Norge Som Romnasjon 50 År Som Romnasjon

50 år Norge som romnasjon 50 år som romnasjon

Innhold

Norge i rommet ...... 4 Unge rakettforskere på Andøya ...... 36. . Til værs for første gang ...... 6. . . Verdensleder i satellittkommunikasjon . . . . . 37. . Vårt ukjente universalgeni ...... 10 Livsviktig satellittnavigasjon ...... 42. . Europaveien til rommet ...... 13 Norges øye i rommet ...... 46 Romindustrien: Innovativ og tradisjonell . . . . 16. . På toppen av verden ...... 50. . . Jordvokterne ...... 20 . . . Til Mars på Svalbard ...... 54. . . En plass i sola ...... 27. . . Jobb i romindustrien ...... 58 . . De norske nordlyspionerene ...... 32. . Europas nye tidsmaskin ...... 60 Laser i natten ...... 34. . .

Forsidefoto: Kolbjørn Dahle 50 år Fo t

Det er lov til å ta av når vi feirer at Norge har vært en o: T rude E n romnasjon i 50 år . Lov til å la seg begeistre av at den første raketten er etterfulgt av mer enn tusen andre . Lov til å som romnasjon være fornøyd med at vi i løpet av disse femti årene har g bygget opp solid kompetanse innen romvirksomhet, både vitenskapelig, kommersielt og samfunnsmessig . Mye er blitt annerledes enn vi så for oss da Ferdinand gikk til værs på 60-tallet . Romfartsoptimismen rådet, mange trodde at etter månelandingen var det bare et spørsmål om noen tiår før Mars ville være nådd . Vi så for oss permanent bosetting på månen og at hotellferie i bane rundt jorda snart ville være et feriealternativ . Utviklingen har vært voldsom, men den har gått i en helt annen retning enn ut i verdensrommet . Det som i virkeligheten har skjedd, er at romvirksomheten er blitt totalt integrert i dagliglivet - på jorda . Alt fra fjernsyn, data- og telenettverk, redningstjeneste og navigasjon til værmelding og miljøovervåking er avhengige romvirksomhet . Internasjonale avtaler som EASP er avgjør- av satellitter for å fungere . Vi lever i en teknologibasert hver- ende for aktiviteten på Andøya . dag og klarer oss ikke uten rommet . Samtidig som store romprosjekter forutsetter mer inter- I Norge var vi raske til å innse hvor mye rommet kunne nasjonalt samarbeid fremover, er små satellitter blitt rela- komme til å bety i praksis . I tillegg til å delta vitenskapelig tivt sett mye rimeligere . Dette åpner for at Norge kan satse i utforskningen av rommet, satset vi på bakketjenester på nasjonale prosjekter ut fra hjemlige behov . Dem er det og utbygging av telekommunikasjon i Nordsjøen og ellers mange av, vi har lang kyst, sårbart miljø, rike ressurser og til havs . De siste tiårene har vi også satset mye på bruk av tøft klima . Dette blir det andre satsingsfeltet for Norge . jordobservasjon i forvaltningen . Med bakgrunn i hva de første femti årene har ført med Men alt har en pris, og i rommet er den ofte høy . Å bygge seg av fremskritt, er jeg ytterst optimistisk på vegne av store satellitter er en kostbar affære, og dagens romvirk- norsk romvirksomhet for årene som kommer . somhet er derfor basert på internasjonalt samarbeid . Dette gjelder ikke minst for et lite romland som Norge . Medlem- Bo N . Andersen skapet i European Space Agency er fundamentalt for norsk Administrerende direktør ved Norsk Romsenter

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 3 Norge i rommet

Det finnes mer enn 150 satellitter med norsk teknologi i verdensrommet. Norsk romvirksomhet produserer varer og tjenester for rundt seks milliarder kroner i året og spennvidden for satellittenes bruksområde er stor.

Bæreraketter: Norsk romindustri har i flere år levert verdensledende Forskning: Norske astrofysikere er teknologi til den europeiske bære- blant de fremste i verden og deltar raketten Ariane 5 som skytes opp fra i de mest prestisjefylte kosmologiske Kourou i Fransk Guyana . forskningsprosjektene . Romfartøyet Planck er ett av dem . Romstasjonen: Norges bidrag til Navigasjon: Satellittbasert den Internasjonale romstasjonen har Jordobservasjon: Jordobservasjon er posisjonering, navigasjon og nøyaktig vært viktig i mange år . Her har Norge et av de største områdene i europeisk tid er samfunnsviktig infrastruktur . forsket på blant annet rombiologi romvirksomhet . Norge er en storfor- Norge er en aktiv medspiller i og inneklima . I dag har vi også et bruker av data fra hav, land og luft . utbygging og drift av Europas nye instrument for skipsovervåking på I illustrasjonen er jordobservasjon system Galileo . Systemet vil i 2020 stasjonen . representert med satellitten Cryosat . bestå av 30 satellitter .

4 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Illustrasjon: Trond Abrahamsen 5 | NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR ÅR 50 ROMNASJON SOM NORGE Norsk satellitt: Norsk satellitt: AISSat-1 er den norske statens første satellitt og . overvåker skipstrafikk Den er spesielt nyttig i . nordområdene Andøya Rakett- . Det var her det Andøya: Andøya: skytefelt er også en del av skytefelt er også en del av - romnorges bakkeinfra struktur begynte i 1962 . Rakettskyte- feltet har siden den gang skutt opp over 1000 forsk- for forskereningsraketter hele verden . fra -

. TV- Satel- . Kommunikasjon: Kommunikasjon: littkommunikasjon står for norsk rundt 70 prosent av romrelatert omsetning . (her representert Telenor med satellitten Thor 7) er og eier største norske aktør, sine egne satellitter overføringer, kommunika overføringer, sjon til havs og telemedisin sjon til havs er viktige områder

Mye av norsk romvirksomhetav bakken . foregår på eller fra Nord-Norge, Antarktis og Nord-Norge, Svalbard ligger gunstig til . Bakkestasjonen SvalSat har blitt verdens største kommersielle nedlesingsstasjon . Bakkeinfrastruktur: Bakkeinfrastruktur: Bildegallerier: FFI Til værs for første gang

I gresset mellom fjell og åpent hav, tok Norges første forskningsrakett av fra Andøya en sommerdag for 50 år siden. Med et skudd var Norge i romalderen.

Av Christer Aasen

For de aller fleste var det ikke noe spesielt med lørdag 18 . august 1962 . To dager tidligere hadde Ringo Starr fått seg ny jobb som trommeslager i The Beatles . En uke senere skyter NASA opp Mariner 2, den første romsonden som besøkte en annen planet da den passerte Venus noen måneder senere . For de aller fleste var dette en helgedag uten spesielle hendelser . Men på en liten øy i havgapet nord i Norge var dette dagen da Norge ble en romnasjon . Mellom 20 og 30 mennesker jobbet iherdig i området på gressletta foran de taggete toppene på Røyken, fjellene bak Oksebåsen på Andøya . Noen enkle brakker var satt opp i nærheten av oppskytingsrampen . Vestover var det hav så langt man kunne se . De fleste av de tilstedeværende arbeidet for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) . Journalister og fotografer gjorde seg klare til å fange øyeblikket . Tusenkunstneren Odd Dahl var der også . Høyt og lavt . Testet og skrudde, målte og veide . Anders Omholt, fra Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo, betraktet også forberedelsene . – Dahl var primus motor under fininnstillingen og oppskytingen . Han hadde i realiteten kommandoen og følte ansvar for oppskytingen, forteller Anders Omholt 50 år senere . De som var på Andøya denne dagen var fattet, men spente . Det fantes ingen backup-instrumenter hvis noe skulle gå galt . Slikt var det ikke penger til . Norske myndigheter hadde godkjent etableringen av Andøya Rakettskytefelt og opprettelsen av en plan for norsk romvirksomhet, men var tilbakeholdne med penger . Norsk romvirksomhet var storpolitisk vrient . Da Ferdinand 1 gikk opp, tenkte ikke Anders Omholt at dette var starten på Norges vei til rommet . – Jeg tenkte at nå må vi få til noe, slik at det i det hele tatt blir en norsk romvirksomhet .

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 7 I dag er Andøya Rakettskytefelt gan- tok . Lied ble etter hvert den andre om nytte . Teknologien skulle tjene ske annerledes, og et av mange bevis på direktøren for Forsvarets forsknings- mennesket og tilpasses det norske at hva Omholt håpte på, ble til virkelig- institutt (FFI) . samfunnet . het . Opptakten til denne begivenheten Ettersom den kalde krigen ble På et møte i Norges Teknisk- Natur- startet allerede i krigsårene . kaldere ble nordområdene strategisk vitenskapelige Forskningsråd (NTNF) Andre verdenskrig hadde vist at viktigere både for øst og vest . i januar 1960, ble det besluttet å opp- radiokommunikasjon var et ekstremt Rakett- og satellitteknologien kom rette en romforskningskomité . Komi- viktig militært verktøy, og på slutten av for fullt på 1950- og 1960-tallet, og for teen skulle vurdere om det var tid for 1940-tallet forstod forskerne at kom- forsvars- og utenrikspolitikken ble Norge å ta skrittet ut i romalderen, og i plekse geofysiske forhold i nord hadde rommet en kilde til spenninger mel- så fall, hvordan man skulle gå frem . en påvirkning på radiokommunikasjon . lom supermaktene . Konklusjonen var at tiden var kom- Nøkkelen lå i en bedre forståelse av Allerede like etter at Sovjetunionen met, og utvalget la stor vekt på ionos- ionosfæren, den øvre delen av jord- skjøt opp historiens første menneske- færeforskning og nordlysforskning, atmosfæren . Ionosfæren blir ionisert skapte satellitt Sputnik 1, 4 . oktober ikke minst på grunn av Norges lange av solstråling og spiller en sentral rolle 1957, ga myndighetene en klar peke- tradisjoner på området . fordi den reflekterer radiobølger over pinn på hvordan Norge skulle forholde FFI ønsket å bruke Norges plas- større avstander . seg til rommet i fremtiden . sering nær nordlyssonen til å få Derfor ble utviklingen av ny og Finn Lied ble kalt inn på kontoret amerikanske forskere til å støtte en bedre radiokommunikasjon interes- til forsvarsminister Nils Handal, hvor utbygning av et rakettskytefelt i Nord- sant for forsvaret, men også økono- Lied da fikk høre at «verdensrommet Norge . I august 1960 ble FFIs planer misk viktig for fiskeri og shipping . tilhører Vår Herre .» Hvis noen hadde for romforskning lagt frem for depar- Nærmere 50 norske forskere og vyer om norske astronauter og lange tementet . Denne planen inkluderte ingeniører arbeidet i England under ferder mot ukjente galaktiske kyster, etableringen av et skytefelt på Andøya . krigen . En av dem var Finn Lied, en ble de raskt forankret til jorda igjen . Andøya var nærmest perfekt for mann som skulle påvirke mye av den Fra og med denne dagen har norsk slike oppskytinger . På 1950-tallet hadde retningen som norsk romvirksomhet romvirksomhet først og fremst handlet NATO finansiert en flystripe . Øya

8 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR ligger ut mot havet, noe som passer sette sammen rakettene i og en byg- permanent utstyr, var fasilitetene små bra for oppskytninger av raketter, ning avsatt til et kontrollsenter . og enkle i flere år . Skytefeltet ble ikke og ikke minst, Andøya ligger nær Mye av det tekniske utstyret ble fast bemannet før i 1965 . Før dette ble nordlysbeltet . importert fra USA og finansiert av det feltet kun brukt under oppskytnings- Den norske regjeringen gikk en amerikanske luftforsvaret . Dette dekket kampanjer . stram balansegang mellom ønsket om kostnadene til de fire første NIKE/ å holde USAs interesse i nordområd- Cajun-rakettene som ble brukt til første ene oppe og samtidig holde spennin- generasjon Ferdinand-nyttelaster . gen mellom Norge og Sovjetunionen Rakettene kom fra den amerikanske nede . Hendelser som U2-affæren i hærens overskuddslager . De var billige Rakettskytefeltet i dag: 1960 satte regjeringen i en vanskelig og til å stole på . Andøya Rakettskytefelt tilrettelegger for, posisjon, men etter hvert ble regjerin- Været var pent da Ferdinand 1 gikk og gjennomfører rakettoppskytinger og gen overbevist om prosjektets sivile opp klokken 09 .09 . To-trinnsraketten ballongoperasjoner både på Andøya og natur, og planene be godkjent . bar med seg to instrumenter . Ett var på Svalbard. Skytefeltet har også et stort Det var kanskje ingen tilfeldighet konstruert av danske forskere og det antall bakkebaserte forskningsinstrumen- at den første norske raketten ble kalt andre av FFI . Den komplette nytte- ter. Andøya Rakettskytefelt eier og driver ALOMAR-observatoriet som befinner seg Ferdinand, etter den pasifistiske oksen lasten ble integrert av FFI . Ferdinand på toppen av fjellet Ramnan på Andøya. som heller ville lukte på blomster enn 1 var ment å nå opp til 160 km, men Selskapet har mange nasjonale og å sloss . Navnet passet også godt med rakk ikke lenger enn 102 . Likevel ble internasjonale kunder, blant andre ESA, at oppskytingen skulle skje ved Okse- oppskytingen og datafangsten stort NASA, JAXA (Japans romorganisasjon) og båsen på Andøya . sett ansett som en suksess . flere universiteter og institutter. I begynnelsen var rakettskytefeltet I årene som fulgte ble rakettskyte- Andøya Rakettskytefelt er eid av sparsomt utrustet . Det omfattet en feltet gradvis forbedret og utvidet . Nærings- og handelsdepartementet oppskytingsrampe, en liten sement- Nordmennene ble også med tiden (90%) og Kongsberg Defence Systems bygning som folk kunne overvåke mindre avhengig av amerikansk (10%). rakettene fra, en liten bygning til å ekspertise . Til tross for utbyggelser og

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 9 Odd Dahl arbeider på ett av instrumentene på Ferdinand 1 i 1962. Foto: FFI .

Vårt ukjente universalgeni

Utforsker, flyger, konstruktør, ingeniør og tusenkunstner. vant forskningsheder i USA, bygget medisinske strålingsmaskiner i Odd Dahl var et unikt geni, berømt i sin tid, men nesten Bergen og atomreaktorer på Kjeller glemt i dag. og i Halden . Med en sigar konstant i munnen konstruerte han CERNS Av Christer Aasen første akselerator og solobservatoriet på Harestua . Han var på godfot med Han brydde seg trolig lite om CV-er, jobb ved Christian Michelsens Insti- Robert Oppenheimer, Enrico Fermi, men skulle noen våge å sammenligne tutt, var han delaktig i utviklingen av Niels Bohr og han hadde tatt en prat sin karriere med Odd Dahls, ville 111 nyttelaster som etter hvert ble skutt med Albert Einstein . sjansen for å komme til kort være stor . opp fra Andøya Rakettskytefelt . Vi skulle nesten tro at Dahl hadde På Andøya hadde han en finger Dahl spilte en viktig rolle i norsk en klassisk universitetsutdannelse, med i spillet i det meste før oppskyt- romvirksomhets barndom, men det men også der var han annerledes . Han ingen av Ferdinand 1 . Han hadde var ikke det som gjorde han unik . hadde heller ingen ingeniøreksamen, konstruert oppskytingsrampen og men er kanskje en av Norges fremste vært med på konstruksjonen av ett av mangfoldig ingeniører gjennom tidene . instrumentene . I forbindelse med sin Odd Dahl reiste i isen med Amundsen, Odd Dahl ble født 11 . mars i 1898 i

10 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Odd Dahl gestikulerer under oppskytningsrampen som han Odd Dahl (på stigen) og Merle Tuve med en 2-meter Van de Graaff- hadde konstruert. Foto: FFI . generator bygget ved Carnegie Institution i Washington D.C. i 1935. Foto: CMR .

Drammen . Familien flyttet til Kristiania den beste i sitt kull . Han var også en Sverdrups hjelp, og lese fysikk – bok- i 1909 hvor Odd tok middelsskole- friluftsmann og padlet ofte både i stavelig talt på isen . Etter sigende ville eksamen i 1914 . 15 år gammel fikk han Nordmarka og i Oslofjorden . En dag ikke Amundsen forstyrres av vitenska- praktikantplass hos elektroingeniør padlet han forbi Amundsens skute pelige debatter om bord i skuta . Fenger Hagen og flyttet til Stavanger . Maud . Amundsen holdt på å forberede – Det var på isen han fikk sin en ekspedisjon gjennom Nordøst- universitetsutdannelse, sier Asbjørn flyger og fysiker passasjen . Dahl undersøkte muligheten Søreide i en film laget av Chr . Dahl skrev sin første fagpublikasjon for å være med, og ble ansatt som flyger Michelsens Research i Bergen . Søreide i 1920 om trådløse telefonstasjoner for ekspedisjonens medbragte Curtis- var kollega og venn med Dahl i en for fiskefartøyer, en oppfinnelse som maskin, mekaniker, telegrafist og årrekke . ble forbudt av Telegrafstyret . Han filmfotograf . konstruerte også en retningsviser for I løpet av årene ekspedisjonen var i sør-amerika biler, som ble nektet godkjennelse isen, hjalp Dahl til med å gjennomføre Da ekspedisjonen tok slutt i 1925, dro fordi myndighetene mente at det var de vitenskapelige undersøkelsene som Odd Dahl til Sør-Amerika . Han gikk enklere å bruke armen . Harald Ulrik Sverdrup hadde ansvar over Andesfjellene og padlet i Ama- Dahl ville fly . I 1921 ble han opptatt for . Dahl videreutviklet og skapte nye zonas, og skrev bok om opplevelsene ved Hærens flyskole på Kjeller og ble måleinstrumenter og begynte, med etterpå . Deretter fikk han jobb som

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 11 i både forarbeidet, opprettelsen i 1954 og driften av CERN de første årene . Han konstruerte også CERNs første store protonsynkrotron (partikkel- akselerator) som kom i drift i 1959 . Jobben i CERN førte med seg for mye papirarbeid for Dahl . Han ville konstruere i stedet og satt i gang med å bygge Norges andre reaktor i Halden, som også sto ferdig i 1959 . I denne hektiske perioden ble Norges største astronomiske anlegg bygget . Solobservatoriet på Harestua sto ferdig i 1954 . Speilet og prismer ble kjøpt fra Tyskland, men Odd Dahl konstruerte, og var med å montere og justere observatoriet . Solobservatoriet hadde stor betydning for institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo frem til midten av 1980-årene .

tusenkunstner Odd Dahl døde i Bergen i 1994, nesten 96 år gammel . En norsk Da Vinci som Også i løpet av perioden ved Carnegie Institution fikk Dahl utløp for sin reisetrang. også kunne bygge modellbåter og male . Sammen med sin amerikanske kone Vesse, tok han et års permisjon og dro ut for å gjøre jordmagnetiske feltundersøkelser i Midt-Østen, Persia og India. Foto: CMR . Han mottok Den Norske Ingeniør- forenings første ærespris, ble første æresdoktor ved Universitetet i Bergen laboratorieingeniør ved Carnegie Røde Kors tegnet og konstruerte han et og utnevnt til kommandør av St . Olavs Institution i Washington D C. . høyspenningsanlegg for strålebehand- Orden og den nederlandske Oranje- Her arbeidet han tett med de to ling ved Haukeland sykehus . I løpet av Nassau-ordenen . norskættede fysikerne M .A . Tuve og 1940-årene konstruerte han også en Tidligere forsvarsminister og mot- L . R . Hafstad . Alle tre ble etter hvert betatron for stråleterapi for Haukeland standsleder Jens Christian Hauge har belønnet med den årlige prisen fra og en Van de Graaf-akselerator for beskrevet mannen, gjengitt i filmen American Association for the Advan- kjernefysisk forskning for Geofysisk «Dr . Odd Dahl – praktisk og teoretisk cement of Science for fremragende institutt ved Universitetet i Bergen . geni»: bidrag til vitenskapen . Etter krigen startet Dahl et sam- – Han kunne tegne og konstruere De bygde blant annet en Tesla- arbeid med Norges fremste atom- komplisert teknisk vitenskapelig utstyr transformator og to Van de Graaff- fysiker på den tiden, Gunnar Randers . for den mest avanserte forskning . Det generatorer som ble brukt til studier Sammen med astrofysiker Svein skjedde med tilsynelatende stor lett- av atomkjerner . Dette var en viktig tid Rosseland, begynte ideen om en egen het og forbløffende sikkerhet . Det han både for Dahl og instituttet, siden det norsk kjernefysisk reaktor å ta form . laget virket alltid . var starten på kjernefysikkforskningen Dahl jobbet hardt med tegningene På morgenen 18 . august 1962 fulgte i USA . til reaktoren . Den ble bygget og 30 . han med på skjebnen til Ferdinand 1 Odd Dahls bravader ble lagt merke juli 1951 stod den klar på Kjeller . Den og oppskytningsrampen han hadde til hjemme . H . U . Sverdrup hadde sjette reaktoren i verden, og den første konstruert . Med hornbrillene på knyttet seg til Chr . Michelsens Insti- som ble bygget utenfor stormaktene . nesen og sigaren i munnen så han at tutt i Bergen i 1931 og ønsket Dahl til- også den virket . bake til Norge . I 1935 ble Dahl tilbudt cern en stilling som laboratorieingeniør, Da Europa ønsket å ta igjen USAs kilder: noe han takket ja til . forsprang innen forskning på kjerne- Asbjørn Søreide fysikk, begynte jobben med å etablere «Dr . Odd Dahl – praktisk og teoretisk medisinsk utstyr det som skulle bli til CERN (Conseil geni» – produsert av Christian Dahls erfaring med kjernefysikk skulle Européen pour la Recherche Nuc- Michelsen Research komme godt med . Med midler fra léaire) . Odd Dahl var meget aktivt med Store Norske Leksikon

12 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Europaveien til rommet

I siste liten rakk Norge å hoppe på det som skulle bli det (NOU 1983-24) . Også den ble ledet av Finn Lied . europeiske toget til rommet: ESA. Denne utredningen konkluderte med at fjernmåling ved hjelp av satel- Av Berit Ellingsen litt ville være svært nyttig for Norge, siden satellitter kan måle i fjerne Allerede tidlig på 1960-tallet begynte Finn Lied, mente at kostbare prestisje- områder raskt og ofte . de europeiske landene å samarbeide prosjekter som bemannet romferd, En av dem som var med på arbeidet om romforskning og romfart . Blant burde Norge holde seg langt unna . med den offentlige utredningen, var annet ønsket de å utvikle en europeisk Romvirksomheten skulle ha klar nytte Terje Wahl . I dag er han avdelings- bærerakett, for å få egen adgang til for hele samfunnet . direktør for Forskning og jordobserva- rommet . – Lied var også bekymret for at Norge sjon hos Norsk Romsenter . Dermed ble to europeiske romorga- skulle miste de få romingeniørene vi Tidlig på 1980-tallet jobbet Wahl nisasjoner, European Space Research hadde til Europa om vi ble medlem av med fjernmåling og skipsovervåking Organisation (ESRO) og European ESRO og ELDO, sier sivilingeniør og ved Forsvarets forskningsinstitutt, FFI . Launcher Development Organisation romfartsekspert Erik Tandberg . – Helt fra begynnelsen av var det (ELDO), opprettet . tydelig at Norge ville ha stor nytte av Norske forskere var svært interessert fjernmåling til stor nytte satellitter i polar bane til å holde øye i å bli med i begge disse organisasjo- I 1975 ble de to europeiske romorgani- med sin lange kystlinje, naturres- nene, men komiteen for romforskning sasjonene slått sammen til European surser, nasjonale interesser og olje- under Norges Teknisk-Naturfaglige Space Agency (ESA) . Da dukket ønsket utslipp, sier Wahl . Forskningsråd (NTNF), som vurderte om å bli medlem opp igjen i Norge . verdien av medlemskap i det euro- Regjeringen satte derfor tidlig på radarsatellitt lokket peiske romsamarbeidet, sa nei . 1980-tallet i gang en offentlig utred- norge ut i rommet Dette var før Norge ble en rik olje- ning om hvilken nytte Norge ville ha Norge ble assosiert medlem i ESA i nasjon . Lederen for komiteen, av fjernmåling ved hjelp av satellitt 1981 . Etter den positive utredningen

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 13 om fjernmåling ble det bestemt at Fakta om ESA Norge skulle søke om fullt medlemskap . Spesielt var det muligheten for å • ESA, den europeiske romorganisasjonen, være med på å utvikle radarsatellitten ble opprettet i 1975. ERS-1 som lokket . • ESA teller i 2012 18 medlemsland: Frankrike, Denne satellitten skulle gå i polar Tyskland, Italia, Storbritannia, Spania, Belgia, bane, og siden den var en radarsatel- Nederland, Sveits, Sverige, Danmark, Irland, Norge, litt, kunne den måle gjennom skydek- Østerrike, Finland, Portugal, Hellas, Luxemburg og ket og i vintermørke . Det gjorde at Tsjekkia. Canada er assosiert medlem. satellitten ville ha solid dekning over • ESA samarbeider tett med romorganisasjonene Norges kyst og havområder . i sine medlemsland, med NASA, og den japanske romorganisasjonen JAXA og russiske ROSKOSMOS. Både for forskerne og for norsk • ESAs største romprosjekter inkluderer Columbus - industri var ERS-1 en god mulighet til det europeiske laboratoriet på den internasjonale å komme inn på det internasjonale romstasjonen, ATV - det automatiserte fraktfartøyet markedet og skape positive ringvirk- som forsyner romstasjonen, og Huygens, romsonden ninger . som landet på Titan, Saturns største måne, i 2005. Dermed ville et fullt medlemskap • ESA har tre typer bæreraketter til rådighet, Ariane-5, i ESA være nyttig både for samfunnet Sojus, og Vega. De skytes opp fra den europeiske generelt, for de norske forsknings- rombasen på Kourou i Fransk-Guyana i Mellom- miljøene og for industrien . De tre Amerika. argumentene ble utslagsgivende for at • ESAs romsonder går i bane rundt Venus og Mars og i Norge bestemte seg for å søke om fullt jordas magnetfelt, ser tilbake på universets tidligste tider og de eldste galaksene, skal studere kometer, medlemskap i ESA . lete etter liv på Mars, undersøke Merkur og finne nye planeter utenfor vårt eget solsystem. med i esas fjernmålingsprogram Norge var også assosiert medlem av ESAs fjernmålingsprogram . I 1984 kom det en stortingsproposisjon som med forslag om industrielle leveran- siste vogna, sier Strøm . Der var noen anbefalte Norge å bli fullt medlem ser og forskningsprosjekter til ERS-1, oppgaver som det hadde vært naturlig av dette programmet . Igjen var det og det ville vi gjerne være med på, sier at Norge hadde fått, men som vi gikk mulighetene i radarsatellitten ERS-1 Strøm . glipp av fordi vi ikke var fullt medlem . som lokket . Til slutt hadde Norge syv ulike I dag er Norge helt integrert i ESA Guro Dahle Strøm, seksjonssjef for valideringseksperimenter med i dette og får mange ganger igjen for romin- nasjonale programmer innen jordob- programmet, og de ble alle godkjent av vesteringene våre, i form av positive servasjon ved Norsk Romsenter, var ESAs fjernmålingsprogram . industrielle ringvirkninger og nyttige med på å skrive denne rapporten . Hun Den store interessen for ERS-1 målinger . jobbet med optiske satellitter i NTNFs førte til at Norge ble fullt medlem av avdeling for romvirksomhet . ESAs fjernålingsprogram i 1984, tre fremtidens jordobservasjon – Det ble mange lange dager i år før Norge ble fullt medlem av selve Norge har hele tiden vært langt Industridepartementet for å få doku- romorganisasjonen . Det gjorde også fremme innen fjernmåling og jord- mentet ferdig, sier Strøm . Men nytten at norske forskere var blant de første observasjon . av fjernmåling av satellitt, og da spe- som fikk data fra satellitten da den ble – Fokuset på brukerutvikling og sielt en radarsatellitt som ERS-1, var skutt opp i 1991 . operasjonelle tjenester har vært rygg- helt klar . margen for vårt nasjonale program i endelig fullt medlem i esa 25 år, men det har først kommet med norge koordinerer sine romkrefter I 1987 ble Norge endelig fullt medlem i Europa de siste 5-7 år, sier Strøm . Etter at stortingsproposisjonen anbe- i ESA . For å representere og ivareta Det vil bli svært viktig nå når falte Norge å søke om fullt medlem- Norges interesser i romorganisasjonen Europa bygger operasjonelle satellit- skap i ESAs fjernmålingsprogram, ble Norsk Romsenter opprettet i 1987 . ter . Samtidig mener Strøm at den store begynte NTNF, Avdeling for Romvirk- Både Tandberg, Wahl og Strøm er datamengden som vil komme fra disse somhet å koordinere ressurspersoner enige om at det var på høy tid at Norge satellittene vil kreve enda mer av jord- innen romforskning og industri . ble fullt medlem da det skjedde . observasjonsprogrammene og at vi bør – Vi visste det ville bli sendt ut en – Det føltes litt som å hoppe på et forberede oss på dette . åpen innbydelse fra ESA til å komme tog i fart og komme med i den aller

14 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Finn Lied

«…tilslutningen til ESA representerer noe nytt innen norsk forskning og næringslivsutvikling. ESA er et av de teknologiske lokomotiver i Europa og det eneste Norge er med på. Norge må nå gå helhjertet med, med de konsekvenser dette har.» NOU-rapport nr. 1 1986.

Utvalgsleder Finn Lied, tidligere industriminister og direktør for Forsvarets forskningsinstitutt. Foto: Trude Eng Romindustrien: Innovativ og tradisjonell

En liten gruppe høyt spesialiserte bedrifter i Norge er en som bestemmer hvilke leverandører vi velger til våre satellitter, men kan del av den globale romindustrien. norske bedrifter sørge for den kvaliteten vi trenger, bruker vi gjerne norske Av Berit Ellingsen leverandører, sier Kjersti Hamborg- strøm, Director Spectrum Manage- Rommet er ikke bare romforskning og telefoni, tv, radio og internett overført ment i Telenor Satellite Broadcasting romfart . Det er også en global industri via satellitt, er det største feltet innen AS og leder for Norsk Industriforum med store internasjonale konserner norsk romindustri . Telenor Satel- for Romvirksomhet (NIFRO) . som sysselsetter titusenvis av mennes- lite Broadcasting AS har rundt 160 Et høykostnadsland som Norge kan ker . Hvert år leverer de teknologi og ansatte . ikke konkurrere med lavkostnadsland tjenester for milliarder av kroner . Telenor, eller Televerket som det som Kina og India på produksjon av Konkurransen er knallhard og het den gang, begynte forsøk med komponenter, men når det gjelder markedet er utfordrende å komme inn kommunikasjon og kringkasting via høyteknologi og spesialkompetanse, på for nye bedrifter . Romindustrien satellitt til Svalbard og Nordsjøen er ingeniører i Norge ikke dyrere enn bruker bare det som de vet er trygt og allerede på 1970-tallet . De skaffet seg ingeniører ellers i verden . Det er på sikkert og som virker år etter år i det sin første satellitt, Thor-I i 1992 . Den slike felter at Norge kan konkurrere krevende miljøet som rommet er . gikk allerede i bane da Televerket innen romindustrien . Romindustrien i Norge leverer det kjøpte den . Den første som ble byg- ypperste innen sitt felt, med entu- get på bestilling var Thor-II, som ble bakkestasjoner, satellittdata og siasme og interesse for rommet som skutt opp i 1997 . I dag er Telenor blant høyteknologi drivkraft . verdens fem største leverandører av En av de andre store rombedriftene i Norsk romindustri består i dag av kommunikasjonstjenester via satellitt . Norge er Kongsberg Defence & Aero- rundt 40 store og små selskaper spredt Norge er også verdensledende innen space . Gjennom datterselskapene over hele landet . De utvikler og pro- satellittkommunikasjonstjenester til Kongsberg Satellite Services og Kongs- duserer alt fra terminaler for satellitt- havs . berg Spacetec er selskapet blant de kommunikasjon til blomsterpotter for Telenor begynte tidlig å benytte fremste på tjenester knyttet til bakke- planteforskning i rommet, og selger norske underleverandører for sine stasjoner og satellittdata . tjenester fra Antarktis i sør til Svalbard satellitt-tjenester . I dag skal blant I dag drifter Kongsberg Defence & i nord . Omsetningen er på cirka seks andre Kongsberg Norspace levere tek- Aerospace et verdensomspennende milliarder kroner årlig . nologi til Telenors nye satellitt, Thor-7 . nett av bakkestasjoner for satellitter, Telekommunikasjon, det vil si – Det er selvfølgelig pris og kvalitet inkludert på Svalbard og i Antarktis .

16 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Telenors andre satellitt, Thor II, ble skutt opp med en amerikansk Delta-rakett i 1997. Foto: Telenor Satellite Broadcasting . Norske AV Satcom leverer blant annet avanserte telemetrisystemer. Disse kan brukes i grisgrendte strøk. Foto: AV SatcoM .

Bedriften leverer også høyteknologi til 14 av satellittene i det europeiske hovedinstrument ren . De norske blant annet NASA og ESA . navigasjonssystemet Galileo . Denne trykksensorene har også vært ombord Kongsberg Spacetec skal levere kontrakten har en verdi på rundt 170 på den svenske nanosatellitten Prisma . teknologi til bakkesystemene for millioner kroner . Presens leverer trykksensorer Sentinel 1, 2 og 3, Europas nye flåte hovedsaklig til olje- og gassindustrien . av satellitter som skal holde øye trykksensorer og logistikksystem Det er i dette markedet selskapet har med klima, miljø, naturressurser og Den lille bedriften Presens på Ullern perfeksjonert teknologien som de i sikkerhet . teller 40 ansatte og er et knoppskudd dag sender ut i rommet . Kravene til I 2011 kjøpte Kongsberg Defence fra Sintef-miljøet . Presens leverer teknologi som skal brukes offshore & Aerospace bedriften Norspace i trykksensorer til satellitter og rom- er ganske like romindustriens behov . Horten . (Norspace er en videreføring sonder . Trykksensoren er både liten og Utstyret må tåle ekstreme forhold og av tidligere AME Space og Alcatel lett, stabil, robust og har rask respons- være nøyaktig og vedlikeholdsfritt, for Space Norway .) I dag har Kongsberg tid . Dette er store fordeler for jobbing verken offshore eller i rommet er det Norspace 95 ansatte og leverer høy- i rommet . plass til feil . teknologiske komponenter og utstyr Presens har levert trykksensorer Flere norske bedrifter har videre- til den internasjonale romindustrien . til blant annet den europeiske rom- utviklet teknologi eller tjenester som Kongsberg Norspace deltar i flere organisasjonen ESAs nye værsatellitt opprinnelig var ment til bruk offshore internasjonale romfartsprogrammer ADM-Aeolus . Denne værsatellitten til romteknologi . Ut 2012 leverer og og selskapets utstyr finnes ombord på skal øke vår forståelse av dynamikken drifter for eksempel Marintek i Trond- over 150 satellitter fra hele verden . i atmosfæren og dens klimaprosesser, heim logistikksystemet som brukes for Blant annet skal Kongsberg Nor- samt gi bedre værvarslinger . Her er å vedlikeholde det europeiske rom- space levere frekvensgeneratorer sensorene til Presens integrert i et sys- laboratoriet Columbus på den inter- og søk- og redningstranspondere til tem som holder laseren i satellittens nasjonale romstasjonen .

18 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Små rakettmotorer fra Nammo på Raufoss Prosjektleder Kjell Paulsen på Kongsberg D&A setter sammen deler som skal opp i brukes for å skyve de store boosterne vekk rommet. Foto: KDA fra hovedraketten på den europeiske bæreraketten Ariane 5. Foto: Nammo

Når noe går i stykker på romstasjo- offshore-industrien som kan videre- gammaglimt fra fjerne eksploderende nen kan det i verste fall ta et halvt år utvikles til bruk i rommet . stjerner, og den europeisk-japanske før en reservedel blir levert, hvis det Bedriften Gamma Medica Ideas romsonden Bepi Colombo, som skal i det hele tatt eksisterer reservedeler . holder til på Fornebu og teller 12 per- undersøke Merkur, solsystemets Derfor er levering av nye deler og soner . De har videreutviklet teknologi innerste planet . nøyaktige analyser av vedlikeholdet, fra selskapets prekliniske avbildings- det vil si vurderinger av hvilke kritiske systemer og mammografiapparater romindustrien gir solid avkastning deler som har størst sjanse for å svikte, til bruk i rommet . Omvendt bruker Data fra norske bedrifter som får en viktig del av arbeidet for å forsyne de også sensorer laget for rommet i støtte til utvikling av varer og tjenester romstasjonen . sin medisinske teknologi . Denne vek- for romrelatert virksomhet viser bety- Spesialkompetansen på vedlike- selvirkningen driver utviklingen på delige industrielle ringvirkninger . For holdsrutiner, analyse og leveranser av begge feltene videre . hver krone bedriftene får i kontrakter deler opparbeidet Marintek seg innen Gamma Medica Ideas har levert fra Norsk Romsenter og ESA skapes offshore og shipping . Derfra var veien teknologi til flere romsonder og satel- det i gjennomsnitt 4 .8 kroner i omset- til rommet ikke lang . Ryker en del off- litter, blant annet den ultrafølsomme ning i og utenfor romvirksomhet . shore eller i rommet kan verken astro- partikkeldetektoren AMS-02 . Dette Hamborgstrøm håper derfor at nauter eller nordsjøarbeidere stikke hyperavanserte romlaboratoriet leter myndighetene vil satse på forskning på butikken for å kjøpe en ny . etter antimaterie og mørk materie i den og utvikling, og investere i bedrifter – Vi kommer nok til å se mer av tek- kosmiske strålingen fra rommet for å gi slik at norsk industri kan konkurrere nologi som opprinnelig var ment for svar på noen av fysikkens og universets om å levere til romrelaterte prosjek- bruk offshore og som har blitt videreut- mest grunnleggende mysterier . ter på lik linje med annen europeisk viklet for bruk i rommet, sier Hamborg- De elektroniske kretsene fra industri . strøm . Vekselvirkningen mellom off- Gamma Medica Ideas forsterker sig- – Siden vi er så små trenger vi hjelp shore-industrien og romindustrien kan nalet fra den kosmiske strålingen og er til å komme inn på romprosjektene og også gå andre veien . Teknologi ment for viktige for å kunne skille materie fra utviklingsstøtte slik at vi kan konkur- rommet kan videreutvikles og tilpasses antimaterie . Hele 1500 slike kretser rere på lik linje med andre tilbydere et liv offshore eller på landjorda . sitter i romobservatoriet . av liknende utstyr, avslutter Ham- Gamma Medica Ideas har også borgstrøm . fra rommets mysterier til levert teknologi til gammastråle- kreftsvulster detektoren ASIM på romstasjonen, Det er ikke bare teknologi fra satellitten SWIFT, som leter etter

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 19 Fo t o: ESA/NASA

Jordvokterne Jordvokterne Det er ikke fra bakken vi best holder øye med jorda og vårt uerstattelige klima og miljø. Hundrevis av satellitter over- våker kloden for oss.

Av Berit Ellingsen

Jordvokterne Jordvokterne Rommet er nyttig, ikke bare for å øke Jordobservasjonsatellittene trår kunnskapen om universet, solsystemet også til ved katastrofer . Den interna- og de andre planetene, men også for å sjonale samarbeidsavtalen for rommet få vite mer om vår egen planet . og katastrofer (International Charter Jordas miljø og klima bestemmes on Space and Major Disasters) gjør av store geofysiske, kjemiske og bio- at alle land som trenger satellittdata logiske systemer . Disse systemene etter katastrofer som jordskjelv, over- deles inn i geosfæren, som inkluderer svømmelse eller tørke, raskt og gratis all geologisk aktivitet, vulkaner, plate- får tilgang til disse . Samarbeidsavta- tektonikk og jordskjelv . Hydrosfæren len aktiveres flere ganger hvert år . inkluderer alt flytende vann på jorda, i havet, elver og innsjøer . Kryosfæren klima, miljø og samfunnssikkerhet er isen bundet ved polene, i isbreer og De første jordobservasjonssatellittene som permafrost . ble skutt opp på 1960-tallet . Det var Biosfæren inkluderer alt liv, både meteorologiske satellitter som foto- mikroorganismer, planter og dyr . graferte skydannelse og værsystemer . Atmosfæren er den tynne hinnen av De gjorde værvarslingen mye mer nøy- gasser som skiller oss fra rommet . aktig enn den hadde vært tidligere . Jorda har også et magnetfelt, magne- Deretter kom radarsatellitter som tosfæren, som beskytter alt liv mot kos- kunne se gjennom skydekket, måle misk stråling . Disse store systemene vindhastighet og havnivå, og se skip, samspiller og påvirker hverandre . oljesøl, is og isfjell til havs . Klimaet og de ulike miljøene på Slike jordobservasjonssatellitter er jorda er i endring, og det er ennå mye spesielt viktige for Norge, for å kunne vi ikke vet om hvordan de vil reagere varsle om vær og vind i våre utstrakte på disse endringene . Derfor fokuserer havområder, kontrollere grenser og mange romaktiviteter og forskning på fiskeriressurser . Norges egen satellitt, jordas store systemer, klima og miljø . AISSat-1, er en satellitt som holder øye Det kalles for jordobservasjon . med skipstrafikk .

gjøres lettest fra rommet fremtidens jordobservasjons- Overraskende nok er det lettest å drive satellitter jordobservasjon fra rommet ved hjelp I fremtiden vil jordobservasjons- av satellitt . Det er fordi satellitter går satellittene bare bli enda viktigere for rundt jorda flere ganger daglig og kan å holde øye med jordas klima, miljø og skaffe data over store områder i løpet ressurser . av bare noen timer . Den europeiske romorganisasjonen Noen av jordas viktigste systemer ESA har en serie med jordobservasjons- og miljøer, som isen ved polene og satellitter som overvåker miljø og de store havstrømmene, ligger langt klima . Disse kalles for Earth Explorers . borte og i ugjestmilde strøk . Men Tre av disse, CryoSat som måler satellitter kan lett og enkelt «se» disse areal og tykkelse av isen i polområd- områdene fra rommet . ene, tyngdefeltsmåleren GOCE, og Ugjestmilde og fjerne strøk har SMOS, som undersøker saltholdig- gjerne mye dårlig vær og et klima som heten i havoverflaten og fuktigheten i er utfordrende for både mennesker jordsmonnet på land, er allerede i full og utstyr . Også det er en god grunn til sving . å bruke satellitt . Mange av dem kan I løpet av de neste årene kommer måle uansett vær, lysforhold og årstid . det tre nye Earth Explorers; Swarm, De europeiske landene samar- Satellitter kan jobbe i bane i mange som skal undersøke jordas magnetfelt, beider om jordobservasjon, klima- år . Forskerne begynner nå å få serier ADM-Aeolus, som skal måle vindene i forskning og samfunnssikkerhet i av data som strekker seg over flere atmosfæren, og EarthCARE, som skal GMES-programmet (Global Monito- tiår . Det er helt nødvendig for å vite undersøke betydningen av skydekke ring for Environment and Security) . hvordan klimaet og miljøet endrer seg og aerosoler i den globale oppvarmin- I løpet av de neste årene kommer over tid . gen . GMES til å skyte opp en flåte av

22 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Norge som romnasjon 50 år – magasin 23 | romforskning

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR ÅR 50 ROMNASJON SOM NORGE En ny generasjon skytes opp i 2014 . En ny generasjon med meteorologiske satellitter er også på vei . jordobservasjon kan også brukes til Jordobservasjon romforskning . De store systemene . o: ESA t Fo

De første Sentinel-satellittene forurensning, varsle om ultrafiolett samt gi tje- og klimagasser, stråling nester som kan dempe effektene av støtte grensekontroll og katastrofer, kampen kriminalitet mot internasjonal og terrorisme . . Disse satellittene kalles for Sentinel- Disse jordobservasjonssatellitter for perma- nente operasjonelle tjenester serien og skal blant annet holde øye med jord-, vann- og luftkvalitet, oljesøl, areal- og miljøet i polare områder, langtransportert vegetasjonsendringer, Satellittbildet viser algeoppblomstring i havet utenfor Nord-Norge. Nord-Norge. utenfor Satellittbildet viser algeoppblomstring i havet Siste hånd blir lagt på tyngdefeltssatellitten GOCE før den skytes opp. Foto: ESA .

på jorda styres av de samme fysiske organisasjoner og bedrifter i Norge, havs og på land i Arktis og Antarktis . lovene som på andre planeter . innen blant annet fiskeri-, olje- og Disse dataene vil, kombinert med For eksempel har Venus en atmos- gassindustrien, turistnæringen og kunnskap om utbredelsen av isen, fære med drivhuseffekt og lyn . Titan, kraft- og transportsektorene, har opp- avsløre hvor mye is som egentlig er Saturns største måne, har et kretsløp daget hvor nyttige dataene som jord- igjen i polområdene, og hvor raskt den av metan i stedet for vann . Kunnskap- observasjonssatellittene skaffer er . holder på å forsvinne . en om jordas store systemer gir også Norske forskere er spesielt godt Flere norske forskningsinstitusjoner, informasjon om hvordan de store synlige innenfor ESAs jordobserva- blant annet Nansensenteret i Bergen og systemene fungerer andre steder i sjonsprogrammer om hav- og polar- Norsk Polarinstitutt, vil bruke dataene rommet . forskning . fra CryoSat i sitt arbeid med is og klima .

norge og jordobservasjon cryosat goce I dag blir jordobservasjonssatellitter Kunnskap om polarområdene er sen- Den superavanserte satellitten GOCE mer og mer brukt, også i Norge . Fra tralt i puslespillet for å forstå hva som (Gravity field and steady-state Ocean 2007 til 2010 økte antallet norske for- skjer når klimaet endrer seg globalt . Circulation Explorer) måler jordas skere og forskningsinstitusjoner som Jordobservasjonssatellitten CryoSat er tyngdefelt med ekstrem nøyaktighet . brukte jordobservasjonssatellitter med en viktig del av dette arbeidet . Issatel- Den ble skutt opp i 2009 . over 55 prosent . litten ble skutt opp i 2010 . Kunnskap om jordas tyngdefelt Også flere og flere offentlige etater, CryoSat måler tykkelsen av is til er nødvendig for å kunne gjøre helt

24 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR CryoSat måler tykkelsen av is til havs og på land i Arktis og Antarktis. Foto: ESA .

nøyaktige høydemålinger . Det er SMOS (Soil Moisture and Ocean radarsatellitter som har vært i bane viktig å vite, blant annet når man skal Salinity) måler fuktigheten i jords- henholdsvis siden 1995 og 2007 . konstruere bygninger, veier og alle monnet på land og saltholdigheten i andre typer strukturer, og for å kunne havets overflate . norske brukerområder si nøyaktig hvor mye havnivået stiger Det er viktig for blant annet å Norge bruker data fra disse satellit- hvert år . kunne oppdage tørke, beskytte vegeta- tene blant annet for å holde øye med sjon og jordbruk, undersøke hva som skipstrafikk, fiskeriressurser, grenser norske brukere skjer med de store havstrømmene når til havs, til å detektere oljeutslipp fra Statens kartverk og Universitetet for klimaet endrer seg, og hvordan havet skip eller offshore-installasjoner og til Miljø og Biovitenskap jobber med å påvirkes når smelting og avrenning fra å kartlegge is og isfjell rundt Svalbard . kartlegge tyngdefelt og havstrømmer elver øker . Det norske prosjektet CryoClim i nordområdene ved hjelp av data fra Nansensenteret er med på å vali- holder på å utvikle tjenester for over- GOCE . Nansensenteret i Bergen er dere og bruke data fra SMOS . Norsk våking av kryosfæren, det vil si havis, involvert i flere prosjekter hvor GOCEs Institutt for Luftforskning undersøker snødekke og breer i Norge og på Sval- data brukes i oseanografisk forskning . hvordan informasjon fra SMOS kan bard . CryoClim vil kombinere data fra En av dem som har jobbet med gi et klarere bilde av jordfuktigheten flere ulike optiske, meteorologiske og GOCE helt fra begynnelsen av, er Rune i Norge og i nordområdene . SMOS ble radarsatellitter, inkludert Radarsat-1 Floberghagen . Du kan lese mer om skutt opp i 2010 . og 2 . ham og GOCE på side 58 . Radarsat-1 og 2 er to canadiske

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 25 EIVIND THRANE

«Opprettelsen av Andøya Rakettskyte- felt ga oss en inngangsbillett til å bli en romnasjon. Uten hadde vi blitt sittende på sidelinjen. Rakettskytefeltet ga oss en enestående mulighet til å lære oss teknologien som var nødvendig for å komme videre.» Eivind Thrane

Tidligere forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt og professor II ved Universitetet i Oslo. Foto: Trude Eng Fo t o: NASA En plass i sola

Det er ikke i nord sola varmer mest, men norske solforskere skinner internasjonalt.

Av Berit Ellingsen Fo t o: NASA Forskning: Solmenn

Pål Brekke, i dag seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, var nestleder for SOHO i seks år. Foto: Trude Eng .

Alt liv på jorda er avhengig av lyset og Kristian Birkeland som førte til den punkt for punkt, som så ble satt varmen fra sola . Vår nærmeste stjerne store interessen for sola blant norske sammen til et digitalt bilde . Hvert påvirker klima og miljø over hele forskere . Observasjoner av sola fra bilde tok 24 timer å digitalisere og kloden . Men stormer på sola kan gi verdensrommet begynte med Olav fylte flere av datidens harddisker . farlig stråling for astronauter og skade Kjeldseth-Moe . I dag er han profes- Bilde for bilde bygget de norske satellitter og annet elektronisk utstyr i sor emiritus ved Institutt for teoretisk solforskerne opp en database med bane . På bakken kan sterke solstormer astrofysikk ved Universitetet i Oslo . unike observasjoner av sola . Men slå ut strømnettet, med de samfunns- På 1970-tallet jobbet han i USA med det er bare mulig å gjøre cirka syv messige problemene det innebærer . solteleskopet som var ombord på den minutter med observasjoner for hver Derfor er forskningen på sola en viktig amerikanske romstasjonen Skylab . Da oppskyting med sonderakett . Derfor del av aktivitetene til de ulike rom- Kjeldseth-Moe kom tilbake til Norge, ønsket solforskerne seg lengre obser- organisasjonene . fortsatte forskningsgruppen hans å vasjoner . Da romfergen Challenger Norske forskere ligger helt i undersøke sola ved hjelp av sonde- skulle skytes opp med solteleskopet verdenstoppen når det gjelder sol- raketter som ble skutt opp i USA . HRTS (High Resolution Telescope and forskning . En nylig internasjonal På den tiden fantes det ikke digital- Spectrograph) i 1985, grep de norske evaluering ga det norske miljøet topp- kamera, så bildene fra sonderakettene forskerne sjansen . karakter . I seks år var nestlederen for måtte digitaliseres for hånd før de Gjennom sine kontakter i USA fikk SOHO fra Norge . Datasenteret til den kunne analyseres med datamaskin . Kjeldseth-Moe og professor Oddbjørn japanske solsatellitten Hinode, ligger Solforskerne bygget et eget instru- Engvold være med å styre soltelesko- ved Universitetet i Oslo . ment, et fotometer, spesielt for dette pet ombord i romfergen . Solforskerne Det var arven etter nordlysforsker formålet . Det scannet fotografiene fikk en uke med observasjoner av

28 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Dataene fra den japanske satellitten HINODE lagres og bearbeides på Blindern i Oslo. Foto: ESA .

sola, tatt på fotografisk film, som ble Romsenters nåværende direktør, bygget av gruppens fire ledere norske . I dag digitalisert og lagt til databasen på sensoren til kameraet på SOHO som leder Hagfors Haugan datasenteret for Blindern . Dette arbeidet gjorde at de måler solas intensitet . den japanske solsatellitten Hinode ved norske forskerne ble verdensledende – Vi plasserte oss i den spisse enden Universitetet i Oslo . på databehandling og analyse av sol- av satellitten, der dataene kom ut, Da boken med de første forsknings- observasjoner . dermed fikk vi lettere og hurtigere resultatene fra SOHO kom ut, var det tilgang på informasjonen og kunne ingen andre land som hadde flere for- solsatellitten soho presentere forskningsresultater raskt, fattere enn Norge . Bildene fra solsatel- Dermed var det naturlig at de norske sier Pål Brekke . – De første fire årene litten var spektakulære og populære . solforskerne ble spurt om råd og hadde vi også en mann stasjonert i Hver måned hadde SOHOs nettsider ekspertise da den europeiske solsatel- operasjonssenteret ved NASA Goddard mer enn 20 millioner treff . I dag er litten SOHO (Solar and Heliospheric Space Center utenfor Washington trafikken kommet opp i 60 millioner Observatory) skulle bygges på begyn- DC . Dermed fikk vi utført nøyaktig de treff per måned . nelsen av 1990-tallet . observasjonene som norske forskere – Med SOHO så vi vår nærmeste De norske solforskerne konstruerte ønsket seg . stjerne med helt nye øyne, og vi kom programmet som analyserte dataene fra I seks år var Brekke nestleder for nesten skremmende nær sola og de et av SOHOs instrumenter . Forsknings- SOHO-prosjektet ved kommandosen- voldsomme utbruddene fra overflaten . rådet bidro med 20 millioner kroner til teret i Washington . Etter to år ble en Det var umulig å ikke bli fascinert prosjektet . Også norsk industri leverte annen nordmann, Stein Vidar Hagfors av den voldsomme dynamikken og teknologi til SOHO for rundt 80 mil- Haugan, leder for koordineringen av hvordan sola hele tiden påvirker lioner kroner . Bo Andersen, Norsk av SOHO-observasjonene . Da var to vårt teknologibaserte samfunn, sier

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 29 Ladede partikler fra stormer på sola skaper nordlys i jordatmosfæren. Fotocollage: NASA . SOHO utfoldet, slik den ser ut når den flyr i bane rundt sola sammen med jorda. Illustrasjon: NASA/ESA

Brekke . For første gang så forskerne Hinode har tatt spektakulære nærbil- Kraftlinjer og telefonkabler, radarer, også tvers gjennom sola og kunne se der av sola, med fantastiske detaljer . mobiltelefon og GPS-kommunikasjon når store solflekker ble dannet på den kan enkelte steder bli slått helt ut . andre siden . å varsle det viktige romværet Skjer det, kan det ta lang tid og kreve Sola og solvinden, strømmen av par- store ressurser før alt er på fote igjen . solteleskopet hinode tikler som sola hele tiden sender ut, Derfor ønsker den europeiske Da den japanske romorganisasjonen strekker seg til de ytterste grensene av romorganisasjonen ESA å opprette et JAXA skulle bygge Hinode (Solar-B) solsystemet . Solvinden danner et eget eget program for varsling av været i rundt år 2000, ønsket de å få mest vær i rommet . Når sola har kraftige rommet . Med sin ekspertise innen sol- mulig data tilbake fra solsatellitten . utbrudd, gir det solstormer og dårlig forskning og nordlys, ønsker Norge å Fra Japan kunne de bare lese ned data romvær . bli det ledende nordiske landet i dette i fire av 15 satellittomløp hvert døgn . Solstormer har forårsaket brudd i programmet . Det kunne heldigvis Norge endre på . radiokommunikasjon, navigasjons- I dag er SOHO fortsatt den satellit- Ved hjelp av nedlastingsstasjonen systemer og strømbrudd med ujevne ten som best kan se inn i solas indre og SvalSat på Svalbard tas nå informasjo- mellomrom de siste 50 årene, men varsle solstormer . Men SOHO er nå så nen fra Hinode ned hele 15 ganger i ingenting har lignet på stormen som gammel at de fleste instrumentene er døgnet . Dataene lagres og bearbeides skjedde i september 1859 . Da eksplo- skrudd av . Solforskerne håper derfor i et eget datasenter, Hinode Science derte et monster av en solstorm . En at ESAs romværsprogram vil føre til Data Centre, på Blindern . Forskerne voldsom skur av ladede partikler ble en ny satellitt som skal holde godt øye som bruker dataene fra Hinode logger avfyrt mot jorda, og 15 timer senere med været på sola . seg på dette datasenteret . lyste himmelen opp i et fyrverkeri Skjer det, er det naturlig at verdens – Igjen har vi plassert oss i spissen av grønne, røde og fiolette nord- og sterkeste solforskningsgruppe ved av datastrømmen, der vi får mest og sørlys over hele planeten . Lyset ble Universitetet i Oslo blir en del av dette raskest vitenskapelig utbytte av det sett så langt sør som Karibia, Hawaii programmet, i nært samarbeid med vi investerer i solprosjektene, sier og Mellom-Amerika . Nettverket med andre miljøer i Norge som studerer Brekke . telegraflinjer ble slått ut på grunn av romvær ved Universitetet i Bergen, Da Hinode ble skutt opp i 2006, var det kraftige nordlyset . Tromsø og på Svalbard . den en av de mest avanserte solobser- Skulle en slik solstorm skje i dag, vil vasjonssatellittene i bane rundt jorda . vi bli langt hardere rammet enn i 1859 .

30 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR SOHO i flatpakket tilstand før den ble gjort klar til å skytes opp i rommet. Foto: ESA . Nordlyset sett fra romfergen i bane. Kilde: NASA

De norske nordlyspionerene

Først tidlig på 1900-tallet magnetfelt, ledes de ned mot polom- ladede partikler fra sola . Birkelands rådene . Her kolliderer de med ato- teori har holdt stikk den dag i dag . begynte forskerne å forstå mer i jordas atmosfære og det skaper For å bevise teorien sin, bygget den nordlyset. Norske forskere lysende bånd langs himmelen . Slik eksentriske forskeren en modell av oppstår nordlyset . jorda, som han så satte inn i en glass- var pionerer innen dette Solvinden og samspillet med jor- boks . Ved hjelp av elektrisitet laget arbeidet, og de norske nord- das atmosfære og magnetfelt danner Birkeland et magnetfelt rundt jordmo- et «romvær» rundt jorda, som kan dellen og undersøkte hva som skjedde lysforskerne er fortsatt påvirke elektronisk utstyr både i bane når han tilførte ladede partikler . De blant de fremste på sitt felt. og på jordas overflate . ladede partiklene ble fanget inn av den Flere andre planeter i solsystemet lille jordas magnetfelt og ledet ned mot Av Berit Ellingsen har også magnetfelt, og dermed også området rundt polene, akkurat som nordlys og sørlys . Det gjelder blant nordlyset gjør i virkeligheten . Nordlyset har vært kjent i århundrer annet Jupiter, Saturn, Neptun og Birkeland viste også at prosessen vil i kulturer over hele jorda, og teoriene Uranus . Enkelte av solsystemets store være identisk og foregå samtidig ved om hva nordlyset er har vært mange . måner, som Io, har også nordlys . begge polene . Den norske forskeren Sola sender hele tiden ut en enorm påpekte også eksistensen av solvin- strøm av ladede partikler som kalles birkeland viste hvordan nordlyset den, jordas magnetfelt og elektriske for solvinden . Solvinden når helt ut til oppstår strømmer i den øvre atmosfæren . solsystemets yttergrense og påvirker Det var den norske forskeren Kristian Disse strømmene kalles den dag i dag alle planetene . Birkeland (1867–1917) som endelig for birkelandstrømmer . Mye av Birke- Når de elektrisk ladede partiklene løste gåten om nordlyset . Han hadde lands forskning ble først bekreftet da i solvinden treffer jordas beskyttende en teori om at nordlyset skyldtes romalderen begynte, 60 år senere .

32 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Sørlys på Saturn, tatt av Nordlys og sørlys på Hubble. Kilde: Hubble/NASA Jupiter, tatt av Hubble- teleskopet. Kilde: Hubble/NASA

De norske nordlyspionerene

To andre nordmenn var også blant at satellitter kan gå der . Disse lagene er pionerene innenfor forskningen på lettest å undersøke ved hjelp av rakett . nordlys . Da Norges rakettskytefelt ble lagt til Nordlyset i gamle Lars Vegard (1880-1963) var den Andøya i 1962, var det blant annet for dager første forskeren som kartla fargene i å kunne skyte sonderaketter rett inn i nordlyset og hvordan de ulike fargene nordlyset . Gjennom årtusener har menneskene oppstår . I 2008 åpnet et nytt nordlysobser- undret seg over disse merkelige lysene Carl Størmer (1874-1937) var en av vatorium utenfor Longyearbyen på på himmelen i nord. Hundrevis av histo- assistentene til Birkeland og fortsatte Svalbard . Kjell Henriksen Observato- rier og teorier har prøvd å forklare dem. der han slapp . Størmer regnet ut at det riet har perfekte forhold for å studere I tidligere tider var folk flest redd for lysene. Mange nektet barna sine å leke finnes et belte rundt jorda hvor ladede nordlyset og fysikken i den midtre og ute under nordlys i frykt for at de skulle partikler blir reflektert mellom polene . øverste atmosfæren . bli drept. Størmer fant også ut at nordly- I 2011 ble det opprettet en egen Vikingene antok at nordlyset var set befant seg på 80-130 kilometers arbeidsgruppe for samarbeid med USA refleksjoner av døde jomfruer, og hvis høyde . I dag vet vi at nordlyset som innen nordlys- og atmosfæreforskning du vinket økte det takten på lysets regel finnes mellom 80-250 kilome- ved hjelp av raketter . Norge har alle- bevegelse. ters høyde . En sjelden gang kan det rede slike samarbeidsavtaler med den Samene kalte nordlyset for guovssa- oppstå i 500-800 kilometers høyde . tyske romorganisasjonen DRL og den has – lyset du kan høre. Eskimoene helt japanske romorganisasjonen JAXA . nord i Canada trodde nordlyset ble skapt av ånder som feiret at sola var borte. skyter raketter opp i nordlyset Norge er også med i den europeiske Disse åndene spilte fotball med hval Lagene i atmosfæren der nordlyset romorganisasjonen ESAs program om - rosskaller, og eskimoene kalte denne dannes ligger for høyt til at de kan romvær, Space Situational Awareness . leken for dødens dans. undersøkes med ballong og for lavt til

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 33 i nattenLaser

Lasere fra atmosfæreobservatoriet Alomar på Andøya. Foto: Andøya RakettskyTEFELT .

Det skytes ikke bare raketter opp fra Andøya. Fra 379 ladede partikler øverst i atmosfæren), jordas magnetfelt og nordlyset . Fra meters høyde på Ramnan-fjellet på Andøya lyser smaragd- Alomar gjøres også de bakkebaserte grønne laserstråler opp den arktiske nattehimmelen. De målingene som er nødvendige ved oppskytinger fra Andøya Rakettskyte- kommer fra atmosfæreobservatoriet Alomar, eller Arctic felt . Dataene fra Alomar brukes i noen Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research. tilfeller til å validere målinger fra satellitter . Av Berit Ellingsen Siden atmosfæreobservatoriet er en del av undervisningsopplegget til I den åttekantede bygningen forskes for atmosfæren, klima og miljø . Andøya Rakettskytefelt, får det hvert det på jordas atmosfære og de fysiske Observatoriet har seks ulike lidarer, år besøk av studenter, skoleelever og og kjemiske prosessene som foregår lasere som måler avstand og fart til lærere fra hele verden . der, fra bakken og opp til de aller partikler og gasser . Instrumentene ved Åtte forskningsinstitusjoner i Norge øverste luftlagene . Det gjelder for Alomar kan måle samtidig både verti- og internasjonalt har instrumenter ved eksempel drivhusgasser, aerosoler, kalt og horisontalt i atmosfæren . Alomar og bidrar til driften . Observa- skyer, ultrafiolett stråling, ozonlaget I tillegg til atmosfæren, forskes det toriet stod ferdig i 1994 og eies av og andre faktorer som har betydning også på ionosfæren (det vil si laget med Andøya Rakettskytefelt .

34 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR ASBJØRN SØREIDE

«Vi hadde tverrfaglige grupper og et internasjonalt miljø hvor kjærligheten til prosjektene og improvisasjon betydde alt. Vi benyttet oss av det vi fant og fikk god hjelp av det lokale samfunnet – som smeden på Bleik.» Asbjørn Søreide

Tidligere avdelingsingeniør ved Christian Michelsens Institutt og nær medarbeider av Odd Dahl. Foto: Trude Eng Jublende elever på European Space Camp på Andøya, en samling for rominteresserte elever fra hele verden. Foto: NAROM .

Unge rakettforskere på Andøya

Hvert år samles skoleelever, erfaring i å jobbe med rommet, og ikke til Akershus i sør, er med på rekrut- minst, møte med andre som deler den teringsprogrammet Fysikken i fokus . studenter og lærere på samme interessen . I tillegg holder flere Her får alle elever som velger fysikk Andøya Rakettskytefelt. professorer og romeksperter foredrag i komme til Andøya og få praktisk erfar- løpet av samlingen . ing i hva faget kan brukes til . Der får de bruke det unike Også finalistene i CanSat, en kon- Det hele startet på 1990-tallet . Da laboratoriet og instrumenter kurranse der elever ved videregående ønsket norske universiteter og høy- skoler bygger sin egen brusbokssatel- skoler å ta i bruk den unike rominfra- og være romforskere for litt, får skyte opp fra Andøya . I både strukturen på Andøya til å rekruttere noen dager. studentrakettprosjektet og nasjonalt flere studenter til realfagene . Til da studentsatellittprogram, får studenter hadde laboratoriene og instrumentene Av Berit Ellingsen ved norske universiteter og høyskoler på rakettskytefeltet kun vært forbeholdt skyte opp sine egne raketter og satel- forskere, og stod ubrukt i deler av året . European Space Camp er en samling litter . I tillegg kurses hvert år realfag- – Forskning viser at verdensrom- for rominteresserte elever ved videre- sinteresserte lærere fra hele Norden met er noe av det som barn og unge gående skoler fra hele verden . både på Andøya og rundt om i landet er mest nysgjerrige på, og dermed er Samlingen finner sted på Andøya gjennom egne programmer for videre- det viktig å bruke i rekrutteringen til Rakettskytefelt hver sommer . Her utdanning av lærere i grunnskolen og realfagene, sier Arne Hjalmar Hansen, bygger elevene sin egen rakett og videregående skole . leder for NAROM, Nasjonalt senter for instrumentene som skal ombord . Oppholdet på rakettskytefeltet romrelatert opplæring . Deretter er de med på å skyte opp skal interessere og inspirere til å – Det er også en spennende måte å raketten og analysere dataene, som ekte velge realfag og romforskning . 13 demonstrere anvendelsen av realfa- romforskere . Samlingen gir praktisk videregående skoler, fra Troms i nord gene på .

36 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Verdens- leder i satellittkommunikasjon

Overføring av tv, radio, internett og telefoni er blant de mest kommersielle av aktivitetene som foregår i rommet, og konkurransen er knallhard. Norske bedrifter er langt fremme.

Av Berit Ellingsen

Nordmenn er eksperter på satellittkommunikasjon til sjøs. Her er en installasjon av systemet SEVSAT fra Ship Equip i Ålesund, installert om bord i UECC båten Auto Sun. Foto: ShipEquip Telenors teleport i Nittedal kommuniserer med satellitter for både radio, TV, telefoni og data. Dette er Nordens stør- ste jordstasjon og har over 50 antenner. Foto: Telenor Satellite Broadcasting .

Uten satellitter til å overføre tv, radio, telefon og internett, hadde samfunnet vårt sett ganske annerledes ut . En eneste kommunikasjonssatellitt kan overføre flere hundre tv- og radio- kanaler og enorme mengder data . I tillegg dekker den et stort område og kan potensielt nå frem til millioner av mennesker . Derfor er satellittkommunikasjon en av de mest kommersielle aktivitetene som foregår i rommet . Bedrifter verden over konkurrerer knallhardt om å levere de beste og mest lønn- somme tjenestene og teknologi innen feltet . Norske bedrifter hevder seg bra i denne konkurransen .

mer verdt enn sin egen vekt i gull Summen for å bygge og skyte opp en kommunikasjonssatellitt er svimlende høy . Bedrifter som ønsker seg sin egen satellitt trenger både en sterk vilje til å investere og en solid tro på at markedet vil holde seg . -En kommunikasjonssatellitt veier gjerne flere tonn, men kan være mer verdt enn sin egen vekt i gull, sier Rune Sandbakken, seksjonssjef for satellittkommunikasjon ved Norsk Romsenter . Satellitter er så ekstremt dyre fordi det er mange arbeidskrevende opp- satellitt . I 2011 omsatte de satellit- satellittstasjon etablert på Isfjord gaver forbundet med integrasjon og tjenester for mer enn 1 milliard kroner Radio på Svalbard . testing av satellitter . I tillegg er oppsky- og formidlet nær 700 tv-kanaler fra Ti år senere ble kringkastings- tingen også svært kostbar . Men når en «1 grad vest», som posisjonen deres satellitten Tele-X skutt opp . Den satellitt først har kommet seg trygt opp ute i geostasjonær bane heter . overførte tv- og radiosignaler for NRK i bane, kan den jobbe der i opp til 15 år Det begynte med kringkasting til til Nordsjøen og Svalbard, og var et og tjene inn sin egen verdi flere ganger . Nordsjøen og Svalbard på 1970-tallet . samarbeidsprosjekt mellom Norge og Telenor, eller Televerket som det het Sverige . I 1992 kjøpte Televerket sin begynte med kringkasting til den gang, så tidlig nytten av satellit- første satellitt . Den ble døpt Thor-1 og nordsjøen og svalbard ter og gjorde de første testsendingene kringkastet tv og radio til Nord-Europa Telenor er en av verdens største med kommunikasjonssatellitt til i 11 år . Telenor leide også kapasitet på aktører på kringkastingstjenester via Svalbard . I 1979 ble en permanent andre satellitter .

38 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR – På 1990-tallet vokste markedet for 1997 . Thor-2 hadde større kapasitet og infrastruktur til satellittene sine, i satellittkommunikasjon og satellitt- enn Thor-1 og dekket både Nord- stedet for å benytte utenlandsk kom- kringkasting sterkt, og Telenor så Europa og Sentral-Europa . petanse . Men det skulle gå nesten ti år muligheten for å skaffe seg sin egen Allerede før Thor-2 var skutt til deres neste satellitt . satellitt som de kunne bygge fra opp i bane, skjønte Telenor at de Fra 12 til 15 år etter at en satellitt bunnen av og spesifisere etter sine trengte enda en satellitt for å dekke er kommet opp i bane er drivstoffet behov, sier Sandbakken . markedet for telekommunikasjon, som er nødvendig for å kontrollere Telenor bestilte en satellitt med som fortsatt vokste raskt . Den neste satellitten brukt opp, og det er på tide oppskyting fra det amerikanske fir- satellitten, Thor-3, ble bygget på å skaffe seg en ny . Derfor ble Thor-5 maet som senere ble til Boeing . Satel- rekordtid på knappe 12 måneder, skutt opp i februar 2008 . Den aller litten fikk navnet Thor-2 og ble skutt og skutt opp . nyeste satellitten i Telenors flåte er opp fra Cape Canaveral i Florida i Telenor etablerte også norsk drift Thor-6, som blant annet formidler

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 39 Dekningsområdet til Thor 6 i Norden. Illustrasjon: Telenor Satellite Broadcasting .

den første tv-kanalen med 3D-sendin- ble verdens største leverandør av glo- For eksempel ligger hele forsknings- ger i Norge . bale mobile kommunikasjonstjenester og utviklingsavdelingen til det inter- via satellittsystemet Inmarsat . Men nasjonale konsernet STM på Lysaker . knivskarp internasjonal i 2007 ble Telenor Satellite Services STM Norway er etablert på basis av konkurranse kjøpt opp av et fransk selskap og fikk NERA Satcoms utvikling av terminaler Telenors avdeling for satellittkom- navnet Vizada . Det eies dag av rom- for satellittkommunikasjon . STM leve- munikasjon, Telenor Satellite Services, bedriften EADS Astrium . rer hvert år mellom 12 og utviklet også andre kommunikasjons- Et annet norsk firma, Ship Equip 15 000 slike terminaler . tjenester i tillegg til kringkasting . De i Ålesund, vokste seg store ved å tilby Kompetansen i NERA Satcom har satellittkommunikasjon til skip . De også blitt videreført i andre selskaper ble kjøpt opp av Inmarsat, men holder som Jotron Satcom som lager styrbare fortsatt til i Ålesund, samt Singapore antenner for maritim satellittkom- og Houston . munikasjon (nå en del av Jotron) og – Også når det gjelder utstyr til Kongsberg Defence Communications . bakkestasjoner og annen teknologi for Den norske bedriften Kongsberg Nor- kommunikasjonssatellitter, har norske space har lenge utviklet teknologi til bedrifter utviklet spisskompetanse på forskningssatellitter . Etter mange års internasjonalt nivå, sier Sandbakken . leveranser har firmaet fått innpass i det NERA Satcom begynte å lage anten- konservative markedet for teknologi ner og terminaler for satellittkom- til kommersielle satellitter . I dag har munikasjon . De var langt fremme på Kongsberg Norspace levert komponen- feltet, og på det meste hadde bedriften ter til mer enn 150 satellitter bygget kontorer i 26 land . Firmaet ble kjøpt over hele verden . Bedriften har også opp av utenlandske aktører og virk- vunnet en kontrakt på å levere tekno- somheten i Norge lagt ned, men kunn- logi til satellittene i Galileo-systemet, skapen og erfaringen som ble bygget Europas nye navigasjonssystem, til en En mobil sendestasjon som dette kan ofte sees under spesielle arrangementer eller opp i Norge ga grobunn til mange verdi av mer enn 170 millioner kroner . hendelser. Foto: ESA . mindre bedrifter, sier Sandbakken .

40 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Nick Knudzon

«Første gang jeg hørte om satellittkommunikasjon var i oktober 1958 i Washington. Den gangen ble romvirksomhet møtt med skepsis fordi det var dyrt uten at det tilsynelatende ga resultater.» Nic Knudtzon

Tidligere forskningsdirektør i Televerkets forskningsinstitutt. Foto: Trude Eng En av satellittene i det europeiske navigasjonssystemet Galileo. Illustrasjon: ESA

Livsviktig satellittnavigasjon

Å finne rett vei er viktig for transport, handel og mottok fra fiskebåten . Tre personer kom ikke til rette, men en ble funnet i kommunikasjon. Satellitter hjelper oss med den viktige live i sjøen . navigasjonen. Noen ganger står det til og med om livet. Hvert år får hovedredningssentra- lene i Norge inn rundt 1200 deteksjo- ner av nødpeilesendere fra norsk og Av Berit Ellingsen Onsdag 25 . januar 2012 fikk hovedred- internasjonalt farvann . I tillegg mottar ningssentralen inn et nødsignal fra hovedredningssentralen på Sola cirka den islandske fiskebåten Hallgrimur . 400 alarmer via Inmarsat-satelittsys- Båten befant seg rundt 270 kilometer temet . nordvest for Stad, i storm med orkan – De fleste av disse deteksjonene i kastene . Nødpeilesenderen ombord er utilsiktete alarmer, men vi sjekker var av typen som blir aktivert når den alle henvendelsene vi får, sier Stein kommer i vann . Det var det eneste Solberg, redningsinspektør ved nødsignalet som redningssentralen hovedredningssentralen på Sola .

42 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Fakta om Galileo

• Galileo er et europeisk satellittnavigasjonssystem som vil angi nøyaktig posisjon og tid. Anvendelsene vil være mange og omfatte mye mer enn bare transport og trafikk. • Galileo vil gi Europa et eget og uavhengig satellittnavigasjonssystem som kan brukes sammen med andre satellittnavigasjonssystemer. • Med Galileo vil nøyaktigheten øke fra dagens 5-20 meter med GPS, til ned mot 1-3 meter ved bruk av Galileo og GPS sammen. Galileo vil også gi bedre dekning av signaler og bedre tilgjen- gelighet enn GPS-systemet alene. • Galileo-satellittene utvikles av den europeiske romorganisasjonen ESA, men skal driftes av EU. • Når Galileo er helt ferdig, vil det bestå av rundt 30 satellitter og ha bakkestasjoner over hele verden, inkludert på Jan Mayen, Svalbard og i Antarktis. • Galileo vil ha stor betydning for Norge på flere områder, men særlig i forbindelse med fiskeri, sjøtransport, ressursforvalting, kartlegging og anleggsvirksomhet. • Norge er med i Galileo-samarbeidet. Norske bedrifter har fått flere kontrakter på å levere teknologi og bakkestasjoner til Galileo. • Galileo er et av EUs største industri- Livsviktig prosjekter noensinne og omfatter bedrifter og selskaper over hele Europa. • De første satellittene i Galileo- systemet, testsatellittene Giove-A og Giove-B, ble skutt opp i henholdsvis satellittnavigasjon 2005 og 2008.

Alle kommersielle fartøy og fly har annen satellittkommunikasjon, gjør det ha en såkalt retur-link, som gjør det en nødpeilesender ombord . De mest mye lettere for oss å finne posisjonen til mulig å kommunisere elektronisk moderne nødpeilesenderne har GPS- de som har problemer, og for å oppnå med nødpeilesenderne og få mer mottaker og sender posisjonen sin via kontakt med dem for å gjøre rednings- informasjon om statusen til fartøyet satellitt til bakkestasjoner på land . arbeidet mer effektivt, sier Solberg . eller personen som trenger hjelp . Noen sendere aktiveres automatisk Fremtidens nødpeilesendere vil gi Linken kan også sende melding tilbake når de kommer i vann, som ved et enda bedre informasjon om den som til nødpeilesenderen om at signalet er havari . Eldre nødpeilesendere sender trenger hjelp, og enda mer nøyaktig mottatt og at hjelp er på vei . normalt et analogt radiosignal, som posisjon . I neste generasjon naviga- satellitter og bakkestasjoner finner sjonssatellitter skal det være motta- trenger god kommunikasjon og den omtrentlige posisjon til . Det fin- kere, slik at de kan finne posisjonen til sporing nes også små nødpeilesendere som nødsignaler helt nøyaktig . Det gjelder Også andre typer satellitter enn navi- man kan ha på seg (Personal Locator også satellittene i det nye europeiske gasjonssatellitter er med på å redde Beacon) . navigasjonssystemet Galileo . liv . Kommunikasjon ved hjelp av – De moderne nødpeilesenderne, og I tillegg vil Galileo-satellittene satellitt med skip som er i nød letter

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 43 Satellittene i det europeiske navigasjonssystemet Galileo. Illustrasjon: ESA

Satellitter spiller en viktig rolle i redningsaksjoner til sjøs. Olje- og gassindustrien er bare en av de mange Foto: Terje Olsen / 330-skvadronen / SCANPIX sektorene som er avhengig av nøyaktig posisjonering ved hjelp av navigasjonssatellitter. Foto: Statoil / Anette Westgard

redningsarbeidet betraktelig . Ofte navigasjonssatellitter og neste genera- viktig for maritime aktiviteter, som blir krise-beredskap ikke satt i gang sjon nødsignalsystemer vil gjøre det vi i Norge har mye av . Langt til havs ombord før det er for sent, men når enda lettere og raskere å få hjelp enn i og i polare områder finnes det ikke redningssentralen får kontakt, kan de dag . andre landemerker som det er mulig å gi råd om hva som må gjøres før hjel- – Blir fremtidens systemer for å navigere og posisjonere etter . Der blir pen når frem . sende ut nødsignaler godt integrert i navigasjon ved hjelp av satellitt spesi- Redningssentralen bruker også de kommunikasjonssystemene som vi elt viktig . systemer som sporer skipstrafikken, benytter til vanlig, slik at de er enkle Olje- og gassindustrien tok tidlig i som AISSat-1, for å finne ut hvilke skip og intuitive å bruke i nødsituasjoner, bruk satellittnavigasjon i Nordsjøen . som er i området de har fanget opp vil vi ha kommet over enda en terskel Posisjoneringen ble enda mer nøyaktig nødsignal fra . for raskere og mer effektiv hjelp, sier ved å bruke korreksjoner fra referanse- – Deretter ber vi disse skipene om Solberg . stasjoner i kjente posisjoner . Norge tok å gå til assistanse, det skjer jevnlig, I 2011 fikk hovedredningssentralen tidlig i bruk slik differensiell GPS . for på sjøen er det de andre skipene på Sola en pris for sitt foregangsarbeid Olje- og gasselskapene kartlegger og i området som er nærmeste ressurs, innen redning . Prisen ble gitt av Inter- overvåker havbunnen og ressurser som sier Solberg . national Maritime Organization, FNs ligger under havbunnen . For all slik organisasjon for sikkerhet til havs . virksomhet trengs det nøyaktig posisjo- raskere og lettere å få hjelp nering fra navigasjonssatellitter . i fremtiden spesielt viktig for maritime og I tillegg brukes satellittnavigasjon i I fremtiden vil kanskje alle fartøy offshore-aktiviteter andre operasjoner offshore, for eksem- kunne kommunisere med rednings- Som de fleste andre land bruker Norge pel ved boring, når store flytende sentralen som datamaskiner i et nett- satellittnavigasjon til transport og plattformer skal ankre opp, ved dyk- verk . Solberg tror i hvert fall at nye handel . Satellittnavigasjon er spesielt keroperasjoner, og når forsyningsskip

44 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Med mer aktivitet i nordområdene vil behovet for god dekning av satellittnavigasjon øke. Dette er boreriggen Aker Barents i Barentshavet. Foto: Statoil / Harald Pettersen

og tankskip skal legge til eller operere dersom ytelsen ikke er tilfreds- jordobservasjon, kommunikasjon, nær oljeinstallasjonene . stillende . transport, og for å forvalte våre res- Galileo-systemet vil også kunne surser . Satellittnavigasjon spiller en et europeisk system for brukes på mange områder som ikke stor rolle i dette . satellittnavigasjon har med transport eller trafikk å gjøre . I tidligere planer for Galileo lå det I dag brukes det amerikanske GPS- Galileo-satellittene er utstyrt med an til at ytelsen ikke ville bli like god systemet og det russiske Glonass- svært nøyaktige atomklokker og kan på nordlige breddegrader . En norsk systemet for navigasjon ved hjelp av dermed angi både posisjon og tid, med simulering av ulike satellittbaner viste satellitt . Det europeiske satellitt- ekstremt høy nøyaktighet . at en annen plassering ville gi mye navigasjonssystemet Galileo skal i Det er nyttig for blant annet styrings- bedre dekning i nord og samtidig være gang rundt 2015 . og kontrollsystemer innen kraft- en fordel for brukere andre steder . – Til sammen vil Galileo og GPS gi industrien, for internett og digital Norge fikk gjennomslag for sitt syn og både større nøyaktighet, bedre tilgjen- kommunikasjon, for kringkasting, og denne løsningen blir nå realisert . gelighet og bedre dekning, sier Steinar for tidsstempling av finansielle trans- Norge bidrar også med strategisk Thomsen, seksjonssjef for satellitt- aksjoner . I det høyteknologiske sam- viktige områder for bakkestasjoner på navigasjon ved Norsk Romsenter . funnet er anvendelsene for supernøy- Svalbard, Jan Mayen og i Antarktis . Dette er viktig for mange brukere . aktig steds- og tidsangivelse mange . – Med økt aktivitet i nordområdene I tillegg vil anvendelser som krever og i Antarktis er det ingen tvil om at ekstremt høy nøyaktighet og pålitelig- norge og galileo navigasjonssatellittene vil bli svært het, som for eksempel for fly og heli- På grunn av vår langstrakte kyst, store nyttige for Norge, sier Thomsen . koptre, kunne bruke både GPS og havområder og krevende klima, er Galileo samtidig . Slike anvendelser bruk av satellitter spesielt nyttig for må ha evne til å varsle brukeren Norge . Vi bruker dem blant annet til

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 45 Norges øye i rommet

Den norske satellitten Med sin langstrakte kyst og store på et elektronisk kart eller en radar- havområder har Norge behov for å skjerm AISSat-1 ble skutt opp i lav holde øye med skipstrafikken på en AIS-meldingene brukes av blant jordbane i juli 2010. Derfra enkel og oversiktlig måte . Det gjøres annet Kystverket, Fiskeridirektora- ved hjelp av AIS, eller Automatic tet og Kystvakten til å holde øye med holder den lille satellitten øye Identification System, et internasjo- skipstrafikken, fiskeriressurser, og med skipstrafikken i norske nalt antikollisjonssystem som alle grenser til havs, samt til å identifisere fartøy over 300 bruttotonn er pålagt og kontakte skip som er i nød . farvann. Det kommer godt å bruke . med i ressursovervåking, AIS-systemet ombord sender ut en satellitt for norske behov data om fartøyets identitet, posisjon, Norge og andre kyststater har base- sikkerhet og redningsaksjoner. kurs og fart . Det inkluderer også mel- stasjoner for mottak av AIS-meldinger dinger fra omkringliggende fartøy . langs kysten, men disse basestasjo- Av Berit Ellingsen Skipstrafikken kan dermed plottes nene når bare fra 30 til 40 nautiske

46 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR AISSat-1 under montering på den indiske bæreraketten PSLV før oppskyting. Foto: Space Flight Norges øye Laboratory/UTIAS . i rommet

AISSat-1 går i bane fra pol til pol i 600 kilometers høyde. Illustrasjon: FFI / NASA / Norsk Romsenter / nyhetsgRAFIKK .No .

mil ut fra kysten . En AIS-mottaker En kanadisk satellittplattform Satellite Services nedlesingsstasjon på ombord i en satellitt øker dekningen ble spesialtilpasset av universitetet i Svalbard . betraktelig . Stor høyde gir lang rekke- Toronto for å kunne bære den norske Brukerne av den lille norske satel- vidde, og satellitten kan derfor obser- AIS-mottakeren . AISSat-1 er et sam- litten er svært fornøyd med resultatet . vere over store havområder . Derfor arbeidsprosjekt mellom Kystverket, – AISSat-1 har vært en liten revolusjon bestemte Norge seg for å bygge AIS- Forsvarets forskningsinstitutt, Norsk for oss i overvåkingen av havområdene satellitten AISSat-1 . Romsenter og Kongsberg Seatex . generelt . Vi har fått vite veldig mye AISSat-1 er en nanosatellitt og Satellitten er finansiert av Nærings- mer om skipsruter og fått langt flere måler 20 x 20 x 20 centimeter . Den og handelsdepartementet og eies av trafikkdata, sier sjøsikkerhetsdirektør er formet som en kube og veier bare 6 Norsk Romsenter . Totalkostnaden Arve Dimmen i Kystverket kilo . Den lille satellitten ble skutt opp for satellitten var rundt 30 millioner For Dimmen og kollegene hans i lav jordbane fra India 11 . juli 2010 . kroner . Levetiden til AISSat-1 er antatt har AISSat-1 absolutt innfridd Satellitten går nå i bane fra pol til pol i å være opp til tre år . Kommunikasjo- forventningene . Kystverket bruker rundt 600 kilometers høyde . nen med AISSat-1 går via Kongsberg data fra satellitten til å holde øye

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 47 med både norske og internasjonale møter andre skip for mulig omlasting av – Når skip vet at vi kan følge deres farvann . fangst, eller legger til ved land . Deretter aktiviteter og bevegelser, begrenser Også Per Wangensten ved Fiskeri- kan vi kontrollere at disse bevegelsene det mulighetene for å drive ulovlig direktoratet er fornøyd med det stemmer med loggbøker, fangstdag- fiske, sier Wangensten . AISSat-1 presterer . bøker, landingsopplysninger og annen – AISSat-1 er helt klart et vesent- dokumentasjon, sier Wangensten . trår til ved oljeutslipp og lig verktøy for oss, sier Wangensten . Det er ikke lite fisk det er snakk katastrofer Ved hjelp av satellitten er det mulig om . Fiskeridirektoratet har tidligere AISSat-1 har også vært med på å opp- å se bevegelsene til omtrent samtlige beregnet at overfiske bare på torsk klare oljeutslipp . Den 6 . april 2011 viste større skip i norske farvann, spore i Barentshavet er på mellom 20 000 bilder fra en radarsatellitt at det lå en aktiviteten til fartøyene og undersøke og 100 000 tonn årlig . I tillegg til å gi 34 kilometer lang oljestripe 80 nau- om de driver ulovlig fiske . bedre oversikt over fiskeriressursene, tiske mil nord for Finnmarkskysten . – Vi ser på skipets hastighet, hvil- har satellittovervåkingen også en pre- Ved bruk av informasjon fra AIS- ket område det befinner seg i, om det ventiv virkning . mottakere langs kysten og AISSat-1,

48 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Over: AISSat-1 under bygging i Canada. Foto: FFI .

Til venstre: Norsk Romsenters Bjørn Ottar Elseth (t.v.) overrekkes en modell av AISSat-1 av FFIs Bjørn T. Narheim. Foto: Norsk RoMSENTER .

skipstrafikken rundt Svalbard og gjøre spesialtilpasset norske forhold, sa statistikk over dette . Slik statistikk nærings- og handelsminister Trond vil nok bli mer og mer viktig i årene Giske om AISSat-1 i 2010 . fremover når flere skip ferdes i Arktis . I tillegg har Norge en AIS-mottaker, aissat-2 NORAIS, på den internasjonale rom- Med AISSat-1 og NORAIS-instrumentet stasjonen . Den går i lavere bane enn på romstasjonen, er Norge en pilot- AISSat-1, og kan derfor analysere nasjon innen sporing av skipstrafikk tettere trafikkerte områder . Siden fra rommet . AISSat-1 har vært så nyt- romstasjonen ikke passerer nordom- tig og fungert så godt at en oppfølger rådene og Arktis slik som AISSat-1 gjør, er på vei . AISSat-2 vil ha akkurat de har de to AIS-instrumentene i rommet samme instrumentene som AISSat-1, kunne Kystverkets sjøtrafikksentral i ulike dekningsområder . og bidra til mer hyppig sporing av AIS- Vardø fastslå hvilket skip som hadde signaler . To satellitter i bane er også vært i det aktuelle området og opp- internasjonal oppmerksomhet et mer robust system om det oppstår klare forholdet . Utslippet skyldtes en AISSat-1 har vakt oppmerksomhet kraftige solstormer som kan slå ut feil ved pumpesystemet i en reketråler . internasjonalt . Den europeiske rom- elektronikk . I tillegg ga AISSat-1 assistanse med organisasjonen ESA har engasjert FFI Hovedinstrumentet i AISSat-2 å spore skip i havet rundt det katastro- og norsk industri i en studie om en bygges av Kongsberg Seatex under ferammete området etter jordskjelvet i AIS-satellittløsning for hele Europa . prosjektledelse av Forsvarets forsk- Japan i mars 2011 . Også Canada og USA er interessert i ningsinstitutt på oppdrag fra Norsk Kystverket har også publisert kart AIS ved hjelp av satellitt . Romsenter . En tredje satellitt er under over trafikktettheten av skip rundt – Satellitten er et eksempel på hvor- planlegging . Den vil ha nye instru- Svalbard basert på data fra AISSat-1 i dan langsiktig satsing på norske kom- menter og være neste generasjons prosjektet BarentsWatch . Det er første petansemiljøer leder til gode, inno- AIS-satellitt . gang det har vært mulig å kartlegge vative og høyteknologiske løsninger

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 49 Her skimtes antennene til den norske stasjonen TrollSat i Dronning Maud Land på Antarktisk. Foto: KSAT . På toppen av verden

Norge har stasjoner for nedlesing av data fra satellitt både på Svalbard og i Antarktis. Den geografiske plasseringen har gitt disse bakkestasjonene stor suksess.

Av Berit Ellingsen

De to stasjonene for nedlesing av satellitteiere veldig bevisste på hva polarbanesatellitter hvert 50 . minutt . satellittdata ligger på noen av verdens de ønsker . Det klarer vi å oppfylle Det gir ferskere data og hyppigere kaldeste og mest ugjestmilde steder . både på en kostnadseffektiv måte og oppdateringer av hvordan satellitten Bakkestasjonen SvalSat ligger på Pla- med teknisk gode løsninger, sier Rolf har det . tåfjellet som ruver over Longyearbyen Skatteboe, daglig leder for Kongsberg på Svalbard, mens bakkestasjonen Satellite Services (KSAT) som driver både forsknings- og operasjonelle TrollSat ligger på 1500 meters høyde i bakkestasjonene SvalSat og TrollSat . satellitter Dronning Maud Land i Antarktis . Som regel ønsker satellitteiere å I dag bruker mellom 60 og 70 ulike Begge steder er det så kaldt at satel- kommunisere med satellittene og lese satellitter SvalSat . Hele 10 000 ganger littantennene må stå inne i plastikk- ned data fra dem så ofte som mulig . i måneden kommuniserer bakkesta- domer, og anleggene trenger mindre Men satellitter som går i bane over sjonen med satellitter . Det gjør SvalSat kjøleanlegg enn andre bakkestasjoner . polene er ofte på feil side av jorda i til verdens travleste bakkestasjon . Det er målt vind opp mot to ganger forhold til bakkestasjoner på sørlige Både satellitter i operasjonell orkan styrke . Men det er nettopp den eller midlere breddegrader, siden tjeneste, som værsatellitter, samt geografiske plasseringen, på hver sin jorda hele tiden snurrer under satel- forskningssatellitter, som tyngdefelts- ende av verden, som gjør disse bakke- litten . En bakkestasjon i Arktis eller måleren GOCE og ismåleren CryoSat, stasjonene så nyttige . Antarktis derimot, kan ha kontakt sender sine data ned til SvalSat . Fra med satellitten hver eneste gang den Svalbard går dataene til KSAT i Tromsø oftere kontakt med satellittene passerer over polområdet . Det gir mye for videre behandling eller sendes rett Det har ikke vært vanskelig å over- mer effektiv kommunikasjon . til satellitteierne . bevise satellitteiere og romorgani- En bakkestasjon i Arktis eller De norske bakkestasjonene vil bare sasjoner om fordelene til SvalSat og Antarktis kan «snakke» med satel- bli enda viktigere . Satellittene i det TrollSat . litter i polar bane cirka hvert 100 . europeiske navigasjonssystemet Galileo – Siden satellitter er kostbare minutt . Kombinasjonen av SvalSat skal ha SvalSat som hovednedlesings- og langsiktige investeringer, er og TrollSat, gjør det mulig å kontakte stasjon . Dataene fra alle seks satellittene

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 51 Satellittstasjonen SvalSat ligger på Platåfjellet utenfor Longyearbyen på Svalbard. Foto: KSAT .

i Sentinel-serien, Europas nye satellitter Norsk Romsenter drev bakkestasjo- ingen ringere enn statsminister Jens for miljø og samfunnssikkerhet, vil også nen på Svalbard, samt i Tromsø, frem til Stoltenberg . leses ned på Svalbard . 2000 . Da ble det etablert et selskap som Den teknologiske infrastrukturen skulle ta seg av satellittvirksomheten i til bakkestasjonene har også kom- lenge ettertraktet beliggenhet Norge, og det ble forløperen til Kongs- met lokalbefolkningen på Svalbard og Allerede på slutten av 1960-tallet ble berg Satellite Services . Halvparten av forskerne i Antarktis til gode . Fiberen det etablert en bakkestasjon på Sval- selskapet ble så solgt til Kongsberg- som sørger for at data kan overføres bard, men den ble lagt ned da det gruppen i 2002 . I begynnelsen hadde fra SvalSat til Norge i høy hastighet, gir europeiske satellittprogrammet som KSAT 40 ansatte, i dag teller de 130 . hele Svalbard god internettforbindelse . stasjonen var en del av, ble avsluttet . – Flere av dem som var med fra Når dataene fra TrollSat blir overført Flere satellitteiere og romorgani- begynnelsen av, er fortsatt hos oss, for via Telenors kommende satellitt Thor-7, sasjoner ønsket å bruke Svalbard på satellittvirksomhet er langsiktig virk- vil det gi raskt og stabilt bredbånd til grunn av de geografiske fortrinnene . somhet og kontinuitet er viktig, sier Antarktis . I 1995 ville Eumetsat, den europeiske Skatteboe . I dag jobber rundt 25 ansatte fast organisasjonen for bruk av værsatel- ved SvalSat . Norsk Polarinstitutt har litter, bygge en bakkestasjon på Sval- del av en lang polartradisjon åtte ansatte ved forskningsstasjonen bard . Også NASA hadde behov for Antarktis er et av verdens minst til- Troll som TrollSat er en del av . nedlesningstjenester for en serie med gjengelige strøk å bygge på, men Troll- – Norge er en polarnasjon, det har jordobservasjonssatellitter i polar Sat ble etablert gjennom et godt sam- ikke vært problemer med å finne folk bane . Den amerikanske romorgani- arbeid med Norsk Polarinstitutt, etter som vil jobbe på satellittstasjonene sasjonen inngikk et samarbeid med at det ble bestemt at Norge skulle ha en på Svalbard eller i Antarktis, avslutter Norsk Romsenter om å etablere en permanent tilstedeværelse i Antarktis . Skatteboe . bakkestasjon på Svalbard . I januar 2008 ble TrollSat åpnet av

52 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Anders Omholt

«Inntrykket mitt var at Andøya Rakettskytefelt ble foretrukket av internasjonale forskere fordi alt var enklere der oppe – mindre papirer og byråkrati.» Anders Omholt

Tidligere professor ved Universitetet i Oslo, forskningssjef i Norges Industriforbund og direktør i Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd. Foto: Trude Eng Til Mars på Svalbard Hver sommer tester AMASE utstyr og forskning som skal til Svalbards barske klima og mektige natur gir også helt unike opplevelser Mars på Svalbard. Det hele begynte med et forskningsskip for de rundt 30 forskerne som er med og en merkelig meteoritt. på AMASE hvert år . Det legger grunn- laget for teambygging og samarbeid Av Berit Ellingsen Siden 2003 har AMASE, Arctic Mars på tvers av faglige disipliner og lande- Analog Svalbard Expedition, prøvd grenser, noe som er en stor fordel ut utstyr, teknologi og forsknings- innen moderne romforskning . metoder som skal til Mars . Forskere fra både NASA og ESA er med på en mystisk meteoritt fra mars ekspedisjonene, som foregår i et av de Det hele begynte med at Hans miljøene på jorda som er aller mest Amundsen fikk sommerjobb som likt vår røde naboplanet . feltassistent i geologi på Svalbard AMASE har blant annet testet et og dro med Norsk Polarinstitutts røntgenapparat og en kjemisensor for forskningsskip Lance på jomfruturen organiske molekyler til NASAs Mars- fra Bodø til øygruppen i Arktis i 1981 . rover Curiosity, samt en norsk radar -Jeg fikk «polarfeber», ble helt for- som kan se ned i jordsmonnet og som tapt i friheten og den rå naturen på skal sitte på den europeiske Mars- Svalbard og holdt ikke ut tanken på roveren ExoMars . ikke å komme dit mer, sier Amundsen .

54 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Panoramabilde av Sverrefjell- vulkanen på Svalbard. Foto: Kjell Ove Storvik/AMASE

Til Mars på Svalbard Dermed ble det studier i geologi, flere vitenskapelig debatt rundt ALH84001 . Kontakten med forskerne ved forskningsturer til Svalbard og dok- Hvordan oppstod de merkelige mine- NASA, og ønsket om å dra tilbake til torgrad på vulkanene i Bokkfjorden ralene i Mars-meteoritten? Fantes det Svalbard, gjorde at Amundsen star- nord i øygruppen . Etter studiene gikk liknende mineraler noe sted på jorda? tet bedriften Earth and Planetary Amundsen inn i oljeindustrien . Så, i 1997, fikk Amundsen en Exploration Services i 1999 . Ved hjelp -Da fikk jeg ikke noe utløp for epost fra NASA som sa at en av av støtte fra blant annet Norsk Rom- polarfeberen min, og det likte jeg hans artikler om geologien rundt senter og Universitetet i Oslo, leide dårlig, sier Amundsen . Men hjelp var Sverrefjell-vulkanen på Svalbard han isbryteren Polarsyssel, og solgte på vei, fra vår røde naboplanet . beskrev liknende mineraler som var i plasser til NASA og andre forsknings- I 1996 oppdaget forskere ved NASA meteoritten fra Mars . NASA-forskerne institusjoner for å studere den Mars- at en meteoritt ved navn ALH84001 spurte om de kunne få se på prøvene liknende geologien på Svalbard . stammet fra Mars, det er den aller som Amundsen hadde fra området Den første AMASE-ekspedisjonen første meteoritten fra vår røde nabo- og om han var interessert i å delta i gikk av stabelen sommeren 2003 . planet som har blitt funnet på jorda . studier på Mars-meteoritter . Amundsen møtte en fargerik gjeng på Meteoritten inneholdt uvanlige kar- -Jeg trodde først det var en spøk, 16 personer i Longyearbyen, så gikk bonatmineraler, som noen forskere men sjekket rundt og sendte så bilder turen til Bokkfjorden . Det ble en mildt mente var bevis på at der fantes liv og prøver til NASA, sier Amundsen . sagt minneverdig ferd . på Mars . Etter at en medielekkasje Det førte til at han ble invitert til rom- -Vi hadde et fantastisk vær, 20 førte til en omstridt pressekonferanse organisasjonen for å holde foredrag og grader i skyggen, skyfritt, vindstille hos NASA, begynte en omfattende presentere forskningen sin . og midnattssol, deltakerne ble helt

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 55 Hvert år poserer deltakerne på AMASE som «Men In Black». Tittelen er hentet fra en film om hemmelige agenter som holder oppsyn med utenomjordisk liv på besøk på jorden. Foto: AMASE

Testing av FFIs georadar WISDOM, som skal se etter is og vann under bakken på Mars. Foto: AMASE

lamslåtte av den utrolige naturen . teknologi for Mars-ferder . Det er også Polarfeberen bet seg fast og de måtte et av de få prosjektene der forskere bare tilbake, sier Amundsen . og ingeniører fra ESA og NASA sveises Neste sommer ordnet han med sammen i tverrfaglige team . logistikk og mannskap for en ny Det å være leder for en ekspedisjon ekspedisjon og formidlet flere plasser . med 30 forskere fra hele verden, noen Etter hvert fikk Mars-ekspedisjonene av dem uten tidligere erfaring i fri- til Svalbard mye oppmerksomhet luftsliv, i et Arktisk miljø med isbjørn, fra media og forskningsverdenen . våpen, breer og andre utfordringer, Gjennom den norske ambassaden i har gitt mange fantastiske opplevelser Washington ble Amundsen invitert til og historier . Det hvite hus for å presentere AMASE -Forskningen som gjøres på for staben til president George Bush AMASE-ekspedisjonene er kjempe- og flere av forskningssjefene i NASA . spennende i seg selv, men det å se Svalbard-bilder tatt av AMASEs faste hvordan ekspedisjonslivet, opplevel- ekspedisjonsfotograf, Kjell Ove Storvik, sene og naturen på Svalbard foran- spredte seg raskt gjennom NASA og ESA . drer folk og gir et enormt samhold og Ekspedisjonen vokste stadig . Fra team-følelse, har vært det aller mest 2006 gikk turen til Svalbard med givende, sier Amundsen . Norsk Polarisntitutts forskningsfartøy Siden den golde og kalde naturen Lance, båten det hele startet på . på Svalbard er perfekt til å teste utstyr Gjennom Norsk Romsenter fikk ekspe- og forskning som skal til andre plane- disjonen støtte fra ESA, og snart var ter, ønsker Amundsen å ha med seg forskere fra både ESA og NASA med på teknologi og metoder som for eksem- turen . I 2010 var NRK også en del av pel skal til månen i fremtiden . AMASE og laget en times dokumentar- I tillegg kan kombinasjonen av film som ble videresolgt til flere land . feltarbeid, vitenskap, teknologi og fysiske utfordringer på AMASE være forandrer ekspedisjonsdeltakerne ideell for å trene astronauter for frem- Etter 10 års drift stiller AMASE i sær- tidige romferder . klasse i utprøving av vitenskap og Roveren Fido testes ut under AMASE. Foto: AMASE .

56 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Roveren Fido testes ut under AMASE. Foto: AMASE . Den golde naturen og det krevende miljøet på Svalbard kan også brukes til å trene astronauter som skal til andre planeter. Foto: Kjell Ove Storvik/AMASE

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 57 Ferdmannen Rune Floberghagen ESA MISSION MANAGER Jobb i romindustrien

Rune Floberghagen er mission mana- Hvorfor og hvordan begynte du å jobbe Tusenvis av mennesker over hele ger hos ESA for to av deres satellitter, med rommet? GOCE (Gravity Field and Steady-State – Jeg visste ganske tidlig, fra slutten verden arbeider med rommet Ocean Circulation Explorer), som av ungdomsskolen eller begynnelsen i en internasjonal storindustri. måler jordas tyngdefelt, og Swarm, tre på videregående, at jeg var hadde lyst satellitter som skal undersøke jordas til å jobbe med luftfart eller romfart . Hvordan er det å jobbe i rom- magnetfelt . GOCE ble skutt opp i 2009 Siden det ikke fantes noen romfartsindustrien, og hvordan kommer og var den første i ESAs serie av jord- studier i Norge den gang, reiste jeg til observasjonssatellitter for forskning, Nederland for å studere romfartstek- man seg dit? Vi har snakket med Earth Explorer . Swarm er også en del nologi ved Universitetet i Delft . to som har funnet veien. av denne serien med forskningssatel- Som doktorgradsstudent forsket litter, og skal etter planen skytes opp jeg på tyngdekraft og satellitteknologi i 2012 . og hvordan satellitter kan brukes til å Hva går jobben din ut på? undersøke tyngdekraften . Siden ESA de holder på med og har opparbeidet – Jeg er mission manager hos ESA trengte noen som hadde jobbet med seg den faglige, men også personlige for to av satellittene deres, GOCE og både tyngdekraft og satellitteknologi, kunnskapen og egenskapene som SWARM, som skal undersøke jordas ble jeg headhuntet til GOCE-prosjek- romprosjektene trenger . magnetfelt . tet . Der ble jeg ansvarlig for kvaliteten Mange av mine kolleger og ansatte En mission manager er ansvarlig på målingene som satellitten skulle har utdannelse innen informatikk, for satellitten etter at den har blitt gjøre og jobbet med hele prosessen fysikk, astronomi eller biologi, de har skutt opp og gått inn i operasjonell fra dataene kommer ned på bakken ikke nødvendigvis spesifikk bakgrunn fase . Jeg sørger for at alle som bruker frem til sluttproduktene . Da GOCE var innen jordobservasjon eller satel- satellitten, både forskerne, medlems- nesten ferdig utviklet, trengte prosjek- litteknologi, som er det vi holder på landene og romorganisasjonen, er for- tet en mission manager, og siden jeg med . Men siden jordobservasjon, det nøyde og at de nødvendige ressursene hadde jobbet både med konstruksjon å holde øye med jordas klima, miljø og som skal til for å holde satellitten i av satellitten og hele dataprosesserin- ressurser, er viktig både fra et forsk- gang finnes . gen, og var godt kjent med brukersi- ningsmessig og et samfunnsmessig Å være mission manager er mye den, var jeg en logisk kandidat . perspektiv, trekker det til seg folk fra ansvar, det er travelt, jeg pleier å si at Hva er det viktigste unge som ønsker mange ulike disipliner . timeplanen min ofte kan virke like tett å jobbe med rommet bør gjøre? Hva slags For oss føles det meningsfullt å som en nøytronstjerne . Det er aldri utdannelse bør de velge? jobbe med jordobservasjon, fordi en kjedelig dag og man må like å ha – Om du vil jobbe med rommet, det gjør at vi kan forstå jordas store mange jern i ilden og ha stor kontakt- spiller det egentlig ikke så stor rolle prosesser og systemer bedre, og være flate med alle som bruker satellitten . hva du har studert, for innen romfar- med på å gi klare svar på vanskelige I tillegg må man kunne kommunisere ten trengs alle naturvitenskaplige og spørsmål som berører alle samfunn på en ærlig og likefrem måte med kol- tekniske disipliner og faggrupper . Det og land . leger, brukere og kontakter, kunne som er viktig er å ha en stor lidenskap Skal man jobbe i front av romfart og lytte til hva de synes kunne ha vært for det du holder på med . Gjør du noe forskning generelt, er gløden og inter- gjort bedre, samt være proaktiv og som du elsker og synes er menings- essen det aller viktigste . Det er det jeg ikke bare reaktiv, og å kunne tenke fullt, et arbeid som du gleder deg til først og fremst ser etter når jeg anset- fremover på hva som trengs til pro- å gå til, da er det større sjanse for at ter nye folk . sjektet . du også gjør en god jobb som blir lagt merke til . Fellesnevneren for dem som sitter i nøkkelposisjoner i romfarten er at de har en stor lidenskap for det

58 | NORGE SOM ROMMASJON 50 ÅR Romgründeren Christina Aas Daglig leder i Science [&] Technology AS

Hva jobber du med? Ulike studieretninger ved Univer- masteroppgave ut fra det . Dette stu- – Jeg er daglig leder for bedriften sitetet i Oslo, NTNU og Høyskolen i diet er en døråpner for dem som ikke Science [&] Technology AS . Vi pro- Narvik gir studenter anledning til å har konkret romfartsbakgrunn, men duserer programvareløsninger som bygge satellitter . Høyskolen i Narvik som ønsker å vite mer . Det kan hjelpe brukes som analyseverktøy for mange tilbyr egen mastergrad i satellittekno- med å finne de rette innfallsvinklene ulike romsystemer . Analyseverktøyene logi . Å være med på å bygge en satellitt og danne gode nettverk for fremtiden . våre kvalitetskontrollerer, validerer og er enormt nyttig, da får man håndfast Sist, men ikke minst, finnes det for- visualiserer data fra flere ulike jordob- erfaring å bygge instrumenter og å eninger for rominteresserte, som for servasjonssatellitter og deres bakke- følge en oppskytning . eksempel Norsk Astronautisk Foren- stasjoner . Produktene våre brukes også Flere universiteter i Europa og USA ing og Norsk Astronomisk Selskap . De til å overvåke komplekse romsystemer har romfartsrelaterte studier, og det er møtes jevnlig og drar på turer rundt som rakettmotorer . I tillegg er vi med både lærerikt og nyttig å ta et år eller om i verden for å se ulike romfeno- på flere prosjekter . Det ene går ut på å et studium ved et universitet i utlan- mener . Det finnes også flere amatør- beregne hvor raskt isen på Grønland det . Lånekassen gir god støtte til dette . grupper som bygger og skyter opp små smelter . Et annet går ut på å utvikle Den europeiske romorganisasjo- raketter . Det finnes mange muligheter et dataspill som bruker romfart som nen ESA tilbyr mange muligheter for om man har rommet som interesse . læringsverktøy i realfag . studenter som vil jobbe med rommet . Blir det flere kvinner i romindustrien? Hva går jobben din ut på? Blant annet har ESA stipender til stu- Hva skal til for å få flere kvinner inn i – Jeg er utdannet romfartsingeniør denter som vil delta på romkonferan- studiene som leder dit? og fysiker . Tidligere har jeg jobbet ser der man kan fordype seg i faget sitt Det blir nok flere og flere kvinner direkte med programkode, teknisk og møte andre studenter med samme både i romstudiene og romindustrien, analyse av krav for ulike systemer og interesse . ESA har også programmer ettersom stadig flere kvinner velger ledet ulike prosjekter innen utvikling for studenter som vil jobbe med rom- naturfag . Men det er visse ting som av programvare . I dag, som leder av prosjekter i sin mastergrad . Etter stu- kan gjøres for å få flere kvinner til Science [&] Technology AS, holder jeg diene kan man søke om «internship» i romstudiene . orden på finansene, markedsføring romorganisasjonen, slik at man kan se Jeg studerte romfag ved det Tekniske og salg av produktene våre, og tre full- hvordan det er å jobbe med rommet . Universitet i Delft i Nederland . På de tre tids- og tre deltidsansatte . Som leder ESA har også et eget trainee-program, årene jeg var der, gikk andelen kvinne- av min egen bedrift blir det ofte lange og det rekrutterer mange studenter til lige studenter opp fra 5 til 15 prosent . dager, for ekstra innsats må til . den europeiske romindustrien . Det er Det skjedde fordi universitetet hadde, Hvordan kommer man seg inn i en stor mulighet til å komme seg inn i og fortsatt har, en spesiell kampanje romindustrien? Hva slags utdannelse bransjen . for å få flere kvinnelige studenter til trenger man? Har man ikke romfartsutdannelse, romfartsstudiet . De inviterer elever fra – Jeg pleier å si at for å begynne i finnes det andre veier . The Interna- videregående skole til å komme og se romfartsindustrien, kan man ha all tional Space University i Strasbourg hva studentene på romfartsfagene hol- slags utdannelse . Det viktigste er at tilbyr en mastergrad som går over der på med . De har også en film med man er interessert i rommet . Rom- ett år og et sommerprogram på tre intervjuer av kvinnelige studenter som fartsindustrien trenger all slags folk, måneder som holdes på et nytt sted er på ulike deler av studiet eller som både ingeniører og forskere, leger, hvert år . Da jeg tok sommerprogram- har begynt å jobbe i romfartsindus- psykologer, prosjektledere, markeds- met, som det året var ved NASA Ames trien, for å vise hva jobben deres går ut førere, revisorer og advokater . Men vil Research Center i USA, var vi 150 per- på og de mulighetene som finnes . man jobbe med tekniske løsninger og soner fra mange ulike bransjer . Vi fikk Klarer man å avmystifisere romin- utvikle systemer for raketter og satel- grundig innføring i alle sidene ved dustrien og vise at det ikke er uopp- litter, eller analysere data fra rommet, romfartsindustrien . Deretter fordypet nåelig, men kjempegøy, kommer det må man ha realfagsbakgrunn . vi oss i et emne vi selv valgte og skrev flere studenter til .

NORGE SOM ROMNASJON 50 ÅR | 59 Europas nye tidsmaskin Planck har de mest kompliserte og avanserte instrumentene Europa noen gang har sendt ut i rommet . Med støtte fra Norges forskningsråd, jobber norske forskere med å tolke dataene . Fartøyet ble skutt opp i juni 2009 . 30 måneder senere tok kjølevæsken slutt og markerte slutten på datainn- samlingen, men ikke på forskningen . Planck er det første europeiske romobservatoriet som har undersøkt mikrobølgene som er igjen i universet fra the Big Bang og tiden like etter, da kosmos ble til . Planck har gitt oss de skarpeste bildene noensinne av universet da det var veldig ungt, spede 380 000 år, og vil bidra til nye teorier om universets begynnelse og utvikling . Fartøyet har målt små forandringer i den kosmiske bakgrunnsstrålingen med en nøyaktighet ingen andre Planck kan hjelpe forskerne å avsløre hemmeligheten bak mørk energi og mørk materie. instrumenter kan vise til . Forskere Foto: ESA . håper å få ny innsikt i spørsmålene om universets struktur med mørk materie siden 1998 . Instituttet har deltatt i at vi kunne være med å bestemme at og mørk energi . Vi kan fylle store hull i utviklingen av satellittens lavfrekvens- satellitten skulle bygges . Økonomisk vår totale forståelse av kosmologien . instrument og er blant en liten støtte fra Norges forskningsråd har Institutt for teoretisk astrofysikk gruppe forskere som har eksklusiv gjort at forskerne også får være med ved Universitetet i Oslo har vært adgang til data de to første årene . på bearbeiding og tolkning av data i tungt inne i utviklingen av Planck Norges medlemskap i ESA sørget for etterkant .

forskningsrådet og romforskning

Norges forskningsråds program for solvind og solaktivitet påvirker det overvåkning og forvaltning av polar- romforskning skal sikre den forsknings- globale miljøet og teknologiske systemer. områdene. messige utnyttelsen av norsk romaktivitet Et annet område ligger innenfor feltet Forskningsrådet anser at fagfeltet er innenfor organisasjonene ESA, EISCAT og universets utvikling med vekt på velegnet til formidling, og det forventes NOTSA i perioden 2011 til 2018. forståelsen av fundamentale astrofysiske at forskningsresultatene vil bidra til å øke Programmet har tre prioriterings- prosesser. Tredje prioriterte felt er interessen for realfag og naturvitenskap områder. Sol-Jord-fysikk legger vekt på jordobservasjon fra satellitter med vekt generelt. forståelsen av grunnleggende prosesser på klimaovervåkning, ressurskartlegging, i solen og i dens atmosfære og hvordan forurensning ved petroleumsvirksomhet,

Ansvarlig redaktør: Marianne Moen Redaktør: Christer Aasen Journalist: Berit Ellingsen Layout: Melkeveien Designkontor AS Postboks 113 Skøyen Trykk: Rolf Ottesen AS 0212 Oslo Publisert med økonomisk støtte fra Norges Telefon: 22511800 forskningsråd Faks: 22511801 NRS-rapport (2012)3 www.romsenter.no ISBN 987-82-7542-098-3