Innst. 255 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 255 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:2 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2010 Vedlegg: Referat fra åpen høring Innst. 255 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:2 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen mange tilfeller har et potensial for mer aktiv bruk av om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen ekstern revisor i sin oppfølging og kontroll av selska- av statlige selskaper for 2010 pene. Revisors uavhengighet er viktig for at revisor skal kunne utøve sin virksomhet i tråd med revisorlo- vens krav til integritet, objektivitet og aktsomhet. Til Stortinget Riksrevisjonens undersøkelse viser at ekstern revi- sors honorar til rådgivning og andre tjenester er man- gelfullt spesifisert for mange selskaper, og flere sel- 1. Riksrevisjonens beretning om skaper har hatt samme revisor i mer enn 7 år. Riksre- kontrollen med statlige selskaper visjonen understreker betydningen av at departemen- tene i sin gjennomgang av ekstern revisors uavhen- 1.1 Sammendrag gighet bidrar til større åpenhet om revisors oppdrag 1.1.1 Omfang av kontrollen knyttet til rådgivning og andre tjenester og har en Riksrevisjonens kontroll for 2010 har omfattet 45 gjennomtenkt holdning til behovet for revisorrota- heleide aksjeselskaper, 27 deleide aksjeselskaper, 8 sjon. allmennaksjeselskaper (ASA), 4 regionale helsefore- Riksrevisjonen gjennomførte for 2009 en kon- tak, 7 statsforetak, 6 selskaper som er organisert ved troll med lederlønnsutviklingen for administrerende særskilt lov og 26 studentsamskipnader. direktør i 42 selskaper med statlig eierandel, inklu- For 2010 har Riksrevisjonen funnet grunnlag for dert de fire regionale helseforetakene. Undersøkelsen merknader til statsrådens forvaltning av statens inter- ble rapportert til Stortinget i Dokument 3:2 (2010– esser under Helse- og omsorgsdepartementet, 2011), jf. Innst. 246 S (2010–2011). I debatten i Stor- Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, tinget 21. mars 2011 etterlyste flere representanter en Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energi- tilleggsundersøkelse av lederlønningene i alle helse- departementet og Samferdselsdepartementet. foretakene. Tilleggsundersøkelsen viser at lederne i foretakene (de regionale helseforetakene og helse- 1.1.2 Regjeringens eierpolitikk foretakene) har en sterkere lønnsvekst enn det øvrige ansatte i foretakene har. Oppfordringen om modera- Statens eierskap skal utøves innenfor de ram- sjon har vært særlig sterk fra 2007. Likevel har lønns- mene som følger av ansvarsdelingen mellom selska- veksten i helseforetakene vært sterkere i årene 2007– penes eiere og styre. Innenfor disse rammene er 2010 enn i årene 2003–2007. aktivt eierskap en sentral forutsetning i regjeringens eierpolitikk. Etter Riksrevisjonens oppfatning må staten som eier på denne bakgrunn benytte de virke- 1.1.3 Sentrale funn fra de utvidede kontrollene midler som er tilgjengelig for eierstyring, oppfølging Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av og kontroll på en aktiv måte. Riksrevisjonens kart- statlige selskaper for 2010 har omfattet ni utvidede legging om statens eieroppfølging av ekstern revisors kontroller. I disse kontrollene har Riksrevisjonen oppdrag og uavhengighet viser at staten som eier i funnet svakheter som gjelder: 4 Innst. 255 S – 2011–2012 – Svak oppfølging av sektorpolitiske mål grad har fulgt opp selskapene i samsvar med selska- – Eierskapsutøvelsen er ikke tilstrekkelig tilpasset penes egenart og formålet med eierskapet: selskapenes egenart – En vesentlig del av overskuddet i Statkraft SF er – Svak avkastning i flere selskaper med forret- i de siste årene investert i ny virksomhet i andre ningsmessige mål land og andre produksjonsformer. Nærings- og handelsdepartementet har etter Riksrevisjonens 1.1.4 Svak oppfølging av sektorpolitiske mål vurderinger, i liten grad fulgt opp disse investe- De regionale helseforetakenes resultatrapporte- ringene, med hensyn til målet om at avkastningen ring viser fortsatt store forskjeller i andelen som en fra norsk vannkraft skal komme fellesskapet til tildelt rett til nødvendig helsehjelp, både mellom gode. regioner og mellom fagområder. Riksrevisjonen – I årene etter at Mesta AS ble skilt ut fra Statens mener at dette gir høy risiko for at rettighetspasienter vegvesen skulle selskapet konkurrere om nye ikke prioriteres slik prioriteringsforskriften forutset- oppdrag samtidig som selskapet hadde en bety- ter og at ivaretakelsen av pasientrettighetene blir for- delig kontraktsportefølje som var skjermet for skjellig avhengig av hvilken region pasienter tilhører. konkurranse. Eierdepartementene fulgte i disse Det er fortsatt ingen av de regionale helseforetakene årene ikke opp selskapets resultater fra den kon- som når kravene på sentrale kvalitetsindikatorer som kurranseutsatte delen av virksomheten. utsending av epikriser og andelen strykninger av – Baneservice AS har etter opprettelsen i 2005 fått planlagte operasjoner, og innen andelen korridorpa- endrede forutsetninger for sin drift og vært gjen- sienter har det i tillegg vært en negativ utvikling. nom omfattende omstilling, men Samferdselsde- Rammeavtaler for leie av helsepersonell er et vir- partementet har ikke utarbeidet nye analyser av kemiddel for å sikre forsvarlig bemanning i spesia- selskapet og ikke vurdert å fastsette et nytt listhelsetjenesten. Alle helseforetakene kjøper tjenes- avkastningsmål for selskapet. ter fra leverandører uten rammeavtale, men andelen – Statoil ASA skal drives på et forretningsmessig som disse kjøpene utgjør, varierer fra 8 til 69 prosent. grunnlag, og for denne typen selskaper er det i Manglende systemer gjør det vanskelig for helsefore- eierskapsmeldingene klare forventninger om at takene å dokumentere i hvilken grad kjøp fra leveran- staten skal utforme avkastningsmål og utbytte- dører uten rammeavtale faktisk skyldes manglende forventninger, og kommunisere dette til selska- leveringskapasitet hos avtaleleverandørene eller pet. Olje- og energidepartementet har så langt ikke utarbeidet og formidlet avkastningsmål og manglende lojalitet til bestillingsrutinene i helsefore- utbytteforventning til Statoil i samsvar med de takene. Riksrevisjonen er enig med Helse- og forventningene som framkommer i regjeringens omsorgsdepartementet i at de regionale helseforeta- eierskapsmeldinger. kene og helseforetakene har et forbedringspotensial i oppfølging av rammeavtalene. Etter Riksrevisjonens Riksrevisjonen legger til grunn at det innenfor syn forutsetter virkemiddelet at de regionale helse- selskapslovgivningen og øvrige rammer som Stortin- foretakene allerede ved planlegging av anskaffelses- get har satt, er betydelige muligheter for en mer aktiv prosessen tar tilstrekkelig hensyn til mekanismene i eierskapsutøvelse overfor disse selskapene. markedet og forholdene ved tilgangen på helseperso- nell, for å sikre at fremtidige leverandører kan levere SVAK AVKASTNING I FLERE SELSKAPER MED etter behov. FORRETNINGSMESSIGE MÅL Riksrevisjonen viser til at NSBs tog- og bussvirk- somhet er et vesentlig virkemiddel i regjeringens For de selskapene som har et forretningsmessig arbeid med å legge til rette for å øke andelen som rei- formål, er målet med det statlige eierskapet størst ser kollektivt. Riksrevisjonens undersøkelse viser at mulig avkastning over tid. Mesta, Secora og Baneser- vice ble skilt ut fra statlige forvaltningsorganer for å virksomheten i Nettbuss de siste årene har påvirket drive på et forretningsmessig grunnlag i konkurran- kollektivandelen i persontransportmarkedet i liten seutsatte markeder. Disse selskapene har i femårspe- grad, og at Samferdselsdepartementet i liten grad har rioden 2006–2010 hatt en lite tilfredsstillende avkast- fulgt opp målene som Stortinget har satt for kollek- ning. tivutviklingen. Virksomheten i Nettbuss skal også oppnå en til- fredsstillende avkastning over tid. Avkastningen i EIERSKAPSUTØVELSEN ER IKKE TILSTREKKELIG Nettbuss har i perioden 2008–2010 ligget lavere enn TILPASSET SELSKAPENES EGENART det fastsatte kravet fra NSB, og det vil også i årene Etter Riksrevisjonens vurdering viser årets kon- som kommer bli en utfordring for Nettbuss å oppnå troll flere eksempler på at eierdepartementene i liten de økonomiske resultatmålene som er satt. Innst. 255 S – 2011–2012 5 1.1.5 Riksrevisjonens årlige kontroll Statsråd Ola Borten Moe i Olje- og energidepar- Riksrevisjonen mottar statsrådens beretning om tementet og statsråd Trond Giske i Nærings- og han- forvaltningen av statens interesser for alle selskaper delsdepartementet deltok i høringen. som Riksrevisjonen fører kontroll med. I hovedsak Det ble tatt stenografisk referat fra høringen, og mottas beretningene innenfor de fastsatte fristene, og referatet følger som vedlegg til denne innstillingen. de inneholder i de fleste tilfeller tilstrekkelig infor- masjon om de etterspurte emnene. En gjennomgang 1.3 Komiteens merknader viser at bare litt over halvparten av beretningene gir Komiteen, medlemmene fra Arbei- svar på spørsmålet om selskapenes styrer har gjen- derpartiet, Jette F. Christensen, Martin nomført av egenevaluering i 2009 og 2010. Kolberg og Marit Nybakk, fra Frem- I Dokument 3:2 (2010–2011) ble det tatt opp at skrittspartiet, lederen Anders Anund- Riksrevisjonen for et flertall av de deleide selskapene sen, Ulf Erik Knudsen og Terje Halle- ikke mottok innkalling til generalforsamling før land, fra Høyre,