DOCSLIB.ORG

Legatslekten Broch

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Legatslekten Broch LEGATSLE-GTEN· BROCH FORTEGNELSE OVER SAMTLIGE ADGANGSBERETTIGEDE TIL PROFESSOR OLE JACOB BROCHS FAMILIELEGAT. SAMT GENEALOGISKE OPLYSNINGER OM SLEGTEN FORØVRIG VED S. H. FINNE::GRØNN j ,OSLO 1927 DET MALLINGSKE BOGTRYKKERI Legatslegten Broch. Ved testamente av 2 august 1885 bestemte professor dr. Ole Ja.cob Broch og hustru at der av deres efterladte midler skulde oprettes et legat til fordel for trængende ældre kvinder, som paa sværd" eller spindesiden er efterkommere av professorens tipoldefar, resid. kapellan til Vefsen hr. Ole Pedersen Brochs tre sønner: sogneprest til Nærøy Ludvig Frederik Broch, kaptein Hans Henrik Broch og sogneprest til Biri Johan Jørgen Broch. Bestemmelsen om at det skal være æ 1dr e kvinder, som tildeles legatet, kan fravikes i tilfælde hvor sykelighet i yngre alder bevirker en ganske sær" deles trang. Forsaavidt ingen kvindelig efterkommer av nævnte tre brødre maatte melde sig, skal legatunderstøttelsen tildeles trængende enker efter eller døtre av uni" versitetslærere m. v. · _Legatets grundkapital er kr. 128 387,32. Legatets understøttelser utdeles av. Kirkedepartementet i aarlige portioner a 400 kr. Den, som engang er tildelt en legatportion, skal vedbli aarlig at nyte en saadan, uten at behøve at indsende nyt andragende, og saa lærige legat" styret anser vedkommende fremdeles at være værdig trængende. Efter forub iaende kundgjørelse om ledigheten skal legatportioneme bestemmes tildelt efterhaanden som de blir ledige. Legatstyret kan bestemme at understøttelsen skal ske tenninvis. Da det ved utarbeidelsen av fortegnelsen over de adgangsberettigede til dette legat viste sig at antallet av de kognatisk - paa spindesiden - adgangs" . berettigede var ganske betydelig stort og derfor vanskelig at manøvrere med ved legatportionemes utdeling, medens det samtidig maatte forutsættes at ret mange adgangsberettigede ikke selv kjender til det familieforhold, som aapner dem adgang til legatet, blev det efter forslag av ma.jor Ole Jacob Broch bes~emt at utgi en trykt fortegnelse i stamtavleform over samtlige legatberettigede. Herved vilde ogsaa legatstifteren, professor Ole Jacob Broch sættes et skyl" dig, omend ringe minde som slegtens velgjører. I den trykte fortegnelse, som herved fremlægges, er 1) av familienavnet Broch medtat alle personer som har naaet over 18"aarsalderen. Av praktiske hensyn er altsaa alle barn, som er døde før det fyldte 18de aar, uteladt. 2) Av kognaterne (leddene paa spindesiden) er, likeledes av praktiske hensyn, kun medtat de personer som har indgaåt ægteskap og av dette efterladt nulevende slegt. Alle de kognater, som er døde som barn, som ugifte og som barnløse er altsaa ikke medtat. Tiltrods for at stamtavlen saaledes er begrænset til en fortegnelse over samtlige nulevende adgangsberettigede med paavisning av deres indbyrdes slegt" skapsforhold, omhandler nærværende trykte fortegnelse dog noget over 4 0 0 0 navn. Av disse 4000 navn er noget over 2 500 antallet av de i slegten fødte personer med ægtefæller, hvilke alle er omhandlet med fuldstændige data. Av disse 2 500 personer lever f. t. noget over 1 5 0 0 med direkte eller med iboende adgangsberettigelse til legatet. Av familienavnet Broch indeholder fortegnelsen 242 personer, derav lever f.t. 100, nemlig 44 paa mandssiden og 56 paa kvindesiden. Hertil bør imidler• tid tillægges de personer av navnene Sommerfelt og Sparre (s. 54-55 og 78- 83), som er agnater i slegten Broch og kun ved navneforandringen skiller sig ut fra denne. · · Som ti 11 æ g til legatfortegnelsen er sluttelig, av genealogisk interesse, til11 føiet de grener av slegten Broch, som i k k e er adgangsberettiget til legatet. I disse tillæg er kognateme selvsagt ikke medtat, men forøvrig er ·det samme system gjennemført. Det . avsluttende register er fællesregister for alle grener av slegten. - De nulevende barn er heri ikke medtat. Sluttelig gjøres opmerksom paa at ritmester P. F. Broch, Oslo (s. 38), arbeider .paa et bi o g raf is k verk om slegten Broch -0g derfor vil være for" bunden for at bli gjort opmerksom paa optegnelser og oplysninger, som de respektive medlemmer maatte besidde eller kunne gi anvisning paa. 1 juli 1926 Oslo,--=-~­ S. H. Finne11Grønn. l april 1927 _,, PROFESSOR DR. 0 LE JACOB BROCH. Legatslegten Broch. Hr. Michel Olufsen [Broch], sogneprest til Stegen fra 1560 til sin død i 1599, er formentlig slegten Brochs tidligst kjendte navnestamfar, om end gjennem kognatisk led. Sønnen: Hr. Abel Michelsen Broch, i 1589 resid. kapellan til Hamarøy og fra 1599 sin fars efterfølger som s~gneprest til Stegen, hvor han døde i 1613, hadde flere barn, 1 av hvilke en datter: Anne Abelsdatter Broch blev gift med resid. kapellan til Alstahaug og prest i Næsne fra 1618 til sin død 1638 hr. Oluf Pedersen, hvis far hr. Peder Pedersen var vicepastor i Trondenes fra 1592 og sogneprest til Alstahaug 1600 til 1639, og hvis bror var hr. Jonas Pedersen·, sogneprest til Bergens Korskirke 1619 til 1671. En søn av disse har · formentlig været: Peder Olufsen Broch, født ca. 1630, nævnes i 1658 som buntmaker i Trondhjem, hvor han siden dr verksted som mester paa Munkhagen og skattet som ganske velstaaende borger. Han døde 12 septbr. 1708 i Trondhjem og var to ganger gift. Hans Iste hustru Kirsten Olufsdtr. Fuglesang [Vogelsang] døde i 1680 og efterlot ved skiftet 12 aug. 1684 fem barn. Derefter ægtet han 7 octbr. 1684: i domkirken sin 1 Datteren Margrethe Abelsdtr. Broch blev gift med sorenskriver i Senjen Christopher Hansen Fyenbo og hadde sønnen hr. Peder Christophersen Broch, f. 26 octbr. 1641 i Senjen og død 1 febr. 1707 i Herøy som foged paa Helgeland. Se Finne.Grønn: Slegten Sverdrup.. Da hr. Peder Christophersen Broch kaldes «fætter» til Peder Pedersen Broch, som var foged i Hardanger 1653 til 1661 og siden paa Søndmør, har hr. Abel Broch følgelig været dennes bedstefar. Beslegtet med disse h.u muligens været den mag. Peter Broch, som var født i Bergen 1571 «av fattige forældre» og var sogneprest til Bergens domkirke 1615 til sin død i 1631. 1 - Legatshegtm Broch. 2 2den hustru Inger Andersdtr. «fra Helgeland», som døde i 1719 og ved registre" ringen i dødsboet 21 novbr. s. a. efterlot tre av fire barn. Ialt hadde Peder Broch saaledes ni barn, 1 av hvilke den ældste søn var: Hr. Ole Pedersen Broch f. 1669 i Trondhjem, blev student 1690, pers. kapellan i Nærøy 1695 og resid. kapellan til Vefsen 1703; fra dette sidste embede blev han avsat i 1730 og døde i 1731. Gift ca. 1697 i Nærøy med Dorthe Resen, f. ca. 1678 og død ca. 1760, datter av sogneprest til Nærøy hr. Christopher Povelsen Resen og Øllegaard 1 Stensdtr. De hadde mindst tretten barn, av hvilke de tre sønner : Ludvig Frederik Broch (A), Hans Henrik Broch (B), og Johan Jørgen Broch (C), skal omhandles i d~t følgende -med hele sin agnatiske og kognatiske descendens, da denne er adgangsberettiget til pro­ f ess or 0. J. Brochs familielegat. A. Ludvig Frederik Broch f.1704 i Vefsen, student 1724, resid. kapellan til Hitteren 1732, sogneprest s.steds 1735, provst i Fosen 1759 og sogneprest til Nærøy 1765; døde i embedet 28 septbr. 1773. * 1. gang ca. 1735 med Ovidia Christina Cimber, begr. 16 decbr. 1736 paa Hitteren, datter av foged Nils Cimher paa Fosen og Ide Margrethe Finchenhagen. * 2. gang 13 aug. 1739 i Trondhjem med Ingeborg Anna]uel, døpt 12 april 1704 s.steds og død 1 febr. 1762 paa Hitteren, datter av resid. kapellan hr. Niels Juel og Christence Lund. * 3. gang 11 octbr. 1763 i Trondhjem med Hermichen Wessel Thode, døpt 23 mai 1737 s.steds og død 17 mars 1815 i Askvold i 2det ægteskap med sogneprest hr. Peter Johan Amet; datter av stiftprovst Jacob Thode og Her" michen Wessel Brown. - Foruten sønneme Nils og Jacob, der døde som smaa, hadde presten Broch flg. 7 barn (la.-lg.): 1 Foruten hr. Ole Pedersen Broch var disse: Daniel Pedersen, f. 1672, guldsmed, Peder Pedersen «Fligm>, f.1674, døde som fallert kjøbmand i Trondhjem 25 novbr.1718, Ingeborg Broch. gift 30 mars 1705 med løitnant Andreas Clausen Parelius, Anne Helene Broch, død ugift 16 juni 1734, Kirsten Broch. gift 18 novbr. 1719 med regimentsfeltskjær i Trondhjem Peder Pedersen Borch og død 29 jan.1768, Anders Pedersen Broch, f. 1688, døde tidlig, hr. Balfhazar Pedersen Broch, (se tillægget), og Barbara Margrethe Broch, f.1692 og død 1 jull 1740 i Sandsvær. s Av de øvrige 10 barn døde 5 som smaa, sønneme Ole Broch og Hans Christopher Broch som unge og ugifte, sønnen hr. Peder Jacob Broch, f. 1702, døde 1753 i Christiansand som avsat sogneprest til Kinn, datteren Christiane Sophie Broch, f. 1716, døde 1757 i Ringsaker i barnløst ægteskap med klokker Johan Bremer Hals, og datteren Olava Dorothea Broch, f. 1720, døde 1780 i Nærøy som barnløs enke efter Peder Johnsen Krog. 3 1. a. Ove Christian Broch, f. 29 septbr. 1736 paa Hitter~n og død 14 juli 1809 i Stod; sogneprest. * 16 aug. 1764 i Christiansund med Elisabeth Thue Holck, f. 17 juli 1743 s.steds og død 13 jan. 1813 i Stod, datter av kjøbmand Johan Christopher Hokk og Marthe Susanne Hagerup. Barn 2 a-2 c: 2. a. Ovidia Christine Broch, f. 25 juni 1773 paa _Hitteren og død 1 novbr. 1862 i Overhallen. * 7 febr. 1793 i Stod med Jacob Bolke Matheson, f. 10 aug. 1761 i Vang, H., og død 26 decbr. 1852 i Overhallen som entl. kaptein, søn av major Statius Jacob Matheson og. Anna Fredrikke Klingenberg.. Barn 3a-3d: 3. a. Statius Jacob Matheson, f. 23 septbr. 1793 i Fosnes og død 6 febr. 1835 i Sparbu som inf... kaptein. * 6 septbr. 1819 i Sparbu med Anne Cathrine Kjeldahl, f. 25 septbr. 1791 i Sparbu og død 9 decbr. 1863 i Senjen, datter av sogneprest Hans Diderik Kjeldahl og Anne Barbara Burehardt.
Load more

Recommended publications
  • Masteroppgave I Historie for Ingrid Lastein Hansen
    Arbeiderpartiet og krisepolitikken i mellomkrigsårene En analyse av hovedlinjene i Arbeiderpartiets krisepolitiske syn, med utgangspunkt i Nygaardsvold-regjeringens krisepolitikk i perioden 1935-1938 Ingrid Lastein Hansen Masteroppgave i historie Høst 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Forord Denne oppgaven har blitt til gjennom en lang og krevende prosess. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie for gode faglige innspill, tilgjengelighet og ikke minst tålmodighet. En takk går også til familie og venner for oppmuntrende ord underveis. Arkivpersonalet på Riksarkivet fortjener en takk for informativ veiledning i arkivet. Til slutt vil jeg takke Odin for lange fine turer og et entusiastisk nærvær. Kragerø, 12. november, 2010, Ingrid Lastein Hansen 1 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledning .............................................................................................................. 4 1.1 Tema og problemstilling .................................................................................................. 4 1.2 Fremgangsmåte og begrepsavklaring............................................................................... 5 1.3 Tidligere fremstillinger .................................................................................................... 6 1.4 Kilder................................................................................................................................ 8 1.5 Disposisjon....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • R 2003 9-1.Pdf (1.082Mb)
    RAPPORT 2003:9 Nettversjon Det har siden starten av 1990-tallet funnet sted en sterk vekst både av antall treningssentre og av an- tallet som trener ved disse tilbudene. Det har fra ulike hold blitt uttrykt bekymring for hvilke konse- kvenser utviklingen vil ha for den frivillig organiserte idretten. Treningssentrenes befatning med barn, trenings- sentrenes innvirkning på dugnadsånden som domi- nerer den frivillig organiserte idretten, en eventuell flukt fra den frivillig organiserte til den kommersielt organiserte fysiske aktiviteten, og mulige helsemes- sige klasseskiller som følge av treningssentrenes høye treningsavgift, er noen av temaene som har skapt debatt gjennom mediene og i Norges Idrettsforbund. Denne debatten har bygget på spekulasjoner fremfor fakta, etter som en sammenlikning av fysisk aktivitet ved norske treningssentre og idrettslag ikke tidligere har vært gjennomført vitenskapelig. Siktemålet med denne rapporten er å bidra til frukt- bare diskusjoner med utgangspunkt i forsknings- basert kunnskap. Harald Espeli Samvirkebeskatningen i Norge ISBN 82-7763-176-6 En historisk analyse med hovedvekt på ISSN 0333-3671 forbrukerkooperasjonen på 1900-tallet ISF Munthes gate 31 Pb. 3233 Elisenberg 0208 Oslo Tlf 23 08 61 00 Faks 23 08 61 01 www.samfunnsforskning.no ISF-RAPPORT 2003:2 © ISF 2003 Rapport 2003:9 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.samfunnsforskning.no ISBN: 82-7763-184-7 ISSN: 0333-3671 Materialet i denne rapporten er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Det er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrifter til eget bruk. Uten særskilt avtale med ISF er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov.
    [Show full text]
  • Fjelløpet I Vinje” Sammenlagtvinnere
    ”Fjelløpet i Vinje” Sammenlagtvinnere 1967 Tansosen, Rauland Elite: Svein Myrvold, Kongsberg Damer: Marit Økern Jensen, Bærum Skiklub Tur 18-35: Kay Jørgensen, Porsgrunn Tur over 35: Hjalmar Nordahl, Høvdingen 1968 Vågslidtraktene, Vinje Elite: Hallvard Kauserud, Hadeland Damer: Bodil Syvertsen, R.O.S 18-35: Oddvar Holm, Eiker over 35: Fritz Andreassen, Kongsberg 1969 Sæsvatn, Bykleheia Elite: Knut Stabell, NLHI Damer: Marit Økern Jensen, Bærum Skiklub 18-35: Terje Kopperud, Fossum 36-42: Knut Bøvre, Store Bergan Over 42: Ove Bjørntved, Porsgrunn 1970 Birtedalen 18-33: Eystein Weltzien, Botne Sk Damer: Marit Økern Jensen, Bærum Skiklub 34-41: Truls Astrup, Heming 42-48: Ove Bjørntved, Porsgrunn Over 48: Ole Skramstad, Eiker 1971 H19: Eystein Weltzien, Botne Sk Damer: Kristin Danielsen, KSI H35: Einar Strand, Høydalsmo H43: Ove Bjørntved, Porsgrunn H50: Ole Skramstad, Eiker 1972 Songadammen H19: Eystein Weltzien, Botne Sk D19: Kristin Danielsen, KSI D35: Solveig Eileraas D43 Marit Høst H17-18: Jørn Therkelsen, Porsgrunn H35: Per Slungaard H43: Skovdahl H50: Birkeland, Birkenes H56: Sinding Oserød 1973 H21 Geir Høsteland, Botne Sk D19: Anne Grethe Johansen, Silva D35: Bjørg Dahl, Hurum D43 Anna Aamodt, Myrvoll H17-18: Jørn Therkelsen, Porsgrunn H19-20: Per Henriksborg, Kongsberg H35: Jarl Alterås, Åbjør H43: H50: Ole Skramstad, Eiker H56: Magnar Antonsen, Wing 1974 Bykleheia H21 Atle Jacobsen, Lyn D19: Hanne Larsen, Porsgrunn D35: Marit Økern Jensen, Bærum Skiklub D43 H17-18: Kjetil Kvaale, Høydalsmo H19-20: H35: Helge Kvaase, OSI H43:
    [Show full text]
  • Shipshaped Kongsberg Industry and Innovations in Deepwater
    Shipshaped Kongsberg industry and innovations in deepwater technology, 1975-2007 by Stein Bjørnstad A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the degree of PhD Series of Dissertations 7/2009 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organisation Stein Bjørnstad Shipshaped: Kongsberg industry and innovations in deepwater technology, 1975-2007 © Stein Bjørnstad 2009 Series of Dissertations 7/2009 ISBN: 978 82 7042 951 6 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research – Research Publications) 2 Abstract Shipshaped is a thesis on the emergence of an innovative offshore supplier industry. Multiple influences combined to the success of various techniques to extract oil and gas without fixed platforms; this thesis put particular emphasis on the relaxation of hierarchies in fostering innovation. Such disintegration occurred within firms in which empowered employees took on larger responsibilities and between firms. The pace of innovation accelerated where people were allowed to sort out things themselves rather than conforming to directions from above. Initially these conditions were more evident in offshore support services serviced by shipping companies, but practices pioneered in shipping eventually spread to the proper offshore oil industry. Two business units at Kongsberg, Albatross and Kongsberg Offshore, serves as a vantage point for this thesis. Kongsberg Offshore pioneered production systems that help oil companies control the flow of petroleum from a valve tree on the seabed rather than on fixed platforms. Albatross pioneered dynamic positioning, a technique that helps shipping companies maintain their position using propellers rather than mooring lines and anchors.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti Og 1905
    Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Catalogue of Place Names in Northern East Greenland
    Catalogue of place names in northern East Greenland In this section all officially approved, and many Greenlandic names are spelt according to the unapproved, names are listed, together with explana- modern Greenland orthography (spelling reform tions where known. Approved names are listed in 1973), with cross-references from the old-style normal type or bold type, whereas unapproved spelling still to be found on many published maps. names are always given in italics. Names of ships are Prospectors place names used only in confidential given in small CAPITALS. Individual name entries are company reports are not found in this volume. In listed in Danish alphabetical order, such that names general, only selected unapproved names introduced beginning with the Danish letters Æ, Ø and Å come by scientific or climbing expeditions are included. after Z. This means that Danish names beginning Incomplete documentation of climbing activities with Å or Aa (e.g. Aage Bertelsen Gletscher, Aage de by expeditions claiming ‘first ascents’ on Milne Land Lemos Dal, Åkerblom Ø, Ålborg Fjord etc) are found and in nunatak regions such as Dronning Louise towards the end of this catalogue. Å replaced aa in Land, has led to a decision to exclude them. Many Danish spelling for most purposes in 1948, but aa is recent expeditions to Dronning Louise Land, and commonly retained in personal names, and is option- other nunatak areas, have gained access to their al in some Danish town names (e.g. Ålborg or Aalborg region of interest using Twin Otter aircraft, such that are both correct). However, Greenlandic names be - the remaining ‘climb’ to the summits of some peaks ginning with aa following the spelling reform dating may be as little as a few hundred metres; this raises from 1973 (a long vowel sound rather than short) are the question of what constitutes an ‘ascent’? treated as two consecutive ‘a’s.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1865 for 0702 Holmestrand
    Folketeljing 1865 for 0702 Holmestrand Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø 01.10.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Innhaldet er registrert av Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 57 Etternamnsregister ........................ 75 Fødestadregister ............................ 93 Bustadregister ............................. 101 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 31. desember 1865 Ved kgl. res. 11. oktober 1865 blei det kunngjort at det skulle haldast "almindelig Folketælling" for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 31. desember 1865 og 1. januar 1866. Personar som på dette tidspunktet var mellombels fråverande (på reise, til sjøs osb.), skulle teljast med på sin heimstad, mens personar som på det aktuelle tidspunktet var mellombels til stades (på besøk osb.), skulle utelatast på opphaldsstaden.
    [Show full text]
  • 2007-04-Trosdahl.Pdf (970.7Kb)
    Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 av Kristian Trosdahl Forskningsrapport 4/2007 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Institutt for regnskap, revisjon og jus Kristian Trosdahl Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 Forskningsrapport 4/2007 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI 0442 Oslo Telefon: 06600 www.bi.no Trykk: Nordberg hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra våre hjemmesider www.bi.no, under Forskning/Forskningspublikasjoner 2 Forord Emnet for denne undersøkelsen er forsikringsnæringens forhold til arbeiderbevegelsen og til spørsmålet om sosialisering av næringen – en debatt som under noe ulike overskrifter gikk gjennom det meste av det forrige århundret. Formålet med arbeidet er å yte et bidrag til å belyse norsk forsikringsnærings historie i det 20. århundre. Håpet er at dette skal kunne være en liten del av grunnlaget for en samlet framstilling av denne epoken i næringens historie – når og hvis en slik framstilling blir virkelighet. Jeg vil gjerne rette en takk til Stiftelsen Forsikringsakademiet og Forsikringsakademiets premiefondsfond som har stilt midler til rådighet slik at jeg har kunnet sette av 20 % av min arbeidstid til dette prosjektet gjennom ett år. Jeg takker også for god hjelp fra alltid vennlig og hjelpsomt personale ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet samt Dag Wold som har hjulpet meg med å finne fram interessant stoff i Storebrands historiske arkiv. Videre er jeg forsker Harald Espeli og førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering stor takk skyldig. De har gjennomgått utkast til denne rapporten og gitt meg mange gode råd og svært nyttige innspill i arbeidet med emnet jeg har valgt.
    [Show full text]
  • Bacheloroppgave I Historie LHIS370 Karina Eieland
    Kandidatnummer: 2304 Sidebaner som del av norsk jernbanestrategi Setesdalsbanen som eksempel Karine Narvestad Eieland Bacheloroppgave i historie, våren 2021 LHIS370 Universitetet i Stavanger Institutt for kultur- og språkvitenskap I Kandidatnummer: 2304 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning ............................................................................................................................. 1 1.1 Bakgrunn .......................................................................................................................... 2 2.0 Den norske jernbaneutbygginga på 1800-tallet .................................................................... 6 2.1 Stambane – sidebane: en begrepsavklaring ...................................................................... 6 2.2 Hovedbanen – den første jernbanen i landet .................................................................... 7 2.3 Jernbanepolitikken i 1860- og 70-åra ............................................................................... 8 2.3.1 "Det norske system" ................................................................................................... 9 2.4 Jernbanepolitikken i 1880- og 90-åra ............................................................................. 11 2.4.1 Veien mot et statlig jernbanesystem ........................................................................ 11 3.0 Setesdalsbanen ................................................................................................................... 13 3.1 Setesdal før jernbanen
    [Show full text]
  • Moral Values Education
    Moral Values Education: Characterizing Japan and Norway’s Primary School Curriculum Cara Jacoby Master Thesis Master of Philosophy in Comparative and International Education Institute for Educational Research Faculty of Education UNIVERSITETET I OSLO November, 2006 ii i Abstract The idea of moral values education as a formal subject in the curriculum has waxed and waned; however, considering the rapid rate in which societies are evolving, it is clear that moral values education is as important as ever. In order to insure that children and young adults are prepared to become active and educated participants and decision-makers in modern society, they must be guided responsibly by moral and democratic principles. This thesis is a comparative perspective of moral values education in the primary school curriculum of Japan and Norway, which considers both of these nation’s unique historical and cultural foundations, as well as the evolution of the philosophy of education in each society. The aim of the paper is to characterize moral values education in Japan and Norway and to determine what is distinctly Japanese and Norwegian in terms of moral values education in the primary school curriculum. The study is situated within the interpretivist paradigm and is mainly qualitative in nature. I have chosen a multi-method approach which includes reviews of historical events connected to the foundation of moral values education, and a comparative and evaluative design of the current national core curriculum as it outlines the goals of contemporary moral values education. As a starting point, my inquiry examines the historical development of the national education system and the philosophy of education in both Japan and Norway.
    [Show full text]