I iernalderh øvdingens innerste rike
Av Hein Bjartmann Bjerck En vandring langs Vollmoveien er en reise i tid. Reisen fører til det innerste av jernalder- høvdingenes rike, og er illustrert med bildene til arkeologen som grov ut disse rike fortidsminnene for femti år siden. Nær- mere vikingene kommer du neppe noe annet sted.
forteller sagatekstene lite, her blir de arkeologiske kildene de Veien til vikingtideh... viktigste. Og de finnes i rikt monn. Forsitle: Rin.gtunet tormenn fra Steigen nev- samlingen på tusentallet. Men pci Vollmoen. F'oto nes i Snorres kongesagaer det var på EngelPya at stormenn Maktsenter i 2000 år H. E. Lund.. blant de fremste i landet. som Øyvind Kinnrive, Ulv Steigen er el hovedsted på det De deltok i storpolitikken både Raneson, Sigurd Raneson og arkeologiske norgeskartet. Her her hjemme og i viktige ferder Lodin Ongul hadde sine trjem, er tufter etter naust til langskip, til lrland, Skottland og Vester- sine rØtter, sitt økonomiske og store gravhauger, gravfunn med havs@yene i årene like etter riks- sosiale llndament. Om dette verdifulle gjenstander fia den
S1t,-tlspiss av .jern Jra eldre jernalder, _lunnet i en hqtvdinggrav fra 300-tcillet ved ring tunet på Bø. Foto TrontsQ museum.
2 Steigen kirke er h6yst levende Volhttoyeien nted. også i vår tid. ringtLlrct neder.st t.lt. Ontkri.ng tLrnet Lange linjer t,ises ttrr etler .ttore Det er ganske imponerende å kokegroper. Foto tenke på at den vakre kirken er H. E. Ltutd. tuftet på en tradisjon med tydeli- ge røtter tilbake i jernalderhilv- dingenes verden. Steigen er et nBkkelområde fbr å fbrstå de lange linjene i historia. Her kan vi studere hvordan maktposisj oner, samfunnsstruk-
, ,'..4t* tur, Økonorni, politikk og religi- --{--å. on stadig finner nye former un- der skiftende lbrhold - alltid ulBselig knyttet til hverandre, alltid tLrftet på det som var.
store verden, og en 6 m hgy hgvdingene. Dette slo dype bautastein. Mest kjent er tuftene sprekker i et maktmonopol med på Vollmoen, 16 hus ornkring et rØtter fia tiden omkring Kristi stort tun, sannsynligvis en fbr- fødsel. le-qning der h6vdingen kunne hLrse 3-400 mann nØdven- Lagmannsete om Sve rdsl i rebes lu g dig. Steigen beholdt sin status som .fi'u vikingtiden fru Vollmten, stllltt i Jernalderhpvdingene var både maktsenter også etter rikssam- lingen på tusentallet. Lagman- hronSe. M4lnsteret politiske og religigse ledere i er tl,-r som holtler nen, kongens samme person. Koblingen mel- forlengede arm og I hvertLndre rttst i rettsmyndighet, sete bein. og a.rn.er. 1om religiBs og verdslig rnakt øverste fikk "*l Liknende et gjorde h6vdingen svært mektig. pir den gamle hgvdinggården. besla.g .it' .funnet både i Kristning og rikssamling skjed- t Steigen kirke som er fra 1200- i Hedebv- og pti de parallelt, og det er neppe til- tallet, har sannsynligvis rØtter i Isluntl, og viser feldig. Religionsskiftet var kan- den aller fgrste tiden etter krist- kontaktveier over lunge at,stcmder. skje Oltrv Tryggvasons fremste ningen. Lagmannsetet lungerte F oto TrontsQ våpen i kampen mot Håløyg- til det ble avviklet i 1191, men Inuseum. [,-ra utgravingene av Vollmoen ringtun i I 912. Vestre tuJierekke er avdekkeL øStre ttfterekke restaurert og gjen- kastet. Foto H. E. Lund.
HavnØ skrev selv en lengre r-rt- Ringtunet på Vollmoen greiing om funnet: Tingplass fra vikingtiden gjen- I levende live må ringtunet greide likevel å overleve i glem- Junnet i Nordland. Stedet hyor på Vollmoen ha vært et av selen. Vollene på moen ble lagt Steigarting blev holdt i det eldgatn- jernalderhøvdingens merke til, og levningene fikk le ting fttr Hålogttland. leve videre i navnet
Inngang Planskisse i,l 20m
_-N s
I
,^r'S ) o.. Inngang [NXi'--\J
Ringtunet på VolLmoen, omgit av de store kokegropene .fbssil.er av for- Tegning H. E. Lttnd Len gst .ftt rdp1-de .lbstmåltider.
Steigberg begynt d.t,rkning rw Vold- Utgraving på Vollmoen te 16 tufter rundt et ovalt tun. moens vestre del, Iangs foten av Ringtunet ble utgravd under Omkring tunet var 26 stBrre og Steigberget, og den gamle furen.fbr Iedelse av H. E,. Lund i 1941 og mindre hauger, samt ca 40 min- lilstoriske tingplass er rykket nær- 1942. Nøyaktig kartlegging ris- dre sØkk i bakken. Den samle mere. (A;l'tenposten 9. 10. l93l ). Trkket være Havnøs engasje- ment ble Vollmoen reddet. Om- rådel ble siden innkjøpt a\ HeinJra husttft på Vollmoen ringtun. Staten, og eies dag av TromsØ i Foto TromsQ museum. tnuseLtm, f'erdselåra over Steigskaret og mot Steigen kirke gikk tvers gjennom tunet. De tydelige vollene stammer fra tykke vegger av gresstorv. Husene var svært like, og alle var bolighus. I gulvene fantes spor etter takbærende stolper, og ofte flere ildsteder. Det ble fun- net en rekke gienstander i hus- Fru utgravingerte tuftene: Bryner, skår av kokekar av Vollmoen av kleberstein. kniver av jern. ringttrn i. 1912. El glassperler, en ctv husene rekott ildflint og ildstål, struert ved. å sette tein av sølv, og et bronsebeslag påler i ,stolpehulle fra en sverdslire. Utgrar ingene rrc. Foto H. E. av tunet brakte for dagen spred- Lund. te dyrebein, dyretenner, og et bryne. tiden. Dette bekreftes av en Sørvestlandet. Tunene har vært Kokegroper l4C-datering fra ca 900 e. Kr. tolket ulikt; som markedsplas- Haugene viste seg ikke å være Men her er også tre dateringer ser, landsbyer, tingsteder, borg- graver, men store kokegroper. fra 500-550 e. Kr, som viser at anlegg, og militære forlegnin- Gropa i haugen var et ildsted der anlegget var etablert allerede i ger. H. E. Lund tolket Vollmoen man fikk glgr til å koke maten. folkevandringstiden. som Stei gh6vdingens hirdkaser- Det hele ble dekket av jord, og Flere ringtun ne. det åpne ildstedet ble en gigan- Det er funnet to ringtun i Stei- Arkeologene Olav Svere Jo- tisk steikeovn. Haugene var gen. Det eldste ligger på Bø, på hansen og Torn Søbstad har med bygget opp av jord som hadde andre siden av Steigskaret, og er utgangspunkt i en samlet vurde- vært brukt til å dekke mat og fra 30o-tallet e. Kr. vollmotunet ring av de nordnorske tunene 916r, og viser lang tids bruk av ble etablert på 500-ta11et, og har gitt stgtte til dette synet. Deres slike storkjØkken. Noen av de trolig avlpst B6-anlegget. Begge hovedpoeng er at anlegget er mindre sØkkene ble også under- har sannsynligvis tilhPrt samme dimensjonert ut fia hgvdingens søkt. I enkelte ble det funnet hpvding-tradisjonen på Engel- rnobiliseringsstyrke, men at brannspor som tydet på at det Øya. Vollmotunet var i bruk helt bygget kan ha hatt en Iangt bre- kunne være mindre ildsteder. til vikingtiden frem mot år dere funksjon enn å huse våpen- lØre menn ul'redstider. Dateringer r 000. i Flere gjenstander viser al ring- Liknende ringtun er kjent fra tunet har vært brukt i viking- Troms, Nordland, Trpndelag og Ringtunet slik det kan lta sett ut i Ieventle live. McLleri cLv A. Reinerts 1956.
Høv di ngens h i rd kaserne?
Mange trekk ved og fremst ligger mange andre tegn på et makt- ringtunene og miljøet de T-t ørst fi tunene oftest på steder der senter. Her er store gravhauger ligger gir oss i holde- I- sagatekster forteller om som Sigarshaugen, rike grav- punkter for å forstå deres høvdingseter i jernalderen. Om- funn som Hagbardholmen, og funksjon. kring ringtunet finner vi også tufter etter langskipsnaust som en lang, steinet, og langgrunn vik. Den som kom i fredelig ærend kunne tilpasse sin an- komst til full flo og få mann- skap, utstyr og varer helt frem til tunet. Når det ikke var flo, var tunet umulig å overraske lra sjøen. Kokegrop like Dette satte en stopper for utenfor tuftene på vikingtidens velkjente strategi, å Vollmoen ringtun. angripe med langskip, som kun- Vekslende lag med ne komme helt inn land og sttnd og trekull Jbr- til teller om en lang sette i land et storl antall våpen- rekke dctmpende, føre menn i rekordfart. På seg duJiende måltider selv kjenner man andre. Høv- som mettet viking- mager gjennom dingen på Bø plasserte sin for- htmdreder av år. legning slik at denne overraskel- Foto H. E. Lund. sestaktikken ville ha store muligheter å mislykkes. ved Steigberget. Likevel repre- nok et tegn på at dette ikke er til senterer ringtunet neppe selve boplasser. Samle folk h6vdinggården. Det er ikke I området utenfor husene er Jernalderhøvdingene hadde fra knyttet til godt jordbruksland, det ofte store kokegroper, som tid til annen mange andre grun- og ligger ofte perifert i forhold tyder på at det har vært tilberedt ner til å samle mange menne- til der det er naturlig å tenke seg store mengder mat fra tid til an- sker: Politiske toppm@ter der at folk bodde. nen. Flere groper er store nok til mange hpvdinger med stort føl- Bolig - men ikke boplass å tilberede hele dyreskrotter. ge samles. ved religiøse og Utgravningene viser videre at Slike storkjØkken er svært hen- verdslige seremonier, ved ut- alle husene i ringtunene er boli- siktsmessige når mange samles i rustning foran stØrre reiser, eller ger. Det er ingen tegn til en kortere tidsrom. når det var behov for mye funksjonsinndeling med fjøs, arbeidsfolk. Bare å ha mulig- lager, etc som ville vært naturlig Nær sjøen heten til å samle og huse 3-400 på et gårdsanlegg. Funnene fra Plasseringen har ofte militær- personer må ha vært en makt- husene er spa"rsomme, mindre strategisk tilsnitt. Tunene er all- faktor i ses selv. varierte enn det vi kjenner fra tid nær sjØen, men ikke lett til- jernalderens gårdsanlegg. gjengelig fra sjgen. Bø-tunet er At det kun unntaksvis er knyt- kanskje mer typisk enn Voll- tet gravminner til anleggene er moen i så måte, plassert innerst i Et ctv de aller siste bildene av gtunmel- Lagmannssete og høvdinggård? tutrct ptr Steig (foran kirken t.h..). Tunet Gammeltunet på Steig Iå agmannen var kongens fungerte på høyt nivå i rikspoli- ble.fl1ftet ved forlengede arm, ur.skifiningen i 1959. på forhøyningen like øverste tikken i tidlig middelalder, som Her står husene ovenfor kirken. Helt frem dommer- og rettsmyndig- kongens lendmenn. De hadde en ennå pti den store het i den nordlige landsdelen. liknende, gård.shaugen, nrcd til1797 var dette sete for men friere rolle enn de Tidligere var gården sete for den senere embedsmennene lrg- 2 m tykke kulturl.ag lagmannen i Hålogaland. - .fro bosetning gjen- mektige Ranesonætten. Dette mennene. Dette var en mektig nom kanskje 1000 var stormenn som var nært knyt- Disse stormennene har i sin år. Foto H. E. Lund. institusjon. tet til våre f@rste konger, og som tur forbindelse til de mektige jernalderh6vdingene som rådde tallrike kultur- og ttftelug rn.v. fantes i tilknytning til Steigen landet i tiden før Olav Trygg- Bl:o. så .jeg grunnm.uren til lag- gårdshaug. Andre arkeologer vasons kristningsferd til Hålo- mannsstova: 2717,5m ned en 5r5nt har imidlertid vært mer skep- slor peis hullen,s ene h.jQrne. MerL galand i 998 e. Kr. i tiske. I alle fall er det viktig ir nu:r Herbek- finne h1lvdingehallen være kiar over at vi må se et Utgravinger ken hudtle jeg ikke mer penger til, stØrre område soln en helhet når Da gammeltunet ble flyttet og da jeg i dette trr ikke bure futdtle vi snakker om Steigen som reli- ornrådet oppdyrket i 1950-åre- punget ut i tillegg privat, hele lpn- giost og politisk sentrum i yngre ne, fbretok Harald Egenes Lund nen min.foruten ca 50-60.000 kr cw Utgraving av an'. (Brev fra Lund til Kristian jernalder. gårdshcrug arkeologiske utgravninger. At - Steigen Jensen, Virg i Steigen, datert ll4- Mye taler fbr at selve høv- i 1958 59. arbeidet hadde vanskelige kår, 1970). kan ha vært området HusgrLttn Jrct går fiem av fBlgende hjertesukk: dinghuset i LtLgmannstidert Høvdingsete? ved kirka, men en rekke andre ble uvspist med noen 7xl4 nt. Il.d.sted i - Jeg fit selve steder i området Virg, Laskestad bakgrunrten. Foto tu,sen kroner tiL ti grave ut
/r"'Sigars- /naugen ,rt' / | F',.\
,I d;x:
t". \. / / '..-.-t'- [ ,n,ru,,',r' H. E. Lurtl Den Kirke paa Stegen er bygget af Steen, Men Taget er nogle Gang Steigen kirke - på gamle murer brekket til Meen AJ'stormende Vinde hin kactde; Mur fra utvidelsen i Man haver det tømret 10m 1869 og giort det velfast, Men kort Tiid derefter af Veyret omkast; N Naar Æolus tager a! svinge. N***" Og kommer med brusende Bulder for Dag, Da skaanes ey Huse, ey TPmmer, ey Tag Tegning: TromsQ museum Han kand o.\ ret mesterlig tvinge.
Diktet fra Nordlands Reist på kirkegård På 1600-tallet blåste kirke- Plantegning uv Steigen kirke som. trompet var Petter Dass sin Man hadde håpet å finne spor taket av lre ganger. I lange peri- viser murkirken Jra kommentar til de mange etter en enda eldre kirke. Utgra- oder sto kirken på Steig uten middelalderen t.h. ulykkene med kirken i vingen tyder imidlertid på at kir- tak, og inventaret pådro seg sto- Legg merke til ken er reist på en gammel kirke- re skader. gravkanrene Steigen på hans tid som under koret. - gård. Myntfunn kan tyde på at må ha vakt oppsikt i vide I 1869 ble kirken ombygget, denne kan gå tilbake til 1000- kretser. og fremstod i hovedtrekk slik tallet e. Kr. Kirken har en dra- den gjør i dag. Omkring halv- en historien I /f til Steigen matisk historie. I1651 slo lynet parten av den gamle middel- kirke går mye lengre l\/ I ned og startet brann: alderkirken ble revet; den andre L Y Itilbake i tida. Koret er Stegens Kirche er aJf Torden halvparten ble koret i den nye rester av en murkirke, som ble - och Liunild antændt st LLtcia nat kirken. reist på 1200-tallet eller muli- och gandske opbrændt med alle gens omkring 1300. I 1962 ble sine ornamenter; uden alleniste gulvet under denne middelalder- dend blotte och bahre forbrændte kirken arkeologisk utgravd. mwhr igjendstod. - tl Kiste utrlt:r golvel laget ilv kobbertråd, silke og i Stei.gen kirke. små perler, Foto Tromsd fjær og sØlvblikk. nl use ut17. Religiøst senter Gjennom Steigen kirke kan vi I l-ølge et religiøst senrer gjennom minst 1000 år. Ar kirken ble bygget nettopp her i tidlig kris- ten tid, tyder på at stedet også tidligere hadde værr et religiBst senter. Sigarshaugen er et arkeo- logisk tegn pir dette. Etableringen av de første kir- kene kloss inntil de gamle hel- ligdommer satte en efI'ektiv Menneskene under kirkegulvet | 1962 ble gravene under stopper fbr norr@n tro og ritualer gulvet i middelalderkirken - et kristent brohode ved hjertet arkeologisk undersøkt. av den gamle tro. Sammen- hengen mellom de nye og de Hele 57 kister og flere gamle religiøse sentra skyldes enklere graver ble vel 69 at de mektige slektene i undersøkt. hBvdingsamf unnet fikk ledersta- tus etter kristning 0g riks- ravplussen i kirken var samling. DTtdsrnuske r ra .f I Tkn)ttet til de øvre sosi- Slo sammen grtn'er i Steigen ^\-l ale lae i samfunnet. kirke. F0t0 TronLSO Skillet mellorn religiøs og Lagmann, preit, lensrnann og llLL{ S e Itm, verdslig makt som konge og enkelte rike lamilier hadde sine I kristendom innebar, betpd kan- egne gravkamre. lbrteller om stor omsorg. De skje mindre for lblk flest. Kirke små er gjerne lagt på N Men rnakt og rikdom gir ing- et leie av og lagmann sto sammen når det en fiibillett til et ltrngt og lyk- blomster, vakkert pyntet med gjaldt rnaktu over sleigværinge- silkeslpyfer, luer og kelig liv, det kan graver og slgr. ne, parhester som i livet var nær- kirkebøker bekrefte. Her finnes Mange av barna har vakre meste naboer, og som i døden lå mange barnegraver, graver som buketter med evighetsblomster vegg i vegg i egne gravkamre. t2 Nuvnepl.ute på kistektkket til en utlg nt0r sotn ef C. M. K. grat,lagt nrcd tre burn. Foto Trotn.sp Fcid den i770 nluseum. Dcid den 6 lVovember 1797
Som Rachel jeg fra luchob gik, wecl Barscils haarde Plage,mig Dc)den gav
et morder-stik, og Sluttet mine dage.
Det Tredie foster blew min dr)d, og Liwets Lys uclblæste. Benoni udgik aw mit Schirjtj t; og nedbrdd ' &;" Livets Fæste, mit Ansigt ctg mit
Legems huus, udwiser hvad jeg cldet, clog
War mit hiertte til min Gud, i dcjclens onge,st
.fdyet. mit Foster Fc)r wecl hierttet wa4 I Kr innegrar Barsdl I en grav fantes en ung kvinne ndd og qtvicle, men nu.jeg det i ctrmen har med et lite barn i armen, begge og Sower wed min Side, Vi Brcge Schol paa pyntet med blomster, silkesl6y- I'er og slBr. På kistelokket var en domedag, til Ewig Fry|d og Glæde, wed Gttds navneplate med et dikt som for- Basine med behag Aw Jorden,s teller at både kvinna og barnet døde på barselsseng den 6. no- Stdw Fremtrrede; vember i ll9l . Kirkeboka viser naar at C. M. K. er Clara Margrethe min Josu Rdst den Llder Aagom Harchen, født på Kom min Datter, ieg digjndbytler Jensvold i Bodin, gift med han- delsmann Kneses på Skagstad: til Ewig Herllighed.
- Dominicu 23 a Trinitatis .jorcl- .scLt Madame Clara Margr. Aagunt
ta I --) Kneses av Schagstctd 26 aar gun- mel dpcl i Bar.selseng. Jordsat i sanTtne kiste .rom Moderen clet død- fPdte Drengebarn. Like inntil kista lantes to barnegraver, sannsynligvis de to andre barna som nevnes på nav- neplata. Det ene barnet finnes igjen i kirkeboken i 1794: Den 17. Spndag efter Trefol- tlighed d;,lbt i Stegens Kirke ægte ForæLdrenes Adotf Kneses og Clara Harchens søt1 Jesper Andreas. Vidner: Hr. Laugmcmd Brrnvn. Simon Kildal. f;H:H: Rist. Motlumen Sl. Kiempes Moria F. Wulf. - Med annen skrift er det tilfBy- et:.
$d :+1 o,t
Rl ontste rbu kett luget uv perler og tek,stiler. Fctnt Tronts0 n'ttt.settm. t4 Sigarshctugen, t.h. Signelillsteinen for Steigen kirke. kan du se i syns- Foto H. E. Lund. randa like over Vollmoen. Foto H. Bjerck.
Sigarshaugen er en ay de tre stØrste gravhaugene i Nord-Norge. Den er vel 30 m i tverrmål og ca. 3 m høg. Hedensk helligdom og tinghaug? forbindelse med jordarbeide Både stprrelsen og den av- Sagnet er på sitt vis et sam- er det kommet for dagen fle- flatede toppen har gitt næring til mendrag og en levendegjBring re graver i kanten av Sigars- spekulasjoner om at haugen har av jernalderens lederskap. Vi haugen. Dette er begravelser en spesiell betydning. At kirke hører om en allmektig h6ving, som er yngre enn selve gravhau- ble bygget her i tidlig kristen tid som også er hovedpersonen gen. H. E. Lund har gravd en kan tyde på at området ved under religipse seremonier. Men sjakt inn mot midten av haugen. Sigarshaugen også tidligere var kjærligheten mellom kongs- Gravingen viste at haugen er et viktig religipst senter. dattera og den unge Hagbard bygget at sand og mannsl6ft- kan han ikke kontrollere og Haugen har fått eget navn, - store stein. planen om å bruke datteras gif- knyttet til det dramatiske sagnet temål til å sikre en allianse med Mot sentrum av haugen fantes om Hagbard og Signelill. Det er en annen høvding faller i grus. en røys av stein. Det ble ikke kong Sigar - i sagnet en mektig funnet spor etter graver, likevel hgvding i liknende dem arkeo- Slik knytter Sigarshaugen et er det svært sannsynlig at logiske og skriftlige kilder for- levende sagn til arkeologiske og Sigarshaugen i utgangspunktet teller om - som skal være besra- skriftlige kilder. er et sravmonument. vet her.
15 Ut,qrtLvirtg uy rtrrtd steir*re/.s i grarfeltu pir Ht.r gbtLrdluthne rt. l'oto H. E. Ltutl. Hagbardholmen - slutten på et rikt liv Mange forhistoriske Jalt er det kjent 23 grrrvel pu oppbygget, og rike på grav- gravfelt ligger på holmer I Hlgbuldholrnen. de flestc l'rr gaver. Etterslekten har tydelig- nær land. Holmen kan ha r vikingtid. H. E. Lund grov ur vis lagt vinn på å gi de døde en symbolisert avstand, men ll av gravene i 1954. Gravene solid stilling i det hinsidige. ligger i et samlet f'elt, Dette betyr samtidig nærhet til vår og det stiir samsynligvis at dis- en liten bauta nær feltet. se merrrreskelre lrar hlrtt crr spesi- verden, på samme måte For @vrig er det ikke de store ell stutus i levende live som menneskene i gravene gravmonumentene som preger var i en annen verden, men gravf-eltet på Hagbardholmen. likevel del av de levende. Men gravminnene er oftest fint l6 Ei vikingkvinne.. Arkeolog H. E. Lund Lot steinrekker og Vi skal se nærmere på grav I, lntrALuiltt lie.qe tttt t,ttyraIttittqr.nc:. Slik kan den mest kjente vi studere hot,eclstrukturen i Gravfeltet på av gravene på gravleltet sine opprinneli Hagbardholmen. ge orngivelse r, Hagbardholmen Her vlr ei sanilnen med all tlen kunnskqt undersp_ kvinne begravd i et trekammer. kelsene guv. Lund fortjener ros ;fttr at Planskisse hun og,så Den var ikke markert på overfla- tenkte på de konnterule slek_ ter, og ikke bure på.fortiden. ten, men under bakken fantes en av de rikeste gravene vi kjenner som er ljernt fia vår. Det fra Nord-Norge. er ikke sikkert at redskapene var ment å Kvinna er utstyrt rned langt skulle brukes i en annen verden. mer enn redskaper hun måtte Kanskje var de uttrykk fbr fer- trenge i sitt neste liv av rent digheter som denne kvinna had- praktiske årsaker. Graven er er de hatt i levende live kraftig - eller ulrryk_k fbr lro og rirer. aktiviteter og produkter og rommer som en symbolverden hun hadde hatt ansvaret for.
skjellsattden hor bevart k,inn.egrave! svrcrt godt, sti g.dt't det nestenfpres uun- 'stendig å. begkt den nakne beingriruta, de urjrrige rei:tene etter et reventre ntenne,s_ ke, som .gikkert harltle n.enin.ger, sr.tn.t ktnne le, ion stiLte opp, og som muligens var tonte. Ingen blir ner naken enn i tlpden. Foto H. E. Luntj.. Tegning: H. E. Lurtd
1a Gjenstander funnet i Grav I 9OO-tallet e. Kr.
l: Kar av kleberstein. 2: Kam av bein. 3: Del av kvctlbeinsplate. 1: Saum av.jern. 5: Stykker av jern, kvarts og .flint. 6: Perler. 7: Små bronseringer. BA-B: Ovale spenner av bronse. 9: Rund spenne uv bronse. l0: Ringspenne av bronse. I 1A-B: SpinnehjLtl, leir og kleberstein l2: Skål av hronse til vekt. I 3: SkåL ay bronse til vekt m.v. 14: Vevspyd av kvalbein. 15: Bry-ne av skifer. l6: Linhekle. 17; Sigdavjern. I8: Bjelle av jern. l9A-B: Kniver av jern. 20: Liten ring av bronse. 21 og 22: Lenke av jern. 23: Skjelett av kyinne. 24: Lårbein (sekundært).
En heinkam Jia den rike kvinnegraven på Hagbardh.olmen. For o,ss en gjenstand .fra vikingtiden, Jbr henne en tro fplges- venn i livet. Det var den som gjorde d.en siste Jinpussen f4br hun sprctng i ljæra når skipene komfra langJerd, som ble slengt i gulvet når han ikke kom likevel - og som kanskje hctr gjnrt henne vakker i dPden. Tegning Troms@ museum. l8 Hvem var hun? Denne kvinna må ha vært mer Korsformet Men enda gjenstår en rekke enn rik og mektig. Kanskje had- bronsespenne fra gjenstander som sette denne de hun viktige oppgaver ritu- den. eldste graven i på Haghard- kvinna et spesielt aler i lys: To kje- og seremonier knyttet til holmen,.fra 500- der av jernringer, som synes å hpvdingen og den tro han for- tallet e. Kr. Foto ha vært festet ved knærne, og valtet? Hva var meningen med Trontsd musettnt. ved venstre hånd en bjelle. Og de underlige kjedene ved knær- en skålvekt til finveiing - edle ne til kvinna? Skulle de lase lvd metaller, eller urter - eller kan- når hun gikk. for å undeÅrreie skje rett mot galt, godt mot hennes verdighet? Måtte hun ondt?? lenkes til graven?
Foto H. E. Lund.
Her var mange gjenstander som er knyttet til produksjon og vedlikehold av klær: Soinne- hjul. vevsverd. linhekle, nåle- eske, og en hvalbeinsplate som kanskje ble brukt til glatting av finere tekstiler. Her var dessuten en sigd, kniver, bryne, kokekar, en pung med flint, kvarts og jern til å gjøre ild, og en beinkam med vakre utskjæringer. Smykker Kvinna var vakkert pyntet, med flere svært verdifulle smykker. Med klave om halsen? Hun hadde store skålformede kontrast lil funn- Den sparsomme utrustningen bronsespenner festet Jskarp til selene i I rikdommen i Grav I står av denne graven er nesten like stakken, et større bronsesmykke IGrav II som ligger like ved. mystisk som rikdommen i den med innlagt glass og farget Her er gravlagt et menneske, en fgrste. Den spekulative leser stein, ringer av bronse, og et samling fuglebein og en dyre- fgler kanskje er lite grøss ved kjede sammensatt av rundt 1200 tann. Ved halsen er en klave- tanken på sagnet om Hagbart og (etttusentohundre ! I ) glassperler. liknende jernstang. Sisnelill..
19 Steigskaret ved hpvdingsetet el landemerke.t'itr vikingerte. f'oto H. E. Lund. En vikinghavn mot Europa
På den smale bremmen uftene er knuppe 20 me- aldernaust er funnet takbærende under Steigberget er det ter lange, og heller små i stolper inn mot langveggene, funnet spor etter fire fbrhold til vikingskipene som hadde en kraltig planke- Gokstad Oseberg. H. E. vegg innerst mot jordvollen. langskips-naust. To av fra og Lund har undersøkt deler av tuf- naustene er i dag rasert og tene uten å gjøre stØrre funn. Plasseringen av naustene un- fjernet. De to andre ligger Naustene ble gravd inn i bakken der Steigberget har sannsynlig- fortsatt her, og vises som for å vinne god takhgyde og vis sammenheng med ringlunet kraftige søkk i bakken. kraftige vegger. I andre jern- på Vollmoen.
20 W
-P* --_ o {::o : 0 15 ll t.7t r\i ": agot - 94 d.tL. '-or,:l rs /'( IJ "wl:&:l Joo Eksempler på det fineste av europeisk l1 'll."l sn1-kkekunst vi,ser bety*dningen i.\ L ' 5t,," av vid- h,'h \ I / l\_Ja!i:.:l r,, o trekkende, havgående skip i tidlig jern- \st,,tt'u1 6" l-<" \oDi:/ \.".r* alder. RelieJfspenne Jra tidlig fem- t hundretall e. Kr.,.t'ia eldste grav på \t/ .'":Yi. Q".)å\tl\.d.7t 'jI r*n F o t o rro ms Q D^-:> H1J;#1," "t.""1"p.-l Yl €e r" | \' | | .it Kontroll $ l" [' 1""",i ' l.o o'l th :"' ,l "J "i,o o Langskipene var et svært viktig 'l\",,t, " .,1" o:\ jernalderhBvdinge- /".1,i^\ redskap for I ",.1lrz\::åJ: zl",\ ne. Skipene knyttet allianser --r J/or cle:nur mellom hgvdingene langs kys- St'or ,slanur ;*$æ"d^Wpl ten. De fraktet hærfgre menn, Jleg/:erg/ta å/erglterge/1 fraktet råvarer og byttevarer, Tegning; H. E. Lund prestisjetunge smykker og vå- pen, folk, tanker, tro, historier, Skipene brakte storpolitikken Det var disse skipene som gjor- PlantegningJia meldinger og nyheter. utgravingen Skipene inn i stua, sammen med nye tan- de det mulig for vikingene å ter- ttv de fungerte jernalderens som kyst- ker, ny tro, nye ting og nye fer- rorisere og kolonisere deter av ';"i":;ii::":i.-' vakt, marine, handelsflåte, ra- digheter. De betydde militær både Europa og Nord-Amerika. dio, tv, aviser, post, telefon, fax, slagkraft, politisk kontroll, øko- linjegods, hurtigrute, fly og bil. nomisk velstand og sosial rang. 2l Gnwh.uttgene ved foten av Steig- skuret m.ot Bø under Lunds utgraving i 1951. Ilildet viser at haLtgene ersterkt raserl av t,t,ske stil linger. Fdo H. E. LLmd.
Et arkeologisk utsiktspunkt Engeløya er et hovedsted undersøkte O. Nicolaisen grav- som har stått fbr de undersøkel- på jernalderens norges- feltet på Skogsholmen på nord- sene som er kilde til vår kunn- på Steig. kart. I dag er Steigen en Østsiden av EngelPya. Gerd skap om maktsenteret Stamsø Munch ledet de omfat- Gjennom 20 år, fra 1940 til hovedstad på det arkeo- tende undersøkelsene i Steigen 1960, var han en fast sommer- logiske kartet. kirke i 1962. Tom Moltu skrev i gjest på Engelgya. teigen er kumulert på pen- 1988 en stØrre avhandling om Han ledet utgravingene på sumlistene i arkeologi, og Engelgya, som også forteller om Vollmoen under andre verdens- et selvfølgelig innslug i jordbrukets historie. Anne Ka- krig, og på Hagbardholmen og i alle avhandlinger om jern- rine Sandmo har laget et hefte Steigen gårdshaug i 1950-årene. alderen i Norge. om funnene på EngelPya. Han registrerte fbrtidsminner, I snart hundre år har det vært H. E. Lund tegnet kart, fotograferte og drevet arkeologisk forskning i Men det er først og fremst skrev hundrevis av rapporter om Steigen. Allerede i 1890-årene arkeolosen Harald Esenes Lund funn, fortidsminner og opplys-
22 Lund hyrte ihugu t,/:l _1 _ steigværinger som Kil 0er mctnnskop til Johansen, O.S., og Søbstad, T. 1978. De nordnorske tunanleg- utgravingene, og gene fra.jernalderen. Viking b. 23. mange husker Lund, H. E. 195-5. Htilpygske hitvdingdpmmer fra.jernalderen. ennd sin :nmmer- Stavanger Museums årbok. jobh på Hagburd holmen. Foto H. E. Lund, H. E. 196-5. Hriløygske høvdinge-gårder og runanlegg av Ltutd. Steigen-type fra eldrc og yngre jcrnalder. Norsk Tidsskrift fbr Sprogvidensk. Vol. 20. Lunrl. O.: Sigurcl Raneson. Årbok lbr Steigen. Moltu, T. 1983: Dei store husrufianlegga l'rå jernaldercn på Bg og Steigen på Engelpya. Ottnr 143. Moltu, T. 1988: Engeløya i Stcigen. Upublisert rnagistergrads- avhandling, Univ. i Tromsp. Munch, G. S. 1991. Steigen kirke. Arkeologiske undcrsØkelser under gulvet. Tromura 20. Sandmo. A.K. 1987. Steigen, Naturperlen og Historieperlen. Steigen historieiag. Sjøvold, T. 1962 og 1974. The Iron Agc Settlemenr of Arcric Norway. TromsØ Museums Skrifter vol. l0 nr. I og 2. Slomann, W. 1959. Et nytt romcrtids gravl'unn fra Nord Norge. Viking b. 23. ninger og historier fra gamle av de hålgygske hgvdingseter. Halvveis til jernalderen... folk i bygda. Han fbrtjener dobbel ære fordi Fotomaterialet lia 1940- og 50- --å&_ Lund hadde vanskelige kår fbr han også bygget opp igjen tufter årene viser et landskap sotll er sin fbrskning. Han hadde nære og gravminner slik de var før forskjellig fra det vi nå kan se. tbrbindelser til NS under krigen, undersøkelsene. Slik kan også På grunn av sterkt beitepress var og ble fradgmt sin stilling ved vi oppleve disse kulturskattene i her mye mindre vegetasjon. De TromsØ museum. Etter krigen dag i sitt opprinnelige miljg. mange kulturminnene var derfor fortsatte han sitt virke som ar- Lund var en god fotograf, og mer synlige enn de er i dag. keolog utenfor de offisielle in- hadde stor sans fbr kartskisser Vi har valgt å la Lunds illu- stitusjoner. Han mottok offent- som gav overblikk over land- strasjoner være bærebjelken i stØtte Iig både ril reiser og skap og kulturminner. Han har vår historie om maktsenteret på år underspkelser, men finansierte etterlatt seg et stort lbtomateria- Steig. Slik kan vi se deue spen- åpenbart mye av sin virksomhet le, og en lang rekke kartskisser nende kulturlandskaper gien- Nåler med.fitgle- med private midler. motiv, i og detaljtegninger både fia nom Harald Egenes Lunds @y- JLmnet gratlbltet på Hag Lund fbrtjener hederlig om- utgravingene og av de gjenstan- ne. Dermed er vi nesten halv- barclholm.en. F-oto taie for sin iver i utforskninsen dene som ble funnet. veis til jernalderen... TromsQ rnuseum..
L-'\ Steigen Fortidspark forteller historien i landskapet :/ der den skjedde. Viktige kul- furminner langs stien er skiltet, og på rasteplasser med utsikt fortelles om historia mellom gravminner og tufter. Dette er et annerledes museum - gratis. åpent alle dager og hele dgg- net. Her kan du bli med inn i /,h, /' Steigen utstillingsmonteren, og få lov fortids- park til å ta i historia med finsrene. /ffi'4 \ s,\iq's*r// ! ')f P. Startpunki - parkering. \-'0 1. Vollmoveien - en vandring Fotefar mot nord "' Veiviser i historia i Nord- gjennom tiden. 2. Steigskaret utsikt - Norge og Namdalen. Et over Vollmoen. 3. Steigskaret - utsikt kulturminne fra hver kom- mot Bø. 4. Steigbergvika - gravmin- mune gir til sammen et ner og krigsminner. 5. Om Steigen bredt bilde av landsdelens folk, natur og virksomhet sagaspill sagnet om Hagbard og - gjennom ti tusen år. Signelill. 6-7. Vollmoen - ringtun fra jernalderen. L Dunberget - utsikt Faglig ansvarlig, id6 08 teksl: Ar- keolog H. B. Bjerck. Tilrettelcg- mot Steigen kirke. 9. Steigen ging i Stcigcn: Milj6vernledcr P. gårdshaug - lagmannssete og stor- L6ken. Grahsk fbrm.riving: gård fra middelalderen. 10. Sigars- Frantz rcklanre & annonsescnicc U. Ilolbyc. Trykk: Sentraltrykkc- jernalde- haugen - grav/tinghaug fra riet as. l-ogo/grafisk grunnprolil: ren. 11. Steigen kirke - murkirke f ra U. Holbye og L. Kuck. 1200tallet. 12-13. Hagbardholmen - Stcige[ Fortidspark cr et samrr bcicl mellom Landstlclsutvrlget gravfelt fra jernalderen. 14. Lang- for Nord Norgc og Namdalen. skipnaust f ra jernalderen. 15. Lang- Nordland iylkeskomnrune og steinen Nord-Norges største bauta. Stcigen komnune. Finirnsiert aY - dissc sant Fylkesmanncns tniljø vcnravdeling. Landbruksdeparte Fortidsparken er en del av et aktivt jordbrukslandskap. Hjelp oss å vise hensyn til åker nrcntet og Riksantikvaren. Takk på kulturminnene i området er fredet i kraft av Lov om til Tronsø mrLscum tor verdilull og eng, og til dyr beite. - Alle hjelp. kulturminner. tsBN 82-91 138 07 9
Bodo 1 995