DOCSLIB.ORG

Charges for Stations

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Charges for Stations Charges for stations Network Statement 2022 Bane NOR Charges for stations Charges for stations Contents 1. Background .......................................................................................................................................... 2 1.1 Legal basis ...................................................................................................................................... 2 2. Stations ................................................................................................................................................ 2 2.1 Breakdown of station services ...................................................................................................... 2 2.1.1 Minimum access package ....................................................................................................... 3 2.1.2 Station services ....................................................................................................................... 3 2.1.3 Commercial services ............................................................................................................... 3 2.2 Breakdown of stations ................................................................................................................... 3 2.1.1 Single-user and multi-user stations ........................................................................................ 3 2.2.2 Station services ....................................................................................................................... 4 2.2.3 Charging system ..................................................................................................................... 4 2.3 Cost overview ................................................................................................................................ 5 2.3.1 Operation and maintenance, digitisation and customer information ................................... 5 2.3.2 Capital costs and reasonable profits ...................................................................................... 6 3. Results ................................................................................................................................................. 7 4. Implementation and recommendations ............................................................................................. 8 5. Charge change mechanisms ................................................................................................................ 9 6. Bibliography ....................................................................................................................................... 10 Annex 1 – Breakdown of stations included in each package ................................................................ 10 Annex 2 – Overview of traffic packages ................................................................................................ 13 1 Bane NOR Charges for stations 1. Background Bane NOR conducted a project in 2020 concerning charges for station services. This report comprises the data basis, outcomes and general assessments made as part of this work. Systematic charging for station services was first introduced on 01/01/2018. A “Service Directory” with associated charges was also prepared at the time. The Service Directory stated that the cost calculations would be updated at least every four years. This is the background to Bane NOR’s current review of the charges for station services. The charges addressed in this report will apply from 1 January 2022. 1.1 Legal basis Passenger stations are railway services pursuant to Section 4-2, letter a) of the Norwegian Railway Regulations. The provider of this service shall be obliged to provide the service to all railway undertakings on non-discriminatory terms. It follows from Section 6-9(2) of the Norwegian Railway Regulations that “The fee imposed for track access in service facilities as mentioned in Section 4-2 and to perform services in such facilities shall not exceed the cost of providing such services plus a reasonable mark-up for profit.” It is up to Bane NOR whether or not to charge for passenger station services and how much to charge, as long as the maximum charge limitations set out in Section 6-9(2) of the Norwegian Railway Regulations are complied with. In addition, it is important that the service charge is designed in such a way that it does not violate the requirement set down in Section 4-2 of the Norwegian Railway Regulations that the service must be provided to all railway undertakings on non-discriminatory terms. It is important to differentiate the passenger station service pursuant to Section 4-2, letter a) from the minimum access package pursuant to Section 4-1 of the Norwegian Railway Regulations and services that fall outside of the Railway Regulations (commercial services). The minimum access package is subject to special charge adjustments pursuant to Sections 6-2 to 6-5 of the Norwegian Railway Regulations, while commercial services can be charged at market rates. 2. Stations 2.1 Breakdown of station services As mentioned in Item 1.1, it is important to differentiate between station services, the minimum access package and commercial services. The illustration below shows how, in the opinion of Bane NOR, the boundaries are drawn between station services and the minimum access package. 2 Bane NOR Charges for stations Figure 1: Breakdown between the minimum access package and station services The illustration has been prepared by other European infrastructure managers. 2.1.1 Minimum access package Access services at stations are linked to the minimum access package and are not additionally charged through station services. For an illustration of what is included in the minimum access package, see Figure 1, where the contents of the minimum access package are highlighted in red. Access services include costs associated with wear-related renewal and maintenance of passenger platforms for disembarkation and embarkation, access roads for passengers and safety and technical equipment at stations associated with the operation of the railway infrastructure. These costs are kept outside of the calculation of charges for station services. 2.1.2 Station services Station services consist of waiting rooms/platform shelters, communication of travel information, suitable premises for ticket sales, etc. Only station areas that are used by passengers are included in the costs. 2.1.3 Commercial services Bane NOR offers some services to railway undertakings and passengers at market terms, including parking at stations. These fall outside of what is defined as station services pursuant to Section 4-2 a of the Norwegian Railway Regulations and are therefore not addressed further in this report. 2.2 Breakdown of stations 2.1.1 Single-user and multi-user stations The railway network consists of stations that are used only by a single railway undertaking (hereinafter referred to as single-user stations) and stations used by multiple railway undertakings 3 Bane NOR Charges for stations (multi-user stations). Nearly all stations used to be single-user stations as VY1 ran almost all passenger trains in Norway. In 2019, the first traffic package was introduced, allowing for competition within passenger traffic in the railways. Going forward, additional packages will be added and the number of railway undertakings will likely continue to increase. This means that the number of stations at which multiple operators stop will increase. In 2020, there was a total of 334 stations2. After SJ Norge has started operating on the Dovre Line and more traffic packages are announced, there could be a total of 37 multi-user stations and 297 single-user stations. Bane NOR has therefore elected to operate with 37 multi-user stations and 297 single-user stations3. 2.2.2 Station services Bane NOR determines which individual elements to include in the station services, as well as service quality and standards. The railway undertakings may report needs and desires concerning service content but Bane NOR will decide on their own independent basis which requests to accommodate. Railway undertakings cannot make reservations against individual elements included in the station service. This is in accordance with the same principle used when the charging system for stations was introduced in 2018. Bane NOR has investigated the possibility of changing this model and making some aspects of the station service optional. Following a thorough review, it is clear that most services associated with stations are necessary, either for reasons of security or due to statutory considerations. It will therefore not be appropriate to separate out any aspects of the service other than commercial services in an optional package. 2.2.3 Charging system The charges associated with the station must reflect the costs plus a mark-up for reasonable profits. An alternative could be to set the charge as equal to the cost for each station, but this would have resulted in somewhere in the region of 334 unique charges. The reason why Bane NOR chooses not to do this is that this would result in an extremely high difference in charges between stations. Additionally, Bane NOR uses cost data for 20194 when calculating the charges. Since there may be differences from year to year, it is more appropriate to apply portfolio charges. The charge for each portfolio group will then correspond to the average charge for the group concerned. 2.2.3.1 Portfolio charges Single-user stations
Load more

Recommended publications
  • Historieglimt 161
    Historieglimt 161 Stavne-Leangen-banen Stavne-Leangen-banen er en del av norsk jernbanehistorie. Den kan på flere måter illustrere hvordan norske jernbaner er bygd ut etappevis over lange tidsrom og at mange er blitt nedlagt. I Norge i dag dominerer de lange linjene mellom de store byene. Dovrebanen og Nordlandsbanen strekker seg fra Oslo til Bodø. Bergensbanen går mellom de to største byene. Sørlandsbanen binder sammen Oslo, Kristiansand og Stavanger. Dovrebanen kan vise det typiske utbygningsmønsteret. Det som er kjent som vår første bane, Christiania- Eidsvoll, ble åpnet i 1854. Den ble ført videre til Hamar. Så ble strekningen til Tretten åpnet i 1894, til Otta i 1896, til Dombås i 1913 og videre til Støren i 1921. Banen fra Trondhjem til Støren ble åpnet i 1864. Trondhjem-Hell kom i 1881. Nordlandsbanen kom i 1905 til Sunnan, til Grong i 1929, til Storforshei i 1942, til Fauske i 1958 og til Bodø i 1962. På samme måte ble de andre lange strekningene i Norge bygd. Stavne-Leangen-banen er stadig i en viss bruk i 2015, men det er lenge mellom hvert tog. Mange andre baner er helt nedlagt. Det gjelder særlig mindre sidebaner. I alt er det 40 nedlagte jernbaner i landet vårt! Her skal noen nevnes. Krøderbanen ble åpnet i 1871. Passasjertrafikken stoppet i 1958 og godstransporten i 1985. Den er nå museumsjernbane. Setesdalsbanen var ferdigbygd i 1895, nedlagt i 1962 og er nå museumsjernbane over to kilometer. Flekkefjordsbanen virket 1901-1991. Grimstadbanen ble åpnet som privat bane i 1907, men overtatt av NSB i 1912 og drevet til 1961.
    [Show full text]
  • Jernbanemagasinet 4 2020.Pdf
    Jernbane- magasinetNR. 4/2020 På sporet av en ny tid? Bane NOR gjør flere grep for å møte framtiden med bedre punktlighet og mer jernbane for pengene. Ansvar flyttes i jakten på smartere løsninger og skarpere kundefokus. PÅ PRØVETUR MØTE MED BANEBRYTENDE Hybrid-tog gir Den nye sjefen Stor kapasitetsøkning ny hverdag for Entur på gang Det aktuelle bildet Signerte for framtiden Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik og arbeidet, og den offisielle signeringen vegdirektør Ingrid Dahl Hovland er både en anerkjennelse av at de signerte nylig Konnekts styrings- står overfor felles utfordringer, og at dokument. Dermed har det nasjonale løsninger krever felles innsats. kompetansesenteret for samferdsel Senteret vil knytte myndighetene, offisielt fått mandat til å representere arbeidslivet og akademia sammen de to direktoratene i arbeidet med å for å sikre kontinuerlig påfyll av sørge for riktig og tilstrekkelig kom- forskningsbasert og arbeidslivs- petanse i samferdselssektoren. relevant kompetanse. I tillegg vil Konnekts leder Adbul Basit selskapet jobbe for å gjøre samferdsel Mohammad mener det var en viktig enda mer attraktivt for framtidige milepæl å få på plass disse signa- arbeidstakere. turene. Konnekt, som ble lansert 28. februar i år, er godt i gang med FOTO ØYSTEIN GRUE 2 JERNBANEMAGASINET JERNBANEMAGASINET 3 Innspill Puls FOTO: ATB Har du fått med deg at ... … jernbanebudsjettet er Innhold mer enn doblet siden 2013. Budsjettet for neste år er på Nr. 4/2020 32,1 milliarder kroner. For 2013 lå det på 14,4 milliarder Tilpasser seg kroner. 08 Bane NOR tar grep for å … utviklingen i godstra- bedre punktligheten og bygge fikken på bane var positiv rimeligere.
    [Show full text]
  • Planprogram Innherredsveien
    Planprogram for fornying av Innherredsveien. Høringsutgave Videre prosess for Gateprosjekt Innherredsveien Side 2 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 Innhold 1 Bakgrunn, formål og rammer 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Formål 3 1.3 Gjeldende politiske vedtak 3 1.4 Premisser 4 1.5 Målsetninger 5 2 Dagens situasjon og framtidig behov 6 2.1 Planområdet/berørt område 6 2.2 Gjeldende plangrunnlag 6 2.3 Bystruktur, byrom, byliv 7 2.4 Kulturmiljø/-minne 9 2.5 Gatetrær 11 2.6 Luft og støy 11 2.7 Trafikksituasjon/mobilitet 14 2.8 Tekniske forhold 20 2.9 Samlet behov og begrunnelse for tiltak i Innherredsveien 21 2.10 Prøveprosjekt miljøgate innført sommer 2017 21 3 Problemstillinger og målkonflikter 22 3.1 Framtidig reisemønster, dimensjoneringsgrunnlag 22 3.2 Prioritering av trafikantgrupper 23 3.3 Pågående planer og grensesnitt 25 3.4 Måloppnåelse skal vurderes som en del av planarbeidet 25 4 Planlagt produksjon og leveranser 26 4.1 Programmering av gater og byrom 26 4.2 Modellbasert planlegging 26 5 Prosess og medvirkning 27 5.1 Milepæler i prosessen, medvirkning og beslutningspunkt 27 6 Utredningstemaer 29 Side 3 Planprogram Vår referanse Vår dato Gateprosjekt Innherredsveien 406253 02.11.2018 1 Bakgrunn, formål og rammer 1.1 Bakgrunn Innherredsveien er et av de store gateprosjektene i Miljøpakken, sammen med Kongens gate, Olav Tryggvasons gate og Elgeseter gate. Statens vegvesen Region Midt skal på vegne av Miljøpakken utarbeide plangrunnlag for fornying av i hovedtrasé for kollektivtrafikk til og fra øst. Strekningen som inngår er Innherredsveien fra Bakke bru til Statsing.
    [Show full text]
  • Report on Railway Accident with Freight Car Set That Rolled Uncontrolledly from Alnabru to Sydhavna on 24 March 2010
    Issued March 2011 REPORT JB 2011/03 REPORT ON RAILWAY ACCIDENT WITH FREIGHT CAR SET THAT ROLLED UNCONTROLLEDLY FROM ALNABRU TO SYDHAVNA ON 24 MARCH 2010 Accident Investigation Board Norway • P.O. Box 213, N-2001 Lillestrøm, Norway • Phone: + 47 63 89 63 00 • Fax: + 47 63 89 63 01 www.aibn.no • [email protected] This report has been translated into English and published by the AIBN to facilitate access by international readers. As accurate as the translation might be, the original Norwegian text takes precedence as the report of reference. The Accident Investigation Board has compiled this report for the sole purpose of improving railway safety. The object of any investigation is to identify faults or discrepancies which may endanger railway safety, whether or not these are causal factors in the accident, and to make safety recommendations. It is not the Board’s task to apportion blame or liability. Use of this report for any other purpose than for railway safety should be avoided. Photos: AIBN and Ruter As Accident Investigation Board Norway Page 2 TABLE OF CONTENTS NOTIFICATION OF THE ACCIDENT ............................................................................................. 4 SUMMARY ......................................................................................................................................... 4 1. INFORMATION ABOUT THE ACCIDENT ..................................................................... 6 1.1 Chain of events ...................................................................................................................
    [Show full text]
  • Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr
    Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Post i Butikk (PiB) i Trondheim kommune Nedenfor vises en liste over PiB’er sortert etter enhetsnr. På de etterfølgende sider er PiB-ene med alle kjente data, listet alfabetisk. Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125209 Stubban 125437 Bratsberg 125152 Skovgård 125266 Bratsberg 125442 Øvre Rosenborg 125153 Angelltrøa 125279 Bosberg 125448 Kyvannet 125154 Jakobsli 125280 Leinstrand 125455 Rosenborg 125155 Vikåsen 125306 Kyvannet 125464 Bratsberg 125156 Ranheim 125362 Øvre Rosenborg 125465 Øvre Rosenborg 125161 Munkvoll 125363 Osloveien 125490 Solsiden 125162 Hallset 125373 Nedre Elvehavn 125499 Risvollan 125163 Sjetnemarka 125385 Hallset 125509 Leinstrand 125164 Nyborg 125386 Kattem 125516 Leuthenhaven 125165 Fagerlia 125390 Lerkendal 125520 Nardo 125166 Havstad 125403 Ilsvika 125527 Stavset 125169 Rosenborg 125404 Solsiden 125532 Romolslia 125170 Solsiden 125406 Bakklandet 125560 Nidarvoll 125171 Lademoen 125407 Tonstad 125577 Bakklandet 125183 Nidarvoll 125408 Persaunet 125581 Moholt 125184 Tempe 125409 Risvollan 125582 Tiller 125194 Flatåsen 125413 Hallset 125584 Moholt Studentbyen 125195 Saupstad 125417 Risvollan 125585 Stavset 125196 Dragvoll 125420 Kyvannet 125586 Risvollan 125200 Elgeseter 125421 Bakklandet Registreringer ved: Innspill i form av korrigeringer, tilføyelser etc. til denne katalogen vil bli mot- IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen tatt med stor takk. Spesielt er vi interessert i utvidelser av tidligste og seneste registrerte bruksdato for de ulike stemplene. Vennligst send scan av de aktuelle avstemplinger. Initialene til den som har registreringen angis bak datoen. Innspill til dette kapitlet sendes: Ian W. Reed, Epost: [email protected] Post i Butikk, Trondheim - side 01 PiB Angelltrøa Enhetsnr: 125153 Åpnet: 02.05.2001 Butikk: Bunnpris Angelltrøa Adresse: Granåsvegen 33, 7048 Trondheim Nedlagt/erstattet: – Erstattet av PiB nr.
    [Show full text]
  • Product Manual
    PRODUCT MANUAL The Sami of Finnmark. Photo: Terje Rakke/Nordic Life/visitnorway.com. Norwegian Travel Workshop 2014 Alta, 31 March-3 April Sorrisniva Igloo Hotel, Alta. Photo: Terje Rakke/Nordic Life AS/visitnorway.com INDEX - NORWEGIAN SUPPLIERS Stand Page ACTIVITY COMPANIES ARCTIC GUIDE SERVICE AS 40 9 ARCTIC WHALE TOURS 57 10 BARENTS-SAFARI - H.HATLE AS 21 14 NEW! DESTINASJON 71° NORD AS 13 34 FLÅM GUIDESERVICE AS - FJORDSAFARI 200 65 NEW! GAPAHUKEN DRIFT AS 23 70 GEIRANGER FJORDSERVICE AS 239 73 NEW! GLØD EXPLORER AS 7 75 NEW! HOLMEN HUSKY 8 87 JOSTEDALSBREEN & STRYN ADVENTURE 205-206 98 KIRKENES SNOWHOTEL AS 19-20 101 NEW! KONGSHUS JAKT OG FISKECAMP 11 104 LYNGSFJORD ADVENTURE 39 112 NORTHERN LIGHTS HUSKY 6 128 PASVIKTURIST AS 22 136 NEW! PÆSKATUN 4 138 SCAN ADVENTURE 38 149 NEW! SEIL NORGE AS (SAILNORWAY LTD.) 95 152 NEW! SEILAND HOUSE 5 153 SKISTAR NORGE 150 156 SORRISNIVA AS 9-10 160 NEW! STRANDA SKI RESORT 244 168 TROMSØ LAPLAND 73 177 NEW! TROMSØ SAFARI AS 48 178 TROMSØ VILLMARKSSENTER AS 75 179 TRYSILGUIDENE AS 152 180 TURGLEDER AS / ENGHOLM HUSKY 12 183 TYSFJORD TURISTSENTER AS 96 184 WHALESAFARI LTD 54 209 WILD NORWAY 161 211 ATTRACTIONS NEW! ALTA MUSEUM - WORLD HERITAGE ROCK ART 2 5 NEW! ATLANTERHAVSPARKEN 266 11 DALSNIBBA VIEWPOINT 1,500 M.A.S.L 240 32 DESTINATION BRIKSDAL 210 39 FLØIBANEN AS 224 64 FLÅMSBANA - THE FLÅM RAILWAY 229-230 67 HARDANGERVIDDA NATURE CENTRE EIDFJORD 212 82 I Stand Page HURTIGRUTEN 27-28 96 LOFOTR VIKING MUSEUM 64 110 MAIHAUGEN/NORWEGIAN OLYMPIC MUSEUM 190 113 NATIONAL PILGRIM CENTRE 163 120 NEW! NORDKAPPHALLEN 15 123 NORWEGIAN FJORD CENTRE 242 126 NEW! NORSK FOLKEMUSEUM 140 127 NORWEGIAN GLACIER MUSEUM 204 131 STIFTELSEN ALNES FYR 265 164 CARRIERS ACP RAIL INTERNATIONAL 251 2 ARCTIC BUSS LOFOTEN 56 8 AVIS RENT A CAR 103 13 BUSSRING AS 47 24 COLOR LINE 107-108 28 COMINOR AS 29 29 FJORD LINE AS 263-264 59 FJORD1 AS 262 62 NEW! H.M.
    [Show full text]
  • Områderegulering Av Øvre Rotvoll - Trafikkanalyser
    OKTOBER 2017 ROTVOLL EIENDOM OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no OKTOBER 2017 ROTVOLL EIENDOM OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A070945 1 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1 30.10.2017 Rapport SHFJ MAFL OMRÅDEREGULERING AV ØVRE ROTVOLL - TRAFIKKANALYSER 5 Sammendrag Denne trafikkanalysen er utarbeidet i forbindelse med områderegulering for Øvre Rotvoll. Området reguleres for utbygging av ca. 3400 boliger, et lokalt tjenestetilbud, grøntområder og offentlig formål. Brundalsforbindelsen reguleres gjennom utbyggingsområdet fra E6 Omkjøringsvegen til FV 861 Jonsvannsveien som miljøgate i fire felt hvorav to felt er forutsatt forbeholdt kollektivtrafikk. I tillegg reguleres det et lokalvegnett i området. Nullvekstmålet for biltrafikk og Bymiljøavtalen som Trondheim kommune signerte i 2016 har vært en sentral forutsetning i planarbeidet. Planforslaget sikrer en rekke tiltak som vil bidra til oppfyllelsen av nullvekstmålet. I tillegg anbefales en del tiltak som tjener samme hensikt, men som ikke kan nedfelles i reguleringsplanen. Det foreliggende planforslaget viser et i all hovedsak godt plangrep for Øvre Rotvoll med gode løsninger for kollektiv, sykkel og gange. Planforslaget viser også hvordan trafikksystemet kan løses i mellomperioden før hele Brundalsforbindelsen kommer på plass. Planen legger til rette for at nullvekst vil kunne nås gjennom alle faser av utbyggingen. Trafikkanalysene viser et spenn i trafikkmengdene i og utenfor planområdet, avhengig av hvilke parametere som legges inn. Beregningene er beheftet med en god del usikkerhet, da utbygd situasjon er langt fram i tid, og fordi det ikke er mulig å gjengi virkeligheten helt nøyaktig ved hjelp av trafikkmodeller.
    [Show full text]
  • E10 Trondheim Norway
    E10TRONDHEIM_NORWAY EUROPAN 10 TRONDHEIM_NORWAY 2 DEAR EUROPAN CONTENDERS xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
    [Show full text]
  • Religion and Social Cohesion: Youth Exclusion and Religious Organisations in a Super-Diverse City District of Oslo, Norway
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by VID:Open Dissertation no.11 Bjørn Hallstein Holte Religion and social cohesion Youth exclusion and religious organisations in a super-diverse city district of Oslo, Norway Religion and social cohesion: Youth exclusion and religious organisations in a super-diverse city district of Oslo, Norway Bjørn Hallstein Holte Dissertation Submitted in Partial Fulfilment of the Requirements for the Degree of Philosophiae Doctor (Ph.D) VID Specialized University 2018 © Bjørn Hallstein Holte, 2018 ISBN: 978-82-93490-25-8 elektronisk versjon ISBN: 978-82-93490-26-5 papir versjon ISSN: 2535-3071 Dissertation Series for the Degree of Philosophiae Doctor (Ph.D.) at VID Specialized University, Volume no. 11 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover: Dinamo Printed in Norway: Stenersen, Oslo, 2018. VID Specialized University [email protected] www.vid.no Contents Acknowledgements ................................................................................................................... i Abstract.................................................................................................................................... iii List of papers ............................................................................................................................ v Introduction .............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Gravene I Falstadskogen the Graves of the Falstad Forest Innhold / Contents
    Falstadsenterets skriftserie #11 GRAVENE I FALSTADSKOGEN THE GRAVES OF THE FALSTAD FOREST INNHOLD / CONTENTS: Kommandantboligen og utstillinga / The Commandant’s House and the exhibition 4 Arne Langås: Oppgravingene i Falstadskogen / The Exhumations in the Falstad Forest 6 Innledning / Preface 6 Mai 1945 – spor slettes / May 1945 – Removal of traces 8 Fred / Peace 10 Identifikasjonskomiteen for falne trøndere / The Victim Identification Committee 14 Gravene åpnes / The graves are opened 18 Redaksjon / editors: Ingeborg Hjorth, Åshild Karevold, Arne Langås & Leiv Sem Oversettelse / translation essay: Annika Odland / Accio språktjenester Leting etter tre jøder fra Trondheim / The search for three Jews from Trondheim 22 Foto / photos: Falstadsenteret, Levanger Museum Layout: Åshild Karevold 43 nordmenn? / 43 Norwegians? 26 Trykk/print: Designtrykk AS ISBN: 978-82-92383-26-1 Hvor mange døde i Falstadskogen? / How many died in the Falstad Forest? 28 Nr. 11 i Falstadsenterets skriftserie, 2012 Forside / Front page: Grav nr. 43 i Falstadskogen, «Den ukjendte», sommeren 1945. Rettslig etterspill / Legal consequences 30 / Grave no. 43 in the Falstad Forest, “The unknown”, summer 1945. Foto / Photo: Oskar A. Johansen, Falstadsenteret / The Falstad Centre. Kilder / Sources 31 2 3 KOMMANDANTBOLIGEN OG UTSTILLINGA THE COMMANDANT’S HOUSE AND THE EXHIBITION Det er i år 70 år siden de første henrettelsene i Falstadskogen Letearbeidet etter fredsslutningen var konsentrert om å finne 70 years have passed since the first executions took place At the same time as the prison camp extended and devel- fant sted. Påvisningen og åpningen av gravene etter krigen de norske savnede. Arbeidet som pågikk fra 1945 til 1953 in the Falstad Forest. After the war graves were located and oped, it also underwent a dramatic change of character: It ble fotodokumentert, og det er deler av dette materialet som resulterte i funn av 88 ofre.
    [Show full text]
  • Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim
    Resultater fra Innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson INNHOLD Introduksjon side 3 Del 1: Intro: bakgrunnsspørsmål side 4 Del 2: Reisevaner side 7 Del 3: Tilbud i hverdagen side 13 Del 4: Boligpreferanser side 16 Del 5: Trondheim mot 2050 - de lange linjer side 18 Del 6: Midtbyen side 20 Del 7: Lokale sentra side 22 INTRODUKSJON Byplankontoret i Trondheim kommune har gjennom arbeidet med Byutviklings- strategi, Kommunedelplan for lokale sentra og Plan for sentrumsutvikling initiert et innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim. Innbyggerne ble rekruttert via en påmeldingslenke publisert på nettsiden og Facebook-siden til de strategiske planene samt via en artikkel på nettmagasinet om byutvikling, Trondheim2030.no. Byplankontoret sendte 20. april 2018 ut et spørreskjema om byutvikling på mail til 147 personer som hadde meldt seg til dette digitale innbyggerpanelet. Undersøkelsens formål var å innhente kunnskap om befolkningens synspunkt om byen og lokalsenteret de bor i. Det ble laget 40 spørsmål fordelt på seks tematiske bolker, i tillegg til seks bakgrunnsspørsmål om respondentene. Det ble totalt samlet inn 103 svar innen svarfristen 1. mai 2018. Innsamlet data i denne rapporten er rådata som ikke er omformulert. 3 DEL 1: Intro: bakgrunnsspørsmål 1. Alder 103 svar 2. Kjønn 103 svar 4. Antall medlemmer i husstanden 103 svar 4 3. Postnummer 103 svar Kartet viser spredning av representanter ut i fra registrert postnummer. 5 5. Høyeste fullførte utdanningsnivå 103 svar 6. Har du/dere bil i husstanden? 103 svar 6 DEL 2: Reisevaner 7. Hvilken avstand gjør at du som regel velger å gå til jobb/skole/butikken eller lignende? 102 svar 8.
    [Show full text]
  • Iceland, Norway & Faroes
    Port Handbook Chapter A - The Baltic Chapter B - United Kingdom & Ireland Chapter C - Atlantic Europe Chapter D - Iceland, Norway & Faroes Chapter E - Associated Members Copyright 2021 Cruise Europe Word of the chairman Matching cruise industry growth and cruise port capacities Cruise Europe and its more than 100 member ports between Gibraltar in the South, Kirkenes in the North and Lulea in the Baltic still has the potential for growth. Only 75% of the potential cruise ports along the Atlantic coast are members; also one has to include the potential of the cruise ports in Greenland and the area east of the North Cape. The tourist organisations of the ports, the regions, the countries can help as members to make Cruise Europe stronger in marketing the destination Northern Europe to the cruise lines. The aim for Cruise Europe is to match the ongoing growth of the cruise industry in offering better infrastructure in the member ports, which means more cruise terminals, or to point out the diversity of the many destinations and attractions in Northern Europe. Cruise Europe has to open a dialogue with the cruise lines with the intention to spread the growing number of cruise ships and the even bigger cruise passenger capacities over more ports, over more cruise areas, over more countries. The success of the Baltic is also possible in the areas of West Europe, of UK & Ireland and of Norway and Iceland. Cruise lines have to be convinced that all four cruise areas in Northern Europe have equal attractions and many Captain Michael McCarthy good ports to host the growing cruise fleet.
    [Show full text]