«Mennesket i verden – verden i mennesket»

Vår dramatiske samtid holder en stor sannhet opp for oss: vi er alle slags kulturelle og etniske forutsetninger – den er almenmenneske- verdensborgere, på godt og ondt. Vi er mennesker i én verden, og lig. Steinerskolen er snart 100 år, og vår påstand er at den allikevel vi må – for å forstå og være på høyde med vår tid – bære hele ver- ikke er gammeldags, men en moderne og fremtidsrettet idé. den i oss. En hendelse på den andre siden av kloden idag, kan ha Om Steiners ideer og impulser uttalte den tyske forfatteren Mi- uforutsette konsekvenser for meg selv i morgen. Og det lille jeg idag chael Ende (1929-1995) engang at nettopp fordi de går på tvers får utrettet her, kan snart strekke en uant virkning langt ut over min av tidens tankevaner, kan de bidra mye til å besvare de kultur- egen kjente periferi. Jeg er forankret i en bestemt lokal situasjon, og menneskehetsspørsmål som idag kommer mot oss på en stadig men jeg må utvikle en omfattende, global bevissthet. mer truende måte. Utsagnet korresponderer godt med Albert Ein- Antroposofien kommer dette perspektivet i møte. Å virkeliggjøre steins berømte ord om at vi ikke kan løse sentrale problemer på det dens intensjoner vil si å tilføre det globaliserte verdensbildet en spi- samme tankenivået hvor vi skapte dem. rituell dybdedimensjon med store forvandlingsmuligheter for individ Antroposofien vil ikke bare gi oss nye tanker, men nettopp løfte og samfunn. Rudolf Steiner (1861-1925) oppsummerte ofte antro- tenkningen selv til et nytt nivå. Og den er både et med- og motkul- posofiens kjerneinnhold i følgende eller lignende ord: turelt prosjekt. Med: fordi den helt og fullt bygger på grunnleggende forutsetninger for moderne kultur: rasjonalitet, vitenskapelighet, hu- Vil du lære deg selv å kjenne, manistiske kjerneverdier. Mot: fordi den overskrider disse forutset- se deg omkring i verden til alle sider. ningene ved å skissere en spirituell ‹handlingsplan› som utfordrer Vil du lære verden å kjenne, det bestående materialistiske verdensbildet. se inn i din egen sjels dyp. Intensjonen med dette heftet – et samarbeidsprosjekt mellom flere Dette er ikke ord som forklarer eller kommer med løsninger – slik ‹an- tidsskrifter i anledning 100-årsmarkeringen – er å gi noen innsyn troposofene› ofte og kanskje med rette er blitt beskyldt for –, men lar i aktuelle antroposofisk orienterte arbeidsfelter idag, for en stor del mennesketilværelsen fremtre som eksistensiell gåte: vi er selv et mik- representert ved mennesker som har autentiske erfaringer å fortelle rokosmos i det store kosmos, og bærer samtidig makrokosmos i vårt om. I tillegg vil leserne finne noen glimt inn i antroposofien selv, det eget lille kosmos. Hvordan dette kan bli til bevissthet og etisk-sosial vil si den metodiske retningen som disse praktiske virksomhetene handlingskonsekvens i den enkelte, er antroposofiens ‹prosjekt›. støtter seg på. Det globale aspektet er naturligvis også med, ikke minst gjennom presentasjonen av den filippinske samfunnsaktivisten Markeringen av 100 år antroposofi i Norge – med Rudolf Steiners Nicanor Perlas, som er hovedgjest under markeringen på Sentrum første besøk her i april 1908 som foranledning – ønsker ikke først Scene i oktober. Hans originale forståelse og praktiske anvendelse og fremst å være et tilbakeskuende ‹jubileum›, men mest mulig stå av tregreningsideen som moderne samfunnsimpuls har vakt inter- i dialog med samtiden. Bildet utad av den antroposofiske beveg- nasjonal oppmerksomhet. For oss er han nettopp et menneske som elsen har kanskje ikke alltid levd opp til en slik intensjon, men den bærer verden og sin samtid i seg på en forbilledlig måte. ligger i antroposofiens vesen. Mange av antroposofiens praktiske frukter viser dette, ikke minst Waldorfpedagogikken: uten politiske, Antroposofiens potensial ligger i det enkelte menneske. Den må rea- økonomiske eller ideologiske målsetninger setter den mennesket selv liseres individuelt før den får sosial kraft. En mindre reproduserende i sentrum på en konkret måte. Som kjent finnes det ingen organi- og stadig mer individualisert og autentisk antroposofi er vårt ønske sasjon med det formål å grunnlegge steinerskoler overalt i verden for den antroposofiske bevegelsen i Norge etter dens første 100 år! – likevel har det siden 1960-tallet skjedd en omfattende ‹globali- sering› av steinerpedagogikken gjennom menneskelig spontanitet, engasjement og initiativ. Erfaringen viser at den kan tilpasses alle Eli Tronsmo / Harald Haakstad

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 1 Til venstre: Nicanor Perlas (foto Christian Egge) Under: En gruppe barn på Filippinene. © Mimsy Miller / Samfoto

2 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Nicanor Perlas og «kampen om hjerter og sinn»

“Du må selv være i den virkeligheten som du vil forandre” Nicanor Perlas

I 2003 mottok filippineren Nicanor Perlas den ‹alter- Engasjementet under Marcos-perioden gjorde Perlas til en sam- native Nobelprisen› (Right Livelyhood Award), ikke lende lederskikkelse for det aktive, men sprikende mangfoldet av bare for sitt omfattende sivilsamfunnsengasjement sivilsamfunnsorganisasjoner på Filippinene. Han førte an i utviklin- gjennom en rekke lokale og nasjonale aksjoner og ini- gen av landets Agenda 21 for bærekraftig utvikling, et tresektorielt tiativer på Filippinene, men også for det globale per- samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn. I dette spektivet i sitt arbeid. Perlas har besøkt Norge flere arbeidet lyktes Perlas med å samle alle samfunnssektorer og få pres- ganger. I år er han Antroposofisk Selskaps hovedgjest ident Ramos til å skrive under på et dokument som gjorde PA 21 til under høstens markering av 100 år antroposofi i overordnet politikk på Filippinene, og som av FN er blitt vurdert som Norge «Mennesket i verden – verden i mennesket», en forbilledlig samarbeidsmodell. hvor han holder foredrag og deltar i en paneldebatt I 2001 deltok Perlas også i ledelsen av en ikkevoldelig masse- på Sentrum Scene i Oslo. demonstrasjon som førte til at Filippinenes president Estrada ble avsatt og fengslet for korrupsjon. Nicanor Perlas (f. 1950) vokste opp og fikk sin skolegang i et privi- Det kan også nevnes at Perlas er styreleder i Lifebank Rural Bank legert miljø på Filippinene. En selvskreven karriere som akademiker og styremedlem i Trustees of the Lifebank Foundation, institusjoner (og en viss stjernestatus som deltager i De olympiske leker i friidrett) som gir mikrokredittlån til mer enn 180.000 fattige på Filippinene. lå foran ham, da han valgte å slå inn på helt nye veier. Det var møtet med den bunnløse fattigdommen på Filippinene som fikk ham til å Sivilsamfunn, kulturell kraft og tregrening ombestemme seg – til bestyrtelse for familie og venner. Han forlot Med boken Shaping Globalization: Civil Society, Cultural Power and hjem og karriere og utdannet seg som agronom på en av de fattigste Threefolding (2003)1 har Perlas redegjort for sitt syn på tregrenin- øyene i landet. Her satte han også i gang lokale aksjoner for reformer gens vilkår og muligheter i det moderne globaliserte samfunnet. Per- i skolesystemet med sikte på fattigdomsbekjempelse. las’ analyse retter seg ikke mot globaliseringen i seg selv, men mot de omfattende negative virkninger som den globale «rovdyrkapital- Nasjonal aksjonisme ismen» (Kåre Willoch) påfører mennesker og miljø. Eksemplene fra Perlas’ sosiale engasjement antok nasjonalt format da han av kon- Perlas’ eget liv illustrerer hans idéer om hvordan enkeltmennesker takter i landets elite fikk vite om hemmelige planer for utbygging av og sosiale bevegelser kan utvikle seg til en tredje kraft i samfunnet 12 atomkraftverk på øygruppen – kjent for sine hyppige jordskjelv ved siden av stat og næringsliv og motvirke destruktive tendenser: og vulkanutbrudd. Filippinene var da et diktatur under Ferdinand nedbyggingen av sosiale velferdsgoder, den voksende kløften mel- Marcos, og med livet som innsats ledet Perlas de massive demon- lom fattige og rike, omfattende miljøødeleggelser, maksimering av strasjonene som gjorde at myndighetene til slutt skrinla prosjektet. egennytten – tendenser som også truer medmenneskeligheten og Aksjonen tvang ham i eksil i USA, men etter Marcos’ fall (1986) det demokratiske sinnelaget. vendte han tilbake og startet «Senter for alternative utviklingsinitia- Effekten av den økonomiske eliteglobaliseringen utgjør den ene tiver» (CADI), som gjennom forskning, utdanning, veiledning og nett- hovedpilaren i Perlas’ analyse. Den andre er USAs bestrebelser på verksbygging arbeider for en bærekraftig samfunnsutvikling gjen- å kontrollere verden gjennom en unilateral, geostrategisk politikk nom et ‹tresektorielt samarbeid› bygget på Rudolf Steiners tregren- – en erkjennelse som for Perlas ikke leder til noen slags antiameri- ingsideer. Gjennom kontakter i regjeringen fikk Perlas også stoppet kanisme. bruken av en rekke livs- og helsefarlige plantevernmidler. Et utstrakt rådgivningsarbeid for å understøtte utviklingen mot et mer bærekraf- 1 Svensk utg.: Globalisering på mänskliga villkor: Civilsamhället, kulturell makt tig jordbruk har hjulpet mer enn hundre tusen bønder i hjemlandet. och tregrening.

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 3 «Kampen om hjerter og sinn» Nye sosiale rom «Med disse to utgangspunktene peker Perlas på hvordan verdens- For første gang i historien er hele menneskeheten – bevisst eller begivenheter i økende grad griper inn i den enkeltes liv, former vår ubevisst – konfrontert med dype, spirituelle og sosiale spørsmål tilværelse og vår tenkning,» skriver Regine Andersen i en presen- om nåtid og fremtid: Hva er et sant menneskelig samfunn? Hvilken tasjon av Nicanor Perlas i Aftenposten2: «Han kaller det ‹kampen fremtid vi vil skape? om hjerter og sinn›: Vi befinner oss midt i en identitetskrise, der folk Så lenge de nye sosiale bevegelsene ikke evner å sette noe i har vanskelig for å skille mellom markedsorienterte verdier og de stedet for det de aksjonerer mot, vil de heller ikke ha kraft til å genuint menneskelige verdiene. (…) Perlas mener at bevissthetsar- endre den rådende politikken. Bare en ekte menneskelig individu- beid er grunnleggende for dem som ønsker en endring av dagens aliseringsprosess kan skape den nødvendige spirituelle bærekraften politikk. Det handler om å hente frem sine grunnleggende verdier i engasjementet, utløse sosial fantasi og initiativkraft og etablere og visjoner for livet og samfunnet, å forankre sin egen identitet og nye felles strategier. Men det må også oppstå nye rom for utvikling: å utvikle en indre kraft til handling på dette grunnlaget. Uten en slik «Perlas mener at slike rom kan skapes eller videreutvikles ved å op- kraft er man ikke i stand til å mobilisere det potensial som skal til prette allianser mellom aktører i det sivile samfunn, næringslivet og for å få styring med globaliseringens enorme krefter, sier Perlas.» staten med utgangspunkt i felles verdier. Slike allianser forutsetter at Nettopp denne sammenhengen mellom en indre vei – bevissthetsar- initiativtagerne er i stand til å bevege seg ut av sine egne bekvem- beidet – og ytre aksjoner var avgjørende i Perlas’ eget engasjement melighetssoner og oppnå reell dialog med hverandre, også dersom på Filippinene. de i utgangspunktet skulle ha motstridende meninger. De forutsetter I vår tid antar imidlertid denne «kampen om hjerter og sinn» et også at man respekterer hverandres identitet og roller, og at ikke nytt eksistensielt truende og farlig nivå. organisasjoner i det sivile samfunn lar seg bruke som redskap for stat eller næringsliv.»2 Der hvor slike allianser oppstår, dannes også kimene til det som Perlas kaller et tresektorielt samfunn. Globalisering og individuasjon I et lengre intervju med Christian Egge i tidsskriftet Libra3 trekker Prosessorientert antroposofi Perlas opp ett dramatisk perspektiv som skisserer hvordan hen- delsene i den individuelle og i den globale sfære idag er tett sam- Nicanor Perlas snakker ikke om antroposofi i store overskrifter eller menvevd: «Det som skjer på globaliseringsnivået, foregår også med store bokstaver, men forsøker å integrere den i sin analyse og på individnivået. Visjonen om å kontrollere verden ledsages av en strategi som verktøy i arbeidet for et bærekraftig, menneskeverdig sammenfallende visjon om å kontrollere individet.» Dette må ses i samfunn. I antroposofi og tregrening ser han et stort, uutnyttet – og sammenheng med den svimlende raske utviklingen av visse viten- for det meste uoppdaget – potensial som individuell, kulturell og skapsgrener: «Det som nå skjer er at i tillegg til genteknologi har sosial utviklingskraft i det moderne samfunnet. vi en revolusjon innenfor områder som kognitiv vitenskap, artifisiell Perlas fremhever at Rudolf Steiner var langt foran sin tid med intelligens og nanoteknologi. Vi kan snakke om en ‹kogno-info-bio- sin dype forståelse av hvordan hendelser i verden står i gjensidig nano-teknologi›, en konvergering av disse teknologiene med det sammenheng med individuasjonsprosessen: «Det er først nå man mål å gjennomføre en radikal rekonstruksjon av mennesket. Denne begynner å se at hans kulturforståelse, også av den proletære beve- utviklingen har akselerert, slik at vi taler om et tidsperspektiv på gelse, sosiologisk sett lå 70 år før det vi ser skjer idag med hensyn bare 20 til 30 år.» Gjennom koblingen av maskinelle og biologiske til forståelsen av de nye sosiale bevegelser. Mange av hans tidligere krefter oppstår muligheten for en symbiose mellom menneske og tilhengere misforstod på en grunnleggende måte sentrale aspekter maskin, en såkalt «kyborg» eller «robo sapiens». Dette scenariet av hans sosiale ideer, tregreningen inkludert. Disse misforståelsene eller fremtidsmarerittet kaller Perlas «The Empire Matrix», et dras- hindret vitale ideer i å slå igjennom i samfunnslivet, ideer som kunne tisk motstykke til sosial tregrening som vei til et sant menneskelig ha skapt forutsetningen for en annen slags globalisering. Dette en- samfunn. drer seg imidlertid idag, da en mer prosessorientert tilnærming til Det andre – reaksjonære og pre-materialistiske – motstykket til og forståelse av hans verk vokser frem, noe som begynner å bære tregreningen ligger i vår tids religiøse og ideologiske fundamen- beskjedne frukter mange steder rundt om i verden.»3 talisme. Begge disse motstykkene er verdensomspennende, individ- fiendtlige strømninger. Først i balansen mellom dem – dvs. mellom Harald Haakstad destruktive fortids- og fremtidsimpulser – åpner sivilsamfunnets mu- ligheter seg: «Sivilsamfunnet, rett utviklet og uttrykt, er båndet som forbinder de to prosessene globalisering og individuasjon. (…) Siv- ilsamfunnet kan potensielt besvare gåten: hvordan bygge et virkelig Hør NICANOR PERLAS på Sentrum Scene nytt samfunn eller fellesskap på basis av en øket genuin og radikal frihet i enkeltmenneskets spiritualitet.» Fredag 17. oktober kl. 18.30 Mennesket i verden – verden i mennesket. Foredrag på engelsk Antroposofi som individuell og kulturell utviklingskraft

Lørdag 18. oktober kl. 10.00 2 «Hvem kan styre en globalisert verden?», 16.12.2004. Bevissthetskraft og markedsmakt:. Menneske og samfunn i spillet om det 3 «Det globale sivilsamfunn – en tredje kraft. Om globalisering, verdensbilde og menneskesyn», Libra nr. 4/2003. Se for øvrig Christan Egges bok “Frihetens vilkår“ globale miljøet. Innledning og paneldebatt m/Helene Bank, Christian (2007). Egge og andre representanter for norsk offentlighet og sivilsamfunn

4 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 “Antroposofi er bevissthet om det menneskelige i meg”

Rudolf Steiner og antroposofien

Rudolf Steiners livsverk er vel Liv og verk et av de mest særegne og om- Rudolf Steiner ble født 25. februar 1861. posofien direkte iakttagbar i et kunstnerisk stridte i nyere tid. Ved siden Allerede som 21-årig student fikk han i op- formspråk ved å forene arkitektoniske, av verdens største litterære et- pdrag å redigere utgivelsen av Goethes skulpturelle, maleriske og språklige stilele- terlatenskap (350 bind skrift- naturvitenskapelige skrifter, først i Wien, menter i en totalopplevelse. Men like før er og foredrag, eller nærmere senere i Weimar. I 1891 avla han doktor- innvielsen brant Goetheanum ned til grun- 90 000 boksider) omfatter det graden i filosofi med en kritikk av Kants nen som følge av ildspåsettelse (1922). en mengde originale kunstner- erkjennelsesteori. Dette arbeidet var sam- I perioden fra 1917 lå hovedvekten iske, sosiale og faglige fornyelses- tidig en opptakt til boken Frihetens filosofi, i Steiners arbeid på et sterkt engasjement impulser. Steiners filosofiske hovedverk (1894). for sosial og samfunnsmessig fornyelse. Uløselig knyttet til Rudolf Stein- Fra 1897 bodde Rudolf Steiner som Først og fremst kom dette til uttrykk gjen- ers navn er begrepet antroposofi redaktør og skribent i Berlin, hvor han var nom ideene om samfunnets ‹tregrening›, (gresk: «visdom om mennesket»), aktiv i en rekke litterære, kunstneriske og som avfødte en vital reformbevegelse i de som betegner en metodisk vei vitenskapelige kretser. Samtidig under- kaotiske krigs- og etterkrigsårene i Tysk- til bevisstgjøring og aktualiser- viste han gjennom flere år ved Wilhelm land. den første steinerskolen – Waldorf- ing av åndelige lovmessigheter i Liebknechts «Arbeiterbildungsschule», en skolen i Stuttgart – var en direkte frukt av tilværelsen. Rudolf Steiner vektla kveldsskole for fabrikkarbeidere. tregreningsbevegelsen. I årene frem til alltid selv det aktive, prosessuelle I 1902 utga Steiner sitt første ånds- Steiners død 30. mars 1925 oppstod også aspektet ved antroposofien mer vitenskapelige skrift, Kristendommen som impulsene til antroposofisk medisin og so- enn det innholdsmessige: “Antro- mystisk kjensgjerning. Med dette begyn- sialterapi (‹helsepedagogikk›), og til det posofi er bevissthet om det men- ner Steiners antroposofiske livsverk: utar- biologisk-dynamiske landbruket. Før Stein- neskelige i meg”, var en av karak- beidelsen av en praksisorientert spirituell er gikk bort rakk han å påbegynne opp- teristikkene han ga. forskningsmetode. I de første årene skjedde førelsen av det nye Goetheanum – denne Gjennom sin praktiske og so- dette innenfor rammen av Teosofisk Sam- gang et arkitektonisk pionerbygg i betong siale orientering skiller antro- funn, fra 1912 med utgangspunkt i Antro- (innviet i 1928). posofien seg fra de fleste andre posofisk Selskap. I bøkeneTeosofi (1904), spirituelle ‹retninger› i samtiden. Hvordan oppnår man erkjennelse av de Gjennom mer enn 100 år har den Rudolf Steiner og Norge høyere verdener? (1904), Vitenskapen foregrepet gryende innsikter på om det skjulte (1910) og en rekke andre Rudolf Steiner besøkte Norge hele åtte en rekke områder, f.eks. økolo- skrifter har Rudolf Steiner utviklet grunnbe- ganger i tidsrommet 1908-1923. Utenfor gisk landbruk og naturforståelse, grepene i antroposofien. det tyskspråklige området har han ingen pedagogikk, terapi og samfunns- Fra 1909 utarbeidet Steiner en rek-ke steder holdt flere foredrag enn her i landet tenkning. særegne kunstneriske uttrykksformer, blant – i alt 93, derav 22 offentlige. Hvem var mannen som inspir- annet eurytmien, en helt ny bevegelse- Steiner likte den frihetlige atmosfæren erte til alt dette som idag utgjør skunst, og med oppførelsen av Goethe- i Norge og så for seg at antroposofien her en verdensomspennende kultur- anumbygget i Dornach (Sveits) som et kunne anta en «folkelig» karakter. I alle fall bevegelse? høydepunkt. Intensjonen var å gjøre antro- er Norge et av de land hvor antroposofien

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 5 Fra venstre: Rudolf Steiner som ung (1879). Rudolf Steiner 1916. Rudolf Steiner i Norge 1923 (avbildet i hagen i Oscarsgate 10). Under: Avistegning fra Tidens Tegn 1921.

har fått størst relativ utbredelse og blitt mest «at Norge ligger på et bemerkelsesverdig holdning han forventet at man møter antro- kjent i offentligheten. En rekke diktere og punkt i den europeiske sivilisasjonsutviklin- posofien med: ikke som en lære, men en ar- andre kulturpersonligheter – f.eks. Sigurd gen, og at Europas fremtid vil kunne vente beidsmåte som egentlig bare kan eksistere Ibsen, Wilhelm Keilhau, Harald og Kristian seg svært meget nettopp av Norge». ved at den er i kontinuerlig utvikling i og Schjelderup, Olav Aukrust, Alf Larsen, Andre I år er det 100 år siden det antropo- mellom mennesker. Bjerke og Jens Bjørneboe – har hatt et mer sofiske arbeidet ble påbegynt her i landet En dogmatisk eller sekterisk om- eller mindre nært forhold til Steiners verk. gjennom Steiners første besøk i april 1908. gang med antroposofien er naturligvis Steiner tok ofte opp temaer i tilknytning også mulig, men ikke uten å fornekte dens til kristendommen når han besøkte Norge Et spirituelt paradigme sanne intensjoner. Antroposofiens helhetlige – ikke i konfesjonell betydning, men i lys forståelse av menneskets utvikling og plass i av nye erkjennelser om Kristus-impulsen og Ettertiden har gjerne villet fremstille antro- verdenssammenhengen gjør den til et aktuelt dens betydning i menneskehetsutviklingen. posofien som en mystisk eller ‹synkretistisk› paradigme for en tid konfrontert med store I 1913 valgte Steiner Kristiania da han lære, ja til og med som en trosretning eller eksistensielle valg: fortsatt materialisme og skulle legge frem sin kontroversielle ånds- religion. I Universitetsbibliotekets hoved- rovdrift på menneskelige og naturlige res- vitenskapelige forskning rundt «Det femte katalog har antroposofien til og med vært surser, eller en utvidet, spirituell bevissthet evangelium». betegnet som «religionserstatning»! som grunnlag for en menneskeverdig kultur. På togreisen til Bergen i 1913 opp- Alt dette er misvisende og avspeiler i daget Steiner Vosseskiferen og bestemte høyden at antroposofien vanskelig lar seg Harald Haakstad øyeblikkelig at den skulle pryde taket på fange inn av tradisjonelle forestillinger. Den Goetheanumbygget i Dornach, som han har både en vitenskapelig, kunstnerisk og hadde lagt grunnstenen til bare et par uker religiøs – men ingen konfesjonell – dimen- tidligere. sjon. Men fremfor alt er den forskningsmes- I 1921 hadde Steiners Oslo-besøk en sig orientert og legger avgjørende vekt på bred, offentlig profil.T usenvis av mennesker individuell tenkning og begrepsdannelse hørte hans mange foredrag om de forskjel- som fundament. Antroposofien er følgelig ligste emner. En helaftens eurytmiforestilling ikke et ferdig system, men «en erkjennels- i Nationaltheatret skapte stor begeistring esvei som vil føre det åndelige i mennesket blant publikum – men skandale i hoved- til det åndelige i verdensaltet» (Rudolf Stein- stadspressen og det etablerte kulturlivet! er). Det praktiske aspektet av antroposofien To år senere kom Steiner tilbake. Ved beskrev Steiner ved en anledning som «en dette besøket ble Antroposofisk Selskap i forsøksmetode for det almenmenneskelige Norge grunnlagt – nærmere bestemt den og for almene verdensfenomener». Ved å 17. mai. Dette ble Steiners siste Norges- vektlegge en slik eksperimentell eller kunst- besøk. Ved denne anledningen uttalte han nerisk tilnærming, uttalte han også hvilken

6 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Rudolf Steiner – liv og verk

1861 Født i Kraljevec (idag i Kroatia) 25. februar. Familien flytter 1911 Utgir boken Menneskets og menneskehetens åndelige ledelse, med flere ganger de første årene i forbindelse med farens stilling som vesentlige kristologiske forsk­ningsresultater. telegrafist, senere stasjonsmester i jernbanen. 1912 kampanjen mot Steiner fra ledelsen i Teosofisk Samfunn når et 1879 studier i naturvitenskapelige fag ved den tekniske høyskolen i høydepunkt. Uformell grunnleggelse av et «Antropo­sofisk selskap» Wien. – Bekjentskap med Goethe-forskeren professor Karl Julius i Berlin. – Antroposofisk sjelekalender utkommer. Schröer. 1913 den tyske seksjonen blir utelukket fra Teosofisk­ Samfunn. – 1882 Blir på Schröers anbefaling utgiver av Goethes naturvitenska­pelige Grunnstensnedleggelse for «Goetheanum» i Dornach, Sveits. skrifter i bokverket «Deutsche Natio­nal-Litteratur». Besøk i Norge med foredragene om «Det femte evangelium». – Utgir boken Terskelen til den åndelige ver­den. 1884 Grunnleggende pedagogiske erfaringer som huslærer. 1914 Utgir det filosofihistoriske verket Filosofiens gåter. 1886 Første bokutgivelse: Grunnlinjer av en erkjennelsesteori etter Goethes verdensanskuelse. 1917 i to memorandumer utvikler Steiner sine ideer om en «tregrening­ av den sosiale organisme»: frihet i ånds- og kul­turlivet, likhet i rettslivet 1890 Opphold ved Goethe-Schiller-arkivet i Weimar som medar­beider i og det politiske liv, gjensidighet i næringslivet. I denne henseende en utgivelse av Goethes samlede verker (1890-97). kontakt med innflytelses­rike tyske og østerrikske politikere. Parallelt 1891 doktorgraden i filosofi ved universitetet i Rostock. Avhandlingen legger Stei­ner frem sine ideer om menneskeorganismens tregrening utgis året etter under tittelen Sannhet og vitenskap. i boken Om sjelegå­ter. 1893 steiners filosofiske hovedverk Frihetens filosofi utkommer. 1919 i en rekke dagsaviser og som flygeblad publiserer Steiner et «Opp-rop til det tyske folk og til kulturverdenen» om tregreningen 1894 Bekjentskap med naturforskeren Ernst Haeckel. – Utgivelse av av den sosiale organisme. Tallrike representanter for det of­ Schopenhauers verker for forlaget Cotta (1894-1896). fentlige liv har undertegnet, bl.a. forfatterne Jakob Wasser­mann 1895 Arbeid i Nietzsche-arkivet i Weimar. Utgir boken Nietz­sche og Hermann Hesse. – Boken Kjernepunktene i det sosiale spørsmål – i kamp mot sin tid. utkommer (opplag 80 000 på et år). Tregreningsbevegelsen får omfattende utbredelse, livlig foredragsvirksomhet for arbeidere, 1897 Goethes verdensanskuelse­ utkommer, en frukt av 15 års arbeid næringslivsfolk og offentligheten. – På initiativ av direktøren for med Goethes verk. – Flytting til Berlin som skribent og redaktør av Waldorf-Astoria sigarettfabrikk i Stuttgart og under Steiners ledelse «Magazin für Litteratur» (1897-1900). – Redigerer en utgave av kommer «Waldorfskolen» (den første steinerskolen) i gang i septem- ut­valgte verker av Jean Paul. ber. Tallrike pedagogiske kurs. 1898 engasjement i Dreyfus-saken og for Emil Zola. 1920 i september høytidelig åpning av det ennå uferdige Goetheanum. 1899 Undervisning ved Wilhelm Liebknechts «Arbeiterbildungs­schule» i 1921 i Arlesheim ved Dornach åp­ner legen Ita Wegman sitt «Klinisk- Berlin (1899-1904). – Bekjentskap med en rekke av tidens kjente terapeutiske insti­tutt». Fremstilling av antroposofiske legemidler kunstnerpersonligheter i ulike mil­jøer. i klinikkens laboratorium i samarbeid med Steiner. 1900 Festtale ved Gutenberg-jubileet for 7000 trykkeriarbeidere. Fore- 1922 to store foredragsturneer gjennom Tyskland. I München blir dragsvirksomhet i vitenskapsselskapet «Giordano-Bruno-Bund» og Steiner utsatt for et attentat fra høyreekstreme kretser. – Grunnleg- forfatterkretsen «Die Kommenden». – Møte med Marie von Sivers gelse av «Kristensamfunnet», en selvstendig beve­gelse for religiøs (1867-1948), senere ektefelle og nær medarbeider. fornyelse som Steiner innretter en kultus­handling for. – Nyttårsnatten brenner Goetheanum ned til grunnen som følge av ildspåsettelse.­ 1901 Boken Mystikken utkommer. Skriver en rekke artikler mot antisemittismen.­ 1923 etter Hitler-Ludendorff-kuppforsøket i München i november avvikler Steiner sin bolig i Berlin og ordner med flytting av forlagsvirksom- 1902 rudolf Steiner blir generalsekretær i den nyopprettede tyske heten til Dornach. – Under ‹julestevnet› i Dornach grunnlegger seksjonen av Teosofisk Samfunn. Betoner fra første stund sitt Rudolf Steiner Det almene antroposofiske selskap med omkring 12 utgangspunkt i egen forskning, bygget på en vestlig-vitenskapelig 000 medlemmer i mange land, og overtar selv ledelsen av selska­ erkjennelsesholdning. pet. I for­bindelse med grunnleggelsen etablerer Steiner også Den 1904 Utgir Teosofi, et av antroposofiens grunnver­ker. I tidsskriftet frie høyskole for åndsvitenskap. «Lucifer-Gnosis» offentliggjøres en rekke artikler som senere blir til boken Hvordan når man til er­kjennelse av de høyere verdener? – 1924 tross sviktende helse fortsetter Steiner med en lang rekke foredrag, Fra høsten av årlige of­fentlige foredragsrekker i Architektenhaus i kurs, møter, kunstneriske virksomheter og foredragsreiser. – Utform- Berlin. ing av modellen til det andre Goetheanum-bygget. – Den esoteriske under­visningen i Høyskolen for åndsvitenskap på­begynnes. – I Ko- 1907 teosofisk verdenskongress i München med Rudolf Steiners sterke berwitz (ved Breslau) holder Steiner Landbrukskurset, som markerer betoning av kunstens betydning og antroposofiens vestlige forank- grunnleggelsen av det biologisk-dynamiske jordbruket og økologisk ring. – Steiner publiserer artikkelen «Barnets oppdragelse fra jordbruk overhodet. – I september holder Steiner ca. 70 parallelle åndsvitenskapens synspunkt», et av frø­ene til steinerpedagogikken. kursforedrag innenfor ulike fagfelter, før han 28. september for 1908 Foredragsreise til Skandinavia, første besøk i Norge. første gang må avbryte et foredrag av helsemessige grunner og blir permanent sengeliggende. 1909 Bekjentskap med dikteren og Ibsen-oversetteren Christian Morgen- stern (1871-1914). 1925 Fra sykesengen fortsetter Steiner å skrive artikler samt nye kapitler til sin selvbiografi Min livsvei. Fullfører samarbeidet med Ita Weg- 1910 Hovedverket Vitenskapen om det skjulte utkommer. – Besøker Norge man om boken «Grundlegendes für eine Erweiterung der Heilkunst i juni med «folkesjelsforedragene». – I au­gust oppføres Steiners nach geisteswissenschaftlichen Erkenntnissen», fundamentet for den første mysteriedrama «Innvielsens port» i München, i de tre påføl- antroposofiske medisinen. – Byggingen av det andre Goetheanum gende år tre nye dramaer (norsk utgave: Fire mysteriedramaer). påbegynnes. – Den 30. mars dør Rudolf Steiner i sitt atelier Dornach.­

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 7 Tregrening er et redskap for samfunnsfornyelse

Peter Normann Waage: ”Mennesket, makten og markedet” (Pax forlag 2002)

Politikerne virker ofte maktesløse i sine øn- kunne oppstå når ulike folk lever sammen i oppgitt over at partiene er mer opptatt av sker om å skape en bedre verden. Ideo- multinasjonale stater. Han gikk sterkt i mot å fremheve seg selv på andres bekostning, logienes tid er over, ingen tror lenger at den amerikanske presidenten Wilsons idé enn av å finne konstruktive løsninger på det finnes enkle løsninger. Samtidig kan om å isolere etniske grupper i egne land. vanskelige samfunnsproblemer. Når partier det virke som om markedsøkonomien er i I dag er de fleste statene multinasjonale, utpeker hverandre som hovedfiender, viser ferd med å bli akseptert som en naturnød- men det har ofte oppstått problemer fordi de at de sitter fast i gammel krigstenkning. vendighet. Økonomene krever at forbruket det ikke har vært tilstrekkelig bevissthet om Et tredje tema som belyses, er nødven- må opp, samtidig som økologene roper at hvordan ulike folk skal kunne leve sam- digheten av å oppheve koblingen mellom det høye forbruket er i ferd med å ødelegge men på en best mulig måte. Peter Normann arbeid og lønn. Det vil si at vi må begynne hele vår klode. Waage skriver: ”Bare når alle samfunns- å gjøre det vi opplever som riktig, i stedet Vi har havnet i en dramatisk klemme og medlemmer opplever at staten beskytter dem for å se hvordan vi kan skaffe oss mest mu- de gamle tankene kan ikke hjelpe oss ut av og garanterer deres kulturelle utfoldelse, lig penger. Mange vil kanskje si at dette er de alvorlige problemene. I boken Mennes- kan vi nærme oss en virkelig demokratisk en god idé, men at den neppe vil bli gjen- ket, makten og markedet viser Peter Nor- stat. Bare da trer borgerne i aktiv dialog nomført i praksis. Peter Normann Waage mann Waage at mange av Rudolf Steiners med statsmakten. Derfor er det så viktig at har forslag om hvordan dette kan bli en tregreningstanker kan gi fruktbare impulser det endelig ble opprettet en muslimsk skole realitet, og han har tanker om mye annet. i en slik vanskelige situasjon. i Norge, for øvrig lenge etter at Danmark Han trekker også frem konkrete eksempler og Sverige fikk sine; når staten i praksis på arbeid som i dag foregår med inspira- Rudolf Steiners intensjon var å belyse noen viser at den også er ”mulslimenes stat”, kan sjon fra det som blir kalt Rudolf Steiners grunnlegende lovmessigheter. Han påpekte en tilhørighetsfølelse og politisk deltagelse tregreningsideer. Å lese denne boken er at på alle områder hvor det foregår nytenk- vokse frem, som ikke er basert på nasjonal- som å få en frisk dusj av nye tanker, og ning og nyskapning må mennesket være staten.” jeg tror mange som er opptatt av aktuelle fullstendig fritt, mens når det gjelder rettig- samfunnsspørsmål, vil har stor glede av en heter må vi alle stilles likt. I all nærings- Et annet aktuelt tema er den sviktende opp- slik oppfrisking. virksomhet gjør vi noe for andre, og i det slutning om dagens partipolitikk. Har vårt øyeblikket vi forstår det, er det også mulig politiske system gått ut på dato sammen Peter Norman Waage behandeler em- å forstå at brorskap må være det bærende med ideologiene? Waage tar utgangspunkt net med en sunn avstand. Han føler ikke prinsipp. i et sitat av Steiner: noen forpliktelse til å argumentere for at Idealene fra den franske revolusjonen ”Politikken er den moderne krigen ført inn i Steiner alltid har rett. Men han har heller om frihet, likhet og brorskap blir dermed det åndelige. Denne krigen baserer seg på ikke den ironiske distanse som i dag er så plassert på de områdene hvor de har sin at man lurer motstanderne, at man skaper vanlig, og som oftest stenger for en virke- berettigelse, det vil si i frihet i åndslivet, forskjellige situasjoner for å bedra ham…. lig forståelse. En kan følge Peter Normann likhet i rettslivet og brorskap i næringslivet. Og jo bedre han lykkes i å lure fienden, Waages tanker og presentasjoner og sam- Dette blir grundig utdypet i boken. desto større blir feltherrens fortjeneste…. tidig føle seg helt fri. Ikke dermed sagt at Peter Normann Waage har store kunn- Man burde overalt strebe eter å overvinne en finner løsninger på alle problemer, men skaper. Han setter Steiner inn i en idéhis- politikken, også i politikken selv.” slike løsninger finnes jo heller ikke. De må torisk sammenheng, og han trekker mange Dette betegner den tyske partipolitikken utarbeides kontinuerlig. linjer frem til dagens situasjon. på 1920 tallet. I dagens Norge er det nok Rudolf Steiner påpekte det fruktbare som noe annerledes, men også her er mange Arne Øgaard

8 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Øverst på siden: Vignett av Rudolf Steiner til en artikkel om “Internasjonalt næringsliv og tregrening av den sosiale organisme” Penger må brukes der de trengs!

Arne Øgaard

Millioner av medmennesker lever lig samfunn ble i Tyskland overkjørt av eks- Norge i sult og ekstrem fattigdom. Sam- treme og destruktive krefter. Etter 2.verdens- Inspirert av Gemeinschaftsbank i Tyskland tidig ser vi enorme pengemengder krig var alle opptatt av å bygge Europa opp møttes en gruppe nordmenn i 1982 med som kun har som målsetting å for- igjen, men fokuset ble noe ensidig. Utover på tanke på å få til en lignende virksomhet i øke seg selv gjennom spekulasjo- 1960-tallet var det mange som ble oppmerk- Norge. Det var lederen i Antroposofisk ner med valuta og verdipapirer. som på at mye av utviklingen gikk i feil ret- Selskap Sam Ledsaak, formann i Rudolf Et eller annet er fullstendig galt. ning. Rachel Carsons bok ”Den tause våren” Steinerstiftelsen Sophus Clausen, økonomi- Dette har ikke bare med økono- viste at det hadde vært for liten oppmerk- professor Leif Holbæk-Hanssen, Svein miske systemer å gjøre, men er like somhet på de økologiske konsekvensene. Det Berglund, Ib Kondrup, Erik Siem og flere mye et utslag av moderne men- oppstod bevegelser mot atomvåpen, mot kri- andre. Det ble avholdt studiemøter og neskers manglende virkelighets- gen i Vietnam og for bedre kår for arbeidere seminarer. Et hovedspørsmål var hvordan kontakt. Vi ser ikke konsekvensene og kvinner. I Norge ble Erik Dammanns bok det kunne være mulig å starte opp en fi- av det vi gjør, og vi er mer opptatt ”Fremtiden i våre hender” en oppvekker for nansvirksomhet når egenkapitalen var for av våre meninger og teorier enn mange. Det var en tid da mange følte in- liten i forhold til Finansloven. Leif Holbæk- av hva som egentlig foregår. I vår spirasjon til å ta ansvar. Hanssen var meget kreativ på denne tiden. kortsiktige tenkning er det å tjene I Tyskland fantes en gruppe antropo- Han hadde satt i gang jordlottlag hvor by- penger blitt et mål i seg selv, mens sofer som var kjent med Rudolf Steiners fok skjøt inn penger slik at jord kunne stilles virkningene av den konkrete den intensjoner om å skape en ny bankkultur. til disposisjon for unge bønder som ville økonomiske aktiviteten (realøkono- Juristen Wilhelm Ernst Barkhoff utviklet en dyrke biologisk-dynamisk. Han fikk igang mien) får mindre oppmerksomhet. rekke nye ideer. Den mer praktiske Gisela Fondet for frie initiativ. Et fond som samlet Reuter hjalp til å velge ut de ideene som inn gavepenger og lånte dem ut uten sikker- kunne realiseres. Bankmannen Rolf Ker- het, men med forhåpning om at pengene En ny bankkultur ler bidro med fagkunnskap. Sammen med ville bli betalt tilbake slik at de sammen Første verdenskrig var også et eksempel på foretningsmannen Albert Fink startet de Ge- med nye gavepenger kunne hjelpe i gang at et eller annet hadde gått fullstendig galt. meinnützige Treuhandstelle, stiftelsen som stadig nye prosjekter. “Begeistringens rul- Etter krigen var mange opptatt av hva som tok imot gaver og innskudd med skattefritak lende fond” ble det kalt. Han utformet også måtte gjøres for at katastrofen ikke skulle som kunne lånes ut allmennyttige formål. den nye samarbeidsformen ansvarslag. Det gjenta seg. Rudolf Steiner startet det som 6 år senere utvidet de virksomheten med vil at en stiftelse eller annen eierform kunne på norsk blir kalt tregreningsbevegelsen, et garantiinstitutt og 6 år deretter (1976) overlate driften til en gruppe mennesker og hans bok ”Kjernepunktene i det sosiale åpnet de GLS Gemeinschaftbank. Etter som i fellesskap tok på seg driftsansvaret spørsmål” ble solgt i store opplag. Det ble hvert ble det opprettet lignende banker i ut i fra en godkjent målsetting. Han kjente også gjort konkrete forsøk på å starte helt andre land, og i dag har vi slike finans- også godt til samvirketanken og mente at nye former for økonomisk virksomhet, men virksomheter i Nederland, England, Belgia, det ut fra denne måtte være mulig å drive i det sosiale kaoset med ekstrem inflasjon, Frankrike, Sveits, Spania, Østerrike og i en begrenset finansvirksomhet uten den helt viste dette seg ikke mulig. En av intensjonene Skandinavia. I Sverige har vi Ekobanken, i store egenkapital. Han utformet et notat om var å starte en banklignende virksomhet Danmark Andelskassen Merkur og i Norge saken og sendte det til en av sine tidligere hvor banken skulle forholde seg like mye til Cultura Bank. Felles for disse bankene var elever som arbeidet i Finansdepartementet. den reelle virkeligheten som til de finansielle at de ble startet av mennesker som hentet Denne var ikke helt overbevist og sendte aspektene. Rudolf Steiner skrev i en artikkel inspirasjon fra Rudolf Steiners skrifter og ikke noen offisiell godkjenning, men han i 1920: ”Bankmannen skal altså mindre ha foredrag. Felles var det også at de ikke var ikke helt imot heller og svarte at han karakter av utlåner og mer av en kjøpmann hadde maksimal avkastning som målset- trodde det kunne gå. Dette ble startskud- som står inne i saken og med sunn sans kan ting, men at pengene skulle lånes ut til all- det til at Cultura lånesamvirke satte i gang i vurdere rekkevidden av operasjonen som mennyttige tiltak. I dag samarbeider disse 1986 med spareinnskudd og utlån fra og til skal finansieres, og med virkelighetssans bankene også med andre banker som har medlemmer. Etter 1½ år sendte de et brev finner tiltak for å få den realisert.” en lignende målsetting, men som ikke har til Kredittilsynet og gjorde oppmerksom på Bestrebelsen på å skape et mer menneske- oppstått utfra en antroposofisk impuls. hva de holdt på med. Snart kom det brev

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 9 tilbake om at samvirkedrift med penger var kom i gang 1. januar 1997. Siden har den prosjekter og formidler av etisk-moralske strengt ulovlig. Samvirkeloven gjaldt kun va- vokst jevnt, har utvidet grunnkapitalen og holdninger i omgang med penger. Tilbake rer. Men etter noen møter fikk lånesamvirket tilbyr stadig nye tjenester. Den har i dag får du arbeidsglede og opplever takknem- likevel lov til å fortsette på en dispensasjon, 14 medarbeidere, en egenkapital på ca 40 lighet for å ta del i en samfunnsbyggende undertegnet Svein Gjedrem. Etter noen år millioner kroner og en forvaltningskapital virksomhet. ønsket Lånesamvirket å utvikle seg videre til på ca 350 millioner kroner. en bank. I mellomtiden var nye EU-direk- Tre typer penger tiver varslet med store krav til egenkapital Noen må gjøre det – ca 40 mill kr – for nye banker. Det var I de nevnte bankene er det også mennesker helt uoverkommelig for Cultura. Gjennom Mange ville at det skulle oppstå en slik bank som arbeider med Rudolf Steiners foredrag foskjellige kanaler medvirket imidlertid Cul- i Norge, men ettersom planene ble klare om samfunnsøkonomi. I disse foredragene er tura til at en dispensasjonsadgang ned til var det et åpent spørsmål om hvem som det ingen henvisninger til en åndelig verden, ca 8-10 mill kroner ble tatt inn i den norske skulle gjennomføre dem i praksis. Svein men man kan likevel ane at økonomien her utgaven av EU-direktivet. Berglund, som helt fra starten hadde vært er sett utfra en større sammenheng. I disse en av drivkreftene i initiativgruppen, kom foredragene skiller Steiner mellom realøkono- etter hvert til den erkjennelse at det trolig Verdibasert bankdrift mien og finansøkonomien, og er opptatt av ikke kunne være noen annen enn ham selv. at penger ikke må bli et mål i seg selv, men Å starte opp en bank ut fra et nytt og alter- Dette var ikke noe lett valg. Han hadde et verktøy i samfunnsutviklingen. Slike tanker nativt idégrunnlag gikk allikevel ikke av seg en god stilling i næringslivet og seks barn finner vi i dag også hos andre økonomer, men selv, styret i Cultura måtte i mange år føre å forsørge. Etter en alvorlig samtale med Steiner skiller seg ut ved å hevde at det finnes en intens kamp mot fordommer i de beslut- sin kone ble de enige om å satse selv om tre typer penger: kjøpepenger, lånepenger tende organer. Myndighetenes viktigste de kunne risikere å miste huset. Tidligere og gavepenger. Kjøpepengene er de vi dag- motargumentet var at banken ikke satset på hadde han hatt et arbeid om dagen og et lig bruker, mens lånepenger er de vi låner ut maksimal avkastning verken i sin egen drift aktivt arbeid med antroposofi og sosiale i tillit til at det kan oppstå ny virksomhet. Det eller hos låntagerne. Dette ble ansett som initiativ på fritiden. Nå ble det mulig å er tidligere i artikkelen blitt fremhevet at å gi svært risikabelt, og dessuten ble det påpekt forene hovedinteressene med det daglige store overskudd til investorer ikke bør være et at det var svært usikkert å låne ut penger til arbeidet, men ingen kunne jo ane hvordan hovedmål for virksomheter. Men det må være økologisk jordbruk og andre miljøprosjek- dette ville gå. en målsetting å gå med et overskudd som kan ter. Daglig leder Svein Berglund og spesielt Er Cultura en “antroposofisk bank”? fordeles som gavepenger. Gavepenger er de styremedlemmene Erik Siem, Alf Bugjerde Svein Berglund understreker at en insti- mest verdifulle pengene i og med at de kan og Henriette Fløtra nedla et svært omfat- tusjon ikke kan være antroposofisk, det stille mennesker fritt til å utvikle nye ideer. Det tende arbeid med å besvare avslag og med er bare mennesker som kan velge å være er gavepengene som bringer samfunnet fram- å sende nye søknader. Advokat Cato Schiøtz det. Men banken kan ha som målsetting å over, men det er også gavepengene som gir kom også inn i arbeidet og fra 1993 til -95 være samfunnsnyttig ut fra et verdigrunn- grunnlag for kulturutvikling, omsorg, helse og ble det sendt oppfølgende brev nesten hver lag. Det finnes i dag en rekke ulike banker utdannelse. måned til Kredittilsynet, Norges Bank og Fi- som har et slikt formål (green and social Når fordelingen av verdens goder er blitt nansdepartementet fra Cultura. I de offent- banking), men den gruppen av banker som så skjev som den er, og psykiske og sosiale lige kontorene var det ingen som forstod er nevnt tidligere i denne artikkelen skiller problemer tynger den vestlige verden, er det at et seriøst menneske kunne drive med seg kanskje ut ved at de har et mer bevisst også et utslag av en stor mangel på frie gav- penger uten å være opptatt av å tjene mest idégrunnlag, bl.a. basert på Rudolf Steiners epenger. At pengene i dag flyter rundt i en mulig. Men til slutt var det en som forstod ideer om penger, økonomi og samfunnsut- evig runddans for å forøke seg selv, fører til at det; en relativt ung kvinnelig medarbeider vikling som fundament for sitt eget selvsten- det ikke blir gitt et tilstrekkelig livsrom for den i Norges Bank sa endelig: ”Jeg forstår hva dige forsknings- og utviklingsarbeid. nytenkningen og kulturutviklingen som skal til dere vil.” I sin saksinnstilling ga hun Cul- Svein Berglund var 23 år da han møtte for å skape en bedre verden. Ifølge den kjente turas fremstillinger en språkdrakt som pas- antroposofien under sitt studium ved han- økonomen Joseph Stiglitz fører den store set med de begreper som myndighetene la delshøyskolen i Danmark. For ham var det en strømmen av spekulasjonspenger til en rekke vekt på. Derved kunne andre bedre forstå lang vei å forene økonomifaget med et prak- sosiale problemer. Terra-skandalen er bare Culturas driftskonsepter, og med betydelig tisk arbeid som var inspirert av Rudolf Stein- ett av mange eksempler. I den grad det kan innsats fikk hun saken igjennom i Norges ers ideer. Cultura-prosjektet var stedet der snakkes om en antroposofisk økonomi, dreier Banks styre. Etter sterk tvil gikk søknaden så dette kunne utprøves i fellesskap med andre det seg om å erstatte grådighet med fornuft gjennom i Kredittilsynet før den ble liggende bærende kolleger – da var han 50 år. og etikk som drivkraft i økonomien. 1½ år i en skuff i Finansdepartementet. Det Arbeidet med penger er bare det ytre, var så godt som umulig å få byråkratene i materielle verktøy som er nødvendig. På tale. Men omsider kom det i stand et møte, lang sikt er arbeidsfellesskapet med men- og i august 1996 undertegnet daværende nesker, i banken og med bankens kunder finansminister Sigbjørn Johnsen godkjen- det som gir håp og mening. En bank alene ningen. Det ble reist en grunnkapital på 10 har liten betydning om vi ikke ser den i et millioner kroner, et betydelig beløp i et lite nettverk og i en arbeidssammenheng. Da miljø som banken henvendte seg til. Banken kan banken være fødselshjelper for nye

10 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Brytningstid Intervju med Svein Bøhn av Eli Tronsmo

Svein Bøhn har et langt yrkesliv som steinerskolelærer Men så kan Steinerskolen også ses på som en skole der noe spi- bak seg. For fem år siden valgte han å ta ut tidligpen- rituelt-åndelig blir pleiet og som utgjør skolens motiverende bak- sjon, men ble oppfordret til å delta som rådgiver i Stein- grunn. Rudolf Steiner så det slik at skolens oppgave var å ta vare erskoleforbundet. Dette har ført ham tett opp i de store på barnas begavelser. Alle barn har noe med seg som har rett til å prosessene som forbundet har vært igjennom siden bli utfoldet. Barnet er skolens egentlige oppdragsgiver og må aldri 2004, deriblant utarbeidelsen av en Kvalitetsplan for bli et objekt for politikere eller byråkrater som gjennom kunnskaps- skolene, og en ”jevngod” læreplan for Steinerskolene vekst i intellektuelle fag skal oppnå økt brutto nasjonalprodukt eller målt mot Kunnskapsløftet. Vi har møtt ham til samtale konkurransefordeler. Et barn er altså et mål i seg selv, det er både om steinerskolenes plass i samfunnet og om veien vi- god gammel gresk filosofi og en fastslått menneskerett.D ette mener dere. Svein Bøhn fremhever at tradisjoner alene aldri jeg også står mellom linjene i Generell læreplan for norsk skole, kan begrunne pedagogikken. Hver dag burde man men står i kontrast til mye av det PISA-maset som har gjort mange heller spørre ”Er dette bra pedagogikk?” – Steinerped- politikere paniske. Derfor trengs steinerskolens alternativ. agogikken bør være dristig i sin fornyelse, sier han. Det har i den senere tid vært en intern diskusjon om man kan gi et klart svar på hva en steinerskole er. Hvor står du i denne diskus- For en som ikke kjenner til steinerskolenes praksis. jonen? Hva er en steinerskole? Denne debatten er viktig, men jeg hører til skeptikerne når det gjelder Det kan for det første antydes i en del ytre kjennetegn, som arki- muligheten for å avslutte den noen gang. Jeg tviler på at vi noen tekturen på skolebygningene og bruk av farver i klasserommene. gang kan fange Steinerskolen fullstendig i et sett med kjennetegn. Mange av disse kjennetegnene har det ved seg at de er svært så Spørsmålet bør drøftes ofte i forhold til nye faglige åpninger, meto- allment tilgjengelige. Det overordnede er nok synet på barnet som diske grep og nytt innhold. Det vesentlige er ikke om det er tradisjo- et før-intellektuelt vesen, som helst tenker i konkrete bilder og for- nell steinerpedagogikk, men at formidlingen og bearbeidingen gir tellinger, som for det andre har en lang vei frem til å bli voksen og barnet en sjelelig vekst, og at barnet gleder seg, blir produktivt og at denne vei bør respekteres som noe viktig og naturgitt. Å ivareta lærer seg å mestre noe. Vi må slutte å tro at vi er helt selvberget med dette i det pedagogiske arbeidet, er et verdivalg! Steinerskolen er ideer. Steiner er en fantastisk inspirator, men målestokken må være en skole som bygger en vei for barnet frem til voksen tenkning og at det skal være god pedagogikk. voksent ansvar ved å la en bred kunnskapstilegnelse få ta sin tid. Kunnskap som får verdi for livet må gå inn i hjerte og sinn som Du gir inntrykk av å mene at vi lever i et tidsskifte for steinerskolene. en fortelling, forplante seg i kroppen gjennom engasjert virksomhet Hva bygger du dette på? og ende opp som hukommelsesstoff. Bred kunnskap gir noe til alle deler av mennesket: det kreative, det sosiale, det arbeidsvillige og Det er mange symptomer på et paradigmeskifte, en avgjørende det initiativrike. Dette fordrer en viss omhyggelighet, tid til å dvele vending i tiden. Når vi tenker på den kritikk som steinerskolene har og fordype om det skal bli virksomt, ja, effektivt! Breddekunnskap blitt utsatt for de senere år, forstår vi at vi i 70 år fikk leve i fred, at er jo et mål de fleste kan være enige om. ”Lære for livet” het det en Tornerosetilstand er forbi. f.eks i 70-årene. To forhold har fått offentlig interesse. Det ene er vår spirituelle Det andre er Steinerskolens pedagogiske metode. Et liv i Stein- bakgrunn. Den må vi lære å kommunisere bedre, vel og merke ut erskolen har ikke svekket min tro på at dette virker. – Det må da fra hva vi selv kan stå for, ikke utelukkende ved at ”Rudolf Steiner være en soleklar rett for barnet og de foresatte å kunne velge en har sagt” dette eller hint. skole der det enkelte barn ikke presses til intellektuelle sysler når det Men tyngden i kritikken har jo hele tiden vært konflikter med skaper en synlig motstand, kjedsomhet og nederlag. Barns utvikling foreldre som har bebreidet skolens behandling av deres barn. Her på et dypere plan endres ikke gjennom stortingsvedtak. Men for all har det vært store oppslag der Steinerskolen har kommet dårlig ut. del, Steinerskolen både vil og skal ta vare på også de barna som I noen tilfelle har kritikken også vært betimelig. har fått en tidlige intellektuell oppvåkning. Ja, kanskje trenger de Jeg tror selvsagt ikke at det vi bebreides for er gjort av ond vilje. barna en allsidig læring enda mer! Hele mennesket går på skolen. Jeg tror heller ikke at Steinerskolene gjennomgående verken gjør

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 11 Til venstre Svein Bøhn. Øvrige bilder i artikkelen er fra Steinerskolen i Stavanger.

12 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 flere eller grovere feil enn andre steder i samfunnet. Men jeg vil ad- må også kunne noe, være fagmenneske. Han må være opptatt, vare mot å gjøre en slik vurdering til en sovepute. Bør ikke den som ja bortimot besatt av formidling. I steinerpedagogikken kalles det stikker nesen frem også være et forbilde? Med vår tro på mennesket begeistring. Denne begeistringen kommer for alvor når du lever og den uendelige verdien av det enkelte barn, er det lett å forstå deg inn i barnet, alderstrinnet, klassen. Akkurat dette har jeg for at vi blir hengt ut når vi gjør vanlige menneskelige feil. Faktum er øvrig alltid ment har vært steinerskolens viktigste kvalitet. Den som at enkelte barn ikke har hatt det godt i Steinerskolen, faktum er at ikke har kjærlighet til sine elever blir straks avslørt - av elevene. enkeltmennesker er blitt overkjørt, og at konflikter har oppstått hvor Samtidig skal vi ikke legge skjul på at det stadig er mye å hente rent også skolen har gjort feil. Ved mange av steinerskolene, kanskje faglig. Steinerpedagogikken har oppdaget utrolig mange faglige de fleste, er det en god ånd som hersker i – fredstid! Jeg har lenge hemmeligheter, men de må kombineres med solid faglig kunnen. spurt meg om våre skoler er godt nok innrettet på å ta grep når Og det svakeste ledd i alle skoler er ungdomstrinnet, uten tvil. Det er det gjelder; til å løse konflikter på lavt nivå, til å skjære igjennom? en oppgave som må prioriteres svært høyt. Kanskje kommer den klassiske steinerskoleform – der ”alle” skal medvirke – til kort når det virkelig gjelder? Har steinerskolene holdt tritt med samfunnsutviklingen? Her har vi ikke vært gode nok. Det nye som vi må venne oss til, er at svakhetene rammer oss selv med full kraft. Vårt gode om- Samfunnsutviklingen har på mange områder rast av gårde i stort dømme blir rammet. Derfor kan man trygt si at Steinerskolens frem- tempo, mens steinerskolene har holdt på med sitt. tid vil bli avgjort ved de valg skolebevegelsen gjør i de kommende år. Det som imidlertid er positivt, er at mange av disse valgene Kanskje har vi ikke villet, kunnet eller ønsket å stille oss inn i tiden. allerede er tatt. Her kan jeg nevne en rekke tiltak som jeg mener vil Her er det viktig å være nyansert. Når man ser den ene reform av- ”åpne” steinerskolene på en måte som svarer til tidens krav: løse den andre i den offentlige skole før den foregående har rukket å sette seg, forstår man best betydningen av stabilitet i skolens plan- • Vi har skapt en Kvalitetsplan som hver skole på sin måte har verk. Det handler jo om barnets natur! Når det er utgangspunktet knadd til sin egen i samarbeid med foreldrene for planen, vil alle endringer bli langsomme. Se f.eks til Finland! • Vi har laget en ny skoleplan med et tillegg som tydeliggjør hva elevene lærer På den annen side bør det jo være en grense for hvor stor avstand • Og vi har selv rettet et kraftig lys mot at skolene får en tydelig det skal være mellom det barn erfarer hjemme og på alle kanter, og og forsvarlig ledelse det de møter på skolen. For 40 år siden var TV bannlyst på steiner- • Lærerne gjennomgår en styrket bachelor-utdannelse og de skolen, for 30 år siden kalkulatoren, for 10 år siden datamaskinen. første kull med masterstudenter har drevet nærstudier og ana- Selvfølgelig kan alt begrunnes med å være ”farlig”, men elektronik- lyser av kjerneområder i steinerpedagogikken ken er kommet for å bli, den utvikler nye hjelpemidler. Kunne ikke • Jeg vil også nevne at det begynner å komme noen doktorgrads- Steinerskolene være raskere ut med å gi nye ting en fornuftig peda- arbeider i vårt pedagogiske område gogisk plass? Er ikke dette bedre enn man at motstrebende innser at man tok feil? Skal antroposofer pr.definisjon gå baklengs inn i Alt dette knytter etter min mening en avgjørende forbindelse mellom fremtiden? Slike spørsmål må det være lov å stille. Jeg tror også, Steinerskolen og den omgivende utdannings- og forskningsvirkelighet. som antydet for litt siden, at det skjer positive ting mange andre steder som det kan være mye å lære av. Vi må hente det beste inn, Men planer og ideer må bli til synlig liv og realitet i hver enkelt måle det mot våre verdier selvsagt, men vel å merke mot kjernever- skole. Det er etter min oppfatning en betingelse for at vårt store po- diene, ikke detaljer som har blitt hengende som tradisjon. Vi må se tensial skal bli utløst med de krav en ny tid stiller. Da vil vi overleve, mer fremover, melde oss ordentlig inn i verden! og blomstre.

Hva med kvaliteten i selve det pedagogiske, Hva med forholdet til myndigheter og offentlighet? er ikke den også helt avgjørende? Statens makt og lovgivningens detaljstyring har blitt veldig styrket i Jo, det gjøres jo så mye flott steinerpedagogikk rundt omkring i løpet av min tid som yrkesutøver. Det har utviklet seg et kontrollsam- alle skoler. Her er en kilde som bare må pleies videre og videre. funn som ingen kunne drømme om for 30 år siden. Nå gjennom- Men, spørsmålet om hva steinerpedagogikk er, blir etter mitt syn føres dette på alle områder. Rutiner, systemer, rapporter, evaluer- mest fruktbart når det hele tiden lever, testes mot nye forsøk og ny inger skal altså skape et trygt samfunn. Plutselig forvandler dette seg forskning. Pedagogikken bør vise dristighet i sin fornyelse. Kjernen til mer kontroll enn trygghet. Det er fordi et samfunns kvalitet først i steinerpedagogikken er så solid at den vil tåle eksperimenter. Jeg og fremst bygger på at det finnes tillit. - Det sier seg selv at steiner- noterer meg at det er flere fremstående steinerpedagoger som tar til skolene med sin frie og autonome selvforvaltning fikk det vanskelig orde for at læreren gjør sitt daglige arbeid til en forskningsarena. med å innføre ”systemkontroll”. For mange skoler ble dette en svært Vår egen pedagogiske forskning må bli en del av den store peda- bratt læringskurve, og man har måttet tåle tilsynsmyndighetenes kri- gogiske samtalen. Dette er avgjørende for steinerskolenes fremtid. tikk. Det er ikke til å legge skjul på at det har forekommet lovbrudd – de fleste innenfor systemområdet.E n viss trøst er det at media er full av eksempler på at dette er vanskelig for mange: Regjeringen, dom- Hva er lærerens betydning? stolene, skoleverket, sykehusene, ja, selv politiet begår lovbrudd av Ja, ingen pedagogikk kan tenkes uten en god lærer. En god lærer denne typen. Steinerskoleforbundet har gjort store anstrengelser for må først og fremst være et autentisk, ærlig menneske. Men han å hjelpe skolene med å få opp standarden på disse områdene. De

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 13 to kursrekkene som forbundet har holdt ”Ansvar og myndighet” og det steinerskolene er fulle av. Den offentlige skolen har et grunn- ”Fri og forsvarlig” sier mye om hva det handler om. leggende problem, at den rir på to hester. Den ene er en utmerket human retorikk, slik man møter den i Generell Læreplan. Den an- Du snakker om en brytningstid også når det gjelder styrings- dre er politikermaset på mer kunnskap, mer måling av kunnskap strukturene i steinerskolene. Kan du utdype dette? og som konsekvens et hegemoni for de mest ”målbare” fag, som realfag, matematikk og norsk. Denne utakten mellom idealer og En betydelig konsekvens som følge av strengere tilsyn og krav til virkelighet er imidlertid ikke noe nytt, det er kortutgaven av norsk interne kontrollrutiner, er at forvaltningen av den daglige drift må skolehistorie de siste hundre år. profesjonaliseres. Dette har allerede skjedd i betydelig grad ved de ulike steinerskolene. Spørsmålet er hvordan det essensielle ved Men altså: En helt ny medievirkelighet har vokst frem de siste tiår, lærerkollegiets rolle skal kunne bibeholdes, noe jeg tror er nødven- med utspekulerte forsider, outrert billedbruk, sugende overskrifter dig dersom egenarten skal bevares. Lærerkollegiets viktigste rolle i og tabloid fremstilling som viktigste uttrykk. Det eneste som ser fremtiden blir dermed vesentlig mer en rent pedagogisk funksjon. ut til å telle, er at det lukter blod eller skandale. I dette kan viktig Her er det til gjengjeld nok av oppgaver å gå løs på, slik jeg allerede samfunnskritikk drukne, men heldigvis finnes det aviser som skjøt- var inne på. Tradisjonelt har den enkelte steinerskole organisert seg ter dette på en seriøs måte. Når en selv er rammet, er det så mye internt ved at det har vært rotasjon i ulike mandatgrupper – i betyd- lettere å leve seg inn i hvordan andre rammede har det. Ingen går ningen ”alle” i kollegiet har vært innom husgruppe, økonomigruppe fri, bortsett fra mediene selv. Jeg noterer med tilfredshet at dette nå eller hva det måtte være. Dessverre er tidens krav slik at en lærer løftes opp av pressen selv. ikke kan ofre så mye tid til dette. Så smertelig det enn er for en Det korte svar på det du spør om er, jobbe hardt og profes- garvet tilhenger av selvforvaltning, tror jeg vi må gi avkall på en del jonelt på både lang og kort sikt. Hittil har vi jobbet mest med det av de gamle idealer; at alle i kollegiet i tur og orden deltar og er langsiktige. ansvarlige i alle mandatgrupper. Prisen for å ofre disse gamle ide- alene er selvfølgelig høy, men den blir ennå høyere å betale dersom skolene ikke fremtrer som profesjonelle og tilnærmet feilfrie.

Skolens ledelse, det vil si daglig leders nærmeste medarbeidere, kan utformes på mange måter. De som sitter her må også være et bindeledd til Lærerkollegiet. De må ha kollegiets tillit til å utføre alle daglige oppgaver, og de må ivareta et reelt ansvar som bygger på myndighet. Reelt ansvar er lagt på skolens styre, hvor det også sitter representanter fra lærerkollegiet, som igjen må danne et bindeledd til det store kollegiet. Og selv om kollegiet alltid må høres i viktige saker, må man også finne seg i at styret kan og må måle kollegi- ets vilje mot lovens bestemmelser og kreve klare begrunnelser for ønskede vedtak. Å bevare selvforvaltningens kjerneverdier, som er medvirkning, er krevende, men ikke umulig.

Steinerskolene har møtt til dels skarp kritikk i pressen de siste årene. Hvordan håndterer man slik kritikk? Ja, den sterke kritikk som steinerskolene har måttet tåle de senere år, er enda et tegn i tiden. Kritikerne ønsker selvfølgelig å være prinsipielle. Dermed blir anklagene generelle. Når noen får spalteplass for en universell ”Advarsel” ut fra ett bestemt kasus kan man bli både oppgitt og sint. Her rammes alt og alle, også barna som har det bra på skolen sin og lærere som gjør en utmerket jobb. Kort sagt, når en kjenner litt til helhetsbildet så oppleves dette som uvirkelig. Likevel må man spørre seg om ikke noen konflikter i steinerskolene er særlig dype, og hva som i tilfelle er årsaken. Her bør man grave såpass dypt at man ser hva som kan læres. Dernest kommer spørsmålet om botemidler, for dette må da kunne unngås!

Dersom Steinerskolens omdømme skal raseres hvert annet år, må vi imøtese en kraftig marginalisering i de nærmeste år. Det står i så fall for meg som noe bunn tragisk. Steinerpedagogikken har svært mye å tilføre i dagens skolepolitiske diskusjoner. Ikke minst med tanke på at den offentlige skole for øyeblikket ris av en ensidig vekt på teoretisk kunnskap, og mange vettuge tunger etterlyser nå

14 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Det finnes mange solskinnshistorier også, og disse blir sjelden blåst opp, selv om de i større grad rep- resenterer helhetsbildet. Finnes det noe forskning på steinerskolene som belyser dette?

Det er betydelig overskudd av gode steinerskole- historier, og noe av dette speiles i det lille som finnes av ekstern forskning. Spørsmålet er hvor dypt man kommer med sosiologiske undersøkelser. Helt fra jeg ble lærer har jeg lurt på hva det er med Stein- erskolens virkning i den enkelte. Kan pedagogikken frigjøre noe individuelt? Og kan det komme til syne på noen måte? En mulighet for å komme nærmere synes å ligge i den enkelte elevs egen fortelling. En rekke slike enkelthistorier, satt opp ”ved siden av hverandre”, arbeider vi for tiden med å få frem, og jeg regner med at vi skal kunne presentere dette og mer i en bok i løpet av 2009. Den tror jeg kommer til å bli interessant lesning.

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 15 Postmodernitet og kunnskapssamfunn – hva med steinerskolen?

av Arve Mathisen Postmoderne tenkning og teoriene omkring fremveksten av kun- er engasjerte seg i den nye skolens konkrete virksomhet; han ledet nskapssamfunnet representerer begge aktuelle trender som har fått lærerkollegiet, deltok på lærermøter, observerte undervisningen, stor betydning for skole og pedagogikk. På mange måter utgjør holdt innlegg til elever og foreldre og skapte skolens læreplan. disse hver sin motpol når det gjelder å forstå de utfordringer skolen Steinerskolen bygger altså sin virksomhet på over hundre år står overfor i dag. Ideen om et kunnskapssamfunn blir ofte satt i gamle pedagogiske ideer og på en læreplan som snart fyller nitti. sammenheng med at skolen i større grad må fokusere på læring Selv om lærerplanen for de norske steinerskolene nå blant annet og kunnskapsutvikling. Kunnskap forstås her primært som grunnlag har et kapittel om digitale ferdigheter og kunnskaper og inneholder for økonomisk konkurransefortrinn. Skolens sosiale og holdnings- kompetansemål à la Kunnskapsløftet i offentlig skole, er kjernen i skapende oppgaver blir tilsvarende oppfattet som mindre viktige. læreplanen og den pedagogiske grunntenkningen lite endret. Et Postmoderne refleksjon, på den andre siden, har fremført en raskt blikk på steinerskolenes eller steinerskoleforbundets hjemme- dyptgripende kritikk av både rådende kunnskap og det vitenskape- sider vil vise at det er ideene fra 1907 og 1920-årene som fortsatt lige grunnlaget som frembringer ny viten. I stedet har postmod- står i forgrunnen når steinerpedagogikken skal presenteres. Da blir erne tenkere rettet oppmerksomheten mot de maktstrukturer og de det relevant å spørre: Hvordan forholder steinerpedagogikken seg urettmessige ’sannheter’ som preger skolen og samfunnet ellers. til den pedagogiske idéutviklingen som har skjedd etter dette? Er Interessant nok må skolen forholde seg til begge disse utfordrin- steinerskolene pedagogiske museer basert på utdatert kunnskap og gene. Kunnskapens produktive muligheter er naturligvis et kjerne- fortidig ideologi? Eller mer nyansert spurt: hvordan fanger steiner- anliggende for pedagogikken. Men likeledes krever økologiske og pedagogikken opp aktuelle ideer som for eksempel postmodernitet globale forhold at vestens tradisjonelle tenkemønstre overskrides og og kunnskapssamfunn? at kunnskapen konfronteres med nødvendige etiske spørsmål. Steinerskolen befinner seg, i likhet med all annen pedagogikk, Lærer elevene nok? i det paradoksale skjæringspunktet mellom kunnskapssamfunnets Som nåværende eller kommende foreldre på Steinerskolen er det krav til læring og postmoderne etisk nyorientering. Spørsmålet er kanskje naturlig å spørre etter mer basale ting enn kunnskaps- hvor godt steinerskolen, med sin hundre år gamle pedagogiske samfunn og postmodernitet: Lærer elevene nok på Steinerskolen? Vil forankring i antroposofien, står rustet til dette? de være kunnskapsmessig godt nok rustet til å ta fatt på krevende høyere utdanning etter endt skolegang? På dette spørsmålet er sva- Pedagogisk museum? ret relativt enkelt. Både i Norge og internasjonalt har forskning vist at steinerskoleelevene læringsmessig er på høyde med sine mede- For 101 år siden ga Rudolf Steiner ut en første helhetlig frem- lever i offentlig skole2. Helt fra steinerskolens første begynnelse var 1 stilling av sine tanker om pedagogikk i boken Barnets oppdragelse . slike faglige ambisjoner lagt som premiss. Kunnskapsmessig og fa- Mellom 1907 og oppstarten av den første steinerskolen høsten 1919 glig læring skulle ikke stå i bakgrunnen for pedagogiske intensjoner var Steiner i mindre grad orientert mot skole og pedagogikk, mens fra da av fulgte fem intense år hvor han holdt ca. 200 pedagogiske 2 Se blant annet: Bugjerde, Alf (1995): Spørreundersøkelse blant tidligere stein- foredrag og hvor skolespørsmål var kontinuerlig på agendaen. Stein- erskolelever: Steinerskolen, 1995, nr 1 og Dahlin, Bo m. fl. (2005): Kunskaper i svenska, engelska och matematik samt attityder till undervisningen i skolår 9: en jämförelse mellan waldorfelever och elever i den kommunala skolan: projektet Wal- 1 Steiner, Rudolf (1994): Barnets oppdragelse fra åndsvitenskapens synspunkt. dorfskolor i Sverige: delrapport 4, Karlstad: Karlstads universitet, Institutionen för Oslo: Antropos. utbildningsvetenskap.

16 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Til venstre Arve Mathisen. Øvrige bilder i artikkelen er fra Steinerskolen i Stavanger.

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 17 om for eksempel interesse, kreativitet eller etisk orientering. Snarere Steinerpedagogikken har, i strid med en utbredt misforståelse, skulle skolens faglige innhold være både en kilde og et middel til alltid vært kunnskapsorientert og fremhevet betydningen av en all- å fremme nettopp slike egenskaper hos elevene. Det er med andre sidig og kreativ tilnærming til kunnskapsspørsmålet. Kunnskapens ord ikke primært faglæringens innhold som gir steinerpedagogik- etiske betydning er gitt en bred plass i steinerskolenes læreplan, ken dens karakter, men først og fremst de rammer skolen skaper og det er lagt vekt på at læringen gjennom alle skoleårene bygger rundt læring og kunnskap. I denne artikkelen skal det fokuseres på opp under holdninger og respekt overfor et økologisk og kulturelt to beslektede temaer, som begge er intimt knyttet til kunnskaper og mangfold. læring. Det ene gjelder kunnskapens etiske side, sett i forhold til Ett av mange mulige eksempler på hvordan et etisk perspek- kunnskapssamfunnets krav om mer kunnskap i skolen. Det andre tiv inkluderes i undervisningen er steinerskolenes daglige bruk av gjelder hvordan skolen forholder seg til de utviklingsmuligheter, den fortellerkunst. En fortelling vil ha en rød tråd som taler til elevenes frihet og det ansvar som tilfaller enkeltmennesket i en kompleks og egenerfaring og individuelle opplevelser samtidig som kunnskap om globalisert verden. Her vil steinerpedagogikken belyses i relasjon til nye og ukjente forhold formidles. Når elevene de første skoleårene postmoderne ideer.

Kunnskapssamfunnet og nye krav til skolen Ideen om et kunnskapssamfunn stammer i første rekke fra økono- misk orientert sosiologi der tenkere som Daniel Bell3 allerede tidlig på 70-tallet fremhevet at kunnskap i fremtiden ville bli den aller vik- tigste produksjonsfaktoren. Senere har forfattere som Peter Drucker og Nico Stehr4 utdypet tankene om at vi nå opplever en overgang fra et samfunn som baserer økonomien på industriproduksjon til et kunnskapssamfunn der kunnskapen utgjør den primære verdiskap- ingen. Samfunnet som helhet blir mer og mer preget av et bevisst ’knowledge mangament’ der kunnskap forvaltes og utvikles mer og mer effektivt for å oppnå systematisk innovasjon. Slik har det såkalte kunnskapssamfunnet oppstått som et økonomisk orientert begrep knyttet til verdiskaping, konkurransedyktighet og innovasjon. Kunnskapssamfunnets pedagogiske betydning og kon- sekvenser har lenge vært et tema for de fleste vestlige lands utdan- ningspolitikk. For ti år siden formulerte Gudmund Hernes dette slik: ’Vi lever av vettet vårt’. Ideene om betydningen av grunnleggende ferdigheter eller kompetanser som utgangspunkt for livslang læring kan tydelig relateres til de nye økonomiske betingelsene under kunnskapssamfunnet. For en helhetlig orientert pedagogisk tenkn- ing er naturligvis økonomi, arbeidslivets forhold og den generelle samfunnsmessige utviklingen av stor betydning. Men det er nødven- dig å stille et spørsmål om hvor utslagsgivende økonomiske forhold alene bør være for skolen.

Kunnskapens etiske anliggende Kunnskap har til alle tider vært som et dobbeltegget sverd. Kunn- skapen vil i like stor grad kunne anvendes med et ensidig fokus på konkurranse og økonomisk vekst som til en alternativ vektlegging av økologiske og etiske hensyn. I årene som kommer blir det naturligvis ikke et pedagogisk spørsmål om kunnskap eller ikke, men et spørsmål om hvordan denne kunnskapen utformes og hvilke etiske holdninger skolen lar ledsage kunnskapen i elevenes læring. Når selve begrepet kunnskapssamfunn innebærer at kunnskapen endrer verden, betyr dette samtidig at kunnskapen blir et etisk anliggende. Det vil ikke kun handle om mer eller mindre kunnskap; like lite som det dreier seg om mer eller mindre endring. Spørsmålet gjelder hva slags endringer, hva slags kunnskap verden trenger.

3 Bell, Daniel (1973): The Coming of Post-Industrial Society: A Venture in Social Forecasting. New York: Basic Books. 4 Drucker, Peter F. (1993): Post-capitalist Society. New York: Harper Business. Stehr, Nico (1994): Knowledge societies. London: Sage.

18 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 møter eventyr, legender og mytiske fortellinger fra ulike kulturer, er fleksjon måtte inkluderes i en etisk kunnskapsforståelse.D et vil være dette blant annet med på å danne en kunnskapsmessig klangbunn en viktig pedagogisk oppgave for skolen å gi elevene et grunnlag for å møte de utfordringer et globalt orientert og multi-religiøst sam- for tilegnelse, tolkning og forståelse av tilgjengelig informasjon, funn står overfor. samt vekke deres interesse og lyst til å skape ny viten. På steiner- På steinerskolen vil kunnskapen alltid søke å opptre i en men- skolen legges et slikt grunnlag gjennom undervisningens helhetlige ingsfull sammenheng som gjør at eleven kan forbinde kunnskapen orientering, blant annet gjennom å knytte teoretisk læring til tverr- med egne erfaringer, rotfeste kunnskapen i sine holdninger og i sin faglig kunstnerisk og håndverksmessig virksomhet. handlingskompetanse. Kunnskaper som er tilegnet på denne måten, Sett i et globalt perspektiv er verden avhengig av en kunnskap vil erindres lettere, de vil være forbundet med evner og egenskaper som fokuserer på helheten i samfunnet og i naturen. Det er behov som elevene har utviklet i sitt arbeid med kunnskapene, og de vil for en kunnskap om konsekvensene av å påvirke eller endre kretsløp kunne være kilder til en videre livslang læring og utvikling. og prosesser. Likeledes behøves det en dypere og mer inkluder- Ved overgangen til kunnskapssamfunnet vil evnen til kritisk re- ende forståelse for enkeltmenneskets ukrenkelighet og for verdens

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 19 ulike kulturer og samfunnsformer. I steinerpedagogikken fremstår gamle pedagogiske grunnideene i stor grad betraktes som metodiske kunnskap som formidleren og brobyggeren mellom de verdier og og utviklingsorienterte inspirasjonskilder. muligheter som er knyttet til individet på den ene siden og til kultur Steinerpedagogikken legger den konkrete utformingen av un- og samfunn på den andre. dervisning og lærestoff i hendene på den aktuelle tid, den kultur og den konkrete skole hvor læringen skjer. Ikke minst har den en- kelte lærer et pedagogisk ansvar når det gjelder å tilpasse under- Postmodernitet og steinerpedagogikk visningen til den elevgruppen han eller hun arbeider med. På denne På mange måter kom postmoderne ideer som en både naturlig og måten vil steinerskoler i Norge, India, Kina, Kenya eller USA arte nesten uunngåelig konsekvens av den overdrevne tro på rasjonaliteten seg svært forskjellig samtidig som de hver på sin måte er orientert og på vitenskapens sannhetsmuligheter som hadde utviklet seg i kjøl- mot elevenes etiske og frihetlige utvikling. Dagens norske steiner- vannet av europeisk opplysningstid. Etter at positivismen med sin skoler er således ingen inkarnasjon av noen ’stor steinerpedago- tro på absolutt sikker viten langsomt ble tilbakevist, har kritikken av gisk fortelling’, men fremstiller heller ett av mange mulige uttrykk for vitenskap og rasjonalitet utviklet seg videre til etter hvert å utgjøre et steinerpedagogikkens ideer. omfattende og komplekst mangfold av synspunkter og retninger som forholder seg til spørsmålet: Hva nå, når rasjonalitetens suverenitet Kompleksitet og individets nye ansvar ikke lenger kan hevdes? En av postmodernismens første og mest kjente proklamasjoner Det åpne og utviklingsorienterte i steinerskolenes idégrunnlag, viser var Jean-Francois Lyotards formulering i boken The Postmodern Con- seg eksempelvis gjennom den spenning og det paradoks som kom- dition fra 19795 der han hevder at de store fortellingenes tid er over. mer til syne i steinerpedagogikkens samtidige orientering mot tanke, De filosofiske systemenes tid og de ideologiske eller religiøse mo- følelse og vilje og mot det konstitusjonelle grunnlaget for utvikling og nopolforestillingene om sannhet og virkelighet tilhørte fortiden. Umid- læring7. Disse ideene kan ikke sammenføres til én forklaringsmodell, delbart melder seg i denne sammenhengen da spørsmålet om hva men står ved siden av hverandre i et uavklart spenningsforhold. Til- med antroposofien som grunnlag for steinerpedagogikken. Er ikke svarende vil en finne motsigelser innenfor andre deler av steinerped- den nettopp en slik ’stor fortelling’? agogisk teori. Pedagogikk, oppvekst eller læring er fenomener som I det følgende skal det argumenteres for at Steiners verk nettopp ikke kan settes i bås eller struktureres til lineære og enkle utviklings- ikke er en slik rasjonelt sammenhengende ’fortelling’ som Lyotard, forløp. Ved å fremheve det motsetningsfylte og komplekse ved skolen og svært mange andre etter ham, med rette har kritisert. Bush’s dok- legges et større ansvar på lærerne, foreldrene og på den enkelte sko- trine om ’ondskapens akse’ viser i karikert form hvordan en lukket lens ledelse. Også i den generelle delen av læreplanen for offentlig forståelsesform er lite egnet til å skape utvikling eller løse konflikter skole pekes det på en rekke paradokser som skolen må forholde seg i en globalisert verden. Postmoderne tenkning setter åpenhet, de u- til. forutsette utviklingsmulighetene, paradoksene og forskjellene frem- Både steinerskolens og den offentlige skoles læreplaner angir for et ekskluderende og logisk eller religiøst sammenhengende ver- overordnede mål for læringen og fastsetter retning og rammer for densbilde. Sentralt i den postmoderne kritikken har vært avsløringen fagenes innhold. Men svært mye vil i tråd med prinsippet om tilpas- av den undertrykkelse som på til dels skjulte og raffinerte måter, im- set opplæring måtte avgjøres av den enkelte læreren i samforstand plisitt har vært til stede i de ’store fortellingenes’ monopolrettigheter med skolen og foreldrene. Skolen er på denne måten kanskje det på sannhet og rettferdighet. området som sterkest viser trekk av postmodernitet, av kompleksitet Ved nærmere ettersyn viser det seg at steinerpedagogisk teori og mangel på direkte regjerbarhet. Og nettopp derfor vil skolen på ingen måte utgjør en helhetlig idébygning hvor alt så å si går være et sted hvor alle impliserte parter, fra skolepolitikere til elever, opp. Riktignok betegnet Steiner iblant sitt eget verk som ’antropo- på hver sine ulike måter vil måtte handle både med en viss frihet og sofiske sannheter’, og dette bør han, etter mitt skjønn, i et nåtidig i respekt for sin omverden. Slik kan skolen oppfattes som et lærested perspektiv kritiseres for. Likevel er det antroposofiens og steiner- for alle som kommer i kontakt med den. Målet vil være elevenes pedagogikkens åpne og etisk handlingsorienterte karakter som er etiske oppdragelse til frihet, men dette vil henge sammen med at deres viktigste kjennetegn. Rudolf Steiners verk kan på mange måter også lærere og foreldre tar et etisk ansvar for egen læring og ut- forstås som en bredt anlagt skisse som først får sin mening gjennom vikling. Ved at systemet eller ’den store fortellingen’ ikke lenger kan at det arbeides videre på den. Skissene, fragmentene, de ufullendte stå som øverste autoritet, vil større ansvar måtte legges på de enkelt- verk er fascinerende. De inviterer til videre bearbeidelse. mennesker og de lokale fellesskap som utfører skolens handlinger. Når Steiner mot slutten av sitt liv la frem ideer til praktiske virk- somheter som steinerskolen, det biologisk-dynamiske jordbruket, Etisk individualisme antroposofisk medisin osv., var det først og fremst inspirasjon, im- og en postmoderne subjektforståelse pulser, arbeidsmåter og idéskisser han formidlet til sine tilhørere. I et foredrag holdt under første verdenskrig uttalte Steiner: ’Man kan Allerede tidlig i sitt forfatterskap formulerte Steiner en sammensatt og i et slikt foredrag kun gi enkelte tilskyndelser eller impulser, og jeg delvis paradoksal forståelse av individet som kom til å prege steiner- ber dere legge merke til at jeg nettopp ønsker å gi slike impulser’6. pedagogikkens idégrunnlag8. Primært for Steiner var at individet ikke Slik forstått kan steinerskolens læreplan fra 1920-tallet og de 100 år kan forstås som en absolutt eller gitt størrelse. Individet vil alltid være

5 Lyotard, Jean-François (2001): The Postmodern Condition: a Report on Knowl- 7 For en innføring i steinerpedagogikkens grunnideer se: En læreplan for steiner- edge. Manchester: Manchester University Press. skolene 2007: Oversikt - steinerpedagogisk idé og praksis. Oslo: Forbundet Steiner- skolene i Norge, www.steinerskolen.no. 6 Steiner, Rudolf (1987): Die Ergänzung heutiger Wissenschaften durch Anthro- posophie (GA 73). Dornach: Rudolf Steiner Verlag, s. 148. 8 Steiner, Rudolf (1992): Frihetens filosofi. Oslo: Antropos.

20 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 på vei til å realisere mer og mer av seg selv. Slik vil nettopp det å gå teknikker var til disposisjon for den øvende. Foucault setter med dette utover seg selv, bety å være et individ. I følge Steiner skjer denne in- subjektet igjen på dagsordenen, men nå ikke som verdens midtpunkt dividualiseringen på to måter. På den ene siden utvikles individet ved eller som menneskets naturgitte og ansvarlige kjerne. Foucaults sub- at det forbinder seg med verdens fenomener, på den andre siden ved jekt kjennetegnes mer av at det er i drift, at det orientert mot endring at individet samtidig utfører det man kan kalle ’et arbeid på seg selv’. og utvikling enn av at det oppfattes som en kilde. Dette selvet som en- Det er ikke primært gjennom å skille seg ut fra fellesskapet med ver- gasjerer seg i hva Foucault kaller selv-praksiser eller selv-teknologier, den og menneskene at individualiseringen finner sted, men omvendt, forbedrer sine evner til gode handlinger samtidig som det utvikler sin gjennom en reflektert sameksistens. Steiner karakteriserte dette som frihet. På denne måten knytter Foucault sammen selvets arbeid på seg en etisk individualisme. Denne etiske individualismen har blitt stående selv med ideene om frihet og etikk. Her fremkommer en forbløffende som et av de viktigste argumentene for å begrunne steinerpedagogik- likhet med Steiners tanker om en etisk orientert oppdragelse til frihet. kens ansvarlige og frihetsorienterte lærerrolle. Begge forfatterne fremhever selvets konkrete praksis og utviklingsmu- Postmoderne tenkning kom til å se på individet, eller ’jeget’ som en ligheter som grunnlaget for både frihetlig og etisk adferd. I en slik illusjon og som en bevegelig og mangefasettert konfigurasjon mer enn sammenheng vil det ikke være urimelig å se på steinerpedagogikken som et enhetlig og autonomt sentrum i mennesket. En av foregangs- som en introduksjon og en forøvelse til en livslang selv-skolerende skikkelsene for den postmoderne ’jeg’-kritikken, Friedrich Nietzsche, praksis orientert mot nettopp frihet og etisk engasjement. hevdet blant annet at subjektet var en grammatikalsk oppfinnelse og at Steinerpedagogikkens jeg-begrep er følgelig ikke identisk med det ikke var noen egentlig aktør bak menneskets handlinger. det selvsentrerte ’jeget’ postmoderne tenkning har angrepet. I steiner- En slik tungtveiende kritikk av ’jeget’ har i lengre tid vært gan- pedagogikken, som i antroposofien, er ’jeget’ primært knyttet til ut- ske dominerende også innenfor pedagogisk tenkning. For eksempel vikling og til aktivitet. Steinerpedagogikkens ’jeg’ er mer et verb har reformpedagogikken eller den progressive pedagogikken, som enn et substantiv. Et menneskes egenart viser seg gjennom dets på mange måter også omfatter steinerskolene, blitt beskyldt for å utviklingsvei, gjennom dets evne til endring og kan avleses i etter- bedrive skjult manipulasjon av elevene ved å fastholde enkeltindivi- tid gjennom sporene av de handlinger som er gjort. ’Jeget’ forstås dets betydning og ansvarlighet. Dansken John Krejsler har i boken således ikke som en kilde eller primært som et holdepunkt, men Pædagogikken og kampen om individet 9 fremhevet at individrettet oppfattes snarere som et aktivitetssenter i utvikling. pedagogikk oppdrar elevene til forbrukermentalitet ved at de lærer Steinerpedagogikkens målsetning har ofte blitt sammenfattet til å sette sine individuelle behov i sentrum. Likeledes hevder han at idealet om en oppdragelse til frihet. Dersom frihet er individets fel- ideen om ansvaret for egen utvikling vil kunne missbrukes av den lesskapshengivne selvrealisering, vil frihetsidealet for pedagogikken type økonomiske interesser som er avhengig av en omstillingsdyk- handle om å legge grunnlaget for en videre personlig utvikling i tig arbeidskraft. Selv om denne kritikken kan være både nyttig og samforstand med både naturen og menneskefellesskapet. lærerik for steinerskolene, står en slik fundamental kritikk av ’jeget’ Postmodernismens rasjonalitetskritikk har på den ene siden overfor en etisk utfordring. Hvem tar da ansvar i en skole der para- medført at totalitære eller dogmatiske tankesystemer vanskelig kan dokser og forskjeller råder grunnen? tilkjennes noen gyldighet. For en steinerpedagog betyr dette at de Parallelt med postmodernitetens nesten fullstendige konsensus i forekomstene av hundre år gamle drømmer om sikker kunnskap kritikken av ’jeget’ ble det utviklet et nytt og annerledes subjektbe- som finnes i Steiners antroposofi må utsettes for en aktualisert kri- grep, ironisk nok, nettopp hos en av postmodernismens mest sen- tikk11. I stedet kan antroposofiens komplekse idébrytninger og dens trale tenkere. Den franske filosofen Michel Foucault hadde i sine praksisorienterte etikk settes i forgrunnen. På den andre siden inne- tidligere bøker utviklet en svært kritisk holdning til det tradisjonelle bærer postmoderne tenkning en ansvarsforskyvning bort fra de vestlige ’jeget’. Mot slutten av sitt liv arbeidet Foucault med seksu- overordnede samfunnsmekanismene og delvis over på individet. alitetens historie. Beskjeftigelsen med dette temaet fikk ham til å re- Slik skjerpes betydningen av at subjektet kjenner til de selv-praksiser flektere over all den kraft og oppfinnsomhet mennesker har oppvist som kan sette det på sporet av sin egen etiske frihet. for å fremme sin egen ’sak’ på et område der normer og adferd For steinerskolen medfører ideene om et kunnskapssamfunn og var maksimalt strengt regulert. Slik ble Foucault oppmerksom på postmoderne refleksjon både en utfordring og en anerkjennelse.D et en rekke ’teknikker’ som mennesker har brukt helt siden antikken er liten tvil om at oppgaven å drive skole stadig blir mer kompleks for å styrke og ivareta seg selv og derved kunne mestre sine livsop- og mer krevende i tråd med innspillene fra begge disse retningene. pgaver. Seksualiteten utgjorde med andre ord ett spesialområde for Her står steinerskolen skulder til skulder med all pedagogisk virk- et meget utbredt fenomen. somhet. På den andre siden viser steinerskolens etiske kunnskaps- orientering, dens dynamiske og sosiale forståelse av individet og dens åpenhjertige sans for paradokser, at den selv med sin hundre Individets arbeid på seg selv år gamle pedagogikk er orientert mot fremtiden. I flere forelesningsrekker fra de siste årene før sin død reflekterer Fou- cault over hvordan individet kan øve seg på et ytre, men også på Arve Mathisen har vært lærer ved Steinerskolen i Bærum, tidlig- et indre mer meditativt plan, nettopp for å bli i stand til å gjøre noe ere redaktør av tidsskriftet Steinerskolen og arbeider nå ved Rudolf godt for fellesskapet10. En slik selv-praksis eller ansvarstagen for det Steinerhøyskolen i Oslo. Han er utdannet eurytmist og har master- egne selvet ble i antikk filosofi regnet som en forpliktelse, og en rekke grad i pedagogikk fra UiO. Han har bl.a. skrevet den generelle delen av steinerskolenes læreplan.

9 Krejsler, John (red) (2004): Pædagogikken og kampen om individet - Kritisk pædagogik, ny inderlighed og selvets teknikker. København: Hans Reitzels Forlag. 11 For en utdyping av dette argumentet se: Mathisen, Arve (2006): Erkjennelsens usikkerhet: En kritisk vurdering av Rudolf Steiners Sannhet og vitenskap, og et 10 Foucault, Michel (1997): Ethics: Subjectivity and Truth, Vol. 1. New York: The bidrag til debatten om antroposofiens vitenskapelighet. http://www.arvema.com/ New Press. tekster/Steiner_sannhet-vitenskap.pdf.

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 21 22 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Steinerbarne- hagene – en viktig aktør i barnehage- landskapet

Er barnehagene til for barna eller for de voksne? Hva Historikk skiller steinerbarnehagene fra andre barnehager? Og Friedrich Fröbel (1782 – 1852) grunnla den første pedagogisk inn- hva innebærer det å ha et helhetlig perspektiv i møtet rettede barnehagen man kjenner til i Bad Blankenburg i Tyskland i barnet? Dette er blant problemstillingene Astrid Sundt 1840. Allerede på syttenhundretallet var imidlertid barneasyl for de belyser i denne artikkelen. ”Målet med læringen i en fattigste familiene opprettet i noen av Europas industribyer. Barne- barnehage er livet selv, ikke fragmentert kunnskap om hagene vokste siden frem fra to ulike behov: Ønsket om et peda- hvordan livet i fremtiden skal mestres”, skriver hun. gogisk tilbud til de yngste på den ene siden, og parallelt med det, behovet for et tilbud til barn av mødre som av økonomiske grun- Av Astrid Helga Sundt ner var tvunget til å ta seg arbeid utenfor hjemmet. Steinerbarne- hagene i Norge hørte opprinnelig inn under den første gruppen. Pedagogikken og de verdier den var tuftet på, tok utgangspunkt i Ta i mot det med ærefrykt Oppdra det i kjærlighet et antroposofisk menneskesyn, men praksisen bygget på det som La det gå i frihet var gjengs i barnehagene på den tiden; de moderlige kjerneverdier i sentrum, omsorg for hjem og hage og årets høytider som tema1. Åpningstiden var kort, gjerne bare annenhver dag. Barnehagene ga et konsentrert og målrettet pedagogisk tilbud til barn over tre år, Hverdagsglimt og aller helst over fire. Den første steinerbarnehagen i Norge var Det er tidlig sommer ute. På den store lekeplassen er det liv antakelig Gulle Bruns steinerbarnehage i Oslo, som ble etablert i overalt. Under rododendronbuskene ser vi små mennesker dypt hennes hjem på trettitallet. konsentrert, bøyd over blader og småstein. I sandkassen er det blitt en ekte tunnel, og under rutsjebanen er det kanskje en skatt? Rammeplener og kunnskapsformidling Huskene svinger taktfast i skyggen under nøttetrærne med to syn- gende barn i hver: ”Disse på lisse, hvor langt skal vi disse, like til På 70-tallet økte antall steinerbarnehager betydelig, parallelt med Amerika og hjem igjen til mamma”. En voksen koster hellene foran en generell vekst av barnehager. I 1975 kom den første barne- huset, og to femåringer veksler mellom å hjelpe til og å bruke hageloven i Norge. Barnehagene ble da definert som et likever- kostene til hester. En annen voksen og to små treåringer luker i et dig pedagogisk tilbud til alle barn i førskolealder. Parallelt med bed. I dag har de høstet gressløk og løpstikke for første gang, og samfunnsendringene i de påfølgende tiår, har både oppholdstid sammen har de skåret opp grønnsaker til suppen. Det dufter fra og gruppestørrelse økt, og nå går også barna mellom ett og tre kjøkkenet, og nå lyder fløytetoner fra døren. Ikke lenge etter er år i barnehage. Som en del av samfunnsutviklingen kom imidlertid hender vasket, alle sitter rundt bordet og i et samlet øyeblikk syn- barnehagene stadig mer i fokus som et politisk anliggende. To ger alle: ”Jorden nærer lite frø, solen modner, korn gir brød. Kjære hovedtendenser gjør seg fortsatt gjeldende i denne diskusjonen. Den sol og kjære jord, takk for maten på vårt bord! Signe maten.” ene peker mot barnas utbytte av barnehageoppholdet, orientert mot Hva er det så som skiller steinerbarnehagene fra andre barne- hager? For å besvare spørsmålet kan det være naturlig å se på 1 kilde: ”Familj, natur och fabrikk, verkstad eller laboratorium – vart går barneha- barnehagenes fremvekst i historisk lys. gepedagogiken i dag?” Jan-Erik Johansson, 2007

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 23 trivsel, utvikling og læring. Den andre er forståelsen av barnehagen messig-sosiale og de kreativt - kognitive områder har blitt ivaretatt. I først og fremst som et sted å være for barna, for at de voksne kan mange land, som USA, Storbritannia og Frankrike, er barnehagenes frigjøres. Et spørsmål blant disse er sågar førskolelærerens behov pedagogiske arbeid først og fremst rettet mot skoleforberedende tren- for utdanning! Barnehagen faller altså på en måte fortsatt mellom to ing. Denne utviklingen er på vei til de nordiske landene. stoler. Er barnehagen til for barnas skyld eller for resten av samfun- I 1997 ble barnehage- og skole-Norge utsatt for en gjennomgrip- net? Steinerbarnehagene har et ønske om at barnets behov skal stå ende reform som vakte sterk motstand, blant annet i det steinerpeda- i forgrunnen. gogiske miljøet: Seksåringene ble tatt ut av barnehagene og flyttet inn Behov for faglig identitet, uttalte rammer og samfunnsmessig i skolen. Et resultat av motstanden mot reformen ble at steinerskolene erkjente mål for barnehagevirksomheten, førte til den første offentlige fikk beholde seksåringene i barnehagene, så fremt de fikk sittob- rammeplan i 1995. For steinerbarnehagene var dette til dels svært ligatoriske, pedagogiske tilbud der. I dag, 11 år etter reformen, har fremmed stoff – som ikke beskrev en didaktikk en lett kunne slutte mange steinerskoler valgt å samle seksåringene i egne førsteklasser seg til. Mye av det planen beskrev var gjenkjennbart, men i mindre med barnehagepedagogisk innhold. Kun syv steinerskoler har 6-årin- grad konklusjonene som ble trukket, metodene som ble skissert og gene som barnehagebarn i aldersblandede barnehagegrupper. Et målene som ble beskrevet. Rammeplanen skisserte fagområder bar- spørsmål som melder seg er om 5-åringene er den neste målgruppen na skulle innføres i, samt mål om begrepsrettet kunnskapsinnlæring for skolerettet undervisning. Våren 2008 går kunnskapsminister Bård gjennom ulike temaer. Det var ikke kunnskapen steinerbarnehagene Vegard Solhjell ut og bedyrer at også 5-åringer er lærevillige! Han var uenige i, men måten kunnskapen ble organisert og hvordan den ønsker nå å innføre obligatorisk førskole med lese- og skrivetrening skulle formidles barna. Barn i steinerbarnehager er selvsagt også for alle femåringene i barnehagene. nysgjerrige og læringshungrige. Men her bevares heller enn bes- I en tid hvor målstyring av pedagogikken, testing og økt vares barnas åpne undring. Når et tema eller et utviklingsområde kunnskapstrykk nedover i barnehagene preger utdanningspolitik- settes på dagsorden i en steinerbarnehage, er det ut fra et behov ken, representerer steinerbarnehagene en viktig motvekt. Gjennom i gruppen eller hos enkeltbarn. Metoden vil da ikke være å legge å se betydningen av å ivareta den lange, naturgitte barndommen dette frem for barna, men å integrere det i barnehagens liv. Det som en verdi i seg selv, hegner steinerbarnehagene om at læring i være seg gjennom valg av eventyr, øving av vennskap i leken, øving barnehagene ikke skjer gjennom ”skoleaktig” kunnskapstilegnelse av uttale og språkutvikling i samlingsstunden, eller ”hvor kommer og mer stillesitting, men gjennom bredde i erfaringsgrunnlaget. poteten fra?” i kjøkkenhagen. Målet med læringen er livet selv, ikke Steinerbarnehagene ivaretar slik barnas læring på et dypere plan. fragmentert kunnskap om hvordan livet i fremtiden skal mestres. Skolissene må knyttes når skoen skal på – og det er når den er på, en kjenner hvor den trykker. Utfordringer

Skolen inn i barnehagene? Barndommen har endret seg mye i den tiden steinerbarnehagene har eksistert, og med barndommen, barnas behov. Utfordringer Barnehagepedagogikken i Norge har, i likhet med de andre nor- nå er å ivareta og videreutvikle steinerpedagogiske verdier og diske landene, til nå hatt en klar sosialpedagogisk profil. Det vil si at ideer, uten at systemer som ikke lenger er fruktbare får råde. Ivare- alle barnets utviklingsområder, både de fysisk-motoriske, de følelses- takelse av egenart kombinert med fornyende dialog med fag-

24 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 miljøene rundt, er et viktig anliggende. Barnehagene og barne- Sansning hagens yrkesgrupper har fått en styrket status de siste årene. Samti- Sansene hos det lille barnet er tillitsfullt åpne, uten et beskyttende, dig som veksten i sektoren er stor, har også fokuset på innhold økt. erfaringsbasert begrepsapparat til å sile viktig og uviktig, godt og Den faglige fordypningen har ført med seg ny forskning og littera- dårlig. Det innebærer at det lille barnet er helt prisgitt sitt fysiske tur innen barnehagefeltet. Det er av stor betydning at pedagoger miljø i aller videste forstand. De inntrykk barnet møter gjennom fra steinermiljøene er godt faglig rustet i dialog med pedagogiske berøring, smak, lukt, hørsel, syn og så videre som ganske små, er miljøene utenfor egne rekker. Terminologi og fordommer må ikke med på å prege dets konstitusjonelle møte med verden for resten være til hinder i møtet med endringene i barnehage-Norge. av livet. Mennesker barnet har i sine umiddelbare omgivelser vil Barnet kommer til barnehagen med forventning om omsorg, gjennom sine bevegelser, stemmer, farger og tekstiler de bærer, beskyttelse og varme. Det ønsker seg tid til lek og hvile, omgang med ikke bare være en viktig del av barnets totale oppvekstmiljø, men små og store, hjelp til å bli stor. De voksne i barnehagen skal være også en del av dets fysiske miljø som sådan. På begynnelsen av både omsorgspersoner, venner og forbilder. Å se barnet i øyeblikket, 1900-tallet var dette fremmede tanker i pedagogisk sammenheng. ta dets aktuelle virkelighetsopplevelse på alvor, er en stor og alvorlig Senere har forskningen i økende grad underbygget forståelsen av oppgave som krever både oppmerksomt nærvær og kunnskap. Et hvor pregende erfaringer i barnets første leveår er. barns perspektiv er personlig, preget både av det øyeblikkelige og I steinerbarnehagene har barnets sanseverden blitt et av de mest det alderstypiske. Når ”her og nå” får en verdi i seg selv, får barn- vesentlige kunnskapsområder. Fysisk miljø og den sansbare omgiv- dommen den beste betydning for livet som voksen. else blir pleiet bevisst på alle nivåer. Barnehagenes utforming inne Foreldre forventer at deres barn blir sett og tatt vare på. De for- og ute, lekemateriell og ernæring, blir forsøkt utformet etter et ideal venter at barnet gjennomgår en utvikling, og at det oppnår planlagt om ikke å overstimulere barnets følsomme sanser. Et estetisk miljø læring. Skolen forventer å motta selvstendige barn, barn som hører med naturmaterialer, duse farger, dempet akustikk og god plass etter, barn som går inn i en gruppe og barn som følger opp beskjeder til lek og egenaktivitet vektlegges. Uteområdene i barnehagene og og avtaler. Samfunnet forventer oppfølging av lover og regler og at naturen rundt, blir flittig benyttet for at barna skal få de beste mu- barnehagen inngår som et positivt element i miljøet. I skjæringspunk- ligheter til å lære om og erfare verden gjennom kropp og egen tet mellom alle forventningene, er det viktig å ivareta barnehagenes aktivitet. egenart og verdier og samtidig ha en fortløpende vurdering og et kritisk blikk på egen praksis. Da vil barnehagene våre kunne ha mye å bidra med som samfunnsaktører i tiden som kommer. Rytme Det andre av disse tre sentrale arbeidsområdene i steinerbarne- hagene er rytmen som pedagogisk prinsipp. Rytmen i barnas liv er som et kart barnet ubevisst orienterer seg etter. Det lille barnet Pedagogikkens grunnprinsipper lever i øyeblikket, og kan ikke innstille seg etter klokken. Barnets Tre pedagogiske verktøy har vært og er de mest fremtredende trygghet, lek og kreativitet avhenger av den forutsigbarhet som lig- virkemidler og utviklingsområder i steinerbarnehagene. Disse ger i å kjenne og kunne leve seg inn i hverdagens rytmiske terreng. omtales som ”sansning”, ”rytme” og ”etterligning. Mot, handlekraft og fordypelse tar utgangspunkt i tid og sted, slik

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 25 de stemmer over ens med tilstanden i den enheten barnet og omgiv- om morgenen, billedliggjør sesongens tema. Slik blir årets rytme i elsene utgjør. Lyset i rommet, lydene fra kjøkkenet og opplevelsen natur og kultur også barnas rytme som de kjenner igjen fra år til av egne primærbehov, er faktorer som hjelper barnet å orientere år. Tradisjon, natur og mennesker i den landsdelen der barnehagen seg i dagen. De forteller barnet om det er lenge til det blir avbrutt befinner seg, preger årets fester og feiringer, og i dag kan også nye eller om det kan gi seg helt hen til leken. landsmenn berike barnehagens tradisjoner mange steder. Hverdagsrytmen er et grunnleggende element i steinerbarneha- gens oppbygging. Dagen veksler mellom tidsintervaller hvor den frie Etterligning lek og utfoldelse står i sentrum og intervaller for voksenstyrt aktivitet. Det legges stor vekt på innhold og overganger. Når dagsrytmen og Forbilde og etterligning er det tredje sentrale, pedagogiske verktøy. ukerytmen er på plass, gis barna god tid til å leve seg inn i den, Inntrykkene barnet mottar virker kontinuerlig aktiviserende på deres før den i blant, når en kjenner gruppen, med stort hell kan brytes i indre og ytre adferd. Barnets etterligning er dets grunnleggende spontan glede over et uventet besøk eller et lystig innfall. Årets rytme form for læring og de holdninger som lever blant medarbeiderne, har alltid vært den bærende plan i steinerbarnehagens tematiske inn- er avgjørende for det sosiale miljøet i gruppen. Barna etterligner hold. Barnehagenes årsplaner kunne nesten kalles års-tids-planer. både hverandre og de voksne. Dermed blir atmosfæren i barne- Forberedelser, gjennomføring og etterklang etter fester, angir mo- hagen avgjørende for læringen. Ikke minst virker de handlinger tivene for samlingsstund, ringleker og eventyr. Et lite bord eller en barna observerer i omgivelsene, stimulerende på deres aktivitet. Å hylle på et sentralt sted i barnehagen, godt synlig når barna kommer skape et miljø for lek, samspill og læring hvor barna opplever at

26 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 de voksne har reelle, praktiske arbeidsoppgaver knyttet til barne- gjør dem til sannferdige forbilder for barna. Det at voksne i det hagens hverdag, blir sett på som vesentlig pedagogisk arbeid i en stille reflekterer over sitt liv og sitt arbeid og stadig ser på seg selv steinerbarnehage. Hagearbeid, reparasjoner, snekring, saging av som mennesker som er på vei, mennesker i utvikling, gjenspeiles i ved, matlaging og vasking og rydding inspirer barnas lek og frem- den holdningen barna ubevisst opplever hos dem. Dette er en viktig bringer eget ønske om meningsfylt aktivitet. Samtale, hvile eller for dimensjon i det pedagogiske arbeidet i en steinerbarnehage. eksempel arbeid med oppslag til foreldre eller notater til eget bruk, I en kunstnerisk skapende prosess lar pedagogene gruppen hører også med til voksne aktiviteter som barna etterligner. og barnets individuelle behov, uttrykk og glede inspirere og legge Et grunnleggende synspunkt hos Steiner er tanken om at ”op- føringer for barnehagelivet. Inn i planlegging av fysisk miljø ute og pdragelse er selvoppdragelse”. Utsagnet har dobbel betydning. På inne og gjennomføring av dags-, uke- og årsløp, flettes de overord- den ene siden handler det om å legge forholdene til rette for barnet nete pedagogisk-didaktiske mål for enkeltbarn og grupper. Sosiale, som oppdrar seg selv. Barn lærer i barnehagen. De gjør det fordi motoriske og språklige perspektiver legges til grunn når utformingen de er sansende, lekende og medvirkende aktører i livet selv. Hva de gjøres. Slik ivaretas også utviklingen av de erfarings- og læring- lærer seg, er det de voksnes ansvar å følge med i og å legge til rette sområdene som den offentlige rammeplanen setter krav om. for steg for steg. Samtidig sier utsagnet noe om at de voksne skal være oppmerk- somme på seg selv som modeller for barna. At de voksne kan undre Astrid Helga Sundt er førskolelærer med master i steinerpedagogikk. seg, ta feil, la seg overmanne av latter eller snuble i sine egne ben, Hun er styrer i Tryllefløyten Steinerbarnehage i Bergen.

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 27 Teori til praksis

Ani Hanelius (USA) Det finnes ikke mange steder i verden hvor ungdom forskjellig bakgrunn og kom fra forskjellige steder i verden, og de kan si at de vil forandre verden og få som svar: ”Flott, ønsket et svar på hvordan man kunne lage et år for ungdom som vi vil hjelpe deg å få det til.” Allikevel er det nøyaktig møter spørsmålene, interessene og bekymringene deres ved å gjøre et slikt sted det nye folkehøgskoleprogrammet YIP (The det mulig for dem å skape egne prosjekter og selv å finne svar og International Youth Initiative Program) ønsker å være. løsninger. Dette var utgangspunktet for YIP: å la ungdom arbeide med seg selv, samfunnet og verden, å la dem utnytte eget potensial YIP startet opp i Järna, Sverige, i august 2008. Målet med året er og finne seg selv gjennom meningsfylt arbeid. ikke bare å oppfordre ungdom til å tenke stort, men også å gjøre Dette gjør at deltakernes egen rolle i YIP er svært viktig. Ung- store ting i lokalsamfunnet og i verden forøvrig. Ved å gi unge men- dommene vil ha med seg spørsmål og opplevelser som vil bli brukt nesker de praktiske og teoretiske erfaringene som trengs for å virke- for å hjelpe dem å utarbeide egne prosjekter. De vil bli møtt av liggjøre ideene de har, kan YIP sette i gang en flodbølge av aktiv et veritabelt drømmelag av erfarne kursholdere og internasjonale ungdom og positive resultater i verden. handlingsmennesker. YIP er ikke bare opphauset idealisme, for alle som kommer til YIP vil bli holdt ansvarlige for det arbeidet og det bidraget de gir til programmet. Det er dette og møtet med de andre Støtte og entusiasme deltakerne som skal gi muligheten for indre utvikling. Ingen vil forla- te YIP med en utdannelse som bonde, kunstner eller sosialarbeider, Nylig besøkte jeg Järna selv, og så hvor denne spennende utdannin- slik som i andre utdanninger. Etter endt år vil deltakerne reise som gen for ”sosiale entreprenører” skal finne sted. Der møtte jeg YIP-or- mennesker, mennesker med evnene til å virkeliggjøre egne ideer ganisatorene Rose Nekvapil (Australia) og Sussie Hansen (Sverige). gjennom meningsfullt arbeid og en bevissthet for og verdsettelse av I løpet av uken jeg var der, hadde vi møter med representanter for både prosessen og resultatet. De vil også ha mellommenneskelige forskjellige deler av samfunnet om hvordan de kan – og vil – bidra i og sosiale evner: evner til å engasjere andre og verden. de mange praktiske prosjektene som er en del av YIP-året. Etter å ha vært med å hjelpe YIP fra min del av verden, var det spennende en- delig å være i Järna. Jeg kunne føle den sterke entusiasmen og støtten En mulighet som omgir prosjektet, og hvordan prosjektet selv slår rot. Bare ni måneder etter at ideen ble unnfanget, gjør YIP allerede Nå er grunnlaget blitt lagt for at et år utenom det vanlige kan finne teori om til praksis. Ved å møte Järna med alle prosjektene og or- sted. Mye arbeid er blitt og blir fortsatt lagt ned i prosjektet, både ganisasjonene i lokalsamfunnet er det klart for meg at YIP allerede lokalt og internasjonalt, og det er fortsatt mye igjen å gjøre. YIP er bidrar til positiv endring der gjennom den allestedsnærværende også fortsatt avhengig av støtte og generøsitet fra et nettverk av energien i prosjektet. Når året begynner, 25. august, vil dette bli enkeltpersoner, organisasjoner og stiftelser for å dekke alle utgifter. enda sterkere. Uansett om det er ved å engasjere lokal ungdom i All hjelp og støtte i form av penger, publisitet, kreativitet og gaver arrangementer og prosjekter, ved å lage et nettverk av stier mellom er avgjørende for å gjøre dette viktige prosjektet til virkelighet. Uten de mange prosjektene i Järna, ved å rense en forurenset elv eller denne støtten vil YIP forbli kun et ideal, og verden vil gå glipp av en ved å bygge relasjoner og sosiale broer i en innvandrergetto, vil fantastisk mulighet. Frem til 25. august 2008 er det opp til det inter- følgene av YIP-deltakernes arbeid være tydelige. nasjonale nettverket av initiativtagere, bidragsytere og støttespillere å virkeliggjøre YIP; deretter vil det være opp til de 60 internasjonale Egne svar – egne løsninger deltakerne å gjøre YIP til noe for dem og verden. Det faktum at YIP i det hele tatt blir virkelighet, er et uttrykk for initiativet og pågangsmotet til menneskene bak. For under et år For mer informasjon eller for å støtte YIP, besøk siden var YIP bare en idé blant en gruppe ungdommer. De hadde www.yip.se eller kontakt [email protected]

28 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 . Fakta om YIP Mellommann Jeg er Philip Stoll, en 18-åring fra Mannheim • YIP er kort for The International Youth Initiative Program. som avsluttet videregående på Steinerskolen der • Folkehøyskoleår i Järna, Sverige, for opp til 60 deltakere mel- i juli 2007. Jeg er i den alderen hvor unge men- nesker vanligvis må velge universitet. Folk spør lom 18 og 25 år. meg: “Hva vil du studere? Hvilken jobb vil du • YIP er åpent for deltakere fra hele verden. ha?” – men det er ikke det jeg leter etter. Jeg Hovedspråket er engelsk, men deltakerne får også begyn- mener vi først må finne oss selv før vi kan vite nerkurs i svensk. hva vi ønsker å bidra med i verden. Alt jeg gjør, hver samtale og hver tanke har • YIP er ettårig. Året 2008–2009 begynner 25. august 2008 og en retning, en fokus, et tema og et spørsmål: slutter 19. juli 2009. Påmelding til året 2009–2010 åpner vin- Hvordan kan jeg bli et menneske og hva betyr teren 2008. Følg med på www.yip.se. det? Hvordan kan jeg utdanne, forme og utvikle meg selv? Hvordan kan jeg forberede meg til • Året er planlagt av en internasjonal gruppe unge å fullføre min oppgave? Hvordan kan jeg bli mennesker, og henter inn erfarne kursholdere med grundig en mellommann mellom ideene mine og virke- kunnskap, slik som Nicanor Perlas (Filippinene), Helene Bank ligheten? (Norge) og Orland Bishop (USA). I min leting etter dette har jeg funnet et sted • YIP drives av The YIP Association i samarbeid med Vårdinge hvor jeg tror unge mennesker har sjansen til å Folkhögskola, R. Steinerseminariet og Ungdomsseksjonen i utvikle sin egen frie vilje, basert på det hver en- kelt trenger. Jeg ser dette potensialet i et prosjekt Dornach. Det er et antroposofisk inspirert initiativ, religiøst og i Sverige: The International Youth Initiative Pro- politisk uavhengig. gram (YIP) – et prosjekt organisert av og for • Enkeltpersoner og organisasjoner kan bli støttemedlemmer i unge mennesker fra hele verden. The YIP Association. Mer informasjon finner du her: www.yip. se/association Philip Stoll vil delta i YIP 2008–2009.

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 29 Om å søke verdien i det som er annerledes Antroposofi og mennesker med utviklingshemning

Smatale med bente EDLund Av Arne Øgaard

Etter å ha arbeidet med barn med tene ble nysgjerrige, for dette var åpenbart som et redskap for handling og kommu- spesielle behov i snart 40 år, av- noe helt annerledes og spennende. Men de nikasjon. Det er som om du kommer til et slutter Bente Edlund nå et doktor- fikk ikke lov til å være med, de var for unge. hus og banker på, og ingen kan lukke opp, gradsarbeid der hun studerer ut- Det endte likevel med at Hertzberg startet men kanskje titter noen ned på deg fra et viklingen av antroposofiske tiltak egne studiekvelder for de to jentene og etter vindu i tredje etasje. for utviklingshemmede på bak- hvert flere av deres venner.T emaet var ikke Bente Edlund gikk inn i dette arbeidet grunn av den allmenne fagutviklin- antroposofi, men kulturhistorie.D e arbeidet med stor nysgjerrighet og etter hvert glede. gen innen spesialpedagogikk. med Peer Gynt, Haugtussa, 1. Mosebok og Den helt annerledes måten å tenke på og Goethe. De lærte utenat lange Goethedikt Beras antroposofisk begrepsbruk, vek- Slutten av 60-tallet var en omveltningstid. på tysk og diskuterte emner som kunne hørt ket hennes interesse. Når Bente i dag ser Materielt sett var landet bygget opp et- hjemme på Steinerskolens videregående tilbake, slår det henne at hun selv sjelden ter krigen, men mange unge opplevde det trinn. velger en slik direkte måte å presentere de hele som et tomt skall og at det var noe som Steinerskolens videregående var på den antroposofiske perspektivene på, som Bera manglet. Disse ungdommene ga seg ut på tiden ukjent i Norge. (Elevene måtte over til gjorde, men transformerer dem i mer gang- leting i håp om å finne noe som hadde en offentlig skole etter 7. klasse). bare og kjente formuleringer. For Bente er dypere verdi. Du kunne finne dem på de Bente begynte på fransklinjen på et det egentlig et paradoks, for det var net- mest overraskende steder. Ikke bare på gymnas på Oslos vestkant. Etter et halvt topp det underlige og muligens kontrover- jazz og rockefestivaler, men like gjerne på år gikk hun opp til rektor og leverte inn sielle som i sin tid hadde tiltrukket henne orgelkonserter i domkirken, på kunstutstill- bøkene. Populært i familien var dette ved antroposofien. inger, på meditasjonskurs, på alle slags selvsagt ikke, men Bente var sikker på at foredrag eller på gata blant uteliggere og hun hadde havnet på feil spor. Hva skulle Bente arbeidet i Hestafivel i et halvt år, men småkriminelle. Ja nesten hvor som helst. hun så gjøre? Hun søkte råd hos Johannes fortsatte samarbeidet med Bera gjennom Bente forteller at hun følte seg trukket mot Hertzberg. Han kjente en dame som het flere år; hver sommer var hun med på ferie- det som var annerledes, og at annerledes- Bera Baalsrud som drev Hestafivel, en liten koloni for noen av barna fra Hestafivel.D et het for henne var en positiv verdi: Det gjaldt skole for psykisk utviklingshemmede barn. var Bente, Bera og en liten gruppe barn i både annerledes mennesker og annerledes Der fikk Bente jobbe og her følte hun seg et hus som i dag ligger som en del av Vi- tanker. hjemme. Her var de mest annerledes barna daråsen Landsby. Her fikk Bente øvet til- og Bera Baalsrud var også langt fra vanlig. stedeværelse, nøyaktige observasjonsevne, Bente Edlund og hennes venninne gikk langs Hun snakket ut fra en antroposofisk virke- og om kveldene når barna hadde sovnet bokhyllene på Deichmannske bibliotek, lighetsoppfatning og presenterte Rudolf kunne Bera fortelle fra det antroposofiens tilfeldig strakk de ut hånden og tok med seg Steiners, tross alt ganske så overraskende skattkammer. Bente hadde senere også en bunke bøker hjem. Alt måtte undersøkes, begreper og beskrivelser som noe helt kveldsarbeid med avlastning for noen av og selv om de bare var 14-15 år hadde de selvfølgelig. Bera Baalsrud hadde et spesielt disse barna. Men hennes liv var nå inne stor appetitt på kunnskap. De oppsøkte ulike våkent blikk for detaljer i barnas atferd og i en ny fase ved Forsøksgymnaset i Oslo. kunstnere. Banket på ukjente dører og stilte ut i fra det hun så, kunne hun sette inn de Hun engasjerte seg også i okkupasjonen av spørsmål. På en plakat leste de invitasjon til riktige handlingene. For Bera var det klart Vaterland skole, hvor en gruppe ungdom- ”Åpent hus”. Det var Johannes Hertzberg, at alle mennesker har en individualitet, en mer hadde opprettet ”Et sted å være”, og prest i Kristensamfunnet som ville skape et kjerne av noe hellig. Hos de handikappede, noen ivret også for å lage et hjem for ute- tilbud for ungdom. Her meldte de to jentene det gjaldt ikke bare de fysisk handikappede, liggere. seg på kurs i metallbearbeiding. I huset til men også de utviklingshemmede, var også Bevisstheten om den økologiske situas- Hertzberg hadde bøkene lilla rygger og det denne individualiteten til stede, men den jonen gjorde sterkt inntrykk på mange unge pågikk en studiegruppe i antroposofi. Jen- klarte ikke i like stor grad å bruke kroppen på denne tiden. Mange levde i en stemn-

30 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 ing av at samfunnet snart kom til å bryte var treningen i det å kunne iaktta barna sammen og de bestemte seg derfor for å nøyaktig, leve seg inn i deres situasjon og komme seg ut på landet før det var for sent. ut fra dette finne fram til den beste måten Etter Forsøksgymnaset flyttet derfor hun og å hjelpe dem på. På denne tiden ble hun noen venner til en gård nær Røros. Her fikk også kjent med den norske kunststudenten de leie en flott gammel tømmergård for en Odd Lindbråten. Han var også opptatt av billig penge. Bente var overbevist om at det det å betrakte og legge merke til ting, og de var viktig å forberede seg for den usikre hadde en felles interesse for kunst og reiser. fremtiden: Hun tok agronomeksamen som Sammen besøkte de Isenheimeralteret i Col- privatist, og ville lære seg så mye som mu- mar, katedralen i Chartres, steinsettingene i lig om ”sjølberging” i praksis, blant annet Bretagne og en rekke andre kjente steder. prøve seg på slakting. ”Klokken er fem på I 1977 da Bente var blitt 25 år slo de tolv”, het det på denne tiden, og det var seg sammen ned på Helgeseter utenfor Ber- betryggende å vite at man var i stand til gen. Helegeseter var både hjem og skole å skaffe seg mat, også etter et kommende for utviklingshemmede i alle aldersgrupper. økologisk og sivilisasjonsmessig sammen- Bente arbeidet som lærer og avdelingsleder. brudd. Det ble intense arbeidsdager og mye ans- regelmessige helsepedagogiske fagmøter, var, men også her var det mye å lære, ikke hvor representanter fra alle skolene kom minst om samarbeidets krevende kunst. sammen. Siden begynnelsen av 1980-tallet Oppbrudd Etter noen år begynte Odd Lindbråten har hun undervist i spesialpedagogikk og Ut på 70-tallet ble det etter hvert klart at som klasselærer ved Steinerskolen i Moss helsepedagogikk for lærerstudenten ved Ru- ikke alt som var annerledes var bra. Flere (den gangen Rygge) og i 1982 fulgte Bente dolf Steinerhøyskolen. Mange har etter hvert av de optimistiske unge fra 60-tallet rotet etter dit. Her fikk hun selv fire barn og ble fått et visst innblikk i feltet helsepedagogikk, seg bort i de nye rusmidlene og andre i yt- etter hvert knyttet til det spesialpedagogiske men få har en grundig utdannelse i faget. terliggående marxisme. Selv om mange av arbeidet ved Steinerskolen. Behovet for slik kunnskap økte da de målsettingene om et bedre samfunn hadde norske myndighetene bestemte at de ut- vært ideelle, så manglet de unge kunnskap viklingshemmede skulle integreres i den van- om og evne til å finne fram til de skrittene Frihet og ansvar lige skolen. Da Bente kom til Steinerskolen som kunne føre fra deres egen virkelighet De antroposofiske virksomhetene i Tyskland i Moss hadde man allerede tatt i mot flere og fram til et bedre samfunn. Ikke minst og Sveits hvor Bente hadde tatt sin utdan- elever som tradisjonelt ville ha hørt til på en viste samarbeidsevne seg å være et stort nelse, var på denne tiden preget av struk- spesialskole. Senere arbeidet hun i fire år problem. Bente opplevde det hele som for tur og faglighet. I Norge var Steinerskolene med en autist, noe som var uvanlig, fordi au- ”løst”, og følte trang til å bryte opp og finne inne i er periode med sterk vekst og i stor tister vanligvis ikke ble anbefalt å gå på van- sin egen veg. Hun lengtet etter struktur og grad preget av entusiasme og pionerånd. lig skole. Denne eleven ble på steinerskolen etter noe virkelig alvorlig, og hun fant det i Jens Bjørneboe var et forbilde for mange i mange år, og Bente ser tilbake på nettopp det antroposofiske barnehjemmet Sonnen- med sin anarkistiske stil, men også med en dette prosjektet med stor glede. hof i Sveits. Det lå i tilknytning til en antro- sjelden dyktighet i å ta hånd om elever med I skolen finnes det også en rekke andre posofisk klinikk, og de som arbeidet der var problemer. Idealene fra slutten av 60-tallet arbeidsområder. Ulike former for skrive- og velutdannede både innenfor det antropo- med flat struktur, lønn etter behov og stor in- lesevansker var ikke et felt som var dekket sofiske, men også innenfor den alminnelige dividuell frihet stod også sterkt. Det foregikk av den helsepedagogiske utdannelse. Bentes fagkunnskap. Arbeidstiden kunne være på mye flott i steinerskolene på denne tiden, trang til alltid å lære mer gjorde at hun beg- opptil 70 timer i uken, og kombinert med men alt var ikke like vellykket. Begeistringen ynte å studere spesialpedagogikk i Oslo. arbeidet var det lagt inn en mulighet til var ofte større enn den pedagogiske innsik- Hun sier i dag at det som har holdt helsen utdannelse. Klesstil og omgangsform var ten. Bevisstheten og kunnskapen om barn og engasjementet hennes ved like, har vært langt mer formell enn det Bente var vant til, med spesielle behov var heller ikke alltid å veksle mellom praktisk arbeid med barn, men hun følte seg hjemme. Etter tre og et tilfredsstillende. Snarere var det en utbredt egne studier og kunnskapsformidling. halvt år var hun utdannet helsepedagog, oppfatning at alle elevene skulle være en del Hvor kommer så antroposofien inn uten at hun noen gang hadde spekulert av klassefellesskapet og at alle problemer i bildet? Verden i dag er full av empirisk over hva hun skulle bli, det var bare slik kunne løses med god vilje, slik Bjørneboe kunnskap. Men fordi vi lever i en materi- det måtte bli. hadde skildret i ”Jonas”. For den som var alistisk tid med en begrenset virkelighets- På denne tiden valgte hun derimot å trenet i å se de barna som trengte noe ek- forståelse makter vi ikke å se de vesentlige bli antroposof. De store bildene i antro- stra, var derimot ikke dette noen selvfølge. sammenhengene i denne kunnskapen, sier posofien hjalp henne til se sammenhenger Bente Edlund måtte derfor ofte kjempe for å Bente. I det antroposofiske verdensbildet er og det hele virket så innlysende at hun var få fram det hun stod for, men i samarbeid den spirituelle dimensjonen med og det gjør sikker på at dette måtte være en allmenn med blant andre barne- og ungdomspsyki- det mulig å tenke større og i helhetlige sam- kunnskap i løpet av få år. Hun satte i gang ater Stein Schage, var hun med å opprette menhenger. I antroposofien ligger det også med egne studier og fordypet seg spesielt i en faglig gruppe på Steinerskolen i Moss, en etisk impuls i det den anerkjenner et Parzival – motivet. der de tok tak i problematikken. Bente var hvert menneske som en spirituell individual- Et viktig element i Bentes utdannelse også en av initiativtakerne til at det ble holdt itet. Dette gjør at du må møte et hvert men-

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 31 neske med åpen nysgjerrighet og respekt. Det gjelder å finne det i antroposofien som en selv kan tenke og forbinde med sin virkelighetser- faring. Det er ikke alt Rudolf Steiner har sagt som er like brukbart i dag, påpeker hun. Men uten kunnskap og dyktighet i et fag Ingen samfunn er vil antroposofi lett bli noe rent teoretisk uten tilknytning til virkeligheten. For å utvide sin faglighet tok Bente hovedfag i spesialpeda- gogikk og arbeidet to år på en offentlig skreddersydd spesialskole. Etter dette arbeidet hun tre år som lærer på Helsepedagogisk steinerskole i Oslo. Landsbyliv i samtale med Det som trakk henne tilbake til det steiner- pedagogiske miljøet, var blant annet savnet Berit Sunde og Torbjørn Ullereng av kultur, opplevelsen av at en skole er en kul- turinstitusjon, slik det er på en Steinerskole. I hovedoppgaven sin i spesialpedagogikk Av Knut Arild Melbøe hadde Bente arbeidet med et handikaphisto- risk tema. Gjennom kjennskapet til det som Berit Sunde og Torbjørn Ullereng nok lysverkstedet, med Ivar Bjelke i spissen, kalles spesialpedagogisk idéhistorie, ble hun er to markante skikkelser i lands- viktigst. For selve lysstøpingen og den støtte oppmerksom på hvordan teorier og metod- bybevegelsen i Norge. Sammen russeaksjonene i Vestfold gav, mobiliserte er som var allment oppfattet som riktige og og hver for seg har de bidratt til år etter år midler til flere hus i landsbyen. gode i en tid, i neste periode ble fordømt som landsbylivet gjennom mange år. Dermed ble også nye dører satt inn og åp- feilaktige og dårlige. Vedtatte sannheter er Torbjørn har fartstid helt tilbake net for nye mennesker. forgjenglige, og gårsdagens kjettere kan bli til sommeren 1968 da han som Berits ankomst var også forbundet med morgendagens mainstreamtenkere. Slik sett 19-åring kom til Vidaråsen på et store vanskeligheter. I 1975, 25 år gam- burde også en ukonvensjonell idébygning såkalt prøvebesøk. Den gang var mel, hadde hun lyst å flytte hjemmefra, som antroposofien, møtes med viss åpenhet landsbyen ennå inne i sin pioner- men faren ville ikke at hun skulle komme på og interesse av dem som forvalter dagens fase. Berit ankom Vidaråsen 25. Emma Hjorths hjem i Bærum. Ikke rart at gjeldende paradigme, eksempelvis innenfor september 1976. Hun skulle være Berit var ekstra engstelig og stressa i tiden spesialpedagogikk. I humanistisk og peda- der et halvt år, men som hun selv som fulgte. Men så kom Vidaråsen opp som gogisk sammenheng er det primære stort sett sier, det har blitt 32 år – foreløpig. en mulighet også for henne, gjennom ven- ikke om teorier er vitenskapelig ”sanne” eller I dag er de to samboere på Krist- ninnen Else Hoff, og etter prøvebesøk og et ikke, men hva slags praksis og holdninger de offertunet i Trondheim, der de har heldig bytte med en annen landsbyboer som fører til. sin egen leilighet, egen postkasse, skulle være et halvt år i Camphill-landsbyen Når det gjelder de antroposofiske virk- hjemmetelefon og lever som andre Botton village i England, fikk hun fast plass somhetene, så lar det seg ikke uten videre par samtidig som de tar del i fel- 17. oktober 1976,og flyttet inn i 2. etasje gjøre å forske empirisk på gyldigheten i de lesskapslivet i Ole Vigs hus og i på Bakke hus, 7. januar 1977. metafysiske tankene som ligger bak, men landsbyen ellers. Datoene ja, de er viktige, og Berits ge- praksisen kan derimot undersøkes. Hva slags niale evne til å ha oversikt over datoer og handikapsyn og spesialpedagogisk praksis ukedager må bare nevnes. Denne evnen Tilbakeblikk kan eksempelvis tanken om reinkarnasjon ble også undertegnede til del, da Berit i en føre til? Det var ett av utgangsspørsmålene da Det ligger altså 40 års landsbyhistorie bak bisetning ganske riktig nevnte min fødsels- Bente for fem år begynte å arbeide med tan- når Berit og Torbjørn sjenerøst lar oss få del dag, en mandag. Datoen da Torbjørn første kene om et doktorgradsprosjekt med utviklin- i noen sentrale hendelser fra livene deres. gang kom til Steffens hus, ble ikke nevnt tror gen av den antroposofiske helsepedagogik- Da Torbjørn kom i 1968, hadde han en jeg (det var da minnekortet på min nyinn- ken som tema. vanskelig tid bak seg. En schizofren lidelse kjøpte lydopptaker var fullt), men det var en I sin avhandling som Bente leverte inn i gjorde at han måtte slutte på realskolen i lørdag, det husker jeg. Berit hørte tydelige april 2008, har hun gjort en undersøkelse og Lier. Han stanget lenge bokstavelig «hue klirr-klirr på vindusruten, og snart ble det gjennomdrøfting av arbeidet som er gjort for mot veggen», men da han kom til Vidarås- servert et kjempefat med nystekte vafler til psykisk utviklingshemmede ut fra en antropo- en følte han seg endelig inne i en mobbefri den glade elegante gjesten. sofisk inspirasjon: sone. At landsbylivet ikke er en konfliktfri Avhandlingens tittel er: ”Forpliktende sone, er en annen side av deres livssam- Rikt kulturliv idealisme under skiftende betingelser. Antro- menheng så vel som andres, både i og posofiske tiltak for utviklingshemmede. 1924 utenfor landsbyen. Fra mars 1969 bodde De to ble nære venner og etter hvert – 1990”. Torbjørn i det første store familiehuset på kjærester utover 1980-tallet. De tok også Den skal forsvares i en disputas i løpet Vidaråsen, døpt Ole Bull hus, og tok etter del i det rike kulturlivet i landsbyen med høsten 2008 hvert del i variert verkstedsarbeid. Her var foredrag, konserter og oppsetninger av

32 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Berit Sunde og Torbjørn Ullereng

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 33 Rudolf Steiners Mysteriedramaer og Karl ganvik la Berit ned en stor innsats som Faktaboks Königs årtidsspill – ett av Camphills vare- kokk, dyktig og effektiv som hun er, men • Camphillbevegelsen ble startet i 1940 merker verden over. Berit har hatt mang da Kristoffertunet ble etablert tidlig på utenfor Aberdeen i Skottland av en grup- en rolle: Maria i flere julespill, epileptik- 90-tallet valgte de to å flytte dit fra hver pe krigsflyktninger. Med legen Karl König eren og den pestsyke i Langfredagsspillet, sin kant. Det var også her de etablerte i spissen ble det grunnlagt skole og hjem for barn med spesielle behov. Senere har moderen i Mikkelsmess-spillet for å nevne sitt samboerskap i 1994. Ugunstige arbeid med ungdom og landsbyer for noe fra repertoiret. Torbjørn var med også økonomiske sider ved giftermål (mindre voksne kommet til i mange land og på her, men satte mer pris på teaterbesøk ute trygd) påvirket valget i den retningen, flere kontinenter. I dag er det om lag 110 og de mange reisene. Med entusiasme ble som Torbjørn uttrykte det. Camphill-steder i verden. sommerlige reiser til Island, Firenze, Pisa, De to pekte flere ganger under • Arbeidet er inspirert av antroposofien Lehenhof i Syd-Tyskland og festspillene i samtalen på at forholdene for mennesk- og sentralt står bevisstheten om alle Bergen nevnt fra 1970-tallet, så fortalte han er med psykisk utviklingshemming har menneskers likeverd og menneskelivets fra turen til Sri Lanka i 1993, om Idriartfes- endret seg mye de siste 30-40 årene. De åndelige perspektiver. tivalen i Bled i Jugoslavia på 1990-tallet og store institusjonene er forlengst nedlagt, • I landsbyene er meningsfulle livsoppgav- turen til Egypt i 2002. «Jeg har vært heldig men tiden er også mer opplyst nå utover er og et innholdsrikt liv for alle viktig. som har fått reise så mye», sa Torbjørn, boformen, sa Berit. Selv fikk hun sin • Arbeid og kultur er vesentlige sider av landsbylivet. Landsbyens beboere og me- mens pennen min strevet med å få ned på diagnose klarlagt først i 2001, asperg- darbeidere står side ved side i de mange papiret alle de spennende stedene. er-syndrom i svak form. Syndromet arbeidsoppgavene som finnes og i de Kulturprogrammet var tidvis meget forklares som en hjerneskade som blant ulike kulturaktivitetene som utøves. Lønn krevende på denne tiden, og de følte nok annet kan forårsakes av at fosteret ligger utbetales ikke i forhold til arbeidsinnsats, begge at det kunne bli for mye. Fra de snudd i morslivet. Berit fortalte videre at men alle får sine individuelle behov mange foredragene som ifølge Torbjørn når hun i dag leser i fagtidsskrifter om dekket. Landsbyboerne gjennom sin ofte var vanskelig for mange å følge med syndromet, kjenner hun seg igjen i mye: trygd, medarbeiderne gjennom de midler i, kom vi til å snakke spesielt om Nils Chris- «Da jeg som 6. klassing på skolen fikk staten bevilger til driften av Camphill ties foredrag 16. november 1981 - på en stampelatter, var resultatet mobbing. Landsbystiftelse i Norge. mandag! kunne Berit opplyse. Det gikk på I dag er det mye bedre forståelse for • Camphill Landsbystiftelse er en privat temaet ulydighet. «Ingen samfunn er skred- psykiske lidelser og hjelp å få». Også stiftelse som mottar driftsmidler for landsbyene over Statsbudsjettet. Russens dersydd», sa hun som en videre kommentar Torbjørn pekte på dette fra sin kant. En- lysaksjoner muliggjorde på 70- og 80-tal- til Christies foredrag, «konflikter oppstår, dret medisinering har hjulpet. «For meg let utbygging av landsbyene. I dag er vi mennesker skriker, sparker, noe slår klikk». klarnet det mye i 1973 da Mellirill tok avhengig av gaver for videre utvikling av Christie, som over flere perioder bodde på over for Hibanil og senere, på slutten av landsbyene. Vidaråsen, har selv senere utdypet sider ved 90-tallet, Zyprexa, men enda mer gjen- • I Norge har vi 6 landsbyer og 1 liten bed- landsbylivet i bøker som Bortenfor anstalt nom naturmedisinske midler. Således er rift uten bofellesskap. og ensomhet og En passe mengde krimi- Torbjørn en av dem som hilser bruken • Den eldste er Vidaråsen i Vestfold,(startet nalitet. I landsbyen kan båndene være tette av alternativmedisin velkommen. i 1966) her bor det om lag 130 men- som i en familiesammenheng, her er konf- Også i landsbyene har forholdene nesker. De andre landsbyene har mellom likter en selvfølge, men ut fra en gjensidig endret seg. I en samtale i etterkant med 30 og 50 innbyggere. Solborg ligger på varme og forståelse for at alle er i samme Anne Langeland, en av de mest erfarne Ringerike i Buskerud, Hogganvik i Vin- dafjord kommune i Rogaland. Trøndelag båt, oppstår ikke mobbing. medarbeiderne på Kristoffertunet, ble har 4 steder: Jøssåsen i Malvik kom- Av andre store opplevelser fra 80-tal- det pekt på at det har vært og er sta- mune, Vallersund Gård på Fosen, som let nevnte de to ellers Kodalyduoen og dig viktig å utvide tilbudet av boformer. også gir tilbud til unge mennesker med fiolinisten Miha Pogacnic og vår egen Ei- Dette gjelder nok for landsbybeboere så utviklingshemming som ønsker hjelp i nar Steen-Nøkleberg. Berit, som selv spiller vel som for medarbeidere. I dag finnes overgangen til en voksen livssituasjon klassisk gitar, cello og piano, trakk også det også par som bor som Berit og (FRAMskolen), samt rusomsorg, Kristof- frem Rupert Blums strykeorkester, dannet Torbjørn på Vidaråsen. Kontormedar- fertunet på Rotvoll i Trondheim og Det av landsbyens egne musikalske krefter. Her beidere, bygningsarbeidere har så og si økologiske hus, safteri og bakeri, som står konserten i Trefoldighetskirken i 1986 fra starten på Vidaråsen i 1966 bodd også ligger på Rotvoll. som særlig minneverdig. for seg, men i dag er også andre me- • Landsbyene tar imot voksne over 19 år med psykisk utviklingshemning eller an- darbeidere løsere tilknyttet. Det viktige dre særlige omsorgsbehov. Beboerne tas synes å være at fellesskapslivet pleies, Nye boformer inn på grunnlag av kommunale søknader. at landsbylivet har substans mellom de Søkere inviteres til en personlig samtale 19. august 1987 skulle bli en tung dag i menneskene som lever der. «For meg og deretter til et eventuelt prøveopphold. Berits og Torbjørns liv. Berit ble (som hun har livet vært rikt, tatt i betraktning den • De som ønsker å bli medarbeidere kan ta selv sa «som lyn fra klar himmel») bedt om bakgrunn det nå engang har hatt». Med direkte kontakt med en av landsbyene. å flytte til Hogganvik landsby påV estlandet, disse ord fra Torbjørn nikket Berit gjen- • Camphill landsbyene tar også i mot unge mens Torbjørn ble på Vidaråsen. Endrin- kjennende, og nå vet jeg de to venter voksne som ønsker et praksisopphold gen skulle bli tung fordi de to ikke hadde spent på det konkrete resultatet av vår eller som vil gjøre et frivillighetsarbeid for en tid. anledning til å treffes særlig ofte. På Hog- samtale.

34 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Camphill-landsbyene – et likeverdig fellesskap på tvers av funksjonshemning

Karen Nesheim i samtale med Knut Arild Melbøe

”For meg har det å dele livet mitt med andre vært Jacobsen, flyttet til Vidaråsen for å grunnlegge det første Camphill- det vesentlige. Et annet viktig aspekt er at arbeidet stedet i Norge, at jeg ble bevisst denne sammenhengen. Sammen i en landsby innebærer en mulighet til å være med i med en venninne i russestyret på Hartvig Nissen ivret vi for å støtte et økonomisk fellesskap”. Dette sier Karen Nesheim det vi syntes var et flott prosjekt: Å selge lys til støtte for nye lands- som i mange år har arbeidet som eurytmist og med- byhus på Vidaråsen. Dette ble senere en tradisjon for Oslo-russen arbeider i norske Camphill landsbyer. i mange år.

– Men det skulle gå noen år før du selv var del av landsbylivet? Hvordan kom du opprinnelig i berøring med Camphill-bevegelsen? – Ja. På den tiden så jeg nok på antroposofi som en slags raritet, mens landsbyprosjektet som mine foreldre og andre medarbeidere – La meg gå tilbake til 1958 da jeg som tiåring gikk på Steinersko- stod i bresjen for, tiltalte meg mye mer. len i Hollywood. Året der og senere de to årene på Steinerskolen på Smestad i Oslo var nok med på å vekke en interesse. Som elev – På mange måter var vel det som skjedde på Vidaråsen også et ved steinerskolen opplevde jeg noe sterkt og betydningsfullt som nok uttrykk for den kollektivistiske ånd som lå i tiden. også gjorde meg åpen for det som levde i Camphill. Bak dette igjen stod min mors interesse for antroposofi og hennes arbeid ved He- – Jo, men jeg stod nok litt på siden av 68-bevegelsen. Interessen stafivel Steinerskole for barn med utviklingshemming. Skjønt dette for antroposofi ble vekket da jeg dro til Stuttgart og gikk på ung- ikke var noe jeg var klar over den gangen. Det var først da jeg domsseminaret der. Jeg hadde bestemt meg for å undersøke saken, flyttet hjemmefra i 1967, samtidig som mine foreldre,I van og Phyllis og der opplevde jeg et fritt møte med antroposofien.

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 35 – Hva førte dette til? livsstil der også kulturlivet og åndslivet naturlig har føyet seg inn. Min intensjon var aldri ”å redde verden”, men å være åpen for – Året i Stuttgart ble fulgt opp med nesten 3 år eurytmiskole i Wien. det som oppstår gjennom spørsmål og ønsker i møtet med andre I feriene tok jeg jobb på Vidaråsen. I 1971 avbrøt jeg imidlertid mennesker. eurytmistudiene da mitt første barn var på vei. Min mann og jeg valgte da å reise til Vidaråsen i 1972, for å ta del i utviklingen av – Og privatlivet ... landsbyen der. – Etter hvert lærte jeg å lukke min dør. Vi hadde faste middags- – Hva har landsbylivet betydd for deg? Var det selve livsstilen og pauser, og jeg ble nok flinkere til å utnytte de små øyeblikkene. livet i landsbyen som fascinerte? – Mange kollektivbevegelser vokste frem på 70-tallet, dels også båret – Det har vært ulike faser i mitt forhold til landsbyen. I den første av den grønne bølgen: alternativbevegelsen, New Age- og hip- fasen var det særlig det å dele livet med andre mennesker jeg satte piekultur, Kibbutz-bevegelsen, den økologiske bevegelsen. Camphill- høyt, noe de sju årene fra 1972-79 gav meg rikelig anledning til. I bevegelsen ble jo grunnlagt i Skottland allerede i 1940-årene, men i denne tiden fikk jeg også tre barn i rask rekkefølge og kunne kom- hvilken grad tror du fremveksten i Norge var resultat av tiden? binere familieliv med et rikt kulturliv på stedet. Mange sentrale per- sonligheter som nå sitter i ulike antroposofiske sammenhenger, har – Det var utvilsomt en synkronisitet tilstede her. Det var høy grad av hatt en tid på Vidaråsen. Disse årene var nok også preget av å la bevissthet knyttet til det økologiske. Det ble brukt såpespon, ikke fos- seg lede av strømmen. Det var noe åpent drømmende over de val- fatholdige vaskemidler. Brun ris og rårørsukker ble fremskaffet. Varer gene jeg tok. På Vidaråsen var det akkurat som i samfunnet ellers i fra Helios var et viktig tilskudd, og gården ble drevet biodynamisk. 70-årene, det kollektive stod mye sterkere fremme i folks bevissthet. Individualismen hadde ikke slik aktualitet som i dag. – Om vi ser på situasjonen i dag: hva er landsbyenes bidrag til verden og hvorfor trenger verden landsbyer? – Hva var det som skjedde i 1979? – I landsbyene prøver ulike mennesker på tvers av funksjonshem- – I forbindelse med et friår – en ordning som finnes både i Camphill ninger å leve i et likeverdig fellesskap. Utad har dette prosjektet og på mange steinerskoler – benyttet jeg anledningen til å fullføre vekket såvel beundrende oppmerksomhet som forargelse ved at eurytmistudiet, samtidig med at familien flyttet til Järna i Sverige. noen har sett det som en eksperimentering av sosiale former med Det skulle bli tre år der, med påfølgende arbeid på Waldorfskolan funksjonshemmede. Fram til den store HVPU-reformen i 1991 og som eurytmist, og som helseeurytmist. en tid etter det var nok landsbyen et spesielt godt tilbud for mange. I dag er tilbudene godt differensierte mange steder i landet, slik at – I landsbyene er det ikke uvanlig at medarbeidere prøver seg i noen funksjonshemmede hos oss, ønsker å flytte ut. Men det er også mange ulike arbeidsoppgaver som ofte kan være helt nye og fjernt dem som ønsker seg tilbake til landsbyene etter at de en tid har fra ens eget yrke. I hvilken grad har du kunnet bidra med ditt yrke, bodd for seg selv i egne leiligheter. I det hele tatt er det nå individu- din utdannelse i landsbyarbeidet? elle løsninger, ut fra den enkeltes spesielle behov som etterspørres. For meg er det klart at vi må være åpne for enkeltindividets livsvei – For meg har nok andre landsbyoppgaver vært viktigere enn eu- uten å gi opp felleskapsideene. Det er en pendelbevegelse her hvor rytmien, men jeg har i lange perioder gitt morgeneurytmi for både individet og felleskapet står i et krevende vekselspill. medarbeidere og landsbyboere. Da jeg bodde i landsbyen på Hog- ganvik, arbeidet jeg i flere år to dager i uken på Steinerskolen i – Om vi sammenligner med andre sosialterapeutiske steder som Haugesund som helseeurytmist. Granly på Toten og Grobunn på Hedemarken og Helgesæter og Rostadheimen ved Bergen som også drives på antroposofiens – Det var da du også ble buss-sjåfør til og fra Haugesund? grunn; hvordan vil du plassere landsbyene i dette bildet? – Ja, jeg tok buss-sertifikatet i 1983. Og da jeg siden igjen kom – For meg har det å dele mitt liv med andre vært det vesentlige. Et til Vidaråsen i 1987, var jeg ansatt av Andebu kommune for å gi annet viktig aspekt er at arbeidet i en landsby innebærer en mu- helseeurytmi. Den gang ble det også rikelig anledning til kunstnerisk lighet, for dem som ønsker det, å være med i et økonomisk fel- arbeid, og jeg deltok i flere år i Moss eurytmiensemble. På livs- lesskap med felles økonomi. Som medarbeider er man da verken veien har jeg slik kunnet ta selvstendige valg i forhold til yrkeslivet ansatt eller avlønnet på vanlig måte. De midlene som kommer inn, (selvfølgelig i samråd med de andre), og da jeg på 90-tallet ble gjennom avtale med stat og kommune, går inn i en felleskasse og spurt om å være lærer ved Norges eurytmihøgskole takket jeg nei. kommer hver enkelt til gode etter behov. I Camphills første tid i Skot- tland ble dette prinsippet gjennomført som en dyd av nødvendighet, – Hva har så din intensjon vært med deltagelsen i utviklingen av da det dengang nesten ikke var penger å oppdrive. Siden ble det landsbyene, og hvilke målsetninger har du hatt for arbeidet? videreført og knyttet til ”Den sosiale grunnlov”, som Rudolf Steiner – Det helhetlige har alltid vært viktig. For meg er hvert menneske formulerte. Prinsippet er her at den enkeltes behov dekkes av den helt, ikke noe er «feil», til tross for at våre legemlige forutsetninger andre og at størrelsen på lønnen fastsettes ut fra behov og ikke – det å ”komme inn i kroppen” – kan by på stor motstand. Idet anslått verdi. Det betyr at vi skiller arbeidsinnsatsen og dens verdi i jeg i mange år har hatt anledning til å bo i en utvidet familie, har penger. I landsbyene i dag er det flere forskjellige løsninger på det diagnostiseringen av de utviklingshemmede som jeg levde med, økonomiske feltet. Noen folk ønsker fast lønn, andre er ansatte som trådt i bakgrunnen. Arbeid og liv har vært en helhet, en del av en ikke bor i landsbyen, osv.

36 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 – I tidsskriftet Landsbylivs presentasjon av landsbyene fremheves be- Steinerhøyskolen i Oslo. Det tas sikte på en bachelorgrad i sosial- visstheten om menneskets likeverd og menneskelivets åndelige per- pedagogikk med oppstart i 2010 der ett års praksis inngår som en spektiv som noe det arbeides med blant annet gjennom feiringen nødvendig del. Således er vi inne i den europeiske strømmen med av de kristne høytider. Med hensyn til dette og spørsmålet overgår et treårig løp, i tillegg til praksisen. tankene mot urkristne idealer. Ser du noen sammenheng her? – Da kan vi kanskje se frem til flere norske ungdommer i landsbyene – Jeg vil ikke uttale meg for sikkert om linjer tilbake til urkristendom- fremover slik som på 70- og 80-tallet. men, men det er klart at vi legger stor vekt på feiringen av alle de kristne høytidene. Blant annet prøver vi gjennom årstidsspill å – Ja, det ville vært fint. bringe frem kvaliteteter i årsløpet og fornye det åndelige innholdet. Slik gjør vi i landsbyene på vår måte et forsøk på å skape et hjem – Til slutt Karen, du har fortalt meg om ditt forhold til pilegrimsveien for det kristne årsløpet. til Santiago. Og at du først tenkte: hva spiller det for rolle om en går fra A til B. Det kristne må likevel erverves ut fra et arbeid med det – Vi har allerede vært inne på betydningen av det individuelle i egne indre. - Men da du så gikk den i 2003, følte du deg beriket i samtiden. Når ungdom i dag søker til landsbyene, er det sjelden hjerteområdet månedsvis etterpå. Uten å virke for springende vil jeg med drømmende idealisme. Noen kommer for et opplevelsesår i spørre: Er landsbyen et sted for sosiale pilegrimer? utlandet, andre vil vite hvilken kompetanse de får, de vil gjerne ha – For å si noe om pilegrimsveien først: Folk fra svært ulike konfesjoner studiepoeng, og om de avsetter ett år i landsbyen, vil de helst se møtes der. Jeg husker spesielt en jødisk kvinne og en yogamester. De et løp videre, osv. Hvordan arbeider dere for å møte denne situas- pekte begge på at pilgrimsvandringen ga mulighet for en nyorienter- jonen og i det hele tatt spørsmålet om rekruttering? ing i livet der viktige valg skulle tas. Med hensyn til det sosiale har jeg – Rekruttering har lenge vært viktig, og det ligger fortsatt uløste vel kommet fram til at det dreier seg om å finne en likevekt mellom ute oppgaver på dette feltet. I det hele tatt å gjøre landsbyene kjent i og inne, mellom ”sommerveien og vinterveien” som Manfred Schmidt kulturbildet. Med hensyn til kompetanse har vi har hatt en utdan- Brabant skriver i sin bok om pilgrimsveien til Santiago. nelse gående i landsbyregi i mange år, og de siste 10 årene har det vært en 3-årig utdannelse mellom de sosialterapeutiske virk- somhetene og landsbyene i Norge. Denne ønsker vi nå å profes- jonalisere. Derfor er det på trappene å starte en utdannelse for alle som er interessert i å arbeide med psykisk utviklingshemmede på Karen Nesheim er i dag koordinator for Solborg Landsby på antroposofiens grunn. Denne utdannelsen blir knyttet opp til Rudolf Ringerike, der hun bor litt tilbaketrukket fra landsbyen

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 37 Komplementær medisin I dette intervjuet redegjør lege Harald Hamre for antropo- sofisk (komplementær) medisin, og forklarer blant annet hva som skiller komplementær medisin fra alternativ medisin.

Av Arne Øgaard Dr. med. Harald Johan Hamre, født 1958, studerte medisin i Ber- tilbakeslag. Min vei inn i antroposofien har vært en vei i dialog med gen, videreutdannet seg i antroposofisk medisin i Tyskland, og ar- Steiners bøker. beidet som lege og spesialist i allmennmedisin i Norge fra 1988 til 1996. I studietiden var han aktiv i FALK (Forening for Antroposofisk – Antroposofisk medisin kalles komplementær medisin. Det vil si at Legekunst) og fra 1991-1996 var han formann i Norske Legers det er en utvidelse av den vanlige naturvitenskaplige medisinen og Forening for Antroposofisk Medisin. Hamre engasjerte seg også i ikke et alternativ. Men på hvilken måte er den en utvidelse? spørsmålet om helserisiko fra amalgamfyllinger og utga i 1993 bo- Både naturvitenskapelig og antroposofisk medisin bygger på en ken ”Amalgam og sykdom”. Den ble senere utgitt i Tyskland. Han vitenskapelig metode, kjennetegnet ved et logisk og omfattende deltok i en arbeidsgruppe i daværende Sosial- og Helsedirektoratet, tankesystem og etterprøvbarhet. Antroposofisk medisin bruker i stor som utarbeidet retningslinjer for norske leger og tannleger om dette grad kunnskap fra tradisjonell anatomi, biokjemi, fysiologi og syk- spørsmålet. Hamre bidro også aktivt til at diagnosen myalgisk ence- domslære og setter denne kunnskapen inn i en større ramme. Her falitt (en spesielt belastet undergruppe av kronisk tretthetssyndrom) i skiller den seg fra f.eks. klassisk homøopati, som ikke bruker de sin tid ble godkjent av Folketrygden i Norge. tradisjonelle sykdomskategorier, men først og fremst baserer seg på Fra 1997 har Hamre arbeidet ved Institut für angewandte pasientens symptombilde. I antroposofisk-medisinsk praksis brukes Erkenntnistheorie und medizinische Methodologie, IFAEMM, (www. skolemedisinsk diagnostikk, og også skolemedisinske behandlings- ifaemm.de) i Freiburg. IFAEMMs arbeidsområder omfatter grunn- metoder i den grad disse er nødvendige. Antroposofien kan brukes forskning innen erkjennelsesteori og vitenskapsteori, metodekritikk til å forstå de skolemedisinske virkemidlene på en dypere måte og og metodeutvikling innen medisinsk forskning, akademisk dialog derfor bruke dem fornuftig og skånsomt. mellom skolemedisin og komplementærmedisin, samt kliniske stud- ier av antroposofisk medisin. Det siste er Hamres hovedarbeidsfelt. Han har gjennomført de to største praksisbaserte forskningsprosjek- – I hvilken grad er den antroposofiske medisinen en oppskriftsmedi- tene over antroposofisk medisin på verdensbasis. sin og i hvilken grad er den en ”kunstform” som setter krav til legens individuelle utvikling? – Når og hvordan ble du interessert i antroposofi? Antroposofisk medisin er til dels en oppskriftmedisin med mange Jeg ble oppdradd som katolikk, og for meg innebar det katolske oppskrifter som fungerer bra, men den er selvfølgelig mye mer enn en første opplevelse av en større verden. Som gymnasiast var jeg det. En fare, særlig for yngre antroposofiske leger, er å bli forført av opptatt av økologi og filosofi og fikk voksne venner i motkulturelle den enorme innsikten Steiners verk formidler. Noen antroposofiske og intellektuelle miljøer. Noen av dem hadde barn på Steinerskolen, leger og terapeuter kan utvikle en uberettiget og usunn arroganse og en var antroposof. Men selve antroposofien møtte jeg først like overfor både skolemedisin og andre alternative terapiformer. Det før jeg fylte 20 år i 1978. Jeg gikk på musikkonservatoriet i Kris- er også en fare for sekterisme i troen på at når Steiner har anbefalt tiansand og brukte byens offentlige bibliotek som lesesal. Der kom et preparat eller en terapiteknikk, så må jo denne virke. I verste jeg over noen Libra-hefter og begynte å lese om Steiners biografi. fall blir dette hybris og fanatisme. – En annen fallgruve jeg har sett Så leste jeg ’Sannhet og Vitenskap’. Neste høst begynte jeg å stu- hos noen eldre antroposofiske leger, er at de blir desillusjonerte og dere medisin i Bergen. Jeg ble bedt med i to studiegrupper: en om mister både troen på det de gjør og den terapeutiske viljesimpulsen antroposofisk medisin hosE gil Tynes, og en hvor vi leste ”Hvorledes de trenger. – Men de fleste antroposofiske legene jeg har truffet erverves kunnskap om de høyere verdener”. Gjennombruddet kom formidler en sunn blanding: På den ene side nyter de godt av det året etter ved å lese Steiners grunnbøker. Jeg fikk umiddelbart tillit rike redskapet antroposofien tilbyr, og på den annen side ser de be- til Steiners fremstilling, og denne tilliten har bestått uten kriser eller grensningen i hva antroposofisk medisin kan oppnå i dag, i forhold

38 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Harald Johan Hamre

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 39 til Steiners intensjoner og evner. Jeg har lyst til å formidle et person- behandling med antidepressiva er berettiget og virkelig hjelper. An- lig inntrykk. Mitt arbeid med studier over antroposofisk medisin har troposofisk medisin muliggjør en annen tilnærming, utfra kunnskap medført at jeg har snakket med over 400 antroposofiske leger og om det eteriske legemet eller livslegemet, kunnskap om sammen- besøkt over 100 av dem i deres praksis. De fleste legene arbeider henger mellom prosesser i de indre organer og psykiske prosesser, alene, slik jeg selv gjorde tidligere. Noen arbeider sammen med og kunnskap om betydningen av rytmer for helbredelse. Depresjon andre leger, og noen også sammen med antroposofiske terapeuter. og utmattelse kan behandles med antroposofiske legemidler, med Mitt personlige inntrykk er at i denne siste gruppen, der mennesker terapeutisk eurytmi eller kunstterapi og forskjellige massasjeformer. med forskjellig yrkesbakgrunn arbeider i fellesskap, der er legene Dessuten kan det være til hjelp å arbeide med pasientens biografi. ikke bare mer tilfredse, men også tilfredse på en annen måte. Det Jeg har selv gjennomført og publisert en studie der antroposofisk er vanskelig å sette ord på dette, men det minner om hva du kan behandling av depresjon hadde gode resultater. På den annen side oppleve ”rundt” gravide kvinner som har det godt i svangerskapet: er ikke antroposofisk medisin alltid tilstrekkelig: Særlig ved alvor- en fornemmelse av at legen har noe ”rundt” seg, selv når han eller lige depresjoner og ved depresjon/utmattelse på bakgrunn av per- hun sitter alene på kontoret. sonlighetsforstyrrelser kan konvensjonell behandling, eventuelt hos psykiater eller psykolog, være nødvendig. – Antroposofisk medisin sies å være en utvidelse av den naturviten- skaplige medisinen. Men er det noen ganger et slikt utvidet syn kommer i konflikt de holdninger og praksiser som i dag utøves i den – I hvilken grad er det et slektskap mellom antroposofi og de såkalt naturvitenskapelige medisinen? alternative retninger, som gammel kinesisk og indisk medisin og det store mylder av moderne terapiretninger, som i større eller mindre Slike konflikter opptrer ofte. Antroposofiske leger er f.eks. tilbake- grad henter frem og bygger på” det gamle”? holdne med bruk av antibiotika og en del vaksiner, samt skoleme- disinske medikamenter som virker dypt inn i organismen uten å En dominerende strømning i dagens skolemedisin er den såkalte helbrede. I praksis varierer graden av tilpasning til skolemedisinen kunnskapsbaserte medisin som i praksis krever randomiserte forsøk ganske sterkt. Noen antroposofiske leger arbeider heller ”funda- som dokumentasjon på at en terapi virker. Randomiserte forsøk er mentalistisk” og bruker omtrent bare antroposofiske preparater, hos veldig kostbare, en enkelt studie kan fort koste over en million Euro. andre er den antroposofiske profilen temmelig utvannet, de fleste Dette fører til at terapiformer uten pengesterk lobby blir taperne, og ligger et sted imellom. her finner vi antroposofisk medisin og alternativ medisin sammen med fysioterapeuter, psykoterapeuter og mye annet. Vinnerne blir – Er det spesielle områder hvor den antroposofiske medisinen har hatt selvfølgelig den kapitalsterke skolemedisinske farmasøytiske storin- spesielt stor suksess? Da jeg sist var på omvisning ved sykehuset Vid- dustrien. For antroposofisk medisin og homøopati blir problemet arklinikken i Järna, ble deres arbeid med anoreksi-pasienter fremhevet. forsterket fordi begge terapiformene bruker veldig mange legemi- Er det andre områder som bør omtales? dler (det finnes over 2000 antroposofiske legemidler på markedet), og det er i hvert fall ikke penger nok til å gjøre randomiserte studier For et par år siden ble det utarbeidet en såkalt medisinsk metode- på hver av disse. Antroposofiske og homøopatiske legemiddelfabri- vurdering der en samlet all klinisk forskning på antroposofisk medi- kanter samarbeider på EU-plan for å løse disse problemene. sin. Denne rapporten viste at antroposofisk medisin kan hjelpe på Andre fellestrekk mellom antroposofisk og alternativ medisin, er mange slags sykdommer i alle deler av medisinen. Det er vanskelig intensjonen om å stimulere selvhelbredende krefter fremfor å bare å peke ut enkelte tilstander. Samfunnsmessig er antroposofisk kreft- undertrykke symptomer. Mange alternative terapeuter oppfatter behandling med mistelteinpreparater veldig viktig i Mellomeuropa, slike krefter som ikke-materielle åndelige krefter og har et spirituelt der disse preparatene er særdeles utbredte, faktisk blant de mest verdensbilde. Men vi finner også mye materialisme i dagens alter- solgte kreftmedisinene. Jeg har lyst til å fremheve en annen form for nativmedisin. ”suksess” i Tyskland, der jeg holder til. Til tross for at antroposof- Nok et fellestrekk er forestillingen om at ethvert sykt menneske medisinerne er en tallmessig liten gruppe – i størrelsesorden en er unikt og trenger en individuelt tilpasset terapi. På den annen prosent av legene – preger de i langt større grad den medisinske side finner vi også mye standardiserte kokebokteknikker i alterna- debatten. Et viktig eksempel på dette er Dialogforum Pluralismus in tivmedisinen – og også i antroposofisk medisin.S teiners intensjoner der Medizin, en tenketank og et forum for dialog mellom skoleme- omfattet både individualisert og standardisert terapi. disin og seriøs komplementærmedisin. Dialogforumet ble grunnlagt Antroposofisk medisin ser sykdom som et motstykke til spirituell i år 2000 i regi av den tyske legeforeningen på initiativ fra en utvikling: sykdom er noe vi tar med oss eller får i livet, som en mu- antroposof, og har profilert seg med symposier, sentralt plasserte lighet for å forvandle sykdomsprosessen og vokse på den. Idealet tidsskriftartikler og bøker, bl.a. om menneskebildet i medisinen. Dia- blir alltid å helbrede, slik at sykdomsprosessen blir ”oppløst” og logforumet har en initiativkrets på 14 medlemmer, bl.a. formannen i kreftene som virket i den blir frigjort og kan brukes av den friske. den tyske legeforeningen. Fire av medlemmene er antroposofer. Men selv ved kronisk uhelbredelig sykdom, blir spørsmålet hva sykdommen og lidelsen kan muliggjøre av sjelelig og spirituell for- – I hvilken grad kan arbeidet med depresjoner og kronisk utmat- vandling og utvikling. Mitt inntrykk er at noen alternativterapeuter telsessyndrom være eksempler på det særegne med arbeidet innen arbeider med slik forvandling, mens andre blir stående i det subjek- antroposofisk medisin? tive, eller primært søker kjappe tekniske løsninger. I vanlig medisin er det mye uenighet om begge tilstandene. Ue- nigheten går bl.a. på avgrensning mot andre somatiske eller psyki- atriske diagnoser, og mot ”hverdagsproblemer”, samt hvorvidt

40 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Helsegevinst av pedagogikk

AV Sissel Jenseth Da Rudolf Steiner utarbeidet sin pedagogikk i 1919, la pektivet, og mente at sunnhet er tett forbundet med menneskes ver- han hovedvekt på barnets behov både når det gjaldt densanskuelse. personlig utvikling og helse. Det oppvoksende men- nesket skulle bli i stand til å mestre livet ut fra egne Barnas utviklingsbehov forutsetninger. I sine pedagogiske foredrag viste Rudolf Steiner til den nære sam- menhengen mellom pedagogikk og helse. Han mente at innholdet Anette K Bender har i lengre tid vært opptatt av hvordan steinerped- i undervisningen og måten det ble undervist på, hadde innvirkn- agogikken kan ha innvirkning på barnas helse. Hun er lege med ing på de fysiologiske prosessene hos elevene. Undervisningen må videreutdanning i antroposofisk medisin, og tilknyttet Terapeutikum danne grunnlag for en livslang, legemlig og sjelelig helse. ”Riktig legekontor i Oslo. – Også pedagogikk kan være helsebringende, pedagogikk” skal svare til barnas utviklingsbehov, mente han. mener hun, og viser til salutogeneseprinsippet. – Det vil si at men- – I barnets utvikling er det særlig viktig at alle sansene benyt- nesket gjennom sine holdninger kan bygge opp en sunn ”motstands- tes, sier Anette Bender. I det antroposofiske menneskebildet vises kraft” i møte livets utfordringer. det til hele 12 sanser. De fire første (berøringssansen, livssansen, bevegelsessansen og likevektsansen) hjelper organismen å orien- tere seg inn i verden og omgivelsene. De fire neste (varmesansen, Aaron Antonovsky og salutogenese synssansen, smaksansen og luktesansen) hjelper barnet å forholde Anette peker på hvordan helsesvikt inntrer i et menneske når be- seg til omverden. Mens de fire siste sansene (hørselsans, språksans, lastningene blir for store, eller når mennesket ikke lenger takler ut- tankesans og Jeg-sansen) bidrar til at mennesket opplever seg som fordringer som det står overfor. Dette ser vi mye av i dag, blant et individ i verden. Gjennom å herme og eksperimentere i lek og annet gjennom sykdomstilstander som utbrenthet og utmattelsessyn- aktivitet, opparbeider et lite barn et stort referansegrunnlag som det drom. Gjennom hele livet forholder mennesket seg til sine omgiv- senere kan bringe med seg ut i verden. Barnet lærer seg å stole på elser, og for å lykkes kreves både mestringsevne og tilpasninger på seg selv og sansene sine, det som det opplever. Dette er avgjørende mange plan. for utviklingen av vurderingsevnen i voksen alder. At barnet lærer På 1990-tallet ble begrepet salutogenese – læren om helse (hva seg å stille spørsmål og bli selvstendig i sine avgjørelser. som holder oss friske) – tatt i bruk. – Begrepet passet til vårt arbeid, og det var i tråd med både antroposofisk medisin og pedagogikk, Det kunstneriske elementet sier Anette. Begrepet ble innført av den medisinske sosiologen Aaron Antonovsky (1923-1994), som i boken ”Health, Stress and – I Steinerskolen trekkes det kunstneriske elementet inn i all undervis- Coping” (1979) formulerte teorien om salutogenese. Bakgrunnen ning, fortsetter Anette Bender. – Dette fordi det styrker og forener de var en stor undersøkelse blant kvinnelige jøder som hadde overlevd tre sjelskreftene; tenkning, følelse og vilje. Når læreren, for eksem- Holocaust, hvor det viste seg at mange, mot alle odds, hadde god pel i barnetrinnet, forteller en historie, følges denne opp ved at elev- helse. Antonovsky oppdaget et fellestrekk for denne gruppen kvin- ene først snakker om den i dialog med læreren, før de maler eller ner; ”en indre sans” eller holdning til utfordringer som de møtte i liv- på annen måte bearbeider kunstnerisk de opplevelsene fortellingen et. Denne indre holdningen kalte Antonovsky ”sense of coherence” eller lærestoffet ga dem. Dermed får barnet anledning til å om- (SOC) – evnen til å se sammenheng i tilværelsen. En slik koherens forme historien til sin egen. Både pedagogisk og helsemessig er det er i følge Antonovsky betinget av tre komponenter; forståerlighet avgjørende at barna forbinder seg og ”fordøyer” informasjon og (sense of comprehensibility), mening (sense of meaningfulness) og lærestoff. I dagens samfunn er barn storkonsumenter av inntrykk, og håndterbarhet (sense of manageability). det er ikke ofte at disse inntrykkene bearbeides. Samspillet mellom Men allerede på 1700-tallet påpekte den sveitsiske pedagogen inntrykk og uttrykk, innpust og utpust, er for steinerskolene både et J.H. Pestalozzi (1746-1827) at mennesket har god helse når det pedagogisk og helsemessig anliggende. Noe som hører til sjelden- kjenner seg i overensstemmelse med verden gjennom hodet, hjertet hetene i dagens samfunn hvor barn ofte blir passive mottakere. og hånden, slik at det igjen og igjen kan forholde seg til verden i Anette påpeker at hvis barn ikke aktiviseres gjennom det de nye skapende prosesser. Også Rudolf Steiner fremhevet dette pers- opplever, vil tenkningen ofte forbli på et abstrakt plan uten kontakt

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 41 Anette K Bender

med virkeligheten. Dette kan hemme de bildedannende, livgivende elever ved offentlige tyske skoler. En annen undersøkelse utført av og skapende kreftene å utfolde seg i barnet. Krefter som er svært leger fra Sverige, Sveits, Tyskland, Holland og Østerrike blant 6630 virksomme i barndommen, men som avtar utover livsløpet. skoleelever i alderen 5-13 år, viste at steinerskoleelever hadde la- I Steinerskolene har barna også eurytmi, et kunstnerisk beveg- vere forekomst av høysnue, atopisk eksem og forhøyet immunglobu- elsesfag. – Gjennom eurytmien opparbeider de en romfølelse og lin E (et mål for allergiberedskap). For mer informasjon, se www. et forhold til egen kropp. Men også fellesskapsfølelse hvor barnet steinerskolen.no/p_artikler plasserer seg i forhold til andre, sier Anette og henviser til hvordan det å gå baklengs gir en helt spesiell følelse – å oppleve at det finnes et rom bak en. Eurytmien fører til god kroppsbeherskelse. En finsk Menneskesynet former pedagogikken undersøkelse fra 1985 viser at Steinerskolebarn skader seg selv og – ”Mennesket lærer å bli menneske bare av mennesket,” sa Novalis hverandre langt mindre enn elever i andre skoler. på slutten av 1700-tallet. Og de fleste foreldre ønsker at barnet deres skal utvikle seg til et menneske som både har et godt liv, men som også bidrar til et samfunn basert på demokratiske og hu- Tidligere steinerskoleelever har god helse manistiske verdier, sier Anette. På et dypere plan handler dette om Det har de siste årene kommet flere undersøkelser som antyder menneskesyn – det vil si refleksjoner over hva et menneske egentlig at tidligere steinerskoleelever har bedre helse enn gjennomsnitts- er. I Steinerskolen er dette tydelig og uttalt. Her tar pedagogikken befolkningen. Den mest interessante, i følge Anette Bender, er H. utgangspunkt i et omfattende menneskebilde som innebefatter både Barz og D. Randolls undersøkelse fra 2007. De har tatt for seg det fysiske og ikke-fysiske mennesket, og den anerkjenner sammen- 1124 tidligere steinerskoleelever i Tyskland fra tre ulike årganger: hengene mellom disse. 1938-42, 1945-54 og 1967-74. Disse funnene er deretter blitt Anette henviser til Tomas Zdrazils som i sitt doktorarbeid fra sammenlignet med data fra ”normalbefolkningen”. Det viser seg da 2001, beskriver ulike aspekter ved Steinerskolen. Det er særlig tre at tidligere steinerskoleelever er betydelig mindre plaget av ”skle- dimensjoner som utmerker seg ved skolen. For det første vektleg- rotiske”1 sykdommer som gikt, høyt blodtrykk, reumatisme og kreft ges en antroposofisk menneskekunnskap som belyser barnets in- enn gjennomsnittstyskeren. Forskjellene er til dels svært store. Og de dividuelle utvikling gjennom 7-års periodene, temperamentene og gjelder også når man kontrollerer for sosio-økonomiske forskjeller. utvikling av sansene, slik at barnet kan utvikle en indre verden som Andre undersøkelser har konkludert med tilsvarende funn. står i forbindelse med den ytre verden. Dernest har helsefremmede Thomas Zdrazil undersøkte 1074 tyske steinerskoleelever i sin dok- arbeid og pedagogikk ett felles mål i Steinerskolen. Man søker å toravhandling (Universität Bielefeld 2001). Han fant færre stressre- oppdra elevene til frihet, og deres jeg-krefter ses på som en kilde til laterte plager som hodepine, uro, stress, svimmelhet, hjertebank, sunnhet. Motstandskraften skal utvikles slik at de kan tåle stress og magesmerter, konsentrasjonsvansker hos steinerskoleelever enn hos store belastninger senere i livet. Det tredje aspektet er at skolen leg- ger stor vekt på omgivelsene, så som arkitektur, byggematerialer, form og farger, og at elevene får en relasjon til økologisk landbruk, Sklerose: av latin scleros, «hard». Sklerotiske sykdommer i vanlig medisinsk betyd- ning er tilstander som skaper forherdning, sklerose. Mest vanlig brukt om hjerte- skolemat, miljøvennlige produkter og miljøvern generelt. Det kan kar-sykdommer (f.eks. åreforkalkning), men også om visse hud- og bindevevssyk- også pekes på en fjerde dimensjon, det terapeutiske tilbudet som dommer. I antroposofisk terminologi brukes begrepet ofte i utvidet betydning om eksisterer ved enkelte av skolene, blant annet helseeurytmi, rytmisk aldersdegenerative forandringer i kroppen, stendannelser i indre organer eller an- dre forherdingstilstander. massasje og egen skolelege.

42 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Rüdiger Mövens tilbyr malekurs, kurs i personlig utvikling og terapeutisk virksomhet bygget på antroposofisk menneskekunnskap. Høsten 2008 flytter han til Ærø med kunstskolen, som da får navnet Vitsø Kunstskole (www.kunst-terapi.dk). Personlig utvikling gjennom form- tegning og akvarell

AV Sissel Jenseth

To år på rad har jeg deltatt på kurs hos Rüdiger Mövens i Danmark. erkjennende vesen. – Særlig i akvarellbilder kommer samspillet mel- Han er utdannet kunstterapeut og har i en årrekke drevet kunstskole lom jeget og menneskets eteriske og astrale krefter til uttrykk, hevder i Store Merløse på Vestsjælland. Han arbeider også terapeutisk med Rüdiger. – De eteriske livskreftene bygger opp og vedlikeholder det syke mennesker og mener å se sammenhenger mellom pasientenes fysiske legemet, mens de astrale sjelekreftene bryter ned og virker bilder og deres sykdommer. begrensende på det eteriske. De eteriske kreftene virker innefra og ut, mens de astrale kreftene virker utenfra og inn. Samtidig øker Rüdiger Mövens er tysk, men har bodd i Danmark siden 1989. astralkreftene i løpet av menneskelivet, mens livskreftene svekkes Interessen for kunstterapi fikk han da han arbeidet med - muliti gradvis. Dette kan man tydelig se i en rund og struttende baby, handikappede og oppdaget hvilket energitilskudd han fikk av å mens et gammel, menneske blir sammensunket og inntørket. male og forme. Dette førte ham til en kunstterapeutisk utdannelse på Hos et sunt menneske er det balanse mellom disse kreftene, og universitetsnivå i Tyskland, og siden har Rüdiger i en årrekke tilbudt jeget styrer prosessen. Kunstterapeutens oppgave blir dermed å malekurs og veiledning på sin egen kunstskole. Samtidig virker han forsøke å se hvordan disse kreftene utfolder seg i bildet, og hvordan som kunstterapeut på en institusjon for syke mennesker, og han har det individuelle hos den som maler, virket inn i komposisjonen. For erfaring med flyktninger, torturofre, alkoholikere og mennesker med å kunne analysere et bilde, er det nødvendig å spalte det ned til psykiske lidelser. grunnelementer som materiale, forarbeid, strek, flate, form, farge, komposisjon, motiv og tema. Et arbeid som blir presentert i “Antro- posofisk Kunstterapi. Diagnostisk-terapeutisk billedbetraktning”, av Diagnostisk bildebetraktning Elke Frieling, som Rüdiger har fått oversatt og gitt ut på dansk. Diagnostisk bildebetraktning er en egen disiplin innenfor den antro- posofiske kunstterapien. Metoden er utviklet av kunstterapeut Elke Jeget i skaperverket Frieling, som i mer enn 20 år har arbeidet ved det antroposofiske Herdecke-sykehuset i Tyskland. Sammen med flere maleterapeuter – Gud skapte mennesket i sitt bilde, og mennesket skaper kunst- har hun systematisk gått gjennom pasientbilder, og etter et langt verket i sitt. Bildet springer dermed ut fra den samme kilden som studiearbeid klart å kartlegge sammenhenger mellom ulike sykdom- mennesket selv, forklarer Rüdiger under kurset, med henvisning til mer og bestemte kjennetegn i bildene. For eksempel hevdes det at Genesis. – I tidligere tider ble kunstverkene skapt idet de høyere vil kvinner med brystkreft ofte male på en bestemt måte, mens ”skle- krefter – som mennesket stod til rådighet for – betjente seg av de rosepasienter” har et annet uttrykk, og mennesker med stoffskiftep- ”menneskelige redskapene”. Kunstverkene uttrykte ikke det enkelte roblemer maler på en tredje måte. mennesket, men var snarere et utrykk for den ”egyptiske epoken” Utgangspunktet for en slik betraktning er inspirert av Rudolf eller den ”greske epoken”. Men i vår egen tid har jeget trådt mye Steiner. I boken Teosofi viser han til menneskets fire vesensledd og sterkere fram i hvert menneske. Denne individualiseringsprosessen beskriver hvordan disse virker inn på hverandre: det fysiske legeme; startet med renessansen på 1400-tallet, og det pågår hele tiden eterlegemet, som gjør mennesket til et levende vesen; astrallegemet, en bevissthetsutvikling. Særlig skjøt denne fart i siste halvdel av som gjør mennesket til et fornemmende og følende vesen med sym- 1800-tallet, noe som tydelig kom til uttrykk i impresjonistenes og ek- patier og antipatier, og jeget, som gjør mennesket til et tenkende og spresjonistenes arbeider. Lovene for hvordan et maleri skal males er

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 43 Rüdiger Mövens

opphevet, stilene forsvinner og alt individualiseres. Jeget hviler mer utposingen skal skje sakte og utvides kun litt for hver runde, helt og mer i en selv. Det er ikke lenger mulig å gå tilbake til den gamle til posen (det indre rommet) finner sin egen form. Under arbeidet fellesstilen. Velger man denne, er det ikke lengre en ”fellesstil”, men gjelder det å ”gi slipp” og ha tillit til seg selv. Samtidig skal man uttrykk for ens ”personlige stil”, hevder Rüdiger anstrenge seg og være konsentrert. Etterpå betraktes arbeidet. Ut- – Å være kunstner kan sammenlignes med å være alkymist, posningen tolkes som ens indre sjelerom, og ut fra tegningene kan sier Rüdiger. Gjennom jeget blir det stofflige overvunnet. Materien Rüdiger antyde noe om personlighet og problemer. Hvis åpningen blir en del av kunstneren som overvinner materialet, og det stofflige øverst er blitt for vid, mener han det kan det ha sammenheng med at transformeres. man slipper for mye ukritisk inn i livet sitt, samtidig som erfaringsin- nholdet da lett kan “falle ut”. Er utposingen for trang og liten (ikke dyp nok), kan det være at man kontrollerer sitt indre liv for mye, Akvarell er uttrykk for livskraft mens er posen altfor stor, tyder det på at ens erfaringer og tanker Under kurset veksler vi mellom teori og praksis. Det kreves ingen har tatt overhånd. Fra sitt terapeutiske arbeide forteller Rüdiger at kunstneriske forkunnskaper for å delta, bare at man er villig til å enkelte pasientgrupper kan ha problemer med å få kraft nok til å arbeide med seg selv. I den praktiske delen starter vi med akva- gå opp fra bunnen av posen, de forblir der nede, mens andre kan rell. Vi skal male ”vått i vått”. Akvarell er uttrykk for livskraft, sier nekte å åpne sirkelen i det hele tatt. Rüdiger og forklarer det med at vannet som element er bærer av Deretter får vi prøve flere formtegningsøvelser, blant annet de eteriske prosessene. Fargene som benyttes er plantefarger som lemniskaten og flere varianter av denne. Regelmessig formtegn- vi selv blander. ing hjelper de eteriske livskreftene og dermed de selvhelberedende Den første oppgaven er å male et spontant, ekspressivt bilde kreftene til å strømme bedre i mennesket. Rüdiger opplever sta- uten noen forestilling. Det skal oppstå fra den underbevisste delen i dig at formtegningsøvelsene gir ”saft og kraft” til både kunstelever oss. Til dette får vi 15-20 minutter. Arbeidet foregår konsentrert og og pasienter. I heftene til Elke Frieling er det forslag til en rekke stille. I det neste bildet skal vi malenoe vi forestiller oss – et såkalt formtegnings- og kunstøvelser. ”hode-tanke”-bilde. Etterpå legges resultatene fram ved siden av hverandre; de ekspressive øverst og de forestilte bildene nederst i en Kunstbetraktning rekke på gulvet. Bildene blir analysert og gjennomgått, og Rüdiger gir oss individuelle oppgaver ut fra det leser ut av bildene våre. Han Til sist gjennomgår Rüdiger hvordan vi kan øve oss i å betrakte et ønsker at vi skal jobbe mot en indre motstand i oss selv. kunstverk. Et kunstverk bør først inntas «med kroppen». Man åp- ner sansene, uten noen tankemessige forestillinger. Denne betrakt- ningsmåten kan vi stole på, kroppen er «oppriktig». Gjennom denne Formtegning gir liv og kraft prosessen danner vi oss en indre stemning – en fornemmelse av bil- Neste dag skal vi arbeide med formtegningsøvelser. De første det. Først når denne stemningen er på plass, kan vi slippe til tankene formtegnerne var keltere, men også i Norge ble slike former utført for å analysere bildet og vurdere dette gjennom bevisstheten. tidligere, blant annet i kunstferdige trearbeider på stavkirkene. Vi skal tegne med kull på papir i stort format på et staffeli. Den første oppgaven er å tegne en stor sirkel ved å holde sporet rundt flere ganger før vi begynner å åpne sirkelen for å gjøre en ”utposing” fra toppen og ned. Slik skapes et indre rom i sirkelen. Arbeidet med

44 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Også slektene etter oss skal leve på jorden

Einar Grepperud var en foregangsmann innefor biolo- Svakhetene i en jordbruksmåte som bare tar hensyn til øyeblikkets giskdynamisk og økologisk jordbruk i Norge. Han var fordel er tydelig å se. Ensidig kunstgjødselanvendelse medfører at en visjonær som tidlig så at den utvikling landbruket stadig større mengder må til for å få de samme avlinger pr. areal- og samfunnet var inne i, manglet dypere innsikt på enhet. Kulturplantenes motstandskraft blir svakere, også overfor områder som er avgjørende for vår framtid. parasittangrep, giftanvendelsen må stadig utvides. Den onde sirkel Sammen med sin kone Kari, sine barn og utallige kommer tydelig frem. ungdommer skapte de et lite kultursenter på Frilund Samtidig blir de økologiske svakheter ved den nåværende jord- Gård som ble av stor betydning for alle som erfarte, bruksform mer og mer fremtredende. Landbruksgifter er spredt over opplevde, studerte og samtalte der. hele jorden, i verdenshavene, i matvarene. Kunstgjødsel som vaskes Einar Grepperud vil som redaktør og forfatter av gjennom matjordlaget er en vesentlig faktor i ødeleggelsen av fersk- utallige artikler i Herba, som foredragsholder, debat- vannsressurser. Og stadig oftere melder spørsmålet seg om det al- tant og initiativtaker til praktiske virksomheter, bli likevel er en forbindelse mellom den veldige økning av allergiske og husket for sine kunnskaper innefor mange felt, for sin psykiske lidelser og den ernæring som er skaffet frem på grunnlag framsynthet og sitt engasjement. Han sto det levende av kunstgjødsel og gift? livet nær og forsøkte alltid å se helheten og sammen- Men ennå alvorligere banker et annet spørsmål på døren til hengene. Han så det store i det lille og gjorde det store vår sivilisasjonskrets: Hvordan steller vi med jorden som kommende forståelig for de fleste. slekter skal leve av? Denne artikkelen, som ble skrevet i 1972 er et eksem- Som så meget annet er også den jordbruksmetoden som hersker pel på hans evne til å ta ibruk kunnskapen om fortiden i var tid grunnet på den materialistiske livsoppfatning. for å skape en framtid for menneskene og jorda. Vår sivilisasjonsform er bygget på ideen om den blinde evolus- jon, med naturrikene som tilfeldigheter, og mennesket som den AV Einar Grepperud blinde evolusjons fortsettelse i en storhjernes bevissthet. Bildet om I det gamle bondesamfunn var ansvarsfølelse noe av det sentrale mennesket som den nakne ape, skapt i et tilfeldighetens spill i en ansvaret for gården, for slekten, for bygden, for landet. Det gamle meningsløs biologisk evolusjon er som kjent grunnlaget også for bondesamfunn hadde mange og påtagelige svakheter, men med nær sagt alle praktiske disposisjoner i vår tid. Derfor anser f. eks. røtter i en dyp religiøs holdning, og en grunnfestet respekt for jord, nesten alle politiske retninger verden over det som fornuftig at sto allikevel dette samfunn sterkt. «Hold gården i hevd og ætten i jorden dyrkes på den måten som er mest lønnsom i øyeblikket, selv ære», var det grunnmotiv som levde fra generasjon til generasjon. om det er ødeleggende for matjordlaget og selv om vår generasjon I vår tid vil de fleste si at et slikt grunnsyn var uttrykk for urealis- på denne måten ruinerer livsgrunnlaget for de mennesker som skal tisk romantikk, eller for naivitet. Skulle ikke vår generasjon ha rett til komme etter oss på jorden. å høste fruktene av sin egen innsats, fra oljeboring til en jordbruks- Populærvitenskapen beroliger oss fra tid til annen med at snart produksjon etter industrimønster? er vi uavhengige av åkerjorden, snart kan vi utvinne den mat en Men vi ser også at nettopp det som kalles realisme på jord- voksende befolkning behøver fra vannets plankton, fra oppdyrkning brukets område med dyrkningsformer som er bestemt ut fra hva av sandørkener uten matjordlag, fra hydroponics i kjempemessige som er lønnsomt i øyeblikket og fører til at vi ødelegger de livsviktige drivhus osv. Alle disse håpefulle teorier baserer seg på at mennesket ressurser som slektene etter oss skulle leve av. primært består av materie og at menneskets ernæring ikke behøver På bakgrunn av den situasjon vi etter hvert er kommet opp i kan å inneholde annet enn fysisk stoff og energi. det være grunn til å spørre: At mennesket kan ha en organisasjon utover det materielle Var ansvarsprinsippet i det gamle bondesamfunn allikevel et legeme, og at denne immaterielle siden også har sine krav når det uttrykk for visdom? gjelder menneskelig ernæring, er fullstendig ukjent for de natur-

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 45 46 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 filosofer og forskere som planlegger det de kaller fremtidens matproduksjon. I en slik forbindelse kan det være av interesse å betrakte Rudolf Steiners syn på naturen og på mennesket på åkerjord og menneskelig ernæring. De impulser han ga blant annet til peda- gogikk og jordbruk er bygget på et helt an- net menneskebilde enn det som fremstilles i vanlige lære bøker og i populærvitenskap. Her står mennesket igjen som skapt ut fra guddommelig kraft, vilje og vishet. Det har evighetens stempel og har ubegrensede utviklingsmuligheter langs en pilegrimsvei som strekker seg over mange jordliv. Men- nesket har funksjoner i flere plan, fra det rent fysiske til det rent åndelige, og trenger derfor både stoff og kraft i sin ernæring. som går rett inn mot kjerneområdet i den måte, og hvor vår tids sivilisasjonssykdom- Naturens vishet og en ny jordbrukskulturs biodynamiske jordbruksidé. Noe av det mer er så godt som ukjente. Kanskje er innsikt kan gi næringsmidler som tilfører det sentrale i dette jordbruk er nettopp å be- den kraft som kommer fra næringsmidler komplekse menneske det stoff og den kraft trakte planten som stående mellom jordisk dyrket på en intakt åkerjord av den største det behøver. stofflighet og kosmisk kraft. I dette polære betydning når det gjelder fysisk og psykisk På samme måte som menneskets fysiske spenningsfeltet ser vi planten utfolde seg: helse? Nettopp historien viser også at alle organisasjon trenger fysisk stoff, trenger de spesielle dynamiske for holdsregler som de store kulturperioder har hatt sin basis menneskets eteriske organisasjon til eteriske f. eks. gjødsling og preparatanvendelse i et høytstående jordbruk. Det gamle Kina eller formende krefter for sin oppbygning. og har nettopp til hensikt å styrke plantens og India, Persia, Egypt, Hellas, Rom, alle Og slik som vår psykiske eller astrale or- mulighet til å oppnå et maksimum av den var de grunnlagt på en jordbrukskultur og ganisasjon trenger å bli ernært av krefter utfoldelse som er spesifikk for den bestemte en ernæring basert på jordbruksprodukter. nettopp fra dette område, så trenger vårt planteart. Ikke bare fra sol og måne, men Mens folkene på steppene eller naturfolkene «jeg» til kraft av samme natur som «jeg» også fra planeter og fiksstjerneverden under palmene har gitt heller små bidrag til – et selv. strømmer det kraftimpulser inn i kulturplan- menneskehetens kulturutvikling. Dette at ernæringen for å være full- tene, og dette skjer i takt med den mulighet Skyldes dette en tilfeldighet? Eller er den verdig må inneholde noe mer enn fysisk vi gir våre planter til å ta opp disse krefter. ernæring som blir frembrakt i en fruktbar stoff, kan høres fremmedartet ut for mange De planter derimot, som blir dyrket og inntakt åkerjord som er selve grunnlaget mennesker. Vi er jo alle opplært til å be- uten forståelse for denne jordisk – kosmiske for en riktig menneskelig kulturutfoldelse? trakte den fysiske side som den primære. polaritet, i ensidige driftsformer med kun- Hvordan kan vi i vår tid være så blinde Men godtar vi først – om så bare som en stgjødsel og gift, blir etter hvert «døve» for for det ansvar vi har overfor kommende arbeidshypotese – at både mennesket og de krefter som strømmer inn fra det vide generasjoner? Er det kanskje en ernæring naturrikene bærer preg av å være skapt ut kosmos. Derfor er planter som er dyrket med rikelig stoff, men utilstrekkelig kraft fra den mest omfattende og meningsfylte på en slik ensidig måte ute av stand til å som hindrer i å se oss selv i en riktig men- visdom – så må vi også kunne tenke oss at «ernære» menneskets høyere organisasjon. neskehetssammenheng? mennesket i sin helhet omfatter de krefter Dette kan være forklaringen på den paral- Kanskje vil en planteproduksjon basert og kraftfelt som virker strukturerende inn så lellitet som synes å eksistere mellom fullver- på syntetiske gjødselstoffer og uten et intakt vel i det fysiske som på det rent spirituelle; dig ernæring og mulighet for en riktig men- matjordlag bety et veldig tilbakeslag i men- retningsgivende plan. neskelig utfoldelse. neskehetsutviklingen? Kanskje en fruktbar Nøkkelordet til å forstå mer av livets Slik kan vi se at to forskjellige slags syn åkerjord allikevel vil være den beste arv vi evolusjon er ikke «den sterkestes rett», men på hva mennesket er – to menneskebilder kan gi etterslekten? koordinasjon, samspill og kosmisk visdom. – står mot hverandre og kommer til uttrykk Med slike spørsmål kan vi nærme oss Hvis vi da går ut fra at det primære i men- bl.a. i måten jorden blir dyrket på og synet det problem som mer enn noe annet nå er nesket ikke er fysisk stofflighet, men en på det ansvar vi har for å bevare jorden. brennende: kraftorganisasjon i flere plan og av ånde- Tilsynelatende er det rent materialistiske Hvordan skal vi finne frem til et riktig lig opprinnelse, så må vi kunne tenke oss syn langt det sterkeste. Her kan det vises ansvarsforhold til naturen, til jorden og til at en slik kraftorganisasjon må «ernæres» til håndgripelige resultater i form av av- de slekter som kommer etter oss? for å være funksjonsdyktig. En fullverdig lingstall og fortjeneste, og ikke minst til den ernæring må altså inneholde både «stoff» triumf at vår sivilisasjonskrets er befridd fra og «kraft». sultens spøkelse. Men hvorfra kommer da de krefter i Kjent for mange er bl.a. historien om ernæringen som understøtter vår høyere Huzafolket, disse fredelige plantespisere Artikler fra tidligere utgaver av Herba organisasjon? Dette er egentlig et spørsmål som dyrker sin jord på en helt organisk finnes på:www.biodynamisk.no

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 47 48 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Gårdsindividualitet Presentasjon av tre biolo- Dette er et utdrag fra den nye boka ”Biologisk-dynamisk land- gisk-dynamiske gårder bruk – et levende mangfold! Boka er bygd over Emil Mohr og Einar Grepperuds bok med samme tittel av Erik Evenrud fra 1986, men er omarbeidet og med nye kapiteler skrevet av Berit Swensen. Aukrust gard og ropa og Norden på den tiden. På en reise til Italia fikk han anledning til å overvære En gårdsindividualitet, eller gårdsorgan- Urteri, Lom, foredrag av Rudolf Steiner, noe som preget isme, betyr at man betrakter gården som både hans holdninger og diktning, livet på en enhet med sitt eget kretsløp av stoff og Oppland gården og i Gudbrandsdalen. energi. I Norge, hvor det fra gammelt av har vært ”einbølte” gårder, hver med sitt Gårdfolk: Franziska og Ola Aukrust De brunsvarte tømmerveggene bærer his- spesielle særpreg, burde ikke tanken om Driftsform: Bio-dynamisk torien inn på tunet, men det første vi møter en gårdsindividualitet være helt fremmed. I Areal: 203 da. inklusive innmarksbeite. er en del av den globaliserte verden. Prak- dette begrepet ligger det også at en gårds- Seterdrift sentralt i Jotunheimen. tikantene som møter oss kan bare de nød- organisme er sunnere jo mindre den er Dyr: 13 kyr, 1 okse, litt gris og høns vendigste norske ord, men behersker både avhengig av tilførsler utenfra. Dette er en Produksjon: Melk, egne spekepølser, engelsk, tysk og fransk. ret­ning å arbeide i – hvor langt den enkelte grønsaker, poteter, urtedyrking. Urteri som På avstand er det lite som skiller seg ut fra gård kan komme i en slik bestrebelse vari- produserer eget sortiment og sortimentet andre gårder i nabolaget, bare klokketår- erer med de gitte, ytre forhold og med den til samvirkeforetaket Norsk Øko-Urt. Urte- net er gjenkjennelig fra gårdens logo. For indre kraften som settes inn. I en slik sam- hage for omvisning, gardsbutikk, deltaking å komme inn til hagen og det nye urtehu- menheng kan vi tydelig se nødvendigheten på messer/markeder. set må vi gjennom en passasje med kontor, av en allsidig drift hvor husdyrhold hører urtetørkeri og pakkeri på den ene siden og med, hvor vekstskifte er med på å styrke de Nordgard Aukrust føyer seg fint inn i det gårdsbutikk på den andre. Disse husene biologiske prosessene som frigjør næring særpregede kulturlandskapet i Lom. Ei bygd er en del av Olas ideer og utvikling av og styrker oppbyggingen av humus. Gjød- som har visst å ta vare på det som var – inn gårdens egenart og er bygd opp gjennom sel og kompostmateriale kommer inn som i det som er. Et sommertravelt sentrum er fylt de siste 20 år. Han overtok en husdyrgård selvfølgelige ledd. På en gård kommer av mennesker fra alle verdenshjørner. med tradisjonell drift etter sine foreldre og ikke et slikt organisk kretsløp av seg selv, Mette av sanselige inntrykk fra turen begynte tidlig å lete etter sin egen driftsform det kan ikke oppstå ut fra naturen. Det er finnes her også mat for magen. Mellom og stedets muligheter. mennesket som må sette det i gang. Den steinsenteret og kafeteriaer ligger Fossheim organismen som en gårdsindividua­litet er, Hotell med Arne Brimis kjøkken. Her i byg- Hvorfor en biologisk-dynamisk drift? må skapes, passes og pleies. Det er men- da er hans røtter for utvikling av en norsk neskets kunnskaper, ansvarsfølelse, so- moderne matkultur, basert på lokale råva- ”Det var vel ikke gitt - selv om min fars siale bevissthet og vilje til handling som er rer og tradisjoner. Midt mellom steinsenter bror Olav, var inspirert av antroposofien. avgjørende. og mathus er det gjort plass til en liten urte- Kanskje vel så mye oppholdet på Fosen hage fra Nordgard Aukrust. I restauranten Folkehøyskole og møte med bl.a. Sigmund serveres Aukrusts salatbord. Sætreng Kvaløy ble avgjørende for min un- Om redaktør/forfatter: gdoms engasjement for miljøet. Etter lære- Dr.scient. Berit Swensen, f. 1960. Cand. På begge sider av gården reiser fjellene rutdannelsen var jeg også praktikant hos scient. ved Universitetet i Oslo i 1992 (bi- seg som en mektig beskytter, men også en Trygve og Erna på Alm Gård i Stange og ologi med plantefysiologi som hovedfag) og påminnelse om hvor liten du er og hva som deretter ett år i Dornach under sterk innfly- dr.scient. ved Norges landbrukshøgskole skal til av menneskelig styrke for å skape telse fra min lærer Bockemühls fenomenolo- (nå UMB) i 1997 (jordprosesser og jordkul- liv og husly for folk og fe i en slik natur. Vi giske lære ut fra en Gotheanistisk tradisjon. tur). Hun er nå en frittstående forsker som kommer her en fredsommelig sommerdag Utgangspunktet er av vi har tilgang på ver- gjennom egne prosjekt bidrar til utvikling av hvor sola varmer i bakkene, men aner en den gjennom to innfallsvinkler: - gjennom metoder som kan brukes for en helhetsorien- vinter hvor sola knapt kan ses, lange kvelder tanken og sansene. Sansenes opplevelse og tert kvalitetsvurdering av jord og jordbruk- og mørke netter. Kanskje ikke så rart at na- tankens logikk fører deg fram til en erkjen- sprodukter. Videre er hun med i en nordisk turen her har skapt inntrykk som kom til ut- nelse og et utgangspunkt for å forholde seg forskergruppe som skal studere helseeffekter trykk i form av både ord og bilder. til virkeligheten. Til ideer og muligheter for av biodynamisk og økologisk mat. Olav Aukrust var født på gården og kom å utvikle naturens muligheter og de histo- tilbake for å bosette seg her sammen med riske forutsetningene inn i en ny tid. sin kone Gudrun. Med seg hadde han Jeg kunne vel like godt ha valgt en økol- også kulturimpulser som preget både Eu- ogisk driftsform, men føler at den mangler

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 49 Fra Ommang Søndre, Bente Pünther og Gertjan de Snaijer

50 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 et menneskesyn. I antroposofien finner jeg Lom åpner for opplevelser, overnatting, kon- dyra er hjertet på gården. De er omdrein- en helhetlig betraktning der menneske og serter og kunstutstillinger. Vi ser fram til å ta ingsaksen som gir gjødsel til jordene, melk menneskets forhold til naturen henger nøye i bruk den nye salen i urtehuset som også til ysting av ost og kjøtt til pølser som la- sammen og dette gir for eksempel arbeidet vil romme kjøkken og muligheter for server- ges hos den lokale slakteren. De gir arbeid på gården en ekstra dimensjon. Noe som ing. Med det nye huset vil vi kunne utvide og liv til folket her. En symbiose som har gjør det spennende å lete etter stedets ege- dette til konserter og utstillinger av forskjellig preget bondelivet siden folk ble bofaste og nart eller stedets ånd. slag. Noe som vil tilføre gården nytt liv og her hadde det nok ikke vært mulig å skape Min interesse ligger ikke først og fremst nye muligheter. Et slik eksempel er seminaret en arbeidsplass på basis av korn og potet i maskiner, men i plantedyrking og hus- i august i år hvor vi har invitert innledere fra som de fleste gårdene i nærheten. Men her dyrholdet. Det var utgangspunktet for urteha- både inn og utland for å lytte til og samtale er alt annerledes og det er det som åpner gen slik den framstår i dag og urteproduksjon om hvordan man finner et steds egenart og for inntekter og arbeid. Tålmodig har de i litt større skala. En produksjon som i dag er ens eget utgangspunkt for å realisere sine bygd på det som fantes og gjort tingene en av hovedinntektskildene i dagens drift. erkjennelser og sine drømmer. på sin måte. Ut fra sine forutsetninger, Men vårt besøk nærmer seg slutten. Ola kunnskaper, interesser og tilfeldigheter som Vi kommer ikke utenom de tørre fakta – hva skal plukke kronblad i vakre farger og for- førte dem sammen. Akkurat her har de klart lever dere av? skjellige salater fra drivhuset. Om en times å finne løsninger som er ”liv laga”. Akkurat tid kommer de for å hente bestillingen. nok til alle, men ikke til grådighet … Gården er på ca. 200 da. innmark. Vi Vi tusler rundt og lukter, ser og hører. På har mjølkeproduksjon med 15 kyr og litt avstand glir gården inn i et gammelt kul- kjøttproduksjon. En lokal slakter foredler en Hun kom fra nord turlandskap som en del av helheten. Men del av kjøttet til spekepølse. Et produkt med og han kom fra sør … går vi nærmere kommer ideene bak og det holdbarhet og som er lett å omsette. Sætra møysommelige arbeidet til syne. Samspillet Til og med etternavnet til Bente er an- på fjellet er et godt tillegg til fòrproduk- mellom naturen og den gamle gården, mel- nerledes. Pünther høres unorsk ut, men sjonen og gir kyrne en fortjent sommerferie lom menneskene og stedets egenart. Stedets det er hun som bærer slektstilknytningen til og oss som er tilbake her nede arbeidsrom Genius Loci … gården. For 13. år siden overtok de den hele sommeren. etter en onkel som var ugift og uten barn. 10 mål brukes til grønnsaker og urter Gertjan de Snaijer verken høres eller er og et drivhus på 300 kvadratmeter og en Ommang Søndre, norsk, men han er en av de mange hol- del mistbenker gjør at vi kan komme tidlig lendere som har bosatt seg i Norge. Ingen i gang om våren med utplantingsplanter Løten Kommune i av dem hadde vokst opp på gård, men tok og smågrønnsaker. Husdyrene og urtene landbruksutdannelse og med mange års bidrar med like store deler av omsetningen, Hedmark praksis, hadde de et godt grunnlag. men urtene krever mindre investeringer og Husfolk: Bente Pünther Bente gikk på landbruksskole først på det er urtene som har lagt grunnlaget for og Gertjan de Snaijer syttitallet. Hun var opptatt av å finne alter- vår merkevarebygging og et stort antall Driftsform: Biologisk-dynamisk nativer til det industrilandbruket som vokste produkter fra teer til oljer. Areal: 260 da innmark og 46 da skog, fram og da var det biologisk-dynamiske 144 da leid setervoll og allmennings beiter- miljøet den eneste plassen de kunne finne Du var litt innom det sosiale livet både på ett, 18 da leid innmark. både litteratur og gårder i praktisk drift. og rundt gården? Dyr: 14 kuer, ungdyr og kalver, 40 geiter Men det var først i møte med Joachim Jeg vokste jo opp på sekstitallet og det var + kje, høner, gris, ender. Bockemühl fra landbruksseksjonen i Dor- ingen rik tid for det sosiale livet på gårdene. Produksjon: Korn, gras, poteter, grønn- nach i Sveits at hun kjente at dette rørte ved På Alm gård fant jeg en annen modell med saker, melk, honning, foredlet kjøtt og ost. hennes innerste. Han var foreleser i Järna praktikanter som nærmest ble en del av hvor hun var elev og inspirerte henne til å familien og hvor undervisning og arbeid Folkene på Ommang Søndre tenker først ta et studieår i Dornach. gikk nesten i ett. på dyrene og så på seg selv. Noen har sagt I dag er vi på det meste 13 mennes- at her finner du et dyrestell som du sjelden Gertjan kom fra sør … men heller ikke i rett ker fra 2 til 87 år. Vi har fem barn, og møter i dagens landbruk. linje og ikke etter klare mål og valg. Det min mor som nærmer seg 87 år og bor i bare ble sånn … at han endte på en norsk kårhuset. Nå om sommeren er det to som Husene på Ommang Søndre ligger svalt gård med mennesker som var med i det arbeider fast på sætra og tre praktikanter mellom store trær. Gårdsplassen er an- biologisk-dynamiske miljøet. Han ville ut å her hjemme. Uka starter med arbeidsmøter nerledes. Mellom låven og våningshuset se seg om og skrev til tjue gårder om de hvor oppgavene bestemmes og fordeles. Vi er en liten inngjerding hvor geitekillingene trengte arbeidshjelp. Tilbake i Holland fant spiser middag i fellesskap alle hverdagene, tilbringer sine vårdager i trygg forvissning han den biodynamiske landbruksskolen mens vi freder helgene for familien. om at her lurer ingen rovdyr eller andre Warmonderhof. Etter utdannelsen ville han Ellers har vi vært opptatt av å trekke folk trusler. Blir sola for varm legger de seg i til Norge igjen – hvor han etter opphold på til gården på forskjellig vis. Gårdsbutikken skyggen fra tuntrærne. Det sies at på Om- forskjellige gårder fant Ommang … eller var en liten begynnelse og nå er vi knyttet mang tenker gårdfolket først på dyrene og var det Ommang og Bente som fant han? til et fellesprosjekt i Gudbrandsdalen som så på seg selv. Ikke for å produsere mest Det høres så enkelt ut når han sier ”det bare kalles ”Gardimellom”. Bønder fra Øyer til mulig eller få premierte avlsdyr, men fordi ble sånn det var ikke andre valg”. Men når

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 51 Kristin og Johan Swärd

man kjenner disse to stillfarne og viljesterke brun geitost, ost av kumelk, blandingsost og i hele vår tankegang, en nær kontakt med menneskene som har mot til å løfte en gård surost. En del blir omsatt direkte fra gården, de mennesker som ønsker det vi produserer med nedslitte hus og maskiner og en en- resten selger vi på ulike markeder. Det er fordi de kan føle seg trygge på hva vi står sidig korndrift ut av dvalen, … så kjenner hyggelig å komme ut å treffe folk og få nye for, det vi gjør og ha muligheten til å kom- man at det er sant. De iakttar det som er inntrykk når vi går så mye her på gården. me tett på livet på en gård og derigjennom - tar fatt i virkeligheten og lar en ny vokse Vi liker markedslivet og det er lett å selge. forstå litt mer av livet bak. Bak både melken fram, med lang tålmodighet. Mange kommer tilbake og vil kjøpe på ny. og honningen… Vi har som regel med grønnsaker, hjemme- Dere håndmelker i 2008 …? malt mel, egg, honning fra gården, saltet og tørket geitekjøtt og pølser som Brovold Egentlig var husene her ikke brukbare til Aschim Vestre, Slakteri på Stange lager for oss. noe og mange sa at vi burde rive det hele og bygge nytt. Det hadde vært en invester- Brandbu ing som hadde bundet oss til arbeid utenfor Andelslandbruk Gårdfolk: Kristin og Johan Swärd gården i all framtid. Det var ikke mulig så vi Vi er med i et prosjekt i Norges Vel som Driftsform: Biologisk-dynamisk måtte finne en annen vei. Geiter var lette å arbeider med å utvikle noe som kalles ”an- Areal: 307 da innmark og 850 da skog. melke med hånd og med foredling av mel- delslandbruk”. Folk kan kjøpe andeler i Dyr: 5 bikuber, høns, 2 hester og 20 sauer ka på gården og direktesalg til forbrukerne gården og bestille varer som vi pakker og Produksjon: Poteter, korn ( mel for salg), så gikk hele fortjenesten til oss. sender ut fire eller fem ganger i året. På erter, bønner, høy og grønnsaker. Det gamle fjøset er nå enkelt restauret denne måten håper vi å kunne etablere en med plass til 40 melkegeiter, killinger, noen gårdskrets av mennesker som ønsker mat Aschim kommer fra ordet ”Askheimur” og høns og et par griser i ny og ned og vi har fra Ommang og støtter oss økonomisk gjen- forteller oss at området var preget av asket- holdt på håndmelking inn til nå. Det innebar nom et slags medlemskap. Noen ganger om rær før jegerne ble bofaste og begynte å ingen investeringer og vi tror at mjølka som året inviterer vi så til opplevelser, foredrag kultivere den næringsrike jorda ved bred- er skånsomt behandlet gir en bedre ost. Det eller dugnadsarbeid der folk i alle aldre den av Rands-fjorden, som var rik på fisk er en egen intimitet i håndmelkingen. En kan finne et fellesskap gjennom å arbeide og skoger med vilt. Årstidene var den gang slags meditasjon som gir ettertanke og ro. sammen og barna kan være med. som nå – preget av et vennlig innlandsklima Ingen lyder fra maskiner eller ventilasjons- I dag håper å selge 100 andeler så det og alt lå til rette for et rikt liv. De kunne føre vifter … bare levende lyder – dyrene som er bare å henvende seg og bli med i fel- sine vakre båter ut i den store verden og spiser og beveger seg og mennesker som lesskapet. ta fremmede skikker med seg tilbake. Var kommer og går. Levende lyder er en del av fortrolige med mange språk og beriket sine stillheten og er en slags motkraft mot da- måltider med korn fra fjerne strøk som Rus- gens stress – både for mennesker og dyr. Hva med økonomien? sland, Tyrkia, Grekenland og helt ned til det Vi har klart det til nå, men mangler penger hellige landet. Mens skipene vendte stavnen til investeringer, særlig vedlikehold og res- sørover – hvilte pilgrimmene sine føtter Ost av ymse slag taurering av hus. Men det krever store sum- og bøyde seg i bønn ved Søsterkirkenes Noe melk blir levert til meieriet, men vi mer. Det vi har gjort med fjøstaket og fjøset steinmurer på veien til ettertanke og hellig prøver å yste så mye vi klarer her på gården. kostet langt over en million kroner og var et fordypning – nordover til Nidaros. Vi yster i jerngryter og fyrer med ved. Det stort løft. Derfor håper vi andelslandbruks- Sterke strømninger av europeisk kul- gir oster med særpreg. Vi lager kvit og prosjektet skal lykkes. Det passer godt inn turutvikling har formet sitt landskap og

52 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Johan med svedjerug landskapet har formet kulturen og men- leggende forutsetningene for et mylder av ikke også gjelder for åkerjord. Har vi pak- neskene – til gjensidig nytte og skade. organismer, sopper, bakterier, røtter osv. ket jorda for mye så får vi planter med et Alle de gode hjelperne som utfolder seg i kraftig rotsystem som prøver å løsne jorda På Aschim Gård kan slektens spor følges de et miljø jordbruket har rasjonalisert bort og igjen. Kveke er et godt eksempel på dette. siste femhundrede år opp til dagens eiere ikke lengre tar hensyn til. Den kan vokse både der det er løs fin jord og Kristin og Johan Swärd. De overtok etter og pakket jord, men i den løse jorda får Kristins onkel og visste i utgangspunktet lite Johan: den mange konkurrenter og klarer ikke om landbruk. Selv er hun oppvokst i Sver- De to mest grunnleggende faktorene for å overta hele plassen, mens på pakket jord ige uten annen tilknytning til landbruket enn drive et landbruk på lag med naturen er har den konkurransefortrinn som gir den et feriene på Hadeland. Johan er også svensk tilførsel av energi og oksygen og ikke ni- totalt overtak. På hver kvadratmeter ligger og er heller ikke preget av et tradisjonelt trogen. Energi i form av organisk materiale det ca. 80 000 frø og venter på sin opti- landbruksmiljø. Hun er biolog og han er som planter eller husdyrgjødsel og fri flyt male mulighet til å spire og vokse og da forstmester av utdannelse, så det var et stort av oksygen i en levende jord der porene kan vi kanskje utvikle vår egen evne til å skritt å ta på seg oppgaven med å forvalte ikke er trykt sammen eller pakket sammen. iaktta og tenke gjennom hvilke feil vi har 300 mål jord og nesten tusen mål skog og Klarer du å skape gode forhold for livet som gjort og hvilke tiltak vi kan gjøre for å få utmark. Jorda var preget av nesten 40 års omdanner stoff til plantetilgjengelig næring, de plantene vi ønsker. Vi har det ugraset drift uten husdyr og ensidig korndyrking. får du også en god vekst. Langt på vei har vi fortjener… Om vi arbeider for eller mot Humusinnholdet var pint og plaget av tunge vi lykkes med det. Når vi nå hakker halmen naturen. Om vi arbeider for eller mot våre maskiner og lite tilførsel av organisk materi- når vi høster og den får ligge i framveksten egne interesser… ale. Den moderne tida, med sin rasjonalitet av underkulturer av kløver og gras utover og effektivitet hadde ført bort det som tusen høsten, er den langt på vei omdannet før Hva med vekstskifte? års kultivering hadde bygd opp. snøen kommer. Ved å velge planter som legger igjen mye organisk materiale, har vi Vårt utgangspunkt var at vi ikke hadde et klart å bygge opp igjen humusinnholdet i brukbart fjøs og derfor er husdyrholdet lite. Nytt liv jorda. Vår erfaring er at en forvekst som 20 sauer og to hester gir ikke mye hus- Det var et nytt liv på alle måter for de to etterlater seg mye organisk materiale, gir dyrgjødsel så vi må tilføre store mengder som var sterkt knyttet til naturen, men god avling året etter og at dette er like vik- organisk gjødsel på annen måte. Det skjer hadde uklare forestillinger om hva de ville tig som innblanding av nitrogensamlende gjennom skifte av planter som etterlater seg og hvordan de ville det – men de ville det! kulturer. til dels store mengder organisk materiale Ville bo og drive gården, men ut fra sin lyst og underkulturer (kløver og gras) som vok- til å lære. Inger Källanders bok ”Jordbruks- ser opp etter innhøsting. Du får det ugraset du trenger bok för alternativodlare” ble nattlesning Vi har ikke et helt fastlagt vekstskifte, men de første årene. Den inneholdt gode refer- Kristin: grunnideen er en skifteplan som strekker anser og konkrete gårdseksempler og ble Jeg tror man får det ugraset man trenger. seg over fire år og hvor gras / kløverenga inspirasjonen som skulle utløse de neste 18 Kanskje er det slik at forskjellig ugras er ligger i to år. De siste årene har vi prioritert års arbeid med utprøving og innsamling av et uttrykk for hvilke tilstand jorda er i. Når arbeidet med utprøving og oppformering egenerfaring. Fra å lære hva det ville si å vi iakttar naturen er det veldig få steder av kornsorter som ikke lenger har interesse harve - til å innstille en såmaskin og vite det er monokultur. Tvert imot så er det et i det konvensjonelle landbruket. I løpet av hvordan og når du kan kjøre på og bear- mangfold av planter som holder balansen de siste fem årene har vi gradvis gått over beide jorda for ikke å ødelegge de grunn- i naturen intakt. Det vil være rart om dette til slike sorter og i dag har vi ikke annet.

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 53 Hvor kommer interessen for de gamle korn- og plantemateriale. Deres innflytelse på de Dessuten har vi vært aktive i det økologiske sortene fra og hva er tanken bak? politiske beslutningstakere er stor og inter- og biodynamiske miljøet. Det er alltid nyt- nasjonale avtaler legger press på nasjonale tig og hyggelig å møte noen som har den Johan myndigheter for å legge restriksjoner på op- samme tilnærmingen til arbeidet som en Jeg har alltid vært historisk interessert og på pformering og salg mellom bønder. Vi har selv. Bl.a. har vi hatt mange samlinger her et tidspunkt falt jeg over en norsk variant av derfor ikke lov å selge disse kornslagene til på gården, ikke minst har interessen for svedjerugen. Det var ikke mange kornene andre bønder og landbruket blir presset inn vårt arbeid med kornsortene vært stor. For igjen – men nok til at vi i dag – ti år et- i en monokultur, både når det gjelder sorter fjorten dager siden arrangerte vi et todag- ter har 30 mål med svedjerug eller finnrug og dyrkingsmetoder. Dette undergraver det ers møte med innledere fra både Sverige som den også kalles. Det var innvandrerne mangfold som skaper balanse og livskraft i og Danmark. Det samlet nesten 60 deltak- fra Finland som brakte den med seg på kulturjorda. ere og gikk over to dager. En slik samling 1600-tallet da de kom til Sverige og etter gir både inspirasjon og tro på at det vi gjør hvert også til Norge. Den ga store avlinger Går det nå an å leve av har en verdi hos både bakere, forbrukere de første år etter at skogen var brent (svidd å forandre verden? og bønder. Både i Sverige og Danmark ned = svedje) og de store avlingene mettet finnes det nå bakere som satser på disse mange munner. Barna hos folket i Karelen Tja … landbruket generelt er jo presset kornslagene og som selger sine brød med vokste opp og befolkningstallet steg. Sved- økonomisk og i siste ende er det vel en ves- økende etterspørsel. Det var også norske jedrift er arealkrevende og de begynte å entlig grunn til at miljøet lider. Men vi har bakere med – spelt har jo vist at det går vandre mot vest. Svenskekongen fikk høre klart å livnære oss selv og våre fire barn an – så med litt ekstra innsats kommer det om det næringsrike kornet og inviterte dem siden 1990. Noen ekstra strøjobber har nok her også … til Sverige hvor de bosatte seg i Jämtland bidratt til at det hele går rundt. Kristin jobber og Härjedalen.. Derfra trakk de inn i Norge som ”øko-bonde i butikk” i Coop - butikker Dere er noen av de siste som har lagt om og etablerte sin kultur og området fikk nav- rundt Mjøsa. Jeg har et oppdrag i Sentral- til biologisk-dynamisk drift – hva var moti- net Finnskogen. asia, hvor jeg er med som rådgiver i et skog- vasjonen? Det er jo befolkningsveksten og nærings- prosjekt i Kirgisistan og Usbekistan. grunnlaget som har preget utviklingen av Ellers prøver vi å klare oss uten store in- Vi er vel nysgjerrige av natur og forfølger kulturjordbruket og våre samfunn. Slik er vesteringer i gårdsdrifta. De siste årene har ideen bak det vi gjør. Kristin har sittet i styret det jo også i dag, men det er ikke så lett å vi anskaffet oss små kornmøller som gjør for Debio og fulgt utviklingen av det økolo- få øye på. Det er jo kornet som nærer men- det mulig å male og omsette mel direkte fra giske regelverket i noen år og ble mer og neskene selv om de bor i de store byene. Det gården. I det hele tatt ønsker vi å omsette mer skeptisk til utvanningen og dreiningen kan lett tørkes, lagres og sendes over store våre produkter der det er en levende inter- over mot det som var økonomisk - framfor avstander, det gir næring til vårt daglige esse og et genuint ønske om å spre interesse det som var økologisk motivert. Det fikk oss brød og i stor grad til våre kjøttproduser- og forståelse - ikke bare for prisen - men for til å søke i retning av det biodynamiske. ende dyr. Vi spiser for mye kjøtt i forhold til verdien bak. En liten del selges også gjen- Her finner vi et miljø som søker dypere, verdens voksende befolkning og burde ar- nom Mat fra Headeland, men interessen er bak det materielle og inn mot naturen på beide mer i retning av å produsere matkorn laber. Mange går heller å kjøper konven- alvor. Egentlig føler vi ikke at vi vet nok eller for mennesker. Dessuten er den industria- sjonell spelt fra Rimi, enn økologisk fra oss, forstår fullt ut hva dette innebærer, men er liserte kornproduksjonen helt ødeleggende selv om prisen ligger på samme nivå. nysgjerrige og søkende og vil gjerne bruke for både jord-, vann- og ernæringskvalitet. På de gamle sortene som spelt, svedje- en vinter på å lese og samtale om Land- Vår tanke er at de gamle sortene har be- rug, enkorn, emmer, nakenbygg og Dala brukskurset i lag med andre. Det ville være dre egenskaper i et økologisk perspektiv og lanthvete prøver vi å finne en pris som står nyttig i den fasen vi befinner oss i nå. Bl.a. derfor viktige å ta vare på. Vi håper det på i forhold til produksjonsomkostningene og er preparatenes betydning et spennende lengre sikt skal skapes en oppmerksomhet vårt behov for inntjening. område som krever dyp innsikt, både i det og en bevissthet omkring kornets kvalitet stofflige og i de usynlige livsprosessene som og at både myndigheter og forbrukere får Blir det tid til å pleie et sosialt liv rundt vi kan arbeide med eller i mot. øynene opp for viktigheten av arbeidet. gården og hvordan stiller naboene seg til Dessuten kommer mange av de som Den moderne speltdyrkingen er et eksem- en biodynamisk drift med utrangerte korn- går foran i arbeidet med bevaring av korn- pel på at dette er mulig. Vi har nå prøvd ut sorter? sortene i de andre nordiske land fra det bi- 40 forskjellige sorter og ført nøye regnskap ologisk-dynamiske miljøet og vi finner den med egenskaper og avlings-mengder. samme grunnleggende nysgjerrighet hos Kristin: dem som hos oss selv. En åpenhet mot det Vi har et godt forhold til naboene og når som gir kvalitet både for jord, dyr og men- vi omgås har vi ingen vanskeligheter med Rammevikår presser neskers helse og trivsel og ikke minst - mot gjensidig erting av hverandres praksis. Fam- oss til monokultur til å prøve noe nytt. ilie og venner har aldri sagt noe nedsettende Et eksempel på hvordan utviklingen preger eller kritisk til vår måte og gjøre tingene på. jordbruket er de nasjonale og internas- Vi har heller aldri prøvd å misjonere for en jonale lover og regler som styrer produk- bestemt driftsform og vi spør ikke om de sjonen. I dag påvirkes disse i stor grad av synes vi er merkelige. Tvert i mot så har de Erik Evenrud er daglig leder i Biologisk- store multinasjonale firmaer som utvikler frø alle stilt opp når vi trengte hjelp og råd. dynamisk Forening og redaktør i Herba.

54 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Biologisk-dynamisk Forening

Biologisk-dynamisk Forening arbeider for en livskraftig jordbrukskultur som er økologisk ansvarlig, fremmer na- turens mangfold og gir ernæring av høy kvalitet. Biologisk-dynamisk Forening er en medlemsorganisasjon for bønder NY BOK: og forbrukere. Foreningen ble stiftet i 1950 og arbeider for å utvikle det biodynamiske og økologiske landbruket i Norge. En liten gruppe Biologisk-dynamisk landbruk bønder, forbrukere og forskere i mange land, har nedlagt en stor per- – et levende mangfold! I den nye boka sonlig innsats for å utprøve og videreutvikle den biodynamiske jord- kan du lese om mye mer, blant annet: bruksmetoden og vi opplever nå en økende interesse for det teoretiske og praktiske arbeidet som utføres. • Den biologisk-dynamiske gården • Jord, lys, klima og plantevekst De biodynamiske gårdene har bl.a. en sentral posisjon innen økologisk – et spennende samspill frukt, grønnsaks- og kornproduksjon, gårdssalg og lokalt forbrukerar- • Den fruktbare og levende matjorda beid. I dag er mange av de økologiske grønnsakene hos bl.a. Coop • De biologisk-dynamiske preparatene er biodynamisk dyrket og den moderne speltproduksjon i Norden er et • Gjødsling i praksis resultat av et målrettet arbeid for aktiv bevaring av kornsorter som mod- • Plantedyrking erne kornforedling har trengt ut av alminnelig produksjon. • Frø og planteforedling De siste fem årene er vårt nettverk og vårt arbeidsomfang blitt betydelig • Næring for hele mennesket utvidet og vi samarbeider i dag med både enkeltpersoner, organisas- – ernæring i lys av antroposofien joner, forskningsmiljøer og bedrifter i Norge og Norden. • Biologisk-dynamisk forskning Med økt arbeidsomfang følger behovet for tilføring av menneskelige og økonomiske ressurser, målrette og forvalte Foreningens innsats og vi- Boka retter seg til den nysgjerrige forbruker så dereutvikle kvaliteten på arbeidet. vel som hageeieren, gårdbrukeren eller student- en som ønsker å vite mer om hva biodynamisk Biologisk-dynamisk Forening arbeider med fire hovedarbeidsområder: dyrking er. Den vil foreligge i slutten av oktober. 1. Praktisk landbruksdrift, veiledning og videreutvikling Utvikle den biodynamiske driftsmetoden gjennom et tett samarbeid med Boken er på ca 160 sider og full av nyttig infor- forskere i og utenfor vårt miljø. Bruke de eksisterende gårdene som ak- masjon og rikt illustrert med flotte bilder tatt av tive redskap for å formidle kunnskap om biologisk-dynamisk drift. Ta bonde og fotograf Finn Dale. vare på det biologiske mangfoldet i jordbruket Binding: Stive permer og trådbundet bokblokk, kapiteler, lesebånd, smussomslag. 2. Ungdom, skolering, utdanning Imøtekomme ungdommens behov for kunnskap og opplevelse av Økonomisk støtte til utgivelsen og forhånds- miljøvennlig matproduksjon. Sørge for høy kvalitet på praktikantarbeidet bestilling: og få godkjent praktikantoppholdet som del av en formell utdannelse. Forhåndbestilling og gavebidrag til utgivelsen vil bidra i vårt arbeid for å spre kunnskap om biolo- 3. Informasjon, markeds- og forbrukerarbeid gisk-dynamisk landbruk.Du kan forhåndsbestille Styrke kontakten til forbrukerne gjennom økt informasjon om sammen- boka ved å sende en henvendelse til: Andrimne hengen mellom dyrkingsmetode, ernæringskvalitet og helse. Arbeide med Forlag as. E-post: [email protected] å utvikle et språk som kommuniserer med de målgrupper vi ønsker å nå. Utvikle en forbrukerdialog gjennom tilbud til organisasjoner og skoler om Gavebidrag til utgivelsen hådnteres av: foredrag, matkurs m.m. Biologisk-dynamisk Forening, Postboks 146, 2301 Hamar. 4. Forskning og utvikling E-post: [email protected] Øke forskningsinnsatsen på forholdet mellom dyrkingsmetode, ernæring- Priser: skvalitet og helse og formidle eksisterende og ny forskning 1 bok : 350 2-5 bøker : 300 per bok Hvis du vil bli medlem av Foreningen, lese hele vår strategi- og handling- 6-10 bøker : 275 per bok splan for 2008-2012 eller abonnere på tidsskriftet Herba kan du gå inn på Foreningens hjemmeside: Prisene er inklusive porto og ekspedisjonskost- www. biodynamisk.no nader. Les mer på våre nettsider: www. biodyna- misk.no eller www.andrimne.no

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 55 Dyrkingsmetoden virker oppbyggende Økologisk dyrking trenger ikke fossil energi til kunstgjødselproduksjon. ( Det brukes ca. 1 liter olje til tre kilo kunstgjødsel). Gras- dyrking og bruk av husdyrgjødsel fra et antall dyr som er avpasset etter gårdens

areal, øker humusinnholdet og binder Co2 i jorden. Mange års forskning i Järna, Sveits og Tyskland viser at de biodynamiske pre- paratene bidrar til å øke humusbestand- delen i matjorda. Ved institusjonen Organichen Landbau (Rheinische Fridrich-Wilhelms-Universitet) Klimaendringene krever nytenkning i Bonn har man arbeidet med sammen- lignende systemstudier av jordbrukets ”klimarelevans” (Haas et al, 1995). Disse Av Artur Granstedt studiene viser at det økologiske jordbrukets Avskoging og økt kjøttproduksjon høyere enn energi-innholdet i produktene CO2-belastning er 60% mindre enn i det Mellom 20% og 30% av den globale øknin- som kommer til forbrukernes bord. gjennomsnittlige konvensjonelle jordbruket og at effektiviteten i forhold til det plantene gen av CO2 i atmosfæren stammer fra binder av CO er omtrent dobbelt så høy. avskoging og nedbrytningen av humus i Hele matvareproduksjonen 2 Disse resultatene stemmer også bra med de matjorda. Det ryddes enorme områder med belaster klimaet ny dyrkingsjord i Sør Amerika og Sørøst begrensede studiene av energibalansen på Asia for å produsere soyabønner til den Hvis vi regner inn hele kjeden i matproduk- gårdsnivå som er gjennomført i Sverige. økende kjøttproduksjonen i Europa. sjonen – fra jord til bord, med jordbruk, Her er det også dokumentert at bruken av industri og transport, bidrar denne produk- fossil energi har sunket gradvis ved omleg- Når humus brytes ned frigjøres Co2 og et- ter hvert vil områdene bli ufruktbare og en sjonen med ca. 40 % av de skadelige ging til økologisk produksjon. (Granstedt forørkning bre seg. Jordens evne til å binde drivhusgassene. Befolkningsøkningen og och Westberg, 1993) Co2 avtar når humusdelen i matjorda, vek- kravet til en økt matvareproduksjonen, økt bruk av fossil energi vil totalt sett bidra ytter- stkraften og skogene minsker. Jordbruket kan ligere til å forsterke et negativt regnskap. Ca. 80% av menneskehetens energibruk produsere fornybar energi baseres på gammel fossil lagret solkraft. Ifølge beregninger fra Tyskland utgjør Den mest overhengende trusselen er ikke matvaresektoren i dagens industrisamfunn Dagens utfordring består i å finne produk- at de fossile olje-, gass og kullreservene en belastning på 900 kg kullekvivalenter- sjonsmetoder som ikke krever bruk av store tar slutt. Det som hender når vi forbrenner pr. Person pr. år. (Bossel, Meier-Ploeger & mengder fossil energi. Biogass fra gjødsel kull og olje er at vi skrur klokken tilbake. Vogtmann, 1994). og annet biologisk materiale er en fornybar Ifølge undersøkelsen utgjør produksjonen ressurs det er viktig å utnytte og som er godt Vi sender tilbake den CO2 og andre gasser som fantes i en, for høyere liv alt annet enn av drivhusgasser i selve landbruksproduk- forenlig med et økologisk jordbruk. Hvis vi helsebringende atmosfære, langt før vår sjonen 50%, Handel og transport 23% og ikke tar vare på denne energien, vil den gå tidsregning. Det var under tidligere geo- forbrukernes energikostnader i forbindelse tapt. logiske tidsepoker som en meget rik vekst- med innkjøp og matlaging 27%. Vi må spesielt skjære ned på bruken av grisekjøtt og kjøtt fra fugler ( høns, kylling, lighet bandt CO2 i atmosfæren og ga luften det for dyr og mennesker livgivende oksy- kalkun, gås osv.) Disse fòres med korn og Omleggingen til genet i bytte mot den organiske substans importert soya. Istedenfor må vi spise mer et kretsløpsjordbruk er løsningen som nå utgjør de fossile kull og oljelager mat som dyrkes lokalt. Da kan vi begrense under jordoverflaten. Det viser det EU-finasierte forskningspro- og bryte vårt matforbruks negative innvirk- sjektet BERAS med økologiske modellbruk ning på klimaet. i alle landene rundt Østersjøen og den bio- Energikrevende dynamiske forskningen som har pågått i konvensjonell dyrking Järna siden 1950-tallet. Du kan lese mer på Biodynamiska Forskn- Den organiske substansen (humusin- Dagens konvensjonelle dyrkingsmetoder ingsinstitutets hjemmeside: www.jdb.se/sbfi forbruker store mengder energi, framfor alt nholdet) øker ved bruk av husdyrgjødsel, ved framstilling av kunstgjødsel, ved drift dyrking av eng og belgvekster i et skifte og produksjon av traktorer og jordbruks- med andre vekster. Med solen som forny- Artur Granstedt, docent, agronomie doktor. maskiner og ved import av dyrefôr. Denne bar energikilde fikseres nitrogen fra luften Arbeider ved Biodynamiska Forskningsinsti- innsatsen av ”hjelpeenergi” i jordbruket er gjennom biologiske prosesser. tutet, Järna Sverige

56 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Mens vi spiser …

Fra tidsskriftet ”The Mindfullness bell” – om ”kunsten å leve i oppmerksomhet” i Thich Nhat Hanhs tradisjon. (ww.plumvillage.org):

I lyset av at det moderne industrilandbruket produserer mer drivhusgasser enn noen andre enkeltstående sektorer, har Thay (vår lærer) justert ordene i fire av de fem fordypninger som vi bruker som en del av et måltid i oppmerksomhet:

Denne maten er en gave fra jorda og himmelen, utallige levende skapninger og mye hardt arbeid

La oss spise i oppmerksom takknemlighet og gjøre oss fortjent til å ta i mot

La oss forvandle vårt sinnelag og våre holdninger, spesielt vår grådighet La oss holde vår medlidenhet levende og spise på en slik måte at vi begrenser lidelsen til alle levende skapninger, tar vare på vår planet og stanser den globale oppvarmingen

Vi inntar denne maten med takknemlighet slik at vi nærer vårt søster- og brorskap, vår sanga og våre idealer om å tjene alt levende på jorda

Søster Annabel, oktober 2007

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 57 58 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Steiners utvidete funksjonalisme

– Steiner ville at arkitekturens former skulle oppstå i et møte mel- lom virksomheter inni og virksomheter utenfra, skriver arkitekt Espen Tharaldsen. – En tenkning i funksjon alene ble derfor utilstrekkelig.

Espen Tharaldsen Rudolf Steiner begynte sin antroposofiske virksomhet rundt forrige gjennom livsverket hans: Sann kunst er like allmennmenneskelig og århundreskifte. De første årene arbeidet han innenfor det interna- i sin ytterste form like udiskutabel som en sann tanke. Eller sagt mer sjonale teosofiske selskapet som leder for den tyske avdelingen. I teoretisk: formen og innholdet tilhører hverandre. denne tiden beskjeftiget han seg i hovedsak med å skrive bøker og Det er derfor betegnende for Steiner at han i sin tidlige fase artikler – og han holdt foredrag. Det var særlig temaene naturviten- alltid begynte med å spørre etter innholdet, når han skulle formgi skap og mystikk han kretset rundt, – den ytre og den indre verden. en bygning: Hvem skal bebo eller benytte huset? Og hva skal skje i I 1907, på teosofenes årskongress i München, overrasket han det? Deretter la han all vekt på at former og farger skulle fortette seg de delegerte med å kle møtelokalet i en kraftig rød farge. Lengst omkring dette innholdet – ”som et nøtteskall omkring kjernen”. fremme i rommet var det plassert byster av filosofeneS chelling, He- Men er det ikke nettopp dette som samtidig var ved å skulle bli gel og Fichte, og langs veggene hadde han stilt 7 søyle-atrapper funksjonalismens målsetning, slik som denne ble formulert i begyn- med kapiteler som forestilte de apokalyptiske seglene. Slike kapitel- nelsen av 1920-årene? Den amerikanske arkitekten Louis Sullivan former – hevdet han – ville vekke en åndelig aktivitet hos de som gjorde uttrykket form follows function verdensberømt. For selvfølge- fordypet seg i dem – men det måtte skje kunstnerisk. Enhver sym- lig ville alle moderne planleggere la formene være et uttrykk for bolsk tolkning ville være misforstått. innholdet (funksjonen). Men hva slags innhold var det snakk om? I et foredrag han holdt noen år senere, understreket han betyd- Le Corbusier, kanskje Europas viktigste arkitekt på denne tiden, ut- ningen av det arkitektoniske enda klarere: Vi burde være klare over trykte seg slik i 1923: at så lenge vi er nødt til å komme sammen i saler som tilhører en hendøende kultur, må vårt arbeide mer eller mindre også rammes Huset er en maskin å bo i. av en skjebne viet nedgangen. Den spirituelle bevegelse som er kal- Luft, sol, varmt og kaldt vann. let til å frembringe en ny kultur, vil først kunne frembringe en slik, Temperatur etter behov, hygiene. når den virker helt inn i det fysiske – inn i utformingen av selve veg- Skjønnhet gjennom proporsjoner. gene som omgir oss. (3. januar 1911) Det var ikke ytre stileffekter han etterlyste da han påpekte sammenhengen mellom en fornyelse Det er stort sett de fysiske behovene som skal tilfredsstilles. Steiner av kulturen og en fornyet byggestil. En sann sjelens harmoni kan jo betraktet en slik tanke som ufullstendig. Som vi har sett, så han på bare oppleves – sier han i en artikkel fra 1907 – der hvor det for de hele vår moderne kulturform som ensidig, overveiende materialis- menneskelige sansene speiler seg noe – i form og farge – som sjelen tisk. For ham representerte denne materialismen en overgangsfase gjenkjenner som sine mest verdifulle tanker, følelser og impulser. i menneskehetens utvikling – riktignok en nødvendig fase, men en (Tidsskriftet Lucifer-Gnosis nr. 34) . som i vår tid måtte gå ut over sine egne grenser og oppta i seg et Men dette forutsetter et kjennskap til hvorledes former, farger spirituelt innhold, hvis ikke ville det han kalte kulturlivet etter hvert og materialer virker på oss. Kan vi ha en sikker viten om slikt? Når miste sin bærekraft. Det var hans diagnose. det gjelder vitenskapelige oppgaver så tror vi vanligvis at vi kan Gjennom arbeidet med disse spørsmålene, blant annet som led- finne en slik viten, men kunstneriske spørsmål blir gjerne avfeid som er av det teosofiske selskapet iT yskland, ble Steiner tidlig også klar ”smak og behag.... ” over et annet forhold: Mange mennesker hadde en tendens til å flyk- te inn i en overdreven og usunn pleie av det sjelelige. Dette kunne Form follows function begynne som en naturlig reaksjon på den overdrevne rasjonaliteten Steiner opplevet ikke dette skillet mellom vitenskap og kunst. Han de fant i den ytre verden, men førte altså ofte til den motsatte ytter- hadde alt i ung alder støtt på Schillers og Goethes tanker om kun- ligheten: virkelighetsflukt. sten, og i innpå 40 år beskjeftiget han seg med å utdype dem. Ja, Viltvoksende, visjonære verdensoppfatninger på den ene siden man kan si at ideen om den ”kunstneriske vitenskapen” eller den og materialisme på den andre sto uformidlet mot hverandre. De ”all-menneskelige kunsten” – går som ett av de viktigste motivene måtte møtes i et tredje, midtre område om de skulle fratas sine en-

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 59 sidige virkninger. Steiner pekte på kunsten. Dette tredje området, ”Man spør seg hva som skjer” kunstens område, måtte bli sivilisasjonens sentrale ideal, et ideal Slik går en rød tråd gjennom Steiners livsverk, helt fra hans ung- som skulle gi utviklingen fremover sin menneskelighet tilbake: Kun- dom da han var opptatt med mystikk og vitenskap, til han i stens område forente jo det ytre med det indre. moden alder ser på klodens kulturelle spenningsfelt. Man kan forbauses når man ser hvor likt det er: de to som stadig strever Goetheanum med å enes ... Når han så skal bygge antroposofiens senter, hva var da mer naturlig enn å la dem komme kunstnerisk til uttrykk? Steiners arkitektoniske hovedverk er oppføringen av en bygning som Men så var det måten det ble gjort på. I tidens ånd skulle jo formene skulle romme det internasjonale senteret for antroposofi i Dornach oppstå innenfra, og selv om Steiner i utgangspunktet også gjorde ved Basel i Sveits. Bygningen var oppkalt etter Goethe og arbeidene det: det store auditoriet og scenehuset gav jo grovt sett massenes med den startet i 1913. Ni år senere, og før den var helt ferdig, fordeling, så modellerte han vestfasaden helt klart utenfra og inn brant Goetheanum ned til grunnen. Steiner rakk akkurat så vidt å mot bygget. Han ville nå at arkitekturens former skulle oppstå i et lage utkastet til et Goetheanum nummer to før han døde i 1925. møte mellom virksomheter inni og virksomheter utenfra. I hans ver- Den første bygningen, var preget av et idealisert kunstsyn. Stein- den ble etter hvert en tenkning i funksjoner derfor utilstrekkelig, den er kunne snakke om at formen skulle være åndelig, at den skulle handlet bare om den ene siden, – han ville se i begge retninger være preget av ideer – innenfra – og fullstendig upåvirket av en samtidig. ”Man spør seg hva som skjer” var mottoet han fulgte. I ytre verden. Når så bygningen brenner, og han skal til med andre dette man spør seg hva som skjer – til forskjell fra det smalere for- Goetheanum, har han i mellomtiden skjønt at kunstens former – ak- men følger av funksjon – blir nemlig interessen ledet begge veier: kurat som livet – ikke oppstår i et vakuum, men i et felt hvor krefter den ledes innover mot husets kjerne men også utover til det omkring. virker begge veier, også utenfra. Ideen bak andre Goetheanum var Og det som ”skjer” omkring er selvsagt landskapet, bygningene og jo nettopp menneskets lavere og høyere jeg, det tenkende jeget i det byene, men det som skjer her ute er også noe ”mer”, det ble tidlig- indre – og det jeget som i antroposofisk terminologi kalles skjebne ere kalt for stedets ånd eller genius loci. Her ute kan kunstneren eller karma og som virker som et ”høyere jeg” i det ytre. Dette er nemlig tolke omgivelsene på samme produktive måte som han ser jo en sentral tanke i antroposofien: ideen om gjentatte jordeliv som på husets indre funksjonalitet. Her ute kan han inspireres av rom og bindes sammen av skjebnens virksomme mønstre. Mønstre som lik- tid som virksomme ideer. Og herfra lar nå Steiner sivilisasjonens som tilstøter en utenfra, men som likevel er forbundet med en selv? motsatte tendenser: øst, alt handler om det indre, – vest, alt handler Dette dobbeltmotivet – det ytre og det indre – skulle fremstå i om det ytre, fra hver sin kant bli ført mot Goetheanum som en slags relasjonen mellom Goetheanums to viktigste rom: et auditorium og utvendige funksjoner. et scenerom som speiles i hverandre, – og hvor scenerommet var Det hele er sammensatt, men konsekvent. For temaet inne-ute som en indre billedverden. Slik var det allerede i den første bygnin- finns både i interiøret og i eksteriøret: de to salene representerer gen. Men så er det kommet noe i tillegg i det andre. hver sin side, – de to fasadene representerer hver sin side, og på Steiner gjør oppmerksom på hvordan han denne gangen, til toppen av det hele skal det innvendige og utvendige arbeides sam- forskjell fra 10 år tidligere har vært nøye med å tilpasse Goethe- men til en enhet. Dette siste rakk han aldri før han døde. anum også til omgivelsene, til jura-fjellene omkring. Det er det han sier. Det han ikke sier er kan hende viktigere. For han stopper ikke ved de idylliske åsene i Dornach, han går ut over regionen, ut over Form follows the field kontinentet og enda mye lenger. For å skjønne hva han gjør må vi Steiners forståelse av organisk arkitektur handler ikke om at former knytte an til en tradisjon i europeisk tenkning som ser på jorden, skal se ut på en bestemt måte, det ville være å innføre en ny tvang ikke bare geografisk som en østlig og en vestlig del, men øst og utenfra. vest som to motsatte kulturer. Mer yogi i øst, mer kommissær i vest, Steiners bidrag til arkitekturen er verken metamorfosen, de foreslår Arthur Koestler i sitt berømte essay fra 1945. Yogien er for svungne formene eller de skrå vinklene. Han ender da også ofte ham en skikkelse som vender verden ryggen og søker inn i sjelen i opp med både kubiske og kvadratiske løsninger. Det Steiner er jakten på det gode, mens kommissæren tror at alle menneskehetens opptatt av er hvordan formen oppstår i en kunstnerisk prosess hvor plager vil forsvinne bare forholdene blir lagt til rette i det ytre. Øst krefter blir iakttatt og blir ledet i et samspill med og mot hveran- og vest er eksistensielle strategier: forandring innenfra, forandring dre. På den måten kan formen oppstå både av funksjonen og av utenfra. I en lang rekke skrifter og foredrag behandler Steiner den forholdene omkring. Å legge vekt på bare en av sidene slik Sul- samme tematikken som Koestler er så fascinert av. Steiner skil- livan gjør i form follows function blir for snevert, det viste seg i drer også øst og vest som motsetninger men hos ham ligger en utviklingen av funksjonalismen i det 20. århundret hvor all variasjon drøm, et håp om å få dem til å virke sammen. Det temaet finner i miljøet etter hvert forsvant, en drabantby i Drammen kunne like vi her som formmotiv i annet Goetheanum: I øst er bygget intro- gjerne ligget i New York. Miljøet ”døde”. For formen kan ikke ut- vert og lukker seg mot verden i en kubus, la oss for poengets skyld ledes bare av funksjonen innenfra, den trenger også å bestemmes nå kalle det for kaba, det er opprinnelig det samme ordet, mens utenfra, fra to sider som samtidig møtes, da først får formen liv. vestfasaden lever i fullstendig frihet, men utsatt for et ytre trykk, Dette er Steiners bidrag. Og det blir tydeligere jo flere av bygningene en ”vind” som setter vegg og tak i bølgende bevegelse. I alt en hans man ser på. I alle – ca 20 – finns først en bruksfunksjon av typen: blanding som vi sjelden ser, hvor øst og vest gjør jobben sammen. fyrhus, forlagshus, bolig ..., og så i tillegg kommer noe utenfra som går i dialog med det som er funksjonen, og huset oppstår i en kunstnerisk prosess hvor begge sider bidrar til en helhet, der formen ikke lenger bare følger av funksjonen, men av hele feltet: form follows the field.

60 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Eurytmi – når livet danses

Gudrun Sanden Hva er eurytmi? For mange står denne bevegelses- Hva så med blomsten, hva er dens bevegelse eller holdning? Den kunsten som noe underlig som utøves i steinerskolene står og tar i mot, tar hengivent inn over seg det allesteds nærværende – uten at en helt vet hva det er. I denne artikkelen og livgivende lyset. gir Gudrun Sanden et innblikk i noen grunnleggende «Knopp og blomst» er bilder Rudolf Steiner gir for å forklare kvaliteter i eurytmien, og forteller bl.a. at den euryt- hvordan muskelaktiviteten forholder seg i den eurytmiske bevegels- miske bevegelsen er nært forbundet med rytmene i en. Senere, når han legger frem prinsippene for den toneeurytmien, naturen. gir han disse to aktivitetene navnene dur- og mollstrøm. Gjennom eurytmien vil mennesket kunne finne igjen formene og bevegelsene som ligger til grunn for alle fenomener i naturen. Vakker bevegelse, harmonisk bevegelse, sann bevegelse – dette Men den eurytmiske bevegelsen selv er skapt av og for mennes- er beskrivelser eller betydninger av det greske ordet eurythmia. Forstavelsen «eu» er gammelgresk og kan oversettes med ket. Dens ‹ideal› er den vakre og fullkomne menneskeskikkelsen, ‹fullkommen, skjenkende storhet, som beriker alt som finnes i om- der tyngde, letthet, tankens lys, følelsens mangfold og viljens varme givelsen›. Rytme kan her forstås som kjennetegn på alt levende. Det er i harmonisk likevekt. En av eurytmiens oppgaver kunne dermed som lever, viser oss dette gjennom bevegelse. karakteriseres som å gi bevegelsene i den levende naturen en men- En rytme står inne i en sammenheng; den er løftet ut av tilfel- neskelig dimensjon og intensjon. digheten og følger en lovmessighet. Den eurytmiske bevegelsen Fortellingen om hvordan Gud gir Adam i oppgave å gi alle dyr ligner den skiftende – stigende eller avtagende – intensiteten vi kan og planter navn, sier oss at Adam var den første eurytmist! Naturen se overalt rundt oss i naturen. i all sin prakt ble innlemmet i menneskets opplevelse og bevissthet. «Beveg den fysiske kroppen som om den var et eterisk legeme», var Rudolf Steiners oppfordring til eurytmistene. Hva vil det si? En kunstimpuls med Ifølge antroposofien har alt som lever og vokser et ‹eterlegeme›. menneskeskikkelsen som formidler Betegnelsen ‹eterisk› peker på den vegetative livs- og formkraften som ytrer seg i planteriket, men også hos alle dyr og i mennesket. I kunsten er alltid mennesket formidleren, eller oversetteren av inten- Et ‹eterisk legeme› gjennomstrømmer altså det fysiske med form og sjon og uttrykk. Materialet kan derimot variere. Arkitektur, skulptur livskraft. eller maleri tar form i rommet. Her er både intensjon, rom og ma- teriale viktig. Musikk, sang, dans eller drama lever i tidsforløpet og er mindre Natur og menneske knyttet til et bestemt materiale. Riktignok trenger all annen musikk Tidlig i utviklingen av eurytmien gjorde Rudolf Steiner eurytmistene enn sang et instrument, men tiden og møtet med utøver og mottager oppmerksom på to gester eller ‹holdninger› i naturen. Den ene vil i øyeblikket er den mest påtagelige forskjellen sammenlignet med et sted, har en retning; den andre er mottagende. Den første streber rom-kunstene. Er øyeblikket over, lever kunstverket i enkeltperson- mot lyset, mens den andre mottar det, lar lyset strømme inn i or- ens hukommelse. ganismen. «Knopp og blomst» var to stikkord for dem som arbeidet All scenekunst har mennesket som sentral formidler; gjennom frem eurytmien i dens spede ungdom. Med ubendig kraft presser stemme og bevegelse søker en danser, sanger eller skuespiller å løvetannknoppen seg gjennom asfalten! Slik uttrykker den sin leng- formidle sitt budskap. sel etter det livgivende lyset og sin egen fullkommengjørelse. Tenk Eurytmien slik Rudolf Steiner arbeidet den frem, dukket først på André Bjerkes kjente barnerim: opp som scenisk kunstimpuls. I likhet med flere andre retninger i samtiden grep den opp impulser og idealer fra det gamle Hellas. Scenen som rom gav en mulighet til intensivering og fortetning av «Jeg vil opp, jeg vil opp», tiden. Eurytmien som bevegelseskunst satte mennesket inn i dette sa rabarbraknopp fortettede rom og viste det frem i dets storhet. Det vil si: med en har- og presset seg opp med sin røde topp. monisk, bevegelig kropp og sjel og med en forvandlingskraft som beror på menneskets åndelige muligheter.

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 61 Over i midten: artikkelforfatter Gudrun Sanden BIldet over til venstre og under: fra forestillingen “kvinnestemmer-konsonans” med BOREASensemblet. Premiere på Sentrum Scene i Oslo 17. oktober 2008. Foto: Lars Harald Christiansen

62 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 «Synlig språk» og «synlig sang» Øvelsene legges opp slik at elevene kontinuerlig oppøver sine beveg- elsesferdigheter i spennet mellom det finmotoriske og grovmotoriske, Eurytmiens materiale er språk og musikk, som danner basis for de to og i fremstillingen av ulike karakteruttrykk og kontraster. disiplinene lydeurytmi og toneeurytmi. Men dersom menneskeskik- I de senere klassene i grunnskolen vil vesentlige sider av fag- kelsen selv skal bli uttrykk for klangen i språket eller for melodi, ets formål fortsatt innebære et arbeid på de sosiale strukturer i rytme og harmoni i musikken, kreves en grundig skolering. Hele elevgruppen. På mange måter er de psykososiale utfordringene nå kroppen må ‹bli til sjel›! En fireårig eurytmiutdannelse er derfor mer fremtredende enn på barnetrinnet. Derfor prioriteres oppgaver bare som en begynnelse å regne i denne spennende og livslange som krever systematikk, orden og samarbeid (geometriske former, prosessen. stavøvelser etc.). I tillegg vil undervisningen innebære en sterkere Den eurytmiske bevegelsen søker en samklang med omgivelsen fordypning og differensiering av elementer innenfor lyd- og tone- og med det som uttrykkes; man kunne si at den vil forbinde natu- eurytmien. Metodisk legges undervisningen opp slik at elevene nå i rens stigende og avtagende rytmiske liv med menneskeskapt tekst sterkere grad utfordres individuelt og opparbeider selvstendighet i og musikk. forhold til øvelsene. Eurytmien oppstod historisk som en impuls til fornyelse av de Også på videregående trinn skal faget – i tillegg til å utvikle rent tradisjonelle scenekunstene ballett, teater, opera. I eurytmien gjen- kunstneriske ferdigheter – gi elevene mulighet til å gjennomgå en finner man også noe av 1800-tallets søken etter ‹totalkunstverket›, personlig modning og opparbeide sosial kompetanse. Metodikken der et mål er at menneskeskikkelsen skal gi et mest mulig nyansert legges opp slik at disse grunnkvalitetene hele tiden øves og utvikles uttrykk for den indre opplevelsesverden. parallelt. Sentralt i arbeidet står oppøvelsen av en rekke grunn- En eurytmioppførelse dramatiserer eller omsetter i bevegelse leggende ferdigheter som kroppsbeherskelse, rytmefølelse, lyttevne såvel tekst som musikk, enten i form av selvstendige produksjoner (hørelære), bevegelseskoordinasjon alene og i gruppe. eller som en integrert del av teater, dans eller opera. I tillegg inn- Rudolf Steiner la altså stor vekt på lytteevnen som elevene kan befatter arbeidet i eurytmi impulser og elementer fra mange andre oppøve i eurytmien. Ja, han går så langt som å si at i evnen til å fagområder, for eksempel litteratur, arkitektur, geometri. Ved siden lytte ligger den eneste muligheten for å utvikle evnen til virkelig so- av å være et selvstendig fag i skolen, kan eurytmien derfor med sial deltagelse i fremtiden. letthet knyttes til undervisningen på andre fagområder. Den bevissthet som elevene lar strømme inn i muskulaturen gjen- nom eurytmisk bevegelse, skulle ifølge Steiner også motvirke ned- Eurytmien i skolen brytningen av muskelstyrken i alderdommen. Elevene i steinerskolen får undervisning i eurytmi både i grunnsko- Eurytmi er et gjennomført ‹sanselig› uttrykk for den rytmiske, len og videregående trinn. helsefremmende og livsbejaende pedagogikk som Rudolf Steiner Eurytmien ble etablert som pedagogisk fag for å utvikle elevenes ønsket å formidle gjennom sin skoleimpuls. lytteevne og derigjennom oppøve sosiale ferdigheter, og som et tillegg til gymnastikken for å styrke evnen til å omsette individuelle Helseeurytmi initiativ i et personlig handlingsuttrykk. Mer konkret tar undervisnin- gen på den ene siden sikte å gi elevene selvinnsikt og tillit til egen ut- Ved siden av den kunstneriske og pedagogiske eurytmien ble det trykksevne, motorikk og kroppsspråk, og på den andre siden utvikle i samråd med Rudolf Steiner utarbeidet en terapeutisk retning kalt og stimulere elevenes evne til samhandling og dialog. Til det tjener helseeurytmi. bl.a. geometri og såkalte stav-øvelser. Det ligger i sakens natur at Her brukes eurytmien til å understøtte den fysisk-eteriske or- eurytmiundervisningen dessuten er egnet til å sensibilisere elevene ganismen i helbredelse av sykdom. Den kan også anvendes for å for kunstneriske uttrykksformer, for kunstopplevelse overhodet. mildne konstitusjonelle ensidigheter. For øvrig utformes eurytmiundervisningen metodisk-didaktisk Den mest etablerte delen av helseeurytmien bygger på lydeuryt- i samsvar med progresjonen i Steinerskolens øvrige læreplan. mien. Her konsentreres bevegelsene gjennom en form for ‹overdriv- Elevene arbeider med å uttrykke i bevegelse både språkets indre else›. Øvelsene preges gjerne av tydelige og store bevegelser med billedkarakter og dynamikk (rytme, klang, grammatikalsk struktur). hele skikkelsen, samt ulike skritt og hopp. For å uttrykke musikkens indre dynamikk tar man utgangspunkt i Den harmoniske kunsteurytmiens uttrykksform trer i bakgrun- elementene takt, rytme, melodi og harmoni. Øvelsesfeltet ligger i nen. Litt forenklet kan vi si det slik: belastningene som har skapt syk- spenningen mellom språkets mer ‹forpliktende› karakter og musik- dommen, krever en overdrevet eller ensidig bevegelse for å bringe kens større preg av frihetsrom. konstitusjonen i harmoni og balanse igjen. Helseeurytmisk kompetanse oppnåes gjennom en to- til treårig tilleggsutdannelse under kyndig veiledning. Sosialisering og selvstendiggjøring Helseeurytmi kan også med stort hell anvendes hos barn og I de første skoleårene inngår eurytmifaget i en viktig sosialisering- unge med lese- og skrivevansker. Heldige er derfor de skolene som sprosess. Oppøvelse av evnen til å lytte til musikk og tekst står sentralt. har en helseeurytmist knyttet til kollegiet! Derfor benyttes akustiske instrumenter, fortellinger og dikt med tema fra eventyr, legender, dyrefabler og årstidsfeiringer, dvs. det stoffet som elevene ellers møter i skolehverdagen og gjennom skoleåret. Gudrun Sanden er tidligere steinerskoleelev. Hun er utdannet til eu- Elevene utfordres hovedsakelig som del av en gruppe og i grup- rytmist i Norge, Sverige og Sveits. Var i ti år sceneeurytmist ved pebevegelse. Elevenes naturlige evne til etterherming, interesse og Goetheanum. Har ellers arbeidet med sceneproduksjoner i Dan- innlevelse er grunnlaget for arbeidet. De aller fleste øvelser utføres i mark og Norge. Hun har også undervist studenter, barn, ungdom sirkel, eller i forhold til enkle grunnformer, spiraler eller flettemønstre. og voksne i Norge og Sveits.

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 63 Antroposofi i norske tidsskrifter

Cato Schiøtz Antroposofien er blitt formidlet i Innholdet var svært allsidig, men uten men et alternativt perspektiv. Han fremhever norsk offentlighet først og fremst direkte forankring i antroposofien, selv om videre hvordan Larsen i Janus advarte med gjennom tre kilder: bøker, fore- tidsskriftet hadde en grunnholdning som forbløffende klarsyn mot nazisme og kom- drag og tidsskrifter. reflekterte sentrale sider av Rudolf Steiners munisme. Mens store deler av norsk presse Tidsskriftene representerer i ideer. Kringsjaa ble imidlertid en parentes leflet med det nasjonalsosialistiskeT yskland denne sammenhengen et stort og gikk inn etter ti numre. på 1930-tallet, gikk Alf Larsen i strupen mangfold både i antall og bredde. på Hitler og nazismen allerede i 1933. I tillegg står de for en viktig konti- Janus (1933 – 1941) Og mens det litterære miljøet stort sett ville nuitet. Vi kan grovt sett dele tids- Janus tilhører en egen eksklusiv tradisjon: skille mellom Knut Hamsun som dikter og skriftene i fire kategorier: gener- enkelte forfattere nøyer seg ikke med bøker som Hitler-sympatisør, var Alf Larsen blant elle kulturtidsskrifter med et an- – de utgir også tidsskrifter. I denne tradis- de få som ikke ville skille mellom diktning troposofisk grunnsyn, dernest tids- jonen står f.eks. Aasmund Olavson Vinjes og samfunnsansvar. skrifter med et mer direkte antro- Dølen og Alf Larsens Janus, som ble utgitt i I Janus publiserte også Alf Larsen sine posofisk innhold, videre ulike fag- perioden 1933-41. litterære essays, som litteraturkritikeren tidsskrifter (for pedagogikk, land- Alf Larsen møtte antroposofien i 1925 Ragnvald Skrede betegnet som de beste om bruk osv.) og endelig en mer uens- og hadde som ambisjon å gjøre den «kul- litteratur som er kommet i Norge. artet gruppe. turfähig» i det norske samfunnet. Antall En helt fersk rosende omtale av Janus I denne artikkelen skal vi gi et abonnenter kom aldri over 1000, men ga professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet i fugleperspektiv på nærmere 100 år Janus’ innflytelse og betydning nådde langt en artikkel i Sandefjord Blad (6. juni 2008), med tidsskriftsutgivelser. For over- utover denne relativt beskjedne kretsen. hvor han også karakteriserer Simonsens bok siktens skyld deles fremstillingen i Larsen kastet seg inn i mellomkrigstidens som «en nyoppdaget perle». Hagtvet gjen- to: tiden frem til slutten av 2. ver- kulturkamper om nasjonalsosialismen, kom- gir Simonsens plassering av Larsen i en bred denskrig, og etterkrigstiden. munismen, Oxford-bevegelsen, psykoana- idéhistorisk strømning med tyngdepunkt i lysen og mye annet. I Janus fikk leserne en antimaterialisme, antroposofi og sivilisa- rekke dyptpløyende og krevende artikler sjonskritikk fra et modernitetsskeptisk høyre. fra profilerte skribenter i inn- og utland. Hagtvet fremhever også Alf Larsens evne til Alf Larsen sto selv for svært mange av ar- å gripe tidsånden tidlig. Den samme egen- perioden 1908 – 1945 tiklene, men hadde god støtte i sin viktigste skapen fremheves av professor Hans Fredrik medarbeider, dansken Johannes Hohlen- Dahl i bind V av Norsk Idéhistorie, «De store Generelle kulturtidsskrifter med berg, som også var redaktør av tidsskriftet ideologienes tid (1914-1955)», hvor Janus et antroposofisk grunnsyn Vidar (se under). karakteriseres som «blant de mest interes- Kringsjaa (1910) Janus er forbilledlig behandlet av Terje sante» av tidsskriftene, og Alf Larsens kate- Det første forsøket på et antroposofisk- G. Simonsen i boken “Janus. Et tidsskrift og goriske avvisning av tidens totalitære beve- inspirert tidsskrift var overtagelsen av kul- en tid” (Solum 2001), med forord av Jan- gelser blir betegnet som «påfallende». turorganet Kringsjaa, som i 1910 utkom i Erik Ebbestad-Hansen, som påpeker at vi i Janus gikk inn i 1941; det var blitt «for ny skikkelse under ledelse av Marta Steins- Janus møter en radikal, motkulturell kritikk mørkt til å skrive». Det siste nummeret i vik, Ingeborg Møller og Dorothea Wiese. av moderniteten, ikke ut fra et konservativt, 1941-årgangen representerer en bred pre-

64 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 sentasjon av antroposofien, først og fremst Redaktørene skiftet relativt hyppig de men at Hohlenberg som redaktør verken gjennom en grundig artikkel av teologen første årene: Fritz Brink ble etterfulgt av ville eller kunne inngå de kompromisser Friedrich Rittelmeyer. Helga Geelmuyden, før Richard Eriksen og som den tyske okkupasjonen krevde. sveitseren Conrad Englert overtok. I 1926 ble Johannes Hohlenberg redaktør frem til Tidsskrifter med mer Tidsskrifter knyttet opp til ulike nedleggelsen i 1940. direkte antroposofisk innhold sosiale aktiviteter På begynnelsen av 1920-tallet var det Teosofisk Tidskrift för Skandinavien først og fremst Steiners tregreningsideer som Østfold folkehøyskole. Blad for skolens (1907 – 1912) sto sentralt. Hohlenberg, som var gener- elever og venner (1926-1947) Det første tidsskriftet som behandlet Rudolf alsekretær for Antroposofisk Selskap i Dan- Olaf Funderud utga det første skolebladet Steiner var TeosofiskT idskrift, organ for den mark, var en polyhistor med et omfattende med Rudolf Steiners ideer som inspirasjon- skandinaviske seksjonen av Teosofisk Sam- og allsidig forfatterskap bak seg. Han ut- skilde, «Østfold folkehøyskole. Blad for sko- funn. I perioden 1907-1912 var tidsskriftets myntet sine omfattende kunnskaper i en rek- lens elever og venner», i perioden 1926- dansk/norske avdeling redigert av Richard ke artikler og essays som fremdeles er inter- 1947. Til å være et skoleblad inneholdt Eriksen, og i stor utstrekning viet Rudolf essante og leseverdige (se samlingene Den tidsskriftet få artikler av et rent pedagogisk Steiner. Det er særlig grunn til å fremheve en trange port. – Naar saltet mister sin kraft, innhold; hovedvekten lå på kunst, diktning artikkelserie av Edouard Schuré om «Rudolf 1949, og Kulturens forvandling, 1995). og emner av mer idéhistorisk karakter. Steiners personlighet og utvikling» som gikk I Vidar kom også de første artiklene om over flere numre i 1908 og 1909. Tidsskrift- den økologiske (biologisk-dynamiske) jord- Meddelelser fra Rudolf Steinerskolen, ets interesse for Steiners livsverk opphørte bruksimpulsen. senere Mennesket (1938-1945) etter Steiners brudd med den teosofiske bev- Hohlenberg var i likhet med Alf Lar- ble utgitt av Rudolf Steinerskolen i Bergen egelsen 1912-1913. Bladet fortsatte som et sen en innbitt motstander av alle totalitære med Ernst Sørensen som redaktør. Bladet organ for den anglo-indiske retningen av bevegelser, og i Vidar finner vi sterke og fikk bidrag fra store deler av lærerkollegiet teosofien. velbegrunnede utfall mot fascismen og na- og bragte i likhet med Østfold folkehøyskole zismen. Denne linjen medførte konflikter også artikler av mer allmenn karakter, som Vidar (1915 – 1940) med selskapets formann Conrad Englert og f.eks. bokanmeldelser, tidskritikk og artikler I 1915 så et nytt initiativ dagens lys: det den sentrale antroposofiske ledelsen ved om livssynsspørsmål. Etter krigen utkom første nummeret av Vidar, med «Anthropo- Goetheanum, som var redd for at kritik- tidsskriftet under navnet «Mennesket. Peda- sofisk Selskap i Kristiania» som utgiver. ken ville skade det antroposofiske arbeidet gogisk kulturelt tidsskrift» og i et annet for- Vidar var bemerkelsesverdig både med i Tyskland. I tillegg ble det understreket at mat. Også dette tidsskriftet ble i de første hensyn til omfang og varighet. Tidsskriftet ut- man i antroposofien ikke skulle beskjeftige årene redigert av Ernst Sørensen. kom helt frem til 2. verdenskrig, med andre seg med politikk. Hohlenberg tilbakeviste ord i 25 år. I Vidar møter vi en bred presen- kritikken, og striden mellom ham og En- perioden etter 1946 tasjon ikke bare av Steiners tanker og fore- glert ble langvarig og hard. Hohlenberg drag, men også av en rekke sentrale tyske an- ble støttet av Vidars forlagsstyre og sentrale Etter 2. verdenskrig engasjerte antroposo- troposofer. I tillegg var et imponerende stort abonnenter. Da tidsskriftet gikk inn i 1940, fene seg på en helt annen måte i norsk antall artikler skrevet av norske antroposofer. var hovedårsaken ikke den interne striden, kulturliv enn før krigen, og utgjorde på

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 65 1950-tallet en opposisjon som var både Spektrum var et kvalitetstidsskrift både med Horisont (1955 – 1967) markant og talefør. Verken før eller senere hensyn til innhold og utstyr, og Hans Fredrik Spektrum gikk inn ved årsskiftet 1954-55 har antroposofene vært så tydelig til stede i Dahl fremhever at bladet var «ærgjerrig og fortsatte som Horisont, med første num- norsk kulturliv som i dette tiåret. redigert» – de første årgangene av Carl- mer i februar 1955. Redaksjonen besto Det er i det hele tatt interessant å se Fredrik Engelstad og Hans-Petter L’Orange, av André Bjerke, Ernst Sørensen og Leif hvorledes det antroposofiske arbeidet har senere av Ernst Sørensen (etter hvert sam- Wærenskjold. Redaktøren ønsket å fort- skiftet tyngdepunkt de siste 50 årene: fra men med Aasmund Brynildsen). sette Spektrums linje som litterært kvalitets- å være en bevegelse med hovedvekt på Tidsskriftet hadde visse likhetspunkter tidsskrift, men ville samtidig gjøre bladet til norsk ånds- og kulturliv de siste 30 år til at med Janus, men med et bredere nedslags- en aktuell og kulturpolitisk månedsrevy med det hovedsakelig er den sosiale praksisen felt. Dahl påpeker at tidsskriftet i tillegg til 10 nummer i året. som bærer den antroposofiske impulsen. I sitt spirituelle og metafysiske ståsted hadde Også medarbeiderne i Horisont var kulturlivet er antroposofene ikke på noen en annen fremtredende side: sin kritiske svært tilstedeværende i norsk kulturdebatt måte så synlige som for 50 år siden, da holdning til naturvitenskapen. Dahl siterer og spilte i siste halvpart av 1950-årene en kjente forfattere som André Bjerke og Jens Aasmund Brynildsen, som spissformulerte fremtredende rolle i den såkalte Grimberg- Bjørneboe frontet antroposofien i norsk of- seg på følgende måte: «Naturvitenskapen debatten, i debatten om Jens Bjørneboes fentlighet. I tillegg fantes det en rekke an- eksisterer bare i kraft av den ånd hvis teo- roman Jonas og om den rådende neo-dar- dre skribenter med et antroposofisk ståsted, retiske fornektelse den har ført, fordi den winismen. som f.eks. Karl Brodersen, Øistein Parmann har rettet hele vor sjelelige kraft mot den Forfatteren Olav H. Hauge (1908-1994) og Ernst Sørensen. ytre verden og aldri bevisst identifisert sig sto både Horisont og Spektrum fjernt. Men I det nevnte bindet av Norsk idéhistorie selv med sin egen virkende kraft: Den frie, i et langt dagboknotat fra 11. mars 1956 behandler Hans Fredrik Dahl inngående oversanselige tenkeevne.» heter det: det han kaller «den antroposofiske oppo- Redaksjonen ønsket kort og godt å «TIDSSKRIFT. I dag henta eg nytt hefte sisjon». Her påpeker han at antroposofene skape et forum for «de kretser i vårt folk av Horisont og fekk samstundes nytt hefte av var særlig opptatt av språkkampen, og som hyller et spiritualistisk livssyn». Syn og Segn. Kor stor skilnad er det ikkje på hevder at språkstriden i Norge knapt ville Opprinnelig var ambisjonene å forene desse två! Nei, Horisont er faktisk det einaste fått det forløp den fikk uten medvirkning av kristne humanister, katolikker og antropo- tidsskrift i Norge som har nokon idé. Kvart Spektrum-kretsen (se under). Sentrale navn sofer i samme redaksjon, men dette var ikke hefte er spaning; alltid noko nytt, eller meir var André Bjerke og Ernst Sørensen; sist- enkelt. Etter hvert overtok de antroposofisk- um gamle emne. Syn og Segn vert ringare nevnte ble formann i Riksmålsforbundet et- inspirerte medarbeiderne. Men også in- og ringare, heilt åndlaust … Spektrum er det ter Arnulf Øverland. nenfor det antroposofiske miljøet var det verdifullaste av alle tidsskrifter me har haft uenighet om det redaksjonelle arbeidet. her i landet. Horisont er ikkje så grundigt, En konflikt mellom Alf Larsen og Ernst Sø- men det held fram mykje godt i same leid; Generelle kulturtidsskrifter med rensen endte med at Spektrum i 1954 måtte det er same livssyn som ber det. Med kan et antroposofisk grunnsyn kunngjøre for sine lesere: «Alf Larsen øn- gjerne segja at det er meir elementært, meir Spektrum (1946 – 1954) sker meddelt at han ikke lenger er medar- folkeleg upplysande. Skulle du ha noko nytte Spektrum utkom med sitt første nummer i beider i Spektrum.» av Spektrum leit du vera komen eit stykkje 1946, og kan først og fremst takke Barthold på veg igjennom den urskogen som ånds- Butenschiøn og Alf Larsen for sin eksistens. livet jamnast er. Og ikkje er alle vegvisare

66 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 alltid å lita på heller, dei leider deg gjerne Arken var kanskje det minst tabloide Møller, Oddvar Granly, Terje Christensen i ring sume tider, eller ut i øydemarkar … tidsskriftet på 80-tallet. Artiklene var lange og Karl Brodersen her har gjort. Horisont er et blad for vaknande ungdom; og temaene av og til spesielle. Den russiske Tidsskriftets årganger representerer kort sett ein hadde fengje lese noko slikt i dei åri, filosof Solovjov ble behandlet i to lange og godt et slags «leksikon» over et mang- i staden for å verta hildra av framstegstru og essays, og Steiners spesielle artikkel om fold av sentrale antroposofiske temaer, rasjonalisme og vitskap.» «Egoismen i filosofien» fikk likeledes bred biografiske artikler og historiske fremstill- Men alt har sin tid; engasjementet bak spalteplass. inger, samt debatter og artikler om sentrale Horisont ble mindre utover i 1960-årene. Det videre grunn til å fremheve redak- temaer i tiden. En rekke Libra-artikler er Ernst Sørensen gikk av som redaktør, og tørenes interesse for Steiners tregrening for øvrig også tilgjengelig på nettet (www. tidsskriftet gikk over til et kvartalsskrift som som impuls for en ny samfunnsordning. libra.antropos.no). stoppet halvveis i 1967-årgangen. Det burde være en kulturoppgave å kon- vertere de beste Arken-artiklene elektronisk Josefine. Tidsskrift for antroposofi og legge dem ut på nettet; Arken fortjener og sosial tregrening (1972 – 1977) Arken. Tidsskriftet for ny kultur virkelig en «elektronisk reinkarnasjon». – I perioden 1972 – 77 hadde Norge et eget (1978 – 1989) Dag Ousdal har for øvrig behandlet Arken tregreningstidsskrift, Josefine, som ble utgitt I slutten av 1978 kom «Arken. Tidsskriftet for i sin hovedoppgave i idéhistorie fra våren med noe ujevne mellomrom. Tidsskriftet var ny kultur» med sitt første nummer. Tidsskriftet 1997, «En idéhistorisk analyse av tidsskrift- i utgangspunktet et kvartalstidsskrift basert føyer seg inn i den ambisiøse Janus-Spek- et Arken». på en sterk idealisme blant de bærende trum-tradisjonen. Arken ble først og fremst medarbeiderne. Det er grunn til å trekke en båret frem av redaktørene Kaj Skagen og forsiktig parallell fra Josefine tilbake til det Tidsskrifter med mer direkte Peter Normann Waage, som begge hadde første tregreningstidsskriftet i Skandinavia, antroposofisk innhold bakgrunn i interessen for anarkisme. Denne Nye Tanker (senere Tregreningen), utgitt av ble imidlertid til en interesse for Rudolf Stein- Libra. Tidsskrift for antroposofi (1972 – ) Det nordiske Tregreningsforbund (stiftet ca. er og antroposofien. Ideen bak Arken var å Etter nedleggelsen av Horisont i 1967 var 1920). belyse samfunnsfenomener fra et personlig den antroposofiske bevegelsen uten et eget perspektiv, hentet fra redaktørenes eget syn tidsskrift. Men i 1972, ved Sophus Claus- Antroposofi i Norge (tidligere Meddelelser på Rudolf Steiner og antroposofien. ens mellomkomst, ble Libras første nummer til medlemmene, 1946 – ) Arken hadde en imponerende bredde utgitt med Leif Wærenskiold som sentralt kom med sitt første nummer i 2004, og var en både når det gjelder temaer og intervjuob- medlem av redaksjonen. fortsettelse av Meddelelser til medlemmene jekter. I tillegg til temanumre om f.eks. Jens Libra har i alle årene senere (med av Antroposofisk Selskap. Under Harald Bjørneboe, Bob Dylan, ACEM, genetikk/ unntak av 1976, da tidsskriftet ikke utkom Haakstads redaktørtid har bladet de senere kunstig befruktning og Swedenborg, er det på grunn av sykdom) vært det sentrale an- årene blitt kraftig utvidet, og innholdet aktu- grunn til å fremheve grundige og informa- troposofiske tidsskriftet i Norge. I dag kan alisert. Bladet gir nå fyllestgjørende løpende tive intervjuer med f.eks. Doris Lessing og man se tilbake på mer enn 35 års virk- informasjon om sentrale antroposofiske be- Saul Bellow. Som medarbeidere hadde somhet og langt over 100 numre som har givenheter både nasjonalt og internasjonalt Arken senere markante personer som Erik presentert et antroposofisk mangfold av stor og har også trykket en rekke artikler om Fosnes Hansen, Karl Milton Hartveit og filo- betydning. Uten forkleinelse for noen må sentrale antroposofiske emner. Tidsskriftet sofen Helge Salemonsen. det være riktig å fremheve den innsats Arne representerer et viktig supplement til Libra,

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 67 som ikke i samme grad orienterer om den menheng, slik at bladet også har karakter Sophia (1998 – ) løpende antroposofiske virksomheten. Bla- av et mer allment kulturorgan. AntroposofiskS elskap i Trondheim begynte det er fortsatt et medlemsblad, men tilgjen- i 1998 å utgi Sophia. Tidsskrift for spiritu- gelig i abonnement for alle interesserte. Pengevirke (1999 – ) alitet og erkjennelse. Helle Bjerkan har vært Ett av de viktigste antroposofiske initiativene den ansvarlige drivkraften for en interes- på 1990-tallet var opprettelsen av Cultura sant, men noe uregelmessig utgitt publika- Tidsskrifter knyttet opp Sparebank, som bygger sin virksomhet på sjon. I perioden frem til 2004 ble det utgitt til bestemte fagområder det tidligere Cultura Lånesamvirke. I 1997 fire numre, hvorav ett dobbeltnummer. Steinerskolen. Tidsskrift for pedagogikk, fikk Cultura Sparebank sparebankkonses- samfunn og kultur (1965 - ) jon og har siden da oppvist en imponer- AntroPost (2006 – ) gikk i 2008 inn i sin 70. årgang og har flere ende vekst. For fullstendighetens skyld skal nevnes at vi forgjengere. Ved Rudolf Steinerskolen i Oslo I desember 1999 startet tidsskriftet Pen- i 2006 fikk en ny tilvekst til den antropo- var Jens Bjørneboe redaktør for tidsskriftet gevirke, utgitt av Cultura og bankens søster- sofiske publikasjonsfloraen – denne gang i Ny skole fra 1952. Tidsskriftet fortsatte etter bank i Danmark, Merkur. Tidsskriftet kommer form av det elektroniske nyhetsbrevet An- at Bjørneboe sluttet i 1957, men forandret med fire numre i året og inneholder i tillegg troPost (kan lastes ned fra www.antropo- navn til Steinerskolen i 1965. I 1976 ble til løpende orientering om bankenes virk- sofi.no), som utsendes regelmessig til alle Steinerskolen og Mennesket (se over) slått somhet artikler om forskjellige virksomheter interesserte. Initiativtager og redaktør er sammen til et felles norsk steinerskoletidsskrift som mottar lån, samt generelle artikler om Sissel Jenseth. som altså bærer navnet Steinerskolen. økonomi, miljøvernsspørsmål, globalisering, Det er utgitt et CD som inneholder samt- ulandsproblematikk og mye annet. Avslutning lige artikler helt tilbake fra 1936 og utgjør et enestående pedagogisk bibliotek. Landsbyliv (2004 – ) Når man ser på totaliteten av tidsskriftsutgiv- Steinerskolen er i dag et gjennomillustrert Den siste tidsskriftstilveksten i Norge er elser må man bli imponert både over antall, kvalitetstidsskrift som dekker nær sagt alle Landsbyliv, et tidsskrift for Camphill-lands- bredde og ikke minst hvor lenge enkelte av sider ved steinerpedagogikken, og som også byene i Norge. Landsbyliv utkom første tidsskriftene har blitt utgitt. Tidsskrifter har gir løpende opplysninger om situasjonen for gang i 2004 og har til nå utgitt i alt 15 jo normalt en relativt begrenset levealder. steinerskolene internasjonalt. I de siste årene numre. I Landsbyliv finner man Camphill- Det er kort og godt imponerende at man har Steinerskolen vært et felles pedagogisk nyheter og portretter av medarbeidere og f.eks. har hatt steinerpedagogiske tidsskrift- tidsskrift for den norske og danske steiner- landsbyboere i Norge og i utlandet. I tillegg er i mer enn 70 år, og at smale utgivelser skolebevegelsen, og bladet har derfor både inneholder Landsbyliv kronikker om sosiale som f eks Libra og Herba har mer enn hen- en norsk og en dansk redaksjon. Utgiver er og økonomiske spørsmål. holdsvis 30 og 40 års fartstid. Steinerskoleforbundet i Norge. Landsbyliv dekker ikke bare Camphill- Opp gjennom årene har det vært pub- landsbyene, men inneholder også artikler lisert en rekke verdifulle artikler. Det er et Matjord (1955 – 1988) og nyheter fra andre sider av det antro- felles ansvar å løfte de beste av dem ut av Også det bio-dynamiske landbruket har en posofiske helsepedagogiske arbeidet (se bokhyllene og presentere dem for dagens lang tidsskriftstradisjon. Biologisk-dynamisk www.camphill.no). generasjon. I forbindelse med gjennom- Forening utga medlemsbladet Matjord fra gangen av Arken ovenfor ble tanken om og med 1955, normalt med to numre i året. å konvertere de beste artiklene elektronisk Hovedansvarlig var Waldtraut Döbelin, nevnt. Men dette gjelder ikke bare Arken. Diverse antroposofisk som også var foreningens leder. Det ville vært verdifullt om man i forlen- inspirerte tidsskrifter Bladet var et medlemsblad, uten at gelsen av 100-årsmarkeringen kunne gi dette ble håndhevet særlig strengt. Matjord I denne avsluttende avdelingen skal vi kort kommende generasjoner denne tilgangen inneholdt for stor del artikler oversatt fra peke på tre andre tidsskriftinitiativer*. til en viktig og verdifull understrøm i norsk tysk, men også artikler om norske forhold, ånds- og kulturliv. beretninger fra gårdene osv. I 1989 gikk Cogito (1997 – ) bladet inn i Foreningen Forum Cogito har siden 1997 utgitt tidsskriftet Cogito, en av flere aktiv- Herba (1965 – ) iteter som foreningen står bak. Arbeidet Herba utkom første gang i 1965 som Biolo- har sitt utgangspunkt i Rudolf Steiners fri- gisk-dynamisk Forenings offisielle tidsskrift. hetsfilosofi og erkjennelsesvei, noe som Initiativtageren var Einar Lidermark, som preger Cogitos innhold. I tillegg har Cogito også var bladets redaksjonssekretær, mens presentert interessante intervjuer og flere Einar Grepperud hadde redaktøransva- skjønnlitterære bidrag. I perioden 1997- ret. Tidsskriftet har helt siden begynnelsen 2002 hadde Cogito karakter av årbok, men utkommet med fire hefter i året (antall og fra 2003 har skriftet stort sett utkommet to frekvens har variert noe de siste årene). ganger i året (se www.forumcogito.no). Herba konsentrerer seg ikke bare om land- bruk; redaksjonens linje har hele tiden vært * Enkelte mer interne organer er ikke tatt med i å sette jordbruket inn i en omfattende sam- denne oversikten

68 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Ansporing eller avsporing?

Aforistisk skisserte synspunkter til en antroposofisk kultur i

Ole Harald Dahl

I dag ser ethvert prosjekt mer og mer ut til med en forstreket interesse for kultur- og være virksomt i utkanten av bevissthetsfeltet, å fremtre med et uuttalt spørsmål i seg, et samfunnsfenomener basert på et studium ja, kanskje langt hinsides våre opparbeid- spørsmål om dets karakter som sosialt eks- av antroposofien, hvis denne antroposofien ede forestillinger om en mulig selvbevisst periment. Dette spørsmålet må avklares un- skal leve videre som en aktuell samfunns- jegopplevelse. derveis, i det praktiske liv, dersom prosjektet faktor og overskride sin karakter av å være skal vise seg å ha livets rett som en fruktbar en åpenbaring. * fremtidsimpuls. * De internasjonale aspektene som vi nå finner i så og si alle medier og også i de antropo- Den intellektuelle opposisjonen som antro- Hos Rudolf Steiner kan man finne gode an- sofiske, det være seg som dekning av skole- posofien kan føre inn i er ikke uinteressant, visninger til intensivering av sansning og og landsbyprosjekter, landbruksinitiativ, men i sin ensidighet representerer den ikke opplevelse, og også god hjelp til lesning og kultivering av ørkenområder, medisinsk be- den fornyende livskraftkilde som antropo- forståelse av nye erfaringer, og følgelig også handling, kunstneriske utdannelser, aksjon- sofien selv utgjør eller som den er innrettet gode muligheter til å løfte interaksjonen med er og protestaksjoner av ulike slag, behov mot. verden opp på et nivå hvor det mest private for å ivareta rettigheter under dannelsen av trer i bakgrunnen, til fordel for en objektiver- nye EU-lovverk eller som tangering av ny Akademia og norsk offentlighet har unn- ing av våre sjelelige anliggender og behov, tenkning og pionerforskning i så vel antro- veket Rudolf Steiners verk, slik at de som en objektivering av hva vi viser verden, og posofiske som ikke-antroposofiske miljøer, tenker og skriver i relasjon til hans impuls også en objektivering av det som verden og er indikasjoner på en ny, verdensom- mangler en kontekst i den allmenne bevisst- våre medmennesker trer oss i møte med. spennende solidaritet, som med tiden vil het å skrive opp mot. komme til å viske ut de gamle, forstands- Det er en normal oppfatning å peke på betingede frontene, ettersom vi nå alle er Selv etter hundre års arbeid med og bear- ens eget jeg som et punkt et eller annet i samme båt, antroposofer som ikke-antro- beidelse av Rudolf Steiners tekster og foredrag sted inne i hodet. Der er den selvbevisste posofer. Og den dagen vi gjør denne nye henger den antroposofiske tekst- og tidsskrift- delen av jegopplevelsen sterkest. – Iblant verdensomspennende opplevelsen av sam- kulturen fortsatt igjen i en oppfatning av an- kan følelsene bli så sterke og nærværende hørighet og solidaritet til objekt for vår egen troposofien som lære og ideologi. Mange vil at jegopplevelsen i hodet overskygges av indre anskuelse, den dagen den demrer som nok ha seg frikjent fra en slik bedømmelse, den jegopplevelsen som på godt eller vondt en personlig, sjelelig erfaring, og vi også men den konsoliderende, frontskapende og melder seg i mage, bryst og hjerte. – Andre søker et språklig uttrykk for denne opplev- ideologiserende forstandstenkningen sitter ganger kan man oppleve at hele kroppen elsen/erfaringen, vil vi bevege oss inn i et dypt i oss alle, og ingen av oss er fullstendig er så grepet og oppslukt av en situasjon at stort, nytt landskap. – I etnisk norske miljøer frigjort fra disse tendensene. tyngdepunktet i jegopplevelsen ikke lenger opp-lever vi fortsatt at vi hører til en fami- er knyttet til et organ eller en bestemt del lie, vi hører til et folk, kanskje opplever vi Overtatte ideer bærer ikke inn i fremtiden. av kroppen, men til hele kroppen og den oss som europeere, i hvert fall med identitet Kun den fremtrer med troverdighet og med situasjonen som kropp og sinn befinner seg knyttet til en del av Europa, men nå dem- dekning for sine utsagn som bygger sin i. – Følgelig er det nærliggende å oppfatte rer en ny reell opplevelse, opplevelsen av å livspraksis på ideer vunnet ved en personlig jeget som en dynamisk størrelse, en beveg- høre til menneskeheten. Menneskeheten er opplevelse av verden. elig og fluktuerende enhet, sammensatt og en ny enhet, en enhet i emning. Et nytt jeg virksom på mange områder samtidig. Det er i ferd med å melde seg for vår bevissthet, Gjennom Tidsskriftet Arken (1979-89) viste kan trekke seg sammen i et lite punkt og menneskehetens jeg. Det taler til oss både redaktørene at det ikke bare er mulig, men frembringe en sterk opplevelse der, men fra vårt eget indre og ifra periferien. også nødvendig å stige inn i egen samtid erfaringen tilsier at det samtidig også kan

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 69 Hvorfor og hvordan lese en bok av Rudolf Steiner?

Arne Øgaard men også nye spørsmål.

Ingen sikre svar skrifter stiller krav til tenkningen, men det Rudolf Steiners bøker gir ikke oppskrifter kreves noe mer enn ren intellektuell aktivitet. eller enkle svar. Det meste er forsøk på Det Steiner beskriver må vi også prøve å beskrivelser av det ubeskrivelige. Rudolf leve oss inn i med følelsene, på samme måte Steiner hadde en spesiell begavelse i å for- som vi kan leve oss inn i reiseskildringer. ske på det oversanselige, og det han har Å følge Steiners fremleggelser, er å be- sanset der har han forsøkt å beskrive. I en vege seg ut på en oppdagelsesferd i ulendt redegjørelse for denne forskningen forteller terreng. Du må regne med å møte motstand, Rudolf Steiner har skrevet en håndfull bøk- han at når den som forsker i det oversanse- bevege deg gjennom områder som ved er; i tillegg kommer et stort antall foredrags- lige har sett en sak fra en side, bringes han første møte virker intetsigende, og du bør referater som er utgitt i bokform. Første straks til å se forholdet fra stikk motsatt ha utholdenhet. Men på denne ferden kan gang jeg åpnet en slik bok, lukket jeg den side. du komme over både perler og gullkorn. etter ti minutter og tenkte at dette var da Når en leser Steiners beskrivelser, må Skjønt når du kommer hjem, så er det kan- både uinteressant og tungvindt skrevet. Når en derfor ikke bli overrasket om det en leser skje ikke det du fant som var det viktigste, jeg ti år senere åpnet den neste boken, en dag er det motsatte av hva en leste da- men det at du gjennomførte reisen. hadde jeg lenge vært opptatt av evolus- gen før. Det er i en slik situasjon selvsagt Å strekke bevisstheten i retning av noe jonsproblemet. Jeg hadde studert Darwin helt uholdbart å argumentere for at noe er høyere, kan bringe ro og alvor inn i en hek- og nydarwinismen på Universitet i Oslo sant fordi Rudolf Steiner har sagt det. tisk hverdag. Det gjør noe med meg som og opplevde denne fremstilling som svært Poenget med Rudolf Steiners skrifter er menneske. Etter mange års erfaring vet jeg ufullstendig. At en så ufullstendig teori ble ikke først og fremst å finne svar, men en at det bringer meg nærmere kildene til kraft fremlagt som en fullstendig sannhet, op- øvelse i å se en sak fra flere sider. Gjennom og inspirasjon. plevde jeg som direkte falskt. De religiøse å arbeide aktivt med en slik prosess, kan en Dette må selvsagt enhver erfare selv, skriftenes fremstillinger av livets og mennes- oppleve at det i det praktiske livet er lettere men når en ser alt det praktiske arbeidet kets opprinnelse ga meg heller ikke noen å finne fram til de fruktbare løsningene. Å som et ganske begrenset antall mennesker tilfredsstillende ideer. se en sak fra flere sider betyr ikke å uteluk- har evnet å gjennomføre i Steinerskoler og Mens jeg gjorde et nytt forsøk på å kende forholde seg til det Steiner beskriver. andre antroposofiske virksomheter, er det sette meg inn i en av Rudolf Steiners fore- Man må også forholde seg aktivt til all an- mulig å ane at det kan ha noe for seg. dragsrekker, fant jeg noen setninger som nen kunnskap og erfaring som finnes om Å arbeide med Steiners skrifter er en åpnet opp for at det var mulig å forstå et emne, som for eksempel evolusjonsprob- del av den antroposofiske skoleringsveien. evolusjonsproblematikken. Her var det lematikken. Å interessere seg for antropo- En vei som kan bringe mennesker i kontakt rom for både de religiøse skriftenes bilder, sofi innebærer dermed å ha en forskende med det nyskapende i dem selv. Denne og de fakta som naturvitenskapen hadde holdning til livet i sin helhet. kontakten er utgangspunktet for biologisk- funnet fram til. dynamisk jordbruk, steinerpedagogikk og Dette var ingen enkel forståelse, men andre antroposofiske virksomheter. Disse endelig hadde jeg noe jeg kunne arbeide Indre arbeid skal ikke drives ut fra bestemte oppskrifter, med. Ikke bare var det spennende, det var men av mennesker som er i stand til å få de Rudolf Steiner understreket at han skrev også et spørsmål som berørte meningen ideene som til enhver tid trengs for å løse de sine bøker slik at leserne måtte anstrenge av min eksistens (som menneske). Jeg an- utfordringene som dukker opp. seg. Det å anspore til indre anstrengelse strengte meg gjerne for å tilegne meg en var viktigere enn å pådytte andre bestemte dypere erkjennelse av så viktige spørsmål. Arne Øgaard, født 1952, adjunkt i realfag synspunkter. I dag går stadig flere til tren- På den videre veien inn i Rudolf Steiners og ernæringsfysiolog. Lærer på Steinersko- ingssentere fordi de anser det som viktig å verker oppdaget jeg et stort antall tanker len i Moss, redaktør i Pengevirke. Forfatter holde kroppen i form. For stillesittende men- som jeg aldri før hadde hørt noen uttrykke. av ”Hyperaktive barn, kosthold og tilset- nesker er dette åpenbart et poeng, men det Tanker som åpnet opp for å se verden fra ningsstoffer” (Noras Ark) og ”Mitt møte er ikke så mange som innser at det er like helt nye perspektiver. Det ga mye forståelse, med antroposofien” (Stillscape). viktig å trene opp de indre evnene. Steiners

70 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Antroposofi – en «vitenskap om det skjulte»

tikk. Hvordan ser han egentlig på forholdet finnes en vitenskap om ånden i reell betyd- mellom antroposofi og vitenskap? ning, en faktisk vitenskap om oversanselige fenomener. Trond Skaftnesmo, du er en av de få her i Norge som har forsøkt – la oss si: å bringe Du sier ‹provokasjon›? antroposofien med deg inn i akademia. En Ja, ikke å anerkjenne noen absolutt grense annen var Hjalmar Hegge; jeg tenker først mellom vitenskap og oversanselige erfar- og fremst på hans dessverre ennå nesten Trond Skaftnesmo i samtale inger – eller for den del religion – var og er uoppdagede doktorgradsavhandling fra med Harald Haakstad naturligvis fortsatt en provokasjon. Å anta 1988, «Frihet, individualitet og samfunn». noe slikt betyr jo simpelthen et farvel til hele Hvordan oppleves et slikt forsøk? den reduksjonistiske virkelighetsoppfat- «Vitenskapen om det skjulte» er Jeg vil si at i den grad man klarer å be- ningen, til det materialistiske verdensbildet. tittelen på et av Rudolf Steiners grunne antroposofien selvstendig, uten en Og antroposofien har dette grenseover- hovedverker. Men er antroposofien mengde Steiner-sitater, blir det stort sett tatt skridende, paradigmatiske potensialet – virkelig en vitenskap? Det er Rudolf vel imot. Slike begrunnelser blir troverdige den kan bli et nytt paradigme. Steiners påstand: den samme for- når man tar utgangspunkt i fenomener som skningsholdningen som gjør natur- er allment kjente, og når tilnærmingen er Altså finnes det ikke grenser vitenskapen til vitenskap, gjelder tilstrekkelig individuell. Jeg opplevde i sin for erkjennelsen, slik Kant hevdet? også for antroposofien. De bygger tid å få anerkjennelse fra professor Arne på samme fundament: «Enten er Nei, det finnes ingen absolutte grenser. Næss, som var sensor for min og Knut Arild grunnene for at det finnes en an- Men det finnes historiske grenser, som vi Melbøes hovedfagsoppgave ved UMB, troposofi berettigede, eller så kan jo må forholde oss til. Men disse er altså «Menneskebilde og samfunnsdannelse». heller ikke de naturvitenskapelige bevegelige, de kan flyttes. Dette var Stein- Og Dag O. Hessen – en fremtredende innsikter tillegges noen sannhets- ers påstand. Og det var hans intensjon å representant for nydarwinistisk evolusjons- verdi» – slik lyder et radikalt ut- bidra til å flytte de grensene som i dag tas biologi i Norge – ga meg gode tilbake- sagn i boken «Von Seelenrätseln» for gitt. meldinger på min hovedoppgave i filosofi, (Om sjelegåter), et av Steiners mer Om vi nå – som et første kriterium for en som senere ble til boken «Frihetens biologi». vitenskapsfilosofiske arbeider. mulig åndsvitenskap – går med på å anta Begge disse holder jo klar avstand til an- eksistensen av en oversanselig fenomen- troposofien, men kunne likevel anerkjenne Trond Skaftnesmo (f. 1959) er naturfor- verden, blir neste spørsmål: Er det mulig å fruktbarheten av å anvende Steiners ideer valter fra UMB (1983) med eksamen i filo- observere og beskrive disse fenomenene, i i undersøkelsen. sofi fra UiO (1999), dessuten videregåen- alle fall til en viss grad? Det er jo dette Kant delærer ved Steinerskolen i Haugesund. benekter, «das Ding an sich» – tingen i og Steiner betoner jo alltid antroposofiens For noen er han kanskje også kjent som for seg – kan vi aldri erkjenne, grensene vitenskapelige karakter. Hvordan oppfatter forfatter av bøkene «Frihetens Biologi» er absolutte fordi de er en del av vår men- du betegnelsen ‹åndsvitenskap›? (2000) og «Genparadigmets fall» (2005). neskelige bevissthetskonstitusjon. Men der- For tiden er Skaftnesmo stipendiat ved Ru- På Steiners tid var ‹åndsvitenskap› – Gei- som vi finner grunn til å være uenig med dolf Steinerhøyskolen med et doktorgrads- steswissenschaft – et gjengs begrep i Tysk- Kant, det vil si at slike observasjoner eller arbeide om «Den trehetlige organismen land, det vi idag kaller humanistiske fag, iakttagelser synes å foreligge, da kommer – et multidimensjonalt meningsmønster». eller humaniora. Men Steiners bruk av ordet det tredje, det egentlige kriteriet for mulig- Her og i de nevnte bøkene utvikler han med var grenseoverskridende i den forstand at heten av en åndsvitenskap: å utarbeide og antroposofien som verktøy en fenomen- han ikke brukte det metaforisk – ‹ånd› var beskrive en metode i allment tilgjengelig ologisk – eller ‹goetheanistisk› – metode jo blitt en abstraksjon allerede på Steiners form – altså oppfylle de vanlige vitenskap- for å avdekke helhetlige forståelsesmønstre tid –, men la en bokstavelig betydning i det. elige kravene til metodikk og etterprøving. innenfor fagområder som biologi og gene- Hans store provokasjon var å hevde at det En slik beskrivelse er det Steiner har gitt,

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 71 bl.a. i «Hvordan når man til erkjennelse til ger en forstående metode. Det var C. P. este i historien som ikke anerkjenner at av de høyere verdener?», i «Vitenskapen Snows fortjeneste å oppdage at vi faktisk oversanselige vesener eksisterer. Jeg mener om det skjulte» og i flere andre bøker. Han har å gjøre med to vitenskapskulturer. Dette dette faktisk må legges i vektskålen som et er naturligvis ikke den eneste som har skil- var rundt 1960, men utviklingen begynte moment, dersom vi ikke skal dyrke en slags dret åndelige fenomener, men den første allerede på Steiners tid, ja før. Hele denne kultursjåvinisme hvor vår egen riktignok im- som beskrev en metodisk vei i samsvar med innsikten munner ut i det banebrytende ponerende, men ofte selvgode tekno-viten- en moderne forskningsholdning. Og det må ‹holistiske kriteriet for forståelse›, som ble skapelige kulturform gjøres til målestokk for tilføyes at det finnes en god del eksempler formulert av Hans-Georg Gadamer: «Alle all kultur. på mennesker som har fulgt Steiners me- delenes harmoni med helheten er kriteriet todiske anvisninger og beskrevet bestemte på korrekt forståelse.» resultater, om enn ikke i så vidtrekkende I naturvitenskapen skal jo forskeren være grad som Steiner. ‹objektiv› og gjøre seg selv ‹uvedkom- Og et slikt åpent vitenskapsbegrep korrespon- mende›, mens åndsvitenskapen betoner at derer med antroposofien? mennesket selv er forskingsinstrumentet. – til tross for at noen ynder å fremstille an- Jeg tenker at Gadamers ord også kunne Eller nærmere bestemt forskerens egen troposofien som «vitenskapen med bare én vært uttalt av Rudolf Steiner. La meg ta et bevissthet, som må utvikles til et presist in- vitenskapsmann»? eksempel: Hvis vi skal ta stilling til en på- strument. Her foreligger det naturligvis et Det er klart at listen ligger meget høyt, det stand – av Rudolf Steiner eller av Märtha radikalt brudd med den klassiske forståel- har jo ikke bare Steiner selv understreket, Louise eller en annen person – om at det sen av vitenskapelighet, men poenget er det ligger i sakens natur. Det dreier seg finnes engler, har vi to muligheter. Vi kan at dette ikke lenger er noen nyhet innenfor om en gjennomgripende utvikling av men- forholde oss dogmatisk til påstanden: ja tradisjonell vitenskap. I kvantefysikken, en neskets bevissthetskrefter. Men man kan jo eller nei, tror eller tror ikke, sympati eller gren av den ‹hardeste› vitenskapen av alle, finne visse paralleller i naturvitenskapen; antipati – magefølelsen avgjør. Eller vi kan oppdaget man jo at forskeren influerer på bare tenk på den formidable systematiske gå vitenskapelig til verks, det vil si utvikle forskningsresultatet med sin egen bevisst- øvelsen som ligger bak en genuin forskn- vårt eget klarsyn og kontrollere påstanden. het, med selve sin observasjon. Lignende ingsinnsats innenfor kvantefysikken! Da ligger listen naturligvis meget høyt! Men konklusjoner fremgår av relativitetstenknin- vi har – gitt at vi altså vil gå vitenskapelig til gen. Forskeren må ‹innreflektere› sitt eget I «Vitenskapen om det skjulte» sier Steiner: verks – også en annen mulighet: å anvende perspektiv på fenomenene, han kan ikke «Hvordan vitenskap som sådan oppstår, det holistiske forståelseskriteriet. Da må vi lenger glemme seg selv. Og nettopp dette erkjenner man ikke ved å se på hvilken først konfrontere den aktuelle påstanden er selve det paradigmatiske prinsippet i an- gjenstand vitenskapen tar for seg, men ved med alt vi ellers vet om verden rundt oss i troposofisk åndsvitenskap og er også blitt å betrakte selve den aktivitet menneskesjelen tid og rom – en temmelig høy list også det, beskrevet av Steiner på utallige måter. utfolder i den vitenskapelige bestrebelsen. men absolutt overkommelig! Ved å opp- Det man må se på, er sjelens måte å forhol- fylle dette strenge kravet så godt det lar seg de seg på idet den opparbeider noe viten- gjøre, kan vi undersøke om påstanden er Så da er spørsmålet nærliggende: Hvorfor skapelig.» Og undertittelen til Frihetens filo- mulig og rimelig innenfor den totale kon- har ikke antroposofien selv som ‹metode› sofi poengterer jo noe lignende: «Sjelelige teksten. Denne konteksten måtte da selvsagt fått en lignende anerkjennelse som mange iakttagelsesresultater etter naturvitenskape- ikke begrense seg til Majorstuen og Frog- av dens praktiske resultater og retninger lig metode». Altså skulle det være berettiget ner, sommeren 2008. Vi måtte bl.a. også tross alt har fått? Ligger det kanskje noe i å hevde at det egentlig bare finnes én viten- være villige til å ta med de erfaringer som den antroposofiske kulturen som forhindrer skap, enten den nå vender seg mot tingene andre kulturer har gjort. Og da ville vi f.eks. det? Eller ligger det mer i en fordomsfull i verden eller mot indre fenomener? gjøre den oppdagelsen at vår vestlige viten- holdning til Steiners spesielle og utfor- skapskultur er den første i verdenshistorien drende verk? Ja, slik må man forstå det. Vitenskap er som ikke kjenner og anerkjenner slike over- kort og godt erkjennelse – altså iaktta- sanselige vesener. For alle andre kulturer Begge deler er tilfelle. Jeg betrakter i høyeste gelse og begrepsmessig bearbeidelse –, gjennom tidene var de en selvfølge. grad antroposofien som ‹avantgarde› i den og hver vitenskapsgren må utvikle de me- betydningen vi har snakket om her. Den er toder som samsvarer med fenomenene den på mange måter uoppdaget. Samtidig er skal undersøke. Dette er idag et anerkjent Da blir antroposofien en «forsøksmetode», den antroposofiske kulturen i for stor grad synspunkt i vitenskapsverdenen. Vi kan slik Steiner engang påpekte? preget av en ‹bekjennelsesholdning›. nevne David Chalmers kjente verk «What Den har fått en slags ‹livsstilpreg›? Is This Thing Called Science?», som konk- Ja, Steiner gjentok til stadighet: ikke ta noe luderer med at det ikke bare er én ‹thing›, på autoritet, betrakt utsagnene som hy- Ja – den er for lite individualisert, og dette men mange ting som kan kalles gyldig poteser og se om de kaster lys over livets er den store utfordringen for antroposofien, vitenskap. Fysikkens klassiske hypotetisk- fenomener. Antroposofien kan forstås av dens fremtidige være eller ikke-være. Den deduktive metode – eller årsak-virkning- alle, man må ikke være klarsynt for å til- enkelte må selv formulere antroposofien modellen – er for eksempel utilstrekkelig i egne seg den eller være i en forskende, en på nytt, reformulere den individuelt og slik de humanistiske fagene. Her har vi å gjøre vitenskapelig erkjennelsesprosess. gjøre den produktiv. med ‹fortolkningsvitenskaper›, hvor vi tren- Som nevnt er vår egen kultur den en-

72 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Hvordan opplever du stemningen i det aka- demiske miljøet idag med henblikk på en goetheanistisk forskningsansats – og i neste omgang en antroposofisk forståelsesmåte? Har du merket forandringer i holdningene, har noe blitt vanskeligere eller lettere? Det finnes naturligvis mange fordommer og flust av dogmatisme, men også mange åpne kanaler, både i form av personlige kontakter en kan knytte an til og i form av bestemte strømninger. Både positivismekri- tikken innenfor vitenskapsteorien, og senere postmodernismen, har om ikke annet åpnet opp for et litt mer pluralistisk holdning blant mange naturvitere. Den vitenskapelige verden idag er langt fra homogen, er ikke én blokk, men inneholder et mangfold av subkulturer. Individualiseringen finnes også i vitenskapen og i metodene, og denne ten- densen har stadig blitt sterkere.

Du arbeider for tiden med en doktoravhan- dling. Kan du fortelle litt om hva den vil in- neholde? Tittelen er «Den trehetlige organismen – et multidimensjonalt meningsmønster». Triko- tomien som idé kan jo spores langt tilbake, f.eks. til de tre sjelenivåer hos Platon og – med en noe annen betoning – hos Ari- stoteles. Siden dukker ideen opp igjen i middelalderen. Steiners forskning har ikke bare fornyet denne innsikten, men utvidet den ved å knytte den til menneskets anato- mi og fysiologi. Senere har jo flere andre forskere utvidet perspektivet ytterligere og vist hvordan naturen fremviser et slikt tre- hetlig mønster på alle nivåer. I oppgaven vil jeg konkret ta for meg følgende nivåer: 1. organismen som helhet, 2. organnivået, nærmere bestemt hjernen, 3. økosystem- nivået, 4. pattedyrenes systematikk og 5. evolusjonen. Dersom det lar seg påvise at ett og samme ‹multidimensjonale menin- gsmønster› manifesterer seg innenfor alle disse områdene, mener jeg at dette samti- Tavletegninger av Rudolf Steiner dig vil være en påvisning av at det må finnes ordnende, skapende ideer i fenomenene. Et slik multidimensjonalt meningsmønster lar seg jo verken tenke eller begrunne in- nenfor en nydarwinistisk og materialistisk Ja, jeg mener det handler om det samme. dre. Den tredje hypotesen er svært sterk: kontekst. Jeg tenker meg tre hypoteser: en svak, som Det er det samme trehetlige mønsteret som tilsier at vi kan snakke om et mulig pers- kommer til syne innenfor alle nivåene jeg Da tenker jeg på den 22-årige Steiners ut- pektiv, en plausibel synsmåte, en subjek- nevnte. Denne tredje hypotesen er det altså sagn i sine kommentarer til Goethes natur- tiv idé. En sterk hypotese er følgende: Det jeg vil undersøke holdbarheten av i min vitenskapelige skrifter: «Å bli var ideen i finnes visse påviselige, objektive trehetlige avhandling. Og i den grad dette lykkes, virkeligheten er menneskets sanne kommu- strukturer i fenomenene der ute … men de kan man faktisk snakke om å avdekke en nion»? opptrer hver for seg, uavhengig av hveran- helhetlig, konstituerende idé i virkeligheten.

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 73 Bevissthetssjelen

Oddvar Granly I denne artikkelen ser Oddvar Granly nærmere på stikker hodet opp av den mytiske billedbevissthet og tilegner seg en ”bevissthetssjelen”, et grunnleggende begrep i an- mer begrepsmessig og forstandspreget tenkemåte. Denne sammen- troposofien. Bevissthetssjelen har med individuali- ligningen mellom den historiske og individuelle bevissthetsutvikling sering å gjøre. Men å kunne overskride nettopp det må selvsagt ikke tøyes for langt. Det er bare tale om aspekter. personlige og se en sak – seg selv innbefattet – uten- fra eller fra flere sider, ja, fra et globalt eller men- neskehetssynspunkt, er selve kjernepotensialet i be- Den individuelle utvikling vissthetssjelen. På dette grunnlaget vil den danne I oppvekstårene er den sjelelige utvikling sterkt sammenvevet med overgangen til en ny, individbasert spiritualitet i men- den fysiske. En 40-åring kan stagnere, men ikke en 17-åring, fordi neskeheten, hevdet Steiner. kroppsutviklingen også befordrer den sjelelige vekst. Fra 30-årsal- deren skjer det en viss utflating, og så begynner det fysiske forfall. Livskreftene trekker seg tilbake, noe som viser seg ved rynker i øyek- En høstkveld på 1600-tallet står den franske filosofen Blaise Pascal rokene og det ene med det andre etter hvert. Nettopp nå fødes og betrakter stjernehimmelen. Han gripes av en følelse som han bevissthetssjelen med dens muligheter for et våkent liv i frihet og formulerer i følgende ord: ”Den evige stillheten i disse uendelige selvstendighet. Her har vi eksempel på motsetningen mellom liv og rom forferder meg.” Den begavede tenker Pascal ble en overbevist bevissthet. Det kunne sammenlignes med sjelens liv i døgnrytmen. kristen, men denne opplevelse viser en situasjon som ble mer og mer Under søvnen utfolder det seg et frodig liv i organismen, men bevisst- vanlig i den nyere tid: Tonen fra himmelen er forstummet, det en- heten er – ja, nettopp sovende. Når vi så arbeider og konsentrerer kelte menneske står der ensomt, ubeskyttet, og angsten melder seg. oss gjennom den våkne dag, tærer bevisstheten på organismen, slik Annerledes var det i oldtidens kulturer. Da var himmelen opp- at vi blir trette om kvelden og må sove igjen. Bevisstheten utfolder fylt av gudemakter som talte til menneskene. I det gamle Egypt, seg på bekostning av livet. Når vi overfører den omtalte prosess til Babylonia eller Grekenland var sol, måne, planeter og stjerner virk- livsløpet, kan vi se sammenhengen mellom den våknende bevisst- somme vesener, de lysende punkter utvidet seg til skikkelser som var hetssjel og det legemlige forfall. Den er som en fugl Føniks som beskyttende, ledende og oppdragende for menneskene. Ved døden stiger på frie vinger opp av slaggene. ble man tatt imot av de himmelske gudemaktene og levde videre I tiden for bevissthetssjelens fødsel vil mange med et følsomt sinn i en ny tilstand. Ennå i middelalderen kjente mennesket seg som oppleve en krise i form av en ufri spaltning mellom en ideell stre- borger av to verdener, slik det for eksempel kom til uttrykk i Dantes ben oppad og dragning nedad mot de begynnende dødsprosesser i Guddommelige komedie. For det kristne Europa kunne livsinnstill- legemet. Også bevissthetssjelen fødes under smerte. Men mange vil ingen i mangt og meget beskrives med noen ord av salmedikteren gå traust og greit igjennom denne aldersfase uten at det skjer noen B.S. Ingemann: ”Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis merkbare forandringer. Det er store individuelle variasjoner. Noen med sang!” blir viljesbårne åndsriddere og andre blir materialister. Mange av Pascal-opplevelsen viser ett aspekt av den sjeleforfatning som dem som har sensibilitet for det som skjer i de dypere sjelelag vil Rudolf Steiner kaller bevissthetssjelen, som han hevder er karak- oppleve perioder av smerte, lede, meningstap og lengsel tilbake til teristisk for den nyere tid. Siden inngangen til 1400-tallet lever vi i fortiden, slik den svenske lyriker Gustav Fröding skildrer det i diktet bevissthetssjelens tidsalder. Denne sjeleart har flere aspekter, nivåer ”Jag ville jag vore” som er skrevet ved inngangen til denne livsfase. og stadier, og vi vil i det følgende forsøke å karakterisere noen av Han beskriver i de første strofer den fortidige bærende livsfylde da disse ved å fremstille situasjoner der bevissthetssjelens forskjellige alt var gedigent, men nå kjenner han seg som kastet inn på en øde sider kommer til uttrykk. bredd. Paradiset er borte, og han er pinefullt våken: Nå er det en viss beslektethet mellom den historiske og den in- dividuelle bevissthetsutvikling. Slik som ethvert kulturfolk i de tidlige Jag ville min själ kunde lossas ifrån faser hadde en prelogisk bevissthet som ble næret av myter og re- det vaknas förhärjade strand, ligiøse forestillinger og på et senere stadium ble avløst av en mer från kalla, förtorkade ögons hån, nøktern og rasjonell bevissthetsform, på tilsvarende måte vil men- jag ville, jag vore ett drömlands son, nesket i sin barndom bli næret av myter og eventyr inntil det en dag en infödd av Indialand.

74 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Slik kan han drømme seg tilbake, men Fröding forblir et skapende stillingene skarpere konturer hos mange og blir egnet til å forske i menneske – under stadig kamp mot truende nervesykdommer og det rent fysiske. Mer enn noen gang tidligere går tanken ned i ma- sinnets formørkelse. Så må vi spørre: Hvem førte denne kampen; terien og lærer dens prinsipper å kjenne. Det gjøres tekniske opp- var det hans bevissthetssjel? Nei, det var Gustav Fröding ved hjelp finnelser som etter hvert skaper helt nye betingelser for menneskene: av bevissthetssjelen. Den individuelle kjerne i hvert enkelt menneske, boktrykkerkunsten er i så måte inngripende, og en rekke ting som dets jeg, er overordnet både den sjelelige og fysiske utvikling. Jeget tidligere hadde hatt sine provisoriske forstadier blir det arbeidet er av åndsnatur. Det virker først gjennom barne- og ungdomstidens videre med til nye tekniske standarder: det mekaniske ur, kompasset sjeleopplevelser, dets emosjoner, sympatier og antipatier, men kan og endelig kruttet, som snart får sin anvendelse i krigføring. først komme til seg selv i bevissthetssjelen. Jeget impulserer og be- fordrer ikke bare den sjelelige utvikling, men også den fysiske, slik at kroppen får sin individuelle utforming – helt ut i linjemønsteret på Bevissthetssjelen og dens faser fingertuppene. Slik som legemet i den individuelle utvikling forfaller mot førtiårsal- deren, har den ytre natur i den nyere tid mistet mye av sin tidligere vitalitet. Etter den industrielle revolusjon har naturen i stigende grad Jeget i bevissthetssjelen vært utsatt for en rovdrift som har kulminert i industriforurensning,

Det paradoksale er at når jeget trenger gjennom overflatene og inn forgiftning av jordsmonn, sjøer, elver og hav, CO2-utslipp og global til sjelens kjerne, som bevissthetssjelen er, kan man også nå lengst oppvarming. Vi har i lang tid spist mat tilsatt “friske kjemikalier”. ut. I en alder av 37 år kjemper Henrik Ibsen i Roma med stoffet til Men så skjedde det en oppvåkning i form av en ny økologisk tenk- Brand. Omsider finner han den adekvate form, og med dette drama ning som har vunnet stadig større innflytelse. Hadde denne tenkning opplever Ibsen det internasjonale gjennombrudd. Han når langt ut, utviklet seg uten krisetilstandene? De nye økologiske innsikter er til fordi han med dette verk hittil hadde nådd lengst inn til seg selv. dels gammel instinktiv viten som er videreført på et nytt plan og er ”Brand er mig selv i mine bedste øjeblikke ...” under stadig utvikling. I tiden for bevissthetssjelen kommer man inn i et visst dramatisk Slik naturen er angrepet i den nyere tid, har også kulturg- farvann. Ting skjer som man ikke kan gjøre noe med, men mer enn runnlaget blitt rammet. Det er påfallende hvordan tidligere trygg- i noen tidligere periode er det nå mennesket selv som må ta ans- hetsstrukturer har blitt ruinert i løpet av det 20. århundre. Under varet for utviklingen fremover. Ettersom hvordan jeget kan befeste den første verdenskrig forsvant tre keiserhus: både den tyske og seg i bevissthetssjelen, fremtrer de individuelle variasjoner i art og den habsburgske keiser og den russiske tsar ble detronisert på hver levemåte. Styringen og ledelsen ovenfra hører fortiden til, likesom sin måte. De kongelige monarkier har deretter tapt både makt og de bærende livsverdier fra fortiden er smuldret hen. Man har vunnet glans. Kirken har på samme måte fått en svekket betydning. Påbero- friheten, og den er en storartet, men også brysom omgangsfelle. pelse av bibelsteder og kirkelige autoriteter blir mer og mer umulig i den moderne virkelighet. Nasjonalfølelsen er heller ikke lenger en samlende kraft i befolkningen, bortsett fra på sportsarenaen. I fjor Bevissthetssjelens tidsalder gikk det en heftig avisdebatt om spørsmålet: Hva er egentlig en nor- Til det som hittil er beskrevet som enkeltmenneskets sjelsutvikling dmann? Til slutt ga man opp å komme til enighet. Og hvordan skal føyer det seg en historisk prosess med markante virkninger. Siden begrepet familie defineres i dag? Denne usikkerhet er også en side inngangen til den nyere tid lever vi alle i bevissthetssjelens tidsalder, av bevissthetssjelen. På tysk heter det ”Bewusstseinsseele”. Rudolf unge som eldre. Utviklingen frem til 1400-tallet var preget av styr- Steiner kalte den en gang ”Verlustseinsseele” (Verlust = tap). Du har ing og kontroll ovenfra, av hierarki og sentralisme. Alle veier fører ikke mer enn det du har i hendene, og der har du ingen ting. En av til Rom. Så trer det frem en rekke personligheter rundt om i Europa verdens mest innflytelsesrike samfunnsforskere fra de siste år, den med en ny individuell kraft. De har mot til å stå opp mot etablerte tyske sosiologen Ulrich Beck, beskriver de betingelser vi er henvist til geistlige og verdslige autoriteter. De våger å stole på sin egen over- å leve under som ”Risikosamfunnet”. bevisning. Vi kan tenke på den ulærde bondepiken Jeanne d’Arc eller den skriftlærde munk Martin Luther, eller Giordano Bruno, Galileo Galilei og mange andre. Mot seg hadde de en massiv au- toritetsmakt, og noen måtte betale med sitt liv, men den sannhetsop- Usikkerheten som livsform plevelse de hadde kommet frem til ved egne indre eller ytre erfa- Den nye åndssituasjon blir til på utrygg grunn. Jeget i bevisst- ringer, kjentes mer forpliktende enn de etablerte autoriteter. Alle hetssjelen har intet å lene sitt hode til. I denne situasjon, slik som i disse er gylne eksempler på at bevissthetssjelens tidsalder hadde Pascal-opplevelsen, vil angsten lett melde seg. De tidligere tradis- begynt. jonelle strukturer og ordninger gav holdepunkter, men de var også Med renessansen skjer det et vårfrembrudd av fornyelser i Euro- forbundet med makt og undertrykkelse. Det passer oss ikke i dag. pa, der enkeltmennesker med den nye indre styrke fører an. Det er Å stå oppreist i denne frihetssituasjon er krevende. Det vil innebære tiden for de store oppdagelser, horisontene utvides, i malekunsten feilslag, kanskje billige snarveier og avsporinger – med sår baketter. skapes sentralperspektivet, det ytre, rent fysiske landskap får sin be- Men i avsondretheten, i adskillelsen fra de trygge, gamle bindinger, tydning, borte er middelalderens gullgrunn og Guds majestet som vil nye evner langsomt spire og vokse i det ubevisste. Jeget befester troner fra skyen der oppe. Vitenskapens pionerer legger vekt på seg sterkere i bevissthetssjelen. Det innebærer også nye erkjennelses- eksperimenter og matematikken som hjelpemiddel, alt må kvanti- muligheter. Først i bevissthetssjelen kan sannheten åpenbares i sin fiseres – telles, måles eller veies. Middelaldermennesket hadde ennå rene skikkelse. Der må subjektive emosjoner og vilkårlig ønsketen- innslag av dis og drøm i sin dagsbevissthet, men nå får tankefore- kning holdes tilbake. Her er det ikke spørsmål om man liker eller

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 75 ikke liker, men om hva som er sant. I handlingslivet ad er det sjanser for at man kommer inn retter man seg ikke lenger etter tradisjoner og kon- i en illusjonær verden, og hvis man går vensjoner, men etter det som situasjonen krever. ut i offentligheten med sine nye innsikter, Ettersom det frie enkeltmenneske nå kommer i for- vil man møte en aggressiv medieverden grunnen, vil de moderne samfunn oppvise et differen- med en hvitknoket fastholden på det som siert mangfold av livsformer. Noen velger å satse på er hevdvunnen vitenskap. penger og håndfaste verdier, noen lever et stille bor- Med den moderne individualisme, gerlig liv, og noen begynner å orientere seg mot det der enhver kjenner seg kallet til å skape metafysiske. De siste to decennier av det 20. århundre sitt eget liv, skjer det unektelig mange kunne man tydelig observere en ny åndelig søken hos sammenstøt. Men det går ingen vei mange mennesker. Den adskiller seg fra tradisjonell tilbake til de ubevisste kollektivformer kirkelig religiøsitet og har gitt seg uttrykk i New Age og som rådet tidligere. I det moderne liv ser alle slags alternativbestrebelser. Man eksperimenterer man også hvordan mennesker trer inn i og begir seg inn på veier som ofte ligger utenfor vestlig frie relasjoner til hverandre på tvers av de tanketradisjon. I denne søken vil noe vise seg som frukt- gamle bindinger. Det skjer når mennes- bart, mens andre ting vil avsløre seg som blindveier. ket bak sitt ego finner frem til sitt sanne I bevissthetssjelens første fase våknet den opp på det jeg. Dette har del i en ideell virkelighet materielle grunnlag, men den har i seg et potensial til som også rager inn i medmennesket. å utvide sitt område til de åndelige regioner, uten at Dermed dannes det et jeg-du-forhold det materielle mister sin betydning, men en streben i mer ekte og direkte enn i tidligere tider denne retning skjer som et fritt valg av den enkelte. Det da menneskene var sterkere bundet inn skal mot til å gå inn i uvante tanker og utsette seg for i rase, stamme, nasjon, familie og alle nye indre erfaringer. Man må vise mot til to sider. Inn- slags tilhørligheter.

76 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Selverkjennelse – motiv fra vestvinduet i Goetheanum Meditasjon – «den eneste virkelig frie handling i menneskelivet»

Frode Barkved

Meditasjon danner et viktig metodisk grunnlag i antroposofien. An- at også det som jeg tenker og føler, er realiteter. troposofisk inspirert meditasjonsarbeid er likevel ikke fastlagt etter Hos Rudolf Steiner er nettopp dette en betingelse for et bestemt mønster eller behersket av en rådende teknikk. Rudolf åndsskolering: «Eleven må kunne heve seg opp til Steiner ga mange ulike råd, teknikker og mantraer til mange for- å innse at hans tanker og følelser like meget har skjellige enkeltmennesker og grupper. Han har dessuten beskrevet betydning for verden som hans handlinger. (…) Så ulike meditasjonsveier i flere av sine grunnbøker, der målgruppen lenge jeg ikke kan tro på at mitt indre har denne var offentligheten, eller «enhver». Det enkelte menneske må altså betydning for verden, duger jeg ikke som åndselev.» finne sin vei og sin måte å arbeide på.

Livet blir rikere og vanskeligere Erkjennelse og moralitet Det finnes forskjellige grunner til at enkeltmennesker vil befatte seg Dette springende punkt i erkjennelsesarbeidet kan den enkelte iakt- med meditasjon. Meditasjon kan reklameres for og selges som selv- ta, men det er vanskelig å beskrive. Det handler om å bli var sin realisering, som middel mot stress, som porten til fred og harmoni egen tankeprosess, ikke bare som resultat av noe ytre, men som osv. I nyere tid kan man dessuten få inntrykk av at meditasjon ofte egen virkende kraft. Jeg opplever at de begreper og ideer jeg dan- betraktes som en slags ‹spa-terapi›, som ‹wellness›. ner meg, henter kraft fra en realitet som fremstår like virkelig som Å reklamere for antroposofisk orientert meditasjon som en vei til de sanseobjekter jeg retter min tenkning mot. personlig lykke ville være umulig. For det første var Rudolf Steiner Et videre skritt kan være at jeg vokser utover mitt sub- alltid nøye med å sette det spirituelle arbeidet inn i en sosial sam- jektive spinn av følelser og blir var hvordan stemninger og menheng. Resultatet kan vi se i de mange virksomhetene i verden gester i et naturlandskap kan uttale seg i meg. Jeg begyn- som er inspirert av antroposofien. Videre vektla Steiner gang på ner å ane at den logos som bygger opp verden, også bygger i gang at meditasjonen ikke var et middel til å samle åndelige erfa- meg. Og jeg er selv det punkt i verdenshendelsene som kan ringer for egen del, men et erkjennelsesinstrument til å se og føle erkjenne dette. Alt annet virker ut fra indre nødvendighet. Men dypere, tenke og handle sannere. I et av hans mange mantra heter jeg kan stille meg overfor, for så atter å kjenne samhørighet. det: «Livet blir rikere i meg. Livet blir vanskeligere for meg.» Den an- Gjennomgående for Rudolf Steiners anvisninger for meditativ dre siden av den individuelle kunnskapstilegnelsen er ansvar. Dette skolering er at han understreker viktigheten av å demme opp for ansvaret blir ikke gitt meg utenfra, jeg gir meg det selv. Det er et svermeri og suggesjon, og ikke berike seg selv med kunnskap som ansvar som strekker seg utover og innover. Vi har allerede nevnt det et mål for seg. Steiner uttrykker det slik: «Når du forsøker å gå ett sosiale aspektet. Den annen side av ansvaret rettes mot meg selv: skritt frem i erkjennelse av skjulte sannheter, gå da samtidig tre skritt min egen tenkning, følelse, vilje. Når jeg gjennom utrettelig erkjen- frem i arbeidet med å fullkommengjøre din karakter.» nelses- og meditasjonsarbeid etter hvert vokser ut over den grensen Det er mulig for et hvert menneske å ha oversanselige erfar- jeg vanligvis tror er trukket opp mellom meg og verden, merker jeg inger. Men i dette området trengs sunn dømmekraft og nøkternhet. at den beskyttende isolasjon som hverdagsbevisstheten gir meg, blir Det menneske som vil gå en meditativ vei, må samtidig være villig elastisk. Jeg kan ikke lenger gjemme meg inne i mitt eget subjekt. til å foredle seg selv, til å forsterke og inderliggjøre sine sjelelige Jeg blir klar over hvordan mitt selv er sammenvevd med verden og krefter og moralske egenskaper. Oppmerksomheten må rettes mot de menneskelige relasjoner jeg står inne i. Og jeg begynner å ane både tenkning, følelse og handlingsliv.

“Stemningen i meditasjonen skal ikke være at jeg indre sett vil legge meg i et rede som skal bli varmere og varmere. Heller må stemningen være at vi er i ferd med å dukke inn i virkeligheten for å fatte noe reelt. Hengiven oppmerksomhet overfor små ting, ja til de aller minste ting, er hva det hele kommer an på.” Rudolf Steiner

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 77 “Meditasjon skal man ikke tenke ‹mystisk› om, men man skal heller ikke tenke lett om det. Meditasjonen må være preget av fullstendig klarhet i vår tids betydning. Men den er på samme tid noe som har å gjøre med tålmodighet og indre sjelelig en- ergi. Og fremfor alt hører noe til meditasjonen som ingen kan gi et annet menneske: det at man kan love seg selv noe og så holde det. Når et menneske engang har be-gynt å meditere, så utførere det dermed den eneste virkelig fullkomment frie handling i menneskelivet.” Rudolf Steiner

Frode Barkved

Forsterkning av tankelivet antipati. Er vi kun offer for følelser som fremskyndes utenfra, forblir vi i det subjektive. Vi føler våre egne reaksjoner, vi føler oss selv. Men Når jeg vil erkjenne verden og meg selv, støter jeg på begrensninger føler vi «den andre»? Blir vi var mindre høylydte stemninger i møtet med utspring i min egen sjel. Forsøker jeg for eksempel å tenke med medmennesker, natur og kunst? I følelsesområdet er det lett å gjennom en rekke opplevelser som ligger noen dager tilbake i tid, få øye på en tendens til subjektivitet. Og dersom følelsene hules ut merker jeg en viss fargeløshet og omtrentlighet. Jeg konstaterer at og blir overfladiske, trenger de stadig sterkere stimuli for å vekkes. erindringsbildene fortoner seg bleke i forhold til den aktuelle situa- Selvnytelse og konsumpreget ‹forbruk› av sterke opplevelser legger sjonen. Jeg strever med å se for meg de enkleste ting: fargene på seg som et skjold over de ‹følelsesorganer› som kunne ha opplevd klærne til personene jeg var sammen med, omgivelsen, været, dypere og mer vart. lydene osv. Erindringskraften fortoner seg slapp sammenlignet med Nå er det mulig å utvide den første øvelsen til også å innbefatte sansefylden i våre iakttakelser og opplevelser. følelseslivet. Jeg kan velge meg ut en opplevelse med det formål å Det finnes flere øvelser som bevirker at tenkning og erindring bli var et etterbilde eller en etterklang. Hvis det skal bli mulig, må blir mer kraftfulle. F.eks. setter jeg av 15-20 minutter for meg selv mine egne følelser knyttet til hendelsen tones helt ned. Jeg må lytte når dagen er på hell, og bestemmer meg for å trekke ut én eller flere etter et dypere ekko, en dypere klang, eller bli oppmerksom på vesentlige hendelser i løpet av dagen som gikk. Jeg begynner med en ny farge, et nytt uttrykk, en ny gest som jeg kanskje ikke regis- det siste jeg har opplevd, lar hendelsene strømme på i omvendt rek- trerte da hendelsen fant sted, men som nå viser seg som hendelsens kefølge, før jeg stanser opp ved en hendelse som skiller seg ut som innside. Denne øvelsen kan også gjøres direkte i en situasjon, for mer vesentlig enn de andre. Jeg setter kreftene inn på å fastholde eksempel i naturen. hendelsen. Jeg kretser rundt minnebildene, kanskje flere ganger.D e Rudolf Steiner gjør oppmerksom på hvordan man i enhver lyd første gangene jeg gjør en slik øvelse kan det være mer enn nok å kan fornemme noe vesensartet som taler gjennom den. Han sier: bare avgjøre hvilke hendelser som var viktige. Først etter lengre tid «Inderlig må åndseleven forbinde sin følelse med den smerte eller har man kanskje oppøvet evnen til å gå inn i minnebildene fra for- den lyst lyden bærer bud om. Han må se helt bort fra hva lyden er skjellige sider: jeg kan se dem innenfra med meg selv som sentrum, for ham, om han synes den er behagelig eller ubehagelig, om han eller jeg kan velge å se hendelsen fra et annet menneskes synspunkt, liker eller misliker den. Bare det som foregår i det vesen lyden kom- et menneske som var en del av hendelsesforløpet. Etter en stund kan mer fra, skal fylle sjelen.» Dersom man over lang tid evner å holde jeg kanskje vandre fra den ene til den andre og den tredje, eller ved like en slik innlevelse i den lydverden som omgir en i naturen, jeg kan til og med se hendelsen ovenfra med ‹ørneblikk›. Har jeg vil et nytt anlegg senke seg ned i følelse og tankelivet: «Gjennom sitt øvd lenge, vil jeg kunne merke at det kommer kraft inn i tankene, i tonende liv begynner naturen å hviske hemmeligheter til mennesket. innlevelsen, i erindringen. Og jeg vil dessuten ikke lenger bare op- (…) Mennesket begynner å høre med sjelen.» pleve mine egne reaksjoner og handlinger innenfra, men utenfra, som om jeg var en annen. Foruten å gjøre tenkningen aktiv, vil en slik øvelse frigjøre sjele- lige krefter som ellers romsterer i sjelen, f.eks. fornærmelser, opp- Fra ideer til idealer hisselser, tiltrekninger og begjær. Disse kreftene opptar mye mer I informasjonssamfunnet produseres det fakta, opplysninger og plass og suger mye mer oppmerksomhetsenergi enn vi vanligvis kunnskap i et forrykende tempo. Det moderne menneske har blitt aner. Ved å gjøre denne øvelsen kan jeg sakte, men sikkert vende dyktig til å hevde synspunkter og innsikter; vi har en mening om det disse kreftene fra selvopptatthet til verdensinteresse. meste. Likevel kan vi merke at veien fra innsikt og idé til initiativ og handling kan bli lang. Kunnskapen, ideen, meningen blir værende i hodet; den mangler hjerte, hender og føtter. Når alle mulige ideer, Inderliggjøring av følelseslivet forestillinger, meninger og innsikter romsterer i bevisstheten uten å I konfrontasjon med sterke hendelser som fødsel og død kan vi merke virke forvandlende, fornyende i oss selv og i vår sosiale omkrets, hvor kraftfulle følelsene kan bli. Det samme gjelder grunnleggende uthules vi. Steiner formulerte det slik: «Enhver idé som ikke blir til et følelser som forelskelse og sjalusi, eller når vi utsettes for lystbetonte ideal for deg, dreper en kraft i din sjel; men enhver idé som bli til eller smertelige hendelser. En person vi finner tiltalende trekkes vi til i ideal, skaper livskrefter i deg.» sympati. En annen fremtrer som avskyelig, og vi støter ham fra oss i Å vite hva jeg gjør, kan være vanskelig nok, men å gjøre hva

78 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 jeg vet fortoner seg langt vanskeligere. På engelsk sier man gjerne «walk your talk», og et menneske som har oppnådd dette opplever vi som en hel- støpt personlighet, en som står sikkert i livet og i seg selv. Et slikt menneske kjøpslår ikke med sin Kristendom samvittighet, men gjør det som er etisk rett for ham, uansett om omgivelsene vil tvinge ham til noe annet. Det finnes gylne eksempler på dette i historien. Men de aller fleste har her en lang vei å gå. Mellomrommet mellom det man gjerne ville og reinkar- skulle være ens idealer til det man faktisk klarer å virkeliggjøre, kan være fylt av nederlag, dårlig samvittighet og resignasjonsstemning. Så lenge ideene ikke har blitt til virksom kraft i oss, pendler vi mellom svermeri og avmakt. nasjon Livet selv er her den viktigste læremesteren, men også på dette området finnes det en øvelse. Den går ut på å oppøve evnen til å utføre en beslutning, ikke fordi jeg drar nytte av den, men av kjærlighet til handlingen. Med en viss strenghet Torodd Lien sier Steiner at det er en betingelse for åndseleven I denne artikkelen, hentet fra etterordet til den norske overset- å kunne følge med ufravikelig fasthet en beslut- telsen av Rudolf Steiners foredragsrekke «Fra Jesus til Kristus» ning man en gang har fattet (dersom man da ikke (Vidarforlaget 2007), presenterer forfatteren Torodd Lien Steiners innser at beslutningen faktisk var feilaktig): «En- syn på reinkarnasjon og kristendom. Artikkelen er her gjengitt i hver beslutning er en kraft, og selv om denne kraft en noe omarbeidet form. ikke fører til noe umiddelbart resultat med hensyn til det som den opprinnelig var rettet mot, så virker Reinkarnasjonstanken har gjennom århundrene tilsynelatende vært fremmed for den på sin måte.» I denne øvelsen beslutter jeg kristendommen. Den er avvist og avvises fortsatt av samtidens konfesjoner som meg til over tid å utføre en handling som ikke er uforenlig med kristendommens vesen. Men en ny åpenhet har også vist seg de siste styrt av ønsker eller begjær, men heller ikke av årene, spesielt i katolske miljøer i Tyskland, hvor betydelige teologer som Robert store ideer eller innsikter. Eksempelvis kan man Spaemann og Norbert Bischofberger krever rett til en seriøs drøftelse av reinkar- beslutte seg for på et bestemt tidspunkt å løsne nasjonstanken ut fra katolsk teologi. At Steiner gjennom antroposofien integrerer skolissene for deretter å knytte dem igjen. En slik i den som en sentral tanke i en fornyet kristologi, var og er likevel et radikalt og og for seg meningsløs handling står i kontrast til de dristig skritt. For enkelte vil nok dette også fortsatt bli en anstøtsten, et ”ukristent” el- viljesimpulser som enten er tilskyndet utenfra eller ement hentet fra en fremmed sfære, tilstrekkelig til å diskvalifisereS teiners kristologi som henger sammen med plikter som må opp- overhodet. Men i virkeligheten utspringer denne avvisningen av en konvensjon, rik- fylles. Det som øves nå er rett og slett beslutnings- tignok grundig innarbeidet, men ikke av den grunn tvingende. Det er i virkeligheten kraften, evnen til å gjennomføre det du har satt ingen ting i de bibelske skrifter som taler mot reinkarnasjonstanken, tvert imot, det deg fore. Denne øvelsen henger sammen med et finnes en rekke antydninger som talerfor , skjønt tanken aldri uttales direkte.1 La oss knippe andre øvelser Steiner foreslår som forbere- derfor se litt nærmere på hva reinkarnasjonstanken faktisk innebærer, og hvordan dende og ledsagende øvelser («biøvelser») til en den vokser naturlig frem av kristendommens kjerneinnhold. indre meditativ skolering. Det som her er beskrevet er bare et lite utsnitt av et mye større antroposofisk orientert erkjen- Bare én sjanse? nelses- og meditasjonslandskap. Som sagt innled- ningsvis finnes det ikke en gyldig vei til en medi- At enhver person er bærer av noe uforgjengelig, det vi kaller menneskets individu- tativ praksis, men mange. Kanskje kan denne lille alitet eller ”evige sjel”, har alltid vært en sentral del av den kristne lære. Men slik vi beskrivelsen åpne veien til et større landskap som er vant til å få det fremstilt, står denne udødelige sjel, etter endt jordisk inkarnasjon, leseren får lyst til å se nærmere på, og undersøke overfor to mulige skjebner, i den tradisjonelle kristne retorikk betegnet som ’evig på sin måte. frelse’ eller ’evig fortapelse’. Hvilken retning sjelen så tar, avhenger av dens egen beslutning. Det blir samtidig understreket at ethvert menneske bare har dette ene

Litteratur: 1 Se for eksempel omtalen av profeten Elias og døperen Johannes, Matteus, 11,14; 16,14–15 og Rudolf Steiner, Hvordan når man til erkjennelse av de høyere 17,10–12 og Johannes´ evangelium, 1,20–22. Det ene stedet hvor Kristus uten omsvøp omtaler en verdener?, Oslo 1990. reinkarnasjonssammenheng, er opptegnet av Matteus (17,10-13). I en unntakssituasjon mellom Kristus Jørgen Smit, Meditasjon og Kristusopplevelse, Oslo 1990. og tre utvalgte disipler kommer samtalen inn på Elias. Disiplene, påvirket av en bestemt tolkning av Frans Carlgren, Den antroposofiska kunskapsvägen – online- profeten Malakias, spør: Skal ikke Elias først komme, før Messias kommer? Eller med Kristi ord, ”før versjon: http://www.antroposofi.info/filosofi/antroposofi/ menneskesønnen er oppstått fra de døde”? Kristus bekrefter dette, men tilføyer så, til disiplenes forund- skolningsvaegen/frans_carlgren/ ring: ”Elias er allerede kommet, og de (skriftlærde) kjente ham ikke, men gjorde med ham som de ville”, dvs. bidro til hans død. Matteus bemerker at disiplene da forstod ”at han talte til dem om Johannes døperen.” Klarere og mer direkte kan det ikke sies. Elias og Johannes er én og samme individualitet: den individualitet som virket i profeten Elias, var inkarnert på nytt som Johannes døperen.

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 79 Illustrasjon: Utsnitt av Rudolf Steiners treskulptur ”Menneskehetsrepresentanten”

I gamle kirkelige språk er vi ”slaver av synden”, vi har altså i ut- gangspunktet slavehalsbåndet på oss. Med ”synden” menes brud- det i vårt vesen (”arvesynden”) som gjør oss til offer for døden og dødskreftene i videste forstand. Dermed ser vi straks forbindelsen til død- og oppstandelsesmotivet. Vår vesensforbindelse med oppstan- delseskreftene er det som kan gjøre oss frihalset.

Utviklingstanken Men i dette ligger ingen tvingende grunn til å anta at vi bare skal inkarnere én gang. Tvert imot, den jordiske formtilstand må nød- vendigvis ha en begynnelse og en avslutning. Dermed er tanken nærmest uavviselig, at vi ikke kan oppfatte den jordiske epoke som livet, denne ene muligheten til å fatte en slik beslutning – beslutnin- statisk og ubevegelig, men som en utviklingsprosess. Denne proses- gens konsekvenser er med andre ord ufravikelige og ugjenkallelige. sen kan vi kalle verdensutviklingen eller menneskehetsutviklingen. Og her er vi allerede ved et vesentlig punkt i denne tankegangen, Dette aksepteres også av den materialistiske naturvitenskap der et pedagogisk motiv så å si. For å gi avgjørelsen for eller imot et tanken om alle tings evolusjon forlengst har fått en helt sentral plass personlig forhold til Kristi frelsesgjerning det nødvendige ettertrykk, i verdensbildet. Riktignok bærer den samtidig i seg den typiske, ma- var det i det tradisjonelle dogmet påkrevet å fremheve at sjelens terialistiske innsnevring: Dette verdensbildet lar bare en utvikling av inkarnasjon bare skjer én gang.2 I dette perspektivet blir det altså mennesket som fysisk organisme, som fysisk art gjelde. Det sjelelige aldri tale om noen ny sjanse. Sjansen måtte gripes nå, hvis ikke var og åndelige ved mennesket, det egentlig menneskelige med andre det for alltid for sent. ord – mennesket som kulturskaper og bevissthetsbærer – utelukkes Vi skal ikke her gå inn på de selvmotsigelser og urimeligheter fra det naturvitenskapelig-kausale utviklingsbegrepet. Likeledes er som ligger i den skildrede oppfatningen.3 Men la oss et øyeblikk se den utviklingen som beskrives, uten påtagelig mening. Den har på ordet frelse. Sin etymologiske rot har det i ordet ”frihalset”, som sitt opphav gjennom ren tilfeldighet. Driften til å overleve med den ikke lenger forekommer i språket, da det knytter seg til slaveholdet naturlige eliminering av artenes svakere og avvikende eksemplarer, over 1000 år tilbake. Slavene fikk et bredt metallbånd smidd rundt godt støttet av tilfeldige genetiske mutasjoner, er mekanismen som halsen. Her var både slavens og slaveeierens navn risset inn. Ble driver evolusjonen fremover. Og dens endelige mål er et intet. Ut- slaven frigitt av sin herre, ble båndet fjernet, han var nå ”frihalset”. viklingen når sin avslutning ved å gå til grunne når jorden styrter inn i solen, eller omvendt, når solen en gang i fremtiden, om noen 2 Man kan selvsagt se en dypt betydningsfull tanke i dette, før de levende imagi- ”milliarder år”, omsider slukner. nasjoner stivnet til i et dogmesystem. En tanke som for øvrig Steiner også påpeker. Et mer trøstesløs og nedslående, ja, likefrem perfid perspektiv Jorden hvor vi fysisk er tilstede, er det eneste stedet der sjelen kan inngå forbindelsen med kristendommens levende impuls. Det er bare som inkarnert menneske vi kan for våre jordiske liv har visst aldri tidligere i historien vært gjort til en utvikle et forhold til kristendommens substans, tre i forhold til Kristus-skikkelsen. Sånn kulturs sentrale trosartikkel og verdensoppfatning. Idet den tømmer sett kan altså betydningen av våre handlinger og indre beslutninger slett ikke over- vurderes. våre liv for enhver mening, og prisgir oss iskalde, utenommenneske- lige krefters og mekanismers blinde vilkår, margstjeler den all dy- 3 I de opphetede angrepene som kulturradikale, ateistiske kretser på 1930-tallet pere vilje i mennesket. Og dypest sett, for de krefter som inspirerer rettet mot den ortodokse kristendom, ofte representert ved dommedagsforkynneren Ole Kr. Hallesby, ble blant annet en av disse urimelighetene tatt på kornet gjennom denne tankeretningen, var det kanskje også meningen … en bevisst latterliggjørelse: ”Hallesby må prise seg lykkelig over at han ble født i I kristendommens fornyede kosmologi, som Steiner skildrer i Norge og ikke i Arabia. Da ville han jo blitt muslim og ikke kristen, og følgelig av rent geografiske grunner endt i helvete.” Et virkelig motargument mot denne hånen sine foredrag, gis det et annet perspektiv. Her ligger tyngdepunktet maktet den angrepne egentlig aldri å formulere. på mennesket som sjel og ånd. Den jordiske utvikling munner ut i

80 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 en metamorfose av alt jordisk inn i en ny grunntilstand (akkurat som dereføring av Paulus’ oppfatning, som utgangspunkt for den største jorden selv blir oppfattet som en metamorfose av en forutgående til- av alle fornyelser, den forvandlende gjennomtrengning av hele stand). Det er høyst interessant å legge merke til hvordan de bibelske ens vesen med oppstandelseskreftene. Slik den esoteriske kristologi tekster i sitt språk uttrykker dette utviklingsperspektivet. I sluttversene mener å kunne se det, er dette utviklingens mening. Oppfatningen i Johannes åpenbaring beskrives denne metamorfosen i storslagne, står i skarp kontrast til den problematiske materialiseringen av det entydige bilder. Det skal fremstå ”en ny himmel og en ny jord”.4 opprinnelige bibelske billedspråket som i dag bryter igjennom i de Dette finner sted gjennom en veldig kosmisk omveltning, idet ”den ulike konfesjonene. Den er tilbøyelig til å tale om en personlig frelse første jord (altså vår nåværende jord, f.a.) og den første himmel” til en ”himmel” oppfattet som mer eller mindre analog til jordiske da forsvinner. Det vil oppstå en ”hellig by” … ”som kommer ned fra forestillinger om en lykkelig tilværelse uten besvær og nød. Steiner himmelen”, altså en ny kultur- og sivilisasjonsform. Og i denne byen antyder at tiden nå kan være kommet til å overvinne nettopp disse blir ”folkeslagenes herligheter og kostbarheter” brakt inn. Dette kan materialiseringene som representerer en ekte hindring for fordypet neppe tolkes annerledes enn at denne nye verdenstilstanden bygges religiøs erkjennelse. videre på essensen av det de mange folk, kulturer, sivilisasjoner og enkeltmennesker gjennom den jordiske utviklingsepoke har strebet etter, oppnådd og utformet, altså reinkarnasjonstanken under enda Det nye menneske en synsvinkel. Essensen av den jordiske utvikling blir således forstått I Steiners kristologiske perspektiv knyttes Kristus-impulsens virke u- som en åndelig og sjelelig evolusjon, som en bevissthetsutvikling. middelbart til vårt konkrete liv, slik det utfolder seg fra dag til dag og fra stadie til stadie i vår biografi.D et moralske liv er utvilsomt et kjernepunkt, ikke som et absolutt mål i seg selv, men som forutset- Reinkarnasjon som ’menneskehetens oppdragelse’ ningen for det forvandlende arbeidet vi gjør på vårt eget vesen. Reinkarnasjonstanken bryter i moderne tid frem hos en rekke ten- Hver ny inkarnasjon gir oss muligheten til å bearbeide nye sider kere, forskere og kunstnere. I en meningsmåling foretatt av selska- av vårt totale vesen. Skulle vi bare ha ett liv, ville denne dannelses- pet Visendi fremgikk det at hver tredje kvinne og hver femte mann og forvandlingsprosessen slett ikke kunne gjennomføres. Vi ville da i den norske befolkningen er overbevist om å ha levd ett eller flere være tragisk ufullendte vesener, etter avslutningen av én inkarnasjon tidligere liv. (NTB 5.2.07.) Da førsteamanuensis Arild Romarheim utelukket fra videre deltagelse i jordens liv og utvikling. En utvikling ved Menighetsfakultetet ble bedt om å kommentere dette, kunne han hvis egentlige midtpunkt og egentlige inspirator er Kristus-skikkelsen ikke se det på annen måte enn at ”førkristen åndetro er på full fart selv, menneskesønnen, bæreren av det menneskelige urbilde. tilbake.”5 Vi kan også nærme oss reinkarnasjonstanken fra en annen I fordragene «Fra Jesus til Kristus» fremhever Steiner spesielt synsvinkel. Steiner påpeker at med Kristi død og oppstandelse ble den tyske filosofen Gottholdt Lessing (1729–1781). I tilknytning til det etablert et nytt idealbilde av mennesket. Hva mennesket kan opplysningstidens kulturelle utviklings- og forvandlingstanker for- bli til i løpet av den jordiske utvikling, ble så å si definert på nytt. mer Lessing ideen om en guddommelig ”oppdragelse av mennes- Realiseringen av dette nye mennesket blir dermed et hovedmotiv i ket”. En slik oppdragelse kan imidlertid bare skje dersom hver sjel kristendommen. I middelalderen ble det formulert som bestrebelsen har muligheten til å delta i jordlivets ulike kulturepoker og sivili- på å etterfølge eller etterligne Kristus, Imitatio Christi. Tanken om en sasjoner gjennom tidene. For Lessing blir det meningsløst at én slik virkeliggjørelse er det som opprinnelig ligger til grunn for våre sjel skal leve i det han kaller ”Det gamle testamentets kulturepoke” dagers materialiserte forestilling om ”frelse”. Realiseringen av det og en annen i ”Det nye testamentets kulturepoke”. Han finner, slik nye mennesket er forvandlingsmotivet i sin egentlig kjerne, over- Steiner påpeker, kun en mening i utviklingen dersom sjelen ”blir gangen fra den gamle til den nye Adam. Deri ligger vårt vesens ført gjennom alle kulturepoker og deltar i alle menneskehetsopp- mulighet til å bli frihalset. dragelsens trinn.” Den guddommelige oppdragelse som Lessing så for seg, får Dypt kristen blir denne tanken, som Steiner gir sin fulle tilslut- sitt dybdeperspektiv gjennom tanken om kristendommens idealbilde ning, hvis man betenker følgende: som lever som den indre, individualiserte ”byggeplan” i hvert enkelt Impulsen fra Kristus-vesenet har forent seg med jorden.6 Den menneske. I hver ny inkarnasjon bringes denne impulsen sammen streber mot forvandling av den menneskelige substans, ja, av med det som kommer et menneske i møte utenfra, dets skjebne eller jorden selv. Disse to begrepene, utvikling og forvandling, er uløse- ’karma’. Denne skjebnen former seg som uttrykk for essensen av et lig knyttet sammen, det ene blir bare forståelig og meningsfylt ved menneskes tidligere inkarnasjoner. I vekselspillet mellom disse to det andre. Den ytre utvikling forløper i tiden, forvandlingen i seg impulsene kan stadig nye sider ved den enkeltes vesen utvikles og selv er noe annet, men den fordrer tiden for å kunne finne sted. utformes. Dette blir samtidig en prosess hvor oppstandelseskreftene Som antydet er jorden stedet der den enkelte kan inngå forbin- – i den grad mennesket velger å knytte seg til dem – mer og mer kan delse med Kristus-vesenet. Denne forbindelsen beskriver Steiner, i vi- gjennomtrenge dets vesen. Sett fra den enkeltes side blir det som å bygge et hus eller slipe til en edelsten. Slike bilder er ofte blitt brukt 4 Johannes åpenbaring, 21,1–27 til å betegne denne utviklings- og forvandlingsprosessen. Vårt ves- ens rå tilstand, det naturlige menneske, skal skritt for skritt omformes 5 En slik bemerkning viser i hvilken utakt samtidens dogmatiske kristendom er med de erkjennelser og erkjennelsesmuligheter den nye kristologi åpner for – innsikter og slipes til en skinnende diamant, det nye menneske. som nå også stiger uopphørlig frem i brede befolkningslag. I motsetning til de tid- ligere nevnte katolske forfatterne har Romarheim heller ikke behov for å sette seg nærmere inn i hva reinkarnasjonstanken faktisk innebærer – dessverre.

6 Denne foreningsakten blir ofte sett uttrykt i bildet av blodsdråpene som i timene på korset falt fra Kristi legeme ned på jorden.

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 81 Indre og ytre utvikling som kunstformer: søylemotiv fra det første Goetheanumbygget. Tegning av F. Bergmann. Antroposofisk Selskap og Høyskolen for åndsvitenskap

AntroposofiskS elskap er et møtested Antroposofisk Selskap i Norge har idag ca. 900 medlemmer – et for mennesker som søker dialog og beskjedent antall, men likevel det fjerde høyeste i forhold til folketal- fellesskap med andre som er opptatt let (etter Sveits, Nederland og Tyskland). av antroposofi. Gjennom studiear- Antroposofisk Selskapet utgir bladet «Antroposofi i Norge», beid, foredrag, seminarer og andre som utkommer med fire numre i året og som alle kan abonnere på aktiviteter gir selskapets virksomhet (bestilles gjennom selskapets sekretariat). anledning til å lære antroposofien å kjenne. Høyskolen for åndsvitenskap Antroposofisk Selskap er en offentlig institusjon. Alle kan bli Et stort antall mennesker i vår tid føler behov for å gripe fatt i og medlem, uansett vitenskapelig, poli- ta ansvar for egen sjelelig og åndelig utvikling. Det handler om å tisk, kulturell og religiøs orientering bli «mer menneske». Å kunne gå en slik vei i full indre frihet, indi- eller overbevisning; det er interessen viduelt og uten press fra noen ytre autoritet, tilsvarer det moderne for og arbeidet med antroposofien menneskes situasjon. som knytter medlemmene sammen. Antroposofiens berettigelse ligger i at den tar individets eksisten- Selskapet er virksomt over hele ver- sielle søken på alvor. Den peker på en vei til selverkjennelse hvor den og omfatter mennesker fra alle menneskets jeg kan erfare seg selv som åndelig virkelighet. I sine bøk- kulturer. Gjennom lokale og region- er gir Rudolf Steiner konkrete anvisninger til en slik erkjennelsesvei. ale arbeidsgrupper av ulik karakter For mennesker som vil engasjere seg for antroposofien på en slutter medlemmene seg sammen til bevisst måte i sitt liv, etablerte Steiner også en høyskole for ånds- landsselskaper og i et verdenssel- vitenskap, Freie Hochschule für Geisteswissenschaft. Virksomheten skap (www.antroposofi.no). i høyskolen er av meditativ-fordypende og forskningsmessig art og Selskapets formål er å støtte an- bygger på en rekke undervisningstimer Rudolf Steiner opprinnelig troposofisk arbeid og fremme virk- ga for skolens medlemmer (‹klassetimer›). Skolen er organisert i en somheten i Høyskolen for åndsviten- Almen antroposofisk seksjon, samt en rekke fagseksjoner. skap. Ved å være «en forening av I Norge kan man delta i et slikt ‹klassearbeid› en rekke steder. mennesker som vil pleie det sjelelige liv i det enkelte menneske og Medlemskap i Høyskolen forutsetter at man er fortrolig med antro- det menneskelige samfunn på grunnlag av en sann erkjennelse av posofiens grunnlag; det er derfor vanlig først å ha vært medlem av den åndelige verden» (Rudolf Steiner), vil selskapet yte et spirituelt Antroposofisk Selskap et par år. fundert bidrag til menneskelig utvikling i dagens og morgendagens Høyskolens fagseksjoner er knyttet til antroposofiens praktiske verden. arbeidsfelter (landbruk, medisin, pedagogikk, kunst, sosialviten- Antroposofisk Selskap i Norge – et av ca. 30 landsselskaper skap osv.). I Norge finnes det en Pedagogisk seksjon og enS eksjon på alle kontinenter – ser sitt fremste mål i å anspore arbeidet med for eurytmi, musikk og språkkunst. antroposofi i Norge. De fleste arrangementer er åpne for alle in- Høyskolen for åndsvitenskap har sitt arbeidssentrum ved teresserte. en annen viktig oppgave er å pleie kontakt til de for- Goetheanum i Dornach (Sveits). skjellige arbeidsfeltene som er inspirert av antroposofien. Selskapet har likevel ikke noen organisatorisk eller formell tilknytning til disse Antroposofisk Selskap i Norge: Oscarsgt. 10, 0352 Oslo / praktiske initiativene, men betrakter sin virksomhet utelukkende som Tlf. 22 60 00 67 / e-post: [email protected] tjenesteytende. www.antroposofi.no

82 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Ansporing eller avsporing?

Aforistisk skisserte synspunkter til en antroposofisk kultur ii

Ole Harald Dahl Selv om Rudolf Steiner i sterk grad virket kan fremtre i det offentlige rom som et nytt, forgodtbefinnende. Med antroposofien er som forfatter, forsøkte han i all hovedsak interessant og sosialt ansporende møtested de siste rester av himmelske hemmeligheter å anlegge antroposofien som en muntlig for alle med blikk for et slikt behov. tilintetgjort i våre sjeler og som en trøst for kultur, en kultur hvor det talte ord virker oss selv gjør vi derfor ikke noe særlig an- fra munn til øre, og denne intensjonen har Rudolf Steiners filosofiske hovedverk bærer net enn å gjenta disse hemmelighetene, slik blitt fulgt opp i antroposofiske miljøer over tittelen Frihetens filosofi. Selv anså han det som Steiner formulerte dem, ved mer eller hele verden, ikke minst der hvor det har blitt som sitt avgjørende verk. Og han så det mindre passende anledninger. etablert grupper av Antroposofisk selskap. da ikke bare som et verk i en europeisk- filosofisk kontekst, men som et verk hele den * Den antroposofiske tradisjonen har unn- vestlige tradisjons deltagere og medspillere veket det tiltagende underholdningsaspektet kan benytte som en brekkstang i forsøket Med en slik innrømmelse er det også mulig som mye av det tyvende århundrets øvrige på å løse denne tradisjonens gåte: Friheten å begynne en personlig og sosialt interak- kulturliv har kommet til å fokusere på og som en personlig og sosial utfordring! tiv undersøkelse av hvordan historien og bli en del av. De antroposofiske foredrags- overleveringene rir bevisstheten. Idet en forumene har isteden tuftet sin motivasjon Det avgjørende i spørsmålet om en ny slik undersøkelse kommer i gang, idet det på en annen fremtidsrettet og optimistisk tilnærming til virkeligheten, individets mu- opparbeides en ny interesse for hvordan grunntanke: Troen på at små antropo- lighet til å komme ut over den ensomheten fortiden virker i hver enkelts bevissthetssitu- sofiske grupper kan opparbeide en funk- som den moderne jeg-følelsen representer- asjon, kan et nytt blikk kreeres. Ved å in- sjon som katalysatorer for storsamfunnets er, ligger i hvordan det antroposofiske idé- tensivere denne interessen kan det kreeres kulturutvikling. og forestillingsinnholdet blir grepet opp. et nytt refleksjonsnivå. Og hvis dette nye re- fleksjonsnivået ikke er motivert av et behov I et antroposofisk arbeid kan det selvsagt I akademisk-humanistiske kretser hersker det for å opprettholde gamle skanser, som for være nyttig med tekster, ja, nødvendig, en utbredt oppfatning som går på at det post- eksempel en ideologisk-fundamentalistisk men Steiners betoning av viktigheten ved å moderne mennesket har en lang og kompli- eller diagnostisk forståelse av virkeligheten, grunnlegge en kultur som går fra munn til sert historie bak seg og det er ridd av denne noe omgang med antroposofisk tankegods øre, bunner først og fremst i en forståelse av historien. Tradisjon, arv, miljø, lesning og an- lett kan lede frem til, men hvis dette nye re- at menneskelige bevissthets- og utviklings- dre former for overtatte eller overleverte kod- fleksjonsnivået isteden er motivert av et be- prosesser anspores gjennom den enkeltes er, innhold og forståelsesformer rir bevisst- hov for ganske enkelt å oppleve noe av den møte med den/de andres situasjon, altså heten vår. Ikke en flik av vår egen bevissthet virkelighet vi er innbakt i og som vi samti- ved at den enkelte får mulighet til å delta har vi kreert selv. Friheten er en illusjon! Det dig, ut fra vår ensomhet og jeg-opplevelse i andres prosess, det være seg foredrags- er naivt å tro eller mene noe annet. er utestengt fra, så kan denne interessen, holderen eller ved at man stilles overfor de når den både har et anstrøk av naivitet og andre tilhørerne til foredraget, ved å bli in- * fokus, faktisk etablere noe radikalt nytt. Den teressert i studiearbeidets øvrige deltagere En personlig og autentisk tilnærming til an- kan etablere en intensitet i så vel sansning eller i møte med konsertens/forestillingens troposofien kan foretas ved å gjøre en slik som bevissthet, hvor det andre eller de an- aktører og andre publikummeres opplev- postmoderne posisjon til utgangspunkt. En dres situasjon trer frem for den indre opp- else. Steiner var av den oppfatning at slike slik posisjon kan man innta ved å gi følgende levelse på lik linje med den intensiteten møtesteder som gruppene i Antroposofisk innrømmelse: – Ja, vi er ridd av en lang og av virkelighetsopplevelse som ligger i selskap akter å være, kan utvikle seg til å komplisert historie. Vår frihet er svært be- den nagende, moderne og ensomme jeg- bli sjelelig/sosiale laboratorier hvor kjerne- grenset, og møtet med antroposofien har opplevelsen. substansen i det enkelte menneske kan akti- ikke gjort situasjonen lettere. Interessen for veres, slik at følelsen av å være fremmed- Rudolf Steiner og hans verk har snarere Det å skape øvningsfora for sjelelige og gjort og ensom overvinnes og individet får komplisert våre situasjoner. Steiners verk har sosiale terskeloverskridelser kan være utt- mulighet til å vokse ut over fornemmelsen av kommet til å invadere de innerste skanser i rykk for en praktisk bestrebelse i forlengelse å være tilskuer til begivenhetene i eget liv. vår bevissthet og gjøre våre innerste hem- av Rudolf Steiners impuls. Polemikk avler I interaksjonen kan den enkelte på denne meligheter, våre mest personlige, religiøse fiendebilder og selvgodhet, og med slike måten finne mulighet til selv å initiere sin og frihetlige lengsler til noe allment, noe grunnholdninger stenges muligheten ute til egen skjebne. Og kvalitetene ved det nett- som enhver kan plukke opp på den ideo- et oppgjør med den dualistiske situasjonen verket som kan vokse frem på denne måten, logiske slagmark og håndtere etter eget verdensutviklingen har satt oss i.

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 83 84 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 Stopp verden, jeg vil på

Elizabeth Wirsching forteller av Mathias Bolt Lesniak

Elizabeth Wirsching ble sommeren 1999 bedt om å lede Ung- Stopp verden, jeg vil på! domsseksjonen ved høyskolen for åndsvitenskap i Goetheanum. Jeg tror Ungdomsseksjonen har mange måter å vise vei på, men det Den daværende lederen, Heinz Zimmermann, hadde bestemt seg vanskeligste i ungdomsarbeidet er ofte å være konkret nok. Det er for å trekke seg tilbake. viktig for meg at de unge finner seg selv at de får tillit til at de er på – Jeg ble veldig overrasket. Hvordan kan de spørre meg, tenkte riktig vei. Ikke fra et selvsentrert, men et altruistisk synspunkt. Mitt jeg. Jeg er jo ikke kjent i verden. Jeg holder ikke foredrag, skriver slagord er: «Stopp verden, jeg vil på!» ikke bøker. Ungdomsseksjonen viser vei ved å være unikt interessert i ung- – Jeg spurte Zimmermann hvorfor de hadde endt opp med meg. doms interesser. Det skjer på flere plan: Gjennom en optimistisk Han svarte: «På grunn av ditt uavhengige forhold til antroposofi.» fremstilling av menneskets muligheter i vår tid, forsøker vi å støtte Hele høyskolen sto bak. De ønsket seg noen fra Norden, internas- de unge i at jeg har noe her å gjøre. Når man blir eldre vil det jonalt orientert og kvinne. Plutselig forsto jeg at min oppgave var å være mer nyansert. Det vil alltid være en gruppe som er interessert føye noe til, ikke å bli som de andre. i Rudolf Steiners tekster. En enda mindre gruppe vil være interessert i Høyskolen og AntroposofiskS elskap. Vi tilbyr en plattform som på Det internasjonale initiativet den ene siden er klar på hva den er, men som på den andre siden er helt fri. Innhold og form utvikler seg samtidig. – Da jeg kom til Dornach i 2000, kjente jeg ingen ungdommer Et konkret prosjekt blir ofte til ved at jeg snakker med noen om der. Heinz Zimmermann hadde et kollegium av unge, som jeg job- ett eller annet, uten at vi er klar over hvor vi vil. Det er viktig å gi bet med i ett år. Deretter hadde vi en stor oppløsningsfest. Disse seg selv lov til å være usikker, og gi tid til å la usikkerheten utvikle ungdommene representerte en interesse for antroposofi, men ikke seg. I usikkerheten er det et potensial for en enorm sikkerhet. Man et initiativ eller aktivt prosjekt. Min visjon var å kombinere interes- vet man vil gjøre noe, men det er ikke helt på plass. Et eksempel på sen for antroposofi med konkrete initiativer og prosjekter ut fra en et prosjekt som har blitt til på denne måten er IDEM. Det er et inter- internasjonal tankegang. nasjonalt nettverk som arrangerer sosiale prosjekter verden rundt. Jeg begynte med å oppsøke unge mennesker rundt om i ver- (Se www.idem-netverk.org) den som hadde egne prosjekter. Jeg besøkte enkeltpersoner i USA, Årets internasjonale ungdomsseksjonskonferanse, «fastival.fo- New Zealand, Japan og Sverige, viste interesse og lyttet til det de rum», var det første stevnet Ungdomsseksjonen arrangerte for alle. hadde å fortelle. Noen arbeidet med antroposofi, andre ikke. Jeg Det finnes ikke en generasjonskløft, slik som før. Mange ting har ville også bygge opp en ny form ved å invitere folk som hadde ikke noe med alder å gjøre; vi er alle i samme båt. initiativ og handlekraft. Etter tre uker i Dornach inviterte jeg til det første initiativ- eller prosjekttreffet. Det kom 35 stykker. Transformasjon etter 100 år Prosjekttreff Da Rudolf Steiner grunnla den første Steinerskolen, holdt han en Det første prosjekttreffet ble sommeren etter til konferansen «Words». tale hvor han snakket om at inspirasjonen for å starte skolen ikke Konferansen hadde en internasjonal forberedelsesgruppe. Det var ligger i pedagogikken, men i et behov; noe tiden trenger. For en ingen klassiske foredrag, og alle arbeidsgruppene var av og med Steinerskolelærer er den viktigste drivkraften å bli inspirert av tiden unge. Det er ganske utrolig, når jeg tenker meg om. Da jeg kom og utfordringene i tiden. Han så også for seg hvordan hele stein- til Dornach, tenkte jeg at Goetheanum måtte flytte på seg. Dette erskolebevegelsen kunne utvikle seg internasjonalt. Sammenlignet medførte at Ungdomsseksjonens konferanser annet hvert år er ved med steinerskolen har antroposofien bare utviklet en del av sitt po- Goetheanum og annet hvert år et annet sted; Sverige, Romania og tensial. Vi må utvikle nye ting ut fra et behov i tiden, ikke bare ut Brasil så langt. Dette har vært veldig viktig for i større grad å åpne fra ideen om å ta vare på noe som allerede finnes. Peter Normann opp for et internasjonalt og lyttende perspektiv. På konferansen i Våge skriver et sted at Steiner alltid ligger foran. Selv globaliserin- Romania ble det dannet en sterk rumensk Ungdomsseksjon. Denne gen har han allerede sett. Ideene er der, men ikke handlingen. utgjør nå styret i Antroposofisk Selskap i Romania. I tiden som kommer vil flere og flere sette etisk ansvarlige hold-

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 85 ninger og handlinger i sentrum. Det vil ikke lenger være akseptabelt somhet. Det trengs i Ungdomsseksjonen. Den kan ikke bare være å ha en uetisk arbeidsplass og for eksempel arbeide i et firma som en filosofiklubb. Den tanken har jeg og Jørgen Smit (1916 – 1991, bruker barnearbeid. Her har antroposofien noe å bidra med.N å er tidligere leder av Ungdomsseksjonen, red. anm.) til felles. det handling som gjelder. Det er noe rart med Norge; vi er ofte aktive i internasjonal sam- Antroposofien inklusive AntroposofiskS elskap må være i utvikling. menheng. Litt som Peer Gynt. Man må ut for å finne seg selv.E r det Når jeg møter en venn igjen etter syv år, forventer jeg at han skal ha noe med den norske væremåten som passer for ungdomsalderen? forandret seg. Slik er det også med antroposofien og Antroposofisk Jeg tror faktisk det og stikkordet er tillit. Selskap. Etter 100 år trenger man en transformasjon.. De norske ungdommene jeg treffer, virker spesielt engasjert i klima, miljøvern og natur. Det er et svært viktig bidrag fra Norge. Det antroposofiske ungdomsarbeidet iN orge er i en søvnfase, men Norge det skjer mye rundt omkring i verden. To av lederne i Ungdomsseksjonen har kommet fra Norge, men Hvis noen spør meg hva min oppgave i Ungdomsseksjonen er, om det er noe spesielt med Norge må de ikke-norske få svare på. svarer jeg: «Det er å være et helt alminnelig menneske.» Det viktigste er at ideer blir blir til handling og tanker blir til virk- www.youthsection.org

Et globalt perspektiv og Steinerskolepedagogikk ”Worldwide”

Ellen Fjeld Køttker

Antroposofiske aktiviteter er nærværende og tilstede man flere områder som gjelder menneskelige muligheter og faglig på mange ulike måter og arbeidsfelt i verden. Mer og dyktighet – bare et slikt spørsmål som: ”Hvordan utdanner man mer opplever man en global verden og en selv som så mange lærere som det nå er behov for? Særlig i fattige og pi- verdensborger. Her nevnes skolene og det internas- onerland er dette et spesielt viktig anliggende – i tillegg til sosiale, jonale ungdomsarbeidet. økonomiske og kulturelle forhold som også må omfavnes. En annen problemstilling er rettighetene til tittelen ”Waldorf/Steinerskole”. I UNGDOMSSEKSJONEN enkelte land er dette en beskyttet tittel/varemerke som virker som et kvalitetsstempel, mens det i andre land ikke eksisterer noen slik Et stort arbeid blir utført i Ungdomsseksjonen, i antroposofisk regi, eiendomsrett til navnet. Det innebærer en fare for misbruk av tit- for å imøtekomme dagens generasjons spørsmål. Hvilke behov har telen. Men å sikre et ”trademark” av navnet overfor myndigheter og ungdom i vår tid? Hva er deres anliggende? Unge mennesker som offentlighet, er ofte svært kostbart. Det er imidlertid det menneske- møtes i Ungdomsseksjonen finner sammen og arrangerer prosjekter lige aspektet som er av størst betydning, ved at en stor krets av men- og konferanser (Connect, IDEM = Identity through learning, Think nesker verden over, bærer steinerskolepedagogikken ut i handling Outword, YIP – The international Youth Initiative Program ) på tvers og gjør sitt arbeid til en hjertesak. Pedagogikken er en impuls som av verdensdeler. Disse konferansene bidrar til mellommenneskelig ikke praktiseres ut fra en oppskrift, men må forstås individuelt av forståelse og sosial bevissthet. Mange av deltagerne er tideligere hver lærer. Ofte med svært beskjedne midler og under enkle om- steinerskoleelever, som har det til felles at de ønsker å bidra med stendigheter, har man vært i stand til å bygge opp gode skoler. En egen innsats for å gjøre noe for verden. De ønsker å være ”forandrin- skole for fremtiden må være en skole underveis på en oppdagelses- gen”. De arrangerer og knytter seg også til andre sammenslutninger, ferd inn i nye landskap og kulturer. initiativer og organisasjoner fra ulike verdenshjørner, med lignende Interessant i denne sammenheng er at skolene etablereres i alle oppgaver og bestrebelser, som for eksempel ”the Ivory Coast Project verdenshjørner, i ulike kulturer og med forankring i ulike religioner. 2008”. Dette er et nytt prosjekt hvor ungdom fra Europa og Afrika Steinerskolene bestreber seg på det. Skolene har ikke bare et peda- møtes for å skape et kulturelt senter. Andre er aktive i slumområdene gogisk oppdrag, men i beste mening også en sosial og kulturell i Colombia og Calcutta, etablerer skolegård i slummen i Sao Paulo oppgave gjennom pedagogikkens urokkelige tro på det enkelte eller deltar i treplantingsprosjekter i ørkenområder. barns muligheter. I flere land er steinerskolene, i det området hvor skolen ligger, barnas eneste skoletilbud, som for eksempel i slum- SKOLENE kvarterene i Sierra Leone eller ”the Townships” i Cape Town og Johannesburg. Det finnes nå over 1000 Steinerskoler i 65 land og i alle verdens- Andre steder etableres skolene i områder og med ressurser som deler; 154 i nord Amerika, 75 i syd Amerika, 29 i Afrika, 675 i Eu- gjør dem til overklasseskoler. ropa, 47 i Asia, 46 i Australia, pluss ca. hundre ”Waldorf- inspir- erte” skoler verden over (ca. 70 i USA), dvs. over 200 000 elever. I Norge har det vært drevet steinerpedagogisk siden 1926. Ellen Fjeld Køttker; tidligere steinerskolelærer; involvert i flere inter- Steinerskolene vokser i omfang og dette betyr mange daglig nasjonale steinerskoleorganer; høyskolelærer på Rudolf Steiner utfordringer for å virkeliggjøre en levende pedagogikk. Her berører Høyskolen i Oslo

86 Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 – europeisk underskrifts- aksjon til støtte for anvendt antroposofi

Med 1 millioner underskrifter som første mål håper ELIANT å kunne etablere en effektiv lobby for anvendt antroposofi innenfor EU-området. Kampanjen er relevant også for Norge.

Stadig nye EU-forskrifter og internasjonal lovgivning skaper hindringer og eksistenstruende situ- asjoner for deler av det antroposofiske arbeidet i Europa, ikke minst for medisin og biologisk- dynamisk landbruk. Men også den pedagogiske friheten er i økende grad truet i mange land, med stigende konformitetspress og statlig kontroll. En effektiv lobby i EU vil kunne ha stor betydning for anerkjennelsen av praktisk-antroposofisk arbeid, som idag har et meget høyt antall brukere (barnehager, skoler, helsepedagogiske insti- tusjoner, bio-dynamiske produkter, naturkosmetikk, medisinske og andre helsetjenester osv.). I årenes løp har en rekke enkeltpersoner gjort en stor og viktig innsats på mange områder. Men til nå har dette arbeidet – til tross for høy kvalitet og god vitenskapelig argumentasjon – lidd under at antroposofiske initiativer er for lite kjent og derfor har fått lite politisk oppmerksomhet. ELIANT (Europäischer Allianz von Initiativen angewandter Anthroposophie) er et forsøk på å samle organisasjoner og forbund på ulike fagomåder med det mål for øye å etablere en ef- fektiv lobby for anvendt antroposofi.E ttersom 1.000.000 underskrifter må til for at en slik aksjon skal få tilstrekkelig politisk tyngde og gehør, er det viktig at alle som støtter anvendt antroposofi virkelig skriver under på oppropet. Underskriftsaksjonen kan dermed samtidig bli et mål på hvor mange mennesker i de forskjellige land som anerkjenner det som idag gjøres av praktisk- antroposofisk arbeid. ELIANT-charteret fremhever at menneskeverd og individuell utvikling har en sentral betydn- ing for europeisk kultur, og at antroposofiske virksomheter i mer enn 80 år har bidratt til å styrke og øke denne betydningen. ELIANT er grunnlagt av AEFMUTA (europeisk assosiasjon av antroposofisk-medisinske legemiddeltilvirkere), DEMETER International (biologisk-dynamisk landbruk), ECCE (europeisk samarbeidsorganisasjon for antroposofisk helsepedagogikk og sosialterapi),E CSWE (European Council for Steiner Waldorf Education), EPFAM (europeisk pasientforening for antroposofisk medisin), IBDA (internasjonal forening for biologisk-dynamisk landbruk), IVAA (internasjonal sammenslutning av antroposofiske legeforeninger) og andre aktører på det antroposofisk-me- disinske området. Selv om Norge ikke er medlem av EU, gjelder som kjent en mengde av unionens lover, forskrifter og regler også hos oss. Forholdene og mulighetene i Norge er naturligvis tett sam- menvevd med forholdene ellers i Europa og verden. I august 2008 hadde det kommet inn nærmere 500 000 underskrifter. Dersom du støtter kampanjen, kan du gå inn på alliansens hjemmeside og skrive under:

www.eliant.eu

Mennesket i verden – verden i mennesket, 2008 87 Markering 100 år antroposofi i Norge

Rudolf Steiners første besøk i Oslo i 1908 var begyn- Sentrum Scene fredag 17. oktober kl. 18.30 nelsen på det antroposofiske arbeidet her i landet, et «Mennesket i verden – verden i mennesket. arbeid som har båret og bærer mange frukter. Inten- Antroposofi som individuell og kulturell ut- sjonen med markeringen er likevel ikke bare å presen- viklingskraft!» tere fruktene, men være en stemme i viktige og eksis- Foredrag på engelsk av Nicanor Perlas, en av de fremste inspiratorene tensielle spørsmål i samtiden. Vår hovedgjest under for vår tids folke- og sivilsamfunnsbevegelser. I 2003 mottok han den markeringen, den filippinske sivilsamfunnsaktivisten ‹alternative Nobelprisen› (Right Livelyhood Award) for sin innsats på Nicanor Perlas, vil bl.a. bidra til det. Filippinene og internasjonalt. I sitt arbeid knytter han sterkt an til Rudolf Steiners ideer om sosial tregrening. Rådhusplassen (sjøsiden) lørdag 20. september kl 10 – 18 «kvinnestemmer – konsonans» Markedsdag Eurytmiforestilling med BOREASensemblet. «Kvinnestemmer»: dikt av Presentasjon av virksomheter inspirert av Rudolf Steiners ideer / kvinnelige norske etterkrigsforfattere med musikk av Maj Sönstevold / Stands og kunstutstilling / Høstmarked med salg av varer og «Konsonans»: Konsert av J. S. Bach i c-moll for obo, fiolin og kammer- restaurant / Dukketeater, St. Mikael-spill og aktiviteter for barn / orkester. Andre medvirkende: Strings Unlimited, Martin Gebhardt (obo), Kunstneriske innslag fra undervisningen på steinerskolene / Dagny Bakken (fiolin). Se egen programfolder på www.mennesketiver- Arr.: Steinerskolenes Foreldreforbund, Biologisk-dynamisk forening, den.no Billedkunstlinjen ved RSH i samarbeid med en rekke Steinerskoler Billetter: / Arr.: Antroposofisk Selskap i Norge og Antroposofisk Selskap i Norge

Sentrum Scene lørdag 18. oktober kl. 10.00 Berle (Prof. Dahlsgt. 30) fredag 19. og lørdag 20. september «Bevissthetskraft og markedsmakt: Menneske og samfunn i spillet om det globale miljøet» «Antroposofi og kunst» Paneldebatt med Nicanor Perlas, Helene Bank (ATTAC), Ida Thomassen Foredragsseminar med lysbilder av Roland Halfen (D) om (Change maker), Christian Egge og andre representanter for norsk of- antroposofisk inspirert byggekunst. Se eget program på fentlighet og sivilsamfunn. / Arr.: Antroposofisk Selskap i Norge www.mennesketiverden.no / Arr.: Antroposofisk Selskap i Norge

Sentrum Scene lørdag 18. oktober kl. 18.30 Litteraturhuset tirsdag 14. oktober kl 19.30 Festaften 100 år antroposofi i Norge «Norske forfattere og antroposofien» Festforestillingen ønsker å speile noe av den antroposofiske bevegelsen Foredrag av advokat Cato Schiøtz i Litteraturhuset (2. etasje, fore- i Norge – dens historie og tradisjon, men ikke minst dens livskraft i vår dragssal «Amalie Skram») om norske forfattere og deres relasjon egen tid. Blant bidragsyterne: Njål Sparbo, Einar Steen-Nøkleberg, til antroposofien / Replikk ved journalist og forfatter Peter Normann Anneke von der Lippe, Eindride Eidsvoll, 2 x Lars fra deLillos, Fliflet og Waage / Presentasjon av nye bøker av og om Rudolf Steiner, Hamre, Bernt Kasberg Evensen, Gudrun Sanden, Live Katharina Sem, antroposofi og antroposofisk arbeide i Norge og Norden / Dag Blakkisrud samt elever fra steinerskolene i Bærum, Oslo og Tromsø, Arr.: Antroposofisk Selskap, Forum Berle og Antropos Forlag og landsbyboere fra Vidaråsen. Hilsninger fra bl.a. Nicanor Perlas, Nils Christie, Espen Tharaldsen, Kaj Skagen, Rune Slagstad. Rudolf Steinerskolen i Oslo (Hovseter) Billetter (kr 300 / barn og elever kr 150) kan kjøpes gjennom www.bil- torsdag 16. – lørdag 18. oktober lettservice.no eller ved inngangen / Arr.: Antroposofisk Selskap i Norge «Mennesket i verden – verden i mennesket» Berle (Prof. Dahlsgt. 30) Pedagogisk stevne for alle interesserte, med foredrag, seminarer, lørdag 18. og søndag 19. oktober arbeidsgrupper m.m. Arrangementene på Sentrum Scene (se under) inngår i stevnet. Se eget program på www.mennesketiverden.no / «Apokalypsen og vår tids livsdramatikk» Arr.: Steinerskolenes Foreldreforbund, Steinerskoleforbundet, Mikaeli-stevne med Mechthild Oltmann (D). Se eget program på HYPER- Rudolf Steinerskolen i Oslo, Steinerbarnehageforbundet og LINK “http://www.mennesketiverden.no” www.mennesketiverden.no / Antroposofisk Selskap i Norge Arr.: Antroposofisk Selskap i Norge og Kristensamfunnet

Du finner mer på www.mennesketiverden.no