DOCSLIB.ORG

Biologisk Mangfald I Stranda Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Biologisk Mangfald I Stranda Kommune Biologisk mangfald i Stranda kommune Mnemosynesommerfugl Foto: Datg Holtan Kartleggingsrapport 2000 Dag Holtan Karl Johan Grimstad Innhald Innhald............................................................................................................................ 1 Ordliste........................................................................................................................... 5 Føreord frå kommunen ................................................................................................. 6 Forfattarane sitt føreord................................................................................................ 7 1 Samandrag.................................................................................................................. 8 1.1 Bakgrunn og føremål .............................................................................................. 8 1.2 Metodar .................................................................................................................. 8 1.2.1 Verdsetting ............................................................................................................................ 9 1.2.2 Skjøtsel, forvalting og tilrådingar........................................................................................... 9 1.2.3 Raudlisteartar, signalartar og norske ansvarsartar............................................................. 10 1.2.4 Resultat ............................................................................................................................... 10 Tabell 01: Naturtypar som vart kartlagt i Stranda i 2000 .............................................................. 11 Tabell 02: Alfabetisk oversyn over kartlagde område................................................................... 11 2 Innleiing.....................................................................................................................14 2.1 Naturgrunnlaget i Stranda..................................................................................... 14 2.2 Tidlegare kartlegging i Stranda, litteraturtilfang .................................................... 15 2.3 Omfanget av kartlegginga..................................................................................... 16 3 Resultat ..................................................................................................................... 17 3.1 Generelt om dei kartlagde naturtypane................................................................. 17 3.1.1 Intakt låglandsmyr og rikmyr ............................................................................................. 17 3.1.2 Rasmark, berg og kantkratt............................................................................................... 17 3.1.3 Kalkrike fjellområde ........................................................................................................... 17 3.1.4 Kulturlandskap................................................................................................................... 17 3.1.5 Ferskvatn/våtmark............................................................................................................. 18 3.1.6 Lauvskog ........................................................................................................................... 18 3.1.7 Rik edellauvskog ............................................................................................................... 19 3.1.8 Bjørkeskog med høgstaudar ............................................................................................. 19 3.1.9 Gråor-heggeskog .............................................................................................................. 19 3.1.10 Gammal lauvskog.............................................................................................................. 20 3.1.11 Gammal (fure)skog og (kyst)fureskog............................................................................... 20 3.1.12 Øydinga av skogen............................................................................................................ 21 3.1.13 Tillegg: Olivin- og serpentinberg .......................................................................................21 4 Signalartar, ansvarsartar og raudlisteartar i Stranda............................................ 22 4.1 Signalartar ............................................................................................................ 22 Tabell 03: Framlegg til signalartar i ulike naturtypar i Stranda ..................................................... 23 4.2 Kommentarar til nokre av signalartane ................................................................. 25 4.2.1 Vedbuande sopp .................................................................................................................. 25 4.2.2 Lav........................................................................................................................................ 26 4.2.3 Karplantar............................................................................................................................. 26 4.2.4 Fugl....................................................................................................................................... 26 4.3 Raudlisteartar og norske ansvarsartar i Stranda .................................................. 27 Tabell 04: Kjende funn av raudlisteartar i Stranda........................................................................ 27 Tabell 05: Nokre av raudlisteartane i ein internasjonal samanheng............................................. 31 4.4 Kommentarar til nokre av artane .......................................................................... 33 4.4.1 Sopp ..................................................................................................................................... 33 4.4.2 Lav........................................................................................................................................ 34 4.4.3 Mosar.................................................................................................................................... 34 4.4.4 Karplantar............................................................................................................................. 34 4.4.5 Insekt .................................................................................................................................... 35 4.4.6 Hekkefuglar .......................................................................................................................... 35 2 5 Skildring av avgrensa område................................................................................. 37 5.1 Skog ..................................................................................................................... 37 Tabell 06: Oversyn over kartlagde skogsområde ......................................................................... 37 01 Ansok........................................................................................................................................ 38 02 Bringa (aust for elva) ................................................................................................................ 39 03 Bringa (vest for elva) ................................................................................................................ 40 04 Frøysa....................................................................................................................................... 41 05 Grande...................................................................................................................................... 41 06 Gravavika-Urdaneset ............................................................................................................... 42 07 Hellesylt-Karbøen..................................................................................................................... 43 08 Horvadraget-Knivsflåelvane (Dei sju systrene)........................................................................ 44 09 Hysket....................................................................................................................................... 45 10 Langflåa.................................................................................................................................... 46 11 Lauvvikane-Ovrå ...................................................................................................................... 46 12 Liene (Uksagliene) ................................................................................................................... 48 13 Ljøvika-Hammaren ................................................................................................................... 49 14 Nakkane-Øygardsnakken......................................................................................................... 50 15 Nedre Ljøen.............................................................................................................................. 51 16 Stavseng (aust) ........................................................................................................................ 52 17 Stavseng (vest)......................................................................................................................... 53 18 Tindbjørgane-Åkerneset........................................................................................................... 54 5.2 Sørberg,
Load more

Recommended publications
  • Stranda Kommune
    Vinteridyll på Strandafjellet. FOTO: Sveinung Dimmen Kommunebilde Stranda kommune Eit grunnlagsdokument for dialog mellom Stranda kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal 17.03.2015 Utgitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal Dokument ferdigstilt 25.03.2015 Ansvarleg redaktør : Assisterande fylkesmann Rigmor Brøste, Redaksjon/Kontaktpersonar: Sveinung Parr Dimmen, samordnar, Fylkesmannen i Møre og Romsdal tlf: 71 25 84 20 / 48 14 90 56 epost: [email protected] Vidar Myklebust, kommunikasjonsrådgivar, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, tlf 71 25 84 19 / 918 28 322 epost: [email protected] Rigmor Brøste, assisterande fylkesmann i Møre og Romsdal, tlf 71 25 84 14 / 926 59 401, epost: [email protected] For meir informasjon sjå: http://fylkesmannen.no/More-og-Romsdal/ 2 Innhald Forord .......................................................................................................................................... 5 Kap. 1 – Innleiing .......................................................................................................................... 6 1.1 Innhald/struktur i dokumentet ...................................................................................... 6 1.2 Kort om Fylkesmannens rolle og funksjon ...................................................................... 8 1.3 Forankring i strategiplanen og i embetsoppdraget ........................................................ 10 1.4 Fylkesmannen sine satsingar på tvers av fagavdelingane .............................................
    [Show full text]
  • Stranda Kommune 2020
    Stranda kommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020 Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Stranda 4 565, det er ei endring på -22 personar (-0,5 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 51 barn samstundes som det dødde 45 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 6. I 2017 var talet på fødde 37, døde 48 og fødselsoverskotet -11. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -56 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -33 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vassforvaltning for Møre Og Romsdal Vassregion» Samsvarer Med Desse Prinsippa
    [Skriv inn tekst] Regional plan for vassforvaltning i Vassregion Møre og Romsdal 2016±2021 20.10.2015 Innhald Forord ......................................................................................................................................... 4 Samandrag .................................................................................................................................. 6 1 Planbeskriving ..................................................................................................................... 8 1.1 Formålet med planen ................................................................................................... 8 1.2 Verknaden av planen ................................................................................................. 10 1.3 Hovudinnhald i planen ............................................................................................... 11 1.4 Forhold til konsekvensutgreiingsforskrifta ................................................................ 11 1.5 Handlingsprogram ..................................................................................................... 11 1.6 Forhold til rammer og retningslinjer som gjeld for området ..................................... 12 1.6.1 Nasjonale føringar .............................................................................................. 12 1.6.2 Om statlege planretningslinjer ........................................................................... 13 1.6.3 Forhold til fornybardirektivet (2009/28/EF) .....................................................
    [Show full text]
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • Once Upon a Time in Scandinavia … a Literary Tour of Sweden, Denmark
    Once upon a time in Scandinavia: A Literary Tour of Sweden, Denmark and Norway 2023 19 JUL – 10 AUG 2023 Code: 22324 Tour Leaders Susannah Fullerton, OAM, FRSN, Russell Casey Physical Ratings Scandinavia is rich in literary heritage. This tour explores the lands & legacy of Ibsen, HC Andersen, Pippi Longstocking, Scandic-noir thrillers, Roald Dahl, Nobel Prize winners and more. Overview Lectures and site visits by Susannah Fullerton, President of the Jane Austen Society of Australia, with the assistance of Russell Casey. Evening performance of Peer Gynt at Lake Gålåvatnet. Henrik Ibsen wrote the verse play in 1867, inspired by stories from the Gudbrand valley in Norway. The accompanying music is inspired by Edvard Grieg’s original theatre music. A guided walk around Bergen in Norway with award-winning crime writer Gunnar Staalesen, following in the footsteps of his detective character Varg Veum. Dinner at The Den Gyldene Freden, the place where every Thursday the Academy (who nominate the winner of the Nobel Prize for Literature) convene. Knut Hamsun was awarded the Nobel Prize for literature for his novel Growth of the Soil in 1920. In Grimstad we enjoy a 6-course banquet, a replica of the meal served at Nobel Prize award ceremonies. Wonderful Astrid Lindgren visits, as we get to know more about the creator of Pippi Longstocking, seeing the towns where she set her books, and taking a look at the Lindgren archive with a renowned archivist guiding our visit. A Girl with the Dragon Tattoo walking tour of Stockholm. A Henning Mankell guided walk in Ystad, with a visit to the film museum to learn about the film versions of Mankell’s Kurt Wallander novels.
    [Show full text]
  • Geirangerfjord Cruise Port
    GEIRANGERFJORD CRUISE PORT: GEIRANGER – HELLESYLT – STRANDA Cruise season: All year Usefull links: www.geiranger.no, www.visitalesund-geiranger.no, www.verdsarvfjord.no Shore excursions/activities/booking: www.geirangerfjord.no, www.geiranger-nordfjord.no. Information: www.stranda-hamnevesen.no Skageflå. Photo: Per Eide / Fjord Norway GEIRANGERFJORD CRUISE PORT Geiranger – Hellesylt – Stranda The Geirangerfjord is a spectacular natural experience Nowhere else in the world will you find such a unique combination of deep fjords, precipitous mountainsides and busy, thriving local communities. Over thousands of years, the interplay between ice, rushing waterfalls and mountains has created a stunning fjord landscape. We are aware of the importance of meeting the expectations of the rapidly growing cruise industry, and both ports offer a well of adventure activities and exciting, scenic excursions. Geiranger: a well-known tender port with SeaWalk available. Hellesylt: the gateway to the Geirangerfjord. Starting point for overland excursions and to Stranda, one of Scandinavia’s most renown freeride ski destinations, with a breathtaking sight of the fjord scenery, combined with mighty alpine mountains. ATTRACTIONS/EXCURSIONS NORWEGIAN FJORD CENTRE This is a fun way to get the best of our beautiful nature - The UNESCO world heritage centre GEIRANGER PORT -brings the story of the fjords and its people to life SKY TO FJORD - We drive you up to 1030 m and you through unique multimedia exhibits and creative cycle downhill back to the ship GEIRANGER SKYWALK – Mt Dalsnibba 1500 m programming for all ages Enjoy the highlight Flydalsjuvet and the scenic route from Europe’s highest fjord view by road – 1500 m. the mountains and down to the fjord The views from Mt Dalsnibba are spectacular and varied KAYAK – choose your unique tour with guide Discover Kayak HIKE - Storseterfossen waterfall FLYDALSJUVET VIEWPOINT - may just be the most Farm Tour to Skageflå – a walk behind the waterfall popular postcard motif in Norway Paddle’N & Hike Walking uphill along farmers’ land on old paths.
    [Show full text]
  • Kyrkjeblad 1
    16 HVAD SOLSKIN ER FOR ... KYRKJEBLAD 1. Hvad solskin er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frænde. Langt mere værd end det røde guld det er sin Gud og sig selv at kende. for NORDDAL Trods mørkets harme, i strålearme af lys og varme Nr 2.2016 47 årgang er lykken klar! 2 Som solen skinner i forårstid, 3. Som urter blomstre og kornet gror og som den varmer i sommerdage, i varme dage og lyse nætter, al sand oplysning er mild og blid, så livs-oplysning i høje Nord så den vort hjerte må vel behage. vor ungdom blomster og frugt forjætter. Trods mørkets harme, Trods mørkets harme, i strålearme i strålearme af lys og varme af lys og varme er hjertensfryd! er frugtbarhed! 4. Som fuglesangen i grønne lund, der liflig klinger i vår og sommer, 5. Vorherre vidner, at lys er godt, vort modersmål i vor ungdoms mund som sandhed elskes, så lyset yndes, skal liflig klinge, når lyset kommer. og med Vorherre, som ler ad spot, Trods mørkets harme, skal værket lykkes, som her begyndes. i strålearme Trods mørkets harme, af lys og varme i strålearme er røsten klar! af lys og varme vor skole stå! Det er den danske presten Grundtvig som har skrive denne songen. Grundtvig var m.a. forfattar, historikar og filosof. Ut frå tanken «menneske først—så kristen» skapte han folkehøyskolen. Den første skulen vart etablert i 1844, og Sagatun folkehøyskole starta i 1864, som den første i Noreg. Grundtvig omtalast ofte som folkehøyskolen sin far, og denne songen som folkehøyskolesangen.
    [Show full text]
  • Diocese of Newcastle Prayer Diary September 2021
    Diocese of Newcastle Prayer Diary September 2021 1 Wednesday 4 Saturday Giles of Provence, hermit, c.710 Birinus, bishop of Dorchester, apostle of Wessex, • Diocese of Ekiti West (Nigeria) 650 Bp Rufus Adepoju • Diocese of Ely • Diocese of Møre: Bp Stephen Conway Bishop Ingeborg Midttømme • Diocese of Møre: • Diocese of Newcastle: Department manager on church subjects: Diocesan Director of Education: Arvid Helle Paul Rickeard • Tynemouth Deanery: Area Dean: Tim Mayfield 2 Thursday Martyrs of Papua New Guinea, 1901, 1942 This week … • Diocese of Eldoret (Kenya) Bp Christopher Ruto ‘You do well if you really fulfil the royal law • Diocese of Møre: The Diocesan Council according to the scripture, “You shall love • Diocese of Newcastle: your neighbour as yourself”.’ (James 2:8) Assistant Directors of Education (School The King of love pours out his love on us: Effectiveness): Ann Vernon, Jo Warner let’s pray that we might have the grace and Assistant Director of Education courage to love ourselves, as well as the (Governance): Liane Atkin grace and opportunity to share God’s love • The Mothers’ Union: For Mothers’ Union generously with our others. Gift Aid recorder Lesley Bolton who works to support the finances in the organisation, 5 FOURTEENTH SUNDAY AFTER TRINITY enabling more outreach to happen • Porvoo Communion: 3 Friday Diocese of Ribe (Evangelical Lutheran Church Gregory the Great, bishop of Rome, teacher of in Denmark) the faith, 604 Diocese of St Asaph (Church in Wales) • Diocese of Port Elizabeth (South Africa) Diocese of Salisbury
    [Show full text]
  • VIF 8 Lay Eng.Indd
    Indre Sunnmøre Indre Sunnmøre forbindes ofte med Sunnmørs- alpene, som er noe av det mest alpine landskapet vi har i landet. Mange steder reiser spisse tinder seg fra fjorden og opp mot 1500 - 1700 m. Områdene rundt Bjørkedalsvatnet i Volda kommune har lange tradisjoner for båtbygging. Her er en rekke båttyper bygget gjennom århundrene. Særlig kjent er kopiene av vikingskipene Osebergskipet og Gokstadskipet, samt “Saga Siglar”, som eventyreren Ragnar Thorseth brukte under sin ferd verden rundt 1984-1986. På bildet vikingskip som bl.a. brukes til turer på vannet. Inner Sunnmøre is often associated with the Sunnmøre Alps, which is one of the most alpine landscape we have in the country. In many places, sharp peaks rise from the fjord and up to 1500 - 1700 m. boats have been built here. Particularly well known are the copies of the Viking ships The areas around the Bjørkedalsvatnet lake in Oseberg-skipet and Gokstadskipet, as well as “Saga Siglar”, which the adventurer Ragnar Volda municipality have a long tradition of Thorseth used during his journey around the world from 1984 to 1986. The picture shows shipbuilding. Throughout centuries many types Viking ships, which,among others, is in use for trips on the lake. Det er særlig fjellene rundt Hjørundfjorden som skaper det dramatiske og alpine landskapet på Sunnmøre. Fjorden er 33 km. lang og strekker seg helt inn til bygden Bjørke, hvor noen av de eldste middelalder-husene fra Møre og Romsdal ligger, bl.a. en rekke av gamle nøst. I Bjørke hindret bygdefolket Telenor i å fjerne en av de gamle røde telefonkioskene - Riksantikvaren har nå fredet denne.
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad
    Konsesj onssøknad For 22kV landstrøm til 4 oppdrettsanlegg Innhold 1. Sammendrag..................................................................................................4 2. Kort beskrivelse av søker..................................................................................5 3. Hva søkes det konsesjon for ..............................................................................5 4. Lovverk som er vurdert....................................................................................5 5. Allerede innhentede tillatelser ..........................................................................6 6. Urdaneset .....................................................................................................7 6.1. Overordnet beskrivelse av tiltaket ................................................................7 6.2. Teknisk beskrivelse av tiltaket .....................................................................7 6.3. Grensesnitt mot områdekonsesjonær og bakgrunn for valg................................... 7 6.4. Alternat ive løsninger for valg av grensesnit t .................................................... 8 6.5. Kapasit et i overliggende net t ...................................................................... 8 6.6. Forlegging av kabel ..................................................................................8 6.7. Henvisning t il andre konsesj oner som berøres av t ilt aket (NVEs referansesystem).....................................................................................8 6.8. Begrunnelse
    [Show full text]
  • STRANDA KOMMUNE Kontrollutvalet
    STRANDA KOMMUNE Kontrollutvalet MØTEINNKALLING Kopi til: Ordføraren Revisor Rådmannen Medlemane av Kontrollutvalet INNKALLING TIL MØTE I STRANDA KONTROLLUTVAL Tysdag, 11.02.2020 kl. 16.05 i møterom Øyna, rådhuset. SAKLISTE: Sak 01/20 Meldingar Sak 02/20 Møtebok frå møte 10.12.2019 Sak 03/20 Bestilling av overordna analyse- og vesentlegvurdering som grunnlag for plan for forvaltingsrevisjon. Sak 04/20 Oppsummering etter interimsrevisj on 2019. Sak 05/20 Årsrapport 2019 Skatteoppkrevjaren i Stranda kommune. Sak 06/20 Årsmelding 2019 for Stranda kontrollutval. Eventuelt Dersom det er vanskeleg å møte, gje melding på telefon 70 17 21 58 eller 926 11735 til dagleg leiar eller e-post [email protected]. Helge Kvame leiar (sign.) 1 av 38 04/02/2020 I SAK01/20 MELDINGAR Melding nr. 1, Brev fråFylkesmann i Møre og Romsdal - vedtak lovlegkontroll Melding nr. 2, Møtebok fråkonstituerande møte i representantskapet i Sunnmøre kontrollutvalsekretariat IKS Melding nr. 3, kommunestyrevedtak i sak O 12/20 Melding nr. 4 Tilbod om kurs 2 av 38 04/02/2020 Melding nr. 1 Fylkesmannen I Møre og Romsdal Vår dato: Vår ref: e 12.12.2019 2019/6122 Dykkar dato: Dykkar ref: 14.11.2019 2019001104- 9 STRANDA KOMMUNE Saksbehandlar, innvalstelefon Øyna 13 Bente Thornes Kosberg, 71 25 84 78 6200 STRANDA Stranda kommune - vedtak i lovlegkontroll - val av kontrollutval for perioden 2019-2023 I Fylkesmannen finn ikkje grunnlag for å oppheve kommunen sitt vedtak. Fylkesmannen viser til kommunen si oversending av 14.11.19 med krav om lovlegkontroll av vedtak i KOM-sak 082/19, val av kontrollutval for perioden 2019-2023.
    [Show full text]
  • Protokoll Frå Møtet 13.03.2019
    DEN NORSKE KIRKE Møre bispedømeråd MØTEPROTOKOLL Møre bispedømeråd 2016-2019 Dato: 13.03.2019 kl. 10:00 Sted: Møre bispedøme Arkivsak: 17/00414 Tilstede: Ann Kristin Sørvik, Therese Kristin Børnes Utgård, Olav Christian Rønneberg, Ingeborg Midttømme, Maren Elgsaas Jenssen, Frode Rabbevåg, Rikke Elisabeth Grevstad Kopperstad, Olav Myklebust, Per Eilert Orten, Ole Martin Grevstad. Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Bjørn Olaf Storhaug, Arvid Helle, Åshild Stige SAKSLISTE Side Godkjenning av innkalling og saksliste 10/19 Møteinnkalling 13.03.19. 2 Godkjenning av protokoll 11/19 Møteprotokoll 08.02.2019 2 Saker til behandling 12/19 Rekneskap 2018 3 13/19 Årsrapport 2018 3 14/19 Årsplan 2019 4 15/19 Budsjett 2019 - endeleg vedtak 4 16/19 Fordeling av trusopplæringsmidlar 2019 5 Budsjett 2019 Tilskot til diakoni- og undervisningsstillingar og til 17/19 5 kyrkjemusikk i domkyrkja 18/19 FORDELING AV OVF-TILSKOT 2019 6 1 19/19 Justering av soknegrenser i Røvik-Veøy, Kleive og Bolsøy sokn 7 Søknad om samanslåing av sokneråda i Vanylven, Syvde, Rovde og 20/19 7 Åram sokn 21/19 Søknad om endring av tenesteområde for diakonstilling 8 Orienteringssaker 22/19 Førebuing til kyrjemøtet 2019 9 MØRE BISPEDØME - ORIENTERINGSSAKER TIL MØTE 23/19 9 13.03.2019 Referatsaker 24/19 Referatsaker 9 13.03.2019 Godkjenning av innkalling og saksliste 10/19 Møteinnkalling 13.03.19 Møtebehandling Sak 13/19 er unnateke offentlighet Votering Samrøystes Vedtak Godkjent [Lagre] Godkjenning av protokoll 11/19 Møteprotokoll 08.02.2019 2 Forslag til vedtak Møre bispedømeråd godkjenner protokoll frå 08.02.2019 Møtebehandling Ole Martin Grevstad tok del på møtet Votering Samrøystes Vedtak Godkjent med dei merknader som blei nemnt under møtehandsaminga [Lagre] Saker til behandling 12/19 Rekneskap 2018 Forslag til vedtak Rekneskapen for 2018 blir teken til vitande.
    [Show full text]