Kp17-Full.Pdf
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
1032 Lyngdal
Folketeljing 1910 for 1032 Lyngdal Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 127 Etternamnsregister ...................... 153 Fødestadregister .......................... 179 Bustadregister ............................. 185 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista. -
Og Sårbarhetsanalyse for Aust-Agder Og Vest-Agder 3
ROS AGDER 2011 Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder Risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust-Agder og Vest-Agder 3. mai 2011 1 ROS AGDER 2011 2 ROS AGDER 2011 Forord I embetsoppdraget til fylkesmennene har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gitt et pålegg om å utarbeide og holde oppdatert en Fylkesrisiko- og sårbarhetsanalyse (Fylkes ROS- analyse) Det står videre i embetsoppdraget at fylkesmennene skal påse at ROS-analyser som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter blir samordnet slik at de bidrar til en oppdatert totaloversikt av risiko og sårbarhet i fylket. Aust-Agder og Vest-Agder er to ganske like fylker når det gjelder risiko- og sårbarhetsforhold og har mange felles regionale myndigheter og virksomheter. Fylkesmennene i Agder har derfor valgt å samarbeide om å utarbeide en ny felles risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust- og Vest-Agder, forkortet til ROS Agder. Dette er imidlertid et arbeid som fylkesmennene ikke kan gjøre på egenhånd. Vi har samarbeidet med myndigheter og virksomheter som representerer infrastruktur og samfunnsfunksjoner i fylkene, og som har gitt data og informasjon på aktuelle fagområder. Fylkesmennene tror at en slik overordnet gjennomgang av risiko- og sårbarhetsforhold er et viktig grunnlag for beredskapsplanlegging i etater og kommuner. Vi er takknemlige for at sentrale aktører har bidratt i arbeidet med å utarbeide en felles ROS-analyse for fylkene våre. Vi har valgt en kvalitativ/verbal tilnærming til ROS analysen for Agder. Det vil si at den i stor grad vil være uten bruk av tall på sannsynlighet og konsekvens da vi mener dette vil gi det beste oversiktsbildet over risiko og sårbarhet i fylket. -
Statens Vegvesen Vegliste, Bruksklasse - Tillatt Last Og Vogntoglengde
STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Vest-Agder fylke Primære fylkesveger (tidligere riksveger) "Tømmer" verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillatt vogntoglengde Maks totalvekt Sommer Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FT 42 AA grense - Tonstad bru sør 0,378 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 AA grense - Tonstad bru sør 81,810 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 AA grense - Tonstad bru sør 0,366 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 Tonstad bru 0,073 Bk10 B 19.50 50 50 FV 42 Tonstad bru - Rogaland grense 15,949 Bk10 B 19.50 50 FV 43 Lista fyr-X463 Vestbygd 1,435 Bk10 19.50 24 50 60 FV 43 X463 Vestygd-X465 Kjørrefjord 12,292 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 X465 Kjørrefjord - Nordsund bru øst 3,492 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 Nordsund bru øst - X E39 Rom 19,365 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 XE39 Rom-X42 Skjeie 29,998 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 Lista fyr-X463 Vestbygd 0,058 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 44 Åna-Sira bru-TrolldalenxE39 18,842 Bk10 A 19.50 50 FV 44 Ånasira bru 0,044 BkT8 Ikke 19.50 40 FV 45 Svartevann - Rogaland gr. 16,684 Bk10 A 19.50 50 FV 401 Håneskryss E18-Rona 0,734 Bk10 A 19.50 24 50 50 FV 401 Rona-Aust Agder grense 6,544 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 403 Åmdal sag x Aust Agder grense 3,369 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 XR9 Mosby - Kvarstein bru 1,266 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 Kvarstein bru 0,137 Bk10 A 19.50 24 50 50 FV 405 Kvarstein bru - Venneslavegen 233 3,756 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 Venneslavegen 233 - Austagder grense 12,901 -
Informasjonsavis Fra Rosfjord-Gruppen, Juni 2008 - Nr
www.kvavikposten.no KVAVIKPOSTENSIDE • 1 InformaSjonSavIS fra roSfjorD-GruppEn, junI 2008 - nr. 1 - 26. årGanG KVINESDAL s. 6-7 Som et Soria Moria har det reist seg et praktbygg øverst på heia med utsikt over Kvinesdal og Øyesletta. Det nye Utsikten Hotell har golfbanen bare et lite slag unna, spaavdeling hos naboen, og mange entusiastiske drivkrefter i ledelsen. Sånt er det liv laga for. HÆGEBOSTAD s. 13 Det er ikke hver dag en har anledning til å få nærkontakt med en vaskeekte kvernkall, men det fikk Kvavikposten på tur øverst i Hægebostad kommune. Tørr forsommer ga anledning til nærinspeksjon under gulvet på vannsaga på Kvåle. LYNGDAL s. 22 Rosfjord Strandhotell er en av flere reiselivsbedrifter i region Lister som har merket økt pågang fra turister og tilreisende de seneste åra. Det har resultert i utbygging og ny satsning. FARSUND s. 8-9 LYNGDAL s. 10 FARSUND s. 26-27 Når vi andre sitter inne og varmer Sommerferien ligger foran oss. Distriktet har blitt beriket med oss foran peisen i kalde vinter- Vi skal forhåpentligvis nyte gode en ny, liten by. I Bjørnevåg av- dager, holder ekteparet Deisz på dager, enten vi er på, i eller ved sluttes i disse dager det første ute i drivhuset med planleggingen sjøen – eller kanskje på fjellet byggetrinnet av Farsund Resorts av neste års tilvekster til hagen. eller i skogen. Men i oktober skal Fiske- og ferielandsby. vi på messe for å se hva som skjer på fritidsfronten WWW.KVAVIKPOSTEN.NO SIDE • 2 www.kvavikposten.no Kjære leser! KVAVIKPOSTEN UTGIVER Sommeren er her, og vi kan se tilbake på en fantastisk for- utviklingen av området her og ekstra gøy er det at et flott Rosfjord-Gruppen sommer med lyse, varme kvelder. -
Informasjonsavis Fra Rosfjord-Gruppen, Juni 2013 - Nr
www.kvavikposten.no SIDE • 1 InformaSjonSavIS fra roSfjorD-GruppEn, junI 2013 - nr. 1 - 31. årGanG SIDE 8 Svart og hvitt – ytterpunktene på skalaen – kan de sammen danne behagelige konstraster. Svaret er ja, og beviset ligger hos Kari og Odd Olsen i Farsund. SIDE 3 Skal du bygge bolig eller hytte? Liker du å ha en katalog med hustyper som inspirasjon? Stikk innom et av våre byggevarehus og få den nye katalogen med Vestlandshusmodeller. SIDE 34 Huset er diskret og nesten usynlig fra veien som går forbi, men fra hagesiden er det et syn i glass, betong og runde linjer. Bli med til Jølle. SIDE 7 Redd for at ”boligbobla” skal sprekke og at byggemarkedet skal stoppe opp? Se hva som skjer i Lyngdal. SIDE 26 SIDE 22 SIDE 13 SIDE 31 Enten du nyter sommeren fra båt Lyngdal Ungdomsskole åpner dørene Noen liker å sitte bom stille, uansett I et nytt leilighetsbygg ved havna i Borhaug eller fra en av våre mange perler i disse dager. Kvavikposten har fått en vær, med øyet festet til teleskopet og på Lista, er det noen gode naboer og ei langs kysten har du nå fått omvisning i de flotte lokalene. horisonten. Fuglekikkerne har fått et velforening som har blitt sams og vel forente oppgraderte brygger og fasiliteter veldig spesielt krypinn ved Lista fyr. om at de vil ha et ensartet uttrykk på langs hele Skjærgårdsparken Lister. fellesarealet på toppterrassen. www.kvavIkpoStEn.no SIDE • 2 www.kvavikposten.no UTGIVER Rosfjord-Gruppen Postboks 130 Kjære leser! Kvavik, 4575 Lyngdal Tlf.: 38 33 08 50 Endelig er det sommer! En lang vinter Vedlikeholdsfritt er et stikkord for og kald vår er over. -
Søknad Om Utfylling På Gnr/Bnr 11/14 Ved Vellvika På Hausvik I Lyngdal Kommune
Vår dato: Vår ref.: 10.03.2021 2021/1325 Deres dato: Deres ref.: Se adresseliste Saksbehandler, innvalgstelefon Bjørn Stokke, 37 01 75 42 Forespørsel om uttalelse til søknad om utfylling på gnr/bnr 11/14 ved Vellvika på Hausvik i Lyngdal kommune Statsforvalterens miljøvernavdeling har mottatt søknad om utfylling i Vellvika i Lyngdal kommune. Vi ber om uttalelse til søknaden innen 09.04.2021. Vi viser til vedlagt søknad av 05.02.2021 om utfylling på gnr./bnr. 11/14 i Vellvika. Sakens bakgrunn COWI AS søker på vegne av Lindland maskin Statsforvalteren i Agder om utfylling i Vellvika på gnr./bnr. 11/14. Formålet med utfyllingen er å vinne land i tråd med vedtatt reguleringsplan for området. Det skal fylles ut et areal på ca. 10 000 m2 i sjø, hvorav det allerede er fylt ut et areal på ca. 7 500 m2. Det som nå omsøkes er dermed å fylle ut et areal på anslagsvis 3 500 m2. Det er estimert at det er behov for å fylle ut ca. 18 000 m3 masse til utfyllingen. Masse som benyttes oppgis å være ren sprengstein fra området. Sedimentundersøkelsen gjennomført i forbindelse med det omsøkte tiltaket, viser at sedimentene i deler av tiltaksområdet har noe forhøyet innhold av sink (tilstandsklasse III), jf. veileder M-608/2016, grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota, revidert 30.10.2020 (revidert i tråd med revisjon av veileder 02:2018, klassifisering av miljøtilstand i vann). For kobber og noen polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er sedimentene i tilstandsklasse II. For en del av PAH-ene er deteksjonsgrensen høyere enn øvre grense for tilstandsklasse I, og de kan dermed ikke fastslås om sedimentene ligger i klasse I eller II for disse parametrene. -
Endelig Vedtak "Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025"
Arkiv: 141 Saksmappe: 2013/309 - 13792/2015 Saksbehandler: Ann Karin Fuglestad Dato: 26.08.2015 Endelig vedtak "Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025" Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal kommunestyre 03.09.2015 54/15 Endelig vedtak fattes av Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Lyngdal kommunestyre vedtar «Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025»med de endringer som er beskrevet i saksframlegget. Planen inkluderer følgende plandokumenter: Samfunnsdel (del 1), planbeskrivelse (del 2), planbestemmelser og retningslinjer (del3), arealplankart og tilhørende temakart. Som tillegg til kommuneplanen vedtas også nye normer for vei-, vann og avløpsanlegg, parkeringsbestemmelser og norm for utforming av lekeareal. Lyngdal kommunestyres behandling 03.09.2015: Følgende ble lagt fram i møtet: Protokoll fra Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 02.09.15, sak 90/15 – Lyngdal kommune – Kommuneplanens arealdel. Rådmannen la fram følgende reviderte forslag til vedtak i møtet: «Lyngdal kommunestyre vedtar «Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025» med de endringer som er beskrevet i saksfremlegget. Siden høringsuttalelsen fra Vest-Agder fylkeskommune kom like i forkant Side 2 av kommunestyremøtet, vedtas kommuneplanen med unntak av «Sjøområder: Opplagsområdene H1 og H2». Dette temaet tas opp til endelig behandling i kommunestyremøtet 15.10.2015. Planen inkluderer følgende plandokumenter: Samfunnsdel (del 1), planbeskrivelse (del 2), planbestemmelser og retningslinjer (del3), arealplankart og tilhørende temakart. Som tillegg til kommuneplanen vedtas også nye normer for vei-, vann og avløpsanlegg, parkeringsbestemmelser og norm for utforming av lekeareal.» Utsettelsesforslag: «Sjøområder: Opplagsområdene H1 og H2» - Dette temaet tas opp til endelig behandling i kommunestyremøtet 15.10.2015. Avstemming: Utsettelsesforslag falt med 14 stemmer (3 FrP, 11 H) mot 15 stemmer (5 KrF, 3 AP, 3 SP, 1 SV, 1 V, 2 H). -
Samfunnsmessig Konsekvens- Analyse SSHF Utviklingsplan 2030
www.pwc.no Samfunnsmessig konsekvens- analyse SSHF Utviklingsplan Rapport til SSHF og kommunene i Aust- og Vest-Agder 2030 15. September 2014 Samfunnsmessig konsekvensanalyse av Utviklingsplan 2030 Innhold Sammendrag ................................................................................................................................................................. 4 1. Introduksjon og tilnærming ................................................................................................................................... 8 1.1. Bakgrunn og problemstilling .................................................................................................................................. 8 1.2. Overordnet tilnærming ...................................................................................................................................... 9 1.3. Gjennomføring .................................................................................................................................................. 13 1.4. Rapportens oppbygning ................................................................................................................................... 15 2. Utfordringsbildet på Sørlandet ............................................................................................................................. 16 2.1. Sørlandet ........................................................................................................................................................... 16 2.2. Næringslivet -
235 Buss Rutetabell & Linjerutekart
235 buss rutetabell & linjekart 235 Lyngdal-Korshavn Vis I Nettsidemodus 235 buss Linjen Lyngdal-Korshavn har 5 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Austad 14:25 2 Berge Skole 08:25 3 Korshavn 07:15 - 16:05 4 Lyngdal 06:45 - 15:35 5 Skomrak 14:25 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 235 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 235 buss ankommer. Retning: Austad 235 buss Rutetabell 8 stopp Austad Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 14:25 tirsdag 14:25 Berge Skole Abraham Berges Gate 20, Lyngdal onsdag 12:35 Rosfjord Camping torsdag 14:25 Rosnesveien 22, Lyngdal fredag Opererer Ikke Skomrak Kryss lørdag Opererer Ikke Skomrak søndag Opererer Ikke Solheiveien 4, Norway Skomrakfeltet Ås Kryss 235 buss Info Rosnesveien 250, Norway Retning: Austad Stopp: 8 Hakestad Reisevarighet: 12 min Linjeoppsummering: Berge Skole, Rosfjord Austad Camping, Skomrak Kryss, Skomrak, Skomrakfeltet, Gamle Austadvei 78, Norway Ås Kryss, Hakestad, Austad Retning: Berge Skole 235 buss Rutetabell 8 stopp Berge Skole Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 08:25 tirsdag 08:25 Å Skole Lindeveien 8, Lyngdal onsdag 08:25 Rom torsdag 08:25 Bjørkeveien 7, Lyngdal fredag 08:25 Presthølen lørdag Opererer Ikke Kirkeveien 274, Lyngdal søndag Opererer Ikke Oftebro Bergsaker Oftebroveien 5, Lyngdal 235 buss Info Lunden Retning: Berge Skole Lunden, Lyngdal Stopp: 8 Reisevarighet: 10 min Refsvollen Linjeoppsummering: Å Skole, Rom, Presthølen, Kirkeveien 21, Lyngdal Oftebro, Bergsaker, Lunden, Refsvollen, Berge Skole Berge Skole Abraham Berges -
(3500 Cal BCE) on Neolithic Costal Settlements in Western Norway
1 Wave? What wave? Testing for impact of the Garth tsunami 2 (3500 cal BCE) on Neolithic costal settlements in Western Norway 3 Nielsen, Svein Vatsvåg* 4 *Corresponding author: mail: [email protected], mobile: +47 48227688, postal 5 address: Postboks 6762 St Olavs plass, 0130 Oslo. 6 Abstract 7 This paper evaluates to what extent archaeological settlement sites from the Norwegian west 8 coast exhibit traces of a paleotsunami impact in the mid-4th mill BCE. The timing of the Garth 9 tsunami (⁓3500 cal BCE), as inferred from lake basins in Eastern Shetland and in Western 10 Norway, coincides with the Early-Middle Neolithic transition in the Western Norwegian 11 chronology. Before and after the Garth tsunami, the west coast of Norway was populated by 12 hunter-fisher-gatherers highly adapted to a marine environment. If the Garth tsunami had a 13 direct impact on coastal settlements, the event could become an important mediating factor 14 for research on the Early-Middle Neolithic transition in this region. The paper investigates 15 radiocarbon dates and stratigraphic evidence from 15 coastal settlement sites. It applies 16 Bayesian sequence calculation to test for congruence between site activity phases and the 17 tsunami event, and a Monte Carlo based frequency analysis to test for population fluctuations. 18 Results from these analyses do not support the hypothesis of a catastrophic impact on the 19 hunter-fisher-gatherer population in Western Norway. 20 Key words 21 Garth tsunami; hunter-fisher-gatherers; Bayesian statistics; summed probability densities 22 1 Introduction 23 How did prehistoric hunter-fisher-gatherers react to tsunamis, and can archaeology test the 24 level of catastrophe of known paleotsunamis? This paper explores vulnerability and resilience 25 among prehistoric hunter-fisher-gatherers in face of a sudden and potentially catastrophic 26 geological event. -
Kommunen Vår
KOMMUNEN VÅR Lyngdal.kommune.no Vi Vil – Vi Våger Lyngdal Kommune – 2 – Lyngdal Kommune Vi Vil – Vi Våger Innhold Forord ........................................................................................................................................... 4 Geografi ........................................................................................................................................ 5 Jordbruk ........................................................................................................................................ 8 Industri og handel ....................................................................................................................... 11 Besøksnæring.............................................................................................................................. 15 Lyngdal kirke ............................................................................................................................... 17 Klokkergården bygdetun ............................................................................................................ 18 Glimt fra Lyngdals historie .......................................................................................................... 19 Kjente lyngdøler .......................................................................................................................... 22 Folkeminner ................................................................................................................................ 25 Ordforklaringer -
Rosfjord Brygge Og Turistanlegg, Lyngdal Kommune
Rosfjord Brygge og Turistanlegg, Lyngdal kommune OMRÅDEREGULERING ROSFJORD BRYGGE OG TURISTANLEGG PLANBESKRIVELSE DATO: 23.05.11 1. Oppdraget 1.1 Asplan Viak AS og Atr-Prosjekt AS har utarbeidet skisseprosjekt og forslag til reguleringsplan for ”Rosfjord Brygge og Turistanlegg” på oppdrag for utbyggingsselskapet Skomrak AS. Skomrak AS eies av BRGruppen og familien Ubostad/Verket Invest. Erling Ulland Eriksen har vært kontaktperson og prosjektansvarlig for Skomrak AS. 1.2 Planforslaget omfatter i hovedsak eiendommen gnr. 173/bnr. 1 tilhørende familien Oftedal og del av eiendommen gnr. 173/bnr. 6 tilhørende KVS Lyngdal/Indremisjonsforbundet. Skomrak AS har inngått avtale med familien Oftedal om regulering og evt. utbygging. Indremisjonsforbundet har foreløpig ikke tatt stilling til utbygging av sitt område. 1.3 Atr-Prosjekt v/ark. Alv Tore Romedal har i en tidlig fase utført skisseprosjekt og utviklingsplan for næringsområdet/turistanlegget. Senere er Arkitektkontoret JoB AS v/ark. Jan Løvskar Jakobsen engasjert for å videreføre dette arbeidet. I et nytt skisseprosjekt er konseptet bearbeidet innenfor de samme reguleringsmessige forutsetningene. 1.5 Asplan Viak har planlagt området for fritidsbebyggelse og utarbeidet forslag til reguleringsplan. Følgende medarbeidere i Asplan Viak har deltatt i prosjektet: Siv.ark. Jana Liebig 3D-modell/konseptutvikling Siv.ark. Per Christensen illustrasjon Jordskiftekandidat Knut Heggen digital masseberegning Ingeniør Rita Alice Abusland veiprosjektering Ingeniør Tore Terkelsen teknisk infrastruktur Geograf Øyvind Hugsted risiko- og sårbarhetsanalyse Ingeniør Roar Melsom reguleringsplan/prosjektansvarlig Ingeniør Bodil Fagerland Gjeruldsen DAK/plankonstruksjon 1.6 Skisseprosjekt og forslag til reguleringsplan er revidert/bearbeidet etter offentlig ettersyn. Prosessen i forbindelse med offentlig ettersyn er beskrevet i nytt punkt 12 og planendringer oppsummert i nytt punkt 13.