INNSPILL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2022 - 2033 Aure Høyre Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse

INNSPILL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2022 - 2033 Aure Høyre Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse ...... 1 1. Innledning ...... 3 1.1 Bakgrunn ...... 3 1.2 Om arbeidet ...... 3 1.3 Prioriteringer ...... 3 1.4 Finansiering ...... 3 1.5 Samordning med annet planverk ...... 3 2. Europa- og Riksveier ...... 4 2.1 E39 Kryssing Romsdalsfjorden...... 4 2.2 E39 Åstad – Bjerkeset ...... 4 2.3 E39 Halsafjordsambandet ...... 4 2.4 RV70 ...... 4 2.4.1 RV 70 Meisingset-Ålvundfoss...... 4 2.4.2 Rundkjøring Seivika-krysset ...... 4 2.5 RV3 Østerdalen ...... 5 3. Fylkesveier ...... 6 3.1 FV680 ...... 6 3.1.1 Kjelklia – Ulfsneskrysset ...... 6 3.1.2 Aukan – Gullstein ...... 7 3.1.3 Singsdalssaga – Stormyra (Heim kommune) ...... 9 3.2 FV682 ...... 10 3.2.1 Espsetkrysset – Aresvika fergekai ...... 10 3.3 FV6186 ...... 11 3.3.1 Aurtunnelen ...... 11 3.4 FV6190 ...... 11 3.4.1 Giset – Mjosundet ...... 11 3.5 FV6192 ...... 12 3.5.1 Vean – Singsdalssaga ...... 12 3.6 Ferge Aure – Hitra ...... 13 3.7 Kryssing Edøyfjorden ...... 14 3.8 Kryssing Vinjefjorden ...... 14 3.9 Kryssing Talgsjøen ...... 15 3.10 FV65 ...... 16 3.10.1 Betna – Storås ...... 16 3.11 FV700 ...... 17 3.11.1 Meldal – Berkåk(E6) ...... 17 3.12 FV701 ...... 18 3.12.1 Storås – Meldal ...... 18 3.13 Vedlikehold fylkesveier ...... 19 4. Trafikksikkerhet ...... 20 4.1 Gang- og sykkelveier ...... 20 4.1.1 Gangvei Aure Sentrum - Kjelklia ...... 20 4.1.2 Gangvei Kjelklia – Eidestranda ...... 21 4.1.3 Gangvei Tømmervåg fergekai – Fikkan-krysset...... 22 4.1.4 Gangvei Imarsundbrua ...... 23 4.2 Bussholdeplasser ...... 23 4.3 Utenlandske aktører innen person- og godstransport på norske veier...... 23 5. Miljømessige tiltak ...... 24 5.1 Kollektivtransport ...... 24 5.1.1 Luftfart ...... 24 5.1.2 Kystekspressen ...... 24 5.1.3 Buss...... 24 5.1.4 Ferge ...... 25 5.2 Hydrogen som drivstoff ...... 25 5.3 Rasteplasser ...... 26 5.4 Endring av vintervedlikehold ...... 26

1. Innledning

1.1 Bakgrunn Aure Høyre mottok 4. Oktober 2019 en invitasjon til å komme med innspill til arbeidet med ny Nasjonal Transportplan for perioden 2022 – 2033. 1.2 Om arbeidet Arbeidet med innspillene har vært organisert gjennom bruk av arbeidsgruppe. Det har også vært deltatt på en regional samling 25. Februar 2020 i Ålesund hvor Helge Orten (H), Jon Gunnes (V) og Steinar Reiten (KRF) presenterte prosessen rundt NTP 2022 - 2033. 1.3 Prioriteringer De tiltak som er listet opp under kapittel 2 – 5, er ikke satt opp i prioritert rekkefølge. Aure Høyre vil derfor anbefale følgende prioritetsrekkefølge: 1. Ferge Aure – Hitra (pkt. 3.4) 2. FV680 Kjelklia – Ulfsneskrysset (pkt. 3.1.1 og pkt. 3.1.1.1) 3. Kryssing Vinjefjorden (pkt. 3.8 og pkt. 5.1.4) 4. FV680 Aukan - Gullstein (pkt. 3.1.2 og pkt. 3.1.2.1)

1.4 Finansiering Det er flere muligheter til å finansiere tiltakene i NTP. Fergeavløsningsmidler (ordningen kan utvides til 45 år), OPS, øremerkede midler, økte rammeoverføringer.

1.5 Samordning med annet planverk  Beredskapsplaner  Kommunedelplaner  Sjøarealplaner

2. Europa- og Riksveier

2.1 E39 Kryssing Romsdalsfjorden. Kryssing av Romsdalsfjorden må prioriteres med den løsning som er mest tjenlig for næringslivet og andre brukere, og som kan oppfylle både økonomiske, tekniske og miljømessige krav – samt rask gjennomføring. 2.2 E39 Åstad – Bjerkeset Utbedring av denne strekningen er avgjørende for å redusere reisetiden for befolkningen på Nordre Nordmøre til/fra nytt sykehus på Hjelset. Dette er også en viktig del av E39 for godstransport. Viktig med prioritering tidlig i NTP-perioden 2.3 E39 Halsafjordsambandet Stortingets målsetting m.h.t. gjennomføring av fergefri E 39 må stå fast.

Halsafjordkryssingen - som pilot: SVV sitt arbeid med revidert framdriftsplan og pålegg om å ta ned kostnadene på de ulike prosjektene, har økt viktigheten/aktualiteten av at planarbeidet for kryssinga av Halsafjorden bør intensiveres, og at dette prosjektet blir reelt vurdert som teknologipilot. Utførte studier konkluderer med at en brupilot på Halsa- fjorden vil kunne gi nødvendige innsparingsgevinster for de mer utfordrende prosjektene (som Hordfast og HAFAST). Dette gjelder både rene prosjektkostnader og gjennomføringstid. For norsk industri – med regionale muligheter – vil et slikt pilotprosjekt kunne gi norske leverandører anledning til å utvikle løsninger som et slikt prosjekt krever. 2.4 RV70 2.4.1 RV 70 Meisingset-Ålvundfoss. Etter at strekningen Tingvoll-Meisingset nå er ferdigstilt, må parsellen Meisingset- Ålvundfoss prioriteres i første del av neste NTP-periode. 2.4.2 Rundkjøring Seivika-krysset Seivika-krysset (RV70-680) fremstår som lite effektivt og trafikkfarlig. Som trafikksikkerhetstiltak bør dette prioriteres høyt. Forslag til mulige alternative tiltak: 1. Etablere ny rundkjøring ved enden av Omsund-brua med påkjøring fra Seivika- veien. Dette tiltaket vil også lede all gjennomgangstrafikk utenom boligområdet i Byskogen. 2. Omgjøring til rundkjøring i eksisterende kryss (Seivikakrysset) 3. Lede trafikken fra 680 videre parallelt med RV70 til Flyplassveien (681), rundkjøringen Flyplasskrysset

2.5 RV3 Østerdalen RV 3 er for Nordre Nordmøre og Nordover viktigste eksportvei, betydelig kortere og raskere enn via E6 Gudbrandsdalen. Gjenstående prosjekter må utbedres samlet tidligst mulig i NTP- perioden.

3. Fylkesveier

3.1 FV680 3.1.1 Kjelklia – Ulfsneskrysset Dette er en parsell av FV680 på ca 15 km. Mesteparten av strekningen består av vei uten kjørefeltlinje. Flere steder må møtende trafikk kjøre ut på møteplasser. Veiskulder er svak, noe som ofte har ført til at større kjøretøy har havnet i grøften. Tiltak: Selv om det riktignok er gjort noen utbedringer enkelte steder langs denne aksen, bør aksen sees under ett og utbedres til standard med 2 kjørefelt med kjørefeltlinje. Deler av strekningen har største ÅDT på 1180 kjøretøy hvor av 10 % er lange kjøretøy. Til sammenligning har E39 Betten – Stormyra en største ÅDT på 1340

Skjermdump: FV680 Kjelklia – Ulfsnes (Google Maps)

3.1.1.1 Torsetsundbrua Torsetsundbrua er en 355 meter lang platebru oppført i 1976 og binder Skardsøya til fastlandet. Brua har ett kjørefelt og en opphøyd gangvei langs brua. Hovedaksen til FV680 igjennom Aure kommune går over denne brua, og største ÅDT er på 730 kjøretøy. Tiltak: Det bør legges inn ny bru i NTP 2022 – 2033 med tanke på å få bygget en fremtidsrettet bru med 2 kjørefelt. Dette sees i sammen heng med pkt. 3.1.1

Torsetsundbrua 3.1.2 Aukan – Gullstein Dette er en parsell av FV680 på ca 5 km. Det er et beryktet stigningsparti som lokalt har navnet Nordheims-høgda på aksen. Krappe svinger før stigningen gjør det vanskelig for større kjøretøy å holde farten opp mot toppen, noe som er spesielt utfordrende om vinteren. Tiltak: Aksen bør utbedres med bedre kurvatur for å forenkle stigninger. Største ÅDT er 780 kjøretøy.

Skjermdump: FV680 Aukan – Gullstein (Google Maps) 3.1.2.1 Soleimsundbrua Soleimsundbrua er en 340 meter lang «Fritt fram»-bru oppført i 1978 og forbinder Tustna-øya til og Stabblandet. Brua har 2 kjørefelt uten kjørefeltlinje og en opphøyd gangvei langs brua. Hovedaksen til FV680 igjennom Aure kommune går over denne brua. Største ÅDT er 780 kjøretøy. Tiltak: Det bør bygges nytt fortau ved siden av bruen med tanke på å få en fremtidsrettet bru med 2 kjørefelt. Dette sees i sammen heng med pkt. 3.1.2

Soleimsundbrua

3.1.3 Singsdalssaga – Stormyra (Heim kommune) Dette er en parsell av FV680 på ca 30 km. Deler av aksen er uten kjørefeltlinje og andre deler har dårlig kurvatur. Generelt er konstruksjonen av veikroppen dårlig slik at det oppstår mye telehiv. Dette forringer også kvaliteten på asfaltdekket. Tiltak: Hele aksen må sees under ett, og utbedres med bedre kurvatur og utbedring til 2 kjørefelt med kjørefeltlinje. Veikroppen må forsterkes og telefri masse må benyttes. Legging av nytt dekke. Største ÅDT er på 1900 kjøretøy.

Skjermdump: FV680 Øydalssaga – Stormyra E39 (Google Maps)

3.2 FV682 3.2.1 Espsetkrysset – Aresvika fergekai Parsellen er på ca. 13 km. Store deler av aksen er uten kjørefelt linje og det er også dårlig kurvatur enkelte steder. Tiltak: Denne parsellen må sees i sammenheng med pkt. 3.7 og pkt. 3.8 som vil være en strategisk viktig ferdselsåre for Nordre Nordmøre i fremtiden med tanke på å knytte seg til E39 som går mellom Ålesund og Trondheim, spesielt når kryssing av Romsdalsfjorden og Halsafjorden er på plass. Parsellen vil også være viktig med tanke på transport av laks fra regionen via E136 eller Rv3.

Skjermdump: FV682 Espsetkrysset – Aresvika (Google Maps) 3.3 FV6186 3.3.1 Aurtunnelen Tunnelen ble åpnet i 1956, men senere utvidet i 1985. Inneholder vei med kjørefeltlinje og gangvei på siden uten fysisk deling mot kjørebanen. Det er den siste tiden observert at stein faller ned fra tunnel-taket. Tunnelen er eneste mulighet til å ta seg inn til kommunesenteret med bil. Tiltak: Tunnelen bør utbedres med tanke på sikring mot stein som løsner. Det bør også prioriteres å få fysisk avdeling av kjørebane og gangvei, og dette må sees i sammenheng med pkt. 4.1.1.

3.4 FV6190 3.4.1 Giset – Mjosundet Dette er en parsell av FV6190 på ca 3 km hvorav strekningen stort sett er vei uten kjørefeltlinje. Flere steder må møtende trafikk kjøre ut på møteplasser. ÅDT er på 350 kjøretøy. Tiltak: To av kommunens største arbeidsplasser ligger i Mjosundet og er relatert til maritim næring. Ca. 100 ansatte og like mange tilreisende arbeidere har sitt daglige virke her. Daglig kommer det varetransport hit i form av større kjøretøy. Parsellen bør utbedres til 2 kjørefelt med kjørefeltlinje og kurvatur rettes ut.

Skjermdump: FV6190 Giset – Mjosundet (Google Maps) 3.5 FV6192 3.5.1 Vean – Singsdalssaga Dette er en parsell på ca 22,5 km hvorav strekningen stort sett er vei uten kjørefeltlinje. Flere steder må møtende trafikk kjøre ut på møteplasser. ÅDT er på 560 kjøretøy. Utsiktspunktet på Brekka er ett populært turistmål, og det er derfor stor trafikk her på sommeren spesielt. Parsellen er også en omkjøringsmulighet for FV680. Tiltak: Hele aksen må sees under ett, og utbedres med bedre kurvatur og utbedring til 2 kjørefelt med kjørefeltlinje. Veikroppen må forsterkes og telefri masse må benyttes. Legging av nytt dekke.

Skjermdump: FV6192 Vean – Øydalssaga (Google Maps)

3.6 Ferge Aure – Hitra Det har vært jobbet med å få på plass en fergeforbindelse mellom Aure og Hitra siden 2007, da fergeforbindelsen mellom Aukan – Forsnes ble avviklet. Dette som en del av at Imarsund-forbindelsen ble åpnet. I 2009 stiftet kommunene Aure, Hitra, Frøya, Smøla, Kristiansund og Heim interesseorganisasjonen Midt-Norsk Fergeallianse AS (Minofas). Det nye sambandet Aure-Hitra gå tvers over Trondheimsleia mellom Kjørsvikbugen i Aure og Laksåvika på Hitra. Overfartstiden vil være mellom 20-25 minutter. Fergesambandet vil binde sammen FV680 i Møre og Romsdal og FV 713 i Sør-Trøndelag. Ny ferge Aure-Hitra vil redusere kjøreavstanden med 120 kilometer og gi spart reisetid på opp mot 60 minutter mellom kommunene Aure og Hitra. Det samme gjelder f.eks. mellom Kristiansund og Hitra. Det legges til grunn dagens næringstransport langs E39 i beregningene for reisetid og kjøreavstand. Både i Kjørsvikbugen (Aure) og Laksåvika (Hitra) foreligger det godkjente reguleringsplaner for bygging av fergeleier og adkomstveier. Det er også begynt og anlagt vei ned til fergekaien i Kjørsvikbugen. Dette ble utført ifbm med ny vei ned til Bioparken. Fergen vil også kunne utgjøre en beredskap for Hitra og Frøya, om dagens undersjøiske tunnel mellom Hitra og Heim vil bli stengt i en periode. Ny teknologi med flytende fergekaier kan være med å redusere kostnadene i prosjektet med mange millioner. Tiltak: Fergeforbindelsen gis statlige prosjektmidler for å kunne være et pilotprosjekt med flytende fergekaier.

Skjermdump: Fergerute mellom Kjørsvikbugen (Aure) og Laksåvika (Hitra). 3.7 Kryssing Edøyfjorden Dette er en fjord med særdeles mye skipstrafikk. Mest sannsynlig vil det her være mest gunstig med en eller annen form for tunnel. Hvor og hvordan bør utredes. Fordelen her er at strekningen er kort, samt at topografien under vann med justeringer kan bidra til at det kan brukes senketunnel. Tiltak: Prosjektmidler til kartlegging av grunnforhold, seismikk, konseptvalg og trasevalg. Deretter nødvendige reguleringsarbeider.

Skjermdump: Kryssing Edøyfjorden (nn-bt.no)

3.8 Kryssing Vinjefjorden Her er det lett å krysse med flytebru. Mesteparten av skipstrafikken fra Halsafjorden og inn Vinjefjorden er mindre skipstrafikk hvor fartøyene har en maks seilingshøyde på ca. 25–30 meter. Derfor kan man i å hensynta disse med en høyere bru mellom flytebru og fastlandet hvor det er naturlig å legge til rette for dette. Tiltak: Prosjektmidler til kartlegging av grunnforhold, seismikk, konseptvalg og trasevalg. Deretter nødvendige reguleringsarbeider.

3.9 Kryssing Talgsjøen Prosjektet åpner for et større felles bo- og arbeidsmarked. Tunnelen vil også være viktig for en videreutvikling av samarbeid med våre nabokommuner Hitra, Frøya og Hemne. En fergefri ytre kystvei vil få avgjørende betydning for alle kommunene i denne regionen. Her foregår det stor verdiskaping gjennom olje- og gassvirksomhet, fiskeri/oppdrett, turisme og annen næringsvirksomhet. Med Talgsjøtunnelen vil reisetiden fra Aure og Smøla til Kristiansund bli betydelig redusert. Det blir et døgnåpent reisetilbud. Det har vært jobbet svært aktivt med prosjektet, der grunnundersøkelser (akustikk og seismikk) er gjennomført i 2008-2010. Arbeidet er gjort i samarbeid med Statens vegvesen og fylkeskommunen. I tillegg er det også utført konseptvalgutredning (KVU), som er sluttført våren 2011. Høsten 2013 startet arbeidet med konsekvensanalyse for en fergefri Talgsjø. Norconsult AS ble tildelt oppdraget, og har utarbeidet en analyse som ser på hvilke samfunnsøkonomiske- og regionale virkninger en fergefri Talgsjø vil medføre

Tiltak: Prosjektet legges inn og finansieres gjennom Nasjonal transport 2022 – 2033.

Skjermdump: Kryssing Talgsjøen.

3.10 FV65 3.10.1 Betna – Storås Dette er en parsell av FV65 på ca 83 km. Deler av aksen er uten kjørefeltlinje og andre deler har dårlig kurvatur. Generelt er konstruksjonen av veikroppen dårlig slik at det oppstår mye telehiv. Dette forringer også kvaliteten på asfaltdekket. Det er stor gods- trafikk på denne aksen, og er viktig for næringslivet i denne delen av regionen. Tiltak: Hele aksen må sees under ett og sammen med pkt 3.11.1 og 3.12.1. Utbedres med bedre kurvatur og utbedring til 2 kjørefelt med kjørefeltlinje. Veikroppen må forsterkes og telefri masse må benyttes. Legging av nytt dekke. Største ÅDT er på 1600 kjøretøy.

Skjermdump: FV65 Betna – Storås (Google Maps)

3.11 FV700 3.11.1 Meldal – Berkåk(E6) Dette er en parsell av FV700 på ca 37 km. Deler av aksen er uten kjørefeltlinje og andre deler har dårlig kurvatur. Generelt er konstruksjonen av veikroppen dårlig slik at det oppstår mye telehiv. Dette forringer også kvaliteten på asfaltdekket. Merkesbrua har bare ett kjørefelt og det er 90 graders-kurver inn på brua på begge sider. Det er stor gods-trafikk på denne aksen, og er viktig for næringslivet i denne delen av regionen. Tiltak: Hele aksen må sees under ett og sammen med pkt 3.10.1 og 3.12.1. Utbedres med bedre kurvatur og utbedring til 2 kjørefelt med kjørefeltlinje. Veikroppen må forsterkes og telefri masse må benyttes. Legging av nytt dekke. Merkesbrua skiftes til ny og moderne bru med 2 kjørefelt. Største ÅDT er på 1000 kjøretøy.

Skjermdump: FV700 Meldal – Berkåk E6 (Google Maps) 3.12 FV701 3.12.1 Storås – Meldal Dette er en parsell av FV701 på ca 9 km. Deler av aksen er uten kjørefeltlinje og andre deler har dårlig kurvatur. Generelt er konstruksjonen av veikroppen dårlig slik at det oppstår mye telehiv. Dette forringer også kvaliteten på asfaltdekket. Det er stor gods- trafikk på denne aksen, og er viktig for næringslivet i denne delen av regionen. Tiltak: Hele aksen må sees under ett og sammen med pkt 3.10.1 og 3.11.1. Utbedres med bedre kurvatur og utbedring til 2 kjørefelt med kjørefeltlinje. Veikroppen må forsterkes og telefri masse må benyttes. Legging av nytt dekke. Største ÅDT er på 900 kjøretøy.

Skjermdump: FV701 Storås – Meldal

3.13 Vedlikehold fylkesveier Tilstanden til fylkesveinettet er svært dårlig. Det er store vedlikeholdsetterslep, og med dagens bevilgningsnivå, er det stor sannsynlighet for at dette øker. Store deler av fylkesveinettet har en standard som ikke tilfredsstiller veinormalene og er dårlig rustet for fremtiden. Det en langt større økning i bevilgningene til drift og vedlikehold av riksveger sammenliknet med bevilgningene til fylkesveier. Standardforskjellene mellom riks- og fylkesveger vil derfor øke dersom denne trenden fortsetter. Samtidig brukes posten vedrørende asfaltering til å saldere budsjettene til drift og vedlikehold. Vedlikehold skal ivareta behov for kapasitetsøkning, men normalt ikke øke kapasiteten på veien. Da er det snakk om investering. Flere av strekningene som Aure Høyre her har omtalt må derfor inn på en investeringsplan. Tidligere erfaringer viser at snøfattige vintre gir lave driftskostnader og mer penger til asfaltering, mens snørike vintre gir høye driftskostnader og lite penger til asfaltering. Her er det nå endring med økt salting av veiene. Ifølge forskere er salting kanskje også en medvirkende årsak til de omfattende skadene vi nå ser på vegdekket mange steder i landet. Aure Høyre finner det også bekymringsverdig at det nå bygges opp 2 parallelle administrasjoner for riks- og fylkesveier. Vår bekymring er at mer av vedlikeholdsmidlene går til å drifte administrasjoner hos både offentlige instanser men også de store underentreprenørselskapene. Det vil da bli mindre midler igjen til de fysiske tiltakene ute på veiene. Videre mener vi at det i denne perioden bør fokuseres på tiltak som får selve veien i bedre stand, enn tiltak på siden av veien. For å nevne ett eksempel kan kantslått reduseres til en gang i året, i stedet for to ganger som i dag.

4. Trafikksikkerhet

4.1 Gang- og sykkelveier Trafikken er i sterk vekst og myke trafikanter utsettes for stadig mer miljø-press og sårbarhet i trafikkbildet. Aure kommune har store næringer med behov for tungtransport for sin virksomhet. Vi har lite tilrettelagt av gang /sykkelveier og mangler for det meste punkt belysning. Det er viktige verktøy som må på plass for å sikre og skjerme gående /syklende trafikanter. Skisserte behov er i tråd med Nasjonal Folkehelse. Videre arbeidet med framtidens planer er det formålstjenlig med fortsatt fokus på holdningsskapende tiltak. Samarbeid mellom flere fagetater og organisasjoner der felles mål er øvelser og opplæring til barn, unge og øvrig befolkning Tiltak: I arbeidet med trafikksikkerhetsplan må barnas transport hverdag hensyntas. Barnas egen NTP må være en viktig stemme inn i planverket for 2022-2033

4.1.1 Gangvei Aure Sentrum - Kjelklia Gang og sykkelvei på denne strekningen må prioriteres. Det er krav i arealplan for videre utvikling av boligfelt og næring, samt betydelig trafikk på strekningen med en ÅDT på 1100. Strekningen har stor trafikk av gående, syklende og skolebarn morgen og kveld. Tiltaket vil forsterke koblingen mellom Aure sentrum og Kjelklia næringsområde. Sees i sammenheng med pkt. 3.3.1

Tiltak: Fagetater må vurdere utfordringen, sette inn tiltak, for å unngå trafikkulykker. Bedre skilting, utbedring av farlige kryss og markering av busslommer. Prioritere finansiering av trafikksikkerhets-tiltak som gangvei.

Skjermdump: Gangvei Kjelklia – Aure Sentrum (Google Maps) 4.1.2 Gangvei Kjelklia – Eidestranda Trafikkbildet inn mot Kjelklia oppfattes som uoversiktlig. Kjelklia er et knutepunkt fra Aure sentrum til FV680 mot Kristiansund og FV680 mot Heim og Trondheim. Det er stor trafikk med overveldende tungtransport på en til dels smal og uoversiktlig veibane. Det er flere skolebarn på strekningen morgen og kveld. Spesialisert rehabiliteringsinstitusjon er etablert i området, og nærområdet er mye brukt til tur og aktiviteter for pasienter med funksjonshemming og er et viktig friluftsområde. I området er det også kommunal badeplass som er hyppig brukt av skoleklasser og lokalbefolkningen for øvrig. Sesongmessig er det mange som innkvarteres på Aure Turistsenter, som benytter veien for å ta seg til Aure Sentrum. Sees i sammenheng med pkt. 3.1.1

Tiltak: Fagetater må vurdere utfordringen og sette inn tiltak for å unngå trafikkulykker. Bedre skilting, utbedring av farlige kryss og markering av busslommer. Prioritere finansiering av trafikksikkerhets-tiltak som gangvei. Aure Kommune må iverksette reguleringsarbeid for gangvei på denne strekningen.

Skjermdump: Gangvei Kjelklia – Eidestranda (Google Maps) 4.1.3 Gangvei Tømmervåg fergekai – Fikkan-krysset. Det er ett sterkt behov for gangvei på nevnte strekning. Stor trafikk som er konsentrert til avgang og ankomst av fergene mellom Seivika – Tømmervåg og Edøy – Sandvika. Trafikkbildet ved fergekaien på Tømmervåg fremstår som uoversiktlig med oppstillingsplass, parkering med utkjøring på to plasser og vegbane mellom oppstilling og parkeringsplass. Skolebarn bruker strekningen morgen og kveld. Ny gangvei må sees i sammenheng med eksiterende gangveier i område, slik som gangvei fra Fætten og Synnamyra boligfelt og gangvei langs FV370 til Tustna barne- og ungdomsskole. Ny gangvei vil betjene omlag 100 boenheter og gi ett tryggere trafikalt helhetsbilde langs FV 680 og spesielt på tilgrensende områder ved fergekaien.

Skjermdump: Gangvei Tømmervåg fergekai – Fikkan-krysset. 4.1.4 Gangvei Imarsundbrua Turister og lokalbefolkningen synes det populært å fiske med stang fra brua. Skal denne formen for aktivitet utvikles, må en vurdere tiltak som vil forhindre uhell /ulykke da det ikke er gangvei eller areal for fiskeaktivitet. Tiltak: Areal tilpasset fotgjengere og for fiskeaktivitet må på plass.

Imarsundbrua

4.2 Bussholdeplasser Et mål for kollektivtrafikken må være at dens tilgjengelighet og pålitelighet fører til at den vurderes som en relevant transportmulighet, også for dem som har bil. Det skal være enkelt og effektivt å benytte seg av kollektivreiser. I Aure kommune er det dag flertall av såkalte kant-stopp. Noe som medfører at det fort kan bygges opp kø bak bussen, som igjen fører til farlige forbi-kjøringer. Tiltak: Det utarbeides en plan for opparbeidelse av moderne bussholdeplasser med leskur, sykkelparkering og trinnløs påstigning. 4.3 Utenlandske aktører innen person- og godstransport på norske veier. Det må i større grad utvikles målrettede tiltak, kontroller og sanksjoner som treffer målgruppen. Det må ikke innføres generelle tiltak som øker kostnadene og som i størst grad går ut over de som driver innenfor lover og regelverk.

5. Miljømessige tiltak Aure Høyre har lagt følgende bærekraftsmål til grunn ved utarbeidelse av dette dokumentet.

5.1 Kollektivtransport 5.1.1 Luftfart En god og tjenlig ﬂyplass for innbyggere og næringsliv i hele Nordmørsregionen med rask tilgang til nasjonale og internasjonale destinasjoner og markeder er avgjørende viktig. Viser til planene for en ny felles terminal på Kvernberget, og forutsetter at en nå gjennomfører planene snarest ved å følge opp tidligere NTP-lovnader. Dagens rullebane på 2400 meter kan enkelt utvides videre, med stabile fyllinger på fjell. Det er også stort areal for å bygge godsterminaler like ved flyplassen. Kvernberget flyplass kan derfor utpeke seg som en sentral cargo-flyplass for eksport fra sjø-matnæringen i regionen, men også næringslivet generelt. 5.1.2 Kystekspressen Det er viktig med en fortsatt satsing på denne viktige hurtigbåt-forbindelsen Kristiansund - Trondheim, inkl. lokalruta Smøla- Kristiansund. Det bør i tillegg etableres ett nytt stoppested ved Sandvika fergekai. Sandvika fergekai er også ett godt alternativ for reisende fra Aure-Tustna, samt Smøla, når Edøya ikke kan benyttes. 5.1.3 Buss I distriktene med svakt trafikkgrunnlag bør det for å kunne opprettholde et (godt) tilbud i større grad legges opp til ett bestillings-system for buss.

5.1.4 Ferge Sentrale myndigheter har stilt klare krav til null- og lavutslipp i fergedrifta – også for fylkesveiferger. I Møre og Romsdal er dette lojalt fulgt opp. Gjennom omfattende anbudsrunder har fylkeskommunen svart opp bestillingen fra sentralt hold. Men dette koster! Store ekstrautgifter knyttet til infrastruktur(kaier) og nytt fergemateriell tilrettelagt for elektriﬁsering. Dette må følges opp med statlige bevilgninger, så det ikke resulterer i økte fergetakster slik det nå ser ut til å bli. Næringslivet og innbyggerne i Møre og Romsdal, som fra før har de største transportkostnadene, rammes da på en helt uakseptabel måte, og resultatet blir redusert verdiskaping. NTP må derfor svare ut økonomien for å nå miljømålsettingene Stortinget har vedtatt, også for å utnytte mulighetsrommet et teknologiskifte kan skape for skipsindustrien vår som allerede er verdensledende innen klimateknologi. For å opprettholde rutetilbudet bør det også på «marginale avganger» vurderes om det kan innføres ett bestillingssystem – eks. bestille tur min 2t før avgang. Aure Høyre mener at det som ett ledd i innovasjon innen fergetilbudet må sees på muligheten for autonome ferger. Vi mener at strekningen Aresvik – Hendset er ideell som pilot for en slik løsning. 5.2 Hydrogen som drivstoff Hydrogen er på vei til å tas i bruk i kraft-, varme- og transportsystemer over hele verden – også i Norge. Årsaken er at hydrogen kan framstilles og brukes helt uten direkte utslipp av CO2. Hydrogen produseres i dag hovedsakelig ved reformering av naturgass. I denne metoden spiller membraner en viktig rolle, noe det forskes mye på fordi separasjon ved hjelp av membranteknologi reduserer energiforbruket i prosessen. Såkalt reformering av metan krever imidlertid at man samler opp og lagrer CO2-en, slik at løsningen blir klimavennlig. Norges naturgassreserver har et stort potensial dersom vi lykkes med fangst og lagring av CO2-en. På Equinor`s anlegg på Tjeldbergodden i Aure kommune ligger det godt til rette for storskala hydrogenproduksjon. CO2 kan fraktes via rørledning ut til sokkelen og pumpes ned i brønnen der.

5.3 Rasteplasser Rasteplasser er bygd som et servicetilbud til folk på farta, ikke som et overnattingssted for bobiler. Samtidig må det legges til rette for den voldsomme utviklingen av bobilturismen. Derfor bør man også være varsom med å innføre restriksjoner på rasteplasser. Bobilturistene velger ofte å overnatte på rasteplasser fordi at det er begrenset med tilbud som er tilrettelagt for bobiler. Spesielt gjelder dette rundt byene, og turistattraksjonene. Ofte svarer offentlige og private grunneiere med forbud. Det kan være mye å hente på å støtte aktører som ønsker å skape tilbud til denne turistgruppa. Bobilturisme har blitt populært, også blant nordmenn. Nasjonalt har salget økt med 12 prosent. For turistnæringa kan dette gi gode inntekter. Bobilturistene etterlyser gode og sikre overnattingssteder med strøm og infrastruktur. Når rasteplassene blir strengere regulert oppstår det behov for nye og trygge overnattingssteder. Samtidig som man regulerer på rasteplasser må man legge til rette for utvikling. Spesielt lang FV680 gjennom Aure kommune og på Brekka langs FV6192 må det legges mer til rette for turisme med rasteplasser med moderne sanitæranlegg og tømmestasjoner for bobiler. 5.4 Endring av vintervedlikehold Tidligere erfaringer viser at snøfattige vintre gir lave driftskostnader og mer penger til asfaltering, mens snørike vintre gir høye driftskostnader og lite penger til asfaltering. Her er det nå endring med økt salting av veiene. Ifølge forskere er salting kanskje også en medvirkende årsak til de omfattende skadene vi nå ser på vegdekket mange steder i landet. Aure Høyre ønsker at salting av fylkesveiene i kommune må avsluttes, slik at man bevarer asfaltdekket bedre.