Årsmelding 2012

Aure kommune Livskraft og samarbeid

Foto: Olav Eines

ÅRSMELDING

2012 Arkivsak 2013/ Aure kommune – Årsmelding 2012

Innholdsfortegnelse

Rådmannens forord ...... 5 Årsmelding ...... 6 Hovedmål for Aure kommune ...... 6 GENERELL DEL ...... 7 1 Organisasjonsplan 2012 ...... 7 1.1 Administrativ organisering ...... 7 1.2 Politisk organisering ...... 7 2 Befolkningsutvikling ...... 8 2.1 Befolkningsutvikling - alderssammensetning ...... 8 3 Økonomisk analyse...... 10 3.1 Regnskapsresultat ...... 10 3.2 Driftsinntekter (A) ...... 13 3.3 Driftsutgifter (B) ...... 15 3.4 Brutto driftsresultat (C) ...... 16 3.5 Kapitalutgifter (D) ...... 17 3.6 Netto driftsresultat (E) ...... 17 3.7 Bruk av netto driftsresultat, avsetninger, regnskapsmessig resultat (FG) ...... 18 3.8 Tjenesteenhetenes resultat ...... 18 3.9 Investeringsregnskapet ...... 20 3.10 Lånegjeld ...... 20 3.11 Egenkapital - fond ...... 22 4 KOSTRA – finansielle nøkkeltall ...... 24 5 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - likestilling ...... 27 5.1 Bemanning ...... 27 5.2 Sykefravær ...... 27 5.3 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ...... 27 5.4 Bedriftshelsetjeneste ...... 28 5.5 Skademeldinger ...... 28 5.6 Likestilling ...... 28 6 Samarbeid med andre kommuner ...... 29 TJENESTEENHETENES VIRKSOMHET 2012 ...... 31 7 Sentral ledelse og fellesfunksjoner ...... 31 7.1 Rådmannen med fagstab ...... 31 7.1.1 Beskrivelse av virksomheten ...... 31 7.1.2 Ressurser – økonomirapportering ...... 31 7.2 Økonomiavdelingen ...... 31 7.2.1 Beskrivelse av virksomheten ...... 31 7.2.2 Ressurser – økonomirapportering ...... 31 1

Aure kommune – Årsmelding 2012

7.2.3 Viktige hendelser – resultatvurdering ...... 32 7.2.4 HMS ...... 32 7.2.5 Utfordringer framover ...... 32 7.3 Personalavdelingen ...... 32 7.3.1 Beskrivelse av virksomheten ...... 32 7.3.2 Ressurser – økonomirapportering ...... 32 7.3.3 Viktige hendelser – resultatvurdering ...... 33 7.3.4 HMS ...... 33 7.3.5 Utfordringer framover ...... 33 7.4 Servicekontor ...... 33 7.4.1 Beskrivelse av virksomheten ...... 33 7.4.2 Ressurser – økonomirapportering ...... 33 7.4.3 Viktige hendelser – resultatvurdering ...... 33 7.4.4 HMS ...... 33 7.4.5 Utfordringer framover ...... 33 7.5 IKT ...... 34 7.5.1 Beskrivelse av virksomheten ...... 34 7.5.2 Ressurser – økonomirapportering ...... 34 7.5.3 Viktige hendelser – resultatvurdering ...... 34 7.5.4 HMS ...... 34 7.5.5 Utfordringer framover ...... 34 7.5.6 Investeringer ...... 35 7.6 Kirken (kirkelig fellesråd) ...... 35 7.6.1 Beskrivelse av virksomheten ...... 35 7.6.2 Ressurser – økonomirapportering ...... 35 7.7 Skansen ...... 35 7.7.1 Beskrivelse av virksomheten ...... 35 7.7.2 Ressurser – økonomirapportering ...... 36 7.8 Politisk ledelse ...... 36 7.8.1 Beskrivelse av virksomheten ...... 36 7.8.2 Ressurser – økonomirapportering ...... 36 8 Tjenesteenhet skole...... 37 8.1 Beskrivelse av virksomheten: ...... 37 8.2 Ressurser – økonomirapportering...... 37

Aure kommune – Årsmelding 2012

8.3 Viktige hendelser - Resultatvurdering ...... 37 8.4 HMS ...... 38 8.5 Utfordringer framover ...... 39 9 Tjenesteenhet barnehage ...... 40 9.1 Beskrivelse av virksomheten ...... 40 9.2 Ressurser – økonomirapportering...... 40 9.3 Viktige hendelser - resultatvurdering ...... 40 9.4 HMS ...... 41 9.5 Utfordringer framover ...... 41 10 Tjenesteenhet hjemmetjeneste ...... 42 10.1 Beskrivelse av virksomheten ...... 42 10.2 Ressurser – økonomirapportering...... 42 10.3 Viktige hendelser – resultatvurdering ...... 43 10.4 HMS ...... 43 10.5 Utfordringen framover ...... 44 11 Tjenesteenhet habilitering og demensomsorg ...... 45 11.1 Beskrivelse av virksomheten...... 45 11.2 Ressurser – økonomirapportering...... 45 11.3 Viktige hendelser – resultatvurdering...... 46 11.4 HMS ...... 46 11.5 Utfordringer fremover: ...... 46 12 Tjenesteenhet sykehjem ...... 47 12.1 Beskrivelse av tjenesteenheten ...... 47 12.2 Ressurser – økonomirapportering...... 48 12.3 Viktige hendelser – resultatvurdering ...... 48 12.4 HMS ...... 49 12.5 Utfordringen framover ...... 50 13 Tjenesteenhet helse og familie ...... 50 13.1 Beskrivelse av virksomheten ...... 50 13.2 Ressurser - økonomirapportering ...... 50 13.3 Viktige hendelser - resultatvurdering ...... 51 13.4 HMS ...... 51 13.5 Utfordringer framover ...... 51 14 Tjenesteenhet NAV...... 52 14.1 Beskrivelse av virksomheten ...... 52 14.2 Ressurser – økonomirapportering...... 52 14.3 Viktige hendelser – resultatvurdering ...... 52 14.4 HMS ...... 52 14.5 Utfordringen framover ...... 53 3

Aure kommune – Årsmelding 2012

15 Tjenesteenhet kultur, plan og næring ...... 53 15.1 Beskrivelse av virksomheten ...... 53 15.2 Ressurser - økonomirapportering ...... 54 15.3 Viktige hendelser – resultatvurdering...... 55 15.3.1 Plan og næring ...... 55 15.3.2 Kultur ...... 59 15.4 HMS ...... 62 15.5 Utfordringer framover...... 62 16 Tjenesteenhet kommunalteknikk og eiendom...... 65 16.1 Beskrivelse av virksomheten ...... 65 16.2 Ressurser – økonomirapportering...... 65 16.3 Viktige hendinger – resultatvurdering ...... 67 16.3.1 FDV Eiendom (32100 – 32175) ...... 67 16.3.2 FDV Kommunalteknikk (33100 – 33162) ...... 67 16.4 HMS ...... 71 16.5 Utfordringane framover ...... 71 16.6 Investeringer kommunalteknikk/eiendom ...... 72

Eksemplets makt er ikke det det viktigste for å påvirke mennesker. Det er det eneste som virker.

Albert Schweitzer

Aure kommune – Årsmelding 2012

Rådmannens forord

Rådmannen legger fram en årsmelding for 2012 som synliggjør flere gledelige trekk.

Den befolkningsøkning som fant sted i kommunen vår gjennom 2012 er svært oppmuntrende. I forhold til antall innbyggere, oppnådde Aure den høyeste befolkningsøkning blant Nordmørs- kommunene. Både privat og offentlig virksomhet i kommunen kan by på arbeidsplasser. Dette resulterte i at mennesker fra både inn- og utland bosatte seg hos oss. I tillegg ble det født flere barn enn tidligere år. Utfordringen for mange som ønsker å bosette seg her, er å finne husvære. Kommunen prosjekterer og bygger for mennesker med bistandsbehov, mens private aktører klargjør for utbygging av øvrig boligmasse.

Innbyggerne i kommunen vår har krav på tjenester av god kvalitet gitt av kompetente medarbeidere. Innen enkelte fagområder har det vist seg vanskelig å rekruttere kompetanse. Tydeligst ser vi det i forhold til høyskoleutdannet pedagogisk personale i skole og barnehage. Det er satt i verk rekrutteringsfremmende tiltak. Ansatte i barnehage har gjennom iherdig egeninnsats, tatt desentralisert førskolelærerutdanning. Innen pleie- og omsorgssektoren utdannes nå i overkant av 20 helsefagarbeidere. Dette i regi av kommune og fylkeskommune i samarbeid.

Den kompetanse som helsefagarbeiderne innehar, sammen med den øvrige kompetanse innen området, er sentral i forhold til gjennomføring av samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen ble gjort gjeldende fr a og med 2012. Aure kommune var godt forberedt på denne reformen. Vi har tatt imot alle utskrivningsklare pasienter fra sykehus samtidig som antall sykehusinnleggelser er redusert i forhold til tidligere anslag. Utfordringene har bl.a. vært knyttet til kapasitet i fysioterapitjeneste og etablering av døgntilbud øyeblikkelig hjelp.

Våren 2012 ble kultursalen i Aure Arena ferdigstilt. Dermed er alle enhetene i anlegget i bruk til beste for kommunens innbyggere.

Mange investeringsprosjekter er under planlegging. Tydeligst er kommunens satsning innen området barnehage. To nye barnehager er under prosjektering. Den tredje er det avsatt midler til i økonomiplanen.

Arbeidsmiljøundersøkelser ute i enhetene tyder på at ansatte jevnt over trives på jobben. Mange gir tilbakemeldinger om en travel hverdag.

Også økonomisk gikk det bra i 2012. Kommunen oppnådde et positivt regnskapsresultat. Overskuddet foreslås satt av til disponibelt fond.

Det rettes en stor takk til alle ansatte i kommunen samt politisk ledelse for de gode resultatene som er oppnådd gjennom året.

Martin Olav Folde Rådmann

Aure kommune – Årsmelding 2012

Årsmelding

Årsmeldingen inneholder pliktig informasjon i hht. kommunelovens § 48 pkt. 1, og skal gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultat av virksomheten som ikke framgår av årsregnskapet, samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen.

Der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett skal det i hht. forskriftenes § 10 redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett.

I dette dokumentet er slik pliktig informasjon samlet. Etter en innledende oversikt som viser kommunene organisasjonsplan og befolkningsutvikling finner vi i kap. 3 en analyse av hovedtallene i regnskapet gjennomgått pr artsgruppe. Finansielle nøkkeltall og sammenligning med andre kommuner slik de presenteres i KOSTRA finner vi i kap. 4. Deretter følger en oversikt over helse, miljø og sikkerhet, samarbeid med andre kommuner og likestilling. Avslutningsvis finner vi en grundig oversikt der tjenesteenhetene presenterer sine årsrapporter.

Hovedmål for Aure kommune

I forbindelse med kommunesammenslåingen ble de skissert følgende målsettinger for den nye kommunen:

Hovedmål: • Sikre en livskraftig distriktskommune. Delmål: • Styrke grunnlaget for samordnet næringsutvikling og kulturliv i distriktet, herunder å få etablert bruforbindelse mellom Tustna og Aure. • Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne gjennom et bredere faglig miljø i tjenesteytende enheter. • Skape grunnlag for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige økonomiske ressurser. • Tale utad med større styrke og felles røst. • Være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de tilsatte.

Kommunestyret vedtok i 2008 kommuneplan for perioden 2008-2019. Samfunnsdelen av planen skisserer de overordnede mål for kommunen i perioden:

1. Befolkningsøkning – vi skal gjøre Statistisk sentralbyrås prognose til skamme, vi er 3700 innbyggere i 2019. 2. 200 nye arbeidsplasser i 2019. 3. Utøvere innen kultur /idrett på nasjonalt toppnivå i sin ferdighet. 4. Aure sentrum – regionalt handels- og servicesenter for nordre Nordmøre og deler av Sør- Trøndelag. 5. 100 % barnehagedekning. 6. Aure kommune skal ha en grunnskole som skal hevde seg blant de beste i landet. 7. Lokalt kultur- og fritidstilbud skal ha et innhold av en slik styrke at folk som velger Aure som bosted begrunner valget med kultur-/fritidstilbudet som en av de tre viktigste grunnene til å bo i Aure kommune.

Aure kommune – Årsmelding 2012

GENERELL DEL

1 Organisasjonsplan 2012

1.1 Administrativ organisering

1.2 Politisk organisering

Kommunestyret har 21 medlemmer, mens formannskap og hovedutvalgene har 7.

Antall møter og behandlede saker (behandlede saker i parentes):

Utvalg 2012 2011 2010 2009 2008 2007 Kommunestyret 6 (96) 9 (55) 8 (69) 7 (82) 10 (89) 11 (97) Formannskapet 15 (65) 15 (51) 17 (63) 14 (70) 15 (92) 13 (95) Hovedutvalg helse og oppvekst 10 (40) 11 (39) 8 (39) 12 (33) 11 (52) 11 (58) Hovedutvalg kommuneutvikling 12 (141) 12 (140) 14 (122) 13 (167) 14 (130) 14 (245)

Aure kommune – Årsmelding 2012

2 Befolkningsutvikling

2.1 Befolkningsutvikling - alderssammensetning Tabell 1 – folketallsutviklingen etter kommunesammenslåingen 2006 Folketall Fødselsover-/ Netto Folketalls- År Fødte Døde Innflytting Utflytting pr 01.01 undersk. flytting endring 2006 3591 27 45 -18 101 160 -59 -76 2007 3515 23 42 -19 143 112 31 15 2008 3530 30 45 -15 125 130 -5 -22 2009 3508 37 29 8 137 154 -17 -6 2010 3502 31 44 -13 172 138 34 21 2011 3 523 21 46 -25 146 133 13 -12 2012 3 511 38 38 0 180 *) 122 58 59 2013 **) 3 570 7 8 -1 43 32 11 10 *) Hvorav 68 innflyttere fra andre land. **) Første kvartal 2013. 12 innflyttere fra utlandet.

Fødselstallet tok seg litt opp i 2012, men regnet over tid er det lavt og har bl.a. sammenheng med at kommunen over lang tid har hatt lav kvinneandel i fertil alder. Som i de fleste andre distrikts- kommuner henger folketallsøkningen sammen med at antall nye landsmenn øker, mens antall døde over tid har vært betydelig høyere enn fødselstallene (negativt fødselsoverskudd).

Tabell 2 – Folketall etter alder 01.01 01.01. 01.01. 01.07. 01.07. 01.07. 01.07. 01.07. 2020 2030 2040 Alder 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 SSB SSB SSB 0-1 år *) 102 93 57 2-5 år *) 86 99 137 0-5 år 224 205 193 189 189 (188) (192) (194) 180 174 158 6-15 år 475 480 457 444 428 430 430 426 361 327 311 16-22 år*) 298 290 299 23-66 år*) 1 951 1 956 1 951 16-66 år 2 303 2 282 2 252 2 272 2 243 (2 249) (2 246) (2 250) 2202 2046 1864 67-79 år 391 384 370 372 382 378 405 421 550 595 621 80-89 år 195 201 207 193 183 189 191 185 176 305 345 > 90 år 38 39 36 41 47 52 46 48 49 52 114 Sum 3 626 3 591 3 515 3 511 3 472 3 486 3 510 3 524 3 518 3 499 3 413 *) Fom 2010 deler SSB befolkningen inn i flere aldersgrupper enn tidligere.

Alderssammensetningen i befolkningen har mye å si for hvilke offentlige tjenester det er behov for i lokalsamfunnene. For eksempel vil behovet for barnehager, skoler, primærhelsetjeneste, sykehjem og hjemmehjelp være påvirket av dette. Endringer i alderssammensetningen kan derfor utfordre flere sider ved disse tjenestene, både behovet for kompetanse, fleksibiliteten i organiseringen og behovet for fysisk infrastruktur. Statistisk Sentralbyrås prognoserte framskriving av folketallet (revidert i 2012) viser at folketallet i aldersgruppen 0-5 år (barnehagealder) vil være relativt uendret fram til 2020, for deretter å falle. Også elever i grunnskolealder vil få gå ned – mest på ungdomstrinnet. Behovet for institusjons- og hjemmetjenester vil øke mye spesielt fom. 2020. Antall mottakere av slike tjenester er beregnet å øke fra 262 i 2011 til hele 365 i 2040 (framskrevet av Kommunaldepartementet).

Tabell 3 – Folketall etter kjønn Pr 01.01.13 (pr 01.01.11 i parentes) I alt 0 – 15 år 16 – 19 år 20 – 44 år 45 – 66 år Over 67 år Menn 1 841 (1 804) 325 (309) 94 (90) 536 (516) 584 (581) 302 (293) Kvinner 1 729 (1 707) 309 (305) 93 (81) 457 (456) 509 (526) 361 (357)

Aure kommune – Årsmelding 2012

Av tabellen kan en spesielt merke seg at differansen mellom antallet menn og kvinner i alderen 20-44 år fortsetter å øke. Tendensen har i flere år vært at antallet kvinner går ned i denne aldersgruppen, noe som har påvirket fødselstallene (jfr. tabell 1).

Tabell 4 - Folketall 2006 – 2013 fordelt på kretser Tall pr 01.01 Krets 2006 2008 2010 2011 2012 2013 Endring Endring 06/-13 i % Grisvågøy/Lesund 233 258 225 234 219 223 -10 -4,3 Skarsøya 187 188 179 170 169 178 -9 -4,8 Kjørsvikbugen 188 174 198 202 201 208 20 10,6 Årvågsfjord/Stemshaug 253 247 232 228 214 224 -29 -11,5 Vean/Aure 940 912 980 963 973 982 42 4,5 Vik/Todal 110 104 95 98 96 93 -17 -15,5 Mjosundet/Ertvåg 197 209 199 212 211 222 25 12,7 Vågos/Ålmo 130 124 126 129 122 123 -7 -5,4 Straumsvik 189 192 174 177 185 187 -2 -1,0 Vingsternes/Høvik/Fuglvåg 110 111 134 134 136 130 20 18,2 Nord-Tustna 114 112 115 122 117 120 6 5,3 Gullstein/Knarvik 101 103 93 92 96 105 4 4,0 Leira 335 315 309 329 346 362 27 8,0 Sør-Tustna 414 408 399 395 387 376 -38 -9,2 Hals 34 38 37 33 32 32 -2 -5,6 Uoppgitt 56 35 7 5 7 5 -51 Sum 3 591 3 530 3 502 3 523 3 511 3 570 -21 -0,6

Tabellen viser utviklingen i de såkalte grunnkretsene (gamle skolekretser). I perioden siden kommunesammenslutningen har folketallet i hele kommunen gått ned med 21 personer. På Ertvågsøya har folketallet økt med 36 til 662, med størst økning i gml. Mjosundet skolekrets (25) og Vingsternes/Høvik/Fuglvåg (20). I nordbygda (inkl Grisvågøy/Lesund og Årvågsfjord/Stemshaug) er det kun Kjørsvikbugen som har hatt økning (20), mens folketallet til sammen har gått ned (28). Aure sentrum fram til Vean har hatt en økning på 42. I gml. Tustna kommune har folketallet gått ned med 3 til 995. Størst økning har Leira (27), mens Sør-Tustna har hatt en nedgang på 38.

Aure kommune – Årsmelding 2012

3 Økonomisk analyse 3.1 Regnskapsresultat Samlet lønns- og prisvekst i kommunesektoren er beregnet til 3,13 % mellom 2011 og 2012. For Aure kommune sin del økte driftsutgiftene (medregnet nto. kapitalutgifter, fratrukket avskrivning) med 15,9 mill kr, eller 5,3 %. Inntektene (medregnet positivt premieavvik, fratrukket momskompensasjon fra investeringer) økte med 18,1 mill kr (5,9 %). Selv om kommunens utgiftsøkning ble 2,2 prosentpoeng høyere enn faktisk lønns- og prisvekst er dette i seg selv ikke bekymringsfullt siden inntektsveksten ble høyere.

Netto driftsresultat, dvs. overskudd til egenfinansiering av investeringer og netto avsetninger, viser et positivt resultat på 12,512 mill kroner (linje E i tabellen nedenfor). Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre 3 % av driftsinntektene. For Aure kommune utgjør netto driftsresultats andel av driftsinntektene 3,8 %.

I regnskapsført netto driftsresultat ligger imidlertid også momskompensasjon fra investeringer som skal overføres (tilhører) investeringsregnskapet (3,7 mill kroner), bruk/avsetning bundne fond (i hovedsak selvkostområdene) (0,6 mill kr), og positivt premieavvik (pensjon) som skal utgiftsføres igjen i 2013 med 7,6 mill kr. Dvs at korrigert netto driftsresultat reelt er på 1,8 mill kroner, eller 0,6%.

Regnskapsmessig overskudd (linje G), dvs etter interne finanstransaksjoner, ble 10,779 mill kroner.

Frie inntekter (skatt, eiendomsskatt og rammetilskudd) økte med 4,7 % for Aure kommune fra 2011 til 2012. Inntektsveksten kan sies å være moderat sett opp mot utgiftsøkningen kommunen har hatt (5,6 %).

Egenfinansiering av investeringer. Av netto driftsresultat (linje E) er momskompensasjonen fra investeringer i sin helhet overført fra drift til investeringsregnskapet som egenfinansiering av investeringer. Ut over dette er investeringene eksternt finansiert, hovedsakelig ved opptak av lån.

Disposisjonsfond. Det ble i 2012 avsatt 9,3 mill kroner fra overskuddet i 2011 til generelt disposisjonsfond, mens det til driftsformål er brukt 1,364 mill kroner. Av bundne fond (hovedsakelig VARF/selvkostområdet) er det brukt 3,377 mill kroner, mens det ble avsatt 2,756 mill kroner. Inkludert ubrukte avsetninger fra tidligere år står det 34,7 mill kroner til disposisjon på disposisjonsfond. Å kunne disponere en «buffer» i denne størrelsesorden er meget positivt, og gjør oss i stand til å kunne øke egenfinansieringen av investeringer samt møte usikre inntekts- og utgiftsforutsetninger på en bedre måte. Samtidig er det viktig å tenke på dette som «engangspenger» som ikke kan brukes til varige driftstiltak.

Besparelser Som vist i tabell 5 viser enhetenes driftsbudsjetter en samlet besparelse på 7,602 mill. kroner. Samtidig opplever kommunen en besparelse i pensjonsutgiftene på 7,645 mill kr (som følge av positivt premieavvik). Denne besparelsen er en del av enhetenes samlede driftsresultat, dvs. at driftsnivået i tjenesteenhetene samlet sett er omtrent i balanse når man tar hensyn til denne besparelsen. Det er imidlertid store variasjoner enhetene imellom, jfr enhetenes rapporteringer i kap. 7 - 16. Finanskapitlet viser en besparelse på 3,172 mill kroner. Dette skyldes i hovedsak høyere skatteinngang, og en historisk lav rente som førte til lavere rentekostnad enn beregnet.

Aure kommune – Årsmelding 2012

Kapitalutgiftene øker til tross av et historisk lavt rentenivå, og er den største byrden for kommunen. Kommunenes lånegjeld er høy, og er vedtatt å øke betydelig de nærmeste årene. Dvs at bindingen av driftsinntektene i form av renter og avdrag er stor, og vil øke. Det blir en stor utfordring for kommunen å frigjøre midler fra drift til egenfinansiering av investeringer. Netto lånegjeld i prosent av netto driftsinntekter (lånegjeldsgrad) utgjorde 73,3 % i 2012, og netto rente- og avdragsutgifter i prosent av driftsutgiftene utgjorde ca 6 %. Som følge av ambisiøse investeringsplaner framover vil gjeldsgraden øke betraktelig, og kapitalkostnadene vil de kommende årene legge beslag på en stadig større andel av kommunens inntekter. Dersom det i tillegg kommer renteøkning må en være forberedt på sterke tiltak for å holde hodet over vannet.

Investeringsregnskapet Det er i 2012 brukt 23,662 mill kroner til investeringer. Dette er 5,2 mill kroner lavere enn budsjettert. Av investeringene er 19,442 mill kroner finansier ved lån og resten av egne midler (momskompensasjon overført fra driftsregnskapet).

Arbeidskapitalen Arbeidskapitalen (eks. premieavvik) gir et bilde av likviditeten i kommunen, dvs. evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Generelt hevdes det at arbeidskapitalen ikke skal være mindre enn 8-10 % av driftsinntektene. Snittet for landet utenom Oslo var på 14,5 % i 2012. For Aure kommune utgjorde kommunenes arbeidskapital 21 % av driftsinntektene. Tilsvarende tall i 2011 var på 26 %. Ut fra dette må vi kunne konkludere med at likviditeten er tilfredsstillende.

Aure kommune – Årsmelding 2012

Driftsregnskapet

Forklaring til tabeller i årsmeldingsdokumentet: I tabellene i årsmeldingen er inntekter, samt merinntekter og mindreutgifter i forhold til budsjett, vist med røde tall med negativt fortegn. Sorte tall – uten fortegn – viser utgifter, samt merforbruk eller mindreinntekt i forhold til budsjett. Dersom ikke annet er opplyst presenteres tallene i hele tusen, avrundet til nærmeste tusen:

Tabell 5 1.000 kr Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Just. budsj. Budsjett- Tekst 2008 2009 2010 2011 2012 2012 avvik -12 Driftsinntekter Skatt på inntekt og formue -61 707 -64 078 -67 060 -63 896 -67 299 -66 067 -1 232 Rammetilskudd/skatteutjamning fra staten -83 100 -99 957 -105 141 -131 248 -138 457 -138 280 -177 Eiendomsskatt (brutto) -37 857 -38 990 -30 332 -37 020 37 304 -37 198 -106 - herav overført .e.skatt til Hemne/Hitra (-13 271) (-12 899) ( -7 648) ( -10 695) (-10 764) (-11 238) (-474) Andre statlige overføringer -9 149 -8 840 -8 061 -10 014 -11 883 -8 040 -3 843 Andre driftsinntekter/overføringer -62 246 -64 577 -66 530 -64 155 -71 911 -50 120 -21 791 - herav momskompensasjon investeringer (-283) (-1 409) (-10 017) (-9 527) (-3 738) (-4 376) (-638) A - Sum driftsinntekter -254 059 -276 442 -284 338 -314 286 -326 854 -299 705 -27 149 Driftsutgifter Lønn og sos. utgifter(inkl. godtgjørelser) 162 541 169 710 171 218 189 049 200 227 197 585 2 642 Andre driftsutgifter/overføringer 47 823 54 318 88 636 97 539 101 717 86 915 14 802 - herav overført e.skatt til Hemne/Hitra (13 271) (12 899) (7 648) (10 695) (10 764) (11 238) (-474) Avskrivninger (kun regnskap) 9 906 10 317 10 352 11 979 13 513 - 13 513 Fordelte utgifter -1 164 -1 033 -1 426 -1 954 - 1 779 -1 210 -569 B - Sum driftsutgifter 255 962 265 089 266 780 296 613 313 678 283 290 30 388 C - Brutto driftsresultat (overskudd) 1 903 -11 353 -17 558 -17 673 -13 176 -16 415 3 239 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak -6 106 -3 307 -3 678 -4 292 -4 490 -3 200 -1 290 Mottatte avdrag på utlån -114 -125 -67 -159 -140 -25 -115 Sum eksterne finansinntekter -6 220 -3 432 -3 745 -4 451 -4 630 -3 225 -1 405 Finansutgifter Renteutgifter, prov. og andre finansutgifter 9 813 5 807 5 807 7 137 6 086 7 000 -914 Avdragsutgifter 8 294 9 048 8 667 10 633 12 393 12 790 -397 Utlån 21 294 132 191 328 30 298 Sum eksterne finansutgifter 18 128 15 149 14 606 17 961 18 807 19 820 -1 013 D – Netto kapitalutgifter 11 908 11 717 10 861 13 510 14 177 16 595 -2 418 Motpost avskrivninger (kun regnskap) -9 906 -10 317 -10 352 -11 979 -13 513 - -13 513 E - Netto driftsresultat (overskudd) 3 905 -9 953 -17 049 -16 142 -12 512 180 -12 692 Overf. invest.regnskapet (mva.komp) 283 1 409 10 017 9 527 3 718 4 376 -658 F- Netto avsetninger/bruk fond -8 120 -1 230 -750 -2 692 -1 985 -4 556 2 571 G - Regnskapsmessig resultat -3 932 -9 774 -7 782 -9 307 -10 779 0 -10 779

For å synliggjøre den reelle endringen i driftsutgiftene og driftsinntektene de senere årene må en ta med i regnestykket den kommunale kostnadsveksten (deflatoren). Når en tar hensyn til dette ser en at driftsutgiftene har endret seg slik de siste årene:

Fra 2006 til 2007, økt med 14,1 mill kr (6,4%), deflator 4,2%, utgiftene økte mer enn kostnadsveksten. Fra 2007 til 2008, økt med 23,1 mill kr (9,9%), deflator 5,6%, utgiftene økte mer enn kostnadsveksten. Fra 2008 til 2009, økt med 9,1 mill kr (3,6%), deflator 4,5%, utgiftene økte mindre enn kostnadsveksten. Fra 2009 til 2010, økt med 1,7 mill kr (0,6%), deflator 3,7%, utgiftene økte mindre enn kostnadsveksten. Fra 2010 til 2011, økt med 29,8 mill kr (11,1%), deflator 3,4%, utgiftene økt mer enn kostnadsveksten. Fra 2011 til 2012, økt med 16,7 mill kr (5,6%), deflator 3,2, utgiftene økt mer enn kostnadsveksten. 4,7 mill kr i nye utgifter har direkte sammenheng med samhandlingsreformen fom. 2012.

Aure kommune – Årsmelding 2012

Siden 2007 har inntektene endret seg tilsvarende som vist nedenfor. (Momskompensasjon fra investeringer er trukket ut for å få tallene mer sammenlignbare):

Fra 2007 til 2008 – økt med 28 mill kr (12,3%), dvs inntektene økte mer enn utgiftene. Fra 2008 til 2009 – økt med 21 mill kr (8,2%), dvs inntektene økt mer enn utgiftene. Fra 2009 til 2010 – økt med 9,3 mill kr (3,4%), dvs inntektene øker mer enn utgiftene. Fra 2010 til 2011 – økt med 30,5 mill kr (11,1%), dvs at inntekt og utgift økte omtrent likt. Fra 2011 til 2012 – økt med 18,3 mill kr (6%), dvs at inntekt og utgift økte nesten likt. 4,7 mill kr av økningen har sammenheng med samhandlingsreformen som ble innført i 2012.

Se også grafisk framstilling på s. 18.

Enkelte år kan den store økningen i utgifter og inntekter henge sammen med nye pålagte oppgaver som kompenseres med økte inntekter, som f.eks. samhandlingsreformen i 2012. Ellers ser vi at effekten av «Aure 2008» slo ut i 2009 og 2010 med lavere økning i driftsutgiftene enn den generelle kostnadsveksten i kommunesektoren (deflatoren) skulle tilsi. Samtidig opplevde vi i perioden 2008 – 2009 (og 2011) en betydelig inntektsvekst, bl.a som følge av økt eiendomsskatteinntekter (herunder fra det mobile gasskraftverket) og nytt distriktstilskudd til småkommuner.

Nedenfor gis en kort gjennomgang på hovedoversiktsnivå av de viktigste inntekts- og utgiftsartene slik de er presentert i tabellen foran, samt avvik i forhold til budsjett. For nærmere informasjon vises det til enhetenes rapporter bak i dokumentet.

3.2 Driftsinntekter (A) Kommunens brutto driftsinntekter ble i 2012 på til sammen 326,8 mill kroner (inkl. eiendomsskatt på 10,8 mill kroner som overføres til Hemne og Hitra kommuner). Dette er en økning på 12,5 mill kroner, eller 4 % fra 2011.

I statsbudsjettet for 2013 ble samlet lønns- og prisvekst (deflator) anslått til 3,2 % for 2012. Teknisk beregningsutvalg har senere beregnet at veksten har vært 3,13 %. Dette innebærer isolert sett at kommunens inntekter reelt har økt i 2012. Som vist nedenfor økte imidlertid utgiftene med 6,0 %.

Skatt, eiendomsskatt og rammetilskudd er kommunenes største inntektskilde, med til sammen 74,4 % av inntektene.

I det videre vil inntektene blir gjennomgått for hver enkelt artsgruppe:

 Skatt og rammetilskudd Kommunen hadde en skattevekst på 5,3 %, mens veksten på landsbasis var på 6,80 %. Veksten på landsbasis ble rundt 2,25 prosentpoeng høyere enn siste prognose fra staten. Samlet merinntekt skatt og inntektsutjevning utgjør for Aure kommune 1,2 mill kr i forhold til revidert budsjett 2012. Kommunen har fått behold merskatteveksten gjennom inntektsutjevningen.

Skatt på formue og inntekt må ses i sammenheng med rammetilskuddet. Dersom egen skatteinngang er lavere enn landsgjennomsnittet får en over rammetilskuddet (skatteutjevning) kompensert deler av differansen slik at en kommer opp på vel 94% av landsgjennomsnittet. Som storparten av landets kommuner er Aure minsteinntektskommune hvor egen skatteinngang låg på ca 82% av landsgjennomsnittet i 2012. På bakgrunn av statsbudsjettet for 2012 ble det opprinnelig budsjettert med en skatteinntekt på 65,7 mill kroner. Ved behandlingen av tertialmelding to ble skatteanslaget ut fra nye anslag i Revidert nasjonalbudsjett satt opp med 0,367 mill kroner. Skatteinngangen i landet - og i Aure - økte ytterligere på slutten av året og førte til en merinntekt på 1,2 mill kroner.

Aure kommune – Årsmelding 2012

Som vist i tabell 12 har Aure kommune et beregnet utgiftsbehov som ligger 16,7 % over landsgjennomsnittet. Pga høyere utgiftsbehov fikk Aure i 2012 tilført 25,2 mill kroner som utgiftsutjevning over rammetilskuddet (jfr. tabell 12).

 Eiendomsskatt Hemne og Hitras andel av eiendomsskatten ble litt lavere enn først beregnet. Ellers er det en del mindre justeringer i løpet av året som følge av omtakseringer, og at Luftgassfabrikken ble lagt ned (betalte kr 156.000 i eiendomsskatt).

 Andre statlige overføringer Her inntektsføres kompensasjon for eldresatsingen (omsorgsboliger og sykehjem), skoleutbygging (grunnskolereformen), tilskudd ressurskrevende brukere og statstilskudd til introduksjonsordningen (flyktninger med til sammen 7,4 mill kroner). Andre statlige overføringer er økt med 19 %, eller 1,9 mill kroner fra 2011, mens økningen i forhold til budsjett er på 3,8 mill kroner. Av dette skriver 2,2 mill kroner seg fra introduksjonsordningen og 1,3 mill kroner fra tilskudd til ressurskrevde brukere, mens kompensasjonsordningen for eldresatsingen ga nesten 0,6 mill mindre enn budsjettert (pga. lavere rente).

 Andre driftsinntekter/overføringer viser samlet en merinntekt på hele 20,8 mill kroner i forhold til budsjett, men 0,7 mill kroner lavere enn i 2011. Dersom en splitter opp driftsinntektene/overføringene på artsnivå kan det det kort gis slik forklaring på avvikene i forhold til budsjett:

. Brukerbetalinger Her inntektsføres bl.a. bruker- og oppholdsbetaling for SFO, barnehage, hjemmetjeneste, sykehjem og kulturskole. Til sammen er det inntektsført 8,3 mill kroner, en økning på 0,9 mill kroner i forhold til budsjett, og 0,4 mill kroner i forhold til 2011 (5%). Størst økning i forhold til budsjett for barnehage (0,34 mill kr) og oppholdsbetaling i sykehjem (0,35 mill kr).

. Salgs- og leieinntekter Her inntektsføres bl.a. byggesaksbehandling og oppmåling, husleie, inntekter fra Aure Arena, salg av mat/matombringing og årsgebyr m.v. fra VARF-tjenestene. Samlet økte salgs- og leieinntektene med 2,1 mill kroner (8,6%) fra 2011, og 3 mill kroner mer enn budsjettert. Det er særlig byggesaksbehandling/oppmåling (pluss 0,9 mill i forhold til budsjett) og VARF-tjenestene (pluss 1,5 mill kroner mer enn budsjettert) som gir denne økningen. Siden VARF-tjenestene er selvkosttjenester balanseres regnskapet mot de respektive selvkostfondene, jfr. oversikten i kap 3.7 Bruk av netto driftsresultat og avsetninger.

. Overføringer med krav til motytelse Overføringer med krav til motytelse ble 3 mill kroner lavere enn i 2011, men hele 16,1 mill kroner høyere enn budsjett. Hovedårsaken til dette er bl.a. refusjon for sykelønn/fødselspermisjon på 12,3 mill kroner (11,3 mill kr mer enn budsjettert – vikarutgiftene øker tilsvarende), momskompensasjon knyttet til drift 6,6 mill kroner (3,6 mill kr mer enn budsjettert), div refusjon fra staten (0,6 mill kr mer enn budsjettert), refusjon fra fylkeskommunen (0,3 mill kr), refusjon fra andre (0,3 mill kr). Momskompensasjon knyttet til investeringer ble 0,5 mill kr lavere enn budsjettert. Felles for de fleste (mer)inntektene som gjelder «Overføringer med krav til motytelse» er at de har sine tilsvarende motposter (merutgifter) på driftsutgiftsida.

. Andre overføringer Her inntektsføres mottatt næringsfond og Aures andel av eiendomsskatten fra Hitra. Ellers inntektsføres div. gaver til sykehjem og hjemmetjeneste m.v., samt fellingsavgift hjort og elg. Dette avsettes på fond. Merinntekt i forhold til budsjett (1,7 mill kr) henger hovedsakelig sammen med at tilskudd til næringsfond ikke er budsjettert.

Aure kommune – Årsmelding 2012

. Refusjon fra IKS der kommunen er deltaker. Refusjon fra kommunene som deltar i SKANSEN-prosjektet er på 2,5 mill kroner. Inntektene dekker driftskostnadene.

3.3 Driftsutgifter (B) Sum driftsutgifter inkl. avskrivninger ble i 2012 på 313,7 mill kroner. Korrigert for avskrivninger gir dette en økning med 16,9 mill kroner, eller 6,0 % fra 2011. Som nevnt foran økte inntektene tilsvarende med 4 %.

Kommunens største utgiftspost er lønn og sosiale utgifter. 63,9 % av driftsutgiftene benyttes til dette. Dette er en liten økning fra 2011 da 63,7 % av driftsutgiftene gikk med til dekning av lønnsutgifter.

I statsbudsjettet for 2013 ble samlet lønns- og prisvekst (deflator) anslått til 3,2 % for 2012. Teknisk beregningsutvalg har beregnet at veksten har vært 3,13 %, hvorav årslønnsveksten i kommunene var på 4 % og prisstigningen på 1,4 %. Dvs. at utgiftsøkningen i Aure kommune ble vel 2 prosentpoeng høyere enn faktisk lønns- og prisvekst i kommunesektoren på landsbasis.

I det videre vil utgiftene bli gjennomgått for hver enkelt artsgruppe.

 Lønn- og sosial utgifter, fratrukket refusjon sykelønn og fødselspermisjon, kom på 188 mill kroner, mot 196,6 mill kroner i revidert budsjett. Mao ca 8,7 mill lavere netto forbruk enn budsjettert. For å få en helt riktig forståelse av situasjonen må det imidlertid tas hensyn til at refusjon sykelønn/fødselspermisjon ble 11,3 mill kr høyere enn budsjettert (tilsvarende økte innleie av sykevikarer), at det ble foretatt innleie fra utleiefirma av ekstra personalressurser innen sykehjem og hjemmetjeneste for ca 2,6 mill kroner (som ikke føres som lønnsutgift i regnskapet), og at stillinger har stått vakante uten innleie av vikarer. Sentralt i budsjettet ble det på en fellespost avsatt 5,7 mill kr til lønnsjustering i 2012. Effekten av lønnsoppgjøret inkl. sosiale utgifter førte til at budsjettposten ble oppbrukt i sin helhet.

. Brutto lønnsutgifter, inkl. kjøre- og møtegodtgjørelse, men eks. sosial utgifter økte med 11,7 mill kroner (7,4 %) fra 2011 til 2012. Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene anslår at årslønnsveksten på landsbasis i KS-området var på 4,1 % mellom 2011 og 2012. Lønnskostnadene må ses i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspermisjon. Refusjon sykelønn og fødselspermisjon var i 2012 på 12,25 mill kroner (inntektsført som andre driftsinntekter/- overføringer). På den annen side førte innleie av vikarer under sykdom til økte lønnsutgifter tilsvarende 8,7 mill kroner, altså isolert sett en estimert nettoinntekt på 2,6 mill kroner (pga at en er restriktiv med å ta inn sykevikarer).

. Sosiale utgifter (arbeidsgiveravgift/pensjon) ble hele 5,7 mill kroner lavere enn budsjettert. Årsaken til dette er at kostnaden knyttet til pensjonsutgiftene ble 5,2 mill kroner mindre enn budsjettert. Samlede pensjonsutgifter påvirkes av premieavviket som er differansen mellom beregnede pensjonskostnader og betalt pensjonspremie det enkelte år. Premieavviket føres i driftsregnskapet med motpost i balansen under omløpsmidler eller gjeld. Premieavviket blir imidlertid året etter netto utgiftsført i sin helhet.

 Andre driftsutgifter Andre driftsutgifter øker med 3,8 mill kr (4 %) fra 2011 til 2012, og utgjør 32 % av de totale driftsutgiftene i 2012, omtrent det samme som året før. Andre driftsutgifter fordeler seg på følgende tre artsgrupper:

. Varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Her føres utgifter for varer og tjenester som benyttes i kommunal tjenesteproduksjon. Utgiftene er redusert med 1,5 mill kr i forhold til 2011. Regnskapet viser at det er brukt 47,6 mill kr, mot 15

Aure kommune – Årsmelding 2012

budsjettert 47,3 mill kr. Går en bak tallene er det både mer- og mindreforbruk. Merforbruket har hovedsakelig sammenheng med underbudsjettering. De største merforbrukene finner vi bl.a. på skoleskyss 0,5 mill kr, strøm/energi 0,4 mill kr (0,6 mill kr mer enn i 2011), legeskyssbåt 0,35 mill kr (litt lavere enn i 2011), husleie 0,6 mill kr, avgifter/gebyrer/lisenser 0,5 mill kr, inventar/utstyr- /IT-utstyr 0,8 mill kr, vedlikehold veier 0,5 mill kr. Når det gjelder veivedlikehold samlet (ansvar 33140) er forholdet at det er et mindreforbruk på 0,8 mill kr i forhold til budsjettert (føres på annen artsgruppe). Mindreforbruket for øvrig finner vi bl.a. på postene for forsikringer med 0,5 mill kr (0,2 mill kr lavere enn i 2011), vedlikehold bygninger med 1,2 mill kr, materialer til vedlikehold 1,4 mill kr (hvorav vannverket med 1,1 mill kr), og kjøp av konsulenttjenester med 1 mill kr.

. Varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er utgifter kommunen har på områder der tjenesteproduksjonen er satt bort til andre aktører. Utgiftene ligger 7,1 mill over budsjett (48 %), og 49 % over fjoråret. De største utgiftspostene gjelder samhandlingsreformen, kjøp av revisjonstjenester, tilskudd lege- og fysioterapitjenesten, tilskudd landbruk/veterinær, kjøp av tjenester innen vedlikehold, IT, renovasjon/slam, brannvern, legevakttelefon, innleie fra utleiefirma av ekstra personalressurser innen sykehjem og hjemmetjeneste, m.m. En del av merforbruket dekkes av brukerne (selvkosttjenestene), noe av økt statstilskudd, og noe er regnskapsført på annen post enn det er budsjettert på. For mer detaljerte opplysninger visses det til enhetenes rapporter.

. Overføringsutgifter Overføringsutgiftene viser en reduksjon på 1,6 mill kr fra 2011. Dette har hovedsakelig sammenheng med at 2011 var siste året med betaling av tilskudd til Imarfinans (3,6 mill kr). Trekker en ut dette får vi en reell økning på 1,7 mill kr (5,8 %). I forhold til budsjett er det et overforbruk på 7 mill kr. Under «Overføringsutgifter» føres bl.a. Hemne og Hitras andel av eiendomsskatten, driftstilskudd til kirken, sosialhjelp (0,4 mill kr mer enn budsjettert), tilskudd private barnehager (3,4 mill kr, 1,1 mill kr mer enn budsjett), kulturtilskudd, tilskudd Tjeldbergodden Utvikling, Aure næringsforum, Toppidrettsveka, tilskudd kabelfergeprosjektet Solskjelsøya, støtte over næringsfondet («merforbruk» på 1 mill kr dekkes av fond), og momsutgift drift. Momsutgiftene er bokført med 3,8 mill kr mer enn budsjettert. Dette dekkes imidlertid over momsrefusjonen som er inntektsført under «Overføringer med krav til motytelse». Merforbruk knyttet til renovasjonsordningen dekkes av brukerne.

 Avskrivninger Avskrivninger er en synliggjøring av verdiforringelsen (kapitalslitet) på anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid. Avskrivninger skal foretas med like store årlige beløp over anleggsmiddelets levetid. Det er i driftsregnskapet gjennomført avskrivninger for 13,5 mill kr. Avskrivningene bokføres som et «nullspill», og har således ingen effekt på det regnskapsmessige resultatet. Verdi av anlegg og eiendommer m.m. er grunnlag for avskrivningene. Dette blir også regnskapsført og synliggjort i balanseregnskapet.

 Fordelte utgifter Dette er utgifter som i all hovedsak belastes VARF-tjenestene for å synliggjøre de reelle kostnadene (selvkost), mens motpost inntektsføres på de respektive kostnadssteder som «fordelte utgifter».

3.4 Brutto driftsresultat (C) Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til å dekke utgifter ut over ordinær drift, dvs. utgifter til renter og avdrag, egenfinansiering av investeringer og avsetninger. Driftsinntekter minus driftsutgifter gir brutto driftsresultat. Dette bør være så høyt at det dekker netto rente- og avdragskostnader.

Aure kommune – Årsmelding 2012

Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene for Aure ble på 3,8 % i 2012. Dette er en dårligere enn tidligere år, hvor resultatet i 2011 var på 5,6 % og i 2010 på 6,2 %. Aure bør nok i åra framover ha et høyere brutto driftsresultat enn det ble i 2012. Det er nødvendig fordi Aure - sammenlignet med landsgjennomsnittet - har høy lånegjeld å betjene, og at lånegjelden de kommende år er planlagt å øke betraktelig.

3.5 Kapitalutgifter (D) Netto kapitalutgifter består av renteinntekter og utbytte som inntekt, og renter og avdrag som utgift. Renteinntektene ble 0,7 mill kr høyere enn budsjett, og avkastningen fra NEAS 0,3 mill kr høyere. Det er ellers mottatt melding om at NEAS ikke vil utbetale utbytte i 2013.

 Renter og avdrag (jfr. kap 3.10) Budsjett for 2012 var opprinnelig basert på en gjennomsnittlig flytende rente på 3,75 %. Pga rentenedgang og utsatt diskontering av lån ble renteutgiftene 0,9 mill lavere enn revidert budsjettert. Også avdragsutgiftene ble noe lavere pga. utsatt diskontering av lån.

En betydelig – og økende - andel av driftsinntektene brukes til å betale renter og avdrag. Siden en ikke kan påregne at kommunesektorens generelle inntekter reelt vil øke, blir det en stor utfordring for kommunen framover å frigjøre midler fra drift til egenfinansiering av de planlagte investeringene. Kommunens lånegjeld har de senere år skutt i været. Til tross for dette har kommunens renteutgifter ligget relativt stabilt. Dette pga et historisk lavt rentenivå. Over tid må en ta høyde for at rentenivået stiger til et mer «normalt» nivå, slik Norges Bank har prognosert. Med allerede høy kommunegjeld, som er vedtatt å øke mye de kommende år, må en være forberedt på at et rentehopp på f.eks. 2 % vil kreve sterke tiltak for å holde hodet over vannet.

Brutto kapitalutgifter var i 2012 på 18,8 mill kr, en økning på 0,9 mill kr (5%) fra 2011. Ca 6 % av driftsinntektene (fratrukket momskompensasjon og Hemne/Hitras andel av eiendomsskatten) gikk i 2012 med til å dekke kapitalutgiftene. Kapitalkostnadenes andel av de samlede drifts-/kapitalutgiftene ligger også på ca 6% i 2012. Kapitalkostnadene pr innbygger var på kr 5.266 i 2012.

En del av kapitalkostnadene innen selvkostområdene blir dekt av brukerne gjennom avgifter, gebyrer og husleie.

3.6 Netto driftsresultat (E) Netto driftsresultat kalles også overskudd til investeringer og avsetninger, og er det mest sentrale begrepet på kommunenes økonomiske handlefrihet. Økonomisk handlefrihet kan beskrives som kommunenes evne til å påta seg nye oppgaver eller utvide tjenestetilbudet uten å måtte redusere eksisterende tilbud.

Netto driftsresultat – slik det fremkommer ifølge dagens regnskapsforskrifter - viser et positivt resultat på 12,5 mill kr i 2012, og tilsvarer 3,8 % av driftsinntektene i 2012. Hovedårsaken til det gode resultatet er et positivt premieavvik, lavere renteutgifter enn budsjettert, og økt skatteinngang.

For å få en mer realistisk oversikt over kommunens økonomiske situasjon og bæreevne må en imidlertid trekke ut brutto premieavvik inkl arbeidsgiveravg. (til sammen 7,6 mill kr), momskompensasjon fra investeringer (3,7 mill kr) og bruk/avsetning til bundne fond (i hovedsak selvkostområdene) (0,6 mill kr). Dvs. at det reelle overskuddet (korrigert netto driftsresultat) er på 1,8 mill kr, eller 0,6 %. I dette overskuddet ligger det også en del ikke gjennomførte tiltak innen eiendomsforvaltning og vei. Også fagtidsskriftet «Kommunal Rapport» og KS har etter hvert begynt å ta hensyn til disse forholdene når de skal anskueliggjøre hvordan den økonomiske situasjonen i kommunenorge egentlig er. 17

Aure kommune – Årsmelding 2012

3.7 Bruk av netto driftsresultat, avsetninger, regnskapsmessig resultat (FG) Netto driftsresultat – overskuddet – er i hht. vedtak/forutsetninger disponert slik:

. Momskompensasjon Som nevnt foran i pkt E inntektsføres momskompensasjon for investeringer som inntekt i driftsregnskapet, og utgjør 3,7 mill kr av netto driftsresultat (overskuddet) i 2012. Dette gir egentlig et feil bilde av situasjonen, og fom. 2014 er regnskapsforskriftene endret slik at momskompensasjonen i sin helhet skal inntektsføres på investeringsregnskapet, der den hører hjemme. I Aure overføres allerede i dag momskompensasjonen i sin helhet til investeringsregnskapet.

. Bruk av fond 1,3 mill kr er brukt av disposisjonsfondet til driftsformål, hvorav 0,6 mill kr på bygdaboka og 0,7 mill kr på samferdselstiltak. Av bundne fond er det brukt 3,4 mill kr, hvorav 0,9 mill kr til barnehageformål, 0,4 mill kr på VAR-området, 0,2 mill kr innen kultur, 0,9 mill kr av næringsfondet.

. Avsetning til fond 9,3 mill kr fra overskuddet i 2011 er avsatt til disposisjonsfondet. Til bundne fond er det avsatt til sammen 2,7 mill kr, hvorav kr 240.00 avsatt legetjenesten (i hht. avtale), kr 345.000 til NAV (hvorav kr 245.000 gjelder statstilskudd til barnefattigdom), og til næringsfondet 1,4 mill kr.

Etter foretatte finansielle transaksjoner kommer regnskapet ut med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 10,7 mill kroner.

3.8 Tjenesteenhetenes resultat Kommunens økonomiske kontroll måles ved avvik fra budsjettet. Tabellene nedenfor viser hva tjenesteenhetene og finanskapitlet har bidratt med til det positive regnskapsresultatet for 2012.

Selvkostregnskapet for VARF (under Kommunalteknikk og eiendom) slår ikke ut i ut i nedenstående oppstilling da disse tjenestene hvert år skal avsluttes med utgifter og inntekter i balanse.

Tabell 6 Regnskapsresultat for 2011 2012 Avvik 2012 Endring Enhetene - netto Regnskap Regnskap Budsjett 2011/2012 Sentral ledelse og fellesfunksjoner 23 472 23 556 25 335 -1 779 84 Skole 46 883 47 140 47 384 -244 257 Barnehage 14 294 16 664 14 568 2 096 2 370 Hjemmetjeneste 19 717 20 912 21 557 -645 1 195 Habilitering og demensomsorg 20 443 20 504 21 984 -1 480 61 Sykehjem 24 640 27 031 28 265 -1 234 2 391 Helse- og familietjenester 18 026 21 492 20 627 865 3 466 NAV 2 842 3 367 3 082 285 525 Kultur, plan og næring 8 171 7 677 11 210 -3 533 -494 Kommunalteknikk og eiendom 24 964 23 233 25 171 -1 938 -1 731 Sum driftsenhetene - netto 203 452 211 576 219 183 -7 607 8 124

Regnskapet viser at tjenesteenhetene har et samlet mindreforbruk og/eller merinntekt på 7,6 mill kroner i forhold til budsjett. Av dette henger hele 7,6 mill kroner sammen med lavere pensjonsutgifter som følge av positivt premieavvik. Når en trekker ut dette ser en at enhetene - sett under ett – er i balanse i forhold til budsjett. Går en bak tallene er det både mer- og mindreforbruk. Merforbruket har hovedsakelig sammenheng med underbudsjettering. Dette er det nærmere redegjort for i 18

Aure kommune – Årsmelding 2012

tjenesteenhetenes rapporter bak i dokumentet. Avvik – så langt det var kjent under veis – har også blitt rapportert i tertialmeldingene – og nødvendige større budsjettjusteringer er foretatt.

I forhold til regnskap 2011 har tjenesteenhetenes rammer økt med til sammen 8,1 mill kr, eller 4,0 % (kostnadsøkningen/deflatoren økte med 3,2 %). For å få en mer reell sammenligning må en ta med i regnestykket at 4,7 mill kr av økningen kommer fra samhandlingsreformen, og at 2011 var siste året med tilskudd til Imarfinans (3,6 mill kr). Dvs at rammen netto økte med 7,0 mill kr, eller 3,4 %.

Som vist i tabellen nedenfor utgjør samlet merinntekt og/eller mindreutgift på finanskapitlet 3,2 mill kr. Merforbruket på «Felles finanser» henger sammen med at det ikke var avsatt nok penger på fellesposten for dekning av lønnsoppgjøret 2012 (avsatt 5,7 mill kr). Når det gjelder de øvrige avvik i forhold til budsjett er de kommentert foran.

Tabell 7+ Regnskapsresultat for 2011 2012 Endring Avvik 2012 Finanskapitlet - netto Regnskap Regnskap Budsjett 2011/2012 Felles finanser -10 382 -2 383 -2 668 285 7 999 Skatt på inntekt og formue -63 895 -67 299 -66 067 -1 232 -3 404 Eiendomsskatt -26 620 -26 411 -26 255 -156 209 Rammetilskudd -131 248 -138 457 -138 280 -177 -7 209 Diverse tilskudd -2 066 -2 089 -2 630 541 -23 Renter og avdrag 14 735 15 610 17 717 -2 107 875 Aksjeutbytte -1 065 -1 326 -1 000 -326 -261 Disposisjonsfond 7 782 - - - - Sum felles finanser -212 759 -222 355 -219 183 -3 172 -9 596

Oversikt over driftsinntekter og drifts- og finansutgifter i perioden 2006 - 2012

Millioner kroner 330,0 320,0 310,0 300,0 290,0 Driftsinntekter 280,0 Drifts- og finansutgifter 270,0 260,0 250,0 240,0 230,0 220,0 210,0 200,0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figuren ovenfor viser løpende (nominelle) tall - ikke korrigert for endrede forutsetninger og oppgaveendringer. Hemne og Hitras andel av eiendomsskatten er med på å blåse opp både inntekts- og utgiftstallene med like store beløp (11,2 mill kr i 2012). Driftsinntektene er justert for momskompensasjon som er knyttet til investeringene (som overføres til investeringsregnskapet). Drifts- og finansutgiftene inneholder netto finansutgifter (renter og avdrag). 19

Aure kommune – Årsmelding 2012

3.9 Investeringsregnskapet Etter flere år med store, tunge investeringer har investeringsvolumet i 2012 gått noe ned, men er planlagt å øke utover i økonomiplanperioden 2013 – 2016.

Til sammen ble det likevel investert for 23,6 mill kr også i 2012. Dette er 5,3 mill kr mindre enn budsjettert. Investeringene er finansiert med opptak av lån 19,4 mill kr. Resten er finansiert ved bruk av momskompensasjon med 3,7 mill. kr. og øvrige inntekter i investeringsregnskapet.

De største prosjektene i 2012 var fullføring av ABUS og kulturhus/idrettshall (13,8 mill kr), IKT skole (1 mill kr), vann og avløp (2,3 mill kr), kommunale veier (2,4 mill kr). For nærmere detaljer vises det til regnskapet, samt rapporten fra Tjenesteenhet Kommunalteknikk og eiendom bak i heftet.

3.10 Lånegjeld Sum gjeld gikk ned med 13,2 mill kr i 2012. Årsaken til dette er at det ikke ble tatt opp nye lån i 2012 (benyttet ubrukte lånemidler fra 2011), og at det ble betalt avdrag med 12,4 mill kr. Utviklingen i lånegjelden etter kommunesammenslåingen har vært slik:

Tabell 8 1.000 kr – pr 31.12 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Investeringslån 128 959 152 934 144 763 150 973 202 165 231 732 219 339 Startlån i Husbanken 10 523 11 700 8 393 7 594 4 767 4 346 3 608 Sum lån 139 485 164 634 153 156 158 567 206 932 236 078 222 947

Netto kommunegjeld pr innbygger (eks. Husbanken til videreutlån) er iflg. KOSTRA (se nedenfor) på kr 52.863 i 2012, mens den iflg. tab. 8 foran er på kr 62.472. Til sammenligning (KOSTRA) lå landsgjennomsnittet (eks. Oslo) på kr 44.196, fylkesgjennomsnittet i Møre og Romsdal på kr 44.670, og gruppe 3 på 63.562. Som følge av planlagte store låneopptak og forventet renteoppgang, er det i økonomiplanperioden regnet med at kapitalkostnadene vil øke fra 18,8 mill kr i 2012 til 27,4 mill kr i 2016. Det vil si at kapitalkostnadene i stadig større grad vil legge beslag på kommunens inntekter.

Utviklingen i lånegjeld i perioden 2006 - 2012 Kilde: Aure kommunes årlige regnskap

Beløp i 1000 kroner 250 000

225 000

200 000

175 000

150 000

125 000

100 000 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Aure kommune – Årsmelding 2012

En del av kommunens samlede gjeld har sammenheng med investeringer innen selvkostområdene (bl.a. VAR-området). Renter og avdrag på slike lån dekkes av brukerne gjennom avgifter, gebyrer og husleie.

Fom. regnskapsåret 2002 har det vært et krav at kommunens beregnede nåverdi av pensjonsforpliktelsene skal synliggjøres i balansen, og fremstår i standard hovedoversikt som «lånegjeld» (se regnskapet - oversikt balanse – vedlegg 3). I Aure kommunes regnskap for 2012 er pensjonsforpliktelsene registrert som langsiktig gjeld med 416,1 mill kr. Det er en økning på 31,5 mill kr. fra 2011. Lånegjeld og pensjonsforpliktelser er bokført i balansen som langsiktig gjeld med til sammen 639 mill kr.

Pensjonsforpliktelsene er Aure kommunes forventede forpliktelser i forhold til utbetaling av pensjoner «framover i tid». I balansen er også «Pensjonsmidler» ført opp som «Eiendel» (anleggsmidler) med 321,9 mill kr. Når en tar hensyn til pensjonsreguleringer og forventede lønnsøkninger, er det naturlig at pensjonsforpliktelser er større enn pensjonsmidler.

Tabell 9 Rente- og avdragsutgifter 1.000 kr 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Renter, inkl. provisjoner mm 4 723 7 240 9 813 5 759 5 807 7 137 6 086 Avdrag 8 073 8 387 8 294 9 048 8 667 10 633 12 393 Sum kapitalkostnader 12 796 15 627 18 107 14 807 14 474 17 770 18 479

Figuren nedenfor viser Aure kommunes rente- og avdragsbelastning i perioden 2006-2012.

Rente- og avdragsbelastning i perioden 2006-2012 Kilde: Aure kommunes årlige regnskap

Beløp i 1000 kroner 20 000 18 000 16 000 Avdragsutgifter 14 000 12 000 Renteutgifter 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 - 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

En gunstig renteutvikling har gjort at rentekostnadene ikke har økt i forhold til økningen i lånegjelden. Fra å betale renter med nesten 10 millioner kroner i 2008, var renteutgiftene i 2012 nesten 4 millioner kroner lavere. Dette til tross for at lånegjelden samtidig har gått opp med hele 70 mill kroner. Avdragsutgiftene har derimot økt med vel 4 mill kroner fra 2006 til 2012, eller nesten 50 %.

Aure kommune – Årsmelding 2012

3.11 Egenkapital - fond Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at kommunene over tid bør drive med et årlig netto driftsresultat (overskudd) på ca 3 %. Dette for at kommunene skal ha et rimelig handlingsrom og en buffer for å møte (jevne ut) svingninger i løpende utgifter og inntekter fra år til annet, til finansiering av ekstra engangsutgifter, og til egenkapital til investeringer (for å redusere låneopptak). Slike overskudd plasseres vanligvis i fond.

Fondsmidler kan være bundet opp gjennom vedtak – eller gjennom sin art – til bruk for bestemte formål. Sektorvise fond (inngår i disposisjonsfondene) er oppsparte midler «tilhørende» de respektive enhetene, og er gjerne spart for å kunne brukes til bestemte formål. Dette er frie midler, men det er en spore til rasjonell bruk av budsjetterte midler at enhetene har innflytelse på bruken av avsetningene.

Bruk og avsetning til fond er kommentert i kap 3.7 «Bruk av netto driftsresultat, avsetninger, regnskapsmessig resultat (FG)». Det kan settes opp følgende oversikt over bruttobeholdningen:

Tabell 10 Fond pr 31.12 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Disposisjonsfond 17 948 13 434 9 528 11 773 20 949 26 793 34 735 Bundne driftsfond 12 278 14 377 16 069 16 288 15 623 14 631 14 010 Ubundne investeringsf. 15 283 13 549 11 388 12 099 4 099 4 099 4 099 Bundne investeringsf. 2 005 2 896 1 146 1 886 637 859 733 Sum fond 47 514 44 256 38 131 42 046 41 308 46 382 53 568

• Disposisjonsfond kan brukes både til drift og investeringer. I 2012 er det brukt 1,3 mill kr til kommunale veier, bygdabok, og velferdstjenester. • På bundne driftsfond står bl.a selvkostfondene (VARF), gavefond, øremerkede tilskudd, næringsfond, mv. Disse fondene kan kun brukes til de driftsformål de gjelder. • Ubundne investeringsfond kan kun brukes til investeringer. • Bundne investeringsfond kan heller ikke brukes til andre formål enn forutsatt.

Utviklingen i kommunens fondsreserver i perioden 2006-2012 Kilde: Aure kommunes årlige regnskap

40 000

35 000 Bundne driftsfond 30 000 Disposisjonsfond 25 000 Ubundne kapitalfond 20 000 Bundne kapitalfond 15 000

10 000

5 000

- 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Aure kommune – Årsmelding 2012

Økningen i fondsbeholdningen når det gjelder kommunens disposisjonsfond fra 2009 og fram til i dag, har hovedsakelig sammenheng med at overskuddene i de årlige regnskapene har blitt avsatt på fond, samtidig som en har søkt å begrense bruken av de samme fondsmidlene i det løpende budsjettet. Bundne driftsfond ligger fortsatt på et forholdsvis høyt nivå med vel 14 millioner kroner, men vi har likevel en viss reduksjon i forhold til 2010 og 2011. Med det nivået vi nå har på fondene våre, bør det være mulig å vurdere om disse i større grad skal benyttes i forbindelse med finansiering av nye prosjekt, det være seg både innen drift (engangsprosjekt) og investering.

Figuren nedenfor viser forholdet mellom bruk og avsetning på kommunens disposisjonsfond. Pr. 31.12.2012 er kommunens disposisjonsfond på 34,7 millioner kroner. Dersom mindreforbruket i 2012 (fratrukket utsatte prosjekter i 2012 til finansiering i 2013) blir avsatt på dette fondet, vil vi kunne komme opp i et disposisjonsfond på over 40 millioner kroner.

Oversikt over bruk og avsetning av disposisjonsfond i perioden 2005 - 2012. Kilde: Kommunens årlige regnskap

Tall i 1000 kroner 12 000

10 000 Bruk av disposisjonsfond 8 000 Avsetning til disposisjonsfond 6 000

4 000

2 000

- 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Aure kommune – Årsmelding 2012

4 KOSTRA – finansielle nøkkeltall KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunens:

• Prioriteringer – viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål. • Dekningsgrader – viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. • Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen. I tabellen nedenfor har vi valgt å sammenligne oss med kommuner på vår størrelse, i tillegg til SSB’s gruppe 3 (hvor Aure foreløpig er med og som er definert som små kommuner med middels bundne kostnader pr innbygger og høye frie disponible inntekter). Samtidig er 2010- og 2011-tall tatt med for å vise utviklingen når det gjelder Aure.

Tabell 11 (Foreløpige tall pr 15.03.2013, tallene korrigeres i juni) Aure Aure Aure Ting- Gruppe Indikator Hemne Eide Smøla 2010 2011 2012 voll 3 Innbyggertall pr 01.01 3 523 3 511 3 570 4 228 3 476 3 116 2 180 - Finansielle nøkkeltall Nto. dr.resultat i % av bto. dr.inntekter 6,0 4,7 4,4 0,9 1,6 0,0 2,9 2,4 Brutto driftsutgifter i kr pr innbygger 1) 75 729 80 964 82 664 72 856 71 945 78 691 88 709 96 085 Brutto driftsinntekter i kr pr innbygger 1) 80 716 88 908 90 583 71 263 73 376 80 582 90 359 98 292 Frie inntekter i kr. pr innbygger 48 879 55 581 57 635 48 262 50 230 54 731 55 121 54 299 Nto. lånegjeld i kr pr innb. 48 738 57 340 52 863 37 666 76 776 83 041 65 091 63 562 Prioritering Barnehager – nto. dr.utg. pr innb. 1 – 5 år 2) - 97 909 112 669 122 392 112 329 107 706 101 809 124 524 Grunnskole – nto. dr.utg. pr innb. 6-15 år 118647 121035 124 659 111 871 105 261 115 992 127 455 130 324 SFO– nto. dr.utg. pr innb. 6-9 år 6 725 6 486 5 197 9 383 6 241 4 864 6 011 7 806 Voksenopplæring – nto dr.utg pr innbygger 279 344 354 116 -258 270 60 Kommunehelsetjenesten – nto. dr.utg. pr innb. 3 680 3 790 3 899 2 615 1 699 2 412 3 824 3 878 Pleie- og omssorgstjen. – nto. dr.utg. pr. innb. 19 535 19 649 21 608 16 114 15 738 17 129 19 294 21 528 Sosialtjenesten – nto. dr.utg. pr innb. 20-66 år 1 217 1 125 1 395 2 241 1 238 1 380 1 382 2 266 Barneverntjen. – nto. dr.utg. pr innb. 0-17 år 4 511 5 228 5 120 7 560 5 845 9 429 4 868 8 507 Administrasjon./.styring- bto. dr.utg. pr innb.(120) 5 922 6 764 5 668 5 574 4 232 6 336 5 939 6 848 Politisk styring – bto dr.utg pr innb (100) 659 757 732 738 525 782 1 211 907 Kultursektoren – nto. dr.utg. pr. innb. 1 784 1 665 1 451 2 444 1 124 2 286 3 838 3 108 Musikk-/kulturskole – nto. dr.utg. pr innb. 6-15 år 2 982 3 211 3 486 4 669 2 877 4 366 4 054 4 282 Kirke – nto. dr.utg. pr innb. 908 843 920 786 503 1 120 872 1 007 Komm. eiend.drift – nto. dr.utg. pr innb 5 767 4 430 4 600 4 776 4 754 5 880 5 941 6 288 Tilrettelegg./bistand næringsl. – nto dr.utg. pr innb 695 737 811 -1193 285 314 1719 -621 Komm. veier – nto dr.utg. pr innb - 2 005 2 383 1 037 837 1 322 1 095 1 796 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass % 82,0 92,7 95,2 98,3 83,3 91,4 88,2 90,4 Andel elever i skolen som får spesialundervisn. % 10,3 11,7 9,0 12,6 11,0 10,9 7,5 11,2 Andel innbyggere 6-9 år i SFO % 34,9 34,9 49,7 57,6 40,2 41,4 50,4 Legeårsverk pr 10.000 innbyggere 14,2 14,2 14,0 9,5 10,2 12,8 13,8 14,4 Fysioterapiårsverk pr 10.000 innbyggere 8,5 8,5 8,4 6,1 10,4 9,8 0,3 10,5 Pleie- og omsorgsinst – andel plasser i enerom % 94,1 94,1 94,9 100 82,1 100 88,2 91,9 Andel innb. 80 år og over som er beboere i inst.% 19,0 11,9 11,4 9,5 21,1 15,0 17,8 16,5 Andel sos.hjelpmottakere i alderen 20-66 år % 2,5 3,3 3,4 3,7 2,8 2,9 3,3 - Andel barn med barneverntiltak 0-17 år % 4,7 6,4 6,7 8,8 6,0 7,5 6,0 - Komm. disp. boliger pr. 1000 innb 26 28 27 34 22 33 21 28 Produktivitet/enhetskostnader Brutto dr.utg. pr barn i komm. barnehage 129744 133062 152874 155061 154934 138760 138598 172853 Bto. dr.utg. pr elev til grunnskole inkl lokaler/skyss 117624 117379 123664 107686 116261 104688 124005 132861 Elever pr kommunal skole 85 86 85 185 120 122 60 104 Gj.snittlig gruppestørrelse 1. – 4. årstrinn 9,1 9,1 8,6 10,2 11,5 11,3 9,1 9,5 Gj.snittlig gruppestørrelse 5. – 7. årstrinn 9,4 8,8 9,4 12,4 14,4 12,3 9,6 9,5 24

Aure kommune – Årsmelding 2012

Aure Aure Aure Ting- Gruppe Indikator Hemne Eide Smøla 2010 2011 2012 voll 3 Gj.snittlig gruppestørrelse 8. – 10. årstrinn 10,2 10,1 9,9 14,7 14,8 12,6 14,2 11,3 Brutto dr.utg. pr hjemmetjenestebruker 195765 182192 182884 111997 139773 120379 126454 218698 Brutto dr.utg. pr. plass i institusjon 978912 994735 903359 1056200 747143 661280 801056 1049744 Årsgebyr vann 1 448 1 448 1 448 3 900 - 4 673 5 064 3 372 Årsgebyr avløp 1 932 1 932 1 932 1 425 - 3 197 4 505 3 342 Årsgebyr renovasjon 2 000 2 080 2 144 2 450 - 1 800 2 060 2 638 Gj.snittlig saksbehandlingstid byggessaker (dager) 25 30 - 41 35 40 54 38 med 12 ukers frist Gj.snittlig saksbehandlingstid kartforretning (dgr) 90 100 - 25 45 50 95 70 Gj.snittlig saksbeh.tid vedtatte reguleringsplaner 507 327 - 176 430 204 - - Landbrukseiendommer – antall 656 657 632 404 297 408 307 - Jordbruksbedrifter – antall 103 111 103 94 72 100 74 - Jordbruksbedrifter med husdyr 99 88 84 59 87 62 - Jordbruksareal i drift - dekar 23 404 21 891 21 653 20 051 19 169 18 950 14 532 - Produktivt skogareal – dekar 145149 146463 197775 176846 446258 166610 1 119 - Kvalitetsindikatorer Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 39,8 39,1 358,4 37,9 40,8 38,2 38,7 -

1) I disse tallene ligger for Aures vedkommende også andel eiendomsskatt som gjelder Hemne og Hitra. 2) Fom 2011 gis det ikke lenger øremerket tilskudd til barnehagedrift.

Det er flere årsaker til forskjeller kommunene imellom, ikke bare det som går på volum og forskjell i etterspørsel/behov, og kvalitet på tjenestene (se behovsprofil nedenfor). Det kan også være at kommunene rapporterer litt forskjellig, selv om KOSTRA-forskriftene er noenlunde klare. På flere tjenesteområder ligger Aure høyt når det gjelder kostnad pr bruker eller pr innbygger. Aure er da også regnet som en kommune som i 2011 har et beregnet utgiftsbehov (dyrere i drift) som ligger 17 % over landsgjennomsnittet, noe som legges til grunn ved beregning av rammetilskuddet kommunen mottar.

Behovsprofil Nedenstående behovsprofil kan bidra til å forstå noe av forskjellene kommunene imellom når det gjelder driftskostnader. Oversikten viser for eksempel at antall barnehagebarn og skoleelever i Aure utgjør en mindre andel av befolkningen enn i flere av de sammenlignbare kommuner. Tilsvarende er vi midt i den første eldrebølgen, noe som gir seg utslag på behov for og forbruk av helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester. Hvor stor andel av kommunens innbyggere som bor i tettsteder er også med å forklare en del av driftskostnadene for en del av tjenestene.

Tabell 12 Indikator Aure 2010 Aure 2011 Aure 2012 Hemne Eide Tingvoll Smøla Gr. 3 Landet Befolkningsdata pr 31.12 Folkemengde i alt 3 523 3 511 3 570 4 228 3 476 3 116 2 180 - - Andel kvinner % 49,1 48,6 48,4 50,1 48,7 49,3 49,9 49,0 49,8 Andel menn % 50,9 51,4 51,6 49,9 51,3 50,7 50,1 51,0 50,2 Andel 0-åringer % 0,8 0,6 1,1 0,9 1,2 0,8 1,0 0,9 1,2 Andel 1-5 år % 4,7 4,7 4,6 5,7 6,7 5,2 5,0 5,5 6,2 Andel 6-15 år % 12,3 12,2 12,0 12,6 14,0 11,6 11,1 12,2 12,2 Andel 16-18 år % 3,6 3,6 3,9 4,9 4,4 3,5 3,1 4,3 3,9 Andel 19-24 år % 7,0 6,4 6,5 7,8 7,7 7,4 7,3 7,7 8,0 Andel 25-66 år % 53,6 53,9 53,2 51,2 52,2 52,2 52,3 52,7 55,1 Andel 67-79 år % 11,0 11,8 11,9 11,6 9,0 12,5 12,9 10,9 8,9 Andel 80 år og over % 6,9 6,7 6,6 5,3 4,8 6,8 7,2 5,7 4,4 Levekårsdata Levendefødt pr 1000 innbyggere - 6,0 10,6 9,5 11,5 8,0 10,1 9,3 11,9 Andel innvandrerbefolkning - 7,2 7,1 4,3 5,6 7,9 7,5 7,5 14,2 Andel enslige 80 år og over % 72,3 74,2 71,3 66,2 64,5 67,1 71,3 69,1 66,1 Innflytting pr 1000 innbyggere 48,8 41,6 50,4 38,8 50,3 51,0 39,4 50,5 61,2 Utflytting pr 1000 innbyggere 39,2 37,9 33,9 35,2 45,7 45,3 36,7 44,5 51,8 Andel av befolkn. bor i tettsteder % 17,8 18,9 18,5 58,8 37,7 33,2 - 44,9 78,4 Samlet fruktbarhetstall - 1,0 1,7 2,1 2,1 1,9 2,0 1,9 1,9 25

Aure kommune – Årsmelding 2012

Kommunens utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov beregnes gjennom objektive kriterier som er ulikt vektet (kostnadsnøkler). Kriteriene er andel innbyggere i ulike aldersgrupper, levekårsindikatorer, geografisk struktur, m.v. Utgiftsbehovet for en kommune beregnes i forhold til gjennomsnittet for landet.

Tabell 13 - Utgiftsbehovet for Aure 6,00000

5,00000

4,00000

3,00000

2,00000

1,00000

- Sone Nabo 0-2 år 3-5 år Fattige 6-15 år 0-17 år 16-22 år 23-66 år 18-49 år 50-66 år 67-79 år 80-89 år Dødlighet over 90 år Basistillegg PU over 16 år over PU Uføre 18-49 år Flytninger uten… Flytninger Landbrukskriterium Opphopningsindeks Urbanitetskriterium Ikke-gifte 67 år og over Innbyggere med høyere… med Innbyggere Innvandrereekskl… 6-15 år Norskfødte med innv foreld 6-… foreld innv med Norskfødte Barn 1-2 år uten kontantstøtte uten år 1-2 Barn

Barn 0-15 med enslige forsørgere Diagrammet viser utgiftsbehovet for Aure. Streken på 1,000 angir landsgjennomsnittet.

Av diagrammet kan en lese at Aure kommune har høyere utgiftsbehov for aldersgruppene fom 50 år og oppover. Dette indikerer at Aure har en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet, og at vi derfor objektivt sett har et høyere utgiftsbehov for den eldste del av befolkningen (blir tilført 12,5 mill kroner), mens vi har et lavere utgiftsbehov for barn i barnehage-/skolealder (trekkes 4,4 mill kroner).

Diagrammet viser også at for en del andre indikatorer (som ikke er relatert til befolkningen) har Aure et høyere utgiftsbehov enn landet når det gjelder basistillegg, sone (reisetid), nabo, landbruk, PU over 16 år og ikkegifte over 67 år (tilføres til sammen 26,5 mill kr for disse indikatorene). For de øvrige indikatorene i tabellen, hvor Aure har et lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, utgjør samlet trekk 9 mill kroner.

Summeres delindeksene har Aure en totalindeks på 1,167. Så selv om Aure på enkelte områder har et utgiftsbehov under landsgjennomsnittet, betyr det at kommunen samlet har et utgiftsbehov som ligger 16,7 % over landsgjennomsnittet. Som følge av et høyere utgiftsbehov fikk Aure i 2012 tilført 25,2 mill kroner fra innbyggertilskuddet (utgiftsutjevning).

Aure kommune – Årsmelding 2012

5 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - likestilling

5.1 Bemanning Tabell 14 Årsverk pr Årverk pr Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr Enhet 01.01.2008 31.12.2008 31.12.2009 31.12.2010 31.12.2011 31.12.2012 Sentral ledelse og fellesfunksjoner 31,0 22,0 22,6 22,8 23,5 25,3 Skolene 65,4 70,1 75,1 72,5 77,5 80,3 Barnehagene 27,5 27,5 29,4 26,8 33,6 35,2 Hjemmetj. + habilitering og demensoms. 69,8 66,3 66,9 68,3 68,8 68,3 Sykehjemmene 49,1 42,2 42,2 42,8 46,1 44,7 Helse- og familietjenestene inkl. NAV 21,9 21,1 22,1 24,0 24,8 24,8 Kultur, plan og næring 15,9 13,4 13,3 13,8 15,2 16,3 Kommunalteknikk og eiendom 31,4 31,8 31,5 31,9 33,0 33,0 Sum 312,0 294,5 303,1 302,9 322,5 327,9

Økningen i antall årsverk fra 2010 til 2011 har hovedsakelig sammenheng med: • Overtakelse av Nordlandet skole, voksenopplæring, samt barn med spesielle behov/tiltak. • Barnehagebemanningen som er regulert i forskrift etter antall barn og alderssammensetning. Økningen har sammenheng med nye fullbemannede avdelinger, samt barn med spesielle behov/tiltak. • Skansen (3,4 årsverk). • Aure Arena tatt i bruk.

Økningen i 2012 er på vel 5 årsverk. Innen barnehage og skole skyldes økningene fro en stor del behov for spesialoppfølging av barn. Særlig innenfor skole ser vi et økende ressursbehov i forhold til dette. Et økende antall barn inn i barnehagene krever også økte ressurser. 5.2 Sykefravær Tabell 15 Enhet Hele 2009 Hele 2010 Hele 2011 Hele 2012 Fellestjenester 5,5 4,4 7,2 10,6 Skole 4,3 5 5,9 6,0 Barnehage 7,1 5,3 7,6 5,9 Hjemmetjenesten 13 6,3 8,2 7,6 Habilitering og demens 9,3 8,0 7,8 14,7 Sykehjem 12,5 5,3 7,6 12,9 NAV 24,2 13,8 5,6 2,2 Helse og familie 5,4 7,1 14,4 8,0 Kultur, plan og næring 3,2 3,6 4,0 3,2 Kommunalteknikk/eiendom 13 4,8 9,0 10,8 Samlet for hele kommunen 8,3 5,6 7,6 8,4

Fra et rekordlavt sykefravær i 2010 (ca 17 årsverk) har fraværet økt og er i 2012 kommet opp i 8,4 % (ca 28 årsverk). Størstedelen av fraværet er langtidsfravær som fører til refusjon av sykelønn og fødselspenger fra NAV. Oppfølging av sykemeldte skjer etter gjeldende lover og avtaleverk.

5.3 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) AMU består av 6 medlemmer, 3 fra arbeidsgiver- og 3 fra arbeidstakersiden. I 2012 har arbeidsgiversiden v/varaordfører hatt ledervervet i AMU. Utvalget har hatt 4 møter og behandlet 6 saker. De viktigste sakene som har vært oppe er: • AKAN-retningslinjer for Aure kommune 27

Aure kommune – Årsmelding 2012

• Ufrivillig deltid • Budsjett 2013/ØP 2013-2016 5.4 Bedriftshelsetjeneste Aure kommune inngikk i juni 2011 avtale med Hjelp24 AS. Firmaet har senere har endret navn til Stamina Hot. Samlet kostnad pr. år er satt til kr. 264.000,-. Det er opprettet egne samarbeidsavtaler/- handlingsplaner med hver enkelt enhet.

5.5 Skademeldinger Arbeidsmiljølovens § 5-1 omhandler plikt til å registrere skader i jobbsammenheng. Skader registreres på enheten, kopi sendes bedriftshelsetjenesten, hovedverneombud og personalkontoret, som eventuelt videresender til rikstrygdeverket og forsikringsselskap. Det er i 2012 ikke meldt om ulykker eller skader av betydning.

5.6 Likestilling Med bakgrunn i likestillingsloven § 1 a skal virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsmelding redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. I tillegg skal det sies noe om iverksatte og planlagte tiltak.

Formannskapet er likestillingsutvalg. Som arbeidsgiver legges til grunn de krav som er stilt i tilknytning til kommuneloven, arbeidsmiljøloven, likestillingsloven, Hovedtariffavtalen (HTA), m.m.

Tabell 16 - Kjønnsfordeling hele kommunen

Antall ansatte totalt (inkl. deltidsstillinger) 2012 2011 2010 Antall menn 74 17,8 % 69 17,6 % 74 21,0 % Antall kvinner 342 82,2 % 323 82,4 % 341 79,0 % Total antall ansatte 416 100 % 392 100,0 % 415 100,0 %

Ledergruppen 2012 2011 2010 Antall menn 4 36 % 4 36 % 4 36 % Antall kvinner 7 64 % 7 64 % 7 64 % Sum 11 100 % 11 100 % 11 100 %

Ledergruppen i Aure kommune defineres til å være rådmannen og enhetslederne

Tabell 17 - Kjønnsfordelt lønnsstatistikk Aure kommune skiller ikke lønnsmessig på mannlige og kvinnelige ledere. Aure kommune skiller heller ikke på lønn mann / kvinne ved andre stillingstyper. Ulikt lønnsnivå mellom kvinner og menn skyldes ulik alder, utdanning, arbeidserfaring og ulikt arbeidsområde. Som vist i tabell foran utgjør kvinner hele 82 % av kommunens ansatte.

Gjennomsnittlig årsslønn 100 % stilling 2012 2011 Kvinner Kr. 427.440,- Kr. 405.584,- Menn Kr. 454.425,- Kr. 430.585,-

Tabell 18 – Stillingsstørrelse - deltid /heltid

2012 2011 Arbeidstid (fast + avtaler med stillings-%) Kvinner Menn Kvinner Menn Antall ansatte med 100 % stilling 111 51 85 51 28

Aure kommune – Årsmelding 2012

Antall ansatte i deltidsstillinger 231 23 238 18

I 2012 ble tiltak for å redusere uønsket deltid utredet, og vedtatt gjennomført i 2012.

6 Samarbeid med andre kommuner

Vi har tradisjon for samarbeid innen flere områder. Eksempelvis kan nevnes:

• Samferdsel (Nordre Nordmøre Brusselskap AS, videreført i Imarfinans AS og Nordre Nordmøre Bru- og Tunnelselskap AS). • HAS-samarbeidet som omfatter Halsa, Aure og Smøla. Kommunene samarbeider på konkrete områder som for eksempel legevakt, legeskyssbåt, barnevern, m.v. • Samarbeidsavtale med Hemne og Hitra omkring etableringen og videre næringsutvikling på Tjeldbergodden. Herunder samarbeid om Tjeldbergodden Utvikling AS og Tjeldbergoddengruppen. • Samarbeide med Hemne om tilrettelegging av felles næringsområde i Taftøy Næringspark. • Samarbeide med Hemne om brannsjef. • Orkidè-samarbeidet (13 kommuner på Nordmøre). Samarbeider om felles oppgaver og utfordringer i regionen både innen næringsutvikling, samferdsel, utdanning, m.m. Konkrete samarbeidsprosjekt, bl.a. innen felles innkjøpsordning, flere IKT-prosjekter og fellesløsning for energi og klimatiltak i kommunene (KRAFTTAK). • Skansen, som også er et Orkide- prosjekt, hvor Aure er vertskommune. Prosjektet gjelder digitalisering av kommunenes eiendomsarkiv. 10 kommuner deltar i prosjektet. • Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) for ytre Nordmøre. • Nordmøre Interkommunale Hamnedistrikt. • Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap (NIR). • Kystlab AS • Distriktsrevisjon Nordmøre. • Kontrollutvalgssekretariat Nordmøre. • Interkommunalt arkiv (IKA Møre og Romsdal). • Interkommunal arbeidsgiverkontroll (Nordmøre). • Interkommunal skjenkekontroll (Rindal, Surnadal, Halsa og Aure). • Interkommunalt krisesenter (Kristiansund, Surnadal, Tingvoll, Averøya, Halsa, Smøla og Aure) • Reiselivssamarbeid (Destinasjon Kristiansund og Nordmøre). • Nettverk for petroleumskommuner (NPK)

Aure kommune – Årsmelding 2012

Illustrasjonsfoto

Aure kommune – Årsmelding 2012

TJENESTEENHETENES VIRKSOMHET 2012

7 Sentral ledelse og fellesfunksjoner Peder Hønsvik

Under dette tjenesteområde finner vi rådmannen med stab, økonomi-/personalavdeling, IKT-avdeling, servicekontor, politiske organ, revisjon og kontrollorgan, driftstilskudd kirken (kirkelig fellesråd) og SKANSEN (interkommunalt digitalt arkivsamarbeid). Stab- og støttefunksjonene skal sørge for å koordinere støttetjenestene i hele organisasjonen, og gi råd og veiledning til hele organisasjonen. Dette for å skape mer helhet og likhet og bidra til å drive så kostnadseffektivt som mulig. Dvs. at stab- og støttefunksjonene må tilpasses tjenesteproduksjonsenhetenes behov. 7.1 Rådmannen med fagstab 7.1.1 Beskrivelse av virksomheten Fagstabens viktigste oppgaver er å støtte opp under og initiere ulike oppdrag, og være rådmannens saksbehandlere, rådgivere i strategiske spørsmål og ellers bistå rådmannen og enhetene. Det kan være innen flere fagområder, men mer rettet mot overordnet ledelse og samordning av saker, og kan for eksempel gjelde større og mindre rutineforbedringer, større analysearbeider, gjennomgang av arbeidsprosesser – både med henblikk på effektivisering og bedre treffsikkerhet.

Fagstaben består, foruten rådmann, av en rådgiver i full stilling og en rådgiver i 37 % stilling (engasjement). 7.1.2 Ressurser – økonomirapportering

Regnskap Regnskap Budsjett Ansvar Tjenesteenhet Regnskap 2009 Regnskap 2010 Avvik 2011 2012 2012 10200 Rådmannen 2 254 2 088 2 609 2 184 2 425 -241 a) Forklaring på økonomisk avvik: Avvik skyldes i hovedsak reduserte pensjonsutgifter knyttet til premieavvik, samt mindreforbruk på generelle driftskonti. 7.2 Økonomiavdelingen 7.2.1 Beskrivelse av virksomheten Økonomisk kontrollerfunksjon, budsjett, årsmelding, tertialrapporter, regnskap, lønn, finansiering, fakturering, innfordring, rådgivning overfor enhetene, rapportering til eksterne myndigheter, andre eksterne oppgaver og kemnerfunksjon (skatt). Utarbeiding av økonomiske analyser og prognoser. 6,5 årsverk. 7.2.2 Ressurser – økonomirapportering a) Økonomisk resultat Tall i hele 1.000 kr Ansvar Tjenesteenhet Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik 2009 2010 2011 10300 Økonomiavdelingen 2 625 2 946 2 461 2 593 2 804 -211 b) Forklaring på økonomisk avvik Avvik skyldes i hovedsak reduserte pensjonsutgifter knyttet til premieavvik. Videre foretas det ikke innleie ved sykefravær.

Aure kommune – Årsmelding 2012

7.2.3 Viktige hendelser – resultatvurdering • Økonomiavdelingen har jobbet aktivt i forhold til liggende restanser. En del større saker ble avsluttet i 2011. I 2012 er det foretatt oppføling i forhold til øvrige restanser. Dette håndteres administrativt. • Det arbeides videre med prosjektet Skansen. Høsten 2010 ble det inngått kontrakt med firmaet Geomatikk IKT AS for levering av programvare. Prosjektet kom i gang for fullt våren 2011. Skansen har i 2012 jobbet aktivt opp mot øvrige kommuner i Orkidè som ikke var med i skansen- prosjektet opprinnelig. Dette har resultert i at både Tingvoll og Eide nå er med i prosjektet og at prosjektet derfor også vil gå i 2014. Det arbeides videre med planer for virksomhet også utover 2014. Tilbakemeldingene fra de kommuner som er med i prosjektet er udelt positive. • Avdelingen føler å ha et godt samarbeid med enhetene og enhetslederne. Dette er svært viktig i forhold til den servicefunksjon og oppfølging som forventes. Et godt samarbeid med rådmannens stab gjør arbeidet med budsjettprosessen, regnskap/årsmelding og tertialrapportering lettere. 7.2.4 HMS Samlet for 2012 hadde økonomiavdelingen et sykefravær på 10,6 %, mot 10,2 % i 2011. Sykefraværet har altså økt noe og må sies å være på et høyt nivå. Oppfølging skjer i h.h.t. kommunes rolle som IA- bedrift. Det er også satt i verk en del tiltak for ekstra oppfølging. 7.2.5 Utfordringer framover • Oppfølging og samarbeid i forhold til enheter, fellestjenester og rådmannens stab er også fokus i årene framover. Videreutvikling av fellestjenester som en ressurs for enhetene må utvikles videre. • Oppfølging i forhold til innkjøpssamarbeidet • Oppfølging i forhold til LØP-prosjektet i Orkidè (felles lønns- økonomi- og personalsystem). Dette prosjektet er svært spennende og åpner for ytterligere samarbeid og kompetanseheving i Orkidè-kommunene. Aure kommune er i den situasjonen at vi i dag har ett system for økonomi og ett system for lønn/personal.

7.3 Personalavdelingen 7.3.1 Beskrivelse av virksomheten Personalavdelingen er en stab-/støtteenhet med ansvar for å yte støtte for linjeledelsen (strategisk ledelse og enhetslederne). Avdelingen består av 2,4 årsverk og er samlokalisert med økonomiavdelingen. Ansvarsområdene har i hovedsak vært:

• Personalforvaltning • Personal- og organisasjonsutvikling • Overordna HMS arbeid • Saksbehandling og sekretariat for AMU, Attføringsutvalg, ADMU, lokale forhandlinger og møter mellom rådmannen og hovedtillitsvalgte • Lov og avtaleverk vedrørende personalforvaltning • Personalforsikringer og pensjon 7.3.2 Ressurser – økonomirapportering a) Økonomisk resultat Tall i hele 1.000 kr Ansvar Tjenesteenhet Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik 10410 Personal – drift egen avdeling 1 238 1335 1 138 1 455 -318 10420 Personal – fellesdrift hele komm. 1 251 1615 1 515 1 893 -378 2 489 2950 2 653 3 348 -695 b) Forklaring på økonomisk avvik Avvik skyldes i hovedsak reduserte pensjonsutgifter knyttet til premieavvik. Videre foretas det ikke innleie ved sykefravær. Ikke realisert opplæring/kurs/seminar på grunn av redusert kapasitet ved avdelingen. 32

Aure kommune – Årsmelding 2012

7.3.3 Viktige hendelser – resultatvurdering Det har hele 2012 vært redusert kapasitet ved avdelingen p.g.a. sykefravær, og derfor ikke vært rom for ekstraordinære aktiviteter. Men våren 2012 ble det gjennomført prosjekt med innleie av psykologtjeneste til ansatte. I tillegg til samtaler, ble det gjennomført en undersøkelse ved en avdeling vedr. sammenhengen mellom arbeidsforhold, stress og sykemeldinger. 7.3.4 HMS Sykefraværet for 2012 ved egen avdeling var 34,8 %. 7.3.5 Utfordringer framover - Rekruttering til avdelingen. - Deltakelse i innføring/opplæring i nytt lønns-/økonomi- og personalsystem. Dette vil berøre hele organisasjonen inkl. ansatte. - Det er stor økning i sykefraværet igjen og nødvendig med større fokus på forebygging/oppfølging.

7.4 Servicekontor 7.4.1 Beskrivelse av virksomheten Servicekontoret har to avdelinger; Aure rådhus åpent 5 dg/uka og Gullstein åpent 3 dg/uka. Servicekontoret utfører tjenester internt og eksternt - internt i hovedsak post-/arkivtjenester, møtesekretariat for alle politiske utvalg, systemansvar for ePhorte og eksternt i hovedsak betjening av publikum i sentralbord og skranke og informasjon gjennom hjemmeside og facebook/twitter. Overformynderiet sorterer organisatorisk under servicekontoret. Servicekontoret bemannes i dag med 685 % stilling, hvorav 30 % er tillagt overformynderiet. 7.4.2 Ressurser – økonomirapportering a) Økonomisk resultat Tall i hele 1.000 kr Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Ansvar Tjenesteenhet Avvik 2009 2010 2011 2012 2012 10510 Egen drift 3 514 3 202 3 062 3 236 3 460 -224 10520 Felles drift 1 505 1 306 1 556 1 304 1 661 -357 Sum 5 019 4 508 4 618 4 540 5 121 -581 b) Forklaring på økonomisk avvik Avvik skyldes i hovedsak reduserte pensjonsutgifter knyttet til premieavvik, samt mindreforbruk på generelle driftskonti. 7.4.3 Viktige hendelser – resultatvurdering Det ble i 2012 innført papirløse møter med ipad til politikerne i kommunestyret og hovedutvalg. Servicekontoret har fått autorisasjon av NHO reiseliv som godkjent turistinformasjon. Publisering av fulltekstdokumenter i postlisten på hjemmesiden vår. Det arbeides kontinuerlig med oppdatering av rutiner på servicekontoret. 7.4.4 HMS Sykefraværet for 2012 er 4,5 % noe som er en reduksjon fra 2011 (7,5 %). Sykefraværet følges opp etter IA-rutinene. I 2012 ble det prioritert å kjøpe inn utstyr for å forebygge belastningsskader. Det ble gjennomført medarbeidersamtaler på avdelingen i 2012. 7.4.5 Utfordringer framover Arbeidet med arkivrydding er under planlegging og rydding av arkiver i gamle Tustna blir prioritert i 2013. Statsarkivet stiller krav om oppbevaring av eldre og avsluttet arkiv.

Aure kommune – Årsmelding 2012

7.5 IKT 7.5.1 Beskrivelse av virksomheten IKT-avdelinga er en del av fellestjenestene. Avdelinga skal være en direkte støtte for linjeledelsen (strategisk ledelse og enhetslederne). Fra 2012 har avdelinga 2,75 årsverk (0,5 dedikert skole). Ansvarsoppgavene er i hovedsak:

• Drift og vedlikehold av servere, arbeidsstasjoner og andre nettverkskomponenter. • Planlegging og oppfølging av eksisterende og nye IKT-systemer og tilhørende avtaler • Teknisk drift og vedlikehold telefoni. • Oppgraderinger og teknisk vedlikehold av fagsystemer og annen programvare. • Vedlikehold av brukerdatabase i internnettet og på mail-server. • Oppfølging av IKT-samarbeidet i Orkidé. • Intern teknisk support, veiledning og opplæring. • Driftsovervåkning av intern og ekstern elektronisk kommunikasjon. • Innkjøp av IKT-utstyr. • IKT-sikkerhet. Utarbeide planer og rutiner. Håndtering av backup og risikovurdering 7.5.2 Ressurser – økonomirapportering a) Økonomisk resultat Tall i hele 1.000 kr Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Ansvar Tjenesteenhet Avvik 2012 2009 2010 2011 2012 2012 106* Sum IKT 3 684 3 688 4 232 4 528 4 646 -118 b) Forklaring på økonomisk avvik Underforbruk i forhold til budsjett skyldes først og fremst langtidssykemelding uten innleie av vikar.

7.5.3 Viktige hendelser – resultatvurdering IKT-systemene har vært rimelig stabile i 2012. Av viktige hendelser kan nevnes:

• Aure kommune ble FEIDE-godkjent mars 2012 (FEIDE - Felles Elektronisk IDEntitet - er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren) • Arbeide med ny teknisk løsning for skolene kommet godt i gang • ”Papirløse møter” er innført i politiske råd og utvalg. • Det er etablert intern fiberforbindelse til Straumsvik skole • Omfattende oppgradering av Lønns- og personalsystem • Omfattende oppgradering av fagsystem helsestasjon

Orkidé-samarbeidet:

• Felles LØP (Lønns- og Personalsystem) for IKT Orkidé vedtatt og leveradndør er valgt. Ti av kommunene i samarbeidet, blant dem Aure, er med på prosjektet. • Det er etablert et forprosjekt for å utrede mulighetene for felles journalsystem pleie- og omsorg

7.5.4 HMS Det var 16,4 % sykefravær i avdelingen i 2012. Dette skyldes i sin helhet langtids-sykemelding.

7.5.5 Utfordringer framover I stikkordsform kan nevnes: • utarbeide Informasjons sikkerhetsplan (IS-plan) • opprettholde supportnivå med et stadig økende antall ”arbeidsstasjoner” i drift, spesielt har det vært en sterk økning av antall mobile enheter. 34

Aure kommune – Årsmelding 2012

• samordning av fagsystem lege HAST • sluttføre arbeidet med ny skoleløsning 7.5.6 Investeringer Diverse investerings-prosjekter som avdelinga har håndtert:

Prosjektnr. Tiltak Regnskap Rev. Bud. Kommentar 2012 2012 10702 Utskifting eget IKT-utstyr pluss 455 455 ferdigstilt biblioteksystem 11201 IKT-tiltak skole 1 035 1 152 Overordnet infrastruktur på plass. Praktisk gjennomføring forsetter i 2013 11101 Fiber til Staumsvik skole 200 311 Ferdigstilt. Tildelt HØYKOM- midler med kr. 80.244,- på dette prosjektet 11104 Utvidelse av eksisterende 136 150 Ferdigstilt kartprogram (oppmålingsforr.)

11003 Diverse IKT-prosjekt Orkidè 253 1 081 Ferdigstilt, unntatt LØP som Inkl. felles LØP gjennomføres i 2013-2014

11204 IPAD politikere (papirløse møter) 439 390 ferdigstilt

11205 Oppgradering av Visma ansatt til 246 200 ferdigstilt Visma Enterprise

7.6 Kirken (kirkelig fellesråd) 7.6.1 Beskrivelse av virksomheten Kirken har fom. 1997 vært skilt ut fra kommunal virksomhet, og er en egen juridisk enhet. Det er nå Aure Kyrkjelege Fellesråd som har ansvar for å ivareta administrative og økonomiske oppgaver for de tre sokna i kommunen, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomheten, samt har ansvar for drift og vedlikehold av kirkene og kirkegårdene. Fellesrådet er arbeidsgiver for de tilsatte i kirka, utenom soknepresten.

Kommunene har etter nærmere bestemmelser i kirkeloven ansvar og plikt til å gi bevilgning til drift og vedlikehold av kirkene og gravplassene. I tillegg har kommunen tatt på seg oppgaver for kirka i hht. en tjenesteytingsavtale, som bl.a omfatter gratis husleie, forsikringer, snøbrøyting, m.v. Verdien av denne avtalen utgjorde i 2012 kr 281 000.

7.6.2 Ressurser – økonomirapportering Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Ansvar Tjenesteenhet Avvik 2009 2010 2011 2012 2012 10800 Kirkelig fellesråd 2 933 3 226 3 010 3 353 3 348 5

Under budsjettkapitlet kirken føres også kommunenes lovpålagte tilskudd til medlemmer av andre trossamfunn. Dette utgjorde kr 73.000 i 2012. I tillegg til driftsutgiftene vist foran er det brukt kr 120.000 over investeringsregnskapet til brannvarsling ved Aure kyrkje. 7.7 Skansen 7.7.1 Beskrivelse av virksomheten Skansen er et prosjekt initiert av Orkidè, der Aure kommune er vertskommune med arbeidsgiver- ansvar. Prosjektet gjelder digitalisering av kommunenes eiendomsarkiv. 10 kommuner deltar i prosjektet (Averøya, Rindal, Smøla, Halsa, Fræna, Nesset, Gjemnes, Surnadal, Sunndal og Aure). Prosjektet startet reelt høsten 2010 og er ment å gå over 3 år. Prosjektet rår over 3 årsverk fordelt på fire ansatte, hvorav en driftsleder.

Aure kommune – Årsmelding 2012

Kostnadene fordeles mellom samarbeidskommunene etter en fastsatt fordelingsnøkkel. Aure kommune får inntekter fra prosjektet i form av husleie, dekking av strøm og renhold. Aure kommunes andel i prosjektet ligger på 0,3 – 0,4 millioner pr. år. 7.7.2 Ressurser – økonomirapportering Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Ansvar Tjenesteenhet Avvik 2012 2009 2010 2011 2012 2012 107* Skansen – Orkide+ lokal 0 451 306 338 583 -244

7.8 Politisk ledelse 7.8.1 Beskrivelse av virksomheten Området Politisk ledelse omfatter politisk ledelse (ordfører/varaordfører), styrer, råd og utvalg, valg, revisjon/kontrollutvalg og overformynderi.

Sekretærfunksjonen for de politiske utvalgene, dvs. å betjene det faste politiske apparatet slik at de folkevalgte kan utøve sine verv, er lagt til servicekontoret (kap. 7.4 foran). Det samme gjelder valgavviklingen, dvs. planlegge og gjennomføre valgene på vegne av den politiske ledelsen.

Lønns- og driftsutgiftene i forbindelse med møtesekretariatvirksomheten er ikke med i oversikten nedenfor da de regnskapsmessig er belastet servicekontoret.

7.8.2 Ressurser – økonomirapportering Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Ansvar Tjenesteenhet Avvik 2012 2009 2010 2011 2012 2012 10910 Ordfører/varaordfører 1 026 1 035 1 124 1 157 1 096 61 10920 Kommunestyret 235 250 323 243 216 27 10930 Formannskapet 361 405 407 736 598 138 10940 Helse og oppvekstutvalget 85 57 67 95 52 43 10950 Kommuneutviklingsutvalget 186 177 141 189 163 26 10981 Administrasjonsutvalget 17 3 0 1 6 -5 10982 Valg (annethvert år) 176 0 225 4 5 -1 10983 Revisjon/kontrollutvalg 461 548 579 526 533 -7 10984 Overformynderiet 103 146 198 166 147 19 10985 Andre utvalg styrer og råd 307 186 115 169 162 7 10986 Ungdomsrådet - 19 63 56 50 6 10987 Eldrerådet - 22 38 8 15 -7 10988 Råd for funksjonshemmede - 11 4 18 18 0 Sum politisk ledelse 2 958 2 861 3 285 3 368 3 054 308

Forklaring økonomisk avvik: Tjenesteområdet har hatt et overforbruk på kr 308.000 i forhold til vedtatt budsjett.

Satsene for godtgjørelse til folkevalgte ble justert fom 01.01.2009 og har vært uendret i valgperioden tom. 2012.

Over formannskapets budsjettkapittel føres også tilskudd til diverse formål som formannskapet er bemyndiget til å disponere. Overskridelsene på ansvar 10930 har hovedsakelig sammenheng med dette. Her finner vi at den nye tilskottsordningen til nyetablerere (bolig) er benyttet av 8 etablerere i 2012 (kr 160.000). Av større beløp for øvrig er det bevilget kr 100.000 til Midtnorsk Fergeallianse og det er brukt kr 53.000 til diverse kontingenter/medlemskap.

Aure kommune – Årsmelding 2012

8 Tjenesteenhet skole Eva Berg

8.1 Beskrivelse av virksomheten: Grunnskole: Drives etter opplæringsloven. Enheten består av 5 skoler, to av dem er skoler med ungdomstrinn. Skoleåret 2012-2013 er det til sammen 430 elever i grunnskolen, 59 årsverk pedagogisk personale, 8,5 årsverk skole/SFO-assistenter, 4,8 årsverk personale med administrative og pedagogiske lederoppgaver og 0,7 årsverk merkantilt personale.

Voksenopplæring: Drives etter opplæringsloven og introduksjonsloven. Undervisning i norsk og samfunnskunnskap for minoritetsspråklige voksne, grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne. Skoleåret 2012-2013 er det 57 elever i voksenopplæringen, 3,84 årsverk pedagogisk personale, 0,30 årsverk språkassistenter, 0,40 årsverk personale med administrative og pedagogiske lederoppgaver. 8.2 Ressurser – økonomirapportering a) Økonomi Ansvar Tjenesteenhet Regnsk. 2009 Regnsk. 2010 Regnsk. 2011 Budsjett 2012 Regnsk. 2012 Avvik 21000 Felles skole 4 916 5 540 5 228 4 885 5 260 375 21110 Lesund skole 731 -34 21210 Stemshaug skole 1 533 1 655 1 053 0 -13 -13 21310 Straumsvik skole 2 926 3 308 3 809 3 847 3 712 135 21410 Aure b-/u-skole 18 503 20 986 22 716 23 337 23 062 -275 21510 Leira skole 3 510 3 878 4 047 4 047 4 014 -33 21610 Sør-Tustna skole 7 869 8 277 8 562 8 699 8 518 -180 21710 Nordlandet skole - - 364 1 440 1 386 -54 21910 AVOKS - - 1 102 1 262 1 061 -200 Sum skole 39 988 43 610 46 883 47 384 47 140 -244

b) Økonomiske avvik Regnskap 2012 for tjenesteenhet skole viser et samlet mindreforbruk på kr 244 000 i forhold til budsjett, og kr 257 000 lavere enn i 2011.

Ansvar 21000: Felles skole har et merforbruk på kr 375 000,- Merforbruk / mindreinntekt er på følgende områder: funksjon 223:Skoleskyss og funksjon 285: Rekruttering- og integreringsprosjektet. Skoleskyssbudsjettet har over lengre tid vært underbudsjettert. Dette er forsøkt rettet opp i 2013. Det var forutsatt at enhet skole ikke skulle få utgifter i forbindelse med rekrutterings- og integreringsprosjektet, men at dette skulle dekkes av tilskudd fra fylket og midler avsatt på fond. Regnskapet viser imidlertid at enhet skole fikk en egenandel på kr 136.000,-

Ansvar 21310: Straumsvik skole har et merforbruk på lønnsbudsjettet på kr 135 000,- Dette skyldes en budsjetteknisk feil og er rettet opp i 2013.

De øvrige ansvarsområdene har et mindreforbruk. Foto: Lena Bakken

8.3 Viktige hendelser - Resultatvurdering Grunnskole: • KOSTRA-tall for 2012 viser at netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring er høyere i Aure enn i kommunene Hemne, Eide og Tingvoll, men lavere enn Smøla og kommunegruppe 3. Vi har en 37

Aure kommune – Årsmelding 2012

kostnadskrevende skolestruktur, mye tilrettelagt undervisning for elever med særskilte behov samt at en høy gjennomsnittsalder blant ansatte medfører økt stillingsbehov pga. statlige bestemmelser om redusert undervisningsplikt for lærere over 55 år. • Gjennomsnittlig gruppestørrelse på alle trinn i grunnskolen i Aure er lavere enn i alle de andre kommunene vi sammenligner oss med. Dette har sammenheng med det som står i punktet ovenfor. • Netto driftsutgifter SFO ligger lavere i Aure enn de fleste andre kommunene vi sammenligner oss med i KOSTRA-oversikten. • Kommunestyret vedtok i sak 78/12 at Nordlandet skole skal drives videre fra skoleåret 2014/2015. • Rekruttering av lærere og andre ansatte med nødvendig kompetanse: Vi har en svært kompetent lærerstab i Aure, men gjennomsnittsalderen er høy og Aure må konkurrere om kvalifisert arbeidskraft i skolen. Aure kommune har møtt denne utfordringen gjennom følgende tiltak: - På slutten av 2012 ble satt ned ei arbeidsgruppe som skal utarbeide tiltak både på kortere og lengre sikt for å rekruttere og beholde lærere i skolene i kommunen. - Satsing på videreutdanning av lærere. I følge kompetanseplanen vår skal to lærere ta videreutdanning etter statlig ordning hvert år. I tillegg kommer rektorutdanningen for ledere i skolen. • Ny Giv: Dette er et nasjonalt tiltak som skal være med på å forhindre frafall i videregående skole der tanken er å og forsterket opplæring til elever som står i fare for å falle ut av videregående opplæring. Prosjektet omfatter både ungdomstrinn og videregående opplæring. • «Rett diagnose, men feil medisin?»: Aure kommune deltar i et interkommunalt prosjekt sammen med de andre tre eierkommunene til PPT for Ytre Nordmøre. Prosjektet skal se på hva som er årsaken til økningen i spesialundervisning i kommunene og hvordan ressursbruken kan dreies i retning av tilpasset opplæring. Prosjektet har vært vellykket med et økt fokus på tilpasset opplæring og vil følges opp av prosjektet «Ta grep» som vil ta tak i de utfordringene som ble avdekket. KOSTRA-tallene viser at andel elever med spesialundervisning i grunnskolen har gått ned fra 11,7 % i 2011 til 9,0 % i 2012. Vi ligger lavere enn alle vi sammenligner oss med i KOSTRA med unntak av Smøla. Dette kan være en effekt av dette prosjektet. • IKT-strategi for grunnskolen i Aure kommune ble vedtatt i HEOP høsten 2012. Strategien beskriver nødvendige tiltak innenfor IKT i skolene i perioden 2012 – 2015.

Voksenopplæring: • Netto driftsutgifter pr innbygger til voksenopplæring er høyere i Aure enn de andre kommunene vi sammenligner oss med i KOSTRA med unntak av Hemne. Aure kommune har fått på plass et meget godt voksenopplæringstilbud med ca. 57 elever som får undervisning i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, grunnskoleopplæring og spesialundervisning på grunnskolens område for voksne som har en slik rettighet etter opplæringsloven. • Helhetlig planverk for skolen sin rolle i integreringsarbeidet: • Planfeste arbeidet i Aure voksenopplæring

Læringsmiljø og resultater: Når det gjelder kartlegging av elevenes læringsmiljø, resultater nasjonale prøver og avgangskarakterer, så vises det til tilstandsrapport for grunnskolen i Aure for 2012 som vil bli lagt fram for kommunestyret i løpet av første halvår 2013. 8.4 HMS 2009 2010 2011 2011 Sykefravær skoleenheten: 4,3 % 4,3 % 5,9 % 6,0 % Tiltak: • Sykemeldte blir fulgt opp i tråd med retningslinjene i IA • Tilrettelegging for sykemeldte med oppfølgingsplan • Det er gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte

Aure kommune – Årsmelding 2012

• Bedriftshelsetjenesten har gjennomført kartlegging av fysisk arbeidsmiljø ved alle skolene. Tiltak blir fulgt opp i den grad det er mulig. Større tiltak må fremmes i forbindelse med budsjettbehandlingen. • Vernerunder blir gjennomført i samsvar med årshjul for HMS-arbeid ved skolene. • Internkontrollsystemet QM+ er tatt i bruk ved flere av skolene og målet er å få alle til å bruke det.

8.5 Utfordringer framover • Rekruttering: Den største utfordringen for grunnskolen i Aure er å rekruttere nok kvalifiserte lærere og skoleledere i årene framover. På grunn av høy gjennomsnittsalder blant de ansatte vil behovet for rekruttering øke i årene som kommer. Det er vedtatt rekrutteringstiltak som på kort sikt ser ut til å virke. Når det blir konkurranse om kvalifisert arbeidskraft er det grunn til å tro at andre kommuner også vil komme med lignende tiltak. Skal vi lykkes må derfor ha en mer omfattende strategi som omfatter lønn, arbeidsvilkår, boligplanlegging m.m. • Kompetanseutvikling: I tillegg til å rekruttere nye lærere og skoleledere, må vi sørge for at lærerne som arbeider i skolen får anledning til å delta i både videreutdanning og etterutdanning. Vi har pr i dag rom for å videreutdanne to lærere i året. Dette kan være litt lite. Det vil i årene framover bli behov for skoleledere og lærere som ønsker å ta videreutdanning i skoleledelse må få anledning til det. Dette må komme i tillegg til den ordinære videreutdanningen for lærere. Aure kommune vil sammen med de andre kommunene på Nordmøre inngå avtale med NTNU om både etter- og videreutdanning i grunnskolen. • IKT: Aure kommune har vedtatt en IKT-strategi for grunnskolen. Strategien beskriver målsettinger og tiltak innenfor IKT i grunnskolen. Vi har allerede implementert Fronter som pedagogisk læringsplattform i alle skolene. Plan for digital kompetanse på 1.-10.trinn er innført i alle skoler, det er satt av midler til innkjøp av PC-er for alle elever på 8.trinn høsten 2013 og hver skole skal ha digitale tavler til bruk i undervisningen. Utfordringen blir å følge opp denne positive utviklingen innenfor et område i stadig endring slik at vi ikke igjen sakker akterut.

Foto: Helge Gjerde

Aure kommune – Årsmelding 2012

9 Tjenesteenhet barnehage Gunn Haugseth

9.1 Beskrivelse av virksomheten • Aure kommune eier og driver 4 barnehager: Nordlandet barnehage, Stemshaug barnehage, Aure sentrumsbarnehage og Steinhaugen barnehage • I tillegg har kommunen som barnehagemyndighet et overordnet ansvar for barnehagetilbudet i hele kommunen, det inkluderer også de 2 private barnehagene; Straumsvik barnehage SA og Trollberget familiebarnehage på Tustna. • Ca. 190 barn hadde plass ved barnehagene i 2012. • Alle som søker ved hovedopptak og som fyller 1 år før 1. september samme år, har rett på plass. Ellers fortløpende opptak ved ledighet. • Personalet utgjør 34,6 årsverk, fordelt på 42 kvinner og 1 mann. • Personalgruppen har bestått av 4 styrere, 11 pedagoger, (3 av disse har dispensasjon fra utdanningskravet som førskolelærer), 5 fagarbeidere og 23 assistenter. • 100 % styrerressurs ved Aure sentrumsbarnehage, 80 % ved Steinhaugen barnehage, 70 % ved Nordlandet barnehage og 50 % ved Stemshaug barnehage. • 2 av styrerne har delt på stillingen med i alt 50 % enhetslederansvar for barnehageområdet. 9.2 Ressurser – økonomirapportering a) Økonomi Ansvar Tjenesteenhet Regnsk. Regnsk. Regnsk. Regnsk. Budsjett Avvik 2009 2010 2011 2012 2012 22000 Felles barnehager -113 202 2.811 3 589 1.972 1.617 22110 Nordlandet barnehage 382 525 2.397 2.856 2.789 67 22310 Stemshaug barnehage 465 470 1.651 1 798 1.696 102 22510 Aure sentrumsbarnehage 1.423 1.810 4.723 4.947 4.973 -26 22610 Steinhaugen barnehage 364 459 2.286 2 780 1 799 981 22710 Steinhaugen avd. Nordheim - - 423 693 1 338 -646 Sum barnehager 3.062 3.405 14.294 16 663 14.568 2.096

b) Forklaring på økonomisk avvik • Økt aktivitet (oppholdstid pr barn og antall barn) ved de kommunale barnehagene og ved de private barnehagene. Når de kommunale barnehagene øker aktiviteten skal de private ha mer i tilskudd, - og når de private barnehagene øker aktiviteten skal også de private ha mer tilskudd (jfr. Forskrift om likeverdig behandling av off. tilskudd til ikke-kommunale barnehager ). • Kommunalt tilskudd til private barnehager i 2012: kr. 3.367.463. Budsjettert med kr.2.250.000 • Stort behov for spesialpedagogisk hjelp til brukere ved flere av barnehagene i 2012: Til sammen utgjorde dette kr.2.759.493 i økte lønnskostnader. ( Enkeltvedtak fra PPT). • Når budsjettet legges på høsten vet en enda ikke hvordan barnehageåret blir mht til søkere til våren. Barn med spesielle behov er særlig vanskelig å forutsi, da det gjerne forandres gjennom året. • Økte driftsutgifter med to adskilte avdelinger på Steinhaugen. Får ikke bruke personalet som om alle hadde vært i samme bygg. • Regnskapstall fra 2012 viser at enheten har vært kraftig underbudsjettert i forhold til driftsnivå.

9.3 Viktige hendelser - resultatvurdering • Rekruttering/kompetanseheving: Det er nå til sammen 3 studenter som er i gang med Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning. Økonomisk støtte med 40.000 kr i året pr student og studiepermisjon uten lønn. 40

Aure kommune – Årsmelding 2012

• Nettverkssamlinger med nabokommuner på Orkidesamarbeid (ledere) • Barnehagene i Aure (private og kommunale) samarbeider på tvers av avdelinger om innhold, planer, kurs ol. • Flyttet midlertidig avdeling ved Steinhaugen barnehage, avdeling Nordheim, til Leira skole. Alle førskolebarna ble dermed samlet på en avdeling der. • Kjøp av kommunalt tilsyn fra Orkide samarbeid.

9.4 HMS Sykefravær barnehager i 2008 2009 2010 2011 2012 % Felles barnehager 3,2 9,2 17,2 Nordlandet barnehage 2,1 4,3 1,2 5,9 7,1 Stemshaug barnehage 2,8 6,7 4,6 2,5 5,1 Aure sentrumsbarnehage 3,0 4,8 3,7 6,4 4,5 Steinhaugen barnehage 12,6 13,8 11,4 16,7 6,9 Samlet barnehage 7,1 5,3 7,6 5,9

• Utarbeidet samarbeidsplan med bedriftshelsetjenesten. • Kurs / planleggingsdag med fokus på ergonomi + ROS-analyser. • Startet med hørselstest av alle barnehageansatte høsten 2012, videreføres i 2013. 9.5 Utfordringer framover • En av barnehagenes største utfordring er at alle som søker plass til hovedopptak og som fyller 1 år før 1. september samme år, har rett på plass. Hovedopptaket er 1. mars, og dermed lite forutsigbart når budsjettene legges på høsten året før. Med en jevn økning av antall barn i stadig yngre alder og med helst full plass, krever dette også økte ressurser. • Behov for spesialpedagogisk hjelp til barn dukker opp gjennom året, dette kan være vanskelig å forutse, også barn som får utsatt skolestart om høsten. • Opptak av barn utenom hovedopptak kan utløse økte lønnskostnader. • Få ferdig planlagte barnehagebygg på Tustna og Nordlandet, - gi plass til alle som søker, helst ved den barnehagen de ønsker. ( Større brukertilfredshet). • Opprettholde tilfredsstillende lave sykefravær. • Legge til rette for at barnehagene skal være attraktive, trygge arbeidsplasser med dyktige, motiverte medarbeidere. • Rekruttere førskolelærere og øke pedagogtettheten. • Investeringer: Politiske vedtak om nye barnehagebygg på Tustna og Nordlandet. Planprosessen godt i gang.

Aure kommune – Årsmelding 2012

10 Tjenesteenhet hjemmetjeneste Lene Sletta

10.1 Beskrivelse av virksomheten • Hjemmetjenesten utfører tjenester etter Helse og omsorgstjenesteloven Kapittel 3 Kommunens ansvar for helse – og omsorgstjenester §§ 3-1, 3-2 6a, 6b og 6d, 3-3, 3-4, 3-6, 3-7, 3-8. Og Kapittel 4 Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet §§ 4-1, 4-2. (Helsehjelp i hjemmet, praktisk bistand, matombringing, trygghetsalarm, omsorgslønn, fritidsassistent, fordeling av TT- kort, støttekontakter for voksne, BPA, saksbehandling av trygdeleiligheter/omsorgsboliger, boveiledning og formidling av hjelpemidler i samarbeid med kommunens ergoterapeut. Enheten stiller også bemanning i hjemmet, f. eks ved terminalpleie eller ved mangel på sykehjemsplasser). • Hjemmetjenesten i Aure kommune er inndelt i to soner, med en avdelingssykepleier ved hver sone (80 %+20 %). Kontor og oppmøtested hhv. Aure og Tustna. • Ca 33 årsverk. Yrkesgruppene er sammensatt av flere faggrupper; Sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, assistenter, vaktmester, fritidsassistent, samt merkantilt personell. • Gerica-ansvarlig i kommunen sorterer under enhet for hjemmetjenester • Spesialkompetanse (Tverrfaglig rehabilitering, offentlig administrasjon og ledelse, onkologi, videreutdanning i psykiatri for hjelpepleiere og rehabilitering for hjelpepleiere). 10.2 Ressurser – økonomirapportering a) Økonomi Ansvar Tjenesteenhet Regnsk. 2009 Regnsk. 2010 Regnsk. 2011 Regnsk. Budsjett Avvik 2012 2012 23110 Hjemmetjenesten nord 12 508 13 032 12 696 13 592 14 079 -487 23310 Hjemmetjenesten sør 5 828 5 585 7 022 7 320 7 478 -158 Sum 18 336 18 617 19 718 20 912 21 557 -645

b) Forklaring på økonomisk avvik. Premieavvik pensjon Et overskudd på 698 000. Det vil si at vi har hatt et reelt driftsunderskudd på kr 53 000.

Lønn og sosiale utgifter • Merforbruk fastlønn på kr 361 000. Dette skyldes delvis feilføring av vikarlønn v/sykdom og vikarlønn v/fødselspermisjon. Vi har også vært underbudsjettert på vikarlønn v/annen permisjon (kr 24 000), vikar v/avspasering helligdag (kr 43 000), regulative tillegg vikarer (kr 12 000), og overtid (kr 59 000). • BPA-ressursen (60% stilling) skulle vært kuttet 01.01.12, men ved en feil ble den videreført ut 2012 (ca. kr 400 000). Dermed har den vært med å dekke merforbruket på lønn der vi var underbudsjettert. Når vi i tillegg tar med refusjoner av sykelønn/fødselspermisjon balanserer vi totalt allikevel greit, da det ikke har vært leid inn for alle fraværene. • Lønn ferievikarer og kjøp av tjenester fra andre må sees under ett, da vi brukte vikarbyrå i 2011. Her endte det med et underskudd på kr 354 000. Noe av underskuddet kompenseres ved at posten for støttekontakt (kr 126 000) og omsorgslønn (kr 32 000) ikke til fulle ble fordelt.

Kjøp av varer og tjenester • Drivstoffutgifter til leasingbilene er underbudsjettert med kr 50 000. Utgifter til forsikringsskader er kr 33 000 mer enn budsjettert. Dette kompenseres delvis gjennom å redusere innkjøp på div. småposter. • Utgifter til leasingavtalen er underbudsjettert med kr 166 000. Dette har vi ingen inndekning for, utover delvis inndekning gjennom refusjon av sykelønn.

Aure kommune – Årsmelding 2012

• Vi hadde heller ikke så stor inntjening på egenandeler/betaling for tjenester som budsjettert. Her manglet det kr 49 000 for å gå i balanse.

Refusjoner (eks. komp. moms i driftsregnskapet.) • Refusjoner sykelønn, fødselspermisjon, div.ref. fra staten og ref. fra andre, Totalt: kr 1 576 000

Kort om KOSTRA: • På netto driftskostnader til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, ligger Aure kommune over landsgjennomsnittet, og sammenlignbare kommuner i gr.3. Men dette må sees i sammenheng med de utfordringene vi har med å drive tjenestene i en langstrakt kommune. Ser vi på produktivitet/enhetskostnadene våre, hvor vi finner korrigerte tall for brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester, finner vi at Aure kommune ligger langt under landsgjennomsnittet og andre kommuner i gr.3. • Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester ligger også betydelig lavere enn landsgjennomsnitt og andre vi sammenligner oss med, på tross av at vi driver hjemmetjenester med 24-timers bemanning. Dette er igjen med å senke utgiftene til institusjonsdrift. • Det står også at vi ikke har system for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten. Dette er feil. Vi benytter bedrekommune.no fra KS.

10.3 Viktige hendelser – resultatvurdering • Samarbeidsprosjekt Aktivitet – forebygging og rehabilitering, mellom Helse og Familie, Habilitering og demens og hjemmetjenesten. Her var målet å etablere folkehelsekoordinator, demensteam og dagtilbud for demente, ved å søke tilskuddsmidler og organisere eksisterende ressurser enda bedre. Prosjektleder avd.sykepl. hjemmetjenesten nord. Vi lyktes i stor grad med prosjektet. Folkehelsekoordinatoren er ansatt, tilskuddsmidlene for dagtilbudet er anvendt til å lease en 9-seter som skal komme alle enhetenes brukere til gode. Demensteamet og dagtilbudet for demente ble etablert 01.01.13. Det jobbes videre med å rekruttere brukere til dagtilbudet for demente. Dagtilbudet er foreløpig organisert under hjemmetjenesten pga samlokalisering med fritidsassistentordningen. Flere frivillige er tilknyttet dette prosjektet, uten at frivillighetssentral er opprettet. • Behov for større stillingsressurs til kreftsykepleier er stadig aktuelt. I løpet av 2012 hadde vi flere svært ressurskrevende brukere innen kreftomsorgen. Det er tydelig at tryggheten rundt det å motta terminalpleie ved livets slutt i hjemmet, er et godt alternativ. Hjemmetjenesten ønsker fortsatt satsning på dette feltet for å kunne tilby innbyggerne god kvalitet på disse tjenestene. Mye av overtidsbruk og ekstravaktbudsjett er relatert til brukere som ønsker å tilbringe sine siste dager i hjemmet. Det vil fortløpende bli vurdert behov for omhjemling av hjelpepleierstilling til sykepleierstilling, da vi ser en stadig økende trend av behandling som krever sykepleierkompetanse i hjemmet. Dette er også i tråd med samhandlingsreformen. • Kostnader leasingbiler. Med bakgrunn i flere brukere som mottar hjemmesykepleie og praktisk bistand ute i distriktet, bruker ansatte stadig mer tid i bil. Dette gir økte kjørelengder og økte drivstoffutgifter. Tidsbruken øker også tilsvarende. • Hvilende nattevakt Gullstein omsorgsboliger har i lange perioder vært aktiv eller hatt mange utrykninger hver natt. Dersom trenden fortsetter må det vurderes å gjøre denne nattevakten aktiv på permanent basis. 10.4 HMS Sykm. Sykm. Sykm. Sykm Egenm. 17-40 > = 41 Hele Hele 1-8 dg 9-16 dg 1-8 dg Sykefravær hjemmetjenesten i % dg dg 2012 2011 Ansvar 23110 – Hjemmetjenesten Aure 1 0,5 1,7 5 1 9,2 7,2 Ansvar 23310 – Hjemmetjenesten Tustna 0,3 1,7 0,6 2,2 0,3 5,1 9,6 Samlet Hjemmetjenesten 0,7 0,9 1,3 3,9 0,7 7,6 8,2

Aure kommune – Årsmelding 2012

• Totalt noe lavere sykefravær i 2012. Dette skyldes først og fremst reduksjon i langtidssykemeldte som nå er avklart. • Det er gjennomført medarbeiderundersøkelse gjennom KS sin poral: ”Bedrekommune.no”. Resultatet ligger stort sett på landsgjennomsnittet, men det kommer fram i undersøkelsen at mål for hjemmetjenesten er lite definert blant ansatte. Her settes det nå ned en arbeidsgruppe som skal jobbe med målsetting for hjemmetjenesten. • Videre har vi jobbet med etisk kompetanseheving, og har hatt en prosess internt for å øke kvaliteten i tjenesten og bedre ta vare på de ansatte i utfordrende situasjoner. • Det har vært igangsatt gruppearbeid rundt ressurskrevende brukere, med støtte fra arbeidslivssenteret og innleie av konsulent. Dette var vellykket, og resultatet avspeiler seg i jobbnærvær hos ansatte (ingen sykemeldinger relatert til disse hendelsene) og utvikling av bedre rutiner. 10.5 Utfordringen framover • Økende antall søknader om støttekontakt, praktisk bistand og helsehjelp. • Bygging av Aure omsorgsboliger er vedtatt, og vil kreve en del av hjemmetjenesten. Dette er viktig at vi bidrar med gode faglige innspill underveis, for å sikre et best mulig resultat. Vi jobber også på logistikkfronten, for å sikre alle beboerne som må flytte, gode forhold i byggeperioden. • Mye spennende skjer knyttet til velferdsteknologi. Dette kan gi større muligheter og større fleksibilitet for både brukere og hjemmetjenesten. En må påregne noen investeringskostnader i årene fremover, men forventer samtidig at dette vil være god økonomi på sikt. • Innføring av eLink og muligheter til elektronisk meldingsutveksling med sykehus og fastleger. Her vil en naturlig forlengelse av muligheter til elektronisk kommunikasjon være PDA. Dette er en håndholdt enhet som fungerer som telefon, hvor man samtidig har alle data om pasientene tilknyttet. Her kan vi spare mye tid på rapportering, oppdateringer og henvendelser eksternt. • Innsparingstiltak fra 2012 med virkning fra 01.01.13 begynner å gjøre seg gjeldende. Det vil merkes godt at det er innspart til sammen 0,75 årsverk. • Føre regnskap med innleie knyttet til fordeling av 0,80 årsverk til hjemmetjenesten (Deltidsprosjekt). Fordi vi nå bruker opp refusjonene på forhånd, og derfor ikke kan leie inn ved sykefravær, må vi utvikle gode rutiner for å spare ansatte for unødig usikkerhet knyttet til bemanningssituasjonen. • Det er spenninger blant ansatte knyttet til om vedtaket om stillingsutvidelse blir videreført, eller om det nå må kuttes i antall årsverk med oppsigelser som resultat. • Samhandlingsreformen videreføres med stor tyngde, og vi vil se fortsatt behov for kompetanseheving og satsning spesielt innen rehabilitering, forebygging og kroniske sykdommer. Samtidig stilles det stadig større krav til saksbehandlerkompetanse, da brukere i økende grad kjennet til sine rettigheter og stiller krav til oss. Dette er bra, men krever også forståelse for saksbehandlingsprosessen i alle ledd, fra de som står i møte med brukeren første gang og gjør kartleggingsbesøk, til de som fatter vedtak og evt. skal klagebehandle. • Det er behov for å gjøre en brukerundersøkelse for å måle brukernes tilfredshet med våre tjenester. Vi ønsker å få gjennomført dette ila 2013 gjennom Bedrekommune.no. • Vi vil ha behov for et større fokus på Lov om personvern og informasjonssikkerhet (Normen) når vi nå skal satse på elektronisk meldingsutveksling. Vi står også overfor en ryddejobb i pasientjournalene før vi skal begynne å sende fra oss helseopplysninger til sykehus etc. • Ferdigstille arbeidet med beredskapsplan. • Fortsatt fokus på folkehelse blir viktig også i hjemmetjenesten • For øvrig blir det spennende å se hvilke utspill helseforetaket kommer med ift samhandlingsprosjekt med kommunene innenfor rehabilitering.

Aure kommune – Årsmelding 2012

11 Tjenesteenhet habilitering og demensomsorg Kari Goa 11.1 Beskrivelse av virksomheten. Enheten består av 5 avdelinger: Skogan boliger, 3 leiligheter med heldøgns omsorg + 1 avlastningsbolig for barn, et bokollektiv for demente og et dagsenter.

Heldøgns omsorg: Der bor det 3 beboere med psykiskutviklingshemming/psykiatri. Brukerne der har 1:1 oppfølging stort sett hele døgnet, felles hvilende nattevakt. Det er 7,66 årsverk der.

Avlastningsbolig barn: Dette er en beboer med psykisk utviklingshemming, som har 1:1 oppfølging ved avlastning. Antall årsverk: 2,99.

Bokollektivet: Der er det 16 leiligheter for senil demente, med felles oppholdsrom og døgnkontinuerlig vakt. Beboerne har diagnosen dement, men skal for øvrig være mest mulig funksjons friske. I 2012 har det til en hver tid vært 1-2 pasienter med stort pleiebehov. Dette skyldes kapasitetsproblemer ift langtidsplass på sykehjemmet, samt at beboere ikke har ønsket å flytte. Bokollektivet er ikke beregnet for pasienter med stort pleiebehov, da vi ikke har hjelpemidler eller bemanning til å håndtere dette. Bokollektivet har 15,5 årsverk, benyttet til pleie, aktivisering, praktisk bistand og kjøkkenfunksjon.

Aure Dagsenter: Det er mellom 6- 8 brukere der på arbeid/aktivisering hver dag. De driver med vedproduksjon, produksjon av benker og bord, baking, håndarbeide osv. Dette er et tilbud som gir våre brukere en innholdsrik hverdag. Mange av brukerne har blitt eldre og klarer ikke å produsere så mye som før, men de har et arbeid å gå til. Det er 2,3 årsverk ved Aure dagsenter.

Skogan Boliger: Der bor det 9 beboere med behov for bistand og tilrettelegging av hverdagen. De bor i egne leiligheter. Det er en personalbase som følger opp beboerne på dag og kveld. Nattevakta i hjemmesykepleien har tilsyn der på natten. Beboerne er på dagsentret på arbeid, og har for øvrig en ADL dag hver i uka. Skogan har tilknyttet 5,07 årsverk.

Administrasjon: Enhetsleder 100 % og 40 % kontor medarbeider.

Totalt har Hjemmetjeneste Midt 35 årsverk, bestående av hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, assistenter, vernepleiere, sykepleiere, kokk, sekretær og legesekretær. 11.2 Ressurser – økonomirapportering. a) Økonomi.

Ansvar Tjenesteenhet Regnsk. 2009 Regnsk. 2010 Regnsk. 2011 Regnsk. 2012 Budsjett 2012 Avvik 23210 Dagsenter, held.oms., avlastning 7 171 7 021 7 370 7 344 8 406 -1 062 23220 Skogan boliger 2 680 3 021 3 157 3 078 3 473 -394 23230 Solbakken bokollektiv 8 996 9 121 9 916 10 082 10 105 -23 Sum: Habilitering og demensoms. 18 847 19 163 20 443 20 504 21 984 -1 480

b) Forklaringer på økonomiske avvik: Heldøgns omsorg, dagsenter og avlastning barn: Har et overskudd på kr.1.062.000,-. Dette skyldes i all hovedsak at vi har fått høyere refusjon fra staten enn vi hadde beregnet i budsjettet (bl.a. tilskudd til ressurskrevende brukere). En annen grunn er at vi på dagsenteret, og der det er mulig, har klart å spare 45

Aure kommune – Årsmelding 2012

ved å ikke leie inn vikar ved fravær. Det er for øvrig underbudsjettert på noen poster, selv om slutt resultatet er bra.

Skogan Boliger: Har et overskudd på kr 394.000,-. Dette skyldes at det ikke har vært innleid ved sykemeldinger, og at stillinga som er tiltenkt barn og unge har vært lite brukt.

Bokollektivet: Har et mindreforbruk på kr 23.000,- kr. På tross av at det må leies inn sykevikar på alle vakter som følge av travelhet på avdelingen, er lønnsbudsjettet i balanse. Mindre besparelse på generelle driftsutgifter.

Habilitering og demensomsorg har totalt et mindreforbruk på kr 394.000,- i 2012. Dette skyldes at vi fikk 533 000,- kr mer i statlige overføringer enn beregnet. Hvis vårt budsjett hadde slått til, ville vi hatt et overforbruk på kr 92 000,- kr. 11.3 Viktige hendelser – resultatvurdering. • Tilpasset drifta til de økonomiske rammene etter innsparingen i 2012.. • Fått riktig sammensetning av pasientgruppen på bokollektivet. • Helsefagarbeidere med minoritetsbakgrunn er i rullerende praksis 3 dager i uken. Dette er et 3- årig løp, og de startet høsten-10. • Vi har tatt imot lærling i helsefagarbeider. • Desentralisert helsefagarbeider utdanning i Aure kommune, 18 deltakere der 5 tilhører enhet for Habilitering og demensomsorg. • Grunnkurs i medisinhåndtering for Helsefag arbeidere. • Kurs i saksbehandling. • Kostra-tallene i forhold til hjemmetjeneste i Aure kommune er litt høyere enn gjennomsnittet, dette skyldes at Solbakken bokollektiv er regnet som hjemmetjeneste. Dette er en tjeneste med heldøgns bemanning, beboerne bor i egne leiligheter. Hvis Solbakken ikke hadde eksistert har våre beboere kvalifisert til sykehjems plasser. 11.4 HMS • Det har også vært arrangert sosiale sammenkomster som har bidratt til en sammensveiset arbeidsgjeng. • Vi har arrangert brannvernrunde, verneombudsrunde, svømme livredningskurs, kurs i løfteteknikk og kurs i hvordan vi skal håndtere vold og trusler. • Det er gjennomført medarbeidersamtaler med ansatte ved omsorgsbolig barn, heldøgns omsorg og dagsentret. Skogan boliger og Bokollektivet tas på våren 2013.. • Sykefraværet er høyt, 14,7 % dette skyldes langtids sykemeldinger. Årsaker til sykemeldingene er kroniske lidelser, slitasje i rygg, skulder og nakke. 11.5 Utfordringer fremover: • Fortsatt rekruttering av helsepersonell, få ungdommen til å velge en utdanning innefor helse. Gjøre jobbene våre attraktive i arbeidsmarkedet. • Holde fokus på HMS for å få ned sykefraværet. • Møte behov til flere unge og andre som innen kort tid vil ha rett til bolig med tilrettelegging og daglig oppfølging. Det vil bli behov for å styrke bemanningen på Skogan, øke kompetansen og finne egnet bolig. • Fortsette arbeidet med å fordele oppgaver mer hensiktsmessig, utnytte kompetansen optimalt. • Styrke fagansvarliges saksbehandlingskompetanse. • Følge opp 5 avdelinger med forskjellig faglig fokus og til sammen ca.60 ansatte i faste og midlertidige arbeidsforhold. • Utarbeide ny turnus på alle avdelinger, for å redusere helgestillinger og for å unngå 3-delt vakt. • Starte et samarbeid mellom enhetene for å styrke tilbudet til barn og unge med spesielle behov.

Aure kommune – Årsmelding 2012

Enheten fungerer godt og har god kvalitet på tjenestene, men ansatte merker selvsagt innsparingene som er gjennomført hvert år. Brukerne og deres pårørende virker fornøyde, da vi får positive tilbakemeldinger.

12 Tjenesteenhet sykehjem Eva Alsvik

12.1 Beskrivelse av tjenesteenheten • Felles sykehjemmene (Ansvar 24100) Ansvarsområdet består av enhetsleder og to merkantile i 50 % stilling ved Aure- og Tustna Sjukeheim.

• Tustna sjukeheim, inkludert kjøkken (Tjenesteområde 24110): Sykehjemmet har 15 pasientplasser. Ved sykehjemmet er det til sammen 16,27 stillingshjemler, hvorav 2,48 hjemmel kokk tilknyttet kjøkkenet. Noe av pleieressursen er bundet opp i kjøkkentjeneste på helg. Avdelingssykepleieren har faglig ansvar for pasientene, og er den som følger opp driften på avdelingsnivå.

Ved sykehjemmet tilbyr vi langtidsopphold, korttidsopphold for avlasting, rehabilitering og opphold for utreding- og behandling. Etter at Aure helsetun åpnet i januar har vi hatt en gradvis dreining der det meste av korttidsopphold er der, og de flerste av pasientene ved Tustna sjukeheim har langtidsplass. Tilsynslegen kommer en dag i uken, og nærhet til legekontoret sikrer rask kontakt når det oppstår behov for legetjenester andre dager. Hjemmetjenesten og fysioterapeuten holder til i samme bygg, og det er gode samarbeidsrutiner mellom enhetene. Ergoterapeuten kommer jevnlig innom, mest på tilkalling.

Sykehjemmets kjøkken er lokalisert sentralt i avdelingen, og har en åpen planløsning som bidrar til at kjøkkendriften blir inkludert inn i livet ved avdelingen. Foruten produksjon av mat til sykehjemmets beboere, leverer de middag til hjemme boende og beboere ved omsorgsboligene på Gullstein. De har en beskjeden catering virksomhet i forbindelse med arrangement tilknyttet møtelokalene/ omsorgsboligene på Gullstein.

Matombringing: Vi har hatt en markant økning av utlevering av middag til hjemmeboende (bygda og omsorgsboliger) I 2010 ble det levert ut 2934 porsjoner, mens det i 2012 ble levert ut hele 5562 porsjoner. Tendensen er at flere benytter ordningen daglig.

• Aure Sjukeheim (Ansvar 24120): Sykehjemmet har 23 pasientplasser fordelt på fire avdelinger. Nytt av 2012 er at vi åpnet Aure helsetun, som skal ta i mot utskrivingsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten og øyeblikkelig hjelp pasienter fra bygda. Avdelingen har fire plasser. Ved sykehjemmet tilbyr vi også langtidsopphold, korttidsopphold for rehabilitering, utreding, behandling og avlastingsopphold.

Vi har legekontor, fysioterapi og ergoterapi i samme bygg. Dette gir god tverrfaglig oppfølging av pasientene, og sikrer rask oppfølging dersom ting skjer. Det er legevisitt to dager i uken. Nærhet til legekontor med mulighet for laboratoriefunksjoner og andre undersøkelser er en stor fordel, og bidrar til at vi unngår sykehusinnleggelser.

Ved sykehjemmet er det 22,42 stillingshjemler. Av disse ble 2,52 hjemler tilført for å håndtere nyåpning av Aure Helsetun.

• Kjøkken Aure Sjukeheim (Tjenesteområde 24122): Hovedkjøkkenet er lokalisert som egen avdeling i sykehjemsbygget. Ved kjøkkenet har vi 47

Aure kommune – Årsmelding 2012

6 ansatte med stillinger av ulike størrelser. Kjøkkenet har foruten driften ved hovedkjøkkenet, også funksjoner i forhold til postkjøkken. Kjøkkenet forsyner også Solbakken med tørrmat og ferdig middag. De har også produksjon av middag til hjemme boende. Matproduksjonen, utenom maten til Solbakken og sykehjemmet, tilsvarte i 2012 ca 5490 middagsporsjoner til hjemme boende. Dette er reduksjon da det i 2010 ble solgt 6044 porsjoner og 2011 solgt 5574 porsjoner. Vi ser at stadig færre kjøper middag hver dag. Vi ser også at det er en økende tendens at brukerne fordeler middagen over flere dager.

12.2 Ressurser – økonomirapportering a) Økonomi Tall i 1.000 kr (netto) Ansvar Tjenesteenhet Regnsk. Regnsk. Regnsk. Regnsk. Budsj. 2012 Avvik 2009 2010 2011 2012 24100 Felles sykehjem 860 863 1189 11134 1231 -96 24110 Tustna sykehjem 9472 8845 9268 10225 10157 69 24120 Aure sykehjem 11150 11839 11479 13055 14312 -1257 24121 Vaskeri Aure sykehj. 1 1 0 -2 0 -2 24122 Kjøkken Aure sykehj. 2443 2336 2504 2618 2564 53 Sum sykehjem 23 926 23 883 24 440 27 031 28 265 -1 233 b) Forklaring på økonomiske avvik • Lavere pensjonskostnader enn forventet • Høyere inntekt på brukerbetaling enn budsjettert på begge sykehjemmene. • Matsalg ut over det forventede på Tustna, mindre en budsjettert på Aure. • Redusert bemanning i lengre perioder ved nyoppstartede Aure helsetun. Sparte lønnsmidler. • Problemer med rekruttering i svangerskaps- og fødselsvikariater har nødvendiggjort bruk av vikarbyrå. Dette har vært en kostnadsdriver store deler av året. • Fastlønnsposten fremkommer som forbrukt på tross av fødselspermisjoner og bruk av vikarbyrå. Dette har sin årsak i at lønn blir forskuttert ved fødselspermisjoner og sykefravær, og har motpost som inntekt i refusjon fødselspermisjon og sykelønn. Kostnader i forbindelse med innleie av vikarbyrå fremkommer ikke av lønnsbudsjettet, men som en driftsutgift under kjøp av varer og tjenester. • Økt sykefravær- refusjoner kompenserer ikke korttidsfravær/ hele lønnskostnaden • Driftsbudsjettet har vært redusert over tid, og tar ikke tilstrekkelig høyde for økt aktivitet og kostnadsstigning.

12.3 Viktige hendelser – resultatvurdering • Desentralisert helsefagarbeiderutdanning: Vi har p.t. to desentraliserte utdanningsløp for helsefagarbeidere i kommunen: - 3-årig utdanning for minoriteter (samarbeidsprosjekt med Hemne ressurssenter) engasjerer 4 elever. Disse blir ferdig med den teoretiske utdanningen juni 2013, og vil ta fagprøve etter hvert som de har samlet opp nok realkompetanse i faget. - 1-årig skoleløp i helsefagarbeiderfaget, 17 elever med eksamen i juni 2012, og fagprøve høst/ vinter 2012 Dette har vært et kjempeløft for å sikre fagkompetanse i kommunen. All honnør både til elevene og praksisfeltene som har bidratt til at vi har kunnet gjennomføre dette lokalt i Aure.

• Aure helsetun- oppstart og erfaring: I løpet av 2012 hadde vi 49 innleggelser som øyeblikkelig hjelp (lagt inn av fastlege eller legevakt) og 33 innleggelser av utskrivingsklare pasienter fra sykehus. Ved siden av dette hadde vi innleggelser etter ordinær søknads prosess. I 2012 tok vi i mot alle meldte pasienter fra sykehus til rett tid. Samarbeidet med legene har fungert godt, og vi erfarer at legene er flinke til å vurdere hvorvidt pasientene trenger sykehus, eller om de heller kan gjøre seg nytte av døgnopphold ved Aure helsetun. Forsvarlighetsprinsippet blir tillagt stor vekt. 48

Aure kommune – Årsmelding 2012

De som legges inn som øyeblikkelig hjelp har svært varierende diagnoser: angina, hjertesvikt, diverse infeksjonstilstander med behov for intravenøs antibiotika, KOLS, bronkitt, lungebetennelse, asthma, dehydrering, smertelindring og mobilisering etter fall, nedsatt almenntilstand, kreft i ulike forløps faser og terminalpleie for å nevne noen. Dette er pasienter og tilstander som forutsetter at vi har tilgjengelig fagkompetanse i form av lege, sykepleiere, ergo- og fysioterapeuter. Pasientene som skrives ut fra sykehuset til helsetunet er ofte ferdig utredet fra sykehuset, men ikke i stand til å dra hjem på grunn av fortsatt pågående behandling, eller behov for rehabilitering.

• Kostra: I Aure har vi høyere netto driftsutgifter til pleie og omsorgstjenesten enn våre omliggende kommuner. Brutto driftsutgifter pr. mottaker av pleie og omsorgstjenester er langt lavere enn hva enn ser i kostra gr. 3/ Møre og Romsdal/ landet. Vi ser at institusjonenes andel av disse kostnadene er lavere i Aure enn i kostra gr. 3/ Møre og Romsdal/ landet. Utgifter per beboerdøgn i Aure er på kr 2769, hvilket er lavere enn kostra gr. 3/ Møre og Romsdal/ landet. Vår andel av innbyggere over 80 år som bor i institusjon er lavere enn kostra gr. 3/ Møre og Romsdal/ landet. Vi har ikke venteliseter.

12.4 HMS Sykefravær: Sykem Sykem Sykem Sykem Egenm 17-40 > = 41 Hele Hele 1-8 dg 9-16 dg dg dg 1-8 dg 2012 2011 Ansvar 24100 - Felles sykehjem 0,0 0,0 0,0 11,1 0,3 11,4 0,3 Ansvar 24110 - Tustna sykehjem 0,7 1,0 1,2 2,9 0,9 6,8 5,2 Ansvar 24120 - Aure sjukeheim 0,6 0,5 1,2 10,9 0,9 14,2 8,7 Ansvar 24122 - Kjøkken Aure 0,5 0,2 0,3 6,4 1,2 8,4 15,3 Samlet Sykehjem 0,6 0,5 1,0 9,9 1,0 12,9 7,6

• Vi har hatt en økning av sykefravær i 2012. Dette skyldes økning i langtidssykemeldinger, og økt brukt av gradert sykemelding. Flere har gjennomgått operasjoner med lengre tids opptrening etterpå. Andre har kroniske plager som i perioder forårsaker arbeidsuførhet. Vi har ansatte som over år har hatt periodiske frafall i sykemelding grunnet muskel og skjelettlidelser. I løpet av året har tre personer gått ut i hel eller delvis uførhet, en person er i prosess med omplassering i annet egnet arbeid. Fødselsrekord blant ansatte i sykehjemsenheten påvirker også fraværsstatistikken. • Arbeidsmiljøet ved sykehjemmene er godt, og ansatte gir uttrykk for å trives, og gleder seg stort sett til å gå på jobb. Travelhet i avdelingene fremkommer i mange sammenhenger som en faktor som trekker hverdagen ned. Medarbeiderundersøkelse gjennomført ved årsskiftet 2011/2012. • Vi har hatt halvårlige brannøvelser. Brannvernlederne er flinke til å finne realistiske øvingsområder. Det har vært gjennomført brannsyn ved begge sykehjemmene med svært bra resultat hva husenes rutiner angår. • Vernerunder er gjennomført ved begge sykehjemmene. Vernerundene ble for første gang gjennomført med bruk av Qm+ der alle ansatte ”gikk vernerunde”. På grunn av usikkerhet rundt bruken av programmet, ble ikke gjennomføringen optimal, men vi lærer og forsøker igjen. Det positive er at de ansatte deltar mer enn hvis bare enhetsleder og verneombud går runden alene. Aure sjukeheim: det meste av det som kom frem er ting vi kan avhjelpe ved bedring av interne rutiner, innkjøp av lamper og reparasjoner som kan gjøres av vaktmester (solavskjerming). På Tustna fikk vi i år mange negative signaler som går på belysning. Etter at vi fikk nytt takoverbygg har lyset blitt for dårlig. Dette er det delvis tatt høyde for i budsjettet. Det kom også frem at det er alt for dårlig belysning på stuen, vaktrom og pasient rommene. Dette medfører problemer for våre pasienter, og det gjør det vanskelig å se ved utførelse av sykepleie prosedyrer. • NOKLUS: ansatte har deltatt i kurs for å sikre gode laboratorierutiner. Prosedyrepermer er på plass. Kontrollrutiner er på plass. Kursing av ansatte er satt i system. • Alle sykepleierne har gjennomført oppfriskingskurs i medikamenthåndtering (elektronisk) • Vi har gjennomført internopplæring i hygiene for sykehjemsansatte ved Aure sjukeheim. 49

Aure kommune – Årsmelding 2012

12.5 Utfordringen framover Kjøkkenet ved Tustna sjukeheim er for dårlig dimensjonert for pakking av mat for matombringing. Forholdene er ugunstige m.t.p. fysiske arbeidsforhold, og bærer preg av nødløsning med bruk av trillebord. Kjøkkenet er preget av tidens tann, og vil innen kort tid ha behov for større renovering, eventuelt bygging av nye lokaliteter i tilknytning til eksisterende boligmasse.

Aure helsetun: Samhandlingsreformen har medført stor aktivitetsøkning. Dette kan bli en kostnadsdriver da mange av pasientene er svært behandlingskrevende, både de som blir lagt inn som øyeblikkelig hjelp og de som blir skrevet ut fra sykehus. Vi ser at dette gir økte utgifter i forhold til medisiner og medisinsk forbruksmateriell. Fagpersonell i form av sykepleiere og ikke minst fysio- og ergoterapeuter oppleves i perioder som en knapphetsfaktor.

13 Tjenesteenhet helse og familie Benedicte Nyborg

13.1 Beskrivelse av virksomheten Tjenesteenheten helse og familie er en svært sammensatt enhet med mange forskjellige fagområder samlet under en paraply. Tjenesten omfatter barnevern, helsestasjon, jordmor, den kommunale legetjenesten, psykiatritjenesten, fysioterapitjenesten og ergoterapitjenesten. De siste årene har også flyktningetjenesten og folkehelsekoordinatoren blitt underlagt denne enheten.

Ansatte har arbeidssted på begge sidene av Imarsundet, og for å kunne følge opp ansatte på lik linje, er enhetsleder plassert med kontor både på Tustna og Aure. 13.2 Ressurser - økonomirapportering a) Økonomi Ansvar Tjenesteenhet Regnsk. Regnsk. Regnsk. Regnsk. Budsjett Avvik 2009 2010 2011 2012 2012 25100 Felles helse og familie 12 100 1 373 1 414 5 336 3 884 1 452 25120 Barneverntjenesten 3 621 3 285 3 815 3 744 3 420 324 25130 Helsestasjon 1 012 1 117 1 147 1 161 1 170 -9 25131 Jordmor 245 281 252 301 291 10 25140 Legetjenesten 7 549 7 584 7 879 8 461 7 703 758 25150 Psykisk helsearbeid 2 523 2 485 2 848 2 615 2 671 -56 25160 Fysioterapi 803 897 1 117 1 196 1 266 -70 25161 Ergoterapi 508 458 269 597 613 -15 25190 Flyktningetjenesten - 283 -718 -1 918 -391 -1 528 Sum Tjenesteenhet helse og familie 17 473 17 762 18 025 21 492 20 627 865 b) Forklaring på økonomisk avvik. 25100, Felles helse- og familie: • Underbudsjettering i forbindelse med kommunal medfinansiering (samhandlingsreform). Negativ differanse på kr. 1 284 000,-, tidligere omtalt i tertialrapportering. • Merforbruk legeskyssbåt kr. 350.000,- • Ikke tilstrekkelig budsjett for skjenkekontrollør, meforbruk på kr. 100.000,- 50

Aure kommune – Årsmelding 2012

25120, Barnevern: • Merforbruk på overtid med kr. 100.000,-. Skyldes hovedsaklig etterslep fra 2011 på administrativt arbeid og akuttsituasjoner • Høy aktivitet og fosterhjem perifert gir merforbruk på div. reiseutgifter i underkant av kr. 100.000,-

25140, Legetjenesten: • Underbudsjettering for lovpålagte oppgaver og interkommunale forpliktelser(legevaktsformidling, nødnett og miljørettet helsevern, skjenkekontrollør mm) til sammen kr. 350 000 • Merforbruk i forbindelse med kostnader til hjelpepersonell ved legekontor tilsvarende kr. 150 000 • Underskudd på fastlønn tilsvarende kr. 200 000

25190, Flyktningetjenesten: • Merinntekt tilsvarende kr. 1.500.000 pga ikke budsjetterte inntekter (familiegjenforeninger) 13.3 Viktige hendelser - resultatvurdering • 41 fødte. Sterk økning fra tidligere år • Etablert dagtilbud for demente i samarbeid med hjemmetjenesten • Høy aktivitet innen barnevernstjenesten, men likevel en nedgang i antall fosterhjemsplasseringer • Vedtak om folkehelsekoordinator 13.4 HMS Sykm. Sykm. Sykm. Sykm Egenm. 17-40 > = 41 Hele Hele Sykefravær helse og familie 2012: 1-8 dg 9-16 dg 1-8 dg dg dg 2012 2011 Ansvar 25100 - Felles Helse- og familie 1,4 1,1 1,3 0,0 0,7 4,4 13,2 Ansvar 25120 - Barneverntjenester 0,7 0,7 0,3 0,0 1,6 3,3 5,7 Ansvar 25130 - Helsestasjonen 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,4 0,1 Ansvar 25131 - Jordmortjenesten 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10,4 Ansvar 25140 - Legetjenesten 0,0 0,1 1,1 8,6 0,2 9,9 14,1 Ansvar 25150 - Psykiatritjenesten 3,3 0,0 1,8 11,5 1,3 17,8 24,8 Ansvar 25160 - Fysioterapitjenesten 2,6 0,0 0,0 0,0 2,7 5,2 6,9 Ansvar 25161 - Ergoterapitjenesten 3,8 0,0 0,0 0,0 0,0 3,8 51,7 Ansvar 25190 - Flyktningetjenesten 0,8 0,0 2,0 2,0 0,4 5,2 2,2 Samlet Helse og familie 1,1 0,2 1,0 5,1 0,7 8,0 14,4

• Nedgang i sykefraværet fra 2011. Skyldes i hovedsak langtidsfravær som nå er avklart. • Valg av verneombud gjennomført • Sosialt arrangement med fokus på trivsel er gjennomført i enheten • Flere ansatte på videreutdanning 13.5 Utfordringer framover • Økonomi. Underbudsjettering på enkeltposter som nevnt i pnkt 1. • Flere ansatte i barnevernstjenesten har gjennomført videreutdanning. Det er ønskelig å bekjentgjøre dette innen oppvekstsektoren for å utnytte kompetansehevingen på best mulig måte for barn og pårørende • Økning i aktivitet ved fysioterapitjenesten med bakgrunn i samhandlingsreformen. Utfordrer kommunen på tilgjengelige ressurser • Økning i lovpålagte oppgaver ved helsestasjon. Meget høy aktivitet • Økt behov for leieboliger i forbindelse med bosetting av flyktinger. Dersom aktiviteten innen flyktingetjenesten øker, må en se på stillingsressurser, som er uendret siden 2009 da antall flyktninger var betydelig lavere • Målrettet bruk av folkehelsekoordinator. Krever en tverretatlig tilnærming og involvering

Aure kommune – Årsmelding 2012

14 Tjenesteenhet NAV Ingeborg Johnsrud

14.1 Beskrivelse av virksomheten Kontoret har 7 medarbeidere fordelt på 3 kommunalt ansatte (2,3 st.) og 4 statlige ansatte (3,5 st.).Virksomheten har en felles leder for kommunale og statlige tjenester som er statlig ansatt. NAV- kontoret har ansvaret for Arbeids- og velferdsetatens tjenester, de sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og Husbankens låne- og tilskuddsordninger.

14.2 Ressurser – økonomirapportering a) Økonomi

Ansvar Tjenesteenhet Regnsk. 2009 Regnsk. Regnsk. Regnsk. Budsjett Avvik 2010 2011 2012 2012 2012 26000 NAV sosiale tjenester 2668 2511 2841 3 367 3 082 285

b) Forklaring på økonomisk avvik. Regnskapet for 2012 viser et overforbruk på til sammen kr. 285 053,-. Overforbruket er i hovedsak knyttet til bidrag livsopphold der en har brukt kr. 390 000,- mer enn budsjettert. Premieavvik pensjon bidrar til å ”rette opp” avviket noe, da en har fått tilbakeført kr. 108 000. Detaljer i dette er et merforbruk på bidrag livsopphold, mens det er et mindre forbruk enn budsjettert på andre poster. 14.3 Viktige hendelser – resultatvurdering Ansatte: Stort sett stabil situasjon blant medarbeiderne i 2012, langtidssykefravær på slutten av året. Kundesenter: NAV har etabler felles kundesenter for hele landet, dvs. at publikum fra Aure som ringer til NAV Aure, blir mottatt i kundesenter rundt om i landet alt etter hvor samtalen rutes. Kundesenteret skal ferdigstille ca. 80% av alle telefonhenvendelse. Tjenesten synes å fungere bra, og det er ikke kommet vesentlige klager. Økonomi- og gjeldsrådgivning: Samarbeidsprosjekt i tjenesteområde med Averøy, Gjemnes, Kristiansund og Smøla har utredet og konkludert i et prosjekt for felles gjeldsrådgiverstilling. Stillingen besatt av person med stor kompetanse på området. Arbeid med Bistand: Midler for en stilling i kommunene Smøla og Aure er bevilget av NAV Møre og Romsdal. Medarbeider i denne stillingen følger opp personer med sikte på å komme inn i eller tilbake i jobb. Stillingen administreres av NAV Smøla. Kvalifiseringsprogrammet / KVP: Dette er regjeringens viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom og som overbygger kommunale og statlige økonomiske ytelser til personer som ikke fyller vilkårene for andre ytelser. KVP er en rettighet om brukeren oppfyller kriteriene i Lov om sosiale tjenester i NAV § 29. I begynnelsen av 2012 har vi hatt flere deltakere enn forventet i budsjett, men endringer underveis i 2012 har gjort at vi balanserer regnskapsmessig. Tildelte midler fra staten beskrives i ”grønt hefte” til statsbudsjettet. Dette er det som staten beregner som merkostnad for KVP, og er beregnet til å dekke ca. 60% av det et KVP-program er stipulert til å koste. Resten skal kommunen selv dekke gjennom sitt budsjett. 14.4 HMS Sykefraværet har vært meget lavt i 2012. Trivselen i kontoret er god. Det ble også i 2012 gjennomført medarbeiderundersøkelse (HKI), der kontoret i sum kom ut på forventet score. Det jobbes systematisk med HMS i kontoret. I september 2012 gjennomførte Arbeidstilsynet tilsyn hos NAV Aure. Som en følge av dette ble det i tilsynsrapport gitt 5 pålegg for oppfølging: 1. Valg av verneombud 2. Opplæring verneombud 3. Bedriftshelsetjeneste – plan for bistand 4. HMS arbeid – risikovurdering 5. Bedriftshelsetjeneste – rapport 52

Aure kommune – Årsmelding 2012

NAV-leder har i skriftlig form gitt tilbakemelding til Arbeidstilsynet og alle pålegg er pr. 03.01.13 lukket. Delvis gjennomført medarbeidersamtaler i 2012.

14.5 Utfordringen framover Ansatte: I forhold til budsjett og statlig ressursfordelingsmodell, har kontoret 0,5 stilling for mye. Generelt: Mot slutten av året merket NAV at flere flyktninger var ferdig med sine introduksjonsprogram, og kom over til NAV med søknader om økonomisk stønad og søknader på tiltak mot ønske om å komme i arbeid. Det er grunn til å tro at dette vil øke i 2013 etter hvert som flere er ferdig med sitt introduksjonsprogram. En jobber med å etablere gode rutiner med flyktningtjenesten / introduksjonsprogrammet for å sikre en god overgang. NAV deltar også i arbeidet med helhetlig plan for mottak og integrering av flyktninger i Aure kommune – samarbeid med HeFam, skole og barnehage.

Enheten har hatt fokus på tildelt budsjett. Imidlertid forvalter NAV et regelverk der brukere har rettigheter i forhold til ytelser som er konkret beskrevet, mens det for andre skal legges et skjønn til grunn. Det er ikke slik at kontoret kan avslå ytelser bl.a. fordi budsjettet er oppbrukt. NAV Møre og Romsdal gjennomførte høsten 2011 en brukerundersøkelse i alle kontor. NAV Aure kom godt ut av undersøkelsen.

15 Tjenesteenhet kultur, plan og næring Bernt Olav Simonsen

15.1 Beskrivelse av virksomheten Kultur-, Plan- og næring er dimensjonert (hjemmel) med en personalressurs på 14,26 stillinger som fordeler seg slik i 2012:

Enhetsleder 100 Planlegging 100 Bygge- og delingssak 250 Geodata/oppmåling 200 Landbruk - agro 140 Skog/miljø/vilttforv 20 Rådgiver nærings/kultur 100 Fagsekretær 50 Kulturmedarbeider. 50 Adm.kulturskole (rektor) 60 Koordinator u-råd 10 Ungdomsklubbleder 30 Bibliotek 100 Lærerressurser kulturskole 181 Driftsleder Aure arena 75 Sum 1426

Kulturskolen har i tillegg avtale med Den Norske Kyrkja om kjøp av 20% undervisningsstilling (Ved utgangen av 2012 er bare 16% av denne stillingen i bruk, da det er for få søkere på disiplinen). Noe av denne stillingen har vi derfor valgt å selge ut til Kulturelle skolesekken og den Kulturelle spaserstokk. I tillegg kjøpes det timer i dans fra Operaen i Kristiansund tilsvarende 19,5 %.

Aure kommune – Årsmelding 2012

Ansvarsområder • Plan- og næring - Kommuneplanen. - Arealplanlegging på reguleringsplannivå - Saksbehandling private reguleringsplaner - Byggesaksbehandling - Delingssaker - Oppmåling og kartforretninger - Innmåling og datainnsamling diverse ”kommunale” kartbaser. - Vedlikehold og utvikling av ulike digitale kartbaser (systemansvar). - Oppfølging av næringsaktører – etablere og eksisterende bedrifter. - Landbruk. - Miljøsaker - Viltforvaltning - Førstelinjetjeneste næringstutvikling – Hopp ID kontor, forvaltning av Aure næringsfond og Aure fiskerifond. • Kultur - Aure Arena - Kulturskole - Folkebibliotek - Drifting av 2 ungdomsklubber - Koordinering av Ungdomsrådet - Idrett og friluftsliv - Konsesjon kino/film - Kulturprisen - Samarbeid med kulturorganisasjoner - Kulturminner - Kråksundet notnaust og sjøbruksmuseum - Navnesaker - Tilskuddsordninger – kommunale/ regionale/ nasjonale - Bygdabokarbeidet - Den kulturelle spaserstokken/ skolesekken 15.2 Ressurser - økonomirapportering PLAN OG NÆRING

Ansvar Tjeneste Regnsk. 2009 Regnsk. Regnsk. Regnsk. Budsj. 2012 Avvik 2010 2011 2012 2012 33200 Felles plan nær 255 486 201 135 276 -141 33210 Areal- og reg.pl 554 451 636 664 1430 -766 33220 Bygge og delingssak 227 -98 315 278 712 -434 33230 Oppmåling 777 660 550 282 1112 -831 33240 Næringstiltak 1297 1246 1303 1893 1606 287 33250 Landbruk og miljø 765 974 1070 1131 1404 -273 33260 Naturforvaltning 107 72 141 143 43 100 Sum 3982 3790 4216 4525 6583 -2058

KULTUR

Ansvar Tjeneste Regnsk. 2009 Regnsk. 2010 Regnsk. 2011 Regnsk. 2012 Budsj. 2012 Avvik 2012 31100 Felles kultur 647 617 695 663 646 17 31105 Bygdebok 42 -162 -144 -520 0 -520 31106 SLT (til 1.1.09) 113 18 0 0 0 0 31110 Bibliotek 616 643 653 651 677 -26 31120 Kulturskole 1097 1109 1204 1168 1359 -191 31130 Øvrig kulturvirksomhet 1629 1636 1547 795 1453 -658 31140 Aure Arena 0 0 1 395 492 -97 SUM Drift 3989 3862 4000 3152 4627 -1475 54

Aure kommune – Årsmelding 2012

Forklaring på økonomisk avvik PLAN OG NÆRING: Årsak til avvik mellom budsjett og regnskap har følgende sammenhenger:

• 33200: Mindreforbruk henger sammen med at opplæring og reiseutgifter er i regnskapet så langt som mulig fordelt ut på riktig ansvarsområde, forbruk ligger 66 % av budsjett. Premieavik slår også positivt ut i form av «merinntekt», for hele plan- og næring utgjør det om lag 340 000,-. • 33210: Mindreforbruk på som følge av at budsjettert utviklingsprosjekt, Aure sentrum mv. ikke igangsatt utgjør om lag 500 000-. Kompensasjon av mva. avgift 50 000,-. Mindre bruk av kjøp av tjenester ca. 50 000,-. • 33220: Økte gebyrinntekter (høy aktivitet) med 258 000,- over budsjett. God og rasjonell saksbehandling. Lønnshjemlene har ikke vært fullt utnyttet i 2012, utgjør 190 000,-. • 33230: Økte gebyrinntekter med 189% over budsjettmål, dette henger sammen med mange fradelinger som realiseres med oppmåling og gode medarbeidere som arbeider godt og effektivt. Refusjon av sykelønn vise som ”motpost” i kjøp av oppmålingstjeneste fra ekstern tilbyder. • 33240: Ligger på sånn noenlunde på budsjett når en tar hensyn til at tilskudd Norway event er utbetalt over dette ansvaret men er budsjettert på 31130. • 33250: Mindreforbruk på ,273 00- . Tidsavrenset lønn 80 000,- er sannsynligvis feilbudsjettering som må rettes opp. Mindre lønnsutbetaling som følge av stillingshjemmel var ubesatt en periode. Tilskudd veterinærtjeneste viser et overforbruk på 210 000,-, årsaken ligger i at kommunalt driftstilskudd er falt ut i budsjett.

KULTUR: Overføring til Toppidrettsveka (400’) er budsjettert på ansvar 31130 375 men betalt ut på 33240 325 og forklarer overskridelse på denne konto og mindreforbruk på 31130 konto. For ansvar 31105, bygdebok, er bruk av disp.fond realisert men tilhørende utgiftsside ikke i særlig grad er belastet, det skyldes regnskaptekniske krav til føring.

15.3 Viktige hendelser – resultatvurdering. 15.3.1 Plan og næring Tjenestene ved Plan- og næring er svært publikumsintensive dvs. at en stor del av saksbehandlingen ved enheten er basert på søknader fra publikum. Til sammen behandlet enheten om lag 900 saker/søknader i 2012. Plan- og næring ivaretar også flere databaser på eiendom som kommer andre enheter til gode i det daglige arbeidet. Sentrale lovverk i saksbehandlingen i tillegg til Forvaltningsloven er bl.a. Plan- og bygningsloven, Jordloven og Matrikkelloven.

Jordbruk Saksbehandling – ulike søknader: • Behandling av saker etter konsesjonsloven: 2 søknader, derav 0 søknader om fritak/utsettelse av boplikt.

Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL): Aure kommune fikk i 2012 tildelt kr 230.000,- i SMIL-midler fra fylket. • Antall søknader SMIL: 10 søknader (med en total tilskuddsramme på kr. 321.071,-), fordelt på 11 søkere. Innvilget tilskudd til 8 søkere. Av disse gjaldt 5 søknader rydding/inngjerding av beite, 0 investering i miljøtiltak og 3 bygningsmessig miljøtiltak.

Behandling av søknader om produksjonstilskudd: Det er to søknadsrunder om produksjonstilskudd, januar og august. Søknadene blir behandla av kommunen før de sendes elektronisk til Statens landbruksforvaltning. 55

Aure kommune – Årsmelding 2012

• Januar - 2012: 102 søknader (106 i 2011) hvorav 48 søknader (pr 31.7.) fra melkeprodusenter (50 i 2011). • August - 2012: 103 søknader (110 i 2011).

Brutto utbetalt produksjonstilskudd i 2012: ca 25 mill. kroner. I tillegg behandler vi fortløpende søknader fra gardbrukere om tilskudd til avløsning under sykdom.

Søknader gjennom Innovasjon Norge: Bygdeutviklingsmidler (landbruk) Kommunen gir uttale til søknader om tilskudd/rentestøtte/lån til landbruksnæringa gjennom Innovasjon Norge. I 2012 ble 1 prosjekt ferdigstilt, det ble gitt uttale til 5 prosjekt, og det er per i dag 6 prosjekt som er i gang. Dessverre er midlene til fordeling for Møre og Romsdal for liten i forhold til etterspørselen. Søknader innsendt etter 1. kvartal blir oftest lagt ”på vent” pga. at årets midler var oppbrukte.

Søknader gjennom regionalt miljøprogram for Møre og Romsdal: Antall søknader for RMP i 2012 var 52 (50 i 2011) . Brutto utbetaling for ordningen i Aure: kr.759.352.

Kjøp og salg av melkekvote: I 2012 var det fire melkeprodusenter som solgte kvoten i Aure. Til sammen ble det solgt 390.965 liter. Totalt ble 185 656 liter kjøpt av mjølkeprodusenter i kommunen. Det betyr at Aure hadde en nedgang i melkeproduksjonen på 205 309 liter.

Søknader gjennom regionalt miljøprogram for Møre og Romsdal: Antall søknader for RMP i 2012 var 52 (50 i 2011) . Brutto utbetaling for ordningen i Aure: kr.759.352. Kjøp og salg av melkekvote: I 2012 var det fire melkeprodusenter som solgte kvoten i Aure. Til sammen ble det solgt 390.965 liter. Totalt ble 185 656 liter kjøpt av mjølkeprodusenter i kommunen. Det betyr at Aure hadde en nedgang i melkeproduksjonen på 205 309 liter.

Skogbruk Det ble i 2012 behandlet og innvilget 7 søknader om NMSK(Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket). Dette ga en utbetaling på 45.759 kr (72.200kr). Aktiviteten var særdeles lav.

Avvirkningsaktiviteten i 2012 (tall for 2011) Totalt avvirkning inklusive salg og eget forbruk var ca.6.400 m3 (6.000 m3) med en førstehåndsverdi på ca.2,2 mill kr (2,1 ). Aktiviteten var i realiteten en del større da en god del fremdrevet tømmer ikke ble hentet og dermed ikke målt før årsskifte

Foryngelsesaktiviteten i 2012 var på 164 (157) daa fordelt på 38 (95) daa med nyplanting, mens 126(62) daa ble maskinelt markberedt for naturlig foryngelse. Ungskogpleie ble utført på 4 (16) daa.

Vilt Fellingskvoter og felte dyr for 2012 (2011):

Aure kommune – Årsmelding 2012

Tildelt Felt Fellingsprosent Hjort 1.301 (1.334) 767 (885) 59 (66) Elg 55 (56) 16 (23) 29 (47) Rådyr 114 (109)

Det ble før jakta 2010 bestemt at en skulle prøve å redusere hjortestammen ned til samme nivå som i 2007. Fellingsresultatet for 2012 indikerer at en er kommet ned på dette nivået.

48 (86) registreringer i fallvilt (irregulær avgang). 38 (49) av rapporteringene gjaldt påkjørsel av bil. 15 (44) hjort og 10(17) rådyr ble registrert døde eller ble avlivet. Tallet er trolig større da vi har mistanke om en del underrapportering. Dyr 16 (27) døde eller ble avlivet etter påkjørsel av bil.

Bygge- og delingssaker • Byggetillatelser 2012

2012 2011 2010 Søknader PBL § 20-1 141 138 142 Søknader PBL § 20-2 60 60 64 Nybygg: Bolighus / leiligheter 4 3 3 Fritidsboliger 13 20 18

Aure kommune deltar i et interkommunalt prosjekt som ledes fra Kristiansund kommune, med sikte på å ivareta bestemmelsen om tilsyn etter PBL og Byggesaksforskriften. Dette samarbeidet er fortsatt ikke operativt, fordi det har dratt ut i tid å rekruttere personell til i lede samarbeidet.

I 2012 er det gjennomført et tilsyn der det ble utarbeid tilsynsrapport. I tillegg er det gjennomført 7 tilsyn, evt. avdekte forhold på disse tilsynene er løst i dialog med tiltakshaver.

• Deling - Fritid 39 (38) saker herav 21 (14) saker behandlet som dispensasjon. - Bolig 15 (17) saker herav 9 (13) saker behandlet som dispensasjon. - Annet 6(7) saker herav 3 (3 )saker behandlet som dispensasjon. - 14 (6) fradelingssaker med særskilt tilknytning til landbrukseiendommer der jordlovens bestemmelser var sentral i saken.

3 (13) saker vedrørende motorferdsel.

I 2012 ble det som det går fram av tabell fremmet 201 søknader om tiltak etter PBL. Dette viser at det er et høyt aktivitetsnivå innenfor byggesaker, forventninger hos publikum om god veiledning og rask saksbehandling, utfordrer saksbehandlerne hver eneste dag. Ny lov og forskrifter har utfordret kommunen som byggesaksmyndighet og det er brukes betydelig med ressurser på å oppdatere saksbehandlere på lover med forskrifter.

Geodata Det anslås at ca halvparten av stillingshjemlene samlet på geodata/oppmåling er relatert til oppmålingsarbeider. Økning av stillingshjemmel på oppmåling til 100 % har medført at det omtrent ikke lenger er etterslep ut over frister. Det er utstedt 126 matrikkelbrev i løpet av 2012 (93 i 2011). Av disse er det etablert 97 nye grunneiendommer. I tillegg kommer 1 reseksjonering, grensepåvisninger og andre oppmålingsforretninger som ikke resulterer i nye matrikkelbrev. Overgang til ny matrikkellov fra og med 1.1.2010 krever fortsatt mye av medarbeiderne, og det viser Overgang til ny matrikkellov fra og med 1.1.2010 krever fortsatt mye av medarbeiderne, og det viser seg at det er betydelig merarbeid i forhold til kartforretninger etter delingsloven. Dette gjelder særlig kontordelen med større krav til kontroll og dokumentasjon. Krav til kontroller og målemetoder i felt 57

Aure kommune – Årsmelding 2012

medfører også her større tidsbruk. Medarbeidere har blitt kurset hos statens kartverk og Norkart/Geoservice med tanke på dette. • Datainnsamling (innmåling i felt) I forbindelse med geovekst vedlikehold forplikter vi oss til ajourhold av FKB-data. Dette gjelder i første rekke bygninger og veier, men også VA og andre detaljer. Det har blitt innmålt bygg, vei og VA, men på langt nær det som skal til for å opprettholde et fullstendig kartverk. I forbindelse med flyfotografering i august 2012 har data blitt oppdatert på bygg og veg. • Utstikking/prosjektering Noe utstikking og prosjektering i forbindelse med kommunale anlegg har blitt utført i 2012. Gjelder i hovedsak prosjektet vannledning Aurdalen. • GIS/Kart Kommunen disponerer store verdier i kartdata og ortofoto (flybilder). Disse er tilrettelagt for saksbehandlere og andre som har tilgang til Innsynsløsninger. Datasettene er tilgjengelige for servicekontor, saksbehandlere og andre aktuelle brukere. - Ortofoto: Prosjekt «Ortofoto Nordmøre 2012» ble gjennomført med flyvning i august 2012. Dermed har vi ferske flyfoto og oppgraderte kart. - Innsynsløsning: Saksbehandlere har tilgang til verktøyet. Det er også installert GisLine Innsyn i skranken på servicekontoret da denne er mer egnet enn web-løsningen. - Matrikkelkart (kart- og bokdelen slått sammen). For å få tinglyst eiendom må den være etablert i matrikkelkartet. Dette medfører at vi til en hver tid har et oppdatert kartverk når det gjelder nye eiendommer. Det har blitt tatt igjen mye etterslep på gamle målinger, men fortsatt gjenstår mye. Det meste av midlertidige forretninger fra delingsloven er fullført. - Gardskart: Det pågår retting av eiendomsgrenser, men fortsatt er vi ikke i mål der. Innsatsen økes der i vinterperioden da det er mindre aktivitet på oppmåling. Dette vil også bidra til at manglende grenser oppdages og matrikkelkartet oppgraderes. - Planer: Skannede planer og planomriss er tilgjengelig i kommunens GIS-løsning og kan ses sammen med andre detaljer. Planregister er etablert, men det gjenstår geointegrasjon mot Orkide. Kobling mot sak/arkiv er ikke etablert, men nært forestående. • Kart på internett Aure kommune er en av tolv kommuner (Orkide) i samarbeidsprosjektet. Drift sørger programvareleverandøren for, men vi er ansvarlige for å sende over data for oppdatering. Løsningen er tilgjengelig via kommunens hjemmeside. Tjenesten fungerer greit for de fleste brukere. Andre systemer Aure kommune bruker komtek-systemet for kommunale avgifter og forsystem til fakturering. Her har GIS-ansvarlig systemansvar og bidrar i driften. Selv om dette er litt utenfor ordinære oppgaver har dette blitt sett på som fornuftig på tvers av fagområdene. • Ephorte Maler og saksflyter: Ny matrikkellov har generert behov for langt flere maler og saksflyter. GIS- ansvarlig har utarbeidet noen av disse i samarbeid med fire andre Orkide-kommuner. Dette er et arbeid som krever en del ressurser men som gir god gevinst i form av raskere og sikrere saksbehandling. Saksflyter og maler er ikke på plass, men avventes i påvente av geointegrasjon mellom Gisline oppmålingsforretning og ephorte. Dette siste har tatt lenger tid enn forventet fra programleverandørene.

Kommuneplanlegging • Kommunal planlegging Kommunal planstrategi vedtatt for perioden 2012 -2015. 13 ulike planer er vedtatt realisert i planperioden, bl.a. revisjon av kommuneplanens arealdel. Aure kommune har deltatt i innledende møter med sikte på interkommunale planprosesser for sjøområdene og for interkommunal strategisk næringsplan. • Resultatvurdering planlegging

Aure kommune – Årsmelding 2012

I alt ble 9 reguleringsplaner egengodkjent av Kommunestyret i løpet av 2012. I løpet av 2012 ble det regulert ca. 120 tomter til fritidsboliger, ca.25 tomter til boliger samt til leilighetsbygg og sentralbane i Aure sentrum.

Næring Vesentlige arbeidsområder for Aure kommune når det gjelder næringsutvikling i 2011 har vært: • Vurdering og behandling av prosjekter / søknader til Aure næringsfond - totalt er 22 søknader imøtekommet, totalt tilsagnsbeløp i 2012 var på kr. 1.591.800,- med en gjennomsnittlig tilskuddsandel på ca. 30 % utløste midlene næringsrelaterte investeringer på om lag 5,3 millioner kroner. 1.000 kr Næringsfondet 2009 2010 2011 2012 2013 Påfyll Nkr 1.243 1.243 1.243 1.392 Overført fra året før, Nkr 237 563 929 462 335 Renter beregnet 40 42 66 73 Til disp. Nkr 1.520 1.848 2.238 1.927 Tilsagn, Nkr 957 918 1.776 1.592 Tilsagn, antall 25 stk 26 stk 28 stk 22 stk

• Drift av lokalt hoppid.no-kontor. Veiledning og drøftinger med etablerere, totalt har 9 tiltak fått etablererveiledning i 2012. 15.3.2 Kultur Aure Arena - Etablering av normal drift i alle delanlegg, generell stor drift i alle delanlegg. - Installasjon av sceneteknisk utstyr i kultur- og kinosalen. - Oppstart av Bygdekino 17/4-2012, visninger tirsdager hver 14. dag ut året unntatt 2 sommermåneder. Gjennomføring av ”Seniorkino” og ”Den store kinolørdagen”. Kiosksalg etablert. Stor økning i billettsalg etter at kinoen ble flyttet til Aure Arena. - Etablering av webbasert billettsystem og billettsalg over disk ifm kino og andre arrangement. - Gjennomføring av konserter i kultur- og kinosalen og idrettshallen. - Kontinuerlig dialog med leietagere/brukere. - Utarbeidelse og modifikasjon av instrukser for delanlegg og tilsynsvakt og avtale med frivillige lag om tilsynsvaktordningen. - Håndtering av drifts- og serviceavtaler, innkjøp og sponsorarbeide. - Prosjekt folkebad igangsatt, avsluttet pga manglende oppmøte. - Administrasjon av nøkkelutleie både til Aure Arena og ABUS, samt adgangskortsystem.

Aure kulturskole - I april markerte vi dansens dag i kultursalen med danseforestilling. - I mai og desember hadde vi forestillinger i Nordvang og i kultursalen. Til sammen 6 forestillinger. - Elever fra kulturskolen har vært rundt i kommunen og underholdt på forskjellige institusjoner og arrangement i løpet av året. - Aure kommune nominerte Mali Pauline Wessel og Solveig Sandvik som Aure kommune sine kandidater til Drømmestipendet. Dessverre ble ingen av de tildelt Drømmestipendet 2012. - Kulturskolen utlyste dramatilbud for høsten 2012, men pga av at det ikke var noen søkere ble det ikke startet opp. - Nye tilbud høsten 2012 var ungdomskor, lyd, lys og sceneteknikk og magedans for voksne. Magedansen ble dessverre avsluttet etter et par ganger, da danselærer ble sykemeldt. - Kulturskolen har stadig større press på en-til-en-undervisning, da med hovedvekt på gitar og slagverk. Samtidig ser vi med bekymring på en stadig dalende interesse for de tradisjonelle folkeinstrumentene våre. På gruppeundervisning som bl.a. kor, drama og dans ser vi en minkende interesse.

Aure kommune – Årsmelding 2012

Elevplasser Elevplasser Elevplasser Elevplasser Elevplasser 2008 2009 2010 2011 2012 Avdeling Aure sentrum 89 67 70 83 100 Avdeling Nordheim 83 146 93 90 90 Total 172 213 163 173 190 Venteliste 43 54 51 49 56 * Tall tatt fra GSI-rapportering

Aure folkebibliotek - Åpningstid: 37 timer, fordelt med 18 timer på Aure og 19 timer på Gullstein. Lengre åpningstid på Gullstein skyldes at servicekontorfunksjon er tillagt biblioteket der. - Pga av sykemelding av ansatt har åpningstida ved biblioteket på Aure vært noe redusert gjennom hele året. Dette har medført mindre aktivitet i form av bokprat i biblioteket og på skolene. - Leseombudsvirksomhet for mennesker som av ulike grunner kan ha problemer med å lese selv. I 2012 hadde fire leseombud jevnlige lesestunder ved Aure sykehjem, Tustna sykehjem og Gullstein omsorgsbolig. - Stor etterspørsel etter bøker på ulike språk til skoler og enkeltlånere. - Bokprat og omvisninger i biblioteket for skoleelever. - Egner-forestilling for barn av teatergruppa Vi To. Barn under 10 år ble i september invitert til forestilling på Tustna og i Aure. - Bibliotekets samling er søkbar gjennom kommunenes hjemmeside og regionalt samsøk for Møre og Romsdal. - Transportordningen mellom bibliotekene i fylket fungerer veldig godt. Alt fjernlån, også det ut av fylket, sendes med bil fra Norsk bibliotektransport. Begge bibliotekavdelingene har besøk av bilen hver onsdag. I 2012 mottok og sendte vi ca 460 bøker. - Opplæring i nytt biblioteksystem, Mikromarc 3. I samarbeid med Smøla kommune hadde vi 3 kursdager på Smøla med kursholder fra systemleverandøren. - Systemet ble installert ved årsskiftet og klart til bruk fra januar 2013. - Utlån og besøk:

Aure folkebibliotek 2011 2012 Utlån 12 982 13 067 Besøk 9 310 8 859

Øvrig kultur: - UKM - Ungdommens kulturmønstring ble gjennomført i Aure Arena, og utvalgte kandidater har deltatt på fylkesmønstringen. Vi ser en stor økning i deltakere, fra 66 i 2011 til 105 i 2012! - Kulturforumet for Den kulturelle skolesekken gjennomførte fellesprosjekt med tema klippfisk, der alle elvene i grunnskolen deltok. - Ungdomsklubbene har til sammen 44 medlemmer. 15 på Aure Arena og 29 på Tømmervåg. Avd. Aure Arena ble det gjort en vedtektsendring med bakgrunn i driftsendring. Utenom vanlige aktiviteter ble det i april gjennomfør LAN-party over 3 dager med godt oppmøte. Avd. Tømmervåg har en stabil medlemsmasse og medlemmene har et stort eierforhold til klubben sin, mens vi på avd. Aure Arena strever litt mere med å få medlemmer og foreldre til å stille opp og melde seg inn. - Ungdomsrådet har gjennomført 4 møter. I februar arrangerte vi valgdag med eksterne kursholdere, vi inngikk avtale med u-skolene om fri fra skolen for de som ville delta, og i alt 22 ble med. Flott dag, med mye læring! I tillegg arrangerte u-rådet tur til VG-listakonsert i Tr.heim i juli, og delte ut Årets Ungdomsvenn. Vi har slitt med lite engasjement i året som har gått, men håper 2013 blir bedre! - Kråksundet sjøbruksmuseum har fokus på seksualisering, og er i startfasen for en idéutvikling av museet. Arkitekt Petch har kommet med et tilbud for idefasen. Notnaustet har fått rettet opp vegg mot sjøen. Antall besøkende ca. 744.

Aure kommune – Årsmelding 2012

- Planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2014-2017 er vedtatt, plangruppa og registreringsgruppa er i gang i henhold til dette. - Kulturprisen er tildelt Anna Lovisa Melland. - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2014 rullert i desember. - Prosjektet Bygdeboka for (gamle) Aure II ligger til kultur. Boka er vedtatt videreført og ved årets slutt er målet at bindet om 1900-1945 utgis sommeren 2012 og historien 1946-1970 utgis i løpet av samme år. - Tilskudd kulturformål (1.000 kr) - Tallene omfatter både tilskudd til drift og enkelttiltak. Videre er tilskudd til laga som driver ungdomsklubbene på Aure Arene og Tømmervåg (09), Nordlandet idrettshall, EIL sin kunstgrasbane i Foldfjorden (09), lag og foreninger, voksenopplæring, kulturverntiltak osv med i oversikten. Fra 2010 er støtten til samarbeidende lag ifb med ungdomsklubb bokført som husleie, ikke tilskudd. Dette utgjør kr. 85.000 av reduksjonen fra 09 til 10. Aure kommune låner ut klasserom og gymnastikksaler gratis, noe som indirekte er en vesentlig støtte til det frivillige kulturlivet i kommunen vår.

2009 2010 2011 2012 Andre kulturaktiviteter 129 85 95 110 Aktiviteter barn og unge 156 84 102 88 Idrettsaktiviteter 517 195 195 194 Totalt kroner 802 364 392 392

- Først hele driftsår for Den kulturelle spaserstokken . Vi har etter søknad fått kr 80.000 til formålet fra kulturdepartementet til bruk i 2013. - Spillemidler: 6 godkjente søknader, av disse er delvis tildeling innvilget til idrettshall og kultursal, mens klatrevegg, skytebane, svømmehall, treningsrom enda ikke har fått noe.

Seiling i Kråksundet Foto Ingvild Bakk

Uttalte resultatmål for 2012-2015 • Ta i bruk bibliotekarkiv/magasin. • Innkjøp og opplæring i bruk av biblioteksystemet Micromarc 3. • Fortsette lesestimuleringstiltak for skoleelevene. Årlig bokpresentasjoner for tredje, sjette og niende klasse ved alle skolene i Aure. • Utvikle tilbud om ”bokprat” til elevene ved voksenopplæringa. • Fortsette arbeidet med å rekruttere og legge til rette for leseombudsvirksomhet. • Legge til rette for regelmessige fellesoppsetninger i kulturskoleregi i henhold til årsplaner. • Redusere ventelistene ved kulturskolen. • Ta i bruk grupperom i nytt kulturbygg til undervisning ved kulturskolen. Etablere rutiner for og koordinere bruken i forhold til andre brukergrupper. Aure kulturskole vil være en sentral aktør i dette arbeidet. • Utvikle driftsform og etablere ungdomsklubbavdeling med base i Aure Arena. • Utarbeide plan for området kulturminnevern, få det politisk forankra. 61

Aure kommune – Årsmelding 2012

• Fortsette arbeidet med Kulturminneatlas for Aure kommune. • Bringe videre arbeidet med fotoarkiv. • Utarbeide og forankre utviklingsprosjekt for Kråksundet sjøbruksmuseum. • Utvikle og forankre den kulturelle spaserstokken • Etablere god drift i alle delanlegg i Aure Arena • Etablere en tilstrekkelig tilsynsvaktordning i Aure Arena • Knytte sterkere kontakt med organisasjoner, foreninger og næringsliv • Øke utleien/skape større leieinntekter og sponsorinntekter i Aure Arena

15.4 HMS Kultur, Plan- og næring hadde i 2012 et gjennomsnittlig sykefravær på 3,2 % (4.0 % i 2011). Det er gjennomført medarbeidersamtale. Det er avholdt 6 enhetsmøter i meldingsåret.

15.5 Utfordringer framover. Landbruk • Samarbeid med andre: Det er viktig og fortsatt å samarbeide tett med andre aktører innen landbruksnæringa bl.a med Landbruk Nordvest og samvirkeorganisasjonene. All faglig rådgiving blir utført av disse aktørene. Det er derfor viktig at kommunen holder seg orientert om det viktigste som skjer innen næringa. • Opprettholde bo- og driveplikta: Mange ønsker å eie gardsbruk som fritidseiendom. Opprettholdelse av boplikta på gardsbruk som omsettes og overdras til neste generasjon vil bli en stor oppgave for kommunen. • Innovativt arbeid: Bondelaget og enkeltbrukere etterspør satsing på innovativt arbeid innenfor landbruket fra kommunens side. Eksempelvis nye næringer/tilleggsnæringer innen landbruket. Dette er prioriterte oppgaver og en vil i dialog med næringen forsøke å komme fram til gode rutiner for samarbeid med sikte på informasjonsformidling og nettverksutvikling. • Tradisjonel driftsutbygging Aure kommune vil fortsatt søke å være en god drøftingspartner ved tradisjonell driftsutbygging på gardsbruk og det enkelte utbygger kan søke næringsfondet om finansiering ved prosjektering av utbygginger.

Næring Sentrale utfordringer for arbeidet med næringsutvikling framover er: • Utvikle strategier for et entreprenørielt samfunn, der nyskapning og bedriftsutvikling er bærende elementer for utviklingen av lokalsamfunnet. • Ha et tungt strategisk fokus på utviklingen innefor olje- og gass aktiviteter både oppstrøms og nedstrøms med sikte på optimale virkninger for Aure kommune. • Forsterke informasjon og profilering av muligheter for veiledning rettet spesielt mot etablerere.

Bygge/delingssak og kommunalt planarbeid - Aure kommune mottar en del mangelfulle søknader om tiltak, en vurderes å lage et enkelt innføringskurs som tilbud til entreprenører/byggmestere. - Veiledning i saker etter PBL er et vesentlig arbeidsområde, vurdere tiltak med sikte på å utvikle dialogen i en veiledningssituasjon. - Videreutvikle det viktige tverrfaglige samarbeidet med FDV Kommunalteknikk innenfor vann- og avløpsspørsmål. - Klimatilpassing med hensyn på flom, rassikring og stigning av havnivå har ført til at myndighetenes krav til risiko og sårbarhetsanalyser har blitt skjerpet. - Overholde Plan- og bygningslovens tidsfrister for saksbehandling. - Ferdigstilling av digitalt planarkiv. 62

Aure kommune – Årsmelding 2012

- Forvaltning av områder i Plan- og bygningsloven som har forsterket fokus i ny lov og forskrift: - Loven stiller strengere krav til tiltak som oppføres i 100 meters beltet til sjøen og dette vil sannsynligvis føre til flere dispensasjonssaker. - Oppfølging av tilsyn i byggesaker. - Ulovlighetsoppfølging. - Etablere en kommuneplanprosess som sikrer engasjement og medvirkning fra lokalbefolkningen.

Geodata Generelt har fagområde Geodata i de senere år endret seg radikalt fra oppmåling/kartforretning, som de fleste kjenner til, til å bli et område som har forgreininger og integrasjoner ut innen og ut over egen enhet.

Spesielle utfordringer innenfor fagområdet • Oppmåling/matrikkel: Ikrafttredelse av ny matrikkellov 1.1.2010 har medført økt arbeidsmengde og større krav til dokumentasjon og kontroller. I tillegg er det både forventninger og krav oppdatert informasjon innenfor kart- og geodata. Bruken av ressursene må balanseres slik at ikke de direkte publikumsrettete oppmålingstjenestene blir nedprioritert, dette er gebyrbelagte tjenester og en må vurdere ”beredskapsopplegg” for å ta unna topper. Det er tidsfrister på saker etter matrikkelloven. Det bør sørges for at vi overholder disse fristene da vi ellers må redusere gebyrene og ikke minst for å gi publikum god service. • Vedlikehold kartdata: Ny ortofotografering i 2012 legger til rette for å være ajour med innmålinger og kartvedlikehold (bygg og veier). • Gardskart: Retting av eiendomsgrenser må prioriteres. Det gjenstår fortsatt mye her. • Ledningskart: Ferdigstilles fra leverandør. Disse data må på plass i systemene og utfyllende informasjon må legges inn. Dette i samarbeid med VA-ingeniør. • Integrasjon andre systemer: For å utnytte kartdata maksimalt bør vi få til koblinger mot sak/arkiv/fakturering og andre relevante systemer. Installasjon av planregister og oppmålingsforretning er en milepæl inneværende år som imøtekommer denne målsettingen. • Adressering: Prioritere adresseringsprosjektet (fra matrikkeladresse til vegadresse). Opprette parseller (adressemyndighet) og samkjøre det med arbeidet som allerede er gjort av navnemyndighet. Videre opprette parseller på veger/områder som ikke er navnsatt slik at navnsatt slik at disse får navn. Avklare i forhold til Hemne der veger krysser kommunegrensen. • Tverrsektorialt: Kartsystemene er kompliserte systemer som i tillegg integreres mot sak, KomTek, sentrale systemer med mer. Det innføres og utvikles stadig nye moduler og systemer, noe som utfordrer både medarbeidere og ledere. Særlig innen tekniske fag er utfordringene store, men også ut mot publikum – direkte eller via servicekontor stilles krav til oppfølging. • Dimensjonering: Det har skjedd store endringer de siste ti årene fra rene oppmålingsoppgaver til andre omfattende kart- og geodetiske oppgaver. Det er derfor nødvendig å ha løpende fokus på tilgjengelig ressurser og kompetanse i forhold til tjenesteinnhold og prioritering av oppgaver. • Opplæring: Fortsatt fokus på kurs og en bør legge en plan for mer omfattende utdanning som delstudier på høgskoler. Det må stilles krav til brukere av systemene slik at publikum er sikret hjelp i førstelinjen (servicekontor). • Beholde/rekruttere: Det må jobbes for at fagområdet blir attraktivt for nye medarbeidere i et presset arbeidsmarked, samt legges til rette for at medarbeidere vil stå i jobben. Stikkord er for eksempel tilbud om kompetanseheving som et av flere virkemidler.

Kultur: - Opprettholde tjenestetilbudet gjennom best mulig effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser innafor gitte rammer. (Tilpasse drift til periodens rammer). - Plassmangel i biblioteklokalene på Aure sentrum. Fortsatt mangler arkiv/magasin, og selve biblioteklokalet er for trangt. Usikkerhet rundt lokalene på Gullstein. Dette begrenser bibliotekets utvikling av nye tilbud for brukerne. - Nytt biblioteksystem, Mikromarc 3 er tatt i bruk. 63

Aure kommune – Årsmelding 2012

- Utarbeidelse av felles nettsted for bibliotekene i fylket. - Henge med i den digitale utviklingen mht utlån av e-bøker. - Utvikle og tilpasse tilbudet ved de to kulturskoleavdelingene i kommunen. - Sette fokus på å gjøre kulturskolen mer synlig. - Jobbe for at barn og unge som er på venteliste til en disiplin i kulturskolen skal bli gitt et tilbud - Legge til rette for at kulturskolen omfatter et bredest mulig spekter av fagområder, ved å gjennomføre kurs av varierende lengde tilpassa brukere og kurstilbydere. - Regjeringen har med budsjettet for 2013 lagt opp til at kommunene skal gi et gratis kulturskoletilbud til elevene på 1.-4. trinn, i tilknytning til skole og/eller SFO, fra høsten 2013. Dette vil bli en utfordrende øvelse, og jobben med å få ting på plass ble påbegynt allerede under budsjettarbeidet 2012. - Ungdomsrådet må fortsette jobben med å bli mer synlig både blant ungdom, administrasjon og politikere. Vi har slitt med å få opp engasjementet i rådet det siste året, og vi må se på mulige løsninger for å få til et bedre fungerende råd. - Videreutvikle det forebyggende, holdningsskapende og identitetsbyggende arbeidet retta mot barn og unge, herunder å legge til rette for samarbeid både på tvers av fag og de gamle kommunegrensene. - Gjennomføre arbeidet med planverk for området kulturminnevern. - Samordne og videreutvikle oppgavene som faller under området kulturminnevern. (Herunder å utvikle samarbeidet med Nordmøre Museum, videreutvikle Kråksundet sjøbruksmuseum, spesielt satse på prosjektet klippfisk/Jappe Ippes, samt støtte opp om arbeidet med Melland Forts Venner) - Forsterke innsatsen på området tilrettelegging av fysisk aktivitet.

Aure Arena - Inkludere sentralbaneanlegget i Aure Arena, vurdere ressursbruk. - Vurdere nødvendig grad av vakt, tilsyn og renhold. Brukere/aktivitetsledere er nødt ta større ansvar for sine leieareal og kontrollere disse før og etter bruk, samt varsle ved tap, mangler og feil. - Etablere så gode rutiner som mulig iht gitte rammebetingelser. Mye av tidsbruken går med til korrigering av adferd hos brukerne, selv om det foreligger føringer og instrukser etc. Det er en utfordring å skape nok tid til å arbeide med inntektssiden. - Skape tilstrekkelig aktivitet og gjennomføre programplanen i strategidokument for kultur- og kinosalen. Vi må vurdere hvordan vi skal bruke ressursene for gjennomføring av arrangementene, samt sikre at vårt scenetekniske utstyr håndteres på best mulig profesjonell måte for å unngå feilbruk og tap. - Liten overnattingskapasitet i kommunen begrenser også mulighetene for å gjennomføre en del større arrangement i flere av anleggene i Aure Arena (f.eks treningsleirer og større stevner med voksne deltakere) - Ha tilstrekkelig med økonomiske midler til å foreta nødvendig vedlikehold og innkjøp, samt utvikling av anleggene - styrke fondet for arrangement og innkjøp.

Aure Arena Foto Ingvild Bakk 64

Aure kommune – Årsmelding 2012

16 Tjenesteenhet kommunalteknikk og eiendom Johs. Kalland

16.1 Beskrivelse av virksomheten

Ansvar 32100 - 32170 Eiendomsforvaltning: Forvaltning, drift og vedlikehald (FDV) av kommunale eigendomar - (adm. bygg, innstitusjonar, skoler, barnehagar, trygde- og omsorgs- og andre bustader som er til utleie). Ressursfordeling: Ledelse/ merkantilt : 150% , Felles drift 531% (inkl. vaktmesterfunksjon 388 % og i vedlikehaldsarbeidar på bygg(100%). Reinhald 1601,75 % stilling. 32% vakant. Sum ressurser FDV Eiendom : 24,16 stillinger

Ansvar 33100 - 33160 (kommunalteknikk): VAR- området + slam, samferdsel, brannvern og feiing. Ansvar og organisering/ drift av teknisk vakt. Ressursfordeling: Ledelse/ merkantilt: 50% , teknisk vakt 60%, VAR-området 336%, priv.VA-anlegg 30%, samferdsel 206%, brannvern125%, feiing 75%. Sum ressurser bruka: 8, 82 stillinger. 12%vakant. Sum ressurser FDV kommunalteknikk 8,94 stillinger. 16.2 Ressurser – økonomirapportering a) Økonomi Ansvar 32100 – 32 162 (FDV Eiendomsforvaltning): Tall i tusen kr Ansvar 32- Tjenesteenhet Regnsk. 2009 Regnsk. Regnsk. Regnsk. Budsj. 2012 Avvik 2010 2011 2012 100 Felles FDV Eiend 1 636 1 258 1 191 1 460 2067 -607 109-120 Oppvekst, skole 7 571 9 291 8 282 8 878 7 795 1 083 121-122 Sjukeheimar 3 419 3 922 4 175 4 590 4 573 17 123-127+161 Komm. utleiebygg - 2 485 - 1 858 -2 998 -3771 -3 851 80 131-132 Helsesenter-legektr 255 260 -5 141-142 Rådhusene 600 538 62 162 Næringsbygg 4 110 471 510 47 463 163 Grøntanlegg 22 10 18 149 66 83 164 LNG -40 0 0 0 63 -63 165 Aure ressurssenter 169 -190 -266 158 -424 170- 175 Idretts-kulturanlegg 306 690 1990 -1300 Sum FDV Eigendoms-forvaltning 10 127 12900 11 256 13 095 13 706 - 611

Ansvar 33100 -33160 (FDV Kommunalteknikk) :

Ansvar Funksjon Tjenesteenh. Regnsk.2009 Regnsk.2010 Regnsk.2011 Regnsk.2012 Budsj.2012 Avvik 33- 100 Felles FDV 338 327 393 398 277 121 110 120 Felles vassverk 15 30 0 0 0 116 Priv. vassverk 50 0 0 0 4 -4 121 Priv. avløpsanl. 100 87 92 106 130 -24 140 120+170 Samferds adm. 7 2 0 -88 0 -88 140 330 Havner og kaier 3517 3724 3 705 9 148 -139 140 333 Komm.vegar 3624 4867 6 629 7 394 7 806 -412 140 334 Trafikktrygging 223 325 395 182 379 -197 140 335 Grøntareal 134 97 132 131 92 39 140 380 Idrettsanlegg 20 0 0 0 0 Massedeponi 149 333 17 0 0 0 Dromnes 150 338, 339 Brannvern 2144 1795 2 231 2 309 2 497 -188 Sum FDV kommunalteknikk: 10275 11280 13 636 10 441 11 333 -892

Aure kommune – Årsmelding 2012

Sjølvkostområder (næraste- tusen kr)

Regnskap Avsetning Bruk av Fond Ansvar Funksjon Tjeneste 2012 fond 2012 fond 2012 etter saldering 33110 Oppgj. kto Gebyrinntekt 5205 183 1821 33111 -33115 Komm. vassverk Nettokostnad 5388 Gebyrinntekt 2327 122 1422 33120 Avløpsanlegg Nettokostnad 2449 Gebyrinntekt 4719 160 641 33130 Renovasjon Nettokostnad 4879 Gebyrinntekt 1177 217 -276 *) 33131 Slamordning Nettokostnad 960 Gebyrinntekt 553 129 424 33160 Feiing Nettokostnad 424

*) Merknad til tall i tabell: Akkumulert underdekning over tre år. Vurderes inndekt ved fastsetting av gebyr senere år. b) Økonomiske avvik FDV Eiendom (ansvar 32100-32175): Eigendomsforvaltninga har i 2012 eit overskot i drifta på kr 611 000. Dei største avvika finn vi innafor fellesområdet, ansvar 32100 og under ansvar 32170-75 (Aure arena). Det er oppretta nye ansvar for Aure arena. Føringane av driftskostnader på Aure Arena og ABUS går tjenestemessig inn i kvarandre. Første driftsår viser at vi har hatt vanskar med å få fordelt kostnadene etter budsjettet på dei enkelte ansvarsområda . Avvika på ABUS og Aure Arena går mot kvarandre, slik at samla viser området ei innsparing på kr 367 000 i høve til budsjettert.

FDV Kommunalteknikk (ansvar 33100- 33160): FDV kommunalteknikk kjem ut med eit overskot i drifta på kr 892 000. Sjølvkostområda er da heldt utanom. Det vart og i 2012 gitt ekstra løyvingar til oppgradering av kommunale vegar for å kunne halda fram med dei oppgraderingane på vegnettet som starta i 2011. Ein del av pengane som vart avsett vart ikkje bruka i 2012, og er forutsatt å kunne bli ført over til 2013 til ferdigstilling av oppstarta oppgraderingstiltak.

Sparte kostnader i drifta innafor brannvern skuldast blant anna at kursarbeid blant brannmannskapa ikkje har kome i gang slik ein forutsatte i budsjettet.

Sjølvkostområda er saldert mot bundne driftsfond. For dei kommunale vassverka (33111-33115) er det for 2012 bruka kr 183 000 av fondet for å få saldert regnskapet og på avløp er det bruka kr 122 000 for å få saldert fondet ved utgangen av året. Slamordninga kom og i 2012 ut med overskot på kr 217 000, slik at tidlegare underskot er redusert. Renovasjonordninga har i 2012 bruka kr 160 000 av fondet. Tabellen over sjølvkostområda ovanfor viser salderinga mot dei ulike fonda etter drifta vi har hatt i 2012.

Aure kommune – Årsmelding 2012

16.3 Viktige hendinger – resultatvurdering 16.3.1 FDV Eiendom (32100 – 32175) Administrativ del: Driftsledar (vakant til febr-2012). Tilsetting av Ingvar Våg som driftsledar. Tilsatt Susanne Schmidt som ledande reinhalder frå okt /nov 2012 etter Hedvig Engdal .

Drift kommunale barnehager: - Nordlandet barnehage- utskifting av vindu, Stemshaug barnehage –renovert personal-,kontor og lekerom. anlegg. - Steinhaugen barnehage-utbedring av gulv utsatt pga plan for utviding av barnehagen

Utleigeboliger og andre bygg: - Aure voksenopplæring-rep. av vass – skade (forsikr. sak) - Kommunale utleigeboliger og trygdeboliger – renovering bolig nr.23. - Aure dagsenter- montert 2 stk varmepumper

Øvrige skolebygg: - Straumsvik skole- Alle klasseromma er måla + gangane. - ABUS –nye beslag tak .Malingsarbeid utvendig. Div. utbetringar på tekniske anlegg - Sør- Tustna skole – 2 nye leskur ved busshaldeplasser ved Fv680. - Leira skole- fjerna granhekk ved leikeområde.

Sykehjem/ eldreboligar: - Tustna sykehjem- reparert taklekkasje. Bestillt utarbeiding av anbudsgrunnlag for ombygging av matsal. - Gullstein omsorgsboliger – mindre tiltak i samband med garantibefaring (2 år). - Aure helsesenter-kontroll av avløpsledninger med kamera. Nødstrømsanlegget oppgradert(omkobling). - Solbakken bosenter – utvendig beising på nord-og austveggene.

Andre prosjekt: - Aure rådhus- avd.kultur- ombyggingsarbeid kontor. - Gassanlegg Aure(LNG) – Årskontroll utført. - Energimerking av bygg- energivurdering av større komm. bygg gjennomført - Radonmåling av bygg- gjennomført etter pålegg frå arbeidstilsynet vart skular og barnehager . - Orkide-prosjektet KRAFTTAK- Aure kommune har meldt seg på i hovedprosjekt i lag med fleire andre kommunar med sikte på å få sendt søknad om tilskot til energisparetiltak på ein del større kommunale bygg. - Kråksundet sjøbruksmuseum- utbedringer på notnaustet .Planer for utbedringar vidare. - Arbeid med brukaravtaler-det er arbeida ut eit forslag til brukaravtalar med sikte på å få klarlagt ansvarsdela mellom FDV-tjenestene og brukarane sine eigne tjenester. - Kompetansehevande tiltak : FDV eiendom og kommunalteknikk har fått eit innføringskurs i Qm + (internt Aure kommune).

16.3.2 FDV Kommunalteknikk (33100 – 33162) For alle anlegga er det utført generelle drifts- og vedlikehaldsrutiner på ledningar og anlegg ut frå kommunen si kvalitetshandbok(1999) og med tillegg for dei anlegg kommunen har tatt over og driftar etter den tid. For 2012 er det rapportert inn følgande i tillegg:

Aure vassverk - 1 lekkasje på hovedledning Steingeita. Nordlandet vassverk 67

Aure kommune – Årsmelding 2012

- Skifta overvåkingssentral for vassbehandlings- og pumpestasjon (EA6). Forprosjekt for utbygging av UV-anlegg. Lesundet vassverk - 2 lekkasjer på hovedledningane. Ekstra ressurser til drifta i samband med nedsatt produksjon ipå grunn av tilslamming i filtera på renseanlegget. Meladalen vassverk - 2 lekkasjer på hovedledningen reparert. Årvågsfjorden vassverk - ekstra prøver på grunn av innslag av koliforme bakteriar. Samferdsel - ferdigstillt dei fleste av vegane i oppgraderingsprosjekt som starta i 2011. Dei fleste av desse prosjekta var på - Ertvågsøya og Tustna. Husbyvegen vil bli gjort ferdig i 2013. - Roksvågvegen vart oppgradert som eige prosjekt(anbud).s - asfaltering gjennomført i samsvar med oppsatt plan (1,5 mill.kr). Forsterkingsprogram som del av asfalteruingsplana på Bårsetvegen, Golmenvegen, Målenvegen og deler av veg i Sommarfjøshaugen. - utbedring av Bekkholmen kai. Samarbeid med Kystverket.. Ekstrahjelp på FDV kommunalteknikk og eiendom: • K. Engdal leidd inn på slåing av plen og vegkanter mai - august • 4 skulelevar leidd inn i samband med ferieavvikling. Fordelt på områda: samferdsel, grønt, vatn og eigendom. • 2 frå NAV på arbeidsutprøving i løpet av sommar 2012 • innleige av ekstrahjelp i samband med klargjering for åpninga av ISK-bygg Aure

FDV Eiendom har hatt følgande mål for drifta i 2012: • Arbeida vidare med planene for å få til ei meire rasjonell drift innafor reinhaldstjenesta og tiltak som kan gi ein reduksjon i sykefråværet • Tilstandsvurdering av større kommunale bygg og legga fram plan for energisparande tiltak jfr. rullering av klima- og energiplana og knytta opp mot generelle vedlikehaldsbehov på bygga.

Resultatvurdering drift: • Ved det kommunale kjøpet av Luna friskole tidl. Nordlandet skole er ansvar og kostnader med drifta av Nordlandet skole blitt utvida. Bygget som er svært nedslitt vil da føre med seg auka kostnader både på investering og drift dei komande åra. Bl.a. må heile taket skiftast ut (fleire lekkasjer påvist) og ventilasjonsanlegget held heller ikkje krava for skuledrift og må skiftast ut i nær framtid. Det manglar enno ein full oversikt på kostnadene kommunen får med nødvendige utvendige tiltak på bygget. • Det arbeidast generelt med å redusera bygningsmasse som ikkje lengre er i bruk. Lesund skole er seldt ut til private aktørar og vil bli overlevert i 2013. Ved Stemshaug skole er brakker som no er ledige, vurdert å leggast ut for salg til intresserte. Det arbeidast og med ei plan for auka utlege av Mjosundet skole, alternativt å legga bygningen ut for salg. I Tustna tidl.kommunehus er det tatt i bruk fleire rom, men det står enno fleire ledige rom for utleige • Det har vore stor etterspørsel etter å få leiga leiligheter av kommunen gjennom året og med mangel på leiligheter særleg i sentrumsområdet. • FDV eiendom har i løpet av året bruka ein del ekstra ressurser på innkreving av husleige og oppfølging av leigeavtaler. • Sykefråværet har i 2012 auka frå forrige år for FDV eiendom og blitt lågare for FDV Kommunalteknikk. Snittet i avdelingane ligg no på 10,1% som er høgare enn snittett i heile kommunen i 2012 som er 8,4%. • Aure kommune har meldt seg på i hovedprosjektet ORKIDE KRAFTTAK som vil arbeida vidare med prosjekt innafor energiøkonomisering av bygg. Det arbeidast no vidare med å klargjera ein søknadsgrunnlag med sikte på å få sendt søknad til ENOVA om å få godkjendt energisparetiltak på ein del større bygg. 68

Aure kommune – Årsmelding 2012

• Det er utarbeida ei handlingsplan med Hjelp 24 for HMS-arbeidet for 2012-2014

Oppgaver som står til rest (uavklart): Div. restaurering av SFO-lokaler ABUS, maling Sør-Tustna skole og Leira omsorgsboliger, div. maling Aure helsesenter og ABUS. Risikoanalyse LNG-anlegg, pålegg gitt i 2005 i samband med godkjenning, beredskapsplan for alarmtjenester, endelege kostnader med drifta og oppgradering av Nordlandet skole.

FDV Kommunalteknikk har hatt følgande mål for drifta i 2012: • Forsterka innsatsen på drifta av kommunale vassverk for å ta inn tidligare etterslep på driftstiltak • Følga opp pålegg frå Kystverket på registrerte avvik på molo- og havneanlegg. • Få auka kvaliteten på vegnettet og legga til rette for gang- og sykkelvegar på de mest trafikkerte vegane. • Utarbeida ei samordna plan for eigedom til-, og drift av kommunale veglys. • Utbedra innsamlingsplasser for hytterenovasjonen. • Større fokus på kvalitetsrutiner og kvalitetskrav til kommunale tjenester • Auka driftssamarbeidet tverrsektorielt. • Vurdera nærare driftssamarbeid med våre nabokommunar

Resultatvurdering drift Vatn og avløp(33110 -33130): • Kommunen har i 2012 bruka betydelege ekstra ressursar på drifta av Lesund vassverk. Råvatnet er svært krevande med tidvis svært høgt fargetall. Membranfilter vart skifta i 2011. Fekk på nytt problem med tetting av filter i 2012 . Etter ein lengre periode med ekstra vedlikehald av filtera og tett oppfølging frå serviseansvarleg, fekk vi reetablert drifta utan stans i produksjonen. Har henta inn tilbud på å montera ekstra filter på anlegget (forfilter) • Bestilt drift og vedlikehaldsprogram for kommunale VA-anlegg. • ny pumpestasjon på Leira er satt i drift. • 1 nytt mottakspunkt for hytterenovasjon satti drift(Skipnes) • oppfølging av avtale med Br.Bakk AS om utbedringer på avfallsmottak Kjelklia. Registrert forsinka framdrift i høve til kontrakt. • Utsette prosjekt: • avløpsanlegget i Tømmervågen - utbedringstiltak for å sikra drifta av avløpet ut i resipienten • avvik på private avløpsanlegg –kartlegging og oppfølging av feil og mangler. • elektronisk ledningskartverk

Renovasjon(33130): • planlegging av fleire mottaksplasser for hytterenovasjon (2). • oppfølging av møte med NIR med bl.a. drøfting av vidare drift av miljøstasjon og mottaksanlegg for restavfall gjennomført

Samferdsel(33140): • Stor aktivitet på drifta av vegar etter ekstraløyvingar i sommarvedlikehaldet. Pengane vart bruka til oppgraderingstiltak på enkeltstrekningar i sone 2-Nord-Tustna,,3 – Ertvågsøya og sone 6- Lesundet) . Det er i tillegg kjøpt inn og lagt ut ca. 4000 tonn grus til kommunale vegar. Vi har kostnadsberegna tiltak på Kammavegen ved kommunal overtaking kr 650 000. • På grunn av auka løyvingar på veg sommaren 2012 har vi måtte disponera større delar av vårt driftspersonale på oppfølging av nye tiltak, og redusera på ordinært vedlikehald. • Utsette prosjekt: - Plan for eigendom til- og drift av veglys - Kaier og havneanlegg (33140): - Plana for framtidig bruk av kommunale kaianlegg er arbeida ut. 69

Aure kommune – Årsmelding 2012

- Trafikktrygging (33140): - Arbeidet med kommunal trafikktryggingsplan i gang. Blir ferdigstillt i 2013. - Brannvern (33150): - Revidering av branntekniske tegninger som viser rømningsveger m.m. på 3 større bygg, Aure rådhus, Straumsvik skole og Stemshaug barnehage. Nytt brannvarslingsanlegg Aure kyrkje. Leira omsorgsboliger- ordna direktevarsling brannalarmer (110-sentralen).

Kurs/Kompetansehevande tiltak: Avløp: avfallsdagane, fagdag avfall, årsmøte og kurs i driftsass.for VA. Vatn: Kurs for ikke- elektrikere 2dgr 1 pers. Fagmøte slamavskillarar drift. 1dg 1pers. Årsmøte/fagseminar brukarforening drift vassverk – 2 dgr-3 pers. Driftsmøte 2 pers.Tr.heim Brann/ bygning.: 3 dgr kurs Auto- Cad 1 pers.

Oppgaver som står på vent(ønska oppstarta) : • arbeidet med kartlegging og forslag til ei utbyggings- og driftsplan for veglys på kommunale vegar/ boligfelt. • adressering av kommunale vegar • revisjon av kommunal avløpsplan • arbeidet med plassering/løysing av miljøstasjon på Aure • kartlegging og registrering av slamavskillarar på fritidseigedommar • restarta ordninga for heimekompostering

Teknisk vakt- 33100/190: Oversikt over utrykningar/ alarmar til teknisk vakt (heimevakt) i løpet av året:

Utrykningar / Komm bygg/ NEAS/GSM Vatn Samferdsel Avløp Gass (LNG) alarmer boligar l 2011 122 160 15 25 2 32 2012 57 150 11 5 0 40

Brannvern -33150 Oversikt over gjennomførte tilsyn innafor området brannvern (33150), utført i 2011 i parantes

Særskilde obj.type: a Særskilde obj.type: b Særskilde obj.type: c Antall 32(33 ) 6(7) 1(1) Gj.ført tilsyn 19(16) 5(6) 1(1) Egenmelding 11(1) 1(0) 0(0) Komm. bygg 13(13) 0(1) 1(1) Tilsyn komm. bygg 10 1(1) 1(1)

Personell: Totalt: 27 stk (deltid). 1 konstabel slutta på Aure brannstasjon. Fordeling: 1 brannsjef, 1 varabrannsjef/ utrykningsledar, 5 utrykningsledarar, 20 konstabler

Utrykninger i brannvesenet i 2012 (tilsvarande registrering i 2011 i parantes):

Trafikk- Brann i Unødig Brann i Annen Annen Pipebrann Bilbrann skade bygning alarm gras/ kratt brann assistanse stk (1) stk stk (2) stk stk(0) stk stk(20) stk stk(0 )stk stk(1 )stk stk (1)stk stk(2 )stk

Feiing-33160 Feiinga vart utført av ny feiar tilsatt frå 01.04.12.Det vart gjennomført behovsprøva feiing ,ei ordning som er innført for bl.a. å gi meire tid til tilsyn med fyringsanlegg.

Aure kommune – Årsmelding 2012

Oversikt utført tjenester innafor ansvarsområde feiing i 2012:

Piper totalt 1631 piper varsla Feiing gjennomført 852 piper utført feiing 779 ikkje utført pga manglande takstigar / stigar og ikkje ønske om feiing Tall tilsyn 0 Avvik etter tilsyn 0

16.4 HMS I samband med ny avtale om bedriftshelsetjeneste vart det gjennomført helsekontroll for ein del av arbeidstakarane som har krav på årleg kontroll. Det skal utarbeidast ei ny handlingsplan for HMS- tjenestene (2012-2014). Plana blir levert frå Hjelp 24 første halvår 2012. FDV Kommunalteknikk og eiendom har bestemt seg for å ta i bruk kvalitetssystemet Qm+ for blant anna varsling om avvik i gjeldande rutiner. Dette er gjort etter krav om betre skriftlege rutiner /prosedyrer for melding og behandling av avvik som er gitt frå Arbeidstilsynet..

Personalkontoret har lagt fram ein oversikt på sykefråvær . For å sjå utviklingstendensar over lengre tid har vi teke med åra 2009-2011:

Avdeling 2009 2010 2011 2012 FDV Eiendom 14,8% 4,8% 8,8% 11,8% FDV Komm.teknikk 7,3% 4,9% 9,9% 8;5%

16.5 Utfordringane framover • å følga opp måla i vedtatt energi og klimaplan gjennom vidare arbeid med den vedtatte handlingsplana. • dra nytte av statlege støtteordninger (ENOVA) og vurdera nærare dei finansieringsmåter som no blir tilbydd på energispareprosjekt (EPC-kontraktar) på større kommunale bygg. • arbeida vidare med å samla gjeldande serviceavtaler for kommunale bygg med sikte på å få desse best mogleg samordna å kan danna grunnlaget for ei kommunal drifts-og vedlikehaldsplan. • utvikla gode samarbeidsformer mellom fagområda slik at fagkompetansen blir bruka effektivt og resultatretta. • Kommunalteknikk vart fullt bemanna frå febr.2012. Vi har fortsatt betydeleg etterslep på gjennomføring av planlagte vedlikehaldstiltak innafor området vatn og avløp. Det vil i løpet av 2013 bli gjennomført øvingar innafor Va-området for å sjå at beredskapen er i samsvar med dei krava som er sett til våre tjenester. • Det er for 2012 lagt opp til ein høg aktivitet på kommunal veg. Det meste av arbeidet må da skje ved større innleige av entreprenører i arbeidet med oppgradering av vegnettet. Dette kan åpne for på sikt å konkurranseutsetta ein del kommunale vegar.. Ein av forutsetningane er da at kommunen skal kunne redusera kostnadene med drifta av vegane ved tiltaket. • Tekniske og meir fagkrevande oppgaver ligg i tida med auka krav til styring og kontroll med drifta. Krav til kompetanseheving og allsidighet vil bli enda viktigare i tida som kjem. Rekrutteringstiltak for å få inn yngre arbeidstakarar må gjevast høg prioritet framover. Samordning og styring av tjenestene våre mot økonomi- og regnskapsdelen bør styrkast. • Oppdatering, godkjenning og praktisering av våre fagplaner vil kreva auka ressurser framover

Aure kommune – Årsmelding 2012

16.6 Investeringer kommunalteknikk/eiendom Prosjektregnskap

Finansiering Regnskap Budsjett Prosj Prosjekt (tekst) 2012 Lån Egne 2012 midler 11101 Fiberforbindelse Straumsvik skole - 120 -120 297 21001 ABUS/idrettshall 13 859 10 070 3 789 15 000 21102 Overtagelse av Nordlandet skole 322 322 - 322 21150 Rehabilitering Steinhaugen barnehage 90 76 14 150 21201 Straumsvik skole, rehabilitering B2012 og 2013 - 151 -151 200 31201 Aure omsorgsboliger 226 185 41 500 31202 Pasientvarslingssystem - Tustna sykehjem - - - 400 40504 Skagan boligfelt 34 - 34 - 40505 Hjortåsen boligfelt 8 - 8 - 41001 Mjosundet boligfelt 92 - 92 - 51201 Brannvarsling - Aure kyrkje 120 120 - 150 51203 Bil - oppmåling 274 224 50 275 60902 Aure vannverk - nytt høydebasseng Aurdalen 298 235 63 235 60903 Aure vannverk-overføringsledning Hjortåsen 31 - 31 - 60921 Hytterenovasjon 48 - 48 - 61101 Aure vassverk - overf.ledn. Eidestranda/ Drageidet 30 30 - 200 61104 Hovedledn. og pumpestasjon for spillvann i Målen 1 485 1 480 5 1 480 61106 Rehab. av overvannsledning Aure sentrum 2 - 2 - 61202 Bil til feier 206 206 - 250 61203 Oppgradering behandlingsanl. Nordlandet vassverk 70 70 - 70 70501 Trafikksikring 332 292 40 680 70603 Soleimsveien - omlegging 144 115 29 500 70701 Asfaltering kommunale veier 1 588 1 422 166 1 500 71001 Vei-Tjeldbergodden Biopark 63 45 18 50 71103 Oppgradering Aure sentralbaneanlegg 460 395 65 1 700 71201 Lastebil FDV kommunalteknikk 440 417 23 441 71202 Utbedr. av overvannssystem - Haugen boligfelt 410 357 53 500 (Tømmervåg) 71203 Gressklipper FDV 150 120 30 120 71205 Roksvågvegen - oppgradering til Øygarden 292 233 59 500 Sum 23 660 19 442 4 218 28 897

Kommentar til tabell: Prosjekt 21 001: Utførte investeringer i løpet av 2012. Sluttregnskap kjem seinare. Prosjekt 21 102: Kostnader i samband med innløysing og overtaking av privatskulen. Prosjekt 21 150: Konsulentarbeid forprosjekt Prosjekt 31202: Arbeidet er under bestilling Prosjekt 60 902: Anleggsarbeid i gang frå desember 2012. Ferdigstilling sommar 2013. Prosjekt 60 903: Anleggsarbeid i gang frå des. 2012. Ferdigstilling sommar 2013 Prosjekt 61 101: Utviding av forprosjektet med vurdering av alternative traceer. Avklaring av tracevalg og godkjenning av utbygging sommer/haust 2013. Prosjekt 61 106: Anbudsdokument utarbeida. Anbud sommaren 2013

Aure kommune – Årsmelding 2012