The Publications of Johan J 0Rgen Holst
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Internasjonal Politikk [2·07]
[2·07] politikk Internasjonal Forord: Internasjonal politikk 70 år [2·07] Internasjonal Birgitte Kjos Fonn Internasjonal Politikk i Norge. En disiplins fremvekst politikk i første halvdel av 1900-tallet Halvard Leira & Iver B. Neumann Internasjonal politikk og Forsvaret. Internasjonalisering IP-fagets norske historie og akademisering av den militære utdanningen Nina Græger IP i forsvarsutdanningen Tekst og kontekst. John Sanness om Vietnam og Afghanistan Oddbjørn Melle Tekst og tolkning hos John Sanness Da Diez de Abril kom til verden – og menneske- rettighetene kom til Diez de Abril Nye nettverk, ny internasjonal politikk Roy Krøvel Aktuelt: «Sakkyndig og objektiv oplysning – og skrevet i Internasjonal politikk 70 år en populær form» – Internasjonal politikk 70 år Birgitte Kjos Fonn Debatt: Helhetsperspektiver på norsk utenrikspolitikk Sverre Lodgaard Norske selvbilder – norsk utenrikspolitikk Halvard Leira Selvbilder med begrensninger Morten Aasland Bokspalte Nr. 2 - 2007 65. Årgang Summaries Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk ISSN 0020-577X Affairs Institutt Internasjonal politikk [retningslinjer for manus] Artiklene bør ikke overskride 25 sider A 4, dobbel linjeavstand, eller 45 000 tegn inkludert mellomrom. Internasjonal politikk tar ikke inn bidrag som samtidig publiseres i andre Norden- baserte publikasjoner. Kun manus på norsk, dansk eller svensk mottas. Endelige bidrag leveres formatert for PC. Oppgi system og nødvendige spesifikasjoner. I. Anbefalt format for Til kildehenvisninger brukes forfatternavn -
0000 290347 SF Internasjonal Politikk 0904.Indb
4 • 09 Innhold 581 Leder 585 Norden, Europa eller USA? De udenrigspolitiske overvejelser i forbindelse med købet af de danske F-16-fl y Jens Ringsmose og Laust Schouenborg 611 Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av luftmakt i Afghanistan anno 2009 Dag Henriksen 645 Forskningsinstitusjon med gode forbindelser: NUPI og norsk politikk Øystein Haga Skånland Fokus: NUPI 50 år 679 Et liv i krig, fred og utvikling: NUPIs første femti år, 1959–2009 Anders C. Sjaastad 745 NUPI som forskningsinstitusjon: Institusjonell identitet og faglige bidrag Arild Underdal Hilsninger fra søsterinstitutter 755 Er NUPI der det hender? Oss femtiåringer imellom Kristian Berg Harpviken 759 Hilsen til NUPI ved 50-års jubileet Peter Johan Schei 762 NUPI er på plass! Anne Lene Dale Sandsten 00000000 229034790347 SSFF IInternasjonalnternasjonal ppolitikkolitikk 00904.indb904.indb 557777 119.10.099.10.09 110.320.32 765 Hilsning fra DIIS Nanna Hvidt 766 En ung forskers møde med NUPI Erik Beukel 769 Den nordiska balansen: ett utdrag ur den utrikespolitiska debatten Raimo Väyrynen Anmeldelser: NUPI 50 år 778 Peace-Keeping. Experience and evaluation – the Oslo papers Sverre Lodgaard 780 «The Nordic Balance. Past and Present», Cooperation and Confl ict 1(2): 30–63 og «Nordisk balanse før og nå», Internasjonal Politikk 25(5): 491–541 Halvard Leira 784 Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv John Kristen Skogan 787 Det politiske Europa – Europeisk integrasjon: Teori, idé og praksis Pernille Rieker og Ulf Sverdrup 790 Politikk og sikkerhet i Norskehavsområdet. Om de enkelte land og våre felles problemer Morten Skumsrud Andersen 792 The Arab-Israeli Confl ict – Psychological Obstacles to Peace Anne Marie Aanerud 794 Hjelp til selvhjelp. -
«En Ny Verden»
«En ny verden» Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 II «Vi har i mitt eget slektledd i vår ungdom næret en tilsvarende drøm, med forventninger om at der i Russland skulle bygges opp en ny idealstat, og vi har forlengst måttet se våre 1 illusjoner smuldre hen.» Johan Vogt, 1974. 1 Vogt 1974: S.21. III © Halvor Meling 2013 «En ny verden» - Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling http://www.duo.uio.no Trykk: OKPrintShop IV Forord Arbeidet med masteroppgaven har vært en krevende, lærerik og morsom prosess. Det har gått opp og ned, frem og tilbake. I løpet av prosessen er det flere folk som har vært til uvurderlig hjelp. Professor Øystein Sørensen fortjener en stor takk for god og kyndig veiledning. Ansatte ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og ved Nasjonalbibliotekets spesiallesesal fortjener takk for hjelp og veiledning med kildematerialet. En stor takk rettes til min far, Lasse Meling, og til min venn Sindre Lunde Holbek for gjennomlesing og konstruktiv kritikk. En stor takk rettes også til mine «sønner» Fredrik Løken og Martin Auke for uvurderlig teknisk hjelp og støtte. Til slutt rettes en takk til øvrige venner og studiekamerater, familie og Kathrine for gode råd, støtte og oppmuntring og ellers topp stemning. Halvor Meling Blindern 14.11.2013 V VI Innhold !"#"#$%&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&%'! -
Russland I Norsk Presse
RUSSLAND I NORSK PRESSE En undersøkelse av hovedstadsavisene i perioden 1880 – 1905 Jan-Tore Berghei Mastergradsoppgave i historie Institutt for historie og religionsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø Høsten 2010 II JA, SÆT, AT HAN KOM! Ja, snart kommer russen, den farlige bussen, paa røvertog ruvende, allting opslugende. Men SCHIBSTED er rolig, Med staalhvasse poter han værger oss trolig han skriver os noter, med skydset det kjendte, som varsler den nære krig! om – noget os hændte Saa lad os kun smede Pyt, lad ham kun komme de løgne saa lede med faner og tromme, og tirre det vældige trold! med digre kanoner og skarpe patroner. Alligevel, -- om nu Vi er sgu'ke bange, hr. RUSLAND, han kom nu for vi har den lange og greb os i nakken, kanon, - som – gik tilbunds! hvem skyldte vi takken? Svar DIETZ os og FRIELE; Og vi har majorer da kunde I smile, med sabel og sporer, mens HØITOMT tog – benene fat! bedækket med stjerner; de landet nok værner Vel taber de hodet det har de i blodet Ja, SOMMERFELT ved det, han! Gustav Lærum, illustrasjon (se forsiden) og sang fra bladet Tyrihans, 1892, nr. 20 III IV FORORD «Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.» Dette skrev Knut Hamsun om hovedstaden vår i romanen Sult fra 1890. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg blitt tatt tilbake i tid, nettopp til denne forunderlige by – med dens unike personligheter, raske utvikling og sterke politiske motsetninger. I år er det 150 år siden Aftenposten ble stiftet, og 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde. -
Norsk+Utenrikspolitisk+Bibliografi.Pdf (653.6Kb)
0 Norsk utenrikspolitisk bibliografi (1905–2005) Versjon 1.3.1 (des. 06) ved Andreas Løvold & Halvard Leira1 Introduksjon......................................................................................................................................3 1. Utenrikspolitisk historie ................................................................................................................4 2. Generell norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk .............................................................................9 3. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitisk tenkning: Ideologi og småstatsstrategi .......................... 13 4. Utenrikspolitiske institusjoner og beslutningspraksiser............................................................. 16 5. Sikkerhetspolitiske relasjoner: NATO, USA, Sovjet/Russland, Europa og Norden..................25 6. Multilaterale relasjoner: FN og internasjonale militære oppdrag...............................................36 7. Regionale relasjoner: Europa og Norden....................................................................................38 8. Bilaterale relasjoner: Verden........................................................................................................43 9. Utenriksøkonomiske relasjoner: Ressurser, handel og finans ....................................................44 10. Sørpolitiske relasjoner: Bistand, fred, demokrati og menneskerettigheter ...............................49 11. Memoarer, intervjuer og biografier ...........................................................................................55 -
Norsk-Kinesiske Diplomatiske Relasjoner Diplomatiske Norsk-Kinesiske Joakim Dragstmo Andersen Dragstmo Joakim
Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Joakim Dragstmo Andersen Dragstmo Joakim NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Masteroppgave Institutt for historiske studier Trondheim, november 2014 november Trondheim, ihistorie Masteroppgave 1988 og1991 krisen mellom Tiananmen ogDalaiLama, relasjoner diplomatiske Norsk-kinesiske Andersen Joakim Dragstmo Norsk-kinesiske diplomatiske relasjoner: Tiananmen og Dalai Lama, krisen mellom 1988 og 1991. HIST3000 (60 studiepoeng ECTS) Masteroppgave i historie Institutt for historiske studier Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Trondheim, Norge November 2014 Joakim Dragstmo Andersen 1 Introduksjon Norge anerkjente den nye kinesiske staten i 1950, bare noen måneder etter at Mao Zedong proklamerte kommunistenes seier og opprettelsen av Folkerepublikken fra Tiananmen. Norge og Kina har hatt et uavbrutt forhold siden den tiden til nå.1 En av grunnpilarene i forholdet, sett fra kinesisk side, er hvordan Norge forholder seg til Taiwan (Republikken Kina)2, Tibet3, og andre regioner 4 av særlig sensitiv interesse for Kina, men Norges krav til menneskerettigheter kommer ofte i veien. Det er nå litt over tre år siden Nobels fredspris ble gitt til den kinesiske dissidenten5 Liu Xiaobo. Det finnes mange delte meninger om denne prisen, og andre priser utgitt de senere årene av Nobelinstituttet. Det er kanskje ikke så mange som husker Nobel fredsprisen fra 1989, som ble gitt til den kinesiske dissidenten Dalai Lama, men hvordan reagerte den kinesiske regjeringen da? Hva var forskjellene på reaksjonene i 1989 og 2010, og hvordan håndterte den norske regjeringen Kinas reaksjon? Eller hvordan påvirket Tiananmen hendelsene situasjonen mellom Norge og Kina i 1989? 1 Det har til nå vært to stans i de diplomatiske forbindelsene, men ingen fullstendige brudd. -
Ifsinfo0196 .Pdf (1.762Mb)
IFS Info 1/1996 Sven G .. Holtsmark Great Power Guarantees or Sman State Cooperation? Atlanticism ami !European Regionalism in Norwegian !Foreign Policy, 1940m 1945 Introduction . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 5 Prewar Norwegian attitudes to Nordic and European regional cooperation ................................... 6 Sunuuer I 940: reorientation ofNorwegian foreign policy attitudes ................................................. 7 Trygve Lie and the introduction ofthe "Atlantic Policy" ................................................................. 8 Wladyslaw Sikorski and the idea ofa Central European Confederation ......................................... 8 The Nordic alternative ............................................................................................................... I 0 The Soviet Union in Norwegian wartime foreign policy planning .................................................. 13 Conclusion: great power guarantees or small power cooperation? ............................................... I 6 Notes ........................................................................................................................................ I9 IFS Into 1/96 3 Introduction the three great powers which were likely to play leading roles in Europe after the war. The policy formulation which started soon after Until the Second World War, Norway was a the Norwegian government's arrival in London in country with limited foreign policy -
IFS Arbok 1985.Pdf (5.667Mb)
FORSVARSSTUDIER Defence Studies IV ©Forlaget TANO 1985 ISSN 0333-3981 ISBN 82-518-2090-1 Engers Boktrykkeri A/S, Otta Innhold Forord . 7 Foreword . 12 T.M. Hetland: Då Moskva sa nei til Norden. Sovjets syn på Norden og NATO 1948-1952 . 13 English Summary . 61 T.M. Hetland: Atomrasling og avspenning. Sovjet og norsk tryggingspolitikk 1953-1958 . 63 English Summary . 108 R. Berg: «Det land vi venter hjælp af». England som Norges beskytter 1905-1908 . Ill English Summary . 165 J. Sanness: Norske historikere og den kalde krigen . 169 English Summary . 184 O. Wicken: Våpenimport eller egenproduksjon? Hvorfor Norge ikke bygde ut militær industri 1945-1950 186 English Summary . 223 F. Fagertun: Militærmakten og <<den indre fiende» 1918-1940 ...................................... 225 English Summary .................................. 268 Bidragsytere . 271 Notes on contributors ............................... 271 Forord FHFS - Forsvarshistorisk forskningssenter - presenterer med dette FORSVARSSTUDIER IV. Bidragene i årboken, som er skrevet av institusjonens faste forskere og andre spesielt inviterte, er basert på mye ny forskning, og gir derfor et vell av nye opplysninger om viktige og til dels dramatiske sikkerhetspolitiske begivenheter i vår samtid. Artiklene er tidligere utgitt i vår serie FHFS notat, og årboken inneholder alle notatene fra 1984, med unntak for et bidrag av professor Olav Riste om de historiske grunntrekk i norsk sikkerhetspolitikk. Denne publiseres i J.J. Holst (ed.), Norwegian Foreign Policy for the 1980's (Universitetsforla get Oslo og Oxford University Press, 1985). Årboken tar denne gangen opp tre hovedemner: Vårt forhold til Sovjet og til Vestmaktene i nyere tid, den norske militærindustris levekår i skyggen av billig våpenhjelp fra USA og til slutt redselen for revolt fra venstre i mellomkrigstiden. -
Det Norske Arbeiderparti
DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1956 UTA RBEIDET VED PARTTKONTORET OSLO 1957 D A.'s HUS r R y K K E R. I 3. IIll'lldrdIlg e ••••••••••••••••••••••••••••••••.••• Side 5 11 Sentralstyret •..•............................. 6 11 Partikontoret ................................ 7 11 La.Ildsstyret .........•......................... 7 .11 Landsstyrets mø ter ••....•..................... 8 " Kom teer og utvalg •......•.....•.............• 10 " Programforberedelsene •...••.••.••.....•....••. 12 " Samarbeidskomiteen •....•...••......•.•.......• 13 " Arbeiderbladet i 1956 •.•.•.•••••..•......•.••. HI- " Konferanser og fellesmØter ••.•..•.•.....•....• 15 " Nordisk saznarbeid ............................. 16 " Internasjonalt samarbeid .• ..•••.•..•...•.....• 16 " Faglig - politisk arbeid .•...•••......•..•••.• 17 " KOIllIIllIlal t arb ei d .•.•...•.•.......•..•.......•. 18 Arbeidet blant yrker med hØyere utdannelse, funksjonærer, studerende ungdom og ved skolene 11 24 " Tilli t SnlallIlen ••••••••••••••••••••••••••••••••• 30 " Organisasjonsarbeid .•....•••..........•......• 30 " Forskjellige Raker •.•••.•.•..•.•........•..... 36 " a. Teknikken og framti den •.............. 36 " b. Osvald Harjo .••••.......•.•••........ 37 " c. Partiets historie ..•..•....•..•••..•. 37 d. Conrad Mohrs legat og Chr. Holterman " Knudsens stipend .....•............•.• 37 " Me dlemsoversikt 1955 - 1956 ........•.......... 38 " l. mri •.••...•.. ........•••. ................•• 40 " Storting og regjering •...................•.... 50 " Beretninger -
Elite Images and Foreign Policy Outcomes
Elite Images and Foreign Policy Outcomes A Study of Norway PHILIP M. BURGESS $6.25 Elite Images and Foreign Policy Outcomes A Study of Norway BY PHILIP M. BURGESS In the past two decades, the application of the combined skills of various disciplines to the study of those forces that exert a decisive influence in the formulation of foreign pol icy has brought increased recognition of the role of social-psychological factors in the decision-making process. To date, however, the significance of the "strategic image" held by any nation's governing elite, by which it selectively defines and evaluates the coun try's international position as a determinant of its foreign policy, has been almost totally neglected. By concentrating attention specifically on the strategic images held by successive Nor wegian leaders in the 1940's, and by tracing the evolution of the security concept that, in 1949, resulted in Norway's decision to renounce its neutrality and to join the North Atlantic Alliance, Mr. Burgess is able to demonstrate conclusively that an under standing of the security image held by the Norwegian authoritative elite serves to ex plain on what basis the makers of foreign- policy decisions found options confronting them either acceptable or unacceptable. He finds, furthermore, that the failure of the attempt in 1949 to establish a joint Scandi navian defense system, in response to shared societal and political goals clearly working in favor of common policies and programs, is directly attributable to a fundamental dis parity in the security concepts of the nego tiating parties that effectively prevented their concluding a mutually acceptable defense pact. -
Materiale Avlevert I 1993 (Pdf)
Felleskatalogen Page 1 of 2 AR >>: T `b` '•. i : R K L^ T STAT'-`,ARKIVENE Hovedside I Riksarkivet I Statsarkivene I Kontakt I Digitalarkivet I Katalogsøk I English I Nettkart Felleskatalogen for Arkiwerket Fritekstsøk Til treffliste Arkivskaper Arkivsøk Arkivskaper: S-4F-10683 / Universitetet i Oslo Alternative navn: Ui0 Er underlagt KIRKE- UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET Omfatter: Forvaltningsstiftelsen for fond og- legater ved Universitetet i Oslo - UNIFOR • Komiteen for utdeling av Anders Jahres medisinske pris Odontologisk institutt for anatomi Odontologisk institutt for fysiologi og biokjemi Odontologisk institutt for mikrobiologi Universitetet i Oslo, Avdeling for leksikografi Universitetet i Oslo, Avdeling for namnegransking Universitetet i Oslo, Biologisk felleskontor Universitetet i Oslo, Det historisk-filosofiske fakultet Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo, Kjemisk institutt Universitetet i Oslo, Kollegiet Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet Universitetet i Oslo Samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet Universitetsbiblioteket Depotinstitusjon : Riksarkivet Tidsrom : 1811 -0 Historikk / biografi : Universitetet i Oslo ble opprettet ved reskript 2.9.1811 og kgl.res. 12.2.1812. Virksomheten startet i 1813. Fundas ble gitt ved lov 28.7.1824. Styreorganene var kansler- og prokansierembetene samt Det akademiske kollegium. Begge de nevnte embetene ble opphevet ved tillegg til fundasen 17.9.1845. Heretter ble universitetet styrt av de valgte fakultetsdekanene i Det akademiske kollegium, som var underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet. Universitetsloven 9.10.1905 innførte en valgt rektor som styrer for kollegiet og rådgivende studentutvalg. Under rektor var universitetssekretæren og kvestor faste ledere av administrasjonen, og etter hvert fikk også fakultetene egne sekretærer. Ny universitetslov 9.12.1955 førte til en videre utbygging av det administrative apparat, og ved kgl.res. -
NUPI-Rapport-282-Skogan.Pdf (593.5Kb)
[282] Rapport Væpnet hjelp utenfra i norsk sikkerhetspolitikk John Kristen Skogan Nr. 282 August – 2004 Norwegian Institute Norsk of International Affairs Utenrikspolitisk Institutt Utgiver: NUPI Copyright: © Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2004 ISSN 0804 - 72 35 ISBN 82 7002 105 9 Alle synspunkter står for forfatternes regning. De må ikke tolkes som uttrykk for oppfatninger som kan tillegges Norsk Utenrikspo- litisk Institutt. Artiklene kan ikke reproduseres - helt eller delvis - ved trykking, fotokopiering eller på annen måte uten tillatelse fra forfatterne. Any views expressed in this publication are those of the authors. They should not be interpreted as reflecting the views of the Norwegian Institute of International Affairs. The text may not be printed in part or in full without the permission of the authors. C.J. Hambrosplass 2 d Visiting Address: P.O. Box 8159 Dep. Postal Address: N-0033 Oslo Norway www.nupi.no Internet: [email protected] E-Mail: [+ 47] 22 36 21 82 Fax: [+ 47] 22 99 40 00 Tel: Væpnet hjelp utenfra i norsk sikkerhetspolitikk John Kristen Skogan [Abstract] Denne rapporten undersøker hvilken rolle muligheten for å få væpnet hjelp fra andre land har spilt i norsk sikkerhetspolitisk tenkning og planlegging gjennom de siste vel hundre år. Studien ser på hvilke forestillinger man i Norge på begynnelsen av forrige århundre hadde om denne muligheten, på et tidspunkt da den av hensyn til nøytralitetspolitikkens troverdighet ikke burde nevnes høyt. Hvordan tanken om væpnet hjelp utenfra, fra å være stilltiende spekulasjon, kom inn som tema i den offentlige debatt, og hvilke motforestillinger den møtte, blir også viet oppmerksomhet. Noen av de problemstillinger som i denne sammenheng ble reist, blir også viet særskilt oppmerksomhet når det deretter blir sett nærmere på den betydning forutsetningen om væpnet hjelp fra allierte i tilfelle aggresjon fikk i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk etter siste verdenskrig.