«Mennesket i verden – verden i mennesket» Vår dramatiske samtid holder en stor sannhet opp for oss: vi er alle slags kulturelle og etniske forutsetninger – den er almenmenneske- verdensborgere, på godt og ondt. Vi er mennesker i én verden, og lig. Steinerskolen er snart 100 år, og vår påstand er at den allikevel vi må – for å forstå og være på høyde med vår tid – bære hele ver- ikke er gammeldags, men en moderne og fremtidsrettet idé. den i oss. En hendelse på den andre siden av kloden idag, kan ha Om Steiners ideer og impulser uttalte den tyske forfatteren Mi- uforutsette konsekvenser for meg selv i morgen. Og det lille jeg idag chael Ende (1929-1995) engang at nettopp fordi de går på tvers får utrettet her, kan snart strekke en uant virkning langt ut over min av tidens tankevaner, kan de bidra mye til å besvare de kultur- egen kjente periferi. Jeg er forankret i en bestemt lokal situasjon, og menneskehetsspørsmål som idag kommer mot oss på en stadig men jeg må utvikle en omfattende, global bevissthet. mer truende måte. Utsagnet korresponderer godt med Albert Ein- Antroposofien kommer dette perspektivet i møte. Å virkeliggjøre steins berømte ord om at vi ikke kan løse sentrale problemer på det dens intensjoner vil si å tilføre det globaliserte verdensbildet en spi- samme tankenivået hvor vi skapte dem. rituell dybdedimensjon med store forvandlingsmuligheter for individ Antroposofien vil ikke bare gi oss nye tanker, men nettopp løfte og samfunn. Rudolf Steiner (1861-1925) oppsummerte ofte antro- tenkningen selv til et nytt nivå. Og den er både et med- og motkul- posofiens kjerneinnhold i følgende eller lignende ord: turelt prosjekt. Med: fordi den helt og fullt bygger på grunnleggende forutsetninger for moderne kultur: rasjonalitet, vitenskapelighet, hu- Vil du lære deg selv å kjenne, manistiske kjerneverdier. Mot: fordi den overskrider disse forutset- se deg omkring i verden til alle sider. ningene ved å skissere en spirituell ‹handlingsplan› som utfordrer Vil du lære verden å kjenne, det bestående materialistiske verdensbildet. se inn i din egen sjels dyp. Intensjonen med dette heftet – et samarbeidsprosjekt mellom flere Dette er ikke ord som forklarer eller kommer med løsninger – slik ‹an- tidsskrifter i anledning 100-årsmarkeringen – er å gi noen innsyn troposofene› ofte og kanskje med rette er blitt beskyldt for –, men lar i aktuelle antroposofisk orienterte arbeidsfelter idag, for en stor del mennesketilværelsen fremtre som eksistensiell gåte: vi er selv et mik- representert ved mennesker som har autentiske erfaringer å fortelle rokosmos i det store kosmos, og bærer samtidig makrokosmos i vårt om. I tillegg vil leserne finne noen glimt inn i antroposofien selv, det eget lille kosmos. Hvordan dette kan bli til bevissthet og etisk-sosial vil si den metodiske retningen som disse praktiske virksomhetene handlingskonsekvens i den enkelte, er antroposofiens ‹prosjekt›. støtter seg på. Det globale aspektet er naturligvis også med, ikke minst gjennom presentasjonen av den filippinske samfunnsaktivisten Markeringen av 100 år antroposofi i Norge – med Rudolf Steiners Nicanor Perlas, som er hovedgjest under markeringen på Sentrum første besøk her i april 1908 som foranledning – ønsker ikke først Scene i oktober. Hans originale forståelse og praktiske anvendelse og fremst å være et tilbakeskuende ‹jubileum›, men mest mulig stå av tregreningsideen som moderne samfunnsimpuls har vakt inter- i dialog med samtiden. Bildet utad av den antroposofiske beveg- nasjonal oppmerksomhet. For oss er han nettopp et menneske som elsen har kanskje ikke alltid levd opp til en slik intensjon, men den bærer verden og sin samtid i seg på en forbilledlig måte. ligger i antroposofiens vesen. Mange av antroposofiens praktiske frukter viser dette, ikke minst Waldorfpedagogikken: uten politiske, Antroposofiens potensial ligger i det enkelte menneske. Den må rea- økonomiske eller ideologiske målsetninger setter den mennesket selv liseres individuelt før den får sosial kraft. En mindre reproduserende i sentrum på en konkret måte. Som kjent finnes det ingen organi- og stadig mer individualisert og autentisk antroposofi er vårt ønske sasjon med det formål å grunnlegge steinerskoler overalt i verden for den antroposofiske bevegelsen i Norge etter dens første 100 år! – likevel har det siden 1960-tallet skjedd en omfattende ‹globali- sering› av steinerpedagogikken gjennom menneskelig spontanitet, engasjement og initiativ. Erfaringen viser at den kan tilpasses alle Eli Tronsmo / Harald Haakstad Mennesket i verden – verden i MENNESKET, 2008 1 Til venstre: Nicanor Perlas (foto Christian Egge) Under: En gruppe barn på Filippinene. © Mimsy Miller / Samfoto 2 Mennesket i verden – verden i MENNESKET, 2008 Nicanor Perlas og «kampen om hjerter og sinn» “Du må selv være i den virkeligheten som du vil forandre” Nicanor Perlas I 2003 mottok filippineren Nicanor Perlas den ‹alter- Engasjementet under Marcos-perioden gjorde Perlas til en sam- native Nobelprisen› (Right Livelyhood Award), ikke lende lederskikkelse for det aktive, men sprikende mangfoldet av bare for sitt omfattende sivilsamfunnsengasjement sivilsamfunnsorganisasjoner på Filippinene. Han førte an i utviklin- gjennom en rekke lokale og nasjonale aksjoner og ini- gen av landets Agenda 21 for bærekraftig utvikling, et tresektorielt tiativer på Filippinene, men også for det globale per- samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn. I dette spektivet i sitt arbeid. Perlas har besøkt Norge flere arbeidet lyktes Perlas med å samle alle samfunnssektorer og få pres- ganger. I år er han Antroposofisk Selskaps hovedgjest ident Ramos til å skrive under på et dokument som gjorde PA 21 til under høstens markering av 100 år antroposofi i overordnet politikk på Filippinene, og som av FN er blitt vurdert som Norge «Mennesket i verden – verden i mennesket», en forbilledlig samarbeidsmodell. hvor han holder foredrag og deltar i en paneldebatt I 2001 deltok Perlas også i ledelsen av en ikkevoldelig masse- på Sentrum Scene i Oslo. demonstrasjon som førte til at Filippinenes president Estrada ble avsatt og fengslet for korrupsjon. Nicanor Perlas (f. 1950) vokste opp og fikk sin skolegang i et privi- Det kan også nevnes at Perlas er styreleder i Lifebank Rural Bank legert miljø på Filippinene. En selvskreven karriere som akademiker og styremedlem i Trustees of the Lifebank Foundation, institusjoner (og en viss stjernestatus som deltager i De olympiske leker i friidrett) som gir mikrokredittlån til mer enn 180.000 fattige på Filippinene. lå foran ham, da han valgte å slå inn på helt nye veier. Det var møtet med den bunnløse fattigdommen på Filippinene som fikk ham til å Sivilsamfunn, kulturell kraft og tregrening ombestemme seg – til bestyrtelse for familie og venner. Han forlot Med boken Shaping Globalization: Civil Society, Cultural Power and hjem og karriere og utdannet seg som agronom på en av de fattigste Threefolding (2003)1 har Perlas redegjort for sitt syn på tregrenin- øyene i landet. Her satte han også i gang lokale aksjoner for reformer gens vilkår og muligheter i det moderne globaliserte samfunnet. Per- i skolesystemet med sikte på fattigdomsbekjempelse. las’ analyse retter seg ikke mot globaliseringen i seg selv, men mot de omfattende negative virkninger som den globale «rovdyrkapital- Nasjonal aksjonisme ismen» (Kåre Willoch) påfører mennesker og miljø. Eksemplene fra Perlas’ sosiale engasjement antok nasjonalt format da han av kon- Perlas’ eget liv illustrerer hans idéer om hvordan enkeltmennesker takter i landets elite fikk vite om hemmelige planer for utbygging av og sosiale bevegelser kan utvikle seg til en tredje kraft i samfunnet 12 atomkraftverk på øygruppen – kjent for sine hyppige jordskjelv ved siden av stat og næringsliv og motvirke destruktive tendenser: og vulkanutbrudd. Filippinene var da et diktatur under Ferdinand nedbyggingen av sosiale velferdsgoder, den voksende kløften mel- Marcos, og med livet som innsats ledet Perlas de massive demon- lom fattige og rike, omfattende miljøødeleggelser, maksimering av strasjonene som gjorde at myndighetene til slutt skrinla prosjektet. egennytten – tendenser som også truer medmenneskeligheten og Aksjonen tvang ham i eksil i USA, men etter Marcos’ fall (1986) det demokratiske sinnelaget. vendte han tilbake og startet «Senter for alternative utviklingsinitia- Effekten av den økonomiske eliteglobaliseringen utgjør den ene tiver» (CADI), som gjennom forskning, utdanning, veiledning og nett- hovedpilaren i Perlas’ analyse. Den andre er USAs bestrebelser på verksbygging arbeider for en bærekraftig samfunnsutvikling gjen- å kontrollere verden gjennom en unilateral, geostrategisk politikk nom et ‹tresektorielt samarbeid› bygget på Rudolf Steiners tregren- – en erkjennelse som for Perlas ikke leder til noen slags antiameri- ingsideer. Gjennom kontakter i regjeringen fikk Perlas også stoppet kanisme. bruken av en rekke livs- og helsefarlige plantevernmidler. Et utstrakt rådgivningsarbeid for å understøtte utviklingen mot et mer bærekraf- 1 Svensk utg.: Globalisering på mänskliga villkor: Civilsamhället, kulturell makt tig jordbruk har hjulpet mer enn hundre tusen bønder i hjemlandet. och tregrening. Mennesket i verden – verden i MENNESKET, 2008 3 «Kampen om hjerter og sinn» Nye sosiale rom «Med disse to utgangspunktene peker Perlas på hvordan verdens- For første gang i historien er hele menneskeheten – bevisst eller begivenheter i økende grad griper inn i den enkeltes liv, former vår ubevisst – konfrontert med dype, spirituelle og sosiale spørsmål tilværelse