkinga i Kristiansand stift. I innmeldinga til kyrkjedepartementet for 1880 gjorde skuledirektør Wolff greie for utfordringane, og nemnde gardane «hvor Bostederne mangesteds er saa langt fjernede fra hverandre, at de saagodtsom alle eller dog for en overveiende Del maa henregnes til ensligt beliggende.»174 Skulelova si paragraf fire gav einslege gardar moglegheit til eiga undervisning i eit kortare tidsrom. I dei tilfella var det vanleg med om lag fire veker undervisning i året. Det var ikkje mange gardar som fekk slik undervisning i indre Vest- Agder samanlikna med resten av amtet.175 Fråværet til elevane som fekk læraren for seg sjølv i nokre veker var lågt.176 Men det var ikkje berre dei einslege gardane som engsta Wolff. Han fortsette innmeldinga med å fortelje at:

En særegen Vanskelighed møder her ved de mange "Heiegaarde", som ligge spredte paa Fjeld- eller Heistrækningerne i saa stor indbyrdes Afstand, at de ikke kunne forenes til egne Kredse, og i Almindelighed ere for talrige til at kunne behandles som ensligt beliggende Bosteder.177

I fleire av Wolff sine innmeldingar framhevar han dei uelastiske strukturane som skuleveg- problematikken hadde sitt opphav i: Naturforholda.178

174 NOS II, A1, 1880: 151. 175 Sjå vedlegg 16. 176 Sk.pr. Haueland, Steinsland, Li, Hompland og Løland, 1864-1880, (IKAVA, 1037KG555, H, L0001); Sk.pr. Fjotland, 1830-1857, (IKAVA, 1037KG552, H, L0001); Sk.pr. Byremo (Refsnes) og Sveindal, 1877-1889, (IKAVA, 1027BG550, H, L0001). 177 NOS II, A1, 1880: 151. 178 NOS I, A1, 1861-63: 96; NOS I, A1, 1874: 32; NOS III, No. 195: 164. 43

Sokneprest Brochmann i Kvinesdal var delvis samd med Wolff, men meinte at det gjekk an å overvinne skulevegane. I si innmelding til kyrkjedepartementet frå 1854, fortalde han om korleis snøvêr og snøskred gjorde dei lange skulevegane i Kvinesdal farlege. Sidan skulen i tillegg gjerne fann stad i ei fattig stove, forsto soknepresten godt kvifor fleire bønder ikkje ville sende barna til skulen kvar dag. Tilhøva var annleis i Fjotland, meinte han. Der var det tradisjon for at barna budde éi veke på skulegardane, gardar som i tillegg var store og vene. Ei anna ordning var umogleg i Fjotland, meinte Brochmann, fordi avstandane var så store.179 Skulefråværet i Fjotland syner ikkje eit like harmonisk bilete av skulen i Fjotland; fråværet var høgt. 180 Historia vitnar likevel om at det var mogleg å løyse problem med skulevegane og syner at det ikkje var umogleg å overvinne dei uelastiske strukturane som Wolff strevde med.

Foreldra klaga på skulevegane og nokre lærarar var samde Fleire bønder i indre Vest-Agder var samde med Wolff og meinte at skulevegane kom i vegen for skulesøkinga. Nokre bønder skreiv brev til skulekommisjonen og ønskte seg endringar i krinsreguleringa for å bøte på skulevegproblematikken. For det meste argumenterte dei med at vegen var for lang, men dei skulda au på farar som elvestryk og snøskred. Skulekommisjonane kom bøndene i møte på ulike måtar, men når det galdt skuleveg og krinsdeling var skulekommisjonane og bøndene for det meste i konflikt. Det var blant anna tilfelle då bøndene på Gjemlestad, Egebrok, Solberg og Lid slo seg saman og kjempa i mot skulekommisjonen si nedlegging av Lid omgangsskulekrins i 1879,181 eller då bøndene på garden Efterstøl i 1867 ikkje ville sende barna sine til skule i Fjotland på grunn av lang og farleg skuleveg.182 Fjotland skulekommisjon nytta då trussel om mulkt.183 Gabriel Salvesen Gjerdal fekk au mulkt av skulekommisjonen på grunn av skulefråvær, sjølv om han meinte årsaka var den lange vegen til skulen på Moi.184 Alle desse konfliktane tok ikkje lang tid å handsame, og bøndene tapte alle tre. Eit døme på ein lengre konflikt var feiden mellom skulekommisjonen i Hægebostad og foreldra på Gysland. Barna på Gysland måtte gå om lag fire-fem kilometer for å komme til Hægebostad fastskule tidleg på 1850-talet. Foreldra meinte

179 Heile innmeldinga er trykt i Daae 1998. Skulevegdrøftinga til Brochmann står på side 91. 180 Sjå vedlegg 10. 181 Brev til Kvinesdal sk.ko. 17.03.1879, (SAK, 1111-0026, L, Lb, L0003). 182 Referert i møte i Fjotland sk.ko. 16.04.1867, (SAK, 1111-0010, L, Lb, L0006, M0001): 27. 183 Mø.bo Fjotland, (SAK, 1111-0010, L, Lb, L0006, M0001): 30. 184 Brev til Kvinesdal sk.ko. 10.02.1887, (SAK, 1111-0026, L, Lb, L0003). 44 det var for langt og ville melde barna ut av heile skulen. 185 Då støtta stifstdireksjonen skulekommisjonen i at protestane var ulovlege, og barna måtte gå den lange vegen.186 Saka kom opp på nytt mot slutten av 1870-åra, då ein ny generasjon foreldre skulle sende barna til fastskulen i Hægebostad. Foreldra ønskte seg i staden ein eigen omgangsskule sør i skulekommunen. Prosten støtta dei, blant anna fordi han forsto at foreldra trong barna til arbeidet på garden.187 Skulekommisjonen sto likevel på sitt, fordi dei meinte at om bøndene på Gysland fekk det som dei ville, så ville mange andre gardar i skulekommunen krevje det same. Saka enda med at Gysland vart eigen skulekrins i 1881.188 Tilfelle der skulekommisjonen støtta bøndene er det færre av, men bøndene på Vestheia i Kvinesdal fekk støtte frå skulekommisjonen då dei i starten av 1880-åra ønskte seg fire veker lang skule på grunn av dei lange skulevegane.189 Stifstdireksjonen var imot og skulekommisjonen og krinsen måtte godta seks veker undervisning.190 Klagane sett under eitt syner i alle fall at skulevegane bidrog til engasjement omkring skulestellet, spesielt i slutten av perioden. Feidane mellom skulekommisjonane og enkelte bønder viser samtidig ulike meiningar om kva som var ein lang skuleveg, sjølv om det verkar som at dei var samde om at skulevegane var ei utfordring. Nokre lærarar var samde med foreldra i skuleveg-spørsmålet. Til dømes skreiv læraren i Vigmostad skulekrins at skulevegen til Abraham Gundersen Landaas var «Lang og besværlig» i 1881.191 Lærarane sine kommentarar til skuleforsømmingane viser at læraren i Vigmostad ikkje var åleine. Kommentarane kjem frå lærarar i dei fleste skulekommunane i indre Vest-Agder, men det var flest kommentarar frå skulekommunane i vest.192 Likevel var det få kommentarar om skulevegane i forhold til andre former for kommentarar.193 Sett opp imot klagane på skulevegane frå bøndene, gir det eit motstridande bilete. Kor lang var ein lang skuleveg? Og kor mange barn var det som hadde lang veg til skulen?

Skulestatistikken syner mange barn med lang skuleveg Utfordringar på grunn av naturforhold fanst det over heile landet. Kyrkjedepartementet førte etter innføringa av fastskulelova statistikk over kor mange skulebarn som hadde lang

185 Brev til Hægebostad sk.ko. 03.03.1852, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0009). 186 Brev til Hægebostad sk.ko. 09.02.1853, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0009). 187 Brev til Hægebostad sk.ko. 12.10.1878, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0009). 188 Mø.bo. Hægebostad, 1862-1887, (IKAVA, 1034HG510, A, L0002): 61-73. 189 Brev til Kvinesdal sk.ko. 08.03.1880, (SAK, 1111-0026, L, Lb, L0003). 190 Brev til Kvinesdal sk.ko. 05.06.1880, (SAK, 1111-0026, L, Lb, L0003). 191 Sk.pr. Vigmostad og Spilling, 1863-1882, (IKAVA, 1027NA551, H, L0001): 92. 192 127 av 170 kommentarar om lange skulevegar. 193 Sjå vedlegg 15. 45 skuleveg, blant anna for å finne ut av kva distansane hadde å seie for skulesøkinga. Skulestatistikken definerte ein kvart mil som kritisk grense for lengda på skulevegen.194 Den nasjonale skulestatistikken gav ikkje informasjon om skulevegane i kvar enkelt skulekommune før i 1875. For tida før 1875 må vi difor klare oss med innmeldingane frå Laudal, Hægebostad og Eiken om vi skal undersøke forholda i indre Vest-Agder. Dei tre skulekommunane representerer alle dei tre kjerneområda i indre Vest-Agder og gir dermed eit bilete med påverking frå ulike geografiske områder, sjølv om dei ikkje gir eit fullstendig bilete. I åra mellom 1860 og 1864 fortalde innmeldingane om skulevegane i både omgangsskulane og i dei faste skulelokala. Om ein ser båe skuleformene under eitt var det om lag 40 prosent av barna i indre Vest-Agder som hadde over 2,8 kilometer lang skuleveg i heile dette tidsrommet. I same periode fall mengda barn med lang skuleveg i Lister og Mandals amt frå om lag 26 til 18 prosent.195 Dei fleste barna med lang skuleveg gjekk i omgangsskular. Frå og med 1865 fortel innmeldingane berre om barna i dei faste skulelokala. Vi tar difor for oss utviklinga i dei faste skulane først. I 1865 gjekk om lag tolv prosent av fastskulebarna i indre Vest-Agder langt når dei gjekk til skulen. Talet var om lag det same som i Lister og Mandals amt. I løpet av dei neste ti åra endra forholdet mellom områda seg. I indre Vest-Agder heldt tala på fastskulebarn med lang skuleveg seg stabil, medan mengda i Lister og Mandals amt fall. I den neste tiårs-perioden gjekk utviklinga i motsett retning. Då fall mengda i indre Vest-Agder med fem prosentpoeng, medan ho heldt seg relativt stabil i Lister og Mandals amt. Frå 1885 til 1890 fall tala med to prosentpoeng til i indre Vest- Agder.196 Endringane mellom 1875 og 1885 hang truleg saman med etableringa av fleire skulekrinsar. I perioden danna skulekommisjonane i indre Vest-Agder fem nye skulekrinsar, blant anna Gysland skulekrins i Hægebostad. Dei nye krinsane bidrog til kortare skuleveg for nokre barn. Forklaringa gir meining om ein samanliknar med fallet i Lister og Mandals amt. Der fall au mengda skulebarn med lang veg i den tidsperioden der krinsmengda auka. Oppsummert: Mengda barn med lang veg til fastskulen i indre Vest-Agder fall mellom 1865

194 En kvart mil var om lag 2,8 km, fordi «på 1800-tallet […] var en norsk land-m. regnet for 18000 alen, dvs. 11,3 km». Fladby, Imsen, Winge 1981: 229. 195 Sjå vedlegg 17. 196 Sjå vedlegg 17. 46 og 1890, men stort sett etter 1875, og det var fleire barn med lang veg til fastskulen i indre Vest-Agder enn i Lister og Mandals amt.197 Kva så med barna i omgangsskulen? Meldingane frå Laudal, Hægebostad og Eiken på starten av 1860-talet og skulestatistikken for Lister og Mandals amt, synte at det var mange fleire barn med lang skuleveg i krinsar med omgangsskule enn i krinsar med fast skulelokale. Dessverre seier ikkje skulestatistikken frå resten av 1800-talet noko om tala på barn med lang skuleveg i omgangsskulen. I forsøk på å lage eit anslag, rekna Helgheim i eit nasjonalt perspektiv med at forholdet mellom mengda elevar med lang skuleveg i omgangsskulane og mengda omgangsskular heldt seg stabilt gjennom perioden. Ut i frå det forholdet og mengda omgangsskular i 1890 stipulerte han talet på barn med lang skuleveg i omgangsskulane. På grunnlag av utrekninga meiner han at skulevegane påverka skulefråværet på same viset i 1890 som i 1860.198 Sjølv om ikkje Helgheim skriv det, må anslaget gå ut i frå at folk vart buande på gardane sine i perioden. Dette er ikkje ei urimeleg gjetting for indre Vest-Agder heller, sjølv om folk flytta ned frå heiegardane mot slutten av perioden. Eg har difor gjort det same som Helgheim for indre Vest-Agder, med utgangspunkt i forholdet mellom mengda omgangsskular og mengda med barn med lang skuleveg i Laudal, Hægebostad og Eiken i 1864. Utrekninga gav om lag 78 barn med lang skuleveg i omgangsskulane i indre Vest- Agder i 1890.199 Ved å summere dette talet med talet for dei faste skulelokala kan vi få eit mål for heile indre Vest-Agder. Til saman gir det 149 barn med lang skuleveg i indre Vest-Agder i 1890, eller snautt ni prosent av alle skulebarna. Med andre ord ei kraftig nedgang, på 78 prosent, sidan 1864. Nedgangen i omgangsskulane er bunden til nedgangen i omgangsskulekrinsar, og som i fastskulen, til opprettinga av fleire krinsar. Vi kan med andre ord konstatere eit fall i talet på barn med lang skuleveg i indre Vest-Agder mellom 1860 og 1890. Samanlikna med Helgheim si utrekning for resten av landet var tala på skuleungar med lang skuleveg eitt snautt prosentpoeng lågare i indre Vest-Agder i 1890.200 Altså var ikkje lange skulevegar unikt for indre Vest-Agder. Det gir eit anna inntrykk enn samanlikninga mellom fastskulane i indre Vest-Agder og Lister og Mandals amt. Det er ikkje så underleg. I samanlikninga med Lister og Mandals amt samanliknar vi med eit område der distansane for det meste var kortare enn i indre Vest-Agder. Samanlikninga med resten av

197 Sjå vedlegg 17. 198 Helgheim 1980: 202. 199 Mengd barn i omgangsskular i 1890 = 195 ∙ 0,4 = 78 barn med lang skuleveg i omgangsskulen. 200 Helgheim 1980: 202. 47 landet samanliknar i staden indre Vest-Agder med eit område med mykje meir variert naturlandskap. Ein treng ikkje sjå langt for å finne område der naturlandskapet gav større utfordringar enn i indre Vest-Agder. Skuledirektør Wolff var mest interessert i naturforholda i Ryfylkeheiane, Setesdalen og Vest-Telemark når han drøfta problematikken.201 Naturforholda i desse områda hadde meir til felles med naturforhold i dei vestlege og nordlege delane av indre Vest-Agder enn naturforholda i dei austlege delane. At fleire lærarar frå nord og vest kommenterte skulevegane er dermed ikkje så rart. Likevel, ein kan ikkje sette likskapsteikn mellom lang skuleveg og skulefråvær. Vi treng å undersøke samanhengen mellom skulevegane og skulefråværet. Skulestatistikken gir inntrykk av at det var samanheng mellom skuleveg og skuleform. Ei undersøking av skulefråværet i dei to ulike skuleformene kan difor kanskje gi oss svar.

Overgangen frå omgangsskular til faste skulelokale og lengda på skulevegane Helgheim støtta seg på skuledirektørane sine innmeldingar då han undersøkte skulefråværet i omgangsskular og faste skular, fordi skulestatistikken ikkje skilde mellom fråværet i dei to skuleformene. 202 Han konkluderer med at skuleforma ikkje hadde noko å seie for skulesøkinga. Det var døme på høgt og lågt skulefråvær i båe skuleformene. Hovudargumentet for å flytte skulen til faste skulelokale var framfor alt å gi læraren eit betre undervisningsrom. Men: Plassert sentralt i ein skulekrins kunne fastskulen au fastsette ein fast skuleveg. Omgangsskulen gav, slik skulestatistikken syner, lang skuleveg i enkelte omgangar, fordi skulen heldt til på ulike gardar i krinsen og dermed støtt var langt i frå andre gardar i same krins. Sjølv om skuledirektørane meinte at det ikkje var nokon skilnad, vil eg undersøke om det var skilnad i mellom dei to skuleformene. Eit høgare skulefråvær i omgangsskulane vil vere med på å støtte opp om at skulevegane påverka skulefråværet. I undersøkinga av skulefråværet i omgangsskular og faste skulelokale har eg berre nytta dei krinsane der eg kan seie sikkert at det var omgangsskule eller fastskule til eit gitt tidspunkt. Eg møtte to utfordringar i tidfestinga av overgangen mellom dei to skuleformene. For det første, og litt overraskande, var det ikkje alltid enkelt å finne att overgangen i skuleprotokollane. For det andre var det ikkje alltid ei eintydig overgang frå omgangsskule til faste skulelokale i krinsane. Det galdt spesielt når krinsane skaffa rodestover, fordi leigekontraktane ofte ikkje var lengre enn eitt år og det ikkje var gitt at skulen skulle fortsette

201 NOS I, A1, 1861-63:90, 96; NOS I, A1, 1874: 32-33. NOS II, A1, 1880: 153-154; NOS III, No. 83: 180-181. 202 Helgheim 1980: 202.

48 i same stova året etter. For sju av 68 krinsar var det umogleg å tidfeste overgangen mellom skuleformene. I dei tilfella tok eg med dei åra eg kunne seie sikkert at det var omgangsskule i krinsane, ut i frå skulekommisjonane sine innmeldingar. Utveljinga inneber likevel at samanlikninga ikkje bygger på like mange fråværsdagar som den totale fråværsstatistikken. Den sistnemnde utfordringa har eg møtt med skjønn. Eg har forsøkt å separere dei åra skulen gjekk på omgang frå dei åra skulen heldt til i fast skulelokale. Truleg har eg ikkje fått med meg alle overgangane, og dermed ikkje fått skilt dei fullstendig. Likevel vil eg hevde at tala gir eit godt inntrykk av skilnadane mellom skulefråværet i dei to skuleformene. I perioden før 1860 svinga Samanlikning av fråværet i faste skulefråværet meir i skulelokale og i omgangsskular omgangsskulen enn i fastskulen 80% 70% (sjå figur 4.1). Etter 1860 60% stabiliserte fråværet seg i 50% 40% omgangsskulen og fråværet i dei to 30% 20% skuleformene var ikkje svært ulikt, 10%

stort sett skilde det omkring fem til 0%

1853 1856 1859 1862 1865 1868 1871 1874 1877 1880 1883 1886 1889 seks prosentpoeng mellom dei. 1850 Faste skulelokale Omgangsskular Mellom 1862 og 1875 var Figur 4.1: Grafane viser skulefråværet i omgangsskulane og dei faste skulane kvar for seg i prosent. Skulefråværet i båe skuleformene er rekna ut ved å plusse samen alle fråværsdagar skulefråværet lågast i i dei skulane det var mogleg å bestemme skuleforma til eit gitt tidspunkt. Mengd fråværsdagar er delt på mengda skuledagar læraren heldt. omgangsskulen, medan det var lågast i dei faste skulane mellom 1875 og 1890. Samanlikninga viser ingen klar tendens i forholdet mellom skulefråværet i dei to skuleformene, og støttar dermed opp om Helgheim og skuledirektørane sitt inntrykk av at skuleforma ikkje forklarar store delar av skulefråværet. For skulevegane sin del gir skilnaden mellom dei faste skulane og omgangsskulen på 1850-talet inntrykk av at dei faste skulane stabiliserte skulefråværet. Men om skulevegen var årsak til den store variasjonen i omgangsskulen sitt skulefråvær er det underleg at det gav variasjon frå år til år. I løpet av eitt år burde ein slik skilnad ha jamna seg ut, fordi skulen flytta seg rundt frå gard til gard og gav dei fleste lang veg til skulen ein eller annan gong i løpet av året. I så fall råka skulevegane skulefråværet på eit individuelt plan i dei ulike skuleomgangane, og på eit kollektivt plan om ein ser heile skuleåret under eitt. Med mindre skulekommunen innretta seg slik som omgangsskulen i Fjotland, der barna budde på omgangsskulegardane éi veke av gongen. Sett på bakgrunn av at så mange fleire barn i omgangsskulen enn i fastskulen hadde lange

49 skulevegar, gir samanlikninga inntrykk av at skulevegane ikkje hadde så mykje å seie for skulefråværet etter 1860. Skulefråværet var lågast mellom 1863 og 1875, og skilnaden mellom skulefråværet i dei to skuleformene er relativt liten samanlikna med skulestatistikken si oversikt over barn med lange skulevegar. Var skulevegane berre eit argument nokre bønder brukte i sine individuelle klagar, men som faktisk ikkje fekk så mykje å seie for skulefråværet? Kanskje. Det er likevel for tidleg å konkludere.

Skulefråvær i skulekrinsar med tett og spreidd busetting Ein annan måte å undersøke kva skuleveg og distansar hadde å seie for skulesøkinga er å sjå på skilnadar i skulefråværet mellom krinsar med tett busetting og krinsar med spreidd busetting. I skulekrinsar med spreidd busetting var distansane lengre. Eit høgare fråvær i desse krinsane vil difor tale for at distansane spelte inn på fråværet. Eg har med skjønn delt inn krinsane i to grupper, ei gruppe med spreidd busetting og ei gruppe med tett busetting. I gruppa med spreidd busetting har eg plassert krinsar som dekte gardar i smådalar og heieområde.203 I den andre gruppa har eg plassert krinsane som samla barna frå gardane nede i dei store hovuddalane og i smådalar med spesielt tett busetting.204 Skiljet gir det beste biletet eg kan få fram, sjølv om det truleg er somme krinsar i den eine gruppa som kunne vore i den Samanlikning mellom skulefråværet i andre, og motsett. Tendensen krinsar med tett og spreidd busetting vil eg likevel lite på. 70% Ei samanlikning 60% mellom gruppene syner at 50% 40% skulefråværet var høgare i dei 30% spreidd budde skulekrinsane 20% 10% fram til 1877 (sjå figur 4.2), og 0% spesielt på 1850-talet. På starten av 1860-talet fall Tett busetting Spreitt busetting Figur 4.2: Grafane syner skulefråværet i tett og spreidd budde skulekrinsar i prosent. Skulefråværet skulefråværet i båe gruppene i båe områda er rekna ut ved å plusse samen absolutt alle fråværsdagar i kvar form for område. Menga er delt på mengda skuledagar læraren heldt.

203 Krinsane: Tisland, Brauskeland, Tjomsland, Lindland, Åkset, Bjerland/Rydland, Koland, Roland, Brådland, Risdal, Hægeland, Håland, Mosland, Egeland, Strisland, Seland, Høyland, Røyseland, Egeland, Naglestad, Skjekkeland, Nøkland, Kvale, Rossevatn, Dyrli, Hompland, Haueland, Stensland, Lid, Sandvatn, Gausdal, Førland, Lie, Løland, Eiesland, Risnes og Lindefjell. 204 Krinsar med tett busetting: Laudal, Foss, Hesså/Trygsland, Ågedal, Haraldstad, Vigmostad, Spilling, Konsmo, Viblemo, Sveindal, Refsnes/Byremo, Grinnem, Øydne, Bjærum/Tingvatn, Lauen, Hægebostad, Gysland, Birkeland, Eiken, Skeie/Neset, Liknes, Kleven, Øie, Rafoss, Røinestad, Sjekkeland, Moi, Veggeland og Fjotland. 50 før 1865. Dei neste tolv åra heldt skulefråværet seg omkring åtte prosentpoeng høgare i dei spreidd busette skulekrinsane enn i dei tettbudde. Deretter var det ingen skilnad mellom skulefråværet i dei to gruppene. Undersøkinga talar for at distansane påverka skulefråværet fram til midten av 1870- talet. Samtidig peiker 1850-talet seg ut som perioden der busettingsmønsteret har størst forklaringspotensial. Det kraftige fallet etter innføringa av fastskulelova gir inntrykk av at arbeidet med tilpassinga til den nye lova var med på å redusere skulevegane si påverking på skulefråværet. Samtidig var ikkje fallet i dei spreidd busette krinsane radikalt større enn fallet i dei tett busette. Om arbeidet med fastskulelova påverka skulevegane, verkar det ikkje som at det påverka gruppene med ulik geografi på ulikt vis. For det store biletet er det verdt å merke seg at det budde fleire barn i dei tett busette krinsane enn i dei spreidd busette, sjølv om skilnadane ikkje var svært store.205 Skilnaden bidrog til at det høgare skulefråværet i dei spreidd busette krinsane fekk litt mindre å seie for det totale fråværet. I perioden mellom 1860 og 1877 var fråværet høgare i dei spreiddbudde krinsane. I same periode var skulefråværet lågare i omgangsskulen enn i fastskulen. Samtidig var mengda barn med lang skuleveg høgast i omgangsskulen, ifølgje skulestatistikken. Statistikken viste au at forholda ikkje var unike for indre Vest-Agder. Undersøkinga syner med andre ord liten samanheng mellom skuleveg og skulefråvær etter 1860. Med det funnet verkar det mindre sannsynleg at skulevegane var skuld i store delar av skulefråværet, sjølv om dei kanskje forklarar kvifor skulefråværet var høgare i dei spreiddbudde skulekrinsane på 1850-talet. Dei mange klagane frå foreldra i slutten av 1870- og i 1880-åra gir difor førebels inntrykk av å vere klagar frå enkelte bønder som ikkje var så heldig stilt med tanke på skulevegen til barna. Dei relativt få kommentarane om lange skulevegar i skuleprotokollane støttar opp om det bilete. Konfliktar mellom skulekommisjon og enkelte bønder skal vi sjå meir på i kapittel seks og sju. Undersøkingane av skulefråværet og skulevegane gir inntrykk av at Brochmann sitt syn på skulevegane var gyldig: Det var mogleg å tilpasse seg lange skulevegar. Sjølv om opphavet til skulevegproblematikken – naturforholda – var umogleg å gjere noko med.

205 Det er ikkje gitt at tala speglar denne reelle skilnaden i busettingsmønsteret. Men ut i frå dei kjeldene vi har, så var det om lag ti prosent fleire skuledagar i dei tett budde skulekrinsane enn i dei spreidd budde. 51

Uvêr

«Den Ustadige Vinter har nok været den største Aarsag til Børnenes Forsømmelser»206, skreiv omgangsskulelæraren i Skjeggestad krins i 1873. Sitatet fortel om korleis vêret påverka skulefråværet i indre Vest-Agder. Vêret gav momentane utfordringar for skulesøkinga. Skuledagbøkene syner dagar der alle elevane plutseleg er borte, og dei fleste gongane skreiv læraren at snø, sterk vind eller flom var årsaka til fråværet. Til dømes skreiv læraren i Hægebostad i 1850 at «Fra 11te til 20te December var her et Uveier og Vandflom, saa de fleste Børn ei kunde komme frem til Skolen.»207 Då fekk elevane lovleg fråvær. Uvêret råka dei yngste barna si skulesøking hardare enn dei eldre. Læraren i Braadland krins skreiv i 1860 at «Den manged Snee her fald i Aar, som gjorde Weiene ufremmkommelig for de smaa er ad stor Aarsag til forsømmelsene af skolen.»208 Det året var skulefråværet til barn mellom sju og ti år 77 prosent, medan skulefråværet til barna mellom elleve og fjorten berre var 46 prosent. I Hægebostad finn vi det same mønsteret. I vintre med mykje snø var fråværet til dei yngre barna 20 prosentpoeng høgare enn fråværet til dei eldre.209 Men det var ikkje berre for dei yngste at det var vanskeleg å søke skulen i harde vintrar.210 Læraren i Åkset krins skreiv i 1878 at «Alle Forsømmelser foraarsagedes af den heftige Sneveir»211, og i Hægeland krins stengde læraren skulen for alle elevar på grunn av uvêret i 1871.212 Det må ha vore vanskeleg å komme seg fram om vinteren. Eit anonymt minne frå Hornes, ein plass nord-aust for Grindheim, fortel at elevane mange gongar måtte «stampe i snøen til knea når [dei] skulle på skulen»213. Tobias C. Lunde, frå Halse rett sør for indre Vest-Agder, hugsar at ski ikkje var vanleg blant barna. Det fekk dei berre når dei fann ei øydelagd tønne dei kunne lage ski av.214 Likevel var det framfor alt dagane med snøfall som verkeleg gav skulefråvær. Etter at snøen hadde lagt seg, var det mogleg å gå til skulen igjen. I 1937 levde framleis historia om «den store snøvetren»215 i Fjotland i 1877. Det var masse snø gjennom heile vinteren og i

206 Sk.pr. Hægebostad og Skjeggedal, 1852-1883, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0013): 133. 207 Sk.pr. Hægebostad og Skjeggedal, 1852-1883, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0013): 4. 208 Sk.da. Brådland og Risdal, 1853-1879, (IKAVA, 1027NA552, I, L0001): 9. 209 Sk.pr. Hægebostad og Skjeggedal, 1852-1883 (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0013): 4. 210 Sk.pr. Risnes og Lindefjell, 1858-1873, (IKAVA, 1037FJ556, H, L0001). 211 Sk.pr. Åkset og Bruskeland, 1863-1893, (IKAVA, 1021ØL557, H, L0001): 35. 212 Sk.pr. Håland og Hægeland, 1863-1879, (IKAVA, 1027NA553, H, L0001): 21. 213 Slettan og Try 1974: 160. 214 Slettan og Try 1974: 150. 215 Jerstad 1949: 52. 52 tillegg kom det eit kraftig snøfall i slutten av mars. Folk slapp ikkje ut dyra før sankthans. I skuledagbøkene og skuleprotokollane er det likevel ikkje nokre kommentarar om fråvær på grunn av dette snøvêret.216 Snøvinteren la heller ikkje att noko spor i form av unormalt høgt skulefråvær. Alt i alt er det sikkert at snø, regn og vind var årsak til høgt skulefråvær enkelte dagar. Nokre omgangar og skuleår var uvêret årsak til mykje av fråværet, men i det lange perspektivet var ikkje uvêret årsak til mykje fråvær. Sjølv om vêret råka allmugen kollektivt enkelte dagar, var det berre på eit individuelt plan at det råka skulefråværet. Vintrar fulle av snø eller stormfulle haustdagar fann stad gjennom heile perioden, og var bunden til strukturar menneska ikkje kunne endre og vanskeleg kunne tilpasse seg på dei enkelte dagane. Vi kan difor konkludere med at i det store biletet var ikkje snøvêret årsak til mykje skulefråvær, og ikkje påverka det endringane i skulefråværet heller.

Sjukdom

Epidemiske sjukdomar som diaré, meslingar, difteri, tyfoidfeber, kikhoste og skarlaksfeber prega sjukdomsbiletet sterkt i andre halvdel av 1800-talet.217 Ein sjukdom følgde ofte ein annan, spesielt følgde alvorlege ettersjukdomar etter meslingar.218 Sjukdomane var så utbreitt på slutten av 1800-talet at alle historiske tema må inkludere ei drøfting av sjukdomane si påverking, meiner Øivind Larsen.219

Sjukdomsforholda på slutten av 1800-talet Kontakt mellom menneske, hygiene og levekår påverka sjukdomsforholda. Bakteriar frakta sjukdomane direkte frå person til person gjennom dråpesmitte. Larsen har synt korleis førekomsten av dei epidemiske sjukdomane hang saman med bønder si pendling til fiskeria på Vestlandet i 1860-åra. 220 Truleg påverka arbeidsvandringane og barnevandringane sjukdomsforholda i indre Vest-Agder på same viset. Meldingane om helsetilstanden som legane sende til styresmaktene viser korleis sjukdomar spreidde seg som bølgjer i området. Dei syner au at hygieneforholda på gardsbruka i indre Vest-Agder ikkje var dei beste. Sjølv

216 Sk.pr. Risnes og Lindefjell, 1874-1890, (IKAVA, 1037FJ556, H, L0002): 6, 45; Sk.pr. Eiesland og Veggeland, 1869-1883, (IKAVA, 1037FJ557, H, L0001): 22, 47; Sk.da. Eiesland og Veggeland 1874-1894, (IKAVA, 1037FJ557, I, L0001). 53-54. 217 Schiøtz og Skaset 2003: 71. 218 Nielsen 2008: 229. 219 Larsen 2000: xix. 220 Larsen 2000: xx. 53 om klagane vitnar om kulturmotsettingar og nedsettande haldningar, er det sannsynleg at forholda på gardane auka risikoen for bakterievekst. Mangel på utedo og små og tronge gardshus gav bakteriar i drikkevatnet og stor risiko for smitte.221 Kva for konsekvensar fekk desse helseforholda? Larsen har kartlagt førekomsten av tre epidemiske sjukdomar, tyfoidfeber, difteri og akutt diare, mellom 1868 og 1900. Han har valt sjukdomar ut i frå ei målsetting om å seie noko om relasjonen mellom helse- og levevilkår.222 Kartlegginga bygger på tilfella legane meldte inn til stiftsdireksjonen og dekker difor berre dei tilfella der folk tilkalla legen. For lettare sjukdomar som plaga folk flest var førekomsten høgare enn det innmeldingane gir inntrykk av.223 Det må ein kunne anta særleg galdt indre Vest-Agder, fordi det mellom 1850 og 1890 berre var ein liten periode på 1870-talet at det budde lege i området. 224 Undersøkinga dekker ikkje dei første 18 åra av perioden for denne oppgåva, men truleg var ikkje tilhøva radikalt ulike på 1850- og 60-talet. Samanlikna med fem andre amt og Noreg generelt var det ganske gjennomsnittleg førekomst av epidemiske sjukdomar i Lister og Mandals amt på slutten av 1800-talet, sjølv om det var ein tendens til at tala frå Lister og Mandals amt låg noko høgare enn andre distrikt. Dødelegheita og risikoen for at ein sjuk person døydde, syner au at forholda i Lister og Mandals amt var ganske gjennomsnittlege.225 Ein gjennomgang av medisinalmeldingane for Lister og Mandals amt for kvart femte år mellom 1860 og 1890, viser at skilnadane mellom by og land innan Lister og Mandals amt ikkje var store. Tvert imot var forholda ganske like.226 Det er med andre ord sannsynleg at epidemiane påverka indre Vest-Agder på same måte som andre delar av landet, sett bort ifrå byane Kristiania og Bergen. I tillegg til dei epidemiske sjukdomane, truga andre sjukdomar. Ein sjukdom folk frykta spesielt var tuberkulosen, au kalla tæring eller svartsott. Førekomsten av tuberkulose auka gjennom andre halvdel av 1800-talet. Samanlikna med resten av landet var Lister og Mandals amt råka hardast mellom 1881 og 1890. Då var sjukdomen årsak til om lag 30 prosent av dødsfalla i amtet, og bidrog til den nest høgaste dødelegheita i Noreg.227 Innan amtet var det nokre fleire dødsfall på bygdene enn i byane. Tuberkulosen råka alle, sjølv om

221 Nielsen 2009: 119-121. 222 Larsen 2000: xvi. 223 Larsen 1991: 70. 224 Éin i Nordre Audnedal landdistrikt. 225 Sjå vedlegg 26-28. 226 NOS I, C4, 1860; NOS I, C4, 1865; NOS I, C4, 1870; NOS I, C4, 1875; NOS II, C4, 1880; NOS III, No. 51; NOS III, No. 51; NOS III, No. 162. 227 Backer 1961: 192, 208. 54 han råka dei fattigaste hardast. 228 Likevel, oppi all elenda, er det verdt å nemne at dødelegheita i Noreg var den lågaste i verda.229 Samanhengen med fattigdom galdt ikkje berre tuberkulosen, men sjukdom generelt. Sjukdom og fattigdom påverka kvarandre gjensidig. 230 Ein distriktslege på tur i Fjotland fortalde at dei «Rheumatiske Affektioner betegnes […] at være temmelig hyppige, fornemmeligt blant Drenge og Piger af den fattigere Del af Befolkningen, der andvendes til Gjæting.»231 Barnevandrarar og gjetarar utan ordentleg sko og klede, på klaken jord i sludd- vêr, var meir utsett for sjukdomar enn barn frå større gardar.

Skulefråvær på grunn av sjukdom I indre Vest-Agder syner lærarane sine kommentarar mykje sjukdom blant elevane. I underkant av halvparten av kommentarane handla om sjukdom.232 Stort sett skreiv lærarane «syg» i skuleprotokollane og «s» i skuledagbøkene. Nokre elevar var sjuke somme dagar, andre over lang tid. For dei siste var det ikkje alltid så langt til døden. Sjukdomen råka allmugen på eit kollektivt plan og skulefråværet vaks raskt når dei epidemiske sjukdomane spreidde seg i bygdene. Då noterte éin lærar at «På grund af at en smitsom sygdom har været i kredsen, er så mange lovlige forsømmelser opførde»233, medan ein anna skreiv at «Forsømmelsene er store paa Grund af at Kighosten herskede i kredsen.»234 På slutten av 1850- og starten av 1860-talet var det ei kraftig oppblomstring av barnesjukdomane meslingar, kikhoste og skarlaksfeber i Noreg. Oppblomstringa råka Lister og Mandals amt au.235 Skarlaksfeberen smitta barn i båe tiåra. Kikhosten var hardast mellom 1856 og 1859. Meslingane var verst i 1860. Det er ikkje usannsynleg at vi ser avtrykk av denne oppblomstringa i veksten i skulefråværet på slutten av 1850-talet. Under slike epidemiar kunne legen eller læraren ta greip om dei meinte at smitte var årsaka til at sjukdomen spreidde seg. Legane i Kristiansand stift meinte tidleg at smitte var årsak til spreiinga av mange sjukdomar. Meiningane deira sto i opposisjon til styresmaktene sin miasmeteori. Miasmeteorien sa at årsaka til sjukdom var ulike tilstandar i klimaet og

228 Schiøtz og Skaset 2003: 67. 229 Myhre 2012: 14. 230 Myhre 2012: 261. 231 NOS I, C4, 1865: 86. 232 Sjå vedlegg 15. 233 Sk.pr. Foss og Roland, 1864-1884, (IKAVA, 1027BG550, H, L0003): 96. 234 Sk.pr. Brådland og Risdal, 1863-1879, (IKAVA, 1027NA552, H, L0001): 29. 235 Nielsen 2008: 222. 55 miljøet omkring åstaden for sjukdomsutbrotet, ein såkalla «lokal epidemisk konstitusjon»236. At legane i Kristiansand allereie på 1840-talet var overtydd om at smitteteorien var sann bidrog til at dei starta arbeidet med isolasjon tidlegare enn andre stader i landet.237 Sjølv om indre Vest-Agder ikkje hadde god tilgang på legar, fekk legane sitt arbeid følgjer for skulefråværet i området. Om læraren gjorde som legen ønskte stengde han heile skulen under epidemiar, slik læraren i Risdal krins gjorde i 1862.238 Men legen kunne au forby enkelte elevar å møte til skulen, slik eit barn frå Bjelland i 1887 «paa grund af sygdom» var «af legen forbudt at søge skolen.»239 Det var ofte ikkje populært blant prestane. Mange av dei var ikkje samde med legane i spørsmålet om årsakene til sjukdomen. Dei stødde seg til miasmeteorien og såg ikkje nokon vits i å stenge skulen.240 Det hindra kanskje skulefråvær der og då, fordi skulen ikkje stengde, men gav truleg meir skulefråvær seinare. Etter kvart verna au folk seg sjølv. Det var ikkje noko problem å få folk til å halde seg heime då ein difteriepidemi trefte Vigmostad og Konsmo i 1890, skreiv legen.241 Eksamensdagen var heller ikkje heilag då. Læraren i Moi konstaterte etter eksamen i 1888 at «ingen mødte, tildels paa grund af en utbredt smitsom sygdom.»242 Dei epidemiske sjukdomane herja i Noreg på 1800-talet. Forholda var ikkje annleis i indre Vest-Agder, syner blant anna skuleprotokollar. Når epidemiane råka grannelaga fekk det konsekvensar for skulefråværet. Sjukdomen råka alle sosiale lag. Legane forsøkte å hindre smitte ved å stenge skulane, noko som førte til skulefråvær. Nokre prestar ville halde skulane opne. Det førte truleg til smitte og nytt skulefråvær. Det var ikkje godt å verne seg mot sjukdomen. Sjukdomane var skuld i mykje skulefråvær i indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890. I samanlikning med sjukdomane var fråveret på grunn av uvêr og lange skulevegar lite.

Oppsummering

Undersøkinga av natur- og helseforholda i indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890 syner at dei lange skulevegane, det harde vintervêret og dei epidemiske sjukdomane påverka skulefråværet i området. Lange skulevegar bidrog til at foreldra mista arbeidskraft i lengre tid enn om skulen var nærare heimen. Det gjorde lang skuleveg til eit viktig argument for

236 Nielsen 2009: 101. 237 Nielsen 2009: 129. 238 Sk.da. Brådland og Risdal, 1853-1879, (IKAVA, 1027NA552, I, L0001): 28. 239 Sk.pr. Bjelland austre skuledistrikt, 1828-1887, (IKAVA, 1027BG550, H, L0001): 209. 240 Nielsen 2008: 227. 241 NOS III, No. 162: 120. 242 Sk.da. Førland, Lid, Moi, Sandvatn, Gausdal og Skjekkeland, 1878-1891, (IKAVA, 1037KG553, I, L0001): 63. 56 foreldra når dei klaga på skulestellet. Likevel syner ei undersøking av samanhengen mellom skulestatistikken og skulefråværet i ulike skuleformar og busettingsområde lite samanheng mellom skulevegar og skulefråvær. Det var ikkje umogleg å tilpasse seg dei utfordringane naturforholda gav. Det er truleg ei viktig årsak til at denne undersøkinga ikkje har funne ein sterk samanheng mellom skulefråvær og skulevegar. Annleis var det med uvêret. Vêret var det ikkje noko å gjere med, og det gjorde det til tider vanskeleg for barna å komme seg til skulen. Likevel var det berre enkelte dagar og i avgrensa periodar at vêret utgjorde ei hindring. Uvêret fekk difor lite å seie for skulefråværet. Blant utfordringane natur- og helseforholda gav skulesøkinga var det sjukdomen som påverka skulefråværet mest. Sjukdom råka alle og heldt ofte barna borte frå skulen i lange periodar.

57

58

5 Levebrødet si påverking på skulefråværet

I indre Vest-Agder levde dei fleste menneska av jordbruket mellom 1850 og 1890. Garden var levebrødet. Barna si arbeidskraft var nødvendig for økonomien til hushaldet. Om levebrødet var truga kunne barnearbeidet komme i konflikt med skulesøkinga. Skulekommisjonane tilpassa skulen så godt dei kunne til sesongarbeidet. Men lærarane heldt skule om sommaren au. For nokre innbyggarar, særleg dei fattigaste, var ikkje tilpassingane tilstrekkeleg til at barna deira kunne søke skulen stødig. I dette kapitlet skal eg undersøke korleis barnearbeidet og fattigdomen påverka skulesøkinga i indre Vest-Agder.

Barnearbeidet i siste halvdel av 1800-talet

Med barnearbeid meiner eg her, som Dagfinn Slettan, arbeid som barn gjorde inne og ute, enten på eigen eller andre sin gard, før dei konfirmerte seg.243 I jordbruket på 1800-talet var barnearbeid økonomisk nødvendig. I tillegg var arbeidet ein arena for sosial og kulturell læring.244 Det arbeidsintensive jordbruket kravde at barna hjelpte til så fort dei vart gamle nok. Barna kunne enten bidra ved å hjelpe til på garden til foreldra, eller ved at dei reiste på teneste hos andre. I det første tilfellet bidrog barna direkte til produksjonen på garden. I det andre tilfellet bidrog dei direkte med ei lita løn og indirekte ved å minke foreldra sine kostnadar. Barna fekk kost medan dei var på teneste. Tenesteforholdet kunne vare eit heilt år, eller ein kortare periode. Både korte og lange tenestereiser var vanlegast blant barn frå ringare gardar. Blant dei ringaste var det ikkje uvanleg at barna starta tenestelivet når dei var omkring åtte år. Barn frå familiar med betre kår var eldre første gongen dei reiste. Frå desse gardane slapp au fleire å reise bort frå heimen, men dei var ikkje skåna for arbeid for det.245 Både heime og i teneste var oppgåvene til barna å gjete husdyra, passe småsøsken, gjere reint og hente vatn. I tillegg var dei med og hjelpte til i onnearbeidet. Blant oppgåvene var likevel gjeting den klarast definerte barneoppgåva, både for gutar og jenter. Gjeting var nødvendig på alle gardsbruk med husdyr, det vil seie omtrent alle gardsbruk i indre Vest- Agder. Gjeting var ei viktig oppgåve fordi buskapen var den viktigaste innkomma eit hushald hadde, og samtidig ei oppgåve som frigjorde vaksen arbeidskraft. Ingeborg Fløystad finn to grupper gjetarar blant dei som tok arbeid utafor garden: Barn med gjetararbeid om sommaren, som budde heime om vinteren, og barn som var tenarar heile året, og blant anna arbeidde som

243 Slettan 1984: 66. 244 Schrumpf 2007: 41. 245 Slettan 1984: 65. 59 gjetarar om sommaren. Leigde gjetarar vart som regel festa frå 14. april til 14. oktober.246 I røynda var det ikkje stor skilnad mellom å reise på teneste om sommaren og å vere gjetar eit halvt år. Blant barnevandrarane på Agder var det mange gjetarar.247 Gjetarkåra varierte. Dagar med sol og varme var lune dagar for gjetarane. Dagar med regn, kulde og rovdyr var utrivelege. Heimlengten var uavhengig av vêr. Stort sett gjekk gjetarane barbeint heile tida. Når jorda var rima i slutten av oktober, må det ha vore kaldt. Fleire minneforteljingar fortel om dei gode sidene ved å varme seg på krøtteret sitt piss.248 At fleire gjetarar vart sjuke, er ikkje rart.

Skulefråvær på grunn av arbeid

Overgangen frå 1827-lova til 1860-lova syner lovgjevarane sin kjennskap til forholda skulen skulle integreras i. Skulelova frå 1827 sa ikkje noko om kva for tid på året lærarane skulle undervise. 1860-lova slo derimot fast at «Det bliver at paasee, at den Tid, hvori Kredsens Børn ere pligtige at søge Skolen, henlægges til de for Skolesøgningen bekvemmeste Tider af Aaret.»249 For nokre skulekommisjonar var det ikkje nok med denne lovskrifta. Kvinesdal skulekommisjon vedtok i tillegg at lærarane skulle halde skule mellom 14. oktober og 14. april.250 Datoane var ikkje tilfeldige. Dei markerte overgangen mellom sommar og vinter. Omkring 14. april starta våronna for dei fleste, og etter 14. oktober var haustinga stort sett over.251

Sesongarbeidet og skulesøkinga Lærarane følgde lovene så godt dei kunne. I dei skuledagbøkene eg har funne, gjekk 91,5 prosent av skuledagane mellom 1863 og 1890 føre seg om hausten eller vinteren.252 Eit døme frå Kvinesdal viser kor nøye lærarane kunne vere. I Steinsland skulekrins stansa læraren undervisninga, midt i andre omgang, den 14.april 1867. Etter 14. oktober fortsette han med omgangen. Barna fekk dermed den undervisninga dei hadde krav på, og samtidig kunne læraren starte med våronna på eigen gard.253 Likevel gjekk det ikkje an å vedta seg bort frå

246 Fløystad 1984: 264-267. 247 Fløystad 1984: 262. 248 Slettan 1984: 65; Scheen og Dalflyen: 1975. 249 Lov, angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet, 1860: § 7. 250 Sk.pr. Haueland, Steinsland, Li, Hompland og Løland, 1864-1880, (IKAVA, 1037KG555): 40. 251 Myhre 2012: 89. 252 Sjå vedlegg 31. Sk.da. frå indre Vest-Agder gir ikkje informasjon om kva tid på året skulen fann sted før 1863. 253 Sk.pr. Haueland, Steinsland, Li, Hompland og Løland, 1864-1880, (IKAVA, 1037KG555): 40. 60 arbeidet si påverking på skulefråværet. Var våren tidleg ute, starta våronna tidleg i april, og var hausten mild og god, beita dyra til seint i oktober. Skuledagbøkene syner auka fråvær i starten av april, og høgare fråvær enn elles fram til slutten av oktober. Av og til var ikkje barn tilbake frå teneste før i midten av november. 254 Uansett, skulekommisjonane følgde opp lovgjevinga og tilpassa skuleåret til sesongarbeidet så godt dei kunne. Av ulike årsaker var det ikkje alltid mogleg for læraren å halde skule mellom 14. april og 14. oktober. Slutten av april og starten av oktober var i så fall vanleg å nytte til undervisning, sett bort frå overhøringane. Dei fleste overhøringane var sommardagar der læraren samla skulebarna, hørte dei i leksene og gav dei nye lekser til neste overhøring. Dei fann for det meste stad til spreidde tidspunkt gjennom sommarhalvåret. Overhøringane kunne au vere knytt til bispe- og prostevisitas, og fekk i dei tilfella au ein kontrollfunksjon ovanfor lærarane. Undervisning i andre månader enn april og oktober var uvanleg, men i nokre krinsar nytta dei mai, juni og september au, til dømes i Kvinesdal.255 Årsaka var at læraren hadde for mange krinsar å undervise til at tida mellom april og oktober var nok. Ordninga med skule mellom 14. april og 14. oktober viser kva for arbeid lovgjevarar og skulekommisjonane tilpassa skulen til. Dei såg på arbeidet med fôret som det viktigaste, og tok omsyn til det. Barnearbeidet stansa likevel ikkje etter haustinga, særleg ikkje for jentene. Dei følgde i stor grad mora sin arbeidsrytme og tok del i hennar arbeidsoppgåver. Meir enn gutane fekk dei matlaging, barnepass og fjøsstell i tillegg til onnearbeid og gjeting,256 for ikkje å snakke om vassberinga.257 Slikt arbeid tok heller ikkje slutt. Dette arbeidet er det vanskeleg å få auge på i skuledagbøker og skuleprotokollar, men det betyr ikkje at det ikkje var der. Truleg var det heilt vanleg.258 I det som følgjer, har eg prøvd å danne eit bilete av korleis barnearbeidet påverka skulefråværet, ut i frå skulekommisjonane si tilpassing. Det inneber at jentene sitt ekstraarbeid ikkje kjem til sin rett. Ei lita undersøking av fråværet fordelt på kjønn syner stor variasjon i forholdet mellom skulefråværet til gutar og jenter, sjølv om tendensen var at fråværet til jentene var litt høgare enn fråværet til gutane.259 Biletet burde difor ikkje vere heilt galt. Ei ny

254 Til dømes Li og Trygsland krins. Sk.pr. Bjelland austre skuledistrikt, 1828-1887, (IKAVA, 1027BG550, H, L0001). 255 Sk.da. Førland, Lid, Moi, Sandvatn, Gausdal og Skjekkeland, 1878-1891, (IKAVA, 1037KG553, I, L0001): 63, 3-4 blant andre. 256 Blom 1984: 39. 257 Scheen og Dalflyen 1975: 47. 258 Blom 1984: 39. 259 Sjå vedlegg 46. 61 undersøking burde undersøke grundigare om det var nokon samanheng mellom kjønn og skulefråvær. Helgheim si undersøking og undersøkingar frå Kristiania kan tyde på det.260 Biletet bygger på ei oppdeling av skuleåret i fire ulike tidsbolkar. Vinteren strekk seg frå 24. desember til 14. april, våren frå 15. april til 10. juli, sommaren frå 11. juli til 14. oktober og hausten frå 15. oktober til 23. desember. Inndelinga tek utgangspunkt i datoane for overgang mellom sommar og vinter, jula og omtrentleg start av slåtten. Eg har brukt fråværet i skuledagbøkene for å danne eit bilete, fordi skuledagbøkene frå etter 1863 gir informasjon om kvar enkelt dag og difor gjer det mogleg å skilje enkeltdagar frå kvarandre. Før 1863 er det ikkje mogleg å skilje ut kva for dagar lærarane heldt skule i dei skuledagbøkene eg har hatt tilgang til. Difor startar talfestinga først i 1863. Frå 1863 til og med 1869 er det ikkje spor etter undervisning om våren eller sommaren i dei skuledagbøkene vi har att, ikkje eingong overhøringar. Samtidig er det få skuledagbøker frå 1860-talet samanlikna med 1870- og 1880-talet. Det er difor truleg tilfeldig at dei få eg har, ikkje syner noko undervisning i sommarhalvåret. Ei gjennomgang av skuleprotokollane frå 1850- og 1860-talet viser at det var få omgangar som enten slutta etter 14. april eller starta før 14. oktober. Mangelen på fråvær i sommarhalvåret mellom 1863 og 1869 styrker inntrykket av at undervisning i sommarhalvåret ikkje var vanleg. Skulefråværet i vår- og sommarmånadene var så godt Skulefråvær til ulike årstider som alltid høgare enn i haust- 90% 80% og vintermånadene (sjå figur 70% 60% 5.1). Skilnadane mellom vår- 50% 40% og sommarmånadene, og 30% 20% mellom vinter- og 10% haustmånadene var ikkje 0% store. Fråværet i Vinter (24.12-14.04) Vår (15.04-10.07) sommarhalvåret gjekk gradvis Sommar (11.07-14.10) Haust (15.10-23.12) Heile året ned, frå om lag 50 prosent Figur 5.1: Grafane syner skulefråværet til ulike årstider for kvart år i prosent. Mengd fråværsdagar i midt på 1870-talet, til om lag alle skuledagbøkene til en gitt årstid plussa eg saman og delte på mengda skuledagar læraren heldt i perioden. Sjå vedlegg 29 for fullstendig oversikt over tal. 40 prosent i 1890. Fråværet i vinterhalvåret låg på omkring 40 prosent i midten av 1860-åra og sokk til om lag 20 prosent i 1890, sjølv om det varierte ein del på 1860-talet. Fråværet om vinteren sokk med andre ord

260 Hagemann 1992: 44; Helgheim 1980: 193. 62 meir enn fråværet om sommaren. Differansen mellom skulefråvær i sommarhalvåret og vinterhalvåret var alltid over tolv prosentpoeng, og låg for det meste på omkring 20 til 25 prosentpoeng.261 Undersøkinga syner at arbeid for levebrødet var ein vanleg årsak til at barna var borte frå skulen. Skilnadane mellom sommar- og vinterhalvåret er i tillegg så store at alt tyder på at dei fleste bøndene trong barna sin innsats i våronn og hausting. At jorda ikkje kasta mykje av seg og dei svært egalitære forholda i Lister og Mandals amt var ei årsak til at dei færraste bøndene i indre Vest-Agder hadde arbeidsfolk eller tenarar. 262 Den låge delen med landarbeidarar og tenestefolk gjorde barna til ei endå viktigare arbeidskraft på dei mellomstore gardsbruka. Desse gardsbruka var store nok til at det var meir arbeid enn foreldra kunne nå over. Difor trong dei barna som arbeidskraft. Arbeidet til barna vaks i verdi på grunn av utskiftingane. Try har vist korleis utskiftingane i inn- og utmark i kystbygda Søgne gjorde gjetararbeidet viktigare. Om gjetaren ikkje passa på, og dyra beita på naboen sitt område, gjekk det ut over naboforholdet. 263 Truleg påverka ikkje endringane i eigedomstilhøva jordbruket i indre Vest-Agder annleis, sjølv om det var færre utskiftingar.

Barn i arbeid Ein god del kommentarar i skuleprotokollane og skuledagbøkene fortel om både jenter og gutar som arbeidde om sommaren. 264 I Fjotland, Hægebostad, Eiken og Kvinesdal skriv lærarane om barn som «gjæter» eller var «Hyrde».265 Eit anna døme er foreldra i Hompland krins som fortalde læraren «at deres Børn om Sommeren maatte gjæte derfor kunde de ikke have Tid at møde, kun enkelte Dag 2den Omgang.»266 I Bjelland forsøkte skulekommisjonen å få til ekstra skule om sommaren på slutten av 1870-talet. Oppsittarane i både Trygsland og Bjerland ville ikkje ha noko av det, fordi:

Gjeting gjør det nemlig ikke muligt for Folket at lade Børnene søge Skolen mellom 18. april og 18. oktober, da Skolen nu Slutter og begynder. Er for De af Folket nødes af Fattigdom til at

261 Sjå vedlegg 30. 262 Dyrvik 1979: 194. 263 Try 1969: 169. 264 Sjå vedlegg 15. 265 Sk.pr. Risnes og Lindefjell, 1858-1873, (IKAVA, 1037FJ556, H, L0001); Sk.pr. Eiken og Nøkland 1863- 1891 (IKAVA, 1034EI555, H, L0002); Sk.pr. Røyseland skule, 1879-1888, (IKAVA, 1034HG551, H, L0001); Sk.da. Førland, Lid, Moi, Sandvatn, Gausdal og Skjekkeland, 1878-1891, (IKAVA, 1037KG553, I, L0001). 266 Sk.pr. Haueland, Steinsland, Li, Hompland og Løland, 1864-1880, (IKAVA, 1037KG555): 66. 63

lade sine Børn tage Tjeneste til Fremmede og de Fleste af dem som ikke behøve dette, trenge dem Selv til Gjeting om Sommeren.267

I tillegg til gjeting fortel skuleprotokollane om anna arbeid, til dømes skreiv læraren frå Åkset om ei jente som passa på småsøskena: «At No. 6 har søgt Skolen mindre end de fleste andre Børn grunder sig paa, at hun naar hendes Moder var fraværende fra Hjemmet, har måttet være hjemme som Barnepige.»268 Det er i tillegg verdt å nemne at ikkje berre arbeid heldt barna borte frå skulen om sommaren. For dei eldste barna var konfirmasjonsførebuing ein årsak til ikkje å møte på skulen sine overhøringar. Av gamal skikk var det vanleg å skrive ut barna frå skulen når dei starta med konfirmasjonsførebuinga. Stiftsdireksjonen arbeidde for å endre dette, men klaga i 1873 framleis over at det var ein vanleg praksis. 269 Lærarane var i gong med å endre tradisjonen, og i 1879 varsla ein lærar frå Vigmostad: «NB! De 9 Børn som forberedes til Konfirmation, møder næsten ikke paa Skoleoverhøring.»270 Men konfirmasjonsførebuinga galdt berre dei eldste, og mest var det heimearbeidet som var årsaka til at barna var borte frå skulen om sommaren.

Forholdet mellom skule og arbeid Lærarane si vurdering av gjeting og teneste som lovleg fråvær gir eit innblikk i forholdet mellom skule og arbeid i perioden. Båe skulelovene definerte sjukdom som lovleg fråvær, men let lærarane bestemme kva som var «andet gyldigt Forfald»271. Dermed kunne nokre lærarar sjå på arbeid som ei gyldig grunn til skulefråvær, medan andre lærarar noterte ugyldig fråvær. Lærarar i Vigmostad, Bjelland, Grindheim og Hægebostad gav både lovleg og ulovleg fråvær for teneste og gjeting til midt på 1880-talet. 272 Til dømes skreiv ein lærar frå Grindheim at «Paa grund av at børnene har vært paa tjeneste er så mange lovlige forsømmelse opført.»273 Ein og same lærar var heller ikkje nødvendigvis sikker i sin sak. Læraren ved Vigmostad fastskule gav ulovleg fråvær til elevane på teneste i 1875. Mellom 1878 og 1882

267 Mø.bo. Bjelland, 1876-1901, (SAK, 1111-0005, L, Lb, L0001): 7. 268 Sk.pr. Åkset og Bruskeland, 1863-1893, (IKAVA, 1021ØL557, H, L0001): 48. 269 NOS I, A1, 1874: 32-33. 270 Sk.pr. Vigmostad og Spilling, 1863-1882, (IKAVA, 1027NA551, H, L0001): 85. 271 Lov, angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet, 1827: §17; Lov, angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet, 1860: § 51. 272 Sk.pr. Brådland og Risdal, 1863-1879, (IKAVA, 1027NA552, H, L0001): 157; Sk.pr. Vigmostad og Spilling, 1863-1882, (IKAVA, 1027NA551, H, L0001): 42; Sk.da. Trygsland og Li, 1889-1904, (IKAVA, 1021BJ510, I, L0004): 3; Sk.pr. Foss og Roland, 1864-1884, (IKAVA, 1027BG550, H, L0003): 97; Sk.pr. Høyland og Øydne, 1877-1889, (IKAVA, 1027BG550, H, L007): 62; Sk.da. Høyland og Øydne, 1886-1902, (IKAVA, 1027GR550, I, L0001): 23; Sk.pr. Hægebostad og Skjeggedal, 1852-1883, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0013): 80; Sk.pr. Lauen og Egeland, 1857-1878, (IKAVA, 1034HG557, H, L0001): 39. 273 Sk.pr. Foss og Roland, 1864-1884, (IKAVA, 1027BG550, H, L0003): 93. 64 gav han barna på teneste både lovleg og ulovleg fråvær. Etter 1883 verkar det som at han hadde bestemt seg; tida med lovleg fråvær for teneste var over.274 Vigmostad-læraren var ikkje åleine, læraren ved fastskulen i Liknes hadde same problem.275 At dei var usikre på kva som var lovleg fråvær, syner at lærarane ikkje nødvendigvis såg på fråværet som forsømming og gjenstridigheit. Dei var klar over at foreldra trong barna som arbeidskraft. Samtidig ser vi ein klar tendens mot at fleire lærarar ikkje såg på arbeid som lovleg fråvær.276 Meir om det i kapittel sju. Kva så med foreldra sitt arbeid? Edvardsen skriv om korleis levebrødet påverka skulesøkinga i eit nordnorsk kystsamfunn. I kystsamfunnet var det nødvendig å skysse barna og skulesaker mellom skuleplassane, både i omgangsskulen og i fastskulen. Reisa gjekk på sjøen frå vik til vik. For fiskarbøndene var det samtidig viktig å utnytte godvêrsdagane. Om foreldra måtte skysse på ein godvêrsdag, sto arbeidet i vegen for skulesøkinga. Hushaldet fekk i tillegg meir fisk om både foreldra og barna fiska.277 Skuleungane i indre Vest-Agder hadde ikkje dei same utfordringane. Sjølv om djup snø og kraftig snøvêr gav problem, var dei meir momentane utfordringar enn utfordringane i nord. Barna var ikkje avhengige av skyss, dei kunne gå åleine eller i lag med andre barn. Attåtarbeidet i skogen var enklare å samkøyre med skulegang enn fiske i nord. Det betyr ikkje at levebrødet ikkje påverka skulesøkinga. Alt i alt er det liten tvil om at når levebrødet kravde det, så var barnearbeid skuld i skulefråvær.

Den godt tilpassa skulen Det totale skulefråværet fordelt på årstidene Nøkkelen til å forstå 80% barnearbeidet si påverking på 70% 60% skulefråværet i indre Vest- 50% 40% Agder, ligg i ordet når. Arbeidet 30% var heilt klart årsak til 20% 10% skulefråværet i sommarhalvåret. 0%

Skulen var samtidig godt

1885 1863 1865 1867 1869 1871 1873 1875 1877 1879 1881 1883 1887 1889 tilpassa sesongarbeidet til Vinter (24.12-14.04) Vår (15.04-10.07) Sommar (11.07-14.10) Haust (15.10-23.12) bøndene i området. Det var lite Figur 5.2: Grafane viser kor stor del av det totale skulefråværet for eitt år skulefråværet i éin årstid var. Delen fann eg ved å dele skulefråværet frå kvar enkelt årstid med den totale mengda skuledagar læraren heldt kvart enkelt år.

274 Sk.pr. Vigmostad og Spilling, 1863-1882, (IKAVA, 1027NA551, H, L0001): 42, 83-97; Sk.pr. Vigmostad, 1882-1916, (IKAVA, 1029VI553; H, L0001): 87-88. 275 Sk.pr. Liknes og Øie, 1861-1868, (IKAVA, 1037KG557, H, L0001); Sk.pr. Liknes 1878-1888, (IKAVA, 1037KG557, H, L0002). 276 Sjå vedlegg 32. 277 Edvardsen 1996: 84-89. 65 undervisning i sommarhalvåret. Figur 5.2 (førre side) viser ei fordeling av skulefråværet til dei ulike årstidene. Før 1869 er alt fråvær fordelt på haust og vinter, fordi det ikkje er spor etter undervisning i sommarhalvåret i skuledagbøkene. Frå 1869 og ut perioden steig delen av fråværet i sommarhalvåret sakte mot 20 prosent. Auken i fråvær i sommarhalvåret hang saman med ein auke i mengda med skuledagar i vår- og sommarmånadene. Med meir undervisning i sommarhalvåret auka mengda av det totale skulefråværet i desse månadene. Det mest interessante er likevel at undersøkinga syner at om lag 80 prosent av skulefråværet i 1890 framleis fann stad mellom 14. oktober og 14. april. Det nemnde arbeidet i starten av april og slutten av oktober, samt spreidd arbeid gjennom vinteren, forklarar delar av fråværet, men ikkje nok til at ein kan seie at barnearbeidet var hovudårsak til skulefråværet generelt. Hagemann skriv i si bok om Skolefolk at barnearbeid var den vanlegaste årsaka til skulefråværet i Noreg på 1800-talet. 278 Denne generaliseringa bygger i stor grad på undersøkingar av skulefråvær i kystsamfunn.279 Undersøkinga av skulefråvær i indre Vest- Agder gir prov for at forholda var annleis i eit område der jordbruket var viktigaste næringsveg. Fløystad er inne på det same poenget når ho skriv at det ikkje var store konfliktar mellom skule og gjeting.280 Levebrødet var berre éin av årsakene til skulefråvær i indre Vest- Agder på slutten av 1800-talet.

Barnearbeidet til barna frå dei ringare bruka

Barn på teneste og vandring Blant barna som hadde skulefråvær mellom april og november var det ei overvekt av barn som reiste bort på teneste andre stader. Lærarane skreiv gjennom heile perioden mange korte kommentarar, til dømes «paa tjeneste» eller «tjeneste», om barn på teneste.281 Andre gongar fortalde dei meir, til dømes då ein lærar frå Konsmo skreiv at «10 af Børnene er bortreist som ”Hjuringer” i Sommertiden» 282 . Eller då læraren i Vigmostad skreiv at Karen Oline Sørensdatter Vigmostad «Reiste før Skolens Slutning paa Østlandet i Tjeneste som Gjæterjente»283, og to år seinare, at Søren Tobiasen Vigmostad var «Borte fra Hjemmet i Tjeneste som Gjetergut fra 14de April til 15de November. Forsømmelsene begynede 9/10 og

278 Hagemann 1992: 46. 279 I korrespondanse har Hagemann sjølv fortalt meg at Edvardsen sitt arbeid var viktig. 280 Fløystad 1984: 269. 281 Til dømes sk.pr. Grindheim, 1863-1876, (IKAVA, 1027BG550, H, L0005): 57; sk.pr. Strisland, 1878-1908, (IKAVA, 1027NA554, H, L0001): 14-15; sk.pr. Birkeland, 1863-1903, (IKAVA, 1034HG550, H, L0001): 27. 282 Sk.pr. Konsmo og Strisland, 1864-1883, (IKAVA, 1027NA554, H, L0001): 10. 283 Sk.pr. Vigmostad og Spilling, 1863-1882, (IKAVA, 1027NA551, H, L0001): 81. 66 gaar til 15/11 1879. Lignende Forsømmelser paa Grund av bortebliven i Tjeneste er ikke skjeldne.»284 Ein god del av desse barna er dei som er hugsa som barnevandrarane på Agder. Enkelte år reiste mange barn i teneste. I 1884 skreiv sokneprest Gundersen i Konsmo til amtmann Vogt, her etter Gabriel Øidne sitt sitat:

I lang tid har det, Aar efter Aar, vært Tilfælde at ikke faa skolepliktige Børn af Konnesmo Sogn bortfæstet i Gjeter-Teneste for Sommermaanederne og at mange af dem som reiser hjemmefra før Skolens Afslutning om Vaaren og først kommer tilbage endog et par Uger efter Skolens Begyndelse om Høsten. Disse Børn gaar saaledes ikke blot Glip af Sommeravhøringene; men de forsømmer også ofte 2, ja indtil 3 Uger af den lovbefæstede 12 Ugers Skoletid. Ved Opptællingen i Dagbøkene viste det sig at af de i 1883 forsømte 825 Dage var 204 Dage forsømt paa Grund af Fravær i Tjeneste, og iaar sees 22 Børn have 221 forsømte Dage af samme Grund.285

22 barn var om lag 18 prosent av skulebarna i Konsmo, noko ein må kalle ein god del. Mengda med kommentarar om barn i teneste gir au inntrykk av at teneste var ein vanleg årsak til fråvær om sommaren og hausten.286 Seinare i brevet drøfta soknepresten ulike verkemiddel mot skulefråværet. Han meinte det var nyttelaust å vedta eit lokalt forbod mot å ta barn i arbeid. Foreldra trong inntekta, meinte han, og han ønskte seg ei regional lov som forbaud bortfesting av barn mellom 14. april og 14. oktober. Vi veit ikkje om det kom noka lov.287 Men historia vitnar om respekt for at barna var ein del av arbeidskrafta til hushaldet. Øidne forstår i hovudsak barnevandringane som eit uttrykk for armod.288 Soknepresten såg au på vandringane som økonomisk naudsynte. Eilert Sundt, Fløystad og minneforteljingar frå barnevandrarar framhevar i staden dei oppdragande sidene ved å reise bort frå heimen.289 Torbjørn Ougland ser ikkje nokon motsetting. Han antydar at barna ikkje berre kom frå dei ringaste heimane, samtidig som folk flest kom frå små kår i indre Vest-Agder på 1800-talet.290 Eg har freista å danne eit bilete av kva for kår barn i teneste kom frå.291 Var det dei aller fattigaste som var borte frå skulen på grunn av teneste, eller var det vanleg blant ein breiare del av folkemengda? Eg har teke utgangspunkt i barn læraren skreiv at var på teneste, og søker å finne ut kva for gardsbruk dei kom frå og kva for yrke far eller mor var oppført med i folketeljingane. Tanken er at samanlikninga av gardsbruka vil syne noko av livsgrunnlaget til

284 Sk.pr. Vigmostad og Spilling, 1863-1882, (IKAVA, 1027NA551, H, L0001): 88. 285 Øidne 1981: 67-68. 286 Sjå vedlegg 15. 287 Øidne 1981: 68. 288 Øidne 1981: 68. 289 Fløystad 1984; Sundt 1975: 104; Slettan og Try 1974: 156. 290 Ougland 1990: 66. 291 Altså ikkje berre barnevandrarane. 67 hushaldet barna kom frå, medan yrke til foreldra kan gi eit bilete av kva for sosial status dei hadde i lokalsamfunna.

Heimebruket til dei barna som reiste i teneste omkring 1865 Den matrikulerte skylda er som nemnt i kapittel to eit godt utgangspunkt for å samanlikne tilhøva på gardar og bruk, ifølgje Try.292 For å kunne samanlikne bruka til barna som var på teneste har eg notert opp namna på alle tenarar og gjetarar eg har funne i skuledagbøker og skuleprotokollar omkring 1865. Gardsbruket barna kom frå og yrke til foreldra har eg søkt opp i folketeljinga frå 1865. Skylda til gardsbruket har eg søkt opp i den trykte matrikkelen frå 1886. Det er utfordringar med denne metoden. Dei barna som var på teneste opp i mot ti år før eller etter 1865, levde ikkje nødvendigvis på same gardsbruket, eller under same forhold, som i 1865. Til dømes kan ein elev som budde på ein liten husmannsplass i 1865 ha flytta til eit gardsbruk i 1875. 293 Avstanden i tid mellom matrikkelen og folketeljinga inneber at forholda kan ha, og truleg hadde, forandra seg. Å nytte den trykte matrikkelen gjer det mogleg å behandle mykje data fordi ho er digitalisert, men dekker samtidig over dei endringane som var mellom protokollane frå 1869 og 1886. At matrikkelen frå 1886 au bygde på samanlikningar av livsgrunnlaget i ulike delar av landet bøter litt på det problemet. Det er heller ikkje uproblematisk å bruke oppføringa av foreldra sitt yrke i folketeljingane. Til dømes fordi det var vanleg å kalle dei fleste som eigde ein gard for gardbrukarar, sjølv om personen mest hadde husdyr for å vere sjølvforsynt med mjølk og ull. Blant dei som er oppført med anna yrke i tillegg til gardsdrifta var difor truleg garden eit attåtarbeid for fleire. Tala er difor ikkje gode nok til å seie alt om det reelle næringsgrunnlaget tenarbarna kom frå. Ei samanlikning mellom bruka barna kom frå og yrke til foreldra på den eine sida, og andre bruk og yrkessamansetting i resten av indre Vest-Agder på den andre, kan likevel antyde kva for kår tenarbarna kom frå. Barn av husmenn er tatt med, og det er naturleg å plassere dei nedst i hierarkiet på grunn av mangel på politiske rettar og mangel på eigendom, sjølv om det nødvendigvis ikkje var så stor økonomisk skilnad på ein husmann og ein gardbrukar frå eit lite bruk.

292 Try 1969: 41. 293 Det galdt til dømes barna på Jorsal i Konsmo. 68

Dei fleste tenarane og gjetarane som eg har Prosentfordeling av bruka til barn som var tenarar og gjetarar omkring 1865 kunne spore opp, kom frå 1 % små og mellomstore bruk Tenarar frå husmannsplassar eller husmannsplassar (sjå 16 % 19 % ≤ 1 ort figur 5.3). Det er ein større 6 % 1 ort ≤ 1 dalar del av barna frå mindre 1 dalar ≤ 2 dalar mellomstore bruk blant 58 % > 2 dalar tenarbarna enn fordelinga for heile indre Vest-Agder Figur 5.3: Diagrammet syner fordeling av bruka 107 barn på teneste og langtids-gjeting kom frå. Skylda er gitt i dalar, ort og skilling. Kategoriane er dei same som er nytta for undersøkinga av alle bruka i indre skulle tilseie: Blant Vest-Agder på side 23. Sjå vedlegg 33 for oversikt over alle tenarbarna. tenarbarna var 19 prosent frå bruk med mellom éin dalar og to dalar, medan 24 prosent av bruka var ein del av denne gruppa generelt. Samtidig var det berre eitt barn frå bruk med over to dalar i skyld. Foreldra til barna på teneste var gardbrukarar og husmenn. Det var berre eitt barn med handverkar og sjølveigar til far. Berre tre av 115 formyndarar var oppført med anna handverksarbeid i tillegg til jordbruksarbeid. Ei årsak til at desse barna reiste, var truleg at det på heimstaden deira var mindre arbeid til barna og meir å tene for hushaldet om dei tok seg arbeid borte.294 Undersøkinga syner ei sosial slagside ved skulefråværet. Mykje av skulefråværet mellom april og november kom av at barn reiste bort på teneste om sommaren. Dei barna som reiste kom for det meste frå gardsbruk med låg inntekt og frå husmannsplassar.

Barn på teneste på 1880-talet Kva så med barna på teneste i slutten av perioden? Eg har undersøkt dei på same måte som eg undersøkte barna frå omkring 1865. Då har eg vore nøydt til å nytte folketeljinga av 1900, fordi eg ikkje kunne finne namn på barn i teljinga frå 1890. Mange av tenar-barna frå 1880- åra var flytta heimafrå i 1900, og eg har berre funne ein liten del av dei barna som lærarane kommenterte. Ofte fann eg berre den eldste i familien, og eg har funne forholdsvis få jenter. Difor skal ein vere svært forsiktig med å seie noko sikkert på grunnlag av desse tala. Likevel, av dei 27 eg har funne, var snautt halvparten frå gardsbruk med skyld under det låge

294 Ougland 1985: 139. 69 gjennomsnittet for heile indre Vest-Agder. Det gir inntrykk av ein viss form for stabilitet i spørsmålet om kva for barn som var borte frå heimen på grunn av tenestearbeid.295 Alt i alt verkar det som at Ougland si framstilling av barnevandrarane er dekkande. Det var ikkje berre barn frå dei aller fattigaste bruka som reiste. Samtidig levde fleire i små kår i indre Vest-Agder enn i andre delar av landet. Det var ikkje tilfeldig at det var husmannen Aanen Aanensen Birkeland som skreiv beint fram, i eit brev til skulekommisjonen, at han trong sonen til å passe husdyra,296 og læraren frå Åkset krins sin observasjon verkar treffande for skilnadane mellom høg og låg i indre Vest-Agder: «Naar – som det vil sees – Halvdelen av Børnene ikke har søgt Sommerskolen, saa har dette sin Grund i, at de næsten alle er optagne med Arbeide, dels som Kjuringer, og dels i Egenskab av Barnepiger. Samtlige de Børn, som var uden saadant Arbeide, mødte frem.»297 Det var barna frå gardsbruka med størst avkasting som kunne søke skulen stødigast, og i tillegg søke den frivillige sommarskulen. Ein høgare del av bøndene i indre Vest-Agder var avhengige av at barna tok seg arbeid utanfor garden, samanlikna med resten av Lister og Mandals amt og resten av landet. Arbeidet til desse barna påverka skulesøkinga i indre Vest-Agder, trass i at skulen var godt tilpassa arbeidslivet generelt. Barnearbeidet råka med andre ord skulefråværet på eit kollektivt plan i sommarhalvåret og eit individuelt plan i vinterhalvåret. Sjølv om barnearbeidet råka skulefråværet på eit individuelt plan om vinteren, trefte det mange nok til at deira fråvær fekk konsekvensar for det totale fråværsbilete. Undersøkingane viser med andre ord at levebrødet påverka skulefråværet, særleg blant dei ringare stilte familiane. Til slutt er det verdt å nemne at ein ikkje må sette likskapsteikn mellom tenesteopphald og mangel på skulegang. Enkelte barn på teneste fekk følgje skulen, i alle fall skreiv lærarane det.298 Det er au døme der ein kan vere meir sikker på at det var slik. Det gjeld spesielt for dei yngste barna som ofte ikkje reiste så langt på teneste. Nokre reiste ikkje lengre enn til nabokrinsen, og fekk av og til same læraren som i heimkrinsen. Om ikkje, var det truleg ikkje slik at lærarane i ein skulekommune ikkje prata saman. Då må ein rekne med at læraren hadde kontroll på kor mange dagar barna i slik teneste søkte skulen. Læraren skreiv då gjerne i skuleprotokollen at barnet hadde søkt skulen i krins X i Y dagar, og gav dei oppmøte for det.299

295 Sjå vedlegg 36. 296 Brev til Hægebostad sk.ko. 27.10.1879, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0009). 297 Sk.pr. Åkset og Bruskeland, 1863-1893, (IKAVA, 1021ØL557, H, L0001): 55. 298 Til dømes Sk.pr. Høyland og Øydne, 1828-1870, (IKAVA, 1027BG550, H, L0006): 189. 299 Til dømes i sk.pr. Risnes og Lindefjell, 1858-1873, (IKAVA, 1037FJ556, H, L0001): 32, 63-64. I oversikta over lærarkommentarar i vedlegg 15 er desse kommentarane talt opp i ein eigen kategori. 70

Fattigdom

Etter ei gjennomgang av skulefråværet til barna frå dei ringare gardsbruka i indre Vest-Agder, kan det verke rart å ha eit eiget avsnitt om fattigdom. Men, i dette egalitære samfunnet, med ganske lite å leve av for ein stor del av folkemengda, var det framleis eit skilje mellom folk flest og dei som ikkje klarte seg sjølv. Dette trass i at dårlege økonomiske tider og tilfeldigheiter kunne gjere ein med dårleg råd til ein fattig på kort tid. Mange opplevde både å leve nært fattigstøtta og å leve av fattigstøtta i løpet av livet. Det er fleire årsaker til at fattigdom treng eit eige avsnitt. For det første fordi tidlegare forklaringar av skulefråværet på midten av 1800-talet legg vekt på fattigdom som årsak. For det andre fordi det nyanserer den sosiale slagsida ved skulefråværet i indre Vest-Agder.300 Til slutt fordi fattigforsorga og skulestellet hadde ei felles historie. Båe saksområda var under geistleg administrasjon fram til 1837. Soknepresten si rolle som leiar for kommisjonane som handsama sakene om skule og forsorg knytte dei saman heilt fram til 1889.301 I tillegg meinte mange embetsmenn på den tida at utdanning skulle hjelpe fattige barn, og hindre dei frå det moralske forfallet foreldra deira var gått gjennom.

Omgrepet fattigdom Det er ikkje enkelt å definere ordet fattig. Skilnadane mellom sokneprest Gundersen og amtmann Vogt sine framstillingar av forholda i indre Vest-Agder kan tene som døme. Vogt meinte området var så fattig at ikkje eingong fantane kunne finne noko å leve av der.302 Gundersen framstilte barnevandrarane sine tenesteopphald som økonomisk naudsynte, men ikkje som utslag av armod. Ulik oppfatning av kva ein vil kalle fattigdom, syner seg. Det er difor viktig å klargjere kva ein talar om. Dei som fleirtalet såg på som fattige, var folk som trong stønad frå fattigkommisjonen. Folk kalla ofte barna deira for "fattigbarn". I tillegg kalla lærarane dei barna som ikkje kunne møte til skulen fordi dei ikkje hadde mat, klede og sko, for fattige. Det er skulefråværet til båe desse gruppene som er interessant her. Slik sett blir omgrepet fattig nytta om barn som vart kalla fattige av fleirtalet, generelt, og lærarane, spesielt, i andre halvdel av 1800-talet. Det er snakk om dei som hadde aller minst å leve av i eit lokalsamfunn med lite å leve av for mange. Skiljet mellom dei som fekk stønad og dei som ikkje fekk, er nyttig å ta med seg.

300 Helgheim 1980: 189. 301 Seip 1994: 206-207. 302 Øidne 1981: 280. 71

Barna frå dei fattigaste heimane Barna som kom frå heimar med fattigstønad følgde ofte omgangsskulen gjennom heile året, fordi foreldra fekk støtte ved at barna fekk mat i dei heimane som heldt skulen. Praksisen retta noko på den sosiale slagsida til skulefråværet. Barna kunne følgje skulen i éin eller fleire krinsar, alt etter kor mykje stønad heimen skulle ha. Til dømes følgde åtte barn fastskulen i Hægebostad i 1850. Tre av barna var gitt stønad til to månader skule, to barn fekk éin og ein halv og dei tre siste fekk éin månad.303 Skulefråværet til barna som fekk stønad, var som regel lågt. 304 Dei som følgde skulen i fleire krinsar fekk i tillegg mange ekstra skuledagar. 305 Praksisen med å sende fattigbarna med omgangsskulen var vanlegast på 1850- og starten av 1860-talet. Det var likevel ikkje alltid at skulefråværet til fattigbarna var lågt. Forsørgaren kunne hindre oppmøte, slik tilfellet var for Aanen Hansen Hægebostad i 1865. «Bortsat indenfor Sognet; men ingen Skolegang nydt»306, skreiv læraren i protokollen. Foreldra kunne au vere til hinder: Mor til Ståle Olsen Breimoen i Kvinesdal fekk støtte frå fattigkommisjonen og oppmaning om å sende sonen til skulen. Det gjekk ho ikkje med på, og skulekommisjonen hadde ein stri tørn med å få guten til skulen. Skulekommisjonen og stiftsdireksjonen vurderte tvangsarbeid. 307 Fattigforsorg gav ofte god skulesøking, men var ikkje eins med fullt oppmøte. For dei barna som kom frå fattige heimar, men som ikkje fekk stønad, var forholda annleis. I slike tilfelle var det at læraren skreiv at barna ikkje hadde mat, sko eller klede til å gå på skulen. Andre gongar var læraren meir direkte: «Disse fire ere Søskende og har forsømt Skolen formedelst Fattigdom, og vel Ligegyldighed.»308 Barn frå desse heimane var stort sett borte meir enn 70 prosent av skuletida, og fråværet varierte frå omkring 50 til 100 prosent. Dei hadde, med andre ord, for det meste eit skulefråvær over gjennomsnittet. Det var éin måte for desse foreldra å unngå skulefråvær på. Dei kunne nytte skulelova si paragraf 50 til å krevje å få undervise barna heime. Slik praksis var ikkje vanleg i indre Vest-Agder, men i Konsmo var det likevel ein utbreitt praksis på somme gardar. Til dømes på

303 Hægebostad prestearkiv, Skuleprotokoll Hægebostad 1830-1857, s. 70. 304 Sk.pr. Bjellands austre distrikt, 1828-1887, (IKAVA, 1027BG550, H, L0001); Sk.pr. Høyland og Øydne, 1828-1870, (IKAVA, 1027BG550, H, L0006); Sk.pr. Hægebostad, 1846-1859, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0012); Sk.pr. Laudal, 1855-1875, (IKAVA, 1021ØL559, H; L0002); Sk.pr. Tisland og Brauskeland 1863-1883, (IKAVA, 1021ØL558, H; L0001). 305 Sk.pr. Hægebostad, 1830-1857, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0011): 85. 306 Sk.pr. Vigmostad og Spilling, 1863-1882, (IKAVA, 1027NA551, H, L0001): 6. 307 Brevveksling mellom sokneprest Irgens, prost Krogh og St.dir. 29.10.1883 - 28.02.1884, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0003). 308 Sk.pr. Høyland og Øydne, 1877-1889, (IKAVA, 1027BG550, H, L0007): 11. 72

Helleshei der foreldra underviste barna sjølv, fordi barna ikkje hadde helse eller klede til å møte i skulen.309 Mengda med kommentarar frå lærarane om barn som mangla mat, klede og sko auka frå starten av 1860-talet, og tek over for kommentarar om barn på fattigstønad. Fram mot 1880 var det færre og færre kommentarar om fattigdom. Etter 1880 er det lite kommentarar om fattigdom i det heile. Det kan gi inntrykk av at lærarane ikkje meinte fattigdom var årsak til skulefråvær mot slutten av perioden. Ein lærar frå Bjelland si meining om at fattigdom var «den største Aarsag til Forsømmelsene»310, er eit unntak. Stiftsdireksjonen var av ei anna oppfatning. Dei uttala seg om skulefråværet i heile stiftet, og skuledirektøren skreiv at «Da Skoleforsømmelserne ere størst netop i de Distrikter, som maa ansees for at være bedst stillede i økonomisk Henseende, kan den væsentlige Grund til Forsømmelsen ikke være at søge i Fattigdom.»311 Meiningane til læraren frå Bjelland på den eine sida og skuledirektøren på den andre står ikkje nødvendigvis i motsetting til kvarandre. Ulike perspektiv gav ulike konklusjonar. Det var skilnad mellom skulekommunane, og mellom skulekrinsane. Det verkar som at skuledirektøren er nærast eit bilete som passar for heile indre Vest-Agder, når ein ser alle kommentarane frå lærarane under eitt. Lærarane etterlet seg færre kommentarar om fattigdom i slutten av perioden enn i starten. 312 Av det kan ein anta at den hardaste fattigdommen fekk mindre å seie for skulefråværet utover i perioden.

Fattigdom og endringar i skulefråværet Helgheim omtalar fattigdom som årsak til det temporære skulefråværet mellom 1827 og 1860. Dessverre definerer han ikkje fattigdom, så det er ikkje heilt klart kva for fattigdom han talar om. Det er likevel rimeleg å anta at han snakkar om naud, fordi embetsmennene sine opplysningar om at fattigdom var årsak til om lag 80 prosent av det permanente skulefråværet, står sentralt i Helgheim si framstilling. Han finn at fattigdom «ofte var årsak til fråvere»313 mellom 1827 og 1860. Undersøkinga bygger, i tillegg til embetsmennene sine innmeldingar, på ei gjennomgang av skuleprotokollar. Skuleprotokollane frå 1850-talet i indre Vest-Agder gir ikkje grunnlag for ein like klar konklusjon. Inntrykket er heller at fattigdom var ein årsak på linje med andre årsaker.

309 Sk.pr. Konsmo og Strisland, 1864-1883, (IKAVA, 1027NA554, H, L0001): 18-61. 310 Sk.pr. Høyland og Øydne, 1877-1889, (IKAVA, 1027BG550, H, L0007): 13. 311 NOS III, No. 83: 181. 312 Sjå vedlegg 15. 313 Helgheim 1980: 189. 73

I drøftinga av årsaker til fråværet mellom 1860 og 1889 nemner ikkje Helgheim ordet fattigdom. Det gir inntrykk av ein brå overgang frå perioden mellom 1827 og 1860, og eit at fattigdom var eit mindre problem etter 1860.314 Om ikkje eg finn den same brå overgangen som Helgheim gir inntrykk av, så ser eg au ei utvikling fram mot at mindre av fråværet hadde fattigdom som årsak mot slutten av perioden. Dette kan verke rimeleg av fleire grunnar. Levekåra betra seg gradvis. Folkemengda i indre Vest-Agder fall, folk flytta, og nokre av dei som trong forsorg søkte lykka i byane eller Amerika.315 I heile indre Vest-Agder sett under eitt gjekk truleg mengda folk som trong støtte ned mot slutten av perioden. Skuleprotokollane gir i tillegg inntrykk av at det var vanlegare å gi fattige heimar forsorg ved å sende barna med omgangsskulen på 1850- og starten av 1860-talet enn seinare i perioden. Kommentarar om barn som ikkje hadde mat, klede eller sko vaks, og tok over for kommentarar om fattigbarn. Det verkar au rimeleg fordi faste skulelokale tok over for omgangsskulen i slutten av 1870- og 80-åra,316 og den tidlegare omgangsskuleordninga var ikkje lengre ein mogleg måte å organisere fattigforsorga på. I perioden sett under eitt, var mengda med kommentarar om barn som var fattige lita samanlikna med mengda med kommentarar om sjukdom og barnearbeid.317 Samtidig var ho større enn andre grupper med kommentarar. Barn som ikkje møtte til skulen på grunn av mangel på klede eller sko, var éin del av kommentarane om fattige barn. Den andre delen var "fattigbarna". Som éi gruppe, var skulesøkinga til dei fattige svært varierande, frå 100 prosent oppmøte til 100 prosent fråvær. I det heile var fattige barn ei marginal gruppe. Skulefråværet på grunn av fattigdom råka allmugen på eit individuelt nivå, og var berre ein liten del av det totale fråværsbiletet.

Oppsummering

Undersøkinga av levebrødet og skulefråværet syner at dei fleste barna skofta skulen om sommaren. Då dreiv barna med mange ulike oppgåver på gardane. Gjeting var den vanlegaste. Samtidig var skulen godt tilpassa sesongarbeidet i indre Vest-Agder. Det meste av undervisninga gjekk føre seg i vinterhalvåret, og sommararbeidet var ikkje årsak til størstedelen av skulefråværet. For barn frå ringare gardsbruk var barnearbeidet likevel årsak til mykje skulefråvær om sommaren, tidleg om våren og seint om hausten. Deira fråvær syner

314 Helgheim 1980: 186-193. 315 Myhre 2012: 153-154. 316 Meir om både betring i levekår og overgang frå omgangsskule til fastskule i kapittel seks og sju. 317 Sjå vedlegg 15. 74 ei sosial slagside ved skulefråværet. Barna reiste på teneste i sommarhalvåret, men sidan dei reiste heimafrå i starten av april og ikkje var tilbake før i starten av oktober gjekk det ut over skulesøkinga. I indre Vest-Agder var det forholdsvis mange som levde i ringare kår mellom 1850 og 1890. Skulefråværet til barna frå ringare kår påverka difor det totale skulefråværet, sjølv om det råka somme heimar meir enn andre. Skulefråværet om sommaren og skulefråværet til tenestebarna syner at barnearbeidet var årsak til ein vesentleg del av skulefråværet totalt sett. For skulefråværet til barna frå dei fattigaste heimane var fattigstøtte ein grensesettar mellom god og dårleg skulesøking. Barna til heimar som fekk forsorg var ofte på skulen, medan barn frå heimar som ikkje fekk stønad for det meste ikkje var på skulen. Men sidan det var så få barn frå det fleirtalet og lærarane definerte som fattige kår, fekk fråværet deira lite å seie i det store biletet.

75

76

6 Prinsipiell mostand mot og manglande interesse for skulen

Fastskulelova av 1860 møtte ein del motstand frå bønder i heile Noreg, blant anna fordi ho påla dei høgare utgifter, men òg fordi ho flytte skulen ut frå heimane til foreldra og lærte barna andre fag enn katekisme og bibelhistorie. Den nye skulen var framand for mange, spesielt for bønder i Nord-Noreg.318 Den same typen motstand har eg funne. Motstanden kunne føre til skulefråvær, men, som vi har sett i kapittel fire og fem, var det ikkje slik at skulefråvær nødvendigvis var uttrykk for motstand. Edvardsen og Hauge har undersøkt motstand mot skulen med utgangspunkt i skulefråvær. Båe legg vekt på nærvær eller fråvær av felles referanserammer mellom allmugen sin kultur og skulen sin kultur. Edvardsen framhevar dei materielle sidene av kulturen, og understreker kor lite nevenyttig den teoretiske skulen var for levebrødet i eit nordnorsk kyst- og fiskesamfunn.319 Hauge undersøker meir dei ideologiske sidene av kulturen. Ho meiner at trossyn og verdiar au forklarar ein del av motstanden blant enkelte grupper.320 Allmugemotstanden deler eg inn i passiv og aktiv. Med aktiv motstand meiner eg til dømes fråsegner med trussel om å trekke barna frå krinsskulen og utmelding av statskyrkja. Med passiv motstand meiner eg til dømes lite innsats for iverksetting av skulelovene eller ei tilsynelatande likesæl haldning til den nye skulen. I dette kapittelet skal eg undersøke i kva grad den aktive og passive motstanden forklarar skulefråvær i indre Vest-Agder.

Aktiv motstand mot skulen

Kvekarar i Kvinesdal: For kristne for krinsskulen På starten av 1800-talet etablerte det seg ein kvekarlyd i vestlege delar av indre Vest-Agder. I andre halvdel av 1800-talet var dei blitt ein god del folk, om lag to til tre hundre. Dei fleste av dei budde på Røyseland i Kvinesdal. I tillegg budde det nokre på Nedland og Aamodt i same sokn og på Nedre Kvinlog i Fjotland. Kvekarane si antiautoritære, pasifistiske og puritanske levesett, og tru på at Gud var ein del av alle menneske, la grunnlaget for at dei ikkje ville yte militærteneste eller betale

318 Try 1979: 404-405. 319 Edvardsen 1996. 320 Hauge 1995: 8. 77 skatt til presteskapet sin skule.321 Av prinsipp møtte dei ikkje til skulen. I staden etablerte dei ein eigen skule på Røyseland. Fastskulelova si paragraf 50 gav dei lov til det, så lenge foreldra ikkje forsømte barna sine. På Røyseland kunne barna få undervisning av lærarutdanna kvekarar. I tillegg sende foreldra barna til kvekarskulen i Stavanger.322 Likevel måtte dei, ifølgje lova, vere med å betale for allmugeskulen. Det ville dei ikkje, og lensmenn som ikkje tykte om kvekarlyden, straffa dei hardt.323 Læraren med ansvar for barna på Røyseland førte lister over kvekarbarna på slutten av 1860- og starten av 1870-talet, men gav dei aldri fråvær sjølv om dei ikkje møtte. Lærarane i dei andre krinsane førte dei opp i listene med dei andre barna, men brydde seg heller ikkje med å føre fråvær. 324 Truleg hadde skulekommisjonen gjeve opp arbeidet med å presse kvekarane til skulen. Skulekommisjonen hadde arbeidd for at barna skulle møte og for at kvekarhushalda skulle huse omgangsskulen. Kvekarane nekta og skulekommisjonen åtvara dei om rettslege følgjer. Då kvekarane framleis ikkje møtte, forsøkte skulekommisjonen seg med bøter. Det var ingen som betalte dei, og då fekk skulekommisjonen lensmannen til å halde auksjon over kvekarane sine eigedelar. I 1865 mista ei enke ei heil ku fordi ho ikkje ville huse omgangsskulen. Både tidlegare på 1860-talet og i 1870-åra var det fleire tvangsauksjonar mot kvekarar. 325 Trass i korleis storsamfunnet stelte med dei, heldt kvekarane på sitt. I og med at lærarane ikkje førte opp fråvær for kvekarane spelte dei lita rolle for det registrerte skulefråværet i indre Vest-Agder.

Døme på ideologisk motstand: Protestar mot Jensen si lesebok Jensen si lesebok kom ut i 1863. Allereie i 1865 var leseboka å finne blant lærarane sitt undervisningsmateriale i austlege delar av indre Vest-Agder.326 Det tok ikkje lang tid før ho var på plass i dei fleste skulekommunane. Boka provoserte ein del bønder. Som i store delar av resten av landet, identifiserte mange av bøndene i indre Vest-Agder seg med verdiane til den pietistiske rørsla. Mot slutten av 1860-talet kom dei første teikna på misnøye frå enkelte bønder. I Fjotland kravde nokre oppsittarar i Risnes og Lindefjell å få nytte ei anna bok. Dei meinte at boka var skadeleg for barna deira. For å komme oppsittarane i møte vedtok

321 Wilson 1948. 322 Aase 1978: 60. 323 Aase 1978: 61. 324 Sk.pr. Liknes og Øie, 1861-1868, (IKAVA, 1037KG557, H, L0001); Sk.pr. Liknes 1878-1888, (IKAVA, 1037KG557, H, L0002); Sk.pr. Rafoss og Dyrli, 1867-1878, (IKAVA, 1037KG558, H, L0001). 325 Aase 1978: 53-65. 326 Mø.bo. Bjelland, 1862-1876, (IKAVA, 1027BG510, A, L0002): 24. 78 skulekommisjonen at læraren ikkje skulle undervise i sidene mellom side 81 og 251.327 To år seinare nekta nokre foreldre i Grindheim å kjøpe inn den nye leseboka. Skulekommisjonen gav foreldra ei åtvaring. Dei måtte kjøpe inn boka så raskt som mogleg.328 I Eiken var det skulekommisjonen som gjekk inn for ikkje å skaffe leseboka, delvis på grunn av økonomi og delvis på grunn av innhaldet. I 1878 kravde stiftsdireksjonen at Eiken skaffa lesebøker, og skulekommisjonen følgde oppmaninga.329 Då samla åtte bønder frå Skeie seg og klaga. I brevet til skulekommisjonen skreiv dei at «Wi undertegnede andsøger hermed om at faa ud af skolen Jenssens lesebøger, da det har viist sig at børnene kommet jem af skolen med ledsindig sang og historisk lesning, som wi synes er upassende at lære i skolen efter Luthers lidle Katekismi og hans fortolking.» 330 I tråd med stiftsdireksjonen si lovføresegn, forkasta skulekommisjonen forslaget. I klagane frå Fjotland, Grindheim og Eiken var det lite truslar om boikott av skulen. Det var heller ikkje spor etter auke i fråvær.331 I Hægebostad derimot, kom det slike truslar etter at skulekommisjonen merka seg at Eiken fekk pålegg om å bruke boka. Skulekommisjonen gjekk sjølv i gong med å få ho ordentleg implementert. Då kom skulekommisjonsmedlem og aktiv misjonsforeiningsmann Thorsten T. Hamran i ei moralsk knipe. I februar 1878 skreiv han til soknepresten at:

Det kun var af Vanvare og Uaktsommhed, at jeg i sidste skolekommisionsmøde stiltiende gik med paa Beslutningen om, hvordan Læsebogen skal bruges i Skolen, da den nye Udgave af den er mig aldeles ubekjendt, […]. Hvilken Erklæring jeg ønsker forelagt i næste Skolekommisionsmøde, om muligt, til Inførelse i Forhandlingsprotokollen, med Bemærkning, at jeg finder det at være min Pligt nu at udtræde af Skolekommisionen, da jeg med min Opfatning ikke kan være med at opfylde Skolelovens Bestemmelser med Hensyn til Brugen af Jensens Læsebog.332

Dei førte ikkje inn erklæringa til Thorsten i protokollen, men tok til etterretning at Thorsten gjekk ut av kommisjonen.333 Thorsten var likevel ikkje ferdig med saka. I desember same året sende han eit nytt brev til skulekommisjonen. Han nytta paragraf 50 i skulelova til å krevje å få undervise barna heime.334 Han ville ikkje ha dei i krinsskulen lengre. Elias Nilsen Bakken og Aanen Aanensen Birkeland gjorde det same.335 Skulekommisjonen let først fedrane gjere

327 Mø.bo. Fjotland, 1858-1877 (SAK, 1111-0010, L, Lb, L0006, M0001): 35. 328 Sk.pr. Grindheim, Refsnes, Seland og Sveindal, 1863-1876, (IKAVA, 1027BG550, H, L0005): 65. 329 Mø.bo. Hægebostad, 1862-1887, (IKAVA, 1034HG510, A, L0002): 25. 330 Brev til sk.ko. 28.10.1878, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0009). 331 Sk.pr. Risnes og Lindefjell, 1857-1873, (IKAVA, 1037FJ556, H, L0001); Sk.pr. Grindheim, Refsnes, Seland og Sveindal, 1863-1876, (IKAVA, 1027BG550, H, L0005); Sk.pr. Eiken, 1850-1888, (IKAVA, 1034EI555, H, L0001). 332 Brev til Hægebostad sk.ko. 22.02.1878. (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0009). 333 Mø.bo. Hægebostad, 1861-1894, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0002): 51. 334 Brev til Hægebostad sk.ko. 04.12.1878. (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0009). 335 To brev til Hægebostad sk.ko. 04.12.1878 og 24.12.1878, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0009). 79 som dei ville, men då Simon Osufsen Rødland og Siri Bjørnsdotter Heddan au kravde å få undervise barna heime,336 følte nok skulekommisjonen at dei måtte handle. Dei brukte sjølv paragraf 50 til å hevde at barna ville bli forsømt om foreldra skulle sørge for undervisninga.337 Året etter var barna tilbake på skulen.338 Eg var usikker på kor genuin denne kraftige motstanden mot leseboka var. Blant anna fordi skuleprotokollen synte at barna til Siri og Simon fekk ris på grunn av «Dovenskab baade i og udenom Skolen»339 same hausten. Difor undersøkte eg kva for kår desse personane levde under i 1865. Då fann eg at Thorsten og Aanen var husmenn, medan Elias og Simon var gardbrukarar og sjølveigarar med kvar si skyld på fire ort og 19 skilling og éin dalar, éin ort og ni skilling. Siri var gift med ein gardbrukar som var eigar av eit bruk med éin dalar, éin ort og ni skilling i skyld. Ho var blitt enke mot slutten av 1870-talet, og gifte seg ikkje på nytt før sommaren 1879.340 Det var med andre ord variasjon i den økonomiske bakgrunnen og dei sosiale forholda til dei som nytta leseboka som argument for å undervise barna heime. Det er ikkje utenkeleg at nokon av dei brukte leseboka som eit vikarierande argument for å halde barna heime, til dømes Siri som var aleine på Heddan. Eller Aanen som tidlegare på hausten hadde skrive at han trong sonen til å gjete husdyra.341 I indre Vest-Agder verkar det som at bønder protesterte mot leseboka fram til midten av 1880-talet. I 1881 sende til dømes ni bønder på Høiland i Kvinesdal inn ønske om at skulen måtte nytte ei anna bok. 342 Fire år seinare meldte skuledirektøren til kyrkjedepartementet at «man endnu enkeltvis kan støde paa Modstand mod den paa offentlig Foranstaltning udgivne Læsebog.»343 Det var kanskje eit siste krampetrekk. Etter 1885 er det ikkje spor etter motstand. Kanskje hadde dei slått seg til ro med boka då, eller så var årsakene til at dei nytta ho som argument kanskje falt bort. Det er ikkje godt å seie. Desse døma syner korleis nokre bønder reagerte då skulen ville ta i bruk leseboka til Jensen. I Fjotland og Grindheim verkar motstanden genuin. I krinsane det kom klagar frå budde det ein del vakte.344 Thorsten sine klagar verkar au genuine, fordi han var svært aktiv i

336 Brev til Hægebostad sk.ko. 20.01.1879. (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0009). 337 Mø.bo. Hægebostad, 1861-1894, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0002): 53, 55-56. 338 Sk.da. Røyseland, 1879-1888, (IKAVA, 1034HG551, H, L0001). 339 Sk.pr. Lauen og Egeland, 1857-1878, (IKAVA, 1034HG557, H, L0001): 185. 340 På Heddan gard er det i dag gjestegard der eg sov under ei rundreise i indre Vest-Agder. På garden har dei ein vandrarsti og ved stoppestaden til smia las eg om smeden Siri gifte seg med sommaren 1879. Det var han som bygde smia. Av det kom det au fram at Siri var enke hausten 1878. 341 Brev til Hægebostad sk.ko. 27.10.1879, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0009). 342 Brev til Kvinesdal sk.ko. 11.07.1881, (SAK, 1111-0026, L, Lb, L0003). 343 NOS III, No. 83: 183-184. 344 Breilid 1974; Jerstad 1949. 80 misjonsforeininga og valde å trekke seg frå skulekommisjonen fordi han ikkje kunne stå inne for at kommisjonen innførte boka. Desse klagane er truleg døme på pietistiske bønder som forakta boka. Kanskje var det tilfelle elles au, sjølv om det verkar som at Aanen, Simon og Siri hadde fleire motiv enn kristentrua. Samtidig er det ikkje gitt at alle vakte protesterte mot leseboka. Forhandlingsprotokollen i Laudal, ein skulekommune der haugerørsla var godt etablert før 1850 og som etablerte to religiøse kvinneforeiningar i 1870-åra, viser ikkje spor etter klagar på leseboka.345 Vi skal i neste del av kapitlet sjå at skulen i indre Vest-Agder vaks raskt frå midten av 1870-talet. Det gjer at protestane au kan vere, slik Try formulerte det, delar av reaksjonar på alle endringane i lokalsamfunna, formulert i dei religiøse termane folk kjende.346 Den litle undersøkinga frå Hægebostad syner at det ikkje er usannsynleg at nokre bønder nytta leseboka som eit vikarierande argument for enten å halde barna heime, eller halde dei borte frå ein lærar som risa dei. Samtidig er det karakteristisk for protestane, både frå kvekarar og lesebokmotstandarar, at dei enten kom frå enkeltmenneske eller frå relativt små grupper, og i den grad det faktisk gav seg uttrykk i skulefråvær, råka det fråværet på eit individuelt plan. Undersøkinga syner med andre ord lite skulefråvær på grunn av aktiv motstand.

Passiv motstand mot skulen

Passiv motstand er det vanskelegare å få auge på enn aktiv. Bøndene skreiv lite sjølv, så ei likesæl haldning er vanskeleg å spore opp. Samtidig var ikkje embetsmennene verdinøytrale i sine evalueringar av grunnane til skulefråværet. Historikarar har tidlegare brukt dei høge fråværstala som eit argument for bøndene si likesæle haldning til skulen.347 Eg vil gå andre vegen, og sjå på kva likesæla hadde å seie for skulefråværet. Ein likesæl bonde kunne i teorien like gjerne sende barna til skulen, som ikkje å sende dei. Mange likesæle bønder kunne føre til lite ressursar for skulen. Då kunne det bli vanskeleg å bygge ut skulen. Eg vil difor nærme meg spørsmålet om skulefråvær på grunn av passiv motstand gjennom å undersøke skulekommunane si oppfølging av skulelovene, embetsmenn sine tankar om fråværet og tilsynelatande tilfeldig skulefråvær.

345 Då må eg au nemne at den forhandlingsprotokollen vi har, startar med referat i 1877. Det kan difor ha vore protestar før det. 346 Try 1979: 407-408. 347 Til dømes Try 1979; Edvardsen1996; Dokka 1967. 81

Skulekommisjonane si oppfølging av skulelovene Hauge fann godt samarbeid og lite usemje mellom allmugen, skulekommisjonane og heradsstyra på Vestlandet og i Nord-Noreg mellom 1880 og 1900.348 Trass i alle klagane vi har vore gjennom til nå, gir møtebøkene frå indre Vest-Agder det same inntrykket. Skulekommisjonane var ein integrert del av bygdesamfunna. Dei kom allmugen i møte når ulike oppsittarar opponerte og tok svært ofte omsyn for økonomien til herada. I grunnen er det heller ikkje så underleg, fordi heradsstyreleiaren og skulekommisjonsmedlemane valt av heradsstyret truleg hadde god kontakt med heradsstyret. Heradsstyret hadde dei fleste vaksne menn i indre Vest-Agder røysterett til, ettersom dei fleste eigde eigedom.349 Men, det var ikkje slik at alle oppsittarar i ein krins alltid var samde, og det hende at skulekommisjonen gjorde vedtak som tok omsyn for minoriteten.350 Likevel, den store semja gjer det interessant å undersøke i kva grad skulekommisjonane følgde opp dei ulike lovene i perioden. Ei slik undersøking kan gi oss eit inntrykk av korleis allmugen prioriterte skulestellet, sjølv om ikkje alle var samde i organa sin politikk. To viktige skulesaker var etableringa av faste skulelokale og krinsdelinga i skulekommunen. Det gjekk ikkje raskt med utbygginga av faste skulehus og leige av rodestover i indre Vest-Agder. Berre to av fire hovudkyrkjer hadde skulehus i 1850. Innan fastskulelova kom, bygde dei to til. To prestegjeld mangla framleis den faste skulen ved hovudkyrkja i 1860, og éin hadde skaffa seg rodestove.351 I tiåret etter fastskulelova bygde skulekommunane i indre Vest-Agder tre nye skulehus.352 På 1870-talet auka byggehastigheita litt, men det var dei 15 nye skulehusa på 1880-talet som gjorde skulehus vanleg i indre Vest-Agder. I 1890 var det for første gong fleire krinsar med skulehus enn med omgangsskule. Då hadde 28 krinsar fått skulehus. Rodestovene kom før skulehusa. Gjennombrotet kom i 1870-åra, med 18 nye rodestover. Då var det allereie etablert åtte stykk i 1860-åra. I tillegg kom det ni til i det siste tiåret av perioden. Det gav 33 rodestover i 1890. Ser ein faste skulehus og rodestover under eitt, var det omkring 1880 at forholdet mellom krinsar med faste skulelokale og omgangsskular gjekk i favør dei faste.353 Busettingsmønsteret bidrog likevel til at om lag halvparten av barna gjekk i faste skulelokale allereie i 1875.354

348 Hauge 1995: 69-70. 349 Myhre 2012: 28. 350 Mø.bo. Laudal, 1877-1889, (IKAVA, 1021ØL510, A, Aa, L0001): 105-106. 351 Sjå vedlegg 22. 352 Det som følgjer bygger på ei samanfatting av skulestatistikken, sjå vedlegg 23. 353 I 1890 var det faste skulelokalar i 61 av 74 skulekrinsar. 354 Sjå vedlegg 19. 82

Tida det tok å etablere faste skulelokale gir ikkje inntrykk av at folk i skulekommunane i indre Vest-Agder gjekk mann av huse for å oppfylle skulelovene dei første femten åra av perioden. Møtebøkene frå skulekommisjonane viser heller ikkje eit stort press frå skulekommisjonane på krinsane og heradsstyra for å få etablert faste skulelokale. Herada sin skrale økonomi var det vanlegaste argumentet for å få utsettingar godkjent av stiftsdireksjonen. 355 Kommisjonane var nøye med å få utsettingane godkjente, og stiftsdireksjonen pressa heller ikkje hardt på. I dei tilfella krinsane leigde rodestover dei første femten åra gir møtebøkene inntrykk av at initiativet like mykje kom frå oppsittarane i krinsane, som frå skulekommisjonane.356 Det var med andre ord meir individuelle initiativ enn eit kollektivt løft. Mot slutten av 1870-talet er det tydeleg at nokre skulekommisjonar intensiverte arbeidet med å etablere faste skulelokale. I Bjelland og Grindheim diskuterte dei om det var mogleg for krinsane å skaffe rodestove. Skulekommisjonane i Fjotland, Bjelland, Kvinesdal og Laudal pressa på for at dei krinsane som hadde skaffa rodestover skulle halde på dei.357 Veksten i faste skulelokale skal vi sjå nærare på i neste kapittel. Vi merkar oss at før midten av 1870-talet verkar det som at det var semje om at det ikkje var hastverk med å bygge skulehus og at krinsane som ønskte rodestove ofte kunne skaffe stove sjølv. At så få krinsar bygde skulehus før midten av 1870-talet hang saman med korleis skulekommisjonane handsama krinsdelingane etter 1860-lova. På 1850-talet var skulen delt inn i roder og skulekommisjonane gjorde lite med rodeinndelinga.358 Fastskulelova medførte krav om nye krinsdelingar og fast skulelokale om det var fleir enn 30 skulebarn i ein krins. Med andre ord gjekk det an å komme unna kravet om fast lokale, viss skulekommisjonen sørgde for at krinsane ikkje hadde fleire enn 30 barn. Krinsdelinga var den typen sak skulekommisjonane arbeidde mest med på 1860-talet. 359 Ho var au den saka, i lag med etablering av meir skulemateriell, som gav skulekommisjonane meir å gjere samanlikna med i 1850-åra.360 Det var ikkje spesielt for indre Vest-Agder, i starten av 1860-åra var det slik i

355 Skulekommisjonane var elles svært dyktige til å søke etter dei statlege midlane amtsformannskapa fordelte. 356 Mø.bo. Fjotland, 1858-1877, (IKAVA, 1037FJ510, A, L0001): 18-26. 357 Mø.bo. Bjelland, 1876-1901, (SAK, 1111-0005, L, Lb, L0002); Mø.bo. Hægebostad, 1862-1887, (IKAVA, 1034510, A, L0002). 358 Bortsett frå Bjelland og Grindheim som endra heile rodeinndelinga i 1858. Breilid 1974: 214-216. 359 Mø.bo Kvinesdal, 1817-1886, (IKAVA, 1037KG510, A, L0001); Mø.bo. Hægebostad, 1817-1862 (IKAVA, 1034HG510, A, L0001); Mø.bo Bjelland og Grindheim, 1862-1876, (IKAVA, 1027BG510, A, L0002). 360 Det er illustrerande for skilnaden mellom 1850- og 1860-talet at referata frå skulekommisjonsmøta i sokna Finsland, Bjelland og Grindheim på 1850-talet dekker 14 sider, medan arbeidet på 1860-talet dekker 104 sider. Skulekommisjonane gjekk frå å ha 1-2 møter i året til å ha 7-8 møter. 83 andre delar av landet au.361 På 1870- og 1880-talet arbeidde ikkje skulekommisjonane like mykje med krinsdelinga. Då tok arbeidet med skulelokale og lærarlønningar over sakslistene. Likevel såg vi i kapittel fire at framtil ut på 1880-talet var det fleire døme på oppsittarar som på grunn av skulevegane søkte skulekommisjonen om å få endre krinsane, spesielt i dei vestlege skulekommunane.362 Arbeidet med krinsdelingane syner, på same måte som arbeidet med skulelokale, samarbeid mellom skulekommisjon og allmuge. Men etter midten av 1870- talet tok skulekommisjonen mindre omsyn til bønder som budde uheldig til. Samarbeidet sørgde for at lokalsamfunna kunne utsetje å skaffe faste skulelokale og viser ei kollektiv likesæl haldning til skulelova på 1860-talet, ikkje ulikt andre stader i landet.363 I dei fattige herada i indre Vest-Agder var det samarbeid mellom skulekommisjonane og størstedelen av allmugen. I samarbeidet Hauge fann mellom allmuge, skulekommisjon og heradsstyre, såg ho ein interessant skilnad mellom landsdelane. På Vestlandet var dei samde om å fremje skulen, medan dei i Nord-Noreg var samde om ikkje å gjere stort.364 Skulekommisjonane i indre Vest-Agder si handsaming av fastskuleutbygginga og krinsdelingane syner at forholda i indre Vest-Agder mellom 1860 og 1875 likna mest på forholda i nord. Når bøndene engasjerte seg i skulestellet i denne perioden, var dei innstilt på at skulen skulle koste minst mogleg, både for kvar enkelt bonde og for heile heradet. Om fastskulelova auka arbeidet med skulestellet i indre bygder av Vest-Agder, så tok det omkring 15 år før allmugen i indre Vest-Agder verkeleg starta å arbeide med éi av lova sine kjernesaker, nemleg faste skulelokale.

Dei likesæle bøndene i embetsmenn og lærarar sine auge Påstandar frå lokale embetsmenn og stiftsdireksjonen om at allmugen var likesæl til skulen, er ikkje ukjente i norsk litteratur om allmugeskulen på 1800-talet. 365 Stiftsdireksjonen i Kristiansand og sokneprestane i indre Vest-Agder var ofte samde i at det ikkje var stor interesse for skulen sitt bodskap blant allmugen. Deira haldningar til allmugen verkar heller ikkje å endre seg stort i løpet av perioden. I 1860 skreiv skuledirektøren i si drøfting av årsakene til skulefråværet at «Det tør heller ikke benægtes, at liden Sands for Oplysningens

361 Dokka 1967: 212. 362 Brev til Kvinesdal sk.ko. 17.03.1879, (SAK, 1111-0026, L, Lb, L0003); Mø.bo Fjotland, (SAK, 1111-0010, L, Lb, L0006, M0001): 30; Brev til Kvinesdal sk.ko. 27.11.1878, (IKAVA, 1037KG510, D, L0001); Brev til Bjelland sk.ko. 20.11.1876, (SAK, 1111-0005, L, Lb, L0002). 363 Dokka 1967: 212. 364 Hauge 1995: 69-70. 365 Til dømes Edvardsen1996; Berggreen 1994 og Try 1979. 84

Betydning dog maaske er baade den almindeligste og stærkest virkende Aarsag»366. I 1890 var han framleis ikkje imponert over foreldra si oppfølging av skulen, og skreiv at:

Et udslag af manglende tugt og opdragelse i hjemmene er formentlig ogsaa de i flere kommuner saa betydelige skoleforsømmelser. Naar det læres børnene, at de kun skal gjøre og lære, hvad de selv har lyst til, […] kan man ikke gjøre sig store forventninger med hensyn til skolesøgningen eller frugten af skolens gjerning.367

Skuledirektøren sine drøftingar bygde blant anna på innmeldingar frå sokneprestar. Sokneprest Rolfsen i Fjotland noterte i 1865 at dei andre foreldra i krinsen fortalde at Ingvard Aanensen Risnes var nekta å møte av foreldra, sjølv om guten ville.368 Sokneprest Schanke i Hægebostad var meir arg, og skreiv i 1878 at «Grunder til de store Forsømmelser […] maa dog formentlig for en stor del søges i Foreldrenes Ligegyldighed!!» 369 Mange lokale embetsmenn var overtydde om at allmugen ikkje var spesielt interessert i å sende barna sine til skulen. Det var au nokre lærarar samde i. Både læraren i Fjotland krins, som kalla foreldra «skjødesløse»370 i 1862, og læraren i Vigmostad, som i 1879 skreiv ned at eit foreldrepar «angiver sin Fattigdom som Grund til Forsømmelsen – dette dog kun et Paaskud»371, gir inntrykk av å meine at foreldra eigentleg kunne sendt barna til skulen. Truleg var ikkje alle bønder samde i det. Mangel på felles referanserammer hos lærarar og allmuge kunne gi eit dårleg forhold. Til dømes kom ikkje lærar Samuel Egeland så godt over eins med oppsittarane på Jerstad. Dei sende brev til skulekommisjonen og klaga, og meinte at om ikkje Egeland kunne vere «iblandt Bondefolk har han jo frihed at söge sin fornøielse iblandt dem som han synes er hans Jevnlige […] Samuel burde jo helst Omgaaes med Foreldre og Børn i kjærlighed.»372 Trass i desse døma er likevel inntrykket at dei fleste lærarane gjekk godt over eins med allmugen. Det var svært få kommentarar om likesæle foreldre i skuleprotokollane,373 og få klagar på lærarane. Dei fleste tilfella er frå slutten av 1870-talet og starten av 1880-talet. Då var fleire av lærarane utdanna og stilte høgare krav til oppmøte. Det verkar som at skilnadane mellom lærarar og bønder vaks etter at fleire lærarar fekk utdanning. Dette skal vi sjå meir på i neste kapittel.

366 NOS I, A1, 1861-63: 90. 367 NOS III, 195: 173-174. 368 Ek.pr. Fjotland, 1858-1876, (IKAVA, 1037FJ510, G, L0001): 24. 369 Skriven i innmeldinga for 1877 til st.dir. den 11.04.1878, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0017). 370 Sk.pr. Risnes og Lindefjell, 1857-1873, (IKAVA, 1037FJ556, H, L0001): 24-26. 371 Sk.pr. Vigmostad og Spilling, 1863-1882, (IKAVA, 1027NA552, H, L0001): 87. 372 Brev til Kvinesdal sk.ko. 07.05.1880. (SAK, 1111-0026, L, Lb, L0003). 373 Sjå vedlegg 15. 85

Om bøndene var likesæle så var ikkje det så rart Om foreldra var likesæle til skulen kan ein ikkje seie sikkert, og skulen sine menn viser berre ei side av saka. Men om dei var likesæle, syner Edvardsen korleis det er mogleg å forstå kvifor. Skulen sitt bodskap var nært knytt til kyrkja sitt religiøse bodskap,374 og den kristne bodskapen var det vanskeleg for læraren å formidle på ein anna måte enn teoretisk og abstrakt. For dei fleste var nok lærdom i trua viktig, og skulen inneheldt i tillegg lære om plikt og moral som mange meinte gagna samfunnet. Likevel, om undervisninga i barnekristendomen hindra ein frå å overleve neste vinter, så var det rasjonelt å vente med slik undervisning til eit år med betre avlingar. Den teoretiske kunnskapen var truleg ikkje nyttig nok i ein slik situasjon. I tillegg til barnelæra var barna avhengige av å lære dei praktiske ferdigheitene i gardsbruket og dei sosiale banda til resten av lokalsamfunnet. Det gav praktisk kunnskap som i seg sjølv var kompleks nok, og som dei ikkje fekk på skulen. Den kunnskapen fekk dei tilgang til ved å ta del i kvardagslivet, og det gav deltaking i gardsarbeidet legitimitet. Slik kan ein forklare og forstå kvifor allmugen ikkje sende barna til skulen heile tida.375 Ei slik innstilling kan ha gitt skulefråvær embetsmenn og lærarar tolka som likesæle, og i og for seg au var likesæle, fordi skulen ikkje viste seg verdifull nok.

Men var heile allmugen likesæl? Den likesæla Edvardsen skildrar nyttar han til å forklare ein kollektiv motstand frå eit nordnorske lokalsamfunn. Hauge kritiserer Edvardsen for å behandle allmugen for einsidig. Ein kan ikkje gå ut i frå at alle i eit herad hadde felles verdisyn, sjølv om dei var avhengig av same levebrød og truleg hadde nokre felles referanserammar, meiner ho. 376 I hennar hovudoppgåve fann ho at fråværet var spesielt høgt i nokre heimar.377 I eit større område enn det Hauge undersøkte, som indre Vest-Agder, kan ein i endå mindre grad forvente at allmugen var samde om skulen sine verdiar. Kvekarane i Kvinesdal kan vi sjå som eit særtilfelle, meir generelt veit vi at einskapskulturen brast i løpet av perioden. Det opnar for eit mangfald som gjer det interessant å undersøke om berre nokre delar av allmugen var likesæl, eventuelt om nokre var meir likesæle enn andre, og i så fall kva for einingar dei representerte. I skuleprotokollane kommenterte lærarane fråværet til nokre barn med «borte», «møtte ei til Skolen» og «ikke møtt denne omgang».378 Dei fleste av kommentarane er frå perioden

374 I alle fall i første halvdel av perioden, men meir om sånne endringar i neste kapittel. 375 Edvardsen 1996: 28-50. 376 Hauge 1995: 25. 377 Hauge 1995: 38. 378 Sjå vedlegg 15. Kommentarane er samla i gruppa "borte". 86 mellom 1855 og 1875.379 Nokre av kommentarane omtalar barn som var borte eit heilt år, men dei aller fleste omtalar barn som var borte somme omgangar. Det var med andre ord stort sett ikkje snakk om barn av foreldre som ein kan seie boikotta skulen. Barna desse kommentarane omtalte kallar vi frå nå av bortebarna. Kva bortebarna gjorde i staden for å vere på skulen, veit vi ikkje. Kanskje var dei på teneste eller på reise med faren. Det er ikkje usannsynleg at fleire av dei var heime og arbeidde. Likevel gjorde lærarane ein distinksjon mellom desse kommentarane og kommentarar om teneste, gjeting, og reise til andre område. Distinksjonen gir inntrykk av at der var ein skilnad mellom årsakene, og sidan barna var på skulen dann og vann, gir fråværet deira inntrykk av ei likesæl haldning til skulen. At om lag 40 prosent av dei var borte meir enn éin enkeltomgang aukar omfanget av fråværet til bortebarna. Ei undersøking av kva for bruk og gardar desse barna budde på i 1865, kan gi nokre svar på om denne typen fråvær spreidde seg jamt ut over allmugen, eller konsentrerte seg på nokre familiar eller gardar. Ei slik undersøkinga har eg gjort på omtrent same vis som med undersøkinga av barna på teneste. Eg noterte opp namna i skuleprotokollane, og merka meg om bortebarna var borte meir enn éin omgang. 255 av barna lærarane kommenterte mellom 1855 og 1875 fann eg att i folketeljinga. Eg skreiv ned kven som var søsken og kva for gard dei kom frå.380 For å kunne kontrollere for levebrødet si innverknad noterte eg au ned skylda til bruket og yrke til foreldra. Seks av bruka fann eg ikkje i matrikkelen. Før vi ser på ulike delar av bortebarn-gruppa skal vi først plassere heile gruppa økonomisk i forhold til barna som reiste på teneste og heile indre Vest-Agder, fordi det gjer det enklare å samanlikne etterpå. Samanlikna med barn i teneste var det færre barn frå husmannsplassar og færre barn frå små gardsbruk, til saman åtte prosentpoeng mindre (sjå figur 6.1 på neste side). Av bortebarna frå mellomstore bruk var det opp i mot ein dobbelt så stor del av barna frå bruk med over éin dalar i skyld enn det var blant barna på teneste. Til slutt var det seks gongar så mange bortebarn frå bruk med over to dalar i skyld enn blant tenarbarna. Fordelinga av gardsbruka til bortebarna var mest lik fordelinga av alle gardsbruka i indre Vest-Agder, sett bort frå at det var ei litt høgare mengd barn frå bruk med over to dalar. Med andre ord representerer bortebarna breidda i indre Vest-Agder meir enn tenestebarna. Men, på same måte som for foreldra til tenarbarna, var foreldra til bortebarna

379 813 av 1055 kommentarar. 380 Dei fleste barna eg fann, var borte i perioden mellom 1865 og 1875. Oversikten er difor mest representativ for desse åra. Blant dei barna som var borte meir enn ein gong har eg berre registrert første året dei var borte. Alle er opp i vedlegg 37. 87 gardbrukarar og husmenn, og omkring like stor del av dei var oppført med eit ekstra yrke i folketeljinga. Berre to av formyndarane var handverkarar og sjølveigarar. 381

Samanlikning mellom prosentfordeling av bruka til barna som var "borte" enkelte omgangar og barna på teneste 70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

0% Husmanssplassar < 1 ort 1 ort ≤ 1 dalar 1 dalar ≤ 2 dalar > 2 dalar Bortebarna Tenestebarna

Figur 6.1: Diagrammet viser fordelinga av bruka til 249 barn registrer som "borte" av læraren i skuleprotokollane og samanlikner fordelinga med fordelinga av bruka til barna som reiste på teneste. Skylda er gitt i dalar, ort og skilling. Kategoriane er dei same som er brukt for undersøkinga av alle bruka i indre Vest-Agder på side 23, men har au ei gruppe for barn frå husmannsplassar. Sjå vedlegg 38 for oversikt over alle tal.

Familieforhold og tilhøyringa til ein gard syner ein konsentrasjon om somme familiar. Om lag halvparten av barna eg har undersøkt var søsken til eit anna barn i undersøkinga, ein fjerdepart meir enn for barna på teneste. Søskena budde på same garden. Dei 255 barna høyrde til 105 ulike gardar.382 Det gir eit snitt på to og eitt halvt barn per gard. Nokre av søskenflokkane i undersøkinga var på tre søsken, dei fleste var på to. Det tilseier at når borte- barna høyrde til same stad, var dei stort sett i familie og sjeldan frå same garden som andre i gruppa. Om ein skal driste seg frampå og seie at enkelte delar av allmugen var mindre interessert i skulen enn andre, var familiar grunnlaget for skilnadene, ikkje gardar. Det bringer spørsmålet om hushaldet sin økonomi på banen. Var desse barna dei fattigaste i gruppa? Nei, av barna med søsken var 14 prosent frå husmannsplassar, éin prosent frå små bruk, 73 prosent frå mellomstore bruk, og tolv prosent frå store bruk.383 Fordelinga av søskena hadde med andre ord heller ei dragning mot større bruk. I tillegg synte dei av barna som var borte meir enn éin enkeltomgang same fordeling. Ikkje så rart kanskje, sidan båe desse gruppene utgjer om lag halvparten av heile gruppa. Er fordelinga berre eit uttrykk for dei svært egalitære forholda i indre Vest-Agder? Kanskje, men skilnaden frå barna på teneste er slåande.

381 Full oversikt over barna i vedlegg 37. 382 Då er husmannsplassar talt som eigen gard i dei tilfella kor dei hadde eit anna namn enn garden dei høyrte til. Sjå vedlegg 39. 383 Sjå vedlegg 37. 88

Bortebarna si økonomiske bakgrunn var mindre homogen enn den økonomiske bakgrunnen til tenestebarna. Samtidig klumpa dei seg saman på familiegardane. Undersøkinga støtter Hauge si meining om at ein ikkje kan sjå på allmugen som éin masse. Det var nokre heimar som heldt barna heime frå skulen oftare enn andre. Det verkar ikkje som at økonomi forklarar fråværet. Det er ikkje usannsynleg at fleire av desse foreldra ikkje brydde seg så mykje om skulen, men det er heller ikkje gitt at det gjorde dei særs spesielle. At barna til handverkarar og landhandlarar så godt som ikkje er representert blant desse barna styrker ei tese om at nokre heimar verdsette skulen meir enn andre, sjølv om det au kan vere eit uttrykk for at somme heimar var meir lovlydige enn andre. Uansett nyanserer dette funnet møtebøkene sitt bilete av ein kollektiv passiv motstand frå allmugen mellom 1855 og 1875. Sjølv om lokalsamfunnet som heilskap stilte seg passiv til innføringa av fastskulelova, var det truleg nokre som var meir likesæle til skulegangen enn andre.

Oppsummering

Vi har i undersøkinga av passiv og aktiv motstand mot skulen i indre Vest-Agder sett at den passive motstanden gav meir skulefråvær enn den aktive. Kvekarane i Kvinesdal boikotta allmugeskulen, men ettersom lærarane ikkje brydde seg med å føre fråvær for denne gruppa, kjem ikkje motstanden deira til uttrykk i det registrerte skulefråværet. Det andre dømet på aktiv motstand, motstanden mot skuleboka til Jensen, manifesterte seg i lite skulefråvær. I den grad denne motstanden gav skulefråvær, råka den skulefråværet på eit individuelt plan, og fekk ikkje store konsekvensar for det totale biletet. Vidare fann vi at det først var frå midten av 1870-talet av at dei fleste skulebarna i indre Vest-Agder gjekk i fast skule, og at skulekommisjonane på 1860-talet var mest opptatt med å sørge for at krinsane slapp å skaffe seg faste skulelokale. I lag med embetsmennene og lærarane sine omtalar av bøndene som likesæle til skulen, gav den treige utbygginga prov for ei manglande interesse for den nye skulen blant allmugen i indre Vest-Agder. Allmugen i indre Vest-Agder sin likesæle er mogleg å forstå med Edvardsen sin teori om kystallmugen sin likesæle: Skulen gav ikkje tilgang til den praktiske og sosiale kunnskapen barna trong i dagleglivet. Den kollektive likesæla til skulen på 1860-talet fekk truleg konsekvensar for skulefråværet. Biletet av ein kollektiv motstand må likevel nyanserast. Vi fann nemleg til slutt at nokre heimar sende barna meir tilfeldig til skulen enn andre. Dei gav inntrykk av ei meir likesæl haldning til skulen enn andre heimar.

89

90

7 Årsaker til endringar i skulefråværet

I dei tre føregåande kapitla har vi sett at det var fleire årsaker til at barn i indre Vest-Agder ikkje søkte skulen mellom 1850 og 1890. Uvêr og fattigdom har vi konkludert med at ikkje påverka skulefråværet stort i perioden. Skulevegar, sjukdom, barnearbeid og manglande interesse for skulen var derimot alle årsaker som kvar for seg forklarar delar av skulefråværet. Det er naturleg å leite etter endringar i desse årsakene når ein skal forklare kvifor skulefråværet sokk med 67 prosent, eller 33 prosentpoeng, frå start til slutt i perioden. I drøftinga av kva for rolle dei ulike årsakene spelte i endringane skal vi skilje mellom to former for årsaker: Elastiske og uelastiske årsaker. Med uelastiske årsaker meiner eg årsaker med opphav i strukturar som endra seg sakte og i like stor grad bidrog til å halde skulefråværet oppe. Elastiske årsaker er årsaker som ikkje hadde opphav i like stive strukturar og meir plutseleg kunne bidra til endring i skulefråværet.

Levebrødet og sjukdomen: Skulefråværet si hengemyr

I kapittel fem konkluderte vi med at barnearbeid generelt, og gjeting spesielt, førte til skulefråvær for alle barn i sommarhalvåret, men særleg råka barn frå ringare gardsbruk og dermed synte ei sosial slagside ved skulefråværet. Endra forholdet seg i løpet av perioden? Fløystad skriv at mindre rovdyrplager, lemping av reglar for seterdrift og mindre buskapar bidrog til nedgang i behovet for gjetarar i tida etter 1870.384 Nedgangen ber bod om mindre arbeid for barna, sjølv om det var først etter 1900 at nedgangen verkeleg skaut fart. Då starta bøndene for alvor å gjerde dyra inne. Færre barn i heil- og halvårsteneste gir au inntrykk av eit lågare arbeidspress på barna mot slutten av hundreåret.385 Samtidig gjorde ikkje starten av hamskiftet det enklare å vere barnearbeidar i jordbruket, til dømes var dei nye reiskapane tyngre å bruke. Auka standarar for reinhald og utstyr auka mengda med arbeid i huset. Slettan antydar at barnearbeid i jordbruket kulminerte mot slutten av 1800-talet. Folkeauka pressa på ressursane og det arbeidsintensive jordbruket kravde handkraft før utvandring og industri gav nye moglegheiter.386 Om barna ikkje måtte gjete lenger, eller slapp å reise i halvårsteneste, så treng ikkje det å tyde at barna fekk mindre arbeid. Barna mista nokre oppgåver, men fekk ganske raskt nye.

384 Fløystad 1984. 385 Slettan 1984: 67. 386 Slettan 1984: 66. 91

Det er med andre ord ikkje enkelt å danne seg eit bilete av korleis endringar i barnearbeidet påverka skulefråvær mellom 1850 og 1890. Om Slettan har rett i at barnearbeidet kulminerte omkring hundreårsskiftet, er det lite som talar for at endringar i barnearbeidet påverka nedgangen i skulefråvær, sjølv om færre barn måtte reise bort frå heimen. Ei slik utvikling ber i staden bod om auka fråvær, kanskje spesielt for jentene. I tillegg såg vi at den sosiale slagsida av barnearbeidet ikkje verka å endre seg i løpet av perioden. Barna på teneste søkte skulen mindre i løpet av heile perioden. I tillegg såg vi at mengda undervisning i sommarhalvåret auka frå midten av 1870-talet. Om den trenden var representativ for heile indre Vest-Agder talar det for meir skulefråvær på grunn av barnearbeid. Kanskje overtok barnearbeidet skulda for ein større del av det totale skulefråværet i perioden, fordi andre årsaker minka? Lite talar for at mindre barnearbeid spesielt var årsak til nedgang i skulefråvær. Sett frå ei anna og meir generell side, kan betre levekår ha bidratt til å gi foreldra større handlingsrom. Betring i levekår generelt kan ha gitt foreldra moglegheit til å velje om dei ville sende barna på skulen i tilfelle der dei tidlegare tykte det var naudsynt å sende barna i teneste, eller halde dei i arbeid heime. Ei slik indirekte påverking frå levekåra si side er i så fall avhengig av i alle fall to sider ved foreldra si haldning til skulen. For det første at foreldra ønskte å følgje opp kravet om skulegang og for det andre at foreldra gav skulelærdomen høgare verdi enn lærdomen frå deltaking i gardsarbeidet. Foreldra må på ein eller anna måte ha oppfatta skulen som meir nyttig i forhold til læringa i kvardagslivet. Endringar i lærarane sine haldningar til om teneste og gjeting var lovleg fråvær gir ein peikepinn om endringar i synet på tilhøvet mellom skule og arbeid. Ei oppteljing viser at færre lærarar noterte lovleg fråvær for teneste og gjeting på 1880-talet enn på 1860-talet.387 På 1860-talet var forholdet ti til tre i favør arbeid som lovleg fråvær, medan det på 1880-talet var ti til fem i favør ulovleg.388 Dette gir inntrykk av ei ganske stor endring i synet på forholdet mellom arbeid og skule blant lærarane. Ei slik endring i haldningar blant lærarane bidrog truleg til ei eventuell haldningsendring blant foreldra. Om ei slik haldningsendring fann stad, kjem vi tilbake til. Først undersøker vi om levekåra faktisk betra seg.

387 På 1850-talet noterte ikkje lærarane lovleg/gyldig fråvær i skuleprotokollar og dagbøker. Difor startar samanlikninga på 1860-talet. 388 Sjå vedlegg 32. 92

Betre levekår At færre og færre barn reiste bort på teneste mot slutten av hundreåret ber bod om betre levekår.389 Det gjer au nedgang i folkemengda, fordi det gav mindre konkurranse mellom bøndene. Dei økonomiske konjunkturane mellom 1840 og 1875 gir au grunnlag for å tru at levekåra betra seg. Særleg første halvdel av 1870-åra var gode år for bøndene på Agder.390 Då må forholda ha betra seg i indre Vest-Agder au, sjølv om kyststrøka tok mestedelen av overskotet frå veksten i sjøfart og skogdrift. Jordbruket endra seg i perioden, sjølv om utviklinga hang etter i indre Vest-Agder. Bøndene fôra færre husdyr, og det gav meir fôr per ku. 391 Betre fôring gav meir mjølk å lage ost og smør av. Samtidig gjorde betre vegar transporten billigare. Bøndene fekk meir igjen for smør og ost. Dei i vest tente på det.392 I dei austlege delane av indre Vest-Agder gav skogen nye inntekter, og meir inntekter enn ost og smør.393 I tillegg var det i aust kortare veg til Kristiansand, ein viktig marknad ettersom byen vaks. Dei same føresetnadene for inntekter frå skogen var ikkje til stades i vest, og bidrog til at dei økonomiske forholda vart betre i aust enn i vest. Eit uttrykk for denne skilnaden var at skulekommunane i vest i mykje større grad søkte amtsskulestyret om pengar til trengande kommunar. Sannsynlegvis er betre levekår med på å forklare delar av det om lag åtte til tolv prosentpoeng lågare skulefråværet i aust. Det gir inntrykk av at levekår var med på å forklare skilnadar i tala for skulefråvær. Sjølv om forholda var noko betre i aust, er det viktig å ikkje lukke auga for at forholda betra seg i heile området. Betre levekår la eit grunnlag for fall i skulefråvær i alle skulekommunane. Samtidig var det ingen stader der levekåra endra seg over natta. Vi kan difor ikkje forklare dei store falla i skulefråvær eine og åleine med betre levekår. Nokon direkte samanheng mellom betre levekår og mindre barnearbeid på den eine sida og nedgangen i skulefråvær på den andre, er det vanskeleg å finne. Likevel tyder det meste på at betring i levekåra var ein viktig føresetting for lågare skulefråvær, til dømes for foreldra som sende barna på teneste. Levekåra endra seg sakte, men sikkert. Barnearbeidet og levekåra var difor ein uelastisk årsak til skulefråværet.

389 Slettan 1984: 67. 390 Slettan 1998: 176. 391 Sjå vedlegg 4. 392 Helland 1903: 294-306, 512-569. 393 Slettan 1998: 356-357. 93

Betre folkehelse Indirekte kunne betre levekår bidra til nedgang i skulefråvær ved å bidra til mindre sjukdom. Spørsmålet blir då om folkehelsa betra seg i løpet av perioden? I Noreg generelt heldt dødelegheita seg ganske stabil, sjølv om ho fall litt. Betre levestandard og medisinske framsteg forklarar mykje av nedgangen. På det medisinske området var truleg førebyggande tiltak viktigast. Isolasjon av dei sjuke, betre hygiene, fødselshjelp og kirurgiske framsteg hindra smitte og spedbarnsdød. Etableringa av sunnheitskommisjonane i 1860 var eit viktig middel i arbeidet med førebygginga.394 Vi såg i kapittel fire at hygieneforholda ikkje var dei beste i indre Vest-Agder og at legane i Kristiansand stift var tidleg i gong med å spreie informasjon om smitte. Desse legane var au pådrivarar i etableringa av sunnheitskommisjonane. Stort sett utgjorde heradsstyret sunnheitskommisjonane og arbeidet deira introduserte folkehelse i lokalpolitikken. Legane reiste rundt og heldt føredrag på heradsstyremøta. Sunnheitskommisjonane skulle spreie informasjonen vidare.395 Legane sitt opplysningsarbeid var godt i gjenge omkring 1865, trass i at distriktslegane hadde mange heradsstyre å besøke. Arbeidet fekk ofte fart fordi kvinner etterspurte meir informasjon.396 Truleg var det ei sosial slagside i korleis familiane kunne nytte informasjonen. Dei betrestilte var oftare representert i offentlege stillingar og fekk tidlegare tilgang på informasjonen. Samtidig var økonomien deira betre og dei kunne følgje opp legane sine råd enklare om dei fann dei fornuftige. Omkring 1890 må ein likevel kunne anta at folkehelsa i indre Vest-Agder var betre enn i 1850, sjølv om utviklinga i hygiene og levestandard låg etter kystbygdene.397 Dei fleste hadde i alle fall skaffa seg utedo, og husa var blitt litt romslegare, to faktorar som påverka hygienen. 398 Fekk betringa noko å seie for sjukdomsforholda?

Stabile sjukdomsforhold Det beste målet vi har for endringar i sjukdomsforholda er Larsen si kartlegging av dei tre epidemiske sjukdomane. Kartlegginga syner ei auke i utbrot av epidemiske sjukdomar mellom 1868 og 1890, både i Noreg generelt og i Lister og Mandals amt spesielt. Ein må kunne gå ut frå at forholda ikkje var svært annleis i indre Vest-Agder. Det området tapte i hygieneforhold, vann dei ved ikkje å bu så tett som ute ved kysten. Samtidig viser

394 Myhre 2012: 71-73. 395 Nielsen 2008: 235-236. 396 Nielsen 2008: 242. 397 Slettan 1998: 79. 398 Nielsen 2009: 129. 94 kartlegginga inga endring i kor mange som døydde av sjukdomane, og ho syner at ein sjuk person hadde høgare sjans for å overleva i slutten av perioden enn i starten.399 Oppsummert inneber det at i 1890 var fleire sjuke enn i 1868, litt fleire overlede sjukdomen dei fekk og difor døydde omtrent like mange på grunn av sjukdomane i 1890 som i 1868. Det ser ikkje ut som at sjukdomsforholda betra seg stort i indre Vest-Agder i perioden, trass i legane sitt iherdige opplysningsarbeid. Vi kan difor gå ut i frå at sjukdomsforholda i alle fall ikkje bidrog til ein nedgang i skulefråværet.

Ein større del av skulefråværet kom av sjukdom utover i perioden I kapittel fire såg vi at sjukdom Prosentdelen av lærarkommentarane var skuld i mykje fråvær i indre som handla om sjukdom kvart år 70% Vest-Agder mellom 1850 og 60% 1890. Lærarane kommenterte 50% stadig oftare om sjukdom i åra 40% 30% fram til 1890 (sjå figur 7.1). At 20% mengda auka kan bety at 10% 0%

sjukdom var skuld i meir fråvær

1853 1856 1859 1862 1865 1868 1871 1874 1877 1880 1883 1886 1889 mot slutten av perioden, og at 1850 Figur 7.1: Grafen viser kor stor prosentdel av dei totalt 4757 lærarkommentarane som handla andre årsaker minka. Men sidan om sjukdom kvart år. Sjå vedlegg 15 for fullstendig oversikt over kommentarane over tid. normene omkring korleis lærarane skulle kommentere var Prosentdelen av skulefråværet lærarane karakteriserte som lovleg så uklare, kan ein ikkje 70% konkludere ut ifrå slike absolutte 60% 50% tal. Det seier kanskje berre at 40% 30% enda fleire lærarar starta å notere 20% ned fråværsårsaker. At 10% 0%

sjukdomskommentarar tok over

1862 1860 1864 1866 1868 1870 1872 1874 1876 1878 1880 1882 1884 1886 1888 1890 ein større del av kommentarane Figur 7.2: Grafen syner det lovlege skulefråværet i indre Vest-Agder. Alle skuleprotokollar kor lærarane skilde mellom lovleg og ulovleg fråvær er nytta for å rekne ut det lovlege fråværet. er meir interessant. For det første I utrekninga plussa eg samen absolutt alle dagar med lovleg fråvær i skuleprotokollane for kvart år. Total mengd fråværsdagar delte eg på total mengd fråværsdagar, gonga med 100 og runda fordi det seier noko om forholdet av. Sjå vedlegg 44 for full oversikt over skulekommunane.

399 Sjå vedlegg 26-28. 95 mellom dei ulike årsakskategoriane lærarane nytta og difor er mindre sårbare for ulik praksis blant lærarane. For det andre fordi forholdet antydar at sjukdom var årsak til meir skulefråvær i slutten av perioden enn i starten. Om sjukdom forklarar meir av skulefråværet i enden av peioden, burde det lovlege skulefråværet au stige gjennom perioden. Det gjer det ikkje, det lovlege fråværet heldt seg stabilt omkring 40 til 45 prosent frå tidleg i 1860-åra og ut perioden (sjå figur 7.2 på førre side). Men tidlegare i kapitlet såg vi at færre lærarar førte lovleg fråvær på grunn av teneste og heimarbeid mot slutten av perioden. Den endringa opnar for at sjukdom tok over ein større del av det lovlege fråværet, medan tenesteopphald og heimearbeid tok større delar av det ulovlege fråværet. Til saman var nok sjukdom og barnearbeid årsak til store delar av skulefråværet omkring 1890.400 For sjukdom som årsak til det totale skulefråværet var det truleg lita endring. Både Larsen si kartlegging og dei absolutte tala over lærarane sine kommentarar tyder på det. Sjukdomane og barnearbeidet var delar av tunge strukturar som endra seg relativt sakte. Dei var uelastiske årsaker, og bidrog til skulefråvær gjennom heile perioden, sjølv om levekåra betra seg. Båe trefte samfunnet ulikt og bidrog til eit sosialt skilje, sjølv om sjukdomen råka meir tilfeldig enn barnearbeidet. I lag med uvêret og fattigdomen sto dei nok for store delar av skulefråværet etter 1880. Då kan ein med andre ord gi Hagemann rett i at barnearbeid i alle fall var éin av dei to viktigaste årsakene til skulefråværet. Kva betring i levekåra og vaksinasjonar hadde å seie for skulefråværet etter 1890 må ei anna oppgåve svare for. For å forklare dei store falla i skulefråvær mellom 1850 og 1890 må vi sjå på andre årsaker.

Falla i skulefråvær på 1860- og 1870-talet: Såg fleire på skulen som nyttig?

I kapittel tre identifiserte vi to periodar der skulefråværet fall monaleg: Den første mellom 1860 og 1864 og den andre frå 1874 til 1878. I resten av dette kapitlet skal vi prøve å forstå nedgangen i skulefråværet i desse to periodane spesielt, men au speide mot endringane etter 1878.

400 Andre del av kapitlet vil støtte opp under påstanden. 96

Fallet etter innføringa av 1860-lova På slutten av 1850-talet vaks skulefråværet (sjå figur Skulefråvær mellom 7.3). Vi har allereie vore inne på at dei store "nye" 1858 og 1864 utbrota av barnesjukdomar truleg bidrog til delar av 62% 70% 53% 58% 53% auken fram mot 1860. Delar av fallet etter 1860 er i så 60% 45% 50% 40% 37% fall ei normaliseringa av sjukdomsforholda, og då er 40% 30% ikkje fallet like stort som det ser ut. Samanlikna med 20% 10% veksten før 1860, fall fråværet med snautt 15 prosent 0% innan 1864, og heldt seg der ei ti års tid. Fallet og Figur 7.3: Grafen er eit utdrag av grafen i figur 3.1 på side stabiliteten tilseier at folk, eller nokre folk, i indre Vest- 37 og syner skulefråværet for indre Vest-Agder i prosent mellom 1858 og 1864. Agder var raskt ute med å sende barna til skulen etter innføringa av fastskulelova. Samtidig var det slutt på nedgangen etter 1864. Det verkar openbert at innføringa av skulelova fekk konsekvensar for skulesøkinga. Men kva for endringar lova verka gjennom, er eit spørsmål eg har funne få positive svar på. Det har i staden vore enkelt å finne negative.

Nedgang i bunden skuletid Eitt positivt funn har eg likevel. Dokka skriv om at fastskulelova fastsette både eit minimum og eit maksimum for skuletida, for å sikre at utgiftene til staten ikkje vaks for mye. Tolv veker skule i udelte krinsar og ni veker skule i delte krinsar var med andre ord ikkje berre eit minimum, men au eit maksimum. Før dei innførte lova var all skule obligatorisk. 401 Det betydde at det var 120 obligatoriske skuledagar i krinsar med maks skule, til dømes fastskulane i Hægebostad og Laudal.402 Etter innføringa av den nye skulelova fall mengda med obligatoriske skuledagar i båe skulekommunane. Skulefråværet i Hægebostad fall au. Det gjorde ikkje skulefråværet i Laudal.403 Med andre ord var truleg færre skuledagar éi årsak til fall i skulefråværet i Hægebostad, medan det ikkje verkar som at det påverka skulefråværet i Laudal. Om ein ser på omgangsskulane ser ein at det berre var i dei faste skulane at talet på skuledagar var høgt. I omgangsskulane i Laudal, Konsmo, Grindheim, Hægebostad og Fjotland var det for det meste mellom 50 og 70 skuledagar på 1850-talet.404 Skulefråværet fall

401 Dokka 1967: 214. 402 Sk.pr. Hægebostad, 1846-1859, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0001); Sk.pr. Laudal, 1855-1875, (IKAVA, 1021ØL559, H, L0002). 403 Sjå vedlegg 10. 404 Sk.pr. Tjomsland og Lindland, 1863-1877, (IKAVA, 1021ØL556, H, L0001); Sk.pr. Viblemo og Egeland, 1856-1896, (IKAVA, 1027NA510, G, L0001); Sk.pr. ytre distrikt, 1828-1870, (IKAVA, 1027BG550, H, 97 i nokre av desse krinsane au, til dømes i Tjomsland og Lindefjell.405 Noko av nedgangen i skulefråværet etter innføringa av 1860-lova kan vi altså forklare med nedgangen i obligatoriske skuledagar, sjølv om det ikkje forklarar alt.

Arbeidet med krinsdelingane bidrog truleg til at skulevegane endra seg I kapittel fire stadfesta vi at skulevegane var ein faktor å rekne med i skulefråværet i indre Vest-Agder, men mest før 1860. I tillegg såg vi i kapittel seks at krinsdelingane var den saka skulekommisjonane arbeidde mest med i 1860-åra. Observasjonane gav meg ein idé om at krinsdelingane førte til ei omorganisering av skulen, og at omorganiseringa gjorde det enklare for fleire å søke skulen, sjølv om ikkje lange skulevegar nødvendigvis gav skulefråvær. Det verkar sannsynleg at ei nyordning av krinsane var med på å gjere skulevegane kortare for mange. Ifølgje Helgheim var arbeidet med krinsdelingane den «mest omfattande reguleringa i skolesoga vår.»406 Likevel hadde svært mange barn lang skuleveg også etter 1860. Det svake sambandet mellom skulefråvær og vanskeleg skuleveg, som vi fann i kapittel fire, gjer det mindre sannsynleg at nyordninga av krinsane endra svært mykje på skulevegane. Alt ekstraarbeidet med krinsane på 1860-talet var nok hovudsakeleg motivert av det vi fann i førre kapittel: Ønsket om å sleppe å bygge faste skular.

Faste skulelokale trekte ikkje fleire barn til skulen før i slutten av perioden I sine nasjonale skulehistorier skriv både Dokka og Helgheim at etableringa av faste skular gav ein auke i skulefråvær rett etter 1860. Fråværet kom, ifølgje dei, i frå ei generell motvilje mot reformer, og spesielt motstand mot pålegget om å bygge faste skular. Etter det litle hoppet, tok det likevel ikkje lang tid før bøndene fann nytta i dei faste skulelokala og fråværet sokk.407 Heller ikkje på det punktet var utviklinga lik i indre Vest-Agder. Det er ikkje noko hopp i fråværet etter 1860. Vi såg at det tok tid før skulekommunane i indre Vest-Agder for alvor starta å etablere faste skulelokale. Rodestovene kom for alvor på 1870-talet, medan skulehusa kom i slutten av 1880-åra. Økonomien i skulekommunane var den viktigaste grunnen til dét. For det første fordi dei hadde dårleg råd. For det andre, men ikkje uavhengig av det første, fordi indre Vest-Agder hang etter i overgangen til eit pengesamfunn.

L0006); Sk.pr. Hægebostad og Skjeggedal, 1852-1883, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0013); Sk.pr. Risnes og Lindefjell, 1857-1873, (IKAVA, 1037FJ556, H, L0001). 405 Sjå vedlegg 41. 406 Helgheim 1980: 115. 407 Dokka 1967: 212; Helgheim 1980: 202. 98

Fastskulane var meir avhengige av pengar enn omgangsskulane.408 Kanskje kom det ikkje noko hopp i skulefråvær i indre Vest-Agder på grunn av at skulekommunane venta med overgangen til faste skulelokale og let krinsane sjølv ta initiativ om dei ønskte fastskule. Den seine byggestarten stenger uansett ute moglegheita for at dei faste skulelokala var årsaka til at bøndene sende barna oftare til skulen både på starten av 1860-talet og i midten av 1870-åra.

Skilnadene mellom krinsane og busettingsmønsteret hadde lite å seie for endringane Sidan skulevegar og skuleformer fungerte dårleg som forklaringar gjekk eg på leit etter andre teikn som kunne seie noko om fallet på starten av 1860-talet. Eg spurde kjeldene om det kunne vere slik at det var mykje større variasjon i skulefråværet tidleg i perioden, og om variasjonen mellom krinsane minka etter at fastskulelova kom. Eit positivt svar på det spørsmålet kunne stø opp under ein idé om at den nye skulen var noko nytt som bøndene i nokre krinsar trong tid til å akseptere, og at ein gradvis aksept forklarar at variasjonen blir mindre utover i perioden. Med andre ord ein annan måte å undersøke Helgheim og Dokka si forklaring om motstand mot reformer. For å sjå om det var nokon skilnad, sjekka eg både variasjonsbreidda og standaravviket. Ingen av dei synte nokon utvikling mot mindre variasjon mellom skulefråværet i dei ulike krinsane, verken rett etter fastskulelova eller i løpet av perioden sett under eitt.409 Ideen fall daud. Deretter gjekk eg på leit etter trekk ved dei tretten skulekrinsane eg kunne følgje skulefråværet til mellom 1860 og 1864. 410 To av dei var fastskulekrinsar, elleve hadde omgangsskular. Sju krinsar var spreidd busette, seks tett busette. Åtte av dei låg i aust, fem av dei i vest. Blant dei tretten skulekrinsane var det fire krinsar som viste tydeleg nedgang i skulefråvær, seks synte eit ganske stabilt skulefråvær og i tre krinsar varierte fråveret så mykje at det var vanskeleg å få auge på nokon tendens. Om ein tek bort gruppa med dei ustabile krinsane, ser ein at båe dei to andre gruppene inneheldt krinsar frå både aust og vest. Dei to fastskulane var, som tidlegare nemnt, i kvar si gruppe. Det var ein tett busett krins blant krinsane med stort fall og tre blant krinsane med stabilt fråvær. Blant krinsane med høgast fall var tre av krinsane dei krinsane med høgast fråvær i 1860, alle med over 70 prosent fråvær. Det kan med andre ord verke som at krinsar med særs høgt fråvær og spreidd busetting var krinsar der skulefråværet fall monaleg etter 1860. Vi kan difor tenke at skulekrinsar med høgt

408 Dokka 1967: 213. 409 Sjå vedlegg 11. 410 Laudal, Tjomsland, Lindland, Koland, Viblemo, Egeland, Øydne, Hægebostad, Lauen, Skjekkeland, Risnes og Lindefjell. Sjå vedlegg 41. 99 fråvær og spreidd busetnad vart særleg påverka av at fastskulelova blåste liv i arbeidet med skulestellet. At lova påverka krinsar med svært høgt fråvær er ikkje så underleg, sidan det høge fråværet au gav krinsane "gode" føresettingar for å senke fråværet. Det kan samtidig vere verdt å merke seg at i Risnes, Lindefjell og Skjekkeland endra ikkje skulefråværet seg stort omkring 1860. 411 Dette var skulekretsar med spreidd busetting. Likevel er tesen interessant. Om vi tar med fråværet til dei 23 tett og spreidd budde krinsane vi ikkje kan følgje over tid i undersøkinga, får vi statistikken frå figur 4.2. Tillegget opnar opp for litt meir generelle tendensar. Av figur 4.2 såg vi at det ikkje var stor skilnad mellom korleis skulefråværet fall i tett og spreidd busette område på starten av 1860-talet. Fråværet fall så godt som likt i båe to. Av det er det med andre ord lite støtte til noko spesiell påverking frå fastskulelova på krinsar med spreidd busetting generelt. Alt i alt: Fastskulelova bidrog til nedgang i skulefråværet i indre Vest-Agder på starten av 1860-talet. Færre obligatoriske skuledagar ved den faste skulen i Hægebostad bidrog til fall i skulefråvær. Samtidig var det inga endring ved den faste skulen i Laudal og dei fleste omgangsskulane, så skuletida kan ikkje forklare heile fallet. Kva for andre årsaker lova råka ved, har eg ikkje funne gode svar på. At nyordninga bidrog til noko betre krinsinndeling og kortare skulevegar verkar sannsynleg. Det svake sambandet mellom skulevegar og skulefråvær tyder likevel på at heller ikkje nyordninga var heile årsaka. Samtidig verkar det som at lova påverka skulekrinsar med forholdsvis høgt skulefråvær mest, men det seier ikkje så mykje, fordi dei au hadde mykje fråvær å "ta av". Altså: Nye maksimumstider og krinsordning forklarar litt, men ikkje alt om fallet rett etter 1860. Kanskje kan ein forklare resten med at bøndene var lovlydige og sende barna sine oftare til skulen når samfunnet gav skulen meir merksemd?

Endringane på 1870-talet Skulefråvær mellom 1873 og 1890 I perioden mellom 1864 og 1874 heldt 50% skulefråværet seg stabilt på om lag 40 40% prosent. Frå 1874 til 1878 fall det på nytt. 30% 20% Etter 1878 heldt ikkje fråværet seg like 10% stabilt som mellom 1864 og 1874, det fall 0% 187318751877187918811883188518871889 gradvis ned til 16 prosent i 1890 (sjå figur Figur 7.4: Grafen er eit utdrag av grafen i figur 3.1 på side 37 og viser skulefråværet for indre Vest-Agder i prosent mellom 1873 og 1890.

411 Sjå vedlegg 41. 100

7.4). Det kan difor vere fruktbart å sjå på fallet i 1870-åra med to ulike perspektiv. For det første kan ein undre seg over kvifor skulefråværet fall så mykje akkurat midt på 1870-talet. For det andre verkar det som at fallet i skulefråvær på midten av 1870-talet var starten på ein nedgang som heldt fram etter 1878, berre med eit rolegare tempo. Dei økonomiske føresettingane måtte vere der for at skulefråværet skulle falle, men det verkar usannsynleg at dei åleine kunne gi dei relativt plutselege endringane i midten av 1870-åra. Helgheim meiner det gjekk føre seg ei haldningsendring mellom 1860 og 1890, men går ikkje vidare inn på kva det innebar.412 Var det ei haldningsendring til skulen frå bøndene si side?

Haldningsendring blant bøndene Ifølgje Edvardsen kan ein nytte eksamensfråværet som eit mål på bøndene si verdsetting av skulen. Tanken er at om bøndene såg på skulen og kunnskapen den gav som viktig for vaksenlivet til barna, så sende dei barna til eksamen.413 Korleis var eksamensfråværet i indre Vest-Agder? Eg har, ut ifrå eksamensprotokollane vi framleis har frå indre Vest-Agder, talt opp og rekna ut kor mange av dei eksamenspliktige barna som møtte til eksamensdagane. Samlinga med eksamensprotokollar frå Bjelland, Grindheim, Kvinesdal og Fjotland er så godt som komplett. Skulekommunane Hægebostad, Eiken, Konsmo og Vigmostad har protokollar som dekker nokre år kvar, medan det frå Laudal ikkje er nokon protokollar att. Dei fire førstnemnde skulekommunane er difor definerande for tendensen i eksamensfråværet. Dei representerer både aust og vest i indre Vest-Agder. Sett ut i frå skulefråværet, kan ein anta at eit større bidrag frå dei fem andre skulekommunane ville drege eksamensfråværet i kvar si retning. Hægebostad og Eiken ville drege fråværet opp, medan Laudal, Vigmostad Eksamensfråvær i indre Vest- og Konsmo ville drege fråværet ned. Agder mellom 1850 og 1890 30% Kjeldematerialet gir difor truleg ikkje eit 25% heilt gale bilete av eksamensfråværet i 20% 15% perioden. 10% 5%

Eksamensfråværet fall i løpet av 0%

1877 1853 1856 1859 1862 1865 1868 1871 1874 1880 1883 1886 1889 perioden (sjå figur 7.5). Trass i 1850

Figur 7.5: Grafen syner kor stor del av elevane som var borte til eksamensdagen variasjonen på starten av 1860-talet er kvart år. Alle eksamensprotokollar frå indre Vest-Agder er brukt i utrekninga av eksamensfråværet. For å rekne det ut delte eg mengda med barn som var borte på den totale mengda eksamenspliktige barn. Sjå vedlegg 45 for

412 Helgheim 1980: 202. 413 Edvardsen 1996: 17. 101 tendensen at eksamensfråværet låg på om lag 20 prosent fram til 1877. 414 Deretter fall fråværet gradvis ned til omkring ti prosent i slutten av 1880-åra. Eksamensfråværet låg med andre ord lågare enn skulefråværet. Det er med på å styrke tanken om at eksamensdagen var ein viktig dag for bøndene, sjølv om det faktum at eksamensdagen berre var éin dag, truleg au spelte inn. Fallet i eksamensfråvær frå slutten av 1870-talet vitnar med andre ord om ei auka verdsetting av skulen. Eit anna funn som gir inntrykk av ei haldningsendring er Hægebostad skulekommisjon si innmelding til stiftsdireksjonen i 1886. Vi hugsar dei store stridane i Hægebostad omkring 1880, og skal seinare i kapitlet sjå at skulekommisjonen frå 1878 førte ein hard kamp mot skulefråværet i skulekommunen. Samanlikna med den harde linja på slutten av 1870-talet verkar det som at skulekommisjonen hadde roa seg i 1886. Då skreiv referenten i møteprotokollen at «I Almindelighed vise Foreldrene Interesse for, at Børnene flittigt søge Skolen og ordentligt udføre sit hjemmearbejde.»415 Historia talar om ei endring i korleis skulekommisjonane vurderte haldningane til bøndene på 1880-talet. Ei anna historie som fortel om bønder som verdsette den nye skulen er striden mellom enkelte oppsittarar og lærar Flaten i Kvinesdal på midten av 1880-talet. Fem oppsittarar frå Motland og Førland krins, med Torjus Tønnesen i spissen, klaga over lærar Knut E. Flaten i oktober 1885. Dei meinte at Flaten forsømte skulen og var prega av «umodenhed og ligegyldighed». Dei ønskte seg ein lærar med eksamen frå seminar og som brukte dei nye læremidla, til dømes karta som Flaten visstnok let ligge og støve ned hos ein gardbrukar. 416 12. januar 1886 skreiv dei ein formell klage på seks punkt. 417 Klagen utløyste støtteerklæringar frå tolv oppsittarar i Motland, Dyrli og Førland krins. Dei meinte Flaten hadde gjort ein god jobb dei 34 åra han hadde vore lærar i krinsane og var spesielt glad i kor godt han tilpassa skulen til dei lokale forholda. Flaten sjølv meinte au han hadde gjort ein god jobb, trass i at han hadde vore litt sjuk den siste tida.418 Skulekommisjonen sende saka vidare til stiftsdireksjonen. 419 Stiftsdireksjonen fekk i tillegg tilsendt erklæringar frå tidlegare sokneprest Irgens og nåverande sokneprest Brager. Irgens kunne fortelje at Flaten ikkje hadde forsømt arbeidet sitt på 1870-talet, men at undervisninga truleg kunne vore betre med ein

414 Frå åra mellom 1860 og 1866 har vi berre kjelder frå Kvinedal og Fjotland. Lita mengd data må difor forklare ein del av dei store variasjonane i denne perioden. 415 Mø.bo. Hægebostad, 1861-1894, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0002): 87. 416 Brev til Kvinesdal sk.ko. i oktober 1885, (SAK, 1111-0026, L, Lb, L0003). 417 Brev til Kvinesdal sk.ko. 12.1.1886, (SAK, 1111-0026, L, Lb, L0003). 418 Brev til Kvinesdal sk.ko. i januar 1886, (SAK, 1111-0026, L, Lb, L0003). 419 Mø.bo. Kvinesdal, 1817-1886, (IKAVA, 1037KG510, A, L0001): 208-209. 102 utdanna lærar.420 Brager meinte at sjølv om lærar Flaten mangla utdanning, så var det ikkje grunnlag til å seie at han hadde forsømt arbeidet i stor grad, til dømes svarte barna frå Flaten sine skulekrinsar alltid godt til konfirmasjonen, ifølgje Brager. I tillegg skreiv han at politisk usemje truleg var ein del av biletet, fordi Tønnesen var uttalt venstremann og Flaten var kjend for å ha sympatiar med Høgre. Men sidan fleire støtta opp om Tønnesen si klage var det ikkje berre snakk om ein politisk og personleg strid, meinte soknepresten.421 Stiftsdireksjonen let Flaten fortsette i jobben. I 1890 klaga Tønnesen igjen på Flaten, men då med støtte frå 19 andre oppsittarar.422 I april året etter trekte Flaten seg frå arbeidet som lærar. Då strakk ikkje helsa til lengre.423 Sjølv om striden mellom Tønnesen og Flaten au var ein personleg strid, verkar Tønnesen genuint opptatt av den nye skulen. At Flaten ikkje var ein nyutdanna lærar er au klart. Når fleire bønder støtta opp om Tønnesen, gir det prov for eit ønske om å få tilgang til ein meir moderne skule som dei var med å betale for, men som barna deira ikkje fekk ta del i.

Barna til dei betrestilte bøndene søkte skulen fyrst: Fekk skulen høgare status? Eksamensfråværet, skulekommisjonen i Hægebostad si innmelding og Flaten-striden syner ei anna innstilling til skulen på 1880-talet enn den kollektive likesæle haldninga vi fann på 1860-talet. Bøndene som støtta Flaten viser samtidig at det på slutten av 1880-talet framleis var bønder som verdsette å få skulen tilpassa gardslivet og ikkje ønskte å sende barna i veg til ein fast skule. Skulefråværet fall mellom 1874 og 1878, og vi må difor leite etter årsaker til haldningsendringar før 1874. I førre kapittel stadfesta vi at vi ikkje berre kunne sjå på allmugen som éin masse. Førebels har vi ikkje funne mykje fråvær blant barna til handverkarar, landhandlarar og lærarar. I tillegg verka det som at fråværet til barna på teneste heldt seg stabilt. Desse funna gjer at ein kan gå ut ifrå at det var blant foreldre med høgare sosial status og betre økonomi at haldningane til skulen endra seg først. For å undersøke om det var noko i ein slik idé samanlikna eg gjennomsnittleg skyld per "bortebarn" frå før 1870 med gjennomsnittleg skyld per "bortebarn" etter 1870,424 fordi foreldra i den gruppa var dei som gav inntrykk av ei likesæl haldning til skulen. Difor framsto dei som ei gruppe der det var naturleg å leite etter haldningsendringar. Gjennomsnittet er

420 Brev til sokneprest Brager 18.2.1886, (SAK, 1111-0026, L, Lb, L0003). 421 Brev til Kvinesdal sk.ko. 17.2.1886 og brev til Kvinesdal sk.ko. januar 1886, (SAK, 1111-0026, L, Lb, L0003). 422 Brev til Kvinesdal sk.ko. 13.12.1890, (SAK, 1111-0026, L, Lb, L0003). 423 Brev til Kvinesdal sk.ko. 11.4.1891, (SAK, 1111-0026, L, Lb, L0003). 424 Då er det altså snakk om bortebarna frå kapittel seks. 103 rekna ut ved å summere opp den totale skylda til bruka bortebarna kom frå og dele på mengda barn i fire tidsperiodar: 1) 1855-1859; 2) 1860-1864; 3) 1865-1869 og 4) 1870-1875.425 Gjennomsnittleg skyld per barn før 1870 var fire ort og 19 skilling om ein tar med alle barna frå 1855 til 1869, og éin dalar og tolv skilling om ein berre undersøker barna som var borte mellom 1865 og 1869.426 Gjennomsnittleg skyld per barn etter 1870 var tre ort og 13 skilling, over ein ort mindre enn det minste målet for barna før 1870. Det gir støtte til ein tese om at det var dei rike bøndene som tidlegare hadde vore likesæle, som fekk auga opp for skulen først. Kva var det som fekk folk til å endre haldning? Det er det vanskeleg å gi eit fullstendig svar på, i alle fall med kjeldene mine, men vi skal sjå på nokre moglege faktorar.

Tvangsmidla virka lite Mulkt var tvangsmiddelet skulekommisjonen kunne bruke for å få folk til å sende barna sine til skulen. Dokka skriv at foreldra sende barna til skulen på grunn av frykt for mulkt, men at dei lokale styresmaktene ikkje ville bruke mulkt mot verken fattige eller rike, fordi dei fattige ikkje kunne betale og dei rike berre ville slå seg til lags med å betale seg ut.427 I indre Vest-Agder brukte skulekommisjonane for det meste mulkt på to ulike måtar i løpet av perioden. Fram til 1878 nøgde skulekommisjonane seg med å truge med mulkt. Til dømes var formaning og åtvaring om mulkt på grunn av skulefråvær reaksjonen frå Fjotland skulekommisjon i 1865, 428 og skulekommisjonen i Kvinesdal gav åtte bønder på Rafoss åtvaring om mulkt i 1868.429 Same året tok soknepresten i Bjelland og Grindheim opp dei store forsømmingane. Skulekommisjonen ville sjå an saka. Året etter vedtok medlemmane at om ikkje skulesøkinga betra seg, så ville dei nytte mulkt. 430 Deretter tok det ti år før skulekommisjonen diskuterte mulkt igjen. I 1874 vedtok Eiken skulekommisjon ei hardare linje mot foreldra til barn med over femti prosent skulefråvær.431 Men då skulekommisjonen i 1875 fann ut at så mange som 38 barn, eller 29 prosent, var borte meir enn halve skuletida, såg dei bort ifrå vedtaket og gav berre fire fedrar mulkt. 432 Året etter gav dei ingen av skulkarane mulkt.433

425 Sjå vedlegg 40. 426 Ei grupperinga av heile perioden før 1870 tar høgd for alle barna som var borte, medan gruppa 1865-1869 er mest lik i mengd barn og tidsrom. Eg har tatt med båe gjennomsnitta fordi dei båe støtter opp om poenget. 427 Dokka 1967: 87. 428 Mø.bo. Fjotland, 1858-1877, (SAK, 1111-0010, L, Lb, L0006, M0001): 18. 429 Brev til bøndene på Rafoss 28.10.1868 (SAK, 1111-0026, L, Lb, L0003). 430 Mø.bo. Bjelland og Grindheim, 1862-1876, (IKAVA, 1027BG510, A, L0002): 47. 431 Mø.bo Hægebostad, 1862-1887, (IKAVA, 1034HG510, A, L0002): 11. 432 Mø.bo Hægebostad, 1862-1887, (IKAVA, 1034HG510, A, L0002): 16. 433 Mø.bo Hægebostad, 1862-1887, (IKAVA, 1034HG510, A, L0002): 18. 104

Etter 1878 starta skulekommisjonane å følgje opp vedtaka om mulkt. Bjelland skulekommisjon nytta mulkt mot foreldre som let barna forsømme meir enn 25 prosent i 1879.434 I Hægebostad fekk 20 foreldre mulkt på grunn av skulefråvær i 1880, og nesten like mange kvart år dei neste tre åra. 435 Laudal skulekommisjon dreiv eit hardt arbeid mot skuleforsømmingar på midten av 1880-talet. Dei vedtok at foreldre som sende barna i teneste måtte søke skulekommisjonen om lov, og gav fem bønder mulkt i 1886.436 Truleg påverka stiftsdireksjonen sitt rundskriv i 1878 skulekommisjonane sin bruk av mulkt. Skrivet var sendt ut for å rette:

Skolekommissionernes Opmærksomhed paa [forsømmelsene] og vil formentlig fremkalde en mere energisk Optræden fra deres Side. Stiftsdirektionen nærer ikke Tvivl om, at derved meget vil kunne udrettes, om der end vil kræves længere Tid til at overvinde […] de store og i mange Henseender beklagelige Skoleforsømmelser.437

Det verkar som at skuledirektøren klarte å få skulekommisjonane til å rette merksemda mot skulefråværet. Men med tanke på korleis rundskrivet påverka skulefråværet er det interessant at rundskrivet først kom etter at skulefråværet i indre Vest-Agder hadde sokke mykje. Ein kan ikkje sjå bort ifrå at stiftsdireksjonen sitt rundskriv og skulekommisjonen si oppfølging påverka skulefråværet i dei siste tolv åra av perioden, men meir bruk av mulkt kan ikkje forklare fallet på midten av 1870-talet. Då blir det meir sannsynleg å sjå ei hardare linje frå skulekommisjonane si side som mogleg fordi kommisjonane fekk støtte frå ein breiare del av lokalsamfunna. Ei støtte som au manifesterte seg i nedgangen i skulefråvær. Auka støtte kan ein blant anna sjå på bakgrunn av Slettan og Try sin teori om misjonsfolket sin posisjon som normsettarar i Vest-Agder.438 Den konserverande effekten av deira subkultur, kan ha vore med på å påverke slik at fleire søkte skulen. Deretter gav majoriteten støtte til sanksjonar mot foreldre som ikkje sendte ungane på skolen. Ein slik teori er med på å forklare oppslutning frå massane om sanksjonar, men det forklarar ikkje oppsluttinga om skulen.

Motiverte ein betre skule foreldra? Hauge fann i si hovudoppgåve færre lærarar med utdanning og ein høgare gjennomtrekk blant lærarane i Nord-Noreg enn på Vestlandet. På Vestlandet var lærarane for det meste seminaristar og sat i stillinga si mest heile vaksenlivet. Skulefråværet var som nemnt høgare i

434 Mø.bo. Bjelland, 1876-1901, (SAK, 1111-0005, L, Lb, L0001): 15-20. 435 Mø.bo. Hægebostad, 1861-1894, (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0002): 54. 436 Mø.bo. Laudal, 1877-1889, (IKAVA, 1021ØL510, A, Aa, L0001): 97. 437 NOS II, A1, 1880: 153-154. 438 Try 1986: 35. 105 nord.439 Lærarar som vart i stillinga si og var utdanna ved seminar gir inntrykk av ein høgare kvalitet på skulen i vest. Kan ein betre skule generelt, og særleg betre utdanna lærarar, forklare noko av forandringane i indre Vest-Agder? Kva ein meiner med ein betre skule, er normativt. For dei som var med å skape fastskulelova var undervisning av kvalifiserte folk, i eigne skulehus og i fleire fag enn berre barnekristendom, ein betre skule. Alle var ikkje samd i det, somme meinte skulen hadde lite nytte, medan andre meinte ho ikkje var pietistisk nok. 440 I tillegg innebar reformene ei overføring av makt over oppveksten til barna frå foreldre til stat og kommune.441 Mange i dag vil likevel vere eining i at skulehusa, pedagogisk utdanna lærarar og verdslege skulefag bidrog til ein betre og meir nyttig skule. Truleg var au bonden Tønnesen samd i det. Vi har allereie vore inne på at folk i indre Vest-Agder starta å etablere rodestover i 1870-åra. Dei gav læraren full kontroll over klasserommet. I 1880-åra starta skulekommunane å bygge skulehus. Det gjorde dei trass i at regionale styresmakter kravde meir av utforminga til husa for at skulekommunane skulle få statsstøtte.442 Kva hende så med lærarane? Sidan siste halvdel av 1830-åra kunne lærarane utdanne seg ved eit seminar. Seminara gav utdanning over to år, og det var teologar som underviste dei framtidige lærarane.443 Lærarstudentane måtte ha med seg attestar frå soknepresten og læraren sin, og klare opptaksprøve for å komme inn på seminaret. Opptaksprøva kravde førebuing, og gjennomføring av den frivillige høgare allmugeskulen var ei føresetting for å klare prøva. På slutten av 1850-talet kom lærarskulane som eit tillegg til seminara, og skulle framfor alt utdanne lærarar til omgangsskulen. Lærarskulane kravde mest berre at studenten hadde følgt godt med i allmugeskulen, og var mange stader omtrent det same som ein høgare allmugeskule. Kravet om utdanning i fastskulelova gav behov for fleire lærarskular, ettersom seminara ikkje klarte å levere nok lærarar. På 1860-talet var lærarskulane viktige,444 men etter kvart som forventingane til lærarutdanninga auka var det fleire som ikkje ønskte at lærarskulane skulle utdanne lærarar lenger. På 1870-talet var dei framleis godt nytta, men innan 1883 la styresmaktene ned alle, bortsett frå éin.445 Seminara fortsette med å utdanne lærarar. Læraremne frå indre Vest-Agder kunne i teorien skaffe seg lærarutdanning kvar som

439 Hauge 1995: 69. 440 Myhre 2012: 272. 441 Aasen 1992b. 442 Dokka 1967: 212. 443 Dahl 1959: 24. 444 Slettan 1998: 106. 445 Dahl 1959: 87-100. 106 helst. På grunn av distansane valde dei stort sett dei tre næraste. Dei var seminaret i Holt og lærarskulane i Søgne og Egersund. I Noreg generelt var det gardbrukarsøner og husmannssøner som tok utdanning ved båe utdanningsinstitusjonane, sjølv om tendensen var at søner frå høgare sosiale og økonomiske bygdekår heller søkte seminar enn lærarskule. Seminaristane si utdanning var sett på som ei betre utdanning enn lærarskulen og seminaristane såg ned på lærarskulelærarane. Dei fleste som tok utdanning ved lærarskulane tok lærarjobb i allmugeskulen etterpå. Nokre tok au lærarskulen som ein høgare allmenndanning før dei gjekk tilbake til bondenæringa, eller tok opptaksprøve ved seminar og studerte vidare. Nokre seminaristar gjekk au tilbake til gardbrukarlivet eller studerte vidare. Men langt dei fleste fekk seg eit liv i skulen. 446 Kunnskapen og ferdigheitene lærarane rådde over, og etter kvart ein høgare løn, bidrog til at deira sosiale status vaks i perioden, spesielt i bygdesamfunna.447 Med ein lærar å sjå opp til var det kanskje fleire foreldre som sende barna sine til skulen. Men fekk dei fattige områda i indre Vest-Agder tak i utdanna lærarar? I indre Vest-Agder var det først ut på 1870-talet at utdanna lærarar for alvor tok over skulepostane. Før 1870 syner skulestatistikken frå Laudal, Hægebostad og Eiken at éin av elleve lærarar hadde godkjent lærarprøve i 1865.448 Men skulekommunane var i gong med å skaffe utdanna lærarar. Fleire skulekommunar hadde gitt sine beste menn litt økonomisk støtte på reisa til Holt, Søgne eller Egersund på slutten av 1860-talet.449 Dei i aust reiste for det meste til Holt eller Søgne, medan dei i vest ofte reiste til Egersund. I 1871 såg ein resultat av støtta. Då var snautt halvparten av lærarane utdanna, i 1875 var mengda 60 prosent. Stiftsdireksjonen fortsette å tilsette lærarar med utdanning og i 1885 var det berre fem av 39 lærarar i indre Vest-Agder som ikkje hadde lærarprøve. Utviklinga gjekk raskare i aust enn i vest. I aust var elleve av 14 lærarar utdanna allereie i 1871, medan halvparten av lærarane i vest framleis var utan lærarprøve i 1875. I tillegg var det vanskelegare å få tak i seminaristar i vest. Når skulekommunane i aust lyste ut stillingar fekk dei ofte mange søkarar, gjerne over 20. Blant søkarane var det ofte over seks til sju seminaristar. Når skulekommunane i vest gjorde det same, fekk dei gjerne berre éin eller to seminaristar. I aust fekk skulekommunane positivt svar når dei tilbaud seminaristane jobb,

446 Dahl 1959: 24-33, 87-116. 447 Rovde 2014: 350-351. 448 Sjå vedlegg 25. 449 Mø.bo. Fjotland, 1858-1877, (SAK, 1111-0010, L, Lb, L0006, M0001); Mø.bo. Bjelland og Grindheim, 1862-1876 (IKAVA, 1027BG510, A, L0002); Mø.bo. Hægebostad,1862-1887, (IKAVA, 1034HG510, A, L0002). 107 medan dei i vest ofte fekk vite at seminaristen hadde takka ja til ei anna stilling,450 slik Thorsten O. Stu takka nei til stillinga i Hompland og Røinestad krins i 1878.451 Økonomien påverka truleg desse skilnadene. Fastskulelova fastsette at amtsformannskapet bestemte ei minsteløn for ei veke med undervisning, med moglegheit for å løne betre om heradstyret ville. Å gå over minsteløna var vanskeleg i indre Vest-Agder, men vanskelegast i vest. Dårlegare løn gjorde det mindre lukrativt å vere lærar i vest. Tilsetting av lågare utdanna lærarar på grunn av økonomi var vanleg i andre delar av landet au.452 Men økonomi var ikkje alltid forklaringa på at skulekommunane tilsette lærarskulelærarar. Av og til var det viktigaste for skulekommisjonane å få ein lokal lærar. Til dømes i Eiken, der dei hadde erfart at barna sleit med andre dialektar. 453 Då var det ikkje så farleg om læraren ikkje hadde den beste utdanninga. Fleire lokale læraremne tok au lærarskuleutdanning og vende tilbake til dei vestlege delane av indre Vest-Agder. Nyutdanna lærarar var det klaraste uttrykket for ein ny og betre skule i indre Vest- Agder. Nye lærarar tok plass i indre Vest-Agder i starten av 1870-åra. Rodestover kom like etterpå. I rodestovene fekk lærarane moglegheit til å undervise utan støy frå arbeidet på garden. Saman var rodestovene og nyutdanna lærarar med på å legge grunnlaget for ein betre skule. Skulen vart meir nyttig fordi han fysisk vart ein betre stad å lære. Då fekk foreldra som kunne sende barna til skulen au ein positiv motivasjon for å sende dei. Truleg fekk au dei kunnskapane og ferdigheitene skulen lærte bort auka nytteverdi i løpet av peioden. Endringar i samfunnet skulen var ein del av bidrog til det.

Samfunnsendringane og haldningsendringar Vi såg i førre kapitel korleis Edvardsen sin teori om allmugen sitt forsvar av eigen materiell kultur kunne forklare likesæle haldningar. Teorien tar likevel utgangspunkt i ein ganske statisk samfunnsorden. Det passar nok på tilhøva i Troms mellom 1850 og 1900. I indre Vest- Agder gir modellen for "det gamle samfunnet" mest meining på starten av 1800-talet, då den sosiale og geografiske mobiliteten var liten samanlikna med seinare. I indre Vest-Agder var denne ordenen framleis gjeldande på midten av 1800-talet, men i endring, ei endring som vi i kapittel to såg skaut fart i dei neste femti åra.

450 Møtebøker frå Fjotland, Kvinesdal, Hægebostad, Eiken, Bjelland, Grindheim og Laudal. 451 Brev til Kvinesdal sk.ko. 03.01.1878, (SAK, 1111-0026, L, Lb, L0003). 452 Dahl 1959: 98. 453 Mø.bo. Hægebostad, 1861-1894, (SAK, 1111.0024, L, Lb, L0002): 32. 108

Vi har allereie vore inne på korleis jordbruket endra seg. Eit høgare overskot frå jordbruket og tilgang til nye marknader både førte til og kom av overgangen frå sjølvforsyning til pengesamfunn. Eit utvida pengesamfunn la grunnlaget for meir arbeidsdifferensiering. Sjølv om folketeljinga frå 1865 truleg underkommuniserte kor viktig andre næringar var, syner ei samanlikning med folketeljinga frå 1900 mange fleire handverkarar, handarbeidarar, lærarar, landhandlarar og offentleg tilsette i forhold til gardbrukarar. 454 Næringslivet vart meir mangfaldig, og fleire av stillingane kravde både lesekunne og skrivekunne. Ei anna side ved endringane i jordbruket var utskiftinga av utmarka. Utskiftinga la både til rette for private initiativ og løyste opp gardstunet som det naturlege sosiale midtpunktet, fordi nokre bønder flytta gardane sine ut av tuna. 455 I lag med yrkesdifferensieringa fekk vi eit nytt sosialt landskap. Det nye sosiale landskapet gav nye foreiningar ein sosial funksjon, dei skapte nye sosiale fellesskap. Men foreiningane var au eit middel allmugen brukte til å påverke og endre både lokal- og storsamfunn.456 Det var etablert nokre foreiningar allereie i 1840-åra.457 Men det var på slutten av 1860- og starten av 1870-talet at folk i indre Vest-Agder for alvor starta foreiningar. 458 Foreiningsveksten var del av ei nasjonal foreiningsvekst og bar bod om impulsar utanfrå.459 Bondevenrørsla og misjons- og kvinneforeiningane var sentrale, og prega av sansen for opplysning på ulike måtar. Bondevenrørsla var uttalt positiv til opplysning for allmugen og kravde at allmugeskulen skulle få betre kår og lærarane betre løn.460 Misjonsforeiningane påverka, som nemnt, lokalsamfunna sine normer i retning av å bli meir lovlydige og "skikkelege". 461 Kvinneforeiningane gav dei opplysningstørste kvinnene nye sosiale møteplassar.462 Bondevenrørsla etablerte frå 1867 og fram til omkring 1874 lokalforeiningar i alle skulekommunar i indre Vest-Agder. 463 Misjonsforeiningane kom ikkje som ei like plutseleg bølgje, men dei store folkelege indremisjonsforeiningane danna folk for det meste i

454 Fo.te. frå 1865 og 1900. 455 Try 1969: 107-108. 456 Myhre 2012: 155. 457 Til dømes Vigmostad misjonsforeining. 458 Sjå vedlegg 43. 459 Try 1985: 26-27. 460 Slettan 1979: 40. 461 Try 1986: 35. 462 Birkeland 1992: 76-79. 463 Slettan 1974: 21. 109 første halvdel av 1870-talet.464 Kvinneforeiningane starta å etablere seg på 1870-talet, men kom for alvor på 1880-talet.465 I indre Vest-Agder var ofte embetsmenn bidragsytarar i etableringa av dei få foreiningane på 1840-talet. Foreiningane folk skipa frå midten av 1860-talet var skipa og organisert av bønder og lærarar med bakgrunn frå lokalsamfunnet. 466 Lærarar nytta ofte foreiningane til å bygge seg opp i lokalsamfunnet. 467 Fleire har peikt på at lese- og skrivekunne var føresettingar lærarane hadde for å leie foreiningane. Slike ferdigheiter var au delvis ei føresetting for å vise interesse for foreiningane. Ein fekk i alle fall, sett frå ei side, meir ut av medlemsskapet om ein kunne lese blad som foreiningane sende rundt. Samtidig opna medlemsblada lesarane sine horisontar. Dei batt medlemmar i heile Noreg saman og førte dei inn i ein prosess som bidrog til å skape og forme kva ein meinte med nasjonen Noreg.468 Undervisning i historie og geografi gav innsikt i delar av verdiane dette fellesskapet bygde på, samtidig som det var elitane sitt viktigaste element i utviklinga av det nasjonale fellesskapet.469 Men årsaksforholdet gjekk ikkje berre frå opplysning til foreiningsdeltaking, hevdar Try. Foreiningane styrka au ønsket om opplysing. Samtidig strekar han under at foreiningane sine verknader er lite undersøkt.470 Var det samanheng mellom medlemsskap i foreiningar og skulefråvær i indre Vest-Agder? For å finne ut om det var nokon samanheng mellom medlemskap i ei foreining og skulefråvær har eg undersøkt skulefråværet til barn av foreldre som gjekk inn i Fjotland Bibelselskap, Hægebostad misjonsforeining og Vigmostad misjonsforeining. Eg har undersøkt dei fordi det er frå dei foreiningane eg har funne igjen medlemslister. I dei foreiningane var det 109 medlemmar omkring 1870. Av dei 109 har eg funne att 83 i folketeljinga frå 1865. 47 av dei var forelder i 1865. Eg har funne att barna til 31 av dei, i alt 88 barn.471 Skulefråværet til desse 88 barna er dermed grunnlaget for ei samanlikning med skulefråværet til indre Vest-Agder generelt. Det er ikkje nok til å seie noko sikkert om forholda, men gir eit inntrykk.

464 Slettan 1992a: 75. 465 Birkeland 1992: 64-66. 466 Try 1985: 27. 467 Haugland 1995: 94. 468 Myhre 2012: 163-164; Sørensen 1998: 17-18; Grankvist 2000: 102. 469 Sørensen 1998: 17. 470 Try 1985: 65-66, 71. 471 Sjå vedlegg 42. 110

For kvart barn har eg rekna ut fråværsprosenten for Samanlikning av skulefråværet til barn av foreiningsmedlemmar og kvart år barnet var på skulen. Til resten av indre Vest-Agder slutt rekna eg ut eit gjennomsnitt 70% av fråværet til dei 88 barna. 60% 50% Gjennomsnittet er trykt i figur 40% 30% 7.6. Fråværet til barna av 20% foreiningsmedlemmane låg så 10% 0% godt som alltid lågare enn 18571859186118631865186718691871187318751877 fråværet for området sett under Skulefråværet i indre Vest-Agder Barn av foreiningsmedlemmar eitt, 472 og stort sett over fem Figur 7.6: Den blå grafen syner skulefråværet i indre Vest-Agder i perioden. Den rød grafen viser skulefråværet til 88 barn av foreldre som var medlemmar av tre ulike foreiningar i indre prosentpoeng lågare. Det gir Vest-Agder omkring 1870. Barna sitt fråvær er henta frå dei relevante skuleprotokollane og lagt samen for kvart individ kvart enkelt år. Av deira fråvær rekna eg ut eit gjennomsnitt. Sjå vedlegg inntrykk av ein liten, men 42 for fullstendig oversikt over barna. tydeleg samanheng mellom medlemsskap i foreiningar og lågare skulefråvær. Samanlikninga gir au inntrykk av at fallet i fråvær på midten av 1870-talet var sterkare blant medlemmar av barna til foreiningsforeldra. Dei nye sosiale arenaene foreiningane bidrog til og dei ferdigheitene ein trong for å aktivt delta der, bidrog til at skulen fekk auka verdi blant ein breiare del av folkemengda på 1870-talet. Når skulen i tillegg etter kvart meir og meir leverte det den skulle levere, steig truleg nytteverdien av skulen. Det gav i så fall fleire insentiv til å sende barna sine til skulen så ofte som råd var. Både undersøkinga av tvangsmidla og barna til foreiningsforeldra støttar opp om ein tese om at fleire foreldre ønskte at barna skulle gå i skule og at mistilliten til dei som ikkje sendte barna til skulen vaks blant allmugen på 1870-talet. Den høgare statusen som lærarane hadde fått bidrog truleg au til meir respekt for skulen. Kanskje trudde fleire at ein stødig skulegang gav barna deira nye moglegheiter? Undersøkinga av bortebarna stør opp under eit inntrykk av at dei med betre råd var først ute med å sende barna oftare til skulen. Likevel treng ein ei grundigare undersøking av både foreiningane og allmugen sitt syn på skulestellet i andre halvdel av 1800-talet, med andre kjelder enn mine, for å kunne gi klarare svar på kva sosial mobilitet og deltaking i sosiale fellesskap fekk å seie for skulesøkinga.

472 Bortsett frå i 1860, då fem av 13 barn var sjuke og var borte mellom 80 og 90 prosent av skuletida. Truleg råka barnesjukdomane omkring 1860 desse barna, og på grunn av relativt lite datagrunnlag får det høge fråværet til desse barna konsekvensar for skulefråværet til heile gruppa. 111

Oppsummering

Betre levekår la grunnlaget for betre skulesøking i tida mellom 1850 og 1890. Samtidig sørgde barnearbeid og sjukdom for at fråværet ikkje sokk meir enn det gjorde i denne tida. Med innføringa av fastskulelova gjekk talet på skuledagar ned i somme faste skular. Det bidrog til at skulefråværet fall på starten av 1860-talet. I tillegg gjekk det føre seg ei haldningsendring blant allmugen. Haldningsendringa viser seg blant anna i meir bruk av mulkt mot foreldre som ikkje sendte barna til skulen på 1880-talet. Før slutten av 1870-talet bidrog haldningsendringa til at skulefråværet vart halvert. Alle årsakene til denne haldningsendringa har eg ikkje klart å gi fullstendig svar på. Men nokre faktorar har eg funne. Fastskulelova står som ein merkestein og merksemda omkring ho var truleg éi av årsakene til at delar av eliten i indre Vest-Agder endra haldning til skulen. Den lokale eliten gjekk føre og sende barna til skulen først. Det verkar sannsynleg at når skulen på 1870-talet fekk betre utdanna lærarar og elles betre kvalitet på fleire vis, så vart folk meir interesserte i at barna gjekk på skulen. At fleire tok del i foreiningsarbeid for eit betre samfunn støtta opp interessa for skulen. Truleg er dette likevel ikkje nok til å forklare heile haldningsendringa.

112

8 Konklusjon

Denne oppgåva har forsøkt å svare på både kva som var hovudårsakene til skulefråværet hos barn i indre Vest-Agder og kva som var årsakene til at skulefråværet fall i tida mellom 1850 og 1890. Utgangspunktet for undersøkinga var innføringa av ei ny skulelov i eit egalitært og karrig jordbrukssamfunn med eit relativt høgt skulefråvær igjennom størstedelen av perioden. Oppgåva starta nemleg med å vise at skulefråværet i indre Vest-Agder etter 1860 var høgare enn i resten av landet og resten av regionen området ligg i. Det høge skulefråværet i indre Vest-Agder fall med 67 prosent, eller 33 prosentpoeng, mellom 1850 og 1890. Fallet kom hovudsakeleg i to periodar, mellom 1860 og 1864 og mellom 1874 og 1878. Med det forklaringsobjektet søkte oppgåva etter årsaker gjennom tematiske undersøkingar av natur- og helseforhold, økonomiske og sosiale forhold og ideologiske forhold. Etter den tematiske undersøkinga av årsakene, undersøkte oppgåva dei to store falla i skulefråvær meir kronologisk. Fleire underproblemstillingar støtta opp under problemstillinga, blant anna eit spørsmål om fleire opplevde skulen som nyttig i løpet av perioden. I analysen av årsakene skilde oppgåva mellom årsaker på eit individuelt og kollektivt nivå og mellom elastiske og uelastiske årsaker.

Årsaker som fekk lite å seie for det totale skulefråværet Undersøkinga har synt at uvêr, fattigdom, religiøse særsyn og aktiv ideologisk motstand ikkje var årsak til mykje skulefråvær i perioden. I tillegg har ho synt at skulevegane påverka fråværet til nokre barn, men truleg ikkje mange nok til at ein kan kalle det ei hovudårsak. Kjenneteiknet ved desse årsakene er at dei enten berre påverka små delar av folkemengda, eller berre påverka folkemengda i enkelte dagar eller skuleomgangar. Det høgare skulefråværet i dei spreidd busette enn i dei tett busette krinsane og klagar frå bøndene synte at skulevegane ikkje var ei uvesentleg årsak til fråværet. Eit stabilt høgare skulefråvær i dei spreiddbudde skulekrinsane på 1850-talet talte òg for at skulevegane påverka skulefråværet. I dei krinsane brukte dei for det meste omgangsskule, og den gav til tider lang veg til skulen. Lange skulevegar gjorde at barna ikkje kunne hjelpe like mykje til heime. Det gav konflikt mellom skule og heim. Etter kvart som krinsane etablerte fleire faste skulelokale fall mengda barn med lang skuleveg. Samtidig var ikkje skilnaden mellom skulefråværet i omgangsskulen og fastskulen svært stor. Lange skulevegar var ikkje ekvivalent med skulefråvær; det var mogleg å overvinne dei lange skulevegane. At

113 skulevegen var ein elastisk årsak til skulefråværet, var hovudårsaka til at ho ikkje var skuld i mykje skulefråvær. Snøvêret var ikkje like enkelt å overvinne. Dei dagane snøstormane raste eller dei periodane det fall mykje snø var det umogleg for barna å komme seg til skulen. Det var likevel ikkje mange dagane, og etter at snøvêret var over, var det framleis mogleg å gå til skulen. Fattigdomen kunne vere årsak til mykje fråvær hos somme barn. Nokre fattige fekk forsorg ved at barna deira følgde omgangsskulen og fekk kost og losji på gardane skulen gjesta. Desse barna var så godt som aldri borte frå skulen. Barna som hadde høgst fråvær var barn av fattige foreldre som likevel ikkje fekk forsorg. Desse foreldra måtte til tider halde ungane heime på grunn av mangel på mat, sko og klede. Med andre ord var fråværet til dei fattige både høgt og lågt, men sidan dei var ein marginal del av folkemengda fekk det ikkje store konsekvensar for skulefråværet totalt sett. Kvekarane i Kvinesdal var heller ikkje mange. Så sjølv om lærarane ikkje førte opp skulefråværet deira, og dei difor eigentleg ligg utafor heile statistikken, så ville uansett ikkje dette skulefråværet ført til vesentlege endringar i det store biletet. Ei anna form for ideologisk motstand som ikkje direkte manifesterte seg i mykje skulefråvær, var aktiv motstand mot leseboka til P. A. Jensen. Nokre bønder protesterte høgt, andre gongar samla motstandarar seg i grupper. Deira motivasjon for å protestere var truleg ikkje berre ideologisk. Leseboka kunne au vere eit vikarierande motiv for å halde barna heime. Ei praktisk løysing på reell misnøye mot boka var å gi læraren beskjed om ikkje å undervise i dei omdiskuterte sidene, eller å ikkje bruke boka i det heile. Når det ikkje var mogleg å halde boka ute av skulen lenger, kom det nye reaksjonar. Dei stilna likevel ganske raskt og kom helst frå enkeltpersonar. Sjølv om den aktive motstanden ikkje gav seg uttrykk i mykje skulefråvær, kan ein tenke seg at motstanden mot leseboka til Jensen manifesterte seg i ei mistruisk haldning til skulen og dermed indirekte påverka skulesøkinga negativt. Motstanden hang i så fall saman med den likesæle haldninga til skulen som vi vil ta for oss i neste delavsnitt. Funna i oppgåva er stort sett i tråd med kva tidlegare granskarar har synt at skulevegane, vêret, fattigdom og aktiv ideologisk motstand hadde å seie for skulefråværet. Dokka, Helgheim og Hagemann nemner alle desse årsakene som delar av forklaringa på skulefråværet i perioden, men ingen av dei tillegger dei ei spesiell vekt.473

473 Dokka 1967; Helgheim 1980; Hagemann 1992. 114

Dei viktigaste årsakene til at barna var borte frå skulen Sjukdom, barnearbeid og manglande interesse for skulen var årsakene som var vesentlege for skulefråværet. Sjukdom var skuld i mykje fråvær. Til tider herja dei epidemiske sjukdomane. Læraren kunne gjere som legen sa, og halde barn borte frå skulen eller stenge heile skulen. Eller han kunne høyre på sokneprestar som meinte at det var lite å gjere for å hindre sjukdom og krevje at barna kom til skulen. Det påverka uansett skulefråværet i same retning. Enten så smitta sjukdomen barna, eller så måtte dei vere borte frå skulen for ikkje å bli smitta. Omfanget gjer sjukdomen til ei sentral årsak. Ho råka ikkje berre enkeltindivid, ho råka alle. Men sjølv om det epidemiske klimaet var hardt, så skal ein ikkje overdrive sjukdomen sin verknad. Folk var ikkje sjuke heile tida, epidemiane kom i bølgjer. Trass i at sjukdomen råka alle, ramma ho truleg dei som levde nærast eksistensgrensa hardast. Denne oppgåva har ikkje undersøkt dei sosiale sidene ved sjukdomen. Ei sosioøkonomisk undersøking av dei barna som var sjuke, ville difor ha vore svært interessant. Ei slik undersøking kunne kanskje gitt eit tilskot til funna av den sosiale slagsida ved skulefråværet som denne oppgåva allereie har synt. Heilt utanfor tema, er det interessant å merke seg at lærarane sine kommentarar om sjuke barn er ein mogleg inngang til ei lokal undersøking av helsetilstanden i eit område. Arbeidet heime på garden eller borte i teneste var ei anna sentral årsak til skulefråværet. Skulefråværet i sommarhalvåret var mykje høgare enn i vinterhalvåret, men sidan det meste av undervisninga gjekk føre seg om vinteren fekk ikkje sommararbeidet så mykje å seie for det totale skulefråværet. Men barna arbeidde ikkje berre om sommaren. Det galdt særleg dei barna som reiste på tenestearbeid i Nedenes amt i starten av april og var tilbake i indre Vest-Agder i midten av november. Deira fråvær viste ei sosial slagside ved skulefråværet i indre Vest-Agder. Det var barna frå dei ringare gardsbruka som reiste bort på teneste. Om dei var på teneste til midten av november, og læraren starta undervisninga 15. oktober, mista dei opp i mot ein tredjedel av skuleåret på grunn av tenestearbeid. Sidan det var så mange bruk med lita inntekt i indre Vest-Agder, fekk dette arbeidet ein del å seie for skulefråværet omkring månadsskiftet oktober/november. I lag med alt kvardagsarbeidet alle barna måtte ta del i gjer det barnearbeidet til ei av hovudårsakene til skulefråværet. Ei side ved barnearbeidet denne oppgåva ikkje har undersøkt grundig, er det kvardagslege arbeidet på garden i vinterhalvåret. Klagane på skulevegane syner at foreldra var opptatt av at barna skulle komme heim til arbeidet. For mange barn, kanskje spesielt jentene, var difor kvardagsarbeidet sannsynlegvis ei årsak til delar av skulefråværet. Eit innblikk i kvardagsarbeidet kunne truleg ei grundig undersøking av skulefråværet til jenter og gutar gitt.

115

Dei små undersøkingane av kjønnsskilnadar i denne oppgåva synte ingen klare skilnadar mellom kjønn, men undersøkingane er for små til at det er mogleg å konkludere. For å kunne få betre svar på kvardagsarbeidet om vinteren kan ei seinare gransking undersøke desse skilnadane i detalj. Om ei slik undersøking gir prov for store skilnadar mellom gutar og jenter, ville ein kunne anta at kvardagsarbeidet hadde meir å seie for skulefråværet enn denne oppgåva har synt. Men i så fall spelte truleg 1800-talet sine kjønnsrollar au ei rolle. Manglande interesse for skulen var au ei årsak til skulefråvær. Ei gransking av skulekommisjonane sine møtebøker viste lite kollektiv innsats for å skaffe faste skulelokale det første tiåret etter innføringa av fastskulelova. Om nokre krinsar ville skaffe seg eit fast skulelokale, så hjelpte skulekommisjonen gjerne til med organiseringa, men bøndene måtte skaffe det meste av pengane sjølv. Skulekommisjonen sitt arbeid med krinsdelingane synte den same tendensen til kollektiv passiv motstand på 1860-talet; målet var å unngå krav om fastskule. Men den treige utbygginga var likevel ikkje berre uttrykk for ei likesæl haldning til skulen frå bøndene sin side. Den botna au i økonomiske forhold, folk i indre Vest-Agder hadde ikkje mykje ressursar til å bygge skulehus. Biletet av ein kollektiv passiv motstand mot skulen den første tida etter innføringa av den nye skulelova må likevel nyanserast. Eg har teke barn med ei tilsynelatande tilfeldig skulesøking til inntekt for ei likesæl haldning til skulen, og undersøkt den passive motstanden på individnivå. Den sosioøkonomiske bakgrunnen til bortebarna spegla meir eller mindre samfunnet si sosioøkonomiske breidde, samtidig som den gav prov for at dei fleste av bortebarna høyrde til same familie. Nokre heimar var mindre interessert i skulen enn andre, og difor var truleg heller ikkje alle likesæle til at barna deira fekk undervisning. Tidlegare granskarar av skulefråværet på 1800-talet har ikkje granska sjukdomen grundig. Helgheim nemner ikkje sjukdomen i si drøfting. 474 Både Dokka og Hagemann nemner den som ein del av dei årsakene vi omtala i førre delavsnitt, altså dei som sjølvsagt var der, men ikkje var viktigast. 475 Edvardsen er mest interessert i sjukdomen som eit vikarierande motiv mot å sende barna til skulen, men omtalar au problema epidemiane påførte skulegangen.476 Eg har tatt oppmodinga frå Larsen, og konklusjonen min er at sjukdomen var årsak til mykje skulefråvær på 1800-talet. Funnet utfordrar korleis skulefråværet tidlegare har vore eit argument for motstanden i allmugen mot den nye skulen: Ein vesentleg del av skulefråværet var ikkje foreldra si skuld, men små bakteriar. Eg meiner ikkje med det å seie at

474 Helgheim 1980: 202. 475 Dokka 1967: 87; Hagemann 1992: 45-46. 476 Edvardsen 1996: 71-73. 116 allmugen eigentleg var svært hugen på skulegang. Denne undersøkinga har nok av prov på det motsette. Eg vil likevel nyansere den tidlegare framstillinga av kva sjukdom tydde for skulefråværet. Barnearbeidet er sentralt i tidlegare forklaringar av skulefråværet.477 Denne oppgåva har nyansert det biletet au. For dei fleste i indre Vest-Agder var skulen relativt godt tilpassa årsrytmen i jordbrukslivet. Difor var ikkje skulen i så sterk konflikt med levebrødet som det Edvardsen fann i nord. Bønder knytt til kystøkonomien var generelt meir avhengige av å nytte dei gylne augeblikka godvêr og tilfeldigheiter gav enn det dei fleste bøndene i indre Vest- Agder var. Denne oppgåva forkastar likevel ikkje barnearbeidet som årsak til skulefråvær. For foreldra på ringare gardsbruk var barna sitt arbeid naudsynt, og dei barna som kom heim frå gjeting i Nedenes amt var ofte for seint ute til å rekke skulen. Men ved å sjå nærmare på den sosial slagsida av barnearbeidet blir tidlegare framstillingar av barnearbeidet meir nyansert. For det første fordi ho syner at skulefråværet ikkje var likt fordelt på heile allmugen. For det andre fordi ho ikkje berre forklarar den sosiale slagsida med fattigdom generelt. Den likesæle haldninga til skulen og opplysning generelt har spesielt dei pedagogiske historikarane nytta i tidlegare forklaringar av skulefråværet i Noreg på 1800-talet. 478 Til dømes skriv Helgheim at «vantande syn for verdien av skolegang og uvilje mot reformer var […] hovudfaktoren som førde til stort fråvere heilt fram i 1880-åra.»479 Det er ei sanning med modifikasjonar. Den nye skulen var frå starten av eit prosjekt introdusert av embetsmennene. Tida og ressursane reforma kravde var ikkje velkommen hos dei fleste bøndene. Fastskulelova kom i ei brytningstid der lokalsamfunna endra både økonomisk og sosial struktur. Motstanden mot den nye skulen var difor au støtta av ein generell motstand mot mykje nytt.480 Ein kollektiv passiv motstand, eller ei likesæl haldning til opplysning, har denne oppgåva au funne. Oppgåva finn grunnlag for at ho var ein hovudfaktor fram til midten av 1870-talet. Deretter var sjukdomen og barnearbeidet hovudårsakene. I forklaringa på den likesæle haldninga har oppgåva støtta seg på Edvardsen sin teori om at ei likesæl haldning til skulen kunne vere rasjonell. Andre former for kunnskap og ferdigheiter enn dei barna lærte i skulen var viktige for at barna skulle vere rusta til å møte vaksenlivet. Samtidig støttar oppgåva Hauge si oppfatning om at misnøya mot den nye skulen ikkje kom frå éin unison

477 Dokka 1967: 216; Helgheim 1980: 202; Hagemann 1992: 46; Edvardsen 121-137. 478 Dokka 1967: 87-92; Helgheim 1980: 202; Edvardsen 1996; 479 Helgheim 1980: 202. 480 Try 1979: 407-408. 117 allmuge, men var ulikt fordelt blant allmugen og knytte seg til ulike familiar.481 Nokre delar av allmugen var venlegare innstilt til skulegangen enn andre. Denne oppgåva antydar at det var meir støtte i dei høgare sosiale laga enn i dei lågare omkring 1870. Erkjenninga av at ikkje heile allmugen var likesæl, er med på å legge grunnlaget for forklaringa av korleis skulefråværet faktisk kunne endre seg i perioden.

Årsakene til at skulefråværet fall Levekåra og sjukdomsforholda var uelastiske årsaker til skulefråværet og hadde opphav i tunge strukturar som endra seg sakte i perioden. Det var grunnane til at skulefråværet ikkje sokk meir enn til 16 prosent i 1890. Levekåra og sjukdomsforholda var skulefråværet si hengemyr. Men, sjølv om dei uelastiske årsakene endra seg sakte, la den økonomiske veksten gradvis forholda til rette for skulegang for barna. Fleire foreldre var ikkje like avhengige av ungane som arbeidskraft og kunne velje å sende dei på skulen. Dei økonomiske oppgangsåra på starten av 1870-talet var med på å legge grunnlaget for haldningsendringa i slutten av tiåret. Denne oppgåva forklarar dei to store falla i skulefråvær mellom 1850 og 1890 hovudsakeleg med haldningsendringar blant allmugen. Etter innføringa av fastskulelova i 1860 fall skulefråværet betydeleg. Éi av årsakene til fallet var ikkje haldningsendringar, men stadfestinga av ei maksimal skuletid. Stadfestinga sørgde for at talet på skuledagar i somme fastskular sokk. Endringa var likevel ikkje nok til å forklare heile nedgangen. Til det var det for få skular som sette ned skuletida. Krinsendringane som fastskulereforma førte med seg, påverka truleg au fallet litt, fordi krinsane vart organisert på ein betre måte. Dette er dei årsakene denne oppgåva har funne til nedgangen på starten av 1860-talet. Ei anna mogleg forklaring er at fastskulelova gav skulestellet så mykje merksemd, at delar av allmugen tok skulen litt meir seriøst og sende barna meir regelmessig til skulen. Det verkar ikkje heilt usannsynleg, men står i så fall i opposisjon til tendensen i tidlegare framstillingar av allmugen si mottaking av fastskulelova. Tidlegare framstillingar har nemleg funne ein auke i fråvær rett etter innføringa av skulelova og tatt auken til inntekt for ein aktiv motstand mot enten skulen spesielt482 eller statlege reformer generelt.483 Fleire historier støtter opp om generell motstand, både aktiv og

481 Hauge 1995: 101-103. 482 Grankvist 2000: 90. 483 Try 1979: 405. 118 passiv, mot fastskulelova.484 Mangel av auke i fråværet i indre Vest-Agder kan gi inntrykk av at det ikkje var noko motstand. Men det stemmer ikkje, har vi sett. Den kollektive, passive motstanden mot å bruke ressursar på skulereforma var betydeleg i indre Vest-Agder. Det stenger likevel ikkje ute sjansen for at arbeidet med fastskulelova bidrog til at fleire heimar sende barna til skulen. Auke i skulefråvær er i så fall ikkje alltid nok til å gi prov for motstand mot fastskulelova; lokalsamfunna kunne neglisjere lova samtidig som foreldra sende barna til skulen. Kanskje var det faktisk på grunn av at skulekommunane i indre Vest-Agder ikkje gjekk storstilt inn for å skaffe dyre rodestover eller auke lærarløningane vesentleg at skulestellet ikkje møtte den same aktive motstanden som i andre delar av landet? Eg vil ikkje sjå det som usannsynleg. Vi treng ei undersøking som samanliknar indre Vest-Agder med andre område for å få ordentlege svar. Etter ein periode med stabilt skulefråvær, fall skulefråværet på nytt sterkt mellom 1874 og 1878. Nedgangen var stor nok til at denne oppgåva vil kalle det eit gjennombrot for skulen i indre Vest-Agder. Bakgrunnen var som nemnt ei økonomisk oppgangstid på starten av 1870-talet. Den la til rette for ei haldningsendring blant allmugen, både på eit individuelt og eit kollektivt plan. Den individuelle haldningsendringa var ein forløpar for den kollektive oppslutninga som kom etter 1874, og skjedde truleg blant betre stilte bønder, i høgare sosiale lag og blant personar som tok del i dei nye foreiningane. Den auka støtta til bruk av sanksjonar mot dei som ikkje sende barna til skulen, saman med tempoet i etableringa av faste skulelokale frå 1875 og utover, spesielt i tiåret som følgde det store fallet, talar for ei djupare mentalitetsendring i fleirtalet sitt syn på verdien av skulegang. Årsakene til denne breiare oppsluttinga finn denne oppgåva i sosialt press, ein betre og meir nyttig skule og nye sosiale fellesskap der allmugen kunne bruke ferdigheitene og kunnskapen skulen nå i større grad gav. Difor hevdar oppgåva at ein større del av allmugen såg skulen som nyttig i løpet av 1870-åra, og i større grad prioriterte å sende barna sine dit. Dette er ikkje ei uttømmande forklaring. Truleg var det fleire faktorar som spelte inn. Denne oppgåva har på grunn av avgrensingar av kjeldetilfanget i all hovudsak søkt etter endringar innan indre Vest-Agder for å forklare haldningsendringane. Indre Vest-Agder var ikkje isolert frå omverda. Kva hadde til dømes den kontinuerlege kontakten med kysten gjennom arbeidsvandringane å seie for haldningsendringa? Med det er ei ny oppgåve lansert.

484 Dokka 1967: 212; Helgheim 1980: 121. 119

Sluttord Til slutt skal vi likevel vende blikket utover og sjå utviklinga i indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890 i eit vidare perspektiv. I det same tidsrommet var Noreg inne i ein moderniseringsprosess.485 Prosessen var mangesidig, og påverka ikkje alle delar av landet på same vis til same tid.486 Knut Kjeldstadli framhevar strukturell differensiering og eit meir rasjonelt ordna samfunn i "den moderne samfunnstilstand" som samfunnet utvikla seg imot.487 Meir konkret innebar prosessen blant anna økt yrkesdifferensiering, individualisering, sekularisering og rasjonalisering av samfunnet. Denne utviklinga har vi sett fleire trekk av i denne oppgåva: Ein større del av folkemenga fekk anna type arbeid enn jordbruksarbeid, folk danna nye sosiale band, skulen tok inn andre fag enn religion og batt indre Vest-Agder saman med resten av landet gjennom ein nasjonal ideologi, og bøndene endra teigsystemet på gardane. Indre Vest-Agder sto midt oppi den nasjonale moderniseringsprosessen, sjølv om utviklinga låg etter utviklinga i andre område. «Skolen var det nye samfunns fremste offentlige uttrykk», hevdar Slagstad, og framhevar Hartvig Nissen og andre embetsmenn i etableringa av den moderne skulen.488 I den forteljinga ber elitane fram det fremste uttrykket for den moderne tilstanden. Edvardsen legg på si side vekt på korleis kystallmugen forsvara eigen kultur og identitet i møtet med ei moderne utdanningsreform pressa på ovanifrå.489 I det biletet utvikla den moderne skulen seg på trass av ønska til allmugen. I indre Vest-Agder finn vi au motstand mot den moderne skulen i starten av reformperioden, men motstanden var på ingen måte så hard og langvarig som Edvardsen framstill motstanden i Nord-Noreg. Allmugen i indre Vest-Agder såg etter kvart positivt på skulen og bidrog til utviklinga av han. Denne forteljinga bringer skulen si utvikling inn i ei forståing der både embetsmennene og allmugen bidrog på kvar sin måte. Ein kan faktisk seie at moderniseringsprosessen i indre Vest-Agder, i form av utviklinga av skulestellet, først "fekk opp dampen" då fleirtalet av bøndene såg skulen som nyttig. Undersøkinga av skulefråværet i indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890 gir med det støtte til Astrid Forland si tanke om at mobiliseringa av kreftar nedanifrå var viktig for moderniseringa av landet.490

485 Myhre 2012; Slagstad 2001; Try 1979. 486 Tjelmeland 1995: 8-12. 487 Kjeldstadli 1995: 12-18. 488 Slagstad 2001: 50-54. 489 Edvardsen 1996. 490 Forland 1999: 59. 120

Samandrag

Denne oppgåva undersøker årsaker til og endringar i skulefråværet i allmugeskulen i indre bygder av Vest-Agder mellom 1850 og 1890. Utgangspunktet for undersøkinga er innføringa av fastskulelova av 1860 i eit egalitært og karrig jordbrukssamfunn med eit relativt høgt skulefråvær igjennom størstedelen av perioden. Oppgåva viser nemleg først at skulefråværet i indre Vest-Agder etter 1860 var høgare enn i resten av landet og resten av regionen området ligg i. Det høge skulefråværet i indre Vest-Agder fall med 67 prosent, eller 33 prosentpoeng, mellom 1850 og 1890. Fallet kom hovudsakeleg i to periodar, mellom 1860 og 1864 og mellom 1874 og 1878. Med det forklaringsobjektet søker oppgåva etter årsaker gjennom tematiske undersøkingar av natur- og helseforhold, økonomiske og sosiale forhold og ideologiske forhold. I analysen av årsakene skil oppgåva mellom årsaker på eit individuelt og eit kollektivt nivå og mellom elastiske og uelastiske årsaker. Oppgåva syner at skulevegar, uvêr, fattigdom, religiøse særsyn og aktiv ideologisk motstand ikkje var årsak til mykje skulefråvær i perioden. Kjenneteiknet ved desse årsakene er at dei enten berre påverka små delar av folkemengda, eller berre påverka folkemengda i enkelte dagar eller skuleomgangar. Sjukdom, barnearbeid og manglande interesse for skulen var derimot vesentlege årsaker til skulefråværet. Undersøkinga av barnearbeidet syner òg ei sosial slagside ved fråværet. Levekåra og sjukdomsforholda var uelastiske årsaker og hadde opphav i tunge strukturar som endra seg sakte i perioden. Men, sjølv om dei uelastiske årsakene endra seg sakte, la den økonomiske veksten gradvis forholda til rette for skulegang for barna. Dei to store falla i skulefråvær mellom 1850 og 1890 forklarar oppgåva i hovudsak med haldningsendringar blant allmugen. Årsakene til den breiare oppsluttinga om den nye skulen på 1870-talet finn oppgåva i sosialt press, ein betre og meir nyttig skule og nye sosiale fellesskap, der allmugen kunne bruke ferdigheitene og kunnskapen skulen nå i større grad gav. Oppgåva plasserer til slutt utviklinga av skulen i indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890 i ein nasjonal moderniseringsprosess, og hevdar at allmugen ikkje berre var passive i denne prosessen. Allmugen bidrog sjølv til skulen si utvikling og moderniseringa av lokalsamfunnet sitt.

121

Litteraturliste

Backer, Julie E 1961. Dødeligheten og dens årsaker i Norge 1856-1955. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 1961. Berggreen, Brit 1994 (1989). Da kulturen kom til Norge. 2. utg. Oslo: Aschehoug. Birkeland, Kirsti 1992. «Misjonens arbeidsbier. Kvinneforeninger i Lister og Mandals amt 1840-1910.» I Vekkingsrørsler på Agder: Sprengstoff i folkekyrkja? redigert av Bjørn Slettan, 56-93. Kristiansand: Agder distriktshøgskole. Blom, Ida 1984. «Barneoppdragelse». I Barn av sin tid: Fra norske barns historie, redigert av Bjarne Hodne og Sølvi Sogner, 37-48. Oslo: Universitetsforlaget. Breilid, Magnus 1974. Kultursoga for Bjelland og Grindheim. Bjelland: Bygdesogenemndene. Bull d.y., Edvard 1981. Retten til en fortid: Sosialhistoriske artikler. Oslo: Universitetsforlaget. Daae, Ludvig 1894. En Krønike om Kvinesdal. 2. utg. Kvinesdal: Kvinesdal historielag. Dahl, Helge 1959. Norsk lærerutdanning fra 1814 til i dag. Oslo: Universitetsforlaget. Dahl, Ottar 1993. «Forklaring og forteljing i historievitenskapen». I Historisk Tidsskrift 72, 1: 67-79. Dokka, Hans-Jørgen. 1967. Fra allmueskole til folkeskole: Studier i den norske folkeskoles historie i det 19. hundreåret. Oslo: Universitetsforlaget, 1967. Dyrvik, Ståle 1979. Norsk økonomisk historie 1500-1970. Bergen: Universitetsforlaget. Edvardsen, Edmund 1996 (1984). Den gjenstridige allmue: skole og levebrød i et nordnorsk kystsamfunn ca 1850-1900. Oslo: Solum. Eiesland, B., Georg Veggeland og Tobias Lindefjell 1937. «Fjotland». I Vest-Agder fylke 1837-1937, redigert av Karl Fjermeros, 293-306. Kristiansand: Fedrelandsvennen trykkeri. Fjermeros, Karl (red.) 1937. Vest-Agder fylke 1837-1937. Kristiansand: Fedrelandsvennen trykkeri. Fladby, Rolf, Steinar Imsen og Harald Winge (red.) 1974. Norsk historisk leksikon. Oslo: J. W. Cappelens Forlag A/S. Fløystad, Ingeborg 1982. «Gjetarinnsats og gjetarkår». I Heimen 19, 4: 260–272. Forland, Astri 1999. «To bøker i ei». I Kunnskapsregimer: Debatten om DE NASJONALE STRATEGER, redigert av Erik Rudeng, 57-64. Oslo: Pax Forlag A/S.

122

Furre, Berge 1992. «Lars Oftedal i Vest-Agder kring 1870». I Vekkingsrørsler på Agder: Sprengstoff i folkekyrkja? redigert av Bjørn Slettan, 94-120. Kristiansand: Agder distriktshøgskole. Grankvist, Rolf 2000. Utsyn over norsk skole : Norsk utdanning gjennom 1000 år. Trondheim: Tapir akademisk forlag. H., Å. 1937. «Eiken». I Vest-Agder fylke 1837-1937, redigert av Karl Fjermeros, 317-23. Kristiansand: Fedrelandsvennen trykkeri. Hagemann, Gro 1992. Skolefolk: Lærernes historie i Norge. Oslo: Ad notam Gyldendal. Hauge, Siw 1995. «Nordnorsk skulk og vestlandsk skoleglede? Ein analyse av holdninger til skolen på 1800-tallet». Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Bergen. Henta frå: http://www.ub.uib.no/elpub/1995/h/506004/Hovedoppgave.pdf (29.4.2014) Haugland, Kjell 1995. «Unge seminaristar søkjer kulturell identitet og sosial posisjon – bygder i hamskiftet søkjer leiarar og strategiar. Ein studie med to innfallvinklar». I Nasjon – region – profesjon: Vestlandslæraren 1840-1940, redigert av Reidun Høydal, 11-25. Oslo: Noregs forskningsråd. Helland, Amund 1903. Norges land og folk: Topografisk-statistisk beskrevet: 10.2 Lister og Mandals amt. Kristiania: Aschehoug & Co. Helle, Jakob og Alfred Fidjestøl 1937. «Hægebostad Prestegjeld». I Vest-Agder fylke 1837- 1937, redigert av Karl Fjermeros, 306-16. Kristiansand: Fedrelandsvennen trykkeri. Helgheim, Johannes J. 1980. Allmugeskolen paa bygdene. Oslo: Aschehoug. Jensen, Peter Andreas 1863. Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet. Oslo: Cappelen. Jerstad, Johan 1949. Fjotland: sogebok. Oslo: Fjotland herad. Kjeldstadli, Knut 1999 (1991). Fortida er ikke hva den en gang var: en innføring i historiefaget. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kjeldstadli, Knut 1995. «Norge 1840 til 1940 – frå tradisjonelt til et moderne samfunn?». I Nasjon – region – profesjon: Vestlandslæraren 1840-1940, redigert av Reidun Høydal, 11-25. Oslo: Noregs forskningsråd. Larsen, Øivind 2000. Epidemic diseases in in a period of change: An atlas of some selected infectious diseases and the attitudes towards them 1868-1900. Oslo: Unipub. Larsen, Øivind 1991. «Vekst i byen og helse på landet: Noen trekk ved folkehelse og befolkningsutvikling på slutten av 1800-tallet». Jord og gjerning … 10: 66-78.

123

Lauvdal, Jørgen, Erik Skjævesland, Knut Lauvdal, A. P. Nome, Salve Aagsæd, og Håkon Skjævesland 1937. «Øyslebø og Laudal». I Vest-Agder fylke 1837-1937, redigert av Karl Fjermeros, 457-67. Kristiansand: Fedrelandsvennen trykkeri. McCullagh, C. Behan 2000. «Bias in Historical Description, Interpretation, and Explanation». I History and Theory 39: 39–66. Henta frå: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/0018-2656.00112/pdf (16.4.2015) Myhre, Jan Eivind 2014. Historie: En introduksjon til grunnlagsproblemer. Oslo: Pax Forlag. Myhre, Jan Eivind 2012. Norsk historie 1814-1905: Å byggje ein stat og skape ein nasjon. Oslo: Samlaget. Myhre, Reidar 1992 (1982). Den norske skoles utvikling: Idé og virkelighet. 5.utg. Oslo: Gyldendal Norske Forlag. Nielsen, May-Brith Ohman 2009. «Nervefeberen: Sørlandets svøpe». Agder Historielag 85: 99-129. Nielsen, May-Brith Ohman 2008. Mennesker, makt og mikrober: Epidemibekjempelse og hygiene på Sørlandet 1830-1880. Bergen: Fagbokforlaget. Ougland, Torbjørn 1990. «Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust på Agder». I Arbeidsvandringar på Agder, redigert av Hans Try og Berit Eide Johnsen. Kristiansand: Agder distrikstshøgskole. Ougland, Torbjørn 1985. «Husmenn, husmannsplasser og husmannstilhøve i Vigmostad sokn, Vest-Agder, på 1800-talet». Hovudoppgåve, Universitet i Oslo, 1985. Rovde, Olav 2014. «Lærarane: I kamp for skulen og standen». I Profesjonshistorier, redigert av Rune Slagstad og Jan Messel. Oslo: Pax Forlag. Sanderud, Roar 1951. Fra P. A. Jensen til Nordahl Rolfsen: Et skolehistorisk bilde. Oslo: Gyldendal. Scheen, Kjersti og Gudny Dalflyen 1975. Barn i manns minne. Oslo: Samlaget. Schiøtz, Aina og Maren Skaset 2003. Folkets helse - landets styrke 1850-2003. Oslo: Universitetsforlaget. Schrumpf, Ellen 2007. Barndomshistorie. Oslo: Samlaget. Seip, Anne-Lise 1994. Sosialhjelpstaten blir til : Norsk sosialpolitikk 1740-1920. 2. utg. Oslo: Gyldendal. Slagstad, Rune 2001 (1998). De nasjonale strateger. 2.utg. Oslo: Pax. Seland, Bjørg og Olaf Aagedal 2008. Vekkelsesvind: Den norske vekkingskristendomen. Oslo: Samlaget.

124

Seland, John 1937. «Bjelland og Grindheim». I Vest-Agder fylke 1837-1937, redigert av Karl Fjermeros, 431-43. Kristiansand: Fedrelandsvennen trykkeri, 1937. Slettan, Bjørn 1998. Agders historie 1840-1920: ansikt mot sjøen, grunnfeste i jorda. Kristiansand: Laget, 1998. Slettan, Bjørn 1992a. «O, at jeg kunde min Jesum prise…»: Folkelig religiøsitet og vekkelsesliv på Agder på 1800-tallet. Oslo: Universitetsforlaget. Slettan, Bjørn 1992b. «Separatister eller sanne kristne? Fekk "einskapskulturen" grunnskotet av vekkingsrørslene?» I Vekkingsrørsler på Agder: Sprengstoff i folkekyrkja?, redigert av Bjørn Slettan, 7-28. Kristiansand: Agder distriktshøgskole. Slettan, Bjørn og Hans Try 1974. Agder i manns minne: Daglegliv ved hundreårsskiftet. Oslo: Samlaget. Slettan, Dagfinn. «Barnearbeid i jordbruket» 1984. I Barn av sin tid: Fra norske barns historie, redigert av Bjarne Hodne og Sølvi Sogner, 65-76. Oslo: Universitetsforlaget. Slettan, Dagfinn 1979. «Samfunnsstormarar frå Sørlandet? Bondevenene i Lister og Mandals amt». I Bondevenene: Jaabækrørsla 1865-1875, redigert av Dagfinn Slettan og Hans Try, 34-49. Oslo: Det Norske Samlaget. Slettan, Dagfinn 1974. Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt. Oslo: Universitetsforlaget. Spilling, P. P., J. K. G., O. Buksholt, S. Aukland, O. Bj., og T. A. Ø 1937. «Nord-Audnedal». I Vest-Agder fylke 1837-1937, redigert av Karl Fjermeros, 402-22. Kristiansand: Fedrelandsvennen trykkeri. Sundt, Eilert 1975 (1867-68). Verker i utvalg: 8: Om husfliden i Norge. Oslo: Gyldendal. Sørensen, Øystein 1998. «Hegemonikamp om det norske: Elitenes nasjonsbyggingsprosjekter 1770-1945». I Jakten på det norske: Perspektiver på utviklingen av en norsk nasjonal identitet på 1800-tallet, redigert av Øystein Sørensen, 17-48. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS. Tjelmeland, Halvard 1995. «Kva er modernisering?». I Nord-Norges modernisering, redigert av Jan Eivind Myhre, 1-13. Tromsø: Institutt for samfunnsvitenskap, Historieseksjonen. Try, Hans 1986. «Lekmannsrørsle og "associationsaand" ca 1820-1880». I Bedehuset: Rørsla, bygda, folket, redigert av Olaf Aagedal, 7-38. Oslo: Det norske Samlaget. Try, Hans 1985. Assosiasjonsånd og foreningsvekst i Norge : forskningsoversyn og perspektiv. Øvre Ervik: Alvheim & Eide.

125

Try, Hans 1979. To kulturer, en stat 1851-1884. Oslo: Cappelen. Try, Hans 1977. «Sosiale holdningsendringar i norske bygdesamfunn på 1800-talet». I Folket; bygda og historia, redigert av Edgar Hovland, 39-52. Bergen: Universitetsforlaget. Try, Hans 1969. Gardskipnad og bondenæring: Sørlandsk jordbruk på 1800-talet. Oslo: Universitetsforlaget. Tvethe, M. Braun 1848. Norges statistikk. Christiania: Chr. Tønsbergs forlag. Henta frå: http://www.nb.no/nbsok/nb/e4f397a39546d99e0ab3c13ac58d2c8b.nbdigital?lang=no# 1 (7.5.2015) Verås, Torkel, og T. O. 1937. «Kvinesdal». I Vest-Agder fylke 1837-1937, redigert av Karl Fjermeros, 276-83. Kristiansand: Fedrelandsvennen trykkeri. Wilson, William E 1948. «Den kristne troen som en kveker ser den». I The Christian faith as a quaker sees it. Oversatt av Vennenes samfunn. Stavanger: Vennenes samfunn, 1948. Øidne, Gabriel 1981. «Arbeidsvandringar på Sørlandet på 1800-talet». I På flyttefot: innanlands vandring på 1800-talet, redigert av Brynjulv Gjerdåker, 61-70. Oslo: Det norske Samlaget. Aase, Lars 1978. «Kvekarane i Kvinesdal». I Agder Historielag 56: 53-65. Aasen, Petter 1992a. «Innledning». I Takten, takten, pass på takten: Studier i den offentlige oppdragelsens historie, redigert av Petter Aasen og Alfred Oftedal Telhaug, 9-23. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS. Aasen, Petter 1992b. «Den store innesperringen: Skolens historie i lys av Michel Foucaults sosialiseringsteori». I Takten, takten, pass på takten: Studier i den offentlige oppdragelsens historie, redigert av Petter Aasen og Alfred Oftedal Telhaug, 25-65. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS.

126

Kjelder

Utrykte kjelder

Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA)

Arkiv 1021ØL510. Øyslebø og Laudal kommune – Skulestyret A – Møtebøker Aa Forhandlingsprotokollar L0001 Forhandlingsprotokoll frå Øyslebø, Laudal og Holme, 1877-1889 G – Eksamensprotokollar L0001 Eksamensprotokoll, skulane i prestegjeld, 1866-1875

Arkiv 1021ØL556. Øyslebø og Laudal kommune - Tjomsdalen Skule H – Skuleprotokollar L0001 Protokoll (Lindland 1863 - 1877), 1863-1877 L0002 Protokoll (Lindland 1877 - 1894), 1877-1894

Arkiv 1021ØL557. Øyslebø og Laudal kommune - Ågset og Brauskeland Skule H – Skuleprotokollar L0001 Protokoll, 1863-1893 I – Dagbøker L0001 Dagbok, 1889-1893

Arkiv 1021ØL558. Øyslebø og Laudal kommune - Tisland Skule H – Skuleprotokollar L0001 Protokoll (Bruskeland 1863 - 1883), 1863-1883 L0002 Protokoll (Bruskeland 1884 - 1888), 1884-1896 I – Dagbøker L0001 Dagbok (Bruskeland 1863 - 1888), 1863-1895

Arkiv 1021ØL559. Øyslebø og Laudal kommune - Laudal Skule H – Skuleprotokollar L0001 Protokoll (Dagbok Tjomsland 1864 - 1877, Lindland 1864 - 1877), 1828- 1863 L0002 Protokoll, 1855-1875 L0003 Protokoll, 1876-1887 L0004 Protokoll, 1888-1895 I – Dagbøker L0001 Dagbok, 1863-1889 L0002 Dagbok, 1889-1894

Arkiv 1021BJ510. Bjelland kommune – Skulestyret

127

H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll, Koland (Haraldsrad) krins, 1870-1913 L0002 Skuleprotokoll, Ågedal, 1886-1914 L0003 Skuleprotokoll, Hesså, Trygsland, Koland, Tjelland og Li krinsar, 1881- 1906 L0004 Skuleprotokoll, Bjerland (Rydlende) og Ågedal (Foss) krinsar, 1883-1921 I – Dagbøker L0001 Dagbok, Haraldstad, 1873-1913 L0002 Dagbok, Rydlende, Ågedal og Foss, 1885-1922 L0004 Dagbok, Trygsland og Li, 1889-1904

Arkiv 1027BG510. Bjelland og Grindheim kommune - Skulestyret (Se Også Grindheim) A – Møtebøker L0001 Møtebok (også Finsland), 1817-1862 L0002 Møtebok (også Finsland), 1862-1876 D – Korrespondanse- og saksarkiv L0001 Diverse skriv (legg), 1875-1901

Arkiv 1027BG550. Bjelland og Grindheim kommune - De Enkelte Skoler og Krinsar G – Eksamensprotokollar L0001 Eksamensprotokoll, Bjelland, Grindheim og Finsland, 1846-1859 L0002 Eksamensprotokoll, Bjelland, Grindheim og Finsland, 1867-1876 L0003 Eksamensprotokoll, Bjelland, Grindheim og Finsland, 1877-1887 L0004 Eksamensprotokoll, Bjelland, Grindheim og Finsland, 1888-1900 H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll, Bjelland austre skuledistrikt, 1828-1887 L0002 Skuleprotokoll, Hesså og Koland krinsar, 1863-1881 L0003 Skuleprotokoll, Foss og Roland krinsar, 1864-1884 L0004 Skuleprotokoll, Byremo (Refsnes) og Sveindal krinsar, 1877-1889 L0005 Skuleprotokoll, Grindheim, Refsnes, Seland og Sveindal krinsar, 1863- 1876 L0006 Skuleprotokoll/dagbok, ytre distrikt (Høyland og Øydne krinsar), 1828- 1870 L0007 Skuleprotokoll, Høyland og Øydne krinsar, 1877-1889 L0008 Skuleprotokoll/dagbok, «mellemste» distrikt (Refsnes og Grindheim krinsar), 1858-1886

Arkiv 1027GR510. Grindheim kommune – Skulestyret A - Møtebøker, referatprotokollar, forhandlingsprotokollar o.l. L0001 Møtebok, 1876-1913

Arkiv 1027GR550. Grindheim kommune - Byremo Skolekrins I – Dagbøker L0001 Dagbok, 1886-1902

Arkiv 1027GR551. Grindheim kommune - Høyland Skulekrins H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll, 1889-1913

128

I – Dagbøker L0001 Dagbok, 1883-1941

Arkiv 1027NA510. Nord-Audnedal kommune – Skulestyret G – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll – fleire krinsar, 1856-1896

Arkiv 1027NA550. Nord-Audnedal kommune - Viblemo Skule H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll, 1863-1880 L0001 Skuleprotokoll, 1881-1896 I – Dagbøker L0001 Dagbok, 1888-1911

Arkiv 1027NA551. Nord-Audnedal kommune - Vigmostad Skule H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll, 1863-1882

Arkiv 1027NA552. Nord-Audnedal kommune - Brådland Skule H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll, 1863-1879 I – Dagbøker L0001 Dagbok, 1853-1879

Arkiv 1027NA553. Nord-Audnedal kommune - Håland Skule H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll, 1863-1879

Arkiv 1027NA554. Nord-Audnedal kommune - Strisland Skule H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll, 1878-1908

Arkiv 1027NA555. Nord-Audnedal kommune - Konsmo skule H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll Konsmo og Strisland skule, 1864-1883

Arkiv 1029VI550. Vigmostad kommune - Brådland Skule I – Dagbøker L0001 Dagbok, 1879-1912

Arkiv 1029VI553. Vigmostad kommune - Vigmostad Skule H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll, 1882-1916

Arkiv 1027KO554. Konsmo kommune – Konsmo skule H – Skuleprotokollar

129

L0001 Skuleprotokoll, 1884-1914

Arkiv 1034HG510. Hægebostad kommune - Skulekommisjonen/ Skulestyret A - Møtebøker, referatprotokollar, forhandlingsprotokollar o.l. L0001 Møtebok, 1817-1862 L0002 Møtebok, 1862-1887

Arkiv 1034HG550. Hægebostad kommune - Birkeland Skule H – Skuleprotokollar L0001 Dagbok og karakterprotokoll, 1863-1903 L0002 Protokoll for skulestell og skulesøking, 1887-1904

Arkiv 1034HG551. Hægebostad kommune - Røyseland Skule H – Skuleprotokollar L0001 Protokoll over skulestell og skulesøkning, 1879-1888

Arkiv 1034HG554. Hægebostad kommune - Hægebostad Skule H – Skuleprotokollar L0001 Protokoll for skulestell og skulesøkning, 1883-1911

Arkiv 1034HG557. Hægebostad kommune - Lauen Skule H – Skuleprotokollar L0001 Protokoll for skulestell og skulesøking, 1857-1878

Arkiv 1034EI552. Eiken kommune - Kvåle Skule I – Dagbøker L0001 Dagbok, 1875-1940

Arkiv 1034EI555. Eiken kommune - Eiken Skule H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll, 1850-1888 L0002 Skuleprotokoll, 1863-1891

Arkiv 1037KG510. Kvinesdal kommune - Skulekommisjonen/Skulestyret A – Møtebøker, referatprotokollar, forhandlingsprotokollar o.l. L0001 Møtebok, 1817-1886 L0002 Møtebok, 1887-1907 D – Saksarkiv L0001 Korrespondanse/saksdokumentar m.m., 1827-1962

Arkiv 1037KG552. Kvinesdal kommune - Fjotland Skule H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll, 1830-1857

Arkiv 1037KG553. Kvinesdal kommune - Førland Skule I – Dagbøker

130

L0001 Dagbok. Også for skulane Lid, Moi, Sandvatn, Gausdal, Sjekkeland, 1878- 1891

Arkiv 1037KG555. Kvinesdal kommune - Haugland Skule H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll. Også for skulane Stensland, Lid, Hompland, Løland, 1864- 1880

Arkiv 1037KG556. Kvinesdal kommune - Hompland Skule H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll. Også for skulane Dyrli og Kleve, 1867-1876 I – Dagbøker L0001 Dagbok. Også for skulane Dyrli, Røinestad, Kleve, 1871-1876

Arkiv 1037KG557. Kvinesdal kommune - Liknes Skule H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll. Også for Øie skule, 1861-1868 L0002 Skuleprotokoll, 1878-1888

Arkiv 1037KG558. Kvinesdal kommune - Rafoss Skule H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll. Også Dyrli skole., 1867-1878

Arkiv 1037KG561. Kvinesdal kommune - Skjekkeland Skule H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll. Også for skulane Lid og Moi., 1878-1891

Arkiv 1037FJ510. Fjotland kommune – Skulestyret A – Møtebøker, referatprotokollar, forhandlingsprotokollar o.l. L0001 Møtebok, 1877-1898 G – Eksamensprotokollar L0001 Eksamensprotokoll, 1858-1876 L0002 Eksamensprotokoll, 1877-1889

Arkiv 1037FJ554. Fjotland kommune - Helle Skule I – Dagbøker L0001 Dagbok, 1869-1873

Arkiv 1037FJ556. Fjotland kommune - Risnes Skule H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll, også Lindefjell skule, 1857-1873 L0002 Skuleprotokoll, også Lindefjell skule, 1874-1890

Arkiv 1037FJ557. Fjotland kommune - Eiesland Skule H – Skuleprotokollar L0001 Skuleprotokoll, også Veggeland skule, 1869-1883

131

L0002 Skuleprotokoll, også Veggeland skule, 1884-1907 I – Dagbøker L0001 Dagbok, også Veggeland skule, 1874-1894

Statsarkivet i Kristiansand (SAK)

Arkiv 1111-0022. Holum sokneprestkontor, 1580-1982 L – Lokale kommisjonar og råd Lb Skule og forsorg, 1758-1927 L0007 III.2.F.5 – Innmelding om Holum prestegjelds faste skular, 1855-1860 L0012 III.2.F.10 – Innmeldingar om skulestellet, 1861-1873 L0013 III.2.F.11 – Innmeldingar om den lågare allmugeskulen, 1861-1888

Arkiv 1111-0005. Bjelland sokneprestkontor, 1727-1982 L – Lokale kommisjonar og råd Lb Skule og forsorg, 1816-1947 L0001 III.2.A.1 – Forhandlingsprotokoll Bjelland skulekommisjon, 1876-1901 L0002 III.2.E.1 – Skulekommisjonen/skulestyret, diverse papir, 1818-1947 Y – Andre utskilte arkivdeler Ya Foreiningar og lag, 1881 – 1952 L0004 IV.4.1 – Grindheim misjonsforeining, diverse papir, 1881

Arkiv 1111-0032. Nord-Audnedal sokneprestkontor 1660-1971 L – Lokale kommisjonar og råd Lb Skule og forsorg, 1841-1963 L0003 A-VII-3 – Eksamensprotokoll for prestegjeldet, 1885-1911 Y – Andre utskilte arkivdeler Ya Foreiningar og lag, 1845 – 1948 L0001 A-VIII-1 – Vigmostad misjonsforeining, forhandlingsprotokoll, 1845- 1876

Arkiv 1111-0024. Hægebostad sokneprestkontor 1648-1996 L – Lokale kommisjonar og råd Lb Skule og forsorg, 1759-1948 L0001 III.2.A.1 – Forhandlingsprotokoll, Hægebostad skulekommisjon, 1817- 1862 L0002 III.2.A.2 – Forhandlingsprotokoll, Hægebostad skulekommisjon, 1861- 1894 L0009 III.2.E.1 – Skulekommisjonen, saker, 1817-1881 L0010 III.2.E.2 – Skulekommisjon/skulestyret, saker, 1882-1906 L0011 III.2.F.1 – Skuleprotokoll Hægebostad (informasjon om skolepliktige barn, rodeinndeling, karakterar og merknader, bokoversikt), 1830-1857 L0012 III.2.F.2 – Skuleprotokoll, 1846-1859 L0013 III.2.F.3 – Skuleprotokoll, 1852-1883 L0014 III.2.F.4 – Eksamensprotokoll, 1845-1853 L0015 III.2.F.5 – Dagbok (protokoll over frammøte), 1879-1894 L0017 III.2.F.7 – Innmelding om skulen i Eiken og Hægebostad, 1861-1892 Y – Andre utskilte arkivdeler 132

Ya Foreiningar og lag, 1840 – 1902 L0001 IV.1.1 – Forhandlingsprotokoll, Hægebostad misjonsforeining 1863- 1880 L0002 IV.1.2 – Forhandlingsprotokoll, Eiken indremisjonsforeining, 1874- 1875 L0003 IV.1.3 – Hægebostad misjonsforeining, diverse papir, 1847-1874 L0005 IV.4.1 – Bibelselskapet, diverse papir, 1840-1860

Arkiv 1111-0026. Kvinesdal sokneprestkontor, 1723-1991 L – Lokale kommisjonar og råd Lb Skule og forsorg, 1791-1948 L0003 III.2.E.1 – Liknes skulekommisjon/skulestyre, saker, 1823-1948 L0006 III.2.F.1a – Skuleprotokoll, Moi krins i Liknes – lausblad, 1870-1871 L0007 III.2.F.2 – Eksamensprotokoll, Kvinesdal prestegjeld, 1845-1859 L0008 III.2.F.3 – Eksamensprotokoll, Kvinesdal prestegjeld, 1860-1868 L0009 III.2.F.4 – Eksamensprotokoll, Kvinesdal prestegjeld, 1869-1875 L0010 III.2.F.5 – Eksamensprotokoll, Kvinesdal prestegjeld, 1878-1883 L0011 III.2.F.6 – Eksamensprotokoll, Kvinesdal prestegjeld, 1881-1900 L0016 III.2.F.11 – Årlige innmeldingar om skulane, 1878-1890 Y – Andre utskilte arkivdeler Ya Foreiningar og lag, 1827 – 1890 L0001 IV.1.1 – Misjonsforeiningar, diverse papir, 1827-1862 L0002 IV.2.1 – Bibelselskap, diverse papir, 1831-1854

Arkiv 1111-0010. Fjotland sokneprestkontor, 1656-1980 L – Lokale kommisjonar og råd Lb Skule og forsorg, 1846-1959 L0006 III.6.E.1 – Fjotland skulekommisjon og fattigkommisjon, 1846-1885 Mappe 0001 Forhandlingsprotokoll for Fjotland skulekommisjon, 1858- 1877 Y – Andre utskilte arkivdeler Ya Foreiningar og lag, 1860 – 1941 L0002 IV.1.1 – Fjotland Bibelselskap, forhandlingsprotokoll, 1865-1882 L0003 IV.1.1 – Fjotlands Misjonsforeining, 1875-1877

Trykte kjelder

Lover

Lov, angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet. Stockholms Slot den 14de Juli 1827. Henta frå: http://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1827_skole.htm#pp0 Lov om almueskolevæsenet paa Landet: Stockholms Slot den 16de Mai 1860. Christiania: Grøndahl. Henta frå: http://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1860_skole.htm

133

Noregs offisielle statistikk

Folkemengda si rørsle Tabeller over Folkemængden i Norge den 31te December 1845 samt over de i Tidsrommet 1836-1845 Ægteviede, Fødte og Døde. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/st_08r_1836-45.pdf (7.5.2015) Tabeller over Folkemængden i Norge den 31te December 1855 samt over de i Tidsrommet 1836-1845 Ægteviede, Fødte og Døde. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/st_16r_1846-55.pdf (7.5.2015) NOS I, C1, i, 1866: Resultaterne af Folketællingen i Norge i Januar 1866. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_c1_i_1866.pdf (7.5.2015) NOS I, C1, i, 1876: Resultaterne af Folketællingen i Norge i Januar 1876. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_c1_i_1876.pdf (7.5.2015) NOS III, No. 202: Folketællingen i Kongeriget Norge 1 Januar 1891 Folkemængde i Rigets forskjellige administrative Inddelinger. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_202.pdf (7.5.2015)

Utgåver om eigedomsforhold NOS III, No. 73: Tabeller vedkommende Faste Eiendomme i Aarene 1876-1885. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_073.pdf (7.5.2015) NOS III, No. 244: Tabeller vedkommende De Faste Eiendomme 1 Januar 1891. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_244.pdf (7.5.2015) NOS IV, 102: Tabeller Vedkommende De Faste Eiendomme 3 December 1900. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iv_102.pdf (7.5.2015)

Utgåver om økonomien i jordbruket NOS I, C2ii, 1861-1865: Beretning om Rigets Oeconomiske Tilstand, Aarene 1861-1865. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_c2_1861-65_ii.pdf (7.5.2015) NOS I, C15, 1871-1875: Angaaende det Norske Jordbrug, Fornemmelig i Femaarsperioden 1871 - 1875 og i Aaret 1875. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_c15_1871-75.pdf (7.5.2015) NOS III, No. 54: Statistiske Oplysninger vedkommende Norges Jordbruk og Fædrift i Tiaarsperioden 1876 - 1885. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_054.pdf (7.5.2015)

134

NOS III, No. 217: Norges Jordbrug og Fædrift i Femaarsperioden 1886 – 1890. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_217.pdf (7.5.2015)

Utgåver om skulestellet Statistiske Tabeller vedkommende Undervisningsvæsenets Tilstand i Norge ved Udgangen af Aaret 1837. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/st_28r_1857.pdf (7.5.2015) NOS I, A1, 1861-63: Beretning om Almueskolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norges Landdistrikt for Aarene 1861 - 1863. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_a1_1861-63.pdf (7.5.2015) NOS I, A1, 1864-66: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norges Landdistrikt for Aarene 1864 - 1866 og Rigets Kjøbsteder og Ladesteder for Aaret 1867. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_a1_1864-66.pdf (7.5.2015) NOS I, A1, 1867: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norges Landdistrikt for Aaret 1867. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_a1_1867.pdf (7.5.2015) NOS I, A1, 1868: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norges Landdistrikt for Aaret 1868. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_a1_1868.pdf (7.5.2015) NOS I, A1, 1869: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norges Landdistrikt for Aaret 1869. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_a1_1869.pdf (7.5.2015) NOS I, A1, 1870: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norges Landdistrikt og Rigets Kjøbstæder og Ladesteder for Aaret 1870. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_a1_1870.pdf (7.5.2015) NOS I, A1, 1871: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norges Landdistrikt for Aaret 1871. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_a1_1871.pdf (7.5.2015) NOS I, A1, 1872: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norges Landdistrikt for Aaret 1872. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_a1_1872.pdf (7.5.2015) NOS I, A1, 1873: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norges Landdistrikt for Aaret 1873. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_a1_1873.pdf (7.5.2015) NOS I, A1, 1874: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norges Landdistrikt for Aaret 1874. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_a1_1874.pdf (7.5.2015) NOS I, A1, 1875: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norge for Aaret 1875. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_a1_1875.pdf (7.5.2015) NOS I, A1, 1876: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norge for Aaret 1876. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_a1_1876.pdf (7.5.2015)

135

NOS I, A1, 1877: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norge for Aaret 1877. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_a1_1877.pdf (7.5.2015) NOS I, A1, 1878: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norge for Aaret 1878. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_a1_1878.pdf (7.5.2015) NOS II, A1, 1879: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norge for Aaret 1879. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_a1_1879.pdf (7.5.2015) NOS II, A1, 1880: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norge for Aaret 1880. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_a1_1880.pdf (7.5.2015) NOS III, No. 27: Skolevæsenets tilstand i kongeriget Norge for aaret 1881. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_027.pdf (7.5.2015) NOS III, No. 37: Beretning om Skolevæsenets tilstand i Kongeriget Norge for aaret 1882. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_037.pdf (7.5.2015) NOS III, No. 58: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norge for Aaret 1883. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_058.pdf (7.5.2015) NOS III, No. 74: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norge for Aaret 1884. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_074.pdf (7.5.2015) NOS III, No. 83: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norge for Aaret 1885. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_083.pdf (7.5.2015) NOS III, No. 92: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norge for Aaret 1886. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_092.pdf (7.5.2015) NOS III, No. 114: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norge for Aaret 1887. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_114.pdf (7.5.2015) NOS III, No. 121: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norge for Aaret 1888. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_121.pdf (7.5.2015) NOS III, No. 175: Beretning om Skolevæsenets Tilstand i Kongeriget Norge for Aaret 1889. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_175.pdf (7.5.2015) NOS III, No. 195: Skolevæsenets tilstand i Kongeriget Norge for aaret 1890. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_195.pdf (7.5.2015)

Medisinalmeldingar NOS I, C4, 1860: Beretning om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge 1860. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_c4_1860.pdf (7.5.2015) NOS I, C4, 1865: Beretning om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge i 1865. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_c4_1865.pdf (7.5.2015)

136

NOS I, C4, 1870: Beretning om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge 1870. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_c4_1870.pdf (7.5.2015) NOS I, C4, 1875: Beretning om sundhedstilstanden og medicinalforholdene i Norge 1875. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_c4_1875.pdf (7.5.2015) NOS II, C4, 1880: Beretning om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge 1880. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_c4_1880.pdf (7.5.2015) NOS III, No. 51: Beretning om Sundhetstilstanden og Medicinalforholdene i Norge 1885. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ii_c4_1880.pdf (7.5.2015) NOS III, No. 162: Sundhetstilstanden og medicinalforholdene 1890. Henta frå: http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_162.pdf (7.5.2015)

Internett

Folketeljinga frå 1865. Henta frå: http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebMeta.exe?spraak=n (7.5.2015) Folketeljinga frå 1900. Henta frå: http://gda.arkivverket.no/cgi- win/WebMeta.exe?slag=vismeny&katnr=1&emnenr=5 (7.5.2015) Den trykte matrikkelen frå 1886. Henta frå: http://www.rhd.uit.no/info/rhd.html (7.5.2015)

137

138

Vedlegg

Forkortingar i vedlegga:

A: Arbeidar Bj.: Bjelland d: dotter Da: Dalar Ei.: Eiken F: Forsørga f: fattigbarn Fj.: Fjotland G: Gardbrukar Gr.: Grindheim Ha: Handverkar H. m. J: Husmann med jord H. u. J: Husmann utan jord Hæ.: Hægebostad Ind: Individuelt Indre V-A: Indre Vest-Agder Ko.: Konsmo Kv.: Kvinesdal L: Lensmann L. og M.: Lister og Mandals amt L.l: Leiglending La.: Laudal S: Sjølveigar s: son Sk: Skilling Sk.ko.: Skulekommune So: Sokneprest Vi.: Vigmostad

139

Vedlegg 1: Demografisk utvikling i indre Vest-Agder Sk.ko La. Bj. Vi. Ko. Gr. Hæ. Ei. Kv. Fj. Indre V-A 1845 981 904 942 1011 880 1118 1007 2531 1044 10418 1855 1026 989 984 1028 901 1140 978 2630 1089 10765 1865 1015 1025 1055 1017 936 1117 990 2847 1079 11081 1875 882 1137 1044 1032 943 1094 1018 3011 1096 11257 1891 836 972 930 903 899 1168 999 2937 1063 10707 Vekstrate 1845- 0,9 1,26 1,11 1,02 1,07 0,98 1,01 1,19 1,05 1,08 1875 Vekstrate 1875- 0,95 0,85 0,89 0,88 0,95 1,07 0,98 0,98 0,97 0,95 1891 Vekstrate 1845- 0,85 1,08 0,99 0,89 1,02 1,04 0,99 1,16 1,02 1,03 1891 Kjelder: Tabeller over Folkemængden i Norge den 31te December 1845 samt over de i Tidsrommet 1836-1845 Ægteviede, Fødte og Døde; Tabeller over Folkemængden i Norge den 31te December 1855 samt over de i Tidsrommet 1836-1845 Ægteviede, Fødte og Døde; NOS I, C1, i, 1866; NOS I, C1, i, 1876; NOS III, No. 202.

Vedlegg 2: Gruppering av personar oppført med yrke i folketeljinga frå 1865 Sokn La. Bj. Vi. Ko. Gr. Hæ. Ei. Kv. Fj. Indre V-A Embetsmenn 0 1 1 1 0 1 0 1 1 6 Lærarar og kyrkjesongarar 3 5 3 5 2 3 2 5 3 31 Gardbrukarar m. familie 188 152 220 204 193 249 193 536 213 2148 Handverkarar 23 27 33 32 15 7 19 18 20 194 Handelsfolk 4 4 3 5 3 3 5 5 0 32 Husmannsfolk og 67 52 55 67 56 77 52 166 44 636 arbeidarar Tenestefolk 35 82 73 40 75 36 61 70 74 546 Forsørga 47 47 50 37 50 53 58 151 86 579 Anna 3 1 2 0 1 1 2 1 0 11 Totalt 370 371 440 391 395 430 392 953 441 4183 Kjelde: Digitalisert utgåve av folketeljinga av 1865

Vedlegg 3: Fordeling av personar oppført med yrke i folketeljinga frå 1865 i prosent Sokn La. Bj. Vi. Ko. Gr. Hæ. Ei. Kv. Fj. Indre V-A Embetsmenn 0 0,3 0,2 0,3 0 0,2 0 0,1 0,2 0,1 Lærarar og 0,8 1,3 0,7 1,3 0,5 0,7 0,5 0,5 0,7 0,7 kyrkjesongarar Gardbrukarar m. 50,8 41 50 52,1 48,9 57,9 49,2 56,2 48,3 51,4 familie Handverkarar 6,2 7,3 7,5 8,2 3,8 1,6 4,8 2 4,5 4,6 Handelsfolk 1,1 1,1 0,7 1,3 0,8 0,7 1,3 0,5 0 0,8 Husmannsfolk og 18,1 14 12,5 17,1 14,2 17,9 13,3 17,4 10 15,2 arbeidarar Tenestefolk 9,5 22,1 16,6 10,2 18,9 8,4 15,6 7,3 16,8 13,1 Forsørga 12,7 12,7 11,4 9,5 12,6 12,3 14,8 15,8 19,5 13,8 Anna 0,8 0,2 0,4 0 0,3 0,3 0,5 0,2 0 0,3 Totalt 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Kjelde: Digitalisert utgåve av folketeljinga av 1865

140

Vedlegg 4: Husdyrhald i indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890 Herad  La. og Øy. Bj. og Gr. Vi. og Ko. Hæ. og Ei Kv. Fj. L. og M. Dyr Årstal Hestar 1845 ------2934 1865 191 148 116 150 179 114 3382 1875 184 176 108 156 160 113 3257 1890 184 156 119 139 132 78 3347 Storfe 1845 ------33330 1865 1753 1540 1599 2074 2510 904 36968 1875 1809 1724 1788 2223 2955 1005 40480 1890 1670 1525 1573 1933 2538 936 38195 Sau 1845 ------56666 1865 2758 2517 2077 3278 4946 1929 54258 1875 2519 2377 1854 3172 3525 1599 49806 1890 1303 1446 1118 2551 3987 1377 37881 Geit 1845 ------13464 1865 151 774 188 1858 884 1483 12470 1875 165 530 168 1846 1317 1812 12068 1890 27 50 17 1219 389 1043 7769 Grisar 1845 ------902 1865 69 45 52 69 32 13 1252 1875 58 28 43 34 38 15 953 1890 58 46 11 105 86 21 1244 Kjelder: Tvethe 1848; NOS I, C2ii, 1861-1865; NOS I, C15, 1871-1875; NOS III, No. 54; NOS III, No. 217.

141

Vedlegg 5: Såkorn i indre Vest-Agder mellom 1850 og 1890 Såkorn i hektoliter. Éi korntønne 1845-1875 = 1,39 hl. Éi potettønne = 1,60 hl. Slettan 1998: 486 Herad  La. og Øy. Bj. og Gr. Vi. og Ko. Hæ. og Ei Kv. Fj. L. og M. Dyr Årstal Kveite 1845 ------125 1865 1 1 6 1 7 0 339 1875 4 1 8 3 1 0 381 1890 1 2 9 0 0 1 421 Rug 1845 ------407 1865 24 7 10 13 15 1 399 1875 20 36 15 24 7 0 502 1890 20 41 20 61 5 3 457 Bygg 1845 ------2919 1865 60 79 31 93 190 57 3396 1875 103 146 83 138 234 82 4069 1890 111 249 55 108 176 96 3186 Bland-korn 1845 ------6591 1865 1005 567 95 304 29 89 4089 1875 731 651 174 598 46 79 3866 1890 328 274 150 364 28 82 1841 Havre 1845 ------13679 1865 214 377 1011 1079 1906 455 16852 1875 267 142 883 621 1803 409 15682 1890 389 118 736 505 1706 334 14720 Poteter 1845 ------30160 1865 1370 1645 1451 2192 3486 1211 43293 1875 1411 1846 1562 2474 4754 1486 51378 1890 1580 1580 1400 2338 4464 1365 48795 Kjelder: Tvethe 1848; NOS I, C2ii, 1861-1865; NOS I, C15, 1871-1875; NOS III, No. 54; NOS III, No. 217.

142

Vedlegg 6: Total og gjennomsnittleg skyld i skulekommunane i indre Vest-Agder Skulekommune La. Bj. Vi. Ko. Gr. Hæ. Ei. Kv. Fj. Indre V- A Total skyld Dalar 165 181 188 184 166 238 178 443 144 1890 i sk.ko Ort 0 2 2 2 1 1 0 1 3 1 Skilling 11 14 7 16 20 20 7 3 6 8 Mengd matrikulerte 219 227 226 238 202 258 241 879 240 2730 bruk Gjennomsnittleg 3- 4-0 4-4 3-21 4-3 4-15 3- 2-12 3-0 3-11 skyld per bruk i ort 18 17 og skilling Kjelder: Den digitaliserte utgåva av matrikkelen frå 1886.

Vedlegg 7: Gruppering av bruk i indre Vest-Agder ut i frå skylda til bruket Sk.ko. La. Bj. Vi. Ko. Gr. Hæ. Ei. Kv. Fj. Indre V-A X ≤ 1 ort 37 71 15 51 36 40 52 301 58 661 1 ort < X ≤ 1 dalar 121 76 137 116 105 118 118 478 137 1406 1 dalar < X ≤ 2 dalar 61 64 73 58 47 81 67 83 39 573 2 dalar < X ≤ 3 dalar 0 14 0 12 14 18 4 13 6 81 X > 3 dalar 0 2 1 1 0 1 0 4 0 9 Kjelder: Den digitaliserte utgåva av matrikkelen frå 1886.

Vedlegg 8: Fordeling av bruka i indre Vest-Agder ut i frå skylda og i prosent X ≤ 1 ort 24,2 1 ort < X ≤ 1 dalar 51,5 1 dalar < X ≤ 2 dalar 21 2 dalar < X ≤ 3 dalar 3 X > 3 dalar 0,3 Kjelder: Den digitaliserte utgåva av matrikkelen frå 1886.

Vedlegg 9: Utskiftingane i jordbruket for dei åra NOS gir oversikt over kvar herad Herad La. og Øy. Bj. og Gr. Vi. og Ko. Hæ. og Ei Kv. og Fj. L. og M. 1876-1880 5 10 2 8 1 26 1881-1885 6 2 1 2 7 18 1886-1890 4 3 1 2 5 15 1891-1895 2 0 2 1 7 12 1896-1900 3 0 2 7 10 22 Kjelder: NOS III, No. 73; NOS III, 244; NOS IV 102.

143

Vedlegg 10: Skulefråværet i kvar skulekommune og indre Vest-Agder i prosent La. Bj. Vi. Ko. Gr. Hæ. Ei. Kv. Fj. Indre V-A 1850 62 % 59 % - - - 35 % - - - 49 1851 62 % 51 % - - 55 % 49 % 39 % - 64 % 52 1852 66 % 49 % - - 55 % 37 % 62 % - 77 % 52 1853 65 % 47 % - - 50 % 46 % 44 % - - 49 % 1854 68 % 54 % - - 49 % 40 % 54 % - 72 % 51 % 1855 66 % 47 % - - 49 % 40 % 49 % - 68 % 51 % 1856 70 % 62 % - 58 % 41 % 52 % 52 % - 67 % 58 % 1857 67 % 51 % - 52 % 42 % 42 % 67 % - 70 % 53 % 1858 58 % 54 % - 50 % 48 % 38 % 40 % - 67 % 48 % 1859 67 % 57 % - 64 % 55 % 48 % 48 % - 63 % 58 % 1860 68 % 52 % - 59 % 57 % 55 % - - 64 % 60 % 1861 61 % 54 % - 44 % 56 % 45 % - - 60 % 54 % 1862 53 % 34 % - 44 % 49 % 38 % - - 52 % 47 % 1863 38 % 57 % 38 % 31 % 42 % 33 % 56 % 50 % 54 % 41 % 1864 42 % 47 % 31 % 29 % 34 % 36 % 48 % 41 % 45 % 39 % 1865 40 % 41 % 30 % 30 % 36 % 39 % 53 % 37 % 58 % 39 % 1866 44 % 37 % 34 % 34 % 46 % 41 % 60 % 35 % 47 % 41 % 1867 47 % 41 % 42 % 29 % 40 % 45 % 55 % 36 % 44 % 42 % 1868 42 % 44 % 27 % 31 % 42 % 34 % 46 % 42 % 52 % 39 % 1869 40 % 41 % 27 % 36 % 41 % 33 % 48 % 46 % 55 % 41 % 1870 38 % 50 % 30 % 32 % 39 % 36 % 46 % 44 % 46 % 40 % 1871 39 % 40 % 30 % 30 % 45 % 47 % 44 % 38 % 33 % 38 % 1872 40 % 43 % 32 % 27 % 42 % 45 % 46 % 46 % 28 % 38 % 1873 31 % 38 % 34 % 33 % 45 % 48 % 56 % 45 % 27 % 38 % 1874 36 % 43 % 30 % 24 % 33 % 42 % 56 % 46 % 30 % 39 % 1875 34 % 29 % 24 % 19 % 31 % 42 % 47 % 43 % 32 % 34 % 1876 34 % 34 % 20 % 19 % 34 % 34 % 41 % 42 % 33 % 32 % 1877 27 % 30 % 21 % 19 % 37 % 35 % 30 % 25 % 34 % 29 % 1878 20 % 26 % 17 % 13 % 30 % 29 % 29 % 29 % 28 % 24 % 1879 20 % 29 % 13 % 12 % 28 % 35 % 26 % 25 % 28 % 23 % 1880 20 % 26 % 19 % 13 % 28 % 35 % 26 % 24 % 27 % 24 % 1881 22 % 22 % 19 % 13 % 32 % 34 % 32 % 24 % 29 % 24 % 1882 17 % 15 % 15 % 13 % 32 % 31 % 30 % 22 % 30 % 21 % 1883 18 % 24 % 14 % 10 % 31 % 30 % 29 % 22 % 38 % 23 % 1884 17 % 25 % 7 % 10 % 26 % 23 % 26 % 21 % 31 % 21 % 1885 13 % 19 % 9 % 10 % 24 % 22 % 25 % 21 % 27 % 18 % 1886 18 % 16 % 10 % 11 % 28 % 25 % 25 % 22 % 25 % 20 % 1887 16 % 16 % 8 % 14 % 20 % 17 % 26 % 24 % 18 % 18 % 1888 20 % 22 % 20 % 20 % 21 % 22 % 25 % 29 % 20 % 22 % 1889 17 % 16 % 8 % 13 % 19 % 15 % 27 % 40 % 18 % 18 % 1890 16 % 13 % 8 % 9 % 13 % 13 % 13 % 38 % 28 % 16 % Kjelder: Alle skuleprotokollar og skuledagbøker frå indre Vest-Agder

144

Vedlegg 11: Ulike variasjonsmål for dei ulike skulekommunane og skulekrinsane Skulekommunane Krinsane Årstal Gjennom- Standard- Variasjons- Gjennom- Standard- Variasjons- snitt avvik breidd snitt avvik breidd 1850 52 % 12 27 54 % 15 49 1851 53 % 8 25 55 % 10 52 1852 57 % 12 40 54 % 14 52 1853 50 % 7 21 50 % 12 49 1854 56 % 10 32 53 % 14 51 1855 53 % 10 28 52 % 15 51 1856 57 % 9 29 59 % 11 58 1857 55 % 11 28 56 % 16 53 1858 50 % 9 29 53 % 13 48 1859 57 % 7 19 58 % 12 58 1860 59 % 5 16 61 % 10 60 1861 53 % 6 17 54 % 11 54 1862 45 % 7 19 45 % 12 47 1863 44 % 9 26 41 % 12 41 1864 39 % 6 19 37 % 15 39 1865 40 % 8 28 39 % 15 39 1866 42 % 7 26 39 % 15 41 1867 42 % 6 26 41 % 17 42 1868 40 % 7 25 39 % 14 39 1869 40 % 7 28 40 % 13 41 1870 40 % 6 20 40 % 12 41 1871 38 % 5 17 37 % 13 39 1872 38 % 7 19 39 % 13 39 1873 39 % 8 29 37 % 13 39 1874 37 % 9 32 38 % 14 39 1875 33 % 8 28 34 % 14 34 1876 32 % 7 23 32 % 12 32 1877 28 % 5 18 28 % 10 29 1878 24 % 5 17 24 % 10 24 1879 24 % 7 23 23 % 9 23 1880 24 % 5 22 24 % 9 24 1881 25 % 6 21 25 % 9 24 1882 22 % 7 19 24 % 10 21 1883 24 % 8 28 23 % 13 23 1884 20 % 7 24 21 % 12 21 1885 18 % 6 18 18 % 9 18 1886 20 % 6 18 19 % 8 20 1887 17 % 5 18 19 % 9 18 1888 22 % 2 9 27 % 9 22 1889 19 % 8 32 24 % 9 18 1890 16 % 9 30 20 % 10 16 Kjelder: Skulefråværet for kvar krins og skulekommune funn i skuleprotokollane og skuledagbøkene.

145

Vedlegg 12: Skulefråværet i Noreg mellom 1850 og 1890. År Total mengd Mengd Helgheim sitt stipulerte mål Fråværsprosent forsømte dagar skuledagar i på skuledagar per barn i landet året 1850 31 317 64 853 - 48 1855 56 221 109 537 - 51 1861 2 954 686 11 055 069 55,2 27 1865 2 990 523 11 985 504 57 25 1870 2 636 195 12 191 731 57,6 22 1875 2 332 814 12 178 968 58,1 19 1880 1 757 849 11 649 675 56,8 15 1885 1 582 367 12 053 960 56,8 13 1890 1 469 265 12 996 230 56,3 11 Total mengd skuledagar i landet er rekna ut ved:  Frå 1861 tom. 1870: (Mb ∙ Sp.å) + (Bu ∙ Sp.å)  Frå 1875 tom. 1890: Ms + (Bu ∙ Sp.å) Total mengd forsømte dagar i landet er rekna ut ved:  Frå 1861 tom. 1870: F.sp + (Bu ∙ Sp.å)  Frå 1875 tom. 1890: F + (Bu ∙ Sp.å) Kor:  F = Fråværsdagar  F.sp = Fråværsdagar stipulert  Bu = Barn utan skulegang  Sp.å = Stipulert årlege skuledagar  Å = Årlege skuledagar  Mb = Mengd skulebarn  Ms = Mengd skuledagar

Kjelder: Helgheim 1980: 113; 199-200.

Vedlegg 13: Skulefråværet i Lister og Mandals amt mellom 1861 og 1890. År Total mengd Mengd Helgheim sitt stipulerte mål Fråværsprosent forsømte dagar skuledagar i amtet på skuledagar per barn i året 1861 114 428 355 432 55,2 33 1865 68 484 246 867 57 28 1870 121 311 439 718 57,6 28 1875 116 253 491 795 58,1 24 1880 75 681 479 006 56,8 16 1885 66 659 483 713 56,8 14 1890 67 365 551 473 56,3 12 Før 1875 er mengd skuledagar rekna ut ved: Mengd skulebarn ∙ Helgheim sitt stipulerte mål på skuledagar per barn.

Kjelder: Helgheim 1980: 199; NOS I, A1, 1861-63; NOS I, A1, 1864-66; NOS I, A1, 1870; NOS I, A1, 1875; NOS II, A1, 1880; NOS III, No. 83; NOS III, No. 195.

146

Vedlegg 14: Skulefråværet i Kristiansand stift mellom 1861 og 1890. År Total mengd Mengd Helgheim sitt stipulerte mål Fråværsprosent forsømte dagar skuledagar i stiftet på skuledagar per barn i året 1861 579 000 1 776 502 55,2 33 1865 680 246 2 134 764 57 32 1870 605 882 2 109 254 57,6 29 1875 545 985 2 338 097 58,1 23 1880 433 429 2 233 713 56,8 19 1885 370 078 2 314 714 56,8 16 1890 373 061 2 515 996 56,3 15 Før 1875 er mengd skuledagar rekna ut ved: Mengd skulebarn ∙ Helgheim sitt stipulerte mål på skuledagar per barn

Kjelder: Helgheim 1980: 199; NOS I, A1, 1861-63; NOS I, A1, 1864-66; NOS I, A1, 1870; NOS I, A1, 1875; NOS II, A1, 1880; NOS III, No. 83; NOS III, No. 195.

147

Vedlegg 15: Lærarane sine kommentarar i skuleprotokollane og skuledagbøkene Sjukdom Gjeting og Utanfor krinsen men (som del av Lang Årstal teneste i skule Fattigdom total) skuleveg Borte 1850 1 13 8 6 (19 %) 0 3 1851 0 4 5 10 (40 %) 0 6 1852 1 0 2 12 (50 %) 0 9 1853 1 24 10 11 (20 %) 0 5 1854 3 9 4 7 (20 %) 0 10 1855 4 0 1 12 (22 %) 0 36 1856 0 0 2 17 (35 %) 0 28 1857 11 7 2 12 (20 %) 0 27 1858 2 4 5 16 (32 %) 0 23 1859 4 2 5 14 (28 %) 0 25 1860 2 2 3 12 (41 %) 0 10 1861 1 2 3 13 (37 %) 0 15 1862 11 1 5 31 (42 %) 3 9 1863 8 6 3 11 (13 %) 0 43 1864 10 2 8 24 (30 %) 1 19 1865 30 1 12 46 (35 %) 0 15 1866 37 6 15 56 (28 %) 6 40 1867 38 12 16 51 (26 %) 5 44 1868 9 11 10 30 (21 %) 2 43 1869 11 9 8 48 (23 %) 10 75 1870 7 9 6 58 (40 %) 2 52 1871 8 14 3 44 (30 %) 7 58 1872 9 0 5 36 (25 %) 7 55 1873 12 5 8 60 (36 %) 0 70 1874 9 5 4 58 (42 %) 0 53 1875 24 8 5 64 (40 %) 0 40 1876 6 6 2 86 (48 %) 32 37 1877 2 4 3 34 (38 %) 7 35 1878 18 4 8 55 (42 %) 0 18 1879 28 3 7 38 (30 %) 1 23 1880 37 7 8 45 (37 %) 1 4 1881 20 6 1 42 (47 %) 2 1 1882 32 6 0 42 (37 %) 2 5 1883 30 5 0 61 (46 %) 1 15 1884 27 13 0 47 (34 %) 3 27 1885 33 25 0 56 (35 %) 16 14 1886 42 21 1 57 (40 %) 5 12 1887 39 7 1 113 (47 %) 51 14 1888 67 8 4 180 (63 %) 4 15 1889 53 0 0 112 (59 %) 2 15 1890 31 10 0 60 (54 %) 0 7 Totalt 718 281 193 1787 170 1055 Kjelder: Alle skuleprotokollar og skuledagbøker frå indre Vest-Agder.

148

Fortsetjing vedlegg 15: Lærarane sine kommentarar i skuleprotokollane og skuledagbøkene Utafor Undervisning Konfirmasjons- Årstal krinsen Religion heime førebuing Amtsskule Likesæl Totalt 1850 0 0 0 0 0 0 31 1851 0 0 0 0 0 0 25 1852 0 0 0 0 0 0 24 1853 3 0 0 0 0 0 54 1854 2 0 0 0 0 0 35 1855 0 0 1 0 0 0 54 1856 1 0 0 0 0 0 48 1857 1 0 0 0 0 0 60 1858 0 0 0 0 0 0 50 1859 0 0 0 0 0 0 50 1860 0 0 0 0 0 0 29 1861 1 0 0 0 0 0 35 1862 5 0 0 0 0 8 73 1863 5 0 0 11 0 0 87 1864 3 0 0 14 0 0 81 1865 7 0 2 20 0 0 133 1866 12 0 6 19 1 1 199 1867 6 0 6 17 1 0 196 1868 7 0 16 14 0 0 142 1869 8 30 4 4 0 0 207 1870 2 10 0 0 0 0 146 1871 3 0 7 1 0 0 145 1872 5 0 11 11 0 1 140 1873 5 0 3 0 0 0 163 1874 7 0 2 0 0 0 138 1875 2 0 0 17 0 0 160 1876 3 0 1 6 0 0 179 1877 3 0 2 0 0 0 90 1878 15 2 11 0 0 0 131 1879 5 2 9 9 0 0 125 1880 1 3 13 0 0 0 119 1881 6 3 9 0 0 0 90 1882 9 4 15 0 0 0 115 1883 3 4 14 0 0 0 133 1884 5 3 12 0 0 0 137 1885 13 3 2 0 0 0 162 1886 1 2 2 0 0 0 143 1887 12 2 1 0 0 0 240 1888 3 0 7 0 0 0 288 1889 3 0 3 2 0 0 190 1890 2 0 1 0 0 0 111 Totalt 169 68 160 145 2 10 4758 Kjelder: Alle skuleprotokollar og skuledagbøker frå indre Vest-Agder.

149

Vedlegg 16 til vedlegg 25 bygger i hovudsak på informasjon henta frå Fjermeros 1937: 276-283; 293- 323; 402-422; 431-443; 457-467, og skulestatistikken: Statistiske Tabeller vedkommende Undervisningsvæsenets Tilstand i Norge ved Udgangen af Aaret 1837; NOS I, A1, 1861-63; NOS I, A1, 1864-66; NOS I, A1, 1871; NOS I, A1, 1875; NOS I, A1, 1878; NOS III, No. 27; NOS III, No. 83; NOS III, No. 195.

Vedlegg 16: Samanlikning mellom mengd einslege gardar i indre V-A og L. og M. amt Område Indre Vest-Agder Lister og Mandals amt Forhold mellom Forhold mellom Einslege Mengd einslege gardar og Einslege Mengd einslege gardar og Årstal gardar krinsar mengd krinsar gardar krinsar mengd krinsar 1865 - 67 - 14 189 7,4 % 1871 - 69 - 2 338 0,6 % 1875 3 67 - 17 338 5,0 % 1878 4 71 5,6 % 18 342 5,3 % 1881 - 72 - 15 356 4,2 % 1885 9 72 12,5 % 28 352 8,0 % 1890 4 74 5,4 % 11 346 3,2 % Kjelder: NOS I, A1, 1864-66; NOS I, A1, 1871; NOS I, A1, 1875; NOS I, A1, 1878; NOS III, No. 27; NOS III, No. 83; NOS III, No. 195.

Vedlegg 17: Barn med lengre veg enn 2,8 km Indre V-A L og M Fast- og omgangsskulen 1861 36 % 27 % 1864 45 % 18 % Fastskulen 1865 12 % 13 % 1871 11 % 3 % 1875 14 % 5 % 1878 8 % 4 % 1885 5 % 3 % 1890 4 % 4 % NB: Tala for indre Vest-Agder i 1861, 1864, 1865 og 1871 bygger på innmeldingane frå Laudal, Hægebostad og Eiken. Kjelder:  SAK, 1111-0022, L, Lb, L0013  SAK, 1111-0024, L, Lb, L0017

150

Vedlegg 18: Mengd skulebarn i ulike skuleformar i indre Vest-Agder i absolutte tal Mengd skulebarn I fastskulen I omgangsskule Utafor krinsen Borte heile året 1837 1422 0 1422 0 0 1861 496 68 401 0 27 1865 449 73 360 0 16 1871 1414 454 909 6 45 1875 1489 686 771 12 20 1878 1552 911 575 26 11 1881 1493 987 493 25 11 1885 1578 1038 502 16 22 1890 1685 1458 195 8 15

Vedlegg 19: Mengd skulebarn i ulike skuleformar i indre Vest-Agder i relative tal Indre V-A I fast skulen I omgangsskule Utafor krinsen Borte heile året 1837 0 100 % 0 % 0 % 1861 14 % 81 % 0 % 5,4 % 1865 16 % 80 % 0 % 3,6 % 1871 32 % 64 % 0,4 % 3,2 % 1875 46 % 52 % 0,8 % 1,3 % 1878 59 % 37 % 1,7 % 0,7 % 1881 66 % 33 % 1,7 % 0,7 % 1885 66 % 32 % 1 % 1,4 % 1890 87 % 12 % 0,5 % 0,9 %

151

Vedlegg 20: Mengd skulebarn i ulike skuleformar delt i aust og vest i absolutte tal Aust Mengd skulebarn I fastskulen I omgangsskule Utafor krinsen Borte heile året 1837 574 0 574 0 0 1861 172 44 118 0 10 1865 156 41 107 0 8 1871 655 150 483 0 22 1875 655 352 295 0 8 1878 697 457 227 3 3 1881 648 463 183 1 1 1885 686 501 165 6 14 1890 672 607 57 2 6

Vest Mengd skulebarn I fastskulen I omgangsskule Utafor krinsen Borte heile året 1837 848 0 848 0 0 1861 324 24 283 0 17 1865 293 32 253 0 8 1871 759 304 426 6 23 1875 834 334 476 12 12 1878 855 454 348 23 8 1881 845 524 310 24 10 1885 892 537 337 10 8 1890 1013 851 138 6 9

152

Vedlegg 21: Mengd skulebarn i ulike skuleformar delt i aust og vest i relative tal Aust I fastskulen I omgangsskule Utafor krinsen Borte heile året 1837 0 % 100 % 0 % 0 % 1861 26 % 69 % 0 % 5,8 % 1865 26 % 69 % 0 % 5,1 % 1871 23 % 74 % 0 % 3,4 % 1875 54 % 45 % 0 % 1,2 % 1878 66 % 33 % 0,4 % 0,4 % 1881 71 % 28 % 0,2 % 0,2 % 1885 73 % 24 % 0,9 % 2 % 1890 90 % 8,5 % 0,3 % 0,9 %

Vest I fastskulen I omgangsskule Utafor krinsen Borte heile året 1837 0 % 100 % 0 % 0 % 1861 7,4 % 87 % 0 % 5,2 % 1865 11 % 86 % 0 % 2,7 % 1871 40 % 56 % 0,8 % 3 % 1875 40 % 57 % 1,4 % 1,4 % 1878 53 % 41 % 2,7 % 0,9 % 1881 62 % 37 % 2,8 % 1,2 % 1885 60 % 38 % 1,1 % 0,9 % 1890 84 % 14 % 0,6 % 0,9 %

Vedlegg 22: Skuleorganiseringa i skulekrinsane i indre Vest-Agder i absolutte tal Alle skuleformer Omgangsskule vs. fastskule Årst Omgangs- Rode- Faste Mengd Omgangs- Fast al skular stover skulehus krinsar skular skulelokale 1837 68 0 0 68 68 0 1861 61 0 4 65 61 4 1865 55 6 6 67 55 12 1871 53 9 7 69 53 16 1875 44 14 9 67 44 23 1878 39 22 10 71 39 32 1881 32 27 13 72 32 40 1885 29 26 17 72 29 43 1890 13 33 28 74 13 61

153

Vedlegg 23: Auke og minke i skuletypar i indre V-A fordelt i ulike tidsperiodar Alle skuleformer Omgangsskule vs. fastskule Årstal omgangsskule Faste skular Rodestover omgangsskule faste skulelokalar 1837-1861 -7 4 0 -7 4 1861-1865 -6 2 6 -6 7 1865-1871 -2 1 3 -2 5 1871-1875 -9 2 5 -9 7 1875-1881 -12 4 13 -12 11 1881-1885 -3 4 -1 -3 9 1885-1890 -16 11 7 -16 18 Auke og minke i skuletypar i tilnærma ti-årsperiodar 1837-1861 -7 4 0 -7 4 1861-1871 -8 3 9 -8 12 1871-1881 -21 6 18 -21 18 1881-1890 -19 15 8 -19 27

Vedlegg 24: Skuleformar i Lister og Mandals amt Årstal Mengd krinsar Totalt Eigd Rodestove Omgangsskule 1861 282 20 % 4 % 16 % 80 % 1865 189 27 % 10 % 17 % 73 % 1871 338 36 % 14 % 22 % 64 % 1875 338 42 % 17 % 25 % 58 % 1878 342 59 % 19 % 40 % 44 % 1881 356 60 % 23 % 37 % 40 % 1885 352 63 % 29 % 34 % 37 % 1890 357 80 % 41 % 39 % 20 %

154

Vedlegg 25: Lærarar i indre Vest-Agder Indre Vest-Agder År Lærarar Med prøve Utan prøve 1837 18 0 0 1861 9 1 8 1865 11 1 10 1871 35 17 18 1875 36 23 13 1885 39 34 5 1890 39 37 2 Aust År Lærarar Med prøve Utan prøve 1837 6 0 0 1861 4 0 4 1865 4 0 4 1871 16 11 3 1875 18 15 3 1885 19 17 2 1890 19 19 0 Vest År Lærarar Med prøve Utan prøve 1837 12 0 0 1861 5 1 4 1865 7 1 6 1871 17 4 13 1875 18 8 10 1885 20 17 3 1890 20 18 2 NB: Tala for indre Vest-Agder i 1861, 1865 bygger på innmeldingane frå Laudal, Hægebostad og Eiken. Kjelder:  SAK, 1111-0022, L, Lb, L0013  SAK, 1111-0024, L, Lb, L0017

155

Vedlegg 26: Mengd utbrott per tusen innbygger av tre epidemiske sjukdomar i seks amt, Kristiania og Noreg. Avrunda til næraste heile person. Års- L og Nede- N. Bergen- Hede- Jarlsberg- Søndre Krist- Nor- tal M nes hus marken Laurvig Trondhjem iania eg 1868 48 63 14 29 88 79 108 46 1869 42 46 16 24 67 44 116 41 1870 39 54 7 28 39 66 136 42 1871 43 56 10 25 58 44 129 44 1872 66 38 13 27 54 65 139 46 1873 55 68 25 39 68 54 169 51 1874 58 58 29 50 70 57 167 55 1875 56 63 21 41 68 48 183 54 1876 59 71 19 52 70 48 166 54 1877 48 64 34 40 48 53 156 50 1878 51 73 29 41 55 52 138 52 1879 46 54 19 33 56 53 147 49 1880 112 85 21 40 107 74 170 57 1881 70 60 21 45 87 91 186 64 1882 80 67 39 57 86 93 204 75 1883 77 63 28 48 81 80 176 65 1884 70 66 27 43 84 70 204 67 1885 67 69 23 50 90 69 219 68 1886 60 70 24 58 93 67 205 71 1887 74 66 28 61 93 55 248 73 1888 96 81 22 74 128 59 232 82 1889 85 84 38 75 103 93 225 86 1890 78 98 29 99 146 119 245 102 Kjelde: Larsen 2000: 47-69.

156

Vedlegg 27: Dødeligheit (død per tusen innbygger) i seks amt, Kristiania og Noreg. Avrunda til næraste heile person. Års- L og Nede N. Bergen- Hede- Jarlsberg- Søndre Krist- Nor- tal M -nes hus marken Laurvig Trondhjem iania eg 1868 2 4 1 2 4 3 9 3 1869 2 2 1 2 3 2 5 2 1870 2 3 0,4 1 2 3 7 2 1871 2 3 1 1 3 2 4 3 1872 3 2 1 1 2 4 6 2 1873 2 3 2 2 2 3 8 2 1874 3 2 2 3 3 2 8 3 1875 3 4 1 2 4 2 8 3 1876 3 4 1 3 5 3 9 3 1877 2 2 3 2 3 3 6 3 1878 2 3 2 2 2 2 6 2 1879 2 2 1 2 2 2 6 2 1880 5 4 2 2 3 3 8 3 1881 3 3 2 3 4 4 7 3 1882 3 2 3 3 3 7 9 4 1883 3 2 3 2 3 6 5 3 1884 2 2 3 2 3 3 8 3 1885 2 3 2 2 3 1 10 4 1886 2 3 3 2 3 3 9 3 1887 2 2 3 2 3 2 12 3 1888 4 3 2 4 4 2 10 3 1889 3 3 3 5 3 4 9 4 1890 3 2 2 5 3 5 9 4 Kjelde: Larsen 2000: 80-102

157

Vedlegg 28: Letalitet (årleg død per tusende innbygger med sjukdomen) i seks amt, Kristiania og Noreg. Avrunda til næraste heile person. Års- L og Nede- N. Bergen- Hede- Jarlsberg- Søndre Krist- Nor- tal M nes hus marken Laurvig Trondhjem iania eg 1868 48 67 83 75 45 44 80 57 1869 44 52 69 84 43 47 43 53 1870 43 49 62 52 61 50 48 51 1871 51 48 123 51 49 54 34 58 1872 45 32 71 44 32 60 46 51 1873 38 42 92 46 23 49 45 47 1874 50 36 85 53 38 40 47 50 1875 54 65 65 60 57 45 46 56 1876 59 61 76 64 72 59 52 63 1877 39 34 85 54 52 57 39 55 1878 35 39 73 41 43 44 43 48 1879 38 36 61 46 39 39 43 46 1880 46 45 73 54 27 40 47 46 1881 40 44 71 60 40 48 37 48 1882 37 31 65 48 29 71 43 53 1883 34 37 101 40 31 72 30 47 1884 29 27 106 35 32 47 37 45 1885 23 37 105 41 31 16 44 43 1886 25 41 114 40 32 44 46 44 1887 31 26 94 43 35 43 49 44 1888 47 34 76 55 28 40 42 42 1889 36 33 71 68 27 40 41 44 1890 42 21 79 49 19 46 35 38 Kjelde: Larsen 2000: 113-135.

158

Vedlegg 29: Skulefråvær til ulike årstider talt i dagar. Vinter (24.12-14.04) Vår (15.04-10.07) Sommar (11.07-14.10) Haust (15.10-23.12) Årstal Fråvær Skuledagar Fråvær Skuledagar Fråvær Skuledagar Fråvær Skuledagar 1863 583 2017 - - - - 208 894 1864 383 1566 - - - - 420 1381 1865 1569 2863 - - - - 532 1324 1866 1210 2776 - - - - 902 1398 1867 919 2958 - - - - 858 1839 1868 998 3966 - - - - 525 1380 1869 1147 3200 - - - - 1060 2206 1870 692 2944 74 119 - - 752 2025 1871 1390 4235 - - 203 245 995 2836 1872 1509 5096 479 864 258 365 1357 3078 1873 1053 2910 - - - - 648 1574 1874 360 940 - - - - 409 864 1875 562 1565 159 316 11 20 449 1576 1876 802 2170 - - 13 52 508 1730 1877 738 2857 49 102 32 66 474 1752 1878 795 4022 148 307 145 300 443 2213 1879 676 3397 122 258 258 619 1235 3271 1880 1626 4997 196 435 195 454 823 2757 1881 1275 5122 349 677 345 469 871 3290 1882 931 4680 329 806 330 740 996 3613 1883 1457 5042 295 812 171 361 956 3322 1884 810 4801 272 672 294 708 1387 7214 1885 2532 13660 712 1963 355 750 1596 8553 1886 3276 13641 301 778 227 639 1586 9780 1887 2096 13929 300 992 364 995 1419 8640 1888 2154 13373 676 1998 203 570 2448 8500 1889 2589 14004 468 1438 714 1629 1895 10028 1890 2754 16071 738 1782 611 1525 1816 12428 Kjelder: Alle skuledagbøker frå indre Vest-Agder.

159

Vedlegg 30: Skulefråvær i sommar- og vinterhalvår talt i dagar. Sommarhalvåret (15.04-15.10) Vinterhalvåret (15.10-14.04) Skulefråværet i prosent Årstal Fråvær Skuledagar Fråvær Skuledagar Sommar Vinter 1863 - - 791 2911 - 27 % 1864 - - 803 2947 - 27 % 1865 - - 2101 4187 - 50 % 1866 - - 2112 4174 - 50 % 1867 - - 1777 4797 - 37 % 1868 - - 1523 5346 - 28 % 1869 - - 2207 5406 - 40 % 1870 74 119 1444 4969 62 % 29 % 1871 203 245 2385 7071 82 % 33 % 1872 737 1229 2866 8174 59 % 35 % 1873 - - 1701 4484 - 37 % 1874 - - 769 1804 - 42 % 1875 170 336 1011 3141 50 % 32 % 1876 13 52 1310 3900 25 % 33 % 1877 81 168 1212 4609 48 % 26 % 1878 293 607 1238 6235 48 % 19 % 1879 380 877 1911 6668 43 % 28 % 1880 391 889 2449 7754 43 % 31 % 1881 694 1146 2146 8412 60 % 25 % 1882 659 1546 1927 8293 42 % 23 % 1883 466 1173 2413 8364 39 % 28 % 1884 566 1380 2197 12015 41 % 18 % 1885 1067 2713 4128 22213 39 % 18 % 1886 528 1417 4862 23421 37 % 20 % 1887 664 1987 3515 22569 33 % 15 % 1888 879 2568 4602 21873 34 % 51 % 1889 1182 3067 4484 24032 38 % 18 % 1890 1349 3307 4570 28499 40 % 16 % Kjelder: Alle skuledagbøker frå indre Vest-Agder.

Vedlegg 31: Fordeling av fråværsdagar i sommar- vinterhalvår. Mengd dagar Prosent Skuledagar 293094 100 % Skuledagar mellom 14.april og 14.oktober 24826 8,5 % Skuledagar mellom 14.oktober og 14.april 268268 91,5 %

Vedlegg 32: Korleis lærarane karakteriserte teneste som fråvær i tre ulike tiår. Lovleg Ulovleg 1860- talet 10 Lærarar 3 Lærarar 1870-talet 5 Lærarar 5 Lærarar 1880-talet 10 Lærarar 18 Lærarar Kjelder: Skuleprotokollane frå indre Vest-Agder.

160

Vedlegg 33: Liste over alle barna på teneste som eg fann att i folketeljinga frå 1865. Barna Skylda til bruket År Føre- Etternamn Gard Familie- Yrke til D O Sk. Søs Ind. note namn stilling forelder a r ken Gard rt t s- bruk 1867 Anna Reiersd. Haaland d G og S 1 3 2 1 1868 Siri Reiersd. Øvre d H. m. J. 1 Flottorp 1869 Paul Ols. Haaland s G og S 0 2 16 1869 Lars Sørens. Haaland s H. m. J. 1867 Ole Reiers. Flottorp s H. m. J. 1 1873 Knud Ols. Myran s G og S 0 2 10 1 1862 Ingebør Olsd. Lien s G og S 0 4 19 1 1867 Torkil Tønness. Louhamran s H. m. J. 1 1867 Bæren Bjørns. Føland østre s G og S 0 4 11 1 Andreas 1867 Ole Simons. Hægebostad s G. og L.l 0 1 23 Ja 1 Tobias prestegard 1867 Torkild Simons. Hægebostad s G. og L.l 0 1 23 Ja prestegard 1872 Anne Aanensd. Qvestad d G og S 2 0 32 1 Maria 1858 Torje Johns. Rødland s F 1 1 8 1 1865 Ole Oles. Støle s G og S 0 4 12 1 1865 Samuel Gabriels. Tronstad s G og S 1 1 15 1 1866 Samuel Abrahams Landaas d G og S 1 3 14 1 1866 Anne Nielsd. Landaas d G og S 0 3 14 Katrine 1869 Tørbør Torjusd. Rødland d G og S 1 1 8 Ja 1873 Siri Torjusd. Rødland d G og S 1 1 8 Ja 1864 Olene Aanensd. Støle s G og S 0 0 22 1865 Ole Ols. Aadnebørli s G og S 0 1 19 Ja 1 Tobias 1868 Abraham Ols. Aadnebørli d G og S 0 1 19 Ja 1873 Gurine Knudsd. Tjomsland s G og S 1 2 5 1 1874 Gabriel Ols. Aadnebørli d G og S 0 1 19 1874 Sørine Pedersd. Hennestad s S 0 3 8 1 1875 G. Tobias. Opsal s S og Ha 1 2 20 1 Tobias 1876 Tobias Salves. Hennestad s S 1 0 21 1877 Ole Gunders. Klabestøl d G og S 0 3 0 Ja 1 1878 Tomine Gundersd. Klabestøl s G og S 0 3 0 Ja 1878 Aanen Ols. Klabestøl s G og S 0 1 19 1878 Elias Samuels. Risdal G og S 0 4 12 1 1866 Tobias Aanons. Seland s H. m. J. 1 1866 Tarjer Salvesd. Helle d H. m. J. 1 1866 Ole Tostens. Hunsdal s G og S 0 3 15 1 1866 Anna Danielsd. Hunsdal d G og S 0 3 14

161

1867 Anna Evensd. Brastad d G og S 0 4 16 Ja 1 1867 Ingeborg Evensd. Brastad d G og S 0 4 16 Ja 1867 Marie Ommunds Konnesmo d H. m. J. 1 d. 1867 Anna Guttorms Brastad d G og S 0 4 16 Ja d. 1867 Ingeborg Guttorms Brastad d G og S 0 4 16 Ja d. 1869 Gunnild Ommunds Brastad d G og S 0 4 16 Ja d. 1869 Elias Didriks. Brastad s G og S 0 2 8 Ja 1869 Tone Didriksd. Brastad d G og S 0 2 8 Ja 1870 Ingeborg Larsd. Hægland d G og S 0 3 0 1 1871 Mathias Sørens. Helle s H. m. J. 1871 Anna Aanonsd. Helle d S Finn ikkje 1871 Anna Christians Helleshei d H. u. J. 1 d. 1875 Tobias Reiers. Hægebostad s G og S 1 1878 Nils Peders. Josal s A Ja 1 1878 Søren Peders. Josal s A Ja 1864 Hans Samuels. Slimestad s H. m. J. + 1 Ha 1864 Ole Chr. Peders. Ribaas s H. m. J. 1 1864 Andreas Sakkerias. Stenslands- s G og S 0 4 10 1 fjeld 1864 Martin Ivers. Stenslands- s G og S 0 0 6 fjeld 1865 Ole Gabriels. Sindeland s G og S 0 3 3 1 1865 Gunnild Tobiasd. Versland d G og S 1 0 17 1 1865 Ole A Reiers. Nedre s G og S 0 3 17 1 Jerstad 1865 Sivert Lars. Stensland s G og S 0 1 18 1 1865 Aanen Jørens. Kalvestøl s G og S 0 3 12 1 1865 Mikal Sakkerias. Stenslands- s G og S 0 4 10 Ja fjeld 1865 Peder C Sakkerias. Stenslands- s G og S 0 4 10 Ja fjeld 1865 Ludvig Gabriels. Stensland s G. og L.l 0 0 4 Ja 1865 Ole Anders. Kloster s H. m. J. + 1 A 1865 Christian Jakobs. Rødland s G og S 0 2 18 1 1865 Jakob Ols. Gullestad- s H. m. J. 1 næs 1865 Kristian Kristians. Hetleskei f H. m. J. + 1 A 1865 Bernt Samuels. Slimestad s H. m. J. + Ha 1866 Anne Andreasd. Vatland d G og S 0 3 12 1 Malena 1867 Ingebør Larsd. Høueland d G og S 0 4 10 1 øvre

162

1867 Lars Jacobs. Staddeland s G og S 0 1 22 1 1867 Ole Ols. Nekland s G og S 0 3 4 1867 Sivert T. Staales. Rafoshei s G og S 0 2 7 1 1867 Johannes Samuels. Rafos s G og S - 0 3 19 1 A 1867 Tønnes Staales. Rafos s G og S 0 4 20 1867 Lars C. Mathias. Svindland s G og S 0 3 16 Ja 1 1867 Andreas Mathias. Svindland s G og S 0 3 16 Ja 1868 Elias Gabriels. Stensland s G. og L.l Ja 1868 Mathias Elias. Stenslands- s G og S 0 0 1 fjeld 1868 Tønnes Børels. Stensland s G og S 0 0 21 1868 Tønnes Ols. Stensland s G og S 0 2 17 T. 1868 Anne Knudsd. Stenslands- d G og S 0 0 4 fjeld 1868 Abraham Tobiass. Jerstad nedre s G og S 1 1 33 1869 Lars Lars. Jerstad nedre s H. m. J. 1869 Anne E. Lars. Høueland d G og S 0 4 10 øvre 1870 Bergitte Fredriksd. Træland d G og S 0 3 6 1 1872 Bergitte Jacobsd. Staddeland d G og S 0 1 22 1872 Bergitte Samuelsd. Skikkeland d H. m. J. 1873 Didrig Sakkerias. Stenslands- s G og S 0 4 10 1 fjeld 1875 Vaadju Johannes. Biktjønn s G og S 0 3 0 Ja A. 1875 Trine Olsd. Sindeland d G og S 0 3 22 1 1875 Samuel Elias. Jerstad nedre s G og S 0 3 16 1875 Andreas Elias. Jerstad nedre s G og S 0 3 16 Ja 1875 Vellem Johannes. Dugan s G og S 1 1 0 Ja 1875 Jakob Reiers. Jerstad nedre s G og S 0 3 17 1 1853 Marthe Tobiasd. Svinagel d G. og L.l 0 2 12 1 1855 Siri Jørgensd. Løvdal d G og S 1 0 8 1 1858 Ole Torgjes. Løvdal s H. m. J. 1858 Bent Lars. Mjaaland s H. m. J. 1 1858 Ole Tobiass. Svinagel s G. og L.l 0 2 12 1858 Ole Gunders. Svinagel s G og S 0 3 15 1858 Steivor Jørgensd. Løvdal d G og S 1 0 8 1859 Ole Sørens. Løvdal s G og S 1 0 8 1863 Mari Andersd. Hommestad d G og S + 1 0 23 1 Ha 1863 Søren Stians. Bosholt s H. m. J. 1 1863 Tobias Gunders. Ugland s G og S 0 4 13 1 1864 Ane Abrahams Tjomsland d G og S 0 3 90 1 Marie d. 1864 Tobias Torgrims. Sangesland s Enke 0 4 15 1 1862 Mattias Ols. Risnes s G og S 0 1 20 Ja 1 1862 Peder Ols. Risnes s G og S 0 1 20 Ja

163

1862 Torkild Johns. Risnes s G og S 0 1 16 1862 Karen Kittelsd. Risnes d G. og L.l 0 1 16 1862 Anne Olsd. Risnes d G og S Finn ikkje Ja 1862 Ole Børilds. Lindeland s G og S 1 1 8 1 1862 Tobine Svendsd. Soli d G og S 0 3 9 1 1866 Ida Chr. Johannesd Dugan d G og S 1 1 0 1875 Edvert Elias. Jerstad s G og S 0 3 11 A. 1873 Niels Knuds. Stenslands- s G og S 0 0 4 Elias fjeld 1873 Sesilia Knudsd. Tjomsland d S Finn ikkje 1876 Amalia Abrahams Tjomsland d S Finn ikkje d. 1865 Jørgen Niels. Valland s G og S 0 2 13 1 1866 Anne M. Vellemsd. Jerstad øvre d G og S 0 3 11 1 Totalt 20 Da, 201 Ort, 1282 Sk 29 63 Kjelder:  Alle skuleprotokollar og skuledagbøker som dekker tida mellom 1855 og 1877  Folketeljinga frå 1865  Matrikkelen frå 1886

Vedlegg 34: To ulike fordelingar av bruka 1865-tenarbarna kom frå Tal Prosent Tenarbarn av eigedomslause 22 19 % Under 1 ort 7 6 % Frå 1 ort til 1 daler 67 58 % Frå og med 1 dalar til 2 daler 18 16 % Over 2 dalar 1 1 % Totalt 115 100 %

Tenarbarn av eigedomslause 22 19 % Under 1 ort 7 6 % Frå og med 1 til 3 ort 23 20 % Frå og med 3 til 4 ort 26 22 % Frå og med 4 til 1 daler 18 16 % Frå og med 1 dalar til 2 daler 18 16 % Over 2 dalar 1 1 % Totalt 115 100 %

164

Vedlegg 35: Liste over alle barna på teneste som eg fann att i folketeljinga frå 1900. Barna Skyld År Føre- Etter- Gard Familie- Yrke til D O Sk Søs Ind. notert namn namn stilling forelder rt ken Gards -bruk 1889 Torborg Tobiasd. Haraldstad d G og S 0 0 4 Ja 1 1889 Aanen Tobias. Haraldstad s G og S 0 0 4 Ja 1889 Torkel Ols. Haralstad s G og S 0 3 10 1890 Ole Ols. Aagsæd s L.l 1 3 15 1 1890 Olevine Guttorms Brauskeland d G og S + 0 4 11 1 d. Ha 1885 Ola Reiersen Abildsæd s G og S 1 0 7 1 1886 Tomine Torkilsd. Rosseland F 0 3 14 1 1890 Gunder Sørens. Rolland Tj. 0 2 15 1 1887 Olaf Jokobs. Urdal s G og S 0 3 3 1 1887 Søren Ols. Vaardal s G og S Finn ikkje 1 1887 Jens Jakobs. Høiland s G og S 0 1 20 1 1887 Ingeborg Paulsd. Øidne d G og S Finn ikkje 1 1884 Daniel Ols. Birkeland hf 0 0 8 1 øver 1884 Tobias Aanens. Klungeland s G og S 0 3 23 1 1880 Tomine Knudsd. Strisland d G og S 0 2 20 1 1887 Tobias Johns. Leland s G 1 2 5 1 1885 Anderias Tobias. Risdal hf 0 2 14 1 1887 Tobias Eriksen Braadland s G og S 0 4 1 1 1887 Tomine Tobiasd. Glaabestøl d G og S 1 1 2 1 1883 Bergthor Peders. Lølandsmo s L.l 1 1 22 1 1886 Gurine Tobiasd. Vigmostad Hm 0 3 3 1 1887 Tobias Johns. Tryland Hf 0 3 19 1 1888 Tønnes Nils. Stokkeland Fl 0 2 20 1 Andreas 1888 Daniel Samuels. Nordre s G og S 0 3 2 Ja 1 Espeland 1888 Martin Samuels. Nordre s G og S 0 3 2 Ja Espeland 1889 Eline Osmunds Jerdal d G og S 0 2 15 1 Marie d. 1885 Ole Peders. Skaar s G og S 0 3 19 1 Andreas 1885 Tobias Bernts. Hamre Hf 1 1 15 1 1885 Abraham Lars. Fahret s G Finn ikkje 1 1888 Kristofer Korneliu Aamodt s G og S 0 3 22 1 s. Totalt 6 Da, 57 Ort, 315 Sk 4 27 Kjelder:  Alle skuleprotokollar og skuledagbøker som dekker tida mellom 1855 og 1877  Folketeljinga frå 1900  Matrikkelen frå 1886 165

Vedlegg 36: To ulike fordelingar av bruka 1900-tenarbarna kom frå Tal Prosent Tenarbarn av eigedomslause 0 0 % Til og med 1 ort 3 11 % Frå 1 ort til og med 1 daler 18 67 % Frå 1 dalar til og med 2 daler 6 22 % Over 2 dalar 0 0 % Totalt 27 100 %

Tenarbarn av eigedomslause 0 0 % Til og med 1 ort 3 11 % Frå 1 til og med 3 ort 6 22 % Frå 3 til og med 4 ort 10 38 % Frå 4 til og med 1 daler 2 7 % Frå 1 dalar til og med 2 daler 6 22 % Over 2 dalar 0 0 % Totalt 27 100 %

166

Vedlegg 37: Liste over barna som lærarane noterte at var «borte» i mellom 1855 og 1875 fordelt i tilnærma femårs-periodar. 1855-1859 År Føre- Etternamn Gard Familie- Yrke til D O Sk Gjek Søsk noter namn stilling forelder a rt k en t igjen 1857 Todne Torkels. Koland d G og S 1 0 20 1858 Oline Gislesd. Homme d S 1 0 16 1858 Anna Christensd. Tversland Tj 0 4 8 1856 Gunild Knudsd. Dalan d G og S 0 4 23 1856 Johana Olsd. Aas d G og S 0 2 12 1858 John Anderss. Øidne øvre s G og S 0 2 0 1855 Søren Niels. Nesset s G og S 0 4 0 1859 Inger Aanensd. Lauen d G og S 0 4 19 S Tomine 1859 Salve Gunders. Glaabestøl s G og S 0 3 0 S 1859 Elias Peders. Braadland s G og S 0 4 12 1855 Ole Torgjes. Løvdal s H. m. j. Husmanns- X S plass 1855 John Torgjes. Løvdal s H. m. j. Husmanns- X S plass 1857 Ole Torgjes. Løvdal s H. m. j. Husmanns- X S Andrea plass s 1855 Rasmus Lars. Mjaaland s H. m. j. Husmanns- X S plass 1855 Bent Lars. Mjaaland s H. m. j. Husmanns- X S plass 1858 Ole Lars. Mjaaland s H. m. j. Husmanns- X S plass 1855 Even Ols. Fjellestad s G og S 0 4 1 1855 Ole Bents. Fjellestad s G og S 0 4 0 1855 Ole Christens. Fjellestad s G og S 0 3 21 1857 Knud Christens. Fjellestad s G og S 0 3 21 1855 Astrid Olsd. Svinagel d H. m. j. Husmanns- plass 1855 Knud Salves. Svinagel s G og S 1 1 12 1859 Maren Salvesd. Svinagel d G og S 1 1 12 1855 Todne Toresd. Bjørnestøl d G og S 0 1 5 1856 Ole Tores. Løvdal øvre s G og S 0 4 0 1852 Daniel Tores. Løvdal øvre s G og S 0 4 0 1856 Kari Paalsd. Svinagel d G og S 1 1 3 1858 Ingebor Aanensd. Løvdal d G og S Finn ikkje g 1859 Ole Tobiass. Svinagel s L.l + Ha 0 2 12 1859 Siri Olsd. Kalkved d G og S 0 3 12 1860-1864 1862 Lise Tobine Pedersd Haaland d G og S 0 2 1 X

167

. 1863 Lise Torufsd Haaland d G og S 0 2 2 . 1864 Tolle Torjes. Knaben s G og S 0 4 0 1864 Peder Svends. Netland s G og S 0 1 13 1864 Lise Tobine Olsd. Soli d G og S 0 1 17 1864 Siverine Svends Soli d G og S 0 3 9 d. 1864 Svend Ols. s G og S 0 4 16 1860 Annes Tobiass Kleven s G og Ha 0 2 15 X Tobias . 1861 Marie Gutorm Troldal Tj G og S 0 4 12 X sd. 1862 Aanon Gunder Glaabestøl s G og S 0 3 0 X S s. 1862 Olene Aanens Støle d G og S 0 0 22 S d. vestre 1862 Bærend Joens. Hesteheien s G og S 0 1 16 S Kristian 1862 Tomine Joend. Hesteheien s G og S 0 1 16 S 1862 Peder Rasmus Espeaasen s G og S 0 1 23 . 1862 Ingeborg Andere Kleven d G 0 2 15 asd. 1862 Ommund Ols. Kleven Tj G 0 2 15 1863 Aanen Torjes. Færaas s G og S 0 2 3 1862 Jacob Elias Ols. Dyrli s G og S 0 3 5 1861 Bernt Samuel Slimestad s H. m. j. Husmanns- s. + Ha plass 1861 Fredrig Samuel Londal s G og S 0 4 5 S Andreas s. øvre 1861 Abreham Samuel Londal s G og S 0 4 5 X S s. øvre 1861 Gabriel Samuel Londal s G og S 0 4 5 X S s. øvre 1861 Lars Jacobs. Staddeland s G og S 0 1 22 X 1861 Kristian Bents. Lindland s G og S 1 2 14 1862 Elen Marie Edverts Rullen d G og S 0 3 19 d. 1862 Grethe Gabriel Vaaskelan d G og S 1 2 15 sd. d 1862 Arian Osmun Dyrli s G og S 0 3 4 X S ds. 1862 Ingeri Andrea Dyrstøl d G og S 0 3 20 X S sd. 1862 Karen Eriksd. Slimestad d H. m. j. Husmanns- X S + Ha plass 1863 Engel Kristen Røustad d G og S 1 1 7 S sd. 1863 Sara Andrea Røustad d G og S 1 2 22 sd.

168

1863 Marteane Kristen Røustad d G og S 1 1 7 S sd. 1863 Bernt Christe Røustad s G og S 1 1 7 X S ns. 1863 Hans Samuel Slimestad s H. m. j. Husmanns- S s. + Ha plass 1863 Jan Fredrik Osmun Dyrli s G og S 0 3 4 S ds. 1863 Anne Sofia Andrea Dyrstøl d G og S 0 3 20 S sd. 1864 Torborg Knutsd. Ribaas d H. m. j. Husmanns- plass 1864 Ida Andrea Egeland d H. m. j. Husmanns- S sd. øvre plass 1864 Marthine Andrea Egeland d H. m. j. Husmanns- S sd. øvre plass 1862 Elias Lars. Mjaaland s H. m. j. Husmanns- X S plass 1860 Berthe Christe Fjellestad d G og S 0 3 21 nsd. 1862 Steivor Toresd. Løvdal d G og S 0 4 0 øvre 1861 Christen Thors. Abesland tj G og S 0 4 13 1864 Marthe Knudsd Tjomsland d Selveier 1 1 17 . 1865-1869 1866 John Sørens. Sundet s G og S 2 2 9 X S 1866 Ola Gunder Foss s G og S 1 1 5 X S s. 1869 Gunnel Gundd. Foss d G og S 1 1 5 X S 1869 Aasa Johnsd. Uredalen d G og S 0 3 3 X 1866 Eli Olsd. Haugland d G og S 0 3 2 1866 Anna Pedersd Tønneslan d G og S S . dheia 1866 Peder Ols. Lisslettan s L.l 0 1 23 X 1866 Maria Jacobsd Tønneslan d G og S 0 1 2 X . d 1866 Ranni Andres Tønneslan d G og S 1 1 3 X S d. d 1867 Oslu Pedersd Roland d G og S 2 0 0 X S . 1867 Guri Thomas Roland d G og S 1 0 5 X S d. 1867 Mari Nilsd. Roland d G og S 1 3 18 X S 1867 Torbør Nilsd. Roland d G og S 1 3 18 X S 1867 Erik Thorste Roland s L.l 2 1 0 X S ns. 1868 Peder Peders. Roland s G og S 2 0 0 X S 1868 Thomas Peders. Roland s G og S 2 0 0 X S 1868 Berte Pedersd Tønneslan d G og S X S . dheia

169

1868 Torbør Andres Tønneslan d G og S 1 1 3 X S d. d 1868 Eli Sørensd Haugland d G og S 2 0 6 X . 1869 Søren Peders. Roland s G og S 2 0 0 X S 1869 Mari Torkels Roland d G og S 1 4 17 X S d. 1869 Ommund Thomas Roland s G og S 1 0 5 X S . 1865 Ole Johns. Byremo s G og S 2 4 21 S 1865 Anna Knudsd Dalan d G og S 0 4 23 X S . 1865 Torborg Knudsd Dalan d G og S 0 4 23 X S . 1868 Tomine Olsd. Haaland d G og S 0 2 16 X 1869 Ester Pedersd Brunnesda s G og S 1 1 5 . l 1869 Ole Reiers. s H. m. j. Husmanns- plass 1865 Torborg Olsd. Knaben d G og S 0 4 22 1866 Anne Sofie Pedersd Haaland d G og S 0 2 1 . 1866 Torborg Torufsd Haaland d G og S 0 2 2 . 1866 Karen Sofie Tollesd. Haaland d G og S 0 2 2 1865 Ingeborg Larsd. Moland d G og S 0 4 16 Olene 1867 Marthe Pedersd Nerstøl d G og S 2 4 17 S . 1867 Lisabet Pedersd Nerstøl d G og S 2 4 17 S . 1867 Tobias Lars. Kvale s G og S 1 1 6 S 1867 Thosten Tobias. Kvale s G og S 1 1 5 X 1867 Anne Andrea Fjeldhaug d G og S + 0 3 11 S sd. Ha 1867 Tørborg Johnsd. Kvale d G og S 1 2 9 1867 Anne Abraha Kvale d G og S + 1 1 20 S msd. Ha 1867 Kari Abraha Kvale d G og S + 1 1 20 S msd. Ha 1867 Todne Abraha Kvale d G og S + 1 1 20 S ms. Ha 1867 Hans Ols. Verdal s G og S + 0 3 20 X S Ha 1867 Helena Olsd. Verdal d G og S + 0 3 20 S Ha 1867 Kari Torkiel Verdal d G og S + 0 3 20 S sd. Ha 1869 Tobias Tjøstals Wasdal s G og S 0 3 21 . 1867 Ragnild Abraha Haaland d G 0 4 12

170

msd. 1868 Karen Olene Gabriel Hægebosta d H. m. j. Husmanns- sd. d plass 1867 Tobias Gunder Glaabestøl s G og S 0 3 0 X S s. 1867 Tørbør Torjusd Rødland d G og S 0 3 4 S . 1867 Chatrine Aanens Støle d G og S 0 0 22 X S d. vestre 1867 Anne Guline Aanens Støle d G og S 0 0 22 X S d. vestre 1867 Abraham Ols. Aadnebørli s G og S 0 1 19 X 1867 Anne Eliasd. Risdal d G og S 0 2 14 1869 Ole Tobias Gabriel Trondstad s G og S 1 1 15 s. 1869 Abraham Ols. Støle østre s G og S 0 4 12 X 1865 John Hans. Leland f G og S 0 4 12 1869 Katrine Tobiasd Fladen d G og S 0 4 20 X . 1869 Ole Didrik Jacobs. Staddeland d G og S 0 1 22 X S 1869 Grete Olsd. Guse d G og S 0 3 4 S 1867 Anne M Olsd. Sindeland d G og S 0 3 22 S 1867 Søverine Ommun Sindeland d G og S 0 0 4 X dsd. 1868 Met Oline Olsd. Sindeland d G og S 0 3 22 S 1868 Karoline Gabriel Sindeland d G og S 0 1 1 S sd. 1869 Sivert Jacobs. Sindeland s G og S 1 1 9 1869 Anna Tønnes Biktjøn d G og S 0 3 0 X S d. 1869 Elias Gabriel Stensland s L.l 0 0 4 s. 1869 Tønnes Børels. Stensland s G og S 0 0 21 1869 Tønnes T. Ols. Stenslands f G og S 0 0 4 fjeld 1866 Guri Sigbjør Egeland d G og S 2 2 15 X S nsd. ytre 1866 Ole Anders. Kloster s H. u. j. + Husmanns- A plass 1866 Oline Andrea Egeland d H. m. j. Husmanns- X S sd. øvre plass 1867 Reinert Jørgens Hamre s G og S 1 3 17 . med Skaar 1867 Christian T. Claus. Aamodt f G og S 1 0 12 1867 Lovise Sigbjør Egeland d G og S 2 2 15 S nsd. ytre 1867 Didrik Didriks. Egeland s H. m. j Husmanns- ytre plass 1867 Andreas Lars. Svindland s G og S 0 3 15 1867 Gabriel M. Fredrik Solberg s G og S 0 4 10

171

s. 1865 Matthilde Abraha Tjomsland d G og S + 0 3 9 msd. Ha 1865 Søren Stians. Bosholt s H. m. j. Husmanns- S plass 1870-1875 1871 Gunnu Sørens. Sundet s G og S 2 2 9 X S 1872 Aanen Gunder Foss s G og S 1 1 4 X s. 1874 Rakild Olsd. Finner d H. u. j. Husmanns- X ikkje plass broren 1871 Ola Thorste Roland s L.l 2 1 0 X S ns. 1871 Anna Torkels Roland d G og S 1 4 17 X S d. 1871 Anna Jensd. Valebrokk d G og S 0 3 14 X S 1871 Berte Sørensd Haugland d G og S 0 4 1 X . 1871 Berte Olsd. Haugland d G og S 0 4 1 X 1872 Mari Johnsd. Roland d G og S 1 3 18 X 1872 Ola Ols. Haugland s G og S 0 3 3 1872 Karen Pedersd Tønneslan d G og S X S Tomine . dheia 1872 Jacob Andres. Tønneslan s G og S 1 1 3 X S d 1873 Ingjer Torkels Roland d G og S 1 4 17 X S d. 1873 Tobias Ols. Tønneslan s G og S 0 1 17 X d 1874 Herbør Jensd. Valebrokk d G og S 0 3 14 X S 1870 Ranni Knudsd Aagedal d G og S 0 2 15 S . øvre 1870 Reier Johns. Byremo s G og S 2 4 21 S 1870 Gunild Sørensd Byremo d G og S 0 2 4 X . 1870 Ole Knuds. Aagedal s G og S 0 2 15 S øvre 1870 Salve Knuds. Dalan s G og S 0 4 23 X S 1870 Berte Baarsd. Aasen d G og S 0 3 3 øvre 1874 Kari Halvors Refsnes d G og S 0 4 21 d. 1871 Abraham Aanens. Aagedal s G og S 1 0 14 øvre 1871 Tomine Børufsd Aagedal d G og S 0 3 13 . øvre 1871 Lisabet Olsd. Butvedt d G og S 1 2 5 1871 Lisabet Larsd. Butvedt d G og S 0 2 19 X S 1871 Oslo Tobiasd Butvedt d G og S 0 0 16 X .

172

1871 Allo Olsd. Butvedt d G og S 0 2 19 1872 Torje Lars. Butvedt s G og S 0 2 19 X S 1872 Stener Ols. Verdal s G og S 1 3 22 X S 1872 Andreas Ols. Verdal s G og S 1 3 22 X S 1872 Søren Andrea Fjeldhaug s G og S + 0 3 11 X S s. Ha 1872 Kari Olsd. Verdal d G og S + 0 3 20 X S Ha 1873 Knud Thores. Kvale s G og S 2 3 10 X 1873 Kari Thoresd Kvale d G og S 1 0 18 S . 1873 Søren Thores. Kvale s G og S 1 0 18 X S 1873 Gjørgine Larsd. Kvale d G og S 1 1 6 X S 1873 Marthe Johnsd. Kvale d G og S 1 2 9 X 1873 Anne Thoresd Kvale d G og S 2 3 10 S . 1873 Torkiel Ols. Verdal s G og S + 0 3 20 X S Ha 1870 Aasa Matiasd Lauen d H. m. j. Husmanns- X S . plass 1870 Oline Simuns Rødland d G og S 1 1 9 d. 1870 Anna Andrea Lauen d G og S 1 4 14 sd. nedre 1870 Aaseline Aanens Lauen d L.l 0 3 5 d. nedre 1872 Ingebør Torjusd Lauen d G og S 0 4 19 X S . nedre 1872 John Tormun Hundeland s G og S 1 1 9 s. 1870 John Johns. Helle d G og S 2 3 21 1870 Elias Torjus. Røs s G og S 2 2 18 Ekeland 1872 Ole Tønnes Louhamra s H. m. j. Husmanns- s. n plass 1872 Berte Serine Torjusd Lauen d G og S 0 4 19 S . nedre 1872 Torborg Aanens Lauen d G og S 0 4 19 S d. nedre 1873 Simun Simuns. Rødland s G og S 1 1 9 X S 1873 Ingebør Simuns Rødland d G og S 1 1 9 X S d. 1873 Siri Matiasd Lauen d H. m. j. Husmanns- X S . plass 1873 Siri Andrea Lauen d G og S 1 4 14 X sd. 1873 Barbro Aanens Heddan d G og S 1 1 9 Sørine d. 1871 Mathias Sørens. Helle s H. m. j. Husmanns- plass 1871 Ole Rasmus Helleshei s H. m. j. Husmanns-

173

. plass 1871 Gunder Lars. Helle s G og S Finn ikkje 1871 Karen Olene Gunder Glaabestøl d G og S 0 3 0 X S sd. 1871 Inger Eliasd. Barstøl d G og S 0 3 15 1871 Johane Aanens Færaas d G og S 0 2 3 d. 1870 Tomine Tobiasd Braadland d G og S + 0 4 12 . Ha 1870 Siri Torjusd Rødland d G og S 0 3 4 S . 1872 Aanen Elias. Barstøl s G og S 0 3 15 1871 Inger Maria Samuel Risdal d G og S 0 4 12 X sd. 1870 Knud Peders. Hennestad s S 1 2 20 S 1873 Olene Abraha Tjomsland d S 0 2 15 msd. østre 1873 Peder Peders. Hennestad s S 1 2 20 S 1874 Tobias Peders. Hennestad s S 1 2 20 S 1874 Reinert Salves. Hennestad s S 0 0 4 1874 Sørine Pedersd Hennestad d S 1 2 20 S . 1874 Salve Tobias. Opsal s Ha og S 1 2 20 1872 Bergitte Jacobsd Staddeland d G og S 0 1 22 S . 1872 Peder Tores. Tjørhom s G og S 1 0 2 1872 Anne G. Gabriel Sindeland d G og S 0 3 3 X sd. 1872 Johan S. Johanne Biktjøn s G og S 0 3 0 X S s. 1872 Vaadju A. Johanne Biktjøn s G og S 0 3 0 X S s. 1872 Karen Aanens Versland d G og S 1 0 17 X d. 1872 Tobias Ols. Tjørhom s G og S 1 0 2 X 1872 Malene Olsd. Biktjøn d G og S Ukjent 1873 Søverine Olsd. Sindeland d G og S 0 3 22 X S 1873 Ole A Tønnes. Basgaard s G og S 0 3 7 1873 Ole Staales. Selbjørnse s G og S 0 3 7 n 1873 Ide G. Tønnes Biktjøn d G og S 0 3 0 X S d. 1874 Ide Toresd. Tjørhom d G og S 1 0 2 X 1874 Elias Sørens. Selbjørnen s G og S 0 3 7 1871 Anne Maria Olsd. Guse d H. m. j. Husmanns- plass 1871 Ole Ols. Guse s G og S 0 3 4 S 1871 Anders Osmun Dyrli s G og S 0 3 4 ds.

174

1871 Elen Andrea Staddeland d G og S 0 2 17 Severine sd. 1871 Anne G. Gabriel Sindeland d G og S 0 1 1 S sd. 1871 Reier Peders. Hompland s G og S 1 1 5 1875 Lars Olsd.!! Skjekkelan s G og S 0 1 1 X d 1875 Lars Andrea Omland s G og S 0 3 22 X s. lille 1873 Anna Sørensd Strædet d S 1 2 18 . 1873 Siri Tallaks Svinagel d H. m. j. Husmanns- S d. Haraas plass 1873 Ole Tallaks. Svinagel s H. m. j. Husmanns- S Haraas plass 1873 Ingeborg Tallaks Svinagel d H. m. j. Husmanns- S d. Haraas plass 1873 Ingeborg Torkild Skoven d G og S 0 4 16 sd. 1871 Knud Stians. Bosholt s H. m. j. Husmanns- S plass Kjelder:  Alle skuleprotokollar og skuledagbøker som dekker tida mellom 1855 og 1875  Folketeljinga frå 1865  Matrikkelen frå 1886

Vedlegg 38: To ulike inndelingar av fordeling av bruka bortebarna kom frå. Tal Prosent Bortebarn av eigedomslause 31 12 % Til og med 1 ort 10 4 % Frå 1 ort til og med 1 daler 127 51 % Frå 1 dalar til og med 2 daler 66 27 % Over 2 dalar 15 6 % Totalt 249 100 %

Tenarbarn av eigedomslause 31 13 % Til og med 1 ort 10 4 % Frå 1 til og med 3 ort 46 18 % Frå 3 til og med 4 ort 51 20 % Frå 4 til og med 1 daler 30 12 % Frå 1 dalar til og med 2 daler 66 27 % Over 2 dalar 15 6 % Totalt 249 100 %

175

Vedlegg 39: Samanlikning av gards- og familietilhøyring blant alle tenarbarna og bortebarna Tenarbarna (151 totalt) Bortebarna (255 totalt) Søsken 33 126 Dei kom frå X ulike gardar 90 104 Gjengangarar Har ikkje talt 105

Vedlegg 40: Utrekning av gjennomsnittleg skyld per bortebarn i ulike tidsperiodar Tidsrom Skyld totalt Skilling totalt/mengd barn Frå husmannsplassar Da Ort Sk Da Ort Sk. 1855-1859 5 58 209 2201/22 7 4 1 1860-1864 7 87 427 3355/37 7 3 18 1865-1869 44 142 819 9507/72 6 1 0 12 1855-1869 56 287 1455 15063/131 20 4 19 1870-1875 45 202 1024 7434/87 11 3 13 Kjelder:  Alle skuleprotokollar og skuledagbøker som dekker tida mellom 1855 og 1875  Folketeljinga frå 1865  Matrikkelen frå 1886

Vedlegg 41: Utviklinga til skulefråværet i dei elleve krinsane vi kan følgje år for år mellom 1860 og 1864. Risnes Lindefjell Lauen Hægebostad Skjekkeland Viblemo 1860 67 % 61 % 37 % 75 % 64 % 58 % 1861 66 % 53 % 46 % 45 % 67 % 35 % 1862 68 % 41 % 29 % 40 % 56 % 54 % 1863 61 % 45 % 32 % 23 % 55 % 27 % 1864 58 % 50 % 17 % 21 % 47 % 44 % Egeland Koland Laudal Tjomsland Lindland 1860 61 % 51 % 63 % 73 % 81 % 1861 50 % 53 % 60 % 70 % 71 % 1862 39 % 34 % 44 % 56 % 60 % 1863 36 % 59 % 50 % 47 % 37 % 1864 29 % 48 % 55 % 49 % 20 % Kjelder:  Sk.da. Tjomsland og Lindland (IKAVA, 1021ØL559, H, L0001).  Sk.pr. Laudal (IKAVA, 1021ØL559, H, L0002).  Sk.pr. Bjelland austre distrikt (IKAVA, 1027BG550, H, L0001).  Sk.pr. Viblemo og Egeland (IKAVA, 1027NA510, H, L0001).  Sk.pr. Lauen (IKAVA, 1034HG557, H, L0001).  Sk.pr Hægebostad og Skjekkeland (SAK, 1111-0024, L, Lb, L0013).  Sk.pr. Risnes og Lindefjell (IKAVA, 1037FJ556, H, L0001).

176

Vedlegg 42: Barn av medlemmar i foreiningane eg har funnet skulefråværet til Far/Mor Yrke Skyld Skulekrins Barn Ole Osufsen G og S 1-0-2 Lindefjell Asker 16 år, Ingeborg 14 år Lindefjell Ane 6 år, Ole Andreas 5 år Peder Tobias G og S 2-1-21 Øvre Kvinlog Anne S. 9 år, Peder 3 år Pedersen øvre Ingeborg 1 år Kvinlog Asbjørn A G og S 1-0-9 Eiesland Anne Karine 19 år, Anne Lovise Mygland 17 år, Inger Thornetta 14 år, Ane 9 år Andreas 6 år, Anders 2 år. John omland G og S 3-1-2 Helle Anne T. 16år, Ida 13 år Hanne 10 år, Siri 4 år Sigbjørn Helle G og S, og 2-1-20 Helle Torborg 22 år, Gunild 17 år stortings- Tønnes 14 år, Lise 10 år, Inger S. mann 3 år Osmund Nielsen G og S 0-4-16 Lindefjell Nils 14 år, Anne 18 år, Ingeborg Seland 11 år Ommund O G og S 0-4-10 Lindefjell Ommund 20 år, Ingeborg 22 år, Gunsteinli Berte 18 år, Gunnel 3 år, Anders 10 år Ole Olsen Bakken G og S 1-1-8 Hægebostad og Ole 17 år, Ole Tobias 5 år, Gurine skjeggestad 19 år, Anne Marie 14 år, Oline 11 år, Anne Tomine 8 år, Anne 2 år Nils Pedersen G og S 2-1-4 Hægebostad og Gurine 14 år, Taline 12 år Joddan skjeggestad John Johnsen G og S 2-2-18 Hægebostad og Guri Serine 21 år, Oline 14 år d.e. skjeggestad John Johnsen G og S 2-4-1 Hægebostad og Ole 13 år Snartemo d. y. skjeggestad Ommund G og S 1-1-19 Hægebostad og Taline 6 år, Anne 4 år, Knut 13 år, Tobiassen skjeggestad Tobias 11 år, Inger Marie 16 år Skjegestad Tobias Olsen G og S 1-2-11 Lauen Ole Tobias 1 år, Anna Oline 8 år, Faaland Ingebør 3 år Tormund Iversen G og S 1-1-9 Lauen John Tormunds 3 år, Ranni Hundeland Tormundsd 1 år Tobias Iversen G og S 0-3-5 Hægebostad Isak 11 år, Endel 15 år, Marie 13 Hommen år, Aasa 8 år, Ane Tobine 5 år Søren Gysland G og S 0-4-19 Naglestad Thorsten 26 år, Tobias 22 år, Anna 14 år Sakarias Olsen G og S 0-3-17 Hægebostad og Ole d.e. 17 år, Gunvor 14 år, Ole Espeland skjeggestad d.y. 10 år, Mathias 3 år Gar Torkildsen G og S 2-0-5 Naglestad Torkild 21 år, Maria 19 år, Naglestad Reinert 16 år, Rebekka 14 år, Olene 11 år, Anne 8 år, Tomine 5 år Iver Olsen G og S 1-1-9 Hægebostad og Ole Iversen 9 år Skodheim skjeggestad Simon Gulufsen G og S 0-3-20 Hægebostad og Anne Marie Simonsd 1 år Bjørnestøl skjeggestad Ole Knudsen G og S 1-0-7 Hægebostad og Inger Marie Olsd 2 år Joddan skjeggestad

177

Torsten Torjusen G og S 2-2-18 Hægebostad og Taline 6 år, Anne Marie 3 år, Skjeggestad skjeggestad Anne 1 år Enke Ingeborg G og S 1-1-9 Lauen Tobias 28 år, Gunnild 20 år, Olsd Hundeland Ingebord 15 år Daniel Tønnes G og S 2-2-13 Lauen Ingebør 10 år, Marta 6 år Lauen Tomine 3 år, Lise Marie 1 år Ole Torkilds Lauen G og S 0-4-19 Lauen Torkil 7 år, Ole Tobias 5 år, Aasa 3 år Ole Aanensen G og S 1-2-1 Lauen Anna 25 år, Anna Marie 21 år, Faaland Aanen 9 år, Asjær 7 år Gunvor Olsd. G og S 2-1-2 Lauen Christen Samuels 6 år Faaland Knud Olsen H. m. j. Birkeland og Inger 15 år, Ranni 12 år, Birthe O. Stensland Stensland 2 år Ole Olsen Egeland F 1-3-12 Lauen Elias 20 år, Aanen 18 år, Tobias d. e. 14 år, Andreas 8 år Reier eriksen G og S 0-3-17 Vigmostad Elias 17 år, Anna 15 år, Christofer Hægebostad 9 år, Thomine , Tobias 5 år, Alætte 2 år Gabriel Johnsen L.l. 0-1-17 Hægland John 20 år, Ole 17 år, A. Sørine Seeland 15 år, Anna 9 år, Ingeborg 7 år, Tobias 1 år Medlemmar med barn eg ikkje fann igjen i skuleprotokollane og skuledagbøkene Tobias Tjølsen G og S 0-4-14 Røisland Gurine 9 år, Anne 3 år Røisland Atlak efterstøl G og S 1-1-15 Einsliggande Staale 9 år, Lars K 6 år, Ole A3 år Fredrik Kvinlog 1-2-3 Helle Tore 3 år + delar av eit anna Torje O. G og S 0-3-4 Røyseland Siri 6år, Ole 3 år Førlandsaas Ole Olsen Egeland G og S 0-3-12 Øvre Kvinlog Peder T. 4 år, Severine 1 år Ole Olsen Moen G og S 0-3-5 Hægebostad og Søren Kristensen 28 år skjeggestad Torsten Torkildsen H. Hægebostad og Aase Sofie 13 år, Ingeborg Marie Hamran skjeggestad 12 år, Jensine 8 år, Ole Tobias Andreas Rolfsen G og S 0-3-5 Hægebostad og Aaseline Larsdatter (fattigbarn i Eilefstøl skjeggestad pleie) 9 år Staale Olsen G og S 2-1-4 Hægebostad og Gabrile Tobias Gabrielsen Joddan skjeggestad (fattigbarn i pleie) 19 år Lars Toresen G og S 1-0-10 Birkeland og Asjer 4 år Birkeland Stensland Lensmann Hans G, S og L 1-2-11 Birkeland og Rolf Hans 10 år, Ole Hans 8 år Jacob Rolfsen Stensland Ole Johannesen G og S 0-3-20 Hægebostad og Tobias 4 år, Johannes 4 år Bjørnestøl skjeggestad Ole Stenersen G og S 0-3-5 Birkeland og Sakarias 23 år, Ingeborg 17 år Stensland Ole Knudsen G og S 1-0-8 Birkeland og Aanen 16 år Stensland Stensland Anna Olsd G og S 0-2-21 Birkeland og Ole 9 år, Ole 6 år, Tharjer 3 år Stensland Stensland 178

Jacob Thoresen H. u. j. Vigmostad Dorthea 1 år Lølandsmoen Medlemmer utan barn eller medlemmer eg ikkje fann Utan barn Fann ikkje Alf Andersen Aasen X Andreas Tjølsen Ha X Arsemoen Andreas Netland s 0-4-14 X Lari S Ouland X Nils Gundersen X Kirkesanger Alfsen Ky X Lensmann A L X Berntsen Songeprest Wille So 1-3-20 Fjotland X Atlak T Seland G og S 0-4-8 X Niels Tollaksen G og S 1-3-15 X Eiesland Øiulf T Børelsen G og S 1-2-22 X Lien Peder T Iversen Stakkeland X Torsten Olsen Soli s 0-1-17 X Ole Andreas Olsen Kvinlaog X Simon Andreassen s 1-2-4 X Egeland Tobias Bergesen Lien X Sokneprest So 7-2-11 Schanke Aasmund Olsen Hellemauen X Ole Olsen Urestad A 1-2-11 Hægebostad og skjeggestad Lars Larsen Lauen Læ og S 0-1-12 Lauen X Ole Olsen Røs- G og S 1-3-12 Lauen X Egeland d. y. Tormund Olsen Ha 1-2-11 Hægebostad og X Urestad skjeggestad Staale Isaksen s 0-4-4 Hægebostad og X Espeland skjeggestad Knud Isaksen s 0-4-4 Hægebostad og X Espeland skjeggestad Tobias Andersen G og S 1-1-22 Hægebostad og X Urstad skjeggestad Kirkesangeren Ky Hægebostad og X Tobias Tjørnkam skjeggestad Aasmund Olsen Bakken X Sterkul Rolfsen G og S 0-4-6 Hægebostad og X Eilefstad skjeggestad Aanen Stiansen Næsset X John Olsen Skjeggestad X Gunder Olsen Tingvatne X Lars Simonsen Ro G og S 1-0-18 Lauen X Abraham Olsen A 0-4-19 Naglestad X

179

Gysland øvre Tobias Urestad A 1-2-11 Hægebostad og X skjeggestad Ole Ommundsen Skjeggestad X Torsten Larssen s 0-4-19 Hægebostad og X Bergstøl skjeggestad Ole Olsen s 1-1-8 Hægebostad og X Skodheim skjeggestad Ole Jonsen s 2-4-1 Hægebostad og X Snartemo skjeggestad Eiel Bjørnsen Faaland X Simon Torkelsen Naglestad X Samuel Olsen s 0-4-1 Naglestad X Gysland Torjus Torkildsen Eiesland X Berg Iversen Hollemo X Mari Torkildsen Tj 1-1-9 X Egeland Tormund Anders Birkeland X Sakarias Olsen Lauen X Simon Osufsen Rødland X Ingeborg Torjusd d 0-4-19 Lauen X Lien Berte Nielsd Bakken X Aanen Salvesen Lauen X David Larssen s 0-2-21 Birkeland og X Stensland Stensland Inger Larssen Stensland X Karl Rasmussen A 1-1-19 Lauen X Hundeland Anders Olsen s 1-4-14 Lauen X Lauen Ole Sørensen Lauen X Gase Olsen Reier Ber.. G og S 0-4-18 Vigmostad X Vigmostad Tobias tajesen S 1-2-12 Hægland X Vasland Ole Olsen Lølandsmoen X Lars Eliassen Tj Vigmostad X Vigmostad Ole Tobiassen A 1-2-5 Vigmostad X Hægebostad Tobias Sørensen G og S 0-3-3 Vigmostad X Vigmostad Gunder Pedersen G og S 1-4-0 Vigmostad X Tryland Beathor Leifsdotter X Søren Eriksen H. m. j. Vigmostad X Enermoen

180

H. Schaft So 4-4-0 Vigmostad Kjelder:  Alle skuleprotokollar og skuledagbøker som dekker krinsane barna gjekk i skulen  Folketeljinga frå 1865  Matrikkelen frå 1886

181

Vedlegg 43: Foreiningsdanning i indre Vest-Agder i 1870-åra Kvinneforeiningar Bondevenforeiningar skipa Misjonsforeiningar skipa i 1870-1879 omkring 1870 Laudal X 2 Laudal 1870 Ifølge Slettan må ein rekne Bjelland X 1 Bjelland 1870 med at det vart skipa misjonsforeiningar i alle Vigmostad X 1 Vigmostad og Konsmo 1870 område på Agder i 1870-åra. Grindheim X 2 Grindheim 1870 Dessverre har han ikkje laga Hægebostad X 1 Hægebostad (1868) noko regional oversikt Kvinesdal X 1 Kvinesdal (1870) Fjotland X 1 Eiken 1870 Kjelder:  Birkeland 1992.  Slettan 1874.  Slettan1992a.

182

Vedlegg 44: Lovleg skulefråværet i kvar skulekommune og indre Vest-Agder i prosent La. Bj. Vi. Ko. Gr. Hæ. Ei. Kv. Fj. Indre V-A 1850 ------1851 ------1852 - - - - - 9 % 100 % - - 48 % 1853 - - - - - 7 % 100 % - - 33 % 1854 - - - - - 4 % 100 % - - 40 % 1855 - - - - - 12 % 100 % - - 39 % 1856 - - - - - 11 % 100 % - - 38 % 1857 - - - - - 17 % 100 % - - 47 % 1858 - - - - - 9 % 100 % - - 40 % 1859 - - - - - 63 % - - - 63 % 1860 - - - - - 50 % - - - 50 % 1861 - - - - - 60 % - - - 60 % 1862 - - - - - 71 % - - 0 % 71 % 1863 33 % 63 % 42 % 48 % 59 % 64 % - 1 % 0 % 39 % 1864 42 % 14 % 51 % 57 % 46 % 76 % 46 % 12 % 3 % 44 % 1865 34 % 20 % 57 % 70 % 42 % 53 % 39 % 67 % 5 % 42 % 1866 45 % 26 % 53 % 74 % 47 % 57 % 40 % 47 % 1 % 45 % 1867 38 % 29 % 48 % 83 % 46 % 56 % 45 % 27 % 0 % 42 % 1868 31 % 27 % 50 % 81 % 46 % 65 % 45 % 23 % 0 % 41 % 1869 32 % 32 % 65 % 71 % 35 % 78 % 43 % 18 % 13 % 39 % 1870 28 % 22 % 66 % 68 % 36 % 58 % 47 % 14 % 16 % 36 % 1871 27 % 22 % 63 % 74 % 23 % 55 % 39 % 29 % 21 % 39 % 1872 31 % 27 % 71 % 77 % 32 % 39 % 42 % 13 % 13 % 35 % 1873 37 % 20 % 55 % 83 % 49 % 37 % 30 % 9 % 10 % 35 % 1874 39 % 31 % 50 % 66 % 54 % 30 % 42 % 13 % 12 % 34 % 1875 26 % 45 % 58 % 79 % 0 % 34 % 43 % 12 % 9 % 35 % 1876 39 % 50 % 70 % 80 % - 52 % 39 % 12 % 29 % 41 % 1877 34 % 46 % 71 % 71 % 55 % 34 % 34 % 22 % 22 % 42 % 1878 40 % 49 % 64 % 80 % 60 % 55 % 51 % 35 % 16 % 47 % 1879 50 % 39 % 75 % 77 % 49 % 59 % 49 % 24 % 21 % 44 % 1880 46 % 56 % 80 % 79 % 48 % 48 % 39 % 23 % 21 % 47 % 1881 43 % 64 % 83 % 72 % 48 % 25 % 45 % 18 % 26 % 49 % 1882 46 % 43 % 79 % 74 % 38 % 40 % 35 % 41 % 23 % 44 % 1883 43 % 43 % 80 % 85 % 45 % 38 % 33 % 24 % 29 % 43 % 1884 47 % 43 % 74 % 84 % 23 % 52 % 39 % 6 % 13 % 39 % 1885 48 % 39 % 72 % 87 % 53 % 47 % 21 % 26 % 21 % 43 % 1886 57 % 67 % 82 % 88 % 42 % 50 % 46 % 32 % 30 % 50 % 1887 45 % 55 % 72 % 59 % 22 % 48 % 32 % 35 % 42 % 42 % 1888 58 % 61 % 65 % 84 % 67 % 68 % 57 % 26 % 45 % 58 % 1889 58 % 55 % 82 % 89 % 52 % 72 % 55 % 22 % 46 % 55 % 1890 53 % 60 % 71 % 99 % 60 % 13 % 79 % 26 % 46 % 54 % Kjelder: Alle skuleprotokollar frå indre Vest-Agder

183

Vedlegg 45: Eksamensfråværet i kvar skulekommune og indre Vest-Agder i prosent La. Bj. Vi. Ko. Gr. Hæ. Ei. Kv. Fj. Indre V-A 1850 - 28 % - - 33 % 26 % 19 % 16 % 13 % 22 % 1851 - - - - 10 % 16 % 15 % 29 % 15 % 21 % 1852 - - - - 33 % 26 % 19 % 13 % 18 % 21 % 1853 - 30 % - - 22 % 32 % 19 % 19 % 28 % 28 % 1854 - 19 % - - 64 % - - 19 % 33 % 25 % 1855 - 6 % - - 20 % - - 24 % 32 % 21 % 1856 - 21 % - - 40 % - - 23 % 41 % 28 % 1857 - 10 % - - 26 % - - 4 % 23 % 13 % 1858 - 36 % - - 15 % - - 16 % 27 % 22 % 1859 - 4 % - - 17 % - - 12 % 23 % 15 % 1860 ------0 % 37 % 15 % 1861 ------5 % 11 % 7 % 1862 ------12 % 19 % 15 % 1863 ------27 % 16 % 23 % 1864 ------24 % 26 % 25 % 1865 ------22 % 13 % 19 % 1866 ------6 % 34 % 18 % 1867 - 33 % - - 49 % - - 9 % 29 % 25 % 1868 - 36 % - - 74 % - - 9 % 27 % 22 % 1869 - 49 % - - 96 % - - 4 % 27 % 26 % 1870 - 22 % - - 21 % - - 10 % 14 % 14 % 1871 - 32 % - - 34 % - - 10 % 11 % 19 % 1872 - 26 % - - 24 % - - 13 % 20 % 20 % 1873 - 26 % - - 38 % - - 13 % 19 % 22 % 1874 - 28 % - - 30 % - - 10 % 15 % 18 % 1875 - 34 % - - 55 % - - 12 % 17 % 24 % 1876 - 10 % - - 43 % - - 23 % 8 % 20 % 1877 - 17 % - - 41 % - - - 11 % 22 % 1878 - 16 % - - 26 % - - 15 % 11 % 16 % 1879 - 12 % - - 17 % - - 9 % 10 % 11 % 1880 - 15 % - - 21 % - - 13 % 12 % 14 % 1881 - 19 % - - 17 % - - 11 % 12 % 13 % 1882 - 17 % - - 15 % - - 12 % 14 % 14 % 1883 - 18 % - - 13 % - - 16 % 23 % 18 % 1884 - 18 % - - 16 % - - 16 % 13 % 16 % 1885 - 9 % 6 % 2 % 30 % - - 10 % 18 % 14 % 1886 - 15 % 5 % 10 % 23 % - - 10 % 22 % 13 % 1887 - 18 % 6 % 8 % 18 % - - 14 % 11 % 11 % 1888 - 9 % 3 % 10 % 13 % - - 17 % 17 % 12 % 1889 - 8 % 2 % 8 % 16 % - - - 9 % 11 % 1890 - 6 % 2 % 6 % 8 % - - - - 5 % Kjelder: Alle eksamensprotokollar frå indre Vest-Agder

184

Vedlegg 46: Skulefråværet til jenter og gutar i Viblemo skulekrins i dagar og prosent Jenter Gutar Fråvær Møtt Fråvær Møtt Jenter prosent Guter prosent 1857 132 136 222 317 49 % 41 % 1858 215 175 228 294 55 % 43 % 1859 149 161 254 336 48 % 43 % 1860 207 81 524 340 72 % 60 % 1861 208 152 423 298 58 % 58 % 1862 128 238 350 488 35 % 41 % 1863 94 332 165 468 22 % 26 % 1864 181 282 306 356 39 % 46 % 1865 ------1866 127 205 361 734 38 % 33 % 1867 93 171 239 596 35 % 29 % 1868 70 188 250 789 27 % 24 % 1869 71 235 357 741 23 % 33 % 1870 88 204 257 741 30 % 26 % 1871 117 206 274 575 36 % 32 % 1872 110 280 197 535 28 % 27 % 1873 86 176 234 502 33 % 32 % 1874 90 311 163 356 22 % 32 % 1875 62 341 46 465 15 % 9 % 1876 70 348 50 562 17 % 8 % 1877 165 360 70 506 31 % 12 % 1878 102 330 25 458 23 % 5 % 1879 125 337 57 495 27 % 10 % 1880 82 422 78 551 16 % 12 % 1881 82 326 118 506 20 % 19 % 1882 23 253 96 837 8 % 10 % 1883 6 252 111 1161 2 % 9 % 1884 27 251 83 1497 10 % 5 % 1885 49 241 207 1455 17 % 12 % 1886 25 323 82 1625 7 % 5 % 1887 43 419 65 1037 9 % 6 % 1888 107 427 136 1108 20 % 11 % 1889 65 499 135 933 12 % 13 % 1890 53 517 93 807 9 % 10 % Av dei 255 barna som synte ei likesæl haldning til skulen (bortebarna) var det 116 gutar og 139 jenter. Kjelder:  Skuleprotokoll diverse krinsar, 1856-1896 (IKAVA, 1027NA510, G, L0001)  Skuleprotokoll Viblemo skule, 1863-1880 (IKAVA, 1027NA550, H, L0001)  Skuleprotokoll Viblemo skule, 1881-1896 (IKAVA, 1027NA550, H, L0002)

185

186