Samtideninnhold [2–2005]
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
![Samtideninnhold [2–2005]](http://data.docslib.org/img/a1b0f04d16b381ca5b72652af2b84153-1.webp)
MATERIE_2005_2.qxd 4/10/2005 11:44 AM Side 3 samtideninnhold [2–2005] 04 Om estetikk og etikk, film og politikk • LEDER AV KNUT OLAV ÅMÅS Norge i 2005 06 «En sangfugl i en snare gikk» • STEIN LILLEVOLDEN 19 Norske republikanere leser ikke Fantomet • CARL ERIK GRIMSTAD OG ERIK DALEN 31 Hvem skal eie lederne? • ROLF UTGÅRD 43 Kunsten å friskmelde syke nordmenn • DAVID PUGH Kultur og politikk 53 Det pinlige møter det mulige • TORUNN BORGE 61 Det fortrengte i norsk kulturhistorie • NINA WITOSZEK OG NATASZA P. S ANDBU Norske intellektuelles (av)makt 68 – Se, dette kan vi i dag gjøre med vår jord • ERLING FOSSEN 76 Skyte og skrive • BENDIK WOLD Fotokunst i Samtiden 82 Jesus Beethoven Einstein Snoop Dogg • TORBJØRN RØDLAND 99 Einstein Picasso Darkthrone Snoop Dogg • TORBJØRN RØDLAND Samtidskunst 100 Kunstens rolle i samfunnet • UTE META BAUER OG YVONNE P. D ODERER Liv og samfunn 110 Gaten • PER THOMAS ANDERSEN 129 Tid for arbeid, tid for liv • SJUR HOLSEN 134 Gift deg proforma i dag – og bli helt i morgen? • PÅL V. H AGESÆTHER Intellektuell sjølvbiografi 143 Ein kan tole mykje vantrivnad så lenge ein elles har noko interessant å halde på med • STEPHEN WALTON 155 Om forfatterne www.samtiden.no Oppdateres ukentlig: • debatt om Samtiden-artikler i andre medier • artikler publisert bare på nettet MATERIE_2005_2.qxd 4/10/2005 11:44 AM Side 4 leder Om estetikk og etikk, film og politikk eg ser en del på tv. Jeg liker teater. Om film enorm innflytelse på samfunnsutviklingen, og J må jeg bruke litt andre ord. Det er ofte et er selve motoren. voldsomt og brutalt forhold, og det pendler For dyrkingen av individet må ikke forveks- kraftigere mellom kjærlighet og avvisning enn les med de kreftene som til syvende og sist sty- det meste ellers. Men hvorfor stiller jeg filmen rer den politiske og økonomiske utviklingen. i en særklasse? Hvorfor er det slik at film så ofte For det er i like høy grad som noen gang kol- både forfører, forvandler og forleder, som Anne lektive størrelser og systemer. Den nyliberalis- Hoff sier det i boken Mitt liv som film. Det har tiske økonomien slik den er dominert av enkel- to forklaringer for min del. te vestlige og noen asiatiske land, og slik den er Den ene er den tekniske, visuelle, estetiske sterkt styrt av multinasjonale konserner, er vel siden ved film i dag, alt det som det er mulig å det nærmeste vår tid kommer en totalitær ide- gjøre med filmmediet rent formmessig, og som ologi. Ensretting og polarisering i verdenspoli- gjør at det er nettopp film og ikke tv som er det tikken i etterkrigstiden er erstattet med ensret- sterkeste medium som eksisterer. Men den ting og polarisering i verdensøkonomien nå andre forklaringen er enda viktigere. Den går rundt tusenårsskiftet – med kanskje enda stør- på hva film som estetisk uttrykk kan forårsake re følger for hver enkelt. av etikk, av moralske refleksjoner. Hva film kan Det som da gjelder, er å finne frem til den gjøre med deg som ser, på godt – og vondt. virkelige og ekte individualiteten, den som vir- Det er blitt vanlig å si at vi lever i en indivi- kelig kan utfordre den kollektive tenkningen i dualistisk tid. Frie valg, stor sosial og geogra- tiden, de tilfellene der enkeltmennesker kraft- fisk mobilitet, shopping av identitet fra en hvil- fullt forandrer systemene. Og her er det film- ken som helst hylle, selvrealisering gjennom mediet kan komme inn i bildet som igangset- forbruk. Kort sagt, alt er mulig for alle til tende. Film er et usammenlignbart medium for enhver tid. Likevel: Den prinsipielle og kom- å vise hvordan enkeltmennesker med ideer og promissløse individtenkningen har skapt enor- visjoner og styrke til å omsette dem i praksis, me fremskritt i menneskets historie, bl.a. kan endre den retning som verden rundt dem uttrykt ved økt respekt for menneskerettighe- utvikler seg i. Mer kraftfullt og visuelt enn tene og frigjøringsbevegelser av flere slag de andre uttrykk kan filmen brette ut enkeltmen- siste tiårene spesielt, enten de gjelder etnisitet, neskets eksempel på stort lerret. Filmfortelling- kjønn, legning eller livssituasjon. Fokuseringen en er enda mer fortettet og forenklet enn den på individet har til og med gått langt og blitt så litterære, og på kino blir vi holdt fast i den fra «korrekt» på alle måter at noen samfunnskriti- begynnelse til slutt innenfor et begrenset og kere attpåtil hevder at den som vil være radikal uhyre intenst tidsrom. og annerledestenkende i dag, må være kollekti- vorientert fremfor individfokusert. itt første dype inntrykk av filmens Det er en farlig tanke. For den overvurderer evne til å vise enkeltmennesker som individenes makt i dag, den tror at den overfla- M bærere av prinsipper fikk jeg av tiske livsstilsindividualismen virkelig har Gandhi-filmen til Richard Attenborough fra MATERIE_2005_2.qxd 4/10/2005 11:44 AM Side 5 samtiden 2 2005 5 1982. Så kan jeg nevne Sally Potters filmatise- slik de er i dag, bare dyrket ekstra konsekvent ring av Virginia Woolfs Orlando fra 1992 som i fascismen. Riefenstahls filmer– for eksempel for alltid forandret mitt syn på kjønn og Viljens triumf og Olympia – viser så brutalt kjønnsidentitet. Og jeg kan nevne årets Hotel tydelig hvordan det alltid er nødvendig å lese Rwanda, om hotelldirektøren som gjemmer filmkunst inn i en politisk eller sosial 1200 mennesker på hotellet sitt under massa- sammenheng. For den er ikke uskyldig. Det krene i Rwanda i 1994, med stor fare for sitt gjør ikke kunsten mindre som kunst. Men det eget liv. Disse tre filmene er alle individsen- gjør den farlig, det setter den i spill og på spill. trerte og biografiske, til tider sentimentale og På den positive siden viser dette at estetik- heroiserende. ken som lever i filmkunsten er med på å Og det viser seg virkelig at enkeltmennes- forme, påvirke og utfordre moralske stand- kets historie er bedre egnet til å belyse dette punkter. Estetikken er virksom, kunsten og store temaet enn en mer generell historie. Det underholdningen har makt, stor makt. Til enkeltstående blir representativt, det spesielle syvende og sist er det kanskje ikke så ofte filo- og detaljerte ved historien kaster lys over det sofiske resonnementer og fornuftige overleg- mer universelle i det politiske. Det saklige lig- ninger som former og endrer våre kjernever- ger så å si innbakt i det personlige: Da, på sitt dier. Det er like ofte følelser og holdninger beste, fremstår film som humanistisk kunst, frembrakt gjennom kunstverk som fremstiller ikke bare som kommersiell-industriell under- noe på en bestemt måte, i et bestemt lys – ikke holdning, som film også er, for all del. Men minst gjennom utrullingen av mangefasetter- ikke hele tiden. te enkeltmennesker. Da blir det til syvende og Gjennom å omskape til kunst enkeltmen- sist umulig å skille det etiske og det estetiske, nesker som har endret sine omgivelser, kan og du vet at du sitter der og ser en film du filmen igjen endre nye mennesker, eller ret- aldri skal glemme, som du alltid vil ha i krop- tere sagt: endre den måten som mennesker pen. betrakter verden på, og gjennom det deres handlinger. Og det er slik politikk og enhver ngmar Bergman har omtalt kinoen som form for endring starter, er det ikke, med «de livsfeiges tempel». Han tar feil. Mer enkeltmenneskers tro, håp og overbevisning- Ienn en flukt eller en livserstatning kan er. kinofilmen nettopp inspirere til handling og Film som estetikk og kunst kan altså skape retning, hvis en er åpen for det. Selv om den verdier, og gjør det, på effektive måter. Det er bare skulle påvirke én person til å utrette noe en sammenheng mellom det skjønne og det han eller hun ellers ikke ville ha gjort. Så til gode. Men den er ikke enkel, denne sammen- slutt, med den aktuelle Hotel Rwanda fortsatt i hengen, den er tvetydig og komplisert. I tilfel- bakhodet, kommer jeg på det gamle jødiske let Leni Riefenstahl – Nazi-Tysklands mester- ordtaket som jeg synes blir illustrert i nesten filmskaper – perverteres denne linken enhver film som virkelig er verdt å se: gjennom sin ideologiske bruk til en sammen- Den som redder ett menneske, redder hele heng mellom det skjønne og det ufattelig verden.• onde. en Riefenstahls filmer blir ikke av den grunn bare propaganda. De er i M høy grad kunst også. De har bare i seg den svært ubehagelige innsikten at fascis- Knut Olav Åmås mens estetiske idealer er vår tids egne, også REDAKTØR MATERIE_2005_2.qxd 4/10/2005 11:44 AM Side 6 Stein Lillevolden «En sangfugl i en snare gikk» Bondevik-regjeringen innførte for ett år siden et helt oppsiktsvekkende bru- talt regime overfor avviste flyktninger de ikke får tvangssendt ut av landet. Disse «ureturnerbare» blir nå kastet ut av asylmottakene og fratatt all økono- misk støtte for å sultes og fryses ut av det selvfeirende hundreårsriket. I hodet mitt på den brått så ubehagelige og tator langs de mørklagte gatene, mens den klumpete puta kverner de samme irriterende ubekymrede og nonchalant røykende mannen bildene. En svarthvittfilm som ligner en dårlig suser videre ned mot det femstjerners Hilton- dramatisering av Klaus Manns Mefisto. Jeg prø- hotellet. Her etterlater han bilen ulåst på en ver å sove etter en lang dag med motstridende parkeringsplass flankert av ambassadelimou- følelser, og mest av alt en konfrontasjon med siner, noen kjøretøy merket med internasjonal min egen moralisme. presse og andre fra kjente nødhjelpsorganisa- Trettheten og halvsøvnens forsøk på å bli sjoner. kvitt uroen gjennom drømmeaktige bilder Mannen er desidert ikke hentet fra en tåpe- utvikler seg bare til et mareritt, ikke hvile. lig filmatisering av Klaus Manns ryggesløse Gjentatte filmsekvenser av en syngende mann Mefisto, den evig tilpasningsivrige skuespiller kjørende i hvit Opel Manta Coupé i stor fart Hendrik Höfgen i Det tredje rike.