En Håndsrekning Til Øst»
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
«En håndsrekning til øst» Norske myndigheters holdninger til og reaksjoner på Rapacki- og Gomulka-planen, 1957-1965 Fredrik Grønning Lie Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Våren 2014 ii Polens utenriksminister Adam Rapacki (t.v.) og Norges utenriksminister Halvard Lange (t.h.) på Fornebu i oktober 1958, i forbindelse med Rapackis statsbesøk til Norge (Stage/NTB Scanpix) iii © Fredrik Grønning Lie 2014 En håndsrekning til øst Norske myndigheters holdninger til og reaksjoner på Rapacki- og Gomulka-planen, 1957- 1965 Fredrik Grønning Lie http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo iv Forord Først og fremst vil jeg takke min veileder, Olav Njølstad, for kyndig og god veiledning. Takk til de ansatte ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv for god hjelp i forbindelse med kildearbeidet til oppgaven. En takk er også på sin plass til masterstudentene i Niels Treschows hus som har gjort tiden med masteroppgaven til en innholdsrik og morsom periode. Hverdagen blir ikke det samme uten quiz og fotball i både seriøse og useriøse former. En spesiell takk til de som har hjulpet til med korrekturlesing i innspurten. En spesiell takk til Sneveien 66 og særlig mine foreldre for hjelp i forbindelse med flytting og andre uforutsette utfordringer. Takk til Line Mathilde for å ha vært en bauta. Takk til Krugen. For å si det med svenskene: «Nu kör vi!» Fredrik Grønning Lie Blindern 12.05.2014 v Innholdsfortegnelse Forord v Innholdsfortegnelse vi Liste over forkortelser ix 1. Innledning 1 Tema og kontekst 1 Begrepsavklaring 2 Problemstillinger 2 Avgrensning 3 Struktur 4 Historiografi 5 Kilder 7 Metodologiske og teoretiske betraktninger 10 2. Bakgrunn 14 Innledning 14 Den kalde krigen og Tysklandsspørsmålet 14 Avspenning og opprustning 15 Den polske bakgrunnen 16 Norske myndigheters holdninger til atomvåpenspørsmålet 17 Den norske østpolitikken 18 Norsk-polske relasjoner i lys av «fredelig sameksistens» 20 Polens forslag til atomvåpenfrie og nedrustede soner 21 Samtidige sone- og nedrustningsforslag 22 Norges syn på rustningskappløpet og våpenkontroll 24 Den norske politiske konteksten 25 3. Oktober 1957-mars 1958: «Mot strømmen» 28 Innledning 28 Den internasjonale konteksten 29 Rapacki-planen lanseres i oktober 1957 30 Forspillet før NATOs rådsmøte i Paris 30 Uenigheten mellom Gerhardsen og Lange ved rådsmøtet 32 Rapacki-planen drøftes i NATOs råd 34 Forsvarsstabens vurdering 35 Storm på Stortinget i januar 1958 35 Debattens aktører: Tradisjonalistene og reformistene 36 Analyse av Arbeiderpartiet 40 vi Analyse av de borgerlige 41 A-paktutvalgets utredning av Rapacki-planen 41 Memorandum om Rapacki-planen 44 Den norsk-polske nedrustningsdialogen etablert 46 Konklusjon 47 4. Mars 1958-januar 1959: «Sprekker i jernteppet» 50 Innledning 50 Den internasjonale konteksten 51 Rapacki-planen som motargument mot vesttysk nukleær kapasitet 51 Situasjonen i Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia og Polen 53 Den reviderte norske planen 54 Norske reiser i østerled 56 Samtalen mellom Lange, Smith og Rapacki i New York 58 Debatten i de norske politiske organene 59 Rapackis besøk i Oslo 62 Rapacki-planens andre versjon fremmes i november 1958 64 Forsvarets Høgskole drøfter Rapacki-planen 66 Konklusjon 68 5. Januar 1959-desember 1963: «Fra kald krig til avspenning» 70 Innledning 70 Den internasjonale konteksten 70 Rapacki-planen på stortinget vinteren og våren 1959 72 Langes besøk i Polen høsten 1959 74 Oberstløytnant Arne Haugans syn på Rapacki-planen 76 Rapacki-planen på Stortinget i årene 1960-63 77 Rapacki-planens tredje utgave presenteres i mars 1962 80 De alliertes syn på den tredje Rapacki-planen 81 Nedrustningsutvalgets syn på Rapacki-planen i januar 1963 82 Konklusjon 84 6. Desember 1963-oktober 1965: «Ny aktualitet for de polske forslagene» 86 Innledning 86 Den internasjonale konteksten 87 Gomulka-planen lanseres i desember 1963 88 Norge innleder dialog med USA og Storbritannia om Gomulka-planen 88 Uttalelsen fra Forsvarets forskningsinstitutt 91 Memorandum om Gomulka-planen 93 Drøftingene i NATO om Gomulka-planen 94 vii Johan Jørgen Holst i Arbeiderbladet 97 Finn Gustavsen tar opp Gomulka-planen på Stortinget 98 Holdningsendring hos norske myndigheter fra januar 1965 100 Årsaken til endring hos norske myndigheter 104 Venstrefløyens rolle på Arbeiderpartiets landsmøte i mai 1965 107 Statssekretær Boyesen får presisert Gomulka-planen i Polen 109 De norske holdningene på stedet hvil sommeren og høsten 1965 111 Konklusjon 113 7. Konklusjon 115 Innledning 115 Sikkerhetspolitikk og idealisme 115 Holdningsendring på norsk hold i perioden 1957-1965 116 Oppgavens funn opp mot problemstillingene 117 Oppgavens resultater drøftet opp mot det teoretiske rammeverket 120 Videre forskning 122 Vedlegg 124 Oppgavens aktører 124 Kart over Sentral-Europa 1957-1965 130 Bibliografi 131 Utrykte kilder 131 Trykte kilder 132 Litteraturliste 133 viii Liste over forkortelser Ap – Arbeiderpartiet Arbark – Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek FD – Forsvarsdepartementet FFI – Forsvarets forskningsinstitutt FHS – Forsvarets Høgskole FN – De forente nasjoner KrF – Kristelig Folkeparti KSSE – Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa LO – Landsorganisasjonen i Norge LTBT – Den begrensede prøvestansavtalen MLF – The Multilateral Force NATO – North Atlantic Treaty Organization NUPI – Norsk Utenrikspolitisk Institutt RSU – Regjeringens sikkerhetsutvalg SF – Sosialistisk Folkeparti SMK – Statsministerens kontor UD – Utenriksdepartementet UUUK – Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité ix Forkortelser i fotnotene AmbWar – Norges ambassade i Warszawa AmbWas – Norges ambassade i Washington Arbark – Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Ap – Arbeiderpartiet bd. – Bind FHS – Forsvarets Høgskole FFI – Forsvarets forskningsinstitutt FN – De forente nasjoner FRUS – Foreign Relations of the United States NATO – North Atlantic Treaty Organization NATODelParis – Norges NATO-delegasjon i Paris RA – Riksarkivet SA – Stortingsarkivet SMK – Statsministerens kontor S. tid – Stortingstidende UD – Utenriksdepartementet UUKK – Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité 3. pol. ktr. – Utenriksdepartementets 3. politiske kontor 4. pol. ktr. – Utenriksdepartementets 4. politiske kontor 5. pol. ktr. – Utenriksdepartementets 5. politiske kontor x 1. Innledning Tema og kontekst Denne masteroppgaven vil undersøke norske myndigheters holdninger til – og reaksjoner på de polske Rapacki- og Gomulka-planene i perioden oktober 1957-oktober 1965. Rapacki- planen ble lansert tre ganger av polske myndigheter i dette tidsrommet. Kjernen i planen var å opprette en atomvåpenfri sone bestående av Vest-Tyskland og de tre øststatene Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia og Polen. Gomulka-planen ble fremmet av Polen ved årsskiftet 1963/64. Essensen i denne var å fryse antall atomladninger i de samme landene, således var den et mindre ambisiøst forslag enn Rapacki-planen. Polens utenriksminister Adam Rapacki lanserte Rapacki-planen for første gang på De forente nasjoners (FN) 12. generalforsamling, 2. oktober 1957. Idéen var det første selvstendige utenrikspolitiske initiativet til Polen siden andre verdenskrig. Bakgrunnen for framstøtet var trolig at Gomulka-regimet, som hadde tatt makten i Polen i oktober 1956, ønsket å diskutere avspenning i Sentral-Europa. Dette av hensyn til en mulig nukleær opprustning av Vest-Tyskland, samt at landet ønsket en friere stilling innenfor østblokken. Mens de ledende vestmaktene stilte seg kjølige til den første Rapacki-planen, tilhørte Norge den gruppen av land som mente planen var et konstruktivt utgangspunkt for diskusjon mellom øst og vest. Den første offisielle norske reaksjonen på planen kom som en del av statsminister Einar Gerhardsens tale under North Atlantic Treaty Organizations (NATO) rådsmøte i Paris 16.-19. desember 1957. I lys av Gerhardsens tale innledet norske og polske styresmakter en dialog om Rapacki-planen på regjerings- og embetsmannsnivå. Kontaktene varte fram til, og delvis etter, den borgerlige regjeringsovertagelsen høsten 1965. De internasjonale rammene for de polske forslagene endret seg vesentlig i perioden oppgaven undersøker. Da den første planen ble lansert høsten 1957, var denne dels et svar på den vestlige NATO-diskusjonen om å utstasjonere mellomdistanseraketter med potensiell nukleær kapasitet i flere vesteuropeiske land. Samtidens internasjonale klima var spent, og Øst-Vest-konflikten var preget av mange uløste spørsmål, hvor Tysklandsspørsmålet var det mest sentrale. Da Gomulka-planen ble fremmet seks år senere hadde avspenningen mellom de to blokkene begynt å øke i styrke og omfang. Samtidig var situasjonen i Sentral-Europa i ferd med å stabiliseres i kjølvannet av Cuba-krisen. Således lå de internasjonale forholdene bedre til rette for nedrustningsforslag da Gomulka-planen ble tatt opp, sammenlignet med det internasjonale klimaet da den første Rapacki-planen så dagens lys. Likevel var også Gomulka- 1 planen, i likhet med Rapacki-planen, delvis et svar på vestlige framstøt, siden bakgrunnen for planen var diskusjonen i NATO om å opprette en multilateral atomstyrke, kjent som The Multilateral Force (MLF). Begrepsavklaring For ryddighets skyld vil jeg definere enkelte sentrale begreper som går igjen i oppgaven. Med «norske myndigheter» eller «norske styresmakter» mener jeg regjeringen, Utenriksdepartementet, (UD) Statsministerens kontor (SMK) eller Forsvarsdepartementet (FD). Det var disse myndighetsorganene som i størst