Nr. 7 – 2010 Side 1147–1333
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 7 Utgitt 30. juni 2010
Innhold Side
Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2010 Mai. 28. Lov nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven)...... 1147 Juni. 4. Lov nr. 17 om endr. i folketrygdloven mv. (pensjonsreformen – tilpasninger i reglene for alderspensjon til mottakere av dagens uførepensjon)...... 1159 Juni. 4. Lov nr. 18 om endr. i adopsjonsloven og barnevernloven ...... 1160 Juni. 4. Lov nr. 19 om endr. i sentralbanklova ...... 1161 Juni. 4. Lov nr. 20 om endr. i finansieringsvirksomhetsloven og enkelte andre lover ...... 1162 Juni. 4. Lov nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) ...... 1169 Juni. 11. Lov nr. 22 om endr. i folketrygdloven og barnetrygdloven (rett til fedrekvote uavhengig av mors stillingsandel mv.)...... 1174 Juni. 18. Lov nr. 23 om endr. i bidragsinnkrevingsloven og barnelova (tilpasninger til Haag- konvensjonen av 2007) ...... 1174 Juni. 18. Lov nr. 24 om endr. i legemiddelloven...... 1175 Juni. 18. Lov nr. 25 om endr. i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS) ...... 1176 Juni. 18. Lov nr. 26 om endr. i barnehageloven ...... 1176 Juni. 18. Lov nr. 27 om endr. i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet...... 1177 Juni 4. Ikrafts. av lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) (Nr. 760)...... 1224 Juni 4. Ikrafts. av lov 4. juni 2010 nr. 19 om endringar i sentralbanklova (Nr. 762)...... 1225 Juni 4. Ikrafttr. av lov 4. juni 2010 nr. 18 om endringer i adopsjonsloven og barnevernloven (Nr. 768)...... 1265 Juni 4. Ikrafts. av lov 4. juni 2010 nr. 20 om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og enkelte andre lover (Nr. 771)...... 1266 Juni 4. Deleg. av Kongens myndighet etter naturmangfoldloven § 62 annet ledd tredje punktum til Miljøverndepartementet (Nr. 772) ...... 1266 Juni 4. Ikrafts. av lov 19. juni 2009 nr. 47 om endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (ny regnskaps- og revisjonsordning mv.) (Nr. 783) ...... 1273 Juni 4. Deleg. av Kongens myndighet til Finansdepartementet etter sentralbankloven § 30 annet ledd annet punktum (Nr. 784)...... 1273 Juni 11. Ikrafttr. av lov 11. juni 2010 nr. 22 om endringer i folketrygdloven og barnetrygdloven (rett til fedrekvote uavhengig av mors stillingsandel mv.) (Nr. 800)...... 1285 Juni 11. Deleg. av myndighet til Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet etter lov om dyrevelferd (Nr. 814)...... 1296 Juni 18. Kunngj. av Grunnlovsbestemmelse om endring av Grunnloven § 30 (Nr. 823)...... 1331 Juni 18. Kunngj. av Grunnlovsbestemmelse om endring av Grunnloven § 61 (Nr. 824)...... 1331 Juni 18. Kunngj. av Grunnlovsbestemmelse om endring av Grunnloven § 100 (Nr. 825)...... 1331 Juni 18. Kunngj. av Grunnlovsbestemmelse om endring av Grunnloven § 106 (Nr. 826)...... 1332 Juni 18. Ikrafts. av lov 18. juni 2010 nr. 26 om endringer i barnehageloven (Nr. 827)...... 1332 Juni 18. Ikrafts. av lov 19. desember 2008 nr. 119 om endring i barnehageloven (Nr. 828)...... 1332
Forskrifter 2010 Mai 18. Forskrift om samordning og tidsfrister i behandlingen av akvakultursøknader (Nr. 708) ...... 1178 Mai 31. Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen (Nr. 731)...... 1190 Mai 31. Forskrift om anvendelse av konkurranseloven § 10 tredje ledd på grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden på forsikringsområdet (Nr. 733)...... 1196 Mai 31. Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Nr. 754)...... 1201 Juni 1. Forskrift om tillatelse for radioutstyr i norskregistrert luftfartøy (Nr. 755) ...... 1221 Juni 3. Forskrift om oppbevaring av elektronisk regnskapsmateriale i andre EØS-land (Nr. 759) ..... 1224 Mai 31. Forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon (Nr. 764) ...... 1242 Juni 4. Forskrift om overgangsbestemmelser til lov om endringer i lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon og lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv. (Nr. 769) ...... 1265 Juni 4. Forskrift om overgangsbestemmelser til lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv. (Nr. 770) ...... 1266 Mars 25. Forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved Dronning Mauds Minne Høgskole (Nr. 782) ...... 1266 Juni 7. Forskrift om stopp i fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2010 (Nr. 787) ...... 1276 Juni 11. Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av produkter av oppdrettsfisk fra Indonesia (Nr. 798) ...... 1284 April 21. Forskrift om midlertidig forbud mot fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø (Nr. 812) ...... 1287 Juni 11. Forskrift om tidsfrister, og sanksjoner ved overskridelse av fristene, for private forslag til detaljregulering etter § 12–11 i plan- og bygningsloven (Nr. 815)...... 1296 Juni 14. Forskrift om regulering av og adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø mv. i 2010–2011 (Nr. 817)...... 1304 Juni 16. Forskrift om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) (Nr. 820) ...... 1313
Endringsforskrifter 2010 Mars 2. Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole (Nr. 707)...... 1177 Mai 18. Endr. i generell forskrift for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter (Nr. 709)...... 1180 Mai 18. Endr. i generell forskrift for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter (Nr. 710)...... 1180 Mai 19. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (adgang til å søke førstegangs oppholdstillatelse etter innreise) 1181 (Nr. 711)...... Mai 21. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 712)...... 1181 Mai 21. Endr. i forskrift om bokføring (Nr. 713)...... 1181 Mai 25. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (Nr. 714)...... 1182 Mai 6. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 722) ...... 1182 Mai 25. Endr. i forskrift om ekstraksjonsmidler til fremstilling av næringsmidler (Nr. 723) ...... 1184 Mai 25. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien (Nr. 724) ...... 1185 Mai 25. Endr. i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot (Nr. 725)...... 1187 Mai 27. Endr. i forskrift om inndraging av fangst og bruk av inndregne midlar (Nr. 726)...... 1188 Mai 27. Endr. i forskrift om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering etter lov om universiteter og høyskoler § 4–10 (Nr. 727)...... 1188 Mai 27. Endr. i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (Nr. 728)...... 1188 Mai 27. Endr. i forskrift om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger (Nr. 730) ...... 1189 Mai 21. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter vassild i Norges økonomiske sone i 2010 (Nr. 732)...... 1195 Mai 31. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 734)...... 1198 Juni 1. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 735)...... 1198 Juni 2. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2010 (Nr. 756)...... 1223 Juni 3. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2010 (Nr. 757)...... 1223 Juni 3. Endr. i forskrift om ikraftsetting av lov 27. juni 2008 nr. 63 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv. (regler om spesialfond) og lov 11. desember 2009 nr. 120 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond, og endringer i enkelte forskrifter til lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (Nr. 758) ...... 1223 Juni 4. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2010 (Nr. 761) ...... 1224 Mai 3. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (Nr. 763) ...... 1225 Juni 1. Endr. i forskrift om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe (Nr. 765)...... 1253 Juni 4. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2010 (Nr. 766) ...... 1265 Juni 4. Endr. i forskrift om maksimalkvoter ved fiske etter tobis i 2010 (Nr. 767)...... 1265 Juni 7. Endr. i forskrift om reaksjoner ved overtredelse av akvakulturloven (Nr. 773)...... 1266 Juni 7. Endr. i forskrift om deklarasjon av næringsinnhold (Nr. 785)...... 1273 Juni 7. Endr. i forskrift til privatskolelova (Nr. 786)...... 1274 Juni 7. Endr. i forskrift om maksimalkvoter ved fiske etter tobis i 2010 (Nr. 788)...... 1276 Juni 8. Endr. i forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer (Nr. 789)...... 1276 Juni 8. Endr. i forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer, forskrift om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen, forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport og forskrift om endring i forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer, forskrift om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen og forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport og oppheving av forskrift om avgift på hermetikk (Nr. 790) ...... 1277 Juni 8. Endr. i forskrift om egenandelstak 2 (Nr. 791) ...... 1279 Juni 8. Endr. i forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2010 (Nr. 792)...... 1280 Juni 9. Endr. i forskrift om endring i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) (utsatt ikrafttredelse) (Nr. 793) ...... 1280 Juni 10. Endr. i forskrift om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger (Nr. 795)...... 1281 Juni 10. Endr. i forskrift om undersøkelse, stansing og bording av utenlandsk skip ved mistanke om miljøovertredelse (Nr. 796)...... 1283 Juni 10. Endr. iforskrift om legemidler (legemiddelforskriften) (Nr. 797)...... 1283 Juni 11. Endr. i forskrift om opptak til høyere utdanning (Nr. 799)...... 1285 Juni 11. Endr. i forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker (Nr. 801) ...... 1285 Juni 14. Endr. i forskrift om fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område (Nr. 802) ...... 1286 Juni 11. Endr. i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør (Nr. 813)...... 1288 Juni 14. Endr. i forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum (Nr. 816)...... 1298 Juni 14. Endr. i forskrift om materiellekonkurranseregler i EØS-avtalen (Nr. 818)...... 1307 Juni 14. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (straff for overtredelse av utlendingsforskriften § 4–15: transportselskapers kontroll av reisedokumenter) (Nr. 819)...... 1312 Juni 16. Endr. i forskrift om fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område (Nr. 821) ...... 1330 Juni 17. Endr. i forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om inntektsprøving av forskott (Nr. 822)...... 1331 Juni 18. Endr. i forskrift om likeverdigbehandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd (Nr. 829)...... 1332
Diverse 2010 Mai 27. Vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 om videreføring av fritak fra plikten til å beregne merverdiavgift for Fellesforbundets målekontorer (Nr. 729) ...... 1189 Juni 10. Opph. av forskrifter gitt med hjemmel i lover som ble opphevet ved matlovens ikrafttredelse med mer (Nr. 794)...... 1280
Rettelser Nr. 5/2009 s. 677 (i lov 8. mai 2009 nr. 27 om endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen))...... 1333 Nr. 6/2009 s. 827 (i lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon))...... 1333 Nr. 14/2009 s. 2379–2380 (i forskrift 17. desember 2009 nr. 1723 om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2010) ...... 1333
Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v...... 4. omslagsside
28. mai. Lov nr. 16 2010 1147 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 30. juni 2010 Nr. 7
28. mai. Lov nr. 16 2010
Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) Prop.12 L (2009–2010) og Ot.prp.nr.108 (2008–2009), Innst.139 L (2009–2010), Lovvedtak 38 (2009–2010). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 4. og 11. mars 2010. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 28. mai 2010 kl. 13.50. Kapittel 1 Lovens formål, definisjoner og virkeområde § 1. Lovens formål Formålet med loven er å bidra til effektiv løsning av politiets og påtalemyndighetens oppgaver, beskyttelse av personvernet og forutberegnlighet for den enkelte ved behandlingen av opplysninger. § 2. Definisjoner I denne lov forstås med: 1. personopplysning: opplysning og vurdering som kan knyttes til fysisk person, 2. behandling av opplysninger: enhver elektronisk eller manuell bruk av opplysninger, som for eksempel innsamling, registrering, systematisering, oppbevaring, tilpasning, endring, gjenfinning, søking, videreformidling ved overføring, spredning eller andre former for tilgjengeliggjøring, sammenstilling eller samkjøring, sperring, sletting eller tilintetgjøring eller en kombinasjon av slike bruksmåter, 3. register: en samling av opplysninger som er lagret systematisk på en slik måte at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen, 4. behandlingsansvarlig: den som etter lov eller forskrift alene eller sammen med andre bestemmer formålet med behandlingen og hvilke hjelpemidler som skal brukes, 5. databehandler: den som behandler opplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige, 6. registrert: fysisk eller juridisk person som en opplysning i et register eller i en behandling kan knyttes til, 7. samtykke: en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte om at denne godtar behandlingen av opplysninger, 8. ikke-verifisert opplysning: opplysning som ikke er avklart, 9. merking: markering av lagrede opplysninger uten at hensikten er å begrense den fremtidige behandlingen av disse opplysningene, 10. sperring: markering av lagrede opplysninger i den hensikt å begrense den fremtidige behandlingen av disse opplysningene, 11. straffesak: sak som behandles etter straffeprosessloven, 12. vandelskontroll: bruk av opplysninger for å vurdere om en fysisk eller juridisk person er egnet til en bestemt stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon, 13. politimessige formål: a) politiets kriminalitetsbekjempende virksomhet, herunder etterforskning, forebyggende arbeid og ordenstjeneste, og b) politiets service- og bistandsfunksjon samt føring av vaktjournaler. § 3. Lovens virkeområde Loven gjelder for politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger, med unntak av behandling av opplysninger som 1. reguleres av lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS), 2. er del av politiets forvaltningsvirksomhet eller sivile gjøremål. Forvaltningsvirksomhet i Politiets sikkerhetstjeneste er likevel omfattet av loven. Loven gjelder elektronisk behandling av opplysninger, og manuell behandling av opplysninger når disse inngår eller skal inngå i et register. 28. mai. Lov nr. 16 2010 1148 Norsk Lovtidend
For opplysninger om gjenstand gjelder kapittel 4 og reglene om taushetsplikt i den grad opplysninger omfattes av § 23. Loven gjelder også for Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene, med de endringer som Kongen fastsetter av hensyn til de stedlige forhold. Kapittel 2 Krav til behandlingen av opplysninger § 4. Formålsbestemthet Opplysninger kan behandles til det formålet de er innhentet for eller til andre politimessige formål, med mindre det er bestemt i lov eller i medhold av lov at retten til behandling er begrenset, eller at opplysninger kan behandles til andre formål enn de politimessige. § 5. Nødvendighetskravet Opplysninger kan bare behandles når det er nødvendig ut fra formål som nevnt i § 4. I tillegg gjelder følgende begrensninger: 1. I den enkelte straffesak kan det behandles opplysninger i samsvar med reglene i straffeprosessloven. 2. Til kriminalitetsbekjempelsen utenfor den enkelte straffesak kan det behandles opplysninger om en person som a) er knyttet til et miljø hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå lovbrudd, eller ut fra andre objektive holdepunkter kan antas å begå slike. Dette gjelder selv om personen er under den kriminelle lavalder eller de personlige forutsetninger for straffansvar for øvrig ikke er til stede, b) har særlig tilknytning til personer som nevnt i bokstav a, c) er blitt, eller sannsynligvis vil bli, utsatt for et lovbrudd, eller d) er informant. 3. Til politimessige formål som nevnt i § 2 nr. 13 bokstav b kan det behandles opplysninger utover formålet med virksomheten for å ivareta den enkeltes sikkerhet, herunder opplysninger om personer som representerer en særlig sikkerhetsrisiko. § 6. Krav til opplysningenes kvalitet Opplysninger som behandles, skal 1. være tilstrekkelige og relevante for formålet med behandlingen, 2. være korrekte og oppdaterte, og 3. ikke lagres lenger enn nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Ikke-verifiserte opplysninger kan behandles, dersom det er nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Opplysninger som behandles etter § 5 nr. 2, skal markeres med kildens pålitelighet og opplysningenes holdbarhet, og det skal fremgå hvilken kategori personer den registrerte tilhører. For politiets etterforskning, føring av vaktjournal og lignende betyr kravet i første ledd nr. 2 til korrekte opplysninger at opplysningene skal være gjengitt slik kilden ga dem. Kravet i første ledd nr. 2 om at opplysningene skal være oppdatert, betyr for etterforskningen at opplysningene så vidt mulig skal oppdateres når de brukes som bevis. § 7. Behandling av særlige kategorier av personopplysninger Behandling av personopplysninger om nasjonal eller etnisk bakgrunn, politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet eller opplysninger om helsemessige eller seksuelle forhold kan bare finne sted dersom det er strengt nødvendig ut fra formålet med behandlingen. § 8. Tidsbegrenset unntak fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans Opplysninger kan uansett behandles i 4 måneder dersom det er nødvendig for å avklare om kravene i § 4, § 5 nr. 2 og § 6 første ledd nr. 1 er oppfylt. Opplysningene skal snarest mulig underlegges kontroll, slik at de enten slettes eller behandles etter annet rettslig grunnlag enn § 8. Som ledd i kontrollen kan opplysningene gjøres kjent for andre tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten. Opplysningene kan også utleveres til andre dersom det er strengt nødvendig for kontrollen. Tidsbegrensningen gjelder ikke behandling av opplysninger i den enkelte straffesak. Kapittel 3 Politiets registre og andre systemer § 9. Reaksjonsregister Politiet skal føre et reaksjonsregister med opplysninger om fysiske eller juridiske personer som har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd. Det skal registreres personalia, reaksjoner og tiltak. Taushetsplikten i § 23 er ikke til hinder for at opplysninger i registeret brukes til kriminalstatistikk. Kongen gir i forskrift nærmere regler om registrering av utenlandske reaksjoner og tiltak. § 10. Vaktjournal Politiet skal føre registre som gir en fortløpende og døgnkontinuerlig oversikt over alle vesentlige opplyninger om ordning og utførelse av polititjenesten på vedkommende sted. Registeret kan brukes til politimessige, forvaltningsmessige og administrative formål. 28. mai. Lov nr. 16 2010 1149 Norsk Lovtidend
§ 11. Kriminaletterretningsregister Politiet kan føre kriminaletterretningsregistre dersom vilkårene i § 5 nr. 2 og lovens øvrige vilkår er oppfylt. § 12. DNA-register Politiet skal føre et DNA-register som består av et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister. I identitetsregisteret kan registreres den som 1. er ilagt en straff som nevnt i straffeloven § 15 for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Registrering kan først skje når avgjørelsen er rettskraftig eller saken er endelig avgjort. Handling som det er utferdiget forenklet forelegg for, gir ikke grunnlag for registrering, 2. på grunn av reglene i straffeloven §§ 44 eller 46 ikke kan dømmes til straff for en handling som kvalifiserer for registrering. Det samme gjelder når tilstanden har medført at vedkommende ikke har utvist skyld, 3. arbeider eller oppholder seg i Norge, og som i utlandet er ilagt en straff som svarer til dem som er nevnt i straffeloven § 15, og den begåtte handling kunne ha medført frihetsstraff om den hadde vært begått i Norge, eller 4. begjærer det av grunner som finnes fyllestgjørende. I etterforskningsregisteret registreres alle DNA-profiler som er fremstilt på grunnlag av biologisk materiale innhentet i medhold av straffeprosessloven § 158 første ledd. Så snart politiet har truffet vedtak om registrering i identitetsregisteret, skal vedkommendes DNA-profil overføres fra etterforskningsregisteret til identitetsregisteret. I sporregisteret kan det registreres opplysninger om personer med ukjent identitet når opplysningene antas å ha tilknytning til uoppklart straffesak. Politiet kan føre et eliminasjonsregister. I eliminasjonsregisteret kan det registreres opplysninger innhentet i medhold av straffeprosessloven § 158 annet ledd om ansatte i politiet, analyseinstitusjoner og andre med kjent identitet som regelmessig kommer i kontakt med åsteder og bevismateriale. Opplysningene i registeret skal kun brukes i strafferettspleien. Kongen kan i forskrift likevel bestemme at opplysningene også kan brukes i forskningsøyemed og gi nærmere regler om slik bruk. Kongen gir forskrift med nærmere bestemmelser om DNA-registrering, som for eksempel regler om registrering i henholdsvis identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret, om føring og bruk av registrene, om søk i registrene og om oppbevaring av DNA-profiler. § 13. Fingeravtrykk- og fotoregister Politiet skal føre et register med fingeravtrykk og fotografi som er innhentet i samsvar med straffeprosessloven § 160 og bestemmelsene i påtaleinstruksen. Politiet kan føre et register med fingeravtrykk av ansatte i politiet som kan få kontakt med åsteder eller bevismateriale. § 14. Krav om forskriftsregulering av en behandling (register) Før etablering av registre som nevnt i §§ 9 til 13, eller før annen behandling som nevnt i § 57 iverksettes, gir Kongen forskrift om 1. hvilket rettslig grunnlag som hjemler behandlingen, 2. formålet med behandlingen, 3. hvem som er behandlingsansvarlig, 4. hvilke opplysningskategorier som kan registreres, 5. hvem i politiet og påtalemyndigheten som har tilgang til opplysningene, 6. adgangen til å utlevere opplysningene, 7. innsyn, retting, sperring og sletting av opplysninger, og 8. informasjonssikkerhet og internkontroll.
Kapittel 4 Informasjonssikkerhet og internkontroll § 15. Informasjonssikkerhet Den behandlingsansvarlige og databehandleren skal gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av opplysninger. For å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet skal den behandlingsansvarlige og databehandleren dokumentere informasjonssystemet og sikkerhetstiltakene. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbeiderne hos den behandlingsansvarlige og hos databehandleren. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene. En behandlingsansvarlig som lar andre få tilgang til opplysninger, skal påse at disse oppfyller kravene i første og annet ledd. § 16. Internkontroll Den behandlingsansvarlige skal etablere og holde ved like planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder sikre opplysningenes kvalitet. 28. mai. Lov nr. 16 2010 1150 Norsk Lovtidend
Den behandlingsansvarlige skal dokumentere tiltakene. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbeiderne hos den behandlingsansvarlige og hos databehandleren. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene. § 17. Kravet til sporbarhet Bruk av opplysninger skal kunne spores. Opplysningene om bruk av systemet kan benyttes til å 1. administrere systemet, 2. avdekke og oppklare brudd på sikkerheten i systemet, eller 3. avdekke og sanksjonere urettmessig behandling av personopplysninger. Opplysninger om bruk av systemet skal registreres og lagres i minst 1 år og slettes senest etter 3 år. § 18. Databehandlerens rådighet over personopplysningene En databehandler kan ikke behandle personopplysninger på annen måte enn den som følger av skriftlig avtale eller instruks. Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til andre for lagring eller bearbeidelse. I avtalen med den behandlingsansvarlige skal det fremgå at databehandleren plikter å gjennomføre slike sikringstiltak som følger av § 15. Den som er ansatt hos, eller utfører tjeneste eller arbeid for databehandler, og som får tilgang til opplysninger som er underlagt taushetsplikt i henhold til denne loven, skal pålegges taushetsplikt etter § 35. En slik plikt skal fremgå av avtalen med den behandlingsansvarlige. Det kan kreves uttømmende og utvidet politiattest av enhver som er ansatt hos eller utfører tjeneste eller arbeid for databehandler. Databehandler plikter å oppgi hvem som får tilgang til de taushetsbelagte opplysningene. Kapittel 5 Utlevering og tilgang til opplysninger § 19. Generelt om utlevering av opplysninger Politiet og påtalemyndigheten kan utlevere opplysninger dersom det er adgang til dette etter reglene om taushetsplikt i kapittel 6, og vilkårene for utlevering i § 8 annet ledd og § 20 er oppfylt for opplysninger som der nevnt. § 20. Særlige regler for utlevering av ikke-verifiserte opplysninger Opplysningene skal så vidt mulig verifiseres før de utleveres. Opplysningene skal fortrinnsvis utleveres i skriftlig form, og i så fall skal det fremgå at de er ikke-verifiserte. Dersom ikke-verifiserte opplysninger utleveres muntlig, bør det gjøres oppmerksom på at opplysningene er ikke-verifiserte. Ved utlevering til bruk i den enkelte straffesak, jf. § 26, gjelder kun første ledd annet punktum. Bestemmelsen i § 53 gjelder tilsvarende. § 21. Tilgang til opplysninger innad i politiet og påtalemyndigheten Tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten kan gis tilgang (rett til direkte søk) til opplysninger, eller opplysninger kan på annen måte gjøres tilgjengelig for dem, i den utstrekning det er et tjenestemessig behov, og det er til formål som omfattes av denne loven. Opplysninger som etter sin art er sensitive, eller som er gitt av noen med særskilt beskyttelsesbehov, eller som er ikke-verifiserte, bør underlegges særskilt tilgangsbegrensning. § 22. Utlevering av opplysninger til utlandet Opplysninger kan utleveres til utenlandske myndigheter til formål som nevnt i § 26. Opplysninger kan også utleveres til utenlandske samarbeidende politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester for å avverge eller forebygge lovbrudd eller dersom det er nødvendig for å verifisere opplysningene. Bestemmelsene i § 27 tredje og femte ledd gjelder tilsvarende. Opplysninger kan for øvrig utleveres til eller på annen måte gjøres tilgjengelig for utenlandske myndigheter når dette følger av lov eller konvensjon eller avtale som er bindende for Norge, eller av avtale inngått mellom norske og andre nordiske myndigheter.
Kapittel 6 Begrensninger i taushetsplikten § 23. Omfanget av taushetsplikten Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om 1. noens personlige forhold, eller 2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår. Taushetsplikten gjelder også for opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskningen i den enkelte sak, hensynet til spanings- og etterretningsvirksomheten eller hensynet til politiets operative virksomhet og organiseringen av denne er nødvendig å holde hemmelig. Begrensningene i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer. 28. mai. Lov nr. 16 2010 1151 Norsk Lovtidend
Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Opplysninger som nevnt i paragrafen her kan heller ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse. For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a. § 24. Taushetsplikt når det ikke er behov for beskyttelse Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene 1. gjøres kjent for andre, i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker, 2. brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, eller 3. brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. § 25. Taushetsplikt i forhold til parter eller den opplysningen gjelder, og til bruk i sak om erstatning Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter, for fornærmede eller for etterlatte, eller deres representanter, og ellers for dem som opplysningene direkte gjelder. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger brukes i sak om erstatning etter straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31. Dette gjelder ikke for opplysninger som kan skade politiets arbeid med å forebygge eller avdekke lovbrudd eller opprettholde ro og orden dersom de blir kjent, med mindre annet følger av straffeprosesslovens regler om dokumentinnsyn. § 26. Taushetsplikt i den enkelte straffesak Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes i den enkelte straffesak, herunder til etterforskning, saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll. § 27. Taushetsplikt ved avvergende og forebyggende virksomhet Taushetsplikten er ikke til hinder for at politiet utleverer opplysninger, dersom det er nødvendig for å avverge et lovbrudd. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger utleveres til 1. offentlige organer, for å forebygge lovbrudd, eller 2. private, dersom det er nødvendig for å forebygge lovbrudd og andre løsninger må antas å være utilstrekkelige. Utlevering må uansett være forholdsmessig i den konkrete situasjon, og det skal særlig legges vekt på om opplysningene formidles til en mottaker som er underlagt taushetsplikt, hvordan det kan forventes at mottaker benytter opplysningene og om opplysningene etter sin art eller kilde er beheftet med usikkerhet. Dersom det er mulig og hensiktsmessig å varsle den registrerte, bør dette gjøres før utlevering skjer. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysningene utleveres, dersom det er nødvendig for å verifisere opplysningene. Utlevering av opplysninger etter annet ledd skal besluttes av den behandlingsansvarlige. Opplysningene skal fortrinnsvis utleveres i skriftlig form. Den behandlingsansvarlige skal nedtegne hvilke opplysninger som utleveres, hvem de utleveres til og årsaken til at de utleveres. Dersom opplysningene er ikke-verifisert, skal dette fremgå særskilt. Nedtegningsplikten gjelder også for utlevering av opplysninger etter første ledd. § 28. Taushetsplikt ved politiets andre oppgaver Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger utleveres til offentlige organer og private dersom det er nødvendig for å utføre oppgaver med andre politimessige formål enn kriminalitetsbekjempelse. Bestemmelsene i § 27 tredje ledd gjelder tilsvarende. § 29. Taushetsplikt ved utlevering til politiets forvaltningsvirksomhet mv. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for andre tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål. Kongen gir i forskrift nærmere regler om utlevering av opplysninger til politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål. § 30. Taushetsplikt ved utlevering til offentlige organer i deres interesse Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger utleveres til andre offentlige organer i deres interesse, dersom dette er nødvendig for å fremme mottakerorganets oppgaver etter lov eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte. Bestemmelsene i § 27 tredje ledd første punktum og femte ledd gjelder tilsvarende. Kongen gir i forskrift nærmere regler om utlevering av opplysninger til offentlige organer i deres interesse, herunder hvem det skal utleveres opplysninger til, hvilke kategorier opplysninger som kan utleveres, hva som er kriteriene for at utlevering er nødvendig, den behandlingsansvarliges informasjonsplikt etter § 48 og den registrertes innsynsrett etter § 49 første ledd. 28. mai. Lov nr. 16 2010 1152 Norsk Lovtidend
§ 31. Taushetsplikt ved utlevering til private i deres interesse Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger utleveres til private i deres interesse, dersom dette er nødvendig for å fremme mottakerens oppgaver etter lov eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte. Bestemmelsene i § 27 tredje ledd første punktum og femte ledd gjelder tilsvarende. Kongen gir i forskrift nærmere regler om utlevering av opplysninger til private i deres interesse, herunder hvem det er plikt til å utlevere opplysninger til, hvilke kategorier opplysninger som kan utleveres, hva som er kriteriene for at utlevering er nødvendig, den behandlingsansvarliges informasjonsplikt etter § 48 og den registrertes innsynsrett etter § 49 første ledd. Kongen gir for øvrig i forskrift nærmere regler om utlevering av opplysninger fra avsluttede straffesaker av hensyn til tungtveiende private eller offentlige interesser. § 32. Taushetsplikt ved statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver mv. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll. § 33. Taushetsplikt ved forskning Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdmessig ulempe for andre interesser, kan det bestemmes at opplysninger i det enkelte tilfelle gis til bruk for forskning, uten hinder av taushetsplikten i § 23. I straffesaker treffes beslutning etter første ledd av riksadvokaten og for øvrig av Politidirektoratet, eller av Justisdepartementet for så vidt gjelder opplysninger i saker som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste. Bestemmelsene i forvaltningsloven § 13d annet og tredje ledd og § 13e kommer til anvendelse så langt de passer. § 34. Taushetsplikt ved utlevering til allmennheten i straffesak Taushetsplikten som nevnt i § 23 første ledd er ikke til hinder for at allmennheten gis opplysninger fra straffesak på følgende vilkår: 1. Når dette er nødvendig for å ivareta straffeforfølgningens allmennpreventive virkning, for offentlig kontroll med myndighetsutøvelsen og for å gi saklig og nøktern informasjon om hendelser av allmenn interesse. Det kan også gis opplysninger med det siktemål å bidra til oppklaring av lovbrudd, jf. § 26. 2. Opplysninger skal gis uten bruk av navn og andre identifiserende opplysninger, med mindre dette er nødvendig ut fra formålet, eller for å forhindre forveksling, eller opplysningene allerede er alminnelig kjent. 3. Opplysninger som ikke har vært etterforsket, skal normalt ikke offentliggjøres. Bestemmelsen i § 20 første ledd første punktum gjelder tilsvarende. Kongen gir i forskrift nærmere regler om opplysninger til allmennheten i straffesak. § 35. Pålegg om taushetsplikt Politiet eller påtalemyndigheten kan pålegge taushetsplikt når mottaker får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til eller på annen måte bistår politiet eller påtalemyndigheten. Politiet eller påtalemyndigheten kan pålegge enhver som utfører tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, taushetsplikt om opplysninger som nevnt i § 23 annet ledd når organet mottar opplysninger som er taushetsbelagt i henhold til denne loven. Brudd på taushetsplikten etter første og annet ledd straffes etter straffeloven § 121 dersom vedkommende er gjort oppmerksom på at overtredelse kan få slik følge. Vedkommende myndighet skal sørge for at taushetsplikten og straffetrusselen blir kjent for dem den gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene. Kapittel 7 Vandelskontroll og attester § 36. Vandelskontroll Vandelskontroll kan bare foretas når den har hjemmel i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. Opplysninger fra kontrollen gis på følgende måter: 1. Som politiattest. Dokumentet utstedes til bruk i mottakers interesse og kan inneholde opplysninger om hvorvidt en fysisk eller juridisk person har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd, eller er under straffeforfølgning. Politiattest utstedt i annet EØS-land likestilles med norsk politiattest. For utlevering av nye eller oppdaterte opplysninger etter at politiattest er utstedt gjelder § 43. 2. Som vandelsvurdering. Vurderingen gis til en mottaker som har rett til å innhente opplysninger om en person, fordi denne person er eller vil bli undergitt særlige plikter etter lov. Det kan innhentes opplysninger om forhold som nevnt i første ledd nr. 1. 3. Som straffattest. Dokumentet utstedes til bruk i straffesak og kan inneholde opplysninger om en fysisk eller juridisk person er ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd. Det kan i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov stilles krav om inntil 5 års botid i Norge dersom det i forbindelse med vandelskontroll ikke kan fremlegges politiattest som nevnt i første ledd nr. 1, og vesentlige samfunnshensyn tilsier det. Kravet til botid kan bare overstige 5 år dersom vesentlige sikkerhetsmessige hensyn tilsier det. 28. mai. Lov nr. 16 2010 1153 Norsk Lovtidend
§ 37. Formål som berettiger bruk av politiattest Politiattest, jf. § 36 første ledd nr. 1, kan bare brukes for å utelukke fysiske og juridiske personer fra stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon dersom 1. lovbruddet gjør en person uegnet, og manglende utelukkelse vil kunne medføre betydelige skadevirkninger, 2. manglende utelukkelse vil kunne virke støtende eller motvirke den alminnelige tillit, 3. stillingen mv. medfører ansvar for eller krever tillit hos personer som på grunn av alder, sykdom eller funksjonshemming har reduserte muligheter til å ta vare på seg selv eller sine interesser, 4. utelukkelse kan forhindre at personer begår overgrep mot eller har skadelig innflytelse på mindreårige, eller bidrar til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer, 5. den kan bidra til å sikre at en person som skal adoptere eller over tid eller jevnlig skal ha heldøgns omsorgsansvar for mindreårige, er egnet for oppgaven, eller 6. det er fare for at en person på ny vil begå lovbrudd. Politiattest kan også brukes dersom folkerettslige forpliktelser krever dokumentasjon om forhold som nevnt i § 36 første ledd nr. 1. § 38. Politiattest i særlige tilfeller Det kan utstedes politiattest til person som trenger politiattest for innreise, visum, arbeidstillatelse eller bosetting i et annet land, eller til andre formål der bestemmelser i andre land krever dokumentasjon om forhold som nevnt i § 36 første ledd nr. 1. Tilsvarende gjelder for person som søker om tilsetting ved utenlandsk ambassade eller lignende i Norge. Attesten kan være uttømmende og utvidet, jf. § 41, dersom det anses nødvendig og relevant ut fra de krav som er stilt i vedkommende lands nasjonale bestemmelser. Kongen kan i forskrift til denne loven bestemme at det kan brukes politiattest utenfor de lovbestemte tilfeller. Vilkårene i § 37 gjelder tilsvarende. Den Kongen bemyndiger, kan bestemme at det også i andre særlige tilfeller kan brukes politiattest. Slikt vedtak skal være tidsbegrenset og ikke overstige 15 måneder. Vedtaket kan ikke fornyes. § 39. Politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest) På politiattest som er begrunnet i formål som nevnt i § 37 første ledd nr. 4 skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av straffeloven §§ 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, § 200 annet ledd, § 201 første ledd bokstav c, §§ 201a, 203, 204a, 219, 224, § 229 annet og tredje straffalternativ, §§ 231, 233 og 268 jf. 267. Overtredelse av straffeloven §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, § 200 annet ledd, § 201 første ledd bokstav c, §§ 201a, 204a og 233 skal anmerkes i samsvar med § 41 nr. 1. Overtredelse av straffeloven §§ 162, 203, 219, 224, § 229 annet og tredje straffalternativ, §§ 231 og 268 jf. 267 skal anmerkes i samsvar med § 40. Det må foreligge særlige grunner for at det i forskrift gitt i medhold av annen lovgivning skal kunne innføres krav om flere eller færre straffebestemmelser enn de som følger av første ledd. Politiattest som er begrunnet i formål som nevnt i § 37 første ledd nr. 5 kan være uttømmende og utvidet, jf. § 41, dersom det følger av annen lovgivning. § 40. Ordinær politiattest 1. Med mindre annet er særskilt angitt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov, skal det utstedes ordinær politiattest. 2. Med mindre annet fremgår av nr. 5, 6 eller 7, skal det i ordinær politiattest oppgis a) dom på betinget og ubetinget fengsel, b) dom på forvaring, eventuelt sikring, c) dom på samfunnsstraff, eventuelt samfunnstjeneste, d) dom på rettighetstap, e) bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel i mer enn 6 måneder, og f) dom på overføring til tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eventuelt sikring. 3. Med unntak av tilfellene omhandlet i nr. 4, skal det i ordinær politiattest ikke oppgis a) betinget dom hvor fastsetting av straff utstår, b) påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven §§ 69 og 70, c) bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel inntil 6 måneder, d) forenklet forelegg, e) overføring til behandling i konfliktråd, jf. straffeprosessloven § 71a, eller f) overføring til barneverntjenesten. 4. Er det i samme reaksjonsileggelse ilagt reaksjoner som er omhandlet både i nr. 2 og 3, kan den samlede reaksjonen angis i attesten. 5. I ordinær politiattest skal det ikke oppgis reaksjoner som er ilagt ved dom avsagt eller forelegg vedtatt mer enn 3 år før utstedelsen, med mindre annet følger av nr. 6, 7 eller 8. Varig rettighetstap oppgis alltid. 6. I ordinær politiattest skal det ikke oppgis dom på betinget fengsel eller bot, dersom lovbruddet er begått mer enn 2 år før utstedelsen av person under 18 år. 7. På ordinær politiattest skal oppgis dom på 28. mai. Lov nr. 16 2010 1154 Norsk Lovtidend
a) ubetinget fengsel over 6 måneder, dersom den dømte er løslatt mindre enn 10 år før politiattesten utstedes, b) forvaring, eventuelt sikring, dersom den dømte er løslatt mindre enn 10 år før politiattesten utstedes, c) samfunnsstraff, eventuelt samfunnstjeneste, der den subsidiære fengselsstraff er over 6 måneder og samfunnsstraffen er gjennomført mindre enn 10 år før politiattesten utstedes, d) rettighetstap, som er opphørt mindre enn 10 år før politiattesten utstedes, og e) overføring til tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eventuelt sikring, dersom reaksjonen opphørte mindre enn 10 år før politiattesten utstedes. Tilsvarende skal opphør av slik reaksjon anmerkes på attesten. 8. Har en person flere dommer på ubetinget fengsel i 6 måneder eller mer, sikring, forvaring eller overføring til tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg, tas alle dommene med i politiattesten, selv om bare en av dem skal oppgis etter tidsfristen i nr. 7. 9. Kongen gir i forskrift nærmere regler om anmerkning av utenlandske reaksjoner og tiltak på politiattest. § 41. Uttømmende og utvidet politiattest 1. På uttømmende politiattest skal det anmerkes alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd. Tidsbegrensningene i § 40 gjelder ikke. På uttømmende politiattest skal det likevel ikke anmerkes a) overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a, dersom vedkommende ikke har begått nye lovbrudd 2 år etter at konfliktrådsbehandlingen er avsluttet med godkjent avtale, b) forenklet forelegg, og c) reaksjon ilagt en person som var under 18 år på gjerningstidspunktet og som ikke har begått alvorlig eller gjentatte lovbrudd, og som heller ikke har begått nye lovbrudd. Kongen gir i forskrift nærmere regler om blant annet hvor lenge lovbrudd begått i ung alder skal anmerkes på uttømmende politiattest og hva som skal anses som alvorlig og gjentatte lovbrudd. 2. På politiattest som nevnt i nr. 1 og § 40 kan verserende saker bare anmerkes dersom det følger av lov eller forskrift gitt i medhold av lov (utvidet politiattest). Anmerkes verserende saker, skal politiattesten gi en kort forklaring på hva den verserende saken gjelder, hva slags straffebud saken gjelder og hvor langt saken har kommet i den påtalemessige behandlingen. § 42. Anmerkning av færre opplysninger på politiattesten Den Kongen bemyndiger, kan beslutte at færre opplysninger skal anmerkes på politiattesten, dersom dette ikke strider mot formålet med politiattesten og anmerkningen kan få uforholdsmessige konsekvenser for den politiattesten gjelder. § 43. Utlevering av nye eller oppdaterte opplysninger etter at politiattest er utstedt Brukeren av tidligere utstedt politiattest kan få utlevert nye opplysninger av betydning, dersom vilkårene for utstedelse av politiattest fortsatt er til stede. Det kan ikke utleveres andre opplysninger enn de som fremgår av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av den opprinnelige attesten. Den som har begjært utstedelse av politiattest, skal snarest mulig varsles om at nye opplysninger er utlevert til brukeren. Dersom det ikke foreligger nye opplysninger, avsluttes saken ved at brukeren gis beskjed om dette. § 44. Saksbehandlingsregler for utstedelse av politiattest Begjæring om utstedelse av politiattest må fremsettes av den personen politiattesten gjelder. Personen må identifisere seg på en tilstrekkelig måte. Den som begjærer utstedelse, må dokumentere at han oppfyller vilkårene. Politiattesten skal utstedes snarest mulig, og sendes til den som har begjært den. § 45. Vandelsvurdering På en vandelsvurdering skal det anmerkes reaksjoner som nevnt i § 41 nr. 1, med mindre noe annet fremgår av lov eller forskrift gitt i medhold av lov. Mottakeren kan kreve vandelsvurdering uten at den vandelsvurderingen gjelder har samtykket. Bestemmelsen i § 48 annet ledd nr. 1 gjelder tilsvarende. Kongen gir i forskrift nærmere regler om vandelsvurdering. § 46. Straffattest Til bruk i den enkelte straffesak kan politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen og domstolene fremsette begjæring om straffattest om navngitt person. I straffattesten skal alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som følge av lovbrudd anmerkes. Opplysninger som gjelder foretak kan bare brukes i attest som gjelder foretaket. § 47. Taushetsplikt for mottaker av opplysninger om vandelskontroll Enhver som mottar opplysninger i vandelskontroll som nevnt i §§ 38 til 45 skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger i vandelskontrollen. Brudd på taushetsplikten etter første ledd straffes etter straffeloven § 121, dersom mottaker av opplysningene er gjort oppmerksom på at overtredelse kan få slike følger. 28. mai. Lov nr. 16 2010 1155 Norsk Lovtidend
Kapittel 8 Informasjonsplikt, innsyn, retting, sperring og sletting § 48. Plikt til å informere den registrerte Den behandlingsansvarlige har plikt til å informere den registrerte om at det er utlevert personopplysninger til offentlige organer og private interesser, jf. §§ 30 og 31. Informasjonsplikten gjelder likevel ikke 1. der den behandlingsansvarlige i lov eller i medhold av lov har utleveringsplikt, 2. der det er nødvendig å gjøre unntak av hensyn til kriminalitetsbekjempelse, vern av andre personer enn den registrerte eller mottakerorganets lovpålagte kontrolloppgaver, 3. der utlevering ikke er av vesentlig betydning for den registrerte, eller 4. der det i lov eller i medhold av lov er bestemt at informasjonsplikten ikke gjelder. § 49. Innsyn I den enkelte straffesak har den registrerte rett til dokumentinnsyn i samsvar med straffeprosesslovens regler. Utenfor den enkelte straffesak har den registrerte rett til å få opplyst hvilke opplysninger som er registrert om seg selv. Den registrerte har, både i og utenfor den enkelte straffesak, rett til å få opplyst hvorvidt opplysninger om vedkommende er utlevert, hvem de er utlevert til og hvilke opplysninger som er utlevert. Innsyn etter annet og tredje ledd kan nektes dersom det er nødvendig av hensyn til 1. kriminalitetsbekjempelsen, 2. nasjonal og offentlig sikkerhet, 3. gjennomføring av strafferettslige reaksjoner, 4. vern av andre personer enn den registrerte, eller 5. mottakerorganets lovpålagte kontrolloppgaver. § 50. Sletting, sperring og avlevering av opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet Opplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålet med behandlingen. Opplysningene skal slettes eller sperres, med mindre de skal oppbevares i henhold til lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv eller annen lovgivning. Den behandlingsansvarlige kan uten hinder av første ledd lagre personopplysninger for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål, dersom samfunnets interesse i at opplysninger lagres klart overstiger de ulempene den kan medføre for den enkelte. Opplysningene skal ikke oppbevares på måter som gjør det mulig å identifisere den registrerte lenger enn nødvendig. Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for opplysninger i straffesaksdokumenter. § 51. Retting, sperring og sletting av opplysninger med feil eller mangler Den behandlingsansvarlige skal av eget tiltak eller på begjæring av den registrerte rette opplysninger som er mangelfulle, og om mulig eller nødvendig supplere eller oppdatere dem. Mangelfulle opplysninger som åpenbart ikke kan ha betydning som dokumentasjon, kan slettes. Opplysninger som er beheftet med en feil som ikke kan rettes, skal sperres eller slettes. Dersom det er grunn til å tro at sletting vil kunne påvirke den registrertes legitime interesser, skal opplysningene sperres. Opplysninger som er sperret i medhold av denne paragrafen kan bare brukes dersom det er nødvendig for å dokumentere hva som ble behandlet av opplysninger. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke for opplysninger i straffesaksdokumenter. § 52. Bruk av opplysninger som er sperret Opplysninger som er sperret med hjemmel i §§ 50 eller 51 eller på annet grunnlag, kan bare brukes til de formål som gjorde at opplysningen ikke ble slettet. Kongen gir i forskrift nærmere regler om hvilke formål sperrede opplysninger kan brukes til. § 53. Politiets handleplikt ved feil eller mangler Dersom det er behandlet mangelfulle opplysninger som nevnt i § 51 eller det er skjedd andre brudd på loven, skal den behandlingsansvarlige så langt som mulig sørge for at feilen ikke får betydning for den registrerte. Er opplysningene utlevert, skal mottaker av opplysningene varsles om feilen uten unødig opphold. § 54. Saksbehandlingsregler for innsyn, retting, sperring og sletting Begjæring om innsyn, retting, sperring eller sletting av opplysninger skal fremsettes skriftlig til politiet eller påtalemyndigheten. Begjæringen må angi hvilke behandlinger den gjelder. Den som fremsetter begjæringen må identifisere seg på en tilstrekkelig måte. Den behandlingsansvarlige avgjør om begjæringen skal tas til følge, og påser at det kun er vedkommendes opplysninger som rettes, sperres, slettes eller det gis innsyn i. Begjæringen skal besvares snarest mulig og senest innen 30 dager. Dersom begjæringen tas til følge, skal opplysningene gis skriftlig, med mindre Kongen bestemmer annet for den enkelte behandling. Dersom begjæringen ikke tas til følge, skal det gis en begrunnelse som ikke tilkjennegir at det foreligger en registrering. 28. mai. Lov nr. 16 2010 1156 Norsk Lovtidend
Kapittel 9 Klageadgang og erstatning § 55. Klageadgang Den registrerte eller den som antar å være registrert kan påklage avgjørelser truffet i medhold av denne loven til overordnet organ, herunder avgjørelser om 1. vandelskontroll, 2. brudd på taushetsplikten, 3. innsyn, retting, sperring og sletting, eller 4. erstatning. Riksadvokatens avgjørelser kan ikke påklages. For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI så langt de passer. Den registrertes rettigheter etter §§ 59 og 68 berøres ikke av bestemmelsene i denne paragraf. Bestemmelsen i § 54 siste ledd gjelder tilsvarende. § 56. Erstatning Den behandlingsansvarlige skal erstatte skade som er oppstått som følge av at opplysninger er behandlet i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, selv om ingen har skyld i skaden. Ved brudd på reglene om utlevering og taushetsplikt i §§ 19 til 35 gjelder de alminnelige erstatningsregler. Erstatningen skal svare til det økonomiske tapet som den skadelidte påføres som følge av den ulovlige behandlingen av opplysningene. Den behandlingsansvarlige kan også pålegges å betale slik erstatning for skade av ikke-økonomisk art (oppreisning) som synes rimelig med mindre det godtgjøres at skaden ikke skyldes feil eller forsømmelse på den behandlingsansvarliges side. Når krav fremsettes etter at en person har vært siktet i en straffesak, gjelder likevel behandlingsreglene i straffeprosessloven kapittel 31 så langt de passer og ikke annet er fastsatt i medhold av loven her. Kapittel 10 Meldeplikt og tilsyn § 57. Meldeplikt Den behandlingsansvarlige skal før etablering av registre som nevnt i §§ 9 til 13, eller før behandling av opplysninger som har samme eller annet politimessig formål, gi melding til Datatilsynet. Politiets sikkerhetstjeneste har ikke meldeplikt. Melding skal gis senest 30 dager før behandlingen av opplysningene starter. Datatilsynet skal gi den behandlingsansvarlige kvittering for at melding er mottatt. Unntatt fra meldeplikten er behandling av opplysninger i tilknytning til en straffesak. For sentrale registre sendes hovedmelding og tilslutningsmelding. Melding skal sendes på fastsatt skjema. Meldingen skal inneholde sentrale forhold ved behandlingen, herunder behandlingsansvarlig, formålet med behandlingen, opplysningskategorier som kan registreres, hvem som har tjenestemessig behov for opplysningene, hvem opplysningene utleveres til og hvordan reglene om informasjonssikkerhet og internkontroll er oppfylt. Datatilsynet skal føre en systematisk og offentlig fortegnelse over alle behandlinger som er meldt i henhold til første ledd. Fortegnelsen skal inneholde alle opplysninger i meldingen, med unntak av de deler av meldingen som av hensyn til kriminalitetsbekjempelsen er nødvendig å unnta, eller som kunne skade rikets sikkerhet, landets forsvar eller forholdet til fremmede makter dersom de ble kjent. Den behandlingsansvarlige må sende ny melding før det gjøres endringer i det som tidligere er meldt. Uavhengig av om det har skjedd endringer, skal det gis ny melding 3 år etter at forrige melding ble gitt. § 58. Datatilsynets tilsynskompetanse Datatilsynet skal føre tilsyn med at loven og forskrifter gitt i medhold av loven blir fulgt, og at feil eller mangler blir rettet. Dette gjelder ikke opplysninger som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste, hvor Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten utøver tilsyn i medhold av § 68 og lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. § 59. Datatilsynets kontroll etter begjæring fra den registrerte Datatilsynet skal etter begjæring fra den registrerte, eller den som antar å være registrert, kontrollere at opplysningene om vedkommende er behandlet i samsvar med loven og at reglene om innsyn er fulgt. Bestemmelsen i § 54 siste ledd gjelder tilsvarende. § 60. Datatilsynets virkemidler Datatilsynet kan gi den behandlingsansvarlige pålegg om at behandling av opplysninger i strid med §§ 15 og 16 skal opphøre eller stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen skal være i samsvar med disse bestemmelsene. Datatilsynet kan ved behandling av opplysninger utenfor straffesak dessuten gi den behandlingsansvarlige pålegg om at behandling i strid med denne loven skal opphøre eller stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen skal være i samsvar med loven. Datatilsynet kan likevel ikke gi pålegg om innsyn i opplysninger som er unntatt fra innsynsrett etter § 49, eller gi pålegg om overholdelse av reglene om utlevering og taushetsplikt i kapittel 5 og 6 eller vandelskontroll i kapittel 7. 28. mai. Lov nr. 16 2010 1157 Norsk Lovtidend
Datatilsynet kan gi anmerkning dersom det finner at behandling av opplysninger i forbindelse med straffesaker er i strid med loven. Det samme gjelder for behandling som nevnt i første ledd siste punktum. Slik anmerkning skal meddeles den behandlingsansvarlige med gjenpart til den behandlingsansvarliges overordnete organ. Datatilsynets vedtak etter første ledd kan påklages til Personvernnemnda. § 61. Tilgang Datatilsynet og Personvernnemnda kan kreve de opplysninger som er nødvendige for at de kan gjennomføre sine oppgaver. Datatilsynet og Personvernnemnda kan som ledd i sine oppgaver etter loven kreve adgang til de steder der opplysninger behandles og der det finnes hjelpemidler for behandlingen. Datatilsynet kan gjennomføre prøver og kontroller som de mener er nødvendige, og kreve bistand fra personalet på stedet i den grad dette må til for å få utført prøvene eller kontrollene. Rett til å kreve opplysninger eller tilgang til lokaler og hjelpemidler i henhold til første og annet ledd er ikke begrenset av bestemmelser om taushetsplikt. § 62. Taushetsplikt og politiattest Personer som gjennom tilsyn får tilgang til opplysninger underlagt taushetsplikt etter kapittel 4, er underlagt samme taushetsplikt. Det kan kreves uttømmende og utvidet politiattest for personer som skal utføre tilsyn. § 63. Personvernrådgiver Den behandlingsansvarlige kan inngi erklæring til Datatilsynet om at det er etablert en ordning med personvernrådgiver. Kongen gir forskrift om det nærmere innholdet i ordningen. Kapittel 11 Politiets sikkerhetstjeneste § 64. Nødvendighetskravet for Politiets sikkerhetstjeneste Politiets sikkerhetstjeneste kan bare behandle opplysninger når det er nødvendig ut fra politimessige formål og forvaltningsvirksomhet i tjenesten. I tillegg må vilkårene i annet og tredje ledd være oppfylt. I den enkelte straffesak følger adgangen til å behandle opplysninger reglene i straffeprosessloven. Utenfor den enkelte straffesak kan opplysninger bare behandles av Politiets sikkerhetstjeneste der det 1. a) ved opprettelse av forebyggende sak er grunn til å undersøke om noen forbereder et lovbrudd som Politiets sikkerhetstjeneste har til oppgave å forebygge, eller b) for øvrig anses nødvendig i forebyggende øyemed å behandle opplysninger av betydning for utførelsen av arbeidsoppgavene i politiloven §§ 17b eller 17d, herunder opplysninger om utlending der det etter en konkret sikkerhetsmessig vurdering anses nødvendig å behandle slike opplysninger. Ved denne nødvendighetsvurderingen må det tas i betraktning om behandlingen er forholdsmessig ut fra om utlendingen kommer fra land eller områder som det i henhold til aktuell trusselvurdering knytter seg en risiko til i forhold til oppgavene etter politiloven §§ 17b og 17c, eller hans bakgrunn for øvrig. Tilsvarende kan Politiets sikkerhetstjeneste også behandle opplysninger om referansepersoner i Norge for slike utlendinger, 2. er nødvendig for tjenestens utarbeidelse av trusselvurderinger, 3. er nødvendig for samarbeidet med andre lands politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester, 4. er nødvendig for personkontroll eller akkreditering med de begrensninger som følger av § 67, eller 5. er nødvendig for å dokumentere hvilken overskuddsinformasjon som er gjort tilgjengelig for andre. § 65. Tidsbegrenset unntak fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans Opplysninger kan uansett behandles i 4 måneder dersom det er nødvendig for å avklare om kravene i § 4, § 64 tredje ledd og § 6 første ledd nr. 1 er oppfylt. Bestemmelsene i § 8 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. § 66. Informasjonsplikt og innsyn Reglene om informasjonsplikt i § 48 og innsynsrett i § 49 annet og tredje ledd gjelder ikke for Politiets sikkerhetstjeneste. Offentleglova gjelder ikke for innsyn i opplysninger som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste i medhold av denne loven. For innsyn i opplysninger som behandles i forbindelse med sikkerhetsklarering gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av sikkerhetsloven. § 67. Personkontroll Til bruk i en aktuell sak om personkontroll kan Politiets sikkerhetstjeneste behandle opplysninger som er av betydning for spørsmålet om klarering. Mottar Politiets sikkerhetstjeneste opplysninger som reiser tvil om en allerede sikkerhetsklarert person er sikkerhetsmessig skikket, kan opplysningene behandles og videreformidles til klareringsmyndigheten. 28. mai. Lov nr. 16 2010 1158 Norsk Lovtidend
Politiets sikkerhetstjeneste skal ikke innhente eller behandle opplysninger utelukkende fordi opplysningene kan være av betydning for en fremtidig personkontroll. Bestemmelsene i § 20 gjelder tilsvarende for utlevering av personkontrollopplysninger. § 68. Tilsyn og den registrertes begjæring om kontroll Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten utøver tilsyn i medhold av lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Utvalget skal etter begjæring fra den registrerte eller den som antar å være registrert kontrollere at opplysningene om vedkommende er behandlet i samsvar med loven. Begjæring om kontroll av behandling av opplysninger i Politiets sikkerhetstjeneste fremmes i henhold til lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Bestemmelsen i § 54 siste ledd gjelder tilsvarende. Kapittel 12 Forskrifter § 69. Forskrifter Kongen kan i forskrift gi nærmere regler til gjennomføring av denne lov, herunder om 1. nærmere avgrensning av lovens virkeområde, jf. § 3, og at loven kan komme til anvendelse for andre enn politi og påtalemyndighet, 2. hvordan lovens bestemmelser tilpasses for behandling av opplysninger i straffesaker, 3. samtykke, jf. § 2 nr. 7, 4. hvilke opplysninger som kan behandles etter §§ 5 og 64, 5. gjennomføring av tidsbegrenset unntak, jf. §§ 8 og 65, 6. registrene som nevnt i kapittel 3, herunder hvilke opplysninger som kan behandles, 7. informasjonssikkerhet ved behandling av opplysninger etter denne lov, jf. § 15, herunder nærmere regler om organisatoriske og tekniske sikkerhetstiltak, og hvem som er behandlingsansvarlig for de ulike behandlingene, 8. internkontroll, jf. § 16, 9. tilgang, og hvem som har tjenestemessig behov for opplysninger, jf. § 21, 10. utlevering av ikke-verifiserte opplysninger, jf. § 27, 11. gjennomføring av bestemmelsene om utlevering og taushetsplikt, jf. kapittel 5 og 6, 12. bruk og utstedelse av politiattest, herunder a) bruk av politiattest i særlige tilfeller, jf. § 38, b) anmerkning av verserende saker, jf. § 41 nr. 2, c) om hvordan fornyet vandelskontroll skal gjennomføres, jf. § 43, d) at politiattest kan utstedes før vilkårene for å få politiattest er oppfylt, hvordan søkere skal identifisere seg, hvor søknad om politiattest skal fremsettes, hvordan forsendelse av attester skal foregå dersom de ikke sendes direkte til søkeren, saksbehandlingstid for behandling av politiattester og krav til oppbevaring av politiattester, jf. §§ 44 og 47, 13. straffattest, jf. § 46, og akkreditering, jf. blant annet § 64 tredje ledd nr. 4, 14. hvem som har rett til informasjon og hvordan informasjon skal gis, jf. § 48, 15. hvordan innsyn skal gjennomføres, jf. § 49, 16. når og hvordan retting, sperring og sletting skal gjennomføres, jf. §§ 50 og 51, 17. oppbevaring og bruk av sperrede opplysninger, jf. § 52, 18. når skriftlig utlevering kan unntas, dersom dette antas å kunne misbrukes, jf. § 54, 19. hvem som er klageorgan for avgjørelsene som er gjenstand for klage, jf. § 55, og nærmere regler om behandlingen av klager som gjelder brudd på taushetsplikten, jf. § 55 første ledd nr. 2, 20. unntak fra forvaltningsloven kapittel VI og saksbehandlingsregler i klagesaker, jf. § 55, 21. anvendelsen av behandlingsreglene i straffeprosessloven kapittel 31 i saker om erstatning som nevnt i § 56 tredje ledd, 22. hva meldingen skal inneholde, om unntak fra meldeplikt og forenklet meldeplikt, jf. § 57, 23. saksbehandlingsregler i forbindelse med kontroll etter §§ 59 og 60. Kongen kan videre i forskrift gi nærmere regler om behandling av opplysninger som følger av konvensjoner mv. som nevnt i § 22 annet ledd. Kapittel 13 Sluttbestemmelser § 70. Ikraftsetting Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at ulike bestemmelser i loven kan tre i kraft til forskjellig tid. 4. juni. Lov nr. 17 2010 1159 Norsk Lovtidend
4. juni. Lov nr. 17 2010
Lov om endringer i folketrygdloven mv. (pensjonsreformen – tilpasninger i reglene for alderspensjon til mottakere av dagens uførepensjon) Prop.82 L (2009–2010), Innst.251 L (2009–2010), Lovvedtak 52 (2009–2010). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 27. mai og 1. juni 2010. Fremmet av Arbeidsdepartementet. Kunngjort 4. juni 2010 kl. 14.15.
Endringer i følgende lover: 1 Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). 2 Lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon). 3 Lov 11. desember 2009 nr. 112 om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen).
I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer: § 3–30 tredje ledd første punktum skal lyde: Den som ved fylte 67 år mottok uførepensjon på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen beregnet etter særbestemmelsene i første ledd og deretter utmålt etter reglene i kapittel 19. § 20–4 første ledd bokstav d og e og andre ledd skal lyde: d) antatt inntekt ved mottak av uførepensjon (§ 20–7 a) e) omsorgsarbeid (§ 20–8). Summen av årlig pensjonsopptjening etter første ledd bokstavene a til d kan ikke overstige 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 7,1 ganger grunnbeløpet. Ny § 20–7 a skal lyde: § 20–7 a. Pensjonsopptjening for uførepensjonister Et medlem som mottar uførepensjon med tilleggspensjon beregnet på grunnlag av framtidige pensjonspoeng (§§ 3–17, 3–18 og 3–21), får for hvert kalenderår han eller hun har mottatt slik pensjon en pensjonsopptjening på grunnlag av en antatt inntekt. Se også femte ledd. Antatt inntekt skal tilsvare den pensjonsgivende inntekten som etter § 3–13 ville gitt et opptjent pensjonspoeng lik det framtidige pensjonspoenget etter §§ 3–17, 3–18 og 3–21 for kalenderåret. Det regnes bare med inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Ved mottak av gradert uførepensjon skal inntekten reduseres forholdsmessig. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av antatt inntekt. Dersom medregning av framtidige pensjonspoeng er redusert etter § 3–18 første ledd andre punktum, gis det pensjonsopptjening etter paragrafen her til og med det siste året vedkommende har fått framtidige pensjonspoeng for. For år da et medlem har mottatt hel uførepensjon, kan han eller hun få medregnet opptjening etter §§ 20–5, 20–6 og 20–7 med 18,1 prosent av et halvt grunnbeløp. Det kan likevel bare medregnes en så stor del at summen av slik opptjening og opptjening etter første ledd ikke overstiger 18,1 prosent av et beløp tilsvarende fem ganger grunnbeløpet. For år da et medlem har mottatt gradert uførepensjon, kan han eller hun få medregnet opptjening etter §§ 20–5, 20–6 og 20–7. Summen av slik opptjening og opptjening etter første ledd skal ikke overstige 18,1 prosent av antatt inntekt uten reduksjon for uføregrad. Samlet opptjening kan likevel utgjøre opp til 18,1 prosent av et beløp tilsvarende fem ganger grunnbeløpet. For det året inntektsevnen/arbeidsevnen ble nedsatt og fram til og med det året uførepensjon blir utbetalt gis det pensjonsopptjening tilsvarende det høyeste av 18,1 prosent av antatt inntekt uten reduksjon for uføregrad og pensjonsopptjening etter §§ 20–5, 20–6 og 20–7. Departementet gir forskrifter om beregning av pensjonsopptjening når uførepensjonen er beregnet etter § 3–30. § 20–8 tredje ledd skal lyde: Beløpet som opptjenes etter første ledd, reduseres med pensjonsopptjening for det enkelte år etter §§ 20–5, 20–6, 20–7 og 20–7 a. § 20–18 tiende ledd skal lyde: Departementet gir forskrifter med nærmere regler om framgangsmåten ved regulering som nevnt i tredje og sjuende ledd. § 20–21 nytt fjerde ledd skal lyde: For år der vedkommende har mottatt uførepensjon, skal summen av opptjente og godskrevne pensjonspoeng, se §§ 3–14 og 3–19, omregnes til inntekt og tilføres pensjonsbeholdningen. Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd. 4. juni. Lov nr. 18 2010 1160 Norsk Lovtidend
II I lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) gjøres følgende endringer: I del I skal endringen av folketrygdloven § 19–4 nytt tredje punktum lyde: Det gis ikke alderspensjon til en person som mottar hel uførepensjon eller hel foreløpig uførepensjon. I del I skal endringen av folketrygdloven § 19–10 tredje ledd nytt fjerde og femte punktum lyde: Dersom vedkommende mottar gradert uførepensjon, kan det gis gradert alderspensjon. Summen av uføregrad og graden av alderspensjon skal ikke overstige 100 prosent. I del I skal endringen av folketrygdloven § 19–14 tiende ledd lyde: Departementet gir forskrifter med nærmere regler om framgangsmåten ved regulering som nevnt i tredje og sjuende ledd. Setningen «§ 19–16 skal lyde:» endres til «Någjeldende § 19–7 blir ny § 19–16 og skal lyde:». Setningen «Någjeldende §§ 19–7 og 19–8 blir nye §§ 19–16 og 19–17.» endres til «Någjeldende § 19–8 blir ny § 19– 17.». Setningen «Någjeldende §§ 19–10 og 19–11 blir nye §§ 19–19 og 19–20.» endres til: «Någjeldende § 19–10 blir ny § 19–19. Någjeldende § 19–11 blir ny § 19–20 og skal lyde: § 19–20. Alderspensjon ved yrkesskade Den som ved fylte 67 år mottok uførepensjon på grunn av yrkesskade, får fra 67 år basispensjonen etter § 19–5 beregnet etter bestemmelsene for uførepensjon ved yrkesskade, se § 3–30. Minste pensjonsnivå etter § 19–8 og pensjonstillegg etter § 19–9 reduseres ikke selv om vedkommende har mindre enn 40 års trygdetid. Den som har rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen beregnet etter bestemmelsene for etterlattepensjon ved yrkesskade, se § 3–30 fjerde ledd, med de tillempninger som følger av bestemmelsene i § 19–16. Departementet gir forskrifter om beregning og omregning av alderspensjon etter paragrafen her.» Del II Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser tredje ledd nye andre til fjerde punktum skal lyde: Departementet fastsetter satser for minste pensjonsnivå etter § 19–8 pr. 1. januar 2011 tilsvarende satsene for minstepensjon etter § 3–4, jf. §§ 3–2 og 3–3. § 20–18 første ledd gis virkning fra 1. januar 2011. I 2010 reguleres pensjonsbeholdningen i samsvar med endringen i grunnbeløpet. Del II Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser sjette ledd skal lyde: For personer født i 1943 som tar ut pensjon i 2010, gir departementet regler om hvordan omregning skal skje.
III I lov 11. desember 2009 nr. 112 om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) del I skal § 3–23 nytt fjerde ledd lyde: Bestemmelsene i tredje ledd gjelder ikke dersom alderspensjonisten mottar gradert uførepensjon. IV Del I trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar 2010. Endringen i folketrygdloven § 3–30 trer likevel i kraft 1. januar 2011. Del II og III trer i kraft straks.
4. juni. Lov nr. 18 2010
Lov om endringer i adopsjonsloven og barnevernloven Prop.7 L (2009–2010), Innst.209 L (2009–2010), Lovvedtak 46 (2009–2010). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 20. april og 3. mai 2010. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 4. juni 2010 kl. 14.15.
Endringer i følgende lover: 1 Lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon. 2 Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven). I I lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon gjøres følgende endringer: 4. juni. Lov nr. 19 2010 1161 Norsk Lovtidend
Ny § 14 a skal lyde: § 14 a. Besøkskontakt etter gjennomført adopsjon For adopsjoner som er gjennomført som følge av vedtak etter barnevernloven § 4–20, gjelder virkningene av adopsjonen som følger av § 13 i loven her, med de begrensninger som det eventuelt er truffet vedtak om i medhold av barnevernloven § 4–20 a om besøkskontakt mellom barnet og dets biologiske foreldre. § 19 første ledd første punktum skal lyde: En adopsjon som er gitt og er gyldig i fremmed stat (utenlandsk adopsjon), gjelder her i riket, såframt adoptanten(e) da adopsjonen ble gitt hadde sin bopel i den fremmede stat hvor adopsjonen er gitt. II I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barnverntjenester mv. gjøres følgende endring: Ny § 4–20 a skal lyde: § 4–20 a. Besøkskontakt mellom barnet og de biologiske foreldre etter adopsjon Når fylkesnemnda treffer vedtak om adopsjon etter § 4–20, skal den, dersom noen av partene har krevd det, samtidig vurdere om det skal være besøkskontakt mellom barnet og biologiske foreldre etter at adopsjonen er gjennomført. Dersom en begrenset besøkskontakt etter adopsjonen er til barnets beste, og adoptivsøkernes samtykke til slik kontakt foreligger, skal fylkesnemnda treffe vedtak om det. Fylkesnemnda må i et slikt tilfelle samtidig fastsette omfanget av kontakten. Barneverntjenesten i den kommune som har reist saken skal bistå med gjennomføringen av besøkskontakten. Ved avtale mellom barneverntjenesten i de berørte kommuner kan ansvaret overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til. Et vedtak om besøkskontakt kan kun prøves på nytt dersom særlige grunner tilsier det. Særlige grunner kan blant annet være at barnet motsetter seg kontakt, eller at de biologiske foreldrene ikke følger opp vedtaket om kontakt. Barneverntjenesten kan av eget tiltak bringe et vedtak om besøkskontakt inn for fylkesnemnda for ny prøving etter tredje ledd. Adoptivforeldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter, kan kreve at barneverntjenesten bringer saken inn for nemnda på nytt. Fylkesnemndas vedtak om besøkskontakt etter første ledd kan bringes inn for tingretten, jf. § 7–24, av kommunen, de biologiske foreldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter. Et nytt vedtak etter tredje ledd kan bringes inn for tingretten av kommunen, de biologiske foreldrene, adoptivforeldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter. III Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan gi nærmere overgangsregler i forskrift.
4. juni. Lov nr. 19 2010
Lov om endringar i sentralbanklova Prop.101 L (2009–2010), Innst.233 L (2009–2010), Lovvedtak 51 (2009–2010). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 25. mai og 1. juni 2010. Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 4. juni 2010 kl. 14.15.
Endringar i følgjande lov: Lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven). I I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) blir det gjort følgjande endringar: § 7 sjuande ledd skal lyde: Medlemmenes godtgjørelse fastsettes av Stortinget. § 30 skal lyde: § 30. Beretning, regnskap og representantskapets uttalelse Hovedstyret skal hvert år utarbeide årsberetning og årsregnskap. Årsregnskapet fastsettes av representantskapet. Norges Bank er regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter bokføringsloven. Kongen kan i forskrift fastsette særskilte regler om årsregnskap, årsberetning og bokføring for banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene i eller i medhold av regnskapsloven og bokføringsloven. Årsberetningen, det reviderte årsregnskapet, revisjonsberetningen og representantskapets vedtak om fastsettelse av årsregnskapet sendes departementet for å forelegges Kongen og meddeles Stortinget. Meddelelse fra departementet til Stortinget om virksomheten i Norges Bank skal finne sted minst én gang hver stortingsperiode, og oftere dersom særlige forhold tilsier det. 4. juni. Lov nr. 20 2010 1162 Norsk Lovtidend
Representantskapet skal minst én gang årlig legge fram for Stortinget sin uttalelse om hovedstyrets protokoller og tilsynet med banken, jf. § 5 fjerde ledd femte punktum. Gjenpart av uttalelsen sendes departementet. Uttalelsen om tilsynet med banken skal minst inneholde: 1. en redegjørelse for hvordan tilsynet med banken har vært organisert, 2. en redegjørelse for gjennomførte tilsynsaktiviteter og representantskapets prioriteringer i det videre tilsynsarbeidet, 3. en redegjørelse for tilsynet med bankens kapitalforvaltning, 4. representantskapets vurdering av hovedstyrets styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet, jf. § 5 tredje ledd annet punktum, 5. en redegjørelse for representantskapets arbeid med vedtakelse av bankens budsjett og fastsettelse av regnskap, jf. § 5 fjerde ledd annet punktum, 6. eventuelle særlige merknader som tilsynet måtte gi grunnlag for. Kongen gir retningslinjer for avsetninger og disponering av bankens overskudd. Vedtak om overføring fra Norges Bank til staten må godkjennes av Stortinget. II Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
4. juni. Lov nr. 20 2010
Lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og enkelte andre lover Prop.84 L (2009–2010), Innst.247 L (2009–2010), Lovvedtak 50 (2009–2010). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 25. mai og 1. juni 2010. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 4. juni 2010 kl. 14.15.
Endringer i følgende lover: 1 Lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven). 2 Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker. 3 Lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker. 4 Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven). 5 Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven). 6 Lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v. 7 Lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven). 8 Lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling. 9 Lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven). 10 Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven). 11 Lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven). I I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. gjøres følgende endringer: § 1 første ledd nr. 18 skal lyde: 18. Betalingsforetak og andre som har rett til å yte betalingstjenester som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 4b–1. Nåværende nr. 18 og 19 blir nye nr. 19 og 20. § 7 første ledd tredje punktum skal lyde: Taushetsplikten etter denne bestemmelse og forvaltningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor Norges Bank, andre EØS-staters sentralbanker eller tilsynsmyndigheter som fører tilsyn som nevnt i § 1 første ledd nr. 1–6, nr. 9, 10, 14 eller nr. 18, eller tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond. § 9 første ledd skal lyde: Utgiftene ved tilsynet skal utliknes på de institusjoner som i henhold til § 1 eller annen særskilt lovhjemmel er under tilsyn i budsjettåret. Utgiftene fordeles på de ulike grupper av institusjoner etter omfanget av tilsynsarbeidet. Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel, og utgifter ved tilsynet med overholdelsen av lov 17. november 1999 nr. 95 om betalingssystemer mv., utliknes etter størrelsen på beløpene etter fordelingen etter foregående punktum. Slike utgifter skal allikevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak og inkassoforetak og revisorer eller revisjonsselskap og regnskapsførere, regnskapsførerselskap eller regnskapslag. Finanstilsynets utgifter til kontroll etter lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 15–1 tredje ledd og til klagenemnd etter samme lov § 15–8 tredje ledd skal utliknes på utstedere av omsettelige verdipapirer som er notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat. Finanstilsynets utgifter til klagenemnd etter revisorloven § 9–2a tredje ledd skal utlignes på revisorer og revisjonsselskaper. Finanstilsynets utgifter til håndheving av lov om obligatorisk tjenestepensjon utlignes på de institusjoner som etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven kan tilby obligatoriske tjenestepensjonsordninger. Finanstilsynets utgifter til kontroll med prospekter etter verdipapirhandelloven kapittel 7 utlignes på utstedere av omsettelige 4. juni. Lov nr. 20 2010 1163 Norsk Lovtidend verdipapirer som er notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat. Inntekter fra gebyrer knyttet til Finanstilsynets virksomhetsutøvelse kommer til fratrekk i utligningen til den utligningsgruppen gebyrene refererer seg til. § 9 annet ledd femte og sjette punktum skal lyde: Fordelingen innen de grupper som omfattes av § 1 første ledd nr. 5, 7, 9, 10, 11, 13, 14, 17 og 19 skjer etter regler som fastsettes av departementet. Når tilsynet følger av § 1 annet ledd eller annen særskilt lovhjemmel, jf § 1 første ledd nr. 20, skjer fordelingen innen den enkelte gruppe etter regler som fastsettes av departementet.
II I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjøres følgende endringer: § 1–3 første ledd nr. 6 skal lyde: 6. betalingsforetak som har rett til å drive betalingstjenestevirksomhet i Norge etter reglene i kapittel 4b. § 1–4 første ledd nr. 5 skal lyde: 5. betalingsforetak som har rett til å drive betalingstjenestevirksomhet i Norge etter reglene i kapittel 4b, Nåværende nr. 5 blir nytt nr. 6. § 2a–6 første ledd ny bokstav e skal lyde: e) betalingsforetak, Nåværende bokstav e og f blir nye bokstav f og g. § 4a–1 første og annet ledd skal lyde: Valutavirksomhet kan bare drives av foretak som nevnt i § 1–4 første ledd nr. 1, 3, 4 og 6. Som valutavirksomhet regnes virksomhet som består i omsetning av valuta. Nytt kapittel 4b skal lyde: Kapittel 4b. Betalingstjenestevirksomhet § 4b–1. Rett til å tilby betalingstjenester Betalingstjenester kan bare ytes av 1. kredittinstitusjoner som nevnt i § 1–4 første ledd nr. 1 og 4, 2. foretak som utsteder betalingsmidler i form av elektroniske penger etter lov 13. desember 2002 nr. 74 om e- pengeforetak, 3. postgirokontorer som etter norsk lov har rett til å yte betalingstjenester, 4. foretak med tillatelse til å drive betalingstjenestevirksomhet etter reglene i § 4b–2 eller § 4b–3, samt utenlandske betalingsforetak som nevnt i annet ledd, 5. Norges Bank når den ikke handler i egenskap av offentlig myndighet, jf. sentralbankloven § 1 annet ledd, og 6. den norske stat samt norske kommuner og fylkeskommuner når disse ikke handler i egenskap av offentlig myndighet. Betalingsforetak med hovedkontor i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), kan etablere og drive virksomhet gjennom filial, eller drive grensekryssende virksomhet her i riket uten tillatelse som nevnt i § 4b–2, dersom foretaket har tillatelse til å drive virksomhet i hjemstaten og er undergitt tilsyn fra myndighetene der. Dette gjelder bare virksomhet som foretaket kan drive etter tillatelse i hjemstaten og som Norge etter EØS-avtalen er forpliktet til å anerkjenne. Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om adgangen for utenlandske betalingsforetak å drive virksomhet i Norge, herunder om adgangen til bruk av agent. Med betalingstjenester menes aktiviteter som nevnt i finansavtaleloven § 11. Departementet kan ved forskrift bestemme at ytere av betalingstjenester som nevnt i § 4b–1 nr. 1 til 4 og filialer av utenlandske foretak som nevnt i annet ledd skal være tilsluttet en klagenemnd som nevnt i finansavtaleloven § 4. § 4b–2. Betalingsforetak og krav om tillatelse Ingen kan drive virksomhet som betalingsforetak uten tillatelse av departementet. Tillatelsen kan avgrenses til å gjelde én eller flere av de aktiviteter som nevnt i finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav a til e. Reglene i § 2–4 annet ledd, § 3–2, § 3–6 samt §§ 3–8 til 3–15 gjelder tilsvarende for betalingsforetak. Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om betalingsforetaks organisering, virksomhet, kapitalkrav, eierforhold, sikring av midler, bruk av agenter og oppdragstakere, vilkår for tillatelse, tilbakekall av tillatelse, nemndsbehandling av tvister og tilsyn. § 4b–3. Begrenset tillatelse for enklere virksomhet Departementet kan gi et foretak begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester i Norge dersom a) virksomheten har hovedkontor og forretningskontor i Norge, se likevel åttende ledd, 4. juni. Lov nr. 20 2010 1164 Norsk Lovtidend
b) virksomheten har systemer og retningslinjer for kontroll og avdekking av risiko for å påse at virksomheten oppfyller sine forpliktelser på alle vesentlige aktivitetsområder, c) personer med ansvar for ledelse eller drift av virksomheten har god vandel og egnede kunnskaper og erfaring med å drive betalingstjenestevirksomhet, og d) det samlede beløp for betalingstransaksjoner utført av virksomheten, inkludert eventuell agent som handler på vegne av virksomheten, i gjennomsnitt over de 12 foregående måneder ikke overstiger et beløp på fem millioner kroner per måned. Foretak som driver virksomhet med begrenset tillatelse som nevnt i første ledd, skal være underlagt revisjonsplikt. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak for reglene i eller fastsatt i medhold av § 4b–2 annet eller tredje ledd for foretak med begrenset tillatelse etter første ledd. Departementet kan ved enkeltvedtak fastsette et annet beløp enn maksimalbeløpet som nevnt i første ledd bokstav d, men ikke et beløp som overstiger tilsvarende tre millioner euro per måned. En begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester i Norge kan kun omfatte betalingstjenester som følger av finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav d. Departementet kan fastsette vilkår for sikring av midler mottatt av virksomheter med begrenset tillatelse til å drive betalingstjenestevirksomhet. En begrenset tillatelse etter reglene her gir ikke rett til å yte betalingstjenester i en annen stat enn Norge. Departementet kan gi begrenset tillatelse til tilbydere av betalingstjenester med hovedkontor i annen EØS-stat. § 4b–4. Utveksling av kundeopplysninger ved ytelse av betalingstjenester Foretak som har rett til å yte betalingstjenester som nevnt i § 4b–1, kan samle inn, behandle og utveksle seg imellom transaksjonsopplysninger og annen betalingsinformasjon når dette er nødvendig for å sikre forebygging, etterforskning og oppklaring av bedrageri. Behandling av slike personopplysninger skal skje i samsvar med personopplysningsloven. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om behandling av personopplysninger etter denne paragraf. III I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) gjøres følgende endringer: § 3–6 nytt annet ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi regler om at virksomhet som er omtalt i revisorloven § 1–1, også kan utøves midlertidig av personer som er lovlig etablert i annen EØS-stat med sikte på å drive slik virksomhet der, og kan gi nærmere regler om midlertidig utøvelse av slik virksomhet. § 6–1 nytt syvende ledd skal lyde: Departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift nekte revisorer eller revisjonsselskaper å utlevere informasjon om sin virksomhet eller om sine klienter til utenlandske revisortilsynsmyndigheter dersom det er nødvendig for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser.
IV I lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v. gjøres følgende endringer: § 1–1 skal lyde: § 1–1. Betalingssystemer Med betalingssystem menes systemer for overføring av midler med formelle og standardiserte ordninger og felles regler for behandling, avregning eller oppgjør av betalingstransaksjoner. I et betalingssystem inngår interbanksystem eller systemer for betalingstjenester. Som interbanksystem regnes systemer basert på felles regler for avregning, oppgjør eller overføring av penger mellom kredittinstitusjoner. Som systemer for betalingstjenester regnes systemer basert på standardvilkår for overføring av penger fra eller mellom kundekonti i banker eller andre som kan yte betalingstjenester etter finansieringsvirksomhetsloven § 4b–1 første ledd når overføringene bygger på bruk av betalingskort, tallkoder eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon utstedt til en ubestemt krets. Nytt kapittel 5 skal lyde: Kapittel 5. Adgang til betalingssystemer § 5–1. Virkeområde Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder betalingsforetaks adgang til å delta i betalingssystemer i Norge. Bestemmelsene får tilsvarende anvendelse for andre ytere av betalingstjenester som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 4b–1. 4. juni. Lov nr. 20 2010 1165 Norsk Lovtidend
Med betalingsforetak menes foretak med tillatelse til å drive betalingstjenestevirksomhet etter reglene i eller i medhold av finansieringsvirksomhetsloven § 4b– 2. Med betalingstjenester menes aktiviteter som nevnt i finansavtaleloven § 11. § 5–2. Vilkår for deltakelse betalingssystemer mv. Vilkår for deltakelse i betalingssystemer skal være objektive, ikke-diskriminerende og forholdsmessige, slik at vilkårene ikke hindrer tilgang og deltakelse i større utstrekning enn det som er nødvendig for å beskytte seg mot særlige former for risiko, så som oppgjørsrisiko, operasjonell risiko og forretningsmessig risiko, samt for å beskytte den finansielle og driftsmessige stabilitet. Betalingssystemer skal ikke pålegge ytere av betalingstjenester, brukere av betalingstjenester eller andre betalingssystemer: a) restriktive regler vedrørende effektiv deltakelse i andre betalingssystemer, b) regler som forskjellsbehandler betalingsforetak og andre ytere betalingstjenester når det gjelder deltakernes rettigheter, plikter og fortrinnsretter, eller c) restriksjoner på grunnlag av institusjonell status. § 5–3. Unntak Reglene i § 5–2 gjelder ikke for a) betalingssystemer som omfattes av rådsdirektiv 98/26/EF om endelig oppgjør i betalingssystem og i oppgjørssystem for verdipapir, b) betalingssystemer som utelukkende er sammensatt av ytere av betalingstjenester innenfor et finanskonsern sammensatt av enheter med innbyrdes kapitaltilknytning og der en av de tilknyttede enhetene har effektiv kontroll over de andre tilknyttede enhetene, eller c) betalingssystemer der en enkelt yter av betalingstjenester, som en enhet eller som et konsern, 1. opptrer eller kan opptre som yter av betalingstjenester for både betaler og betalingsmottaker og alene har ansvar for styringen av systemet, og 2. tillater andre ytere av betalingstjenester å delta i systemet og de sistnevnte ikke har noen rett til å forhandle om gebyrer seg imellom i forhold til betalingssystemet, selv om de kan innføre sin egen prissetting overfor betalere og betalingsmottakere. Nåværende kapittel 5 blir kapittel 6, og nåværende §§ 5–1 til 5–4 blir §§ 6–1 til 6–4. Nåværende kapittel 6 blir nytt kapittel 7 og nåværende § 6–1 blir ny § 7–1. V I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet skal ny § 9–3a lyde:
§ 9–3a. Kjønn som faktor ved beregning av risiko Selskapet kan anvende kjønn som faktor ved beregning av pris for dekning av risiko knyttet til person og ved beregning av premier og ytelser dersom kjønn er en bestemmende faktor ved beregningen av risiko, og dette er basert på relevante og nøyaktige aktuarmessige og statistiske data.
VI I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling gjøres følgende endringer: § 1–2 annet ledd nr. 4 skal lyde: 4. omsetning av parter i selskap, jf. lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) § 1–2 første ledd bokstav a, eller aksjer i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, jf. lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven), som ikke er børsnoterte, dersom omsetningen hovedsakelig tar sikte på overdragelse av eiendom eller rettighet som nevnt i nr. 1 til 3, § 2–1 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Departementet kan i forskrift gi regler om at eiendomsmegling mot godtgjørelse også kan drives midlertidig av personer som er lovlig etablert i en annen EØS-stat med sikte på å drive slik virksomhet der, og kan gi nærmere regler om utøvelsen av slik virksomhet, herunder unntak fra lovens regler. § 2–9 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Finanstilsynet kan gi tillatelse til at samme person er fagansvarlig for mer enn ett foretak eller én filial. § 5–3 femte ledd skal lyde: (5) Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. § 2–1, kan ikke motta oppdrag fra 1. personer og foretak som nevnt i første og annet ledd, 2. slektninger i opp- og nedstigende linje og søsken til personer som nevnt i første ledd, 3. ektefelle og person som bor i ekteskapslignende forhold med slektninger som nevnt i nr. 2, 4. juni. Lov nr. 20 2010 1166 Norsk Lovtidend
4. foretak hvor personer eller foretak som nevnt i dette ledd, alene eller sammen, har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1–3 annet ledd eller selskapsloven § 1–2 annet ledd. § 5–3 sjette ledd skal lyde: (6) Forbudet i første til femte ledd omfatter ikke 1. ansatte i andre filialer, jf. § 2–2, i foretaket eller advokatvirksomheten enn den filialen som utfører oppdraget, eller 2. ansatte i filialer, jf. § 2–2, i foretaket eller advokatvirksomheten som kun forestår oppgjør. § 8–2 nytt tredje ledd skal lyde: (3) I tilfeller som nevnt i første ledd kan Finanstilsynet oppnevne en forvalter som selv har tillatelse til å drive eiendomsmegling etter § 2–1 første ledd til å sluttføre oppdrag etter denne loven. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om forvalterens rettigheter og plikter. Dersom det er nødvendig for en forsvarlig avvikling av løpende oppdrag, kan departementet i enkeltvedtak gjøre unntak fra lovens bestemmelser. § 8–3 skal lyde: § 8–3. Adgang til å forby advokat å drive eiendomsmegling etter § 2–1 første ledd nr. 2 (1) Finanstilsynet kan forby advokater å drive eiendomsmegling, jf. § 2–1 første ledd nr. 2, dersom det finnes utilrådelig å la eiendomsmeglingsvirksomheten drives videre fordi advokaten: 1. ikke lenger har advokatbevilling, 2. ikke lenger oppfyller kravet i § 2–6 annet ledd, 3. har latt være å etterkomme pålegg gitt av Finanstilsynet eller Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, 4. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter. 5. har gjort seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av eiendomsmeglingsvirksomheten kan være til skade for allmenne interesser, eller 6. ikke innen den frist som er fastsatt av Finanstilsynet oppfyller pålegg om å slutte seg til nemndsordning som nevnt i § 8–8. (2) I tilfelle som nevnt i første ledd kan Finanstilsynet oppnevne en forvalter som selv har tillatelse til å drive eiendomsmegling etter § 2–1 første ledd til å sluttføre oppdrag etter denne loven. Reglene i § 8–2 tredje ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.
VII I lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder skal § 33 første ledd annet punktum lyde: Foretak som ikke har tillatelse som børs etter denne lov, kan ikke benytte betegnelsen børs i eller som tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har tillatelse etter denne loven.
VIII I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer: Ny § 3–14 skal lyde: § 3–14. Salg av finansielle instrumenter selgeren ikke eier Ved salg av finansielle instrumenter som nevnt i § 2–2 første ledd nr. 1 til 3 som selgeren ikke eier, må selgeren ha tilgang til de finansielle instrumentene slik at rettidig levering er sikret på avtaletidspunktet. § 4–1 første ledd annet punktum skal lyde: Det samme gjelder for selskapets handel med egne aksjer. § 4–1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Meldeplikten gjelder uavhengig av om det finansielle instrumentet gir rett til fysisk eller finansielt oppgjør. § 5–1 nytt annet punktum skal lyde: § 3–13 gjelder tilsvarende. § 7–8 sjette ledd annet punktum oppheves. § 9–4 første ledd nr. 6 skal lyde: 6. ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 15–7. § 9–6 første ledd skal lyde: (1) Verdipapirforetak med tillatelse til å yte tilknyttet tjeneste som nevnt i § 2–1 annet ledd nr. 2 kan kun yte kreditt til kjøp av finansielle instrumenter som handles gjennom foretaket. 4. juni. Lov nr. 20 2010 1167 Norsk Lovtidend
§ 9–8 annet ledd nr. 2 skal lyde: 2. tillatelse kan nektes dersom et medlem av selskapets styre ikke oppfyller kravene i § 9–9 første ledd, og § 9–19 skal lyde: § 9–19. Unntak fra allmennaksjeloven § 8–1 og aksjeloven § 8–1 Allmennaksjeloven § 8–1 annet ledd og aksjeloven § 8–1 annet ledd gjelder ikke for verdipapirforetak. § 9–21 annet ledd skal lyde: (2) Kravene i § 9–14 skal anvendes på konsolidert grunnlag, dersom verdipapirforetaket: 1. har en kapitalinteresse i et annet foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a–2 bokstav h, eller 2. er underlagt felles ledelse med et annet foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a–2 bokstav i. I § 10–4 skal overskriften lyde: § 10–4. Salg av finansielle instrumenter kunden ikke eier § 10–4 første ledd oppheves. Nåværende § 10–4 annet ledd blir første ledd, og skal lyde: Verdipapirforetak kan bare formidle og utføre ordre om salg av finansielle instrumenter som nevnt i § 2–2 første ledd nr. 1 til 3 som kunden ikke eier dersom kunden har tilgang til de finansielle instrumentene og foretaket er sikret rettidig levering på avtaletidspunktet. § 15–8 tredje ledd første punktum skal lyde: (3) Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Finanstilsynet og utlignes på utstedere av omsettelige verdipapirer som er notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat. § 17–1 fjerde ledd skal lyde: (4) Ved overtredelse av plikter etter kapittel 7 eller forskrifter fastsatt i medhold av kapittel 7, kan prospektmyndigheten pålegge daglig mulkt etter nærmere regler fastsatt av departementet. § 17–2 første ledd skal lyde: (1) Dersom det er oppnådd vinning ved en uaktsom eller forsettlig overtredelse av §§ 3–3 første ledd, 3–4, 3–6, 3–7, 3– 8, 3–9, 3–10, 3–14, 8–2 til 8–6, 9–5, 10–2, 10–3, 10–8 første ledd, 10–11 eller 17–5, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene, kan den som vinningen er tilfalt, pålegges helt eller delvis å avstå denne. Dette gjelder også når den som vinningen tilfaller, er en annen enn lovovertrederen. Kan størrelsen av vinningen ikke godtgjøres, fastsettes beløpet skjønnsmessig. § 17–3 annet ledd nr. 1 skal lyde: 1. overtrer §§ 3–4, 3–5, 3–7, 3–11 , 3–14, 7–2, 7–3, 7–7, 7–10, 8–1 til 8– 7, 9–1, 9–6, 9–11 første ledd nr. 7, 10– 2 til 10–9, 10–17, 10–18, 13–1 første ledd, 13–5, 15–2, 15–3 eller 17– 5, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene, § 17–3 annet ledd nr. 6 skal lyde: 6. grovt eller gjentatte ganger overtrer § 3–9, § 3–10, § 4–1 eller § 10–11, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. § 17–3 tredje ledd skal lyde: (3) Med bøter straffes den som grovt eller gjentatte ganger forsettlig eller uaktsomt overtrer § 4–2 eller § 4–3 første eller annet ledd, jf. forskrifter gitt i medhold av disse, eller den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 4–3 tredje eller fjerde ledd, jf. forskrifter gitt i medhold av disse. § 17–4 første ledd første punktum skal lyde: (1) Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 4–1, § 4–2 eller § 4–3 første eller annet ledd eller forskrift gitt i medhold av disse bestemmelsene, kan Finanstilsynet ilegge overtredelsesgebyr. § 17–4 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Ved overtredelse av plikter etter kapittel 7 eller forskrifter fastsatt i medhold av kapittel 7, kan prospektmyndigheten ilegge overtredelsesgebyr. Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd, og skal lyde: (5) Ved utmåling av overtredelsesgebyr skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger, samt graden av utvist skyld. Overtredelsesgebyr tilfaller statskassen. Nåværende femte og sjette ledd blir nytt sjette og syvende ledd.
4. juni. Lov nr. 20 2010 1168 Norsk Lovtidend
Ny § 17–5 skal lyde: § 17–5. Midlertidig forbud mot salg av finansielle instrumenter selgeren ikke eier Finanstilsynet kan midlertidig forby salg av finansielle instrumenter selgeren ikke eier, under markedsforhold hvor slike salg kan ha virkninger som er egnet til å forstyrre den finansielle stabilitet eller markedets integritet. Vedtak om midlertidig forbud skal inneholde en tidsfrist, som ikke må overstige seks måneder. Vedtak kan forlenges ved nytt vedtak for inntil seks måneder av gangen. Finanstilsynet kan beslutte at midlertidig forbud kan omfatte derivatkontrakter med virkninger som nevnt i første punktum.
IX I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. skal § 4 første og annet ledd lyde: Loven gjelder for følgende juridiske personer: 1. finansinstitusjoner, 2. Norges Bank, 3. e-pengeforetak, 4. foretak som driver valutavirksomhet, 5. betalingsforetak og andre som har rett til å yte betalingstjenester, 6. verdipapirforetak, 7. forvaltningsselskaper for verdipapirfond, 8. forsikringsselskaper, 9. foretak som driver forsikringsformidling som ikke er gjenforsikringsmegling, 10. postoperatører ved formidling av verdisendinger, 11. verdipapirregistre, og 12. foretak som driver depotvirksomhet. Loven gjelder også for følgende juridiske og fysiske personer i utøvelsen av deres yrke: 1. statsautoriserte og registrerte revisorer, 2. autoriserte regnskapsførere, 3. advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand, når de bistår eller opptrer på vegne av klienter ved planlegging eller utføring av finansielle transaksjoner eller transaksjoner som gjelder fast eiendom eller gjenstander med verdi over 40 000 kroner, 4. eiendomsmeglere og boligbyggelag når det drives eiendomsmegling, 5. foretak som mot vederlag tilbyr tilsvarende tjenester som nevnt i nr. 1 til 4, 6. tilbydere av virksomhetstjenester, 7. forhandlere av gjenstander, herunder auksjonsforretninger, kommisjonærer og lignende, ved transaksjoner i kontanter på 40 000 norske kroner eller mer eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta, og 8. personer med begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester.
X I følgende bestemmelser skal uttrykket «Kredittilsynet» endres til «Finanstilsynet» og «Kredittilsynets» endres til «Finanstilsynets»: 1. lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker § 17e tredje ledd, 2. lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 16a tredje ledd og § 16c tredje ledd, 3. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2a–11 tredje ledd, § 3–11a annet og tredje ledd og § 3–11c tredje ledd, 4. lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer § 5a–1 annet ledd. 5. lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. § 5–10 annet og tredje ledd og § 5–12 tredje ledd.
XI 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser skal tre i kraft til ulik tid. 2. Juridiske personer som før 25. desember 2007 har påbegynt virksomhet som krever tillatelse som betalingsforetak etter reglene i finansieringsvirksomhetsloven §§ 4b–1 og 4b–2, kan fortsette denne virksomhet inntil 30. april 2011. 3. Departementet kan fastsette ytterligere overgangsregler.1 1 Se direktivets artikkel 88 nr. 2 som er foreslått gjennomført i forskriftsutkastet kapittel 10. 4. juni. Lov nr. 21 2010 1169 Norsk Lovtidend
4. juni. Lov nr. 21 2010
Lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) Prop.8 L (2009–2010) og Ot.prp.nr.107 (2008–2009), Innst.176 L (2009–2010), Lovvedtak 41 (2009–2010). Stortingets første og andre gangs behandling hv. 11. og 23. mars 2010. Fremja av Olje- og energidepartementet. Kunngjort 4. juni 2010 kl. 14.15.
Endringar i følgjande lov: Lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven). Kapittel 1. Innleiande føresegner § 1–1. (Formål) Denne lova skal leggje til rette for utnytting av fornybare energiressursar til havs i samsvar med samfunnsmessige målsetjingar, og for at energianlegg blir planlagde, bygde og disponerte slik at omsynet til energiforsyning, miljø, tryggleik, næringsverksemd og andre interesser blir tekne vare på. § 1–2. (Verkeområde) Lova gjeld fornybar energiproduksjon og omforming og overføring av elektrisk energi til havs. Lova gjeld på norsk sjøterritorium utanfor grunnlinjene og på kontinentalsokkelen. Lova gjeld med dei avgrensingane som følgjer av folkeretten. Kongen kan bestemme at føresegner i lova skal gjelde i jurisdiksjonsområder oppretta i medhald av lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone (økonomisk soneloven). Kongen kan i forskrift eller i det einskilde høve bestemme at føresegner i lova skal gjelde for sjøterritoriet og indre farvatn ved Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsetje særlege reglar av omsyn til tilhøve der. Kongen kan i forskrift eller i det einskilde høve avgrense bruken av heile eller delar av denne lova når det gjeld innretningar, formål eller verksemder til havs omfatta av anna lov. Kongen kan i forskrift eller i det einskilde høve utvide verkeområdet for einskilde føresegner i denne lova til indre farvatn. Kongen kan bestemme at lova skal gjerast gjeldande på andre produksjonsanlegg enn dei som er omfatta av § 1– 4 andre ledd. § 1–3. (Retten til energiproduksjon til havs) Retten til å utnytte fornybare energiressursar til havs tilhøyrer staten. § 1–4. (Definisjonar) Med fornybar energiproduksjon er meint produksjon av elektrisk energi ved utnytting av fornybare energiressursar, til dømes vind, bølgjer og tidvatn. Med produksjonsanlegg er meint utrusting og tilhøyrande bygningstekniske konstruksjonar for utnytting av fornybare energiressursar til produksjon av elektrisk energi. Med nettanlegg er meint elektrisk utrusting og tilhøyrande bygningstekniske konstruksjonar for omforming og overføring av elektrisk energi. Med energianlegg er meint både produksjonsanlegg og nettanlegg. Med konsesjonær er meint den som er gjeven konsesjon eller andre rettar i eller i medhald av denne lova. Er konsesjon eller andre rettar gjeven til fleire slike personar saman, kan omgrepet konsesjonær omfatte både personane samla og den einskilde. § 1–5. (Vektlegging av samiske interesser) Ved vedtak i medhald av lova som direkte rører ved samiske interesser, skal det innanfor dei rammene som gjeld for den einskilde føresegna leggjast tilbørleg vekt på omsynet til naturgrunnlaget for samisk kultur.
Kapittel 2. Planlegging § 2–1. (Forundersøkingar) Departementet kan gje forskrifter om forundersøkingar, så som om bruken av måleinnretningar og undersøkingar av botntilhøve. § 2–2. (Opning av areal) Kongen i statsråd kan fastsetje at eit nærare stadleg avgrensa område som er omfatta av § 1–2 skal opnast med sikte på tildeling av konsesjon etter § 3–1. Før opning av område etter første ledd kan skje skal det utarbeidast konsekvensutgreiingar. Konsekvensutgreiingane skal inkludere vurderingar av miljømessige og samfunnsmessige konsekvensar av fornybar energiproduksjon, så som konsekvensar for andre næringsinteresser. Framlegg til opning av område med gjennomførte konsekvensutgreiingar skal sendast på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn. Departementet kan gjere unntak frå reglane om opning av areal i særskilte tilfelle. Departementet kan gje forskrifter om opning av areal. 4. juni. Lov nr. 21 2010 1170 Norsk Lovtidend
Kapittel 3. Konsesjonar § 3–1. (Produksjonsanlegg) Produksjonsanlegg kan ikkje byggjast, eigast eller drivast utan etter konsesjon frå departementet. Det same gjeld ombygging eller utviding av eksisterande anlegg. Før bygging av produksjonsanlegg med konsesjon etter første ledd kan ta til, skal konsesjonæren leggje fram ein detaljplan for utbygging og drift for departementet til godkjenning. Detaljplanen skal gjere greie for dei tekniske, tryggleiksmessige og miljømessige tilhøva og elles utfylle konsesjonen så langt det er fastsett. Departementet kan i særlege tilfelle fråfalle krav om detaljplan. Før godkjenning av detaljplan etter andre ledd, skal konsekvensutgreiing av utbyggingstiltaket vere godkjent med mindre anna er fastsett i medhald av § 4–1 tredje ledd. § 3–2. (Nettanlegg) Nettanlegg kan ikkje byggjast, eigast eller drivast utan etter konsesjon frå departementet. Det same gjeld ombygging eller utviding av eksisterande anlegg. Før bygging av nettanlegg med konsesjon etter første ledd kan ta til, skal konsesjonæren leggje fram ein detaljplan for utbygging og drift for departementet til godkjenning. Detaljplanen skal gjere greie for dei tekniske, tryggleiksmessige og miljømessige tilhøva og elles utfylle konsesjonen så langt det er fastsett. Departementet kan i særlege tilfelle fråfalle krav om detaljplan. Konsekvensutgreiingar skal leggjast ved søknader om konsesjon til nettanlegg med mindre anna er fastsett i medhald av § 4–1 tredje ledd. § 3–3. (Søknad og handsaming av konsesjonssøknad og detaljplan) Konsesjonssøknad og detaljplan etter §§ 3–1 og 3–2 skal sendast til departementet. Departementet kan gje forskrifter om konsesjonssøknad og detaljplan, mellom anna om: 1. rett til å søke om og få konsesjon, inklusive prekvalifiseringsføresegner, 2. kva slag opplysningar ein søknad skal innehalde, 3. kva slag opplysningar ein detaljplan skal innehalde, 4. kva slag undersøkingar søkjaren må syte for og 5. krav til kunngjering, offentleg ettersyn, høyring og medverknad frå relevante styresmaktar og interesser. § 3–4. (Vilkår) For konsesjonar eller godkjenning av detaljplan etter §§ 3–1 og 3–2 kan departementet gje forskrifter og fastsetje vilkår: 1. om påbyrjing, bygging, utføring, vedlikehald, drift og nedlegging av energianlegg, 2. om tidsfristar for utarbeiding av detaljplan ved tildelt konsesjon, for oppstart av anleggsarbeid og for å setje i drift anlegget eller delar av dette, 3. om beredskap og tryggleik, 4. om tilrettelegging for eller tilkopling til andre anlegg eller system, 5. om tiltak for å unngå eller avgrense skade eller ulempe for miljø, mangfaldet i naturen, kulturminne og annan arealbruk, 6. om for- og etterundersøkingar, 7. av omsyn til ei rasjonell energiforsyning, 8. av omsyn til andre næringsinteresser og 9. om bruk av eksterne oppdragstakarar og konsesjonærens ansvar for desse. Departementet kan i samband med den einskilde konsesjon fastsetje ytterlegare vilkår dersom omsyn til allmenne eller private interesser krev det. § 3–5. (Konsesjonsvedtak mv.) Konsesjon blir gjeven til juridisk person som er stifta i medhald av norsk lovgiving og er registrert i Føretaksregisteret, når anna ikkje følgjer av internasjonale avtaler. Konsesjonar etter §§ 3–1 og 3–2 blir gjeven for inntil 30 år frå anlegget er sett i drift. Konsesjonstida kan forlengast etter søknad frå konsesjonæren. Departementet kan gje forskrifter og fastsetje vilkår om påbyrjing og forlenging av konsesjonstida.
Kapittel 4. Sakshandsaming ved konsekvensutgreiingar § 4–1. (Sakshandsaming) Før oppstart av konsekvensutgreiingar skal det utarbeidast melding med framlegg til utgreiingsprogram. Framlegg til utgreiingsprogram skal sendast på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn før program blir fastsett. Ved opning av areal etter § 2–2, og ved konsesjon eller godkjenning av detaljplan etter §§ 3–1 og 3–2, skal det i saksframlegget eller i vedtaket gå fram korleis konsekvensutgreiingane og innkomne fråsegner er vurderte, og kva dei har hatt å seie for avgjerda. 4. juni. Lov nr. 21 2010 1171 Norsk Lovtidend
Departementet kan gje forskrifter om konsekvensutgreiingar etter denne lova, så som nærare føresegner om harmonisering av utgreiingskrav for dei ulike planstadia og konsesjonane, og om kva slag tiltak og planar som er omfatta av krav om konsekvensutgreiingar. § 4–2. (Konsekvensutgreiingar ved grenseoverskridande verknader) Dersom tiltak eller planar som blir handsama etter denne lova kan få vesentlege negative miljøverknader i ein annan stat, skal departementet varsle relevante styresmakter i vedkommande stat, og gje høve til å medverke i plan- eller utgreiingsprosessen etter denne lova. Kapittel 5. Tryggleik mv. § 5–1. (Beredskap, tryggleik og arbeidsmiljø) Bygging, drift og nedlegging av energianlegg i medhald av denne lova skal gå føre seg slik at eit høgt tryggleiksnivå kan haldast ved lag og utviklast i takt med den teknologiske utviklinga. Departementet kan gje forskrifter om krav til beredskap og tryggleik knytt til bygging, drift, ombygging og nedlegging av energianlegg som er omfatta av denne lova, under dette krav til tekniske konstruksjonar, arbeidstilhøve og kvalifikasjonar. § 5–2. (Tryggleikssoner og merking) Departementet kan gje forskrifter om tryggleikssoner med forbod mot aktivitet i eit nærare bestemt område i og rundt energianlegg som er omfatta av denne lova. Departementet kan gje forskrifter om merking og andre tiltak av omsyn til navigering. Kapittel 6. Nedlegging og oreigning § 6–1. (Nedlegging) Ved nedlegging av energianlegg skal anlegget fjernast, med mindre departementet fastset noko anna. Den som har konsesjon for energianlegg skal i god tid før utløpet av konsesjonen leggje fram ein avslutningsplan for departementet. Departementet kan fråfalle krav om avslutningsplan dersom det blir søkt om forlenga konsesjon. Departementet kan gje forskrifter om nedlegging av energianlegg. § 6–2. (Oreigning) Departementet kan gjere vedtak om oreigning av nettanlegg. Det kan gjevast løyve til oreigning dersom omsynet til samfunnsmessig rasjonell produksjon, omforming og overføring av elektrisk energi eller allmenne interesser elles tilseier det.
Kapittel 7. Systemansvar § 7–1. (Systemansvar) Departementet kan tildele mynde til å utøve systemansvar innan det stadlege verkeområdet for lova på nærare fastsette vilkår. Den systemansvarlege skal syte for at det til kvar tid er balanse i kraftsystemet og kan gje dei pålegg som er nødvendige under utøvinga av dette ansvaret. Departementet kan gje forskrifter og fastsetje vilkår om systemansvar innanfor verkeområdet for denne lova. Dette kan mellom anna omfatte samordning av systemansvar etter denne lova og etter lov 29. juni 1990 nr. 50 (energiloven) kapittel 6, og energianlegg etter denne lova som ikkje er knytt til kraftsystemet på land.
Kapittel 8. Utførsel og innførsel av elektrisk energi § 8–1. (Utførsel og innførsel av elektrisk energi) Utførsel og innførsel av elektrisk energi til og frå framand stat kan ikkje skje utan konsesjon frå departementet. I konsesjonen kan det setjast vilkår dersom allmenne omsyn krev det. Departementet kan i særlege tilfelle gje fritak for konsesjonsplikt.
Kapittel 9. Skadebot til fiskarar i Noreg § 9–1. (Sakleg verkeområde og definisjonar) Økonomisk tap som vert påført fiskarar i Noreg som følgje av at verksemda legg beslag på fiskefelt, medfører forureining og avfall eller ved at energianlegg eller tiltak i samanheng med energianlegg valdar skade, kan dekkjast etter kapitlet her. Med forureining og med avfall er i dette kapitlet meint forureining og avfall som nemnt i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 6 første ledd nr. 1 og 2 og § 27 første ledd. Med fiskarar i Noreg er i dette kapitlet meint personar registrerte i fiskarmanntalet og eigarar av fartøy innført i registeret over merkepliktige norske fiskefarkostar. 4. juni. Lov nr. 21 2010 1172 Norsk Lovtidend
§ 9–2. (Beslaglegging) Dersom verksemda etter denne lova i eit område heilt eller delvis legg beslag på eit fiskefelt, pliktar staten i den utstrekninga fisket blir gjort umogleg eller vesentleg vanskelegare å gje skadebot for det økonomiske tapet dette medfører. Skadebota kan fastsetjast heilt eller delvis som ein eingongssum eller som faste årlege summar. Tap som er oppstått meir enn sju år etter beslaglegginga, kan normalt ikkje krevjast stetta. Staten kan krevje regress av konsesjonær dersom konsesjonæren burde ha avverja tapet. § 9–3. (Ansvar for forureining og avfall) Konsesjonær er utan omsyn til skuld ansvarleg for økonomisk tap som følgje av forureining og avfall frå verksemd omfatta av denne lova, og for utgifter til rimelege tiltak for å avverje eller avgrense slik skade eller slikt tap. Ansvar etter første ledd gjeld òg for forureining og avfall frå forsynings- eller hjelpefartøy og for transport eller bygging av energianlegg. For at skadebot skal kunne krevjast for tapt fangsttid i samband med lokalisering, merking, opptak eller ilandføring av gjenstandar, må gjenstandane merkjast forsvarleg eller førast i land og visast fram for den departementet gjev mynde, med mindre det ligg føre absolutte hindringar. Posisjonen må i alle fall meldast. Det som er nemnt i tredje ledd gjeld òg ved skadebot for anna tap for så vidt det er rimeleg å krevje slik merking, posisjonsoppgiving eller ilandføring. Ansvaret omfattar òg andre fartøy som hjelper eit fiskefartøy med å bringe gjenstandar til land. Dersom det er valda skade omfatta av denne føresegna utan at skadevaldar kan identifiserast, skal konsesjonærar vere solidarisk ansvarlege i den utstrekninga skaden kan tenkjast å vere forårsaka av verksemd i tilknyting til vedkommande sin konsesjon. § 9–4. (Innretning som valdar skade) Dersom innretning eller tiltak i samband med plassering av innretning valdar skade som ikkje er dekt av reglane i § 9–2, er konsesjonær ansvarleg utan omsyn til skuld for det økonomiske tapet som fiskarane lir som følgje av skaden. § 9–5. (Nemnd) Krav som blir fremja i medhald av dette kapitlet skal avgjerast av ei nemnd. Departementet kan gje nærare forskrifter om samansetjinga av nemnda og sakshandsaming, og reglar om klagehandsaming. Vedtak i klageinstansen kan innan to månader etter at vedkommande part har fått melding om vedtaket ved stemning bringast direkte inn for tingretten. Krav fastsett av nemnda eller av klageinstansen er tvangsgrunnlag for utlegg etter at klagefristen eller fristen som nemnt i andre ledd har gått ut. Ved oversitjing av fristen i andre ledd kan klageinstansen etter reglane i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 31 vedta at tingretten tek saka til handsaming. Vedtak om fristoversitjing kan ankast til tingretten. Kapittel 10. Ymse føresegner § 10–1. (Handsamingsgebyr) Det kan krevjast gebyr for handsaming av søknader, godkjenningar og kontroll etter denne lova. § 10–2. (Arealavgift) For bruk av areal til fornybar energiproduksjon kan konsesjonær ved tildeling av konsesjon eller seinare påleggjast å betale arealavgift til staten. Departementet kan gje forskrifter om betaling av arealavgift, mellom anna om storleiken på og grunnlaget for avgifta. Avgiftskrav med tillegg av renter og kostnader er tvangsgrunnlag for utlegg. § 10–3. (Garanti) Departementet kan ved tildeling av konsesjon eller seinare bestemme at konsesjonæren skal stille slik garanti som departementet godkjenner for oppfylling av dei pliktene konsesjonæren har påteke seg, og for mogleg ansvar i samband med energianlegg etter denne lova. § 10–4. (Opplysningsplikt) Alle som eig eller driv verksemd omfatta av denne lova pliktar uavhengig av reglar om teieplikt å gje departementet dei opplysningane som er nødvendige for å utøve mynde etter denne lova, og for å ta vare på Noreg sine internasjonale plikter. Informasjonsplikta omfattar òg opplysningar og statistikk av teknisk karakter knytt til utbygging, drift og produksjon, og ressurs- eller miljøtilhøve av interesse for departementet. Departementet kan gje forskrifter om opplysningsplikt, teieplikt og om utlevering av opplysningar. Det gjeld òg forskrifter om kva slag opplysningar ansvarlege etter denne føresegna pliktar å innhente og å sitje inne med. 4. juni. Lov nr. 21 2010 1173 Norsk Lovtidend
§ 10–5. (Kontroll) Departementet fører kontroll med at føresegner gjevne i eller i medhald av denne lova blir overhaldne. Departementet kan gje dei pålegga som er nødvendige for gjennomføringa av føresegner fastsette i eller i medhald av denne lova. § 10–6. (Tvangsmulkt) Departementet kan gjere vedtak om tvangsmulkt for å sikre at ei plikt som følgjer av eller i medhald av denne lova eller vilkår som er sette for konsesjon eller vedtak i eller i medhald av denne lova, blir oppfylte. Vedtak om tvangsmulkt kan òg gjerast ved oversitjing av fristar for detaljplan, byggjestart eller andre fristar knytt til framdrift av tiltaket. Tvangsmulkta kan fastsetjast som ei fortløpande mulkt eller som ein eingongssum. Tvangsmulkta tilfell statskassen. Pålagd tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. § 10–7. (Tilbaketrekking av konsesjon) Dersom konsesjon er gjeven på grunnlag av urette eller ufullstendige opplysningar om vesentlege omstende, eller konsesjonæren bryt denne lova eller føresegner eller pålegg gjevne i medhald av lova og brotet er vesentleg, kan konsesjonen trekkjast tilbake. Konsesjon kan òg trekkjast tilbake dersom dette følgjer av konsesjonsvedtaket, ved oversitjing av fristar for detaljplan, byggjestart eller andre fristar knytt til framdrift av tiltaket. Blir konsesjon for eit etablert anlegg trekt tilbake, skal det fastsetjast ein frist til å syte for at anlegget blir overteke av andre som lovleg kan drive det. Føresegnene i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) § 19 gjeld tilsvarande dersom fristen ikkje er overhalden. Blir konsesjon etter andre ledd trekt tilbake kan departementet lyse ut konsesjonen for innhenting av søknader frå andre interesserte, eller påleggje frist for overdraging etter tredje ledd. Ved utlysing gjeld kapittel 3 for handsaming av søknader så langt det passar. § 10–8. (Omgjering) I særlege tilfelle kan dei fastsette vilkåra endrast av omsyn til allmenne interesser. Ved avgjerda skal det takast omsyn til kostnadene ei endring vil påføre konsesjonæren og dei fordelane og ulempene endringa elles vil medføre. Endringar i vilkåra kan òg gjerast etter søknad frå konsesjonæren. Føresegnene i kapittel 3, jf. kapittel 4, gjeld for søknader etter denne føresegna så langt dei høver. § 10–9. (Lovbrotsgebyr) Departementet kan påleggje gebyr for den som forsettleg eller aktlaust bryt eller medverkar til brot på føresegner gjevne i eller i medhald av denne lova. Betalingsfristen for pålagt gebyr er fire veker frå vedtakstidspunktet. Pålagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyr blir kravd inn av Statens innkrevjingssentral. Innkrevjingssentralen kan drive inn kravet ved trekk i lønn og andre liknande ytingar etter reglane i lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) § 2– 7. Innkrevjingssentralen kan òg drive inn kravet ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gjevast rettsvern ved registrering i eit register eller ved melding til tredjeperson, jf. lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven) kapittel 5, og utleggsforretninga kan haldast på Innkrevjingssentralens kontor etter lov 19. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) § 7–9 første ledd. Når eit brot på føresegn som kan medføre gebyr etter første ledd er gjort av nokon som har handla på vegner av eit føretak, kan gebyr påleggjast føretaket. Dette gjeld sjølv om gebyr for brotet ikkje kan påleggjast nokon enkeltperson. Med føretak er her meint selskap, enkeltpersonføretak, stifting, foreining eller anna samanslutning, bu eller offentleg verksemd. Ved avgjerd av om eit føretak skal påleggjast gebyr for brot på føresegn og ved utmåling av sanksjonen skal det særleg leggjast vekt på: 1. kor alvorleg brotet er, 2. om føretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha førebygd brotet, 3. om brotet er gjort for å fremje føretaket sine interesser, 4. om føretaket har hatt eller kunne ha oppnådd ein fordel ved brotet, 5. om det er tale om gjentaking og 6. den økonomiske stillinga for føretaket. § 10–10. (Forskrifter) Kongen kan gje forskrifter til gjennomføring og utfylling av lova og verkeområdet til lova, inklusive forskrifter som er nødvendige for å oppfylle Noreg sine internasjonale plikter. Kapittel 11. Ikraftsetjing § 11–1. (Ikraftsetjing) Denne lova gjeld frå den tida Kongen fastset. 18. juni. Lov nr. 23 2010 1174 Norsk Lovtidend
Kapittel 12. Endringar i anna lovverk § 12–1. (Endringar i anna lovverk) Frå den tid lova vert satt i kraft, vert det gjort følgjande endringar i andre lover: I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) blir gjort følgjande endringar: § 1–1 nytt tredje ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle begrense anvendelsen av enkelte bestemmelser i denne lov hva gjelder innretninger, formål eller virksomheter omfattet av havenergilova. § 1–1 noverande tredje til femte ledd blir fjerde til sjette ledd.
11. juni. Lov nr. 22 2010
Lov om endringer i folketrygdloven og barnetrygdloven (rett til fedrekvote uavhengig av mors stillingsandel mv.) Prop.80 L (2009–2010), Innst.240 L (2009–2010), Lovvedtak 49 (2009–2010). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 11. mai og 1. juni 2010. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 11. juni 2010 kl. 14.20.
Endringer i følgende lover: 1 Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). 2 Lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven). I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 14–12 første ledd lyde: Dersom begge foreldre fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, er 50 stønadsdager (10 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote). II I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd skal § 2 tredje ledd lyde: Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har avtalt at barnet skal bo fast hos begge eller det foreligger rettskraftig avgjørelse om at barnet skal bo fast hos begge, jf. barneloven § 36, kan hver av foreldrene få rett til 50 prosent barnetrygd, hvis de fremsetter krav om dette. III Lovens del I trer i kraft 1. juli 2010. Endringene gjelder for tilfeller der fødselen eller omsorgsovertakelsen skjer 1. juli 2010 eller senere. Lovens del II gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
18. juni. Lov nr. 23 2010
Lov om endringer i bidragsinnkrevingsloven og barnelova (tilpasninger til Haag-konvensjonen av 2007) Prop.118 L (2009–2010), Innst.307 L (2009–2010), Lovvedtak 57 (2009–2010). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 8. og 14. juni 2010. Fremmet av Arbeidsdepartementet. Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20.
Endringer i følgende lover: 1 Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova). 2 Lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven).
I I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. gjøres følgende endringer: § 2 nye fjerde og femte ledd skal lyde: I den utstrekning avtaler som nevnt i første og andre ledd har regler om utveksling av informasjon mellom medlemslandene, kan andre medlemsland gis opplysninger om identitet, adresse eller inntekts- og formuesforhold for partene i en bidragssak uten hinder av taushetsplikt, eventuelt etter at opplysningene er innhentet etter kapittel 3 i loven her eller barnelova § 10 andre ledd. Når en part begjærer innkreving av en privat bidragsavtale, jf. barnelova § 70 første ledd, i medhold av en avtale som nevnt i første og andre ledd, skal den private avtalen sendes Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral for 18. juni. Lov nr. 24 2010 1175 Norsk Lovtidend
godkjenning. Sentralen skal kontrollere at vilkårene for innkreving av avtalen etter norske regler er oppfylt. Om vilkårene er oppfylt, skal sentralen godkjenne avtalen og gi skriftlig erklæring om at avtalen er godkjent og tvangskraftig i Norge. Nåværende § 2 fjerde ledd blir nytt sjette ledd.
II I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres følgende endringer: Ny § 83 a skal lyde: § 83 a. Henting og utlevering av opplysningar etter avtale med framand stat Når avtaler med framand stat med heimel i § 85 andre stykket i lova her eller i bidragsinnkrevingsloven § 2 har reglar om utveksling av informasjon, kan Arbeids- og velferdsetaten utan hinder av teieplikt gi andre medlemsland opplysningar om identitet, adresse eller inntekts- og formuestilhøve for partane i ei bidragssak, eventuelt etter at opplysningane er henta etter § 10 andre stykket i lova her eller etter bidragsinnkrevingsloven kapittel 3. Ny § 83 b skal lyde: § 83 b. Godkjenning av private avtaler for innkrevjing i utlandet Når ein part med heimel i ei avtale med framand stat ber om innkrevjing av ei avtale om tilskot etter § 70 første stykket, skal avtala sendast Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral for godkjenning. Sentralen skal kontrollere at vilkåra for innkrevjing av avtala etter norske reglar er oppfylte. Om vilkåra er oppfylte, skal sentralen godkjenne avtala og gi skriftleg fråsegn om at avtala er godkjent og tvangskraftig i Noreg.
III Loven trer i kraft straks.
18. juni. Lov nr. 24 2010
Lov om endring i legemiddelloven Prop.111 L (2009–2010), Innst.295 L (2009–2010), Lovvedtak 68 (2009–2010). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 14. og 17. juni 2010. Fremja av Helse- og omsorgsdepartementet. Jf. EØS-avtala vedlegg II kap. XIII nr. 15zj (forordning (EF) nr. 658/2007). Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20.
Endringar i følgjande lov: Lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven).
I I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler mv. vert det gjort følgjande endringar: § 28 nytt femte ledd skal lyda: Dersom frist for oppfyllelse av pålegg oversittes, kan departementet ilegge adressaten for pålegget tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagsmulkt. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det anses å medføre. § 28 nytt sjette ledd skal lyda: Departementet kan treffe vedtak om overtredelsesgebyr og tvangsmulkt for overtredelse av forpliktelser som følger av markedsføringstillatelse utstedt i sentral prosedyre. § 28 noverande femte leddet tredje og fjerde punktum vert nytt sjuande ledd og skal lyda: Vedtak om overtredelsesgebyr og tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse og beregning av overtredelsesgebyr og tvangsmulkt. § 28 noverande sjette til åttande ledd vert åttande til tiande ledd.
II Loven trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer. 18. juni. Lov nr. 26 2010 1176 Norsk Lovtidend
18. juni. Lov nr. 25 2010
Lov om endring i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS) Prop.94 L (2009–2010), Innst.310 L (2009–2010), Lovvedtak 61 (2009–2010). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 8. og 14. juni 2010. Fremmet av Justi- og politidepartementet. Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20.
Endring i følgende lov: Lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS). I I lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS) skal § 12 første ledd bokstav a lyde: a) politi- og tollmyndighet når de utøver grensekontroll og annen kontroll II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
18. juni. Lov nr. 26 2010
Lov om endringer i barnehageloven Prop.105 L (2009–2010), Innst.273 L (2009–2010), Lovvedtak 59 (2009–2010). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 8. og 14. juni 2010. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20.
Endring i følgende lov: Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven).
I I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) gjøres følgende endringer: Ny § 1a skal lyde: § 1a. Særlig formål Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at verdiene i loven § 1 ikke skal forankres i den kristne og humanistiske arv og tradisjon. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om tros- eller livssynsformål. § 2 skal lyde: § 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. § 7 fjerde ledd skal lyde: Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder a) eierforhold, b) formål, jf. §§ 1 og 1a c) opptakskriterier, d) antall medlemmer i samarbeidsutvalget, e) barnehagens åpningstid. 2. mars Nr. 707 2010 1177 Norsk Lovtidend
§ 10 første ledd skal lyde: Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. §§ 1, 1a og 2.
II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
18. juni. Lov nr. 27 2010
Lov om endringer i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet Prop.103 L (2009–2010), Innst.289 L (2009–2010), Lovvedtak 67 (2009–2010). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 11. og 14. juni 2010. Fremmet av Olje- og energidepartementet. Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20.
Endringer i følgende lov: Lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet. I I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet gjøres følgende endringer: § 10–18 første ledd skal lyde: Kongen kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne lov, herunder bl.a. bestemmelser om arbeidsforhold, taushetsplikt, og om rettighetshavers plikt til å gjøre opplysninger om virksomhet etter loven offentlig tilgjengelig. § 10–18 andre ledd skal lyde: Kongen kan i forskrift pålegge rettighetshaver og forvaltningsorganer å gi opplysninger om betalinger. Forvaltningsorganer kan pålegges å gi slike opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Opplysningene kan offentliggjøres både av avgiver og mottaker av opplysningene. § 10–18 tredje ledd skal lyde: Kongen kan gi forskrifter om opplysningsplikt for ivaretakelse av Norges plikter etter EØS-avtalen. Nåværende andre og tredje ledd blir hhv. nytt fjerde og femte ledd.
II Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
2. mars Nr. 707 2010
Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole Hjemmel: Fastsatt av styret ved Norges idrettshøgskole 2. mars 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3, § 3–4, § 3–5, § 3–6, § 3–7, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 3–11, § 4–2, § 4– 5, § 4–7, § 4–9, § 5–2 og § 5–3. Kunngjort 25. mai 2010 kl. 14.10.
I I forskrift 26. mai 2005 nr. 1811 om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole gjøres følgende endring: § 16 nr. 4 skal lyde: 4. En student på mastergradsstudier som ikke har inngått utdanningsplan med redusert progresjon, mister studieretten dersom studieprogresjonen er: – 30 studiepoeng eller mindre etter første studieår, – mindre enn 60 studiepoeng etter andre studieår, – mindre enn 120 studiepoeng etter tre år.
II Endringen trer i kraft 1. august 2010 og er gjeldende for masterkullet som tas opp høsten 2010. 18. mai Nr. 708 2010 1178 Norsk Lovtidend
18. mai Nr. 708 2010
Forskrift om samordning og tidsfrister i behandlingen av akvakultursøknader Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 18. mai 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) § 8, jf. § 6. Kunngjort 25. mai 2010 kl. 14.10.
§ 1. Formål Forskriften skal medvirke til en effektiv søknadsbehandling av lokaliteter til akvakultur etter akvakulturloven. Forskriften regulerer kun forholdet mellom offentlige myndigheter, og innebærer ikke utvidede rettigheter eller plikter for private. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for søknadsbehandling av klarering av lokaliteter som foretas av tildelingsmyndigheten og andre myndigheter som skal gi uttalelser eller nødvendige tillatelser, jf. akvakulturloven § 6, § 15 og § 16, samt for kommuners behandling av søknader som oversendes til uttalelse etter laksetildelingsforskriften § 8 eller tildelingsforskriften for andre arter § 9. § 3. Definisjoner Tildelingsmyndigheten: Fylkeskommunen lokaliteten søkes plassert i. Sektormyndigheter: Forvaltningsmyndighet for lovene nevnt i akvakulturloven § 6 d) med unntak av lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann. Komplett søknad: innebærer at de krav som følger av søknadsskjema med veileder er oppfylt, herunder at en uttalelse om konsesjonsfritak eller tillatelse etter vannressursloven også foreligger. § 4. Frister for behandling Tildelingsmyndigheten skal fra mottakelse av komplett søknad og frem til sluttbehandling, registrere tidsbruken slik denne forskriften fastsetter. Tildelingsmyndigheten skal innen 2 uker fra mottakelse av komplett søknad videresende denne til kommunen det søkes lokalisering i, sektormyndighetene og andre myndigheter som skal gi uttalelser. Uttalelse fra kommune, herunder merknader fra offentlig utlegging, skal være tildelingsmyndigheten i hende senest 12 uker etter at kommunen mottok søknaden. Tildelingsmyndigheten skal umiddelbart etter utløpet av 12-ukersfristen i andre ledd, ettersende merknader fra kunngjøring og offentlig utlegging og eventuell kommunal uttalelse, til sektormyndighetene og til andre myndigheter som kan gi uttalelser. Sektormyndighetene skal fatte vedtak i løpet av 4 uker fra mottakelsen av merknader mv. etter tredje ledd. Uttalelser fra andre myndigheter skal være tildelingsmyndigheten i hende senest 4 uker etter at de mottok merknader mv. etter tredje ledd. Tildelingsmyndigheten skal innen 4 uker fra mottakelse av sektormyndighetenes tillatelse eller avslag etter fjerde ledd, sluttbehandle søknaden. Fristen gjelder ikke dersom sektormyndighetenes vedtak er påklaget før vedtak er fattet av tildelingsmyndigheten. § 5. Utsatt saksbehandlingsfrist for fylkesmannen i særlige tilfeller Fylkesmannen kan skriftlig anmode fylkeskommunen om inntil 4 ukers fristforlengelse i særlige tilfeller. Anmodningen skal sendes fylkeskommunen senest 1 uke før fylkesmannens frist etter § 4 fjerde eller femte ledd utløper. Fylkeskommunen skal innen 1 uke etter mottak av fylkesmannens anmodning svare fylkesmannen, samt sende kopi til søker, lokaliseringskommunen og øvrige sektormyndigheter. Dersom det fortsatt foreligger særlige tilfeller kan fylkesmannen anmode fylkeskommunen om ytterligere inntil 4 ukers fristforlengelse. Fylkesmannen må sende anmodning om ytterligere fristforlengelse senest 1 uke før den utsatte fristen utløper. § 6. Klagebehandling av vedtak av sektormyndighetene Sektormyndighetene skal behandle klager i løpet av 12 uker, og sende avgjørelsen til tildelingsmyndigheten. § 7. Avsluttende bestemmelser Fristoversittelse av uttalelse fra kommuner etter § 4 andre ledd medfører at saken kan behandles uten uttalelse. Det samme gjelder for uttalelser etter § 4 femte ledd, jf. § 4 sjette ledd. Oversittelse av tidsfristene i denne forskriften har ikke betydning for gyldigheten av sektormyndighetenes eller tildelingsmyndighetenes vedtak, og gir ikke rett til erstatning eller lignende for private. Lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur kapittel 7 gjelder ikke. § 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. september 2010. 18. mai Nr. 708 2010 1179 Norsk Lovtidend
Merknader til forskrift om samordning og tidsfrister i behandlingen av akvakultursøknader Til § 1 Formålet er begrenset til den delen av en søknadsbehandling av tillatelser som gjelder klarering av lokaliteter, jf. tildelingsforskriften for andre arter § 7 og laksetildelingsforskriften § 30. Disse bestemmelsene består nesten ordrett av lovens § 6, § 15 og § 16. Dette innebærer at tildelingsrunder etter akvakulturloven § 7, tildeling av spesialtillatelser etter laksetildelingsforskriften kap. 5 ikke omfattes. Til § 3 Tildelingsmyndigheten er fylkeskommunen lokaliteten søkes plassert i. Kommunenes behandling av søknader. Oversendelse til kommunen følger ikke av akvakulturloven direkte, men følger forutsetningsvis av tildelingsforskriftene og er tungtveiende for arealavveiningen som gjøres etter akvakulturloven § 6 d). Etter at fylkeskommunen har sendt søknad om klarering av lokalitet til den kommunen det søkes om lokalisering i, skal søker etter anvisning fra kommunen sørge for at søknaden legges ut til offentlig ettersyn, og at dette kunngjøres i Norsk Lysingsblad og i to aviser som er vanlig lest på stedet jf. laksetildelingsforskriften og tildelingsforskriften for andre arter. Sektormyndighetene. I dag er dette Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket og fylkesmannen i fylkeskommunen lokaliteten søkes plassert i. Til § 4 første ledd Den faktiske tidsbruken skal registreres i forhold til forskriftens frister. Som det fremgår av § 4 er disse fastsatt på ulik måte, og dette må tas hensyn til ved registrering. Tidsbruk for behandling hos tildelingsmyndigheten begynner ikke å løpe før komplett søknad foreligger. Til § 4 tredje ledd Dersom tildelingsmyndigheten mottar kommunal uttalelse senere enn fristene i andre og tredje ledd, men før mottakelse av vedtak fra sektormyndighetene, forutsettes i tråd med god forvaltningsskikk at disse ettersendes sektormyndighetene for å opplyse saken ytterligere. Til § 4 femte ledd «Myndigheter som skal gi uttalelser» – eks. fylkesmannens uttalelser om vilt, friluftsliv med mer og Fiskeridirektoratets regioner, som skal gi uttalelse om fiskeriinteresser, herunder samiske fiskeriinteresser. Til § 4 sjette ledd Tildelingsmyndigheten sluttbehandler søknaden innen 4 uker fra mottakelse av sektormyndighetenes vedtak etter fjerde ledd, uavhengig av om myndigheters uttalelse etter femte ledd er mottatt. Til § 5 Fylkesmannen kan anmode fylkeskommunen om inntil 4 ukers fristforlengelse i særlige tilfeller. Anmodningen skal være saklig begrunnet, og både den og fylkeskommunens svar skal være skriftlig. Særlige tilfeller kan være at særegenheten i den enkelte sak medfører behov for utvidet tidsbruk. Dette vil typisk være i saker hvor det foreligger interessekonflikter ut over det normale ved behandlingen av akvakultursaker, og som av den grunn krever økt tidsbruk hos fylkesmannen. Et særlig tilfelle kan også være perioder med særlig stort arbeidspress hos fylkesmannen, dvs. at generell arbeidsbelastning ikke er en tilstrekkelig begrunnelse. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil til bruk i enkeltsaker hvor særlige forhold foreligger. Dersom det fortsatt foreligger særlige tilfeller kan fylkesmannen anmode fylkeskommunen om ytterligere inntil 4 ukers fristforlengelse. Fylkesmannen må sende anmodning om ytterligere fristforlengelse senest 1 uke før den utvidede fristen utløper. Til § 7 første ledd Tildelingsmyndigheten «kan» behandle uten kommunenes uttalelse dersom tidsfristen ikke overholdes. Det samme gjelder uttalelser etter § 4 femte ledd. Dersom fylkesmannen gis utsatt frist kan saken bare behandles dersom fylkesmannens uttalelse ikke er innkommet fylkeskommunen innen den utsatte fristen. Av § 4 tredje ledd følger det at forsinkede kommunale uttalelser bør videresendes sektormyndighetene. Uttalelser som kommer inn etter fristen skal forutsetningsvis også vurderes på vanlig måte dersom endelig vedtak ennå ikke er fattet av tildelingsmyndigheten. Fylkeskommunen må, i tråd med alminnelig forvaltningsrett (forvaltningsloven § 17 og naturmangfoldloven § 8, jf. 7) sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før den sluttbehandles. Til § 7 andre ledd Akvakulturloven kapittel 7 om reaksjoner ved overtredelse gjelder ikke for forskriften. Fristoversittelser medfører heller ikke saksbehandlingsfeil etter alminnelig forvaltningsrett, og det kan ikke utledes erstatningsansvar for sektormyndighetene eller tildelingsmyndigheten etter forskriften. 18. mai Nr. 710 2010 1180 Norsk Lovtidend
18. mai Nr. 709 2010
Forskrift om endring i generell forskrift for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 18. mai 2010 med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova) § 8 jf. delegeringsvedtak 29. desember 2005 nr. 1770. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1 (direktiv 76/768/EØF med endringer, herunder direktiv 2002/34/EF, direktiv 2003/1/EF, direktiv 2003/16/EF, direktiv 96/45/EF, direktiv 96/41/EF, direktiv 2003/15/EF, direktiv 2004/87/EF, direktiv 2004/93/EF, direktiv 2004/94/EF, direktiv 2004/88/EF, direktiv 2005/9/EF, direktiv 2005/42/EF, direktiv 2005/52/EF, direktiv 2005/80/EF, direktiv 2006/65/EF, direktiv 2007/1/EF, direktiv 2007/17/EF, direktiv 2007/54/EF, direktiv 2007/22/EF, direktiv 2007/67/EF, direktiv 2007/53/EF, direktiv 2008/14/EF, direktiv 2008/42/EF, direktiv 2008/123/EF, direktiv 2008/88/EF, direktiv 2009/6/EF og direktiv 2009/130/EF), nr. 12 (direktiv 2003/80/EF) og nr. 13 (direktiv 2003/83/EF). Kunngjort 25. mai 2010 kl. 14.10.
I I generell forskrift 26. oktober 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter om gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende direktiv som endringsdirektiv til direktiv 76/768/EØF, EØS-avtalen vedlegg II kapittel XVI nr. 1: direktiv 2009/130/EF I vedlegg III er det foretatt endringer. Vedlegget gjengis ikke her, men kan fås ved henvendelse til Mattilsynet, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal, e-post [email protected], kontakttelefon 06040, eller leses på Mattilsynets hjemmeside http://www.mattilsynet.no.
II Endringene trer i kraft 15. juli 2010.
18. mai Nr. 710 2010
Forskrift om endring i generell forskrift for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 18. mai 2010 med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova) § 8, jf. delegeringsvedtak 29. desember 2005 nr. 1770. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1 (direktiv 76/768/EØF med endringer, herunder direktiv 2002/34/EF, direktiv 2003/1/EF, direktiv 2003/16/EF, direktiv 96/45/EF, direktiv 96/41/EF, direktiv 2003/15/EF, direktiv 2004/87/EF, direktiv 2004/93/EF, direktiv 2004/94/EF, direktiv 2004/88/EF, direktiv 2005/9/EF, direktiv 2005/42/EF, direktiv 2005/52/EF, direktiv 2005/80/EF, direktiv 2006/65/EF, direktiv 2007/1/EF, direktiv 2007/17/EF, direktiv 2007/54/EF, direktiv 2007/22/EF, direktiv 2007/67/EF, direktiv 2007/53/EF, direktiv 2008/14/EF, direktiv 2008/42/EF, direktiv 2008/123/EF, direktiv 2008/88/EF, direktiv 2009/6/EF og direktiv 2009/134/EF), nr. 12 (direktiv 2003/80/EF) og nr. 13 (direktiv 2003/83/EF). Kunngjort 25. mai 2010 kl. 14.10. I I generell forskrift 26. oktober 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende direktiv som endringsdirektiv til direktiv 76/768/EØF, EØS-avtalen vedlegg II kapittel XVI nr. 1: direktiv 2009/134/EF. I vedlegg III er det foretatt endringer. Vedlegget gjengis ikke her, men kan fås ved henvendelse til Mattilsynet, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal, e-post [email protected], kontakttelefon 06040, eller leses på Mattilsynets hjemmeside http://www.mattilsynet.no.
II Ikrafttredelse For produkter som plasseres på lager med tanke på videre salg trer denne forskriften i kraft fra og med 1. november 2011. For produkter som avsettes til endelig forbruker trer denne forskriften i kraft fra og med 1. november 2012. 21. mai Nr. 713 2010 1181 Norsk Lovtidend
19. mai Nr. 711 2010
Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (adgang til å søke førstegangs oppholdstillatelse etter innreise) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og politidepartementet 19. mai 2010 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 56, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 25. mai 2010 kl. 14.10. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer: § 9–6 første ledd ny bokstav d skal lyde: d) § 6–13 (utsendte arbeidstakere) og er ansatt i internasjonalt selskap, § 9–6 første ledd nåværende bokstav d–j blir bokstav e–k. § 10–1 første ledd bokstav e skal lyde: e) ektefelle, samboer, barn eller adoptivbarn, som faller inn under lovens § 40 til § 42, eller lovens § 49 når referansepersonen er omfattet av forskriftens § 6–13 og er ansatt i internasjonalt selskap. For ektefelle og samboer er det et vilkår at grunnlaget for oppholdet ikke er et Schengenvisum etter lovens § 10 eller visum av humanitære grunner mv. etter lovens § 11, eller at grunnlaget for oppholdet er et tilsvarende visum utstedt av et annet Schengenland. Hvis søkeren er barn som nevnt i lovens § 42 annet ledd, må det legges fram dokumentasjon på at referansepersonen har del i foreldreansvaret. Dersom referansepersonen ikke har foreldreansvaret alene, må det foreligge samtykke fra den andre forelderen til søknaden om oppholdstillatelse for barnet, II Endringene trer i kraft straks.
21. mai Nr. 712 2010
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 21. mai 2010 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13, § 14, § 15 og § 16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. Kunngjort 25. mai 2010 kl. 14.10. I I forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) gjøres følgende endringer: § 1–14 nr. 3.1 bokstav e skal lyde: e) Kjøretøy under b), etterkontroll kr 540,–
§ 1–14 nr. 3.1 bokstav f skal lyde: f) Kjøretøy under c), etterkontroll kr 870,–
II Endringene trer i kraft 1. juli 2010, og erstatter endringsforskrift 7. mai 2010 nr. 677.
21. mai Nr. 713 2010
Forskrift om endring i forskrift om bokføring Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 21. mai 2010 med hjemmel i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) § 13 femte ledd. Kunngjort 25. mai 2010 kl. 14.10. I I forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring gjøres følgende endringer: § 7–4 tredje ledd skal lyde: Bokføringspliktige som driver virksomhet i utlandet kan oppbevare regnskapsmateriale knyttet til denne virksomheten i dette land, dersom de er pliktige til det etter det aktuelle lands lovgivning. Oppbevaringstiden skal 6. mai Nr. 722 2010 1182 Norsk Lovtidend
som et minimum følge bokføringsloven § 13 annet ledd og reglene i denne forskrift selv om oppbevaringstiden er en annen etter det aktuelle lands lovgivning. Ny § 7–5 skal lyde: § 7–5. Adgang til å oppbevare elektronisk regnskapsmateriale i andre EØS-stater Bokføringspliktige kan oppbevare elektronisk regnskapsmateriale i et annet EØS-land dersom avtale eller overenskomst med det aktuelle landet sikrer norske skatte- og avgiftsmyndigheter tilfredsstillende adgang til regnskapsinformasjonen for kontrollformål i oppbevaringstiden, og slik oppbevaring ikke vil være til hinder for effektiv norsk politietterforskning. Regnskapsmaterialet skal være tilgjengelig i lesbar form og skal kunne skrives ut på papir fra terminal eller lignende i Norge i hele oppbevaringsperioden. Den bokføringspliktige skal skriftlig informere Skattedirektoratet om hvilket regnskapsmateriale som oppbevares i utlandet, hvor regnskapsmaterialet oppbevares, og hvordan kontrollmyndighetene til enhver tid kan få adgang til regnskapsmaterialet. Oppbevaringstiden skal som et minimum følge bokføringsloven § 13 annet ledd og reglene i denne forskrift selv om oppbevaringstiden er en annen etter det aktuelle lands lovgivning. Skattedirektoratet fastsetter forskrift om hvilke EØS-land som til enhver tid oppfyller vilkårene i første punktum. Uten hensyn til unntak gitt i eller i medhold av første ledd kan Skattedirektoratet ved enkeltvedtak pålegge bokføringspliktige å oppbevare elektronisk regnskapsmateriale i Norge i en periode på inntil 3 år dersom den bokføringspliktige vesentlig har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av bokføringsloven eller dersom norske myndigheters tilgang til elektronisk regnskapsmateriale i utlandet har blitt vanskeliggjort på grunn av forhold på den bokføringspliktiges, herunder eventuelle tjenestetilbyderes, side. II Endringene trer i kraft straks.
25. mai Nr. 714 2010
Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 25. mai 2010 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9 første ledd og § 16 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzg (direktiv 2008/84/EF endret ved direktiv 2009/10/EF). Kunngjort 25. mai 2010 kl. 14.10. I I forskrift 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalens vedlegg II kap. XII nr. 16 (direktiv 78/663/EØF), nr. 46 (direktiv 89/107/EØF), nr. 54z (direktiv 94/35/EF endret ved direktiv 96/83/EF og direktiv 2003/115/EF), nr. 54za (direktiv 94/36/EF), nr. 54zb (direktiv 95/2/EF endret ved direktiv 96/85/EF, direktiv 98/72/EF, direktiv 2001/5/EF, direktiv 2003/52/EF og direktiv 2003/114/EF), nr. 54zzzy (direktiv 2008/60/EF), nr. 54zzzzg (direktiv 2008/84/EF endret ved direktiv 2009/10/EF) og nr. 54zzzzh (direktiv 2008/128/EF). § 4 skal lyde: Tilsetningsstoffer som er omfattet av EØS-avtalens vedlegg II kap. XII nr. 16 (direktiv 78/663/EØF), nr. 54zzzzg (direktiv 2008/84/EF endret ved direktiv 2009/10/EF) og nr. 54zzzzh (direktiv 2008/128/EF) skal oppfylle de krav til renhet og identitet som er angitt der. Øvrige tilsetningsstoffer skal oppfylle krav i henhold til FAO/WHOs spesifikasjoner. III Endringene trer i kraft straks.
6. mai Nr. 722 2010
Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 6. mai 2010 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4 og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 33 og § 52a. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 9b og vedlegg XX nr. 21aq (forordning (EF) nr. 842/2006, forordning (EF) nr. 1494/2007, forordning (EF) nr. 1497/2007, forordning (EF) nr. 1516/2007, forordning (EF) nr. 303/2008, forordning (EF) nr. 304/2008, forordning (EF) nr. 305/2008, forordning (EF) nr. 306/2008, forordning (EF) nr. 307/2008 og forordning (EF) nr. 308/2008). Kunngjort 28. mai 2010 kl. 13.50. 6. mai Nr. 722 2010 1183 Norsk Lovtidend
I I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) gjøres følgende endring: Nytt kapittel 6a skal lyde: Kapittel 6a. Regulering av fluorholdige stoffer § 6a–1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 842/2006, forordning (EF) nr. 1494/2007, forordning (EF) nr. 1497/2007, forordning (EF) nr. 1516/2007, forordning (EF) nr. 303/2008, forordning (EF) nr. 304/2008, forordning (EF) nr. 305/2008, forordning (EF) nr. 306/2008, forordning (EF) nr. 307/2008 og forordning (EF) nr. 308/2008 om visse fluorholdige klimagasser EØS-avtalen vedlegg II kapittel XVII nr. 9b og vedlegg XX nr. 21aq (forordning (EF) nr. 842/2006 om visse fluorholdige klimagasser, forordning (EF) nr. 1494/2007, forordning (EF) nr. 1497/2007, forordning (EF) nr. 1516/2007, forordning (EF) nr. 303/2008, forordning (EF) nr. 304/2008, forordning (EF) nr. 305/2008, forordning (EF) nr. 306/2008, forordning (EF) nr. 307/2008 og forordning (EF) nr. 308/2008) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EF) nr. 842/2006 artikkel 6 om rapportering er ikke gitt anvendelse i Norge. I vedlegg I til kapittel 6a gjengis oversatt versjon av EØS-avtalens vedlegg II kapittel XVII nr. 9b og vedlegg XX nr. 21aq (forordning (EF) nr. 842/2006, forordning (EF) nr. 1494/2007, forordning (EF) nr. 1497/2007, forordning (EF) nr. 1516/2007, forordning (EF) nr. 303/2008, forordning (EF) nr. 304/2008, forordning (EF) nr. 305/2008, forordning (EF) nr. 306/2008, forordning (EF) nr. 307/2008 og forordning (EF) nr. 308/2008). § 6a–2. Virkeområde Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard, Jan Mayen eller bilandene. For øvrig følger virkeområdet hjemmelslovene. § 6a–3. Ansvarlig myndighet Klima- og forurensningsdirektoratet er ansvarlig myndighet etter forordningene. Klima- og forurensningsdirektoratet eller den offentlige eller private institusjonen direktoratet bemyndiger, fatter vedtak om sertifisering av foretak og relevant personell der forordningene stiller krav om slik sertifisering. § 6a–4. Midlertidig sertifikat Der hvor forordningene åpner for midlertidige sertifikater eller overgangsordninger, avgjør Klima- og forurensningsdirektoratet eller den direktoratet bemyndiger hvilken dokumentert kompetanse som skal anses som sertifisering inntil et sertifiseringssystem er på plass. § 6a–5. Gebyr Kostnadene forbundet med sertifiseringsordninger etter kapitlet her skal dekkes gjennom innkreving av gebyr fra de som søker om sertifikat. Klima- og forurensningsdirektoratet fastsetter gebyrsatsene for de ulike sertifikatene. Klima- og forurensningsdirektoratet kan endre gebyrsatsene med virkning fra 1. januar påfølgende år. Gebyrsatsene kan ikke gjøres større enn at innkrevd gebyr dekker samlede kostnader forbundet med sertifiseringsordningen. Klima- og forurensningsdirektoratet eller den direktoratet bemyndiger skal kreve inn gebyret. II Endringen trer i kraft straks.
III Nytt vedlegg til kapittel 6a skal lyde: Vedlegg til kapittel 6a
Vedlegg I. I vedlegg I til kapittel 6a gjengis oversatt versjon av EØS-avtalens vedlegg II kapittel XVII nr. 9b og vedlegg XX nr. 21aq (forordning (EF) nr. 842/2006, forordning (EF) nr. 1494/2007, forordning (EF) nr. 1497/2007, forordning (EF) nr. 1516/2007, forordning (EF) nr. 303/2008, forordning (EF) nr. 304/2008, forordning (EF) nr. 305/2008, forordning (EF) nr. 306/2008, forordning (EF) nr. 307/2008 og forordning (EF) nr. 308/2008). Forordning (EF) nr. 842/2006
For å lese forordningen se her: Uoffisiell oversettelse.
25. mai Nr. 723 2010 1184 Norsk Lovtidend
Forordning (EF) nr. 1494/2007
For å lese forordningen se her: Uoffisiell oversettelse. Forordning (EF) nr. 1497/2007
For å lese forordningen se her: Uoffisiell oversettelse. Forordning (EF) nr. 1516/2007
For å lese forordningen se her: Uoffisiell oversettelse. Forordning (EF) nr. 303/2008
For å lese forordningen se her: Uoffisiell oversettelse. Forordning (EF) nr. 304/2008
For å lese forordningen se her: Uoffisiell oversettelse. Forordning (EF) nr. 305/2008
For å lese forordningen se her: Uoffisiell oversettelse. Forordning (EF) nr. 306/2008
For å lese forordningen se her: Uoffisiell oversettelse. Forordning (EF) nr. 307/2008
For å lese forordningen se her: Uoffisiell oversettelse. Forordning (EF) nr. 308/2008
For å lese forordningen se her: Uoffisiell oversettelse.
25. mai Nr. 723 2010
Forskrift om endring i forskrift om ekstraksjonsmidler til fremstilling av næringsmidler Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 25. mai 2010 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9 første ledd og § 16 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzi (direktiv 2009/32/EF). Kunngjort 28. mai 2010 kl. 13.50. I I forskrift 21. desember 1993 nr. 1380 om ekstraksjonsmidler til fremstilling av næringsmidler gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet slettes nr. 43 (direktiv 88/344/EØF endret ved direktiv 92/115/EØF, direktiv 94/52/EF og direktiv 97/60/EF). I EØS-henvisningsfeltet tilføyes nr. 54zzzzi (direktiv 2009/32/EF). II Endringene trer i kraft straks. 25. mai Nr. 724 2010 1185 Norsk Lovtidend
25. mai Nr. 724 2010
Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien Heimel: Fastsett av Mattilsynet 25. mai 2010 med heimel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd jf. § 12, § 15 og § 19. EØS-tilvisingar: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (vedtak 2010/266/EU). Kunngjort 28. mai 2010 kl. 13.50. I I forskrift 31. desember 1998 nr. 1488 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien blir det gjort følgjande endringar: EØS-tilvisingsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I (vedtak 92/260/EØF, vedtak 93/195/EØF, vedtak 93/197/EØF, vedtak 2004/211/EF (samtlige sist endra ved vedtak 2010/266/EU), vedtak 93/196 EØF, direktiv 2004/68/EF, vedtak 2008/698/EF, vedtak 93/623/EØF (som endra ved vedtak 2000/68/EF), direktiv 90/426/EØF og vedtak 2010/57/EF). § 12 «Gruppe C» ny bokstav 3 skal lyde: 3) Registrerte hestar frå Kina og Thailand skal i tillegg ha testa negativt mot vondarta beskjelarsjuke og snive (komplementbindingstest fortynning 1 til 10 for begge) innan 10 dagar før sending. § 14 overskriften skal lyde: § 14. Innførsel av registrerte dyr og avls- og bruksdyr § 14 første ledd første punktum skal lyde: Registrerte dyr og avls- og bruksdyr kan innførast dersom området dei kjem frå tilfredsstiller krava i § 10. § 14 «Gruppe C» ny bokstav 3 skal lyde: 3) Registrerte hestar frå Kina og Thailand skal i tillegg ha testa negativt mot vondarta beskjelarsjuke og snive (komplementbindingstest fortynning 1 til 10 for begge) innan 10 dagar før sending. Vedlegg A skal lyde: Vedlegg A. Liste over godkjente land og regionar
For å lese vedlegg A se her: Vedlegg B skal lyde: Vedlegg B. Godkjente regionar i Saudi-Arabia, Sør-Afrika og Kina SA Saudi-Arabia SA–1 Avgrensning av tryggleik- og overvakingsoner: 1. Provinsen Jizan – tryggleiksone: hele provinsen, unntatt den delen som ligger nord for vegkontrollposten i Ash Shuqaiq ved veg nr. 5, og nord for veg nr. 10. – overvakingsone: den delen av provinsen, som ligger nord for vegkontrollposten i Ash Shuquaiq ved veg nr. 5, som kontrolleres av vegkontrollposten i Al Qahmah, og nord for veg nr. 10. 2. Provinsen Asir – tryggleiksone: den delen av provinsen, som er avgrensa av veg nr. 10 mellom Ad Darb, Abha og Kamis Mushayt mot nord, unntatt rideklubbane ved luft- og militærbasene, og den delen av provinsen, som er avgrensa mot nord av veg nr. 15, som fører frå Kamis Mushayt gjennom Jarash, Al Utfah og Dhahran Al Janoub til grensen til Najran-provinsen, og den delen av provinsen, som er avgrensa mot nord av vegen frå Al Utfah gjennom Al Fayd til Badr Al Janoub (Najran-provinsen). – overvakingsone: rideklubbane ved luft- og militærbasane, den delen av provinsen, som ligger mellom grensa til tryggleiksonen og veg nr. 209 frå Ash Shuquaiq til vegkontrollposten i Muhayil ved veg nr. 211, den delen av provinsen, som ligger mellom vegkontrollposten ved veg nr. 10 sør for Abha, byen Abha og vegkontrollposten i Ballasmer 65 km frå Abha på veg nr. 15 i nordlig 25. mai Nr. 724 2010 1186 Norsk Lovtidend
retning, den delen av provinsen, som ligger mellom Khamis Mushayt og vegkontrollposten 90 km fra Abha ved veg nr. 255 til Samakh og vegkontrollposten i Yarah, 90 km frå Abha, på veg nr. 10 i retning mot Riyadh, og den delen av provinsen, som ligger sør for en rett linje mellom vegkontrollposten i Yarah ved veg nr. 10 og Kashm Ghurab ved veg nr. 177 opp til grensa til Najran-provinsen. 3. Provinsen Najran – tryggleiksone: den delen av provinsen, som er avgrensa av vegen frå Al Utfah (Asir-provinsen) til Badr Al Janoub og til As Sebt og frå As Sebt langs Wani Habunah til krysningspunktet med veg nr. 177 mellom Najran og Riyadh mot nord og frå dette krysningspunktet ved veg nr. 177, som fører mot syd til krysningspunktet med veg nr. 15 frå Najran til Sharourah, og den delen av provinsen, som ligger syd for veg nr. 15 mellom Najran og Sharourah og grensa til Yemen. – overvakingsone: den delen av provinsen, som ligger syd for en linje mellom vegkontrollposten i Yarah ved veg nr. 10 og Khashm Ghurab ved veg nr. 177 frå grensa til Najran-provinsen og til vegkontrollposten i Khashm Ghurab, 80 km frå Najran, og vest for veg nr. 175 i retning mot Sharourah. ZA Sør-Afrika ZA–1 Avgrensing av hovudstadsområdet Cape Town (ZA–1) Nordgrensa: Blaauwberg Road (M14). Østgrensa: Koeberg Road (M14), Plattekloof Road (M14), Highway N7, Highway N1 og Highway M5. Sydgrensa: Ottery Road, Prince George's Drive, Wetton Road, Riverstone Road, Tennant Road, Newlands Drive, Paradise Road, Union Drive, Rhodes Drive fram til Newslands Forestry stasjon og over Echo Gorge of Table Mountain til Camps Bay. Vestgrensa: Kystlinjen frå Camps Bay til Blaauwberg Road. CN Kina CN–1 Den særlege hestesjukdomsfrie sona i Guangdong-provinsen med følgjande avgrensing:
Kjernesone: – rideområde i landsbyen Reshui, kommunen Lingkou i Conghua by og området omkring innafor ein radius på fem km som kontrollerast av vegkontrollposten ved riksveg 105.
Overvakingsone: – alle administrative inndelingar i Conghua by som omgir kjernesona, og som dekkjer eit område på 2009 km2.
Tryggleiksone: ytre grenser for følgjande administrative inndelingar som grensar til og omgir overvakingsona: – distriktet Baiyun, distriktet Luogang i Conghua by – distriktet Huadu i Guangzhou by – Zengcheng by – dei administrative inndelingar i distriktet Qingcheng i Qingyuan by – Fogang fylket – Xinfeng fylket – Longmen fylket.
Biotryggleikskorridor: – frå rideområdet i den sentrale sona til Baiyun internasjonale lufthamn i Guangzhou via riksveg 105, Jiebei-hovudvegen, lufthamn-motorvegen, inklusiv utestengingsona for dyr av hestefamilien på ein km omkring Baiyun internasjonale lufthamn i Guangzhou by – frå rideområdet i den sentrale sona til Huanggang hamn, Shenzhen, på grensa mellom Kina og Hongkong via riksveg 105, Jiebei hovudvegen, den nordlege ringmotorveg nr. 2 og Guang-Shen-hovudvegen med ei utestengingsone for dyr av hestefamilien på minst ein km breidd på begge sider av denne ruta
25. mai Nr. 725 2010 1187 Norsk Lovtidend
Karantene før innførsel: – karantenefasilitetar som den kompetente styresmakta har peika ut i tryggleiksona med tanke på å førebu dyr av hestefamilien frå andre delar av Kina til innførsel i den hestesjukdomsfrie sona.
II Endringane trer i kraft straks.
25. mai Nr. 725 2010
Forskrift om endring i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot Heimel: Fastsett av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 25. mai 2010 med heimel i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) § 71 og § 74. Kunngjort 28. mai 2010 kl. 13.50. I I forskrift 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot blir det gjort følgjande endring: Vedlegget skal lyde: Vedlegg. Grunnlagstal for utrekning av fostringstilskot Grunnlagstala her blir endra kvart år. Underhaldskostnaden etter § 3 (kroner per månad) Underhaldskostnaden som skal fordelast mellom foreldra, utgjer kostnader minus barnetrygd. Barnetrygda kjem ikkje til frådrag for barn over 18 år. Forbruksutgifter og buutgifter Alderen til barnet 0–5 år 6–10 år 11–14 år 15 år og meir Forbruksutgifter 3 248 4 517 5 203 6 068 Buutgifter 2 044 2 044 2 044 2 044
Utgifter til barnetilsyn når tilskotsmottakaren mottek stønad til barnetilsyn frå folketrygda 64 prosent stønad Heiltidsbarnehage 507 Deltid, park 203
Utgifter til skolefritidsordning når tilskotsmottakaren mottek stønad til barnetilsyn frå folketrygda 64 prosent stønad SFO inntil 20 timar per veke 420 SFO inntil 10 timar per veke 253
Frådrag Barnetrygd. Tilskotsevne etter § 6 (kroner per månad) Midlar til eige underhald og buutgifter Einslege Gifte/sambuande Midlar til eige underhald 7 427 6 288 Buutgifter 6 495 4 488
Midlar til underhald av eigne barn i eigen husstand Barnet har ein bustad Barnet har delt bustad 2 824 1 412
Skattebelastninga i tilskotsevnevurderinga skal setjast til 28 prosent og trygdeavgifta til 7,8 prosent. Minstefrådraget og personfrådraget skal reknast inn. 27. mai Nr. 728 2010 1188 Norsk Lovtidend
Samværsfrådrag etter § 9 (kroner per månad) Alderen til barnet 0–5 år 6–10 år 11–14 år 15 år og meir Ikkje samvær/samvær mindre enn 0 0 0 0 samværsklasse 1 Samværsklasse 1 (2–3 netter eller 2 eller 193 279 335 395 fleire dagar per månad) Samværsklasse 2 (4–8 netter per månad) 639 924 1 110 1 309 Samværsklasse 3 (9–13 netter per månad) 1 678 2 076 2 336 2 613 Samværsklasse 4 (14–15 netter per månad) 2 107 2 606 2 932 3 280
II Endringa gjeld frå 1. juli 2010.
27. mai Nr. 726 2010
Forskrift om endring i forskrift om inndraging av fangst og bruk av inndregne midlar Heimel: Fastsett av Fiskeri- og kystdepartementet 27. mai 2010 med heimel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 30 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 54, jf. forskrift 12. mars 2010 nr. 390 om inndraging av fangst og bruk av inndregne midlar § 7. Kunngjort 28. mai 2010 kl. 13.50. I I forskrift 12. mars 2010 nr. 390 om inndraging av fangst og bruk av inndregne midlar blir det gjort følgjande endringar: § 2 første ledd skal lyde: Salslaget som har ansvaret for omsetning i første hand av den aktuelle arten i det området der fartøyet er registrert, gjer vedtak om inndraging av fangst utover kvote, jf. havressurslova § 12, § 13 og § 14. § 3 tredje ledd skal lyde: Første og andre ledd gjeld likevel ikkje ved inndraging av fangst utover kvote av brisling, lodde, makrell, hestemakrell, kolmule, norsk vårgytande sild, nordsjøsild, tobis og augepål etter havressurslova § 12, § 13 og § 14. II Endringane trer i kraft straks.
27. mai Nr. 727 2010
Forskrift om endring i forskrift om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering etter lov om universiteter og høyskoler § 4– 10 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 27. mai 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 4–10 første ledd. Kunngjort 28. mai 2010 kl. 13.50. I I forskrift 7. oktober 2005 nr. 1109 om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering etter lov om universiteter og høyskoler § 4–10 gjøres følgende endring: § 2 nytt siste strekpunkt skal lyde: – grunnskolelærerutdanningene. II Endringen trer i kraft straks.
27. mai Nr. 728 2010
Forskrift om endring i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 27. mai 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 4–10 sjette ledd. Kunngjort 28. mai 2010 kl. 13.50. I I forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning gjøres følgende endring: 27. mai Nr. 730 2010 1189 Norsk Lovtidend
§ 1 nytt nr. 25 skal lyde: 25. grunnskolelærerutdanningene. II Endringen trer i kraft straks.
27. mai Nr. 729 2010
Vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19–3 om videreføring av fritak fra plikten til å beregne merverdiavgift for Fellesforbundets målekontorer Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 27. mai 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 19–3 første ledd, jf. delegeringsvedtak 23. september 2009 nr. 1214. Kunngjort 28. mai 2010 kl. 13.50. Vi viser til Deres brev av 28. april 2010 hvor det søkes om fritak fra plikten til å beregne merverdiavgift av oppmålingstjenester omsatt fra Fellesforbundets målekontorer. Finansdepartementet vedtok 25. juli 2001 med hjemmel i merverdiavgiftsloven (1969) § 70 å gi fritak for merverdiavgift for oppmålingstjenester som omsettes av Fellesforbundets oppmålingskontorer til arbeidstakerne mot målegebyr. Ved Finansdepartementets brev av 31. oktober og 6. november 2001 ble det presisert at vedtaket innebar at målekontorene ikke skulle beregne utgående avgift ved utføring av måletjenester mot målegebyr, samtidig som det ikke ble oppnådd fradragsrett for inngående avgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Vedtaket innebar således at målekontorene skulle behandles som om de var utenfor merverdiavgiftssystemet. Når det gjelder den nærmere beskrivelse av målekontorenes virksomhet vises til vedtaket. Ved Finansdepartementets vedtak ble det lagt til grunn at det ikke forelå noen konkurransesituasjon, idet det i henhold til Fellesoverenskomsten for byggfag kun er målekontorene som kunne utføre de aktuelle måletjenester. Departementet fant videre at målekontorenes virksomhet lå fjernt fra ordinær næringsvirksomhet og at måletjenestene ble utført på bakgrunn av en kontingent som dekket en rekke tjenesteytelser. Ut fra en helhetsvurdering anså departementet at en nektelse av å lempe på loven i det aktuelle tilfellet, kunne anses å gi loven en utilsiktet virkning. Det ble forutsatt at oppmålingskontorene ikke drev med annen virksomhet som ble drevet i konkurranse med andre, og at slik virksomhet eventuelt ville bli merverdiavgiftspliktig. Det er i søknaden av 28. april 2010 opplyst at målekontorenes virksomhet ikke har endret seg siden Finansdepartementet traff sitt vedtak av 25. juli 2001, verken formelt eller reelt (innholdsmessig). Søknaden er en søknad om videreføring av eksisterende/tilsvarende fritak som tidligere er innvilget av Finansdepartementet, og Skattedirektoratet har derfor myndighet til å treffe vedtak i saken. Merverdiavgiftsloven 1969 § 70 er videreført i merverdiavgiftsloven 2009 § 19–3 første ledd, og myndigheten til å treffe vedtak er ved Finansdepartementets delegeringsvedtak 23. september 2009 nr. 1214 delegert til Skattedirektoratet. Delegeringen innebærer ingen endring av tidligere delegasjonspraksis under merverdiavgiftsloven 1969 § 70. Skattedirektoratet er blant annet gitt myndighet til å innvilge og avslå alle søknader om videreføring av tidligere gitt enkeltvedtak. Skattedirektoratet finner i medhold av merverdiavgiftsloven § 19–3 første ledd inntil videre å kunne frita Fellesforbundets oppmålingskontorer fra plikten til å beregne merverdiavgift ved utføring av oppmålingstjenester mot målegebyr. Det er en forutsetning for fritaket at det ikke kan gjøres fradrag for inngående avgift på anskaffelser til oppmålingsvirksomheten. Vedtaket innebærer således at målekontorene behandles som om de var utenfor merverdiavgiftssystemet. Fritaket gis med virkning fra dags dato, og erstatter tidligere vedtak gitt i medhold av merverdiavgiftsloven 1969.
27. mai Nr. 730 2010
Forskrift om endring i forskrift om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger Hjemmel: Fastsatt av Olje- og energidepartementet 27. mai 2010 med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10– 18 første ledd og § 4–8 og forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet § 70. Kunngjort 28. mai 2010 kl. 13.50. I I forskrift 20. desember 2002 nr. 1724 om fastsettelse av tariff mv. for bestemte innretninger gjøres følgende endringer: § 1 tredje ledd første kolon skal lyde: Innretningene deles inn i områdene A, B, C, D, E, F, G, H og I som følger: § 1 nytt tredje ledd område I skal lyde: Område I – 28" rørledning for transport av rikgass fra Gjøa-plattformen til FLAGS-rørledningen på britisk sokkel. 31. mai Nr. 731 2010 1190 Norsk Lovtidend
§ 2 første ledd nytt område I skal lyde: Område I Innganger: Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i område I. Utgang: Ved utløpet av rørledningen fra Gjøa-plattformen til FLAGS. § 4 første kolon skal lyde: Tariffene fastsettes med følgende formel ved inngang til og/eller utgang fra områdene A, B, D, F, G, H og I og for behandling i område C og E: § 4 nr. i nytt område I skal lyde: Område I For område I er K 4,05 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området. § 4 nr. ii annet punktum skal lyde: I områdene A, B, D, F, G, H og I fastsettes anslagene for Q ved utgangene av områdene. § 4 nr. iii syvende punktum skal lyde: I områdene A, B, D, F, G, H og I skal I fastsettes ved utgangene av området. § 4 nr. iv annet ledd første punktum skal lyde: I område A, B, D, F, G, H og I fastsettes U ved utgang av området. § 4 nr. iv tredje ledd første punktum skal lyde: For brukere som innehar rett til bruk av kapasitet før U fastsettes og kommer til anvendelse for den aktuelle investering, skal summen av alle U innenfor hvert av områdene A, B, D, F, G, H og I ikke kunne overstige 0,7 øre/Sm3 ved et gasstransportnivå på inntil 72 mrd. Sm3 /år og 0,6 øre/Sm3 ved et gasstransportnivå på 90 mrd. Sm3 /år eller mer. § 4 nr. vi annet ledd første punktum skal lyde: I område A, B, D, F, G, H og I skal O fastsettes ved utgangene av relevant område. § 4 nr. vi fjerde ledd første punktum skal lyde: I tillegg til løpende driftskostnader skal enkeltinvesteringer, som ikke overstiger beløpsgrensene i tabellen under, kunne inngå i O for de forskjellige områdene. Område Inntil A og B 40 mill. kroner x E C 250 mill. kroner x E D 200 mill. kroner x E E 250 mill. kroner x E F 40 mill. kroner x E G 40 mill. kroner x E H 40 mill. kroner x E I 40 mill. kroner x E
II Endringene trer i kraft 1. juni 2010.
31. mai Nr. 731 2010
Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 31. mai 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16 og lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 1 og § 4. Kunngjort 31. mai 2010 kl. 16.30. § 1. Virkeområde og definisjoner Forskriften gjelder fiske etter anadrome laksefisk (laks, sjøaure og sjørøye) i sjøen. I denne forskrift menes med: a. «ordinær fiskesesong»: perioden fra 1. juni til og 4. august. 31. mai Nr. 731 2010 1191 Norsk Lovtidend
b. «utvidet fiskesesong»: fiske rettet mot rømt oppdrettsfisk i perioden fra og med 5. august til og med 28. februar. c. «fisketid»: fra og med angitt dato til og med angitt dato. § 2. Fiske ved utløp av vassdrag I fredningstiden for det enkelte vassdrag er det ikke tillatt å fiske nærmere grense elv/sjø (elvemunningen) enn hundre meter. Fylkesmannen kan utvide tidsrommet og området for forbudet gjennom forskrift gitt med hjemmel i lov om laksefisk og innlandsfisk § 40. § 3. Fisketid for fiske med stang og håndsnøre Fiske med stang og håndsnøre fra land og fra båt er tillatt hele året, jf. imidlertid § 2, første ledd. § 4. Fisketid for fiske med kilenot og lakseverp I ordinær fiskesesong er ukentlig fisketid mandag kl. 18.00–fredag kl. 18.00 dersom ikke annet er angitt under det enkelte område. I utvidet fiskesesong er det tillatt å fiske alle dager dersom ikke annet er angitt under det enkelte område. Fiske med kilenot og lakseverp er tillatt i følgende områder til fastsatt fisketid: Fylker og avgrensninger Fisketid i ordinær sesong Fisketid i utvidet sesong Østfold–Vest-Agder (region Østlandet og region Agderkysten) 20.06–18.07 Åpnes ikke Unntak: Drammensfjorden 15.06–04.08 Åpnes ikke Rogaland (regionene Indre Rogaland, Jæren og Kysten frå Stad til Stavanger i Rogaland) Region Indre Rogaland (kommunene Ølen, Bokn (øst for E39), 15.07–28.07 15.10–28.02 Tysvær (øst for E39), Vindafjord, Sauda, Suldal, Finnøy, Hjelmeland, Strand, Rennesøy (øst for E39), Forsand, Gjesdal, Sandnes, Stavanger). Unntak: Vindafjord (innenfor en rett linje fra Tunganes til sydspissen av Åpnes ikke 15.10–28.02 Ommundsholmen). Region Jæren (kommunene Sola, Klepp, Hå, Eigersund, Sokndal). 23.06–14.07 15.10–28.02 Region Kysten fra Stad til Stavanger (kommunene Haugesund, 15.07–29.07 15.10–28.02 Utsira, Tysvær (ytre), Karmøy, Bokn (ytre), Kvitsøy, Rennesøy Ukentlig fisketid mandag (ytre) og Randaberg). kl. 18–onsdag kl. 18. Hordaland (regionene Indre Hordaland og Kysten fra Stad til Åpnes ikke 05.08–28.02 Stavanger i Hordaland) Unntak: Hardangerfjorden innenfor en linje mellom Bleiknes ved Husnes til Åpnes ikke 15.08–28.02 Ystadnes ved Ølve i Kvinnherad kommune, og i Fjordsystemet rundt Osterøy innenfor Nordhordlandsbroen. I perioden 15.08–31.08 er det kun tillatt å fiske fra mandag kl. 18.00 til fredag kl. 18.00. F.o.m. 01.09 er det tillatt å fiske alle dager. Sogn og Fjordane (regionene Sognefjorden, Indre del av Fjordane og Kysten frå Stad til Stavanger i Sogn og Fjordane) Region Indre del av Fjordane: Kommunene Selje (Vanylvsfjorden innenfor Revjehornet), Vågsøy 20.07–04.08 15.09–28.02 (innenfor Husevågøya), Eid, Stryn, Gloppen, Bremanger (innenfor Husevågøya og Hennøya), Askvoll (unntatt Førdefjorden øst for Flokeneset og Dalsfjorden øst for en linje fra Kysneset til Vårdalsneset), og Fjaler (unntatt Dalsfjorden innenfor en linje fra Kysneset til Vårdalsneset)). Førdefjorden (kommunene Naustdal, Førde og Askvoll øst for Åpnes ikke 15.09–28.02 Flokeneset). Dalsfjorden (kommunene Gaular, Fjaler og Askvoll innenfor en linje 08.07–04.08 Åpnes ikke fra Kysneset til Vårdalsneset). Unntak: 08.07–04.08 Eidsfjorden innenfor en linje fra Hamneneset til Høynes. Åpnes ikke Nordfjord innenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen. Åpnes ikke Åpnes ikke Førdefjorden innenfor Ålesundet. Åpnes ikke Åpnes ikke Region Sognefjorden (innenfor en linje fra et punkt ved Åpnes ikke 15.09–28.02 Videhammeren via vestspissen av Nesholmen til et punkt ved Nesholmsundet) .
31. mai Nr. 731 2010 1192 Norsk Lovtidend
Fylker og avgrensninger Fisketid i ordinær sesong Fisketid i utvidet sesong Unntak: Lærdalsfjorden innenfor en linje fra Fodnes til utløp Svagrovi. 01.06–04.08 Åpnes ikke Sognefjorden innenfor en linje fra Ortmark til Nessane. Åpnes ikke Åpnes ikke Region Kysten frå Stad til Stavanger (området utenfor region Indre 15.07–29.07 20.08–28.02 del av Fjordane og området utenfor region Sognefjorden – Ukentlig fisketid mandag kommunene Selje (ytre), Vågsøy (ytre), Bremanger (ytre), Flora, kl. 18–onsdag kl. 18 Askvoll (ytre), Fjaler (ytre), Hyllestad (ytre), Solund, Gulen (ytre)). Møre og Romsdal (regionene Fjordene i Møre og Romsdal og Kysten av Møre og Romsdal) Region Fjordene i Møre og Romsdal: Nordmørsfjordene (kommunene Aure/Tusna (innenfor RV 680 01.07–29.07 15.09–28.02 unntatt Årvågsfjorden), Halsa, Surnadal, Tingvoll, Frei, Sunndal, Gjemnes, Averøy (innenfor RV 64), Eide (innenfor Atlanterhavsveien)). Romsdalsfjorden og Sunnmørsfjordene (Molde, Nesset, Rauma, 01.07–22.07 15.09–28.02 Midtsund (innsiden av Otrøy, fra Sundsbø til Årneset), Vestnes, Haram (sørøst for Hamnsund), Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Sykkylven, Ålesund, Sula, Ørsta, Hareid, Ulstein (innenfor brua på RV 61), Herøy (innenfor brua på RV 61), Volda, Sande (Rovdefjorden øst for Nupen) og Vanylven). Unntak: Romsdalsfjorden innenfor en linje fra Vågstranda til Oksestranda. Åpnes ikke 01.10–28.02 Region Kysten av Møre og Romsdal (kystområdet utenfor region 10.07–24.07 20.08–28.02 Fjordene i Møre og Romsdal – kommunene Smøla, Aure/Tusna Ukentlig fisketid mandag (ytre), Kristiansund, Averøy (ytre), Eide (ytre), Fræna, Aukra, kl. 18–onsdag kl. 18 Sandøy, Midsund (ytre), Haram (ytre), Giske, Ulstein (ytre), Herøy (ytre) og Sande (ytre)). Sør- og Nord-Trøndelag (regionene Fjordstrøk i Trøndelag og Kysten av Trøndelag) Region Fjordstrøk i Trøndelag (Nærøy (Øst for Abelvær, samt Sørsalten), Høylandet, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger (øst for Utvorda), Åfjord (innenfor ei linje fra Tårnes til Lysøysund), Bjugn (i Stjørnfjorden), Ørland (innenfor Garten), Rissa, Leksvik, Mosvik, Verran, Steinkjer, Inderøy, Verdal, Levanger, Frosta, Stjørdal, Malvik, Trondheim, Skaun, Orkdal, Agdenes (øst for Stavøya), Snillfjord (Hemnfjorden innenfor Hemnskjell), Hemne (Vinjefjorden og Hemnfjorden innenfor Fugløy)): Namsfjorden (fjordstrøk i Namdalen unntatt Foldafjorden og 15.06–28.07 01.09–28.02 Sørsalten – kommuene Nærøy (øst for Abelvær), Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger (øst for Utvorda). Foldafjorden (kommunene Nærøy og Høylandet). 20.07–04.08 01.09–28.02 Sørsalten. Åpnes ikke 01.09–28.02 Trondheimsfjorden i Sør-Trøndelag. 08.07–04.08 Åpnes ikke Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag. Åpnes ikke Åpnes ikke Åfjorden (Åfjord kommune (Åfjorden innenfor en linje fra Tårnes 01.07–28.07 01.09–28.02 til Lysøysund)), Vinjefjorden og Hemnfjorden (kommunene Snillfjord (Hemnfjorden innenfor Hemnskjell) og Hemne (Vinjefjorden og Hemnfjorden innenfor Fugløy)). Unntak: Årgårdsfjorden (innenfor en linje fra Straumsneset til Andvika). 03.07–28.07 01.09–28.02 Fjorden utenfor Orkla og Gaula (innenfor en rett linje fra Geita til 01.07–04.08 Åpnes ikke Rye). Region Kysten av Trøndelag (Kystområdet utenfor region Fjordstrøk 13.07–28–07 01.09–28.02 i Trøndelag – kommunene Leka, Vikna, Nærøy (ytre), Flatanger (ytre), Osen, Roan, Åfjord (ytre), Bjugn (ytre), Ørland (ytre), Frøya, Hitra, Agdenes (ytre), Snillfjord (ytre) og Hemne (ytre)). Nordland (Regionene Indre Helgeland, Ofoten og Indre Salten, Nordlandskysten sør for Vestfjorden, og Lofoten og Vesterålen)
31. mai Nr. 731 2010 1193 Norsk Lovtidend
Fylker og avgrensninger Fisketid i ordinær sesong Fisketid i utvidet sesong Regionene Indre Helgeland, og Ofoten og Indre Salten: 15.07–04.08 01.09–28.02 Kommunene Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Sørfold, Beiarn, Gildeskål (innsida av Sandhornøya), Rana, Hemnes, Leirfjord, Vefsn, Alstahaug (øst for Kystriksveien), Vevelstad (øst for Kystriksveien). Ukentlig fisketid er mandag kl. 18.00 til onsdag kl. 18.00 i perioden 15.07–04.08. Dette med unntak av i Vefsnfjorden (innenfor en linje fra Sørnesskjeret til Remnes) og i Beiarfjorden (innenfor Sandhornøya), hvor ukentlig fisketid er mandag kl. 18 til fredag kl. 18. Skjerstadfjorden med sidefjorder (kommunene Fauske, Saltdal og Åpnes ikke Åpnes ikke Bodø innenfor Saltstraumen), Leirfjorden (Leirfjord kommune innenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Velfjorden i Brønnøy (øst for Kystriksveien) og Bindalsfjorden (kommunene Bindal og Sømna øst for Kystriksveien). Unntak: Vefsnfjorden innenfor en linje fra Sørnesskjeret til Remnes. 01.06–04.08 05.08–28.02 Ranafjorden innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen. 15.07–04.08 Åpnes ikke Skjomenfjorden i Narvik innenfor E6-brua, Tørrfjorden i Sørfold Åpnes ikke Åpnes ikke innenfor Tørrfjordskjeret og Langvikneset Halsfjorden i Vefsn innenfor en linje mellom ytterste punkt på Halsneset og ytterste punkt på Skonsengodden. Regionene Lofoten og Vesterålen, og Nordlandskysten sør for Vestfjorden: 15.07–29.07 01.09–28.02 Kommunene Andøy, Øksnes, Sortland, Bø, Hadsel, Vågan, Ukentlig fisketid mandag Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Steigen, Bodø kl. 18–onsdag kl. 18 (unntatt Skjerstadfjorden), Gildeskål (unntatt innenfor Sandhornøya), Meløy, Rødøy, Lurøy, Træna, Nesna, Dønna, Leirfjord (utenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Herøy, Alstahaug (vest for Kystriksveien), Vega, Vevelstad (vest for Kystriksveien), Brønnøy (vest for Kystriksveien), Sømna (vest for Kystriksveien), Bindal (vest for Kystriksveien). Unntak Steinslandsfjorden i Øksnes innenfor en rett linje mellom Åpnes ikke Åpnes ikke Hundsholmen og Ystvika. Troms (regionene Kysten av Troms og Fjordstrøkene i Troms) 10.07–28.07 05.09–28.02 Ukentlig fisketid er mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00. Unntak: Malangen og Balsfjord. 10.07–04.08 05.09–28.02 Aursfjorden (innenfor en linje fra veikrysset i Eidebukta til Aursnes). Åpnes ikke 05.09–28.02 Salangen, Lavangen, nordligste del av Astafjorden, Mjøsundet, Åpnes ikke 05.09–28.02 Faksfjorden og Dyrøysundet samt Solbergfjorden og Gisundet avgrenset av følgende linjer: i sør fra Myrlandshaugen til Aspelia på Andørja og fra Årbostad på Andørja til Naustvågneset ved Lekangen på Senja, i nord fra Rødbergodden til Vardneset ved Vang på Senja. Finnmark (regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Tanafjorden, Porsangerfjorden, Indre Varangerfjord og Kysten av Finnmark) I tiden fra og med 01.06 til og med 15.06 er det tillatt å fiske fra mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00. Region Fjordene i Vest-Finnmark (kommunene Kvalsund og Alta). 01.06–04.08 Åpnes ikke Region Porsangerfjorden (Porsanger kommune). 01.06–21.07 Åpnes ikke Region Tanafjorden (kommunene Berlevåg (innenfor Tanahorn), 01.06–04.08 Åpnes ikke Tana, Gamvik (innenfor Stauranberga)). Region Indre Varangerfjord (kommunene Sør-Varanger 01.06–21.07 Åpnes ikke (fjordområdene mellom Bugøynes og Passviknakken, unntatt Holmgråfjorden) og Nesseby). Region Kysten av Finnmark (området utenfor regionene Fjordene i 08.06–21.07 Åpnes ikke Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord – kommunene Sør-Varanger (ytre), Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg (ytre), Gamvik (ytre), Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Loppa). 31. mai Nr. 731 2010 1194 Norsk Lovtidend
§ 5. Fisketid for fiske med krokgarn Det er tillatt å fiske alle dager dersom ikke annet er angitt under det enkelte område. Fiske med krokgarn er tillatt i følgende områder til fastsatt fisketid: Fylker og avgrensninger Fisketid i ordinær sesong Fisketid i utvidet sesong Rogaland Åpnes ikke 15.10–28.02 Hordaland Åpnes ikke 01.09–28.02 Unntak: Kommunene Fedje, Austrheim, Øygarden, Fjell, Sund, Austevoll, Åpnes ikke 15.09–28.02 Bømlo, Fitjar og på vestkysten av Radøy kommune fra Toska til Rossnes. Sogn og Fjordane Åpnes ikke 15.09–28.02 Unntak: Sognefjorden innenfor en linje fra Ortmark til Nessane, Eidsfjorden Åpnes ikke Åpnes ikke innenfor en linje fra Hamnneset til Høynes, Nordfjord innnenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen, og Førdefjorden innenfor Ålesundet. Møre og Romsdal Åpnes ikke 01.10–28.02 Sør- og Nord-Trøndelag Åpnes ikke 15.09–28.02 Unntak: Trondheimsfjorden, Åfjorden, Vinjefjorden og Hemnfjorden. Åpnes ikke Åpnes ikke Nordland Åpnes ikke 15.09–28.02 Unntak: Steinslandsfjorden i Øksnes innenfor en rett linje mellom Åpnes ikke Åpnes ikke Hundsholmen og Ystvika, Skjomenfjorden i Narvik innenfor E6-brua, Tørrfjorden i Sørfold innenfor Tørrfjordskjeret og Langvikneset, Skjerstadfjorden med sidefjorder (kommunene Fauske, Saltdal og Bodø innenfor Saltstraumen), Ranafjorden innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen, Leirfjorden (Leirfjord kommune innenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Halsfjorden i Vefsn innenfor en linje mellom ytterste punkt på Halsneset og ytterste punkt på Skonsengodden, Velfjorden i Brønnøy (øst for Kystriksveien) og Bindalsfjorden (kommunene Bindal og Sømna øst for Kystriksveien). Troms Åpnes ikke 15.09–28.02 Finnmark Det tillatt å fiske fra mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00. Region Fjordene i Vest-Finnmark (kommunene Kvalsund og Alta) 01.06–15.07 Åpnes ikke Region Porsangerfjorden (Porsanger kommune) 01.06–01.07 Åpnes ikke Region Tanafjorden (kommunene Berlevåg (innenfor Tanahorn), 01.06–15.07 Åpnes ikke Tana, Gamvik (innenfor Stauranberga)). Region Indre Varangerfjord (kommunene Sør-Varanger 01.06–01.07 Åpnes ikke (fjordområdene mellom Bugøynes og Passviknakken, unntatt Holmgråfjorden) og Nesseby). Region Kysten av Finnmark (området utenfor regionene Fjordene i 08.06–06.07 Åpnes ikke Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord – kommunene Sør-Varanger (ytre), Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg (ytre), Gamvik (ytre), Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Loppa).
§ 6. Fiske med andre redskaper Fiske med settegarn med maskevidde 58 mm eller mer og fiske med andre dorgeredskaper enn stang og håndsnøre er tillatt i følgende områder til fastsatt fisketid: Fylker og avgrensninger Fisketid i ordinær sesong Fisketid i utvidet sesong Hordaland Åpnes ikke 01.10–28.02 Unntak: Sørfjorden i Hardanger innenfor en linje fra Trones til Kyrkjenes. Åpnes ikke Åpnes ikke Sogn og Fjordane Åpnes ikke 01.10–28.02 21. mai Nr. 732 2010 1195 Norsk Lovtidend
Fylker og avgrensninger Fisketid i ordinær sesong Fisketid i utvidet sesong Unntak: Sognefjorden innenfor en linje fra Ortmark til Nessane, Eidsfjorden Åpnes ikke Åpnes ikke innenfor en linje fra Hamnneset til Høynes, Nordfjord innnenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen, og Førdefjorden innenfor Ålesundet. Sør- og Nord-Trøndelag Åpnes ikke 01.10–28.02 Unntak: Trondheimsfjorden, Åfjorden, Vinjefjorden og Hemnfjorden. Åpnes ikke Åpnes ikke Nordland Åpnes ikke 01.10–28.02 Unntak: Steinslandsfjorden i Øksnes innenfor en rett linje mellom Åpnes ikke Åpnes ikke Hundsholmen og Ystvika, Skjomenfjorden i Narvik innenfor E6-brua, Tørrfjorden i Sørfold innenfor Tørrfjordskjeret og Langvikneset, Skjerstadfjorden med sidefjorder (kommunene Fauske, Saltdal og Bodø innenfor Saltstraumen), Ranafjorden innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen, Leirfjorden (Leirfjord kommune innenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Halsfjorden i Vefsn innenfor en linje mellom ytterste punkt på Halsneset og ytterste punkt på Skonsengodden,Velfjorden i Brønnøy (øst for Kystriksveien) og Bindalsfjorden (kommunene Bindal og Sømna øst for Kystriksveien). Troms Åpnes ikke 01.10–28.02
§ 7. Dispensasjon Direktoratet for naturforvaltning kan i spesielle tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften. § 8. Myndighet tillagt Fylkesmannen Fylkesmannen kan i spesielle tilfeller utsette fiskestart for utvidet fiskesesong i hele eller deler av fylket. I områder med stort innslag av rømt oppdrettsfisk kan Fylkesmannen i enkelttilfeller tillate fiske til andre tider enn det som følger av denne forskriften. Dersom det er tvil om grensene mellom reguleringssoner, bestemmer Fylkesmannen hva som gjelder. § 9. Straff Fiske etter anadrome laksefisk utenom oppgitte fisketider og/eller med redskapstyper som ikke er nevnt i denne forskriften er straffbart, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk § 49. § 10. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft umiddelbart og gjelder til 31. mai 2011. Samtidig oppheves forskrift 4. mai 2009 nr. 507 om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen.
21. mai Nr. 732 2010
Forskrift om endring i forskrift omv regulering av fisket etter vassild i Norges økonomiske sone i 2010 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 21. mai 2010 med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1542 om regulering av fisket etter vassild i 2010 § 9 annet ledd. Kunngjort 1. juni 2010 kl. 14.55.
I I forskrift 15. desember 2009 nr. 1542 om regulering av fisket etter vassild i 2010 gjøres følgende endring: § 5 skal lyde: Det enkelte fartøy som er tildelt vassildtråltillatelse kan fiske og lande inntil 925 tonn vassild.
II Endringen trer i kraft straks. 31. mai Nr. 733 2010 1196 Norsk Lovtidend
31. mai Nr. 733 2010
Forskrift om anvendelse av konkurranseloven § 10 tredje ledd på grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden på forsikringsområdet Hjemmel: Fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 31. mai 2010 med hjemmel i lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) § 10 fjerde ledd, jf. delegeringsvedtak 16. april 2004 nr. 631. Kunngjort 1. juni 2010 kl. 14.55. Kapittel I. Definisjoner § 1. Definisjoner I denne forskrift menes med: 1. «avtale»: en avtale, en beslutning truffet av en sammenslutning av foretak eller en samordnet opptreden, 2. «deltakende foretak»: foretak som er parter i avtalen og deres respektive tilknyttede foretak, 3. «tilknyttede foretak»: a) foretak der en avtalepart direkte eller indirekte i) har rett til å utøve mer enn halvparten av stemmerettighetene, eller ii) kan utnevne mer enn halvparten av medlemmene i kontrollorganet, administrasjonsorganet eller de organer som rettslig representerer foretaket, eller iii) har rett til å lede foretakets forretninger, b) foretak som overfor en avtalepart direkte eller indirekte har rettigheter eller innflytelse som nevnt i bokstav a, c) foretak der et foretak nevnt i bokstav b direkte eller indirekte har rettigheter eller innflytelse som nevnt i bokstav a, d) foretak der en avtalepart sammen med ett eller flere av foretakene nevnt i bokstav a, b eller c, eller foretak der to eller flere av de sistnevnte foretak i fellesskap har rettigheter eller innflytelse som nevnt i bokstav a, e) foretak der rettigheter eller innflytelse som nevnt i bokstav a i fellesskap innehas av: i) avtaleparter eller deres respektive tilknyttede foretak nevnt i bokstav a til d, eller ii) én eller flere av avtalepartene eller ett eller flere av deres tilknyttede foretak nevnt i bokstav a til d og én eller flere tredjemenn, 4. «koassuransegrupper»: grupper opprettet av forsikringsforetak enten direkte eller gjennom meglere eller representanter, med unntak av ad hoc-koassuranseavtaler på tegningsmarkedet, der en viss del av en gitt risiko dekkes av en ledende forsikringsgiver og den resterende risikoen dekkes av andre forsikringsgivere som inviteres til å dekke denne resterende del, og som: a) i navnet til og på vegne av alle deltakerne forplikter seg til å tegne forsikring for en bestemt risikokategori, eller b) i eget navn og for egen regning overdrar tegning og administrasjon av forsikring av en bestemt risikokategori til ett av forsikringsforetakene, en felles megler eller et felles organ opprettet for dette formål, 5. «koreassuransegrupper»: grupper opprettet av forsikringsforetak enten direkte eller gjennom meglere eller representanter, eventuelt med bistand fra ett eller flere reassuranseforetak, med unntak fra ad hoc- koreassuranseavtaler på tegningsmarkedet der en viss del av en gitt risiko dekkes av en ledende forsikringsgiver og den resterende risikoen dekkes av andre forsikringsgivere som inviteres til å dekke denne resterende del for å: a) gjensidig gjenforsikre alle eller deler av deres forpliktelser innen en bestemt risikokategori, b) leilighetsvis, overta samme risikokategori i gjenforsikring i navnet til og på vegne av alle deltakere, 6. «nye risikoer»: a) risikoer som ikke eksisterte tidligere, og hvis dekning krever utvikling av et helt nytt forsikringsprodukt uten noen utvidelse, forbedring eller erstatning av et eksisterende forsikringsprodukt, eller b) i unntakstilfeller, risikoer av en slik karakter at en objektiv analyse viser at den er så vesentlig endret at det ikke er mulig på forhånd å vite hvilken tegningskapasitet som er nødvendig for å dekke risikoen. 7. «bruttopremie»: den pris som faktureres kjøperen av en forsikringspolise. Kapittel II. Felles sammenstillinger, tabeller og undersøkelser § 2. Unntak Konkurranseloven § 10 første ledd får ikke anvendelse på avtaler inngått mellom to eller flere foretak i forsikringssektoren med hensyn til: a) felles sammenstilling og distribusjon av opplysninger som er nødvendig for følgende formål: i) beregning av gjennomsnittskostnaden ved dekning av en gitt risiko i fortiden (heretter kalt «sammenstillinger»), ii) utarbeiding av dødelighetstabeller og tabeller over sykdoms-, ulykkes- og uførhetshyppighet i forbindelse med forsikring som omfatter et kapitaliseringselement (heretter kalt «tabeller»), 31. mai Nr. 733 2010 1197 Norsk Lovtidend
b) felles gjennomføring av undersøkelser av den sannsynlige virkning av generelle omstendigheter som ligger utenfor de berørte foretaks innflytelse, enten på hyppighet eller omfang av framtidige forsikringstilfeller av en gitt risiko eller risikokategori, eller for lønnsomheten til ulike typer investeringer (heretter kalt «undersøkelser») og distribusjon av resultatene av slike undersøkelser. § 3. Vilkår for unntak 1. Unntaket fastsatt i § 2 bokstav a får anvendelse forutsatt at sammenstillingene eller tabellene: a) er basert på innsamlede data fra et antall risikoår valgt som observasjonstidsrom, som omfatter like eller sammenlignbare risikoer som er tilstrekkelig til å danne et grunnlag for statistisk behandling og som gjør det mulig å tallfeste særlig: i) antall forsikringstilfeller i løpet av det aktuelle tidsrom, ii) antall enkeltrisikoer forsikret i hvert risikoår i det valgte observasjonstidsrommet, iii) samlet utbetalt eller påløpt erstatningsbeløp til dekning av forsikringstilfeller som har oppstått i løpet av nevnte tidsrom, iv) samlet forsikringssum for hvert risikoår i det valgte observasjonstidsrommet, b) omfatter en så detaljert fordeling av de tilgjengelige statistiske data som er forsikringsteknisk nødvendig, c) ikke på noen måte omfatter tillegg for sikkerhetsmargin, inntekter fra reserver, administrasjonskostnader eller forretningskostnader, fiskale eller parafiskale avgifter og tar hensyn til hverken inntekter fra investeringer eller forventet overskudd. 2. Unntakene fastsatt i § 2 får anvendelse forutsatt at sammenstillingene, tabellene eller resultatene av undersøkelsene: a) ikke gjør det mulig å identifisere de berørte forsikringsforetak eller forsikringstakere, b) sammenstilles og distribueres med angivelse av at de er ikke-bindende, c) ikke inneholder noen angivelse av nivået på bruttopremier, d) gjøres tilgjengelige på vilkår som er rimelige, overkommelige og uten forskjellsbehandling for alle forsikringsforetak som anmoder om en kopi, herunder forsikringsforetak som ikke opererer på det geografiske marked eller produktmarked som sammenstillingene, tabellene eller resultatene av undersøkelsene viser til, e) gjøres tilgjengelig på vilkår som er rimelige, overkommelige og uten forskjellsbehandling for forbrukerorganisasjoner eller kundeorganisasjoner som av berettigede grunner anmoder om tilgang til dem på særlige og nøyaktige vilkår, unntatt i tilfeller hvor unntak fra offentlighet er objektivt begrunnet ut fra hensyn til offentlig sikkerhet. § 4. Avtaler som ikke omfattes av unntaket Unntakene fastsatt i § 2 får ikke anvendelse når de deltakende foretak blir enige om, forplikter seg til eller pålegger andre foretak ikke å bruke andre sammenstillinger eller tabeller enn de nevnt i § 2 bokstav a, eller ikke å avvike fra resultatene av undersøkelsene nevnt i § 2 bokstav b. Kapittel III. Felles dekning av visse risikotyper § 5. Unntak Konkurranseloven § 10 første ledd får ikke anvendelse på avtaler mellom to eller flere forsikringsforetak om opprettelse og drift av grupper av forsikringsforetak eller forsikringsforetak og gjenforsikringsforetak for felles dekning av en særskilt risikokategori i form av koassuranse eller koreassuranse. § 6. Anvendelse av unntaket og markedsandelsgrenser 1. For koassuransegrupper eller koreassuransegrupper som opprettes utelukkende med det formål å dekke nye risikoer, får unntaket fastsatt i § 5 anvendelse for et tidsrom på tre år regnet fra datoen da gruppen ble opprettet, uansett dens markedsandel. 2. For koassuransegrupper eller koreassuransegrupper som ikke faller inn under virkeområdet for nr. 1, får unntaket fastsatt i § 5 anvendelse så lenge denne forskrift er i kraft, forutsatt at den samlede markedsandelen for de deltakende foretakene ikke overskrider: a) for koassuransegrupper, 20 % av det relevante marked, b) for koreassuransegrupper, 25 % av det relevante marked. 3. Ved beregning av markedsandelen til et deltakende foretak på det relevante marked, skal det tas hensyn til: a) markedsandelen til det deltakende foretaket i den aktuelle gruppen, b) markedsandelen til det deltakende foretaket i en annen gruppe som den deltar i, på samme relevante marked som den aktuelle gruppen, og c) markedsandelen til det deltakende foretaket på samme relevante marked som den aktuelle gruppen, men uten deltakelse i noen gruppe. 4. Ved anvendelsen av markedsandelsgrensen fastsatt i nr. 2 får følgende regler anvendelse: a) markedsandelen beregnes på grunnlag av bruttopremieinntektene; dersom data om bruttopremieinntektene ikke er tilgjengelige, kan anslag som bygger på andre pålitelige markedsopplysninger, herunder opplysninger om forsikringsdekning eller forsikringsverdi, brukes til å fastsette markedsandelen for det aktuelle foretaket, b) markedsandelen skal beregnes på grunnlag av opplysninger for foregående kalenderår. 31. mai Nr. 734 2010 1198 Norsk Lovtidend
5. Dersom markedsandelen nevnt i nr. 2 bokstav a i utgangspunktet ikke er på over 20 %, men senere stiger over dette nivå uten å overskride 25 %, får unntaket fastsatt i § 5 fortsatt anvendelse i et tidsrom på to sammenhengende kalenderår etter det året da grensen på 20 % første gang ble overskredet. 6. Dersom markedsandelen nevnt i nr. 2 bokstav a i utgangspunktet ikke er på over 20 %, men senere stiger til over 25 %, får unntaket fastsatt i § 5 fortsatt anvendelse i ett kalenderår etter det året da nivået på 25 % første gang ble overskredet. 7. Anvendelsen av nr. 5 og 6 kan ikke kombineres på en slik måte at et tidsrom på to kalenderår overskrides. 8. Dersom markedsandelen nevnt i nr. 2 bokstav b i utgangspunktet ikke er på over 25 %, men senere stiger over dette nivå uten å overskride 30 %, får unntaket fastsatt i artikkel 5 fortsatt anvendelse i et tidsrom på to sammenhengende kalenderår etter det året da grensen på 25 % første gang ble overskredet. 9. Dersom markedsandelen nevnt i nr. 2 bokstav b i utgangspunktet ikke er på over 25 %, men senere stiger til over 30 %, får unntaket fastsatt i § 5 fortsatt anvendelse i ett kalenderår etter det året da nivået på 30 % første gang ble overskredet. 10. Anvendelsen av nr. 8 og 9 kan ikke kombineres på en slik måte at et tidsrom på to kalenderår overskrides. § 7. Vilkår for unntak Unntaket fastsatt i § 5 får anvendelse forutsatt at: a) hvert deltakende foretak har rett til å trekke seg ut av gruppen etter en rimelig oppsigelsesfrist uten å pådra seg sanksjoner, b) gruppens regler ikke pålegger noe deltakende foretak å forsikre eller gjenforsikre gjennom gruppen en risiko av den type som dekkes av gruppen, og ikke hindrer noe medlem av gruppen fra helt eller delvis å forsikre eller gjenforsikre en risiko av den typen som dekkes av gruppen, utenfor gruppen, c) gruppens regler ikke begrenser gruppens eller de deltakende foretaks virksomhet til forsikring eller gjenforsikring av risikoer som forekommer i et bestemt område av Den europeiske union, d) avtalen ikke begrenser produksjon eller salg, e) avtalen ikke fører til oppdeling av markeder eller kunder, og f) de deltakende foretak i en koreassuransegruppe ikke gjør avtale om bruttopremier som de anvender for direkte forsikring. Kapittel IV. Sluttbestemmelser § 8. Overgangsperiode Forbudet fastsatt i konkurranseloven § 10 første ledd får ikke anvendelse i tidsrommet fra 1. april 2010 til 30. september 2010 med hensyn til avtaler som allerede var trådt i kraft 31. mars 2010, og som ikke oppfyller vilkårene for unntak fastsatt i denne forskrift, men som oppfyller vilkårene for unntak fastsatt i forskrift 4. mai 2005 nr. 402. § 9. Gyldighetstid Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til 31. mars 2017.
31. mai Nr. 734 2010
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 31. mai 2010 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13, § 14, § 15 og § 16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. I nr. 31 (direktiv 2009/64/EF). Kunngjort 1. juni 2010 kl. 14.55.
I I forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) gjøres følgende endringer. § 6–4 nr. 2 første ledd annet punktum til kolon skal lyde: Dersom disse opplysninger ikke finnes på fabrikasjonsplaten, skal de være angitt på et eget skilt som skal inneholde følgende: § 23–7 overskriften skal lyde: § 23–7. Motor og drivverk på traktor § 25–6 nr. 2 fjerde ledd skal lyde: På produsentens anmodning kan typegodkjenning i henhold til dette direktiv utvides fra M1 - eller N1 -kjøretøy utstyrt med dieselmotor som allerede er typegodkjent, til M2 - og N2 -kjøretøy med en referansemasse som ikke overstiger 2 840 kg, og som oppfyller vilkårene i nr. 6 i dette vedlegg (utvidelse av EØF-typegodkjenning). 1. juni Nr. 735 2010 1199 Norsk Lovtidend
§ 27–6 skal lyde: Traktor som har motor med elektrisk tenning som tilfredsstiller kravene i direktiv 75/322/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 97/54/EF, direktiv 2000/2/EF eller direktiv 2001/3/EF, eller direktiv 2009/64/EF, anses å tilfredsstille kravene i § 27–1 nr. 2 og 3. § 27–7 første ledd skal lyde: Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal tilfredsstille kravene i direktiv 75/322/EØF som senest endret ved direktiv 2001/3/EF, eller direktiv 2009/64/EF. I vedlegg 1 «Liste over krav i forbindelse med typegodkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin (særdirektiver), jf. direktiv 2003/37/EF som endret ved direktiv 2004/66/EF» pkt. 6.1, 24.1, 25.1 og 31.1 skal lyde: Nummer og emne Direktiv- Senest endret Gyldighetsområde (Se tillegg 1 til kapittel B i nummer og ved vedlegg II til direktiv 2003/37/EF,som endret vedlegg direktivnummer ved direktiv 2004/66/EF, for T4 og C4) T1 T2 T3 T5 C R S 6.1 Elektromagnetisk støy 2009/64/EF2 X X X X I – – 24.1 Dekk3 (..../.../EF) X X X X – (X) (X) 25.1 Stabilitet3 (..../.../EF) – – – SD – – – 31.1 Bakovervendte (..../.../EF) – – – – – SD – beskyttelsesanordninger3
2 Direktiv 2009/64/EF er en konsolidering av direktiv 75/322/EØF med endringer, og erstatter disse direktivene. Nåværende fotnote 2 og 3 blir ny fotnote 3 og 4.
II Endringene trer i kraft straks.
1. juni Nr. 735 2010
Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 1. juni 2010 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), jf. delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 1. juni 2010 kl. 14.55. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg 15 skal lyde: Vedlegg 15. Andre Schengenlands utenriksstasjoner med viseringsmyndighet Andre Schengenlands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om visum (innvilgelsesmyndighet) og til å utstede slikt visum pr. 1. januar 2010, jf. § 3–14 tredje ledd annet punktum og § 3– 15 annet ledd annet punktum. Norge blir representert av: Danmark i: Syria Damaskus Zambia Lusaka Australia Sydney Benin Cotonou Bolivia La Paz Burkina Faso Ouagadougou Ghana Accra Kina Kanton Taiwan Teipei Singapore Singapore Albania Tirana Canada Ottawa Mali Bamako Nicaragua Managua 1. juni Nr. 735 2010 1200 Norsk Lovtidend
Mexico Mexico by Nepal Katmandu Sverige i: Etiopia Addis Abeba Irland Dublin Colombia Bogotá Argentina Buenos Aires Bangladesh Dhaka Guatemala Guatemala by Malaysia Kuala Lumpur Cuba Havana Chile Santiago Sør-Korea Seoul USA Washington USA Los Angeles Kongo DR Kinshasa Sveits Bern Russland Kaliningrad Nord-Korea Pyongyang Finland i: Kina Hongkong Namibia Windhoek Peru Lima Tunisia Tunis Tyskland i: Bahrain Manama India Chennai Kirgistan Bisjkek Kuwait Kuwait Kypros Nicosia Libya Tripoli Myanmar Yangon Qatar Doha Tadsjikistan Dusjanbe Turkmenistan Asjkabad Italia i: India Calcutta Usbekistan Tasjkent Nederland i: Den dominikanske republikk Santo Domingo Jemen Sana'a Kasakhstan Almaty New Zealand Wellington Oman Muscat Surinam Paramaribo Trinidad og Tobago Port of Spain Uruguay Montevideo Frankrike i: Armenia Jerevan Brunei Bandar Seri Begawan Fiji Suva Georgia Tbilisi Haiti Port-au-Prince Hviterussland/Belarus Minsk Jamaica Kingston Kambodsja Phnom Penh Mauritius Port Louis Papua Ny-Guinea Port Moresby Seychellene Victoria Portugal i: Øst-Timor Dili Belgia i: Kamerun Yaounde Ungarn i: Tyrkia Istanbul
II Endringen trer i kraft 1. juni 2010. 31. mai Nr. 754 2010 1201 Norsk Lovtidend
31. mai Nr. 754 2010
Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 31. mai 2010 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 14 (direktiv 85/3/EØF som endret senest ved direktiv 92/7/EØF og erstattet av direktiv 96/53/EF) og nr. 15a (direktiv 2002/7/EF). Kunngjort 4. juni 2010 kl. 14.15. 1. Tillatt aksellast, boggilast og trippelboggilast for offentlig veg, tabell 1 a) Aksellasttabell Største tillatte aksellast og last fra akselkombinasjoner på veger i de forskjellige bruksklasser (Bk) er angitt i etterfølgende tabell 1. Tabell 1 Tonn Aksel/akselkombinasjon Akselavstand i m Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Aksellast (frirullende hjul) 10 8 8 6 Aksellast drivaksel 11,51 8 8 6 Last fra to aksler 1,30–1,79 (boggi) 181 , 2 14 12 9 1,20–1,29 (boggi) 16 12 12 9 0,80–1,19 15 11,5 11,5 8,5 Under 0,80 10 8 8 6 Trippelboggi 1,30–1,803 24 19 16 12 1,00–1,294 22 18 16 12 Under 1,004 16 12 12 9
1 11,5 t bare på en drivaksel. 2 19 t på motorvogn når drivakselen har tvillingmonterte hjul og luftfjæring eller tilsvarende fjæring iht. direktiv 96/53/EF, eller når hver drivaksel har tvillingmonterte hjul og ingen av akslene overskrider 9,5 t. 3 Begge avstander. 4 En eller begge avstander. b) Fordeling av lasten i boggi eller trippelboggi I akselkombinasjoner med to eller tre aksler må ikke vekten fra noen aksel overskride den aksellast som er tillatt etter tabellen under a). c) Buss med luftfjæring eller tilsvarende fjæring, jf. fotnote 2 til aksellasttabellen under a) Aksellasten for slik buss kan økes med 1 tonn på veger i Bk8 og høyere, dog ikke ut over 11,5 tonn på drivaksel. Boggilasten kan økes med 2 tonn, dog ikke ut over 14 tonn i Bk8 og BkT8 og 19 tonn i Bk10. 2. Tillatt totalvekt for enkeltkjøretøy på offentlig veg, tabell 2 Kjøretøyvekttabell Største tillatte vekt av enkeltkjøretøy på veger i de forskjellige bruksklasser (Bk) er angitt i tabell 2. Aktuell tillatt kjøretøyvekt kan begrenses ut fra aksellasttabellen (tabell 1) eller det som er angitt i kjøretøyets vognkort. Tabell 2 Tonn Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 50 42 50 40 32 28 Motorvogn med 2 aksler 19 19 16 16 16 12 Motorvogn med 3 aksler 26 26 22 22 20 15 Motorvogn med minst 5,40 m fra første 30 30 26 26 22 16 4 aksler og til siste aksel flere1 , 2 , 3 og minst 5,60 m fra første 31 31 27 27 23 17 til siste aksel minst 5,80 m fra første 32 32 28 28 24 18 til siste aksel Slepvogn med 2 aksler 20 20 16 16 16 12 Slepvogn med 3 aksler 28 25 22 22 19 15 Slepvogn med 4 aksler og flere 30 25 28 24 19 17 Påhengsvogn/semitrailer med 1 aksel4 10 10 8 8 8 6 Påhengsvogn/semitrailer med 2 aksler4 18 18 14 14 12 9
31. mai Nr. 754 2010 1202 Norsk Lovtidend
Tonn Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 50 42 50 40 32 28 Semitrailer med 2 aksler i avstand over 20 20 16 16 16 12 1,79 m med tvillingmonterte hjul der den siste akselen er tvangsstyrt4 , 5 Påhengsvogn/semitrailer med 3 aksler og 24 24 19 19 16 12 flere Semitrailer med boggi med boggiavstand 27 27 22 22 20 15 1,30–1,79 m og en etterfølgende tvangsstyrt5 aksel i avstand over 1,79 m, og der minst de faste akslene har tvillingmonterte hjul4 1 Dersom fotnotene 2 og/eller 3 ikke er oppfylt og/eller avstanden fra første til siste aksel er mindre enn 5,40 m, er tillatt vekt som for 3- akslet motorvogn. 2 Under forutsetning av at drivakselen har tvillingmonterte hjul og luftfjæring eller tilsvarende fjæring i henhold til direktiv 96/53/EF, eller hver drivaksel har tvillingmonterte hjul og ingen av akslene overskrider 9,5 t. 3 Under forutsetning av 2 styrende aksler der den ene kan være friksjonsstyrt (medsporende). 4 Sum aksellast. 5 Tvangsstyring er et system der tilhengerens aksler styres automatisk når vinkelen mellom lengdeakslene på bil og tilhenger endres. (Joystick- og friksjonsstyring er ikke å betrakte som tvangsstyring.)
3. Tillatt aktuell totalvekt for vogntog på offentlig veg a) Tillatt aktuell totalvekt for de forskjellige vogntog på de forskjellige bruksklasser (Bk) er oppført i tabell 3a og 3b avhengig av minsteavstanden. Med minsteavstand forstås avstanden fra bakerste aksel på motorvogn til fremste aksel på tilhenger. b) Motorvognens og tilhengerens tillatte aktuelle vekter begrenses eventuelt av aksellasttabellen, tabell 1, kjøretøyvekttabellen, tabell 2 og tillatte vekter etter vognkortet. Vogntogvekten begrenses eventuelt av tillatte vekter etter motorvognens vognkort samt andre krav som gjelder vogntogvekter i forskrift om bruk av kjøretøy. Tillatt aktuell vogntogvekt kan fordeles på kjøretøyene i vogntoget innenfor de rammer som er nevnt foran.
Tabell 3a Tonn Vogntog bestående av: Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Motorvogn med Slepvogn1 med Minsteavstand, m 50 42 50 40 32 28 2 aksler 2 aksler1 Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 3,00 og større 39 39 32 32 32 24 3 aksler1 Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 3,00 og større 47 42 38 38 32 27 4 aksler og flere1 Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 3,00 og større 47 42 40 40 32 28 3 aksler 2 aksler1 Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 3,00 til og med 3,69 40 40 38 38 30 24 3,70 og større 46 42 38 38 32 27 3 aksler1 Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 3,00 til og med 3,69 47 42 44 40 32 28 3,70 og større 50 42 44 40 32 28 4 aksler og flere1 Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 3,00 og større 50 42 50 40 32 28 4 aksler og flere 2 aksler1 Mindre enn 3,00 32 32 28 28 24 18 3,00 til og med 3,69 47 42 43 40 32 28 3,70 og større 50 42 43 40 32 28 3 aksler og flere1 Mindre enn 3,00 32 32 28 28 24 18 3,00 og større 50 42 50 40 32 28 1 Gjelder ikke for slepvogn hvor samtlige innbyrdes akselavstander er under 3,00 m. For disse gjelder vogntogvekten som for vogntog med påhengsvogn/semitrailer med 3 aksler etter tabell 3b. 31. mai Nr. 754 2010 1203 Norsk Lovtidend
Tabell 3b Tonn Vogntog bestående av: Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Motorvogn med Påhengsvogn/semitrailer Minsteavstand, m 50 42 50 40 32 28 med 2 aksler 1 aksel Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 3,00 og større 29 29 24 24 24 18 2 aksler Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 3,00 til og med 3,19 34 34 30 30 26 21 3,20 til og med 3,39 35 35 30 30 27,1 21 3,40 til og med 3,69 36 36 30 30 28,3 21 3,70 og større 37 37 30 30 30 21 2 aksler i avstand over Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 1,79 m, 3 aksler og flere2 3,00 til og med 3,39 37 36 35 35 28 23 3 3,40 til og med 3,69 38 36,8 35 35 28,6 24 3,70 til og med 3,99 39 37,4 35 35 29 24 4,00 til og med 4,29 40 37,9 35 35 29,4 24 4,30 til og med 4,59 41 38,5 35 35 29,8 24 4,60 til og med 4,89 42 39,1 35 35 30,3 24 4,90 til og med 5,29 43 39,7 35 35 30,7 24 5,30 til og med 5,69 46 40,5 35 35 31,4 24 5,70 til og med 6,09 46 41,3 35 35 32 24 6,10 og større 46 42 35 35 32 24 3 aksler 1 aksel Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 3,00 til og med 3,19 33 33 30 30 26 21 3,20 til og med 3,59 34 34 30 30 26,7 21 3,60 til og med 3,99 35 35 30 30 27,4 21 4,00 til og med 4,39 36 36 30 30 28 21 2 aksler Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 3,00 til og med 3,29 37 36 36 36 28 24 3,30 til og med 3,59 38 36,6 36 36 28,4 24 3,60 til og med 3,89 39 37,1 36 36 28,9 24 3,90 til og med 4,09 40 37,7 36 36 29,3 24 4,10 til og med 4,29 41 38,1 36 36 29,6 24 4,30 til og med 4,49 42 38,4 36 36 29,9 24 4,50 til og med 4,69 43 38,8 36 36 30,2 24 4,70 til og med 5,19 44 39,2 36 36 30,5 24 5,20 til og med 5,69 44 40 36 36 31,3 24 5,70 til og med 6,19 44 41 36 36 32 24 6,20 og større 44 42 36 36 32 24 3 aksler 2 aksler i avstand over Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 1,79 m, 3 aksler og flere1 3,00 til og med 3,29 41 39 41 39 30 25 3 3,30 til og med 3,59 42 39,5 41 39,3 30,4 25,5 3,60 til og med 3,89 43 40 41 39,7 30,8 26 3,90 til og med 4,19 44 40,5 41 40 31,2 26,5 4,20 til og med 4,49 45 41 41 40 31,6 27 4,50 til og med 4,79 46 41,5 41 40 32 27 4,80 til og med 5,09 47 42 41 40 32 27 5,10 til og med 5,39 48 42 41 40 32 27 5,40 til og med 5,69 49 42 41 40 32 27 5,70 og større 50 42 41 40 32 27 4 aksler og flere 1 aksel Mindre enn 3,00 32 32 28 28 24 18 3,00 til og med 3,29 38 36 36 36 28 23 3,30 til og med 3,59 39 36,5 36 36 28,4 23,5 3,60 til og med 3,89 40 37 36 36 28,9 24 3,90 til og med 4,19 41 37,5 36 36 29,3 24 4,20 til og med 4,69 42 38 36 36 29,8 24 4,70 til og med 5,19 42 39 36 36 30,5 24 5,20 til og med 5,69 42 40 36 36 31,3 24 5,70 til og med 6,39 42 41 36 36 32 24 31. mai Nr. 754 2010 1204 Norsk Lovtidend
Tonn Vogntog bestående av: Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Motorvogn med Påhengsvogn/semitrailer Minsteavstand, m 50 42 50 40 32 28 med 6,40 og større 42 42 36 36 32 24 2 aksler Mindre enn 3,00 32 32 28 28 24 18 3,00 til og med 3,39 42 38 42 38 29 25 3,40 til og med 3,79 43 38,8 42 38,7 29,7 25,6 3,80 til og med 4,09 44 39,6 42 39,4 30,4 26,1 4,10 til og med 4,39 45 40,2 42 40 30,9 26,6 4,40 til og med 4,69 46 40,8 42 40 31,5 27 4,70 til og med 4,99 47 41,4 42 40 32 27 5,00 til og med 5,29 48 42 42 40 32 27 5,30 til og med 5,59 49 42 42 40 32 27 5,60 og større 50 42 42 40 32 27 2 aksler i avstand over Mindre enn 3,00 32 32 28 28 24 18 1,79 m, 3 aksler og flere1 3,00 til og med 3,39 46 40 46 40 31 27 3,40 til og med 3,79 48 41,5 47 40 32 27,5 3,80 til og med 4,19 49 42 47 40 32 28 4,20 og større 50 42 47 40 32 28 1 Gjelder også for slepvogn hvor samtlige innbyrdes akselavstander er under 3,00 m.
4. Tillatt kjøretøy- og vogntoglengde for offentlig veg Offentlige veger har ulike største tillatte lengder. For den enkelte vegstrekning er slike lengder fastsatt i riksveglisten i pkt. 6 nedenfor og i veglister for fylkesveger og kommunale veger. a) Fra 1. januar 2007 gjelder følgende lengder for enkeltkjøretøy og vogntog: Tillatt lengde i meter Kjøretøy-/vogntogtype 19,50 m-veger 15 m-veger 12,40 m-veger Motorvogn, unntatt buss 12 12 12 Tilhenger, unntatt semitrailer og slepvogn til 12 12 12 bruk i 22 m tømmervogntog Motorvogn med slepvogn eller påhengsvogn 19,50 15 12,40 Motorvogn med semitrailer 17,50 15 12,40 Buss med 2 aksler3 13,501 , 2 13,501 , 2 12,40 Buss med 3 aksler eller flere3 151 151 12,40 Leddbuss3 18 15 12,40 Buss med slepvogn eller påhengsvogn 18,75 15 12,40 1 12,40 m for buss som er innrettet for kombinert transport av personer og gods ut over bagasje og som ikke innehar nasjonalt eller internasjonalt ruteløyve. 2 For buss registrert før 9. mars 2004 er tillatt lengde 15 m. Dette gjelder til 1. januar 2021. 3 Når buss registrert fra og med 9. mars 2004 står stille skal et vertikalt plan som tangerer kjøretøyets side (på den siden av kjøretøyet som vender ut fra sirkelen) og den ytterste sirkelradien, defineres ved å merke opp en linje på bakken. For leddbusser skal begge de to stive seksjonene plasseres parallelt med planet. Når kjøretøyet så kjører inn i sirkelen (nevnt nedenfor), må ingen del av kjøretøyet gå utenfor dette plan med mer enn 0,60 m. For kjøretøy/vogntog som spesifisert ovenfor, gjelder i tillegg følgende: 1. Motorvogner og vogntog, unntatt vogntog spesielt innrettet for transport av tømmer og 12,50 og 5,30 m med vogntoglengde mellom 18,75 og 22 m, skal kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius Semitrailervogntog med lengde inntil 17,50 m der avstanden fra semitrailerens king-pin til svingsenteret i semitrailerens akselkombinasjon er inntil 8,15 m, anses å oppfylle sporingskravet. 2. Avstand mellom senter king-pin og semitrailerens bakerste punkt målt langs senterlinjen 12 m skal ikke overstige: 3. Den horisontalt målte avstand mellom senter king-pin og et vilkårlig punkt på 2,04 m semitrailerens forende må ikke overstige: 4. For vogntog bestående av motorvogn og slepvogn eller påhengsvogn, skal avstanden 15,65 m målt parallelt med vogntogets lengdeakse fra lastbærerens forreste punkt bak førerhuset til tilhengerens bakerste punkt minus avstanden mellom motorvognens bakerste punkt til tilhengerens forreste punkt ikke overstige: 31. mai Nr. 754 2010 1205 Norsk Lovtidend
5. For vogntog som nevnt i nr. 4 skal avstanden målt parallelt med vogntogets lengdeakse, 17,15 m fra lastbærerens forreste punkt bak førerhuset til tilhengerens bakerste punkt ikke overstige: 6. For vogntog nevnt i nr. 4 skal avstanden mellom bakerste aksel på motorvogn til forreste 3 m aksel på tilhenger (minsteavstand) ikke være mindre enn: b) Nytt pkt. 7. c) Største tillatte lengder etter dette pkt., skal måles uten toleranse.
5. Tillatt kjøretøybredde for offentlig veg Største tillatte bredde for kjøretøy på offentlig veg er 2,55 m hvis ikke mindre bredde er fastsatt ved oppsetting av offentlig trafikkskilt eller i vegliste. For kjøretøy med skappåbygg – fast eller avtagbart – spesielt utstyrt for transport av gods ved en automatisk regulert temperatur hvor hver sidevegg inklusive isolasjon er minst 45 mm tykk, er største tillatte bredde 2,60 m på veger som ellers er tillatt for 2,55 m. Største tillatte bredder etter dette pkt. skal måles uten toleranse.
6. Vegliste riksveger Østfold Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E61 Riksgrensen/Svinesund–Akershus gr./Smørbekk Bk10 50 19,50 E6 Arm til Moss lufthavn Rygge Bk10 50 19,50 E182 Riksgrensen/Ørje–Akershus gr./Brekke Bk10 50 19,50 19 Patterød X E6/Rv. 120–Moss fk. Bk10 50 19,50 21 Svinesundparken X E6–Halden X Rv. 22 Bk10 50 19,50 22 Bergenhus X Rv. 111–Akershus gr./Krokedal Bk10 50 19,50 110 Jonsten X E6/Fv. 118–Rakkestadsvingen X Rv. 111 Bk10 50 19,50 111 Rakkestadsvingen X Rv. 110–Bergenshus X Rv. Bk10 50 19,50 22/Fv. 124 111 Øra–Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bk10 50 19,50 Bk10 50 19,50 1 Trekkbil og slepvogn med totallengde 24 meter og kjøretøybredde 2,60 meter tillates kjørt 5,5 km etter følgende rute: E6 Riksgr. v/Svinesund–Svinesundparken.
Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter 150 Oslo gr./Granfosstunnelen–Lysaker X E18 Bk10 50 19,50 156 Vinterbro X E6–Stenfelt X E6 Bk10 50 19,50 159 Oslo gr./Robsrudenga X E6–Tangen nord X Rv. 22 Bk10 50 19,50 159 Arm X R159–X Fv. 352 Solheimv. (Robsrudenga) Bk10 50 19,50 163 Oslo gr./Tangerud sør–Robsrud vest X Rv. 159 Bk10 50 19,50
Oslo Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Akershus gr./Åsland–Ryen Bk10 50 19,50 E6 Ryen–Akershus gr./Tangerud Bk10 50 19,50 E6 Arm X E6 rkj. Ryen–X 190 Gamlebyen Bk10 50 19,50 (Svartdalstunnelen) E18 Akershus gr./Mastemyr–Bispevika Bk10 50 19,50 E18 Bispevika–Akershus gr./Lysaker bru Bk10 50 19,50 E18 Arm til Vippetangen via Skipperg. og Bk10 50 19,50 Akershusstranda 4 Vaterland X Rv. 162–Bispelokket X E18 Bk10 50 19,50 4 Sinsen S V rkj. Fagerheimg.–Sinsenkysset Bk10 50 19,50 4 Sinsenkrysset–Akershus/Gjelleråsen Bk10 50 19,50 150 «Ring 3» Hovin X E6–Akershus Bk10 50 19,50 gr./Granfosstunnelen 159 Karihaugen X E6–Akershus gr./Robsrudenga Bk10 50 19,50 162 «Ring 1» Vaterland øst X Rv. 4–Filipstad X E18 Bk10 50 19,50 163 Økern vest X Rv. 150–Akershus gr./Tangerud Bk10 50 19,50 190 Alnabru X E6–Sørenga X E18 Bk10 50 19,50 191 Trosterud X E6–Nylandskrysset X Rv. 163 Bk10 50 19,50 191 Arm X 191 Kjelsrud–Alna (Alfasetv. til Bk10 50 19,50 Terminalområdet)
Hedmark Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Akershus gr./Budalen–Oppland gr./Mjøsbrua Bk10 50 19,50 E6 Arm til Bruminddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk10 50 19,50 2 Akershus gr./Dysterud–Riksgrensen/Magnor Bk10 50 19,50 3 Kolomoen X E6–X pv. til Åstdalen Bk10 50 19,50 3 X pv. til Åstdalen Åsta bru S–X pv. Åsta bru S Bk10 50 19,50 3 X pv. Åsta bru N–X pv. til Estenvollan Bk10 50 19,50 3 X pv. til Estenvollan–X pv. til Bjørkeng Bk10 50 19,50 3 X pv. til Bjørkeng–Sør-Trøndelag gr./Gardli Bk10 50 19,50 3 Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk10 50 19,50 20 Kongsvinger øst X Rv. 2–X avkj. Norsenga Bk10 50 19,50 tømmerterminal 20 X avkj. Norsenga tømmerterminal–Glåmbrua øst X Bk10 50 19,50 Rv. 25 25 Hamar X Fv. 222–Ånestad X Rv. 3 Bk10 50 19,50 25 Terningmoen X Rv. 3–Riksgrensen/Bergulvkjølen Bk10 50 19,50 200 Jaren X Rv. 20–Riksgrensen/Riksåsen Bk10 50 19,50
31. mai Nr. 754 2010 1207 Norsk Lovtidend
Oppland Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Hedmark gr./Mjøsbrua–Biri travbane X Fv. Bk10 50 19,50 E6 Biri travbane X Fv.–Vingrom X Fv. 250 Bk10 50 19,50 E6 Vingrom X Fv. 250–Ringebu S X Fv. Brugata Bk10 50 19,50 E6 Ringebu S X Fv. Brugata–Ringebu N X Bk10 50 19,50 Bjørgemogata E6 Ringebu N X Bjørgemogata–Sør-Trøndelag Bk10 50 19,50 gr./Grønbakken E6 Mesnadalsarm til Fv. 213 Lillehammer S Bk10 50 19,50 E6 Arm til Fv. 213 Sannom, Lillehammer N Bk10 50 19,50 E16 Buskerud gr./Begnadalen–Sogn og Fjordane Bk10 50 19,50 gr./Fossebakken E136 Dombås krk X E6–X kv. til Jora industriområde Bk10 50 19,50 E136 X kv. til Jora industrområde–Joramo/X kv. til Bk10 50 19,50 Brustugu E136 Joramo/X kv. til Brustugu–Møre og Romsdal Bk10 50 19,50 gr./Bjørnekleiv 4 Akershus gr./Varpet–Mjøsbrua vest X E6 Bk10 50 19,50 15 Otta bru X E6–Bismo X kv. Bk10 50 19,50 15 Bismo X Kv–Sogn og Fjordane gr./Oppljos- Bk10 50 19,50 tunnelen 35 Buskerud gr./Eggemoen–Sand X Rv. 4 Bk10 50 19,50 35 Grulikrysset X Rv. 4–Akershus/Leirsjøen Bk10 50 19,50
Buskerud Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E16 Akershus gr.–Oppland gr./Begnadalen Bk10 50 19,50 E18 Akershus gr./Lierskogen- Vestfold gr./Skoger sør Bk10 50 19,50 E134 Bangeløkka X 282–Telemark gr./Knutsmyr Bk10 50 19,50 7 Ve X E16–Hordaland gr./Halne Bk10 50 19,50 23 Akershus gr. Oslofjordtunnelen- Kjellstad Bk10 50 19,50 35 Haug (Langebru)– Styggedal X E16 Bk10 50 19,50 35 Nymoen X E16–Hov–Oppland gr. Bk10 50 19,50 52 Gol Vest–Sogn og Fjordane gr./Eldrehaugen Bk10 50 19,50 282 Bangeløkka- Brakerøya Bk10 50 19,50
Vestfold Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E18 Buskerud gr. Solum, Telemark gr. Bk10 50 19,50 E18 Fokserød X E18–Sandefjord lufthavn Torp Bk10 50 19,50 19 Horten ferje–Undrumsdal X E18 Bk10 50 19,50 40 Revet Larvik ferje–Bommestad X E18 Bk10 50 19,50
Telemark Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E18 Vestfold gr.–Aust-Agder gr. Bk10 50 19,50 E134 Buskerud gr./Knutsmyr–Hordaland gr. /Ståvatnet Bk10 50 19,50 31. mai Nr. 754 2010 1208 Norsk Lovtidend
Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E134 Arm Edland vest–Edland kro Bk10 50 19,50 9 Aust-Agder gr.–X E134 (Haukeli) Bk10 50 19,50 36 X E18 (Moheim)–X E134 (Seljord) Bk10 50 19,50 36 Arm Hauen–Kjørbekk X Fv. 354 Bk10 50 19,50 36 Arm til Bergan brygge Bk10 50 19,50 36 Arm til Årnes brygge Bk10 50 19,50 41 Aust-Agder gr./Gaukås–X E134 (Brunkeberg) Bk10 50 19,50
Aust-Agder Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E18 Telemark grense–Vest Agder grense Bk10 50 19,50 9 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 50 19,50 41 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 50 19,50 41 Arm Herefoss nord–Herefoss st. Bk10 50 19,50 420 Øygardsdalen X Fv. 420–Vest-Agder gr. Bk10 50 19,50 420 Arm Tingsaker rkj. V–Tingsaker rkj. X E18 Bk10 50 19,50 420 Arm Kjerlingland rkj.–Brønningsmyr rkj. S X E18 Bk10 50 19,50
Vest-Agder Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E18 Aust-Agder gr.–Kristiansand Bk10 50 19,50 E39 Kristiansand–Rogaland gr. Bk10 50 19,50 E39 Arm Lunde X E39–Lunde X F204 Bk10 50 19,50 E39 Arm Skårodden X E39–Skårodden F201 Bk10 50 19,50 E39 Arm Tjomsland X E39–Tjomsland X F551 Bk10 50 19,50 9 Kristiansand–Aust-Agder gr. Bk10 50 19,50 41 Timenes X E18–Aust-Agder gr. Bk10 50 19,50 420 Aust-Agder gr./Studeheia–Sørlandsparken rkj. X Bk10 50 19,50 E18 451 Bøenskryss–Kjevik Bk10 50 19,50
Rogaland Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E39 Vest-Agder gr.–Hordaland gr. Bk10 50 19,50 E39 Hinna X Rv. 510–Boganes X Rv. 44 Bk10 50 19,50 E39 Våland sør X E39–Kiellandsmyr Bk10 50 19,50 E39 Mortavika fk.–Arsvågen fk. Bk10 50 19,50 E134 Hordaland gr.–Haugesund sør X Rv. 47 Bk10 50 19,50 13 Hove X E39–Hogstadkrossen Bk10 50 19,50 13 Hogstadkrossen–Høle X Rv. 508 T8 50 12,40 13 Høle X Rv. 508–Torgerkrossen X Fv. 513 Bk10 50 19,50 13 Torgerkrossen X Fv. 513–Hordaland gr. Bk10 50 19,50 13 Lauvvik fk.–Oanes fk. Bk10 50 19,50 13 Hjelmeland fk.–Nesvik fk. Bk10 50 19,50 42 Helleland X E39–Egersund stasjon X Rv. 44 Bk10 50 19,50 44 Jernbanev. X Rv. 42–Jærv. Rv. 502 Bk10 50 19,50 44 Skjæveland X Fv. 325–Soma X E39 Bk10 50 19,50 31. mai Nr. 754 2010 1209 Norsk Lovtidend
Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter 47 Nygård X Rv. 518–Haugesund X E134 Bk10 50 19,50 47 Nygård X Rv. 47–Husøy Hamneterminal Bk10 50 19,50 502 Eie bru X Rv. 44–Egersund ferjeterminal Bk10 50 19,50 509 Stangeland–Soma X E39 Bk10 50 19,50 509 Sømmevågen–Kiellandsmyr X E39 Bk10 50 19,50 509 Sømmevågen–Stavanger lufthavn Bk10 50 19,50 510 Sømmevågen X Rv. 509–Hinna X E39 Bk10 50 19,50 518 Nygård X Rv. 47–Helganes flyplass Bk10 50 19,50
Hordaland Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E16 Sogn og Fjordan gr./Gudvangen–Vågsbotn X E39 Bk10 50 19,50 E16 Arm Sivle X E16–Stalheim/Brekke X E16 Bk10 50 12,40 (Stalheimskleiva) E39 Rogaland gr./Fjon–Sogn og Fjordane gr./Jernfjell Bk10 50 19,50 E39 Sandvikvåg fk.–Halhjem fk. Bk10 50 19,50 E39 Meatjønn aust X E39–Skjersholmane fk. Bk10 50 19,50 E134 Telemark gr./Ståvatn–Jøsendal X Rv. 13 Bk10 50 19,50 E134 Jøsendal X Rv. 13–Rogaland gr./Fikse Bk10 50 19,50 7 Brimnes fk.–Brimnes X Rv. 13 Bk10 50 19,50 7 Buskerud/Halne–Brimnes X Rv. 13 Bk10 50 19,50 7 Brimnes fk.–Bruravik fk. Bk10 50 19,50 7 Bruravik fk.–Granvin X Rv. 7 Bk10 50 19,50 13 Jøsendal X E134–Brimnes X Rv. 7 Bk10 50 19,50 13 Kinsarvik X Rv. 13–Kinsarvik fk. Bk10 50 19,50 13 Øvre Granvin X Rv. 7–Voss Bk10 50 19,50 13 Rogaland/Uføreberget–Horda X E134 Bk10 50 19,50 13 Vinje X E16–Sogn og Fjordane/Vikafjell Bk10 50 19,50 555 Nygårdstangen X E39–Beinastaden X Fv. 561 Bk10 50 19,50 555 Puddefjordbrua arm–Dokkeskjærskaien Bk10 50 19,50 555 Nygårdstunnel arm–Dokkeskjærskaien Bk10 50 19,50 562 Nøstebryggen fk.–X Rv. 555 Nøstet Bk10 50 19,50 580 Hop–Flesland Bk10 50 19,50
Sogn og Fjordane Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E16 Oppland gr./Fossebakken–Hordaland Bk10 50 19,50 gr./Gudvangen E39 Hordaland gr./Jernfjell–Møre og Romsdal Bk10 50 19,50 gr./Alflotevatnet E39 Oppedal fk.–Lavik fk. Bk10 50 19,50 E39 Anda fk.–Lote fk. Bk10 50 19,50 5 Håbakken X E16–Fugleskjærskaia Florø Bk10 50 19,50 5 Fodnes fk.–Manheller fk. Bk10 50 19,50 13 Hordaland gr./Vikafjellet–Vangsnes fk. Bk10 50 19,50 13 Vangsnes fk.–Hella fk. Bk10 50 19,50 15 Oppland gr./Oppljostunnelen–Måløy sør X Bk10 50 19,50 Rv. 617 52 Buskerud gr./Eldrehaugen–Borlaug X E16 Bk10 50 19,50 31. mai Nr. 754 2010 1210 Norsk Lovtidend
Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter 55 Stedje rundkjøring X Rv. 5 (Sogndal)–Hella fk. Bk10 50 19,50 616 Måløy nord X Rv. 617–Port Måløy hamn Bk10 50 19,50 617 Måløy sør X Rv. 15–Måløy nord X Rv. 616 Bk10 50 19,50
Møre og Romsdal Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter Generelt Bk10 50 19,50 E39 Sogn og Fjordane gr.–Folkestad Bk10 50 19,50 E39 Volda fk.–Sør-Trøndelag gr. Bk10 50 19,50 E39 Arm Brastad-Skorgeneset Bk10 50 19,50 E39 Arm til Molde lufthavn. Årø Bk10 50 19,50 E136 Oppland gr.–Spjelkavika Bk10 50 19,50 E136 Spjelkavika–Skutvika Bk10 50 19,50 70 Sør-Trøndelag–Sunndalsøra–Tingvoll–Øygarden– Bk10 50 19,50 Bergsøya– Kristiansund 658 Ålesund aust–Ålesund lufthavn Bk10 50 19,50 658 Arm til Flatholmen Bk10 50 19,50 681 Arm til Kvernberget lufthavn Bk10 50 19,50
Sør-Trøndelag Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Oppland grense–Nord-Trøndelag grense Bk10 50 19,50 Skiltet rute i Trondheim by: Bk10 50 19,50 Arm Sluppen–Holtermannsvei–Elgseterg.–Elgseter bru–Prinsensg.–Olav Tryggvasonsg.–Bakke bru– Innherredsv.–Gildheim–Rotvoll bru Arm Søndreg. X Olav Tryggvasonsg.–Trondheim Bk10 50 19,50 jernb.stasjon–Nidelv bru–X Innherredsv. Arm Kjøpmannsg. X Olav Tryggvasonsg.– Bk10 50 19,50 Brattøra/Trondheim havn Brattørbrua skiltet 25 tonn totalvekt. Arm Pirbrua til Nyhavna Bk10 50 19,50 E39 Klett X E6–Møre og Romsdal grense Bk10 50 19,50 3 Hedmark grense–Ulsberg X E6 Bk10 50 19,50 70 Oppdal X E6–Langset X E39 Bk10 50 19,50
Nord-Trøndelag Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Sør-Trøndelag grense–Nordland grense Bk10 50 19,50 E14 Stjørdal X E6–riksgrense Sverige Bk10 50 19,50
31. mai Nr. 754 2010 1211 Norsk Lovtidend
Nordland Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Nord-Trøndelag gr./Smalvatnet–Troms Bk10 50 19,50 gr./Gratangseidet Arm Båfjellmo bru X arm–Båfjellmo bru X 73 Bk10 50 19,50 Arm Mobekk bru X kv.–Mo jernbanest Bk10 50 19,50 Arm Fauske st. Bk10 50 19,50 Arm Fauske nord–Fauske godst. X kv. Bk10 50 19,50 Arm Fagerneskaia Bk10 50 19,50 Arm Narvik–Narvik st. Bk10 50 19,50 E10 Riksgrense Bjørnfjell–Å parkeringsplass Bk10 50 19,50 Arm Osan fk. Bk10 50 19,50 Arm Moskenes fk. Bk10 50 19,50 E12 Tverrånes X E6–Umbuktu riksgrense Bk10 50 19,50 12 Tverrånes X E6–Vikaåsen–Toranes kai Bk10 50 19,50 73 Båfjellmo X E6–riksgrense Krutvatn Bk10 50 19,50 77 Storjord X E6–riksgrense Graddis Bk10 50 19,50 80 Fauske rkj. X E6–Bodø lufthavn Bk10 50 19,50 Arm Vågan fk. Bk10 50 19,50 Stormyra X R80–jernbanest.–Bodø fk. Bk10 50 19,50 85 Bogvika X E6–Sortland nord Bk10 50 19,50 827 Sopmmerset X E6–Sætran X E6 Bk10 50 19,50 833 Nautå bru X E10–Evenes flyplass Bk10 50 19,50
Troms Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Nordland gr./Gratangseid–Finnmark gr./Alteidet Bk10 50 19,50 E8 Riksgrense Galgujavri–Tomasjord X F53 Bk10 50 19,50 E8 Arm til Olderbakken X E6 Bk10 50 19,50 E8 Arm Sandvikeid–Ramfjordnes BkT8 50 19,50 E8 Arm Tromsdalen–Ishavskatedralen Bk10 50 19,50 E8 Arm Tromsdalen X E8arm–Tromsdalen X E8 Bk10 50 19,50 E10 Nordland gr. /Langvatnet–Nordland Bk10 50 19,50 gr./Higravfjorden E10 Arm til Lilleng fk. Bk10 50 19,50 E10 Arm til Steinsland fk. Bk10 50 19,50 83 Kjeldsundbr. V X 83–Sama rkj. F867/F83 Bk10 50 19,50 85 Gullesfjordbotn X E10–Nordland gr. Bk10 50 19,50 853 Andselv X E6–Bardufoss lufthavn Bk10 50 19,50 862 X E8–Trømsø lufthavn Bk10 50 19,50
Finnmark Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Troms gr./Alteidet –Kirkenes nye kai Bk10 50 19,50 E6 Arm Altagårdsskog–Bukta ds-kai Bk10 50 19,50 E69 Olderfjord X E6–Honningsvåg fk. Bk10 50 19,50 E75 Riksgrense Finland/Utsjoki-Vardø ds-kai Bk10 50 19,50 E75 Arm Vadsø gravpl X E6–Vadsø ds-kai Bk10 50 19,50 E105 Bjørkheim X E6– Storskog tollstasjon Bk10 50 19,50 92 Riksgrense Karigasniemi–Gievdneguoikka X 93 Bk10 50 19,50 93 Gakori X E6–riksgrense Kivilompolo Bk10 50 19,50 31. mai Nr. 754 2010 1212 Norsk Lovtidend
Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter 94 Skaidi X E6–Hammerfest kai Bk10 50 19,50 881 Elvebakken X E6–Alta lufthavn Bk10 50 19,50 887 Høybuktmoen V X E6–Kirkenes lufthavn Bk10 50 19,50 892 Lakselv kryss X E6/98–Banak flyplass Bk10 50 19,50 893 Nedre neiden X E6–riksgrense Neiden Bk10 50 19,50
7. Tømmertransport Tømmertransport med motorvogn og slepvogn kan utføres med 22 m vogntoglengde på veg som er merket 22 m i riksveglisten i pkt. 8 nedenfor og med 19,50* m i veglister for fylkesveger og kommunale veger. Vogntoget må være spesielt innrettet for tømmertransport. Høyden på slepvognen må ikke være mer enn 4 m. Vogntog spesielt innrettet for transport av tømmer med vogntog lengde mellom 19,50 og 22,00 meter, skal fra plassering på linje kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 meter og 2,00 meter. Ordningen omfatter sagtømmer, skurtømmer, rundtømmer med små dimensjoner, massevirke og slipvirke. Flis er ikke massevirke. Returgods på vogntog med lengde mellom 19,50 og 22 m er tillatt i forbindelse med tømmertransport i henhold til bestemmelsene her. Ved slik transport av returgods, skal det på forlangende godtgjøres at transporten er en returtransport ved at den forutgående tømmertransporten dokumenteres ved fraktbrev eller lignende. For transport av tømmer på vogntog innrettet for transport av tømmer mellom 21,5 og 22 meter med minst 7 aksler etter første ledd, tillates en totalvekt på 56 tonn på veg hvor dette er angitt i riksveglisten i pkt. 8 og med 50* i veglister for fylkesveg og kommunale veger. Dette gjelder ikke for vogntog innrettet for transport av tømmer som er kortere enn 21,50 meter uten last og ved transport av returgods. Tillatte lengder etter dette pkt. skal måles uten toleranse.
8. Vegliste for tømmertransport – riksveger Østfold Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E61 Riksgrensen/Svinesund–Akershus gr./Smørbekk Bk10 56 22 E6 Arm til Moss lufthavn Rygge Bk10 56 22 E182 Riksgrensen/Ørje–Askim V X Rv. 128 Bk10 56 22 E18 Askim V X Rv. 128–Spydeberg X Fv. 122 Bk10 50 22 E18 Spydeberg X Fv. 122–Akershus gr./Brekke 19 Patterød X E6/Rv. 120–Moss fk. Bk10 56 22 21 Svinesundparken X E6–Halden X Rv. 22 Bk10 56 22 22 Bergenhus X Rv. 111–Akershus gr./Krokedal Bk10 56 22 110 Jonsten X E6/Fv. 118–Rakkestadsvingen X Bk10 56 22 Rv. 111 111 Rakkestadsvingen X Rv. 110–Bergenshus X Rv. Bk10 56 22 22/Fv. 124 111 Øra–Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bk10 56 22 Hele E18 vil bli tillatt for 56 tonn etter åpning av Krosby-Knapstad (ca. oktober 2010). 1 Trekkbil og slepvogn med totallengde 24 meter og kjøretøybredde 2,60 meter tillates kjørt 5,5 km etter følgende rute: E6 Riksgr. v/Svinesund–Svinesundparken Rv. 21 Svinesundparken–X veg til Helle (Haldenterminalen)
31. mai Nr. 754 2010 1213 Norsk Lovtidend
Akershus Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Østfold gr./Smørbekk–Oslo gr./Myrer Bk10 56 22 E6 Oslo gr./Tangerud –Hedmark gr./Budalen Bk10 56 22 E16 Kjørbo X E18–Buskerud gr./Sollihøgda Bk10 56 22 E18 Østfold gr./Brekka–Oslo gr./Mastemyr Bk10 56 22 E18 Oslo gr./Lysaker bru–Buskerud gr./Padderudvann Bk10 56 22 2 Skibakk X E6/Fv. 452–Vormsund bru V Bk10 56 22 2 X Rv. 177 Vormsund bru V–Uvesund– Bk10 50 22 Oppakermoen 2 Uvesund–Oppakermoen–Hedmark gr./Dysterud Bk10 56 22 4 Oslo gr./Gjelleråsen–Oppland gr./Varpet Bk10 56 22 22 Hvam X E6–Østfold gr./Krokedal Bk10 56 22 23 Vassum X E6–Buskerud gr./Oslofjorden Bk10 56 22 35 Oppland gr./Leirsjøen–Lundbykrysset X E6 Bk10 56 22 120 Mosesvingen X Rv. 22–Skedsmovollen X E6 Bk10 56 22 150 Oslo gr./Granfosstunnelen–Lysaker X E18 Bk10 56 22 156 Vinterbro X E6–Stenfelt X E6 Bk10 56 22 159 Oslo gr./Robsrudenga X E6–Tangen nord X Bk10 56 22 Rv. 22 159 Arm X R159–X Fv. 352 Solheimsv. Bk10 56 22 (Robsrudenga) 163 Oslo gr./Tangerud sør–Robsrud vest X Rv. 159 Bk10 56 22
Oslo Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Akershus gr./Åsland–Ryen Bk10 56 22 E6 Ryen–Akershus gr./Tangerud Bk10 56 22 E6 Arm X E6 rkj. Ryen–X 190 Bk10 56 22 Gamlebyen(Svartdalstunnelen) E18 Akershus gr./Mastemyr–Bispevika Bk10 56 22 E18 Bispevika–Akershus gr./Lysaker bru Bk10 56 22 E18 Arm til Vippetangen via Skippergata og Bk10 56 22 Akershusstranda 4 Vaterland X Rv. 162–Bispelokket X E18 Bk10 50 19,50 4 Sinsen S V rkj. Fagerheimg.–Sinsenkysset Bk10 50 19,50 4 Sinsenkrysset–Akershus/Gjelleråsen Bk10 56 22 150 «Ring 3» Hovin X E6–Akershus Bk10 56 22 gr./Granfosstunnelen 159 Karihaugen X E6–Akershus gr./Robsrudenga Bk10 56 22 162 «Ring 1» Vaterland øst X Rv. 4–Filipstad X E18 Bk10 50 19,50 163 Økern vest X Rv. 150–Akershus gr./Tangerud Bk10 50 19,50 190 Alnabru X E6–Sørenga X E18 Bk10 56 22 191 Trosterud X E6–Nylandskrysset X Rv. 163 Bk10 50 19,50 191 Arm X 191 Kjelsrud–Alna (Alfasetv. til Bk10 50 19,50 Terminalområdet)
Hedmark Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Akershus gr./Budalen–Oppland gr./Mjøsbrua Bk10 56 22 E6 Arm til Brumunddal sentrum (Nils Amblisv) Bk10 56 22 31. mai Nr. 754 2010 1214 Norsk Lovtidend
Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter 2 Akershus gr./Dysterud–Riksgrensen/Magnor Bk10 56 22 3 Kolomoen X E6–X pv. til Åstdalen Bk10 56 22 3 X pv. til Åstdalen Åsta bru S–X pv. Åsta bru S Bk10 50 22 3 X pv. Åsta bru N–X pv. til Estenvollan Bk10 56 22 3 X pv. til Estenvollan–X pv. til Bjørkeng Bk10 50 22 3 X pv. til Bjørkeng–Sør-Trøndelag gr./Gardli Bk10 56 22 3 Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk10 56 22 20 Kongsvinger øst X Rv. 2–X avkj. Norsenga Bk10 50 22 tømmerterminal 20 X avkj. Norsenga tømmerterminal–Glåmbrua øst X Bk10 56 22 Rv. 25 25 Hamar X Fv. 222–Ånestad X Rv. 3 Bk10 56 22 25 Terningmoen X Rv. 3–Riksgrensen/Bergulvkjølen Bk10 56 22 200 Jaren X Rv. 20–Riksgrensen/Riksåsen Bk10 56 22
Oppland Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Hedmark gr./Mjøsbrua–Biri travbane X Fv. Bk10 56 22 E6 Biri travbane X Fv. –Vingrom X Fv. 250 Bk10 50 22 E6 Vingrom X Fv. 250–Ringebu S X Fv. Brugata Bk10 56 22 E6 Ringebu S X Fv. Brugata–Ringebu N X Bk10 50 22 Bjørgemogata E6 Ringebu N X Bjørgemogata–Sør-Trøndelag Bk10 56 22 gr./Grønbakken E6 Mesnadalsarmen til Fv. 213 Lillehammer S Bk10 56 22 E6 Arm til Fv. 213 Sannom, Lillehammer N Bk10 56 22 E16 Buskerud gr./Begnadalen–Sogn og Fjordane Bk10 56 22 gr./Fossebakken E136 Dombås krk X E6–X kv. til Jora industriområde Bk10 56 22 E136 X kv. til Jora industrområde–Joramo/X kv. til Bk10 50 22 Brustugu E136 Joramo/X kv. til Brustugu–Møre og Romsdal Bk10 56 22 gr./Bjørnekleiv 4 Akershus gr./Varpet–Mjøsbrua vest X E6 Bk10 56 22 15 Otta bru X E6–Bismo X Kv. Bk10 56 22 15 Bismo X Kv–Sogn og Fjordane gr./Oppljostunnelen Bk10 50 22 35 Buskerud gr./Eggemoen–Sand X Rv. 4 Bk10 56 22 35 Grulikrysset X Rv. 4–Akershus/Leirsjøen Bk10 56 22
Buskerud Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E16 Akershus gr.–Oppland gr. Bk10 56 22 E18 Akershus gr.–Vestfold gr. Bk10 56 22 E134 Bangeløkka–Telemark gr. Bk10 56 22 7 Ve–Sandaker bru Bk10 56 22 7 Over Sandaker og Sætra bruer Bk10 50 22 7 Over Gulsvik bru Bk10 50 22 7 Gol–Geilo Bk10 50 22 7 Geilo–Hordaland gr. Bk10 50 19,50 23 Akershus gr. Oslofjordtunnelen–Kjellstad Bk10 56 22 31. mai Nr. 754 2010 1215 Norsk Lovtidend
Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter 35 Haug (Langebru)–X Hellefossv. ved Hokksund bru Bk10 56 22 sør 35 Over Hokksund bru–Lerberg Bk10 50 22 35 Lerberg–Vikersund N Bk10 56 22 35 Vikersund–Styggedal X E16 Bk10 50 22 Fv. 35 Styggedal–Hønefoss sentrum BK50 50 19,50 Fv. 35 Ringerike sykehus–Hov Fv. 35 Veien–Hønefoss samf.hus Omkjøringsveg Hønefoss for 22 m vogntog: E16/Rv. 35 Styggedal–Nymoen–Hov X Fv. 35– Oppland gr. 35 X E16 /Nymoen–Hov–Oppland gr. Bk10 56 22 52 Gol vest–Sogn og Fjordane gr. Bk10 50 19,50 282 Bangeløkka X E18/E134–over Strømsø bru til X Bk10 56 22 kommunal veg til Holmen kai 282 Holmen bru N–Holmen Bru S (Bragernesløpet)1 Bk10 50 22 282 X rkj. ved Holmen bru–Brakerøya X Rv. 283 Bk10 56 22 1 Totalvekt over 50 tonn: omkjøring via Bangeløkka–Kjellstad.
Vestfold Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E18 Buskerud grense–Solum Telemark grense Bk10 56 22 E18 Fokserød X E18–Sandefjord lufthavn Torp Bk10 56 22 19 Horten ferje–Undrumsdal X E18 Bk10 56 22 40 Revet Larvik ferje–Bommestad X E18 Bk10 56 22
Telemark Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E18 Vestfold gr.–Aust-Agder gr. Bk10 56 22 E134 Buskerud- Hordaland gr. Bk10 56 22 E134 Arm Edland vest–Edland kro Bk10 56 22 9 Aust-Agder gr.–X E134 (Haukeli) Bk10 56 22 36 X E18 (Moheim)–X E134 (Seljord) Bk10 50 22 36 Arm Hauen–Kjørbekk X Fv. 354 Bk10 50 22 36 Arm til Bergan brygge Bk10 50 22 36 Arm til Årnes brygge Bk10 50 22 41 Aust-Agder gr.–X E134 (Brunkeberg) Bk10 56 22
Aust-Agder Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E18 Telemark grense- Vest Agder grense Bk10 56 22 9 Vest-Agder gr.–Rotemo X Fv. 45 Bk10 56 22 9 Rotemo X Fv. 45–Hovden 50 22 9 Hovden–Telemark grense 56 22 41 Telemark gr.–Gjermundnes X Fv. 415 Bk10 56 22 (Gjermundnes bru) 31. mai Nr. 754 2010 1216 Norsk Lovtidend
Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter 41 Gjermundnes bru over Nidelva sør for Åmli Maks Bk10 50 22 50 tonn over Gjermundnes bru 41 Gjermundnes bru–Vest-Agder grense 56 22 41 Arm Herefoss nord–Herefoss st. 420 Øygardsdalen X Fv. 420–Lillesand X Fv. 402 Bk10 50 22 420 Lillesand X Fv. 402–Vest-Agder grense Bk10 56 22 420 Arm Tingsaker rkj. V–Tingsaker rkj. X E18 Bk10 56 22 420 Arm Kjerlingland rkj.–Brønningsmyr rkj. S X E18 Bk10 56 22
Vest-Agder Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E18 Aust-Agder gr.–Kristiansand Bk10 56 22 E39 Kristiansand–Lyngdal Bk10 56 22 E39 Lyngdal–Rogaland gr. Bk10 50 22 9 Kristiansand–Aust-Agder gr. Bk10 50 22 41 Timenes X E18–Aust-Agder gr. Bk10 50 22 420 Aust-Agder gr./Studeheia–Sørlandsparken rkj. X Bk10 50 22 E18 451 Bøenskryss–Kjevik Bk10 50 22
Rogaland Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E39 Vest-Agder gr.–Stavanger Bk10 50 22 E39 Stavanger–Hordaland gr. Bk10 50 19,50 E39 Hinna X Rv. 510–Boganes X Rv. 44 Bk10 50 19,50 E39 Våland sør X E39–Kiellandsmyr Bk10 50 19,50 E39 Mortavika fk.–Arsvågen fk. Bk10 50 19,50 E134 Hordaland gr.–Haugesund sør X Rv. 47 Bk10 50 19,50 13 Hove X E39–Hogstadkrossen Bk10 50 19,50 13 Hogstadkrossen–Høle X Rv. 508 T8 50 12,40 13 Høle X Rv. 508–Torgerkrossen X Fv. 513 Bk10 50 19,50 13 Torgerkrossen X Fv. 513–Hordaland gr. Bk10 50 19,50 13 Lauvvik fk.–Oanes fk. Bk10 50 19,50 13 Hjelmeland fk.–Nesvik fk. Bk10 50 19,50 42 Helleland X E39–Egersund stasjon X Rv. 44 Bk10 50 19,50 44 Jernbanev. X Rv. 42–Jærv. Rv. 502 Bk10 50 19,50 44 Skjæveland X Fv. 325–Soma X E39 Bk10 50 19,50 47 Nygård X Rv. 518–Haugesund X E134 Bk10 50 19,50 47 Nygård X Rv. 47–Husøy ferjeterminal Bk10 50 19,50 502 Eie bru X Rv. 44–Egersund ferjeterminal Bk10 50 19,50 509 Stangeland–Soma X E39 Bk10 50 19,50 509 Sømmevågen–Kiellandsmyr X E39 Bk10 50 19,50 509 Sømmevågen–Stavanger lufthavn Bk10 50 19,50 510 Sømmevågen X Rv. 509–Hinna X E39 Bk10 50 19,50 518 Nygård X Rv. 47–Helganes flyplass Bk10 50 19,50
31. mai Nr. 754 2010 1217 Norsk Lovtidend
Hordaland Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E16 Sogn og Fjordane gr./Gudvangen–Voss X E16 Bk10 50 19,50 E16 Voss X E16–Trengereid X Fv. 7 Bk10 60 22 E16 Trengereid X Fv. 7–Vågsbotn X E39 Bk10 50 19,50 E16 Arm Sivle X E16–Stalheim/Brekke X E16 Bk10 50 12,40 (Stalheimskleiva) E39 Rogaland gr./Fjon–Sogn og Fjordane gr./Jernfjell Bk10 50 19,50 E39 Sandvikvåg fk.–Halhjem fk. Bk10 50 19,50 E39 Meatjønn aust X E39–Skjersholmane fk. Bk10 50 19,50 E134 Telemark gr./Ståvatn–Jøsendal X Rv. 13 Bk10 50 19,50 E134 Jøsendal X Rv. 13–Rogaland gr./Fikse Bk10 50 19,50 7 Brimnes fk.–Brimnes X Rv. 13 Bk10 50 19,50 7 Buskerud/Halne–Brimnes X Rv. 13 Bk10 50 19,50 7 Brimnes fk.–Bruravik fk. Bk10 50 19,50 7 Bruravik fk.–Granvin X Rv. 7 Bk10 50 19,50 13 Jøsendal X E134–Brimnes X Rv. 7 Bk10 50 19,50 13 Kinsarvik X Rv. 13–Kinsarvik fk. Bk10 50 19,50 13 Øvre Granvin X Rv. 7–Voss Bk10 60 22 13 Rogaland/Uføreberget–Horda X E134 Bk10 50 19,50 13 Vinje X E16–Sogn og Fjordane/Vikafjell Bk10 50 19,50 555 Nygårdstangen X E39–Beinastaden X Fv. 561 Bk10 50 19,50 555 Puddefjordbrua arm–Dokkeskjærskaien Bk10 50 19,50 555 Nygårdstunnel arm–Dokkeskjærskaien Bk10 50 19,50 562 Nøstebryggen fk.–X Rv. 555 Nøstet Bk10 50 19,50 580 Hop–Flesland Bk10 50 19,50
Sogn og Fjordane Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E16 Oppland gr./Fossebakken–Hordaland Bk10 50 19,50 gr./Gudvangen E39 Hordaland gr./Jernfjell–Møre og Romsdal Bk10 50 19,50 gr./Alflotevatnet E39 Oppedal fk.–Lavik fk. Bk10 50 19,50 E39 Anda fk.–Lote fk. Bk10 50 19,50 5 Håbakken X E16–Fugleskjærskaia Florø Bk10 50 19,50 5 Fodnes fk.–Manheller fk. Bk10 50 19,50 13 Hordaland gr./Vikafjellet–Vangsnes fk. Bk10 50 19,50 13 Vangsnes fk.–Hella fk. Bk10 50 19,50 15 Oppland gr./Oppljostunnelen–Måløy sør X Rv. 617 Bk10 50 19,50 52 Buskerud gr./Eldrehaugen–Borlaug X E16 Bk10 50 19,50 55 Stedje rundkjøring X Rv. 5 (Sogndal)–Hella fk. Bk10 50 19,50 616 Måløy nord X Rv. 617–Port Måløy hamn Bk10 50 19,50 617 Måløy sør X Rv. 15–Måløy nord X Rv. 616 Bk10 50 19,50
Møre og Romsdal Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E39 Sogn og Fjordane gr.–Folkestad Bk10 50 22 E39 Volda fk.–Sør –Trøndelag gr. Bk10 50 22 E39 Arm Brastad–Skorgeneset Bk10 50 22 E39 Arm til Molde lufthavn, Årø Bk10 50 22 31. mai Nr. 754 2010 1218 Norsk Lovtidend
Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E136 Oppland gr.–Spjelkavik Bk10 50 22 E136 Spjelkavik–Skutvika Bk10 50 19,5 70 Sør-Trøndelag gr.–Sunndalsøra–Tingvoll– Bk10 50 22 Øygarden–Bergsøya–Kristiansund 658 Ålesund aust- Ålesund lufthavn Bk10 50 19,5 658 Arm til Flatholmen Bk10 50 19,5 681 Arm til Kvernberget lufthavn Bk10 50 19,5
Sør-Trøndelag Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Oppland grense–Støren X Fv. 30 Bk10 50 22 E6 Støren X Fv. 30–Nord-Trøndelag grense Bk10 56 22 Ikke gjennom Trondheim by Skiltet rute i Trondheim by: Arm Sluppen–Holtermannsvei–Elgseterg.–Elgseter Bk10 50 19,50 bru–Prinsensg.–Olav Tryggvasonsg.–Bakke bru– Innherredsv. Gildheim–Rotvoll bru Arm Søndreg. X Olav Tryggvasonsg.–Trondheim Bk10 50 19,50 jernb.stasjon–Nidelv bru–X Innherredsv. Arm Kjøpmannsg. X Olav Tryggvasonsg.– Bk10 50 19,50 Brattøra/Trondheim havn Brattørbrua skiltet 25 tonn totalvekt. Arm Pirbrua til Nyhavna Bk10 50 19,50 E39 Klett X E6–Forve X Fv. 470 Bk10 56 22 Maks 50 tonn over Forve bru E39 Forve X Fv. 470–Møre og Romsdal grense 50 22 3 Hedmark grense–Ulsberg X E6 Bk10 50 22 70 Oppdal X E6–Langset X E39 Bk10 50 22
Nord-Trøndelag Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Sør-Trøndelag gr.–Stjørdal–Skogn–Gartland X Fv. Bk10 56 22 775 E6 Gartland X Fv. 775–Nordland grense Bk10 50 22 E14 Stjørdal X E6–Turifoss X Fv. 751 Bk10 56 22 E14 Turifoss X Fv. 751–riksgrense Sverige Bk10 50 22
Nordland Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Nord-Trøndelag gr./Smalvatnet–Mo i Rana X E12 Bk10 50 22 E6 Mo i Rana X E12–Rognan Bk10 56 22 E6 Rognan–Troms gr./Gratangseidet Bk10 50 22 E6 Arm Båfjellmo bru X arm–Båfjellmo bru X 73 Bk10 50 22 E6 Arm Mobekk bru X kv–Mo jernbanest Bk10 50 22 E6 Arm Fauske st. Bk10 50 22 E6 Arm Fauske nord–Fauske godst. X kv. Bk10 50 22 E6 Arm Fagerneskaia Bk10 50 22 31. mai Nr. 754 2010 1219 Norsk Lovtidend
Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Arm Narvik–Narvik st. Bk10 50 22 E10 Riksgrense Bjørnfjell–Å parkeringsplass Bk10 50 22 E10 Arm Osan fk. Bk10 50 22 E10 Arm Moskenes fk. Bk10 50 22 E12 Tverrånes X E6–Umbukta riksgrense Bk10 56 22 12 Tverrånes X E6–Vikaåsen–Toranes kai 73 Båfjellmo X E6–riksgrense Krutvatn Bk10 56 22 77 Storjord X E6–riksgrense Graddis Bk10 50 22 80 Fauske rkj. X E6–Bodø lufthavn Bk10 50 22 80 Arm Vågan fk. Bk10 50 22 80 Stormyra X R80–jernbanest–Bodø fk. Bk10 50 22 85 Bogvika X E6–Sortland nord Bk10 50 22 827 Sopmmerset X E6–Sætran X E6 Bk10 50 22 833 Nautå bru X E10–Evenes flyplass Bk10 50 19,50
Troms Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Nordland gr./Gratangseid–Finnmark gr./Alteidet Bk10 50 22 E8 Riksgrense Galgujavri–Tomasjord X F53 Bk10 50 22 E8 Arm til Olderbakken X E6 Bk10 50 22 E8 Arm Sandvikeid–Ramfjordnes BkT8 50 19,50 E8 Arm Tromsdalen–Ishavskatedralen Bk10 50 22 E8 Arm Tromsdalen X E8arm–Tromsdalen X E8 Bk10 50 22 E10 Nordland gr. /Langvatnet–Nordland Bk10 50 22 gr./Higravfjorden E10 Arm til Lilleng fk. Bk10 50 22 E10 Arm til Steinsland fk. Bk10 50 22 83 Kjeldsundbr. V X 83–Sama rkj. F867/F83 Bk10 50 22 85 Gullesfjordbotn X E10–Nordland gr. Bk10 50 22 853 Andselv X E6–Bardufoss lufthavn Bk10 50 22 862 X E8–Trømsø lufthavn Bk10 50 22
Finnmark Riksveg Bruksklasse Maks. Tillatt nr. totalvekt tonn vogntoglengde meter Vinter E6 Troms gr./Alteidet–Kirkenes nye kai Bk10 50 22 E6 Arm Altagårdsskog–Bukta ds-kai Bk10 50 22 E69 Olderfjord X E6–Honningsvåg fk. Bk10 50 22 E75 Riksgrense Finland/Utsjoki-Vardø ds-kai Bk10 50 22 E75 Arm Vadsø gravpl X E6–Vadsø ds-kai Bk10 50 22 E105 Bjørkheim X E6–Storskog tollstasjon Bk10 50 22 92 Riksgrense Karigasniemi–Gievdneguoikka X 93 Bk10 50 22 93 Gakori X E6–riksgrense Kivilompolo Bk10 50 22 94 Skaidi X E6–Hammerfest kai Bk10 50 22 881 Elvebakken X E6–Alta lufthavn Bk10 50 22 887 Høybuktmoen V X E6–Kirkenes lufthavn Bk10 50 22 892 Lakselv kryss X E6/98–Banak flyplass Bk10 50 22 893 Nedre neiden X E6–riksgrense Neiden Bk10 50 22
31. mai Nr. 754 2010 1220 Norsk Lovtidend
9. Særlige bestemmelser for modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn Fram til 1. juni 2011 gjelder i tillegg følgende særbestemmelser for modulvogntog: a) Tillatt aktuell totalvekt for modulvogntog på offentlig veg: Modulvogntog inntil 25,25m kan ha maks 60 tonn når avstanden fra første til siste aksel i vogntoget er minst 19 meter. b) Tillatte modulvogntog: Tillatte «modulvogntog» på 25,25 meter er sammensatt av kjøretøyer som ikke overstiger EUs dimensjonsgrenser som fastlagt i rådsdirektiv 96/53/EF. De aktuelle modulvogntog er: 1. Bil med utvendig lastelengde ikke over 7,82 m påkoblet en «dolly» med en semitrailer som ikke har lengde over 13,61 m. 2. Semitrailervogntog med største lengde 16,5 m påkoblet en påhengsvogn med utvendig lastelengde ikke over 7,82 m. 3. Semitrailer med vekselbeholder/container med utvendig lengde ikke over 7,82 m påkoblet en semitrailer som ikke er over 13,61 m. c) Ved bruk av modulvogntog gjelder i tillegg: 1. Sum utvendig lasteplanlengde målt bak førerhuset skal ikke overstige 21,43 m. 2. Vogntog skal ikke ha mer enn 2 ledd som vogntogets deler kan dreies om horisontalplanet. 3. Alle kjøretøyer som inngår i modulvogntog skal ha ABS-bremser. 4. Vogntog skal kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius: 12,5 og 2 m. 5. Trekking av inntil to tilhengere tillates. d) Største tillatte lengder etter dette punkt skal måles uten toleranse. e) Farlig gods, i henhold til forskrift 1. desember 2006 nr. 1331 om transport av farlig gods på veg og jernbane, vil ikke være tillatt å frakte med modulvogntog. 10. Vegliste riksveger for modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn Fram til 1. juni 2011 kan modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn kjøre på følgende riksveger: Vegnr. Bruksklasse Maks. total- Tillatt vekt tonn vogntoglengde i meter Vinter Rv. 893 Riksgrensen Øvre Neiden–Neiden X E6 Bk10 60 25,25 E6 X Rv. 893 Neiden til Hurtigrutekaia i Kirkenes Bk10 60 25,25 med arm til Linjegodsterminalen på Hesseng E8 Riksgrensen Helligskogen–X E6 Skibotn Bk10 60 25,25 E6 X E8/E6 Skibotn nordover til Skibotn- Bk10 60 25,25 terminalen E6 X E8/E6 Skibotn sørover til Nallovuohppa Bk 10 60 25,25 (omlastningsplass) E12 Riksgrensen Umbukta–Mo i Rana X E12/E6/ Bk10 60 25,25 Rv. 12 Rv.12 Mo i Rana X E12/E6/–X Kv. 1386 Vikaåsen Bk10 60 25,25 E6 Riksgr. v/Svinesund–X Rv. 190 Bk10 60 25,25 Ekebergtunnelen–Berger X Kv. Bølerveien Bk10 60 25,25 Rv. 2 Riksgr. v/Magnor–X Fv. 175 Gjemselund bru Bk10 60 25,25 Rv. 21 X E6 Svinesundsparken- X Halden Fv. 22 Bk10 60 25,25 Rv. 111 X E6 Årum–X Kv. Øraveien Bk10 60 25,25 Rv. 111 X E6 Årum–X Rv.111/ Fv. 118 Hafslund Bk10 60 25,25 Rv.111/Fv. X Rv. 111/ Fv. 118 Hafslund–X Rv.111/ Fv. Bk10 60 25,25 118 118 Dondern Rv.111 X Rv.111/Fv. 118 Dondern–X Kv. Til Bk10 60 25,25 Rudskogen Næringspark Rv.19 X E6 Patterød–Moss fergekai X Kv. Strandgata Bk10 60 25,25 Rv. 150 Ulvensplitten X E6–X Rv. 163 Økern Bk10 60 25,25 Rv. 163 X Rv. 150 Økern–X Kv. Jernkroken Bk10 60 25,25 Rv. 191 X Rv. 163 Nyland–X E6 Trosterud m/arm til Bk10 60 25,25 Alfaset postterminal/Alnabruterminalen Rv. 190 X E6 Alnabru–X E18 Sørenga Bk10 60 25,25 E 18 X Rv. 190 Sørenga–Bispelokket X Privat veg– Bk 10 60 25,25 Havnevegen 1. juni Nr. 755 2010 1221 Norsk Lovtidend
Vegnr. Bruksklasse Maks. total- Tillatt vekt tonn vogntoglengde i meter Vinter Rv. 159 X E6 Karihaugen–X Rv. 22 Bk10 60 25,25 Rv. 163 X Rv. 159 Visperud til Postterminalen, Robsrud Bk10 60 25,25 Rv. 22 X Rv. 159–X kv. Leiravegen Bk10 60 25,25
11. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser Forskriften trer i kraft 1. juni 2010. Fra samme dato oppheves forskrift 20. januar 2009 nr. 78 om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg.
1. juni Nr. 755 2010
Forskrift om tillatelse for radioutstyr i norskregistrert luftfartøy Hjemmel: Fastsatt av Post- og teletilsynet 1. juni 2010 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 8–1, § 6–2 og kapittel 10, jf. Kronprinsreg.res. 4. juli 2003 nr. 881 om funksjonsfordeling innen myndigheten etter lov om elektronisk kommunikasjon pkt. 1 og 2. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II og vedlegg XI (direktiv 98/34/EF endret ved direktiv 98/48/EF), vedlegg XIII nr. 66n (forordning (EF) nr. 1592/2002 endret ved forordning (EF) nr. 1643/2003, forordning (EF) nr. 1701/2003 og forordning (EF) nr. 334/2007), nr. 66p (forordning (EF) nr. 1702/2003 endret ved forordning (EF) nr. 381/2005, forordning (EF) nr. 706/2006, forordning (EF) nr. 335/2007 og forordning (EF) nr. 375/2007), nr. 66t (forordning (EF) nr. 549/2004), nr. 66u (forordning (EF) nr. 550/2004), nr. 66v (forordning (EF) nr. 551/2004), nr. 66w (forordning (EF) nr. 552/2004) og nr. 66q (forordning (EF) nr. 2042/2003). Kunngjort 4. juni 2010 kl. 14.15. § 1. Formål Forskriften skal sikre god og trygg radiokommunikasjon til og fra sivilt luftfartøy og gjennomføre internasjonale forpliktelser ved radiokommunikasjon til og fra sivilt luftfartøy. § 2. Virkeområde Forskriften fastsetter krav til radioutstyr i norskregistrert luftfartøy og bruken av utstyret, herunder frekvensbruk, i kommunikasjon med radioutstyr på land, på sjø eller i annet luftfartøy, direkte eller via satellitt. § 3. Krav om tillatelse Bruk av radioutstyr i norskregistrert luftfartøy krever tillatelse fra Post- og teletilsynet. Tillatelse gis til person eller selskap som er ansvarlig for drift av norskregistrert luftfartøy. Tillatelse til bruk av radioutstyr skal oppbevares om bord i luftfartøyet. Tillatelsen kan ikke overdras. § 4. Søknad Søknad sendes til Post- og teletilsynet på fastsatt skjema. Privatpersoner som har fødselsnummer i folkeregisteret, skal opplyse dette. Enheter, foretak, foreninger, andelslag, sameier, organisasjoner mv. som har organisasjonsnummer fra Brønnøysundregistrene, skal opplyse dette. Søkere og innehavere av tillatelse for radioutstyr i norskregistrert luftfartøy som ikke er registrert med organisasjonsnummer fra Brønnøysundregistrene eller fødselsnummer fra folkeregisteret, skal informere Post- og teletilsynet skriftlig om adresseendringer, straks etter at endringen har skjedd. § 5. Oppsigelse og endringer Før det installeres radioutstyr i luftfartøy skal det søkes skriftlig til Post- og teletilsynet om tillatelse til bruk av radioutstyret. Fjerning av radioutstyr som det foreligger tillatelse til bruk av, skal meldes skriftlig til Post- og teletilsynet straks utstyret er tatt ut. Dersom andre overtar ansvaret for driften av luftfartøyet, har innehaver av tillatelse til bruk av radioutstyr i luftfartøyet ansvar for at tillatelsesdokumentet straks blir returnert til Post- og teletilsynet sammen med opplysninger om hvem som overtar ansvaret for driften av luftfartøyet. Dersom et fartøy blir avregistrert fra norsk luftfartøyregister, har innehaver av tillatelse til bruk av radioutstyr i luftfartøyet ansvar for å returnere tillatelsesdokument til Post- og teletilsynet og sørge for at norsk identitet blir slettet fra radioutstyr straks melding om avregistrering er sendt til Luftfartstilsynet. Det skal dokumenteres overfor Post- og teletilsynet at slettingen er utført. Dersom radioutstyr konfigurert med norsk identitet tas ut av et luftfartøy, skal innehaver av tillatelse for radioutstyret sørge for at identiteten blir slettet fra utstyret senest 4 uker etter at det er tatt ut av fartøyet. Det skal dokumenteres overfor Post- og teletilsynet at slettingen er utført. § 6. Krav til utstyr Radioutstyret skal tilfredsstille kravene i anneks 10 til konvensjonen av 7. desember 1944 om internasjonal sivil luftfart (Chicagokonvensjonen) fra den internasjonale organisasjon for sivil luftfart (International Civil Aviation Organization, ICAO) som Norge har sluttet seg til. 1. juni Nr. 755 2010 1222 Norsk Lovtidend
Radioutstyret skal også være i samsvar med felles europeiske krav som Norge har sluttet seg til, jf. forskrift 26. januar 2007 nr. 99 om etablering av felles europeisk luftrom, jf. forordning (EF) nr. 552/2004 om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for styring av lufttrafikken (samvirkingsforordningen). Radioutstyr som tilfredsstiller kravene fastsatt av det europeiske flysikkerhetsbyrå (European Aviation Safety Agency, EASA), anses å være i samsvar med første til tredje ledd, jf. forskrift 23. mai 2005 nr. 459 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1592/2002 av 15. juli 2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå mv. (EASA-forskriften) og forskrift 24. mai 2005 nr. 461 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1702/2003 av 24. september 2003 om fastsettelse av gjennomføringsregler for luftdyktighetssertifisering og miljøsertifisering for luftfartøyer og tilhørende produkter, deler og utstyr, og for sertifisering av konstruksjons- og produksjonsorganisasjoner (sertifiseringsforskriften), vedlegg 1, forordning (EF) nr. 1702/2003, vedlegg Part 21A.303. Radioutstyr som er godkjent i et EØS-land før 28. september 2003, ansees å være i samsvar med første til tredje ledd, jf. sertifiseringsforskriften. Samsvar skal dokumenteres på forespørsel. § 7. Bruk av radioutstyr Radioutstyr skal bare brukes til nødvendig kommunikasjon. Nødutstyr som er tatt ut av drift, skal ikke være tilkoplet strømkilde. Bruksbegrensningene etter denne bestemmelsen gjelder ikke i nødsituasjoner. Sendinger skal kunne identifiseres. Utsendt identitet skal være i samsvar med den identiteten som fremgår av tillatelsen. Utstyr som kan konfigureres med 24-bit ICAO ID («ICAO 24-bit Aircraft Address»), skal være konfigurert med denne. Det er forbudt å sende falske eller misvisende meldinger, herunder nødsignaler og nødmeldinger. § 8. Lytteplikt Under flyging skal det lyttes på internasjonale aeromobile nødfrekvenser så langt det er praktisk mulig. Radiooperatør plikter å prioritere nødkallinger og nødmeldinger foran annen kommunikasjon. Luftfartsmyndighetene har i forskrifter fastsatt krav om tiltak og prosedyrer som skal iverksettes ved mottak av nødkallinger og nødmeldinger. § 9. Tilsyn Post- og teletilsynet kan ta med radioutstyr for nærmere kontroll dersom det er nødvendig. Post- og teletilsynet kan kreve å få utstyr vederlagsfritt tilsendt for kontroll. § 10. Midlertidige tillatelser Når særlige grunner foreligger og det ikke vil være i strid med EØS-avtalen, kan Post- og teletilsynet utstede midlertidige tillatelser. § 11. Gebyr Det betales gebyr for tillatelsen etter ekomloven § 12–1 og den til enhver tid gjeldende forskrift om gebyr til Post- og teletilsynet. § 12. Dispensasjon Politi-, helse-, brann- og annen nød- og beredskapstjeneste kan søke om dispensasjon fra krav i denne forskrift for tjenestebruk av radioutstyr. § 13. Sanksjoner Ved brudd på plikter etter forskriften kan Post- og teletilsynet gjennomføre sanksjoner etter ekomloven kapittel 10. Overtredelsesbot etter ekomloven § 10–13 første ledd nr. 2 kan gis ved brudd på pliktene etter forskriften § 3 og § 5 til og med § 8. Dersom Post- og teletilsynet sender skriftlig melding om at tillatelsen er trukket tilbake, skal tillatelsesdokument straks returneres til Post- og teletilsynet. § 14. Straff Brudd på plikter etter forskriften straffes etter ekomloven § 12–4. § 15. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft den 1. juli 2010. Fra samme tid oppheves forskrift 21. desember 2001 nr. 1612 om tillatelse for radioutstyr i norskregistrert luftfartøy. 3. juni Nr. 758 2010 1223 Norsk Lovtidend
2. juni Nr. 756 2010
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2010 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 2. juni 2010 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16 og § 36 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 4. juni 2010 kl. 14.15.
I I forskrift 17. desember 2009 nr. 1587 om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2010 gjøres følgende endringer: § 6 overskriften skal lyde: § 6. Bifangst for konvensjonelle kystfartøy § 6 skal lyde: For fartøy som ikke har adgang til å delta i direktefisket etter blåkveite, er det ved fiske etter andre fiskeslag nord for 62° N tillatt å ha blåkveite som bifangst. Mengden blåkveite om bord til enhver tid, ved avslutning av fisket og av landet fangst kan ikke overskride 7 %. Fartøy som leverer flere ganger pr. uke, kan likevel ha en større bifangst dersom mengden blåkveite som til sammen leveres per uke, ikke overstiger innblandingsprosenten etter første ledd. Innblandingsprosenten avregnes basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i tidsrommet fra mandag kl. 0000 til søndag kl. 2359. Fartøy over 28 meter største lengde kan, uavhengig av første og annet ledd, ikke ha mer enn 17,5 tonn blåkveite som bifangst. Blåkveite tatt som bifangst før fartøyet deltar i det direkte fisket går til fradrag i det enkelte fartøys maksimalkvote i det direkte fisket. II Endringene trer i kraft straks.
3. juni Nr. 757 2010
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2010 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 3. juni 2010 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16 og § 36 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 4. juni 2010 kl. 14.15.
I I forskrift 17. desember 2009 nr. 1587 om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2010 gjøres følgende endring: § 6 første ledd skal lyde: For fartøy som ikke har adgang til å delta i direktefisket etter blåkveite, eller når dette fisket ikke er tillatt, er det ved fiske etter andre fiskeslag nord for 62° N tillatt å ha blåkveite som bifangst. Mengden blåkveite om bord til enhver tid, ved avslutning av fisket og av landet fangst kan ikke overskride 7 %. II Endringen trer i kraft straks.
3. juni Nr. 758 2010
Forskrift om endring i forskrift om ikraftsetting av lov 27. juni 2008 nr. 63 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv. (regler om spesialfond) og lov 11. desember 2009 nr. 120 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond, og endringer i enkelte forskrifter til lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 3. juni 2010 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 63 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv. (regler om spesialfond) del III, jf. delegeringsvedtak 27. juni 2008 nr. 749 Kunngjort 4. juni 2010 kl. 14.15. 4. juni Nr. 761 2010 1224 Norsk Lovtidend
I I forskrift 26. mars 2010 nr. 466 om ikraftsetting av lov 27. juni 2008 nr. 63 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv. (regler om spesialfond) og lov 11. desember 2009 nr. 120 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond, og endringer i enkelte forskrifter til lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: § 1. Ikrafttredelse Lov 27. juni 2008 nr. 63 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv. (regler om spesialfond) med unntak av verdipapirfondloven § 6–12a, og lov 11. desember 2009 nr. 120 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond settes i kraft samtidig med denne forskrift. II Endringen settes i kraft straks.
3. juni Nr. 759 2010
Forskrift om oppbevaring av elektronisk regnskapsmateriale i andre EØS-land Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 3. juni 2010 med hjemmel i forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring § 7–5 første ledd femte punktum. Kunngjort 4. juni 2010 kl. 14.15. § 1. Oppbevaring av elektronisk regnskapsmateriale i andre EØS-land Følgende EØS-land oppfyller vilkårene som nevnt i bokføringsforskriften § 7–5 første ledd første punktum: a) Danmark b) Finland c) Island d) Sverige. § 2. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.
4. juni Nr. 760 2010
Ikraftsetting av lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. juni 2010 med hjemmel i lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) § 11–1. Fremmet av Olje- og energidepartementet. Kunngjort 4. juni 2010 kl. 14.15. Lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) trer i kraft fra 1. juli 2010.
4. juni Nr. 761 2010
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2010 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 4. juni 2010 med hjemmel i forskrift 17. desember 2009 nr. 1558 om regulering av fisket etter øyepål i 2010 § 7. Kunngjort 4. juni 2010 kl. 14.15. I I forskrift 17. desember 2009 nr. 1558 om regulering av fisket etter øyepål i 2010 gjøres følgende endring: § 2 nytt fjerde ledd skal lyde: Dersom Fiskeridirektoratet ikke fastsetter en faktor i henhold til andre ledd er fartøy med adgang til å delta unntatt fra kravet om ikke å ta om bord og levere større fangst pr. tur enn den fastsatte konsesjonskapasiteten, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–8 første ledd og § 2–12 første ledd. II Endringen trer i kraft straks. 3. mai Nr. 763 2010 1225 Norsk Lovtidend
4. juni Nr. 762 2010
Ikraftsetting av lov 4. juni 2010 nr. 19 om endringar i sentralbanklova Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. juni 2010 med hjemmel i lov 4. juni 2010 nr. 19 om endringar i sentralbanklova del II. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 4. juni 2010 kl. 14.15. Endringene i § 7 trer i kraft 1. juli 2010. Endringene i § 30 trer i kraft 1. januar 2011.
3. mai Nr. 763 2010
Forskrift om endring i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 3. mai 2010 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9, § 16 og § 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzy (forordning (EF) nr. 396/2005 endret ved forordning (EF) nr. 178/2006, forordning (EF) nr. 149/2008, forordning (EF) nr. 260/2008, forordning (EF) nr. 839/2008, forordning (EF) nr. 256/2009, forordning (EF) nr. 822/2009 og forordning (EF) nr. 1050/2009). Kunngjort 8. juni 2010 kl. 14.50.
I I forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet vedlegg II kap. XII nr. 54zzy (forordning (EF) nr. 396/2005) tilføyes: forordning (EF) nr. 822/2009 og forordning (EF) nr. 1050/2009. I § 1 nr. 54zzy (forordning (EF) nr. 396/2005) tilføyes: forordning (EF) nr. 822/2009 og forordning (EF) nr. 1050/2009. Avsnittet «Forordninger» skal lyde: Forordninger For å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften. Forordning (EF) nr. 396/2005 Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 396/2005. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 178/2006, forordning (EF) nr. 149/2008, forordning (EF) nr. 260/2008, forordning (EF) nr. 839/2008, forordning (EF) nr. 256/2009, forordning (EF) nr. 822/2009 og forordning (EF) nr. 1050/2009. Endringsforordningene er ikke innarbeidet i grunnforordningen, men gjengis nedenfor. ► B Forordning (EF) nr. 396/05 som endret ved ► M1 Forordning (EF) nr. 178/2006 ► M2 Forordning (EF) nr. 149/2008 ► M3 Forordning (EF) nr. 260/2008 ► M4 Forordning (EF) nr. 839/2008 ► M5 Forordning (EF) nr. 256/2009 ► M6 Forordning (EF) nr. 822/2009 ► M7 Forordning (EF) nr. 1050/2009 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 396/2005/EF av 23. februar 2005 om grenseverdier for rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôr av vegetabilsk og animalsk opprinnelse og endring av rådsdirektiv 91/414/EØF EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 37 og artikkel 152 nr. 4 bokstav b), under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Den europeiske øko nomiske og sosiale komité,1 etter samråd med Regionkomiteen, og etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251,2 ut fra følgende betraktninger: 3. mai Nr. 763 2010 1226 Norsk Lovtidend
1) Rådsdirektiv 76/895/EØF av 23. november 1976 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på og i frukt og grønnsaker,3 rådsdirektiv 86/362/EØF av 24. juli 1986 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på og i korn,4 rådsdirektiv 86/363/EØF av 24. juli 1986 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på og i næringsmidler av animalsk opprinnelse5 og rådsdirektiv 90/642/EØF av 27. november 1990 om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på eller i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker,6 er blitt betydelig endret en rekke ganger. Av klarhetshensyn og for å gjøre det enklere bør nevnte direktiver oppheves og erstattes av ett direktiv. 2) Denne forordning berører folkehelsen direkte og er relevant for hvordan det indre marked fungerer. Forskjellene i de nasjonale grenseverdiene for restmengder av plantevernmidler kan skape hindringer for handelen av produkter som er oppført i vedlegg I til traktaten, og for produkter av disse, mellom medlemsstatene og handelen mellom tredjestater og Fellesskapet. For å sikre fritt varebytte, like konkurransevilkår for medlemsstatene, samt høyt nivå av forbrukervern bør grenseverdiene for restmengder for produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse fastsettes på fellesskapsplan, idet det tas hensyn til god landbrukspraksis. 3) En forordning som fastsetter grenseverdier for restmengder krever ikke innarbeiding i nasjonal lovgivning i medlemsstatene. Det er derfor det mest hensiktsmessige juridiske virkemiddelet for å fastsette grenseverdier for restmengder av plantevernmidler i produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, ettersom de presise bestemmelsene får anvendelse samtidig og på samme måte i hele Fellesskapet, og derfor gjør det mulig å bruke de nasjonale ressursene mer effektivt. 4) Produksjonen og forbruket av vegetabilske og animalske produkter er av stor betydning for Fellesskapet. Avkastningen av den vegetabilske produksjonen påvirkes hele tiden av skadelige organismer. Det er av avgjørende betydning at planter og planteprodukter blir beskyttet mot slike organismer for å hindre at avkastningen reduseres eller at avlingen skades, og for både å sikre kvaliteten på de høstede produktene og høy produktivitet i landbruket. Dette kan oppnås ved hjelp av ulike metoder, herunder kjemikaliefrie metoder, anvendelse av f.eks. resistente sorter, vekselbruk, mekanisk ugressbehandling, biologisk kontroll og kjemiske metoder som bruk av plantefarmasøytiske produkter. 5) En av de mest anvendte metodene for å beskytte planter og planteprodukter mot angrep fra skadelige organismer, er å bruke virksomme stoffer i plantefarmasøytiske produkter. Et mulig resultat av å bruke disse produktene kan imidlertid være restmengder i de behandlede produktene, i dyr som fôres med disse produktene, og i honning som produseres av bier som er eksponert for disse stoffene. I samsvar med direktiv 91/414/EØF av 15. juli 1991 om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter7 bør folkehelsen prioriteres høyere enn plantevernet, og derfor er det nødvendig å sikre at slike restmengder ikke får slike verdier som innebærer en uakseptabel risiko for mennesker, og eventuelt for dyr. Grenseverdiene for restmengder av hvert plantevernmiddel bør fastsettes med lavest mulig verdi i henhold til god landbrukspraksis for å verne sårbare grupper som barn og ufødte barn. 6) Det er også viktig å fortsette arbeidet med å utvikle metoder for å ta hensyn til kumulative virkninger og synergivirkninger. Med tanke på at mennesker eksponeres for kombinasjoner av virksomme stoffer som har kumulative og eventuelt sammenlagte virkninger og synergivirkninger på menneskers helse, bør det fastsettes grenseverdier for restmengder etter samråd med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (heretter kalt «myndigheten»), som er opprettet på grunnlag av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet.8 7) Direktiv 91/414/EØF fastsetter at medlemsstatene skal angi at plantefarmasøytiske produkter må brukes korrekt når medlemsstatene utferdiger sin godkjenning. Korrekt bruk omfatter anvendelse av prinsippene om god landbrukspraksis samt prinsippene om integrert bekjempelse. Når de grenseverdiene for restmengder som oppstår som følge av godkjent bruk av et plantevernmiddel i samsvar med direktiv 91/414/EØF, innebærer en risiko for forbrukeren, bør slik bruk gjennomgås for å minske restmengdene av plantevernmidler. Fellesskapet bør oppmuntre bruk av metoder eller produkter som medfører lavere risiko, og bruk av plantevernmidler med verdier som er tilstrekkelige for å oppnå en virkningsfull bekjempelse av skadedyr. 8) En rekke virksomme stoffer er forbudt i henhold til rådsdirektiv 79/117/EØF av 21. desember 1978 om forbud mot omsetning og bruk av plantefarmasøytiske produkter som inneholder visse aktive stoffer.9 Samtidig finnes det mange andre virksomme stoffer som for tiden ikke er godkjent i samsvar med direktiv 91/414/EØF. Rester av virksomme stoffer i produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som følge av ulovlig bruk, miljøforurensning eller bruk i tredjestater bør kontrolleres og overvåkes nøye. 9) De grunnleggende bestemmelsene i fôrvare- og næringsmiddelregelverket er fastsatt i forordning (EF) nr. 178/2002. 10) I tillegg til disse grunnleggende bestemmelsene er det nødvendig med særlige bestemmelser for å sikre at det indre marked og handelen med tredjestater fungerer effektivt for ferske, bearbeidede og/eller sammensatte vegetabilske og animalske næringsmidler beregnet på konsum eller som fôrvarer, som kan inneholde rester av plantevernmidler, og samtidig skape grunnlag for å sikre et høyt nivå for å verne menneskers og dyrs helse og 3. mai Nr. 763 2010 1227 Norsk Lovtidend
for å ivareta forbrukernes interesser. Slike bestemmelser bør omfatte fastsettelse av bestemte grenseverdier for restmengder for hvert plantevernmiddel i næringsmidler og fôrvarer, samt kvaliteten på de opplysningene som ligger til grunn for disse grenseverdiene for restmengder. 11) Selv om de allmenne prinsippene i næringsmiddelregelverket fastsatt i forordning (EF) nr. 178/2002 bare får anvendelse på fôr til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, bør de også anvendes på fôr som ikke er beregnet på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, ettersom det er vanskelig å skille de produktene som skal brukes som fôr til dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, samt for å gjøre det lettere å kontrollere og håndheve bestemmelsene i denne forordning. Denne forordning bør imidlertid ikke utgjøre en hindring for å gjennomføre de prøvingene som er nødvendige for å vurdere plantevernmidlene. 12) I direktiv 91/414/EØF fastsettes grunnleggende bestemmelser for å bruke og bringe plantefarmasøytiske produkter i omsetning. Bruken av disse produktene bør særlig ikke medføre noen skadelig innvirkning på mennesker eller dyr. Rester av plantevernmidler som stammer fra bruk av plantefarmasøytiske produkter, kan ha skadelig innvirkning på forbrukernes helse. Det er derfor hensiktsmessig å fastsette bestemmelser om grenseverdier for restmengder for produkter som er beregnet på konsum, som er knyttet til godkjenningen av bruken av plantefarmasøytiske produkter i henhold til direktiv 91/414/EØF. Nevnte direktiv bør likeledes tilpasses for å ta hensyn til fellesskapsframgangsmåten for fastsettelse av grenseverdier for restmengder i henhold til denne forordning. I henhold til nevnte direktiv kan en medlemsstat utpekes som rapportør for å vurdere et virksomt stoff. Nevnte medlemsstats sakkunnskap bør utnyttes når denne forordning tilpasses. 13) Det bør innføres særlige bestemmelser om kontroll av rester av plantevernmidler for å utfylle de allmenne fellesskapsbestemmelsene om kontroll av næringsmidler og fôr. 14) I forbindelse med behandlingen av grenseverdier for restmengder av plantevernmidler bør det også erkjennes at få forbrukere er klar over de risikoene som er forbundet med plantevernmidler. Det ville være særlige nyttig å opplyse offentligheten fullt ut om slike risikoer. 15) Medlemsstatene bør undersøke muligheten for å offentliggjøre navnene på de foretakene som har produkter som overskrider grenseverdiene for restmengder av plantevernmidler. 16) Særlige bestemmelser om fôrvarer, herunder markedsføring og oppbevaring av fôr og fôring av dyr finnes i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF av 7. mai 2002 om uønskede stoffer i fôrvarer.10 For visse produkter er det ikke mulig å beslutte om de vil inngå i næringsmidler eller fôrvarer. Rester av plantevernmidler i slike produkter bør derfor ikke være helseskadelig verken for konsum eller eventuelt som fôr til dyr. Bestemmelsene i denne forordning bør derfor også få anvendelse på slike produkter i tillegg til de særlige bestemmelsene om fôrvarer. 17) Bestemte begreper som brukes for å fastsette og kontrollere grenseverdier for restmengder for produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, samt rapporter om disse, bør fastsettes på fellesskapsplan. Det er viktig at medlemsstatene anvender egnede sanksjoner i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes.11 18) I henhold til direktiv 76/895/EØF kan medlemsstatene tillate høyere grenseverdier for restmengder enn dem som for øyeblikket er godkjent på fellesskapsplan. Denne muligheten bør fjernes ettersom den kan føre til handelshindringer på det indre marked i Fellesskapet. 19) Fastsettelse av grenseverdier for restmengder av plantevernmidler innebærer tidkrevende tekniske overveielser og omfatter en vurdering av de mulige risikoene for forbrukerne. Det kan derfor ikke umiddelbart fastsettes grenseverdier for restmengder av plantevernmidler som for øyeblikket er omfattet av direktiv 76/895/EØF, eller for plantevernmidler der det ennå ikke er fastsatt grenseverdier for restmengder på fellesskapsplan. 20) Minstekravene til de opplysninger som skal brukes for å fastsette grenseverdier for restmengder av plantevernmidler, bør fastsettes på fellesskapsplan. 21) Under særlige omstendigheter og særlig for plantevernmidler som ikke er godkjent og som kan forekomme i miljøet, bør det tillates bruk av overvåkingsopplysninger for å fastsette grenseverdier for restmengder. 22) Grenseverdiene for restmengder av plantevernmidler bør overvåkes fortløpende og endres for å ta hensyn til nye opplysninger og nye data. Grenseverdiene for restmengder bør fastsettes til bestemmelsesgrensen i de tilfeller der godkjent bruk av plantefarmasøytiske produkter ikke fører til påviselige rester av plantevernmidler. Når bruk av plantevernmidler ikke er godkjent på fellesskapsplan, bør grenseverdiene for restmengder fastsettes med en så lav verdi at forbrukerne er vernet mot inntak av rester av plantevernmidler som ikke er godkjente, eller som har en for høy verdi. For å forenkle kontrollen av rester av plantevernmidler er det nødvendig å fastsette en standardverdi for rester av plantevernmidler i de produktene eller produktgruppene som er omfattet av vedlegg I, og der det ikke er fastsatt grenseverdier for restmengder i vedlegg II eller III, med mindre det aktuelle virksomme stoffet er oppført i vedlegg IV. Det bør fastsettes en standardverdi på 0,01 mg/kg og gis mulighet til å fastsette en annen verdi for virksomme stoffer som er omfattet av vedlegg V, idet det tas hensyn til de rutinemessige analysemetodene som er tilgjengelige og/eller forbrukervernet. 23) I forordning (EF) nr 178/2002 er det fastsatt framgangsmåter for å treffe nødtiltak for næringsmidler og fôr med opprinnelse i Fellesskapet eller som er importert fra en tredjestat. I henhold til disse framgangsmåtene kan Kommisjonen vedta slike tiltak i situasjoner der det er sannsynlig at næringsmidler vil utgjøre en alvorlig risiko for menneskers helse og dyrs helse eller miljøet, og der en slik risiko ikke kan begrenses på en 3. mai Nr. 763 2010 1228 Norsk Lovtidend
tilfredsstillende måte ved hjelp av tiltak som treffes av den berørte medlemsstaten eller de berørte medlemsstatene. Disse tiltakene og deres virkninger på mennesker og eventuelt på dyr bør vurderes av myndigheten. 24) Forbrukernes livslange, og eventuelt akutte, eksponering for rester av plantevernmidler gjennom næringsmidler bør vurderes i samsvar med de framgangsmåtene og den praksis som anvendes i Fellesskapet, idet det tas hensyn til retningslinjene som er offentliggjort av Verdens helseorganisasjon. 25) Fellesskapets handelspartnere bør bli rådspurt om de foreslåtte grenseverdiene for restmengder gjennom Verdens handelsorganisasjon, og det bør tas hensyn til deres merknader før grenseverdiene for restmengder vedtas. De grenseverdiene for restmengder som Codex Alimentarius-kommisjonen har fastsatt på internasjonalt plan, bør også tas med i betraktningen når Fellesskapets grenseverdier for restmengder fastsettes, idet det tas hensyn til tilsvarende god landbrukspraksis. 26) For næringsmidler og fôr som produseres utenfor Fellesskapet, kan andre former for landbrukspraksis for plantefarmasøytiske produkter anvendes lovlig og føre til at restene av plantevernmidler skiller seg ut fra de restene som oppstår ved lovlig anvendelse i Fellesskapet. Det bør derfor fastsettes grenseverdier for restmengder for importerte produkter som tar hensyn til disse anvendelsene og restmengdene, forutsatt at produktenes sikkerhet kan godtgjøres ut fra de samme kriteriene som gjelder for nasjonale produkter. 27) Det er nødvendig at myndigheten vurderer søknadene om grenseverdier for restmengder og de vurderingsrapportene som medlemsstatene har utarbeidet, idet det tas hensyn til alle toksikologiske virkninger som f.eks. giftvirkning på immunsystemet, hormonforstyrrelser og utviklingstoksisitet, for å kunne bestemme risikoene for forbrukerne og eventuelt for dyr. 28) Medlemsstatene bør fastsette bestemmelser om sanksjoner for overtredelser av denne forordning og sikre at de gjennomføres. Disse sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. 29) Utviklingen av et harmonisert system for grenseverdier for restmengder i Fellesskapet innebærer at det må utarbeides retningslinjer, databaser og annen virksomhet med de kostnadene dette vil medføre. I enkelte tilfeller bør Fellesskapet yte et bidrag for å dekke disse kostnadene. 30) Det er god forvaltningspraksis og teknisk ønskelig å samordne tidspunktene for beslutninger om grenseverdier for restmengder av virksomme stoffer med de beslutningene som treffes om disse virksomme stoffene i samsvar med direktiv 91/414/EØF. For mange stoffer der det ennå ikke er fastsatt grenseverdier for restmengder i Fellesskapet, vil det ikke bli truffet noen beslutninger i samsvar med nevnte direktiv før denne forordning trer i kraft. 31) Det bør derfor vedtas særskilte bestemmelser om midlertidige, men obligatoriske harmoniserte grenseverdier for restmengder for gradvis å fastsette grenseverdier for restmengder etter hvert som det treffes beslutninger om hvert enkelt virksomt stoff, som en del av vurderingene i samsvar med direktiv 91/414/EØF. Slike midlertidige harmoniserte grenseverdier for restmengder bør særlig bygge på eksisterende nasjonale grenseverdier for restmengder som er fastsatt av medlemsstatene, og de bør respektere de nasjonale ordningene som de er fastsatt for, forutsatt at grenseverdiene for restmengder ikke innebærer en uakseptabel risiko for forbrukerne. 32) Når eksisterende virksomme stoffer oppføres i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, skal medlemsstatene revurdere hvert plantefarmasøytisk produkt som inneholder disse virksomme stoffene senest fire år etter at de er blitt oppført. Disse grenseverdiene for restmengder bør opprettholdes for et tidsrom på inntil fire år for å sikre kontinuitet i godkjenningene, og de bør bli endelige når revurderingen er fullført, dersom de underbygges av det informasjonsmaterialet som oppfyller kravene i vedlegg III til direktiv 91/414/EØF, eller settes som en standardverdi, dersom de mangler underlag. 33) I denne forordning fastsettes grenseverdier for restmengder for å kontrollere rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôr. Medlemsstatene bør derfor opprette nasjonale programmer for å kontrollere disse restmengdene. Resultatene av de nasjonale kontrollprogrammene skal framlegges for Kommisjonen, myndigheten og de andre medlemsstatene, og de skal tas med i Fellesskapets årlige rapport. 34) For å sikre forbrukerne tilstrekkelig informasjon bør medlemsstatene i samsvar med forordning (EF) nr. 882/2004 hvert år offentliggjøre resultatene av den nasjonale overvåkingen av restmengder på Internett og angi alle primærdata, herunder innsamlingssted og navn på detaljister, forhandlere og/eller produsenter. 35) De tiltakene som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, bør vedtas i henhold til rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen.12 36) I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet er det nødvendig og hensiktsmessig å fastsette bestemmelser om grenseverdier for restmengder i produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse for å oppnå de grunnleggende målene, nemlig å lette handelen og samtidig verne forbrukeren. I samsvar med traktatens artikkel 5 tredje ledd går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå målene. 1 EUT C 234 av 30.9.2003, s. 33. 2 Europaparlamentsuttalelse av 20. april 2004 (ennå ikke offentliggjort i EUT), Rådets felles holdning av 19. juli 2004 (EUT C 25 E av 1.2.2005, s. 1) og europaparlamentets holdning av 15. desember 2004 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 24. januar 2005. 3 EFT L 340 av 9.12.1976, s. 26. Direktivet sist endret ved forordning (EF) nr. 807/2003 (EUT L 122 av 16.5.2003, s. 36). 3. mai Nr. 763 2010 1229 Norsk Lovtidend
4 EFT L 221 av 7.8.1986, s. 37. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2004/61/EF (EUT L 127 av 29.4.2004, s. 81). 5 EFT L 221 av 7.8.1986, s. 43. Direktivet sist endret ved direktiv 2004/61/EF. 6 EFT L 350 av 14.12.1990, s. 71. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2004/95/EF (EUT L 301 av 28.9.2004, s. 42). 7 EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2004/99/EF (EUT L 309 av 6.10.2004, s. 6). 8 EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1. Forordningen endret ved forordning (EF) nr. 1642/2003 (EUT L 245 av 29.9.2003, s. 4). 9 EFT L 33 av 8.2.1979, s. 36. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 850/2004 (EUT L 158 av 30.4.2004, s. 7. Rettet i EUT L 229 av 29.6.2004, s. 5. 10 EFT L 140 av 30.5.2002, s. 10. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2003/100/EF (EUT L 285 av 1.11.2003, s. 33). 11 EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1. Rettet i EUT L 191 av 28.5.2004, s. 1. 12 EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. VEDTATT DENNE FORORDNING: Kapittel I Formål, virkeområde og definisjoner
Artikkel 1 Formål I denne forordning er det fastsatt harmoniserte fellesskapsbestemmelser om grenseverdier for restmengder av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôr av vegetabilsk og animalsk opprinnelse i samsvar med de allmenne prinsippene i forordning (EF) nr. 178/2002, særlig prinsippet om at det må sikres et høyt nivå av forbrukervern.
Artikkel 2 Virkeområde 1. Denne forordning får anvendelse på produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse eller deler av disse som omfattes av vedlegg I, som får anvendelse som ferske, bearbeidede og/eller sammensatte næringsmidler eller fôr som det kan forekomme restmengder av plantevernmidler i eller på. 2. Denne forordning får ikke anvendelse på produkter som er omfattet av vedlegg I, når det på en betryggende måte kan fastslås at de er beregnet på: a) framstilling av andre produkter enn næringsmidler eller fôr, eller b) såing eller planting; eller c) virksomhet som er godkjent i henhold til nasjonal lovgivning for prøving av virksomme stoffer. 3. De grenseverdiene for plantevernmidler som er fastsatt i samsvar med denne forordning, får ikke anvendelse på produkter som omfattes av vedlegg I, og er beregnet på eksport til tredjestater og som er blitt behandlet før eksport, dersom det på en betryggende måte er godtgjort at mottakertredjestaten krever eller samtykker i denne særlige behandlingen for å hindre at skadelige organismer kommer inn på dets territorium. 4. Denne forordning direktiv får anvendelse uten at direktiv 98/8/EF,1 2002/32/EF og forordning (EØF) nr. 2377/902 berøres. 1 Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF av 16. februar 1998 om omsetning av biocidholdige produkter (EFT L nr. 123 av 24.4.1998, s. 1). Direktivet endret ved forordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1). 2 Rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 av 26. juni 1990 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse (EFT L 224 av 18.8.1990, s. 1). Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1875/2004 (EUT L 326 av 29.10.2004, s. 19).
Artikkel 3 Definisjoner 1. I denne forordning får definisjonene i forordning (EF) nr. 178/2002 og definisjonene fastsatt i artikkel 4 nr.1 og 4 i direktiv 91/414/EØF anvendelse. 2. I dette direktiv menes videre med: a) «god landbrukspraksis» (GAP): den nasjonalt anbefalte, godkjente eller registrerte sikre bruk av plantefarmasøytiske produkter under virkelige forhold på alle trinn i produksjonen, lagringen, transporten, distribusjonen og bearbeidingen av næringsmidler og fôr. God landbrukspraksis omfatter også at prinsippene om integrert bekjempelse av skadedyr i en gitt klimasone er i samsvar med direktiv 91/414/EØF, samt at det brukes så små mengder av plantevernmidler som mulig, og at grenseverdier for restmengder/midlertidige grenseverdier for restmengder fastsettes med lavest mulig verdi for å kunne oppnå ønsket virkning, b) «kritisk GAP»: den GAP som gir den høyeste akseptable verdien for rester av plantevernmidler hos en behandlet avling og som danner grunnlaget for å fastsette grenseverdien for restmengder, dersom det finnes mer enn én GAP for en kombinasjon av virksomt stoff/produkt, c) «rester av plantevernmidler»: rester, herunder virksomme stoffer, metabolitter og/eller nedbrytnings- eller reaksjonsprodukter av virksomme stoffer som anvendes nå eller ble anvendt tidligere i plantefarmasøytiske produkter som definert i artikkel 2 nr. 1 i direktiv 91/414/EØF, som forekommer i eller på produkter omfattet av vedlegg I til denne forordning, herunder særlig dem som kan oppstå som følge av bruk i plantevern, veterinærmedisin og som biocid, 3. mai Nr. 763 2010 1230 Norsk Lovtidend
d) «grenseverdi for restmengder»: høyeste lovbestemte konsentrasjonsverdi for en restmengde av et plantevernmiddel i eller på næringsmidler eller fôr fastsatt i samsvar med denne forordning på grunnlag av god landbrukspraksis og lavest mulig forbrukereksponering som er nødvendig for å verne sårbare forbrukere, e) «CXL-grenseverdi»: en grenseverdi for restmengder fastsatt av Codex Alimentarius-kommisjonen, f) «bestemmelsesgrensen» (LOD): den laveste tillatte restkonsentrasjonen som kan måles og rapporteres ved rutinemessig overvåking med godkjente kontrollmetoder, g) «importtoleranse»: en grenseverdi for restmengder for importerte produkter for å oppfylle behovene i internasjonal handel når: — bruken av det virksomme stoffet i et plantefarmasøytisk produkt på et bestemt produkt ikke er godkjent i Fellesskapet av andre årsaker enn hensynet til folkehelsen for det bestemte produktet og den bestemte bruken, eller — det er nødvendig med en annen verdi ettersom gjeldende fellesskapsgrenseverdi for restmengder ble fastsatt av andre årsaker enn hensynet til folkehelsen for det bestemte produktet og den bestemte bruken, h) «egnethetsprøving»: en sammenlignende prøving der flere laboratorier utfører analyser av identiske prøver slik at det kan foretas en kvalitetsvurdering av den analysen som utføres på hvert laboratorium, i) «akutt referansedose»: en antatt mengde av et stoff i næringsmidler, uttrykt på grunnlag av kroppsvekten, som i henhold til opplysninger fra relevante undersøkelser og med hensyn til sårbare befolkningsgrupper (f.eks. barn og ufødte barn) kan inntas på kort tid, normalt i løpet av en enkelt dag, uten at det innebærer noen nevneverdig risiko for forbrukeren, j) «akseptabelt daglig inntak»: en antatt mengde stoffer i næringsmidler, uttrykt på grunnlag av kroppsvekten, som i henhold til alle kjente opplysninger på vurderingstidspunktet og med hensyn til sårbare befolkningsgrupper (f.eks. barn og ufødte barn) kan inntas daglig hele livet uten at det innebærer noen nevneverdig risiko for noen forbruker. Artikkel 4 Liste over produktgrupper der harmoniserte grenseverdier for restmengder skal få anvendelse 1. De produktene, produktgruppene og/eller deler av produkter nevnt i artikkel 2 nr. 1 og der harmoniserte grenseverdier for restmengder skal få anvendelse, skal fastsettes og omfattes av vedlegg I i henhold til framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2. Vedlegg I skal omfatte alle produkter der det er fastsatt grenseverdier for restmengder, samt andre produkter der det er hensiktsmessig å anvende harmonisert grenseverdier for restmengder, særlig med hensyn til deres betydning for forbrukernes kosthold eller for handelen. Produktene skal inndeles i grupper på en slik måte at det om mulig kan fastsettes grenseverdier for restmengder for en gruppe produkter som ligner hverandre eller er beslektet med hverandre. 2. Vedlegg I skal utarbeides første gang senest tre måneder etter at denne forordning er trådt i kraft, og den skal gjennomgås etter behov, særlig på anmodning fra en medlemsstat. Artikkel 5 Opprettelse av en liste over virksomme stoffer der grenseverdier for restmengder ikke er påkrevd 1. Virksomme stoffer i plantefarmasøytiske produkter som er vurdert i samsvar med direktiv 91/414/EØF og der det ikke er påkrevd grenseverdier for restmengder, skal fastsettes i henhold til framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2 i denne forordning og oppføres i vedlegg IV til denne forordning, idet det tas hensyn til bruken av disse virksomme stoffene og forholdene nevnt i artikkel 14 nr. 2 bokstav a), c) og d) i denne forordning. 2. Vedlegg IV skal først opprettes senest tolv måneder etter at denne forordning er trådt i kraft.
Kapittel II Framgangsmåte for søknader om grenseverdier for restmengder
Avsnitt 1 Inngivelse av søknader om grenseverdier for restmengder
Artikkel 6 Søknader 1. Når en medlemsstat vurderer å gi en godkjenning eller en midlertidig godkjenning til å bruke et plantefarmasøytisk produkt i samsvar med direktiv 91/414/EØF, skal medlemsstaten vurdere om det som følge av slik bruk er nødvendig å endre en eksisterende grenseverdi for restmengder som oppført i vedlegg II eller III til denne forordning, om det er nødvendig å fastsette en ny grenseverdi for restmengder eller om det virksomme stoffet skal oppføres i vedlegg IV. Om nødvendig skal medlemsstaten kreve at den som søker om godkjenning, inngir en søknad i samsvar med artikkel 7. 2. Alle parter som kan godtgjøre at de har en berettiget interesse for helsespørsmål, herunder frivillige organisasjoner samt kommersielt berørte parter som framstiller, dyrker, importerer og produserer produkter som omfattes av vedlegg I, kan også inngi en søknad til en medlemsstat i samsvar med artikkel 7. 3. mai Nr. 763 2010 1231 Norsk Lovtidend
3. Dersom en medlemsstat anser det som nødvendig å fastsette, endre eller stryke en grenseverdi for restmengder, kan nevnte medlemsstat også utarbeide og vurdere en søknad om å fastsette, endre eller stryke grenseverdien for restmengder i samsvar med artikkel 7. 4. Søknader om importtoleranser skal inngis til rapporterende medlemsstater utpekt i samsvar med direktiv 91/414/EØF eller, dersom det ikke er utpekt en slik rapportør, til de medlemsstatene som Kommisjonen har utpekt i henhold til framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2 i denne forordning på anmodning fra søkeren. Slike søknader skal utarbeides i samsvar med artikkel 7 i denne forordning.
Artikkel 7 Krav som gjelder for søknader om grenseverdier for restmengder 1. Søkeren skal framlegge følgende opplysninger og dokumenter i sin søknad om grenseverdier for restmengder: a) navn og adresse på søkeren, b) en presentasjon av dokumentasjonen for søknaden, herunder: i) et sammendrag av søknaden, ii) de viktigste saksforholdene, iii) en innholdsfortegnelse for dokumentasjonen, iv) en kopi av den relevante GAP som gjelder for den bestemte bruken av det aktuelle virksomme stoffet, c) en fullstendig oversikt over relevante betenkeligheter som er kommet fram i tilgjengelig vitenskapelig litteratur om det plantefarmasøytiske produktet og/eller restmengder av dette, d) opplysningene oppført i vedlegg II og III til direktiv 91/414/EØF med hensyn til krav om dokumentasjon for å fastsette grenseverdier for restmengder av plantevernmidler, herunder om nødvendig toksikologiske opplysninger og opplysninger om rutinemessige analysemetoder som brukes i kontrollaboratorier, samt opplysninger om planter og dyrs metabolisme. Dersom relevante opplysninger allerede er gjort offentlig tilgjengelig, særlig i de tilfeller der et virksomt stoff allerede er blitt vurdert i samsvar med direktiv 91/414/EØF, eller dersom en CXL-grenseverdi foreligger og slike opplysninger inngis av søkeren, kan en medlemsstat også bruke disse opplysningene ved vurdering av en søknad. I slike tilfeller skal vurderingsrapporten omfatte en grunngitt uttalelse for hvorfor slike opplysninger er brukt eller ikke. 2. Den medlemsstaten som foretar vurderingen, kan om nødvendig kreve at søkeren skal framlegge utfyllende opplysninger i tillegg til de opplysningene som kreves i henhold til nr. 1, innenfor en tidsfrist som fastsettes av medlemsstaten. Denne fristen må ikke under noen omstendigheter overskride to år.
Artikkel 8 Vurdering av søknader 1. En medlemsstat som i samsvar med artikkel 7 mottar en søknad som oppfyller kravene i artikkel 6, skal omgående sende en kopi til myndigheten og Kommisjonen og utarbeide en vurderingsrapport uten unødige forsinkelser. 2. Søknader skal vurderes i samsvar med relevante bestemmelser i de ensartede prinsippene for vurdering og godkjenning av plantefarmasøytiske produkter oppført i vedlegg VI til direktiv 91/414/EØF eller med særlige vurderingsprinsipper fastsatt i en kommisjonsforordning i henhold til framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2 i denne forordning. 3. Som unntak fra nr. 1 og gjennom avtale mellom de berørte medlemsstatene kan vurderingen av søknaden foretas av rapporterende medlemsstat, som er utpekt for det aktuelle virksomme stoffet i samsvar med direktiv 91/414/EØF. 4. Når en medlemsstat støter på vanskeligheter med hensyn til vurderingen av en søknad eller for å unngå dobbeltarbeid, kan det i henhold til framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2 besluttes hvilken medlemsstat som skal vurdere bestemte søknader.
Artikkel 9 Inngivelse av vurderte søknader til Kommisjonen og myndigheten 1. Når vurderingsrapporten er avsluttet, skal medlemsstaten sende rapporten til Kommisjonen. Kommisjonen skal omgående underrette medlemsstatene og sende søknaden, vurderingsrapporten og dokumentasjonen til myndigheten. 2. Myndigheten skal omgående sende en skriftlig bekreftelse til søkeren, den medlemsstaten som skal foreta vurderingen, og til Kommisjonen om at søknaden er mottatt. I bekreftelsen skal det opplyses om når søknaden og medfølgende dokumentasjon ble mottatt. 3. mai Nr. 763 2010 1232 Norsk Lovtidend
Avsnitt 2 Myndighetens behandling av søknader om grenseverdier for restmengder
Artikkel 10 Myndighetens uttalelse om søknader om grenseverdier for restmengder 1. Myndigheten skal vurdere søknadene og vurderingsrapportene og avgi en begrunnet uttalelse, særlig om farene for forbrukeren og eventuelt for dyr med hensyn til å fastsette, endre eller stryke en grenseverdi for restmengder. Uttalelsen skal omfatte: a) en vurdering av hvorvidt analysemetoden for rutinemessig overvåking som foreslås i søknaden, er hensiktsmessig med hensyn til formålet med kontrollen, b) den forventede bestemmelsesgrensen for kombinasjonen plantevernmiddel/produkt, c) en vurdering av risikoene for at det akseptable daglige inntaket eller den akutte referansedosen overskrides som følge av at grenseverdien for restmengder endres; en vurdering av bidraget til inntaket som følge av restmengder i det produktet som det er søkt om en grenseverdi for, d) alle andre faktorer som er relevante for risikovurderingen. 2. Myndigheten skal sende sin grunngitte uttalelse til søkeren, Kommisjonen og medlemsstatene. Den grunngitte uttalelsen skal nøye redegjøre for grunnlaget for de enkelte konklusjoner. 3. Med forbehold for artikkel 39 i forordning (EF) nr. 178/2002 skal myndigheten offentliggjøre sin grunngitte uttalelse. Artikkel 11 Frister for myndighetens uttalelse om søknader om grenseverdier for restmengder 1. Myndigheten skal avgi sin grunngitte uttalelse som fastsatt i artikkel 10 så snart som mulig, og senest tre måneder fra den datoen søknaden ble mottatt. I særlige tilfeller når det er behov for å foreta mer detaljerte vurderinger, kan tidsfristen som fastsatt i første ledd, forlenges til seks måneder fra den datoen den gyldige søknaden ble mottatt. 2. Når myndigheten krever utfyllende opplysninger, skal tidsfristen fastsatt i nr. 1 forlenges, inntil disse opplysningene er framlagt. Slike forlengelser er underlagt artikkel 13. Artikkel 12 Myndighetens vurdering av eksisterende grenseverdier for restmengder 1. Myndigheten skal senest tolv måneder fra datoen for når et virksomt stoff ble oppført eller ikke i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF etter at denne forordning trådte i kraft, framlegge for Kommisjonen og medlemsstatene en grunngitt uttalelse som særlig bygger på den relevante vurderingsrapporten som er utarbeidet i henhold til direktiv 91/414/EØF, om: a) eksisterende grenseverdier for restmengder for det aktuelle virksomme stoffet som er oppført i vedlegg II eller III til denne forordning, b) behovet for å fastsette nye grenseverdier for restmengder for det aktuelle virksomme stoffet, eller oppføre det i vedlegg IV til denne forordning, c) bestemte bearbeidingsfaktorer som nevnt i artikkel 20 nr.2 i denne forordning som det aktuelle virksomme stoffet kan ha behov for, d) de grenseverdiene for restmengder som Kommisjonen kan vurdere å føre opp i vedlegg II og/eller vedlegg III til denne forordning, og de grenseverdiene for restmengder som kan strykes for dette virksomme stoffet. 2. For stoffer omfattet av vedlegg I til direktiv 91/414/EØF før denne forordning trer i kraft, skal den grunngitte uttalelsen nevnt i nr. 1 i denne artikkel, avgis senest tolv måneder etter at denne forordning er trådt i kraft. Artikkel 13 Administrativ kontroll Dersom myndigheten treffer en beslutning eller unnlater å handle i henhold til den myndigheten som er blitt tildelt gjennom denne forordning, kan Kommisjonen på eget initiativ eller på anmodning fra en medlemsstat eller fra en person som direkte eller personlig er berørt, gjennomføre en administrativ kontroll av beslutningen eller unnlatelsen. For dette formål skal en anmodning framlegges for Kommisjonen innen to måneder fra den dagen den berørte parten fikk kunnskap om den aktuelle beslutningen eller unnlatelsen. Kommisjonen skal treffe en beslutning innen to måneder og eventuelt kreve at myndigheten trekker tilbake sin beslutning eller treffer tiltak for å bøte på sin unnlatelse innenfor en bestemt tidsfrist. 3. mai Nr. 763 2010 1233 Norsk Lovtidend
Avsnitt 3 Fastsette, endre eller stryke grenseverdier for restmengder
Artikkel 14 Beslutninger vedrørende søknader om grenseverdier for restmengder 1. Når Kommisjonen har mottatt myndighetens uttalelse og idet den tar hensyn til denne uttalelsen, utarbeider Kommisjonen umiddelbart og senest innen tre måneder en forordning om fastsettelse, endring og stryking av en grenseverdi for restmengder eller et vedtak om avslag på søknaden og framlegger denne rettsakten for vedtakelse i henhold til framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2. 2. Følgende skal tas med i betraktningen med hensyn til rettsaktene nevnt i nr.1: a) tilgjengelig vitenskapelig og teknisk kunnskap, b) mulig forekomst av rester av plantevernmidler fra andre kilder enn nåværende bruk av virksomme stoffer som plantevernmiddel, og deres kjente kumulative virkninger og synergivirkninger, når det finnes metoder for å vurdere slike virkninger, c) resultatene av en vurdering av risikoene for forbrukere med stort inntak og høy sårbarhet, samt eventuelt for dyr, d) resultatene av vurderinger og beslutninger om å endre bruken av plantefarmasøytiske produkter, e) en CXL-grenseverdi eller en GAP som er innført i en tredjestat for lovlig bruk av et virksomt stoff i denne staten, f) andre berettigede faktorer som er relevante for det aktuelle tilfellet. 3. Kommisjonen kan til enhver tid kreve at søkeren eller myndigheten framlegger utfyllende opplysninger. Kommisjonen skal stille alle utfyllende opplysninger som den har mottatt, til rådighet for medlemsstatene og myndigheten.
Artikkel 15 Oppføring av nye eller endrede grenseverdier for restmengder i vedlegg II og III 1. Forordningen som er nevnt i artikkel 14 nr. 1 skal: a) fastsette nye eller endrede grenseverdier for restmengder og føre dem opp i vedlegg II til denne forordning, når de virksomme stoffene er blitt oppført i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, eller b) fastsette eller endre midlertidige grenseverdier for restmengder og føre dem opp i vedlegg III til denne forordning, når virksomme stoffer ikke er oppført i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, eller c) fastsette midlertidige grenseverdier for restmengder og føre dem opp i vedlegg III til denne forordning i de tilfellene som er nevnt i artikkel 16. 2. Når det fastsettes en midlertidig grenseverdi for restmengder i samsvar med nr. 1 bokstav b, skal den strykes i vedlegg III gjennom en forordning ett år etter datoen for når det berørte virksomme stoffet ble oppført eller ikke i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF i samsvar med artikkel 45 nr. 2 i denne forordning. Dersom en eller flere medlemsstater anmoder om det, kan den imidlertid opprettholdes i ytterligere ett år i påvente av en bekreftelse om at vitenskapelige undersøkelser som er nødvendige som underlag for en søknad for å fastsette en grenseverdi for restmengder, er blitt gjennomført. I de tilfeller der en slik bekreftelse foreligger, skal den midlertidige grenseverdien for restmengder opprettholdes for ytterligere to år, forutsatt at det ikke er konstatert noen uakseptabel risiko for forbrukerens sikkerhet.
Artikkel 16 Framgangsmåte for å fastsette midlertidige grenseverdier for restmengder under visse omstendigheter 1. Forordningen nevnt i artikkel 14 nr. 1 kan også fastsette en midlertidig grenseverdi for restmengder som skal oppføres i vedlegg III i følgende tilfeller: a) unntaksvis og særlig når det kan forekomme rester av plantevernmidler som følge av miljøforurensning eller annen forurensning eller som følge av bruk av plantefarmasøytiske produkter i samsvar med artikkel 8 nr. 4 i direktiv 91/414/EØF, eller b) når de berørte produktene utgjør en liten del av forbrukernes kosthold, og ikke utgjør en vesentlig del av kostholdet til relevante undergrupper, og eventuelt av fôrvarer, eller c) for honning, eller d) for urtete, eller e) når viktige anvendelsesområder for plantefarmasøytiske produkter er blitt fastsatt ved et vedtak om å stryke et virksomt stoff eller ikke å føre opp et virksomt stoff i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, eller f) når nye produkter, produktgrupper og/eller deler av produkter er blitt oppført i vedlegg I, og en eller flere medlemsstater anmoder om det, for at vitenskapelige undersøkelser som er nødvendige for å underbygge en søknad om fastsettelse av en grenseverdi for restmengder, skal kunne gjennomføres og vurderes, forutsatt at det ikke er konstatert noen uakseptabel risiko for forbrukerens sikkerhet. 3. mai Nr. 763 2010 1234 Norsk Lovtidend
2. Oppføringen av midlertidige grenseverdier for restmengder som nevnt i nr. 1, skal bygge på uttalelsen fra myndigheten, overvåkingsopplysninger og en vurdering som godtgjør at det ikke foreligger noen uakseptable risikoer for forbrukere eller dyr. De midlertidige grenseverdiene for restmengder som er nevnt i nr. 1 bokstav a), b), c) og d), skal tas opp til ny vurdering minst én gang hvert tiende år for å beslutte om de fortsatt skal få anvendelse, og de skal om nødvendig endres eller strykes. Grenseverdiene for restmengder nevnt i nr. 1 bokstav e), skal tas opp til ny vurdering når den perioden som den viktige anvendelsen ble godkjent for, utløper. De grenseverdiene for restmengder som er nevnt i nr. 1bokstav f), skal tas opp til ny vurdering når de vitenskapelige undersøkelsene er blitt fullført og vurdert, men ikke senere enn fire år etter at de er blitt oppført i vedlegg III. Artikkel 17 Endringer av grenseverdier for restmengder etter at godkjenninger av plantefarmasøytiske produkter tilbakekalles Endringer i vedlegg II eller III som er nødvendige for å stryke en grenseverdi for restmengder, etter at en eksisterende godkjenning av et plantefarmasøytisk produkt tilbakekalles, kan vedtas uten å innhente en uttalelse fra myndigheten. Kapittel III Grenseverdier for restmengder for produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse
Artikkel 18 Overholdelse av grenseverdier for restmengder 1. Fra og med den datoen de produktene som er omfattet av vedlegg I, bringes i omsetning som næringsmidler eller fôr eller gis som fôr til dyr, får de ikke inneholde noen rester av plantevernmidler som overstiger: a) de grenseverdiene for restmengder for disse produktene som er oppført i vedlegg II og III, b) 0,01 mg/kg for de produktene der det ikke er oppført noen bestemt grenseverdi for restmengder i vedlegg II eller III, eller for virksomme stoffer oppført i vedlegg IV, med mindre det fastsettes ulike standardverdier for et virksomt stoff i henhold til framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2, idet det tas hensyn til tilgjengelige rutinemessige analysemetoder. Slike standardverdier skal oppføres i vedlegg V. 2. Medlemsstatene kan ikke forby eller forhindre at produktene som er omfattet av vedlegg I, bringes i omsetning eller gis som fôr til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon på deres territorier, med den grunngitte uttalelsen at de inneholder rester av plantevernmidler, forutsatt at: a) slike produkter samsvarer med nr. 1 og artikkel 20, eller b) det virksomme stoffet er oppført i vedlegg IV. 3. Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstatene ved behandling etter høsting med fumiganter på sitt territorium tillate restmengder av et virksomt stoff som overstiger grenseverdiene i vedlegg II og III for et produkt omfattet av vedlegg I, dersom kombinasjonene av virksomt stoff/produkt er oppført i vedlegg VII, forutsatt at: a) slike produkter ikke skal forbrukes med én gang, b) det finnes egnede kontroller for å sikre at slike produkter ikke kan gjøres tilgjengelige for sluttbruker eller forbruker, dersom de leveres direkte til disse, før restmengdene ikke lenger overstiger de grenseverdiene som er fastsatt i vedlegg II eller III, c) de andre medlemsstatene og Kommisjonen er blitt underrettet om de tiltakene som er truffet. Kombinasjonene av virksomt stoff/produkt som er oppført i vedlegg VII, skal fastsettes i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2. 4. Unntaksvis og særlig ved bruk av plantefarmasøytiske produkter i samsvar med artikkel 8 nr. 4 i direktiv 91/414/EØF eller som følge av forpliktelser i direktiv 2000/29/EF,1 kan en medlemsstat tillate at behandlede næringsmidler eller behandlet fôr som ikke samsvarer med nr. 1, bringes i omsetning og/eller gis som fôr til dyr på sitt territorium, forutsatt at slike næringsmidler eller slikt fôr ikke utgjør en uakseptabel risiko. Slike tillatelser skal umiddelbart meddeles til de andre medlemsstatene, Kommisjonen og myndigheten sammen med en relevant risikovurdering, slik at de uten unødige forsinkelser kan behandles i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr.2, for at det skal kunne fastsettes en midlertidig grenseverdi for restmengder for en bestemt periode eller treffes eventuelle andre nødvendige tiltak med hensyn til slike produkter. 1 Rådsdirektiv 2000/29/EF av 8. mai 2000 om beskyttelsestiltak mot innføring til Fellesskapet av organismer som er skadelige for planter eller planteprodukter og spredning av dem i Fellesskapet (EFT L 169 av 10.7.2000, s. 1). Direktivet sist endret ved forordning (EF) nr. 882/2004. Artikkel 19 Forbud vedrørende bearbeidede og/eller sammensatte produkter Det er forbudt å bearbeide og/eller blande de produktene som er omfattet av vedlegg I og som ikke samsvarer med artikkel 18 nr. 1 eller 20, med de samme produktene eller andre produkter med henblikk på fortynning, for å bringe dem i omsetning som næringsmidler eller fôr eller for å gi dem som fôr til dyr. 3. mai Nr. 763 2010 1235 Norsk Lovtidend
Artikkel 20 Grenseverdier for restmengder for bearbeidede og/eller sammensatte produkter 1. Når det ikke er oppført grenseverdier for restmengder i vedlegg II eller III for bearbeidede og/eller sammensatte næringsmidler eller fôr, skal grenseverdiene for restmengder fastsatt i artikkel 18 nr. 1 for det relevante produktet som er omfattet av vedlegg I, anvendes, idet det tas hensyn til endrede verdier av rester av plantevernmidler som følge av bearbeidingen og/eller blandingen. 2. Særskilte konsentrasjons- og fortynningsfaktorer for bestemte bearbeidings- og/eller blandingsprosesser eller for bestemte bearbeidede og/eller sammensatte produkter kan føres opp på listen i vedlegg VI i samsvar med framgangsmåten i artikkel 45 nr. 2. Kapittel IV Særlige bestemmelser om innarbeiding av eksisterende grenseverdier for restmengder i denne forordning
Artikkel 21 Første fastsettelse av grenseverdier for restmengder 1. Grenseverdier for restmengder for produkter som er omfattet av vedlegg I, skal først fastsettes og føres opp i vedlegg II i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2, og de grenseverdiene for restmengder som er fastsatt i direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF, skal innarbeides, idet det tas hensyn til de kriteriene som er nevnt i artikkel 14 nr. 2 i denne forordning. 2. Vedlegg IV skal utarbeides senest tolv måneder etter at denne forordning er trådt i kraft. Artikkel 22 Første fastsettelse av midlertidige grenseverdier for restmengder 1. Midlertidige grenseverdier for restmengder for virksomme stoffer som det ennå ikke er truffet noen beslutning om hvorvidt de skal oppføres eller ikke i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, skal først fastsettes og oppføres i vedlegg III til denne forordning, med mindre de ikke allerede er oppført i vedlegg II i denne forordning, i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2, idet det tas hensyn til opplysningene framlagt av medlemsstatene og eventuelt den grunngitte uttalelsen nevnt i artikkel 24, faktorene nevnt i artikkel 14 nr. 2 og følgende grenseverdier for restmengder: a) de resterende grenseverdiene for restmengder i vedlegget til direktiv 76/895/EØF, og b) nasjonale grenseverdier for restmengder som ennå ikke er blitt harmonisert. 2. Vedlegg III skal først utarbeides senest tolv måneder etter at denne forordning er trådt i kraft i samsvar med artikkel 23, 24 og 25. Artikkel 23 Opplysninger som medlemsstatene skal framlegge om nasjonale grenseverdier for restmengder Når et virksomt stoff ennå ikke er oppført i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, og en medlemsstat senest på datoen for når vedlegg I til denne forordning er trådt i kraft, har fastsatt en nasjonal grenseverdi for restmengder for dette virksomme stoffet for et produkt omfattet av vedlegg I til denne forordning, eller har besluttet at det ikke er behov for noen grenseverdi for restmengder for dette virksomme stoffet, skal den berørte medlemsstaten i et format og innen en dato som fastsettes i samsvar med framgangsmåten i artikkel 45 nr. 2, meddele Kommisjonen om den nasjonale grenseverdien for restmengder eller om at det ikke er behov for en grenseverdi for restmengder for det virksomme stoffet, samt ved behov og på anmodning fra Kommisjonen meddele om følgende: a) god landbrukspraksis (GAP), b) kort sammendrag av eventuelle kontrollerte forsøk og/eller overvåkingsopplysninger, dersom kritisk GAP anvendes i medlemsstaten, c) det akseptable daglige inntaket og den eventuelle akutte referansedosen som er benyttet i den nasjonale risikovurderingen, samt resultatet av vurderingen. Artikkel 24 Myndighetens uttalelse om de opplysninger som ligger til grunn for nasjonale grenseverdier for restmengder 1. Myndigheten skal framlegge en grunngitt uttalelse for Kommisjonen om eventuelle risikoer for forbrukerens helse som følge av: a) midlertidige grenseverdier for restmengder som kan oppføres i vedlegg III, b) virksomme stoffer som kan oppføres i vedlegg IV. 2. Når myndigheten utarbeider sin grunngitte uttalelse nevnt i nr. 1, skal den ta hensyn til tilgjengelig vitenskapelig og teknisk kunnskap og særlig til opplysninger som er framlagt av medlemsstatene i samsvar med artikkel 23. 3. mai Nr. 763 2010 1236 Norsk Lovtidend
Artikkel 25 Fastsettelse av midlertidige grenseverdier for restmengder Midlertidige grenseverdier for restmengder for virksomme stoffer nevnt i artikkel 23 kan fastsettes og oppføres i vedlegg III i samsvar med artikkel 22 nr. 1 eller, dersom det er relevant, det virksomme stoffet kan oppføres i vedlegg IV i samsvar med artikkel 5 nr. 1, idet det tas hensyn til myndighetens uttalelse, dersom det er nødvendig med en slik uttalelse. Midlertidige grenseverdier for restmengder skal fastsettes med den laveste verdien som kan oppnås i alle medlemsstater på grunnlag av god landbrukspraksis. Kapittel V Offentlige kontroller, rapporter og sanksjoner
Avsnitt 1 Offentlige kontroller av grenseverdier for restmengder
Artikkel 26 Offentlige kontroller 1. Med forbehold for direktiv 96/23/EF1 skal medlemsstatene gjennomføre offentlige kontroller av rester av plantevernmidler for å håndheve denne forordning i samsvar med de relevante bestemmelsene i fellesskapsretten om offentlige kontroller av næringsmidler og fôr. 2. Slike kontroller av rester av plantevernmidler skal særlig bestå av prøvetaking og påfølgende analyse av prøvene og identifisering av plantevernmidlene og deres respektive restmengder. Slike kontroller skal også gjennomføres på de stedene der produktene distribueres til forbrukeren. 1 Rådsdirektiv 96/23/EF av 29. april 1996 om kontrolltiltak som skal iverksettes med hensyn til visse stoffer og deres restmengder i levende dyr og animalske produkter, og om oppheving av direktiv 85/358/EØF og 86/469/EØF samt vedtak 89/187/EØF og 91/664/EØF (EFT L 125 av 23.5.1996, s. 10). Direktivet sist endret ved forordning (EF) nr. 882/2004. Artikkel 27 Prøvetaking 1. Hver medlemsstat skal ta et tilstrekkelig antall og et tilstrekkelig utvalg av prøver for å sikre at resultatene er representative for markedet, idet det tas hensyn til resultatene av tidligere kontrollprogrammer. Slik prøvetaking skal utføres så nær som mulig det stedet der produktene distribueres for at eventuelle påfølgende håndhevingstiltak skal kunne treffes. 2. De prøvetakingsmetodene som er nødvendige for å gjennomføre slike kontroller av rester av plantevernmidler i andre produkter enn dem som er fastsatt i direktiv 2002/63/EF,1 skal fastsettes i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr.2 i denne forordning. 1 Kommisjonsdirektiv 2002/63/EF av 11. juli 2002 om fastsettelse av fellesskapsmetoder for prøvetaking ved offentlig kontroll av rester av plantevernmidler i og på produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse og om oppheving av direktiv 79/700/EØF (EFT L 187 av 16.7.2002, s. 30). Artikkel 28 Analysemetoder 1. Metodene for å analysere rester av plantevernmidler skal oppfylle kriteriene i fellesskapsrettens relevante bestemmelser om offentlige kontroller av næringsmidler og fôr. 2. I samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2, kan det vedtas tekniske retningslinjer for særlige godkjenningskriterier og framgangsmåter for kvalitetskontroll med hensyn til analysemetoder for å identifisere rester av plantevernmidler. 3. Alle laboratorier som analyserer prøver med henblikk på de offentlige kontrollene av rester av plantevernmidler, skal delta i Fellesskapets egnethetsprøvinger for rester av plantevernmidler, som gjennomføres av Kommisjonen. Avsnitt 2 Fellesskapets kontrollprogram
Artikkel 29 Fellesskapets kontrollprogram 1. Kommisjonen skal utarbeide et samordnet flerårig kontrollprogram i Fellesskapet som angir de bestemte prøvene som skal inngå i de nasjonale kontrollprogrammene, og som tar hensyn til de problemene som er avklart med hensyn til overholdelse av de grenseverdiene for restmengder som er fastsatt i denne forordning, for å vurdere forbrukereksponering og anvendelse av gjeldende lovgivning. 2. Fellesskapets kontrollprogram skal vedtas og ajourføres hvert år i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2. Utkastet til Fellesskapets kontrollprogram skal framlegges for den komiteen som er nevnt i artikkel 45 nr. 1 senest seks måneder før utgangen av hvert kalenderår. 3. mai Nr. 763 2010 1237 Norsk Lovtidend
Avsnitt 3 Nasjonale kontrollprogrammer
Artikkel 30 Nasjonale kontrollprogrammer for rester av plantevernmidler 1. Medlemsstatene skal opprette flerårige nasjonale kontrollprogrammer for rester av plantevernmidler. De skal ajourføre sine flerårige programmer hvert år. Disse programmene skal være basert på en risikovurdering og særlig være rettet mot å vurdere forbrukereksponering og overholdelse av gjeldende lovgivning. De skal minst inneholde opplysninger om følgende: a) de produktene det skal tas prøver av, b) antall prøver som skal tas, og de analyser som skal gjennomføres, c) de plantevernmidlene som skal analyseres, d) de kriteriene som er anvendt for å utarbeide slike programmer, herunder: i) de kombinasjonene av plantevernmiddel/produkt som skal velges, ii) antall prøver som tas for henholdsvis nasjonale og ikke-nasjonale produkter, iii) inntak av produktene som en andel av det nasjonale kostholdet, iv) Fellesskapets kontrollprogram, og v) resultatene av tidligere kontrollprogrammer. 2. Medlemsstatene skal framlegge sine ajourførte nasjonale kontrollprogrammer for rester av plantevernmidler som nevnt i nr. 1, for Kommisjonen og myndigheten senest tre måneder før utgangen av hvert kalenderår. 3. Medlemsstatene skal delta i Fellesskapets kontrollprogrammer som fastsatt i artikkel 29. De skal hvert år offentliggjøre alle resultatene av den nasjonale overvåkingen av rester av plantevernmidler på Internett. I de tilfeller der grenseverdiene for restmengder overskrides, kan medlemsstatene oppgi navnene på de berørte detaljistene, forhandlerne eller produsentene. Avsnitt 4 Opplysninger fra medlemsstatene og årlig rapport
Artikkel 31 Opplysninger fra medlemsstatene 1. Medlemsstatene skal framlegge følgende opplysninger om foregående kalenderår for Kommisjonen, myndigheten og de andre medlemsstatene innen 31. august hvert år: a) resultatene av de offentlige kontrollene i henhold til artikkel 26 nr. 1, b) de bestemmelsesgrensene som er anvendt i de nasjonale kontrollprogrammene nevnt i artikkel 30, og i Fellesskapets kontrollprogram nevnt i artikkel 29, c) opplysninger om analyselaboratorienes deltaking i Fellesskapets egnethetsprøvinger nevnt i artikkel 28 nr. 3 og andre egnethetsprøvinger som er relevante for kombinasjoner av plantevernmiddel/produkt, som det er tatt prøver av innenfor rammen av det nasjonale kontrollprogrammet, d) opplysninger om akkrediteringsstatusen til de analyselaboratoriene som er ansvarlige for de kontrollene som er nevnt i bokstav a), e) opplysninger om hvilke håndhevingstiltak som er truffet, når dette er tillatt i henhold til nasjonal lovgivning. 2. Gjennomføringstiltakene for de opplysningene som medlemsstatene skal framlegge, kan fastsettes i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2 etter samråd med myndigheten.
Artikkel 32 Den årlige rapporten om rester av plantevernmidler 1. Myndigheten skal utarbeide en årlig rapport om rester av plantevernmidler på grunnlag av de opplysningene som medlemsstatene framlegger i samsvar med artikkel 31 nr. 1. 2. Myndigheten skal minst opplyse om følgende i den årlige rapporten: a) en analyse av resultatene av kontrollene i henhold til artikkel 26 nr. 2, b) en redegjørelse for eventuelle årsaker til at grenseverdiene for restmengder er overskredet, sammen med relevante merknader om risikohåndteringsalternativer, c) en analyse av kroniske og akutte risikoer for forbrukernes helse som følge av rester av plantevernmidler, d) en vurdering av forbrukereksponeringen med hensyn til rester av plantevernmidler på grunnlag av opplysningene i bokstav a) og alle andre relevante opplysninger, herunder rapporter som er framlagt i henhold til direktiv 96/23/EF. 3. Når en medlemsstat ikke har framlagt opplysninger i samsvar med artikkel 31, kan myndigheten se bort fra opplysningene fra nevnte medlemsstat når den utarbeider den årlige rapporten. 4. Den årlige rapportens format kan fastlegges i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 45 nr. 2. 5. Myndigheten skal framlegge den årlige rapporten for Kommisjonen senest siste dag i februar hvert år. 3. mai Nr. 763 2010 1238 Norsk Lovtidend
6. Den årlige rapporten kan omfatte en uttalelse om hvilke plantevernmidler som skal være omfattet i framtidige programmer. 7. Medlemsstaten skal offentliggjøre den årlige rapporten, samt eventuelle merknader fra Kommisjonen eller medlemsstatene. Artikkel 33 Innlevering av den årlige rapporten om rester av plantevernmidler til komiteen Kommisjonen skal omgående framlegge den årlige rapporten om rester av plantevernmidler for den komiteen som er nevnt i artikkel 45 nr. 1, for at komiteen skal kunne gjennomgå og utforme rekommandasjoner om eventuelle nødvendige tiltak som skal treffes med hensyn til rapporterte overtredelser av de grenseverdiene for restmengder, som er fastsatt i vedlegg II og III.
Avsnitt 5 Sanksjoner
Artikkel 34 Sanksjoner Medlemsstatene skal fastsette bestemmelser om sanksjoner for overtredelser av bestemmelsene i denne forordning, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres. Sanksjonene som fastsettes må være effektive, stå i et rimelig forhold til overtredelsen og virke forebyggende. Medlemsstatene skal omgående melde om disse bestemmelsene og eventuelle senere endringer til Kommisjonen.
Kapittel VI Nødtiltak
Artikkel 35 Nødtiltak Artikkel 53 og 54 i forordning (EF) nr. 178/2002 får anvendelse når det omgående må treffes tiltak ettersom nye opplysninger eller en ny vurdering av gjeldende opplysninger viser at rester av plantevernmidler eller grenseverdier for restmengder som er omfattet av denne forordning, kan være til skade for menneskers eller dyrs helse. Når det gjelder ferske produkter, reduseres Kommisjonens frist for å treffe en beslutning til sju dager.
Kapittel VII Støttetiltak knyttet til harmoniserte grenseverdier for restmengder
Artikkel 36 Støttetiltak knyttet til harmoniserte grenseverdier for restmengder 1. Støttetiltak med hensyn til harmoniserte grenseverdier for restmengder av plantevernmidler skal innføres på fellesskapsplan, herunder: a) en database som sammenfatter Fellesskapets regelverk for grenseverdier for restmengder av plantevernmidler, som er tilgjengelig for offentligheten, b) Fellesskapets egnethetsprøvinger som nevnt i artikkel 28 nr. 3, c) undersøkelser og andre tiltak som er nødvendige for å utarbeide og utvikle lovgivning og tekniske retningslinjer om rester av plantevernmidler, som særlig tar sikte på å utvikle og bruke metoder for å vurdere sammenlagte og kumulative virkninger, samt synergivirkninger, d) undersøkelser som er nødvendige for å vurdere forbrukeres og dyrs eksponering for rester av plantevernmidler, e) undersøkelser som er nødvendige for å understøtte kontrollaboratoriene, når analysemetoder ikke kan kontrollere de fastsatte grenseverdiene for restmengder. 2. Alle nødvendige gjennomføringsbestemmelser om de tiltakene som er nevnt i nr 1, skal vedtas i samsvar med framgangsmåten i artikkel 45 nr. 2. Artikkel 37 Fellesskapets bidrag til støttetiltak om harmoniserte grenseverdier for restmengder av plantevernmidler 1. Fellesskapet kan yte et finansielt bidrag på opp til 100 % av kostnadene for tiltakene fastsatt i artikkel 36. 2. Bevilgningene skal godkjennes hvert regnskapsår som en del av den årlige budsjettbehandlingen. 3. mai Nr. 763 2010 1239 Norsk Lovtidend
Kapittel VIII Samordning av søknader om grenseverdier for restmengder
Artikkel 38 Utpeking av nasjonale myndigheter Hver medlemsstat skal utpeke en eller flere nasjonale myndigheter for å samordne samarbeidet med Kommisjonen, myndigheten, andre medlemsstater, fabrikanter, produsenter og dyrkere med hensyn til anvendelse av denne forordning. Dersom en medlemsstat utpeker mer enn én myndighet, skal den angi hvilken av de utpekte myndighetene som skal være kontaktpunkt. De nasjonale myndighetene kan delegere oppgaver til andre organer. Hver medlemsstat skal underrette Kommisjonen og myndigheten om navn og adresser på de utpekte nasjonale myndighetene. Artikkel 39 Myndighetens samordning av opplysninger om grenseverdier for restmengder Myndigheten skal: a) samordne sitt arbeid med rapporterende medlemsstat som er utpekt i samsvar med direktiv 91/414/EØF med hensyn til et virksomt stoff, b) samordne sitt arbeid med medlemsstatene og Kommisjonen med hensyn til grenseverdier for restmengder, særlig med sikte på å oppfylle kravene i artikkel 41. Artikkel 40 Opplysninger fra medlemsstatene Medlemsstatene skal på anmodning fra myndigheten framlegge alle tilgjengelige opplysninger som er nødvendige for å vurdere om grenseverdiene for restmengder er sikre. Artikkel 41 Myndighetens database om grenseverdier for restmengder Med forbehold for de relevante bestemmelsene i Fellesskapets regelverk og nasjonal lovgivning om tilgang til dokumenter skal myndigheten utvikle og vedlikeholde en database som er tilgjengelig for Kommisjonen og vedkommende myndigheter i medlemsstatene, og som inneholder relevante vitenskapelige opplysninger og god landbrukspraksis (GAP) med hensyn til grenseverdiene for restmengder, de virksomme stoffene og de bearbeidingsfaktorene som er oppført i vedlegg II, III, IV og VII. Databasen skal særlig inneholde vurderinger av inntak gjennom kosten, bearbeidingsfaktorer og toksikologiske endepunkter. Artikkel 42 Medlemsstater og gebyrer 1. Medlemsstatene kan dekke kostnadene knyttet til arbeidet med å fastsette, endre eller stryke grenseverdier for restmengder eller alt annet arbeid som følge av forpliktelsene i denne forordning ved å innkreve et gebyr eller en avgift. 2. Medlemsstatene skal sikre at gebyret eller avgiften nevnt i nr. 1: a) fastsettes på en måte som sikrer innsyn, og b) svarer til de faktiske kostnadene for det aktuelle arbeidet. Det gis anledning til å benytte en fastsatt gebyrtabell basert på gjennomsnittlige kostnader for det arbeidet som er nevnt i nr. 1. Kapittel IX Gjennomføring
Artikkel 43 Vitenskapelig uttalelse fra myndigheten Kommisjonen eller medlemsstaten kan anmode myndigheten om en vitenskapelig uttalelse om tiltak som har å gjøre med risikovurdering i henhold til denne forordning. Kommisjonen kan fastsette en tidsfrist for når en slik uttalelse skal foreligge. Artikkel 44 Framgangsmåte for vedtakelse av myndighetens uttalelser 1. Når myndighetens uttalelser i henhold til denne forordning bare krever vitenskapelig eller teknisk arbeid som innebærer anvendelse av alminnelig anerkjente vitenskapelige eller tekniske prinsipper, kan myndigheten, med mindre Kommisjonen eller en medlemsstat har innvendinger, avgi uttalelsene uten samråd med vitenskapskomiteen eller vitenskapsgruppene som er nevnt i artikkel 28 i forordning (EF) nr. 178/2002. 3. mai Nr. 763 2010 1240 Norsk Lovtidend
2. Gjennomføringsbestemmelsene i henhold til artikkel 29 nr. 6 bokstav a) i forordning (EF) nr. 178/2002 skal angi de tilfellene der nr. 1 i denne artikkel får anvendelse. Artikkel 45 Komitéframgangsmåte 1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen som er nedsatt ved artikkel 58 i forordning (EF) nr. 178/2002 (heretter kalt «komiteen»). 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder. 3. Komiteen fastsetter sin forretningsorden. Artikkel 46 Gjennomføringstiltak I henhold til framgangsmåten i artikkel 45 nr. 2 kan følgende eventuelt fastsettes eller endres, idet det tas hensyn til myndighetens uttalelse: a) gjennomføringstiltak som skal sikre en ensartet anvendelse av denne forordning, b) datoene i artikkel 23, artikkel 29 nr. 2, artikkel 30 nr. 2, artikkel 31 nr. 1 og artikkel 32 nr. 5, c) tekniske retningslinjer for å anvende denne forordning, d) nærmere bestemmelser om vitenskapelige opplysninger som er nødvendige for å fastsette grenseverdier for restmengder. Artikkel 47 Rapport om gjennomføringen av denne forordning Senest ti år etter at denne forordning er trådt i kraft, skal Kommisjonen oversende en rapport om gjennomføringen av forordningen med eventuelle relevante forslag til Europaparlamentet og Rådet. Kapittel X Sluttbestemmelser
Artikkel 48 Oppheving og tilpasning av lovgivning 1. Direktiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF oppheves med virkning fra den datoen som er nevnt i artikkel 50 annet ledd. 2. Artikkel 4 nr. 1 bokstav f) i direktiv 91/414/EØF erstattes med følgende: «f) grenseverdiene for restmengder for de landbruksproduktene som er berørt av bruken nevnt i godkjenningen, er fastsatt eller endret i samsvar med forordning (EF) nr. 396/2005,* der det er relevant» * EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1. Artikkel 49 Overgangstiltak 1. Kravene i kapittel III får ikke anvendelse på produkter som er lovlig produsert eller importert til Fellesskapet før den datoen som er nevnt i artikkel 50 annet ledd. For å sikre et høyt nivå av forbrukervern kan det imidlertid treffes egnede tiltak for disse produktene i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2. 2. Når det er nødvendig, kan ytterligere overgangstiltak fastsettes for å gjennomføre bestemte grenseverdier for restmengder som fastsatt i artikkel 15, 16, 21, 22 og 25, for å sikre at produktene markedsføres, bearbeides og forbrukes på en normal måte. Disse tiltakene, med forbehold for forpliktelsen om å sikre et høyt nivå av forbrukervern, kan vedtas i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 2. Artikkel 50 Ikrafttredelse Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Kapittel II, III og V får anvendelse seks måneder etter kunngjøringen av den siste forordning om utarbeiding av vedlegg I, II, III og IV. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Strasbourg, 23. februar 2005. For Europaparlamentet For Rådet J. BORRELL FONTELLES N. SCHMIT President Formann 3. mai Nr. 763 2010 1241 Norsk Lovtidend
M1 Vedlegg I Liste over næringsmidler og fôrvarer som omfattes av grenseverdier for rester av plantevernmidler M2 Vedlegg II og III Grenseverdier for produkter som omfattes av vedlegg I Vedlegg IV Stoffer det ikke det ikke kreves grenseverdier for. M3 Vedlegg VII Liste over aktive stoff-/produktkombinasjoner som omfattes av et unntak med hensyn til behandling med fumigantmidler etter innhøsting M4 Endring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II, III og IV med hensyn til grenseverdier for restmengder av plantevernmidler i eller på visse produkter. M5 Endring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II og III med hensyn til grenseverdier for restmengder av plantevernmidler i eller på visse produkter. M6 Endring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II, III og IV med hensyn til grenseverdier for restmengder av plantevernmidler i eller på visse produkter. M7 Endring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II og III med hensyn til grenseverdier for restmengder av plantevernmidler i eller på visse produkter. Vedleggene gjengis ikke her, men kan fås ved henvendelse til Mattilsynet, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal, e-post [email protected], kontakttelefon 06040, eller leses på Mattilsynets hjemmeside www.mattilsynet.no.
Se her for å lese forordning (EF) nr. 178/2006: Uoffisiell oversettelse.
Se her for å lese forordning (EF) nr. 149/2008: Uoffisiell oversettelse.
Se her for å lese forordning (EF) nr. 260/2008: Uoffisiell oversettelse.
Se her for å lese forordning (EF) nr. 839/2008: Uoffisiell oversettelse.
Se her for å lese forordning (EF) nr. 256/2009: Engelsk versjon.
Se her for å lese engelsk oversettelse av forordning (EF) nr. 822/2009: 31. mai Nr. 764 2010 1242 Norsk Lovtidend
Se her for å lese forordning (EF) nr. 1050/2009: Uoffisiell oversettelse. Forordning (EF) nr. 645/2000 Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 645/2000 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II.
For å lese forordning (EF) nr. 645/2000 se her: Direktiv 2002/63/EF Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av direktiv 2002/63/EF med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II.
For å lese direktiv 2002/63/EF se her: II Endringene trer i kraft straks.
31. mai Nr. 764 2010
Forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 31. mai 2010 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav b. Kunngjort 8. juni 2010 kl. 14.50.
1. Dispensasjon for kjøring på offentlig veg – aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Øvrige bruer med ett kjørefelt.
a) Tabell for transport hvor det kreves følge over bruer Veggruppe A Veggruppe B Akselavstand i meter Bk10 BkT8 Bk8 Bk10 BkT8 Bk8 Aksellast 12 10 10 12 10 10 Aksellast Drivaksel 12 10 10 12 10 10 Boggilast 1,30–1,80 21 16 16 21 16 16 Boggilast 1,20–1,29 20 16 16 20 16 16 Trippel- 1,30–1,802 28 24 23 26 23 20 boggilast Trippel- 1,20–1,293 27 24 23 24 23 20 boggilast Trippel- Under 1,203 25 22 21 22 21 18 boggilast 2 Begge avstander. 3 En eller begge avstander.
b) Tabell for transport uten følge over bruer Veggruppe A Veggruppe B Akselavstand i meter Bk10 BkT8 Bk8 Bk10 BkT8 Bk8 Aksellast 11 9 9 11 9 9 Aksellast Drivaksel 121 9 9 121 9 9 Boggilast 1,30–1,80 211 16 16 201 14 14 Boggilast 1,20–1,29 20 16 16 19 14 14 Trippel- 1,30–1,802 261 22 19 241 19 16 boggilast Trippel- 1,20–1,293 24 22 19 22 19 16 boggilast 31. mai Nr. 764 2010 1243 Norsk Lovtidend
Veggruppe A Veggruppe B Akselavstand i meter Bk10 BkT8 Bk8 Bk10 BkT8 Bk8 Trippel- Under 1,203 22 20 17 20 17 14 boggilast 1 12 tonn på kun en drivaksel. 2 Begge avstander. 3 En eller begge avstander. c) Tabellen i bokstav a ovenfor brukes bare ved utstedelse av tidsbegrenset dispensasjon. Ved utstedelse av dispensasjon uten tidsbegrensning, blankettene 219–2 (321) og 219–3 (322), brukes tabellen i bokstav b. d) Totalvekttabell Totalvekten blir beregnet etter den totale akselavstand og etter de innbyrdes akselavstander i de enkelte akselkombinasjoner. For transporter hvor det kreves følge over bruer kan totalvekten beregnes ved å gange med forholdstallene 1,6 for veger i Veggruppe A. 1,3 for veger i Veggruppe B. For transport av udelbart gods uten følge over bruer kan totalvekten beregnes ved å gange med forholdstallene 1,3 for veger i Veggruppe A. 1,2 for veger i Veggruppe B. De utregnede verdier for totalvekten forhøyes til nærmeste hele tonn. Aksellasten forhøyes til nærmeste 100 kg. Ved større akselavstand enn 16 m regnes den totalvekten som svarer til 16 m. Totalvekttabell Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Akselavstand i meter 50 42 39 31,5 27,5 1,81–2,50 18,2 18,2 18,0 14,5 10,5 2,51–2,60 18,4 18,4 18,0 14,6 10,6 2,61–2,80 18,8 18,8 18,0 14,9 10,9 2,81–3,00 19,3 19,3 18,0 15,2 11,2 3,01–3,20 19,8 19,8 18,0 15,5 11,5 3,21–3,40 20,2 20,2 20,2 15,9 11,9 3,41–3,60 20,7 20,7 20,7 16,2 12,2 3,61–3,80 21,1 21,1 21,1 16,5 12,5 3,81–4,00 21,6 21,6 21,6 16,8 12,8 4,01–4,20 22,1 22,1 22,1 17,1 13,1 4,21–4,40 22,5 22,5 22,5 17,4 13,4 4,41–4,60 23,0 23,0 23,0 17,7 13,7 4,61–4,80 23,4 23,4 23,4 18,0 14,0 4,81–5,00 23,9 23,9 23,9 18,3 14,3 5,01–5,20 24,4 24,4 24,4 18,6 14,6 5,21–5,40 24,8 24,8 24,8 19,0 15,0 5,41–5,60 25,3 25,3 25,3 19,3 15,3 5,61–5,80 25,7 25,7 25,7 19,6 15,6 5,81–6,00 26,2 26,2 26,2 19,9 15,9 6,01–6,20 26,7 26,7 26,7 20,2 16,2 6,21–6,40 27,1 27,1 27,1 20,5 16,5 6,41–6,60 27,6 27,6 27,6 20,8 16,8 6,61–6,80 28,0 28,0 28,0 21,1 17,1 6,81–7,00 28,5 28,5 28,5 21,4 17,4 7,01–7,20 29,0 28,8 28,8 21,7 17,7 7,21–7,40 29,5 29,1 29,1 22,1 18,1 7,41–7,60 30,0 29,4 29,4 22,4 18,4 7,61–7,80 30,5 29,7 29,7 22,7 18,7 7,81–8,00 31,0 30,0 30,0 23,0 19,0 8,01–8,20 31,5 30,3 30,3 23,3 19,3 8,21–8,40 32,0 30,6 30,6 23,5 19,5 8,41–8,60 32,5 30,9 30,9 23,8 19,8 8,61–8,80 33,0 31,2 31,2 24,0 20,0 8,81–9,00 33,5 31,5 31,5 24,3 20,3 9,01–9,20 34,0 31,8 31,8 24,5 20,5 9,21–9,40 34,5 32,1 32,1 24,8 20,8 9,41–9,60 35,0 32,4 32,4 25,0 21,0 9,61–9,80 35,5 32,7 32,7 25,3 21,3 31. mai Nr. 764 2010 1244 Norsk Lovtidend
Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Akselavstand i meter 50 42 39 31,5 27,5 9,81–10,00 36,0 33,0 33,0 25,5 21,5 10,01–10,20 36,5 33,3 33,3 25,8 21,8 10,21–10,40 37,0 33,6 33,6 26,0 22,0 10,41–10,60 37,5 33,9 33,9 26,3 22,3 10,61–10,80 38,0 34,2 34,2 26,5 22,5 10,81–11,00 38,5 34,5 34,5 26,8 22,8 11,01–11,20 39,0 34,8 34,8 27,0 23,0 11,21–11,40 39,5 35,1 35,1 27,3 23,3 11,41–11,60 40,0 35,4 35,4 27,5 23,5 11,61–11,80 40,5 35,7 35,7 27,8 23,8 11,81–12,00 41,0 36,0 36,0 28,0 24,0 12,01–12,20 41,5 36,3 36,2 28,2 24,2 12,21–12,40 42,0 36,6 36,3 28,4 24,4 12,41–12,60 42,5 36,9 36,5 28,5 24,5 12,61–12,80 43,0 37,2 36,6 28,7 24,7 12,81–13,00 43,5 37,5 36,8 28,9 24,9 13,01–13,20 44,0 37,8 36,9 29,1 25,1 13,21–13,40 44,5 38,1 37,1 29,2 25,2 13,41–13,60 45,0 38,4 37,2 29,4 25,4 13,61–13,80 45,5 38,7 37,4 29,6 25,6 13,81–14,00 46,0 39,0 37,5 29,8 25,8 14,01–14,20 46,5 39,3 37,7 29,9 25,9 14,21–14,40 47,0 39,6 37,8 30,1 26,1 14,41–14,60 47,5 39,9 38,0 30,3 26,3 14,61–14,80 48,0 40,2 38,1 30,5 26,5 14,81–15,00 48,5 40,5 38,3 30,6 26,6 15,01–15,20 49,0 40,8 38,4 30,8 26,8 15,21–15,40 49,5 41,1 38,6 31,0 27,0 15,41–15,60 50,0 41,4 38,7 31,2 27,2 15,61–15,80 50,0 41,7 38,9 31,3 27,3 15,81–16,00 50,0 42,0 39,0 31,5 27,5 e) Flere enn tre etterfølgende aksler Lasten av akselkombinasjon med flere enn tre etterfølgende aksler med innbyrdes avstander 1,20 m eller mer og av vogntoget som helhet skal hver for seg og samlet regnes ut etter de regler om totalvekt som er angitt i bokstav d ovenfor. Dersom de etterfølgende aksler har innbyrdes avstand 1,20–1,80 m, må ingen av aksellastene overstige 1/3 av angitt trippelboggilast for vegstrekningens bruksklasse i tabellene i bokstav a–b ovenfor.
2. Større lengde og bredde for offentlig veg enn tillatt etter vedlegg 1 a) Største lengder og bredder for dispensasjon uten tidsbegrensning etter forskrift om bruk av kjøretøy § 5–6 nr. 1. Gjelder ikke veggruppe IKKE Motorvogn/vogntogtype Med gods Uten gods Lengde Bredde Lengde Bredde m m m m Trekkbil med plattformtilhenger som har fem eller 20 3,25 20 3,00 flere aksler med lik avstand mellom akslene, beregnet på spesielt tungt, udelbart gods (f.eks. transformator) Trekkbil med svanehalssemitrailer med styrbar aksel 20 3,25 20 3,00 på semitraileren Trekkbil med svanehalssemitrailer uten styrbar aksel 20 3,25 17,50 3,00 på semitraileren Motorredskap 14 3,25
31. mai Nr. 764 2010 1245 Norsk Lovtidend b) Største lengder og bredder for kjøring med motorredskap eller transport av ett udelbart kolli uten dispensasjon etter forskrift om bruk av kjøretøy § 5– 7. Gjelder ikke veggruppe IKKE Motorvogn/vogntogtype Med gods Uten gods Lengde Bredde Lengde Bredde m m m m Trekkbil med plattformtilhenger som har fem eller 20 3,25 20 3,00 flere aksler med lik avstand mellom akslene, beregnet på spesielt tungt, udelbart gods (f.eks. transformator) Trekkbil med svanehalssemitrailer med styrbar aksel 20 3,25 20 3,00 på semitraileren Trekkbil med svanehalssemitrailer uten styrbar aksel 20 3,25 17,50 3,00 på semitraileren Motorredskap 14 3,25 Trekkbil med uttrekkbar tilhenger beregnet på 20 2,55 18,75 2,55 transport av langt, udelbart gods Trekkbil med vanlig semitrailer 20 3,25 17,50 2,55 Lastebil med slep- eller påhengsvogn 19,50 3,25 19,50 2,55 Motorvogn 12 3,25 12 2,55
3. Krav til transport med lengde mer enn 2 m over det som er tillatt etter vedlegg 1 og med større bredde enn 2,60 m a) Følgende generelle krav gjelder: – Kjøringen må ikke foregå fredag mellom kl. 1500–2400, eller fra kl. 0600 lørdag eller hverdag før helligdag eller offentlig høytidsdag til kl. 2400 søndag, helligdag eller offentlig høytidsdag. Politiet kan i særlig tilfelle gjøre unntak fra disse bestemmelsene. – Kjøringen må heller ikke foregå på sted med stor rushtrafikk mellom kl. 0700–0900 eller mellom kl. 1500– 1800. – Kjøringen skal fortrinnsvis foregå i dagslys. I særlig tilfelle kan politiet påby kjøring i et annet tidsrom. – Motorvogn eller vogntog skal være utstyrt med minst en varsellykt som gir blinkende gult lys til alle sider når bredden er over 2,60 m. b) Når lengden er over 6 m mer enn tillatt etter vedlegg 1, eller bredden er over 3 m, gjelder dessuten følgende: – Transporten skal følges av ledsagerkjøretøy. Antallet fastsettes ved utstedelse av dispensasjon. – Transportøren må skaffe til veie ledsagerkjøretøy. Til ledsaging kan bare nyttes personbil eller varebil. – Vogntog og ledsagerkjøretøy skal være utstyrt med minst en varsellykt som gir blinkende gult lys til alle sider. – Merking av utstikkende gods og bruk av skilt på vogntog og ledsagerkjøretøy skal være i samsvar med bestemmelsene i forskrift om bruk av kjøretøy § 3–4. – Politiet bestemmer om det på grunn av trafikkforholdene, transportens størrelse mv. skal lede eller overvåke transporten. – Transportøren må kontakte politiet for mulig avtale om politiledsaging. 4. Vegliste riksveger Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Øvrige bruer med ett kjørefelt. Veggruppe IKKE: Veger som det må søkes dispensasjon for i hvert enkelt tilfelle.
Østfold Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter E6 1 Riksgrensen/Svinesund–Akershus gr./Smørbekk Bk10 A 19,50 E6 Arm til Moss lufthavn Rygge Bk10 A 19,50 E18 2 Riksgrensen/Ørje–Akershus gr./Brekke Bk10 A 19,50 19 Patterød X E6/Rv. 120–Moss fk. Bk10 A 19,50 21 Svinesundparken X E6–Halden X Rv. 22 Bk10 A 19,50 22 Bergenhus X Rv. 111–Akershus gr./Krokedal Bk10 A 19,50 31. mai Nr. 764 2010 1246 Norsk Lovtidend
Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter 110 Jonsten X E6/Fv. 118–Rakkestadsvingen X Rv. 111 Bk10 A 19,50 111 Rakkestadsvingen X Rv. 110–Bergenshus X Rv. 22/Fv. 124 Bk10 A 19,50 111 Øra–Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bk10 A 19,50
Akershus Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter E6 Østfold gr./Smørbekk–Oslo gr./Myrer Bk10 A 19,50 E6 Oslo gr./Tangerud –Hedmark gr./Budalen Bk10 A 19,50 E16 Kjørbo X E18–Buskerud gr./Sollihøgda Bk10 A 19,50 E18 Østfold gr./Brekka–Oslo gr./Mastemyr Bk10 A 19,50 E18 Oslo gr./Lysaker bru–Buskerud gr./Padderudvann Bk10 A 19,50 2 Skibakk X E6/Fv. 452–Hedmark gr./Dysterud Bk10 A 19,50 2 X Rv. 177 Vormsund bru V–Uvesund–Oppakermoen Bk10 A 19,50 2 Uvesund–Oppakermoen–Hedmark gr./Dysterud Bk10 A 19,50 4 Oslo gr./Gjelleråsen–Oppland gr./Varpet Bk10 A 19,50 22 Hvam X E6–Østfold gr./Krokedal Bk10 A 19,50 23 Vassum X E6–Buskerud gr./Oslofjorden Bk10 A 19,50 35 Oppland gr./Leirsjøen–Lundbykrysset X E6 Bk10 A 19,50 120 Mosesvingen X Rv. 22–Skedsmovollen X E6 Bk10 A 19,50 150 Oslo gr./Granfosstunnelen–Lysaker X E18 Bk10 A 19,50 156 Vinterbro X E6–Stenfelt X E6 Bk10 A 19,50 159 Oslo gr./Robsrudenga X E6–Tangen nord X Rv. 22 Bk10 A 19,50 159 Arm X Rv. 159–X Fv. 352 Solheimsv. (Robsrudenga) Bk10 A 19,50 163 Oslo gr./Tangerud sør–Robsrud vest X Rv. 159 Bk10 A 19,50
Oslo Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter E6 Akershus gr./Åsland–Ryen Bk10 A 19,50 E6 Ryen–Akershus gr./Tangerud Bk10 A 19,50 E6 Arm X E6 rkj. Ryen–X190 Gamlebyen (Svartdalstunnelen) Bk10 A 19,50 E18 Akershus gr./Mastemyr–Bispevika Bk10 A 19,50 E18 Bispevika–Akershus gr./Lysaker bru Bk10 A 19,50 E18 Arm til Vippetangen via Skippergata og Akershusstranda Bk10 A 19,50 4 Vaterland X Rv. 162–Bispelokket X E18 Bk10 A 19,50 4 Sinsen S V rkj. Fagerheimgt–Sinsenkysset Bk10 IKKE 19,50 4 Sinsenkrysset–Akershus/Gjelleråsen Bk10 IKKE 19,50 150 «Ring 3» Hovin X E6–Akershus gr./Granfosstunnelen Bk10 A 19,50 159 Karihaugen X E6–Akershus gr./Robsrudenga Bk10 A 19,50 162 «Ring 1» Vaterland øst X Rv. 4–Filipstad X E18 Bk10 IKKE 19,50 163 Økern vest X Rv. 150–Akershus gr./Tangerud Bk10 A 19,50 190 Alnabru X E6–Sørenga X E18 Bk10 A 19,50 191 Trosterud X E6–Nylandskrysset X Rv. 163 Bk10 A 19,50 191 Arm X191 Kjelsrud–Alna (Alfasetv. til Terminalområdet) Bk10 A 19,50
31. mai Nr. 764 2010 1247 Norsk Lovtidend
Hedmark Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter E6 Akershus gr./Budalen–Oppland gr./Mjøsbrua Bk10 A 19,50 E6 Arm til Brumunddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk10 A 19,50 2 Akershus gr./Dysterud–Riksgrensen/Magnor Bk10 A 19,50 3 Kolomoen X E6–X pv. til Åstdalen Bk10 A 19,50 3 X pv. til Åstdalen Åsta bru S–X pv. Åsta bru S Bk10 A 19,50 3 X pv. Åsta bru N–X pv. til Estenvollan Bk10 A 19,50 3 X pv. til Estenvollan–X pv. til Bjørkeng Bk10 A 19,50 3 X pv. til Bjørkeng–Sør-Trøndelag gr./Gardli Bk10 A 19,50 3 Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk10 A 19,50 20 Kongsvinger øst X Rv. 2–X avkj. Norsenga tømmerterminal Bk10 A 19,50 20 X avkj. Norsenga tømmerterminal–Glåmbrua øst X Rv. 25 Bk10 A 19,50 25 Hamar X Fv. 222–Ånestad X Rv. 3 Bk10 A 19,50 25 Terningmoen X Rv. 3–Riksgrensen/Bergulvkjølen Bk10 A 19,50 200 Jaren X Rv. 20–Riksgrensen/Riksåsen Bk10 A 19,50
Oppland Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter E6 Hedmark gr./Mjøsbrua–Biri travbane X Fv. Bk10 A 19,50 E6 Biri travbane X Fv.–Vingrom X Fv. 250 Bk10 A 19,50 E6 Vingrom X Fv. 250–Ringebu S X Fv. Brugata Bk10 A 19,50 E6 Ringebu S X Fv. Brugata–Ringebu N X Bjørgemogata Bk10 A 19,50 E6 Ringebu N X Bjørgemogata–Sør-Trøndelag gr./ Bk10 A 19,50 Grønbakken E6 Mesnadalsarmen til Fv. 213 Lillehammer S Bk10 A 19,50 E6 Arm til Fv. 213 Sannom, Lillehammer N Bk10 A 19,50 E16 Buskerud gr./Begnadalen–Sogn og Fjordane gr./ Bk 10 A 19,50 Fossebakken E136 Dombås krk. X E6–X kv. til Jora industriområde Bk10 A 19,50 E136 X kv. til Jora industrområde–Joramo/X kv. til Brustugu Bk10 A 19,50 E136 Joramo/X kv. til Brustugu–Møre og Romsdal gr./ Bk10 A 19,50 Bjørnekleiv 4 Akershus gr./Varpet–Mjøsbrua vest X E6 Bk10 A 19,50 15 Otta bru X E6–Bismo X Kv. Bk10 A 19,50 15 Bismo X Kv.–Sogn og Fjordane gr./Oppljostunnelen Bk10 A 19,50 35 Buskerud gr./Eggemoen–Sand X Rv. 4 Bk10 A 19,50 35 Grulikrysset X Rv. 4–Akershus/Leirsjøen Bk10 A 19,50
Buskerud Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter E16 Akershus gr.–Oppland gr./Begnadalen Bk10 A 19,50 E18 Akershus gr./Lierskogen- Vestfold gr./Skoger sør Bk10 A 19,50 E134 Bangeløkka X 282–Telemark gr./Knutsmyr Bk10 A 19,50 7 Ve X E16–Hordaland gr./Halne Bk10 A 19,50 23 Akershus gr. Oslofjordtunnelen- Kjellstad Bk10 A 19,50 35 Haug (Langebru)–X Hellefossv. Bk10 A 19,50 35 X Hellefossvn–Hokksund bru–Lerberg Bk10 IKKE 19,50 31. mai Nr. 764 2010 1248 Norsk Lovtidend
Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter 35 Lerberg–Styggedal/XE16 Bk10 A 19,50 35 XE16 /Nymoen–Hov–Oppland gr. Bk10 A 19,50 52 Gol Vest–Sogn og Fjordane gr./Eldrehaugen Bk10 A 19,50 282 Bangeløkka X E18/E134–X kommunal veg til Holmen kai Bk10 A 19,50 282 Holmen bru S–Holmen bru N (Bragernesløpet)1 Bk10 IKKE 19,50 282 X rkj. ved Holmen bru–Brakerøya Bk10 A 19,50 1 For totalvekt over 50 tonn: Omkjøring via E18 Motorvegbrua.
Vestfold Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter E18 Buskerud grense–Solum Telemark grense Bk10 A 19,50 E18 Fokserød X E18–Sandefjord lufthavn Torp Bk10 A 19,50 19 Horten ferje–Undrumsdal X E18 Bk10 A 19,50 40 Revet Larvik ferje–Bommestad X E18 Bk10 A 19,50
Telemark Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter E18 Vestfold gr.–Aust-Agder gr. Bk10 A 19,50 E134 Buskerud gr./Knutsmyr–Hordaland gr. /Ståvatnet Bk10 A 19,50 E134 Arm Edland vest–Edland kro Bk10 A 19,50 9 Aust-Agder gr.–X E134 (Haukeli) Bk10 A 19,50 36 X E18 (Moheim)–X E134 (Seljord) Bk10 A 19,50 36 Arm Hauen–Kjørbekk X Fv. 354 Bk10 A 19,50 36 Arm til Bergan brygge Bk10 A 19,50 36 Arm til Årnes brygge Bk10 A 19,50 41 Aust-Agder gr./Gaukås–XE134 (Brunkeberg) Bk10 A 19,50
Aust-Agder Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter E18 Telemark grense- Vest Agder grense Bk10 A 19,50 9 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 A 19,50 41 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 A 19,50 41 Arm Herefoss nord–Herefoss st. Bk10 A 19,50 420 Øygardsdalen X Fv. 420–Vest-Agder gr. Bk10 A 19,50 420 Arm Tingsaker rkj. V–Tingsaker rkj. X E18 Bk10 A 19,50 420 Arm Kjerlingland rkj–Brønningsmyr rkj. S X E18 Bk10 A 19,50
31. mai Nr. 764 2010 1249 Norsk Lovtidend
Vest-Agder Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter E18 Aust-Agder gr.- Kristiansand Bk10 A 19,50 E39 Kristiansand–Rogaland gr. Bk10 A 19,50 E39 Arm Lunde X E39–Lunde X Fv. 204 Bk10 A 19,50 E39 Arm Skårodden X E39–Skårodden F201 Bk10 A 19,50 E39 Arm Tjomsland X E39–Tjomsland X F551 Bk10 A 19,50 9 Kristiansand–Aust-Agder gr. Bk10 A 19,50 41 Timenes X E18–Aust-Agder gr. Bk10 A 19,50 420 Aust-Agder gr./Studeheia–Sørlandsparken rkj. X E18 Bk10 A 19,50 451 Bøenskryss–Kjevik Bk10 A 19,50
Rogaland Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter Generelt Bk10 A 19,50 E39 Vest-Agder gr.–Hordaland gr. Bk10 A 19,50 E39 Hinna X Rv. 510–Boganes X Rv. 44 Bk10 A 19,50 E39 Våland sør X E39–Kiellandsmyr Bk10 A 19,50 E39 Mortavika fk.–Arsvågen fk. Bk10 A 19,50 E134 Hordaland gr.–Haugesund sør X Rv. 47 Bk10 A 19,50 13 Hove X E39–Hogstadkrossen Bk10 A 19,50 13 Hogstadkrossen–Høle X Rv. 508 T8 IKKE 12,40 13 Høle X Rv. 508–Torgerkrossen X Fv. 513 Bk10 A 19,50 13 Torgerkrossen X Fv. 513–Hordaland gr. Bk10 IKKE 19,50 13 Lauvvik fk.–Oanes fk. Bk10 A 19,50 13 Hjelmeland fk.–Nesvik fk. Bk10 IKKE 19,50 42 Helleland X E39–Egersund stasjon X Rv. 44 Bk10 A 19,50 44 Jernbanev. X Rv. 42–Jærv. Rv. 502 Bk10 A 19,50 44 Skjæveland X Fv. 325–Soma X E39 Bk10 A 19,50 47 Nygård X Rv. 518–Haugesund X E134 Bk10 A 19,50 47 Nygård X Rv. 47–Husøy hamneterminal Bk10 A 19,50 502 Eie bru X Rv. 44–Egersund ferjeterminal Bk10 A 19,50 509 Stangeland–Soma X E39 Bk10 A 19,50 509 Sømmevågen–Kiellandsmyr X E39 Bk10 A 19,50 509 Sømmevågen–Stavanger lufthavn Bk10 A 19,50 510 Sømmevågen X Rv. 509–Hinna X E39 Bk10 A 19,50 518 Nygård x Rv. 47–Helganes flyplass Bk10 A 19,50
Hordaland Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter E16 Sogn og Fjordane gr./Gudvangen–Vågsbotn X E39 Bk10 A 19,50 E16 Arm Sivle X E16–Stalheim/Brekke X E16 (Stalheimskleiva) Bk10 IKKE 12,40 E39 Rogaland gr./Fjon–Sogn og Fjordane gr./Jernfjell Bk10 A 19,50 E39 Sandvikvåg fk.–Halhjem fk. Bk10 A 19,50 E39 Meatjønn aust X E39–Skjersholmane fk. Bk10 A 19,50 E134 Telemark gr./Ståvatn–Jøsendal X Rv. 13 Bk10 IKKE 19,50 E134 Jøsendal X Rv. 13–Rogaland gr./Fikse Bk10 A 19,50 7 Brimnes fk.–Brimnes X Rv. 13 Bk10 A 19,50 31. mai Nr. 764 2010 1250 Norsk Lovtidend
Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter 7 Buskerud/Halne–Brimnes X Rv. 13 Bk10 A 19,50 7 Brimnes fk.–Bruravik fk. Bk10 A 19,50 7 Bruravik fk.–Granvin x Rv. 7 Bk10 A 19,50 13 Jøsendal X E134–Brimnes X Rv. 7 Bk10 A 19,50 13 Kinsarvik X Rv. 13–Kinsarvik fk. Bk10 A 19,50 13 Øvre Granvin X Rv. 7–Voss Bk10 A 19,50 13 Rogaland/Uføreberget–Horda X E134 Bk10 IKKE 19,50 13 Vinje X E16–Sogn og Fjordane/Vikafjell Bk10 IKKE 19,50 555 Nygårdstangen X E39–Beinastaden X Fv. 561 Bk10 A 19,50 555 Puddefjordbrua arm–Dokkeskjærskaien Bk10 A 19,50 555 Nygårdstunnel arm–Dokkeskjærskaien Bk10 A 19,50 555 Ferjestrekningen Klokkarvik–Hjellestad Bk10 IKKE 12,40 562 Nøstebryggen fk.–X Rv. 555 Nøstet Bk10 A 19,50 580 Hop–Flesland Bk10 A 19,50
Sogn og Fjordane Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter E16 Oppland gr./Fossebakken–Hordaland gr./Gudvangen Bk10 A 19,50 E39 Hordaland gr./Jernfjell–Møre og Romsdal gr./Alflotevatnet Bk 10 A 19,50 E39 Oppedal fk.–Lavik fk. Bk10 A 19,50 E39 Anda fk.–Lote fk. Bk10 A 19,50 5 Håbakken X E16–Fugleskjærskaia Florø Bk10 A 19,50 5 Fodnes fk.–Manheller fk. Bk10 A 19,50 13 Hordaland gr./Vikafjellet–Vangsnes fk. Bk10 A 19,50 13 Vangsnes fk.–Hella fk. Bk10 A 19,50 15 Oppland gr./Oppljostunnelen–Måløy sør X Rv. 617 Bk10 A 19,50 52 Buskerud gr./Eldrehaugen–Borlaug X E16 Bk10 A 19,50 55 Stedje rundkjøring X Rv. 5 (Sogndal)–Hella fk. Bk10 A 19,50 616 Måløy nord X Rv. 617–Port Måløy hamn Bk10 A 19,50 617 Måløy sør X Rv. 15–Måløy nord X Rv. 616 Bk10 A 19,50
Møre og Romsdal Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter E39 Sogn og Fjordane gr.–Folkestad Bk10 A 19,50 E39 Volda fk.–Sør-Trøndelag gr. Bk10 A 19,50 E39 Arm Brastad-Skorgeneset Bk10 A 19,50 E39 Arm til Molde lufthavn. Årø Bk10 A 19,50 E136 Oppland gr.–Spjelkavika Bk10 A 19,50 E136 Spjelkavika–Skutvika Bk10 A 19,50 70 Sør-Trøndelag–Sunndalsøra–Tingvoll–Øygarden–Bergsøya– Bk10 A 19,50 Kristiansund 658 Ålesund aust–Ålesund lufthavn Bk10 A 19,50 658 Arm til Flatholmen Bk10 A 19,50 681 Arm til Kvernberget lufthavn Bk10 A 19,50
31. mai Nr. 764 2010 1251 Norsk Lovtidend
Sør-Trøndelag Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter Generelt Bk10 A 19,50 E6 Oppland grense–Nord-Trøndelag grense Bk10 A 19,50 Skiltet rute i Trondheim by: Bk10 A 19,50 Arm Sluppen–Holtermannsvei–Elgseterg.–Elgseter bru– Prinsensg.–Olav Tryggvasonsgt–Bakke bru–Innherredsvn– Gildheim–Rotvoll bru Arm Søndreg. X Olav Tryggvasonsg.–Trondheim Bk10 A 19,50 jernb.stasjon–Nidelv bru–X Innherredsv. Arm Kjøpmannsg. X Olav Tryggvasonsg.– Bk10 A 19,50 Brattøra/Trondheim havn Brattørbrua skiltet 25 tonn totalvekt. Arm Pirbrua til Nyhavna Bk10 A 19,50 E39 Klett X E6–Møre og Romsdal grense Bk10 A 19,50 3 Hedmark grense–Ulsberg X E6 Bk10 B 19,50 70 Oppdal X E6–Langset X E39 Bk10 A 19,50
Nord-Trøndelag Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter E6 Sør-Trøndelag grense–Harran Bk10 A 19,50 E6 Harran–Nordland grense Bk10 B 19,50 E14 Stjørdal X E6–riksgrense Sverige Bk10 A 19,50
Nordland Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter E6 Nord-Trøndelag gr./Smalvatnet–Mo i Rana X E12 Bk10 A 19,50 E6 Mo i Rana X E12–Rognan Bk10 A 19,50 E6 Rognan–Troms gr./Gratangseidet Bk10 A 19,50 E6 Arm Båfjellmo bru X arm–Båfjellmo bru X73 Bk10 A 19,50 E6 Arm Mobekk bru X kv–Mo jernbanest. Bk10 A 19,50 E6 Arm Fauske st. Bk10 A 19,50 E6 Arm Fauske nord–Fauske godst. X kv. Bk10 A 19,50 E6 Arm Fagerneskaia Bk10 A 19,50 E6 Arm Narvik–Narvik st. Bk10 A 19,50 E10 Riksgrense Bjørnfjell–Kåkern X Fv. 810 Bk10 A 19,50 E10 Kåkern X Fv. 810–Å parkeringsplass Bk10 B 19,50 E10 Arm Osan fk. Bk10 A 19,50 E10 Arm Moskenes fk. Bk10 A 19,50 E12 Tverrånes X E6–Umbukta riksgrense Bk10 A 19,50 12 Tverrånes X E6–Vikaåsen–Toranes kai Bk10 A 19,50 73 Båfjellmo X E6–Hattfjelldal Bk10 A 19,50 73 Hattfjelldal–riksgrense Krutvatn Bk10 B 19,50 77 Storjord X E6–riksgrense Graddis Bk10 A 19,50 80 Fauske rkj. X E6–Bodø lufthavn Bk10 A 19,50 80 Arm Vågan fk. Bk10 A 19,50 80 Stormyra XR80–jernbanest.–Bodø fk. Bk10 A 19,50 31. mai Nr. 764 2010 1252 Norsk Lovtidend
Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter 85 Bogvika X E6–Sortland nord Bk10 A 19,50 827 Sommerset X E6–Sætran X E6 Bk10 A 19,50 833 Nautå bru X E10–Evenes flyplass Bk10 A 19,50
Troms Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter Generelt Bk10 A 19,50 E6 Nordland gr./Gratangseid–Finnmark gr./Alteidet Bk10 A 19,50 E8 Riksgrense Galgujavri–Tomasjord X F53 Bk10 A 19,50 E8 Arm til Olderbakken X E6 Bk10 A 19,50 E8 Arm Sandvikeid–Ramfjordnes BkT8 A 19,50 E8 Arm Tromsdalen–Ishavskatedralen Bk10 A 19,50 E8 Arm Tromsdalen X E8arm–Tromsdalen X E8 Bk10 A 19,50 E10 Nordland gr./Langvatnet–Nordland gr./Higravfjorden Bk10 A 19,50 E10 Arm til Lilleng fk. Bk10 A 19,50 E10 Arm til Steinsland fk. Bk10 A 19,50 83 Kjeldsundbr V X 83–Sama rkj. F867/F83 Bk10 A 19,50 85 Gullesfjordbotn X E10–Nordland gr. Bk10 A 19,50 853 Andselv X E6–Bardufoss lufthavn Bk10 A 19,50 862 X E8–Trømsø lufthavn Bk10 A 19,50
Finnmark Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg nr. tillatt vogntog- lengde meter E6 Troms gr./Alteidet –Kirkenes nye kai Bk10 A 19,50 E6 Tana bru Bk10 B 19,50 E6 Arm Altagårdsskog–Bukta ds-kai Bk10 A 19,50 E69 Olderfjord X E6–Honningsvåg fk. Bk10 A 19,50 E75 Riksgrense Finland/Utsjoki-Vardø ds-kai Bk10 A 19,50 E75 Samelandsbrua Bk10 B 19,50 E75 Arm Vadsø gravpl X E6–Vadsø ds-kai Bk10 A 19,50 E105 Bjørkheim X E6–Storskog tollstasjon Bk10 A 19,50 92 Riksgrense Karigasniemi–Gievdneguoikka X93 Bk10 A 19,50 93 Gakori X E6–riksgrense Kivilompolo Bk10 A 19,50 94 Skaidi X E6–Hammerfest kai Bk10 A 19,50 881 Elvebakken X E6–Alta lufthavn Bk10 A 19,50 887 Høybuktmoen V X E6–Kirkenes lufthavn Bk10 A 19,50 892 Lakselv kryss X E6/98–Banak flyplass Bk10 A 19,50 893 Nedre neiden X E6–riksgrense Neiden Bk10 A 19,50
5. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. juni 2010. Fra samme dato oppheves forskrift 20. januar 2009 nr. 79 om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon. 1. juni Nr. 765 2010 1253 Norsk Lovtidend
1. juni Nr. 765 2010
Forskrift om endring i forskrift om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 1. juni 2010 med hjemmel i forskrift 15. august 2003 nr. 1050 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe § 9, jf. lov 27. juni 2003 nr. 58 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe. Kunngjort 8. juni 2010 kl. 14.50. I I forskrift 15. august 2003 nr. 1050 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe gjøres følgende endringer: Vedlegg II skal lyde: Vedlegg II: Liste med fysiske og juridiske personer, enheter og organer omhandlet i § 7 Fysiske personer Navn (etternavn, fornavn) Identifiserende informasjon (stilling, tittel, arbeidssted, fødselsdato, ektefellen til eller sønn/datter av mv.) og begrunnelse for listeføringen 1. Mugabe, Robert Gabriel President, født 21.2.1924, Passnr. AD001095. Head of Government and as such responsible for activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 2. Abu Basutu, Titus MJ Air Vice-Marshal, Matebeleland South. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 4. Barwe, Reuben Journalist with Zimbabwe Broadcasting Corporation, født 19.3.1953, passnr.: BN311374. Whipped up the government-orchestrated terror campaign before and during the 2008 elections. 5. Bonyongwe, Happyton Director-General Central Intelligence Organisation, født 6.11.1960, passnr.: AD002214 Ties to the Government and complicit in forming or directing repressive state policy. 6. Bonyongwe, Willa (alias Willia) Chair of Securities Commission, married to Happyton Bonyongwe. Supporter and beneficiary of the regime through appointment and through close association with key member of the Government. 7. Bredenkamp, John Arnold Businessman, født 11.08.1940, passnr.: Netherlands (1285143, expired), Zimbabwe (Z01024064, Z153612), Surinam (367537C). Businessman with strong ties to the Government of Zimbabwe. He has provided, including through his companies, financial and other support to the regime (see also items 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 12, 14, 20, 24, 25, 28, 29, 31 and 32 in part II). 8. Buka (alias Bhuka), Flora President's office (Former Minister of State for Special Affairs responsible for Land and Resettlement Programmes, former Minister of State in the Vice-President's office and former Minister of State for the Land Reform in the President's Office), født 25.2.1968. Former member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 9. Bvudzijena, Wayne Assistant Police Commissioner, Police Spokesman. Member of the security forces and bearing wide responsibility for defending serious violations of human rights. 10. Chairuka, Annie Flora Imagine Married to Paradzai Zimondi. Supporter and beneficiary of the regime through close association with key member of the Government. 11. Chapfika, David Former Deputy Minister of Agriculture (former Deputy Minister of Finance), født 7.4.1957. Former member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 12. Charamba, George Permanent Secretary, Department for Information and Publicity, født 4.4.1963, passnr. AD002226. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 13. Charamba, Rudo Grace Married to George Charamba, født 20.6.1964. Supporter and beneficiary of the regime through close association with key member of the Government. 14. Charumbira, Fortune Zefanaya Former Deputy Minister for Local Government, Public Works and National Housing, født 10.6.1962. Former member of the Government with ongoing ties. 15. Chidarikire, Faber Edmund Provincial Governor for Mashonaland West, former Mayor of Chinhoyi, født 6.6.1946. Ties to the Government. 16. Chigudu, Tinayes Former Provincial Governor: Manicaland. Ties to the Government and bearing wide responsibility for serious violations of human rights. 1. juni Nr. 765 2010 1254 Norsk Lovtidend
Fysiske personer Navn (etternavn, fornavn) Identifiserende informasjon (stilling, tittel, arbeidssted, fødselsdato, ektefellen til eller sønn/datter av mv.) og begrunnelse for listeføringen 17. Chigwedere, Aeneas Soko Provincial Governor: Mashonaland East, født 25.11.1939. Former member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 18. Chihota, Phineas Deputy Minister for Industry and International Trade. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 19. Chihuri, Augustine Police Commissioner, født 10.3.1953. Member of the security forces and bearing wide responsibility for serious violations of the freedom of peaceful assembly. 20. Chihuri, Isobel (alias Isabel) Married to Augustine Chihuri, født 14.4.1974. Supporter and beneficiary of Halima the regime through close association with key member of the Government. 21. Chimbudzi, Alice ZANU (PF) Politburo Committee Member. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 22. Chimedza, Paul President of the medical Association of Zimbabwe, Dr, født 29.6.1967. Engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 23. Chimutengwende, Chenhamo Former Minister of State for Public and Interactive Affairs (former Minister Chekezha of Information, former Minister of Post and Telecommunications), født 28.8.1943. Former member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 24. Chinamasa, Monica President of the Zimbabwe National Farmers Union, married to Patrick Chinamasa, født 1950. Supporter and beneficiary of the regime through close association with key member of the Government and implicated in activities that undermine the rule of law. 25. Chinamasa, Patrick Anthony Minister of Justice, Legal and Parliamentary Affairs, født 25.1.1947. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 26. Chindori-Chininga, Edward Former Minister of Mines and Mining Development, født 14.3.1955. Former Takaruza member of the Government with ongoing ties to the Government. 27. Chingoka, Peter Farai Chairman of Zimbabwe Cricket, født 2.3.1954. Ties to the Government and implicated in activities that undermine the rule of law. 28. Chinotimba, Joseph Vice Chairman of the Zimbabwe National Liberation War Veterans Association, leader of ZANU-PF militia. Engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law, including direct involvement in the terror campaign waged before and during the elections. 29. Chipanga, Tongesai Shadreck Former Deputy Minister of Home Affairs, født 10.10.1940. Former member of the Government with ongoing ties to the Government. 30. Chipwere, Augustine Colonel, Bindura South. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 31. Chiremba, Mirirai Director of Financial Intelligence at the Reserve Bank of Zimbabwe, født 14.5.1962. Ties to the Government and complicit in forming or directing repressive state policy. 32. Chitakunye, Eliphas High Court Justice. Has refused to allow investigation of abductions and torture at the hands of security agents. 33. Chitepo, Victoria ZANU-PF Politburo Committee Member (former Minister of Information, former Minister of Post and Telecommunications and former Tourism Minister), født 27.3.1928. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 34. Chiwenga, Constantine Commander Zimbabwe Defence Forces, General (former Army Commander, Lieutenant General), født 25.8.1956. Member of the security forces and complicit in forming or directing repressive state policy. 35. Chiwenga, Jocelyn Businesswoman, født 19.5.1955, married to General Chiwenga, Commander of the Defence Forces. Engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law.
1. juni Nr. 765 2010 1255 Norsk Lovtidend
Fysiske personer Navn (etternavn, fornavn) Identifiserende informasjon (stilling, tittel, arbeidssted, fødselsdato, ektefellen til eller sønn/datter av mv.) og begrunnelse for listeføringen 36. Chiweshe, George Chairman, Zimbabwe Electoral Commission (Supreme Court Judge and Chairman of the controversial delimitation committee), født 4.6.1953. Ties to the Government and complicit in forming or directing repressive state policy. 37. Chiwewe, Willard Former Provincial Governor: Masvingo (former Senior Secretary responsible for Special Affairs in the President's Office), født 19.3.1949. Former member of the Government with ongoing ties and bearing wide responsibility for serious violations of human rights. 38. Chombo, Ignatius Morgan Minister of Local Government, Public Works and Urban Development, født Chiminya 1.8.1952. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 40. Damasane, Abigail Deputy Minister for Women's Affairs, Gender and Community Development. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 41. Deketeke, Pikirayi Chair of Broadcasting Authority of Zimbabwe and Editor of the official pro- government newspaper ‘The Herald'. Ties to the Government and implicated in activities that seriously undermine freedom of expression and the media. 42. Dinha, Martin Provincial Governor for Mashonaland Central. Ties to the Government. 43. Dokora, Lazarus Deputy Minister for Higher and Tertiary Education, født 3.11.1957. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 44. Dube, Tshinga Judge Head of Zimbabwe Defence Industries and ZANU-PF candidate in the parliamentary elections, Retired Colonel, født 3.7.1941. Ties to the Government and complicit in forming or directing repressive state policy. 45. Gambe, Theophilus Chairman, Electoral Supervisory Commission. Shares responsibility for fraudulent elections in 2005. 46. Georgias, Aguy Deputy Minister for Economic Development, født 22.6.1935. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 47. Goche, Nicholas Tasunungurwa Minister of Public Service, Labour and Social Welfare (former Minister of State for National Security in the President's Office), født 1.8.1946. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 48. Gono, Gideon Governor of the Reserve Bank of Zimbabwe (central bank), født 29.11.1959. Ties to the Government and complicit in forming or directing repressive state policy. 49. Goyo, Helen (alias Hellin) Married to Gideon Gono, født 6.5.1962. Supporter and beneficiary of the Mushanyuri regime through close association with key member of the Government. 50. Gula-Ndebele, Sobuza Former Attorney-General (Former Chairman of Electoral Supervisory Commission). Ties to the Government and complicit in forming or directing repressive state policy. 51. Gumbo, Rugare Eleck Ngidi Former Minister of Agriculture (Former Minister of Economic Development), født 8.3.1940. Former member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 52. Gurira, Cephas T. Colonel, Mhondoro Mubaira. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 53. Gwekwerere, Stephen Colonel, Chinhoyi. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 55. Hungwe, Josaya (alias Josiah) Former Provincial Governor: Masvingo, født 7.11.1935. Ties to the Dunira Government and bearing wide responsibility for serious violations of human rights. 56. Huni, Munyaradzi Journalist on the official pro-government newspaper ‘The Herald', født 24.7.1973, passnr.: BN160327. Whipped up the terror campaign before and during the elections.
1. juni Nr. 765 2010 1256 Norsk Lovtidend
Fysiske personer Navn (etternavn, fornavn) Identifiserende informasjon (stilling, tittel, arbeidssted, fødselsdato, ektefellen til eller sønn/datter av mv.) og begrunnelse for listeføringen 57. Jangara (alias Changara) Thomsen Assistant Police Commissioner, Officer in charge, Harare South District. Member of the security forces and bearing wide responsibility for serious violations of the freedom of peaceful assembly. 58. Kachepa, Newton Member of Parliament elect for Mudzi North. Directly involved in the campaign of terror waged before and after the elections. 59. Kangai, Kumbirai ZANU-PF Politburo Committee Member, født 17.2.1938. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 60. Karakadzai, Mike Tichafa Air Commodore, Harare Metropolitan Province. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 61. Karimanzira, David Ishemunyoro Provincial Governor: Harare and ZANU-PF Politburo Secretary for Finance, Godi født 25.5.1947. Ties to the Government and bearing wide responsibility for serious violations of human rights. 62. Kasukuwere, Saviour Deputy Minister for Youth Development & Employment Creation and ZANU-PF Politburo Deputy-Secretary for Youth Affairs, født 23.10.1970. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 63. Kaukonde, Ray Joseph Former Provincial Governor: Mashonaland East, født 4.3.1963.Ties to the Government and bearing wide responsibility for serious violations of human rights. 64. Kazangarare, Jawet ZANU-PF Councillor in Hurungwe North and war veteran. Directly involved in the government-orchestrated terror campaign waged before and during the elections. 65. Kazembe, Joyce Laetitia Deputy Chairperson of the Zimbabwe Electoral Commission and Chair of ZEC's Media Monitoring Commission. Shares responsibility for the fraudulent election process in 2008. 66. Kereke, Munyaradzi Chief Adviser to the Governor of the Reserve Bank of Zimbabwe, født 29.7.1972. Ties to the Government and complicit in forming or directing repressive state policy. 67. Khumalo, Sibangumuzi Brigadier General, Matebeleland North. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 68. Kunonga, Nolbert (alias Nobert) Self-appointed Anglican Bishop. Vociferous supporter of the regime. His followers have been backed by the police in committing acts of violence. 69. Kuruneri, Christopher Tichaona Former Minister of Finance and Economic Development, født 4.4.1949. NB currently in remand. Former member of the Government with ongoing ties. 70. Kwainona, Martin Assistant Commissioner. Directly involved in the campaign of terror waged before and after the elections. 71. Kwenda, R. Major, Zaka East. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 72. Langa, Andrew Deputy Minister of Environment and Tourism (former Deputy Minister of Transport and Communications). Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 73. Lesabe, Thenjiwe V. ZANU-PF Politburo Committee Member, født 1933. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 74. Mabunda, Musarashana Assistant Police Commissioner. Member of the security forces and bearing wide responsibility for serious violations of the freedom of peaceful assembly. 75. Machaya, Jason (alias Jaison) Provincial Governor: Midlands. Former Deputy Minister of Mines and Max Kokerai Mining Development, født 13.6.1952 Former member of the Government with ongoing ties. 76. Made, Joseph Mtakwese State Minister of Agricultural Engineering and Mechanisation (Former Minister of Agriculture and Rural Development), født 21.11.1954. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 77. Made, Patricia A. Former director of Inter-Press Service, married to Joseph Made. Supporter and beneficiary of the regime through close association with key member of the Government and implicated in activities that have undermined freedom of expression and the media.
1. juni Nr. 765 2010 1257 Norsk Lovtidend
Fysiske personer Navn (etternavn, fornavn) Identifiserende informasjon (stilling, tittel, arbeidssted, fødselsdato, ektefellen til eller sønn/datter av mv.) og begrunnelse for listeføringen 78. Madzongwe, Edna (alias Edina) ZANU-PF President of Senate, født 11.7.1943. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 79. Mahofa, Shuvai Ben Former Deputy Minister for Youth Development, Gender and Employment Creation, født 4.4.1941. Former member of the Government with ongoing ties. 80. Mahoso, Tafataona Chair, Media Information Commission. Ties to the Government and bearing wide responsibility for serious violations of the freedom of expression and media. 81. Makwanya, Judith Journalist with Zimbabwe Broadcasting Corporation, født 22.10.1963. Whipped up the government-orchestrated terror campaign before and during the 2008 elections. 82. Makwavarara, Sekesai Former Mayor of Harare. Ties to the Government and bearing wide responsibility for serious violations of human rights. 83. Malinga, Joshua ZANU-PF Politburo Deputy Secretary for Disabled and Disadvantaged, født 28.4.1944. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 84. Maluleke, Titus Provincial Governor: Masvingo (Former Deputy Minister of Education, Sports and Culture). Former Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 85. Mangwana, Paul Munyaradzi Minister of State for Indigenisation and Empowerment, født10.8.1961. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 86. Manyonda, Kenneth Vhundukai Former Deputy Minister of Industry and International Trade, født 10.8.1934. Former member of the Government with ongoing ties. 87. Marumahoko, Reuben Deputy Minister for Foreign Affairs (former Deputy Minister for Home Affairs), født 4.4.1948. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 88. Masawi, Ephrahim Sango Former Provincial Governor: Mashonaland Central. Ties to the Government and bearing wide responsibility for serious violations of human rights. 89. Mashava, G. Colonel, Chiredzi Central. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections 90. Masuku, Angeline Provincial Governor: Matabeleland South and ZANU-PF Politburo, Secretary for Disabled and Disadvantaged, født14.10.1936. Ties to the Government and bearing wide responsibility for serious violations of human rights. 91. Matanyaire, Munyaradzi Chief Executive Officer of Zimbabwe Inter-Africa News Agency. Ties to the Government and implicated in activities that seriously undermine freedom of expression and the media. 92. Mathema, Cain Ginyilitshe Provincial Governor: Bulawayo. Ties to the Government and bearing wide Ndabazekhaya responsibility for serious violations of human rights. 93. Mathuthu, Thokozile Provincial Governor: Matabeleland North and ZANU-PF Politburo, Deputy Secretary for Transport and Social Welfare. Ties to the Government and bearing wide responsibility for serious violations of human rights. 94. Matiza, Joel Biggie Deputy Minister for Rural Housing and Social Amenities, født 17.8.1960. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 95. Matonga, Brighton Deputy Minister for Information and Publicity, født 1969.Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 96. Matshalaga, Obert Deputy Minister of Home Affairs (Former Deputy Minister of Foreign Affairs), født 21.4.1951 in Mhute Kraal – Zvishavane. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 97. Matshiya, Melusi (Mike) Permanent Secretary, Ministry of Home Affairs. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law.
1. juni Nr. 765 2010 1258 Norsk Lovtidend
Fysiske personer Navn (etternavn, fornavn) Identifiserende informasjon (stilling, tittel, arbeidssted, fødselsdato, ektefellen til eller sønn/datter av mv.) og begrunnelse for listeføringen 98. Mavhaire, Dzikamai ZANU-PF Politburo Committee Member. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 99. Mbiriri, Partson Permanent Secretary, Ministry of Local Government, Public Works and Urban Development. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 100. Mhandu, Cairo (alias Kairo) Major Zimbabwe National Army. Directly involved in the campaign of terror waged before and after the elections. 101. Mhonda, Fidellis Colonel, Rushinga. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 102. Midzi, Amos Bernard (Mugenva) Former Minister of Mines and Mining Development (former Minister of Energy and Power Development), født 4.7.1952. Former member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 103. Mnangagwa, Emmerson Minister of Rural Housing and Social Amenities (former Speaker of Dambudzo Parliament), født 15.9.1946. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 104. Mohadi, Kembo Campbell Minister of Home Affairs (former Deputy Minister of Local Government, Dugishi Public Works and National Housing), født 15.11.1949. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 105. Mombeshora, Millicent Sibongile Head of Strategic Planning and Special Projects, Reserve Bank of Zimbabwe, født 8.7.1965, Passnr.: BN177069. Ties to the Government and complicit in forming or directing repressive state policy. 106. Moyo, Gilbert «War veteran», leader of ZANU-PF militia. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections in Mashonaland West (Chegutu). 107. Moyo, Jonathan Former Minister of State for Information and Publicity in the President's Office, født 12.1.1957. Former member of the Government engaged in activities that seriously undermined fundamental freedoms. 108. Moyo, July Gabarari Former Minister of Energy and Power Development (former Minister of Public Service, Labour and Social Welfare), født 7.5.1950. Former member of the Government with ongoing ties. 109. Moyo, Sibusio Bussie Brigadier General Zimbabwe National Army. Directly involved in the campaign of terror waged before and after the elections. 110. Moyo, Simon Khaya Ambassador to South Africa and ZANU-PF Politburo Deputy Secretary for Legal Affairs, født 1945. Member of the politburo with ongoing ties to the Government and its policy. 111. Mpabanga, S. Lieutenant-Colonel, Mwenezi East Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 112. Mpofu, Obert Moses Minister for Industry and International Trade (former Provincial Governor: Matabeleland North) (ZANU-PF Politburo Deputy Secretary for National Security), født 12.10.1951. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 114. Msipa, Cephas George Former Provincial Governor: Midlands, født 7.7.1931. Ties to the Government and bearing wide responsibility for serious violations of human rights. 115. Muchechetere, Happison Acting Chief Executive of Zimbabwe Broadcasting Corporation. Ties to the Government and implicated in activities that seriously undermine freedom of expression and the media. 116. Muchena, Henry Air Vice-Marshal, Midlands. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 117. Muchena, Olivia Nyembesi Minister of State for Science and Technology in the President's Office (alias Nyembezi) (former Minister of State in Vice-President Msika's Office), født 18.8.1946. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law.
1. juni Nr. 765 2010 1259 Norsk Lovtidend
Fysiske personer Navn (etternavn, fornavn) Identifiserende informasjon (stilling, tittel, arbeidssted, fødselsdato, ektefellen til eller sønn/datter av mv.) og begrunnelse for listeføringen 118. Muchinguri, Oppah Chamu ZANU-PF Politburo Secretary for Gender and Culture (Former Minister for Zvipange Women's Affairs, Gender and Community Development), født 14.12.1958. Former member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 119. Muchono, C. Lieutenant-Colonel, Mwenezi West. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 120. Mudede, Tobaiwa (alias Registrar General, født 22.12.1942. Ties to the Government and complicit in Tonneth) forming or directing state policy. 121. Mudenge, Isack Stanislaus Minister of Higher Tertiary Education (former Minister of Foreign Affairs), Gorerazvo født 17.12.1941. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 122. Mudonhi, Columbus Assistant Inspector Zimbabwe National Army. Directly involved in the campaign of terror waged before and after the elections. 123. Mudzvova, Paul Sergeant. Directly involved in the campaign of terror waged before and after the elections. 124. Mugabe, Grace Født 23.7.1965, Passnr.: AD001159. Spouse of the Head of Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 125. Mugabe, Leo Director of Zimbabwe Defence Industries, født (a) 28.8.1962; (b) 28.2.1957. Businessman with strong ties to the Government of Zimbabwe, and nephew of Robert Mugabe. 126. Mugabe, Sabina ZANU-PF Politburo Senior Committee Member, født 14.10.1934. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 127. Mugariri, Bothwell Former Senior Assistant Police Commissioner. Former member of the security forces and bearing wide responsibility for serious violations of the freedom of peaceful assembly. 128. Muguti, Edwin Deputy Minister for Health and Child Welfare, født 1965. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 129. Mujuru, Joyce Teurai Ropa Vice President (former Minister of Water Resources and Infrastructural Development), født 15.4.1955. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 130. Mujuru, Solomon T.R. ZANU-PF Politburo Senior Committee Member, født 1.5.1949. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 131. Mukosi, Musoro Wegomo Producer with Zimbabwe Broadcasting Corporation. Whipped up the government-orchestrated terror campaign before and during the 2008 elections. 132. Mumba, Isaac Superintendent. Directly involved in the campaign of terror waged before and after the elections. 133. Mumbengegwi, Samuel Former Minister of Finance; former Minister of State for Indigenisation and Creighton Empowerment, født 23.10.1942. Former member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 134. Mumbengegwi, Simbarashe Minister of Foreign Affairs, født 20.7.1945, passnr.: AD001086. Member of Simbanenduku the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 135. Murerwa, Herbert Muchemwa Former Minister of Finance, født 31.7.1941. Former member of the Government with ongoing ties. 136. Musariri, Munyaradzi Assistant Police Commissioner. Member of the security forces and bearing wide responsibility for serious violations of the freedom of peaceful assembly.
1. juni Nr. 765 2010 1260 Norsk Lovtidend
Fysiske personer Navn (etternavn, fornavn) Identifiserende informasjon (stilling, tittel, arbeidssted, fødselsdato, ektefellen til eller sønn/datter av mv.) og begrunnelse for listeføringen 137. Mushohwe, Christopher Chindoti Provincial Governor: Manicaland. (Former Minister of Transport and Communications, former Deputy Minister of Transport and Communications), født 6.2.1954. Former member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 138. Mutasa, Didymus Noel Edwin Minister of State for National Security, Land Reform and Resettlement in the Office of the President, ZANU-PF, Secretary for Administration, født 27.7.1935. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 139. Mutasa, Gertrude Colonel in the Zimbabwe Defence Force, married to Didymus Mutasa. Involved in farm invasions where death threats were made. 140. Mutasa, Justin Mutsawehuni Chair of Zimbabwe Broadcasting Holdings and Chief Executive of Zimbabwe Newspapers, født 6.4.1954, passnr.: BN498951. Ties to the Government and involved in activities that seriously undermine freedom of expression and the media. 141. Mutezo, Munacho Former Minister for Water Resources and Infrastructural Development. Former member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 142. Mutinhiri, Ambros (alias Minister of Youth Development, Gender and Employment Creation, Retired Ambrose) Brigadier. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 143. Mutinhiri, Tracey Deputy Minister for Indigenisation and Empowerment (Former Deputy Speaker of the Senate). Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 144. Mutiwekuziva, Kenneth Former Deputy Minister of Small and Medium Enterprises, Development Kaparadza and Employment Creation, født 27.5.1948. Former member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 145. Mutsvunguma, S. Colonel, Headlands. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 146. Muzenda, Tsitsi V. ZANU-PF Politburo Senior Committee Member, født 28.10.1922. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 147. Muzonzini, Elisha Brigadier (former Director-General Central Intelligence Organisation), født 24.6.1957. Former member of the security forces and bearing wide responsibility for serious violations of the freedom of peaceful assembly. 148. Mzembi, Walter Deputy Minister for Water Resources and Infrastructural Development, født 16.3.1964. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 149. Mzilikazi, Morgan S. Colonel (MID), Buhera Central. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 150. Ncube, Abedinico Deputy Minister of Public Service, Labour and Social Welfare (former Deputy Minister of Foreign Affairs), født 13.10.1954. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 151. Ndlovu, Naison K. Deputy President of the Senate, and ZANU-PF Politburo Secretary for Production and Labour, født 22.10.1930. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 152. Ndlovu, Richard ZANU-PF Politburo Deputy Commissariat, født 26.6.1942. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 153. Ndlovu, Sikhanyiso Former Minister of Information and Publicity (Former Deputy Minister of Higher and Tertiary Education), født 20.9.1949. Former member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 1. juni Nr. 765 2010 1261 Norsk Lovtidend
Fysiske personer Navn (etternavn, fornavn) Identifiserende informasjon (stilling, tittel, arbeidssted, fødselsdato, ektefellen til eller sønn/datter av mv.) og begrunnelse for listeføringen 154. Nguni, Sylvester Minister of Economic Development (Former Deputy Minister for Agriculture), født 4.8.1955. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 155. Nhema, Francis Minister of Environment and Tourism, født 7.4.1959. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 156. Nkala, Herbert Chair of Zimbabwe Newspapers, which prints State propaganda and Chair of First Banking Corporation. 157. Nkomo, John Landa Former Speaker of House of Assembly (former Minister of Special Affairs in the President's Office), ZANU-PF national chairman, født 22.8.1934. Former member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 158. Nyambuya, Michael Reuben Former Minister for Energy and Power Development (former Lieutenant General, Provincial Governor: Manicaland), født 23.7.1955. Former member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 159. Nyanhongo, Magadzire Hubert Deputy Minister of Transport and Communications. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 160. Nyathi, George ZANU-PF Politburo Deputy Secretary of Science and Technology. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 161. Nyawani, Misheck Retired Superintendent. Directly involved in the campaign of terror waged before and after the elections. 162. Nyikayaramba, Douglas Brigadier General, Mashonaland East. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 163. Nyoni, Sithembiso Gile Glad Minister of Small and Medium Enterprises Development and Employment Creation, født 20.9.1949. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 164. Parirenyatwa, Choice Married to David Parirenyatwa. Supporter and beneficiary of the regime through close association with key member of the Government. 165. Parirenyatwa, David Pagwese Minister of Health and Child Welfare (former Deputy Minister), født 2.8.1950. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 166. Patel, Bharat Former Acting Attorney General, Justice, Hon. Engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 167. Patel, Khantibhal ZANU-PF Politburo Deputy Secretary for Finance, født 28.10.1928. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 168. Pote, Selina M. ZANU-PF Politburo Deputy Secretary for Gender and Culture. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 169. Rangwani, Dani Police Detective Inspector. Member of the security forces and engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 170. Rautenbach, Muller Conrad Businessman, født. 23.9.1959, PO Box CH52, Chisipite, Harare, passnr.: (alias Billy) BN491589. Businessman with strong ties to the Government of Zimbabwe, including through support to senior regime officials during Zimbabwe's intervention in DRC (see also item 26 in part II). 171. Rugeje, Engelbert Abel Major-General, Masvingo Province. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 172. Rungani, Victor TC Colonel, Chikomba. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections.
1. juni Nr. 765 2010 1262 Norsk Lovtidend
Fysiske personer Navn (etternavn, fornavn) Identifiserende informasjon (stilling, tittel, arbeidssted, fødselsdato, ektefellen til eller sønn/datter av mv.) og begrunnelse for listeføringen 173. Ruwodo, Richard Brigadier General, promoted on 12 August 2008 to the rank of Major General (retired); former Acting Permanent Under Secretary (PUS) for Ministry of Defence, født 14.3.1954. Directly involved in the campaign of terror waged before and after the elections. 174. Sakabuya, Morris Deputy Minister for Local Government, Public Works and Urban Development. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 175. Sakupwanya, Stanley ZANU-PF Politburo Deputy Secretary for Health and Child Welfare. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 176. Samkange, Nelson Tapera Former Provincial Governor: Mashonaland West. Ties to the Government Crispen and bearing wide responsibility for serious violations of human rights. 177. Sandi, E. ZANU-PF Politburo Deputy Secretary for Women's Affairs. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 178. Savanhu, Tendai ZANU-PF Deputy Secretary for Transport and Social Welfare, født 21.3.1968. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 179. Sekeramayi, Sydney (alias Minister of Defence, født 30.3.1944. Member of the Government and as Sidney) Tigere such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 180. Sekeremayi (alias Sekeramayi), Married to Sydney Sekeremayi, født 1944. Supporter and beneficiary of the Tsitsi Chihuri regime through close association with key member of the Government. 181. Sekeremayi, Lovemore Chief Elections Officer. Ties to the Government and complicit in forming or directing oppressive state policy. 182. Shamu, Webster Kotiwani Minister of State for Policy Implementation (former Minister of State for Policy Implementation in the President's Office), født 6.6.1945. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 183. Shamuyarira, Nathan ZANU-PF Politburo Secretary for Information and Publicity, født 29.9.1928. Marwirakuwa Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 184. Shiri, Perence (alias Bigboy Air Marshal (Air Force), født 1.11.1955. Member of the security forces and Samson Chikerema) complicit in forming or directing oppressive state policy. 185. Shumba, Isaiah Masvayamwando Deputy Minister of Education, Sports and Culture, født 3.1.1949. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 186. Shungu, Etherton Brigadier General, Mashonaland Central. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 187. Sibanda, Chris Colonel, Bulawayo Province. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections 188. Sibanda, Jabulani Former Chair, National War Veterans Association, født 31.12.1970. Ties to the Government and complicit in forming or directing oppressive state policy. 189. Sibanda, Misheck Julius Mpande Cabinet Secretary (successor to Charles Utete), født 3.5.1949. Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 190. Sibanda, Phillip Valerio (alias Commander Zimbabwe National Army, Lieutenant General, født 25.8.1956. Valentine) Member of the security forces and complicit in forming or directing oppressive state policy. 191. Sigauke, David Brigadier General, Mash West Province. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 192. Sikosana, Absolom ZANU-PF Politburo Secretary for Youth Affairs. Member of the politburo and as such with strong ties to the Government and its policy. 193. Stamps, Timothy Health Advisor in the Office of the President, Former Health Minister, født 15.10.1936. Ties to the Government and complicit in forming or directing oppressive state policy. 194. Tarumbwa, Nathaniel Charles Brigadier General, Manicaland and Mutare South. Directly involved in the terror campaign waged before and during the elections. 1. juni Nr. 765 2010 1263 Norsk Lovtidend
Fysiske personer Navn (etternavn, fornavn) Identifiserende informasjon (stilling, tittel, arbeidssted, fødselsdato, ektefellen til eller sønn/datter av mv.) og begrunnelse for listeføringen 195. Tomana, Johannes Attorney General. Engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 196. Tonderai Matibiri, Innocent Deputy Police Commissioner. Member of the security forces and engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 197. Udenge, Samuel Minister of State for State Enterprises (Former Deputy Minister of Economic Development). Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 198. Utete, Charles Chairman of the Presidential Land Review Committee (former Cabinet Secretary), født 30.10.1938. Ties to the Government and complicit in forming or directing oppressive state policy. 199. Veterai, Edmore Senior Assistant Police Commissioner, Officer Commanding Harare. Member of the security forces and bearing wide responsibility for serious violations of the freedom of peaceful assembly. 200. Zhuwao, Patrick Deputy Minister for Science and Technology (NB Mugabe's nephew). Member of the Government and as such engaged in activities that seriously undermine democracy, respect for human rights and the rule of law. 201. Zimondi, Paradzai Prisons Director, født 4.3.1947. Member of the security forces and complicit in forming or directing oppressive state policy. 202. Zvayi, Caesar Journalist on the official pro-government newspaper «The Herald». Whipped up the terror campaign before and during the elections.
Juridiske personer, enheter og organer Navn Identifiserende informasjon og begrunnelse for listeføringen 1. Alpha International (PVT) Ltd. Park Road, Camberley, Surrey GU15 2SP, UK. Owned by John Arnold Bredenkamp. 2. Breco (Asia Pacific) Ltd. Isle of Man Company Registration M78647 – 1st Floor, Falcon Cliff, Palace Road, Douglas IM2 4LB, Isle of Man. Owned by John Arnold Bredenkamp 3. Breco (Eastern Europe) Ltd. Isle of Man Company Registration FC0021189 – Falcon Cliff, Palace Road, Douglas IM99 1ZW, Isle of Man; Hurst, Reading Berkshire RG10 0SQ, UK. Owned by John Arnold Bredenkamp. 4. Breco (South Africa) Ltd. Isle of Man Company Registration Q1962 – Cumbrae House, Market Street, Douglas IM1 2PQ, Isle of Man; 9 Columbus Centre, Pelican Drive, Road Town, Tortola, British Virgin Islands. Owned by John Arnold Bredenkamp. 5. Breco (UK) Ltd. UK Company Registration 2969104 – London Road, Sunningdale, Ascot, Berkshire SL5 0DJ, UK. Owned by John Arnold Bredenkamp. 6. Breco Group Thetford Farm, PO Box HP86, Mount Pleasant, Harare,Zimbabwe; Sandford Lane, Hurst, Reading, Berks RG10 0SQ, UK; London Road, Sunningdale, Ascot, Berks, SL5 0DJ, UK. Owned by John Arnold Bredenkamp. 7. Breco International 25 Broad Street, St. Helier JE2 3RR, Jersey. Owned by John Arnold Bredenkamp. 8. Breco Nominees Ltd. UK Company Registration 2799499 – London Road, Sunningdale, Ascot, Berkshire SL5 0DJ, UK. Owned by John Arnold Bredenkamp. 9. Breco Services Ltd. UK Company Registration 2824946 – London Road, Sunningdale, Ascot, Berkshire SL5 0DJ, UK. Owned by John Arnold Bredenkamp. 10. Cold Comfort Farm Trust Co- 7 Cowie Road, Tynwald, Harare, Zimbabwe. Owned by Didymus Mutasa, operative Grace Mugabe also involved. 11. Comoil (PVT) Ltd. Block D, Emerald Hill Office, Emerald Park, Harare, Zimbabwe. 2nd Floor, Travel Plaza, 29 Mazoe Street, Box CY22344 Causeway, Harare, Zimbabwe. Owned by Saviour Kasukuwere. 12. Corybantes Ltd. London Road, Sunningdale, Ascot, Berkshire SL5 0DJ, UK; Titlarks Hill Road, Sunningdale, Ascot, Berkshire, SL5 0JB, UK. Owned by John Arnold Bredenkamp. 13. Divine Homes (PVT) Ltd. 6 Hillside Shopping Centre, Harare, Zimbabwe; 31 Kensington Highlands, Harare, Zimbabwe; 12 Meredith Drive, Eastlea, Harare, Zimbabwe. Chaired by David Chapfika.
4. juni Nr. 766 2010 1264 Norsk Lovtidend
Juridiske personer, enheter og organer Navn Identifiserende informasjon og begrunnelse for listeføringen 14. Echo Delta Holdings Thetford Farm, PO Box HP86, Mount Pleasant, Harare,Zimbabwe; Sandford Lane, Hurst, Reading, Berks RG10 0SQ, UK; London Road, Sunningdale, Ascot, Berks, SL5 0DJ, UK. Owned by John Arnold Bredenkamp. 15. Famba Safaris 4 Wayhill Lane, Umwisdale, Harare, Zimbabwe; PO Box CH273, Chisipite, Harare, Zimbabwe. Major shareholder is Webster Shamu. 18. Jongwe Printing and Publishing 14 Austin Road, Coventry Road, Workington, PO Box 5988, Harare, Company (PVT) Ltd. (alias Jongwe Zimbabwe. ZANU-PF's publishing arm. Printing and Publishing Co., alias Jongwe Printing and Publishing Company) 19. M & S Syndicate (PVT) Ltd. First Floor, Victory House, 88 Robert Mugabe Road, Harare, Zimbabwe; PO Box 1275, Harare, Zimbabwe. ZANU-PF's investment company. 20. Masters International Ltd. UK Company Registration 2927685 – London Road, Sunningdale, Ascot, Berkshire SL5 0DJ, UK. Owned by John Arnold Bredenkamp. 21. Ndlovu Motorways. Sam Nujoma Street, Livingston Avenue, Harare, Zimbabwe Controlled by Sikhanyiso Ndlovu. 23. OSLEG Ltd. (alias Operation Lonhoro House, Union Avenue, Harare, Zimbabwe. Controlled by Sovereign Legitimacy) Zimbabwe army. 24. Piedmont (UK) Ltd. London Road, Sunningdale, Ascot, Berkshire SL5 0DJ, UK.Owned by John Arnold Bredenkamp. 25. Raceview Enterprises Zimbabwe. Owned by John Arnold Bredenkamp. 26. Ridgepoint Overseas C/o: Mossack Fonseca & Co. BVI Ltd., Akara Building, 24. DeCastro St, Developments Ltd. (alias Ridgepoint Road Town, Tortola, British Virgin Islands; P.O. Box 3136, Road Town, Overseas Developments Ltd) Tortola, British Virgin Islands. Owned by Billy Rautenbach. 28. Scottlee Holdings (PVT) Ltd. 124 Josiah Chinamano Avenue, PO Box CY3371, Causeway, Harare, Zimbabwe; London Road, Sunningdale, Berkshire SL50DJ, UK. Owned by John Arnold Bredenkamp. 29. Scottlee Resorts Ltd. 124 Josiah Chinamano Avenue, PO Box CY3371, Causeway, Hararee, Zimbabwe; London Road, Sunningdale, Berkshire SL50DJ, UK. Owned by John Arnold Bredenkamp. 30. Swift Investments (PVT) Ltd. 730 Cowie Road, Tynwald, Harare, Zimbabwe; PO Box 3928,Harare, Zimbabwe. Controlled by Zanu-PF, directors include Vitalis Zvinavashe. 31. Timpani Export Ltd. Isle of Man Company Registration 3547414 – Falcon Cliff, Newton Abbot, Devon TQ12 2LG, UK; Mapstone Hill, Palace Road, Douglas IM99 1ZW, Isle of Man; King Street, Lustleigh, Newton Abbot, Devon TQ13 9SE, UK. Owned by John Arnold Bredenkamp. 32. Tremalt Ltd. Thetford Farm, PO Box HP86, Mount Pleasant, Harare, Zimbabwe; Hurst Grove, Hurst, Reading, Berks RG10 0SQ, UK; London Road, Sunningdale, Ascot, Berks, SL5 0DJ, UK. Owned by John Arnold Bredenkamp. 35. Zidco Holdings (alias Zidco PO Box 1275, Harare, Zimbabwe. ZANU-PF's financial holding company. Holdings (PVT) Ltd) 36. Zimbabwe Defence Industries 10th floor, Trustee House, 55 Samora Machel Avenue, PO Box6597, Harare, Zimbabwe. Wholly owned by the Government of Zimbabwe. Directors include Leo Mugabe and Solomon Mujuru. 38. Zimbabwe Mining Development 90 Mutare Road, PO Box 2628, Harare, Zimbabwe. Wholly owned by the Corporation Government of Zimbabwe.
II Endringen trer i kraft straks. 4. juni Nr. 769 2010 1265 Norsk Lovtidend
4. juni Nr. 766 2010
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2010 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 4. juni 2010 med hjemmel i forskrift 11. desember 2009 nr. 1506 om regulering av fisket etter tobis i 2010 § 7. Kunngjort 8. juni 2010 kl. 14.50. I I forskrift 11. desember 2009 nr. 1506 om regulering av fisket etter tobis i 2010 gjøres følgende endring: § 4 første ledd skal lyde: Uten hinder av § 1 kan norske fartøy med adgang til å delta fiske og lande inntil 27 500 tonn tobis i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV fra og med 1. april. Det er ikke tillatt å foreta utseiling før 1. april 2010. Fartøy med adgang til å delta i fisket etter tobis i EU-sonen, må melde utseiling til Norges Sildesalgslag senest mandag 7. juni 2010 kl. 12.00. Det er ikke tillatt å foreta utseiling etter dette tidspunkt. II Endringen trer i kraft straks.
4. juni Nr. 767 2010
Forskrift om endring i forskrift om maksimalkvoter ved fiske etter tobis i 2010 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 4. juni 2010 med hjemmel i forskrift 11. desember 2009 nr. 1506 om regulering av fisket etter tobis i 2010 § 3 og § 4. Kunngjort 8. juni 2010 kl. 14.50. I I forskrift 8. april 2010 nr. 523 om maksimalkvoter ved fiske etter tobis i 2010 gjøres følgende endring: § 1 første ledd skal lyde: Ved beregning av maksimalkvote i fisket etter tobis i EU-sonen for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse brukes faktoren 0,97. II Endringen trer i kraft straks.
4. juni Nr. 768 2010
Ikrafttredelse av lov 4. juni 2010 nr. 18 om endringer i adopsjonsloven og barnevernloven Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. juni 2010 med hjemmel i lov 4. juni 2010 nr. 18 om endringer i adopsjonsloven og barnevernloven del III. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 8. juni 2010 kl. 14.50. Loven trer i kraft 1. oktober 2010.
4. juni Nr. 769 2010
Forskrift om overgangsbestemmelser til lov om endringer i lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon og lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. juni 2010 i med hjemmel i lov 4. juni 2010 nr. 18 om endringer i lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon og lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv. kapittel III. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 8. juni 2010 kl. 14.50.
§ 1. § 4–20a i barnevernloven og § 14a i adopsjonsloven gjelder for saker som bringes inn for fylkesnemnda etter lovens ikrafttredelse. Ved rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak skal de regler som gjaldt da fylkesnemnda behandlet saken anvendes.
§ 2. § 19 første ledd første punktum i adopsjonsloven gjelder for adopsjoner som er gjennomført etter lovens ikrafttredelse.
§ 3. Forskriften her trer i kraft 1. oktober 2010. 25. mars Nr. 782 2010 1266 Norsk Lovtidend
4. juni Nr. 770 2010
Forskrift om overgangsbestemmelser til lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. juni 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 45 om endringer i barnevernloven kapittel II. Fremmet av Barne-, likestillings, og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 8. juni 2010 kl. 14.50. § 1. Private og kommunale sentre for foreldre og barn som per 31. desember 2009 hadde beboere plassert i medhold av barnevernloven § 4–4 femte ledd, anses godkjent i henhold til forskriften her frem til søknad om godkjenning er behandlet, men ikke ut over 1. desember 2010. § 2. Forskriften her trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 4. desember 2009 nr. 1461 om overgangsregler til lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv.
4. juni Nr. 771 2010
Ikraftsetting av lov 4. juni 2010 nr. 20 om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og enkelte andre lover Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. juni 2010 med hjemmel i lov 4. juni 2010 nr. 20 om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og enkelte andre lover del XI nr. 1. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 8. juni 2010 kl. 14.50. Loven trer i kraft 1. juli 2010 med unntak av del V som trer i kraft straks.
4. juni Nr. 772 2010
Delegering av Kongens myndighet etter naturmangfoldloven § 62 annet ledd tredje punktum til Miljøverndepartementet Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. juni 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 62 annet ledd tredje punktum. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 8. juni 2010 kl. 14.50. Delegering av Kongens myndighet etter lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 62 annet ledd tredje punktum til Miljøverndepartementet.
7. juni Nr. 773 2010
Forskrift om endring i forskrift om reaksjoner ved overtredelse av akvakulturloven Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 7. juni 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) § 30. Kunngjort 8. juni 2010 kl. 14.50. I I forskrift 29. mars 2007 nr. 361 om reaksjoner ved overtredelse av akvakulturloven gjøres følgende endringer: § 2 andre ledd skal lyde: Forskriften begrenser ikke departementets og Fiskeridirektoratets kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelser av andre bestemmelser enn de som er angitt i forskriften § 11. § 9 første ledd skal lyde: Fiskeridirektoratets regionkontor kan ilegge et overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer de bestemmelsene som er angitt i § 11. § 10 oppheves. II Endringene trer i kraft straks.
25. mars Nr. 782 2010
Forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved Dronning Mauds Minne Høgskole Hjemmel: Fastsatt av styret for Dronning Mauds Minne Høgskole 25. mars 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–9 sjuende ledd og § 3–10 tredje ledd. Kunngjort 11. juni 2010 kl. 14.20. 25. mars Nr. 782 2010 1267 Norsk Lovtidend
Kap. 1. Generelle bestemmelser § 1. Virkeområde (1) Denne forskrift gjelder for alle studier med tilhørende vurderingsordninger ved Dronning Mauds Minne Høgskole. (2) Dersom bestemmelsene i denne forskrift ikke er i overensstemmelse med gjeldende nasjonal rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser framfor denne forskriften. § 2. Definisjoner DMMH Forkortelse for Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning. Student Person som er tatt opp til fag eller studium ved DMMH i samsvar med uhl. § 3–6 og § 3–7. Rektor Med rektor menes i denne forskriften rektor selv eller den rektor midlertidig eller permanent bemyndiger til å ta avgjørelser i bestemte typer saker. Øvingslærer Førskolelærer som er ansatt i en praksisbarnehage, med særskilt ansvar for å veilede og vurdere studenten som er i praksis i denne barnehagen. Styrer i praksisbarnehage Styrer i praksisbarnehage er øverste ansvarlig under praksis i praksisbarnehagen. Praksisveileder En lærer ved høgskolen som har fokus på og ansvar for bestemte studenters praksis i barnehage eller skole. Grunnutdanning Med grunnutdanning menes studier på bachelornivå der opptakskravet er generell studiekompetanse/realkompetanse, eventuelt sammen med spesielle opptakskrav. Rammeplan Nasjonal plan som beskriver mål, innhold og organisering av et helt profesjonsstudium og deler av slike. Fagplan Plan utarbeidet ved DMMH for et studieprogram som er regulert av nasjonal rammeplan. Studieplan Plan utarbeidet ved DMMH for et studieprogram som ikke er regulert av nasjonal rammeplan. Studieprogram Et studieløp innholdsbestemt med egen fagplan eller studieplan, og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad. Emne Den minste enhet med studiepoeng som kan inngå i et fag, et tema, et studieprogram eller grad. Tema Kombinasjon av emner fra ett eller flere fag som fag- eller studieplanen definerer som en samlet enhet. Fag Samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse. Studiepoeng Mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Veiledet praksis En praksisperiode der studenten er under fagligpedagogisk veiledning av en øvingslærer. Øvingslæreren skal normalt også foreta en vurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i praksis. Eksamen En avsluttende vurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og kompetanse når resultatet skal inngå på vitnemålet/karakterutskriften eller innregnes i en karakter på vitnemålet/karakterutskriften. Under begrepet eksamen regnes enhver type prøving både med og uten tilsyn, individuelt eller i gruppe, teoretisk eller praktisk. 25. mars Nr. 782 2010 1268 Norsk Lovtidend
Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen er en individuell eksamen som avholdes ved høgskolen under tilsyn av eksamensvakter. Mappebidrag og eksamensmappe Mappebidrag er en oppgave studenten jobber med underveis i studiet. Det totale antall mappebidrag innenfor et fag eller tema utgjør en eksamensmappe. Mappebidrag kan være ulike fagtekster, nærmere angitt i presiseringsinstruksen. Mappeeksamen Mappeeksamen er en individuell eksamen der et eller flere mappebidrag som studenten har utført individuelt i løpet av studiet, leveres som eksamensmappe. Mappebidrag utført i gruppe leveres som en felles eksamensmappe for gruppen. Muntlig eksamen Muntlig eksamen gjennomføres individuelt på høgskolen med to sensorer til stede. Eksamenskarakter på muntlig eksamen kan ikke påklages. Praktisk eksamen Praktisk eksamen gjennomføres på høgskolen individuelt eller i gruppe. Praktisk eksamen kan være en utstilling av formingsprodukter, en forestilling eller en muntlig presentasjon. Eksamenskarakter på praktisk eksamen kan bare påklages når arbeidet/prestasjonen etter sin art er etterprøvbar. Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen er en individuell skriftlig eksamen som foregår over flere dager der studenten løser eksamensoppgaven utenfor høgskolen. Studenten får utdelt en oppgavetekst på en gitt dato og besvarelsen leveres innen oppgitt frist. Prosjektoppgave Prosjektoppgaven er en fordypningsoppgave over en selvvalgt problemstilling eller en oppgitt oppgave, som studenten individuelt eller i gruppe arbeider med over en gitt periode og leverer innenfor angitt tidsrom. Bacheloroppgave Bacheloroppgaven er en individuell profesjonsrettet fordypningsoppgave i 3. studieår av bachelor førskolelærerutdanning, bygd på en selvvalgt problemstilling med linjeprofil bestemt av studentens studieprogram. Eksamenstidsrom Det tidsrommet en eksamen avholdes i eller det tidsrommet en eksamensmappe skal leveres i. Ordinær eksamen Eksamen som avholdes når undervisningen i et emne er avsluttet. Utsatt eksamen Eksamen som avholdes for studenter som var sykmeldt eller hadde annet gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. Ny eksamen Eksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen. Arbeidskrav Obligatorisk oppgave eller annet krav som skal være innlevert eller oppfylt etter nærmere bestemmelser, for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Kap. 2. Opptak og rangering § 3. Opptak og rangering til studieprogram på bachelor nivå (1) For opptak og rangering til grunnutdanninger, gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til universiteter og høgskoler. § 4. Rangering for opptak til studieprogram som krever bachelorgrad (1) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne på følgende grunnlag: (2) Søkere med bachelorgrad eller annen utdanning av 180 studiepoengs omfang som er godkjent som opptaksgrunnlag, rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i denne utdanningen og etter omfang av relevant praksis etter fullført opptaksgrunnlag. (3) For søkere med cand.mag.-grad, allmennlærerutdanning eller annen utdanning som omfatter mer enn 180 studiepoeng, foretas rangeringen på grunnlag av vektet gjennomsnitt av eksamener i 180 studiepoeng. Fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang skal inngå i grunnlaget for rangering. For øvrig velges de eksamener som gir gunstigst resultat for søkeren. 25. mars Nr. 782 2010 1269 Norsk Lovtidend
(4) Omregning av karakterer for utregning av vektet gjennomsnitt skjer etter egen omregningstabell vedtatt av høgskoleråd. § 5. Søknadsfrist (1) Hvis ikke annet er fastsatt av høgskolen, er søknadsfristen 15. april. Hvis det er ledige studieplasser etter ordinært opptak, tas søknader i mot også etter søknadsfristen og behandles fortløpende. Alle vedlegg som skal gi grunnlag for opptak, må følge søknaden. § 6. Opptak til mastergrad (1) For opptak til mastergrad gjelder forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av departementet. For opptak til mastergrader som DMMH tilbyr i samarbeid med NTNU, HINT og HIST foretar NTNU opptaket. (2) For å bli tatt opp til et masterprogram som bygger på en lavere grad, må følgende krav være oppfylt: a. oppnådd bachelorgrad eller tilsvarende b. bestått vurdering i minst 80 studiepoeng i fagområdet til den aktuelle mastergraden, spesifisert i studieplanen for det aktuelle masterprogrammet c. oppfylt øvrige opptakskrav fastsatt i studieplanen for masterprogrammet § 7. Betinget opptak (1) Høgskolen kan etter nærmere vurdering gi betinget opptak der søker mangler deler av opptaksgrunnlaget forutsatt at dette skyldes forhold utenfor søkers kontroll. Manglende eksamen/eksamener må være dokumentert fullført og bestått i løpet av 1. semester. Kap. 3. Studierett § 8. Studierett og tap av studierett (1) Studieretten gjelder det studieprogram eller emne/emnegruppe som studenten er tatt opp til. Studierett innebærer rett til deltaking i undervisning i samsvar med studieplan/fagplan/emnebeskrivelse og rett til å gjennomføre eksamen i henhold til den vurderingsform som er fastsatt. Videre gir det rett til utdanningsplan, veiledning, praksisopplæring og bruk av andre ressurser ved høgskolen. (2) Studierett på bachelorprogram kan utvides inntil ett år ut over normert studietid. For studenter som har fått innvilget permisjon, kommer permisjonstiden i tillegg. (3) Styret kan innføre plassbegrensning ved valgfrie emner som inngår i et studieprogram så fremt studentene sikres plass ved alternative emner, slik at de kan fullføre studiet på normert tid. (4) Rektor kan gi studenter rett til å følge undervisningen og ta eksamen i emner som ikke er del av studieprogrammet. (5) Styret kan vedta regler om påbudt frammøte ved studiestart, registrering, gyldig forfall, frammøte til obligatorisk undervisning, mv. (6) Studieretten tapes dersom studenten unnlater å registrere seg, opprette utdanningsplan, møte til obligatorisk undervisning, søke permisjon om overføring av studieplassen til et senere semester. Vedtak om tap av studierett gjøres av rektor. Kap. 4. Adgang til eksamen, oppmelding og tilrettelegging § 9. Eksamenstidspunkt (1) Rektor fastsetter tidspunkt for eksamener. § 10. Eksamensformer (1) Fagplanen angir hvilke eksamensform(er) som anvendes. Følgende eksamensformer kan benyttes hver for seg eller i kombinasjon: Mappeeksamen, skriftlig eksamen, muntlig eksamen, praktisk eksamen (utstilling, forestilling, presentasjon), hjemmeeksamen, prosjektoppgave, bacheloroppgave. Eksamen eller deler av eksamen kan gjennomføres individuelt eller i gruppe i tråd med vedtatt fagplan/studieplan. (2) Styret kan fastsette nærmere regler for gjennomføring av andre typer eksamener enn de som er nevnt i paragrafene over. § 11. Adgang til eksamen (1) For å få adgang til eksamen må studenten ha betalt semesteravgift etter lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader og forskrift 22. juli 2008 nr. 828 om studentsamskipnader, og studieavgift til DMMH. Utdanningsplanen må være godkjent i henhold til gjeldende frister. (2) Studenter på bachelorprogram må ha oppnådd minimum 30 studiepoeng på ett studieår før det gis adgang til eksamen påfølgende studieår. (3) En student har ordinært ikke adgang til å fremstille seg mer enn tre ganger til eksamen i samme fag/emner. (4) En student anses for å ha framstilt seg til eksamen når han/hun trekker seg etter avmeldingsfristens utløp, ikke møter på eksamen, ikke leverer eksamensbesvarelse innen fristen, eller møter på eksamen og trekker seg under eksamen. Dette teller som ett eksamensforsøk. 25. mars Nr. 782 2010 1270 Norsk Lovtidend
(5) En student har rett til å gjennomføre samme praksisperiode for godkjenning inntil to ganger. (6) Studenter som ikke oppfyller obligatoriske arbeidskrav, herunder obligatorisk undervisning har ikke adgang til eksamen. Dette teller som et eksamensforsøk. Rektor kan etter søknad gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. (7) Fritak fra arbeidskrav, herunder obligatorisk undervisning, kan innvilges når tilsvarende godkjente arbeidskrav er dokumentert. (8) Det er ikke anledning til å avlegge en ny praktisk eksamen for å forbedre karakteren. (9) Når en student ikke fullfører utdanningen innen normert studietid, gjelder retten til å gjennomføre manglende eksamener etter den opprinnelige fagplan i ett år etter at utdanningen skulle vært fullført. (10) Forsøk på å forbedre karakterer gjennomføres normalt ved ordinære eksamener. I slike tilfeller betaler studenten en særskilt eksamensavgift til Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning. (11) Bacheloroppgave, som har fått karakteren bestått, kan ikke leveres på nytt i bearbeidet form for ny vurdering. § 12. Oppmelding til og avmelding eksamen (1) Når studenten bekrefter utdanningsplanen for et studieprogram, vil studenten kollektiv oppmeldes til ordinær eksamen. (2) Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. 3) Studenter som skal ta ny/utsatt eksamen må selv melde seg opp etter fastsatte frister. (4) Studenter kan trekke seg fra eksamen inntil to uker før eksamensdag eller starten på et eksamenstidsrom. (5) Studenter som selv har meldt seg av eksamen, må selv melde seg opp til ny ordinær eksamen etter angitte frister. § 13. Ny og utsatt eksamen (1) Studenter som har gyldig fravær under en ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes dokumentert sykdom eller annen dokumentert tvingende fraværsgrunn. (2) Rett til utsatt eksamen har også studenter, som på grunn av utvekslingsopphold, deltidsstudier i utlandet eller utsatt praksis, ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen. (3) Studenter som har strøket til ordinær eksamen har rett til ny eksamen. Denne adgangen er begrenset jf. § 11.3. (4) En student som mistenkes for fusk eller forsøk på fusk, har ikke rett til å framstille seg til ny eksamen så lenge saken er under behandling. Dersom klagenemnda kommer fram til at det ikke foreligger fusk og besvarelsen vurderes til ikke bestått, har studenten rett til ny eksamen. (5) Ny og utsatt eksamen skal gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. (6) Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å få gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen i emnet. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ny eller utsatt eksamen. (7) Studenter som leverer bacheloroppgave eller eksamensmappe ved ny/utsatt eksamen skal levere bacheloroppgaven/ eksamensmappen etter de vilkår eller problemstillinger som gjaldt for den siste ordinære eksamen i emnet. Styret kan bestemme om andre vilkår skal gjelde. (8) Ved endringer i fagplan eller pensum, gjelder retten til å gå opp til ny eller utsatt eksamen etter opprinnelig fagplan i ett år etter at studieprogrammet skulle vært fullført. Se § 11.9. (9) For fag, kurs eller emner som opphører gjelder følgende: Dersom det etter siste ordinære eksamen og en ny eller utsatt eksamen fortsatt gjenstår studenter som ikke har bestått eller har hatt gyldig fravær, kan det etter søknad arrangeres en tredje og siste eksamen. Slik tredje eksamen arrangeres normalt innen ett år etter siste ordinære eksamen. (10) Ved andre gangs forsøk på ny eller utsatt eksamen betaler studenten en særskilt eksamensavgift til Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning. § 14. Fritak fra eksamen (1) Søknader om fritak fra eksamen etter lov om universiteter og høgskoler § 3–5 avgjøres av rektor. (2) Fritak fra eksamen eller prøve skal framgå på vitnemål og karakterutskrift med angivelse av på hvilket grunnlag fritak er gitt.
Kap. 5. Gjennomføring av eksamen § 15. Gjennomføring av individuell skriftlig eksamen under tilsyn (1) Individuell skriftlig eksamen under tilsyn skal skje på en slik måte at studenten uten andre hjelpemidler enn de oppgitt tillatte, kan redegjøre for sine kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i forhold til eksamensoppgaven. (2) Det kan søkes om å få gjennomføre individuell skriftlig eksamen under tilsyn ved en annen studieinstitusjon i Norge. Ved innvilget søknad betales et eksamensgebyr til DMMH. (3) Reglement for skriftlig eksamen under tilsyn ved DMMH gir utfyllende bestemmelser om gjennomføring av denne formen for eksamen. 25. mars Nr. 782 2010 1271 Norsk Lovtidend
§ 16. Gjennomføring av mappeeksamen (1) Fagplanen beskriver innholdet i eksamensmappen, samt hvordan mappebidrag i eksamensmappen skal vektes. (2) Reglement for mapper i grunnutdanningen ved DMMH gir utfyllende bestemmelser om gjennomføring av mappeeksamen. § 17. Hjelpemidler (1) Ved individuelle skriftlige eksamener under tilsyn skal det ikke brukes hjelpemidler med mindre det vurderes som en forutsetning for gjennomføring av besvarelsen. Beskrivelse av slike tillatte hjelpemidler må være påført eksamensoppgaven og være kunngjort for studentene før eksamen. (2) Det forutsettes at studenten selv bringer med seg det som måtte være angitt som tillatte hjelpemidler. (3) Trykte tillatte hjelpemidler skal være uten private notater. Markeringer tillates. (4) Bruk av ikke tillatte hjelpemidler og/eller bruk av hjelpemidler som inneholder private notater blir behandlet etter DMMH sine retningslinjer for behandling av fusk. § 18. Gyldig fravær under eksamen (1) Ved sykdom under eksamen skal legeattest datert eksamensdag leveres snarest og innen fem dager etter eksamensdagen. Legeattest skal inneholde opplysninger om hvilket tidsrom den gjelder for. Det skal framgå av attesten at sykdommen er vurdert i forhold til studentens mulighet til å avlegge eksamen. Annen dokumentert fraværsgrunn kan ved søknad behandles som gyldig fravær. Slik dokumentasjon må også framlegges innen fem dager etter eksamensdagen. (2) Når en student har gyldig fravær fra gruppe-/praktisk eksamen, skal hun/han gjennomføre en egen eksamen som så langt som mulig skal ha lik form, og vurderes på samme måte som den opprinnelige eksamen. § 19. Eksamen under særskilte vilkår (1) Bestemmelsen gjelder i hovedsak skriftlig eksamen under tilsyn. (2) Kandidater med behov for tilrettelegging må levere søknad om eksamen under særskilte vilkår. Søknad leveres hvert semester etter fastsatte frister. Behovet for tilrettelegging skal være dokumentert av lege eller annen sakkyndig instans. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særordning i den aktuelle eksamenssituasjonen. (3) For kandidater med kroniske lidelser eller annet varig grunnlag, kan det gjøres unntak fra bestemmelsen om å levere søknad hvert semester. (4) Tilrettelegging kan gis i form av utvidet eksamenstid, bruk av PC, høytlesning av oppgavetekst, skriftlig- muntlig eksamen (unntatt eksamen i norsk), tolketjeneste og spesiell fysisk tilrettelegging. (5) Tilrettelegging skal kompensere for funksjonsnedsettelse, kronisk sykdom eller for spesielle situasjoner som har oppstått i løpet av semesteret, men må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles. (6) Studenter som ikke har norsk som morsmål skal ha anledning til å bruke tospråklige ordbøker under skriftlig eksamen. (7) Ved innlevering av eksamensbesvarelsen kan studenten etter eget ønske legge ved en attest som bekrefter lese- og skrivevansker eller at kandidaten ikke har norsk som morsmål. (8) I særskilte tilfeller ved forbigående funksjonsnedsettelser i forbindelse med andre eksamensformer enn skriftlig eksamen under tilsyn, der funksjonsnedsettelsen vil redusere prestasjonen under eksamen, kan det søkes om eksamen under særskilte vilkår. Kap. 6. Klageadgang og begrunnelse for karakterfastsetting § 20. Karakteruttrykk og fastsetting av karakterer (1) Karakteruttrykket ved eksamen eller annen vurdering skal være en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, eller bestått/ikke bestått. (2) Når en student avlegger ny ordinær eksamen, gjelder den beste karakteren. § 21. Begrunnelse for karakterfastsetting (1) Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. (2) Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har bedt om det. Begrunnelsen gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. § 22. Klage (1) Klage over formelle feil i forbindelse med eksamen, leveres skriftlig og innen tre uker etter at studenten burde være kjent med forhold som begrunner klagen. Styret avgjør klage over formelle feil. (2) Klage over karakterfastsetting leveres skriftlig og innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort eller tre uker fra den dato begrunnelsen foreligger. 25. mars Nr. 782 2010 1272 Norsk Lovtidend
(3) Hvis karakter fastsettes på grunnlag av helhetlig vurdering av eksamen med både skriftlig og muntlig del, og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige delen av eksamen, holdes ny muntlig eksamen for klager for fastsetting av endelig karakter. (4) Framsettes det klage etter karaktersetting før vitnemål er utferdiget, vil slikt vitnemål ikke bli utferdiget før klage er ferdigbehandlet. (5) Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf er endelig, og kan ikke påklages. Kap. 7. Sensur og vitnemål § 23. Intern og ekstern sensur (1) Eksamen vurderes normalt av minst to interne sensorer bortsett fra når denne forskriften sier noe annet. (2) Eksamen som omfatter 30 studiepoeng eller mer skal ha en ekstern sensor i tillegg til intern sensor. (3) En femdel av eksamen skal ha en ekstern sensor slik at alle eksamensenhetene har ekstern sensur i løpet av en femårsperiode. (4) Eksterne sensorer oppnevnes etter forslag fra fagseksjoner eller fra samarbeidende institusjoner. Eksterne sensorer oppnevnes normalt for en 3-årsperiode. Oppnevningen av ekstern sensor til en ordinær eksamen, omfatter også ny og utsatt eksamen i tilknytning til den ordinære eksamen. Det oppnevnes egne sensorer for klagesensur. (5) Ved uenighet, tillegges ekstern sensors vurdering størst vekt. Hvis begge sensorene er interne, regnes den av de som har undervist de aktuelle kandidatene minst, som den «eksterne» sensor. (6) Ved sykdom eller annet forfall blant eksterne sensorer, kan det oppnevnes nye sensorer dersom fagseksjoner eller samarbeidende institusjoner ikke rekker å foreslå slike i tide for at sensur skal kunne skje innenfor angitte frister. Berørte fagseksjoner eller samarbeidende institusjoner kan i slike tilfeller uttale seg i etterkant om slik oppnevning. (7) Sensuren skal normalt foreligge innen 15 virkedager hvis ikke ferieavvikling eller andre særlige grunner gjør det nødvendig med utvidet frist. (8) Ved klagesensur benyttes to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. § 24. Vitnemål (1) Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning utsteder vitnemål om fullført utdanning. Sammen med vitnemålet skal det utferdiges Diploma Supplement. (2) Vitnemål skal vise hvilke fag som inngår i studieprogrammet. (3) Minimum antall karakterer på vitnemål for bachelorprogram er karakter i pedagogikk, fordypningsenhet og fire karakterer i fag eller fagkombinasjoner. I tillegg skal bestått praksis angis. (4) Studenter som ikke har fullført et studieprogram eller kurs, kan på anmodning få utstedt karakterutskrift for de eksamener som er bestått. (5) Det skal framgå av vitnemålet dersom utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner. (6) Innpasninger fra universiteter og andre høgskoler skal framgå av vitnemålet. (7) Vitnemål for studenter som fullfører på normert tid utstedes normalt innen en måned etter at kandidaten har fullført studiet sitt. (8) Hvis en student avlegger ny eksamen, som inngår i vedkommendes grad eller fagkombinasjon, etter å ha fått vitnemål, skrives det karakterutskrift. Det skrives ikke ut nytt vitnemål. § 25. Fusk eller forsøk på fusk (1) Som fusk eller forsøk på fusk regnes bl.a.: – å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen – å presentere andres arbeid som sitt eget, eller fremstille dette som mer selvstendig enn det egentlig er. – å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger – å ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket på arbeidskrav – å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelte eksamen. (2) Fusk eller forsøk på fusk behandles etter § 4–7 og § 4–8 i lov om universiteter og høgskoler i høgskolens klagenemnd. (3) Annullering av eksamen etter § 4–7 i lov om universiteter og høgskoler teller som ett forsøk til eksamen.
Kap. 8. Veiledet praksis i grunnutdanningen § 26. Praksisopplæring (1) Praksisopplæringen har et omfang på om lag 20 uker og er veiledet. Praksis i barnehage utgjør om lag 18 uker og praksis i grunnskolens første årstrinn utgjør to uker. § 27. Midtveisvurdering (1) Etter første del av praksisperioden gir øvingslærer studenten en midtveisvurdering. (2) Øvingslærer skal være skriftlig forberedt. Studenten får lese teksten og skrive referat fra veiledningen. Midtveisvurderingen er et internt dokument mellom student og øvingslærer. 7. juni Nr. 785 2010 1273 Norsk Lovtidend
§ 28. Sluttvurdering fra øvingslærer (1) Rektor utarbeider utfyllende retningslinjer for veiledning og vurdering, og utfyllende retningslinjer for skikkethetsvurdering. Disse retningslinjene legges til grunn for den skriftlige sluttvurderingen som øvingslærer utformer. (2) Studentens innsats i praksis skal vurderes ut fra generelle mål for praksis, høgskolens mål for perioden og studentens personlige og faglige mål. (3) Sluttvurderingen munner ut i et vurderingsforslag «Bestått» eller «Ikke bestått» praksis. § 29. Prosedyre ved sluttvurderingsprosessen (1) Vurderingsuttrykket «Bestått» eller «Ikke bestått» må i stor grad fastsettes på grunnlag av kvalifisert, faglig skjønn og på hvorvidt studenten har nådd de målene som er satt for praksis i praksiskontrakt. Vurderingen skal skje på bakgrunn av en helhetsvurdering av studentens praksis. Øvingslærer har hovedansvar for vurderingen. (2) Dersom det i løpet av praksisperioden oppstår tvil om studenten gjør nok fremgang i forhold til de målene som er satt, og det er fare for at studenten ikke får praksisperioden godkjent, har øvingslærer plikt til å gi melding om dette til rektor snarest. Som dokumentasjon på at studenten er gjort oppmerksom på situasjonen, gir øvingslærer studenten skriftlig melding om dette, på eget skjema. Meldingen skal også undertegnes av styrer i praksisbarnehagen. (3) I tilfeller der det er tvil om studenten har bestått praksis, eller når studentens praksisrapport ikke kan godkjennes, innkalles det til drøftingsforum. Drøftingsforum består av studentens øvingslærer, praksisveileder og faglærere. Både øvingslærer og praksisveileder kan ta initiativ til drøftingsforum. Drøftingsforum avsluttes med at øvingslærer setter endelig vurderingsuttrykk (4) I de tilfellene hvor øvingslærer finner å måtte gi vurderingsuttrykket «Ikke bestått», vil øvingslærer og praksisveileder bli innkalt til møte med rektor og leder for praksis. Øvingslærers og praksisveileders vurdering av studentens faglige og personlige innsats i praksisperioden er utgangspunkt for drøftingene på møtet. Det er høgskolen ved rektor som på bakgrunn av nevnte møte tar den formelle og endelige avgjørelsen om studenten har bestått eller ikke bestått praksis. Kap. 9. Ikrafttredelse § 30. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 2. august 2010. Fra samme tid oppheves forskrift 8. desember 2005 nr. 4685 om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved Dronning Mauds Minne Høgskole.
4. juni Nr. 783 2010
Ikraftsetting av lov 19. juni 2009 nr. 47 om endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (ny regnskaps- og revisjonsordning mv.) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. juni 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 47 om endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (ny regnskaps- og revisjonsordning mv.) del II. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 11. juni 2010 kl. 14.20. Ikraftsetting av lov 19. juni 2009 nr. 47 om endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. § 30 nytt annet ledd, samt endring av kapitteloverskriften i kapittel VII, 1. januar 2011.
4. juni Nr. 784 2010
Delegering av Kongens myndighet til Finansdepartementet etter sentralbankloven § 30 annet ledd annet punktum Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. juni 2010 med hjemmel i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) § 30 annet ledd annet punktum. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 11. juni 2010 kl. 14.20. Delegering av Kongens myndighet etter lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. § 30 annet ledd annet punktum til Finansdepartementet.
7. juni Nr. 785 2010
Forskrift om endring i forskrift om deklarasjon av næringsinnhold Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 7. juni 2010 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9 første ledd og § 10 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 53 (direktiv 2008/100/EF). Kunngjort 11. juni 2010 kl. 14.20. I I forskrift 21. desember 1993 nr. 1386 om deklarasjon av næringsinnhold gjøres følgende endring: 7. juni Nr. 786 2010 1274 Norsk Lovtidend
Vedlegg I del A skal lyde: A. Vitaminer og mineraler det kan gis påstander om og som kan deklareres. Vitaminer Referanseverdier som skal legges til grunn ved merking Vitamin A1 800 µg Tiamin 1,1 mg Riboflavin 1,4 mg Vitamin B6 1,4 mg Vitamin B12 2,5 µg Folacin 200 µg Niacin2 16 mg Pantotensyre 6 mg Biotin 50 µg Vitamin C 80 mg Vitamin D 5 µg Vitamin E3 12 mg Vitamin K 75 µg
Mineraler Referanseverdier som skal legges til grunn ved merking Kalsium 800 mg Fosfor 700 mg Magnesium 375 mg Jern 14 mg Sink 10 mg Jod 150 µg Klorid 800 mg Kalium 2000 mg Kobber 1 mg Mangan 2 mg Fluorid 3,5 mg Selen 55 µg Krom 40 µg Molybden 50 µg 1 I retinolekvivalenter = 1 µg retinol eller 6 µg β-karoten. 2 I niacinekvivalenter = 1 mg niacin eller 60 mg tryptofan. 3 I α-tokoferolekvivalenter = 1 mg D-α-tocoferol. II Endringen trer i kraft straks.
7. juni Nr. 786 2010
Forskrift om endring i forskrift til privatskolelova Heimel: Fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2010 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) § 2– 3 annet ledd første punktum. Kunngjort 11. juni 2010 kl. 14.20. I I forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskolelova blir det gjort følgjande endringar: Kapittel 2A overskriften skal lyde: Kapittel 2A. Krav til læreplanen og rett til fysisk aktivitet Ny § 2A–1 skal lyde: § 2A–1. Generelle krav til læreplanen Alle læreplanar som godkjennast etter privatskolelova § 2–3 første ledd må oppfylle krava i denne føresegna. Læreplanen må vere jamgod med Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk, og omfatte a) Generell del og Prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet/Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk eller annan tilsvarande plan b) læreplanar for fag. Læreplanane for det einskilde faget må innehalde ei omtale av formålet med faget, korleis ein skal forstå dei grunnleggjande ferdigheitene, hovudområda i læreplanane for fag etter Læreplanverket for 7. juni Nr. 786 2010 1275 Norsk Lovtidend
Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk kompetansemål i faget, og særskilde føresegner om vurdering c) fag- og timefordeling i grunnopplæringa d) ei omtale av kva slag vurderingsordningar og dokumentasjon skolen skal nytte. Læreplanen for dei vidaregåande skolane må til vanleg vere i samsvar med den tilbodsstrukturen som er fastsett for den offentlige vidaregåande skolen. Ny § 2A–2 skal lyde: § 2A–2. Skolar godkjend på religiøst grunnlag Skolar som er godkjend på religiøst grunnlag, jf. privatskolelova § 2–1 første ledd bokstav a), må synleggjere verdigrunnlaget sitt i læreplanen, under dette i læreplanane til relevante fag. I høve til fag- og timefordelinga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk, kan det godkjennast at desse skolane flytter timar mellom fag for å styrke fag som er særleg viktig i forhold til grunnlaget til skolen. Ny § 2A–3 skal lyde: § 2A–3. Skolar godkjend på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning Skolar som er godkjend på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning, jf. privatskolelova § 2–1 første ledd bokstav b), må synleggjere den anerkjende pedagogiske retninga i læreplanen. I høve til fag- og timefordelinga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk, kan det godkjennast at desse skolane flytter timar mellom fag for å styrke fag som er særleg viktig i høve til grunnlaget til skolen. I høve til kompetansemåla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk, kan det godkjennast å flytte kompetansemål frå eit trinn til eit anna dersom dette er vesentleg for at skolen skal kunne ivareta sin pedagogiske egenart. Ny § 2A–4 skal lyde: § 2A–4. Andre skolar Ved internasjonale skolar, jf. privatskolelova § 2–1 første ledd bokstav c), skal opplæringa vere i samsvar med ein relevant internasjonal læreplan. Skolar som tilbyr særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett, jf. privatskolelova § 2–1 første ledd bokstav e), skal følgje Utdanningsprogram for idrettsfag, under dette det valfrie programfaget toppidrett 1, 2 og 3, eller Utdanningsprogram for studiespesialisering med tillegg av 5 veketimer toppidrett etter eigen plan. Ved norske skolar i utlandet, jf. privatskolelova § 2–1 første ledd bokstav e), og andre skolar som ikkje er særskilt nemnt i kapittel 2A i denne forskrifta, skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk. Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag- og timefordelinga. Ny § 2A–5 skal lyde: § 2A–5. Tid til opplæring og eksamen Tida som går med til eksamen, medrekna eventuell førebuingstid som blir teken frå undervisninga, skal reknast som opplæringstid. Elevar som ikkje blir trekte ut til eksamen, skal ha ordinær opplæring. Ny § 2A–6 skal lyde: § 2A–6. Opplæring i framandspråk og språkleg fordjuping i grunnskolen Elevane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal i tillegg til opplæring i engelsk ha opplæring i eit framandspråk til eller språkleg fordjuping i engelsk, norsk eller samisk. Når ein elev har valt anten framandspråk eller språkleg fordjuping, skal eleven normalt ha faget på heile ungdomstrinnet. Når opplæring i framandspråk og språkleg fordjuping tek til, kan elevane i første halvåret gjere omval i samråd med skolen. Når det ligg føre særlege grunnar, kan skolen godkjenne overgang på eit seinare tidspunkt. Skolen skal tilby opplæring i framandspråk i minst eitt av dei fire språka tysk, fransk, spansk eller russisk etter læreplanen i framandspråk på nivå I ved kvar skole. I tillegg kan det vere tilbod om andre språk, også ikkje- europeiske, etter same læreplanen. Skolen bestemmer kva for framandspråk elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast. Skolen skal tilby opplæring i språkleg fordjuping i minst eitt av faga norsk, engelsk eller samisk ved kvar skole. Skolen bestemmer kva for språkleg fordjuping elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast. Elevar som har hatt opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping, har ikkje rett til å halde fram med opplæring i det framandspråket eller den språklege fordjupinga dei har begynt på, dersom dei skifter skole. Skolen bør likevel, så langt det er mogleg, leggje til rette for at elevane kan halde fram med opplæring i det språket dei har begynt på.
8. juni Nr. 789 2010 1276 Norsk Lovtidend
Ny § 2A–7 skal lyde: § 2A–7. Opplæring i framandspråk i vidaregåande opplæring Elevar i vidaregåande opplæring som held fram med det same framandspråket som dei har hatt i grunnskolen, skal følgje læreplanen for framandspråk fellesfag, nivå II. Elevar som begynner med eit nytt framandspråk, skal følgje læreplanen for framandspråk fellesfag, nivå I. Elevar som på ungdomstrinnet ikkje har hatt opplæring i framandspråk i grunnskolen, skal ha opplæring både i nivå I og i nivå II i læreplanen når dei begynner med framandspråk i vidaregåande opplæring. Noverande § 2A–1 blir ny § 2A–8. II Endringane trer i kraft 1. august 2011.
7. juni Nr. 787 2010
Forskrift om stopp i fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2010 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 7. juni 2010 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11 og § 12 og forskrift 17. desember 2009 nr. 1587 om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2010 § 10. Kunngjort 11. juni 2010 kl. 14.20. § 1. Stopp i fiske Direktefisket etter blåkveite med konvensjonelle redskap nord for 62° N stoppes med virkning fra 10. juni 2010 kl. 24.00. § 2. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne forskriften, straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60 og § 64. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 3. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 1. august 2010.
7. juni Nr. 788 2010
Forskrift om endring i forskrift om maksimalkvoter ved fiske etter tobis i 2010 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 7. juni 2010 med hjemmel i forskrift 11. desember 2009 nr. 1506 om regulering av fisket etter tobis i 2010 § 3 og § 4. Kunngjort 11. juni 2010 kl. 14.20. I I forskrift 8. april 2010 nr. 523 om maksimalkvoter ved fiske etter tobis gjøres følgende endring: § 1 første ledd skal lyde: Ved beregning av maksimalkvote i fisket etter tobis i EU-sonen for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse brukes faktoren 1,05. II Endringen trer i kraft straks.
8. juni Nr. 789 2010
Forskrift om endring i forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer Hjemmel: Fastsatt av Omsetningsrådet 8. juni 2010 med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror § 11 jf. forskrift 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering av jordbruksråvarer. Kunngjort 11. juni 2010 kl. 14.20. I I forskrift 22. oktober 2008 nr. 1136 om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer gjøres følgende endringer: § 3–2 annet ledd skal lyde: Markedsregulator skal foran hvert år foreslå omsetningsavgift på grunnlag av prognoser over kostnader knyttet til behov for avsetningstiltak, til administrative oppgaver hos markedsregulator og Statens landbruksforvaltning, til eventuelle andre tiltak godkjent av Omsetningsrådet og under hensyntagen til størrelsen på eksisterende fond. 8. juni Nr. 790 2010 1277 Norsk Lovtidend
§ 3–2 fjerde ledd skal lyde: Alle bevilgningsoppgaver skal være attestert av statsautorisert revisor etter krav fastsatt av Omsetningsrådet. § 4–3 tredje ledd skal lyde: Kravspesifikasjon for rå melk som omfattes av forsyningsplikten fastsettes av Omsetningsrådet. § 5–3–2 tredje ledd skal lyde: Nærmere bestemmelser vedrørende varespesifikasjon, kvalitetskrav og emballasje kan fastsettes av Omsetningsrådet. § 5–4–2 første ledd bokstav c) annet punktum skal lyde: Kvantumet fastsettes av Omsetningsrådet etterskuddsvis for hvert halvår for hvert enkelt pakkeri, etter søknad fra det enkelte pakkeri. § 5–4–2 første ledd bokstav c) fjerde punktum skal lyde: Omsetningsrådet fastsetter også den andelen av kvantumet som forutsettes levert til markedsregulator, etter fratrekk av det enkelte private eggpakkeris leveranse av tilsvarende vare til godkjent eggproduktfabrikk utenom markedsregulators fabrikk. § 6 fjerde ledd skal lyde: Omsetningsrådet kan utarbeide retningslinjer vedrørende praktisering av informasjonsplikten. § 7–1 skal lyde: § 7–1. Dispensasjon og utfyllende bestemmelser Omsetningsrådet kan gi dispensasjon fra og utfyllende retningslinjer til denne forskriften. II Endringene trer i kraft straks.
8. juni Nr. 790 2010
Forskrift om endring i forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer, forskrift om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen, forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport og forskrift om endring i forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer, forskrift om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen og forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport og oppheving av forskrift om avgift på hermetikk Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 8. juni 2010 med hjemmel i lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer § 6 og lov 7. juli 2000 nr. 68 om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen § 2. Kunngjort 11. juni 2010 kl. 14.20. I I forskrift 22. mars 1991 nr. 157 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer gjøres følgende endringer: § 4 første ledd nr. 2 bokstav b) skal lyde: b) Det skal svares en markedsavgift på 2 promille av fob-verdien for varer som omfattes av tolltariffens posisjon 16.04 – fisk, tilberedt eller konservert mv. § 4 første ledd nr. 3 skal lyde: 3. Det svares ikke markedsavgift for følgende forsendelser: a) Industrifisk og biprodukter av fisk, fiskeolje, ekstrakter og safter av fisk mv. og fiskemel, jf. tolltariffens posisjon 05.11.91, 15.04, varenummer 15.16.1020, 16.03.0020, 23.01.2010 og 23.01.2090. b) Varer hvor markedsavgiften for en sending er mindre enn 100 kroner. c) Fisk og fiskevarer til Verdens Matvareprogram. d) Fisk og fiskevarer kanalisert via hjelpeorganisasjoner. e) Varer som Mattilsynet ikke godkjenner for import og som derfor sendes ut av Norge. f) Utenlandsfanget fisk og utenlandske fiskevarer som ikke har vært fortollet inn i Norge og transporteres direkte til utlandet eller fra tollager til utlandet. g) Utenlandsfanget fisk og utenlandske fiskevarer som returneres som følge av reklamasjon. § 4 fjerde ledd blir § 6 sjette ledd nytt andre punktum og skal lyde: Markedsavgiften innkreves i samsvar med bestemmelsene i forskrift 13. desember 2000 nr. 1253 om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport. 8. juni Nr. 790 2010 1278 Norsk Lovtidend
§ 6 overskriften skal lyde: § 6. Oppgaver for Eksportutvalget, Fiskeridirektoratet og tollmyndighetene § 6 sjette ledd første punktum skal lyde: Tollmyndighetene er avgifts- og innkrevingsmyndighet for markedsavgiften, jf. lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) § 1–5 første ledd bokstav b og fører kontroll med at forbudet mot eksport fra eksportører som ikke er registrerte overholdes. II I forskrift 11. oktober 2000 nr. 1056 om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen gjøres følgende endring: § 5 fjerde ledd skal lyde: Tollmyndighetene er avgifts- og innkrevingsmyndighet for FoU-avgiften, jf. lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) § 1–5 første ledd bokstav b. Innkreving av FoU-avgiften skal samordnes med avgift etter forskrift 22. mars 1991 nr. 157 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer og foretas i samsvar med bestemmelsene i forskrift 13. desember 2000 nr. 1253 om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport. III I forskrift 13. desember 2000 nr. 1253 om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport gjøres følgende endringer: § 2 første ledd skal lyde: Eksportavgiften skal beregnes av fob-verdien av eksportert fisk og fiskevarer. Avgiftssatsen skal utgjøre 1,05 prosent av avgiftsgrunnlaget med unntak av varer som omfattes av tolltariffens posisjon 16.04 – fisk, tilberedt eller konservert mv., der avgiftssatsen skal utgjøre 0,5 prosent av avgiftsgrunnlaget, og varer som omfattes av tolltariffens posisjon 05.11.91, 15.04, varenummer 15.16.1020, 16.03.0020, 23.01.2010 og 23.01.2090, der avgiftssatsen skal utgjøre 0,3 prosent av avgiftsgrunnlaget. § 2 annet ledd skal lyde: Det svares ikke eksportavgift for følgende forsendelser: a) Varer hvor eksportavgiften for en sending er mindre enn 100 kroner. b) Fisk og fiskevarer til Verdens Matvareprogram. c) Fisk og fiskevarer kanalisert via hjelpeorganisasjoner. d) Varer som Mattilsynet ikke godkjenner for import og som derfor sendes ut av Norge. e) Utenlandsfanget fisk og utenlandske fiskevarer som ikke har vært fortollet inn i Norge og transporteres direkte til utlandet eller fra tollager til utlandet. f) Utenlandsfanget fisk og utenlandske fiskevarer som returneres som følge av reklamasjon. § 3 skal lyde: § 3. Fastsettelse og innkreving mv. Tollmyndighetene er avgifts- og innkrevingsmyndighet for eksportavgiften, jf. lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) § 1–5 første ledd bokstav b. De innkrevde midlene overføres til en konto som forvaltes av Eksportutvalget for fisk AS og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond i fellesskap. Eksportavgiften er tvangsgrunnlag for utlegg. Bestemmelsene om utførsel av varer, saksbehandling, fastsetting og kontroll i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjelder tilsvarende for avgift på fiskeeksport. Avgiftsplikten oppstår på utførselstidspunktet. Bestemmelsene om betaling og innkreving av toll, herunder reglene om tvangsgrunnlag, betaling, forfall, renter og foreldelse, gitt i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven), gjelder tilsvarende så langt de passer ved innkreving av avgift på fiskeeksport. Når det er beregnet for lite, for mye eller ikke er beregnet avgift, kan tollmyndighetene treffe vedtak om endring. Vedtak om endring til ugunst må treffes innen tre år etter at utførselsdeklarasjonen eller avgiftsoppgaven er godkjent av tollmyndighetene. Fristen er likevel tre år fra tollmyndighetene oppdaget feilen dersom den avgiftspliktige eller dennes representant forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger. Spørsmål om endring til gunst må tas opp innen tre år etter fastsettelsen. Tollregionen kan likevel av rimelighetsgrunner treffe vedtak om endring til gunst også i andre tilfeller der det er beregnet for mye avgift på grunn av feil som skyldes tollmyndighetene. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende ved direkte levering av fisk og fiskevarer fra norsk fiskefartøy fra fangstfelt utenfor tollområdet til utlandet eller til utenlandsk fartøy med de særlige bestemmelsene som følger av § 3a.
8. juni Nr. 791 2010 1279 Norsk Lovtidend
Ny § 3a skal lyde: § 3a. Fastsettelse og innkreving mv. ved direkte leveranser til utlandet eller til utenlandsk fartøy Ved direkte levering av fisk og fiskevarer fra norsk fiskefartøy fra fangstfelt utenfor tollområdet til utlandet eller til utenlandsk fartøy oppstår avgiftsplikten ved levering. Eksportører som foretar direkte leveranser fra norsk fiskefartøy fra fangstfelt utenfor tollområdet til utlandet eller til utenlandsk fartøy skal registreres i den tollregionen virksomheten har sitt forretningssted. De skal for hver måned sende avgiftsoppgave (skjema RD–0007) til denne tollregionen. Oppgaven skal sendes innen den 18. i påfølgende måned. Det skal sendes oppgave selv om det ikke foretas slike leveranser i perioden (0-oppgave). Ved betaling og innkreving av eksportavgift på direkte leveranser fra norsk fiskefartøy fra fangstfelt utenfor tollområdet til utlandet eller til utenlandsk fartøy gjelder skattebetalingslovens bestemmelser om innenlandske særavgifter for registrerte virksomheter. Salgslag som har vedtekter som er godkjent i medhold av lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk (råfiskloven), og som får rapportert direkte leveranser fra norsk fiskefartøy fra fangstfelt innenfor tollområdet og fra fangstfelt utenfor tollområdet til utlandet eller til utenlandsk fartøy, skal sende den tollregionen hvor den aktuelle eksportøren er registrert oversikt over slike leveranser, med unntak for leveranser hvor salgslagene har oppgaveplikt etter annet ledd. Oversikten skal inneholde opplysninger om mengde for hver avgiftsgruppe fordelt på eksportør. Ansvarlig for innsendingen er det salgslaget som er ansvarlig for førstehåndsomsetningen av fangsten i medhold av forskrift 30. april 2010 nr. 641 om omsetning i første hand av viltlevande marine ressursar. IV I forskrift 19. januar 2010 nr. 43 om endring i forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer, forskrift om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen og forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport og oppheving av forskrift om avgift på hermetikk gjøres følgende endringer: Del V nr. 2 bokstav c) skal lyde: c) Det skal svares en markedsavgift på 2 promille av fob-verdien for varer som omfattes av tolltariffens posisjon 16.04 – fisk, tilberedt eller konservert mv. Del V nr. 2 bokstav d) skal lyde: d) Det skal svares en markedsavgift på 7,5 promille av fob-verdien for tørrfisk, klippfisk og saltfisk (herunder saltfilét), samt produkter av disse, med unntak av tørkede fiskehoder og -rygger og annet tørket avskjær som svarer markedsavgift etter bokstav a og produkter som er nevnt i bokstav c. Del V nr. 3 bokstav c) i tabell skal lyde: c Tilberedt eller konservert fisk mv., jf. tolltariffens posisjon 16.04 0,50
Del V nr. 3 bokstav e) i tabell skal lyde: e Industrifisk og biprodukter av fisk, fiskeolje, ekstrakter og safter av fisk 0,30 mv. og fiskemel, jf. tolltariffens posisjon 05.11.91, 15.04, varenummer 15.16.1020, 16.03.0020, 23.01.2010 og 23.01.2090
V Endringene trer i kraft straks, med unntak av del III § 3a, som trer i kraft 1. juli 2010.
8. juni Nr. 791 2010
Forskrift om endring i forskrift om egenandelstak 2 Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 8. juni 2010 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–3 fjerde ledd. Kunngjort 11. juni 2010 kl. 14.20. I I forskrift 19. desember 2002 nr. 1789 om egenandelstak 2 gjøres følgende endring: § 3 skal lyde: Den som i et kalenderår har betalt godkjente egenandeler opp til det egenandelstaket som er fastsatt av Stortinget, skal i resten av kalenderåret være fritatt for å betale godkjente egenandeler. Egenandelstaket for 2010 er 2560 kroner. II Endringen trer i kraft straks. 10. juni Nr. 794 2010 1280 Norsk Lovtidend
8. juni Nr. 792 2010
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2010 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 8. juni 2010 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, jf. forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14, forskrift 23. mai 1980 nr. 4 om opprettelse av en fiskerisone ved Jan Mayen. Delegering av fullmakt pkt. 4 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 11. juni 2010 kl. 14.20. I I forskrift 2. februar 2010 nr. 110 om regulering av fisket med fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2010 gjøres følgende endringer: § 2 bokstav a) skal lyde: a) 20 571 tonn norsk arktisk torsk. § 9 første ledd bokstavene d) og e) skal lyde: d) 8 353 tonn hvitting e) 24 539 tonn rødspette II Endringene trer i kraft straks.
9. juni Nr. 793 2010
Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) (utsatt ikrafttredelse) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 9. juni 2010 med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 1–3, § 1– 4 og § 10–17. Kunngjort 11. juni 2010 kl. 14.20. I I forskrift 16. desember 2009 nr. 1556 om endring i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) gjøres følgende endring: Del II skal lyde: Endringene trer i kraft 1. januar 2011. II Endringen trer i kraft straks.
10. juni Nr. 794 2010
Forskrift om opphevelse av forskrifter gitt med hjemmel i lover som ble opphevet ved matlovens ikrafttredelse med mer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 10. juni 2010 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 5, § 21 og § 36, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. Kunngjort 11. juni 2010 kl. 14.20. I Følgende forskrifter og forskriftsbestemmelser oppheves: 1. Vedtak 18. februar 1999 nr. 164 om delegering av myndighet til å fastsette forskrifter i henhold til lov om plantevernmiddel mv. 2. Vedtak 19. mai 1995 nr. 479 om delegering av myndighet til Landbruksdepartementet til å fastsette forskrift etter § 9 i lov om plantevernmiddel m.v. 3. Vedtak 25. mai 1990 nr. 369 om delegering av myndighet til Landbruksdepartementet til å pålegge miljøavgifter. 4. Vedtak 30. oktober 1964 nr. 1 om delegering etter lov om tiltak mot plantesjukdommar og skadedyr på planter (plantesjukdomslova). 5. Forskrift 18. juni 1971 nr. 3378 om ikrafttredelse av lov om handel med gjødsel og jordforbedringsmidler. Delegering av myndighet. 6. Vedtak 10. oktober 1986 nr. 1929 om delegering av myndighet etter lov om handel med gjødsel og jordforbedringsmidler. 10. juni Nr. 795 2010 1281 Norsk Lovtidend
7. Vedtak 5. januar 1994 nr. 8 om delegering av myndighet etter forskrift om handel med gjødsel og jordforbedringsmidler m.v. 8. Vedtak 7. desember 1984 nr. 1961 om delegering av myndighet til Landbruksdepartementet etter lov om såvarer m.m. 9. Forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler § 29. 10. Forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer § 40 siste ledd.
II Forskriften trer i kraft straks.
10. juni Nr. 795 2010
Forskrift om endring i forskrift om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 10. juni 2010 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 33 og § 37, jf. delegeringsvedtak 29. juni 2007 nr. 849. Kunngjort 15. juni 2010 kl. 14.10.
I I forskrift 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger gjøres følgende endringer:
§ 7 skal lyde: Dagbøker skal, unntatt på ubemannede skip under slep, oppbevares om bord på et slikt sted at de er lett tilgjengelige for kontroll til enhver rimelig tid. De skal oppbevares i minst 3 år etter at siste innførsel er blitt foretatt og deretter under rederiets kontroll i minst 2 år til. Selges skipet skal skipets tidligere eier (selgeren) oppbevare dagbøkene i land.
I kapittel 3 skal ny § 14a lyde: § 14a. Ballastvanndagbok Ballastvanndagbok skal føres på ethvert norsk skip med unntak for: a) skip som utelukkende går i norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone b) skip med permanent ballastvann i forseglede tanker og c) skip som er mindre enn 50 meter med maksimalt 8 kubikkmeter ballastvannkapasitet, som benyttes utelukkende for rekreasjon, i konkurransesammenheng eller som hovedsakelig benyttes til letings- og redningsoperasjoner.
I kapittel 4 skal ny § 19a lyde: § 19a. Ballastvanndagboken (1) Ballastvanndagboken skal inneholde opplysninger og ha et format som framgår av vedlegg 1. (2) Ballastvanndagboken skal normalt være skrevet på arbeidsspråket som benyttes om bord på skipet. Dersom det brukes et annet språk enn engelsk, skal det ligge ved en oversettelse til engelsk. Ballastvanndagboken kan likevel føres bare på engelsk selv om arbeidsspråket er et annet, forutsatt at dette språket beherskes av det personellet om bord som fører og kontrollerer ballastvanndagboken. (3) Ved utslipp av ballastvann, i forbindelse med levering til mottaksanlegg, eller ved utilsiktet eller uvanlig utslipp av ballastvann, skal det gjøres en innførsel i ballastvanndagboken der forholdene rundt, og årsaken til, utslippet beskrives. (4) Hver arbeidsoperasjon som gjelder ballastvann skal innføres fullstendig og uten forsinkelse i ballastvanndagboken. Hver innførsel skal undertegnes av offiseren som er ansvarlig for vedkommende operasjon, og hver utfylt side skal undertegnes av skipsføreren. (5) Når det kreves av et skip at det skal gjennomføre ballastvannutskiftning, og skipet ikke gjør det i samsvar med forskrift 7. juli 2009 nr. 992 (ballastvannforskriften) § 6, skal årsakene innføres i ballastvanndagboken. 10. juni Nr. 795 2010 1282 Norsk Lovtidend
Nytt vedlegg 1 til forskriften skal lyde: Vedlegg 1 Mal for ballastvanndagbok Internasjonal konvensjon om kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip Tidsrom: fra ...... til ...... Skipets navn ...... IMO-nummer ...... Bruttotonnasje ...... Flagg ...... Samlet ballastvannkapasitet (i kubikkmeter) ...... Skipet har ballastvannbehandlingsplan Skisse av skipet som viser ballasttanker: 1. Innledning I samsvar med xxxxxxxxxxxxxx regel B–2 i vedlegget til Den internasjonale konvensjonen om kontroll og behandling av ballastvann og sediment fra skip skal hver ballastvannoperasjon dagbokføres. Dette omfatter utslipp til sjø og levering til mottaksanlegg. 2. Ballastvann og ballastvannbehandling Med «ballastvann» menes vann medregnet suspendert stoff tatt om bord på et skip for å regulere skipets styrlast, slagside, dypgang, stabilitet eller spenninger. Behandlingen av ballastvann skal skje i samsvar med en godkjent plan for behandling av ballastvann samtidig basert på retningslinjer utarbeidet av organisasjonen. 3. Innførsler i ballastvanndagboken Det skal gjøres en innførsel i ballastvanndagboken i hvert av følgende tilfeller: Når ballastvann tas om bord: – Dato, klokkeslett og havnens eller inntaksanleggets posisjon (havn eller lengdegrad/breddegrad), dybde dersom utenfor havn – Anslått inntatt volum i kubikkmeter – Underskrift av offiseren som er ansvarlig for operasjonen Når ballastvann sirkuleres eller behandles: – Dato og klokkeslett for operasjonen – Anslått volum som er sirkulert eller behandlet (i kubikkmeter) – Om det er utført i samsvar med plan for behandling av ballastvann – Underskrift av offiseren som er ansvarlig for operasjonen Når ballastvann slippes ut til sjø: – Dato, klokkeslett og havnens eller utslippsanleggets posisjon (havn eller lengdegrad/breddegrad) – Anslått utsluppet volum i kubikkmeter og gjenværende volum i kubikkmeter – Om godkjent ballastvannbehandlingsplan var gjennomført før utslippet – Underskrift av offiseren som er ansvarlig for operasjonen Når ballastvann leveres til et mottaksanlegg: – Dato, klokkeslett og inntakssted – Dato, klokkeslett og utslippssted – Havn eller anlegg, anslag av utslipp eller inntatt volum, i kubikkmeter – Om godkjent ballastvannbehandlingsplan var gjennomført før utslippet – Underskrift av offiseren som er ansvarlig for operasjonen Utilsiktet eller annet uvanlig inntak eller utslipp av ballastvann: – Dato og klokkeslett da hendelsen fant sted – Havn eller skipets posisjon ved hendelsen – Anslått volum som er sluppet ut – Omstendighetene rundt inntak, utslipp, utstrømming eller tap, årsak og allmenne merknader – Om godkjent plan for behandling av ballastvann var gjennomført før utslippet – Underskrift av offiseren som er ansvarlig for operasjonen. Supplerende driftsmetode og generelle merknader kan føres her: 4. Volum av ballastvann Volumet av ballastvann om bord bør anslås i kubikkmeter. Ballastvanndagboken inneholder mange henvisninger til anslått volum av ballastvann. Det erkjennes at det kan være vanskelig å anslå volumet av ballastvann nøyaktig. 10. juni Nr. 797 2010 1283 Norsk Lovtidend
Registrering av ballastvannoperasjoner Eksempel på side i ballastvanndagboken Skipets navn: ...... Kjenningsnummer eller bokstaver ...... Dato Punkt (nummer) Arbeidsoperasjoner/underskrift av ansvarshavende offiser/offiserer
Underskrift av skipsfører ...... II Endringene trer i kraft 1. juli 2010.
10. juni Nr. 796 2010
Forskrift om endring i forskrift om undersøkelse, stansing og bording av utenlandsk skip ved mistanke om miljøovertredelse Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 10. juni 2010 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 44 og § 53, jf. delegeringsvedtak 29. juni 2007 nr. 849. Kunngjort 15. juni 2010 kl. 14.10. I I forskrift 2. juli 2007 nr. 850 om undersøkelse, stansing og bording av utenlandsk skip ved mistanke om miljøovertredelse gjøres følgende endring: § 2 første ledd bokstav a skal lyde: a) har foretatt utslipp, dumping eller forbrenning i strid med forskrifter eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av skipssikkerhetsloven § 33 første eller annet ledd bokstav a eller c II Endringen trer i kraft 1. juli 2010.
10. juni Nr. 797 2010
Forskrift om endring i forskrift om legemidler (legemiddelforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2010 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 8, jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 15p (direktiv 2009/9/EF). Kunngjort 15. juni 2010 kl. 14.10. I I forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler (legemiddelforskriften) gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet skal nr. 15p lyde: nr. 15p (direktiv 2001/82/EF endret ved direktiv 2004/28/EF og direktiv 2009/9/EF) § 3–4 tredje ledd skal lyde: Søknadens nærmere utforming og innhold skal være i samsvar med vedlegg I til direktiv 2001/83/EF som endret ved direktiv 2003/63/EF, direktiv 2004/24/EF og direktiv 2004/27/EF, eller, hvis legemidlet er til dyr, vedlegg I til direktiv 2001/82/EF som endret ved direktiv 2004/28/EF og direktiv 2009/9/EF. 11. juni Nr. 798 2010 1284 Norsk Lovtidend
§ 3–9 syvende ledd skal lyde: Dersom et biologisk legemiddel ikke faller inn under definisjonen av generisk legemiddel på grunn av forskjeller som følge av råvaren, eller fordi fremstillingsprosessen for det biologiske legemidlet og det biologiske referanselegemidlet er forskjellige, skal det fremlegges resultater av relevante toksikologiske, farmakologiske og kliniske undersøkelser. Dokumentasjonen skal være i samsvar med kravene i vedlegg I til direktiv 2001/83/EF som endret ved direktiv 2003/63/EF, direktiv 2004/24/EF og direktiv 2004/27/EF, eller, hvis legemidlet er til dyr, vedlegg I til direktiv 2001/82/EF som endret ved direktiv 2004/28/EF og direktiv 2009/9/EF. § 3–12 annet ledd skal lyde: Tilsvarende gjelder legemiddel til dyr men i henhold til de betingelser som fremgår av vedlegg I til direktiv 2001/82/EF som endret ved direktiv 2004/28/EF og direktiv 2009/9/EF. For legemiddel til dyr kreves heller ikke dokumentasjon som nevnt i § 3–5 første ledd bokstav a og b. II Endringene trer i kraft straks.
11. juni Nr. 798 2010
Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av produkter av oppdrettsfisk fra Indonesia Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 11. juni 2010 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd jf. § 12 bokstav c og § 16. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (vedtak 2010/220/EU). Kunngjort 15. juni 2010 kl. 14.10. § 1. Formål Formålet med forskriften er å sikre at produkter av oppdrettsfisk importert fra Indonesia ment til humant konsum, er helsemessig trygge. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder produkter av oppdrettsfisk importert fra Indonesia ment til humant konsum. § 3. Definisjoner I denne forskriften forstås med restmengder av farmakologisk virksomme stoffer: alle farmakologisk virksomme stoffer, uttrykt i mg/kg eller µg/kg våtvekt, som er igjen i næringsmidler av animalsk opprinnelse, enten det er aktive stoffer, hjelpestoffer eller nedbrytningsstoffer og deres metabolitter. § 4. Veterinær grensekontroll Produkter av oppdrettsfisk som omfattes av denne forskriften, skal prøvetas av Mattilsynet slik: a) det skal tas prøver av 20 % av alle forsendelser som ankommer grensekontrollstedene. b) prøvene som tas, skal testes for forekomst av restmengder av farmakologisk virksomme stoffer, særskilt for metabolitter av nitrofuraner og tetracykliner, minimum for tetracyklin, oksytetracyklin og klortetracyklin. § 5. Tilbakeholdelse av forsendelser Alle forsendelser som skal prøvetas, skal holdes tilbake inntil prøvesvar foreligger. Forsendelsene kan kun importeres dersom prøvesvarene viser at grenseverdiene jf. forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse § 2 er overholdt. § 6. Varsling til EU-kommisjonen Mattilsynet skal straks varsle EU-kommisjonen dersom resultatene av de analytiske testene viser forekomst av farmakologisk virksomme stoffer på et nivå som overstiger grenseverdiene jf. forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse § 2. Resultatene av testene skal sendes til EU-kommisjonen gjennom hurtigvarslingssystemet RASFF. Mattilsynet skal hver tredje måned utarbeide en rapport hvor det redegjøres for alle resultatene av de analytiske testene, som er gjennomført de siste tre månedene. Rapporten sendes til EU-kommisjonen måneden etter hvert kvartal; i april, juli, oktober og januar. § 7. Utgifter og kostnadsdekning Alle kostnader knyttet til kontrollen skal dekkes av den ansvarlige for varepartiet eller dennes representant. § 8. Tilsyn og vedtak Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23, for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. § 9. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28. 11. juni Nr. 801 2010 1285 Norsk Lovtidend
§ 10. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.
11. juni Nr. 799 2010
Forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 11. juni 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 4–9, jf. delegeringsvedtak 7. oktober 2005 nr. 1107. Kunngjort 15. juni 2010 kl. 14.10. I I forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning gjøres følgende endring: § 6–2 nr. 1 skal lyde: 1. allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), II Endringen trer i kraft straks.
11. juni Nr. 800 2010
Ikrafttredelse av lov 11. juni 2010 nr. 22 om endringer i folketrygdloven og barnetrygdloven (rett til fedrekvote uavhengig av mors stillingsandel mv.) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. juni 2010 med hjemmel i lov 11. juni 2010 nr. 22 om endringer i folketrygdloven og barnetrygdloven (rett til fedrekvote uavhengig av mors stillingsandel mv.) del III. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 15. juni 2010 kl. 14.10. Endringene i barnetrygdloven § 2 tredje ledd trer i kraft 1. juli 2010.
11. juni Nr. 801 2010
Forskrift om endring i forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. juni 2010 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 2 og § 31b. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 15. juni 2010 kl. 14.10. I I forskrift 29. juni 1990 nr. 492 om forenklet forelegg i vegtrafikksaker gjøres følgende endringer: § 1 nr. 1 skal lyde: 1. Overtredelse av vegtrafikkloven § 5, jf. trafikkskilt 362 og 366 og/eller fartsgrense etter vegtrafikkloven § 6, samt overtredelse av forskrift om forbud mot bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg eller overtredelse av § 4 i forskrift om kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke åpen for alminnelig ferdsel – når fartsgrense på stedet er 60 km/t eller lavere, og fartsoverskridelsen er, a) til og med 5 km/t kr 600,– b) til og med 10 km/t kr 1600,– c) til og med 15 km/t kr 2900,– d) til og med 20 km/t kr 4200,– e) til og med 25 km/t kr 6500,–
– når fartsgrense på stedet er 70 km/t eller høyere, og fartsoverskridelsen er, j) til og med 5 km/t kr 600,– k) til og med 10 km/t kr 1600,– l) til og med 15 km/t kr 2600,– m) til og med 20 km/t kr 3600,– n) til og med 25 km/t kr 4900,– o) til og med 30 km/t kr 6500,– p) til og med 35 km/t kr 7800,–
– når fartsgrense på motorveg er 90 km/t eller høyere, og fartsoverskridelsen er q) 36 km/t til og med 40 km/t kr 9000,–.
14. juni Nr. 802 2010 1286 Norsk Lovtidend
§ 2 første ledd siste punktum skal lyde: Forenklet forelegg skal likevel ikke i noe tilfelle utferdiges når fellesboten etter disse bestemmelser vil overstige kr 15 000,–. § 3 skal lyde: Ved bøtelegging fastsettes følgende fengselsstraff dersom boten ikke blir betalt: 1. ved bot til og med kr 3000,–: 3 dager fengsel 2. ved bot til og med kr 4000,–: 5 dager fengsel 3. ed bot til og med kr 5000,–: 7 dager fengsel 4. ved bot til og med kr 6000,–: 11 dager fengsel 5. ved bot til og med kr 8000,–: 15 dager fengsel 6. ved bot over kr 8000,–: 20 dager fengsel.
II Endringene trer i kraft 1. juli 2010.
14. juni Nr. 802 2010
Forskrift om endring i forskrift om fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 14. juni 2010 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 15, § 16, § 34, § 35 og § 36 og forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy § 8 og § 9. Kunngjort 15. juni 2010 kl. 14.10. I I forskrift 6. august 2004 nr. 1147 om fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: § 1. Virkeområde Forskriften gjelder fangst av kongekrabbe i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone utenfor følgende (kvoteregulert) område: a) Magerøysundet. Øst for en linje trukket mellom punktene: N 70° 55,96' Ø 25° 32,81' N 70° 55,82' Ø 25° 30,46' b) Utenfor en rett linje fra posisjon N 71° 08' 05,00" Ø 26° 00' 00,00" til N 71° 30' 00,00" Ø 26° 00' 00,00", til N 71° 30' 00,00" Ø 30° 00' 00,00", videre langs «Gråsonens» yttergrense til N 70° 40' 00,00" Ø 32° 04' 60,00", videre til N 70° 16' 28,95" Ø 32° 04' 23,00", for deretter å følge sjøgrensen med Russland gjennom N 70° 11' 51,68" Ø 31° 46' 33,57", N 70° 07' 15,20" Ø 31° 30' 19,43", til N 70° 05' 58,84" Ø 31° 26' 41,28" til N 69° 58' 45,49" Ø 31° 06' 15,58" og til N 69° 47' 41,42" Ø 30° 49' 03,55". Ny § 4 skal lyde: § 4. Fangst i og utenfor kvoteregulert område For fartøy med adgang til å delta i fangst av kongekrabbe skal alt fangstkvantum fra det tidspunktet fartøyet starter fangst i det kvoteregulerte område, belastes fartøyets kvote. Fangsten anses startet når redskapen settes i sjøen. Ved refordeling av kvote kan refordelt kvantum fanges innenfor det kvoteregulerte området. Nåværende § 4 – § 7 blir nye § 5 – § 8 hvor § 8 skal lyde: § 8. Sporing Fartøy på eller over 10 meter som deltar i fangsten i henhold til § 3, og som ikke er underlagt sporing etter forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy, skal være utstyrt med typegodkjent automatisk identifikasjonssystem (AIS, klasse A eller B). Systemet skal holdes i gang til enhver tid, med mindre internasjonale avtaler, regler eller standarder åpner for beskyttelse av navigasjonsopplysninger. Fartøy underlagt forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy skal ved fangst av kongekrabbe sende melding om fartøyets posisjon automatisk til Fiskeridirektoratet hvert 15. minutt. Nåværende § 8 – § 12 blir nye § 9 – § 13. II Endringene trer i kraft 21. juni 2010. 11. juni Nr. 813 2010 1287 Norsk Lovtidend
21. april Nr. 812 2010
Forskrift om midlertidig forbud mot fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 21. april 2010 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 13, § 16, § 22, § 34 og § 36 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20.
§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder fangst av kongekrabbe innenfor følgende område (kvoteregulert område): a) Porsangerfjorden. Nord for en linje trukket mellom punktene: N 70° 29,30' Ø 25° 39,72' N 70° 31,26' Ø 25° 14,33' b) Magerøysundet. Øst for en linje trukket mellom punktene: N 70° 55,96' Ø 25° 32,81' N 70° 55,82' Ø 25° 30,46' c) Innenfor en linje fra posisjon N 71° 08' 05,00" Ø 26° 00' 00,00" til N 71° 15' 00,00" Ø 26° 00' 00,00", videre østover langs N 71° 15' 00,00" til Ø 28° 36' 53,00", følger videre yttergrensen av sjøterritoriet til N 70° 05' 58,84" Ø 31° 26' 41,28", følger deretter sjøgrensen med Russland til N 69° 58' 45,49" Ø 31° 06' 15,58" og videre til N 69° 47' 41,42" Ø 30° 49' 03,55". § 2. Generelt forbud Det er forbudt å fange, oppbevare ombord og lande kongekrabbe med norske fartøy innenfor området nevnt i § 1. § 3. Forskningskvote mv. Uten hinder av forbudet i § 2 kan norske fartøy med nødvendige tillatelser utøve forskningsfangst og turistfiske innenfor en kvote på 60 tonn kongekrabbe. Uten hinder av forbudet i § 2 er det adgang til å utøve fritidsfangst etter kongekrabbe innenfor begrensningene i forskrift 26. februar 2010 nr. 252 om begrensninger i fisket etter torsk, rognkjeks, makrell og kongekrabbe med ikke- merkeregistrerte fartøy eller fra land. § 4. Bifangst Ved fiske etter rognkjeks, torsk, hyse eller sei med garn eller bunnline med fartøy registrert i merkeregisteret, og hvor eier av fartøyet og høvedsmannen er ført i Fiskermanntallet, er det uten hinder av § 2 adgang til å ha bifangst av kongekrabbe. Med «eier» menes den som direkte, eller indirekte gjennom foretak, innehar mer enn 50 prosent av eierandelene i fartøyet. Bifangst av kongekrabbe i medhold av første ledd skal trekkes fra eventuell fartøykvote for reguleringsåret 2010– 2011. Bifangst av kongekrabbe i medhold av første ledd kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og lande kongekrabbe som er fanget av annet fartøy. Forbud i denne paragraf gjelder også kongekrabbe fanget utenfor det kvoteregulerte området. Bifangst av kongekrabbe i medhold av første ledd må landes innenfor det kvoteregulerte området. Fartøy som har adgang til å ha bifangst av kongekrabbe i medhold av første ledd, kan ikke ha teiner ombord samtidig som det drives fiske etter rognkjeks, torsk, hyse eller sei med garn eller line. § 5. Turistfiske Fiskeridirektoratet region Finnmark kan etter søknad gi tillatelse til fangst av kongekrabbe i turistfisket. Det er forbudt å omsette fangsten. Fiskeridirektoratet region Finnmark fastsetter nærmere retningslinjer for turistfisket. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 6. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes i henhold til havressurslova 6. juni 2008 nr. 37 § 60, § 61, § 62 og § 64 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 7. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder inntil videre. 11. juni Nr. 813 2010 1288 Norsk Lovtidend
11. juni Nr. 813 2010
Forskrift om endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 11. juni 2010 med hjemmel i forskrift 29. juni 2007 nr. 832 om prisutjevningsordningen for melk § 4, § 5, § 7, § 8 og § 14 og forskrift 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer § 3 nr. 4, jf. lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror § 6, § 7, § 8, § 11 andre og tredje ledd, § 13 og § 14. Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20. I I forskrift 29. juni 2007 nr. 904 om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør gjøres følgende endringer: § 1 første og annet ledd skal lyde: Satser for avgifter og tilskudd pr. pris- og biproduktgruppe i prisutjevningsordningen for melk skal være som følger (positive tall innebærer avgift, negative tall innebærer tilskudd): Gruppe Sats Prisgruppe 1 (sure smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 1,77 kr/l melk Prisgruppe 2 (ikke smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 1,96 kr/l melk Prisgruppe 3 (søte smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 0,04 kr/l melk Prisgruppe 4 (ferske oster unntatt mysoster dagligvaremarkedet) 1,52 kr/l melk Prisgruppe 5 (modnede oster og mysoster dagligvaremarkedet) –0,38 kr/l melk Prisgruppe 6 (geitemelksprodukter dagligvaremarkedet) –0,27 kr/l melk Prisgruppe 7 (tørrmelk og kasein) –0,83 kr/l melk Prisgruppe 8 (flytende melkeprodukter industrimarkedet) –0,94 kr/l melk Prisgruppe 9 (ferske oster unntatt mysoster industrimarkedet) –0,76 kr/l melk Prisgruppe 10 (modnede oster og mysoster industrimarkedet) –1,09 kr/l melk Prisgruppe 11 (geitemelksprodukter industrimarkedet) –1,01 kr/l melk Prisgruppe 12 (oster og geitemelksprodukter merkevareeksportmarkedet) –1,41 kr/l melk Biproduktgruppe 1 (kremfløteprodukter dagligvaremarkedet) 13,37 kr/l fløte Biproduktgruppe 2 (smørprodukter dagligvaremarkedet) –6,98 kr/l fløte Biproduktgruppe 3 (smørprodukter industrimarkedet) –8,27 kr/l fløte Biproduktgruppe 4 (mysostprodukter dagligvaremarkedet) 2,41 kr/l myse Biproduktgruppe 5 (mysostprodukter industrimarkedet) 1,62 kr/l myse Biproduktgruppe 6 (produkter med kjernemelk) 1,50 kr/l kjernemelk
For melk som selges direkte fra primærprodusenter til meieriselskap som ikke er tilknyttet Tine BA og som anvendes i det uavhengige selskapets foredling, reduseres avgiften eller økes tilskuddet med 0,35 kr/l melk. § 4 skal lyde: § 4. Sats for prognosert tilvirkningsverdi på smør Sats for prognosert tilvirkningsverdi på smør skal være 43,80 kr/kg smør. Vedlegg 1 skal lyde: Vedlegg 1. Nye innfraktsatser fra 1. juli 2010 – satser i øre pr. liter innveid melk Kommune Satser 101 Halden 19 104 Moss 15 105 Sarpsborg 15 106 Fredrikstad 19 111 Hvaler 34 118 Aremark 33 119 Marker 31 121 Rømskog 15 122 Trøgstad 25 123 Spydeberg 31 124 Askim 33 125 Eidsberg 25 127 Skiptvet 26 11. juni Nr. 813 2010 1289 Norsk Lovtidend
Kommune Satser 128 Rakkestad 20 135 Råde 17 136 Rygge 17 137 Våler 26 138 Hobøl 29 211 Vestby 30 213 Ski 29 214 Ås 20 215 Frogn 15 216 Nesodden 32 217 Oppegård 15 219 Bærum 15 220 Asker 26 221 Aurskog-Høland 31 226 Sørum 21 227 Fet 23 228 Rælingen 17 229 Enebakk 27 230 Lørenskog 15 231 Skedsmo 15 233 Nittedal 25 234 Gjerdrum 20 235 Ullensaker 22 236 Nes 22 237 Eidsvoll 29 238 Nannestad 27 239 Hurdal 44 301 Oslo 15 402 Kongsvinger 29 403 Hamar 15 412 Ringsaker 15 415 Løten 20 417 Stange 23 418 Nord-Odal 37 419 Sør-Odal 24 420 Eidskog 36 423 Grue 39 425 Åsnes 45 426 Våler 40 427 Elverum 30 428 Trysil 20 429 Åmot 48 430 Stor-Elvdal 53 432 Rendalen 44 434 Engerdal 59 436 Tolga 19 437 Tynset 25 438 Alvdal 36 439 Folldal 42 441 Os 27 501 Lillehammer 28 502 Gjøvik 29 511 Dovre 17 512 Lesja 25 513 Skjåk 22 514 Lom 27 515 Vågå 32 516 Nord-Fron 24 517 Sel 35 519 Sør-Fron 17 520 Ringebu 22 11. juni Nr. 813 2010 1290 Norsk Lovtidend
Kommune Satser 521 Øyer 33 522 Gausdal 32 528 Østre Toten 27 529 Vestre Toten 26 532 Jevnaker 37 533 Lunner 36 534 Gran 35 536 Søndre Land 38 538 Nordre Land 41 540 Sør-Aurdal 40 541 Etnedal 40 542 Nord-Aurdal 30 543 Vestre Slidre 30 544 Øystre Slidre 35 545 Vang 45 602 Drammen 23 604 Kongsberg 36 605 Ringerike 44 612 Hole 43 615 Flå 55 616 Nes 45 617 Gol 38 618 Hemsedal 44 619 Ål 57 620 Hol 62 621 Sigdal 59 622 Krødsherad 77 623 Modum 43 624 Øvre Eiker 37 625 Nedre Eiker 26 626 Lier 29 627 Røyken 35 628 Hurum 15 631 Flesberg 120 632 Rollag 61 633 Nore og Uvdal 78 701 Horten 21 702 Holmestrand 17 704 Tønsberg 15 706 Sandefjord 17 709 Larvik 30 711 Svelvik 15 713 Sande 18 714 Hof 28 716 Re 15 719 Andebu 27 720 Stokke 15 722 Nøtterøy 17 723 Tjøme 18 728 Lardal 23 805 Porsgrunn 29 806 Skien 35 807 Notodden 43 811 Siljan 24 814 Bamble 41 815 Kragerø 56 817 Drangedal 58 819 Nome 46 821 Bø 57 822 Sauherad 57 826 Tinn 73 11. juni Nr. 813 2010 1291 Norsk Lovtidend
Kommune Satser 827 Hjartdal 64 828 Seljord 64 829 Kviteseid 68 830 Nissedal 68 831 Fyresdal 57 833 Tokke 70 834 Vinje 45 901 Risør 59 904 Grimstad 34 906 Arendal 43 911 Gjerstad 58 912 Vegårshei 15 914 Tvedestrand 39 919 Froland 48 926 Lillesand 26 928 Birkenes 37 929 Åmli 28 935 Iveland 29 937 Evje og Hornnes 24 938 Bygland 18 940 Valle 52 941 Bykle 44 1001 Kristiansand 42 1002 Mandal 34 1003 Farsund 41 1004 Flekkefjord 43 1014 Vennesla 24 1017 Songdalen 18 1018 Søgne 30 1021 Marnardal 32 1026 Åseral 40 1027 Audnedal 37 1029 Lindesnes 37 1032 Lyngdal 44 1034 Hægebostad 47 1037 Kvinesdal 52 1046 Sirdal 42 1101 Eigersund 24 1102 Sandnes 15 1103 Stavanger 17 1106 Haugesund 55 1111 Sokndal 40 1112 Lund 32 1114 Bjerkreim 17 1119 Hå 15 1120 Klepp 15 1121 Time 15 1122 Gjesdal 20 1124 Sola 15 1127 Randaberg 20 1129 Forsand 30 1130 Strand 37 1133 Hjelmeland 48 1134 Suldal 76 1135 Sauda 82 1141 Finnøy 33 1142 Rennesøy 20 1144 Kvitsøy 32 1145 Bokn 51 1146 Tysvær 52 1149 Karmøy 54 11. juni Nr. 813 2010 1292 Norsk Lovtidend
Kommune Satser 1151 Utsira 15 1160 Vindafjord 53 1201 Bergen 19 1211 Etne 62 1216 Sveio 57 1219 Bømlo 50 1221 Stord 36 1222 Fitjar 34 1223 Tysnes 51 1224 Kvinnherad 41 1227 Jondal 28 1228 Odda 41 1231 Ullensvang 45 1232 Eidfjord 40 1233 Ulvik 35 1234 Granvin 23 1235 Voss 17 1238 Kvam 16 1241 Fusa 34 1242 Samnanger 34 1243 Os 18 1244 Austvoll 34 1245 Sund 51 1246 Fjell 53 1247 Askøy 15 1251 Vaksdal 32 1252 Modalen 41 1253 Osterøy 36 1256 Meland 33 1259 Øygarden 31 1260 Radøy 35 1263 Lindås 28 1264 Austrheim 36 1265 Fedje 15 1266 Masfjorden 49 1401 Flora 62 1411 Gulen 66 1412 Solund 81 1413 Hyllestad 68 1416 Høyanger 53 1417 Vik 22 1418 Balestrand 34 1419 Leikanger 56 1420 Sogndal 38 1421 Aurland 72 1422 Lærdal 53 1424 Årdal 15 1426 Luster 46 1428 Askvoll 54 1429 Fjaler 60 1430 Gaular 44 1431 Jølster 22 1432 Førde 38 1433 Naustdal 43 1438 Bremanger 71 1439 Vågsøy 58 1441 Selje 53 1443 Eid 31 1444 Hornindal 39 1445 Gloppen 17 1449 Stryn 34 11. juni Nr. 813 2010 1293 Norsk Lovtidend
Kommune Satser 1502 Molde 21 1505 Kristiansund 23 1504 Ålesund 17 1511 Vanylven 37 1514 Sande 35 1515 Herøy 32 1516 Ulstein 29 1517 Hareid 28 1519 Volda 20 1520 Ørsta 18 1523 Ørskog 26 1524 Norddal 41 1525 Stranda 38 1526 Stordal 31 1528 Sykkylven 30 1529 Skodje 18 1531 Sula 40 1532 Giske 21 1534 Haram 30 1535 Vestnes 15 1539 Rauma 29 1543 Nesset 33 1545 Midsund 33 1546 Sandøy 37 1547 Aukra 21 1548 Fræna 15 1551 Eide 16 1554 Averøy 29 1557 Gjemnes 15 1560 Tingvoll 28 1563 Sunndal 40 1566 Surnadal 39 1567 Rindal 49 1571 Halsa 32 1573 Smøla 47 1576 Aure 48 1601 Trondheim 15 1612 Hemne 46 1613 Snillfjord 40 1617 Hitra 61 1620 Frøya 68 1621 Ørland 15 1622 Agdenes 28 1624 Rissa 33 1627 Bjugn 17 1630 Åfjord 30 1632 Roan 46 1633 Osen 48 1634 Oppdal 24 1635 Rennebu 15 1636 Meldal 22 1638 Orkdal 26 1640 Røros 53 1644 Holtålen 46 1648 Midtre Gauldal 27 1653 Melhus 20 1657 Skaun 25 1662 Klæbu 21 1663 Malvik 22 1664 Selbu 15 1665 Tydal 28 11. juni Nr. 813 2010 1294 Norsk Lovtidend
Kommune Satser 1702 Steinkjer 20 1703 Namsos 40 1711 Meråker 38 1714 Stjørdal 27 1717 Frosta 30 1718 Leksvik 39 1719 Levanger 15 1721 Verdal 15 1723 Mosvik 27 1724 Verran 34 1725 Namdalseid 31 1729 Inderøy 18 1736 Snåsa 39 1738 Lierne 59 1739 Røyrvik 83 1740 Namsskogan 69 1742 Grong 43 1743 Høylandet 38 1744 Overhalla 43 1748 Fosnes 37 1749 Flatanger 49 1750 Vikna 19 1751 Nærøy 15 1755 Leka 35 1804 Bodø 109 1805 Narvik 42 1811 Bindal 34 1812 Sømna 15 1813 Brønnøy 17 1815 Vega 25 1816 Vevelstad 26 1818 Herøy 20 1820 Alstahaug 15 1822 Leirfjord 15 1824 Vefsn 28 1825 Grane 41 1826 Hattfjelldal 51 1827 Dønna 15 1828 Nesna 24 1832 Hemnes 37 1833 Rana 42 1834 Lurøy 55 1835 Træna 15 1836 Rødøy 64 1837 Meløy 139 1838 Gildeskål 120 1839 Beiarn 112 1840 Saltdal 81 1841 Fauske 88 1845 Sørfold 80 1848 Steigen 67 1849 Hamarøy 47 1850 Tysfjord 15 1851 Lødingen 38 1852 Tjeldsund 26 1853 Evenes 26 1854 Ballangen 52 1856 Røst 15 1857 Værøy 15 1859 Flakstad 83 1860 Vestvågøy 81 11. juni Nr. 813 2010 1295 Norsk Lovtidend
Kommune Satser 1865 Vågan 56 1866 Hadsel 39 1867 Bø 49 1868 Øksnes 41 1870 Sortland 30 1871 Andøy 57 1874 Moskenes 15 1901 Harstad 15 1902 Tromsø 36 1911 Kvæfjord 15 1913 Skånland 19 1915 Bjarkøy 17 1917 Ibestad 28 1919 Gratangen 32 1920 Lavangen 15 1922 Bardu 28 1923 Salangen 41 1924 Målselv 19 1925 Sørreisa 37 1926 Dyrøy 37 1927 Tranøy 38 1928 Torsken 15 1929 Berg 15 1931 Lenvik 31 1933 Balsfjord 15 1936 Karlsøy 65 1938 Lyngen 32 1939 Storfjord 27 1940 Kåfjord 49 1941 Skjervøy 15 1942 Nordreisa 58 1943 Kvænangen 35 2002 Vardø 15 2003 Vadsø 23 2004 Hammerfest 15 2011 Kautokeino 50 2012 Alta 15 2014 Loppa 15 2015 Hasvik 15 2017 Kvalsund 40 2018 Måsøy 15 2019 Nordkapp 15 2020 Porsanger 57 2021 Karasjok 58 2022 Lebesby 65 2023 Gamvik 15 2024 Berlevåg 15 2025 Tana 15 2027 Nesseby 15 2028 Båtsfjord 15 2030 Sør-Varanger 47
II Endringene trer i kraft 1. juli 2010. 11. juni Nr. 815 2010 1296 Norsk Lovtidend
11. juni Nr. 814 2010
Delegering av myndighet til Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet etter lov om dyrevelferd Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. juni 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 2 annet ledd annet punktum, § 4 femte ledd, § 6 fjerde ledd, § 7, § 8 tredje ledd, § 9 fjerde ledd, § 10 annet ledd, § 11 tredje ledd, § 12 femte ledd, § 13 fjerde og femte ledd, § 15 tredje ledd, § 16, § 17, § 19 annet ledd, § 22 annet ledd, § 23 tredje ledd, § 24 annet ledd, § 25 fjerde ledd, § 26 annet og tredje ledd, § 27 annet ledd, § 29 første, annet, tredje og fjerde ledd, § 30 tredje og fjerde ledd, § 30a første ledd, § 31, § 32 siste ledd, § 34 tredje ledd, § 35 femte ledd, § 36 annet ledd og § 38. Fremmet av Landbruks- og matdepartementet. Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20. Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet delegeres Kongens myndighet til å gi forskrifter etter lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd. Landbruks- og matdepartementet delegeres Kongens myndighet til å gi forskrifter som gjelder velferden til alle dyr bortsett fra akvatiske dyr og sjøpattedyr, og Fiskeri- og kystdepartementet delegeres myndighet som gjelder velferden til akvatiske dyr og sjøpattedyr. Delegering til Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet av Kongens myndighet til å gi forskrifter etter § 2 annet ledd, annen setning § 4 femte ledd § 6 fjerde ledd § 7 § 8 tredje ledd § 9 fjerde ledd § 10 annet ledd § 11 tredje ledd § 12 femte ledd § 13 fjerde og femte ledd § 15 tredje ledd § 16 § 17 § 19 annet ledd § 22 annet ledd § 23 tredje ledd § 24 annet ledd § 25 fjerde ledd § 26 annet og tredje ledd § 27 annet ledd § 29 første, annet, tredje og fjerde ledd § 30 tredje og fjerde ledd § 30a første ledd § 32 siste ledd § 34 tredje ledd § 35 femte ledd § 36 annet ledd § 38. I tillegg delegeres § 31 bare til Landbruks- og matdepartementet.
11. juni Nr. 815 2010
Forskrift om tidsfrister, og sanksjoner ved overskridelse av fristene, for private forslag til detaljregulering etter § 12–11 i plan- og bygningsloven Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. juni 2010 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 12–1. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20. § 1. Frist som fastsatt i plan- og bygningsloven § 12–11 første punktum begynner å løpe når forslag har kommet inn. Et planforslag skal oppfylle definisjonen av reguleringsplan, jf. § 12–1. Kommunen kan presisere krav til framstilling og innhold. Kravene skal framgå av en nærmere spesifikasjon fra kommunen for utarbeiding og behandling av reguleringsplaner. Slike krav skal forslagsstiller gjøres kjent med i møte når kommunen underrettes om at det er aktuelt å sette i gang detaljregulering for et område. Dersom kommunen finner at det innsendte materialet ikke tilfredsstiller kravene, stopper fristen å løpe fra det tidspunkt kommunen i melding til forslagsstiller påviser de mangler materialet har. Fristen fortsetter å løpe når det materiale kommunen krever har kommet inn. I kommuner der administrasjonen er delegert myndighet til å legge ut planforslag til offentlig ettersyn, regnes fristen til tidspunktet for vedtak om offentlig ettersyn. 11. juni Nr. 815 2010 1297 Norsk Lovtidend
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende der det er fastsatt særskilt frist i medhold av § 12–11 første punktum. § 2. Dersom kommunen har fastsatt gebyr i medhold av plan- og bygningsloven § 33–1 for behandling av private forslag til detaljregulering, skal kommunen ved overskridelse av fristen etter denne forskrift § 1 tilbakebetale forslagsstiller 10 % av det totale gebyret for hver påbegynt uke fristen overskrides i inntil 10 uker. § 3. Forskriften trer i kraft 1. juli 2010 og gjelder for forslag til detaljregulering som mottas i kommunen fra dette tidspunktet. Veiledende merknader til forskrift om tidsfrister, og sanksjoner ved overskridelse av fristene, for private forslag til detaljregulering etter § 12– 11 i plan- og bygningsloven Kommunen må behandle et privat forslag til detaljregulering innen 12 uker etter at forslaget har kommet inn til kommunen. Kommunen må fatte vedtak om å fremme eller ikke fremme et privat forslag om detaljregulering innen denne fristen. Fristen gjelder bare for private forslag til detaljregulering, og ikke for de tilfeller der kommunen gjør avtale med private om å utarbeide områderegulering. Et reguleringsforslag er ikke privat når forslagsstilleren har som oppgave å ivareta offentlig interesser og tiltaket det reguleres til skal gjennomføres på grunnlag av bevilgninger fra stat eller kommune eller lån gitt med statlig eller kommunal garanti. Beslutning om å fremme eller ikke fremme et privat forslag til detaljregulering etter § 12–11 blir i praksis ofte tatt i samme møte som det avgjøres om forslaget skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn etter § 12–9 og § 12–10. Etter loven er dette likevel forskjellige avgjørelser. Den nye fristen er knyttet til avgjørelsen om forslaget til detaljregulering skal fremmes. Når kommunen får begrenset tid til å behandle private forslag til detaljregulering etter at de er innsendt, blir rådgivningsfasen før forslaget sendes inn viktig. Det vises til bestemmelsen i § 12–8 første ledd annet punktum om at reguleringsspørsmålet skal forelegges kommunen før planlegging settes i gang, samt at kommunen kan gi råd om planen bør utarbeides og bistå i planarbeidet. For at fristen skal begynne å løpe, må det foreligge et forslag som tilfredsstiller visse minstekrav til framstilling og innhold. Fristen på 12 uker kan fravikes ved avtale mellom forslagstiller og kommunen, slik det følger av § 12–11 første punktum. I mange saker kan det være hensiktsmessig at planforslaget bearbeides videre før det framlegges for kommunen og eventuelt legges ut til offentlig ettersyn. Der det foregår et konstruktivt samarbeid mellom forslagstiller og kommunen, kan det være aktuelt å avtale en annen framdriftsplan enn lovens hovedregel. Dette er særlig aktuelt når det legges fram planforslag som er spesielt komplisert i forhold til eksisterende situasjon og vil kreve omfattende vurderinger fra kommunens side før saken bør legges ut til offentlig ettersyn. I slike tilfeller vil det være rimelig at det avtales en realistisk frist for behandling av saken. En må regne med at både forslagsstiller og kommunen er tjent med mest mulig forutsigbarhet i framdriften av saken og derfor blir omforent om en frist som står i rimelig forhold til det merarbeidet kommunen vil få. Kommuneplanens arealdel eller områderegulering skal ligge til grunn for utarbeiding av private detaljreguleringsforslag. Dette gir forutsigbarhet for alle parter som er berørt av arealbruken og for planbehandlingen i kommunen. Der det av ulike årsaker likevel er aktuelt å fravike gjeldene kommuneplan eller områderegulering, vil dette føre til behov for ekstra utrednings- og analysearbeid, jf. § 12–3 tredje ledd. Dette vil kreve ekstra tid til vurdering også fra kommunen. I slike saker skal kommunen ha rett til å avtale en annen frist som står i rimelig forhold til det merarbeidet saken vil innebære. Tidsfrister begynner å løpe fra det tidspunkt kommunen har mottatt et forslag til detaljregulering. Dette vil av bevismessige årsaker måtte være dato for journalføring. Selv om noen kommuner kan ha trege journalføringsrutiner, er det ikke grunn til å tro at dette vil medføre noen vesentlig utvidelse av fristen. Planen skal ha en forståelig og entydig form som viser reguleringsformål og reguleringsbestemmelser og ha en planbeskrivelse, jf. kart- og planforskriften. For at forslagsstiller skal være kjent med hva dette innebærer for det aktuelle planarbeidet, må det foreligge en nærmere spesifikasjon for hvilke krav som gjelder for utarbeiding av private detaljreguleringsforslag i kommunen. Dette skal forslagsstilleren gjøres kjent med i «oppstartsmøte» med kommunen. Dette skal holdes før planarbeidet formelt starter opp for å klargjøre de rammer og krav som gjelder for planarbeidet. «Sjekklister» for hvilke krav kommunen stiller til «minstekrav til framstilling og innhold» for sine plansaker, vil være grunnlaget for å ta stilling til om planforslaget er tilfredsstillende for kommunal behandling. Forslaget må også være kunngjort av forslagsstiller i samsvar med reglene i § 12–8 annet ledd. Forslag som åpenbart er mangelfulle kan administrasjonen returnere til forslagstiller for supplering. I slike tilfeller avbrytes fristen fra den dato kommunen returnerer planen til det tidspunkt kommunen har mottatt det materialet en har bedt om. Avslutning av fristen er tidspunktet for kommunen sin avgjørelse om forslaget skal legges ut til offentlig ettersyn. Enkelte kommuner har delegert til administrasjonen å beslutte at et privat planforslag skal legges ut til offentlig ettersyn. Fristen er i slike tilfeller knyttet til det tidspunktet administrasjonen vedtar å legge planen ut til offentlig ettersyn (dato på brev om at utleggelse skal kunngjøres). Forskriften kommer til anvendelse i forhold til detaljreguleringer som mottas i kommunen fra det tidspunktet forskriften trer i kraft. 14. juni Nr. 816 2010 1298 Norsk Lovtidend
14. juni Nr. 816 2010
Forskrift om endring i forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 14. juni 2010 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 7, § 9, § 10, § 12, § 15, § 17 og § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 9b (forordning (EF) nr. 399/2008, forordning (EF) nr. 437/2008, forordning (EF) nr. 523/2008 og forordning (EF) nr. 777/2008). Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20. I I forskrift 27. oktober 2007 nr. 1254 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum gjøres følgende endringer: § 1 første ledd skal lyde: EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 9b (forordning (EF) nr. 1774/2002 som endret ved forordning (EF) nr. 808/2003, forordning (EF) nr. 668/2004, forordning (EF) nr. 92/2005 artikkel 6 og 7, forordning (EF) nr. 93/2005, forordning (EF) nr. 416/2005, forordning (EF) nr. 181/2006 artikkel 2 og 10, forordning (EF) nr. 208/2006, forordning (EF) nr. 829/2007, forordning (EF) nr. 1432/2007, forordning (EF) nr. 399/2008, forordning (EF) nr. 437/2008, forordning (EF) nr. 523/2008, forordning (EF) nr. 777/2008) EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.2 nr. 41 (forordning (EF) nr. 2007/2006 artikkel 8 og 9) om helseregler med hensyn til animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Avsnittet «Forordninger» skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I – del 7.1 nr. 9b (forordning (EF) nr. 1774/2002 som endret ved forordning (EF) nr. 808/2003, forordning (EF) nr. 668/2004, forordning (EF) nr. 92/2005, forordning (EF) nr. 93/2005, forordning (EF) nr. 416/2005, forordning (EF) nr. 181/2006, forordning (EF) nr. 208/2006, forordning (EF) nr. 2007/2006, forordning (EF) nr. 829/2007, forordning (EF) nr. 1432/2007, forordning (EF) nr. 399/2008, forordning (EF) nr. 437/2008, forordning (EF) nr. 523/2008, forordning (EF) nr. 777/2008) – del 7.2 (forordning (EF) nr. 809/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 209/2006, forordning (EF) nr. 810/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 209/2006, forordning (EF) nr. 811/2003, forordning (EF) nr. 878/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1877/2006, forordning (EF) nr. 79/2005, forordning (EF) nr. 92/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 2067/2005, forordning (EF) nr. 1678/2006, forordning (EF) nr. 1576/2007, forordning (EF) nr. 181/2006, forordning (EF) nr. 197/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 832/2007, forordning (EF) nr. 2007/2006) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EF) nr. 1774/2002 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 777/2008 og sist endret 14. juni 2010. Forordning (EF) nr. 809/2003 og forordning (EF) nr. 810/2003 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 209/2006 og sist endret 26. oktober 2007. Forordning (EF) nr. 92/2005 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 1576/2007 og sist endret 1. mai 2010. Forordning (EF) nr. 197/2006 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 832/2007 og sist endret 1. mai 2010. I konsolidert forordning (EF) nr. 1744/2002 gjøres følgende endringer: Innledningen og konsolideringsoversikten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 9b (forordning (EF) nr. 1774/2002 som endret ved forordning (EF) nr. 808/2003, forordning (EF) nr. 668/2004, forordning (EF) nr. 92/2005, forordning (EF) nr. 93/2005, forordning (EF) nr. 416/2005, forordning (EF) nr. 181/2006, forordning (EF) nr. 208/2006, forordning (EF) nr. 2007/2006, forordning (EF) nr. 829/2007, forordning (EF) nr. 1432/2007, forordning (EF) nr. 399/2008, forordning (EF) nr. 437/2008, forordning (EF) nr. 523/2008, forordning (EF) nr. 777/2008) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EF) nr. 1774/2002 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 777/2008 og sist endret 14. juni 2010: 14. juni Nr. 816 2010 1299 Norsk Lovtidend
► B Forordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 ► M1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 808/2003 av 12. mai 2003 ► M2 Kommisjonsforordning (EF) nr. 668/2004 av 10. mars 2004 ► M3 Kommisjonsforordning (EF) nr. 92/2005 av 19. januar 2005 ► M4 Kommisjonsforordning (EF) nr. 93/2005 av 19. januar 2005 ► M5 Kommisjonsforordning (EF) nr. 416/2005 av 11. mars 2005 ► M6 Kommisjonsforordning (EF) nr. 181/2006 av 1. februar 2006 ► M7 Kommisjonsforordning (EF) nr. 208/2006 av 7. februar 2006 ► M8 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2007/2006 av 22. desember 2006 ► M9 Kommisjonsforordning (EF) nr. 829/2007 av 28. juni 2007 ► M10 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1432/2007 av 5. desember 2007 ► M11 Kommisjonsforordning (EF) nr. 399/2008 av 5. mai 2008 ► M12 Kommisjonsforordning (EF) nr. 437/2008 av 21. mai 2008 ► M13 Kommisjonsforordning (EF) nr. 523/2008 av 11. juni 2008 ► M14 Kommisjonsforordning (EF) nr. 777/2008 av 4. august 2008 Vedlegg I nr. 6 skal lyde: ► M14 6. «blodmel», produkter som er framstilt ved varmebehandling av blod eller bestanddeler av blod i samsvar med vedlegg VII kapittel II og skal brukes til fôr eller som organisk gjødsel, ◄ M14 Vedlegg II kapittel I nr. 2 bokstav b skal lyde: ► M10 b) være merket med følgende tekst: i) når det gjelder materiale i kategori 3, ordlyden «ikke til konsum», ii) når det gjelder materiale i kategori 2, unntatt for husdyrgjødsel og mage- og tarminnhold samt bearbeidede produkter fra dette, ordlyden «ikke til fôr»; når materiale i kategori 2 imidlertid er beregnet på fôring av dyr i henhold til bestemmelsene i artikkel 23 nr. 2 bokstav c), skal etiketten ha ordlyden «til fôring av...» i tillegg navn på den eller de dyrearter som materialet er beregnet på, iii) når det gjelder materiale i kategori 1 og bearbeidede produkter fra dette, ordlyden «kun til destruksjon», iv) når det gjelder husdyrgjødsel og innhold fra fordøyelseskanalen, ordlyden «husdyrgjødsel». ◄ M10 Vedlegg V kapittel I nr. 1 bokstav a skal lyde: ► M14 a) Bearbeidingsanlegg skal ikke befinne seg på samme sted som slakterier med mindre risikoen for menneskers og dyrs helse som følge av bearbeiding av animalske biprodukter som kommer fra slike slakterier, begrenses ved at minst følgende vilkår er oppfylt: i) Bearbeidingsanlegget er fysisk atskilt fra slakteriet, om nødvendig ved at bearbeidingsanlegget er plassert i en bygning som er fullstendig atskilt fra slakteriet. ii) Følgende er installert og i drift: – et transportsystem som knytter bearbeidingsanlegget til slakteriet, – atskilte innganger, mottaksområder og utganger for bearbeidingsanlegget og slakteriet. iii) Det er truffet tiltak for å hindre spredning av risiko via personalet som arbeider i bearbeidingsanlegget og på slakteriet. iv) Uvedkommende personer og dyr har ikke adgang til bearbeidingsanlegget. Når det gjelder bearbeidingsanlegg for materiale i kategori 3, kan vedkommende myndighet som unntak fra punkt i)–iv) tillate andre vilkår enn dem som er fastsatt i nevnte punkter, som har som formål å begrense risikoen for menneskers og dyrs helse, herunder risiko som følge av bearbeiding av materiale i kategori 3 som kommer fra andre anlegg som er godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 853/2004. Dersom en medlemsstats vedkommende myndigheter gjør bruk av dette unntak, skal medlemsstaten underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om dette innenfor rammen av komiteen nevnt i artikkel 33 nr. 1. ◄ M14
14. juni Nr. 816 2010 1300 Norsk Lovtidend
Vedlegg VII kapittel II punkt A nr. 1 første ledd skal lyde: ► M14 Bearbeidet animalsk protein fra pattedyr skal være behandlet med bearbeidingsmetode 1. Svineblod eller bestanddeler av svineblod kan imidlertid i stedet være behandlet med en av bearbeidingsmetodene 1–5 eller 7, forutsatt, dersom metode 7 er brukt, at det er gjennomført en varmebehandling til en kjernetemperatur på minst 80 °C. ◄ M14 Vedlegg VII kapittel V skal lyde: ► M12 Kapittel V Særlige krav til melk, melkebaserte produkter og råmelk Følgende krav gjelder i tillegg til de allmenne kravene fastsatt i kapittel I. A. Krav til bearbeidingen 1. Melk skal behandles på en av følgende måter: * 1.1. sterilisering til en F0 -verdi på minst 3, 1.2. UHT-behandling** kombinert med ett av følgende: a) en etterfølgende fysisk behandling i form av i) tørking, kombinert med ytterligere oppvarming til minst 72 °C dersom det dreier seg om melk beregnet til fôr, eller ii) senking av pH-verdien til under 6 i minst en time, b) det forhold at melken eller det melkebaserte produktet er blitt framstilt minst 21 dager før forsendelse, og at det i løpet av dette tidsrommet ikke er påvist noen tilfeller av munn- og klovsyke i opprinnelsesmedlemsstaten, 1.3. HTST-behandling*** to ganger, 1.4. HTST-behandling*** kombinert med ett av følgende: a) en etterfølgende fysisk behandling i form av i) tørking, kombinert med ytterligere oppvarming til minst 72 °C dersom det dreier seg om melk beregnet til fôr, eller ii) senking av pH-verdien til under 6 i minst en time, b) det forhold at melken eller det melkebaserte produktet er blitt framstilt minst 21 dager før forsendelse, og at det i løpet av dette tidsrommet ikke er påvist noen tilfeller av munn- og klovsyke i opprinnelsesmedlemsstaten. 2. Melkebaserte produkter skal enten gjennomgå minst én av behandlingene omhandlet i nr. 1 eller være framstilt av melk som er behandlet i samsvar med nr. 1. 3. Myse som skal gis til dyr av arter som er mottakelige for munn- og klovsyke, og som er framstilt av melk som er behandlet i samsvar med nr. 1, skal samles inn tidligst 16 timer etter at melken er koagulert, og ha en registrert pH-verdi lavere enn 6,0 før den transporteres til driftsenhetene. 4. I tillegg til kravene fastsatt i nr. 1, 2 og 3 skal melk og melkebaserte produkter oppfylle følgende krav: 4.1. Etter bearbeidingen skal det tas nødvendige forholdsregler for å unngå kontaminering av produktene. 4.2. Sluttproduktet skal merkes med angivelse av at det inneholder materiale av kategori 3 og ikke er beregnet på konsum, og a) være pakket i ny emballasje, eller b) transporteres i bulk i containere eller andre transportmidler som før bruk ble grundig rengjort og desinfisert med et desinfiseringsmiddel som er godkjent for formålet av vedkommende myndighet. 5. Rå melk og råmelk skal produseres på vilkår som gir tilstrekkelige garantier med hensyn til dyrehelse. Disse vilkårene kan fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 33 nr. 2. B. Import 1. Medlemsstatene skal tillate import av melk og melkebaserte produkter som oppfyller følgende vilkår: 1.1. De kommer fra tredjestater som er oppført på listen i del I i vedlegg XI. 1.2. De kommer fra et bearbeidingsanlegg som er oppført på listen nevnt i artikkel 29 nr. 4. 1.3. De følges av et hygienesertifikat som er i samsvar med modellen i kapittel 2 i vedlegg X. 1.4. De har gjennomgått minst én av behandlingene omhandlet i nr. 1.1, 1.2, 1.3 og nr. 1.4 bokstav a) i del A. 1.5. De er i samsvar med nr. 2 og 4 i del A, og når det gjelder myse, nr. 3 i del A. 2. Som unntak fra nr. 1.4 skal medlemsstatene tillate import av melk og melkebaserte produkter fra godkjente tredjestater oppført i kolonne A i vedlegg I til kommisjonsvedtak 2004/438/EF,**** forutsatt at melken eller de melkebaserte produktene har gjennomgått en enkelt HTST-behandling og i) er blitt framstilt minst 21 dager før forsendelse, og at det i løpet av dette tidsrommet ikke er påvist noen tilfeller av munn- og klovsyke i eksportstaten, 14. juni Nr. 816 2010 1301 Norsk Lovtidend
ii) er blitt forevist ved en grensekontrollstasjon i EU tidligst 21 dager etter framstillingen, og at det i løpet av dette tidsrommet ikke er påvist noen tilfeller av munn- og klovsyke i eksportstaten. 3. Dersom det konstateres at det finnes en risiko for innføring av en eksotisk dyresykdom eller andre risikoer for dyrehelsen, kan det fastsettes ytterligere krav til vern av dyrehelsen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 33 nr. 2. * F0 er beregnet dødelig virkning på bakteriesporer. En F0 -verdi på 3,00 betyr at det kaldeste punktet i produktet er tilstrekkelig oppvarmet til at det oppnås samme dødelige virkning som ved 121 °C (250 °F) i tre minutter med øyeblikkelig oppvarming og nedkjøling. ** UHT = Behandling ved ultrahøy temperatur, dvs. 132 °C i minst ett sekund. *** HTST = Kortvarig pasteurisering ved høy temperatur, dvs. 72 °C i minst 15 sekunder, eller tilsvarende pasteuriseringseffekt som gir negativ reaksjon på en fosfataseprøve. **** EUT L 154 av 30.4.2004, s. 72, rettet ved EUT L 189 av 27.5.2004, s. 57. ◄ M12 Vedlegg VIII kapittel II punkt B nr. 3 skal lyde: ► M11 3. Bearbeidet fôr til kjæledyr, med unntak av hermetisk fôr til kjæledyr, skal: a) gjennomgå en varmebehandling til en kjernetemperatur i det ferdige produktet på minst 90 °C, b) gjennomgå en varmebehandling der ingrediensene av animalsk opprinnelse varmes opp til minst 90 °C, eller c) framstilles utelukkende av følgende ingredienser av animalsk opprinnelse: i) kjøtt eller kjøttprodukter som har gjennomgått en varmebehandling til en kjernetemperatur på minst 90 °C, ii) følgende biprodukter av animalsk opprinnelse eller bearbeidede produkter som er framstilt i samsvar med kravene i denne forordning: melk og melkebaserte produkter, gelatin, hydrolyserte proteiner, eggprodukter, kollagen, blodprodukter, bearbeidede animalske proteiner (herunder fiskemel), utsmeltet fett, fiskeolje, dikalsiumfosfat, trikalsiumfosfat eller animalske smaksforsterkere. Etter varmebehandlingen skal det tas nødvendige forholdsregler for å unngå at det bearbeidede fôret til kjæledyr kontamineres. Det bearbeidede fôret til kjæledyr skal pakkes i ny emballasje. ◄ M11
Vedlegg VIII kapittel IV skal lyde: ► M13 Kapittel IV Krav til blod og blodprodukter, unntatt fra dyr av hestefamilien, til framstilling av tekniske produkter A. Import 1. Ved import av blod gjelder kravene fastsatt i kapittel XI. 2. Medlemsstatene skal tillate import av blodprodukter til framstilling av tekniske produkter, herunder materiale fra dyr som har fått stoffer som er forbudt i henhold til direktiv 96/22/EF, dersom de: a) kommer fra tredjestater som er oppført på den relevante listen i del VI punkt A i vedlegg XI, b) kommer fra et teknisk anlegg som oppfyller de særlige vilkårene i denne forordning, eller fra innsamlingsvirksomheten, c) følges av et hygienesertifikat som er i samsvar med modellen i vedlegg X kapittel 4 C eller 4 D, alt etter hva som passer. 3. Blodet som blodproduktene til framstilling av tekniske produkter er framstilt av, skal være samlet inn: a) på slakterier som er godkjent i samsvar med Fellesskapets regelverk, b) på slakterier som er godkjent og under tilsyn av vedkommende myndighet i tredjestaten, eller c) fra levende dyr i anlegg som er godkjent og under tilsyn av vedkommende myndighet i tredjestaten. 4. Blodprodukter som er beregnet på framstilling av tekniske produkter og stammer fra dyr som tilhører taksonene Artiodactyla, Perissodactyla og Proboscidea, herunder krysninger av disse, skal oppfylle vilkårene i bokstav a) eller b): a) Produktene har gjennomgått én av følgende behandlinger som sikrer fravær av sykdomsframkallende stoffer som kan forårsake sykdommene nevnt i bokstav b): i) varmebehandling ved en temperatur på 65 °C i minst tre timer etterfulgt av en effektivitetskontroll, ii) bestråling med 25 kGy gammastråler etterfulgt av en effektivitetskontroll, iii) varmebehandling ved en kjernetemperatur på minst 80 °C etterfulgt av en effektivitetskontroll, iv) bare for dyr som ikke tilhører familien Suidae eller Tayassuidae: endring av pH-verdien til 5 i to timer, etterfulgt av en effektivitetskontroll. 14. juni Nr. 816 2010 1302 Norsk Lovtidend
b) Blodprodukter som ikke er behandlet i samsvar med bokstav a), har opprinnelse i en stat eller region: i) der det i løpet av de siste tolv månedene ikke er påvist noe tilfelle av kvegpest, småfepest eller Rift Valley Fever, og der det ikke har vært foretatt vaksinasjon mot disse sykdommene i løpet av minst de siste tolv månedene, ii) der det i løpet av de siste tolv månedene ikke er påvist noe tilfelle av munn- og klovsyke, og der det ikke har vært foretatt vaksinasjon mot denne sykdommen i løpet av minst de siste tolv månedene, eller der det i løpet av de siste tolv månedene ikke er påvist noe tilfelle av munn- og klovsyke, og der det i løpet av minst de siste tolv månedene er gjennomført vaksinasjonsprogrammer under offentlig kontroll mot munn- og klovsyke hos tamme drøvtyggere. I så fall skal produktene etter grensekontrollen fastsatt i direktiv 97/78/EF og i samsvar med bestemmelsene i artikkel 8 nr. 4 i nevnte direktiv, transporteres direkte til det mottakende tekniske anlegget, og alle forholdsregler, herunder sikker disponering av avfall og ubrukt materiale eller overskuddsmateriale, skal treffes for å unngå risiko for spredning av sykdommer til dyr eller mennesker. Når det gjelder dyr som ikke tilhører familien Suidae eller Tayassuidae, skal i tillegg til vilkårene i punkt i) og ii) ett av følgende vilkår være oppfylt: – I opprinnelsesstaten eller -regionen er det i løpet av de siste tolv månedene ikke påvist noe tilfelle av vesikulær stomatitt eller blåtunge (heller ikke forekomst av seropositive dyr), og det har ikke vært foretatt vaksinasjon av de mottakelige artene mot disse sykdommene i løpet av minst de siste tolv månedene. – Etter grensekontrollen fastsatt i direktiv 97/78/EF og i samsvar med bestemmelsene i artikkel 8 nr. 4 i nevnte direktiv, skal produktene transporteres direkte til det mottakende tekniske anlegget, og alle forholdsregler, herunder sikker disponering av avfall og ubrukt materiale eller overskuddsmateriale, skal treffes for å unngå risiko for spredning av sykdommer til dyr eller mennesker. I tillegg til at vilkårene i punkt i) og ii) skal være oppfylt, skal det når det gjelder dyr som tilhører familien Suidae eller Tayassuidae, ikke være påvist noe tilfelle av smittsomt blæreutslett hos gris, klassisk svinepest eller afrikansk svinepest i opprinnelsesstaten eller -regionen i løpet av minst de siste tolv månedene, det skal ikke ha vært foretatt vaksinasjon mot disse sykdommene i løpet av minst de siste tolv månedene, og ett av følgende vilkår skal være oppfylt: – I opprinnelsesstaten eller –regionen er det i løpet av de siste tolv månedene ikke påvist noe tilfelle av vesikulær stomatitt (heller ikke forekomst av seropositive dyr), og det har ikke vært foretatt vaksinasjon av de mottakelige artene mot denne sykdommen i løpet av minst de siste tolv månedene. – Etter grensekontrollen fastsatt i direktiv 97/78/EF og i samsvar med bestemmelsene i artikkel 8 nr. 4 i nevnte direktiv, skal produktene transporteres direkte til det mottakende tekniske anlegget, og alle forholdsregler, herunder sikker disponering av avfall og ubrukt materiale eller overskuddsmateriale, skal treffes for å unngå risiko for spredning av sykdommer til dyr eller mennesker. 5. Blodprodukter som er beregnet på framstilling av tekniske produkter og stammer fra fjørfe og andre fuglearter, skal oppfylle vilkårene i bokstav a) eller b): a) Produktene har gjennomgått én av følgende behandlinger som sikrer fravær av sykdomsframkallende stoffer som kan forårsake sykdommene nevnt i bokstav b): i) varmebehandling ved en temperatur på 65 °C i minst tre timer etterfulgt av en effektivitetskontroll, ii) bestråling med 25 kGy gammastråler etterfulgt av en effektivitetskontroll, iii) varmebehandling ved en kjernetemperatur på minst 70 °C etterfulgt av en effektivitetskontroll, b) Blodprodukter som ikke er behandlet i samsvar med bokstav a), har opprinnelse i en stat eller region: i) som er fri for Newcastle disease og høypatogen aviær influensa som definert i OIEs helseregelverk for landdyr, ii) der det i løpet av de siste tolv månedene ikke har vært foretatt vaksinasjon mot aviær influensa, iii) der fjørfeet eller de andre fugleartene som produktene stammer fra, ikke er blitt vaksinert mot Newcastle disease med vaksiner framstilt av en originalvirusstamme med Newcastle disease som har høyere sykdomsframkallende evne enn lentogene stammer av viruset. ◄ M13 Vedlegg X kapittel 2 A, 2 B og 2 C oppheves. Endret ved M12.
14. juni Nr. 816 2010 1303 Norsk Lovtidend
Vedlegg X kapittel 2 skal lyde:
For å lese kapittel 2 se her: Endret ved M12. Vedlegg X kapittel 4 C skal lyde:
For å lese kapittel 4 C se her: Endret ved M13. Vedlegg X nytt kapittel 4 D skal lyde:
For å lese kapittel 4 D se her: Endret ved M13. Vedlegg XI del I skal lyde: ► M12 Del I Liste over tredjestater som medlemsstatene kan tillate import fra av melk og melkebaserte produkter (hygienesertifikat i kapittel 2) Godkjente tredjestater som er oppført i vedlegg I til vedtak 2004/438/EF. ◄ M12 Vedlegg XI del VI punkt A skal lyde: ► M13 A. Blodprodukter: 1. Ubehandlede blodprodukter fra hovdyr: Tredjestater eller deler av tredjestater oppført i del 1 i vedlegg II til vedtak 79/542/EØF som det er tillatt å importere ferskt kjøtt fra alle arter av tamhovdyr fra, og bare i det tidsrommet som er angitt i kolonne 7 og 8 i nevne del, Japan. 2. Ubehandlede blodprodukter fra fjørfe og andre fuglearter: Tredjestater eller deler av tredjestater oppført i del 1 i vedlegg II til vedtak 2006/696/EF, Japan. 3. Ubehandlede blodprodukter fra andre dyr: Tredjestater oppført i del 1 i vedlegg II til vedtak 79/542/EØF, i del 1 i vedlegg II til kommisjonsvedtak 2006/696/EF eller i vedlegg I til kommisjonsvedtak 2000/585/EF, Japan. 4. Behandlede blodprodukter fra alle arter: Tredjestater oppført i del 1 i vedlegg II til vedtak 79/542/EØF, i del 1 i vedlegg II til vedtak 2006/696/EF eller i vedlegg I til vedtak 2000/585/EF, Japan. ◄ M13 II Endringene trer i kraft straks.
Forordninger i pdf
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 9b (forordning (EF) nr. 399/2008).
Se her for å lese forordningen: Uoffisiell oversettelse.
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 9b (forordning (EF) nr. 437/2008).
Se her for å lese forordningen: Uoffisiell oversettelse. 14. juni Nr. 817 2010 1304 Norsk Lovtidend
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 9b (forordning (EF) nr. 523/2008).
Se her for å lese forordningen: Uoffisiell oversettelse.
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 9b (forordning (EF) nr. 777/2008).
Se her for å lese forordningen: Uoffisiell oversettelse.
14. juni Nr. 817 2010
Forskrift om regulering av og adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø mv. i 2010–2011 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 14. juni 2010 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 13, § 16, § 22, § 34, § 35, § 36 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder fangst av kongekrabbe innenfor følgende område (kvoteregulert område): a) Magerøysundet. Øst for en linje trukket mellom punktene: N 70° 55,96' Ø 25° 32,81' N 70° 55,82' Ø 25° 30,46' b) Innenfor en rett linje fra posisjon N 71° 08' 05,00" Ø 26° 00' 00,00" til N 71° 30' 00,00" Ø 26° 00' 00,00", til N 71° 30' 00,00" Ø 30° 00' 00,00", videre langs «Gråsonens» yttergrense til N 70° 40' 00,00" Ø 32° 04' 60,00", videre til N 70° 16' 28,95" Ø 32° 04' 23,00", for deretter å følge sjøgrensen med Russland gjennom N 70° 11' 51,68" Ø 31° 46' 33,57", N 70° 07' 15,20" Ø 31° 30' 19,43", til N 70° 05' 58,84" Ø 31° 26' 41,28" til N 69° 58' 45,49" Ø 31° 06' 15,58" og til N 69° 47' 41,42" Ø 30° 49' 03,55". § 2. Generelt forbud Det er forbudt å fange, oppbevare ombord og lande kongekrabbe med norske fartøy innenfor området nevnt i § 1. § 3. Kvote mv. Uten hinder av forbudet i § 2 kan norske fartøy som har adgang til å delta drive fangst av 825 tonn hannkrabber, 50 tonn hunnkrabber og 75 tonn skadede hannkrabber i kvoteregulert området i perioden fra og med 21. juni 2010 til og med 31. mars 2011. Av kvantumet i første ledd avsettes 55 tonn hannkrabber til forskningsformål, 8 tonn hannkrabber til fritidsfiske og 5 tonn hannkrabber til turistfisket. Ved overfiske eller underfiske i perioden fra og med 21. juni 2010 til og med 31. mars 2011, kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive totalkvotene med et tilsvarende kvantum for reguleringsåret fra 1. april 2011, innenfor et kvantum begrenset oppad til 5 % av totalkvoten. § 4. Definisjon I denne forskriften menes med eier den som direkte, eller indirekte gjennom foretak, innehar mer enn 50 % av eierandelene i et fiskefartøy. § 5. Vilkår for å delta i lukket gruppe For å kunne delta i lukket gruppe må følgende vilkår være oppfylt: a) fartøyet må være registrert i merkeregisteret, være egnet, bemannet og utstyrt for fangst av kongekrabbe og være under 21 meter største lengde, b) eier av fartøyet og høvedsmannen må være ført i fiskermanntallet, og c) fartøyet må ha hatt adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i 2009–2010. Dersom ikke alle vilkårene er oppfylt til enhver tid, vil adgangen til å delta falle bort. Adgangen til å delta kan ikke overføres til annet fartøy med mindre slik tillatelse gis i medhold av denne forskrift. § 6. Dispensasjon Fiskeridirektoratet region Finnmark kan etter søknad dispensere fra vilkårene i § 5 første ledd bokstav c dersom eier av fartøyet har hatt tillitsverv i fiskeriorganisasjoner eller politiske verv, og vervet har medført at eier ikke har adgang til å delta. Dispensasjon kan bare gis til eier av fartøy som kan vise til tidligere deltakelse med eget fartøy i fiske etter torsk med garn eller line eller rognkjeks i området nevnt i § 1. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 7. Vilkår for å delta i åpen gruppe For å kunne delta i åpen gruppe må følgende vilkår være oppfylt: 14. juni Nr. 817 2010 1305 Norsk Lovtidend
a) fartøyet må være merkeregistrert i Øst-Finnmark, herunder kommunene Nordkapp og Porsanger, b) fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fangst av kongekrabbe og være under 11 meter største lengde, c) eier av fartøyet og høvedsmannen må være ført i fiskermanntallet. Dersom ikke alle vilkårene er oppfylt til enhver tid, vil adgangen til å delta falle bort. § 8. Tildeling av kvote Fartøy med eier på blad B i fiskermanntallet per 1. januar 2010 tildeles hel kvote, mens øvrige fartøy med eier på blad A eller blad B tildeles halv kvote. § 9. Maksimalkvote/fartøykvote for fartøy med eier på blad B i fiskermanntallet Fartøy med eier på blad B i fiskermanntallet per 1. januar 2010, kan fange og lande inntil 2,82 tonn lytefri hannkrabbe. Ved en eventuell stopp i fangsten, kan det fortsatt drives fangst av lytefri hannkrabbe innenfor en garantert kvote på 1,88 tonn. § 10. Maksimalkvote/fartøykvote for øvrige fartøy med eier i fiskermanntallet Fartøy med eier i fiskermanntallet, med unntak av de nevnt i § 9, kan fange og lande inntil 1,41 tonn lytefri hannkrabbe. Ved en eventuell stopp i fangsten, kan det fortsatt drives fangst av lytefri hannkrabbe innenfor en garantert kvote på 0,94 tonn. § 11. Tilleggskvoter Fartøy kan fange og lande inntil 10 % skadede hannkrabber og 7 % hunnkrabber beregnet av fartøyets fangst av lytefri hannkrabbe per uke. § 12. Kontroll og godkjenning Fartøy med adgang til å delta med hjemmel i § 7 skal fremstilles for godkjenning for Fiskeridirektoratets regionkontor. For øvrige fartøy kan Fiskeridirektoratets regionkontor kreve kontroll av at eier og fartøy oppfyller vilkårene som er satt for å delta i fangst av kongekrabbe. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 13. Utskifting av fartøy Ved utskifting av fartøy som har adgang til å delta i lukket gruppe kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi eier tillatelse til å delta i samme gruppe med erstatningsfartøy. For å gi tillatelse til deltakelse i lukket gruppe må vilkårene i § 5 første ledd bokstav a og b være oppfylt. Adgangen til å delta med utskiftingsfartøyet bortfaller når slik tillatelse gis for erstatningsfartøyet. Søknad sendes på fastsatt skjema til Fiskeridirektoratets regionkontor. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 14. Salg av fartøy Ved salg av fartøy bortfaller adgangen til å delta i lukket gruppe. § 15. Dødsfall Dersom fartøyeier dør, bortfaller adgangen til å delta i lukket gruppe. Den som ved arv erverver fartøy som hadde adgang til å delta i lukket gruppe, kan gis adgang til å delta i samme gruppe dersom de øvrige vilkår for å delta er oppfylt. Søknad sendes på fastsatt skjema til Fiskeridirektoratets regionkontor. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 16. Leiefartøy Ved forlis og havari som medfører vesentlig driftsavbrudd for fartøy med deltakeradgang, kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi tillatelse til å benytte annet fartøy i fangsten. Det er forbudt å benytte leiefartøy ved deltakelse i åpen gruppe. Fiskeridirektoratets regionkontor kan fastsette nærmere vilkår for slik tillatelse, herunder begrensninger på leiefartøyets lengde, samt at høvedsmann og hele eller deler av mannskapet skal delta i fangsten med leiefartøyet. Det kan ikke gis tillatelse til å benytte leiefartøy som har en største lengde på 21 meter eller mer. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 17. Begrensning i deltakelsen Eier av fartøy som deltar i lukket gruppe, har ikke adgang til å delta med annet fartøy i lukket gruppe eller åpen gruppe. Eier av fartøy som deltar i lukket gruppe, har heller ikke adgang til å la annet fartøy delta i lukket gruppe eller åpen gruppe med andre som høvedsmann. Eier av fartøy som deltar i åpen gruppe, har ikke adgang til å delta med annet fartøy i åpen gruppe eller lukket gruppe. Eier av fartøy som deltar i åpen gruppe, har heller ikke adgang til å la annet fartøy delta i åpen gruppe eller lukket gruppe med andre som høvedsmann. § 18. Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fange og lande en kvote. 14. juni Nr. 817 2010 1306 Norsk Lovtidend
Ved kjøp av fartøy til utskiftning av annet fartøy kan ny eier ikke fange og lande mer enn det som gjenstår av den nye eiers kvote etter fradrag for det som fartøyet totalt har fanget og levert i reguleringsåret. Dette gjelder også når fartøyet erverves til utskifting av et annet fartøy. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra bestemmelsen i dette ledd for fartøy som erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt. Ved utskifting av fartøy kan erstatningsfartøyet heller ikke fange og lande mer enn det som gjenstår av den nye eiers kvote etter fradrag for det som han selv har fanget og landet med annet fartøy i vedkommendes eie i reguleringsåret. Når det ved utskifting gjøres fradrag etter andre ledd eller tredje ledd, skal det fangstkvantum som er størst av de to alternativene trekkes fra. § 19. Overføring av fangst Det kvantum som kan fanges av det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og lande kongekrabbe som er fanget av annet fartøy. Forbud i denne paragraf gjelder også kongekrabbe fanget utenfor det kvoteregulerte området. § 20. Landing av fangst Kongekrabbe fanget i det kvoteregulerte området må landes innenfor det kvoteregulerte området. § 21. Fangst i og utenfor kvoteregulert område For fartøy med adgang til å delta i fangst av kongekrabbe skal alt fangstkvantum fra det tidspunktet fartøyet starter fangst i det kvoteregulerte område, belastes fartøyets kvote. Fangsten anses startet når redskapen settes i sjøen. Ved refordeling av kvote kan refordelt kvantum fanges innenfor det kvoteregulerte området. § 22. Rapporteringsplikt per SMS Den som deltar i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område, skal sende melding til Fiskeridirektoratet region Finnmark per SMS (telefon 1933) når fartøy starter fangst i kvoteregulert område. Dette gjelder også ved oppstart av fangst etter en eventuell refordeling. Fangsten anses startet når redskapen settes i sjøen. Meldingen skal inneholde følgende elementer i angitt rekkefølge og med mellomrom: «kkk» «akt» når fangsten starter i kvoteregulert område Registreringsmerke Navn på fartøyet Dato og klokkeslett. § 23. Forbud mot ombordproduksjon Ombordproduksjon av kongekrabbe er ikke tillatt. § 24. Bifangst Ved fiske etter rognkjeks, torsk, hyse eller sei med garn eller bunnline med fartøy registrert i merkeregisteret, og hvor eier av fartøyet og høvedsmannen er ført i fiskermanntallet, er det uten hinder av § 2 adgang til å ha bifangst av kongekrabbe. For fartøy med adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område skal bifangst av kongekrabbe i medhold av første ledd trekkes fra fartøykvoten. Fartøy som ikke har adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område, og som har adgang til å ha bifangst av kongekrabbe i medhold av første ledd, kan ikke ha teiner ombord samtidig som det drives fiske etter rognkjeks, torsk, hyse eller sei med garn eller line. Det samme gjelder fartøy med adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område som har fanget sin maksimalkvote/fartøykvote angitt i § 9 og § 10. § 25. Rapportering av fangst Fangstdata skal registreres på skjema fastsatt av Fiskeridirektoratet. Rapporteringsskjema skal oppbevares om bord og forevises ved kontroll. Utfylt skjema sendes Fiskeridirektoratet region Finnmark innen 14 dager etter endt måned med fangst. Fartøy som bruker samleteiner for mellomlagring av fangst før levering, skal rapportere til Kystvaktsentralen på Sortland (telefon 07611) når slike teiner tas i bruk. Det skal samtidig gis opplysninger om hvor mange samleteiner som er benyttet og posisjon for disse. § 26. Turistfiske Fiskeridirektoratet region Finnmark kan etter søknad gi tillatelse til fangst av kongekrabbe i turistfisket. Det er forbudt å omsette fangsten. Fiskeridirektoratet region Finnmark fastsetter nærmere retningslinjer for turistfisket. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 27. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fangsten av kongekrabbe når kvoten på lytefri hannkrabbe er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fangsten. 14. juni Nr. 818 2010 1307 Norsk Lovtidend
§ 28. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes i henhold til havressurslova 6. juni 2008 nr. 37 § 60, § 61, § 62 og § 64 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 29. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 21. juni 2010 og gjelder til og med 31. mars 2011. Fra det tidspunkt denne forskrift trer i kraft, oppheves forskrift 21. april 2010 nr. 812 om midlertidig forbud mot fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø.
14. juni Nr. 818 2010
Forskrift om endring i forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen Hjemmel: Fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 14. juni 2010 med hjemmel i lov 5. mars 2004 nr. 11 om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven) § 5, jf. delegeringsvedtak 16. april 2004 nr. 630. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIV pkt. B nr. 2 (forordning (EU) nr. 330/2010). Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20. I I forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen gjøres følgende endringer: Kapittel I skal lyde: Kapittel I. Om anvendelse av EØS-avtalens artikkel 53 nr. 3 på grupper av vertikale avtaler og samordnet opptreden.1 1 EØS-avtalens artikler er gjennomført i norsk rett ved lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. Endringene i dette kapittel ved forskrift 14. juni 2010 nr. 818 svarer til EØS-avtalens vedlegg XIV pkt. B nr. 2, inntatt ved EØS-komiteens beslutning nr. 77/2010 av 11. juni 2010 og kommisjonsforordning (EU) nr. 330/2010 av 20. april 2010, kunngjort i EUT L 102, 23.4.2010, s. 1. [I henhold til EØS-avtalen protokoll 1 punkt 1 er EU-forordningens innledning ikke tilpasset med sikte på EØS- avtalen. Innledningen er imidlertid relevant i den utstrekning den er nødvendig for en riktig fortolkning og anvendelse av forskriftens bestemmelser innenfor EØS-avtalens ramme. Innledningen gjengis derfor nedenfor: EUROPAKOMMISJONEN HAR – under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til rådsforordning nr. 19/65/EØF av 2. mars 1965 om anvendelse av traktatens artikkel 85 nr. 3 på visse grupper av avtaler og samordnet opptreden,1 særlig artikkel 1, etter offentliggjøring av utkast til denne forordning, etter samråd med Den rådgivende komité for konkurransesaker og ut fra følgende betraktninger: 1) Ved forordning nr. 19/65/EØF gis Kommisjonen myndighet til gjennom en forordning å anvende artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte2 på visse kategorier av vertikale avtaler og tilsvarende samordnet opptreden som faller inn under traktatens artikkel 101 nr. 1. 2) I kommisjonsforordning (EF) nr. 2790/1999 av 22. desember 1999 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på grupper av vertikale avtaler og samordnet opptreden3 defineres en gruppe av vertikale avtaler som Kommisjonen anser normalt oppfyller vilkårene fastsatt i traktatens artikkel 101 nr. 3. I betraktning av den generelt positive erfaringen med anvendelsen av den forordningen, som opphører å gjelde 31. mai 2010, og idet det tas hensyn til ytterligere erfaring som er gjort siden forordningen ble vedtatt, bør det vedtas en ny gruppeunntaksforordning. 3) Den gruppen av avtaler som normalt kan anses å oppfylle vilkårene fastsatt i traktatens artikkel 101 nr. 3, omfatter vertikale avtaler om kjøp eller salg av varer eller tjenester dersom slike avtaler inngås mellom ikke- konkurrerende foretak, mellom visse konkurrenter eller av visse sammenslutninger av detaljister. Det omfatter også vertikale avtaler som inneholder tilleggsbestemmelser om overdragelse eller utnyttelse av immaterialrettigheter. Begrepet «vertikale avtaler» bør omfatte tilsvarende samordnet opptreden. 4) Ved anvendelsen av traktatens artikkel 101 nr. 3 ved forordning er det ikke nødvendig å fastsette hvilke vertikale avtaler som kan komme inn under traktatens artikkel 101 nr. 1. Ved en individuell vurdering av avtaler i henhold til traktatens artikkel 101 nr. 1 må det tas hensyn til flere faktorer, særlig markedsstrukturen på tilbuds- og etterspørselssiden. 5) Fordelen gitt ved gruppeunntaket fastsatt ved denne forordning bør begrenses til vertikale avtaler som med tilstrekkelig sikkerhet kan antas å oppfylle vilkårene i traktatens artikkel 101 nr. 3. 6) Visse typer av vertikale avtaler kan forbedre den økonomiske effektiviteten innenfor en produksjons- eller distribusjonskjede ved å muliggjøre bedre samordning mellom de deltakende foretakene. De kan særlig føre til en reduksjon i partenes transaksjons- og distribusjonskostnader og sikre et best mulig investerings- og salgsnivå. 14. juni Nr. 818 2010 1308 Norsk Lovtidend
7) Sannsynligheten for at slike effektivitetsøkende virkninger oppveier eventuelle konkurransebegrensende virkninger som skyldes restriksjoner i de vertikale avtalene, avhenger av avtalepartenes markedsmakt, og dermed av i hvilken grad foretakene møter konkurranse fra andre leverandører av varer eller tjenester som deres kunder anser som innbyrdes ombyttelige eller substituerbare på grunn av deres egenskaper, pris og bruksområde. 8) Det kan antas at dersom markedsandelen av det relevante markedet til hvert enkelt foretak som er part i avtalen ikke overstiger 30 %, fører vertikale avtaler som ikke inneholder visse typer alvorlige konkurransebegrensninger i sin alminnelighet til å forbedre produksjonen eller distribusjonen og sikrer forbrukerne en rimelig andel av fordelene som følger. 9) Over markedsandelsgrensen på 30 % er det ingen formodning om at vertikale avtaler som faller inn under traktatens artikkel 101 nr. 1, vanligvis vil medføre objektive fordeler av en slik art og et slikt omfang at de oppveier ulempene de skaper for konkurransen. Samtidig er det ingen formodning om at de vertikale avtalene omfattes av traktatens artikkel 101 nr. 1 eller at de ikke oppfyller vilkårene i traktatens artikkel 101 nr. 3. 10) I henhold til denne forordning bør det ikke gis unntak for vertikale avtaler som inneholder restriksjoner som sannsynligvis vil begrense konkurransen og skade forbrukerne, eller som ikke er absolutt nødvendige for å oppnå effektivitetsøkende virkninger. Gruppeunntaket fastsatt ved denne forordning bør særlig ikke omfatte vertikale avtaler som inneholder visse typer alvorlige konkurransebegrensninger, som minstepriser og faste priser for videresalg samt visse typer geografisk beskyttelse, uavhengig av de berørte foretakenes markedsandel. 11) For å sikre adgang til eller hindre ulovlig samarbeid på det relevante marked bør det knyttes visse vilkår til gruppeunntaket. For dette formål bør unntaket for konkurranseklausuler begrenses til klausuler som ikke overskrider en fastsatt varighet. Av samme årsak bør enhver direkte eller indirekte forpliktelse for medlemmene i et selektivt distribusjonssystem til ikke å selge bestemte konkurrerende leverandørers merker, ikke omfattes av fordelen gitt ved denne forordning. 12) Markedsandelsgrensen, det faktum at visse vertikale avtaler ikke unntas og vilkårene fastsatt i denne forordning, bør normalt sikre at de avtaler som gruppeunntaket gjelder for, ikke gir de deltakende foretakene mulighet til å utelukke konkurransen for en vesentlig del av de aktuelle varene. 13) I henhold til artikkel 29 nr. 1 i rådsforordning (EF) nr. 1/2003 av 16. desember 2002 om gjennomføring av konkurransereglene fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82,4 kan Kommisjonen trekke tilbake fordelen gitt ved denne forordning dersom den i et bestemt tilfelle fastslår at en avtale som unntaket i denne forordning får anvendelse på, likevel har virkninger som ikke er forenlige med traktatens artikkel 101 nr. 3. 14) I henhold til artikkel 29 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1/2003 kan en medlemsstats konkurransemyndighet trekke tilbake fordelen gitt i denne forordning med hensyn til en medlemsstats territorium, eller en del av det, dersom den i et bestemt tilfelle fastslår at en avtale som unntaket i denne forordning får anvendelse på, likevel har virkninger som er uforenlige med traktatens artikkel 101 nr. 3 på medlemsstatens territorium, eller en del av det, og som har alle kjennetegn på et særskilt geografisk marked. 15) For å fastslå om fordelen gitt ved denne forordning bør trekkes tilbake i henhold til artikkel 29 i forordning (EF) nr. 1/2003, er de konkurransebegrensende virkningene som kan oppstå som følge av parallelle nett av vertikale avtaler som har lignende virkninger, som i betydelig grad begrenser adgangen til eller konkurransen på et relevant marked, av særlig betydning. Slike kumulative virkninger kan for eksempel oppstå i tilfelle av selektiv distribusjon eller konkurranseklausuler. 16) For å styrke overvåkingen av parallelle nett av vertikale avtaler som har lignende konkurransebegrensende virkninger, og som omfatter mer enn 50 % av et gitt marked, bør Kommisjonen ved forordning kunne erklære at denne forordning ikke får anvendelse på vertikale avtaler som inneholder bestemte begrensninger med hensyn til det aktuelle marked, og på den måten sørge for at traktatens artikkel 101 igjen anvendes fullt ut på slike avtaler] 1 EFT 36 av 6.3.1965, s. 533. 2 Med virkning fra 1. desember 2009 har artikkel 81 i EF-traktaten blitt artikkel 101 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte. De to artiklene er innholdsmessig identiske. I denne forordning bør henvisninger til artikkel 101 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte forstås som henvisninger til artikkel 81 i EF-traktaten der det er relevant. 3 EFT L 336 av 29.12.1999, s. 21. 4 EFT L 1 av 4.1.2003, s. 1.
Artikkel 1. Definisjoner 1. I dette kapittel menes med: a) «vertikal avtale» en avtale eller samordnet opptreden inngått mellom to eller flere foretak som, i henhold til avtalen eller den samordnede opptredenen, utøver virksomhet innenfor ulike ledd i produksjons- eller distribusjonskjeden, og som gjelder vilkårene for partenes kjøp, salg eller videresalg av visse varer eller tjenester, b) «vertikal begrensning» en konkurransebegrensning i en vertikal avtale som omfattes av virkeområdet for EØS- avtalen artikkel 53 nr. 1,
14. juni Nr. 818 2010 1309 Norsk Lovtidend
c) «konkurrerende foretak» en faktisk eller potensiell konkurrent, «faktisk konkurrent» et foretak som utøver virksomhet på det samme relevante markedet, «potensiell konkurrent» et foretak som i fravær av den vertikal avtalen på et realistisk grunnlag, og ikke bare som en teoretisk mulighet ved en liten, men varig økning i de relative prisene, på kort tid vil kunne foreta de nødvendige tilleggsinvesteringer eller påta seg andre nødvendige byttekostnader for å tre inn på det relevante markedet, d) «konkurranseklausul» enhver direkte eller indirekte forpliktelse som hindrer kjøperen i å produsere, kjøpe, selge eller videreselge varer eller tjenester som konkurrerer med de varene eller tjenestene som omfattes av avtalen, eller enhver direkte eller indirekte forpliktelse for kjøperen til å kjøpe fra leverandøren, eller fra et annet foretak utpekt av leverandøren, mer enn 80 % av kjøperens samlede innkjøp av de varene eller tjenestene som omfattes av avtalen samt substituerbare varer eller tjenester på det relevante marked, beregnet på grunnlag av verdien av eller, dersom det er standard praksis i bransjen, mengden av foretatte innkjøp det foregående kalenderår, e) «selektivt distribusjonssystem» et distribusjonssystem der leverandøren påtar seg å selge varene eller tjenestene som omfattes av avtalen, enten direkte eller indirekte, bare til forhandlere som er utvalgt på grunnlag av bestemte kriterier, og der disse forhandlerne påtar seg å ikke selge slike varer eller tjenester til forhandlere som ikke er godkjent innenfor det området som leverandøren har reservert for å drive dette systemet, f) «immaterialrettigheter» industrielle eiendomsrettigheter, knowhow, opphavsrettigheter og opphavsrettsbeslektede rettigheter, g) «knowhow» en helhet av ikke-patentert, praktisk viten som følger av leverandørens erfaring og prøving, og som er hemmelig, betydelig og identifisert; med «hemmelig» menes i denne sammenheng at knowhowen ikke er allment kjent eller tilgjengelig; med «betydelig» menes at knowhowen er betydelig og nyttig for kjøperen med henblikk på bruk, salg eller videresalg av de varene eller tjenestene som omfattes av avtalen; med «identifisert» menes at knowhowen er beskrevet på en tilstrekkelig omfattende måte til at det blir mulig å få bekreftet at den oppfyller hemmelighets- og betydelighetskriteriet, h) «kjøper», blant annet, et foretak som i henhold til en avtale som omfattes av EØS-avtalen artikkel 53 nr. 1 selger varer og tjenester på vegne av et annet foretak, i) «kjøpers kunde» et foretak som ikke er part i avtalen og som kjøper de varene eller tjenestene som omfattes av avtalen fra en kjøper som er part i avtalen. 2. I dette kapittel skal betegnelsene «foretak», «leverandør» og «kjøper» omfatte deres respektive tilknyttede foretak. Med «tilknyttede foretak» menes a) foretak der en avtalepart direkte eller indirekte i) har myndighet til å utøve mer enn halvparten av stemmerettighetene, eller ii) har myndighet til å utnevne mer enn halvparten av medlemmene i foretakets kontrollorgan, styre eller de organer som rettslig representerer foretaket, eller iii) har rett til å lede foretakets forretninger, b) foretak som overfor en avtalepart direkte eller indirekte har de rettigheter eller den myndighet som er nevnt i bokstav a, c) foretak der et foretak nevnt i bokstav b direkte eller indirekte har de rettigheter eller den myndighet som er nevnt i bokstav a, d) foretak der en avtalepart sammen med ett eller flere av foretakene nevnt i bokstav a, b eller c, eller foretak der to eller flere av de sistnevnte foretak i fellesskap har de rettigheter eller den myndighet som er nevnt i bokstav a, e) foretak der de rettigheter eller den myndighet som er nevnt i bokstav a i fellesskap innehas av i) avtalepartene eller deres respektive tilknyttede foretak nevnt i bokstav a til d, eller ii) én eller flere av avtalepartene eller ett eller flere av deres tilknyttede foretak nevnt i bokstav a til d og én eller flere tredjemenn. Artikkel 2. Unntak 1. I henhold til EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3, og med forbehold for bestemmelsene i dette kapittel, erklæres det at EØS-avtalen artikkel 53 nr. 1 ikke får anvendelse på vertikale avtaler. Dette unntaket får anvendelse i den grad avtalene inneholder vertikale begrensninger. 2. Unntaket fastsatt i nr. 1 får anvendelse på vertikale avtaler inngått mellom en sammenslutning av foretak og dens medlemmer, eller mellom en slik sammenslutning og dens leverandører, bare dersom alle medlemmene er detaljister av varer og dersom ingen av sammenslutningens enkeltmedlemmer, sammen med sine tilknyttede foretak, har en samlet årsomsetning på over 50 millioner euro. Vertikale avtaler inngått av slike sammenslutninger skal omfattes av denne forordning, uten at det berører anvendelsen av EØS-avtalen artikkel 53 på horisontale avtaler inngått mellom medlemmene av sammenslutningen, eller på beslutninger som sammenslutningen har truffet. 3. Unntaket fastsatt i nr. 1 får anvendelse på vertikale avtaler som inneholder bestemmelser om overdragelse av immaterialrettigheter til kjøperen eller dennes bruk av disse, forutsatt at disse bestemmelsene ikke utgjør slike avtalers hovedgjenstand og er direkte knyttet til kjøperens eller dennes kunders bruk, salg eller videresalg av varer 14. juni Nr. 818 2010 1310 Norsk Lovtidend eller tjenester. Unntaket får anvendelse under forutsetning av at bestemmelsene, når det gjelder de varene eller tjenestene som omfattes av avtalen, ikke omfatter konkurransebegrensninger som har samme formål som vertikale begrensninger som ikke er unntatt etter denne forordning. 4. Unntaket fastsatt i nr. 1 får ikke anvendelse på vertikale avtaler inngått mellom konkurrerende foretak. Det får imidlertid anvendelse når konkurrerende foretak inngår en ensidig vertikal avtale og a) leverandøren er produsent og forhandler av varer, mens kjøperen er en forhandler og ikke et konkurrerende foretak i produksjonsleddet, eller b) leverandøren er tjenesteyter innen flere omsetningsledd mens kjøperen leverer sine varer eller tjenester i detaljistleddet, og ikke er et konkurrerende foretak innen det omsetningsledd der vedkommende kjøper de tjenestene som omfattes av avtalen. 5. Dette kapittel får ikke anvendelse på vertikale avtaler hvis gjenstand faller inn under virkeområdet for ethvert annet gruppeunntak, med mindre annet er fastsatt i et slikt gruppeunntak. Artikkel 3. Markedsandelsgrense 1. Unntaket fastsatt i artikkel 2 får anvendelse på det vilkår at leverandørens markedsandel ikke overstiger 30 % av det relevante marked der denne selger de varene eller tjenestene som omfattes av avtalen, og kjøperens markedsandel ikke overstiger 30 % av det relevante marked der denne kjøper de varene eller tjenestene som omfattes av avtalen. 2. Med hensyn til anvendelsen av nr. 1, dersom et foretak innenfor rammen av en avtale med flere parter kjøper varer eller tjenester som omfattes av avtalen av et foretak som er part i avtalen og selger disse varene eller tjenestene som omfattes av avtalen til et annet foretak som er part i avtalen, skal markedsandelen til det første foretaket ikke overstige markedsandelsgrensen fastsatt i nevnte nummer, både som kjøper og som leverandør, for at unntaket fastsatt i artikkel 2 skal få anvendelse. Artikkel 4. Begrensninger som fjerner fordelen ved gruppeunntaket – særlig alvorlige begrensninger Unntaket fastsatt i artikkel 2 får ikke anvendelse på vertikale avtaler som direkte eller indirekte, alene eller kombinert med andre faktorer under partenes kontroll, har som formål a) å begrense kjøperens adgang til å fastsette sin salgspris, uten å berøre leverandørens mulighet til å fastsette høyeste salgspriser eller gi veiledende salgspriser, forutsatt at de ikke som følge av press eller incitament fra noen av partene får karakter av faste priser eller minstesalgspriser, b) å begrense det området eller den kundegruppen der en kjøper som er part i avtalen, uten at det berører en begrensning som gjelder kjøpers etableringssted, kan selge varene eller tjenestene som omfattes av avtalen, unntatt i) en begrensning av aktivt salg til det eneområdet eller til den ene kundegruppen som leverandøren har reservert for seg eller har tildelt en annen kjøper, dersom en slik begrensning ikke begrenser salget for kjøperens kunder, ii) en begrensning av kjøperens salg til sluttbrukere, dersom kjøperen utøver virksomhet på grossistnivå, iii) en begrensning av salget for medlemmene i et selektivt distribusjonssystem til forhandlere som ikke er godkjent innenfor det området som leverandøren har reservert for å drive dette systemet, og iv) en begrensning av kjøperens mulighet til å selge komponenter som leveres med henblikk på innarbeiding, til kunder som vil kunne bruke dem til produksjon av samme type varer som dem leverandøren produserer, c) å begrense aktivt eller passivt salg til sluttbrukere for medlemmer av et selektivt distribusjonssystem som utøver virksomhet på detaljistnivå, uten at det berører adgangen til å forby et medlem av systemet å utøve virksomhet fra et ikke-godkjent etableringssted, d) å begrense kryssleveransene mellom forhandlere innenfor et selektivt distribusjonssystem, herunder mellom forhandlere som utøver virksomhet innen ulike omsetningsledd, e) å begrense, etter avtale mellom en leverandør av komponenter og en kjøper som innarbeider disse komponentene, leverandørens adgang til å selge komponentene som reservedeler til sluttbrukere eller til reparatører eller andre tjenesteytere som ikke er utpekt av kjøperen til å reparere eller vedlikeholde dennes varer. Artikkel 5. Unntatte begrensninger 1. Unntaket fastsatt i artikkel 2 får ikke anvendelse på følgende forpliktelser i vertikale avtaler: a) enhver direkte eller indirekte konkurranseklausul med ubegrenset eller over fem års varighet, b) enhver direkte eller indirekte forpliktelse som etter avtalens opphør hindrer kjøperen i å produsere, kjøpe, selge eller videreselge varer eller tjenester, c) enhver direkte eller indirekte forpliktelse for medlemmene i et selektivt distribusjonssystem til ikke å selge bestemte konkurrerende leverandørers merker. Ved anvendelsen av nr. 1 bokstav a skal en konkurranseklausul som stilltiende fornyes utover et tidsrom på fem år anses som inngått på ubestemt tid. 14. juni Nr. 818 2010 1311 Norsk Lovtidend
2. Som unntak fra nr. 1 bokstav a får tidsbegrensningen på fem år ikke anvendelse dersom varene eller tjenestene som omfattes av avtalen, selges av kjøperen fra lokaler og grunn som leverandøren eier eller leier av tredjemann som ikke har noen tilknytning til kjøperen, forutsatt at konkurranseklausulens varighet ikke overstiger det tidsrommet som kjøperen benytter lokalene og grunnen. 3. Som unntak fra nr. 1 bokstav b får unntaket fastsatt i artikkel 2 anvendelse på enhver direkte eller indirekte forpliktelse som etter avtalens utløp hindrer kjøperen i å produsere, kjøpe, selge eller videreselge varer eller tjenester dersom følgende vilkår er oppfylt: a) forpliktelsen gjelder varer eller tjenester som konkurrerer med varer eller tjenester omfattet av avtalen, b) forpliktelsen er begrenset til de lokalene og den grunnen som kjøperen har drevet virksomhet fra i løpet av avtaleperioden, c) forpliktelsen er absolutt nødvendig for å verne knowhow som leverandøren har overført til kjøperen, d) forpliktelsens varighet er begrenset til et tidsrom på ett år etter avtalens utløp. Nummer 1 bokstav b berører ikke muligheten til å pålegge en begrensning av ubegrenset varighet på bruk og formidling av knowhow som ikke er allment kjent.
Artikkel 6. Unntak fra anvendelse av forordningen 1. Det kompetente overvåkningsorgan kan erklære at når parallelle nett av lignende vertikale begrensninger omfatter mer enn 50 % av et relevant marked, får dette kapittel ikke anvendelse på vertikale avtaler som inneholder bestemte begrensninger som gjelder det aktuelle markedet. 2. Et vedtak i henhold til nr. 1 får anvendelse først seks måneder etter at det er vedtatt. I henhold til bestemmelsene i avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol, kan EFTAs overvåkningsorgan gjennom en anbefaling erklære at når parallelle nett av lignende vertikale begrensninger omfatter mer enn 50% av et relevant marked i EFTA-statene, får dette kapittel ikke anvendelse på vertikale avtaler som inneholder bestemte begrensninger som gjelder det aktuelle markedet. En anbefaling i henhold til nr. 1 skal rettes til EFTA-staten(e) som omfatter det aktuelle relevante marked. Kommisjonen skal underrettes om anbefalingen. Innen tre måneder fra utstedelsen av en anbefaling i henhold til nr. 1, skal alle EFTA-stater den er rettet til underrette EFTAs overvåkningsorgan om hvorvidt de tar anbefalingen til etterretning. Dersom fristen på tre måneder utløper uten at et svar er sendt, anses den EFTA-stat som ikke svarer innen fristens utløp, for å ta anbefalingen til etterretning. Dersom en EFTA-stat som en anbefaling er rettet til, enten tar den til etterretning eller unnlater å svare innen fristens utløp, pålegges vedkommende EFTA-stat en rettslig forpliktelse i henhold til EØS-avtalen til å etterkomme anbefalingen innen tre måneder fra det tidspunkt da den ble utstedt. Dersom en EFTA-stat som en anbefaling er rettet til, underretter EFTAs overvåkningsorgan innen fristen på tre måneder utløper om at den ikke tar overvåkningsorganets anbefaling til etterretning, skal EFTAs overvåkningsorgan underrette Kommisjonen om dette. Dersom Kommisjonen er uenig med vedkommende EFTA-stat, får EØS-avtalen artikkel 92 nr. 2 anvendelse. EFTAs overvåkningsorgan og Kommisjonen skal utveksle opplysninger og rådføre seg med hverandre når de anvender denne bestemmelsen. Når parallelle nett som har lignende vertikale begrensninger omfatter mer enn 50% av et relevant marked i det territorium som omfattes av EØS-avtalen, kan de to overvåkningsorganene inngå et samarbeid med sikte på å treffe tiltak hver for seg. Dersom de to overvåkningsorganene blir enige om et relevant marked og om at det er formålstjenlig å treffe tiltak i henhold til denne bestemmelsen, skal Kommisjonen vedta en forordning rettet til EF- medlemsstatene, og EFTAs overvåkningsorgan skal vedta en tilsvarende anbefaling rettet til EFTA-staten(e) som omfatter det aktuelle relevante marked.
Artikkel 7. Anvendelse av markedsandelsgrensen Ved anvendelsen av markedsandelsgrensene fastsatt i artikkel 3 får følgende regler anvendelse: a) Leverandørens markedsandel skal beregnes på grunnlag av opplysninger om salgsverdien på markedet, og kjøperens markedsandel skal beregnes på grunnlag av opplysninger om innkjøpsverdien på markedet. Dersom opplysninger om salgsverdien eller kjøpsverdien på markedet ikke er tilgjengelige, kan de aktuelle foretakenes markedsandel beregnes på grunnlag av andre pålitelige markedsopplysninger, herunder omsatte og innkjøpte volumer. b) Markedsandelene skal beregnes på grunnlag av opplysninger for foregående kalenderår. c) Leverandørens markedsandel skal omfatte alle varer eller tjenester som er levert vertikalt integrerte forhandlere med henblikk på salg. d) Dersom markedsandelen i utgangspunktet ikke er over 30 %, men senere stiger over dette nivå uten å overskride 35 %, får unntaket fastsatt i artikkel 2 fortsatt anvendelse i et tidsrom på to sammenhengende kalenderår etter det året da markedsandelsgrensen på 30 % første gang ble overskredet. 14. juni Nr. 819 2010 1312 Norsk Lovtidend
e) Dersom markedsandelen i utgangspunktet ikke er over 30 %, men senere stiger til over 35 %, får unntaket fastsatt i artikkel 2 fortsatt anvendelse i ett kalenderår etter det året da nivået på 35 % første gang ble overskredet. f) Anvendelsen av bokstav d og e kan ikke kombineres slik at et tidsrom på to kalenderår overskrides. g) Markedsandelen som innehas av foretakene nevnt i artikkel 1 nr. 2 annet ledd bokstav e, skal fordeles likt mellom de foretak som har de rettigheter eller den myndighet som er oppført i artikkel 1 nr. 2 annet ledd bokstav a. Artikkel 8. Anvendelse av terskelverdien for omsetning 1. Ved beregningen av samlet årsomsetning i henhold til artikkel 2 nr. 2 skal omsetningen oppnådd av den aktuelle part i den vertikale avtalen i løpet av det foregående regnskapsår og omsetningen oppnådd av foretakets tilknyttede foretak når det gjelder alle varer og tjenester, uten skatt og avgifter, legges sammen. I den forbindelse skal transaksjoner mellom parten i den vertikale avtalen og dennes tilknyttede foretak, eller mellom de tilknyttede foretak, ikke medregnes. 2. Unntaket fastsatt i artikkel 2 får fortsatt anvendelse dersom terskelverdien for den samlede årsomsetningen i et tidsrom på to sammenhengende regnskapsår ikke overskrides med mer enn 10 %. Artikkel 9. Overgangsperiode Forbudet fastsatt i EØS-avtalen artikkel 53 nr. 1 får ikke anvendelse i tidsrommet fra 1. juni 2010 til 31. mai 2011 med hensyn til avtaler som allerede har trådt i kraft 31. mai 2010, og som ikke oppfyller vilkårene for unntak fastsatt i dette kapittel, men som oppfylte vilkårene for unntak fastsatt i kapittel I A i denne forskrift, slik det lød før opphevelsen ved forskrift 14. juni 2010 nr. 818. Artikkel 10. Gyldighetstid Dette kapittel gjelder fra 1. juni 2010. Kapittelet gjelder til 31. mai 2022. Kapittel I A og kapittel II oppheves. II Endringene trer i kraft straks. Kapittel I A opphevet ved denne forskrift gjelder fortsatt fra tidsrommet fra 1. juni 2010 til 31. mai 2011 for avtaler som allerede var trådt i kraft 31. mai 2010, og som ikke oppfyller vilkårene for unntak fastsatt i kapittel I, men som oppfyller vilkårene for unntak fastsatt i kapittel I A.
14. juni Nr. 819 2010
Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (straff for overtredelse av utlendingsforskriften § 4–15: transportselskapers kontroll av reisedokumenter) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og politidepartementet 14. juni 2010 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 108 første ledd bokstav b, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: § 18–13 annet ledd skal lyde: Med bot eller med fengsel inntil seks måneder eller med begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer – § 1–1 åttende ledd – § 1–2 – § 1–10 tredje ledd – § 1–17 første, annet eller tredje ledd – § 4–5 – § 4–8 – § 4–9 – § 4–15 – § 4–24 første til fjerde ledd og sjette ledd – § 4–25 første, tredje og fjerde ledd 16. juni Nr. 820 2010 1313 Norsk Lovtidend
– § 4–26 – § 4–27 – § 4–28 – § 12–4 første, annet og tredje ledd – § 12–8 – § 12–13 annet ledd – § 17–7 første ledd – § 17–21 annet ledd – § 18–12 første, annet og tredje ledd. II Endringen trer i kraft straks.
16. juni Nr. 820 2010
Forskrift om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 16. juni 2010 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4, § 5, § 6, § 12, § 15 og § 16 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar § 7. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37d (direktiv 2008/57/EF endret ved direktiv 2009/131/EF). Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20. Kapittel I. Innledende bestemmelser § 1. Formål Formålet med forskriften er å fastsette de vilkårene som skal oppfylles for å oppnå samtrafikkevne på det nasjonale jernbanenettet. Forskriften skal bidra til teknisk harmonisering og gjøre det mulig: a) å lette, forbedre og utvikle internasjonale jernbanetransporttjenester, b) å bidra til den gradvise gjennomføringen av det indre marked for utstyr og tjenester til bygging, fornyelse, oppgradering og drift av jernbanesystemet, c) å bidra til samtrafikkevnen til jernbanesystemet i EØS-området. § 2. Virkeområde Forskriften omfatter prosjektering, bygging, ibruktaking, oppgradering, fornyelse, drift og vedlikehold av de ulike delene av jernbanesystemet. Forskriften omfatter også faglige kvalifikasjoner og helse- og sikkerhetsforhold for personell som bidrar til drift og vedlikehold. Forskriften omfatter ikke: a) sporvei, tunnelbane, forstadsbane, og lignende som ikke er en del av det nasjonale jernbanenettet, b) privateid jernbaneinfrastruktur og kjøretøy som bare brukes på slik infrastruktur, og som bare er for bruk av eierne til transport av eget gods, c) infrastruktur og kjøretøy som er avsatt for strengt lokalt, historisk eller turistmessig bruk. Bestemmelsene i denne forskriften kommer til anvendelse uten å berøre andre relevante deler av EØS-avtalen. For samtrafikkomponenter som også omfatter grensesnitt, kan imidlertid hensynet til samsvar med de grunnleggende krav i denne forskrift gjøre det nødvendig å bruke de enkelte europeiske spesifikasjoner som er utarbeidet for dette formål. § 3. Myndighet Statens jernbanetilsyn kan gjøre unntak fra å anvende TSIer etter § 8. Statens jernbanetilsyn gir tillatelse til å ta i bruk strukturelle delsystemer etter § 13 og kjøretøy etter kap. V. Statens jernbanetilsyn utpeker tekniske kontrollorgan etter § 30. Statens jernbanetilsyn skal føre jevnlig tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift og i forskrifter og enkeltvedtak gitt i medhold av denne, blir overholdt. Statens jernbanetilsyn fastsetter nærmere krav til registre for kjøretøy og infrastruktur. Statens jernbanetilsyn kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften her. § 4. Definisjoner I forskriften her menes med: a) det transeuropeiske jernbanesystemet: de transeuropeiske jernbanesystemene for konvensjonelle tog og for høyhastighetstog som beskrevet i vedlegg I, b) samtrafikkevne: et jernbanesystems evne til å muliggjøre sikker og kontinuerlig trafikk av tog som oppviser de påkrevde ytelsesnivåer for disse jernbanelinjene. Denne evnen avhenger av at alle forskriftsmessige, tekniske og driftsmessige vilkår for å oppfylle de grunnleggende kravene er til stede, 16. juni Nr. 820 2010 1314 Norsk Lovtidend
c) kjøretøy: et jernbanekjøretøy som kjører på egne hjul på jernbanelinjer, med eller uten egen trekkraft. Et kjøretøy er sammensatt av et eller flere strukturelle og funksjonelle delsystemer eller deler av slike delsystemer, d) jernbanenett: linjer, stasjoner, terminaler og alle typer fast utstyr som er nødvendig for å sikre sikker og kontinuerlig drift av jernbanesystemet, e) delsystemer: resultatet av inndelingen av jernbanesystemet, som beskrevet i vedlegg II. Disse delsystemene som det må fastsettes grunnleggende krav til, er av strukturell eller funksjonell karakter, f) samtrafikkomponenter: enhver enkeltstående komponent, gruppe av komponenter, underenhet eller fullstendig enhet av utstyr som inngår i eller er bestemt til å inngå i et delsystem, og som samtrafikkevnen til jernbanesystemet direkte eller indirekte er avhengig av. Begrepet komponent omfatter både materielle og immaterielle objekter, for eksempel programvare, g) grunnleggende krav: alle vilkårene fastsatt i vedlegg III som må oppfylles av jernbanesystemet, delsystemer og samtrafikkomponenter, herunder grensesnitt, h) europeisk spesifikasjon: en felles teknisk spesifikasjon, en europeisk teknisk godkjenning eller en nasjonal standard som gjennomfører en europeisk standard, som definert i vedlegg XXI til direktiv 2004/17/EF, i) tekniske spesifikasjon for samtrafikkevne (TSI): en spesifikasjon vedtatt i samsvar med direktiv 2008/57/EF som hvert delsystem eller del av et delsystem skal omfattes av for å oppfylle de grunnleggende kravene og sikre jernbanesystemets samtrafikkevne, j) teknisk kontrollorgan: organ som har ansvar for å vurdere samtrafikkomponentenes samsvar eller bruksegnethet eller for å gjennomføre prosedyren for EF-verifisering av delsystemene, k) grunnleggende parametre: ethvert forskriftsmessig, teknisk eller driftsmessig vilkår som er av avgjørende betydning for samtrafikkevnen, og som er nærmere spesifisert i relevante TSIer, l) særtilfelle: en hvilken som helst del av jernbanesystem som krever midlertidige eller permanente særbestemmelser i TSIene, på grunn av enten geografiske, topografiske eller bymiljømessige begrensninger, eller av hensyn til forenlighet med det eksisterende systemet. Dette kan særlig omfatte jernbanelinjer og -nett som ikke er forbundet med EØS-områdets øvrige jernbanenett, dessuten lasteprofil, sporvidde eller avstanden mellom spor, kjøretøy utelukkende ment til lokal, regional eller historisk bruk, og kjøretøy på vei til eller fra tredjestater, m) oppgradering: ethvert større endringsarbeid på et delsystem eller en del av et delsystem som forbedrer delsystemets generelle ytelse, n) fornyelse: ethvert større utskiftningsarbeid på et delsystem eller del av et delsystem som ikke endrer delsystemets generelle ytelse, o) eksisterende jernbanesystem: strukturen av jernbanelinjer og faste anlegg i det eksisterende jernbanesystemet samt kjøretøy av alle kategorier og opprinnelse som trafikkerer denne infrastrukturen, p) utskifting innenfor rammen av vedlikehold: alle utskiftinger av komponenter med deler med identisk funksjon og ytelse innenfor rammen av forebyggende eller korrigerende vedlikehold, q) ibruktaking: alle operasjoner der et delsystem eller et kjøretøy settes i tilsiktet bruk, r) oppdragsgiver: ethvert foretak, offentlig eller privat, som bestiller prosjektering og/eller bygging, fornyelse eller oppgradering av et delsystem. Dette foretaket kan være et jernbaneforetak, en infrastrukturforvaltning eller en innehaver, eller konsesjonsinnehaver med ansvar for å utføre et prosjekt, s) kjøretøyinnehaver: den person eller foretak som i egenskap av å være eier av et kjøretøy eller som har rett til å benytte dette, benytter kjøretøyet som et transportmiddel og er registrert som sådan i det nasjonale kjøretøyregistret som omhandles i § 32, t) prosjekt i et langt fremskredet trinn i utviklingen: ethvert prosjekt hvis planleggings-/byggetrinn har nådd et punkt der en endring i de tekniske spesifikasjonene ikke ville være akseptable for vedkommende EØS-stat. Et slikt hinder kan være av juridisk, kontraktsmessig, økonomisk, finansiell, sosial eller miljømessig art og være behørig begrunnet, u) harmonisert standard: enhver europeisk standard vedtatt av de europeiske standardiseringsorganene oppført i vedlegg I til direktiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter i forbindelse med et mandat fra Kommisjonen utarbeidet i samsvar med fremgangsmåten omhandlet i artikkel 6 nr. 3 i nevnte direktiv, som alene eller sammen med andre standarder gir løsning med hensyn til overholdelse av en juridisk bestemmelse, v) nasjonal sikkerhetsmyndighet: en sikkerhetsmyndighet som definert i artikkel 3 bokstav g) i direktiv 2004/49/EF, w) type: en kjøretøytype som definerer de grunnleggende konstruksjonsmessige egenskaper til kjøretøyet og som omfattes av et enkelt typeprøvingssertifikat som beskrevet i modul B i beslutning 93/465/EØF, x) serie: et antall identiske kjøretøy av samme konstruksjonstype, y) enhet ansvarlig for vedlikehold: en enhet med ansvar for vedlikehold av et kjøretøy og registrert som dette i det nasjonale kjøretøyregistret. § 5. Grunnleggende krav Jernbanesystemet, delsystemer og samtrafikkomponenter, herunder grensesnitt, skal oppfylle de relevante grunnleggende kravene, jf. vedlegg III. 16. juni Nr. 820 2010 1315 Norsk Lovtidend
Øvrige tekniske spesifikasjoner omhandlet i artikkel 34 i direktiv 2004/17/EF, som er nødvendige for å utfylle europeiske spesifikasjoner eller andre standarder som er i bruk i EØS-området, må ikke stride mot de grunnleggende kravene. Kapittel II. Tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne (TSIer) § 6. Innhold i TSIene Hvert delsystem skal omfattes av en TSI. Der det er nødvendig kan et delsystem omfattes av flere TSIer og en TSI kan omfatte flere delsystemer. Delsystemene må være i overensstemmelse med TSIene som gjelder på det tidspunkt de tas i bruk, oppgraderes eller fornyes, i samsvar med denne forskrift; og slik opprettholdelse skal til enhver tid opprettholdes så lenge hvert delsystem er i bruk. § 7. TSIenes virkeområde En TSI som ikke dekker hele det nasjonale jernbanenettet skal likevel få anvendelse på disse strekningene. For delsystemer og kjøretøy som skal tas i bruk på den delen av det nasjonale jernbanenettet som ikke faller inn under virkeområdet til vedkommende TSI, skal fremgangsmåtene i kapittel IV og V følges. § 8. Unntak Det kan, i mangel av særtilfeller i relevant TSI, gjøre unntak fra å anvende en eller flere TSIer i følgende tilfeller: a) for et foreslått nytt delsystem, for fornyelse eller oppgradering av et eksisterende delsystem eller for et hvilket som helst forhold omhandlet i § 2, som befinner seg i et langt framskredent trinn i utviklingen, eller er omfattet av en kontrakt som er i ferd med å bli gjennomført, når disse TSI ene blir offentliggjort, b) for alle prosjekter vedrørende fornyelse eller oppgradering av et eksisterende delsystem der spesifikasjoner for lasteprofil, sporvidde, sporavstand eller elektrisk spenning som angitt i disse TSIene ikke er forenlig med dem som gjelder for det eksisterende delsystemet, c) for et foreslått nytt delsystem eller for en foreslått fornyelse eller oppgraderng av et eksisterende delsystem dersom jernbanenett er atskilt eller isolert fra EØS-områdets øvrige jernbanenett av hav eller av andre særlige geografiske forhold, d) for all foreslått fornyelse, utvidelse eller oppgradering av et eksisterende delsystem dersom anvendelsen av disse TSIene kan skade prosjektets økonomiske levedyktighet og/eller forenligheten med jernbanesystemet, e) når, etter en ulykke eller en naturkatastrofe, vilkårene for en rask gjenoppbygging av jernbanenettet økonomisk eller teknisk ikke gir rom for full eller delvis anvendelse av de relevante TSIene, f) for kjøretøy i trafikk fra eller til tredjestater, når disse statenes sporvidde er forskjellig fra sporvidden til EØS- områdets hovedjernbanenett. Søknad om unntak sendes til Statens jernbanetilsyn som videresender søknad med tilrådning til Samferdselsdepartementet. Departementet oversender søknaden til EFTAs overvåkingsorgan for beslutning, jf. artikkel 9 i direktiv 2007/57/EF. Dokumentasjonen til EFTAs overvåkingsorgan skal inneholde opplysninger omhandlet i vedlegg IX. I tilfellet omhandlet i første ledd bokstav a) skal Statens jernbanetilsyn innen ett år etter hver enkelt TSIs ikrafttredelse, under forutsetning av at TSIen er tatt inn i EØS-avtalen, oversende EFTAs overvåkingsorgan en liste over prosjekter som er satt i gang og som befinner seg i et langt framskredent trinn i utviklingen. For delsystemer og kjøretøy som omfattes av forskriften, men som ikke er uttrykkelig omfattet av den relevante TSIens virkeområde, gjelder første ledd tilsvarende.
Kapittel III. Samtrafikkomponenter § 9. Oppfyllelse av grunnleggende krav Samtrafikkomponenter som det foreligger en EF-erklæring om samsvar eller bruksegnethet for i henhold til vedlegg IV, er i samsvar med de grunnleggende krav, jf. vedlegg III. Alle samtrafikkomponenter skal være underlagt framgangsmåten for vurdering av samsvar og bruksegnethet angitt i den respektive TSIen og skal være ledsaget av en EF-erklæring. Samtrafikkomponenter tilfredsstiller de grunnleggende kravene bare dersom de er i samsvar med vilkårene fastsatt i den relevante TSIen eller de tilsvarende europeiske spesifikasjonene utarbeidet for å samsvare med disse vilkårene. Reservedeler for delsystemer som allerede er tatt i bruk når den tilsvarende TSIen trer i kraft, kan installeres i disse delsystemene uten at de blir underlagt framgangsmåten omhandlet i annet ledd. § 10. Tilgjengeliggjøring av samtrafikkomponenter i markedet Samtrafikkomponenter kan bare gjøres tilgjengelig i markedet dersom de bidrar til å oppnå samtrafikkevne i jernbanesystemet og de samtidig oppfyller de grunnleggende krav, jf. vedlegg III. Slike komponenter som er i samsvar med forskriften her, kan gjøres tilgjengelig uten begrensninger. Det stilles ikke krav om kontroller som allerede er foretatt innenfor rammen av fremgangsmåten i vedlegg IV for EF-erklæring om samsvar eller bruksegnethet. 16. juni Nr. 820 2010 1316 Norsk Lovtidend
Samtrafikkomponenter skal være forsvarlig montert og vedlikeholdt og brukes til det formål de er bestemt for. Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at komponentene kan gjøres tilgjengelig til andre formål. § 11. Framgangsmåte for EF-erklæring om samsvar eller bruksegnethet Når produsenten eller dennes representant i EØS-området utsteder en EF-erklæring om samsvar eller bruksegnethet for en samtrafikkomponent, skal vedkommende anvende bestemmelsene fastsatt i de relevante TSIene. Vurderingen av en samtrafikkomponents samsvar eller bruksegnethet skal foretas av det tekniske kontrollorganet som er blitt anmodet om dette av produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området dersom det er påkrevet i den relevante TSIen. Dersom samtrafikkomponentene er omfattet av andre EØS-regler som omfatter andre forhold, skal det i EF- erklæringen om samsvar eller bruksegnethet angis at samtrafikkomponentene også oppfyller kravene i disse EØS- reglene. Dersom verken produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området har oppfylt forpliktelsene etter første og tredje ledd, skal disse forpliktelsene påhvile enhver som gjør samtrafikkomponenten tilgjengelig i markedet. De samme forpliktelsene får anvendelse for enhver som setter sammen samtrafikkomponenter eller deler av samtrafikkomponenter av ulik opprinnelse, eller som til eget bruk produserer samtrafikkomponenter. Fastslår Statens jernbanetilsyn at en EF-erklæring er urettmessig utarbeidet skal produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området pålegges å bringe samtrafikkomponenten i samsvar og overtredelsen til opphør. Dersom komponenten ikke bringes i samsvar skal tilsynet treffe nødvendige tiltak for å begrense eller forby omsetningen av vedkommende samtrafikkomponent eller sikre at den trekkes tilbake fra markedet etter framgangsmåtene fastsatt i § 12. § 12. Samtrafikkomponenter som ikke overholder grunnleggende krav Dersom Statens jernbanetilsyn sannsynliggjør at en samtrafikkomponent som er omfattet av en EF-erklæring om samsvar eller bruksegnethet og som er gjort tilgjengelig på markedet og som brukes til det formål den er bestemt for, ikke vil oppfylle de grunnleggende kravene, jf. vedlegg III, skal Statens jernbanetilsyn treffe alle nødvendige tiltak for å begrense komponentens anvendelsesområde, forby bruk av den eller trekke den tilbake fra markedet. Statens jernbanetilsyn skal umiddelbart underrette EFTAs overvåkingsorgan om de tiltak som er truffet, og grunngi sin avgjørelse, særlig dersom det manglende samsvaret skyldes: a) at de grunnleggende kravene ikke er oppfylt, b) at de europeiske spesifikasjonene er feilaktig anvendt, dersom slike spesifikasjoner får anvendelse, c) at de europeiske spesifikasjonene er utilstrekkelige. Dersom en samtrafikkomponent som det foreligger en EF-erklæring om samsvar eller bruksegnethet for, viser seg ikke å oppfylle de grunnleggende kravene, skal Statens jernbanetilsyn treffe de nødvendige tiltak overfor den som har utarbeidet erklæringen, samt underrette EFTAs overvåkingsorgan og de øvrige EØS-statene om dette. Kapittel IV. Delsystemer § 13. Framgangsmåte for ibruktaking Statens jernbanetilsyn gir tillatelse til å ta i bruk de strukturelle delsystemene som utgjør eller skal brukes på det nasjonale jernbanenettet. For dette formål skal Statens jernbanetilsyn treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at disse delsystemene bare tas i bruk dersom de er utformet, bygd og anlagt på en slik måte at de oppfyller de relevante grunnleggende kravene, jf. vedlegg III, når de integreres på det nasjonale jernbanenettet. Statens jernbanetilsyn skal særlig kontrollere: – at delsystemene er forenlige med det systemet de integreres i, – at sikker integrering av disse delsystemene er i samsvar med artikkel 4 nr. 3 og artikkel 6 nr. 3 i direktiv 2004/49/EF. Statens jernbanetilsyn skal, før disse delsystemene tas i bruk og der dette er relevant, kontrollere at de er i overensstemmelse med de relevante TSI bestemmelsene vedrørende drift og vedlikehold. Etter at disse delsystemene er tatt i bruk, skal kontrollen utføres: a) for infrastrukturer, i sammenheng med tildeling av og tilsyn med sikkerhetsgodkjenninger i henhold til artikkel 11 i direktiv 2004/49/EF, b) for kjøretøy, i sammenheng med tildeling av og tilsyn med sikkerhetssertifikater i henhold til artikkel 10 i direktiv 2004/49/EF. For dette formål skal det benyttes de vurderings- og verifiseringsframgangsmåtene som er fastsatt i de relevante strukturelle og funksjonelle TSIene. § 14. Fri bevegelighet for delsystemer Uten at det berører bestemmelsene i § 13 kan Statens jernbanetilsyn av grunner knyttet til denne forskrift, ikke forby, begrense eller hindre bygging, ibruktaking eller drift av strukturelle delsystemer som inngår i det nasjonale jernbanenettet, dersom de grunnleggende kravene er oppfylt, jf. vedlegg III. Statens jernbanetilsyn kan ikke kreve kontroller som allerede er utført: – enten som en del av framgangsmåten som fører fram til EF-verifiseringserklæring i henhold til vedlegg V, eller 16. juni Nr. 820 2010 1317 Norsk Lovtidend
– i andre EØS-stater med sikte på å verifisere overholdelse med identiske krav i henhold til identiske driftsvilkår. § 15. Samsvar med TSIer og nasjonale regler Strukturelle delsystemer som omfattes av EF-verifiseringserklæring, anses å ha samtrafikkevne og oppfylle de relevante grunnleggende kravene, jf. vedlegg III. Om et strukturelt delsystem oppfyller krav til samtrafikkevne og de grunnleggende krav, fastslås på grunnlag av gjeldende TSIer. Statens jernbanetilsyn skal for hvert delsystem utarbeide en liste over de tekniske regler som brukes ved gjennomføringen av de grunnleggende krav og melde denne listen til EFTAs overvåkingsorgan når: – det ikke foreligger noen relevant TSI, eller – det er meldt et unntak i henhold til § 8, eller – et særtilfelle krever anvendelse av tekniske regler som ikke omfattes av den relevante TSIen. Denne listen skal meldes enten: – hver gang den blir endret, eller – etter at unntaket er meldt, eller – etter offentliggjøring av vedkommende TSI. Når det gjelder nasjonale tekniske regler skal Statens jernbanetilsyn eller den Statens jernbanetilsyn utpeker gjennomføre verifisering etter framgangsmåten beskrevet i § 16. § 16. Framgangsmåte for utferdigelse av EF-verifiseringserklæringen Søker skal be et teknisk kontrollorgan om å iverksette framgangsmåten for EF-verifisering som omhandlet i vedlegg VI. Søker kan være oppdragsgiveren eller produsenten, eller deres godkjente representant i EØS-området. Oppgavene til det tekniske kontrollorganet som er ansvarlig for EF-verifiseringen av et delsystem, skal begynne med prosjekteringsfasen og omfatte hele produksjonsfasen fram til godkjenningsfasen før delsystemet tas i bruk. De skal også omfatte verifisering av det aktuelle delsystemets grensesnitt mot det systemet det skal integreres i, basert på de tilgjengelige opplysningene i den relevante TSIen og i registrene fastsatt i § 33 og § 34. Det tekniske kontrollorganet har ansvar for sammenstillingen av den tekniske dokumentasjonen som skal følge EF-verifiseringserklæringen. Denne tekniske dokumentasjonen skal inneholde alle nødvendige dokumenter om delsystemets egenskaper og eventuelt all dokumentasjon som bekrefter samtrafikkomponentenes samsvar. De skal også omfatte alle relevante opplysninger om bruksvilkår og -begrensninger, ettersyn, løpende eller periodisk overvåking, justering og vedlikehold. Det tekniske kontrollorganet kan utstede midlertidige verifiseringserklæringer for å dekke visse trinn i verifiseringsframgangsmåten eller visse deler av delsystemet. I et slikt tilfelle får framgangsmåten fastsatt i vedlegg VI anvendelse. Dersom de relevante TSIene tillater det, kan det tekniske kontrollorganet utstede samsvarssertifikat for en serie delsystemer eller visse deler av disse delsystemene. § 17. Delsystemer som ikke oppfyller de grunnleggende krav Dersom Statens jernbanetilsyn fastslår at et strukturelt delsystem som er omfattet av EF-verifiseringserklæringen og fulgt av den tekniske dokumentasjonen, ikke fullt ut er i overensstemmelse med forskriften her, og særlig ikke oppfyller de grunnleggende kravene, jf. vedlegg III, kan tilsynet anmode om at det blir foretatt ytterligere kontroller. Statens jernbanetilsyn skal umiddelbart underrette EFTAs overvåkingsorgan om ytterligere kontroller det er anmodet om, og gi en begrunnelse for dette. Statens jernbanetilsyn skal oppgi om unnlatelsen av å overholde forskriften her, skyldes: a) manglende overholdelse av de grunnleggende kravene, b) manglende overholdelse av en TSI, c) ikke korrekt anvendelse av en TSI, eller d) at en TSI er utilstrekkelig. § 18. Ibruktaking av eksisterende delsystemer etter fornyelse eller oppgradering Ved fornyelse eller oppgradering skal oppdragsgiveren eller produsenten oversende dokumentasjon som beskriver prosjektet til Statens jernbanetilsyn. Statens jernbanetilsyn skal gjennomgå dokumentasjonen og skal, idet det tas hensyn til den gjennomføringsstrategi som angis i den relevante TSIen, avgjøre hvorvidt arbeidets omfang betyr at det er nødvendig med en ny tillatelse til ibruktaking i henhold til forskriften her. Slik ny tillatelse til ibruktaking skal kreves når det allmenne sikkerhetsnivået til vedkommende delsystem kan påvirkes negativt av det planlagte arbeidet. Dersom det er behov for en ny tillatelse, skal Statens jernbanetilsyn bestemme i hvilket omfang TSIene skal få anvendelse på prosjektet. Statens jernbanetilsyn skal fatte sin beslutning senest fire måneder etter at søkeren har innlevert komplett dokumentasjon. Når det kreves en ny tillatelse og dersom TSIen ikke er anvendt fullt ut, skal Statens jernbanetilsyn melde følgende opplysninger til EFTAs overvåkingsorgan: – grunnen til at TSIen ikke er anvendt fullt ut, – de tekniske egenskapene som får anvendelse istedenfor TSIen, – at Statens jernbanetilsyn gjennomfører verifisering etter § 16. 16. juni Nr. 820 2010 1318 Norsk Lovtidend
Kapittel V. Kjøretøy § 19. Tillatelse til ibruktaking av kjøretøy Statens jernbanetilsyn skal gi tillatelse til ibruktaking av et kjøretøy før det benyttes på jernbanenettet. Et kjøretøy som er i overensstemmelse med de relevante TSIene, skal ha tillatelse i samsvar med § 20 – § 24. Et kjøretøy som ikke er i overensstemmelse med de relevante TSIene, skal ha tillatelse i samsvar med § 25 – § 27. Et kjøretøy som er i overensstemmelse med en godkjent type, har tillatelse i samsvar med § 28. En tillatelse gitt av en EØS-stat skal være gyldig i hele EØS-området, men uten at dette berører bestemmelsene i § 21 – § 24 og § 27 og § 28 vedrørende ytterligere tillatelser. Søkeren kan innen en periode på én måned regnet fra mottak av et vedtak som nekter ibruktaking av et kjøretøy, anmode om at Statens jernbanetilsyn gjennomgår vedtaket på nytt. Statens jernbanetilsyn skal deretter innen to måneder etter mottak av klagen opprettholde eller omgjøre sitt vedtak. I mangel av et vedtak av Statens jernbanetilsyn innenfor fristene i § 24 og § 27, skal ibruktaking av vedkommende kjøretøy anses for å være tillatt etter en periode på tre måneder fra utløpet av disse tidsfristene. En slik tillatelse er bare gyldig på det nasjonale jernbanenettet. Når Statens jernbanetilsyn har til hensikt å trekke tilbake en tillatelse til ibruktaking som den selv har gitt eller en tillatelse etter forrige ledd, skal framgangsmåten for revisjon av sikkerhetssertifikater omhandlet i lisensforskriften følges. Når det gjelder kjøretøy som er i trafikk mellom en EØS-stat og en tredjestat, på et jernbanenett hvis sporvidde er forskjellig fra sporvidden til hovedjernbanenettet i EØS-området og som det kan gis unntak for i samsvar med artikkel 9 nr. 5 i direktiv 2008/57/EF eller som er underlagt særtilfeller, kan de nasjonale reglene omhandlet i § 20 og § 25 omfatte internasjonale avtaler i den utstrekning disse er forenlige med EØS-avtalen. Tillatelser til ibruktaking som er gitt før 19. juli 2008, herunder tillatelser gitt i henhold til internasjonale avtaler, særlig RIC («Regolamento Internazionale Carrozze») og RIV («Regolamento Internazionale Veicoli»), skal fortsatt være gyldige i samsvar med vilkårene i tillatelsene. Denne bestemmelsen har forrang foran § 20 – § 28. Statens jernbanetilsyn kan gi tillatelse til ibruktaking av en serie av kjøretøy. For dette formål skal Statens jernbanetilsyn underrette søkeren om hvilken fremgangsmåte som skal benyttes. Tillatelser til ibruktaking gitt i samsvar med denne bestemmelsen skal ikke berøre andre vilkår som er pålagt jernbaneforetak og infrastrukturforvaltninger for drift av slike kjøretøy i lovgivningen ellers. § 20. Første tillatelse til ibruktaking av kjøretøy som er i samsvar med TSIer Denne bestemmelsen får anvendelse på kjøretøy som er i samsvar med alle relevante TSIer som er trådt i kraft på tidspunktet for ibruktaking. Den første tillatelsen skal gis av Statens jernbanetilsyn på følgende måte: a) Der alle strukturelle delsystemer i et kjøretøy har tillatelse i overensstemmelse med bestemmelsene i kapittel IV, skal tillatelsen gis uten ytterligere undersøkelser. b) For kjøretøy som har alle nødvendig EF-verifiseringserklæringer som fastsatt i § 16 kan Statens jernbanetilsyn bare kontrollere: – teknisk forenlighet mellom kjøretøyets relevante delsystemer og sikker integrering av disse i samsvar med § 13 annet ledd, – teknisk forenlighet mellom kjøretøyet og jernbanenettet, – nasjonale regler som får anvendelse på åpne punkter i relevante TSIer, – nasjonale regler som får anvendelse på de særtilfeller som er identifisert i relevante TSIer. § 21. Ytterligere tillatelser til ibruktaking av kjøretøy som er i samsvar med TSIer Kjøretøy som fullt ut overholder TSIer som omfatter alle forhold ved de relevante delsystemene uten særtilfeller og uten åpne punkter strengt knyttet til teknisk forenlighet mellom kjøretøy og jernbanenett, trenger ikke ytterligere tillatelser i Norge så lenge infrastrukturen den skal trafikkere er i samsvar med TSIene eller under de vilkår som er spesifisert i de relevante TSIene. Kjøretøy med tillatelse til ibruktaking i en annen EØS-stat som tilsvarer bestemmelsen i § 20 og som ikke omfattes av første ledd, må ha tillatelse til ibruktaking i Norge i henhold til § 22. § 22. Søknad om ytterligere tillatelser til ibruktaking av kjøretøy som er i samsvar med TSIer Søkeren skal legge fram dokumentasjon for Statens jernbanetilsyn vedrørende kjøretøy eller type kjøretøy samt kjøretøyets eller typen kjøretøys tiltenkte bruk på jernbanenettet. Dokumentasjonen skal inneholde følgende opplysninger: a) Dokumentasjon på at kjøretøyet har tillatelse til ibruktaking i en annen EØS-stat som tilsvarer bestemmelsen i § 20. b) En kopi av den tekniske dokumentasjonen som omhandlet i vedlegg VI. For kjøretøy utstyrt med dataregistreringsutstyr skal informasjonen omfatte datainnsamlingsprosedyre som tillater lesing og evaluering, så lenge denne informasjonen ikke er harmonisert av den relevante TSIen. c) Registreringer som viser kjøretøyets vedlikeholdshistorikk og, der dette er relevant, tekniske endringer som er foretatt etter tillatelsen. 16. juni Nr. 820 2010 1319 Norsk Lovtidend
d) Dokumentasjon på tekniske og driftsmessige egenskaper som viser at kjøretøyet er forenlig med infrastrukturene og faste installasjoner, herunder klimatiske forhold, energiforsyningssystem, system for styring, kontroll og signalering, sporvidde og infrastrukturens lasteprofiler, største tillatte aksellast og andre begrensninger på jernbanenettet. § 23. Behandling av søknader etter § 22 For tillatelser for kjøretøy nevnt i § 21 annet ledd kan Statens jernbanetilsyn bare kontrollere: – teknisk forenlighet (kompatibilitet) mellom kjøretøyet og jernbanenettet, – de nasjonale reglene som får anvendelse på åpne punkter i TSIene som er nødvendig for å sikre slik forenlighet, – de nasjonale reglene som får anvendelse på de særlige tilfellene som er identifisert i de relevante TSIene. Statens jernbanetilsyn kan anmode om ytterligere informasjon, at det utføres risikoanalyser i samsvar med den felles sikkerhetsmetodikken eller at det utføres tester på jernbanenettet for å verifisere kriteriene omhandlet i første ledd. Etter at referansedokumentet nevnt i direktiv 2008/57/EF artikkel 27 er tatt i bruk, kan Statens jernbanetilsyn kan bare utføre slik verifisering på grunnlag av de nasjonale reglene knyttet til gruppe B eller C i vedlegg VII. Statens jernbanetilsyn skal definere, etter samråd med søkeren, virkeområdet for og innholdet i tilleggsinformasjonen, risikoanalysene og testene det anmodes om. Infrastrukturforvalter, i samråd med søkeren, skal sikre at alle tester finner sted innen tre måneder etter søkerens anmodning. Der dette er hensiktsmessig skal Statens jernbanetilsyn treffe tiltak for å påse at testene finner sted. § 24. Frister for behandling av søknader etter § 22 Søknader om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy etter § 22 skal avgjøres så snart som mulig og senest: a) to måneder etter framleggingen av dokumentasjonen omhandlet i § 22, b) der dette er relevant, en måned etter framleggingen av eventuell tilleggsinformasjon etter § 23 annet ledd, c) der dette er relevant, en måned etter framleggingen av resultatene av eventuelle tester etter § 23 annet ledd. § 25. Første tillatelse til å ta i bruk kjøretøy som ikke er i overensstemmelse med TSIer Denne bestemmelsen gjelder kjøretøy som ikke er i overensstemmelse med alle relevante TSIer som er trådt i kraft på tidspunktet for ibruktaking, herunder kjøretøy underlagt unntak etter § 8, eller der en betydelig del av de grunnleggende kravene ikke er fastsatt i en eller flere TSIer. Den første tillatelsen skal gis av Statens jernbanetilsyn på følgende måte: – For de tekniske forholdene som omfattes av en TSI får framgangsmåten for EF-verifisering i § 16 anvendelse. – For de andre tekniske forholdene får relevante nasjonale regler anvendelse. § 26. Ytterligere tillatelser til ibruktaking av kjøretøy som ikke er i overensstemmelse med TSIer Kjøretøy med tillatelse til ibruktaking i annen EØS-stat og som ikke er i overensstemmelse med TSIer må ha tillatelse i Norge. Ved søknad om tillatelse etter første ledd skal søkeren legge fram følgende: a) Dokumentasjon på at kjøretøyet har tillatelse til ibruktaking i en annen EØS-stat, sammen med dokumentasjon av den framgangsmåte som er fulgt for å vise at kjøretøyet var i overensstemmelse med gjeldende sikkerhetskrav, herunder opplysninger om gjeldende unntak. b) Tekniske opplysninger, vedlikeholdsprogrammer og driftsparametre. For kjøretøy utstyrt med dataregistreringsutstyr skal informasjonen omfatte opplysninger om datainnsamlingsprosedyre som tillater lesing og evaluering, som fastlagt i jernbaneundersøkelsesloven § 9. c) Registreringer som viser kjøretøyets tidligere drift, vedlikehold og eventuelle tekniske endringer som er foretatt etter at tillatelsen ble gitt. d) Dokumentasjon på tekniske og driftsmessige parametre som viser at kjøretøy er forenlig med infrastruktur og faste installasjoner, herunder klimatiske forhold, energiforsyningssystem, system for styring, kontroll og signalering, sporvidde og infrastrukturens lasteprofiler, største tillatte aksellast og andre begrensninger på jernbanenettet. Statens jernbanetilsyn kan ikke stille spørsmål ved opplysningene omhandlet i annet ledd bokstav a) og b). Dette gjelder ikke hvis Statens jernbanetilsyn kan sannsynliggjøre at det foreligger en vesentlig sikkerhetsrisiko, med mindre de grunnleggende kravene i vedlegg III er oppfylt. Etter at referansedokumentet nevnt i direktiv 2008/57/EF artikkel 27 er tatt i bruk kan Statens jernbanetilsyn i denne sammenheng ikke påberope seg noen regel knyttet til gruppe A i vedlegg VII. Statens jernbanetilsyn kan anmode om ytterligere informasjon, at det utføres risikoanalyser i samsvar med den felles sikkerhetsmetodikken eller at det utføres tester på jernbanenettet for å verifisere at opplysningene i annet ledd bokstav c og d er i overensstemmelse med nasjonale regler. Etter at referansedokumentet nevnt i direktiv 2008/57/EF artikkel 27 er tatt i bruk kan Statens jernbanetilsyn bare utføre slik verifisering på grunnlag av de nasjonale reglene knyttet til gruppe B eller C i vedlegg VII til forskriften her. Statens jernbanetilsyn skal definere, etter samråd med søkeren, virkeområdet for og innholdet i tilleggsinformasjonen, risikoanalysene og testene det anmodes om. Infrastrukturforvalter, i samråd med søkeren, skal sikre at alle tester finner sted innen tre måneder etter søkerens anmodning. Der dette er hensiktsmessig skal Statens jernbanetilsyn treffe tiltak for å påse at testene finner sted. 16. juni Nr. 820 2010 1320 Norsk Lovtidend
§ 27. Frister for behandling av søknader etter § 26 Søknader om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy etter § 26, skal avgjøres så snart som mulig og senest: a) fire måneder etter framleggingen av dokumentasjonen omhandlet i § 26 annet ledd, b) der dette er relevant, to måneder etter framleggingen av eventuell tilleggsinformasjon eller risikoanalyser etter § 26 fjerde ledd, c) der dette er relevant, to måneder etter framleggingen av resultatene av eventuelle tester etter § 26 fjerde ledd. § 28. Tillatelse til ibruktaking av typer kjøretøy Statens jernbanetilsyn kan gi tillatelse til ibruktaking av typer kjøretøy. I forbindelse med at et kjøretøy får tillatelse til ibruktaking gis det samtidig tillatelse til typen kjøretøy. Et kjøretøy som er i overensstemmelse med en type som allerede har tillatelse i en EØS-stat, skal få tillatelse av Statens jernbanetilsyn på grunnlag av en samsvarserklæring for denne typen lagt fram av søkeren uten ytterligere kontroll. Dersom relevante bestemmelser i TSIene og nasjonale regler som en type kjøretøy ble gitt tillatelse på grunnlag av senere er endret, skal Statens jernbanetilsyn avgjøre om tillatelser av typen kjøretøy som allerede er gitt, fremdeles skal gjelde eller må fornyes. Kriteriene som Statens jernbanetilsyn kontrollerer i tilfelle av en fornyet tillatelse av typen kjøretøy, kan bare gjelde de endrede reglene. Fornyelse av tillatelsen påvirker ikke tillatelser av kjøretøy som allerede er gitt på grunnlag av tidligere tillatte typer. Typesamsvarserklæringen skal fastsettes i samsvar med: a) for kjøretøy som er i overensstemmelse med TSIene, verifiseringsframgangsmåtene i de relevante TSIene, b) for kjøretøy som ikke er i overensstemmelse med TSIene, verifiseringsframgangsmåtene definert i modul D eller E i beslutning 93/465/EØF. Søkeren kan søke om tillatelse til å ta i bruk en type kjøretøy i flere EØS-stater samtidig. I slike tilfeller skal Statens jernbanetilsyn samarbeide med de andre nasjonale sikkerhetsmyndighetene med sikte på å forenkle framgangsmåten og gjøre de administrative bestrebelsene minst mulig. Tillatelsene skal registreres i det europeiske registeret over tillatte typer kjøretøy omhandlet i § 33. Dette registeret skal angi i hvilken eller hvilke EØS-stater en type kjøretøy har tillatelse. § 29. Klassifisering av nasjonale regler For å legge forholdene til rette for framgangsmåten for tillatelse til ibruktaking av kjøretøy omhandlet i § 27, skal nasjonale regler kryssrefereres og klassifiseres i henhold til vedlegg VII. Kapittel VI. Teknisk kontrollorgan § 30. Teknisk kontrollorgan Statens jernbanetilsyn skal anvende kriteriene fastsatt i vedlegg VIII ved utpeking av tekniske kontrollorgan. Søkere som oppfyller vurderingskriteriene fastsatt i de relevante europeiske standardene, skal antas å oppfylle disse kriteriene. Statens jernbanetilsyn skal tilbakekalle vedtak om utpeking av et teknisk kontrollorgan som ikke lenger oppfyller kriteriene omhandlet i vedlegg VIII. Statens jernbanetilsyn skal umiddelbart underrette EFTAs overvåkingsorgan og de øvrige EØS-landene om dette. Dersom Statens jernbanetilsyn anser at et teknisk kontrollorgan utpekt av en annen EØS-stat ikke oppfyller kriteriene omhandlet i vedlegg VIII, skal tilsynet underrette EFTAs overvåkingsorgan om dette. Kapittel VII. Registre over infrastruktur og kjøretøy § 31. Nummereringssystem for kjøretøy Alle kjøretøy som er tatt i bruk i EØS-områdets jernbanesystem skal bære et europeisk kjøretøynummer (EVN) som blir tilordnet når den første tillatelsen for ibruktaking blir gitt. Et kjøretøy skal bare få tilordnet et EVN én gang, med mindre noe annet er angitt i TSIen for drift og trafikkstyring. Innehaveren av den første tillatelsen er ansvarlig for å merke kjøretøyet med EVN. Kjøretøy som er i trafikk eller er ment å settes i trafikk fra eller til tredjestater hvis sporvidde er forskjellig fra sporvidden i EØS-området kan identifiseres med et annet kodesystem. § 32. Nasjonale kjøretøyregistre Statens jernbanetilsyn skal ha et oppdatert register over kjøretøy med tillatelse til ibruktaking i Norge. Dette registeret skal oppfylle følgende kriterier: a) det skal overholde de felles spesifikasjonene omhandlet i annet ledd, b) det skal være tilgjengelig for sikkerhetsmyndigheter og undersøkelsesorganer utpekt i artikkel 16 og 21 i direktiv 2004/49/EF. Det skal også gjøres tilgjengelig, som svar på en berettiget anmodning, for den reguleringsmyndighet som er utpekt i artikkel 30 i direktiv 2001/14/EF, og for Byrået, jernbaneforetak og infrastrukturforvaltninger, samt for de som registrerer kjøretøy eller er identifisert i registeret. For hvert kjøretøy skal registeret inneholde minst følgende opplysninger: a) europeisk kjøretøynummer (EVN), b) henvisninger til EF-verifiseringserklæringen og det utstedende organ, 16. juni Nr. 820 2010 1321 Norsk Lovtidend
c) henvisninger til det europeiske registeret over tillatte typer kjøretøy som omhandlet i § 33, d) identifisering av eieren og innehaveren av kjøretøyet, e) restriksjoner på bruken av kjøretøyet, f) enheten med ansvar for vedlikehold. Registreringsinnehaveren skal umiddelbart melde fra om alle endringer av de opplysninger som er registrert i det nasjonale kjøretøyregisteret, om destruering av et kjøretøy eller om en beslutning om ikke lenger å registrere et kjøretøy, til Statens jernbanetilsyn og eventuelt myndighetene i andre EØS-stater der kjøretøyet har tillatelse. Så lenge de nasjonale kjøretøyregistre ikke er koplet sammen, skal hver enkelt EØS-stat oppdatere sitt register med de endringene som en annen EØS-stat foretar i sitt eget register med hensyn til opplysningene nevnt i forrige ledd. Når det gjelder kjøretøy som er tatt i bruk for første gang i en tredjestat og har fått tillatelse i en EØS-stat for ibruktaking på dens territorium, skal vedkommende EØS-stat påse at de opplysningene som er oppført i annet ledd bokstav d) til f) kan hentes ut via det nasjonale kjøretøyregisteret. Opplysninger omhandlet i annet ledd bokstav f) kan erstattes med sikkerhetskritiske opplysninger knyttet til vedlikeholdsplanen. § 33. Europeisk register over tillatte typer kjøretøy Byrået skal innføre og opprettholde et register over typer kjøretøy som har tillatelse til ibruktaking i jernbanenettet i EØS-området. Dette registeret skal oppfylle følgende kriterier: a) det skal være offentlig og elektronisk tilgjengelig, b) det skal overholde de felles spesifikasjonene vedtatt i samsvar med direktiv 2008/57/EF, artikkel 34 nr. 4, c) det skal være koplet til alle nasjonale kjøretøyregistre. Dette registeret skal omfatte følgende detaljopplysninger for hver type kjøretøy: a) de tekniske egenskapene til typen kjøretøy, som definert i de relevante TSIene, b) produsentens navn, c) datoene for, henvisningene til og EØS-statene som har gitt tillatelse til ibruktaking av denne typen kjøretøy, herunder eventuelle restriksjoner eller tilbakekallinger. Statens jernbanetilsyn skal underrette Byrået når tillatelse til ibruktaking av en type kjøretøy blir gitt, endret, suspendert eller tilbakekalt. § 34. Register over infrastruktur Statens jernbanetilsyn skal påse at et register over infrastruktur blir offentliggjort og oppdatert på grunnlag av den revisjonssyklusen som er omhandlet i direktiv 2008/57/EF artikkel 35 nr. 2. Dette registeret skal angi hovedegenskapene for hvert aktuelle delsystem eller del av et delsystem (f.eks. grunnleggende parametrer), og deres sammenheng med de egenskapene som er fastsatt i henhold til de relevante TSIene. For dette formål skal hver TSI angi nøyaktig hvilke opplysninger som skal tas med i registeret over infrastruktur. Kapittel VIII. Sluttbestemmelser § 35. Referansesystem Statens jernbanetilsyn skal underrette EFTAs overvåkingsorgan dersom tilsynet har til hensikt å vedta nasjonale bestemmelser eller godta utvikling av prosjekter som avviker fra referansesystemet nevnt i direktiv 2008/57/EF artikkel 36. § 36. Generelle saksbehandlingsregler Dersom ikke annet er særskilt bestemt i forskriften her gjelder forvaltningslovens saksbehandlingsregler. § 37. Gebyrer Departementet kan gi forskrift om gebyrer for kontrolltiltak. § 38. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 19. juli 2010. Samtidig oppheves forskrift 10. april 2006 nr. 410 om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog (høyhastighetsforskriften) og forskrift 10. april 2006 nr. 411 om samtrafikkevnen i det konvensjonelle jernbanesystemet (samtrafikkforskriften). Samtidig gjelder forskrifter som er gitt med hjemmel i samtrafikkforskriften og høyhastighetsforskriften inntil de endres eller oppheves.
Vedlegg I. Virkeområde 1. Det transeuropeiske jernbanesystemet for konvensjonelle tog 1.1. Jernbanenett Nettet til det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog skal være det nettet av jernbanelinjer for konvensjonelle tog i det transeuropeiske transportnettet som er angitt i vedtak 1692/96/EF av 23. juli 1996 om fellesskapsretningslinjer for utviklingen av et transporteuropeisk transportnett, eller oppført i eventuelle ajourføringer av nevnte vedtak som følge av revisjonen omhandlet i vedtakets artikkel 21, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 38/1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport). 16. juni Nr. 820 2010 1322 Norsk Lovtidend
Den norske delen av det transeuropeiske konvensjonelle jernbanenettet omfatter følgende linjer: – Østfoldbanen (Oslo–Moss–Kornsjø) – Vestfoldbanen (Oslo–Drammen–Skien) – Bratsbergbanen (Nordagutu–Skien) – Kongsvingerbanen (Oslo–Kongsvinger–Charlottenberg) – Sørlandsbanen (Oslo–Hokksund–Stavanger) – Bergensbanen (Oslo–Hokksund–Hønefoss–Bergen) (Oslo–Roa–Hønefoss) – Dovrebanen (Oslo–Dombås–Trondheim) – Meråkerbanen (Trondheim–Storlien) – Nordlandsbanen (Trondheim–Bodø) – Ofotbanen (Narvik–Vassijaure). Dette jernbanenettet omfatter trafikkstyrings-, posisjonerings- og navigeringssystemer, tekniske anlegg for databehandling og telekommunikasjon beregnet på person- og godstrafikk med langdistansetog på jernbanenettet, med henblikk på å oppnå sikker og enhetlig drift av jernbanenettet og en effektiv trafikkstyring. 1.2. Kjøretøy Det transeuropeiske jernbanesystemet for konvensjonelle tog skal omfatte alle de kjøretøy som med sannsynlighet vil trafikkere hele eller deler av det transeuropeiske jernbanenettet for konvensjonelle tog, herunder: – trekkraftkjøretøy, – passasjervogner, – godsvogner, herunder kjøretøy til transport av lastebiler, – mobilt jernbaneutstyr for bygging og vedlikehold av infrastruktur. 2. Det transeuropeiske jernbanesystemet for høyhastighetstog 2.1. Jernbanenett Nettet til det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog skal være det nettet av jernbanelinjer for høyhastighetstog i det transeuropeiske transportnettet som er angitt i vedtak 1692/96/EF av 23. juli 1996 om fellesskapsretningslinjer for utviklingen av et transeuropeisk transportnett, eller oppført i eventuelle ajourføringer av nevnte vedtak som følger av revisjonen omhandlet i vedtakets artikkel 21, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 38/1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport). Høyhastighetslinjene skal omfatte: – jernbanelinjer som er særskilt bygd for høyhastighetstog, utstyrt for alminnelige hastigheter lik eller høyere enn 250 km/t, – jernbanelinjer som er særskilt opprustet for høyhastighetstog, utstyrt for hastigheter på omkring 200 km/t, – jernbanelinjer som er særskilt opprustet for høyhastighetstrafikk, og som har særtrekk på grunn av topografiske eller overflatemessige begrensninger eller beliggenhet i byområder, der hastigheten må tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Denne kategorien omfatter også sammenkoplede linjer mellom jernbanenettene for høyhastighetstog og konvensjonelle tog, linjer gjennom stasjoner, tilganger til terminaler, depoter, osv. som trafikkeres i konvensjonell hastighet av rullende materiell for høyhastighetstog. Dette jernbanenettet omfatter trafikkstyrings-, posisjonerings- og navigeringssystemer, tekniske anlegg for databehandling og telekommunikasjon beregnet på trafikktjenester på disse linjene, med henblikk på å sikre sikker og enhetlig drift av jernbanenettet og en effektiv trafikkstyring. 2.2. Kjøretøy Det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog skal omfatte kjøretøy beregnet på å kjøre: – enten ved hastigheter på minst 250 km/t på linjer særskilt bygd for høy hastighet der det under egnede forhold skal kunne oppnås drift ved hastigheter på over 300 km/t, – eller ved hastigheter på omkring 200 km/t på linjene i avsnitt 2.1, der dette er forenlig med ytelsesnivået til disse linjene. I tillegg skal kjøretøy beregnet på å kjøre med en høyeste hastighet på under 200 km/t som med sannsynlighet vil trafikkere hele eller deler av det transeuropeiske jernbanenettet for høyhastighetstog, der dette er forenlig med ytelsesnivåene til dette jernbanenettet, oppfylle kravene som sikrer sikker drift av dette jernbanenettet. For dette formål skal TSIene for konvensjonelle kjøretøy også angi krav for sikker drift av konvensjonelle kjøretøy på høyhastighetsnett.
Vedlegg II. Delsystemer 1. Liste over delsystemer For denne forskriftens formål kan jernbanesystemet inndeles i følgende delsystemer: a) strukturbetingede områder: infrastruktur, energi, 16. juni Nr. 820 2010 1323 Norsk Lovtidend
styring, kontroll og signal, rullende materiell, b) funksjonsbetingede områder: trafikkstyring og drift, vedlikehold, telematikkapplikasjoner for person- og godstrafikk. 2. Beskrivelse av delsystemene Byrået skal, for hvert delsystem eller hver del av et delsystem, legge fram et forslag til liste over komponenter og forhold knyttet til samtrafikkevne i forbindelse med utarbeiding av utkast til relevante TSIer. Uten at det skal foregripe valget av forhold og komponenter knyttet til samtrafikkevne eller i hvilken rekkefølge disse vil bli underlagt TSIer, skal delsystemene særlig omfatte følgende: 2.1. Infrastruktur Spor, sporveksler, byggverk (broer, tunneler osv.), infrastruktur knyttet til jernbanestasjoner (plattformer, ganganlegg, herunder anlegg som er tilpasset bevegelseshemmedes behov osv.), sikkerhets- og verneutstyr. 2.2. Energi Elektrisitetsforsyningssystemet, herunder luftledninger og deler av utstyret for måling av elektrisitetsforbruk om bord i toget. 2.3. Styring, kontroll og signal Alt utstyr som er nødvendig for å kunne garantere sikkerhet og for å kunne styre og kontrollere bevegelsene til tog som har tillatelse til å trafikkere jernbanenettet. 2.4. Drift og trafikkstyring Framgangsmåter og tilhørende utstyr som muliggjør helhetlig drift av de ulike strukturelle delsystemene, både under normal og redusert drift, herunder særlig opplæring og framføring av tog, trafikkplanlegging og - styring. De faglige kvalifikasjonene som kan kreves for å kunne yte trafikktjenester over landegrensene. 2.5. Telematikkapplikasjoner Dette delsystemet omfatter to elementer: a) Applikasjoner for persontrafikk, herunder systemer som gir informasjon til reisende før og under reisen, reservasjons- og betalingssystemer, bagasjehåndtering og styring av forbindelser mellom tog og med andre transportmidler, b) applikasjoner for godstransport, herunder informasjonssystemer (sanntidsovervåkning av gods og tog), skifte- og tildelingssystemer, reservasjons-, betalings- og faktureringssystemer, styring av forbindelser med andre transportmidler og produksjon av elektroniske følgedokumenter. 2.6. Rullende materiell Struktur, styrings- og kontrollsystem for alt utstyr i toget, strømavtakerinnretninger, trekkraft- og energiomformingsutstyr, bremseanlegg, koplinger, løpeverk, dører, grensesnitt mellom menneske og maskin (fører, togpersonale og passasjerer, herunder tilpasning til bevegelseshemmedes behov), passive eller aktive sikkerhetsinnretninger og utstyr for passasjerenes og togpersonalets helse. 2.7. Vedlikehold De framgangsmåter, tilhørende utstyr, logistikkanlegg for vedlikeholdsarbeid, og reservelagre som muliggjør obligatorisk utbedrende og forebyggende vedlikehold for å sikre samtrafikkevnen til jernbanesystemet og garantere det nødvendige ytelsesnivået.
Vedlegg III. Grunnleggende krav 1. Generelle krav 1.1. Sikkerhet 1.1.1. Utforming, bygging eller montering, vedlikehold og kontroll av sikkerhetskritiske komponenter, særlig komponenter som medvirker ved togtrafikken, skal garantere sikkerheten på det nivået som tilsvarer de mål som er fastsatt for jernbanenettet, også under nærmere spesifiserte sviktende forhold. 1.1.2. Parametrene for kontakten mellom hjul og skinner skal oppfylle de kravene til kjørestabilitet som er nødvendige for å garantere sikker trafikk ved høyeste tillatte hastighet. Parametrene for bremseutstyr må kunne garantere at det er mulig å stanse innen en gitt bremsestrekning ved høyeste tillatte hastighet. 1.1.3. De anvendte komponentene skal kunne motstå alle vanlige eller uvanlige spesifiserte påkjenninger under hele sin brukstid. Det skal med egnede midler sørges for at enhver uforutsett svikt får begrenset innvirkning på sikkerheten. 1.1.4. Ved konstruksjon av faste anlegg og rullende materiell og valg av materialer må det tas sikte på å begrense utvikling, spredning og skadevirkninger av ild og røyk i tilfelle brann. 1.1.5. Alle innretninger som er beregnet på å bli betjent av brukere, skal være slik konstruert at innretningene er ufarlige å bruke, og ikke kunne medføre noen risiko for brukernes helse og 16. juni Nr. 820 2010 1324 Norsk Lovtidend
sikkerhet når de brukes på en forutsigbar måte, selv om denne er i strid med oppslåtte anvisninger for bruk. 1.2. Pålitelighet og tilgjengelighet Tilsyn med og vedlikehold av faste eller bevegelige komponenter som er involvert i togbevegelser, skal organiseres, utføres og uttrykkes på en slik måte at komponentene kan opprettholde sin funksjonsevne under de angitte forholdene. 1.3. Helse 1.3.1. Materialer som i kraft av den måten de brukes på, kan utgjøre en helsefare for dem som har adgang til dem, må ikke brukes i tog og jernbaneinfrastrukturer. 1.3.2. Slike materialer skal velges, behandles og brukes på en slik måte at utslipp av skadelig og farlig røyk eller gass begrenses, særlig i tilfelle brann. 1.4. Miljøvern 1.4.1. Miljøvirkningene ved bygging og drift av jernbanesystemet skal vurderes og tas i betraktning ved utforming av systemet, i samsvar med gjeldende bestemmelser. 1.4.2. Materialene som brukes i tog og infrastrukturer skal hindre utslipp av damper eller gasser som er skadelige og farlige for miljøet, særlig i tilfelle brann. 1.4.3. Det rullende materiellet og energiforsyningssystemene skal konstrueres og framstilles på en slik måte at de er elektromagnetisk forenlige med anlegg og utstyr samt med private eller offentlige nett der det er risiko for interferens. 1.4.4. Ved driften av jernbanesystemet må gjeldende regler for støyplager overholdes. 1.4.5. Driften av jernbanesystemet skal, når det vedlikeholdes som normalt, ikke forårsake et vibrasjonsnivå i grunnen som er uakseptabelt for virksomheter og omgivelser nær infrastrukturen. 1.5. Teknisk forenlighet De tekniske egenskapene til infrastrukturen og faste anlegg skal være innbyrdes forenlige og forenlige med de tekniske egenskapene til tog som skal brukes på jernbanesystemet. Dersom det på visse strekningsavsnitt på jernbanenettet viser seg å være vanskelig å ta hensyn til disse egenskapene, kan det iverksettes midlertidige løsninger som sikrer framtidig forenlighet. 2. Særskilte krav for de enkelte delsystemene 2.1. Infrastruktur 2.1.1. Sikkerhet Det skal treffes egnede tiltak for å forhindre adgang til eller uønsket inntrenging i anleggene. Det skal treffes tiltak for å begrense farer for personer, særlig når tog passerer stasjonene. Infrastruktur der publikum har adgang, skal konstrueres og bygges på en slik måte at fare for personers sikkerhet begrenses (stabilitet, brann, atkomst, evakuering, perronger osv.). Det skal fastsettes egnede bestemmelser for å ta hensyn til de særskilte sikkerhetsforholdene i svært lange tunneler og viadukter. 2.2. Energi 2.2.1. Sikkerhet Driften av energiforsyningssystemene skal ikke svekke sikkerheten, verken for tog eller personer (brukere, driftspersonell, beboere langs jernbanelinjen og tredjemenn). 2.2.2. Miljøvern Driften av energiforsyningssystemene, både for elektrisitet og for termisk energi, skal ikke gi miljøbelastninger utover de spesifiserte grensene. 2.2.3. Teknisk forenlighet Systemer for forsyning av termisk energi eller elektrisitet skal: – gjøre det mulig for togene å oppnå de spesifiserte nivåene for yteevne, – når det gjelder strømforsyningssystemer, være kompatible med strømavtakerne som togene er utstyrt med. 2.3. Styring, kontroll og signal 2.3.1. Sikkerhet Anlegg og framgangsmåter for styring, kontroll og signal som skal brukes, skal gi mulighet for togtrafikk med et sikkerhetsnivå som tilsvarer de mål som er fastsatt for jernbanenettet. Systemer for styring, kontroll og signal skal fortsatt tillate sikker trafikk med tog som har tillatelse til å kjøre under særskilte forhold med driftsforstyrrelser. 2.3.2. Teknisk forenlighet All ny infrastruktur og alt nytt rullende materiell framstilt eller utviklet etter at forenlige systemer for styring, kontroll og signal er tatt i bruk, skal tilpasses slik at de kan brukes sammen med disse systemene. Utstyr for styring, kontroll og signal som monteres i førerhuset, skal tillate normal drift under angitte forhold i hele jernbanesystemet. 16. juni Nr. 820 2010 1325 Norsk Lovtidend
2.4. Rullende materiell 2.4.1. Sikkerhet Det rullende materiellet må være slik konstruert og forbindelsen mellom kjøretøyene være slik utformet at de beskytter områder der passasjerer og førere oppholder seg ved en eventuell kollisjon eller avsporing. Det elektriske utstyret skal ikke svekke driftssikkerheten til anleggene for styring, kontroll og signal. Bremseteknikkene og bremsekreftene må være forenlige med sporenes utforming, de tekniske strukturene og signalsystemene. Av hensyn til personsikkerheten skal det treffes tiltak for å hindre adgangen til spenningsførende komponenter. Ved faresituasjoner må passasjerene ha mulighet til å informere føreren og personellet ha mulighet til å oppnå kontakt med denne. Inngangsdørene må være utstyrt med lukke- og åpningsinnretninger som garanterer passasjerenes sikkerhet. Det skal finnes nødutganger, som skal være merket. Det skal fastsettes egnede bestemmelser for å ta hensyn til de særskilte sikkerhetsforholdene i svært lange tunneler. Det er et absolutt krav at togene er utstyrt med et nødbelysningssystem om bord som har tilstrekkelig styrke og kan benyttes tilstrekkelig lenge. Togene skal være utstyrt med et personvarslingssystem som gjør at togbetjeningen kan gi meldinger til passasjerene. 2.4.2. Pålitelighet og tilgjengelighet Det sentralt viktige utstyret i forbindelse med hjul, trekkraft, bremser samt kontroll- og styringssystemene må være slik utformet at toget i en gitt sviktsituasjon kan fortsette uten skadevirkninger for det utstyr som fortsatt er i drift. 2.4.3. Teknisk forenlighet Det elektriske utstyret skal være forenlig med virkemåten til anlegg for styring, kontroll og signal. Når det gjelder tog med elektrisk trekkraft, skal strømavtakerne ha slike egenskaper at togene kan kjøre med de energiforsyningssystemene som brukes i jernbanesystemet. Det rullende materiellet skal ha slike egenskaper at det kan være i trafikk på alle de jernbanelinjene togene er forventet å trafikkere, idet det tas hensyn til relevante klimatiske forhold. 2.4.4. Kontroll Tog skal være utstyrt med en ferdskriver. De opplysningene som samles inn av denne innretningen og behandlingen av slik informasjon skal være harmonisert. 2.5. Vedlikehold 2.5.1. Helse og sikkerhet De tekniske anleggene og de framgangsmåtene som følges i sentralene, skal sikre sikker drift av delsystemet, og ikke utgjøre noen fare for sikkerhet eller helse. 2.5.2. Miljøvern De tekniske anleggene og de framgangsmåtene som følges i vedlikeholdssentralene, skal ikke overskride de tillatte nivåene for miljøbelastninger. 2.5.3. Teknisk forenlighet Vedlikeholdsanleggene for rullende materiell skal være slik at arbeidsoppgavene i tilknytning til sikkerhet, helse og komfort kan utføres på alt materiell som de er konstruert for. 2.6. Drift og trafikkstyring 2.6.1. Sikkerhet Mer harmoniserte regler når det gjelder drift av jernbanenettet og kvalifikasjoner for lokomotivførerne, togbetjeningen og personalet på kontrollsentralene, skal sikre sikker drift, idet det tas hensyn til de ulike kravene når det gjelder tjenester over landegrensene og innenlandske tjenester. Vedlikeholdstiltakene og hyppigheten av vedlikehold, opplæring og kvalifikasjoner for vedlikeholdspersonale og personale på kontrollsentralene, samt de kvalitetssikringssystemene som berørte driftsansvarlige på kontroll- og vedlikeholdssentraler innfører, skal garantere et høyt sikkerhetsnivå. 2.6.2. Pålitelighet og tilgjengelighet Vedlikeholdstiltakene og hyppigheten av vedlikehold, opplæring og kvalifikasjoner for vedlikeholdspersonale og personale på kontrollsentralene, samt de kvalitetssikringssystemene som berørte driftsansvarlige på kontroll- og vedlikeholdssentraler innfører, skal sikre et høyt nivå når det gjelder pålitelighet og tilgjengelighet. 16. juni Nr. 820 2010 1326 Norsk Lovtidend
2.6.3. Teknisk forenlighet Mer harmoniserte regler når det gjelder drift av jernbanenettet og kvalifikasjonene for lokomotivførere, togbetjening og personale med ansvar for trafikkstyring, skal sikre effektiv drift av jernbanesystemet, idet det tas hensyn til de ulike kravene til tjenester over landegrensene og innenlandske tjenester. 2.7. Telematikkapplikasjoner for gods og passasjerer 2.7.1. Teknisk forenlighet De grunnleggende kravene på området telematikkapplikasjoner skal sikre et minstenivå med hensyn til kvalitet på tjenester for reisende og godstransportkunder, særlig når det gjelder teknisk forenlighet. Det må treffes tiltak for å sikre: – at databaser, programvare og datakommunikasjonsprotokoller blir utviklet på en måte som muliggjør størst mulig datautveksling mellom ulike programmer og operatører, unntatt med hensyn til fortrolige forretningsdata, – at brukerne lett får tilgang til informasjonen. 2.7.2. Pålitelighet og tilgjengelighet Metodene for bruk, forvaltning og vedlikehold av disse databasene samt programvare og datakommunikasjonsprotokoller skal sikre systemenes effektivitet og tjenestenes kvalitet. 2.7.3. Helse Grensesnittene mellom systemer og brukere skal overholde minsteregler for ergonomi og helsevern. 2.7.4. Sikkerhet Med hensyn til lagring og overføring av sikkerhetsrelaterte opplysninger skal det sørges for tilstrekkelig grad av integritet og pålitelighet.
Vedlegg IV. EF-erklæring om samtrafikkomponentenes samsvar og bruksegnethet 1. Samtrafikkomponenter EF-erklæringen får anvendelse på de samtrafikkomponenter som berører samtrafikkevnen til jernbanesystemet, som omhandlet i § 2 første ledd i forskriften her. Slike samtrafikkomponenter kan være: 1.1. Komponenter for generell bruk Dette er komponenter som ikke utelukkende kan brukes i jernbanesystemet, og som uten videre kan brukes på andre områder. 1.2. Komponenter for generell bruk med særskilte egenskaper Dette er komponenter som ikke utelukkende brukes i jernbanesystemet, men som må framvise særskilte nivåer for yteevne når de brukes til jernbaneformål. 1.3. Særskilte komponenter Dette er komponenter som utelukkende brukes til jernbaneformål. 2. Virkeområde EF-erklæringen omfatter: – enten ett eller flere tekniske kontrollorganers vurdering av hvorvidt en samtrafikkomponent isolert sett er i samsvar med de tekniske spesifikasjoner som skal oppfylles, – eller ett eller flere tekniske kontrollorganers vurdering/bedømming av en samtrafikkomponents bruksegnethet sett i den jernbanesammenheng den er ment å inngå i, særlig i tilfeller som omfatter grensesnitt, og i forhold til tekniske spesifikasjoner, særlig funksjonsspesifikasjoner, som skal kontrolleres. Framgangsmåtene for vurdering gjennomført av de tekniske kontrollorganene i planleggings- og produksjonsfasen skal bygge på modulene fastlagt i beslutning 93/465/EØF i samsvar med vilkårene omhandlet i TSIene. 3. EF-erklæringens innhold EF-erklæringen om samsvar eller om bruksegnethet og de dokumenter som ledsager disse, skal dateres og undertegnes. Erklæringen må skrives på det samme språket som bruksanvisningen og skal inneholde følgende: – Henvisninger til direktivet 2008/57/EF, – navn og adresse på produsenten eller dennes godkjente representant etablert i EØS-området (oppgi firmanavn og full adresse; dersom det er en godkjent representant, må også produsentens firmanavn oppgis), – beskrivelse av samtrafikkomponenten (merke, type osv.), – beskrivelse av hvilken framgangsmåte som er fulgt for å erklære samsvar eller bruksegnethet, jf. § 11 i forskriften her, – alle relevante beskrivelser av samtrafikkomponenten, særlig bruksvilkårene, 16. juni Nr. 820 2010 1327 Norsk Lovtidend
– navn og adresse til det eller de tekniske kontrollorganene som har vært involvert i framgangsmåten som er fulgt med hensyn til samsvar eller bruksegnethet, samt samsvarssertifikatets dato og eventuelt sertifikatets varighet og gyldighetsvilkår, – der dette er hensiktsmessig, en henvisning til de europeiske spesifikasjonene, – identifisering av vedkommende som er bemyndiget til å inngå forpliktelser på vegne av produsenten eller dennes godkjente representant etablert i EØS-området.
Vedlegg V. EF-erklæring om verifisering av delsystemer EF-verifiseringserklæringen og de dokumenter som ledsager den, skal dateres og underskrives. Erklæringen skal skrives på det språket som er brukt i den tekniske dokumentasjonen og skal inneholde følgende: – henvisninger til direktiv 2008/57/EF, – navn og adresse på oppdragsgiveren eller produsenten, eller dennes representant etablert i EØS-området (oppgi firmanavn og full adresse; dersom det er en representant, må også oppdragsgiverens eller produsentens firmanavn oppgis), – en kort beskrivelse av delsystemet, – navn og adresse til det tekniske kontrollorganet som har foretatt EF-verifiseringen omhandlet i direktiv 2008/57/EF artikkel 18, – henvisninger til dokumentene i den tekniske dokumentasjonen, – alle relevante bestemmelser, foreløpige eller endelige, som delsystemet skal oppfylle, særlig eventuelle driftsbegrensninger eller -vilkår, – dersom disse er foreløpige, gyldighetsperioden for EF-erklæringen, – den underskriftsberettigedes identitet.
Vedlegg VI. Framgangsmåte for EF-verifisering av delsystemer 1. Innledning EF-verifiseringen er den framgangsmåten der et teknisk kontrollorgan kontrollerer og attesterer at delsystemet er: – i samsvar med direktiv 2008/57/EF og forskriften her, – i samsvar med andre regler som følger av EØS-avtalen, og at det kan tas i bruk. 2. Trinn Kontrollen av delsystemer omfatter følgende trinn: – generell utforming, – produksjon: oppføring av delsystemet, herunder særlig bygge- og anleggsarbeider, framstilling, montering av komponenter, generell tilpasning, – endelig prøving av delsystemet. Når det gjelder prosjekteringstrinnet (inkludert typeprøvingene) og produksjonstrinnet, kan søkeren be om en innledende vurdering. I så fall fører denne eller disse vurderingene til en eller flere attester for foreløpig verifisering utstedt av det tekniske kontrollorganet som søkeren har valgt. Det tekniske kontrollorganet utarbeider så en «EF-erklæring for foreløpig samsvar for delsystemet» for de relevante trinnene. 3. Sertifikat Det tekniske kontrollorganet som er ansvarlig for EF-verifiseringen, vurderer utformingen og produksjonen av delsystemet og utferdiger verifiseringssertifikatet beregnet på søkeren, som i sin tur utferdiger EF- verifiseringserklæringen beregnet på tilsynsmyndigheten i EØS-staten der delsystemet er anlagt og/eller er i drift. Det tekniske kontrollorganet skal ta hensyn til eventuelle «attester for foreløpig verifisering» og, for å utstede EF-verifiseringssertifikatet, skal det: – kontrollere at delsystemet omfattes av relevante attester for foreløpig verifisering vedrørende utforming og produksjon, dersom søkeren har anmodet det tekniske kontrollorganet om dette for begge trinnene, eller at det ferdige delsystemet på alle punkter er i samsvar med attesten for foreløpig verifisering av utforming, som er framlagt for søkeren, dersom denne har anmodet det tekniske kontrollorganet om dette for bare prosjekteringstrinnet, – verifisere at erklæringene omfatter TSI-kravene på korrekt måte, og vurdere prosjekterings- og produksjonselementene som ikke omfattes av attesten(e) for foreløpig verifisering av prosjektering og/eller produksjon. 4. Teknisk dokumentasjon Den tekniske dokumentasjon som ledsager verifiseringserklæringen, skal inneholde følgende: – for infrastruktur: plantegninger, godkjenningsrapporter for jord- og armeringsarbeider, prøvings- og kontrollrapporter for betongarbeider osv., 16. juni Nr. 820 2010 1328 Norsk Lovtidend
– for andre delsystemer: generelle og detaljerte tegninger som svarer til utførelsen, elektriske og hydrauliske diagrammer, styrekretsskjemaer, beskrivelser av databehandlingssystemer og automatiske systemer, drifts- og vedlikeholdshåndbøker osv., – en liste over samtrafikkomponenter som omhandlet i direktiv 2008/57/EF artikkel 3 som er innarbeidet i delsystemet, – kopier av EF-erklæringene om samsvar eller bruksegnethet som skal være utstedt for de forannevnte komponentene i samsvar med direktiv 2008/57/EF artikkel 13, eventuelt ledsaget av tilhørende beregninger samt en kopi av rapportene om tester og undersøkelser foretatt av de tekniske kontrollorganene på grunnlag av de felles tekniske spesifikasjonene, – eventuelle attester for foreløpig verifisering, og i så fall EF-erklæringen om foreløpig samsvar for delsystemet som ledsager EF-verifiseringssertifikatet, herunder resultatet av det tekniske kontrollorganets verifisering av deres gyldighet, – sertifikat fra teknisk kontrollorgan som er ansvarlig for EF-verifiseringen, ledsaget av tilhørende beregninger og kontrasignatur fra kontrollorganet selv, der det bekreftes at prosjektet er i samsvar med direktiv 2008/57/EF og forskriften her, og der det eventuelt oppgis forbehold som er tatt under utførelsen av arbeidet og som ikke er trukket tilbake; sertifikatet skal dessuten være ledsaget av inspeksjons- og kontrollrapportene som nevnte kontrollorgan har utarbeidet som ledd i sin oppgave, som angitt i nr. 5.3 og 5.4. 5. Kontroll 5.1. Formålet med EF-kontrollen er å sikre at pliktene som følger av den tekniske dokumentasjonen er oppfylt under framstillingen av delsystemet. 5.2. Det tekniske kontrollorganet som har ansvar for å kontrollere framstillingen, må hele tiden ha adgang til byggeplasser, produksjonsanlegg, lagerområder og eventuelt prefabrikkerings- eller prøvingsanlegg og generelt til ethvert sted det anser som nødvendig for å utføre sin oppgave. Søkeren skal framlegge eller få framlagt for kontrollorganet alle nødvendige dokumenter for dette formål, særlig gjennomføringsplaner og teknisk dokumentasjon vedrørende delsystemet. 5.3. Det tekniske kontrollorganet som har ansvar for å kontrollere gjennomføringen, må jevnlig foreta kontroller for å bekrefte samsvar med direktivet. Kontrollorganet må utstede en kontrollrapport til de som er ansvarlige for gjennomføringen. Kontrollorganet kan ha behov for å være til stede under visse trinn i byggearbeidet. 5.4. Det tekniske kontrollorganet kan dessuten foreta uanmeldte besøk på byggeplassen eller i produksjonslokalene. Under slike besøk kan kontrollorganet foreta fullstendige eller delvise kontroller. Kontrollorganet skal gi de ansvarlige for gjennomføringen en inspeksjonsrapport om besøket, og eventuelt en kontrollrapport. 5.5. Med hensyn til levering av EF-erklæring om bruksegnethet som omhandlet i avsnitt 2 i vedlegg IV, skal det tekniske kontrollorganet kunne føre tilsyn med et delsystem der en samtrafikkomponent er montert, for å kunne vurdere, der den tilsvarende TSIen krever dette, dets bruksegnethet i det planlagte jernbanemiljøet. 6. Deponering Den fullstendige dokumentasjonen omhandlet i nr. 4 skal eventuelt deponeres hos søkeren som støtte for sertifikatet for den foreløpige verifiseringen, utstedt av det tekniske kontrollorganet som er ansvarlig for dette eller som støtte for samsvarssertifikatet utstedt av det tekniske kontrollorganet med ansvar for verifiseringen av det driftsklare delsystemet. Dokumentasjonen skal vedlegges sertifikatet for den foreløpige verifiseringen og/eller EF-verifiseringserklæringen, som søkeren sender til Statens jernbanetilsyn. Søkeren skal oppbevare en kopi av dokumentasjonen under hele delsystemets levetid. Denne skal oversendes til enhver EØS-stat som anmoder om det. 7. Offentliggjøring De tekniske kontrollorganene skal jevnlig offentliggjøre relevante opplysninger om: – mottatte anmodninger om EF-verifisering, – attester for foreløpig verifisering som er utstedt eller avslått, – utstedte eller avslåtte verifiseringssertifikater. – avslag på søknader om samsvarssertifikater. 8. Språk Dokumentasjonen og korrespondansen vedrørende framgangsmåtene for EF-verifisering skal skrives på et offisielt språk i den EØS-stat der søkeren er etablert, eller på et språk som søkeren godtar.
Vedlegg VII. Parametre som skal kontrolleres i sammenheng med ibruktaking av kjøretøy som ikke er i overensstemmelse med tsiene, samt klassifisering av nasjonale regler 1. Liste over parametrer 1.1. Alminnelig dokumentasjon Alminnelig dokumentasjon (herunder beskrivelse av det nye, fornyede eller opprustede kjøretøyet og dets tiltenkte bruk, opplysninger om utforming, reparasjon, drift og vedlikehold, tekniske data osv.). 16. juni Nr. 820 2010 1329 Norsk Lovtidend
1.2. Konstruksjon og mekaniske deler Mekanisk integritet og grensesnitt mellom kjøretøyer (herunder trekkinnretninger og buffere, gangbroer), vognkonstruksjonens og vognutstyrets styrke (f.eks. seter), lastekapasitet, passiv sikkerhet (herunder innvendig og utvendig kollisjonssikkerhet). 1.3. Samspill mellom vogn og spor samt lasteprofiler Mekaniske grensesnitt mot infrastruktur (herunder statiske og dynamiske egenskaper, frirom, lasteprofiler, løpeverk osv.). 1.4. Bremseutstyr Bremseinnretninger (herunder hjulblokkeringsvern, bremsebetjening og bremsevirkning ved drift, parkering og i nødssituasjoner). 1.5. Passasjerinnretninger Passasjerutstyr og passasjermiljøer (herunder vinduer og dører i passasjervogner, bevegelseshemmedes særskilte behov osv.). 1.6. Miljøforhold og aerodynamiske virkninger Miljøets innvirkning på kjøretøyet og kjøretøyets innvirkning på miljøet (herunder aerodynamiske forhold og både grensesnittet mellom kjøretøyet og den bakkebaserte delen av jernbanesystemet og grensesnittet mot det ytre miljøet). 1.7. Utvendige advarselssignaler, merking, krav til programvarefunksjoner og -integritet Utvendige advarselssignaler, merking, programvarefunksjoner og -integritet, f.eks. sikkerhetsfunksjoner som påvirker togets egenskaper, herunder togets databuss. 1.8. Strømforsyning og styresystemer om bord Framdrifts-, strømforsynings- og styresystemer om bord, pluss kjøretøyets grensesnitt mot strømforsyningsinfrastrukturen og alle sider ved elektromagnetisk kompatibilitet. 1.9. Personalutstyr, grensesnitt og miljø Utstyr, grensesnitt, arbeidsforhold og arbeidsmiljø for personalet om bord (herunder førerplassen, grensesnitt mellom fører og maskin). 1.10. Brannsikkerhet og evakuering 1.11. Vedlikehold Vedlikeholdsutstyr og -grensesnitt om bord. 1.12. Styring, kontroll og signal om bord Alt utstyr om bord som er nødvendig for å garantere sikkerheten og for å styre og kontrollere bevegelsene til tog som har tillatelse til å trafikkere nettet samt utstyrets innvirkning på den bakkebaserte delen av jernbanesystemet. 1.13. Særlige driftskrav Særlige driftskrav til kjøretøyer (herunder situasjoner med redusert drift, berging av kjøretøy osv.). 1.14. Godsinnretninger Særlige krav til gods samt miljøkrav (herunder ustyr som kreves særskilt for farlig gods). Forklaringene og eksemplene i kursiv ovenfor er bare til orientering og er ikke definisjoner av parametrene. 2. Klassifisering av reglene De nasjonale reglene knyttet til parametrene identifisert i avsnitt 1 skal tilordnes til en av følgende tre grupper. Regler og restriksjoner av strengt lokal art er ikke tatt med; verifisering av disse involverer kontroller som settes i verk ved gjensidig avtale mellom jernbaneforetakene og infrastrukturforvaltningene. Gruppe A Gruppe A omfatter – internasjonale standarder, – nasjonale regler som anses for likeverdige, i jernbanesikkerhetsbetydning, med nasjonale regler i andre EØS-stater. Gruppe B Gruppe B omfatter alle regler som ikke faller inn under virkeområdet for gruppe A eller C, eller som det ennå ikke har vært mulig å klassifisere i en av disse gruppene. Gruppe C Gruppe C omfatter regler som er strengt nødvendig og som er knyttet til egenskapene til den tekniske infrastrukturen, for å sikre sikker og samvirkende bruk i vedkommende jernbanenett (f.eks. lasteprofil).
Vedlegg VIII. Minstekriterier medlemsstatene skal ta hensyn til ved utpeking av tekniske kontrollorganer 1. Det tekniske kontrollorganet samt dets direktør og personell som skal utføre oppgavene i forbindelse med verifiseringen, skal ikke være direkte involvert i utforming, framstilling, bygging, markedsføring eller vedlikehold av samtrafikkomponenter eller delsystemer og heller ikke i driften av dem. Dette utelukker likevel ikke utveksling av tekniske opplysninger mellom produsenten og det tekniske kontrollorganet. 16. juni Nr. 821 2010 1330 Norsk Lovtidend
2. Det tekniske kontrollorganet og det personalet som har ansvar for kontrollene, skal foreta kontrollene med størst mulig grad av faglig integritet og teknisk kompetanse; de må ikke være utsatt for påtrykk eller påvirkning, særlig av økonomisk art, som kan innvirke på deres vurdering eller på resultatene av deres kontroll, særlig fra personer eller grupper av personer hvis interesser påvirkes av kontrollresultatene. Det tekniske kontrollorganet og personalet med ansvar for kontrollene må særlig være funksjonelt uavhengig av de myndigheter som er utpekt til å utstede godkjenninger for ibruktaking innenfor rammen av forskriften her og direktiv 2008/57/EF, lisenser innenfor rammen av direktiv 95/18/EF og sikkerhetssertifikater innenfor rammen av direktiv 2004/49/EF, samt av de organer som har ansvar for undersøkelser i tilfelle av ulykker. 3. Det tekniske kontrollorganet skal ha det nødvendige personalet og besitte de nødvendige midler, slik at det administrative og tekniske arbeidet forbundet med kontrollen kan foretas på en tilfredsstillende måte, og kontrollorganet bør også ha tilgang til utstyr som er nødvendig til uvanlige kontroller. 4. Personalet som skal utføre kontrollene, skal ha: – god teknisk og faglig opplæring, – tilfredsstillende kjennskap til kravene som stilles til de kontroller som foretas, og tilstrekkelig erfaring med slike kontroller, – nødvendig ferdighet i å utarbeide sertifikater, registre og rapporter som utgjør den formelle dokumentasjonen på at det er foretatt kontroll. 5. Det skal sikres at kontrollpersonalet er upartisk. Deres avlønning må ikke være avhengig av antall utførte kontroller, og heller ikke av resultatene av slike kontroller. 6. Det tekniske kontrollorganet skal tegne ansvarsforsikring, med mindre kontrollorganets ansvar dekkes av staten i henhold til nasjonal lovgivning, eller med mindre EØS-staten selv er direkte ansvarlig for kontrollen. 7. Det tekniske kontrollorganets personale er pålagt taushetsplikt for alt det får kjennskap til under utøvelsen av sin virksomhet i henhold til forskriften her eller direktiv 2008/57/EF unntatt: – ansvarlige myndigheter – undersøkelsesmyndigheter i Norge – undersøkelsesmyndigheter i land der feil på samtrafikkomponenter eller delsystemer som kontrollorganet har kontrollert, har ført til ulykker. Vedlegg IX. Dokumentasjon for framlegging av unntak Følgende dokumentasjon skal oversendes i saker omhandlet i § 8 annet ledd i forskriften her: a) Et formelt brev som underretter EFTAs overvåkingsorgan om det foreslåtte unntaket. b) Dokumentasjon vedlagt brevet, som minst omfatter: – en beskrivelse av arbeidet, varene og tjenestene som er underlagt unntaket, en spesifisering av de viktigste tidspunktene, den geografiske plasseringen og det driftsmessige og tekniske området, – en nøyaktig henvisning til de TSIene (eller deler av disse) som det anmodes om et unntak fra, – en nøyaktig henvisning til og detaljer vedrørende de alternative bestemmelsene som vil bli anvendt, – for anmodninger i henhold til § 8 første ledd bokstav a) i forskriften her, en begrunnelse av prosjektets langt framskredne trinn i utviklingen, – begrunnelse for unntaket, herunder de viktigste grunnene av teknisk, økonomisk, kommersiell, driftsmessig og/eller administrativ art, – all annen informasjon som begrunner søknaden, – en beskrivelse av de tiltak som vil bli truffet for å fremme prosjektets endelige samtrafikkevne. Når det gjelder et mindre unntak er denne beskrivelsen ikke nødvendig. Dokumentasjonen må legges fram på papir og i elektronisk form.
16. juni Nr. 821 2010
Forskrift om endring i forskrift om fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 16. juni 2010 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 15, § 16, § 34, § 35 og § 36 og forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy § 8 og § 9. Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20. I I forskrift 6. august 2004 nr. 1147 om fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område gjøres følgende endring: § 2 skal lyde: § 2. Forbud mot fangst i «Gråsonen» Det er ikke tillatt å drive fangst av kongekrabbe i følgende område (« Gråsonen»): 1. 70° 40' N 32° 04,6' Ø 2. 71° 30' N 30° 00' Ø 18. juni Nr. 825 2010 1331 Norsk Lovtidend
3. 74° 00' N 30° 00' Ø 4. 74° 00' N 33° 30' Ø 5. 73° 18' N 33° 30' Ø 6. 72° 50' N 36° 30' Ø 7. 70° 50' N 36° 30' Ø. II Endringen trer i kraft straks.
17. juni Nr. 822 2010
Forskrift om endring i forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om inntektsprøving av forskott Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 17. juni 2010 med hjemmel i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven) § 4 tredje ledd. Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20. I I forskrift 6. februar 2003 nr. 125 om gjennomføringen av bestemmelsene om inntektsprøving av forskott gjøres følgende endring: § 3 bokstav b skal lyde: b. 75 prosent av fullt forskott, når forskottsmottakers årsinntekt er høyere enn grensen etter bokstav a, men ikke høyere enn inntektsgrensene for full forsørgelsesevne etter § 5. Med ett barn skal grensen for å kunne motta 75 prosent av fullt forskott være kr 323 900 for en enslig forskottsmottaker og kr 290 000 for en mottaker som bor sammen med ektefelle eller samboer. Grensen økes med kr 52 800 for hvert eget barn utover ett. II Endringen trer i kraft 1. juli 2010.
18. juni Nr. 823 2010
Kunngjøring av Grunnlovsbestemmelse om endring av Grunnloven § 30 Kunngjort ved kgl.res. 18. juni 2010. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Jf. Dok.nr.12:15 (2007–2008) og Innst.254 S (2009–2010). Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20. Stortinget vedtok 27. mai 2010 følgende endring i Grunnloven § 30: § 30 tredje ledd første punktum skal lyde: Finder noget Medlem af Statsraadet, at Kongens Beslutning er stridende mod Statsformen eller Rigets Love, er det Pligt at gjøre kraftige Forestillinger derimod samt at tilføie sin Mening i Protokollen.
18. juni Nr. 824 2010
Kunngjøring av Grunnlovsbestemmelse om endring av Grunnloven § 61 Kunngjøring ved kgl.res. 18. juni 2010. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Jf. Dok.nr.12:15 (2007–2008) og Innst.254 S (2009–2010). Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20. Stortinget vedtok 27. mai 2010 følgende endring i Grunnloven § 61: § 61 skal lyde: Ingen kan vælges til Repræsentant uden at være stemmeberettiget.
18. juni Nr. 825 2010
Kunngjøring av Grunnlovsbestemmelse om endring av Grunnloven § 100 Kunngjøring ved kgl.res. 18. juni 2010. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Jf. Dok.nr.12:15 (2007–2008) og Innst.254 S (2009–2010). Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20. Stortinget vedtok 27. mai 2010 følgende endring i Grunnloven § 100: 18. juni Nr. 829 2010 1332 Norsk Lovtidend
§ 100 tredje ledd andre punktum skal lyde: Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.
18. juni Nr. 826 2010
Kunngjøring av Grunnlovsbestemmelse om endring av Grunnloven § 106 Kunngjøring ved kgl.res. 18. juni 2010. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Jf. Dok.nr.12:15 (2007–2008) og Innst.254 S (2009–2010). Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20. Stortinget vedtok 27. mai 2010 følgende endring i Grunnloven § 106: § 106 første punktum skal lyde: Saavel Kjøbesummer som Indtægter af det Geistligheden beneficerede Gods skulle blot anvendes til Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme.
18. juni Nr. 827 2010
Ikraftsetting av lov 18. juni 2010 nr. 26 om endringer i barnehageloven Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. juni 2010 med hjemmel i lov 18. juni 2010 nr. 26 om endringer i barnehageloven del II. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20. Loven trer i kraft 1. august 2010.
18. juni Nr. 828 2010
Ikraftsetting av lov 19. desember 2008 nr. 119 om endring i barnehageloven Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. juni 2010 med hjemmel i lov 19. desember 2008 nr. 119 om endring i barnehageloven del II. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20. Loven trer i kraft 1. august 2010.
18. juni Nr. 829 2010
Forskrift om endring i forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. juni 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) § 14. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 18. juni 2010 kl. 15.20. I I forskrift 19. mars 2004 nr. 539 om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd gjøres følgende endring: § 3 tredje ledd skal lyde: Kommunen har plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet utgjør minst 88 prosent av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. II Ikraftsetting Endringen i § 3 tredje ledd gjelder fra 1. august 2010. 18. juni Nr. 829 2010 1333 Norsk Lovtidend
Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.
Nr. 5/2009 s. 677 (i lov 8. mai 2009 nr. 27 om endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen)) Ved en inkurie ble § 20–3 første ledd annet punktum kunngjort som annet ledd, slik at paragrafen fikk fem, og ikke fire ledd. § 20–3 skal lyde: § 20–3. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse For følgende tiltak er søknad og tillatelse etter § 20–1 ikke nødvendig dersom disse er i samsvar med plan: a) mindre frittliggende bygning som oppføres på bebygd eiendom, og som ikke kan brukes til varig opphold for personer b) mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområder c) mindre tiltak i eksisterende byggverk d) mindre tiltak utendørs e) fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse f) andre mindre tiltak som kommunen finner grunn til å frita fra søknadsplikten. Departementet gir forskrift om hva som er mindre tiltak i bokstav a–d. Tillatelse er heller ikke nødvendig for tiltak som nevnt i § 20–1 første ledd bokstav j når tiltaket ikke skal stå lengre enn 2 måneder. Departementet kan i forskrift unnta også andre tiltak fra bestemmelsene i § 20–1. Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak som nevnt i første til tredje ledd utføres i samsvar med de krav som ellers følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.
Nr. 6/2009 s. 827 (i lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)) Ved en inkurie ble to strekpunkter i innholdsfortegnelsen til kapittel 20 slått sammen. Kapittel 20 innholdsfortegnelsen skal lyde: Bestemmelser om – formål og virkeområde står i § 20–1 – alder står i § 20–2 – sammensetning av alderspensjon står i § 20–3 – pensjonsbeholdning står i § 20–4 – pensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt står i § 20–5 – pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste står i § 20–6 – pensjonsopptjening for dagpengemottakere står i § 20–7 – pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid står i § 20–8 – garantipensjon står i §§ 20–9, 20–10 og 20–11 – levealdersjustering, nøytralt uttak og delingstall står i §§ 20–12 og 20–13 – uttak av alderspensjon står i § 20–14 – vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år står i § 20–15 – omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad står i § 20–16 – omregning av pensjon ved opptjening mv. etter pensjonsuttak står i § 20–17 – regulering av pensjonsbeholdning og pensjoner står i § 20–18 – alderspensjon til årskullene 1954–1962 står i § 20–19 – garanti for opptjente rettigheter står i § 20–20 – pensjon opptjent før 1. januar 2010 står i § 20–21.
Nr. 14/2009 s. 2379–2380 (i forskrift 17. desember 2009 nr. 1723 om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2010) Forskriften ble ved en inkurie kunngjort dobbelt og bortfaller. Se forskrift 17. desember 2009 nr. 1587.
______Utgiver: Justis- og politidepartementet Oversikt over rettelser som er inntatt i 2010-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 2003 14 2199 Vedtak nr. 1712 5 2004 6 913 Forskrift nr. 715 6 2007 9 1338 Forskrift nr. 1015 6 2008 14 2005 Forskrift nr. 1429 6 2009 1 151 Forskrift nr. 1619 4 2009 5 667 Lov nr. 27 7 2009 6 827 Lov nr. 32 7 2009 10 1739 Vedtak nr. 1209 1 2009 10 1752, 1757, 1758, Forskrift nr. 1219 1 1759 2009 11 1798 Forskrift nr. 1253 2 2009 13 Innholdsfortegnelse Vedtak nr. 1493-1500 1 2009 13 2060 Vedtak nr. 1493 1 2009 13 2062 Vedtak nr. 1494 1 2009 13 2063 Vedtak nr. 1495 1 2009 13 2065 Vedtak nr. 1496 1 2009 13 2066 Vedtak nr. 1497 1 2009 13 2066 Vedtak nr. 1498 1 2009 13 2067 Vedtak nr. 1499 1 2009 13 2086 Vedtak nr. 1500 1 2009 13 2105 Vedtak nr. 1530 1 2009 13 2164 Forskrift nr. 1557 1 2009 14 2189 Forskrift nr. 1600 1 2009 14 2203 Forskrift nr. 1600 5 2009 14 2379 Forskrift nr. 1723 7 2010 1 219 Forskrift nr. 49 2 2010 1 228 Forskrift nr. 65 3 2010 2 296 Forskrift nr. 143 3 2010 3 610 Forskrift nr. 316 6 2010 4 661 Lov nr. 8 5 2010 4 722 Forskrift nr. 388 5
B-PostAbonnement Returadresse: Lovdata Postboks 2016, Vika N-0125 Oslo
NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II
Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no).
Med post: Norsk Lovtidend Postboks 2016, Vika 0125 Oslo
Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.
Norge Norden Verden Abonnement for 2010 koster Avd I kr 1310 kr 1955 kr 2715 Avd. I og II kr 1645 kr 2840 kr 4000
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo
Tlf. 23 11 83 00 Fax 23 11 83 01 E-post: [email protected]
Lobo Media AS, Oslo. 06.2010. ISSN 0333-0753 (Trykt) ISSN 1503-8297 (Elektronisk) 2010107