Cultura Bank 1997–2017
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Banken vår i 20 år Cultura Bank 1997–2017 De første spirene – Lånesamvirket – 20 års bankvirksomhet Prosjekter – Samarbeidspartnere – Menneskene - Verdiene økologi miljø kultur fellesskap Verdibasert bank i 20 år I 2017 er det 20 år siden det medlemsbaserte banken er gitt i Etisk Bankguide. Dette forplikter Cultura Lånesamvirke fikk konsesjon og omdannet og inspirerer til videre arbeid og innsats langs de seg til Cultura Sparebank. Sparebanken bygger samme linjer banken hittil har fulgt. videre på lånesamvirkets verdigrunnlag. Det vil si Gjennom sin eksistens og gjennom sin virksom- at målsettingen om økonomisk avkastning skal het, samt som en røst i offentligheten, gjør Cultura underordnes menneskers reelle behov og at beho- seg gjeldende i langt større grad enn det bankens vene må dekkes i samspill med naturens produk- forretningsvolum skulle tilsi. sjonsevne. Det er ikke i menneskers konkurranse Men banken hadde ikke vært der den er i dag med hverandre eller i en kamp med naturen at ver- hvis ikke en lang rekke mennesker hadde brukt diene skapes, men derimot i samvirke mennesker i av sin tid, sine kunnskaper og krefter til å bidra til mellom og i samvirke mellom mennesker og natur. bankens utvikling, både ved oppstarten og gjen- Å bidra til slikt skapende samvirke er en kjernever- nom de 20 årene som har gått. Vi ønsker med det- di for Cultura Bank. te jubileumsskriftet å markere vår store takknem- Den 17. november 2016 lanserte Forbrukerrå- lighet til alle som på forskjellige måter har vært det og Framtiden i Våre Hender Etisk Bankguide med på å bidra til å skape dagens Cultura Bank. for Norge, den norske versjonen av Fair Finance Guide. Cultura Bank kom med en score på 97 po- Kjell Fredrik Løvold eng klart best ut av de vurderte norske bankene. Banksjef, daglig leder Cultura Bank er svært tilfreds med den vurdering CULTURA BANK – 20 ÅR Utgitt av Cultura Bank ved 20-års jubileet 2017 Redaksjon: Jannike Østervold og Arne Øgaard. Layout: Martin Helbo, ActVisual, www.actvisual.dk Forsidefoto: Stian Torstenson Baksideillustrasjon: Julie Engaas En spesiell takk til Borgny Berglund for et rikholdig billedmateriale og til Svein Berglund og Cato Schiøtz for hjelp til å dokumentere prosessen omkring etableringen av banken. 2 Cultura Jubileumsskrift Innhold Cultura-spiren 4 Cultura lånesamvirke 6 Cultura – tilbakeblikk 10 Gjennom byråkratiets tornekratt 12 Utdrag av protokoll fra konstituerende stiftelsesmøte av Cultura Sparebank 16 Menneskene i Cultura Bank 1997 og 2017 18 Utlånsvirksomheten 22 Den praktiske siden av bankdriften 24 Pengevirke – Tidsskrift for ny bankkultur 28 Gode samarbeidspartnere 30 Cultura Garantifond 31 Cultura Gavefond 31 Cultura i avisene 32 Culturaprisen 2002–2011 33 Stiftere, tillitsvalgte og ansatte i Cultura Bank 1997–2017 34 FRA REDAKSJONEN: Dette jubileumsskriftet startet med at vi fikk artikkelen «Cultura-spiren» fra Svein Berglund. Det inspirerte oss til å lage dette heftet med tanke på alle som har vært med på å bygge opp Cultura til den banken vi har i dag. Selv om vi jo mener at Cultura er fremtidens bank, så har vi her tillatt oss å konsentrere oss om å se bakover med respekt og beundring for alt arbeidet som er lagt ned av våre mange gode støttespil- lere, tillitsvalgte og ansatte både før og etter at Cultura fikk bankkonsesjon. Det er lagt mer vekt på å få frem menneskene som har bidratt enn på å gjengi tall. For den som vil ha regnskaper og tall viser vi til årsrapportene, som ligger på bankens nettsider eller kan bestilles fra banken. Vær så god – her kommer glimt fra svangerskapet, fødselen og barne- og ungdomstiden til Cultura Bank. Oslo, august 2017 Jannike Østervold og Arne Øgaard Cultura Jubileumsskrift 3 Cultura-spiren SVEIN BERGLUND, APRIL 2017 I mitt tilbakeblikk fant jeg en utdannelse, herunder bl.a. Rudolf tanse til stede for en hurtig oppstart kinesisk eske som jeg har tatt Steinerstiftelsen. av en finansiell virksomhet. Det var vare på, eskens navn er Cultura • Flere stiftelser for å forvalte eien- nødvendig å gå skrittvis til verks. For domskapital, bl.a. for Steinerskoler. å unngå konflikt med finansloven ble Bank. Når vi åpner den, finner • Lånefondet for Frie Initiativ. de vesentlige finansfunksjoner delt på vi en mindre eske med navn • Låne- og garantiforbundet for Stei- fire aktører, som skulle samarbeide om Cultura Lånesamvirke. Det nerskolene. hovedlinjene i det som ble kalt Antropo- viser seg at inne i den finner vi • Utvikling av sparefond i tilknytning til sofisk Forvaltningssamvirke: en enda mindre eske med navn virksomhet (Helios). Antroposofisk Forvaltnings- • Etablering av jordlottlag for jord- 1. Det ble etablert en spareforening. bruksetablering. 2. Et andelslag ble også etablert som samvirke. Dette er det få som • I tillegg arbeidet enkeltpersoner på et koordinerende organ for Forvalt- husker – men nysgjerrigheten flere områder for å utvikle nye finan- ningssamvirket. får oss til å gå videre. Vi åpner sieringsmuligheter. 3. Rudolf Steinerstiftelsen åpnet for å esken og finner en svært liten ta imot innskudd av sparemidler som eske. Den inneholder en histo- Møtet i september 1982 viste at et grunnlag for utlån. rie som nå skal fortelles: finansielt utviklingsarbeid ikke var noe 4. Et forvaltningsråd – type: represen- nytt innenfor det antroposofiske ar- tantskap – ble dannet for å trekke beidsfelt, men at tiden kanskje var mo- opp hovedlinjene i dette firfoldige den for et utvidet, nytt grep. Tilbakespil- samarbeidet. DET VAR EN GANG … let fra møtet var positivt, og dagen etter I august 1982 møttes to arbeidsgrupper gjorde Antroposofisk Selskap i Norge og Spareforeningen besluttet deretter og formulerte følgende spørsmål: «Er Rudolf Steinerstiftelsen et vedtak. å overføre innskuddsmidler til Rudolf det mulig å utvikle en «banklignende Sitat: Steinerstiftelsen. I august 1985 hadde institusjon» på et nytt idegrunnlag som «Samtalemøtet viste at mange Spareforeningen allerede innskudd på kunne virke befruktende inn på alle personer vil kunne tilføre dette arbeid ca. 1 mill. kroner. Dette ga Stiftelsen et livsområder uten å være sekterisk og verdifulle synspunkter. Det er derfor grunnlag for utlån til 6 prosjekter med avgrensende?». viktig at den lille arbeidsgruppen – be- til sammen 500 000 kr. Forvaltnings- De to gruppene var ledelsen i hen- stemt til tre personer – supplerer seg kontoret var det administrative organ holdsvis Antroposofisk Selskap i Norge etter eget behov fra den krets som er for samarbeidet. Forvaltningsrådet og Rudolf Steinerstiftelsen. Spørsmålet opptatt av disse spørsmål. Arbeidsgrup- trakk opp faglige og etiske hovedlinjer ble formulert som en invitasjon til en pen vil bestå av Svein Berglund, Leif for denne konstellasjonen som bygget samtale den 24. september 1982 og Holbæk-Hanssen og Ib Kondrup. på kjente funksjoner: Sparing – Utlån sendt til personer man antok kunne Gruppen skal klargjøre lovverket og – Administrasjon – Representantskap. være interessert. 23 personer møt- komme med forslag til hvorledes det Dette er ansvarsområder som fortsatt te frem, og enda flere meldte fra om er mulig å etablere en finansinstitusjon er grunnleggende i Cultura Bank. interesse for saken. Vi kan i dag se at innenfor de gjeldende regler. De vesent- I dette firefoldige forvaltningsfelles- de fleste ble viktige medbærere av lige finansielle oppgaver og funksjoner skapet virket personer som vi senere arbeidet mot en reell bankvirksomhet, for en slik institusjon skal beskrives. finner igjen i Cultura Lånesamvirke og Cultura Bank. Videre et samspill mellom en ny påtenkt Cultura Bank. For ikke å sprenge ram- På møtet ble det henvist til at flere institusjon og de nåværende. Videre men for denne beretningen, skal vi her initiativer allerede var i gang for å frigjø- foreslå konkrete skritt for å komme vi- bare nevne seks personer i tillegg til de re kapital fra ensidig krav om maksimal dere i arbeidet og, så langt det er mulig, tre som er nevnte ovenfor: Alf Bugjer- avkastning og isteden fokusere på prøve å konkretisere en mulig driftssitu- de, Henriette Fløtra, Arve Gjetnes, Erik kapitalens formål og dets samfunnsnyt- asjon Gruppen ble anmodet om å gi et Siem, Svein Helge Storødegård og Arne te. Omfanget i kroner og øre var neppe tilbakespill i januar-februar neste år». Øgaard1. imponerende i 1982 – men bredden var I 1983–1984 ble arbeidsgruppen Det er kanskje nærliggende å spørre: interessant. Det gjaldt for eksempel: utvidet og hovedlinjene lagt for et første Hvorfor denne vekt på Antroposofi og • Flere stiftelser for utdeling av gaver, skritt. Det ble hurtig klart at det hverken Rudolf Steiners navn? Svaret ligger i at bl.a. innenfor oversettelse, forfattere, var tilstrekkelig ressurser eller kompe- det var i dette arbeidsfellesskapet at 4 Cultura Jubileumsskrift Angsten for en fremtid som vi frykter, kan bare overvinnes gjennom bilder av en fremtid som vi vil. Wilhelm Ernst Barkhoff Medstifter av GLS Gemeinschaftsbank, Bochum Ernst Barkhoff fra GLS-bank donerte en gulldollar som startkapital for det nye bankinitia- tivet som etter hvert kom til å utvikle seg til Cultura Bank. Foto: GLS-bank spørsmålet ble stilt: Etterlysning av en og begrensende, men tjene allmenne «banklignende institusjon» som alter- formål. Svein Berglund har hatt man- nativ til tidens ensidige vekt på styring Dette betød imidlertid at motiva- ge og sentrale roller i Culturas av kapital mot formål som kunne gi sjon, innsikt og kapitalbehov var å finne utvikling. Først i de forberedende avkastning. innenfor den antroposofiske bevegelse, arbeidsgruppene, deretter som Og spørsmålet inneholdt følgende og det var der og ingen andre steder leder for Cultura Lånesamvirke utfordring: Utvikling av et idegrunnlag det syntes mulig å gå de første fam- frem til overgangen til banksta- som kan virke befruktende inn på alle lende skritt mot det som senere ble til tus i 1997 og så som banksjef og livsområder? Når det gjelder idegrunn- Cultura Lånesamvirke i 1986 og senere daglig leder i Cultura Sparebank laget var det den gang både personer, Cultura Bank i 1996/97. Et frø ble lagt i fra 1997 til 2003. Han var styre- aktiviteter og erfaringer som kunne jorden i begynnelsen av 1980-årene.