Regional Plan Om Små Vannkraftverk I Nordland

REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND

AREALMESSIGE VURDERINGER (del 3) INNHOLDSLISTE Del 3 Fakta om vannområder...... 8 Kap. 10 Beskrivelser av vannområdene...... 8 10.1 Bindalsfjorden ...... 8 10.1.1 Utbygde og omsøkte tiltak...... 9 10.1.2 Vernede områder ...... 9 10.1.3 Biologisk mangfold ...... 10 10.1.4 INON ...... 11 10.1.5 Fisk og fiske...... 11 10.1.6 Landskap (verdifulle landskapselementer)...... 12 10.1.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser...... 12 10.1.8 Kulturminner og kulturmiljø...... 13 10.1.9 Friluftsliv ...... 14 10.1.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen..... 14 10.1.11 Reindrift ...... 14 10.2 Vefsnfjorden ...... 25 10.2.1 Omsøkte og utbygde tiltak...... 25 10.2.2 Vernede områder ...... 27 10.2.3 Biologisk mangfold ...... 28 10.2.4 INON ...... 30 10.2.5 Fisk og fiske...... 30 10.2.6 Landskap (verdifulle landskapselementer)...... 31 10.2.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser...... 31 10.2.8 Kulturminner og kulturmiljø...... 32 10.2.9 Friluftsliv ...... 33 10.2.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen..... 33 10.2.11 Reindrift ...... 33 10.3 Ranfjorden ...... 45 10.3.1 Utbygde og omsøkte tiltak...... 45 10.3.2 Vernede områder ...... 47 10.3.3 Biologisk mangfold ...... 48 10.3.4 INON ...... 50 10.3.5 Fisk og fiske...... 50 10.3.6 Landskap (Verdifulle landskapselementer) ...... 51 10.3.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser...... 51 10.3.8 Kulturminner og kulturmiljø...... 52 10.3.9 Friluftsliv ...... 53 10.3.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen..... 53 10.3.11 Reindrift ...... 53 10.4 Rødøy-Lurøy...... 65 10.4.1 Utbygde og omsøkte tiltak...... 65 10.4.2 Vernede områder ...... 66 10.4.3 Biologisk mangfold ...... 66 10.4.4 INON ...... 67 10.4.5 Fisk og fiske...... 67 10.4.6 Landskap (verdifulle landskapselementer)...... 68 10.4.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser...... 68 10.4.8 Kulturminner og kulturmiljø...... 68 10.4.9 Friluftsliv ...... 69 1

10.4.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen..... 69 10.4.11 Reindrift ...... 69 10.5 Sør-Salten...... 80 10.5.1 Utbygde og omsøkte tiltak...... 80 10.5.2 Vernede områder ...... 81 10.5.3 Biologisk mangfold ...... 82 10.5.4 INON ...... 83 10.5.5 Fisk og fiske...... 83 10.5.6 Reindrift...... 84 10.5.7 Landskap (verdifulle landskapselementer)...... 84 10.5.8 Fjordlandskap og prioriterte fosser...... 84 10.5.9 Kulturminner og kulturmiljø...... 85 10.5.10 Friluftsliv...... 85 10.5.11 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen..... 85 10.6 Skjerstadfjorden...... 96 10.6.1 Utbygde og omsøkte tiltak...... 96 10.6.2 Vernede områder ...... 97 10.6.3 Biologisk mangfold ...... 98 10.6.4 INON ...... 100 10.6.5 Fisk og fiske...... 100 10.6.6 Landskap (verdifulle landskapselementer)...... 101 10.6.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser...... 101 10.6.8 Kulturminner og kulturmiljø...... 102 10.6.9 Friluftsliv ...... 103 10.6.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen... 103 10.6.11 Reinbeite...... 103 10.7 Nord-Salten ...... 114 10.7.1 Utbygde og omsøkte tiltak...... 114 10.7.2 Vernede områder ...... 115 10.7.3 Biologisk mangfold ...... 116 10.7.4 INON ...... 117 10.7.5 Fisk og fiske...... 117 10.7.6 Landskap (verdifulle landskapselementer)...... 119 10.7.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser...... 119 10.7.8 Kulturminner og kulturmiljø...... 120 10.7.9 Friluftsliv ...... 120 10.7.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen... 121 10.7.11 Reindrift ...... 121 10.8 Ofotfjorden ...... 132 10.8.1 Utbygde og omsøkte tiltak...... 132 10.8.2 Vernede områder ...... 134 10.8.3 Biologisk mangfold ...... 134 10.8.4 INON ...... 136 10.8.5 Fisk og fiske...... 137 10.8.6 Landskap (verdifulle landskapselementer)...... 138 10.8.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser...... 139 10.8.8 Kulturminner og kulturmiljø...... 139 10.8.9 Friluftsliv ...... 140 10.8.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen... 141 10.8.11 Reindrift ...... 141

10.9 Vesterålen...... 152 10.9.1 Utbygde og omsøkte tiltak...... 152 10.9.2 Vernede områder ...... 153 10.9.3 Biologisk mangfold ...... 153 10.9.4 INON ...... 154 10.9.5 Fisk og fiske...... 154 10.9.6 Landskap (verdifulle landskapselementer)...... 157 10.9.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser...... 158 10.9.8 Kulturminner og kulturmiljø...... 158 10.9.9 Friluftsliv ...... 159 10.9.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen... 159 10.9.11 Reindrift ...... 159 10.10 Lofoten...... 170 10.10.1 Utbygde og omsøkte tiltak ...... 170 10.10.2 Vernede områder ...... 171 10.10.3 Biologisk mangfold ...... 172 10.10.4 INON...... 172 10.10.5 Fisk og fiske...... 172 10.10.6 Landskap (verdifulle landskapselementer)...... 173 10.10.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser ...... 174 10.10.8 Kulturminner og kulturmiljø ...... 174 10.10.9 Friluftsliv...... 176 10.10.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er vesentlig del av attraksjonen. 177 10.10.11 Reindrift ...... 177

Figurliste Figur 1. Verneområder og verna vassdrag i Bindalsfjorden...... 15 Figur 2. Utvalgte naturtyper i Bindalsfjorden ...... 16 Figur 3. Inngrepsfrie områder (INON) i Bindalsfjorden ...... 17 Figur 4. Fisk i Bindalsfjorden...... 18 Figur 5. Fiske i Bindalsfjorden...... 19 Figur 6. Reindrift i Bindalsfjorden...... 20 Figur 7. Viktige landskap i Bindalsfjorden ...... 21 Figur 8. Fjordlandskap i Bindalsfjorden...... 22 Figur 9. Kulturmiljø av stor verdi i Bindalsfjorden...... 23 Figur 10. Friluftsliv i Bindalsfjorden ...... 24 Figur 11. Verneområder og verna vassdrag i Vefsnfjorden...... 34 Figur 12. Utvalgte naturtyper i Vefsnfjorden Nord...... 35 Figur 13. Utvalgte naturtyper i Vefsnfjorden Sør ...... 36 Figur 14. Inngrepsfrie områder (INON) i Vefsnfjorden...... 37 Figur 15. Verdi for fisk i Vefsnfjorden ...... 38 Figur 16. Verdi for fiske i Vefsnfjorden...... 39 Figur 17. Reindrift i Vefsnfjorden...... 40 Figur 18. Viktig landskap i Vefsnfjorden...... 41 Figur 19. Fjordlandskap i Vefsnfjorden ...... 42 Figur 20. Kulturmiljø av stor verdi i Vefsnfjorden ...... 43 Figur 21. Friluftsliv i Vefsnfjorden ...... 44 Figur 22 Naturvernområder og verna vassdrag i Ranfjorden...... 54 Figur 23. Utvalgte naturtyper i Ranfjorden Nord...... 55 Figur 24. Utvalgte naturtyper i Ranfjorden Sør...... 56 Figur 25. Inngrepsfrie områder (INON) i Ranfjorden...... 57 Figur 26. Verdier for fisk i Ranfjorden ...... 58 Figur 27. Verdier for fiske i Ranfjorden...... 59 Figur 28. Reindrift i Ranfjorden...... 60 Figur 29. Viktige landskap i Ranfjorden...... 61 Figur 30. Fjordlandskap i Ranfjorden ...... 62 Figur 31. Kulturmiljø av stor verdi i Ranfjorden...... 63 Figur 32 Friluftsliv i Ranfjorden ...... 64 Figur 33. Verneområder og verna vassdrag i Rødøy-Lurøy...... 70 Figur 34. Utvalgte naturtyper i Rødøy-Lurøy ...... 71 Figur 35. Inngrepsfrie områder (INON) i Rødøy-Lurøy ...... 72 Figur 36. Verdi for fisk i Rødøy-Lurøy...... 73 Figur 37. Verdi for fiske i Rødøy-Lurøy...... 74 Figur 38. Reindrift i Rødøy-Lurøy...... 75 Figur 39. Viktige landskap i Rødøy-Lurøy...... 76 Figur 40. Fjordlandskap i Rødøy-Lurøy...... 77 Figur 41. Kulturmiljø av stor verdi i Rødøy-Lurøy...... 78 Figur 42. Friluftsliv i Rødøy-Lurøy ...... 79 Figur 43. Verneområder og verna vassdrag i Sør-Salten...... 86 Figur 44. Utvalgte naturtyper i Sør-Salten ...... 87 Figur 45. Inngrepsfrie områder (INON) i Sør-Salten...... 88 Figur 46. Verdi for fisk i Sør-Salten...... 89 Figur 47. Verdi for fiske i Sør-Salten...... 90 Figur 48. Reindrift i Sør-Salten...... 91 Figur 49. Viktige landskap i Sør-Salten ...... 92 Figur 50. Fjordlandskap i Sør-Salten ...... 93 Figur 51. Kulturmiljø av stor verdi i Sør-Salten...... 94 Figur 52. Friluftsliv i Sør-Salten ...... 95 Figur 53. Verneområder og verna vassdrag i Skjerstadfjorden...... 104

Figur 54. Utvalgte naturtyper i Skjerstadfjorden...... 105 Figur 55. Inngrepsfrie områder (INON) i Skjerstadfjorden ...... 106 Figur 56. Verdi for fisk i Skjerstadfjorden ...... 107 Figur 57. Verdi for fiske i Skjerstadfjorden ...... 108 Figur 58. Reindrift i Skjerstadfjorden ...... 109 Figur 59. Viktig landskap i Skjerstadfjorden ...... 110 Figur 60. Fjordlandskap i Skjerstadfjorden...... 111 Figur 61. Kulturmiljø av stor verdi i Skjerstadfjorden...... 112 Figur 62. Friluftsliv i Skjerstadfjorden...... 113 Figur 63. Verneområder og verna vassdrag i Nord-Salten...... 122 Figur 64. Utvalgte naturtyper i Nord-Salten...... 123 Figur 65. Inngrepsfrie områder (INON) i Nord-Salten ...... 124 Figur 66. Verdi for fisk i Nord-Salten...... 125 Figur 67. Verdi for fiske i Nord-Salten ...... 126 Figur 68. Reindrift i Nord-Salten ...... 127 Figur 69. Viktig landskap i Nord-Salten ...... 128 Figur 70. Fjordlandskap i Nord-Salten...... 129 Figur 71. Kulturmiljø av stor verdi i Nord-Salten...... 130 Figur 72. Friluftsliv i Nord-Salten...... 131 Figur 73. Verneområder og verna vassdrag i Ofotfjorden...... 142 Figur 74. Utvalgte naturtyper i Ofotfjorden ...... 143 Figur 75. Inngrepsfrie områder (INON) i Ofotfjorden...... 144 Figur 76. Verdi for fisk i Ofotfjorden...... 145 Figur 77. Verdi for fiske i Ofotfjorden...... 146 Figur 78. Verdi for reindrift i Ofotfjorden...... 147 Figur 79. Viktige landskap i Ofotfjorden ...... 148 Figur 80. Fjordlandskap i Ofotfjorden ...... 149 Figur 81. Kulturmiljø av stor verdi i Ofotfjorden...... 150 Figur 82. Friluftsliv i Ofotfjorden ...... 151 Figur 83. Verneområder og verna vassdrag i Vesterålen...... 160 Figur 84. Utvalgte naturtyper i Vesterålen...... 161 Figur 85. Inngrepsfrie områder (INON) i Vesterålen...... 162 Figur 86. Verdi for fisk i Vesterålen ...... 163 Figur 87. Verdi for fiske i Vesterålen...... 164 Figur 88. Reindrift i Vesterålen...... 165 Figur 89. Viktige landskap i Vesterålen...... 166 Figur 90. Fjordlandskap i Vesterålen...... 167 Figur 91. Kulturmiljø i Vesterålen...... 168 Figur 92. Friluftsliv i Vesterålen ...... 169 Figur 93. Verneområder og verna vassdrag i Lofoten...... 178 Figur 94. Utvalgte naturtyper i Lofoten...... 179 Figur 95. Inngrepsfrie områder (INON) i Lofoten...... 180 Figur 96. Verdi for fisk i Lofoten...... 181 Figur 97. Verdi for fiske i Lofoten...... 182 Figur 98. Viktige landskap i Lofoten...... 183 Figur 99. Fjordlandskap i Lofoten...... 184 Figur 100. Kulturmiljø av stor verdi i Lofoten...... 185 Figur 101. Friluftsliv i Lofoten...... 186

Tabeller Tabell 1. Vernede områder i Bindalsfjorden ...... 9 Tabell 2. Oversikt over lokaliteter med utvalgte naturtyper i Bindalsfjorden...... 10 Tabell 3. Lokaliteter med registrerte verdier for fisk og fiske i Bindalsfjorden...... 11 Tabell 4. Viktige landskapsområder i Bindalsfjorden...... 12 Tabell 5. Prioriterte fosser i vannområde Bindalsfjorden ...... 13 Tabell 6. Viktige kulturmiljø i vannområde Bindalsfjorden...... 13 Tabell 7. Viktige friluftsområder i Bindalsfjorden...... 14 Tabell 8. Kraftverk i vannområde Vefsnfjorden...... 26 Tabell 9. Vernede områder i Vefsnfjorden...... 27 Tabell 10. Oversikt over lokaliteter med utvalgte naturtyper i Vefsnfjorden...... 28 Tabell 11. Potensielle bekkekløfter som skal undersøkes i det nasjonale bekkekløftprosjektet...... 29 Tabell 12. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Vefsnfjorden...... 30 Tabell 13. Oversikt over viktige landskapsområder i Vefsnfjorden...... 31 Tabell 14. Prioriterte fosser i vannområde Vefsnfjorden...... 32 Tabell 15. Viktige kulturmiljøer i Vefsnfjorden...... 32 Tabell 16. Viktige friluftsområder i Vefsnfjorden...... 33 Tabell 17 Kraftverk i Ranfjorden ...... 46 Tabell 18 Vernede områder i Ranfjorden...... 47 Tabell 19. Områder som er foreslått vernet...... 48 Tabell 20. Oversikt over lokaliteter med utvalgte naturtyper i Ranfjorden...... 49 Tabell 21 Potensielle bekkekløfter som skal undersøkes i det nasjonale bekkekløftprosjektet...... 50 Tabell 22. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Ranfjorden...... 51 Tabell 23. Oversikt over viktige landskapsområder i Ranfjorden...... 51 Tabell 24. Prioriterte fosser i vannområde Ranfjorden...... 52 Tabell 25. Viktige kulturmiljøer i Ranfjorden...... 52 Tabell 26. Oversikt over viktige friluftsområder i Ranfjorden...... 53 Tabell 27. Kraftverk i vannområde Rødøy-Lurøy...... 66 Tabell 28. Vernede områder i vannområde Rødøy-Lurøy...... 66 Tabell 29. Oversikt over lokaliteter med utvalgte naturtyper i Rødøy-Lurøy...... 67 Tabell 30. Potensielle bekkekløfter som skal undersøkes i det nasjonale bekkekløftprosjektet...... 67 Tabell 31. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Rødøy-Lurøy...... 68 Tabell 32. Prioriterte fosser i Rødøy-Lurøy...... 68 Tabell 33. Viktige kulturmiljøer i Rødøy-Lurøy...... 69 Tabell 34. Oversikt over viktige friluftsområder i Rødøy-Lurøy...... 69 Tabell 35. Kraftverk i Sør-Salten ...... 81 Tabell 36. Vernede områder i Sør-Salten...... 81 Tabell 37. Oversikt over lokaliteter med utvalgte naturtyper i Sør-Salten...... 82 Tabell 38. Potensielle bekkekløfter som skal undersøkes i det nasjonale bekkekløftprosjektet...... 83 Tabell 39. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Sør-Salten...... 83 Tabell 40. Oversikt over viktige landskapsområder i Sør-Salten...... 84 Tabell 41. Prioriterte fosser i vannområde Sør-Salten...... 84 Tabell 42. Viktige kulturmiljøer i Sør-Salten...... 85 Tabell 43. Viktige friluftsområder i Sør-Salten...... 85 Tabell 44. Kraftverk i Skjerstadfjorden...... 97 Tabell 45. Vernede områder i Skjerstadfjorden ...... 97 Tabell 46. Oversikt over lokaliteter med utvalgte naturtyper i Skjerstadfjorden...... 98 Tabell 47. Potensielle bekkekløfter som skal undersøkes i det nasjonale bekkekløftprosjektet...... 99 Tabell 48. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Skjerstadfjorden...... 100 Tabell 49. Oversikt over viktige landskapsområder i Skjerstadfjorden...... 101 Tabell 50. Prioriterte fosser i Skjerstadfjorden...... 101 Tabell 51. Viktige kulturmiljø i vannområde Skjerstadfjorden...... 102 Tabell 52. Viktige friluftsområder i Skjerstadfjorden...... 103 Tabell 53. Kraftverk i Nord-Salten...... 115

Tabell 54. Vernede områder i Nord-Salten ...... 115 Tabell 55. Utvalgte naturtyper i Nord-Salten...... 116 Tabell 56. Potensielle bekkekløfter som skal undersøkes i det nasjonale bekkekløftprosjektet...... 117 Tabell 57. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Nord-Salten...... 117 Tabell 58. Viktige landskapsområder i Nord-Salten...... 119 Tabell 59. Prioriterte fosser i Nord-Salten...... 119 Tabell 60. Viktige kulturmiljøer i Nord-Salten...... 120 Tabell 61. Viktige områder for friluftsliv i Nord-Salten...... 121 Tabell 62. Kraftverk i Ofotfjorden ...... 133 Tabell 63. Oversikt over vernede områder i Ofotfjorden ...... 134 Tabell 64. Oversikt over lokaliteter med utvalgte naturtyper i Ofotfjorden...... 134 Tabell 65. Potensielle bekkekløfter som skal undersøkes i det nasjonale bekkekløftprosjektet...... 136 Tabell 66. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Ofotfjorden...... 137 Tabell 67. Viktige landskapsområder i Ofotfjorden...... 138 Tabell 68. Prioriterte fosser i Ofotfjorden...... 139 Tabell 69. Oversikt over viktige kulturmiljøer i Ofotfjorden...... 140 Tabell 70. Oversikt over viktige friluftsområder i Ofotfjorden...... 141 Tabell 71. Kraftverk i Vesterålen...... 152 Tabell 72. Oversikt over vernede områder i Vesterålen...... 153 Tabell 73. Oversikt over lokaliteter med utvalgte naturtyper i Vesterålen...... 154 Tabell 74. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Vesterålen. t...... 155 Tabell 75. Oversikt over viktige landskapsområder i Vesterålen...... 157 Tabell 76. Prioriterte fosser i vannområde Vesterålen...... 158 Tabell 77. Viktige kulturmiljøer i vannområde Vesterålen...... 158 Tabell 78. Oversikt over viktige friluftsområder i Vesterålen...... 159 Tabell 79. Kraftverk i Lofoten ...... 171 Tabell 80. Vernede områder i Lofoten...... 171 Tabell 81. Utvalgte naturtyper i Lofoten...... 172 Tabell 82. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Lofoten...... 173 Tabell 83. Viktige landskapsområder i Lofoten...... 174 Tabell 84. Prioriterte fosser i Lofoten...... 174 Tabell 85. Viktige kulturmiljø i Lofoten...... 174 Tabell 86. Viktige friluftsområder i Lofoten...... 177

Del 3 Fakta om vannområder Kap. 10 Beskrivelser av vannområdene

I Nordland fylke bor det om lag 235.700 mennesker1 og landarealet utgjør 38 460,31 km2. Befolkningstettheten er på 6,5 per km2 og de største tettstedene i fylket er Bodø, Narvik, Mo i Rana, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Fauske, Leknes, Sortland og Svolvær. De siste ti årene har fylket samlet sett hatt en negativ befolkningsutvikling, men i følge SSB’s prognoser2 for befolkningsutviklingen antas det at folketallet vil være stabilt frem mot 2030.

Dette kapittelet gir en beskrivelse av hvert av de ti vannområdene og verdier som finnes innenfor hvert av utredningstemaene.

10.1 Bindalsfjorden

Vannområde Bindalsfjorden omfatter et landareal på 2.817 km2 og berører i hovedsak kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad og Grane. Inndelingen av området følger nedbørsfeltene og omfatter vassdrag som har sitt utløp i Tosen, Bindalsfjord og Velfjorden. Da deler av nedbørsfeltene til vannområde Bindalsfjorden strekker seg inn i Nord-Trøndelag fylke, er avgrensningen justert slik at den følger fylkesgrensen i sør.

Det bor om lag 12.600 mennesker innenfor vannområdet, og befolkningstettheten er 4,9 pr km2. Befolkningen er konsentrert rundt byen Brønnøysund og tettstedene Gladstad, Terråk,

1 1. april 2009 - http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrkv/2009k1/kvart00.html 2 Alle befolkningsfremskrivninger er basert på SSB’s alternativ MMMM (middels vekst): http://www.ssb.no/emner/02/03/folkfram/tab-2009-06-11-06.html 8

Vik og Berg. 52 prosent av befolkningen bor i tettbygde strøk. Blant kommunene i vannområdet har Brønnøy hatt økning i folketallet de ti siste årene. I følge SSB sine prognoser for befolkningsutvikling, antas det at folkemengden i vannområdet samlet sett vil synke i tiden frem til 2050.

Næringslivet i vannområdet er preget av landbruk, bergverk og tertiærnæringer. Reiseliv og turisme er dessuten viktig, blant annet i Verdensarvområdet på Vega. Trenor Dører er en hjørnesteinsbedrift i Bindal og den største industribedriften på Sør-Helgeland med 100 ansatte.

Sør-Helgeland har en betydelig kraftproduksjon i dag, og etableringen av kraftkrevende industri på 40- og 50-tallet (jernverk på Mo og aluminiumsverk i Mosjøen) ble en avgjørende faktor for de store kraftutbyggingene i Hemnes og Rana, og dermed også for utviklingen av hele kraftsystemet på Helgeland.

10.1.1 Utbygde og omsøkte tiltak I Bindalsfjorden finnes det i dag to utbygde vannkraftverk: Langfjord og Kolsvik. I tillegg er det gitt konsesjon til ytterligere tre kraftverk: Søbergvatnet, Grytendal og Kvernelva. Det er søkt om konsesjon for ytterligere ni småkraftverk. Utover dette er fem prosjekter vurdert i samla plan, hvorav tre kan konsesjonssøkes.

I henhold til NVEs ressurskartlegging har vannområde Bindalsfjorden 115 teoretiske prosjekter. Åtte av disse prosjektene er innenfor Lomsdal-Visten nasjonalpark. Når disse utelates vil Bindalsfjorden stå igjen med et samlet potensial for små vannkraftverk på ca. 0,34 TWh.

10.1.2 Vernede områder I vannområde Bindalsfjorden finnes det fem verna vassdrag, Børjedalsvassdraget, Lomsdalsvassdraget, Brusjøvassdraget, Sausvassdraget og Urdvollelva.

Området som er omfattet av nasjonalparken Lomsdal-Visten strekker seg inn i nordlige deler av vannområdet langs Velfjorden og inkluderer Breivasstinden. Videre finnes Strompdalen, Strengivatnet, Grønnlidalen, Votnmyra, Amundsgjerdlia, Gjerdevatnet og Blindkjølen naturreservat.

Helt i vest finner man Horsværet naturreservat og verdensarvområdet på Vega. Dette området inneholder også naturreservatene Holandsosen, Kjellerhaugvatnet, Eidemsliene, i tillegg til Muddværet fuglereservat og Hysvær/Søla landskapsvernområde. I tillegg til disse finnes det lokaliteter som er omfattet av vern. Tabell 1 gir en oversikt over vernede områder i Bindalsfjorden.

Tabell 1. Vernede områder i Bindalsfjorden Kommune Navn Verneformål Verneform Bindal Blindkjølen Et barskogområde som er lite påvirket. Naturreservat Bindal Eidsvatnet Skogområde med boral regnskog Naturreservat Hensteinen, Horsværet og Bindal Gimsan Hekke- og oppvekstområde for sjøfugl Naturreservat Bindal Reppen Edelløvskog, nordlandasal Naturreservat Bindal Votnmyra Et våtmarksområde i sin naturlige tilstand. Naturreservat Brønnøy Grønlidalen Skogområde med boreal regnskog Naturreservat

Hekke-, myte- og overvintringsområde for Brønnøy Horsvær sjøfugl Naturreservat Bevare et sammenhengende naturområde fra Brønnøy Lomsdal Visten fjord til høyfjell Nasjonalpark Brønnøy Mosaksla Verdens nordligste lindeforekomst Naturreservat Brønnøy Storhaugen Skogområde med boreal regnskog Naturreservat Brønnøy Strengivatnet Boreal kystgranskog Naturreservat Brønnøy Strompdalen Et rikt og produktivt granskogområde. Naturreservat Sømna Amundsgjerdlia Løvskog med alm. Naturreservat Sømna Bøpøla Våtmarksfugl og den spesielle våtmarkstypen. Naturreservat Sømna Gjerdevatnet Våtmarksfugl og den spesielle våtmarkstypen. Naturreservat Sømna Skårfjellet Variert og artsrikt skogområde Naturreservat Sømna Teisdalen Edelløvskogli. Naturreservat Vefsn Skjørlægda Lite påvirket dalføre med relativt mye barskog. Naturreservat Vega Eidemsliene Varmekjære og regionalt sjeldne plantearter Naturreservat Vega Holandsosen Et viktig våtmarksområde og dyrelivet. Naturreservat Landskapsvern Vega Hysvær/Søla Kulturlandskap, zoologi, botanikk og geologi område Trekk/hekkelokalitet for våtmarksfugler. Vega Kjellerhaugvatnet Myrområde. Naturreservat Lånan, Flovær og Vega Skjærvær Hekke- og oppvekstområde for sjøfugl Naturreservat Hekke-, myte- og overvintringsområde for Vega Lånan/Skjærvær sjøfugl Naturreservat Fuglefrednings Vega Muddværet Hekke- og oppvekstområde for sjøfugl område

10.1.3 Biologisk mangfold Totalt er det registrert 631 lokaliteter av ulike naturtyper i Bindalsfjorden, men kun 12 av disse er blant de utvalgte naturtypene (se kapitel 8.5.4 i del 2). Det finnes to lokaliteter med bekkekløfter og bergvegg av middels verdi, et deltaområde med middels verdi, samt tre viktige bekkedrag med middels eller liten verdi. Av stor verdi finnes det tre lokaliteter med forekomster av elvemusling, et deltaområde og to lokaliteter med mudderbanker. En av de utvalgte naturtypene er omfattet av et vernet område og er markert i grått i Tabell 2.

Tabell 2. Oversikt over lokaliteter med utvalgte naturtyper i Bindalsfjorden. Nummeret henviser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Verdi Datagrunnlag Naturtype/Art 128 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Mudderbank 129 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Mudderbank 145 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 146 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 147 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 148 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 159 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 160 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 161 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 344 Stor verdi Elvemusling, fra FM i N-Tr Elvemusling 345 Stor verdi Elvemusling, fra FM i N-Tr Elvemusling 346 Stor verdi Elvemusling, fra FM i N-Tr Elvemusling

10.1.4 INON Det er totalt 1811 km2 INON-areal i vannområde Bindalsfjorden, noe som tilsvarer 64 % av alt landareal i området. Av dette ligger 328 km2 innenfor verneområder eller verna vassdrag. Det finnes 941 km2 som er kategorisert som ”fjord til fjell-INON”, 336 km2 villmarkspregede områder, 494 km2 INON sone 1 og 981 km2 INON sone 2. Det er kun kommunene Vega og Sømna som har Rest-INON (henholdsvis 24% og 18% INON-areal).

10.1.5 Fisk og fiske Det finnes totalt 36 lokaliteter med anadrom laksefisk i Bindalsfjorden, av disse ligger 11 innenfor vernede områder, jf. tabell 3. Disse er markert i grått i tabellen. Av de resterende 25 er det to som har stor verdi for fiske, men middels verdi for biologisk mangfold. Ingen lokaliteter er gitt stor verdi for fisk i sammenheng med biologisk mangfold. Tre lokaliteter har middels verdi både for biologisk mangfold og fiske, seks lokaliteter har liten verdi for begge tema, mens 17 lokaliteter har middels verdi for biologisk mangfold men bare liten verdi for fiske.

De mest verdifulle lokalitetene for fiskeaktivitet er knyttet til Åbjøra og Lomsdalsvassdraget. De mest verdifulle lokalitetene for laks er knyttet til vassdragsområdene Åbjøra, Bindalsfjorden Nord og Lomsdalsvassdraget.

13 lokaliteter er lakseførende, men 5 av disse har ikke selvreproduserende bestander. 24 lokaliteter inneholder sjøørret hvor tre er usikre med henhold til selvreproduksjon. Tre lokaliteter har registrerte forekomster av sjørøye, men det er kun bestanden i Urvollvassdraget som er selvreproduserende.

Det finnes ingen nasjonale laksevassdrag i vannområdet.

Tabell 3. Lokaliteter med registrerte verdier for fisk og fiske i Bindalsfjorden. Nummeret henviser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. BM- Fiske- Sjø- Sjø- Nr. Vassdrag Vandrings-hinder Laks Verdi Verdi ørret røye 140- Bogelva Ca 3 km fra utløp Middels Liten X X 141 144 Langfjordelva Foss ved Forsmarka Middels Liten X X 146 Lislbørjeelva Ca 1 km fra utløp (20 m.o.h) Middels Liten X 147 Elv fra Straum Middels Liten X X 149 Oppsjø-vassdraget Stordalsvatn Liten Liten X 150 Storfjordelva Foss ca 500 m fra utløp Middels Liten X Ca 1 km ovenfor Strengvatn, 154 Brusjø-vassdraget Middels Liten X X utløp Svartvatn, Vollan, Grava 155 Klausmark-elva Foss ca 5km fra utløp Middels Liten X 157 Brødløselva Nordvollan Middels Liten X 158 Dalelva Liten Liten Røyrmark- 159 vassdraget Almskard-heia,Øver-dala Middels Liten X X m/Dalelva 160 Kvervelva Ca 3 km fra utløp Middels Liten X 161 Tilrem-vassdraget Tilrem Middels Liten X 162 Fiskaroselva Ca 3 km fra utløp Middels Liten X X 163 Hornelva Ca 3 km fra utløp, 40 moh Middels Liten X X 164 Sundhop-vassdraget Sundhop-vatnet Middels Liten X 11

165 Blindåa Liten Liten 166 Kvernelva Middels Liten X X X 167 Holandsvatn Middels Liten X X Kvernhus-dalen og innløps- 168 Grøttem-vassdraget Middels Liten X X elva til Holandsvatn 169 Fugllieelva Liten Liten X 170 Elv fra Rølivatn Middels Liten X X 171 Engjaelva Liten Liten 172 Buåsvågsvassdraget Øvresvatn, Engjaelva Middels Liten X 173 Tettingdals-elva Liten Liten 174 Lundselva Liten Liten X 175 Movassdraget Mosvatn, Lundselva Liten Liten X Foss ca 3 km fra utløp, 321 Storelva (Tosbotn) Middels Middels X X ca 1 km opp i Tverråa, 322 Terråkelva Demning ca 2 km fra utløp Middels Middels X X 323 Fersetelva Skjegge-moen Middels Middels X X 324 Lomselva Medheim-forsen Middels Middels X X 355 Urvoll-vassdraget Brua over Glømelva Middels Stor X X X 356 Eide-vassdraget Barstads-aga i Auneelva Middels Stor X X X 357 Åbjøra Storåfossen Middels Stor X X X Foss i Markael nord for 358 Sausvatn-vassdraget Middels Stor X X Nonstind ca. 1km opp i elv fra 359 Sauselva Middels Stor X X Strauman

10.1.6 Landskap (verdifulle landskapselementer) I Bindalsfjorden er det tre landskapsområder som er gitt stor verdi. Dette er Lomsdal-Visten, Vegaøyene og området rundt Torghatten. Lomsdal-Visten er vedtatt vernet som nasjonalpark og er derfor utenfor denne planens virkeområde. Det er i tillegg to landskapsområder som er gitt middels verdi. Disse er knyttet til Sausvassdraget og Urdvollelva som er vernede vassdrag. Landskapsområdene strekker seg riktignok noe utenfor nedbørsfeltene.

Tabell 4. Viktige landskapsområder i Bindalsfjorden. Nummeret henviser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Landskapsområde Verdi Datagrunnlag 13 Vegaøyene Stor 3 14 Torghatten Stor 2 24 Lomsdal-Visten Stor 3 25 Sausvassdraget Middels 3 26 Urdvollelva Middels 2

10.1.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser I vannområde Bindalsfjorden finnes tre fjordlandskapsregioner. Tosen/Ursfjorden er gitt middels verdi og er i sin helhet lokalisert i vannområdet. Sør-Helgelandskysten er gitt stor verdi og strekker seg nordover langs kysten til Lurøy. Deler av landskapsregionen Velfjorden/ Vefsnfjorden er også lokalisert i nordlige deler av vannområdet og er gitt middels verdi.

Tabell 5. Prioriterte fosser i vannområde Bindalsfjorden Navn Kommune Prioritet Tettingfossen Brønnøy 1 Medheifossen Brønnøy 3 Elgviddefossen Grane (Brønnøy) 3 (2) Marfossen Bindal 1 Brudesløret Bindal 2 Saglifossen Bindal 3

10.1.8 Kulturminner og kulturmiljø Det er definert fire større kulturmiljø i Bindalsfjoden av stor verdi, i tillegg finnes 11 mindre lokaliteter med stor verdi. I området Kalvvatnan, Kalvfjellet og Kappfjellet er det registrert en rekke automatisk fredete og nyere tids samiske kulturminner. Området ligger bare delvis i vannområdet fordi det både ligger i Grane og Bindal kommune. I Bindal og Sømna kommune er det registrert automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner rundt Holm og Vennesund. Det er store konsentrasjoner av gravhauger fra jernalder og bronsealder, i tillegg til boplasspor fra steinalder i området. Sametinget har dessuten gjort registreringer av samiske kulturminner her. I Velfjord er det registrert automatisk fredete kulturminner, med spor tilbake til steinalderen. Potensialet for å finne kulturminner er svært stor. Det er ikke veiforbindelse inn i den nordlige del av Velfjorden, slik at kulturmiljøet er uforstyrret av moderne infrastruktur. Det siste større kulturmiljøet i vannområdet er Verdensarvområdet Vega, med den unike kombinasjonen av natur og kultur i det spesielle skjærgårdslandskapet.

Ingen av disse er direkte relatert til vassdrag.

Tabell 6. Viktige kulturmiljø i vannområde Bindalsfjorden. Nummeret henviser til temakartet. Nr. Kommune Navn 22 Bindal Vassås 23 Bindal Åbygda 21 Bindal og Grane Kalvvatnan, Kalvfjellet og Kappfjellet 20 Bindal og Sømna Holm og Vennesund 34 Brønnøy Tilrem og Mo 33 Brønnøy Brønnøysund 36 Brønnøy Velfjord kirke 37 Brønnøy Velfjord 35 Brønnøy Torghatten 201 Sømna Mardal og Vik 202 Sømna Sømnes 226 Vega Vega 271 Vevelstad Esøya 273 Vevelstad Vevelstadsundet 272 Vevelstad Hamn

10.1.9 Friluftsliv I vannområde Bindalsfjord er det fem friluftsområder som er fremhevet som verdifulle. Et område på Vega og Sausfjellet er gitt middels verdi.

Det er tre friluftsområder som er gitt stor verdi. Torghatten, Lomsdal-Visten og Ferråkfjellet/Nessafjellet. Området rundt Torghatten inkluderer for det meste sjøareal, og landarealet har et begrenset kraftpotensial. Verdien av Ferråkfjellet/Nessafjellet er knyttet opp til områdets urørthet.

Tabell 7. Viktige friluftsområder i Bindalsfjorden. Nummeret henviser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Friluftsområde Kommune Verdi Datagrunnlag 39 Vega Vega Middels 2/3 40 Torghatten Alstahaug Stor ½ Vevelstad, 41 Lomsdal/Visten Grane, Stor 3 Brønnøy, Vefsn 43 Ferråkfjellet/Nessafjellet Bindal Stor 1 44 Sausfjellet Brønnøy Middels 3

10.1.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen I vannområde Bindalsfjorden er Torghatten i Brønnøy kommune og verdensarvområdet Vega gitt stor verdi for reiseliv, fordi landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen. Kystriksveien, langs hele kysten av dette vannområdet, er også et reiselivsområde med stor verdi.

10.1.11 Reindrift Vannområde Bindalsforden dekker tre reinbeitedistrikt. Dette er Åarjei-Njaarke på fylkesgrensa til Nord-Trøndelag i øst, Voengelh-Njaarke, samt Jillen-Njaarke nord i vannområdet.

Figur 1. Verneområder og verna vassdrag i Bindalsfjorden.

Figur 2. Utvalgte naturtyper i Bindalsfjorden

Figur 3. Inngrepsfrie områder (INON) i Bindalsfjorden

Figur 4. Fisk i Bindalsfjorden

Figur 5. Fiske i Bindalsfjorden

Figur 6. Reindrift i Bindalsfjorden

Figur 7. Viktige landskap i Bindalsfjorden

Figur 8. Fjordlandskap i Bindalsfjorden

Figur 9. Kulturmiljø av stor verdi i Bindalsfjorden

Figur 10. Friluftsliv i Bindalsfjorden

10.2 Vefsnfjorden

Vannområde Vefsnfjorden omfatter et landareal på 6.732 km2 og berører i hovedsak kommunene Hattfjelldal, Grane, Vefsn, Leirfjord, Vevelstad, Alstahaug, Dønna og Herøy. Børgefjell nasjonalpark er lokalisert helt øst i området og her finnes et variert landskap med høye tinder og djupe daler i vest, ville stryk og vakre fosser i sør, og runde topper og vidstrakte heier i øst. En stor del av vannområdet er dekket av nedbørsfeltet til Vefsna som er et verna vassdrag. I vestlige deler av vannområdet finner vi Vistenfjorden og Vistfjellan som ligger i Lomsdal-Visten nasjonalpark. Helt vest finnes Vefsnfjorden og de syv søstre som er en velkjent fjellformasjon i Alstahaug kommune.

Innenfor vannområdet bor det om lag 32.900 mennesker, og befolkningstettheten er ca. 4,0 per km2. Om lag 59 prosent av befolkningen bor i tettbygde strøk og konsentrert rundt byene/tettstedene Mosjøen, Sandnessjøen, Tjøtta, Solfjellsjøen, Trofors, Hattfjelldal, Silvalen, Leland og Forvik. Blant kommunene i vannområde har Vefsn hatt økning i folketallet de ti siste årene. I følge SSB sine prognoser for befolkningsutvikling, antas det at folkemengden i vannområde samlet sett vil synke i tiden frem til 2050.

Næringslivet i vannområdet er preget av industrivirksomhet, samt ulike tertiærnæringer. I vannområdet er det flere store kraftkrevende industribedrifter: Elkem Aluminium og Mosjøen Anode i Vefsn kommune, treforedlingsbedriften Arbor i Hattfjelldal og leverandørindustri for offshorevirksomhet i Alstahaug.

10.2.1 Omsøkte og utbygde tiltak Tabell 8 viser en oversikt over utbygde og omsøkte vannkraftverk i vannområde Vefsnfjorden. I dag finnes det fem utbygde kraftverk, Kaldåga, Andåsfossen, Høglielva og

Grytåga i Vefsn kommune, samt Forsland I i Leirfjord kommune. I tillegg har tre kraftverk fått innvilget konsesjon for utbygging. Disse er ennå ikke realisert.

I henhold til NVEs ressurskartlegging har Vefsnfjorden 283 teoretiske prosjekter, og et samlet potensial for små vannkraftverk på ca. 0,7 TWh. 158 av disse ligger innenfor nedbørsfeltet til Vefsna med et produksjonspotensiale på ca 0,4, mens de øvrige 125 prosjektene utenfor nedbørsfeltet til Vefsna gir et potensiale på ca 0,3 TWh. Prosjektene innenfor Vefsnas nedbørsfelt omfattes ikke av denne planen, men vil bli behandlet i regional plan for Vefsna. For regional plan for Vefsna har Stortinget gitt følgende føringer i forbindelse med vernevedtaket for Vefsna (sitat fra St.prp. nr. 53):

Stortinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassforvaltning for Vefsna, vert opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installert effekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane.

Stortingsproposisjonen presiserer videre at:

Ei samla planlegging i vassdraget kan legge til rette for mindre, skånsam kraftproduksjon i sidevassdrag, der dette ikkje i nokon grad er i strid med verneverdiane. Ei slik planlegging vil gje større tryggleik for verneverdiane og påreknelege rammer for dei ulike brukarinteressene. Alle aktuelle prosjekter skal konsesjonshandsamast. Ingen prosjekt vil bli handsama før planen er godkjent.

Departementet meiner at ei eventuell konsesjonshandsaming kan fristillast frå tidlegare føresetnader om 1 MW som maksimal utbygging i verna vassdrag, av di ein føresetnad er at det nye regimet skal gje tilsvarande tryggleik for verneverdiane (…).

Det presiserast at potensialet for mindre kraftverk i Vefsna må reknast som lite av di nedbørsfeltet til Vefsna inneheld store urørte område og verneverdiar knytt til desse.

Tabell 8. Kraftverk i vannområde Vefsnfjorden. Navn Stadium Kommune Kaldåga Utbygd Vefsn Andåsfossen Utbygd Vefsn Forsland I Utbygd Leirfjord Høglielva Kraftverk Utbygd Vefsn Grytåga Utbygd Vefsn Mørnbekken Utbygd Grane Svartvasselva Utbygd Grane Forsjordfors Samla plan Vefsn Fellingfors Samla plan Grane Eiteråga Samla plan Grane Mosjøen Samla plan Vefsn Trofors L Samla plan Grane Laksfors Samla plan Grane Hundålvatn Samla plan Vefsn Unkervatn Samla plan Hattfjelldal Mikrokraftv. i Hellbekken Konsesjonsplikt Vefsn Kaldåga småkraftverk Konsesjonsplikt Vefsn Mikrokraftverk i Grannesbekken Konsesjon gitt Vefsn Urdalselva Konsesjon gitt Vefsn

Åmøya Konsesjon gitt Vefsn Laksen Konsesjon gitt Vefsn Øvre Forsland kraftverk Konsesjon søkt Leirfjord Vassenden kraftverk Konsesjon søkt Leirfjord Mikro/minikraftverk Tormodsvollbe Konsesjon fritak Alstahaug Mikrokraftverk Sagdalbekken, Sovarne Konsesjon fritak Vefsn Grytåga minikraftverk Konsesjon fritak Vefsn Mikrokraftverk i Tverråa Konsesjon fritak Leirfjord Storbekken mikrokraftverk Konsesjon fritak Hattfjelldal

10.2.2 Vernede områder I Vefsnfjorden finnes 10 verna vassdrag: Fusta, Børjedalsvassdraget, Drevja, Hestadelva, Sørvassdalselva, Vassdrag i indre Visten, Lomsdalsvassdraget, Svenningsdalselva i Vefsna, Børgefjell og Vefsna.

Det finnes to nasjonalparker i området: Børgefjell og Lomsdal-Visten. Utover dette finnes 22 vernede områder og 17 lokaliteter som er foreslått vernet. Tabell 9 viser alle verneområdene.

Tabell 9. Vernede områder i Vefsnfjorden. Kommune Navn Verneformål Verneformål Alstahaug Ostjønna Bevare et viktig våtmarksområde, rikt fugleliv. Naturreservat Alstahaug Skeilia Svært rik forekomst av edelløvskog Naturreservat Dønna Altervatn Rike og produktive vann- og myrområder. Naturreservat Landskaps- Dønna Åsvær Natur- og kulturlandskap med zool., bot., geol. mv vernområde Grane Bjortjønnlimyrene Bevare et våtmarksområde. Naturreservat Grane Fisklausvatnet Bevare et viktig våtmarksområde, rikt fugleliv. Naturreservat Grane Holmvassdalen Gammel naturskog med rike skogtyper Naturreservat Grane Simskarmyra Et viktig våtmarksområde. Naturreservat Grane Stormyra Et viktig våtmarksområde. Naturreservat Grane, Børgefjell/Byrkije Utpreget villmarksområde, dyreliv mv Nasjonalpark Hattfjelldal Austre Tiplingan/ Landskaps- Hattfjelldal Vakkert natur- og kulturlandskap Luvlie Diehpell vernområde Hattfjelldal Skardmodalen En lite påvirket, kontinental barskoglokalitet. Naturreservat Hattfjelldal Storveltlia En internasjonalt verneverdig kalkgranskog. Naturreservat Herøy Indreholmen/Lyngværet Hekke- og overvintringsområde for sjøfugl Naturreservat Landskaps- Herøy Kvikkleirøyran Kystlandskap med variert havstrandvegetasjon vernområde Herøy Salvatnet Trekk/hekkelokalitet for kravfulle fuglearter. Naturreservat Herøy Vardøya Kystområde med tilhørende plante- og dyreliv Naturreservat Vefsn Andås Gråorskog og løvblandingsskog Naturreservat Vefsn Drevjaleira Et viktig våtmarksområde og dyrelivet. Naturreservat Vefsn Herringbotn Et interessant våtmarksområde. Naturreservat Vefsn Skjørlægda Lite påvirket dalføre med relativt mye barskog. Naturreservat Vega Lånan/Skjærvær Hekke-, myte- og overvintringsområde for sjøfugl Naturreservat Vevelstad Laksmarkdalen Et lite påvirket barskogområde. Naturreservat Vevelstad, Vefsn, Lomsdal-Visten Utpreget villmarksområde, dyreliv mv Nasjonalpark Brønnøy, Grane

10.2.3 Biologisk mangfold Totalt er det registrert 860 lokaliteter av ulike naturtyper i Vefsnfjorden, men kun 81 av disse er blant de utvalgte naturtypene. 65 av disse er igjen innenfor allerede vernede områder slik at en sitter igjen med 26 lokaliteter. Elleve lokaliteter er av stor verdi og inneholder naturtyper som viktige bekkedrag, flommarkskog (Gråor-heggeskog) eller har forekomster av elvemusling. Tabell 10 gir en oversikt over alle lokaliteter med utvalgte naturtyper i Vefsnfjorden. Lokaliteter som er innenfor vernede områder er markert i grått.

Tabell 10. Oversikt over lokaliteter med utvalgte naturtyper i Vefsnfjorden. Nummereringen henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Verdi Datagrunnlag Naturtype/Art 116 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Fuktenger 124 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 125 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 149 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 150 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 151 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 152 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 152 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 153 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 155 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 156 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 157 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 158 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 172 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 173 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 174 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 175 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 176 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 177 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 178 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 179 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 180 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 181 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 182 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 183 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 184 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Stor elveør 185 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Stor elveør 186 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Stor elveør 187 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Fossesprøytsone 188 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 189 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Fossesprøytsone 190 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 191 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 192 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 193 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 194 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog Kroksjøer, flomdammer og 195 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase meandrerende elveparti 196 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 197 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 201 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde Kroksjøer, flomdammer og 203 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase meandrerende elveparti 204 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog

205 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 206 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 208 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 209 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 210 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 211 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 212 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Stor elveør 213 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 214 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 215 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 216 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 217 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 218 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 219 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 220 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 221 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 222 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 223 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Stor elveør 224 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag Kroksjøer, flomdammer og 225 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase meandrerende elveparti Kroksjøer, flomdammer og 226 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase meandrerende elveparti 227 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 228 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 229 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Kilder og kildebekker 230 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Grotter/gruver 231 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Mudderbank 232 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 234 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 235 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 236 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 237 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 238 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 326 Stor verdi Helgeland naturtypekartlegging Viktige bekkedrag 327 Stor verdi Elvemusling, fra FM i N-Tr Elvemusling 341 Stor verdi Elvemusling, fra FM i N-Tr Elvemusling 341 Stor verdi Elvemusling, fra FM i N-Tr Elvemusling 342 Stor verdi Elvemusling, fra FM i N-Tr Elvemusling 343 Stor verdi Elvemusling, fra FM i N-Tr Elvemusling

I forbindelse med Direktoratet for naturforvaltnings nasjonale bekkekløftprosjekt, har Fylkesmannen i Nordland meldt inn 7 lokaliteter for videre undersøkelse i Vefsnfjorden. Disse er gjengitt i Tabell 11. Dette er områder hvor det teoretisk antas at det kan eksistere bekkekløfter, med bakgrunn i kunnskap om hvor det er sannsynlig at denne naturtypen forekommer. Hvorvidt disse lokalitetene faktisk inneholder bekkekløfter og hvilke verdi disse områdene har, er nødvendig å undersøke i felt.

Tabell 11. Potensielle bekkekløfter som skal undersøkes i det nasjonale bekkekløftprosjektet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Navn Kommune Almdalselva Vefsn Etfarseterbekken Vefsn Nordelva Vefsn Urdalselva Vefsn Langkilelva Vevelstad 29

Mjølkelva/Austre Laupskardelva Hattfjelldal Nerlifjellelva Hattfjelldal

10.2.4 INON Det er totalt 4.482 km2 INON-areal i Vefsnfjorden, noe som tilsvarer 67 % av landarealet. Det finnes 1.154 km2 av fjord til fjell-INON, 1578 km2 villmarkspregede områder, 911 km2 sone 1 og 1993 km2 sone 2. Kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega har så lite inngrepsfri natur igjen at det karakteriseres som Rest-INON. Disse kommunene har henholdsvis 21 %, 18 %, 34 % og 24 % inngrepsfri natur av kommunens totalareal.

10.2.5 Fisk og fiske Det finnes totalt 32 lokaliteter med anadrom laksefisk i Vefsnfjorden, og av disse ligger 11 innefor verneområder eller verna vassdrag. Vefsnavassdraget er et nasjonalt laksevassdrag og av de lokalitetene som er oppgitt med stor verdi for biologisk mangfold, er alle lokalisert innefor Vefsnas nedbørsfelt og er således holdt utenfor denne planens virkeområde.

Av de resterende registrerte lokalitetene har alle bortsett fra Gleinvassdraget middels verdi for fisk.

Av lokaliteter som har stor verdi for fiske er det kun Leirelva som ikke er en del av verna vassdrag. Utover dette har Stillelva og Breilandselva middels verdi, mens øvrige lokaliteter har liten verdi for fiske.

18 lokaliteter er lakseførende, men seks av disse har ikke selvreproduserende bestander. 18 lokaliteter inneholder sjøørret hvorav en lokalitet ikke har en selvreproduserende bestand. Når det gjelder sjørøye er denne registrert på fire lokaliteter i vannområdet, men det er kun Leirelvvassdraget som har selvreproduserende bestand.

Tabell 12 gir en komplett oversikt over alle lokaliteter med registrerte forekomster av laksefisker i Vefsnfjorden, og hvilken verdi de har for temaet fisk og fiske.

Tabell 12. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Vefsnfjorden. Nummereringen henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nasjonalt BM- Fiske- Sjø- Sjø- Nr. Vassdrag Vandrings-hinder Laks Lakse- Verdi Verdi ørret røye vassdrag Foss ca 700 m fra 135 Vikdalselva Middels Liten X utløp 137 Nylandselva Kjerring-fossen Middels Liten X 138 Dagsvikelva Foss ved Almåsen Middels Liten X 139 Hundåla Monsfossen Middels Liten X X 142 Aunelva Vestvågan Middels Liten X X 143 Hestdalselva Forsmoen Middels Liten X X Foss ca 500 m fra 145 Almoselva Middels Liten X utløp Foss ca 400 m sør 148 Vassengvassdraget Middels Liten X for Vass-Engvatn 151 Rølvåg-vassdraget Bladvatnet Liten Liten X 152 Hestadelva Ca 500 m fra utløp Liten Liten X 153 Glein-vassdraget Storglein-vatnet Liten Liten X 156 Olfot-vassdraget Hildsetvatn Middels Liten X 176 Fjellelva Middels Liten X X

177 Hertenelva Grønåsen,Markvoll Middels Liten X X Foss 500 m nedstrøms av 178 Halsanelva Middels Liten X X Laksåvatn, 200 m opp i Navarselva 179 Navarselva Middels Liten X X 180 Almdalselva Liten Liten 181 Kaldåga Liten Liten 182 Bukkelva Liten Liten 183 Løkåselva Middels Liten X X 3,3 km over trapp i Bøelva/ 184 Bøelva, 3 km opp i Middels Liten X X Storelva Løkåslva 185 Markvollbekk Middels Liten X X 186 Elv fra Litlvatn Middels Liten X X X 320 Stillelva Storfossen Middels Middels X X Ca 3,5 km fra 325 Breilandselva utløp, 60 moh. i Middels Middels X X Markvoll-bekken Tøymvassheia, 349 Lakselv-vassdraget Middels Middels X X X Fallforsen 350 Sæterelva Sæterelva Middels Middels X X X Moen i 360 Fusta Middels Stor X X Kjerringdalselva Drevvatn, 361 Drevja-vassdraget Middels Stor X X Bukkelva, Kaldåga 362 Leirelva Middels Stor X X X 378- Vefsna-vassdraget Stor Stor X 386 391 Herringelva Liten Stor

10.2.6 Landskap (verdifulle landskapselementer) I Vefsnfjorden er det fire landskapsområder som er gitt stor verdi: området rundt De syv søstre, Lomsdal-Visten og Børgefjell nasjonalparker, og til slutt Skålvær-Blomsøya. Med unntak av Skålvær-Blomsøya og området rundt fjellformasjonen De syv søstre er dette allerede vernede områder.

Tabell 13. Oversikt over viktige landskapsområder i Vefsnfjorden. Nummereringen henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Landskapsområde Verdi Datagrunnlag 22 Syv søstre Stor 2 24 Lomsdal-Visten Stor 3 27 Børgefjell Stor 3 29 Skålvær-Blomsøya Stor 3

10.2.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser Vannområde Vefsnfjorden inneholder deler av tre underregioner med Fjordlandskap. Dette er Velfjorden/Vefsnfjorden og Midt-Helgelandskysten som er gitt middels verdi, og Sør- Helgelandskysten som er av stor verdi.

Det finnes seks prioriterte fosser i Vefsnfjorden, men kun Simafossen i Leirfjord kommune er ikke allerede innenfor verna område.

Tabell 14. Prioriterte fosser i vannområde Vefsnfjorden. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Navn Kommune Prioritet Laksforsen Grane 1 Skarfossen Grane 2 Simafossen Leirfjord Kalvmoforsen Vefsn 1 Brekkforsen Vefsn 2 Fallforsen Vevelstad

10.2.8 Kulturminner og kulturmiljø Det er identifisert fem større kulturmiljøer av stor verdi i vannområde Vefsnfjorden av stor verdi. I tillegg er det valgt ut 23 mindre områder av stor verdi. I Børgefjell (tre lokaliteter er slått sammen) i Grane og Hattfjelldal kommune er det registrert en rekke samiske kulturminner. Området befinner seg innenfor Børgefjell nasjonalpark og inneholder registreringer av et stort utvalg av automatisk fredete samiske kulturminner, blant annet gammetufter, graver, hellige steder og spor etter tidligere tiders reindrift. I Grane og Vefsn kommune er det automatisk fredete og nyere tids kulturminner i området Granfjell og Reinfjell. Dett er hovedsakelig gammetufter, reingjerder, oppbevaringsplasser, reindriftsrelaterte kulturminner, samleplasser. I Herøy kommune finnes kulturmiljøet Sanssundvær/Skibbåtsvær. Det er et intakt bygningsmiljø i værene. Miljøet representerer et eksempel på tidligere tiders marginal bosetning. I området Kalvvatnan, Kalvfjellet og Kappfjellet er det registrert automatisk fredete kulturminner og nyere tids samiske kulturminner. Området ligger bare delvis i vannområdet Vefsnfjorden, i Grane og Bindal kommune. På Nord-Dønna med Løkta, i Dønna kommune, finnes det stor tetthet av kulturminner, både fra eldre og nyere tid. En av Nord-Norges eldste skoler fra 1838 ligger i dette området og er den mest intakte og autentiske skolebygning i Nordland. Det siste større kulturmiljøet i Vefsnfjorden er Åsvær og Åsvær fyrstasjon på Dønna. Åsvær fyrstasjon ligger på en holme på sørsiden av Åsenfjorden utenfor Dønna. Fyret er vernet.

Tabell 15. Viktige kulturmiljøer i Vefsnfjorden. Nummereringen henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Kommune Navn 1 Alstahaug Alstahaug og Belsvåg 2 Alstahaug Trovika 3 Alstahaug Mindlandet 4 Alstahaug Rødøy 5 Alstahaug Flatøy 6 Alstahaug Tjøtta 21 Bindal og Grane Kalvvatnan, Kalvfjellet og Kappfjellet 37 Brønnøy Velfjord 42 Dønna Nord-Dønna med Løkta 43 Dønna Nordvika handelssted 44 Dønna Åkvik 45 Dønna Åsvær og Åsvær fyrstasjon 83 Grane Trofors 84 Grane og Vefsn Granefjell og Reinfjell 91 Hattfjelldal Harvasstua 92 Hattfjelldal Hattfjelldal sentrum 93 Hattfjelldal Ivarstua 32

95 Hattfjelldal Svenskvollen gård og Susendal kapell 96 Hattfjelldal og Grane Børgefjell 100 Herøy Herøy kirke og prestegård 101 Herøy Sandsundvær og Skibbåtsvær 104 Leirfjord Finnkona 222 Vefsn Drevjemoen 223 Vefsn Lager Osen 224 Vefsn Mosjøen 225 Vefsn Øksendalsmoen

10.2.9 Friluftsliv I Vefsnfjorden er det fem områder som er gitt stor verdi for friluftsliv: områdene Korgfjellet, De syv søstre, Lomsdal/Visten, Majavatn og Børgefjell. Solfjellsjøen/Dønnamannen og Gåsvær med flere er gitt middels verdi. Mange av disse områdene er innenfor allerede vernede områder, med unntak av Korgfjellet, området rundt fjellformasjonen De syv søstre og de to lokalitetene med middels verdi for friluftsliv.

Tabell 16. Viktige friluftsområder i Vefsnfjorden. Nummereringen henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Friluftsområde Kommune Verdi Datagrunnlag 35 Korgfjellet Vefsn Stor 1 36 Syv søstre Alstahaug Stor 1/2 37 Solfjellsjøen/Dønnamannen Dønna Middels 2/3 38 Gåsvær med flere Herøy Middels 1/2 Vefsn, Grane, Brønnøy, 41 3 Lomsdal/Visten Vevelstad Stor 42 Majavatnet Grane, Bindal Stor 3 45 Bjørgefjell Grane, Hattfjelldal Stor 3

10.2.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen I vannområde Vefsnfjorden er De syv søstere og Alstahaug kirke, med Petter Dass museet gitt stor verdi for reiseliv. Det samme er Kystriksveien (fylkesvei 17).

10.2.11 Reindrift Vefsnfjorden dekker seks reinbeitedistrikt. På fylkesgrensa helt i sør mot Nord-Trøndelag ligger reinbeitedistriktene Årjel-Njaarke (Vestre Namdal) og Luvlie-Njåavmesje. I øst langs riksgrensa ligger Byrkije, mens både reinbeitedistriktet Voengelh-Njaarke og Jillen-Njaarke grenser mot Bindalsfjorden i vestlige del av området. I nordvestlig retning ligger reinbeitedistriktet Røssåga/Toven.

Figur 11. Verneområder og verna vassdrag i Vefsnfjorden.

Figur 12. Utvalgte naturtyper i Vefsnfjorden Nord

Figur 13. Utvalgte naturtyper i Vefsnfjorden Sør

Figur 14. Inngrepsfrie områder (INON) i Vefsnfjorden

Figur 15. Verdi for fisk i Vefsnfjorden

Figur 16. Verdi for fiske i Vefsnfjorden

Figur 17. Reindrift i Vefsnfjorden

Figur 18. Viktig landskap i Vefsnfjorden

Figur 19. Fjordlandskap i Vefsnfjorden

Figur 20. Kulturmiljø av stor verdi i Vefsnfjorden

Figur 21. Friluftsliv i Vefsnfjorden

10.3 Ranfjorden

Vannområde Ranfjorden omfatter et landareal på 7.522 km2 og berører i hovedsak kommunene Rana, Hemnes, Nesna, Hattfjelldal, Leirfjord, Lurøy, Saltdal og Vefsn kommune. Området strekker seg fra Røssvatn i sør til Svartisen i Nord og omfatter vassdrag som har sitt utløp i Sjona, Sørfjorden og Ranfjorden. Mellom Røssåga og svenskegrensen ligger de mektige Okstindan, med Oksskolten som den høyeste fjelltoppen.

Det bor om lag 31.600 mennesker innenfor vannområdet, og befolkningstettheten er ca. 5,4 per km2. 77 prosent av befolkningen er bosatt i tettbygde strøk, og Mo i Rana er Nordlands nest største by. Resten av befolkningen bosatt i vannområdet er konsentrert rundt tettstedene Storforshei, Korgen, Bjerka, Hemnesberget og Nesna. Blant kommunene i vannområde har Rana og Nesna hatt økning i folketallet de ti siste årene. I følge SSB sine prognoser for befolkningsutvikling, antas det at folkemengden i vannområde vil være stabil i tiden frem til 2050.

Mo i Rana er sentrum for industrivirksomhet i vannområdet, og i Mo Industripark er over 100 bedrifter samlokalisert, med om lag 2400 sysselsatte (juni 2009). Langs Sørfjorden og i Korgen nederst i Røssågas dalføre er jordbruk hovednæringen. Gruvesamfunnet Bleikvassli finnes også i området. For øvrig finnes både kraftproduksjon, mekanisk industri og trevareproduksjon.

10.3.1 Utbygde og omsøkte tiltak Tabell 17 viser en oversikt over utbygde og omsøkte vannkraftverk i vannområde Ranfjorden. I dag finnes det 26 utbygde kraftverk. I tillegg er to under utbygging.

I henhold til NVE’s ressurskartlegging har Ranfjorden 324 teoretiske prosjekter, og et samlet potensial for små vannkraftverk på ca. 0,82 TWh.

Tabell 17 Kraftverk i Ranfjorden Navn Stadium Kommune Krutvatnet Utbygd Hattfjelldal Sæterstad Kraftverk Utbygd Hattfjelldal Røssåga Mikrokraftverk Utbygd Hemnes Nedre Røssåga Utbygd Hemnes Urlandåga Utbygd Hemnes Øvre Røssåga Utbygd Hemnes Bjerka Utbygd Hemnes Gåsvasselva Utbygd Hemnes Husbyelva Utbygd Nesna Sjona Utbygd Rana Sakrisåga 2 Utbygd Rana Langvatn Utbygd Rana Reinfossen Utbygd Rana Ildgruben Utbygd Rana Fagervollan Utbygd Rana Tvervatn Utbygd Rana Sagelva 2 Utbygd Rana Sakrisåga Utbygd Rana Rana Utbygd Rana Oterbekken Minikraftverk Utbygd Rana Storrøvatnet Utbygd Rana Svabo Utbygd Rana Tørrbekken Minikraftverk Utbygd Rana Sagelva 1 Utbygd Rana Strandjordelva Utbygd Rana Isvatn Utbygd Rana Kangsliåga Under bygging Hemnes Reingardsåga Under bygging Rana Stikkelvika Samla plan Hattfjelldal Varnvatn Samla plan Hattfjelldal Reinågra A Samla plan Hemnes Lendingelva Samla plan Hemnes Akersvatnet Samla plan Rana Andfiskåga Samla plan Rana Rana Ovf Nord Samla plan Rana Raudfjellet Samla plan Rana Lapssettjønna Samla plan Rana Plura Ovf. Samla plan Rana Svartisdal Samla plan Rana Grubben kraftverk Melding Hattfjelldal Grubben kraftverk Melding Hattfjelldal Fagervollan II og III, Rana Melding Rana Fagervollan II og III, Rana Melding Rana Bjuråga og Labekken Konsesjonsplikt Hemnes

Mikrokraftverk Storbekken og Labekk Konsesjonsplikt Rana Kjensvatn Konsesjon gitt Hemnes Leirelva Konsesjon gitt Hemnes Tverråga Konsesjon gitt Hemnes Sagelva/Kvannvatn Konsesjon gitt Rana Ørtvann Konsesjon gitt Rana Ågskar Konsesjon gitt Rana Leiråga Konsesjon gitt Rana Skamdalen Konsesjon gitt Rana Ramnåga Konsesjon gitt Rana Kvassteinåga Konsesjon gitt Vefsn Spjeltfjell kraftverk Konsesjon søkt Hemnes Bessedøra kraftverk Konsesjon søkt Hemnes Stekvasselv kraftverk Konsesjon søkt Hemnes ørtfjell kraftverk Konsesjon søkt Rana Messingåga kraftverk Konsesjon søkt Rana Snefjellå kraftverk Konsesjon søkt Rana Gåstjønna kraftverk Konsesjon søkt Vefsn Mikrokraftverk i Tvilelva Konsesjon fritak Hattfjelldal Mikrokraftverk Innerbekken Konsesjon fritak Hemnes Minikraftverk i Urlandsåga Konsesjon fritak Hemnes Minikraftverk og matfiskanlegg. Konsesjon fritak Hemnes Skistubekken mikrokraftverk Konsesjon fritak Rana Eitråga minikraftverk Konsesjon fritak Rana Laskbekken minikraftverk Konsesjon fritak Rana Grønnfjellåga Avslått prosjekt Rana

10.3.2 Vernede områder I Ranfjorden finnes Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark som ble åpnet i 1989. Den dekker et areal på 2.102 km2 og berører kommunene Beiarn, Meløy, Rana, Rødøy, Saltdal og Bodø. I tilknytting til nasjonalparken er det etablert et landskapsvernområde. Det finnes dessuten to andre landskapsvernområder, Glomådeltaet i Rana kommune og Favnvassdalen i Hattfjelldal kommune. Ut over dette er 24 lokaliteter vernet som naturreservat. I Ranfjorden er det foreslått å verne 14 nye lokaliteter. Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark er dessuten foreslått utvidet både i østlig og vestlig retning, samt Blakkådalen. Tabell 18 gir en oversikt over vernede områder i Ranfjorden.

Tabell 18 Vernede områder i Ranfjorden Kommune Navn Verneformål Verneform Landskapsvern Hattfjelldal Favnvassdalen Vakkert landskap med interessant fugleliv område Hattfjelldal Storslettmyra Et interessant våtmarksområde Naturreservat Hattfjelldal Varnvassdalen Et lite påvirket barskogområde Naturreservat Hemnes Holmholmen Hekke- og oppvekstområde for sjøfugl Naturreservat Hemnes Sjøforsen Skogområde med boral regnskog Naturreservat Hemnes Spjeltfjelldalen Bevare et viktig våtmarksområde, rikt fugleliv Naturreservat Hemnes Sundsbukta Kystområde med verdifull botanikk Naturreservat Vallabotn, Breivika og Hemnes Kystområde med tilhørende plante- og dyreliv Naturreservat Røssåauren

Vallabotn, Breivika og Hemnes Kystområde med tilhørende plante- og dyreliv Naturreservat Røssåauren Vallabotn, Breivika og Hemnes Kystområde med tilhørende plante- og dyreliv Naturreservat Røssåauren Hemnes øverengmoen Kystgranskog - raviner med gammel granskog Naturreservat Hasselforekomst m/ plantegeografisk Nesna Dillern/ørnes Naturreservat interessante arter Nesna Hammerø Stor almeforekomst og plantelivet Naturreservat Nesna Husbymarka Smalasal, alm og hassel Naturreservat Rana Alterhaug Bevare en stor almeforekomst Naturreservat Rana Blakkådalen Bevare et spesielt barskogområde Naturreservat Rana Engasjyen Et viktig våtmarksområde og dyrelivet Naturreservat Rana Fisktjørna Grov kalkgranskog, karstforekomster Naturreservat Landskapsvern Rana Glomådeltaet Våtmark m fugleliv og verdifull myr-/sumpveg område Bevare et området. med stor variasjon i Rana Hammarnesflåget Naturreservat plantedekket To av de nordvestligste granforekomstene i Rana Kvannlia/Sølvjodalen Naturreservat Europa Skogområde m/ sjeldne arter og granskog på Rana Lian Naturreservat kalkgrunn Landskapsvern Rana Saltfjellet Dyreliv, geologi mv område Rana Saltfjellet-Svartisen Planteliv, dyreliv, geologi mv Nasjonalpark Rana Solhaug Lite påvirket lokalitet med kompakt furuskog Naturreservat Rana Storlia Sikre en naturlig utvikling av plante- og dyreliv Naturreservat Rana Tiurhaugen Et lite påvirket barskogområde Naturreservat Vefsn Elsfjorden Tilnærmet urørt skogområde Naturreservat

Tabell 19. Områder som er foreslått vernet. Kommune Navn Verneform Grane RaudvassÕsen Naturreservat Hattfjelldal Greipfjellet-Bukksvatn Naturreservat Hattfjelldal Raudvatnet Naturreservat Hattfjelldal Røssvassholmen Naturreservat Hattfjelldal Varnvatnets nordside Naturreservat Hemnes Bjerkadalen Naturreservat Hemnes Simaklubben Naturreservat Hemnes Storelva-Stillelva Naturreservat Hemnes Tuvhaugen Naturreservat Rana Almlia Naturreservat Rana Henriktjørna Naturreservat Rana Langtjørnlia Naturreservat Rana Løftlia Naturreservat Rana Virvassdalen Naturreservat

10.3.3 Biologisk mangfold Totalt er det registrert 476 lokaliteter av ulike naturtyper i Ransfjorden, men kun 35 av disse er blant de utvalgte naturtypene (se kapitel 8.5.4 i del 2). Det finnes fire lokaliteter med gråor- heggeskog av liten verdi, et viktig bekkedrag med liten verdi samt ett stort elveør av liten verdi. Videre eksisterer det en naturlig fisketom innsjø i området av liten verdi, to

48 bekkekløfter og bergvegger av liten verdi og to grotter/gruver av liten verdi. Av middels verdi eksisterer det to lokaliteter med gråor-heggeskog, tre lokaliteter med bekkekløfter og bergvegger, en lokalitet med kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti samt tre lokaliteter med deltaområder. Videre finnes det også en mudderbank av middels verdi i vannområdet. Av stor verdi finnes det to lokaliteter med grotter/gruver, en lokalitet med gråor-heggeskog samt sju lokaliteter med deltaområder, hvorav fire av disse bare er delvis innenfor vannområdet. Tabell 20 gir en oversikt over lokaliteter med utvalgte naturtyper i Ranfjorden. Lokaliteter som er innenfor vernede områder er markert i grått.

Tabell 20. Oversikt over lokaliteter med utvalgte naturtyper i Ranfjorden. Nummereringen henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Verdi Datagrunnlag Naturtype 117 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Grotter/gruver 118 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 119 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 120 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 1213 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 122 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 123 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Grotter/gruver 126 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 127 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 133 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 134 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 135 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 136 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 137 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 138 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 139 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 140 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 141 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 142 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Stor elveør 143 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Stor elveør 144 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Stor elveør 154 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 1984 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 1995 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 200 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 202 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Mudderbank 233 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 2396 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 2407 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 2418 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Stor elveør

3 Kun delvis innenfor området 4 Kun delvis innenfor området 5 Kun delvis innenfor området 6 Kun delvis innenfor området 7 Kun delvis innenfor området 8 Foreslått utvidelse av Saltfjellet-Svartisen øst 49

242 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 243 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Grotter/gruver 244 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Grotter/gruver 245 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 246 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde

I forbindelse med Direktoratet for naturforvaltnings nasjonale bekkekløftprosjekt, har Fylkesmannen i Nordland meldt inn 12 mulige lokaliteter for videre undersøkelse i området Ranfjorden. Dette er områder hvor det teoretisk antas at det kan eksistere bekkekløfter. Hvorvidt disse lokalitetene faktisk inneholder bekkekløfter og hvilken verdi disse områdene har, er nødvendig å undersøke i felt.

Tabell 21 Potensielle bekkekløfter som skal undersøkes i det nasjonale bekkekløftprosjektet. Nummereringen henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Kommune Nr. Navn Skogtilstand Hemnes 11 Reinåga Granskog Hemnes 41 Spjeltfjellelva Ikke kjent Hemnes 42 Bjurbekken2 Ikke kjent Leirfjord 12 Nordøst for Stormyra Delvis skogdekt Nesna 9 Handsteinelva Spreidd vegetasjon Rana 5 Messingåga Skogdekt Rana 6 Andfiskåga Skogdekt Rana 15 Dunderforsen Eldre granskog Rana 16 Tverråga Ikke kjent Rana 17 Farmannåga Delvis skogdekt Rana 18 Ramnåga Skogdekt Rana 19 Forsliforsen Ikke kjent

10.3.4 INON Det er totalt 4.477 km2 INON-areal i Ranfjorden, noe som tilsvarer 60 % av landarealet. Det finnes 328 km2 av fjord til fjell-INON, 1.234 km2 villmarkspregede områder, 1.080 km2 sone 1 og 2.164 km2 sone 2. Nesna er den eneste kommunen i vannområdet som har så lite inngrepsfri natur igjen at det karakteriseres som Rest-INON. 29 % av kommunens areal er dekket av inngrepsfri natur.

10.3.5 Fisk og fiske Det finnes totalt 19 lokaliteter med anadrome laksefisk i Ranfjorden, av disse ligger en innenfor vernede områder.

Av de resterende 18 er det ni som har stor verdi for fiske. Tre av disse lokalitetene har middels verdi for biologisk mangfold, mens de resterende også har stor verdi for biologisk mangfold. 11 lokaliteter har liten verdi for fiske, men middels verdi for biologisk mangfold, mens tre lokaliteter har liten verdi for begge tema.

12 lokaliteter er lakseførende, men seks av disse har ikke selvreproduserende bestander. De største verdiene er knyttet til Ranavassdraget som er et nasjonalt laksevassdrag.

15 lokaliteter inneholder sjøørret hvor en ikke har selvreproduserende bestand. To lokaliteter har registrerte forekomster av sjørøye, hvorav kun Flostrandsvassdraget har selvreproduserende bestand.

Tabell 22. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Ranfjorden. Nummereringen henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nasjonalt BM- Fiske- Sjø- Sjø- Nr. Vassdrag Vandrings-hinder Laks Lakse- Verdi Verdi ørret røye vassdrag Foss ca 1 km opp i 98 Dalselva Liten Liten X elva 111 Straumelva Nesan Liten Liten X Demning ca 200 m fra 119 Aurelva Liten Liten utløp 100 Slettenelva Foss ved Forsmoen Middels Liten X X 103 Bjerka Bjerka demning Middels Liten X X Ca 100 m sør for 112 Holmelva Middels Liten X X RV805 Foss om lag 1 km fra 114 Sannaelva Middels Liten X X utløp 115 Skravlåga Flotmoen Middels Liten X 118 Leirvik-elva Foss ved Solbakken Middels Liten X X Austvik- 128 Innløpselva til Litlvatn Middels Liten X X vassdraget Rett sør av 130 Longsetelva Middels Liten X Høghellaren 187 Svartelva Middels Liten X X Foss ved 188 Bardalselva Mastermoen, Middels Liten X X Vassdal 363 Leirelva Middels Stor X 364 Røssåga Middels Stor X X Flostrand- 365 Hundåga Middels Stor X X X vass-draget Rana- 366 Raufjellfoss Stor Stor X X X X vassdraget 387 Tverråga Stor Stor X 388 Plura Stor Stor X 389 Plura Stor Stor X

10.3.6 Landskap (Verdifulle landskapselementer) I Ranfjorden er det tre landskapsområder som er gitt stor verdi. Dette er nasjonalparken og landskapsvernområde Saltfjellet-Svartisen samt Oksskolten.

Tabell 23. Oversikt over viktige landskapsområder i Ranfjorden. Nummereringen henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Landskapsområde Verdi Datagrunnlag 22 Saltfjellet-Svartisen LVO Stor 3 22 Saltfjellet-Svartisen Stor 3 25 Oksskolten Stor 2

10.3.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser Vannområde Ranfjorden inneholder deler av tre underregioner med fjordlandskap. Dette er Sør-Helgelandskysten, som strekker seg langs kysten fra Sømna i sør til Lurøy i nord og som

51 er gitt stor verdi. Midt-Helgelandskysten, som strekker seg fra Vefsnfjorden til Gildeskål,er gitt middels verdi, mens Ranfjorden, som i sin helhet befinner seg innenfor vannområdet, er gitt liten verdi.

Det finnes åtte prioriterte fosser i Ranfjorden, av disse er to innenfor allerede vernede områder.

Tabell 24. Prioriterte fosser i vannområde Ranfjorden. Nummereringen henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Navn Kommune Prioritet Foss i Langsetelva Nesna 1 Foss i Forslandelva Nesna 2 Lindsethforsen (litt usikker kartplassering) Leirfjord Velsvågfossen Leirfjord Svinåga Vefsn 3 Bredekforsen Rana Regional Sprutforsen Rana Regional Dunderforsen Rana Regional

10.3.8 Kulturminner og kulturmiljø Det er definert fem større kulturmiljøer av stor verdi i vannområde Ranfjorden. I kulturmiljøet Røssvatnet og Grasvatnet i Hattfjelldal og Hemnes kommune er det registrert en lang rekke kulturspor fra steinalderen, og det er høy tetthet av samiske kulturminner i området. Det andre kulturmiljøet er de automatisk fredete kulturminnene rundt Kallvatnet og Virvatnet i Rana kommune, som bærer preg av samisk bruk i lang tid tilbake og er et automatisk fredet kulturminne. I Rana kommune finnes også kulturmiljøet rundt Akersvatnet og Fisklausvatnet, hvor det er en lang rekke kulturspor fra steinalderen, et samisk hellig fjell og Umbukta fjellstue fra 1873. I samme kommune finnes kulturmiljøet Sjona–Utskarpen, hvor det er registrert bosetting fra bronsealderen samt at det er gjort flere steinalderfunn i området. Det siste større kulturmiljøet er Høyfjellsveien i Rana og Saltdal kommune, som er et kulturminne fra nyere tid. I tillegg til disse fem kulturmiljøene er det identifisert 16 mindre områder av stor verdi.

Tabell 25. Viktige kulturmiljøer i Ranfjorden. Nummereringen henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Kommune Navn 84 Grane og Vefsn Granefjell og Reinfjell 94 Hattfjelldal og Hemnes Røssvatnet og Grasvatnet 97 Hemnes Bleikvassli – gruver 98 Hemnes Blekvassli – skole 99 Hemnes Hemnesberget 102 Leirfjord Wangs handelsbrygge 103 Leirfjord Fagervika 154 Nesna Huglen 155 Nesna Husbygodset på Tomma 156 Nesna Nesna 157 Nesna Remmen 158 Rana Akersvatnet og Fiskelausvatnet 159 Rana Brennberglia 160 Rana Dalsgrenda

161 Rana Grønlidalen 162 Rana Hjartåsen 164 Rana Kallvatnet og Virvatnet 165 Rana Krokstrand 166 Rana Mo i Rana (Moholmen) 167 Rana Sjona-Utskarpen 163 Saltdal og Rana Høyfjellsveien

10.3.9 Friluftsliv I Ranfjorden er det fire områder som er gitt stor verdi for friluftsliv. Dette er områdene Laksåga og Tollåga (Saltfjellet), Saltfjellet/Svartisen, Korgfjellet og Okstindan. Av disse er det bare sistnevnte som ikke er omfattet av vern. Videre er fire områder gitt middels verdi for friluftsliv. Dette er Pollatinden, Snøfjellet, Ombukta og Slettfjellet.

Tabell 26. Oversikt over viktige friluftsområder i Ranfjorden. Nummereringen henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Navn Kommune Verdi Datagrunnlag 25 Laksåga og Tollåga Saltfjellet Saltdal Stor 3 Beiarn, Saltdal, Meløy, 26 Saltfjellet/Svartisen Stor 3 Rana, Rødøy, Bodø 31 Pollatinden Lurøy, Rana Middels 2 32 Snøfjellet Rana Middels 1 33 Ombukta Rana Middels 1 34 Slettfjellet Rana Middels 1 35 Korgfjellet Vefsn Stor 1 46 Okstindan Hemnes Stor 0

10.3.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen I vannområde Ranfjorden er Polarsirkelen på Saltfjellet gitt stor verdi for reiseliv.

10.3.11 Reindrift Ranfjorden dekker seks reinbeitedistrikt. Lang riksgrensa ligger reinbeitedistriktene Byrkije, Ilgruben og Saltfjellet. På grensen til vannområde Vefsenfjorden ligger både Jillen-Njaarke og Røssåga/Toven. Nordøst i vannområdet ligger reinbeitedistriktet Hestmannen-Strandtindene.

Figur 22 Naturvernområder og verna vassdrag i Ranfjorden.

Figur 23. Utvalgte naturtyper i Ranfjorden Nord.

Figur 24. Utvalgte naturtyper i Ranfjorden Sør

Figur 25. Inngrepsfrie områder (INON) i Ranfjorden

Figur 26. Verdier for fisk i Ranfjorden

Figur 27. Verdier for fiske i Ranfjorden

Figur 28. Reindrift i Ranfjorden

Figur 29. Viktige landskap i Ranfjorden

Figur 30. Fjordlandskap i Ranfjorden

Figur 31. Kulturmiljø av stor verdi i Ranfjorden.

Figur 32 Friluftsliv i Ranfjorden

10.4 Rødøy-Lurøy

Vannområde Rødøy-Lurøy omfatter et landareal på 950 km2 og berører kommunene Lurøy, Rødøy, Træna og Rana. Området omfatter vassdrag som har sitt nedslagsfelt i Melfjorden, og strekker seg fra Sjona i sør til Rødøya i Nord, Svartisen i øst og Træna i vest.

Innenfor vannområdet bor det om lag 2.400 mennesker, og befolkningstettheten er ca 2,4 per km2. 31 prosent av befolkningen bor i tettbygde strøk og er konsentrert rundt tettstedene Lurøy, Onøya, Lovund, Vågaholmen, Husøy og Selvær. Alle kommunene i vannområdet har hatt en negativ befolkningsutvikling de ti siste årene. I følge SSB’s prognoser for befolkningsutvikling, antas det at folkemengden i dette vannområde vil synke i tiden frem til 2050.

Næringslivet i de tre kommunene Lurøy, Rødøy og Træna er preget av primærnæringene landbruk, fiske, havbruk og fiskeoppdrett. Reiseliv og turisme er viktig for verdiskapningen i området.

10.4.1 Utbygde og omsøkte tiltak I vannområde Rødøy-Lurøy finnes det to realiserte vannkraftprosjekter, Reppa og Salen Mikrokraftverk. I tillegg er Kistafossen under utbygging.

I henhold til NVEs ressurskartlegging har vannområdet 40 teoretiske prosjekter, og et samlet potensial for små vannkraftverk på ca. 0,15 TWh.

Tabell 27. Kraftverk i vannområde Rødøy-Lurøy Navn Stadium Kommune Salen Mikrokraftverk Utbygd Lurøy Reppa Utbygd Rødøy Kistafossen Under bygging Rødøy Åsvik Samla plan Lurøy Nattmoråga Samla plan Rødøy Stelåga Samla plan Rødøy Kista Samla plan Rødøy Hundåga kraftverk Konsesjon søkt Lurøy Reppaelva kraftverk Konsesjon søkt Rødøy Reg. overf. Smibelg/Storåvatn Konsesjon søkt Rødøy Reg. overf. Smibelg/Storåvatn Konsesjon søkt Rødøy Reppa kraftverk, økt regulering Konsesjon søkt Rødøy

10.4.2 Vernede områder I vannområde Rødøy-Lurøy finnes det 5 vernede vassdrag, Gjervaelva, Glomdalselva, Helgåga, Stuvlandselva og Flostrandvassdraget. Nasjonalparken Saltfjellet-Svartisen strekker seg inn i Rødøy kommune. Dette finnes ett landskapsvernområde for hekkende sjøfugl i Lurøy kommune, samt seks andre vernede lokaliteter i vannområde. Den foreslåtte utvidelsen av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i vestlig retning berører vannområdet Rødøy-Lurøy. Tabell 28 gir en oversikt over vernede områder i vannområdet.

Tabell 28. Vernede områder i vannområde Rødøy-Lurøy. Kommune Navn Verneformål Verneform Lurøy Lovunda/Lundeura Hekkeområde for sjøfugl (lundekoloni) Naturreservat Kystområde, med tilhørende plante- Lurøy Risværet Naturreservat og dyreliv Kystlandskap med havstrandveg. og Lurøy Sandværet Landskapsvernområde rike kalkberg Bevare et område med rik Rødøy Esvikhatten Naturreservat lågurtbjørkeskog Rødøy Kjølsøyværet/Valvær Hekkeområde for sjøfugl Naturreservat Rødøy Kjølsøyværet/Valvær Hekkeområde for sjøfugl Naturreservat Rødøy Otervær Hekke- og oppvekstområde for sjøfugl Naturreservat Rødøy Saltfjellet-Svartisen Planteliv, dyreliv, geologi mv Nasjonalpark

10.4.3 Biologisk mangfold Totalt er det registrert 381 lokaliteter av ulike naturtyper i Rødøy-Lurøy, men kun 7 av disse er blant de utvalgte naturtypene (se kapitel 8.5.4 i del 2).

Det finnes to lokaliteter med gråor-heggeskog samt en lokalitet av henholdsvis deltaområde, kilde og kildebekk samt kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti av liten verdi i vannområdet. Av middels verdi finnes det et viktig bekkedrag og en lokalitet med gråor- heggeskog. Tabell 29 gir en oversikt over alle lokaliteter med utvalgte naturtyper i vannområdet.

Tabell 29. Oversikt over lokaliteter med utvalgte naturtyper i Rødøy-Lurøy. Nummereringen henviser til temakartet. Nr. Verdi Datagrunnlag Naturtype 306 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 307 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Kilder og kildebekker 308 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 309 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 310 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 311 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 312 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog

I forbindelse med Direktoratet for naturforvaltnings nasjonale bekkekløftprosjekt, har Fylkesmannen i Nordland meldt inn 4 lokaliteter for videre undersøkelse i området Rødøy- Lurøy. Disse er gjengitt i Tabell 30.

Dette er områder hvor det teoretisk antas at det kan eksistere bekkekløfter. Hvorvidt disse lokalitetene faktisk inneholder bekkekløfter og hvilke verdi disse områdene har, er nødvendig å undersøke i felt.

Tabell 30. Potensielle bekkekløfter som skal undersøkes i det nasjonale bekkekløftprosjektet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Kommune Navn Skogtilstand Inngrep Lurøy Svartåga Lite vegetasjon Ingen Rødøy Nattmoråga Ikke kjent Ingen Rødøy Ytre Stelåga Ikke kjent Ingen Rødøy Evendalselva Ikke kjent Ingen

10.4.4 INON Det er totalt 458 km2 INON-areal i Rødøy-Lurøy, noe som tilsvarer 48 % av landarealet. Det finnes 256 km2 av fjord til fjell-INON, 43 km2 villmarkspregede områder, 120 km2 sone 1 og 296 km2 sone 2. Ingen av kommunene i vannområdet har så lite inngrepsfri natur igjen at det karakteriseres som Rest-INON.

10.4.5 Fisk og fiske Det finnes totalt 12 lokaliteter med anadrome laksefisk i Ranfjorden, av disse ligger en innenfor vernede områder.

Ingen lokaliteter er gitt stor verdi verken for fisk eller fiske, og det er kun Gjervaelva og Silvassdraget som har middels verdi for fiske, resten har liten verdi. For biologisk mangfold er det åtte lokaliteter med middels verdi og fire med liten verdi.

Fem lokaliteter er lakseførende hvorav to ikke har selvreproduserende bestander. Elleve lokaliteter inneholder sjøørret, hvorav en har ikke selvreproduserende bestand.

Det er kun Silavassdraget som har forekomster av sjørøye, og denne lokaliteten er gitt middels verdi.

Tabell 31. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Rødøy-Lurøy. Nummereringen henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. BM- Fiske- Sjø- Sjø- Nr. Vassdrag Vandrings-hinder Laks Verdi Verdi ørret røye 113 Reppaelva ca 2 km fra utløp Liten Liten X X Kista/ 120 Foss ved Kista Middels Liten X X Østerdals-elva 121 Litlfjord-vassdraget ødelagt trapp Liten Liten X 122 Oldervikelva ca 1,5 km fra utløp Middels Liten X 123 SegerÅga ca 2,2 km fra utløp Middels Liten X Foss ca 300 m fra 124 Sørfjordelva Middels Liten X utløp Værnes/ 127 Osvatn Liten Liten X Os-vassdraget Brattlands- 131 Ca 200 m fra utløp Middels Liten X X vassdraget/KjerringÅga 133 Indreelva Liten Liten Skolvatn, Indreelva 134 Konsvik-vassdraget Middels Liten X 40 m.o.h Foss 1km opp i 318 Gjervalelva Middels Middels X X elva 319 Sila-vassdraget Silavatn Middels Middels X X X

10.4.6 Landskap (verdifulle landskapselementer) Det er kun mindre deler av landskapsområdet Saltfjellet Svartisen som er delvis innenfor vannområdet.

10.4.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser Vannområde Rødøy-Lurøy inneholder deler av tre underregioner fjordlandskap. Dette er Sør- Helgelandskysten, som strekker seg langs kysten til Lurøy og som er gitt stor verdi. Av middels verdi finnes underregionene Midt-Helgelandskysten langs kysten av hele vannområdet, samt Nord-Helgelandsfjordene lenger inn i landet.

Det finnes to prioriterte fosser i vannområdet Rødøy-Lurøy.

Tabell 32. Prioriterte fosser i Rødøy-Lurøy. Navn Kommune Prioritet Nattmorsåga Rødøy 1/Regional Buvikfossen Rødøy 2

10.4.8 Kulturminner og kulturmiljø Det finnes tre større kulturmiljøer av stor verdi i vannområde. Det ene er et automatisk fredet kulturminne og kulturmiljø fra nyere tid på Træna. Det andre er et større kulturmiljø på Myken i Rødøy kommune. Dette er kulturminner av nyere tid. Fiskeværet på Myken et bygningsmiljø fra midten av 1800-tallet rundt havnen. Myken fyr er fredet. Det tredje større kulturmiljøet i vannområdet er Nesøya i Lurøy kommune, som inneholder automatisk fredete boplasser fra både eldre og yngre steinalder. I tillegg til disse tre kulturmiljøene finnes 6 mindre områder av stor verdi.

Tabell 33. Viktige kulturmiljøer i Rødøy-Lurøy. Nummereringen henviser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr Kommune Navn 105 Lurøy Aldersundet 106 Lurøy Stokkvågen og Grønsvik kystfort 107 Lurøy Lovund 108 Lurøy Lurøy (Lurøy kirke og Lurøy gård) 109 Lurøy Nesøya 110 Lurøy Røsøy 168 Rødøy Myken 169 Rødøy Selsøyvik 210 Træna Træna

10.4.9 Friluftsliv I Rødøy-Lurøy er det ett område som er gitt stor verdi for friluftsliv. Dette er den delen av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark som befinner seg innenfor vannområdet. Tre områder er gitt middels verdi for friluftsliv. Av disse er det kun Snøfjellet som ikke er omfattet av vern.

Tabell 34. Oversikt over viktige friluftsområder i Rødøy-Lurøy. Nummereringen henviser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Navn Kommune Verdi Datagrunnlag Beiarn, Saltdal, 26 Saltfjellet/Svartisen Meløy, Rana Stor 3 Rødøy Lurøy 31 Pollatinden Middels 2 Rødøy Delvis innenfor 32 Snøfjellet Middels 1 Rødøy

10.4.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen I vannområdet er Kystriksveien (Riksvei 17) gitt stor verdi for reiseliv.

10.4.11 Reindrift Vannområde Rødøy-Lurøy dekker reinbeitedistriktet Hestmannen/Strandtindene.

Figur 33. Verneområder og verna vassdrag i Rødøy-Lurøy.

Figur 34. Utvalgte naturtyper i Rødøy-Lurøy

Figur 35. Inngrepsfrie områder (INON) i Rødøy-Lurøy

Figur 36. Verdi for fisk i Rødøy-Lurøy.

Figur 37. Verdi for fiske i Rødøy-Lurøy

Figur 38. Reindrift i Rødøy-Lurøy.

Figur 39. Viktige landskap i Rødøy-Lurøy.

Figur 40. Fjordlandskap i Rødøy-Lurøy

Figur 41. Kulturmiljø av stor verdi i Rødøy-Lurøy

Figur 42. Friluftsliv i Rødøy-Lurøy

10.5 Sør-Salten

Vannområde Sør-Salten omfatter et landareal på 2.737 km2 på ytre Helgeland og berører kommunene Meløy, Gildeskål, Beiarn og deler av Rødøy. Området strekker seg fra Svartisen i sør til Sandhornøya i nord, og inkluderer vassdrag som har sitt utløp i Glomfjorden, Holandsfjorden og Beiarfjorden.

Innenfor vannområde t bor det om lag 8.700 mennesker, og befolkningstettheten er ca 3,3 per km2. 44 prosent av befolkningen bor i tettbygdestrøk og er konsentrert rundt tettstedene Glomfjord, Moldjord, Inndyr, Ørnes og Reipå. Alle kommunene i vannområde t har hatt en negativ befolkningsutvikling de ti siste årene. I følge SSB sine prognoser for befolkningsutvikling, antas det at folkemengden i dette vannområde vil synke i tiden frem til 2050.

Næringslivet i vannområde t er preget av landbruk, fiskeri og industri. I Glomfjord industripark finnes det en rekke kraftkrevende industri, blant annet Yara som produsere mineralgjødsel, og REC som produserer silisiumswafere for bruk i solceller.

10.5.1 Utbygde og omsøkte tiltak I tabell 35 vises alle utbygde og konsesjonssøkte prosjekter i Sør-Salten. Det finnes i dag 11 realiserte vannkraftanlegg i området. I tillegg er det tre under utbygging.

I henhold til NVE’s ressurskartlegging har vannområde Sør-Salten 112 teoretiske prosjekter, og et samlet potensial for små vannkraftverk på ca. 0,32 TWh.

Tabell 35. Kraftverk i Sør-Salten Navn Stadium Kommune Arstadfossen Utbygd Beiarn Nordlandselva Utbygd Beiarn Kjeldåga Utbygd Beiarn Sjøfossen Utbygd Gildeskål Forså Utbygd Gildeskål Sundsfjord Utbygd Gildeskål Langvatnet Utbygd Gildeskål Lysvatn Utbygd Meløy Glomfjord Utbygd Meløy Neverdalsåga Utbygd Meløy Svartisen Utbygd Meløy Reinskar Under bygging Gildeskål Skromma Under bygging Gildeskål Rendalselva Under bygging Meløy Klumpen Samla plan Beiarn Steinåga Samla plan Beiarn Sundsfjord OVF Samla plan Gildeskål Langvatn II Samla plan Gildeskål Haugvikåga Samla plan Meløy Eiteråga minikraftverk. Konsesjonsplikt Beiarn Lille Gjeddåga Konsesjonsplikt Beiarn Steinåga Konsesjon gitt Beiarn Tverråga Konsesjon gitt Gildeskål Fykanvatn Konsesjon gitt Meløy Reindalsvikelva Konsesjon gitt Meløy Muoidejohka kraftverk Konsesjon søkt Beiarn Govddesåga kraftverk Konsesjon søkt Beiarn Selstaddalen kraftverk Konsesjon søkt Meløy Tverrfjellelva kraftverk Konsesjon søkt Meløy Hammerbekken mikrokraftverk Konsesjon fritak Beiarn Nonsåga mikrokraftverk Konsesjon fritak Beiarn Aggregat i Svartisen kraftverk Konsesjon fritak Meløy Haukvika minikraftverk Konsesjon fritak Meløy

10.5.2 Vernede områder I vannområde Sør-Salten finnes det åtte vernede vassdrag, Saltdalsvassdraget, Valnesvassdraget, Lakselva u/Rognlielva (Misvær), Tverråga i Beiarelva, Skauvollelva, Store Gjeddåga i Beiarelva, Tollåga i Beiarelva og Glomdalselva.

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark berører deler av kommunene Meløy og Beiarn. I vannområdet finnes det to landskapsvernområde og 14 andre vernede lokaliteter. Ytterligere fire lokaliteter er forslått vernet. Tabell 36 gir en oversikt over vernede områder i vannområdet.

Tabell 36. Vernede områder i Sør-Salten Kommune Navn Verneformål Verneform Beiarn Arstadlia – Almeforekomst, kalkfuruskog og orkideer Naturreservat

Tverviknakkan Arstadlia - Beiarn Almeforekomst, kalkfuruskog og orkideer Naturreservat Tverviknakkan Beiarn Gåsvatnan Planteliv, dyreliv, geologi Landskapsvern Beiarn Leirvika Bevare et unikt strandengområde (elveør) Naturreservat Beiarn Vàhcanjohka Rike skogtyper, stor artsrikdom og plantelivet. Naturreservat Beiarn, Saltdal Meløy, Rana, Saltfjellet-Svartisen Planteliv, dyreliv, geologi mv Nasjonalpark Rødøy, Bodø Gildeskål Fugløya Kystområde med hekkelokalitet for lunde Naturreservat Gildeskål Nupen Hekke- og oppvekstområde for sjøfugl Naturreservat Gildeskål Skålsvikleira/Ystleira Kystområde med tilhørende plante- og dyreliv Naturreservat Gildeskål Øya/Langholmen Kystlandskap med havstrandvegetasjon, rikmyr mv. Landskapsvern Gildeskål Åsen - Kjeldalen Hassel og rik flora Naturreservat Meløy Enga Nordlig almeforekomst med kulturpreg. Naturreservat Meløy Flatværet/Varkgård Hekkeområde for sjøfugl oa. våtmarksfugl, botanikk Naturreservat Meløy Småvatnan Bevare et viktig våtmarksområde, rikt fugleliv. Naturreservat Meløy Støttværet Hekkeområde for sjøfugl oa. arter våtmarksfugl Naturreservat Meløy Teksmona Et lite påvirket, oseanisk preget barskogområde. Naturreservat

10.5.3 Biologisk mangfold Totalt er det registrert 338 lokaliteter av ulike naturtyper i Sør-Salten, men kun 18 av disse er blant de utvalgte naturtypene (se kapitel 8.5.4 i del 2). En av disse lokalitetene er innenfor et vernet område. Av de resterende 17 finnes fire lokaliteter med gråor-heggeskog av liten verdi samt to elveører av liten verdi. Av middels verdi er det registrert en grotte/gruve, to deltaområder og seks lokaliteter med gråor-heggeskog. I området finnes det dessuten tre lokaliteteter med gråor-heggeskog av stor verdi. Tabell 37 gir en oversikt over alle lokaliteter med utvalgte naturtyper i Sør-Salten.

Tabell 37. Oversikt over lokaliteter med utvalgte naturtyper i Sør-Salten. Nummeret henviser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Verdi Datagrunnlag Naturtype 250 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 252 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Grotter/gruver 253 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 254 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 255 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 256 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 257 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 258 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 259 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 260 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Stor elveør 261 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 262 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 263 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 264 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 300 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Stor elveør 301 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 319 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 320 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 82

I forbindelse med Direktoratet for naturforvaltnings nasjonale bekkekløftprosjekt, har Fylkesmannen i Nordland meldt inn 8 mulige lokaliteter for videre undersøkelse i området Sør-Salten. Dette er områder hvor det teoretisk antas at det kan eksistere bekkekløfter. Om disse lokalitetene faktisk inneholder bekkekløfter og hvilke verdi disse områdene har, er nødvendig å undersøke i felt. Lokaliteter som er innenfor vernede områder er markert i grått.

Tabell 38. Potensielle bekkekløfter som skal undersøkes i det nasjonale bekkekløftprosjektet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Prioriterte Bekkekløfter Skogtilstand Inngrep Litle Grottåga Lite skog, rikt planteliv Ingen Savåga Skogdekte sider Veg Mølnåga Delvis skogdekt Ingen Brønnvikelva Delvis skogdekt, rasmark Ingen Ågleinåga, Eiteråga, Nonsåga Delvis skogdekt, rasmark Kraftlinje Muoidejohka Delvis skogdekt, rasmark Ingen Breidvikelva Delvis skogdekt Ingen Tollåga Delvis skogdekt, rasmark Ingen

10.5.4 INON Det er totalt 1402 km2 INON-areal i Sør-Salten, noe som tilsvarer 51 % av landarealet. Det finnes 463 km2 av fjord til fjell-INON, 244 km2 villmarkspregede områder, 341 km2 sone 1 og 815 km2 sone 2. Ingen av de tre kommunene i vannområdet har så lite inngrepsfri natur igjen at det karakteriseres som Rest-INON.

10.5.5 Fisk og fiske Det finnes totalt 16 lokaliteter med anadrome laksefisk i Sør-Salten, av disse ligger to innenfor vernede områder. Disse er markert i grått i Tabell 39 nedenfor.

Av de resterende 14 er det seks lokaliteter med stor verdi for fiske. Fire av disse har også stor verdi for biologisk mangfold, mens Spilderelva har middels verdi for biologisk mangfold. To områder har både middels verdi for biologisk mangfold og fiske, mens seks lokaliteter har liten verdi for fiske og middels verdi for biologisk mangfold. Det er kun Ravikelva som har liten verdi for begge tema.

Ni lokaliteter er lakseførende, men fem av disse har ikke selvreproduserende bestander. 12 lokaliteter inneholder sjøørret hvor to er usikre med henhold til selvreproduksjon. Fem lokaliteter har registrerte forekomster av sjørøye, men lokaliteten i Spilderelva har ikke selvreproduserende bestand.

Fire lokaliteter i området er en del av Beiarvassdraget som er et nasjonalt laksevassdrag.

Tabell 39. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Sør-Salten. Nummeret henviser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nasjonalt BM- Fiske- Sjø- Sjø- Nr. Vassdrag Vandringshinder Laks Lakse- Verdi Verdi ørret røye vassdrag ca 500m opp i 96 Ravikelva Liten Liten X Ravikelva 97 Skauvoll-elva Ca 1km fra utløp Liten Liten X X

105 Selstadvassdraget Ca 3 km fra utløp Middels Liten X Neverdal- 106 Ca 3,5 km fra utløp Middels Liten X X vassdraget Foss ca 2,5 km fra 107 Storåga, Bjærang. Middels Liten X X utløp 108 Skromma Skromlia Middels Liten X X Engabre- 110 Engabrevatnet Middels Liten X X X vassdraget ca 1 km opp i 116 Åg-vassdraget Middels Liten X innløpselv Laksådals- 316 Høljan Middels Middels X X X vassdraget 317 Reipå-vassdraget Markvatn Middels Middels X X X Innløpselv 354 Spilderelva Middels Stor X X X Spilderdals-vatnet 367 Arstadåga Stor Stor X 368 Eiteråga Stor Stor X 369 Tollåga Stor Stor X 370 Beiarelva Høgforsen Stor Stor X X X X 390 Sundsfjor-elva Liten Stor

10.5.6 Reindrift Vannområde Sør-Salten dekker to reinbeitedistrikt. Dette er primært reinbeite-distriktet Saltfjellet, men også en mindre del av Hestmannen/Strandtindene sørvest i området.

10.5.7 Landskap (verdifulle landskapselementer) I vannområde er ett landskapsområde gitt stor verdi. Dette er den delen av vannområdet som inngår i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Skauvollelva er gitt middels verdi.

Tabell 40. Oversikt over viktige landskapsområder i Sør-Salten. Nummeret henviser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Landskapsområde Verdi Datagrunnlag 22 Saltfjellet-Svartisen Stor 3 23 Skauvollelva Middels 2

10.5.8 Fjordlandskap og prioriterte fosser Vannområde Sør-Salten inneholder deler av fire underregioner med fjordlandskap: Midt- Helgelandskysten, Bodø, Nord-Helgelandsfjorden og Gildeskål. Alle underregionene er gitt middels verdi. Det finnes åtte prioriterte fosser i Sør-Salten. Av disse er to fosser innenfor vernede områder.

Tabell 41. Prioriterte fosser i vannområde Sør-Salten. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Navn Kommune Prioritet Foss i Eiteråga Beiarn Moråga Beiarn Savåga Beiarn Storforsen Beiarn FM Skaugvollfossen Gildeskål Elva i Mugskogen Meløy 3 Foss mellom Sandvatnet og Namnlausvatnet Meløy 2 Østsiden av Fykanvatnet Meløy 1

10.5.9 Kulturminner og kulturmiljø Det finnes tre større kulturmiljøer av stor verdi i vannområde Sør-Salten. Dette er kulturmiljøet i område Meløy, Åmøy, Engavågen og Vallsjøen i Meløy kommune. Området inneholder mange gravminner og bosetningsspor (gårdshauger og hustufter) fra jernalderen samt bosetningsspor og slipt bergkunst fra steinalderen. I Gildeskål kommune ligger kulturmiljøet Fleinvær, Sør- og Nord Arnøy og Sandhornøya, med både automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Det siste større kulturmiljøet i vannområdet er Beiardalen og Tollådalen i Beiarn kommune. I området finnes det en stor konsentrasjon av samiske kulturminner i form av offersteder, teltboplasser, gammer, gammetufter, heller, reingjerder og andre reinrelaterte kulturminner, gravplasser, stedsnavn, gårdshauger og stallotomter. I tillegg til disse finnes det 9 mindre kulturmiljøer av stor verdi.

Tabell 42. Viktige kulturmiljøer i Sør-Salten. Nummerering henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Kommune Navn 19 Beiarn Beiardalen og Tollådalen 81 Gildeskål Sørfugløy 82 Gildeskål Sundsfjord 80 Gildeskål Novika 79 Gildeskål Forstranda 78 Gildeskål Fleinvær, Sør- og Nord-Arnøy og Sandhornøya 118 Meløy ørnes handelssted 117 Meløy Glomfjord 116 Meløy Fonndalen 120 Meløy Meløy, Åmøy, Engavågen og Vallsjøen 119 Meløy Øysund/Kunna

10.5.10 Friluftsliv I Sør-Salten er et område gitt stor verdi for friluftsliv. Dett er Urdfjellet, mens områdene Gildeskål og Bolga/Støtt er gitt middels verdi for friluftsliv.

Tabell 43. Viktige friluftsområder i Sør-Salten. Nummerering henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Navn Kommune Verdi Datagrunnlag 26 Saltfjellet/Svartisen Beiarn/Meløy Stor 3 27 Urdfjellet Beiarn/Gildeskål Stor 3 29 Gildeskål Gildeskål Middels 1 30 Bolga/Støtt Meløy Stor 1

10.5.11 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen I vannområde Sør-Salten er Kystriksveien (fylkesvei 17) gitt stor verdi for reiseliv.

Figur 43. Verneområder og verna vassdrag i Sør-Salten.

Figur 44. Utvalgte naturtyper i Sør-Salten

Figur 45. Inngrepsfrie områder (INON) i Sør-Salten

Figur 46. Verdi for fisk i Sør-Salten

Figur 47. Verdi for fiske i Sør-Salten

Figur 48. Reindrift i Sør-Salten

Figur 49. Viktige landskap i Sør-Salten

Figur 50. Fjordlandskap i Sør-Salten

Figur 51. Kulturmiljø av stor verdi i Sør-Salten

Figur 52. Friluftsliv i Sør-Salten

10.6 Skjerstadfjorden

Vannområde Skjerstadfjorden omfatter et landareal på 4.622 km2 og berører hovedsaklig kommunene Bodø, Fauske og Saltdal. Området strekker seg fra Junkerdalen i sør til Kjerringøy i nord, Sulitjelma i øst og Bodø og Bliksvær i vest. Det omfatter vassdrag som har sitt utløp i Saltfjorden og Mistfjorden.

Innenfor vannområde t bor det om lag 60.700 mennesker, og befolkningstettheten er ca. 13,4 per km2. 85 prosent av befolkningen i vannområde t bor i tettbygdestrøk og er konsentrert rundt byene/tettstedene Bodø, Fauske, Rognan, Røkland, Løpsmarka, Løding, Misvær, Straumsnes og Sulitjelma. Av de tre kommunene i vannområde t er det bare Bodø som har hatt økning i folketallet de ti siste årene. I følge SSB’s prognoser for befolkningsutvikling, antas det at folkemengden i dette vannområde vil øke i tiden frem til 2050 på grunn av befolkningsveksten i Bodø.

Bodø er fylkeshovedstad og næringslivet i vannområde t er preget av tertiærnæringer. I Fauske kommune eksisterer det bergverksindustri og her ligger Sulitjelma som tidligere var et stort gruvested. I Saltdal finnes primært jord- og skogbruk. Ellers finnes en rekke industribedrifter i vannområdet.

10.6.1 Utbygde og omsøkte tiltak Tabell 44 viser alle utbygde, meldte og konsesjonssøkte prosjekter i Skjerstadfjorden. Det er i dag realisert 10 vannkraftanlegg i vannområdet. I tillegg er det gitt konsesjon til Saksenvik og Dversetelva kraftverk i Saltdal kommune.

I henhold til NVE’s ressurskartlegging har vannområde Skjerstadfjorden 91 teoretiske prosjekter, og et samlet potensial for små vannkraftverk på ca. 0,22 TWh.

Tabell 44. Kraftverk i Skjerstadfjorden Navn Stadium Kommune Evenset Utbygd Bodø Oldereid Utbygd Bodø Tapstad Mikrokraftverk Utbygd Bodø Heggmoen Utbygd Bodø Undfossen Utbygd Bodø Daja Utbygd Fauske Fagerli Utbygd Fauske Sjønstø Utbygd Fauske Lomi Utbygd Fauske Dragefossen Utbygd Saltdal Svartevatn Under bygging Bodø Rognlivatn Samla plan Bodø Gardsvatn Samla plan Bodø Børnup Samla plan Bodø Finnskarvatn Samla plan Bodø Laksåga Samla plan Fauske Sjønståfoss Samla plan Fauske Mettivatn Samla plan Saltdal Storforsen Samla plan Saltdal Valken Samla plan Saltdal Minikraftverk i Eveneselva Konsesjonsplikt Saltdal Saksenvik Konsesjon gitt Saltdal Dversetelva Konsesjon gitt Saltdal Mikrokraftverk i Storelva Konsesjon fritak Bodø Mølnelva Avslått prosjekt Bodø

10.6.2 Vernede områder I Skjerstadfjorden finnes ti verna vassdrag i Skjerstadfjorden, Saltdalsvassdraget, Valnesvassdraget, Lakselva, Botnelva, Valnesfjordvassdraget, Store Tverråga, Villumselva, Store Gjeddåga i Beiarelva og Tollåga i Beiarelva.

Sør i vannområde ligger deler av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, mens Junkerdalen nasjonalpark ligger i øst. I tillegg til dette er det fire landskapsvernområder i Skjerstadfjorden. 29 andre lokaliteter er vernet i vannområdet og området Sjunkan-Misten, som berører kommunene Bodø, Fauske og Sørfold, er foreslått som nasjonalpark.

Tabell 45. Vernede områder i Skjerstadfjorden Kommune Navn Verneformål Verneform Bodø Bliksvær Fugleliv og sel. Naturreservat Bodø Bliksvær (Kjærvær) Sjøfugl, plante- og dyreliv. Naturreservat Bodø Børvatnet Lågurtbjørkeskog, rasmark og plantelivet. Naturreservat Bodø Fjære Kystområde med sandynevegetasjon Naturreservat Bodø Gåsvatnan Planteliv, dyreliv, geologi Landskapsvernområde Bodø Karlsøyvær Kystområde med høy botanisk og ornitologisk verdi Naturreservat Bodø Ljønesøya Hekke- og oppvekstområde for sjøfugl Naturreservat Bodø Loddvatnet Trekk- og hekkeområde for våtmarksfugl. Naturreservat

Bodø Myrnesset Variert myrkompleks fra lavlandsomr. i Nordland. Naturreservat Bodø Seinesodden Viktig våtmarksområde, sårbar strandvegetasjon. Naturreservat Bodø Skjelstad Havstrand- og rik kalkbergvegetasjon Naturreservat Bodø Skånland Skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv. Naturreservat Bodø Strandå/Os Vakkert dalføre med sårbart fugleliv Landskapsvernområde Bodø Strandåvassbotn Urørt våtmarksområde i sin naturlige tilstand. Naturreservat Bodø Straumøya Bevare et viktig våtmarksområde. Naturreservat Bodø Sundstraumlian Variert furu- og blandingsskog. Naturreservat Bodø Tverlandet Havstrand- og rik kalkbergvegetasjon Naturreservat Bodø Urskar OrkidÚrik lågurtbjørkeskog Naturreservat Bodø Østerdalen Vakkert landskap med plante-, dyreliv og geologi Landskapsvernområde Fauske Veten En rik kalkfuruskog av Naturreservat Fauske Ytre Klungset Skogområde med stort mangfold og frodighet. Naturreservat Saltdal Dypen Lite påvirket furuforekomst. Naturreservat Saltdal Fiskvågflåget En rik kalkfuruskog. Naturreservat Saltdal Fiskvågvatnet Trekk- og hekkeområde for våtmarksfugl. Naturreservat Saltdal Junkerdal Bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde Nasjonalpark Saltdal Junkerdalsura Skogsli fra dalbunn til snaufjell. Naturreservat Saltdal Kjeggen Glasial grusmorene i lavlandet og ei rik skogsli. Naturreservat Saltdal Nystadneslia Rik skogsli med alt naturlig plante- og dyreliv. Naturreservat Saltdal Saltfjellet Dyreliv, geologi mv Landskapsvernområde Saltdal Saltfjellet-Svartisen Planteliv, dyreliv, geologi mv Nasjonalpark Saltdal Semska-Stødi Verdifullt våtmarksområde, dyre- og plantelivet. Naturreservat Saltdal Skansenøyra Et viktig våtmarksområde og dyrelivet. Naturreservat Saltdal Stor-Graddis Variert og spesiell furuforekomst. Naturreservat

10.6.3 Biologisk mangfold Totalt er det registrert 437 lokaliteter av ulike naturtyper i Skjerstadfjorden, men kun 37 av disse er blant de utvalgte naturtypene (se kapitel 8.5.4 i del 2). 26 av disse lokalitetene er innenfor vernede områder. Av de resterende 11 finnes det tre lokaliteter med gråor-heggeskog av liten verdi, samt en fossesprøytsone og et naturlig fisketomt innsjø/tjern av liten verdi. Av middels verdi er det registrert tre forekomster med gråor-heggeskog, et viktig bekkedrag og en bekkekløft/bergvegg. I området er det registrert et deltaområde av stor verdi. Tabell 46 gir en oversikt over alle lokaliteter med utvalgte naturtyper i Skjerstadfjorden. Lokaliteter som er innenfor vernede områder er markert i grått.

Tabell 46. Oversikt over lokaliteter med utvalgte naturtyper i Skjerstadfjorden. Nummeret henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Verdi Datagrunnlag Naturtype 251 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 265 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Mudderbank 266 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 267 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 268 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 269 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 270 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 271 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 272 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 273 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog

274 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 275 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 285 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 286 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 287 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 288 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 289 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog Kroksjøer, flomdammer og 290 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase meandrerende elveparti 291 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 292 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 293 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Stor elveør 294 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Stor elveør 295 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Stor elveør 296 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Stor elveør 297 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Stor elveør 298 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Stor elveør 299 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 302 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 303 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 304 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 305 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Fossesprøytsone 313 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 314 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 315 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 316 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 317 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 318 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog

I forbindelse med Direktoratet for naturforvaltnings nasjonale bekkekløftprosjekt, har Fylkesmannen i Nordland meldt inn syv mulige lokaliteter for videre undersøkelse i området Skjerstadfjorden. Dette er områder hvor det teoretisk antas at det kan eksistere bekkekløfter. Hvorvidt disse lokalitetene faktisk inneholder bekkekløfter og hvilke verdi disse områdene har, er nødvendig å undersøke i felt.

Tabell 47. Potensielle bekkekløfter som skal undersøkes i det nasjonale bekkekløftprosjektet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Kommune Navn Skogtilstand Bodø Lakselva Skogdekt østside, rasmark på vestsiden Fauske Botnåga Skog, bjørk og furu Fauske Stigåga Ukjent Saltdal Tørråga Delvis skogdekt Saltdal Dvergsetelva Skogdekt sørside, glissen nordside Saltdal Storelva Delvis skogdekt Saltdal Eveneselva Delvis skogdekt

10.6.4 INON Det er totalt 2.761 km2 INON-areal i Skjerstadfjorden, noe som tilsvarer 60 % av landarealet. Det finnes 420 km2 av fjord til fjell-INON, 707 km2 villmarkspregede områder, 719 km2 sone 1 og 1.335 km2 sone 2. Ingen av kommunene i området har så lite inngrepsfri natur igjen at det karakteriseres som Rest-INON.

10.6.5 Fisk og fiske Det finnes totalt 30 lokaliteter med anadrome laksefisk i Skjerstadfjorden, av disse ligger 13 innenfor vernede områder. Disse er markert i grått i Tabell 48 nedenfor.

Av de resterende 17 er det tre lokaliteter med middels verdi for fiske. To av disse har også middels verdi for biologisk mangfold, mens en lokalitet har liten verdi for biologisk mangfold. De 14 resterende lokalitetene har alle liten verdi for fiske, hvor henholdsvis 9 av disse har middels verdi for biologisk mangfold og de 5 andre har liten verdi for begge tema.

20 lokaliteter er lakseførende, men syv av disse har ikke selvreproduserende bestander. 20 lokaliteter inneholder sjøørret hvor fire er usikre med henhold til selvreproduksjon. 10 lokaliteter har registrerte forekomster av sjørøye, men i Hopsvassdraget er det ikke selvreproduserende bestander. Det finnes ingen nasjonale laksevassdrag i vannområdet.

Tabell 48. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Skjerstadfjorden. Nummereringen henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. BM- Fiske- Sjø- Sjø- Nr. Vassdrag Vandrings-hinder Laks Verdi Verdi ørret røye Foss ca 3,5 km opp i 32 Storelva, Setså Middels Liten X elva 34 Saksenvik-elva Til jernbane Middels Liten X Foss ca 1 km opp i 39 Vikelva Middels Liten X X elva 190 Hogndals-elva Middels Liten X X Foss 100 m opp i Børvatnets 191 Børelv-vassdraget Middels Liten X X innl.el, 800 m av Hogndals-elva. Dragøy-fossen kraftverk, Tverrelva (Sideelv Vasselv. Ca 1,5 km 192 Liten Liten Saltdals-elva) opp i Eveneselv Gamforsen i Junkerdals Vasselva (Sideelv 193 Liten Liten Saltdals-elva) 194 Sørelva Liten Liten 195 Vassbotn-vatnet Liten Liten 196 Sideelv til Laksåga Liten Liten 197 Stortverråga Liten Liten Sulitjelma-vassdraget 198 Middels Liten X X (Sideelv) Sulitjelma-vassdraget. med 199 Middels Liten X X Laksåga 200 Breivadelva Demning Soløyvatn Middels Liten X X 201 Mølnelva Liten Liten X X X Elv mellom Klubbvatnet og 202 Liten Liten X X X Nordkryken.

100

203 Allmenningselva Liten Liten X X X 206 Botnåga V Regulert Middels Liten X X X 207 Røyråga Middels Liten X X 303 Botn-vassdraget Knallerdals-elva. Middels Middels X X X Foss ved Skards- 308 Lakselva i Misvær Middels Middels X X vatnet 313 Valneselva Valnes-forsen Middels Middels X X Ca. 1,5km opp i 326 Lakselva i Valnesfjord Middels Middels X X Jordbruelva 327 Storelva Liten Middels X X Årlimyra, Soløyvatn- 328 Futelva Middels Middels X X veien Heggemo-elva, Hopsvassdraget 329 Allmennings-elva, Liten Middels X X X (Vatnvatn) Mølnelva, Nordkryken 330 Fjære-vassdraget Sørvatn Middels Middels X X X 331 Strandå-vassdraget Bårsteinelva, Røyråga Middels Middels X X 371 Saltdals-vassdraget Skoltforsen i Lønselva Middels Stor X X X Saltdals- 372 vassdraget/Junkerdals- Gamfossen Middels Stor X X X elva

10.6.6 Landskap (verdifulle landskapselementer) I Skjerstadfjorden er det seks landskapsområder som er gitt stor verdi. Dette er Bliksvær, Sjunkan-Misten, Suliskongen, Junkerdalen, Saltfjellet-Svartisen landskapsvernområde samt Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Av disse områdene er det bare Suliskongen som ikke er omfattet av en form for vern.

Tabell 49. Oversikt over viktige landskapsområder i Skjerstadfjorden. Nummereringen henviser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr Navn Verdi Datagrunnlag 11 Bliksvær Stor 3 19 Sjunkan-Misten Stor 3 20 Suliskongen Stor 2 21 Junkerdalen Stor 3 22 Saltfjellet-Svartisen LVO Stor 3 22 Saltfjellet-Svartisen Stor 3

10.6.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser Vannområde Skjerstadfjorden inneholder deler av fire underregioner med fjordlandskap. Dette er den sørlige delen av Ytre Folda som også grenser til Nord-Salten og er gitt stor verdi. Av middels verdi er det underregionene Bodø og Gildeskål, mens Skjerstadfjorden er gitt liten verdi.

Det finnes åtte prioriterte fosser i Skjerstadfjorden. Av disse er tre fosser innenfor vernede områder og er markert i grått i Tabell 44.

Tabell 50. Prioriterte fosser i Skjerstadfjorden. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Foss Kommune Prioritet Kjemåfossen Saltdal 2 Ingeborgfossen Saltdal 1 Foss i Dversetelva Saltdal 3 101

Foss i Galbmelva Fauske 1 Slipsknuten (Foss i Tverråga) Fauske 2 Storforsen Saltdal Regional Valnesforsen Saltdal Regional

10.6.8 Kulturminner og kulturmiljø Det finnes fire større kulturmiljøer av stor verdi i vannområdet. Det er registrert automatisk fredete kulturminner og kulturminner av nyere tid i Misvær og Skjerstadfjorden, i Bodø og Fauske kommune. Her finnes mange gravminner blant annet i form av gravrøyser og langhauger, fra eldre og yngre jernalder. Dessuten er det registrert nausttufter fra jernalderen. Det finnes spor etter aktivitet tilbake til steinalder. Misvær er en bygd med flere eldre bygninger, både norsk og samisk, som strekker seg tilbake til middelalderen. Den eldste kjente trebygning nord for Trondheim er et stabbur, bygd i 1510. I Bodø kommune ligger dessuten Straumøya kulturmiljø, med både automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Blant annet finnes det mange spor etter aktivitet tilbake til jern- og steinalderen på Straumøya. På Seines er det mange gravminner fra jernalderen, blant annet finnes en båtformet grav. På Tuv er det gjort funn fra eldre steinalder. Det er dessuten flere samiske urgraver registrert i området. I Saltdalen, i Saltdal kommune, er det registrert kulturminner av nyere tid. I området er det et jordbruksmiljø som inkluderer skogbruk og elvefiske. Tidligere foregikk det båtbygging langs hele elven. Det siste større kulturmiljøet er Høyfjellsveien i Rana og Saltdal kommune, som er et kulturminne fra nyere tid. I tillegg til disse fem kulturmiljøene finnes 16 mindre områder av stor verdi.

Tabell 51. Viktige kulturmiljø i vannområde Skjerstadfjorden. Nummereringen henviser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr Kommune Navn 19 Beiarn Beiardalen og Tollådalen 24 Bodø Bjørnøy fyr 25 Bodø Bodø sentrum 26 Bodø Givær 27 Bodø Helligvær 28 Bodø Kjerringøy 29 Bodø Landegode fyr 30 Bodø og Fauske Misvær og Skjerstadfjorden 31 Bodø Straumøya 32 Bodø Tennholmen 49 Fauske Klungset leir 50 Fauske Skjønstå gård 51 Fauske Sulitjelma 52 Fauske Valnesfjord 163 Saltdal og Rana Høyfjellsveien 187 Saltdal Djeveldalsbekken bru 188 Saltdal Graddis 189 Saltdal Junkerdalsura 190 Saltdal Setså og Saksenvik 191 Saltdal Saltdalen

102

10.6.9 Friluftsliv I vannområde Skjerstadfjorden er fire områder gitt stor verdi for friluftsliv. Dette er Steigtinden, Bodømarka og øyer, Sjunkan/Misten, Suliskongen og Junkerdalen. Junkerdalen og Sjunkan/Misten er vernet som nasjonalpark. Blåfjell og Åselitindan er gitt middels verdi som friluftsområde.

Tabell 52. Viktige friluftsområder i Skjerstadfjorden. Nummereringen henviser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Navn Kommune Verdi Datagrunnlag 21 Blåfjell Bodø Middels 2 Steigtinden, Bodømarka og 22 Bodø, Fauske, Sørfold Stor 1 øyer, Sjunkan/Misten 23 Rago/Suliskongen Sørfold, Fauske Stor 3 24 Junkerdalen Saltdal, Fauske Stor 3 25 Laksåga og Tollåga Saltfjellet Saltdal Stor 3 28 Åselitindan Bodø Middels 1

10.6.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen I vannområde Skjerstadfjorden er Kystriksveien (Riksvei 17) og Kjerringøy gitt stor verdi for reiseliv.

10.6.11 Reinbeite Skjerstadfjorden dekker tre reinbeitedistrikt. Dette Saltfjellet langs grensen mot vannområde ne Ranfjorden og Sør-Salten. Langs riksgrensa ligger reinbeitedistriktet Balvatn, mens deler av reinbeitedistriktet Duokta ligger nord i vannområdet

103

Figur 53. Verneområder og verna vassdrag i Skjerstadfjorden.

104

Figur 54. Utvalgte naturtyper i Skjerstadfjorden

105

Figur 55. Inngrepsfrie områder (INON) i Skjerstadfjorden

106

Figur 56. Verdi for fisk i Skjerstadfjorden

107

Figur 57. Verdi for fiske i Skjerstadfjorden

108

Figur 58. Reindrift i Skjerstadfjorden

109

Figur 59. Viktig landskap i Skjerstadfjorden

110

Figur 60. Fjordlandskap i Skjerstadfjorden.

111

Figur 61. Kulturmiljø av stor verdi i Skjerstadfjorden

112

Figur 62. Friluftsliv i Skjerstadfjorden

113

10.7 Nord-Salten

Vannområde Nord-Salten omfatter et landareal på 3.887 km2og berører kommunene Hamarøy, Steigen, Sørfold og Tysfjord. Området strekker seg fra Blåmannsisen i sør til Hamarøya i nord. I øst finnes Rago nasjonalpark med sitt ville og storslagne fjellandskap. Vassdrag som har sitt utløp i Sørfolda, Nordfolda og Sagfjorden er innenfor områdets avgrensning.

Innenfor vannområdet bor det om lag 3800 mennesker, og befolkningstettheten er ca. 1,1 per km2. Befolkningen er konsentrert rundt tettstedene Straumen, Leinesfjord, Oppeid, Skutvik, Innhavet og Ulsvåg. 35 prosent av befolkningen i vannområdet bor i tettbygde strøk og alle kommunene i vannområdet har hatt en negativ befolkningsutvikling de ti siste årene. I følge SSB sine prognoser for befolkningsutvikling, antas det at folkemengden i dette vannområde vil synke i tiden frem til 2050.

Næringslivet i vannområdet er preget av jordbruk, fiske og fiskeindustri. Av kraftkrevende industri finnes Elkem Salten verk som produserer ferrosilisium og er lokalisert innerst i Sørfold, like ved Straumen.

10.7.1 Utbygde og omsøkte tiltak Tabell 53 viser realiserte, meldte og konsesjonssøkte vannkraftprosjekter i Nord-Salten. Det finnes allerede 10 prosjekter som er utbygget i området.

I henhold til NVE’s ressurskartlegging har vannområde Nord-Salten 174 teoretiske prosjekter, og et samlet potensial for små vannkraftverk på ca. 0,39 TWh.

114

Tabell 53. Kraftverk i Nord-Salten Navn Stadium Kommune Rekvatn Utbygd Hamarøy Sagfossen Utbygd Hamarøy Slunkajavrre Utbygd Hamarøy Tore Holmen Utbygd Hamarøy Mainstream Norway AS avd. Dyping Utbygd Steigen Lakshola Utbygd Sørfold Kobbelv Utbygd Sørfold Siso Utbygd Sørfold Røyrvatn Utbygd Sørfold Kvarv Utbygd Sørfold Fjerdevatn Samla plan Hamarøy Vasja Ovf Samla plan Hamarøy Vasja Samla plan Hamarøy Sagpollen Samla plan Hamarøy Sildpollen Samla plan Sørfold Straumen Samla plan Sørfold Kobbelv L Samla plan Sørfold Langvasselv Samla plan Sørfold Veiski L Samla plan Sørfold Mørsvik Samla plan Sørfold Makkvasselva småkraftverk Konsesjonsplikt Hamarøy Forsan Konsesjon gitt Steigen Salhuselva Konsesjon gitt Steigen Innhavet kraftverk Konsesjon søkt Hamarøy Femtevasselva kraftverk Konsesjon søkt Hamarøy Trollelva kraftverk Konsesjon søkt Steigen Lisjvasselva kraftverk Konsesjon søkt Sørfold Kivatn pumpe Sørfold Konsesjon søkt Sørfold Austerelva kraftverk Konsesjon søkt Sørfold Storelva (Steigen) Avslått prosjekt Steigen Trollelva (Sørfold) Avslått prosjekt Sørfold

10.7.2 Vernede områder Det finnes ti vernede vassdrag i vannområde Nord-Salten; Vassdrag til Hellemofjorden, Hasselbakkelva, Sagelva, Forsaelva, Varpavassdraget, Lommerelva, Laksåga (Rago), Lappvasselva, Groelva og Valnesfjordvassdraget.

I vannområdet ligger Rago nasjonalpark og Sjunkhatten nasjonalpark. Den foreslåtte nasjonalparken Tysfjord-Hellemo berører dessuten kommuner i vannområdet. Ut over dette er 16 lokaliteter vernet, mens tre andre er foreslått vernet. Tabell 54 gir en oversikt over vernede områder i vannområdet.

Tabell 54. Vernede områder i Nord-Salten Kommune Navn Verneformål Verneform Fauske Fauskeeidet Et produktivt og artsrikt våtmarksområde. Naturreservat Hamarøy Golleriida Løvskog på granitt, påvirket av kalkrikt sigevann. Naturreservat Hamarøy Kvannskogen Grov ospeskog med svært rik lavflora på stammene. Naturreservat

115

Hamarøy Lilandsvatnet Et viktig våtmarksområde, plante- og fuglelivet. Naturreservat Hamarøy Steinosen/Sjømyrpollen Kystområde, strandeng med spesiell botanikk Naturreservat Hamarøy Steinslandsosen Kystområde med spes. strand- og vannvegetasjon Naturreservat Hamarøy Steinslandsvatnet Et viktig våtmarksområde, plante- og fuglelivet. Naturreservat Hamarøy Tiltvika Havstrandvegetasjon, dyreliv og en randmorene Naturreservat Hamarøy Trollpollen Skogsområde med alt naturlig plante- og dyreliv. Naturreservat Steigen Brennvika Verdifullt kystområde, botanikk (sanddyneveg.) Naturreservat Steigen Brunvær Verdifullt kystområde, med nat. plante-/dyreliv Naturreservat Steigen Engelvær Hekke- og overvintringsområde for sjøfugl Naturreservat Steigen Hopvasslia Klimatisk svært gunstig løvskogsli. Naturreservat Steigen Prestegårdskogen En av verdens nordligste hasselforekomster. Naturreservat Sørfold Laksågaosen Strandområde med unik havstrandbotanikk Naturreservat Sørfold Rago Dyreliv, fjell-landskap mv Nasjonalpark Sørfold Trolldalsvatnet Et variert myr- og våtmarksområde. Naturreservat Sørfold Veikdalen En isolert og lite påvirket furuforekomst. Naturreservat Tysfjord Ramnholmen Hekke- og oppvekstområde for sjøfugl Naturreservat

10.7.3 Biologisk mangfold Totalt er det registrert 544 lokaliteter av ulike naturtyper i område Nord-Salten, men kun 16 av disse er blant de utvalgte naturtypene (se kapitel 8.5.4 i del 2). Fire av disse lokalitetene er innenfor et vernet område. Av de resterende 12 finnes det fire lokaliteter med gråor- heggeskog av liten verdi. Av middels verdi er det registrert et deltaområde og tre lokaliteter med gråor-heggeskog. Av stor verdi er det to viktige bekkedrag samt to lokaliteter med gråor- heggeskog.

Tabell 55. Utvalgte naturtyper i Nord-Salten. Nummereringen henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr Verdi Datagrunnlag Naturtype 55 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 56 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 60 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 61 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 247 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 248 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 249 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 276 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 277 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 278 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 279 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 280 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 281 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 282 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 283 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 284 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog

I forbindelse med Direktoratet for naturforvaltnings nasjonale bekkekløftprosjekt, har Fylkesmannen i Nordland meldt inn 7 mulige lokaliteter for videre undersøkelse i området Nord-Salten. En av disse lokalitetene er innenfor et vernet område. Dette er områder hvor det

116 teoretisk antas at det kan eksistere bekkekløfter. Hvorvidt disse lokalitetene faktisk inneholder bekkekløfter og hvilke verdi disse områdene har, er nødvendig å undersøke i felt.

Tabell 56. Potensielle bekkekløfter som skal undersøkes i det nasjonale bekkekløftprosjektet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Kommune Navn Skogtilstand Hamarøy Dønsåga Ikke kjent. Hamarøy Svartvasselva Delvis skogdekt Steigen Seglsteinelva Skogdekte sider Steigen Skavikelva Skogdekte sider Sørfold Storvikelva Delvis skogdekt Sørfold Strøksneselva Skogdekt Sørfold Storskogelva Skogdekt

10.7.4 INON Det er totalt 1982 km2 INON-areal i Nord-Salten, noe som tilsvarer 51 % av landarealet. Det finnes 1423 km2 av fjord til fjell-INON, 221 km2 villmarkspregede områder, 462 km2 sone 1 og 1299 km2 sone 2. Ingen av de tre kommunene i vannområdet har så lite inngrepsfri natur igjen at det karakteriseres som Rest-INON.

10.7.5 Fisk og fiske Det finnes totalt 55 lokaliteter med anadrome laksefisk i Nord-Salten, av disse ligger 8 innenfor allerede vernede områder, mens 4 lokaliteter ligger innenfor den foreslåtte nasjonalparken Sjunkhatten. Disse er markert i grått i tabell 57 nedenfor.

Av de resterende 43 er det kun Kobbelvvassdraget som er gitt stor verdi for fiske, mens fem lokaliteter er gitt middels verdi for begge tema. Sagvatnvassdraget er gitt middels verdi for fiske, men liten verdi for biologisk mangfold. Av de resterende lokalitetene er alle gitt liten verdi for fiske, hvorav 28 av disse er gitt middels verdi for biologisk mangfold og 8 liten verdi for samme tema.

26 lokaliteter er lakseførende, men 15 av disse har ikke selvreproduserende bestander. 50 lokaliteter inneholder sjøørret hvor fem ikke har selvreproduksjon. 20 lokaliteter har registrerte forekomster av sjørøye, hvorav 7 ikke er selvreproduserende. Det finnes ingen nasjonale laksevassdrag i vannområdet.

Tabell 57. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Nord-Salten. Nummereringen henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. BM- Fiske- Sjø- Sjø- Nr. Vassdrag Vandrings-hinder Laks Verdi Verdi ørret røye 11 Svartvass-elva Ca 600 m fra utløp Liten Liten X Demning/ vannverk 14 Sagpoll-vassdraget Liten Liten settefisk-anlegg 22 Forsan-vassdraget ca 1 km fra utløp Middels Liten X 25 Brennvik-vassdraget Brennvik-vatn Middels Liten X 26 Lakselva, Valljord 50 m nedenfor Valvatnet Middels Liten X X Ca 1 km opp i 33 Liland-vassdraget Middels Liten X Mølnhaug-elva 36 Åsli-vassdraget Storvatnet Middels Liten X 37 Storelva, Botnfjord Ca 1 km fra utløp Middels Liten X 40 Straums-vatn- Straumvatnet Middels Liten X

117

vassdraget Steinsland- 43 Mørkvatn Middels Liten X vassdraget 44 Brattfjord-vassdraget Brattfjordvatn Middels Liten X Foss ca 2,5 km opp i 53 Marhaug-elva Middels Liten X elva Utløp Litlvatn, elv fra 55 Mølnpoll-vassdraget Middels Liten X Kjerringvatn 58 Kjerringelv Liten Liten X Sagelv-vassdraget 60 Ved Lusenakken Middels Liten X (Trolldals-elva) 63 Nons-vassdraget Nonsdalen Middels Liten X X Mellomelva/ Stryk 100 m nedenfor 66 Middels Liten X Åsjordelva utløpet av Åsjordvatn 68 Forsdals-elva Forsdalen Middels Liten X Skånlands- 69 Skånlands-vatn Middels Liten X vassdraget Hasselbakk- 72 Markvatnet Middels Liten X X vassdraget 74 Leirosdals-elva Leirosdalen Malåelva Middels Liten X 75 Tverrelva Rør under vei Middels Liten X 81 Lunds-vassdraget Lundsvatn Middels Liten X Nevelsfjord- Farheimelva, 204 Middels Liten X X X vassdraget Tverrbakkan 205 Tverrbakk-elva Middels Liten X X X 206 Botnåga V Regulert Middels Liten X X X 208 Elv fra Litelvatn9 Middels Liten X X X Elv ved Færøy- 209 9 Middels Liten X X X vatnet Ca 1 km opp i Korsvikvasselva, 210 Korsvik-vasselva9 100 m sør for Litlevatn, Middels Liten X X X Sørdalen, Skarvenelva 211 Færøy-vatnet9 Middels Liten X X X 212 Sleipdals-elva Middels Liten X X 213 Austerelva Liten Liten X Rørstad-vassdraget 214 Øvervatnet Middels Liten X (Sagelva) 215 UtløpTjørna Middels Liten X Elv fra st. Bjørnev., elv 216- Bjørndals-elva fra Middels Liten X 217 lille Bjørnevatn. Skjelvareid- Innløpselv Mannslagar- 218 Middels Liten X X vassdraget vatn, Kattdal 219 Kattdalselva Middels Liten X X 220 Stokkvass-elva Middels Liten X X X Nyåpnet vassdrag 222 Røtelva Liten Liten X X X (fisketrapp). 223 Ravgah-jokka Liten Liten X X X 224 Lielva Liten Liten X X X 225 Elv ved Drags-vatnan Liten Liten 226 Drags-vatnan Liten Liten ca 1 km opp i 280 Lakså-vassdraget Middels Liten X X X Vassbotnelv,

9 Lokaliteten befinner seg innenfor den foreslåtte nasjonalparken Sjunkhatten. 118

ca 1 km opp i Stokkvasselva 200m nord for 298 Bonnåga Middels Middels X X Mølnelvas utløp 300 Straumen-vassdraget Straumvatnet Middels Middels X X X Laksåga (Nord- 332 Klipforsen Middels Middels X X fjorden) 333 Hop-vassdraget Storelva Middels Middels X X X Hoffmannselva, Røtelva, 334 Sagvatn-vassdraget Liten Middels X X X Lielva 335 Varpa-vassdraget innløpsbekk Skilvatn, Middels Middels X X X 353 Lommer-vassdraget Malåelva Middels Stor X X 373 Kobbelv-vassdraget Troforsen, Austerelva Middels Stor X X X 221 Sørkvannt-elva Middels Liten X X X 346 Sørkvannt-elva Middels Middels X X X

10.7.6 Landskap (verdifulle landskapselementer) I Nord-Salten er det fem landskapsområder som er gitt stor verdi. Dette er Tysfjord/Hellemo, Engeløya, Sjunkhatten, Rago og Leirfjorden. I Tysfjord/Hellemo pågår det en prosess for å utrede vern, Sjunkhatten er foreslått vernet som nasjonalpark og Rago er etablert som nasjonalpark. Landskapsområdet rundt Forsaelva er gitt middels verdi.

Tabell 58. Viktige landskapsområder i Nord-Salten. Nummereringen henviser til temakart. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr Landskapsområde Verdi Datagrunnlag 8 Tysfjord/Hellemo Stor 3 9 Forsaelva Middels 3 10 Engeløya Stor 2 19 Sjunkhatten Stor 3 18 Rago Stor 3 17 Leirfjorden Stor 3

10.7.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser Vannområde Nord-Salten inneholder deler av seks underregioner med fjordlandskap. Dette er Ytre Hamarøy og Steigen, Ytre Folda og Efjorden/Hellemofjorden, som begge er gitt stor verdi. Underregionene Bodø er gitt middels verdi, mens Indre Folda og Hamarøy er gitt liten verdi.

Det finnes 2 prioriterte fosser i Ofotfjorden, av disse befinner en seg innenfor vernede områder.

Tabell 59. Prioriterte fosser i Nord-Salten. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Navn Kommune Prioritet Brennvika (Fossene i Synstelva og Hemstelva) Steigen 1 Holmåkfjorden/Nyvold – fossene fra Breidalsvatnan og Hattvatnet (Modalselva) Steigen 2 Balkjosen – fossen i Sløelva ned til Saga Steigen 3 Verivassforsen Sørfold Regional

119

10.7.8 Kulturminner og kulturmiljø Det eksisterer fire større kulturmiljøer av stor verdi i vannområde Nord-Salten. Dette er området Finnøy og Hamarøy, i Hamarøy kommune, med automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Området inneholder mange gravminner fra jernalderen, i tillegg til blant annet båtdrag på Drageid offerplass og steinalder boplasser. Tuva er en samisk gård med hus fra 1800-tallet. Dette er en av få godt bevarte samiske gårder. Hamsund gård, Knut Hamsunds barndomshjem, ligger også i dette området. I Hamarøy kommune inneholder kulturmiljøet i Gjerdalen og Slunka automatisk fredete kulturminner. Det er flere gammetufter i området. En gammetuft er datert til 700 e. Kr. Kulturmiljøet inneholder et mangfold av samiske kulturminner, med stor tidsdybde, som fangstanlegg, offerplasser, sagn, ferdsel, teltboplass og beingjemme. I Steigen kommune har kulturmiljøet på Engeløya automatisk fredete og nyere tids kulturminner som viser stor tidsdybde. Blant annet finnes to ringformete tunanlegg og Sigardshaugen som er en monumental gravhaug ved middelalderkirken i stein. Det siste større kulturmiljøet i vannområdet finnes i Sørfold kommune i område Faulvatnet, Langvatnet, Steinfjellvatnet. Kulturminnene er automatisk fredet og er knyttet til reindrift, utmark og gårdsbosetning. I tillegg til disse fem kulturmiljøene finnes 14 mindre områder av stor verdi.

Tabell 60. Viktige kulturmiljøer i Nord-Salten. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag, er markert i grått. Nr. Kommune Navn 87 Hamarøy Finnøy og Hamarøy 88 Hamarøy Gjerdalen og Slunka 89 Hamarøy Sagfjord kirke 90 Hamarøy Tømmernes 195 Steigen Engeløya 196 Steigen Grytøy 197 Steigen Helnessund 198 Steigen Hestdalstuva 199 Steigen Knedalen 200 Steigen Måløy-Skarholmen fyrstasjon 203 Sørfold Engan/ørnes og Kjellvik 204 Sørfold Faulvatnet, Langvatnet og Steinfjellvatnet 205 Sørfold Mørsvikbotn 206 Sørfold Rørstad 207 Sørfold Røsvik handelssted 208 Sørfold Straumen 211 Tysfjord Drag

10.7.9 Friluftsliv I Nord-Salten er det tre områder som er gitt stor verdi for friluftsliv. Dette er Vetefjellet, Steigtinden, Bodømarka og øyer, Sjunkhatten og Rago. Disse områdene er i all hovedsak omfattet av vern allerede. Hamarøyskaftet, Stordalstinden, Lappskadfjellet-Hjartøya og Grønnlikollen er alle gitt Middels verdi.

120

Tabell 61. Viktige områder for friluftsliv i Nord-Salten. Nummereringen viser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Navn Kommune Verdi Datagrunnlag Steigtinden, Bodømarka og øyer, 22 Sjunkan/Misten Bodø, Fauske, Sørfold Stor 1 17 Hamarøyskaftet Hamarøy Middels 1 18 Stordalstinden Steigen Middels 2 20 Grønnlikollen Steigen Middels 1 23 Rago/Suliskongen Sørfold, Fauske Stor 3 19 Lappskardfjellet-Hjartøya Sørfold, Steigen Middels 2 16 Vetefjellet Tysfjord og Hamarøy Stor 3 15 Tysfjord-Hellemo Tysfjord, Sørfold Stor 3

10.7.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen I vannområde Nord-Salten er Hamsunsenteret på Hamarøy gitt stor verdi for reiseliv.

10.7.11 Reindrift Vannområde Nord-Salten dekker to reinbeitedistrikt. Dette er reinbeitedistrikt Duokta i den sørlige delen av området og Stájggo-Hábmer i den nordlige delen av området.

121

Figur 63. Verneområder og verna vassdrag i Nord-Salten.

122

Figur 64. Utvalgte naturtyper i Nord-Salten

123

Figur 65. Inngrepsfrie områder (INON) i Nord-Salten

124

Figur 66. Verdi for fisk i Nord-Salten

125

Figur 67. Verdi for fiske i Nord-Salten

126

Figur 68. Reindrift i Nord-Salten

127

Figur 69. Viktig landskap i Nord-Salten

128

Figur 70. Fjordlandskap i Nord-Salten

129

Figur 71. Kulturmiljø av stor verdi i Nord-Salten

130

Figur 72. Friluftsliv i Nord-Salten

131

10.8 Ofotfjorden

Vannområde Ofotfjorden omfatter et landareal på 5.596 km2 og berører kommunene Narvik, Ballangen, Lødingen, Tysfjord, Tjeldsund og Evenes. Området strekker seg fra Hellemobotn i sør, til Narvik i nordøst og Øksfjorden i nordvest. I grensetraktene er det et fjellandskap hvor man blant annet finner Norges nasjonalfjell Stetind. Vannområdet omfatter vassdrag som har sine utløp i Ofotfjorden, Tysfjorden, Skjomen og Øksfjorden.

Innenfor vannområdet bor det om lag 28.000 mennesker, og befolkningstettheten er ca. 5,3 per km2. 76 prosent av befolkningen bor i tettbygde strøk og befolkningen er konsentrert rundt tettstedene Narvik, Lødingen, Ballengen, Bjerkvik, Bogen, Hol, Kjøpsvik og Drag. Alle kommunene i vannområdet har hatt en negativ befolkningsutvikling de ti siste årene. I følge SSB sine prognoser for befolkningsutvikling, antas det at folkemengden i dette vannområde vil synke i tiden frem til 2050.

Næringslivet i dette området er differensiert, med Narvik som et viktig transportknutepunkt for hele fylket og er den viktigste havnen for utskiping av jernmalm fra Kiruna på grunn av helårs isfri havn. Av kraftkrevende industri er sementprodusenten Norcem lokalisert i Tysfjord.

10.8.1 Utbygde og omsøkte tiltak Tabell 62 viser realiserte, meldte og konsesjonssøkte prosjekter i Ofotfjorden. Det er allerede utbygd 14 prosjekter i området. I tillegg er Lappvik og Virakelva under utbygging, og øvrige tre gitt konsesjon.

132

I henhold til NVE’s ressurskartlegging har vannområde Ofotfjorden 220 teoretiske prosjekter, og et samlet potensial for små vannkraftverk på ca. 0,55 TWh.

Tabell 62. Kraftverk i Ofotfjorden Navn Status Kommune Hjertevatn Utbygd Ballangen Bjørkåsen Utbygd Ballangen Arneselv Utbygd Ballangen Niingen Utbygd Evenes Skjomen Utbygd Narvik Sildvik Utbygd Narvik Taraldsvik Utbygd Narvik Sirkelvann Utbygd Narvik Nygård Utbygd Narvik Norddalen Utbygd Narvik Håkvik Utbygd Narvik Båtsvatn Utbygd Narvik Sørfjord II Utbygd Tysfjord Sørfjrod I Utbygd Tysfjord Lappvik Under bygging Narvik Virakelva Under bygging Narvik Forsafossen Samla plan Ballangen Forselv Samla plan Ballangen Forsavatn Samla plan Ballangen Koppvatn Samla plan Ballangen Rauvatn Samla plan Ballangen Niingenvatn Reg Samla plan Evenes Russvik Samla plan Tysfjord Grunnfjord Samla plan Tysfjord Tverrdalev til Håkvikdalen Melding Narvik Jotind kraftverker 1 og 2 Melding Tjeldsund Jotind kraftverker 1 og 2 Melding Tjeldsund Hamndalselv kraftverk Konsesjonsplikt Lødingen Stublielva Konsesjon gitt Narvik Skarelva Konsesjon gitt Narvik Storå Konsesjon gitt Tysfjord Overføres fra Raudvatn til Hjertevatn Konsesjon søkt Ballangen Bresjavassdraget Konsesjon søkt Lødingen Kraftverk i Aspevikelva Konsesjon søkt Narvik Kvitfors kraftverk Konsesjon søkt Narvik Øvre/Nedre Klubbvik kraftverk Konsesjon søkt Narvik Skarfossen minikraftverk Konsesjon fritak Ballangen Skårneselva mikrokraftverk. Konsesjon fritak Ballangen Mikrokraftverk Fagerjord Konsesjon fritak Narvik Skamdalselva Avslått prosjekt Narvik Mølnelva Avslått prosjekt Narvik

133

10.8.2 Vernede områder Det finnes 18 vernede vassdrag i vannområde Ofotfjorden:Vassdrag til Hellemofjorden, Elvegårdselva, Rånaelva, Mannfjordelva, Østervikelva, Heggedalselva, Laksåga (Evenes), Vassdrag til Vestpollen, Sneiselva, Kjeldelva, Forsaelva, Varpavassdraget, Spanselva, Melåa, Tennevikelva, Salangselva, Gausvikelva og Kvitforsvassdraget.

Fylkets minste nasjonalpark Møysalen ligger i vannområdet, i tillegg til to landskapsvernområder. 12 andre lokaliteter er vernet, mens ytterligere fire lokaliteter er foreslått vernet. En av disse er den foreslåtte nasjonalparken Tysfjord-Hellemo.

Tabell 63. Oversikt over vernede områder i Ofotfjorden Kommune Navn Verneformål Verneform Ballangen Børsvatnet Urørt og svært produktiv gråor-bjørkeskog. Naturreservat Ballangen Grunnvatnet Viktig trekk- og hekkeområde for våtmarksfugl. Naturreservat Ballangen Osen/Sandværet Havstrandveg. og hekke-/overv. område for sjøfugl Naturreservat Evenes Kjerkvatnet Hekke/trekkomr. for fugl. Rikt/spesielt planteliv. Naturreservat Evenes Nautå Viktig trekk- og hekkeområde for våtmarksfugl. Naturreservat Evenes Sommervatnet Et viktig våtmarksområde, plante- og fuglelivet. Naturreservat Evenes Veggen Nordligste kjente utpost av sørboreal løvskog. Naturreservat Lødingen Møysalen Kystalpint landskap og det biologisk mangfoldet Nasjonalpark Landskaps- Lødingen Møysalen Kystalpint natur- og kulturlandskap vernområde Landskaps- Lødingen Svellingsflaket Kulturlandskap med bot., zool., geologi mv. vernområde Tjeldsund Fjelldalslia Frodig og variert bjørkeskogsli. Naturreservat Tjeldsund Storberget Skogsområde med alt naturlig plante- og dyreliv. Naturreservat Tjeldsund Tjeldneset Havstrandveg. og hekke-/rasteomr. for våtmarksfugl Naturreservat Tysfjord Bekkenesholmen En fattig, kortvokst og glissen kystfuruforekomst. Naturreservat Tysfjord Mannfjordbotn Relativt lite påvirket furuforekomst. Naturreservat

10.8.3 Biologisk mangfold Totalt er det registrert 678 lokaliteter av ulike naturtyper i Ofotfjorden, men kun 72 av disse er blant de utvalgte naturtypene (se kapitel 8.5.4 i del 2). 43 av disse lokalitetene er innenfor vernede eller foreslått vernede område. Av de resterende 29 finnes det henholdsvis to lokaliteter med gråor-heggeskog, en lokalitet med stor elveør, en forekomst av kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti samt en bekkekløft og bergvegg av liten verdi. Av middels verdi er det registrert 8 lokaliteter med gråor-heggeskog, 3 deltaområder, 2 kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti samt 2 lokaliteter med bekkekløft og bergvegg. Videre er det funnet henholdsvis en kilde og kildebekk, en grotte/gruve, en fossesprøytsone, ett viktig bekkedrag, ett stort elveøre samt en mudderbank av middels verdi. Av stor verdi er det registrert to lokaliteter gråor-heggeskog og ett viktig bekkedrag.

Tabell 64. Oversikt over lokaliteter med utvalgte naturtyper i Ofotfjorden. Nummereringen viser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr Verdi Datagrunnlag Naturtype 0 Middels verdi Evenes naturtypekartlegging Gråor-heggeskog 1 Middels verdi Evenes naturtypekartlegging Kilde og kildebekk 2 Middels verdi Evenes naturtypekartlegging Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 3 Middels verdi Evenes naturtypekartlegging Gråor-heggeskog 4 Middels verdi Evenes naturtypekartlegging Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti

134

5 Stor verdi Evenes naturtypekartlegging Viktig bekkedrag 6 Stor verdi Evenes naturtypekartlegging Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 7 Middels verdi Evenes naturtypekartlegging Grotte/Gruve 8 Middels verdi Narvik naturtypekartlegging Gråor-heggeskog 9 Liten verdi Narvik naturtypekartlegging Gråor-heggeskog 10 Stor verdi Narvik naturtypekartlegging Gråor-heggeskog 11 Middels verdi Narvik naturtypekartlegging Gråor-heggeskog 12 Middels verdi Narvik naturtypekartlegging Fossesprøytsone 13 Middels verdi Narvik naturtypekartlegging Stor elveør 14 Middels verdi Narvik naturtypekartlegging Gråor-heggeskog 15 Middels verdi Narvik naturtypekartlegging Deltaområde 16 Middels verdi Narvik naturtypekartlegging Gråor-heggeskog 17 Middels verdi Narvik naturtypekartlegging Fossesprøytsone 18 Middels verdi Narvik naturtypekartlegging Stor elveør 19 Middels verdi Narvik naturtypekartlegging Bekkekløft og bergvegg 20 Middels verdi Narvik naturtypekartlegging Gråor-heggeskog 21 Middels verdi Narvik naturtypekartlegging Stor elveør 22 Liten verdi Narvik naturtypekartlegging Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 23 Middels verdi Narvik naturtypekartlegging Deltaområde 23 Middels verdi Narvik naturtypekartlegging Deltaområde 24 Liten verdi Narvik naturtypekartlegging Stor elveør 25 Middels verdi Narvik naturtypekartlegging Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 26 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 27 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 28 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 29 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Grotter/gruver 30 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 31 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 32 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 33 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 34 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 35 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 36 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 37 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 38 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 39 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 40 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 41 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 42 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 43 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 44 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 45 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 46 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Mudderbank 47 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 48 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 50 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 51 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 52 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Deltaområde 62 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 135

85 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Viktig bekkedrag 86 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 87 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Bekkekløft og bergvegg 88 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 89 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 90 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 91 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 92 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 93 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 94 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 95 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 96 Liten verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 321 Middels verdi Ballangen Naturtypekartlegging Viktig bekkedrag 322 Middels verdi Ballangen Naturtypekartlegging Bekkekløft og bergvegg 323 Stor verdi10 Ballangen Naturtypekartlegging Gråor-heggeskog 324 Stor verdi10 Ballangen Naturtypekartlegging Gråor-heggeskog 325 Liten verdi Ballangen Naturtypekartlegging Bekkekløft og bergvegg

I forbindelse med Direktoratet for naturforvaltnings nasjonale bekkekløftprosjekt, har Fylkesmannen i Nordland meldt inn seks mulige lokaliteter for videre undersøkelse i området Ofotfjorden. Av disse befinner tre av lokalitetene seg innenfor vernede områder og er markert i grått i Tabell 65. Dette er områder hvor det teoretisk antas at det kan eksistere bekkekløfter. Hvorvidt disse lokalitetene faktisk inneholder bekkekløfter og hvilke verdi disse områdene har, er nødvendig å undersøke i felt.

Tabell 65. Potensielle bekkekløfter som skal undersøkes i det nasjonale bekkekløftprosjektet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Kommune Navn Skogtilstand Ballangen Iselva Delvis skogdekt, rasmark Evenes Vasselva Delvis skogdekt Lødingen Torselva Skogdekt Narvik Vassdalselva Delvis skogdekt Narvik Klubbvikelva Delvis skogdekt Tjeldsund Vesterforselva Delvis skogdekt

10.8.4 INON Det er totalt 3706 km2 INON-areal i Ofotfjorden, noe som tilsvarer 66 % av landarealet. Det finnes 1823 km2 av fjord til fjell-INON, 457 km2 villmarkspregede områder, 913 km2 sone 1 og 2337 km2 sone 2. Kommunene Evenes og Hadsel har så lite inngrepsfri natur igjen at det karakteriseres som Rest-INON. Deler av kommunene Sortland og Vågan befinner seg også innenfor vannområdet. Disse kommunene har også lite INON-areal igjen. Totalt har vannområdet 139 km2 inngrespfri natur som er definert som rest-INON.

10 Lokaliteten befinner seg innenfor det foreslått vernede område Melkevatn-Hjertvatn-Børsvatn 136

10.8.5 Fisk og fiske Det finnes totalt 45 lokaliteter med anadrome laksefisk i Ofotfjorden, av disse ligger 16 innenfor vernede og foreslått vernede områder. Disse er markert i grått i Tabell 66 nedenfor.

Av de resterende 29 er det fem lokaliteter med middels verdi for både fiske og biologisk mangfold. Det er registrert 17 lokaliteter med middels verdi for biologisk mangfold, men liten verdi for fiske. For de resterende 7 lokalitetene er det registrert liten verdi for begge tema.

29 lokaliteter er lakseførende, men syv av disse har ikke selvreproduserende bestander. 43 lokaliteter inneholder sjøørret hvor seks ikke har selvreproduserende bestander. 9 lokaliteter har registrerte forekomster av sjørøye, men sannsynligvis ingen av dem har selvreproduserende bestander. Det finnes ingen lokaliteter i området med nasjonale laksevassdrag.

Tabell 66. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Ofotfjorden. Nummereringen viser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. BM- Fiske- Sjø- Sjø- Nr. Vassdrag Vandrings-hinder Laks Verdi Verdi ørret røye 0 Rombaks-elva Omlag 3 km fra utløp. Middels Liten X X 1 Prestjord-elva Foss ca 1 km opp i elva Liten Liten X 2 Skjombonelva Omlag 2,5 km fra utløp. Liten Liten X 3 Ballsnes-vassdraget Djupåa ved Solheim Liten Liten X X 4 Sørfjord-vassdraget Ner-Sørfjorvatn Liten Liten X Vuotnabahtjavri, ca 2 Stabburs-elva/Draug- 5 km Middels Liten X X elva opp i ravgajohka 6 Muskvik-elva11 Myr ca 2,5 km fra utløp Middels Liten X 7 Musken-elva foss ca 3 km fra utløp Middels Liten X X 8 Kongsvik-elva Vesterforsen Middels Liten X X Trolig ca 1km forbi 9 Våge-vassdraget Middels Liten X Vågevatn ved flom 12 Slottdals-vassdraget Slottvatnet Middels Liten X X 100m opp i innløpselv 31 Tein-vassdraget Middels Liten X X X Kjellarbosv. ca 2 km opp i 38 Saltvatn-vassdraget Liten Liten X Burvasselva Ca 500 m fra 42 Vikpoll-vassdraget Middels Liten X X Vikvatnets innløp Gårdsvatn-vassdraget, 600m fra innløp 45 Middels Liten X Svart-skardet gårdsvatn (40moh) 100 m opp i innløpselva 46 Fløvatn-vassdraget Middels Liten X X til fløvatn 200 m opp i innløpselv 47 Kaldjord-vassdraget Middels Liten X X Kaldjordv. ca 3 km fra utløp opp i 227 Austerdals-elva Austerdal, Middels Liten X X Nordalselva (80 m.o.h) 228 Norddals-elva Liten Liten X 229 Leirpoll-vassdraget Sørelva, Tindelva Middels Liten X 230 Tindelva Middels Liten X 231 Stopålelva Middels Liten X X 232 Stubblielva Liten Liten X

11 Lokaliteten ligger innenfor det foreslått vernede område Tysfjord/Hellemo med utvidet vern. 137

233 Lakselva, Beisfjord Myrmoen, Stubblielva Middels Liten X X Foss 100 m sør for Tverrelva, 234 Heggedals-elva Austerdalselvas kryss. Middels Liten X X med rv19, Eidevatnet 235 Eideselva Middels Liten X X 236 Lakselva Middels Liten X X X Litlvatn, 500 m opp i 237 Storvatn-vassdraget Middels Liten X X X Lakselva Foss 500m nordøst for 238 Kongselv-vassdraget Trevatn, Middels Liten X Tverrelva Foss nedenfor første 239 Tverrelva Middels Liten X vatn 276 Elv ved Strand-vatnet Middels Liten X X X 278- Lakså-vassdraget Osvatnet Middels Liten X X X 279 281 Vestpollelva ca 1,5 km fra utløp Liten Liten X X Elvegårds-elva 286 Middels Middels X X X (Bjerkvik) 287 Skjoma Litlefallet Middels Middels X X X 288 Råna-vassdraget Storvatnet Middels Middels X X X 289 Forså-vassdraget Foss i Melkeelva Middels Middels X X X 290 Lavangs-vatnet Sør Langvatnet Middels Middels X X X 291 Tårstad-vassdraget Langvatnet Middels Middels X X X 292 Forsåvassdraget Foss i Melkeelva Middels Middels X X X Mykle-bostad- ca 1 km ovenfor 293 Middels Middels X X X vassdraget Mellomvatn 336 Kjellelva Haugen Middels Middels X X 40 m.o.h i Nordalen, 337 Sneiselv-vassdraget foss i Middels Middels X X X Sørdalen Elv fra Niingsvatn, 345 Bogen-vassraget Middels Middels X X X Rognåga 348 Sørdalselva Middels Middels X X X

10.8.6 Landskap (verdifulle landskapselementer) I Ofotfjorden er det tre landskapsområder som er gitt stor verdi. Dette er Møysalen, Stetind og Tysfjord/Hellemo. Stetind ble i 2002 kåret til Norges nasjonalfjell, Møysalen er vedtatt nasjonalpark, mens verneplanprosessen for Tysfjord/Hellemo stoppet opp 90-tallet12. I 2004 ble det tatt initiativ for å se på gjenopptakelse av prosessen. Foreløpig er det ikke tatt noen endelig avgjørelse om når og hvordan gjenopptakelsen av verneplanarbeidet skal skje. Tre landskapsområder er gitt middels verdi. Dette er Sneiselva, Istervikelva og Forsaelva.

Tabell 67. Viktige landskapsområder i Ofotfjorden. Nummereringen viser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr Landskapsområde Verdi Datagrunnlag 4 Møysalen Stor 3 5 Sneiselva Middels 2 6 Østervikelva Middels 2 7 Stetind Stor 2

12 http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1480 138

8 Tysfjord/Hellemo Stor 3 9 Forsaelva Middels 3

10.8.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser Vannområde Ofotfjorden inneholder deler av ti underregioner med Fjordlandskap. Dette er Ytre Hamarøy og Steigen, Aust-Lofoten og Efjorden/Hellemofjorden, som alle er gitt stor verdi. Videre er underregionene Årstein/Offersøy gitt middels verdi mens Sortlandsundet, Hamarøy, Ysjorden, Tjelsundet, Ballangen/Evenes og Indre Ofotfjorden alle er gitt liten verdi.

Det finnes 14 prioriterte fosser i Ofotfjorden, av disse befinner fem seg innenfor vernede områder og er markert i grått i tabellen nedenfor.

Tabell 68. Prioriterte fosser i Ofotfjorden. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Kommune Foss Prioritet Ballangen Forsafossen 2 Ballangen Foss i Skårnesdalen 3 Ballangen Kvitfossen 1 Lødingen Heggedalsvassdraget 1 Lødingen Sneisavassdraget 2 Lødingen Stordalselva 3 Narvik Beisfjorden, sidelever til Lakselva 2 Narvik Håvikdalen 3 Narvik Skjomen 1 Tjeldsund Jotindelva Tysfjord Cuoldariidajohka 3 Tysfjord Njallafossen Regional Tysfjord Storelva 2 Tysfjord Suovastiddje 1

10.8.8 Kulturminner og kulturmiljø Det finnes fem større kulturmiljøer av stor verdi i vannområde Nord-Salten. Dette er kulturmiljøer rundt Grunnfjorden i Tysfjord kommune. Området inneholder automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Det er registrert mange eldre boplasser i Grunnfjorden, i tillegg til jakt- og fangstrelaterte kulturminner, som bogasteller. Grunnfjord har et samisk bygningsmiljø, med mange kulturminner og stor tidsdybde. I Tysfjord kommune finnes også kulturmiljøet Sørfjordvassdragene, med både automatisk fredete og nyere tids kulturminne. Dette høyfjellsområdet er et samisk kulturlandskap. I lang tid har området vært benyttet av den sjøsamiske befolkningen i fjordene, reindriftssamer og etterkommere etter de reindriftssamene som etter hvert ble bofaste i fjordene. I Ballangen kommune finnes det to større kulturmiljøer, henholdsvis Kalvåsen og Bjørkåsen gruver, og Ytre Efjord og Ytre Tysfjord. I begge områdene er det registrert både automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Kalvåsen har hatt samisk bosetning langt tilbake i tid. Det er hovedsakelig markasamisk bosetning og bygningsmiljø i området. Blant annet er det registrert en tuft som kan dateres til 1400-tallet Skjerping og gruvedrift i området rundt Ballangen har foregått i lang tid. Etableringen av "Aktieselskapet Bjørkaasen Gruber (Ofoten)" i 1913 førte til oppbyggingen av et selvstendig samfunn, lokalisert i området rundt malmfunn og bergverk. Det siste større kulturmiljøet finnes i Narvik kommune. I kulturmiljøet Skjomen er det

139 registrert både automatisk fredete og nyere tids kulturminner. I området finnes hugde helleristninger fra veidekulturen, som har stor variasjon i motiv samt steinalderboplasser.

Tabell 69. Oversikt over viktige kulturmiljøer i Ofotfjorden. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Kommune Navn Nr. Ballangen Kalvåsen og Bjørkåsen gruver 15 Ballangen Botneidet 16 Ballangen Efjordanlegget 17 Ballangen og Tysfjord Ytre Efjord og Ytre Tysfjord 18 Evenes Evenes kirke og prestegård 46 Evenes Gallogiedde 47 Evenes Snubba 48 Hamarøy Gjerdalen og Slunka 88 Lødingen Husjordøya 111 Lødingen Lødingen 112 Lødingen Nes - Kanstadfjorden 113 Lødingen Offersøya/Kjeøya 114 Lødingen Vestbygda 115 Narvik Bjørnefjell 148 Narvik Øvre Jernvann 149 Narvik Elvegårdsmoen 150 Narvik Herjangen 151 Narvik Narvik 152 Narvik Skjomen 153 Tjeldsund Tjeldsundet 209 Tysfjord Drag 211 Tysfjord Grunnfjord 212 Tysfjord Hellemobotn 213 Tysfjord Kjøpsvik 214 Tysfjord Lappholmen 215 Tysfjord Musken 216 Tysfjord Rødsteinen 217 Tysfjord Rørvik 218 Tysfjord Skrovkjosen/Skjellesvik 219 Tysfjord Stetind 220 Tysfjord Sørfjordvassdragene 221 Vågan Årstein 344 Vågan Årstein (kanal) 345 Vågan Digermulen kirke 346 Vågan Risvær 347

10.8.9 Friluftsliv I Ofotfjorden er det fire områder som er gitt stor verdi for friluftsliv. Dette er Møysalen, Stetind, Tysfjord-Hellemo og Vetefjellet. Av disse er det kun Stetind som ikke er vernet eller foreslått vernet. Heggedalen, Store Haugfjellet, Skjafjellet samt Veggfjellet/Kopparfjellet. Av disse er sistnevnte omfattet av vern.

140

Tabell 70. Oversikt over viktige friluftsområder i Ofotfjorden. Nummereringen viser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Navn Kommune Verdi Datagrunnlag Hadsel (på grensen til 4 Raftsundet Lødingen). Middels 1 Hadsel, Sortland, 9 Møysalen Lødingen Stor 3 10 Heggedalen Lødingen Middels 2 12 Store Haugfjellet Narvik Middels 1 13 Skjafjellet Ballangen Middels 2 14 Stetind Tysfjord Stor 1 15 Tysfjord-Hellemo13 Tysfjord Stor 3 16 Vetefjellet Tysfjord, Hamarøy Stor 3 11 Veggfjellet/Kopparfjellet Evenes, Narvik Middels 2

10.8.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen I vannområde Ofotfjorden er området rundt Raftsundet, i Lødingen kommune på grensa til Hadsel kommune og vannområde Lofoten gitt stor verdi for reiseliv.

10.8.11 Reindrift Vannområde dekker sju reinbeitedistrikt. Dette er Sajggo-Hábmer i grenseområdet til Nord- Salten og Frostisen og Skjomen langs riksgrensa i den østlige delen av området. Reinbeitedistriktene Gielas, Roabat, Kongsvikdalen og Iinnásuolu ligger delvis i Ofotfjorden og i Troms fylke, mens hele Dielddasuolu reinbeitedistrikt ligger innenfor vannområdet.

13 Foreslått vernet 141

Figur 73. Verneområder og verna vassdrag i Ofotfjorden.

142

Figur 74. Utvalgte naturtyper i Ofotfjorden

143

Figur 75. Inngrepsfrie områder (INON) i Ofotfjorden

144

Figur 76. Verdi for fisk i Ofotfjorden

145

Figur 77. Verdi for fiske i Ofotfjorden

146

Figur 78. Verdi for reindrift i Ofotfjorden

147

Figur 79. Viktige landskap i Ofotfjorden

148

Figur 80. Fjordlandskap i Ofotfjorden

149

Figur 81. Kulturmiljø av stor verdi i Ofotfjorden

150

Figur 82. Friluftsliv i Ofotfjorden

151

10.9 Vesterålen

Vannområde Vesterålen omfatter et landareal på 2.175 km2og berører i hovedsak kommunene Sortland, Andøy, Øksnes og Bø, samt deler Hadsel kommune. Området omfatter øyene Andøya, Langøya og Hadseløya.

Innenfor vannområdet bor det om lag 30.000 mennesker, og befolkningstettheten er 12,4 per km2. Alle kommunene utenom Sortland har opplevd nedgang i folketall de ti siste årene. I følge SSB sine prognoser for befolkningsutvikling, antas det at folkemengden i dette vannområde vil fortsette å synke i tiden frem til 2050. Befolkningen i vannområdet er konsentrert rundt tettstedene Andenes, Stokmarknes, Melbu, Sortland og Myre. 60 prosent av befolkningen i vannområdet bor i tettbygde strøk.

Næringslivet i vannområdet er preget av primærnæringer som fiskeri og fiskeindustri, kombinert med reiseliv og turisme.

10.9.1 Utbygde og omsøkte tiltak Tabell 71 viser realiserte vannkraftanlegg i Vesterålen. Det finnes seks anlegg i området pr i dag.

I henhold til NVE’s ressurskartlegging har vannområde Vesterålen 54 teoretiske prosjekter, og et samlet potensial for små vannkraftverk på ca 0,06 TWh.

Tabell 71. Kraftverk i Vesterålen Navn Status Kommune Lovik Utbygd Andøy Fiskefjrod Utbygd Hadsel

152

Djupfjord I Utbygd Sortland Strielv Utbygd Sortland Djupfjord II Utbygd Sortland Vangpollen Utbygd Sortland

10.9.2 Vernede områder I vannområde Vesterålen ligger nasjonalparken Møysalen. Denne ligger hovedsakelig i Lødingen kommune, men deler av nasjonalparken er også i Sortland og Hadsel. Det eksisterer to landskapsvernområder, og 28 andre lokaliteter er vernet, se tabell 72.

Tabell 72. Oversikt over vernede områder i Vesterålen Kommune Navn Verneformål Verneform Andøy Bleikmorenen Område med stor kvartærgeologisk verdi Naturreservat Andøy Bleiksøya Verdifullt kystområde med fuglefjell Naturreservat Andøy Eikefjelldalen Fjell-landskap, våtmark Landskapsvern Andøy Eikeland Et område med interessante myrtyper Naturreservat Andøy Endletvatn å bevare typiske fattige flatmyrer Naturreservat Andøy Risøysundet Et viktig våtmarksområde og dyrelivet Naturreservat Andøy Skogvoll Nedbørsmyrer, flatmyrer, marin våtmark Naturreservat Andøy Skogvoll Nedbørsmyrer, flatmyrer, marin våtmark Naturreservat Andøy Sørmela Sanddyner med tilhørende plante- og dyreliv Naturreservat Andøy Åholmen Viktig våtmarksområde og dyrelivet Naturreservat Bø Frugga Kystområde med hekking av lunde oa sjøfuglarter Naturreservat Bø Hongværet/Galtholmen Hekke- og oppvekstområde for sjøfugl Naturreservat Bø Nyke - Tussen Stor kvartærgeologisk og botanisk verdi Naturreservat Bø Nykvåg/Nykan Hekkeområde for flere fuglefjellarter (alkefugl) Naturreservat Hadsel Ulvøyværet Hekkeområde for en rekke sjøfuglarter Naturreservat Sortland/Hadsel Møysalen Kystalpint landskap og det biologisk mangfoldet Nasjonalpark Sortland/Hadsel Møysalen Kystalpint natur- og kulturlandskap Landskapsvern Sortland Forfjorddalen Et stort dalføre med sine skogs- og myrområder Naturreservat Sortland Forfjorden Kystområde med stor kvartærgeologisk verdi Naturreservat Sortland Godfjordbotn Ei uberørt strandeng med tilhørende fugleliv Naturreservat Sortland Selnesvatnet Et viktig våtmarksområde, plante- og fuglelivet Naturreservat Sortland Vikosen Et viktig våtmarksområde og dyrelivet Naturreservat Øksnes Anda Kystområde med fuglefjell Naturreservat Øksnes Floholman Hekkelokalitet for lunde og andre sjøfuglarter Naturreservat Øksnes Floholman Hekkelokalitet for lunde og andre sjøfuglarter Naturreservat Øksnes Floholman Hekkelokalitet for lunde og andre sjøfuglarter Naturreservat Øksnes Grunnfjorden Et viktig våtmarksområde og dyrelivet Naturreservat Øksnes Gåsøya/Geitholmen Hekke- og oppvekstområde for sjøfugl Naturreservat Øksnes Høljanmyra Høgmyr, bakkemyr og strengmyr Naturreservat Øksnes Sauøya Hekke- og oppvekstområde for sjøfugl Naturreservat Øksnes Stø/Nyksund Hekkelokalitet for sjøfugl Naturreservat

10.9.3 Biologisk mangfold Totalt er det registrert 195 lokaliteter av ulike naturtyper i Vesterålen, men kun 21 av disse er blant de utvalgte naturtypene (se kapitel 8.5.4 i del 2). Av disse befinner tre seg innenfor vernede områder og er markert i grått i tabellen nedenfor. Det er registrert to lokaliteter med

153 gråor-heggeskog av middels verdi og 16 lokaliteter med elvemusling. Tabell 73 gir en oversikt over alle lokaliteter med utvalgte naturtyper i Vesterålen.

Tabell 73. Oversikt over lokaliteter med utvalgte naturtyper i Vesterålen. Nummereringen viser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Verdi Datagrunnlag Naturtype/Art 53 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 54 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Gråor-heggeskog 328 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 329 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 330 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 331 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 332 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 333 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 334 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 335 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 336 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 337 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 338 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 339 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 340 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 348 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 349 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 350 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 351 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 352 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling 353 Stor verdi Naturtyper fra Naturbase Elvemusling

I vannområde Vesterålen finnes det ingen bekkekløfter som er utvalgt til å undersøkes i det nasjonale bekkekløftprosjektet.

10.9.4 INON Det er totalt 805 km2 INON-areal i Vesterålen, noe som tilsvarer 37 % av landarealet. Det finnes 372 km2 av fjord til fjell-INON, 2,8 km2 villmarkspregede områder, 55 km2 sone 1 og 747 km2 sone 2. Kommunene Andøy, Bø, Hadsel og Sortland har så lite inngrepsfri natur igjen at det karakteriseres som Rest-INON. Disse kommunene har henholdsvis 32 %, 22 %, 33 % og 25 % dekning av inngrepsfri natur.

10.9.5 Fisk og fiske Det finnes totalt 95 lokaliteter med anadrome laksefisk i Vesterålen, av disse ligger 18 innenfor vernede områder og er markert i grått i tabellen nedenfor.

Av de resterende 77 er det kun Gardselvvassdraget (Gardselva) som har stor verdi for fiske, og middels verdi for biologisk mangfold. 15 lokaliteter har middels verdi for både biologisk mangfold og fiske, mens 48 lokaliteter har middels verdi for biologisk mangfold og liten verdi for fiske. De resterende lokalitetene har liten verdi for begge tema.

61 lokaliteter er lakseførende, men 14 av disse har ikke selvreproduserende bestander. 83 lokaliteter inneholder sjøørret hvor syv ikke har selvreproduserende bestander. I tillegg er åtte

154 usikre med henhold til selvreproduksjon. 19 lokaliteter har registrerte bestander med sjørøye, men fem har ikke selvreproduksjon.

Det finnes 4 lokaliteter i nasjonale laksevassdrag, men alle disse innenfor vernede områder.

Tabell 74. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Vesterålen. Nummereringen viser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nasjonalt BM- Fiske- Sjø- Sjø- Nr. Vassdrag Vandrings-hinder Laks Lakse- Verdi Verdi ørret røye vassdrag Storvatnvassdraget, 10 Storvatn Middels Liten X X Skardstein Utløp Torvdals- 13 Nordelv-vassdraget Middels Liten X vatnet 15 Prestelv-vassdraget Oltervatn Liten Liten X 16 Oksavassdraget Sellevoll-vatn Liten Liten X 17 Storelva, lovik Kraftverk Middels Liten X X Innl.elv til 18 Lakselva, Godfjord Eidevatnan Liten Liten (vannskille) Gambog-elvas utløp 19 Sørdalselva Middels Liten X X i Sørdalselva Innl.elv til 20 Lakselva, Godfjord Eidevatnan Middels Liten X X (vannskille) Litleelv-vassdraget, 21 Storvatnet Middels Liten X Lovik Kryssdalselva ved 23 Steins-vassdraget Middels Liten X X Middagsfjellet Eidebukt- 20 moh. (veiens 24 Middels Liten X X vassdraget kryssing av elva) 27 Nøss-vassdraget Dalsvatnet Middels Liten X X Ca 2 km fra utløp 28 Grindelva Middels Liten X X (60 moh.) 29 Stokkvassdraget Nedre Stokkvatn Middels Liten X Norddals- 30 Nordalsvatnet Middels Liten X vassdraget Reinsnes- 35 Utløp Reinsnesvatn Middels Liten X vassdraget 41 Blokken-vassdraget Innervatn Liten Liten X X X Gasfjord- 100 m fra innløp 48 Middels Liten X vassdraget Gasfjordvatn 49 Vikelva ca 2,5 km fra utløp Middels Liten X X 50 Lifjord-vassdraget Lifjordvatn Middels Liten X Grunnvatn- 51 Grunnvatnet Liten Liten X vassdraget Laelvas utløp i 52 Lahaugelva Liten Liten Lahaugelva Grindbog- 54 Svanvatnet Liten Liten X vassdraget Frøskelands- 200 m nord for 56 Liten Liten X X vassdraget innløp Straumvatn 57 Trettenelva Ca 3 km fra utløp Liten Liten X 59 Klovassdraget Tindvatnet Middels Liten X Strengelvag- 100 m opp i elva mot 61 Middels Liten X vassdraget. kattflaget Straumfjord- Foss 2 km forbi I. 62 Middels Liten X X X vassdraget Gardsvatn 155

Straumfjordv/ 100 m nedenfor 64 Middels Liten X X Langvasselva Langvatn Foss ca 1,5 km fra 65 Navarsborrelva Middels Liten X utløp 70 Bitterstadelva Moan Liten Liten X 71 Smines-vassdraget Lille Sminesvatn Middels Liten X Urdskard- 73 Urdskardet Middels Liten X vassdraget Nordsand- 76 Øvervatn Middels Liten X X X vassdraget Ånnfjord- 77 Ånnfjord-vatn Middels Liten X vassdraget 78 Vikvassdraget Lauvasen Middels Liten X 500 m opp i 79 Melfjord-vassdraget Middels Liten X Laksvatns innløpselv Finnstein-elva ved 82 Gullstadelva Liten Liten X Flatasen 85 Nordalselva Middels Liten X X 86 Storelva, Breivik Utløp Dalsvatn Liten Liten X 87 Pollas-vassdraget Pollasvatn Middels Liten X X 92 Vestre del Kringelvatn (vest) Liten Liten 245 Litlflatsetbekk Liten Liten X Innløpselv 246 Flatset-vassdraget Liten Liten X Flatsetvatn, Flatset 247 Husvag-vassdraget Skalbrekk-vatn Middels Liten X 248 Trehyrnelva Liten Liten X X X Lunnvatn, 249 Nykvag-vassdraget Liten Liten X X X Trehyrnvatn 250 Bjørnelva Middels Liten X Vesterliskar-elva, 251 Risevassdraget Middels Liten X Bjørnelva 252 Valfjordelva Middels Liten X X 253 Oshaugelva Oshaugvatn Middels Liten X X Sandskard-elva, 254 Slåttelva Middels Liten X X Svanvatnet 255 Selnesvatnet Middels Liten X X Ca 3 km fra utløp, ca 256 Tuvenelva 1 km Middels Liten X X opp i Vatndals-elva 257 Vatndalselva Middels Liten X X Haralsvatn, 40moh. i 258 Harhals-vassdraget Middels Liten X Tinddals-elva 259 Tinddalselva Middels Liten X Bremnes- Djupdals-elva, elv fra 260 vassdraget Middels Liten X X X slettfjell (Storelva) 261 Elv fra slettfjell Middels Liten X X X 262 Sørvagvatn Middels Liten X X X 263 Norddalselva Middels Liten X X 264 Trolldalselva Middels Liten X X 265 Tverrelva Middels Liten X X 266 Langvasselva Middels Liten X X X 267 Eideselva Middels Liten X X X 268 Fjellvassmyra Middels Liten X X X 269 Kringelvatnet Middels Liten X X X 270 Elv ved Langvatnet Liten Liten 271 Bøbekken Middels Liten X 272 Elv ved Ånesvatnet Stor Liten X X

156

273 Elv på Åbergsjordet Stor Liten X X 274 Møsjebekken Middels Liten X X Punkt mellom 275 Toften-vassdraget Reinsli-tjenna Middels Liten X X og Indre ãrasen. 294 Ramsaa 40 moh. Middels Middels X X 295 Bleikvassdraget Storvatnet Middels Middels X 296 Stave-vassdraget Stavedalen Middels Middels X X Skogvoll- 297 Lauvholelva Middels Middels X X vassdraget 299 Åseelva Nordbekken Middels Middels X Innløpselv Nøssdals- 301 Melavassdraget Middels Middels X X vatn (40 moh.) 302 Roksøy-vassdraget Øvre Rogsøyvatn Middels Middels X X X Fiskfjord- 304 Fiskfjord-vatn Middels Middels X X X vassdraget 305 Holmstadelva Blahammarvatn Middels Middels X X Gryttings- Gryttingsdalen 60 306 Middels Middels X X X vassdraget moh. Ryggedals- 309 Litlvatn, Revurdan Middels Middels X X vassdraget Straume- 339 Løypas-tjørna Middels Middels X X vassdraget 340 Alsvag-vassdraget Middels Middels X X X Kjerringnes- 341 Middels Middels X X vassdraget 342 Osvoll-vassdraget Osvolldalen Middels Middels X X Ca 5 km fra utløp + 200 m fra 343 Forfjordelva Middels Middels X X innløpet til 1. Tjern i Tverrelva Kobbedalen og 344 Kobbedalselva Middels Middels X Bøbekken Straumfjord- Foss 2 km forbi I. 347 Middels Middels X X X vassdraget Gardsvatn Gardselv- 374 vassdraget I Finnsæter-elva Middels Stor X X X (Gardselva) Buksnes- 375 Middels Stor X X X vassdraget Roksdal, 376 Stor Stor X X Ånesvassdraget Roksdals- Udefinert hinder i 377 Stor Stor X X vassdraget (Åelva) "Skavdals-elva"

10.9.6 Landskap (verdifulle landskapselementer) I vannområde Vesterålen er tre landskapsområder gitt stor verdi. Dette er Møysalen, Bleikstranda og Eiksfjelldalen. Nykvågvassdraget er gitt middels verdi, se tabell 75.

Tabell 75. Oversikt over viktige landskapsområder i Vesterålen. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Landskapsområde Verdi Datagrunnlag 1 Bleikstranda Stor 2 2 Eikefjelldalen Stor 0 3 Nykvågvassdraget Middels 2 4 Møysalen Stor 3

157

10.9.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser Vannområde Vesterålen inneholder deler av fem underregioner med fjordlandskap. Dette er Andøya, som er gitt stor verdi, Vesterålens yterside og Sigerfjorden/Lovika som begge er gitt middels verdi, samt Sortlandsundet og Tjeldsundet som er gitt liten verdi.

Det finnes tre prioriterte fosser i Vesterålen, se tabell 76.

Tabell 76. Prioriterte fosser i vannområde Vesterålen. Navn Kommune Prioritet Sørfjorddalen Sortland 1 Roksøyvassdraget Sortland 2 Straumevatnet/Svanvatnet Sortland 3

10.9.8 Kulturminner og kulturmiljø Det finnes fire større kulturmiljøer av stor verdi i vannområde Vesterålen. I Andøy kommune finnes det to slike større områder: Et nord på øya rundt Bleik og Stave og ett i tilknytting til de to ødegårdene på Bakkan og Sletten. I begge områdene er det registrert automatisk fredete og nyere tids kulturminner. I Hadsel kommune er det registrert automatisk fredete kulturminner og kulturminner av nyere tid på Hadseløya med sørlige Langøya. Hadsel prestegård er bygd oppå en gårdshaug og Hadsel kirke er et kirkested fra middelalderen. Det finnes kulturminner tilbake til middelalder og jernalderen i området, som gårdshauger, gravminner, hustufter, nausttufter og bautasteiner. Det siste større kulturmiljøet i vannområde t finnes i Sortland kommune. I området rundt Sortlandsundet er det registrert automatisk vernede kulturminner og kulturminner av nyere tid. Sortlandsundet har kulturminner og kulturmiljø av stor variasjon og tidsdybde. I tillegg til disse fem kulturmiljøene finnes 23 mindre områder av stor verdi, se tabell 77.

Tabell 77. Viktige kulturmiljøer i vannområde Vesterålen. Nummereringen viser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Kommune Navn 7 Andøy Andenes 8 Andøy Andøya I 9 Andøy Andøya II 10 Andøy Andøy yttersida 11 Andøy Dverberg krike 12 Andøy Norkap sykkelfabrikk 13 Andøy Risøyhamn 14 Andøy Åse og Bønna 38 Bø Føre og Føreholmen 39 Bø Jørnfjorden 40 Bø Nykvåg og Hovden 41 Bø Svinøya, Vinje, Steine og Steinesjøen 85 Hadsel Hadseløya med sørlige Langøya 86 Hadsel Haukenes 192 Sortland Eidsfjord Vestre 193 Sortland Sigerfjord kirke 194 Sortland Sortlandsundet 348 Øksnes Alsvåg

158

349 Øksnes Anda fyr 350 Øksnes Flatholmen 351 Øksnes Gisløya, Strengelvåg og Klo 352 Øksnes Gåsøya 353 Øksnes Langøya (nordspissen) 354 Øksnes Nordsand 355 Øksnes Sørsand 356 Øksnes Tinden 357 Øksnes Øksnes

10.9.9 Friluftsliv I vannområde Vesterålen er to områder gitt stor verdi for friluftsliv. Dette er Midtre Vesterålen og Møysalen. Videre er Andøy og Hadseløya gitt middels verdi for friluftsliv, se tabell 75.

Tabell 78. Oversikt over viktige friluftsområder i Vesterålen. Nummereringen viser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Nr. Friluftsområde Kommune Verdi Datagrunnlag 1 Andøya Andøy Middels 2 Øksnes, Bø, 2 2 Midtre Vesterålen Sortland Stor 3 Hadseløya Hadsel Middels 1 Hadsel, Sortland, 9 Møysalen Stor 3 Lødingen

10.9.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen I vannområde Vesterålen er yttersiden av Andenes, som nasjonal turistveg gitt stor verdi for reiseliv.

10.9.11 Reindrift Vannområde Vesterålen dekker reinbeitedistriktet Iinnásuolu på grensen til Ofotfjorden og Troms fylke.

159

Figur 83. Verneområder og verna vassdrag i Vesterålen.

160

Figur 84. Utvalgte naturtyper i Vesterålen.

161

Figur 85. Inngrepsfrie områder (INON) i Vesterålen

162

Figur 86. Verdi for fisk i Vesterålen

163

Figur 87. Verdi for fiske i Vesterålen.

164

Figur 88. Reindrift i Vesterålen.

165

Figur 89. Viktige landskap i Vesterålen.

166

Figur 90. Fjordlandskap i Vesterålen.

167

Figur 91. Kulturmiljø i Vesterålen.

168

Figur 92. Friluftsliv i Vesterålen

169

10.10 Lofoten

Vannområde Lofoten omfatter et landareal på 1.390 km2 og berører i hovedsak kommunene Vestvågøy, Vågan, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, samt deler av Hadsel kommune. Lofoten er kjent for en særegen natur med fjell, tinder og utsikt til storhavet og sandstrender.

Innenfor vannområde t bor det om lag 22.150 mennesker, og befolkningstettheten er 18,9 per km2. Hovedårsaken til den høye befolkningstettheten, sammenlignet med fylket for øvrig, er de små øysamfunnene i dette vannområdet. Alle kommunene uten om Vestvågøy har opplevd en negativ befolkningsutvikling de ti siste årene. I følge SSB sine prognoser for befolkningsutvikling, antas det at folkemengden i dette vannområde vil synke i tiden frem til 2050. 63 prosent av befolkningen bor i tettbygde strøk og er konsentrert rundt byene/tettstedene Svolvær, Kabelvåg, Leknes, Gravdal, Stamsund, Ramberg og Reine.

Næringslivet er preget av fiskeri og fiskeindustri. Reiseliv og turisme er dessuten viktig for verdiskapningen i kommunene i vannområdet.

10.10.1 Utbygde og omsøkte tiltak I tabell 79 vises utbygde og omsøkte vannkraftprosjekter i Lofoten. Det finnes 12 realiserte vannkraftanlegg pr i dag. I tillegg har Heimerdalen kraftverk fått konsesjon.

I henhold til NVEs ressurskartlegging har vannområde Lofoten 12 teoretiske prosjekter, og et samlet potensial for små vannkraftverk på ca. 0,01 TWh.

170

Tabell 79. Kraftverk i Lofoten Navn Stadium Kommune Solbjørn Utbygd Flakstad Trollfjord II Utbygd Hadsel Trollfjord I Utbygd Hadsel Tennesvatn Utbygd Moskenes Krokvatn Utbygd Moskenes Moskenes Fiskeindustri Utbygd Moskenes Saupstadfossen Utbygd Vestvågøy Kongsmarka Utbygd Vågan Kongsfossen Utbygd Vågan Sætra Utbygd Vågan Leirfossen Utbygd Vågan Kvitfossen Utbygd Vågan Krokvatn Samla plan Moskenes Laupstad Samla plan Vågan Autpolldalen minikraftverk Konsesjonsplikt Hadsel Heimerdalen Konsesjon gitt Vestvågøy Gårdsdalen minikraftverk Konsesjon fritak Hadsel

10.10.2 Vernede områder I Lofoten finnes fem verna vassdrag: Fiskebølvassdraget, Urdvassdraget, Bøvassdraget, Sørvågvassdraget og Åvassdraget.

Det finnes tre landskapsvernområder i Lofoten, i henholdsvis Røst, Vestvågøy og Værøy kommune. Utover dette finnes det 21 vernede områder og Tabell 80 gir en oversikt over alle disse verneområdene.

Tabell 80. Vernede områder i Lofoten. Kommune Navn Verneformål Verneform Fuglefrednings- Hadsel Grunnfør Bevare områdets rike fugleliv og deres livsmiljø. område Hadsel Lågen Hekke- og trekkområde for våtmarksfugl. Planteliv Naturreservat Hadsel Morfjorden Sanddyneområde med tilhørende plante- og dyreliv Naturreservat Hadsel Morfjorden Sanddyneområde med tilhørende plante- og dyreliv Naturreservat Hadsel Seløya Hekke- og oppvekstområde for sjøfugl Naturreservat Moskenes Lofotodden Hekkeområde for toppskarv og diverse alkefugler Naturreservat Moskenes Oddan Hekkeområde for sjøfugl (krykkje) og plantelivet Naturreservat Røst Hovsflesa Hekkekoloni for havsule Naturreservat Røst Nykan Hekkeområde for fuglefjells- oa. sjøfuglsarter Naturreservat Røst Røstlandet Et viktig våtmarksområde, plante- og fuglelivet. Naturreservat Røst Røstøyan Natur- og kulturlandskap med bot., zool., geologi Landskapsvern Vestvågøy Borgværet Hekke- og overvintringsområde for sjøfugl Naturreservat Vestvågøy Borgværet Egenartet natur- og kulturlandskap Landskapsvern Kystområde med kvartærgeologisk og botanisk Vestvågøy Eggum verdi Naturreservat Vestvågøy Storeidvatnet Hekke-/rasteområde for ferskvannstilknytta fugler Naturreservat Vestvågøy Åsholman Hekke- og oppvekstområde for sjøfugl Naturreservat Værøy Hundholmen Hekke- og oppvekstområde for sjøfugl Naturreservat Værøy Måstadfjellet Hekkeområde for en rekke fuglefjellsarter Naturreservat

171

Værøy Måstadfjellet Natur- og kulturlandskap, tilhørende dyreliv mv. Landskapsvern Værøy Skittenskarvholman Hekkeområde for storskarv, potensielt for havsule Naturreservat Fuglbergøya/ Vågan Nautøya Hekke og oppvekstområde for sjøfugl Naturreservat Vågan Gimsøymyrene Et variert myrområde med flere ulike myrtyper. Naturreservat Vågan Gimsøymyrene Et variert myrområde med flere ulike myrtyper. Naturreservat Vågan Laukvikøyene Hekke-/overvintringsomr. for våtmarks-/sjøfugl Naturreservat

10.10.3 Biologisk mangfold Totalt er det registrert 348 lokaliteter av ulike naturtyper i Lofoten, men kun 2 av disse er blant de utvalgte naturtypene (se kapittel 8.5.4 i del 2). Dette er en lokalitet med evje, bukt og vik av middels verdi og en lokalitet elvemusling av stor verdi. Tabell 81 gir en oversikt over alle lokaliteter med utvalgte naturtyper i Lofoten.

Tabell 81. Utvalgte naturtyper i Lofoten. Nummeret henviser til temakartet. Nr. Verdi Datagrunnlag Naturtype 103 Middels verdi Naturtyper fra Naturbase Evjer, bukter og viker 347 Stor verdi Elvemusling, fra FM i N-Tr (vanninfo) Elvemusling

I vannområde Lofoten finnes ingen prioriterte bekkekløfter som skal undersøkes i det nasjonale bekkekløftprosjektet.

10.10.4 INON Det er totalt 432 km2 INON-areal i Lofoten, noe som tilsvarer 31 % av landarealet. Det finnes 348 km2 av fjord til fjell-INON, 13 km2 villmarkspregede områder, 28 km2 sone 1 og 391 km2 sone 2. Kommunene Flakstad, Hadsel, Vestvågøy, Værøy og Vågan har så lite inngrepsfri natur igjen at det karakteriseres som Rest-INON. Disse kommunene har henholdsvis 29 %, 33%, 15 % 17 % og 32 % dekning av inngrepsfri natur.

10.10.5 Fisk og fiske Det finnes totalt 35 lokaliteter med anadrome laksefisk i Lofoten, av disse ligger fire innenfor vernede områder og er markert i grått i tabell 82 nedenfor.

Av de resterende 31 er seks lokaliteter gitt middels verdi for både biologisk mangfold og fiske, mens en lokalitet er gitt middels verdi for fiske og liten verdi for biologisk mangfold. 16 lokaliteter er gitt middels verdi for biologisk mangfold og liten verdi for fiske. De resterende lokalitetene er gitt liten verdi for begge tema.

Sju lokaliteter er lakseførende, men Fiskebølvassdraget har ingen selvreproduserende bestand. 31 lokaliteter inneholder sjøørret. Festhævassdraget har ikke selvreproduserende bestander, og ytterligere fem lokaliteter er usikre med henhold til selvreproduksjon. Seks lokaliteter har registrerte bestander med sjørøye. Det finnes ingen nasjonale laksevassdrag i området.

172

Tabell 82. Lokaliteter med anadrom laksefisk i Lofoten. Nummeret henviser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Vandrings- BM- Fiske- Sjø- Sjø- Nr. Vassdrag Laks Hinder Verdi Verdi ørret røye Grunnfjord- ca 1 km opp i Grunnfjord- 67 Middels Liten X vassdraget dalen 80 Rørhop-vassdraget Rørhopvatn Middels Liten X 83 Fiskebøl-vassdraget Botnelva Middels Liten X X 84 Budals-vassdraget Innløpselva til Dalsvatn Middels Liten X 88 Vaterfjord-vassdraget Nedre Hellevatn Middels Liten X X 89 Grunnførfjordelva ca 1 km fra utløp Middels Liten X X 90 Litlvatn-vassdraget Litlevatn Middels Liten X 91 Krokelva Ca 1 km fra utløp Liten Liten 93 Karlsvatn-vassdraget Utløp Karlsvatn Liten Liten X 94 Olderfjordelva Omlag 2,5 km fra utløp Middels Liten X 95 Jenndals-vassdraget Øvre Jenndalsvatnet Liten Liten X Vestresand- 99 200 m opp i Geitelva Middels Liten X vassdraget 101 Torvdals-vassdraget Torvdalsvatn Middels Liten X Der hvor veien krysser 102 Borge-vassdraget Middels Liten X X Slydalselva 104 Storfjord-vassdraget øvre Storfjord-vatn Middels Liten X 109 Forsåelva Utløp Forsa-Litlvatnet Liten Liten 117 Vareid-vassdraget Innløpselva til Storvatnet Middels Liten X 125 Markvatn Liten Liten X 126 Markvatn-vassdraget Markvatn Liten Liten X ca 200 m opp i 129 Festhæl-vassdraget innløpselva Liten Liten X X til Festhæl-vatnet 132 Tinds-vassdraget Tindsvatn Liten Liten X 136 Åvassdraget ca 700m opp i Ågdalen Middels Liten X X 240 Kroktindelva Vandrings-hinder fjernet Liten Liten 241 Storelva i Sydalen Nøkkåsvatn, Nøkkåsen Middels Liten X 242 Lomvasselva Smoltanlegget er nedlagt Middels Liten X Storvatn, 1,5 km opp i 243 Storvatn-vassdraget Middels Liten X Lomvasselv 244 Nykmarkselva Middels Liten X X 277 Hop-vassdraget Hopsvatn Middels Liten X 307 Falkfjord-vassdraget Langdals-vatn Middels Middels X X 310 Vestpoll-vassdraget Øvre Ternvatn Middels Middels X X 311 Delp-vassdraget Hekkelstjern Middels Middels X X 312 Svolvær-vassdraget Øvre Svolværvatn Middels Middels X X Helos-/Lyngedal- Indre Lyngedalsv, 314 Liten Middels vassdraget Indrevatn Storvatnet Helos- 315 Middels Middels X X vassdraget Holdalsvatn, ca 1 km opp 338 Farstad-vassdraget Middels Middels X X i Nykmarkselva

10.10.6 Landskap (verdifulle landskapselementer) I vannområde Lofoten er to landskapsområder gitt stor verdi, jf tabell 83. Så å si hele Lofoten er et landskapsområde av stor verdi. Det er kun Vågan kommune som har arealer som ikke er gitt stor verdi.

173

Tabell 83. Viktige landskapsområder i Lofoten. Nummeret henviser til temakartet. Nr. Landskapsområde Verdi Datagrunnlag 15 Lofoten Stor 3 16 Røst Stor 3

10.10.7 Fjordlandskap og prioriterte fosser Vannområde Lofoten inneholder deler av seks underregioner med fjordlandskap. Vest- Lofotens ytterside og innerside, Aust-Lofoten samt jordbruksbygdene på Vestvågøy er gitt stor verdi. Underregionene Årstein/Offersøy og Vesterålens ytterside, som begge bare ligger delvis i vannområdet, er gitt middels verdi, mens Sortlandsundet er gitt liten verdi.

Det finnes fire prioriterte fosser i Lofoten, hvorav en befinner seg innenfor et vernet område, se tabell 84.

Tabell 84. Prioriterte fosser i Lofoten. Nummeret henviser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Navn Kommune Prioritet Olaelva Moskenes 1 Foss mellom Austerdalsvatnet og Djupfjorden Moskenes 3 Foss mellom Moskenesvatnet og Moskenesvågen Moskenes 2 Blåskavlelva Hadsel Regional

10.10.8 Kulturminner og kulturmiljø I vannområde Lofoten er det registrert 183 kulturmiljøer av stor verdi, se tabell 85. Det store antallet registrerte lokaliteter i dette vannområde t må sees i sammenheng med kartleggingen av kulturminner i forbindelse med Kulturminneplan for Lofoten, vedtatt av Fylkestinget i Nordland april 2007. Kulturminneplanen omfatter 186 utvalgte og prioriterte områder med nasjonale og regionale viktige kulturminner og kulturmiljøer.

Større kulturmiljøer i Lofoten er Hernyken, Trenyken og Ellefsnyken i Røst kommune, Moskenesstraumen i Moskenes kommune samt Holsøya, Sværsvika, Skokkelvikøyan, Unstad, Borgvær og Bakjordøyan i Vestvågøy kommune.

Tabell 85. Viktige kulturmiljø i Lofoten. Nummeret henviser til temakartet. Lokaliteter som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag er markert i grått. Kommune Navn Nr. Flakstad Sund 66 Flakstad Storbåthallaren 53 Flakstad Vestre Nesland 67 Flakstad Selfjord 54 Flakstad østre Nesland 68 Flakstad Vestervika 55 Flakstad Vika-Rekkartsanden 69 Flakstad Stokkvika 56 Flakstad Nusfjord 70 Flakstad Mulstøa 57 Flakstad Fjellet 71 Flakstad Vallneset 58 Flakstad Straumøya 72 Flakstad Voland 59 Flakstad Sommarfjøsvika 73 Flakstad Storura 60 Flakstad Skarlaget 74 Flakstad Ramberg 61 Flakstad Andopen 75 Flakstad Leitebakken 62 Flakstad Napp 76 Flakstad Flakstad kirke 63 Flakstad Myrland 77 Flakstad Vareid 64 Moskenes Moskenesstraumen 121 Flakstad Sund, fiskevær 65 Moskenes Hell 122

174

Moskenes Buvåg 123 Vestvågøy Ballstad 227 Moskenes Kolhellaren 124 Ballstadøy, Moskenes Refsvika 125 Vestvågøy væreiergården 228 Ballstadøy, Moskenes Stokkvika 126 Vestvågøy telegraftomten 229 Moskenes Indretuvvika 127 Vestvågøy Ballstadøya 230 Moskenes Tuv 128 Vestvågøy Buksnes 231 Moskenes ånstad 129 Vestvågøy Nausthaugen 232 Moskenes å 130 Vestvågøy Haldsvågen 233 Moskenes Tind 131 Leknesanlegget Moskenes Glåpen fyr 132 (ringformet Moskenes Sørvågen kino 133 Vestvågøy tunanlegg) 234 Moskenes Sørvågen, Mølnelva 134 Leknes svømme- og Sørvågen, Vestvågøy idrettshall 235 Moskenes hovedbygning 135 Vestvågøy Skrivarneset 236 Moskenes Sørvågen, rorbuer 136 Vestvågøy Holsøya 237 Sørvågen, Vestvågøy Einangen 238 Moskenes telemuseum 137 Vestvågøy Haug 239 Moskenes Moskenes, Bruddet 138 Vestvågøy Sværsvika 240 Moskenes kirkested, hovedbygning og Vestvågøy Æsholmen 241 Moskenes bryggemiljø 139 Vestvågøy Unstad 242 Moskenes Seljevika 140 Vestvågøy Eggum 243 Reine, kirke- og Vestvågøy Rolvsfjord 244 Moskenes rorbumiljø 141 Vestvågøy Lilandsosen 245 Reine, nåværende Vestvågøy Borg 246 Moskenes kommunehus 142 Vestvågøy Borgvær 247 Moskenes Reine, rorbumiljø 143 Vestvågøy Ure 248 Sakrisøy og Moskenes Olenilsøy 144 Vestvågøy Storfjorden 249 Moskenes Olenilsøy 145 Vestvågøy Steine 250 Moskenes Hamnøya 146 Vestvågøy Rokkvika 251 Moskenes Kjerkfjorden 147 Vestvågøy Stamsund 252 Stamsund, Hernyken, Trenyken Vestvågøy Tankholmen 253 Røst og Ellefsnyken 170 Stamsund, Røst Skomvær 171 Vestvågøy Tørnholmen 254 Røst Sanden 172 Vestvågøy Bjørnhalsen 255 Røst Vedøya 173 Vestvågøy Stamsund kirke 256 Røst Kårøy 174 Vestvågøy Litljgjeva 257 Glea, bygningsmiljø Vestvågøy Stor-Osneset 258 Røst tilknyttet telegrafen 175 Vestvågøy Kollahaugen 259 Røst Glea, bryggemiljø 176 Vestvågøy Bakjordøyan 260 Røst Brasen 177 Vestvågøy Steinbakken 261 Røst Stamnes 178 Vestvågøy Tjønndalen 262 Røst Stavøya 179 Vestvågøy Valberg kirke 263 Røst Ramnholmen 180 Vestvågøy Malnes 263 Røst Røst kirke 181 Vestvågøy Skokkelvikøyan 264 Røst Brygga 182 Vestvågøy Bustrandvika 266 Røst Demma 183 Vestvågøy Moland 267 Røst Nesvågen 184 Vestvågøy Smorten 268 Røst Gammelkjerka 185 Vestvågøy Kleivan 269 Røst Gammelkjerkegården 186

175

Vestvågøy Kvalnes 270 Vågan Kabelvåg, Smedvika 308 Værøy Måstad 274 Vågan Kabelvåg, Finneset 309 Værøy Eidet 275 Vågan Kreta 310 Værøy Hagsletta 276 Kjerkvågen- Værøy Tverrberget 277 Vågan Vesterskaret 311 Kabelvåg, Værøy Austervågen 278 Vågan Marithaugen 312 Værøy Stølen 279 Vågan Leirosen 313 Værøy Sørlandsvågen 280 Svolvær, Værøy Tyvneset 281 Vågan Nonshaugen 314 Værøy Røssnesvågen 282 Vågan Svolvær, Løkthaugen 315 Værøy Sørland kirke 283 Vågan Svolvær, hotell 316 Værøy Gangskardet 284 Svolvær, Værøy Storholmen 285 Vågan kommunehus og kino 317 Værøy Breivika 286 Svolvær, opprinnelig Vågan posthus 318 Nordland, Værøy Værøy gamle kirke 287 Vågan Svolvær kirke 319 Vågan Rødholmen 288 Vågan Svolvær, bibliotek 320 Vågan Hov 289 Vågan Bukkedauen 321 Vågan Bukkhaugen 290 Vågan Svinøya 322 Vågan Vinje 291 Vågan Svolvær, Kuba 323 Svolvær, Vågan Gimsøysand 292 Vågan Nygårdshaugen 324 Vågan Gimsøy kirke 293 Vågan Osen 325 Vågan Høgåsen 294 Vågan Austpollen 326 Sandøya Vågan Storneset 327 Vågan 295 Vågan Matmora 328 Henningsvær, Vågan Heimøya 296 Laukvik, Vågan Lasteplassen 329 Henningsvær, Vågan kaviarfabrikken 297 Laukvik, Vågan Stangerholmen 330 Henningsvær, Vågan krigsminner 298 Vågan Rødbergan 331 Vågan Henningsvær, fyr 299 Vågan Gravan 332 Henningsvær, Vågan Skrova, Saltværsøya 333 Vågan kaifront Hellandsøya 300 Vågan Skrova, Skjåholmen 334 Henningsvær, Vågan Skrova 335 Saltværingsholmen/B Vågan Skrova, Risholmen 336 Vågan ryggmannsholmen 301 Vågan Haverdal 337 Henningsvær, Vågan Vakthusøya 302 Vågan Helland 338 Vågan Kalleholmen 303 Vågan Kjefsøy 339 Vågan Kalle 304 Vågan Haversand 340 Vågan Storvågan 305 Vågan Brettesnes 341 Kabelvåg og Vågan Gullvika 342 Vågan Mattisvika 306 Vågan Gullvika-Jektholmen 343 Vågan Kabelvåg, parken 307

10.10.9 Friluftsliv I vannområde Lofoten er Moskenesøya gitt stor verdi for friluftsliv, mens Raftsundet, Svolvær, Leknes og Røst er gitt middels verdi for friluftsliv.

176

Tabell 86. Viktige friluftsområder i Lofoten. Nummeret henviser til temakartet. Nr. Navn Kommune Verdi Datagrunnlag 4 Raftsundet Hadsel Middels 1 5 Svolvær Vågan Middels 1 6 Leknes Vestvågøy Middels 1 7 Moskenesøya Moskenes Stor 2 8 Røst Røst Middels 1

10.10.10 Reiseliv hvor landskapet eller naturen er vesentlig del av attraksjonen I vannområde Lofoten er hele Lofoten gitt stor verdi for reiseliv, med bakgrunn i at dette er et nasjonalt reiselivsfyrtårn samt potensielt verdensarvområde.

10.10.11 Reindrift Det finnes ingen reinbeitedistrikt i vannområde Lofoten.

177

Figur 93. Verneområder og verna vassdrag i Lofoten.

178

Figur 94. Utvalgte naturtyper i Lofoten.

179

Figur 95. Inngrepsfrie områder (INON) i Lofoten.

180

Figur 96. Verdi for fisk i Lofoten.

181

Figur 97. Verdi for fiske i Lofoten.

182

Figur 98. Viktige landskap i Lofoten.

183

Figur 99. Fjordlandskap i Lofoten.

184

Figur 100. Kulturmiljø av stor verdi i Lofoten.

185

Figur 101. Friluftsliv i Lofoten.

186

187