Read Now (PDF)
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Maastricht 2017
Bücher im himmlischen Dominicanen Per Tretroller durch die Grotten Luxusshopping in der Stokstraat Genießerpause auf dem Vrijthof inklusive WEB Ulrike Grafberger APP City|Trip EXTRATIPPS Z Rundblick vom roten Riesen: der Turm der Sint Janskerk S. 27 Z Auch Eisheilige haben ihre Schätze: zu Besuch in der Schatzkammer des heiligen Servatius S. 25 Maastricht Z Für den Hunger zwischendurch: Pommes mit Sauerfleisch bei Reitz am Markt S. 74 mit Lüttich Z Luxusschuhe in ungewöhnlichem Ambiente: Shoebaloo erinnert an ein Raumschiff S. 93 mit großem Z Frühstücken neben einem römischen Heiligtum: City-Faltplan im Museumskeller des Hotel Derlon S. 124 Z Der gefeierte Sohn der Stadt: André Rieu und seine Sommerkonzerte auf dem Vrijthof S. 22 Z Durst löschen in der Feuerwehrzentrale: das angesagte Restaurant Brandweerkantine S. 76 Z Auch Holland kann Weihnachtsmarkt: Magisch Maastricht S. 100 Z Sonntäglicher Kaufrausch in Lüttich: der Markt La Batte lockt mit über 500 Ständen S. 65 Z Bergbesteigung mitten in der Stadt: Lüttichs Buerentreppe zählt 374 Stufen S. 63 P Erlebnis vor- schläge für ein j Ob Sommer oder Winter: langes Wochen- die Maastrichter sitzen am liebsten im Freien ende, Seite 10 Viele EXTRATIPPS: Entdecken ++ Genießen ++ Shopping ++ Wohlfühlen ++ Staunen ++ Vergnügen ++ 1 cm = 90 m © REISE KNOW-HOW 2017 0 200 m ¸ Liste der Karteneinträge Seite 143 Lüttich, Zentrum R R R . r- e Im e u . i Im d n in e p n e Esplanade g i . e Ma é t h R. s p e e Clinique d l p . d R g u d e Ste- la . ce g ard r u thi e n a de l’IPAL e R n m l o Mar r a o é u r P P L a b Ch Barbe eu L M l e i Pl. -
Ommetje Romeins Maastricht Op 30 April 2018 Door Maureen Van Brandenburg
Ommetje Romeins Maastricht op 30 april 2018 door Maureen van Brandenburg In het teken van de Romeinenweek werd gistermiddag door IVN Natuureducatie Limburg het Ommetje Maastricht georganiseerd. Toeristen, maar ook bewoners van de stad wandelden met IVN-landschapsgids Carlo Poolen mee om meer te weten te komen over het Romeins verleden van Maastricht. In het bijzonder werd aandacht besteed aan de Romeinse weg die dwars door de stad heeft gelopen: de Via Belgica. De wandeling startte bij Derlon Hotel, waar we na een korte introductie afdaalden naar de bijzondere museumkelder. In de vorige eeuw werden hier de resten gevonden van een Romeins heiligdom, dat door de gastvrijheid van de eigenaren van het hotel nog steeds toegankelijk is voor bezoekers. Buiten hebben we het oudste fundament van de Onze-Lieve-Vrouwe-basiliek ontdekt: de grote, grijze hoekstenen die op het eerste oog doodgewoon lijken. Toch zijn deze waarschijnlijk afkomstig van het fort dat de Romeinen toendertijd hier hebben gebouwd. Vanwege zijn kennis over het landschap, lichtte de gids toe dat deze Naamse steen ook voor veel andere gebouwen in Maastricht, maar ook Luik en Aachen is gebruikt. Even later stonden we bovenop het kleine bruggetje over de Jeker in het stadspark. Hier stonden we stil bij de naamgeving van Maastricht: volgens velen is deze afgeleid van het Romeinse Mosa Trajectum of Traiectum ad Mosam. Maar of dat echt zo is, weten we niet! Traiectum betekent ‘doorgetrokken’ en zou duiden op de weg die door de brug de Maas zou overtrekken. Romeinse geschriften waarin deze naam vermeld staat, ontbreken echter. Via de Hoge Brug en Plein 1992 liepen we door de Rechtstraat. -
Awaiting Breivik's Verdict
(Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Taste of Norway Roots & Connections Sound Spirits Barneblad: Aquavit: Gode venner er engler som løfter Fun with balloons oss opp igjen når våre vinger har That’s the spirit! glemt hvordan det er å fly. for kids of all ages Read more on page 8 – Nils Bredesen Read more on page 10 Norwegian American Weekly Vol. 123 No. 26 June 29, 2012 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $1.50 per copy Norway.com News Find more at www.norway.com Awaiting Breivik’s verdict News The recent Oil Fund move to July 22 trial ends buy property based from tax haven Luxembourg is under fire after 10 weeks from Norwegian-born French corruption hunter Eva Joly. “I of emotionally cannot understand how it’s pos- charged sible to set up a branch of the Oil Fund in a tax haven. It should testimonies be prohibited,” said a shocked Joly to Klassekampen. NOK STAFF COMPILATION 6.6 billion (almost USD 1.1 Norwegian American Weekly billion) was invested in compa- nies registered in tax havens the “The funeral gave me moti- Cayman Islands, Jersey, Guern- sey, and Luxembourg last year. vation. The multicultural Norway Answering Eva Joly’s censure, I’m so proud of. It showed that he Labor (Ap) Deputy Minister of failed. And we must be proud of it. Finance Hilde Singsaas stated Bano did not die in vain. She died there is nothing unusual about for the multicultural Norway.” establishing a property fund in Lara Rashid was one of the Luxembourg when investing in five witnesses to testify on the last more than one country. -
Raad Sin Form Atiebrief
> RETOURADRES Postbus 1992, 6201 BZ Maastricht BEZOEKADRES Mosae Forum 10 6211 DW Maastricht Aan de dames en heren, POSTADRES leden van de gemeenteraad Postbus 1992 6201 BZ Maastricht ONDERWERP DATUM BIJLAGEN bestrijden seksuele (straat-) intimidatie 24 april 2020 2 Verzonden: 24-04-2020 BEHANDELD DOOR TELEFOONNUMMER ONZE REFERENTIE HAP (Huub) Kerstens 043 350 3108 2020.10277 E-MAILADRES FAXNUMMER UW REFERENTIE [email protected] 043 - 350 4141 -- Geachte raadsleden, Op 3 oktober 2017 werd door de raad een motie aangenomen waarin het college werd opgeroepen om extra aandacht te besteden aan het bestrijden en voorkomen van seksuele intimidatie en werd Raads het college verzocht: . Om in samenwerking met de betrokken ketenpartners de regie te nemen om beleid rondom vormen van ongewenst (seksueel) gedrag gestalte te geven . Om te onderzoeken of strafbaarstelling, zoals in o.a. Amsterdam en Rotterdam wordt gehanteerd ook in Maastricht ingevoerd kan worden. informatiebrief Sinds deze motie is veel gebeurd op dit gebied en in deze raadsinformatiebrief willen we u informeren over de stand van zaken. In 2018 is gestart met het formeren van een werkgroep van betrokken ketenpartners om gezamenlijk te onderzoeken welke acties ondernomen worden en nog ondernomen kunnen worden om seksuele intimidatie tegen te gaan. De deelnemers aan de werkgroep zijn: - GGD Zuid-Limburg, - Mondriaan Maastricht-Heuvelland, - Trajekt, - Centrum Seksueel Geweld Limburg, - Consent Matters en - Rutgers (Rutgersstichting). - Vanuit de gemeente nemen medewerkers vanuit communicatie, zorg en veiligheid, publieke gezondheid en geweld hoort nergens thuis, deelgenomen. Deze samenwerking heeft in 2019 geleid tot een grotere samenwerking en afstemming tussen de deelnemende partners hetgeen geleid heeft tot een meer samenhangende signalering en aanpak van problematiek binnen de eigen organisaties en doelstellingen. -
1 Fakultet for Utdanningsvitenskap Og Humaniora MASTEROPPGAVE
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora MASTEROPPGAVE Studieprogram: Vårsemesteret, 2018 Lektorprogram i humanistiske fag Åpen Forfatter: Ingrid Forsell (signatur forfatter) Veileder: Alexandre Dessingué Tittel på masteroppgaven: Etableringen av 22. juli-senteret: En undersøkelse av diskursen i media Engelsk tittel: The Establishment of the 22 July Center: A Survey of the Discourse in Media Emneord: Antall ord : 28855 Minner Minnestudier Kollektive minner 22. juli-senteret Stavanger, 18.05.2018. 22. juli 2011 1 Forord Arbeidet med denne masteroppgaven har gjort at det siste året både har vært utfordrende og innholdsrikt. Det har vært svært spennende å fordype seg i et emne som er veldig aktuelt, samtidig som det sier noe om historie. Oppgaven hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten det mangfoldige mediebildet, så en stor takk til de som bidrar til å skape denne diskursen. Oppgaven kunne heller aldri komt i stand uten råd og tips fra min veileder, så mange takk til Alexandre Dessingué. Jeg vil også si tusen hjertelig takk til alle mine nærmeste medstudenter for alle gangene vi har delt bord, råd, sorg, glede og mat. En ekstra takk til Stine Mærland for å gi meg praktisk informasjon og passe på at min distré hjerne har holdt seg på rett kjøl. 2 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon ......................................................................................................................... 5 2. Problemstilling ..................................................................................................................... -
STADRALLY MAASTRICHT Stadswandelingen Door De Binnenstad Van Maastricht
STADRALLY MAASTRICHT Stadswandelingen door de binnenstad van Maastricht Dit document bevat twee uitdagende stadswandelingen door de historische binnenstad van Maastricht. De stadsrally is gericht op Duitse scholieren die Nederlands leren op school. Let op: deze stadrally omvat twee verschillende routes. Taalniveau: A2 of hoger Duur: ca. 2 uur René Teige ROUTE CENTRUM Start en route Jullie starten op de Graanmarkt. Jullie kunnen de volgorde van deze route zelf bepalen, maar moeten langs alle plaatsen lopen en alle opdrachten beantwoorden. (Gebruik daarbij een plattegrond van Maastricht.) Als alle opdrachten zijn gemaakt, lopen jullie weer terug naar de Graanmarkt. Opdrachten Lees goed wat bij de opdrachten gedaan moet worden. Soms moeten jullie een vraag beantwoorden en iets invullen, soms een foto maken. Duur Jullie hebben maximaal twee uur de tijd voor de route. Algemene opdracht A: Kijk tijdens de speurtocht goed om je heen. Beschrijf in totaal 5 dingen die je hebt gezien, die typisch Nederlands zijn. Maak hier ook een foto van als dit toegestaan is. 1. ______________________________________________________________________________ 2. ______________________________________________________________________________ 3. ______________________________________________________________________________ 4. ______________________________________________________________________________ 5. ______________________________________________________________________________ B: Schrijf het leukste Nederlandse woord op dat je onderweg ziet. ________________________________________________________________________________ -
De Ontwikkelvisie Zuidelijk Maasdal 2050
Ontwikkelvisie zuidelijk Maasdal Versie 14 december, 2017 Ten behoeve van de stuurgroep d.d 20 december 2017 Managementsamenvatting Het voorliggende document is de Ontwikkelvisie Dit is uitgewerkt in vier deelgebieden: Zuidelijk Maasdal 2050. Deze Ontwikkelvisie is een > Deelgebied 1. Het Rivierpark Maasvallei 2050. bouwsteen in het MIRT-Onderzoek Zuidelijk Maasdal. Het streefbeeld 2050 van de regio: Het Rivierpark Het gebied betreft het zuidelijk Maasdal inclusief de verbonden aan Maastricht waterkeringen op het grondgebied van de gemeenten > Deelgebied 2. De Maasoevers van Maastricht Maastricht en Eijsden-Margraten. De visie richt zich 2050. Het streefbeeld 2050 van de regio: De vanuit de verschillende gebiedsopgaven (waaronder Maasoevers als ontmoetingsruimte en motor voor de hoogwateropgave) primair op de ruimtelijke duurzame stedelijkheid ontwikkeling voor het zuidelijk Maasdal als geheel. > Deelgebied 3. Maaspark Eijsden – Maastricht 2050. Het streefbeeld 2050 van de regio: Om in het zuidelijk Maasdal de Kwaliteitsimpuls recreatiegebied hoogwaterbescherming van Maastricht en Eijsden- > Deelgebied 4. Eijsden-Margraten aan de Maas; Margraten op peil te houden zijn maatregelen nodig Het streefbeeld 2050: Een vernieuwd waterfront die hoogwaterstand-verlagend en waterkerend en rustige recreatie zijn. Uit de onderzoeksagenda van 2016 zijn acht potentiële maatregelen nader onderzocht. Vanuit deze visie zijn de acht maatregelen beschouwd. 1. Groene rivier Borgharen – Itteren De analyses wijzen uit dat zonder rivier-verruimende 2. Optimalisering doorstroming eiland Bosscherveld maatregelen de dijken in het zuidelijk Maasdal in 3. Verbreding Maas bij Franciscus Romanusweg het beheer bij Waterschap Limburg in 2050 moeten 4. Optimaliseren doorstroming Pietersplas zijn verhoogd/versterkt met 10 tot 180 centimeter, 5. Opvang top hoogwatergolf in ENCI-groeve afhankelijk van de locatie langs de dijkring. -
ATHLETE GUIDE 2021 IRONMAN 5150 & 4:18:4 Maastricht - Limburg TABLE of CONTENTS
ATHLETE GUIDE 2021 IRONMAN 5150 & 4:18:4 Maastricht - Limburg TABLE OF CONTENTS THE NETHERLANDS Prefaces 3 Previous winners 6 Organisation 7 Teamleaders 8 Program 10 Corona measures 11 History 12 Practical information 13 IRONMAN Village 23 Vendors in the IRONMAN Village 23 Event map 25 IRONMAN 4:18:4 28 IRONMAN 5150 36 Finish 44 Relay Teams 46 To do’s in South Limburg 47 Volunteers 51 00:00:02 WELCOME! THE NETHERLANDS Rob Frambach - Race Director Finally, the time has come: an IRONMAN 70.3 in the beautiful city of Maastricht. We are delighted to welcome you to the first edition of IRONMAN 70.3 Maastricht - Limburg. We will work together with you to make a celebration out of it! However, we must consider the measures to be taken to safely organize the event. In the coming period we will elaborate this for you and communicate what you can expect in a timely manner. The IRONMAN 70.3 Maastricht - Limburg is organized in a region with a rich IRONMAN history. From 2015 to 2018, the IRONMAN Maastricht - Limburg long-distance triathlon took place here. After the disappearance of the long distance, IRONMAN The Netherlands has continued with the IRONMAN 4:18:4 and IRONMAN 5150. More than 50 percent of the athletes who participated in one of the shorter distances now participate in the IRONMAN 70.3 Maastricht - Limburg. Finally, we express our deepest gratitude for your trust and patience. Also, a heartfelt ‘thank you’ for our hostess, the municipality of Maastricht, the entire team, the suppliers and other partners who have worked with heart and soul to make sure the participants will have an unforgettable weekend. -
One of Us: the Story of a Massacre and Its Aftermath Free
FREE ONE OF US: THE STORY OF A MASSACRE AND ITS AFTERMATH PDF Asne Seierstad,Sarah Death | 544 pages | 03 May 2015 | Little, Brown Book Group | 9781844089208 | English | London, United Kingdom One of Us: The Story of Anders Breivik and the Massacre in Norway - Åsne Seierstad - Google книги It is a ghastly story of family dysfunction, professional and sexual failure, grotesque narcissism and the temptation of apocalyptic delusions. Breivik grew up in an expensive area in Oslo. But his home life must have been miserable from the start. His father, a diplomat, disappeared more or less completely from his life. And One of Us: The Story of a Massacre and its Aftermath mother was a depressive, self-destructive woman who thought of sending her boy and his sister to an orphanage. Attempts to join groups or make friends almost always ended in humiliation. He made up for his social failures by dreaming of personal grandeur. He did have one childhood friend, called Ahmed, the son of Pakistani immigrants. Norwegian kids laughed at these pretensions; Ahmed moved away. After finishing high school, Breivik tried various schemes to make One of Us: The Story of a Massacre and its Aftermath money, such as selling advertising space by telephone, and failed. He later succeeded for a while by peddling fake university diplomas on the internet, but this too ran into the sand when he was in danger of being exposed. At one point, joining the Freemasons seemed an attractive way to cut a figure in a secret society, but after being introduced to a lodge by a relative, Breivik got bored and never attended. -
Oslo Tingrett - TOSLO-2011-188627-22 Instans Oslo Tingrett - Beslutning
Utskrift fra Lovdata - 10.03.2015 10:44 Oslo tingrett - TOSLO-2011-188627-22 Instans Oslo tingrett - Beslutning. Dato 2012-06-08 Publisert TOSLO-2011-188627-22 Stikkord 22. juli-saken. Sammendrag Rettens beslutning om kringkasting av vitne. Domstolloven § 131a. Saksgang Oslo tingrett TOSLO-2011-188627-22 (11-188627MED- OTIR/05). Parter Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Svein Holden, statsadvokat Inga Bejer Engh) mot A (advokat Geir Lippestad, advokat Vibeke Hein Bæra, advokat Tord Eskild Kvinge Jordet, advokatfullmektig Odd Ivar Aursnes Grøn). Forfatter Tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen, tingrettsdommer Arne Lyng. Meddommere: Ernst Henning Eielsen, Diana Patricia Fynbo, Anne Elisabeth Wisløff. 8. juni - Rettens beslutning om kringkasting av vitnet Malt: Retten legger til grunn at vitnets gjenstående forklaring vil omhandle alternative fortolkninger av de observasjoner de sakkyndige har redegjort for i sine rapporter. Dette kan kaste lys over om tiltalte var psykotisk 22. juli 2011, og den privatengasjerte sakkyndige kan forklare seg om dette selv om det samtidig innebærer vurdering av alternative diagnoser. De alternative diagnosene synes behandlet i de sakkyndiges rapporter, i hvert fall i rapporten fra Tørrissen og Aspaas. Retten har ikke fått overlevert det notatet vitnet benytter under sin forklaring, og som partene har fått tilsendt. Retten anser vitnet som en privatengasjert sakkyndig etter straffeprosessloven § 149. Og som privatengasjert sakkyndig har han fremlagt en kopi av foilene i sin powerpointpresentasjon, som er å anse som et hjelpedokument for retten som kan sammenlignes med en disposisjon. Etter rettens mening vil kringkasting ikke få uheldig virkning for behandling av saken og den vil heller ikke medføre en urimelig belastning for tiltalte. -
Vergroten Robuustheid Vaarwegen MIRT Goederenvervoercorridors Oost En Zuidoost
Vergroten Robuustheid Vaarwegen MIRT Goederenvervoercorridors Oost en Zuidoost Opdrachtgever: Rijkswaterstaat Zuid Nederland Colofon Rapporthistorie 0 24-4-2020 Definitief 1 10-7-2020 Definitief; bruggen nader uitgewerkt. 2 20-7-2020 Eindversie Autorisatie Projectnummer Versie Status RWVZ-R-001 (zaaknummer RWS 31148124) 2 Eindversie 2/79 — RWVZ-R-001 (zaaknummer RWS 31148124) — Vergroten Robuustheid Vaarwegen — Versie 2 — 20 juli 2020 Inhoudsopgave 0 Samenvatting 5 1 Inleiding 8 1.1 Aanleiding 8 1.2 Doelstellingen project 8 1.3 Doelstelling rapportage 9 1.4 Scope 10 1.5 Leeswijzer 11 2 Huidige situatie goederenvervoer in Nederland 12 2.1 Goederenvervoer algemeen 12 2.2 Binnenvaartsector en de vaarwegen 14 2.3 Vaarwegen in de goederenvervoercorridors 16 2.3.1 Corridor Oost 16 2.3.2 Corridor Zuidoost 17 2.4 Conclusies 18 3 Trends en Beleid 19 3.1 Trends 19 3.2 Beleid in Nederland 20 3.2.1 MIRT programma Goederenvervoercorridors 20 3.2.2 Structuur Visie infrastructuur en Ruimte (SVIR) 21 3.2.3 Nationale Markt en Capaciteitsanalyse (NMCA) 22 3.2.4 Regelgevend kader en verdringingsreeks bij watertekort 24 3.3 Beleid in Duitsland 25 3.4 Beleid in België 26 3.5 Krachtenveld 28 3.6 Conclusies 30 4 Alternatieven voor de vaarwegen 31 4.1 Spoor 31 4.2 Weg 31 4.3 Andere vaarroutes 32 4.3.1 Alternatief voor corridor Oost 32 4.3.2 Alternatief voor corridor Zuidoost 34 4.4 Multimodaal 36 4.5 Conclusies 37 Opgave vaarwegen robuuster maken 38 5 Aanpak 39 5.1 Inventariseren 39 5.2 Selecteren 41 3/79 — RWVZ-R-001 (zaaknummer RWS 31148124) — Vergroten Robuustheid -
Rettsprosessene
Tematekst Rettsprosessene Hvordan har det norske rettsvesenet behandlet gjerningsmannen? Etter terrorangrepene 22. juli 2011 ble gjerningsmannen dømt som tilregnelig til 21 års forvaring med en minstetid på ti år. Fornærmede og etterlatte har fått voldsoffererstatning. Både straffesaken mot terroristen og erstatningssakene for å avgjøre voldsoffererstatning var utfordrende for det norske rettsvesenet, på grunn av omfanget av sakene og den voldsomme interessen fra offentligheten. Under de første avhørene av Breivik på Utøya etter pågripelsen ga han inntrykk av at det var sannsynlig med flere nært forestående angrep. I løpet av avhør på politihuset den 23. juli 2011 – etter at Geir Lippestad var oppnevnt til Breiviks forsvarer – ble det etter hvert klart at trusselen om nye angrep ikke var reell. Det var Breivik som ba om Lippestad som forsvarsadvokat. For å ivareta rettsstaten – som Breivik hadde angrepet – tok Lippestad oppdraget. Hvorvidt gjerningsmannen var psykotisk (ofte omtalt som «sinnssyk» eller «gal»), eller om han kunne dømmes som tilregnelig, var et stort og betent spørsmål helt fra arrestasjonen og frem til domfellelsen. Det kan også fortsatt ansees som betent. Det henger sammen med at så godt som alle de som er enige med Breivik når det gjelder skepsis til et flerkulturelt samfunn og innvandring, mente terroraksjonen var en gal og forkastelig måte å gi uttrykk for denne skepsisen på. Dersom Breivik var utilregnelig, kunne handlingene hans forklares som psykotiske og ikke som voldelige uttrykk for ideologiske standpunkt. Terrorhandlingenes brutalitet fikk imidlertid mange – uavhengig av ideologi – til å mene at Breivik måtte være «gal» - altså utilregnelig. Aktorene Inga Bejer Engh og Svein Holden la i tiltalen ned påstand om utilregnelighet, med støtte i den første rettspsykiatriske utredningen, men ikke i den andre.