DOCSLIB.ORG

ØYER OG TRETTEN HISTORIELAG 2003 Redaksjon: Lars Holmen Oddvar Stensrud Geir Korslund

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
ØYER OG TRETTEN HISTORIELAG 2003 Redaksjon: Lars Holmen Oddvar Stensrud Geir Korslund ØYER OG TRETTEN HISTORIELAG 2003 Redaksjon: Lars Holmen Oddvar Stensrud Geir Korslund ØYER OG TRETTEN HISTORIELAG 2003 1 Dale-Gudbrands Trykkeri a.s, Tretten. ISBN 82-7275-127-5 2 Innhald Kjære lesar .......................................................................... 7 Gunnar B. Styve Skulegardar og lærarjord .................................. 12 Oddvar Stensrud Dødsulykke i Veslefossen høsten 1944............. 15 Asbjørn Dahl: Fåberg-kvinne med oppvekst i Øyer ................ 18 Lars Holmen: Barnedrap i Midtbygda i 1724.......................... 21 Kjell Elvestad: Noen krigsminner ............................................. 25 Red: Farmere i Wisconsin med røtter på Tretten ...... 28 Oddvar Stensrud: Om Hybelen...................................................... 33 Lars Holmen: Jens Skanke – ein uvanleg prest i Øyer ............ 35 Christel Rønning: Litterær vandring langs Tjodvegen................... 40 Kjell Haugerud: Ole Torgersen Gillebo - stortingsmann og hjemmets mann .................... 52 Red: Slagsmål til seters i 1669.................................. 62 Lars Holmen: Om leiermål for 300 år sidan............................ 65 Red: Glimt fra arbeidslivet........................................ 72 Bøker og hefter til sals .......................................................................... 79 3 Omslagsbilde: Botrudsetra på Hornsjøen ca. 1935. Kubølingen kjem heim til kvelds. Lars Botrud til venstre på bildet. Dei andre er ukjende. Fotograf: H. Grone. Ottar Moe, Øyer, eig bildet. 4 Kjære lesar! Så er vi her igjen med enda ei utgave av ”I gamle fotefar”. Det er like spennande kvart år om det lykkast, og det har det gjort, også i år. Som du vil sjå av innhaldslista, er det svært variert stoff, og vi har tru på at du vil finne noko av interesse. Og vi er støtt takksame for bidrag. Trur du deg ikkje til å skrive sjølv, så kan du ta kontakt med ein av oss, så kan du fortelja, og vi skrive. Målform vel du sjølv! Så til slutt: Hjerteleg takk til alle som har gjeve oss bidrag med tekster, bilder og opplysningar av ulike slag! Øyer/Tretten vinterdagen 2003 Helsing frå oss i redaksjonen 5 Gunnar B. Styve: Skulegardar og lærarjord i Øyer Dei gamle folkeskulane i Øyer slik me kjenner dei, lat oss seia før og etter midten av førre hundreåret, hadde husvære for læraren med familie i eller ved skulen. I tillegg var det dyrkingsjord, mykje eller lite, anten eit bruk der ein m.a. kunne halda husdyr, eller berre ein hage der det var råd å dyrka poteter, grønsaker, frukt og bær. I jord- brukslandet Norge var det liksom utenkjeleg å ikkje dyrka jorda dersom ein budde slik til. For mange er det vel slik den dag i dag. Her i bygda kjenner me til klokkargarden i Før 1860 var omgangsskulen den vanle- Øyer, klokkargarden på Tretten og skule- ge skuleformen i Norge. I 1840 var 92 % av gardane Dulven og Vik. På desse stadene skuleborna knytta til omgangsskulen. I har det vori drivi allsidig jordbruk i lengre 1853 hadde berre omlag 16 % av skulebor- tid. Både på Dulven, Vik og på Solberg na ein fastskule å gå til. Men det var stor klokkargard på Tretten har det i tillegg vori skilnad frå prestegjeld til prestegjeld på skogteigar der ein kunne hogga både ved og skuletilboda. Sentrale politikarar på denne tømmer. Ved dei andre skulane i Øyer var tida tok til orde for at prestegjelda skulle ta det større eller mindre hagar. ansvar for å greia minimumskrava i skulelo- Denne samanhengen mellom husrom og va – og at staten etterpå skulle støtta opp dyrkingsjord for klokkar og lærarar i bygda med tiltak. Dei folkevalde kommunestyra, er så og seia nedfelt i lovs form, m.a. i Lov formannskap og skulekommisjon måtte få om Almueskolevæsenet på Landet frå 1860. større ansvar og med det skapa større inter- I § 24 i denne lova heiter det: ” I enhver esse for skuleutviklinga. I mange bygder Skolekommune skal der, med eller uden Bi- veit vi at ivrige sokneprestar var viktige på- drag af Amtsskolekassen, i det mindste til drivarar i denne prosessen. I Øyer var det en af Lærerne anskaffes Familiebolig med ein slik – sokneprest Niels Christian Nissen hosliggende Jordvei af saadan Størrelse, at ( 1803-1869). derpaa mindst to Kjør kunne fødes og en Have anlegges.” Øyer klokkargard For klokkaren og klokkarstillingen seier Skulelova av 1827 bestemte at det i kvart den same lova: ”Er skolelærerbestilling for- prestegjeld skulle vera minst ein fastskule enet med en Kirkesangerpost, kan oven- der klokkaren samstundes var lærar. I Øyer staaende Bestemmelse ansees opfyldt ved kom det til å bli ein lang og hard strid før den Klokkergaard, som enten haves, eller i dette vart gjennomført. Tor Ile seier det slik. Overeensstemmelse med (…………) ud- ”Det er full ingor kommunesak som har lægges, eller hvor der ikke er Adgang ved vekt større røre i bygden hell den om fast- den Jord, som af Præstegaarde i saadant skulen” Sokneprest Nissen, ” ein varm sku- Øiemed er eller bliver afgivet.” levenn, kunnog og dyktog –” arbeidde ivrig 7 Klokkargarden i Øyer etter at den vart privat eigedom. for at fastskulen skulle innførast. Tor Ile Arne Opheim, mangeårig lærar ved Vidar- skriv om ein omfattande prosess over lang heim skule og klokkar i Øyer kyrkje, sa opp tid – om møte, innstillingar, protestar ”frå stillinga både som lærar og som klokkar. gardbrukere i Øyer prestegjeld - ”og til og Heilt sidan klokkargarden vart til, hadde læ- med om rettssak . –”ein lang og beisk strid, rar og klokkar vori same person. No var det som drog ette seg søksmål og anna vondt –” ei ny tid og ein ny situasjon. Soknepresten Bakgrunnen for dette var m.a. lovpåbodet gjorde framlegg for skulestyret om å lysa ut om at folket i krinsen der fastskulen låg, båe stillingane samstundes, men saka vart skulle ha det økonomiske ansvaret for fast- utsett. Så vart det tilsett ny klokkar – Rolf skulen. Tellander. Men han er ikkje lærar, og skule- Resultatet vart likevel at fastskulen vart styret er redd for at klokkargarden ikkje innført i Øyer sokn, klokkar og lærar fekk lenger skal vera skulestad for Vidarheim hus og heim og jord. Husa høyrde til klok- krins. Det vitnar i ettertid nesten som panikk karen, Johannes Arnesen. Han selde dei til når skulestyret lagar skriv til Kyrkje- og Øyer kommune i 1863, og jorda var leigd Undervisningsdepartementet og seier at unna prestegarden av sokneprest Nissen, eit skulestyret ikkje går med på at Øyer klok- jorstykke som kyrkjeministeren i 1847 ka- kargard fyrst og fremst blir lagt til klokkar- rakteriserte slik –”det omhandlede Jord- posten ved Øyer hovudkyrkje. Garden har stykke indeholder 4 Mål Ager, og at det vori skulestad og lærargard så lang tid at ei Engeland, der vel er af temmelig Udstræk- anna ordning ville vera unaturleg. Skulesty- ning. men klippefuldt, i det høieste har afgi- ret seier vidare at lærarposten framleis ikkje vet 2 Vinterlæs Hø om Året.” er tilsett, og at skulestyret vil søkje å ordne I 1946 fekk skulestyret eit stort problem. dette på beste måte både for skulen og kyr- 8 rarbustad vart sett i gang. Et- ter ”kluss og klage” vart det heile nedrivi og oppattbygd, og i 1869 vart både hus og hage tekne i bruk. Bygdeboka nemner elles at seterbolet på Holmsetra vart unnaselt i 1896. Den 22.april 1940 vart vånings- huset og stabburet på klok- kargarden skoti i brann av tyske tropper som rykte inn i Tretten sentrum medan folk måtte røma til skogs . Klokkergarden på Tretten vart oppattbygd i 1941. 6. juli 1940 drøfta skule- styret oppattbygging av kja husa. Byggenemnd vart vald, og i oktober I oktober 1948 kjem svaret frå departe- same året vart planar og teikningar god- mentet. Det er Kyrkjedepartementet som kjende, og arbeidet igangsett. ”Norske har rådvelde over Øyer klokkargard, og gar- gardsbruk” frå 1953 seier at Solberg skole- den skal disponerast som klokkargard, står gard hadde 10 da mold og sandjord, 15 da det i brevet. Skulestyret finn å måtta bøya anna jordbruksareal, 30 da skog, 30 da ut- seg for departementet si avgjerd, og søkjer mark. Av husdyr var det 2 kyr, 1 ukse, 2 om å få løyve til å disponera skulesalen i ungdyr, 1 gris og 8 høns. Klokkargarden. Slik løyste saka seg til bes- te for alle partar, ikkje minst for dei mange elevane som fekk gå dei fyrste skuleåra på Dulven skulegard Klokkargarden i ein heimleg atmosfære der Tor Ile seier at Dulven var den fyrste krin- det alltid var nokon som stod ferdig med sen på Tretten som fekk eigen skulegard. hjelp til å løysa små og større problem. Kommunen kjøpte garden for 550 spd. lånt Aslaug og Rolf Tellander flytte inn i av Opplysningsvesenets fond. Skulegarden klokkargarden i 1947 då Tellander vart til- vart teken i bruk i 1876. Læraren Jakob sett som klokkar. Den tidlegare klokkaren, Iversen fekk årsavgifta nedsett som ”et er- Arne Opheim, hadde husdyr på garden, kjentlighetsbevis for hans fortrinlige bruks- både ku og høner. Aslaug og Rolf Tellander måte av skolegårdens jordvei”. Tor Ile nem- hadde også husdyr: ku, sau, grisar og høner ner også at husa på Dulven skulle setjast i i ulike periodar. stand med tømmer hoggi i Vik skuleskog, og at ny skulebygning med lærarbustad vart Tretten klokkargard sett opp i 1897-98. I bygdeboka seier Tor Ile at skulestyret i Berre to lærarar til kom til å bruke Dul- 1862 prøvde å finna ein høveleg skulegard i ven skulegard. Den eine var Gudbrand nærleiken av kyrkja på Tretten. I 1867 og Nordtorp som var lærar ved skulen i 44 år – 1874 var det både salg og attendekjøp av frå 1877 til 1921. Den andre var Ingvar Hy- ein del av eigedomen. Men bygging av læ- len som tok over etter Nordtorp og heldt på 9 Skuronn på Dulven med skyru, band og rå. Frå v: Agnes Hong, (Haugen) (1910-1999), læraren Ingvar Hylen (1894-1971) med borna Ivar, f. 1926 og Magni, f. 1924. Biletet er frå 1930. Det er utlånt av Liv Halstenstad. til 1961.
Load more

Recommended publications
  • The Jews – Teachers of the Nazis?
    Jan-Erik Ebbestad Hansen (Oslo) über: The Jews – Teachers of the Nazis? Anti-Semitism in Norwegian Anthroposophy Abstract This article is an investigation, from the perspective of the history of ideas, of the view that central Norwegian anthroposophists took of Jews and Judaism from the interwar period to the period shortly after the Second World War. A central element of the investigation is the demonstration that Norwegian anthroposophists had an anti- Semitic understanding of Judaism and that they considered Judaism as the negative counterpart to Germanentum and Deutschtum. An introductory contextualizing section of this paper gives an account of Rudolf Steiner’s definition of Judaism and of the decisive influence he had on the Norwegian anthroposophists. Steiner’s view of Jews is defined as assimilationist anti-Semitism. Secondly, there will be a description of the principal characteristics of the Norwegian Germanentum and anti-Semitism in this period.1 Zusammenfassung Dieser Artikel untersucht aus ideengeschichtlicher Perspektive die Sichtweise, die norwegische Anthroposophen in der Zeit zwischen den Weltkriegen bis kurz nach dem Zweiten Weltkrieg auf Juden und das Judentum hatten. Ein zentraler Punkt dieser Untersuchung ist zu zeigen, dass norwegische Anthroposophen eine antisemitische Auffassung vom Judentum hatten und Judentum als negatives Gegenstück zum Germanentum oder Deutschtum verstanden. Im einführenden Abschnitt zur Kontextualisierung wird neben Rudolf Steiners Definition von Judentum der große Einfluss geschildert, den er auf die norwegischen Anthroposophen hatte. Steiners Sicht auf Juden wird als assimilationistischer Antisemitismus definiert. Zweitens werden die grundlegenden Züge des norwegischen Germanentums und Antisemitismus dieser Zeit beschrieben. Jan-Erik Ebbestad Hansen is Professor of History of Ideas at the Department of Philosophy, Classics, History of Art and Ideas at the University of Oslo.
    [Show full text]
  • The Document Title
    Harpe og sverd Olav Solberg Harpe og sverd Litteraturhistoriske essay om den norske balladen © Olav Solberg Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. ISBN paiprbok: 978-82-02-70593-0 ISBN PDF: 978-82-02-69680-1 ISBN EPUB: 978-82-02-70590-9 ISBN HTML: 978-82-02-70591-6 ISBN XML: 978-82-02- 70592-3 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.113 Dette er en fagfellevurdert monografi. Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Åsmund i kongens hall. Gerhard Munthe, (1902-1904), Nasjonalmuseet. [email protected] Innhald FORORD ........................................................................................................... 9 INNLEIING ........................................................................................................ 11 Frå Tristrams saga til «Bendik og Årolilja»..................................................... 17 – den norske balladen gjennom tid og
    [Show full text]
  • Nasjonalreligiøsitet I Norge Mellom 1850 Og 1950
    Nasjonalreligiøsitet i Norge mellom 1850 og 1950 En analyse av Oalvskulten og Kristen Samling som ulike uttrykk for nasjonalreligiøsitet Helene Alice Bruun Masteroppgave i Religion og samfunn ved Det teologiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO August 2017 Nasjonalreligiøsitet i Norge mellom 1850 og 1950 En analyse av Oalvskulten og Kristen Samling som ulike uttrykk for nasjonalreligiøsitet Masteroppgave i Religion og samfunn ved Det Teologiske Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Helene Alice Bruun Veileder: Professor Dag Thorkildsen August 2017 II © Helene Alice Bruun 2017 Nasjonalreligiøsitet i Norge mellom 1850 og 1950 - En analyse av Oalvskulten og Kristen Samling som ulike uttrykk for nasjonalreligiøsitet Helene Alice Bruun http://www.duo.uio.no/ Trykk: Grafiske Senter, Oslo III Sammendrag Denne oppgaven skal undersøke de ulike formene for nasjonalreligiøsitet som kommer til uttrykk gjennom fremveksten av Olavskulten mot slutten av 1890-årene og utover mot 1950- tallet, sammen med utviklingen av organisasjonen Kristen Samling som i hovedsak besto av kristne NS-medlemmer under krigen. Gjennom oppgaven vil ulike deler av nasjonsbegrepet, nasjon, nasjonalreligiøsitet og nasjonalisme, bli gjennomgått med henblikk på forståelsen av religion og religiøsitet. En sentral del av oppgaven er å se på hvordan formidlingen av historiske begivenheter har vært med på å forme det kollektive minnet slik at det bidrar til å fremme politiske og nasjonal enhet. IV V Forord Jeg kom for en tid tilbake i snakk med en kvinne om arbeidet mitt med denne oppgaven. Hun kunne fortelle at hennes bestefar hadde nytt stor anseelse i lokalsamfunnet før siste verdenskrig krigen på grunn av sin offentlige stilling. Da okkupasjonen var et faktum ble han bedt av sin arbeidsgiver om å melde seg inn i Nasjonal Samling, men han avslo tilbudet.
    [Show full text]
  • Secondary Education in Norway
    11, UNITED STATES DEPARTMENTOF THE INTERIOR RAYLYMAN WILBUR. Secretary F OFFICE OF EDUCATION WILLIAM JOHN COOPER.Commissioner S BULLETIN,1930, No. 17 e SECONDARY EDUCATION e INNORWAY By GABRIEL E. LOFTFIELD MOUNT VERNON JUNIOR COLLEGE,WASHINGTON , r , 4. t P UNITED STATES oik GovERNmurr mimicomm. a 'WASHINGTON1930 altaaawallaaa....... _ the bpetistesdatDocuments. We &Who*D. C. rtml..1a=a111,1111 e gib MOM61)% 551147 JUN 9 1943 Z _ CONTENTS _ Page Letter oftransmittal ...a e ow 1vu Introduction_ ........... t _ ..... ____________________ AM 6. dm MA MA MD OW MD did MP 111, OM MI MP MAM 41.m I X Chapter I.GeneralcharacteTistics ofthe Norwegianschool system: Organizationby levels and kinds of instruction_ .. .. a alp e S IND I The language question___________________ _____diam.MdmmoMeMaladMMmm 2 Education by privateagencies.......... ...... WOmmmeeMmm 4 Enrollmentson the differentlevels ofinstruction.........M IMMIMmeMda 4 School finance______ a _________________a ..... o da aalb OPe M. OWe e e 7 School buildingsand equipment.... _ .. _ . ...._MmomMOMMPmmmmeem tM, OM 10 Chapter II.The administrationof secondaryeducation: National'andlocal government........ a Almmmmm ......amMMMMas ow Mr OM 12 The admingtrative succession diEl way ............_ a ........ MIDOM. t. =V 12 Kinds ofadministration and °support dd OD 11MIMM...t......,..... MA. dia INDaim am. mob 15 The system of State im' .. Am M MM. examinations________ . Som aa 4 OW .''. 15 Chapter III.The middleschool: . Its generalaim _ .... _ ....... _ _____ _ _ _Mk ..... e..,mmmmmmM 18 The middleschool comparedwith the highschool... amelam 18 The curriculum__ _ ______.... ................______Mal,, MDma.a.mm 19 Thesubjects ofinstruction Religion .....-.... e .. .. ....... 41. so. trm M/aeaMI al am MI 20 Mothertongue_ MA 1M AM.
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • ØYER OG TRETTEN HISTORIELAG 2004 Redaksjon: Lars Holmen Oddvar Stensrud Geir Korslund
    ØYER OG TRETTEN HISTORIELAG 2004 Redaksjon: Lars Holmen Oddvar Stensrud Geir Korslund ØYER OG TRETTEN HISTORIELAG 2004 1 Dale-Gudbrands Trykkeri a.s, Tretten. ISBN 82-7275-131-3 2 Innhald Kjære lesar Red......................................... 5 Livsskildringar Matias Skard Gunnar B. Styve..................... 7 Simon Johnson, ”præriediktaren” frå Øyer Lars Holmen .......................... 18 Einar Nyberg – en vidfaren tretling Kristian Ourom ...................... 21 Bjørnebykaran på Hynna Per Rusten.............................. 25 Litt meir om O.T. Gillebo Red......................................... 29 Skuleliv, målsak og målstrid Dulven – skolen i Musdal Synnøve Hunstad ................... 31 Skriv munnrett! Språkstrid i Øyer Christel Rønning.................... 38 Strid om opplæringsmålet i kommunen Geir Korslund ........................ 43 Dramatiske hendingar Da den røde hane gol over Lisgrenda Brit-Ida Berg Hansen............. 47 Tragisk hending i Midtbygda Red......................................... 52 Turisme, jakt og fangst Reisehåndbok fra 1905 Red......................................... 53 Til fjells i feriene Red......................................... 59 Fangstanlegg for rein i Eldådalen Edgar Enge............................. 61 Hus og gardar på flyttefot Utskiftingen i Gildbu John Thorsrud ........................ 64 Husa i Nordistuen Vedum som fant seg ny grunnmur Brit-Ida Berg Hansen............. 73 Tekster med ulikt innhald Gamle ordspråk og ordtak Oddvar Stensrud .................... 77 Klenodiene på kirkeloftet
    [Show full text]
  • 2 X Förbjuden Sex M/Bikt. Lars Oftedal Och Gustaf Fröding
    Textbas för bidrag till Gustaf Frödingsällskapets årsbok 2005: Fröding och Norge. November 1894 - borgmästaren Lindholm i Karlstads Rådhus får ett fyra sidors brev riktat till Rådhusrätten. Självanmälan, för sexualbrott. Poststämplat: Lillehammer. 2 x förbjuden sex m/bikt. Lars Oftedal och Gustaf Fröding Av O. Henrik Akeleye Braastad, MSSc. 1 1 Författaren lämnar 2004-2005 en rad bidrag till studier av Gustaf Frödings norska år 1890-1896 , i dagspress, böcker, och genom föredrag vid litteraturfestivaler och seminarier i Norge och Sverige - även norsk-svensk stipendierad i samband med 2005-markeringen. Braastad är specialrådgivare i nationell och internationell forskningsekonomi och forskningsorganisation, bidragen är sålunda att anse som lekmannastudier, motiverad av ett personligt intresse för diktaren och en egen svensk-norsk privat och professionell bakgrund. Adresser för kommentarer är: Bjerke Gård i Fåberg, NO – 2608 Lillehammer; P.O. Box 590, NO – 2603 Lillehammer, tel.: + 47 61252933, facsimile + 47 61255986, [email protected] ; www.bjerke-gaard.com. 1 Textbas för bidrag till Gustaf Frödingsällskapets årsbok 2005: Fröding och Norge. Bikt II Det är i november 1894 att Gustaf Fröding från Lillehammer anmäler sig för Rådhusrätten i Karlstad för ”brott mot naturen”. Han gör det genom en ”bikt” och lämnar in en fyra sidors skrivelse till Rådhusrätten, där han rätt så detaljerad redogör sina påstådda sexuella ”brott” mot en kvinna. Han vill ha rättens dom, han vill bli fälld med håll i lagens bokstäver. Strax följer han upp genom att i en rad brev göra sin familj, sina vänner och sina litterära kollegor bekanta med sin självanmälan 2. Inte bara det, i ett brev till Edvard Walentin Gelin 3 ber han om att hans bikt läsas upp för en församling inom Missionsförbundet i Karlstad.
    [Show full text]
  • Frødings Union: En Folkgemenskap - Med Två Kungar.R Samförståndsdiktaren I Unionsstrid
    Frødings union: En folkgemenskap - med två kungar.r Samförståndsdiktaren i unionsstrid. av O. Henrik Akeleye Braastad 1 ”Gustaf Fröding och Norge” Överläggningarna mellan Carl Johan och norska Stortinget 1814 kulminerade så att Norge i november d.å. förutom den gemensamma monarken hade bara utrikes- och försvarspolitiken gemensamt. Länderna var i alla för vanliga borgare viktiga hänseenden självständiga länder. Riksakten 1817 konfirmerade ländernas gemenskap på toppen. Med Mellanrikslagarna i 1827 skapades positiva förutsättningar för en gemensam svensk-norsk marknad. Sedan rådde i huvudsak fridsamhet. Gustaf Fröding var född 1860, medan han gick i skolan i Kristinehamn uppstod turbulens i samband med norska ståthållarämbetets upplösning. Hemma i Värmland mellan Uppsalaåren i 1894 fick Norge parlamentarismen – det ogillades i Stockholm. Men stillsamt var det, i huvudsak, i frågan för den unga Fröding. Från de tidiga skolåren vet vi att han var – som andra skolbarn - ganska så upptagen av Sveriges stolta historia och de historiska militära slagen som gjord Sverige större, men Gustafs militära intresse går mindre på hjältemod, strid, kraft, säg, mer på militären, officerskåren som gyllne 1 Författaren han under arbetet haft glädje att kunna stödja sig på den omfattande svenska Frödingslittraturen och inte minst Uppsaladocenten Germund Michaneks, arbeten, vilka han för författarens användning under arbetet vänligen har särskilt sammanställd med syfte på de delar som direkt omhandlar Frödings tre långa norska vistelser och uppehåll. Papperet är sedan baserad på ”Lillehammeriana”, stads och ortshistoriska artiklar och böcker om Frödings norska värdmiljö, framför alt på Lillehammer 1890 – 1896 och i övrigt aktuellt unionshistorisk material utarbetat inför 2005- markeringen. Öster om riksgränsen har jag kunnat samtala och hämta källmaterial, stöd, kommentarer från Gustaf Frödingsällskapets miljö, genom särskilt ordföranden, Kjell Fredriksson, Karlstad och tidigare ledaren av sällskapets litterära utskott, Knut Warmland i Filipstad.
    [Show full text]
  • Nordidactica
    Nordidactica – Journal of Humanities and Social Science Education Cultural Protestantism and Nordic Religious Education: An incision in the historical layers behind the Nordic Welfare state model Mette Buchardt Nordidactica 2015:2 ISSN 2000-9879 The online version of this paper can be found at: www.kau.se/nordidactica Nordidactica - Journal of Humanities and Social Science Education 2015:2 NORDIDACTICA – JOURNAL OF HUMANITIES AND SOCIAL SCIENCE EDUCATION ISSN 2000-9879 2015:2 131-165 Cultural Protestantism and Nordic Religious Education: An incision in the historical layers behind the Nordic welfare state model. Mette Buchardt Associate Professor, Department of Learning and Philosophy, Aalborg University, Denmark Abstract: Is there a Nordic model for Religious Education? The article explores how Cultural Protestantism and Liberal Theology influenced the ways in which Religious Education developed in Sweden, Denmark and Norway from the late 19th century until the mid-20th century as part of the transformation of the relations between church and state. Situated between history of education and curriculum, church history and transnational welfare state history, the article focuses on three transnationally acting theologians, early historians and psychologists of religion and public debaters who involved themselves in the question of education, namely Nathan Söderblom (1866-1931), Edvard Lehmann (1862-1930) and Eivind Berggrav (1884-1959), who serve as prisms for the transnational historical analysis of what takes place between states and social fields. The article suggests that Nordic Cultural Protestantism contributed to a model of religious education which in complex ways combines secularization in the meaning of division of the church-state relation with sacralization of the state and its so-called culture.
    [Show full text]
  • Materiale Avlevert I 1993 (Pdf)
    Felleskatalogen Page 1 of 2 AR >>: T `b` '•. i : R K L^ T STAT'-`,ARKIVENE Hovedside I Riksarkivet I Statsarkivene I Kontakt I Digitalarkivet I Katalogsøk I English I Nettkart Felleskatalogen for Arkiwerket Fritekstsøk Til treffliste Arkivskaper Arkivsøk Arkivskaper: S-4F-10683 / Universitetet i Oslo Alternative navn: Ui0 Er underlagt KIRKE- UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET Omfatter: Forvaltningsstiftelsen for fond og- legater ved Universitetet i Oslo - UNIFOR • Komiteen for utdeling av Anders Jahres medisinske pris Odontologisk institutt for anatomi Odontologisk institutt for fysiologi og biokjemi Odontologisk institutt for mikrobiologi Universitetet i Oslo, Avdeling for leksikografi Universitetet i Oslo, Avdeling for namnegransking Universitetet i Oslo, Biologisk felleskontor Universitetet i Oslo, Det historisk-filosofiske fakultet Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo, Kjemisk institutt Universitetet i Oslo, Kollegiet Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet Universitetet i Oslo Samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet Universitetsbiblioteket Depotinstitusjon : Riksarkivet Tidsrom : 1811 -0 Historikk / biografi : Universitetet i Oslo ble opprettet ved reskript 2.9.1811 og kgl.res. 12.2.1812. Virksomheten startet i 1813. Fundas ble gitt ved lov 28.7.1824. Styreorganene var kansler- og prokansierembetene samt Det akademiske kollegium. Begge de nevnte embetene ble opphevet ved tillegg til fundasen 17.9.1845. Heretter ble universitetet styrt av de valgte fakultetsdekanene i Det akademiske kollegium, som var underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet. Universitetsloven 9.10.1905 innførte en valgt rektor som styrer for kollegiet og rådgivende studentutvalg. Under rektor var universitetssekretæren og kvestor faste ledere av administrasjonen, og etter hvert fikk også fakultetene egne sekretærer. Ny universitetslov 9.12.1955 førte til en videre utbygging av det administrative apparat, og ved kgl.res.
    [Show full text]
  • ARV 2017.Book
    1 Arv Nordic Yearbook of Folklore 2018 2 3 ARVARV Nordic Yearbook of Folklore Vol. 74 Editor ARNE BUGGE AMUNDSEN OSLO, NORWAY Editorial Board Lene Halskov Hansen, København; Fredrik Skott, Göteborg; Suzanne Österlund-Poetzsch, Helsingfors (Helsinki); Terry Gunnell, Reykjavík Published by THE ROYAL GUSTAVUS ADOLPHUS ACADEMY UPPSALA, SWEDEN Distributed by eddy.se ab VISBY, SWEDEN 4 © 2018 by The Royal Gustavus Adolphus Academy, Uppsala ISSN 0066-8176 All rights reserved Articles appearing in this yearbook are abstracted and indexed in European Reference Index for the Humanities and Social Sciences ERIH PLUS 2011– Editorial address: Prof. Arne Bugge Amundsen Department of Culture Studies and Oriental Languages University of Oslo Box 1010 Blindern NO–0315 Oslo, Norway phone + 4792244774 fax + 4722854828 e-mail: [email protected] http://www.hf.uio.no/ikos/forskning/publikasjoner/tidsskrifter/arv/index.html Cover: Kirsten Berrum For index of earlier volumes, see http://www.gustavadolfsakademien.se/a Distributor eddy.se ab e-post:[email protected] Box 1310, 621 24 Visby Telefon 0498-25 39 00 http://kgaa.bokorder.se Printed in Sweden Textgruppen i Uppsala AB, Uppsala 2018 5 Contents Articles Line Esborg & Katrine Watz Thorsen: Editorial. New Perspectives on Scandinavian Skillingstrykk . 7 Siv Gøril Brandtzæg: Singing the News in the Eighteenth Century. A Media Perspective on Norwegian Skilling Ballads . 17 Astrid Nora Ressem: From Crowded Streets and Seasonal Fisheries to Remote Paths and Kitchens. The Trade in Skillingstrykk . 45 Kristiina Savin: Paintings in the Heart. Early Modern Swedish Broadside Ballads of Wonders and Accidents . 71 Östen Hedin: Songs in Swedish Volksbücher and Chapbook Stories .
    [Show full text]
  • Øyer Og Tretten Historielag 2013
    Redaksjonen: Synnøve Løken Fonstad Finn Hansen Stine Johansen-Solbraa Amund Sandvik Knut Steigård ØYER OG TRETTEN HISTORIELAG 2013 1 Innhold Ærede leser Redaksjonen 5 Litt om to nybrottsmenn Knut Steigård 7 Tretling brakk benet Lillehammer Tilskuer 10 Grensestridigheter mellom Øyer og Gausdal Oddvar Stensrud 11 Tretten-stafetten Oddvar Stensrud 15 En reise med forhindringer Fra Hamar Arbeiderblad 17 Erik Eriksen Bakstad-Ødegaard Synnøve Løken Fonstad/Nils Saje 19 De gamle råkan Laurits Høvren 22 En underlig prosess Alfred Kråbøl 23 Adresse Øyer og Ny-Ålesund Finn Hansen 25 Mine erfaringer om budeie i det 21. århundre Kjersti Johnsgård 27 Gamleheimsforeningen i Øyer på 1950-taller Hilmar Høiby og protokoller 31 Veianlegget Raubergsletten – Slæen 1931 Fra protokoll om anlegget 35 Øyerfjellets sang Oddvar Stensrud 38 Otto Langsveen – en hedersmann Ottar Stende/Gudbrandsdølen 39 Hør Laurits Høvren 42 Fra utedo og sinkbalje til jordvarme og boblebad Odd Brein 43 "Quindes-Personer som have avlet Børn i Løsaktighed". Oddbjørn Evenshaug 49 Om arbeidet med bautasteinen på Tretten stasjon Sigurd Pålsrud 55 Øverli-kåken i Øyer Finn Hansen 58 Hustellkurs i rasjoneringens tid Johan Kraabøl 61 Mosdalen Sigurd Ile 66 Nord-Tretten fest Ukjent 71 "Akt for Gud" Oddbjørn Evenshaug 73 Magnus Post Fra Dagningen/Aftenposten 81 Energimangel før og nå Per Rusten 84 På påsketur med Blakken Alfred Kråbøl 89 St. Hans natt i fjellet Odd Løvseth 90 Kraftanlegg – Elverk – Energi AS Geir Korslund 91 Mathea Baadstø Synnøve Løken Fonstad/ Stine Johansen-Solbraa 97 Glomstad Gjestehus Odd Bjerke 99 Den første rutebilen i landet Knut Steigård 105 Hornsjø høyfjellshotell Albert Wedum 107 Fra årets aktiviteter Knut Steigård 109 Tillitsvalgte i Øyer og Tretten Historielag 115 Til salgs 116 Dale-Gudbrands Trykkeri a.s, Tretten.
    [Show full text]