Innst. 255 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Dokument 3:2 (2011–2012)

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2010

Vedlegg: Referat fra åpen høring

Innst. 255 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Dokument 3:2 (2011–2012)

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen mange tilfeller har et potensial for mer aktiv bruk av om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen ekstern revisor i sin oppfølging og kontroll av selska- av statlige selskaper for 2010 pene. Revisors uavhengighet er viktig for at revisor skal kunne utøve sin virksomhet i tråd med revisorlo- vens krav til integritet, objektivitet og aktsomhet. Til Stortinget Riksrevisjonens undersøkelse viser at ekstern revi- sors honorar til rådgivning og andre tjenester er man- gelfullt spesifisert for mange selskaper, og flere sel- 1. Riksrevisjonens beretning om skaper har hatt samme revisor i mer enn 7 år. Riksre- kontrollen med statlige selskaper visjonen understreker betydningen av at departemen- tene i sin gjennomgang av ekstern revisors uavhen- 1.1 Sammendrag gighet bidrar til større åpenhet om revisors oppdrag 1.1.1 Omfang av kontrollen knyttet til rådgivning og andre tjenester og har en Riksrevisjonens kontroll for 2010 har omfattet 45 gjennomtenkt holdning til behovet for revisorrota- heleide aksjeselskaper, 27 deleide aksjeselskaper, 8 sjon. allmennaksjeselskaper (ASA), 4 regionale helsefore- Riksrevisjonen gjennomførte for 2009 en kon- tak, 7 statsforetak, 6 selskaper som er organisert ved troll med lederlønnsutviklingen for administrerende særskilt lov og 26 studentsamskipnader. direktør i 42 selskaper med statlig eierandel, inklu- For 2010 har Riksrevisjonen funnet grunnlag for dert de fire regionale helseforetakene. Undersøkelsen merknader til statsrådens forvaltning av statens inter- ble rapportert til Stortinget i Dokument 3:2 (2010– esser under Helse- og omsorgsdepartementet, 2011), jf. Innst. 246 S (2010–2011). I debatten i Stor- Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, tinget 21. mars 2011 etterlyste flere representanter en Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energi- tilleggsundersøkelse av lederlønningene i alle helse- departementet og Samferdselsdepartementet. foretakene. Tilleggsundersøkelsen viser at lederne i foretakene (de regionale helseforetakene og helse- 1.1.2 Regjeringens eierpolitikk foretakene) har en sterkere lønnsvekst enn det øvrige ansatte i foretakene har. Oppfordringen om modera- Statens eierskap skal utøves innenfor de ram- sjon har vært særlig sterk fra 2007. Likevel har lønns- mene som følger av ansvarsdelingen mellom selska- veksten i helseforetakene vært sterkere i årene 2007– penes eiere og styre. Innenfor disse rammene er 2010 enn i årene 2003–2007. aktivt eierskap en sentral forutsetning i regjeringens eierpolitikk. Etter Riksrevisjonens oppfatning må staten som eier på denne bakgrunn benytte de virke- 1.1.3 Sentrale funn fra de utvidede kontrollene midler som er tilgjengelig for eierstyring, oppfølging Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av og kontroll på en aktiv måte. Riksrevisjonens kart- statlige selskaper for 2010 har omfattet ni utvidede legging om statens eieroppfølging av ekstern revisors kontroller. I disse kontrollene har Riksrevisjonen oppdrag og uavhengighet viser at staten som eier i funnet svakheter som gjelder: 4 Innst. 255 S – 2011–2012

– Svak oppfølging av sektorpolitiske mål grad har fulgt opp selskapene i samsvar med selska- – Eierskapsutøvelsen er ikke tilstrekkelig tilpasset penes egenart og formålet med eierskapet: selskapenes egenart – En vesentlig del av overskuddet i Statkraft SF er – Svak avkastning i flere selskaper med forret- i de siste årene investert i ny virksomhet i andre ningsmessige mål land og andre produksjonsformer. Nærings- og handelsdepartementet har etter Riksrevisjonens 1.1.4 Svak oppfølging av sektorpolitiske mål vurderinger, i liten grad fulgt opp disse investe- De regionale helseforetakenes resultatrapporte- ringene, med hensyn til målet om at avkastningen ring viser fortsatt store forskjeller i andelen som en fra norsk vannkraft skal komme fellesskapet til tildelt rett til nødvendig helsehjelp, både mellom gode. regioner og mellom fagområder. Riksrevisjonen – I årene etter at Mesta AS ble skilt ut fra Statens mener at dette gir høy risiko for at rettighetspasienter vegvesen skulle selskapet konkurrere om nye ikke prioriteres slik prioriteringsforskriften forutset- oppdrag samtidig som selskapet hadde en bety- ter og at ivaretakelsen av pasientrettighetene blir for- delig kontraktsportefølje som var skjermet for skjellig avhengig av hvilken region pasienter tilhører. konkurranse. Eierdepartementene fulgte i disse Det er fortsatt ingen av de regionale helseforetakene årene ikke opp selskapets resultater fra den kon- som når kravene på sentrale kvalitetsindikatorer som kurranseutsatte delen av virksomheten. utsending av epikriser og andelen strykninger av – Baneservice AS har etter opprettelsen i 2005 fått planlagte operasjoner, og innen andelen korridorpa- endrede forutsetninger for sin drift og vært gjen- sienter har det i tillegg vært en negativ utvikling. nom omfattende omstilling, men Samferdselsde- Rammeavtaler for leie av helsepersonell er et vir- partementet har ikke utarbeidet nye analyser av kemiddel for å sikre forsvarlig bemanning i spesia- selskapet og ikke vurdert å fastsette et nytt listhelsetjenesten. Alle helseforetakene kjøper tjenes- avkastningsmål for selskapet. ter fra leverandører uten rammeavtale, men andelen – Statoil ASA skal drives på et forretningsmessig som disse kjøpene utgjør, varierer fra 8 til 69 prosent. grunnlag, og for denne typen selskaper er det i Manglende systemer gjør det vanskelig for helsefore- eierskapsmeldingene klare forventninger om at takene å dokumentere i hvilken grad kjøp fra leveran- staten skal utforme avkastningsmål og utbytte- dører uten rammeavtale faktisk skyldes manglende forventninger, og kommunisere dette til selska- leveringskapasitet hos avtaleleverandørene eller pet. Olje- og energidepartementet har så langt ikke utarbeidet og formidlet avkastningsmål og manglende lojalitet til bestillingsrutinene i helsefore- utbytteforventning til Statoil i samsvar med de takene. Riksrevisjonen er enig med Helse- og forventningene som framkommer i regjeringens omsorgsdepartementet i at de regionale helseforeta- eierskapsmeldinger. kene og helseforetakene har et forbedringspotensial i oppfølging av rammeavtalene. Etter Riksrevisjonens Riksrevisjonen legger til grunn at det innenfor syn forutsetter virkemiddelet at de regionale helse- selskapslovgivningen og øvrige rammer som Stortin- foretakene allerede ved planlegging av anskaffelses- get har satt, er betydelige muligheter for en mer aktiv prosessen tar tilstrekkelig hensyn til mekanismene i eierskapsutøvelse overfor disse selskapene. markedet og forholdene ved tilgangen på helseperso- nell, for å sikre at fremtidige leverandører kan levere SVAK AVKASTNING I FLERE SELSKAPER MED etter behov. FORRETNINGSMESSIGE MÅL Riksrevisjonen viser til at NSBs tog- og bussvirk- somhet er et vesentlig virkemiddel i regjeringens For de selskapene som har et forretningsmessig arbeid med å legge til rette for å øke andelen som rei- formål, er målet med det statlige eierskapet størst ser kollektivt. Riksrevisjonens undersøkelse viser at mulig avkastning over tid. Mesta, Secora og Baneser- vice ble skilt ut fra statlige forvaltningsorganer for å virksomheten i Nettbuss de siste årene har påvirket drive på et forretningsmessig grunnlag i konkurran- kollektivandelen i persontransportmarkedet i liten seutsatte markeder. Disse selskapene har i femårspe- grad, og at Samferdselsdepartementet i liten grad har rioden 2006–2010 hatt en lite tilfredsstillende avkast- fulgt opp målene som Stortinget har satt for kollek- ning. tivutviklingen. Virksomheten i Nettbuss skal også oppnå en til- fredsstillende avkastning over tid. Avkastningen i EIERSKAPSUTØVELSEN ER IKKE TILSTREKKELIG Nettbuss har i perioden 2008–2010 ligget lavere enn TILPASSET SELSKAPENES EGENART det fastsatte kravet fra NSB, og det vil også i årene Etter Riksrevisjonens vurdering viser årets kon- som kommer bli en utfordring for Nettbuss å oppnå troll flere eksempler på at eierdepartementene i liten de økonomiske resultatmålene som er satt. Innst. 255 S – 2011–2012 5

1.1.5 Riksrevisjonens årlige kontroll Statsråd Ola Borten Moe i Olje- og energidepar- Riksrevisjonen mottar statsrådens beretning om tementet og statsråd Trond Giske i Nærings- og han- forvaltningen av statens interesser for alle selskaper delsdepartementet deltok i høringen. som Riksrevisjonen fører kontroll med. I hovedsak Det ble tatt stenografisk referat fra høringen, og mottas beretningene innenfor de fastsatte fristene, og referatet følger som vedlegg til denne innstillingen. de inneholder i de fleste tilfeller tilstrekkelig infor- masjon om de etterspurte emnene. En gjennomgang 1.3 Komiteens merknader viser at bare litt over halvparten av beretningene gir Komiteen, medlemmene fra Arbei- svar på spørsmålet om selskapenes styrer har gjen- derpartiet, Jette F. Christensen, Martin nomført av egenevaluering i 2009 og 2010. Kolberg og Marit Nybakk, fra Frem- I Dokument 3:2 (2010–2011) ble det tatt opp at skrittspartiet, lederen Anders Anund- Riksrevisjonen for et flertall av de deleide selskapene sen, Ulf Erik Knudsen og Terje Halle- ikke mottok innkalling til generalforsamling før land, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra generalforsamlingene fant sted. Ved Stortingets Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. behandling av saken uttalte kontroll- og konstitu- Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf sjonskomiteen at dette var kritikkverdig. En gjen- Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, nomgang av innkallingene til ordinær generalforsam- Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, ling i 2011 viser at Riksrevisjonen har mottatt kopi av T r i n e S k e i G r a n d e , viser til at i 2011 fikk Riks- innkalling for 13 av 27 deleide aksjeselskaper før revisjonen kun innkalling for 13 av de 27 deleide generalforsamlingene fant sted. Dette innebærer at aksjeselskaper før generalforsamlingen fant sted. Riksrevisjonen for omtrent halvparten av de deleide K o m i t e e n finner dette kritikkverdig da det inne- bærer at Riksrevisjonen heller ikke i 2011 har hatt aksjeselskapene heller ikke i 2011 har hatt mulighet mulighet til å vurdere ut fra sakslisten om det er til å vurdere ut fra sakslisten om det er ønskelig å ønskelig å delta i generalforsamlingen. delta i generalforsamlingen. K o m i t e e n viser videre til at etter Riksrevisjo- nens oppfatning må staten som eier benytte de virke- 1.1.6 Oppfølging av tidligere rapporterte saker midler som er tilgjengelig for eierstyring, oppfølging Riksrevisjonen har fulgt opp 13 saker som tidli- og kontroll på en aktiv måte. K o m i t e e n vil påpeke gere har blitt rapportert i Dokument 3:2 (2009–2010) at statens eierskap skal styres etter prinsippene i eier- og Dokument 3:2 (2010–2011). Av disse er 9 avslut- skapsmeldingen, jf. Innst. 392 S (2010–2011) og tet, mens 4 saker følges opp videre. Meld. St. 13 (2010–2011). Formålet med statens eier- skap i Telenor er i eierskapsmeldingen klart definert 1.2 Komiteens behandling som forretningsmessig og at hovedkontor og sentrale forsknings- og utviklingsaktiviteter forblir i Norge. Som et ledd i komiteens behandling av dokumen- K o m i t e e n understreker at departementets eier- tet, avholdt komiteen åpen kontrollhøring 9. mars skapsutøvelse må skje innenfor disse rammer. 2012. Formålet med høringen var å belyse håndterin- gen av styringsutfordringene i statens eierskapspoli- Komiteens flertall, medlemmene fra tikk vurdert opp mot målsettingen om et aktivt eier- Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig skap. Følgende problemstillinger lå til grunn for Folkeparti og Venstre viser til at Telenor/ høringen: TV2-saken skjedde i utradisjonelle kommunika- sjonsformer som skapte uklarhet for selskapet. Stats- – Hvordan vurderer statsrådene Riksrevisjonens råden har i denne saken tatt noe selvkritikk, men kritikk? f l e r t a l l e t understreker viktigheten av at kommu- – Hvordan foregår i praksis den statlige eierskaps- nikasjon skal skje på en langsiktig og forutsigbar politikken? måte og ikke på innskytelse fra eier. – Hvordan ser Nærings- og handelsdepartementet F l e r t a l l e t viser til at all journalverdig kommu- og Olje- og energidepartementet på sin utøvelse nikasjon mellom departementet og selskap skal jour- av statens eierskapspolitikk, særlig med henblikk nalføres i tråd med bestemmelser i arkivloven, arkiv- på den svake oppfølgingen av sektorpolitiske forskriften og offentlighetsloven. F l e r t a l l e t viser mål? til at plikten også innebærer at journalføringen skal – Det har vært svak avkastning i flere selskaper skje fortløpende, hvilket betyr daglig, jf. Innst. S. nr. med forretningsmessige mål under Nærings- og 21 (1998-99), og St. meld. 32 (1997–98) punkt handelsdepartementet og Olje- og energideparte- 5.3.2.4. mentet. Hvordan vurderer statsrådene sin eier- F l e r t a l l e t viser til brev fra Nærings- og han- skapsutøvelse i lys av dette? delsdepartementet datert 9. mars 2012 hvor det frem- 6 Innst. 255 S – 2011–2012 går at tekstmeldingen fra departementet til Telenors 2. Kontroll av utøvelsen av regjeringens styreleder er sendt 7. januar og journalført 17. januar. eierpolitikk F l e r t a l l e t mener det er kritikkverdig at journalfø- ringen av disse tekstmeldingene ikke er skjedd fort- 2.1 Statens eieroppfølging av ekstern revisors løpende. F l e r t a l l e t ber om at Nærings- og han- oppdrag og uavhengighet delsdepartementet gjennomgår egne rutiner for å 2.1.1 Sammendrag sikre at en for fremtiden følger gjeldende regelverk for journalføring. INNLEDNING Ekstern revisjon er en lovpålagt kontroll hvor det Komiteens medlemmer fra Arbeider- vurderes om årsregnskapene er etterrettelige. Hoved- partiet, Sosialistisk Venstreparti og hensikten er en uavhengig kontroll og bekreftelse av S e n t e r p a r t i e t viser til at Dokument 3:2 (2011– den økonomiske informasjonen selskapene legger 2012) ikke omtaler eller omhandler Telenor/TV 2- fram. Det er selskapenes generalforsamling som vel- saken. ger ekstern revisor. Revisors uavhengighet er sentral for at revisor skal kunne utøve sin virksomhet i tråd K o m i t e e n viser også til at Riksrevisjonens med revisorlovens krav til integritet, objektivitet og kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for aktsomhet. Gjennomgang av årsregnskap og årsrap- 2010 har omfattet ni utvidede kontroller. I disse kon- port er den grunnleggende kontrollformen staten som trollene har Riksrevisjonen påpekt svak oppfølging eier har for å følge opp statlig eide selskaper. Denne av sektorpolitiske mål og at eierskapsutøvelsen ikke informasjonen danner grunnlaget for eiers vurdering er tilstrekkelig tilpasset selskapenes egenart. Svak av selskapenes måloppnåelse. avkastning i flere selskaper med forretningsmessige Av økonomireglementet § 10 framgår det at sta- mål er også en del av Riksrevisjonens kritikk. tens eierinteresser skal forvaltes i samsvar med prin- Når det gjelder sektorpolitiske mål, viser k o m i - sipper for god eierstyring, og at det skal legges særlig t e e n til at de regionale helseforetakenes resultatrap- vekt på måloppnåelse. Videre kreves det at styring, portering viser fortsatt store forskjeller i andelen som oppfølging og kontroll skal tilpasses selskapets egen- er tildelt rett til nødvendig helsehjelp, både mellom art. I St.meld. nr. 13 (2006–2007) har regjeringen lagt regioner og mellom fagområder. K o m i t e e n mener vekt på å fastsette formål for statens eierskap i hvert i likhet med Riksrevisjonen at dette gir høy risiko for enkelt selskap. Noen statlige selskaper har oppgaver at rettighetspasienter ikke prioriteres slik priorite- med tilhørende økonomisk kompensasjon fra staten. ringsforskriften forutsetter, og at ivaretakelsen av Andre selskaper er tildelt enerettsoppgaver eller har pasientrettighetene blir forskjellig avhengig av hvil- annen virksomhet som medfører at regnskapet alene ken region pasienter tilhører. K o m i t e e n forutsetter ikke viser om selskapet drives på en god måte. For å at de regionale helseforetakene allerede ved planleg- vurdere måloppnåelse for selskaper som har andre ging av anskaffelsesprosessen tar tilstrekkelig hen- enn rent forretningsmessige mål, kan eier i noen til- syn til mekanismene i markedet og tilgangen på hel- feller ha behov for informasjon utover det som nor- sepersonell, for å sikre at fremtidige leverandører kan malt framlegges gjennom regnskapet og kontrolleres levere eter til behov. gjennom lovpålagt revisjon. K o m i t e e n finner også i likhet med Riksrevi- sjonen at eierskapsutøvelsen hos departementene Ved behandlingen av St.meld. nr. 13 (2006– ikke er tilstrekkelig tilpasset selskapenes egenart 2007) la et flertall i næringskomiteen til grunn at eller er i samsvar med formålet for eierskapet når det Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse gjelder flere selskaper. Dette gjelder Statkraft SF, (NUES) skulle bli fulgt opp i praksis i den statlige Mesta AS, Baneservice AS og Statoil ASA. K o m i - eierskapspolitikken. NUES inneholder anbefalinger t e e n legger til grunn at det innenfor selskapslovgiv- for bruk av ekstern revisor. ningen og øvrige rammer som Stortinget har satt, er Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge betydelige muligheter for en bedre eierskapsutøvelse eiers bruk av ekstern revisor i statlige selskaper og overfor disse selskapene. hvorvidt bruken er tilpasset selskapenes egenart og formålet med statens eierskap. Det har videre vært et mål å se på selskapenes bruk av ekstern revisor og ekstern revisors uavhengighet. Målet er belyst gjennom følgende problemstillin- ger:

1. I hvilken grad er eiers bruk av ekstern revisor til- passet selskapenes egenart og formålet med sta- tens eierskap? Innst. 255 S – 2011–2012 7

2. I hvilken grad er selskapenes bruk av ekstern 2.1.2 Komiteens merknader revisor i samsvar med krav om uavhengighet? Komiteen merker seg at Riksrevisjonens kon- troll viser at ekstern revisors honorar for rådgivning RIKSREVISJONEN UTTALER og andre tjenester er mangelfullt spesifisert i mange En stor del av de statlige selskapene har en egen- selskaper, og at flere selskaper har hatt samme revi- art som medfører at eier må følge opp andre økono- sor i mer enn 7 år. K o m i t e e n vil i likhet med Riks- miske forhold enn resultat, avkastning, utbytte, soli- revisjonen understreke betydningen av at departe- ditet og andre forhold som normalt belyses gjennom mentene i sin gjennomgang av ekstern revisors selskapenes årsregnskaper. Riksrevisjonens undersø- uavhengighet bidrar til større åpenhet om revisors kelse viser at ekstern revisors oppdrag for mange sel- oppdrag knyttet til rådgivning og andre tjenester og skaper ikke er tilpasset selskapenes egenart. at selskapene har en gjennomtenkt holdning til beho- Riksrevisjonen er enig med Nærings- og handels- vet for revisorrotasjon. departementet i at det er en oppgave for staten som regulator å kontrollere bruk av tilskuddsmidler og etterlevelse av regelverk om subsidiering og kryssub- 3. Resultater av utvidede kontroller sidiering, og at det kan være legitime og hensikts- 3.1 De regionale helseforetakenes resultat- messige grunner for å benytte andre enn selskapets rapportering og måloppnåelse eksterne revisor til å kontrollere dette. Samtidig påpeker Riksrevisjonen at staten som eier har et 3.1.1 Sammendrag ansvar for å følge opp at selskapene når de målene INNLEDNING som eier har satt for selskapet. Dersom staten som Etter helseforetaksloven § 34 og vedtektene § 15 eier ønsker at ekstern revisor skal gjennomføre kon- skal de regionale helseforetakene hvert år utarbeide trollhandlinger ut over den lovpålagte revisjonen, må og forelegge en årlig melding til departementet om eier selv ta initiativ til dette. Undersøkelsen har gitt foretaket og dets virksomhet, og redegjøre for hvor- flere eksempler på at staten både som regulator og dan kravene som departementet har stilt i foretaks- som eier har bidratt på en god måte til at ekstern revi- møte/oppdragsdokument, er fulgt opp. Riksrevisjo- sor utfører kontrollhandlinger som er tilpasset selska- nens undersøkelser har gjennom flere år vist at kvali- penes egenart. Samtidig synes det etter Riksrevisjo- teten på rapporteringen fra de regionale helseforeta- nens vurdering som at staten verken som eier eller kene er av en slik karakter at det er risiko for at infor- som regulator har sørget for slike kontrollhandlinger. masjon om tilstanden ikke er tilstrekkelig. Videre har På denne bakgrunn er det Riksrevisjonens oppfatning det gjennom flere år vært svak måloppnåelse på at staten som eier har mulighet til å benytte ekstern enkelte sentrale kvalitetsindikatorer og styringskrav. revisor mer aktivt i sin oppfølging og kontroll av sel- Kontroll- og konstitusjonskomiteen deler Riksrevi- skapene. sjonens bekymring over at kvaliteten på form og inn- Riksrevisjonens undersøkelse viser at ekstern hold på meldingene fra de regionale helseforetakene revisors honorar til rådgivning og andre tjenester er har vært svak over flere år. mangelfullt spesifisert for mange selskaper, og at Det framgår av økonomireglementet § 10 at sta- flere selskaper har hatt samme revisor i mer enn sju ten skal forvalte sine eierinteresser i samsvar med år. Riksrevisjonen merker seg at eierdepartementene overordnede prinsipper for god eierstyring, blant har en årlig gjennomgang av forhold som kan true annet at fastsatte mål for hvert enkelt selskap nås. For revisors uavhengighet, og at Nærings- og handelsde- å sikre god internkontroll og pålitelig styringsinfor- partementet i den forbindelse også foretar en konkret masjon må helseforetakene sørge for å følge reglene vurdering av om det er behov for revisorrotasjon, i forskrift om internkontroll for sosial- og helsetje- også for de selskapene hvor dette ikke er lovpålagt. nesten. Virksomhetens internkontroll skal gi en rime- Riksrevisjonen understreker betydningen av at lig grad av sikkerhet for at virksomheten når målene departementene bidrar aktivt til åpenhet om innhol- og etterlever lover og regler, og at resultatrapporte- det i revisors oppdrag og har en gjennomtenkt hold- ringen er korrekt. ning til behovet for revisorrotasjon. Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere Riksrevisjonens undersøkelse viser at de heleide rapporteringskvaliteten i de årlige meldingene for selskapene i varierende grad følger NUES. Nærings- 2010 og undersøke i hvilken grad de regionale helse- og handelsdepartementet og Riksrevisjonen er enige foretakene følger opp og innfrir utvalgte styringskrav om at åpenheten om eierstyring og selskapsledelse i i oppdragsdokumentene for 2010. Formålet er belyst statlig heleide selskaper som hovedregel bør være gjennom følgende problemstillinger: like omfattende som for børsnoterte selskaper. Riks- revisjonen legger til grunn at dette følges opp i for- 1. I hvilken grad er de regionale helseforetakenes valtningen av alle statlig heleide selskaper. rapportering i årlig melding i henhold til de krav 8 Innst. 255 S – 2011–2012

som er satt til innholdet i helseforetaksloven 3.1.2 Komiteens merknader § 34, vedtektene § 15 og oppdragsdokumentene? K o m i t e e n ser i likhet med Riksrevisjonen 2. I hvilken grad når de regionale helseforetakene alvorlig på at det fortsatt er store regionale forskjeller målene som er satt i oppdragsdokumentene og i i ventetid for rettighetspasienter, spesielt innen soma- budsjettproposisjonene/innstillingene fra Stortin- tikk og psykisk helsevern for barn og unge. Det er get? også fortsatt store forskjeller i andelen som blir tildelt rett til nødvendig helsehjelp, spesielt innen somatikk. Komiteen mener at dette gir høy risiko for at ret- RIKSREVISJONEN UTTALER tighetspasienter ikke prioriteres slik prioriteringsfor- Riksrevisjonen viser til at Helse- og omsorgsde- skriften forutsetter, og at ivaretakelsen av pasientret- partementet har utarbeidet en mer utfyllende mal for tighetene blir forskjellig avhengig av hvilken region rapportering i årlig melding, og registrerer at det har pasienter tilhører. K o m i t e e n mener at det er viktig ført til en forbedring i rapporteringen. Riksrevisjonen at departementet fortsatt må arbeide for en likere oppfordrer departementet til fortsatt å ha oppmerk- prioritering mellom regionene, og ser i likhet med somhet på bedre resultatrapportering både på tiltak Riksrevisjonen alvorlig på at det har vært en negativ utvikling i andel korridorpasienter på somatiske og på styringsparametre. avdelinger i tre av fire regioner. K o m i t e e n ber Riksrevisjonen vil påpeke at det følger av for- departementet følge opp dette arbeidet nøye. skrift om prioritering av helsetjenester og rett til hel- sehjelp at de alvorligst syke skal prioriteres først. 3.2 Lederlønnsutviklingen i helseforetakene Riksrevisjonen viser til at det på landsbasis har vært en reduksjon i ventetiden for pasienter med rett til 3.2.1 Sammendrag nødvendig helsehjelp for tre av fire behandlingsom- INNLEDNING råder. Riksrevisjonen ser imidlertid alvorlig på at det Riksrevisjonen gjennomførte i 2010 en kontroll fortsatt er store regionale forskjeller i ventetid for ret- med lederlønnsutviklingen for administrerende tighetspasienter, spesielt innen somatikk og psykisk direktør i 42 selskaper med statlig eierandel, inklu- helsevern for barn og unge. Det er også fortsatt store dert de fire regionale helseforetakene. Undersøkelsen forskjeller i andelen som blir tildelt rett til nødvendig ble rapportert til Stortinget i Dokument 3:2 (2010– helsehjelp, spesielt innen somatikk. Riksrevisjonen 2011), jf. Innst. 246 S (2010–2011). I debatten i Stor- mener at dette gir høy risiko for at rettighetspasienter tinget 21. mars 2011 etterlyste flere representanter en ikke prioriteres slik prioriteringsforskriften forutset- tilleggsundersøkelse av lederlønningene i alle helse- ter, og at ivaretakelsen av pasientrettighetene blir for- foretakene. skjellig avhengig av hvilken region pasienter tilhører. I St.meld. nr. 22 (2001–2002) Et mindre og bedre Riksrevisjonen mener at departementet fortsatt må statlig eierskap, jf. Innst. S. nr. 264 (2001–2002), la arbeide for en likere prioritering mellom regionene. regjeringen blant annet fram ti prinsipper for god Riksrevisjonen ser alvorlig på at det har vært en eierstyring. Ett av prinsippene er at lønns- og insen- negativ utvikling i andel korridorpasienter på soma- tivordninger skal framstå som rimelige. Også i senere tiske avdelinger i tre av fire regioner. Korridorpasien- eierskapsmeldinger har moderasjon i lederlønninger ter er en sentral kvalitetsindikator, og Riksrevisjonen vært framhevet, blant annet i St.meld. nr. 13 (2006– merker seg at de regionale helseforetakene i opp- 2007), jf. Innst. S. nr. 163 (2006–2007). dragsdokumenter for 2011 har fått i oppgave å utrede Departementene har siden 2001 hatt retningslin- økonomiske sanksjoner for å unngå korridorpasien- jer for lederlønninger i statlige selskaper. Retnings- linjene er siden endret med virkning fra henholdsvis ter. 28. juni 2004, 8. desember 2006 og 31. mars 2011. Riksrevisjonen merker seg at departementet har Det overordnede vilkåret i retningslinjene er at stat- valgt å ta ut styringskravet til individuell plan fra lige selskaper ikke skal være lønnsledende i forhold oppdragsdokumentene for 2011 med begrunnelsen at til tilsvarende virksomheter. Retningslinjene gjelder lovkrav som hovedregel ikke gjentas i oppdragsdo- ikke for datterselskap/-foretak, men for virksomheter kumentene. Individuell plan er en kvalitetsindikator der staten er direkte eier. for både somatikk og psykisk helsevern og et viktig I retningslinjene fra 8. desember 2006 står det at virkemiddel for pasienter som trenger langvarige og pensjonsvilkår bør ses som en del av de samlede koordinerte tjenester. Riksrevisjonen understreker at ansettelsesvilkårene, og forutsetter at de enkelte ele- det er viktig at departementet følger opp kvalitetsin- mentene i en lønnspakke må vurderes samlet. Pen- dikatorene, som kan gi en støtte for styring, kvalitets- sjonsalderen bør ikke settes lavere enn 65 år, og kom- forbedring og indikasjon på om pasientene får sine pensasjonsgraden bør ikke overstige 66 prosent av lovpålagte rettigheter oppfylt. lønnen. Retningslinjene har helt fra 2001 hatt en Innst. 255 S – 2011–2012 9 bestemmelse om at sluttvederlaget skal reduseres 3.2.2 Komiteens merknader med all inntekt som opptjenes hos andre i samme K o m i t e e n finner det urovekkende at lønnsvek- periode. sten i årene 2003–2010 var sterkere for lederne i fore- Det er Helse- og omsorgsdepartementets opp- takene enn for ansatte generelt. Til tross for de gjen- gave å følge opp statens lederlønnspolitikk innenfor tatte oppfordringene om moderasjon, har sitt ansvarsområde, og det er de regionale helsefore- lønnsveksten likevel vært sterkest i siste del av perio- takenes oppgave å følge opp dette overfor sine under- den. liggende helseforetak. Komiteen vil understreke viktigheten av at Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om departementet sørger for at bestemmelsene i ret- lederlønningene i foretakene er i samsvar med Stor- ningslinjene for lederlønn etterleves, særlig sett i lys tingets forutsetninger og retningslinjer for statlig av fjorårets høring i komiteen om lederlønninger i eierskap. Foretak er her og i undersøkelsen for øvrig staten. brukt som betegnelse for de regionale helseforeta- kene og helseforetakene samlet. 3.3 Helseforetakenes bruk av nasjonale Undersøkelsen er belyst ved følgende problem- rammeavtaler for leie av helsepersonell stillinger: 3.3.1 Sammendrag 1. Hvordan har utviklingen i lederlønningene i fore- INNLEDNING takene vært i perioden 2003–2010? I Prop. 1 S (2009–2010) framgår det at Helse- og 2. Er gjeldende lønns- og insentivordninger utfor- omsorgsdepartementet gjennom foretaksmøter i met i samsvar med Stortingets forutsetninger? 2009 har stilt krav til de regionale helseforetakene 3. Hvordan har eier fulgt opp Stortingets forutset- om å sikre større grad av nasjonal styring og samord- ninger for fastsettelse av lederlønn i foretakene? ning innen stabs- og støttefunksjoner for å forbedre kvaliteten i anskaffelsesprosesser. RIKSREVISJONEN UTTALER De regionale helseforetakene besluttet å sam- Riksrevisjonen viser til at det er innhentede kjøre avtaleområdet vikartjenester og gjennomføre lønnsdata som viser at lønnsveksten i årene 2003– en nasjonal anskaffelsesprosess. Hensikten var å sikre likebehandling mellom regionene i tilgangen på 2010 var sterkere for lederne i foretakene enn for innleide vikartjenester, skape forutsigbarhet i marke- ansatte generelt. Til tross for de gjentatte oppfordrin- det for både helseforetakene og bemanningsbyråene, gene om moderasjon, har lønnsveksten likevel vært samt å etablere hensiktsmessig statistikk som grunn- sterkest i siste del av perioden. lag for bedre framtidige anskaffelser. Helseforetake- Undersøkelsen viser også brudd på bestemmel- nes innkjøpsservice AS (HINAS), som eies av de fire sen om at sluttvederlaget skal reduseres hvis det sam- regionale helseforetakene, fikk i oppdrag av eierne å tidig mottas inntekt fra andre. Dette gjelder fire gjennomføre anskaffelsesprosessen, tilrettelegge for arbeidsavtaler, inkludert én i et regionalt helsefore- implementering og bruk av rammeavtalene i de tak. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at underliggende helseforetakene og forvalte avtalene. departementet sørger for at bestemmelsene i ret- Det ble inngått tre nasjonale rammeavtaler for ningslinjene for lederlønn etterleves. leie av helsepersonell mellom de regionale helse- Bakgrunnen for retningslinjene var at de blant foretakene og 15 leverandører. Avtalene trådte i kraft annet skal bidra til å stoppe en uønsket lederlønnsut- mai–juni 2009 og gjelder for to år. Avtalene er forlen- vikling, der forskjellen mellom ledere og resten av get til 30. september 2012. Formålet med avtalene er arbeidsstyrken øker. I statsrådens svar går det fram at å sikre god kvalitet på vikartjenestene, god ressursut- i tillegg til kravene i tidligere foretaksmøter om etter- nyttelse (redusere kostnader og sikre tilstrekkelig levelse av retningslinjene for lederlønn, tar departe- kapasitet) og bidra til en høyere profesjonalisering mentet sikte på å vedtektsfeste et krav om at styrene blant leverandører av vikartjenester. årlig skal legge fram en erklæring om ledernes anset- De regionale helseforetakene og helseforetakene telsesvilkår. Erklæringen er forutsatt behandlet i det skal i henhold til forskrift om internkontroll i sosial- ordinære foretaksmøtet. Riksrevisjonen mener at og helsetjenesten ha formålstjenlige strukturer, syste- dette vil styrke oppmerksomheten på ledernes anset- mer og rutiner, samt klart definerte og dokumenterte telsesvilkår. Etter Riksrevisjonens syn vil virkningen prosesser. Det innebærer at de må ha et styringssys- likevel være begrenset hvis dette bare skal gjelde de tem som sikrer at ledelsen på alle nivåer kan gjen- regionale helseforetakene. Riksrevisjonen vil også nomføre løpende økonomisk planlegging og oppføl- understreke at det er viktig at foretaksmøtet retter ging av kostnader som brukes til å leie helseperso- oppmerksomheten mot forholdet mellom lønnsutvik- nell, inkludert dokumentere at de nasjonale ramme- lingen for ledere og øvrige ansatte. avtalene etterleves. 10 Innst. 255 S – 2011–2012

Formålet med undersøkelsen er å vurdere helse- 3.4 Satsingen på psykisk helsevern foretakenes implementering og bruk av de nasjonale 3.4.1 Sammendrag rammeavtalene. Undersøkelsen tar utgangspunkt i følgende problemstillinger: INNLEDNING Opptrappingsplan for psykisk helse (1999–2008) 1. I hvilken grad bruker helseforetakene de nasjo- ble fullført ved utgangen av 2008. Ifølge Prop. 1 S nale rammeavtalene? (2009–2010) skal området psykisk helsevern fortsatt 2. I hvilken grad har helseforetakene etablert syste- ha høy prioritet selv om opptrappingsplanen er mer og rutiner for å sikre at de nasjonale ramme- avsluttet, og de overordnede målene og verdigrunnla- avtalene etterleves? get fra planen skal fortsatt ligge til grunn for regjerin- 3. I hvilken grad sørger de regionale helseforeta- gens politikk. For å sikre en varig effekt av opptrap- kene for at de nasjonale rammeavtalene blir pingsplanen skal ifølge St.prp. nr. 1 (2008–2009) de brukt? samlede driftsmidlene fra opptrappingsplanen i kom- muner og regionale helseforetak videreføres etter RIKSREVISJONEN UTTALER 2008. Midlene skal fra og med 2009 følges opp gjen- nom rapportering fra kommuner og regionale helse- Undersøkelsen viser at samtlige undersøkte hel- foretak. seforetak har kjøpt vikartjenester fra leverandører Tidligere undersøkelser fra Riksrevisjonen har uten rammeavtale, men i varierende grad. Årsaken til vist at kvaliteten på styringsdata på området psykisk at det kjøpes fra leverandører uten rammeavtale, opp- helsevern ikke er tilfredsstillende. Kontroll- og kon- gis blant annet å være at avtaleleverandørene ikke i stitusjonskomiteen har i Innst. S. nr. 189 (2008– tilstrekkelig grad kan levere vikarer med riktig kom- 2009) påpekt at dårlig og manglende rapportering petanse til etterspurt tidspunkt, og at dette spesielt gjør det svært vanskelig både for de regionale helse- gjelder spesialsykepleiere. Riksrevisjonen er enig foretakene og for Helse- og omsorgsdepartementet å med departementet i at det er et forbedringspotensial få oversikt over måloppnåelsen. i de regionale helseforetakenes og helseforetakenes Formålet med kontrollen har vært å undersøke systematikk i oppfølgingen av rammeavtalene. For å om satsingen på psykisk helsevern i spesialisthelse- sikre etterlevelse av de inngåtte rammeavtalene tjenesten er opprettholdt. Dette er belyst gjennom mener Riksrevisjonens det er viktig med tett kon- følgende problemstillinger: traktsoppfølging av leverandørene og at helseforeta- kene etablerer tilstrekkelig system for risiko- og 1. I hvilken grad er psykisk helsevern fortsatt et pri- avvikshåndtering. oritert område i spesialisthelsetjenesten etter Å inngå rammeavtaler for leie av helsepersonell opptrappingsplanen? er et virkemiddel for å sikre forsvarlig bemanning i 2. I hvilken grad sikrer de regionale helseforetake- spesialisthelsetjenesten. Bruk av dette virkemiddelet nes og helseforetakenes oppfølging at psykisk forutsetter etter Riksrevisjonens syn at de regionale helsevern prioriteres etter opptrappingsplanen? helseforetakene allerede ved planlegging av anskaf- felsesprosessen tar tilstrekkelig hensyn til mekanis- RIKSREVISJONEN UTTALER mene i markedet og forholdene ved tilgangen på hel- Riksrevisjonens viser til at departementet er enig sepersonell, for å sikre at fremtidige leverandører kan i at rapporteringen fra helseforetakene for området levere etter behov. Nåværende rammeavtaler gjelder psykisk helsevern ikke er god nok. Dette kan ha kon- til 30. september 2012, og Riksrevisjonen har merket sekvenser for kvaliteten på den offisielle statistikken. seg at departementet vil vurdere krav i foretaksmø- Departementet opplyser at større datamengder og tene i de regionale helseforetakene i januar 2012. hyppigere rapportering gjør det nødvendig å for- sterke den tekniske infrastrukturen. Riksrevisjonen 3.3.2 Komiteens merknader merker seg at departementet iverksetter tiltak for å bedre kvaliteten på rapporteringen for psykisk helse- K o m i t e e n er enig med Riksrevisjonen og vern, og vil understreke viktigheten av disse tiltakene departementet i at det er et forbedringspotensial i de for at styringsinformasjonen om psykisk helsevern regionale helseforetakenes og helseforetakenes sys- blir god og pålitelig. tematikk i oppfølgingen av rammeavtalene. For å Det er en klar forutsetning at innsatsen på psykisk sikre etterlevelse av de inngåtte rammeavtalene, fin- helsevern skal opprettholdes også etter opptrappings- ner k o m i t e e n at det er viktig med tett kontrakts- planen. Riksrevisjonen merker seg at departementet oppfølging av leverandørene og at helseforetakene følger utviklingen for området psykisk helsevern på etablerer tilstrekkelig system for risiko- og avviks- flere områder, som personell, aktivitet og ventetider. håndtering. Etter Riksrevisjonens vurdering er det avgjørende at Innst. 255 S – 2011–2012 11

Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale hel- som gjør det mulig å vurdere graden av måloppnå- seforetakene fortsatt følger utviklingen på området else. tett, for å forsikre seg om at psykisk helsevern ikke Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere nedprioriteres i årene som kommer. om Kulturdepartementets styring og oppfølging av statlig eide scenekunstselskaper som mottar statlig 3.4.2 Komiteens merknader driftstilskudd, sikrer at fastsatte mål nås. Formålet er belyst gjennom følgende problem- K o m i t e e n mener at det er en klar forutsetning stillinger: at innsatsen på psykisk helsevern skal opprettholdes også etter opptrappingsplanen. K o m i t e e n merker 1. I hvilken grad når selskapene fastsatte mål? seg at departementet følger utviklingen for området 2. I hvilken grad har departementet en tilfredsstil- psykisk helsevern på flere områder, som personell, lende styring og oppfølging av sine selskaper? aktivitet og ventetider. K o m i t e e n forventer tilba- kemelding til Stortinget om tilstanden på området om RIKSREVISJONEN UTTALER psykisk helse før utgangen av 2012. Hovedmålet på scenekunstområdet er å ha et sce- 3.5 Mål- og resultatstyring i scenekunstselskap nekunsttilbud av høy kunstnerisk kvalitet som er mangfoldig, nyskapende og utfordrende, og som når 3.5.1 Sammendrag hele befolkningen og forvalter kulturarven. Undersø- INNLEDNING kelsen viser at scenekunstselskapenes rapportering på flere områder ikke gir tilstrekkelig informasjon til Ved behandlingen av St.meld. nr. 32 (2007– å vurdere i hvilken grad selskapene bidrar til at 2008) Bak kulissene og Innst. S. nr. 157 (2008–2009) målene på scenekunstområdet nås. ble det fastsatt at hovedmålet for scenekunstselska- Riksrevisjonens undersøkelse bygger i stor grad pene er å ha et scenekunsttilbud av høy kunstnerisk på selskapenes rapportering for de resultatindikato- kvalitet som er mangfoldig, nyskapende og utford- rene som framkommer av de årlige tilskuddsbrevene. rende, og som når hele befolkningen og forvalter kul- Disse indikatorene har i hovedsak ligget fast i den turarven. Familie- og kulturkomiteen påpeker i inn- undersøkte perioden, og dette gir etter Riksrevisjo- stillingen at det er viktig at staten holder «armlengdes nens vurdering et godt grunnlag for å vurdere avstand» til den kunstneriske virksomheten, og at måloppnåelsen over flere år. Departementets henvis- scenekunsten i størst mulig grad får det handlings- ning til at hovedmålene på området er endret, har der- rommet som kunsten er nødt til å ha for å utvikle seg for begrenset relevans. Riksrevisjonen har merket og gi publikum den kvaliteten og nyskapingen som er seg at det etter departementets oppfatning stadig er et forventet. behov for å videreutvikle rapporteringssystemet, og Kulturdepartementet tildeler driftstilskudd til Riksrevisjonen mener at departementet har betyde- nasjonale og regionale scenekunstselskaper over lige muligheter for å styrke oppfølgingen av selska- statsbudsjettets kapittel 324 post 70 og 71. Den Nor- penes resultater og bidra til at målene på scenekunst- ske Opera & Ballett AS, Nationaltheatret AS, Den området nås, uten at dette griper inn i selskapenes Nationale Scene AS, Rogaland Teater AS, Trøndelag kunstneriske vurderinger og valg. Teater AS og Carte Blanche AS er statlig heleide og Riksrevisjonen har merket seg Kulturdeparte- deleide selskaper som mottar tilskudd. For 2011 ble mentets understreking av at departementet i sin sty- disse selskapene samlet tildelt ca. 880 mill. kroner i ring av scenekunstfeltet legger stor vekt på å følge driftstilskudd fra staten. opp både publikumsoppslutningen og kostnadsutvik- Statens prinsipper for godt eierskap innebærer at lingen over tid. Riksrevisjonen vil samtidig peke på departementet skal fastsette mål og følge opp at disse at det er selskaper som i hele undersøkelsesperioden målene nås. For sektorpolitiske selskaper som scene- har hatt en negativ utvikling i antall publikummere kunstselskapene stilles det i St.meld. nr. 13 (2006– og egeninntektsandel, til tross for at det i denne perio- 2007) krav om effektiv drift. Selskapene i undersø- den er lagt økende vekt på at selskapene skal utnytte kelsen er sentrale institusjoner når det gjelder gjen- sitt egeninntektspotensial. Etter Riksrevisjonens vur- nomføringen av regjeringens kulturpolitikk, og de dering bør Kulturdepartementet styrke sin oppføl- inngår i styringsnivå 1 i departementets klassifisering ging av selskapenes ressursutnyttelse. av tilskudd. Styringen av tilskuddsmottakere i denne gruppen skal ligge over minimumskravet i økonomi- 3.5.2 Komiteens merknader regelverket. Av økonomireglementet framgår det at K o m i t e e n mener i likhet med Riksrevisjonen tilskuddsbrev til den enkelte mottaker skal angi for- at det stadig er et behov for å videreutvikle rapporte- mål og vilkår for tilskuddet. Videre skal Kulturdepar- ringssystemet, og at departementet har betydelige tementet hente inn rapporter fra tilskuddsmottaker muligheter for å styrke oppfølgingen av selskapenes 12 Innst. 255 S – 2011–2012 resultater og bidra til at målene på scenekunstområ- Stortinget fastsetter utbytte for Statkraft i årlige det nås. budsjettproposisjoner. I St.meld. nr. 13 (2006–2007) K o m i t e e n er videre bekymret over at det er framkommer det at utbyttepolitikken er basert på selskaper som i hele undersøkelsesperioden har hatt målsettingen om langsiktig markedsmessig avkast- en negativ utvikling i publikumsoppslutning og ning og en god industriell utvikling i selskapet. Det egeninntektsandel, og ber om at Kulturdepartementet skal føres en forutsigbar utbyttepolitikk, ivaretatt ved styrker sin oppfølging av selskapenes ressursutnyt- at staten for hvert enkelt selskap skal utforme utbyt- telse. teforventninger for en periode på 3–5 år. Meldingen gir videre uttrykk for at utbyttet fra Statkraft SF nor- 3.6 Statkraft – lønnsomhet, kostnadsutvikling og malt vil ligge i øvre kvartil. styring Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere i 3.6.1 Sammendrag hvilken grad driften og forvaltningen av Statkrafts virksomhet er i samsvar med målet om effektiv drift. INNLEDNING Formålet er belyst gjennom følgende problem- I 2004 ble Statkraft SF omorganisert, og hoved- stillinger: delen av virksomheten i statsforetaket ble overført til datterselskapet Statkraft AS og underliggende datter- 1. I hvilken grad er Statkrafts drift effektiv? selskaper. I St.prp. nr. 53 (2003–2004), som tar for 2. Hvordan legger departementet til rette for og føl- seg denne omorganiseringen, legges det vekt på at ger opp Statkrafts økonomiske resultater og departementet ikke ønsker å svekke eiers styrings- utvikling? muligheter gjennom den foreslåtte omorganiserin- gen. Statkraft er organisert med identiske styrer i RIKSREVISJONEN UTTALER Statkraft SF og Statkraft AS. Statkraft SF er under- lagt Nærings- og handelsdepartementet. Statens eierstyringsprinsipper innebærer at staten Statkrafts hovedoppgave er å være en effektiv skal sette mål for selskapene og følge opp at målene produsent av kraft i Norge. Statkraft skal også være nås. Et viktig mål for statens eierskap i Statkraft SF ledende i Europa på miljøvennlig energi. Statkrafts er å sikre at avkastning og inntekter fra norsk vann- virksomhet skal drives på kommersielt grunnlag og kraft kommer fellesskapet til gode. Riksrevisjonen styres på bakgrunn av avkastningskrav, utbyttefor- viser til at Statkrafts overskudd i den undersøkte ventninger og eventuelt spesifikke eierkrav. perioden i hovedsak har kommet fra norsk vannkraft. Statkraft eier om lag 36 prosent av produksjons- En vesentlig del av dette overskuddet er i de siste kapasiteten i Norge. Statkraft-konsernet er Nordens årene investert i ny virksomhet i andre land og andre tredje største produsent av elektrisitet og Europas produksjonsformer. Nærings- og handelsdeparte- største produsent av fornybar energi. Av Statkrafts mentet og Riksrevisjonen er enige om at departemen- totale kraftproduksjon i 2010 utgjorde vannkraft 87 tet framover bør rette et sterkere søkelys på Statkrafts prosent, gasskraft 12 prosent og vindkraft 1 prosent. internasjonale virksomhet og virksomhet innenfor Ifølge St.meld. nr. 13 (2006–2007) er Statkraft andre teknologier. Samtidig viser undersøkelsen at kategorisert som et selskap som skal bidra til å reali- investeringsomfanget har vært betydelig i undersø- sere spesifikt definerte mål, i tillegg til bedriftsøko- kelsesperioden. Etter Riksrevisjonens vurdering har nomisk verdimaksimering. Statens eierskap i Stat- det derfor i flere år vært behov for å følge opp disse kraft skal sikre kontroll med vannressursene og investeringene, i samsvar med målet om avkastnin- naturmiljøet. Videre skal statlig eierskap sikre hoved- gen skal komme fellesskapet til gode. kontorfunksjoner og utvikling av det norske kompe- Gjennomgående viser Riksrevisjonens undersø- tansemiljøet innen energiproduksjon generelt og mil- kelse at det er Statkraft som velger hvilken informa- jøvennlig energiproduksjon spesielt. Statens eierskap sjon departementet får. Riksrevisjonen er enig med skal sikre at avkastning og inntekter fra norsk vann- departementet i at styret har ansvaret for forvaltnin- kraft kommer fellesskapet til gode. gen av selskapet og tilhørende forretningsmessige Det framgår av § 10 i reglement for økonomisty- spørsmål. Etter Riksrevisjonens vurdering er likevel ring i staten (økonomireglementet) og prinsipper for ikke selskapslovgivningen og øvrige rammer som god eierstyring at staten skal sette resultatmål for sel- Stortinget har satt, til hinder for at staten kan følge skapet og følge opp at disse oppnås. Det skal utfor- opp målene som er satt for statens eierskap. Etter mes avkastningsmål for selskaper som har statlig Riksrevisjonens vurdering burde departementet mer eierandel. Det følger videre av økonomireglementet aktivt etterspurt informasjon som kunne gjort depar- at finansieringsformen skal være hensiktsmessig tementet i stand til å vurdere om sentrale mål med med hensyn til selskapets formål og eierskap. statens eierskap ble oppnådd. Innst. 255 S – 2011–2012 13

3.6.2 Komiteens merknader Mesta, Baneservice og Secora fikk bevilget stat- Komiteen mener at departementet framover lige midler til restrukturering, nedbemanning og pen- bør rette et sterkere søkelys på Statkrafts internasjo- sjonsforpliktelser. Mesta og Secora fikk også med nale virksomhet og virksomhet innenfor andre tekno- seg oppdragsporteføljer fra henholdsvis Statens veg- logier. Undersøkelsen viser at investeringsomfanget vesen og Kystverket i en omstillingsperiode. har vært betydelig i undersøkelsesperioden. K o m i - Mesta, Baneservice og Secora er kategorisert teen er enig i Riksrevisjonens vurdering om at det i som selskaper med forretningsmessige mål. Dette flere år har vært behov for å følge opp disse investe- innebærer ifølge St.meld. nr. 13 (2006–2007) at ringene, i samsvar med målet om at avkastningen hovedmålet for statens eierskap er å sikre at statens skal komme fellesskapet til gode. investerte kapital oppnår høyest mulig avkastning på K o m i t e e n finner det bekymringsfullt at det lang sikt, og å legge til rette for at selskapet skal ifølge rapporten er Statkraft som velger hvilken kunne ha en god industriell utvikling. informasjon departementet får. K o m i t e e n er enig Det framgår av § 10 i reglement for økonomisty- med departementet i at styret har ansvaret for forvalt- ring i staten (økonomireglementet) og av prinsipper ningen av selskapet og tilhørende forretningsmessige for god eierstyring at staten skal sette resultatmål for spørsmål, men etter k o m i t e e n s vurdering er like- selskapet og følge opp at disse oppnås, at selskapets vel ikke selskapslovgivningen og øvrige rammer som vedtekter, finansiering og styresammensetning er Stortinget har satt, til hinder for at staten kan følge hensiktsmessig med hensyn til selskapets formål og opp målene som er satt for statens eierskap. eierskap, og at styring og oppfølging skal tilpasses Etter k o m i t e e n s vurdering burde departemen- statens eierandel, selskapets egenart og risiko og tet mer aktivt etterspurt informasjon som kunne gjort vesentlighet. For selskaper med statlig eierandel skal departementet i stand til å vurdere om sentrale mål det utformes avkastningsmål. Ifølge St.meld. nr. 13 med statens eierskap ble oppnådd. (2006–2007) signaliserer konkrete avkastningsmål overfor selskapets ledelse at eieren legger vekt på 3.7 Den økonomiske utviklingen i Mesta lønnsomhet for sine investeringer. I stortingsmeldin- Konsern AS, Baneservice AS og Secora AS gen står det videre at avkastningsmål er en nødvendig etter omdanningen til aksjeselskaper forutsetning for å kunne følge opp og vurdere faktisk verdiutvikling opp mot eierens forventningsmål. 3.7.1 Sammendrag Avkastningsmålet er ment å gjelde som et gjennom- INNLEDNING snitt for en periode på 3–5 år. Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i I 2003 ble Mesta AS (Mesta) opprettet som aksje- hvilken grad driften og forvaltningen av selskapene selskap under Samferdselsdepartementet, mens er tilrettelagt for at selskapene kan oppnå forretnings- Baneservice AS (Baneservice) og Secora AS messige mål. (Secora) ble opprettet som aksjeselskaper under hen- holdsvis Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og Målet er belyst gjennom følgende problemstillin- kystdepartementet i 2005. Forvaltningen av eierska- ger: pet i Mesta ble overført til Nærings- og handelsde- 1. Hvilke endringer har selskapene gjennomgått partementet i juli 2005, og forvaltningen av eierska- etter omdanningen? pet i Secora ble overført til Nærings- og handelsde- partementet i juli 2008. Forvaltningen av Baneser- 2. I hvilken grad har selskapene oppnådd forret- vice ligger fortsatt under Samferdselsdepartementet. ningsmessige mål? Utskillelsen av selskapene fra de statlige etatene 3. Hvordan har eierdepartementene fulgt opp sel- Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket skapene når det gjelder økonomisk utvikling og innebar at det ble et klart skille mellom bestillerfunk- utvikling for øvrig? sjonene og produksjonsvirksomhetene. Videre åpnet utskillelsen og omdanningen til aksjeselskaper for konkurranse om utbygging, vedlikehold og drift av RIKSREVISJONEN UTTALER veinettet samt vedlikehold av havner og farleder og Riksrevisjonen viser til at hovedmålet med sta- større navigasjonsinstallasjoner. Utbygging av jern- tens eierskap i Mesta, Baneservice og Secora er å bane var allerede konkurranseutsatt, men utskillelsen sikre at statens investerte kapital oppnår høyest mulig skulle legge til rette for likere konkurransevilkår mel- avkastning på lang sikt, og å legge til rette for at sel- lom Baneservice og konkurrentene. En av målsettin- skapene skal ha en god industriell utvikling. Det er gene med utskillelsen og omdanningen til aksjesel- enighet om at selskapene ikke har hatt en tilfredsstil- skaper var å effektivisere produksjonsenhetene og lende avkastning på statens investerte kapital de siste sektorene som helhet. fem årene. 14 Innst. 255 S – 2011–2012

Statens styring og oppfølging skal tilpasses sel- 3.8 Olje- og energidepartementets skapets egenart. I perioden 2003–2005 var Mestas eieroppfølging av Statoil egenart preget av at selskapet fikk med seg en kon- 3.8.1 Sammendrag kurranseskjermet portefølje fra Statens vegvesen av betydelig verdi. Etter Riksrevisjonens vurdering ble INNLEDNING ikke selskapets egenart i denne perioden tilstrekkelig Statoil ASA (Statoil) er et integrert olje- og ivaretatt i eieroppfølgingen, og dette medførte at gasselskap med om lag 20 000 ansatte og tilstedevæ- eierdepartementene ikke var tilstrekkelig oppmerk- relse i 34 land. Selskapet er operatør for om lag 80 somme på Mestas manglende lønnsomhet i den kon- prosent av den norske olje- og gassproduksjonen og kurranseutsatte delen av virksomheten i denne perio- er en av verdens største selgere av råolje og konden- den. sat. Staten ved Olje- og energidepartementet eier 67 Undersøkelsen viser at Mesta etter 2007 har gjen- prosent av aksjene i Statoil. nomført en betydelig omstilling og effektivisering. I St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og lang- Samtidig er det enighet om at Mesta i tiden som kom- siktig eierskap er Statoil kategorisert som et selskap mer, fortsatt må øke sin konkurranseevne for å oppnå der formålet med statens eierskap er bedriftsøkono- tilfredsstillende avkastning. misk verdimaksimering og nasjonal forankring av Riksrevisjonen merker seg at Samferdselsdepar- virksomheten. Eiermeldingen viser til at staten med tementet mener at det vil være aktuelt å revurdere sitt eierskap skal bidra til selskapenes langsiktige avkastningskravet til Baneservice i lys av at marke- vekst og industrielle utvikling. det selskapet opererer i, er preget av hard konkur- Et godt statlig eierengasjement forutsetter at sta- ranse og lave marginer. Riksrevisjonen slår fast at ten er aktiv i sine eierposisjoner. Det forutsettes at dette er forhold som i flere år har preget det markedet staten har klare mål med eierskapet, at målene kom- Baneservice opererer i, uten at Samferdselsdeparte- mentet har justert avkastningskravet. Videre har ikke muniseres tydelig til selskapet, og at staten følger opp Samferdselsdepartementet kunnet uttale seg om ver- resultater i forhold til målene. I St.meld. nr. 13 diutviklingen i Baneservice etter omdanningen. (2006–2007) er det lagt til grunn at staten som eier Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at skal utarbeide og formidle avkastningsmål og utbyt- Samferdselsdepartementet løpende holder seg opp- teforventninger til selskapene. Avkastningsmålet datert på markedet, verdiutviklingen og den industri- skal uttrykke eiers forventning til avkastning i form elle utviklingen til de selskapene som departementet av utbytte og verdistigning på kapitalplasseringen, forvalter eierskapet i. mens utbytteforventningen skal gi uttrykk for hva staten som eier mener er riktig balanse mellom utbytte og tilbakeholdt overskudd for å nå målet om 3.7.2 Komiteens merknader høy verdiskaping over tid. Et viktig hensyn ved fast- setting av utbytte er at selskapet bør ha en egenkapi- K o m i t e e n viser til at det er enighet om at sel- tal som er tilpasset virksomhetens mål, strategi og skapene Mesta, Baneservice og Secora ikke har hatt risikoprofil. Avkastnings- og utbytteforventningene en tilfredsstillende avkastning på statens investerte skal være forutsigbare og skal normalt ligge fast over kapital de siste fem årene. K o m i t e e n mener at det en periode på flere år. I Meld. St. 13 (2010–2011) er viktig å sikre at statens investerte kapital oppnår Aktivt eierskap legges det til grunn at staten som eier høyest mulig avkastning på lang sikt, og å legge til skal styrke sin strategiske og økonomiske oppfølging rette for at selskapene skal ha en god industriell av selskapene. utvikling. K o m i t e e n er enig med statsråd Giske som sa i I St.meld. nr. 13 (2006–2007) vises det til at høringen den 9. mars 2012 at «et selskap som Mesta arbeidet med samfunnsansvar skal integreres i strate- må gå med overskudd», og k o m i t e e n deler statsrå- giprosess og drift av virksomheten. Det presiseres at dens oppfatning om at Mesta i tiden som kommer statens holdninger til samfunnsansvar er uttrykt som fortsatt må øke sin konkurranseevne for å oppnå til- generelle og tverrgående forventninger eller hensyn, fredsstillende avkastning. og at det forventes at selskapenes styre og ledelse tar K o m i t e e n forutsetter at det videre arbeidet med disse i sine vurderinger. I innstillingen vises det med å sikre statens investerte kapital blir løpende til at de ansvarlige departementene skal ta opp de ivaretatt og fulgt opp av departementet fremover, i tverrgående hensynene i sin jevne dialog med virk- tråd med de tiltakene som er planlagt. somhetene. Det legges også til grunn at større selska- per med internasjonal virksomhet bør vurdere å benytte rapporteringsnormen Global Reporting Initiative. I Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi uttrykkes det en forventning til at statlig eide selskaper over en Innst. 255 S – 2011–2012 15 viss størrelse rapporterer i henhold til Global Repor- nens vurdering ikke i samsvar med Stortingets forut- ting Initiative (GRI). setninger om rapportering av samfunnsansvar når Formålet med undersøkelsen har vært å belyse Statoil blant annet utelater virksomhet som selskapet Olje- og energidepartementets eieroppfølging av har i andre land enn Norge og Danmark, i betydelige Statoils avkastning, utbytte og arbeid med samfunns- deler av sin miljørapportering. Ut fra de forventnin- ansvar. gene som regjeringen har gitt i Meld. St. 13 (2010– 2011), er det etter Riksrevisjonens oppfatning natur- RIKSREVISJONEN UTTALER lig at Olje- og energidepartementet i sin eierdialog med Statoil følger opp hvordan selskapet rapporterer Riksrevisjonen viser til at hovedmålet med sta- på vesentlige målindikatorer knyttet til sin miljøpå- tens eierskap i Statoil er å sikre at statens investerte virkning. kapital oppnår høyest mulig avkastning på lang sikt, Riksrevisjonen har for øvrig merket seg Olje- og og å legge til rette for at selskapet skal ha en god energidepartementets kommentarer til endringene i industriell utvikling. Det er etter Riksrevisjonens undersøkelsens formål. Riksrevisjonen understreker vurdering alvorlig at Olje- og energidepartementet så at det har vært dialog med departementet om under- langt ikke har utarbeidet og formidlet avkastnings- søkelsens funn og om hvordan Riksrevisjonen best mål og utbytteforventning til Statoil i samsvar med kunne rapportere denne saken. Dette handler også de forventningene som framkommer i regjeringens om at undersøkelsen har omfattet informasjon som eierskapsmeldinger. Riksrevisjonen understreker ikke skal gjøres offentlig kjent. Etter Riksrevisjonens derfor viktigheten av det arbeidet departementet har oppfatning har det vært en gjensidig enighet om å igangsatt med å komme fram til et egnet avkastnings- endre undersøkelsens temaer underveis i prosessen. mål. Riksrevisjonen har merket seg at departementet 3.8.2 Komiteens merknader mener at de har en tydelig, langsiktig og forutsigbar holdning til Statoils utbyttebetalinger og hvordan K o m i t e e n deler Riksrevisjonens syn på at disse skal fordeles mellom utbytte og tilbakeholdt Statoil ikke rapporterer fullstendig på flere sentrale overskudd. Departementet har blitt forelagt og har områder innenfor samfunnsansvar og finner grunn til vurdert Statoils utbyttepolitikk, men etter Riksrevi- å presisere at dette er alvorlig. K o m i t e e n vil i sjonens vurdering er det ikke dokumentert at departe- denne sammenheng vise til Meld. St. 13 (2010–2011) mentet har utarbeidet en utbytteforventning basert på som omhandler statens eierskap. På side 6 heter det: en egen vurdering av selskapets situasjon og strategi «Som eier har staten klare forventninger til at sel- og formidlet denne til selskapet, slik det forutsettes i skapene tar samfunnsansvar og at de er ledende på eierskapsmeldingene. sine felt.» Olje- og energidepartementet og Riksrevisjonen er enige om at oppfølgingen av Statoils internasjo- K o m i t e e n merker seg videre at statsrådens nale satsing er svært viktig, og Riksrevisjonen ser oppfatning er at Statoil tar sitt samfunnsansvar på positivt på at departementet vil legge mer vekt på alvor og at statsråden i høringen mente at selskapet dette i eieroppfølgingen av Statoil i årene som kom- på dette området er blant de ledende aktørene innen mer. Riksrevisjonen har merket seg at selskapets rap- sin bransje. Statsråden sa i høringen: portering på dette området følger de krav som til enhver tid stilles gjennom gjeldende rapporterings- «Man rapporterer på en frivillig internasjonal standard. Den standarden forutsetter ikke at man skal standard, men vil samtidig peke på at den nåværende rapportere på alle indikatorer (…), Vår vurdering er at rapporteringen gir begrensede muligheter for å eva- Statoil presterer godt på sitt samfunnsansvar (…).». luere selskapets utenlandssatsing. Riksrevisjonen viser til at Statoil ikke rapporterer Komiteen kan ikke se at det her er samsvar fullstendig på flere sentrale områder innenfor sam- mellom eierskapsmeldingens ambisjoner og statsrå- funnsansvar. Riksrevisjonen merker seg at Statoil, dens holdning. etter Olje- og energidepartementets oppfatning, tar K o m i t e e n understreker i likhet med Riksrevi- sitt samfunnsansvar på alvor, og at selskapet på dette sjonen at Stortinget har lagt til grunn at samfunnsan- området er blant de ledende aktørene innen sin bran- svar handler om det bedriftene gjør på frivillig basis sje. Riksrevisjonen understreker at Stortinget har lagt ut over å overholde eksisterende lover og regler, og til grunn at samfunnsansvar handler om det bedrif- legger til grunn at det vil variere mye fra land til land tene gjør på frivillig basis ut over å overholde eksis- i hvilken grad tverrgående temaer som miljø og men- terende lover og regler, og legger til grunn at det vil neskerettigheter er regulert av nasjonale lover. variere mye fra land til land i hvilken grad tverrgå- Det er etter k o m i t e e n s vurdering ikke i sam- ende temaer som miljø og menneskerettigheter er svar med Stortingets forutsetninger om rapportering regulert av nasjonale lover. Det er etter Riksrevisjo- av samfunnsansvar når Statoil i betydelige deler av 16 Innst. 255 S – 2011–2012 sin miljørapportering blant annet utelater virksomhet mulig. Staten har i eieroppfølgingen av NSB vært som selskapet har i andre land enn Norge og Dan- opptatt av at NSB skal utnytte de samvirkegevinstene mark. Riksrevisjonens viser videre til at det er 4–5 som ligger i det å være et bredt sammensatt transport- land utenfor OECD som Statoil ikke har utarbeidet konsern. planer for samfunnsansvar for. Ut fra de forventnin- Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om gene som regjeringen har gitt i Meld. St. 13 (2010– Nettbuss-konsernets virksomhet og måloppnåelse 2011), er det etter k o m i t e e n s oppfatning naturlig bidrar til å styrke kollektivandelen i Norge, og til- at Olje- og energidepartementet i sin eierdialog med fredsstiller kravene til forretningsmessig drift og Statoil følger opp hvordan selskapet rapporterer på resultat. vesentlige målindikatorer knyttet til sin miljøpå- Undersøkelsens mål er belyst gjennom følgende virkning også i disse landene. K o m i t e e n forutset- problemstillinger: ter at departementet følger tett opp arbeidet knyttet til samfunnsansvar fremover, og at rapporteringen 1. I hvilken grad bidrar Nettbuss til å styrke kollek- inkluderer alle land. tivandelen i Norge? K o m i t e e n viser også til at statsråden ikke fin- 2. I hvilken grad tilfredsstiller Nettbuss kravene til ner grunnlag for å sette spesielle avkastningsmål på forretningsmessig drift og resultat? utenlandsvirksomheten til Statoil, ref. høringen i 3. I hvilken grad er Samferdselsdepartementets sty- Stortinget 9. mars 2012. K o m i t e e n forventer mer ring og oppfølging av bussvirksomheten i NSB regnskapsdata på dette feltet etter hvert og at depar- tilfredsstillende? tementet vil legge mer vekt på dette i eieroppfølgin- gen i årene som kommer. RIKSREVISJONEN UTTALER Riksrevisjonen viser til at NSBs tog- og bussvirk- 3.9 Bussvirksomheten i NSB somhet er et vesentlig virkemiddel i regjeringens 3.9.1 Sammendrag arbeid med å legge til rette for å øke andelen som rei- INNLEDNING ser kollektivt. Riksrevisjonens undersøkelse viser at virksomheten i Nettbuss de siste årene har påvirket Bussvirksomheten i NSB utføres gjennom det kollektivandelen i persontransportmarkedet i liten heleide datterselskapet Nettbuss AS (Nettbuss). Nett- grad, og at Samferdselsdepartementet i liten grad har buss er Norges største busselskap og driver lokal fulgt opp om bussvirksomheten bidrar til å nå målene rutekjøring i tillegg til ekspressbussruter mv. Nett- som Stortinget har satt for kollektivutviklingen. buss utgjør en vesentlig del av NSBs virksomhet, Undersøkelsen har også vist at det er behov for å med rundt 40 prosent av NSB-konsernets omsetning styrke samordningen av fylkeskommunenes krav til og ansatte. Formålet med statens eierskap i NSB er å selskapenes utarbeidelse av resultatinformasjon. bidra til å gi publikum en effektiv, sikker og miljø- Riksrevisjonen har merket seg at departementet har vennlig transport, samt å øke andelen som reiser kol- opprettet et kollektivtransportprosjekt som skal utar- lektivt, og få mer gods på bane. Det framgår av sta- beide forslag til en nasjonal politikk for det statlige tens prinsipper for godt eierskap at staten skal sette arbeidet med kollektivtrafikk. Etter Riksrevisjonens resultatmål for statlig eide selskaper. Stortinget har vurdering er det viktig at departementet i sitt arbeid understreket at det må settes mål om langsiktig mar- med kollektivtrafikken legger til rette for å kunne kedsmessig avkastning. NSB skal gi staten størst følge opp både den nasjonale utviklingen i kollekti- mulig verdiskaping over tid, og busselskapet skal dri- vandelen og NSBs bidrag til å øke kollektivandelen. ves forretningsmessig. Samferdselsdepartementet Riksrevisjonen påpeker at Stortinget i flere år har har satt et avkastningsmål til NSB konsern på 7,2 hatt en forventning om økt samordning mellom prosent av den markedsverdivurderte egenkapitalen. NSBs tog og busser, uten at Samferdselsdepartemen- I St.meld. nr. 21 (2008–2009) tilrådet Samferd- tet har iverksatt tiltak som har bidratt til dette. Depar- selsdepartementet at NSBs oppmerksomhet i hoved- tementet og Riksrevisjonen er enige om at den sak skal være rettet mot en best mulig utvikling i det ønskede samordningen må skje ved en styrket koor- norske transportmarkedet. Utenlandsvirksomheten dinering av statens og fylkeskommunenes kjøp av skal være økonomisk fordelaktig over tid, og det for- transporttjenester, og uavhengig av statens eierskap i ventes at Nettbuss' videre satsing i Norden skjer NSB. Riksrevisjonen understreker behovet for at innenfor den kapitalen bussvirksomheten selv gene- departementet blant annet gjennom kollektiv- rerer. transportprosjektet identifiserer og iverksetter rele- Det er et mål for regjeringen å få flere til å reise vante tiltak. kollektivt, og regjeringen er opptatt av at NSB skal Riksrevisjonen viser til at NSB skal drives forret- legge til rette for dette gjennom å gjøre tog og buss til ningsmessig, og at den konkurranseutsatte virksom- et godt transportalternativ for så mange reisende som heten over tid må oppnå en tilfredsstillende avkast- Innst. 255 S – 2011–2012 17 ning. Riksrevisjonens undersøkelse viser at Nettbuss legg. Statnett skal også utbedre flaskehalser så lenge ikke har nådd de økonomiske målene som er satt av det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. NSB i undersøkelsesperioden, og at lønnsomheten i På styremøte i Statnett 9. desember 2010 vedtok Nettbuss i stor grad har vært knyttet til avvikskjøring styret at kapasitetsutnyttelsen i nettet normalt ikke for NSB. Samferdselsdepartementet og Riksrevisjo- skal være høyere enn at strømforsyningen når fram til nen er enige om at det kan bli vanskelig for Nettbuss sluttbrukerne, selv om én eller flere linjer skulle falle å nå de målene som NSB har satt, i et marked som vil ut. Da styret fastsatte dette kriteriet, ble det pekt på at bli ytterligere konkurranseutsatt. Ettersom midler fra de fleste landene i Europa planlegger nettet ut fra et statlig kjøp ikke skal finansiere den konkurranseut- slikt kriterium eller strengere, og at administrasjonen satte virksomheten i Nettbuss, er det etter Riksrevi- i Statnett ikke kjenner til andre land i Nord-Europa sjonens vurdering viktig å understreke at Nettbuss som i så stor utstrekning som Norge ikke oppfyller også i framtiden må ha et markedsbasert avkastnings- dette kriteriet. Også tidligere har dette blitt brukt som mål, og at dette reflekteres i Samferdselsdepartemen- et beslutningskriterium for investeringer i sentralnet- tets avkastningsmål til NSB-konsernet. tet. Statnett informerte i brev 21. desember 2010 Riksrevisjonen har merket seg at Nettbuss' uten- Olje- og energidepartementet og Norges Vassdrags- landsvirksomhet etter Samferdselsdepartementets og energidirektorat (NVE) om det nye kriteriet for vurdering har vært drevet i samsvar med de forutset- planlegging av sentralnettet, og pekte på at dette i ningene som er gitt for NSBs utenlandsvirksomhet. større grad enn tidligere etablerer forsyningssikker- Riksrevisjonen viser til at NSBs virksomhet i utlan- het som en driver for nye nettinvesteringer. det skal være økonomisk fordelaktig over tid. Under- Av rapporten Områder med redusert driftssikker- søkelsen viser at Nettbuss' utenlandsvirksomhet sam- het i Sentralnettet, som er utarbeidet av Statnett, let har gitt negativt driftsresultat både i undersøkel- framgår det at flere områder i Norge har hatt et økt sesperioden og i perioden forut for denne. Dette er antall timer der kapasitetsutnyttelsen i nettet har vært etter Riksrevisjonens vurdering ikke i tråd med forut- så høy at det ikke har vært noen reservelinje i nettet setningene. Riksrevisjonen har merket seg at departe- til å dekke opp forsyningen dersom én eller flere lin- mentet vil følge opp bussvirksomheten i utlandet jer skulle falle ut. videre. Etter Riksrevisjonens vurdering må departe- I nettutviklingsplanen fra 2010 er det identifisert mentet styrke denne oppfølgingen. til sammen rundt 60 prosjekter i sentralnettet med antatt idriftsetting i perioden 2010–2020. Disse pro- 3.9.2 Komiteens merknader sjektene har en antatt investeringskostnad på til sammen nærmere 40 mrd. kroner. K o m i t e e n viser til at NSBs virksomhet i utlan- Olje- og energidepartementet gir uttrykk for at det skal være økonomisk fordelaktig over tid. Under- Statnett nå har gode og systematiske rutiner for å søkelsen viser at Nettbuss' utenlandsvirksomhet sam- fange opp behov for ny nettkapasitet og å identifisere let har gitt negativt driftsresultat både i og fremme aktuelle tiltak for beslutning. Departe- undersøkelsesperioden og i perioden forut for denne. mentet viser videre til at Statnett er underlagt inn- Dette er etter både k o m i t e e n s og Riksrevisjonens tektsrammeregulering fra NVE, og i tillegg har ved- vurdering ikke i tråd med forutsetningene. tekter som sier at de skal gjennomføre alle samfunns- Komiteen har merket seg at departementet vil messig rasjonelle prosjekter i sentralnettet. På bak- følge opp bussvirksomheten i utlandet videre og ber grunn av det gir departementet uttrykk for at insenti- om at departementet styrker denne oppfølgingen. vene til å investere i nettet er gode. Departementet presiserer at Statnetts driftsstrategi, blant annet gjen- nom det nye beslutningskriteriet for investeringer i 4. Resultater av den årlige kontrollen sentralnettet, ble betydelig innskjerpet i løpet av 4.1 Sammendrag 2010. En konsekvens av innskjerpingen er at flere områder som lå innenfor den gamle driftspolicyen, 4.1.1 Olje- og energidepartementet nå ligger utenfor. Departementet uttaler at det nød- STATNETT SFS ARBEID MED Å SIKRE TILSTREKKELIG vendigvis vil ta tid å bringe alle disse områdene KAPASITET I SENTRALNETTET innenfor den nye driftsstrategien. Sentralnettet er regnet som kritisk infrastruktur. Statnett SF eier om lag 90 prosent av sentralnettet. I RIKSREVISJONEN UTTALER Statnetts formål framkommer det at foretaket skal ha Riksrevisjonen viser til at Statnett omtaler drifts- ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og sikkerheten i flere områder i Norge som uakseptabel. utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Olje- og energidepartementet bekrefter at denne Statnett SF skal alene eller sammen med andre plan- situasjonen vil vedvare helt til de nødvendige nettin- legge, prosjektere, bygge, eie og drive overføringsan- vesteringene er gjennomført. Riksrevisjonen er enig 18 Innst. 255 S – 2011–2012

med departementet i at det i de aktuelle områdene er RIKSREVISJONENS VURDERING spesielt viktig at det settes inn tiltak for å sikre at Etter Riksrevisjonens vurdering er det alvorlig at anleggene har høyest mulig tilgjengelighet. Videre Helse- og omsorgsdepartementet etter flere år fortsatt har Riksrevisjonen merket seg at Statnett etter depar- ikke har sørget for at alle helseregionene opptrer i tementets oppfatning er i stand til å gjennomføre det samsvar med gjeldende regelverk og god virksom- nødvendige forebyggende vedlikeholdet. Etter Riks- hetsutøvelse. revisjonens vurdering er det viktig at staten, gjennom Saken blir fulgt opp. sin tilsynsvirksomhet, følger særskilt opp det fore- byggende vedlikeholdsarbeidet i de aktuelle områ- dene. Nærings- og handelsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold 4.2 Komiteens merknader SIVAS INNOVASJONSPROGRAMMER – BIDRAG TIL K o m i t e e n viser til at flere områder i Norge har NÆRINGSUTVIKLING OG VEKSTKRAFT I DISTRIKTENE hatt et økt antall timer der kapasitetsutnyttelsen i net- Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 tet har vært så høy at det ikke har vært noen reserve- (2009–2010) at den største delen av de nye arbeids- linje i nettet til å dekke opp forsyningen dersom én plassene i næringshageprogrammet ble skapt ved eller flere linjer skulle falle ut og at Statnett selv nyetablering av bedrifter, og at andelen nyetablerte omtaler dette som utilfredsstillende drift. K o m i - bedrifter var lav. Undersøkelsen viste at SIVA ikke t e e n er i likhet med Riksrevisjonen bekymret over hadde systemer som fanget opp om veksten i at driftssikkerheten er uakseptabel og mener at det i næringshagemiljøene faktisk var knyttet til nye de aktuelle områdene er spesielt viktig at det settes arbeidsplasser og bedrifter i privat sektor. I 2007 var inn tiltak for å sikre at anleggene har høyest mulig til- 11 prosent av bedriftene som var samlokalisert i gjengelighet. K o m i t e e n ber om at departementet, næringshagene, offentlige virksomheter. Ved Stortin- gjennom sin tilsynsvirksomhet, følger særskilt opp gets behandling av saken mente kontroll- og konsti- det forebyggende vedlikeholdsarbeidet i de aktuelle tusjonskomiteen at det var grunn til å stille spørsmål områdene og gir dette høy prioritet. ved om gjennomføringen av de enkelte program- K o m i t e e n ber også på bakgrunn av dette om mene hos SIVA bidro til å nå de fastsatte målene for en tilbakemelding fra departementet på oppfølgingen virksomheten, og at det måtte legges til grunn at en av driftssikkerhetsarbeidet og om tilstanden til drifts- større satsing på nyetableringer ville ha gitt forbedret sikkerheten i Norge innen 2012. måloppnåelse. Riksrevisjonen ba i brev 18. mars 2011 Nærings- og handelsdepartementet om å redegjøre for departe- 5. Oppfølging av tidligere rapporterte mentets oppfølging av Riksrevisjonens rapport. saker Departementet svarte i brev 26. april 2011. Riksrevi- sjonen har hentet inn informasjon om bedrifter som 5.1 Sammendrag er tilsluttet SIVAs innovasjonsprogrammer i 2009 og Rutiner for betaling av obduksjonslaboranter i 2010. Det er videre hentet inn registerdata fra Enhets- Helse Sør-Øst registeret for disse bedriftene. En oppsummering av saken ble sendt til departementet i brev 1. juli 2011. I Dokument nr. 1 (2008–2009) ble det rapportert Departementet ga sine kommentarer i brev om at Riksrevisjonen ser alvorlig på at fire helsefore- 23. august 2011. tak i Helse Sør-Øst praktiserer rutiner der I Dokument 3:2 (2009–2010) ble det rapportert obduksjonslaboranter mottar kontant betaling fra om andelen nyetablerte bedrifter i næringshage-, begravelsesbyråer for å legge ned lik i kister, til tross FoU-inkubator- og industriinkubatorprogrammene. for at departementet i 1996 påla fylkeskommunene, Tall for 2009 og 2010 viser at andelen er tilnærmet Rikshospitalet og Det norske radiumhospital å endre uendret for næringshageprogrammet (28 prosent) og rutinene. Funnene kan tilsi at slike rutiner også prak- FoU-inkubatorprogrammet (66 prosent) sammenlig- tiseres i de øvrige helseregionene. net med de tidligere undersøkte periodene. Andelen Riksrevisjonen har fulgt opp saken i 2009 og nyetablerte bedrifter er redusert i industriinkubator- 2010 uten at det har kommet på plass tilfredsstillende programmet, fra 71 prosent i 2004–2008 til 36 pro- rutiner i tråd med pålegget fra 1996 i alle helseregio- sent i 2009–2010. nene. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i SIVA har endret rapporteringssystemet slik at det mai 2011 at Helse Vest RHF fortsatt ikke kan nå rapporteres om bedrifter som mottar støtte gjen- bekrefte at rutinene er i orden, men at det har iverk- nom næringshageprogrammet. 6 prosent av bedrif- satt tiltak for å sikre at disse vil komme på plass i tene som mottok støtte gjennom næringshagepro- 2011. grammet i 2009 og 2010, er offentlige virksomheter. Innst. 255 S – 2011–2012 19

Virksomhetene inkluderer både statlige eide selska- Samferdselsdepartementets oppfølging av tidligere per og statlige forvaltningsorganer. rapporterte forhold Nærings- og handelsdepartementet viser til at et POSTENS EKSPANSJON OG ØKONOMISKE UTVIKLING visst innslag av offentlig kunnskapsbasert virksom- het og større bedrifter anses å bidra til en berikelse for Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 næringshagemiljøene. (2009–2010) at avkastningen til ErgoGroup og de Nærings- og handelsdepartementet opplyser at nye post- og logistikkselskapene i perioden 2004– det er gjennomført en helhetlig evaluering av SIVA, 2008 ikke innfridde forutsetningen om høye krav til der ett av hovedformålene har vært å vurdere om sel- lønnsomhet. Ved Stortingets behandling av saken skapet når sine mål på en god og effektiv måte. uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den Videre opplyser departementet om at det i løpet av deler Riksrevisjonens kritikk mot Posten Norge AS, 2010 ble utarbeidet et nytt næringshageprogram. som i perioden 2004–2008 ikke oppnådde forventet Dette ble iverksatt fra 1. juli 2011. I det nye program- høy lønnsomhet på de nye tjenestene, noe som var en met stilles det krav om et konkret antall nyetablerin- forutsetning for Postens ekspansjon. Komiteen fant ger per år. Videre vil det bli formulert som målkrav at det riktig at Samferdselsdepartementet følger opp verdiskapingen i næringshagebedriftene skal ligge 5 resultatene av Postens utvidelse bedre framover. prosent over sammenlignbare bedrifter som ikke er Riksrevisjonen ba i brev 18. mars 2011 Samferd- tilknyttet næringshagene. Det nåværende FoU-inku- selsdepartementet om å redegjøre for hvilke endrin- batorprogrammet utgår ved utgangen av 2011. Det ger og tiltak som er iverksatt for å følge opp kontrol- arbeides i tillegg med et forslag til videre satsing på lens funn og komiteens merknader. Samferdselsde- inkubasjon fra 2012. Nærings- og handelsdeparte- partementet ga sin redegjørelse i brev 15. april 2011. mentet vil legge vekt på at programmets målsettinger Riksrevisjonen har også hentet inn oppdaterte opp- skal være klare og målbare og i samsvar med SIVAs lysninger fra Posten om blant annet avkastning og overordnede mål. lønnsomhet. En oppsummering av saken ble sendt til Nærings- og handelsdepartementet planlegger i departementet i brev 17. juni 2011. Departementets samarbeid med SIVA og Kommunal- og regionalde- kommentarer til oppsummeringen ble gitt i brev partementet å gå gjennom selskapets MRS-system. I 5. september 2011. denne prosessen vil det legges vekt på at de ulike pro- Posten-konsernet har gått gjennom flere struktur- grammålene også skal reflekteres i den årlige rappor- endringer etter 2008. Bring Citymails virksomhet i teringen. Departementet opplyser at det vil legge Danmark ble avviklet i januar 2010 etter flere års vekt på å utarbeide forbedrede målinger i det videre drift med store økonomiske tap. Videre fusjonerte arbeidet. ErgoGroup og EDB Business Partner i juni 2010. Posten Norge AS eier i dag 40 prosent av det fusjo- nerte, børsnoterte selskapet, og som følge av fusjo- RIKSREVISJONENS VURDERING nen inngår ikke lenger IT-området som et eget seg- ment i konsernet. Det er ikke foretatt nye oppkjøp i Riksrevisjonen konstaterer at andelen nyetablerte segmentene Post og Logistikk i 2009 og 2010. bedrifter fortsatt er lav i næringshageprogrammet. Oppdaterte opplysninger fra Posten viser at virk- Andelen er uendret for FoU-inkubatorprogrammet somheten i morselskapet Posten Norge AS også i og vesentlig redusert for industriinkubatorprogram- 2009 og 2010 har hatt høy avkastning på investert met. Flere av bedriftene som har mottatt støtte i kapital (ROIC) og er den eneste gruppen som innfrir næringshageprogrammet i 2009 og 2010, er offent- Postens interne avkastningskrav. Det gode resultatet lige virksomheter. Riksrevisjonen er enig i at offent- skyldes i utstrakt grad kostnadsreduksjonsprogram- lige virksomheter som er samlokalisert i miljøene, met Spinnaker, som Posten iverksatte i 2008. Resul- kan ha positive virkninger. Samtidig kan det etter tatene er også forklart ved økt statlig kjøp og ved Riksrevisjonens vurdering stilles spørsmål ved om synergigevinster fra oppkjøpt virksomhet som er det er i samsvar med statsstøtteregelverket og inten- integrert i morselskapet. Samtidig har de øvrige post- sjonene med programmet at disse virksomhetene og logistikkselskapene som ble kjøpt og etablert i mottar støtte gjennom næringshageprogrammet. perioden 2004–2008, hatt lavere avkastning på inves- Riksrevisjonen ser positivt på at det utarbeides for- tert kapital i 2009 og 2010 enn i de foregående årene. bedrede målinger av SIVA SFs resultater ved opp- Denne gruppen har oppnådd lavere avkastning enn start av de nye programmene og når selskapets MRS- det interne kravet samtlige år i undersøkelsesperio- system blir gjennomgått. den 2004–2010. Saken blir fulgt opp. ErgoGroup ble i 2004 verdsatt til 2,2 mrd. kroner. I 2007 estimerte Handelsbanken Capital Markets at selskapsverdien hadde økt til 4,8 mrd. kroner. I Dokument 3:2 (2009–2010) ble det påpekt at verdi- 20 Innst. 255 S – 2011–2012

økningen i perioden 2004–2007 var nesten identisk sørget for at alle helseregionene opptrer i samsvar med de investeringene som hadde blitt gjort gjennom med gjeldende regelverk og god virksomhetsutøvelse oppkjøp av nye selskaper. I verdivurderingen i 2010 når det gjelder rutiner for betaling av obduksjonsla- var selskapsverdien for ErgoGroup-selskapene redu- boranter, og forutsetter at dette nå vil bli gjennom- sert med 32 prosent, til 3,25 mrd. kroner. I samme ført. periode sank IT-indeksen ved Oslo Børs med om lag Når det gjelder SIVA SFs innovasjonsprogram- 15 prosent. I grunnlagsdokumentene for beslutnin- mer – bidrag til næringsutvikling og vekstkraft i dis- gen om fusjonen mellom ErgoGroup og EDB Busi- triktene, næringshageprogrammet, konstaterer ness Partner ble det forutsatt at ErgoGroup-selska- k o m i t e e n i likhet med Riksrevisjonen at andelen pene hadde en selskapsverdi på 3,1 mrd. kroner, og nyetablerte bedrifter fortsatt er lav. Flere av bedrif- aksjene hadde en antatt verdi på 1,9 mrd. kroner. Det tene som har mottatt støtte i næringshageprogrammet fusjonerte selskapet EDB ErgoGroup hadde i 2009 og 2010, er offentlige virksomheter. K o m i - 13. desember 2011 en markedsverdi på Oslo Børs på t e e n er enig i Riksrevisjonens vurdering om at det omtrent 2,4 mrd. kroner. Postens andel på 40 prosent må stilles spørsmål ved om det er i samsvar med tilsvarer en markedsverdi på om lag 1 mrd. kroner. statsstøtteregelverket og intensjonene med program- Markedsverdien, samt EDB ErgoGroups tilbakebeta- met at disse virksomhetene mottar støtte gjennom ling av netto gjeld til Posten på 1 mrd. kroner, tilsva- næringshageprogrammet. K o m i t e e n har imidlertid rer en samlet selskapsverdi på ca. 2 mrd. kroner. Ver- merket seg at en del offentlige virksomheter og større dien av IT-investeringen i Posten har dermed sunket bedrifter er med som eiere av næringshagene og kjø- betydelig siden 2007. per tjenester fra dem på ordinære vilkår. K o m i t e e n Samferdselsdepartementet opplyser at oppføl- er tilfreds med at det utarbeides forbedrede målinger ging av Postens økonomiske resultater og finansielle av SIVA SFs resultater ved oppstart av de nye pro- situasjon skjer på kvartalsmøtene. Her mottar depar- grammene og forventer en positiv utvikling. tementet også ikke-offentlig finansiell informasjon, K o m i t e e n viser til at høy lønnsomhet var en spesifisert per selskap. I denne sammenhengen har viktig forutsetning for den ekspansjonen som fant departementet anledning til å ta opp forhold knyttet sted i Posten-konsernet i perioden 2004–2008. Opp- til synergieffekter mellom de enkelte selskapene følgingen viser at de nye post- og logistikkvirksom- samt forventninger om resultatforbedringer og lønn- hetene i Posten-konsernet fortsatt ikke har oppnådd somhetsutfordringer for de ulike selskapene på kort en tilfredsstillende lønnsomhet, og at Postens IT- og lang sikt. Departementet opplyser videre at det, investeringer og investeringene i Bring Citymail så som et mer generelt tiltak for å styrke den finansielle langt har påført konsernet betydelige tap. styringen av departementets selskaper, vil iverksette K o m i t e e n har merket seg at Samferdselsde- kompetansehevende tiltak knyttet til bruken av partementet har iverksatt tiltak for å styrke oppføl- avkastningskravet som styringsverktøy overfor sel- gingen av Posten-konsernets avkastning og lønnsom- skaper med sektorpolitiske oppgaver. Departementet het og ber om at departementet i sin eierstyring pre- påpeker videre at de følger opp styrets arbeid med siserer viktigheten av at aktivitet som ligger utenfor risikostyring og internkontroll i forbindelse med den landet eller utenfor Postens kjernevirksomhet skal årlige evalueringen av Postens styre. bidra til å styrke kjernevirksomheten, enten ved å skape overskudd eller synergier. RIKSREVISJONENS VURDERING Riksrevisjonen viser til at høy lønnsomhet var en Komiteens medlemmer fra Sosialis- viktig forutsetning for den ekspansjonen som fant tisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sted i Posten-konsernet i perioden 2004–2008. Opp- at EFTA-domstolen 18. april d.å. stadfestet avgjørel- følgingen viser at de nye post- og logistikkvirksom- sen i ESA fra 2010 der EFTAs overvåkningsorgan slo hetene i Posten-konsernet fortsatt ikke har oppnådd fast at Posten Norge brøt med EUs konkurranseregler en tilfredsstillende lønnsomhet, og at Postens IT- da de fra 2000 og frem til 2006 inngikk eksklusivi- investeringer og investeringene i Bring Citymail så tetsavtaler med dagligvarekjeder. Posten Norge har langt har påført konsernet betydelige tap. Riksrevi- ved konsernsjef Dag Mejdell uttalt at boten på 11,112 sjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet mill. euro vil bli betalt. Dette vil isolert sett redusere har iverksatt tiltak for å styrke oppfølgingen av Pos- statens utbytte fra Posten Norge. ten-konsernets avkastning og lønnsomhet. Disse medlemmer viser til at bakgrunnen Saken vil bli fulgt opp. for denne boten er at ESA, EFTAs overvåkningsor- gan, etter åtte års granskning slo fast at Posten i kraft 5.2 Komiteens merknader av sin dominerende stilling hadde misbrukt sin mar- Komiteen finner det alvorlig at Helse- og kedsmakt og dermed brutt artikkel 54 i EØS-avtalen omsorgsdepartementet etter flere år fortsatt ikke har etter at Posten Norge ble klaget inn for ESA Schen- Innst. 255 S – 2011–2012 21 ker North AB, Schenker Privpak AB og Schenker Saken som Posten Norge nå har tapt gjør at d i s s e Privpak AS. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at m e d l e m m e r mener det i forbindelse med oppføl- Posten Norge har avvist et erstatningskrav fra Schen- gingen av vetoet mot det tredje postdirektivet, må ker North AB, Schenker Privpak AB og Schenker vurderes å ta grep som sikrer at Norge kan styre post- Privpak AS på 460 mill. kroner. Erstatningskravet er politikken uavhengig av EUs direktiver. i dag enda høyere på grunn av renter. Kravet skal behandles i domstolene. Disse medlemmer viser til at innføring av 6. Komiteens tilråding konkurranse i brev- og postmarkedet som følge av K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser implementeringen av de to første postdirektivene er til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende årsaken til at Schenker North AB, Schenker Privpak AB og Schenker Privpak AS kunne klage Posten vedtak: Norge inn for ESA. Disse medlemmer viser til at regjeringen, Dokument 3:2 (2011–2012) – om Riksrevisjo- som følge av at regjeringspartienes landsmøter i fjor nens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper gikk inn for veto mot det tredje postdirektivet fra Den for 2010 – vedlegges protokollen. europeiske unionen (EU), har varslet EU om at Norge vil bruke vetoretten mot dette direktivet.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 24. april 2012

Anders Anundsen Per-Kristian Foss leder ordfører

Vedlegg

Referat fra åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen om

Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2010 (Dokument 3:2 (2011–2012))

Høring fredag 9. mars 2012: Statsråd Ola Borten Moe ...... * 3 Statsråd Trond Giske ...... * 12

2012 9. mars – Høring med statsråd Ola Borten Moe *3

Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen av eller være satt på «stille», slik at vi unngår forstyrrel- fredag den 9. mars 2012 kl. 8.30 ser underveis. Jeg vil også presisere at mikrofonene har en lydknapp som må slås på når man snakker, og av når man Møteleder: A n d e r s A n u n d s e n (FrP) er ferdig, slik at vi ikke får problemer med lydanlegget. (komiteens leder) Det er komiteens håp at denne høringen vil gi nødven- dige opplysninger i saken, som bakgrunn for de konklusjo- ner komiteen skal treffe i sin innstilling til Stortinget.

Sak: Høring med statsråd Ola Borten Moe

Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige Møtelederen: Da er vi klare til å starte opp. Jeg har lyst selskaper for 2010 (Dokument 3:2 (2011–2012)) til å ønske statsråd Ola Borten Moe i Olje- og energidepar- tementet velkommen – på en litt uvant side av bordet. Du Møtelederen: Da vil jeg på vegne av kontroll- og kon- har med deg avdelingsdirektør Johan Alstad. Velkommen stitusjonskomiteen få ønske velkommen til denne kontroll- også til deg. høringen som holdes i forbindelse med komiteens behand- Det er lagt opp slik at statsråden har inntil 10 minutter ling av Dokument 3:2 for 2011–2012, Riksrevisjonens til å innlede. Vær så god, statsråd Ola Borten Moe. kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2010. Formålet med høringen vil være å belyse håndteringen Statsråd Ola Borten Moe: Takk for det, leder. La meg av styringsutfordringene i statens eierskapspolitikk vur- bare først takke komiteen for invitasjonen og muligheten dert opp mot målsettingen om et aktivt eierskap. Følgende for å få komme hit i dag og redegjøre for vår eierskapsopp- problemstillinger vil ligge til grunn for høringen: følging av Statoil. – Hvordan vurderer statsrådene Riksrevisjonens kritikk? Jeg forstår at utgangspunktet for at jeg ble invitert hit, – Hvordan foregår i praksis den statlige eierskapspolitik- er Riksrevisjonens undersøkelser av departementets for- ken? valtning av statlige selskaper for 2010, som er gjengitt i – Hvordan ser Nærings- og handelsdepartementet og Dokument 3:2 for 2011–2012. Olje- og energidepartementet på sin utøvelse av sta- I et av spørsmålene peker komiteen på at det har vært tens eierskapspolitikk, særlig med henblikk på den svak avkastning i flere av selskapene med forretningsmes- svake oppfølgingen av sektorpolitiske mål? sige mål under Nærings- og handelsdepartementet og Olje- – Det har vært svak avkastning i flere selskaper med og energidepartementet. I min eierskapsportefølje er det forretningsmessige mål under Nærings- og handels- kun ett selskap der målet med eierskapet er forretnings- departementet og Olje- og energidepartementet. Hvor- messig, nemlig Statoil. Jeg er glad for å kunne si at avkast- dan vurderer statsrådene sin eierskapsutøvelse i lys av ningen i Statoil er svært god – også over tid. Dette vil jeg dette? komme nærmere tilbake til. Komiteen har invitert statsråd Ola Borten Moe i Olje- Komiteen reiser også spørsmål vedrørende svak oppføl- og energidepartementet og statsråd Trond Giske i Næ- ging av sektorpolitiske mål. Ingen av de selskapene som er rings- og handelsdepartementet. nevnt i Riksrevisjonens rapport, er i min portefølje, og jeg Det vil bli tatt stenografisk referat fra høringen i dag. vil ikke komme nærmere inn på det i mitt innlegg. Referatet vil følge som vedlegg til komiteens innstilling til La meg så gå mer detaljert gjennom de andre spørsmå- Stortinget. lene som komiteen reiser. Riksrevisjon er opptatt av fire De prosedyrene som er fastlagt i reglementet for åpne forhold: avkastningsmål, utbytte, internasjonal virksom- kontrollhøringer, vil bli fulgt. Den inviterte får først holde het og samfunnsansvar når det gjelder departementets eier- en innledning. Etter det er det saksordføreren, som i denne oppfølging av Statoil. Jeg vil kommentere disse punktene saken er Per-Kristian Foss, og deretter representanter fra de i tur og orden. ulike partiene, som får anledning til å spørre ut de inviterte. Til avkastningsmål: Der er Statoil Nordens største sel- For at komitémedlemmene skal få stilt de spørsmålene skap og er notert både på Oslo Børs, med en børsverdi på som er nødvendige, vil jeg be om at svarene blir så korte om lag 500 mrd. kr, og på børsen i New York. Selskapet og konsise som mulig. Jeg gjør oppmerksom på at vi har blir således nøye fulgt i markedet og daglig målt mot sine en lampe som vil lyse rødt når det er 30 sekunder igjen av konkurrenter. OED vurderer lønnsomhet og avkastning taletiden. ved hjelp av flere forskjellige indikatorer som bl.a. avkast- Til slutt får komiteen anledning til å stille noen oppføl- ning på sysselsatt kapital og samlet avkastning til aksjo- gingsspørsmål, og den inviterte får helt til slutt ordet til en nærene. Videre vurderes mål som reserveerstatningsgrad, kort oppsummering. reserve- og ressurstilgang, reserver i forhold til produk- Dette er en åpen høring, og det er derfor viktig at alle sjon, årlig vekst i produksjonen, enhetskostnad og HMS- deltakerne unngår å omtale forhold som er undergitt taus- resultat. Dette er standard prestasjonsmål for oljeselska- hetsplikt. Dersom et spørsmål ikke kan besvares uten å gi pet og gir grunnlag for å sammenligne Statoils virksomhet opplysninger som er taushetsbelagt, bør den innkalte gjøre og Statoils prestasjoner med andre sammenlignbare sel- komiteen oppmerksom på det. skapers. Departementet har nylig beregnet et foreløpig av- Jeg vil gjøre oppmerksom på at mobiltelefoner må slås kastningsmål for Statoil basert på den såkalte kapitalver- *4 9. mars – Høring med statsråd Ola Borten Moe 2012 dimodellen, og vil presentere dette for selskapet. Det er ret og eier er et bærende element i statens eierskaps- Riksrevisjonen gjort godt kjent med. politikk. Det er styrets og daglig leders ansvar å foreta Når det gjelder utbytte, har man siden børsnoteringen i beslutninger om investeringer, drift og strategi. Som eier 2001 i selskapet hatt og utbetalt utbytte i tråd med utbyt- blander ikke staten seg inn i slike enkeltbeslutninger. De- tepolitikken. I samme periode har selskapet betalt om lag partementets rolle som ressursforvaltningsmyndighet og 50 pst. av overskuddet tilbake til eierne. For staten har dette eier i Statoil er klart atskilt organisatorisk, og departemen- gitt inntekter på over 108 mrd. kr. Dette kommer i tillegg tet opptrer i henhold til det. Generalforsamlingen er selv- til betydelige skatteinnbetalinger fra Statoil, som ligger på sagt den viktigste arenaen for statens eierskapsutøvelse. i overkant av 800 mrd. kr. Utbyttepolitikken var et sentralt Styrerekruttering er en svært sentral oppgave for oss. spørsmål for Olje- og energidepartementet da Statoil ble Det legges vekt på kompetanse, kapasitet og relevant børsnotert i 2001, og vi har hatt tett dialog med selskapet mangfold i styresammensetningen. Departementet er re- om utbytte siden den gang. Vi uttrykker hvert år forvent- presentert med ett medlem i Statoils valgkomité. ninger til Statoil om størrelse på utbytte, med bakgrunn Videre legger vi stor vekt på å følge opp Statoils økono- i bl.a. utbyttepolitikken fastsatt av styret, strategi, tidli- miske resultater og utvikling gjennom diskusjon med Stat- gere utbyttehistorikk, investeringsbehov mv. Departemen- oil gjennom kvartalsvise møter. Vi har også kontaktmøter tet mener det bør utvises varsomhet med tanke på å stil- med Statoil utover de kvartalsvise møtene, hvor det dis- le en fast, langsiktig utbytteforventning målt i kroner per kuteres strategi, økonomi, enkeltprosjekter, internasjonal aksje. Det kan føre til at tilbakeholdt kapital i det enkelte virksomhet, HMS mv. år enten blir for liten eller for stor, avhengig av selskapets Når det blir pekt på at det har vært svak avkastning i investeringsbehov. flere selskaper med forretningsmessige mål, er det uklart Når det gjelder den internasjonale virksomheten, har for meg hva den påstanden bygger på, iallfall i forhold selskapet hatt en betydelig vekst i samme periode, altså til min egen portefølje. Som børsnotert selskap blir Stat- fra 2001, fra 67 000 fat per dag til 534 000 fat per dag i oil målt hver dag i markedet. Selskapet er i en konkur- 2011. Ambisjonen for Statoil er å øke dette ytterligere, til ransesituasjon og må tiltrekke seg investorers kapital – og 1,1 millioner fat per dag i 2020. Resultatet fra den inter- har derfor sterke incentiver til å drive sin virksomhet på en nasjonale virksomheten er påvirket av at den mange steder måte som skaper god avkastning for aksjonærene. Statoil fortsatt er i en tidlig fase, sammenlignet med den virksom- har levert høy avkastning siden børsnoteringen i 2001. To- heten som foregår på norsk sokkel. Det er en virksomhet talavkastningen har vært god og over snittet for sammen- som er kjennetegnet av svært lange letetider – det tar lang lignbare selskaper. Jeg håper at statens eierskapsutøvelse tid fra man leter og eventuelt finner, til man starter inn- har vært et positivt bidrag til det. tektsgivende produksjon. Vi er opptatt av at Statoil rappor- Takk. terer i henhold til gjeldende regnskapsstandarder og lover. Departementet har ikke tilgang til annen regnskapsinfor- Møtelederen: Takk for det. masjon enn den som er offentlig, og vi må følgelig bygge Da er det saksordførerens tur. Det er Per-Kristian Foss våre vurderinger på den informasjonen. Vi er kjent med at fra Høyre, som har inntil 10 minutter til disposisjon. Jeg Statoil vurderer om selskapet kan gi mer detaljert infor- presiserer at han styrer selv sin tid, uten innblanding fra masjon om sin utenlandsvirksomhet. Det er allerede drøf- møteleder. Vær så god, Per-Kristian Foss. tet med Statoil, og vi vil følge opp dette i kontakt med selskapet videre framover. Per-Kristian Foss (H): Takk for det. Når det gjelder samfunnsansvar, forventer vi at Statoil Jeg takker for redegjørelsen. La meg bare si først at jeg følger opp forventningene knyttet til samfunnsansvar som er ikke så veldig imponert over store tall, tatt i betraktning regjeringen stiller i eierskapsmeldingen. Min oppfatning at vi har med et selskap å gjøre som faktisk er i en mo- er at Statoil tar sitt samfunnsansvar på alvor, og at selska- nopolsituasjon i Norge, og som innkrever store verdier på pet på dette området er blant de ledende aktørene innen sin vegne av staten. bransje. Departementet merker seg videre at Riksrevisjo- Jeg vil gjerne få utdypet litt mer hvorfor departementet nen deler vårt syn, at det ikke er vår rolle å revidere Statoils mener det ikke er hensiktsmessig å stille faste og langsik- rapportering om samfunnsansvar. Riksrevisjonen mener at tige utbyttekrav, enten i kroner eller på annen måte. Statoil ikke rapporterer fullstendig på flere sentrale om- råder innenfor samfunnsansvar. Selskapets rapporterings- Statsråd Ola Borten Moe: Dette er jo en bransje som standard forutsetter ikke at selskapet skal rapportere på er kjennetegnet av at råvareprisen – altså prisen på råva- samtlige indikatorer, men at det må gjøres en vurdering av ren for det produktet man produserer – bestemt på verdens- hvilke som er relevante. I tillegg vil selskapet forsøke å for- markedet har svært stor påvirkning på hvordan avkastnin- klare enda tydeligere grunnlaget for at enkelte indikatorer gen i selskapet vil være. Og satt på spissen: Man kan drive er utelatt fra rapporteringen. Det vil departementet følge et oljeselskap svært dårlig, men, med de oljeprisene man opp med Statoil, men selskapet er ansvarlig for å foreta har nå, fremdeles ha svært høy avkastning. Et fast avkast- denne rapporteringen selv. ningsmål kan gi et bilde som ikke nødvendigvis trenger å Vår eierskapsutøvelse foregår innenfor rammen av sel- være korrekt. Det kan du også få den andre veien, selv- skapslovgivning, verdipapirlovgivning og allment aner- sagt. Så vi har vært opptatt av å måle selskapet på indika- kjente eierstyringsprinsipper. Rollefordeling mellom sty- torer som har vært relevante for bransjen, slik at vi som 2012 9. mars – Høring med statsråd Ola Borten Moe *5 eiere skal ha et godt bilde av hvordan Statoil presterer, skapet har prestert «godt», er jo ikke noe veldig presist sammenlignet med andre sammenlignbare selskaper. Det mål. er årsaken. Da går vi over til det som går på utenlandsvirksomhe- ten. Der sier man fra Riksrevisjonens side at avkastningen Per-Kristian Foss (H): Men ser ikke statsråden at har vært dårlig. Og så sier man fra selskapets side at det Riksrevisjonen da kan ha et problem, nemlig å ikke kunne er urettferdig å gi en slik bedømmelse, for noe av virk- måle hvordan Statoil oppfører seg, fordi all evaluering somheten er veldig langsiktig og ikke all virksomhet er skjer i ettertid? Ville det ikke være rimelig av en stor eier moden. Har departementet noen mulighet for å måle den av et slikt selskap å sette opp enkelte mål på forhånd, slik modne utenlandsvirksomheten, måle om den har gitt en til- at man har noe å holde seg til? strekkelig avkastning? Eller er det avhengig av det man nå kalte forventninger om å få frem mer detaljert regnskap for Statsråd Ola Borten Moe: Jo, og jeg mener at utenlandsvirksomheten? vi i vår oppfølging av selskapet har et stort fokus på avkastning, men at den vurderingen må være bredere Statsråd Ola Borten Moe: Som jeg sa i mitt innlegg, enn … har ikke vi noen annen regnskapsinformasjon enn den som er offentlig tilgjengelig. Selskapet vurderer nå om man Per-Kristian Foss (H): Unnskyld, men «fokus» er et skal rapportere enda tydeligere på utenlandsvirksomheten begrep som innebærer et punkt – og er det punktet fly- og det som skjer der, og da vil jeg anta at et av de punktene tende? Så «stort fokus» kan man ikke ha. for vurderingen vil være om man skal gjøre det.

Statsråd Ola Borten Moe: Det må saksordfører utdy- Per-Kristian Foss (H): Er ikke det en litt passiv hold- pe litt mer. ning tatt i betraktning at staten har vært eier av selskapet siden begynnelsen? Per-Kristian Foss (H): Hvis man ikke har et mål, hvordan kan man da måle noe? Statsråd Ola Borten Moe: Jo. Så vil jeg få tilføye føl- gende: Produksjonen har gått betydelig opp over de ti siste Statsråd Ola Borten Moe: Jo, jeg mener vi følger opp årene. Det er foretatt betydelige investeringer internasjo- på mange … nalt, og selskapet er nå – etter godkjenning, opplever jeg, av et stort flertall i Stortinget – i ferd med å bli et interna- Per-Kristian Foss (H): Ja, følger opp i ettertid? … Jeg sjonalt energiselskap. Dette vet vi – også fra norsk histo- har notert at du akkurat har sagt at det ikke er hensikts- rie – krever svært store investeringer i tidlig fase. Det tar messig å ha faste, langsiktige mål for selskapet. Da skjer lang tid fra man leter, til man finner, og enda lengre tid til evalueringen av selskapet i ettertid. felt er satt i produksjon og inntektsstrømmene er på plass. Det betyr at i den posisjonen selskapet er nå, er det åpen- Statsråd Ola Borten Moe: Å ja! bart vanskelig å måle dem internasjonalt på samme vis som i Norge. Per-Kristian Foss (H): Jeg spør fordi man av og til kan være i tvil om selskapet styrer departementet, eller om Per-Kristian Foss (H): Det er jeg klar over, men jeg departementet styrer selskapet. spurte om man er i stand til å skille ut den modne delen av utenlandsvirksomheten for å vurdere om den gir tilstrekke- Statsråd Ola Borten Moe: Det tror jeg ikke det skal lig avkastning, og svaret er – så vidt jeg har forstått – per være noen tvil om hva som er fasiten på. Men hvis saks- dato nei. ordfører Foss spør om vi kun stiller disse forventningene i ettertid av at resultatene er presentert, så er det feil. Vi har Statsråd Ola Borten Moe: Svaret er at vi ikke har svært tydelige krav til avkastning i selskapet, at selskapet noen annen regnskapsinformasjon enn det som alle andre skal prestere godt. Det blir formidlet kontinuerlig fra de- har … partementet, og jeg tror ikke det er noen tvil om at Statoil har opplevd å etterleve de forventningene og kravene som Per-Kristian Foss (H): Og det har man ikke gjort noe vi har til avkastning. for å skaffe seg – før i år? Men det jeg forsøkte å gjøre, var å problematisere, for et selskap i Statoils bransje, et fast mål – knyttet til f.eks. Statsråd Ola Borten Moe: Altså, vi er eiere av Statoil. kroner per aksje – for det man produserer, er en vare der Statoil rapporterer til sitt styre, det er ikke vi som sitter på prissvingningene er store og settes internasjonalt, og som regnskapsrapportene. ikke nødvendigvis trenger å si så veldig mye om hvordan selskapet presterer. Per-Kristian Foss (H): Jo, men eieren har ofte en viss betydning for selskapets måte å opptre på. Per-Kristian Foss (H): Ja, men Riksrevisjonens kri- tikk går ikke på at man ikke har satt et kronebeløp, men Statsråd Ola Borten Moe: Men da er det viktig at vi en eller annen form for fast mål, og det å si at sel- ikke har annen informasjon enn alle andre. *6 9. mars – Høring med statsråd Ola Borten Moe 2012

Per-Kristian Foss (H): Det kan man skaffe seg, tyde- gripen underveis og etter at beslutningen er fattet – som gir ligvis. selskapet instrukser om hvordan man skal forholde seg in- Jeg siterer fra Riksrevisjonens rapport: nenfor temaer som f.eks. klima eller konkurranseforhold «I sin rapportering for 2010 rapporterer ikke Statoil på norsk sokkel? fullstendig på noen av de totalt seks indikatorene knyt- tet til menneskerettigheter. Selskapet rapporterer ikke Statsråd Ola Borten Moe: Ja, igjen – litt uklart. Jeg på antall hendelser av diskriminering og påfølgende til- mener det er en veldig klar deling mellom ansvarsforhol- tak og forklarer dette med at det er vanskelig å samle dene i Statoil, hva som er vårt ansvar som eier, hva som er inn korrekt informasjon om dette.» Statoils ansvar som selskap, og styrets ansvar. Når det gjel- Er departementet fornøyd med Statoils rapportering på der oljesand, har Stortinget og regjeringen ønsket at Stat- menneskerettigheter? oil skal være et internasjonalt energiselskap. Det er ikke vi som vurderer hvilket enkeltprosjekt de går inn i, men vi har Statsråd Ola Borten Moe: La meg begynne med det en generell forventning knyttet til at i de prosjektene man … velger å gå inn i, er man ledende på miljø, på menneskeret- tigheter og samfunnsansvar mv. Det er en forventning som Per-Kristian Foss (H): Jeg ber om litt presise svar, ikke vi selvsagt følger opp. en gjentagelse av redegjørelsen. Videre skiller vi mellom vår rolle som ressursforvalter og som eierutøver i Statoil. Men – for å svare på spørsmå- Statsråd Ola Borten Moe: Man rapporterer på en fri- let ditt – hvis man hadde hatt en bestilling til Statoil som villig internasjonal standard. Den standarden forutsetter hadde sagt at man ikke skal være et internasjonalt energi- ikke at man skal rapportere på alle indikatorer, rett og slett selskap, ville man muligens heller ikke sett investeringer i fordi standarden er tilpasset mange ulike selskap i mange andre land enn i Norge, og unngått alle de problemstillin- ulike bransjer. Vår vurdering er at Statoil presterer godt på gene som i så fall dukker opp. sitt samfunnsansvar, men vi er også kjent med at selska- pet vurderer å forklare hvorfor man ikke rapporterer tyde- Møtelederen: Takk for det. ligere på enkelte indikatorer, og at man går igjennom dette Da er det Arbeiderpartiets tur, og det er Marit Nybakk, bedre i framtiden. som har inntil 5 minutter til disposisjon – vær så god. Når det gjelder selve revisjonen på samfunnsansvar, er det ikke vår jobb som departement å revidere, det er det Marit Nybakk (A): Takk skal du ha, leder. Ernst & Young som gjør, og man får altså svært gode Mitt første spørsmål er: Du sa at det bør utvises varsom- tilbakemeldinger. het med tanke på å stille en fast, langsiktig utbytteforvent- ning, målt i kroner per aksje. Kan du utdype det nærmere, Per-Kristian Foss (H): Men mitt spørsmål er altså: Er i relasjon til samlet verdiutvikling? man fornøyd eller ikke fornøyd med rapporteringen på menneskerettigheter? Det går det vel an å svare et ja eller Statsråd Ola Borten Moe: Poenget der er nettopp den et nei på? bransjen som Statoil opererer innenfor, og der det er viktig for oss som eiere å være sikker på at Statoil driver godt og Statsråd Ola Borten Moe: Jeg er kjent med at selska- presterer godt. Der er det mange andre viktige indikatorer pet vurderer å forklare enda bedre hvorfor man ikke rap- enn avkastning per aksje, rett og slett fordi vi vet alle sam- porterer på alle indikatorer, men jeg – som forvalter av men at oljeprisen og gassprisen varierer svært mye, og det statens eierskap – er fornøyd med Statoils prestasjoner på er mulig å ha svært høy avkastning og fremdeles prestere samfunnsansvarssiden. dårlig. Det er også mulig å ha ganske lav avkastning, men likevel drive godt. Derfor er det viktig for oss å følge opp Per-Kristian Foss (H): Javel. Statoil på mange andre vis, som vi mener er viktig for å ha Da går jeg over til å stille et par spørsmål som går en god oppfølging, enn å ha et fast avkastningsmål, målt på forholdet mellom styreansvar og rollefordeling mellom f.eks. i kroner per aksje. styre og eier. Stortinget stiller seg ofte spørsmålet: Hva er politikk, og hva er det selskapets interne forhold, altså sty- Marit Nybakk (A): Ja. Det bringer meg også over til reansvar? Jeg bruker et par eksempler på det: oljesanddis- noe som ble tatt opp av Per-Kristian Foss, men på en litt kusjonen, som er et spørsmål som nå påvirker klimafor- annen måte. Riksrevisjonen mener at avkastningsmålene hold, eller diskusjonen om konkurranseforholdene i norsk skal baseres på kapitalverdi. Kan eller bør et internasjonalt oljesektor. Det har vært brakt opp i forbindelse med f.eks. selskap i energisektoren – eller for så vidt andre sektorer at selskapet nå skal begynne å bygge egne rigger, i konkur- som er krevende internasjonalt – som Statoil er, styres på ranse med andre norske og utenlandske operatører. Begge den måten? deler har jo implikasjoner som er politiske, og jeg ser at dette samtidig er en selskapsbeslutning man ikke vil gripe Statsråd Ola Borten Moe: Det skal rapporteres fram- inn i – sier man fra departementets side. tidig på en kapitalverdimodell. Men det er òg viktig, mener Kan selskapet tenke seg eksempler på at man trekker jeg, å holde fast på at det ikke kan være det eneste. Vi er opp retningslinjer for Statoil på forhånd – altså ikke inn- også nødt til å ha andre indikatorer, andre former for kom- 2012 9. mars – Høring med statsråd Ola Borten Moe *7 parative sammenlikninger, andre måter å forsikre oss om Anders Anundsen (FrP): Takk for det. at Statoil, i dette tilfellet, driver godt og gjør jobben sin på Jeg forsto det sånn at det at Statoil gjør jobben sin godt, en god måte. er det mest presise, målbare parameteret vi har fått. Det er en ganske relativ størrelse. Marit Nybakk (A): Jeg vil også gå litt inn på sam- Men du sa, på spørsmål fra Per-Kristian Foss, noe funnsansvar. Statsråden sier at han er fornøyd med Statoils sånt som at mål, inkludert avkastning, formidles fortlø- samfunnsansvar. Stortinget behandlet i forrige periode en pende. Det vil jeg gjerne ha en utdypning av, fordi det stortingsmelding om samfunnsansvar og etiske kjøreregler må vel være et dårlig utgangspunkt for et stabilt og for- for etablering i utlandet av norske selskaper. Ser du at det utsigbart eierskap, hvis du fortløpende formidler ulike er dilemmaer knyttet til at det store norske oljeselskapet er mål? i f.eks. Iran? Statsråd Ola Borten Moe: Jeg tror vi kan presisere Statsråd Ola Borten Moe: Jeg tror at det norske sam- det svaret i tråd med ditt spørsmål. Det er selvsagt ikke funnet i stort vil oppleve dilemmaer og grenseganger knyt- slik at vi endrer målene i fortløpende dialog med selska- tet til at man ikke bare eier store selskaper som opere- pet. Vår forventning til avkastning og utbytte i selskapet er rer internasjonalt, men at man også eier mye kapital som forutsigbar over tid og tydelig over tid, og jeg mener også: skal plasseres globalt, og stadig mer kapital. Det er selv- robust over tid. sagt avveininger mellom ulike land, land er veldig for- skjellige. De fleste landene er uhyre forskjellige fra Norge. Anders Anundsen (FrP): Mener du at staten er i stand Jeg er likevel trygg på at Statoil følger opp de krave- til å ivareta sin rolle som aktiv eier i Statoil som børsnotert ne vi stiller til dem, knyttet til f.eks. korrupsjon, knyt- selskap? tet til menneskerettigheter. Jeg opplever at vi i det nors- ke ordskiftet har gode diskusjoner rundt dette, og at de Statsråd Ola Borten Moe: Ja. strategiene som er valgt, er godt forankret i det politiske miljøet. Anders Anundsen (FrP): Jeg er litt opptatt av eier- styring. Du gikk gjennom en modell for eierstyring, som Marit Nybakk (A): I hvilken utstrekning engasjerer for så vidt er allmenngyldig i statlig sammenheng i for- Statoil seg f.eks. i menneskerettighetsbrudd i Iran, eller for hold til foretaksmøter og den jevne kontakten gjennom den saks skyld i korrupsjon i Angola og Nigeria? det. Er det naturlig for deg som statsråd å ha kontakt med f.eks. styrelederen i Statoil mellom de formelle møtepunk- Statsråd Ola Borten Moe: Jeg opplever at det er tene? nulltoleranse for det i Statoil. Det er selvsagt. Statsråd Ola Borten Moe: Vi har våre formelle mø- Marit Nybakk (A): Så er det slik at Statoil vurde- tepunkt og treffpunkt der mye av kommunikasjonen mel- rer om selskapet kan gi mer detaljert informasjon om sin lom departementet og selskapet foregår, i hvert fall på det utenlandsvirksomhet. Hvordan følger statsråden dette opp nivået. Så hender det at vi også treffes i andre sammen- nå? henger, men da blir det selvsagt aldri foretatt formell sty- ring. Det kan være snakk om spørsmål og informasjonsut- Statsråd Ola Borten Moe: Vi kommer til å følge det veksling som det er naturlig å ha mellom oss som eier og opp og spørre om det på vanlig vis i vår kontakt med sel- selskapet. skapet framover. Men det er òg viktig å understreke at vi, som stor aksjonær, ikke skal ha tilgang til annen informa- Anders Anundsen (FrP): Hvis det dukker opp et poli- sjon enn det markedet for øvrig har. Så vi vil måtte forhol- tisk spørsmål som du er veldig opptatt av som statsråd, og de oss til de regnskapsrapportene som selskapet sender ut som du mener Statoil er i ferd med å gjøre noe feil i, hvor- til oss og i markedet. Så er det da selskapet selv og styret dan vil du håndtere den situasjonen i forhold til eierdialog selv som til sjuende og sist er nødt til å bestemme seg for og eierstyring? hvor detaljert man ønsker å være i informasjon knyttet til ulike deler av virksomheten. Statsråd Ola Borten Moe: Vel, det har ikke vært en problemstilling ennå. Jeg har ikke vært oppe i noen slike Møtelederen: Da er det Fremskrittspartiets tur, og det situasjoner. er jeg selv som skal stille spørsmålene, så møteledelsen går over til nestleder Lundteigen, vær så god. Anders Anundsen (FrP): Hva er handlingsrommet ditt i en slik modell? P e r O l a f L u n d t e i g e n overtok her som møtele- der. Statsråd Ola Borten Moe: Jeg tror man er nødt til å konsentrere seg om hendelser og tilfeller som faktisk inn- Møtelederen: Tusen takk, komitéleder. treffer, og ikke eventualiteter. Vi forholder oss til de reg- Da er det Fremskrittspartiet som har ordet, vær så lene og kjørereglene som gjelder mellom oss som eier og god. selskapet som selskap. *8 9. mars – Høring med statsråd Ola Borten Moe 2012

Anders Anundsen (FrP): Det betyr at det ikke er sann- Møtelederen: Da takker vi for svar og spørsmål. synlig at du ville sendt en SMS til styreleder for å under- søke fremdrift i en sak, f.eks.? A n d e r s A n u n d s e n overtok her igjen som møte- leder. Statsråd Ola Borten Moe: Vel, det har ikke skjedd ennå, men jeg skal ikke avvise at det ikke kan komme til å Møtelederen: Da er det Sosialistisk Venstrepartis tur, skje noen gang. Det har ikke vært en aktuell problemstil- og det er Hallgeir H. Langeland som har inntil 5 minut- ling. ter – vær så god.

Anders Anundsen (FrP): Så du åpner for at du kan Hallgeir H. Langeland (SV): Takk for det. Litt tilbake drive eierstyring på SMS? til problemstillinga om samfunnsansvar og miljø og men- neskerettar. Kan statsråden sjå for seg at ein kunne hatt Statsråd Ola Borten Moe: Det har jeg ikke noen same retningslinjer som ein har for Statens pensjonsfond kommentar til. utland, for Statoil?

Anders Anundsen (FrP): Jeg vil gjerne ha det av- Statsråd Ola Borten Moe: Det er ikke noe som vi har klart, for dette handler litt om hvordan styringssystemene vurdert per dato i selskapet. Vi forholder oss til de lovene fungerer i praksis. og reglene som er trukket opp, vi forholder oss til den an- svarsfordelingen som er vedtatt, og vi forholder oss til de Statsråd Ola Borten Moe: Vår dialog med selska- forventningene som Stortinget og regjeringen svært tyde- pet er nøye avklart gjennom både rollefordeling og opp- lig har stilt til selskapet når det gjelder å ta samfunnsansvar følging gjennom formelle møter, men det er også selvsagt og følge opp f.eks. menneskerettighetsspørsmål. en del av min rolle å innhente informasjon fra selskapet. Så kan jeg få nevne en passant til komiteen at det rap- Det kan skje på mer uformelle måter enn at man møtes i porteres det på fra selskapet. Den rapporteringen blir revi- departementet. Selvsagt er det også legitimt for meg som dert av Ernst & Young.Man oppnår gode resultater i Statoil forvalter av dette eierskapet å kunne gi uttrykk for hva vi og får i bransjen og i revisjonsrapportene gode tilbakemel- mener om enkelte saker. Det er ikke et brudd på eierstyrin- dinger på den jobben man gjør i tråd med de forventingene gen. som vi har.

Anders Anundsen (FrP): Så du ville ikke innkalt til Hallgeir H. Langeland (SV): Du har vore inne på det et ekstraordinært foretaksmøte for å gi den beskjeden, du i di gode utgreiing til komiteen, Riksrevisjonen sin kritikk kunne like gjerne gitt den på en SMS? Er det det du sier, at av mangel på oppfølging av sektorpolitiske mål. Kan du du kan gi den typen styringssignaler uformelt? utdjupa ditt svar på det?

Statsråd Ola Borten Moe: Jeg sier at vi ikke har vært Statsråd Ola Borten Moe: Slik vi vurderer det, er det borte i noen slike tilfeller ennå, og det er ingen grunn til at ikke relevant for Statoil og oppfølgingen av det selskapet. jeg skal drive høyttenkning rundt eventualiteter knyttet til hva Statoil måtte foreta seg eller ikke. Hallgeir H. Langeland (SV): Så Riksrevisjonen er på ville vegar her? Anders Anundsen (FrP): Årsaken til disse spørsmå- lene er at vi stadig opplever at det dukker opp ting som Statsråd Ola Borten Moe: Nei, Riksrevisjonen nevner vi ser i ettertid, hvor svaret er at det har vi ikke tenkt på, ikke Statoil som et av de selskapene som har sektorpolitis- det ble kanskje litt uklokt gjennomført. Nå gir jeg deg an- ke mål. ledning til å tenke på dette i forkant. Ville det vært ak- tuelt for deg som statsråd og drevet eierstyring og eier- Hallgeir H. Langeland (SV): Avslutningsvis tilbake til påvirkning direkte gjennom en slags uformell kanal som at det er eit internasjonalt selskap, som statsråden er vel- er vanskelig å spore i etterkant? Det er egentlig spørs- dig tydeleg på, som har ekspandert veldig internasjonalt målet. Er det en aktuell problemstilling for statsråden i dei siste åra. Eg har sjølv vore i Aserbajdsjan og Nigeria og Olje- og energidepartementet, eller er det ikke det? Det ser at det kan vera vanskeleg å følgja dei normer ein har i handler om en holdning til hvordan man skal styre et Noreg. Meiner statsråden at me har høgt nok fokus på det selskap. frå generalforsamlinga si side?

Statsråd Ola Borten Moe: Vi styrer og ivaretar vårt Statsråd Ola Borten Moe: Jeg mener at Statoil fra ansvar i Statoil i henhold til de retningslinjene og rollefor- eier formelt og fra det norske samfunnet generelt møter delingene som er mellom eier og selskap. Men jeg må få svært høye krav til hvordan man skal opptre i utlandet, tilføre at det er legitimt, etter mitt skjønn, i ulike sammen- og så langt jeg er kjent med det, mener jeg at Stat- henger å gi uttrykk for de holdninger og mål som eier øns- oil gjør en god jobb på det feltet og foretar de nød- ker å oppnå, uavhengig av om det skulle skje i et formelt vendige avveiningene. Så jeg mener at det er godt ivare- foretaksmøte eller ikke. tatt. 2012 9. mars – Høring med statsråd Ola Borten Moe *9

Hallgeir H. Langeland (SV): Eit siste spørsmål: Stat- helt korrekt at avkastningen er langt høyere på norsk sok- oil blei jo delprivatisert i 2001, og du har jo heileigde stat- kel. Det tror jeg er naturlig av to årsaker – for det første at lege selskap. Vil du seia at det er ein annan posisjon for deg man har en helt annen posisjon på norsk sokkel enn man å styra, ha ansvaret for, generalforsamlinga i Statoil enn i har på noen annen sokkel noe annet sted i verden, og for f.eks. Statnett? det andre at man er mye tidligere i driftsfasen i utlandet enn det man typisk er nasjonalt. Statsråd Ola Borten Moe: Det er åpenbart en annen Så har man bredt forankret at Statoil skal være et inter- posisjon i det øyeblikket man børsnoterer et selskap, rett og nasjonalt energiselskap som nå har store ambisjoner om å slett fordi da er det andre regler som gjelder. vokse. I stort mener jeg at den veksten har lyktes godt de ti siste årene, og jeg håper at man kommer til å klare å fort- Hallgeir H. Langeland (SV): Takk for det. sette den utviklingen i de ti neste. Det vil gi et robust og godt selskap for framtiden. Møtelederen: Takk for det. Nå er det Senterpartiets tur. Per Olaf Lundteigen har inntil 5 minutter, vær så god. Per Olaf Lundteigen (Sp): Ok. Et annet selskap som Riksrevisjonen har fokus på, er Statnett. I Riksrevisjonens Per Olaf Lundteigen (Sp): I Riksrevisjonens presse- rapport står det at en «viser til at Statnett omtaler driftssik- melding den 17. januar om denne saken står det som over- kerheten i flere områder i Norge som uakseptabel». Videre skrift: står det: «Fortsatt lite aktiv oppfølging av statens eierpoli- «Etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig at sta- tikk» ten, gjennom sin tilsynsvirksomhet, følger særskilt opp Så står det i siste setning: det forebyggende vedlikeholdsarbeidet i de aktuelle «Riksrevisjonen mener at det innenfor selskapslov- områdene.» givningen og øvrige rammer som Stortinget har satt, er Kunne statsråden gi sin vurdering av driftssikkerheten betydelige muligheter for en mer aktiv eierskapsutøvel- og hva som har blitt gjort, og hva som nå blir planlagt, for å se overfor disse selskapene.» styrke både vedlikehold og kapasitet på nettet, slik at dette Riksrevisjonen ser jo på ting som har skjedd tidlige- ikke får slike påtegninger framover? re. Hva har departementet gjort for å ha en mer aktiv eier- skapsutøvelse i det siste, for dermed å følge opp det som Statsråd Ola Borten Moe: Jeg er enig i at vi har er Riksrevisjonens bemerkninger? mangler i vårt sentralnett. Derfor har også Statnett pla- ner om store investeringer i sentralnettet framover. For Statsråd Ola Borten Moe: Jeg opplever at det du der å redegjøre grundig både for de planene, for tilstanden refererte til fra Riksrevisjonens pressemelding, var gene- og for ambisjonsnivået la regjeringen fram for Stortinget relt knyttet til statens eierskapspolitikk i mange selskap, en nettmelding for kort tid siden som jeg mener gir fyl- ikke spesifikt til oppfølgingen av vårt eierskap i Statoil. destgjørende og god informasjon om både status og stra- Jeg mener at vi følger opp vårt eierskap i Statoil i tråd med tegier framover. I korthet tar nettmeldingen til orde for de forventningene Stortinget har til hva Statoil skal være store investeringer i vårt sentralnett over de neste 10–20 og prestere, og i tråd med det lovverket som gjelder for et årene. børsnotert selskap. Jeg har redegjort for at man som en oppfølging av Møtelederen: Da er tiden ute. Nå er det Kristelig Fol- Riksrevisjonens merknader og eierskapsmeldingen og be- kepartis tur, og det er Hanne Thürmer som har 5 minutter handlingen i kontrollkomiteen vil gå igjennom og tyde- til disposisjon, vær så god. liggjøre en del ting, f.eks. når det gjelder tilbakemelding på kapitalverdimodellen, f.eks. når det gjelder å vurde- Hanne Thürmer (KrF): Riksrevisjonen stiller spørs- re å gi mer informasjon knyttet til regnskapsvirksom- mål konkret ved Statoils rapportering, om den gir depar- het eller virksomheten i utlandet, spesifisere det bedre og tementet tilstrekkelig grunnlag for å vurdere samfunns- f.eks. forklare hvorfor man ikke rapporterer på absolutt ansvaret. Så sier statsråden at han forventer at Statoil er alle indikatorene i denne frivillige internasjonale standar- ledende på miljø og samfunnsansvar. Da er mitt spørs- den. mål: Hvordan planlegger man utvikling av målinger, må- lesystemer, som gjør det mulig for departementet å se at Per Olaf Lundteigen (Sp): Når det gjelder Statoils Statoil oppnår resultater på miljø, på korrupsjon og på virksomhet i utlandet, bringer det oss inn i mange dilem- samfunnsansvar? maer. Ett av dilemmaene er at utenlandsaktiviteten går med betydelig underskudd. Overskuddene kommer fra norsk Statsråd Ola Borten Moe: Vi presenterer våre for- sokkel. Underskudd ute og overskudd hjemme fører til la- ventninger tydelig til Statoil. Så er det Statoils ansvar å vere totalt overskudd i selskapet. Er det et dilemma for rapportere tilbake. Det er ikke vårt ansvar å revidere det. staten som eier at systemet fungerer på den måten? Det er det egne selskap som gjør. Det blir gjort, og der får man gode skussmål, gode tilbakemeldinger. Det mener jeg Statsråd Ola Borten Moe: Det er netto positivt resul- er godt nytt for Statoil, og det mener jeg er bra for oss som tat fra Statoils utenlandsvirksomhet, men det er selvsagt eier. Så er det … *10 9. mars – Høring med statsråd Ola Borten Moe 2012

Hanne Thürmer (KrF): Jeg lurer på om jeg kan følge Statsråd Ola Borten Moe: Vi forventer en detaljert opp litt: Kunne man som eier gå mer aktivt inn sammen vurdering på det. med revisor for å utvikle og forbedre målingene? Nå blir det veldig generelt at man forventer, men har dere oppnådd Per-Kristian Foss (H): Men unnskyld, å være ledende målet? og gå foran innebærer ikke det at man presterer noe mer enn godt? Statsråd Ola Borten Moe: Det er åpenbart at vi som eier, hvis vi mener at rapporteringen er altfor dårlig på spe- Statsråd Ola Borten Moe: Hvis vi er inne i en disku- sifikke områder, vil kunne stille forventninger knyttet til at sjon knyttet til terminologi på hvor godt et selskap eventu- den bedres. elt skal kunne prestere før det er ledende, er jeg usikker på om jeg skal gå inn i det. Jeg mener at Statoil er ledende på Hanne Thürmer (KrF): Er du enig med Riksrevisjo- de feltene vi forventer at det skal være ledende på. nen når den sier at dere ikke har tilstrekkelig rapportering til å se om man ivaretar samfunnsansvaret? Møtelederen: Da er det Martin Kolberg – vær så god.

Statsråd Ola Borten Moe: Min oppfatning og hold- Martin Kolberg (A): Et spørsmål som denne komiteen ning er at den internasjonale, frivillige standarden som har vært opptatt av faktisk også i egen høring, er utviklin- man legger til grunn, har en lang rekke indikatorer, og man gen av lederlønninger, som selvfølgelig er en del av sam- vil, tror jeg, aldri komme dit at man rapporterer på alle in- funnsansvaret, slik som regjeringen og Stortingets flertall dikatorene. Det har heller aldri vært meningen – rett og har definert selv. slett fordi det er en stor boks av indikatorer tilpasset mange Jeg ber statsråden om å kommentere at Statoil åpen- ulike selskaper og mange ulike virkeligheter. bart har, etter mitt syn i alle fall, gått utover de rammer som storting og regjering har satt når det gjelder utvikling Hanne Thürmer (KrF): Det har du sagt flere ganger i av lederlønninger. Det kom tydelig fram i den høringen vi dag, men det er stor forskjell fra alle til å øke til noen flere hadde. enn i dag. Statsråd Ola Borten Moe: Det er noe som jeg og vi Statsråd Ola Borten Moe: Ja, og min overordnede som eier tar på alvor. oppfatning, det har jeg vært tydelig på, er at selskapet rap- I stort er det sånn at lønnsbildet i Statoil nok er annerle- porterer og presterer godt i henhold til de forventningene des enn mange andre steder fordi man konkurrerer interna- som Stortinget har stilt til selskapet. sjonalt. Vi har klare forventninger til at man ikke skal være lønnsdrivende innenfor sitt segment. Det ble sist ivaretatt Hanne Thürmer (KrF): Har man satt noen mål på på forrige generalforsamling knyttet til en protokolltilfør- disse forventningene, eller er det bare «godt», «ikke godt» sel som staten som eier hadde i generalforsamlingen, så det eller «lite godt»? Har man litt mer konkrete målinger? er svært tydelig kommunisert til selskapet.

Statsråd Ola Borten Moe: Min oppfatning er at Stat- Martin Kolberg (A): Det er vanskelig å svare på selv- oil er et godt drevet selskap også på dette feltet. Man har følgelig, men jeg har allikevel et nødvendig oppfølgings- gode systemer, og man får gode skussmål i revisjonsrap- spørsmål. portene som blir foretatt på området. Det er for meg en god Vi hørte den forklaringen som statsråden også nå indikator på at dette er vel ivaretatt. gir – at det er snakk om konkurranse internasjonalt, det er snakk om å tiltrekke seg den beste arbeidskraften og Møtelederen: Takk for det. at man ikke skal være lønnsledende «innenfor sitt seg- Da går vi over til en kort runde med oppklarende spørs- ment», som det heter så fint. Men hvis denne utviklin- mål. Da er det også viktig at spørsmålene er konsise og gen nå fortsetter, hva vil du som representant for staten og konkrete, og at svarene er tilsvarende konkrete og konsise. eieren da gjøre med styret og styreledelsen hvis de ikke Først ut er saksordføreren, Per-Kristian Foss – vær så hører på det som nå er sagt fra regjeringens og Stortingets god. side?

Per-Kristian Foss (H): Jeg har to tilleggsspørsmål. Statsråden Ola Borten Moe: Jeg legger til grunn at Jeg har lyst til å sitere fra regjeringens egne ambisjoner man i selskapet, i selskapets organer og i styret ikke ba- for eierskapspolitikken og ikke bare høre om Stortingets re merker seg, men legger til grunn den protokolltilfør- forutsetninger. I eierskapsmeldingen står det på side 53: selen som vi hadde ved forrige generalforsamling. Hvis «Regjeringen forventer at de statlig eide selskapene det ikke følges opp, vil det selvsagt få konsekvenser i går foran og arbeider systematisk med sitt samfunnsan- min videre vurdering av oppfølgingen av selskapet og svar og er ledende på sine områder.» styret. Er statsråden enig i at dette forutsetter at de på mennes- kerettighetsområdet gjør noe mer enn å prestere godt? – Nå Møtelederen: Da er det Jette F. Christensen – vær så forventer jeg et kort svar. god. 2012 9. mars – Høring med statsråd Ola Borten Moe *11

Jette F. Christensen (A): Statsråden har sagt implisitt Per-Kristian Foss (H): Ikke i bero. og eksplisitt at han finn tryggleik i at Statoil følgjer opp statens forventningar om oppfølging av menneskerettar. Statsråd Ola Borten Moe: Ikke i bero, nei – altså som Mitt spørsmål er: Kvar finn statsråden den tryggleiken når vi har stilt overfor selskapet. Vår forventning er at selska- Riksrevisjonen har sagt at dokumentasjonen på akkurat det pet skal være ledende. Så er det selskapets ansvar å sørge området er mangelfull? for å følge opp den forventningen. Min oppfatning – med den informasjonen jeg har i dag – er at jeg har ingen grunn Statsråd Ola Borten Moe: Riksrevisjonen har påpekt til å tro at de ikke gjør det. at man ikke rapporterer på alle de indikatorene som ligger i det internasjonale revisjonssystemet. Det betyr på ingen Møtelederen: Det er Nybakk, vær så god. måte at man ikke rapporterer på noen. De revisjonene som er foretatt, i dette tilfellet av Ernst & Young, gir gode Marit Nybakk (A): Takk, leder. tilbakemeldinger. Det er en viktig diskusjon som vi nå har om menneske- rettigheter og samfunnsansvar. Stortinget var i forrige pe- Møtelederen: Per-Kristian Foss – vær så god. riode ganske klar på bedrifter og samfunnsansvar, og jeg opplever at statsråden også mener at Statoil er ledende på Per-Kristian Foss (H): Jeg følger opp akkurat der. dette feltet, og at rapporteringen inn tyder på det. Men Stat- Mener statsråden det er dekning for å si at Ernst & oil befinner seg i land som ikke er så helt enkle. Det gjelder Youngs revisjon indikerer at selskapet er «ledende på sine Iran, Angola, Nigeria og Aserbajdsjan, som ble nevnt her områder», som det står i eierskapsmeldingen, når det gjel- tidligere. Følger statsråden opp aktivt i forhold til Statoil der menneskerettigheter? – Jeg understreker ikke bare både på arbeidsvilkår og på menneskerettighetsspørsmål gode, men ledende – er de det? og for den saks skyld korrupsjon?

Statsråd Ola Borten Moe: Vi har denne rapporten. Vi Statsråd Ola Borten Moe: Det er en del av den kon- har også priser som Statoil har vunnet på dette området. tinuerlige oppfølgingen av selskapet, så svaret på det er Vi har ingen grunn til å tro at ting går dårlig. Jeg vil også ja. Men så er det også sånn, tror jeg, at selv om man nå mene at til syvende og sist blir dette et spørsmål om en sub- presterer godt, mener jeg at komiteen i sine spørsmålsstil- jektiv oppfatning fra meg som eier og Stortinget i siste in- linger tar opp ting som vil være vedvarende problemstil- stans, om man mener dette er godt nok eller ikke. Men jeg linger og avveininger som skal gjøres. Det tror jeg også un- mener vi har et godt grunnlag for å si at Statoil følger opp derstreker behovet for at man har kontinuerlig fokus mot de forventningene som klart er presentert for dem av oss, dette, og hele tiden kikker på om systemene, oppfølgin- både som eier i departementet og av Stortinget gjennom gen, kulturen og fokus er til stede. Det er ikke en kri- eierskapsmeldingen. tikk verken av egen eierskapsforvaltning eller av selska- pet, det er bare en påminning om at jeg tror det er lurt Per Kristian Foss (H): Jeg forutsetter at de forvent- og viktig hele tiden å ha fokus på den type spørsmål ninger dere stiller til selskapet, er de samme som står i framover. eierskapsmeldingen. Der står det nå «ledende». Jeg stiller igjen spørsmålet: Er Statoil ledende på dette området, og Møtelederen: Da har komiteen fått stilt de spørsmål gir Ernst & Young-rapporten grunnlag for å si det? den ønsker å stille, og vi har kommet til den siste runden hvor statsråden har anledning til en kort oppsummering Statsråd Ola Borten Moe: Jeg mener at Statoil føl- hvis han ønsker det. Da har statsråden inntil 5 minutter til ger opp de forventningene som vi har stilt overfor selska- disposisjon. pet. Selskapet gjør det svært godt, får priser, får gode revi- sjonstilbakemeldinger. Min oppfatning er at Statoil innfrir Statsråd Ola Borten Moe: Jeg føler at jeg har fått sagt i forhold til de kravene som vi stiller. det jeg skal si, så det er ikke nødvendig.

Møtelederen: Oppfølging fra Foss. Møtelederen: Statsråden har fått sagt det han mener er viktig, og det er godt. Da har denne høringen oppfylt sin Per-Kristian Foss (H): Vil statsråden ta ordet fra stor- misjon. tingsmeldingen i sin munn? Er selskapet «ledende» har jeg Vi tar da pause i høringen fram til klokken er 09.45, da spurt om nå for tredje gang, og statsråden svarer på noe vi møter statsråd Trond Giske. annet. Høringen ble avbrutt kl. 09.26. Statsråd Ola Borten Moe: Nei, jeg svarer at min opp- fatning er at selskapet svarer på de forventningene som vi ----- har stilt dem i bero. Våre forventninger er at de skal … *12 9. mars – Høring med statsråd Trond Giske 2012

Høringen ble gjenopptatt kl. 09.45 deres forretningsmessige og strategiske utvikling. Vi øns- ker likevel å utvikle statens eierskapsforvaltning, bl.a. for Høring med statsråd Trond Giske å bli en enda bedre dialogpartner. Med satsingen på eier- skapsforvaltningen som ble varslet i eierskapsmeldingen, tar Møtelederen: Da er vi klare til å starte opp igjen denne vi derfor sikte på å videreutvikle og ytterligere profesjona- åpne kontrollhøringen. lisere eierskapsutøvelsen gjennom å styrke kapasiteten til Jeg vil ønske velkommen til statsråd Trond Giske i Næ- finansiell, økonomisk og strategisk selskapsoppfølging. rings- og handelsdepartementet, som har med seg ekspe- Så spør komiteen hvordan jeg vurderer Riksrevisjonens disjonssjef Mette Wikborg og seniorrådgiver Georg Rabl. kritikk etter kontrollen med forvaltningen av statlige sel- Velkommen også til dem. skaper for 2010. Riksrevisjonen har gjennomført en kon- Vi har lagt det opp slik at statsråden har inntil 10 minut- troll av utøvelsen av regjeringens eierpolitikk knyttet til ter til å innlede, hvis han ønsker det. eiers bruk av ekstern revisor og ni utvidede kontroller knyt- Vær så god, statsråd Giske. tet til en rekke forhold. Flere av disse forholdene som Riks- revisjonen peker på, hører til andre statsråders ansvars- Statsråd Trond Giske: Takk for det, leder og komité. områder, så jeg vil holde meg til det som ligger under La meg innledningsvis få takke for muligheten til å Næringsdepartementets ansvarsområde. redegjøre litt for sentrale spørsmål i eierskapsforvaltnin- Riksrevisjonen skriver at Riksrevisjonens kartlegging gen, med utgangspunkt i Riksrevisjonens gjennomgang, «viser at staten som eier i mange tilfeller har et potensial Dokument 3:2 for 2011–2012. for mer aktiv bruk av ekstern revisor i sin oppfølging og Komiteen spør hvordan den statlige eierskapspolitik- kontroll av selskapene». ken foregår i praksis. Eierskapspolitikken utøves i hen- Det er et innspill fra Riksrevisjonen som vi tar med oss. hold til rolledelingen mellom aksjonærer, styre og ledel- Samtidig er det viktig å understreke at oppfølging av om se, slik det framgår av selskapslovgivningen, og innenfor tilskudd fra staten brukes etter formålet fra tilskuddsgiver, rammene av allment anerkjente prinsipper for eierstyring i første rekke er et ansvar for tilskuddsforvalter, jf. statens og selskapsledelse. bevilgningsreglement og økonomireglementets § 15. Det Rammene og prinsippene for statens eierskapsutøvelse er således ikke først og fremst som eier at staten følger har ligget fast gjennom vekslende regjeringer, siden sta- opp dette. Staten er også avhengig av at vi har tillit tilknyt- tens eierskapsprinsipper ble etablert i 2002. Statens eier- tet statens ulike roller, bl.a. som henholdsvis eier og for- skapsprinsipper ble sist formidlet til Stortinget i Meld. valter av tilskuddsordningen. Slik kontroll bør derfor etter St. 13 for 2010–2011, Aktivt eierskap, som jeg hadde gle- min mening i størst mulig utstrekning gjøres av staten som den av å legge fram våren 2011, og som Stortinget sluttet regulator og tilskuddsforvalter og ikke som eier. Med den seg til i juni 2011. Et bærende element her er ansvarsde- begrensningen tar vi med oss det innspillet vi har fått fra lingen mellom styre og eier. Det innebærer bl.a. at staten Riksrevisjonen om bruk av revisor. i selskaper med forretningsmessige mål utøver eiermakt La meg også redegjøre for mitt syn på Riksrevisjonens gjennom generalforsamlingen. Forvaltningen av selskapet merknader til de utvidede kontrollene. Her har Riksrevi- hører inn under styre og daglig leder, og statsråd eller de- sjonen tre merknader. Den første merknaden dreier seg om partement har ikke vedtaksmyndighet i selskapet utenfor svak oppfølging av sektorpolitiske mål. Det knytter seg til generalforsamling. Staten er dessuten varsom med å in- funn fra de utvidede kontrollene i år av helseforetakene struere selskapene på generalforsamling i enkeltsaker, et- og NSBs tog- og bussvirksomhet og ikke til virksomheter tersom det kan undergrave rolle- og ansvarsfordelingen og under Nærings- og handelsdepartementet. ha sider mot det konstitusjonelle ansvaret og mot mulig er- Den andre merknaden dreier seg om at eierskapsut- statningsansvar overfor tredjeparter. I deleide selskaper er øvelsen ikke er tilstrekkelig tilpasset selskapets egenart. det i tillegg begrensninger av hensyn til andre aksjeeiere og Det knytter seg til kontrollene av Statkraft, Mesta og Se- aksjelovens likhetsprinsipp. cora, under Nærings- og handelsdepartementet. Statoil og Samtidig kan staten, som andre eiere, ha spørsmål til og BaneService er også nevnt, men de ligger under andre synspunkter på saker som selskapene behandler. Innenfor departementer. rammene av rollefordelingen mellom selskap og eier er det Når det gjelder Statkraft, skriver Riksrevisjonen at en ve- rom og praksis for bred kontakt. Regelmessige kontaktmø- sentlig del av overskuddet i de siste årene er investert i nye ter er en sentral del av oppfølgingen. Tema for slike møter geografiske områder og produksjonsformer, at Nærings- og kan være selskapets økonomiske utvikling, strategiske pro- handelsdepartementet i liten grad har fulgt opp disse in- blemstillinger og samfunnsansvar. Synspunkter som staten vesteringene, og at Nærings- og handelsdepartementet i sin gir uttrykk for her, er å betrakte som innspill til selskapets oppfølging av Statkraft mer aktivt bør spørre etter informa- administrasjon og styre, som igjen må foreta de konkrete sjon som er relevant for statens eierskapsutøvelse. avveiningene og beslutningene. Komitéleder: Jeg er enig i at staten må etterspørre rele- Selskapene har for øvrig et selvstendig ansvar for å vant informasjon for å ha en god, strategisk dialog med sel- sørge for å informere og involvere eiere i saker som det er skapene. Nærings- og handelsdepartementet har i dag bred grunn til å tro er viktige for eier. Det følger av alminnelig kontakt med Statkraft. Analyser av Statkrafts resultater og praksis i norske selskaper. avkastning og informasjon om enkeltsaker har til nå, etter Vi mener at vi har en god dialog med våre selskaper om min vurdering, gitt tilstrekkelig informasjon til å følge opp 2012 9. mars – Høring med statsråd Trond Giske *13 statens mål med eierskapet i Statkraft, om at selskapet skal Samlet ga dette for perioden 2005–2010 en avkastning på være en effektiv produsent av kraft i Norge. 37,2 pst., tilsvarende en gjennomsnittlig årlig avkastning Jeg vil også minne om at rammene for Statkrafts virk- på 6,5 pst. Avkastningen på statens portefølje var dermed somhet ble vurdert av Stortinget i forbindelse med kapital- høyere enn hovedindeksen på Oslo Børs, som i samme pe- innskuddet i selskapet høsten 2010. Riksrevisjonen har for riode steg med 33,2 pst., tilsvarende en gjennomsnittlig øvrig ikke fortatt noen vurdering av lønnsomheten i Stat- avkastning på 5,7 pst. krafts engasjementer. Samtidig er vi enig med Riksrevisjo- Når det gjelder de unoterte selskapene, utgjør Statkraft nen i at Nærings- og handelsdepartementet framover bør det vesentlige. I Prop. 24 S, under Nærings- og handels- ha sterkere oppmerksomhet om Statkrafts internasjonale departementet, står det: virksomhet og aktiviteter innenfor andre teknologier og ha «Nomura peikar vidare i si vurdering på at investe- dette som en sentral del av vår eierdialog med selskapet. ringane styret legg opp til, er på line med andre store Om Mesta og Secora skriver Riksrevisjonen at «i perio- kraftselskap i Europa og at Statkraft sidan 2006 har vist den 2003–2005 var Mestas egenart preget av at selskapet ei høgare avkasting på eigenkapitalen enn gjennomsnit- fikk med seg en konkurranseskjermet portefølje fra Sta- tet av børsnoterte konkurrentar.» tens vegvesen av betydelig verdi», og at selskapets egenart i denne perioden ikke ble «tilstrekkelig ivaretatt i eieropp- Møtelederen: Og der er tiden ute. følgingen, og dette medførte at eierdepartementene ikke var tilstrekkelig oppmerksomme på Mestas manglende Statsråd Trond Giske: Det passet veldig bra, for der lønnsomhet i den konkurranseutsatte delen av virksomhe- var manuset også ferdig. ten i denne perioden». Og: «Gjennomsnittlig egenkapital- rentabilitet de siste fem årene for Mesta er negativ.» Møtelederen: Det er godt. Da sier jeg takk til statsråd Oppfølgingen av Mestas resultater i denne perioden Giske. gjelder i liten grad Nærings- og handelsdepartementet, Jeg gir ordet til saksordfører Per-Kristian Foss, som har som overtok forvaltningsansvaret fra Samferdselsdeparte- inntil 10 minutter til disposisjon. Han styrer selv sin egen mentet i juli 2005. Riksrevisjonen skriver vel også at det tid. Vær så god, Per-Kristian Foss. særlig fra 2007 og utover ble en bedre effektivitet og økt fokus på driften av Mesta. Det er likevel ikke noen tvil om Per-Kristian Foss (H): Takk for redegjørelsen, det må at Mestas avkastning har vært lite tilfredsstillende. Selska- sies. pet har vært gjennom en krevende omstillingsprosess, så Først registrerer jeg at statsråden langt på vei er enig i det synes som om de fleste datterselskapene har en posi- Riksrevisjonens kritikk, og at man skal følge litt bedre med tiv utvikling. Det er iverksatt en rekke tiltak gitt de virke- på Statkrafts internasjonale virksomhet, og at kritikken mot midlene vi har, endringer i styret, vurdering av tiltak knyt- Mesta langt på vei er riktig. Jeg må legge til at det å si at tet til selskapets kapitalisering, tydelighet i dialogen og tett Mesta har vært i en vanskelig omstillingsfase – det begyn- oppfølging. ner å bli litt lenge siden, så de er nå i normal business igjen. Secora har vært gjennom en lignende omstilling. Der Men jeg har lyst til å stille et spørsmål om Statkraft. overtok Næringsdepartementet forvaltningen av eierska- De brukte sine midler til å investere i aksjer i det tyske en- pet fra Fiskeri- og kystdepartementet i juli 2008. Dette er ergiselskapet E.ON, for ca. 10,7 mrd. kr. Det er mye pen- et av de selskapene der vi mener at andre industrielle eiere ger over et offentlig budsjett. Det skjedde ifølge siste kvar- kan tilføre større verdier enn staten. Det var også en av talsrapport for 2011. Begrunnelsen for dette var at man fra grunnene til at vi i eierskapsmeldingen sa at Secora kan Statkrafts side ser mulige synergieffekter mellom Statkraft selges gitt at vi finner en god kjøper som både prismessig og E.ON. Jeg lurer på om statsråden kan peke ut konkre- og industrielt vil være egnet for å selge til. te synergieffekter man har registrert siden dette skjedde, Det er for øvrig enighet mellom Riksrevisjonen og og som har kommet fellesskapet til gode – og som gjelder departementet om at Nærings- og handelsdepartementet staten som eier, ikke selskapet spesielt? har fått gjennomført flere verdivurderinger og analyser av Mesta og Secora og gjennom det opparbeidet seg økt Statsråd Trond Giske: La meg først si at noen av kunnskap om industriell utvikling og verdiutvikling i disse disse utenlandsengasjementene til Statkraft har vært veldig selskapene. lønnsomme. Eierskapet i Vattenfall ga jo en veldig god … Dermed har jeg også kommet inn på den tredje og siste merknaden fra Riksrevisjonen om svak avkastning i flere Per-Kristian Foss (H): Nå spurte jeg konkret om E.ON. selskaper med forretningsmessige mål. Etter mitt syn er det ikke grunnlag for å si at det generelt har vært dårlige- Statsråd Trond Giske: Ja da, men bare for å begyn- re avkastning i selskapene med forretningsmessige mål der ne på det generelle, vil jeg si at jeg tror at vi har gjort rett staten er medeier, enn i andre tilsvarende selskaper i privat i å la Statkraft få lov til å ha en europeisk strategi for in- eie. Verdien av statens eierandeler på Oslo Børs, direkte vesteringer. Jeg har ikke, så vidt jeg vet, en konkret vurde- forvaltet av departementene, var ved utgangen av 2011 ca. ring fra Næringsdepartementet om investeringer i E.ON. 500 mrd. kr mot 430 mrd. kr ved utgangen av 2005. Staten Men at det her er ganske store verdier på spill, bl.a. når mottok i perioden 2005–2009 ca. 99 mrd. kr i utbytte fra det gjelder salg av kraft i forhold til kraftbalansen i Euro- de børsnoterte selskapene og nettoinvesterte ca. 16 mrd. kr. pa, og at det kan ha synergieffekter også inn mot det som *14 9. mars – Høring med statsråd Trond Giske 2012 vel er et av Europas aller største kraftselskaper, E.ON, det kraft, men hvis komiteen ønsker mer utdypende svar på tror jeg Statkraft på. Men det må være Statkraft som gjør det, skal vi selvsagt legge til rette for det. vurderingen av om det er et hensiktsmessig sted å sitte. Per-Kristian Foss (H): Det ser jeg frem til. Per-Kristian Foss (H): Er ikke en investering på 11 mrd. kr av en størrelsesorden som gjør at statsråden vil Statsråd Trond Giske: Men det er klart – jeg vil bare interessere seg litt mer for det enn bare å si at det skal være si det – at Norge er jo mer og mer en del av det euro- opp til Statkraft selv? peiske kraftmarkedet. Vi vet også at kraftprisene svinger veldig både gjennom døgnet og gjennom sesongene, og Statsråd Trond Giske: Jeg er helt enig i at det skal det å være tungt inne i et av Europas største kraftselskaper være en viktig del av vår eierdialog med Statkraft, og dette gir nok Statkraft en ytterligere forbedret posisjon i dette tas opp med jevne mellomrom. Men selve den konkrete be- europeiske kraftmarkedet. slutningen om hvilke selskaper Statkraft ønsker å investe- re i, tar Statkrafts styre. De tallene vi har fått opp gjennom Per-Kristian Foss (H): Da går vi over til mer generelle årene, viser at investeringene igjen har gitt en akseptabel spørsmål om statsrådens eierskapsutøvelse. avkastning, slik at … Mener statsråden at det er riktig, som Riksrevisjonen peker på, at man på forhånd setter mål for selskaper, eller Per-Kristian Foss (H): I snitt ja? skal man gripe inn i løpende saker, og gjerne i enkeltsaker?

Statsråd Trond Giske: Ja, i gjennomsnitt. Statsråd Trond Giske: Begge deler, tror jeg, er et rik- tig svar, hvis man med å gripe inn mener å ha en konti- Per-Kristian Foss (H): Og da tar man altså med mono- nuerlig dialog med selskapet. For, som jeg sa i min inn- polrollen i Norge som en del av snittet? Det gir jo ikke noe ledning, vi griper ikke inn i den forstand at vi instruerer uttrykk for hvilken avkastning man har på utenlandsinves- selskapene – vi har en dialog med dem. teringene. Vi stiller ganske omfattende forventninger til selskape- ne på forhånd, bl.a. når det gjelder økonomiske resultater, Statsråd Trond Giske: Jo, man kan få en egen analyse avkastning, samfunnsansvar, likestilling og mange andre av hva man kan få av avkastning på utenlandsinvesteringe- ting som står beskrevet både i de generelle forventningene ne i E.ON-aksjen. Vi har ikke bare investeringer gjennom i eierskapsmeldingen og også i forventning til hvert enkelt Statkraft-eierskapet i E.ON, vi har også gjennom Statens selskap. pensjonsfond utland en stor eierpost i E.ON, relativt sett. Så har vi en kontinuerlig dialog, hvor store og små saker tas opp, og hvor de også blir målt på disse over- Per-Kristian Foss (H): Det betyr at når det gjelder ordnede forventningene. Og så har vi enkeltsituasjoner Statkraft, kan staten skille ut og se på hvilken lønnsom- som er så konkrete at vi sågar hyrer inn eksterne kon- het man har på utenlandsinvesteringene. Det kan man altså sulenter for å gi oss gode svar på det selskapet spør ikke gjøre i Statoil. om. Men mitt spørsmål var om man har noen oppfatning av hvilke synergieffekter man konkret kan peke på etter Per-Kristian Foss (H): Det er vel da gjerne i forkant av investeringen for et og et halvt år siden? avgjørelser i selskapet – ikke i etterkant?

Statsråd Trond Giske: Bare for å ta det med Statoil: Statsråd Trond Giske: Ja, det vil være i forkant av av- Nå kan ikke jeg dette med Statoil i detalj, men det er klart gjørelser, fortrinnsvis, hvis det er råd de vil ha av oss, og at i E.ON er det forholdsvis enkelt, fordi Statkraft sitter også synspunkter. Men det kan også være diskusjoner om med en eierpost i E.ON. Der kan man se på verdiutviklin- transaksjoner og ting som selskapene har gjort i etterkant, gen av de aksjene og det utbyttet man har fått i perioden. som det har vært spørsmål rundt, som man kan lære av, Jeg antar at for Statoil er det vanskelig å skille ut utenlands- eller som vi har spørsmål til. virksomheten fordi det er Statoils egen virksomhet som er skilt på innland og utland. Her er det en ren aksjepost, som Per-Kristian Foss (H): Hadde man en slik konsulent- det er forholdsvis lett å analysere verdien av. rapport på Telenors investeringer i A-pressen?

Per-Kristian Foss (H): Den ligger jo litt utenfor Stat- Statsråd Trond Giske: Oj, den gangen … krafts virksomhet for øvrig, og det er derfor jeg spør om synergieffekter, fordi det var begrunnelsen spesielt for den Per-Kristian Foss (H): Det er jo en kjent sak. investeringen. Men departementet har altså ingen oppfatning av syner- Statsråd Trond Giske: Jeg kjenner ikke til om det den gieffektene? Kan man peke på hvilke de er? gangen Telenor gikk inn i A-pressen, på forhånd ble gjort en vurdering fra departementets side av det kjøpet. Det lig- Statsråd Trond Giske: Jeg har ikke forberedt meg på ger jo 15 år tilbake i tid – enda lenger. Det var i Tormod å svare detaljert når det gjelder E.ON-engasjementet i Stat- Hermansens tid i Telenor. 2012 9. mars – Høring med statsråd Trond Giske *15

Per-Kristian Foss (H): Jo, men man har jo nettopp remedlemmene i fellesskap. Det er vel den viktigste måten nå bekreftet at man altså kan foreta en slik vurdering i vi bidrar til å sikre alle aksjonærenes interesser på. etterkant. Møtelederen: Da er tiden i praksis ute, og det er Arbei- Statsråd Trond Giske: Ja. derpartiets tur. Marit Nybakk – vær så god.

Per-Kristian Foss (H): Og mitt spørsmål var: Hva lå Marit Nybakk (A): Takk, leder! Statsråden sa at in- til grunn for statsrådens sterke meninger om investeringen nenfor rammene av fordelingen mellom selskap og eier er av aksjene i A-pressen? Hvilke konsulentrapporter baserte det både rom og praksis for bred kontakt. Benytter sta- man seg på? ten som eier de nødvendige virkemidlene som skal til for eierstyring, oppfølging og kontroll på en aktiv måte? Eller, Statsråd Trond Giske: Vi har vel ikke gjort noen eva- sagt på en annen måte: Har staten en aktiv eierpolitikk? luering av Telenors investering i A-pressen som sådan. Telenor er jo fortsatt eier i A-pressen. Statsråd Trond Giske: Ja, vi prøver å ha en så aktiv eierpolitikk som det er hensiktsmessig og nødvendig å ha. Per-Kristian Foss (H): Men jeg forstår at statsråden Men som det står beskrevet i eierskapsmeldingen, har vi har sterke oppfatninger om Telenors strategi, nemlig å en stab på 16 personer som forvalter de 22 selskapene vi selge seg ut av mediesiden og ikke å være en direkte eier. har eierskap i – verdier på flere hundre milliarder kro- ner – og derfor har vi sagt at vi trenger å styrke denne ka- Statsråd Trond Giske: Ja, det har jo vært en sånn ty- pasiteten. Vi leier mye ekstern hjelp, og det trengs særlig pisk sak som et selskap gjerne tar opp med oss i en overord- når det er krevende transaksjoner som skal gjennomføres. net strategi. Stortinget har jo også i mange sammenhenger Men vi ønsker å ha flere i eierskapsavdelingen som har vært opptatt av Telenors rolle, bl.a. som innholdsleveran- finansiell kunnskap, strategisk kunnskap, som har kunn- dør, og det ligger nok nå i Telenors strategi at man ikke skap om samfunnsansvar osv. for å være en enda bedre ønsker å være på innhold. Det er i og for seg en strategi som dialogpartner med selskapene. vi har, om ikke sluttet oss til, så i hvert fall, sagt at det for- Her er det jo sånn at også der vi er en av flere eiere, er står vi. Samtidig er vi opptatt av at Telenor skal bidra til ar- vi veldig ofte den største, selv der vi ikke har flertall, som beidsplasser, til nasjonalt eierskap, til teknologiutvikling, f.eks. i Yara, hvor vi har 36 pst., så er den neste store eie- slik som det står i forventningene til Telenor som selskap, ren, Folketrygdfondet, med – jeg tror det er – 4–5 pst., og og det kommuniserer vi til Telenor. etter der er det bare små fond, fra kanskje 2 pst. og ned- over. Så selv i et sånt selskap blir vi en veldig viktig eier, Per-Kristian Foss (H): Unnskyld at jeg avbryter, men og det at vi har den kunnskapen og den kompetansen som mitt spørsmål var altså hvilke faglige rapporter som lå til skal til, for å være både en krevende eier, en påpasselig eier grunn for departementets mening, og nå sier man at det og også en dynamisk og støttende eier, er begrunnelsen for hadde man ingen rapporter som grunnlag for. å bygge opp den kapasiteten.

Statsråd Trond Giske: Jeg trenger ikke en faglig rap- Marit Nybakk (A): Kan du utdype ytterligere det du sa port for å stå opp for nasjonalt eierskap. Det har Stortinget om å bli en enda bedre dialogpartner? også sluttet seg til, og det kommer jeg til å fortsette med uavhengig av faglige rapporter. Statsråd Trond Giske: Det handler bl.a. om at selska- pene sitter og jobber med sine strategier og sine fagom- Per-Kristian Foss (H): Jeg har ikke bestridt statsrådens råder hele tiden. Når de møter våre folk i departementet, rett til å mene noe, men jeg har spurt hvilke rapporter som skal det helst være øyehøyde mellom de folkene som kom- lå til grunn, og han bekreftet at det lå ikke noen rapporter mer fra selskapene, og de som sitter i departementet. Det til grunn. betyr at det er ganske krevende for en avdeling som sitter Hvilken strategi har statsråden for å beskytte minori- med mange selskaper å forvalte, å klare å holde seg opp- tetsaksjonærene i selskaper der staten er en dominerende datert – være så kunnskapsrik og innsiktsfull som er nød- eier? vendig – for å forstå det styret og ledelsen presenterer for oss. Statsråd Trond Giske: Den strategien består bl.a. av Vi skal ikke overføre beslutningsansvaret fra selskap at vi ikke har egne styremedlemmer i selskapene. Vi vel- til departement, men vi ønsker å være en aktiv dialogpart- ger styremedlemmer på generalforsamling sammen med de ner. Det kan dreie seg om økonomiske og strategiske for- andre aksjonærene, ofte gjennom en forberedende valgko- hold for selskapsdriften, det kan også dreie seg om politis- mité eller en nominasjonskomité, slik at de aksjonærvalgte ke forhold. Disse selskapene betaler jo ofte mange titalls medlemmene av styret representerer alle eiernes interesser, millioner både til egne ansatte og til innleide konsulentby- ikke en bestemt aksjonærs interesse. Det er jo annerledes rå – hvor mange av våre tidligere kollegaer nå jobber – for enn f.eks. i Wallenberg-gruppen. De stiller med styremed- å få politiske råd. Dette kan de få fra oss, på den måten lemmer i sine selskaper, og andre selskaper med private at vi ser f.eks. hvordan landskapet er i Stortinget, hva som eiere stiller med egne styremedlemmer. Vi velger disse sty- kan bli problematiske saker, og hva som er ømfintlig, slik *16 9. mars – Høring med statsråd Trond Giske 2012 at man er oppmerksom på det – ikke for å styre selskapet, Anders Anundsen (FrP): Takk for det. men for å gjøre dem oppmerksom på det, slik at de kan Statsråd, jeg vil bare ha en rask bekreftelse på at jeg har håndtere det på en god måte. forstått denne eierdialogen riktig: Generalforsamlingen er selvfølgelig hovedorganet, men mellom generalforsamlin- Marit Nybakk (A): Statsråden er både eier og til- gene gjennomføres det ulike eiermøter med de selskapene skuddsforvalter. Hvordan skiller du mellom de to rolle- staten har eierskap i, og det føres referat fra disse. Er det ne – eller oppgavene? riktig forstått?

Statsråd Trond Giske: Det gjør vi ved at de aller fles- Statsråd Trond Giske: Ja, det foregår en ganske om- te av våre tilskudd forvaltes av andre enn departementet fattende dialog med selskapene. Delvis er det jevnlige selv. Det vil være Innovasjon Norge, SIVA eller andre som kvartalsmøter, det er fast, hvor man gjennomgår bl.a. øko- forvalter ordningene våre. Det er veldig sjelden at det er nomisk utvikling, og hvordan selskapet svarer på de for- departementet selv. Det er også sånn at eierskapsavdelin- ventningene man har når det gjelder den overordnede drif- gen jobber adskilt fra andre avdelinger. Eierskapsavdelin- ten. Så er det kontakt i enkeltsaker når det er nødvendig, gen får fra tid til annen innsideinformasjon. Det er utro- enten ved store transaksjoner, f.eks. var det en veldig om- lig viktig at den informasjonen ikke flyter over til andre fattende prosess da Hydro kjøpte Vales aluminiumsvirk- avdelinger i departementet som håndterer andre selskaper. somhet, men så… Det er også viktig – for så vidt internt i eierskapsavdelin- gen – at informasjon som kan være relevant, ikke flyter Anders Anundsen (FrP): I den prosessen, er det da over fra ett selskap til et annet. Det er jo også en av grun- møter som er den primære måten å kommunisere på – altså nene til at vi ikke ønsker å være i en konstant innsideposi- at man har et møte og diskuterer disse problemstillingene, sjon i forhold til disse selskapene. Vi ønsker å få informa- sånn at man har anledning til å protokollføre ting som det sjon når det er nødvendig. Vi får f.eks. ikke på regelmessig er nødvendig å protokollføre? Eller er det andre måter man basis tilsendt styreprotokoller fra selskapene osv., rett og gjør dette på? slett fordi vi ønsker å være veldig ryddig på når vi har innsideinformasjon, og når vi ikke har det. Statsråd Trond Giske: Vi protokollfører all vesentlig dialog med selskapene. Dialogen foregår gjennom brev, Marit Nybakk (A): Hvis det er tid, leder, har jeg et gjennom e-post, gjennom møter, gjennom SMS, gjennom spørsmål til. telefonkontakt – mye telefonkontakt. En del av den tele- En viktig del av overskuddet i Statkraft er investert i fonkontakten er kanskje bare for å avtale møter eller få in- virksomheter i andre land. Jeg skal ikke snakke om Tysk- formasjon om når generalforsamlingen skal være og slike land, men spørre litt om det som Statkraft i stadig større ting. Det protokollføres ikke, men hvis det er innhold av grad eier utenfor Europa. Det dreier seg helt konkret fra vesentlig art for selskapets drift, så protokollføres også min side om eierandelen i SN Power på 60 pst., hvis jeg f.eks. en telefonsamtale. husker riktig. SN Power samarbeider jo med bl.a. Norfund innen bistand og har, så vidt jeg husker, rundt 20 vannkraft- Anders Anundsen (FrP): Da fører man et kort refe- anlegg i land i sør. Dette er krevende og har delvis vært rat om hva man er blitt enig om, eller hva som er blitt kontroversielt i enkelte land. Hvordan følger statsråden diskutert? opp den type virksomhet i Statkraft? Statsråd Trond Giske: Ja, riktig. Møtelederen: Nå tok det så lang tid å stille spørsmålet at tiden er ute, men hvis statsråden kan svare veldig kort, Anders Anundsen (FrP): Gjør man det også når det skal han få anledning til det. sendes SMS-er?

Statsråd Trond Giske: Vi følger opp på normal måte Statsråd Trond Giske: Ja, de blir også protokoll- med økonomiske avkastningskrav og med særlig sam- ført. funnsansvar når man går inn i problemsoner og land som kanskje har en annen politisk og rettsmessig kultur enn det Anders Anundsen (FrP): De SMS-ene som ble sendt vi selv har. i denne TV 2-saken, var de journalført før pressen begynte å grave i den? Møtelederen: Da er det Fremskrittspartiets tur, og det er jeg som skal stille spørsmål. Da går møteledelsen til Per Statsråd Trond Giske: Ja – nå skal jeg bare tenke – de Olaf Lundteigen, som er nestleder – vær så god. ble vel protokollført etter hvert som de ble sendt. Dette var jo på en lørdag, så jeg vil anta at vedkommende saks- P e r O l a f L u n d t e i g e n overtok her som møtele- behandler tok det da man kom tilbake på kontoret igjen. der. Men det er veldig strenge rutiner på og et godt system for at all vesentlig dialog med selskapene skal protokoll- Møtelederen: Takk, leder. Anders Anundsen – vær så føres, uansett hvilket moderne kommunikasjonsmedium god. som brukes. 2012 9. mars – Høring med statsråd Trond Giske *17

Anders Anundsen (FrP): Så statsråden er altså tydelig SMS-ene ikke var presis nok. Men jeg sa vel også veldig på at disse SMS-ene var journalført før dette begynte å bli klart at vi har holdt oss til de eierstyringsprinsippene som en stor sak i pressen? gjelder. Vi kan gi veldig klart uttrykk for vår mening, men det er selskapet som bestemmer. Statsråd Trond Giske: Når og hvordan dette foregår i embetsverket, kan jeg ikke svare for, men det er jeg helt Møtelederen: Da takker vi for svar og spørsmål, og ubekymret for, for dette er eierskapsavdelingen svært nøy- møteledelsen går tilbake til komitélederen, vær så god. aktig på. Det gjelder ikke bare skriftlig, som jo er en fordel, for da er jo det skriftlig oppbevart, men det gjelder også A n d e r s A n u n d s e n overtok her igjen møteledel- muntlig kommunikasjon, f.eks. samtaler på telefon. Hvis sen. det har vesentlig betydning for selskapets drift, skrives det et kort resymé også av slike samtaler. Møtelederen: Takk for det. Da er det Sosialistisk Ven- strepartis tur, med Hallgeir H. Langeland, vær så god. Du Anders Anundsen (FrP): Men når du driver en slags har 5 minutter til disposisjon. direktekommunikasjon på SMS, er du trygg på at de SMS- ene du sender, blir journalført på skikkelig vis? Hallgeir H. Langeland (SV): Takk for det. Då trur eg me skal flytta oss ut av Lorry og inn på det området som Statsråd Trond Giske: Jeg tror ikke vi har SMS-er di- Nybakk tok opp, nemleg Statkrafts medeigarskap, altså rekte fra meg til selskapene som har vesentlig betydning det meir utanfor Europa, og korleis dette blir følgt opp. for innholdet i driften. Da er det mer av typen når vi kan Kan du utdjupa det meir enn det du fekk tid til sist? møtes og den type ting. Men i prinsippet gjelder jo de samme reglene for politisk ledelse som for embetsverket. Statsråd Trond Giske: Jeg mener at det er litt paral- lellitet i det som Statkraft nå gjør, og det som Statoil har Anders Anundsen (FrP): Årsaken til at jeg spør, er at gjort over lang tid. Vi har bygd ut veldig mye av den ve- det i en del andre sammenhenger ser ut til at journalføring sentlige vannkraftkapasiteten i Norge. Hvis Statkraft skal av SMS-er ikke følger et veldig fast system. Men du er som vokse som kraftselskap særlig innenfor vannkraft, er det statsråd bevisst på at relevant SMS fra deg eller politisk le- andre deler av verden som er mest interessante som inves- delse på ethvert nivå blir journalført på saksnummer, sånn teringsobjekt. Hvis vi skal bruke den kompetansen som at det går an å finne dem i journalen etterpå. Statkraft har, til å øke Norges verdiskaping, må de få lov å ekspandere ute. Statsråd Trond Giske: Som sagt tror jeg ikke at jeg Her er det egentlig vinn-vinn-situasjoner. Jeg har selv har hatt noen vesentlige SMS-er til selskapene våre. Men la besøkt en av Statkrafts investeringer i Nepal, som kom- meg si det slik: Litt klok av skade har det blitt tydeligere og mer et fattig land til gode og samtidig skaffer gode eks- tydeligere i eierskapsavdelingen at all møtevirksomhet, all portinntekter, fordi en del av kraften selges til India. Ut- dialog, alle samtaler som inneholder vesentlige elementer viklingsprosjekter i Afrika kan være av interesse, men for selskapets drift og eierskapsdialog, blir protokollført Europa er kanskje hovedsatsingsområdet. Tyrkia er et land etter tur. hvor Statkraft er tungt inne. Det bidrar til økonomisk ut- vikling og bedre levestandard, men også industriell utvik- Anders Anundsen (FrP): Så det er ny praksis etter ling å bygge ut vannkraft, og det er til og med miljøvenn- denne TV 2-saken, altså? lig. Det at Statkraft fikk 14 mrd. kr av – jeg tror det var – et enstemmig storting for litt over ett år siden, skal jo nå Statsråd Trond Giske: Nei, nei. Jeg vil kanskje heller bidra til et investeringsprogram over fem år på etter pla- si at det ble tatt en ekstra runde på dette etter Aker-saken. nen 80 mrd. kr. Mye av dette kommer til å gå til internasjo- Da gikk man nøye igjennom alle slike rutiner. Jeg er vel- nale investeringer for å styrke Statkrafts aktivitet på dette dig, veldig oppmerksom på behovet for alltid å kunne gå området. tilbake i loggen og se hvilke beskjeder som er gitt når. Men desto viktigere er det jo å følge opp det Riksrevi- Generelt kan man si at skriftlig kommunikasjon er sjonen sier, at vi må ha en økt oppmerksomhet om disse bedre enn muntlig, for da er det veldig tydelig hva som er investeringene, at økonomien i dem er god, og at det ikke kommunisert. Men også der det er muntlig kommunika- foregår en skjult kryssubsidiering ved at dårlig avkast- sjon, i møter eller i telefonsamtaler, skal det føres om ikke ning på internasjonale prosjekter blir på en måte skjult av et ordrett, så i hvert fall et innholdsmessig korrekt referat. en veldig god grunnrente på nedbetalte kraftverk i Norge. Dette er vi oppmerksom på, men vi skal styrke vår kapasi- Anders Anundsen (FrP): Mener statsråden at saken tet for å følge med på det. knyttet til Telenor og Telenors salg av TV 2 representerer et eksempel på god eierstyring fra statens side og kommu- Hallgeir H. Langeland (SV): Då me diskuterte Statoil nikasjon med selskapet? her i førre bolken, var me veldig opptekne av samfunns- ansvaret – menneskerettssituasjonen og miljø – og oppføl- Statsråd Trond Giske: Jeg har vel sagt i en redegjørel- ginga i dei landa som Statkraft, i dette tilfellet, opererer i. se i plenum her at dialogen ikke var god nok, og at en av Korleis følgjer statsråden opp det? *18 9. mars – Høring med statsråd Trond Giske 2012

Statsråd Trond Giske: Vi har generelt et veldig høyt skaper som er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. forventningsnivå til selskapene våre når det gjelder sam- Det er den linjen vi skal ligge på. funnsansvar og ryddighet i land som det av og til kan være vanskelig å operere i. I kraftutbyggingsprosjekt har Møtelederen: Tiden er godt og vel ute, men jeg syntes man også miljøhensyn, man kan ha hensyn til urbefolk- det var greit at du fikk fullført akkurat det svaret. ning eller lokalsamfunn osv. Her opplever jeg at Statkraft Vi går så til Senterpartiet og Per Olaf Lundteigen, som tar et betydelig ansvar. I Nepal har de bidratt til bygging har inntil 5 minutter, vær så god. av – jeg tror det var – en skole, eller en barnehage. Lokal- samfunnet nøt godt av kraftutbyggingen selv om kraften i Per Olaf Lundteigen (Sp): Takk, leder. stor grad gikk andre steder hen. En har god dialog med po- Statkraft er et statsforetak, og i så henseende er det mye litiske myndigheter og jobber mot korrupsjon osv. Dette er enklere å styre enn et børsnotert selskap som Telenor. Stat- noe som er et sentralt element også i eierskapsdialogen vår kraft eier naturressurser og har fått privilegier i Norge som med selskapet. følge av politiske vedtak – mange ganger etter stor strid historisk. Hallgeir H. Langeland (SV): Tilbake til Noreg og til Så sier Riksrevisjonen at man må ha et sterkere søkelys Mesta. Er kritikken som framkom i forhold til Mesta og på det internasjonale engasjementet, fordi det er overskudd kvalitetsoppfølging og sånt frå Riksrevisjonen, noko av fra disse norske privilegiene som er investert i andre land. grunnen til at ein no oppbemannar avdelinga for eigarsty- Det Riksrevisjonen sier her, er jo begrunnet i erfaring. Er ring? det noen eksempler på at Statkraft har gått inn i aktiviteter utenlands, som de ikke burde gått inn i? Statsråd Trond Giske: Det er vel ikke Mesta som er hovedbegrunnelsen for det. I Mesta har vi prøvd å ta litt Statsråd Trond Giske: Jeg kommer ikke på her at det andre grep. Vi har gjort omfattende utskiftinger av sty- er engasjementer internasjonalt som vi har vært dypt uenig ret – fått en tidligere næringsminister som styreleder, det i. Men jeg kan jo bare snakke for min egen periode, slik kan kanskje hjelpe! Vi har solgt noe av virksomheten, for sett. Jeg vet ikke om noen av forgjengerne mine har reagert vi tror at lønnsomheten blir bedre ved en annen industriell på engasjementer. Det kan i hvert fall helt sikkert være en- løsning. Den type strukturelle løsninger fortsetter vi å se gasjementer som ikke har hatt den lønnsomheten som man på. Her må vi også ha et tett samarbeid med de ansatte. har forventet, men det er jo en del av risikoen ved å drive Til sjuende og sist må et selskap som Mesta gå med næringsvirksomhet, at ikke alt går så bra som man hadde overskudd. Vi har verken ønske om eller anledning til å trodd. Noe går av og til bedre enn det man hadde trodd, og subsidiere driften gjennom det statlige eierskapet. De må det er jo gjennomsnittsavkastningen vi da må se på. Det er konkurrere på like vilkår med andre, private aktører. Da alltid en risiko, særlig når man investerer internasjonalt. må vi også være åpne for å finne industrielle løsninger for deler av aktiviteten hvis det er nødvendig for å sikre Per Olaf Lundteigen (Sp): Så når Riksrevisjonen sier lønnsomhet i driften. at en skal ha sterkere søkelys på dette, innebærer det at departementet oppfatter det slik at en da skal ha nærmere Hallgeir H. Langeland (SV): Heilt til slutt: Leiarløns- kunnskap om innholdet i de prosjektene som er, slik at en problematikken har kontroll- og konstitusjonskomiteen finjusterer det bedre enn det som er gjort? Det er ikke noen vore veldig oppteken av. Korleis følgjer statsråden dette store feil som er gjort tidligere? opp p.t.? Statsråd Trond Giske: Jeg tror vi skal være litt forsik- Statsråd Trond Giske: Det er nettopp eksempel på en tige med å si at Næringsdepartementet skal finsikte de pro- sak som vi har løpende dialog med selskapet om, og som sjektene som Statkraft går inn i, fordi vi vurderer jo ikke jeg vel også brukte i redegjørelsen min i plenum som et lønnsomheten i enkeltinvesteringer, eller i enkeltprosjek- eksempel på at Stortinget har forventning om at vi skal ha ter. Det er det selskapet selv som må gjøre. Telenors in- nær dialog med selskapene. Det gjør vi ved å følge med på vestering i India er vel et godt eksempel på det. Det er sel- hvordan generalforsamlingene og styrene håndterer leder- skapet selv som både tar «due diligence»-prosess, vurderer lønnsproblematikk, men også ved å stille klare forventnin- selskapets soliditet osv., ikke departementet. ger i forkant av beslutningene. Det hadde vi vel en egen hø- ring om her i kontrollkomiteen, som jeg prøvde å gi ganske Per Olaf Lundteigen (Sp): Men nå var det Statkraft utfyllende svar på. som … Nå må man alltid se dette over tid. Særlig under finans- krisen 2009–2010 var det veldig mange ledere som fikk Statsråd Trond Giske: Vi blir kanskje mer rådført null i bonus. Så snur konjunkturene, og så får man plutse- om landet som sådant er problematisk å gå inn i, og om lig bonus igjen, og det kan man få fra år til år. Jeg ser det mer overordnede spørsmål, mer enn når det gjelder en- er enkelte oppslag om at noen har hatt 30 pst. lønnsøkning. keltselskaper og enkeltinvesteringer. Det er vi veldig ty- Det kommer av og til av at man hadde 30 pst. lønnsnedgang delige på, for det ansvaret verken kan eller vil vi ta for å året før, så man må alltid se dette over tid. Men over tid skal gjøre «due diligence» i et selskap som de ønsker å investe- vi ha en lønnsutvikling for ledere i de statlig deleide sel- re i. 2012 9. mars – Høring med statsråd Trond Giske *19

Per Olaf Lundteigen (Sp): De økonomiske dilemma- ter, og det er Hanne Thürmer som har de minuttene, vær så ene på utenlandssatsing er mer krevende for Statoil og god. Statkraft siden de sitter på naturressurser som beskattes med grunnrentebeskatning i Norge. Det er altså et større Hanne Thürmer (KrF): Takk for det. motiv for de selskapene til å redusere grunnrentebeskat- Lovpålagt revisjon er revisors hovedoppgave. Det er ning og underskudd i annen aktivitet ute, og man reduse- mulig for eier å gi revisor utvidede oppgaver og tilpasse rer da grunnrenteinntektene til staten hjemme. Er det et oppgaver til virksomhetens egenart. Har statsråden kon- dilemma? krete planer for å utvikle og differensiere revisoroppdrag for å ivareta sektorpolitikken og samfunnsansvaret? Statsråd Trond Giske: Det som er et dilemma, er at hvis man ikke, i hvert fall fra selskapets side, kan få et bilde Statsråd Trond Giske: Ja, dette er jo et av de innspil- av hva som er avkastningen av det man gjør ute, og at den lene som Riksrevisjonen gir oss, og som vi vil følge opp i avkastningen man har for Statkrafts vedkommende på salg vår interne diskusjon. Det som vi må være tydelige på, er at av kraft fra kraftverk som for lengst er nedbetalt – hvor vi kan ikke bruke vår eierrevisor som en slags kontrollme- kanskje kostprisen er 1 øre per kWh, og man selger selv- kanisme for andre departementers tilskudd til bedriftene, sagt alltid til spottpris eller på lange avtaler – ikke skju- til Innovasjon Norge eller hva det er. ler dårlig avkastning på det internasjonale, er vel det den største og viktigste oppgaven å ha dialog med selskapet Hanne Thürmer (KrF): Jeg tenkte ikke å bruke Riks- om når det gjelder internasjonale engasjementer. Det er det revisjonen, men å utvikle oppdraget til selskapets revisor. mulig å ha god oversikt over, men det krever også kompe- tanse hos oss for å kunne lese de tallene på en ordentlig Statsråd Trond Giske: Ja, ja, jeg forsto det. måte og analysere de tingene vi får oss forelagt. Riksrevisjonen er litt inne på dette med tilskudd osv., og vi kan ikke bruke dem til den type kontroll, men vi kan Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg regner med at det er kanskje bruke dem til et utvidet ansvar på de forventnings- ganske enkel regnskapsføring, hvordan de ulike engasje- områdene som vi har til selskapet. Det er absolutt mulig, mentene er. og det er en interessant tanke. Jeg tror også et annet poeng Et annet tema er Mesta, som har et forretningsmessig som vi skal ta med oss fra Riksrevisjonen – og som vi har formål, og har store økonomiske vanskeligheter i forhold blitt flinkere til, tror jeg, men som kanskje ble litt forsømt til avkastningskravene. Mesta opererer i en bransje hvor tidligere – er å bytte revisor med jevne mellomrom, slik det blir stadig mer vertikal integrering hos konkurrente- at vi ikke får et for symbiotisk forhold mellom selskap og ne – vertikal integrering hvor tilgang til pukk, grus, asfalt- revisjon. verk og det hele medvirker til å endre konkurranseforhol- det. Er den vertikale integreringa som utvikler seg i den Hanne Thürmer (KrF): Det var mitt neste spørsmål. bransjen – gitt at Mesta skal ha et forretningsmessig for- Revisors uavhengighet er viktig. 22 selskaper har hatt mål og fylle en rolle i denne konkurransesituasjonen – en samme revisor i mer enn syv år, og to av disse har fak- utfordring, slik den er for Mesta i dag? tisk syv års rotasjonsplikt. Har man tenkt å gjøre noe med dette? Statsråd Trond Giske: Hva som er utfordringen for Mesta, kan være flere ting. Det som i hvert fall er helt sik- Statsråd Trond Giske: Ja. kert, er at Mesta ikke gir noen særlig god avkastning. Det kan skilles litt mellom de ulike delene av Mesta. Noen går Hanne Thürmer (KrF): Er planen at alle selskaper godt, og noen går dårlig. skal ha syv års rotasjonstid, også utover det som er lovpå- lagt? Per Olaf Lundteigen (Sp): Men er vertikal integrering et fokusområde som eier ønsker å gå nærmere inn i? Statsråd Trond Giske: Vi skal vurdere det grundig i hvert tilfelle, men jeg tror at det er sunt å skifte revisor, av Statsråd Trond Giske: Nei, det er styret som gjør disse i hvert fall to grunner. Det ene er at hvis du har samme re- vurderingene, og den største strategiske diskusjonen med visor over lang tid, kan det utvikle seg et kanskje for nært Mesta går vel ikke egentlig på vertikal integrering. Det går forhold mellom selskap og revisjon, og det andre er at det vel mer på om de enkelte divisjonene eller delene av Mesta er sunt med friske øyne som kanskje ser ting på en ny måte. er store nok til å være konkurransedyktige i et ganske tøft Når du har revidert det samme selskapet gang etter gang, marked. Så er det jo også et spørsmål om konkurransen blir du kanskje litt blind for ting som kan være viktig å se. i markedet, og det er det jo ikke vi som eier som vurde- Dette kan være nyttig med å få inn nye selskap. rer. Det er det jo Konkurransetilsynet som på normal måte vurderer rundt disse transaksjonene. Hanne Thürmer (KrF): Gjennomgående sier Riksre- visjonen at det er Statkraft som selv velger hvilken infor- Møtelederen: Takk for det. Da er tiden godt og vel masjon departementet får. Er dette slik en aktiv eier øns- ute. ker det skal være, og har man eventuelt planer for å endre Vi går til Kristelig Folkeparti, som har inntil 5 minut- Statkrafts rapportering? *20 9. mars – Høring med statsråd Trond Giske 2012

Statsråd Trond Giske: Dette er et veldig godt spørs- naliteten som jeg opplevde i Næringsdepartementet, impo- mål, egentlig, hele eierskapsforvaltningen, for vi er i bunn nerte meg, og der tror jeg at andre departementer, også ut og grunn avhengig av at det er selskapene som gir oss in- fra det jeg husker fra min egen tid i Kulturdepartementet, formasjon. For det vi ikke vet, det vet vi ikke, og det vi har hatt noe å lære. Den rollen skal vi ta, men det betyr ikke ikke vet, det kan vi ikke spørre om heller. Så det er selska- at vi blir et overeierskapsdepartement. Det blir ikke en linje pet selv som må fortelle oss ting som de tror er relevant. der, det blir bare som et kompetansemiljø som kan brukes Dette kan jo komme fram i eierskapsdialogen fortløpende, av andre. og vi kan lære av det – dette burde vi ha visst om, dette ville vi gjerne ha blitt orientert om osv. I etterkant kan vi Hanne Thürmer (KrF): Men er det konkrete … fortelle selskapene det. Men det er et tillitsforhold der, og et avhengighetsforhold, hvor selskapene har hovedansva- Møtelederen: Takk for det – da er tiden dessverre ute. ret med hensyn til å sørge for å informere oss om ting de Vi er i ferd med å gå over i den siste oppklarende spørs- tror er relevant for oss. Samtidig har du det dilemmaet at målsrunden. Da er det først Per-Kristian Foss – vær så god. vi ønsker ikke å ha en masse informasjon som andre eiere ikke har, og vi ønsker ikke å være i en konstant innsidepo- Per-Kristian Foss (H): I en annen sak har vi opplevd sisjon. Så nærmest bare fortløpende å sende oss alt av in- at statsråden har vært åpen på hvilke råd embetsverket gir formasjon, kreti og pleti, ønsker vi heller ikke, og da blir politisk ledelse. Det er altså lov å gjøre det. Derfor spør jeg det dessuten veldig vanskelig for oss å skille det vesentlige om statsråden fikk råd fra embetsverket i saken om salg av fra det uvesentlige … TV 2-aksjer.

Hanne Thürmer (KrF): Men vi hadde håpet at du Statsråd Trond Giske: Jeg kommer ikke til å si hva hadde en noe mer konkret plan for at det finnes noe rele- embetsverket råder meg til, av to grunner. Det ene er at de vant informasjon som du regner med de kan gi deg, men skal få slippe å stå til ansvar for de avgjørelsene jeg tar, og som du ikke har fått – ikke bare sitte og vente på hva de har for det andre er det ikke noen tvil om hvem som har ansva- lyst til å fortelle. ret i et departement. Sånn er det, det er statsråden, og derfor … Statsråd Trond Giske: Store strategiske spørsmål, store investeringsprogrammer, avhending av viktige dat- Per-Kristian Foss (H): Det skjønner jeg – vi er i grun- terselskap – den type ting mener jeg det er relevant at sel- nen kjent med de konstitusjonelle forhold. Jeg vil allikevel skapene informerer oss om, også når de kommer i proble- spørre om hvorfor statsråden ikke vil være like åpen som matiske situasjoner rundt samfunnsforhold. Det er viktig Lysbakken f.eks. var om embetsverkets råd i en sak som at vi holdes orientert. Ting som Stortinget har vært opp- dette, for det fikk jo et etterspill som gjorde at statsråden tatt av og brydd seg om, er det viktig at vi får fortløpen- langt på vei beklaget sin kommunikasjonsform. de informasjon om, slik at vi også kan ivareta de signa- lene vi får fra Stortinget. Det er mange forhold som kan Statsråd Trond Giske: Bare for å være tydelig på det: legges til grunn for at det er viktig for selskapene å gi oss Jeg beklager ikke at vi tok opp TV 2-saken med Telenor, informasjon. jeg beklager ikke at vi slåss for at TV 2 skulle forbli norsk. Det jeg sa, var at dialogformen ikke hadde vært god nok, Hanne Thürmer (KrF): Et spørsmål som ikke er ment og det var vel knapt nok noe embetsverket kunne gi så å være utenfor din portefølje, men er det hensiktsmessig gode råd på. Men uansett kan ikke jeg snakke for andre at økonomien i så store økonomiske aktører som helsefo- enn meg selv. Jeg har ikke noe behov for å si hva embets- retakene i sin helhet følges opp av helseministeren? Med verket gjør. Det er mitt ansvar det som skjer i Nærings- og andre ord, er den næringspolitiske oppfølging av så store handelsdepartementet. virksomheter god nok? Bør eieravdelingen være mer aktiv på alle statens eierposisjoner? Sånn som nå føler jeg at det Per-Kristian Foss (H): Får jeg anledning til et kort er litt oppsplittet. tilleggsspørsmål?

Statsråd Trond Giske: Vi er veldig tydelige på at det Møtelederen: En kort oppfølging. er den enkelte fagstatsråd som har ansvaret for selskapene under sitt departement. Men det vi sier i eierskapsmeldin- Per-Kristian Foss (H): Statsråden var inne på at han gen, er at vår eierskapsavdeling kan få en sterkere posisjon karakteriserte sin egen eierskapsform som å være «en dy- i å bygge en god eierskapskultur i departementene, f.eks. namisk og støttende eier». Opplevde Næringsdepartemen- å ha mer profesjonell og systematisk styreevaluering foran tet at man var en dynamisk og støttende eier i den konkrete generalforsamlingene, det å jobbe godt med styreutvelgel- saken om salg av TV 2-aksjer? se, hvordan man setter sammen styrene, det å ha en pro- fesjonell og protokollført eierdialog osv. Her må jeg bare Statsråd Trond Giske: Dynamisk var vi vel kanskje si helt ærlig – jeg gikk jo fra Kulturdepartementet til Næ- ikke, vi var ganske faste på at vi var mot den utflaggingen ringsdepartementet: I kultur oppnevner vi – jeg vet ikke av TV 2 – det var vi over lang tid. Støttende betyr jo ikke hvor mange styrer og styremedlemmer, men den profesjo- at man skal være enig, støttende må også bety at man kan 2012 9. mars – Høring med statsråd Trond Giske *21 si fra når man mener at et selskap gjør noe annet enn det vi Jette F. Christensen (A): Statsråden seier at han vil ønsker oss, og som Stortinget har ønsket seg. Men vi skal sørgje for at Statkraft utviser særleg samfunnsansvar i ut- fortsatt støtte opp om selskapets utvikling og verdiskaping, landet. Det er veldig trygt å vite. Men eg lurer på om han selv om vi har vært uenig i en enkeltsak. kan gjere greie for kva konkrete indikatorar det blir målt etter? Møtelederen: Marit Nybakk – vær så god. Statsråd Trond Giske: Vi stiller jo nå i eierskapsmel- Marit Nybakk (A): Jeg skal ta opp noe som står i Do- dingen enda sterkere krav til hvordan man skal forvalte kument 3:2, og selv om statsråden ikke har ansvaret for sitt samfunnsansvar. Man skal bl.a. rapportere etter inter- helseforetakene, vil jeg likevel spørre om statsråden har nasjonale standarder på arbeidet sitt, man skal være aktiv synspunkter på den lederlønnsutviklingen som man har mot korrupsjon – det skal ikke være noen gråsone på hos foretakslederne og lederne for de regionale helsefore- dette. Man skal utvise særlig miljøhensyn; der er jo Stat- takene. kraft et særlig viktig selskap, fordi disse utbyggingene ofte har store miljøkonsekvenser. Så det vil være etter disse Statsråd Trond Giske: Vi er jo opptatt av at alle statli- parametrene vi også vil følge opp Statkraft. ge selskaper og foretak skal ha en lønnsutvikling som, som jeg sier, er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Møtelederen: Ingen flere har bedt om ordet til oppføl- Det å være konkurransedyktig handler om å klare å ging. rekruttere gode ledere. Jeg er ikke sikker på om hel- Vi er da kommet til sluttrunden, og det er statsrådens seforetakene er de letteste å rekruttere til. Det er kre- mulighet til å oppsummere, på inntil 5 minutter. Jeg gir vende oppgaver med svært mange utfordringer. Så hva ordet til statsråd Giske – vær så god. slags lønnsnivå som er konkurransedyktig, må nesten hel- seforetakene vurdere, for å si det sånn. Men vi har den Statsråd Trond Giske: Jeg tror ikke jeg har så mye mer samme forventningen der som til de selskapene vi har, at å tilføye. de skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsleden- Disse rundene med Riksrevisjonen er nyttige for oss. de. Det gir verdifull mulighet til læring og ettertanke med hen- syn til hvordan vi kan forvalte våre selskaper enda bedre. Marit Nybakk (A): En veldig kort oppfølging: I hen- Vi har et stort statlig eierskap i Norge. Staten eier vel hold til dokumentet har altså direktørene for de regionale bortimot en tredel av Oslo Børs. Vi har også store foretak helseforetakene hatt 12 pst. høyere lønnsøkning enn øvrige og selskaper utenfor børsen. Dette er fellesskapets verdier, ansatte i helsevesenet. Gir ikke det helt feil signaler? som vi må forvalte på en god måte. Samtidig er det vik- tig at vi har et eierskap som ikke bare har en ren økono- Statsråd Trond Giske: Generelt tenker jo jeg at en misk avkastning som det vesentlige, men også arbeidsplas- lønnsvekst som prosentvis er omtrent på nivå med lønns- ser, næringsutvikling og teknologiutvikling i Norge – hånd veksten til en vanlig arbeidstaker uansett vil gi et kronebe- i hånd med god økonomisk avkastning. løp som er mye høyere enn for en vanlig arbeidstaker, så Vi følger opp de rådene vi får fra Riksrevisjonen. Vi føl- det burde være bra. ger opp de signalene vi får fra Stortinget i en aktiv og dyna- Jeg vet ikke om det er tilfellet i helseforetakene, men misk eierskapsdialog. Det krever at vi har ryddighet, men jeg vet at fra enkelte andre selskaper, bl.a. fra den hørin- også aktivitet og kompetanse og kontakt med selskapene gen vi hadde i kontroll- og konstitusjonskomiteen sist om ikke bare på generalforsamling, men gjennom året. lederlønninger … Når man ser disse hoppene, handler det Med de ordene ser jeg fram til videre dialog med Stor- av og til om at en leder har sluttet, og at en ny har begynt, tinget rundt forvaltningen av statens eierskap. og så har man måttet legge seg på et annet lønnsnivå for å rekruttere den man ønsker. Det er ikke bestandig at det er Møtelederen: Da vil jeg takke statsråden for hans bi- den personen som har sittet der hele tiden, som har hatt drag under denne kontrollhøringen. den lønnsutviklingen. Noen sånne forbehold må man ta når Vi vil fortsette vår saksbehandling og avgi innstilling til man ser på den typen analyser. Stortinget. Vi takker alle som har bidratt til denne kontrollhørin- Møtelederen: Christensen, vær så god. gen, og den er med dette over.

Høringen slutt kl. 10.42.

www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen