Fri Tanke 0306 17-09-06 16:32 Side 1

Fri tanke_0306 17-09-06 16:32 Side 1

Illustrasjon:Simon Oxley/Istockphoto FRI TANKE Medlemsavis for Human-Etisk Forbund Human-Etisk for Medlemsavis 03-06

Nettstedet Fritanke.no er lansert Side 2,4 og 5

– HEF kuppet av venstrevridde Side 8-9 Humanister i bedehusland Side 12-13 Portrett: Inga Bostad – søkende skeptiker Side 14-15 Programmert til religion Side 20-21 Bertrand Russell – intellektuell superstjerne Side 22-23 Selvbestemmelsens grenser Side 26-27 Fri tanke_0306 17-09-06 15:53 Side 2

Fri tanke endelig på nett

Kjære leser, når du holder dette nummeret av tanke nå skal gå i trykken er den mosaiske syna- FRI TANKE Fri tanke i hånda er det ikke den eneste utgaven gogen i Oslo blitt beskutt, ikke usannsynlig på Medlemsavis for Human-Etisk Forbund av Fri tanke du kan finne. Det har nemlig skjedd grunn av konflikten mellom Israel og palesti- Fri tanke redigeres etter redaktørplakaten. det vi vil karakterisere som noe av en liten revo- nerne. Religion spiller en stor rolle i manges liv, Redaksjonelt stoff i Fri tanke står ikke lusjon i vår hjemlige humanistiske andedam. Vi på godt og på vondt, og religion spiller en rolle nødvendigvis for Human-Etisk har lansert et nettsted – www.fritanke.no – som i mange konflikter, enten den nå er årsak eller Forbunds regning. skal følge nyhetsbildet og som forhåpentligvis legitimering. Religion er en del av bildet, av og også til tider vil evne å prege det. til en liten del, andre ganger en større del. Ikke Tlf: 23 15 60 20 I løpet av de siste årene har omløpshastig- minst vet vi at sekulære krefter mange steder i Faks: 23 15 60 21 heten i samfunnet økt betraktelig, ikke minst verden blir truet på livet av religiøse fundamen- E-post: [email protected] gjelder dette innenfor medieverdenen. Papir- talister. avisenes opplag synker, og dette skyldes ikke Derfor vil Fri tanke – og Fritanke.no – fortsatt Besøksadresse:

LEDER minst Internett og Internetts ekstremt raske og være opptatt av religion. Det er ikke til å komme Humanismens hus mangfoldige dekning av nyheter. Med Fri tankes fra at det i religiøse verdensbilder stadig ligger St. Olavs gt. 27 produksjonssyklus er det vanskelig å være aktuell, mye som står i skarp motsetning til humanistiske Oslo å ta tak i saker og behandle dem idet de er brenn- verdier. hete, og ikke minst å kunne følge dem opp mens Men Fritanke.no skal ikke være et mikrofon- Postadresse: de fremdeles er interessante nyheter. stativ for Human-Etisk Forbund. Selv om Fri Pb. 6744 St. Olavs plass Internett er i seinere år blitt en nyhetskanal tanke er en medlemsavis redigeres den ut fra 0130 Oslo stadig flere bruker. Mer enn halvparten av redaktørplakaten. Det vil også Fritanke.no. Nett- Internett-brukere leser nyhetssider hver dag. Vi stedet skal være en uavhengig nettavis for livs- ANSVARLIG REDAKTØR vet ikke hvor mange av Human-Etisk Forbunds syn og livssynspolitikk, men Fritanke.no er selv- Kirsti Bergh medlemmer dette gjelder, men ut fra hva vi følgelig ikke uavhengig i den forstand at vi stiller E-post: [email protected] ellers vet om medlemsmassen, er det grunn til å oss nøytrale. Fri tanke og Fritanke.no redigeres tro at en vel så stor andel av forbundets medlem- med grunnlag i Human-Etisk Forbunds verdi- REDAKSJON mer er flittige brukere av Internett. ståsted. Til grunn for vår journalistikk vil alltid Arnfinn Pettersen Å nå fram i media er i dag viktig for å få ligge at vi skriver på bakgrunn av et sekulært E-post: [email protected] gjennomslagskraft. For å få oppmerksomhet om- ståsted, og at vi er for fullt skille mellom stat og kring sine synspunkter, problemstillinger og hen- kirke, mot kristne formålsparagrafer i all statlig Even Gran delser er Human-Etisk Forbund avhengig av at virksomhet, blant annet. E-post: [email protected] nyhetsmedier finner forbundets saker interessante Men, kjære leser, Fritanke.no vil ikke ha nok til å «ta» dem. Og skulle nyhetsmediene ta stor verdi hvis ingen leser den. Vi ønsker dere KORREKTUR saken er det ikke gitt at de velger en vinkling velkomne til nettstedet, og vi ønsker tilbake- Gunhild Stranden som gir best mulig forståelse fra et humanistisk meldinger, tips og debattinnlegg. Vi håper E-post: [email protected] perspektiv. Fritanke.no kan bringe interessante nyheter og Inntil for få år siden levde vi i troen på at interessante vinklinger, og så håper vi dere kan LAYOUT religionen hadde utspilt sin rolle som samfunns- bringe engasjerte debattinnlegg om livssyns- JPG-Jungelpatruljen faktor. Vi trodde sekulariseringen bare gikk én spørsmål – både politisk, organisasjonspolitisk, www.jpg.no vei, men det siste tiåret har tilbakevist det. etisk og eksistensielt. Nettopp ble det markert at det er fem år siden TRYKK terrorangrepene 11. september, og idet Fri Kirsti Bergh Dagblad-Trykk

MATERIALFRIST FOR NR. 4 2006 6. november 2006

OPPLAG Ca. 54.000 KOLOFON

AKTUELT: NY HUMANISTISK STEMME I MEDIEBILDET Side 4

AKTUELT: – KUPPET AV VENSTREVRIDDE Side 8

REPORTASJE: HUMANISTER I BEDEHUSLAND Side 12

PORTRETT: INGA BOSTAD – DIALOGMESTEREN Side 14

REPORTASJE: SØRGER PÅ NETTET Side 18

VITENSKAP: EVOLUSJONÆR RELIGION Side 20

BAKGRUNN: BERTRAND RUSSELL – ORDETS MAKT Side 22

KRONIKK: KJARTAN SELNES OM SELVBESTEMMELSENS GRENSER Side 26 Fri tanke_0306 17-09-06 15:53 Side 3

3 Generalsekretærens kommentar:

På tide med inkluderende formål NR 3 2006 TANKE FRI

Kristin Mile Generalsekretær i Human-Etisk Forbund K

Formålsparagrafen for grunnskolen fast- helhetlig utdanningsløp hvor barne- Det er derfor ikke vanskelig å kon- slår at skolen og barnehagen skal være hage og skole ses i sammenheng og kludere med at dagens formålsparagra- en. med på å gi barna «ei kristen og moralsk med tanke på samfunnsutviklingen. fer må endres. Det tror jeg heller ikke oppseding». I barnehageloven er det Utvalget skal også vurdere dagens fordet er vanskelig å vinne gehør for i Bo- fastslått at barnehagen skal hjelpe til målsparagrafer. stadutvalget. Spørsmålet blir imidler- med å gi barna en oppdragelse i sam- Utvalget skal komme med sin ut- tid hvilket innhold formålsparagrafene

svar med kristne grunnverdier. Dette er redning innen 1. juni neste år og består skal gis i framtiden. KOMMENTAR gammelt nytt, og Human-Etisk Forbund blant annet av personer fra utdannings- Man kan tenke seg en enkel løsning, har påpekt disse diskriminerende for- sektoren, tros- og livssynssamfunnene hvor man fastsetter et medansvar for muleringene i mange år. I fjor ble barne- og menneskerettighetsmiljøet. Jeg re- oppdragelse i samsvar med samfunnets hageloven endret – uten at det ble gjort presenter Human-Etisk Forbund i ut- grunnleggende verdier, uten å blande endringer i formålsparagrafen. Dette valget. kristendommen eller andre religioner skjedde på tross av at enkelte hørings- eller livssyn inn, altså en livssynsnøytral instanser påpekte at formålsparagrafen løsning. kunne være i strid med den nylig ved- Men man bør også stille seg spørs- tatte loven om forbud mot diskrimine- «Man bør også stille målet om samfunnsverdier har et så tid- ring på grunn av etnisitet, religion med løst preg at de bør nedfelles i lovgiv- videre. ningen, og dermed gjøres mer varige Skolen skal være for alle barn, og seg spørsmålet om enn de kanskje fortjener. Et alternativ barn skal behandles likt – uavhengig til å knytte formålet opp mot verdier av tro eller livssyn. Formålsparagrafer samfunnsverdier har er å vise til grunnleggende prinsipper som fremhever kristendommen som i samfunnet, som demokrati og men- det favoriserte livssynet i samfunnet neskerettigheter. innebærer en forskjellsbehandling og et så tidløst preg at Utvalget skal nå gi seg i kast med virker fremmedgjørende og eksklude- disse problemstillingene og statsråd rende for barn og foreldre som har en de bør nedfelles Øystein Djupedal har klart signalisert annen religion eller et annet livssyn. at han håper at utvalget vil arbeide seg De kristne formålsparagrafene gir fram til et felles forslag om et bredt sam- også legitimitet til skolenes beslut- i lovgivningen.» funnsmandat for skoler og barnehager. ninger om gjennomføring av kristne Dette blir et spennende og viktig tradisjoner og ritualer. I mangel på arbeid og jeg gleder meg til å ta fatt. andre argumenter kan man alltids be- Norge har forpliktet seg i forhold til Formålsparagrafer har vært debattert i grunne bordbønn og skolegudstjenester en rekke menneskerettskonvensjoner forbundet i mange år, og det har vært med at skolen har et særskilt ansvar for som slår fast at religions- og livssyns- tenkt, skrevet og sagt mye om temaet. å formidle kristen tradisjon i samsvar friheten er en beskyttet frihet. I tillegg Jeg vil oppfordre tillitsvalgte og med- med formålsparagrafen. slås det fast at utdanning og undervis- lemmer og ansatte til å kontakte meg Nå har regjeringen endelig besluttet ning i statlig regi skal skje uten hvis de har innspill, meninger, forslag å gjøre noe med de gammelmodige indoktrinering og forkynning og med og tanker som jeg bør ta med meg i formålsparagrafene. Den 2. mai i år ble respekt for foreldrenes rett til å sikre utvalget. det nedsatt et bredt sammensatt utvalg, sine barn utdanning og undervisning i Nye formålsparagrafer for skole og ledet av viserektor ved Universitetet i samsvar med deres egen religiøse og barnehage må utformes på en slik Oslo, Inga Bostad (Bostadutvalget). filosofiske overbevisning. De sentrale måte og gis et slikt innhold at de kan Utvalget har fått som mandat å vur- menneskerettighetene er gjort til vare lenge og virke inkluderende for dere å utrede formålet for skoler og norsk lov med forrang framfor annet alle barn og foreldre i vårt mangfoldige

KOMMENTAR barnehager, både med tanke på et mer regelverk. samfunn. Fri tanke_030617-09-0615:53Side4 A AKTUELT FRI TANKE NR 3 2006 4 rotet istatskirken. har kravpåerstatningettermedlems- statskirken, samtsakenomatHEF ikke om eninternAp-underskriftsaksjon mot medier, somforeksempelnyhetssaken den førsteukableogsåsitert iandre sak påsinenettsider. Andresakerfra lanseringen avFritanke.nosomhoved- i Kanal24ogpåP4.VårtLandsloopp avisa Magazinet,Vebjørn Selbekk,både Fragell ogredaktørenidenkristne Edvardsen førtetildebattmellom med LeviFragellsangreppåAril i eksternemedier. Lanseringssakene Fritanke.no tilsitatsakerogdebattsaker Allerede denførsteukaførteoppslagi SITERINGER OGDEBATT og LeviFragellværeblantskribentene. legg tilredaksjonen,vilJensBrun-Pedersen en ferskkommentarpåFritanke.no.Itil- meldingen. eksistensielt, skriverBergh ipresse- politisk, organisasjonspolitisk, etiskog ønsker ådiskuterelivssynsspørsmål– Fritanke.no erimidlertidåpneforalle. aktivt idiskusjoner. Debattsidenepå Human-Etisk Forbundkandelta skal blietstedhvormedlemmeri og deteretuttaltmålatnettstedet Fritanke.no harenegendebattseksjon, DEBATTOPPFORDRER TIL den erpåtrykk. Da kanmanleseavisapåskjermenslik tilgjengelig fraFritanke.noipdf-format. av Fritanketilbaketil2003erallerede flyttet overpåFritanke.no.Papirutgaver papir. Aktualitetsstoffetbliristorgrad innhold –stoffsomegnersegbedrepå saker ogmerdyptpløyendemenings- et reportasjemagasinmedlengretema- dene vilheretterhamerpregavåvære Papirutgaven somdunåholderihen- redusert frasekstilfireutgivelseriåret. Fritanke.no harFritankepåpapirblitt Bergh ilanseringssakenpånettstedet. mål oglivssynsfrihet,sierredaktørKirsti saker somgjelderlivssynspolitiskespørs- de spørsmåleneandremediaglemmeri eksisterende nyheter. synsfeltet oggiandrevinklerpåallerede få framaktuellenyhetssakerfralivs- manistisk grunnlag.Fritanke.noskal uavhengig nettavispåetlivssynshu- Målet medFritanke.noeråværeen Gran Even Av er www.fritanke.no. Adressen førsteleveuka Den tolvsaker. bledetpublisert augustbleFri somnettavis. tanke lansert 28. Den En ny humanistisk stemme Minst engangiukavildetblilagtut – Vi vilgjerneværeåpneforallesom For åfinansiereopprettelsenav – Vi trorvivilkunnestillenoenav hjemmesider. Lands på Vårt var hovedsak av Fritanke.no Lanseringen øe,smun ense,debatt. mennesker, samfunn, døden, livet, seremonier, humanistiske teter, livssynsminori- menneskerettigheter, religionskritikk, religion, spørsmålet, statskirke- filosofi, etikk, Livsynsfrihet, www.fritanke.no livssynssaker på Les aktuelle imediebildet Fri tanke_030617-09-0615:54Side5 www.fritanke.no. selvsagt lesesisinhelhetpå Alle sakene kan september. 18. papirutgaven den gikkitrykken lagt utpåFritanke.no fram til de større sakene somharblitt Her eretsammendrag av noenav skrevet sålangt? Hva harFritanke.no sent tillegeog dørfordidetrodde Afrika somfortelleratfolkkommer for Han harsnakketmedflere leger i misjonering kanfåfatalekonsekvenser. annet enndirektebedrag. lag avnoesomumuligkanvære noe betale pengertilEdvardsenpågrunn- bedragerske iatnordmennlurestilå forteller Fragell.Hanpåpekerogsådet nomskue detEdvardsenforetarseg, utdannelse ellerkapasitettilågjen- mennesker iu-landsomikkeharnoen delsesmøter». Målgruppenerfattige dypt useriøseogbedragerske«helbre- land tilå«taimotJesus»vedarrangere Edvardsen. Hanovertalerfolkifattige lige metoder. DetgjørikkeAril Poenget mitteratmanmåbrukerede- sådan. Detharallekristnefullretttil. stere motkristenmisjoneringsom fram. undrer segoveratdeikketøråstå figurer ikristen-Norge støtterham,og Fragell. Hanvetatmangeledende Aril Edvardsendrivermed?spørLevi kampen motdetkalkulertebedraget – Hvorforvilikkekristnestøttemegi kristne motEdvardsen hamedseg Vil Fragell viserellerstilatmirakel- – Deterikkeminhensiktåprote- scientologikirken, eratdenbrukerbru- konsekvent praktisert. hoppere» –etforbudsomblir meget forbud motåpleiekontaktmed «av- Scientologene harnemliget strengt alle vennenesineinnenfor kirken. selv omdetbetyddeathunvillemiste valg ennåbrytemedscientologien, innså hunatikkehaddenoeannet hetsbildet hennesåsprekke.Til slutt seg innikritikken,begyntevirkelig- kunne gjøreforåslåtilbake. entologene påinternett,oghvakirken hvilken kritikksomblerettetmotsci- tologikirken, fåttioppdragåfinneut bruddet haddehun,påvegneavscien- med scientologikirken.Iforkantav tilhørerne omsittopprivendebrudd søkte hunHumanismenshusiOslo. ledende scientologer. Søndag27.8be- år. Påsluttenvarhunblantverdens jobbet segoppisystemetgjennom30 ut avtrossamfunneti2000,etteråha kritikere avscientologikirken.Hunbrøt Tory Christmanerblantverdensledende kirken etter 30år Fri frascientologi- kanten. mentarfilm ogskrevetbokompredi- saken. Deharhenholdsvislagetdoku- Erling Borgen ogHåvardRemom ting om». svarer ministerenatdet«vethaningen- Edvardsens helbredelsesmisjonering, Fritanke.no omhvaSolheimmener gjennom tidene».Påspørsmålfra «en avNorges størstekristneledere (SV) hylletisommerEdvardsensom som kreftelleraids. var «kurert»foralvorligesykdommer En avhovedinnvendingene mot Etter hvertsomChristmansatte trettitalls Christman fortaltede Fritanke.no harogsåsnakketmed Utviklingsminster ErikSolheim Johansen. Rune Henning Foto: ut etter tretti år. Tory brøt Christman sier, mensenerekonkluderer medat slik densvenskeogdanskespeiderloven avlegger etløfteomå«søkesin tro», at enspeiderskal«søkesintro» speiderforbund. Dekreverutelukkende kristen troisinespeiderloverenn Norges forpliktendeformuleringerr rundt dre derforbund. Torstad, generalsekretæriNorges spei- gende forhelebevegelsen,fastslårTore og hansord.Detteerheltgrunnleg- andre ogleveetterspeiderloven.» lover etterbesteevneåtjeneGud,hjelpe speidere måavlegge,ersomfølger:«Jeg HEF-medlem. leder MaritK.Brandal,somogsåer og speideraktiviteter, fortellerspeider- andre. Vi vilbaredrivemedfriluftsliv hvis manvilværemedsammende til åhykleogsiatman«trorpåGud» for alle.Slikdeteridag,tvingesman speidere ikketrorpåGud. har alltidværtstengtfordiBrandals med andrespeidere.MendøratilNSF på treff,utflukterogleirersammen speiderforbund (NSF),slikatmandelta har gruppaprøvdåfåværemediNorges humanistiske speidergruppe. Ifemår skjeden fraNorskspeiderforbund. ikke værespeiderutengudstro,erbe- gruppe, MaritK.Brandal.–Mankan Norges enestehumanistiskespeider- med deandrespeiderne,sierlederfor med påleirerogsamlingersammen – Vi synesdetertristatviikkefårbli stenges ute Humanistiske speidere Hubbard. narkorus avgrunnleggerenL.Ron en historiehøysttroligdiktetoppi tologene kontrollererossmennesker– laktiske presidentenXenuifølgescien- kan dulesehvordandenondeinterga- ordnede medlemmer. penger utavsinehjernevaskede,under- annet vedåpressemaksimaltmed tale metodertilåberikesegselv, blant – Hvisenspeideri8-årsalderen Svenske ogdanskespeidereharmin- – Enspeider Det såkaltespeiderløftetsomalle – Vi synesatspeiderenskalvære I StavangerfinnerviNorges eneste Og hvatrordepå?PåFritanke.no

må være åpenforGud

nesket kansees somendelavdette. generelt plan,mensdeavviser at men- tende akseptererutviklingslæren pået over atsåmangeKrF-velgeretilsynela- stemmer iKrF. reflekterer etstortinnslaglavkirkelige medgir professoren.Hantrordet har fellesstamfar. gere somikketrormennesketogaper forteller omdenhøyeandelenKrF-vel- Norge», bliroverrasketnårFritanke.no nytt lys:darwinismeogutviklingslærei som i2002gautboka«Mennesketet heller. mens 25prosentikketrornoepådette vennligere innstilt.54prosentsvarerja, ling»-spørsmål. HererKrF-velgerne relt «trordudetharforegåttenutvik- nesker ogapererislekt. (FrP) somikkeharnoentropåatmen- er detmellom13(SV)og20prosent Etisk Forbund.Blantdeandrepartiene kelse OpinionhargjortforHuman- at deikketrorpådette,ienundersø- Hele 66prosentavKRFsvelgeresvarer mennesket ogaperharfellesstamfar. gere ogalleandreisynetpåhvorvidt det 19prosentsomavviserdette. en fellesstamfar. Gjennomsnittliger mennesker ogaperharutvikletsegfra prosent avKrFsvelgereatdeikketror Human-Etisk Forbundsvarerhele66 I enundersøkelseOpinionhargjortfor ikke påDarwin KrFs velgere tror 66 prosentav speideren arrangerer. ter ådeltapåreligiøseaktivitetersom åpent benekterGudseksistensognek- det riktigeoverformedlemmersom men medgiratdettekanskjevilvære vil helstikkebrukeordetekskludering, WOSM. den internasjonalespeiderorganisasjonen underdirektør hosgeneralsekretæreni mende ekskluderes,uttalerJimSharp, det ikkefinnesnoengud,måvedkom- Dag O.Hessenerogsåoverrasket – Detteermegetoppsiktsvekkende, Biologiprofessor DagO.Hessen, Opinion harogsåstiltetmergene- Det erstorforskjellpåKrFsvel- Generalsekretær iNSF, Tore Torstad, A 5 AKTUELT FRI TANKE NR 3 2006 Fri tanke_030617-09-0615:54Side6 A AKTUELT FRI TANKE NR 3 2006 6 len komoppi35.000 kroner. som skalskjeherhjemme,slik attota- men hellerplussetpåbudsjettet tilalt ret kuttetbevilgningentilIndia-tur, H. Haugen.Hanfortelleratfylkessty- bruke såmyepengerpådette,sier Bjørn Humanist andEthicalUnion). nistorganisasonen IHEU(International verdensomspennende huma- IHEYO erungdomsor arrangeres iIndia internasjonale IHEYO-konf for åbetaleéndeltagers kroner. Innbaktidettevar16.770kroner de entotalkostnadsrammepå43.835 handlet torsdagden14.september, had- ungdomsutvalg, somfylkestyretbe- Bjørn H.Haugen. til oss,sierfylkeslederiAkershusHEF, vil bidratilåtrekkeflereungdommer våre 35.000kronertilungdomsarbeid til Human-EtiskForbund,ogvihåper – Deterviktigåsikrerekrutteringen Gran Even Tekst: sende éndeltagertilhumanistiskungdomskonferanse iIndia. Menfylkesstyret villeikke være medpååbruke påå nær17.000kroner fylket tilåengasjere segilaget. eråfåflere Målet ungdommeri HEFs fylkeslag iAkershus harbevilget tiletungdomsutvalg. 35.000kroner Vil ikkeVil betaleturtilIndia – Vi synesikke det varriktigå Saksframlegget omopprettelseav ganisa slutten sjonen tilden reise tilden eransen som av oktober. skulle brukenær 17.000kronerav tiske seremonierogandreting. Hvisvi noen betalingforåarrangerehumanis- er signaleffekten. aktivitetene. domsgruppa baomtildehjemlige kunne gimerpengerenndetung- domsutvalget, samtidigsomvifaktisk redusert detotaleutgiftenetilung- nomi. Ved åkuttedenneturen,fikkvi avslå bevilgningentilIndia-tur. torer somgjordeatdeblenødttilå tere flestmuligungdommertilHEF. en person,sålengemåleterårekrut- pengene på,ennåbetaleIndia-turfor mer formålstjeneligmåteåbruke på, fortellerhan.Hantrordetteeren ungdommene ønsketåbrukepenger ment, sommerleirerogandretingsom diskusjonskvelder, sosiale arrange- – Vi harfolksom jobber hardtuten Det andrefylkeslederentenker på – Fordetførsteharvipressetøko- Haugen trekkervidereframtofak- – Dermedblirdetmerpengertil skjønner jeggodt hvordanfylkesstyret IHEYO-konferansen iIndia. Likevel over atdetikkeblenoenpenger til disposisjon. nå hardealtsåfått35.000kroner til ideer omhvordandeskalfåtil det,og andre utvalgsmedlemmeneharmange Human-Etisk Forbund.Lilleaasogde rekruttert flereungdommertil gjort flereting,ogforhåpentligvis de hjemligeaktivitetene.Dafårvi bevilget merpengerennvibaomtil tur. at detikkeblesattavpengertilIndia- fylkesstyret, mensynesdetvarlittdumt hus. Hunerfornøydmedvedtaketi som sitteriungdomsutvalgetAkers- Elisabeth Lilleaas(17)erenavdefem DUMTMEDINDIA,MEN…. LITT blitt provosert,sierfylkeslederen. dom tilIndia,trorjegmangevilleha fylkeslagets pengerpååsendeenung- Ethical Union). Humanistand (International humanistorganisasonen IHEU den verdensomspennende ungdomsorganisasjonen til IHEYO er slutten av oktober. IHEYO-konferanse iIndia segpå komme hvis deskal må grave iegnelommer Unghumanister iAkershus – Menjegerselvfølgeliglittskuffet – Deterveldigbraatstyrethar (15) ogErikNakkerud(15). Johnsen (17),MajaSchøyen Berdal Oldeide Helgedagsrud(17),Ida Engen Akershus sammensattav Miriam det nyopprettedeungdomsutvalgeti lære myeavdette,leggerhantil. ungdomsutvalg iandrefylker, kan utvalget iAkershus,ogeventuellenye Christoffer B.Larsen.–Ungdoms- gere ungdomssekretæriOsloHEF, leirer oglignende.Dettefortellertidli- diskusjonskvelder, seminar, sommer- ale arrangement,turer, kinoutflukter, et humanistisklivssyn,vedhjelpavsosi- bygge oppetnyttungdomsmiljørundt ungdomsutvalg somharlykkesiå I Oslohardetilangtideksistertet TREKKER PÅERFARINGER FRAOSLO hun. tenker. Deterdyrtåreisesålangt,sier jmeie:www.iheyo.org Hjemmesider: iutdanning» forskning ogfri tenkning hvor tema er«Kritisk 28.10-4.11 iår, IHEYO konferanse iIndia arrangerer være medågienstemme tilden - representere medlemmeneiforhold - sette utdanningsmessig iverk og - fremme spredningav informasjon og - fremme samarbeidmellommedlems- - grunnsyn. mumsuttalelse omdethumanistisk somerenmini- av 2002, damerklæring IHEYO harsluttet segtilIHEUsAmster- organisasjonen IHEU. til deninternasjonale humanist- IHEYO erungdomsorganisasjonen IHEYO IHEYO harsommålsettingå nasjonalt nivå. unge humanismenpåetinter- sjoner beslutningsinstitu- til internasjonale humanisme verdier itrådmed sosiale ogetiske humanistisk visjonomkulturelle, handlingforkulturell åfremmeden sjoner oghumanistiskungdom blantmedlemsorganisa- kompetanse plan isærpåetinternasjonalt dom, organisasjoner oghumanistiskung- I tilleggtilElisabethLilleaas,er Fri tanke_0306 17-09-06 15:54 Side 7

Koagulert luft FRI TANKE NR 3 2006 TANKE FRI

Christoffer Bekeng Larsen: er sekretær for hovedstyrets ungdomsutvalg 2006. A

Human-Etisk Forbund skal etablere ungdomsorganisa- sjon.Det trengs.Og det kan lykkes fordi det skal gjøres på ungdommens egne premisser.

Det er mange som er positive til ungdom i Human-Etisk AKTUELT Forbund (HEF). Det skulle bare mangle. Bare i statsstøtte ut- gjør våre drøyt 6.600 medlemmer under 26 år over fire mil- KOMMENTAR lioner kroner i inntekter i året. Og mange unge får hyggelige kommentarer når de tar ordet i forsamlinger. Riktignok ikke alltid fordi man lytter til det de sier. Men fordi man synes de er så flinke, til å være så unge… Likevel opplever unge med et ønske om å skape aktiviteter Engasjerte ung- at de noen steder blir møtt med skepsis og til og med misten- keliggjøring. HEF ønsker medlemsvekst, aktivitet, synlig- gjøring og rekruttering av dyktige tillitsvalgte, men i mange lokallag sliter man med å holde aktiviteten i gang. Hvordan kan man i denne situasjonen forklare slike holdninger til unghumanister i Brussel dom? Jeg tror ikke det er snakk om ond vilje. Skepsis og mis- utveksling med humanister fra andre tenkeliggjøring trenger ikke ha utspring i intendert ondskap. land blir opplevd som nyttig. De nasjo- Derimot tror jeg det er mye koagulert luft. Luft som har stivnet. nale forskjellene blir tydelige. Ung- Ingen har villet den, ingen har skylden. Men den har sneket dommene fra Human-Etisk Forbund seg inn, og mange unge lunger er allergiske mot den. opplever ofte at de har en sterkere Heldigvis møtes flere unge med ubehjelpelighet enn med bevissthet om humanisme som livssyn. uvennlighet. Mange har forsøkt å starte ungdomsaktiviteter, – Det verker litt i innvollene når med skuffende resultat. Så hvordan kan vi tross alt ha tro på man har en bolk om humanisme, og ungdomsarbeid? det eneste man kan enes med de andre Vel, vi vet at velmenende voksne ikke er noen garanti for om, er fri tenkning – men da i betyd- å lykkes i å nå frem til ungdom. Kanskje klarer man ikke å gi ningen: Din tanke om virkeligheten et attraktivt tilbud eller å kommunisere det på riktig måte. har samme logiske gyldighet som min Erfaring forteller oss dette, og erfaring må vi ta hensyn til hvis tanke om virkeligheten (for hvem er vi ønsker å ha en rasjonell tilnærming til ungdomsaktiviteter. Foto: HUG jeg til å overprøve dine konklusjoner). Vi vet også at det er et problem å bevare kontinuitet. Og Åtte humanister fra Humanistisk ung- Det positive i denne frustrasjonen, er vi vet at dette løses ved å bygge gode strukturer med et minste- domsgruppe i Oslo (HUG) deltok i selvsagt at man blir nødt til å tenke mål av ansatte til å støtte de frivillige. (Tenk på hvilken sommer på en ukes seminar i Brussel, over egne oppfatninger, man blir betydning disse grepene har hatt for seremoniarbeidet!) Vi vet sammen med ungdommer fra Huma- tvunget til å begrunne argumenter at unge i dag kommuniserer med omverdenen på andre måter nistische Jongeren i Belgia, Prometheus man vanligvis regner som selvinnly- enn for bare ti år siden. Og vi vet at dette ikke er noe problem Camp Association i Finland og Polish sende, forteller Christoffer B. Larsen, når man er på MSN og har SMS-løsning og interaktive nett- Rationalists’ Association i Polen. Kon- sekretær for ungdomsutvalget i Oslo. sider. Vi vet også mer om hvordan unge bestemmer hva de vil taktene mellom de forskjellige ung- De åtte deltagerne fra Norge er alle gjøre i fritiden sin, og hva slags tidshorisonter de opererer med. domsgruppene er blitt knyttet på tid- engasjert i Humanistisk konfirma- Dette vet vi blant annet fordi vi i to år har hatt et prøve- ligere IHEYO-konferanser. sjonsundervisning eller sommertreff prosjekt i vår egen organisasjon: Humanistisk ungdomsgruppe Deltagerne fra Norge som hadde for unge, og kom hjem med erfaringer (HUG) i Oslo fylkeslag, med nettsider og SMS-løsning, bud- bakgrunn fra konfirmasjonskursleder- som nå kommer organisasjonen til sjett, utvalg og en prosjektstilling. opplæring opplevde at mye av det som gode. Allerede nå foreligger det planer HEF ønsker en ungdomssatsning fordi dette har en egen- var spennende for andre, var gammelt for å arrangere internasjonalt seminar i verdi. Men det er sannsynlig at det også vil ha positive bief- nytt for dem, men det å drive erfarings- Norge neste år. fekter for forbundet selv. Attraktive aktiviteter for unge mennesker kan bli kraftgjødsel for medlemsveksten. Potensialet vårt er blant annet de 10.000 14-åringene som hvert år velger Humanistisk konfirmasjon. Like viktig er den jobben en ung- Bading og toleransens grenser domsorganisasjon kan gjøre med skolering av fremtidige tillitsvalgte. Det er vel også all grunn til å tro at et ungdomsfor- Oslo og Akershus fylkeslag arrangerte en frihet til å ytre meningene sine, og bund vil bidra til å gjøre vårt livssyn enda mer synlig i sam- i juli ungdomsleir for fjerde år på rad. selv om de såret flere muslimer, brøt de funnet. 14 ungdommer tilbrakte seks sommer- ingen menneskerettigheter. Tvert imot! Ungdom er ingen ensartet gruppe. Ifølge det humanistiske dager sammen i Sigdal. På programmet Jeg mener det samme nå, men jeg er menneskesynet er ungdomstiden et mål i seg selv, og ikke bare stod utforskning av toleransens grenser, mye sikrere i min sak. Dessuten var det en mellomperiode før voksenlivet. Dermed er det et ideal at og tidligere generalsekretær i HEF, Lars fint å lære litt mer om det, siden jeg et ungdomsarbeid utvikles på ungdoms egne premisser og er Gule, innledet om ytringsfrihet og tole- ikke greide helt å følge med når det demokratisk styrt av dem selv. Det er god grunn til å glede ranse med utgangspunkt i striden om foregikk.» seg over at HEF er på vei til å opprette en egen ungdoms- karikaturtegningene av Muhammed. I tillegg til ytringsfrihet, måtte organisasjon. En av de unge deltagerne skriver i deltagerne reflektere rundt tema som leiravisa: «Jeg forstod at muslimene ble kulturforskjeller, kjønnsidentitet, hold- provosert, siden de tar religionen sin ninger til ulike seksuelle legninger, nokså alvorlig. Men selv om jeg visste demokrati og menneskerettigheter gene- lite om situasjonen, mente jeg de hadde relt. Mer frie aktiviteter som bading all rett til å trykke tegningene. Alle har og grilling var det også funnet rom for. KOMMENTAR Fri tanke_030617-09-0615:54Side8 A AKTUELT FRI TANKE NR 3 2006 8 fortsatt. Deter enubruttlinjehvor politikk. Denneutviklingen har bare plasserte segpåvenstresiden i norsk Nilsen uttalteatforbundetmed dette punkt. mot atomvåpensometsynlig vende- trekker fremlandsmøtevedtaketi1989 på demokratiskvis,sierTumyr. Han kuppet avdevenstrevridde–rettnok venstrevridd, menatorganisasjonen er ekstra krass: tanke densistetiden. annet fremsattiflereleserbrevtilFri HEFs påståttrødeslagsideerblant Kritikkav vridd igjenblussetopp. Etisk Forbund(HEF)erpolitiskvenstre- for rasisme,hardebattenomHuman- som trakksegetteråhablittanklaget om tidligerefylkeslagslederArneTumyr I etterkantavdensåkalteTumyr-saken, Harper Morten Tekst: henværende fylkesleder Arne Tumyr menerHEFerkuppetav venstrevridde. Tidligere FrP-politiker ogfor- avFlertallet HEFsmedlemmerstemmerSVellerArbeiderpartiet. – Kuppetav venstrevridde – DaværendestyrelederSteinar – JegmeneratHEFikkebareer Hovedpersonen selverikkeuventet slo nedpå.Slike utspillerlikeuhold- politikk ogforbundetssaker, somHEF for uønsketsammenblanding mellom etter Tumyr-saken: debatt omforbundetspolitiske profil ikke noebehovforåreiseen større Vest-Agder. som tidligerevarfylkeslagslederiHEF rende fremskrittspartipolitikerTumyr, har trukketsegut,utdyperforhenvæ- tidligere variflertallogstartetHEF venstrevridingen eratakademikernesom lag etsosialistisksamfunn.Følgenav lesskapsetiske verdier.» til atsamfunnsutviklingenstyresavfel- «Human-Etisk Forbundvilstillekrav arbeidsprogram for1998-99heterat og visertilatdetiHEFsprinsipp- dominert HEFsorganer, hevderTumyr, venstresosialistene fullstendighar – Dennesakenernettopputtrykk HEFs styreleder, RoarJohnsen,ser – HerkreverHEFikryptiskeorde- partiet. Ingenav deandrepartienehadde prosent. 27,8prosentoppgaArbeider- om partivalgvarSVstørstmed 30,1 av NorskGallupi2001.Påspørsmål lemmenes politiskepreferanser ble gjort Den sistekartleggingenavHEF-med- STØRRE BREDDE argumenterer forbrukavatomvåpen. bildet iNorge; deteringenpartiersom humanisme. Sebarepådetpolitiske igjen, vildetogsåværevanskeligådrive tert. Hvisdetikkeernoenjordklode nistisk standpunkt,ikkevenstreorien- politisk slagsideiatomvåpenvedtaket. mener Tumyr bommernårhanseren for EuropeanHumanistFederation, etter enlengreperiodesompresident årene 1987-93ogisommergikkav venstre, fastslårJohnsen. bare uansettomdegårtilhøyreeller – Detoppfatterjegsomethuma- Steinar Nilsen,somvarstyrelederi livssyn og politikk. Foto: Rolf Parr Rolf Foto: livssyn ogpolitikk. mellom klart forbundet skiller somsynesdeterviktigat Alver, Helga i fylkeslagsleder Troms, og sier arbeiderpartipolitiker ståfor, kan som jegabsoluttikke ogmeninger representere saker tilå organisasjonen komme kan altmuligannet, seg borti blande – HvisHEFogsåskal fleste partiene. at viharhattaktivemedlemmer frade på dentradisjonellehøyresiden. Jegvet også inkludererdesomtilhører partier for atHEFharblittmerallment, og tiene medunntakavKrF. Jeg erglad har medlemmerialledepolitiske par- empel SVsoppslutninghele42prosent. ende undersøkelsefra1984varforeks- politisk bredereorganisasjon. Ientilsvar- atHEFdesiste viser mener RoarJohnsenatundersøkelsen lemmene plassertesegpåvenstresiden, organisasjon. fattet HEFsomenpartipolitisknøytral søkelsen, 92prosent,svarteatdeopp- De allerflestemedlemmeneiunder- partier unntattKrFvarrepresentert. stre fikkstøttefra6,6prosent.Alle store medioverkantav9prosent.Ven- over 10prosent.HøyreogRV varjevn- – 2001-undersøkelsenviseratvi Selv omnesten70prosentavmed- humanistiske livssyn og ikke i livssynogikke humanistiske den tradisjonellehøyresiden, Til venstre: sier styreleder RoarJohnsen. sier styreleder vi skal værereddfor åmene vi skal være sikre påatstandpunk- være sikre – Organisasjonen erkuppet lmn,ogogsåinkluderer allment, av –rett devenstrevridde de som tilhører partier på de somtilhørerpartier atpltk,sierSVer og partipolitikk, ig men vimåselvsagt ting, skrittspartipolitiker Arne skrittspartipolitiker Til høyre: nestleder ihovedstyret, nok på demokratisk vis, nok pådemokratisk for atHEFharblittmer tene er forankret idet tene erforankret tiårene harblitten mener tidligerefrem- Tumyr. Foto: Scanpix Scanpix Foto: Tumyr. Leonid Rødsten. – Jegsynesikke – Jegerglad Fri tanke_0306 17-09-06 15:54 Side 9

«Forbundet har lenge hatt en politikk som NR 3 2006 TANKE FRI sier at vi primært skal arbeide med det vi er spesialister på, altså det livssynspolitiske.» A Roar Johnsen AKTUELT

HEFs nestleder Leonid Rødsten, Han nevner rettferdig handel og som partipolitisk er på linje med fler- flyktning- og asylpolitikk som saksfelt tallet i medlemsmassen, er også uenig i HEF kunne tatt tydeligere standpunkt at medlemmenes venstreorientering til. preger organisasjonens politikk. – Vi burde gjort mer i forhold til – Da vi reviderte vedtektene på asylpolitikken, med utgangspunkt i at landsmøtet i fjor høst, strøk vi rett nok FNs politikk brytes av Norge. Det er formuleringen partipolitisk nøytral. klart at dette er relevant for humanis- Men jeg oppfattet ikke det som noe ter og noe vi burde engasjert oss i. kupp fra de som ivret for denne end- Rødsten mener «venstreradikal» alt ringen, sier Rødsten og humrer. for lett brukes som et mistenkeliggjø- rende og retorisk skjellsord. RADIKAL STEMPLING? – Redselen for spøkelset «venstre- Fylkeslagsleder i Troms, Helga Alver, radikal» har nok i enkelte tilfeller ført til er enig med lederduoen i at HEF har at HEF har skygget unna saker, kom- klart å holde en partipolitisk nøytral menterer han. linje. Alver, som er kommunestyre- medlem for Arbeiderpartiet i Målselv, UTENRIKS VANSKELIG mener det er viktig at HEF ikke uttaler Roar Johnsen vil i utgangspunktet ikke seg om all verdens saker, men skiller utpeke noe enkelt saksfelt som HEFs tydelig mellom livssyn og politikk. versting, men medgir at særlig uten- – Som politiker er jeg personlig rikspolitikk kan være vanskelig å ta svært opptatt av dette skillet. Jeg synes stilling til. vi verken skal blande oss i utenriks- – Når vi har diskutert utenrikspo- eller innenrikspolitiske saker. Mange i litiske saker på landsmøtene har vi HEF er også partipolitisk aktive og vil noen ganger klart å komme til enighet, fort kunne møte seg selv i døren hvis andre ganger ikke. Det er ulike syns- forbundet tar standpunkt i politiske punkter på hvordan konflikter har saker, forklarer hun. oppstått og hvordan de skal løses, og Alver trekker frem diskusjonen på det er vanskelig å bli enig om en kon- landsmøtet i 1999 om en uttalelse mot kret resolusjonstekst. Tradisjonelt har NATOs bombing av Jugoslavia som en vi løst det ved å fokusere på beskyt- sak hvor hun mener HEF nesten gikk telsen av sivile og ta avstand fra volds- for langt. bruk og krig i sin alminnelighet, for- – Uttalelsen ble heldigvis nedstemt. teller Johnsen. Jeg er engasjert i HEF fordi livssynet er – Betyr ikke det at HEF blir viktig for meg. Hvis HEF også skal utydelig og kjedelig? Steinar Nilsen, som er bystyremed- flagge noen partipolitisk tilhørighet. blande seg borti alt mulig annet, kan – Nei, jeg synes ikke det. Vi må lem for Venstre i Ålesund og fortsatt Han mener det er vanskelig å si noe om organisasjonen komme til å representere være ærlig på at i slike saker er vi ama- aktiv i HEF lokalt, opplever at den politiske sympatier blant de tillitsvalgte saker og meninger som jeg absolutt ikke tører. I mange tilfeller har ikke vi noe politiske skjevheten i medlemsmassen og ansatte når det ikke finnes noen form kan stå for. Det vil være en uholdbar eget apparat for å innhente og analy- også finnes blant tillitsvalgte og i sekre- for statistikk eller undersøkelser. situasjon. sere situasjonen. Derfor må vi være for- tariatet: – Man må vel anta at de represente- Leonid Rødsten var blant dem siktig når vi velger hva vi uttaler oss – Mitt inntrykk er at det er en rer medlemsmassen, men det er svært som forsvarte landsmøteuttalelsen mot om, svarer Johnsen, og legger til: overvekt av venstreorienterte i organi- sjelden at dette er et tema i det hele tatt, NATO-bombingen, og er ikke enig i – Forbundet har lenge hatt en poli- sasjonen. Slik sett er Ålesund et unntak, sier styrelederen. Og legger til: at HEF skal unngå å ta standpunkt i tikk som sier at vi primært skal arbei- her er HEF dominert av aktive med et – Vi føler at vi er veldig ryddig på å politiske saker. de med det vi er spesialister på, altså sosialliberalt ståsted, forteller Nilsen. være partipolitisk uavhengig og kjører – Jeg synes ikke vi være redd for å det livssynspolitiske. Det betyr at selv Han mener dette likevel i liten grad våre saker med egne begrunnelser. Selv- mene ting, men vi må selvsagt være om mange aktive i HEF er med i andre har preget HEFs aktivitet og politikk. sagt kan vi ikke unngå at våre synspunk- sikre på at standpunktene er forankret organisasjoner som har klare stand- – Det har jeg ikke merket, i alle fall ter innimellom matcher med enkelte i det humanistiske livssyn og ikke i punkt i omstridte saker, skal man ikke ikke i noen vesentlig grad. Jeg opplever politiske partier. Andre ganger går vi partipolitikk, sier nestlederen. nødvendigvis bruke HEF som platt- at HEF for det meste arbeider med rent på tvers av alle. Han ble overrasket over at HEF i form for dette arbeidet. Vi må ta kon- humanistiske saker. Han avviser at politisk slagside er 1999 ikke ville fordømme bombingen sekvensen av at vi har begrensede res- et problem for HEF: av Jugoslavia. surser og sette rammer for hva vi enga- – IKKE NOE PROBLEM – I den utstrekning det kan bli et – Derfor var det desto mer gledelig at sjerer oss i, fastslår Johnsen. Roar Johnsen, som selv aldri vært med- problem, er det for enkeltpersoner. Det vi var tidlig på banen og fordømte bomb- lem av noe politisk parti, forteller at kan skje at enkelte har ønske om å pro- ingen av Irak. Jeg er imidlertid usikker han som styreleder hele tiden har for- motere sine partisynspunkter hos oss, på om det er uttrykk for at vi er blitt mer søkt å være tydelig på at han ikke vil men det er vi bevisste på og tar hånd om. venstreradikale, tilføyer Rødsten. Fri tanke_0306 17-09-06 15:54 Side 10

10 FRI TANKE NR 3 2006 TANKE FRI N NOTERT

Notertrasjon av verdslig og åndelig makt. Afrikanske land står overfor enorme utfodringer, både når det gjelder Protestbiskop? Ugandiske humanister fattigdom og utvikling, ytringsfrihet og demokrati, aids og krigshandlinger, homofile og kvinners stilling vant kamp mot spanskrør og korrupsjon i offentlig og privat sektor. Denne konferansen vil ta opp diskusjonen og Etter ti år lang kampanje mot korporlig avstraffelse i debattere hvilke metoder man må bruke for å forsvare skolen er kronet med seier for medlemmer av huma- demokratiske verdier, særskilt ideen om den sekulære nistorganisasjonen UHASSO. Den ugandiske regje- staten, som arrangørene oppfatter som en nødvendig- ringen har forbudt kroppslig avstraffelse i alle landets het for den menneskelige frigjøring. skoler. – Vi er glade for å kunne melde at Ugandas For mer informasjon: utdanningsminister offisielt har forbudt bruken av http://projects.takingitglobal.org/cafta vold til å straffe skolebarn i Uganda, skriver Deo eller www.iheu.org Ssekitooleko i UHASSO. Det har vært vanlig å bruke slag med spanskrør som avstraffelsesmetode i ugandiske skoler. Kampen mot dette er blant annet ført gjennom deltagelse på seminarer ved ugandiske lærerutdanninger. For UHASSO-medlemmene er det et bevis på at sunn fornuft endelig har seiret og at et viktig steg er tatt HEF har levert stat/kirke- Informasjonssjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun- for full beskyttelse av den menneskelige verdighet. Pedersen, deltok nylig i Protestfestivalen i Kristian- høringsuttalelse sand. En nærmere kikk på billetten viser at festivalen lever opp til navnet sitt. Er det snakk om en protestbiskop, kanskje? Humanistisk spydspiss i Balticum Fri tanke retter KONFERANSE: 10-12. november arrangeres for første gang Baltisk humanistkonferanse i Stockholm, I tilknytning til en artikkel om gravferd i Düsseldorf eller Østersjøkonferansen som den er blitt kalt i plan- i forrige nummer av Fri tanke snek det seg inn en feil leggingsfasen. Hovedtema er Stat, sekularisme og i en notis om humanisme i Tyskland. Under over- den humanistiske utfordringen og deltagere kom- skriften «De frireligiøse» står det at de anla sin egen mer fra hele Østersjøområdet, pluss noen til: kirkegård allerede i 1948. Riktig årstall skal være Danmark, Estland, Finland, Tyskland, Island, 1848. Norge, Latvia, Litauen, Polen, Russland og Sverige. For mer informasjon om program og påmel- ding, se www.humanisterna.se, frist 1. oktober. Stipendiat på Holocaustsenteret Mangeårig medarbeider i Human-Etisk Forbund, Laïcité - fritenker- blant annet som redaktør av tidsskriftet Humanist og medarbeider i Fri tanke, Terje Emberland, er tilsatt i konferanse i Kamerun en forskningsstipendiatstilling ved det nye senteret Da er HEFs høringsuttalelse til Gjønnesutvalgets inn- for studier av Holocaust og livssynsminoriter. KONFERANSE: 17.-19. januar 2007 arrangeres en stilling om statskirkens framtid levert. Det overrasker Senteret er et forsknings-, dokumentasjons- og for- fritenkerkonferanse I Kamerun: Framover mot en nok ingen at forbundet går inn for fullt skille mellom midlingssenter med fokus på Holocaust og andre folke- virkelig opplysningstid for Afrika? Libre Pensée I stat og kirke, men HEF mener også at Den norske mord, og på minoriteters vilkår i moderne samfunn. Kamerun er en søsterorganisasjon av den franske fri- kirke i trosfrihetens navn må sikres full religionsfrihet. Senteret holder til i Villa Grande, hvor Vidkun Quisling tenkerorganisasjonen med samme navn og forsvarer holdt hus under krigen. ideen om at det aldri kan bli demokrati uten en sepa- Les hele høringsuttalelsen på www.human.no. Fri tanke_030617-09-0615:54Side11 være medlemiHEF. meldte segut,mendetstoreflertallønsketåfortsatt medlemmer itros-oglivssynssamfunn.Etlitefåtall effekten avbrevetsomgikkuttildobbeltregistrerte Human-Etisk Forbundharikkemerketdenstore medlemmer. Deter670flereennvedårsskiftet. 267 vekst, ogpr15.septemberhaddeforbundet68 Human-Etisk Forbundoppleverstadigmedlems- medlemsvekstStadig dage. Densamme studentgruppaermistenkt forå detaljerte beskrivelseravhvordan deskalblitattav dem til«skitneateister».Dødstruslene inneholder vitenskap tilungdommer–og pådennemåtengjort for åhaundervistomsekulære verdier, demokratiog hjalal vitenskaps-ogteknologiuniversitet eranklaget hahiuniversitetet ogprofessor ZafarIqbalvedSha- landets sekulæreintellektuellmeddødsstraff. partner Idenbangladesiskeregjeringa,truettoav nen tilislamistpartietJamaat-e-Islami,koallisjons- I Bangladeshhardenmilitantestudentorganisasjo- islamske fundamentalister av terrorisert Sekulære seg nøytraleogtilrettelagteseremonilokaler. ner fåttsterkanmodningfraStortingetomåskaffe kapeller. Pågrunnavdetteharallenorskekommu- samlingshus ogavtilogsåikirkerkristne at humanistiskegravferdermåforegåigymsaler, for- eller ikke-kristnegravferder. Derforhenderdetofte verdige, livssynsnøytralelokalerforhumanistiske tidligst 2009,ifølgeTromsø kirkeligfellesråd. på Kvaløyautenforbyen,menstårneppeferdigfør med atTromsø kommuneanleggerennygravlund livssynsnøytralt seremonilokale. nå sattav28millionerkronertilennygravlundmed ved ikke-kirkeligegravferder. Tromsø kommunehar seremonilokale tilgjengelig.Spesielterdetteetbehov Alle kommunerharansvarforåhaetlivssynsnøytralt seremonilokale Bygger nøytralt iooirfso HasanAzizulHaquevedRajs- Filosofiprofessor I mangeavlandetskommunerfinnesdetikke Den nyegravferdslokaletskalbyggesiforbindelse mot dem,menikkefåttstøtte. Sharialover [ilandet]. til makten[påegenhand]vilvigjennomføre islamsk revolusjon.OmJamaatnoensinnekommer er smør ogeierskaptilbilerhus.Vårthovedmål Indisk ateistpioner død daværende industriminister: I 2003uttalteøverstelederavJamaat-partietog gjeringen harikkeforetattsegnoeisakensanledning. Rajshaniuniversitetet. stå bakmordetpåenannenakademikerved og fremmetekteskap påtversavkaster. måltider sombrøtmedreligiøse tabuogkastesystemet urørbare (kasteløse),hvorhun blant annetarrangerte saker varutryddelseavkastesystemet ogideenomde la deAteistsenteret,ogblant hennes fremstekamp- tåle sosialutstøtningsomfølge avdet.I1940grunn- langt ekteskap.Destodfram som ateisterogmåtte tradisjonen, baretiårgammel,likevelbledetetlivs- tok ikampenforIndiasuavhengighet. reformer itrådmedGandhistenkningogogsådel- sekularisme, itilleggtilathunarbeidetforsosiale mann enforkjemperforateisme,humanismeog grunnlegge. SaraswathiGoravarsammenmedsin på AteistsenteretIVijayawada, somhunvarmedå ateisten Gora,døde94årgammelden19.augusti Saraswathi Gora,enkenetterdenkjenteindiske (1912-2006) Saraswathi Gora Sekulære grupperiBangladeshhardemonstrert – Vi– gikkikkeinni De ansvarligeerikkeblittstilttilrette,ogRe- Saraswathi Gorablegiftmeditråd regjering barefor å dele brød, inntekter. kommer tilågåsakforfåerstatningtapte overfor Fritanke.no. slår informasjonssjefiHEF, JensBrun-Pedersenfast blandingen avstatogkirkeiNorge er, finnesknapt, midler. Bedreeksemplerpåhvoruheldigsammen- lider avrotet,skalfåkompensasjonforfrarøvede sitt medlemsarkiv, selvskalavgjøreomdemsom ansvaret forettrosamfunnsomikkeholderordenpå sivile forvaltningen,somaltsåadministrereroghar punktet. med Kultur- ogkirkedepartementetssynpådette skjønn, menersivilombudsmannen,ogstøtterder- støtteordningen, ogpekerpåatlovtekstenåpnerfor trudomssamfunn ogymistanna»,somregulererstats- livssynssamfunn utenforstatskirka. ført tilmindrestatsstøttepermedlemfortros-og for høytmedlemstall.Dethøyemedlemstallethar tapt statstøtteimangeårfordikirkaharoperertmed grunn avmedlemsrotetiDennorskekirke.HEFhar ikke harjuridiskkravpåøkonomiskerstatning Sivilombudsmannen harnåkonkludertmedatHEF på erstatning HEF harikke krav www.hamu.no. foregår underAteistsenteretsparaply. Lesmerpå HAMU, hariflereårstøttetdetsosialearbeidetsom debatt. mennesker, samfunn, døden, livet, seremonier, humanistiske livssynsminoriteter, tigheter, menneskeret- religionskritikk, statskirke-spørs- religion, målet, filosofi, etikk, Livsynsfrihet, Slik detdaseruterikkesannsynligatHEF – HerserviatSivilombudsmannenmenerden Sivilombudsmann ArneFlifletvisertil«Lovom Human-Etisk Forbundshumanitærorganisasjon, www.fritanke.no livssynssaker på

Les aktuelle 11

N NOTERT FRI TANKE NR 3 2006 Fri tanke_0306 17-09-06 15:54 Side 12

FRI TANKE NR 3 2006 TANKE FRI Humanister i bedehusland R

Langsomt løsner den pietistiske kristendommens grep om Sørlandet, men humanister merker fortsatt at de er omsluttet av kristendom.

Tekst og foto: Kirsti Bergh REPORTASJE

Kirke og bedehus ligger tett i Farsunddistriktet, hvor Ann-Helen Erichsen og Åshild Skog står i spissen for et lite lokallag av Human-Etisk Forbund.

«Jesus lever» står det på låvetaket, med store hvite styret, har opplevd det mer fra innsiden. Hun hadde på henne etter at hun sluttet i koret og menigheten bokstaver, på riksvei 43 som fører til Lyngdal og sin ungdomstid på bedehuset. Det var der de attrak- og i tillegg var russepresident – for rødrussen, ikke Farsund, vest for Lindesnes. Hvordan er det å være tive aktivitetene foregikk, som for eksempel koret. kristenrussen. humanist her i det norske bibelbeltet? Det var ikke bare enkelt. – Jeg har ikke vært plaget av kristendommen her, – Miljøet var vanskelig å være i, selv om mennes- OMSLUTTET AV KRISTENDOM fastslår lokallagsleder Åshild Skog (55), som er født kene var fine. Jeg kom ikke fra et kristent hjem og Skipsfartsbyen Farsund har tradisjonelt vært orientert og oppvokst i Farsund. – Mine foreldre var ikke aktive følte at jeg ikke var en god nok kristen. De andre var ut mot verden, mens nabokommunen Lyngdal er en kristne, men stod i statskirka. For meg var det aldri så trygge i sin kristne tro og i sin kristne familietil- innlands- og jordbrukskommune. Den sørlandske noe problem å få gå på dans eller kino, men jeg kjente hørighet, forteller hun. bedehuskulturen står enda sterkere der enn i Farsund. folk som ikke fikk lov. – Jeg syntes jo at jeg måtte få lov til å stille spørs- Lyngdal tilhører den tredjedelen av kommunene i Vest- Lokallaget av Human-Etisk Forbund i Farsund, mål, mens de var opplært til å ta troen og vokse i den. Agder som har Krf-ordfører og er en av få norske kom- Lyngdal og Hægebostad teller 120 medlemmer. I år Jeg mener at man skal ta standpunkt selv. muner som fremdeles har ølmonopol. valgte rekordmange Borgerlig konfirmasjon her i Ann Helen forteller at det som etter hvert gjorde – I Lyngdal, hvor jeg arbeider, er det i større grad distriktet: hele 24 ungdommer deltok, og det er ti at hun meldte seg ut, var at hun fant ut at hun ikke slik at enten er du innenfor eller så er du utenfor. Her i mer enn det som vanligvis regnes som høyt antall. hadde det bedre der enn utenfor. Men da hun meldte Farsund er det mulig å være litt mer «rundt-omkring», Derimot har lokallaget i løpet av hele sin snart tjue- seg ut, opplevde hun at døra lukket seg bak henne. I og når alle går inn og ut blir det i alle fall mindre femårige historie bare arrangert fire navnefester, men dag har hun bare kontakt med få av vennene fra mil- mørkemann, mener Ann Helen. også der vokser interessen. Da er det kanskje ikke så jøet på bedehuset. Litt på spøk og litt på alvor beskriver de seg som farlig å gå utenom de faste, kristne rammene lenger? – Den åpenheten det ble snakket om var bare prat. omsluttet av kristendom. Den gjelder ikke når man ikke har en fast tilhørighet, – Den er der man går med barna sine i kor, korps UNGDOMSTID PÅ BEDEHUSET da er det kjempevanskelig å bli akseptert, sier hun. på fritidsaktiviteter. Det er de kristne foreningene Ann Helen Erichsen (33), som også sitter i lokallags- Det var også noen gamle damer som ikke hilste som har lokaler også, og når aktivitetene skjer i de Fri tanke_0306 17-09-06 15:54 Side 13

13 FRI TANKE NR 3 2006 TANKE FRI R REPORTASJE

kristne lokalene blir det ofte forkynnelse. Det finnes mange kor i distriktet, men det finnes bare ett i Farsund og ett i Lyngdal som ikke er kristne, forteller Ann Helen. Hun kjenner mange som ikke tilhører kristne miljøer, som tvert i mot er klare på at de ikke er – En stillferdig liberalisering kristne, men som likevel sender barna sine til aktiviteter i disse miljøene, for eksempel søndagsskole. – Folk ønsker å bli inkludert i lokalsamfunnet. Deltar man ikke, plasserer man seg utenfor, samtidig Det har skjedd en stillferdig liberalisering på Et talende eksempel i så måte er funnene i doktor- som det ikke finnes andre tilbud. Det blir en slags Sørlandet, fastslår religionssosiolog Pål Repstad, ved avhandlingen til Nils Justvik, som har studert dobbel ekskludering som mange naturligvis ikke Høgskolen i Agder. endring i synet på idrett og idrettslig praksis i kon- ønsker å utsette barna sine for. Han bekrefter at det fremdelser mer mer kristen- servative kristne miljøer: Mange pietistiske miljøer Ikke bare er man omsluttet av kristendom, men dom på Sørlandet enn i resten av Norge, uansett om var på femti- og utover på sekstitallet kritiske til til en viss grad er kristendommen med og forplikter man måler folks tro eller deres kirkegang og bede- idrett. Det ble advart mot tilstedeværelsen av banning også de som ikke er så engasjert innenfor miljøene. husbesøk. og alkohol i idrettsmiljøer. Utover på søttitallet ble – Den ligger der som en korreks for veldig mange. – Vi har spørreundersøkelser som røft sagt viser det mer akseptert fordi man skulle inn å misjonere, Folk som ikke er kristne retter seg etter uskrevne at i Agder er det litt over to av ti som går til kirke eller mens på åttitallet var idrett blitt en sunn utfoldelse regler som ikke er deres, og den tendensen tror jeg er kirkelige arrangementer minst en gang i måneden. som var verdifylt i seg selv. Repstad mener man ser sterk. Som det at folk ikke vil bli sett med en pils på Tallet på landsbasis er ti prosent. Så man kan si at den samme trenden også når det gjelder kino, kafé- kafé, sier Ann Helen. den mest utbredte religionen på Sørlandet er, som i besøk, smykker og lignende. – Jeg tror ikke det egentlig er mulig for oss som resten av landet, ritualkristendom og privat religiø- – Den gamle konsekvente pietismen som lærte at er født og oppvokst i her på Sørlandet å virkelig se hvor sitet. barna skulle holdes vekk fra slike aktiviteter er ikke konservativ kristendommen her har vært, sier Åshild. Ifølge Repstad er det mulig å snakke om en «sør- helt forsvunnet, men det er ikke langt fra. For eksem- landspietisme»: Spørreundersøkelser, som riktignok pel er det slik at mens kristen barneoppdragelse tid- KULTURSJOKK ligger noen år tilbake, tyder på at kristenfolket på ligere vektla isolasjon, er man i dag opptatt av å utvikle Trønderske Solfrid Ofte, også styremedlem i lokal- Sørlandet er litt mer konvensjonelle og konservative en kritisk sans til filmer og sånt. laget, er innflytter og kom til distriktet som lærer på enn kristenfolket ellers i landet. Samtidig viser han Repstad tror kristen moraltenkning også har hatt syttitallet. til det pågående forskningsprosjektet «Gud på Sør- makt over folk utenfor de aktive kristne miljøene. – Det var på en måte et kultursjokk å komme hit. landet», hvor man nå har trukket en foreløpig kon- – Det var nok mer kristent hegemoni før, men Jeg merket det godt da jeg skulle undervise i dans. klusjon: det kan nok fortsatt være slik, især i mindre lokal- Det stod i skoleplanen, men jeg fikk advarsler om at – Vi våger å si at det har skjedd en stillferdig samfunn. De fleste i sørlandske lokalsamfunn har mer jeg ikke måtte sette i gang med det. I tilfelle måtte liberalisering i det sørlandske kristenfolk i løpet av positiv holdning til kristendommen enn andre steder, jeg kalle det lek. En slik tankegang var helt nytt for de siste tretti-førti årene, som har gitt mer toleranse og det kan tyde på at det er mange som ikke går inn meg, forteller hun. og mindre strenghet. Det er nok en tydeligere prosess i miljøene helt og fullt, men som likevel preges av – Jeg ble så forbauset for jeg hadde jo sett sym- i moralske spørsmål enn i trosspørsmål, sier Repstad. kristne normer. bolsk på dogmene, men her tok folk det bokstavelig. Det var så nytt for meg. Det var virkelig mange nye tanker å dvele ved og tenke over. Jeg følte at jeg som humanetiker. Det vil si, jeg har aldri hatt noe som ble skuffet, men flertallet av oss syntes det var måtte veie ordene mine, men det var ikke lett i problem med det overfor «personlige», trygge kristne. greit, sier Åshild megetsigende. begynnelsen. Men de som ikke er så sterke i troen synes tydeligvis – Her i distriktet oppnår man ingenting ved kon- Hun husker godt følelsen av å måtte renvaske seg det er vanskeligere. De vil at alt bare skal være som frontasjon, sier Ann Helen. for å vise at man var et anstendig menneske som det er, «det er så greit», forteller Åshild. Samarbeid med andre organisasjoner er lokallaget ikke-kristen. Uten tro, ingen moral. Men hun synes – Folk synes det er slitsomt at vi må mene noe også involvert i gjennom På tvers, hvor en person fra det har endret seg. annet. De har det så greit som de har det, og de skjøn- hver av organisasjonene HEF, Sanitetsforeningen, – Det er ikke helt fritt for slikt i dag heller, men ner ikke at de skal trenge å ta stilling, sier Ann Helen. Røde kors, Farsund menighet og Psykisk helse, har det er blitt mye mer åpent. De kristne er blitt bedre møttes til diskusjon med «medmenneskelighet» som til å respektere andres livssyn. Vi som kom utenfra DIALOG OG SYNLIGHET tema. Målet har vært å arbeide mot et åpent møte har kanskje spilt en liten rolle i oppmykningen, men Tidligere i år arrangerte laget åpent møte med «Hvor- hvor hele lokalbefolkningen blir invitert. Blant annet det er nok først og fremst tida som har jobbet, tror hun. for jeg ikke er kristen/Hvorfor jeg ikke er humanetiker» har forumet arrangert møte med Røde kors’ general- Solfrids innsats lå i skolen, hvor hun var med og med lokale størrelser som trakk et femtitalls personer. sekretær og aktivitetsdag i det lokale flyktningemot- innførte livssynsfaget, som ble populært. Dessuten – Det kom mange både kristne og ikke-kristne. taket. Begge ganger med godt oppmøte. lyttet hun ikke til de velmente rådene: Det var flest kristne blant de aktive debattantene, men – Jeg tror det er viktigere at det finnes lokallag – Jeg trosset dem, jeg, og innførte dans. Det gikk det var også mange interesserte. Noen kom til og med her enn i en stor by. Det er viktig at noen profilerer seg bra, det. Jeg startet forsiktig med folkeviselek, hadde ens ærend for å få utmeldingsskjema for statskirka, og gjør positive ting. Jeg tror vi har en god funksjon ingen pardans og passet på å få vist fram barna ved forteller Ann Helen. her: å vise at man kan være ordentlige og skikkelige spesielle anledninger som syttende mai. Så folk fikk Hun var primus motor for møtet, og bakgrunnen mennesker uten å tro på Gud, sier Ann Helen. se at det ikke var farlig, forteller hun. var ønsket om å få vist hva humanisme er. Ble det et Åshild og Ann Helen er enige. dialog- eller konfrontasjonsorientert møte? – Jeg har aldri hatt noe problem med å stå fram – Det ble mest dialog. Det nok noen HEF-ere Fri tanke_030617-09-0616:52Side14 14 P PORTRETT FRI TANKE NR 3 2006 Inga Bostad selv fårmuligheten svar ogmeninger.» et romderelevene til åreflektereog «Skolen målage komme framtil Fri tanke_030617-09-0615:54Side15 Dialogmesteren oo Merete Haseth Foto: Karen Anne Okstad Tekst: århundre. klekke utetnyttsom skal formål medopplæringidet21. Kongen hargitthenneoppdraget åledeutvalget H.M. En søkende skeptiker skuerutover Oslo. annet jobbermannen hennesiredusertstilling. et velfungerendeprivatnettverk iryggen,blant Hun skylderpåathunkanprioritere ogathunhar lagt ut,menprotestererpåå blikaltsuperkvinne. Kongen. Likevelserhunutelukkende freshogopp- i tilleggaltsådetteoppdraget fraselvesteH.M. Hun kommerutmedtobøker ihøst,hartrebarnog lede studiekomiteensomskalsepåkvalitetsreformen. for islamskestudier, ledeenlikestillingsgruppeog ningsinstitusjon ogskalblantannetoppretteetsenter har ansvarforutdanningenvedNorges størsteutdan- ta bilde.Effektivdame.Ogdetmåhunvære.Hun Viserektoren gaosséntime–forågjøreintervjuog FEMINISTISK FILOSOFI et fellesformål? det, hvordanskalsamfunnetgreieåforholdesegtil og kunneforsvarekonklusjonen.Hvisikkevigreier skal kommetilbaketilsinerespektivemeningsfeller Etisk Forbund? ske kirkeogKristinMilerepresentererHuman- som foreksempelbiskopenrepresentererDennor- sentanter forénbestemtoppfatningogposisjon, enkelte medlemmenekanoppfattesegsomrepre- være fastlåste,mentørreååpne. representanter, skaldeogsåværemenneskerogikke og værelojalemothverandre.Itilleggtilatdeer mene tilålyttehverandreogstolepåhverandre, var engodstemning.Utfordringenbliråfåmedlem- lemmene, entillitsomvihaddepåførstemøtetdadet av detteutvalget? saklig. forstå hverandre,selvekommunikasjonenskalvære tolke. Engoddialogkreveratmansøkeråikkemis- gjerne gjentaordretthvaenannenharsagt,utenå formålet ibarnehageneogskolenNorge skalvære. de hakommetframtilenfelleskonklusjonomhva var kanskjeikkesådumt,forinnen1.juni2007skal andre medlemmeneomhvaengoddialoger. Ogdet biskopen, professorene,rektorene,direktøreneogde innledet førstemøteiutvalgetmedålekseoppfor rett innpåpensumtilBostad-utvalget,ogBostad i skolen.Timingen kunneikkehaværtbedre.Bokagår sammen medTove Pettersen),enlærebokforfilosofi hvorav deneneheter«Dialogogdannelse»(redaktør skrevet enrekkebøker. Ihøstkommerhunutmedto, i skoleverket.HunharengasjertsegKRL-fagetog Universitetet iOsloogjobbetmedfilosofidannelse mål. Bostadharimangeårundervistfilosofipå lit tilåledeUtvalgetforskolensogbarnehagensfor- draget hunharfåttsværtgodt. administrasjonsbygget påBlindern.Hunlikeropp- Inga Bostad(43)sitterheltøverstidettietasjeshøye – Nei,mendeterenutfordring.Medlemmene – Erdetetproblemfordengodedialogenatde – Detbliråbeholdetillitenmellomutvalgsmed- – Hvablirdenstørsteutfordringen somleder Viserektoren vedUniversitetetiOsloharfåtttil- Jeglikerålede,sierhun. – Engoddialoghandleromålytte tilhverandre, – potensielt verdifulleoginteressante. sjoner oglivssyn,allekulturer ogreligioner, som om. SomArneNæssprøverhun åbetraktealleposi- ettemahunharskrevetdoktorgrad skeptisismen – på åværefagfilosofiskstrategisk. dan denkanbrukesoghvordanformidlesenn Hun tenkermerpåhvordanfilosofienskalnåut,hvor- Arne Næss.IngaBostadfririkketilsittegetfagmiljø. der folkfårfølelsenavat sofien skjerderogdaatdeermedpååskapeden. undervise på,derdeltakernefårenfølelseavatfilo- heimen. Åslundtrekkerframhenneslevendemåteå til fjellspåBostad-familiensegetsommerstediJotun- Oppland, ArnfinnÅslund,harhunarrangertFilosofi ring. Sammenmedfilosofogtidligerefylkessekretæri og eleverimellommåståsentralt. være etundringensromderdialogenmellomlærer og kommeframtilsvarmeninger. Skolenskal rom dereleveneselvmåfåmulighetentilåreflektere autoritet somforeleseroggirsvar. Skolenmålageet del avpedagogikken.Enlærerskalikkeværeen moralsk menneske.Filosofienbørværeennaturlig etiske problemstillingerogoppøvelseidetåbliet Filosofi handlerblantannetomdialogiskpraksis, formidles tilbarna,mendenfilosofisketenkemåten. Det erikkeførstogfremstfilosofihistoriensomskal en annenkjepphest:Filosofiinniskolen! hun harfunnetsinplassiakademia.IngaBostad Det erlikevelikkesomfeministogkjønnsforsker FILOSOFI INNISKOLEN for ex.phil.-fagetvednorskeuniversitet. kvinnelige filosoferbleinvitertinnipensumbøkene tivet veldigviktig. skulle styremeriakademia.Forossvarkjønnsperspek- torie derkvinnerogdetkvinneligevarmersynlig. Hilde Bondevikskrevhunlikegodtennyfilosofihis- og professorertokhunheltbokstavelig.Sammenmed Utfordringen åværekvinneblantmannligetenkere professorene. Jegfikkfagligselvtillit. dring ogopplevdeåfåfagligrespektfrademannlige opp ermenenårdettrengs.Jegtoksomenutfor- miljø somfilosofipåuliktvis.Jegervanttilåbrette seg mesthjemmei–bådefagligogsosialt. tiver hunliktebest,ogdetblefilosofifagetfølte historie vardetpolitisketeorierogfilosofiskeperspek- bevissthet førtehennetiluniversitetsstudier. Etter idé- interessen forskjønnlitteraturoghennessamfunns- snakke igjen.Hunvilleegentligbliskuespiller, men og vendersegmotkamera,smiler, ogbegynnerå hunopplitt,slipperordetettiendedelssekund per – Somskeptiker stillerjegmegavventende til Det varfraNæssBostadfattet interessenfor Fast spaltistiKvinner&Klær. Filosofitilfjells Bostad harogsåledetHEF-medlemmerifilosofe- – Filosofisommetodehørerhjemmeiskolen. Dermed fikkfeministiskfilosofisinplassogflere Vi haddeenpolitiskagendaogønsketatkvinner – Forskjelligekvinnertakleretmannsdominert – Fotografen knipsermensBostadsnakker. Dastop- de skaper filosofi.Bøkerom snakk omå ning tillegevitenskapen.Jegmenerfaktiskatdeter parese hjalpdetmegåhaenåpenogskeptiskhold- eksempel datterenmin,Unn,fikkdiagnosencerebral som børtellerettoggalt,santusant?Dafor bevege megutavenskråsikkerhetiforholdtilhva overbevist om.Detinnebærerderimotatjegkan jeg blirusikkerpåaltstårfor, trorpåellerer noen personligebetraktningeromlivet. sofen kommerutmedihøst.Herharhunsamlet nå bearbeidettil«Søk»,somerdenandrebokafilo- personlig daIngaBostadskrevdoktoravhandling,er Det sombleutelattfordidetvarforuakademiskog ÅPEN OGSKEPTISKHOLDNING skeptiker, ikkeensomerdogmatisknegativ. med adressetilHuman-EtiskForbund. organisasjon somharbestemteoppfatninger, sierhun nytt ogannerledes. punkt. Dermederjegogsåmeråpenfordetsom menter, menjegkangodtkommetilåskiftesyns- noe forbedreennannetpågrunnavvisseargu- konklusjoner ogpåstander. Jegkanselvfølgeligholde føle segverdsatt iskolen. alle. Alleskalføleseghjemme påskolen–alleskal åpen fordet.Hunforsikreross deretter: nesten somhunsierataltkanskje. Hunerihvertfall dag, sierfilosofenogvisersin åpneposisjon.Deter å leggevektpåverdiersomikke finnesisamfunnet hov forenmotkraft.Kanskjekanmanogsåfinnepå har samfunnetbehovfor?Kanskjebe- Vi måspørreoss:Hvavilviatskolenskalvære? asjon nårdetgjeldermedier, teknologiogkunnskap. at viharnyefamiliestrukturerogennysitu- må tahensyntilatviidageretflerkultureltsamfunn, opplæring avbarnogungeidetnorskeskoleverket.Vi nødvendig åsepåenrekkeforholdnårdetgjelder har endretsegpåsåmangevisdesisteåreneatdeter gjør meddenkristneformålsparagrafen.Samfunnet sommer. ikke sinoeomkonklusjonensomskalforeliggeneste ten» endeligskalfjernesiskolensformålsparagraf? Tilbake tiloppdraget.Mangehåpernåatordet«kris- ALT SKJE KAN tilstedeværelse. om alletingsiboendeflertydighetogvalgenesevige kan bidratilenutdypningogbelysningvedåminne genereltogdenfilosofiskeskeptisismen spesielt fien uvanlig? Hvaerdetåværenormal?Herfiloso- hun måkarakteriseressomnettoppavvikendeog om hennesmåteåtenkepå?Hvaerdetsomgjøret Hvordan erdetegentligåværeUnn?Hvakansies – Enåpenogskeptiskholdningmedførerikkeat Jegerminegenskeptiker. Jegerensøkende – Jegeråpenogsøkende,vilikketilhørenoen – Hun vilikkeavsløresittlivssyn: Vi skalfinnefram tiletformålsomgjelderfor – Jeghåperatdethandlerommerenn etopp- – Baregjettdu,sierBostad.Hunvilselvfølgelig – velge

på hvilkenmåtemanvilseUnn. 15

P PORTRETT FRI TANKE NR 3 2006 Fri tanke_0306 17-09-06 15:54 Side 16

FRI TANKE NR 3 2006 TANKE FRI Ikke redd for døden

I Hvordan uttrykke sitt livssyn på en enkel måte? Paul Cappelen (78) fant en måte å gå utenom ordene.

Tekst og foto: Kirsti Bergh INTERVJU

– Altså, jeg har ingenting imot humanistsymbolet, – Jeg er helt sikker, det er ikke noe etterpå, og jeg det er fint, men et menneske med armene strukket opp «Jeg er helt sikker, er veldig forsont med at det bare blir svart – som en – det kan jo være hva som helst. Jeg ville lage et bilde- drømmeløs søvn. Du vil ikke kjenne at du dør, men messig uttrykk som sa noe mer konkret, forklarer det du vil kjenne, er smerten forut – kanskje gjen- Paul Cappelen, mens vi betrakter resultatet av ønsket det er ikke noe nom et langt og pinefullt sykeleie. Jeg mener det er – et stort, rektangulært akrylmaleri i stua hans: et en viktig del av humanismen å få folk til å skjønne at langt hvitt felt, en smal stripe gult, rødt og blått og det ikke er farlig å dø, poengterer han. At man ikke så et langt hvitt felt igjen. etterpå, og jeg er skal være sammen lenger og aldri treffes igjen er selv- «Før og etter livet» har han kalt bildet, som sym- følgelig trist. boliserer hvordan det først er en uendelighet av tid veldig forsont med – Men det er bare et faktum. Når du er død – da hvor du ikke eksisterer, så lever du et kort øyeblikk, er du borte. Det som er igjen er minner, og det er alt, deretter kommer igjen en uendelighet hvor du ikke smiler han. lenger eksisterer. at det bare blir – Men dette perspektivet på døden betyr ikke at – Jeg kunne brukt svart som farge på ikke-eksis- man skal bli kyniker. Jeg husker en diskusjon med en tensen, men jeg synes hvitt var en bedre farge, kom- svart – som en religiøs studiekamerat. Han mente at hvis han hadde menterer han. – Det får også bedre fram fargene i livs- visst at det ikke var noe etter døden så hadde det vært stripen: gult for sola og sollyset, blått for vannet og fritt frem for å stjele og lyve så mye han bare orket. rødt for blodet som pumper gjennom mennesket. Livs- drømmeløs søvn.» Tvert imot, mener jeg, nettopp det at det bare er stripen er så smal for å gi bedre inntrykk av uendelig- dette livet gjør det veldig viktig å gjøre det beste ut heten, forteller han. – En av årsakene til religion tror jeg er frykten for av det. Det burde føre til at alle var veldig gode mot – Jeg synes det er ganske godt illustrerende for døden. Det kan synes fælt å bare skulle bli borte, og hverandre – for vi har ikke noe reserveliv i himmelen. mitt livssyn, og det passer også ganske godt for på det grunnlaget har religionen sikkert gitt folk Som arkitekt har han satt mer varige spor enn de Human-Etisk Forbunds livssyn. håp; håp om å treffe igjen folk, håp om evig liv. fleste andre av oss gjør. – Det må kunne betegnes som et stykke huma- Paul har begynt å merke at han nå befinner han seg – Det er jeg i grunnen ikke opptatt av. Det er nistisk kunst? nærmere uendeligheten etter livet. Folk rundt ham mennesker og livet som er det viktigste. De byggene – Ja, det kan du godt kalle det. dør. Selv er han ikke redd for døden. Verken for å dø jeg har tegnet var interessante da det skjedde, men eller hva som eventuelt skulle skjule seg etter døden. jeg går ikke rundt og tenker på det etterpå. FORNØYD UTEN FORKLARING Paul Cappelen er pensjonert arkitekt, men i tillegg Paul Cappelen: fornøyd med ikke å vite og forstå alt. til arkitekturfaget har han på si også drevet med akrylmaling, tegning, silketrykk, smykkelaging og musikkomposisjon, blant annet. Hjemmet på Røa i Oslo speiler hans – og kona Buenaflors – store krea- tivitet. Å kunne gi den utløp er noe av det som skaper mening i tilværelsen. Fullstendige forklaringer er derimot ikke nødvendig. – Jeg er ateist og agnostiker – jeg trenger ikke å ha en forklaring på alt. Jeg er fornøyd med ikke å vite og forstå alt. Det var først for seks år siden at han meldte seg inn i Human-Etisk Forbund, samtidig som han meldte seg ut av statskirka. – Jeg burde gjort det for lenge siden. Jeg måtte ikke nødvendigvis være medlem i Human-Etisk Forbund, men jeg meldte meg inn for å gi forbundet større styrke. Det er ingen annen som ivaretar, jeg holdt på å si «oss hedningers» interesser. Min kone spurte hvorfor jeg måtte melde meg inn, «det er jo også en tro», sa hun. Nei, det er det ikke, det er en mening. Jeg er enig i hovedtankene, og hvis forbundet skal få innflytelse, må det ha mange medlemmer, slår han fast. – For øvrig er jeg klar over at en slik gruppe består av individualister som er humanister eller humanetikere på veldig forskjellig grunnlag. Jeg regner nesten med at det er like mange meninger som det er medlemmer...

IKKE FARLIG Å DØ Han forstår at mange religiøse vil kunne oppleve maleriet hans som trist og håpløst: Fri tanke_0306 17-09-06 15:54 Side 17

FØR OG ETTER LIVET n «I en uendelighet av tid eksisterer du ikke.Så befrukter en sædcelle et egg. Du unnfanges,og ni måneder senere blir du født.Deretter lever du et visst antall år, for så å dø,og da går du tilbake til en ikketilstand i en ny uendelighet av tid.»

Maleri av Paul Cappelen.

Humanistisk kunst

Finnes humanistisk kunst? Hva er humanistisk kunst? Har du forslag på kunstverk som uttrykker et humanistisk livssyn på måter ord ikke kan? Eller kunstverk som på andre vis har et humanistisk innhold? Vi vil gjerne høre. Send på epost til: [email protected]. Fri tanke_0306 17-09-06 15:54 Side 18

FRI TANKE NR 3 2006 TANKE FRI Sørger på nettet

I Da Lene Nesset Heen (17) fra Tønsberg mistet faren sin, lagde hun en minneside for ham på Internett. – En ny og positiv måte å dele sorgene sine på, mener Åge Stavsøien, humanistisk gravferdstaler i Trondheim.

Tekst og foto: Kristiane Larssen INTERVJU

Savner pappa: Lene Nesset Heem (17) mistet faren sin for fem år siden. – Minnesiden ble et slags alternativ til å få ut alle tankene og følelsene mine, forteller hun.

Med faste trykk taster hun inn historien sin på skjer- ganske sprek). Pappa begynte å få vondt rett over venstre morten.piczo.com. For mange unge mennesker er men foran seg. Hun forteller om den dagen hun fikk lunge og klarte ikke hoste eller noen ting. Han dro inn til internett blitt en ny kanal for sorg. vite at han hadde kreft, den gangen hun fikk beskjed legen og ble sendt til røntgen. Og der begynte marerittet... – Jeg hadde sett andre slike sider på Internett og om at han var død og om savnet etterpå. Lene Nesset tenkte at jeg også ville lage en side hvor jeg kunne få Heen sitter hjemme i sofaen i Tønsberg og deler sor- UHELBREDELIG LUNGEKREFT ut følelsene mine. Jeg liker ikke alltid å prate med gene sine med resten av verden, etter å ha mistet pap- Det er gått fem år siden jenta fra Tønsberg innså at andre om det som har skjedd, derfor ble minnesiden paen sin av uhelbredelig lungekreft. Dette er Lenes hun aldri kom til å få se pappaen sin igjen. Da Lene et slags alternativ til å få ut alle tankene og følelsene innerste tanker, dette er Lenes historie. mistet ham, trengte hun et forum hvor hun kunne mine, forteller hun. Pappa fikk kreft i venstre lunge sommeren 1999. Vi fortelle historien sin og formidle følelsene sine. Hun Pappa var ute den kvelden, mamma sa han ikke orket merket det av at han ble fort sliten (han var jo egentlig valgte å skrive dem inn på minnesiden www.ripalf- og se oss sånn. Den natten klarte jeg ikke sove. Det eneste Fri tanke_0306 17-09-06 15:54 Side 19

19 FRI TANKE NR 3 2006 TANKE FRI I INTERVJU

jeg gjorde var å tenke, hvorfor måtte det skje han? Min EN POSITIV ÅPENHET vi at pappa satt på månen og dinglet med beina. Når pappa, han som vi trengte! Jeg visste ikke hvordan jeg skul- Lene håper at minnesiden også kan være til hjelp for vi kjørte til barnehagen og månen lyste fremdeles, le klare å leve normalt så lenge han var syk! Så etter hvert andre som har mistet, eller som holder på å miste fulgte pappaen deres dem til barnehagen. For meg måtte jeg bare begynne å forberede meg på det verste. noen de er glad i. Hun mottar mange positive til- var det viktig å gjøre det de var redde for om til noe bakemeldinger fra andre som har mistet noen. Slik er godt, forteller Solveig. SPONTANALTER Lenes side blitt et forum der folk kan dele sorgene sine. Det at pappa ble syk er noe av det verste som kunne skje. Humanistisk gravferdstaler og organisasjonssekretær – Når andre har opplevd det samme, kan de skri- Det var uvirkelig. Uhelbredelig lungekreft fikk vi vite at det i Human-Etisk Forbund i Sør-Trøndelag, Åge Stavs- ve om det på siden min eller de kan forberede seg på var. Livet er urettferdig! Hvorfor han?! Hvorfor akkurat øien, har lang erfaring med ritualer og tradisjoner hvordan det er å miste noen, forteller Lene. min pappa? knyttet til dødsfall og sorg. – Slike minnesider bidrar jo til en ny åpenhet – Jeg vet ikke om jeg vil kalle det et ritual, men rundt død og sorg, en åpenhet som er positiv, påpe- LETTERE Å SKRIVE det er helt klart en ny måte å dele sorgene sine på, ker Solveig. Stavsøien mener ny teknologi og moderne kommuni- forteller han. Du skulle bare visst du pappa. Du skulle bare visst kasjon spiller en stor rolle for hvordan sorgen og åpen- – «Spontanalter» er et godt uttrykk å bruke. Det hvor ensomt det er uten deg her! Er sikker på at ALLE sav- heten rundt døden håndteres. å lage en minneside ligger ikke så langt unna tradi- ner deg like mye som meg, de bare tør ikke vise det. Det gjør – Det er nok lettere å skrive følelsene sine enn å sjonen med å tenne lys, legge blomster, bilder og egentlig ikke jeg heller, er derfor jeg laget denne siden til snakke ansikt til ansikt om det. Det er vanskelig å dikt i veikanten etter en trafikkulykke, understreker minne om deg, så jeg kan få ut det jeg føler og tenker, så sette ord på følelser, spesiell når unge mennesker dør og han. andre kan lese! Skjønner ikke hvorfor du bare kunne dra man tenker hvor meningsløst det er. Gjennom minne- – Slik oppstår nå også «spontanalteret» på nettet, fra oss sånn. sidene når man ut til mennesker i samme situasjon skjønt det ikke er snakk om et alter i religiøs be- og man får respons, forteller han. tydning. – Jeg tror nok behovet for å formidle følelsene sine alltid har vært der, men nå har vi muligheten. SKREV DAGBOK Mennesker har alltid hatt de samme behovene, tankene Hjemme i Tønsberg sitter Lene sammen med og lengslene. Det handler om å finne kanaler som er mamma Solveig Heen-Linnom og mimrer om pappa «’Spontanalter’ er et godt naturlig å formidle det på. og den siste tiden de fikk med ham. Hun syns min- Inger Meland Buene, barne- og ungdomspsykiater nesiden og Lenes skriving har vært positivt i sorgpro- og avdelingssjef ved Barne- og ungdomspsykiatrisk sessen; uttrykk å bruke. Det å lage avdeling i Tønsberg, understreker også viktigheten – Sidene hennes er blitt veldig fine. Jeg skrev selv av å uttrykke seg når man har mistet noen man er dagbok da mannen min lå på Radiumhospitalet, og i en minneside ligger ikke så glad i. ettertid skrev jeg den ut og lot barna lese i den hvis – Dette er også en tendens vi ser i terapi, det er de ønsket, forteller hun. mange ungdom som velger å formidle følelser og tan- – På den måten kunne jeg forklare dem ting som langt unna tradisjonen med ker i en mail enn å henvende seg direkte, sier hun og var vanskelig for meg. Skriving er en flott måte å påpeker at det er positivt at ungdom klarer å skrive bearbeide følelser og sorg på, påpeker hun. å tenne lys, legge blomster, ut om følelsene sine: – Lene har funnet sin egen måte å kanalisere sorgen – Det er veldig gunstig å kunne skrive i sorgpro- sin på, uten at jeg må ha sett meg nødt til å mase om sessen. Viktig er det også å kunne oppleve støtte fra det. bilder og dikt i veikanten familie, venner og andre når man er i sorg. Det å skrive Siste gangen han var på besøk hjemme var 7. juli direkte til den man har mistet, er vanlig. Det føles 2001. Det var rart å se han, følte at jeg på en måte ikke etter en trafikkulykke.» naturlig og riktig for dem som skriver, og det er en kjente han lenger, pratet nesten ikke med han i begynnelsen. god måte å bearbeide sorgen på. Selv om et barn opp- Men så måtte han dra igjen. Det var siste gangen jeg så Åge Stavsøien, humanistisk gravferdstaler lever at en far eller mor dør, så vil forholdet til den man han levende, den dagen! Husker det som om det skulle vært har mistet alltid være der, forteller hun og påpeker at i går. det er viktig å gripe fatt i sorgen sin.

TRADISJONER VENDER TILBAKE ET PERSONLIG BREV Åge Stavsøien mener minnesidene vitner om en ny Når Lene skriver på siden sin, skriver hun som regel åpenhet rundt dødsfall og sorgprosesser. EN PAPPA PÅ MÅNEN direkte til faren sin, akkurat som om hun skriver et – For bare tjue år siden var sykdom og død noe Da mannen lå på Radiumhospitalet kjøpte Solveig personlig brev til ham; man skulle skåne barn og unge fra. De skulle helst dagbøker til de to eldste barna. – Det blir automatisk til at jeg skriver direkte til ikke besøke den døende på sykehuset. Nå oppfordres – Jeg ville at de skulle skrive ting de tenkte og han, jeg tenker vel at han leser det jeg skriver til han, det til det motsatte, påpeker han. lurte på, men som de ikke turte å spørre om. Så smiler Lene. – Da bestemoren min døde i 1954 lå hun tradi- kunne de heller vise hva de hadde skrevet, hvis de – Pappa hadde nok vært stolt av deg, hvis han sjonen tro i åpen kiste på låven i noen dager etterpå. ønsket at jeg skulle vite det, forteller Solveig. hadde sett hva du har laget til han, sier Solveig. Dermed kunne pårørende ta en siste farvel med – I sorgprosessen er det viktig at barna får ut tan- Det var så fælt å se på, husker det som det skulle vært henne. På 1960-tallet forsvant denne tradisjonen. Nå kene sine, og at man er åpen om sykdommen. På den i går. Men du var sterk, veldig sterk som klarte å holde ut er den vendt tilbake i form av syning etter et døds- måten er ikke døden noe de er like redde for, sier hun så lenge som du gjorde. Skulle bare ønske du ble frisk, så du fall. Åpenheten og hvordan man kanaliserer sorgen og påpeker at også de to yngste barna har snakket slapp å dra fra oss! Skjønner det bare ikke, HVORFOR varierer og går i bølger, sier han. mye om døden etter at pappaen deres døde; akkurat deg? Men pappa, Husk at jeg ALLTID kommer – Det som før var privat, er nå en offentlig sfære. – Når det var mørkt ute og de var lei seg, fortalte til å være glad i deg, jeg vet du er her! Fri tanke_0306 17-09-06 15:54 Side 20

FRI TANKE NR 3 2006 TANKE FRI Programmerte til religion V I kampen for tilværelsen har det vist seg å være en fordel å være religiøs.Derfor er vi i dag genetisk disponert for religiøsitet. Dette mener biolog Bjørn Grinde. Er ateister og humanister dømt til å tape i kampen mot gudstroen?

Av Even Gran VITENSKAP

«Det ville vært dumt å ikke utnytte den kilden til menneskelig velvære som ligger i religionen.» Biolog Bjørn Grinde

Religion har opp gjennom menneskets historie vært en nyttig måte å få folk til å etterleve fornuftige leveregler. Foto: Fotomedia/seldomseen

I Australia bodde det en gang en stamme som flyttet Hovedargumentet Grinde bruker for å underbygge med fornuften, mens de religiøse forklaringene i større rundt, slik at de til enhver tid var et sted der de dette, er at det ennå ikke er observert en eneste kul- grad går rett i magen på oss. «Fordi Gud har bestemt kunne finne mat. En enkel, og ikke uvanlig strategi tur i verden som ikke har hatt en eller annen form for det slik» eller «åndene krever det» går rett inn. Et for overlevelse. Man skulle tro at de hadde en grei religion. Tro på åndelige makter er en av de få uni- langt, logisk innviklet resonnement gjør ikke det... rasjonell begrunnelse for dette. Men da en antropolog verselle menneskelige trekkene vi ser. Dette gjør det Tilbøyeligheten til å være religiøs er videre kom på besøk og spurte hvorfor de flyttet rundt så vanskelig å se på religion som et rent kulturelt pro- beslektet med vår iboende tendens til å underkaste mye, svarte de at flyttingen var et «påbud fra åndene». dukt, understreker Grinde. Han legger imidlertid til oss en autoritet, legger Grinde til. Dette trekket Den rasjonelle begrunnelsen om at flyttingen var at de konkrete religiøse uttrykkene, og ikke minst de utviklet seg som en følge av at vi ble en sosial art. nødvendig for å finne mat, var helt fremmed for dem. institusjonaliserte religionene som kristendommen Hos de fleste sosiale dyr finner vi både tendenser til – Tenk deg hvis et av stammemedlemmene plut- eller islam, selvsagt er kulturelle produkter. Grindes å søke lederskap og underkaste seg ledere. selig fant ut at dette med «påbud fra åndene» bare var poeng er imidlertid at alle slike konkrete, kulturelt Kombinert med vårt behov for forklaringer på eventyr og påfunn, og isteden bestemte seg for å bli i skapte religioner, stammer fra den samme underlig- det følte «åndelige» nivået, har underkastelsestrangen ro. Genene hans ville neppe gjøre det særlig bra. Han gende genetiske tilbøyeligheten. beredt grunnen for et mangfold av konkrete religioner. ville dø ut, mens genene til de «religiøse» ville leve De er stort sett bygd opp rundt de sentrale kompo- videre. Slike utvelgelsesmekanismer har over tid sikret RELIGIØSE FORKLARINGER MER KRAFTFULLE nentene; knytte mennesker sammen, bidra til moral en genetisk disposisjon for religiøsitet blant oss men- Men hvorfor kunne ikke stammen bare ha valgt å og andre leveregler, forklaring på det «uforklarlige» nesker. begrunne flyttingen rasjonelt? Det er vel ikke så van- og underkastelse. Disse trekkene finner rett og slett en Dette sier Bjørn Grinde. Han er professor i biologi skelig å skjønne at man må flytte for å skaffe mat? naturlig klangbunn i arvematerialet vårt, pongterer og ansatt som forskningssjef ved Folkehelseinstituttet Vel, kanskje dette ville ha fungert akkurat i denne han. i Oslo. Grinde forteller at religion gjennom historien stammen, men på et overordnet nivå fungerer det har vist seg nyttig for å få folk til å etterleve åpenbart ikke slik. Religiøse begrunnelser har nemlig en mye MER LYKKELIG MED «NY» RELIGION fornuftige regler, som i eksempelet over. I tillegg har sterkere kraft på oss mennesker enn de rasjonelle og Den genetiske disposisjonen vi mennesker har mot å troen vært et verktøy for å få folk til å samarbeide, og fornuftsbaserte forklaringene, forteller Grinde. Vi tror være religiøse, er imidlertid bare en svak tilbøyelig- ikke minst dempe angst og usikkerhet knyttet til gjerne at vi er veldig logiske og rasjonelle, mens vi het, sier Grinde. Den kan overstyres av kulturelle og spørsmål som «hva er meningen med livet?», «hva egentlig er styrt av følelser. Det er nettopp derfor sosiale faktorer. Andre disposisjoner, som for eksempel skjer når vi dør?» og lignende. Samlet sett har religiøs religion og religiøse forklaringer har en slik gjennom- trangen til å spise eller formere seg, er mye sterkere. tro vært et naturlig fortrinn som i et langsiktig, evo- slagskraft. De appellerer til følelsene. Fornuftsbaserte Det er derfor godt mulig å tenke seg et fullstendig lusjonært perspektiv har programmert religiøsitet inn forklaringer krever mer av oss. De krever ofte at man ateistisk samfunn, svarer han når Fri tanke ber ham i genene våre. er i stand til å forstå komplekse årsakssammenhenger om å vurdere muligheten for dette. Fri tanke_0306 17-09-06 15:54 Side 21

Vitenskap FRI TANKE NR 3 2006 TANKE FRI V VITENSKAP

Bjørn Grinde mener at andre eksempler på religiøst begrunnede rammer er altså tilpasset et samfunn som er annerledes enn vi er genetisk dispon- som ikke kan sies å øke vår livskvalitet nevneverdig. vårt. Dette fører til at enkelte av våre genetiske dis- ert for å være religiøse. Likevel, noen trekk ved dagens store religioner posisjoner slår litt feil ut i dag. Et eksempel er trangen Foto: Even Gran har også en positiv virkning på menneskelig velvære. til å spise søt og fet mat. Dette var mangelvare i For eksempel tilbys det en forklaring på hva som steinalderen, og det gjaldt å få i seg så mye som skjer etter døden samt at religionene begrunner en mulig. I dag er det overflod på det samme. Når vi del viktige og fornuftige leveregler. samtidig lever i et samfunn som krever mindre fysisk – Har du eksempler på religiøse bevegelser i aktivitet av oss, noe som var en helt nødvendig del av dag som er i tråd med dine ønsker om en slik «ny hverdagen i steinaldersamfunnet, resulterer våre gen- religion»? etiske tilbøyeligheter til overvekt og dårlig helse. – Jeg synes deler av alternativbevegelsen har Bjørn Grinde mener imidlertid ikke at våre reli- trekk av dette. New Age-relaterte livssyn involverer giøse behov er utdatert på samme måte. Religionen det åndelige planet, men er mer formbar og mindre er dypest sett like aktuell i dag, selv om vitenskapen dogmatisk enn de gamle religionene. Dette kan være har funnet svar på en del av de spørsmålene som tra- positivt. Jeg besøkte nylig den åndelige bevegelsen disjonelt har vært religionenes domene. Slik sett har Damanhur i Italia. Spesielt interessant er familie- det religiøse rommet skrumpet inn. Men svarene på strukturen i leirene deres. De lever i familiegrupper de evige spørsmålene om hvorfor vi eksisterer, om det der monogamiet ikke står like sterkt som vi vårt står en skaperkraft bak alt og hva som skjer etter samfunn. Noen lever monogamt, mens andre lever døden, er like ubesvart i dag som de alltid har vært. sammen i grupper som deler oppdrageransvaret for Og menneskets grunnleggende behov for enkle for- barna. Vi mennesker er fra naturens side trolig ikke klaringer er det samme. mer enn rundt 70 prosent monogame. Da er den Men hva tror Grinde selv om Guds eksistens? familiestrukturen som Damanhur-samfunnet lever Finnes det noe slikt? Det vil Grinde ikke utelukke. etter, mer i tråd med våre genetiske tilbøyeligheter. – Det at jeg kan forklare religion som et naturlig Det kristne påbudet om at det livslange, monogame fenomen, gjør det vanskeligere å tro på en Gud. Men samlivet er den eneste akseptable måten å leve på, og det utelukker ikke at det fins noe guddommelig som at seksualiteten utelukkende skal leves ut innenfor står bak universets tilblivelse. Han legger samtidig til: rammene av ekteskapet, synes unødvendig. – Religioner bør ikke dømmes etter i hvilken grad de stemmer med den vitenskapelig dokumenterte HUMANISME I STRID MED NATUREN? «virkeligheten». De bør dømmes ut fra i hvilken Så lenge humanismen avviser den åndelige dimensjo- grad de er i stand til å generere gode liv for mennes- Grinde synes imidlertid det ville vært dumt hvis nen, som vi mennesker er programmert til å føle et ker. vi kvittet oss med religionen. behov for, kan aldri humanismen bli noen religions- – Når menneskehjernen har en genetisk betinget erstatning, framholder Grinde. Livssynet kan riktig- DRAR DEN KANSKJE LITT LANGT… disposisjon for noe, gir den oss en belønning når vi nok tilby leveregler og etikk, men den fornuftsbaserte, Biologiprofessor Dag O. Hessen ved Universitetet i tilfredsstiller den nedarvede trangen. Derfor spiser vi rasjonelle begrunnelsen som tilbys finner ikke samme Oslo er skeptisk til Grindes tese om at religiøse per- vår mat med vellyst, forplantningsakten gir oss som klangbunn hos oss som de religiøst baserte begrun- soner i større grad har vært i stand til å spre sine kjent nytelse, vi får positive følelser av sosialt sam- nelsene gjør. Humanismen kommer også til kort når gener fordi de rett og slett har vært mer lykkelige. vær, med mer. Slik er det også med disposisjonen for det gjelder å tilfredsstille menneskers behov for en – Jeg har nok mer sansen for Peter Wessel Zappfes religiøsitet. Det ville vært dumt å ikke utnytte den forklaring på det følte «overnaturlige nivået». Mange syn på saken, nemlig at vi mennesker gjennom tidene kilden til menneskelig velvære som ligger i religionen, føler en utrygghet for døden. Da holder det ikke å si at har blitt stilt overfor en del av de samme problem- slår Grinde fast. «det blir helt svart og du forsvinner». Dette er umulig stillingene, og at ulike former for religion har vært I praksis har ikke religioner alltid vist seg å virke å forestille seg for de fleste mennesker. Folk føler der- ulike svar på disse felles utfordringene. frigjørende. Grinde mener derfor at det beste hadde for et sterkt behov for å tro at det skal skje «noe» etter Hessen avviser imidlertid ikke Grindes teser. vært å finne en religion som tilfredsstiller alle våre døden. Når humanistene fastholder at det ikke skjer – Det er en generell enighet blant biologer om at genetiske tilbøyeligheter, samtidig som den brukes noe som helst, vil man aldri kunne gi mennesker den hovedkjernen i Grindes påstander stemmer. Det er for å begrunne nødvendige moralregler som sikrer at trøsten som religionenes klare svar kan tilby. ikke tvil om at religiøs tro kan fungere som et kraft- individer ikke legger begrensninger på hverandres – Så ateisme og sekularisme er rett og slett i strid fullt forklaringsverktøy, og lindre angsten mange livsutfoldelse. En slik religion vil på et overordnet med menneskers nedarvede genetiske disposisjoner? mennesker føler overfor de store spørsmålene. plan heve livskvaliteten for oss alle, tror han. – Ja, det kan du si. Men det er det mye som er. – Hva synes du om Grindes tanker om at vi bør Grinde synes imidlertid ikke kristendommens Den nedarvede disposisjonen for religiøsitet er som ha en religion, for å utnytte det potensialet til eller islams forbudsmentalitet er noe godt utgangs- nevnt ikke spesielt sterk, og det er ikke noe problem menneskelig velvære som ligger i dette? punkt for en slik idealreligion. Grinde nevner for å overstyre den kulturelt. Et rent ateistisk samfunn er – Dette er en utilitaristisk holdning som jeg i og eksempel begrensningene disse religionene legger på altså mulig, men jeg tror vi ville ha blitt mindre lyk- for seg har sansen for, bare man ikke drar det for seksuallivet som mindre nødvendige i dag. kelige i et slikt samfunn enn hvis vi hadde en religion langt ut. Det er fullt mulig å leve et fullverdig og – En streng seksualmoral var viktigere før vi fikk som var tilpasset våre genetiske tilbøyeligheter. lykkelig liv som ateist. prevensjon som jo både kan hindre uønsket graviditet og overføring av seksuelle sykdommer, understreker UTDATERTE GENER? han. Synet på homofili og trusler om helvete, straffe- Genetisk sett befinner det moderne mennesket seg dom og fordømmelse i kristendommen og islam er fortsatt i steinalderen, forteller Grinde. Genene våre Fri tanke_0306 17-09-06 15:54 Side 22

FRI TANKE NR 3 2006 TANKE FRI Ordets makt B Bertrand Russell var en intellektuell som brukte pennen som våpen. – Russel var opptatt av hvert menneskets egenverdi, sier Russelkjenner Øystein Hide.

Tekst: Kirsti Bergh BAKGRUNN

– Bertrand Russell er en av de første som presenterer en individorientert humanisme, sier Øystein Hide, filosof, Russell-kjenner og redaktør for Bertrand Russell om krig, fred og pasifisme. – Humanismen blir stort sett omtalt som masse- bevegelse, men Russell fremhever individets humanisme: hver og en må ta ansvar for fremtiden for alle, men det innebærer ikke at vi må løpe i flokk. Her er han enestående figur, og derfor har han aktualitet også i dag, mener han. Ifølge Hide plasserer Russell seg med sin individ- humanisme mellom kommunismen og den politiske liberalismen, han finner så å si en gylden middelvei. – Russell er en moderne Sokrates. Han vil fokusere på menneskelige erfaringer, de levde liv, og ikke bare hos en elite, men hos vanlige mennesker. Han var opptatt av ethvert menneskes egenverdi, og noe av det han skrev mye om var systemers iboende mangel på respekt for enkeltindividet. Og denne grunnholdningen mener Hide kommer klart frem i Russell-tekstene han har valgt ut i denne antologien, som omhandler politiske ideologier, pasi- fismens utfordringer, fredstanken og ikke minst krigens vesen. Russell viser hvordan krigens vesen henger sammen med makt og avmakt, på individplan på sys- templan, og reflekterer omkring hvorfor den kommer i stand og hvorfor den fortsetter. Han diskuterer krig og individuell frihet – og skriver «Et samfunn som ikke har plass til rebellen må nødvendigvis bli et samfunn på stedet hvil, inntil det blir, i kraft av at det står på stedet hvil, reversibelt». Tekstene spenner over et tidsrom på 44 år, fra begynnelsen av den første verdenskrig til den kalde krigens første fase, og viser den politiske humanisten Russells både elegante og skarpe analyser av samtidens hendelser og ideologier. Hide mener vi også i dagens situasjon kan få noe ut av Russells betraktninger om disse temaene. – Hver eneste dag får vi rapporter fra krigshandlinger og våpenvold, og det gjør det viktig å høre om men skrev også et imponerende antall populærviten- ned debattantens argumenter og vurdere om de hang noe annet. Jeg tror det har verdi å lese om og tenke skapelige bøker og artikler. Det sier sitt om Russells logisk sammen. over hvorfor mennesker tyr til vold og at vi ikke må aktivitetsnivå at hans skrifter utgjør et volum som Etter å ha gjort seg ferdig med hovedverket forlot miste hvert enkelt individ ut av syne. Russell trekker tilsvarer 10 sider hver dag i seksti år! han mer eller mindre den tunge akademiske forskning- paralleller mellom de store globale hendelsene og de I utgangspunktet arbeidet Russell med matema- en. Fra da av engasjerte han seg i større grad i sam- mindre, lokale. Han ser hvordan en global konflikt tikk innenfor filosofien, et tema som går helt tilbake funnsdebatten. Og hans engasjement ble både bredt kan minne ham om lokale stridigheter, og han påpeker til Aristoteles’ logikk. I over tjue år beskjeftiget han og langvarig. Det sier sitt at Russell rakk både å agitere at man aldri må glemme at møter mellom statsledere seg med hvordan matematikkens grunnprinsipper for kvinners stemmerett og atomnedrustning. også bare er møter mellom mennesker. henger sammen med logikkens grunnprinsipper. Hans arbeid innen dette fagfeltet har hatt avgjørende inn- ENGASJERT PASIFIST INTELLEKTUELL SUPERSTJERNE flytelse på utviklingen av den moderne filosofien, nem- Da den første verdenskrigen bryter ut, blir han en av Russell (1872-1970) var en av sin tids fremste intel- lig det fagområdet som ble hetende britisk analytisk få opposisjonelle røster i et England Russell skildrer lektuelle, av den sorten man i dag etterlyser i sam- filosofi. Han brukte ti år på hovedverket Principia som grepet av krigsfeber. Ja, krigsfeberens psykologi funnsdebatten. Han oppnådde i løpet av sitt liv en Mathematica – et tusensiders verk fylt av formler og er noe av det Russell skriver om. I et seinere intervju superstjernestatus som er få intellektuelle forunt i symboler. forteller han hvordan hans pasifistiske venner i 1914 dag, og med et livsløp lengre enn de fleste av oss kan – Den analytiske filosofien går kort fortalt ut på mente at det var myndighetenes «onde maskineri» håpe på, rakk han både å delta i utformingen av mo- å analysere ord og setninger og avgjøre hvorvidt en som påtvinger befolkningen krig, mens Russell selv derne filosofi, fremme liberale tanker og kontroversi- setning gir mening eller ikke. Dette holdt Russell på opplevde folk i Londons gater etter at krigen var elle idealer og stå sentralt i utviklingen av fredssaken, med i tjue år, og da blir man veldig god på nettopp erklært. Han så at «de var mye lykkeligere enn de samt spille en viktig rolle for utviklingen av den orga- å analysere, poengterer Hide. Dette ga ham et taktisk hadde vært før krigen begynte». Dette fikk ham til å niserte humanismen. Han var aktivist og organisator, redskap i debatter som satte han i stand til å bryte analysere og skrive om krigsfeberens psykologi og Fri tanke_0306 17-09-06 15:55 Side 23

«Vi vil stå på våre egne ben og se åpent og uredd på verden – dens gode sider, dens dårlige sider, dens skjønnet og dens heslighet, se verden som den er og ikke være redd for den.» NR 3 2006 TANKE FRI Bertrand Russell B

Kilder: Russell om krig, fred og pasifisme (Øystein Hide (red.)), Hvorfor jeg ikke er en kristen (Bertrand Russell), Bertrand Russell, Philosopher – Freethinker (Finngeir Hiorth), www.wikipedia.org. BAKGRUNN

– Russell tiltrakk seg oppmerksomhet for sine BERTRAND RUSSELL (1872-1970) meninger, både om krigen, om religion og om seksu- - britisk filosof, logiker og matematiker, viktig for alitet. Russell agiterte for fri kjærlighet og mot mono- utviklingen av analytisk filosofi gamiet. Han var en ekte liberaler, sier Hide. - skribent og populariserer av filosofi, skrev artikler om Berømmelsen – som steg etter at han mottok en rekke emner, både politikk, oppdragelse, moral, Nobels litteraturpris i 1950 – utnyttet han i organisert religion(skritikk) fredsarbeid, hvor han etter hvert ble av den oppfatning - var rasjonalist, fritenker, liberalist og sosialist at atomnedrustning var helt nødvendig for å unngå - pasifist under første verdenskrig og antikrigsaktivist tilintetgjørelse. Det er engasjementet etter den andre mesteparten av livet verdenskrigen som for alvor gjorde Russell til et ikon - arbeidet mot atomvåpen etter andre verdenskrig og en inspirator for fredsbevegelsen. - 1955: Russell-Einstein-manifestet som ledet fram til Pugwash-bevegelsen GUD UT AV LIGNINGEN - 1961: arrestert for sivil ulydighet i forbindelse med Som ung mann tok Russell et klart ateistisk stand- antikrigsdemonstrasjoner punkt, som han stod ved resten av livet. Han var - 1962: forsøkte å megle mellom Kennedy og Khrutsjov opptatt av religionens, især den organiserte religions, under Cuba-krisen i 1960 både intellektuelle og moralske skadelige virkning. - opprettet Russell-tribunalet sammen med filosofen Jean-Paul Sartre for å avsløre amerikanske krigsfor- Ifølge Hide var hans religionskritiske ståsted også brytelser i forbindelse med Vietnam-krigen nært knyttet til ham som fredstenker. - skrev mer enn 70 bøker – For Russell opererte kristendommen med en - Fikk sterk kritikk som menneske i Ray Monks tobinds- Gud som logisk sett må være ond. Gud er allmektig, biografi The Spirit of Solitude (1997) og The Ghost of derfor må han kunne stoppe ondskap. En sånn gud, Madness (2001) som er i stand til å gjøre det gode, men som likevel gir stort spillerom for ondskap, er ikke annet enn en overgrepsgud. Det er ikke mulig å basere noe godt på det. Gud må rett og slett trekkes ut av ligningen hvis vi skal skape fred, forklarer Hide. Mens Nietszche erklærer Gud for død, fordi vi ikke har bruk for ham, bruker Russell logikken til å Øystein Hide (red.) kvitte seg med Gud. I sin diskusjon om religionen, Bertrand Russel om krig, fred og pasifisme spesifikt kristendommen, går han igjennom område Humanist forlag 2006 for område. Han tar for seg en rekke klassiske guds- beviser – og forkaster dem på bakgrunn av logikk. Han vurderer kristendommen og læreskikkelsen Jesus Bertrand Russell taler til 5000 mennesker på en anti- utfra moralske standarder – og finner begge deler atomvåpendemonstrasjon på Trafalgar Square i London moralsk forkastelig. Til tross for noen positive trekk vinteren 1962. Foto: Scanpix finner Russell at Jesus ikke rekker Sokrates til knærne. Kristendommens fordømmende holdning til seksualiteten var for Russell et av de verste trekkene ved den. analyserer hvorfor allmennheten entusiastisk applau- aldri i tilstrekkelig grad at kjærlighet til makt er et Den type religionskritikk som Russell bedrev – derer. Ifølge Russell måtte det, i tillegg til de bevisste like sterkt motiv og en like sterk kilde til urettferdig- hvor religionens forestillinger utsettes for logisk ana- krefter som fører til krig, finnes «uartikulerte følelser het som kjærlighet til penger.» lyse – er ikke videre populær i dag, hvor det er allment hos den vanlige mann i selv de mest siviliserte sam- Forut for og gjennom hele den første verdenskrig akseptert at de metafysiske sidene ved troen ligger funn, som alltid er rede til å bryte ut i krigsfeber ved var han standhaftig pasifist og forsvarte en pasifistisk utenfor fornuften og bare kan gripes ved, ja, tro. Men de statsansattes befalinger». holdning, men forandret det standpunktet under andre Russells religionskritikk munner også ut i noe av et Russell skriver i 1916 at om freden skal sikres må verdenskrig. At dette skulle være uttrykk for en lite sekulært credo, en oppfordring til å tenke fritt, til å viljen til å bli smittet av slik krigsfeber minimeres, konsekvent holdning benektet han, med den begrun- gjøre det beste ut av verden med kunnskap, vennlig- men for å få til dette må man først forstå hva det er nelse at om Hitler hadde vunnet ville verden blitt et het og mot, som burde være vel verdt å ta med seg. I og hvordan det oppstår. Slik setter han hele tiden sted «hvor livet ville blitt et absolutt helvete». «Hvorfor jeg ikke er kristen» skriver han: krig og fred inn i større sammenhenger, og derfor – Russell forsvarer det med at kjærlighet til fred «Vi kan lære av vitenskapen, og av våre hjerter, skriver han også helt grunnleggende om ideologi, ikke kan være en statisk holdning. Du kan ha verdens- ikke lenger å se oss rundt etter innbilt støtte, til ikke politikk og forskjellige styresett. Blant annet skriver fred som mål, men kjærlighet til fred må tilpasses lenger å oppdikte allierte i himmelen, men snarere Russell – som i utgangspunktet er sympatisk innstilt virkeligheten. Om hans holdning går på de pasifistiske konsentrere oss om våre egne anstrengelser for å gjøre til sosialismen – treffende og forutseende om bolsje- prinsippene løs har han fremdeles verdensfred som denne verden til et egnet sted å leve (...) Vi vil stå på vismens iboende demokratiske problem, etter å ha hovedprinsipp, sier Hide. våre egne ben og se åpent og uredd på verden – dens besøkt Russland i 1920: «Dette er det jeg tror sann- Russells kritiske penn under første verdenskrig gode sider, dens dårlige sider, dens skjønnet og dens synligvis vil skje i Russland; etableringen av et byrå- medførte både tap av universitetsjobben, innreisefor- heslighet, se verden som den er og ikke være redd for kratisk aristokrati, som konsentrerer makten i sine bud til USA og fengselsstraff, men i tillegg til de den.» egne hender, og som skaper et regime like tyngende besværligheter det medførte for ham, ga det ham og fælt som kapitalismen. Marxister anerkjenner også begynnende berømmelse. Fri tanke_0306 17-09-06 15:55 Side 24

24 FRI TANKE NR 3 2006 TANKE FRI B Aktuelle bøker Sjarlatanenes skrekk

BØKER – Skeptikerbevegelsens kritiske undersøkelser og terping på vitenskapelige prinsipper er en viktig del av grunnlaget for humanismen, mener førsteamanuensis og skeptiker Asbjørn Dyrendal. Foreningen SKEPSIS utgir i høst en ny bok som angriper moderne overtro.

Tekst: Morten Harper lederen i et av de landene som er hardest rammet av HIV/AIDS er tilhenger av marginale miljøer som avviser «virusteorien» om AIDS. Det er mager trøst «Jeg er ikke imot at at mange av hans velgere tror som ham, og at konsekvensene blir deretter, sier Dyrendal som eksempel på skadelige følger av pseudovitenskap. folk går til healer, men Et mer hjemlig eksempel er troen på at søkevinkler skulle kunne brukes for å finne personer tatt av snø- behandling fellesskapet skred, som Rolf Manne omtaler i boken under overskriften «Ønskekvist i snøskred – pseudovitenskap i praksis?» Her beskriver han hvordan både Røde Kors skal finansiere må ha og Forsvaret har brukt søkevinkler til tross for at metoden ikke er vitenskapelig holdbar, og arbeidet vitenskapelig basis og Asbjørn Dyrendal, med å avskaffe denne bruken. Arnfinn Pettersen, – Tiden er knapp når man skal lete frem ofre for Didrik Søderlind snøskred, og kravet til pålitelighet blir satt på spissen. bevis for den at virker.» Åpent sinn eller Derfor blir det veldig tydelig hvor galt det er å basere Asbjørn Dyrendal, skeptiker. høl i hue? seg på en metode som ikke er bekreftet i vitenskape- Humanist forlag lige forsøk, utdyper Dyrendal.

Åpent sinn eller høl i huet? er tittelen på den nye FALSKE ANKLAGER – Du er ikke redd for at skeptikere fremstår SKEPSIS-antologien, som utgis av Humanist forlag i Dyrendal konkluderer med at pseudovitenskapen i som surmagete og arrogante bedrevitere? september. Alternativmedisin, sjøormer, Holocaust- enkelte tilfeller er et etisk problem. Det gir skeptiker- – Jeg kan ikke nekte for at når man omgis av feno- benekting og pseudovitenskap er noen av temaene aktiviteten en tydelig kobling til humanistiske leve- mener og påstander som sett i lys av vitenskap er intenst som overtrojegerne tar for seg – i tråd med foreningens regler. Et særlig relevant etisk prinsipp er at man tøvete, da kan det være lett å legge seg til en belærende slagord «kritisk undersøkelse av det uforklarlige, det ikke skal føre falske anklager mot andre. tone. Men det er ikke så lett å beholde ydmykheten utrolige og det marginale». – TVNorge-serien Fornemmelse for mord (program i diskusjoner med folk som ikke er spesielt interessert – I alle grunnlagsdokumenter for sekulær huma- hvor såkalt klarsynte skulle løse mord- og forsvin- i selvkritikk, medgir Dyrendal. Og legger til: nisme er den kritiske granskingen som skeptiker- ningssaker. Red.anm.) raste landet rundt og slengte – Det er en frustrerende skjevhet i denne oppfat- bevegelsen står for en del av det filosofiske funda- ut beskyldninger. Det er flere eksempler på at man ningen. Jeg mener de som står for de alternative teo- mentet, sier bidragsyter og førsteamanuensis i religi- har fått bygdesladderen til å gå, fordi noen gikk riene får for mye sympati. Her kommer det folk som onsvitenskap, Asbjørn Dyrendal. Ved NTNU i rundt og følte seg frem til et ansikt eller lignende. ikke hører på motargumenter og som foreslår ting Trondheim forsker han bl.a. på moderne demonologi, Programmet er en form for vitenskapeliggjøring av som går på tvers av en samlet vitenskapelig forstå- satanisme og nyreligiøsitet og populærkultur. moderne overtro, som forårsaker problemer for else. Det er i alle fall arrogant. – Denne rasjonelle grunnholdningen er verken enkeltpersoner. ny eller oppsiktsvekkende. Poenget med SKEPSIS er Et annet eksempel er satanismepanikken på 90- å gjøre vitenskapelig metode til hovedfokus. Ingen tallet, som Dyrendal mener var basert på en kjede av bevegelse, heller ikke Human-Etisk Forbund, kan tvilsomme teorier om religion, historie og menneskets fokusere på alt samtidig. Dessuten favner SKEPSIS på psyke. tvers av livssyn, det finnes også religiøse skeptikere, – Hysteriet ble brakt videre inn i rettssalen og til forteller Dyrendal. media, med lite rom for tvil og kritisk granskning. Det fikk ødeleggende konsekvenser både for mange Skeptiker: En PSEUDOVITENSKAP mennesker og enkelte lokalsamfunn. av redaktørene Hovedmålet for SKEPSIS er å fremme vitenskap og av boken Åpent vitenskapelig tankegang. Det innebærer også en ARROGANTE BEDREVITERE? sinn eller høl i hue?, Asbjørn Dyrendal. aktiv grensesetting mot teorier og fenomener som SKEPSIS har bare 800 medlemmer, men har i mange ikke er vitenskap. Skeptikerbevegelsen kan spores saker fått bred dekning i media og ser seg selv som tilbake til fremveksten av medisin som vitenskap og en skoleringsinstans. En hovedsak har vært å imøte- SKEPSIS kampen mot kvakksalveri på slutten av 1800-tallet. gå astrologers forsøk på å fremstille seg og feltet som Den amerikanske moderorganisasjonen The Committee vitenskap. En annen er konflikten mellom evolusjon • SKEPSIS er ifølge egenreklamen en forening for kritiske for the Scientific Investigation of Claims of the Para- og kreasjonisme, altså vitenskapsbasert undervisning undersøkelser av fenomener som moderne sagn, normal (CSICOP) ble opprettet som et svar på den kontra trosbasert. mirakelberetninger, astrologi, parapsykologi, UFOer og okkulte eksplosjonen i USA på midten av 70-tallet. Dyrendal trekker frem alternativmedisin som et andre «okkulte» emner. Den skal være et kritisk korrektiv Blant grunnleggerne var velkjente navn som Carl til fantastiske og dårlig begrunnede påstander i norsk satsingsfelt for skeptikere: offentlighet. Sagan, Isaac Asimov og James Randi. – På dette feltet finnes det fryktelig mange vrang- • SKEPSIS er tilknyttet et internasjonalt nettverk med I den ferske antologien tar Dyrendal nettopp for forestillinger, og det trengs et grensepoliti for hva organisasjonene Committee for the Scientific seg skillet mellom hva som er og ikke er vitenskap, og staten og fellesskapet skal betale. Jeg er ikke imot at Investigation of Claims of the Paranormal ser på etiske problemer ved det han kaller «pseudo- folk går til healer, men behandling fellesskapet skal (www.csicop.org) og The European Council of Skeptical vitenskap». finansiere må ha vitenskapelig basis og bevis for den Organisations (www.ecso.org). – Det er ikke like lett å avfinne seg med at stats- at virker. • Nettsiden er www.skepsis.no. Fri tanke_030617-09-0615:55Side25 Aktuelle bøker hører slikeideer hjemmeiettertankens verden, absolusjon. IMoxnes-varianten avkristendommen tilknyttede begrepersomnåde, tilgivelse,frelseog delen avreligionenknyttettil begrepetsynd–med sentrale anliggende.Itidligere tidervarogsådenne «sanne troende». deres læreogpraksisutelukkerhverandresom ene ogbidratttilsåulikeorganisasjonsdannelser at slike spørsmålstrideneharrastmellomtrosretning- mener børværesannkristendom.Mendeterjoi å omtaleandrestolkninger, istedetforåsihva fremheve denteologiskemetodeellerveddeskriptivt her gjørMoxnesdetlettforsegselvvedentenå men prisverdigmoderatbenyttethosMoxnes.)Og teologiske fagspråkerikkealltidlettoversettelig, såkalte kontekstsåvelsomderes«mening».(Det god «hermeneutisk»tradisjonopptattavtekstenes Bibelens autoritet,Paulus`hustavlerosv. erMoxnesi det kommertilfrelsevedforsoning,oppstandelsen, på dettepunkttrossamfunnenestridesmest.Mennår dommens bakgrunnogtilblivelse.Deterhellerikke interesse forallesomvilorienteresegomkristen- mellom evangelieteksteneosv., vilselvsagtværeav lingen ogutvelgelsenavhelligeskrifter, forholdet skjørt ogutryddingstruetunntak. versitets-variant avkristendommenfremståttsomet ville denhumaniserte,rasjonelleoglillenorskeuni- brogete majoritetavverdenskristnelærerogstårfor, gudstjeneste. Ved ågånærmereinnpåhvadenne gelsen, vedåbeskrivedisseretningersliturgi og sisme såvelsomtildenfremstormendepinsebeve- boken sideblikkogsåtilortodoksogromerskkatoli- fatning imodernelutherskteologi.Riktignokgir avspeiler hvasomfortidenertilnærmetgjengsopp- men», ogdetkannokværedelvisriktig–fordiden som erinteressertienkortinnføringkristendom- likevel frimodigat«Dettevilværeenbokforalle forbehold at«detfinnesikkenoefasitsvar».Hansier og forfatterentaralleredepåbokensførstesidedet boken inngåriUniversitetsforlagets«hvaer-serie», målstegn. Tittelvalget harsammenhengmedat den overmodigetittel Professor HalvorMoxnesharutgittenlitenbokmed Hva erkristendom? For mangeerdetetikkensom kristendommens Beskrivelsen avJesussomhistoriskperson,sam- Hva erkristendom Universitetsforlaget 2006 Hva erkristendom Halvor Moxnes , utenspørs- han eksempel omåinkluderemennesker». «allmenne kristnenormerogsærligutifraJesu spørsmålet omseksueltsamlivmåvurderesetter akseptable forumforseksualliv, menerMoxnesat der atekteskapmellommannogkvinneereneste tapt adskilligavsininnflytelse.MensLønninghev- tittel fra1969(2.utgave),vilmanseatPaulushar Hva erkristendom norsk teologiiendring.SammenlignermanMoxnes’ regulert ekteskapeligpraksis.Pådettepunkter er ulikeseksuellehandlingerpåsidenavenstrengt ridd troendesomenmare,forikkeåsidenOndeselv, neppe iforkynnelsen.Ogenavde«synder»somhar LIVET FØRDØDEN Vennligst opplysomdittmedlemsnummer påbestillingskupongen. medlemmerfår25%avslag ved kjøpav bøker HUSK:Våre – Erling Rimehaug,Vårt Land – ErlingRimehaug,Vårt humanisme.innen densekulære oggodtinnsynitenkemåten – grunnlagfor forståelsen iHEF, av utviklingen Aftenposten Hagtvet, – Bernt ogkapitalisme. tredjevei mellomkommunisme ikke-doktrinær som eneuropeisk, fremstillingav harogsågittenperspektivrik etterkrigs-humanismen Knutsen Aftenposten – DagKullerud, og livssynsspørsmål. utenom for åkomme blirvanskelig densomengasjerersegitros- (…) (boken) dokumentert. dette erenviktigbitavMed norsksamfunns-ogkulturhistorie HUMAN-ETISK FORBUND1956-2006 www.human.no/nettbutikk PAUL KNUTSEN: Medlemsnummer: Underskrift: E-post: Postnr./sted: Adresse: Navn: ❑ BESTILLINGSKUPONG: …en analytisk og informativ bok som gir bredt – og noen ganger svært detaljert …en analytiskoginformativ boksomgirbredt–ognoengangersvært Halvor Moxnes’bokeringenbrannfakkel–og Ja takk, sendmeg.....stk Ja takk, med PerLønningsboksamme Livet førdøden á kr 261,- (gjelder ikke bøker påtilbud) bøker (gjelder ikke levd forgjeves, AndreasEdwien! på samfunnogverdenennivårtid».Såharduikke stås innenforsinegentid,medandreverdierogsyn teologer ogsierat«EdwienharrettiJesusmåfor- problematiserer atEdwienskritikkerblittavvistav Andreas Edwienogdelvisgitthammedhold.Han har vietnestenenhelsidetilkristendomskritikeren På ettpunktsperretjeglikeveløyneneopp:Moxnes troen ogkristendommenssannhet,erbarelettberørt. ning. Filosofiskekontroverserogdebatteromguds- ufarlig innføringsbokomkristendominorsktolk- neppe mentåværedet.Hanharskrevetenganske Fri tanke nr. 3 - 2006 0090 Oslo 0090 1039Svarsending Humanist forlag Porto kommer itillegg Porto kommer Medlemspris: Veiledende pris: Kr 261,- Kr 348,-

Levi Fragell 25

B BØKER FRI TANKE NR 3 2006 Fri tanke_0306 17-09-06 15:55 Side 26

FRI TANKE NR 3 2006 TANKE FRI Selvbestemmelsens grenser K Selvbestemmelse i livet og selvbestemmelse ut av livet – hva er forskjellen? Spesialrådgiver Kjartan Selnes i Human-Etisk Forbund diskuterer i denne kronikken argumentasjonen som brukes i debatten om retten til selvbestemt død. KRONIKK

ning til sentralstyret 27. september 2004. Utvalget delte seg i en flertalls- og en mindretallsinnstilling i forhold til dagens strafferettslige bestemmelser, især når det gjaldt hvor åpen adgangen til straffefritak og straffenedsettelse burde være. Både flertallet og min- dretallet avviste direkte legalisering av en rett til eutanasi (barmhjertighetsdrap) og assistert suicid (hjelp til selvmord), som juridisk ville innebære å utvikle et eget regulerende lovverk for dette. Eutanasiutredningen er på sine få sider et imponerende og faglig nyansert arbeid med oversiktlige refleksjoner over denne debattens mange argumenter for og imot. Utredningens praktiske konklusjon er at temaet er vanskelig og at man trenger en grundig og gjennomtenkt debatt i HEF både om hvorvidt man overhodet skal ta noe standpunkt, og dernest hvilket standpunkt man eventuelt skal innta. Det er å håpe at utredningen kan danne et godt utgangspunkt for debatten. Å overforenkle et livsproblem er like ille som å mystifisere det, især i forhold til døden.

RETTIGHETER GIR PLIKTER Jeg vil i det følgende prøve meg på noen relativt enkle problematiseringer omkring selvbestemmelsesretten som en av de høyeste humanistiske verdier og diskutere hvor velegnet det å skulle framheve akkurat denne retten er som argument i forhold til en generell rett til å bestemme sin egen død. Når noen har rettigheter i moralsk og juridisk forstand da må nødvendigvis noen andre ha plikter til å muliggjøre at disse kan oppfylles. Det snakkes mye om rettigheter i våre dager, ikke fullt så mye om plikter. Plikter er videre noe man må føle forplik- tende, for at de skal være virksomme. I saker som dreier seg sterkt om følelser oppleves det ofte som malplassert å bli for abstrakt og intellektualistisk når man framhever rettigheter og plikter. Målet med denne kronikken er ikke å konkludere noe angående retten til selvbestemt død og retten til hjelp med å avslutte livet, men bare å diskutere hvordan det argumenteres og gjerne egge til andres motargumenter. Vi kan jo begynne med å konstatere det enkle og Når et menneske vurderer døden som handlingsvalg oppleves situasjonen vanligvis som ytterst trang, skriver Kjartan Selnes i denne selvfølgelige faktum at ethvert individ under de fleste kronikken. Foto: Joseph Jean Rolland Dubé/ISTOCKPHOTO omstendigheter i enhver kultur når som helst kan ta sitt liv. Slik sett har man alltid hatt en lett og naturlig «En av humanismens grunnverdier er individets selvbestem- Men disse etiske prinsippene vil ikke nødvendigvis trekke i «rett» til selvbestemt død. Eutanasidebatten dreier seg melsesrett. Dette innebærer at mennesket har rett til å samme retning når det gjelder å ta stilling….» slett ikke om noen generell rett til å bestemme at man bestemme over eget liv – herunder også egen død. Human- «Selvbestemt død?» – En utredning om euta- vil dø og tidspunktet for døden. Eutanasidebatten dreier Etisk Forbund vil arbeide for at dette skal være et bærende nasispørsmålet av Human-Etisk Forbunds euta- seg om døende og uutholdelig lidende mennesker som prinsipp i den videre debatten om eutanasispørsmålet.» nasiutvalg» 2004 (fra side 29-31). under nøye spesifiserte forhold vurderes å få oppfylt et Forslag til vedtak på Human-Etisk Forbunds Bør Human-Etisk Forbund ta et offisielt stand- presumtivt veloverveid og varig ønske om å forkorte landsmøte 2006,sak 04/06a. punkt i spørsmålet om retten til selvbestemt død? en dødsprosess eller avslutte håpløse og uhelbredelige «Det er imidlertid ingen nødvendig sammenheng mellom Debatten om dette ble ønsket velkommen av forbun- lidelser. Disse menneskene befinner seg i desperate det å være humanist og det å ha en bestemt oppfatning om dets hovedstyre på årets landsmøte, der et forslag fra livssituasjoner som nærmest har en tvangseffekt på aktiv dødshjelp. (…) Poenget er at livssynet konstitueres av Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund ble nedstemt dem, og hvor valget for pårørende og helsepersonell viktige etiske prinsipper som blant andre autonomi, medliden- (se over). kan være enten til det ytterste å endre betingelsene i het, menneskeverd, respekten for livet og respekten for døden. Eutanasiutvalget leverte sin trettifiresiders utred- situasjonen og overbevise pasienten om at det er ikke Fri tanke_0306 17-09-06 15:55 Side 27

r NR 3 2006 TANKE FRI Kjartan Selnes er spesialrådgiver i Human-Etisk Forbund. K KRONIKK

så mørkt som det synes, eller man kan vurdere det Noen vil vel kunne synes at disse kommentarene pelige burde ha en plikt til å dø ved å begå selvmord, slik at det mest barmhjertige vil være å etterkomme nærmer seg irrelevant intellektuelt flisespikkeri som for å spare sin familie for den belastning de er, både pasientens dødsønske. Man kan også gjøre det ene er direkte usmakelig i forhold til de tragiske livsrea- psykologisk og økonomisk. først og det andre etterpå, men uansett hva man gjør liteter det her dreier seg om. Men i tillegg til det Selvbestemmelse dreier seg om at individets så handler man primært ut fra et barmhjertighetsar- argumentasjonsmessige tvilsomme i å framheve den mulighet til størst mulig spillerom i samfunnet for å gument og ikke ut fra et overordnet generelt prinsipp individuelle autonomi – framfor barmhjertighetsar- kunne virkeliggjøre sine egne hensikter og handlinger om selvbestemmelsesretten. gumentet – som den fremste verdi i eutanasidebatten, – for å realisere sitt individuelle særpreg – og ikke virker autonomiargumentet i flere kontekster som en føle seg under andres tvang. Den moralske grensen AVGRENSET AUTONOMI noe kald intellektuell konstruksjon. for dette spillerommet går ved at det ikke må skade Prinsippet om den grunnleggende humanistiske andre og ideelt sett heller ikke redusere de andres respekten for den individuelle autonomi innebærer at NYTTEFILOSOFIENS FELLE muligheter til like optimalt å kunne utfolde sine samfunn og medmennesker gjør sitt ytterste for at Fra humanistisk hold er det som regel et slags selvbestemmelser. Her kommer vi straks inn på spørs- ethvert menneske best mulig kan velge sine hand- abstrakt hovedfokus på det enkelte individs autonomi mål om like muligheter, likeverd og rettferdighet linger fritt og realisere seg selv i samsvar med egen – og det er ofte bra – men det er ikke bra når dette mellom mennesker, og likeledes det at folk vil vidt vilje og samvittighet. Men det er alltid et forutgående forskjellige og motsatte ting seg imellom. Hva man men for dette prinsippet, og det er at det alltid gjelder vil og bestemmer seg for endrer seg over tid og ved innenfor forhåndsbestemte begrensninger. Vi handler, endrede livsbetingelser, og rett som det er angrer man velger og vurderer alltid innenfor en avgrenset situasjon, bitterlig over fortidige valg og selvbestemmelser. hvor rammene kan være mer eller mindre romslige «At retten til selv- Det helt unike og på flere vis sterkt beklagelige ved og frie. Vi velger alltid innenfor konkrete og praktiske selvmordet som selvbestemmelse og handling, er at situasjoner. Når et menneske vurderer døden som det alltid vil utgjøre den definitivt siste bestemmelse handlingsvalg oppleves situasjonen vanligvis som bestemmelse i livet og handling, og slik sett ikke hører inn under de van- ytterst trang, nærmest tvangsmessig, som en situasjon lige pragmatiske problemstillinger som gjelder de man har et fortvilet ønske om å komme seg ut av. uten videre skal implisere øvrige handlinger mellom mennesker. Psykologisk er det vel rimelig å tro at ethvert menneske i en slik situasjon ville foretrekke en endring i NO MAN IS AN ISLAND situasjonens uutholdelige tvangspreg framfor døden. en generell rett til å Hva er et individ og hvor individuelle er vi? Hva er de Dette burde tilsi at det etisk mest riktige for omsorgs- samfunnsmessige og kulturelle betingelsene for at vi yterne ville være å ha som det primære prinsipp å bestemme sin egen død kan utvikle individualitet? Vi er primært relasjonelle gjøre livssituasjonen utholdelig for pasienten framfor vesener. «Intet menneske er en øy helt for seg selv» primært å være orientert mot situasjonsbestemte som den hyppig siterte engelske 1500-tallslyrikeren selvbestemmelsesytringer fra en desperat pasient. er filosofisk og logisk langt John Donne uttrykte det og som Hemingway valgte Respekten for individets selvbestemmelse er en av som inngangsord til sitt hovedverk «Hvem ringer humanismens fremste verdier, og den er også viktig i fra noen selvfølge.» klokkene for». Han benyttet seg jo selv av sin «rett» eutanasidebatten, men om den her er den viktigst til selvmord. Hemingways sosiale nettverk kunne ha verdien kan sterkt problematiseres. At retten til selv- forholdt seg på blant annet følgende tre måter hvis de bestemmelse i livet uten videre skal implisere en hadde visst hvor alvorlig tilstanden var: generell rett til å bestemme sin egen død er filoso- kombineres med en påfallende underfokusering på 1. De kunne av medlidenhet, innlevende omsorg og fisk og logisk langt fra noen selvfølge. Psykologisk og argumenter av mer kollektiv, kulturell og sosialpsy- empati ha gjort sitt ytterste for å gjøre hans livssituasjon og pragmatisk kan det i mange situasjoner oppfattes som kologisk karakter. Eutanasiutredningen antyder disse sinnstilstand slik at han ikke ville ønske den selvbestemte en ren urimelighet. Når vi lever i sosiale relasjoner og argumentene på glimrende vis, og de skal ikke gjen- døden. Pågående og aktiv overtalelse. nettverk har vi rettigheter og vi har plikter: mitt liv er tas her. Gjennomreflekterte standpunkter i samfunns- 2. De kunne av medlidenhet, innlevende omsorg og em- ikke bare mitt liv, og ditt liv er ikke bare ditt liv, vi etiske spørsmål lar seg ytterst sjelden reduseres til en pati ha funnet ut at det beste for ham var at han på lempelig befinner oss blant annet i sterke emosjonelle bånd og entydig og logisk avledning fra ett eller et fåtall over- vis fikk avslutte sitt svekkede, angst- og depresjonsfylte liv. i nære omsorgsrelasjoner. Vi har plikt til å leve, ta oss ordnede etiske prinsipper. Å forlite seg primært på 3. De kunne først og fremst tenkt på dette med respekten av og ta hensyn til de vi står i bestemte nære relasjoner intellektuelle prinsipper og resonnementer i vurde- for selvbestemmelsen over eget liv og egen død og diskresjon til og til grunnleggende kollektive verdier i samfunn ringen av situasjoner som hovedsaklig er konstituert rundt dette. og kultur. Vi har i mange situasjoner, om ikke de av emosjonelle faktorer kan ofte føre galt av sted. Den I praksis ville gode humanistiske omsorgspersoner fleste, en plikt til å holde oss i live. politisk meget innflytelsesrike engelske filosofen tenke på alle tre måter, men med en klar prioritet og Selvmordshandlingen er ikke helt som andre Mary Warnock, med sete i Overhuset, har vært leder tidsrekkefølge. handlinger, den har som konsekvens at enhver videre for flere samfunnsetiske rapporter og fått sitt navn Å tenke primært ut fra barmhjertighets- og om- mulighet for handling opphører. En slik handling knyttet til disse. Hun er moralfilosof og tenker upå- sorgsholdninger i en situasjon som nettopp dreier seg tilhører på en måte ikke samme logiske kategori som klagelig konsekvent og logisk innenfor det som kalles om barmhjertighet og omsorg vil virke langt mer alle øvrige handlinger. Handlinger i livet er noe utilitarismen/konsekvensetisk nyttefilosofi, som er en sakssvarende enn å være hovedfokusert på generelle annet enn den ene handlingen ut av livet for alltid. dominerende retning innenfor humanistisk tradisjon prinsipper om individuell viljesautonomi. Situasjonen En selvbestemmelse som definitivt gjør slutt på (»størst mulig lykke/velferd for flest mulig»). I for- kommer alltid forut for viljen og handlingen som enhver bestemmelse befinner seg på et metanivå i bindelse med et lovforslag om legalisering av døds- skjer innenfor den. Situasjoner kan påvirkes og endres, forhold til alt annet. hjelp i Overhuset uttalte hun i 2004 at eldre og skrø- og dermed også viljen og handlingen. Fri tanke_0306 17-09-06 15:55 Side 28

Delta i debatten, men gjør det kort og konsist! (2500 tegn inkludert mellomrom – ca én maskinskrevet A4-side med dobbel linjeavstand.) Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.

FRI TANKE NR 3 2006 TANKE FRI Debattinnlegg som sendes Fri tanke vil også kunne bli publisert på Fritanke.no.

Debattinnlegg sendes: D FRI TANKE postboks 6744 St.Olavs plass 0130 Oslo

E-post: [email protected]

Frist for å komme med i neste nummer: 6. november DEBATT

domsfrihet og respekt som man som innsatt ikke opplever så altfor ofte. Humanetisk frihet Relativt kort tid senere var livssynsgruppen i gang, Omskæring – en kilde til under ledelse av spesialrådgiver Kjartan Selnes. I dag i fengsel møtes gruppen annenhver uke, og representerer en forlænget seksuel nydelse! berikelse av tilværelsen for flere innsatte. Samlingene Religionen generelt, og kristendommen spesielt, står er en arena som er annerledes enn den vi er vant med Min mand fikk som 6-årig i midten af 1930’erne på mange områder i en særstilling i vårt samfunn, til daglig og har gjort at vi har fått møte nye, spen- fjernet sin forhud på grund af infektioner. Det har vi men det var først etter at jeg ble innsatt i fengsel at nende og flotte mennesker. I gruppen har vi fokus på begge været svært glade for. Han mente, at «frilæg- jeg virkelig ble konfrontert med denne særstillingens temaer som er «større enn oss selv» og som ligger på gelsen» af penishovedet havde hærdet dette, gjort det omfang. Som humanetiker slo det meg raskt at aner- et filosofisk nivå over en hverdag som lett kan fortone mindre følsomt og derved forlængede den seksuelle kjennelsen av pluralismen i praksis på en noe mangel- seg som rigid og rutinepreget. Vi får mulighet til å nydelse. Jeg har kun grund til at tro ham. Han har full måte har nådd norsk kriminalomsorg. Som første- rette blikket utover på en konstruktiv måte. Livet aldrig talt om problemer ved ufrivillig erektion, som gangsinnsatt ved Ila fengsel følte jeg at jeg hadde et består av langt mer enn negative fengselsdiskusjoner Olav Langåsdalen nævner. påtrengende behov for å komme i kontakt med et om straffegjennomføring innsatte imellom, og nettopp Nu taler man selvsagt ikke med andre om den eller annet forum der man kunne behandle de mer dette har livssynsgruppen gjort noe med ved å tilby slags intimiteter, og har derfor ingen mulighed for at eksistensielle sidene ved tilværelsen for å «lette på et verdifullt fokus på de mer fundamentale eksisten- udveksle erfaringer, men vi har da gjort os vore tanker trykket». Møtet med fengselssystemet ble også et møte sielle problemstillingene. Samlingene med HEF er om, hvorfor omskæring af mænd – ikke kvinder – er med religionens privilegerte stilling når det gjelder på mange måter en arena der man kan tre ut av den udbredt i Orienten, altså i samfund, som i tidlige håndtering og ivaretagelse av mennesker i en vanskelig tradisjonelle rollen som «fange» og inn i rollen som tider er kendt for at dyrke og sublimere erotikkens livssituasjon. Jeg fikk presentert en oversikt over til- «samfunnsdeltager» og «reflekterende menneske». glæder. budene: Bibelgrupper, bibelundervisning, gudstjenes- Gruppevirksomheten har rett og slett gitt oss en Kan det være grunden til, at omskæring ikke ter, kristen kor-virksomhet og muslimske bønnesam- humanetisk frihet i fengsel. vandt indpas i det erotik-fjendtlige kristne Europa? linger. Jeg ble både imponert og positivt overrasket For øvrigt beskriver Nelson Mandela i sine erin- over at tilbudene var såpass mange og omfattende, N.N., innsatt i et fengsel i østlandsområdet dringer, hvordan han som indgang til manddommen men det var likevel noe jeg savnet. Som humanetiker gennemgår det smertefulde ritual, der går ud på med uten tro på den kristne treenighet og syndforlatelsen, et hurtigt hug at fjerne forhuden. forble disse alternativene mer eller mindre uaktuelle. Jeg kan forestille mig, at der ofte er en god grund Jeg spurte en omtenksom fengselsbetjent ved inntaks- til den slags indgreb, og at det kan være for at «hjælpe» avdelingen: «Finnes det noen livssynsgrupper som naturen lidt på vej. ikke forutsetter tro på Gud og Jesus?» Svaret lød: Det kan undre, at der er så lidt viden om dette «Du kan jo alltids melde deg på en terapigruppe med Kjenner meg ikke igjen vigtige emne. Selv Det Danske Nationalleksikon fokus på vold eller rus!» Tanken var nok god, men beskæftiger sig udelukkende med medicinske indi- jeg følte ikke at svaret stod helt i forhold til spørs- Sitter og leser Fri tankes leder og føler meg forpliktet kationer. målet. til å kommentere denne på vegne av «oss humanister». Nå hadde ikke jeg en eneste vond tanke om hver- Jeg føler at Even Gran har tatt på seg en litt for Anne Behr, Ulbølle, Danmark ken de religiøse livssytilbudene eller de kriminalitets- stor skjorte på vegne av medlemmene i Human-Etisk relaterte samtalegruppene. Heller tvert imot. Positive Forbund i sin leder her. Jeg kjenner meg slett ikke tiltak var de alle sammen, og det skal sies at fengsels- igjen, verken som menneske, medlem eller tillitsvalgt prestene rundt om i landet gjør en flott og viktig jobb. i HEF. Det jeg savnet var mangfoldet: Jeg savnet et forum Som leder i et lokallag og taler til alle seremoniene der man i gruppe kunne utveksle eksistensielle er det en selvfølge at jeg opptrer med den respekt og betraktninger om tilværelsen og virkeligheten uten verdighet jeg har som privatperson. Halve verden praktiserer at religionen lå til grunn som premiss for konklusjo- I diskusjoner kan man være dypt uenige i sak, nene. Etter å ha snakket med flere av mine medinn- men allikevel ha respekt for hverandre og hverandres omskjæring av gutter satte viste det seg at jeg overhodet ikke var den eneste meninger uansett hvilken tro eller ikke tro man har. som følte dette savnet. Som tillitsvalgt for de innsatte Jeg føler meg krenket når Even Gran feier meg Nå er det Olav Langåsdalen (Fri tanke 2-2006) som tok jeg opp spørsmålet med fengselsledelsen, og vi inn under sin kappe med uttalelser som: «Vi huma- drar oss til kamp mot omskjæring. ble gitt anledning til å undersøke mulighetene for å nister har en tendens til å bli en smule nedlatende når Olav L. ønsker at vi skal tru på hans medisinske starte opp en form for religionsnøytral livssynsgruppe. vi møter slikt i diskusjoner.» ekspertise om at forhuden er en absolutt nødvendig- I februar 2005 skrev jeg et brev til Human-Etisk Even Gran er vel også over den alder da man kan het, men hør på argumentene: «anbragt av naturen», Forbund med en generell forespørsel om det fantes tillegge dette ungdommelig overmot. som om naturen ikke gjør feil. muligheter og interesser for å igangsette en slik gruppe Mitt inntrykk etter å ha lest denne lederen flere Det er ikke slik at vi mennesker skal akseptere i anstalten. Tilbakemeldingen fra HEF var over all ganger er at den avtroppende redaktøren av Fri tanke naturen som om det var perfekt og ufeilbar. forventning. Som innsatt har jeg flere heller dårlige har noe han vil ha sagt til noen, men han har benyttet Hver dag i Norge blir barn født med et eller erfaringer med henvendelser utad. Noen ganger virker feil kanal til å få dette formidlet. annet feil. Slik er naturen! Skal vi slutte å behandle det som om man ikke engang finner tid til å lese hen- barna på grunn av slik argumentasjon? Skal vi slutte vendelsen så snart man ser at avsenderen er en fange. Ingunn Olsen Mossefin å vaksinere våre barn mot polio og andre alvorlige Men dette var ikke tilfelle med Human-Etisk Forbund. Leder i Indre Hardanger lokallag sykdommer? Det er absolutt ikke naturlig å ta keiser- Jeg ble møtt med en overveldende entusiasme, for- Vigsler i Hordaland snitt, bør vi slutte med det? Fri tanke_0306 17-09-06 15:55 Side 29

29 FRI TANKE NR 3 2006 TANKE FRI D DEBATT

DebattKan «eksperten på gutteromsaktiviteter» fortelle Men denne mangel på betydning skyldtes ikke har et program for funksjonshemmede er riktig, meg hvorfor vi mennesker har appendix (blindtarm- ikke Øystein Flack. Det skyldtes at presidenten men hensyntaken til individuelle behov forsøker vi å vedheng) i kroppen, siden vi ikke kan bruke den; slik hadde fått klar beskjed om at Rådet bare skulle utta- ivareta så langt vi kan. har det vært i flere tusen år? Og hvorfor får man vis- le seg om spørsmål styret stilte Rådet. Og styret stil- Noen av våre lag har over tid opparbeidet seg domstenner når vi ikke trenger dem? te ingen spørsmål! Flack mislikte denne situasjonen. mye erfaring med tilrettelegging, andre har liten Jeg kommer ikke til å diskutere kjønnsorgansan- Han var aktiv og kompetent og ønsket ikke å være erfaring. Det er viktig å huske at det er frivillige atomi og fysiologi siden det ikke er relevant, men jeg president for et råd som skulle komme sammen for å medarbeidere med svært ulik bakgrunn som gjør kan si at jeg selv er omskåret og har ikke tatt skade drikke kaffe. Derfor ble Rådet heller ingen selskaps- jobben som kursledere på sin fritid, og det er i hoved- av det. Jeg føler ikke savn over «mangelen». Jeg fun- klubb, slik forfatteren formulerer seg. sak frivillige som er arrangører. Å ha spesialkompetanse gerer bra og er ikke voldelig i det hele tatt. Dersom Flack uttalte seg på den måten som innen pedagogikk eller i å håndtere ungdommer med Jeg tror ikke min kone er trist for hun er ikke sitert i jubileumsboka, synes jeg nok det var så opp- ulike funksjonshemminger kan vi ikke regne med, plaget av urinveisinfeksjoner slik andre kvinner kan siktsvekkende at forfatteren burde ha sjekket årsaken for det er ikke realistisk for en frivillig organisasjon. være. Ifølge statistikken har kvinner som er gift med til presidentens passivitet. Derimot tilstreber HEF god opplæring til alle kurs- omskårne menn liten sjanse til å få livmorhalskreft. I tillegg hadde forfatteren til disposisjon et ledere, men må konsentrere dette om det «normale» Omskårne menn unngår problemer som: for rådgivende utvalg , hvor det i alle fall satt en person møtet mellom kursleder og en relativt stor ungdoms- trang forhud (lat: phimosis) og balanitis, som er som var vel vitende om presidentens og Rådets situ- gruppe. Da gjenstår det å lage særskilte avtaler for betennelse på forhuden og glans. To tilstander som er asjon. «særskilte» konfirmanter i utstrakt samarbeid med de ganske vanlige, men som er tabu-belagt. Flack ble valgt til president da den forrige foresatte. Dette gjøres for mange konfirmanter hvert Men hvis Olav L. har problemer med «gnissende presidenten, Kristian Horn, døde i 1981. Flack satt år – over hele landet. Når kurs og seremoni er gjen- klær», kan jeg anbefale bomullstruse. Ellers kan han som president inntil Rådet ble opphevet av forbun- nomført, på mer eller mindre tradisjonelt vis, er vår sikkert få råd hos sitt «medisinske kollegium». dets landsmøte i 1987. Øystein Flack var av yrke her- erfaring med tilbakemeldinger fra foresatte at deres Jeg vil minne Olav L. at nesten halve verden redsrettsdommer i Asker og Bærum. Han var en ungdom har opplevd dette som fint og at ordningen praktiserer omskjæring av gutter: jødene, musli- solid humanetiker, idérik, arbeidsom, tolerant og som ble valgt var god for konfirmant og foresatte. mene, USA, Canada, Australia og New Zealand. rettskaffen. Han gjorde, som de tidligere presidenter, Det feiles fra vår side, og det beklages. Men vi feiler Jeg ser på oppfordringen som Olav L. kommer en hederlig og respektabel innsats for vårt forbund. ikke hele tiden. HEF ønsker å være inkluderende og med, som en hets mot fremmedkulturelle i Norge utøve humanisme i praksis. Nettopp derfor oppfordres siden det kun er de (vi) som praktisere dette, og der- Hall Trøan Galaaen foresatte i påmelding til Humanistisk konfirmasjon for fremmer det ikke humanismen. Tvert imot. til å opplyse om disse «særskilthetene» som må tas På den andre siden vil jeg fraråde foreldre å hensyn til. omskjære sine gutter i Norge, fordi jeg mener at Inger-Johanne Slaatta, legeviten og kunnskapen i forhold til anestesi og Rådgiver Humanistisk konfirmasjon kirurgi er så lav at det er stor risiko for liv og helse. Det er derfor jeg ikke har omskåret mine barn. Er det ikke på tide at Olav L. kommer ut av gut- Humanistisk konfirmasjon terommet og slutter å sammenligne ditt og datt? – ikke plass til alle? Rafael Najdorf Fri Tanke nr. 2-2006 har et innlegg under overskriften Peer – du lyver «Human-Etisk Forbund ? ikke plass til alle». I dette innlegget redegjør foresatte til en ungdom som ble Er det sant – at vi nordmenn lyver, bare jatter med – vi påmeldt til Borgerlig konfirmasjon for sin negative nordmenn, som alltid har vært stolte og selvstendige erfaring med forbundet. Gutten hadde behov for sær- – ikke som den grå massen i andre land, der folket skilt tilrettelegging på grunn av funksjonshemming. kun var «tjenere» for en godseier, et adelskap, en Hedersmannen Det konstateres altså at det ikke er plass til alle, og at konge eller keiser og vant til å bøye seg for maktap- det etter deres vurdering bare er plass til de «normale». paratet. Vi nordmenn er da kjent for å være rettskafne Øystein Flack I dette tilfellet ble det tatt skritt for å tilrettelegge, og foregangsmenn i mange saker. Bare se på Nansen men en kommunikasjonssvikt hos arrangørene opp- og Gro osv. osv. I forbundets nylig utgitte jubileumsbok «Livet for sto, og dette gikk dessverre utover gutten og hans Skulle det være sant? Lyver vi, og er et dårlig døden» er det kun én registerhenvisning til Øystein familie. Dette er beklaget fra arrangørens side – selv- eksempel for våre barn? Flacks innsats. Det står å lese på side 314: «Den siste sagt. Jeg går ikke dypere inn i dette tilfellet, men kan La oss se på virkeligheten. Hvordan starter det? presidenten i HEFs Råd, Øystein Flack, ga uttrykk orientere på mer generelt grunnlag om hvordan for- Faktisk allerede fra den dag vi gir vårt barn et navn. for at han ville ha motsatt seg navneendringen på bundet stiller seg til de utfordringene tilrettelegging Det er så mange ting som ikke er så nøye, et korrekt medlemsbladet fra «Human-etikk» til «Humanist» for konfirmanter med særskilte behov gir. For det er norsk språk, betale på trikken, jukse med selvangi- dersom han var blitt spurt – noe som bekrefter inn- ikke riktig at Humanistisk konfirmasjon ikke har plass velsen, jukse litt i forretningslivet, ja til og med i trykket av at denne hederskronede institusjonen i til ungdom som ikke passer inn i en mal. forskningen. Og nå har vi fått nye landsmenn, som HEFs organisasjon hadde blitt en selskapsklubb uten «Det er overraskende at Human-Etisk Forbund ikke er det spor bedre. reell betydning.» ikke har et program for, og erfaring med konfirmasjon Skoler og internett har vi, og vi er kommet så Forfatteren har rett i at Rådet den siste tiden av funksjonshemmede» skriver de foresatte i innlegget. langt i vår utdannelse at vi kan følge med i utvik- det eksisterte, praktisk talt var uten reell betydning Til det er å si at det ikke kan sluttes fra det spesielle lingslæren, i forskningen på mange områder, sågar i for forbundets virksomhet. til det generelle når det gjelder erfaring. At forbundet forskningen i verdensrommet. Og med bedre utdan- Fri tanke_0306 17-09-06 15:55 Side 30

30 FRI TANKE NR 3 2006 TANKE FRI D DEBATT

Debattnelse har vi da også kunnet legge bak oss gammel troende, fremstår uttalelsen som tannløst svik overfor konferansen kom også en av prestene som nettopp overtro. Vi tror ikke lenger på nissen, på underjordiske, nødvendigheten av strengere krav til rasjonell hadde holdt solidaritetsgudstjeneste for homofile. på flygende engler, på en gud som kan forene seg begrunnelse og den nye generalsekretæren mer som Her hadde religiøse ekstremister kastet bæsjposer på med mennesker, eller at denne guden har stemme- diplomat enn prinsipiell livssynstenker. folk som kom ut fra kirken. Presten beklaget at han bånd og kan tale direkte til noe menneske. Om HEF reduseres til at «vi må leve med delte fortsatt hadde noe av duften på seg. Smilende tilføyde Men det er det vi lærer barna våre. Vi lyver. Vi meninger», synes HEF på vei rett inn i den erkjen- han at episoden ved kirken endte med slåsskamp jatter med. nelsesteoretiske relativisme hvor poengteringen av mellom ekstremistene. Vi melder barna våre inn i en kirke som har en rasjonalitet og grensene for hva man ikke aksepterer, På tross av forbudslinje og bæsjposer et det godt trosbekjennelse med gamle forestillinger. Og vi har synes å forsvinne i og med at alle aksepteres å stå i håp for Latvia. Landets president er tilhenger av skoler som må undervise om dette. Det er da urede- hver sin «sannhet». HEFs engasjement og mandat re- homofil frigjøring. Statsministeren følger opp. Han ligheten begynner. Vi later som vi tror og oppfatter duseres således kun til å forsone ulikheter og fremme holder nå sin homoskepsis for seg selv og uttaler seg hendelser for to tusen år tilbake, slik de gjorde det den toleransen for at vi er forskjellige, uansett irrasjona- politisk korrekt. Det var også bemerkelsesverdig at gangen, og sier forblommet «Det er mangt mellom litet, hvor det viktige ikke lenger synes å være homoorganisasjonene var ønsket velkommen til å himmel og jord…». Er det fordi vi føler for den unge begrunnelse for forestillinger mennesket i kraft av sin opprette infosenter og holde større møter i Hotel opprøreren, profeten, med et klarsyn og en forkyn- fornuft kan gi sin tilslutning til, men snarere om å Revals Riga – ett av byens flotteste hotell på en av nelse som skapte røre den gangen, det å leve et rett- leve i fredelig (irrasjonell?) fordragelighet som en hovedgatene. For øvrig like ved Latvias frihetsmonu- ferdig liv var viktigere enn ofringer (til Synagogen). «stor, lykkelig familie». ment. I dag har vi nok en forestilling om en Gud, en Ifølge Platon er viten (doxa) begrunnet mening, Men ekstremistene var godt organisert. Det var Skaper, men vanskelig å tro at Skaperen skulle døm- og begrunnelse er nettopp religionens problem, noe flere grupper av dem. Tenåringer med røde T-skjorter. me og fordømme det «han» har skapt. Det virker som Platon klart viser i dialogen Euthyfron angående reli- De hadde gått på treningskurs for å argumentere mot en overføring av eldre religioner, skapt for å holde gion som begrunnelse for moral: Er noe godt (eller homofiles rettigheter. hordene i sjakk. Slike forestillinger finner vi allerede riktig) fordi Gud vil det, eller vil Gud det gode fordi Unge voksne hadde kledd på seg hvite T-skjorter i Mesopotamia (hvor Abraham kom fra) allerede ca. det er godt, hvor poenget er at den grunnleggende med teksten «No-pride». En tilsvarende protest mot 2000 f.Kr. (vår tid) og det gamle Egypt (hvor Moses kilde for moral ikke kan være av teologisk karakter? Skeive Dager i Oslo, ville vel ha vekket latter. I alle vokste opp) sånn ca. 1500 f.Kr. og gjenfinner det i Det Spørsmålet er: Hvordan respektere tanker, ideer, fall ført til skuldertrekk. gamle testamentet, samordnet ca. 400 f.Kr. og i Ko- forestillinger man i kraft av sin fornufts begrunnelse I Riga hadde godt voksne menn T-skjorter med ranen, sist redigert ca. 900 e.Kr. (Vi vet også at Det nye ikke kan gi sin tilslutning til? teksten «Take a stand for marriage». Dette skulle tjene testamentet ble samlet av presteskap på 300-tallet som et anti-homo slagord. Også dette litt underlig e.Kr. osv.) Rune Vik-Hansen ettersom vi alle nå er blitt så konservative at vi er til- Det er på tide at vi reformerer det kirkesamfunn hengere av ekteskap. For alle. vi tilhører, for en kirke vil vi gjerne ha, et samlings- Midt på Domkirkeplassen i Riga hadde oppvakte sted ved store begivenheter, når vi blir knust av jenter og gutter satt opp et bord med underskriftslister naturkreftene, et sted for trøst og for inspirasjon. Og mot homofili. De hevdet at homofili var en sykdom. i skolen skulle man lære om menneskerettighetene, For dem var internasjonal forskning gjennom flere som menneskeheten har kommet frem til etter studier tiår totalt uinteressant. Bibelen er jo deres autoritet. av historien og religionshistorie. Religiøs ekstremisme i Riga I fremtiden ønsket de at deres barn skulle få slippe å Kanskje vi kunne være foregangsmenn slik at vi se at to mennesker av samme kjønn kunne holde med stolthet kan si: I Norge har vi fått en sanndru hverandre i hånden. Noen forsøkte å krangle med kirke, og en kirke for hele folket. disse ungdommene og brukte aggressiv anti-religiøs motargumentasjon. Det hjalp jo ikke. Tvert imot. Gerd Elisabeth Sjulsen Selv prøvde jeg den milde overraskelses vei. Hva med å be Gud om større ydmykhet overfor forskningens resultater. Som kristen mener vel den unge 17-åringen at det er Gud som har skapt forskerne. Eller? Vi må huske at religiøse ekstremister ikke får makt over ungdommer bare av religiøse årsaker. I sin søken etter å bli verdsatt og få en «meningsfylt» opp- gave i livet, er de fleste tenåringer åpne og sårbare. I Unge voksne hadde kledd på seg hvite T-skjorter med teksten dette tilfellet er unge nede i 16-17-årsalderen blitt På vei inn i relativismen «No-pride». Foto: Øyvind Heggelund hjernevasket av ekstremister. I andre tilfeller har mennesker mistet sin verdighet. Fattigdom behersker Ved å anvende følelsene som argument for krav på Noen opplevelser fra homofestivalen Pride Latvia deres liv. Når så også myndighetene og rettsappartet respekt, saboterer og monopoliserer de religiøse 2006: Fredag 21. juli forbød Namsretten i Riga de opptrer homofobisk, da får ekstremistene en sjanse. meningsrommene. Religiøsitet er irrasjonalitet satt i homofile og lesbiske å gjennomføre et demonstrasjons- Sektene redder enkeltmennesker fra fiasko og ensom- system, forsøkt legitimert under sosial aksept. tog. Neste dag holdt festival-arrangørene en presse- het der vi andre er passive. Nettopp flukten fra den rasjonelle begrunnelsestvang, er konferanse med seks-sju tv-stasjoner til stede. Her religionens sosialt aksepterte privilegium, og i lys av den fremholdt representanter for EU-parlamentet at Latvia Rolf Solheim nytilsatte generalsekretærens uttalelse (Fri tanke ikke kan bestemme sin egen homo-politikk. Landet 01/06), og i forlengelsen av Habermas’ ønske om er allerede EU-land. Innenfor EU har homofile respekt for troens eksistensielle betydning for den ytringsfrihet og skal ikke diskrimineres. Til presse- Fri tanke_0306 17-09-06 15:55 Side 31

31 FRI TANKE NR 3 2006 TANKE FRI D DEBATT

Videre bemerker retten at man sto overfor en personalsak med atskillig preg av disiplinærsak. Tumyr hadde Kirkens nye tros- «Tumyr-saken» i en årrekke tjent forbundet og nedlagt en til dels stor innsats. Retten ser sentralstyrets behov for en og dåpsopplæring – en verkebyll markering av at leserinnleggets holdninger ikke re- presenterte HEFs standpunkt, hvis så var tilfellet. Deri- Straks etter at skolens religionsundervisning ble lagt Etter å ha lest de siste to nr. av «Fri tanke» får leserne mot kan retten vanskelig se behovet for å ta opp og om, slik at kristendomsfaget ikke skulle være forkyn- inntrykk av at det egentlig var HEF som vant «Tumyr- gjøre til hovedsak tilliten til Tumyr som fylkesleder nende, men presenteres på linje med andre religioner, saken». og dertil publisere dette gjennom pressen med de satte kirken i gang en kampanje for døpte barn. Dessverre har bladet tilsidesatt det basale journa- konsekvenser dette måtte få både med hensyn til fylkes- Husker jeg ikke feil foreslo biskopen i Agder kr. listiske anstendighetskrav: Det skal gis en balansert styremedlemmenes reelle kompetanse og med hensyn 500.000.000,- til en tros- og dåpsopplæring for de fremstilling av et saksforhold. Dommen i Oslo Ting- til Tumyrs omdømme. Retten bemerker i den forbin- døpte, helt opp til 16-årsalderen. Frammøtet skulle rett er på 18 sider der HEF side opp og side ned blir delse at temaet klart ligger i ytterkant av HEFs for- være frivillig, om ettermiddag eller kveld. Man må kritisert på grunn av klanderverdig opptreden, men mål – det kan uten videre utledes av HEFs formåls- ha mistet elementært pedagogisk gangsyn dersom man «Fri tanke» velger ikke å referere fra dommen. Der- paragraf, og det har videre sterke politiske islett hvor tror at barn i skolealder møter til en slik undervisning. med skjules for leserne den flengende kritikk retten det som utlegges som HEFs forhold ikke lett lar seg Dersom undervisningen legges opp som «klubber» med avsier mot Human-Etisk Forbund. skille fra sentralstyremedlemmenes egne politiske syns- variert underholdning (speiding?), kan det nok lykkes. Derimot angriper tillitsvalgte i HEF dommen. punkter. Hvilket også oppfordrer til varsomhet. Retten Imidlertid skal opplæringen primært dreie seg Redaktør Even Gran skriver at det er «En skrem- bemerker endelig at sentralstyrets oppfølgning langt om tro og dåp. Det er da spørsmålet for alvor melder mende dom». Redaktøren gråter fordi HEF ikke anket. på vei fikk karakter av disiplinærsak. Behandlingen seg. Hva er det som er det sentrale i budskapet, hva Generalsekretær Kristin Mile meddeler tilknappet at ble innledet lørdag 20. august uten at Tumyr ble er det barna skal indoktrineres? «Tumyr får ingen beklagelse». I siste nummer kommer varslet om dette. Han ble aldri invitert til å fremsette Når vi kjenner barns grenseløse fantasi er det så forbundsleder Roar Johnsen med en begrunnelse sine synspunkter overfor sentralstyret før det som i ikke vanskelig å be om varsomhet. Det skulle være for hvorfor forbundet valgte ikke å anke dommen. pressemeldingen er benevnt som «vedtak» ble truffet. interessant å se undervisningsopplegget. Det må i Det blir imidlertid direkte feil når Johnsen skriver: Retten finner den ovennevnte opptreden uheldig og alle fall omfatte kirkens trosbekjennelse(r). Her heter «Human-Etisk Forbund vant hovedspørsmålet om lite forenlig med det retten anser som anerkjente det blant annet at Jesus ble pint, korsfestet, død og saksbehandlingsfeil forut for Tumyrs fratreden som prinsipper for behandlingen av det som sentralstyret begravd, fòr ned til dødsriket, sto opp fra de døde, fòr tillitsvalgt i forbundet...» Dette er fullstendig uriktig. selv de facto valgte å gjøre til en personalsak.» opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Det forhold at «Fri tanke» ikke gjenga hoved- Det er nærmest tragikomisk at forbundslederen Faders høyre hånd, og skal derfra komme igjen for å punktene i dommen, men valgte å stikke kritikken besværer seg over at retten ikke vektla et annet leser- dømme levende og døde. mot sentralstyret under stol, tvinger undertegnede brev fra min side – hvor jeg angivelig blandet sammen Kan du tenke deg hvordan det forsvarsløse barne- til å referere fra dommen. rollene som Frp-politiker og tillitsvalgt i Forbundet. sinnet får fantasien i sving? «Retten finner det klart at sentralstyret ved ut- Bente Sandvig fra HEF og advokat Harald Stabell Det er ubegripelig nok at voksne (kirken) i alvor talelsen tilknyttet Tumyrs tillit, og i særdeleshet når kvernet på det samme under rettsforhandlingene. i år 2006 holder på sine trosartikler, om ikke også denne uttalelsen ble lansert som pressemelding, gjorde Etter vår oppfatning vedkom ikke dette innlegget barna skal bli belemret med det samme tankegodset. hans videre posisjon som fylkesleder umulig. Tumyrs saken. Retten var tydeligvis av samme oppfatning. Undervisningen må nødvendigvis også inneholde egen påfølgende fratreden var fra hans side en lojal Denne saken er og vil bli en verkebyll for HEF så kirkens gudsbegrep med dens lære om Jesus som handling overfor organisasjonen, også den eneste lenge ledelsen velger å opptre arrogant og selvrett- gudens offer for at vi skal bli «frelst». Og denne troen mulige. Retten kan videre langt på vei slutte seg til ferdig. er den eneste rette. Kan vi ikke se at en slik lære i den kritikk av sentralstyrets fremgangsmåte som er realiteten er konfliktskapende? Og det er vel det vi gjort av Tumyr. Retten bemerker for det første at Arne Tumyr har mist bruk for i våre dager. Det er også rimelig å kompetansen til valg av fylkesstyre etter § 5a i Kristiansand se at dette «offer» i virkeligheten ikke var så stort; Fellesvedtektene for fylkeslag tilligger fylkeslagets Jesus kom jo tilbake like hel etter et par døgn! årsmøte. Etter § 4 velges fylkesleder ved eget valg. Av Tidligere tiders forestillinger om himmel og hel- alminnelig organisasjonspraksis følger at kompetansen vete, engler og flat jord er det urimelig å kople inn i til å entledige styre/leder tilligger de samme organer. kunnskapen våre barn har i dag. De vet at englevinger Som bemerket ovenfor gjorde sentralstyrets publiserte ikke har noen effekt oppe i tynnlufta, og at de som uttalelse en lederposisjon for Tumyr til en umulighet. fòr opp og ned mellom himmel og jord ville frosset i Således ble uttalelsen i seg selv rettsskapende, idet hjel på veien. man fratok de reelt stemmeberettigede styremedlem- Det er alvorlig sak når nå kirken overfor barna mene i fylkeslaget muligheten for selv å vurdere på Finner du ikke kommer med en tros- og dåpsopplæring som så klart fritt grunnlag om det som begrunnet mistillitsforslaget vil være konfliktskapende. Å møte barn fra andre – leserinnlegget – diskvalifiserte fra videre lederskap. kulturer med en påstand om å ha den ene, rette sann- Retten har store problemer med å forstå at denne debattinnlegget ditt? heten kan ikke gi gode resultater. Vi må ta de gamle opptreden fra sentralstyrets side innebærer lojal opp- gudsoppfatninger opp til revisjon og se at nettopp følgning avforbundets egne vedtekter, derunder den Se vår nettsider gudsbegrepet er av avgjørende betydning i fremtiden. respekt for lokaldemokratiet som vedtektene selv legger opp til. Retten har tilsvarende store problemer med Leif Stenberg Gausdal, å forstå at sentralstyret selv ikke innså virkningene av www.fritanke.no Tidligere undervisningsinspektør, Flekkefjord sin uttalelse før denne ble sendt ut som pressemelding. Fri tanke_0306 17-09-06 15:55 Side 32

FRIHETSAKSJONEN 2007

Uke 16, 15.-22. april, gjennomføres Frihetsaksjonen 2007 som nasjonal bøsseaksjon til inntekt for HAMUs prosjekter i delstaten Andhra Pradesh i India.

Les mer om prosjektene på www.human.no/frihetsaksjonen

HEDMARK OG OPPLAND FYLKESLAG ARRANGERER REGIONALT SEMINAR PÅ RICA OLRUD HOTELL, HAMAR VELKOMMEN LØRDAG 4 NOVEMBER KL. 15:00 -SØNDAG 5 NOVEMBER KL. 15:30 TIL

LØRDAG 4.NOV:KL.15:00 – CA.17:00 Stat/kirke-debatt med sentrale innledere og panel. Roar Johnsen, styreleder i HEF, er en av innlederne. REGIONALT Møteleder: Jens Brun-Pedersen, pressesjef i HEF

KL.19:00:Utdeling av Hedmark fylkeslags humanistpris 2006

KL.20:00:Festmiddag med 50-års- jubileumspreg for alle deltakere SEMINAR

SØNDAG 5.NOV:KL.09:30 –CA 15:30 3 PARALLELLE KURS: I TROMSØ!

FILOSOFISEMINAR:«KORT OG GODT.» Vi tar utgangspunkt i gamle og nye korttekster fra filosofihistorien og forsøker å finne ut hva filosofisk aktivitet består i og hvorfor den kan være verdt å bedrive. Seminaret ledes av Arnfinn Åslund og Øyvind Rabbås. Begge er fra Finnmark og Troms fylkeslag har gleden av å invitere til seminar 4.-5. november Universitetet i Oslo og har bidratt ved flere seminarer i HEFs regi.

UNGDOMSSEMINAR.: Om HEF og humanisme. Presentasjons/formidlingsteknikk. Tema: Og selvfølgelig sosialt samvær ! Skille kirke og stat, Frihetsaksjonen, eutanasi, livssynshumanismen. «HEF OG MEDIA» Om humanismens kår i vår moderne medieverden Innledere: Hvordan blir vi oppfattet av folk flest, og hvordan kan vi best nå ut med presentasjon av livssynet vårt? Bente Sandvig, Gunnar Olafsen og Levi Fragell. V/ Jens Brun-Pedersen, pressesjef i HEF Pris: Medlemmer bosatt i Finnmark/Troms: egenandel kr.300,-. PÅMELDING: Andre: bekoster reise og opphold selv. HEF/Hedmark: [email protected] Påmelding: Tlf: 625 30522 Mail: [email protected] Tlf.: 776 55819. HEF/Oppland: Påmeldingsfrist: 1.oktober [email protected] Tlf: 61 17 67 10

PRIS: Kr. 350.- pr person i dobb.rom. Tillegg for enk.rom: kr. 100.- Beløpet settes inn på kontonr: 1813 28 50956

Påmeldingsfrist: 16. oktober Finnmark og Troms fylkeslag

VELKOMMEN ! Fri tanke_0306 17-09-06 15:55 Side 33

Etikkseminar 28.-29. oktober 2006:

YTRINGSFRIHET FOR ENHVER PRIS? Oslo, Akershus og Østfold fylkeslag INNLEDERE BL.A.: Walid al-Kubaisi, forfatter Arne Johan Vetlesen, filosof og forfatter

Ytringsfrihet er en sentral verdi i demokratiet. I Norge og store deler av Vesten har vi i dag lov til å si og • Alle HEF-medlemmer er velkomne! skrive det meste i mediene, men det har kostet langvarig kamp å oppnå dette. • Pris for full pensjon: Kr 700 i dobbeltrom Bør alle slags ytringer i det offentlige rom være tillatt? Hvis ja: er det moralsk forsvarlig å alltid benytte seg og kr 850 i enkeltrom. av denne retten, uansett om det sårer den eller dem som blir omtalt? Debattene om Jostein Gaarders • Gratis seminarbuss fra og til Humanismens hus. uttalelser nylig og Muhammed-karikaturene tidligere aktualiserer slike spørsmål. • Seminaret blir også annonsert i medlemsbladene. Seminaret holdes på Vettre hotell i Asker, helgen 28.-29.10.06. • Forbehold om endringer. Diskusjoner i grupper og plenum. • Spørsmål og påmelding til Moa Myklebust, HEF Akershus Kveldsunderholdning ved trubadurene Steinar Irrborg og Geir Aadnesen. Sosialt samvær. [email protected] og tlf. 23 15 60 81/-80 Temamøter på Humanismens hus ONSDAGER KL. 19.00

27. september Radikale tanker i Mozarts operaer I år er det 250 år siden Wolfgang Amadeus Mozart ble født. I Mozarts operaer finnes mange interessante eksempler på at holdninger og idealer har en bevisst plass og en ofte radikal hensikt. Professor Ståle Wikshåland ved Universitetet i Oslo tar oss med inn i operaenes kjerner i sitt foredrag med utvalgte musikkeksempler. Arr: Oslo fylkeslag

4. oktober Debattmøte om Arbeiderpartiet og statskirken Arbeiderpartiet sitter med nøkkelen til om Norge fortsatt skal ha en statsreligi- on. I debatt med representanter fra «Humanistiske sosialdemokrater» og ledelsen i Ap spør vi: «Er en statskirke eller lovregulert kristen kirke greit for Ap?», «Er partiets vedtekter om likestilling, likeverd og ikke-diskriminering i samsvar med en priviligert kirke?», «Ap og statens verdigrunnlag - hva og hvordan?» Arr: Oslo fylkeslag

11. oktober Ungdom og tro. Hvor viktig er tro og religiøsitet for ungdom i dag? Spørsmålet skal besvares med I år er det 250 år siden Mozart ble grunnlag i en stor spørreundersøkelse foretatt blant 12 000 elever i Oslo mellom født. 27. september 14 og 17 år. kan du få være med Innleder: Leila Torgersen, psykolog og forsker ved Norsk Folkehelseinstitutt. Professor Ståle Arr. Oslo Fylkeslag Wikshåland inn i operaens kjerne. 18. oktober Politikk – uegennyttig virke i befolkningens tjeneste? 8. november Fredrik Heffermehl kritiserte en meget uheldig blanding av roller da tidligere Peer Gynt, angsten, valget, friheten og Søren Kierkegaard statsminister Bondevik startet et privat fredssenter med støtte fra regjering og Peer Gynt flykter fra seg selv og sin angst for seg selv. Gjennom å ta en titt på næringsliv. Heffermehl startet nettkampanjen www.ukultur.org som har fått bred Ibsens Peer Gynt og Søren Kierkegaards angst-begrep, kan vi kanskje komme oppslutning, men de fleste politikere glimrer med sitt fravær i denne viktige nærmere oss selv som frihet, frie mennesker. Magister i filosofi, Anders Holt, vil debatten. Fredrik S. Heffermehl og samfunnsforsker Ottar Brox vil belyse disse innlede til debatt om disse sentrale begrepene i våre liv. spørsmålene nærmere. Oslosenteret er invitert til å delta på møtet. Arr. Oslo fylkeslag Arr. Oslo fylkeslag 15. november 25. oktober Et åpent sinn eller høl i hue? Hva er rettferdig krig? Arnfinn Pettersen, medredaktør av en ny bok med denne tittel og selv redaktør av Innledere er Lars Gule, Midtøstenekspert og og Torstein Dahle, leder i Rød tidsskriftet Humanist, innleder. Tittelen er et kjent skepsis-slagord og boka er en Valgallianse. Under krigen i Libanon uttalte Gule at Hizballahs krigføring ikke artikkelsamling av noen av Norges fremste skeptikere, om temaer fra ønskekvis- kunne kalles rettferdig, selv om deres sak kunne kalles det som følge av Israels ter til Holocaust-benektelse. massive angrep mot Sør-Libanon. Dahle framholder at deres desperate situasjon og Arr. Akershus fylkeslag kraftige motstand mot Israel gjør at verdens antiimperialister må støtte dem. Arr: Akershus fylkeslag 22. november «Patologisering av menneskelivet» 1. november Det er mye som tyder på at vi har lagt terskelen for mentale lidelser for lavt, at vi Må kamp mot terror være krig mot terror? «produserer» psykiske lidelser i stort omfang. Vi skaper mennesker som opplever Leder i Nei til Atomvåpen, Ingrid Eide, drøfter mål og midler i kamp og krig. seg selv som deprimerte og traumatiserte på grunn av hendelser som tidligere ble Gjennom en hel kvinnealder har Ingrid Eide engasjert seg i forskning og politikk betraktet som en del av et normalt liv. Filosof Lars Fr. H. Svendsen innleder til om fred og utvikling, både i yrkeslivet og på fritiden. debatt. Arr. Oslo fylkeslag Arr. Oslo fylkeslag Fri tanke_0306 17-09-06 15:55 Side 34

LIVSSYNSDEBATT I POSTKASSEN

Abonnér på Humanist I NORGE Et tidsskrift for alle med et engasjement for livssynsspørsmål.

Humanist gis ut av Human-Etisk Forbund. Det er et tidsskrift HOVEDKONTOR: for allmenn livssynsdebatt, med særlig vekt på problemstillinger St. Olavs gate 27 som angår livssynshumanismen. Temaene varierer fra allmenne Postboks 6744 St. Olavs plass filosofiske, livssynsmessige og religionsvitenskapelige problem- 0130 Oslo stillinger til de mer nærgående blikk på humanismen og dens Tlf. 23 15 60 00 organisering. Engasjerte skribenter presenterer temaer som Faks 23 15 60 01 Faks medlemsregister: 23 15 60 21 sjelden får plass i andre norske medier. E-post: [email protected] www.human.no Abonnementet koster kr. 200,- for fire nummer. Hovedmedlem: kr. 325 Bestill abonnement på e-post, [email protected], Ungdom 15-24 år: Kontingentfritak eller bruk kupongen under. Husstandsmedlemmer, trygdede, personer med lav inntekt: kr. 50,- Medlemmer uten offentlig støtte: kr. 925,- Konto: 0805 23 51252

Generalsekretær: Kristin Mile BESTILLINGSKUPONG: Styreleder: Roar Johnsen (tlf. p: 22 62 44 32) Nestleder: Leonid Rødsten (tlf. p: 75 05 52 64) ❑ Jeg ønsker å abonnere på Humanist fra nr 3/2006 (I tillegg får jeg nr. 1 og 2 2006) FYLKESKONTORER:

Navn: Østfold fylkeslag Rogaland fylkeslag [email protected] [email protected] Adresse: Tlf. 69 31 71 65 Tlf. 51 90 64 50/52 Faks 69 31 18 94 Faks 51 90 64 51 Postnr./sted: Human-Etisk Forbund (ma-to 10-14) (ma-to 10-15) Svarsending 1048 Akershus fylkeslag Hordaland fylkeslag E-post: 0090 Oslo [email protected] [email protected] Tlf. 23 15 60 80 Tlf. 55 21 41 90 Underskrift: Faks 23 15 60 75 Faks 55 21 41 94 Fri tanke Fri 3 2006 Daglig (sommer) 10-15 (ma-to 10-14, ti 16-20) (vinter) 10-16 Sogn og Fjordane fylkeslag Oslo fylkeslag [email protected] [email protected] Tlf. 57 67 53 90 Høsttilbud! Tlf. 23 15 60 60 Faks 57 67 53 91 Faks 23 15 60 75 (ti og to 8-15) Daglig (sommer) 9-15 Fleecejakke med HEF-logo (vinter) 9-16 Møre og Romsdal fylkeslag Sort jakke i deilig fleecemateriale med hvit HEF-logo brodert [email protected] på brystet. Kommer i dame og herremodell. Hedmark fylkeslag Tlf. 71 21 56 05 Herrer str. S - XXL Damer str. S - XL [email protected] Faks 71 21 56 05 HØSTTILBUD: 250,- (Ordinær pris: 298,-) Tlf. 62 53 05 22 (ma-to 9.30-15.30) Faks 62 53 30 68 «Lære å være» av Sidsel Mørck (ma-to 10.30-15.30) Sør-Trøndelag fylkeslag Leke-, lære- og lesebok for barn mellom 6-10 år.Tema: religion, [email protected] Oppland fylkeslag Tlf. 73 80 64 80 livssyn, miljø, mobbing, plikter og fellesskap. Det er også gitt [email protected] Faks 73 80 64 91 plass til kjente dikt av blant andre Arild Nyquist og Jan Erik Vold. Tlf/faks 61 17 67 10 (ma-fr 9-15.30) GI-BORT-PRIS: 30,- (ti og to 10-16) Nord-Trøndelag fylkeslag Butikken får flere nye varer i tiden fremover. Følg med på nettsidene våre Buskerud fylkeslag [email protected] [email protected] Tlf. 74 08 88 40 Tlf. 32 89 36 70 Faks 74 08 88 41 www.human.no/nettbutikk Faks 32 89 38 45 (ma-on 9-13) (ma-to 10-15) Nordland fylkeslag BESTILLINGSKUPONG: Vestfold fylkeslag [email protected] [email protected] Tlf. 75 52 97 00 Fleece-herre á kr. 250,- Ant. S: .... Ant M: .... Ant. L: .... Tlf. 33 31 32 05 Faks 75 52 97 01 Faks 33 35 32 05 (ma, ti, to 9-15, on 9-17) Ant. XL: .... Ant XXL: .... (ma-to 9-14) Fleece-dame á kr. 250,- Ant. S: .... Ant M: .... Ant. L: .... Troms fylkeslag Telemark fylkeslag [email protected] Ant. XL: .... [email protected] Tlf. 77 65 58 19 Tlf. 35 53 13 38 (ma 10-16, ti 9-15.30) .... stk «Lære og være» av Sidsel Mørck à kr. 30,- Faks 35 53 13 21

Porto kommer i tillegg. (ti og to 9-14, on 15-17) Finnmark fylkeslag [email protected] Aust-Agder fylkeslag Tlf. 78 95 36 55 [email protected] Faks 78 95 36 68 Navn: Tlf. 37 06 00 06 (ma-to 9-13) Human-Etisk Forbund Faks 37 02 86 40 (ti og to 10-15) Adresse: Svarsending 1048 0090 Oslo Vest-Agder fylkeslag Postnr./sted: [email protected] Tlf. 38 02 33 94 Faks 38 02 77 89 Underskrift: (ti 13-16, on 10-15) Fri tanke Fri 3 2006 Fri tanke_0306 17-09-06 15:55 Side 35

HAR DU BARN UNDER 15 ÅR? Overføring av offentlig støtte for medlemmers barn under 15 år

Human-Etisk Forbund har rett til offentlig tilskudd for medlemmers barn. Alle medlemmer med barn kan bidra til at forbundet får denne støtten. Du kan bidra ved å fylle ut skjemaet nedenfor og sende det til oss. Jeg/vi ønsker at den offentlige støtten («Kirkeskatten») som gjelder barn under 15 år skal tilfalle Human-Etisk Forbund. Barnet/barna er ikke medlem(mer) av Statskirken eller annen støtteberettiget livssynsorganisasjon.

Etternavn: Fornavn: Fødselsdato: Postadresse: Bostedskommune (ifl . folkeregisteret):

Etternavn: Fornavn: Fødselsdato: Postadresse: . Ung Bostedskommune (ifl . folkeregisteret): humanist Foreldre (evt. den som har foreldreretten): Etternavn: Fornavn: I OSLO ELLER AKERSHUS? Fødselsdato: Postadresse: Bostedskommune (ifl . folkeregisteret): Signatur: Høstens aktiviteter omfatter DELTA- kurs, seminarer, ideologidag, skole- Etternavn: Fornavn: besøkerkurs, filmer, teater, bowling Fødselsdato: Postadresse: og curling – og enda mer! Bostedskommune (ifl . folkeregisteret): Signatur: Sjekk www.human.no/oslo/hug, eller bestill aktivitetskalenderen ved Dersom du ikke allerede har sendt inn tilsvarende skjema, send det til: å sende hug brosjyre til 1960! .no Vi gratulerer også Akershus med nystartede Humanistisk MELD DEG INN! Akershusungdom (HAU). Se Nesten 70.000 er medlemmer av Human-Etisk Forbund. Nærmere en no www.human.no/akershus/hau. femtedel av den norske befolkningen hevder å stå nærmest det humanistiske livssyn.

Human-Etisk Forbund har 120 lokallag og 19 fylkeslag som tilbyr en rekke aktiviteter over hele landet.Tilbud og aktiviteter varierer fra temamøter og no lokale aksjoner til feiring av vintersolverv og midtsommerfest.

Human-Etisk Forbund tilbyr også seremonier med et humanistisk innhold: • Humanistisk navnefest • Humanistisk konfirmasjon • Humanistisk vigsel/partnerskap (det siste ikke juridisk) no • Humanistisk gravferd

Human-Etisk Forbund trenger flere medlemmer slik at vi kan utvikle tilbud og aktiviteter videre. www.human.no

❑ Jeg ønsker nærmere opplysninger om Human-Etisk Forbund ❑ Jeg melder meg herved inn i Human-Etisk Forbund ❑ Jeg er ikke medlem av Statskirken eller annet trossamfunn ❑ Jeg ønsker skjema for utmelding av Statskirken

Navn:

Adresse: Human-Etisk Forbund Svarsending 1048 Postnr./sted: 0090 Oslo

E-post:

Stilling/yrke:

Dato: Fødselsdato:

Underskrift: Fri tanke Fri 3 2006 Fri tanke_0306 17-09-06 15:55 Side 36

Bøker fra HUMANIST FORLAG www.humanistforlag.no

Som HEF-medlem får du 25% rabatt på alle utgivelser fra Humanist forlag

Lena Einhorn: Ninas reise En overlevelseshistorie (WWnUI¡UDQGUHYHUGHQVNULJEU\WHUXWEHÀQQHUM¡GLVNH1LQDRJPRUHQ KHQQHVVHJSnVLNNHUJUXQQL1HZ

Ninas reise er ført i pennen av Lena Einhorn, som formidler sin mors dramatiske historie. Boka vant den svenske Augustprisen i 2005 for Årets fagbok. Innbundet. HEF-pris: 201,- (veil. 268-) Opplysende Rasmus Dahlberg: om islam 1983 Den kalde krigens høydepunkt Jan Hjärpe: Året er 1983. Regjeringene i USA og Sovjetunionen 99 SPØRSMÅL OM ISLAM er preget av paranoia, mistenksomhet og krigsfrykt. I Washington har president Ronald Reagan erklært Nå kun 149,-! økonomisk og psykologisk krig mot russerne. I Moskva har Jurij Andropovs paranoia bredt seg fra Hva sier Koranen om sløret? Hva me- KGB til den sovjetiske toppledelsen. Supermaktenes nes med sharia? Hva har selvmordsat- retoriske angrep på hverandre skaper en farlig tentater med religion å gjøre? Hvordan situasjon der tilfeldigheter og misforståelser kan forholder islam seg til andre religioner? føre til en katastrofal atomkrig. Her får du nyanserte svar på det du I denne intense og spenningsfylte måtte lure på om islam. dramadokumentaren blir leseren invitert med inn i maktens korridorer i Det hvite hus og Kreml, der Innbundet. beslutningene tas og konsekvensene merkes. HEF-pris: 246,- (veil. 328,-)

Som medlem av Human-Etisk Forbund får du 25% på alle bøker fra Humanist forlag. Se www.humanistforlag.no Bestill på www.humanistforlag.no, bruk kupongen nedenfor eller faks: 23 15 60 21. Porto kommer i tillegg. BESTILLINGSKUPONG

Lena Einhorn: Ninas reise...... 201,- Kan sendes Rasmus Dahlberg: 1983...... 246,- ufrankert i Norge. Jan Hjärpe: 99 spørsmål om islam...... 149,- Adressaten betaler portoen

Navn:......

Adresse:...... Humanist forlag AS Postnr./sted:...... Svarsending 1039 E-post:...... 0090 Oslo

Underskrift:...... e 2/06

Fri tank

0130 Oslo 0130

Pb.6744,St.Olavs plass Pb.6744,St.Olavs

B-blad

Human-Etisk Forbund Human-Etisk Returadresse: