Materiale Avlevert I 1993 (Pdf)
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Felleskatalogen Page 1 of 2 AR >>: T `b` '•. i : R K L^ T STAT'-`,ARKIVENE Hovedside I Riksarkivet I Statsarkivene I Kontakt I Digitalarkivet I Katalogsøk I English I Nettkart Felleskatalogen for Arkiwerket Fritekstsøk Til treffliste Arkivskaper Arkivsøk Arkivskaper: S-4F-10683 / Universitetet i Oslo Alternative navn: Ui0 Er underlagt KIRKE- UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET Omfatter: Forvaltningsstiftelsen for fond og- legater ved Universitetet i Oslo - UNIFOR • Komiteen for utdeling av Anders Jahres medisinske pris Odontologisk institutt for anatomi Odontologisk institutt for fysiologi og biokjemi Odontologisk institutt for mikrobiologi Universitetet i Oslo, Avdeling for leksikografi Universitetet i Oslo, Avdeling for namnegransking Universitetet i Oslo, Biologisk felleskontor Universitetet i Oslo, Det historisk-filosofiske fakultet Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo, Kjemisk institutt Universitetet i Oslo, Kollegiet Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet Universitetet i Oslo Samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet Universitetsbiblioteket Depotinstitusjon : Riksarkivet Tidsrom : 1811 -0 Historikk / biografi : Universitetet i Oslo ble opprettet ved reskript 2.9.1811 og kgl.res. 12.2.1812. Virksomheten startet i 1813. Fundas ble gitt ved lov 28.7.1824. Styreorganene var kansler- og prokansierembetene samt Det akademiske kollegium. Begge de nevnte embetene ble opphevet ved tillegg til fundasen 17.9.1845. Heretter ble universitetet styrt av de valgte fakultetsdekanene i Det akademiske kollegium, som var underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet. Universitetsloven 9.10.1905 innførte en valgt rektor som styrer for kollegiet og rådgivende studentutvalg. Under rektor var universitetssekretæren og kvestor faste ledere av administrasjonen, og etter hvert fikk også fakultetene egne sekretærer. Ny universitetslov 9.12.1955 førte til en videre utbygging av det administrative apparat, og ved kgl.res. 9.3.1962 ble det gitt instruks for det nyopprettede embetet som universitetsdirektør. Meteorologisk institutt ble skilt ut fra Universitetet 1909. I 1959 ble Norges tannlegehøgskole innlemmet og gitt navnet Det odontologiske fakultet. http://www.uio.no/ http://www.arkivverket.nolfklclasses/fk arkivskaper.php?ft=1&qc=1338ffe7e87aed23... 10.11.2005 Felleskatalogen Page 2 of 2 Mer om: Universitet Arkivskapertype: Forvaltningsorgan Samfunnssektor: Stat Forvaltningsområde: Kirke, kultur, utdanning og forskning Forvaltningsnivå: Sentrale statlige organer utenfor dep. Arkiv(er): Universitetet i Oslo http://www.arkivverket.no/fk/ classes/fk arkivskaper.php?ft=1&qc=l 338ffe7e87aed23... 10.11.2005 UNIVERSITETET I OSLO KATALOG RIKSARKIVET 1993 KATALOG NR ; 1251,3/10 JHM 20. april 1994 INNHOLD Innlednin^ Systematisk del I SENTØADMNISTØSJONEN Det akademiske kollegium Forhandlingsprotokoller 1813-1971 Kopibøker 1819-1971 Journaler 1821-1970 Journalsaker 1813-1966 Matrikler 1813-1983 Aulaen 1909-1969 Doktoravhandlinger 1857-1970 Utlånte doktoravhandlinger 1967-1970 Fonds, legater, stiftelser og stipendkomiteer 1819-1983 Universitetets festligheter 1811-1969 Vitenskapelige stipendier, søknader og innstillinger/vedtak 1840-1972 Vitenskapelige stipendier, innberetninger om reiser og studieopphold 1850-1968 Universitetet under-2. verdenskrig 1933-1950 Studentenes granskingskomite (1945-53) 1935-1953 Universitetsbiblioteket 1895-1961 Tøyenkomiteen - Tøyenfondet 1678-1966 Kvesturet Kopibok 1814-1826 Kopibokregister 1827-1849 Journal 1814-1829 Journalregister 1814-1849 Saksarkiv, regnskap m.m. 1774-1876 Sentr la ministrasjonen - Det akademiske kolleg* Forhandlingsprotokoller 1813-1971 Kopibøker 1819-1971 Journaler 1821-1970 Journalsaker 1813-1966 Matrikler 1813-1983 Aulaen 1909-1969 Doktoravhandlinger 1857-1970 Utlånte doktoravhandlinger 1967-1970 Prismedalje-avhandlinger/oppgaver 1851-1969 Fonds, legater, stiftelser og stipendkomiteer 1819-1983 Universitetets festligheter 1811-1969 Vitenskapelige stipendier, søknader og innstillinger/vedtak 1840-1972 Vitenskapelige stipendier, innberetninger om reiser og studieopphold 1850-1968 Universitetet under 2. verdenskrig 1933-1950 Studentenes granskingskomite (1945-53) 1935-1953 Universitetsbiblioteket 1895-1961 Tøyenkomiteen - Tøyenfondet 1878-1966 ffal7^( ^oe^['J^tT^ ^/ / / O^ n- lx. 13S^,JJS ^. / ^RONin/G.t,CU- ETi9tJ6,3 c4 P•r /Yii'rr iTO.yr^,^ S'Tir ^ /VoE iCElTi7^T^.^%,tCf F,l,c ^'°« E'G: ET ,fa.^- ► ! tck6 E^t^ /S?ESTf^i(CTEN ,Qv Oe'; rE' E,e FE.co:G o.cavvET , /,.,^- .,3 L^:ry'er,v^ ^H^4tiDJft,c^cvET ^°^'sEr•T ^ /t?^f Qfo.C G^^v^ 16ir6 f F¢^c Ocr K,^ i3 12f:3•f ft^i trLrl 4 INNLEDNTNG (Utkast 15.03.1994) a i Den tidligere katalogen nr. 1251.3/11 Universitetet i Oslo, Kvesturet. Avlevert 1980. 4 s. er innlemmet i katalog 1251.3/10. Denne katalogen har fatt nytt navn, Universitetet i Oslo- ti 1-ere Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet. I Det Kongelige Fredriks Universitet , landets første, ble besluttet opprettet i 1811 og startet sin virksomhet i Oslo i 1813 . Arkivene vokste i takt med Universitetet, men fint lite fant veien til Riksarkivet. Ved utgangen av 1991 var det avlevert bare omkring 40 hyllemeter, hvorav det aller meste besto av eksamensbesvarelser fra Juridisk fakultet. I begynnelsen av 1980-åra foretok Riksarkivet en spørreundersøkelse for å kartlegge arkivene hos de arkivskaperne som sorterte under institusjonen . Blant disse var Universitetet i Oslo. På denne måten ble det registrert ca. 2100 hyllemeter ved Universitetet . Ut i fra svarprosenten (66) og en viss lokalkunnskap anslo Riksarkivet Universitetets samlede bestand til 2,5 kilometer. Etter at Riksarkivet hadde foretatt en inspeksjon av bortsettingsarkivet ved Universitetets sentraladministrasjon våren 1992 , tok Universitetsdirektøren initiativ til å fa de avleveringsmodne arkivsakene ordnet og avlevert. Riksarkivet ble engasjert til et forprosjekt der målet var å skaffe oversikt over arkivsituasjonen; dernest var det tanken å etablere et større prosjekt til å ta seg av selve avleveringsarbeidet. Sommeren 1992 satte førstearkivar Andres A. Svalestuen i gang en spørreundersøkelse for å etablere denne oversikten . Det ble sendt spørreskjema til fakulteter og institutter for å kartlegge bestanden mht. alder og omfang. Liv Ramskjær ble engasjert som arkivar til å sammenfatte og bearbeide svarene . Som vanlig er ved slike undersøkelser, ble det nødvendig med omfattende oppfølging for å fa inn svarene . Det var avsatt kun ett månedsverk til hele forprosjektet. Det ble derfor ikke mulig å besøke de enkelte arkivskaperne i den grad som kunne vært ønskelig. Etter en del arkivbesøk og iherdig telefonpurring lot det seg likevel gjøre å etablere en slags grovoversikt. På grunn av forskjell i opplegg og gjennomføring av de to undersøkelsene 1983 og 1992 lar ikke resultatene seg sammenlikne helt ut. Ved den siste undersøkelsen framgikk det at rkivene bare var halvparten så store som for 10 år siden uten at det i mellomtiden var foretatt vlevering av noe omfang. En god del av svarene var imidlertid upresise .Det er svært sannsynlig at det i løpet av de 10 årene ble foretatt betydelige uhjemlede kassasjoner . Dette kan ^ a skjedd i forbindelse med de siste års store omorganiseringer , særlig ved flyttinger - et fenomen som er vel kjent fra statsforvaltningen forøvrig. Forprosjektet førte til at Universitetet engasjerte Riksarkivet til ordnings- og !ivleveringsarbeid . Fra tidlig på høsten 1993 har flere medarbeidere under daglig ledelse av ^rkivar Ketil Zahl arbeidet med flytting, ordning, registrering og ferdigstillelse av arkiver fra §entraladministrasjonen ved Universitetet . Materialet fra Det akademiske kollegium ble tatt rst. Denne prioriteringen tok utgangspunkt i den prekære plassmangelen i entraladministrasjonen. Det ble også tatt hensyn til et forskningsprosjekt, Universitetets storfe, som allerede var i gang under ledelse av professor Sivert Langholm. Såvel forskere m arkivsaker var bedre tjent med at bruken kunne skje på Riksarkivets lesesal, enn at orskerne måtte arbeide i Universitetets overfylte arkivkjellere. Det materialet fra Kollegiet som er ferdig ordnet og katalogisert i 1993 , består av Salgende: Forhandlingsprotokoller 1813-1971, kopibøker 1819-1971, journaler 1821-1970 og atrikler 1813-1983 (!). Av saksarkiv finner vi den tradisjonelle , kronologisk ordnede rekka av ?urnalsaker 1813-1966. I tillegg fins serier om Aulaen 1909-1969, Universitetet under andre 4 5 verdenskrig (materiale 1933-1950) og Studentenes granskningskomite s - eksisterte 1945- 1953 (materiale 1935-1953). Det fins også en rekke av kronologisk ordnede avhandlinger, inr =;ert til disputas og forsvar for doktorgraden. Denne rekka pretenderer å være fullstendig, rr-, det er uklart om dette medfører riktighet. Den første registrerte doktoravhandlingen kom -'-a Karl Hansens hånd i 1857. Den neste som er bevart i denne serien, er Marius Sophus Lie, 0-:er en Classe geometriske Transformationer. Sophus Lie ble kreert 12.06.1871. Deret-, r Ølger 14 avhandlinger fram til og med 1899. Serien som i sin helhet består av ca. 1180 avhandlinger, går fram til desember 1970. Det er ikke tatt endelig stilling til hvilke serier som vil bli flyttet, rår Kollegiets materiale er ferdig katalogisert. Prioriteringen vil bli foretatt i nært sama_beid med Universitetets arkivleder og med forskningsprosjektet. Kvesturets eldre arkiv er helt uten beskrivelse og derved utilgjengelig. Fra før har Riksarkivet noen få proto'<oller fra Kvesturet fra første halvpart av 1800-tallet sammen med enkelte spredte saksdokumenter