Oppdragsgiver

Gáivuotna suohkan/Kåfjord kommune

Rapporttype Planbeskrivelse

April 2016

OLDERDALEN SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN

OMRÅDEREGULERINGSPLAN 3 (58)

OLDERDALEN SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN

Oppdragsnr: 1350004201 Oppdragsnavn: Olderdalen sentrumsplan Dokument nr: 1 Filnavn:

Revisjon 25.11.15, 05.04.16 Dato 09.10.15 Utarbeidet av Jenny Mikalsen Richard Aasrum Svein Rasmussen Kontrollert av Maren Thorstensen Godkjent av Jenny Mikalsen

Rambøll P.b. 9420 Sluppen

NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no 4 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

INNHOLD

1 INNLEDNING ...... 8 1.1 Bakgrunn ...... 8 1.2 Målsettinger ...... 8 1.3 Planprogram og koneskvensutredningsplikt ...... 9

2 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER ...... 9 2.1 Nasjonale føringer ...... 9 2.2 Regionale føringer ...... 9 2.3 Lokale føringer ...... 10 2.3.1 Kommunal planstrategi 2011-2016 ...... 10 2.4 Kommunedelplan sentrum ...... 10 2.5 Gjeldende reguleringsplaner ...... 11

3 PLANPROSESSEN ...... 12

4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET ...... 13 4.1 Lokalisering ...... 13 4.1 Planavgrensning ...... 13 4.2 Arealbruk ...... 14 4.2.1 Boligområdene ...... 14 4.2.2 Sentrumsområdet med skole, kultursenter, kommunehus, samfunnshus og idrettsanlegg ...... 14 4.2.3 Sentrumsområdet med butikker, overnatting, kafe, verksted og annen tjenesteyting ...... 15 4.2.4 Havneområdet ...... 15 4.3 Grønnstruktur ...... 15 4.4 Landskap ...... 15 4.1 Naturmangfold ...... 15 4.2 Friluftsliv, rekreasjon og folkehelse ...... 16 4.3 Kulturminner og kulturmiljø...... 17 4.4 Næringsområder ...... 18 4.5 Trafikk forhold ...... 19 4.6 Vann og avløp og overvann ...... 20 4.7 Energiforsyning ...... 20 4.8 Sosial infrastruktur ...... 21 4.9 Barn og unge ...... 21 4.10 Universell utforming ...... 21 4.11 Støy ...... 22 4.12 Risiko og sårbarhet ...... 22

5 SENTRUMSANALYSE...... 22 5.1 Besøksmål og uteplasser ...... 22 5.2 Uterom ...... 23

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 5 (58)

5.3 Sammenheng med utmark og sjø ...... 24 5.4 Løsninger for sentrum ...... 25

6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET...... 27 6.1 Inndeling av planforslaget i soner ...... 27 6.2 Hovedgrep ...... 27 6.3 Planlagt arealbruk ...... 28 6.3.1 Boligområdene ...... 29 6.3.2 Skole, kultursenter, kommunehus, flerbrukshall, idrettsanlegg og skredsikring ...... 29 6.3.3 Forretning, overnatting, kafe, verksted og annen næring...... 29 6.3.4 Havneområdet ...... 30 6.4 Kulturminner ...... 31 6.5 Trafikkforhold ...... 32 6.5.1 Anbefalt utforming Odins veg ...... 32 6.5.2 Gangveg og gangfelt ...... 33 6.5.3 Kollektivholdplass ...... 33 6.5.4 Parkering ...... 34 6.6 Vann og avløp og overvann ...... 34 6.7 Energiforsyning ...... 34 6.8 Grønnstruktur/uteoppholdsareal/park ...... 34 6.9 Landbruks-, natur-, friluftsområder og reindrift (LNFR) ...... 35 6.10 Sosial infrastruktur ...... 35 6.11 Universell tilgjengelighet ...... 35 6.12 ROS - hensynssoner ...... 35

7 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET...... 36 7.1 Overordnede planer ...... 36 7.2 Landskap, stedets karakter, estitikk...... 36 7.3 Kulturminner og kulturmiljø...... 36 7.4 Naturmangfold ...... 36 7.5 Friluftsliv, rekreasjon, og folkehelse ...... 37 7.6 Barn og unge, uteområder ...... 37 7.7 Trafikkområder ...... 38 7.8 Sosial infrastruktur ...... 38 7.9 Universell utforming ...... 38 7.10 Teknisk infrastruktur og energibehov ...... 38 7.11 Risiko og sårbarhet ...... 38 7.12 Landbruk ...... 39 7.13 Økonomiske konsekvenser for kommunen ...... 39 7.14 Næringsinteresser ...... 39

8 KONSEKVENSUTREDNING ...... 40 8.1 Metodebeskrivelse ...... 40 8.1.1 Konsekvensutredningens hensikt...... 40 8.1.2 Metode ...... 40 8.1.3 Datagrunnlag ...... 40 8.1.4 Oppbygging av utredningen ...... 41 8.2 Beskrivelse og vurdering av alternativer ...... 41 8.3 O-alternativet ...... 41 8.4 Konsekvensutredning av de ulike sonene ...... 41 8.4.1 Boligområdene ...... 42 8.4.2 Skole, idrettsannlegg, kulturbygg, kommunehus og skredsikring .... 44

Ramboll 6 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

8.4.3 Forretning, kontor og tjenesteyting...... 46 8.4.4 Havneområdet og sjøfront...... 48 8.5 Samlet virkning etter arealformål ...... 49 8.5.1 Bebyggelse- og arealformål ...... 49 8.5.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ...... 49 8.5.3 Grønnstruktur ...... 50 8.5.4 Landbruks- natur- og friluftsområde samt reindrift (LNFR) ...... 50 8.5.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone ...... 50 8.6 Samlet virkning etter utredningstema ...... 50 8.6.1 Naturmangfold ...... 50 8.6.2 Kulturminner og kulturmiljø...... 51 8.6.3 Friluftsliv og nærmiljø ...... 51 8.6.4 Støy og forurensning ...... 51 8.6.5 Landskap ...... 51

9 INNSPILL TIL VARSEL OM OPPSTART/ PLANPROGRAM ...... 51 9.1 Fylkesmannen i Troms/Romssa Fylkkamánni 03.12.13 ...... 51 9.2 Troms fylkeskommune/Romssa fylkkasuohkan 03.12.13 ...... 52 9.3 Troms fylkeskommune/Romssa fylkkasuohkan, Kulturetaten 23.12.1353 9.4 Statens vegvesen 22.11.13 ...... 53 9.5 Norges vassdrags- og energidirektorat 13.12.13 ...... 54 9.6 Norgga girku, Gívuona báhppa- ja searvegottekantuvra/Den norske kirke, Kåfjord preste- og menighetskontor 04.10.12 ...... 54 9.7 Knut Ivar Nilsen, Eiendom gnr.6/bnr.7 12.09.12 ...... 55 9.8 Heidi Halvorsen gnr 6/30 ...... 55 9.9 Olderdalen Jeger og Fiskeforening 28.08.14 ...... 55

10 INNSPILL VED OFFENTLIG ETTERSYN ...... 56 10.1 Fylkesmannen i Troms 22.01.16 ...... 56 10.2 Troms fylkeskommune ...... 56 10.3 Kystverket 25.01.16 ...... 56 10.4 NVE 24.02.16 ...... 56 10.5 Sametinget 29.01.16 ...... 57 10.6 Statens vegvesen (SVV) 09.02.16 ...... 57 10.7 Olderdalen husflidslag 20.01.16 ...... 57 10.8 Rolf Slettli, 27.01.16 ...... 57 10.9 Olderdalen idrettsklubb, 24.01.16 ...... 58 10.10 Gerd Steinnes Nilsen, 24.01.16 ...... 58

11 AVSLUTTENDE KOMMENTAR ...... 58

FIGURLISTE Figur 1: Kommunedelplan for Olderdalen sentrum (1991) ...... 11 Figur 2: Gjeldende reguleringsplaner for Olderdalen sentrum pr 2014 ...... 11 Figur 3: Gjestehus midt i Olderdalen sentrum ...... 12 Figur 4: Lokalisering av Olderdalen i Gáivuotna/Kåfjord ...... 13 Figur 5: Planområdets avgrensning ...... 14 Figur 6: Utløpet av Olderdalselva, Brakkvannsdelta ...... 16 Figur 7: Kart over turstien som går inn Olderdalen...... 16 Figur 8: Skisse over dagens lysløype (grønn strek) som ligger både innenfor og utenfor planområdet (rød strek) ...... 17

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 7 (58)

Figur 9: Bygninger og arkeologiske kulturminner som tidligere er registrert i Olderdalen (kilde kulturminnesøk) ...... 18 Figur 10: Illustrasjon over trafikkforhold drøftet med Statens vegvesen...... 20 Figur 11: Utsnitt av kart med kraftledninger, fra vest oppe til venstre til øst nede til høyre. Blå linje er høyspent, grønn er lavspent...... 21 Figur 12: Besøksmål og fokuspunkt i Olderdalen...... 23 Figur 13: Romdannelser, uterom ...... 24 Figur 14: Sammenheng med utmarka og sjøen ...... 25 Figur 15: Skissert forslag til ny arealbruk i Olderdalen ...... 26 Figur 16: Plankart for områderegulering av sentrum ...... 27 Figur 17: Uteområdet ved skolen med kultursenter i bakgrunnen ...... 29 Figur 18: Sentrumsområdet, illustrert med tilplanting langs Odins veg og åpning mot paviljongen ...... 30 Figur 19: Havneområdet ...... 31 Figur 20: Bygninger og arekologiske kulturminner markert med rødt, angis med hensynssone i planen (kilde kulturminnesøk) ...... 31 Figur 21: Husflidshuset i Olderdalen, foreslås bevart som kulturminne (kilde: google streetview) ...... 32 Figur 22: SVV Håndbok N100. Tverrprofil A2, 7m vegbredde ...... 32 Figur 23: Kryss E6/Odinds veg i Olderdalen og eksempel på gatekryss med hjørneavrundinger (SVV)...... 33 Figur 24: Illustrert gangsti langs sjøen i sentrum ...... 35 Figur 25:Uterommet i Olderdalen har vært i bruk til alle tider (foto: Nord-Troms museum) ...... 38

Ramboll 8 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

1 INNLEDNING

1.1 Bakgrunn

Bakgrunnen for planarbeidet er at kommunen ønsker å oppgradere reguleringsplanene i Olderdalen, særlig med skredsikring ovenfor skolen, men også boligareal, næringsareal, grønnstruktur og tilstrekkelig areal til E6. Skredsoner og oppskyllingshøyde for fjellskred skal også innarbeides i planen. I tillegg er flere av gjeldende reguleringsplaner av gammel dato, og trenger å ses i sammenheng og oppgraderes. Kåfjord kommunestyre ønsker en helhetlig vurdering av Olderdalen sentrum og det er avsatt midler til stedsutvikling i økonomiplan 2014- 2016.

Olderdalen er kommunesenteret i Kåfjord med mange arbeidsplasser knyttet til kommunehuset og skolen. Hovedtrekkene i arealbruken er offentlige bygg, forretninger, boliger, verksted, idrettsanlegg. Olderdalen er et knutepunkt, med E6 som går midt gjennom sentrum, og med fergetrafikken over Lyngen og Rv 91 videre til Tromsø. Det er besluttet at framtidig veg skal gå gjennom sentrum og ikke ovenfor bebyggelsen.

Det er utarbeidet planprogram for områdereguleringen, som ble fastsatt av Kåfjord kommunestyre 03.02.2014. Planprogrammet er utgangspunktet for reguleringsplanen etter plan- og bygningsloven. Avgrensning av planområdet er vist i figur 2.

Planforslaget er utarbeidet av Rambøll Norge AS, på vegne av Kåfjord kommune/Gáivuotna suohkan.

1.2 Målsettinger

Kommuneplanens samfunnsdel og -arealdel er under utarbeidelse og det er ikke formulert visjon eller overordnet mål for kommunesenteret. Kommunestyrets vedtak signaliserer imidlertid at deler av gjeldende planverk må oppgraderes og tilpasses dagens utfordringer. I tillegg ønskes en helhetlig vurdering som sikrer sammenheng mellom viktige funksjoner.

Kommunestyret fikk i arbeidsmøtet i januar 2015 følgende spørsmål: Hva vil dere legge til rette for at Olderdalen skal være i 2025? Tilbakemeldingene viser både til planarbeidet, men også til konkrete tiltak for sentrumsområdet. Ut fra tilbakemeldingene er målsettinger formulert.

Formål x Oppgradere eksisterende planer for å ivareta dagens utfordringer x Sikre en helhetlig plan med sammenheng mellom funksjoner. x Å sikre eksisterende bebyggelse mot skred

Mål Olderdalen skal være et attraktivt sentrum som er innbydende for innflyttere, næringsliv, tilreisende, barn og unge.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 9 (58)

Delmål x Øke trafikksikkerheten med tiltak langs E6. x Tilrettelegge for boliger og mindre leiligheter i Olderdalen. Ungdom trenger plass å bo, særlig som en start ved tilbakeflytting. x Tilrettelegge for næringsutvikling i forbindelse med bobilcamping. x Sikre elveholmen og andre friluftsområder. x Etablere strandpromenade fra elveholmen til dypvannskai, badeplass og eventuelt enda lengre.

1.3 Planprogram og koneskvensutredningsplikt

Områderegulering av Olderdalen medfører endring av arealformål, noe som betinger konsekvensutredning. Kravet om konsekvensutredning begrunnes i forskrift om om konsekvensutredning, §2 Planer og tiltak skal alltid behandles etter forskriften dersom: områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål».

Det er utarbeidet planprogram som synliggjør formål og føringer for planarbeidet, organisering og planprosess, stedsanalyse og temaer for konsekvensutredning. Planprogrammet var ute til offentlig ettersyn høsten 2013. Det kom inn femten merknader til planprogrammet, både fra myndigheter og andre berørte parter. Planprogrammet ble fastsatt 03.02.14. Kåfjord kommune er ansvarlig myndighet for planarbeidet.

2 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER

2.1 Nasjonale føringer

x Plan og bygningsloven m/forskrifter x Naturmangfoldloven x Kulturminneloven x Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av 24. juni 2011 x Plan og bygningsloven 27. juni 2008 nr. 71 x Rikspolitiske bestemmelser for barn og unges interesser i planleggingen x Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.09.2014). x Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging. x DSB: Veilder for Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, kartlegging av risiko og sårbarhet x DSB Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging x NVE: Flaum og skredfare i arealplanar. Retningslinjer 2/2011

2.2 Regionale føringer

Fylkesplan for Troms 2014-2025 (02.09.14): I følge fylkesplanen faller Olderdalen inn under kommunesentra nivå 4 (Tromsø nivå 1, og lokale sentra er nivå 5). Fylkesplanen oppsummerer at: Kommunesentrene utgjør grunnelementet i senterstrukturen. Her skal befolkningen kunne få utført tjenester for å dekke daglige behov. Om senterstruktur, by- og tettstedsutvikling, og arealbruk sier fylkesplanen:

Ramboll 10 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

2.3 Lokale føringer

2.3.1 Kommunal planstrategi 2011-2016

Kommunal planstrategi omtaler hvilke utfordringer og oppgaver kommunen har framover i plansammenheng. Temaene som omhandles er: - Bo og levekår - Helse og omsorg - Næringsutvikling og infrastruktur - Natur, miljø og arealforvaltning - Kultur og språk - Interkommunalt samarbeid

Dokumentets arealstrategi er å utarbeide en helhetlig arealplan for kommunen. Spesielt nevnes at mange av områdene i kommunen har rasfare.

2.4 Kommunedelplan sentrum

Det foreligger en kommunedelplan for Olderdalen tettsted fra 1992 (se figur 1). Indre del (blå stiplet linje), består av boliger og flere sentrumsfunksjoner, mens ytre del (rød stiplet linje) består av mere spredt bebyggelse og LNF-områder.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 11 (58)

Figur 1: Kommunedelplan for Olderdalen sentrum (1991)

2.5 Gjeldende reguleringsplaner

Store deler av planområdet er regulert fra 1970-tallet og fram til i dag. Reguleringsplanene ivaretar forhold som samferdsel, boliger, offentlige formål, næringsområder og idrettsanlegg (se figur 2). Noen av planene regulerer også formål som ikke lenger er aktuelle, slik som forbindelsen til en ny vegtrasé ovenfor bebyggelsen i Olderdalen.

Figur 2: Gjeldende reguleringsplaner for Olderdalen sentrum pr 2014

Ramboll 12 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

3 PLANPROSESSEN

Det ble meldt oppstart av arbeidet 14.oktober 2013. Det er utarbeidet planprogram av Høgtuns plankontor AS, som var ute til offentlig ettersyn høsten 2013. Det kom inn femten merknader til planprogrammet, både fra myndigheter og andre berørte parter.

Oppstartsmøte for områdereguleringsplanen ble holdt 22.05.14. Kommunen og Rambøll arrangerte videre befaring og folkemøte i Olderdalen 18.06.14, der sterke og svake sider, samt mulige utviklingsområder ble diskutert. Det er holdt egne møter med Statens vegvesen og NVE. Lokalt har grendeutvalg, Olderdalen Idrettsklubb, Jeger og fisk, Ungdomsråd og næringsaktører bidratt med innspill i arbeidsmøter. Det har vært holdt en egen plandag med kommunestyret, der blant annet målsettinger for områdereguleringen ble diskutert.

Planforslaget er endret i forhold til tidligere planer med at noe offentlige areal er avsatt til boligområder, sentrumskjernen er i større grad foreslått til kombinerte formål, og grønnstruktur er sikret langs elva. NVE har utfomet skredsikring og det er laget nye skredgrenser. Føringer fra NVE ble levert i september 2015, og har medført at planforslaget ferdigstilles senere en beregnet.

Planforslaget var ute til offentlig ettersyn desember-2015 til februar-2016 og det kom inn ni merknader. Merknadene gjaldt blant annet tekniske forhold i plankartet, endringer i avgrensinger og formål, samt tydeliggjøring av bestemmelser. Det er ikke fremmet innsigelser til planen.

Figur 3: Gjestehus midt i Olderdalen sentrum

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 13 (58)

4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET

4.1 Lokalisering

Olderdalen ligger ytterst i Kåfjorden, der Olderdalselva renner ut i fjorden mot vest. Høye fjell som Giilavarri og Normannviktinden ligger i nord, og Gavtavárri utgjør det høye fjellpartiet sørøst for dalen. Deler av Olderdalen sentrum ligger på gamle elvesletter/elvedelta, og deler på utfylt areal der fergeforbindelsen over til Lyngseidet er etablert. Olderdalen er kommunesenteret i kommunen, der E6 følger fjorden og går gjennom sentrum. En arm av fv 91 går til fergkaia med ferga som korteste forbindelse til Lyngseidet og Tromsø.

Figur 4: Lokalisering av Olderdalen i Gáivuotna/Kåfjord

4.1 Planavgrensning

Planområdet strekker seg fra eiendomm 8/1 sør for Olderdalselva til eiendommen 6/51 Duarrunjohka i nord, ovenfor bebyggelsen og gravlunden i øst, og strandlinja med sjøareal i vest. Planområdet berører flere eiendommer innenfor planavgrensningen.

Ramboll 14 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

Figur 5: Planområdets avgrensning

4.2 Arealbruk

Olderdalen er kommunesenteret i Kåfjord med mange arbeidsplasser knyttet til kommunehuset og skolen. Hovedtrekkene i arealbruken er offentlige bygg, forretninger, boliger, verksted og idrettsanlegg. Olderdalen er et knutepunkt, med E6 som går midt gjennom sentrum, og med fergetrafikken over Lyngen og Rv 91 videre til Tromsø.

Befolkningstallet i Kåfjord var i 2014 på 2207 personer og det har vært enn jevn nedgang siden 1970. Prognostisert befokningsutvikling med forutsetning om middels nasjonal vekst, viser en fortsatt nedgang i folketallet (Statistisk sentralbyrå).

4.2.1 Boligområdene

Boligbebyggelsen sørvest for Olderdalen er spredt langs E6 innover langs fjorden, og nord for sentrum til Doarrunjohka. Beliggenheten gir gode solforhold og boliger med utsikt og gode kvaliteter utendørs. De nyeste og tettest bebygde feltene er nord for Olderdalen sentrum. Opp mot fjellet er tidligere regulerte boliger senere definert som skredutsatte områder og kan ikke bebygges. Et av disse områdene, ovenfor skolen, skal skredsikres de nærmeste år. Det ligger også noen boliger mellom E6 og sjøen.

4.2.2 Sentrumsområdet med skole, kultursenter, kommunehus, samfunnshus og idrettsanlegg

Sentrumsområdet ovenfor E6 har manger offentlige arbeidsplasser med kommunehuset, barne- og ungdomsskole, kultursenter og parkområde. Området har naturlig tilgang til idrettsanlegget og utmarka ovenfor skolen. Sammenhengen mot butikken og havneområdet er også god, selv om E6 utgjør en barriere for ferdsel. Mange offentlige arbeidsplasser gjør at det er mange som kjører bil, noe som igjen har ført til etablering av mange parkeringsplasser.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 15 (58)

4.2.3 Sentrumsområdet med butikker, overnatting, kafe, verksted og annen tjenesteyting

Sentrumsområdet i Olderdalen har flere ulike private bedriftert som maskinentreprenører, bilverksted, kafé og overnatting, kiosk, dagligvare, blomsterbutikk, begravelsesbyrå, taxi og sparebank. Spredte boliger inngår i næringsområdene. Disse er lokalisert både ovenfor og nedenfor E6. Mye av arealet avsatt til næring nedenfor E6 er ikke tatt i bruk til formålet. Det er også et asylmottak i Olderdalen som drives av private og som har flere ansatte lokalt.

4.2.4 Havneområdet

Olderdalen preges av det gamle fergeleiet som er gjort om til dypvannskai og småbåthavn, og det nye fergeleiet litt lenger sør. Fergeleiet er en viktig forbindelse mellom Nord-Troms/Finnmark og Lyngen/Tromsø og har mange avganger hver dag. Dypvannskaia brukes med ujevne mellomrom til mottak av varer og anløp av minde turistbåter. Kaia blir også brukt som badeplass på varme sommerdager. Småbåthavna er viktig for brukere av sjøen til fiske og friluftsliv.

4.3 Grønnstruktur

Elveholmen er det naturlig utløpet for Olderdalselva. Det utgjør et brakkvannsdelta som er forholdsvis inntakt, med grassletter som brukes til turgåing, bålplass og rekreasjon. En større masseutfylling forringer området og er kun delvis ryddet opp i. Fra elveholmen går elva med kantvegetasjon på begge sider opp til Olderdalen og fjellområdet hvor den har sitt utspring.

Viktig grønnstruktur er også utmarka og skogen ovenfor bebyggelsen, hvor det er etablert turstier og lysløyper som er mye i bruk. Strandsonen nedenfor E6 nord for sentrum er også et området som brukes av allmennheten og som er viktig for kontakt mot sjøen.

4.4 Landskap

Olderdalen er et storskala landskap med mektige fjell, Lyngsalpene i vest og Kåfjorden som møter Lyngenfjorden i nord. Olderdalen sentrum er fylt ut på de gamle elveslettene/elvedeltaet der fergeforbindelsen over til Lyngseidet har preget bygda i mange tiår. Nedenfor de bratte fjellene er det skrånende sletter mot sjøen som har vært ryddet til jordbruk av folket som gjennom tidene har hatt sitt levebrød her. Bebyggelsen er forholdsvis tett i boligfelt nærmest sentrum, og mer spredt lengere vekk fra sentrum. Bebyggelsen består av etterkrigsbebyggelse fra 50-60 tallet og eneboliger med hager fra 70-tallet og fram til i dag. Indistri- og forretningsbebyggelsen i sentrum er også tradisjonell fra samme tidsperiode.

Olderdalen ligger til dels beskyttet av Lyngsalpene i vest, av fjell i nord med topper på over 1000 meter, og like høye fjell i sør. Normal årsnedbør ligger på ca 600 m.o.h., der mesteparten faller mellom august og januar. Nedbøren øker med høyde over havet og mye av den faller dermed som snø.

4.1 Naturmangfold

I Miljødirektoratets naturbase er utløpet av Olderdalselva registrert med naturtypen lokalt viktig brakkvannsdelta (se fig 6). Av artsregistreringer er det registrert sårbare arter i havneområdet og i elveutløpet ovenfor vegen.

Ramboll 16 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

Figur 6: Utløpet av Olderdalselva, Brakkvannsdelta

Det er ikke registrert sårbare arter i planområdet (rødlistearter). Det er likevel ønskelig å bevare biologisk mangfold i naturmiljø knyttet til elv og elveutløp i sjø.

4.2 Friluftsliv, rekreasjon og folkehelse

Dal- og fjellområdene omkring Olderdalen sentrum er mye brukt til friluftsliv hele året, av både lokale og tilreisende. Det gjelder skiturer, treningsturer, toppturer, bærplukking, jakt og fiske. Tilgjengeligheten til utmarka er god, da det er kort avstand fra bygda, E6 og fergeleiet til startpunkt for turer. Et markert startpunkt for turer er ved gressbanen ved Olderdalen skole.

Figur 7: Kart over turstien som går inn Olderdalen

Olderdalselva renner ut like sør for Olderdalen sentrum og utgjør et viktig landskaps- og naturelement. Elveutløpet/elveholmen er et mye brukt rekreasjonsområde slik det naturlig åpner

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 17 (58)

seg mot fjorden og Lyngsalpene. Nord for kaia er det naturlig fjære som er bruk til blant annet badeplass sommerstid. Strandsonen er inndelt i flere eiendommer nord til Duorunelva.

Det er etablert snøscooterløype inn Olderdalen som brukes i perioden med snø fra desember til mai. Lysløypa er etablert ovenfor bebyggelsen i sentrum av Olderdalen.

Figur 8: Skisse over dagens lysløype (grønn strek) som ligger både innenfor og utenfor planområdet (rød strek)

4.3 Kulturminner og kulturmiljø

Det er registrert arkeologiske kulturminnner i Olderdalen, og sefrak-registrerte bygninger i Olderdalen. Både kirka, husflidshuset og noen andre bygninger er tidligere registrert i sefrak- registeret og vises i kulturminne databaser (kulturminnesøk).

Ramboll 18 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

Figur 9: Bygninger og arkeologiske kulturminner som tidligere er registrert i Olderdalen (kilde kulturminnesøk)

4.4 Næringsområder

Olderdalen har mye offentlig og mindre privat virksomhet. Antall private virksomheter er over år også betydelig redusert i forhold til tidligere. Dette har sammenheng med endringer i kommunikasjonene, kombinert med økonomiske betingelser innen fiske og landbruk. Også innen reiseliv og turisme har det vært en nedadgående utvikling. Olderdalen er i dag primært et administrasjons- og skolested, og den overveiende del av de yrkesaktive hushold som ikke pendler ut av tettstedet, er tilknyttet offentlig virksomhet. Dette gir en stabil plattform for utvikling og forbedring av tettstedet.

Dagligvarebutikken Coop er et sentralt punkt i sentrum, og mye av trafikken er innom her. Kiosken ved fergekaia og blomsterbutikk, kafe og annen tjenesteyting, bidrar til mer allsidige tilbud i Olderdalen. Det vil samtidig være handelslekasje til Storslett og Tromsø på særlig klær, utstyr o.l, men også på dagligvarer.

Det er et gårdsbruk i drift nord for Olderdalen sentrum, men for øvrig ligger mye landbruksmark brakk. Det drives ikke fiske som næringveg fra Olderdalen.

Mange turister søker til Olderdalen som utgangspunkt for toppturer på ski, og leier tidvis overnattingsplass lokalt her. Trafikken over fergeleiet fører i liten grad til stopp av turister i Olderdalen.

Olderdalen har ca 12 dekar ferdig regulerte og ledige areal til næring. Det er ønskelig å få til økt næringsvirksomhet i Olderdalen. Det gjelder etablering av forretning, pub, flere overnattingsplasser, bobilcamping og annet. Et konkret forslag er at det tilrettelegges for komersiell drift av området nede ved kaia til bobilcamping. På den måten kan man få inntjening lokalt av bobilcamping som allerede foregår. Det er ønskelig med økning i fiske med flere båter som har utgangspunkt i Olderdalen.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 19 (58)

4.5 Trafikk forhold

Olderdalen hører inn under Rute 8B Nordkjosbotn-Kirkenes. E6 går midt gjennom Olderdalen sentrum og har en vegarm som utgjør fylkesveg 91 til ferge over fjorden til Lyngseidet. E6 Olderdalsvegen har en gjennomsnittlig ÅDT på mellom 800-1000. FV 91 fra E6 til fergekaia i Olderdalen har en ÅDT på 400 (registrert i 2013), med 9 % andel lange kjøretøy (Nasjonal vegdatabank). Inntrykket fra kommunen er at andelen tunge kjøretøy har økt.

Det er etablert gang- og sykkelveg på oversiden av E6, men ikke nedenfor vegen. Det er flere direkte avkjørsler til E6 både på oversiden og nedsiden av E6 i sentrum. Det er markert to fotgjengeroverganger, en like nord for Olderdalselva og en ved skolen/kommunehuset. E6 krysses av fotgjengere flere steder, i tillegg til overgangen ved kommunehuset. Vegen kan utgjøre en barriere for gangtrafikken.

Atkomst til det gamle fergeleiet er ikke endret siden nytt fergeleie ble regulert og tatt i bruk. Området har forholdsvis store, utflytende asfalterte flater og er overdimensjonert i forhold til dagens behov. Eiendomsforhold til vegen er heller ikke fullt ut avklart. Kryss/avkjørsler ved bensinstasjon/bank/Håkon Gjestehus er også utflytende og utgjør trafikkfare. Det er regulert mellom 21 og 19 meter vegbredde ned mot sjøen, og 9 meter langs sjøen. Det er ikke fortau langs vegen.

Krysset E6/fylkesveg 91 er ikke opparbeidet som fullkanalisert kryss slik reguleringsplanen viser, og heller ikke med gang- og sykkelveg. Fergepassasjerer og barn/unge som skal til kiosken bruker vegen som atkomst til fergeleiet.

Det er ikke etablert holdeplass for buss i Olderdalen. Bussen stopper utenfor Coop og ved Håkon gjestehus, for å ta på elever som skal til Storslett på videregående skole. Ellers stopper den på signal fra passasjerene.

Det er behov for breddeutvidelse av brua på E6 i Olderdalen og over Doronelva. Det har vært avholdt eget møte mellom kommuneledelsen og vegvesenet om dette. Illustrasjon figur 9 viser lokalisering av eksisterende og nye overganger (1), ny utforming av kryss (2), fortau (3) og bussholdeplass (4).

Ramboll 20 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

Figur 10: Illustrasjon over trafikkforhold drøftet med Statens vegvesen

4.6 Vann og avløp og overvann

I Olderdalen er det et kommunalt vannverk som forsyner bygda. Inntaket er i elva oppe i Olderdalsdalen, og vann føres ned til renseanlegg hvor det behandles før det gåt ut til mottakerne. Avløpsanlegget i Olderdalen er kommunalt for alle byggeområdene nord for elva. Sør for elva i Solengområdet er det privat avløpsanlegg. Overvannshandteringen går i åpne løp som elv og bekker, og i rør under vegen. Ovenfor skolen er overvann fra fjellsiden lagt i bakken og ført videre til sjøen.

4.7 Energiforsyning

Det går en kraftlinje gjennom Olderdalen ovenfor bebyggelsen som er på 22kV. Kraftlinja har kapasitet til å forsyne Olderdalen. Høyspentlinja er tegnet som blå linje (se fig 10), og har et avstandskrav til annen bebyggelse på 6 m fra nærmeste tråd I linja. Ovenfor skolen og til nord for sentrum er høyspentlinja lagt i kabel i bakken.

Grønn linje er lavspent som går inn til bebyggelsen og her skal det være avstand til bygg på 1,5 meter for uisolert nett. (heltrukket grønn). Fra Olderdals elva og østover er det dobbel linje til kommunehuset. Det er et større båndlagt området langs den doble linja.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 21 (58)

Figur 11: Utsnitt av kart med kraftledninger, fra vest oppe til venstre til øst nede til høyre. Blå linje er høyspent, grønn er lavspent.

4.8 Sosial infrastruktur

Olderdalen barne- og ungdomsskole har 86 elever fordelt på 10 klasser. Elevene kommer fra bygdene mellom Kåfjprddalen og Djupvik. Den kommunale barnehagen i Olderdalen har to avdelinger og ligger i boligområdet nord for sentrum. Det er tilstrekkelig kapasitet ved skolen og barnehagen.

4.9 Barn og unge

Hoveddelen av boligområdene ligger ovenfor E6, der det er gang- og sykkelveg på omtrent hele planstrekning. Mye av ferdselen til barn og unge går mellom boligområdene i sør og nord til sentrum og skolen. Samtidig går mange på butikken/Coop og krysser E6. Det meste av aktiviteten skjer i forbindesle med skole, kulturaktivitet og idrett. For små barn er det tilgjengelige utearel i hager og friområder som er det viktigste. Ofte er også lokale veger brukt til sykling og annen aktivitet.

4.10 Universell utforming

Teknisk forskrift (TEK 10) formulerer: ”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig” (definisjon i byggesaksdelen i plan og bygningsloven). Begrepet ”universell” innebærer inkluderende og likeverdig. I betegnelsen ”fysiske forhold” skilles det mellom menneskeskapte forhold og naturen. Som ”menneskeskapt” inngår bearbeidete og opparbeidete byggverk og uteområder. Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig på en likestilt måte.

Ramboll 22 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

Kommunen har anledning til å sette et høyere kvalitetskrav til de bygg de selv eier og kan sette strengere krav til boligbygging enn TEK 10. Det er utarbeidet flere håndbøker for hvordan kommunen kan sikre universell utforming av bygninger og utearealer. Da det er mye asfalterte flater og mindre oppbygde gulv i sentrum, vil det ikke være mange fysiske hindringer. Men avkjørsler og kryssløsninger er utydelige og vil kunne være vanskelig å finne fram i for for eksempel synshemmede.

4.11 Støy

Olderdalen har noe trafikkstøy fra faregekaia og E6. Trafikkmengden (ÅDT) er likevel så lav at støy ikke er en en vesentlig forurensningsfaktor i dag.

4.12 Risiko og sårbarhet

Bebyggelsen i Olderdalen ligger nedenfor den marine grense. Løsmassene består av marin strandavsetning, tykk havavsetning, elveavsetning og fyllmasser i havneområdet. Havnivåavsetninger kan indikere fare for kvikkleire.

Steinsprang og snøskred i Olderdalen kan ha store dimensjoner. I deler av området synes steinsprang å være dimensjonerende for utstrekningen av faresonen. Snøskred kan true bebyggelsen når det har vært langvarig snøfall med sterk vind og/eller hurtig veksling i temperatur, i kombinasjon med kraftig eller langvarig regn. Kommunen har et varslingssystem for snøskred under værforhols som skaper fare. Andre risikoforhold vil være elveflom, oppskyllingshøyde for fjellskred, havnivåstigning, forurensning, trafikksikkerhet, stråling, og fare omrpåder under lek og opphold.

5 SENTRUMSANALYSE

5.1 Besøksmål og uteplasser Opplevelse av stedet består av flere faktorer: x God opplevelse ved bruk av og ferdsel i de fysiske omgivelsene: Dette angår klimatisk skjerming, sol og varme vegger, gode romdannelser, bevisste grønne innslag, møteplasser som fungerer, effektiv arealbruk, klare skiller mellom gående, kjøretrafikk og parkerte biler. x Identifisering med stedet: I tillegg til brukskvalitetene kommer gjenkjennelighet, kunnskap om stedet, orienterbarhet, tidsdybde (kulturminner og andre eldre innslag). x Estetiske forhold: Veien til egen opplevelse kan ofte gå gjennom andres: hvordan besøkende opplever stedet er viktig for identifikasjon med hjemplassen. Krav til omsorgsfull utforming må stilles til både private og offentlige tiltak, og til både hverdagens uterom og de deler av stedet som møter den besøkende.

Sentrale besøksmål i Olderdalen er arbeidsplassene, bensinstasjon, skoler og nærbutikk (se figur 11). Andre besøksmål er kiosker, butikker, bibliotek, kultursenter, husflidshus og bilverksted. Utendørs har sentrum få møteplasser, om en ser bort fra skolens uteområde. Inngangspartiet til Coop peker seg ut. Paviljongen i parken kunne være en møteplass, men fungerer ikke slik i dag. Bensinstasjoner er alltid møteplasser, innen- og utendørs, men det er ofte ikke lagt til rette for det.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 23 (58)

Figur 12: Besøksmål og fokuspunkt i Olderdalen I forhold til besøkende og turister, vil det å etablere og forbedre besøksmål være del av offentlig og privat næringsutvikling. Det anbefales å knytte besøk opp mot ferge-, bil- og bobilturister. Det anbefales etablert en attraksjon som gjør at folk vil stoppe og være i Olderdalen. Det gir best uttelling om en spesiell attraksjon er en aktivitet, og det gir oftest best økonomisk uttelling om denne er en aktivitet rettet mot for barn og familier. Tilgjengeligheten må være god og stopp bør kunne velges spontant. At aktivitetens art/innhold kan sees fra ferge og/eller E6 er en stor fordel. Arealene mellom kaia/fergeleiet og mellom fergeleiet/E6 peker seg ut som viktige for sentrum.

5.2 Uterom

Analysekartets fokuspunkt peker på viktige forhold. Paviljongen «peker» på sentrum. Fergekaia «peker» på Tromsø. Stedet med skilting ved starten av turveinettet «peker» på Olderdalens sammenheng med det store utmarksområdet og dalføret mot øst. Slike punkt bør gjøres tydeligere, så deres funksjon som «pekere» blir oppfattet.

Gjennom selve sentrum oppleves E6 å passere gjennom bebyggelsen, ikke landskapet. På analysekartet (fig 12) er dette markert som «gaterom» (blå farge). Sentralt i sentrum krysses E6 av en romdannelse som spenner fra butikken til skolebygningene (rød farge). Den inneholder parkeringsplass og skoleplass, men også en park med paviljong. Dette sentrale rommet har sin fortsettelse i gaterommet Odins veg (oransje farge). Til sammen utgjør disse sentrale rommene, med gater og gangstier, en tydelig tverrakse gjennom sentrum fra kaia til utmarka.

Ramboll 24 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

Figur 13: Romdannelser, uterom Langs Øvervegen danner kultursenteret, skolene og øvrig sentrumsbebyggelse et stort uterom, «skolerommet» (blå farge). Dette er betydelig mer tilfeldig i form og avgrensning. En tilgrensende, mindre romdannelse nedenfor Øvervegen (grå farge) som dannes av flere bygninger, er en sammenblanding av allmenne gang– og kjøreareal og private bakgårder, og bidrar til et uklart og til dels rotete preg. I nord overlapper «skolerommet» et eget område (lys grønn farge) som rommer adkomsten til utmarka og til idrettsbanene, med parkering for disse og for kultursenteret. Dette uterommet er uklart og diffust (dårlig) opparbeidet - sentrum synes å gå i oppløsning her. Småbåthavna (grønn farge), og elverommet (blå farge) er markert som tydelige romdannelser utenfor sentrum.

5.3 Sammenheng med utmark og sjø

Det mest sentrale av innfallspunktene til utmarka har parkeringstilbud og orienteringsskilt (se figur 13). Området er imdlertid lite opparbeidet og gir inntrykk av lav prioritet og lite bruk. Også boligfeltet i nordvest, Rismovegen (utenfor analysekartet), har et kontaktpunkt med utmarka. God tilgjengelighet og sammenheng mellom fjæraområdet nord for kaia og elveosen mangler.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 25 (58)

Figur 14: Sammenheng med utmarka og sjøen

5.4 Løsninger for sentrum

Opplevelse av stedet skjer gjennom bruk av, og ferdsel i de fysiske omgivelsene. Dette gjelder klimatisk skjerming, sol og varme vegger, gode romdannelser, bevisste grønne innslag, møteplasser som fungerer, effektiv arealbruk, klare skiller mellom gående, kjøretrafikk og parkerte biler.

Bygge- og anleggsbehov er vanligvis utgangspunkt for stedsutvikling. Uten byggebehov av betydning er det ikke potensiale for fortetting av hus, tilbud, møteplasser og opplevelser, og lite mulighet for å hekte oppgradering av uterommene på bygge- og anleggsprosjekt. Muligheter som er kommet opp i Olderdalen er ny idrettshall, småboliger egnet for ungdom og tilbakeflyttere, og terminal/kiosk for bobilparkering og camping.

Sammenheng/koordinering kan tenkes mellom næringsutvikling og arealplanlegging, med «sjø- fjell-aksen» som utgangspunkt og felles «arena». Da vil tomtene som ligger langs denne aksen bli viktige for et framtidig sentrum.

Forslag til fysiske endringer er å utbedre sammenhengen mellom kaia, Odinsveg, parken, skole- og idrettsområdet og utmarka, se figur 14. Dette gjøres gjennom å etablere bebyggelse og mulige tomter langs Odins veg og dypvannskaia. Det bør gjøres en grønn opparbeiding i krysset E6 og Odins veg. Elveholmen bør oppgraderes for tilgjengelighet og rekreasjon. Øvervegen i området ved brannstasjonen bør fortettes for å få en ryddigere struktur. Noen konkrete kommentarer/forslag til forbedringer er:

x Paviljongparken er for tilbaketrukket og innelukket. Kutte ned buskas, plante nye trær og lage stier for å aktivisere parken.

Ramboll 26 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

x Behov for å skille ut bakgårdsareal med plankegjerder og buskbeplantning. Lage en trasé som knyttes på Håkon gjestehus. x Bedre opparbeiding av kanter og grenser. x Trekke kultursenteret inn i rom- og trafikkstrukturen. x Byggepotensiale mot Øvervegen, vest for kultursenteret, for eksempel med småboliger.

Figur 15: Skissert forslag til ny arealbruk i Olderdalen

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 27 (58)

6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET

6.1 Inndeling av planforslaget i soner

Planområdet er i beskrivelse og konsekvensutredning delt inn i fire soner, boligområder, sentrumsområdet med offentlige formål, sentrumsområdet med næring og privat tjenesteyting, og havneområdet. Andre relevante forhold beskrives temavis i planforslaget.

Figur 16: Plankart for områderegulering av sentrum

6.2 Hovedgrep

Planforslaget viderefører i hovedsak tidligere utbyggingsområder med boliger, offentlig og privat tjenesteyting, næringsareal som er omgjort til kombinerte formål, havneområder og grønnstruktur. Grønnstruktur langs elva er utvidet til å omfatte elveløp og vegetasjonssone. Skredsikring ovenfor bebyggelsen er ny, og skredsonene er endret ut fra dette. Sentrumsområdet er omregulert som følge av sentrumsanalyse, for å gi bedre uterom, økt volum og muligheter for et tettere sentrum.

Ramboll 28 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

6.3 Planlagt arealbruk

Formål framtidig Kommentar endring Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Øst ved skolen (B16):Endret fra offentlig formål Sør for kultursentret (B14): Endret fra offentlig formål Friområder i boligfelt nord (B4): Endret fra friområde og parkering Boligbebyggelse frittliggende Ingen endring Fritidsbebyggelse Ingen endring Offentlig eller privat tjenesteyting Redusert areal generelt Fritids- og turistformål Ved Fv 91 (FT1): Endret fra næring Nord for sentrum (FT2): Endret fra friluftsliv Idrettsanlegg Endret fra friluftsområde Idrettsstadion Endret fra offentlig formål Naust Endret fra næring/industri Annen særskilt angitt bebyggelse Avløpsanlegg 1-4: Endret fra friluftsformål, næring og og anlegg LNF. Skredsikring: Endret fra grønnstruktur Båtopptrekk: Havneformål Lekeplass Ingen endring Grav- og urnelund Utvidet mot øst og med parkering Bolig/forretning Endret fra næring, redusert areal Forretning/kontor/industri Endret fra næring og noe offentlig areal Forretning/kontor/tjenesteyting Redusert areal mot elva Kombiner bebyggelse og anlegg Håkon gjestehus mm, endret fra offentlig formål Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Breddeutvidelse E6, innstramming Odins veg Fortau, gang- sykkelveg Fortau lang Odins veg, GS nedenfor E6 i sentrum Annen veggrunn Ingen endring Havn Redusert areal, omgjort til bl.a park Kollektivholdeplass Endret fra annet vegareal Parkeringsplasser Ved flerbrukshall (P1,P7): Endret fra off.form/friområde Ved idrettsanlegg (P2): Endret fra atkomst/veg Grønnstruktur Grønnstruktur Utvidet langs elva Friområde Opprettholdt tidligere regulering, omgjort til bolig i boligområdet i nordvest Park Endret fra havne- og næringsområde langs småbåthavna Landbruks-natur og friluftsområdes samt reindrift LNFR Ingen endring Friluftsformål Llite endring, turistanlegg nedefor E6. Bruk og vern av sjø og vassdrag Bruk og vern av sjø og vassdrag Avsatt generelt Havneområde i sjø Utvidet i sjø Småbåthavn Endret i forhold til eksisterende situasjon

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 29 (58)

Friluftsområde i sjø og vassdrag Endret fra småbåthavn, naust Badeområde Endret fra sjøområde

6.3.1 Boligområdene

Planforslaget opprettholder boligformålet nord for sentrum med veger og friområder. Utnyttelsesgraden innenfor boligformålet økes til 30% BYA, slik at det f.eks blir mulig å bygge større boliger, flere boenheter og/eller større garasje. Samtidig skal det sikres at boligene har uteoppholdsareal og parkering på tomta. Det foreslås nytt boligområde øst for skolen (B16), vest for kultursenteret (B14), på arealet til tidligere “helsehus», og som fortetting av boligfelt nord for sentrum (B4). Regulerte veger som ikke er i bruk tas ut av planen. Ny vegatkomster reguleres inn nedenfor skredsikringen og i boligområdet øst for skolen.

6.3.2 Skole, kultursenter, kommunehus, flerbrukshall, idrettsanlegg og skredsikring

Arealbruken blir i stor grad som tidligere offentlig areal, med skole, kommunehus, kultursenter og idrettsanlegg. Ny flerbrukshall er etablert delvis på tidigere tomt for samfunnshus og svømmehall. Eksisterende parkering mellom idrettshall og kultursenter opprettholdes. Mot Øverveien er friområdet avsatt, slik som i tidligere plan. Dette synliggjør bedre den sammenhengen som ønskes mellom idrettsplass, skoleområde, parken (med paviljongen), Odins veg og havna. En vesentlig endring i området er skredsikringen ovenfor bebyggelsen som utgjør et stort naturinngrep og samtidig gir potensiale for oppgradering av nye anlegg nedenfor skredsikringen. Lysløypa deles i to av ny skredsikring og opprettholdes innenfor planavgrensningen øst for skredsikringen.

Figur 17: Uteområdet ved skolen med kultursenter i bakgrunnen

6.3.3 Forretning, overnatting, kafe, verksted og annen næring

Arealbruken blir i stor grad som tidligere med forretninger, kontor, industri (verksted) og offentlig og privat tjenesteyting. Boliger i kombinasjon med andre formål settes også av i planen. På arealet nærmest elva og ved verkstedet i sentrum tillates en kombinasjon med industri, som

Ramboll 30 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

tidligere. Mellom E6 og småbåthavna settes det av til en kombinasjon av bolig og tjenesteyting, noe som også er eksisterende situasjon. Nedenfor næringsbygget mot kaia, og langs nedkjøringen til fergeleiet, settes det av et areal til turistanlegg. Det er ønskelig med fortetting innenfor eksisterende næringsområder som er spredt lokalisert. Særlig gjelder dette på begge sider av Odins veg (se figur 18) og ovenfor E6 i sentrum, hvor utnyttelsen settes til 50 % BYA. Området ønskes utviklet til et tettere sentrum med flere funksjoner, samtidig som forbindelsen til skolen og idrettsanlegget ovenfor E6 styrkes.

Figur 18: Sentrumsområdet, illustrert med tilplanting langs Odins veg og åpning mot paviljongen

6.3.4 Havneområdet

Havneområdet med dypvannskai, småbåthavn og fergeleie med oppstillingsplass opprettholdes slik som i dag. Et areal innenfor moloen settes av til båtutsett i forbindelse med småbåthavna. Gjestehavn nord for kaia, er foreslått, men ikke satt av i plankartet. Det har vært ulike forslag til plassering av naust, og er i planen er foreslått sør for fergeleiet. Kommunaltekniske anlegg som sikrer rensing av avløp, settes av på fire stede mellom E6 og sjøen. Det er ønskelig med en gangsti over havneområdet, mellom elveøra og båthuset i nord, men dette blir kun illustrert i planforslaget.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 31 (58)

Figur 19: Havneområdet

6.4 Kulturminner

Det er sommeren 2015 utført befaring av kulturminner innenfor planområdet i Olderdalen. Like nordvest for Olderdalselva er det registrert to gammetufter og en hustuft som angis på kartet med hensynssoner. Et kulturminne nedenfor E6 på eiendommen 6/29 er svakt markert i terrenget og angis på plankartet med rune-R. En gammetuft med diameter 8 meter er registrert på eiendommen 6/147 og avmerkes på plankartet med hensynssone 730. Dette arealet er i tidligere regulering avsatt til boligbebyggelse, men gjøres nå om til LNFR. Boligarealet erstattes et annet sted på eiendommen. Området for rassikring er også befart, men store steinblokker og gjengrodd terreng gjør at det ikke er sannsynlig å finne kulturminner der.

Figur 20: Bygninger og arekologiske kulturminner markert med rødt, angis med hensynssone i planen (kilde kulturminnesøk)

Ramboll 32 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

På eiendommen 7/118, som i dag er husflidshus (se figur 20), har det tidligere vært skole og tannlegekontor. Bygget har tradisjonelt vært et mulitetnisk møtested der bygningens historiske utvikling er interessant. Man har funnet det formålstjenelig å utvide, bygge om, endre, tilføre og ta bort, og slik er deler av det opprinnelige også bevart. Siden også den samiske befolkningen i Olderdalen og Kåfjord har vært brukere av bygningen i forskjellige faser, ansees den som en bygning der samhandling og fleretnisitet vektlegges. Sametinget anmoder om at hele eiendommen 7/118 reguleres med hensynssone 570, bevaring kulturmiljø.

Figur 21: Husflidshuset i Olderdalen, foreslås bevart som kulturminne (kilde: google streetview)

6.5 Trafikkforhold

En forsiktig miljøgateopparbeiding bør vurderes for å styrke den estetiske kvaliteten på sentrum. En mer konsekvent gjennomføring av et miljøgatesnitt vil i seg selv bidra til lav fart. En oppstramming av avkjørsler vil styrke fotgjengerforbindelsene. Eksisterende avkjørsler i sentrum bør tydeliggjøres og beholdes.

Generelt skal E6 ha vegbredde på 8,5 m inkludert vegskulder. For tettsteder langs E6 kan man i stedet for å utvide vegen, stramme opp med gang- og sykkelveger, fortau, opphøyde gangfelt og sanering eller oppgradering av kryss.

6.5.1 Anbefalt utforming Odins veg

På grunnlag av vegens funksjon, faller Odins veg inn under kategorien: A2 Atkomstveger til industriområder, fartsgrense 50 km/t. Vegen bør være 7 meter bred, med tverrprofil som vist i figuren under:

Figur 22: SVV Håndbok N100. Tverrprofil A2, 7m vegbredde

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 33 (58)

Vegen og kryss med atkomstveg eller samleveg bør dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT bør kunne trafikkere vegen minst etter kjøremåte C, som betyr at vogntoget kan bruke hele kjørebanebredden både i den veg kjøretøyet svinger av fra, og i den veg kjøretøyet svinger ut på. Kjøretøyet forutsettes å kjøre med lavere fart enn 15 km/t, og må i noen tilfeller måtte regne med å rygge på snuplasser. Odins veg har lav trafikk, og noe varelevering med store kjøretøy. I denne sammenheng legges til grunn at VT må belage seg på å rygge i forbindelse med inn- og utkjøringer langs Odins veg, men kryss mot E6 skal utformes etter kjøremåte C. Svingradius: 12.5 m. Det anbefales etablert tosidig fortau langs Odins veg ned mot sjøen, med bredde på 2,5 meter. Det inkluderer ferdselsareal og kantsteinssone, og muliggjør maskinell rydding av fortau.

Der atkomstvegen munner ut i en veg med overordnet funksjon utformes krysset etter krav gitt for den overordnede vegen. Det er tilfelle for Odins veg som munner ut i E6 Olderdalsvegen. Krysset anbefales som T-kryss. T-kryss på hovedveger bør forkjørsreguleres. Siktkrav skal ivaretas med utgangspunkt i primærveg. E6 er en nasjonal hovedveg, men har svært lav ÅDT og fartsgrense 50 km/t gjennom Olderdalen sentrum. Siktkravet i avkjørsel til hovedveger er 55 m og i kryss 55 x 1,3 m=66 m. Dette legges inn i plankartet.

6.5.2 Gangveg og gangfelt

I tillegg til eksisterende gangveg ovenfor E6 på hele strekningen i Olderdalen, foreslås gangveg nedenfor E6 i kjernen av sentrumsområdet. Gangfelt plasseres der det er naturlig for gående å krysse. Kort avstand gir liten omveg for gående langs gata, 5 m avstand gir mulighet for en bil til å stoppe for gående uten å hindre kryssende motorisert trafikk. Se figuren 22 over. Gangfelt i sør suppleres med en overgang nord for fylkesvegen ned til fergeleiet. Overgangen følges opp med fortau ned til kaia. Fotgjengerovergangen ved kommunehuset suppleres med gangfelt nord for krysset. Denne støttes med fortau som svinger ned fra E6 og til dypvannskaia. For selve sentrumsområdet foreslås det gang/sykkelveg på nedsiden av E6 som trygger ferdsel over vegen i sentrum.

Figur 23: Kryss E6/Odinds veg i Olderdalen og eksempel på gatekryss med hjørneavrundinger (SVV)

6.5.3 Kollektivholdplass

Det er tidligere regulert inn kollektivholdeplass nord i planområdet, ved avkjørsel til Øvrevegen fra E6. Denne opprettholdes i områdereguleringen. Det er i tillegg avsatt areal til ny holdeplass ved kommunehuset, da det er sentralt i Olderdalen og det finnes ledig areal her. Det er ikke funnet areal for holdeplass til sørgående trafikk. Bussen stopper på signal, og ofte utenfor Coop i sentrum.

Ramboll 34 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

6.5.4 Parkering

Det legges til grunn eiendomsinterne parkeringsløsninger i sentrumsplanen, og anbefales ikke gateparkering langs Odins veg. Interne parkeringsløsninger avklares gjennom detaljplaner. Det settes av til parkering ved idrettshallen, nedenfor skredsikringen og til utfartsparkering ved boligområdet øst for skolen.

6.6 Vann og avløp og overvann

Kommunen har renseanlegg for vann som ligger vest for elva ved siden av boligbebyggelsen. Arealet avsettes til vannforsyningsanlegg. Avløp og overvann skal renses mot sjø. Eksisterende og framtidige aløpsanlegg settes av på fire steder mellom E6 og sjøen i Olderdalen. Det er en del overvann i området hvor skredsikringen skal bygges, og dette må også ivaretas lokalt og forbi bebyggelsen ned til sjøen. NVE beregner hvor mye vann som skal ledes ned (flomberegning). Det stilles krav til avløp i bestemmelsene til områdereguleringsplanen.

6.7 Energiforsyning

Det er tilstrekkelig energiforsynig i Olderdalen. Planforslaget innebærer ikke behov for vesentlig økt kapasitet, i forhold til det man allerede har.

6.8 Grønnstruktur/uteoppholdsareal/park

Grønnstrukturen som følger Olderdalselva ned til sjøen sikres i planen med større bredde enn i tidligere regulering. Elveutløpet sikres med formålet friluftsområde i sjø. På land ivaretas arealet med formål friområde. Utmarka og skogsområdet ovenfor bebyggelsen settes av til friområde og LNFR-område. Planlagt skredsikring etableres midt i lysløypa, slik at denne reduseres vesentlig. Det forutsettes at lysløypa utbedres med ny trasé i Olderdalen. På dagens grusbane foreslå etablert et nærmljøanlegg. Strandsonen settes av til friluftsområde og LNFR-område. Det er ønskelig å etablere en standpromenade fra elveholmen forbi havneområdet og videre nordover i strandsonen. Dette vil være intensjon for videre tiltak, og illustreres kun i planbeskrivelsen.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 35 (58)

Figur 24: Illustrert gangsti langs sjøen i sentrum Det foreslås naust sør for fergeleiet, forøvrig er det ingen tiltak som berører elva eller elveholmen, kun tiltak som sikrer allmenhetens tilgjengelighet. Det er ønskelig at brua over elva utvides i bredde.

Friområder, uteområder, park og lekeplasser sikres i planen med friområde, park og idrettsanlegg, slik det også har vært avsatt tidligere.

6.9 Landbruks-, natur-, friluftsområder og reindrift (LNFR)

Det er et gårdsbruk i drift i Olderdalen, som ligger helt nord i planområdet. Arealet mellom boligfeltet og Doarrunelva settes av til LNFR, slik at dyrka mark, dyrkbar mark og atkomst til utmarka sikres.

6.10 Sosial infrastruktur

Planforslaget forutsetter ikke behov for økt infrastuktur som skole, barnehage eller helsebygg. Det ansees å være tilstrekkelig kapasitet i eksisterende arealer.

6.11 Universell tilgjengelighet

Universell tilgjengelighet skal ivaretas som angitt i TEK10 og kommuneplanens arealdel. Olderdalen har flat arrondering i sentrum og noe stigning mot fjellområdet bak. Dette forenkler kravet til fysisk tilrettelegging av tilgjengelighet på veger og i utområder. Krav til innganspartier og offentlige areal følge bestemmelser i TEK10.

6.12 ROS - hensynssoner

I plankartet synliggjøres faresone skred med hensynsome for S2 (1/1000år) og S3 (1/5000 år).

Ramboll 36 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

Når ny skredsikring etableres, vil faresonen nedenfor denne ligge høyere enn for områder som ikke er skredsikret. Dette synliggjøres med hensynssoner i plankartet.

Oppskyllingshøyde for fjellskred avmerkes i kartet og suppleres med bestemmelser. Kantsonen langs elva settes av i en bredde på minmum 50 meter for å sikre mot flom. Trafikksikkerhet er en viktig del av planen og ivaretas gjennom planløsninger som gang- og sykkelveg, fotgjengerfelt og bussholdeplass. Gode siktforhold i kryss samt definerte areal og krysningspunkt for fotgjengere kan avbøte potensiell fare. Hensynssoner ivaretar også viktig kulturminner i planforslaget.

7 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET

7.1 Overordnede planer

Områdereguleringsplanen følger opp kommunedleplan for Olderdalen sentrum som ble vedtatt i 1991. Næringsområder er i større grad avsatt til kombinerte formål som gir større fleksibilitet. Boligområdene er utvidet noe og areal til grønnstruktur er sikret.

7.2 Landskap, stedets karakter, estitikk

Planforslaget tillater høyere utnyttelse av flere områder i sentrum, og vil dermed kunne utfordre dagens landskapsbilde. Samtidig gjelder dette areal hvor det kan forventes en bygningmasse som markerer sentrum av Olderdalen tydeligere. Nye tiltak vil kunne gi en positiv kontrast i landskapet. Småhusbebyggelse på forholdsvis spredte tomter opprettholdes. Arealene mot sjø og elva opprettholdes i hovedsak ubebygd. Det overordna landskapsuttrykket av Olderdalen opprettholdes.

7.3 Kulturminner og kulturmiljø

Bygninger og arkeologiske kulturminner er registrert og avmerket i plankartet. På den måten er de juridisk sikret bevaring. Hensynssone bevaring følges opp av bestemmelser som sier noe om hva som tillates i forhold til kulturminnet.

7.4 Naturmangfold

Vurdering i medhold av naturmangfoldloven(§§8 –12)

§ 8. (kunnskapsgrunnlaget) I følge § 8 i Naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet bygge på kunnskap om arter og naturtypers utbredelse og økologiske tilstand. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Eksisterende kunnskap om naturmangfoldet gjennom Naturbase, Artskart og lokale planer er innhentet. NVE har gjort en vurdering av at kunnskapsgrunnlaget for naturmnagfold i området for skredsikringen er godt. Kunnskapsgrunnlaget om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger vurderes som tilfredstillende.

§ 9. (føre-var-prinsippet) Det meste av Olderdalen er avsatt i kommunedelplan eller regulert tildligere, slik at det er allerede utbygde eller vurderte områder som planlegges. Ny arealbruk vil være skredsikring og naustområdet ved elvedeltaet. For skredsikringen har NVE vurdert at naturmangfoldloven § 9 (føre-var-prinsippet) ikke kommer til anvendelse. Tiltaket vil etter NVEs mening ikke være i

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 37 (58)

konflikt med forvaltningsmålet for naturtyper, arter eller økosystemet gitt i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.

Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilfredstillende og det anses som en rimelig vurdering at føre-var-prinsippet tillegges mindre vekt ved vurdering av virkninger for naturmangfold.

§ 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Utbyggingsområdene er redusert i forhold til tidligere planforslag. Tidligere var det lagt opp til en større utbygging langs Olderdalselva både ovenfor og nedenfor E6. På grunn av hensynet til flom, elva og kantvegetasjonen er dette nå gjort om til grønnstruktur.

Etablering av naust vil kunne berøre en viktig naturtype ved elveutløpet. Det vil stilles krav i detaljplanleggingen slik at naturtypen ikke forringes. Planen vil etter vår vurdering ikke hindre måloppnåelse av nasjonale forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer eller forvaltningsmål for arter jfr. NML §§4 og 5.

NVE har sett skredsikringstiltaket i sammenheng med andre påvirkninger på de berørte naturtypene, artene og økosystemet. Prinsippet om å vurdere samlet belastning i naturmangfoldloven § 10 er ivaretatt ved at kunnskap om påvirkninger fra tidligere inngrep og konsekvenser av det omsøkte tiltaket, er lagt til grunn. Det vurderes ikke at samlet belastning av inngrepene vil være negativt for noen verdifulle eller sjeldne arter og naturtyper.

§ 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltak ansees ikke å være nødvendig.

§12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Arealmessig anses det som en stor fordel at bebyggelsen konsentreres til eksisterende utbyggingsområder, slik at strandsone og kantsone langs elv bevares som naturområder.

7.5 Friluftsliv, rekreasjon, og folkehelse

Planforslaget opprettholder frilufts- og naturområder og øker omfanget av disse. Dybdeutvidelse av elva har vært ønsket fra Oldedalen jeger- og fiskeforening (OJFF) for å bedre oppgangen av laksefisk. Spørsmålet er drøftet med NVE, som vil se konkret på området sammen med OJFF. Gangsti langs sjøen vil øke tilgjengelighet og kan gi økt aktivitet. Atkomst til utmarka sikres i planforslaget.

7.6 Barn og unge, uteområder

Planforslaget søker i stor grad å ivareta barn og unges interesser og uteområder. Det gjelder mer trafikksikre overganger, sammenhengende parkareal, idrettsanlegg og friluftsområder.

Ramboll 38 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

Figur 25:Uterommet i Olderdalen har vært i bruk til alle tider (foto: Nord-Troms museum)

7.7 Trafikkområder

Trafikkområdene i sentrum oppgraderes ved at kryss strammes opp, det foreslås flere overganger, nye gang- og sykkelveger og avsatt kollektivholdeplass.

7.8 Sosial infrastruktur

Areal til offentlig og privat tjenesteyting hadde tidligere formålet offentlige formål. Et av disse områdene nord for sentrum, samt ved kultursenteret er gjort om til bolig. Selv om areal til sosial infrastruktur er redusert, er det likevel tilstrekkelig i forhold til forventet befolkningsøkning.

7.9 Universell utforming

Universell tilgjengelighet skal ivaretas som angitt i TEK10 og kommuneplanens arealdel. Olderdalen har flat arrondering i sentrum og noe stigning mot fjellområdet bak. Dette forenkler kravet til tilgjengelighet på veger og i utområder. Forøvrig må krav til innganspartier og offentlige areal følge bestemmelser i TEK10.

7.10 Teknisk infrastruktur og energibehov

Planforslaget medfører behov for både vann, avløp og energi. Det er vurdert at Olderdalen har kapasitet på energi, og vann og avløp ivaretas gjennom offentlige og private løsninger lokalt. Krav til opparbeidelse fremmes i bestemmelser og detaljregulering.

7.11 Risiko og sårbarhet

Det totale risikobildet for Olderdalen er særlig relatert til skred og steinsprang, oppskyllingshøyde fjellskred, grunnforhold og trafikksikkerhet. Det planlegges og prosjekteres for rassikring som vil redusere risikoen for ras i deler av Olderdalen. Oppskyllingshøyde fjellskred ivaretas gjennom hensynssone i plankartet, varslingssystemer og vurdering av arealbruk i utsatte områder. For grunnforhold kreves nærmere undersøkelser ved detaljplanlegging/tiltak. Trafikksikkerhet er en viktig del av planen og ivaretas gjennom planløsninger som gang- og sykkelveg, fotgjengerfelt og bussholdeplass. Gode siktforhold i kryss samt definerte areal og krysningspunkt for fotgjengere kan avbøte potensiell fare.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 39 (58)

Elveflom kan også utgjøre risiko, og handteres gjennom avstand til elva fra bebyggelse, samt med dokumentasjonskrav. Havnivåstigning handteres gjennom bestemmelser om laveste byggekote, byggesøknad og teknisk forskrift. Øvrige risikotema som blant annet naturmangfold, kulturminner, forurenset grunn, utslipp til vann og grunn eller støy er vurdert innefor gul eller grønn sone, og behandles i planforslag og bestemmelser. Det totale risikobildet for Olderdalen anses ikke å øke ved planforslaget, snarere reduseres som følge av foreslåtte tiltak.

7.12 Landbruk

Areal som er i bruk og har potensial for moderne landbruksdrift er sikret i planen. Landbruksareal er ikke redusert i planen.

7.13 Økonomiske konsekvenser for kommunen

Planforslaget legger opp til fortetting og utbygging i allerede eksiterende utbyggingsområder, der det er eksisterende infrastruktur, og vil derfor ikke gi vesentlig økte kostnader for kommunen. Grad av opparbeiding og forskjønning av parker, plasser og veger i sentrum, kan på sikt gi kostnader for kommunen.

7.14 Næringsinteresser

Planforslaget legger til rette for økt og mer allsidig utnyttelse av næringsareal. Dette kan gi en positiv virkning for næringsinteresser.

Ramboll 40 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

8 KONSEKVENSUTREDNING

8.1 Metodebeskrivelse

8.1.1 Konsekvensutredningens hensikt

Iht. Plan- og bygningslovens § 4.2 og Forskrift om konsekvensutredning skal nye utbyggingsområder for en rekke formål konsekvensutredes. Konsekvensutredningen skal beskrive antatte virkninger for miljø og samfunn, av foreslåtte utbygging og arealdisponering, samt hvilke alternativer som er vurdert.

8.1.2 Metode

Konsekvensutredningen er utarbeidet for områderegulering, og har fulgt metodikken til en overordnet, basert på kjent kunnskap. Dette også med bakgrunn i at mye av områdene allerede er utbygd og i hovedsak ikke omfatter «jomfruelig» mark. Det er gjort nye befaringer av kulturminner. Vurdering av planens konsekvenser gjøres i forhold til følgende perspektiver, jf miljøverndepartementes veieleder om konsekvensutredning av arealdelen:

1. Konsekvenser knyttet til det enkelte utbyggingsområde 2. Samlede konsekvenser - vurdert etter arealformål (jf inndeling i plan- og bygningsloven) 3. Samlede konsekvenser – vurdert etter utredningstema

8.1.3 Datagrunnlag

Datagrunnlaget er hentet fra kommunens nettsider, plandokumenter og fagutredninger. Dette er supplert med folkemøte, møter med lag og foreninger, dialog med kommuneadministrasjonen og et møte med kommunestyret. Datagrunnlaget vurderes å være fra tilfredsstillende til godt.

Utredningstema Datagrunnlag

1. Kommunens kart-, plan baser Generelt for alle tema 2. Innspill i planprosessen fra berørte myndigheter, næringsliv, organisasjoner og enkeltpersoner 3. www.nordatlas.no 4. Nasjonal vegdatabank (Statens vegvesen) 5. Maps.google.no 6. Statens vegvesens håndbøker 7. Befaringer 8. Lokalkunnskaper 9. Skog og landskap, Kilden 10. Naturbase.no 11. Kulturminnesok.no 12. T-1442 13. Byggteknisk forskrift 14. Forurensningslova 15. Kommuneplanens samfunnsdel 16. Kommuneplanens arealdel 17. SSB.no 18. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 19. ROS-analyse tilknyttet kommuneplanens arealdel

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 41 (58)

8.1.4 Oppbygging av utredningen

Olderdalen sentrum er grovt delt inn fire tema; boligområder, offentlig/privat tjenestyting (skole, idrettsannlegg, kulturbygg, kommunehus og skredsikring), næring, kontor, forretning- og tjenesteyting og havneområder/sjøfont. Alle endrede og nye utbyggingsområder som er nye i denne revisjonen er konsekvensvurdert enkeltvis etter et fast skjema, jf Miljøverndepartementets veileder om konsekvensutredninger i tilknytning til kommuneplanens arealdel, publikasjonskode T-1493.

Området presenteres kort med data knyttet til dagens planstatus, foreslått planstatus, beskrivelse av dagens bruk, samt et flyfoto.

Områdets verdi er vurdert på grunnlag av tilgjengelige data og planfaglig skjønn. Det planlagte tiltakets omfang (påvirkning av området) vurderes i forhold til 0-alternativet. 0-alternativet tilsvarer sannsynlig utvikling av området uten planlagt utbygging.

Områdets verdi sammenholdes med utbyggingens omfang, og det vurderes hvilke konsekvenser tiltaket får for områdets verdier. Vurderingene er verbale og skjønnsmessige, og presenteres/ oppsummeres i forhold til “nøkkelen” under:

Positive konsekvenser + Ingen konsekvenser Små negative konsekvenser 0 Middels negative konsekvenser - Store negative konsekvenser

Her sammenholdes ulike konflikter og konsekvenser, og det gis en oppsummerende vurdering.

8.2 Beskrivelse og vurdering av alternativer

Det er ikke foreslått alternative utbygginger i Olderdalen. Planforslaget legger opp til økt utnyttelse innenfor eksisterende områder, utbygging av skredsikring som et nytt tiltak og sikring av grønnstruktur. Konsekvensen vil derfor utredes i forhold til 0-alternativet/dagens situasjon og noe økt utnyttelse.

8.3 O-alternativet

Alternativ 0 er dagens situasjon med de gjeldende planvedtak som foreligger. Dagens plan legger opp til mer ensartet arealbruk, med f.eks. kun næring og kun industri. Boligtomtene tillates lite utnyttet og sentrumsområdet har generelt en lav utnyttelsesgrad. I dagen situasjon kan det bygges lang elva og det er ingen skredsikring.

8.4 Konsekvensutredning av de ulike sonene

Konsekvensutredningen for Olderdalen sentrum legges opp med utredning av området inndelt i soner. Dette begrunnes med forholdsvis homogene områder med lite arealendringer som vurderes samlet.

Ramboll 42 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

8.4.1 Boligområdene

Beskrivelse Boligområdene ligger ovenfor E6 sørøst for Olderdalselva, men i hovedsak fra Olderdalselva og nordvest til Doarrrunelva. Det er frittliggende småhusbebyggelse, hovedsaklig eneboliger. Bebyggelsen følger eksisterende vegnett og underordner seg terrenget.

Dagens formål: Bolig Foreslått formål: Bolig Omfang Planforslaget opprettholder boligformålet i nord med veger og friområder. Utnyttelsesgraden innenfor boligformålet økes, slik at det f.eks vil være mulig å bygge større boliger, flere boenheter og/eller større garasje. Noen offentlige formål foreslås endret til boligformål (ved kultursenteret og tidligere helsehus). Boligområdene reduseres i utstrekning på grunn av skredfare.

Verdivurdering Reguleringssone boliger Tema Verdi Begrunnelse Landskap og bygningsstruktur Middels Frittliggende småhusbebyggelse, hovedsakelig eneboliger. Bebyggelsen følger eksisterende vegnett og underordner seg landskapet. Kulturminner og kulturmiljø Middels Arkeologiske kulturminner registrert i planområdet Naturmangfold Liten Naturmangfold knytter seg til hager, lokale lekeplasser og kantvegetasjon. Det er ikke registrert særlig verdifulle arter her, men er en viktig forutsetning for bokvalitet. Friluftsliv/nærmiljø Middels Kvaliteter knyter seg til opphold i hager, lekeplasser, gangveger og atkomst til fjære og sjø. Moderat fortetting vil ikke får vesentlige konsekvenser for friluftsliv/nærmiljø.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 43 (58)

Konsekvensutredning Reguleringssone boliger Tema Konse- Begrunnelse kvens Miljø Naturmangfold Planforslaget ansees ikke å ha konsekvenser for biologisk mangfold. Kulturminner og kulturmiljø Planforslaget ansees ikke å ha negative konsekvenser for kulturminner. Friluftsliv og nærmiljø Økt utnyttelse kan føre til at snarveger forsvinner Støy Økt boligbygging langs E6 kan gi støy. Planforslaget ansees for øvrig ikke å ha konsekvenser for støy. Forurensning Ingen vesentlig økning i forurensning. Landskap Økt utnyttelse kan føre til noe endring i bygningsstruktur. Moderat fortetting gir likevel ikke vesentlig endring i landskapsbildet. Samfunn Trafikk Fortetting innenfor eksisterende boligområde vil gi noe økt trafikk lokalt. Samlet trafikk er likevel lav og gir lite konsekvenser Barn og unge Økt utnyttelse av tomter kan føre til at hagearel og snarveger forsvinner. Samtidig øker antallet barn ved tilflytting i området. Offentlig infrastruktur Utnytter eksisterende infrastruktur. Økonomi og samfunnskostnader Utnytter eksisterende infrastruktur, gir lite økte kostnader. Risiko og sårbarhet Skred: Det tillates ikke nye tiltak innenfor skredutsatte områder før arealet dokumenteres sikret mot skred. Flom: Nye tiltak innefor hensysnsone flom fra fjellskred behandles etter TEK 10

Samlet vurdering Det er positivt at nye boliger planlegges innenfor eksisterende boligområder, slik at det får lite negative konsekvenser for miljøforhold og infrastruktur. Forslaget kan likevel gi noe (lite) negative konsekvenser med økt lokal trafikk og gjenbygging av hageareal og mulige snarveger. Krav til utomhusareal ivaretas som avbøtende tiltak i bestemmelsene.

Ramboll 44 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

8.4.2 Skole, idrettsannlegg, kulturbygg, kommunehus og skredsikring

Beskrivelse Kommunehuset, skolen, kulturbygget og idrettsanlegget ligger ovenfor E6 «midt i» sentrum. Planlagt skredforbygning legges ovenfor idrettsanlegget og nærmeste boliger i vest. Lysløype ivaretas innefor planområdet øst for skredsikring. Utvidelse av gravlund sør for elva inngår i planforslaget.

Dagens formål: Offentlig formål, friområde, LNF Foreslått formål: Offentlig og privat tjenesteyting, annen bebyggelse/skredsikringsanlegg og idrettsanlegg.

Omfang Arealet ovenfor E6 er regulert til offentlig formål. Der ligger kommunehuset, barne- og ungdomsskolen, kultursenteret, park og samfunnshus/idrettshall. Ny idrettshall er et nytt byggetiltak som vil gi et løft for bygningsstrukturen og føre til ny bruk av området. Skredforbygningen mot fjellet vil være et stort landskapsmessig grep som gir føringer for framtidig aktivtet nedenfor sikringen.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 45 (58)

Verdivurdering Reguleringssone skole, kultur, idrett, skredsikring Tema Verdi Begrunnelse Landskap og bygningsstruktur Middels Skredsikring er et nytt element i landskapet. Offentlige bygninger fra 60- 70 og 80-tallet, i et oversiktlig flatt område. Kulturminner og kulturmiljø Lav Ingen kjente registreringer Naturmangfold Middels Det foreligger ikke kjente data om plante- og dyrelivet i området. Bekkedraget med skogsvegetasjon nord for kultursenteret er viktig naturelement lokalt. Friluftsliv/nærmiljø (100-metersbeltet) Høy Området er svært mye brukt til idrett, uteaktivitet og friluftsliv.

Konsekvensutredning Reguleringssone skole, kultur, idrett, skredsikring Tema Konse- Begrunnelse kvens Miljø (Verdi og Omfang) Naturmangfold Skredsikringsområdet består overveiende av gammel, gjenngrodd kulturmark, på basefattige bergarter uten særlig verdi i sammenheng med naturmangfold. I nederste del av området har det tidligere vært noe slåttemark som i dag ikke er holdt i hevd, og er således i et gjengroingstadium dominert av blant annet sølvbunke.

Videre er det raspregete områder spredt med storsteinet blokkmark. Innen tiltaksområdet er det også granfelt og turveier/lysløyper. Vegetasjonen er triviell, kulturpåvirket og uten krevende arter. Øvrige områder er bebygde områder med lite naturverdier. Kulturminner og kulturmiljø Ingen kjente registreringer. Friluftsliv og nærmiljø Påvirker trasé for dagens lysløype, som ønskes erstattet inn dalen i øst. Støy Støy i anleggsfase av skredsikring. Forurensning Ingen kjent økning i forurensning. Landskap Rassikringen vil utgjøre et stort naturinngrep og gi en makert endring av landskapet. Øvrige bebyggelse tilpasses dagens landskap. Samfunn Trafikk Ny idrettshall og fornyelse av uteanlegg vil gi økt aktivitet og trafikk til området. Anleggstrafikk ved skredsikring. Barn og unge Nye og oppgraderte anlegg gir møteplass og mulighet for aktivitet. Offentlig infrastruktur Benytter eksisterende infrastruktur, oppgradering.

Ramboll 46 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

Økonomi og samfunnskostnader Økte kostnader i anleggsfase, driftsfasen av ny idrettshall vil gi økte kostnader.

Risiko og sårbarhet Trafikksikkerhet, ved økt trafikk inn forbi skolen.

Samlet vurdering Planforslaget vil gi lite og ingen endringer i den offentlige bebyggelsen som skole, kultursenter og idrettsanlegg. Det vil bli noe økning i trafikk internt i bygda. Skredsikringen vil utgjøre en vesentlig landskapsendring som samtidig kan gi grunnlag for ny aktivitet nedenfor sikringen. Lysløypa foreslås flyttet inn mot dalen, inngår ikke lengre i plankartet og tilrettelegges etter avtale med kommunen. For øvrig ivaretas miljøplan, terrengtilpasning og trafikksikkerhet med avbøtende tiltak i plankart og bestemmelser.

8.4.3 Forretning, kontor og tjenesteyting

Beskrivelse Arealet i sentrum av Olderdalen, både ovenfor E6 og nedenfor E6 er bygd opp rundt det tidligere fergeleiet. Området preges av næring forretning, kontor og tjenesteyting, spredete boliger, grønne flater og asfalterte flater.

Dagens formål: Næring Foreslått formål: Næringsformål ved Meconomen, kombinerte formål på begge sider av vegforbindelsen til fergeleiet, ved Coop og ved Håkons gjestehus. Kombinerte bebyggelses- og anleggsformål med næring og bolig i området mellom småbåthavna og E6.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 47 (58)

Omfang Planforslaget opprettholder næringsformål, men foreslår å kombinere dette med boliger og øke utnyttelsen av arealene.

Verdivurdering Kombinerte formål i sentrum Tema Verdi Begrunnelse Landskap og bygningsstruktur Middels Åpent landskap nær sjøen med bebyggelse der volum er tilpasset landskapet. Kulturminner og kulturmiljø Middels Bevaringsverdi bygningsmiljø foreslått til utbygging I planforslaget. Naturmangfold Liten Ingen særskilte verdier. Friluftsliv/nærmiljø (100-metersbeltet) Liten Sentrumsområdet er viktig i nærmiljøsammenheng. Atkomst til badplass og tursti bør sikres langs sjøen.

Konsekvensvurdering (Verdi og Reguleringsområde kombinerte omfang) formål Tema Konse- Begrunnelse kvens Miljø Verdi og omfang Naturmangfold Ingen konsekvenser Kulturminner og kulturmiljø Bevaringsverdig hus (husflidshuset) er registrert og reguleres i plankartet. Friluftsliv og nærmiljø Økt aktivitet, tilrettelegging og oppgradering. Støy Ingen konsekvenser Forurensning Ingen konsekvenser. Landskap Økt utnyttelse vil fortsatt være tilpasset landskap på grunn av moderate bestemmelser om høyde og volum. Samfunn Trafikk Økt aktivitet kan gi økt trafikk, men i liten skala. Barn og unge Positivt med økt aktivitet, tilrettelegging og oppgradering. Atkomst badeplass og standsone bør sikres. Offentlig infrastruktur Utnytter og oppgraderer eksisterende infrastruktur. Økonomi og samfunnskostnader Utnytter og oppgraderer eksisterende infrastruktur, mindre offentlige kostnader. Risiko og sårbarhet Havnivå, flom fra fjellskred og trafikksikkerhet.

Samlet vurdering Planforslaget gjelder allerede utbygde areal der lite miljøverdier blir berørt. Ny nærings- og boligetablering og økt aktivitet vil gi lite negativ og overveiende positive konsekvenser. Mulighet for bedre struktur, forskjønning og bruk av området kan gi positiv konsekvens. Bevaringsverdig bygg må sikres med hensynsone. Havnivå, flom fra fjellskred og trafikksikkerhet ivaretas med avbøtende tiltak i plankart og bestemmelser.

Ramboll 48 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

8.4.4 Havneområdet og sjøfront

Beskrivelse Havneområdet er sentralt i Olderdalen med fergeleie, småbåthavn, reiselivsanlegg, molo og kai. Dypvannskai og småbåthavn er viktig for ny bruk av området. Badeplass i nord og naust i sør sikres. Areal til fritids- og turistfromål nord for sentrum avsettes.

Dagens formål: Trafikkareal Foreslått formål: Trafikkareal havn og veg

Omfang Planforslaget legger ikke opp til vesentlige endringer i havneområdet. Det foreslås båtoppsett innenfor molo, park innenfor småbåthavna og at et areal mellom kai og næringsbygg settes av til turistanlegg. Arealene i sjø defineres etter formål på land.

Verdivurdering Reguleringsområde havne og fergeleie Tema Verdi Begrunnelse Landskap og bygningsstruktur Middels Havneområdet er tilknytningen mellom sentrum og sjøen, det meste er fylt ut. Kulturminner og kulturmiljø Liten Ingen registreringer Naturmangfold Liten Viktig naturtype ved elveutløpet, forøvrig ingen registreringer av naturverdi. Friluftsliv/nærmiljø (100-metersbeltet) Middels Mulighet for rekreasjon og aktivitet knyttet til anlegg ved sjøen har verdi i nærmiljøet. Turisformål nedenfor vei kan virke noe inn på frilufstliv langs sjøen.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 49 (58)

Konsekvensutredning Reguleringssone havn Tema Konse- Begrunnelse kvens Miljø (Verdi og Omfang) Naturmangfold Avsetter større areal til elvedelta/friområde enn tidligere plan. Kulturminner og kulturmiljø Ingen kjente konsekvenser Friluftsliv og nærmiljø Badeplass, intensjon om gangsti Støy Ingen endring i trafikk eller støy Forurensning Ingen økning i forurensning Landskap Turistformål og naust tilpasses landskap. Samfunn Trafikk Ingen økning i trafikk Barn og unge Ivaretar oppholdssted for barn og unge. Offentlig infrastruktur Bruk av eksisterende infrastruktur Økonomi og samfunnskostnader Bruk av eksisterende infrastruktur Risiko og sårbarhet Havnivåstigning, flom fra fjellskred

Samlet vurdering Turistanlegg og naust er nye tiltak. Planforslaget vil ikke få negative konsekvenser for havne og trafikkområdet , da det ikke gir vesentlig økt trafikk. Havnivåstigning og flom fra fjellskred ivaretas med avbøtende tiltak i bestemmelser.

8.5 Samlet virkning etter arealformål

8.5.1 Bebyggelse- og arealformål

Planforslaget gir lite og ingen konsekvenser for boligområdene. Fortetting og økt utnyttelse vil kunne gi flere boenheter og nye areal til bolig åpner for f.eks rekkehus. For forretnings og næringsformålet vil areal opprettholdes, utvides ned mot kaia, mens utnyttelsen vil økes. Det vil være positivt med utvidelse av forretning eller etablering av ny virksomhet. Areal til offentlig og privat tjenestyting reduseres for områder der dette ikke er i bruk. Forøvrig vil det fortsatt være uutnyttet areal innenfor formålet offentlig og privat tjenesteyting. Skredforbygningen er nødvendig og gir nye muligheter for framtidig utbygging i sikret område. Grav-og urnelunden utvides for å dekke framtidig behov.

8.5.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Planforslaget avsetter tilstrekkelige vegbredde og foreslår oppstramming og bedre sikring for fotgjengere. Havneareal opprettholdes som det er, med forslag om båtopptrekk og parkareal. Det har vært spilt inn behov for større kai, men ut fra registrert bruk er det ikke behovet for dette. Forslag til kollektivholdeplass avsettes ved E6 og parkering fastsettes sør for kultursenteret og ved idrettsstadion. Traseer og areal for teknisk infrastruktur (vann, avløp, energiforsyning) er ivaretatt i planforslaget.

Ramboll 50 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

8.5.3 Grønnstruktur

Areal til grønnstruktur økes, med at areal som tidligere var avsatt til utbygging langs elva og mot fjellet, endres. Bakgrunnen er flomfare og skredfare, og nytt planforslagt vil dermed være i tråd med planlegging for å unngå fare. Det settes også av friluftsområde i sjø langs elvedeltaet. Arealet til park i sentrum opprettholdes for å bedre uteareal og sammenheng mellom fjell og sjø. Ny park foreslås ved småbåthavna. Utfartsparkering ivaretas øst for skolen og ved idrettsanlegget. Planforslaget får positive konsekvenser for grønnstruktur.

8.5.4 Landbruks- natur- og friluftsområde samt reindrift (LNFR)

Det sette av til LNFR utenfor utbyggingsområdene, slik som ovenfor bebyggelsen opp mot fjellet og inn dalen, sør for Olderdalselva og for landbruksvirksomheten nord mot Durunelva. Dette tilsvarer gjeldende bruk av arealene. Planfoslaget får positive konsekvenser for LNFR-områdene.

8.5.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

Det settes av til grønnstruktur og friområde i strandsonen nord for Olderdalen sentrum. I sentrum opprettholdes kai og ved elva settes det av til friluftsområde i sjø. Det settes av til havneområde i sjø utenfor kai og fergekai, og bestemmelser sikrer fri ferdesl i sjø. Olderdalen har flere områder hvor det må vises hensyn og dermed avsettes til hensynssoner. Plankartet viser derfor både sikringsoner for skred, oppskyllingshøyde for fjellskred, sikringssone lang kraftlinjer, frisiktlinjer og hensynssoner kulturminner.

8.6 Samlet virkning etter utredningstema

Planprogrammet har listet opp følgende tema som skal beskrives/utredes i planforslaget:

Planprogram for Olderdalen Planbeskrivelse, ivaretas Tettstedsutvikling og stedsintensitet Tettstedet er behandlet i sentrumsanalysen. Næringsutvikling Næringsbebyggelse, boligbebyggelse, offentlig- Boligbebyggele, offentlig bebyggelse og andre og privat tjenesteyting og annen bebyggelse er typer bygninger behandlet i sentrumsanlysen, beskrivelse av Universell utforming området og i konsekvensutredningen. Samfunnssikkerhet (havnivåstigning og Samfunnsikkerhet er behandlet i ROS- stormflo, fjellskred og skredgenererte analysen, og sammenfattet i planbeskrivelsen. flodbølger, skred, flom og erosjon, grunnforhold, radon og strålefare) Trafikkforhold Utredningstemaene er behandlet beskrivelsen Kulturminner og kulturmiljø av planområdet og i konsekvensutredningen. Naturmangfold 100-metersbeltet (landskap, allmenne 100-meters beltet langs sjø Folkehelse og interesser) inngår i friluftslivsvurderingene. friluftsliv I tillegg er støy, forurensning, landskap, Barn og unge offentlig infrastruktur og kostnader tatt inn i konsekvensutredningen.

8.6.1 Naturmangfold

Planforslaget har lite og ingen konsekvenser for naturmangfold. Det foreslås ikke ny utbygging i 100-metersbeltet langs sjø eller langs vassdrag, kun oppgradering av infrastruktur. Det kan bli noe foretting av hageareal og mindre kantvegetasjon. For øvrig avsette planen av strørre areal til grønnstruktur langs elva.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 51 (58)

8.6.2 Kulturminner og kulturmiljø

Planforslaget har lite konsekvenser for kulturmiljø. Etter befaring av Olderdalen sommeren 2015 foreligger det oppdatert oversikt over arkeologiske kulturminner og bygninger som foreslås bevart. Kulturminnene ivaretas med hensynssone i planforslaget.

8.6.3 Friluftsliv og nærmiljø

Planforslaget vil ikke være til hinder for nærmiljø og friluftsliv, men vil legge til rette for atkomst til dalen og fjellet. Noe hageareal kan reduseres med fortettet utbygging, men det ansees ikke å være vesentlig. Det legges til rette for en mer trafikksikker kryssing av veg, som forbedrer nærmiljø. Sikring av elveøra og intensjon om gangsti langs sjøen øker tilgjegelighet i nærmiljøet. Lysløype foreslås flyttet utenfor planområdet. Utfartsparkering sikres nedenfor skredsikring.

8.6.4 Støy og forurensning

Planforslaget vil ikke gi økt støy langs hovedvegen eller forurensning. Dagens støy langs E6 kan ligge i gul sone, der tiltak bør vurderes. I anleggsfasen for skredsikringen vil det likevel kunne bli økt støy for nabolaget.

8.6.5 Landskap

Planforslaget vil ikke medføre vesentlig konsekvenser for landskapsbildet. Skredsikringen vil likevel gjøre en markant landskapsendring bak bebyggelsen. Beliggenheten inntil fjellet gjør likevel at dette får middels konsekvenser for det helhetlige landskapet.

9 INNSPILL TIL VARSEL OM OPPSTART/ PLANPROGRAM

9.1 Fylkesmannen i Troms/Romssa Fylkkamánni 03.12.13

Fylkesmannen påpeker at planen må vurdere eksisterende reguleringsplaner i forhold til statlige planbestemmelser og retningslinjer og avklare hva som skal videreføres med hensynssoner. Planen må inneholde vurdering etter naturmangfoldloven. Der kommunen eventuelt mangler grunnlag for vurdering, må nye data etter gjeldende håndbøker skaffes.

Planforslaget og konsekvensutredningen skal synliggjøre vurderinger etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper.

Olderdalselva har ingen bestand av anadrom laksefisk. Vassdraget er lite berørt av inngrep og har et relativt intakt brakkvannsdelta ved utløpet. I artskart er det registrert noen sårbare vassdragstilknytta billearter samt kildegras. Dette er gamle data, men de sier likevel noe om potensialet og fylkesmannen anbefaler ikke direkte inngrep i vassdraget. Ved planlegging av inngrep må konsekvenser utredes. Fylkesmannen anbefaler byggeforbudssone langs Olderdalselva som ivaretar både naturmangfold og friluftsinteresser.

Fylkesmannen viser til 100-metersbeltet langs sjø og om kommunen ønsker å fravike denne så må det settes byggegrense mot sjø i forhold til utbygging, landskap, naturmiljø og friluftsliv. Det påpekes at det er viktig å sikre god og sikker atkoms til sjøen fra boligene ovenfor E6, og at et område, f.eks elvedeltaet, tilrettelegges for allemennheten.

Ramboll 52 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

Når det gjelder friluftsliv viser fylkesmannen til mål om fremming av fysisk aktivitet og til kjent metodikk for utførelse og medvirkning i konsekvensutredningen. Videreføring av lysløype ovenfor bebyggelsen og utfartsparkering bør vurderes i planområdet.

Merknaden fra fylkesmannen påpeker at det skal gjøres en tilfredstillende risiko- og sårbarhetsanalyse som omfatter identifisering av tema, analyse og vurdering av behov for tiltak og oppfølgende undersøkelser.

Hensynet til barn og unge er en del av utredningen og fylkesmannen lister opp momenter som bør være en del av konsekvensutredningen. Det gjelder uteareal, trafikkforhold, skoleveg og aktivitet i nåtid og framtid.

Fylkesmannen viser også til retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012). Det påpekes forhold som kan gi økt støy, boliger som plasseres nær E6 og næringsområder som plasseres nærmere boligbebyggelse, og at det da må utføres en støyfaglig utredning. Det må utformes bestemmelser til planen slik at utendørs støykrav ivaretas og rekkefølgebestemmelser som sikrer evt. avbøtende tiltak når boligene tas i bruk.

Merknaden fra fylkesmannen tar opp temaet handel og sentrumsformål. I følge rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre kan det ikke etableres kjøpesentre på mer enn 3000m2 på andre områder enn de som er fastsatt i fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms. Olderdalen er ikke et slikt senterområde, og problematikken er ikke aktuell i dag. Fylkesmannen oppfordrer likevel kommunene til å ha en bevisst strategi for ivaretakelse og utvikling av handelstilbudet i kommunen. Maksimal tillatt bruksareal for detaljhandel på 3000 m2 kan fastsettes i planbestemmelsene.

Kommentar: Det er gjort en gjennomgang av eksisterende reguleringsplaner, og ny plan vil erstatte alle reguleringsplanene innefor området. Vurderinger etter naturmangfoldloven er en del av planbeskrivelsen. I planforslaget foreslås det byggeforbud langs Oldersalselva som sikrer vegetasjonsbeltet. Det foreslås i hovedsak ikke nye utbyggingstiltak i 100-metersbelrtet langs sjøen, unntatt naust og tiltak som kan fremme allemhetens ferdsel. Friluftsliv sikres med utfartsparkering og areal til grønnstruktur, friområder, park og badeplass. Samfunnsikkerhet er ivaretatt i ROS-analyse og bestemmelser. Barn og unge er vurdert i konsekvensutredningen og hensynet til støy er vurdert. Sentrumsformål inngår som kombinerte formål, mens maksimal tillatt areal for handel ikke vurderes som relevant for Olderdalen. Merknaden tas til følge.

9.2 Troms fylkeskommune/Romssa fylkkasuohkan 03.12.13

Fylkeskommunen mener planprogrammet redegjør greit for planbehovet og ser en stedsanalyse som positivt for arbeidet. Fylkeskommune viser til relevante planarbeider som Fylkesplan for Troms og fergestrategi. De viser også til relevante håndbøker til veiledning i arbeidet. Fylkeskommunen påpeker at det er viktig å klargjøre hvorvidt (og hvor) fortetting av boligområder skal skje, og hvordan dette skal spille sammen med eksisterende bebyggelse.

I merknaden påpekes at framtidig bruk av strandsonen og offentlig tilgjengelighet er viktig for stedet. Grøntdraget langs elva bør også sikres på samme måte.

Fylkeskommunen viser til at universell utforming, sykkel-, kollektiv- og gange tilrettelegging må hensyntas. Trygge og sammenhengende gang- og sykkeltraseer og barns snarveger er sentralt. Kryssing av E6 og plassering av busstopp bør tydeliggjøres.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 53 (58)

Fylkeskommunen ser viktigheten av medvirkning og påpeker dette særlig i forhold til stedsanalysen som et felles «eie» for stedet. De ønsker for øvrig velkommen til regionalt planforum for drøfting av planen, når kommunen er klar for det.

Kommentar: Nye arealer til bolig og fortetting av boligområder er et vurdert tema i planarbeidet. Strandsonen og vassdraget er ivaretatt. Tilrettelegging av trafikksystemet for myke trafikkaneter er sentralt i planforslaget og ivaretad med gang/sykkelveg, fortau, gangelt og siktlinjer. Medvirkning med folkemøter, møter med lag og foreninger, møte med kommunestyret og dialog med administrasjonen er utført. Merknaden tas til følge.

9.3 Troms fylkeskommune/Romssa fylkkasuohkan, Kulturetaten 23.12.13

Fylkeskommune viser til en lang rekke Sefrak-registrerte bygg i Olderdalen. Flere av tuftene og bygningene er over 100 år, og de ber kommunen kontakte Sametinget om evt. fredningsstatus. Fylkeskultur beskriver at området nord for sentrum nedenfor E6 mot sjøen, har flere fine kulturmiljø som bør tas vare på. De ønsker ikke at det tillates utbygging eller utfylling i dette området.

Kulturetaten ønsker å utføre kulturminneregistreringer med tanke på hittil ukjente kulturminner og kvalitetssikring av eksisterende kulturminner.

Kommentar: Kulturmijø og kulturminner omhandles i konsekvensutredningen. Planforslaget sikrer kulturmiljø og kulturminner med hensynssoner.

Sametinget/Samediggi 28.11.13 Sametinget minner om at det finnes en rekke automatisk freda samiske kulturminner i området for reguleringsplanen. Det er behov for §9 undersøkelser i området før planen ferdigstilles og de vil varsle befaring når planen legges ut til offentlig ettersyn. De ber kommunen ta kontak om befaring ønskes før.

Kommentar: Kulturmijø og kulturminner omhandles i konsekvensutredningen. Planforslaget har lite konsekvenser for kulturmiljø. Planforslaget sikrer kulturmiljø og kulturminner med hensynssoner.

9.4 Statens vegvesen 22.11.13

Statens vegvesen legger vekt på samordnet areal og transportplanlegging i et langsiktig perspektiv. De ber om at dagens E6 som går gjennom bygda, legges som en premiss for stedsutviklingen. Standaren varierer og gul midtlinje mangler på deler av strekningen. De krever at det tas høyde for vegutbedring og totalbredde 8,5 meter veg gjennom området. Det skal også settes av 2 meter bredde på hver side av veg til annen veggrunn I plankartet.

Vegvesenet ber om at det sees på mulighet for oppstramming, evt. sanering av kryss og tilknytningspunkt, for å bedre trafikksikkerheten. Frisiktsoner og svingradius skal tegnes inn i plankartet.

Planlegging tilknyttet riks- og fylkesvegnettet skal skje med utgangspunkt i vegnormalen, og teknisk plan være godkjent av Statens vegvesen før reguleringsplanen vedtas. Gjennomføringsavtale for iverksetting av tiltak skal være signert av begge parter.

Ramboll 54 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

Vegvesenet minner om at de kan ha flere innspill nå planforslag foreligger. De ser fram til til god dialog om arbeidet og ber om å få planen til gjennomsyn før offentlig ettersyn.

Kommentar: Det legges inn bredde på til sammen 12, 5 meter for veg og annen veggrunn. Planforslaget vil legge til rette for oppstramming av kryss og tilknytningspunkt. Vegnormalen og håndbøker fra vegvesenet, samt god dialog i arbeidet legges til grunn. Merknaden tas til følge.

9.5 Norges vassdrags- og energidirektorat 13.12.13

Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser og utbygging sikres best ved å unngå slike områder. Fareområder som identifiseres i ROS-analysen skal for byggeområder avmerkes på plankartet som hensynssoner og tilknyttes bestemmelsene til planen. Bestemmelsene må ivareta at det ved detaljplanlegging og enkeltsakbehandling under marin grense, skal foretas geoteknisk vurdering. Farevurderinger (flom/skred) skal være utført før detaljplaner sendes på høring.

Fare for flom- og sørpeskred ved vassdrag må vurderes for eventuelle tiltak langs vassdrag. I Olderdalen er det ikke foretatt kartlegging av 200-årsflom. Det må vurders om vassdraget kan være masseførende eller kan ta nytt løp. Vassdragene med kantsoner er også verdifulle for biologisk mangfold, miljø og friluftsliv. Det bør settes et byggeforbud langs vassdrag (hensynssone) på minimum 20-50 meter, avhengig av vassdragenes størrelse.

Plandokumentene må også vise hvordan skredfaren og fare for kvikkleireskred er vurdert, og planbestemmelsene ivareta at kravene i TEK 10 legges til grunn ved detaljplanlegging og behandling av enkelttiltak. Den kunnskap man har om grunnforhold i dag er tilstrekkelig til områderegulering hvis det er krav om detaljplan for videre utbygging.

Tiltak i vassdrag som kan medføre nevneverdige ulemper for allmenne interesser må ha tillatelse etter vannressursloven, noe som bør stå i planbestemmelsene.

NVE ber kommunen kontakte regional netteier og områdekonsesjonær, slik at det kan tas hensyn til planlagte nye kraftledninger og oppgradering av eksisterende kraftledninger i området. Disse bør vises i kartet.

NVE påpeker at oppskyllingslinje for fjellskred (Nordnes) skal tegnes inn som hensynssone i kartet. Kommunen bør vurdere hvilke tiltak som tillates i sentrumsområdet, og at tiltak som faller inn under TEK 10 §7-4, 1.ledd, skal ligge ovenfor oppskyllinglinjen.

Kommentar: Områdereguleringen for Olderdalen vil ha bestemmelser som krever nærmere undersøkelser i forhold til grunnforhold, flom og skred. Det avsettes en byggeforbudssone langs elva på 50 meter. Kraftlinjer vil bli tatt inn i plankartet. Oppskyllingshøyde for fjellskred og faresoner for steinsprang og snøkred vil bli tatt inn som hensynssoner i plankartet. Merknadene tas til følge.

9.6 Norgga girku, Gívuona báhppa- ja searvegottekantuvra/Den norske kirke, Kåfjord preste- og menighetskontor 04.10.12

Kirkegården i Olderdalen begynner å bli for liten og det er behov for utvidelse av denne. Utvidelse av kirkegården bes tatt med i reguleringsplan for Olderdalen.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 55 (58)

Kommentar: Merknaden tas til følge.

9.7 Knut Ivar Nilsen, Eiendom gnr.6/bnr.7 12.09.12

Nilsen driver geitebruk på eiendommen 6/7 og mener boliger ovenfor hans fjøs vil ødelegge for gårdsdrifta. Han mener det blir umulig å få dyra ut på beite og verdifull landbruksjord vil gå tapt. Nilsen mener arealet nedenfor veg kan bygges ut med rorbu eller naust.

Kommentar: Området sør for Duoronelva ble allerde i 1995 regulert til boligområde og friområde. På grunn av skredproblematikk for flere boligområder i Olderdalen, er det viktig å oppretthold areal som ikke ligger i skredsone. Med friområdet og LNFR-område vest for regulert felt, vil det fortsatt være atkomst til utmark og fjell. Merknad tas ikke til følge.

9.8 Heidi Halvorsen gnr 6/30

Halvorsen ønsker eiendommen regulert til hytte/evt. turistutleie. Arealet tenkes bebygd med to utleiehytter. Der er også eksisterende bygninger på eiendommen som ønskes brukt i utleievirksomhet.

Kommentar: Eiendommen 6/30 settes av til fritids- og turistformål. Merknaden tas til følge.

9.9 Olderdalen Jeger og Fiskeforening 28.08.14

Olderdalen Jeger og Fiskeforening har arbeidet med planer om en leirduebane i Olderdalen. Banen er tenkt plassert i forbindelse med skredsikringen av Olderdalen, da dette ligger i kort avstand fra parkering. OJF har tidligere befart flere aktuelle områder som kan være aktuelle med tanke på sikkerhet, tilgjengelighet og støy.

Kommentar: Det har vært avholdt et møte med Olderdalen Jeger og Fiskeforening om prosjektet. Det ser foreløpig ut til at en skytebane ikke lar seg realisere samtidig med områdereguleringen. Skredsikringen har fått en annen og mindre utforming enn først tenkt. I tillegg til at etablering av skytebane har flere krav som må løses ved valg av lokalisering, plassering og utforming av banen. En eventuell skytebane må løses i etterkant av områdereguleringen.

Ramboll 56 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

10 INNSPILL VED OFFENTLIG ETTERSYN

10.1 Fylkesmannen i Troms 22.01.16

Fylkesmannen anser det som positivt at det gjøres et planmessig grep for å kunne etablere et tettere sentrum med bedre uterom og møteplasser. Fylkesmannen påpeker at det bør tas en teknisk gjennomgang av plankartet for å rydde i løse eller doble linjer. Planbestemmelsene bør si noe om parkeringsdekning for bil og sykkel, tillatte tiltak i LNFR-områder med spredt bebyggesle, MUA-krav til kombinerte formål hvor bolig inngår, samt utredningskrav til reel fare.

Kommentar: Plankart og planbestemmelser vil bli rettet opp i henhold til merknad.

10.2 Troms fylkeskommune

Troms fylkeskommune påpeker at ytterligere plankrav for utbyggingsområder bør gjelde, at bestemmelsene bør være mer detaljert for utnyttelse i nye utbyggingsområder, at det det stilles krav til parkering, og at fritids og turistformålet nord for sentrum har utnyttelse som er mer tilpasset boligbebyggelsen omkring. Fylkeskommunen ber om at det legges inn bestemmelser om båndlegging av kulturminner. De anbefaler også at lysløypa legges ned til sentrum, slik at den kan nås uten bil.

Kommentar: Plankart og planbestemmelser vil bli rettet opp i henhold til merknader. Parkering spesifiseres ikke nærmere, da det ikke er ønskelig å redusere parkering og det i praksis vil være behov for flere parkeringsplasser, både ved privat og offentlig bebyggelse.

10.3 Kystverket 25.01.16 Kystverket påpeker at flere av formålene som er avsatt i plankartet, ikke harmonerer med sjørettet virksomhet og aktiviteter som forbindes med havnevirksomhet. De påpeker at badeområde i nærheten av dypvannskaia kan gi risiko hvis badende oppholder seg der ved skipsanløp. Få anløp kombinert med begrenset antall varme dager gjør likevel at dette ikke er en situasjon som vi oppstå ofte. Kystverket foreslår også at fritids-og turistformålet nær kaia avsettes til næringsbebyggelse eller havn, slik at ikke mulig framtidig utvikling av området til havneformål, lager eller industri utelukkes. Formålet kan ha bestemmelser om at tilrettelegging for bobiler og campingvogner tillates.

Kommentar: Badeområdet nord for kaia er benyttet til formålet og ønskes opprettholdt. Sjeldne båtanløp gjør at risiko ved havnevirksomhet er oversiktlig og små. Fritids- og turistformålet avsettes til næring og tjenesteyting, som i større grad ivaretar både havn og framtidig næringsvirksomhet.

10.4 NVE 24.02.16 NVE mener at områdeplanen har belyst naturfare på en god måte, blant annet med hensynsoner for skred og byggeforbud langs vassdrag. De vil knytte de ulike faresonene for skred bedre sammen, og håper det er gjort før planforslaget endelig vedtas. NVE kommenterer at det er kommunen som har ansvar for innbyggernes sikkerhet. De påpeker at det må vises aktsomhet for mulig skredfare og fare for kvikkleireskred også ved andre typer terrenginngrep. Nedenfor oppskyllingshøyde for fjellskred anbefaler NVE ikke fortetting med boliger, inntil alternative tomter er vurdert ihht TEK 10.

Rambøll OMRÅDEREGULERINGSPLAN 57 (58)

Kommentar: Bestemmelsene spisses i forhold til generelt krav om aktsomhet for skred og kvikkleireskred for alle planer og tiltak. Planforslaget rettes opp i henhold til merknader fra NVE.

10.5 Sametinget 29.01.16 Sametinget beklager at de ikke tidligere har angitt hvilken bestemmelse som skal gjelde innefor hensynsone H730_1 til H730_4, og har listet opp ny bestemmelse i sin merknad.

Kommentar Merkand om bestemmelse til hensynssone (H730) kulturminner tas inn i bestemmelsene til planen.

10.6 Statens vegvesen (SVV) 09.02.16

Statens vegvesen ønsker å delta i eventuell videre planlegging av sentrumsområdet. De savner en strekning med annen veggrunn på plankartet, bussholdeplass for sørgående buss og anbefaler oppstramming utenfor Coop. SVV foreslår ny felles bestemmelse som gjelder riks- og fylkesvegnettet og bestemmelse om frisikt under hensynssoner. De påpeker at krav om detaljregulering må tydeliggjøres, slik at vegvesenet får mulihet til å sikre at deres interesser blir ivaretatt. SVV minner om gjennomføringsavtale som skal signeres av begge parter.

Kommentar Merknader som gjelder justeringer av eksisterende formål blir tatt inn i plankartet. Bestemmelsene omformuleres i tråd med vegvesenets merkander. Det blir ikke gjort ytterligere oppstramming av areal i planen, enn det som allerede er ligger inne.

10.7 Olderdalen husflidslag 20.01.16

Olderdalen husflidslag har deltatt på befaring og gitt uttalelse til kommunen og Sametinget som gjelder bruk og foreslått vern av husflidshuset. Husflidslaget ønsker ikke at huset blir vernet som et samisk bygg, eller underlagt vernemyndigheter. De mener at huset blir best ivaretatt gjennom lokal forankring. Husflidslaget viser til at ulike virksomheter har vært knyttet til bygget siden 1903. Som skole ble det brukt av alle barn i Olderdalen, som er av blandet etnisitet som samisk, kvensk og norsk. De viser også til at bygningen har lite igjen av opprinnelig struktur, da det har vært renovert og påbygd flere ganger.

Kommentar: Sametinget og kommunen foreslår at bygget får hensynsonen bevaring kulturmiljø, etter lov om kulturminner, for å sikre bygget for framtiden. Formålet er å frede et kulturminne med fleretnisk bruk. Kulturminnemyndighetene skal komme med uttalelser før det blir gjort eventuelle endringer, men det er opp til kommunen å gi tillatelse til tiltak. Dette ivaretas i bestemmelsene til planen.

10.8 Rolf Slettli, 27.01.16

Slettli påpeker at parkeringsplass Olderdalen sydøst er i planen plassert på etablert utmarksvei (Nygårdsvollvei). Eiendommene 7/11, 7/13, 7/17 og 7/18 bruker denne veien for adkomst til utmarksparseller i Dalen. Han foreslår å flytte parkeringsplassen noen meter lenger opp mot fjellfoten, alternativt i retning mot boligfeltet. Eiendommen 7/3 har kontraktfestet rett til adkomst via etablert vei mellom Olderdalen skole og B1, videre opp mot og øst for grusbanen. Han ber om at veien legges inn i planen slik den fremgår av nåværende kart.

Ramboll 58 (58) OMRÅDEREGULERINGSPLAN

Kommentar: Parkeringsplassen i Olderdalen sydøst flyttes i henhold til merknad. For vegen sør for Olderdalen skole, vil det fortsatt være rett til kjøring på vegen for eiendommen 7/3, selv om området settes av til friområde.

10.9 Olderdalen idrettsklubb, 24.01.16

Olderdalen Idrettsklubb viser til tidliger dialog om saken og påpeker at rassikring vil være en vesentlig landskapsendring som vil avskjære lysløypas vestlige trase. Det er nevnt i reguleringsforslaget at "Lysløypa foreslås flyttet inn mot dalen, inngår ikke lengre i plankartet og tilrettelegges etter avtale med kommunen". Olderdalen Idrettsklubb går imot rassikring, hvis ikke lysløypa sikres. De poengterer at det er knyttet et betydelig arbeide med å flytte lysløypa og at kostnadene knyttet til et slikt tiltak er betydelige. Klubben ber om at det lages en bindende avtale for flytting av lysløypa. De ønsker snarlig dialog om saken.

Kommentar Eksisterende lysløype innenfor planområdet legges inn og justeres i plankartet. Endring av lysløypetrasé som følge av skredsikring avklares med NVE og med kommunen. Lysløype utenfor planområdet omhandles ikke I planforslaget.

10.10 Gerd Steinnes Nilsen, 24.01.16

Nilsen påpeker at sammenbindingen Mellomvegen-Lindvallvegen kan gi mer trafikk, særlig anleggstrafikk ved bygging av skredsikring. Hun ber om at vegen blir utbedret, og utvidet i forbindelse med sammenknytningen og skredsikringen.

Kommentar I plankartet er veg tegnet inn i henhold til standard. Videre utbedring av vegen må gjennomføres som tiltak etter at reguleringsplanen er vedtatt.

11 AVSLUTTENDE KOMMENTAR

Planforslaget vil i stor grad ivareta kommunens mål med utvikling av Olderdalen sentrum. Det vil si regulering av skredsikring, mer areal avsatt til bolig, mulighet for kombinerte formål på sentrumstomter og økt utnyttelse av hver tomt. Det legges til rette for reiselivsformål på tidligere ubebygde areal. Kulturminner sikres til bevaring med hensynssoner. Veger foreslås strammet opp, med gang- og sykkelveger og fortau flere steder. Fareområder som skred og oppskyllingshøyde fjellskred settes av til hensynssoner. Det naturlige vegetasjonsbeltet langs elva og langs sjøen sikres i planforslaget. Alle gamle reguleringsplaner er innarbeidet i et nytt plankart. Sentrumsanalysen skisserer hvordan sentrum kan struktureres bedre og foreslår grep for å få dette til. Anbefalte grep i analysen er ivaretatt i planforslaget, men må i stor grad sikres gjennom tiltak som finansieres offentlig eller privat.Samlet sett bidrar planforslaget til både utvikling og vern av arealene i sentrum Olderdalen.

Rambøll