Kometen Som Kom Til Romsondene

Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 13.28 Side 1

45. årgang Apr. 2015 2 Kr. 69,–

side 30: side 52: side 20: Urgamle steinplaneter Deberitz-observatoriet Firedobbelt supernova tar form oppkalt etter norske Sjur Refsdal

Nytt om kometer:

• Skitten-snøball-teori kan stå for fall (s. 10) • En dobbeltstjerne har passert Solsystemets kometreservoar (s. 22) • Astronomer har målt to kometer fra tidenes morgen. De er røde og blå! (s. 38)

side 32: Komet Siding Spring med svært nærgående passering av Mars Sondene som går i bane rundt planeten, kunne studere fra første benkerad

Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 13.28 Side 2

ASTRONOMI Innhold

Utgiver: Norsk Astronomisk Selskap Det har skjedd mye på kometfronten det siste halvåret. Postboks 1029 Blindern, 0315 Oslo Ikke bare går en romsonde for første gang i bane rundt en komet. Org.nr. 987 629 533 ISSN 0802-7587 Vi har også lyktes i å få unike observasjoner av førstereis-kometer fra den såkalte Oort-skyen.

Abonnementsservice: Bli medlem / avslutte medlemskap / melde adresseforandring / gi beskjed om manglende blad: «Astronomi», c/o Ask Media AS, Postboks 130, 2261 Kirkenær Org.nr. 965 522 441 MVA Tlf. 46 94 10 00 e-post: [email protected] Girokonto: 7112.05.74951 Bemerk at Ask Media har fått nytt organisasjonsnummer f.o.m. 2015 Ask Media fører abonnementsregister for en rekke tidsskrifter. Vær vennlig å oppgi at henvendelsen gjelder bladet Astronomi. Vi gjør oppmerksom på at Ask Media kun fører medlemsregiste- ret for NAS og ikke har mulighet til å besvare astronomi-spørsmål.

Henvendelser til Norsk Astronomisk Selskap: Se kontaktinfo side 55. Det er ikke alltid at vi mennesker må sende romsonder til himmelobjekter for å kunne observere Redaktør: dem på nært hold. Noen ganger kommer de i stedet til oss. I høst var komet Siding Spring nær ved å Bidrag, artikler, bilder, annonser o.l.: feie med seg romsondene rundt Mars. Nærpasseringen har gitt unike observasjoner. 32 «Astronomi», v/Trond Erik Hillestad, Ill.: NASA/GSFC Riskeveien 10, 3157 Barkåker Tlf. 99 73 73 85 [email protected]

Layout: Ingen skitten snøball Dobbeltstjerne Eureka Design AS v/ Bendik Nerstad Hypotesen om at kometkjerner er en slags skitne snøballer, sneiet Solsystemet Tlf. 46 94 12 70. www.eurekadesign.no kan stå for fall. Astronytt side 10 En dvergstjerne passerte Trond Erik Hillestad ytterkanten av Oort-skyen, kometreservoaret i det ytre Trykk: Flisa Trykkeri, Boks 23, 2271 Flisa so lsystem, for 70 000 år Tlf. 62 95 50 60. www.flisatrykkeri.no Rødt og blått i fjerne egner siden. Det er liten sannsyn- Astronomer har klart å måle overflatefargen til to nesten lighet for at det ble sendt Innholdet eller deler av innholdet inaktive kometkjerner. Det kan gi mer lærdom mange kometer innover mot i tidsskriftet må ikke kopieres, m Solsystemets opprinnelse. 38 planetene. 22 mangfoldiggjøres eller på annen måte be nyttes uten redaktørens tillatelse. Medarbeidere i denne utgave: Utgivelser i 2014: Nyhetstjeneste: Drevet av Astrofysisk institutt og NAS: Anthony Ayiomamitis, Ørjan Bertelsen, Pål Brekke, 1-15 12. feb. 4-15 16. juli www.astronomi.no Fredrik Broms, Hans Brubak, Øyvind Grøn, Trond 2-15 26. mars 5-15 24. sep. Hugo Hermansen, Lewis Houck, Per Erik Jorde, 3-15 28. mai 6-15 26. nov. Trond Larsen, Karstein Lomundal, Jan Erik Ovald- Startdatoer for løssalg hos Narvesen. NAS-veven: sen, Robert B. Slobins, Ole Alexander Ødegård NAS-medlemmer vil normalt få bladet På www.nas-veven.no i postkassen noen dager tidligere. kan du diskutere astro- Bidrag til Astronomi: nomi, utveksle erfa- Artikler bør leveres tre måneder før utgivelse. Publisering i en bestemt utgave kan ikke garanteres. ringer og møte like- Bladet og foreningen drives i stor grad på frivillig basis. Vi er glade for bidr ag til bladet, men med vår sinnede. begrensede økonomi kan vi dessverre ikke honorere artikler og bilder.

2 Astronomi 2/15 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 13.28 Side 3

Faste spalter

56 Astrofoto med Anthony Det skjer ting også når det gjelder en annen klasse smålegemer i Solsystemet, Myten og fullmånen nemlig dvergplanetene. (Foto av Ceres: NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA) 58 AstroGalleri Romsonden New Horizons har tatt sine første bil- Lesernes egne bilder der av dvergplaneten Pluto, som aldri tidligere er blitt undersøkt med en romsonde. 6 AstroNytt

I tillegg har romsonden Dawn gått inn i bane rundt EKSTRASOLARE PLANETER dvergplaneten Ceres. Kepler 432b – en ekstrem planet ...... 8 Jorda er en gyldig målestokk ...... 9 Se Astronytt side 6 og 8. Seiglivede oseaner...... 12

GALAKSER Titans atmosfære forundrer Firedobbelt gravitasjonslinsebilde Galaktisk flokkmentalitet...... 15 Observasjoner viser at det er kraftige av supernova vinder i atmosfæren Den norske forskeren Sjur INSTRUMENTER til Saturn-månen Refsdal (1935-2009) var en Full fart for E-ELT ...... 9 Titan. Det er også pionér på teoretisk forskning Planetkamera i full vigør...... 14 en ujevn fordeling rundt såkalte gravitasjonslinser. av organiske molekyler Nå har han fått en meget KOSMOLOGI i atmosfæren. Dette for- spesiell supernova oppkalt Forunderlig retningssans...... 10 bauser planetforskerne. 20 etter seg. 25 Ill.: ESA Foto: Universitetet i Oslo PLANETER Merkelig utvekst på Mars...... 14

Et 11 milliarder år gammelt planetsystem er oppdaget SMÅLEGEMER Fem jordlike planeter er funnet i samme planetsystem. De er for nær moderstjernen sin til at det New Horizons’ første bilde av Pluto .....6 kan være liv der, men funnet gjør det opplagt at det må finnes mange gamle og beboelige plane- Siste innspurt mot Ceres ...... 8 ter i Melkeveien. 30 Komet 67P er ikke en skitten snøball.10

48 Filmomtaler Dokumentarer: The northern lights ...... 48 Nye kunnskaper om Jordas Objektet G2 overlevde passe- Wanderers ...... 50 van Allen-strålingsbelter ringen av Melkeveiens sentrum Fiksjonsfilmer: Ved hjelp av nye målinger har man opp- Det er nå klart at G2 har passert velberget Guardians of the Galaxy ...... 49 nådd en bedre karlegging og forståelse av forbi et supermassivt svart hull i vår galakse. The Last Days on Mars ...... 51 Jordas strålingsbelter enn tidligere. 40 28 Gravity uten lyd ...... 51

55 Info Rapport Fremtidig supernova Opplysninger om NAS ...... 55 Oppl. om lokale astroforeninger . . . .55 Deberitz-observatoriet tar form To hvite dvergstjerner er på kollisjonskurs. på Harestua. 52 Det vil gi opphav til en supernova. 16 54 Møtekalender Møter og andre arrangementer

Forside: Annonser: 52 Rapport Kometen som kom til romsondene. Se side 32. Dinkikkert.no ...... 18, 19 God fremgang for Deberitz-prosjektet Ill.: NASA/GSFC KikkertSpesialisten AS ...... 11 42 Solsystemet N.J. Opsahl AS...... 13 Firedobbelt supernova. Side 25. Stjernekart, planeter Solarmax forlag ...... 13 og beskri velse av stjernehimmelen Foto: P.L. Kelly/GLASS/Hubble Frontier Fields Teno Astro AS ...... 4, 5 Urgamle steinplaneter. Side 30. USA-reise med astronomi- og romfart, Ill.: Tiago Campante/Peter Devine ved Erik Tandberg, Martin Bratfos og Thomas Skauen ...... 17 Deberitz-observatoriet tar form. Side 52 Foto: Erik Sundheim

Astronomi 2/15 3 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 13.28 Side 4 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 13.28 Side 5 Astronytt

SMÅLEGEMER New Horizons’ første bilde av Pluto I juli 2015 vil den amerikan- bilder tatt med romteleskopet ske New Horizons, som Hubble, er de viktige. New den første romsonden noen Horizons kan nemlig gjøre noe sinne, passere dvergplane- Hubble ikke kan, nemlig å ta ten Pluto. Nå har den tatt kontinuerlige observasjoner. sine første bilder av denne Ved å måle posisjonen til fjerne kloden. Nix og Hydra i forhold til bakgrunnsstjernene, kan Dvergplaneten Pluto befinner forskerne få mer presise data seg i Kuiper-beltet og om deres baner. De vil kunne utenfor planeten Neptun. New forutsi månenes posisjon Horizons har ennå et stykke mer nøyaktig, og dette kan igjen, likevel viser bildet både igjen brukes til å navigere Pluto og dens største måne New Horizons med mindre Kharon. Plutos mindre måner usikkerhet i sluttfasen. er ikke synlige på dette bildet, Nix og Hydra er mye fordi eksponeringstiden er for mindre enn Pluto. Nix har kort. For å avbilde månene Nix en antatt diameter på og Hydra kreves det rundt 10 110 km og en omløpstid sekunder eksponeringstid. på 25 dager. Hydra har Bildet er tatt med instru- en antatt diameter på 80 mentet LORRI. Dette er ett av km og en omløpstid på 38 syv vitenskapelige instrument dager. Utseendet er ukjent, om bord på New Horizons. vi vet ikke en gang om de er LORRI er et teleskopkamera kuleformede eller uregelmes- som brukes for å avbilde på sige, men det sistnevnte er store avstander og for å gi nok mest sannsynlig. høyoppløste geografiske bilder. New Horizons vil få bedre Den 27. januar begynte New bilder av månene etter hvert. Horizons en serie observa- Man antar at romsonden sjoner der Nix og Hydra ble kan avbilde detaljer ned til avbildet annenhver dag fram 300 meter på Nix og 1,1 km til 6. mars. Hydra bruker 38 på Hydra. Det er i minste dager på et omløp rundt Pluto laget til å kunne avbilde og man vil da ha avbildet et landskapstrekk, men i det fullt omløp. Deretter tas det minste vil vi få vite deres en pause for å laste ned data nøyaktige form. til Jorda. En ny bildeserie vil Trond Erik Hillestad tas fra 5. april til 14. mai, som igjen vil gi et fullt Hydra- Kilde: http://www. omløp. planetary.org/blogs/emily- Selv om den første bilde- lakdawalla/2015/02041311- serien fra New Horizons ennå new-horizons-returns-first. ikke er like detaljert som html

6 Astronomi 2/15 Astronytt

Pluto og dens største måne Kharon fotografert 25. januar 2015. Bildet er ikke imponerende, idet avstanden var 203 millioner kilometer, altså større enn avstanden Jorda-Sola. Men om alt går bra, kan vi forvente oss pangbilder i juli. Foto: NASA / JHUAPL / SwRI

Astronomi 2/15 7

AstroNYTT

BanenKepler 432b sammenliknet med Merkurs bane. Ill.: Dr. Sabine Reffert, Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl

EKSTRASOLARE PLANETER Kepler 432b – en ekstrem planet Kepler 432b er en kjempe- planet. Slike pleier å være gassplaneter med omtrent samme tetthet som Jupiter. Men Kepler 432b er uvanlig – den har seks ganger så stor tetthet. En slik planet har vi ikke sett før. Den har 5,4 ganger så stor Dvergplaneten Ceres fotografert 12. februar 2015. Avstanden var da 46 000 kilometer. masse som Jupiter, men bare Foto: NASA / JPL / UCLA / MPS / DLR / IDA 1,45 ganger så stor diameter. SMÅLEGEMER Derfor har den omtrent dobbelt så stor tetthet som Jupiter. Planeten Kepler 432b I bane rundt Ceres går i bane rundt en rød Den 6. mars gikk amerikanske flekkene i virkeligheten er dobbel 2012 og gikk inn i bane rundt kjempestjerne. Den bruker 52 Dawn som første romsonde inn og at de befinner seg omtrent Ceres 6. mars 2015. jordiske døgn på å bevege seg i bane rundt en dvergplanet. I midt inne i et krater. Dette er første gang en rundt moderstjernen. Banen februar tok den dette bildet. Alle de lyse flekkene ser ut til romsonde går i bane rundt to er ganske avlang. Dermed blir å være forbundet med kratere. virkelig store legemer i hoveda- det store temperaturvariasjo- Dawn har tatt bilder av Ceres i flere Én mulighet er at kraterbunnen steroidebeltet. Dvergplanetene ner på planetoverflaten i løpet måneder og disse viser blant annet eksponerer underliggende Ceres og Vesta ble valgt fordi av hvert omløp. Temperaturen nedslagskratere. Dette er i seg materiale. Ceres er så stor at de er så ulike, Ceres antas å varierer trolig mellom 500 og selv ikke er noen nyhet, fordi alle flekkene i teorien kan ha en være «våt» i betydningen kald og 1000 grader celsius. faste legemer i Solsystemet har vist vulkansk forklaring. Men inntil isete, mens Vesta antas å være Den røde kjempen er i ferd seg å ha dette. I februar var Dawn videre vet vi ikke hva slags tørr (steinete). Begge ville trolig med å ekspandere. Trolig vil imidlertid kommet så nær at den materiale som befinner seg i de ha utviklet seg til planeter tidlig den sluke planeten i løpet av for alvor kunne begynne å avbilde lyse flekkene. i Solystemets historie, om det 200 millioner år. geologiske trekk. Romsonden Dawn ble skutt opp ikke var for at veksten deres ble Øyvind Grøn Noe av det mest særegne på 27. september 2007. Den sneiet avbrutt av Jupiter. Kilde: http://www.uni-heidel- Ceres er at den har enkelte lyse bare 549 kilometer fra overflaten Trond Erik Hillestad berg.de/presse/news2015/ flekker. Noen av dem er så lys- av Mars i 2009 for å endre pm20150212_heidelberg- sterke, sammenlignet med resten banen tilstrekkelig for et senere Kilde: http://www. astronomers-discover-rare- av overflaten, at de har vært sett nærmøte med dvergplaneten planetary.org/blogs/emily- planet.html med romteleskopet Hubble. Dawn Vesta. Den gikk i bane rundt Vesta lakdawalla/2015/02251857- har avslørt at en av de lyseste fra 16. juli 2011 til 5. september ceres-geology.html

8 Astronomi 2/15 AstroNYTT

INSTRUMENTER Full fart for E-ELT

Det europeiske sydobserva- toriet (ESO) har gitt endelig klarsignal for byggingen av det gigantiske European Extremely Large Telescope.

En godkjennelse ble også gitt i juni 2012, da med forbehold om at ﬁnansieringen gikk i orden, men det ble gitt et unntak slik at selve bygningsarbeidet kunne starte i juni 2014. Men nå er det altså tut-og-kjør for byggingen av teleskopet med 39 meter lysåpning, som vil sikre at Europa også i de neste tiårene vil rå over verdens heftigste bakkebaserte teleskop. Trond Erik Hillestad ESO er godt i gang med å høvle vekk toppen av fjellet Cerro Armazones, der E-ELT skal stå. Kilde: http://www.eso.org/public/ Foto: ESO/J. Girard news/eso1440/

EKSTRASOLARE PLANETER Jorda er en gyldig målestokk

Studier av Jorda har gitt oss en sen ble bestemt til 4,02 ganger eksoplaneter som har mindre mellom masse og størrelse, og detaljert forståelse av hvordan Jorda. Det betyr at den må være enn 2,7 ganger Jordas diameter her passet også Jorda og Venus vår egen klode har oppstått en steinplanet. undersøkt. Planeter som var godt inn. Alle disse klodene og utviklet seg. Men hva med Deretter ble alle de mindre enn 1,6 ganger Jordas hadde nokså lik tetthet og det andre steinplaneter? ti kjente diameter, viste en tyder på de har en innbyrdes lik klar sammen- sammensetning av stein og jern. Ved Harvard har Courtney heng Men for større kloder ble det Dressing har gjennomført en avvik. De viste seg å ha mye studie som viser at Jordas lavere tetthet. Det betyr at de utvikling kan brukes som inneholder en større andel av en mal for hvordan vann eller andre lette stoffer steinplaneter rundt som hydrogen og helium. De andre stjerner viste seg også å ha en mer utvikler seg. kjemisk sammensetning Hun har brukt enn de små steinplane- et 3,6 meters tene. teleskop på For å ﬁnne planeter Kanariøyene som ligner på Jorda, for å studere bør vi derfor lete blant små planeter planeter som har under grundig. 1,6 ganger Jordas Planeten diameter. Kepler-93b har Trond Erik Hillestad 1,5 ganger Jordas Kilde: http://www.cfa. diameter og mas- Foto: Norman Kuring, NASA GSFC, Suomi NP harvard.edu/news/2015-03

Astronomi 2/15 9

kikkertspes2015_1astronomi:Astronomi_4F_nxt/2002 06.03.15 13:48 Page 1

AstroNYTT

KOSMOLOGI Forunderlig retningssans

Observasjoner med de europeiske VLT-teleskopene viser at rotasjonsaksene til supermas- Toppteleskop sive svarte hull i kvasarer er tilnærmet parallelle, over avstander på milliarder av lysår. tiluslåeligpris Kvasarer er galakser med svært aktive supermassive hull i sentrum. Hullene omgis av svære materieskiver. Men ikke all mate- William Optics refraktorer rie faller inn i hullene, noe slynges Fabrikken som har tatt steget opp til de beste, uten å prise deretter. også ut som lange jetstråler langs skivenes rotasjonsakse. William Optics refraktorer Forskerne kunne ikke se jetstrålene direkte, men i noen Vi lagerfører William Optics’ høykvalitets refraktorer og tilbehør til uslåelige priser! tilfeller klarte de å måle den A-Z71A William Optics ZenithStar 71 ED APO Kr 4266 såkalte polariseringen av lyset fra A-F81GT William Optics Golden GT 81 APO Kr 7587 kvasarene. Ut fra dette kunne de E-XWA09 William Optics XWA 9 mm okular (101°) NYHET! Kr 1877 retningsbestemme materieskiven og dermed kvasarens rotasjonsakse. Astronomene vet fra før at TeleVue refraktorer galaksene ikke er jevnt fordelt i Universet, men ser ut til å Det beste er godt nok. Vi har satt ned Tele Vue-prisene til amerikansk nivå klynge seg sammen i gigantiske – og har noen tilbud som ligger langt under butikkene “over there”. filamenter. Dette betegnes det kosmiske spindelvevet. Tele Vue refraktorer Det viser seg at rotasjonsak- Et flere milliarder stort tenkt utsnitt av Universet. De blålige filamentene består av utallige galakser. sene til de supermassive svarte Rotasjonsaksen til kvasarer viser seg å være omtrent parallelle med disse filamentene. TVO-2460 Tele Vue-60 OTA Før kr 7766 Nå 5878 WXF-3064 Tele Vue-76 Complete – Ivory Før kr 16242 Nå 14213 hullene ikke bare sammenfaller Ill.: ESO/M. Kornmesser med hverandre, men at de også WXF-3371 Tele Vue-85 Complete – Ivory Før kr 20125 Nå 16750 er samordnet med spindelvevet. befinner seg langs et filament, vil peke langs filamentet. Kilde: http://www.eso.org/public/ NPF-4056 Tele Vue-NP101 Complete – Ivory Før kr 34453 Nå 28463 Det betyr at hvis kvasaren det svarte hullets rotasjonsakse Trond Erik Hillestad news/eso1438/ Spesialtilbud på Tele Vue ekstrautstyr EPO-INT Panoptic-Barlow Interface Før kr 328 Nå 164 QPF-1001 Qwik-Point Astro-T Finder Før kr 219 Nå 110 50% POR-0013 180° Porro Prism Før kr 930 Nå 465 SMÅLEGEMER PLA-2001 Paracorr Photo Lens Assembly for T-ring Før kr 2078 Nå 1039 Komet 67P er ikke en skitten snøball

Kometer har lenge blitt betegnet som skitne snøballer, men funn hverandre, da de ble oppsamlet. Det må bety at de ikke er særlig tett gjort med romsonden Rosetta sår tvil om denne sammenlignin- bundet sammen. Hadde det derimot vært is i kometens overflate, Sky-Watcher 2” okular gen er riktig. ville dette ha bundet sammen støvet, og kornene ville ikke falt fra Spesialtilbud på 2” nybegynner-okular hverandre. APX-28 Apex 28 mm 2” okular (Kellner) Før kr 816 Nå 408 Rosetta gikk i fjor inn i kretsløp rundt kometen 67P/Tsjurjumov- Støvkornene har vist seg å ha et høyt innhold av grunnstoffet APX-35 Apex 35 mm 2” okular (Kellner) Før kr 934 Nå 467 Gerasimenko og har siden kunnet studere hvordan kometen varmes opp natrium. Dette er et stoff som også finnes i interplanetariske 50% APX-42 Apex 42 mm 2” okular (Kellner) Før kr 1172 Nå 586 når den nærmer seg Sola. Den økte temperaturen får is fra kometen til å støvpartikler. De ses også i meteorer i de årlige meteorsvermene, fordampe, og det etterlates et lag av støv på kometens overflate. som skapes av restene etter kometer. Instrumentet COSIMA er bygget for å studere slike støvkorn. Det Trond Erik Hillestad viser seg at støvkorn som er mindre enn 0,05 millimeter falt fra Kilde: http://planetariet.dk/artikel/kometer-er-ikke-beskidte-snebolde www.kikkertspesialisten.no KikkertSpesialisten AS • Tel 72884800 • Webshop • Butikk i Trondheim

10 Astronomi 2/15 kikkertspes2015_1astronomi:Astronomi_4F_nxt/2002 06.03.15 13:48 Page 1

Toppteleskop tiluslåeligpris

William Optics refraktorer Fabrikken som har tatt steget opp til de beste, uten å prise deretter.

William Optics refraktorer Vi lagerfører William Optics’ høykvalitets refraktorer og tilbehør til uslåelige priser! A-Z71A William Optics ZenithStar 71 ED APO Kr 4266 A-F81GT William Optics Golden GT 81 APO Kr 7587 E-XWA09 William Optics XWA 9 mm okular (101°) NYHET! Kr 1877

TeleVue refraktorer Det beste er godt nok. Vi har satt ned Tele Vue-prisene til amerikansk nivå – og har noen tilbud som ligger langt under butikkene “over there”.

Tele Vue refraktorer TVO-2460 Tele Vue-60 OTA Før kr 7766 Nå 5878 WXF-3064 Tele Vue-76 Complete – Ivory Før kr 16242 Nå 14213 WXF-3371 Tele Vue-85 Complete – Ivory Før kr 20125 Nå 16750 NPF-4056 Tele Vue-NP101 Complete – Ivory Før kr 34453 Nå 28463 Spesialtilbud på Tele Vue ekstrautstyr EPO-INT Panoptic-Barlow Interface Før kr 328 Nå 164 QPF-1001 Qwik-Point Astro-T Finder Før kr 219 Nå 110 50% POR-0013 180° Porro Prism Før kr 930 Nå 465 PLA-2001 Paracorr Photo Lens Assembly for T-ring Før kr 2078 Nå 1039

Sky-Watcher 2” okular Spesialtilbud på 2” nybegynner-okular APX-28 Apex 28 mm 2” okular (Kellner) Før kr 816 Nå 408 50% APX-35 Apex 35 mm 2” okular (Kellner) Før kr 934 Nå 467 APX-42 Apex 42 mm 2” okular (Kellner) Før kr 1172 Nå 586

www.kikkertspesialisten.no KikkertSpesialisten AS • Tel 72884800 • Webshop • Butikk i Trondheim AstroNYTT

EKSTRASOLARE PLANETER Seiglivede oseaner

En svær gassplanet stiger opp over horisonten, sett fra en klode med ﬂytende vann. Ill.: David A. Aguilar (CfA)

Hvis det først dannes sjøvann har Laura Schaefer simulert Planeter med fem jordmasser før livsprosessene klarer å endre på jordlignende planeter, vil det superjorder, altså planeter med er tregere ut av startgropa. De den kjemiske sammensetningen vare lenge. opptil fem ganger Jordas masse. har tykkere skorpe og kommer av planetens atmosfære, slik at vi Studien viser at hvis det først senere igang med vulkanisme, lettere kan avsløre liv. På Jorda har det eksistert sjøer oppstår oseaner på en slik planet, som tilfører gasser til atmosfæ- Hvis vi antar at livet på en i nesten hele planetens levetid. vil de vare svært lenge. ren. Ifølge studien tok det en annen planet følger omtrent den Men selv om sjøene dekker Planeter med mellom to og fire milliard år før det oppsto oseaner samme utviklingen som på Jorda, nesten 70 prosent av Jordas jordmasser kom best ut av simu- oppsto på en slik planet. bør vi derfor søke blant planeter overflate, utgjør de bare 0,1 leringen. De vil ganske raskt etter Hvis man skal lete etter liv på som er omtrent 5,5 milliarder prosent av Jordas samlede dannelsen kunne etablere oseaner superjorder, bør man derfor lete år gamle, hvis målet er å finne masse. og de vil kunne opprettholde dem i blant gamle planeter. Både fordi komplekst liv. På en annen planet er det ikke minst 10 milliarder år (med mindre det tar tid før de riktige kjemiske Trond Erik Hillestad gitt at et slikt tynt vannsjikt vil vannet kokes vekk ettersom ingrediensene er på plass for å Kilde: http://www.cfa.harvard. vare. Ved Harvard-observatoriet moderstjernen utvikler seg). danne liv, og fordi det tar lang tid edu/news/2015-02

12 Astronomi 2/15 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 13.29 Side 13

Lokale astronomi- Bli medlem! foreninger får kr 200 i Norsk Astronomisk Sel- for å verve skap og få seks utgaver av Tilbudet er åpent for lokale Astronomi i året astronomiforeninger og gjelder ved verving av ordinære medlemmer Kun kr 400 med mottakeradresse i Norge, og ved førstegangs innmelding i Norsk Astrono- Kontakt vår abonnements- misk Selskap. Medlemskapet begynner å service: løpe når innmeldingen mottas og løper da fremover for seks utgaver av Astronomi – vi [email protected] ettersender ikke tidligere utkomne blader tlf. 46 94 10 00 pga. høye portoutgifter. 1. Lokalforeningen krever inn kontingent fra det nye medlemmet (kr 400,-). 2. Overfør kr 200 til vår abonnementsservice som drives av firmaet Ask Media (kontonummer se side 2) og send en e- post med tydelig beskjed om navn og adresse for det nye medlemmet, hvilken lokalforening du representerer, og at bestillingen gjelder Astronomi. 3. Lokalforeningen beholder kr 200,- som vervepremie – pr. vervede medlem. 4. I de påfølgende år vil NAS innkreve kon- tingenten fra det nye medlemmet. AstroNYTT

INSTRUMENTER Planetkamera i full vigør

Et avansert avbildningsinstru- ment kalt GPI har det siste året vært gjennom en innkjørings- periode ved det 8 meter store Gemini-teleskopet. Nå er det klart for å avbilde ekstrasolare planeter av Jupiter-størrelse og støvskiver rundt stjerner.

Ved hjelp av bilder og andre målinger tatt av stjernen HR 8799, har forskerne funnet ut at fargespekteret til to av dens planeter er svært forskjellig. En forklaring er at atmosfæren deres har ulik kjemisk sammensetning, en annen at det kan være ulike mengde skyer i deres atmosfære. Instrumentet er nå i ordinær drift og forskerne er i full gang med å studere 600 nøye utvalgte stjerner. En fordel med det nye instrumentet, er at det i mange tilfelle umiddelbart kan avgjøre om en potensiell planet er falsk Instrumentet Gemini Planet Imager (GPI) har direktefotografert tre av de ﬁre kjente planetene rundt alarm. stjernen HR 8799 (planeten «b» er utenfor feltet). Stjernen skjules av en såkalt koronagraf, en mørk Trond Erik Hillestad skive som er plassert i selve instrumentet. Kilde: http://www.gemini.edu/ Foto: Christian Marois (NRC Canada), Patrick Ingraham (Stanford University) og GPI Team node/12314

PLANETER Merkelig utvekst på Mars

Ingen har ennå en god å se slike strukturer, ifølge i årene 1995 til 1999, samt tanke er at de er forbundet med forklaring på de soppformede Agustin Sanchez-Lavega, en amatørbilder fra årene 2001 til en slags polarlys. Polarlys er skyene som ved et par av forskerne som har studert 2014, avslørte imidlertid at det tidligere blitt observert over de anledninger er blitt sett i utvekstene. iblant opptrer skyer langs kanten aktuelle landområdene, som Mars-atmosfæren. Utvekstene utviklet seg i løpet av planetskiven. Dog er de som har store avvik fra det ordinære, av under 10 timer og dekket et regel under 100 km høyde. svake, magnetfeltet rundt Mars. De siste gangene var i mars område på opp mot 1000x500 Et Hubble-bilde fra 1997 viser Forskerne håper at den kom- og april 2012, da amatørastro- km. De var synlige i rundt 10 imidlertid en utvekst som steg mende ESA-romsonden ExoMars nomer rapporterte om tydelige dager og endret utseende fra til omtrent samme høyde som Trace Gas Orbiter kan fortelle utvekster langs planetranden. dag til dag. observert i 2012. oss mer om fenomenet, den skal Utvekstene steg til over 250 Ingen av romsondene som da En hypotese er at fenomenet skytes opp i 2016. kilometer over overflaten. gikk i bane rundt Mars klarte å skyldes lysrefleksjon fra en sky Trond Erik Hillestad Her er atmosfæren så tynn observere fenomenet, på grunn av av vannis, karbondioksid-is eller Kilde: http://www.esa.int/ at den nesten ikke kan skjelnes ugunstig synsvinkel og belysning. støvpartikler, men en slik forkla- Our_Activities/Space_Science/ fra verdensrommets vakuum. En gjennomgang av bilder ring tøyer atmosfæremodellene Mystery_Mars_plume_baf- Derfor er det overraskende tatt av romteleskopet Hubble våre til det ytterste. En annen fles_scientists

14 Astronomi 2/15 AstroNYTT

GALAKSER KortNYTT

Andromeda i 96: Galaktisk ﬂokkmentalitet Forskerne som jobber med Hubble-teleskopet, har satt sammen et panoramabilde av Andromeda-galaksen som er hele 96 megapiksler stort. http://hubblesite. org/newscenter/archive/ releases/2015/02/

James Webb får bedre syn: James Webb Space Telescope, også kjent som arvtakeren etter Hubble, skal skytes opp i 2018. Nå er det oppgradert med en bedre infrarød detektor enn først planlagt. http://www. esa.int/Our_Activities/ Space_Science/Improved_ vision_for_James_Webb_ Space_Telescope

Stellar selvmotsi- Galaksehopen VV 166 gelse: Det er oppdaget fotografert med Gemini en dobbeltstjerne der den Nord-teleskopet på ene komponenten er en ferdigutviklet stjerne, mens Hawaii. den andre er i sin tidlige Foto: Gemini Observatory/AURA, barndom. https://www.cfa. farger ved Travis Rector, University of harvard.edu/news/2015-06 Alaska Anchorage Tungvekter: Kvasar har Mens dyreflokker stort sett består av én dyreart har nesten ikke støv og gass igjen, og derfor nesten supermassivt svart hull med som beveger seg samlet, er det noe annet med ingen stjernedannelse. 12 milliarder solmasser. galakser. Selv om NGC 71 likner på NGC 68, er NGC 71 ikke http://www.nature.com/ nature/journal/v518/n7540/ en elliptisk galakse, men en linseformet galakse full/nature14241.html For det første har galaksene ulik form og størrelse, som rett «ovenfra». Linsegalakser lar seg ikke så lett for det andre viser galaksehopene store forskjeller klassifisere. Som spiralgalakser har de en sentral Klimaforstyrrere: I i tetthet, omfang og struktur. Men det kanskje mest utbulning og en skive, men ingen spiralarmer. Som tettpakkede planetsystemer kan én planet påvirke en spennende er variasjonen i alder: I én og samme elliptiske galakser har de nesten ikke noe støv annens klima og enten gjøre galaksehop kan noen galakser bestå hovedsakelig av og gass. Kanskje opprinner linsegalaksene fra den beboelig eller ubeboelig. eldgamle stjerner, mens andre skinner i ungdommelig spiralgalakser som enten har brukt opp sine gass- og http://www.astrobio.net/ glans og styrke. støvområder, eller mistet dem til andre galakser news-exclusive/planets- can-alter-others-climates- Et nytt fotografi av galaksehopen VV 166 kaster som følge av gravitasjonspåvirkningen fra de andre eons/ lys over et gammelt mysterium: Har alle galaksene i medlemmene i galaksehopen. en hop har felles opphav, eller trekker hopene til seg Fotografiet viser at det sistnevnte trolig har skjedd. Verdens svarteste: Det nylig fremstilte materia- tilfeldige løsgjengere og assimilerer dem i hopen? Svake, blå og vridde spiralarmer strekker seg fra NGC let «Vantablack» er så svart Et tydelig trekk ved VV 166 er tre større galakser 71 i retning NGC 68. Bilder viser også at både NGC at det ikke kan ses med som synes å utgjøre hjørnene i en likebeinet trekant: 71 og NGC 68 har et veldig diffust ytre. Et slikt diffust det blotte øyet. Materialet Den blålige spiralgalaksen NGC 70 øverst, den ytre er mest vanlig hos den største galaksen i en hop, består av sammenvevde nanorør av karbon og elliptiske NGC 68 nedover mot venstre, og den i dette tilfellet NGC 70. Men her ser vi det altså også absorberer 99,965 prosent linseformede NGC 71 nedover mot høyre. hos to mindre kompanjonger av det synlige lyset som De blå spiralarmene i NGC 70 består av unge, Et fjerde medlem av hopen ses nede til venstre, treffer det. Vi kan håpe at blålige stjerner. Den gulrøde sentrale utbulningen har stavspiralgalaksen NGC 72. En tydelig ring omslutter de materialet finner sin vei til teleskoper. På innsiden gamle røde kjempestjerner og superkjemper, mens ytre av galaksen. Denne skyldes «nylig» stjernedannelse. av Hubble-teleskopet er den klart avgrensede, nesten stjerneliknende kjernen, Kanskje har denne galaksehopen fanget inn brukt materialet Aeroglaze avslører at galaksen huser et supermassivt svart hull. løsgjengere. Det ville være en god forklaring på at vi Z306, som bare absorberer 95 prosent av lyset. http:// observerer såpass ulike galakser i hopen i dag. NGC 68, derimot, er mye eldre. Den er rundt www.surreynanosystems. halvparten så stor og gulfargen viser oss at også Trond Erik Hillestad com/news/19/ her er det mange røde kjempestjerner. Galaksen Kilde: http://www.gemini.edu/node/12311

Astronomi 2/15 15

n gruppe astronomer som studerte plane- Etariske tåker, rettet det store teleskopet i Fremtidig Paranal-observatoriet i Chile mot den planetariske tåken Henize 2-428. I sentrum av slike tåker er det normalt en supernova hvit dvergstjerne. Men fasongen til tåken tydet på at vi har å gjøre med en dobbeltstjerne, dvs. to stjerner som går i bane rundt hverandre. Det er observert to hvite dvergstjerner i tett Supplerende observasjoner med teleskoper på Kanariøyene gjorde det mulig å måle hvor bane. De nærmer seg hverandre. Når de lang tid stjernene bruker på å bevege seg rundt kolliderer, fyres det av en supernova av type Ia. hverandre. Perioden viste seg å være bare 4,2 timer. Det betyr at stjernene er svært nær hver- AV ØYVIND GRØN andre. Astronomene kunne nå beregne stjernenes masse. Det viste seg at den totale massen til de to stjernene er 1,76 solmasser. Med en modell av støvmengden i omgivelsene kunne astronomene regne ut hvor mye banebevegelsen blir bremset ned og hvor raskt de trekkes mot hverandre. Astronomene konkluderte med at de to stjernene vil kollidere om litt under 700 millioner år. Allerede i 1930-årene brukte den indiske astrofysikeren Chandrasekhar gravitasjonste- ori og kvantefysikk til å undersøke stabiliteten av hvite dvergstjerner. Han fant ut at dersom en hvit dvergstjerne får større masse enn 1,4 solmasser, blir den ustabil og eksploderer som en supernova av type Ia. Dette er akkurat hva som kommer til å skje når de to stjernene i sentrum av Henize 2-428 kolliderer. Så nå har astronomene observert forstadiet til en supernova av type Ia.

Illustrasjon av dobbeltstjernen i sentrum av Henize 2-428. Ill.: ESO/Luis Calçada

Den planetariske tåken Henize 2-428 fotografert med ESOs Very Large Telescope i Chile. Ill.: ESO

16 Astronomi 2/15 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 13.30 Side 17

Vi har siden 2007 arrangert årlige non-profit turer til USA besøk til fly- og rommuseer, kjente observatorier, NASA- for venner og bekjente med interesse for romfart, astro- sentre og romferge-oppskytninger (før romfergene ble satt nomi og flyvning. Med på turene er sivilingeniør og rom- på bakken). Årets tur har 2 opsjoner hvor den ene tar for fartsekspert Erik Tandberg, som, foruten å være guide, seg et besøk på Hawaii med mulighet for bl.a. å besøke holder foredrag om aktuelle rom-temaer. Turene er sosi- observatoriene på Mauna Kea på eget initiativ. ale, men har et sterkt faglig innhold med blant annet

Programmet: 24. sept. Besøk ved NASAs JPL Opsjon 1. USA-tur inkl. Hawaii Besøk ved California Science Center med bl.a. romfergen 16.-17. sept. Fly Gardermoen – Los Angeles (overnatting) – Honolulu Endeavour. Foredrag med Erik Tandberg Foredrag med Erik Tandberg 25. sept. Fabelaktig kjøretur på ca. 7,5 timer til Flagstaff, Arizona 18. sept. Besøk og foredrag ved Institute for Astronomy ved Uni- 26. sept. Besøk ved Meteor Crater/Barringer-krateret vers ity of Hawaii Besøk ved historiske Lowell Observatory 18.-20. sept. Alt. 1: Fri avbenyttelse i Honolulu. 27. sept. Foredrag med Erik Tandberg. Besøk ved Grand Canyon Alt. 2: Avreise til Big Island og besøk til observatorier på 28. sept. Besøk og foredrag USGS Astrogeology Science Center Mauna Kea Kjøre til Tucson, Arizona. Foredrag med Erik Tandberg 21. sept. Guidede omvisninger i Pearl Harbor og deretter i Honolulu 29. sept. Besøke PIMA Air and Space Museum, inkl. guidet omvis- 22. sept. Fly Honolulu – Los Angeles. (Vi møter Gruppe 2 ved ning ved «Boneyard», lagringsplass for pensjonerte fly ankomst og fortsetter reisen sammen med dem.) Besøke Titan Missile Museu m. Den guidede omvisningen gir et eksempel på amerikansk slagkraft i tilfelle en væp- Opsjon 2. USA-tur uten Hawaii net konflikt med Sovjetunionen under den kalde krigen 23. sept. Til fri avbenyttelse. F.eks. besøk ved Santa Monica, 30. sept. Til fri avbenyttelse for besøk ved f.eks. Old Tucson, en Beverly H ills, Sunset Blvd., Dolby Theater, Walk of Fame, westernby som har blitt benyttet under mange filminn- Rodeo Drive samt diverse steder brukt i filminnspillinger spillinger. Ekte atmosfære og historikk fra 1800-tallet Alternative besøk ved Universal Studios, Disneyland, Kjøre til Phoenix Santa Monica Pier eller Mount Wilson Observatory 1. okt. Fly Phoenix – Gardermoen

Rett til forandring i programmet samt pris forbeholdes

Opsjon 1. Pris for turen kr. 32.280,- per person om to deler dobbelt- Thomas Skauen – Reiseleder – 479 55 045 – [email protected] rom. (Pris for enkeltrom er 38.345,-) Erik Tandberg – Guide – 225 11 833 – [email protected] Martin Bratfos – Koordinator – 908 23 217 – [email protected] Opsjon 2. Pris for turen kr. 23.350,- per person om to deler dobbelt- rom. (Pris for enkeltrom er 26.950,-) Vi er ingen reisearrangør, men gjør dette som en ren hobby. Derfor er all påmelding bindende, og det er ingen mulighet for refusjon av innbe- Påmelding ved innbetaling og senest 1. april 2015. talt sum. 25 ledige plasser, og «førstemann til mølla» prinsippet gjelder. Alle deltakere må ha gyldig reiseforsikring. Ved sykdom med lege- For fullstendig program og informasjon vedrørende påmelding, erklæring gjelder kun refusjon av flybillett og hotell igjennom egen vennligst send en mail til: [email protected] reiseforsikring

Titans atmosfære forundrer

Observasjoner gjort både med banefartøyet Cassini, landeren Huygens og ALMA-teleskopet i Chile har vist at det er kraftige vinder i Saturnmånen Titans atmosfære og en ujevn fordeling av organiske molekyler i den, som forbauser planetforskerne.

AV ØYVIND GRØN

et er ti år siden sonden Huygens landet på desember 2014 fullførte Cassini sin 107-ende DSaturns måne Titan. Under reisen ned gjen- passering av Titan. nom Titans atmosfære ble det gjort målinger og Saturn bruker 30 år på å bevege seg rundt fotografert (figur 1). Blant annet fant man svært Sola og har en aksehelning på 27°. Både varierende vindforhold i ulike høyder. Saturn og Titan vil kunne oppleve årstidsvaria- Huygens overlevde bare en time på overfla- sjoner som følge av at nord- og sørpolen heller ten av Titan, men den rakk å gjøre noen obser- innover mot Sola i 15 år av gangen. Likevel er vasjoner. Romfartøyet som fraktet Huygens det observert atmosfæriske endringer på langt til Titan, Cassini, befinner seg fortsatt i beste kortere tidsskala (figur 2). I løpet av fire år har velgående i sin bane rundt Saturn. Den 10. man observert at luftstrømmer rettet oppover

20 Astronomi 2/15 Figur 1. Landingsområdet til sonden Huygens, fotografert under landingsferden 14. januar 2005. Foto: Råbilder fra ESA, NASA, JPL og University of Arizona. Bildebehandling ved René Pascal

er erstattet av en nedovergående bevegelse. En analyse av observasjonsdataene viste at vertikalbevegelsen skiftet retning i løpet av en periode på noen måneder fra juli til september 2009, da Sola befant seg loddrett over Titans ekvator. En analyse av mengdeforholdet mellom to nitrogenisotoper i Titans atmosfære tyder på at atmosfæren er svært gammel. Planetforskerne har utviklet en teori for hvilke begynnelses- verdier som fantes da atmosfæren ble dannet og hvor mye dette forholdet kan ha forandret seg i løpet av for eksempel en milliard år. Da måleresultatene ble analysert i lys av denne teorien, ble svaret at Titan-atmosfæren er minst like gammel som Saturn – kanskje eldre. Forskerne spekulerer nå på om Titan kan ha blitt dannet før Saturn. Observasjoner med teleskopsystemet Atacama Large Millimeter Array (ALMA) i Chile har avslørt en uventet fordeling av organiske molekyler i den øvre delen av Titans atmosfære. Molekylene var konsentrert i to skyer på hver side av Titans ekvator. Dette overrasket forskerne. De hadde ventet at de sterke vindene i Titans atmosfære hadde blandet sammen skyene slik at det var en jevn fordeling av organiske molekyler med omtrent like stor tetthet på alle breddegrader. Forskerne har ingen gode forklaringer på hvorfor det ikke er slik.

Figur 2. Illustrasjon av observerte endringer i de polare områdene av Titans atmosfære. Ill.: ESA

Astronomi 2/15 21

Dobbeltstjerne sneiet Solsystemet

Det er oppdaget at Scholzs stjerne passerte utkanten av Oppfølgende observasjoner av ﬂere astro- Solsystemets Oort-sky for 70 000 år siden. nomer viste at det er en dobbeltstjerne som består av to røde dvergstjerner med svært liten AV ØYVIND GRØN masse. Den ene har 8,2 % av Solas masse, dvs. 86 jupitermasser, og den andre 65 jupitermas- cholzs stjerne ble oppdaget av den tyske ser. Dobbeltstjernesystemet har til sammen Sastronomen Ralf-Dieter Scholz høsten 0,15 solmasser. Avstanden mellom stjernene 2013. Den er 20 lysår fra Solsystemet og er 0,8 AE (1 AE er én astronomisk enhet, dvs. så ut til å være en liten rød dvergstjerne. Jordas avstand fra Sola).

22 Astronomi 2/15 Illustrasjon av banen til Scholtzs stjerne forbi Solsystemet. Den passerte ytterkanten av Oorts sky for 70 000 år siden. Ill.: NASA, Michael Osadciw/ University of Rochester, T.Reyes

Dobbelsternens bevegelse Figur 2. Den røde En internasjonal gruppe av astronomer har stjernen i sentrum brukt Southern African Large Telescope er lagt inn i bildet (SALT) og målt hastigheten til Scholzs stjerne og viser den esti- i forhold til Jorda. Hastighetskomponenten merte posisjonen langs synslinjen ble målt ved å studere for- til Scholtzs stjerne skyvningen av spektrallinjer i lyset fra stjer- for 60 år siden, nen. På grunn av dopplereffekten forskyves og den blåhvite er linjene mot blått hvis stjernen beveger seg mot stjernens nåvæ- oss og mot rødt hvis den beveger seg vekk fra rende posisjon på oss. Forskyvningen er proporsjonal med stjer- himmelen. Pilen nens hastighetskomponent langs synslinjen. viser stjernens Målingene viste at stjernen beveger seg med forﬂytning de en hastighet på 83 km/s vekk fra oss. neste 200 årene. Ved hjelp av 13 netter med uhyre nøyaktige Foto: Michael Osadciw, astrometriske målinger kunne astronomene University of Rochester bestemme hastighetskomponenten på tvers av synslinjen. Den viste seg å være bare 3 km/s. Resultatet av hastighetsmålingene er at

Astronomi 2/15 23

Illustrasjon av dobbeltstjernen Scholtzs stjerne. Her er ledsageren vist som en brun dverg. I det fjerne til venstre skimtes Sola. Ill.: P. Vaisanen, SALT/SAAO

stjernen beveger seg nesten rett vekk fra oss mer et stort legeme, for eksempel en stjerne, med en hastighet på 83 km/s. Hastigheten inn i Oort-skyen kan det forstyrre banene til varierer ikke mye på noen år, så dette betyr at noen av legemene. Dette kan få noen av dem stjernen forﬂytter seg en avstand på 0,00028 til å bevege seg innover i Solsystemet. Slik lysår i løpet av et år. Nå er den 20 lysår fra oss. oppstår langperiodiske kometer. Det har tatt 70 000 år for stjernen å bevege seg Oort-skyen er ikke direkte observert, men denne avstanden. Den har altså vært svært nær astronomene har sluttet seg til at den må Solsystemet for 70 000 år siden. eksistere, for å kunne forklare hvordan lang- Astronomene gjorde deretter nøyaktige periodiske kometer har oppstått. Denne skyen beregninger for å ﬁnne ut hvor nær den har antas å strekke seg rundt 50 000 AE bort fra vært. For å kunne beskrive resultatet av denne Sola. Det svarer til 0,76 lysår, som er litt under beregningen må vi først se litt nærmere på vårt en femtedel av avstanden til den nærmeste eget solsystem. stjernen, Proxima Centauri.

Den ytre delen av Solsystemet Nestenkollisjon med Solsystemet I den innerste delen av Solsystemet finner vi Baneberegningen for Scholzs stjerne, basert de åtte kjente planetene, samt hovedasteroi- på de nye målingene, ga som resultat at debeltet, som befinner seg mellom banene stjernen så vidt snittet innom Oort-skyen for til Mars og Jupiter. Den ytterste planeten er 70 000 år siden. Neptun. Plutos bane ligger i Solsystemets Stjernens minste avstand fra Sola var Kuiper-belte. omtrent 0,8 lysår. Den passerte helt i utkanten Kuiper-beltet er en ring med millioner av av Oort-skyen. legemer som de kortperiodiske kometene Astronomene undersøkte også sannsynlig- kommer fra. Det er kometer med periode heten for at dobbeltstjernens gravitasjonsfelt på under 200 år. Kuiper-beltet strekker seg ville endre banen til noen av legemene i omtrent 50 AE ut fra Sola. Oort-skyen og sende en kometkjerne innover Det finnes også langperiodiske kometer i i Solsystemet. Solsystemet. De kommer fra Oort-skyen som Det ble gjort ti tusen datasimuleringer for strekker seg mye lengre utover enn Kuiper- å se hva som skjedde. Resultatet var at ingen beltet. Det er en svær sky – også den med mil- legemer ble merkbart påvirket. Konklusjonen lioner av legemer, mange med utstrekning på ble at denne stjernen neppe sendte noen nye over en kilometer. Disse beveger seg vanligvis kometkjerner innover da den passerte utkan- i stabile baner rundt Sola. Men hvis det kom- ten av Solsystemet for 70 000 år siden.

24 Astronomi 2/15 Firedobbelt gravitasjonslinsebilde av supernova

Figur 1. Illustrasjon av den gravitasjonelle linseeffekten. Hvis det oppstår en lysvariasjon hos det fjerne objektet, vil lyset bruke forskjellig tid på veien mot observatøren. Ill.: ALMA (ESO/NRAO/NAOJ), L. Calçada (ESO), Y. Hezaveh m.ﬂ.

50 år etter at den norske pionéren en 21. november 2014 annonserte astro- i gravitasjonslinseforskning, Sjur Dnomen P.L. Kelly og medarbeidere at Refsdal, forklarte hvordan gravita- de ved hjelp av romteleskopet Hubble hadde oppdaget ﬁre gravitasjonslinsebilder av en sjonslinsebilder av et fjernt objekt kan supernova [2]. De innleder sin artikkel på brukes til å bestemme Universets alder, følgende måte: «Muligheten for at lys fra en er det oppdaget et ﬁredobbelt gravita- eksploderende supernova (SN) kan følge mer sjonslinsebilde av en supernova, som enn én bane forbi en stor galakse på vei mot observatøren ble først utforsket for nøyaktig Sjur Refsdal derfor er blitt kalt SN Refsdal. femti år siden [1].» (1935-2009). Referanse nummer 1 er til Sjur Refsdals pio- Foto: Universitetet i Oslo AV ØYVIND GRØN nérarbeid om gravitasjonslinse-effekten, som

Astronomi 2/15 25

ble publisert i det britiske tidsskriftet Monthly Notes of the Royal Astronomical Society i 1964 [1]. Kelly og medarbeidere fortsetter: «Denne supernovaen (heretter kalt SN Refsdal) er den første multippel-avbildete SN oppdaget til dags dato … For SN Refsdal er de fire avbildningene tydelig adskilt med en avstand mellom bildene på over 2 buesekunder. Derfor representerer de en ideell anledning til, for første gang, å utføre eksperimentet som ble foreslått for 50 år siden av Refsdal.» Dermed ble den første observerte «gravita- sjonslinsete» supernovaen oppkalt etter Sjur Refsdal. «Eksperimentet» går ut på å observere lysvariasjoner hos supernovaen, nærmere bestemt å identifisere om lysvariasjoner hos de ulike avbildningene kan identifiseres til én og samme hendelse hos supernovaen. Figur 2. De fire prikkene rundt den elliptiske Lysvariasjonene vil da observeres til forskjel- galaksen er avbildninger av én og samme lig tid, fordi lyset har forskjellig reisetid fra supernova, kalt SN Refsdal. kilden til Jorda langs de ulike reiserutene forbi Foto: P.L. Kelly/GLASS/Hubble Frontier Fields gravitasjonslinsen (figur 1). Eksperimentet går ut på å måle disse tidsforskjellene. Sjur Refsdal viste at man kan bestemme den såkalte Hubble-parameteren, dvs. hvor Referanser raskt Universet ekspanderer, ved å måle slike 1. S. Refsdal. On the possibility of determi- tidsforskjeller. Jeg hadde gleden av å skrive en ning Hubble’s parameter and the masses of pedagogisk introduksjon til Refsdals metode galaxies from the gravitational lens effect. sammen med Sjur for 23 år siden [3] (se Monthly Notices of the Royal Astronomical Refsdals formel). Society, Vol. 128, p.307 (1964). Astronomen P.L. Kelly og medarbei- 2. P.L. Kelly m.fl. Multiple Images of a Highly dere observerte galaksehopen MACS Magnified Supernova Formed by an Early- J1149.6+2223 fra 3. til 20. november 2014. Type Cluster Galaxy Lens. ArXiv: 1411.6009 Da oppdaget de et vakkert Einstein-kors (figur (2014). 2). 3. Ø. Grøn og S. Refsdal, Gravitational lenses De fire lysende punktene i korset er bilder and the age of the universe, (Eur. J. Phys., 13, av ett og samme objekt, og representerer de 178-183 (1992)). første multiple gravitasjonslinsebildene av en 4. M. Oguri. Predicted properties of multi- supernova. Galaksehopen befinner seg i stjer- ple images of strongly lensed supernova SN nebildet Løven og er omtrent fem milliarder Refsdal. ArXiv: 1411.6443 (2014). lysår fra Jorda, mens supernovaeksplosjonen 5. K. Sharon and T. L. Johnson. Revised fant sted i en elliptisk galakse 9,4 milliarder lens model for the multiply imaged len- lysår fra Jorda. sed supernova, “SN Refsdal”, in MACS Astronomene arbeider nå for om mulig å J1149+2223. ArXiv: 1411.6933 (2014). finne identiske variasjoner i de forskjellige bildene. Sammen med en modell av gravitasjonslinsen lyset har passert, vil slike observasjoner gjøre det mulig å bruke Refsdals metode til å bestemme verdien av Hubble-parameteren og dermed hvor gammelt Universet er.

Professor Rolf Stabell har skrevet en ﬂott minnetale om Sjur Refsdal og hans virke på http://www.dnva.no/c51130/artikkel/vis. html?tid=51119

26 Astronomi 2/15 Refsdals formel La G være posisjonen til sentrum av gravitasjonslinsen på himmelen, A et bilde av et bakenforliggende objekt og B et annet bilde av det samme objektet (for eksempel to av de lyse flekkene på Figur 2). Det bakenforliggende objektet (i dette til tilfellet supernovaen SN

Refsdal) har rødforskyvning zS og gravitasjonslinsen zL . Siden lyssignalene som har passert linsen langs to forskjellige baner, har forskjellig reisetid fra kilden til Jorda, vil en og samme hendelse på kilden observeres ved to forskjellige tidspunkter i bildene A og B. Refsdal viste at tidsforskjellen avhenger av hvor raskt universet ekspanderer, dvs. av verdien av Hubble- parameteren. Dersom samme hendelse på lyskilden opptrer med en tidsforskjell t i bildene A og B, er Hubbleparameteren ifølge den enkleste versjonen av Refsdals formel gitt ved

zzSL 221 km/s H  7,1 (AB ) (1) zzSL t million lysår der A og B er vinklene mellom henholdsvis bildet A og G og bildet B og G på himmelen målt i buesekunder, og tidsforskjellen t er målt i år. La oss se hvor store tidsforskjeller som kan forventes med gravitasjonslinsebildene av supernovaen SN Refsdal. Løst med hensyn på t tar Refsdals formel formen

7,1 zzSL 22 t  ()AB (2) HzSL z Formlene (1) og (2) er basert på tre antagelser. A. Linsen er en sfærisk galakse, og massen innenfor en radius er proporsjonal med radien. B. Det er brukt en sammenheng mellom rødforskyvning og avstand der forskjellen mellom ulike universmodeller ikke er inkludert. C. Det er antatt at linsen er en isolert galakse som ikke befinner seg i en galaksehop. Refsdal og medarbeidere har utledet et mer generelt uttrykk som inneholder faktorer som tar hensyn til gravitasjonslinsens form, massefordeling og hvor i en galaksehop den befinner seg samt egenskapene til universet. Det er ofte knyttet store usikkerheter til verdiene av disse faktorene.

Målingene til Kelly og medarbeidere ga xL  0,54 og zS 1,49 . Videre er H  21,5 km/s million lysår . I to artikler [4, 5], som ble lastet inn i preprint-arkivet henholdsvis 24. og 25. november 2014, er tidsforsinkelsene beregnet med svært forskjellige resultater og store usikkerheter som særlig kommer fra mangel på kunnskaper om verdiene av faktorene nevnt ovenfor. De beregnete tidsforsinkelsene varierer mellom 5 dager og 45 dager med usikkerheter opp til 130 dager for de ulike bildene av SN Refsdal. Likevel mener forskerne nå at med observasjoner over en periode på noen måneder, burde man kunne identifisere identiske variasjonsmønstre i de ulike bildene og måle tidsforskjellene. Sammen med målinger av hvor mye gravitasjonslinsen forsterker de forskjellige bildene av SN Refsdal, vil man da få data som kan brukes både til å gi en realistisk beskrivelse av gravitasjonslinse- galaksen, og bestemme verdien av Hubble-parameteren.

Astronomi 2/15 27

Objektet G2 overlevde passeringen av Melkeveiens sentrum

Nye observasjoner viser at objektet G2, objekt denne «skyen» er. Men hvis det er en som beveget seg mot sentrum av vår ordinær sky av gass, er kreftene som holder den sammen ganske svake, og da ville den bli galakse, Melkeveien, nå har passert det ødelagt ved passeringen av det svarte hullet. nærmeste punktet, uten at de betyde- En annen fare for G2, er at det er ganske lige tidevannskreftene i dette området tett med kompakte legemer, for eksempel har ødelagt det. nøytronstjerner, som beveger seg rundt det supermassive svarte hullet, i sentrum. Så det ville også være en viss sjanse for at et legeme AV ØYVIND GRØN kunne treffe skyen og ødelegge den.

bjektet G2 ble identiﬁsert i 2011 som en Observasjoner av passeringen Osky av gass nær sentrum av Melkeveien. En mengde store observatorier gjorde obser- Det har omtrent tre ganger Jordas masse og kan vasjoner av G2 den 19. og 20. mars. Ingenting skimtes i bilder helt fra 2002. Etter et par års spektakulært skjedde. Det hele var faktisk en observasjoner ble det klart at G2 ville passere skuffelse for astronomene. De konkluderte nærmest det 4 millioner solmasser tunge super- med at det kunne ikke dreie seg om en enkelt massive svarte hullet i Melkeveiens sentrum, gassky. Det måtte være en stjerne i sentrum rundt 19. mars 2014. Da ville skyens avstand fra som holdt den sammen. hullet være omtrent 1900 ganger hullets radius, Den 3. november 2014 annonserte en gruppe dvs. skyens sentrum ville passere 130 AE (AE: astronomer som hadde brukt de to ti meter astronomisk enhet = Jordas gjennomsnittlige Keck-teleskopene til å observere G2, sine avstand fra Sola) fra Melkeveiens sentrum. resultater. I disse teleskopene benyttes adaptiv Man observerte tegn til at materie ble optikk for å redusere forstyrrelser som skyldes revet løs fra G2. Mange astronomer forutsa jordatmosfæren. Fotograﬁer viste tydelig at derfor at G2 ville løse seg opp når den kom G2 har overlevd den nærmeste passeringen av ennå nærmere det svarte hullet i sentrum av det supermassive svarte hullet i Melkeveiens Melkeveien. sentrum. Tidevannskreftene skyldes at tyngdeaksele- rasjonen forårsaket av det svarte hullet øker Hva er objektet G2 for noe? med minskende avstand fra det. Derfor vil den Etter passeringen har noen astronomer spe- delen av gasskyen som vender mot det svarte kulert på om det er en enkelt stjerne eller et hullet være utsatt for et sterkere tyngdefelt dobbeltstjernesystem i sentrum av G2-skyen. enn den motsatte siden av skyen som er lengst Men det er ikke sikkert at det er noen stjerne borte fra det svarte hullet. Tidevannskraften på i det hele tatt inni skyen. I en forskningsrap- skyen er forskjellen i tyngdekraft på den siden port, opprinnelig publisert som preprint 16. av skyen som vender mot det svarte hullet og juli 2014 og revidert 5. november 2014, argu- den motsatte siden. Denne kraften strekker menteres det for at G2 kun er en fortetning i en skyen i vertikalretningen. svært avlang sky av gass, der kun fortetningen Tidevannskraften blir 16 ganger sterkere når er synlig fra Jorda. avstanden til det svarte hullet halveres. Derfor Fortsatt er det en betydelig usikkerhet om øker tidevannskraften på skyen raskt når den hva objektet G2 er for noe. Dessverre er banen nærmer seg det svarte hullet. Hvis tidevanns- svært avlang, så det tar omtrent 300 år før kraften er sterkere enn kreftene som holder objektet kommer tilbake igjen. Kanske må skyen sammen, vil den bli revet i stykker. det ti generasjoner av astronomer til før man Astronomene var svært usikre på hva slags greier å klarlegge dette objektets natur.

28 Astronomi 2/15 Slik ble det forutsagt at objektet G2 ville utvikle seg under nærpasseringen av det supermassive svarte hullet i Melkeveiens sentrum.

Kunstnerisk fremstilling av hvordan G2 kunne se ut under nær- passeringen. Ill.: ESO/MPE/Marc Schartmann

Figur 3. G2 fotografert med Keck-teleskopene i nærinfrarødt lys, etter at den har passert bare 20 milliarder kilometer fra det svarte hullet. Foto: UCLA Galactic Center Group

Astronomi 2/15 29

Et 11 milliarder år gammelt planetsystem er oppdaget

Fem planeter, alle mindre enn Jorda, går i bane rundt den 11 milliarder år gamle stjernen Kepler 444. Astronomene regner med at de er omtrent like gamle som moderstjernen.

Av Øyvind Grøn

n internasjonal gruppe av astronomer har Stjernens alder er bestemt ved hjelp as astro- Eanalysert fire år med observasjonsdata for seismologi. Det vil si at man har observert stjernen Kepler 444. De har oppdaget at Jorda hurtige periodiske fluktuasjoner i stjernens ligger i baneplanet til et system av små plane- lysstyrke, som igjen kunne knyttes til akus- ter som beveger seg svært nær moderstjernen, tiske bølger i stjernens indre. Frekvensen av som er 25 prosent mindre enn Sola og i 117 de akustiske bølgene avhenger av den midlere lysårs avstand fra oss. Alle har en avstand fra tettheten i det indre av stjernen. Denne endres moderstjernen som er under en femtedel av på kjent måte når stjernen forbrenner hydro- Merkurs avstand fra Sola. gen til helium. Ved å gjøre slike målinger for Planetene er små. Innenfra og utover har ulike stjerner med kjent alder kan sammen- de radier 0,403, 0,497, 0,530, 0,546 og 0,741 hengen mellom frekvens og alder kalibreres ganger Jordas radius. for stjerner med forskjellige masser. Dermed

30 Astronomi 2/15 Planetsystemet rundt Kepler 444 sammenliknet med Solsystemet og ﬁre andre bekreftede eksopla- netsystemer. Størrelsene av sirklene viser planet- størrelsene (i vanlig skala), mens avstandene fra moderstjernen er vist på den vannrette aksen med logaritmisk skala som komprimerer avstandene. Derfor ser det ut som om planetene er nesten oppå hverandre.

Illustrasjon av planetsystemet Kepler 444. Ill.: Tiago Campante/Peter Devine

kan frekvensen av de akustiske bølgene bru- milliard år før det oppsto liv på Jorda, men over kes som et mål for en stjernes alder. fire milliarder år å utvikle avansert liv. Det tar På denne måten ble moderstjernens alder åpenbart lang tid å utvikle avansert liv. Men nå bestemt med imponerende nøyaktighet til vet vi at det finnes planeter i Universet der det 11,2 +/- 1,0 milliarder år. Man regner med har vært rikelig med tid. at planetsystemet er dannet omtrent samtidig Riktignok er planetene i systemet rundt stjer- med stjernen. Så planetene er også omtrent 11 nen Kepler 444 alt for nær stjernen til at liv er milliarder år gamle. Dette er det eldste planet- mulig der. De befinner seg langt innenfor moder- systemet som er oppdaget. stjernens beboelige sone. Men det begynner nå å Oppdagelsen av så gamle planeter øker sann- bli opplagt at selv i vår egen galakse, Melkeveien, synligheten for at det skal eksistere planeter med må det finnes mange gamle, jordlike planeter i avansert liv i Universet. Det tok bare omtrent en den beboelige sonen til moderstjernene.

Astronomi 2/15 31

Sett fra Mars nådde kometen lysstyrke -6. Enhver som befant seg på Mars, ville fått et ﬂott syn, der en lang komethale av støv og gass ville dominert den nordlige stjernehimmelen. I tillegg ville observatøren sett et titalls meteorer under nærpasseringen. Ill.: NASAs Goddard Space Flight Center, Conceptual Image Lab Kometen som sneiet Mars

I høst passerte kometen Siding Spring Dette ville nemlig være den første gangen vi så nær Mars at ESA og NASA en stund på nært kunne studere en komet som kommer fryktet for sine romsonder. Alle over- direkte fra den fjerne Oort-skyen. Trolig har den brukt ﬂere millioner år på sin reise innover levde og ﬁkk i stedet tatt observasjoner fra dette meget fjerne reservoaret av komet- av en jomfruelig komet. kjerner, som antas å være mer eller mindre uforandret siden Solsystemets dannelse. AV TROND ERIK HILLESTAD Vanskelige kometer elv om alle romsondene har instrumen- Kometer fra Oort-skyen har typisk ekstremt Ster som er beregnet for studier av Mars, langstrakte baner. De nærmest styrter innover var dette en sjanse ingen ville la gå fra seg. mot Sola og er nær ved å bryte Solsystemets Observasjonstiden på samtlige Mars-sonder øvre fartsgrense – litt kjappere og de kunne ble omprioritert slik at alle skulle forsøke å etter solpasseringen ha unnsluppet Solas observere kometen som best de kunne. I til- gravitasjon og forsvunnet ut i Melkeveien for legg mobiliserte NASA alle sine romobserva- evig og alltid. torier rundt Jorda, samt mange bakkebaserte Dette gjør at Oort-sky-kometer alltid oppda- teleskoper. ges på kort varsel, som regel under to år før

32 Astronomi 2/15 Ikke umiddelbart imponerende, men disse bildene av komet C/2013 A1 Siding Spring er de mest høyoppløste som noen gang er tatt av et objekt fra Oort-skyen. Andre romsonder har studert andre kometer, men alle disse gikk i korte baner rundt Sola. Fotografert med Mars- sonden MRO. Foto: NASA/JPL-Caltech/University of Arizona

de passerer det solnære punktet i banen sin. Organisation) har ett hver, hhv. Mars Express Derfor er det nærmest umulig å planlegge en og Mars Orbiter Mission (MOM). I tillegg romsondeferd til en slik komet. Med komet opererer NASA to kjøretøy på overflaten, Siding Spring hadde vi flaks, denne kom i ste- Opportunity og Curiosity. det til romsondene. Dette ga en unik mulighet MAVEN og MOM er de ferskeste banefar- til å studere en førstereiskomet fra Oort-skyen tøyene rundt Mars. Begge gikk inn i bane bare fra en avstand vi ellers ikke kunne oppnådd. uker før kometens ankomst. MOM, uformelt Det sier sitt at kometen passerte 139 500 kjent som Mangalyaan, gikk kom fram til km fra Mars. Det tilsvarer omtrent en tredel Mars 24. september 2014 og er Indias første av avstanden mellom Jorda og Månen. Aldri interplanetariske oppdrag. NASAs MAVEN tidligere har vi observert en komet passere så kom fram 22. september 2014. nær en steinplanet. Det ville likevel kreve et godt stykke ingeni- Planlagte observasjoner ørarbeid å peke Mars-sondene i riktig retning og Med Mars Express så forskerne muligheten Emily Lakdawalla få dem til å følge kometens raske bevegelse. På til å studere en komet på nært hold, hvordan mener hendelsen forhånd var det ikke sikkert at dette ville fungere. Mars-atmosfæren påvirkes av støv og gass har gitt unike fra kometen, og det komplekse samspillet observasjonsdata Komet ... kom til meg mellom Mars, kometen og solvinden. Alle som det vil ta tid å I skrivende stund (og under nærpasseringen) kometer omgir seg med en del støv og ESA analysere. finnes det syv fungerende roboter på eller håpet også å avbilde støvkorn som brant opp ved Mars. Amerikanske NASA har tre fartøy i Mars-atmosfæren, for å kunne sammenligne i bane rundt Mars: 2001 Mars Odyssey (his- meteorer på Jorda og Mars. toriens lengstlevende sonde på/ved Mars), De mest etterlengtede bildene var imidlertid Mars Reconnaissance Orbiter (MRO) og Mars de fra MRO og dens teleskopkamera HiRISE. Atmosphere and Volatile Evolution (MAVEN). Dette er det mest skarpøyde instrumentet ved Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA Mars og det eneste som kunne være i stand til og den indiske ISRO (Indian Space Research å vise detaljer på kometkjernens overflate.

Astronomi 2/15 33

Førsteinntrykket Emily Lakdawalla, planetgeolog og blogger ved The Planetary Society, ga følgende korte og beskrivende ytring etter nærpasseringen: Ingen av romsondebildene er visuelt imponerende. Det bildene viser, er likevel imponerende i lys av at de er tatt temmelig nær en Oort- sky-komet. Forskerne har her fått tilgang til et unikt observasjonsmateriale, som vi vil få ﬂere analyser fra i løpet av de neste månedene. Kometkjernens størrelse ble bestemt til mellom 400 og 700 meter, i samsvar med antakel- sene på forhånd. Kjernen viste seg å rotere én gang hver åttende time. Alle de fem banefartøyene utførte de vriene observasjonene de ble instruert om å gjøre, uten at de ga spesielt gode resultater. Det som virkelig gjør observasjonene unike, er at de viser samspillet mellom en komet og en jordliknende planet. Noe tilsvarende er aldri observert, heller ikke på Jorda. Videre analyser vil trolig kunne gi oss detaljert informasjon om støvkornene fra en jomfruelig komet, både deres kjemiske sammensetning, tetthet og indre struktur.

Komet påvirket Mars-atmosfære Sondene registrerte nemlig at ﬂere tonn kometstøv gikk i oppløsning høyt oppe i Mars-atmosfæren. Dette førte til betydelige midlertidige endringer i den øvre atmosfære og muligens også til langvarige endringer. Et instrument i MAVEN klarte å måle at støvet besto av magnesium, jern, natrium, kalium, mangan, nikkel, krom og zink. Dette er de første direkte målingene av støvkorn fra en Oort-sky-komet. Observasjoner tatt med MAVEN, MRO og Mars Express viser dessuten at støvet midlertidig adderte et rikt lag av ladde partikler (ioner) til Mars’ ionosfære – et elektrisk ladd atmosfærelag over Mars. Dette er første gang forskere har kunne studere hvordan en meteo- roidesverm påvirker ionosfæren rundt en planet, da det aldri har vært observert på Jorda. Kometens koma (støv- og gasskyen rundt kjernen) tilførte også så mye hydrogen at mengden av hydrogen i Mars’ øvre atmosfære ble fordoblet i ﬂere titalls timer. Dessuten

Kometen fotografert før daggry av kjøretøyet Curiosity. Kometkjernen dekker bare en eneste piksel på dette bildet og lyspunktet vil nok ikke kunne ses i bladet. Bildet ble tatt 19. oktober 2014 kl. 21.10 UT. Foto: NASA / JPL / MSSS / James Sorenson

34 Astronomi 2/15 steg temperaturen i den øvre atmosfæren med rundt 30 grader i noen timer. Kombinasjonen av dette førte til at banefartøyene MRO og MAVEN ble sterkere bremset ned av atmosfæ- ren enn vanlig.

Høyoppløste bilder HiRISE-kameraet på MRO klarte heldigvis å avbilde den raskt passerende kometen. Bildene er imidlertid ikke så detaljerte som vi hadde håpet, fordi kometkjernen viste seg å være temmelig liten, slik at kjernen bare er noen piksler bred på bildene. Men også dette er en nyttig opplysning. Når himmelobjekter befinner seg på stor avstand, kan vi estimere størrelsen ut fra deres abso- lutte lysstyrke og refleksjonsevne (albedo). Lysstyrken kan måles temmelig nøyaktig, Kometen fotografert fra men når det gjelder albedo må vi gjette. Alle Mars-overflaten av kjøretøyet kometer som er sett på nært hold, har hatt en Opportunity, på en lysnende ekstremt mørk overflate. De reflekterer typisk morgenhimmel 19. oktober rundt 5 prosent av innfallende lys, noe som 2014. gjør dem mørkere enn kull. Foto: NASA/JPL-Caltech/Cornell Univ./ASU/TAMU Komet Siding Spring viste seg å være mye mindre enn først antatt, fordi overflaten reflek- Om dette skyldes at støvpartiklene har ulike terer mer lys enn gjettet. Det stemmer jo bra størrelser eller varierende kjemisk sammen- med hypotesen om at kometer blir mørkere for setning, vet vi ikke ennå, men dette jobbes hvert «dykk» innover i Solsystemet, ettersom det med å bringe klarhet i. MRO har også et Sola steiker vekk den lyse isen. infrarødt spektrometer, Themis. Dessverre var ikke kometen lyssterk nok i infrarødt til å Fargespektrum kunne registreres med dette. For astronomene er målinger av overflatens MAVEN er blant annet utstyrt med et ultra- fargespektum enda viktigere enn fotografier. fiolett spektrometer. Dette registrerte intens Observasjoner med MRO viser at fargespek- UV-stråling fra magnesium og jern høyt oppe teret varierer i støvskyen nær kometkjernen. i Mars-atmosfæren. Utstrålingen dominerte

Kometen sett fra Jorda

I dette fotografiet inngår flere eksponeringer av kometen tatt 18.-20. oktober, én eksponering av Mars tatt 19. oktober, samt en stjernebakgrunn fra atlaset Palomar Digital Sky Survey. Kometen kunne ikke avbildes i samme eksponering som Mars, og fordi Mars er ca. 10 000 ganger mer lyssterk enn kometen, og fordi kometen beveget seg i forhold til Mars, slik at Hubble måtte følge bevegelsen til ett objekt av gangen. Vinkelavstanden mellom de to er 1,5 bueminutter. Kometkjernen er for liten til å kunne ses på Hubble-bildet, men vi ser Sammensatt fotografi som viser Mars og kometen sett fra Hubble- komethodet (en sky av støv og gass som teleskopet i bane rundt Jorda. omgir kjernen) og en støvhale. Foto: NASA, ESA, PSI, JHU/APL, STScI/AURA

Astronomi 2/15 35

Mars’ ultrafiolette spektrum i flere timer etter vert i dagene før og etter passeringen, fra nærpasseringen, og avtok deretter langsomt 17. oktober til 21. oktober. Men da kometen over to dager. Dette antas å skyldes små støv- nærmet seg, sto den lavt over horionsten. Det patrtikler som brant opp i atmosfæren. Selv var daggry og himmelen ble enda lysere etter ikke de sterkeste meteorsvermene på Jorda har en ukes oppvirvling av støv fra lokale vinder. gitt så kraftige utslag. Mars Express registrerte et kraftig hopp i Andre observasjoner antall elektroner i Mars-ionosfæren, i mye Også annet NASA-utstyr observerte kometen, lavere høyde enn vanlig. Også dette antas som den suborbitale ballongen BOPPS, det å skyldes små støvpartikler som brant opp i bakkebaserte teleskopet Infrared Telescope atmosfæren. MRO registrerte at elektrontett- Facility, samt romteleskopene Hubble, Swift, heten på Mars’ nattside steg til mellom fem og Stereo, Soho, NeoWise, Spitzer, Kepler og ti ganger vanlig nivå. Chandra. Mars Express har flere gode spektrometere. Observasjonene med det infrarøde telesko- Vi kan regne med at disse vil gi interessante pet Herschel viser at den totale støvmengden data, men analysene er ennå ikke frigitt. Vi vet utenfor kjernen, i kometens koma, utgjorde imidlertid at romsonden ble pekt i riktig ret- ca. 300 000 tonn. Kometen var ganske aktiv ning, fordi kometen ble avbildet på seks bilder da Herschel observerte den. Astronomene tatt med et visuelt kamera. Disse bildene er i tror nå at aktiviteten faktisk begynte før kom- seg selv ikke så lette å tyde, fordi kometkjer- eten ble oppdaget, omtrent 8 AE fra Sola. nen er mye mindre enn kameraets oppløsning Observasjoner med ulike teleskop viser imid- oppløsning (ca. 17 km på den aktuelle avstan- lertid at aktiviteten steg bare langsomt etter- den). som kometkjernen nærmet seg Sola, hvilket er uvanlig for en komet fra Oort-skyen. Ble sett fra bakken Koma størrelse er blitt estimert til 19 300 Kjøretøyet Opportunity befinner seg på slet- km, hvilket er temmelig lite. Det ble antatt at telandet Meridani Planum, 2° sør for Mars’ kometkjernen produserte rundt 100 kg med ekvator. Den var gunstig plassert og tok en støv pr. sekund. serie bilder med varierende eksponeringstid ca. 2,5 timer før nærpasseringen. Kometen Konklusjon er lett synlig på bildene. Morgenhimmelen Selv om observasjonene ikke er visuelt impo- var blitt for lys innen kometen sto på sitt aller nerende ved første øyekast, og analysene ikke nærmeste. er ferdige ennå, har vi allerede lært noe om en Curiosity befinner seg i Gale-krateret 4,6° objekttype som normalt er så langt fra Sola at sør for ekvator, men hadde mye dårligere den ikke kan observeres. utsyn enn Opportunity. Himmelen ble obser-

Flyttet romsonder i le av Mars

De tre NASA-fartøyene som går i I motsetning til de amerikanske så liten at Mars Express i hovedsak bane rundt Mars, ble fysisk flyttet romsondene, var Mars Express ble driftet som vanlig under nærpas- slik at de ville befinne seg mest eksponert under nærpassasjen. Da seringen. mulig i le av planeten idet risikoen fra risikoen fra kometen ble kjent, ble det Opportunity og Curiosity befant seg kometpartiklene var størst. For Mars i sin tid utviklet en egen operasjons- nede på overflaten og det ble antatt at Odyssey, for eksempel, ble motorene modus for å minimalisere risikoen ved Mars-atmosfæren ville være beskyttet den 5. august avfyrt i 5,5 sekunder. partikkeltreff, ved at alle instrumenter dem mot kometstøvet.. Forskerne Dette endret ikke selve banen, men og ikke-viktige systemer skulle slås anttok at risikoen for treff var liten, på timingen (romsondens posisjon av, mens romsonden skulle dreies med med partikler som beveger seg langs banen). Dette førte til at bane- slik at den store kommunikasjons- 33 miles pr. sekund, ville ikke NASA fartøyet ville befinne seg i le av Mars antennen skulle brukes som skjold. ta noen sjanser og posisjonerte sine under den mest kritiske halvtimen av Ettersom vi fikk mer kunnskap om romsonder bak Mars i perioden med kometpasseringen. kometen, ble risikoen ansett som størst fare.

36 Astronomi 2/15 Kunne mistet hele Mars-ﬂåten

Komet C/2013 A1 (Siding Spring) – I god tid før nærmøtet antok vi at ble oppdaget i det ytre solsystem støvet ikke ville treffe Mars overhodet. den 3. januar i 2013 av ikke ukjente Det gjorde de som opererer romson- Robert H. McNaught ved Siding der rundt Mars «extremely happy», Spring-observatoriet. Den var da 7,2 som han sier. astronomiske enheter fra Sola. Kometkjernens minsteavstand fra Det ble raskt klart at kometen ville sentrum av Mars viste seg å bli passere ekstremt nær Mars. Den 139 500 km. Dette inntraff kl. 18.28 27. februar tydet observasjonene på UT (kl. 20.28 norsk sommertid) den at den ville passere 41 300 km fra 19. oktober 2014. sentrum av Mars, men anslaget var Den største trusselen mot banefar- usikkert – risikoen for at kometen ville tøyene ble antatt å komme rundt 100 følge en annen bane og treffe Mars minutter etter at kometen var nærmest ble beregnet til 1:1250 i mars 2013. Mars. Cirka kl. 22.10 norsk sommertid Etter ytterligere noen tids observa- ville Mars passere bare 27 000 km fra sjoner kunne vi beregne dens bane kometbanen og det var antakelig her mer presist og faren ble avskrevet for at romsondene ville møte den høyeste at selve kometkjernen kunne kollidere konsentrasjonen av støvpartikler. med Mars. De første estimatene tydet på at Men kort etterpå ble det klart at alle kometen hadde stor støvproduksjon romsondene var ved god helse. Fra romsonde til og kunne være farlig for romsondene, sveitserost? ifølge Jérémie Vaubaillon. Lærdommen Kometkjernen ville ventelig være Jérémie er blant dem som har omgitt av en vidstrakt sky av støv- og bidratt til at vi i dag kjenner, og kan gasspartikler, kalt koma. Et direkte helst i går. De første beregningene var forutsi, meteorsvermer på Jorda treff av bare én slik partikkel kan i dystre: med stor nøyaktighet, særlig dersom verste fall sette en romsonde ut av – Jeg, Bill Cooke (en av NASAs meteoroidene stammer fra kometer spill. meteoroideavdelinger) og flere andre som beveger seg i planetdelen av På det aktuelle tidspunktet var syv gjorde analyser hver for seg. Det vi Solsystemet. Disse har som regel romsonder i drift ved Mars, alle samlet antok var at kjernen er meget stor og godt kjente baner. inn viktige vitenskapelige data... støvrik. Noen beregninger tydet på at Komet Siding Spring var derimot en Ville alle gå tapt i en kjempemessig vi ville få 1 million meteorer i timen. førstereisgutt og det er ikke så over- kataklysme? – Dette er så mye at vi ikke har raskende at de første beregningene noen som helst erfaring med det. Selv var unøyaktige. Han gjør seg noen Vi vil ha svar nå! de aller største meteorstormene på tanker om fremtiden. En måned før nærpasseringen var jeg Jorda har «bare» hatt fra noen titusen – For å kunne gjøre slike analyser, så heldig å møte Jérémie Vaubaillon til i overkant av 100 000 meteorer. Av trenger vi å kjenne moderkometen. ved det franske instituttet IMCCE, en mangel på et bedre uttrykk, kunne vi Vi må vite om kometbanen er under av de fremste forskerne på partikkel- kanskje snakke om en meteororkan periodisk innflytelse (resonnans) svermer i Solsystemet. Han oppda- på Mars. av planetenes gravitasjon, noe terte meg på de siste analysene: som kan ha svært stor innflytelse. – Kometen kan få en minsteavstand Mindre kjerne Støvproduksjonen og kjernens stør- på bare 138 000 km og den vil nærme og mindre farlig relse spiller også inn, og de sistnevnte seg Mars med en hastighet på 56 Jérémie er åpen på at de første er vanskelige å måle. km/s, over 200 000 km/t, noe som er estimatene var skivebom. Men det ga Hans konklusjon er at vi trenger ekstremt høyt. viktig læring. Ettersom kometen kom et enda tettere samarbeid mellom Han kunne fortelle hvordan alle som nærmere, ble det klart at kjernen på meteorforskere og kometforskere. opererer romsonder på eller rundt langt nær var så stor som først antatt – Vi må også spørre oss hvor tidlig Mars, nesten gikk fra konseptene og at den dessuten produserte mindre vi trenger, eller ønsker, å annonsere en da de innså muligheten for å miste støv. Kjernen ble faktisk nedskalert meteorstormhendelse. Antakelig bør sondene. «Alle» ville ha sannsynlig- fra en diameter på rundt 50 til 0,7 vi vente til vi er sikre nok til å kunne gi hetsberegninger av hvor mye støv kilometer, altså fra kjempemessig til et troverdig varsel, det gjelder både som befinner seg rundt kometen, knøttliten. timing og aktivitetsnivå.

Astronomi 2/15 37

Rødt og blått i fjerne egner

Astronomer har klart å måle Problemet er at kometene da er blitt overﬂatefargen til to nesten inaktive «aktive»: De er blitt varmet av Sola slik at de frosne stoffene enten har reagert kjemisk med kometkjerner. Det kan gi mer lærdom andre stoffer, eller så har noen av stoffene gått om Solsystemets opprinnelse. over til gassform og unnsluppet i form av en komethale. Derfor kan vi ikke vite sikkert om AV TROND ERIK HILLESTAD den kjemiske sammensetningen vi måler hos en aktiv komet, er representativ for hvordan sam- egge objektene har falt inn fra den fjerne mensetningen var ved Solsystemets dannelse. BOort-skyen. Denne er et tenkt sfærisk område som omkranser Sola. Skyens indre Den dyprøde P2 grense er omtrent par tusen AE fra Sola (1 Nå har vi endelig klart å måle fargespekteret AE = avstanden fra Sola til Jorda), mens til to nesten inaktive kometkjerner. Den før- yttergrensen er 50 000 AE fra Sola, kanskje ste, C/2013 P2 Pan-STARRS, ble oppdaget 4. enda mye mer. Området inneholder utallige august 2013. kometkjerner, men pga. den store avstanden Til å begynne med trodde man det var har vi ennå ikke klart å avbilde objekter ute i en asteroide. Banen var unik og tydet på at Oort-skyen. objektet måtte ha kommet fra Oort-skyen, Kometkjerner fra Oort-skyen er interessante omløpstiden ble beregnet til over 51 millioner fordi de inneholder kjemiske stoffer som antas år. Likevel viste ikke objektet noen aktivitet. å være nesten uforandret siden Solsystemet Oppfølgende observasjoner med det 8 meter ble dannet, pga. lav temperatur og lite intens store Gemini Nord-teleskopet viste en svak solinnstråling. hale. Objektet var nærmest Sola i februar 2014 Fra tid til annen faller objekter innover fra med en solavstand ca. 2,8 ganger Sola-Jorda, Oort-skyen. Når de kommer såpass nær Sola men dets lysstyrke økte nesten ikke under pas- som steinplanetene, blir de synlige som kom- seringen, hvilket er uvanlig. eter, med «hode», «hale» og store utslipp av Litt senere klarte forskerne å måle over- gass og støv. Da er de nær nok til at astrono- ﬂatens fargespektrum. Den viste seg å være mene kan foreta sine målinger. meget rød, totalt forskjellig fra kjente komet-

38 Astronomi 2/15 Til venstre objektet P/2013 P2 fotografert med Gemini Nord- teleskopet den 4. september 2013, da det hadde en solavstand på 3,2 AE. Til høyre P/2014 S3 fotografet med CFH-teleskopet i septemer 2014, solavstand 2,1 AE. Bildene er kunstig behandlet for å få fram en svak støvhale, og i denne prosessen har de ﬂeste stjerner og galakser blitt fjernet. Ill.: Gemini Observatory

Utstøtt etter fødselen? Begge objektene observeres og analyseres fortsatt. Det er en besnærende tanke at S3 kan vise seg å ha samme kjemiske sammensetning som asteroider i det indre solsystem. Det ville være høyst spesielt for et objekt som har van- dret så langt ut i Solsystemet, ikke minst fordi Ill. etter NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/STScI Digitized Sky Survey/ Noel Carboni det hadde en komethale, noe som tyder på at is omvandles til gasser. Det finnes mange modeller som forsø- eller asteroideoverflater, og minnet litt om et ker å forklare hvordan planetene vokste i ultrarødt Kuiper-belte-objekt. I likhet med Solsystemets tidligste fase. Noen av dem tyder Oort-skyen inneholder også Kuiper-beltet på at smålegemer som dannet seg nær Sola, ble kometkjerner, men Kuiper-beltet er smult- slynget utover, kanskje helt ut til Oort-skyen, ringformet og befinner seg mye nærmere Sola, der de fortsatt befinner seg. Kanskje har vi med inner- og yttergrenser omtrent 30 og 50 med S3 for første gang fått observasjoner som AE fra Sola. Objekter i Kuiper-beltet viser stor bekrefter en slik teori. variasjon i farge, fra grå til dyprød. Kilde: http://www.gemini.edu/node/12292

Den blålige S3 Den 22. september 2014 ble kometen C/2014 Automatisert teleskop S3 Pan-STARRS oppdaget. Også den hadde The Panoramic en liknende bane og viste minimal aktivitet. Survey Telescope Oppfølgende observasjoner med det 3,6 meter and Rapid store Canada-France-Hawaii Telescope viste Response System tilsvarende farger som på asteroider i det indre (Pan-STARRS) solsystem. består av et vidvinklet 1,8-meters C/2014 S3 går i en bane som er typisk teleskop, et for en gruppe utdødde kometkjerner, kalt astronomisk kamera Damokloidene. Men mens Damokloider på 1,4 gigapiksler, typisk har røde overﬂater, er C/2014 S3 blålig. samt datautstyr som automatisk og

Dette er faktisk det første objektet som er fun- University of Hawaii Astronomy, Institute for Foto: kontinuerlig søker net fjernt i Solsystemet, som har tilsvarende etter himmelobjekter sammensetning som asteroider i hovedasteroi- som beveger seg. debeltet i det indre solsystem. Kanskje har vi Hovedmålet er å funnet en ny klasse objekter i Solsystemet. oppdage asteroider C/2014 S3 kom for øvrig litt nærmere Sola som kan true Jorda, men systemet har blant annet også funnet en enn C/2013 P2. I august 2014 var S3s minste rekke kometer. solavstand 2,0 AE og den utviklet såvidt en hale.

Astronomi 2/15 39

Nye kunnskaper om Jordas van Allen- strålingsbelter

Ved hjelp av nye målinger har man De norske fysikerne Kristian Birkeland og oppnådd en bedre karlegging og Carl Størmer hadde forstått dette og speku- forståelse av Jordas strålingsbelter lerte på om Jorda er omgitt av belter av ladde partikler i utkanten av Jordas magnetfelt. enn tidligere. Eksistensen av slike strålingsbelter ble bekref- tet i 1958 ved hjelp av Explorer-satellittene AV ØYVIND GRØN under ledelse av James van Allen og kalles for van Allen-strålingsbeltene. De er senere blitt det indre av vår roterende klode er det kartlagt ved hjelp av flere satellitter (figur 2). Ielektriske strømmer som lager Jordas mag- I en artikkel publisert i Nature 27. november netfelt. Et magnetfelt avbøyer bevegelsen til 2014 ble det rapportert om resultater av nye og ladde partikler som beveger seg gjennom det, mer nøyaktige målinger av van Allen-beltene siden magnetkraften alltid virker vinkelrett på enn tidligere. Særlig er grensene for strålings- partikkelens hastighet. Det gjør at ladde parti- beltene nå blitt bedre kartlagt enn før. Det er to kler kan fanges i magnetfelt. strålingsbelter, et indre som stort sett består av Sola sender ut en solvind som inneholder protoner, og et ytre med mest elektroner. Det både elektroner og protoner. Noen av dem indre beltet strekker seg fra omtrent 1000 km beveger seg mot Jorda. Når de kommer inn i over Jordas overflate og ut til 10 000 km, og Jordas magnetfelt avbøyes bevegelsen deres. det ytre fra omtrent 20 000 km til 58 000 km. Det hindrer dem i å komme helt frem til Forskerne har tidligere undret seg på hvor- Jorda, men det hindrer også mange av dem i å for det er et område mellom disse beltene komme seg vekk fra Jorda. De fanges i Jordas som nesten er tomt for ladde partikler. De nye magnetfelt (figur 1). målingene har gitt et svar. Det er blitt klart at

Figur 2. Illustrasjon av van Allen- strålingsbeltene, sammen med tre av satellittene som observerer dem. Innergrensen av det ytre beltet viser seg nå å være veldig markert. Ill.: NASA

40 Astronomi 2/15 Figur 1. Bevegelsen til ladde partikler som kommer inn i Jordas magnetfelt, avbøyes slik at mange av partiklene fanges i magnetfeltet. Ill.: NASAs Scientific Visualization Studio den indre grensen av det ytre beltet er veldig Figur 3. Det markert. Selv de mest energirike elektronene er også blitt kommer ikke nærmere Jorda enn posisjonen identifisert et til den indre grensen av det ytre strålingsbeltet. område med et Forskerne prøvde å finne årsaken til dette og tynt, kaldt plasma endte opp med at det er ikke én enkelt årsak. som strekker Grensen bestemmes av en kombinasjon av seg fra omtrent formen, utstrekningen og styrken til Jordas 900 km over magnetfelt sammen med magnetfelter dannet jordoverflaten og av strømmen som de ladde partiklene i solvin- ut til det ytre van den gir opphav til. Situasjonen er ganske kom- Allen-beltet. plisert med tilbakekoblinger fra bevegelsene Ill.: NASA/Goddard av de ladde partiklene på magnetfeltet som styrer bevegelsene deres. De norske fysi- Det er også blitt identifisert et område med kerne Kristian et tynt, kaldt plasma som strekker seg fra Birkeland (t.v.) omtrent 900 km over jordoverflaten og ut til og Carl Størmer det ytre van Allen-beltet (figur 3). Området spekulerte på om kalles plasmasfæren. Jorda er omgitt av De ladde partiklene i plasmasfæren er i ladde partikler. bevegelse og danner sine egne magnetfelter. Foto av KB: Anders Beer Wilse m/takk til Norsk Elektroner som kommer fra Sola og beveger Folkemuseum. Foto av CS: Takk seg mot Jorda, påvirkes av magnetfeltene i til Nasjonalbiblioteket plasmasfæren. Simuleringer og observasjoner har fortalt forskerne at magnetfeltene i plas- masfæren avbøyer elektronene på en slik måte Forskerne gleder seg over fremgang når det at elektronene ikke trenger lengre inn mot gjelder å forstå hvordan van Allen-beltene Jorda enn til den nedre grensen av det ytre van opprettholdes. Men de presiserer at det fortsatt Allen-beltet. er mye å lære før de kan si at de har fasiten.

Astronomi 2/15 41

Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 13.42 Side 42

42 Astronomi 2/15 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 13.42 Side 43

Astronomi 2/15 43 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 13.42 Side 44

Solsystemet Laget med bidrag fra Per Erik Jorde, Alle klokkeslett i denne spalten er oppgitt Trond Larsen, Mikkel Steine og Trond i mellom-europeisk tid (MET) på vinteren, Erik Hillestad og norsk sommertid fom. siste søndag i mars kl. 02 til siste søndag i oktober. kl. 03

Mars 2015 Månefasene Lysminima for Algol 29 02 Sommertid begynner. Kl. Dato Kl. Algol er en 02 stiller du klokka til 03 29/03 08.46 stjerne som 01/04 05.35 avtar fra lys- April 2015 04/04 02.24 styrke 2,1 til 04 05.17 Månen i oppstigende knute Nymåne Voksende Fullmåne Avtakende 06/04 23.13 3,4 i løpet av 04 14.01 Total måneformørkelse, halvmåne halvmåne 09/04 20.02 fem timer. Så ikke synlig fra Norge 20. mars 27. mars 4. april 12. april 21/04 07.18 stiger lysstyr- 06 16 Uranus i samstilling med Sola 18. april 26. april 4. mai 11. mai 24/04 04.07 ken tilbake til 10 06 Merkur øvre samst. med Sola 18. mai 25. mai 2. juni 9. juni 27/04 00.56 det normale. 11 Venus 3,0° S for Pleiadene 16. juni 24. juni 2. juli 8. juli 29/04 21.45 Dette kan lett 17 15.07 Månen i nedstigende knute 17/05 02.38 ses uten tele- 17 15 Venus i perihel Månen nærmest og fjernest fra Jorda 19/05 23.27 skop. 19 20.30 Månen 5,1° SØ for Merkur 19/03 357 577 km 01/04 406 034 km 22/05 20.16 19 20.30 Månen 3,9° S for Mars 17/04 361 008 km 29/04 405 115 km 06/06 04.21 Tidspunkter etter 19 22 Merkur i perihel 15/05 365 998 km 26-27/05 404 283 km 09/06 01.10 www.olravet.fr/ 21 19 Månen okkulterer den 10/06 369 670 km 23/06 404 173 km 11/06 21.59 Algol klare stjernen Aldebaran 21 21.00 Månen 7,3° S for Venus 22 Merkur nær Mars Meteorsvermer Saturn på bånn Sverm Varighet Maks. Stråler I de kommende år vil ikke Mai 2015 Start - Slutt Dato ut fra Saturn stå bra til fra Norge. 01 11.50 Månen i oppstigende knute Lyridene 16/04 - 25/04 22/04 Lyren Den står i motstilling til Sola på 01 23 Merkur 2,0° SØ for Pleia- Eta Akvaridene 19/04 - 28/05 06/05 Vannmannen de følgende datoer: dene 07 07 Merkur største østlige vin- 23 mai 2015, dekl. -18,3° kelavstand fra Sola (21,2°) Okkultasjoner 3 juni 2016, dekl. -20,6° - aften Månen innledet en serie okkultasjoner av stjernen 15 juni 2017, dekl. -22,0° 14 22.37 Månen i nedstigende knute Aldebaran fra februar. Den okkulterer også stjerneho- 27 juni 2018, dekl. -22,5° 19 05 Månen okkulterer Aldeba- pen Hyadenes sørlige del i 2015. Okkultasjoner av 9 juli 2019, dekl. -22,0° ran sett fra nord i Nord- Aldebaran er særlig ﬂotte å se på og stjernen er lys- 20-21 juli 2020, dekl. -20,7° Norge. Men stjernen står sterk nok til å kunne sees i teleskop på dagtid hvis lavt i nord, det er midnatts- okkultasjonen er da. Den lave deklinasjonen medfø- sol og Månen er bare 13° rer at planeten alltid vil stå lavt fra Sola, så okkultasjonen 25/3 Månen okkulterer Aldebaran sett fra Nord-Norge. over horisonten, der lufta er uro- kan trolig ikke ses selv Sola er godt over horisonten, men i beste fall ser du lig. Fra sommeren 2015 til 2020 med store teleskop. Sett okkultasjonen i teleskop. Sett fra Mo i Rana og Bodø er er den ikke synlig i det hele tatt fra Bodø er kun slutten starten ikke synlig, i Tromsø start 07.24 og i Vardø fra deler av Nord-Norge. synlig kl. 04.53 med stjer- start 07.21. Slutt 08.11-08.14 i hele Nord-Norge. nen helt i horisonten. Sett 21/4 Månen okkulterer Aldebaran. Sola er over hori- Saturn har nå stor ringåpning fra Tromsø start 04.04 med sonten og 39° fra Månen (11% fase), så du må bruke fra nordsida, maksimalt i 2017 stjernen helt i horisonten, teleskop. Sett fra Vardø start 19.02 og slutt 19.57, sett og 2018. Den er lengst sør i sitt slutt 04.54. Sett fra Vardø fra Bodø start 19.04 og slutt 19.54 (kun små avvik i omløp i oktober 2018, -22° 46’. start 04.00 og slutt 04.51. tidspunkter for hele Nord-Norge). Sett fra Trondheim Den er i aphel ca. seinvinteren 23 03 Saturn i opposisjon start 19.11 og slutt 19.55. Sett fra Oslo start 19.22 og 2018, og i 2020 er Jupiter nær 28 16.40 Månen i oppstigende knute slutt 19.55. Sett fra Kristiansand start 19.28 og slutt Saturn og den passerer Saturn 30 19 Merkur i nedre samstilling 19.50. Sett fra Stavanger start 19.24 og slutt 19.49. 21 desember dette året mens med Sola Månens knuter er akkurat nå i Fiskene og Jomfruen. begge ennå er sør for -20°.

Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 13.42 Side 45

Jorda nærmest Sola: 4. jan. kl. 08 Jevndøgn: 20. mars kl. 23.45 og 23. sep. kl. 10.20 Jorda lengst fra Sola: 4. juli kl. 06 Solsnu: 21. juni kl. 18.38 og 22. des. kl. 05.48 Tidspunktene gjelder for 2015

2015 R.A. Dekl Stjerne- LST t m ° ´ bilde t m s PLANETENE i april-mai Mar 25 00 15 +01 35 Psc 11 51 7 SØR-NORGE Saturn er lavt i sør seint på natta, så tidli- Apr 24 02 05 +12 40 Ari 13 49 24 Merkur kommer fram på kvelden i nordvest vel gere. Den er i opposisjon 23 mai og sees Mai 24 04 02 +20 39 Tau 15 47 40 en uke etter øvre samstilling 10 april og blir en hele den korte forsommernatta. Den 12 mai Sola Jun 23 06 05 +23 26 Gem 17 45 57 meget gunstig aftenstjerne. Nedgangstiden går den retrograd fra nordlige Skorpionen til øker raskt fra ca. én time til i middel 2,8 timer Vekten. Den har stor ringåpning fra nordsida. 2015 R.A. Dekl Mag Fase Diam Elong etter Sola, mer nordover i landet (f.eks. inntil 4 Uranus og Neptun er ikke synlige, også fra t m °´ %" ° timer etter Sola sett fra Trondheim). Den 1 mai Nord-Norge og Spitsbergen. Mar 25 23 23 -06 26 -0,6 90 5 15,2 M er den rett sørøst for Pleiadene. Utover i mai Mar 30 23 56 -02 43 -0,9 94 5 11,2 M blir den svakere fordi dens faser avtar raskt og NORD-NORGE Apr 04 00 30 +01 26 -1,3 98 5 6,6 M fordi himmelbakgrunnen blir lysere, etter ca. Merkur sees først omtrent som for Sør-Norge, i Apr 09 01 06 +05 55 -2,0 100 5 1,7 M den 20 mai er den ikke lenger synlig. Den 30 slutten av april og først i mai er Merkur sirkum- Apr 14 01 44 +10 32 -1,9 99 5 4,2 A mai er den i nedre samstilling. Observér den i polar. Klarer du å se den vanskelige planeten i Apr 19 02 23 +14 56 -1,5 92 5 9,8 A teleskop før solnedgang så du får stor nok rettvisende nord seint på natta? Utover i mai blir Apr 24 03 01 +18 44 -1,0 79 6 14,8 A høyde over horisonten. Dens faser er lette å se. den raskt vanskeligere å se pga. lys himmel. Apr 29 03 36 +21361 -0,6 62 7 18,6 A Venus er et blikkfang i V og NV utpå kvelden, Venus sees i vest-nordvest, fra tidlig i april Merkur Mai 04 04 05 +23 26 0,0 47 7 20,8 A dens nedgangstid når et maksimum i middel fem er også den sirkumpolar og i nord seint på Mai 09 04 27 +24 17 0,6 33 8 21,1 A timer etter solnedgang. Den 10 april er Venus natta. Når midnattssola begynner kan Venus Mai 14 04 41 +24 16 – 21 10 19,3 A 2,6° S for Pleiadene. Den er nordligst rundt 8 oppsøkes på dagtid, beste tid er utpå etter- Mai 19 04 46 +23 30 – 11 11 15,5 A mai, da er den også sirkumpolar fra Trondheim. middagen og tidlig på kvelden. Mai 24 04 43 +22 07 – 4 12 9,8 A Utover i mai minker dens nedgangstid etter Sola. Mars sees som for Sør-Norge, den for- Mai 29 04 34 +20 21 – 0,3 12 3,1 A Fasen skifter fra markert oval til mer lik en halv- svinner noe tidligere i mai på kvelden. måne i alle teleskop, fordi Venus går mer mot Jupiter sees i sørvest-vest inntil lyse netter. Mar 25 02 26 +14 59 -4,0 80 13 35,1 A Jorda i sin indre bane, når syntes du den er nøy- Saturn sees fra Nord-Norges sørlige del Mar 30 02 49 +17 05 -4,0 79 14 36,1 A aktig halv? Observasjoner i 2007 viste Venus svært lavt i sør seint på natta til lyse netter. Apr 04 03 13 +19 01 -4,0 77 14 37,1 A akkurat optisk halv den 4 juni, det vil skje denne Apr 09 03 37 +20 45 -4,1 76 14 38,1 A gang 2-3 juni. Observér den før solnedgang og SPITSBERGEN Apr 14 04 01 +22 16 -4,1 74 15 39,0 A også etter, akkurat når den er i halv fase. Merkur «rekker ikke» bli aftenstjerne før net- Apr 19 04 26 +23 39 -4,1 72 15 39,9 A Mars sees lavt i nordvest utpå kvelden. Klarer tene blir for lyse. Kan oppsøkes om dagen. Apr 24 04 51 +24 34 -4,1 70 16 40,8 A du å se den 1,2° sør for Merkur den 22 april? Venus er sirkumpolar i hele perioden. Den Apr 29 05 15 +25 20 -4,1 68 17 41,7 A Utover i mai forsvinner den i solnedgangen. sees først i nordvest og nord utpå kvelden og Venus Mai 04 05 40 +25 49 -4,1 66 17 42,4 A Jupiter sees høyt i sør på kvelden, så i sør- natta, så må den oppsøkes på dagtid. Mai 09 06 05 +26 02 -4,2 64 18 43,1 A vest. Bevegelsen snur fra retrograd til direkte Mars sees først i april inntil lyse netter. Mai 14 06 29 +25 58 -4,2 62 19 43,8 A fra 9 april og den går da mot Løven. Den er Jupiter sees i SV og V inntil lyse netter. Mai 19 06 53 +25 38 -4,2 60 19 44,3 A stadig et blikkfang i teleskopet. Saturn er ikke synlig. Mai 24 07 16 +25 03 -4,2 57 20 44,8 A Mai 29 07 39 +24 15 -4,3 55 21 45,1 A 2015 R.A. Dekl Mag DiamElong 2015 R.A. Dekl Mag DiamElong tm ° ´ " ° tm ° ´ " ° Mar 25 01 33 +09 29 1,4 99 4 21,0 A Mar 25 09 03 +17 52 -2,4 42 129 A Mar 25 00 59 +05 37 5,9 3 12 A Apr 04 02 01 +12 13 1,4 99 4 18,6 A Apr 24 09 03 +17 49 -2,2 39 100 A Apr 24 01 05 +06 16 5,9 3 16 M Apr 14 02 29 +14 45 1,4 99 4 16,1 A Mai 24 09 13 +17 01 -2,0 35 73 A Mai 24 01 11 +06 51 5,9 3 44 M Jupiter Apr 24 02 58 +17 02 1,4 99 4 13,6 A Jun 23 09 31 +15 36 -1,8 33 49 A Uranus Jun 23 01 15 +07 15 5,9 4 71 M Mai 04 03 27 +19 03 1,5 100 4 11,0 A Mars Mai 14 03 56 +20 44 1,5 100 4 8,5 A Mar 25 16 13 -19 01 1,2 18 119 M Mar 25 22 41 -09 10 8,0 2 26 M Mai 24 04 26 +22 07 1,5 100 4 5,8 A Apr 24 16 08 -18 44 1,0 18 150 M Apr 24 22 44 -08 50 7,9 2 54 M Jun 03 04 56 +23 08 1,5 100 4 3,2 A Mai 24 16 00 -18 20 0,9 19 178 A Mai 24 22 46 -08 38 7,9 2 83 M Saturn Jun 13 05 26 +23 48 1,5 100 4 0,8 A Jun 23 15 51 -17 58 1,1 18 148 A Neptun Jun 23 22 47 -08 38 7,9 2 111 M

Astronomi 2/15 45 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 13.42 Side 46 Solsystemet

Venus forbi Pleiadene

Omløpstidene til Venus og Jorda kan sies å nesten være låst til hverandre. Selv om Venus sett fra Jorda passerer et gitt stjerneområde med ca. 584 dagers mellomrom, er det i tillegg slik at Venus hvert åttende år passerer de samme stjernene til samme dato og klokkeslett. En av slik passering som skaper ekstra glede, er når Venus vandrer forbi den ﬁne stjernehopen Pleiadene (Syvstjernen), samtidig som Venus er aftenstjerne og det er vår. I 2015 vil Venus passere like sør for stjernehopen Pleiadene den 10. april, akkurat slik den gjorde det i 2007 – da var det også den 10. april. Strengt tatt er Venus noen timer for tidlig ute for hvert 8. år. Blant annet av denne grunn får vi en svak forskyvning, som ﬁguren viser. Figuren viser Venus på kvelden 10. april for de angitte årstall (som eksakt tidspunkt er brukt kl. 00 norsk sommertid den 11. april).

Illustrert med kildemateriale fra simuleringsprogrammet Starry Night

Gjensidige fenomener Dato Start, UT Slutt, UT Type Var. ∆m t m s t m s min. mag. Såkalte gjensidige fenomener (eng.: mutual eclipses and occultations) 4 2 1 41 44 1 46 7 2O1 4.4 0.22 blant de galileiske måner innebærer at én av Jupiters ﬁre store måner 4 3 22 44 11 23 12 7 1O3 27.9 0.15 skygger for en annen. Dette inntreffer når Jupiter vender ekvatorplanet 4 4 22 22 32 22 31 51 2E3 9.3 0.66 mot Jorda, noe som skjer to ganger i løpet av Jupiters 11,9-årige 4 6 23 14 5 23 19 15 1E2 5.2 0.63 omløpstid rundt Sola. 4 8 22 54 0 22 59 59 2O4 6.0 0.21 I 2014-2015 er vi inne i en periode der dette skjer. Ialt inntreffer 477 4 12 1 41 15 1 50 37 2E3 9.4 1.01 slike fenomener i perioden 17. august 2014 til 22. august 2015, men i 4 14 1 28 20 1 33 36 1E2 5.3 0.63 praksis er bare 442 hendelser fra 1. september til 20. juli synlige, fra et 4 17 23 43 57 23 50 9 4O1 6.2 0.30 eller annet sted på Jorda. 4 18 20 51 42 20 57 43 1O3 6.0 0.15 Tabellen viser noen utvalgte hendelser for Norge. For å se hendelsene 4 21 21 43 53 21 48 25 3O1 4.5 0.22 godt, bør du helst ha et teleskop med 10 cm lysåpning eller større. Du 4 25 23 42 41 23 48 10 1O3 5.5 0.15 kan beregne selv og få ﬂere opplysninger på 4 26 21 23 16 21 26 41 2O1 3.4 0.13 http://www.imcce.fr/hosted_sites/saimirror/nsszph515he.htm 4 29 0 26 46 0 31 32 3O1 4.8 0.23 Bruk f.eks. observasjonssted 259 5 3 23 37 39 23 41 1 2O1 3.4 0.13 5 4 23 39 30 23 43 13 4O2 3.7 0.04 Tabellforklaring 5 5 21 51 56 21 56 46 3O2 4.8 0.12 Start / slutt: Tidspunkter er oppgitt i UT, pluss på to timer for å få norsk 5 8 21 21 26 21 26 53 1E2 5.5 0.57 sommertid. 5 15 23 37 38 23 43 7 1E2 5.5 0.50 Type: O angir okkultasjon, E angir formørkelse (eclipse). F.eks. betyr 2O1 6 4 21 53 31 21 57 23 2O1 3.9 0.47 at måne 2 okkulterer (passerer foran) måne 1), mens 2E3 betyr at måne 6 18 20 57 20 21 6 16 3O1 8.9 0.55 3 beveger seg inn i skyggen fra måne 2. 6 21 22 23 32 22 28 14 1O3 4.7 0.20 Måne 1 = Io, 2 = Europa, 3 = Ganymedes, 4 = Callisto. 6 23 22 47 24 22 50 44 1O2 3.3 0.05 ∆m angir hvor stor lysstyrkeendringen er, en parameter som først og 6 24 22 23 45 22 27 15 3O2 3.5 0.02 fremst er viktig ved formørkelser. 7 6 20 23 16 20 25 37 2O1 2.3 0.07 7 18 20 45 9 20 53 49 1E2 8.7 0.32

Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 13.42 Side 47

Venus på topp

I mai vil Venus nok en gang være på toppen av ekliptikken, den tilsynelatende banen Sola og planetene har på stjernehimmelen. Det fører til at Venus er sirkumpolar (ikke går under horisonten) sett fra Nord-Norge. Denslags er nordlendinger bortskjemt med, men i år kan også trøndere nyte være heldige og få nyte synet. I 2015 vil Venus faktisk være helt i grenseland fra å være sirkumpolar helt ned til Trondheim. Klarer å observere dette? Du må ganske sikkert bruke teleskop for å se Venus så nær horisonten.

For at et punktformig objekt skal være sirkumpolært sett fra Trondheim må det ha en deklinasjon på minst +26°. Venus kommer rett nord for dette, sentrert på 8. mai, og er dermed sirkumpolar fra Trondheim ca. en ukes tid. I 2007 var den det i to–tre døgn!).

Figuren viser situasjonen sett fra Trondheim. Det er tatt utgangs- punkt i 8. mai 2015 kl. 04.16.35 norsk sommertid, da står Venus eksakt i nord. Som vi ser, er det en viss forskyvning for hvert åttende år, slik at får litt større nordlig deklinasjon fra gang til gang. I 2007 passerte Venus tilsynelatende svært nær stjernen 139 Tauri, som er tegnet inn. På ﬁguren er det antatt såkalt refraksjon på 34 bueminutter. Gra- denettet er på 5° i både høyde og retning. Illustrert med kildemateriale fra simuleringsprogrammet Starry Night

Månens bane og formørkelser Å se Venus om dagen Midtsommerhop

Månebanens helning går mot den minste den kan ha, noe som Det er vel verdt å oppsøke Venus Den 23/5 streifer Månen streifer denne gang i Månens 18,6-årssyklus inntreffer høsten 2015. på dagtid. like nord for stjernehopen M67. Den nordlige knuta (stedet der Månen krysser ekliptikken fra Da er den i sørlig retning, Den er nærmest ca. 00.00 norsk sør til nord) passerer da rektacensjon 12 timer (i stjernebildet høyere på himmelen og det er sommertid (altså midnatt mellom Jomfruen), mens den sørlige knuta tilsvarende passerer 0 timer «akkurat passe» kontrast mellom den 23. og 24. mai). i rektacensjon (i Fiskene). Dette skjer i november. den lyse Venus-skiven og daghim- I seg selv er ikke dette noen Samtidig vil Månen være lengst sør for ekliptikken ved 6 timer melen. stor hendelse, fordi Månen som (Tyren/Tvillingene) og lengst nord ved 18 timer (Skytten) og På dagtid ser du lettere både sagt passerer nord for M67. Men månebanens helning når et minimum på 18,2° til ekvator. dens fase, terminatorfordunkling det kan være en artig anledning til I januar og februar kan vi se smale nymåner og i november og og svake detaljer i dens lyse å se en stjernehop midtsommers, desember smale nemåner. skyer. for deg som bor godt sør for Månens perige (det punktet i månebanen der Månen er nær- Tabellen på side 45 opplyser Dovre. mest Jorda) beveger seg nordover i Vannmannen til Fiskene og om planeten vinkelavstand fra Månen er nesten halv oppsti- dens apge (fjernest) tilsvarende fra Løven til Jomfruen. Årets Sola. gende, den står bare 10 grader største fullmåne blir derfor 28. september og den minste blir 5. I slutten av juni kommer en over horisonten sett fra f.eks. mars. mulighet til å se Venus og Jupiter Oslo. Med et større teleskop På grunn av knutenes posisjon inntreffer dette års ﬁre formør- på dagtid. (f.eks. 30 cm+) kan det være kelser nær jevndøgnene. For Norges del er det særlig den kraf- mulig å se M67 på sommerstid. tige solformørkelsen 20. mars (total på Svalbard) og den totale Noe liknende er det neppe måneformørkelsen 28. september som er interessant, begge mange som har sett her i landet! med stor publikumsinteresse.

Astronomi 2/15 47 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 14.08 Side 48

Filmomtaler

Nordlysﬁlmen fra Pål Brekke og Fredrik Broms ble så populær at den i høst måtte oversettes til ytterligere syv språk. Nå er den klar for verdensmarkedet, utvidet med nordlysvideoer som er tatt med noe av det heftigste utstyret på markedet.

Filmspalten er skrevet av Trond Erik Hillestad

Dokumentarfilmen The Northern Lights er i ferd med å bli en norsk eksportsuksess. Den er laget av solforskeren Pål Brekke og den prisvinnende nordlysfotografen Fredrik Broms, var klar i sommer og ble da utgitt på engelsk. Filmen spilles på Skimuseet, Hurtigruten, Tromsø Museum og enkelte steder i utlandet. I løpet av høsten er den også vist på messer og arrangementer i utlandet. Nå har det inter- nasjonale markedet fått opp øynene for filmen, som er blitt oversatt til ialt åtte språk. Nordlysfilmen er laget i samarbeid med med Skimuseet. En litt uvanlig partner for en astronomisk dokumentar, kan vi si. Men Hol- menkollen med Skimuseet er Norges mest attraktive reisemål med en million besøkende årlig. Turister er en åpenbar målgruppe for filmen. Nordlysturismen har skutt i været og i 2013 ble det registrert 122 000 gjestedøgn i Norge basert på nordlyset alene. Filmen har imidlertid mye å by på for oss astronomiinteresserte. Den nye DVD-versjonen har ekstra sekvenser laget av fotograf Ørjan Bertelsen, som med håndholdt kamera og sanntidsfilming fanger nordlyset på en måte som selv garvede amatørastronomer neppe har sett maken til. Men la oss begynne med begynnelsen: Med upåklagelig dramaturgi, utmerkede illustrasjo- illustrere mekanismene som skaper nordlyset, av Fredrik Broms og Ørjan Bertelsen i Troms. ner og faglig presisjon presenteres vi for folk- men at han ikke syntes den var illustrativ nok. Her er det bare å lene seg tilbake og nyte. lore og forskning på nordlyset gjennom fem Derfor fikk han laget en ny animasjon, helt Musikken holder samme høye kvalitet som hundre år. Det må være g jort et omfattende ned på atomnivå, for å visualisere de fysiske resten. Den er komponert til filmen og laget av research-arbeid med å samle alle øyevitne- prosessene. Herman Rundberg. skildringene, fra ikke bare skandinaver, men De norske kommentarene leses av rom- Filmen er for øvrig en videreutvikling av en også Sør-Europeere, indianere m.m. fartsspesialisten Erik Tandberg, som i likhet nordlysfilm Brekke laget for to og et halvt år Dagens vitenskapelige forklaring på nord- med Pål Brekke virker ved Norsk Romsenter. siden. Jeg kjenner også igjen elementer fra lyset blir behørig presentert. Det er ekstra Resultatet er glimrende. Alle de utenlandske boken «Nordlyset – En guide», som Brekke og givende å se dette animert på en skikkelig stemmene er profesjonelle innlesere, kjøpt inn Broms utga i 2013. Den nye filmen spinner måte istedenfor å lese om det i bokform eller fra et lydfirma i Sverige. tematisk litt over den samme lesten, men må se stillbilder. Pål Brekke opplyser at det finnes Den siste delen av DVD-en, samt bonusma- som helhet sies å være nytt materiale. en eldre NASA-animasjon som forsøker å terialet, er nyere nordlyssekvenser fotografert Teknisk: For den utøvende hobbyastronom vil

48 Astronomi 2/15 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 14.08 Side 49

det sikkert være interessant å få vite litt mer om Snuskete voktere på racergir hovedrollene er som snytt ut av nesa hvordan bildene er blitt tatt: fra Star Wars: Chewbacca er personifisert Fredrik Broms har benyttet tradisjonell time- Jorda 1988: Unggutten Peter Quill kidnap- av den vandrende trestokken, vaskebjør- lapse-fotografi, altså tatt mange enkeltbilder med pes av en UFO. 26 år senere livnærer han nen er en freidig Ewok, Peters snarrådige eksponeringstid på i størrelsesorden sekunder. seg som småkjeltringen «Star Lord». En slåssedame Gamora symboliserer prin- Disse settes sammen til filmsekvenser, som ved dag tar han seg vann over hodet og stjeler sesse Leia og Peter Quill er en krysning avspilling da vil gå litt fortere enn Moder natur, en spesiell kule fra storskurken Ronan. av Han Solo fra Star Wars og Malcolm selv om dette på ingen måte går ut over estetik- Han får umiddelbart både hodejegere og Reynolds fra Firefly. Dessuten dukker ken. I all hovedsak har han brukt et Nikon D800 lykkejegere etter seg, som via omveier romhunden Laika opp med kledelig rom- digitalkamera med linsen AF-S Nikkor 14-24 mm blir hans skjøre allierte – The Guardians – hjelm, betydelig inspirert av barnefilmen f/2,8. Dette er en av Nikons toppmodeller, med i resten av filmen. Belka i Strelka (Space Dogs). fullformat lysfølsom bildebrikke. Linsen skal være Med på Peters lag, hvis oppdrag intet En sterk 5-er! en av de skarpeste vidvinkler på markedet og mindre blir enn å redde galaksen, blir Broms er svært godt fornøyd med hvordan den blant annet en snakkende trestokk med Astronomisk sett: Alt er laget for å være fungerer til nordlysbruk. Noen få sekvenser og sparsomt vokabular, en munnrapp vaske- fri fantasi, så jeg synes det er mest realt å noen stillbilder ble tatt med Nikon D3 kamera, bjørn og en walkman han benytter til å droppe den sedvanlige vitenskapelige kri- samme linse eller en fast Nikkor 20 mm f/2,8. spille sin elskede 70- og 80-tallsmusikk tikken. Også Ørjan Bertelsen har beny ttet en del time- på. Det hele er akkurat så dumt/morsomt/ lapse. Her har han brukt digitalkameraet Nikon fantasifullt/sjarmerende at filmskaperne Guardians of the Galaxy. D4/D4S, et proffkamera med fullformat bilde- kommer helskinnet unna med det. Scifi/action/komedie. brikke og høy lysfølsomhet. Filmen er blitt omtalt som Star Wars på Laget av: Marvel, 2014. Åpningssekvensen og avslutningen er i sanntid, steroider og det er beskrivende. Historien Manus: James Gunn, Chris pluss sekvensene som kommer etter at mel- er ikke Oscar-materiale og rollefigurene McCoy, Nicole Perlma. Regi: James Gunn. dingen «Real time» gis på skjermen. På sanntids- forholdsvis lite komplekse. Dette er rein- Med: Chris Pratt, Zoe Saldana (Avatar, filmene har han brukt Sony A7s og Nikon 24 mm spikka ablegøyisk underholdning, men på «Uhura» i Star Trek XI og Into Darkness), f/1,4, med eksponeringstider på 1/25 sekund og bekostning av at skuespillerne ikke utnyt- Dave Bautista, Lee Pace (Jeremiah), ISO-verdier fra 25600-51200. Sony-kameraet har tes fullt ut. For filmen har potensial til å Michael Rooker (Meteor), Karen Gillan fullformat bildebrikke, men «kun» 12 megapiks- kunne være «noe enda mer». Skitt la gå, («Amy» i Doctor Who), Glenn Close, Beni- ler. Dette gir fysisk store enkeltsensorer, noe som filmen er ikke selvhøytidelig. cio Del Toro. Stemmeutlåning: Vin Diesel gir høy lysfølsomhet uten samtidig å gi mye elek- Ellers er persongalleriet omfattende og (Riddick), Nathan Fillion (hovedrollen tronisk bildestøy. Sony A7s har ry på seg for å «hendelsene» kommer i et forrykende i Firefly og Serenity), Bradley Cooper. være et av de mest lysfølsomme kameraene på tempo, så skjerp konsentrasjonen! Det Eng. tale, fås med norsk undertekst. markedet i dag. Nordlyset var faktisk ikke så vel- kommer litt film etter rulleteksten. Varighet 2t 1m. dig sterkt da Bertelsen fanget det med 1/25- Som så mye annet av i dag, er også eksponeringene, og det sier jo sitt at det likevel dette en filmatisering som er fremstår som imponerende på filmen. basert på eldre tegneserier om Ørjan Bertelsen har for øvrig tatt mange av superhelter. The Guardians- sekvensene med håndholdt kamera. Det vil si: gjengen dukket opp delvis han har benyttet et avansert stabilisatorsystem i andre tegneserier og delvis fra freeflysystems.com. Det gjør at han kan som egen, fra 1969 til 1995, og bevege kameraet håndholdt, samtidig som nord- igjen i 2008 og 2014. Dataani- lyset fanges på himmelen, alt i sanntid. Det ska- masjonene er påkostet til tusen per en utrolig fin dynamikk når vi «flyr» over ter- (millioner kroner). Lyd og bilde renget og samtidig ser både stjerner og nordlys. holder svært høy kvalitet. Jeg har bare sett 2D-versjonen, men The Northern Lights i 3D-varianten skal ting stadig – A magic experience. poppe ut av skjermen og til og Dokumentar. Laget av Pål Brekke med falle ut over den svarte og Fredrik Broms i samarbeid med bredformat-stripen nede. Skimuseet, 2015. Norsk tale (+ engelsk, tysk, Liker du filmer som innehol- fransk, spansk, italiensk, japansk og kinesisk). der henvisninger til annen scifi, Varighet: 27m + bonusfilm 5m. så får du det i stort omfang: ISBN 978-8-299-94012-2. Romskipene og gasståkene er www.solarmax.no inspirert fra Babylon 5, nekro- mongerne er hentet fra Riddick,

Astronomi 2/15 49 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 14.08 Side 50

Filmomtaler

Skjermbilder fra nettsiden erikwernquist.com.

Vandre på ismånen Europa med Jupiter og Svev rolig og duvende omkring i Saturns Eller ta deg en risikabel romvandring blant Io stigende opp over horisonten … skysystem … isblokkene i Saturns ringer …

Det beste i livet er gratis, men varer dess- tanker og konsepter om hvordan vår fremtid av år har vært nettopp vandrere. verre ikke lenge. i rommet kan bli. Terningkastet gis på bakgrunn av de gode Alle stedene som vises i filmen, er en digital visuelle fremstillingene og de flotte fantasiene Wanderers er en nydelig visjon om menneske- gjenskaping av reelle steder i Solsystemet, de frembringer. Filmen er ellers ikke lærenyt- hetens fremtid i Solsystemet. Den er laget av basert på ekte fotografier og kartdata der det tig i den grad jeg ønsker meg av en ordinær Erik Wernquist, en digital kunstner og anima- er tilgjengelig. På hjemmesiden hans kan du dokumentar. tør fra Sverige. finne en dypere beskrivelse av de stedene På hjemmesiden hans kan du laste ned som besøkes i filmen. Wanderers. Halvdokumentarisk hans fantastiske visualisering av tenkte Tittelen Wanderers henspiller delvis på den scifi/visjon om bemannede reiser bemannede reiser i Solsystemet. Men akk, opprinnelige betydningen av ordet «planet». i Solsystemet. Laget av Erik moroa varer bare i tre og et halvt minutt. På gammelgresk ble disse vandrende lys- Wernquist i 2014. Varighet: Wernquist tilstår gjerne at kortfilmen er punktene på himmelen kalt «aster planetes», 3,5 minutter. Kan ses gratis på hans hjemme- spekulering, men skriver at den visuelle frem- eller vandrestjerner på norsk. Men tittelen side: erikwernquist.com. stillingen er likevel basert på vitenskapelige spiller også på at mennesket i hundretusenvis

50 Astronomi 2/15 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 14.08 Side 51

Ikke all utforskning av Solsys ender godt. Med 3. Når romfarerne kommer inn fra overflaten, som Scifi sladder & rykter undertittelen «The search for life is about to end» har 1/90 av atmosfæretrykket på Jorda, bruker de Megasuksessen Independence ligger det i kortene at dette er ment å skulle være ingen tid på dekompresjon i luftslusen. 4. Romfa- Day fra 1996 får en oppfølger. nifst. Dessverre er her så mye gjenbruk at filmen rerne, som i hovedsak er håndplukkede forskere, er Regissør blir også denne gang ender opp som et langt gjesp. lite intelligente når de stilles overfor vanskelige valg. Roland Emmerich. Blant Aurora-ferden er den andre bemannede ekspedi- Filmen er også for fascinert av ideen om ordrenekt hovedrollene finner vi nok en sjonen til Mars. Målet er å finne spor etter liv, men og illojalitet blant romfarere. 5. I tidlige scener skil- gang Jeff Goldblum, mens Will etter seks måneder har ikke vært gjort noen oppda- dres en støvstorm på veldig jordisk måte. For det Smith derimot erstattes av gelser av betydning. Én romfarer tror han har funnet første tumler den seg bortover i landskapet. For det Jessie Usher. Verdenspremiere noe interessant, som han imidlertid ikke har fortalt andre, når vi ser stormen avbildet fra Mars-bane, er foreløpig satt til 24. juni de andre. Plutselig kjører han avgårde på en uautori- fremstilles den uriktig som en (jordisk) syklon med 2016. Originalfilmen skal ha sert ferd … spiralform, til overmål med lyn nær stormens øye. 6. vært en av tidenes mest inn- Filmens første del skildrer livet på basen, men Ifm. støvstormen sies det «a bit of dust never hurt bringende med en omsetning fremdriften er for dårlig til å engasjere. Vendepunk- anyone». Imidlertid er både Mars-støv og Måne-støv på nesten 6 milliarder kroner. tet kommer omtrent midt uti, da fæle ting skjer med så finkornet at det kan feste seg på romdrakter og gi den ene etter den andre. Det hjelper lite å pøse på lungeproblemer dersom det dras inn i et mann- Det ryktes at MGM og Warner med billige effekter som skrik og skrål. Filmens siste skapskvarter. Det kan også trenge inn i maskineri og Bros. er i ferd med å reboote halvdel holder høyere kvalitet, men det er en del skape problemer for bevegelige deler, legge seg Stargate, en av tidenes lengst- gjenbruk fra andre filmer og det hele blir for forutsi- oppå solcellepaneler og liknende. 7. Selv om Mars- levende scifi-serier med sine gelig til at denne grøsseren kan skremme. atmosfæren er så tynn at lyd knapt vil forplante seg, 10+5+2 årganger. Det er Kort sagt: Filmen vil, men får det liksom ikke til. hører vi både fottrinn, torden og at vinden uler. 8. denne gang snakk om en trip- Med bedre manus og bedre faglig research kunne Soloppgangen fremstilles som rød (den skal være pelfilm. Regissører blir Roland dette blitt riktig så bra. I stedet koker det ned til en blå). 9. Romfarerne beveger seg som om overflate- Emmerich og Dean Devlin. slags remake av en 1950-tallsgrøsser oppdatert gravitasjonen skulle være som på Jorda, men i vir- med dagens datagrafikk. keligheten er den bare 38 prosent. J. Michael Straczynski, man- nen bak toppkvalitetsserien Astronomisk sett: Pluss for brukbar datagrafikk til The Last Days on Mars. Scifi/grøsser. Laget av Bri- Babylon 5, har fått i oppdrag å lavbudsjettfilm å være, at gjengivelsen av Mars- tish Film Institute, Irish Film Board, Qwerty Films, skrive skjermmanus til en ny landskapene stedvis er korrekt (og stedvis ganske 2013. Regi: Ruairi Robinson. Manus: Sydney J. dramaserie kalt Red Mars. gal), at kommunikasjon med Jorda tar ialt 35-40 Bounds, Clive Dawson. Serien skal baseres på den minutter og ikke går i sanntid, at romfarerne er godt Med: Liev Schreiber, høyt skattede boktrilogien voksne (ikke 20-åringer) og at de stort sett oppfører Romola G arai, Elias «Red Mars, Green Mars, Blue seg profesjonelt. Forskerbasen heter Tantalus Base i Koteas, Olivia Williams. Mars», fra forfatteren Kim filmen, Tantalus Fossae er et reelt område på Mars. Eng. tale, norsk under- Stanley Robinson. Bøkene Så vitenskapelig kritikk: 1. Det er ikke sannsynlig tekst. Varighet: handler om å kolonisere og at et mannskap vil foreta feltreiser på selveste av - 1t 34m. terraforme Mars slik at men- reisedagen. 2. Ei heller at patogener, som aldri har nesker kan danne selvforsynte møtt mennesker, kan bruke oss som en slags vert. samfunn.

Gravitasjon uten lyd «In space, no one can hear you scream». Jeg Filmen Gravity (2014) er spesiell ved at den har ikke sett denne versjonen selv og vet ikke ikke har lydeffekter i verdensrommet som ikke hvor effektivt dette fungerer, men det er unek- astronautene selv kan høre. Når «vi» er utenfor telig en artig vri på en film. romfartøyene har den tale, som romfolka hører I filmen strander George Clooney og Sandra over radiosambandet, samt filmmusikk som Bullock i rommet etter at romfartøyet deres er underbygger stemningen. blitt pepret av mikroskopisk romskrap fra en I februar ble Gravity lansert i en «Silent istykkersprengt satellitt. Filmen har trolig de Space Version». Denne er en del av bluray- «riktigste» visuelle fremstillinger av romvan- utgaven «Diamond Luxe Edition». Silent- dringer som noen gang er laget i en spillefilm, versjonen skal ikke ha filmmusikk ute i rom- samtidig som den har hundrevis av mer subtile met. Formålet er å gjøre filmen nifsere – vitenskapelige feil. Den ble omtalt i Astronomi astronautene hører bare sine egne hjerteslag. nr. 4/2014 og fikk terningkast 5.

Astronomi 2/15 51 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 14.08 Side 52

Rapport

Arbeidet med å gi ta litt tid før vi klarer å fullautomatisere det. teleskopet etter NAS' Hvis vi skal fjernstyre det fra f.eks. Oslo, må vi avdøde æresmedlem være helt sikre på at bygget og teleskopet Carsten A. Deberitz et ikke kan ta skade av vær og vind. nytt hjem, har hatt Ved siden av teleskopet er en liten brakke god progresjon som Solobservatoriet låner ut til kontrollrom. gjennom vinteren. Brakka er ryddet for gammelt utstyr, strømmen er sjekket ut og det holder på å bli installert Av Trond Erik Hillestad internettforbindelse ved observatorie bygget.

Fikk 80 000 i gave eleskopet med 35 cm lysåpning sto ubrukt Den 3. desember fikk prosjektet en god nyhet: Ti flere år etter Carstens bortgang i 2006, En søknad fra styret i NAS v/Håkon Dahle førte men har vist seg å være i god stand. Både til at prosjektet ble tildelt 80 000 fra Spare- optikk, motorer, håndkontroller og annet fun- bankstiftelsen DNB for å kjøpe inn kamera gerer utmerket. med utstyr. Prosjektet med å etablere et observatorium Dette gjør at prosjektet kan kjøpe inn et til Deberitz-teleskopet på området til Solob- godt kamera, filterhjul, elektronisk fokusering servatoriet på Harestua, fem mil nord for Oslo, og annet som må til for å oppnå målet om et ledes av Hans K. Aspenberg, en rutinert ama- folketeleskop der folk skal kunne bestille bil- tørastronom og dreven organisator som tidli- der og få dem tilsendt over nettet. gere har sittet mange året i styret i Norsk – Håkon har funnet et kamera som har god Astronomisk Selskap. Under hans ledelse er oppløsning, god guidemulighet og gode mulig- teleskopet allerede innplassert i en nyinnkjøpt heter for automatisering, sier Erik. observatoriebygning med kuppel. Kameravalget er ikke tatt ennå, men er Fremover vil mye av innsatsen ligge på å under utredning: Et ferdig kuppelbygg ble kjøpt fra Pulsar gjøre bygningen robotstyrt. Erik Sundheim, – Trolig vil vi gå for svarthvittkamera med i Storbritannia. Det ble levert oppe på styremedlem i NAS, er aktivt med i prosjekt- filterhjul fremfor et fargekamera. Da har du Solobservatoriet 21. oktober og allerede komiteen og har vært med på mange av dug- bedre oppløsning i gråtonedybden. Istedenfor dagen etter var det ferdigmontert. nadene. Han forteller om progresjonen: 24 bits-farger (som gir i overkant av 16 millio- Fotos av Erik Sundheim og Hans K. Aspenberg – Selve kuppelen ble montert i løpet av en ner fargenyanser) har du kanskje 16 bit i hver helg og 22. oktober var kuppelbygget nær fer- farge, f.eks. rød, grønn og blå, som du da kan dig. I november plasserte vi inn teleskopet lage et 48 bits fargebilde av. – Vi måtte ha rundt 90 000 kroner for å midlertidig, slik at det nå står på det originale – Et svarthvittkamera vil også gjøre det let- komme i havn med prosjektet, sier Erik, men trefotstativet. tere å observere i bølgelengde som hydrogen- så langt har vi fått inn 104 000. Erik kan fortelle at prosjektet har fått donert alfa, OC og utnytte LRGB-teknikken. – Det originale budsjettet ser ut til å holde en søyle fra Mikkel Steine og en wedge fra For å styre teleskopet vil det bli brukt pro- godt. Dermed ser det ut til at vi vil få litt ekstra Rolf Sveinhaug. Det gjenstår å tilpasse søylen gramvare fra Maxim DL. Denne har innebyg- penger til andre formål. Blant annet vurderer vi slik at teleskopet havner i riktig høyde. get database med stjerner og andre objekter. et allsky-kamera for å observere været, mørk- hetsmåler, vindmåler, fuktighetsmåler og annet Må prøve ut bygningen Gode bidrag utstyr som kan vise at det er trygt å åpne kup- Det er meningen at selve bygningen skal I våre dager er det ikke gitt at folk stiller opp på pelen, overvåkningskameraer med mer. fjernstyres, men det gjenstår noe uttesting av gode, gammeldagse dugnader, men Erik selve bygningen før dette kan realiseres: berømmer folk for å delta med iver og lyst. Et spørsmål om brennvidde – En gang jeg var der i januar, var det kom- Blant annet på grunn av reiseavstander har det Med sin store lyssamlende evne passer tele- met inn litt snø gjennom spalteåpningen. Vi ikke vært så mange dugnader, men hver dug- skopet godt til å avbilde lyssvake objekter. har nå lagt presenninger oppå teleskopet og nad har hatt inntil ca. 10 personer, enkelte opp Men det kan også bli brukt til andre objekter. utenpå kuppelen. mot 20. Også donasjoner og aksjetegning for å Teleskopet har en såkalt fokalreduserer for – Slik kuppelbygget fungerer, tror jeg det vil få økonomien i havn, har vært meget vellykket. å redusere dets lange brennvidde, slik at det

52 Astronomi 2/15 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 14.08 Side 53

Carsten A. Deberitz (1945-2006)

gjorde en kjempeinnsats for Norsk Astronomisk Selskap. I årenes løp var han vekselvis leder, nestleder, sekretær og kasserer i styret. I tillegg var han redaktør for Astronomis for løper AmatørAstronomen. Carsten var også en sentral aktør i det meget populære 60- tallsbandet The Beatniks (bildet).

I juni ble tomta ryddet, oppmålt og klar- gjort for kuppelbygget.

Kuppelbygg og instrumentbrakke.

I juli ble fundamentet støpt. Her legges det Kuppelbygget, instrumentbrakka og det inn trekkerør til strøm- og signalkabler. gamle 10-meters radioteleskopet foto- skal bli lettere å ta bilder av utstrakte objekter grafert med drone. som f.eks. gasståker. Det vil imidlertid være mulig å ta vekk fokal- redusereren. Da kan teleskopet i perioder bru- Gave også til Solobservatoriet kes med lang brennvidde, for eksempel når I samme runde som tildelingen til Deberitz-observatoriet, ﬁkk Solobservatoriet donert hele planetene står gunstig til. 1 million kroner fra Sparebankstiftelsen DNB. Slike spørsmål er blant de som vil bli tatt Dette vil bli brukt til å kjøpe inn automatiserte allsky-kameraer og etablere et nettverk av stilling til etter hvert som teleskopet kommer i slike kameraer i Sør-Norge. ordinær drift. Målet er å avbilde meteorer, krysspeile og ﬁnne posisjonen til eventuelle meteorittnedfall.

Astronomi 2/15 53 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 14.08 Side 54

Møtekalender og aktiviteter

Tips om kommende arrangementer kan Byhaugskafeen, Stavanger: 15/4, 29/4, 13/5, 26/3: Medlemsmøte sendes til [email protected] 27/5 30/4: Medlemsmøte Vitenfabrikken, Sandnes: 25/3, 8/4, 22/4, 6/5, 28/5: Medlemsmøte Mange astronomiforeninger har jevnlige 20/5 18/6: Sommeravslutning. Hvis været tillater møter. At møtene ikke står oppført her, kan griller vi pølser o.l. på stranda i bukta rett skyldes at programmet ikke var ferdig før Sandnes nedenfor Godthaab (Strandveien 55), 100m fra Astronomi gikk i trykken. Sjekk derfor nett- Umoe-planetariet i Vitenfabrikken har vis- Normans lokaler. sidene deres jevnlig eller ta direkte kontakt for ninger tirsdag-søndag. www.jaermuseet.no Observasjonskvelder holdes på Bysætermosen å se hva som er på gang. alle torsdager eller fredager hvis det er klar- Kristiansand vær, månen ikke er for plagsom og folk er vil- Kontaktopplysninger for astronomiforeningene Astronomiforeningen i Agder møtes kl. 19.00 lige til å stille opp. finner du på høyre side. på følgende datoer: 21/4: Stjernebildene Lillebjørn og Dragen Institutt for teoretisk astrofysikk på Blindern Tromsø 12/5: Sommeravslutning, grill har naturvitenskapelige foredrag på fredager Tromsø Astronomiforening 29/9: Årsmøte + Tommys reiser til Namibia 11.15-12.00. Foredragsholdere fremover: 14/4: Årsmøte + Utvikling av kamera og foto, 13/10: Astrocafe 27/3: Carl Henrik Gørbitz, prof., Kjemisk inst. kl. 19, Vitensenteret i Breivika 27/10: Stjernebildene Perseus og Andromeda 10/4: Ann-Cecilie Larsen, postdoc ved UiO 10/11: Astrocafe 17/4: Anja Røyne, postdoc ved UiO Planetariet i Nordnorsk Vitensenter viser fil- 24/11: Åpent eller Kusken og Gaupa 24/4: Hakon Dahle, Research Fellow, ITA men Opplev nordlyset hver dag kl. 15.15. 22/5: Dark matter emission, v/Signe Riemer- Flere visninger på lørdag og søndag. Arendal Sørensen, postdoc ved ITA nordnorsk.vitensenter.no Opplev verdensrommet i 3D på Vitensenteret 29/5: Gregal Vissers, postdoc ved ITA Sørlandet. vitensor.no 5/6: Martin Wiesmann, forsker ved ITA 7-12/6: Fagsymposium om rakett- og ballong- www.mn.uio.no/astro/om/aktuelt/arrange- forskning. Det 22. «ESA Symposium on Euro- Vestfold menter/?view=allupcoming pean Rocket and Balloon Programmes and Astronomi- og romfartsforeningen Deep Sky Related Research» blir avholdt i Tromsø i juni. Exploration (DSE) har møter: Norsk Teknisk Museum har åpent astroamfi, Arrangeres av ESA, Andøya Space Center og 17/4: Observasjonskveld på NOVA samt planetarievisning utvalgte helger. Norsk Romsenter. pac.spaceflight.esa.int 23/4: Medlemsmøte: Terraforming www.tekniskmuseum.no 7-10/5: Ekskursjon til Urania-observatoriet Andøya Space Center (Danmark) Solobservatoriet på Harestua 25/6-2/7: European Space Camp. Påmelding 29/5: Åpent hus (Utvikling av NOVA) Overnattingstur med teleskoptitting, foredrag før 1/4 på www.spacecamp.no 30/5: Solobservasjoner på NOVA og sosialt samvær arrangeres følgende helger. 9/6: Medlemsmøte med foredrag Meld deg på til angitt epost-adresse. Trondheim (forberedelse til New Horizons) 17-19/4: NAS-tur. [email protected] Planetarievisninger i Vitensenteret hver lørdag 3/7: Åpent hus (sommerfest med grilling) 5-7/6: Solobservasjoner på Harestua. og søndag kl. 13. www.vitensenteret.com 14/7: Åpent hus: New Horizons passerer Pluto. [email protected] Live overføring Bergen 18/7: Solobservasjoner på NOVA Gjøvik Bergen Astronomiske Forening 14/8: Obs.kveld på NOVA (Perseidene) Gjøvik og Toten Astronomiske Forening 16/4: Medlemsmøte kl. 19. Einstein og relati- 20/9: Borre kirke: Stand, teleskop og foredrag Medlemsmøter på observatoriet på Hågår vitetsteorien – et hundreårsjubileum, v/profes- 6-8/11: Stjernetreff 2015. Helgesamling med 10/4 Medlemsmøte kl. 18 sor Øyvind Grøn foredrag, diskusjonsgrupper, teleskoputstilling, 11/5: Sesongavslutning kl. 14 13/6: Sommeravslutning kl. 15 observasjoner, astrokino og sosialt samvær. Vitensenteret Innlandet har planetarievisning 3D-visninger relatert til vitenskap (og tidvis Sarpsborg/Fredrikstad hver lørdag og sø ndag kl. 13.00. astronomi) på VilVite. www.vilvite.no Inspiria Science Center har planetariefilmer og www.vitensenteret.no -visninger hver lørdag og søndag. I tillegg kan Haugesund du oppleve Hessdal-rommet, med info om lys- Hamar Haugaland Astronomiske Forening møtes fenomenet i Hessdalen. www.inspiria.no Hamar og Omegn Astronomiforening 31/3, 28/4, 26/5 15/4: Årsmøte kl. 19, på Hamar Katedralskole Oslo Stavanger / Sandnes Oslo AmatørAstronomers Forening (OAF) Utlandet – messer og konferanser Stavanger Astronomiske Forening møtes ons- møtes de angitte torsdager kl. 18.30 hos Northeast Astronomy Forum. New York. dag kl. 19.30 og alternerer mellom to steder: Norman ASA, Strandveien 37, Lysaker. 18-19/4: rocklandastronomy.com/neaf.html

54 Astronomi 2/15 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 14.08 Side 55

Lokale foreninger Informasjon om NAS

Oversikt over astronomiforeninger og kontakt personer. Foreningene har ulikt aktivitetsnivå. De er frittstående og ikke underlagt Norsk Norsk Astronomisk Selskap NAS-styret 2014-2015 Astronomisk Selskap. ble stiftet 25. februar 1938 og E-post: [email protected] er landets nasjonale Hammerfest: Ernst Olav Aune, www.hammerfestastronomi.org astronomiforening. Leder: Tor Aslesen, Åsengt. 4b, 0480 Oslo. Tromsø: Steinar Thorvaldsen, mobil 955 53 130, traf-astro.net NAS har til formål å Tlf. 416 66 273, [email protected] Andøya: Harald Fodstad, tlf. 76 14 65 48 fremme interesse for og spre Nestleder: Erik Rabe Røstad, Astronomiforeningen ved Andøy vgs: kjennskap til astronomi. For- [email protected] Hugo Larsen, tlf. 913 99 879 eningen har også til formål å Kasserer: Steinar Moen, Tron stad vegen støtte og motivere til lokal 30, 4645 Nodeland. Tlf. 909 40 088, Vesterålen: [email protected], mobil 918 62 427 virksomhet. [email protected] Bodø: Vigdis Thorstensen og Eivind Nilsen. Alle med interesse for Styremedlemmer: www.astro.uio.no/nas/bodo astronomi kan bli medlem i Trygve Gerhard Hanssen, Mosjøen: Knut Tverå, mobil 900 11 404, [email protected], NAS, det kreves ingen spesiell [email protected] http://www.trollvar.no/ipub/pages/astronomi.php utdannelse, bare at du betaler Håkon Dahle, Oslo Trondheim: Birger Andresen og Terje Bjerkgård. medlemskontingenten. [email protected] http://www.taf-astro.no Medlemskap i NAS koster Erik Sundheim, Oslo, [email protected] Gal-Aksen, Autronica Astronomiske Forening: kr 400,- og gir deg seks utga- 1. vara: Stine Fredriksen, [email protected] ver av bladet Astronomi. [email protected] Orkladal: Karstein Lomundal, [email protected], Bibliotek og skoler som fyller 2. vara: Eirik Newth, sites.google.com/orkladalastronomiforening en utlånsfunksjon kan tegne [email protected] Ålesund: Torbjørn Myhre, tlf. 70 14 10 18 abonnement til rabattert pris 3. vara: Are Vidar Boye Hansen, Nordmøre: Magnar Fjørtoft, tlf. 71 53 11 20, www.astroweb.no kr 100,-. Tillegg for forsen- [email protected] Ørsta-Volda: v/ Lars Børge Rebbestad, tlf. 70 06 11 44 delse til utlandet, kr 50,- pr. Sogn og Fjordane: http://www.astronett.com seks utgaver. Valgkomité: Bergen: Roar Inge Hansen, mobil 971 67 260, Du kan bli medlem, melde Formann Torsten Aslaksen, Tromsø. http://www.bergenastro.org/ adresseforandring eller Tlf. 413 31 338, Haugaland: Tore Bjørnsen. http://haugaland-astronomi.no avslutte abonnementet ved å [email protected] Stavanger: Terje Holte. http://www.ux.uis.no/saf/ kontakte vår Abonnements- Stig Corneliussen, Kongsberg. Agder: Terje Lindstrøm, tlf. 38 03 04 97, mobil 915 61 007, service, som drives av selska- Tlf. 928 83 293, [email protected] www.facebook.com/astroagder pet Ask Media AS, adresse Ståle Kildahl, Hokksund. Tlf. 950 70 948, [email protected] ﬁnner du på side 2. [email protected] Kragerø: Jan-Åge Pedersen. http://www.krageroastro.org NAS er en frivillig organisa- Grenland: Jon Inge Hanger, tlf. 906 15 126 sjon. Les mer om medlem- Revisor http://www.grenlandastronomi.no skap og aktiviteter i NAS på David A. Wright, [email protected] Kongsberg: Ingolv Olsen, tlf. 32 73 45 02, [email protected] nettsidene våre, www.nas-veven.no Web-ansvarlig Vestfold: Deep Sky Exploration, tlf. 33 46 14 46. www.dse.no Hans K. Aspenberg. Tlf. 971 86 261, Vestfold: Tore Rolf Lund. natursenter.com Foreningens adresse [email protected] Oslo: Stig Foss. http://www.oafweb.org Norsk Astronomisk Selskap, Romerike: [email protected] Postboks 1029 Blindern, 0315 Styret for Westin-fondet Hadeland: Inge Lars Birkeli og Anne Marit E. Presthagen. Oslo. Org.nr. 987 629 533. Håkon Dahle, Torsten Aslaksen, Steinar http://www.hadeland-astro.net Moen (se kontaktinfo lenger opp) Gjøvik og Toten: https://nb-no.facebook.com/gotaf1 Lillehammer: [email protected], tlf. 920 58 539 Klart jeg vil abonnere på Astronomi! Kun kr. 400 for seks utgaver Hamar og Omegn: Eirik Mikkelsen. http://www.hoaf.no/ av bladet. [email protected] Navn: ______Romedal: Jan-Erik Myra, tlf. 62 58 35 18 Norsk Astronautisk Forening: http://www.romfart.no Adresse: ______CV-Helios Network: Nettverk for solobservasjon v/Kjell Inge Malde: http://www.cv-helios.net Evt. e-post: ______tlf. 46 94 10 00 tlf. Norsk Meteornettverk: Nettverk for meteorittsøk, http://www.norskmeteornettverk.no Evt. telefon: ______

Kan sendes i e-post til [email protected]

Astronomi 2/15 55 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 14.08 Side 56

Astrofoto med Anthony

Myten og fullmånen

Den 10. august 2014 steg en ekstra stor fullmåne opp bak Fyllon-borgen i Hellas.

Alle kjenner myten om at fullmånen ser ekstra stor ut når den er nær horisonten. Det er en illusjon, men fullmånens tilsynelatende størrelse er likevel ikke konstant fra fullmåne til fullmåne. Månens avstand (målt senter-til-senter i Jorda og Månen) kan variere fra 363 104 km til 405 696 km. Perioden fra én jordnære til den neste (ca. 27,3 dager) samsvarer ikke med månefasenes periode (ca. 29,5 dager). Den største av fullmånene i 2014 inntraff 10. august, mens den største fullmånen i 2015 inntreffer 28. september (som for øvrig sammenfaller med en total måneformør- kelse synlig fra Norge). Disse bildene ble tatt på ca. 1550 meters avstand fra borgen Fyllon. Den er én av mange på Hellas' største øy, Euvoia, og ligger på en ås 165 meter over havet. Fyllon-borgen, også kjent som Kastelli og Likaro, ble bygget av venetianere på 12-tallet. Den settes i sam menheng med den venetianske ridderen Licaro, som lyktes i å erobre nesten hele

56 Astronomi 2/15 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 14.08 Side 57

Euvoia på vegne av den bysantiske keiseren Michael VIII Palaiolo- gos (1223-1282). Vel ferdig med sin militære bragder bosatte han seg i Fyllon-borgen. Der bodde han livet ut, som muligens endte med at han ble forgiftet av en vakker, lokal elskerinne. Uansett Licaros endelikt ble Euvoia senere invadert av otto - manere. De gjorde borgen ubrukelig ved å ødelegge nord- og østveggen, som vi kan se av bildet. Teksten i denne spalten er i hovedsak skrevet av Anthony Ayiomamitis og oversatt/redigert av Trond Erik Hillestad

Foto: Anthony Ayiomamitis Tid: 10. august 2014, kl. 20.38 – 20.45 UT+3 Teknisk: Kamera: Canon EOS 5D Mark I. Teleskop: Takahashi FSQ 106 mm, f/5. Filter: Baader UV/IR-Cut. Eksp. tid: 1/25 – 1/50s. Lysfølsomhet: ISO 100. Detaljer: http://www.perseus.gr/ Astro-Lunar-Scenes-Euvoia-Castle-Fyllon-01.htm pluss 02.html, 03.html og 04.html E-post: [email protected]

Astronomi 2/15 57 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 14.08 Side 58

AstroGALLERI

BAKGRUNNSBILDET: Du er ikke nødt til å ha et svært teleskop for å avbilde galakser. Ole Alexander Ødegård «knipset» dette vidvinkelbildet fra Raufoss den 27. april 2014, altså i de lyse sommernetter. Kamera: Canon 6D. Objektiv: Canon EF 200 mm f/2,8L. Montering: HEQ5. Eksp.: 40s x 180 stk., ialt to timer eksponering. Lysfølsomhet: ISO 800. På originalbildet hans ser du mange ﬂere galakser identiﬁ- sert, gå til http://www.astrobin.com/93124/D/

M51, Malstrømgalaksen

Nymåner gir alltid en viss estetisk opplevelse, og selv om akkurat den avbildede er gammel, er den fortsatt god. «Gammel» både i betydningen av at det er 3,5 dager siden nymåne, slik at sigden ikke er syltynn lenger, og at bildet ble tatt for to år siden, den 13. april 2013. Lewis Houck fotograferte fra Risør idet månesigden passerte stjernehopen Pleiadene (som er godt utenfor bildet). «Havområdet» like nord for midten av sigden, omkranset av fjell, er Mare Crisium. Like over der igjen ﬁnner vi krateret Cleomedes halvt i skygge. Kamera: Canon EOS Rebel T2i. Teleskop: Takahashi 102 mm pluss 2x powermate. Eksp.: 1/20s. Lysfølsomhet: ISO 400.

58 Astronomi 2/15 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 14.08 Side 59

Elskelig moro

Da bladet ﬁkk e-post fra Hans Brubak på Fetsund, den 4. mars 2015, hadde han lyktes i å fotografere kometen Lovejoy, C/2014 Q2, i to måneder, fra 4. januar. Joda, kometen har vært sett lenger, men dette er slett ikke dårlig, med tanke på at kameraet hans ikke egner seg til astrofoto. Fotografert 12. januar 2015. Kamera: Canon Powershot SX40HS. Eksp.tid: 15s * 3 eksponeringer. Lysføl- somhet: ISO 100 ISO. Blender f/2,7.

M63

Melkeveiens satellittgalakser

ser du ikke fra Norge. I juli 2014 tok Trond H. Her- mansen turen fra Kristiansand til Hakos Astrofarm i Namibia. Den store magellanske sky er den største «ﬂekken», litt under sentrum i bildet, mens Den lille er like til høyre for midten. På høyde med Den store og ved høyre bildekant er himmelens sørpol. Den klareste stjernen på bildet, til venstre og litt over horisonten , er Canopus. Dette er nattehimmelens nest klareste stjerne, etter Sirius, men den er alltid under horisonten sett fra Norge. Kamera: Panasonic Lumix DMC FZ200. Montering: iOptron Skytracker. Eksp.: 1m. Lysfølsomhet: ISO 1600. Linse: 25 mm f/2,8.

Astronomi 2/15 59 Astronomi_2015_2_Astronomi_2015_2.qxd 09.03.15 14.08 Side 60

Samstillinger

Planetene må trekke kølapp for å få stått i samstilling med Venus i 2015. Samstilling = når to himmelobjekter tilsynelatende står nær hverandre på himmelen. Venus står gunstig til fra Norge i år, både på våren (aften) og høsten (morgen). Den hurtigvandrende planeten passerer en rekke stjerner og planeter i løpet av året. Denne mest lyssterke av alle planeter tjener derfor som en ﬁn guide til andre himmelobjekter. Den 10. januar 2015 var det Venus og Merkur som sto vakkert til. Robert B. Slobins tok dette ﬂotte bildet fra Virginia i USA. Dette er like sør for breddegrad 39, omtrent på høyde med det sørlige Spania. Men tro ikke at det dermed var sommer, temperaturen var -9 °C. I det fjerne ser vi fjellene Blue Ridge i Shenandoah nasjonalpark.