Riksrevisjonens Rapport Om Den Årlige Revisjon Og Kontroll for Budsjetterminen 2005

dok1omsl 17-11-06 13:40 Side 2

Riksrevisjonen Dokument nr. 1 Pilestredet 42 Postboks 8130 Dep 0032 Oslo

sentralbord 22 24 10 00 telefaks 22 24 10 01 [email protected]

www.riksrevisjonen.no

Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2005

Dokument nr. 1 (2006–2007) dok1omsl 17-11-06 13:40 Side 4

Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no

Offentlige etater kan bestille publikasjonen fra Departementenes servicesenter Telefaks: 22 24 98 60 E-post: [email protected] www.publikasjoner.no

Andre kan bestille fra Akademika Avdeling for offentlige publikasjoner Postboks 8134 Dep 0033 Oslo Telefon: 22 18 81 23 Telefaks: 22 18 81 01 E-post: [email protected] 241 491 Trykk: A/S o. Fredr. Arnesen 2005

ISBN 82-90811-76-4 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 1

Dokument nr. 1

Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2005

Dokument nr. 1 (2006–2007) rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 2

Dokument nr. 3:13 (2004-2005) rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 3

Til Stortinget

Riksrevisjonen legger med dette fram for Stortinget: • ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for administrasjon av Svalbard for budsjetterminen 2005 • resultatet av revisjonen av statsregnskapet og regnskapet for administrasjonen av Svalbard for 2005 • resultatet av revisjonen av departementene og underliggende virksomheter for 2005 • resultatet av kontrollen med forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. for 2005

Riksrevisjonen, 22. november 2006

For riksrevisorkollegiet

Jørgen Kosmo riksrevisor rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 4 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 5

Innhold

I Ekstrakt av statsregnskapet 2005 13 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 27 1.2 Budsjett – regnskap 27 II Resultatet av revisjonen av 1.3 Styring, måloppnåelse og resultat- statsregnskapet og regnskapet for rapportering til Stortinget i forhold til administrasjonen av Svalbard 17 det årlige budsjettet 27 1.4 Arbeids- og inkluderingsdepartementets III Resultatet av kontrollen med forvaltning av statens interesser i forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. 30 selskaper m.m. (selskapskontrollen) 21 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har IV Resultatet av revisjonen av departe- vesentlige merknader 30 mentene og underliggende virksom- 2.1 Trygdeetaten 30 heter og kontrollen av departementenes forvaltning av statens interesser 2.2 Aetat 31 i selskaper m.m. 25 2.3 Arbeidstilsynet 33 2.4 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 33

Statsministerens kontor 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning 33 1 Statsministerens kontors forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 4 Arbeids- og inkluderingsdeparte- 2005 26 mentets oppfølging av tidligere 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 26 rapporterte forhold 33 1.2 Budsjett – regnskap 26 4.1 Trygdeetaten 33 1.3 Styring, måloppnåelse og resultat- 4.2 Aetat 34 rapportering til Stortinget i forhold 4.3 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 34 til det årlige budsjettet 26 4.4 Utlendingsdirektoratet (UDI) 35 1.4 Statsministerens kontors forvaltning 4.5 Sametinget 35 av statens interesser i selskaper m.m. 26 4.6 Kompetansesenter for urfolks rettigheter (Kompetansesenteret) 35 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader 26 5 Riksrevisjonens bemerkninger 36 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning 26 6 Arbeids- og inkluderingsdepartementets svar 37 4 Statsministerens kontors oppfølging av tidligere rapporterte forhold 26 7 Riksrevisjonen uttaler 42

5 Riksrevisjonens bemerkninger 26 Barne- og likestillingsdepartementet 6 Svar fra Statsministerens kontor 26 1 Barne- og likestillingsdepartementets forvaltning og gjennomføring av 7 Riksrevisjonen uttaler 26 budsjettet for 2005 44 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 44 Arbeids- og inkluderingsdepartementet 1.2 Budsjett – regnskap 44 1.3 Styring, måloppnåelse og resultat- 1 Arbeids- og inkluderingsdeparte- rapportering til Stortinget i forhold mentets forvaltning og gjennomføring til det årlige budsjettet 45 av budsjettet for 2005 27 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 6

1.4 Barne- og familiedepartementets 7 Riksrevisjonen uttaler 56 forvaltning av statens interesser i selskaper m.m. 45 Fiskeri- og kystdepartementet 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader 45 1 Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning og gjennomføring av 2.1 Bufetat 45 budsjettet for 2005 58 2.2 Barnevern 45 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 58 2.3 Adopsjon 47 1.2 Budsjett – regnskap 58 1.3 Styring, måloppnåelse og resultat- 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har rapportering til Stortinget i forhold merknader til statsrådens forvaltning 47 til det årlige budsjettet 58 1.4 Fiskeri- og kystdepartementets 4 Barne- og likestillingsdepartementets forvaltning av statens interesser i oppfølging av tidligere rapporterte selskaper m.m. 58 forhold 47 4.1 Departementets økonomiforvaltning 47 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader 58 4.2 Bufetat 48 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har 5 Riksrevisjonens bemerkninger 49 merknader til statsrådens forvaltning 58

6 Barne- og lilkestillingsdeprtementets 4 Fiskeri- og kystdepartementets svar 50 oppfølging av tidligere rapporterte forhold 58 7 Riksrevisjonen uttaler 51 5 Riksrevisjonens bemerkninger 59

Finansdepartementets forvaltning 6 Fiskeri- og kystedepartementets svar 59

1 Finansdepartementets forvaltning og 7 Riksrevisjonen uttaler 59 gjennomføring av budsjettet for 2005 52 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 52 1.2 Budsjett – regnskap 52 Fornyings- og administrasjonsdepartement 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold 1 Fornyings- og administrasjons- til det årlige budsjettet 52 departementets forvaltning og 1.4 Finansdepartementets forvaltning av gjennomføring av budsjettet for 2005 61 statens interesser i selskaper m.m. 53 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 61 1.2 Budsjett – regnskap 61 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har 1.3 Styring, måloppnåelse og resultat- vesentlige merknader 53 rapportering til Stortinget i forhold 2.1 Senter for statlig økonomistyring 53 til det årlige budsjettet 61 2.2 Statistisk sentralbyrå 53 1.4 Fornyings- og administrasjonsdepartementets forvaltning av statens 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har interesser i selskaper m.m. 63 merknader til statsrådens forvaltning 54 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har 4 Finansdepartementets oppfølging av vesentlige merknader 63 tidligere rapporterte forhold 54 2.1 Departementenes servicesenter (DSS) (tidligere Statens forvaltningstjeneste) 63 5 Riksrevisjonens bemerkninger 55 2.2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus 63

6 Finansdepartementets svar 56 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 7

3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har 1.3 Styring, måloppnåelse og resultat- merknader til statsrådens forvaltning 64 rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet 78 4 Fornyings- og administrasjonsdeparte- 1.3.1 Departementets styring av under- mentets oppfølging av tidligere liggende virksomheter 78 rapporterte forhold 64 1.3.2 Departementets forvaltning av tilskudd til de regionale helsefore- 5 Riksrevisjonens bemerkninger 64 takene 79 1.3.3 De regionale helseforetakenes resul- 6 Fornyings- og administrasjons- tatrapportering og måloppnåelse 79 departementets svar 65 1.3.4 De regionale helseforetakenes mål- oppnåelse i forhold til andre 7 Riksrevisjonen uttaler 66 styringskrav 82 1.4 Helse- og omsorgsdepartementets forvaltning av statens interesser i Forsvarsdepartementet selskaper m.m. 82

1 Forsvarsdepartementets forvaltning 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har og gjennomføring av budsjettet for vesentlige merknader 83 2005 68 2.1 Sosial- og helsedirektoratet 83 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 68 2.2 Nasjonalt folkehelseinstitutt 83 1.2 Budsjett – regnskap 68 2.3 Statens legemiddelverk 84 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen til det årlige budsjettet 68 har merknader til statsrådens 1.4 Forsvarsdepartementets forvaltning forvaltning 84 av statens interesser i selskaper m.m. 69 4 Helse- og omsorgsdepartementets 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har oppfølging av tidligere rapporterte vesentlige merknader 69 forhold 89 2.1 Forsvarets militære organisasjon 69 4.1 Sosial- og helsedirektoratet 89 4.2 Statens legemiddelverk 89 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har 4.3 Nasjonalt folkehelseinstitutt 90 merknader til statsrådens forvaltning 70 4.4 Trygdeetatens oppgjørsorganisasjon 90 4.5 De regionale helseforetakene 91 4 Forsvarsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold 70 5 Riksrevisjonens bemerkninger 91 5 Riksrevisjonens bemerkninger 71 6 Helse- og omsorgsdepartementets svar 93 6 Forsvardepartementets svar 72 7 Riksrevisjonen uttaler 95 7 Riksrevisjonen uttaler 76

Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og politidepartementet

1 Helse- og omsorgsdepartementets 1 Justis- og politidepartementets forvalt- forvaltning og gjennomføring av ning og gjennomføring av budsjettet budsjettet for 2005 78 for 2005 97 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 97 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 78 1.2 Budsjett – regnskap 97 1.2 Budsjett – regnskap 78 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet 97 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 8

1.4 Justisdepartementets forvaltning av Kultur- og kirkedepartementet statens interesser i selskaper m.m. 97 1 Kultur- og kirkedepartementets 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har forvaltning og gjennomføring av vesentlige merknader 99 budsjettet for 2005 107 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 107 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har 1.2 Budsjett – regnskap 107 merknader til statsrådens forvaltning 100 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold 4 Justis- og politidepartementets oppføl- til det årlige budsjettet 108 ging av tidligere rapporterte forhold 100 1.4 Departementets forvaltning av statens interesser i selskaper m.m. 108 5 Riksrevisjonens bemerkninger 101 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har 6 Justis- og politidepartementets svar 101 vesentlige merknader 109 2.1 Forvaltningsorganet for 7 Riksrevisjonen uttaler 102 Opplysningsvesenets fond 109 2.2 Opplysningsvesenets fond 109

3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen Kommunal- og regionaldepartementet har merknader til statsrådens forvaltning 109 1 Kommunal- og regionaldeparte- 3.1 Styreleders rolle ved salget av mentets forvaltning og gjennom- Filmparken AS 109 føring av budsjettet for 2005 104 3.2 NRK AS – foreleggelse av saker for 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 104 generalforsamling 109 1.2 Budsjett – regnskap 104 1.3 Styring, måloppnåelse og resultat- 4 Kultur- og kirkedepartementets rapportering til Stortinget i forhold oppfølging av tidligere rapporterte til det årlige budsjettet 104 forhold 109 1.4 Kommunal- og regionaldepartementets forvaltning av statens interesser 5 Riksrevisjonens bemerkninger 111 i selskaper m.m. 104 6 Kultur- og kirkedepartementets svar 111 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader 105 7 Riksrevisjonen uttaler 113

3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens Kunnskapsdepartementet forvaltning 105

1 Kunnskapsdepartementets forvaltning 4 Kommunal- og regionaldepartemen- og gjennomføring av budsjettet for tets oppfølging av tidligere 2005 115 rapporterte forhold 105 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 115 5 Riksrevisjonens bemerkninger 105 1.2 Budsjett – regnskap 115 1.3 Styring, måloppnåelse og resultat- 6 Kommunal- og regionaldeparte- rapportering til Stortinget i forhold til mentets svar 105 det årlige budsjettet 115 1.4 Kunnskapsdepartementets forvaltning 7 Riksrevisjonen uttaler 106 av statens interesser i selskaper m.m. 116

2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader 117 2.1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 117 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 9

3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har 5 Riksrevisjonens bemerkninger 125 merknader til statsrådens forvaltning 118 3.1 Studentsamskipnadens trenings- 6 Landbruks- og matdepartementets svar125 avgifter for andre enn studenter 118 7 Riksrevisjonen uttaler 127 4 Kunnskapsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold 118 4.1 Skillet mellom eksternt og bevilgnings- Miljøverndepartementet finansiert virksomhet 118 4.2 Eksternt finansiert virksomhet (EFV) 118 1 Miljøverndepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet 4.3 Regnskapsavlegg og styrets for 2005 128 årsberetning 119 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 128 4.4 Avsetning bevilgningsfinansiert virksomhet 119 1.2 Budsjett – regnskap 128 4.5 Etterlevelse av regelverk for offentlige 1.3 Styring, måloppnåelse og resultat- anskaffelser 119 rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet 128 4.6 Berkano AS 119 1.4 Miljøverndepartementets forvaltning 4.7 Manglende regnskapsavleggelse ved av statens interesser i selskaper m.m. 129 studentsamskipnaden i Hedmark 119 4.8 Institusjoner som mottok revisjonsbrev 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har med merknader i 2004 119 vesentlige merknader 129

5 Riksrevisjonens bemerkninger 120 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsråden forvaltning 129 6 Kunnskapsdepartementets svar 120 4 Departementets oppfølging av 7 Riksrevisjonen uttaler 121 tidligere rapporterte forhold 129

5 Riksrevisjonens bemerkninger 129

Landbruks- og matdepartementet 6 Miljøverndepartementets svar 129

1 Landbruks- og matdepartementets 7 Riksrevisjonen uttaler 130 forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005 123 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 123 Nærings- og handelsdepartementet 1.2 Budsjett – regnskap 123 1.3 Styring, måloppnåelse og resultat- 1 Nærings- og handelsdepartementets rapportering til Stortinget i forhold forvaltning og gjennomføring av til det årlige budsjettet 123 budsjettet for 2005 131 1.4 Landbruks- og matdepartementets 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 131 forvaltning av statens interesser i 1.2 Budsjett – regnskap 131 selskaper m.m. 123 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har til det årlige budsjettet 131 vesentlige merknader 123 1.4 Nærings- og handelsdepartementets 2.1 Mattilsynet 123 forvaltning av statens interesser i 2.2 Veterinærinstituttet 124 selskaper m.m. 133

3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning 124 vesentlige merknader 133

4 Landbruks- og matdepartementets 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har oppfølging av tidligere rapporterte merknader til statsrådens forvaltning 133 forhold 124 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 10

4 Nærings- og handelsdepartementets 1.4 Samferdselsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forvaltning av statens interesser i forhold 133 selskaper m.m. 141

5 Riksrevisjonens bemerkninger 135 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader 141 6 Nærings- og handelsdeparte- 2.1 Statens vegvesen 141 mentets svar 135 2.2 Jernbaneverket 141 2.3 Luftfartstilsynet 141 7 Riksrevisjonen uttaler 136 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning 143 Olje- og energidepartementet 3.1 Departementets organisering av eierstyringen av Baneservice AS 143 1 Olje- og energidepartementets forvaltning og gjennomføring av 4 Samferdselsdepartementets budsjettet for 2005 138 oppfølging av tidligere rapporterte 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 138 forhold 143 1.2 Budsjett – regnskap 138 4.1 Tilskudd til arbeids- og utdannings- 1.3 Styring, måloppnåelse og resultat- reiser for funksjonshemmede 143 rapportering til Stortinget i forhold 4.2 Kjørevegsavgift 143 til det årlige budsjettet 138 4.3 Statens vegvesen 143 1.4 Olje- og energidepartementets 4.4 Jernbaneverket 143 forvaltning av statens interesser i selskaper m.m. 138 4.5 Praktiseringen av regelverket for offentlige anskaffelser i Posten Norge AS 144 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader 138 5 Riksrevisjonens bemerkninger 144 3 Selskaper m.m. der Riskrevisjonen har merknader til statsråden 6 Samferdselsdepartementets svar 145 forvaltning 138 7 Riksrevisjonen uttaler 146 4 Olje- og energidepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold 138 Utenriksdepartementet

5 Riksrevisjonens bemerkninger 139 1 Utenriksdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet 6 Olje- og energidepartementets svar 139 for 2005 149 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 149 7 Riksrevisjonen uttaler 139 1.2 Budsjett – regnskap 149 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold Samferdselsdepartementet til det årlige budsjettet 149 1.4 Utenriksdepartementets forvaltning 1 Samferdselsdepartementets av statens interesser i selskaper m.m. 151 forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005 140 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 140 vesentlige merknader 151 1.2 Budsjett – regnskap 140 1.3 Styring, måloppnåelse og resultat- 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen rapportering til Stortinget i forhold har merknader til statsrådens til det årlige budsjettet 140 forvaltning 151 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 11

4 Utenriksdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold 151

5 Riksrevisjonens bemerkninger 153

6 Utenriksdepartementets svar 153

7 Riksrevisjonen uttaler 154

V Vedlegg 157 1 Lov og instruks om Riksrevisjonen 158 2 Departementenes virksomheter og selskaper 165 3 Nøkkeltall for heleide og deleide aksjeselskaper, regionale helseforetak og statsforetak 170

11 Dokument nr. 1 (2006–2007) rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 12 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 13

I Ekstrakt av statsregnskapet 2005

Riksrevisjonen legger med dette fram ekstrakt av Norges statsregnskap for budsjetterminen 2005 i henhold til Grunnloven § 75k.

Ekstrakten omfatter bevilgningsregnskapet, statens balansekonto per 31. desember 2005 og spesifikasjon av endring i egenkapital. Videre er medtatt regnskapet for administrasjonen av Svalbard for 2005. rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 14

Statsregnskapet 2005

Bevilgningsregnskapet

Utgifter Inntekter Departementenes utgifter mill. kroner Skatter og avgifter mill. kroner Det kongelige hus og Slottsforvaltningen 133 Skatter på formue og inntekt 131 826 Regjeringen 237 Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift 157 611 Stortinget og underliggende institusjoner 1 188 Tollinntekter 1 684 Høyesterett 58 Merverdiavgift 150 311 Utenriksdepartementet 20 932 Avgifter på alkohol 9 317 Utdannings- og forskningsdepartementet 32 211 Avgifter på tobakk 6 800 Kultur- og kirkedepartementet 6 512 Avgifter på motorvogner 41 137 Justisdepartementet 15 702 Andre avgifter 19 255 Kommunal- og regionaldepartementet 62 449 Sum skatter og avgifter 517 941 Arbeids- og sosialdepartementet 11 485 Inntekter av statens forretningsdrift Helse- og omsorgsdepartementet 82 748 Renter av statens forretningsdrift 34 Barne- og familiedepartementet 34 283 Avskrivninger mv. forretningsdriften 1 962 Nærings- og handelsdepartementet 4 336 Sum forretningsdriften 1 996 Fiskeri- og kystdepartementet 2 986 Renteinntekter og utbytte Landbruks- og matdeprtementet 13 784 Renter fra statsbankene 7 175 Samferdselsdepartementet 22 500 Renter av kontantbeholdning mv 4 152 Miljøverndepartementet 2 959 Utbytte ekskl. Statoil ASA 10 086 Moderniseringsdepartementet 9 704 Sum renteinntekter og utbytte 21 413 Finansdeprtementet 34 188 Forsvarsdepartementet 29 809 Inntekter under departementene 22 494 Olje- og energidepartementet 1 619 Petroleumsvirksomheten Inntekter fra statlig Ymse utgifter 13 petroleumsvirksomhet 120 035 Statsbankene 73 658 Skatt og avgift på utvinning 168 817 Statlig petroleumsvirksomhet 21 447 Aksjeutbytte Statoil ASA 8 139 Statens forretningsdrift 1 496 Sum petroleumsvirksomheten 296 991 Folketrygdens utgifter 235 453 Tilbakebetalinger 76 492 Avsetning Statens petroleumsfond 288 022 Overført fra Statens petroleumsfond 70 593 Kapitalmidler (netto innlån) 1 992 Sum utgifter 1 009 912 Sum inntekter 1 009 912

14 Dokument nr. 1 (2006–2007) rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 15

Statens balansekonto per 31. desember 2005

Eiendeler mill. kroner Gjeld og egenkapital mill. kroner Kontantbeholdninger 109 627 Statsgjelden 334 132 Spesielle fond og forsikringer 1 418 322 Kontolån fra ordinære fond 56 276 Verdipapirer 92 761 Virksomheter med særskilte fullmakter 7 890 Utlån og utestående fordringer 221 857 Deposita og avsetninger 7 415 Ordinære fond 51 080 Overførte ubrukte bevilgninger 7 443 Forskudd 763 Kapital i statsbankene 2 085 Egenkapital per 01.01.2005 1 235 305 Fast kapital i statsbedriftene 148 184 Endring egenkapital 2005 395 816 Egenbeholdning statspapirer 13 662 Egenkapital per 31.12.2005 1 631 121 Statskassens mellomværende med regnskapsførere mv –9 647 Over-/underkurs statspapirer –4 417 Sum eiendeler 2 044 277 Sum gjeld og egenkapital 2 044 277

Spesifikasjon av endring i egenkapital 2005

Anskaffelse av midler mill. kroner Anvendelse av midler mill. kroner Nedgang Verdipapirer 1 680 Egenkapital 1. januar 2005 1 235 305 Nedgang Egenbeholdning statspapirer 385 Økning av Kontantbeholdning 20 810 Økning Statsgjeld 13 373 Økning Spesielle fond 379 748 Økning kontolån 5 136 Økning Utlån 5 843 Økning gjeld til nettobudsjetterte virksomheter 994 Økning Ordinære fond 5 150 Økning Overførte ubrukte bevilgninger 431 Økning Forskudd 22 Nedgang Over-/underkurs statspapirer 4 198 Økning Kapital statsbanker 4 Nedgang mellomværende regnskapsførere 2 272 Økning Kapital statsbedrifter 9 205 Egenkapital 31. desember 2005 1 631 121 Nedgang Deposita/avsetninger 3 503 Sum 1 659 590 Sum 1 659 590

15 Dokument nr. 1 (2006–2007) rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 16

Regnskapet for administrasjonen av Svalbard 2005

Bevilgningsregnskapet

Utgifter kroner Inntekter kroner Svalbard kirke 3 089 398 Sysselmannen 1 699 482 Tilskudd til kulturelle formål m.m. 960 000 Sysselmannens transporttjeneste 1 874 937 Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre 66 810 000 Statens bygninger i Longyearbyen 3 223 588 Sysselmannen 26 138 152 Skatter og avgifter 85 487 486 Sysselmannens transporttjeneste 63 762 429 Tilskudd fra statsbudsjettet 102 116 385 Tilfeldige utgifter 4 105 000 Kulturminnetiltak 2 036 518 Bergmesteren 1 251 751 Refusjon til Norsk Polarinstitutt 2 700 000 Fyr og radiofyr 3 350 000 Statens bygninger på Bjørnøya og Hopen 5 302 440 Statens bygninger i Longyearbyen 13 079 027 Likningsforvaltningen for Svalbard 2 179 231 Sum utgifter 194 763 947 Nedgang i overførte bevilgninger –362 069 Sum 194 401 878 Sum inntekter 194 401 878

Depositakonto 845004 – Avsetninger i Svalbardregnskapet

Saldo per 1. januar 2005 5 131 000 Nedgang i overførte bevilgninger –362 069 Saldo per 31. desember 2005 4 768 931

Riksrevisjonens, 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Thor Kr. Svendsen (selskapskontrollen)

16 Dokument nr. 1 (2006–2007) rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 17

II Resultatet av revisjonen av statsregnskapet og regnskapet for administrasjonen av Svalbard rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 18

Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og Revisjonen er utført i samsvar med lov og regnskapet for administrasjonen av Svalbard for instruks og Riksrevisjonens standarder og ret- 2005 ningslinjer for revisjonsarbeidet.

Statsregnskapets hovedtall (i mill. kroner)

Statsregnskapet ekskl. lånetransaksjoner Nysaldert budsjett Regnskap Avvik Driftsutgifter/investeringer ekskl. petroleumsvirksomheten 108 705 111 294 –2 589 Renter av statsgjeld 15 851 15 776 75 Overføringer ekskl. petroleumsvirksomheten 503 030 501 538 1 492 Sum utgifter ekskl. petroleumsvirksomheten 627 586 628 608 –1 022 Sum inntekter ekskl. petroleumsvirksomheten –556 933 –563 845 6 852 Oljekorrigert underskudd –70 593 –64 763 –5 830 Netto kontantstrøm petroleumsvirksomheten 283 012 275 543 –7 469 Overført fra Statens petroleumsfond1 70 593 70 593 0 Overskudd før lånetransaksjoner2 0 5 830 –5 830

Lånetransaksjoner (statsbudsjettets 90-poster) Nysaldert budsjett Regnskap Avvik Utlån, avdrag på statsgjeld og finansielle avsetninger 84 389 84 314 75 Tilbakebetaling og salg av aksjer –78 100 –76 492 –1 608 Finansieringsbehov 6 289 7 822 1 533 Innlån og bruk av kontantbeholdningen (kapittel 5999) –6 289 –1 992 4 297 Avvik finansiering1 0 5 830 5 830

Hovedtall statens balanse per 31. desember 2005 (i mill. kroner)

Eiendeler Gjeld og egenkapital Kontantbeholdninger 109 627,5 Statsgjelden 334 131,6 Spesielle fond og forsikringer 1 418 321,5 Kontolån fra ordinære fond 56 276,2 Verdipapirer 92 760,6 Virksomheter med særskilte fullmakter 7 890,5 Utlån og utestående fordringer 221 856,6 Deposita og avsetninger 7 414,6 Ordinære fond 51 080,0 Overførte ubrukte bevilgninger 7 443,0 Forskudd 763,0 Avslutningskonto (egenkapital) 1 631 121,3 Kapital i statsbankene 2 085,7 Fast kapital i statsbedriftene 148 184,4 Egenbeholdning statspapirer 13 662,0 Statskassens mellomværende med regnskapsførere mv. –9 647,5 Over-/underkurs statspapirer –4 416,6 2 044 277,2 2 044 277,2

Statens petroleumsfond (i tusen kroner)

Inngående balanse 1. januar 2005 1 011 539 812 Netto kontanstrøm petroleumsvirksomheten i statsregnskapet 275 543 508 Renter og utbytte 36 866 049 Salg av Statoilaksjer 12 478 314 Omvurderinger valuta/verdipapirer (netto) 124 283 425 Overført til statsregnskapet (oljekorrigert underskudd) –70 593 000 Utgående balanse 31. desember 2005 1 390 118 108

1) Fra 1. januar 2006 Statens pensjonsfond – utland 2) «Overskudd før lånetransaksjoner» på 5 830 mill. kroner er benyttet til finansiering av lånetransaksjoner i statsregnskapet.

18 Dokument nr. 1 (2006–2007) rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 19

Statsregnskapet er gjort opp med et overskudd være brakt i orden. Riksrevisjonen ser alvorlig før lånetransaksjoner på 5 830 mill. kroner etter på at svakheter som blir avdekket, ikke rettes at 70 593 mill. kroner er overført fra Statens opp, og stiller spørsmål om enkelte av departe- petroleumsfond. Det regnskapsmessige ukorri- mentene i tilstrekkelig grad har fulgt opp tidli- gerte underskuddet beløp seg til 64 763 mill. gere merknader. Det vises i denne sammenheng kroner. til kontroll- og konstitusjonskomiteens uttalelse ved behandlingen av Dokument nr. 2 for 2005, hvor det heter at komiteen har inntrykk av at en Omfang og resultat av revisjonen rekke departementer og reviderte virksomheter ikke tar Riksrevisjonens anmerkninger alvorlig For regnskapsåret 2005 har Riksrevisjonens nok.3 regnskapsrevisjon omfattet 233 statlige virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt 210 avsluttende Ved revisjonen av statsregnskapet er det konsta- revisjonsbrev uten merknader og 23 avsluttende tert et avvik på 61,0 mill. kroner mellom bokført revisjonsbrev med merknader. Merknadene er verdi i kapitalregnskapet og bokført egenkapital i knyttet til det avlagte regnskap og/eller gjennom- selskapet Eksportutvalget for fisk AS. Stor- føringen av disposisjonene som ligger til grunn tingets vedtak om avvikling av Utjevningsfondet for regnskapet.2 Omfanget av revisjonsbrev med ble ikke gjennomført som forutsatt i 2005, og merknader er tilnærmet det samme som i fjor. dette medførte en mindreinntekt på 158,8 mill. kroner på kapittel 3305 Inntekter fra spill, lotte- For departementene og Statsministerens kontor/ rier og stiftelser, post 05 Utjevningsfond. Fondet Statsrådet avgis det ikke avsluttende revisjons- er avviklet i 2006. brev. Ingen av de virksomheter som inngår i regnskapet for administrasjon av Svalbard for Det enkelte fagdepartement har et overordnet 2005, har fått avsluttende revisjonsbrev med ansvar for at virksomhetene gjennomfører akti- merknader. Riksrevisjonen har ingen merknader vitetene i tråd med Stortingets vedtak og forut- til forvaltningen og gjennomføringen av budsjet- setninger, og at virksomhetenes ressursbruk er tet for 2005 for Olje- og energidepartementet og effektiv. Det er et grunnleggende prinsipp at sty- for Statsministerens kontor. ring, oppfølging, kontroll og forvaltning skal tilpasses risiko og vesentlighet samt den enkelte Det er avgitt revisjonsberetning til 7 nordiske virksomhets egenart. Departementene skal ha virksomheter og FN-sambandet. Etter avtale kompetanse, interne systemer og rutiner slik at reviderer Riksrevisjonen også bruk av fylkesveg- underliggende virksomheter kan følges opp på midler som regnskapsføres av Statens vegvesen, forsvarlig måte. Revisjonen har vist at flere og det er sendt oppsummeringsbrev til 18 fylkes- departementer ved utgangen av 2005 manglet til- revisjoner om resultatet av kontrollen. Riksrevi- fredsstillende styringssystemer og rutiner, eller at sjonen gjennomfører også revisjon av de kom- nødvendig dokumentasjon ikke forelå. Svakheter munevise skatteregnskapene, som er delregnska- ved etatsstyringen har i flere tilfeller medført at per til skatteetatens samlede regnskap. Stortingets vedtak og forutsetninger ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Vesentlige avvik i for- Tolv virksomheter som har mottatt avsluttende hold til måloppnåelse rapporteres under det revisjonsbrev med merknader for 2005, fikk enkelte departement. merknader også for 2004. Flere av merknadene for 2005 vedrører forhold som tidligere er rap- Riksrevisjonen beslutter på bakgrunn av portert til Stortinget. Riksrevisjonen har regis- gjennomførte risiko- og vesentlighetsvurderinger trert at forbedringer er foretatt, men at enkelte hvilke tilskuddsordninger som skal revideres det forhold har vært tatt opp gjennom flere år uten å enkelte år. Riksrevisjon har i en rekke år hatt merknader til forvaltningen av ulike tilskuddsmidler. Revisjonen for 2005 har vist en generell 2) Virksomheter som har mottatt avsluttende revisjonsbrev med merknader: Aetat Arbeidsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektora- forbedring for enkelte tilskuddsordninger, mens tet, Departementenes servicesenter, Direktoratet for arbeidstilsynet, det fortsatt er merknader til andre ordninger. Fiskeridirektoratet, Forsvarets militære organisasjon, Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond, Fylkesmannen i Merknadene er i hovedsak knyttet til mangelfulle Oslo/Akershus, Jernbaneverket, Luftfartstilsynet, Mattilsynet, Nasjonalt målekriterier for bruken av midlene, samt svak- folkehelseinstitutt, Politidirektoratet, Norges teknisk-vitenskapelige universitet, Opplysningsvesenets fond, Rikstrygdeverket, Senter for statlig heter ved dokumentasjon og regnskapsføring. økonomistyring, Sosial- og helsedirektoratet, Statens arbeidsmiljøinsti- tutt, Statens legemiddelverk, Statens vegvesen, Statistisk Sentralbyrå, Veterinærinstituttet. 3) Innst. S. nr. 195 (2005–2006).

19 Dokument nr. 1 (2006–2007) rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 20

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det for enkelte tilskuddsordninger fortsatt er et mangelfullt grunnlag for å vurdere om midlene er brukt som forutsatt. Dette kan medføre at ordningene ikke oppnår de samfunnsmessige effektene som er til- siktet av Stortinget, og mangelfull administrativ kontroll kan også legge til rette for misbruk av offentlige midler og misligheter.

Riksrevisjonen har i flere år rapportert om svakheter ved anskaffelsesprosesser i staten. Revi- sjonen for 2005 viser fortsatt en rekke brudd på regelverket for statlige anskaffelser, herunder brudd på grunnleggende prinsipper som konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet. Mangelfull dokumentasjon av anskaffelsesprosessen og svakheter ved bruk av rammeavtaler er gjennomgående trekk i mange virksomheter. Flere virksomheter fikk for regnskapsåret 2004 merknader knyttet til anskaffelsesprosessen, uten at forholdene er tilfredsstillende løst. Riksrevi- sjonen ser alvorlig på at regelverket ikke etterleves, og understreker at dette bl.a. kan medføre uheldige samfunnsmessige konsekvenser, økt risiko for misligheter og at virksomhetenes ressurser ikke nyttes effektivt.

Under flere departementer er det svakheter ved ikt-sikkerheten, og Riksrevisjonen har også tidligere rapportert om dette til Stortinget. Revisjo- nen har vist at departementene arbeider med forbedringer, men at det fortsatt er merknader knyttet til bl.a. mangelfull dataintegritet og konfidensialitet, mangler ved katastrofe- og beredskapsplaner samt tekniske problemer ved informa- sjonssystemene. Riksrevisjonen ser alvorlig på svakheter ved ikt-sikkerheten i store systemer som håndterer betydelige datamengder og sensitive persondata. Mangelfull sikkerhet og kontroll kan medføre brudd på lov om behandling av personopplysninger, feil i behandlingen av data og kan åpne muligheter for misbruk av systemer og informasjon.

Det tas forbehold om at mer dyptgående analyser gjennom forvaltningsrevisjoner vil kunne gi ytterligere funn av betydning for Riksrevisjonens vurderinger.

20 Dokument nr. 1 (2006–2007) rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 21

III Resultatet av kontrollen med forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. (selskapskontrollen) rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 22

Riksrevisjonen har kontrollert forvaltningen av enkelte saker i tråd med bestemmelsene i selska- statens interesser i selskaper m.m. (selskapskon- pets vedtekter. trollen) for 2005. Riksrevisjonen har til Kunnskapsdepartementet Kontrollen er utført i samsvar med lov og stilt spørsmål ved om reduserte satser ved stu- instruks samt Riksrevisjonens standarder og ret- dentsamskipnadenes treningssentre for andre enn ningslinjer for kontrollarbeidet. studenter er i samsvar med studentsamskipnadenes formål. Riksrevisjonens kontroll for 2005 har omfattet 46 heleide aksjeselskaper, 37 deleide aksjesel- Under Samferdselsdepartementet er departemen- skaper, 5 regionale helseforetak, 5 statsforetak, 4 tets forvaltning av eierskapet i Baneservice AS selskaper organisert ved særskilt lov og 26 stu- tatt opp. dentsamskipnader. Ivaretakelse av samfunnsmessig ansvar og sektor- For 2005 har Riksrevisjonen funnet grunnlag for politiske mål merknader til statsrådens forvaltning av statens Under Helse- og omsorgsdepartementet er det interesser under Helse- og omsorgsdepartemen- tatt opp at Kreftregisteret i 1989 opprettet et tet, Kultur- og kirkedepartementet, Kunnskaps- fond med sammenfallende formål som Kreft- departementet og Samferdselsdepartementet. registeret. Riksrevisjonen har tatt opp flere forhold knyttet til fondet, bl.a. om styring, kontroll, Inndelt etter de fire kontrollperspektivene som habilitet, gjennomsiktighet, fare for manipule- legges til grunn for selskapskontrollen, kan ring av budsjett og regnskap og om bevilgede resultatet av gjennomført kontroll per departe- beløp til Kreftregisteret er basert på korrekte ment for 2005 oppsummeres slik: opplysninger.

Etterlevelse av Stortingets vedtak og forutset- Riksrevisjonen har videre tatt opp at mange pasi- ninger enter med rett til individuell plan fortsatt ikke Riksrevisjonen har under Helse- og omsorgsde- har fått slik plan utarbeidet. Det er også mangel- partementet tatt opp en avtale om snorkeopera- full rapportering og store geografiske forskjeller sjoner ved Helse Vest (Voss Sjukehus) og Helse i ventetid på rusområdet og i tilbudet innen reha- Øst (Stensby sykehus). Disse operasjonene bilitering og habilitering. gjennomføres av private aktører, og i denne saken er det både uklarheter om hvem som er Effektiv og økonomisk forsvarlig drift ansvarlig for behandlingen, og det foreligger Kontrollen viser at verken Helse Midt-Norge brudd på loven om offentlige anskaffelser. I til- RHF eller Helse Nord RHF nådde de økonomis- legg er det stilt spørsmål om den høye priorite- ke prestasjonskravene for 2005. ringen av denne pasientgruppen foran andre pasientgrupper er riktig. I de heleide aksjeselskapene, regionale helseforetakene og statsforetakene som hadde positiv Videre er kritikkverdige forhold i Helse Midt- egenkapital, var denne i 2005 til sammen på Norge tatt opp som egen sak, dels siden det regi- 119 440 mill. kroner. To av de heleide selskap- onale helseforetaket ikke synes å følge opp ene hadde negativ egenkapital på til sammen departementets krav, og dels fordi regionen har 20 mill. kroner. Statens aksje- og innskuddskapi- et stort og voksende underskudd. tal i de heleide aksjeselskapene, regionale helseforetakene og statsforetakene var til sammen på Øvrige saker knyttet til Helse- og omsorgsdepar- 48 152 mill. kroner. tementet under dette perspektivet dreier seg bl.a. om underliggende virksomheters låneopptak. Korrekt informasjon til Stortinget og Riksrevisjonen Under Kultur- og kirkedepartementet er det tatt Innholdet i statsrådenes beretninger for 2005 til opp at styrelederen i Filmparken AS var partner i Riksrevisjonen er bedre og mer informativt enn advokatfirmaet som ble engasjert til å gi styret tidligere. juridiske og økonomiske vurderinger. I tillegg er det merknad til Kultur- og kirkedepartementets styring av NRK AS, som ikke har behandlet

22 Dokument nr. 1 (2006–2007) rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 23

I henhold til instruks om Riksrevisjonens virksomhet skal statsråden senest en måned etter at generalforsamling er avholdt, oversende en beretning om forvaltningen av statens interesser i det enkelte selskap. Statsrådens beretning for flere av selskapene under Kultur- og kirkedepartementet har vært betydelig forsinket i henhold til fristen.

Sentrale nøkkeltall for alle selskaper som omfattes av Riksrevisjonens kontroll i 2005, går fram av del V, vedlegg 3.

23 Dokument nr. 1 (2006–2007) rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 24 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 25

IV Resultatet av revisjonen av departementene og underliggende virksomheter og kontrollen av departementenes forvaltning av statens interesser i selskaper m.m. rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 26

Statsministerens kontor

1 Statsministerens kontors forvaltning og 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merkna- gjennomføring av budsjettet for 2005 der til statsrådens forvaltning Statsministerens kontor forvalter ingen interesser 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen i selskaper m.m. Rapporteringsområdet for Statsministerens kontor omfatter programkategori 00.30 Regjering, og det totale budsjettet for 2005 var på 248 mill. 4 Statsministerens kontors oppfølging av tidli- kroner. Budsjetterte inntekter var på 3,3 mill. gere rapporterte forhold kroner. Statsministerens kontor hadde i 2005 Det er ikke tidligere rapportert forhold vedrø- ansvaret for Regjeringsadvokaten. rende Statsministerens kontor.

Riksrevisjonen har avgitt ett revisjonsbrev uten merknad. 5 Riksrevisjonens bemerkninger Riksrevisjonen har ved revisjon av Statsminister- 1.2 Budsjett – regnskap ens kontor og Regjeringsadvokaten for 2005 ikke Det er merutgifter eller mindreinntekter under avdekket vesentlige feil eller mangler i statsregn- noen kapitler og poster, men disse er enten av skapet eller ved virksomhetsregnskapet. Det er mindre betydning, eller det er tilfredsstillende heller ikke avdekket vesentlige feil eller mangler redegjort for dem i forklaringene til statsregnska- ved de disposisjoner som ligger til grunn for pet. regnskapet.

1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold til det årlige bud- 6 Svar fra Statsministerens kontor sjettet Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader Saken har vært forelagt Statsministerens kontor, til Statsministerens kontors styring, måloppnå- og statsministeren har i brev av 17. oktober 2006 else og resultatrapportering til Stortinget. svart:

1.4 Statsministerens kontors forvaltning av «Statsministerens kontor har gjennomgått statens interesser i selskaper m.m. Riksrevisjonens helhetlige rapport vedrørende Statsministerens kontor forvalter ingen interesser kontorets forvaltning og gjennomføring av stats- i selskaper m.m. budsjettet for 2005.

Jeg har ingen merknader til rapporten, og tar 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige den til etterretning.» merknader Riksrevisjonen har ikke avlagt revisjonsbrev med merknader. 7 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt ett revisjonsbrev uten merknader. Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader til Statsministerens kontors forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005.

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland ––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Thor Kr. Svendsen

26 Dokument nr. 1 (2006–2007) Statsministerens kontor rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 27

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

1 Arbeids- og inkluderingsdepartementets forvalt- 1.2 Budsjett – regnskap ning og gjennomføring av budsjettet for 2005 Det er merutgifter eller mindreinntekter under noen kapitler og poster, men disse er enten av mindre betydning, eller det er tilfredsstillende 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen redegjort for dem i forklaringene til statsregn- Arbeids- og sosialdepartementets budsjett for skapet. 2005 var på ca. 220 mrd. kroner, hvorav 208,5 mrd. kroner (om lag 95 prosent) var overføringer 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til andre. Av overføringene til andre var 205,8 til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet mrd. kroner (93,7 prosent) knyttet til folketrygden. Av samlet budsjett utgjorde 8,4 mrd. kroner Yrkesrettet attføring og rehabilitering (3,8 prosent) driftsutgifter og 2,4 mrd. kroner Revisjonen viser at det er mangelfull måloppnå- (1,1 prosent) inntekter. else på trygdeetatens satsingsområde yrkesrettet attføring og rehabilitering. Revisjonen viser I tillegg til budsjettet til Arbeids- og sosialdepar- svakheter i departementets styring og oppfølging tementet omfatter revisjonen bevilgninger til av Rikstrygdeverket på dette området. virksomheter som er overført fra Kommunal- og regionaldepartementet. Budsjettet for 2005 til For å forhindre lange passive stønadsforløp og innvandring, nasjonale minoriteter og samiske overgang til uførepensjon er det de siste årene formål var på ca. 6,5 mrd. kroner. vedtatt flere omfattende endringer i regelverket og innrettingen av de helserelaterte ytelsene. Departementet har etatsstyringsansvar for 14 Formålet har vært å få en dreining fra passive virksomheter. Trygdeetaten og Aetat var i 2005 ytelser til aktive tiltak. Et sentralt virkemiddel i de største virksomhetene. Trygdeetaten forvalter denne oppfølgingen er utarbeidelse av individu- også vesentlige stønadsordninger bevilget under ell oppfølgingsplan. For å sikre at aktive tiltak Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og vurderes kontinuerlig, ble det fra 1. januar 2004 familiedepartementet. lovfestet en plikt for trygdeetaten til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig for per- Riksrevisjonen har avgitt ti avsluttende revisjons- soner som mottar sykepenger og rehabiliterings- brev uten merknader og fire revisjonsbrev med penger. Fra 1. juli 2004 ble ansvaret for å fatte merknader. Revisjonsbrev med merknader gjel- vedtak om de medisinske vilkårene for rett til der regnskapsmessige forhold ved Statens yrkesrettet attføring overført til Aetat. Det ble arbeidsmiljøinstitutt og manglende samsvar med forventet at disse lovendringene ville føre til at Stortingets vedtak og forutsetninger for enkelte attføring kommer i gang tidligere, og at flere disposisjoner i regnskapene til Trygdeetaten, kommer raskere tilbake til arbeid. Aetat og Arbeidstilsynet. Av St.prp. nr. 1 (2004–2005) framgår det at ett Revisjonen har vist mangler ved departementets av trygdeetatens hovedsatsingsområder i 2005 er styring, oppfølging og kontroll med flere av de et inkluderende arbeidsliv, herunder rehabilite- underliggende virksomhetene. Målene for yrkes- ring og yrkesrettet attføring. Det opplyses at rettet attføring og rehabilitering i 2005 er i liten trygdeetaten skal samarbeide med Aetat om kri- grad nådd, uten at negative avvik er fulgt opp i teriene for igangsetting av yrkesrettet attføring. styringsdialogen. Det fastslås også at det for alle som mottar rehabiliteringspenger, skal utarbeides en individuell Flere feil og mangler som har vært rapportert tid- oppfølgingsplan. ligere, er i liten grad fulgt opp av departementet. Revisjonen viser: Kontrollen har også omfattet departementets for- • Det som foreligger av resultatrapportering, valtning av statens interesser i ett heleid aksjesel- viser at målene på områdene yrkesrettet attfø- skap. Riksrevisjonen har ikke merknader til stats- ring og rehabilitering i liten grad er nådd i rådens forvaltning av statens interesser i selskapet. 2005.

27 Dokument nr. 1 (2006–2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 28

• Departementet har ikke stilt spesifikke krav viser at lite er gjort for å løse disse problemene. til resultatrapportering om overgangen til yrkesrettet attføring. Helsedepartementet, Sosialdepartementet og • Departementet kan ikke vise til hvordan de Rikstrygdeverket gjennomførte et felles prosjekt ivaretar kontroll med at trygdeetaten har til- med gjennomgang av høreapparatformidlingen. fredsstillende internkontroll, slik at etatens Det ble lagt fram en rapport i februar 2003 som lovfestede plikt til å vurdere yrkesrettet attfø- pekte på utfordringer og løsninger: ring så tidlig som mulig blir overholdt. • uklarhet i ansvars- og oppgavefordeling • Trygdeetatens rapportering første halvår om mellom aktører manglende måloppnåelse når det gjelder • ventetid kvaliteten på individuelle oppfølgingsplaner, • mangelfull samhandling mellom ulike tilbud tidlige avklaringer og målrettede tiltak, er og etater ikke dokumentert fulgt opp i den videre etats- • forskjeller i tilbudet avhengig av bosted styringen i 2005. • svakheter i økonomistyringen og ineffektivitet

Departementet orienterer om at det i løpet av Stortinget ble orientert om arbeidet i St.prp. nr. 1 2005 ble utarbeidet et sett med felles resultatin- (2003–2004). Samme informasjon er gjentatt i dikatorer for samarbeidet mellom Aetat og St.prp. nr. 1 (2004–2005) og St.prp. nr. 1 trygdeetaten. Det viste seg imidlertid meget (2005–2006). Høsten 2003 og våren 2004 krevende å etablere en rutinemessig rapportering gjennomførte Rikstrygdeverket, på oppdrag fra av styringsinformasjon på disse resultatindika- Sosialdepartementet, ytterligere utredninger og torene. Departementet vil følge opp dette i 2006. beregninger i tilknytning til saken. Departementet opplyser videre at det i forbindelse med videreføringen av IA-avtalen er Revisjonen viser at det i liten grad er iverksatt bestemt at Arbeids- og velferdsdirektoratet skal tiltak for å løse problemene. rapportere om andel som starter yrkesrettet att- føring i sykemeldingsperioden. Departementet har opplyst at Arbeids- og velferdsdirektoratet i brev av 7. juli 2006 fra Departementet viser til at plikt til å bruke opp- Arbeids- og inkluderingsdepartementet er pålagt følgingsplaner for mottakere av rehabiliterings- å samarbeide med hørselssentralene og de priva- penger ble hjemlet i lov fra 1. januar 2006. I te øre-nese-hals-spesialistene for å bedre kunn- tildelingsbrevet for 2006 framgår det at Riks- skapen om hørselstekniske hjelpemidler for å trygdeverket skal sette i gang et arbeid for å unngå at disse ikke passer sammen med tildelte registrere andelen på rehabiliteringspenger som høreapparater. Arbeids- og velferdsetaten og de får oppfølgingsplan. Videre skal det rapporteres regionale helseforetak forventes å samarbeide på hva etaten gjør for å sikre kvaliteten i oppføl- om en oppfølgingsrutine der høreapparatbrukere gingsplanene, og resultatet av dette arbeidet. blir fulgt opp etter tre måneder. Tiltakene skal Departementet forutsetter å motta relevant tall- gjennomføres senest innen 1. januar 2007. materiale i rapporteringen for 2006. Det vises videre til brev av 7. juli 2006 fra Departementet viser til at det i tildelingsbrevet til Helse- og omsorgsdepartementet til Sosial- og Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2. halvår helsedirektoratet. Direktoratet blir pålagt å ned- 2006 er satt fokus på at arbeidsrettede og funk- sette en hurtigarbeidende arbeidsgruppe med en sjonsforberedende tiltak skal settes i verk så bredt sammensatt referansegruppe, som skal raskt som mulig der dette vurderes som nødven- levere rapport innen 1. mars 2007 med konkrete dig og hensiktsmessig for å sette vedkommende i anbefalinger og forslag til løsninger/tiltak for å stand til å få eller beholde høvelig arbeid. Gjen- sikre god formidling og oppfølging av utdelte nom den økte bruken av oppfølgingsplaner for- høreapparater og andre hørselstekniske hjelpe- ventes det at stønadsmottakere som har behov midler for å sikre et helhetlig rehabiliterings- og for yrkesrettet attføring, får tilbud om dette på et livsløpsperspektiv. Målsettingen til de berørte tidligst mulig tidspunkt. departementene er at endringene skal kunne presenteres i statsbudsjettet for 2008, og ha virkning Oppfølging av svakheter i forvaltningen av fra 1. januar 2008. kapittel 2661, post 78 Høreapparater Betydelige svakheter innen høreapparatformid- lingen har vært kjent siden 2003. Revisjonen

28 Dokument nr. 1 (2006–2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 29

Departementets tilskuddsforvaltning – kapittel • Pensjonsordningene følger ikke regnskapslo- 0666 Avtalefestet pensjon (AFP) ven i forhold til presentasjon og dokumenta- Riksrevisjonen har vesentlige merknader til sjon. departementets forvaltning av tilskuddsordning- • Ordningenes framtidige forpliktelser for dek- en Avtalefestet pensjon (AFP). Den etablerte til- ning av arbeidsgivers andel framkommer ikke synsfunksjonen for AFP-ordningen har ikke av ordningenes regnskap. fokusert på opplegg av pensjonsfond til dekking • Organisasjonsformen til ordningene gjør at de av framtidige forpliktelser, slik forskrift om til- ikke har vært gjenstand for Kredittilsynets syn krever. AFP-ordningene har ikke tilrettelagt kontroll, til tross for stor likhet med ordinære virksomheten slik at arbeidsgivers framtidige pensjonskasser, og at de forvalter betydelige forpliktelser i tilfelle opphør av avtalen er finan- økonomiske midler for medlemmer i form av siert, og ordningene følger ikke regnskapsloven bankinnskudd, aksjer og fond. når det gjelder presentasjon og dokumentasjon. • Det foreligger ikke skriftlig rapportering fra tilsyn med LO/NHO-ordningen, og rapporte- Riksrevisjonen har gjort en vurdering av departe- ring om tilsyn med NAVO og finansnæringen mentets oppfølging av tilskuddsordningen sett omtaler ikke finansiering og fondsopplegg, opp mot Bestemmelser om økonomistyring i sta- slik forskrift om tilsyn krever. ten, tilskuddsloven (AFP) og Forskrift om tilsyn • Det foreligger ikke skriftlig rapport fra med ordninger for AFP og har tatt opp følgende LO/NHO-ordningens tilsynsperson på ord- problemstillinger: ningens underdekning i forhold til arbeidsgivers framtidige forpliktelser. Underdekningen Avtalefestet pensjon var ifølge ordningens årsmelding på 1,5 mrd. kroner i 2004. Avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffbestemt avtale • Det føres ikke kontroll med at det faktisk mellom partene i arbeidslivet og staten. Den frivillige foreligger gyldige garantierklæringer i forhold tidligpensjonsordningen omfatter personer som har fylt til medlemsbedrifters inn- og uttreden av ord- 62 år. Det finnes totalt fem forskjellige AFP-ordninger, ningen for finansnæringen. hvorav én er kommunal og én statlig. De øvrige tre er å betrakte som private ordninger. Staten dekker 40 pro- Departementet uttaler at de i 2006–2007 vil vur- sent av de årlige utgiftene til pensjoner for personer dere enkelte endringer i tilsynsordningen som mellom 64 og 66 år. De øvrige utgiftene dekkes av bidrar til økt kontroll for departementet. Videre arbeidsgiver. For 62- og 63-åringer finansieres ordning- fastholder de at ordningene faller innenfor unn- ene fullt ut av arbeidsgiverne. Departementet har det taksbestemmelsene i regnskapsloven, og at ord- overordnede ansvaret for tilskuddsordningen, og de ningenes virksomhet er av en slik art at det ikke godkjenner ordninger som er berettiget til statstilskudd, er naturlig at Kredittilsynet fører tilsyn med ord- og vedtekter til disse. I 2005 ble det gitt statstilskudd til: ningen. Departementet sier de vil informere • Fellesordningen for AFP i LO/NHO Stortinget om underdekningen i LO/NHO-ord- • AFP-ordningen i NAVO-området ningen, og at det vil gjøres endringer i forhold til • Fellesordningen for avtalefestet førtidspensjon i kontroll med gyldig garantierklæring. finansnæringen Departementets registrering av eiendeler/forplik- Trygdeetaten har det øvrige forvaltningsansvaret for telser i eget virksomhetsregnskap AFP-ordningen. Etaten foretar registrering av pensjonis- I henhold til bestemmelser om økonomistyring i ter, beregner og utbetaler pensjon og foretar etterprø- staten skal aktiverte transaksjoner i kapitalregn- ving av pensjon mot arbeidsinntekt. Rikstrygdeverket skapet også framgå som eiendeler/forpliktelser i beregner statstilskudd og krever inn arbeidsgivers andel virksomhetsregnskapet. Slike transaksjoner var av pensjonsutbetalingene. ikke registrert i departementets virksomhetsregnskap per 31. desember 2005, og utgjorde ca. 32,8 Ifølge lov om statstilskudd til ordninger for avtalefestet mill. kroner. Manglende registrering av pensjon (tilskuddsloven), skal pensjonsordningen foreta krav/eiendeler i virksomhetsregnskapet vil kunne opplegg av pensjonsfond eller liknende for å gi sikker- føre til manglende oppfølging, samt at avlagte het for arbeidsgivers andel av pensjonsutbetalinger ved regnskap er beheftet med feil. Forholdet er tidli- eventuelt opphør av pensjonsavtalen. Tilskottsberettiget gere tatt opp i forbindelse med revisjonen av pensjonsordning skal ha en offentlig oppnevnt tilsyns- departementets regnskaper for 2002, 2003 og mann, og departementet har utarbeidet en egen for- 2004. skrift om tilsyn med AFP-ordninger.

29 Dokument nr. 1 (2006–2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 30

Departementet opplyser at de vil sørge for at dette sesrenter ved for sen betaling av faktura. blir registrert i virksomhetsregnskapet i 2006. Rikstrygdeverket har ikke krevd renter ved for sen betaling i 2005. 1.4 Arbeids- og inkluderingsdepartementets for- • Rikstrygdeverket har betalt renter til LO/NHO- valtning av statens interesser i selskaper m.m. ordningen med 80 834 kroner for gjennom- Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens snittlig mellomværende i 2005. Det foreligger forvaltning av statens interesser i selskapet. ikke hjemmel for slik renteutbetaling.

Departementet sier de vil følge opp Riksrevi- 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige sjonens merknader for å sikre forsvarlig forvalt- merknader ning av AFP, samt korrekt bokføring av statstilskuddet i statsregnskapet. 2.1 Trygdeetaten Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Informasjonssikkerhet i trygdeetaten gjennomføringen av budsjettet for 2005. Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Disposisjoner som ligger til grunn for regnska- informasjonssikkerheten i trygdeetatens stormas- pet, samsvarer ikke med Stortingets vedtak og kinmiljø. Mangelfull kontroll øker risikoen for forutsetninger, innebærer vesentlige brudd på feil i behandlingen av data og åpner muligheter gjeldende regelverk og er ikke akseptable ut fra for misbruk av systemer og data. normer og standarder for statlig økonomiforvalt- ning. De fleste saksbehandlingssystemene som benyttes i trygdeetaten, kjøres på etatens stormaskin- Rikstrygdeverkets forvaltning av avtalefestet plattform. Det er gjennomført kontroller for å pensjon (AFP) kunne vurdere den grunnleggende sikkerheten i Trygdeetaten beregner og utbetaler pensjon til stormaskinmiljøet, for eksempel rutiner for drift, AFP-pensjonister på vegne av godkjente AFP- administrasjon av tilgangskontroller og rutiner ordninger. I tillegg blir det gjennomført etteropp- for overvåkning av systemene. Disse forholdene gjør av pensjon årlig, ved at anslått arbeidsinn- vil være bestemmende for sikkerheten for alle tekt kontrolleres mot faktisk arbeidsinntekt ved saksbehandlingssystemer som benytter plattfor- skattelikningen. Rikstrygdeverket beregner og men. Formålet med revisjonen var å vurdere om utbetaler statstilskuddet som i hovedsak utgjør trygdeetaten hadde etablert en tilfredsstillende 40 prosent av pensjonsutbetalingen. Statstil- intern kontroll i miljøet. skuddet trekkes fra ved utsending av faktura til pensjonsordningene for refusjon av arbeidsgivers Følgende svakheter ble påvist: andel av pensjonsutbetalingen. • mangelfull funksjonsdeling i etatens IT-avdeling som gjør at mange brukere har større Formålet med revisjon av trygdeetatens forvalt- brukerrettigheter enn de burde ning av AFP i 2005 var å kontrollere om Riks- • manglende skriftlige prosedyrer eller ret- trygdeverket har rutiner som sikrer korrekt ningslinjer for administrasjon og drift av stor- beregning og regnskapsføring av statstilskuddet maskinen og korrekt innkreving av forskuttert pensjon. • mangelfulle rutiner for gjennomgang av log- ger og mangler i beskyttelsen av loggfiler Kontrollen viste følgende: som kan gjøre det mulig å manipulere disse • Beregning av statstilskudd og fakturering av • svakheter i tilgangskontroller til sensitive arbeidsgivers andel av pensjonsutbetalingene datafiler og programmer er i stor grad basert på manuelle rutiner. • svakheter i rutiner for å holde oversikt over • Rikstrygdeverket foretar ikke totalavstem- hvem som har tilgang til systemet ming for å sikre at det er samsvar mellom • mangelfulle krav til bl.a. passord i tilgangs- utbetalinger til AFP-pensjonister, fakturert og kontrollsystemet innbetalt beløp fra ordningene/arbeidsgiverne • svakheter i konfigurering av systemet som og posteringer av statstilskuddet i regnskapet. kan gi muligheter til å manipulere systemet • Utstedte fakturaer på millionbeløp reskontro- og data som behandles her føres ikke. Kopi av faktura følges manuelt • mangelfull beskyttelse av en del programmer opp mot innbetalinger. som kan gi muligheter til å overstyre ordinære • Det er ulikheter i vedtektene til de tre AFP- kontroller ordningene knyttet til beregning av forsinkel-

30 Dokument nr. 1 (2006–2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 31

Etaten følger ikke interne retningslinjer for infor- • Ingen sporbarhet i saksbehandlingssystemet masjonssikkerhet på flere områder. Det kan også Arena på hvilke barn det ytes barnetillegg for. stilles spørsmål ved om etaten overholder lov om Ved alle kontrollerte enheter ble det funnet behandling av personopplysninger med hensyn tilfeller hvor begge forsørgere mottok barne- til dokumentasjon av intern kontroll, sikkerhets- tillegg for samme barn i samme periode. tiltak og organisering. • Mangelfull dokumentasjon i tilfeller hvor arbeidssøker mottar dagpenger under utdan- Sikkerhetsnivået i trygdeetatens stormaskinmiljø ning. En vesentlig del av avdekkede mis- vil bestemmes av det totale bildet av kontroller. brukssaker på dagpengeområdet gjelder for- Påviste svakheter er ikke kompensert med bedre hold knyttet til dagpenger under utdanning. kontroller på andre områder. Trygdeetaten hånd- • Mangelfull internkontroll når dagpengemotta- terer store mengder sensitive data. Mangelfull ker får status som lokal søker. Dette kan føre kontroll minsker påliteligheten til data produsert til at arbeidssøkere tilstås en rettighet de ikke av it-systemene, og åpner muligheter for misbruk har krav på. ved uautorisert registrering, endring eller sletting • Mangelfull internkontroll ved bruk av manu- av data. elle meldekort. Meldekortet dokumenterer at vedkommende fortsatt er reell arbeidssøker Flere av svakhetene nevnt over ble også tatt opp og vil stå tilmeldt Aetat. Saksbehandler skal av Riksrevisjonen i merknadene til trygdeetatens fylle ut manuelle meldekort ved korrigering 1 regnskap for 2001. av tidligere innsendte meldekort eller manglende meldekort, og kortene muliggjør såle- Departementet uttaler at de vil følge opp merk- des etterkontroll av utbetalinger. nadene i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. De sier videre at enkelte forbe- Departementet viser til at Arbeids- og velferdsdi- dringstiltak er i gang og vil bli gjennomført i og rektoratet vil følge opp Riksrevisjonens merkna- med etableringen av ny etat, spesielt i forhold til der i arbeidet med kvalitet i saksbehandlingen. etableringen av en egen seksjon for personvern, Aktuelle tiltak for å utbedre svakhetene vil være sikkerhet og beredskap i ikt-staben i det nye knyttet til forbedring av registreringskvaliteten i direktoratet. Sammenslåingen av it-miljøene i Arena, forbedring av dokumentasjonen i sakene, Aetat og trygdeetaten gir dessuten betydelige samt forbedring av søknadsskjemaet for gjen- muligheter for å etablere nye prosedyrer på dette opptak av dagpenger. området. Klage- og ankesaksbehandling Departementet tilføyer at Rikstrygdeverket har Riksrevisjonens kontroll av klage- og ankesaks- gjennomført konkrete forbedringstiltak på områ- behandling i Aetat har vist at flere enheter har det, både i etterkant av en intern utredning om lang saksbehandlingstid for klagesaker. Det er it-sikkerheten i 1998 og etter Riksrevisjonens også grunn til å stille spørsmål ved påliteligheten gjennomgang av trygdeetatens tilgangskontroller i data som legges til grunn for Aetats rapporte- i 2002. ring om saksbehandlingstid i klagesaker.

2.2 Aetat Revisjonen har vist Riksrevisjonen har vesentlige merknader til dis- • lang saksbehandlingstid for klagesaker, i posisjoner som ligger til grunn for Aetats regn- enkelte tilfeller over ett år skap. • sviktende rutiner for utsendelse av foreløpig svar i tilfeller hvor saksbehandlingstid over- Forvaltning av kapittel 2541 Dagpenger stiger en måned Revisjon av Aetats forvaltning av ordningen med • varierende registreringspraksis i saksbehand- dagpenger har vist at Aetats interne rutiner på lingssystemet Arena, med konsekvens i upåli- området ikke er tilfredsstillende. Hensikten med telig rapporteringsgrunnlag for saksbehand- revisjonen var å vurdere om det er etablert nød- lingstid i klagesaker vendige interne kontrollrutiner, og å vurdere om Aetat utbetaler korrekt ytelse i henhold til gjel- Departementet viser til at det i Aetats mål- og dende regelverk. Kontrollen viste følgende feil strategidokument for 1. halvår 2006 ble presisert og mangler: at det i etatens arbeid skal legges vekt på kort saksbehandlingstid for klagesaker og feilutbeta-

1) Dokument nr. 1 (2002–2003). lings- og misbrukssaker. Dette er også vektlagt i

31 Dokument nr. 1 (2006–2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 32

Arbeids- og velferdsetatens mål- og strategido- justert ned neste kvartal. kument for 2. halvår 2006. Departementet viser • Det er ulik praktisering av regelverket med hen- videre til innført system for kvalitetssikring og syn til adgang til omdisponering av ledige mid- tilbakemelding i klagesaker gjennom sentral kla- ler mellom de enkelte fasene i AMB-tiltaket. geenhet i Arbeids- og velferdsetaten, NAV • Etterregistreringer av tilsagn om tilskudd Klage- og ankekontor. Klageenheten gir lokal- registrert etter startdato for tilsagnet. Det har kontorer tilbakemelding om forbedringspunkter, vært et mål for Aetat i 2005 at etterregistre- misforståelser eller mangler som knytter seg til ring ikke skal forekomme. Etterregistrering saksbehandlingen av den enkelte klagesak. Det har imidlertid skjedd i større eller mindre gjelder også tilbakemelding på registreringskva- grad gjennom hele året. litet i Arena, herunder saksbehandlingstid. • Det er ulik praksis med hensyn til krav til Samlet tilbakemelding gis også jevnlig til direk- hyppighet og innhold i rapportering fra til- toratet og det enkelte fylkesledd. taksarrangører, samt oppfølging av tiltaks- arrangørers måloppnåelse. Etter departementets vurdering er lang saksbe- • Det er manglende samsvar mellom faktiske handlingstid og manglende utsendelse av forelø- månedsverk oppgitt fra tiltaksarrangør og fak- pig svar uheldig. Departementet vurderer også tiske månedsverk slik de framgår av saksbe- forskjellig registreringspraksis for klagesaker handlingssystemet Arena. Data fra saksbe- som uheldig. Departementet vil følge dette opp i handlingssystemet legges til grunn for statis- etatsstyringsdialogen med Arbeids- og velferds- tikk-, analyse- og styringsformål, og varie- direktoratet. rende registreringspraksis gir grunnlag for å stille spørsmål ved pålitelighet i data. Forvaltning av kapittel 0634 Arbeidsmarkedstiltak Departementet viser til Ernst & Youngs gjen- Revisjonen viser feil og mangler knyttet til nomgang av Aetats systemer for budsjettering, Aetats forvaltning av tilskudd til tiltaksarrangø- økonomistyring og -kontroll av arbeidsmarkeds- rer. Riksrevisjonens kontroll viser at etablerte tiltak, nylig gjennomført på departementets initi- interne rutiner ikke følges, og at Aetats sam- ativ. Ernst & Young konkluderer med at det er en handling med tiltaksarrangører har svakheter. reell risiko for mangelfull økonomistyring og Det er også grunn til å stille spørsmål ved pålite- -kontroll av arbeidsmarkedstiltak, og anbefaler at ligheten i data knyttet til månedsverk. det iverksettes en rekke operative tiltak for å forbedre datakvalitet, legge til rette for avviksanaly- Revisjonen viser feil og mangler i Aetats forvalt- se, samt å måle kvalitet. ning av tilskudd til tiltaksarrangører. Kontrollen viser bl.a.: Departementet har bedt Arbeids- og velferdsdi- • Det er omfattende feil og mangler knyttet til rektoratet om å vurdere Ernst & Youngs forslag utarbeidelse, gjennomgang og oppdatering av til tiltak og komme med forslag til framdriftsplan samarbeidsavtalene mellom Aetat og tiltaksar- for videre oppfølging av rapporten. rangører. • Det innhentes ikke opplysninger fra tiltaks- Departementet viser også til Arbeids- og vel- arrangørene som gjør det mulig å vurdere om ferdsdirektoratets oppfølging for å sikre bedre krav som stilles til godkjenning av tiltaks- kontroll og kvalitet i forvaltningen av arbeids- arrangører, overholdes. markedstiltakene. Det er nylig utarbeidet en • Det er mangelfull oppfølging av tiltaksarran- minimumsstandard for arbeidet med arbeidsmar- gører for å sikre seg mot subsidiering på tvers kedstiltak som skal bidra til å sikre effektiv, hel- av de enkelte tiltakene eller fra attføringsvirk- hetlig og god saksbehandling. somheten til annen virksomhet. • Ulik praksis for beregning av tilskudd til til- Økonomiinstruks i strid med retningslinjer fast- tak i arbeidsmarkedsbedrift (AMB-tiltaket). I satt av Stortinget enkelte tilfeller er det feilaktig beregning og Riksrevisjonens kontroll har vist at Aetat for- dermed utbetalt for høye tilskudd. skuddsutbetaler tilskudd til tiltaksarrangører for • I enkelte tilfeller var tilsagn og forskudd på arbeidsmarkedstiltak. Praksis er i tråd med tilskudd til tiltaksarrangører for tiltak i Aetats egen økonomiinstruks, men bryter med arbeidsmarkedsbedrift (AMB-tiltaket) høyere retningslinjer for utbetaling av statstilskudd fast- enn det forbruket som ble rapportert fra tilsatt av Stortinget og gjengitt i bestemmelser om taksarrangører, uten at tilsagn og forskudd ble økonomistyring i staten.

32 Dokument nr. 1 (2006–2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 33

Departementet opplyser at det ikke er gitt • mangler ved leverandørlister adgang til å gjøre unntak fra bestemmelsene om • mangler ved interimskonti økonomistyring i staten, og viser til at Aetat har blitt bedt om å utarbeide økonomiinstruks i tråd I rapporteringen til Stortinget har revisjonen på- med reglement for og bestemmelser om økono- vist svikt i internkontrollen knyttet til bl.a. mang- mistyring i staten. lende/mangelfulle avstemminger, manglende utskriving av obligatoriske rapporter og mangel- Departementet finner det uheldig at Aetat har fulle kontroller vedrørende reiseregninger.2 hatt en praksis, nedfelt i egen instruks, som ikke har vært i samsvar med reglementet. Departe- Riksrevisjonen tok opp tilsvarende svakheter og mentet opplyser videre at det nå er utarbeidet ny feil knyttet til virksomhetens regnskap i 2004. økonominstruks for Arbeids- og velferdsetaten, og at retningslinjer for arbeidsmarkedstiltak er Departementet opplyser at de tar merknadene fra oppdatert. Adgangen til forskuddsutbetaling er Riksrevisjonen alvorlig på bakgrunn av at de for- nå fjernet. hold som tas opp, ble påpekt også i forhold til regnskapet for 2004. Departementet er opptatt av 2.3 Arbeidstilsynet å snarest mulig å få rettet opp manglende rutiner Riksrevisjonen har vesentlige merknader til for å unngå tilsvarende feil for ettertiden. gjennomføringen av budsjettet. Enkelte disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, er ikke akseptable ut fra normer og standarder for 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merkna- statlig økonomiforvaltning. der til statsrådens forvaltning Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens Revisjonen av Arbeidstilsynet viste forvaltning av selskaper. • ufullstendig framlegg av regnskapsinformasjon innenfor de fastsatte tidsfrister • manglende etterlevelse av lov om offentlige 4 Arbeids- og inkluderingsdepartementets opp- anskaffelser følging av tidligere rapporterte forhold

Riksrevisjonen har også for regnskapsårene 4.1 Trygdeetaten 2002, 2003 og 2004 tatt opp med direktoratet Leverandøroppfølging og økonomisystemet flere saker vedrørende manglende etterlevelse av Riksrevisjonen har tidligere rapportert til regelverket for offentlige anskaffelser. Stortinget3 om • for sen betaling av fakturaer, med påfølgende Departementet opplyser at de har merket seg den krav om forsinkelsesrente manglende framleggingen av dokumentasjon, og • svakheter i internkontrollen knyttet til til- at de vil presisere i etatsstyringsdialogen at dette gangskontroll og tilgangsrettigheter i økono- gjøres for ettertiden. Departementet opplyser misystemet videre at Arbeidstilsynet i 2005 var preget av arbeidet med å iverksette den nye organiseringen Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte at den og strategien. De ser imidlertid alvorlig på at det fortsatt finner det uakseptabelt at offentlig virker avdekket mangler ved anbudsprosesser somhet må ut med flere hundre tusen kroner på avholdt i virksomheten. Arbeidstilsynet er derfor grunn av for sen betaling.4 i ferd med å utarbeide tiltak for å sikre at forskrift om offentlige anskaffelser blir fulgt. Trygdeetaten har satt i verk flere tiltak for korrekt registrering av gjeld, samt å redusere kostna- 2.4 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) der ved forsinkelsesrenter, og problemene er Riksrevisjonen har vesentlige merknader til regn- vesentlig redusert. Departementets oppfølging av skapet og kan ikke bekrefte at regnskapet ikke ovennevnte forhold er tilfredsstillende, og saken innholder vesentlige feil eller mangler. anses for avsluttet.

Revisjonen viste Revisjonen i 2005 har avdekket at det fortsatt er • manglende anvisning av bilag alvorlige svakheter vedrørende tilgangskontroll/ • mangler ved inventarliste • ubetalte kundefakturaer 2) Dokument nr. 1 (2005–2006). 3) Dokument nr. 1 (2004–2005). • påløpte forsinkelsesrenter 4) Innst. S .nr. 114 (2005–2006).

33 Dokument nr. 1 (2006–2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 34

-rettigheter vedrørende it-systemene i virksom- 4.2 Aetat heten (jf. pkt. 2.1.2). Riksrevisjonen vil følge Revisjonen har tidligere rapportert om følgende opp saken videre. forhold:6 • mangler ved Aetats kjøp av kurs for arbeids- Trygdeetatens forvaltning av stønader markedsopplæring I rapporteringen til Stortinget har Riksrevisjonen • vesentlige feil og mangler ved Aetats forvalt- tidligere tatt opp følgende forhold knyttet til ning av ordningen med forskuttering av dag- trygdeetatens forvaltning av stønader:5 penger ved konkurs • Manglende etterlevelse av kontrolltiltak som skal kompensere for svakheter i trygdeetatens Kontroll- og konstitusjonskomiteen forventet at saksbehandlingsystemer. regjeringen sørger for at Aetat følger regelverk • Flere mottakere av gjenlevendepensjon har for offentlige anskaffelser. Videre ble det forven- ikke fått den pensjonen de har krav på, og det tet at saksbehandlingen og regnskapsføringen er stor variasjon i skjønnsutøvelsen i behand- blir tilfredsstillende vedrørende forskuttering av lingen av enkelte gjenlevendesaker. dagpenger ved konkurs.7 • Utveksling av e-dokumenter er ikke gjennom- ført i henhold til gjeldende regelverk for å Riksrevisjonens kontroll av kjøp av arbeidsmar- sikre korrekt grunnlag for utbetaling av støna- kedsopplæring for 2005 viser få tilfeller av avvik der knyttet til EØS-avtalen. i forhold til regelverk for offentlige anskaffelser. • Det er vesentlige svakheter i trygdeetatens Riksrevisjonen merker seg at Aetat har lagt ned behandling og kontroll av oppgjør med leger. betydelig innsats i kompetanseheving på områ- Det forelå ikke noe enhetlig system for å iva- det, og saken anses for avsluttet. reta tilstrekkelig oppfølging og dokumentasjon ved behandlingen av oppgjørene. Oslo Når det gjelder forskuttering av dagpenger ved kommune ved legevakten har i en årrekke konkurs, har Aetat foreløpig ikke innført nye mottatt refusjon uten gyldig avtale om direkte rutiner. Ny ikt-løsning blir heller ikke implemen- oppgjør med Rikstrygdeverket. tert før i 2007. Riksrevisjonen vil derfor følge saken videre. Stikkprøvekontroller i 2006 viser at kvalitets- standard nå følges i saksbehandlingen. Stikk- 4.3 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) prøvekontrollene er satt i system og vil bli Riksrevisjonen har tidligere rapportert om svikt gjennomført med jevne mellomrom framover i i internkontrollen ved STAMI:8 den nye etaten. Departementet uttaler at det er • manglende/mangelfulle avstemminger, mang- gjennomført kontroller av løpende saker for lende utskriving av obligatoriske rapporter og alderspensjon, gjenlevendepensjon og uførepen- mangelfulle kontroller vedrørende reisereg- sjon iverksatt fra 1. januar 2003 til 30. juni 2005. ninger På uføreområdet ble alle EØS-saker i angitt peri- • mangelfull oppfølging av merknader fra 2003 ode kontrollert. I etterkant er saker der feil ble vedrørende samme forhold påvist, rettet opp. Saken følges opp videre. Revisjonen for 2005 har avdekket at det fortsatt Riksrevisjonen konstaterer at det er iverksatt inn- er svikt på noen av områdene som ble tatt opp i tektskontroller for å kontrollere at gjenlevende- revisjonen av regnskapet for 2004, jf. pkt. 2.4. pensjonister får den stønaden de har krav på. Saken anses for avsluttet. Departementet opplyser at de tar merknadene fra Riksrevisjonen alvorlig på bakgrunn av at de for- Når det gjelder utveksling av e-dokumenter, utta- hold som tas opp, ble påpekt også i forhold til ler departementet at dette er implementert i nye regnskapet for 2004. Departementet er opptatt av rutiner i NAV-utland (tidligere FFU). Saken å snarest mulig å få rettet opp manglende rutiner anses for avsluttet. for å unngå tilsvarende feil for ettertiden.

Status for oppfølging av svakheter ved oppgjør Riksrevisjonen vil følge opp saken videre. med leger er omtalt under Helse- og omsorgsdepartementet, som er konstitusjonelt ansvarlig for ordningen. 6) Dokument nr. 1 (2005–2006). 7) Innst. S. nr. 114 (2005–2006). 5) Dokument nr. 1 (2005–2006). 8) Dokument nr. 1 (2005–2006).

34 Dokument nr. 1 (2006–2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 35

4.4 Utlendingsdirektoratet (UDI) miforvaltning ikke var brakt i orden. Komiteen Riksrevisjonen tok i fjorårets rapportering opp at merket seg at det i svar fra departementet til det fortsatt var svakheter i UDIs rutinebeskri- Riksrevisjonen, ble vist til at det var blitt iverk- velser knyttet til kontroll av økonomiske og satt flere tiltak for å rette opp mangler og svak- administrative forhold ved tilsynsbesøk. Hos heter i økonomiforvaltningen i Sametinget. driftsoperatørene på de statlige mottakene forelå Komiteen forutsatte at det ble iverksatt tilstrek- det ikke utlyste innkjøpsavtaler i henhold til kelige tiltak slik at økonomiforvaltningen ble bestemmelsene om offentlige anskaffelser, noe forbedret og ba om at Riksrevisjonen fulgte som kunne medføre sammenblandede eierinte- utviklingen.12 resser mellom driftsoperatører og deres underle- verandører og mulige habilitetsproblemer.9 Departementet har forutsatt at Sametingets nye økonomihåndbok vil inneholde rutiner for opp- Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte at den følging av interimskonti og avstemminger. I til- ser alvorlig på manglende anbudsinnhenting på legg har departementet også forutsatt at Same- underleveranse til statlige mottak.10 tinget gjennomfører evaluering av tilskuddsmidler etter oppsatt evalueringsplan. Departementet Departementet har opplyst at UDI har iverksatt har stilt krav om at Sametinget igangsetter et tiltak som har resultert i endringer i skjemaer, arbeid med å revidere retningslinjene for til- styringsdokumenter og rutinebeskrivelser for skudd. mottaksdrift. I tillegg planlegger UDI å gjen- nomføre en grundig undersøkelse av hvordan Revisjonen av regnskapet for 2005 har vist for- dette fungerer nå. bedring i kontrollen med interimskonti, og Riksrevisjonen er kjent med at Sametingets nye Departementet har videre opplyst at UDI har økonomihåndbok vil inneholde rutinebeskri- konkurranseutsatt innkjøp av refunderbare varer velser som skal sikre tilfredsstillende intern kon- og tjenester i forbindelse med drift av statlige troll. Riksrevisjonen konstaterer at evaluerings- mottak. Rutinene er nå innskjerpet, og forhold plan er utarbeidet, og at evaluering av tilskudds- vedrørende en eventuell sammenblanding av midler skal iverksettes fra og med 2006. Revi- eierinteresser mellom driftsoperatør og underle- sjonen har imidlertid funnet svakheter i rutinene verandør vil nå fanges opp i innrapporteringen til for saksbehandlingen av tilskudd. Riksrevisjonen UDI gjennom driftsoperatørens årsrapportering. er kjent med at Sametinget trenger noe tid på å revidere retningslinjene for tilskuddsforvaltning- Saken anses for avsluttet. en, og at nye retningslinjer tidligst vil kunne tas i bruk 1. januar 2007. Riksrevisjonen registrerer at Riksrevisjonen har igangsatt en forvaltningsrevi- Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil følge sjon som bl.a. vil omfatte internstyringen i UDI opp sakene med Sametinget. og departementets styring av etaten. Oppfølging av interimskonti og evalueringsplan 4.5 Sametinget for tilskudd er tilfredsstillende løst, og sakene I rapporteringen til Stortinget er det tidligere tatt anses for avsluttet. opp mangler vedrørende Sametingets rutiner for forvaltning av tilskudd, samt manglende kontroll Riksrevisjonen vil følge opp tilskuddsforvalt- med interimskonti.11 ningen videre.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg at 4.6 Kompetansesenter for urfolks rettigheter Riksrevisjonen hadde vesentlige merknader til (Kompetansesenteret) gjennomføring av budsjettet i Sametinget. I rapporteringen til Stortinget er det tatt opp Komiteen hadde registrert at de disposisjoner mangler vedrørende Kompetansesenterets regn- som lå til grunn for regnskapet, ikke var aksep- skap for 2004.13 table ut fra normer og standarder for statlig øko- nomiforvaltning. Komiteen fant det alvorlig at Kontroll- og konstitusjonskomiteen forutsatte at Riksrevisjonens tidligere påpekte mangler og det ble iverksatt tiltak for å rette opp forholdene svakheter i forbindelse med Sametingets økono- innenfor Kompetansesenter for urfolks rettighe- ters økonomiforvaltning. 9) Dokument nr. 1 (2005–2006). 10) Innst. S. nr. 114 (2005–2006). 12) Innst. S.nr. 114 (2005–2006). 11) Dokument nr. 1 (2005–2006). 13) Dokument nr. 1 (2005–2006).

35 Dokument nr. 1 (2006–2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 36

Departementet har i samarbeid med Kompe- Departementet har ikke klargjort krav til organi- tansesenteret iverksatt kompetansehevende tiltak sering og regnskapsplikt, slik at det er vanskelig og veiledning for Kompetansesenterets ansatte å få oversikt over den økonomiske stillingen hos innen regnskap og økonomi. Det er utarbeidet arbeidsgivernes organisasjoner. Til tross for stor intern instruks for økonomiforvaltningen og likhet med private pensjonskasser er det ikke ansatt en deltidsmedarbeider med økonomisk og vurdert å underlegge ordningen Kredittilsynets regnskapsfaglig kompetanse.14 kontroll. Riksrevisjonen har merket seg departementets syn om at AFP-ordningen faller inn Revisjonen av regnskapet for 2005 viser at det under regnskapslovens unntaksbestemmelse, og har vært en positiv utvikling i kvaliteten på regn- dermed kan fravike de grunnleggende regnskaps- skapsarbeidet. prinsippene, gjeldende regelverk og god regn- skapsskikk. I lys av de betydelige svakheter som Saken anses for avsluttet. kontrollen har vist, stiller Riksrevisjonen spørs- mål ved om det ikke bør foretas full gjennomgang av krav til regnskapsføring, kontroll og til- 5 Riksrevisjonens bemerkninger syn.

Departementets styring, måloppnåelse og Riksrevisjonen vil peke på departementets mang- resultatrapportering lende etterlevelse av kravet om å innta utestå- Riksrevisjonen bemerker at målene på hovedsat- ende fordringer i eget regnskap. Dette til tross singsområdet yrkesrettet attføring og rehabilite- for gjentakende tilbakemelding om forholdet. ring i liten grad er nådd i 2005. Kvaliteten på tilbakerapporteringen har ikke vært tilfredsstil- Trygdeetaten lende, og negative avvik er i liten grad fulgt opp. Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om departe- gjennomføringen av trygdeetatens budsjett for mentet har hatt tilstrekkelig fokus på disse sat- 2005. singer i sin etatsstyring. Det er etter Riksrevi- sjonens vurdering ikke tilstrekkelig kun å stille Riksrevisjonen ser det som uheldig at Riks- krav i tildelingsbrevet. Det er sentralt at avviks- trygdeverket ikke har tilfredsstillende rutiner i rapportering blir fulgt opp i etatsstyringen, samt forhold til å foreta korrekt beregning og regn- at departementet sikrer seg at virksomhetens skapsføring av statstilskudd for AFP. Trygde- internkontroll er tilfredsstillende. etaten beregner og utbetaler pensjon på vegne av AFP-ordningene, og Rikstrygdeverket fakturerer Riksrevisjonen anser det som uheldig at departe- ordningene for sin del av pensjonsutbetalingen. mentet i liten grad har fulgt opp svakheter innen Beregning av statstilskuddet og fakturering er høreapparatforvaltningen, som Stortinget ved basert på manuelle rutiner, og det gjøres ingen flere anledninger er blitt orientert om. Riksrevi- totalavstemming for å sikre at beregningen og sjonen har merket seg at departementet nå har utbetalingen er korrekt. Riksrevisjonen bemerker igangsatt oppfølging med fastsatt tidsangivelse at betydelige krav overfor arbeidsgivernes orga- for gjennomføring. nisasjoner ikke har vært reskontroført og fulgt opp fortløpende. Ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) er et delt ansvar mellom staten og arbeidsgiverne. Riksrevisjonen ser alvorlig på svakheter i sik- Arbeidsgivernes organisasjoner har ansvar for at ringen av systemer og data knyttet til trygdeeta- det avsettes økonomiske midler slik at man kan tens stormaskinmiljø. Interne bestemmelser om møte framtidige krav, f.eks. dersom ordningen informasjonssikkerhet etterleves ikke på flere opphører. Staten har ansvar for at det føres kon- områder, og det kan stilles spørsmål om sentrale troll og tilsyn med ordningen. Riksrevisjonen ser bestemmelser i personopplysningsloven overhol- alvorlig på at det er funnet vesentlige mangler des. Trygdeetaten håndterer store mengder sensi- ved departementets tilsyn, kontroll og forvalt- tive data. Mangelfull kontroll minsker pålitelig- ning av AFP-ordningen. Tilsynspersoner har ikke heten til data produsert av IT-systemene og øker rapportert skriftlig eller meldt fra om vesentlig risiko for misbruk ved uautorisert registrering, underdekning ved enkelte av ordningene. endring eller sletting av data. Det bemerkes at Riksrevisjonen har tatt opp tilsvarende forhold tidligere. Riksrevisjonen ser alvorlig på at svak- 14) Innst. S. nr. 114 (2005–2006). heter som blir avdekket, ikke rettes opp. Det stil-

36 Dokument nr. 1 (2006–2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 37

les spørsmål om departementet i tilstrekkelig ging av STAMI har vært tilstrekkelig. grad har fulgt opp tidligere merknader og påsett at de er tilfredsstillende løst. Sametinget Riksrevisjonen bemerker at det for Sametinget Aetat fremdeles er svakheter i rutinene for saksbehand- Riksrevisjonen har vesentlige merknader til dis- lingen av tilskudd, og at det fortsatt ikke er utar- posisjoner som ligger til grunn for Aetats regn- beidet tilfredsstillende retningslinjer. skap for 2005.

Riksrevisjonen har funnet svakheter ved Aetats 6 Arbeids- og inkluderingsdepartementets svar forvaltning av dagpenger. Saken har vært forelagt Arbeids- og inklude- Riksrevisjonens finner det uheldig at Aetat har ringsdepartementet og statsråden har i brev av lang saksbehandlingstid på klagesaker ved lokal- 20. oktober svart: kontorene, i noen tilfeller over ett år. Flere lokal- kontorer har ikke rutine for å sende foreløpig «1. Styring, måloppnåelse og resultatrapporte- svar til klager i tilfeller hvor saksbehandlingsti- ring til Stortinget i forhold til det årlige budsjet- den overstiger én måned. Det er tvil om etaten tet klarer å rapportere riktige tall for saksbehandlingstid i klagesaker. Riksrevisjonen finner 1.1 Yrkesrettet attføring og rehabilitering grunn til å understreke at korrekt og etterrettelig Riksrevisjonen skriver i sin bemerkning: klagesaksbehandling har stor betydning for ”Revisjonen viser at det er mangelfull måloppnå- omdømme og enkeltmenneskers tillit til Aetat. else på trygdeetatens satsingsområde yrkesrettet attføring og rehabilitering. Revisjonen viser Revisjonen viser at det er svakheter i forvalt- svakheter i departementets styring og oppfølging ningen av tilskudd til virksomheter som produse- av Rikstrygdeverket på dette området”. rer arbeidsmarkedstiltak på vegne av Aetat. Samarbeidsavtalene er mangelfulle. Krav til virk- Jeg erkjenner at det var enkelte mangler ved sty- somhetene følges ikke tilstrekkelig opp, og det er ringen av området i 2005. I tildelingsbrevet til usikkerhet om man betaler korrekt beløp for de Arbeids- og velferdsdirektoratet 2. halvår 2006 ytelser man mottar. I strid med Stortingets forut- er styringen av yrkesrettet attføring og rehabili- setninger og bestemmelsene om økonomistyring tering endret. Resultatmålene er ”høy overgang i staten har Aetat forskuddsutbetalt tilskudd til til arbeid” og ”motvirke utstøting, fremme tiltaksarrangører. tilbakeføring”.

Direktoratet for Arbeidstilsynet Tildelingsbrevet presiserer: ”For personer som er Riksrevisjonen har vesentlige merknader til mottakere av midlertidige stønadsordninger skal Direktoratet for Arbeidstilsynets gjennomføring etaten ha fokus på tilbakegang eller overgang til av budsjettet for 2005. arbeid gjennom hele stønadsforløpet”. Det er utarbeidet styringsparametre og rapporterings- Riksrevisjonen ser alvorlig på at direktoratet for krav for hvert av disse resultatmålene. fjerde året på rad bryter anskaffelsesregelverket. Departementet vil i forbindelse med etatssty- Videre er det alvorlig at Arbeidstilsynet ikke fullt ringsmøter med Arbeids- og velferdsdirektoratet ut stiller til rådighet det materialet som Riks- kontrollere og følge opp at direktoratet rapporte- revisjonen trenger i sin revisjon innenfor de fast- rer i tråd med de rapporteringskrav som er stilt. satte tidsfrister. Det vises for øvrig til departementets tidligere utdypende svar til Riksrevisjonen. Statens arbeidsmiljøinstitutt Revisjonen kan ikke bekrefte at regnskapet ikke 1.2 Oppfølging av svakheter i forvaltningen av inneholder vesentlige feil eller mangler. kapittel 2661, post 78 Høreapparater Riksrevisjonen skriver i sin bemerkning: Riksrevisjonen ser alvorlig på at det to år på rad ”Betydelige svakheter innen høreapparatformid- er funnet svakheter knyttet til mangelfull etterle- lingen har vært kjent siden 2003. Revisjonen velse av rutiner i tilknytning til anvisning av viser at lite er gjort for å løse disse problemene”. bilag, reskontrooppdatering og oppfølging. Det stilles spørsmål ved om departementets oppføl-

37 Dokument nr. 1 (2006–2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 38

Jeg er enig med Riksrevisjonen i at det har vært er Kredittilsynet har tilsyn med. Ordningene er mangler ved styringen av høreapparatformid- ikke pensjonskasser, og virksomhetene kan ikke lingen. Departementet ser alvorlig på de proble- anses å falle inn under forsikringsvirksomhetslo- mene som revisjonen har avdekket. Departe- ven. Nedenfor omtales noen av ordningenes mentet har i tidligere dialog med Riksrevisjonen egenskaper som begrunner hvorfor Kredittilsynet opplyst at det er satt i verk konkrete tiltak for å ikke er pålagt tilsynsansvar for ordningene: bringe orden i saken. Det er blant annet etablert • I motsetning til hva som er tilfelle i tjeneste- en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal pensjonsordninger, er det ingen som har opp- levere rapport innen 1. mars 2007 med konkrete tjente rettigheter i de enkelte AFP-ordning- anbefalinger og forslag til tiltak. Arbeids- og ene. Rettighetene er knyttet til opptjeningen i inkluderingsdepartementet vil i samarbeid med folketrygden, og bortfaller dersom arbeidsta- Helse- og omsorgsdepartementet sørge for at keren går over i en virksomhet uten AFP. saken bringes i orden. • AFP-ordningene løper fra en tariffavtaleperi- ode til en annen. Avtalen kan sies opp, og 1.3 Departementets tilskuddsforvaltning – ordningens forpliktelser er da bare knyttet til kapittel 0666 Avtalefestet pensjon (AFP) de som allerede har gått over på AFP-pen- Riksrevisjonen skriver i sin bemerkning: sjon. Ingen har krav på å gå over på AFP Pensjonsordningene følger ikke regnskapsloven i etter at avtalen er sagt opp. Mens en tjeneste- forhold til presentasjon og dokumentasjon. pensjonsordning kan ha forpliktelser som strekker seg 70–80 år fram i tid, er AFP-for- Som det fremgår av departementets brev av 15. pliktelsene begrenset til fem år etter avtalens februar d.å. legger departementet til grunn at opphør. ordningene er foreninger som er underlagt regn- • Ordningene er i det alt vesentlige organisert skapsloven, jf. lovens § 1-2 punkt 9. Departe- etter ”pay-as-you-go”-prinsippet, dvs. at pen- mentet peker på at det i regnskapsloven § 4-1 sjonsutbetalingene finansieres løpende og tredje ledd er gitt visse unntaksbestemmelser ikke gjennom fondsoppbygging.” som gir slike organisasjoner anledning til å fravike flere av regnskapslovens grunnleggende Jeg har ikke ytterliggere merknader til dette prinsipper. punktet.

Ifølge ordningenes årsregnskap, er regnskapene Riksrevisjonen bemerker: Det foreligger ikke avlagt i henhold til regnskapsloven. Departe- skriftlig rapportering fra tilsyn med LO/NHO- mentet vil likevel be ordningene om å gjennomgå ordningen og rapportering om tilsyn med NAVO presentasjonen av regnskapene for å sikre sam- og finansnæringen omtaler ikke finansiering og svar med regnskapsloven når det gjelder presen- fondsopplegg, slik forskrift om tilsyn krever tasjon og dokumentasjon. Jeg viser til vedlagte rapport15 av 13. oktober Riksrevisjonen bemerker: Ordningenes fremtidi- 2006 fra tilsynspersonen for LO/NHO-ordning- ge forpliktelser for dekning av arbeidsgivers en. andel fremkommer ikke av ordningenes regnskap Departementet, i samarbeid med tilsynsperso- Departementet vil be ordningene føre sine regn- nen, ble enig om rutiner for den framtidige skaper slik at de fremtidige forpliktelsene klart skriftlige rapportering fra LO/NHO ordningen. fremgår. Departementet vil i tillegg ta kravet om omtale av finansiering og fondsopplegg opp med alle til- Riksrevisjonen skriver videre: Organisasjons- synspersonene. formen til ordningene gjør at de ikke har vært gjenstand for Kredittilsynets kontroll, til tross for Riksrevisjonen bemerker videre: Det foreligger stor likhet med ordinære pensjonskasser, og at de ikke skriftlig rapport fra LO/NHO-ordningens forvalter betydelige økonomiske midler for med- tilsynsperson på ordningens underdekning i for- lemmer i form av bankinnskudd, aksjer og fond. hold til arbeidsgivers fremtidige forpliktelser. Underdekningen var ifølge ordningens årsmel- I brev av 15. februar d.å., uttalte departementet ding på 1,5 mrd. kroner i 2004. om dette spørsmålet: ”Ordningene med avtalefestet pensjon skiller seg 15) Rapporten sendes Stortinget som utrykt vedlegg til Dokument nr. 1 klart fra de institusjoner og de pensjonsordning- (2006–2007).

38 Dokument nr. 1 (2006–2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 39

Jeg viser til tilsynspersonens rapport av 13. departementet skal følge opp Riksrevisjonens oktober 2006. Jeg kan ellers opplyse at Stor- merknader slik at saken bringes i orden. tinget gjennom St.prp. nr. 1 (2006–2007) er orientert om at fondet i LO/NHO-ordningen ifølge 2.1.2 Informasjonssikkerhet i trygdeetaten årsrapporten for 2005 mangler om lag 1,6 milli- Jeg tar til etterretning at Riksrevisjonen har arder kroner i forhold til målet om et tilstrekke- vesentlige merknader til informasjonssikkerheten lig fondsopplegg til å dekke pensjonsforpliktel- i trygdeetatens stormaskinmiljø, og at Riksrevi- sene ved opphør av ordningen og at departemen- sjonen også hadde merknader til dette i regnska- tet vil vurdere de spørsmål dette reiser i samråd pet for 2001. med partene. Som følge av Riksrevisjonens merknader har Riksrevisjonen bemerker: Det føres ikke kontroll Arbeids- og velferdsdirektoratet nå satt i gang med at det faktisk foreligger gyldige garantier- tiltak for å bringe orden i saken. I forbindelse klæringer i forhold til medlemsbedrifters inn- og med sammenslåing og etablering av ny organisa- uttreden av ordningen for Finansnæringen. sjon, har Arbeids- og velferdsdirektoratet etablert en egen seksjon for personvern, informasjonssik- Jeg viser til departementets brev til Riksrevi- kerhet og beredskap i IKT-Stab. Konkrete tiltak sjonen 9. august d.å. Departementet vil gjøre som er etablert er som følger: endringer i forhold til kontroll med gyldige • Arbeid med fjerning/restriksjon av identer og garantierklæringer. tilganger på stormaskin. • Benyttelse av verktøy for sentralisert logging 1.4. Departementets registrering av eiendeler og overvåking av stormaskin. forpliktelser i eget virksomhetsregnskap • Arbeid for regelsetting som genererer rappor- Jeg viser til vårt svar i brev av 9.8.2006. ter til linjeledelsen for oppfølging.

2. Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige Tiltakene omfattes av forprosjektet ”Handlings- merknader plan IKT-sikkerhet i NAV Drift og Utvikling”. Forprosjektet skal vurdere alle problemområdene 2.1 Trygdeetaten for stormaskinen i forhold til samtlige plattfor- Jeg ser alvorlig på at Riksrevisjonen har vesent- mer. Forprosjektet har fokus på etterlevelse av lige merknader til gjennomføringen av budsjettet interne og eksterne krav. På kort sikt skal det for 2005. gjennomføres risikoreduserende tiltak som er enkle å gjennomføre, men som gir relativt stort 2.1.1 Rikstrygdeverkets forvaltning av avtale- utbytte. Dernest skal det utarbeides konkrete til- festet pensjon (AFP) tak i en handlingsplan. Handlingsplanen skal gi Riksrevisjonens kontroll har vist mangler ved føringer og innspill til et større sikkerhets- Rikstrygdeverkets forvaltning av AFP. prosjekt i 2007. Departementet vil understreke at som følge av Riksrevisjonens bemerkninger, har Arbeids- og vel- Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i sin ferdsdirektoratet nå satt i gang tiltak for å bringe dialog med Riksrevisjonen tidligere i denne sa- saken i orden. Rutinene for forvaltning av AFP- ken understreket at departementet vil følge opp ordningene er endret. Det er innført automatisk merknadene fra Riksrevisjonen i styringsdialogen beregning og postering av statstilskuddet fra med Arbeids- og velferdsdirektoratet slik at saken 1.1.2006. Det er opprettet nye balansekonti i regn- bringes i orden. skapet for å følge opp fakturerte beløp. Vi vil presisere at kravene rutinemessig er fulgt opp. Om lag 2.2. Aetat alle krav er betalt innen forfall. Fakturerings- og Jeg ser alvorlig på at Riksrevisjonen har vesent- avstemmingsrutinen er under evaluering. I den lige merknader til gjennomføringen av budsjettet forbindelse vil både bruk av reskontro, revisjon av for 2005. fakturarutinen og utarbeidelse av avstemmingsrap- porter være forhold som skal gjennomgås. 2.2.1 Forvaltning av kapittel 2541 Dagpenger Arbeids- og velferdsdirektoratet vil videre følge Jeg har merket meg at revisjonen av Aetats for- opp spørsmålet om morarenter og rentebereg- valtning av ordningen med dagpenger har vist at ning av mellomværende. Arbeids- og inklude- Aetats interne rutiner på området ikke er til- ringsdepartementet har i sin dialog med fredsstillende. Riksrevisjonen tidligere i denne saken opplyst at

39 Dokument nr. 1 (2006–2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 40

For en rekke av områdene innenfor forvaltningen 2.2.2 Klage- og ankesaksbehandling av dagpengeområdet, gjaldt Riksrevisjonens til- Jeg har merket meg at Riksrevisjonens kontroll bakemeldinger manglende dokumentasjon i saks- av klage- og ankesaksbehandling i Aetat har vist mapper og lite tilfredsstillende registreringskva- at flere enheter har lang saksbehandlingstid for litet i saksbehandlingssystemet Arena. Ifølge Ar- klagesaker. Arbeids- og inkluderingsdepartemen- beids- og velferdsdirektoratet er det satt i gang tet har i sin dialog med Riksrevisjonen tidligere i følgende tiltak for å møte Riksrevisjonens merk- denne saken opplyst om at det er etablert tiltak nader: for å bringe saken i orden, jf. brev til Riksrevi- • Utsendelse av brev til fylkesledd og spesialen- sjonen om saken datert 9.8.2006. Departementet hetsledd med en samlet redegjørelse om revi- vil følge opp Riksrevisjonens merknader i sty- sjonen, hvor det redegjøres for Riksrevi- ringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektora- sjonens funn på de aktuelle områdene, samt tet. hvilke forvaltningsmessige konsekvenser manglene har. Det er bedt om at enhetene tar 2.2.3 Forvaltning av kapittel 0634 Arbeids- funnene opp med sine saksbehandlere, at markedstiltak betydningen av god registreringskvalitet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har sommeren dokumentasjon påpekes, samt at det vises til 2006 foretatt en kartlegging av dette området på mulighetene for registrering som ligger i bakgrunn av Ernst & Youngs rapport, merkna- Arena. Det er videre redegjort for hvilke dene fra Riksrevisjonen og etatens egen internre- endringer og presiseringer Arbeids- og vel- visjon. Dette har ifølge direktoratet resultert i en ferdsdirektoratet har gjennomført i skriftlig prosjektplan der aktivitetene er koblet opp mot materiell, samt gitt en oppfordring om å Ernst & Youngs forslag til tiltak, merknadene fra bruke eksisterende nettbasert opplærings- Riksrevisjonen og internrevisjonen. verktøy ”Fagkurs - inntektssikring”, som blant annet omhandler forvalterrollen, saks- Prosjektet deler aktivitetene inn i følgende behandlingsregler og registrering av opplys- hovedområder: ninger ved framsetting av krav. • Helhetlig kontroll • Skjema for gjenopptak av dagpenger er presi- • Opplæring og kompetanseutvikling sert på områdene som gjelder utdanning, • Datakvalitet og systemutvikling lokal arbeidssøker og barnetillegg. • Styring og ledelse • Arkivrutiner for kassasjon og avlevering av saksmapper knyttet til ytelsene dagpenger, att- Direktoratet informerer videre at aktuelle rutiner føring, individstønad og ventelønn er for fag og økonomistyring vil bli gjennomgått og tilgjengeliggjort på intranettet. oppdatert, og det skal utarbeides opplæringsopp- • Rundskriv om saksbehandling er presisert legg tilhørende rutinene. Videre skal rutiner for vedrørende krav om foreløpig forvaltnings- internkontroll utarbeides. Behovet for systemstøt- melding og om at saksbehandlingstid begyn- te vil bli gjennomgått og kan komme til å resul- ner å løpe ved innkommet klage. tere i et eget systemutviklingsprosjekt. Prosjektet • Det ble i tillegg i forkant av Riksrevisjonens er planlagt å gå frem til påsken 2007. Noen av funn innført et system for kvalitetssikring og planens aktiviteter er allerede startet. tilbakemelding i klagesaker. Lokalkontorene gis tilbakemelding fra klageenheten ved for- Arbeids- og velferdsdirektoratet har også sendt bedringspunkter, misforståelser eller mangler brev til alle fylkeskontorene 26.6.2006, med pre- som knytter seg til saksbehandlingen av den sisering av at interne kontrollrutiner alltid skal enkelte sak. Dette omfatter blant annet sen følges. Brevet er også lagt ut på etatens intranett. saksbehandlingstid og manglende forvalt- ningsmelding. Samlet tilbakemelding gis også Det er utarbeidet en minimumsstandard for jevnlig til Arbeids- og velferdsdirektoratet og arbeidet med arbeidsmarkedstiltak. Minimums- det enkelte fylke. standarden skal være obligatorisk, og legges til grunn for all bruk av arbeidsmarkedstiltak fra Departementet vil ha fokus på at registrerings- 1.10.2006. Standarden er ment å sikre tilstrekke- kvaliteten i Arbeids- og velferdsetatens saksbe- lig kvalitet på tiltaksarbeidet og registrerings- handlersystem blir tilfredsstillende. praksis. Informasjon om standarden ble sendt ut til fylkene 22.8.2006. Det ble også informert om standarden på fylkesdirektørmøte i august, som er lagt ut på etatens intranett. Videre ble det

40 Dokument nr. 1 (2006–2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 41

arrangert en samling for alle fylkene den søke Statlig Senter for Økonomistyring (SSØ) om 3.10.2006 med presentasjon av minimumsstan- overgang til såkalt fullservicemodell. Dette inne- darden og tilhørende statistikkpakke. bærer at SSØ vil utføre mange av de regnskaps- oppgaver som Riksrevisjonen har påpekt mang- Departementet vil følge opp direktoratets pro- ler ved. En fullservicemodell innebærer også at sjektplan i lys av Ernst & Young gjennomgang og STAMI får tilgang til kvalitetssikrede rutiner for merknadene fra Riksrevisjonen. det samlede regnskapsarbeidet, også de deler av arbeidet som skal utføres av etaten selv. 2.2.4 Økonomiinstruks i strid med retningslinjer Overgangen til fullservicemodell vil iverksettes fastsatt av Stortinget så snart SSØ har kapasitet til å overta. Jeg viser til vårt svar i brev av 9.8.2006. 3. Arbeids- og inkluderingsdepartementets opp- 2.3 Arbeidstilsynet følging av tidligere rapporterte forhold Jeg ser alvorlig på Riksrevisjonens anmerkninger etter revisjon av Arbeidstilsynet. Departementet 3.1 Trygdeetaten har tatt opp sakene i etatsstyringsmøtene. 3.1.1 Leverandøroppfølging og økonomisystemet Når det gjelder for sen betaling av fakturaer, Arbeidstilsynet har iverksatt tiltak som skal sikre med påfølgende krav om forsinkelsesrente, har at etatens anskaffelser for fremtiden vil gjøres i jeg merket meg at Riksrevisjonen anser saken tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. som avsluttet. Jeg vil understreke at trygdeetaten Det er bl.a. fokusert sterkt på kompetanseheving over flere år har jobbet bevisst for å få ned utgif- ift. regelverket og anskaffelsesprosesser samt ter til renter og gebyrer. Resultatene viser at oppdatering og kursing ift. egne retningslinjer dette har gitt en positiv effekt. for innkjøp. Direktoratet vil ha et overordnet ansvar for at etatens samlede innkjøp gjennom- For trygdeetaten var det en nedgang fra kr føres i tråd med regelverket for offentlige anskaf- 972 369 i 2002 til kr 571 310 i 2005. Etter eta- felser. bleringen av Arbeids- og velferdsetaten har det vært en økning i renter og gebyrer. Følgende til- Når det gjelder forholdet med mangelfull frem- tak er etablert i etaten for å redusere denne type leggelse av etterspurt regnskapsinformasjon utgifter: innen fastsatte tidsfrister har Arbeidstilsynet for- • Statistikk blir lagt ut på intranettet hver uke. sikret departementet om at når etaten nå er fer- • Det blir gitt tilbakemelding ved hver tertial- dig med etablering av de nye regionskontorene rapportering om utviklingen av renter og og etaten fra 1. januar 2007 blir en regnskapsen- gebyr. Tett oppfølging av alle enheter. het, er risikoen minimal for at dette vil skje • Nye rapporter som viser aldersfordelt leve- igjen. Et viktig mål for omleggingen er også å randørgjeld er utviklet og tatt i bruk. sikre at direktoratet kan ha en overordnet styring • Alle enheter skal kontakte sine leverandører med etatens samlede kontakt mot riksrevisjonen. for å få en best mulig kredittid samt sikre Dette skal sikre at regionene, dersom Riksrevi- nødvendig merking av faktura for identifise- sjonen henvender seg direkte dit, følger opp ift. ring av saksbehandler. de krav og tidsfrister som er fremsatt. • Informasjon på ledersamlinger.

2.4 Statens arbeidsmiljøinstitutt Når det gjelder svakheter i internkontrollen knyt- Jeg ser alvorlig på de forhold som Riksrevi- tet til tilgangskontroll og tilgangsrettigheter i sjonen påpeker ift. revisjon av regnskapet ved økonomisystemet, tar departementet til etterret- Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Sakene ning at Riksrevisjonen vil følge opp saken videre. har vært og vil fortsatt være en sak på dagsorden Departementet vil presisere at arbeidet med til etatsstyringsmøtene med instituttet. STAMI gjennomgang av brukere, tilganger og rettighe- arbeider aktivt for å unngå avvik i fremtiden. ter, samt vurdering av upersonlige brukere skal Majoriteten av de påpekte forhold er knyttet videreføres. Dette er en pågående aktivitet og vil direkte til selve regnskapsgjennomføringen. bli sluttført i løpet av året. Departementet vil i Departementet har hatt en dialog med STAMI styringsdialogen med direktoratet følge opp om hvorvidt etaten har tilstrekkelig kompetanse saken slik at saken bringes i orden. på regnskap slik behovet er etter overgangen til nettobudsjettert forvaltningsorgan. På denne 3.1.2 Trygdeetatens forvaltning av stønader bakgrunn er det nå enighet om at STAMI skal Jeg har merket meg at Riksrevisjonens tidligere

41 Dokument nr. 1 (2006–2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 42

bemerkninger under dette området nå er løst og valtning av stønader innen alderspensjon, gjenle- at Riksrevisjonen anser saken for avsluttet. vendepensjon og uførepensjon avsluttet. Det Videre at status for oppfølging av svakheter ved samme gjelder sakene vedrørende Aetats kjøp av oppgjør med leger vil bli omtalt under Helse- og kurs for arbeidsmarkedsopplæring, Utlendings- omsorgsdepartementet, som er konstitusjonelt direktoratet og Kompetansesenteret. Forhold ansvarlig for ordningen. vedrørende uføreområdet for EØS-saker, forskuttering av dagpenger ved konkurs, herunder 3.2 Aetat implementering av ny IKT-løsning, vil bli fulgt 3.2.1 Mangler ved Aetats kjøp av kurs for opp videre. arbeidsmarkedsopplæring Jeg tar til etterretning at Riksrevisjonen har mer- Riksrevisjonen ser alvorlig på at målene for ket seg at Aetat har lagt ned betydelig innsats i yrkesrettet attføring og rehabilitering i liten grad kompetanseheving på området, og at saken anses er nådd, og at negative avvik ikke er fulgt opp i for avsluttet. styringsdialogen. Riksrevisjonen har merket seg at det er gjort endringer i tildelingsbrevet, og at 3.2.2. Vesentlige feil og mangler ved Aetats for- departementet vil kontrollere og følge opp at valtning av ordningen med forskuttering av dag- Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer i penger ved konkurs tråd med de rapporteringskrav som er stilt. Jeg tar til etterretning at Riksrevisjonen vil følge Riksrevisjonen forventer at det ved vesentlige saken videre. Departementet vil presisere at nye avvik i forhold til fastsatte mål og resultatkrav, rutiner for forskuttering av dagpenger ved kon- blir vurdert korrigerende tiltak. Riksrevisjonen kurs vil bli implementert 16.10.2006. Når det vil videre understreke departementets ansvar for gjelder ny IKT-løsning, er det uklart når denne å sikre at virksomheten har tilfredsstillende vil være plass, dvs. at det ikke er fastsatt om ny intern kontroll, slik at fastsatte mål og resultat- løsning vil bli implementert i løpet av 2007. krav følges opp og virksomheten drives i sam- Departementet vil følge opp saken i styringsdia- svar med gjeldende lover og regler. logen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Riksrevisjonen har merket seg at departementet 3.3 Sametinget ser alvorlig på de svakheter som gjennom flere Riksrevisjonens bemerker: ”.. at det for Same- år har vært knyttet til styringen av høreapparat- tinget fremdeles er svakheter i rutinene for saks- forvaltningen, og at Arbeids- og inkluderingsde- behandlingene av tilskudd og at det fortsatt ikke partementet i samarbeid med Helse- og omsorgs- er utarbeidet tilfredsstillende retningslinjer.” departementet vil sørge for at saken bringes i orden. I Arbeids- og inkluderingsdepartementets brev til Riksrevisjonen av den 28. juni 2006 viser depar- Riksrevisjonen ser alvorlig på departementets tementet til at Sametinget har igangsatt et arbeid mangelfulle tilsyn, kontroll og forvaltning av med sikte på å revidere retningslinjene for Same- AFP-ordningene. Det er lovfestet at AFP-ord- tingets tilskuddsforvaltning. En slik revisjon vil ningene som mottar statstilskudd, skal avsette særlig ha fokus på målformuleringer og evalue- midler i pensjonsfond eller lignende til dekking ringer. Jeg forutsetter at Sametinget i sitt arbeid av framtidige forpliktelser i tilfelle avtalen opp- med å revidere retningslinjene vurderer ulike hører. Forskrift om tilsyn fokuserer spesielt på løsninger for å tydeliggjøre oppfølgingskriterier kontroll med at lovens bestemmelse om finansie- for måloppnåelse.» ring og fondsavlegg overholdes. Riksrevisjonen er kritisk til at departementet synes å akseptere en løpende finansiering av pensjonsutbetalinger 7 Riksrevisjonen uttaler framfor å sikre framtidige utbetalinger gjennom lovpålagt fondsoppbygging. Riksrevisjonen har avgitt ti avsluttende revisjonsbrev uten merknader og revisjonsbrev med merk- Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at depar- nader til Rikstrygdeverket, Aetat, Statens ar- tementet har kjent til at ordningen til LO/NHO beidsmiljøinstitutt og Arbeidstilsynet. Riksrevi- har vært underfinansiert med over 1,5 mrd. kro- sjonen har ikke merknader til statsrådens forvalt- ner, uten at tiltak har vært iverksatt. Riksrevi- ning av statens interesser i AS Rehabil. sjonen ser det som positivt at departementet nå Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrø- vil innskjerpe at AFP-ordningene regnskapsføres rende Trygdeetatenes leverandøroppfølging, for- i samsvarer med regnskapsloven.

42 Dokument nr. 1 (2006–2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 43

Trygdeetaten Riksrevisjonen har merknader til forvaltningen Riksrevisjonen har merknader til at Rikstrygde- av tilskudd til virksomheter som produserer verket ikke har tilfredsstillende rutiner for å sikre arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og velferdsdirek- korrekt beregning og utbetaling av statstilskudd toratet har utarbeidet en prosjektplan med tiltak for AFP. Riksrevisjonen ser positivt på de tiltak koblet opp mot konstaterte svakheter. Riksrevi- Arbeids- og velferdsdirektoratet har iverksatt. sjonen har merket seg at departementet vil følge opp planen. Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet ikke har hatt en tilfredsstillende oppfølging av Direktoratet for Arbeidstilsynet vesentlige feil og mangler som er konstatert ved- Riksrevisjonen har merknader til enkelte disposi- rørende informasjonssikkerhet i trygdeetatens sjoner knyttet til regnskapet. Riksrevisjonen ser stormaskinmiljø. Riksrevisjonen har registrert at positivt på de tiltakene som er iverksatt for å departementet vil følge opp Riksrevisjonens bedre innkjøpsprosedyrene og sikre gode økono- merknader i styringsdialogen med Arbeids- og miske rapporteringsrutiner. velferdsdirektoratet. Riksrevisjonen ser positivt på at risikoreduserende tiltak blir gjennomført på Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) kort sikt, og at en handlingsplan og et sikkerhets- Riksrevisjonen kan ikke bekrefte at regnskapet prosjekt vil gjennomføres i 2007. ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Riksrevisjonen har merket seg at departementet Aetat ser alvorlig på de forholdene som er tatt opp Riksrevisjonen har konstatert flere svakheter vedrørende regnskapsføringen i STAMI, og ser knyttet til Aetats forvaltning av dagpengeord- positivt på de tiltakene som vil bli iverksatt. ningen. Riksrevisjonen har merket seg de tiltakene som er iverksatt, og at departementet vil Sametinget følge opp saksbehandlingstiden for klagesaker i Riksrevisjonen ser positivt på de tiltak som sin styringsdialog med Arbeids- og velferdsdi- Sametinget har iverksatt for å forbedre sin til- rektoratet. skuddsforvaltning.

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Jens Arild Gunvaldsen (selskapskontrollen)

43 Dokument nr. 1 (2006–2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 44

Barne- og likestillingsdepartementet

1 Barne- og likestillingsdepartementets forvalt- Merutgiftene har oppstått til tross for at bevilg- 1 ning og gjennomføring av budsjettet for 2005 ningene ble justert to ganger i 2005.

1.1 Generelt om resultatet av revisjonen • Det er flere nullbudsjetterte inntektsposter Barne- og likestillingsdepartementets (BLD) rap- hvor regnskapet viser betydelige inntekter. De porteringsområder er delt i to programområder: største postene gjelder Bufetat. Departementet • Familie- og forbrukerpolitikk har brukt om lag 94 mill. kroner fra nullbud- • Fødselspenger sjetterte inntektsposter til dekning av merutgifter eller for å forklare mindreinntekter på Departementets utgiftsbudsjett for 2005 var på andre poster. 44,2 mrd. kroner, hvorav • Det er utstrakt bruk av hjemmelsfullmakter • 28,9 mrd. kroner (65 prosent) var tilskudds- fra Finansdepartementet (FIN). BLD har bedt poster, av dette utgjorde 27,2 mrd. kroner FIN om flere overskridelsesfullmakter på slut- overføringer knyttet til Folketrygden (barne- ten av året for å dekke budsjettunderskudd på trygd, kontantstøtte, fødselspenger) enkelte poster. Dette har også vært praksis • 12,4 mrd. kroner (28 prosent) var overføring- tidligere år. FIN har uttalt overfor BLD at er til kommuneforvaltningen (hovedsakelig praksisen er uheldig og bidrar til svekket bud- knyttet til barnehagedrift) sjettstyring. • 2,9 mrd. kroner (7 prosent) var egne driftsutgifter og overføringer til nettobudsjetterte Andre merutgifter eller mindreinntekter under virksomheter noen kapitler og poster er enten av mindre betydning eller det er tilfredsstillende redegjort for Departementets inntekter var i 2005 på 600 mill. dem i forklaringene til statsregnskapet. kroner. Departementet uttaler at de ser alvorlig på mer- Departementet har ansvar for tolv virksomheter, forbruket i Bufetat. I forklaringene til statsregn- herunder tre forvaltningsorganer med særskilte skapet sier departementet at det samlede merfor- fullmakter. Riksrevisjonen har avgitt ti revisjons- bruket særlig skyldes to forhold. Det ene er brev uten merknader. Barne-, ungdoms- og fami- ansettelse av personell for å heve den faglige og lieetaten (Bufetat) har fått et avsluttende revi- økonomiske styringen i Bufetat. Det andre er at sjonsbrev med merknader. kostnadene ved omstillingsarbeidet i Bufetats til- taksapparat er blitt høyere enn forutsatt. Under departementsområdet er det konstatert flere brudd på bevilgningsreglementets budsjet- Når det gjelder realistisk budsjettering av inntek- teringsbestemmelser. Flere av disposisjonene ter, mener departementet at det er for dårlig erfa- som ligger til grunn for regnskapet til Bufetat, ringsgrunnlag til å lage tilfredsstillende budsjett- samsvarer ikke med Stortingets vedtak og forut- anslag. Departementet jobber med å utarbeide setninger, eller bryter med regelverk og normer data som skal gjøre det mulig å lage gode bud- for statlig økonomiforvaltning. sjettforslag på kapitlet som gjelder Bufetat.

1.2 Budsjett – regnskap Departementet uttaler at de i 2005 kontinuerlig Revisjonen av statsregnskapet og departementets har videreutviklet arbeidet med etatsstyringen. forklaringer til statsregnskapet for 2005 viser De har styrket egen økonomistyring og satt i følgende feil og mangler: gang flere nye tiltak. Videre mener departemen- • Det er flere overskridelser. Den største er på tet at det ikke er grunnlag for på generell basis å kapittel 0855 Statlig forvaltning av barnever- hevde at departementet ikke har etablert tilstrek- net post 01 Driftsutgifter og post 70 Tilskudd kelig intern kontroll og rutiner for budsjettsty- til kjøp av plasser, hvor det er et samlet mer- ring. forbruk på ca. 57,28 mill. kroner. 1) St.prp. nr. 65 (2004–2005), Innst. S. nr. 240 (2004–2005) og St.prp. nr. 21 (2005–2006), Innst. S. nr. 60 (2005–2006).

44 Dokument nr. 1 (2006–2007) Barne- og likestillingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 45

1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapporte- • Enkelte krav var ikke fulgt opp og behandlet ring til Stortinget i forhold til det årlige slik at de ble innbetalt innen betalingsfristen. budsjettet • Enkelte utbetalinger kunne ikke dokumenteres. Mål og resultatstyring i Bufetat • Attestasjon ble i tre av fire tilfeller utført av Revisjonen viser at BLD ikke i tilstrekkelig grad merkantilt personell på fagteamene. Kontroll- har sikret at Bufetat har etablert tilfredsstillende en viste at det merkantile personellet i mange intern styring, bl.a. viste kontrollen: tilfeller ikke hadde den nødvendige informa- • Det er manglende virksomhetsplaner/interne sjon om saken. styringsdokumenter for driftsenhetene. • To av fem regioner manglet gode rutiner for Departementet opplyser at de har etablert til- videreføring av budsjettskriv til driftsenhe- fredsstillende systemer og rutiner for å følge opp tene. etatens aktivitets- og regnskapsinformasjon, og • Regionene hadde i varierende grad etablert de arbeider videre med å bedre styringen og opp- styringssamtaler med driftsenhetene. følgingen. Departementets tilsyn skjer gjennom • Kompetanse og kvalitet i bruk av rapporte- den ordinære styringsdialogen og oppfølgingen rings- og styringssystemene er varierende, og av Bufetat, og departementet uttaler at det gjerne kvaliteten på rapporteringstallene er usikre. hadde sett at styrings- og kontrollsystemene Systemene er ikke integrerte, og samme data kunne ha vært ferdigstilt raskere enn det som det registreres i opptil tre styringssystemer. har vært mulig å få til.

Departementet opplyser at det er lagt betydelig Når det gjelder attestasjonsfullmakter, svarer vekt på å etablere god styring i etaten, men at departementet at såframt de merkantilt ansatte vanskelige rammebetingelser, bl.a. knyttet til en besitter nødvendig kunnskap om saksfeltet, og at presset budsjettsituasjon i 2005 og en kompleks de får kjennskap til sakene i form av dokumenta- virksomhet, har medført at ikke alle elementene i sjon og annen informasjon om enkeltsaken, slik den formelle styringsdialogen er på plass. Det er at de er i stand til å utføre kontrollen i henhold imidlertid gjort systematiske analyser over hvilke til regelverket, er fagteamenes rutiner i samsvar områder som skulle prioriteres med sikte på med økonomiregelverket. utvikling av systemløsninger, opplæring osv. 2.2 Barnevern 1.4 Barne- og familiedepartementets forvaltning Det er et mål at Bufetat skal sikre likeverdig til- av statens interesser i selskaper m.m. bud i alle deler av landet, enhetlig praksis og for- Departementet forvalter ikke statlige interesser i ståelse i regionene og god faglig og økonomisk selskaper. styring innen direktoratets ansvarsområde. Riksrevisjonen har kontrollert status i noen av oppgavene, som skal være med å bidra til at 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige resultatmålene blir nådd, og har følgende merk- merknader nader:

2.1 Bufetat Kjøp av barnevernplasser Flere av disposisjonene som ligger til grunn for Kjøp av private plasser er underlagt lov om regnskapet, samsvarer ikke med Stortingets ved- offentlige anskaffelser (LOA), og skal skje ved tak og forutsetninger. Det foreligger også brudd konkurranse. Det er kontrollert om Bufetat har på gjeldende regelverk, og enkelte disposisjoner videreført gjennomføringen av konkurranser ved er ikke akseptable ut fra normer og standarder kjøp av private institusjonsplasser i barnevernet, for statlig økonomiforvaltning. Virksomheten har og at avtaler om kjøp av plasser av ideelle orga- fått avsluttende revisjonsbrev med merknader nisasjoner er inngått med staten som part.2 Det er som omfatter følgende forhold: videre kontrollert om Bufetat har utarbeidet planer for å løse de oppgaver som følger av barne- Intern kontroll vernloven, som bl.a. skal vise hvordan regionen Revisjon av Bufetats etablerte interne kontroller skal dekke aktuelle og framtidige behov for insti- av utgifts- og inntektstransaksjoner viste føl- tusjonsplasser.3 gende mangler:

• Enkelte avstemminger og spesifiseringer av 2) St.prp. nr. 1 (2004–2005). regnskapsførte poster var ikke gjennomført. 3) Tildelingsbrev til Bufdir for 2005.

45 Dokument nr. 1 (2006–2007) Barne- og likestillingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 46

Resultatet av revisjonen viser følgende: oppfylle kravene til konkurranse og likebe- • Regionene har ved Riksrevisjonens besøk handling, som er definert i anskaffelsesregel- ikke kunnet framlegge planer som viser aktu- verket. elle og framtidige behov for institusjonsplasser. Andel akuttplasseringer i forhold til antall insti- • Tre av fem regioner har ikke gjennomført tusjonsplasser anbudsprosessen etter LOA og inngått nye Det er et mål for Bufetat å redusere andelen av kontrakter med private aktører. Riksrevi- akuttplasseringer i forhold til antallet institu- sjonen hadde også i 2004 bemerkninger til at sjonsplasseringer totalt.4 Videre er det en målset- Bufetats kjøp av private institusjonsplasser ting å redusere andelen akuttplasseringer i for- ikke var i henhold til lovens bestemmelser. hold til det totale antallet plasseringer i barne- • Ett anbud fra et privat barnevernstiltak ble verninstitusjoner. Resultatet av revisjonen viser avvist i region Midt-Norge med begrunnelse at: at regionen vurderte at det var knyttet stor • Bufetat har økt antall akuttplasseringer fra økonomisk usikkerhet til driften av institusjo- utgangen av 2004 til utgangen av 2005 med nen. Samme institusjon er kvalifisert i region 23 prosent, mens totalt antall barn/unge i nord, og har kommet videre i anbudsproses- institusjon har gått ned med 3,5 prosent. sen. • Tre av fem regioner kjøper fremdeles plasser Departementet svarer at de vil stille nødvendige av ideelle organisasjoner etter gamle avtaler, krav til Bufetat for at de skal fortsette sitt arbeid som er inngått av fylkeskommunen før statlig overfor kommunene via fagteamene. I tillegg vil overtakelse 1. januar 2004. Disse avtalene er departementet stimulere kommunene til å priori- svært forskjellig utformet, og regionenes opp- tere forebyggende arbeid for å begrense antall følging og kontroll av denne type institusjoner omsorgsovertakelser og i størst mulig grad unngå er svært forskjellige. akuttsituasjonene. Siden dette angår noen av de aller vanskeligst stilte barna, er dette et høyt pri- Departementet svarer følgende: oritert område for BLD. Departementet uttaler • Bufetat har utarbeidet plandokumenter, og videre at Bufetat har store utfordringer knyttet til departementet har gitt sine merknader til pla- å redusere antall akuttplasseringer, og i enkelte nene. Videre opplyser departementet at direk- saker har etaten begrensede påvirkningsmulighe- toratet følger opp arbeidet med å videreutvi- ter. Bufetat arbeider fortløpende med problem- kle planene. stillingene, og legger særlig vekt på å få til en • Anbudsprosessen er nybrottsarbeid i statlig dialog med det kommunale barnevernet. virksomhet og BLD har vurdert at det er nød- Dialogen skal sikre at fagteamet raskere blir med vendig å bruke nok tid til prosessen. Bufdir i drøfting av enkeltsaker og i utvikling av hjem- vil sette i gang et sentralt arbeid høsten 2006, mebaserte tiltak, som kan forebygge akuttplasse- som skal sikre at alle kjøp av barneverntje- ringer. Etaten vil arbeide med sikte på å unngå nester foretas etter anskaffelsesregelverket. akuttsituasjoner bl.a. ved at fagteamene kommer • Begge regioner har vurdert økonomien som tidlig inn i prosessen, slik at plasseringene er svak, selskapets aksjekapital var tapt, og halv- forberedt, eller at det blir satt inn hjemmebaserte årsregnskapet for 2005 viste underskudd. tiltak. Departementet ser helt klart at det kan ses på som uheldig at samme institusjon vurderes Bruk av hjemmebaserte tiltak ulikt av to regioner. Region Midt-Norge ville Innenfor målet om å sikre enhetlig praksis og et ikke bære den økonomiske risiko, mens regi- likeverdig tilbud i barnevernet skal Bufetat styr- on nord ut fra sin klientstrømanalyse fant ut ke den faglige bistanden til kommunene. Bufetat at det var behov for denne institusjonens skal satse på lokale løsninger og lokale tilbud behandlingstilbud, og at de ikke har hatt andre gjennom bl.a. systematisk samarbeid mellom alternativer å velge blant. Departementet utta- fagteamene og kommunene. Det er også et mål å ler at denne type resultater ikke kan unngås redusere kostnadsveksten i barnevernet gjennom når regionene opererer i hvert sitt geografiske å bruke hjemmebaserte tiltak. Riksrevisjonen har marked. kontrollert Bufetats bruk av hjemmebaserte til- • Departementet opplyser at kjøp av plasser av tak. Resultatet av kontrollene viser: ideelle organisasjoner i to av de tre regionene nå er sagt opp eller reforhandlet. Region vest vil sette i verk tiltak første halvår 2007 for å 4) St.prp. nr. 1 (2004–2005).

46 Dokument nr. 1 (2006–2007) Barne- og likestillingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 47

• Det er store regionale forskjeller på hvilke sammenheng med kravet i forvaltningsloven, type tiltak som iverksettes. om å få sakene så godt belyst som mulig før • Det er store forskjeller knyttet til omfanget av avgjørelse treffes. samarbeid mellom region/fagteam og kom- • Departementet vil følge opp at Bufetat fort- mune. setter arbeidet med gjennomføring av opplæ- • Det er forskjellig praksis med hensyn til stør- rings- og informasjonsarbeidet til ansatte i relsen på økonomisk støtte som gis til kom- kommunene. munene. • Bufetats organisering legger forholdene godt • Det er i noen grad gitt støtte til kommuner til til rette for at Bufdir kan styrke sitt arbeid tiltak som ikke kan knyttes til det enkelte med tilsyn av adopsjonsforeningenes virk- barn. somhet. Det vil bli vurdert om det er behov for å tydeliggjøre Bufdirs tilsynsansvar. Departementet uttaler at det er et prioritert mål • Departementet vil følge opp direktoratets for Bufetat å bruke hjemmebaserte tiltak både arbeid med kontroll og oppfølging av adop- for å redusere kostnadene, og fordi det i mange sjonsforeningene. situasjoner vil være et bedre faglig alternativ enn omsorgsovertakelse. Departementet ser nødven- digheten av at etaten arbeider videre med innhol- 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merkna- det i tiltakene og bruken av dem, og uttaler at der til statsrådens forvaltning finansiering av tiltakene skal knyttes til det Departementet forvalter ikke statlige interesser i enkelte barn. Det er en utfordring for etaten å selskaper. bygge ut lik faglig tilnærming i fagteamene og felles kultur for forståelse av forholdet mellom kommune og stat. I løpet av 2006 vil det derfor 4 Barne- og likestillingsdepartementets oppføl- bli utviklet et kursopplegg for fagteamene, hvor ging av tidligere rapporterte forhold forholdet til kommunene vil være det mest sentrale temaet. 4.1 Departementets økonomiforvaltning Ved revisjonen av regnskapet for 2004 hadde 2.3 Adopsjon Riksrevisjonen bemerkninger til departementets Det er gjennomført revisjon av flere sentrale økonomiforvaltning som gjaldt brudd på bevilg- resultatmål på adopsjonsområdet. Resultatet ningsreglementet:5 viser: • Det var flere utgiftsposter under departemen- • Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Bufdir tet som var overskredet. og i tre av fem regioner er ikke innenfor • Det var foretatt overføring mellom budsjett- resultatmålet på under tre måneder. poster for å redusere merforbruk, som skyld- • Tre av fem regioner har i løpet av 2005 ikke tes manglende oversikt over faktisk forbruk. fullt ut gjennomført opplærings- og informa- • Det var mindreinntekt på 138,9 mill. kroner, sjonsarbeid til ansatte i kommunene. hvorav 100 mill. kroner var forklart. • Ut over to felles møter med de tre adopsjons- • Det var merutgifter og mindreinntekter til foreningene, kan Bufdir ikke dokumentere at tross for at bevilgningene flere ganger ble jus- det er gjennomført tilsyn med adopsjonsfor- tert. eningenes virksomhet i inn- og utland etter • Det var nullbudsjetterte inntektsposter med forskriftens bestemmelser. betydelige inntekter. • Årsrapporteringen fra adopsjonsforeningene når det gjelder regnskap og de øvrige økono- Kontroll- og konstitusjonskomiteen så spesielt miske sidene ved utenlandsadopsjon, er svært alvorlig på at merutgiftene og mindreinntektene ulik både i omfang og kvalitet, og tilfredsstil- hadde oppstått på tross av at bevilgningene flere ler ikke kravene som er satt i departementets ganger var justert. Komiteen hadde merket seg retningslinjer. Riksrevisjonens spørsmål til departementets styring og rutiner for realistisk budsjettering. Departementet har svart følgende: Komiteen forutsatte at det ble tatt nødvendige • Det er et mål å sikre at saksbehandlingstiden i skritt for å sikre en tilfredsstillende økonomisty- Bufdir er på under tre måneder. Imidlertid er ring i departementet og ba Riksrevisjonen holde sakene som behandles i direktoratet, spesielle, Stortinget orientert om arbeidet med å etablere og departementet legger derfor til grunn at

målet om saksbehandlingstid alltid må ses i 5) Dokument nr. 1 (2004–2005).

47 Dokument nr. 1 (2006–2007) Barne- og likestillingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 48

gode rutiner gjennom den årlige rapporten om sisjon i forbindelse med flyttingen av Statens statsregnskapet i Dokument nr. 1.6 institutt for forbruksforskning. Komiteen forutsatte at forholdet omgående ble brakt i orden.9 Som det framgår av punkt 1.2, viser Riks- revisjonens kontroll i 2005 at det fortsatt er Revisjonen i 2005 viser at region nord har inngått mangler ved departementets økonomiforvaltning. ny leieavtale. Kontrakten inneholder en opsjon med kjøpsrett til eiendommen etter ti år, til en Forholdet vil bli fulgt opp videre. avtalt pris på 10 mill. kroner, mot gammel kontrakt som hadde en kjøpsplikt etter ti års leie- 4.2 Bufetat tid, til en avtalt pris på noe over 18 mill. kroner Riksrevisjonen hadde i 2004 vesentlige merkna- prisjustert etter Statistisk sentralbyrås (SSB) byg- der til regnskapet for Bufetat og gjennomføring- gekostnadspris. Videre er den årlige leieprisen økt en av budsjettet. Riksrevisjonen kunne ikke be- med ca. 77 prosent. Økningen kommer i tillegg krefte at regnskapet for Bufetat var uten vesentli- til den ordinære årlige økningen etter SSBs kon- ge feil og mangler.7 sumprisindeks. Leieperioden i ny kontrakt er forlenget fra 10 til 20 år. Den vesentlige økningen i Det var bl.a. merknader knyttet til leiepris, kombinert med sterkt redusert pris for • intern kontroll eventuelt kjøp etter ti år, gir kontrakten preg av å • kjøp av varer og tjenester – eiendom være en kredittkjøpsavtale, selv om det ikke fore- • kjøp av varer og tjenester – konsulenter/kjøp ligger kjøpsplikt. En kredittkjøpsavtale forutsetter av spesialisthelsetjenester et vedtak av Stortinget eller et vedtak med hjem- • tilskudd – kjøp av plasser i private institusjoner mel i bevilgningsreglementet. • tilskudd – utbetaling til kirkelige familievernkontorer Departementet er av den oppfatning at saken • særavtaler om lønn vanskelig kunne vært løst på en annen måte, slik forutsetningen var. Videre uttaler departementet Kontroll- og konstitusjonskomiteen kommenterte at dette ikke er en gunstig avtale for staten, men at Bufetat hadde vært under etablering i den det var den avtalen det var mulig å få til med det aktuelle perioden og antok at en del av etatens gitte utgangspunktet, og departementet vurderte problemer skyldtes dette. Komiteen fant imidler- ikke avtalen til et kredittkjøp. tid de feil og mangler ved økonomiforvaltningen som var avdekket, svært alvorlige.8 Riksrevisjonen er kritisk til de disposisjoner som er foretatt, men ser ikke grunnlag for videre opp- Internkontroll – attestasjonsrutiner følging. Riksrevisjonen har fulgt opp om Bufetat har etablert tilfredsstillende internkontroll i fakturabe- Kjøp av varer og tjenester – handlingen ved å foreta kontroll av et tilfeldig konsulenttjenester/spesialisttjenester utvalg fakturaer vedrørende kjøp av institusjons- Riksrevisjonen hadde for 2004-regnskapet plasser. I punkt 2.1 framgår det at det fortsatt er bemerkninger knyttet til Bufetats kjøp av spesia- merknader til Bufetats behandling av denne type listhelsetjenester. Bufetat hadde mangelfulle ruti- fakturaer. ner, og kjøp ble foretatt uten at forskriften om offentlige anskaffelser var korrekt fulgt. Forholdet vil bli fulgt opp videre. I behandlingen av saken understreket komiteen Kjøp av varer og tjenester – eiendom viktigheten av at regelverket for offentlige Bufetat ved region nord hadde i 2004 inngått en anskaffelser overholdes, og at kvalitetssikringen leieavtale som forpliktet staten til å overta eien- av tilbud, beskrivelse av tjenester mv. er tilfreds- dommen etter ti års leietid. Leieavtalen som stillende.10 pådro staten forpliktelser utover en budsjetter- min, var i strid med statens regelverk. Riksrevisjonen kontrollerte om to av de omtalte sakene for 2004 var fulgt opp med hensyn til å Kontroll- og konstitusjonskomiteen fant grunn til følge anskaffelsesregelverket. Resultatet viste at å minne om at BFD foretok en tilsvarende dispo- Bufetat i 2005 fremdeles kjøpte tjenestene uten at regelverket ble fulgt. Den ene avtalen er opp- 6) Innst. S. nr. 114 (2005–2006). 7) Dokument nr. 1 (2005–2006). 9) Innst. S. nr. 114 (2005–2006). 8) Innst. S. nr. 114 (2005–2006). 10) Innst. S. nr. 114 (2005–2006).

48 Dokument nr. 1 (2006–2007) Barne- og likestillingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 49

hørt i 2006, og den andre var utlyst i henhold til 5 Riksrevisjonens bemerkninger regelverket og vil i løpet av 2006 være i orden. Budsjettstyring Departementet vil følge opp overfor Bufetat for å Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det sikre at tilsvarende avtaler inngås i henhold til fremdeles er mangler ved departementets gjen- anskaffelsesregelverket. nomføring og forvalting av budsjettet for 2005. Det er budsjettoverskridelser innen barnevernet, Saken anses for avsluttet. og det er flere nullbudsjetterte inntektsposter hvor det er regnskapsført betydelige beløp. Tilskudd – Kjøp av private institusjonsplasser Overskridelser har skjedd til tross for at bevilg- Riksrevisjonen hadde i 2004 bemerkninger til at ningene har blitt justert to ganger i løpet av året. Bufetats kjøp av private institusjonsplasser ikke var i henhold til regelverket for offentlige BLD uttaler at man på generelt grunnlag ikke anskaffelser (FOA). kan kritisere departementet for dårlig intern kontroll og svake rutiner for budsjettstyring. Riks- Oppfølging av saken i 2005 viste at Bufetat revisjonen er spørrende til denne presiseringen fremdeles kjøper plasser uten konkurranse, jf. fra departementet. To år på rad har revisjonen pkt. 2.2. funnet vesentlige svakheter ved BLDs budsjettering. Finansdepartementet har videre uttalt at Forholdet vil bli fulgt opp videre. BLDs praksis med bruk av overskridelsesfullmakter på slutten av året er uheldig og bidrar til Tilskudd – utbetaling til kirkelige familievern- svekket budsjettstyring. kontor Riksrevisjonen hadde for 2004 bemerkninger til Bufetat at Bufetats utbetalinger til kirkelige familievern- Riksrevisjonen har vesentlige merknader til kontor skjedde med grunnlag i avtaler inngått av gjennomføringen av Bufetats budsjett for 2005. fylkeskommunene. Avtalene var av den grunn meget forskjellige. Bufetat har vært etablert i to år, og det har vist seg å være en kompleks og utfordrende oppgave Revisjonen i 2005 viste at alle tilskuddsutbeta- å etablere god intern kontroll for å sikre den fag- linger til kirkelige familievernkontorer nå skjer lige og økonomiske styringen av barnevernet. med grunnlag i nye statlige driftsavtaler basert Resultatet av revisjonen i 2005 viser fortsatt på en standard mal. vesentlige feil og mangler, men det er registrert forbedringer fra 2004. Dette gjelder særlig etable- Saken anses for avsluttet. ring av rutiner innenfor statlig økonomiforvalt- ning og kompetanse på statlig regnskapsføring. Særavtaler Staten overtok arbeidsgiveransvaret for ansatte i Riksrevisjonen vil peke på at det fremdeles gjen- det fylkeskommunale barne- og ungdomsvernet står en del arbeid med å få etablert gode syste- 1. januar 2004, og personlige faste tillegg og mer og rutiner for intern styring i Bufetat. lønn etter særavtaler fulgte den ansatte ved over- Regnskapet har fremdeles feil og mangler, og føringen til staten. Ved revisjon av regnskapet for etaten overholder ikke regelverket for offentlige 2004 bemerket Riksrevisjonen at departementet anskaffelser. Dette kan føre til at virksomhetens ennå ikke hadde reforhandlet særavtaler fra fyl- verdier ikke forvaltes på en økonomisk forsvarlig keskommunen, slik at ansatte i Bufetat fremdeles måte, og øker risikoen for misligheter. ble lønnet etter disse særavtalene.11 Riksrevisjonen er enig med departementet i at Departementet har i 2005 reforhandlet to av tre attestasjon kan utføres av merkantilt personell aktuelle særavtaler, og har klargjort for Bufetat såframt de har tilstrekkelig kunnskap om de at hovedtariffavtalen skal følges der det ikke er enkelte sakene. Revisjonen viste imidlertid at de framforhandlet særavtaler. Departementet vil som utførte attestasjonen, i en rekke saker mang- følge opp at alle ansatte får lønn utbetalt etter let den nødvendige kunnskap. Riksrevisjonen statlig avtaleverk. etterlyser departementets svar på hvordan dette problemet skal møtes. Saken anses for avsluttet.

11) Dokument nr. 1 (2004–2005).

49 Dokument nr. 1 (2006–2007) Barne- og likestillingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 50

Riksrevisjonen bemerker at flere resultatmål i 2.1 Bufetat barnevernet ikke er nådd. Andelen akuttplasse- Intern kontroll ringer i forhold til antallet institusjonsplassering- Departementet vil tilføye at i tillegg til den ordi- er har økt. Anskaffelsen av private plasser er ikke nære etatstyringen og kontrollen i 2005 ble systematisert, og tre av fem regioner har ikke Bufetat fulgt tett opp gjennom året på grunn av plasseringer i private barnevernstiltak innen ram- etatens problemer med å gjennomføre nødvendig men av faste avtaler. Det er ulikheter i satsingen aktivitet innenfor tildelte rammer og Riksrevi- på samarbeid med kommuner for bruk av hjem- sjonens merknader til 2004-regnskapet. Det ble mebaserte tiltak. Riksrevisjonen har registrert at avholdt egne møter om oppfølgingen av budsjett det er utarbeidet planer for barnevernet, og at og av Riksrevisjonsakene. disse videreutvikles. 2.2 Barnevern Riksrevisjonen har bemerkninger til Bufetats Når det gjelder anskaffelsessaken der to regioner måloppnåelse innenfor adopsjonsområdet. vurderte samme institusjon ulikt, kan dette synes Saksbehandlingstiden i utenlandsadopsjonssaker betenkelig. Departementet vil imidlertid vise til er lengre enn målet på tre måneder. Opplærings- at dette var to forskjellige konkurranser i to regi- og informasjonsarbeid til kommunene for å sikre oner med ulikt behov for kjøp av private barne- forsvarlig saksbehandling blir ikke gjennomført verntjenester. I regelverket er det ikke definert som forutsatt. Direktoratets tilsyns- og kontroll- bestemte krav til økonomiske forhold som skal oppgave av adopsjonsforeningene er beheftet legges til grunn for kvalifiseringen i en konkur- med svakheter. Det kan stilles spørsmål til om de ranse, og i disse to sakene ble det gjort ulike påpekte forholdene gir en tilfredsstillende for- vurderinger. Departementet vil drøfte med direk- valtning i behandlingen av adopsjonssaker. toratet hvordan en generelt kan sikre god infor- masjonsutveksling i slike saker.

5. Riksrevisjonens bemerkninger 6 Barne- og likestillingsdepartementets svar Budsjettstyring Når det gjelder spørsmålet om departementets Saken har vært forelagt Barne- og likestillings- budsjettstyring, vil vi understreke at det utenom departementet, og statsråden har i brev av 23. Bufetat, er marginale uhjemlede budsjettover- oktober svart: skridelser.

«1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Bufetat I første strekpunkt står det: ”Av dette utgjorde Departementet er enig med Riksrevisjonen i at 27,2 mrd. kroner overføringer knyttet til folketryg- arbeidet med å etablere gode systemer og rutiner den (barnetrygd, kontantstøtte, fødselspenger).” for intern styring og kontroll i Bufetat må fortsette, selv om vesentlige tiltak er gjennomført i 2006. Denne fremstillingen blir ikke helt korrekt da Lønn- og regnskapsarbeidet skal være sentralisert barnetrygden og kontantstøtten er regulert i egne til regionnivå innen februar 2007 samtidig som lover og derfor ikke knyttet til folketrygden (fol- nytt personaldatasystem og e-faktura innføres. Det ketrygdloven). er gjennomført flere tiltak for å bedre økonomi- kompetansen til ansatte. Departementet vil fortsatt 1.2 Budsjett – regnskap og punkt 5 stille krav til Bufetat på området, og spesielt med Riksrevisjonens bemerkninger sikte på å se faglig og økonomisk styring i De store budsjettoverskridelsene innenfor barne- sammenheng. Dette betyr blant annet at departe- vernet knytter seg til kap. 855 post 01 og post 70 mentet vil stille ytterligere krav til etatens IT-syste- med et samlet merforbruk på 57,28 mill. kroner. mer for styring og rapportering. Det vil være både BLD ser alvorlig på dette merforbruket. Som om- tid- og ressurskrevende å utvikle disse systemene, talt blant annet i forklaringene til Riksrevisjonen men helt nødvendig for å få en effektiv og god skyldes dette i hovedsak to forhold. For det første intern styring og kontroll. Også en god etatssty- har etaten tilsatt personell for å styrke den fagli- ring forutsetter gode IT-systemer. ge og økonomiske styringen, noe som blant annet er gjort for å følge opp Riksrevisjonens merkna- Riksrevisjonen etterlyser svar på hvordan det der i Dokument nr. 1 (2005–2006). Merforbruket skal sikres at merkantilt personale har tilstrekke- skyldes for det andre at omstillingskostnadene lig kunnskap til å utføre attestasjoner. Departe- har blitt høyere enn forutsatt. mentet deler Riksrevisjonens oppfatning om at de

50 Dokument nr. 1 (2006–2007) Barne- og likestillingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 51

som attesterer skal ha tilstrekkelig kompetanse Riksrevisjonen ser alvorlig på svakhetene ved og informasjon om saken for å gjennomføre nød- departementets budsjetteringsrutiner og budsjett- vendig kontroll. I forbindelse med innføring av styring, og vil framheve at også for 2004 hadde e-faktura iverksettes nye sentrale rutiner som Riksrevisjonen bemerkninger til departementets skal sikre at alle som attesterer skal ha nødven- rutiner for realistisk budsjettering. dig kunnskap for å kunne utføre attestasjoner. Departementet vil i styringsdialogen stille krav Bufetat har vært etablert i to år, og det har vist til at Bufdir fortsetter sitt arbeid med å styrke seg å være en kompleks og utfordrende oppgave den økonomiske kompetansen i etaten. å etablere god intern kontroll for å sikre den faglige og økonomiske styringen av barnevernet. Kjøp av private barnvernplasser skal skje på Riksrevisjonen hadde i 2004 vesentlige merkna- grunnlag av regelverket for offentlige anskaffel- der til etatens regnskap, og ser alvorlig på at ser. Alle regionene i Bufetat vil i løpet av 2006 regnskapet for 2005 også inneholder vesentlige ha gjennomført konkurranser i henhold til feil og mangler av tilsvarende karakter. anskaffelsesregelverket. I tillegg gjennomfører Riksrevisjonen har merket seg at det er gjennom- Bufdir et sentralt arbeid for å sikre at nødvendi- ført tiltak som skal sikre bedre kvalitet innen ge kjøp utenom de regionale avtalene gjennom- statlig økonomiforvaltning og kompetanse på føres i tråd med regelverket. Ved akuttplassering- statlig regnskapsføring. er av enkeltbarn i tiltak, er det imidlertid også av tidsmessige grunner svært vanskelig å få til Riksrevisjonen er kritisk til at flere sentrale en konkurranse med forhandlinger på forhånd. resultatmål innen barnevernet ikke er nådd. Det vil være for kostnadskrevende og ineffektivt Videre har Riksrevisjonen kritisert flere forhold for etaten å sitte med avtaler for enkelte barn knyttet til Bufetats forvaltning av adopsjonssa- med helt spesielle behov for tiltak som er vanske- ker. lig å definere på forhånd. Riksrevisjonen har merket seg at departementet Riksrevisjonen har kritiske merknader til er enig med Riksrevisjonen i at arbeidet med å Bufetats gjennomføring av tilsyns- og kontroll- etablere gode systemer og rutiner for intern sty- oppgavene overfor adopsjonsforeningene. ring og kontroll i Bufetat må fortsette, og spesi- Departementet deler Riksrevisjonens oppfatning, elt med sikte på å se faglig og økonomisk styring og det er i 2006 stilt krav til at dette arbeidet i sammenheng. Riksrevisjonen vil framheve vik- prioriteres og styrkes i Bufetat.» tigheten av departementets etatsstyringsansvar. Riksrevisjonen forventer at departementet iverksetter tiltak som sikrer at Bufetat har tilfredsstil- 7 Riksrevisjonen uttaler lende intern kontroll slik at fastsatte mål og resultatkrav følges opp, ressursbruken er effektiv Riksrevisjonen har avgitt 11 avsluttende revi- og virksomheten drives i samsvar med lover og sjonsbrev uten merknader og ett med merknader regler, jf. reglement og bestemmelser om økono- til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). mistyring i staten.

Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrø- Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for rende Bufetats kjøp av eiendom, kjøp av spesia- tiden gjennomføres to forvaltningsrevisjoner – listhelsetjenester, utbetaling av tilskudd til kirke- en av Bufetat og en om kontantstøtten. lige familievernkontor og utbetaling av personlige tillegg og lønn etter fylkeskommunale særav- taler avsluttet. Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Jens Arild Gunvaldsen

51 Dokument nr. 1 (2006–2007) Barne- og likestillingsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 52

Finansdepartementet

1 Finansdepartementets forvaltning og gjennom- Kontrollen har også omfattet stasrådens forvalt- føring av budsjettet for 2005 ning av Norges Bank. Riksrevisjonen har ikke merknader til denne. 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Finansdepartementets (FIN) rapporteringsområ- 1.2 Budsjett – regnskap de omfatter programområdene Finansadministra- Det er merutgifter eller mindreinntekter under sjon og Statlig gjeld og fordringer, renter og noen kapitler og poster, men disse er enten av avdrag mv. mindre betydning, eller det er tilfredsstillende redegjort for dem i forklaringene til statsregnska- Finansdepartementets utgiftsbudsjett for 2005 pet. var på 34,4 mrd. kroner hvorav • driftsutgifter 5,9 mrd. kroner 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrappor- • bygg, anlegg mv. 0,1 mrd. kroner tering til Stortinget i forhold til det årlige bud- • overføringer til kommuner 11,1 mrd. kroner sjettet • overføringer til private 16,8 mrd. kroner • utlån, avdrag mv. 0,5 mrd. kroner Risikostyring og intern kontroll Reglement for økonomistyring i staten gir økt Finansdepartementets budsjetterte inntekter for rom for at styring og kontroll skal tilpasses den 2005, eksklusiv skatter og avgifter, var på 5,1 enkelte virksomhets egenart, bl.a. etter en vurde- mrd. kroner hvorav renteinntekter, utbytte, bøter ring av risiko og vesentlighet. Riksrevisjonen m.m. utgjorde 4,4 mrd. kroner. rapporterte for regnskapsåret 2003 bl.a. om svakheter vedrørende målstyring.1 Revisjonen for Samlede budsjetterte skatter og avgifter til stats- regnskapsåret 2005 viste at det under departe- kassen var på 684,3 mrd. kroner, hvorav mentets ansvarsområde er enkelte svakheter • skatter på inntekt og formue 129,6 mrd. kroner knyttet til struktur og dokumentasjon vedrørende • skatt og avgift på utvinning av petroleum mv. risikostyringen. Riksrevisjonen har ved flere 169,0 mrd. kroner anledninger tatt opp med Toll- og avgiftsdirekto- • trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folke- ratet hvor viktig det er å få på plass et system trygden 157,5 mrd. kroner som dokumenterer virksomhetens risikostyring. • merverdiavgift mv. 149,8 mrd. kroner Revisjonen har vist at arbeidene med en helhet- • øvrige særavgifter og tollinntekter 78,4 mrd. lig og overordnet risikovurdering først var ferdig kroner våren 2006. Skatteetaten har utarbeidet overordnede risikovurderinger fra 2004 og implemente- Finansdepartementet hadde i 2005 ansvar for rer nå tilsvarende metodikk i underliggende seks underliggende virksomheter og forvaltning enheter. av statens interesser i Norges Bank. Departe- mentet forvaltet i tillegg Statens petroleumsfond, Finansdepartementet opplyser at departementet Folketrygdfondet og Finansmarkedsfondet med og etatene i praksis alltid har benyttet former for en samlet regnskapsført kapital på ca. 1581,7 risikovurderinger i virksomhetsstyringen og mrd. kroner per 31. desember 2005. etatsstyringen, og at utfordringen vil være en økt bevisstgjøring og en mer strukturert og doku- Riksrevisjonen har avgitt sju avsluttende revi- menterbar form for risikostyring. Ifølge departe- sjonsbrev uten merknader og to avsluttende revi- mentet arbeides det med å integrere risikostyring sjonsbrev med merknader. Senter for statlig øko- i etatsstyringen på en mer strukturert måte. Når nomistyring og Statistisk sentralbyrå har fått det gjelder håndtering av risikoer i Finans- avsluttende revisjonsbrev med merknader, jf. departementet som virksomhet, opplyser de- punkt 2. Det er i tillegg avgitt et avsluttende partementet at dette for tiden er under nærmere revisjonsbrev uten merknader for Skattedirekto- vurdering. ratets forvaltning av svalbardskatt. 1) Dokument nr. 1 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 145 (2004–2005).

52 Dokument nr. 1 (2006–2007) Finansdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 53

Innkreving av sokkel-/utenlandsskatt konfidensialitet ved SAP-HR og svakheter ved Innkrevingen av sokkel-/utenlandsskatt og beho- avstemminger mellom Agresso og SAP-HR. vet for tiltak i innfordringssaker har vært omtalt i rapporteringen til Stortinget flere ganger, senest Finansdepartementet ser alvorlig på problemene for regnskapsåret 2002, bl.a. med hensyn til vedrørende innføringen av ny lønns- og personal- behovet for bistandsavtaler.2 De samlede skatte- løsning. Departementet opplyser at utrulling av restanser med hensyn til sokkel-/utenlandsskatt løsningen til nye kunder er stoppet inntil videre, utgjorde 518,7 mill. kroner per 31. desember og at SSØ er i ferd med å replanlegge prosjektet. 2005. Departementet opplyser at bistandsavtaler Videre vil departementet vurdere budsjettmessi- klart vil være hensiktmessig og vil ta initiativ til ge konsekvenser av SSØs forslag til endringer i forhandlinger. Det presiseres at dette ikke vil eli- prosjektet. Ifølge departementet har SSØ nedlagt minere utfordringer ved innkrevingsarbeidet et betydelig arbeid med å sluttføre prosessen ovenfor utenlandske skattytere og selskaper. Det rundt fornyelse av tjenesteavtaler, og status ved framgår at departementet arbeider med en rekke utgangen av juni 2006 er at samtlige avtaler er tiltak. fornyet med to unntak.

Anskaffelser Mangelfull dataintegritet og konfidensialitet ved Revisjonen viste at Toll- og avgiftsdirektoratet SAP-HR har i noen tilfeller medført at enkelte har benyttet parallelle rammeavtaler i flere år kunder har hatt uautorisert tilgang til andre uten at det er angitt en fordelingsnøkkel eller virksomheters lønns- og personaldata i 2005. mekanisme for fordeling av bestillingene mellom Finansdepartementet ser alvorlig på de rappor- leverandørene. Ved kjøp på avtalene er det ikke terte problemene og opplyser at SSØ har rettet gjennomført en etterfølgende forenklet konkur- svakhetene og vil ha forsterket fokus og økt ranse mellom alle leverandørene, slik regelverket ressursinnsats på områdene tilgangskontroll og for offentlige anskaffelser forutsetter. autorisasjoner framover.

Finansdepartementet uttaler forståelse for Toll- Videre opplyser departementet at det nå er eta- og avgiftsdirektoratets praktisering av regelver- blert en god avstemmingsmetodikk mellom ket ved bruk av parallelle rammeavtaler. Det lønnssystemet og regnskapssystemet, og at opplyses imidlertid at direktoratet for framtiden departementet vil følge opp SSØs arbeid med å vil følge en praksis med forenklet konkurranse effektivisere avstemmingsrutinene i inneværende ved valg av leverandør etter inngåelse av nye år. parallelle rammeavtaler. 2.2 Statistisk sentralbyrå 1.4 Finansdepartementets forvaltning av statens Statistisk sentralbyrå (SSB) har fått avsluttende interesser i selskaper m.m. revisjonsbrev med merknader vedrørende infor- Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens masjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og forvaltning. regnskaps- og årsavslutning.

Merknadene vedrørende IKT er blant annet knyt- 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige tet til at det ikke er etablert et overordnet ramme- merknader verk for risikostyring, og at det mangler en oppdatert og fullstendig risikoanalyse. Videre er det 2.1 Senter for statlig økonomistyring ikke utarbeidet en katastrofe- og beredskapsplan, Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har fått og konfigurasjonsstyringen er mangelfull. avsluttende revisjonsbrev med merknader til Merknader til regnskapet er blant annet knyttet gjennomføringen av budsjettet. Merknadene ved- til feil og mangler ved merverdiavgiftsregnska- rører SSØs rolle som tjenesteyter og er knyttet til pet, avstemminger og at kravet til revisjonsspor mangelfull oppnåelse av hovedmålet «Levere på enkelte områder ikke er tilstrekkelig ivaretatt. økonomitjenester av høy kvalitet» i forbindelse med innføringen av nytt lønns- og personalsy- Finansdepartementet har blant annet uttalt at stem (SAP-HR) og av hovedmålet «Gjennomføre SSB vil følge opp med tiltak på de områdene omstillingen i henhold til planen». Merknadene hvor det er avdekket mangler, og at virksomhe- er videre knyttet til mangelfull dataintegritet og ten er godt i gang med å utbedre forholdene. Departementet vil be SSB om å utarbeide en 2) Dokument nr. 1 (2003–2004). plan for arbeidet med å etablere et overordnet

53 Dokument nr. 1 (2006–2007) Finansdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 54

rammeverk for risikostyring på IKT-området. Saken anses for avsluttet. Finansdepartementet uttaler videre at det på bakgrunn av Riksrevisjonens anmerkninger til regn- Statistisk sentralbyrå skapet for 2004 har blitt særskilt informert om Riksrevisjonen rapporterte for regnskapsåret utbedringsarbeidet, og at forholdene følges opp i 2004 at Riksrevisjonen ikke kunne bekrefte at den ordinære styringsdialogen med SSB. regnskapet for 2004 var uten vesentlige feil og mangler.8 Merknadene var blant annet knyttet til anskaffelsesprosessen, sentralt oppdragsregister 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har og merverdiavgiften. merknader til statsrådens forvaltning Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens Finansdepartementet uttalte bl.a. at det la til forvaltning. grunn at gjennomgangen som Statistisk sentral- byrå har iverksatt, vil rette opp feil og mangler, og at departementet ville ha en særskilt oppføl- 4 Finansdepartementets oppfølging av tidligere ging av arbeidet framover. rapporterte forhold Leverandørgjeld ved årsavslutning Kontroll- og konstitusjonskomiteen har ved Riksrevisjonen rapporterte til Stortinget for regn- behandlingen av Riksrevisjonens rapport for skapsåret 2004 at det var benyttet ulike rutiner 2004 stilt spørsmål ved om departementet i til- ved føring av leverandørgjeld ved årsavslutning.3 strekkelig grad har fulgt opp Statistisk sentralby- Dette medførte at flere av regnskapene ikke ga et rå for å sikre at økonomiforvaltningen er innret- fullstendig og korrekt uttrykk for de pådratte for- tet i samsvar med gjeldende lover og regler, og pliktelser. Departementet uttalte at det ville vur- ser et klart behov for en tettere oppfølging fra dere behovet for en presisering i rundskriv om departementets side. årsavslutning for 2005. Riksrevisjonen ser positivt på at en slik presisering er blitt foretatt. Riksrevisjonens kontroll har vist at det er iverksatt flere tiltak, men det er fortsatt mangler og Saken anses for avsluttet. svakheter ved økonomiforvaltningen i Statistisk sentralbyrå, jf. punkt 2. Statens petroleumsfond Riksrevisjonen rapporterte for regnskapsåret Saken følges opp. 2004 til Stortinget at overføringen fra Statens petroleumsfond ble 1481,1 mill. kroner større Skatteetaten enn det oljekorrigerte underskuddet skulle tilsi.4 I Riksrevisjonens rapport til Stortinget for regn- Disposisjonen medførte at lånetransaksjoner for skapsåret 2004, ble det tatt opp tre forhold ved- et tilsvarende beløp ble finansiert med fondets rørende skatteetaten.9 Dette gjaldt svakheter ved midler. Ved behandlingen av Riksrevisjonens regnskapet, mangler ved oppfølging og kontroll rapport hadde kontroll- og konstitusjonskomiteen av skatteregnskapssentralene og oppfølgingen av ingen kommentarer til de anførsler Riksrevi- arbeidet for å sikre internkontroll, bl.a. gjennom sjonen hadde til føringsmåten.5 systematiske risiko- og konsekvensvurderinger ved likningskontorene. Føringsmetoden medfører for regnskapsåret 2005 at overføringen fra Statens petroleumsfond Ved behandlingen av rapporten forutsatte kon- ble 5830 mill. kroner større enn det oljekorriger- troll- og konstitusjonskomiteen at Finansdeparte- te underskuddet. mentet i tråd med Riksrevisjonens anførsler fulgte opp skatteetatens arbeid for å sikre en tilfreds- Finansdepartementet gjorde våren 2006 nærmere stillende internkontroll.10 rede for føringsmåten av kapittel 5800 post 50 i proposisjonen til Stortinget og foreslo den Departementet har opplyst at det med tilfredshet videreført.6 Ved behandlingen av forslaget sluttet har merket seg at skatteetaten for 2005-regnska- Finanskomiteen seg til at dagens føringsmåte ble pet har fått avsluttende revisjonsbrev uten videreført.7 vesentlige merknader til regnskapet og virksom-

3) Dokument nr. 1 (2005–2006). 4) Dokument nr. 1 (2005–2006). 5) Innst. S. nr. 114 (2005–2006). 8) Dokument nr. 1 (2005–2006), jf. Innst. S. nr. 114 (2005–2006). 6) St.prp. nr. 66 (2005–2006). 9) Dokument nr. 1 (2005–2006), jf. Innst. S. nr. 114 (2005–2006). 7) Innst. S. nr. 205 (2005–2006). 10) Innst. S. nr. 114 (2005–2006).

54 Dokument nr. 1 (2006–2007) Finansdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 55

hetens gjennomføring av budsjettet. Videre opp- barhet ved bruk av Autosys fram til utgangen av lyses det at Skattedirektoratet har gjennomført 2007. Departementet opplyser at det vil følge kontroller ved skatteregnskapssentralene som opp iverksatte tiltak og utviklingen av nytt forutsatt, og at kontrollene viser at skatteregn- Autosys. skapssentralene ivaretar sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Direktoratet opplyser at det Saken anses for avsluttet. er kjent med at det er varierende nivå på lik- ningskontorenes opplegg for internkontroll, og at arbeidet med internkontroll og systematiske risi- 5 Riksrevisjonens bemerkninger kovurderinger ennå ikke har funnet sin endelige Under departementets ansvarsområde har det form. Det er opprettet en prosjektgruppe som vært enkelte svakheter knyttet til struktur og skal arbeide med integrasjon av risikohåndtering dokumentasjon vedrørende risikostyring. i styringssystemet. Riksrevisjonen har merket seg at departementet for 2006 har iverksatt et arbeid for å integrere Riksrevisjonen ser positivt på skatteetatens risikostyringen i etatsstyringen på en strukturert arbeid for å styrke internkontrollen og forutsetter måte. Toll- og avgiftsdirektoratet har ikke basert at de tiltakene som er skissert, blir fulgt opp. planleggingen på en helhetlig og overordnet risikovurdering fordi vurderingen først var ferdig Saken anses for avsluttet. våren 2006. Riksrevisjonen har ved flere anledninger tatt opp med direktoratet hvor viktig det Toll- og avgiftsetatens bruk av Autosys som er å få på plass et system som dokumenterer grunnlag for avgiftsfastsettelse virksomhetens risikostyring, og har bemerket at Riksrevisjonen har siden 1999 og senest i rap- arbeidet med å utvikle og implementere et slikt porteringen til Stortinget for 2004 tatt opp svak- system har tatt lang tid. Riksrevisjonen registre- heter ved toll- og avgiftsetatens bruk av Veg- rer at Skatteetaten er godt i gang med å imple- direktoratets informasjonssystem for motorvog- mentere risikostyring i hele virksomheten. ner og førerkort (Autosys).11 I innstillingen uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen at den Toll- og avgiftsdirektoratets avtalepraksis ved finner det uakseptabelt at Autosys fortsatt mang- bruk av parallelle rammeavtaler innebærer fort- ler tilfredsstillende revisjonsspor/loggføring, og løpende direkteanskaffelser uten forenklet kon- forutsetter at forholdet omgående bringes i kurranse, noe som ikke er i samsvar med regel- orden. verket. Riksrevisjonen registrerer imidlertid at samtlige avtaler utløp 30. juni 2006, og at depar- Finansdepartementet har tidligere opplyst at det tementet legger til grunn at Toll- og avgiftsdirek- var iverksatt tiltak rettet mot Autosys på flere av toratet benytter korrekt anskaffelsesprosedyre områdene hvor risikoen var uakseptabelt høy. ved inngåelse av nye rammeavtaler. Revisjonen av toll- og avgiftsetatens regnskap viste imidlertid at det fortsatt var svakheter ved Det er mangler ved SSØs måloppnåelse når det enkelte av de iverksatte tiltakene. Svakhetene har gjelder å gjennomføre omstillingen og å levere imidlertid ikke ført til vesentlige feil i fastset- økonomitjenester. Riksrevisjonen registrerer at tingen av motorvognavgiftene for 2005. mangelfull kvalitet på økonomitjenester har hatt konsekvenser for flere statlige virksomheters Departementet har opplyst at det er innført revi- regnskaper og bl.a. medvirket til at store kunder sjonsspor mellom Autosys og toll- og avgiftseta- ennå ikke har fått tilgang til ønsket funksjona- tens system for fastsettelse av avgifter. Revi- litet. Riksrevisjonen bemerker at innføringen av sjonen har imidlertid vist at det fortsatt ikke er nytt lønns- og personalsystem har medført mer- tilfredsstillende sporbarhet mellom systemene. kostnader for både SSØs kunder og staten og Riksrevisjonen legger derfor til grunn tidligere ikke er i samsvar med målet om effektiv ressurs- forklaringer om at fullstendig revisjonsspor ikke bruk i staten. vil bli etablert før vegmyndighetene setter i drift nytt Autosys. Det vises for øvrig til at Toll- og Riksrevisjonen ser alvorlig på at svakheter knyt- avgiftsdirektoratet er innvilget dispensasjon fra tet til dataintegritet og konfidensialitet ved SSØs bestemmelsene i økonomireglementet om spor- nye lønns- og personalsystem har medført at enkelte av SSØs kunder har hatt tilgang til andre virksomheters lønns- og persondata. 11) Dokument nr. 1 (2005–2006), jf. Innst. S. nr. 114 (2005–2006).

55 Dokument nr. 1 (2006–2007) Finansdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 56

For SSB har revisjonen vist svakheter og mang- brukerne, bl.a. ved å tilby en integrert rekrutte- ler ved virksomhetens informasjons- og kommu- ringsløsning og bedre tilgang til god styrings- og nikasjonsteknologi. Det er ikke utarbeidet kata- ledelsesinformasjon på personal- og lønnsom- strofe- og beredskapsplan eller overordnet ram- rådet. meverk for risikostyring, og risikoanalysen og konfigurasjonsstyringen er mangelfull. Riks- Finansdepartementet kan ellers opplyse at de to revisjonen bemerker at det ses som viktig at gjenværende tjenesteavtaler som ikke var fornyet departementet legger vekt på å prioritere forhol- ved utgangen av juni nå er kommet på plass. dene. Ad 2.2. Statistisk sentralbyrå (SSB) Riksrevisjonen har flere ganger, senest for regn- Departementet ser alvorlig på problemene som skapsåret 2004,12 rapportert til Stortinget om Riksrevisjonen har påpekt i tilknytning til SSBs svakheter ved SSBs økonomiforvaltning. SSB regnskap, både for 2004 og 2005. Finans- har arbeidet aktivt med forbedringer, men Riks- departementet legger avgjørende vekt på at øko- revisjonen registrerer at det fortsatt er svakheter nomiforvaltningen i SSB skjer på en betryggende og mangler ved regnskapet. Riksrevisjonen stiller måte. Dette ble bl.a. understreket i tildelingsbre- spørsmål til om departementet i tilstrekkelig vet til SSB for 2006 og i brev til SSB av 7. april i grad har fulgt opp økonomiforvaltningen i SSB. år. Det kan opplyses at det nå foretas en gjennomgang av økonomistyringen i SSB. Det er Toll- og avgiftsdirektoratets risikoreduserende også etablert nye avstemmingsrutiner og rutiner tiltak knyttet til Autosys fungerer ikke som forut- for å sikre revisjonsspor er forbedret. Opprett- satt. Revisjonen for 2005 har imidlertid ikke vist inger i regnskapet for 2002-2005 i forbindelse vesentlige feil ved avgiftsfastsettelsen. med føringer i mva-regnskapet vil bli foretatt i løpet av kort tid. Riksrevisjonen har merket seg at departementet anser bistandsavtaler i innfordringssaker som SSB har videre igangsatt tiltak for å imøtekomme klart hensiktsmessig, og at det vil ta initiativ til Riksrevisjonens merknader til IKT-området. forhandlinger. Riksrevisjonen registrerer at Tiltakene omfatter i hovedsak en sterkere forma- departementet vurderer en rekke tiltak for å sikre lisering og integrering av risikostyring i ledel- en tilfredsstillende innkreving. sesarbeidet og i beslutningsprosesser, samt en gjennomgang av ansvar og krav til dokumentasjon på områder i tilknytning til arbeidet med 6 Finansdepartementets svar forvaltning og videreutvikling av SSBs IKT-infrastruktur. Saken har vært forelagt Finansdepartementet, og statsråden har i brev av 23. oktober 2006 svart: Departementet vil fortsatt ha en tett oppfølging av økonomiforvaltningen til SSB. En vil i tillegg «Ad 2.1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) ha særskilte rapporteringer til departementet Finansdepartementet ser alvorlig på mangler knyttet til IKT-området.» ved måloppnåelsen for SSØ når det gjelder å levere økonomitjenester av høy kvalitet. Som departementet tidligere har redegjort for, er det i 7 Riksrevisjonen uttaler forbindelse med innføring av nytt lønns- og personalsystem blant annet satt i gang tiltak for å ta Riksrevisjonen har avgitt sju avsluttende revi- i bruk en mindre kostnadskrevende tjenestemo- sjonsbrev uten merknader og to avsluttende revi- dell for virksomheter med mindre enn 500 ansat- sjonsbrev med merknader. Det er i tillegg avgitt te. Dette følges opp i statsbudsjettet for 2007. ett avsluttende revisjonsbrev uten merknader for Utrullingstakten er midlertidig senket, og pro- Skattedirektoratets forvaltning av svalbardskatt. sjektet er i øyeblikket under replanlegging med Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens sikte på å tilby små og mellomstore kunder en forvaltning av statens interesser i Norges Bank. lønnssentralfunksjon i regi av SSØ fra årsskiftet 2006–2007. En slik sentralisert løsning vil avlas- Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrø- te de små virksomhetenes egenadministrasjon, og rende leverandørgjeld ved årsavslutning, Statens vil forhindre oppbygging av parallell kompetanse petroleumsfond, Skatteetaten og Toll- og avgifts- mange steder i staten. Systemløsningen videreut- etatens bruk av Autosys som grunnlag for avvikles med vekt på økt brukervennlighet for slutt- giftsfastsettelse avsluttet. Riksrevisjonen forut-

56 Dokument nr. 1 (2006–2007) Finansdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 57

setter imidlertid at departementet følger opp måloppnåelse når det gjelder «Levere økonomi- utviklingen av nytt system for avgiftsfastsettelse tjenester av høy kvalitet». Riksrevisjonen legger (Autosys). til grunn at planlagte tiltak gjennomføres som forutsatt, og at departementet vil følge utvikling- Riksrevisjonen ser positivt på at departementet en videre. Når det gjelder SSØs hovedmål tar initiativ til bistandsavtaler, og at det vurderer «Gjennomføre omstillingen i henhold til pla- øvrige tiltak for å sikre en tilfredsstillende inn- nen», registrerer Riksrevisjonen at gjenværende kreving av sokkel-/utenlandsskatt. tjenesteavtaler er inngått.

Finansdepartementet har uttalt seg til resultatet Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at mang- av revisjonen for Statistisk sentralbyrå og de elfull dataintegritet og konfidensialitet ved SSØs fleste forhold vedrørende Senter for statlig øko- nye lønns- og personalsystem i noen tilfeller har nomistyring (SSØ). Departementet har utover medført uautoriserte tilganger, og understreker dette ikke uttalt seg til Riksrevisjonens bemerk- viktigheten av at departementet følger opp tilta- ninger. kene som er iverksatt av SSØ.

Riksrevisjonen har bemerket enkelte svakheter Riksrevisjonen ser alvorlig på at tidligere rappor- ved risikostyringen under departementets terte forhold knyttet til Statistisk sentralbyrås ansvarsområde. Riksrevisjonen registrerer at regnskap ikke er brakt i orden, og departemen- departementet for 2006 har iverksatt et arbeid for tets oppfølging har etter Riksrevisjonens vurde- å integrere risikostyringen i etatsstyringen, og ring ikke vært tilstrekkelig. Riksrevisjonen be- legger til grunn at planlagte tiltak gjennomføres merker videre at det i tillegg til merknader ved- som forutsatt. rørende regnskapet for 2005 også er svakheter og mangler på ikt-området. Finansdepartementet Det er uheldig at Toll- og avgiftsdirektoratets uttaler at de ser alvorlig på problemene knyttet arbeid med å få på plass et system som doku- til regnskapene for 2004 og 2005. Riksrevisjonen menterer virksomhetens risikostyring, har tatt har merket seg at det foretas en gjennomgang av lang tid, og Riksrevisjonen forutsetter at departe- økonomistyringen, og at departementet vil ha mentet følger opp virksomhetens interne risiko- særskilte rapporteringer knyttet til ikt-området. styring. Riksrevisjonen understreker betydningen Riksrevisjonen vil understreke departementets av at departementet følger opp at Toll- og ansvar for å følge opp de tiltakene som er eller avgiftsdirektoratet bringer avtalepraksis ved bruk vil bli iverksatt. av parallelle rammeavtaler i samsvar med anskaffelsesregelverket. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden gjennomføres en forvaltningsrevisjon av Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at SSØs fastsettelse av særavgifter i toll- og avgiftsetaten økonomitjenester har hatt mangelfull kvalitet og og en undersøkelse av innfordring av skatter og medført merkostnader for staten. SSØ har arbeidsgiverkontroll hos de kommunale skatte- gjennom sin rolle som tjenesteyter stor betyd- oppkreverne. Riksrevisjonen vil også vise til en ning for mange statlige virksomheters regnska- avsluttet undersøkelse av systemutviklingspro- per. Riksrevisjonen har merket seg at Finans- sjekter i skatteetaten, jf. Riksrevisjonens admi- departementet ser alvorlig på mangler ved SSØs nistrative rapport nr. 2 2006.

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Thor Kr. Svendsen (selskapskontrollen)

57 Dokument nr. 1 (2006–2007) Finansdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 58

Fiskeri- og kystdepartementet

1 Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning og 1.4 Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning av gjennomføring av budsjettet for 2005 statens interesser i selskaper m.m. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen forvaltning av statens interesser i selskapene. Fiskeri- og kystdepartementet består av ett pro- gramområde: Fiskeri-, havbruks- og kystfor- valtning. 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader Fiskeri- og kystepartementets utgiftsbudsjett for Fiskeridirektoratet har fått avsluttende revisjons- 2005 var på ca. 3 mrd. kroner, hvorav brev med merknader. Grunnlaget for merknaden • driftsutgifter 1,9 mrd. kroner er at direktoratet i perioden 2001–2005 har • bygg, anlegg mv. 322 mill. kroner anskaffet nytt ventilasjonsanlegg for til sammen • overføringer til andre 702 mill. kroner ca. 55,6 mill. kroner, hvorav ca. 9,3 mill. kroner ble utbetalt i 2005. I totalbeløpet ligger både Fiskeri- og kystdepartementets budsjetterte inn- investeringer, vedlikeholdskostnader, ombyg- tekter for 2005 var 1,3 mrd. kroner. ginger og nytt dioksinlaboratorium. Det har vært gjennomført anbudskonkurranse bare for en Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar for fire meget begrenset del av anskaffelsen, ca. 1–2 virksomheter, med tolv underliggende regions- mill. kroner. For hoveddelen av anskaffelsen har og distriktskontorer. et innleid konsulentfirma forestått utvelgelsen av underleverandører. Disse er valgt uten at det er Det er sendt avsluttende revisjonsbrev med dokumentert anbudskonkurranse. merknader til Fiskeridirektoratet, og det er avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Fiskeri- og kystdepartementet uttaler at for hoveddelen av anskaffelsene kan Fiskeridirekto- Kontrollen har omfattet statsrådens forvaltning ratet ikke dokumentere at gjeldende regelverk for av statens interesser i fire heleide selskaper. offentlige anskaffelser er fulgt. Dette finner Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens departementet uheldig. Departementet sier forvaltning av statens interesser i selskapene. videre at det vil følge opp saken ved å foreta en gjennomgang av rutinene i Fiskeridirektoratet og 1.2 Budsjett – regnskap innskjerpe at regelverket følges. Dette vil også Det er merutgifter eller mindreinntekter under bli fulgt opp i den ordinære styringsdialogen noen kapitler og poster, men disse er enten av med Fiskeridirektoratet. mindre betydning, eller det er tilfredsstillende redegjort for dem i forklaringene til statsregnskapet. 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet forvaltning. Fiskeri- og kystdepartementets styring av de underliggende etater er basert på økonomiregle- mentes krav og regler for statlig styring. 4 Fiskeri- og kystdepartementets oppfølging av Styringsdialogen omfatter føringer og styrings- tidligere rapporterte forhold signaler i tildelingsbrev, etatsstyringsmøter og Riksrevisjonen har tidligere påpekt at statsrådens rapportering fra etatene. Det er konstatert alvor- beretning var forsinket, at den ikke inneholdt de lige brudd på regelverket om offentlige anskaf- vurderingene som Riksrevisjonen ba om, og at felser i Fiskeridirektoratet, jf. punkt 2. styresammensetningen i Protevs AS ikke tilfreds- stilte aksjelovens bestemmelser om representa-

58 Dokument nr. 1 (2006–2007) Fiskeri- og kystdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 59

sjon av begge kjønn.1 Kontrollen viser at oven- saken ved å foreta en gjennomgang av rutinene i nevnte forhold nå er i orden. Fiskeridirektoratet og innskjerpe at regelverket Riksrevisjonen har tidligere også påpekt at følges, og dette vil også bli fulgt opp i den ordi- departementet ikke har utarbeidet retningslinjer2 nære styringsdialogen med Fiskeridirektoratet. for hvordan styrings- og kontrollmyndigheten i selskaper skal utøves.3 Departementet har uttalt Fiskeri- og kystdepartementet har ingen ytterli- at utformingen av retningslinjer er forventet fer- gere merknader til resultatet av den årlige revi- digstilt i august 2006. sjon og kontroll av statsregnskapet for 2005.»

5 Riksrevisjonens bemerkninger 7 Riksrevisjonen uttaler Riksrevisjonen vil bemerke at anskaffelsene i forbindelse med nytt ventilasjonsanlegg i Riksrevisjonen har avgitt tre revisjonsbrev uten Fiskeridirektoratet medfører et massivt brudd på merknader og revisjonsbrev med merknader til gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser. Fiskeridirektoratet. Riksrevisjonen har ikke Det er grunn til å reise spørsmål om ikke depar- merknader til statsrådens forvaltning av statens tementet burde grepet inn underveis da det ble interesser i selskapene. klar over det totale omfanget av anskaffelsene. Konsekvensene av regelbruddene kan være at det Det er for regnskapsåret 2005 og tidligere påpekt ikke har vært likebehandling av potensielle tilby- at departementet ikke har utarbeidet retningslin- dere, og at anskaffelsene har blitt dyrere enn jer4 for hvordan styrings- og kontrollmyndighe- nødvendig. Den anskaffelsesprosedyre som er ten i selskaper skal utøves5. Departementet har valgt, medfører også liten grad av transparens, uttalt at utforming av retningslinjer er forventet noe som anses særlig viktig for å forebygge kor- ferdigstilt i august 2006. Riksrevisjonen har ikke rupsjon og misligheter. mottatt retningslinjer per 25. oktober 2006, og departementet har ikke besvart Riksrevisjonens påpekning av at det ikke er utarbeidet slike ret- 6 Fiskeri- og kystdepartementets svar ningslinjer. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at det utarbeides retningslinjer for Saken har vært forelagt Fiskeri- og kystdeparte- styrings- og kontrollmyndigheten i selskapet.6 mentet, og statsråden har i brev av 25. oktober 2006 svart: Riksrevisjonen er meget kritisk til at det er foretatt omfattende anskaffelser i Fiskeridirektoratet «Fiskeri- og kystdepartementet er tilfreds med at uten at det har vært gjennomført anbudskonkur- Riksrevisjonen ikke har hatt merknader til stats- ranse. Riksrevisjonen understreker at konsekven- rådens forvaltning av statens interesser i selska- sene av regelbruddene kan være at anskaffelsene pene. Departementet er videre tilfreds med at har blitt dyrere enn nødvendig, og valgt anskaf- Riksrevisjonen har sendt avsluttende revisjons- felsesprosedyre medfører liten grad av transpa- brev uten merknader for tre underliggende virk- rens, noe som anses som viktig for å forebygge somheter og departementet. Vi har også merket korrupsjon og misligheter. oss de forholdene som Riksrevisjonen har tatt opp i revisjonen. Riksrevisjonen har merket seg at Fiskeri- og kystdepartementet finner det uheldig at det ikke kan Fiskeri- og kystdepartementet konstaterer at dokumenteres at gjeldende regelverk er fulgt. Riksrevisjonen har funnet grunnlag for merkna- Riksrevisjonen har også merket seg at departe- der om alvorlige brudd på reglene om offentlige mentet vil følge opp saken i den ordinære sty- anskaffelser i forbindelse med nytt ventilasjons- ringsdialogen og innskjerpe at regelverket følges. anlegg mv. i Fiskeridirektoratet. Fiskeri- og kystdepartementet har i tidligere brev konstatert at Riksrevisjonen har reist spørsmål om ikke Fiske- det for hoveddelen av anskaffelsene ikke forelig- ri- og kystdepartementet burde grepet inn under- ger dokumentasjon for at gjeldende regelverk for veis da de ble klar over det totale omfanget av offentlige anskaffelser er fulgt. Dette finner de- anskaffelsene. Dette er ikke kommentert i brevet partementet uheldig. Departementet vil følge opp fra departementet.

1) Dokument nr. 1 (2005–2006). 4) § 10 i reglement for økonomistyring i staten. 2) § 10 i reglement for økonomistyring i staten. 5) Dokument nr. 1 (2005–2006). 3) Dokument nr. 1 (2005–2006). 6) § 10 i reglement for økonomistyring i staten.

59 Dokument nr. 1 (2006–2007) Fiskeri- og kystdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 60

Riksrevisjonen vil understreke departementets Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for ansvar for at det blir etablert tilfredsstillende tiden gjennomføres en parallellrevisjon med den rutiner i underliggende virksomheter, og at disse russiske riksrevisjonen om forvaltning og kon- blir etterlevet. troll av fiskeressursene i Barentshavet.

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Per Anders Engeseth (selskapskontrollen)

60 Dokument nr. 1 (2006–2007) Fiskeri- og kystdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 61

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

1 Fornyings- og administrasjonsdepartementets tok Riksrevisjonen opp gjennomgående svakhe- forvaltning og gjennomføring av budsjettet for ter knyttet til etterlevelsen av anskaffelsesregel- 2005 verket. Revisjonen for 2005 har ikke vist gjennomgående funn på underliggende virksom- 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen heter, men det er svakheter ved departementets Fornyings- og administrasjonsdepartementets egen etterlevelse av anskaffelsesregelverket. (FAD) rapporteringsområder omfatter program- Dokumentasjonen av anskaffelsesprosessen er områdene Konstitusjonelle institusjoner og mangelfull ved flere anskaffelser. Det er bl.a. Fellesadministrasjon. mangelfulle begrunnelser for valg av tilbyder, manglende klagefrist, muntlig meddelelse til til- FADs samlede utgiftsbevilgninger for 2005 var byder, henvisning til gammelt regelverk i anskaf- på 11,8 mrd. kroner, med følgende fordeling: felsesprotokoll og uoversiktlig oppbevaring av • driftsutgifter 6,9 mrd. kroner anskaffelsesdokumentasjonen. Departementet • større utstyrsanskaffelser, nybygg, anlegg mv. opplyser at det er satt i verk tiltak, og at egne 2,9 mrd. kroner rutiner vil bli gjennomgått for å bedre arbeidet • overføringer til andre 718 mill. kroner på dette området. • utlån 1,2 mrd. kroner Flertallet av fylkesmennene har fortsatt store FADs budsjetterte inntekter utgjorde 1,5 mrd. beløp på interimskonti ved årsskiftet. Uten at kroner. nødvendig hjemmel foreligger, er ubrukte prosjektmidler fra sektordepartementene blitt over- Statens Pensjonskasse og Statsbygg er forvalt- ført til nytt regnskapsår. I statsregnskapet er ningsbedrifter med nettobudsjettering på post 24. imidlertid prosjektmidlene utgiftsført hos sektor- Dersom bruttotallene ble tatt hensyn til, vil det departementene i sin helhet. FAD har orientert gi utgifter på ca. 14,3 mrd. kroner og inntekter om at det arbeides med retningslinjer for bruk av på ca. 4 mrd. kroner. FAD har ansvaret for 24 interimskonti. Forholdet ble også omtalt i rappor- 2 virksomheter og ett selskap. teringen til Stortinget for regnskapsåret 2004.

Riksrevisjonens regnskapsrevisjon omfatter revi- 1.2 Budsjett – regnskap sjon av departementet, virksomhetene og enkelte Det er merutgifter eller mindreinntekter under tilskuddsordninger. Det er avgitt 22 avsluttende noen kapitler og poster, men disse er enten av revisjonsbrev uten merknader og to avsluttende mindre betydning, eller det er tilfredsstillende revisjonsbrev med merknader. Departementenes redegjort for dem i forklaringene til statsregnska- servicesenter og Fylkesmannen i Oslo og pet. Akershus har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader, jf. punkt 2. I tillegg er det avgitt et 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrappor- avsluttende revisjonsbrev uten merknader til tering til Stortinget i forhold til det årlige bud- Pensjonsordningen for apotekene som adminis- sjettet treres av Statens Pensjonskasse. Rapportering til Stortinget Kontrollen har også omfattet statsrådens forvalt- Riksrevisjonen har kontrollert FADs rapportering 3 ning av statens interesser i Statskonsult AS. til Stortinget for 2004. Det mangler beskrivelse Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens av måloppnåelse og resultater sett opp mot de forvaltning. målene som er beskrevet på departementets overordnede ansvarsområder.4 Dette gjelder for Revisjonen har vist at det er mangler knyttet til eksempel informasjons- og kommunikasjonstek- katastrofe- og beredskapsplaner ved flere virk- nologi i moderniseringsarbeidet. Departementet somheter, både overordnede planer og planer for ikt-sikkerhet, jf. punkt 1.3. I rapporten for 20041 2) Dokument nr. 1 (2005–2006). 3) St.prp. nr. 1 (2005–2006). 1) Dokument nr. 1 (2005–2006). 4) St.prp. nr. 1 (2003–2004).

61 Dokument nr. 1 (2006–2007) Fornyings- og administrasjonsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 62

har svart at de har rapportert måloppnåelsen og Når det gjelder Statens Pensjonskasse, vil planen resultatene i tilknytning til programkategori ikke være ferdig før i 2007. Riksrevisjonen ori- og/eller kapittel. Dette er etter departementets enterte i rapporten for 20038 om at enkelte for- vurdering i tråd med de forutsetningene hold ved risiko- og sårbarhetsanalyser og kata- Stortinget har stilt til rapportering. strofe- og beredskapsplaner ved DSS var tatt opp med departementet. Det ble da opplyst fra depar- På virksomhetsnivå er det også manglende rap- tementet at et helhetlig system som dekket alle portering på enkelte mål. Eksempelvis manglet virksomhetskritiske tjenester, skulle være på Departementenes servicesenter (DSS) rapporte- plass i november 2004. Departementet opplyste i ring vedrørende målet om stabil leveranse på august 2006 at et helhetlig rammeverk for risiko- hovedtjenestene på ikt-området. Statens Pen- styring er på plass, men at innfasing av departe- sjonskasse manglet rapportering på målet om menter innvirker på hvor raskt plan- og bered- videreføring av arbeidet for å sikre driftsstabi- skapssystemet kan komme fullstendig på plass. liteten. Statsbygg manglet rapportering på Innfasing skjer over tre år, og planer for DSS vil føringer i miljøomtalen, bl.a. utvikling av den ikke være fullstendige før 2008. Det vises for miljøfaglige kompetansen og videreutvikling av øvrig til punkt 2.1 nedenfor. miljøregnskap. Manglende rapportering fra virksomhetene ble også tatt opp i rapporteringen til Revisjonen har også for 2005 vist flere svakheter Stortinget for regnskapsåret 2003.5 Det ble da ved departementets etatsstyring av fylkesmanns- pekt på at budsjettproposisjonen6 i varierende embetene. Blant annet er ikke departementets grad inneholdt opplysninger om oppnådde resul- tilbakemelding på embetenes årsrapporter og tater i forhold til bevilgning for underliggende måloppnåelse dokumentert, og styringssignaler virksomheter. I sin innstilling7 pekte kontroll- og på de kontrollerte områdene er ikke tatt med i konstitusjonskomiteen bl.a. på viktigheten av at embetenes interne styringsdokumenter. Videre rapporteringen til Stortinget synliggjør de resul- har revisjonen vist at det er flere mangler ved de tatene som er oppnådd. kontrollerte embetenes oppgaveløsning og resultatrapportering på utvalgte områder. Mangler i Styring av underliggende virksomheter departementets etatsstyring av fylkesmannsem- Revisjonen viste at departementet mangler en betene er tidligere rapportert til Stortinget, bl.a. i systematisk og dokumentert vurdering av risiko 2003.9 Komiteen uttalte bl.a. at behovet for klare og vesentlighet som grunnlag for styring og opp- styringssignaler til fylkesmennene og de årlige følging av underliggende virksomheter. Departe- styringsdokumentene bør henge sammen på en mentet har heller ikke planer med flerårig per- helhetlig måte som kan nyttes i den interne sty- spektiv, som er et krav i økonomiregelverket. I ringen. Videre understreket komiteen viktigheten departementets svar kommer det fram at FAD av at rapporteringen til Stortinget synliggjør de identifiserer vesentlige risikomomenter og tilsva- resultatene som er oppnådd. rende tiltak som kan redusere identifisert risiko. Departementet vil i løpet av 2006 starte opp Fylkesmennene skal samordne myndighetenes arbeidet med å forbedre dokumentasjonen av strategier, mål og tiltak overfor kommunene for å risikostyringen. Departementet uttaler at de mer øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt langsiktige planene for virksomhetene omtales funksjonsevne. Målsettingen med arbeidet er å overfor Stortinget i budsjettdokumentene. forebygge og fjerne samfunnsskapte hindringer, slik at alle innbyggere får like muligheter til å Revisjonen av regnskapene for departementet og være aktive i samfunnslivet. Sentrale føringer fra dets underliggende virksomheter viste svakheter aktuelle departementer på området er i liten grad knyttet til manglende overordnede katastrofe- og blitt innarbeidet i interne styringsdokumenter, og beredskapsplaner for DSS, Statsbygg, Statens resultatrapporteringen har vesentlige mangler ved Pensjonskasse og Norge.no. Departementet utta- de kontrollerte embetene. Departementets ler at det har gjennomført etatsstyringsmøter tilbakemelding er at embetene har den nødvendi- med nevnte virksomheter, og at katastrofe- og ge styringsinformasjonen. Departementet henvi- beredskapsplaner har vært et prioritert område. ser til aktuelle styringsdokumenter og virksomhe- For Statsbygg og Norge.no tas det sikte på at tenes eget ansvar for å gjennomføre aktiviteten. disse planene skal være ferdige i løpet av 2006. I tildelingsbrevet til embetene kommer det fram krav om oppfølging av tiltaksplanen om at fem 5) Dokument nr. 1 (2004–2005). 6) St.prp. nr. 1 (2002–2003). 8) Dokument nr. 1 (2004–2005). 7) Innst. S. nr. 145 (2004–2005). 9) Dokument nr. 1 (2004–2005) og Innst. S. nr. 145 (2004–2005).

62 Dokument nr. 1 (2006–2007) Fornyings- og administrasjonsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 63

prosent av nytilsettinger i staten innen juli 2006 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige 10 skal være personer med nedsatt funksjonsevne. merknader Dette området er ikke tilstrekkelig ivaretatt i planverket til de kontrollerte embetene. Departe- 2.1 Departementenes servicesenter (DSS) (tidli- mentet uttaler imidlertid at det ivaretar målopp- gere Statens forvaltningstjeneste) nåelsen gjennom regelmessig kartlegging, rådgi- Riksrevisjonen har i avsluttende revisjonsbrev vende fagpanel og trainee-program. merknader til internkontrollen. Merknadene er knyttet til manglende avstemminger og mang- De fleste fylkesmannsembeter tilbyr tjenester i lende beredskapsplan for ikt-avdelingen. DSS teknisk planlegging av driftsbygninger i landbru- som regnskapssentral har ikke etterfulgt kravet om ket, uten at dette arbeidet er regulert i tildelings- avstemming/spesifisering av alle balansekonti i brev eller i embetsoppdraget. Riksrevisjonen har internregnskapet. Departementet opplyser at DSS bedt departementet klargjøre hvilke formelle nå har etablert rutiner slik at alle balansekonti er krav og bestemmelser som regulerer denne tje- avstemt og spesifisert i forbindelse med avstem- nesten. Departementet uttaler at det ikke forelig- ming mellom kontant- og internregnskapet. ger slike krav, og at det er opp til det enkelte fyl- kesmannsembete å avgjøre om tjenesten skal iva- Revisjonen viste at det ikke var etablert kata- retas. strofe- og beredskapsplan for ikt-avdelingen, og det manglet dokumentert rutine for testing av Tilskuddsforvaltning ved fylkesmannsembetene back-up. Departementet viser til at det er etablert Ved revisjonen av tilskuddet til nedskriving av et overordnet rammeverk for risikostyring, og at utgifter til skyssgodtgjørelse og reisetillegg ved ikt-avdelingens dokumentasjon med hensyn til veterinærers sjuke- og inseminasjonsbesøk, kom sikkerhet og beredskap nå er kommet på plass. det fram at regelverket og retningslinjene for for- DSS har fått overført ansvaret for administrative valtningen av ordningen er foreldet og unødven- fellestjenester, bl.a. ikt, lønn og regnskap, for de dig detaljert. Som en konsekvens av dette bærer fleste departementene. Innfasing vil skje i perio- fylkesmannsembetenes forvaltning preg av indi- den 2006–2008. Dette innvirker på hvor raskt viduelle tilpasninger. plan- og beredskapssystemet kan komme på plass. Revidert katastrofe- og beredskapsplan Revisjonen av tilskuddsordninger innenfor samt dokumenterte rutiner for regelmessig tes- grunnopplæringen viser at pålagte kontroller ting av back-up vil bli oversendt Riksrevisjonen ikke blir tilfresstillende dokumentert, og at det mars/april 2007. Det vises for øvrig til omtale ikke rapporteres om utførte kontroller i tråd med under punkt 1.3. gjeldende retningslinjer. Ved revisjonen av tilskudd til frittstående skoler i utlandet er det 2.2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus avdekket vesentlige svakheter i rutiner og kon- Riksrevisjonen har vesentlige merknader til troller hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. gjennomføringen av budsjettet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Merknadene er knyttet til Departementet har merket seg Riksrevisjonens embetets forvaltning av tilskudd til frittstående funn og vil komme tilbake med en orientering på skoler i utlandet. Revisjonen har vist følgende: bakgrunn av uttalelser fra Landbruks- og matde- • Det foreligger ikke oppdatert oversikt over partementet og Kunnskapsdepartementet. skoler med nødvendig godkjenning etter friskoleloven. 1.4 Fornyings- og administrasjonsdepartemen- • Fylkesmannens vurderinger av innsendt infor- tets forvaltning av statens interesser i selskaper masjon fra tilskuddsmottaker blir ikke rappor- m.m. tert i tråd med retningslinjene. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens • Manglende innrapportering av tilskuddsmot- forvaltning. takere til skattemyndighetene. • Det er ikke etablert tilfredsstillende kontroller for å sikre at tilskuddsmidler blir benyttet etter forutsetningene. Departementet har merket seg Riksrevisjonens funn og vil komme tilbake med en orientering etter å ha innhentet uttalelse fra Kunnskaps- 10) Tiltaksplan for å rekruttere og beholde personer med nedsatt funksjonsevne i offentlig sektor. departementet.

63 Dokument nr. 1 (2006–2007) Fornyings- og administrasjonsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 64

3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merkna- strekkelig kompetanse ble gitt nok prioritet. der til statsrådens forvaltning Revisjonen for 2005 har ikke vist gjennomgå- Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens ende funn på underliggende virksomheter, men forvaltning. det er svakheter ved departementets egen etterlevelse av regelverket, jf. punkt 1.1.

4 Fornyings- og administrasjonsdepartementets Etterlevelse av anskaffelsesregelverket vil bli oppfølging av tidligere rapporterte forhold fulgt opp videre i den årlige revisjonen.

Enhetsfylket Møre og Romsdal I rapporteringen til Stortinget for 200411 tok 5 Riksrevisjonens bemerkninger Riksrevisjonen opp mangler ved enhetsfylkets Fornyings- og administrasjonsdepartementet har interne styringsdokumenter. I innstillingen til koordineringsoppgaver på store og viktige poli- Stortinget12 bemerket kontroll- og konstitusjons- tikkområder som ofte berører flere departemen- komiteen at påviste mangler viste elementær ter. Omtalen av disse områdene er gitt i den svikt og svakheter både i forberedelse til og i generelle delen av St.prp. nr. 1 for det enkelte år. gjennomføring av forsøket. Departementet utta- Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved rapporte- ler at embetet ved tilsynsbesøk kunne legge fram ringen på disse overordnede og sektorovergri- oppdaterte styringsdokumenter og rutinebeskri- pende områdene. Departementet uttaler i svaret velser, samt oversikt over avtaler som berører at rapport til Stortinget om måloppnåelse og den statlige delen av enhetsfylket. resultater gis i tilknytning til programkategoriene og/eller kapitlene. Etter Riksrevisjonens vurde- Saken anses for avsluttet. ring kan det stilles spørsmål ved om dette gir en helhetlig rapportering på sektorovergripende Tilskuddsforvaltning ved fylkesmannsembetene områder. I rapporteringen til Stortinget for 200413 tok Riksrevisjonen opp mangler og feil ved Det er svakheter ved departementets styring av saksbehandling og utbetaling vedrørende til- underliggende virksomheter. Departementet har skudd til psykisk helsearbeid i kommuner og ikke en dokumentert vurdering av risiko og norskopplæring til voksne innvandrere. Riks- vesentlighet som grunnlag for styringen. Det revisjonen hadde vesentlige merknader til bemerkes også at departementet ikke har utarbei- gjennomføringen av budsjettet hos Fylkes- det flerårige planer til bruk i styringen av egen mannen i Telemark. Merknadene var knyttet til virksomhet og av underliggende virksomheter. embetets forvaltning av tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner. I innstillingen til Det er fortsatt mangler ved beredskaps- og kata- Stortinget14 bemerket kontroll- og konstitusjons- strofeplanene i enkelte større virksomheter. komiteen de alvorlige svakhetene ved fylkes- Riksrevisjonen registrerer at Departementenes mannsembetenes tilskuddsforvaltning og spesielt servicesenter nå har satt i verk flere tiltak. Det er forholdet i Telemark. Departementet uttaler at utarbeidet et rammeverk for overordnet risikosty- Fylkesmannen i Telemark har innskjerpet sine ring, og det er lagt en plan for å få en helhetlig rutiner vedrørende dokumentasjon, rapportering risikostyring for alle områder innen 2008. Etter og informasjon til tilskuddsmottaker. Riksrevisjonens vurdering er det uheldig at det har tatt så lang tid å få på plass dokumentasjon Saken anses for avsluttet. av vurderinger og systemer for sikkerhet på et område av stor betydning. Det kan stilles spørs- Anskaffelser mål ved om området har vært prioritert høyt nok I rapporten for 200415 tok Riksrevisjonen opp fra departementets side. gjennomgående svakheter knyttet til etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Kontroll- og konstitu- Revisjonen for 2004 viste gjennomgående mang- sjonskomiteen uttalte i sin innstilling16 at den for- ler ved etterlevelsen av regelverket for offentlige utsatte at arbeidet med å sikre virksomhetene til- anskaffelser. Årets revisjon viste ingen gjennom- gående funn, men det er fortsatt svakheter, særlig 11) Dokument nr. 1 (2005–2006). ved departementets egne anskaffelser. God doku- 12) Innst. S. nr. 114 (2005–2006). 13) Dokument nr. 1 (2005–2006). mentasjon av anskaffelsesprosessen er nødvendig 14) Innst. S. nr. 114 (2005–2006). for å sikre oppfølging og kontroll av at regelver- 15) Dokument nr. 1 (2005–2006). 16) Innst. S. nr. 114 (2005–2006).

64 Dokument nr. 1 (2006–2007) Fornyings- og administrasjonsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 65

ket etterleves. Etter Riksrevisjonens vurdering er 6 Fornyings- og administrasjonsdepartementets det uheldig at departementet ikke har rutinene på svar plass for egen del. Saken har vært forelagt Fornyings- og adminis- Flertallet av fylkesmannsembetene har fortsatt trasjonsdepartementet, og statsråden har i brev store beløp på interimskonti ved årsskiftet. av 20. oktober 2006 svart: Riksrevisjonen bemerker at gjennomførte tiltak ikke har hatt ønsket virkning. «1. Innkjøp i departementet Som nemnt i departementet sitt brev av Fylkesmennene spiller en sentral rolle i arbeidet 29.06.2006 arbeider departementet med å revi- med å øke tilgjengeligheten for personer med dere rutinar på innkjøpsområdet. Dette vil styrke nedsatt funksjonsevne. Samfunnsskapte hin- rutinar for dokumentasjonen av innkjøpa i de- dringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, partementet for å tilfredstille krava til regelver- arbeid og aktivt sosialt liv for denne målgruppen. ket for offentlege innkjøp. Riksrevisjonen bemerker at interne styringsdokumenter og resultatrapporteringer i liten grad har 2. Fylkesmannsembeta sine interimskonti ivaretatt dette politikkområdet, og vil framheve Interimskontiane omfattar ulike middel. Dels er viktigheten av at den interne styringen innrettes dei knytt til forskottsinnbetalingar frå ikkje-stat- slik at mål og resultatkrav gitt av overordnede lege verksemder som kommunar, fylkeskommu- myndigheter blir fulgt opp, og at rapporteringen nar, private verksemder og stiftingar, men òg av oppnådde resultater skjer i samsvar med dette. blant anna ordinære avsetnader til skattetrekk, Etter Riksrevisjonens vurdering har departemen- forskott og lønnslån. Etter departementets syn er tets etatsstyring flere svakheter som får betyd- det ikkje i strid med regelverket at fylkesmanns- ning for fylkesmannsembetenes gjennomføring embeta interimsfører slike beløp. av oppgavene og måloppnåelsen. Som nemnt i departementet sitt brev av Det foreligger ingen føringer fra departementet 18.08.2006 vil departementet fastsetje retningsli- knyttet til teknisk planleggingstjeneste ved fyl- ner for bruk av interimskonti hos fylkesmanns- kesmannsembetene, verken i forhold til faglig embeta. Føremålet er å hindre at det vert ført forvaltningsmyndighet eller budsjettmyndighet. beløp knytt til forskottsbetaling av statlege mid- Riksrevisjonen bemerker at dette kan medføre lar på interimskonti, når det ikkje er heimel til å uklarheter knyttet til ansvarsforhold, prioritering- overføre beløpet frå eit år til det neste. Departe- er og ressursbruk. mentet vil sende ut desse retningslinene til alle fylkesmannsembeta, aktuelle sektordepartement Av departementets underliggende virksomheter og underliggande verksemder i løpet av året. har Departementenes servicesenter og Fylkes- mannen i Oslo og Akershus fått avsluttende revi- 3. Fylkesmennenes arbeid med å auke tilgjenge sjonsbrev med vesentlige merknader. for personar med nedsett funksjonsevne Som nemnt i departementet sitt brev av Departementenes servicesenter har en viktig 18.08.2006 er Universell utforming omtalt både i rolle som tjenesteyter for departementene. Gode tildelingsbrevet for 2005 og 2006. For begge år rutiner for internkontroll, bl.a. avstemminger, er er det gitt omtale under kap. 2 Sentrale politiske av vesentlig betydning for å sikre korrekte regn- føringar og i fleire underkapittel. For 2005 vart skaper. Riksrevisjonen finner det uheldig at DSS det vist både til St.meld. 40 (2002–2003) ikke har hatt rutiner som sikrer at alle balanse- Nedbygging av funksjonshemmende barrierer og konti avstemmes før regnskapet lukkes. til Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Plan for uni- Ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus er det versell utforming innen viktige samfunnsområ- avdekket vesentlige svakheter i forvaltningen av der. I tillegg er det stilt krav til fylkesmannen om Tilskudd til frittstående skoler i utlandet. Riks- å følgje opp oppdraget i samsvar med St.meld. revisjonen etterlyser departementets tilbakemel- 40 (2002–2003) i embetsoppdraget, der oppdra- ding på dette. get også er presisert og nødvendig bakgrunnsin- formasjon gitt.

Med henvisning til den informasjonen som er gitt

65 Dokument nr. 1 (2006–2007) Fornyings- og administrasjonsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 66

og verksemdene sitt eige ansvar for å gjennomfø- hus. Riksrevisjonen har ikke merknader til dere aktiviteten med utgangspunkt i lokale utford- partementets forvaltning av statens interesser i ringar og behov, vurderer departementet det slik Statskonsult AS. at embeta har nødvendig styringsinformasjon og avgjerdsgrunnlag for å gjennomføre aktivitet på Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrø- området. rende enhetsfylket i Møre og Romsdal og tilskuddsforvaltning ved fylkesmannsembetene av 4. Teknisk planleggingsteneste ved fylkes- tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene og mannsembeta norskopplæring for voksne innvandrere avsluttet. Som nemnt i departementet sitt brev av 18.08.2006 var teknisk planlegging ein del av Riksrevisjonen ser at departementet ikke har gitt oppgåveporteføljen i Fylkeslandbrukskontorene. kommentarer til flere punkter i Riksrevisjonens Gjennom St.prp. nr. 1 og i tildelingsbreva i bemerkninger, og legger derfor til grunn at 1991–93 vart embeta stilt fritt til sjølve å avgjere departementet ikke har ytterligere kommentarer om dei vil ta hand om tenesta. Den tekniske utover det som er gitt i den løpende revisjons- planleggingstenesta er derfor ikkje lagd inn som kommunikasjonen. eit særskilt krav i tildelingsbrevet/ embetsoppdraget til det enkelte embetet. Tenesta er ulikt Etter Riksrevisjonens vurdering framstår rappor- organisert i embeta, fordi trongen varierer sterkt teringen på sektorovergripende tiltak som mang- i ulike delar av landet. elfull. Rapportering på programkategori eller kapittel gir begrenset informasjon med hensyn til 5. Forvaltninga av tilskott til frittståande skular i resultater og måloppnåelse for slike tiltak. utlandet Departementet har merka seg at Riksrevisjonen Riksrevisjonen bemerker at departementets sty- har vesentlege merknader til Fylkesmannen i ring av underliggende virksomheter har vært tatt Oslo og Akershus si forvalting av tilskott til fritt- opp for tidligere år. Årets revisjon viser at det ståande skular. Departementet har no sendt brev også er svakheter ved departementets overordne- til Kunnskapsdepartementet, som er bedt om å gi de styring. Riksrevisjonen vurderer det som ei vurdering av saka. Kunnskapsdepartementet uheldig at departementet mangler dokumenta- er og bedt om å delta saman med Fornyings- og sjon av vurderinger av risiko og vesentlighet på administrasjonsdepartementet ved tilsynsgjesting overordnet nivå som grunnlag for prioritering og i Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å følgje styring. Riksrevisjonen forutsetter at departe- opp saken. mentet fortsetter å arbeide mer systematisk med risikovurderinger. Riksrevisjonen ser videre 6. Servicesenteret for departementa sine alvorlig på at det tar lang tid å få på plass kata- avstemmingar strofe- og beredskapsplaner for virksomheter av Departementet har merka seg at Riksrevisjonen stor samfunnsmessig betydning, og forutsetter at har vesentlege merknader til Servicesenteret for departementet prioriterer arbeidet tilstrekkelig departementa (DSS) sine rutiner for avstemming høyt. av balansekonti. Ved omorganiseringa av DSS er det overført personalressursar på regnskapsom- Etter Riksrevisjonens vurdering er det kritikkver- rådet frå departementa til DSS i 2006. Dette vil dig at anskaffelsesregelverket ikke etterleves av setje DSS betre i stand til å sikre korrekte rekne- departementet. Riksrevisjonen vil påpeke at skap, mellom anna avstemming av balansekonti i etterlevelse av anskaffelsesregelverket har vært rett tid. DSS har no betra rutinane for slike av- tatt opp ved flere anledninger. Riksrevisjonen har stemmingar. Departementet vil følgje dette opp i merket seg at departementet arbeider med å styr- styringsdialogen med DSS, særskild i forhold til ke interne rutiner på området, og forutsetter at årsavslutninga for 2006.» dette blir fulgt opp både internt i departementet og overfor underliggende virksomheter.

7 Riksrevisjonen uttaler Et flertall av fylkesmannsembetene hadde store beløp på interimskonti ved årsskiftet. Riksrevi- Riksrevisjonen har avgitt 23 avsluttende revisjonen finner det uheldig at prosjektmidler fra sjonsbrev uten merknader og avsluttende revi- sektordepartementene fortsatt er overført til nytt sjonsbrev med merknader til Departementenes regnskapsår uten at nødvendig hjemmel forelå. servicesenter og Fylkesmannen i Oslo og Akers- Riksrevisjonen forutsetter at retningslinjer for

66 Dokument nr. 1 (2006–2007) Fornyings- og administrasjonsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 67

bruk av interimskonti blir tatt i bruk i løpet av for avstemminger, og forutsetter at departemen- 2006. tet følger opp slik at DSS leverer tjenester med tilstrekkelig kvalitet til sine kunder. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det fortsatt er vesentlige svakheter ved departemen- Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tets etatsstyring av fylkesmannsembetene. tiden gjennomføres en forvaltningsrevisjon om Svakhetene knytter seg til at departementet, etter brukerretting av offentlige tjenester, en forvalt- Riksrevisjonens vurdering, ikke har fulgt opp at ningsrevisjon om samordning, effektivitet og sty- fylkesmannsembetene har implementert overord- ring ved fylkesmannsembetene og en forvalt- nede styringssignaler for å sikre måloppnåelse ningsrevisjon om elektronisk informasjonsut- med hensyn til arbeidet med å øke tilgjengelig- veksling og samordning i offentlig sektor. Riks- heten for personer med nedsatt funksjonsevne. revisjonen vil også vise til en undersøkelse av Riksrevisjonen er videre kritisk til at departe- statens satsing på elektroniske innkjøp, jf. Doku- mentet ikke ivaretar etatsstyringsansvaret i form ment nr. 3:5 (2004–2005) og Stortingets behand- av faglige og budsjettmessige styringssignaler ling av saken gjennom Innst. S. nr. 160 for teknisk planleggingstjeneste ved fylkes- (2004–2005), en undersøkelse av omorganise- mannsembetene. ringer som forvaltningspolitisk virkemiddel, jf. Dokument nr. 3:11 (2004–2005) og Stortingets Riksrevisjonen har påpekt vesentlige svakheter behandling av saken gjennom Innst. S. nr. 73 ved forvaltningen av ordningen med tilskudd til (2005–2006), og en undersøkelse av myndighe- frittstående skoler i utlandet hos Fylkesmannen i tenes arbeid for å sikre IT-infrastruktur, jf. Oslo og Akershus. Riksrevisjonen finner det kri- Dokument nr. 3:4 (2005–2006) og Stortingets tikkverdig at departementet ikke har avklart og behandling av saken gjennom Innst. S. nr. 85 iverksatt nødvendige tiltak for å sikre korrekt til- (2005–2006). skuddsforvaltning.

Riksrevisjonen har merket seg at Departe- mentenes servicesenter har bedret sine rutiner

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Thor Kr. Svendsen (selskapskontrollen)

67 Dokument nr. 1 (2006–2007) Fornyings- og administrasjonsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 68

Forsvarsdepartementet

1 Forsvarsdepartementets forvaltning og sammen med annen regnskapsinformasjon av gjennomføring av budsjettet for 2005 betydning for vurderingen av budsjettforslaget for kommende år. 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Forsvarsdepartementet har ett programområde: Kontrollen viser at hovedmål og prioriteringer Militært forsvar. har en disposisjon og struktur som er oversiktlig, men at måleparametrene er beskrivende og lite Forsvarsdepartementets utgiftsbudsjett for 2005 målbare på en del av områdene. Rapporteringen var på 29,8 mrd. kroner, hvorav har ikke den samme disposisjonen og synes i • driftsutgifter 20,4 mrd. kroner liten grad å vise til de målsettingene departe- • nybygg og anlegg 8,6 mrd. kroner mentet hadde fastlagt. • overføringer til andre 753 mill. kroner Forsvarsdepartementet er enig i at det er et klart Inntektene ble samlet budsjettert med 870 mill. forbedringspotensial i samordningen av disposi- kroner. sjon og struktur for mål og prioriteringer i budsjettforslaget, og i den etterfølgende rapporten to Departementet har ansvar for fire underliggende år etter. Departementet vil i budsjettproposisjo- virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt tre nen for 2007 tilstrebe et bedre samsvar mellom avsluttende revisjonsbrev uten merknader. mål beskrevet i St.prp. nr. 1 (2004–2005) og rap- Forsvarets militære organisasjon (FMO) fikk port for virksomheten 2005. avsluttende revisjonsbrev med merknader. Forsvarsdepartementets styringsdialog med FMO Revisjonen av FMO viser at det på flere områder Kontrollen av Forsvarsdepartementets styrings- har skjedd en positiv utvikling i regnskapsavleg- dialog med FMO i 2005 viser at denne har vært get i forhold til regnskapet for 2004. Det gjenstår mye tettere enn tidligere år. FMO har i 2005 rap- fortsatt en del svakheter og mangler ved FMOs portert månedlig status for måloppnåelse, regn- regnskap. skap og regnskapsprognose, status på økonomi- styringen, forsvarlig forvaltning, samt gjennom- 1.2 Budsjett – regnskap føring av leveranseavtalene mellom Forsvarets Det er merutgifter eller mindreinntekter under logistikkorganisasjon (FLO) og forsvarsgrenene. noen kapitler og poster, men disse er enten av FMO oppnådde budsjettbalanse blant annet ved mindre betydning, eller det er tilfredsstillende å redusere planlagte aktiviteter rettet mot opp- redegjort for disse i forklaringene til statsregn- bygging av forsvarets operative evne. Dette gjel- skapet. der blant annet reduksjon i øvingsvirksomheten, redusert inntak av soldater og utsatt vedlikehold 1.3 Styring, måloppnåelse og resultat- av materiell. rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet Forsvarsdepartementets styring av investeringer Revisjonen viser at flere anskaffelsesprosjekter i Forsvarsdepartementets rapportering i Forsvarets prosjektportefølje er av driftsmessig St.prp. nr. 1 karakter. Dette bryter med forutsetningene for å Riksrevisjonen har sammenliknet skille mellom kapitlene 1740 Forsvarets logi- Forsvarsdepartementets mål og prioriteringer for stikkorganisasjon og 1760 Nyanskaffelser av budsjettåret 2004 i St.prp. nr. 1 (2003–2004) og materiell og nybygg og nye anlegg. Videre er det rapporteringen for 2004 avgitt av departementet i avdekket at et betydelig antall ferdigstilte pro- St.prp. nr. 1 (2005–2006), del I, punkt 4 Hoved- sjekter ikke er terminert, og dermed heller ikke mål og prioriteringer. Ifølge bevilgningsregle- tatt ut av prosjektporteføljen. mentets § 13, fjerde ledd, skal det gis opplysninger om oppnådde resultater for siste regn- Revisjonen av Prosjekt 5103 Observasjons- skapsår i vedkommende budsjettproposisjon utrustning viser at systemet ikke fungerte til-

68 Dokument nr. 1 (2006–2007) Forsvarsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 69

fredsstillende, og at manuelle systemer måtte hos brukere ført til lagertæringer og utset- benyttes. Som følge av avtalen Stortinget ratifi- telser av vedlikehold. Mangelfull styringsin- serte i 1999 mellom Norge og Schengen-lan- formasjon og manglende historikk på kost- dene, ble prosjektet opprettet for å ivareta nadsutviklingen gjør at det fortsatt er usikker- Forsvarets utvidede oppgaver knyttet til oppsynet het knyttet til prising av de tjenestene FLO av sjøgrensene og grensen mot Russland. Det ble leverer. i St.prp. nr. 1 (2000–2001) avsatt 50 mill. kroner • Mangler ved materiellforvaltningen, blant til materiellinvesteringer for dekning av Schen- annet mangelfull implementering av Direktiv genrelaterte merbehov. Til nå er det utbetalt ca. for materiellforvaltning. Det er også avdekket 51,5 mill. kroner. Revisjonen har også avdekket avvik i våpenbeholdningen. at det ikke eksisterte vedlikeholdsordninger, og • Mangler ved anskaffelser. Det er brudd på at det fantes begrensede opplæringsordninger for regelverket for offentlige anskaffelser, og det bruk av systemet. er mangelfull bruk av rammeavtaler. • Bruken av det kontraktsadministrative syste- Departementet har opplyst at det ikke er foretatt met Contiki er også mangelfull. Forsvaret kan ny vurdering for de prosjektene som tidligere var ikke legge fram statistikker over benyttede godkjent. Departementet vil fortsatt fokusere på innkjøpsmetoder. Dette medfører blant annet terminering av prosjekter. Når det gjelder at andel direkte kjøp ikke kan vurderes. Prosjekt 5103 Observasjonsutrustning, er vedli- Sporbarhet mellom kontraktssystem og øko- keholdsavtale med leverandør planlagt etablert nomisystem er ikke tilfredsstillende. Det er innen 1. juli 2006. Opplæring vil være en del av etablert manuelle rutiner som skal sikre spor- denne avtalen. barhet mellom kontraktsinformasjon i Contiki og utbetalinger i økonomisystemet. Bestem- 1.4 Forsvarsdepartementets forvaltning av melser for økonomistyring i staten stiller ikke statens interesser i selskaper m.m. krav til teknisk sporbarhet, men rutinene er Forsvarsdepartementet har ingen underlagte sel- arbeidskrevende og gir økt risiko for feil i for- skaper. hold til automatisert/teknisk rutine. Det kan i dag ikke kontrolleres at alle større utbetalinger som er foretatt i økonomisystemet, har 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige utgangspunkt i en kontrakt. Det kan heller merknader ikke kontrolleres at kontrakten er inngått i samsvar med regelverket for offentlige 2.1 Forsvarets militære organisasjon anskaffelser. Forsvarets militære organisasjon (FMO) har fått • Mangler ved regnskapsavleggelsen, herunder avsluttende revisjonsbrev med merknader, som brudd på bevilgningsreglementets regler om blant annet er knyttet til følgende: kontant- og ettårsprinsippet. Det er i 2005 • Avvik mellom mål og resultat ved styrkepro- betalt ca. 410 mill. kroner for drivstoff levert duksjon, operativ virksomhet og logistikk. til Luftforsvaret i 2006. I tillegg var dette et Dette gjelder blant annet redusert øvingsakti- brudd på forutsetning for horisontal samhan- vitet og trening, redusert rekruttering og del om at alle initielle utgifter skal belastes mangelfulle kompetansetiltak. Krigsopp- FLO på kapittel 1740 og så viderefaktureres settingsplaner er ikke ferdigstilt i 2005. Ifølge til kunden. Videre er renteinntekter på ca. 4 Forsvarssjefens årsrapport for 2005 er vedli- mill. kroner feilaktig godskrevet Forsvaret. kehold utsatt, og det er tæret på lagerbehold- Beløpet skulle ha vært postert på kapittel ningen. 5605 Renter av statskassens kontantbehold- • Mangler ved horisontal samhandel (internfak- ning og andre fordringer. Svikt i internkon- turering). Skillet mellom bevilgningsfinansie- trollen har medført uhjemlede krav om fra- ring og kundefinansiering var ikke avklart før drag for inngående merverdiavgift. budsjettprosessen for 2005 fant sted. Det har • Mangler ved lønnsutbetalinger, herunder feil- manglet en fastsettelse av den beløpsmessige aktig utbetaling av lønn som ved utgangen av konsekvensen av kapasitetsgapet for finansie- 2005 beløp seg til i overkant av 24 mill. kro- ring av Forsvarets logistikkorganisasjon ner. Dette er hovedsakelig forårsaket av ruti- (FLO). Kapasitetsgapet dekker områder med nesvikt ved lokale avdelinger. Det er regis- for mye kapasitet, for lite kapasitet eller feil trert åpne poster fra 2003, 2004 og 2005 for kapasitet i FLO. Ifølge Forsvarssjefens årsrap- lønn- og reiseforskudd. Feil bruk av reisemo- port har manglende betalingsvilje og -evne dul, mangelfull funksjonalitet og feil oppsett i

69 Dokument nr. 1 (2006–2007) Forsvarsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 70

økonomisystemet SAP har medført at kjøp av innenfor bevilgningsåret. Videre presiserer varer er blitt godtgjort over reiseregning og departementet at FLO skal utgiftsføre alle initiel- ikke behandlet som ordinære anskaffelser. Det le utgifter, herunder drivstoffanskaffelser, på er ufullstendige avstemminger. Krav om refu- kapittel 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon. sjoner fra andre offentlige etater er beregnet Kundene skal deretter faktureres slik at kostna- for høyt. Feil i egenregistrering har medført at dene blir utgiftsført på riktig kapittel. lønn utbetales lenge etter opptjeningsperio- den. Det er fortsatt svakheter i internkontrol- For å hindre at renteinntekter feilaktig blir gods- len ved at personalmedarbeidere ute på lokale krevet Forsvaret, er valideringsregler blitt iverk- enheter har fullmakt til å registrere egen lønn. satt slik at renteinntekter kun kan posteres mot Stamdata må vedlikeholdes i tre ulike syste- kapittel 5605 Renter av statskassens kontantbe- mer og har ikke hatt tilfredsstillende datakva- holdning. Departementet vil i løpet av 2006 gi litet. FST i oppdrag å utføre en total gjennomgang av MVA-området i FMO. Forsvarsdepartementet bekrefter at det for 2005 har vært avvik innenfor områdene øving og tre- Departementet ser alvorlig på at det også i 2005 ning, strukturelementer i henhold til NATO-krav er en rekke tilfeller av feilutbetalt lønn. Departe- og ferdigstillelse av krigsoppsettingsplaner. mentet har registrert at overvåkingen av perso- Arbeidet med enkelte krigsoppsettingsplaner er nalmedarbeiders mulighet til å registrere egen blitt noe forsinket. Departementet presiserer at lønn, fremdeles ikke er etablert. Departementet det ikke kan påvises at avvikene mellom mål og erkjenner at det er uheldig at feil i oppsett angå- FMOs oppnådde resultater har påvirket forsvars- ende refusjoner over tid har skapt differanser på evnen i 2005. Målbildet for 2008 ligger fast. 1 reskontro, og opplyser at feilene er rettet i 2006.

Departementet bekrefter at det er et kapasitets- Forsvarets lønnsadministrasjon har iverksatt en gap i FLO, og at tilpasning av FLOs kapasitet i rekke forbedringstiltak. Det vil også i 2006 bli forhold til operative krav er en løpende utfor- avholdt kurs for å sikre ytterligere opplæring og dring. Målet er at FLO skal håndtere endringer bevisstgjøring. Departementet erkjenner at det er som følge av omstillingstiltak slik at kapasitets- nødvendig med ytterligere kompetanseheving og avvik som hovedregel blir unngått. Departe- målrettede tiltak. mentet understreker at Forsvarssjefen og FMO både har pålegg om og vide fullmakter til å gjennomføre omstillingsprosesser i FLO og 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har resten av FMO. merknader til statsrådens forvaltning Forsvarsdepartementet har ingen underlagte sel- Ved nærmere henvendelse til FMO har departe- skaper. mentet ikke fått dokumentert at en lagertæring av betydning fant sted i 2005. FMO kan heller ikke dokumentere generell eller omfattende 4 Forsvarsdepartementets oppfølging av utsettelse av materiellvedlikehold. tidligere rapporterte forhold Riksrevisjonens gjennomgang av Forsvars- Departementet understreker at inngåelse, oppføl- departementets regnskap for 2004 2 viste blant ging og avrop på rammeavtaler er viktige tiltak annet at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig for å sikre tilstrekkelig med ressurser til øvrige å skille hvilke tiltak som hører inn under de anskaffelser. Forsvarsstaben (FST) skal pålegge enkelte hovedaktivitetene for Forsvarets militære FLO å sikre balansen mellom inngåtte rammeav- organisasjon (FMO): operativ virksomhet, styr- taler og kapasitet for oppfølging, samt foreta en keproduksjon og logistikk. Særlig skillet mellom helhetlig vurdering av kost/nytte av FMOs ram- operativ virksomhet og logistikk kan skape meavtaler. Bruk av rammeavtaler skal følges opp uklarheter. Departementet svarte at disse forhol- løpende overfor FST. dene vil bli presisert i 2005. Per 31. desember var denne presiseringen ennå ikke utført. Departementet ser det uheldige i at drivstoffanskaffelser for ca. 410 mill. kroner ikke ble levert Forsvarsdepartementet sa videre at de ser nød- vendigheten av å presisere skillet mellom kapit- 1) St.prp. nr. 42 (2003–2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i 2) Dokument nr. 3:8 (2004–2005) Riksrevisjonens gjennomgang av perioden 2005–2008, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004). Forsvarsdepartementets regnskap for 2004.

70 Dokument nr. 1 (2006–2007) Forsvarsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 71

lene 1740 og 1760. Departementet ville komme • Det skal defineres klare skiller mellom hva med presiseringer innen 1. oktober 2005. Skillet som skal bevilgningsfinansieres, og hva som mellom kapitlene 1740 FLO og 1760 Nyan- skal finansieres gjennom horisontal samhan- skaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg del. som gjelder investeringer, ble imidlertid først • Områder med manglende finansiering skal presisert i mai 2006. En mer ensartet postering- identifiseres, og det skal foreslås og iverkset- spraksis i framtiden kan gi mer nøyaktige regn- tes tiltak for å lukke det økonomisk kapasi- skapsdata og også mer relevante styringsdata. tetsgapet som har oppstått. • Det skal jobbes videre for å legge fram infor- Riksrevisjonen hadde vesentlige merknader til masjon om kostnader i FLO, og det skal FMOs regnskaper for 2003 3 og 2004 4. utvikles pris-/produktkatalog for tjenestene Forsvarsdepartementet gjennomførte tiltak i FLO leverer. 2004 for å rette opp manglene i 2003-regnskapet. • Det skal defineres krav til beredskap på lager- Tiltakene ble videreført i 2005.5 nivåer og materiellstatus. • Det skal iverksettes opplæringstiltak for å Riksrevisjonen konstaterer at flere av tiltakene sikre tilfredsstillende kompetanse om gjen- som FD og FMO har iverksatt, har hatt en posi- nomføring av horisontal samhandel i FMO. tiv effekt i 2005.6 Revisjonen vil følge opp arbeidet med videreut- Fakturaflyten er merkbart forbedret, og dette har vikling av horisontal samhandel og implemente- ført til betydelig færre inkassosaker og forsinkel- ring av de foreslåtte tiltakene. sesrentebelastninger. Antall håndkasser er redusert, og total kontantbeholdning er gått ned. Riksrevisjonen har fortsatt vesentlige merknader Antall aktive interimskontoer (midlertidige kon- til regnskapet til FMO for 2005, jf. punkt 2. toer) og saldoer på disse er redusert.

Bruken av prognosefunksjonaliteten i SAP (regn- 5 Riksrevisjonens bemerkninger skapssystemet) er utvidet, og dette har gitt bedre budsjettstyring. Alle regnskapssystemer utenfor Forsvarsdepartementet SAP ble, med unntak av ett, lagt ned ved utgang- Riksrevisjonen har merket seg at departementet en av 2005, og overføringen til SAP gikk uten vil tilstrebe et bedre samsvar mellom mål og rap- store problemer. Det har skjedd en kompetanse- port for virksomheten i 2005. heving på medarbeiderne, og antall anvisnings- og attestasjonsfullmakter er redusert. Videre er Riksrevisjonen konstaterer at flere investerings- det opprettet månedlige avstemminger i lønns- prosjekter er av driftsmessig karakter og således regnskapet, og lønnsrelaterte uoppgjorte poster bryter med forutsetningene for bruk av bevilg- er redusert. Retningslinjer og rutiner for anskaf- ninger til prosjektanskaffelser. Forsinket termine- felser er oppdatert, og dokumentasjonen av ring av ferdigstilte prosjekter har fortsatt et bety- anskaffelsesprosessen er bedre. I tillegg er utgif- delig omfang. Prosjekt 5103 Observasjonsut- ter til konsulenter gått ned. rustning, fungerer ikke etter forutsetningene. Riksrevisjonen vil peke på at de samme forhol- For horisontal samhandel (HS) er feilføringer i dene også ble omtalt i fjorårets rapportering til regnskapet og mangelfull sporbarhet på transak- Stortinget. sjoner løst. Leveranseavtaler er inngått på et tidligere tidspunkt i 2005 enn for tidligere år. Det Forsvarets militære organisasjon (FMO) er utført en evaluering av HS i FMO, og foreslått Riksrevisjonen har merket seg at det på flere en rekke tiltak som skal gjennomføres på kort og områder har skjedd vesentlige forbedringer i lang sikt. De mest sentrale tiltakene som skal FMO i forhold til regnskapet for 2004, og flere gjennomføres på kort sikt, er følgende: av de tiltakene som ble iverksatt, har gitt positive virkninger. Riksrevisjonen har likevel fortsatt vesentlige merknader til regnskapet.

3) Dokument nr. 1 (2004–2005). 4) Dokument nr. 3:8 (2004–2005). Riksrevisjonen har merket seg at departementet 5) Innst. S. nr. 276 (2004–2005) til Dokument nr. 3:8 (2004–2005), og til mener det reduserte aktivitetsnivået i 2005 kan debatten i Stortinget 14. juni 2005. få konsekvenser fram mot målbildet i 2008 der- 6) St.meld. nr. 10 (2005–2006) og Innst. S. nr. 176 (2005–2006) Om økonomisk styring i Forsvaret.

71 Dokument nr. 1 (2006–2007) Forsvarsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 72

som ikke tiltak settes inn for å motvirke dette. Det ble i 2005 iverksatt og gjennomført tiltak for Manglende krigsoppsettingsplaner kan være å rette opp forhold som ble påpekt ifm. Rrs revi- avgjørende for FMOs styring av personell og sjon av statsregnskapene for 2003 og 2004. materiell, herunder om strukturelementene er satt Tiltakene er videreført og videre utviklet i 2006. opp og utstyrt i henhold til nasjonale krav og FD følger nøye opp utviklingen i FMO på dette NATO-krav. området, bl.a. gjennom tiltakslisten for tilfredsstillende økonomistyring og forsvarlig forvalt- Riksrevisjonen konstaterer at det fortsatt er et ning (TØFF). kapasitetsgap i FLO, og har merket seg at departementet på vegne av FMO ikke kan legge fram 2. Forsvarsdepartementet informasjon som dokumenterer omfanget av endringer i lagerbeholdninger eller utsettelser i 2.1 Styring, måloppnåelse og rapportering til vedlikehold. Det kan derfor verken bekreftes Stortinget eller avkreftes om det er foretatt tæring på lager- FD arbeider systematisk og kontinuerlig med å beholdninger og utsettelser i vedlikehold. utvikle instrumenter og planverk for å kunne måle resultatene av Forsvarets virksomhet. Pro- Riksrevisjonen vil peke på viktigheten av å følge sessen med å utvikle hensiktsmessige målepara- anskaffelsesregelverket, blant annet for å fore- metere er krevende, og foregår i løpende dialog bygge misligheter og korrupsjon, og viser til at med FMO. Arbeidet er sentralt for FDs styring brudd på anskaffelsesregelverket har vært tatt av FMO, samtidig som det også legger til rette opp gjennom flere år. for en bedre sammenheng mellom mål og rapportering i de årlige budsjettproposisjonene. FD Riksrevisjonen konstaterer at departementet har, som Rr er kjent med, i forbindelse med ar- erkjenner at det er nødvendig med ytterligere beidet med budsjettproposisjonen for 2007 til- kompetanseheving og målrettede tiltak innenfor strebet et bedre samsvar mellom mål beskrevet i lønnsadministrasjon. St.prp. nr. 1 (2004–2005) og rapport for virksomheten i 2005.

6 Forsvarsdepartementet har svart Forsvarsdepartementet gjennomførte en tett styringsdialog med FMO i 2005. Dette ga gode Saken har vært forelagt Forsvarsdepartementet, resultater. Styringsdialogen i 2006 foregår pri- og statsråden har i brev av 19. oktober svart: mært tertialvis, men med månedlig fokus på operativ status, økonomisk status og prognoser samt «1. Innledning på tilfredsstillende økonomistyring og forsvarlig Forsvarsdepartementet (FD) viser til brev fra forvaltning. Riksrevisjonen (Rr) av 29. september 2006 ved- rørende Rrs gjennomgang av FDs og underlig- 2.2 Skille mellom operativ virksomhet, styrke- gende virksomheters regnskaper for 2005, samt produksjon og logistikk til tidligere korrespondanse vedrørende stats- FD arbeider kontinuerlig med å klargjøre skillet regnskapet for 2005. FD har valgt å kommentere mellom, og den relative ressursbruken på, opera- utviklingen innenfor de hovedområder Rr har tiv virksomhet, styrkeproduksjon og logistikk. FD anført i sitt brev. For FDs mer detaljerte kom- har med dette formål, i samarbeid med Forsvars- mentarer til Rrs konkrete revisjonsfunn, viser staben (FST), utarbeidet en styringsparameter departementet til brev fra FD til Rr datert 17. som måler det regnskapsmessige resultatet av august 2006. vridningen av ressurser fra logistikk- og støtte- virksomhet til operativ virksomhet og styrkepro- FD har notert seg at Rr ikke har vesentlige duksjon. Målingen baseres på tall fra lønns- og merknader til regnskapene for Forsvarsbygg regnskapssystemet SAP. Regnskapsdimensjonen (FB), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og ”Formål objekt” (FOB) gir grunnlag for å måle Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Departe- vridningen ved at alle utgifter i FMO posteres mentet merker seg også at revisjonen av regnska- med en FOB-kode. pet til Forsvarets militære organisasjon (FMO) for 2005 viser en positiv utvikling på flere områ- God datakvalitet forutsetter korrekt kontering i der sammenlignet med regnskapet for 2004, men regnskapssystemet. Konteringen i SAP skal gene- at det fortsatt gjenstår enkelte utfordringer knyt- relt sett være i henhold til gjeldende kontoplan. tet til FMOs regnskapsavleggelse. FD er kjent med at det p.t. ikke er tilfredsstil-

72 Dokument nr. 1 (2006–2007) Forsvarsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 73

lende datakvalitet for FOB- og ”Formål virksom- Forsvarets struktur og driftsmønster til nye opp- het”-dimensjonene. Det er derfor initiert et gaver, innenfor tilgjengelige ressursrammer. arbeid i FST for å forbedre gjeldende kontoplan Forsvaret har nådd alle omstillingsmål som og konteringspraksis, hvor hensikten er å klar- Stortinget fastsatte for perioden 2002–2005, i gjøre grunnlaget for korrekt kontering. FD følger hovedsak før tidsfristen og med god margin. dette opp mot FMO i etatsstyringen. Departementet kan, som Rr er kjent med, bekref- 2.3 Forsvarsdepartementets styring av te avvik mellom mål og resultat i 2005 innenfor investeringer områdene øving og trening, strukturelementer Departementet understreker betydningen av at iht. NATO-krav og ferdigstillelse av krigs- konkurranseprinsippet følges, jf. Lov om offentli- oppsettingsplaner. Noen av disse avvikene kan ge anskaffelser (LOA) § 5, og har presisert dette forklares med til dels betydelige avvik mellom både i Anskaffelsesregelverk for Forsvaret (ARF) Stortingets planforutsetninger og faktiske bevilg- samt i øvrige styringsdokumenter og skriv til ninger, samt den reduserte aktiviteten som følge FMO. Iht. Bestemmelser om økonomistyring i av tilbakebetaling av deler av merforbruket i staten, pkt. 1.2, har FD presisert at alle under- 2004. 2005 må således ses på som et uvanlig år. lagte etater skal opptre iht. regelverket og bidra FD vil mht. redusert øving og trening likevel til konkurranse, slik at tildelte midler utnyttes på understreke at prioriterte styrker som NATO en mest mulig effektiv måte. FD vil også under- Response Force, styrker i internasjonale opera- streke betydningen av å forebygge misligheter og sjoner, Hans Majestet Kongens Garde, korrupsjon, og viser til Handlingsplan for for- Garnisonen i Sør-Varanger og Kystvakten fikk svarssektoren – Holdninger, etikk og ledelse, som tilstrekkelig øving og trening i 2005 for å oppnå ble utgitt 18. september 2006. Planen inneholder operativ evne i samsvar med fastsatte krav. tiltak som skal gjennomføres i FD og i alle underliggende etater. Investeringsprosjekter av Forsvarsdepartementet har merket seg Riksrevi- driftsmessig karakter som bryter med forutset- sjonens påpekning av manglende krigsoppset- ningene for bruk av bevilgninger til prosjektan- ningsplaner (KOP) og at dette kan være avgjø- skaffelser skal ikke forekomme. FD utga 4. mai rende for FMOs styring av personell og materi- 2006 nye retningslinjer for hvordan utgifter skal ell. FD slutter seg til at KOP-er er nødvendig for posteres, som bidrar til å forhindre at anskaf- en best mulig styring av personell og materiell felser av driftsmessig karakter fremdeles posteres innenfor Forsvarets operative virksomhet. FD vil som prosjektanskaffelser. Departementet kan for likevel understreke at det foreligger en helhetlig øvrig ikke bekrefte at det ble iverksatt eller KOP for store deler av den operative strukturen, gjennomført investeringsprosjekter i 2005 som og at FMO arbeider med å få på plass KOP-er var av driftsmessig karakter. Beslutning om hvil- også for de gjenværende operative strukturele- ket kapittel/post et investeringsprosjekt skal mentene. belastes tas i forbindelse med utarbeidelsen av grunnlagsdokumentene og godkjenning av pro- Det foreligger ikke øvrige vesentlige avvik sjektet. Det fastsettes da om kostnaden skal mellom FDs mål gitt i iverksettingsbrevet til belastes kapittel 1760 post 45 (Større nyanskaf- FMO for 2005 (med presiseringer, endringer og felser og vedlikehold) eller et annet kapittel/post. tillegg) og FMOs oppnådde resultater.

Når det gjelder Prosjekt 5103 Observasjons- Departementet iverksatte i 2005 en tiltakspakke utrustning, ble det inngått vedlikeholdsavtale for å håndtere merforbruket i 2004 og for å med leverandør i september 2006 for bakkerada- redusere et åpenbart for høyt aktivitetsnivå i ren. Ansvaret for driftsmessig tilrettelegging for deler av FMO ved utgangen av 2004 og inn- – og vedlikehold av – sjøradaren ble i juni 2006 gangen til 2005. FD presiserer at tiltakene som overført til Forsvarets logistikkorganisasjon. ble iverksatt, og innrettingen av disse, isolert sett ikke hadde vesentlige konsekvenser for 3. Forsvarets militære organisasjon Forsvarets operative leveranser i 2005. FD vil samtidig påpeke at et operativt aktivitetsnivå 3.1 Operativ evne som i 2005, ikke kunne videreføres uten at det Forsvaret har siden 2001 gjennomført en av de ville få alvorlige konsekvenser for oppnåelsen av mest omfattende omstillinger i offentlig sektor. mål som er satt for langtidsperioden 2005–2008 Det overordnede målet for omstillingen har vært samlet sett. å styrke Forsvarets operative evne ved å tilpasse

73 Dokument nr. 1 (2006–2007) Forsvarsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 74

FD understreker at Forsvarets operative aktivi- svarets styringssystem og fastsetter ansvar, myn- tetsnivå er høyere i 2006 enn det var i 2005. dighet, roller og krav. Her beskrives krav til Dette viser seg bl.a. ved at FMO gjennom 2006 planlegging, gjennomføring, oppfølging, rappor- har levert operative strukturelementer med til- tering og kontroll av virksomheten, samt risiko- fredsstillende operativ evne, og at bidrag til fler- styring. Gjennom utgivelsen av DIVØ har For- nasjonale operasjoner utenlands, og nasjonal svaret samlet tidligere utgitte direktiver i ett nytt beredskap, er prioriterte områder som blir dek- direktiv og økt bevisstheten omkring Forsvarets ket fullt ut. Målbildet for 2008, slik det fremkom- styringssystem og forståelsen for viktigheten av mer av St.prp. nr. 42 (2003–2004), jf. Innst. S. forsvarlig forvaltning i FMO. nr. 234 (2003–2004), ligger fast. 3.4.2 Økonomiprosjektet 3.2 Rekruttering FST er nå i ferd med å igangsette Økonomi- Forsvarets behov er styrende for antallet mann- prosjektet som en del av LOS-programmet i skaper som avtjener førstegangstjeneste. I 2005 Forsvaret. Økonomiprosjektet skal implementere ble det innkalt noe færre vernepliktige enn nor- en komplett økonomi-, styrings- og forsynings- malen for langtidsperioden. Dette skyldtes til en løsning, og Forsvaret vil med dette innføre en viss grad kravet om driftsinnsparinger i 2005, systemløsning som på en helhetlig måte skal til- men først og fremst at Hæren utsatte deler av fredsstille statens økonomiregelverk og legge innkallingene for å kunne etablere et nytt innkal- grunnlaget for at FMO skal kunne utøve enda lingsmønster. Innkallingsmønsteret har nå funnet bedre virksomhets- og økonomistyring. sin form, og antallet soldater er på et tilfredsstillende nivå. Det arbeides med å gjøre sesjonen Økonomiprosjektet er delt i et leveranseprosjekt bedre, slik at frafallet av mannskaper under og et mottaksprosjekt. Leveranseprosjektet skal førstegangstjenesten kan bli mindre. På denne klargjøre den tekniske løsningen. Mottakspro- måten vil det sikres et godt rekrutteringsgrunn- sjektet skal motta, kvalitetssikre og godkjenne lag til befalsutdanning og internasjonal tjeneste. resultatene, samt stå for innføringen og sikre at data som innregistreres i systemet, er korrekte. 3.3 Bevilgningsreglementet Hensikten med todelingen er å sikre troverdighet NATO Maintenance and Supply Agency og integritet i samhandlingen mellom leverandør (NAMSA) er, som Rr er kjent med, en forsynings- og Forsvaret, samt sikre en optimal implemente- kanal som NATO-land benytter til kjøp av bl.a. ring av den tekniske løsningen. Prosjektet plan- drivstoff og ammunisjon. Iht. inngått avtale legges avsluttet i løpet av 2. kvartal 2008. mellom Norge og NAMSA må rekvirenten innbe- tale til NAMSA forskuddsvis. Departementet er i 3.4.3 Kompetanse dialog med Senter for statlig økonomistyring Det er fortsatt høy fokus på kompetanseheving (SSØ) mht. hvordan NAMSAs innkjøpsrutiner innenfor økonomistyring og forvaltning i FMO, og kan innpasses innenfor Bevilgningsreglementets det gjennomføres en rekke kurs på ulike nivå i bestemmelser. FD presiserer imidlertid at FMO organisasjonen. FST planlegger å sette ned en skal følge Bevilgningsreglementets ettårs- og arbeidsgruppe som skal se på funksjonell utdan- kontantprinsipp, jf. hhv. Bevilgningsreglementet ning innenfor personell, økonomi og styring, hvor § 3 første og tredje ledd. bl.a. krav til utdanning og kvalitetssikrings- systemer vil stå sentralt. DIVØ vil være et sentralt 3.4 Virksomhets- og økonomistyring utgangspunkt ift. funksjonell utdanning av perso- Riksrevisjonen har definert et antall risikoområ- nell innenfor virksomhets- og økonomistyring. der for FMO, bl.a. innenfor virksomhetsstyring og intern kontroll. FMOs tiltak for å redusere Kompetanseheving for lønnsmedarbeidere er pri- risiko på disse områdene ivaretas bl.a. gjennom oritert, jf. også punkt 3.5.1. styringsparametere og initiativ knyttet til FMOs målbilde, oppfølging av tiltakslisten TØFF og FST vil prioritere arbeidet med å få etablert et løpende plan- og utviklingsprosesser. konsept for strategisk kompetansestyring og evne til raskt å kunne iverksette målrettede tiltak for å 3.4.1 Forsvarssjefens direktiv for virksomhets- øke personellets kompetanse. Selv om utviklingen og økonomistyring i Forsvaret (DIVØ) av systemunderstøttelsen for konseptet (Prosjekt Forsvarssjefen ga 5. april 2006 ut Forsvars- HRM) er blitt noe forsinket, vil FD fortsatt ha sjefens direktiv for virksomhets- og økonomisty- fokus på strategisk kompetansestyring i tiden ring i Forsvaret (DIVØ). DIVØ beskriver For- fremover.

74 Dokument nr. 1 (2006–2007) Forsvarsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 75

3.4.4 Prognoser FMO rapporterer å ha god oversikt over den 3.5.2 Personalmedarbeiders mulighet til å regist- økonomiske situasjonen, og arbeidet med forbed- rere egen lønn ringer av prognoser er videreført. FST følger Rr har også for 2005 tatt opp personellmedar- opp prognosearbeidet til alle konsernkontrol- beiders mulighet til å registrere egen lønn. Som lere/kapittelansvarlige, og det avholdes månedli- Rr kjenner til er det utarbeidet og godkjent en ge møter hvor prognosene synkroniseres og kva- fagrapport som gir mulighet for uttak av infor- litetssikres. FST har i tillegg avsatt ytterligere masjon om dette fra lønns- og regnskapssystemet ressurser for å støtte kapitelleiere i prognosear- SAP. Rapporten er nå tatt i bruk, og viser ansatt beidet, og det gjennomføres en rekke virksom- nummer, informasjonstype (for eksempel grunn- hetskontrollerkurs og virksomhets- og økonomi- lønn, trekk, variable tillegg), dato og klokkeslett seminarer der prognosekvalitet er tema. for endring, brukernavn og type endring som er utført. Virksomhetskontrollere vil ha en sentral FLO har tatt i bruk et nytt oppdragsplanverktøy, oppgave i å følge opp dette for å unngå/avdekke i tillegg til øvrig prognoseverktøy i FLO. Bruken evt. mislighold. Forsvarets lønnsadministrasjon av oppdragsplanverktøyet medvirker til økt kva- (FLA) og FST vil også ha en sentral rolle for å litet på prognosene, da plan og prognose må ses følge opp kontroller på overordnet nivå. Rappor- i sammenheng. FMO vil i Økonomiprosjektet se ten vil bli tatt ut periodevis ifm. månedlig kon- på en videreutvikling av eksisterende prognose- troll av FMOs sjekkliste for intern kontroll. verktøy og oppdragsplanverktøyet, jf. avsnitt 3.4.2. 3.5.3 Inngående faktura Som Rr har påpekt var det en merkbar forbed- FD følger opp de økonomiske prognosene for ring i fakturaflyten i 2005. FD følger kontinuer- FMO på månedlig basis, jf. avsnitt 2.1. lig opp utviklingen på dette området i FMO. Forsvarets regnskapsadministrasjon (FRA) opp- 3.5 Regnskap og lønn rettet våren 2006 et purreteam med oppgave å Det er nedlagt et omfattende arbeid i FMO for å purre på forfalte fakturaer i organisasjonen og øke kvaliteten innenfor regnskap og lønn, noe sikre kontroll med fakturaflyten. Tiltaket har så som også har gitt svært positive resultater. Det langt vist seg å ha positiv effekt. vises for øvrig til St.meld. nr. 29 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 272 (2004–2005), og St.meld. nr. 10 3.6 Horisontal samhandel (2005–2006), jf. Innst. S. nr. 176 (2005–2006). FD har merket seg Riksrevisjonens kommentarer Som Rr påpeker gjenstår imidlertid enkelte ut- til hvordan horisontal samhandel utøves internt i fordringer. FD følger dette området nøye opp FMO. Forsvarsdepartementet har gjennomført gjennom tiltakslisten TØFF. en evaluering av praktiseringen av horisontal samhandel i forsvarssektoren, og det er på denne 3.5.1 Feilutbetaling av lønn bakgrunn igangsatt en rekke tiltak som forventes Mangelfull datakvalitet og manglende opplæring å gi effekt i 2006 og 2007. innvirker dessverre fortsatt på antallet feilutbetalinger av lønn i FMO. FST har i 2006 etablert et FD vil presisere at tilpasning av kapasiteten i datakvalitetsteam for å gripe fatt i hovedproble- FLO er en generell og løpende utfordring for mene, spesielt relatert til myndighetsrapporte- Forsvaret, i og med at FLO skal dimensjonere ring og stamdata. Forsvarets lønnsadministra- sin samlede organisasjon og kapasitet i tråd med sjon (FLA) har et eget team som har fokus på forsvarsgrenenes ordinære etterspørsel over tid. feilutbetalinger av lønn, og FLA gjennomfører Kapasitetsgap skal som hovedregel unngås. kontroller ved hver lønnskjøring. FD har i St.prp. nr. 1 (2006–2007) informert Det arrangeres fortløpende kurs for lønns- og Stortinget om at departementet ikke vil foreslå en personalmedarbeidere. På disse kursene er feil- ny organisasjonsform for Divisjon Tungt utbetalinger av lønn et hovedtema. Pr. august Vedlikehold i FLO, men heller iverksette en 2006 er det gjennomført seks kurs, med 125 del- interneffektivisering der det også skal ses på tagere på 124 tilgjengelige plasser. FLA har i til- synergieffekter i hele FLOs vedlikeholds- legg et eget kurslokale der det arrangeres kurs organisasjon. På denne bakgrunn kan det for- for relevant personell. Videre gjennomføres det i ventes en viss overkapasitet innenfor deler av 2006 personellseminarer for samtlige personell- Divisjon Tungt Vedlikehold inntil man har gjen- medarbeidere. nomført denne interneffektiviseringen. Overkapa-

75 Dokument nr. 1 (2006–2007) Forsvarsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 76

siteten vil i størst mulig grad bli søkt utnyttet for Forsvarssjefens direktiv for materiellforvaltning å begrense utfordringer knyttet til evt. underka- ble utgitt første gang 31. januar 2005 og ble pasitet i andre deler av organisasjonen. utgitt på nytt i reviderte utgaver 1. juni 2005 og 9. mars 2006. Forsvarssjefens direktiv for mate- 3.7 Anskaffelser riellforvaltning er gjort tilgjengelig for hele Riksrevisjonen har avdekket færre feil enn tidli- forsvarssektoren i Forsvarets database for over- gere mht. brudd på anskaffelsesregelverket i sikt over bestemmelser, instrukser og direktiver i 2005, jf. Riksrevisjonens brev til FST datert 4. Forsvaret (FOBID). april 2006. Departementet noterer seg denne positive utviklingen, men vil fortsatt jobbe for en Forsvarssjefen har igangsatt et arbeid med ytterligere reduksjon. FMO skal derfor ha som Fellesbestemmelser for materiellforvaltning i målsetting ytterligere å redusere antall feil i for- FLO. Arbeidet med fellesbestemmelsene skal hold til anskaffelsesregelverket. Når det gjelder være ferdig i løpet av 2009. FD finner det nød- bruk av rammeavtaler, foreligger det intet påbud vendig fortsatt å følge opp status og fremdrift i om dette, selv om FD ser positivt på bruken av dette arbeidet, og sikre at fellesbestemmelsene slike avtaler for å spare administrative ressurser. blir i henhold til FDs retningslinjer for materiellforvaltning i Forsvaret. Departementet vil Som også Riksrevisjonen påpeker er det ingen også påse at egne retningslinjer og forsvarssek- krav til bruk av kontraktsadministrative systemer torens regelverk på dette området til enhver tid og teknisk sporbarhet mellom kontraktsinforma- er i samsvar med overordnede krav og bestem- sjon i Contiki og utbetalinger i økonomisystemet. melser. Inntil LOS-programmet i Forsvaret er kommet videre, brukes manuelle og ressurskrevende ruti- 4. Avslutning ner. Arbeidet for å sikre tilfredsstillende økonomi- styring og forsvarlig forvaltning har fortsatt 3.8 Materiellforvaltning meget høy prioritet i Forsvarsdepartementet og i FMO kan ikke dokumentere at en generell eller Forsvarets militære organisasjon. Tiltakene for å signifikant lagertæring fant sted i 2005. FST styrke Forsvarets internkontroll og forbedre For- fastsatte imidlertid en utgående balanse for svarets virksomhets- og økonomistyring viderefø- 2005, som også utgjør inngående balanse for res i 2006 og 2007. Tiltakene skal bidra til ytter- 2006, en balanse som dermed vil kunne analyse- ligere forbedringer innenfor bl.a. virksomhets- res mot utgående balanse for 2006 for å avdekke og økonomistyring, kompetanse og internkon- eventuelle endringer i lagerbeholdningen. Dette troll. Forbedringene skal totalt sett bidra til legger et grunnlag for nærmere analyser av bedret kontroll med, og utnyttelse av, bevilgede endringer i volum og verdi for 2006. Utgående midler. Riksrevisjonens årlige gjennomgang av balanse for 2006 vil videre utgjøre inngående Forsvarets regnskap er til meget god hjelp i balanse for 2007. denne sammenheng.»

Som Rr er kjent med kan FMO heller ikke dokumentere at det har funnet sted generell eller 7 Riksrevisjonen uttaler omfattende utsettelse av materiellvedlikehold i 2005. Forsvarsdepartementet ser alvorlig på at Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revi- status for materiellvedlikehold i 2005 ikke kan sjonsbrev uten merknader og ett revisjonsbrev dokumenteres. FST er gitt i oppdrag å utvikle en med merknader til Forsvarets militære organisa- styringsparameter for materielltilgjengelighet, sjon (FMO). som også skal inkludere vedlikeholdsstatus. FD og FST samarbeider om å operasjonalisere en Riksrevisjonen kunne ikke godkjenne regnskapet slik parameter. for FMO for 2003, og kunne ikke bekrefte at regnskapet for 2004 ikke inneholdt vesentlige FD vil likevel påpeke at deler av materiellet på feil eller mangler. Flere av de tiltakene som er lager er materiell som ikke skal inngå i ny struk- satt i verk etter dette, har hatt en positiv effekt. tur og som det av denne grunn ikke gjennomfø- Dette gjelder bl.a. tiltak for å styrke internkon- res vedlikehold på, eventuelt kun beskjedent ved- trollen i regnskapssystemet, øke kompetansen for likehold. Så snart det eksakte overskuddsvolumet medarbeiderne og gjøre forbedringer i horisontal er definert, skal overskuddet avhendes. samhandel. Riksrevisjonen har likevel fortsatt vesentlige merknader til regnskapet for FMO.

76 Dokument nr. 1 (2006–2007) Forsvarsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 77

Riksrevisjonen har pekt på et klart forbedrings- Prosjektet skal implementere en komplett økono- potensial i departementets rapportering etter å ha mi-, styrings- og forsyningsløsning. Riksrevi- sammenlignet mål og prioriteringer med rappor- sjonen ser positivt på tiltakene, og forutsetter at teringen for 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004) dette bl.a. vil bedre rapporteringen og heve kva- og St.prp. nr. 1 (2005–2006). Kontrollen av liteten på regnskapsdata. departementets rapportering for budsjettåret 2005 i St.prp. nr. 1 (2006–2007) viser at struktu- Riksrevisjonen konstaterer at det fortsatt er et ren i rapporten er blitt vesentlig bedre enn for kapasitetsgap i FLO, og vil peke på at FMO bør 2004. kunne spare betydelige kostnader ved et redusert kapasitetsgap. Riksrevisjonen finner det kritikk- Riksrevisjonen har merket seg departementets verdig at omfanget av endringer i lagerbehold- tettere etatsoppfølging av FMO i 2005. Riks- ninger eller utsettelser i vedlikehold, ikke kan revisjonen ser positivt på at departementet arbei- dokumenteres. der med å utvikle instrumenter og planverk for bedre å kunne måle resultatet av Forsvarets virk- Riksrevisjonen har gjentatte ganger pekt på somhet. brudd på anskaffelsesregelverket. Riksrevisjonen vil presisere viktigheten av at regelverket følges Riksrevisjonen konstaterer at departementet ikke slik at Forsvaret ivaretar intensjonen bl.a. om kan avkrefte at flere anskaffelsesprosjekter, som konkurranse. Ved å følge regelverket kan betyde- departementet har ansvaret for, er av driftsmessig lige midler spares inn og risikoen for misligheter karakter og dermed bryter med forutsetningene reduseres. for bruk av bevilgninger til prosjektanskaffelser. Riksrevisjonen har merket seg at departementet i For å sikre korrekt lønnsutbetaling registrerer 2006 har utgitt retningslinjer for hvordan utgifter Riksrevisjonen at det fortsatt er nødvendig med skal posteres, og dermed vil søke å unngå feil- kompetanseheving og målrettede tiltak for lønns- posteringer. Riksrevisjonen forutsetter at sty- og personalmedarbeidere. ringsgrunnlag og regnskapsdata vil bli bedre i framtiden. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden gjennomføres en forvaltningsrevisjon om Riksrevisjonen har merket seg departementets Forsvarsdepartementets forvaltningspraksis og uttalelse om at det operative aktivitetsnivået i sporbarheten i de faglige tilrådningene som gis, FMO ved utgangen av 2004 og inngangen til og en forvaltningsrevisjon om Forsvarets interna- 2005 ikke ble videreført i 2005. Ifølge departe- sjonale operasjoner. mentet vil dette ikke få betydning for målbildet for 2008 som ligger fast. Riksrevisjonen vil for øvrig vise til en undersø- kelse av myndighetenes arbeid med å sikre IT- Riksrevisjonen konstaterer at Forsvarssjefen i infrastruktur, som også omfatter Forsvarsdeparte- april 2006 ga ut et direktiv for virksomhets- og mentet, jf. Dokument nr. 3:4 (2005–2006) og økonomistyring i FMO. I tillegg er Forsvars- Stortingets behandling av saken gjennom Innst. staben i ferd med å igangsette Økonomiprosjek- S. nr. 85 (2005–2006). tet som en del av LOS-programmet i Forsvaret.

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Hans Conrad Hansen (selskapskontrollen)

77 Dokument nr. 1 (2006–2007) Forsvarsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 78

Helse- og omsorgsdepartementet

1 Helse- og omsorgsdepartementets forvaltning 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrappor- og gjennomføring av budsjettet for 2005 tering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Helse- og omsorgsdepartementets rapporterings- 1.3.1 Departementets styring av underliggende områder er delt i programområdene Helse og virksomheter omsorg og Stønad ved helsetjenester (folketrygden). Sosial- og helsedirektoratet Revisjonen for regnskapsåret 2005 viste føl- Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for gende svakheter ved departementets etatsstyring 2005 var på 102,3 mrd. kroner, hvorav 97 mrd. og rapportering: (95 prosent) er overføringer til andre (post • Enkelte oppgaver i St.prp. nr. 1 (2004–2005) 50–89). Budsjettet fordeler seg med var ikke videreført i tildelingsbrevene fra • 82,3 mrd. kroner på programområdet Helse departementet til direktoratet. og omsorg, hvorav 72 mrd. kroner til de regi- • Det var svakheter ved direktoratets eksiste- onale helseforetakene rende informasjons- og rapporteringssystem. • 20 mrd. kroner på programområdet Stønad • Det var svakheter ved direktoratets styring av ved helsetjenester underliggende virksomheter og rapportering til departementet. Departementet har ansvar for ni underliggende virksomheter, fem regionale helseforetak, ett Videreføring av oppgaver i St.prp. til tildelings- særlovsselskap og ett deleid aksjeselskap. Riks- brev revisjonen har avgitt tre revisjonsbrev med merk- Revisjonen viser at det er enkelte oppgaver i nader og fem revisjonsbrev uten merknader. budsjettproposisjonen som ikke var videreført i Revisjonsbrevene med merknader gjelder regn- tildelingsbrevet. Dette gjaldt blant annet oppga- skapsmessige forhold ved Statens legemiddel- ver innen rusmiddelforebyggende arbeid og fat- verk, samt styring, oppfølging og rapportering i tigdomsbekjempelse. Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Riksrevisjonen har merknader til Informasjons- og rapporteringssystemet Exie statsrådens forvaltning av statens interesser i de Direktoratet har informasjons- og rapporterings- regionale helseforetakene. Tre merknader er systemet Exie som styringssystem, der alle knyttet til styringen av Helse Midt-Norge RHF, direktoratets oppgaver fra tildelingsbrevet skal Kreftregisteret under Helse Sør RHF og avtaler registreres. Revisjon av 2005-regnskapet viste at om snorkeoperasjoner i Helse Øst og i Helse flere av oppgavene i tildelingsbrevet ikke kunne Vest. For samtlige regionale helseforetak har identifiseres i Exie. Riksrevisjonen merknader knyttet til låneopptak i underliggende virksomheter, praktisering av for- Direktoratets virksomhetsstyring og rapportering skriftene om individuell plan og prioritering. til departementet Ved direktoratets styring av underliggende virk- 1.2 Budsjett – regnskap somheter var sentrale mål i St.prp. nr. 1 Det er merutgifter eller mindreinntekter under (2004–2005) for Statens autorisasjonskontor for noen kapitler og poster, men disse er enten av helsepersonell (SAFH) og Nasjonalt kunnskaps- mindre betydning, eller det er tilfredsstillende senter for helsetjenestekontor (Kunnskaps- redegjort for dem i forklaringene til statsregn- senteret) ikke nedfelt i direktoratets tildelings- skapet. brev til virksomhetene. Informasjon om målopp- nåelse i forhold til SAFH og Kunnskapssenteret framgikk ikke i Sosial- og helsedirektoratets års- rapport for 2005 til departementet.

Departementet har svart at det for 2006 har

78 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 79

iverksatt tiltak for å gjøre tildelingsbrevet mindre 1.3.3 De regionale helseforetakenes resultat- omfattende og for å bedre sporbarheten mellom rapportering og måloppnåelse mål og rapportering. I forhold til implementering Riksrevisjonen har kontrollert de regionale hel- og bruk av enhetlig styrings- og rapporterings- seforetakenes rapportering og måloppnåelse i verktøy vil departementet, i samarbeid med 2005. De regionale helseforetakenes måloppnå- Sosial- og helsedirektoratet og Arbeids- og inklu- else innen satsningsområdene rus samt rehabili- deringsdepartementet, arbeide for at styrings- og tering og habilitering er vurdert særskilt. rapporteringssystemene skal bli mer effektive og formålstjenlige. Erfaringene med Exie vil bli Årlig melding for 2005 avklart i styringsdialogen med direktoratet, her- Kvaliteten på rapporteringen under eventuelt valg av andre systemer. Riksrevisjonens kontroll viser at kvaliteten på rapporteringen i årlig melding er forbedret, mens Departementet vil i styringsdialogen med direk- måloppnåelsen fortsatt i en del tilfeller ikke kan toratet ta opp styringen av SAFH og Kunnskaps- vurderes da punkter i rapporteringen ikke er til- senteret. Sentralt her er hvordan prosessen tilpas- fredsstillende besvart. ses etableringen av et felles styringssystem. I tildelingsbrevet for 2007 vil departementet, i sam- Rapporteringen på de nasjonale kvalitetsindika- arbeid med direktoratet, utforme styrings- og torene innen somatikk er forbedret, men det rapporteringsrutinene for direktoratets underlig- mangler fortsatt registreringer fra noen sykehus gende virksomheter. Et sentralt punkt vil være å for enkelte av indikatorene. Innen psykisk helse- sikre sporbarheten av styringssignaler gitt i vern er det store mangler i dataene som publise- St.prp. nr. 1 og tildelingsbrevet til direktoratets res. Noen regioner opplyser i årlig melding at interne styringssystem Exie. arbeidet med å få på plass den nye meldingen til Norsk pasientregister har tatt lengre tid enn for- 1.3.2 Departementets forvaltning av tilskudd til utsatt, og at enkelte indikatorer derfor registreres de regionale helseforetakene manuelt. Riksrevisjonen registrerer en generell forbedring i Helse- og omsorgsdepartementets tilskuddsfor- Departementet er ikke fornøyd med at de regio- valtning sammenliknet med tidligere år. I forhold nale helseforetakene ikke rapporterer på alle rap- til bestemmelsene om økonomistyring i staten porteringspunktene i årlig melding, og at det viser imidlertid kontrollen at enkelte av målekrite- også i forbindelse med årlig melding for 2005 riene fortsatt ikke er utformet konkret og presist i var behov for å etterspørre ytterligere informa- bestillerdokumentene til de regionale helseforeta- sjon. Det er fremdeles et potensial for forbe- kene. Bevilgningene over kapittel 732 post 81 dringer i rapporteringen, og spesielt i forhold til Tilskudd til store byggeprosjekter (Helse Øst, opplysninger om prioritering av pasienter. Helse Sør og Helse Midt-Norge) er ikke omtalt i bestillerdokumentene. Formålet med bevilgningen Måloppnåelse i forhold til kravene i bestiller- over kapittel 737 post 70 Kreftregisteret (Helse dokumentene for 2005 Sør) er ikke beskrevet i bestillerdokumentet, og Aktivitet knyttet til innsatsstyrt finansiering skal det er ikke rapportert om tilskuddet i Helse Sør ifølge bestillerdokumentene holdes på samme RHFs årlige melding til departementet for 2005. nivå i 2005 som i 2004. Refusjonene for 2005 økte likevel med 4 prosent, eller over 741 mill. Departementet opplyser at det har flere ulike sty- kroner. Departementet forklarer dette med at kra- ringskanaler inn mot de regionale helseforeta- vet for 2005 baseres på anslag, og at det i ettertid kene. Bevilgningen over kapittel 732 Tilskudd til viste seg at aktiviteten i 2004 ble lavere enn først store byggeprosjekter ble ikke tildelt gjennom antatt. Aktivitetsøkningen er bl.a. på denne bak- bestillerdokumentene, men gjennom foretaksmø- grunn lavere, og gir en reell økning i størrelses- tene i januar 2005. orden 1–1,5 prosentpoeng.1

I forhold til tilskuddet til Kreftregisteret uttaler Det er stilt krav om at den prosentvise vekst departementet at rapporteringen ved en inkurie innenfor rus og psykisk helsevern skal være ster- falt ut i forbindelse med bytte av kapittel og post kere enn innenfor somatikken. Departementet for bevilgningen, og at det vil arbeide videre opplyser at målsettingen er nådd for alle de regio- med å sette mål for virksomheten i bestillerdoku- nale helseforetakene, bortsett fra i Helse Midt- mentet. Norge. Situasjonen i Helse Midt-Norge tas opp i 1) St. prp. nr. 12 (2005–2006).

79 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 80

egen sak under punkt 3. Departementet uttaler at mindre enn 5 prosent. I 3. tertial 2005 ble 9 pro- det er måleproblemer, men at det vil legge til rette sent av alle operasjoner utsatt, og dette utgjorde for en forbedret rapportering på dette området. ca. 7200 operasjoner. Det er store variasjoner mellom helseforetakene. Andel strykninger er Departementet har stilt krav om at ventetiden høyest i Helse Midt-Norge med 11 prosent og fortsatt skal holdes på et lavt nivå. Ventetidene lavest i Helse Øst med 7 prosent. To helseforetak innen somatikk har vært stabile fra 3. tertial i Helse Nord skiller seg ut ved at over 15 prosent 2004 til 3. tertial 2005. Ventetiden for langtids- av alle planlagte operasjoner ble strøket. ventende er redusert i alle regioner, bortsett fra i Helse Sør. Antall langtidsventende er økt kraftig Departementet uttaler at det er kjent med den i Helse Sør. Det er Rikshospitalet-Radiumhospi- varierende måloppnåelsen på de nasjonale indi- talet HF og Sørlandet sykehus HF som bidrar til katorene innen somatikk. Departementet har tatt den største økningen. Helse Sør har uttalt til dette opp med det enkelte regionale helseforetak departementet at begge helseforetakene har lagt i foretaksmøtene i mai/juni 2006. Det ble i fore- fram og iverksatt tiltak for å redusere venteti- taksmøtene ytret en klar forventning om forbe- dene. dret måloppnåelse på de områder der kravene fra bestillerdokumentet ikke var oppnådd. Videre Helseforetakene skal som hovedregel ikke ha skal de regionale helseforetakene arbeide med å korridorpasienter. I 3. tertial 2005 var det hver utjevne ulikheter mellom foretakene i foretaks- dag i gjennomsnitt 227 korridorpasienter ved gruppen. norske sykehus. Dette er en reduksjon på 8 prosent fra 3. tertial 2004. Riksrevisjonen registrerer Psykisk helsevern at antallet korridorpasienter ved enkelte sykehus Gjennomgang av de regionale helseforetakenes i Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Øst har rapportering om psykisk helsevern viser mang- vært høyt over lengre tid, noe som ikke er foren- lende måloppnåelse i forhold til enkelte av kra- lig med kravet. vene i bestillerdokumentene for 2005.

For landet som helhet har andelen epikriser Departementet har stilt krav om at ventetiden for innenfor somatikk som sendes innen sju dager voksne skulle reduseres med 10 prosent og for etter utskrivning, økt fra 44 prosent i 3. tertial barn med 20 prosent. Ventetiden innen voksen- 2004 til 56 prosent i 3. tertial 2005. På tross av psykiatri har vært stabil fra 3. tertial 2004 til 3. en positiv utvikling ved flere sykehus er det tertial 2005, mens ventetiden innen barne- og fremdeles langt igjen før målet nås om at 80 pro- ungdomspsykiatri har økt på nasjonalt nivå. Det sent av epikrisene sendes innen sju dager etter er store regionale forskjeller i ventetid. Helse Øst utskrivning. Det kan derfor stilles spørsmål til RHF og Helse Sør RHF rapporterer i årlig mel- om arbeidet med oppfyllelse og oppfølging av ding at de innfrir kravet om reduksjon i ventetid kravene har hatt høy nok prioritet i alle regioner. for voksne. Ingen av regionene har klart å innfri målet for barn. Helse Sør har hatt den største Selv om ingen av foretaksgruppene oppfyller reduksjonen i ventetid for barn med 17 prosent. kravet om at ingen pasienter skal ha mer enn 48 timer preoperativ liggetid ved lårhalsbrudd, lig- Når det gjelder kravet om redusert bruk av ger de fleste tett opp mot målet. Landsgjennom- tvang, har kun Helse Øst RHF, Helse Midt- snittet viser at i 3. tertial 2005 har 95 prosent av Norge RHF og Helse Nord RHF rapportert på pasientene med lårhalsbrudd ventet mindre enn dette. Helse Midt-Norge RHF er den eneste regi- 48 timer. onen som benytter tallbasert materiale, som viser at det har vært en økning i bruken av tvang i tre Det er stilt krav om at 90 prosent av pasientene helseforetak, men at andelen er under lands- innenfor psykisk helsevern for barn og unge skal gjennomsnittet. Helse Øst RHF rapporterer at diagnostiseres etter anerkjente diagnoseklassifi- målsettingen om redusert bruk av tvang følges kasjoner. I første halvdel av 2005 ble kun 37 opp gjennom tertialrapporteringen, og Helse prosent av alle barn og unge diagnostisert etter Nord RHF opplyser at andelen tvang har holdt slike diagnoseklassifikasjoner. seg stabil i 2005. Det er ikke mulig å fastslå om bruken av tvang på nasjonalt nivå er redusert. I bestillerdokumentet er det stilt krav om at andelen innlagte pasienter som blir strøket fra Det er et mål at ingen barn og unge skal ha mer det planlagte operasjonsprogrammet skal være enn 10 dagers ventetid for vurderingssamtale.

80 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 81

Helse Øst RHF og Helse Sør RHF rapporterer i Riksrevisjonens kontroll viser at de regionale årlig melding at de ikke har oppnådd denne mål- helseforetakene verken har oversikt over det tota- settingen i 2005. Helse Nord RHF opplyser at le antall pasienter innen spesialisert rusbehand- resultatet på denne indikatoren ikke blir presen- ling, andelen av denne pasientgruppen som fikk tert, siden få helseforetak rapporterer på det nye nødvendig helsehjelp, antall pasienter som fikk dataformatet. Helse Vest RHF og Helse Midt- utarbeidet individuell plan, eller antall pasienter Norge RHF har ikke rapportert på denne målset- som ble vurdert innen 30 dager. Det er registrert tingen. totalt 90 fristbrudd innen spesialisert rusbehandling i 2005, hvorav 69 fristbrudd er i Helse Nord. Måloppnåelse innen tverrfaglig spesialisert Departementet opplyser at det ikke er etablert et behandling på rusområdet regionalt eller nasjonalt system for registrering Stortinget har uttalt at det er særdeles viktig at av oppfyllelse av pasientrettigheter, herunder rett helseforetakene prioriterer rusbehandlingen og til individuell plan. medvirker til et tettere samarbeid mellom rusbehandling og psykiatri.2 Departementet har i Måloppnåelse innen området rehabilitering og bestillerdokumentene stilt krav om at ventetiden habilitering for enkelte behandlingstiltak skal reduseres, samt Tilbudet til pasienter med behov for rehabilite- at kvaliteten skal styrkes og kapasiteten økes i ring og habilitering er i bestillerdokumentene for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddel- 2005 utpekt som et særskilt prioritert område. misbrukere. Det framgår videre at tilbudet til pasienter med alvorlig hodeskade skal styrkes. Riksrevisjonen har undersøkt utviklingen i ventetid på behandlingstiltakene innen poliklinikk, Dette ble fulgt opp av komiteen i budsjettinnstil- avrusning, korttidsbehandling, langtidsbehand- lingen3 som mente at tilbudet til pasientene med ling og LAR (legemiddelassistert rehabilitering). alvorlig hodeskade er bedre i Danmark enn i De regionale helseforetakene rapporterer ulikt i Norge. Det ble forutsatt at de norske fagmiljøene forhold til ventetid, og begrunner dette med vari- skulle etablere og dra nytte av et samarbeid med erende kvalitet på data fra 2004. Gjennomgangen det aktuelle miljøet i Danmark. I Riksrevisjonens viser at det er store geografiske forskjeller i ven- undersøkelse framkommer det at Helse Øst og tetid innen tiltakene, og at ventetiden har økt i Helse Sør har styrket tilbudet til pasienter med flere helseregioner innen følgende behandlings- alvorlig hodeskade i 2005, mens de øvrige regio- tiltak: nene er på etablerings- eller planleggingsstadiet. • korttidsbehandling (øst, sør, nord) Departementet uttaler at det ikke synes som om • langtidsbehandling (sør og Midt-Norge) tilbudet til pasienter med alvorlig hodeskade så • poliklinisk behandling (vest) langt er tilstrekkelig styrket. • avrusing (nord) For funksjonshemmede og kronisk syke barns Departementet uttaler at det er utarbeidet system behov for habiliteringstjenester er det stilt krav for ventelisteregistrering på rusområdet. Etter pla- om at kapasiteten skal opprettholdes på minst nen skal systemet implementeres i løpet av 2006, samme nivå som i 2004. Riksrevisjonens kon- og aktivitetsdata innrapporteres til Norsk pasien- troll viser at kapasiteten er opprettholdt på tregister i 2007. I påvente av data fra systemet har samme nivå som i 2004, men at den likevel ikke departementet ikke et tilfredsstillende grunnlag til er tilstrekkelig. De regionale helseforetakene fullt ut å vurdere utviklingen når det gjelder ven- melder om behov for oppbygging av fagkompe- tetid og antall ventende innen rusbehandling. tanse og tilbud til nye grupper. Det er fremdeles De regionale helseforetakene har iverksatt ulike få barn med kroniske sykdommer eller sansetap tiltak for å styrke tilbudet til pasienter med dob- som følges opp av barnehabiliteringstjenesten, beltdiagnoser, som opprettelse av dobbeltdiagno- og det er store geografiske forskjeller når det seenheter, opprettelse av nye plasser for denne gjelder ressurser og kapasitet. pasientgruppen og bedret samarbeid mellom somatikken og psykiatrien. Det framgår imidlertid at behovet er økende, og at det gjenstår arbeid før tilbudet til pasienter med dobbeltdiagnoser er tiltrekkelig.

2) Budsjettinnst. S. nr. 11 (2004–2005). 3) Budsjettinnst. S. nr. 11 (2004–2005).

81 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 82

1.3.4 De regionale helseforetakenes måloppnå- vens unntaksbestemmelser. Prinsippet om merof- else i forhold til andre styringskrav fentlighet skal ligge til grunn for vurderingen. Det er helt avgjørende at det ikke utvikles en Økonomiske prestasjonskrav praksis som svekker intensjonen om at åpne sty- Det korrigerte økonomiske resultatet er forbedret remøter skal understøtte tillit og legitimitet for i forhold til 2004 for Helse Sør RHF og Helse foretakene. Vest RHF. Resultatet er omtrent uendret for Helse Øst RHF og Helse Nord RHF, mens det er Riksrevisjonens kontroll viser at det i 2005 har forverret for Helse Midt-Norge RHF. På fore- vært stor variasjon i helseforetakenes praktise- taksmøtene i januar 2005 stilte departementet ring av kravet om åpne styremøter. Det gjelder i krav om at de regionale helseforetakene, bortsett forhold til antall saker behandlet i lukket møte, fra Helse Sør, skulle oppnå økonomisk balanse i bruk av hjemmel og tilgjengelighet til relevant 2005. I juni 2005 vedtok foretaksmøtene å endre informasjon for offentligheten. Helseforetakene de økonomiske kravene i tråd med Stortingets gir også inntrykk av å ha en forskjellig forståelse behandling av revidert nasjonalbudsjett.4 Dette av hva som ligger i kravet til åpne styremøter, og innebar en opprettholdelse av kravene overfor hvilke virksomheter som omfattes. Ett regionalt Helse Øst RHF og Helse Sør RHF, og en lem- helseforetak anførte at sykehusapotek organisert ping på kravene overfor de øvrige tre regionale som helseforetak, ikke er omfattet av kravet. helseforetakene. Departementet uttaler at plikten til å begrunne Til tross for endrede krav oppnådde ikke Helse lukking av styremøter ikke omfatter en plikt til å Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF eiers vise til bestemte lovbestemmelser i offentlighets- resultatkrav i 2005. Foretaksgruppenes korrigerte loven, ettersom denne ikke kommer til anven- resultat for 2005 viser et negativt avvik på 368 delse. Videre anfører departementet at det er ikke mill. kroner for Helse Midt-Norge og 119 mill. etablert noen plikt til å gjøre allmennheten kjent kroner for Helse Nord. med at det skal avholdes styremøte, og at offentlighetsloven ikke inneholder bestemmelser om at Departementet opplyser at det vil videreføre den dokumenter skal publiseres. tette oppfølgingen av de regionale helseforetakene når det gjelder det økonomiske omstillings- 1.4 Helse- og omsorgsdepartementets forvalt- arbeidet og resultatutviklingen. Departementet ning av statens interesser i selskaper m.m. har også en tettere oppfølging av enkelte regio- Kontrollen med departementets forvaltning av sta- nale helseforetak basert på risiko- og vesentlig- tens interesser i selskaper har omfattet fem regio- hetsvurderinger. nale helseforetak, 32 helseforetak med underliggende virksomheter, ett særlovsselskap og ett Krav om åpne styremøter deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har merknader Fra 1. januar 2004 skal styremøter i regionale til statsrådens forvaltning av statens interesser i de helseforetak og helseforetak være åpne.5 Styre- regionale helseforetakene, jf. punkt 3. møtet kan lukkes dersom det foreligger et reelt og saklig behov, og styrene vurderer at lukkingen På foretaksmøtene i januar 2005 ble vedtektene er forenelig med prinsippene i offentlighetslo- til de regionale helseforetakene endret. Endring-

Økonomiske krav og RHF-enes resultater i 2004 og 2005

Oppnådd Krav Oppnådd Krav korrigert korrigert korrigert korrigert Tall i mill. kroner resultat 2004 resultat 2005 resultat 2005 resultat 2006 Helse Øst 58 0 42 0 Helse Sør –779 –500 –498 0 Helse Vest –531 –205 –182 0 Helse Midt-Norge –498 –204 –572 –350 Helse Nord –175 –46 –165 0 Sum –1 925 –955 –1 375 –350

4) St.prp. nr. 65 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005). 5) St.prp. nr. 1 (2003–2004) og styringsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2004.

82 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 83

en innebærer at det er innført krav om å avholde av regnskapsføring for bruken av midlene. foretaksmøter i januar hvert år der styrings- og Riksrevisjonen stiller spørsmål ved direktoratets prestasjonskrav på økonomi og organisasjonsom- oppfølging av ROs rutiner for oppfølging og rådet blir fastlagt. Etter Riksrevisjonens syn er kontroll. dette en positiv endring i departementets sty- ringsrutine som vil bidra til en bedre/riktigere Direktoratet har svart at de vil gjennomgå og etterlevelse av helseforetaksloven § 16 ved at vurdere de rutiner RO følger for gjennomgang eierstyringen skjer på foretaksmøtene, og at sty- og kontroll av regnskapene fra kommunene, her- ring ved å sette vilkår for bevilgningene skjer under vurdere hva som kan gjøres for at RO kan gjennom de årlige bestillerdokumentene. avslutte dette arbeidet i samsvar med de frister Riksrevisjonen har imidlertid en merknad når det som er gitt. Direktoratet vil også vurdere om det gjelder tilskudd til store byggeprosjekter over er hensiktsmessig å innføre en standard for revi- kapittel 732 post 81. sjonskontroll og revisorattestasjon. Departe- mentet svarte at det ville følge opp direktoratet. Statsrådens beretninger til Riksrevisjonen er i år bedre og mer informative enn tidligere. For- Tilskuddssystemet Pandora valtningen av de regionale helseforetakene er Revisjonen for 2005 viser svakheter i forhold til dessuten generelt forbedret fra 2004 til 2005. dokumentmalene i Pandora6 og manglende over- Riksrevisjonen registrerer at regionale forskjeller ordnede krav til hvilke kontrollhandlinger til- kommer tydeligere fram enn tidligere, og at skuddsmottakers revisor skal utføre. departementets styring i større grad er tilpasset den enkelte region. Riksrevisjonen har imidlertid Ifølge departementet er det igangsatt et prosjekt- en merknad til styringen av Helse Midt-Norge. arbeid som har til hensikt å utarbeide rutiner for intern kontroll på tilskuddsområdet. Departe- mentet vil påse at arbeidet har god framdrift. 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader 2.2 Nasjonalt folkehelseinstitutt Riksrevisjonen har merknader til Nasjonalt fol- 2.1 Sosial- og helsedirektoratet kehelseinstitutts gjennomføring av budsjettet og Riksrevisjonen har vesentlige merknader til disposisjoner for revisjonsåret 2005. Merknadene Sosial- og helsedirektoratets gjennomføring av gjelder budsjettet for 2005, da enkelte disposisjoner som • sakkyndige uttalelser og overtid ligger til grunn for regnskapet, ikke er aksep- • kjøp av aksjer table ut fra normer og standarder for statlig øko- nomiforvaltning. Merknadene gjelder Sakkyndige uttalelser og overtid • tilskudd til brukerstyrt personlig assistanse – Riksrevisjonen har tidligere kritisert at leger ved manglende kontroll og oppfølging av Nasjonalt folkehelseinstitutt har gitt sakkyndige Ressurssenter for omstilling i kommunene uttalelser på spesielle økonomiske vilkår utenom (RO) ordinær arbeidstid. Det er påpekt fare for uheldi- • svakheter ved tilskuddssystemet Pandora ge prioriteringer og inhabilitet.

Tilskudd til brukerstyrt personlig assistanse Revisjonen viser at kostnadene til sakkyndige Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) uttalelser er redusert fra regnskapsåret 2004 til skal foreta oppfølging og kontroll av kommu- regnskapsåret 2005. Samtidig har sakkyndige i nenes rapportering om bruken av tilskudd til bru- ledende stillinger, som tidligere mottok honorar kerstyrt personlig assistanse. I henhold til regel- for sakkyndige uttalelser, fått stor økning i utbe- verket for tilskudd til personlige assistenter for talt overtid. Overtidsbetalingene er i strid med funksjonshemmede stilles det krav til kommune- hovedtariffavtalens bestemmelser. ne om egen regnskapsføring for bruken av tilskuddet, og at kommunene skal sende revisorat- Departementet har svart at det tar Riksrevisjo- testert regnskap og sjekkliste for å dokumentere nens merknader om bruk av overtid til etterret- kontroll til RO innen 1. mars påfølgende år til ning, og at det nå er både kapasitet og kompetan- direktoratet. RO sendte regnskap og sjekklister semessig grunnlag på instituttet for å iverksette fra kommunene for 2004 til direktoratet først i strenge tiltak for ikke å overskride bestem- februar 2006. Revisjonen viste også at det er 6) Sosial- og helsedirektoratets hovedsystem for it-messig opp- store forskjeller i kommunenes dokumentasjon følging av tilskudd.

83 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 84

melsene. Departementet vil framover ha opp- Helseforetakene kan eie virksomhet som ikke merksomheten rettet mot overtidsbruken i sin yter spesialisthelsetjeneste dersom virksomheten styringsdialog med instituttet. er egnet til å fremme foretakets formål. Slike underliggende virksomheter skal etableres som Kjøp av aksjer selskap med begrenset ansvar. Aksjeloven opp- Nasjonalt folkehelseinstitutt kjøpte regnskapsåret stiller ikke noe tilsvarende forbud mot låneopp- 2005 aksjer i forbindelse med stiftelsen av sel- tak. Det innebærer at aksjeloven åpner for at hel- skapet IC Particles AS. Riksrevisjonen kan ikke seforetakenes underliggende aksjeselskaper kan se at instituttet har hjemmel for å kjøpe aksjer. oppta lån. Per 31. desember 2005 var de under- Nasjonalt folkehelseinstitutt hadde ikke rappor- liggende aksjeselskapenes samlede låneopptak i tert om aksjekjøpet til statens kapitalregnskap. det private markedet på ca. 70 mill. kroner for- delt på tre foretaksgrupper. Departementet svarte at man fra instituttets side ikke var oppmerksom på at aksjetegningen treng- Riksrevisjonen konstaterer at de regionale helse- te særskilt hjemmel, og at departementet tar sikte foretakene har svært ulik praktisering av spørs- på å fremme forslag om hjemmel for tegningen målet om låneopptak i underliggende aksjeselska- av aksjeposten for Stortinget til høsten. Videre per. Helse Sør er den regionen med flest under- har Nasjonalt folkehelseinstitutt videreformidlet liggende virksomheter, og regionens andel låne- til departementet at innbetaling av aksjekapitalen opptak er høyest med 48 mill. kroner. Helse Nord ble glemt ved en inkurie ved innrapporteringen er mer restriktive og har etablert som grunnregel til kapitalregnskapet. at ved opprettelse av aksjeselskap skal det ikke lånes midler i det private markedet, samt at sel- 2.3 Statens legemiddelverk skap ikke skal garantere for andres lån.8 Riksrevisjonen har vesentlige merknader til regnskapet til Statens legemiddelverk og kan ikke Riksrevisjonen registrerer at det er en stadig bekrefte at det ikke inneholder vesentlige feil økning i etableringen av nye aksjeselskaper, og eller mangler. Merknaden gjelder at det ikke var mener det er en risiko for at etableringene fore- mulig å framskaffe tilstrekkelig verifisert infor- tas for å få tilgang til det private lånemarkedet. masjon til å bekrefte inntektene. Ved gjennomgang av alle underliggende virksomheter og nyetableringer framkommer det at Statens legemiddelverk har etablert et prosjekt aksjeselskaper er vedtatt opprettet under forutset- for å sikre sporbarheten mellom saksbehand- ning av at det får lov til å oppta lån i det private lingssystemet og regnskapssystemet. Dette arbei- markedet. det er planlagt ferdigstilt i løpet av 2006. Departementet antar det er en tilstrekkelig restriksjon på etableringsretten at helseforetaks- 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merkna- loven forutsetter at aksjeselskapene ikke skal der til statsrådens forvaltning drive spesialisthelsetjeneste i tillegg til kravet om Riksrevisjonen har følgende felles merknader til at aksjeselskapets vedtektsfestede formål må forvaltningen av de regionale helseforetakene i være innenfor formålsbeskrivelsen til helsefore- 2005: taket.

Låneopptak i underliggende virksomheter Praktisering av forskrift om individuell plan Helseforetakene kan ikke ta opp lån i det private Pasienter med behov for langvarige og koordi- markedet og heller ikke stille garanti eller pant- nerte helsetjenester har rett til å få utarbeidet sette sine eiendeler for slike forpliktelser, jf. hel- individuell plan.9 Formålet med individuell plan seforetaksloven § 33. Bestemmelsens formål er er å sikre kvalitet i tjenestetilbudet. Stortinget å hindre at staten blir ansvarlig for andres gjeld, har uttalt at arbeidet med individuell plan går for samt å begrense foretakenes samlede låneopptak. sent, og har påpekt at det her hviler et stort I tillegg sikrer bestemmelsen at staten som eier ansvar på de ansvarlige innen kommunesektoren har kontroll over det ansvar som følger av helse- og spesialisthelsetjenesten.10 foretaksloven § 7.7

8) Helse Nord RHF behandlet i styremøte av 9. november 2005 spørsmål om investering, finansiering og kapitalforvaltning, se styresak 11-2005. 9) FOR 2004-12-23 nr 1837: Forskrift om individuell plan etter helselov- 7) Helseforetaksloven § 7, 1. ledd: Eier hefter ubegrenset for foretakenes givningen og sosialtjenesteloven. forpliktelser. 10) Budsjettinnst. S. nr. 11 (2004–2005).

84 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 85

36 prosent av pasientene innenfor barnehabilite- Som vist i tabellen nedenfor er det fortsatt store ring hadde per 3. tertial 2005 fått utarbeidet indi- variasjoner mellom de regionale helseforetakene viduell plan.11 Det er store variasjoner mellom og mellom helseforetakene innad i samme region sykehusene, fra 5 prosent ved Stavanger univer- i andelen pasienter som anses å ha rett til nød- sitetssykehus HF i Helse Vest til 88 prosent ved vendig helsehjelp. Akershus universitetssykehus HF i Helse Øst. Det er ikke mulig å vurdere utviklingen innen Departementet uttaler at det er satt i verk tiltak barnehabilitering, siden referansegrunnlaget ble for å skape en mer enhetlig fortolkning og prak- endret fra 2004 til 2005. Det er videre ikke satt sis i forhold til prioriteringsforskriften. noe mål for hvor stor andelen bør være. De regionale helseforetakene melder om at de store Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har variasjonene skyldes ulik praksis og ulikhet i fått igangsatt behandling registreringen i helseforetakene, samt at det er I følgende fem helseforetak hadde pasienter med behov for systemforbedringer, kompetanseheving rett til nødvendig helsehjelp lengre ventetid enn og bedre rapporterings- og registreringsrutiner. de uten slik rett ved utgangen av 3. tertial 2005; Sykehuset Innlandet HF, Sykehuset Asker og For pasienter innen spesialisert rusbehandling Bærum HF, Helse Fonna HF, Helse Stavanger viser Riksrevisjonens undersøkelse at verken HF og Helse Nord-Trøndelag HF. En sammenlik- Helse Midt-Norge RHF, Helse Sør RHF, Helse ning med 3. tertial i 2004 viser imidlertid at det Vest RHF eller Helse Øst RHF hadde oversikt har vært en positiv utvikling i 2005. For pasien- over andelen med individuell plan i 2005. Helse ter med rett til nødvendig helsehjelp er venteti- Nord har bare tall for siste halvår av 2005, som den totalt sett redusert i alle helseregionene, med viser at kun 10 av 325 pasienter har fått indivi- unntak av Helse Sør der ventetiden har økt med duell plan. tre dager.

Departementet påpeker at utarbeiding av indivi- Prioritering innen utvalgte pasientgrupper duell plan må skje i samarbeid mellom spesia- Riksrevisjonen har undersøkt tildeling av rett til listhelsetjenesten og helse- og sosialtjenesten i nødvendig helsehjelp innen noen utvalgte pasi- kommunene og eventuelt andre etater. Departe- entgrupper per 3. tertial 2005. De utvalgte grup- mentet er kjent med at ikke alle som har rett til pene var barne- og ungdomspsykiatri (BUP), individuell plan, har fått det. Sosial- og helsedi- voksenpsykiatri (VOP), ortopedisk kirurgi, geria- rektoratet vurderer helseforetakenes praksis når tri, revmatiske sykdommer og fysikalsk medisin det gjelder utarbeidelse av individuelle planer, og rehabilitering. Gjennomgangen viser at det som mangelfull i forhold til de krav dagens innen samme fagområde er ulik praksis i tilde- regelverk stiller. ling av rett til nødvendig helsehjelp. På områ- dene geriatri, fysikalsk medisin og rehabilitering Praktisering av prioriteringsforskriften er praksisen svært ulik. Enkelte helseforetak til- Stortinget har forutsatt at prioriteringsforskriften deler nesten alle disse pasientene rett til nødven- operasjonaliseres i tråd med nasjonale føringer dig helsehjelp, mens i andre helseforetak får og at dette skal gi grunnlag for en mer lik priori- ingen pasienter denne rettigheten. Departementet tering.12 deler Riksrevisjonens oppfatning om at praksis-

Andel nyhenviste og variasjon i andel nyhenviste mellom helseforetak, per 3. tertial 2005

Variasjon i andel nyhenviste Andel nyhenviste med rett til nødvendig med rett til helsehjelp i Helseregion helsehjelp per 3. tertial 2005 foretaksgruppen Helse Sør 59 % 36–85 % Helse Øst 61 % 48–86 % Helse Vest 71 % 55–79 % Helse Nord 56 % 38–72 % Helse Midt-Norge 91 % 85–95 %

Kilde: Norsk pasientregister

11) www.frittsykehusvalg.no. 12) St.prp. nr. 1 (2004–2005).

85 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 86

variasjonene er så store at de ikke alene kan for- med IARC (International Agency for klares ut fra geografiske forskjeller i pasient- Research on Cancer) i forbindelse med en grunnlag eller liknende. kontrollstudie av lungekreft. Avtalen forutsetter at ansatte ved Kreftregisteret utfører Rutiner for oppfølging av fristbrudd arbeid for IARC. For kontraktarbeidet er det i De fem regionale helseforetakene har inngått 2005 overført ca. 900 000 kroner til fondets avtale med Rikstrygdeverket ved enhet for pasi- bankkonto. entformidling (EFP) om samarbeid og rutiner • Ansatte i Kreftregisteret har inngått personli- ved kjøp av spesialisthelsetjeneste ved frist- ge avtaler med MSD og/eller morselskapet brudd. RHFene mottar oversikt fra EFP over alle Merck & Co Inc i USA. Avtalene er inngått pasienter som selv har meldt fra om at de ikke for perioden 2002–2007, og sikrer de ansatte har fått behandling innen fristen. I 2005 er det honorarer og dekning av utlegg i forbindelse registrert 815 fristbrudd ved EFP. Siden mange med møter. Beløpene er overført direkte til pasienter av ulike grunner ikke tar kontakt med den enkeltes bankkonto. Samlet er det over- EFP, er det stor sannsynlighet for at antall frist- ført ca. 227 000 kroner i honorar og ca. 135 brudd i realiteten er mye høyere. Det er derfor 000 kroner til dekning av flybilletter. viktig at RHFene følger opp samtlige pasienter Ledelsen i Kreftregisteret har ikke tidligere som ikke har mottatt et tilbud innen fristen, og vært kjent med saken. Riksrevisjonen har i ikke bare de pasienter som kontakter EFP. brev til departementet forutsatt at dette nå Departementet opplyser at det ikke er fornøyd ryddes opp i internt. med de regionale helseforetakenes oppfølging av • I prosjektet Kreft og dødelighet blant ansatte i pasienter som opplever fristbrudd. sjøforsvaret er det i kontrakten mellom Kreft- registeret og FLO avtalt en overhead på Helse Sør RHF 400 000 kroner. Midlene er avsatt Kreft- I forbindelse med Riksrevisjonens tilskuddsrevi- registerets prosjektkonto for frie midler. sjon av kapittel 737 post 70 Kreftregisteret Ifølge kontrakten skulle prosjektet være (Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF) og avsluttet senest 31. desember 2005. gjennomgang av Kreftregisterets rutiner for eks- Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF opplyser tern finansiert virksomhet, ble følgende forhold at 400 000 kroner i overhead vedrørende pro- avdekket: sjektet er avsatt på en konto i balansen, men • Styret i Kreftregisteret opprettet i 1989 Kreft- ikke inntektsført i 2005. Intensjonen har vært registerets fond. Fondets formål er å etablere å inntektsføre all inntekt knyttet til overhead i ny viten og spre kunnskap som bidrar til å løpet av prosjektperioden. Prosjektet er redusere kreftsykdom, herunder innsamling videreført inn i 2006. og kvalitetssikring av grunnlagsdata for kreft- • I rutinene skilles det mellom bidragsforskning forskning. Fondets formål samsvarer i stor (eksternt finansierte prosjekter som delfinan- grad med det som er Kreftregisterets formål. sieres av bidragsyter) og oppdragsforskning Kreftregisterets direktør er styreleder i fondet. (forskning etter bestilling fra ekstern opp- En ansatt i Kreftregisteret fører fondets regn- dragsgiver). Overhead er ifølge rutinene 14 skaper, og fondet revideres av egen revisor. prosent av lønnskostnadene for bidragsforsk- Rikshospitalet-Radiumhospitalet HFs revisor ning og minimum 40 prosent for oppdrags- var ikke kjent med fondets eksistens, som per forskning. I den tilsendte oversikten over åtte 31. desember 2005 hadde en egenkapital på eksternt finansierte prosjekter i 2005, fram- 3,8 mill. kroner. kommer det ikke om prosjektene er bidrags- • Kreftregisteret inngikk i 2004 en avtale med forskning eller oppdragsforskning. Det fram- legemiddelfirmaet MSD-Norge om utarbei- går imidlertid at avtalt overhead er på 20 pro- delse av vaksine mot livmorhalskreft (HPV- sent av lønnskostnadene i to prosjekter (HPV- vaksine). Det ble avtalt at deler av betalingen, vaksine og Kreft og dødelighet blant ansatte i tilsvarende Kreftregisteres overhead, skulle sjøforsvaret), 20 prosent av totalkostnadene i tilfalle Kreftregisterets fond. I vedlegg til ett prosjekt, og 0 prosent i fem prosjekter. avtalen framgår det at overhead for perioden • På prosjektene NORCCAP, Arvelig kreft og 2004–2007 er 838 000 kroner årlig, mens Innhenting av etterslep i kreftregistreringen, overhead for perioden 2008–2013 er 752 000 som består av statlig øremerkede ubrukte kroner årlig. Per 19. juni 2006 er ca. 1,7 mill. midler overført fra 2004 til 2005, er det et kroner overført til fondet. mindreforbruk som vist i tabellen på neste • Kreftregisteret inngikk i 2004 en toårig avtale side:

86 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 87

Mindreforbruk

Budsjett Regnskap 2005 2005 Avvik (kr) Avvik (%) NORCCAP 1 116 000 394 810 721 190 65 % Arvelig kreft 1 990 847 1 391 689 599 158 30 % Innhenting av etterslep 1 497 227 1 011 360 485 867 32 %

For NORCCAP-prosjektet er det i tillegg til ube- departementet og administrasjonen i Helse Midt- nyttede midler fra 2004 overført 437 803 kroner Norge RHF om temaet, samt kommunikasjon via til Kreftregisteret fra NORCCAPs bankkonto. brev og e-post. Departementet hevder at det aldri Midlene skulle ha vært inntektsført i Kreft- har gitt uttrykk for noe annet enn at merkostna- registerets driftsregnskap. Det har ikke vært dene på 101 mill. kroner ved St. Olavs Hospital avklart hvordan midlene skulle benyttes. Totalt skulle regnes inn i resultatkravet for 2005, og at ubenyttede midler i NORCCAP-prosjektet per eventuelle unntak fra resultatkravet skal presise- 31. desember 2005 utgjør 1 158 591 kroner. res i protokollen fra foretaksmøtene. Helse Midt- Norge RHF på sin side hevder14 at det i foretaks- Departementet opplyser at det i hovedsak er enig møtet i juni 2005 på nytt stilte spørsmål ved om i de forhold Riksrevisjonen tar opp, og forutset- merkostnadene vedrørende St. Olavs Hospital ter at de vil bli fulgt opp av Helse Sør RHF. inngikk i resultatkravet, og at det etter deres mening først ble gitt endelig avklaring på spørs- Helse Midt-Norge RHF målet om merkostnadene i foretaksmøtet 24. Kontrollen for 2005 viser at den økonomiske januar 2006. situasjonen i Helse Midt-Norge er forverret i forhold til de øvrige regionene. Kontrollen har også Finansielle leieavtaler og langsiktig gjeld avdekket uklarheter i styringen av det regionale Riksrevisjonen har tatt opp spørsmålet om finan- helseforetaket. sielle leieavtaler flere år på rad. Gjennomgangen av årsregnskapet for 2005 viser at Helse Midt- Korrigert årsresultat Norge fortsatt har finansielle leieavtaler til en I tråd med Stortingets krav ble det i foretaksmø- bokført verdi på 37,2 mill. kroner. Flere av avta- tet for Helse Midt-Norge RHF 13. januar 2005 lene er inngått etter sykehusreformen. Helse stilt krav om at Helse Midt-Norge skulle oppnå Midt-Norge RHF har også fortsatt langsiktig økonomisk balanse i 2005. På bakgrunn av gjeld på 130 mill. kroner til Orkdal Stortingets behandling av revidert nasjonalbud- Sanitetsforening. sjett13 ble kravet endret i foretaksmøtet 20. juni 2005 til at Helse Midt-Norge skulle oppnå et Organisatorisk videreutvikling korrigert årsresultat for 2005 som maksimalt I 2005 ble det stilt krav til de regionale helse- utgjorde et underskudd på 204 mill. kroner. foretakene om et tydeligere skille mellom rollene Underskuddet ble imidlertid betydelig større, og som henholdsvis ivaretaker av «sørge-for»- korrigert årsresultat viste et underskudd på ansvaret og eier av underliggende helseforetak. 572 mill. kroner. Dette innebar at alle ansatte hjemmehørende under «sørge-for»-ansvaret i det regionale helse- Merkostnader knyttet til utbyggingen av St. foretaket burde tre ut av styrene på helsefore- Olavs Hospital taksnivå i løpet av 2005.15 Helse Midt-Norge Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtok i mars RHF har gjort vurderinger knyttet til de ulike 2005 et budsjett med et underskudd på 413 mill. rollene og oppgavene som er tillagt det regionale kroner. Inkludert i dette beløpet var 101 mill. helseforetaket, og kommet fram til at administre- kroner til drift av både gammelt og nytt sykehus rende direktør og fagdirektør tilhører «sørge- ved St. Olavs Hospital. for»-rollen og ikke eierrollen. Administrerende direktør og fagdirektøren skulle derfor ut av sty- I hele 2005 har det fra departementets side vært rene. Fagdirektøren trådte først ut av sine styre- fokus på Helse Midt-Norges økonomiske situa- verv i helseforetakene våren 2006, og adminis- sjon. Det har blitt avholdt flere møter mellom 14) Årlig melding for 2005 fra Helse Midt-Norge RHF til Helse- og omsorgsdepartementet. 15) St.prp. nr. 1 (2004–2005) og foretaksmøte for Helse Midt-Norge RHF 13) St.prp. nr. 65 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005). 13. januar 2005.

87 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 88

trerende direktør har etter den tid møtt på styre- Konkurransen ble ikke utlyst i Norsk Lysnings- møter i flere av helseforetakene og står oppført blad, noe som ville sikret at anskaffelsen reelt på hjemmesidene som styremedlem.16 Helse sett ble konkurranseutsatt. Det kom inn kun til- Midt-Norge RHF har fremdeles ikke ryddet opp bud fra EuroSleep Øst AS. Avtale om behandling i disse forholdene. ble inngått i mars 2003.

Videreføring av nasjonale kvalitetsindikatorer til Avtalen mellom Ahus og EuroSleep Øst AS er i egne helseforetak ettertid reforhandlet og forlenget tre ganger. Helse Midt-Norge RHF videreformidlet ikke til Etter regelverket for offentlige anskaffelser må egne helseforetak kravet om at 90 prosent av vesentlige endringer i en kontrakt anses som til- pasientene innenfor BUP skal diagnostiseres deling av ny kontrakt og legges ut på anbud. etter anerkjente diagnoseklassifikasjoner. Avtalens omfang i pris og volum er økt med omlag 30 prosent. Helse Øst RHF ser at endring- Veksten innenfor rus og psykisk helsevern i for- ene er i en størrelsesorden som kan være proble- hold til somatikken matisk, og departementet har forutsatt at Helse I 2005 ble det stilt krav om at den prosentvise Øst RHF iverksetter nødvendige tiltak. veksten innenfor rus og psykisk helsevern skulle være sterkere enn innenfor somatikk.17 Tallene EuroSleep Øst AS hadde i 2004 og 2005 kun én viser at denne målsettingen, målt ved å se på inntektsgivende kontrakt, og den var med Ahus. kostnadsveksten fra 2004 til 2005, er nådd når Omfanget av avtalen var ca. 10,9 mill. kroner i det gjelder rusbehandling, men er ikke nådd 2004 og ca. 14,9 mill. kroner i 2005. innen psykisk helsevern, hvor veksten var like stor. I Helse Øst er det en forutsetning for privat drift i offentlig sykehusbygg at den private virksom- Avtale med privat aktør i Helseregion øst og heten er fysisk atskilt fra helseforetakets egen Helseregion vest virksomhet, slik at det ikke oppstår uklarhet hos EuroSleep driver Søvnklinikken på Voss brukerne om hvilket sykehus man er på. Pasien- Sjukehus og gir behandling for søvnapné, snor- ter som blir henvist til Ahus, blir behandlet av king og andre relaterte søvnproblemer ved EuroSleep Øst AS uten at det gis informasjon Stensby Sykehus. EuroSleep består av EuroSleep om hvem som utfører behandlingen. I kontrakten Øst AS, EuroSleep Vest AS og EuroSleep Norge framgår det at EuroSleep via Ahus er forsikret AS, og har én og samme eier. gjennom Norsk pasientskadeerstatning. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om EuroSleep Øst Avtalen mellom Akershus Universitetssykehus AS er omfattet av forsikringen, siden EuroSleep HF og EuroSleep Øst AS Øst AS ikke har sykehusgodkjenning, og Ahus Stensby sykehus ble i 2002 vurdert nedlagt. derfor ikke hadde adgang til å inngå avtalen. Akershus universitetssykehus HF (Ahus) ønsket å beholde sykehuset og beregnet at en avtaleinn- Avtalen mellom Voss sjukehus/Helse Bergen HF gåelse med EuroSleep kunne generere ca. 30 og EuroSleep Vest AS mill. kroner årlig. Helse Øst RHF hadde allerede Voss sjukehus inngikk avtale med EuroSleep Vest inngått avtaler for regionen, og Ahus kunne der- AS om drift av søvnklinikken 11. september for ikke inngå en tilsvarende avtale med Euro- 2002. Avtalen ble inngått uten forutgående an- Sleep Øst AS. Helse Øst har også retningslinjer budskonkurranse. EuroSleep Vest AS skulle få en som sier at kun private med sykehusgodkjenning avtale av en viss varighet mot at EuroSleep Vest kan få avtaler med helseforetakene om drift i AS dekket investeringskostnadene på om lag 5 offentlige sykehusbygg. EuroSleep Øst AS har mill. kroner til oppussing av lokalene til Voss sju- ikke slik sykehusgodkjenning. kehus på Rogne der EuroSleep Vest AS skulle foreta behandlingen. Avtalen er reforhandlet og Til tross for dette utarbeidet Ahus et konkurran- forlenget i to tilfeller, og er gitt varighet ut 2006. segrunnlag for innkjøp av de tjenester EuroSleep Øst AS kunne tilby. Avtalen ble utlyst på Doffin Helse Bergen HFs kjøp av tjenester fra 6. februar 2003 med en svarfrist på åtte dager. EuroSleep Vest AS utgjorde ca. 19,5 mill. kroner i 2004 og ca. 21,9 mill. kroner i 2005. EuroSleep Vest AS hadde i 2004 og 2005 kun én inntektsgi- 16) Hjemmesider for St. Olavs Hospital HF og Helse Nordmøre og Romsdal vende kontrakt, og den var med Helse Vest RHF. HF per 1. september 2006. 17) Bestillerdokument for 2005 for Helse Midt-Norge RHF.

88 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 89

Riksrevisjonen rapporterte til Stortinget i 2005 4 Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging om bierverv for ansatte i helseforetak. Av av tidligere rapporterte forhold gjennomgangen framgikk det at flere ansatte i Helse Bergen HF hadde bierverv ved EuroSleep 4.1 Sosial- og helsedirektoratet eller for Magne Tvinnereim, eier av EuroSleep- selskapene. I artikkelen «Snorke-samarbeid gir Målfastsetting og rapportering god økonomi» publisert på Voss sjukehus sine Riksrevisjonen stilte i 2004-revisjonen18 spørs- hjemmesider, står det at de fleste ansatte i mål ved manglende sporbarhet ved målfastset- EuroSleep har andre jobber i tillegg. Videre står ting og rapportering mellom Helse- og omsorgs- det at Tvinnereim selv ellers jobber på departementet og Sosial- og helsedirektoratet. Haukeland sykehus og ved Bergen søvnsenter Ved behandling av Dokument nr. 1 for 2004- (nå EuroSleep Norge AS). «Der sorterer han ut regnskapene19 la kontroll- og konstitusjonskomi- kven som sannsynlegvis treng mest til behand- teen til grunn at departementet måtte følge opp ling og inngrep…» Magne Tvinnereim er med i saken. Revisjonen for regnskapsåret 2005 viste Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsyk- at det fortsatt er visse utfordringer når det gjelder dommer (SOVno) som er lokalisert på Hauke- målfastsetting og rapportering. Det vises til land sykehus. I årsrapporten til SOVno for 2004 omtale under punkt 1.3.1. står det: «Det skal ikke drives pasientbehandling ved SOVno. Slik behandling vil foregå ved aller- Tilskuddssystemet Pandora ede etablerte kliniske avdelinger/sentre/fastleger. Riksrevisjonen påpekte ved revisjonen av 2004- SOVno vil kunne være behjelpelig med å rettle- regnskapet20 at tilskuddssystemet Pandora ikke de pasienter i valg av behandlingssted.» gir tilstrekkelig sikkerhet for riktig saksgang og trygge betalingsrutiner. Kontroll- og konstitu- Prioritering av pasienter i henhold til priorite- sjonskomiteen påpekte at Sosial- og helsedirek- ringsforskriften toratets manglende it-kontroller kan ha konse- En oversikt over nøkkeltall fra Voss sjukehus for kvenser i forhold til riktig saksbehandling og 2005 viser at av totalt 11 974 innliggende pasi- trygge betalingsrutiner.21 enter, dagpasienter og pasienter til dagkirurgi er 5301 pasienter behandlet ved avdeling Rogne. Som det framgår av pkt. 2, er det fortsatt utfor- Det innebærer at nesten halvparten av alle oven- dringer knyttet til tilskuddssystemet Pandora. nevnte pasienter ved Voss sjukehus i 2005 ble behandlet for søvnapné, snorking og andre rela- Riksrevisjonen vil følge saken videre. terte søvnproblemer. 4.2 Statens legemiddelverk Tall fra Norsk pasientregister viser at for de DRG- Inntekter koder som blir benyttet av EuroSleep, er aktivite- Riksrevisjonen stilte ved revisjonen av 2004- ten markant større i Helse Øst og Helse Vest enn i regnskapene22 spørsmål om regnskapet til Statens de tre andre regionene. Ventetidene er også kortest legemiddelverk ga et fullstendig og riktig bilde i Helse Øst og Helse Vest. Denne praksisen kan av inntektene. Ved behandlingen av Dokument føre til en forskyvning i prioriteringene som er i nr. 1 for 2004-regnskapene fant kontroll- og kon- strid med prioriteringsforskriften. stitusjonskomiteen det alvorlig at Riksrevisjonen ikke kunne bekrefte at regnskapene til Statens Riksrevisjonen rapporterte til Stortinget i legemiddelverk ikke inneholdt vesentlige feil Dokument nr. 1 (2005–2006) om helseforeta- eller mangler.23 kenes avtaler med private virksomheter. I denne forbindelse ba vi om å få tilsendt oversikt over Revisjonen for 2005 viser at det fortsatt er pro- alle avtaler inngått i de fem regionene. Verken blemer knyttet til korrekt regnskapsføring av inn- Helse Vest RHF eller Helse Øst RHF opplyste tektene ved Statens legemiddelverk, jf. pkt. 2. om avtalene med EuroSleep. Forholdet vil bli fulgt opp videre.

18) Dokument nr. 1 (2005–2006). 19) Innst. S. nr. 114 (2005–2006). 20) Dokument nr. 1 (2005–2006). 21) Innst. S.nr. 114 (2005–2006). 22) Dokument nr. 1 (2005–2006). 23) Innst. S. nr. 114 (2005–2006).

89 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 90

Tilskudd til regionale legemiddelinformasjons- 4.3 Nasjonalt folkehelseinstitutt sentra Riksrevisjonen stilte i 2004-revisjonen24 spørs- Sakkyndige uttalelser og overtid mål ved manglende dokumentasjon i forhold til Riksrevisjonen tok ved revisjonen av regnskapet oppfølging og kontroll av tilskudd til regionale for 200425 opp at departementet gjennom sin legemiddelinformasjonssentra (RELIS) og om etatsstyring av Nasjonalt folkehelseinstitutt ikke Statens legemiddelverk har gode interne rutiner hadde avviklet ordningen med at leger ved insti- for kontroll med opplysninger som legges til tuttet utfører sakkyndige uttalelser utenom ordi- grunn for tildeling av midlene. nær arbeidstid. Ordningen medførte at leger ved instituttet mottok betydelige ekstrainntekter som Av Statens legemiddelverks årsrapport for 2005 følge av særavtalen. Departementets svar til framgår det at tilskuddene er endret ved at til- merknadene var at særavtalen skulle avvikles fra skuddsmottakere har mottatt oppdragsbrev (tilde- 1. mai 2006. Kontroll- og konstitusjonskomiteen lingsbrev) med beskrivelse av oppgaver og rap- fant det merkelig at saken som første gang ble porteringsrutiner. Av tildelingsbrevene framgår reist av Riksrevisjonen i 1995, ennå ikke er det at RELIS-enhetene skal avlegge regnskaps- avsluttet.26 rapport om bruken av midlene. Som det fremgår av pkt. 2 er det fortsatt proble- Statens legemiddelverk har opplyst Riksrevi- mer med å gjennomføre sakkyndige uttalelser sjonen om at den dokumentasjonen de har mot- innenfor akseptable rammer. tatt fra RELIS-sentrene ikke er i tråd med statens regelverk for økonomistyring. Det har vært van- Forholdet vil bli fulgt opp videre. skelig å få dokumentasjon fra sentrene, og det legges fram regnskapsrapporter og årsrapporter 4.4 Trygdeetatens oppgjørsorganisasjon som ikke entydig viser hvordan tilskuddet er dis- ponert. Statens legemiddelverk har mottatt revi- Kontroll av oppgjør med leger sjonsberetninger som bekrefter årsavslutning I rapporteringen til Stortinget vedrørende revi- basert på regnskapslovens prinsipper og ikke sta- sjonen av regnskapene for 200427 ble det påpekt tens økonomireglement. Ifølge Statens legemid- vesentlige svakheter i trygdeetatens behandling delverk oppfatter både RELIS og Statens lege- og kontroll av oppgjør med leger. Forholdene ble middelverk det som uklart hvem som er RELIS- tatt opp med både Arbeids- og inkluderingsde- sentrenes overordnede instans. partementet og Helse- og omsorgsdepartementet, men presentert for Stortinget under Arbeids- og Departementet har svart at de fem RELIS-sen- inkluderingsdepartementet i Dokument nr. 1 trene er organisert juridisk og organisatorisk (2005–2006). For regnskapsåret 2005 presenteres under de regionale helseforetakene. Sentrene forholdet under Helse- og omsorgsdepartemen- finansieres imidlertid gjennom tilskudd over tet, som er konstitusjonelt ansvarlig for området statsbudsjettet. Helse- og omsorgsdepartementet oppgjør med leger. har delegert forvaltningen av denne tilskuddsordningen til Statens legemiddelverk. Revisjonen for regnskapsåret 2004 viste at det ikke forelå skriftlig avtale om direkte oppgjør For 2005 og 2006 har Statens legemiddelverk mellom Oslo kommune ved legevakten og utformet tilskuddsbrev til sentrene. I tilskudds- Rikstrygdeverket. Oslo kommune ved legevakten brevene framgår det hva tilskuddet skal benyttes har i en årrekke mottatt refusjon uten gyldig til, og det er redegjort for rapporteringskrav og avtale om direkte oppgjør med Rikstrygdeverket. frister. Departementet mener de føringene som Statens legemiddelverk har gitt i tilskuddsbrevet Departementet har svart at det nå er inngått mid- for 2006, tilfredsstiller de informasjonskravene lertidig avtale om direkte oppgjør mellom Oslo som bør stilles i forhold til tilskuddsmottakerne. kommune og Regional oppgjørsenhet Oslo, og det tas sikte på å inngå en permanent avtale. Nytt Forholdet anses for avsluttet. datasystem ble innført ved legevakten i juni 2006, slik at behandlende lege blir påført hvert enkelt regningskort fra legevakten til oppgjørsenheten.

25) Dokument nr. 1 (2005–2006) 26) Innst. S. nr. 114 (2005–2006). 24) Dokument nr. 1 (2005–2006). 27) Dokument nr. 1 (2005–2006).

90 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 91

Forholdet anses for avsluttet. sige utfordringer for både departementet og direktoratet. 4.5 De regionale helseforetakene Helse- og omsorgsdepartementet har i foretaks- Riksrevisjonens kontroll har vist mangler i møtene i januar 2006 og bestillerdokumentene til Sosial- og helsedirektoratets tilskuddsforvaltning de regionale helseforetakene for 2006 fulgt opp for regnskapsåret 2005. Forholdet ble også tatt de forhold som er rapportert til Stortinget om opp for 2004, der Riksrevisjonen påpekte at til- statsrådens forvaltning av statens interesser i de skuddssystemet Pandora ikke gir tilstrekkelig regionale helseforetakene i 2004.28 sikkerhet for riktig saksgang og trygge betalingsrutiner. Riksrevisjonen stiller spørsmål til om Riksrevisjonen har tatt opp spørsmålet om finan- departementet har hatt tilstrekkelig oppfølging sielle leieavtaler flere år på rad. Gjennomgangen av Sosial- og helsedirektoratet, siden tiltak ikke av årsregnskapene for 2005 viser at dette nå er blitt iverksatt som forutsatt. Manglende opp- synes å være brakt i orden i alle regioner bortsett følging av svakheter ved tilskuddsforvaltningen fra i Helse Midt-Norge, jf. merknad under Helse kan medføre usikkerhet i forhold til om til- Midt-Norge RHF i punkt 3. skuddsmidlene blir brukt etter formålet.

Innenfor psykisk helsevern har Riksrevisjonen i Riksrevisjonen har vesentlige merknader knyttet kontrollen for 2003 og 2004 stilt spørsmål om til disposisjoner under Nasjonalt folkehelseinsti- resultatoppnåelsen og departementets styring. tutt. Revisjonen har merket seg at kostnadene til Det er nå iverksatt to forvaltningsrevisjoner på sakkyndige uttalelser er redusert fra 2004 til dette området. 2005. Samtidig har sakkyndige i ledende stillinger, som tidligere har mottatt honorar for sakkyn- De øvrige merknadene ble rapportert til Storting- dige uttalelser, fått betydelig økning i overtidsut- et i 2005, og departementet har stilt krav for betalinger ut over hovedtariffavtalens bestem- 2006. Resultatene av departementets oppfølging melser. Riksrevisjonen finner det svært alvorlig vil derfor først bli vurdert i Riksrevisjonens kon- at ledelsen etter elleve år ikke har klart å organi- troll for 2006. sere virksomheten innenfor akseptable rammer. Det forventes at departementet følger opp saken For 2004 ble det rapportert om avvik mellom de slik at arbeidet blir organisert og gjennomført regionale helseforetakenes regnskaper og stats- innenfor de rammene som gjelder for statlige regnskapet vedrørende kapittel 732 post 77. virksomheter. Departementet opplyser at foretakenes artskonti er endret med virkning fra og med 2006 for å Riksrevisjonen kan ikke bekrefte at regnskapet rette opp denne feilen. Riksrevisjonen anser for Statens legemiddelverk for 2005 ikke innhol- saken for avsluttet. der vesentlige feil og mangler. Det var ikke mulig å framskaffe tilstrekkelig verifisert informasjon til å bekrefte inntektene. Riksrevisjonen 5 Riksrevisjonens bemerkninger stiller spørsmål ved departementets oppfølging Riksrevisjonen vil peke på svakheter i departe- av Statens legemiddelverk. mentets rammeverk for etatsstyring av Sosial- og helsedirektoratet. Revisjonen for regnskapsåret Forvaltningen av de regionale helseforetakene 2005 viste at enkelte oppgaver i stortingsproposi- Riksrevisjonen mener departementet ved å bevil- sjonen ikke var videreført i tildelingsbrevene fra ge tilskudd til store byggeprosjekter over kapittel departement til direktoratet og i tildelingsbrevene 732 post 81 gjennom foretaksmøtene og ikke fra direktorat til underliggende virksomheter. Det bestillerdokumentene (tilskuddsbrev), har blandet er konstatert at direktoratet har et felles informa- sammen sine roller som eier og tilskuddsforvalter sjons- og rapporteringssystem, men at det ikke på en uheldig måte. Riksrevisjonen finner det brukes på en helhetlig måte. Manglende videre- også betenkelig at formålet med bevilgningen til føring av mål i tildelingsbrev, samt mangler ved Kreftregisteret og krav om tilbakerapportering er informasjons- og rapporteringsverktøyet kan utelatt i bestillerdokumentet til Helse Sør RHF. påvirke kvaliteten på direktoratets rapportering om måloppnåelse. Dette kan føre til styringsmes- Rapporteringen i de årlige meldingene er fortsatt mangelfull på enkelte områder som for eksempel psykisk helsevern og rus. Dette vil medføre at Stortinget på disse områdene ikke får informa- 28) Dokument nr. 1 (2005–2006) og Innst. S. nr. 114 (2005–2006).

91 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 92

sjon. Riksrevisjonen finner det bekymringsfullt bestemmelsen som skal hindre at staten blir at svikt i registrerings- og rapporteringsrutinene ansvarlig for andres gjeld. fortsatt brukes som begrunnelse for manglende eller svak rapportering. Riksrevisjonen mener at det er alvorlig at mange pasienter med rett til individuell plan ikke har Riksrevisjonen registrerer at aktiviteten i flere fått slik plan utarbeidet. Mangelfulle rapporte- helseforetak har vært høyere enn departementets rings- og registreringsrutiner fører til dårlig bestilling. Det er samtidig en svak måloppnåelse datakvalitet og til at de rapporterte tallene om på flere av de nasjonale kvalitetsindikatorene. individuell plan er usikre. Videre kan de store Dette viser at regionene ikke har tilstrekkelig variasjonene mellom helseforetakene tyde på at fokus på oppfyllelse av de nasjonale kravene. ikke alle prioriterer arbeidet med individuell plan høyt nok. Riksrevisjonen mener at det er nød- Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at vente- vendig å heve foretakenes kompetanse og forbe- tiden for rusmisbrukere innen flere behandlings- dre rutinene på dette området. Det er viktig at tiltak har økt i 2005. Foretaksgruppene har ikke det klargjøres hvilke pasienter som har rett til å oversikt over status for denne pasientgruppen i få utarbeidet individuell plan. forhold til sentrale pasientrettigheter. Det er derfor viktig at rapporteringsgrunnlaget forbedres, Riksrevisjonen vil påpeke at ulik praktisering av slik at det er mulig å følge opp om pasientgrup- prioriteringsforskriften kan medføre at pasienter pen får oppfylt rettighetene sine. Riksrevisjonen får ulik rettslig stilling avhengig av hvor i landet finner det uheldig at det er så store geografiske og hvor i helseregionen de bor. Det kan derfor forskjeller i ventetid på rusområdet, samt i tilbu- reises spørsmål om praktiseringen er i samsvar det innen rehabilitering og habilitering. Riksrevi- med helseforetakenes formål om å yte gode og sjonen vil understreke viktigheten av at vedtatte likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som planer innen rehabilitering og habilitering blir trenger det, når de trenger det, uavhengig av fulgt opp slik at tilbudet faktisk blir styrket. alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, jf. helseforetaksloven § 1. Riksrevisjonen Offentlighetsloven gjelder for helseforetakenes mener det er uheldig at rettighetspasienter i noen virksomhet. Åpne styremøter er et tilleggskrav tilfeller venter lenger enn pasienter uten slik rett, begrunnet med at åpenhet rundt premissene og og stiller spørsmål om prioriteringen mellom argumentasjonen i en styresak er et viktig grunn- pasientgrupper er god nok. lag for at beslutningene skal ha nødvendig legitimitet. På denne måten skal folk føle tillit til at Riksrevisjonen har merket seg at Kreftregisteret i tjenestene blir fundert på et faglig forsvarlig 1989 opprettet et fond med et formål som i stor grunnlag. For at helseforetakene i praksis skal grad samsvarer med Kreftregisterets formål. innfri intensjonen bak kravet om åpne styremøter Riksrevisjonen stiller spørsmål ved legitimiteten må relevant informasjon om tid, sted og saker til dette fondet, når det blir tilført midler gjen- etter Riksrevisjonens vurdering være lett til- nom avtaler som er inngått av Kreftregisteret og gjengelig i forkant av styremøtene. Riksrevisjo- eksterne parter, og som beregnes ut fra indirekte nen anser det som uheldig at kravet om åpne sty- kostnader for Kreftregisteret. remøter tolkes og praktiseres så vidt forskjellig av helseforetakene, og stiller spørsmål om det er Riksrevisjonen finner videre at krav til styring, behov for å presisere kravet i nasjonale retnings- kontroll og habilitet i avgjørelser av betydning linjer for å få en mer enhetlig praktisering. for både Kreftregisteret og fondet ikke er tilfredsstillende ivaretatt siden Kreftregisterets Riksrevisjonen mener at kravet til at underlig- direktør også er styreleder for fondet. Riksrevi- gende virksomhet ikke driver spesialisthelsetje- sjonen mener at etablering av et slikt fond ved neste, og bestemmelsen om aksjeselskapets ved- siden av hovedvirksomheten, men med sammen- tektsfestede formål ikke fungerer som tilstrekke- fallende formål, gir en betydelig fare for mani- lig restriksjon på etableringsretten. Begrensning- pulering av budsjetter og regnskap. Siden Kreft- ene er i seg selv ikke nok til å hindre at helse- registeret er nettobudsjettert, er konsekvensen foretakene etablerer underliggende virksomheter ved at overhead tilfaller fondet, at informasjonen med det formål å omgå forbudet mot å oppta lån i St.prp. nr. 1 blir uriktig, og at den årlige bevilg- og gi garantier. Riksrevisjonen mener Helse- og ningen blir høyere enn den ellers skulle ha vært. omsorgsdepartementet bør følge opp forholdet, da praksis i enkelte regioner bidrar til å uthule De regionale helseforetakene er avhengige av

92 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 93

tydelig eierstyring fra departementet for at de lingen i de tilfeller der private yter helsetjenester skal kunne innfri de krav som settes. Samtidig i offentlige sykehusbygg. Riksrevisjonen vil også må departementet kunne forvente at deres vedtak bemerke at helseforetakene i henhold til priorite- og styringssignaler følges opp av de regionale ringsforskriften har et ansvar for å prioritere de helseforetakene. Riksrevisjonen finner det kri- mest trengende pasientene først, og det kan stil- tikkverdig at ledelsen i Helse Midt-Norge ikke i les spørsmål ved om pasientene med søvnapné, tilstrekkelig grad har fulgt opp de vedtak og sty- snorking og andre relaterte søvnproblemer har ringssignaler som departementet har gitt for fått for høy prioritering i forhold til andre pasi- 2005. entgrupper.

Riksrevisjonen har rapportert til Stortinget om helseforetakenes bruk av finansielle leieavtaler 6 Helse- og omsorgsdepartementets svar for både 2003 og 2004.29 Riksrevisjonen finner det derfor kritikkverdig at Helse Midt-Norge Saken har vært forelagt Helse- og omsorgsdepar- fortsatt har finansielle leieavtaler i strid med hel- tementet, og statsråden har i brev av 20. oktober seforetaksloven § 33. Det er også uheldig at fore- svart: taket fortsatt har en langsiktig gjeld knyttet til kjøpet av bygninger av Orkdal Sanitetsforening. «Departementet har noen merknader og tilleggsopplysninger til Riksrevisjonens utkast til frem- Riksrevisjonens kontroll har avdekket en uenig- stilling av resultatet av revisjonen for 2005. het mellom departementet og Helse Midt-Norge RHF når det gjelder de økonomiske kravene for Riksrevisjonen kritiserer departementet for ikke å 2005. Formelt sett har departementet rett i at kra- videreføre alle oppgaver fra St.prp. nr. 1 i tilde- vet har vært tydelig nok, siden det ikke har vært lingsbrevene og hevder at det er mangler ved uttalt i foretaksmøtet at merkostnadene ved St. departementets etatsstyring og rapportering. Olavs Hospital skulle holdes utenfor resultatkra- Departementet legger til grunn at oppgaver som vet. Riksrevisjonen vil også framheve at når et er omtalt i budsjettproposisjon skal innarbeides i regionalt helseforetak ikke synes å følge opp tildelingsbrevet til Sosial- og helsedirektoratet, departementets styringskrav, bør departementet og at samtlige oppdrag som gis til direktoratet i bruke de styringsmekanismer det har som eier. tildelingsbrev skal innarbeides i etatens styrings- og rapporteringssystem. Departementet forutset- Riksrevisjonen mener det er uheldig hvis en lege ter at Sosial- og helsedirektoratet gjør seg kjent sitter i en posisjon ved et offentlig sykehus eller med innholdet i St.prp. nr. 1 slik at tildelingsbre- nasjonalt kompetansesenter der han kan henvise vet kan holdes på et oversiktlig nivå. Det samme pasienter til sin egen private klinikk. Det er gjelder for de etater SHDIR har etatsstyringsan- grunnleggende at befolkningen har tillit til at svaret for. Dette vil bli fulgt opp. Departementet helsepersonell ikke er utilbørlig påvirket. Denne kan ellers ikke se at det er grunnlag i beskrivel- tilliten kan brytes når helsepersonell har former sene for bemerkningen om at ”Riksrevisjonen for bierverv som gjør at det kan skapes tvil om stiller spørsmål til om departementet har hatt til- personens integritet og uavhengighet. Riksrevi- strekkelig oppfølging av Sosial- og helsedirekto- sjonen vil påpeke at det må forventes ryddighet ratet, siden tiltak ikke er blitt iverksatt som forut- når helseforetakene inngår avtaler med private satt.” Det er ukjent for departementet at merkna- leverandører av helsetjenester som EuroSleep. dene fra 2004 ikke skulle være fulgt opp. Dette gjelder både for hvordan kontrakt inngås, og for forvaltningen av den. Det kan ikke være Riksrevisjonen stiller spørsmål ved departemen- slik at et helseforetak inngår egne avtaler i strid tets oppfølging av merknadene til regnskapet for med retningslinjer gitt fra det regionale helse- 2004 for Statens legemiddelverk, og kan heller foretaket. Det er også en grunnleggende forutset- ikke for 2005 bekrefte at regnskapet ikke inne- ning for samarbeid med private aktører at det holder vesentlige feil og mangler. Departementet ikke skal oppstå uklarheter knyttet til de forskjel- kan ikke se at det er grunn til å stille spørsmål lige aktørenes roller og hvem som bærer ansvar ved departementets eller Legemiddelverkets opp- for den aktuelle behandlingen. Riksrevisjonen følging av merknadene fra 2004. Med en gang mener at det lett oppstår uklarhet hos brukerne det ble kjent at Riksrevisjonen ikke kunne bekref- om hvem som faktisk har ansvaret for behand- te regnskapet for 2004 ble det etablert et prosjekt med støtte fra Statens senter for økonomistyring 29) Dokument nr. 3:2 (2004–2005) og Dokument nr. 1 (2005–2006). for å rette opp de påviste manglene. Departe-

93 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 94

mentet har deltatt i prosjektet og Riksrevisjonen somheten er egnet til å fremme foretakets formål. er holdt løpende orientert om fremdriften, både Helseforetaksloven regulerer ikke slike selska- skriftlig og i møter. Det opplyses at inntil et elek- pers adgang til å ta opp lån, men regulerer der- tronisk system er på plass, vil sporbarheten for imot helseforetaks adgang til å stille garanti for inntektene i regnskapet bli ivaretatt ved manuelle lån i slike selskaper. Det må her anføres at de rutiner. regionale helseforetakene ikke har pådratt seg garantiansvar for underliggende selskapers låne- Riksrevisjonen kritiserer at styremøter i de regio- opptak. nale helseforetakene og helseforetakene har blitt avholdt uten forutgående kunngjøring. Omtalen Departementet har tidligere påpekt overfor av åpne styremøter er ikke dekkende verken med Riksrevisjonen at måten helseforetak velger å hensyn til Riksrevisjonens funn eller departemen- organisere sin virksomhet på, ikke har innvirk- tets svar. Helse- og omsorgsdepartementet er ning på samlet låneopptak i de regionale helse- opptatt av åpenhet omkring styrenes arbeid. foretakene. Dette forholdet er også presisert Riksrevisjonens gjennomgang viser at en lav an- overfor de regionale helseforetakene så sent som del av styresakene er unntatt offentlighet. Videre i foretakmøter i januar 2006. I samme foretaks- fremgår det av gjennomgangen at foretakene, selv møter er det også gitt skjerpede krav til de regio- om de ikke har rettslig plikt til å gjøre det, i høy nale helseforetakene knyttet til etablering av grad publiserer møtetidspunkt, styredokumenter underliggende selskaper. og styreprotokoller på styrenes/foretakenes nettsi- der. Dette indikerer etter departementets mening Riksrevisjonen kritiserer at formålet for bevilg- at det er stor grad av åpenhet omkring styrenes ningen over kapittel 737 post 70 Kreftregisteret, arbeid og foretakenes virksomhet. ikke er omtalt i bestillerdokumentet, og at det ikke er rapportert på tilskuddet i årlig melding Riksrevisjonen hevder at rapporteringen i de år- til departementet. Oppdragsdokumentet for 2007 lige meldingene fortsatt er mangelfull på enkelte vil klargjøre mål for tilskuddet til Kreftregisteret områder, som psykisk helse og rus. Departe- og Kreftregisterets virksomhet. mentet deler ikke Riksrevisjonens påstand om at det er svikt i registrerings- og rapporteringsruti- Riksrevisjonen kritiserer at styret i Kreftregiste- ner. Det er imidlertid et faktum at både registre- ret har opprettet et fond utenfor Kreftregisterets ring og rapportering kan bli bedre, noe det over regnskap. Fondet var ukjent for Kreftregisterets tid er blitt. Departementet er oppmerksom på at revisor. Fondets egenkapital er på 3,8 millioner det er et forbedringspotensial på dette området, kroner. Helse Sør RHF har gitt uttrykk for at ett og det arbeides kontinuerlig med forbedring av alternativ er at Kreftregisterets fond bør avvik- rapporteringsskjema og -rutiner. les, og midlene tilføres Kreftregisterets regnskap. Departementet vil følge dette opp. Departe- Riksrevisjonen kritiserer at departementet har mentet forutsetter at det ikke inngås private tildelt midler over kapittel 732 post 81, Store avtaler som strider mot Helse Sør RHFs regel- byggeprosjekter i foretaksmøter og ikke i bestil- verk. lerdokumentene (tilskuddsbrev). Helse- og omsorgsdepartementet vil for 2007 vurdere å til- Særavtalen for sakkyndige uttalelser har ikke dele tilskuddet til store byggeprosjekter over vært benyttet etter at den ble avviklet 1. mai kapittel 732 post 81 gjennom oppdragsdokumen- 2006. Helse- og omsorgsdepartementet har opp- tet, tidligere kalt bestillerdokumentet. merksomheten rettet mot overtidsbruken i styringsdialogen med Nasjonalt folkehelseinstitutt, Når det gjelder Riksrevisjonens kritikk knyttet til og har fått bekreftet at de ikke under noen manglende oppfølging fra departementets side omstendighet skal pålegge sine ansatte overtid i vedrørende etablering av underliggende aksjesel- strid med Hovedtariffavtalens bestemmelser. skaper og låneopptak i disse, vil departementet vise til tidligere brevveksling hvor det er påpekt Departementet har en generell kommentar til at nevnte forhold allerede er fulgt opp fra vår Riksrevisjonens bruk av ordet ”avdekke”. side i foretaksmøter i januar 2006. Generelt gjel- Departementet antar at dette er brukt synonymt der at helseforetaksloven ikke er til hinder for at med ”å påpeke”, og ikke indikerer at de omtalte et helseforetak kan eie hele eller deler av et forholdene har vært tildekket eller forsøkt holdt aksjeselskap dersom selskapet driver en virksom- skjult. het som ikke yter spesialisthelsetjeneste, og virk-

94 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 95

Departementet vil følge opp de forhold Riksrev- ledende stillinger ved Nasjonalt folkehelseinsti- isjonen tar opp i Dokument nr. 1 på egnet måte.» tutt har fått overtidsbetalinger i strid med hovedtariffavtalens bestemmelser. Riksrevisjonen har merket seg at særavtalen for sakkyndige utta- 7 Riksrevisjonen uttaler lelser ved Nasjonalt folkehelseinstitutt ble avviklet 1. mai 2006, og at bestemmelsene i hoved- Riksrevisjonen har avgitt seks revisjonsbrev uten tariffavtalen vil bli fulgt. merknader og revisjonsbrev med merknader til Statens legemiddelverk, Sosial- og helsedirekto- Riksrevisjonen har merknader til at det for regn- ratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Riksrevi- skapsåret 2005 ikke var mulig å bekrefte full- sjonen har ikke merknader til departementets stendigheten av inntektene til Statens legemid- forvaltning av ett særlovselskap og eierinteres- delverk. Riksrevisjonen har merket seg at det er sene i ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har iverksatt tiltak som forventes å gi resultater for merknader til statsrådens forvaltning av de regio- regnskapsåret 2006. nale helseforetakene. Riksrevisjonen tar til etterretning Helse- og omsorgsdepartementets gene- Forvaltningen av de regionale helseforetakene relle kommentar til bruk av ordet «avdekke», og Riksrevisjonen registrerer at Helse- og omsorgs- vil presisere at begrepet i de fleste tilfeller ikke departementet ikke har noen merknader til for- mener å indikere at forhold har blitt forsøkt holdt holdene i Helse Midt-Norge RHF og avtalene skjult. Helse Øst og Helse Vest har med EuroSleep.

Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrø- Når det gjelder Helse Midt-Norge RHF, vil rende oppfølging og kontroll av tilskudd til regi- Riksrevisjonen påpeke at saken er svært alvorlig onale legemiddelinformasjonssentra og behand- og dreier seg om store økonomiske underskudd, ling og kontroll av oppgjør med leger avsluttet. finansielle leieavtaler og manglende oppfølging Det samme gjelder saken vedrørende avvik av departementets vedtak og styringssignaler. mellom de regionale helseforetakenes regnskaper Riksrevisjonen mener at slike situasjoner beting- og statsregnskapet vedrørende kapittel 732 post er at departementet benytter de styringsmekanis- 77. mer det har som eier.

Riksrevisjonen tar til orientering at Helse- og For saken om EuroSleep finner Riksrevisjonen omsorgsdepartementet har enkelte merknader og det kritikkverdig at helseforetakene ikke opptrer tilleggsopplysninger til Riksrevisjonens framstil- ryddig i forholdet med private leverandører av ling av resultatet av revisjonen for 2005. helsetjenester. Videre vil Riksrevisjonen framheve at helseforetakene skal følge prioriteringsfor- Riksrevisjonen ser alvorlig på svakheter i depar- skriften, og at dette ikke skjer når pasienter ut fra tementets etatsstyring av Sosial- og helsedirekto- økonomiske motiver prioriteres foran andre og ratet. Enkelte mål i St.prp. nr. 1 (2005–2006) var sannsynligvis mer trengende pasienter. ikke nedfelt i direktoratets tildelingsbrev, og det var mangelfull rapportering om måloppnåelse fra Etter Riksrevisjonens vurdering er rapportering- direktoratet til departementet. Riksrevisjonen har en i de årlige meldingene fortsatt mangelfull på merket seg departementets forsikring om at de i områdene psykisk helsevern og rus. Helse- og sterkere grad vil følge opp at alle mål i St.prp. omsorgsdepartementet har i sitt svar uttalt at det nr. 1 blir fulgt opp av underliggende virksom- ikke deler Riksrevisjonens påstand om at det er heter. svikt i registrerings- og rapporteringsrutiner. Riksrevisjonen vil presisere at det er helseforeta- Riksrevisjonen ser alvorlig på at svakheter ved kene selv som har oppgitt at svikt i rutiner fører tilskuddssystemet Pandora ikke er blitt rettet opp til dårlig datakvalitet og usikkerhet om rapporte- til tross for at dette ble tatt opp av Riksrevi- ring innen områder som psykisk helsevern og sjonen allerede ved revisjonen av 2004-regnska- individuell plan. Etter Riksrevisjonens vurdering pene. Pandora skal gi sikkerhet for riktig saks- er slike årsaker ikke akseptable over tid. gang og trygge betalingsrutiner. Riksrevisjonen har merket seg at det er igangsatt utbedringstil- Forholdene som er påpekt om Kreftregisteret tak i 2006. (Helse Sør) er etter Riksrevisjonens vurdering svært alvorlige. Det er kritikkverdig at krav til Riksrevisjonen har kritisert at sakkyndige i styring, kontroll og habilitet ikke er tilfredsstil-

95 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 96

lende ivaretatt. Forholdene rundt fondet gir en Det pågår for tiden to hovedanalyser innen for- betydelig fare for manipulering av budsjetter og valtningsrevisjon – én om barne- og ungdoms- regnskap. Når inntekter fra oppdrag ikke tilfaller psykiatri og én om IT i sykehus. Kreftregisteret, men fondet, vil opplysningene i St.prp. nr. 1 om bevilgningsbehov være uriktige. Riksrevisjonen vil for øvrig vise til forvaltnings- Kreftregisteret mottar på denne måten en større revisjonene om tjenester fra laboratorie- og rønt- bevilgning enn det er berettiget til. Helse- og genvirksomheter som ble rapportert i Dokument omsorgsdepartementet viser til at Helse Sør RHF nr. 3:3 (2005–2006), jf. Innst. S. nr. 82 har gitt uttrykk for at fondet bør avvikles, og (2005–2006) og om kvaliteten på akuttmedisinsk departementet vil følge opp forholdet. beredskap som ble rapportert til Stortinget i Dokument nr. 3:9 (2005–2006). Riksrevisjonen har merket seg at tilskudd til store byggeprosjekter for 2007 vil bli vurdert til- Ranveig Frøiland fratrådte under behandlingen delt gjennom oppdragsdokumentet, og at depar- av avtale med private aktører i Helseregion øst tementet vil sørge for at oppdragsdokumentet for og Helseregion vest, jf. pkt. 3. 2007 vil klargjøre mål for tilskuddet som bevil- ges til Kreftregisteret og dets virksomhet.

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Jens Arild Gunvaldsen (selskapskontrollen)

96 Dokument nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 97

Justis- og politidepartementet

1 Justis- og politidepartementets forvaltning og redegjort for dem i forklaringene til statsregn- gjennomføring av budsjettet for 2005 skapet.

1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapporte- Det er ett programområde under Justisdeparte- ring til Stortinget i forhold til det årlige budsjet- mentet: Justissektoren. tet

Justisdepartementets budsjett for 2005 var på Resultatrapportering og måloppnåelse 15,4 mrd. kroner, hvorav Det er foretatt kontroll av resultatrapporteringen • driftsutgifter 14,2 mrd. kroner og måloppnåelsen på enkelte områder i justissek- • nybygg/anlegg 138 mill. kroner toren. I den forbindelse har Riksrevisjonen bl.a. • tilskudd/overføringer 1,1 mrd. kroner tatt opp følgende forhold med departementet: • Politidirektoratet rapporterer i enkelte tilfeller Budsjetterte inntekter for 2005 var på 2,6 mrd. ikke på resultatmål som er nedfelt i departe- kroner. mentets tildelingsbrev til direktoratet. Riks- revisjonen har på denne bakgrunn generelt Justisdepartementet har ansvar for 15 virksomhe- stilt spørsmål om hvilke krav departementet ter. Domstoladministrasjonen, som har ansvaret har satt til skriftlighet i rapporteringen av til- for domstolene, er i tillegg under justisministe- tak som er nedfelt i tildelingsbrevet. Departe- rens parlamentariske ansvarsområde overfor mentet har opplyst at det i tildelingsbrevet Stortinget. Riksrevisjonene har avgitt avsluttende angis krav til rapportering, som omfatter års- revisjonsbrev med merknader til Politidirekto- rapporter, halvårsrapporter og evalueringer ratet. For øvrig er det avgitt 15 avsluttende revi- og ev. analyser. Departementet følger opp sjonsbrev uten merknader. resultatkrav i tildelingsbrevet og aktuelle handlingsplaner og prosjekter i styringsdialo- Riksrevisjonen har kontrollert departementets gen. Ifølge departementet gjenstår det imid- forvaltning av statens interesser i ett heleid og ett lertid et arbeid for å sikre en systematisk og deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har ikke helhetlig rapportering på alle områder, og det merknader til statsrådens forvaltning av statens er igangsatt et arbeid for å videreutvikle etat- interesser i selskapene. styringen og styringsgrunnlaget. Formålet med dette er å oppnå en mer systematisk sty- Revisjonen viser at etablering av intern kontroll ring og oppfølging av underliggende virk- tilpasset risiko og vesentlighet ikke fullt ut er somheter. gjennomført. Videre er det avdekket mangelfull • Det er en målsetting å lokalisere politiheli- måloppnåelse på visse områder i enkelte av kopteret i eller nærmere Oslo for å få en mer departementets underliggende virksomheter. effektiv utnyttelse av helikopteret og av vær- messige hensyn.1 I tildelingsbrevet for 1.2 Budsjett – regnskap Politidirektoratet framgår det at det forventes I statsregnskapet for 2005 er det en feilpostering en avklaring i løpet av 2005 hvor en perma- av utbyttet fra Norsk Eiendomsinformasjon AS nent base skal være. Justisdepartementet har ved at dette er inntektsført under rettsgebyr. bl.a. opplyst at direktoratet og Oslo politidis- Departementet uttaler at det vil tydeliggjøre kra- trikt er avhengig av et positivt vedtak i Oslo vene til interne kontroller ved utarbeidelsen av kommune. Foreløpig er det ikke kommet fram forklaringer til statsregnskapet. Stortinget vil bli til en løsning, og departementet vil følge opp orientert ved fotnote til postene i St.prp. nr. 1 saken i samråd med direktoratet. (2006–2007). • Domstolene har ikke nådd målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for 2005. For øvrig er det merutgifter eller mindreinntekter Domstoladministrasjonen har opplyst at det under noen kapitler og poster, men disse er enten 1) St.prp. nr. 1 (2004–2005), s. 112, og Budsjett-innst. S nr. 1 av mindre betydning, eller det er tilfredsstillende (2004–2005).

97 Dokument nr. 1 (2006–2007) Justis- og politidepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 98

bl.a. er igangsatt tiltak for å redusere restan- • Spesialenheten for politisaker har ikke fått sene gjennom midlertidig økt bemanning i de fastsatt mål for saksbehandlingstid, men utta- største domstolene. Det er under utvikling ler selv i sin årsrapport at saksbehandlingsti- modeller for en mer riktig fordeling av res- den er for lang. Ifølge departementet har virk- surser mellom domstolene. Justisdeparte- somheten måttet håndtere både flere og mer mentet har uttalt at det ikke har merknader til ressurskrevende saker enn tidligere SEFO. Domstoladministrasjonens redegjørelse. Departementet uttaler at de følger utviklingen Riksrevisjonens kontroll har også påvist at for virksomheten nøye og vurderer å utforme det ikke er sammenheng i årsstatistikken måltall for saksavviklingen fra og med 2007, i mellom oversiktene for innkommede, nær dialog med virksomheten og Riksadvo- behandlede og beholdning av saker i domsto- katen. lene. Domstoladministrasjonen har bl.a. opplyst at avvik i sakstallene kan skyldes at det Risikovurderinger ikke alltid er entydig sammenheng mellom Reglement for økonomistyring i staten og be- innkommede, behandlede og beholdning av stemmelser om økonomistyring i staten omhand- sakene. Videre at en og samme sak i saksbe- ler bl.a. reglene for departementets ansvar for handlingssystemet kan bli registrert flere etablering av god intern kontroll. Departementet ganger og avgjort flere ganger i systemet. og virksomhetene skal foreta risikovurderinger Dette er en problemstilling det arbeides med for å identifisere risikofaktorer som kan påvirke å løse. Justisdepartementet har bl.a. uttalt at måloppnåelse og resultater. Den interne kontrol- det vil bli tatt forbehold i den kommende len skal være tilpasset risiko og vesentlighet, budsjettproposisjonen om at saksavviklings- fungere på en tilfredsstillende måte og kunne tallene for 2005 inneholder avvik. dokumenteres. Riksrevisjonen har bedt om rede- • Justissekretariatene utfører bl.a. sekretariats- gjørelse for status vedrørende dette arbeidet, oppgaver for Erstatningsnemnda for voldsofre samt om og eventuelt på hvilken måte dette og for Stortingets billighetserstatningsutvalg. arbeidet er fulgt opp av Justisdepartementet. Virksomhetens årsrapport viser at saksbehandlingstiden har vært for lang. Justis- Justisdepartementet har opplyst at den interne departementet har uttalt at det er enig i dette kontrollen i departementet og virksomhetene i for de fleste sakstyper, og er opptatt av å få til justissektoren baserer seg på prinsippene om hurtigere saksbehandlingstid i disse sakene. vesentlighet og risiko. Styringsdokumenter og Departementet har opplyst at saksbehandling- instrukser skal gi grunnlag for å etablere tilfreds- en for voldsoffererstatning nå er effektivisert, stillende intern kontroll. og at tidsbruken er redusert. Når det gjelder billighetserstatning, har departementet vist til Departementet sier om virksomhetene i justisfor- at disse sakene er spesielle ved at den forbe- valtningen at Politidirektoratet har gitt tilbake- redende behandlingen foregår i ulike direkto- melding om at det fra 2006 har integrert kravene rater. For å sikre at den samlede saksbehand- til intern kontroll og risikostyring i styringen av lingstiden i disse sakene reduseres til et underliggende ledd, og at disse benytter dette i akseptabelt nivå, har de ulike virksomhetene sin interne styring. Direktoratet har også opplyst fått tilført økte stillingsressurser. Ifølge at det er etablert en egen løsning for viktige pro- Justisdepartementet vil de berørte departe- sjekter slik at ledelsen kan følge dem opp sær- menter følge utviklingen nøye. skilt. Videre har departementet opplyst at • Årsrapporten fra Generaladvokaten viser at Politidirektoratet og Direktoratet for samfunns- saksbehandlingstiden er for lang. General- sikkerhet og beredskap vil bygge opp kompetan- advokaten har uttalt at saksbehandlingstiden se i risikostyring. delvis avhenger av sakstilgangen. Embetet er også avhengig av hvor mange vernepliktige Departementet har også opplyst at helhetlig jurister som til enhver tid finnes, og om intern kontroll i departementet og virksomheter Forsvaret er villig til å la disse tjenestegjøre innenfor justissektoren generelt kan bli bedre, og ved embetet. Justisdepartementet har opplyst at dette bl.a. gjelder å identifisere risikofaktorer at det i samråd med Generaladvokaten vil ta som kan påvirke måloppnåelse og resultater. saken opp med Forsvarsdepartementet. Det er Fordi dette er et viktig område, vurderer departe- også nedsatt en felles arbeidsgruppe som skal mentet å etablere et eget prosjekt for å imple- utrede behov for endringer i aktuelt regel- mentere risikostyring som en del av mål- og verk. resultatstyringen i justissektoren.

98 Dokument nr. 1 (2006–2007) Justis- og politidepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 99

1.4 Justisdepartementets forvaltning av statens nelsene til statsregnskapet for regnskapsåret interesser i selskaper m.m. 2001.2 Riksrevisjonen har påpekt en feilpostering i statsregnskapet vedrørende utbyttet fra Norsk Justisdepartementet har uttalt at Politidirektoratet Eiendomsinformasjon AS jf. punkt 1.2. For øvrig vil ha på plass nødvendige avstemmingsrappor- har ikke Riksrevisjonen merknader til forvalt- ter innen utgangen av 2006, og beklager overfor ningen av statens interesser i selskapene. Riksrevisjonen at saken har tatt lang tid.

Fakturering av privatbetalt overtid Revisjonen har vist at det er ulik praksis for fak- 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige turering av privatbetalt overtid ved vakthold ved merknader konserter, idrettsarrangementer, veiarbeid osv. i politidistriktene. Tre av ni undersøkte distrikter Politidirektoratet har fått avsluttende revisjons- benytter gjennomsnittsberegnet lønnstrinn ved brev med merknader, som bl.a. er knyttet til føl- fakturering, mens seks distrikter fakturerer med gende: utgangspunkt i lønnstrinnet til den enkelte tjenestemann. Riksrevisjonen stilte spørsmål ved om Ikt-forvaltningen det av hensyn til likebehandling av kunden ikke Revisjonen har vist at det er svakheter ved ikt- bør etableres en mer lik praksis. Videre ba Riks- forvaltningen i politi- og lensmannsetaten. Dette revisjonen om å få opplyst om inntektene er gjelder spesielt manglende fullverdige reserve- ment å dekke kun de reelle utgiftene til avløn- løsninger hvis en alvorlig hendelse skulle oppstå, ning av den enkelte tjenestemann, eller om de manglende risiko- og vesentlighetsvurderinger også skal dekke politidistriktenes administrative vedrørende informasjonen i politiets systemer, utgifter ved ordningen. og manglende helhetlig risikovurdering for alle systemene. Videre, at det ikke er etablert en plan Justisdepartementet viser til at Politidirektoratet for dataklassifisering eller en vurdering av politi- opplyser at praksis i hovedsak er at privatbetalt ets data for å differensiere for eksempel sikker- overtid faktureres med utgangspunkt i lønnstrin- hetstiltak. Det er heller ikke etablert rutiner for net til den aktuelle tjenestemann. Politiets faktu- administrasjon av nettverkssikkerhet. rering gir således verken dekning for administrative kostnader og øvrige felleskostnader, eller lik Departementet har bl.a. uttalt at det vil bli inn- praksis for fakturering av privatbetalt overtid. ført en metodikk for gjennomføring av risiko- og Ifølge departementet vil direktoratet innen 1. vesentlighetsvurderinger for den samlede infor- januar 2007 iverksette felles retningslinjer for masjonen i etatens ikt-systemer, og at det arbei- fakturering av privatbetalt overtid. des med å etablere et kvalitetssystem i henhold til kjente standarder på området. Det vil også Inndragninger etableres rutiner for sikkerhetsrapportering av Revisjonen har vist at det er manglende pålitelig uønskede hendelser samt påfølgende risiko- og statistikk over inndragninger av utbytte fra straff- konsekvensvurderinger av alvorlige hendelser/ bare handlinger. Departementet har uttalt at i driftsavbrudd innenfor ikt-området. 2004 utarbeidet Politidirektoratet i samarbeid med Riksadvokaten og Politiets data- og materi- Inntekter elltjeneste grunnlag for nye inndragningsstatis- Riksrevisjonen har over lang tid påpekt svakhe- tikker. Imidlertid inneholdt statistikken en rekke ter ved avstemming og kontroll av gebyrinntek- feilregistreringer og andre forhold som svekket ter i politi- og lensmannsetaten. En undersøkelse statistikkens kvalitet. Dette medførte at disse i utvalgte politidistrikter viser at det fortsatt i rapportene ble trukket tilbake. Politidirektoratet varierende grad foretas avstemming av regn- har utarbeidet nye elektroniske rutiner for regis- skapsførte gebyrinntekter mot grunnlaget for trering av inndragning, og ny inndragningsstatis- inntektene. I saksbehandlingssystemene for tikk vil foreligge fra og med 2007. behandling av utlendingsgebyr og lotterigebyr mangler det funksjonalitet for avstemming. For Våpenregisteret er det mulig å overstyre/endre systemet i etterkant, noe som gir stor usikkerhet

rundt avstemmingen. Svakheter ved bl.a. av- 2) Dokument nr. 1 (2002–2003) og Innst. S. nr. 130 (2002–2003) og stemming av våpengebyrer ble omtalt i anteg- Dokument nr. 3:1 (2003–2004).

99 Dokument nr. 1 (2006–2007) Justis- og politidepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 100

Prosjektet «Politiet på nett» og materielltjeneste vil gå over til å benytte poli- Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved bl.a. kost- ti- og lensmannsetatens felles økonomisystem fra nadene og framdriften ved Politidirektoratets og med 1. oktober 2006. Det vil imidlertid være intranett-/Internett-løsning – prosjektet «Politiet nødvendig å benytte regnskapsdelen av nåvæ- på nett». Justisdepartementet har i sitt svar til rende økonomisystem til oppfølging av bl.a. Riksrevisjonen vist til direktoratets redegjørelse. varelager og netthandel. Arbeidet med utvikling I den opprinnelige avtalen var det planlagt å lan- av bl.a. grensesnitt mellom de to systemene vil sere «Politiet på nett» 1. november 2002. Intra- bli igangsatt umiddelbart etter sommerferieav- nettet ble tatt i bruk i etaten fra 1. juli 2004, og vikling. nettstedet «politi.no» ble lansert som felles inter- nettportal for politi- og lensmannsetaten 1. juni 2005. Politidirektoratet erkjenner overfor depar- 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merkna- tementet at opprinnelig framdriftsplan var eks- der til statsrådens forvaltning tremt optimistisk. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning. Den opprinnelige kontrakten var på ca. 6 mill. kroner. Politidirektoratet har i sin redegjørelse til departementet opplyst at det totalt er betalt ca. 4 Justis- og politidepartementets oppfølging av 19,6 mill. kroner til leverandøren. Av dette er tidligere rapporterte forhold ca. 12 mill. kroner bestilte endringsoppdrag. Det påløper fortsatt utgifter til forbedringer av løs- Økonomiinstrukser ningen og vedlikehold i 2006. I antegnelsene til statsregnskapet for 2004 tok Riksrevisjonen opp med departementet at enkelte Politidirektoratet har ikke noen samlet oversikt økonomiinstrukser ikke var ferdigstilt i henhold over hvor mye prosjektet «Politiet på nett» har til nytt reglement for økonomistyring i staten. kostet. Ifølge direktoratet skyldes dette at finan- Departementet hadde heller ikke søkt om unntak sieringen av delprosjektene har skjedd via egne fra tilpasningsperioden som varte fram til prosjekter i Politidirektoratet, og tilleggsbevilg- 1. januar 2005. ninger til særorgan/politidistrikter og som aktiviteter innenfor virksomhetenes egne budsjett- Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg at rammer. Det er ifølge Politidirektoratet ikke forsinkelser i utarbeidelsene av økonomiinstruk- foretatt tidsregistrering av intern ressursbruk i ser har skapt vanskeligheter med å få implemen- Justis- og politidirektoratet eller for øvrig i eta- tert nytt økonomiregelverk i 2005 for de berørte ten. Det heller ikke foretatt noen evaluering eller virksomheter.3 Videre har komiteen merket seg at gevinstberegninger av prosjektet. departementet vil følge framdriften i arbeidet med de gjenstående økonomiinstruksene meget Departementet har ikke hatt spesielle kommenta- nøye. rer til gjennomføringen av prosjektet. Departementet har opplyst at innen utgangen av Bruk av ulike økonomisystemer i politi- og lens- 2005 hadde alle underliggende virksomheter fått mannsetaten tilsendt økonomiinstruks fra departementet. Det Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen er videre opplyst at Politiets sikkerhetstjenestes av regnskapet for 2004 og 2005 påpekt mang- interne instruks er gjort gjeldende fra 1. juni lende grensesnitt på transaksjonsnivå mellom 2006, og at Domstoladministrasjonens reviderte Politiets data- og materielltjenestes og Politi- interninstruks er gjort gjeldende fra 1. juli 2006. direktoratets økonomisystemer. Det er også stilt På grunn av store endringer med hensyn til regn- spørsmål ved hensiktsmessigheten av at to ulike skapssystem og lønns- og personalsystem i Dom- økonomisystemer er i bruk i Politi- og lens- stoladministrasjonen har utarbeidelsen av intern- mannsetaten. instruksen tatt noe lengre tid enn tidligere antatt.

Departementet har bl.a. uttalt at det er viktig at Saken anses for avsluttet. politi- og lensmannsetaten benytter samme øko- nomisystem, og at bruk av ulike systemer i politi- og lensmannsetaten ikke er i samsvar med målene i ikt-strategien for Justissektoren.

Departementet har videre uttalt at Politiets data- 3) Innst. S. nr. 114 (2005–2006).

100 Dokument nr. 1 (2006–2007) Justis- og politidepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 101

Leiekontrakt Fredriksvern festning, Stavern ringen og måloppnåelsen ved flere av de under- I antegnelsen til statsregnskapet for 2004 fant søkte virksomhetene underlagt Justisdeparte- Riksrevisjonen at departementets planlegging, mentet. styring og oppfølging av avtalen mellom Justis- departementet og Forsvarsbygg om leie av Justissektorens største virksomhet, Politidirekto- Fredriksvern festning, Stavern, til Justissektorens ratet, har fått revisjonsbrev med merknader. kurs og øvingssenter var kritikkverdig. Riks- Merknadene knytter seg bl.a. til forhold som ikt- revisjonen konstaterte at vesentlige punkter i forvaltningen, svakheter på inntektsområdet, ulik avtalen ikke var gjennomført. Dette gjaldt fakturering av privatbetalt overtid, bruk av to ombygging av passende lokaler til 200 enkeltrom ulike økonomisystemer i samme virksomhet med innen 1. januar 2005 og ombygging av vedlike- manglende grensesnitt og, etter Riksrevisjonens holdshall til skytebane snarest mulig. Forsvars- vurdering, svak prosjektstyring i prosjektet bygg skulle også asfaltere kjørebane på Torp. «Politiet på nett». Flere av forholdene er også Det eksisterte videre en tvist mellom partene om tatt opp tidligere år med Politidirektoratet og avtalens pkt. 11 Investeringer til ombygginger. departementet. Etter Riksrevisjonens vurdering kunne forhold som er tatt opp med Politi- Kontroll- og konstitusjonskomiteen forutsatte at direktoratet, blitt løst på et tidligere tidspunkt regjeringen sørger for at forholdet ikke får nega- med en tettere oppfølging fra departementets tive konsekvenser for kvaliteten på politi- og side. Riksrevisjonen stiller generelt spørsmål ved lensmannsetatens kjøre- og skyteopplæring.4 om Justisdepartementet har ivaretatt sitt oppføl- gingsansvar overfor virksomhetene på en til- Departementet har opplyst at det nå har kommet fredsstillende måte. til enighet med Forsvarsdepartementet ved For- svarsbygg om det videre leieforholdet. I avtalen som ble undertegnet 28. juni 2006, legges det 6 Justis- og politidepartementets svar bl.a. opp til ferdigstillelse av 200 enkeltrom innen 1. mars 2007. Kjøre- og innendørs skyte- Saken har vært forelagt Justis- og politideparte- bane skal imidlertid ikke etableres. Ifølge depar- mentet, og statsråden har i brev av 18. oktober tementet har ikke den manglende etablering av 2006 svart: kjørebane fått noen negative konsekvenser for kjøreopplæringen for Politihøgskolens studenter, «Departementet tar de bemerkninger Riksrevi- da kjøretreningen blir løst på andre måter. sjonen har for statsregnskapet 2005 alvorlig, og Kjøreopplæringen for utrykningspolitiet foregår i vil sørge for at de forhold som er påpekt følges all hovedsak i det enkelte UP-distrikt. Når det opp på en tilfredsstillende måte. Departementet gjelder skyteopplæringen, har departementet mener at det er et forbedringspotensiale både i opplyst at det er etablert et godt samarbeid med forhold til intern kontroll, risikostyring, resultat- lokale skytterlag og Larvik kommune, og at det rapportering og måloppnåelse og oppfølging av er etablert ny skytebane med 80 standplasser på våre virksomheter. Dette er viktige og utford- Åres. rende områder som vi hele tiden er opptatt av å videreutvikle oss på. På bakgrunn av det ovennevnte legger departementet til grunn at kvaliteten på politi- og lens- Samtidig vil jeg bemerke at det har skjedd store mannsetatens kjøre- og skyteopplæring er opp- strukturendringer og til dels store endringer i rettholdt. oppgaveporteføljen i justissektoren de senere årene, både innenfor kriminalomsorgen, domsto- Saken anses for avsluttet. lene, politiet, redningstjenesten og samfunnssikkerhet og beredskap. Dette har blant annet hatt betydning for utviklingen i forholdet mellom 5 Riksrevisjonens bemerkninger departementet og tilknyttede virksomheter, og Riksrevisjonen er av den oppfatning at intern bidratt til utfordringer på dette området som må kontroll i departementet og virksomheter innen- finne sin løsning i en prosess mellom involverte - for justissektoren ikke er tilfredsstillende. Det er også i lys av at noen virksomheter innenfor jus- også konstatert svakheter ved resultatrapporte- tissektoren har betydelig preg av selvstendighet og egenart.

4) Innst. S. nr. 114 (2005–2006). Som et supplement til Riksrevisjonens bemerk-

101 Dokument nr. 1 (2006–2007) Justis- og politidepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 102

ninger vil jeg nevne at resultatutviklingen på vik- største virksomhet, Politidirektoratet, har fått tige og høyt prioriterte områder innenfor justis- revisjonsbrev med merknader. Flere av de forhol- sektoren er positiv i 2005. Den registrerte krimi- dene som Riksrevisjonen har bemerket vedrø- naliteten (antall anmeldte lovbrudd) ble redusert rende Politidirektoratet, er tatt opp tidligere år fra 407 377 saker i 2004 til 394 301 saker i 2005 med direktoratet og departementet. (reduksjon på 3,2%). Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i politi- og lensmannsetaten I antegnelsene til statsregnskapet for 2004 tok gikk ned betydelig, fra 153 dager i 2004 til 128 Riksrevisjonen opp forhold vedrørende økonomi- dager i 2005. Videre ble gjennomsnittlig saksbe- instrukser og leiekontrakt ved Fredriksvern fest- handlingstid i voldssaker med påtalefrist redu- ning, Stavern. Riksrevisjonen anser sakene som sert fra 141 dager i 2004 til 99 dager i 2005, og tilfredsstillende fulgt opp og besvart av Justis- i saker med lovbryter under 18 år redusert fra 77 departementet, og sakene anses derfor for av- dager til 52 dager. Oppklaringsprosenten økte sluttet. noe. Den positive utviklingen i politi- og lensmannsetaten har fortsatt i 2006. I domstolene ble Riksrevisjonen anser det som kritikkverdig at det det behandlet flere saker enn det kom inn i 2005, er svakheter i internkontrollen i departementet slik at saksbeholdningen gikk ned. Resultatut- og virksomheter innenfor justissektoren. Det er viklingen og trenden i domstolene og i politi- og svakheter ved resultatrapporteringen og målopp- lensmannsetaten i 2005 er således positiv, selv nåelsen ved flere av de undersøkte virksomhe- om måltallene i stor grad fortsatt ikke er nådd tene. Riksrevisjonen har generelt stilt spørsmål og det gjenstår viktige utfordringer. Jeg noterer om Justisdepartementet har ivaretatt sitt oppføl- meg for øvrig at Riksrevisjonen har avgitt 15 gingsansvar overfor virksomhetene på en til- avsluttende revisjonsbrev til virksomheter innen- fredsstillende måte. for justissektoren uten merknader, og et revisjonsbrev til POD med merknader for statsregn- Riksrevisjonen har merket seg at Justisdeparte- skapet 2005. mentet tar Riksrevisjonens bemerkninger alvorlig, og at departementet mener at det er et Når helhetsbildet for justissektoren for 2005 skal forbedringspotensial i forhold til både intern dannes, bør også ovennevnte vektlegges. kontroll, risikostyring, resultatrapportering og måloppnåelse samt oppfølging av virksomhe- Bruk av ulike økonomisystemer i politi- og lens- tene, og at departementet vil følge opp forhol- mannsetaten dene. I departementets brev av 7.8.06 ble det ved en feil opplyst at PDMT vil gå over til å benytte Riksrevisjonen har også merket seg at Justis- Oracle i sin ordinære regnskapsføring senest fra departementet viser til at resultatutviklingen på og med 1.10.2006. Det riktige tidspunktet skal viktige og høyt prioriterte områder innenfor jus- være senest fra 1.1.2007. Vi gjør for øvrig opp- tissektoren er positiv i 2005. Riksrevisjonen er merksom på at det nå foretas en gjennomgang av enig i dette, men vil understreke viktigheten av aktuelle alternativer for hvordan øvrige behov at målsettingene innenfor justissektoren nås. PDMT har i forhold til varelager, netthandel mv. kan dekkes, for å finne en tilfredsstillende, sikker Riksrevisjonen forutsetter at de tiltak Justis- og effektiv løsning.» departementet har beskrevet i sitt svar til Riksrevisjonen, blir gjennomført, og at departementet i sin styringsdialog med virksomhetene 7 Riksrevisjonen uttaler følger opp Politidirektoratet spesielt.

Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for forvalting av statens interesse i selskapene. Riks- tiden gjennomføres en forvaltningsrevisjon om revisjonen har merket seg at Stortinget har blitt forvaltningen av Svalbard. orientert i St.prp. nr. 1 (2006–2007) om at utbytte fra Norsk Eiendomsinformasjon AS ved en Riksrevisjonen vil også vise til: feil ble inntektsført under rettsgebyr. • Dokument nr. 3:4 (2005–2006) om myndighetenes arbeid med å sikre IT-infrastruktur som Riksrevisjonen har for regnskapsåret 2005 avgitt også omfatter Justisdepartementet, og 15 revisjonsbrev uten merknader. Riksrevisjonen Stortingets behandling av saken gjennom anser det som kritikkverdig at justissektorens Innst. S. nr. 85 (2005–2006)

102 Dokument nr. 1 (2006–2007) Justis- og politidepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 103

• Dokument nr. 3:5 (2005–2006) om forvaltningen av gjeldsordningen – oppfølging av Dokument nr. 3:13 (1996–97) og Stortingets behandling av saken gjennom Innst. S. nr. 122 (2005–2006) • Dokument nr. 3:15 (2004–2005) om effekti- viteten i straffesakskjeden og Stortingets behandling av saken gjennom Innst. S. nr. 38 (2005–2006) • Dokument nr. 3:14 (2004–2005) om målopp- nåelse i kriminalomsorgen og Stortingets behandling av saken gjennom Innst. S. nr. 37 (2005–2006)

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Per Anders Engeseth (selskapskontrollen)

103 Dokument nr. 1 (2006–2007) Justis- og politidepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 104

Kommunal- og regionaldepartementet

1 Kommunal- og regionaldepartementets forvalt- 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrappor- ning og gjennomføring av budsjettet for 2005 tering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Ved revisjonen av regnskapet for 2005 har Kommunal- og regionaldepartementet har ansva- Riksrevisjonen vurdert tiltak Kommunal- og ret for programområdene Administrasjon, Regio- regionaldepartementet har etablert for god intern nal- og distriktspolitikk, Overføringer til kom- kontroll i henhold til reglementet for økonomi- muner og fylkeskommuner og Bolig, bomiljø og styring i staten. Departementene ble gitt en gene- bygningssaker. rell overgangsordning på ett år, til 1. januar 2005 for å tilpasse det reviderte regelverket innenfor Kommunal- og regionaldepartementets utgifts- eget departementsområde. Riksrevisjonen har budsjett for 2005 var på 73,2 mrd. kroner hvorav påpekt at Kommunal- og regionaldepartementet • driftsutgifter 2,3 mrd. kroner og de underliggende virksomhetene i for liten • bygg, anlegg 11 mill. kroner grad har • overføringer til andre 60,4 mrd. kroner • foretatt risikovurderinger for å identifisere • utlån, gjeldsavdrag mv. 10,5 mrd. kroner risikofaktorer som kan påvirke måloppnåelse og resultater Rammeoverføringer til kommuner og fylkeskom- • påsett at den interne kontrollen skal være til- muner er den største overføringen og utgjør 48,6 passet risiko og vesentlighet, og fungere på en mrd. kroner. tilfredsstillende måte • påsett at risikovurderingene skal kunne doku- Kommunal- og regionaldepartementets budsjet- menteres terte inntekter for 2005 var på 16,2 mrd. kroner hvorav tilbakebetaling og avdrag på lån utgjorde Departementet uttaler at det betrakter kontroll og 11,7 mrd. kroner. risiko som integrert i styringsprosessene, bl.a. i strategi- og virksomhetsplanarbeidet. Risiko- Kommunal- og regionaldepartementet har ansva- vurderingene er imidlertid ikke nedfelt i egne ret for to underliggende virksomheter som avleg- dokumenter. Det er ikke utarbeidet egen risiko- ger eget regnskap. Riksrevisjonen har avgitt to analyse for 2005. Videre uttaler departementet at avsluttende revisjonsbrev uten merknader. det er mulighet for forbedringer, bl.a. når det gjelder dokumentasjon, og at en intern prosjekt- Kontrollen har omfattet statsrådens forvaltning gruppe i departementet er opprettet for å se på av statens interesser i ett deleid aksjeselskap. det videre arbeidet med risikovurderinger og Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens intern kontroll på departementsområdet. forvaltning av statens interesser i selskapet. Departementet mener at i de underliggende virk- Revisjonen viser at etablering av internkontroll somhetene er ikke arbeidet med etablering av tilpasset risiko og vesentlighet ikke fullt ut er risikovurderinger og internkontroll sluttført. gjennomført i departementet og i underliggende Departementet ga først i tildelingsbrevene for virksomheter. 2006 føringer på kvartalsrapporteringene der virksomhetene er bedt om å gjennomføre årlige 1.2 Budsjett – regnskap og systematiske gjennomganger av vesentlige Det er merutgifter eller mindreinntekter under risikoer, samt hvordan disse vil håndteres. noen kapitler og poster, men disse er enten av mindre betydning, eller det er tilfredsstillende 1.4 Kommunal- og regionaldepartementets for- redegjort for dem i forklaringene til statsregn- valtning av statens interesser i selskaper m.m. skapet. Riksrevisjonen har ikke merknader til departementets forvaltning av statens interesser i Kom- munalbanken AS.

104 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kommunal- og regionaldepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 105

2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige Departementet uttaler at det har utarbeidet en ny merknader mal for rapportering fra fylkeskommunen for å Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader til kunne få en bedre kobling mellom tallrapporten noen av regnskapene. og den beskrivende rapporten. Fylkeskommune- ne er allerede for 2005 bedt om å følge ny mal for den beskrivende rapporteringen, mens den 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merkna- nye malen for rapportering først vil kunne imple- der til statsrådens forvaltning menteres fullt ut for budsjettet for 2006. Fylkes- Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens kommunene rapporterer for 2006 både på egne forvaltning. mål og nasjonale mål. I tillegg vil det foretas evalueringer for å få informasjon om effektivitet, ressursinnsats og mål- og resultatoppnåelse. 4 Kommunal- og regionaldepartementets opp- følging av tidligere rapporterte forhold Videre uttaler departementet at det i løpet av 2006 vil be fylkeskommunene redegjøre for hvil- Rutiner for styring, måloppnåelse og resultat- ke kontrollordninger som er etablert. Når det rapportering gjelder internkontroll med andre nasjonale virke- Riksrevisjonen påpekte i Dokument nr. 1 middelaktører, er det eierdepartementene som (2005–2006) enkelte svakheter ved departemen- har ansvaret for å utvikle systemer og rutiner for tets styringsdialog med virksomhetene. Det ble internkontroll, og det er da ikke naturlig at tatt opp manglende retningslinjer for styring av Kommunal- og regionaldepartementet iverksetter underliggende virksomheter og manglende egne rutiner for internkontroll. skriftlig tilbakemelding på årsrapportene. Departementet uttalte bl.a. at det skal utarbeides Saken anses for avsluttet. felles retningslinjer for styring av underliggende virksomheter i løpet av andre halvår 2005, og at det skal gis skriftlig tilbakemelding på virksom- 5 Riksrevisjonens bemerkninger hetenes årsrapporter. Riksrevisjonen bemerker at departementet ikke har fått på plass endelige rutiner for internkon- Departementet opplyser at framdriften i arbeidet troll og risikovurderinger internt i departementet med å utarbeide felles retningslinjer for styring og i underliggende virksomheter. av underliggende virksomheter viser seg å være forsinket, bl.a. på grunn av endringer i departe- mentsstrukturen høsten 2005. Det foreligger et 6 Kommunal- og regionaldepartementets svar utkast til retningslinjer av mars 2006. Disse retningslinjene, den interne økonomiinstruksen, til- Saken har vært forelagt Kommunal- og regional- delingsbrevene og etablert praksis anser departe- departementet, og statsråden har i brev av 19. mentet for i all hovedsak å være dekkende. oktober 2006 svart: Departementet opplyser at det har innført rutiner for å gi skriftlige tilbakemeldinger på årsrappor- «Til punkt 1.3 Styring, måloppnåelse og resultat- tene til de underliggende virksomhetene fra og rapportering til Stortinget i forhold til det årlig med årsrapportene for 2005. budsjettet Departementet merker seg Riksrevisjonens vur- Saken anses for avsluttet. deringer. Departementet vil vise til at reglementet for økonomistyring i staten ikke gir nærmere Departementets tilskuddsforvaltning føringer for hvordan risikoanalyser skal utfor- Riksrevisjonen påpekte i Dokument nr. 1 mes eller gjennomføres og at departementet har (2005–2006) at det ikke var etablert gode opp- vurdert det som hensiktsmessig å avvente veile- følgings- og rapporteringsrutiner for tilskudds- deren og opplæring fra Statlig senter for økono- ordningene til regional- og distriktspolitiske for- mistyring (SSØ). Veilederen ble lansert i mars mål. Kontroll- og konstitusjonskomiteen forut- 2006 og SSØ gjennomfører nå en rekke kurs om satte at det etableres egne kontroller for å sikre emnet. Departementet er nå godt i gang med forsvarlig økonomiforvaltning hos virkemiddel- arbeidet. aktørene og fylkeskommunen.1 Når det gjelder de underliggende virksomhetene

1) Innst. S. nr. 114 (2005–2006) så har departementet ansett virksomhetenes

105 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kommunal- og regionaldepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 106

internkontroll som god, både med hensyn til å 7 Riksrevisjonen uttaler identifisere risikofaktorer og at kontrollen er tilpasset risiko og vesentlighet. For å sikre et fram- Riksrevisjonen har for regnskapsåret 2005 avgitt tidig godt internkontrollarbeid ble det i Hus- to avsluttende revisjonsbrev uten merknader. banken i 2004 etablert en controllerstab i tillegg Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens til en enhet for internrevisjon. Krav til internkon- forvaltning av statens interesser i selskapene. trollarbeidet ble formidlet til underliggende virksomheter i tildelingsbrevene for 2005 hvor det I antegnelsene til statsregnskapet for 2004 tok står: Riksrevisjonen opp forhold vedrørende rutiner ’’... bes om å etablere systemer og rutiner som for styring, måloppnåelse og resultatrapportering har innebygd internkontroll, jf. Reglementets og departementets tilskuddsforvaltning. Riks- § 14 med opplisting under. I revidert regel- revisjonen anser sakene for tilfredsstillende fulgt verk er det nå økt fokus på ledelsens hold- opp og besvart av Kommunal- og regionaldepar- ning til resultatoppfølging og kontroll, og tementet og sakene anses for avsluttet. identifisering av risikofaktorer som kan medvirke til at virksomhetens mål ikke nås. Det er Riksrevisjonen har bemerket at endelige rutiner også viktig å legge merke til at intern kontroll for internkontroll og risikovurdering ikke er på nå også omfatter resultatinformasjonens påli- plass i departementet og underliggende virksom- telighet og nøyaktighet’’. heter. Riksrevisjonen har merket seg at departementet er godt i gang med arbeidet internt i Departementet ga i tildelingsbrevene for 2006 departementet, og videre at det i de to siste årene ytterligere føringer på arbeidet med risiko og er gitt føringer til de underliggende virksomhe- internkontroll. Som det framgår over mener tene, slik at departementet mener at rutiner for departementet at rutiner for internkontroll og internkontroll og risikovurdering nå er etablert i risikovurdering er etablert i underliggende virk- underliggende virksomheter. somheter. Disse vil løpende bli videreutviklet, da internkontrollarbeidet er en kontinuerlig prosess Riksrevisjonen forutsetter at arbeidet med etable- som hele tiden må vurderes opp mot risiko og ring av rutiner for internkontroll og risikovurde- vesentlighet. ringer i departementet blir sluttført, og at den løpende videreutviklingen av internkontrollarbei- Jeg har forøvrig ingen merknader.» det i de underliggende virksomhetene følges opp.

Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden gjennomføres en forvaltningsrevisjon om botilbudet for vanskeligstilte grupper på bolig- markedet og Husbankens oppgaver i denne sammenheng.

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Per Anders Engeseth (selskapskontrollen)

106 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kommunal- og regionaldepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 107

Kultur- og kirkedepartementet

1 Kultur- og kirkedepartementets forvaltning og statsrådens forvaltning av statens interesser i gjennomføring av budsjettet for 2005 Filmparken AS og NRK AS.

1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Ved revisjonen av departementet og enkelte Kultur- og kirkedepartementets rapporteringsom- underliggende virksomheters regnskaper er det råder omfatter de fire programområdene Admini- konstatert brudd på bevilgningsreglementet, bl.a. strasjon m.m., Kulturformål, Film- og mediefor- knyttet til kravet om realistisk budsjettering. mål og Den norske kirke. Riksrevisjonen har tatt opp flere forhold vedrø- Departementet har ansvaret for gjennomføringen rende departementets styring av underliggende av kultur-, medie-, kirke-, frivillighets- og virksomheter fordi interne styringsdokumenter idrettspolitikken. var mangelfulle og at de i enkelte tilfeller ikke forelå. Dette kan medvirke til redusert målopp- Departementets samlede budsjett for 2005 var på nåelse i forhold til Stortingets vedtak og forutset- 6,4 mrd. kroner, med følgende fordeling: ninger. • driftsutgifter 2 mrd. kroner • nybygg/anlegg 73 mill. kroner 1.2 Budsjett – regnskap • overføringer til andre 4,4 mrd. kroner Det er merknader knyttet til enkelte mindreinntekter og merutgifter. Kultur- og kirkedepartementets budsjetterte inntekter utgjorde 1,2 mrd. kroner. Inntektsføring av midler fra Utjevningsfondet På kapittel 3305 Inntekter fra spill, lotterier og Departementet har også ansvaret for midler uten- stiftelser post 05 Utjevningsfond var det bevilget for statsbudsjettet. Norsk Tipping AS hadde i 158,8 mill. kroner i forbindelse med avviklingen 1 2004 et årsresultat på 2,7 mrd. kroner. Av dette av Utjevningsfondet . I forklaringene til stats- fordelte departementet 2,4 mrd. kroner til regnskapet har departementet opplyst at det ved idretts- og kulturformål i 2005, og i tillegg foren inkurie ikke ble overført midler fra fondet delte Norsk Tipping AS 199 mill. kroner til stif- som forutsatt. Dette medførte et avvik i bevilg- telsen Helse og rehabilitering. For 2005 var års- ningsregnskapet og tilsvarende for høy gjeld på resultatet for Norsk Tipping AS 2,7 mrd. kroner. kapitalregnskapets konto for kortsiktig kontolån. Departementet uttaler videre at fondet er avvik- Kultur- og kirkedepartementet har hatt ansvar for let, og at hele beholdningen på ca. 194 mill. kro- 33 underliggende virksomheter og to særlovssel- ner ble inntektsført i 2006. skaper. Departementet forvaltet i tillegg Den norske kirkes landsfond, Fond for lyd og bilde og Brudd på bevilgningsreglementet Norsk Finsk kulturfond. Riksrevisjonen har stilt spørsmål til Kultur- og kirkedepartementet om flere budsjettmessige for- Riksrevisjonens regnskapsrevisjon omfatter revi- hold som gjelder brudd på bevilgningsreglemen- sjon av departementet, virksomhetene, to sær- tet. lovsselskaper og enkelte tilskuddsordninger. Riksrevisjonen har avgitt 36 avsluttende revi- Statsregnskapet for 2005 viser at det er uhjemle- sjonsbrev uten merknader og to avsluttende revide merutgifter på flere poster under departemen- sjonsbrev med merknader til Forvaltningsorganet tets ansvarsområde. Ifølge forklaringene til stats- for Opplysningsvesenets fond og Opplysnings- regnskapet vil overskridelsene helt eller delvis vesenets fond. bli dekket inn ved at tilsvarende beløp blir holdt udisponert i 2006. Ved overskridelse på en post Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens for- vurderer departementet i hvert enkelt tilfelle valtning og statens interesser i ni selskaper, hvor- hvordan dette håndteres. Departementet har ofte av tre heleide aksjeselskaper og seks deleide 1) Utjevningsfondet var opprinnelig opprettet for å utjevne svingninger i aksjeselskaper. Riksrevisjonen har merknader til inntektene fra Norsk Tipping AS.

107 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kultur- og kirkedepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 108

praktisert at en merutgift ett år bør dekkes inn av somheten. Departementet anser det ikke som virksomheten ved at tilsvarende beløp holdes nødvendig at Fond for lyd og bilde skal utarbeide udisponert året etter. Departementet har erfaring særskilte plandokumenter for virksomheten fordi med at dette har en positiv disiplinerende effekt fondets oppgaver er faste og regulert i forskrift. på virksomhetenes økonomistyring. For ABM-utvikling vil departementet endre for- muleringer i tildelingsbrevet for 2007, slik at Det er avvik mellom budsjett og regnskap på disse bedre reflekterer virksomhetens mål og enkelte inntektsposter. Inntekter ved Riksteatret utfordringer. Departementet vil i samråd med var budsjettert med 8,5 mill. kroner og regn- Bunad- og folkedraktrådet vurdere om det er skapsført med ca. 19,1 mill. kroner. I teaterets behov for å tilpasse resultatindikatorene i tilde- interne budsjett er inntektsanslaget høyere enn lingsbrevet for 2007. inntektskravet som kommer fram i statsbudsjettet. Merinntektene er benyttet til å dekke over- Tilskudd skridelser på tilhørende utgiftsposter. Departe- Riksrevisjonen har revidert utvalgte tilskudd som mentet uttaler at det legger vekt på at inntektene er forvaltet av departementet, ABM-utvikling og skal budsjetteres så realistisk som mulig. Enkelte Norsk kulturråd. inntektsanslag er beheftet med stor usikkerhet, og vesentlige avvik mellom budsjetterte og regn- Departementets egen tilskuddsforvaltning hadde skapsførte inntekter kan derfor oppstå. mangelfull dokumentasjon av kontrolltiltak. Dette ble også bemerket i forbindelse med regn- Andre merutgifter eller mindreinntekter under skapet for 2004, jf. punkt 4.5. Kultur- og kirke- noen kapitler og poster er enten av mindre betyd- departementet har opplyst at nye rutiner er inn- ning eller det er tilfredsstillende redegjort for ført fra 1. juni 2006. Konsekvensen er at nye dem i forklaringene til statsregnskapet. rutiner først vil bli benyttet gjennom hele budsjettprosessen i forbindelse med arbeidet med 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrappor- statsbudsjettet for 2008 og kun deler av statsbud- tering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet for 2007. sjettet Tilskuddsforvaltningen i ABM-utvikling viste Planer og strategier hos underliggende virksom- blant annet mangelfull dokumentasjon av hvilke heter vurderinger som er gjort i forbindelse med både Det er tatt opp flere forhold som gjelder departe- prioritering av tildelinger og tilskuddmottakers mentets styring og oppfølging av underliggende sluttrapport. Virksomheten har hatt en uhjemlet virksomheters planer for å gjennomføre pålagte praksis med å omdisponere innsparte driftsmid- oppgaver og sikre at disse er i samsvar med mål ler til post 73 Prosjekt- og utviklingstiltak. og føringer i St.prp. nr. 1 og tildelingsbrev. Kultur- og kirkedepartementet skisserer flere til- Forvaltingsorganet for Opplysningsvesenets fond tak overfor ABM-utvikling og vil følge opp utarbeider ikke egne plandokumenter, men inn- svakhetene ved tilskuddsforvaltningen i etatssty- går i Opplysningsvesenets fonds planverk og rap- ringsmøtet høsten 2006. portering. Videre har Riksteatret og Fond for lyd og bilde ikke utarbeidet årlig plan for 2005, 1.4 Departementets forvaltning av statens inte- Språkrådet mangler langsiktige planer, og ABM- resser i selskaper m.m. utviklings (Statens senter for arkiv, bibliotek og I henhold til instruks om Riksrevisjonens virk- museum) interne styringsdokument samsvarer somhet skal statsråden senest en måned etter at ikke med tildelingsbrevet for 2005. Bunad- og generalforsamling er avholdt, oversende en beret- folkedraktrådets resultatmål og resultatindikato- ning om forvaltningen av statens interesser i det rer samsvarer ikke helt med virksomhetens pri- enkelte selskap. Statsrådens beretning for flere av mæroppgaver. selskapene har vært betydelig forsinket i henhold til fristen. For å gjennomføre kontrollen og rap- Kultur- og kirkedepartementet uttaler at det i til- portere til Stortinget er Riksrevisjonens avhengig delingsbrevet til virksomhetene for 2007 og i de av informasjon til rett tid fra departementet. årlige styringsdialogmøtene med virksomhetene vil presisere kravet om å utarbeide planer på kort I statsrådens beretning skal statsråden bl.a. vur- og lang sikt. Departementet vil drøfte med dere departementets rolle som eier i forhold til Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets andre roller som departementet har. Departe- fond om det bør utarbeides egne planer for virk- mentet opplyser at rollen som eier i forhold til

108 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kultur- og kirkedepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 109

andre roller departementet har overfor NRK AS, en advokat valgt til styreleder i Filmparken AS er under vurdering. Departementet mener spørs- (den gang Norsk Filmstudio AS), hvor en av målet har vide konsekvenser og vil derfor oppgavene var å gjennomføre salget av Film- komme tilbake til dette i senere redegjørelser, ev. parken AS i samsvar med Stortingets vedtak. egne saker. Fra mars 2004 fram til august 2005 ble advokatfirmaet hvor styrelederen er partner, engasjert til 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige å gi styret i Filmparken AS juridiske og økono- merknader miske vurderinger i forbindelse med den påbe- gynte salgsprosessen. 2.1 Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond I stortingsmeldingen om statens eierskap stilles Riksrevisjonens merknad er knyttet til gjennom- det opp ti prinsipper for godt eierskap.2 Prinsipp gående dårlig bilagskvalitet, hvor manglene er av nr. 8 lyder: «Styret skal ivareta en uavhengig en slik art at det er vanskelig å etterprøve og kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på kontrollere om utgiftene er reelle. Forvaltnings- vegne av eierne.» Kontroll- og konstitusjonsko- organet vurderer flere av de påpekte feilene som miteen har i tidligere liknende saker uttalt at sel- mindre vesentlige og ikke av gjennomgående skapets styremedlemmer eller virksomheter disse karakter. Etter departementets vurdering har er tilknyttet, ikke bør utføre konsulentoppdrag virksomheten fulgt opp forholdet. eller andre særskilte honorerte oppdrag for det selskapet de sitter i styret til. 2.2 Opplysningsvesenets fond Revisjonen har merknader knyttet til området 3.2 NRK AS – foreleggelse av saker for kapitalforvaltning hvor det er vesentlige svakhe- generalforsamling ter vedrørende intern styring og kontroll. I henhold til NRKs vedtekter skal vesentlige saker forelegges generalforsamlingen før styret Opplysningsvesenets fond har en samlet verdipa- treffer endelig vedtak. Departementet ble primo pirportefølje på 1,4 mrd. kroner, og fondet inves- januar varslet av styret i NRK om at det var tre terer i aksjer og obligasjoner i Norge og i utlan- saker av vesentlighet som skulle forelegges det, eiendom, hedgefond, pengemarkedsplasse- generalforsamlingen. ringer samt valuta/terminforretninger. Revisjonen viser at fondet har etablert detaljerte rutiner for Sakene ble først behandlet på ordinær general- kapitalforvaltningen, som bl.a. stiller omfattende forsamling 15. juni 2006, og vedrørende kjøpet krav til hva fondet selv skal utføre av oppgaver. av en eiendom påpekte statsråden det uheldige i Rutinene er imidlertid i vesentlig grad ikke fulgt i at NRK ikke fulgte vedtektene ved gjennomfø- praksis, og revisjonen viser at fondet har begren- ringen av slike transaksjoner, men først la saken set bemanning og kompetanse for å ivareta en til- fram for generalforsamlingen etter at kjøpet var fredsstillende intern styring og kontroll. gjennomført. Generalforsamlingen forutsatte at framtidige saker håndteres i samsvar med Forholdene er tatt opp med departementet, som bestemmelsene i vedtektene. viser til at Opplysningsvesenets fond vil vurdere tiltak for å redusere sårbarheten knyttet til nød- vendig faglig kompetanse og bedre internkon- 4 Kultur- og kirkedepartementets oppfølging av trollen. Departementet legger til grunn at fondet tidligere rapporterte forhold vil iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av Riksrevisjonens merknader og vil be om særskilt Norsk Tipping AS – særlovsselskapets engasje- statusrapport fra fondet, tentativt omkring års- menter i datterselskaper og departementets skiftet 2006/2007. styring I rapporteringen til Stortinget om regnskapene for 2003 tok Riksrevisjonen opp Norsk Tipping 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merkna- AS’ engasjementer i datterselskaper og departe- der til statsrådens forvaltning mentets styring av særlovsselskapet.3 Kultur- og kirkedepartementet opplyste at det i løpet av 3.1 Styreleders rolle ved salget av Filmparken AS 2004 ville etablere retningslinjer med nærmere Staten ved Kultur- og kirkedepartementet eier kriterier for etablering og drift av aktiviteter

77,6 prosent av Filmparken AS. I mars 2004 ble 2) St.meld. nr. 22 (2001–2002).

109 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kultur- og kirkedepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 110

utenfor morselskapet. I august 2005 opplyste Opplysningsvesenets fond – kravene til departementet at retningslinjer for Norsk Tipping avkastning og risikoen ved investeringer AS og selskapets styre skulle være på plass Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at departe- innen utgangen av 2005. I forbindelse med mentet for 2004-regnskapet ikke hadde en plan Stortingets behandling av Riksrevisjonens rap- for hvordan den frie egenkapitalen (bufferfondet) portering om regnskapene for 2004, viste kon- i Opplysningsvesenets fond skulle trappes opp til troll- og konstitusjonskomiteen bl.a. til sine et forsvarlig nivå.8 Forutsetningen har vært at merknader til rapporteringen for 2003 om at det bufferfondet skal ha en størrelse som gjør at fon- så snart som mulig er behov for klare retnings- dets forpliktelser kan dekkes også i perioder med linjer i tilknytning til premissene for driften av svikt i finansinntektene. Det var uklart hvordan datterselskapene.4 Komiteen understreket på nytt et eventuelt underskudd i framtiden skulle kunne departementets ansvar for at det fastsettes ram- dekkes inn. Kontroll- og konstitusjonskomiteen mer som sikrer at virksomhetsområde og økono- har blant annet uttalt at den forutsetter at depar- mi for datterselskapene er i tråd med Stortingets tementet klargjør hvordan et eventuelt under- vedtak og forutsetninger og premisser gitt i sel- skudd i framtiden skal inndekkes.9 skapslovgivningen. Departementet viser til tidligere års redegjørelser I 2005 er det gjort enkelte endringer i vedtektene og at det har foreslått å oppheve lovregelen om for Norsk Tipping AS og i instruksen for styret i inflasjonssikring.10 Med bakgrunn i dette uttaler Norsk Tipping AS. I ordinær og ekstraordinær departementet at spørsmålet om oppbygging av generalforsamling har departementet gitt enkelte bufferfond vil bli vurdert nærmere. Kravet til infla- føringer for engasjement i datterselskaper. sjonssikring av fondets kapital er i ettertid fjernet.11 Departementet uttaler at det har tatt noe lengre tid enn ventet å utarbeide retningslinjer som sik- Saken anses for avsluttet. rer god eierkontroll og ryddighet overfor markedet for øvrig. Retningslinjer for Norsk Tipping Hundreårsmarkeringen AS’ datterselskaper vil ifølge departementet Riksrevisjonen har tidligere rapportert om depar- foreligge i løpet av høsten 2006. tementets styring og oppfølging av Hundreårs- markeringen Norge 2005 AS.12 Kontroll- og kon- Saken anses for avsluttet. stitusjonskomiteen merket seg at departementet ville legge fram for Stortinget en fullstendig Norsk Tipping AS – avsetning til tiltak mot redegjørelse for selskapets økonomiforvaltning spilleavhengighet når sluttregnskap foreligger, og ba om at dette Norsk Tipping AS ble pålagt av departementet å ble gjort uten unødig opphold.13 Selskapets sette av 12 mill. kroner av overskuddet for 2004 hovedarbeidsoppgave ble avsluttet ultimo novem- til tiltak rettet mot spilleavhengighet. I rapporte- ber 2005. Etter dette har selskapets drift vært ringen til Stortinget om regnskapene for 2004 redusert for kun å ivareta avviklingsoppgaver, stilte Riksrevisjonen spørsmål ved om Kultur- og rapportskriving mv. Departementet uttaler at en kirkedepartementet hadde slik myndighet, siden formell avvikling av selskapet ikke vil skje før avsetning ifølge lov om pengespill skal vedtas våren 2007. Riksrevisjonen forutsetter at depar- ved kongelig resolusjon.5 Departementet uttalte tementet prioriterer arbeidet med å informere at lovteksten er noe uklar på dette punktet, og at Stortinget om økonomiforvaltningen i Hundre- en presisering vil bli vurdert ved neste lovrevi- årsmarkeringen Norge 2005 AS. sjon.6 Videre opplyste departementet at det så langt ikke er foretatt noen ny gjennomgang av Saken følges opp. loven. Ved kongelig resolusjon er det nå besluttet at Kongens myndighet etter lov om pengespill Tilskudd – dokumentasjon av rutiner for § 10 annet ledd delegeres til Kultur- og kirkede- oppfølging og kontroll partementet.7 Riksrevisjonen hadde merknader til departementets rutiner for oppfølging og kontroll av informa- Saken anses for avsluttet. 8) Dokument nr. 1 (2005–2006). 3) Dokument nr. 1 (2004–2005), Innst. S. nr. 145 (2004–2005) og 9) Innst. S. nr. 114 (2005–2006). Stortingets behandling 5. april 2005. 10) Ot.prp. nr. 56 (2005–2006) og Kultur- og kirkedepartementets brev av 4) Dokument nr. 1 (2005–2006), Innst. S. nr. 114 (2005–2006) og 27. juni 2003 til Riksrevisjonen. Stortingets behandling 4. april 2006. 11) Ot.prp. nr. 56 (2005–2006), Innst. O. nr. 50 (2005–2006) og Besl. O. 5) Dokument nr. 1 (2005–2006). nr. 70 (2005–2006). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 8. og 13. juni 2006. 6) Kultur- og kirkedepartementets brev av 13. juli 2006 til Riksrevisjonen. 12) Dokument nr. 1 (2005–2006). 7) Kongelig resolusjon 17. februar 2006. 13) Innst. S. nr. 114 (2005–2006).

110 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kultur- og kirkedepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 111

sjon fra tilskuddsmottakere knyttet til regnskapet grunnlag av Riksrevisjonens rapportering til for 2004. Departementet uttalte at det som en Stortinget har kontroll- og konstitusjonskomiteen følge av dette ville samle og innarbeide interne de to siste år understreket Kultur- og kirkedepar- rutiner i et eget dokument. Departementet har tementets ansvar for å gi rammer og retningslin- fastsatt skriftlige rutiner for oppfølging og kon- jer for Norsk Tipping AS’ engasjement i datter- troll av tilskuddsmidler fra 1. juni 2006 og opply- selskaper.15 Departementet har tidligere varslet at ser at rutinene er tatt i bruk med umiddelbar virk- slike retningslinjer skulle være på plass innen ning. Endringen innebærer at de nye rutinene i 2004, men disse er ennå ikke sluttført. sin helhet først vil bli benyttet gjennom budsjett- Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om departe- prosessen for statsbudsjettet 2008. mentet har gitt arbeidet tilstrekkelig prioritet.

Saken anses for avsluttet. Riksrevisjonen ser positivt på departementets planlagte oppfølging av svakhetene i ABM-utviklings tilskuddsforvaltning og at departementet har 5 Riksrevisjonens bemerkninger formalisert eksisterende rutiner og implementert nye rutiner for departementets egen tilskuddsfor- Revisjonen har vist at flere virksomheter har valtning. Riksrevisjonen vil framheve viktigheten uhjemlede merutgifter i 2005. De samme virk- av at gjennomførte interne kontrolltiltak doku- somhetene har hatt overskridelser i flere år og menteres på en tilfredsstillende måte. krav om innsparing påfølgende år. Ifølge bevilg- Dokumentert oppfølging og kontroll av tilskudds- ningsreglementet er det ikke adgang til å overskri- mottakerne er viktig for å kunne vurdere tilskud- de et bevilget utgiftsbeløp. Riksrevisjonen vil dets grad av måloppnåelse. De nye rutinene for understreke departementets ansvar for å følge opp departementets egen tilskuddsforvaltning vil først underliggende virksomheters budsjettrammer.14 få konsekvenser for arbeidet med deler av statsbudsjettet for 2007 og i sin helhet for arbeidet Riksrevisjonen bemerker at det også for 2005 er med statsbudsjettet for 2008. Riksrevisjonen for- relativt store avvik på flere inntektsposter, og at utsetter at departementet tar i bruk de nye ret- merinntekter er benyttet til å dekke overskri- ningslinjene umiddelbart, og at etatsstyringen av delser på tilhørende utgiftsposter. Riksrevisjonen ABM-utvikling gis tilstrekkelig prioritet for å stiller spørsmål ved om inntekter og utgifter har sikre en tilfredsstillende intern kontroll. vært realistisk budsjettert, slik det er krav om i bevilgningsreglementet. Statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene Revisjonen har vist flere svakheter ved departe- Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om eiersty- mentets opplegg for styring av underliggende ringen av Filmparken AS i dette tilfellet har vært virksomheter. Riksrevisjonen konstaterer at innenfor prinsippene for god statlig eierstyring, departementet har iverksatt prosesser for å utbe- og om styret har vært i posisjon til å ivareta en dre forholdene. uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne. Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond har fått vesentlige merknader til regnskapet, Riksrevisjonen stiller spørsmål ved departemen- bl.a. for gjennomgående svak bilagskvalitet. tets oppfølging av NRK når selskapet ved flere Riksrevisjonen bemerker at mangelfull bilags- tilfeller kan behandle viktige saker uten at kvalitet kan få konsekvenser for om regnskapet sakene har vært forelagt generalforsamling, og kan bekreftes. Etter Riksrevisjonens vurdering er når det gikk ca. seks måneder fra styret varslet det behov for at det iverksettes tiltak for å sikre om saker av stor viktighet til disse ble behandlet tilfredsstillende intern kontroll. på generalforsamling.

Opplysningsvesenets fond har fått vesentlige merknader til den interne styringen og kontrollen 6 Kultur- og kirkedepartementets svar av kapitalforvaltningen. Riksrevisjonen vil peke på departementets ansvar for å sikre at virksom- Saken har vært forelagt Kultur- og kirkedeparte- heten har en kontroll og styring av kapitalforvalt- mentet, og statsråden har i brev av 20. oktober ningen i tråd med interne rutinebeskrivelser og 2006 svart: overordnet regelverk. 15) Dokument nr. 1 (2004–2005), Innst. S. nr. 145 (2004–2005) og På Stortingets behandling 5. april 2005 og Dokument nr. 1 (2005–2006), 14) Reglement for økonomistyring i staten § 15. Innst. S. nr. 114 (2005–2006) og Stortingets behandling 4. april 2006

111 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kultur- og kirkedepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 112

«Styreleders rolle ved salget av Filmparken AS For to av sakene var det uproblematisk å utsette Vi viser innledningsvis til departementets brev til behandlingen av sakene til ordinær generalfor- Riksrevisjonen av 23. mai 2006. Styret i Film- samling i juni. parken AS ble satt sammen for å gjennomføre Stortingets vedtak om å selge statens aksjer i sel- For den tredje saken, eiendomskjøpet, var situa- skapet. Styret ble dermed ansett mer som et avvi- sjonen at kjøpet allerede var gjennomført da klingsstyre enn et ordinært styre. Da departe- NRK sendte brevet til departementet om ekstra- mentet gjennom oppslag i pressen i august 2005 ordinær generalforsamling. Det ble derfor min- ble gjort oppmerksom på det uheldige i at styre- dre påkrevet å gjennomføre en ekstraordinær leder i Norsk filmstudio AS benyttet det advokat- generalforsamling for denne saken. firmaet han selv var partner i som juridisk og økonomisk rådgiver i forbindelse med salgspro- Departementet vurderte det slik at det uten tvil sessen, ba departementet Regjeringsadvokaten forelå et brudd på NRKs vedtekter § 9, 4 om at om å foreta en gjennomgang av det arbeidet som ”kjøp, salg eller pantsetting av fast eiendom til var gjort. Regjeringsadvokatens svarbrev til en verdi av 25 mill. kroner eller mer” skal Kultur- og kirkedepartementet ble oversendt behandles av generalforsamlingen. Men siden Riksrevisjonen sammen med vårt brev av 23. mai kjøpet allerede var gjennomført var det ikke 2006. Regjeringsadvokaten konkluderte med at umiddelbar hast med behandle saken, herunder denne dobbeltrollen neppe hadde påvirket de råd meddele generalforsamlingens kritikk til NRK advokatfirmaet hadde gitt. vedrørende dette.

Etter regjeringsskiftet høsten 2005 ble salgspro- Som Riksrevisjonen også skriver, ble saken om sessen stoppet. Siden har departementet arbeidet eiendomskjøpet behandlet i generalforsamlingen med å klarlegge hvordan Filmparken AS og 15. juni 2006. NRK ble av statsråden gjort tyde- Norsk filmstudio AS skal drives videre. Straks det lig oppmerksom på at dette er saker som depar- er grunnlag for å ta disse strategiske beslutning- tementet både skal og vil ha til behandling før ene, vil departementet også påse at det gjennom- aktivitetene gjennomføres, og det ble fattet føl- føres nødvendige utskiftninger i styret. Målet vil gende vedtak: være at den fremtidige styresammensetningen ”Generalforsamlingen samtykker i kjøpet av skal ivareta de kompetansebehov som da vil være Sjøgaten 49 i Bodø, og aksepterer planene for til stede for den delen av selskapet som fortsatt innfusjonering av dette eiendomsselskapet i eventuelt eies av staten. NRK AS. Generalforsamlingen forutsetter imidlertid at fremtidige tilsvarende handling- Departementet ser i ettertid at det var svært er håndteres i samsvar med bestemmelsene i uheldig med denne sammenblandingen av roller, vedtektene.” først og fremst fordi det ville kunne ha svekket tilliten til prosessen og de involverte personers Departementet legger til grunn at NRK oppfattet habilitet. Regjeringsadvokatens konklusjoner denne kritikken som ble reist i generalforsam- viser imidlertid at så ikke var tilfelle rent faktisk. lingen. Departementets styring av NRK skjer Det er likevel ingen tvil om at slike hendelser gjennom generalforsamlingen, og i den grad det skal unngås for fremtiden. er behov for løpende kontakt om styringen av NRK gjennom året, forholder departementet seg NRK AS – foreleggelse av saker for generalfor- til styret. Vi legger til grunn at styret i NRK føl- samlingen ger opp de vedtak som fattes på generalforsam- Departementet mottok i desember 2005 brev fra lingen, og tar de nødvendige skritt for å innar- NRK med innkalling til ekstraordinær general- beide/endre virksomhetens rutiner slik at slike forsamling der selskapet ønsket behandlet tre hendelser ikke inntreffer i fremtiden. saker. Som departementet også redegjorde for i vårt brev til Riksrevisjonen av 30. mai 2006, har Norsk Tipping AS` engasjement i datterselskaper NRK ikke anledning til å innkalle til slik general- Som Riksrevisjonen er kjent med, pågår arbeidet forsamling. I perioden fra departementet mottok med utforming av nærmere retningslinjer for brevet fra NRK til ordinær generalforsamling ble Norsk Tippings engasjement i datterselskaper. avholdt i juni 2006, var det løpende dialog Det vises til KKDs brev til Riksrevisjonen av 13. mellom departementet og NRK om de sakene juli 2006 hvor det fremgår at retningslinjer for som NRK hadde bedt om å få tatt opp på ekstra- Norsk Tippings datterselskaper vil foreligge i ordinær generalforsamling. løpet av høsten 2006. Departementet har sett det

112 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kultur- og kirkedepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 113

som hensiktsmessig å gjennomføre en helhetlig anslagene i kommende års budsjettforslag opp analyse av Norsk Tippings engasjement i datter- mot regnskapet fra foregående år med sikte på selskaper og andre selskaper før retningslinjene nødvendig justering av inntektene for å sikre nedfelles. Dette har vært et krevende arbeid som bevilgningsreglementets krav til realistisk bud- nødvendigvis har måttet ta noe tid, og er på sjettering. Virksomhetenes inntekter varierer ingen måte uttrykk for at departementet ikke har imidlertid fra år til år og enkelte inntektsanslag prioritert arbeidet. vil derfor alltid være beheftet med stor usikkerhet. Det er derfor ikke mulig å unngå at det i Brudd på bevilgningsreglementet enkelte tilfelle kan oppstå vesentlige avvik mellom budsjetterte og regnskapsførte inntekter. Overskridelser og innsparinger påfølgende år Bevilgningsreglementets § 7 fastslår at det ikke er Frist for oversendelse av statsrådens beretning adgang til å overskride en bevilgning. KKD har om selskaper ansvar for å følge opp at underliggende virksom- Departementet legger vekt på å utarbeide statsrå- heter ikke overskrider den tildelte budsjettram- dens beretning om forvaltning av statens interes- men. Som følge av dette er det i det årlige tilde- ser i selskaper i henhold til retningslinjer og lingsbrevet fra departementet til underliggende instruks om Riksrevisjonens virksomhet. Departe- virksomheter gitt en nærmere omtale av det mentet vil for ettertiden bestrebe seg på at stats- ansvar virksomhetens ledelse har når det gjelder rådens beretninger om det enkelt selskap blir til økonomiforvaltning, der det bl.a. heter: levert Riksrevisjonen til mest mulig korrekt tid. ”… Det må alt fra begynnelsen av året føres løpende kontroll med forbruket ut fra tidligere Hundreårsmarkeringen års erfaringer med hvordan forbruket normalt På bakgrunn av den betydelige underdekningen fordeler seg gjennom året. Virksomheten må som oppstod i selskapet ba Kultur- og kirkede- sette av en reserve under post 01 til å dekke partementet Regjeringsadvokaten om å gjennom- uventede utgifter… gå de faktiske forhold i saken, samt foreta en vur- … Dersom det i løpet av året oppstår uvente- dering av forholdet til relevant lovgivning. Som de utgifter, må disse dekkes ved omdisponer- informasjon til Stortinget er sammendraget fra inger innenfor den tildelte rammen. Regjeringsadvokatens rapport av 15. september Departementet vil peke på den frihet som 2006 tatt inn i St. prp. nr. 1 (2006–2007). Det virksomhetene har gjennom budsjettfullmak- opplyses videre i proposisjonen at som tidligere tene, jf. Vedlegg 1. Dersom virksomheten ikke forutsatt vil Stortinget få en endelig avgjørelse kan finne dekning for utgiftene ved å utnytte når selskapets sluttregnskap foreligger i 2007. disse budsjettfullmaktene, må man vurdere å redusere den planlagte aktiviteten…” Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at KKD i 2005 ikke hadde ansvaret for I tillegg innhenter departementet hvert år en 35 virksomheter, slik det fremgår i innledningen egen regnskapsrapport pr. 31. august fra den til Riksrevisjonens beretning, men for 32 virk- enkelte virksomhet. Rapporten gjennomgås av somheter.» departementet og danner grunnlaget for iverkset- ting av tiltak fra departementets side når dette er nødvendig for å unngå overskridelser. 7 Riksrevisjonen uttaler

I de tilfeller det oppstår en merutgift som ikke er Riksrevisjonen har avgitt 36 avsluttende revi- hjemlet eller som skyldes helt ekstraordinære for- sjonsbrev uten merknader og avsluttende revi- hold, forlanger KKD at merutgiften skal dekkes sjonsbrev med merknad til Forvaltningsorganet inn av virksomheten selv. I de tilfeller der dette er for Opplysningsvesenets fond og Opplysnings- praktisk umulig krever departementet at tilsva- vesenets fond. Riksrevisjonen har merknader til rende beløp holdes udisponert året etter. Som statsrådens forvaltning av statens interesser i opplyst i departementets brev av 13. juli 2006 har Filmparken AS og NRK AS. vi erfaring for at dette har en positiv disiplinerende effekt på virksomhetenes økonomistyring. I samråd med Kultur- og kirkedepartementet er det avklart at departementet hadde ansvaret for Avvik mellom budsjett og regnskap (inntekter) 33 underliggende virksomheter, to særlovsselska- Som opplyst i departementets brev av 13. juli per og forvaltningsansvaret for tre fond i 2005. 2006 vurderer KKD hvert år de enkelte inntekts-

113 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kultur- og kirkedepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 114

Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrø- ten har en kontroll og styring av kapitalforvalt- rende Norsk Tipping AS – avsetning til tiltak ningen i tråd med interne rutinebeskrivelser og mot spilleavhengighet – og Opplysningsvesenets overordnet regelverk. fond – kravene til avkastning og risikoen ved investeringer – avsluttet. Saken vedrørende Statsrådens forvaltning av statens interesser i Norsk Tipping AS – særlovsselskapets engasje- selskapene menter i datterselskaper og departementets sty- Statsrådens beretning for flere av selskapene har ring – er også avsluttet, men Riksrevisjonen vært betydelig forsinket i forhold til fristen. For å finner det uheldig at departementets arbeid med gjennomføre kontrollen og rapportere til retningslinjer for engasjement i og styring av Stortinget er Riksrevisjonen avhengig av infor- datterselskaper har tatt vesentlig lengre tid enn masjon i rett tid fra departementet. Riksrevisjo- tidligere rapportert til Stortinget. Riksrevisjonen nen har merket seg departementets uttalelse om forutsetter at arbeidet gis tilstrekkelig prioritet at departementet for ettertiden vil bestrebe seg på slik at retningslinjene er på plass i 2006. at statsrådens beretninger blir levert til riktig tid.

Riksrevisjonen ser at departementet ikke har gitt Riksrevisjonen konstaterer svikt i departementets kommentarer til flere forhold i Riksrevisjonens oppfølging av NRK AS når selskapet ved flere bemerkninger, og legger derfor til grunn at tilfeller har fattet avgjørelser som i henhold til departementet ikke har ytterligere kommentarer vedtektene skal forelegges generalforsamlingen. utover det som er gitt i den løpende revisjons- Riksrevisjonen har merket seg at departementet kommunikasjonen. legger til grunn at styret følger opp vedtak som fattes på generalforsamling og sørger for å endre Riksrevisjonen viser til at departementets praksis virksomhetens rutiner slik at slike hendelser ikke for behandling av merforbruk ikke er i samsvar inntreffer i fremtiden. med bevilgningsreglementets bestemmelser, og forutsetter at departementet innretter praksis i Etter Riksrevisjonens vurdering har eierstyringen tråd med dette. i Filmparken AS ikke vært innenfor prinsippene for god eierstyring. Rollen som styreleder kan bli Riksrevisjonen har forståelse for at enkelte inn- svekket ved at styreleder påtar seg konsulentopp- tektsanslag kan være beheftet med usikkerhet, drag for selskapet. Et konsulentoppdrag vil men legger til grunn at over tid bør departementet kunne være egnet til å svekke den objektiviteten ha erfaringsgrunnlag som bidrar til at budsjettet til selskapet som er nødvendig for at styreleder blir et reelt styringsdokument for virksomhetene. skal kunne ivareta den uavhengige kontrollfunk- sjonen som er forutsatt i statens prinsipper for Riksrevisjonen konstaterer at departementet ikke godt eierskap. Riksrevisjonen har merket seg at har opplyst hvilke tiltak som er iverksatt overfor departementet er enig i at rolleblandingen var Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets uheldig, og departementet gir uttrykk for at slike fond for å sikre tilfredsstillende intern kontroll. hendelser skal unngås i framtiden. Riksrevisjonen forutsetter at departementet føl- ger opp forholdene. Riksrevisjonen vil fortsatt følge opp avviklingen av Hundreårsmarkeringen AS og har merket seg Riksrevisjonen forutsetter også at departementet at Stortinget vil få en redegjørelse vedrørende vil følge opp at Opplysningsvesenets fond iverk- Hundreårsmarkeringen AS når selskapets slutt- setter nødvendige tiltak for å sikre at virksomhe- regnskap foreligger.

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Thor Kr. Svendsen (selskapskontrollen)

114 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kultur- og kirkedepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 115

Kunnskapsdepartementet

Riksrevisjonen konstaterer at det er færre institu- 1 Kunnskapsdepartementets forvaltning og sjoner som får revisjonsbrev med merknader i gjennomføring av budsjettet for 2005 2005 enn i 2004. De ulike tiltakene departementet har satt i gang for å bedre regnskapskvaliteten 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen og regeletterlevelsen, har gitt positive resultater. Kunnskapsdepartementets (KD) rapporterings- områder er delt inn i sju programkategorier: 1.2 Budsjett – regnskap • Administrasjon Det er merutgifter eller mindreinntekter under • Grunnopplæring noen kapitler og poster, men disse er enten av • Andre tiltak i utdanningen mindre betydning, eller det er tilfredsstillende • Voksenopplæring, folkehøgskoler og fagsko- redegjort for dem i forklaringene til statsregnska- leutdanning pet. • Høyere utdanning • Forskning 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapport- • Utdanningsfinansiering ering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet KDs budsjett for 2005 var på 60,4 mrd. kroner hvorav Ubrukt statlig bevilgning ved universitetene og • driftsutgifter 2,8 mrd. kroner høgskolene • bygg, anlegg mv. 0,3 mrd. kroner Riksrevisjonen konstaterer at ubrukt statlig • overføringer til nettobudsjetterte virksomheter bevilgning ved universitetene og høgskolene mv. 23,8 mrd. kroner fortsatt er økende for et flertall av institusjonene. • overføringer til kommuner 1,6 mrd. kroner Den totale avsetningen på sektoren er ca. 2,3 • andre tilskudd 6,8 mrd. kroner mrd. kroner per 31. desember 2005, en økning • overføringer til fondet for forskning og på ca. 285 mill. kroner siste år. I 2005 har 25 nyskapning 3,2 mrd. kroner institusjoner økt avsetningen, mens 13 har redu- • utlån fra Lånekassen 16,5 mrd. kroner sert den.

Programkategoriene Høyere utdanning og Departementet opplyser at de har kommentert Utdanningsfinansiering er de to største med hen- dette overfor institusjonene i etatsstyringsmøtene holdsvis 19,3 mrd. kroner og 25,9 mrd. kroner i og bedt enkelte institusjoner om en nærmere spe- budsjett. Riksrevisjonens regnskapsrevisjon sifisering av den ubrukte statlige bevilgningen. omfatter revisjon av institusjonene og et stort Departementet sier seg ikke tilfreds med økning- antall tilskuddsordninger. en i avsetningen som gjelder bevilgningsfinansiert virksomhet, når det ser sektoren under ett, og Departementet har 51 underliggende institusjo- understreker styrets ansvar og betydningen av at ner. Riksrevisjonen har avgitt 50 revisjonsbrev institusjonene gjennomfører sine budsjetter i uten merknader. Norges teknisk-naturvitenskape- samsvar med forutsetningene for bevilgningene. lige universitet (NTNU) har mottatt revisjonsbrev med merknader som følge av at disposisjoner Høyere utdanningsinstitusjoners resultat- som ligger til grunn for regnskapet, ikke er i sam- rapportering svar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonens vurdering av kvaliteten på høy- ere utdanningsinstitusjoners resultatrapportering Riksrevisjonens kontroll har omfattet departe- har tidligere vært omtalt overfor Stortinget.1 Det mentets forvaltning av statens interesser i totalt ble rettet søkelys mot svake og manglende ruti- 33 selskaper, hvorav 18 heleide og 15 deleide ner for rapportering i tilknytning til finansie- aksjeselskaper. I tillegg er det etablert kontroll ringsmodellen for universiteter og høgskoler. med 26 studentsamskipnader. Riksrevisjonen har merknad til statsrådens forvaltning av studentsamskipnadene. 1) Dokument nr. 1 (2004–2005).

115 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kunnskapsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 116

Det er foretatt revisjon av 19 høyere utdannings- nader for studiestøtteordningen ikke framgår ver- institusjoner med spesielt fokus på eksamensdata ken av regnskapet for Konverteringsfondet, innenfor førsteårseksamener for et utvalg emner Lånekassens regnskap eller bevilgningsregnska- i 2005. Revisjonen viser at det fremdeles er pet. I Lånekassens årsrapport for 2005 er det tatt svakheter i de etablerte systemer og rutiner for inn en egen note til årsregnskapet vedrørende rapportering av resultater innenfor undervis- Konverteringsfondet, for å gi bedre informasjon ningskomponenten i finansieringsmodellen. om kostnadene ved ordningen. Svakhetene kan medføre at det blir feil i rappor- Riksrevisjonen har pekt på at det bør være av teringen, men kontrollen har ikke avdekket samfunnsmessig interesse å framstille kostna- bevisst eller ubevisst feilrapportering ved de dene til den samlede studiestøtteordningen sam- institusjonene som ble kontrollert i 2005. let.

Departementet er ikke tilfreds med at en rekke Departementet har merket seg Riksrevisjonens institusjoner mangler skriftlige rutiner for tilde- syn på dagens regnskapsavleggelse, og vil vur- ling, sletting og kontroll av tilgangsrettigheter til dere ordningen med sikte på en bedre samlet sine studieadministrative systemer. KD uttrykker framstilling av hva utdanningsstøtten koster. misnøye med at halvparten av de kontrollerte institusjonene ikke har utarbeidet rutiner for rap- Departementets tilskuddsforvaltning portering og kontroll av data til Database for Riksrevisjonen har siden 2000 hatt flere merkna- høyere utdanning, og at man ved de fleste insti- der til departementets tilskuddsforvaltning. tusjonene ikke kan dokumentere gjennomført Merknadene har i hovedsak vært knyttet til kvalitetssikring. manglende oppfølging av rapporteringskrav, både i departementet og hos delegert forvalt- Kunnskapsdepartementet har derfor tatt initiativ ningsmyndighet. overfor Universitets- og høgskolerådet for å ned- sette en arbeidsgruppe som skal utrede rutiner og Departementet har som en følge av dette, fram til retningslinjer for rapportering av aktivitetsdata primo 2006, arbeidet med revisjon av retnings- og studiepoeng. Det vil i arbeidet også bli tatt linjene for tilskuddsordningene. stilling til krav til bevaring av materiale som dokumenterer datagrunnlaget for finansierings- Fra 1. januar 2005 forvalter Utdanningsdirekto- systemet. ratet (Udir) tilskuddsordningene innenfor grunn- opplæringen. Resultatene fra 2005-revisjonen Statens lånekasse for utdanning viser at rapporteringen fra fylkesmennene til Lånekassen er et ordinært forvaltningsorgan uten Udir ikke samsvarer med kravene i retningslin- særskilte fullmakter. Virksomheten budsjetterer jene, og at direktoratet ikke har fulgt godt nok og fører sitt eksterne regnskap i samsvar med opp den mangelfulle rapporteringen fra fylkes- kontantprinsippet i bevilgningsreglementet. mennene. Funnene er sammenfallende med merknadene som ble tatt opp da forvaltnings- Riksrevisjonens kontroll viser at Lånekassens ansvaret lå i departementet. årsregnskap (virksomhetsregnskapet) er presentert med en sammenblanding av periodiserings- Departementet opplyser at det sommeren 2006 er prinsippet og kontantprinsippet. Manglende kon- gjennomført et systemrettet tilsyn med tilskudds- sistens i bruk av regnskapsprinsipp fører til at forvaltningen i Utdanningsdirektoratet med sær- regnskapet gir ufullstendig informasjon til bru- skilt fokus på rapporteringen fra fylkesmennene. kerne og gir svekket styringsinformasjon. I etterkant av tilsynet vil det bli sendt et brev til Utdanningsdirektoratet hvor departementet påpe- Departementet ser at det kan være aktuelt å pre- ker at fylkesmennenes rapportering må bli bedre. sisere og eventuelt revurdere retningslinjene for hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved 1.4 Kunnskapsdepartementets forvaltning av presentasjon av Lånekassens årsregnskap. statens interesser i selskaper m.m. Riksrevisjonen har tidligere2 pekt på at det har Konverteringsfondet vært svakheter ved departementets forvaltning av Konverteringsfondet ble opprettet i 2002 for å statens interesser i selskaper, og at det har vært finansiere ordningen med omgjøring av lån til mangler i rapporteringen til Riksrevisjonen. stipend etter avlagt eksamen. Fondet føres i eget

regnskap, noe som medfører at de samlede kost- 2) Dokument nr. 1 (2005–2006).

116 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kunnskapsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 117

Departementet har nå iverksatt flere tiltak for å 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige forbedre innrapporteringen til Riksrevisjonen, merknader blant annet når det gjelder innholdet i statsrådens beretning. Dette har ført til at innholdet i statsrå- 2.1 Norges teknisk-naturvitenskapelige dens beretning er blitt tilfredsstillende i forhold universitet til de krav Riksrevisjonen har stilt. Riksrevi- Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet sjonen ser også positivt på at departementet har inngikk 30. juli 2004 kontrakt med Student- vært aktiv i eierstyringen og har tatt opp flere samskipnaden i Trondheim (SiT) om salg av forhold med underliggende virksomheter. idrettsbygget Gløshaugen for 24 mill. kroner. Ifølge kontrakten skulle NTNU leie idrettsbygget Der forvaltningen av statens interesser i selska- tilbake i 30 år uten mulighet for oppsigelse. per er delegert til underliggende virksomheter, Kontrakten omfatter også avtale om prosjekte- viser imidlertid kontrollen at: ring/rehabilitering/utbygging av idrettsbygget • Det kan fortsatt bli bedre kontakt mellom Gløshaugen før utleie til NTNU. Transaksjonen departementet og de underliggende virksom- ble gjennomført med bindende virkning høsten heter når det gjelder forvaltningen av eierinte- 2005. ressene. • Kompetansen hos de underliggende virksom- Riksrevisjonen mener NTNU har gått utover hetene til å forvalte eierinteressene er ikke eiendomsfullmakten og bevilgningsreglementet god nok. Blant annet er det fortsatt varierende fordi kunnskaper om aksjeloven og regnskapsloven. • det er inngått en avtale om salg mot tilbake- • For enkelte av selskapene har det vært mang- leie i 30 år uten mulighet for oppsigelse ler i forhold til de dokumentasjonskravene • det kan stilles spørsmål ved om avtalen kan som stilles i forbindelse med avholdelse av anses å være økonomisk gunstig for staten generalforsamlingene. 3 • Av aksjeloven framgår det at hovedregelen er Saken ble første gang tatt opp i forbindelse med at styremedlemmer tjenestegjør i to år. revisjonen av 2004-regnskapet, da det ble stilt Imidlertid kan det i vedtektene fastsettes en spørsmål om salg mot tilbakeleie kunne sies å kortere eller lengre tjenestetid enn dette, men ligge innenfor universitetets eiendomsfullmakt. ikke utover fire år. I enkelte av selskapene har Riksrevisjonen ba om at saken skulle avklares styremedlemmer likevel tjenestegjort i kortere med departementet. Forholdet fikk ingen slik eller lengre tid enn to år, uten at dette er ved- avklaring med departementet før kontrakten med tektsfestet. SiT ble bindende.

4 Riksrevisjonen har tidligere tatt opp at enkelte NTNU har opplyst at de har vurdert å være av de nyopprettede selskapene har hatt vedtekter innenfor sine fullmakter, men ser at det likevel 5 som ikke har tilfredsstilt aksjelovens krav om at kan stilles spørsmålstegn ved dette. Universitetet de skal inneholde bestemmelser om anvendelse har videre anført at leiekontrakten er økonomisk av overskudd og av formuen ved oppløsning. mer fordelaktig for staten enn om de skulle Vedtektene i disse selskapene er nå endret, slik bygge om og drive idrettsbygget selv. at dette kravet er oppfylt. Departementet er enig i at transaksjonen mellom 6 Riksrevisjonen har tidligere orientert om at NTNU og SiT er av en slik karakter at den skulle Kunnskapsdepartementet har arbeidet med å ha vært avklart formelt før kontrakten ble inngått revidere retningslinjer for departementets ansvar med bindende virkning, og de beklager at an- og oppfølgning av selskaper med statlig eierinte- modningen om å forelegge saken for departe- resse for å tilpasse dem til nytt økonomiregle- mentet ikke er etterkommet. ment. De nye retningslinjene er nå ferdige. Kunnskapsdepartementet mener videre at NTNU Riksrevisjonen har merknader til forvaltningen har gått utover sine fullmakter ved å inngå en av studentsamskipnadene vedrørende reduserte uoppsigelig leiekontrakt i 30 år etter å ha solgt satser til andre enn studenter. eiendommen. Etter KDs vurdering kan kontrakten heller ikke anses økonomisk fordelaktig for 3) Aksjeloven § 6-6, første ledd. staten, og leiekontrakten er derfor i strid med 4) Dokument nr. 1 (2005–2006). 5) Aksjeloven § 2-2, andre ledd. bestemmelsene i bevilgningsreglementet om at 6) Dokument nr. 1 (2005–2006) utgiftsbevilgninger skal disponeres på en slik

117 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kunnskapsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 118

måte at ressursbruk og virkemidler er økonomisk den konkrete vurderingen av om reduserte satser fordelaktige for staten. er i strid med formålet for virksomheten.

Departementet har bedt NTNU avklare mulighe- Enkelte studentsamskipnader har opplyst til tene for å reforhandle leieavtalen, slik at univer- Riksrevisjonen at de tar sikte på å redusere for- sitetet innrømmes rett til å si opp avtalen og sik- delene for andre enn studenter. res gjenkjøpsrett i leieperioden. Departementet vil også vurdere spørsmålet om reversering av transaksjonen. 4 Kunnskapsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merkna- 4.1 Skillet mellom eksternt og bevilgningsfinan- der til statsrådens forvaltning siert virksomhet Riksrevisjonen har tidligere rapportert at flere 3.1 Studentsamskipnadens treningsavgifter for institusjoner ikke har etablert et ryddig regn- andre enn studenter skapsmessig skille mellom midler bevilget fra I henhold til lov om studentsamskipnader § 4 Stortinget (BFV) og midler opptjent gjennom skal studentsamskipnadene ivareta studentenes salg av tjenester i eksternt marked (EFV). Dette interesser. I tildelingsbrev for tildeling av vel- skaper usikkerhet om Stortingets bevilginger ferdsmidler er det forutsatt at midlene skal brukes som forutsatt og om egenkapitalen er kor- benyttes til velferdstilbud for studentene. Stu- rekt vurdert. dentsamskipnadens midler kommer fra semester- avgift betalt av studentene, tildeling av midler til Revisjonen viser at UH-sektoren i stor utstrek- studentvelferd over statsbudsjettet og fri stasjon, ning har etablert tilfredsstillende skriftlige ruti- som er verdien av at undervisningsinstitusjonene ner som bidrar til et klart skille mellom den eks- stiller lokaler til disposisjon og dekker driftsut- ternt finansierte (EFV) og den bevilgningsfinan- giftene ved bruken av disse uten vederlag. sierte virksomheten (BFV). Utfordringene framover blir å sikre at de skriftlige rutinene blir til- Det er fra departementet opplyst at de ikke er fredsstillende implementert i institusjonene. kjent med at universitetene og de statlige høg- skolene tilstår studentsamskipnadene kompensa- Saken anses for avsluttet. sjon for at de ansatte trener rimelig ved studentsamskipnadens treningssentre. Ansatte ved uni- 4.2 Eksternt finansiert virksomhet (EFV) versitetet i Oslo får for eksempel 66 prosent Det er krav til at institusjonene skal utarbeide rabatt på prisen eksterne brukere må betale, og budsjett for alle prosjekter/tiltak med ekstern ektefeller/ samboere til studenter får 22 prosent finansiering. Budsjettet skal vise alle direkte og rabatt. I Bergen og Tromsø er rabatten for ansatte indirekte kostnader. henholdsvis 60 prosent og 40 prosent på satsen for eksterne. De fleste av institusjonene har etablert skriftlige rutiner for sin EFV. Kontroller gjennomført i Det er i tilskuddsbrev ved tildeling av offentlig 2005 viser imidlertid at rutinene fortsatt ikke føl- støtte stilt kriterier om at midlene skal anvendes ges fullt ut ved alle institusjonene og følgende er til studentvelferd. fremkommet: • manglende belastning av direkte- og indirekte Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved om redu- kostnader serte satser ved studentsamskipnadenes trenings- • manglende eller ufullstendige budsjetter sentre for andre enn studenter er i samsvar med • manglende avtaler med eksterne oppdrags- studentsamskipnadenes formål. givere

Det framgår av departementets svar at de mener Departementet understreker betydningen av at det er styret ved den enkelte samskipnad som er innføring og etterlevelse av regelverk og rutiner ansvarlig for at virksomheten drives i samsvar gis tilstrekkelig prioritet, og opplyser at det vil med lov og regelverk, og som må fastsette vilkår bli vurdert å revidere regelverket for forvaltning for bruk av vedkommende studentsamskipnads av eksternt finansiert virksomhet. treningssentre. Departementet mener også at det er den enkelte studentsamskipnad som må foreta Forholdene vil bli fulgt opp videre.

118 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kunnskapsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 119

4.3 Regnskapsavlegg og styrets årsberetning Departementet sier seg enig i at innføring og I forbindelse med revisjonen av 2004-regnska- etterlevelse av de skriftlige rutinene må gis til- pene påpekte Riksrevisjonen at en rekke av virk- strekkelig prioritet, og har bedt institusjonene somhetsregnskapene var beheftet med feil og innføre et elektronisk anskaffelsesstøttesystem i mangler som medførte behov for betydelige løpet av 2006. endringer. Som et tiltak for å bedre kvaliteten ba departementet i 2005 institusjonene foreta en Forholdene vil bli fulgt opp videre. fullstendig regnskapsavslutning per 31. oktober. 4.6 Berkano AS Revisjonen i 2005 viser at Riksrevisjonen har tidligere7 rapportert om over- • enkelte institusjoner fortsatt har behov for å takelsen, og den forestående avviklingen, av levere flere utgaver av regnskapet som følge Berkano AS. Avviklingen av selskapet er av betydelige endringer behandlet i Stortinget 19. desember 20058 og • styrets årsberetning i mange tilfeller fremde- avviklingen ble gjennomført 22. desember 2005. les er mangelfull når det gjelder analyser av måloppnåelsen sett opp mot den økonomiske Saken anses for avsluttet. innsatsen • årsberetningene i liten grad omtaler hvilke 4.7 Manglende regnskapsavleggelse ved stu- utfordringer institusjonene ser for måloppnå- dentsamskipnaden i Hedmark else og drift Riksrevisjonen har tidligere9 hatt merknad til statsrådens tilsyn med studentsamskipnaden i Departementet presiserer at det legger vekt på at Hedmark da denne ikke hadde avlagt regnskap virksomhetsregnskapene skal avlegges til rett tid innen lovens frist. Regnskapet for 2005 var klart og med tilstrekkelig kvalitet. Det legges opp til å innen fristen, og departementet uttaler nå at de videreutvikle regnskapsstandardene etter de opp- følger utviklingen i studentsamskipnaden i stillingsplaner som Finansdepartementet har fast- Hedmark nøye og vil komme tilbake til den satt for pilotvirksomhetene i periodiseringspro- videre oppfølging av saken i et eget brev. sjektet. Departementet har også registrert mangler ved enkelte årsberetninger og vil fra innevæ- Saken anses for avsluttet. rende år samle all rapportering i budsjettdokumentene. 4.8 Institusjoner som mottok revisjonsbrev med merknader i 2004 Forholdene vil bli fulgt opp videre. I 2004 var regnskapene til Samisk høgskole, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i 4.4 Avsetning bevilgningsfinansiert virksomhet Hedmark og Arkitektur- og designhøgskolen av Det vises til punkt 1.3.1 for nærmere omtale. en slik kvalitet at Riksrevisjonen ikke kunne bekrefte at regnskapene ikke inneholdt vesentli- Forholdet vil bli fulgt opp videre. ge feil eller mangler. I tillegg hadde Universitetet for miljø- og biovitenskap foretatt disposisjoner 4.5 Etterlevelse av regelverk for offentlige som ikke var akseptable ut fra normer og stan- anskaffelser darder for statlig økonomiforvaltning. Riksrevisjonen har fulgt utviklingen på anskaf- felsesområdet på UH-sektoren de siste årene og Departementet har i løpet av 2005 engasjert eks- har kommunisert merknadene skriftlig med tern konsulentbistand for å rette opp forholdene departementet. Departementet har fulgt opp for- Riksrevisjonen påpekte ved de omtalte høgsko- holdet og har hatt regelverket for offentlige lene. KD følger opp med egne tiltak overfor anskaffelser på agendaen i etatsstyringsmøtene. institusjonene også i 2006. De fleste institusjonene har nå etablert skriftlige rutinebeskrivelser. Stortinget har gitt sitt samtykke til at Kunnskapsdepartementet i forbindelse med Selv om det er en positiv utvikling på området, avvikling av Fôrtek AS kunne gi Universitetet er det fortsatt enkelte institusjoner som på grunn for miljø- og biovitenskap fullmakt til å dekke av manglende innføring eller etterlevelse av regelverket og rutinene, bryter regelverket for 7) Dokument nr. 1 (2005–2006). offentlige anskaffelser. 8) Innst. S. nr. 57 (2005–2006) behandlet i Stortinget 19. desember 2005. 9) Dokument nr. 1 (2005–2006).

119 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kunnskapsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 120

selskapets forpliktelser og avskrive sin fordring peke på at disposisjonene bryter med bevilg- mot selskapet i desember 2005. ningsreglementet og går ut over universitetets eiendomsfullmakt. Riksrevisjonen konstaterer at tiltakene har gitt en positiv utvikling og anser sakene for avsluttet. Riksrevisjonen har fortsatt enkelte merknader til tidligere rapporterte forhold om institusjonenes generelle forståelse og anvendelse av regnskaps- 5 Riksrevisjonens bemerkninger malen og til regeletterlevelse på innkjøpsområdet Riksrevisjonen vil bemerke at det har vært en på UH-sektoren. Departementet har gitt tilbake- positiv utvikling i kvaliteten på regnskapene ved melding om at det vil bli satt i verk ytterligere til- universitetene og høgskolene. Riksrevisjonen har tak for å rette opp Riksrevisjonens merknader. De ikke vesentlige merknader til regnskapene ved rapporterte forholdene vil bli fulgt opp videre. noen av institusjonene i 2005. Riksrevisjonens kontroll viser at det har skjedd Riksrevisjonen konstaterer at universitetene og forbedringer både når det gjelder departementets høgskolene ikke fullt ut benytter de statlige forvaltning av statens interesser i selskaper, og bevilgningene. Totalt er det avsatt 2,3 mrd. kro- når det gjelder innrapporteringen til Riksrevi- ner i ubrukte midler. Riksrevisjonen mener de sjonen. Det er imidlertid fortsatt enkelte utfor- styrende organer må ta et større ansvar for å dringer med hensyn til de underliggende virk- sikre at institusjonene gjennomfører sine budsjet- somheters forvaltning av statens interesser i sel- ter i samsvar med forutsetningene for bevilg- skaper ningen. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved departemen- Riksrevisjonen har tidligere påpekt svakheter i tets utøvelse av tilsynet med studentsamskipna- rutinene for rapportering innenfor finansierings- dene, og om midlene tildelt studentsamskipna- modellen for universitets- og høgskolesektoren. dene benyttes i samsvar med formålet som er Revisjonen viser at dette fremdeles er tilfelle, studentvelferd. uten at gjennomført kontroll har avdekket bevisst eller ubevisst feilrapportering fra institusjonene. 6 Kunnskapsdepartementets svar Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om de prinsipper som ligger til grunn for Lånekassens Saken har vært forelagt Kunnskapsdepartementet, regnskap er hensiktsmessige. Regnskapet presen- og statsråden har i brev av 20. oktober svart: teres med en sammenblanding av prinsipper, som etter Riksrevisjonens vurdering gir unøyaktig «De forhold Riksrevisjonen tar opp i dokumentet informasjon til brukerne. er behandlet i tidligere korrespondanse mellom Riksrevisjonen og departementet, sist ved depar- Revisjonen av Konverteringsfondet viser at ver- tementets svar av 9. august 2006. Departe- ken fondets regnskap, lånekasses regnskap eller mentet viser til de sammenfatninger av departe- bevilgningsregnskapet gir tilstrekkelig informa- mentets redegjørelser som Riksrevisjonen har sjon om de totale kostnadene knyttet til studie- tatt inn i dokumentet under de avsnitt som de støtteordningen. Riksrevisjonen stiller spørsmål enkelte saksforhold er behandlet. Departementet ved om praksisen gir et fullstendig bilde av kost- har de omtalte sakene under oppfølging slik det nadene ved den samlede studiefinansieringen. der er redegjort for. Departementet har merket seg Riksrevisjonens bemerkninger og har ikke Riksrevisjonen har fortsatt merknader til depar- ytterligere å anføre til disse med unntak av sup- tementets tilskuddsforvaltning, som for en stor plerende kommentarer til følgende forhold: del er delegert til Utdanningsdirektoratet fra 2005. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om Kvalitet i regnskapene departementets oppfølging har vært tilstrekkelig Som et nytt tiltak for å standardisere og sikre for å sikre at de mottar rapportering som bekref- kvaliteten på regnskapsavleggelsene har depar- ter om tildelte midler er benyttet som forutsatt. tementet besluttet at grunnkontoramme, oppstil- lingsplaner og regnskapsstandarder som Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Finansdepartementet har utarbeidet for pilot- enkelte av NTNUs disposisjoner ved salg av virksomhetene i periodiseringsprosjektet, skal eiendom, med tilbakeleie. Riksrevisjonen vil benyttes ved universitetene og høyskolene fra 1.

120 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kunnskapsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 121

januar 2007. Departementet gjennomfører derfor Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrø- i tilslutning til dette en serie på fem regionale rende regnskapsmessig skille mellom midler innføringsseminarer for institusjonene i sektoren bevilget fra Stortinget og midler opptjent av tje- for å bidra til en bedre generell forståelse av de nester i eksternt marked i UH-sektoren avsluttet. grunnleggende prinsippene for regnskapsføring Sakene vedrørende avviklingen av Berkano AS, etter periodiseringsprinsippet i staten. manglende regnskapsavleggelse ved studentsamskipnaden i Hedmark og institusjoner som mot- Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet tok avsluttende revisjonsbrev med merknader, (NTNU) anses også som avsluttet. Kunnskapsdepartementet har i brev av 29. juni 2006 anmodet Norges teknisk-naturvitenskapeli- Riksrevisjonen er tilfreds med de tiltak Kunn- ge universitet om å undersøke mulighetene for å skapsdepartementet har iverksatt for å bedre reforhandle leiekontrakten med Studentsamskip- regnskapskvaliteten på universitets- og høgskole- naden i Trondheim. NTNU har nå meddelt at de sektoren. Riksrevisjonen registrerer at departe- har fått oversendt en tilleggsavtale som gir dem mentet har besluttet at grunnkontorammen, opp- gjenkjøpsrett når leiekontrakten løper ut 15. feb- stillingsplaner og regnskapsstandarder som ruar 2036 og rett til å si opp avtalen etter hen- Finansdepartementet har utarbeidet for pilotvirk- holdsvis 10 og 20 år. Oppsigelse utløser kjøps- somhetene i periodiseringsprosjektet, skal benyt- plikt for universitetet. Departementet vurderer nå tes ved universitetene og høgskolene fra 1. janu- de enkelte elementene i tilleggsavtalen mellom ar 2007. Riksrevisjonen understreker betydning- Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og en av at institusjonene på universitets- og høg- Studentsamskipnaden i Trondheim. skolesektoren etablerer gode systemer og rutiner som sikrer gjennomføringen av sine budsjetter i Studentsamskipnader samsvar med forutsetningene for bevilgningen. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved departementets utøvelse av tilsynet med studentsamskipna- Riksrevisjonen har merknader til departementets dene, og om midlene tildelt til studentsamskipna- tilskuddsforvaltning, og understreker betydning- dene benyttes i samsvar med formålet som er en av at departementet følger opp at Utdannings- studentvelferd. direktoratet har tilstrekkelig oppfølging for å sikre hensiktsmessig rapportering fra fylkesmen- Departementet viser til omtale i departementets nene. brev av 21. juni 2006 om den videre prosess når det gjelder departementets behandling og opp- Riksrevisjonen har hatt vesentlige merknader til følging av utredningen om studentsamskipnads- enkelte av Norges teknisk-naturvitenskapelige ordningen som har vært på en bred høring. universitets (NTNU) disposisjoner ved salg av Utredningen fra november 2005 har blant annet eiendom, med tilbakeleie. Riksrevisjonen har behandlet studentsamskipnadenes formål, depar- merket seg at departementet har anmodet NTNU tementets tilsyn med studentsamskipnadene og om å undersøke muligheter får å reforhandle ordningen med fristasjon. Departementet tar leiekontrakten med Studentsamskipnaden i sikte på å fremme forslag til endringer i lov og Trondheim. regelverk for studentsamskipnadene.» Riksrevisjonen har merket seg at departementet ikke har ytterligere kommentarer knyttet til prin- 7 Riksrevisjonen uttaler sippene som ligger til grunn for Lånekassens regnskap, presentasjon av Konverteringsfondets Riksrevisjonen har avgitt 50 revisjonsbrev uten regnskap og presentasjon av de samlede kostna- merknader. Norges teknisk-naturvitenskapelige der ved studiefinansieringen. Riksrevisjonen universitet (NTNU) har mottatt revisjonsbrev understreker at dagens praksis innebærer en sam- med merknader som følge av at disposisjoner menblanding av prinsipper, noe som gir unøy- som ligger til grunn for regnskapet, ikke er i aktig og ufullstendig informasjon om de samlede samsvar med Stortingets vedtak og forutsetning- kostnadene. er. Riksrevisjonen har ikke merknader til departementets forvaltning av statens eierinteresser i Riksrevisjonen har merket seg at det har skjedd 18 heleide og 15 deleide aksjeselskaper. Det er forbedringer både når det gjelder departementets gitt merknad til statsrådens forvaltning av stu- forvaltning av statens interesser i selskaper, og i dentsamskipnadene. forhold til innrapporteringen til Riksrevisjonen.

121 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kunnskapsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 122

Likevel er det fortsatt enkelte utfordringer med me forslag til endringer i lov og regelverk for hensyn til de underliggende virksomheters for- studentsamskipnadene. Riksrevisjonen forventer valtning av statens interesser i selskaper. at dette arbeidet vil resultere i forbedringer i rutinene for styring og oppfølging av samskipna- Riksrevisjonen konstaterer mangler ved departe- dene. mentets utøvelse av tilsynet med Studentsam- skipnadene og om midlene som er tildelt stu- Riksrevisjonen vil for øvrig vise til en undersø- dentsamskipnadene, benyttes i samsvar med for- kelse av opplæringen i grunnskolen, jf. målet, som er studentvelferd. Riksrevisjonen har Dokument nr. 3:10 (2005–2006). merket seg at departementet tar sikte på å frem-

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Jens Arild Gunvaldsen (selskapskontrollen)

122 Dokument nr. 1 (2006–2007) Kunnskapsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 123

Landbruks- og matdepartementet

1 Landbruks- og matdepartementets forvaltning mer tydelige på hvilke mål som er nådd, ikke er og gjennomføring av budsjettet for 2005 nådd samt hvorfor målene ikke ble nådd. De- partementet sier også at selv om årsrapporten for 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen 2005 er forbedret, er den likevel ikke god nok. Landbruks- og matdepartementet består av pro- Departementet uttaler at det i sin styringsdialog gramområdet Landbruk og mat. vil følge opp de merknadene Riksrevisjonen har hatt til Veterinærinstituttet og Mattilsynet i årets Landbruks- og matdepartementets utgiftsbudsjett revisjon. for 2005 var på 13,7 mrd. kroner hvorav • driftsutgifter 1,6 mrd. kroner 1.4 Landbruks- og matdepartementets forvalt- • bygg, anlegg mv. 9 mill. kroner ning av statens interesser i selskaper m.m. • overføringer til andre 12,1 mrd. kroner hvorav Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens 10,8 mrd. kroner var overføringer til forvaltning av statens interesser i selskapene. gjennomføring av jordbruksavtalen.

Landbruks- og matdepartementets budsjetterte 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige inntekter for 2005 var 953 mill. kroner. merknader

Landbruks- og matdepartementet har ansvar for 2.1 Mattilsynet ni virksomheter, herunder fire forvaltningsorga- Mattilsynet har fått avsluttende revisjonsbrev ner med særskilte fullmakter. med merknader. Grunnlaget for merknadene er manglende etterlevelse av regelverket for offent- Det er sendt avsluttende revisjonsbrev med lige anskaffelser, manglende dokumentasjon på merknader til Mattilsynet og Veterinærinstituttet. utført kontroll av inntekter og manglende avtale Det er avgitt sju avsluttende revisjonsbrev uten med kontroll- og godkjenningsinstansen for øko- merknader. logisk produksjon, foredling, omsetning og import i Norge – Debio. Landbruks- og matde- Kontrollen har omfattet statsrådens forvaltning partementet har svart at det i hovedsak er enig i av statens interesser i ett heleid aksjeselskap, tre de feil og mangler Riksrevisjonen har påvist. deleide aksjeselskaper og ett statsforetak. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens I forbindelse med Stortingets behandling av 1 forvaltning av statens interesser i selskapene. Dokument nr. 1 (2005–2006), stilte kontroll- og konstitusjonskomiteen i brev av 8. februar 2006 1.2 Budsjett – regnskap til Landbruks- og matdepartementet spørsmål Det er merutgifter eller mindreinntekter under om når Mattilsynet kommer à jour og begynner å noen kapitler og poster, men disse er enten av føre løpende anbudsprotokoll. I sitt svar av 21. mindre betydning, eller det er tilfredsstillende februar 2006 uttalte departementet bl.a. at i løpet redegjort for dem i forklaringene til statsregn- av september 2005 ble protokoller for alle skapet. anbudsprosesser i 2004, samt alle anbudsprosesser så langt i 2005, ferdigstilt. Deretter har 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrappor- anbudsprotokoller blitt ført fortløpende. tering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet Revisjonen av regnskapet for 2005 viser at doku- Styringsdialogen mellom Landbruks- og matde- mentasjon på hvordan anbudsprosesser har vært partementet og virksomhetene omfatter føringer gjennomført, fortsatt mangler helt eller delvis. og styringssignaler i tildelingsbrev, etatsstyrings- Mattilsynet uttaler i brev til Riksrevisjonen at de møter og rapportering fra etatene. Når det gjel- for 20 av 40 utvalgte leverandører enten mangler der Mattilsynet, har departementet på bakgrunn dokumentasjon på anbudsinnhenting, eller at av fjorårets merknader fra Riksrevisjonen bedt anskaffelsen ikke har vært ute på anbud, selv om om statusrapport på de tiltak som er satt i verk. Videre har departementet bedt Mattilsynet være 1) Innst. S. nr. 114 (2005–2006).

123 Dokument nr. 1 (2006–2007) Landbruks- og matdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 124

den burde vært det. Departementet understreker i I forbindelse med revisjonen av regnskapet for sitt svar at alle offentlige anbud som er gjennom- 2004 ble det påpekt brudd på regelverket om ført i 2005, er dokumentert med anbudsprotokol- offentlige anskaffelser. Det ble uttalt fra Veteri- ler, anbudsdokumenter og signerte kontrakter. nærinstituttet at rutiner skulle være på plass Departementet mener også at antall innkjøp som innen 15. september 2005. Revisjonen av regn- burde vært ute på anbud, ikke er så høyt som det skapet for 2005 har vist at det fortsatt er mang- Mattilsynet opplyser til Riksrevisjonen, men er lende og til dels fraværende rutiner for kjøp av enig i at flere større innkjøp skulle vært ute på varer og tjenester i henhold til lov og forskrift anbud. Landbruks- og matdepartementet vil om offentlige anskaffelser. Veterinærinstituttet er følge opp Mattilsynets arbeid med å forbedre enig i at for enkelte av innkjøpene er regelverket anbudsprosessene. for offentlige innkjøp ikke fulgt. Departementet beklager at det er blitt gjort innkjøp i strid med Mattilsynets distriktskontorer produserer grunn- regelverk for offentlige anskaffelser. lagsdokumentasjon for å kreve inn gebyrer for gebyrpliktige oppgaver som utføres ved distrikts- Revisjonen har videre vist at Veterinærinstituttet kontorene. Disse inntektene utgjorde i underkant over en treårsperiode benyttet innleid konsulent av 30 mill. kroner i 2005. Mattilsynet hevder at til å gjøre arbeid som er fast organisert. Dette er det er gjennomført egne kontroller på stikkprø- et brudd på tjenestemannsloven § 3, jf. Statens vebasis for å etterse at innkomne fakturagrunn- personalhåndbok punkt 2.2.5. Departementet er lag faktisk er utfakturert, og at det ikke er funnet enig i at bruken av den innleide konsulenten har avvik i denne sammenheng. Verken gjennomfø- vært uheldig, men opplyser at avtalen opphørte ring eller resultat av stikkprøvekontroller kan 1. august 2006. dokumenteres. Ny funksjonalitet i fagsystemet MA3 vil ivareta dokumentasjonskravet, men er Revisjonen har også vist at Veterinærinstituttet bare delvis tatt i bruk. Landbruks- og matdepar- ikke har foretatt avstemminger av alle balanse- tementet er enig med Riksrevisjonen i at de kon- konti slik bestemmelser om økonomiforvaltning trollene Mattilsynet har gjennomført av distrikts- i staten krever. Departementet uttaler at de vil kontorenes grunnlag for innkreving av gebyrer, følge opp Veterinærinstituttet for å sikre at det burde vært dokumentert, og beklager at det ikke blir etablert tilfredsstillende avtemmingsrutiner har funnet sted. for balansekontiene.

Før Mattilsynet ble etablert, var det Landbruks- For en mindre del av Veterinærinstituttets inntek- tilsynet som var tillagt kontrollmyndighet på øko- ter danner fagsystemet PJS grunnlaget for faktu- logiområdet. Gjennom en avtale delegerte rering av kunder. Det er ikke etablert avstem- Landbrukstilsynet utøvende tilsyns- og registre- mingsrutiner som sikrer sporbarhet mellom dette ringsarbeid til Debio. Avtalen gjaldt for ett år av systemet og regnskapssystemet. Departementet gangen. En tilsvarende avtale ble ikke inngått uttaler at det vil følge opp saken. mellom Mattilsynet og Debio, selv om Debio fortsatt utfører disse tjenestene for Mattilsynet. I 2005 ble det utbetalt ca. 13,9 mill. kroner til Debio. 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning Landbruks- og matdepartementet opplyser at en Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens skriftlig avtale mellom Mattilsynet og Debio ble forvaltning. undertegnet 14. juli 2006. Departementet beklager at avtaleforholdene ikke har kommet i orden før nå. 4 Landbruks- og matdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold 2.2 Veterinærinstituttet Riksrevisjonen hadde merknader til regnskapet Veterinærinstituttet har fått avsluttende revisjons- for Mattilsynet for 2004 og kunne ikke bekrefte brev med merknader. Merknadene gjelder mang- at regnskapet var uten vesentlige feil og mangler. lende etterlevelse av regelverket for offentlige Bakgrunnen for denne konklusjonen var at anskaffelser, kjøp av konsulenttjenester og mang- Mattilsynet lende avstemminger av konti i regnskapet. • hadde foretatt store anskaffelser uten at det i Landbruks- og matdepartementet har svart at de i ettertid lot seg etterprøve om regelverket var hovedsak er enige i de feil og mangler Riksrevi- fulgt sjonen har påvist.

124 Dokument nr. 1 (2006–2007) Landbruks- og matdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 125

• ikke hadde gjennomført tilfredsstillende «Ad pkt 1.3 Styring, måloppnåelse og resultat- avstemminger av regnskapet rapportering til Stortinget i forhold til det årlige • hadde fastsatt lønn til ca. 940 medarbeidere budsjettet som ved etableringen av Mattilsynet ble over- Riksrevisjonen viser til at Landbruks- og matde- ført fra kommunal forvaltning, uten at lønns- partementet har bedt Mattilsynet være mer tydeli- fastsettelsen i ettertid kunne dokumenteres og ge på hvilke mål som er nådd, som ikke er nådd kontrolleres samt hvorfor målene evt. ikke ble nådd. Riks- • syntes å ha gitt en generell dispensasjon fra revisjonen viser videre til at departementet sier at regelverket om at renter ikke skulle kreves selv om årsrapporten for 2005 er forbedret er inn ved første gangs purring den likevel ikke god nok. Jeg vil til dette presisere at Mattilsynet kontinuerlig arbeider med å gjøre Revisjonen av regnskapet for 2005 viser at det rapporteringen stadig mer hensiktsmessig og har vært en positiv utvikling i kvaliteten på regn- effektiv i forhold til de krav departementet stiller i skapsarbeidet. Bl.a. er det etablert tilfredsstil- tildelingsbrev og i den øvrige styringsdialogen. lende avstemmingsrutiner for regnskapet, og det Jeg vil også nevne at Mattilsynet arbeider med å beregnes nå renter ved purring/inkasso. Disse videreutvikle systemene for løpende evaluering av forholdene anses for avsluttet. rapporteringsgrunnlaget. Dette, sammen med innføringen av ny felles fagsystemløsning, vil Det er fortsatt brudd på etterlevelsen av regelver- etter min vurdering bidra til en ytterligere kvali- ket for offentlige anskaffelser, jf. omtale under tetsforbedring av Mattilsynets årsrapport. punkt 2.1. Jeg vil i denne sammenheng også vise til at mål- og resultatstyring er en kontinuerlig prosess jf. 5 Riksrevisjonens bemerkninger brevet til Riksrevisjonen av 10.08.06. For en Riksrevisjonen registrerer at de fleste forholdene kompleks virksomhet som Mattilsynet må en nød- som var årsak til at Riksrevisjonen ikke kunne vendigvis hele tiden arbeide med å vurdere og bekrefte at regnskapet til Mattilsynet for 2004 utvikle hensiktsmessige resultatkrav og indikato- var uten vesentlige feil og mangler, er brakt i rer for å måle resultatoppnåelse, samt påse at de orden i årets regnskap. Det er imidlertid foretatt data som ligger til grunn for dette både er påli- en rekke anskaffelser i Mattilsynet der det ikke telige og gyldige. kan dokumenteres at disse er foretatt etter anbudskonkurranse. Departementet har i brev av Ad pkt. 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har 21. februar 2006 til kontroll- og konstitusjonsko- vesentlige merknader miteen forsikret om at anbudsprotokoller nå blir Jeg registrerer at Mattilsynet og Veterinærinsti- ført løpende. I Veterinærinstituttet er det også tuttet har fått avsluttende revisjonsbrev med merk- foretatt anskaffelser i strid med gjeldende regel- nader. Det vises i denne forbindelse til departe- verk. mentets kommentarer i brev av 10.08.06 vedrø- rende Mattilsynet og brev av 10.08.06 vedrørende Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at Veterinærinstituttet. Som det fremgår av brevene departementet påser at det etableres tilfredsstil- sier departementet seg i all hovedsak enig i de feil lende rutiner for anskaffelser i Mattilsynet og og mangler som Riksrevisjonen har påpekt. Veterinærinstituttet. Riksrevisjonen vil også bemerke at departementet må sørge for at Pkt. 2.1 Mattilsynet Veterinærinstituttet etablerer tilfredsstillende Anskaffelser rutiner for avstemming av regnskapet og påse at Riksrevisjonen anfører at revisjonen av Mat- rutinene etterleves i praksis. tilsynets regnskap for 2005 viser at dokumentasjon på hvordan anbudsprosesser har vært gjennomført fortsatt mangler helt eller delvis. 6 Landbruks- og matdepartementets svar Jeg er enig i at det fortsatt er svakheter i Mat- tilsynets håndtering av innkjøp sett i forhold til Saken har vært forelagt Landbruks- og matde- anskaffelsesregelverket. Som fremholdt i departe- partementet, og statsråden har i brev av 19. okto- mentets brev til Riksrevisjonen av 10.08.06 kan ber 2006 svart: imidlertid Riksrevisjonens merknad gi inntrykk av at Mattilsynet heller ikke i 2005 har dokumentert gjennomførte anbudsprosesser i form av anskaffelsesprotokoller. Det må derfor presiseres

125 Dokument nr. 1 (2006–2007) Landbruks- og matdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 126

at etter det Mattilsynet har opplyst til meg er høsten 2006 vil Mattilsynet også foreta en alle anbud som ble gjennomført i 2005 i forbin- gjennomgang av innkjøpsområdet på alle nivåer i delse med kjøp over nasjonal terskelverdi doku- virksomheten. Gjennomgangen vil skje i samar- mentert med anskaffelsesprotokoller, anbudsdo- beid med eksterne rådgivere. Jeg legger derfor til kumenter og signerte kontrakter. Imidlertid er et grunn at Mattilsynets innkjøpsrutiner alt er mindre antall innkjøp over terskelverdien bekla- vesentlig forbedret i forhold til 2005 og at forbe- geligvis gjennomført uten at det er gjennomført dringsarbeidet fortsetter. anbudsinnbydelse, og hvor det følgelig heller ikke foreligger anskaffelsesprotokoll. Enkelte av Kontroll innkreving gebyrer for gebyrpliktige disse kjøpene er gjort på tidligere inngåtte ram- oppgaver meavtaler. Videre er enkelte kjøp hos ulike leve- Riksrevisjonen har påvist at verken gjennomføring randører foretatt før formelle rammeavtaler kom eller resultat av stikkprøvekontroller for å etterse på plass i 2005. at innkomne fakturagrunnlag knyttet til distrikts- kontorenes innkreving av gebyrer for gebyrpliktige Riksrevisjonen viser videre i sin fremstilling til at oppgaver kan dokumenteres. Dette gjelder gebyr- departementet mener at det antall innkjøp som inntekter hvor dokumentasjonskravet ikke kan burde vært ute på anbud ikke er så høyt som det håndteres gjennom funksjonalitet i fagsystemet Mattilsynet opplyser til Riksrevisjonen. Departe- MA3. Det kan opplyses at Mattilsynet med virk- mentet er litt usikker på hva Riksrevisjonen leg- ning av primo september 2006 har etablert et sys- ger i dette. Departementet er som nevnt enig i at tem for utarbeidelse av slik dokumentasjon. flere større innkjøp skulle vært ute på anbud. Som redegjort for i brev til Riksrevisjonen av Pkt. 2.2 Veterinærinstituttet 10.08.06 ønsket departementet imidlertid å nyan- Anskaffelser sere noe i forhold til enkelte av kjøpene da det i Jeg ser alvorlig på at Veterinærinstituttet ikke framstillingen og tidligere korrespondanse hadde etablert interne anskaffelsesrutiner innen mellom Riksrevisjonen og Mattilsynet synes å 15.09.2005, slik det ble forutsatt i forbindelse være lagt til grunn at flere mindre kjøp foretatt med revisjonen av regnskapet for 2004. Som av ulike kontorer i Mattilsynet hos en og samme redegjort for i Landbruks- og matdepartementets leverandør er blitt sett under ett i forhold til ter- brev av 10.08.06 ble nye interne rutiner først skelverdien. Som anført i departementets brev er fastsatt 07.02.2006. departementets utgangspunkt at kjøp foretatt av innkjøpsuavhengige driftsenheter bør ses hver Jeg forutsetter at anskaffelsesprosedyrene i for seg når en skal vurdere om kjøpene er over Veterinærinstituttet nå er blitt forbedret. De- eller under terskelverdien. partementet har i møte med Veterinærinstituttets ledelse 12.10.06 blitt informert om at det fortsatt Til tross for dette er jeg som nevnt enig med er nødvendig med tiltak for å sikre at innkjøp Riksrevisjonen i at det fortsatt er svakheter i faktisk skjer i samsvar med regelverket. Departe- Mattilsynets håndtering av innkjøp. Landbruks- mentet ba i møtet om en konkret fremdriftsplan og matdepartementet vil derfor følge opp for gjennomføring av disse tiltakene. Mattilsynet i arbeidet med å forbedre anbudsprosessene, særlig for kjøp over nasjonal terskelverdi. Departementet har i brev til Riksrevisjonen av Departementet vil i denne sammenheng opplyse at 10.08.06 redegjort for at det i denne type virk- Mattilsynet arbeider kontinuerlig med å forbedre somhet er enkelte områder med begrenset kon- rutinene for kjøp, herunder utarbeider maler for kurranse, da det kun er én eller et fåtall aktuelle dokumentasjon av virksomhetens anskaffelser. leverandører, eller det er faglige forhold som Dette omfatter også for kjøp under nasjonal ter- reduserer antall mulige leverandører. Dette gjel- skelverdi, jf. også det nye regelverket for offentlige der blant annet utstyr til og gjennomføring av anskaffelser hvor det fra 1.01.2007 vil bli krav om enkelte avanserte analyser. å føre anskaffelsesprotokoll for alle kjøp over NOK 100.000. Et viktig tiltak for å effektivisere Bruk av konsulent innkjøpsfunksjonen vil i denne forbindelse være å Riksrevisjonen viser til at Veterinærinstituttet inngå rammeavtaler etter offentlig anbudsprosess. over en treårsperiode har benyttet innleid konsu- Det kan legges til at for flere av de aktuelle vare- lent til å gjøre arbeid som er fast organisert. og tjenesteområdene, herunder kontorrekvisita, Departementet er enig i at bruken av den innlei- har Mattilsynet inngått eller er i ferd med å inngå de konsulenten har vært uheldig, selv om avtalen sentrale eller regionale rammeavtaler. I løpet av nå er opphørt.

126 Dokument nr. 1 (2006–2007) Landbruks- og matdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 127

Avstemminger Riksrevisjonen har merket seg departementets Landbruks- og matdepartementet vil videre påse uttalelse om at mål- og resultatstyring er en kon- at Veterinærinstituttet etablerer avstemmingsruti- tinuerlig prosess, og at Mattilsynet hele tiden ner i tråd med reglementet for økonomistyring i arbeider med å vurdere og utvikle hensiktsmessi- staten. Departementet vil på bakgrunn av merk- ge resultatkrav og indikatorer for å måle resultat- nadene fra Riksrevisjonen påse at Veterinærinsti- oppnåelse, samt påse at de data som ligger til tuttet gjør en ny vurdering om det skal etableres grunn for dette, er både pålitelige og gyldige. databaserte løsninger knyttet til kontroll med en del av faktureringen ved Veterinærinstituttet. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det fortsatt er svakheter i Mattilsynets håndtering av Ad pkt. 5 Riksrevisjonens bemerkninger innkjøp sett i forhold til regelverket om offentli- Jeg registrerer at revisjonen av Mattilsynets regn- ge anskaffelser. Riksrevisjonen har merket seg at skap for 2005 viser en positiv utvikling i kvaliteten departementet beklager at det også i år er foretatt på regnskapsarbeidet, ved at Riksrevisjonen anser innkjøp over terskelverdien uten at det er gjen- at de fleste forholdene som var årsak til at regn- nomført anbudsinnbydelse, og hvor det følgelig skapet for 2004 ikke kunne bekreftes å være uten heller ikke foreligger anskaffelsesprotokoll. vesentlige feil og mangler er brakt i orden. Jeg er Riksrevisjonen har også merket seg at departe- tilfreds med denne utviklingen, og vil opplyse at mentet vil følge opp Mattilsynets arbeid med å Mattilsynet har lagt ned et betydelig arbeid med å forbedre innkjøpsrutinene, og at departementet følge opp de feil og mangler som ble avdekket i legger til grunn at Mattilsynets innkjøpsrutiner forbindelse med 2004-regnskapet. vil være vesentlig forbedret i forhold til 2005. Riksrevisjonen er enig i at der hvor det er Landbruks- og matdepartementet vil ha betydelig gjennomført anbudskonkurranse, er anskaffelses- fokus på anskaffelser i Mattilsynet og Veterinær- prosessen tilfredsstillende dokumentert. instituttet i styringsdialogen fremover. Departe- mentet vil påse at virksomhetene har tilfredsstil- Riksrevisjonen er kritisk til at Veterinærinstituttet lende rutiner i samsvar med regelverket. fortsatt har manglende og til dels fraværende Departementet vil videre påse at Veterinær- rutiner for kjøp av varer og tjenester. Riksrevi- instituttet etablerer tilfredsstillende rutiner for sjonen har imidlertid merket seg at departemen- avstemming av regnskapet.» tet også ser alvorlig på at anskaffelsesrutiner ikke var på plass innen 15. september 2005 som forutsatt i forbindelse med revisjonen av regn- 7 Riksrevisjonen uttaler skapet for 2004. Riksrevisjonen har merket seg at departementet nå vil følge opp at Veterinær- Riksrevisjonen har avgitt sju revisjonsbrev uten instituttet iverksetter nødvendige tiltak. merknader og revisjonsbrev med merknader til Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Riksrevi- Videre har Riksrevisjonen merket seg at departe- sjonen har ikke merknader til statsrådens forvalt- mentet vil påse at Veterinærinstituttet etablerer ning av statens interesser i selskapene. avstemmingsrutiner i tråd med regelverket for økonomistyring i staten. Revisjonen av regnskapet for 2005 for Mat- tilsynet viser at det har vært en positiv utvikling i Riksrevisjonen vil understreke departementets kvaliteten på regnskapsarbeidet. Bl.a. er det eta- ansvar for at det blir etablert tilfredsstillende blert tilfredsstillende avstemmingsrutiner for rutiner for intern kontroll i de underliggende regnskapet, og det beregnes nå renter ved pur- virksomhetene. ring/inkasso. Disse forholdene anses for avsluttet. Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Per Anders Engeseth (selskapskontrollen)

127 Dokument nr. 1 (2006–2007) Landbruks- og matdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 128

Miljøverndepartementet

1 Miljøverndepartementets forvaltning og enkelte resultatindikatorer i St.prp. nr. 1 for 2005 gjennomføring av budsjettet for 2005 ikke var tatt med i tildelingsbrevet til Statens kartverk (Kartverket), og at det således ikke er 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen rapportert mot enkelte resultatmål. I tillegg er Miljøverndepartementet har det overordnede det avdekket mangler ved Kartverkets rapporte- ansvaret for det offentlige natur- og miljøvernar- ring på produksjonsmål mot enkelte resultatmål. beidet i Norge og på Svalbard. Departementet har seks programkategorier: Miljøverndepartementet opplyser at de for fram- • Felles oppgaver, regional planlegging, forsk- tiden vil ta med resultatindikatorer i tildelings- ning og internasjonalt arbeid m.m. brevet som Kartverket skal rapportere på. • Biomangfold og friluftsliv Miljøverndepartementet vil videre be Kartverket • Kulturminner og kulturmiljø holde samme detaljeringsgrad vedrørende mål- • Forurensning oppnåelse i årsrapporten som i tildelingsbrevet. • Kart og geodata • Nord- og polarområdene Utbygging av forskningsstasjonen Troll i Antarktis til helårsstasjon Miljøverndepartementets utgiftsbudsjett for 2005 Utbyggingen av forskningsstasjonen Troll ble ved- var på 2,7 mrd. kroner, hvorav tatt av Miljøverndepartementet 2. mai 2003 med • driftsutgifter 1,3 mrd. kroner en kostnadsramme på 23,4 mill. kroner og årlige • nybygg/anlegg 0,3 mrd. kroner driftskostnader på 6 mill. kroner. Statsbygg fikk i • overføringer til andre 1,1 mrd. kroner. juni 2003 ansvar for det byggtekniske arbeidet og oppføringen. Norsk Polarinstitutt ble tillagt ansva- Inntektene ble samlet budsjettert med 0,2 mrd. ret for utgiftene til transport og logistikk. kroner. Departementet hadde den overordnede styringen av prosjektet. Departementet opplyser at bygge- Miljøverndepartementet har koordineringsansvar kostnadene nå er beregnet til 52 mill. kroner mens overfor andre departementer på miljøområdet og de årlige driftsutgiftene vil bli 35 mill. kroner. ansvar for seks underliggende virksomheter og tre fond. Riksrevisjonen har avgitt ni revisjons- Riksrevisjonens kontroll viser at kostnadene til brev uten merknader. bygging og årlig drift av forskningsstasjonen Troll var vesentlig underbudsjettert. Overskri- Kontrollen har omfattet departementets forvalt- delsene skyldes blant annet mangler ved planleg- ning av statens interesser i ett deleid aksjeselskap. gingen, styringen og oppfølgingen av prosjektet. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesse i selskapet. Revisjonen viser videre at ca. 20 mill. kroner av Norsk Polarinstitutts kostnader i prosjektet er 1.2 Budsjett – regnskap overført og belastet byggeregnskapet til Statsbygg. Det er merutgifter eller mindreinntekter under Statsregnskapet viser således ikke et reelt bilde av noen kapitler og poster, men disse er enten av Polarinstituttets merkostnader i prosjektet. mindre betydning, eller det er tilfredsstillende redegjort for dem i forklaringene til statsregnska- Kontrollen avdekket også at Miljøverndeparte- pet. mentet ikke har gitt opplysninger i St.prp. nr. 1 om kostnadsrammen for utbyggingen av forsk- 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrappor- ningsstasjonen Troll, jf. bevilgningsreglementet tering til Stortinget i forhold til det årlige bud- § 9. sjettet Forholdene er tatt opp med Miljøverndeparte- Manglende rapportering mot resultatmål mentet som erkjenner at arealbehovet og kostna- Kontroll av Miljøverndepartementets oppfølging dene ble betydelig undervurdert, og at det skulle av virksomhetenes rapportering avdekket at vært foretatt en revisjon av kalkylen.

128 Dokument nr. 1 (2006–2007) Miljøverndepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 129

Departementet begrunner overføringen av 20 Riksrevisjonen mener det er uheldig at ikke all mill. kroner fra Polarinstituttets regnskap til informasjon om utbyggingsprosjektet, i tråd med Statsbyggs byggeregnskap med at dette var kost- kravene i bevilgningsreglementet, framkom sam- nader som kan knyttes til Statsbyggs del av pro- let i budsjettproposisjonen for Miljøverndeparte- sjektet. mentet.

Departementet medgir at formuleringene i St.prp. nr. 1 vedrørende utbyggingen av forskningsstasjo- 6 Miljøverndepartementets svar nen Troll kunne vært mer presise, og at det burde vært opplyst at Statsbygg skulle forvalte bygning- Saken har vært forelagt Miljøverndepartementet, en. Departementet er imidlertid ikke enig i at det og statsråden har i brev av 20. oktober 2006 skulle vært gitt opplysninger om prosjektets svart: kostnadsoverslag. «Miljøverndepartementet har ingen merknader 1.4 Miljøverndepartementets forvaltning av sta- til Riksrevisjonens omtale i punktene 1.1, 1.2, tens interesser i selskaper m.m. 1.4, 2.3 og 4. Vi vil allikevel vise til at i punkt 1.1 Kontrollen har omfattet departementets forvalt- uttales at «Miljøverndepartementet har koordi- ning av statens interesser i ett deleid aksjeselskap. neringsansvar overfor andre departementer på miljøområdet….». Miljøverndepartementet vil Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens understreke at alle sektormyndigheter har forvaltning av statens interesse i selskapet. sektoransvar for at tiltak og aktiviteter på eget område ikke gir unødige miljøbelastninger og for at miljøhensyn integreres i deres sektorpolitikk. 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige Miljøverndepartementet har en nøkkelrolle i å merknader utforme sektorovergripende miljøkvalitetsmål og Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader å avveie og samordne ulike hensyn innenfor ram- til virksomhetsregnskapene. men av miljømålene.

Når det gjelder utbyggingen av Trollstasjonen i 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merkna- Antarktis til helårsstasjon (punkt 1.3 og 5) er der til statsråden forvaltning Miljøverndepartementet i hovedtrekk enig i Riks- Kontrollen har omfattet departementets forvalt- revisjonens beskrivelse. Departementet erkjenner ning av statens interesser i ett deleid aksjesel- at både logistikk- og driftskostnader ble under- skap. vurdert og beklager at disse kostnadene ikke ble vurdert på nytt. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapet. Vi er enig i at regnskapet til Norsk Polarinstitutt ikke viser kostnadene ved det som opprinnelig ble bestemt å være Polarinstituttets oppgaver, 4 Departementets oppfølging av tidligere rap- men disse oppgavene ville i andre sammenheng- porterte forhold er vært byggherrens og entreprenørens ansvar Riksrevisjonen har ingen tidligere saker for opp- og utgiftene ved dem ville vært ført i byggeregn- følging. skapet. Vi viser også til at det ble inngått avtale mellom Polarinstituttet og Statsbygg om sluttfø- ringen av byggearbeidene i 2005. Denne avtalen 5 Riksrevisjonens bemerkninger medfører at tilsvarende utgifter i sluttfasen er Riksrevisjonen registrerer at gjennomføringen av belastet byggeregnskapet etter at Polarinstituttet utbyggingen av forskningsstasjonen Troll ikke først hadde forskuttert utgiftene. har blitt tilfredsstillende planlagt, styrt og fulgt opp av Miljøverndepartementet. Dette har med- Når det gjelder beskrivelsen av byggerammen i ført betydelige kostnadsoverskridelser. St.prp. nr. 1, har Miljøverndepartementet fulgt Polarinstituttets merkostnader som ble overført de reglene som Finansdepartementet har fastsatt til Statsbyggs regnskap, gjaldt transport og logis- vedrørende statlige bygg som forvaltes av tikk. Dette var Polarinstituttets ansvar i prosjek- Statsbygg, jf. Veileder i statlig budsjettarbeid av tet. Statsregnskapet viser således ikke et riktig januar 2000, side 50.» bilde av Polarinstituttets utgifter i prosjektet.

129 Dokument nr. 1 (2006–2007) Miljøverndepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 130

7 Riksrevisjonen uttaler ikke viser instituttets kostnader i utbyggingen av forskningsstasjonen Troll. Riksrevisjonen har avgitt ni revisjonsbrev uten merknader. Riksrevisjonen har ikke merknader Riksrevisjonen har merket seg at departementet til statsrådens forvaltning av statens interesser i mener å ha fulgt reglene vedrørende beskrivelse Polarmiljøsenteret AS. av byggerammen i St.prp. nr. 1 (2003–2004). Riksrevisjonen viser til at det var Miljøvern- Riksrevisjonen har merket seg at Miljøvern- departementet som var ansvarlig for igangsetting departementet i forbindelse med oppfølgingen av av utbyggingen av forskningsstasjonen Troll, og virksomhetenes rapportering for framtiden vil ta peker på at det ikke ble gitt opplysninger om med resultatindikatorer i tildelingsbrevet som prosjektets kostnadsoverslag (byggeramme) i Statens kartverk skal rapportere på, og at depar- departementets fagproposisjon. Riksrevisjonen tementet vil be Kartverket holde samme detalje- vil understreke betydningen av departementets ringsgrad vedrørende måloppnåelse i årsrappor- ansvar for at det i fagproposisjonen blir gitt full- ten som i tildelingsbrevet. Forholdet vil bli fulgt stendige opplysninger om byggeprosjekter, jf. opp av Riksrevisjonen i den løpende revisjonen. § 9 i bevilgningsreglementet.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at depar- Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tementets planlegging, styring og oppfølging av tiden gjennomføres en ny forvaltningsrevisjons- utbyggingen av forskningsstasjonen Troll ikke undersøkelse vedrørende lokal agenda 21 har vært tilfredsstillende gjennomført. Riks- (LA21) og bevaring av miljøkvaliteter ved hel- revisjonen har merket seg at departementet hetlig arealforvaltning. erkjenner at kostnadene ble undervurdert, og at departementet beklager at disse ikke ble vurdert Riksrevisjonen vil også vise til en undersøkelse på nytt. av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning Riksrevisjonen har merket seg at departementet av verneområder, jf. Dokument nr. 3:12 er enig i at regnskapet til Norsk Polarinstitutt (2005–2006).

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Hans Conrad Hansen (selskapskontrollen)

130 Dokument nr. 1 (2006–2007) Miljøverndepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 131

Nærings- og handelsdepartementet

1 Nærings- og handelsdepartementets forvalt- 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrappor- ning og gjennomføring av budsjettet for 2005 tering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Nærings- og handelsdepartementets programom- Risikovurdering og etablering av intern kontroll råde er delt inn i programkategoriene Admini- Riksrevisjonen har vurdert tiltak departementet strasjon, Infrastruktur og rammebetingelser, har etablert for god intern kontroll i henhold til Forskning, nyskaping og internasjonalisering og reglement for økonomistyring i staten. Departe- Statlig eierskap. mentet ble gitt en generell overgangsordning på ett år, til 1. januar 2005, for tilpasning til det Nærings- og handelsdepartementets utgiftsbud- reviderte regelverket innenfor eget departements- sjett for 2005 var på 41,7 mrd. hvorav område. • driftsutgifter 1,1 mrd. kroner • bygg, anlegg mv. 5 mill. kroner Arbeidet med å etablere intern kontroll tilpasset • overføringer til andre 3,8 mrd. kroner risiko og vesentlighet i underliggende virksom- • utlån, avdrag mv. 36,8 mrd. kroner heter er påbegynt, men ikke sluttført. Departe- mentet har gitt virksomhetene frist til 1. septem- 37,2 mrd. kroner av de budsjetterte utgiftene var ber 2006 med å foreta en risiko- og vesentlig- knyttet til virksomheten i selskapet Innovasjon hetsgjennomgang av virksomheten i forhold til Norge. måloppnåelse.

Nærings- og handelsdepartementets budsjetterte Det er igangsatt et avgrenset internkontrollpro- inntekter for 2005 var på 51,2 mrd. kroner hvor- sjekt knyttet til økonomiforvaltningen i departe- av tilbakebetalinger og avdrag på lån utgjorde mentet, men det er ikke foretatt risikovurderinger 40,3 mrd. kroner. for å identifisere risikofaktorer som kan påvirke måloppnåelse og resultat. Departementet opply- Departementet har ansvaret for ti underliggende ser at dette skyldes at oppfølging av virksomhe- virksomheter, og alle har fått avsluttende revi- tenes risikostyring og interne kontroll ble priori- sjonsbrev uten merknader. tert fordi virksomhetene forvalter betydelige deler av virkemidlene på departementets forvalt- Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens for- ningsområde. Departementet uttaler at det vil valtning av statens interesser i totalt 24 selska- være en fordel å ha oversikt over hvor mye res- per, hvorav tolv heleide aksjeselskaper, ni delei- surser som kreves internt i departementet for å de aksjeselskaper, to statsforetak og ett særlovs- følge opp etatsstyringen, før det endelig avklares selskap. hvordan den øvrige prosessen med risikostyring internt i departementet legges opp. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene. Måloppnåelse i enkelte underliggende virksomheter Revisjonen viser at etablering av intern kontroll Noen av departementets underliggende virksom- tilpasset risiko og vesentlighet ikke fullt ut er heter har i 2005 ikke nådd de målene eller gjennomført. Videre er det avdekket mangelfull gjennomført de oppgavene som var forutsatt.1 måloppnåelse på visse områder i enkelte av Dette gjelder forhold knyttet til manglende departementets underliggende virksomheter. gjennomføring av tilsynsoppgaver, manglende måloppnåelse sett i forhold til saksbehandlingsti- 1.2 Budsjett – regnskap der, manglende grad av oppdragsfinansiering, Det er merutgifter eller mindreinntekter under samt mangelfull framdrift i utviklingen av data- noen kapitler og poster, men disse er enten av min- baser. Departementet har opplyst at mangelfull dre betydning, eller det er tilfredsstillende redegjort for dem i forklaringene til statsregnskapet. 1) St.prp. nr. 1 (2004–2005).

131 Dokument nr. 1 (2006–2007) Nærings- og handelsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 132

måloppnåelse i noen utstrekning skyldes mang- forutsatt. Vedrørende manglende sluttføring av lende ressurser, økt saksinngang og problemer ulike databaser opplyser departementet at dette knyttet til implementering av saksbehandlingssy- bl.a. skyldes manglende kapasitet og opphavs- stem. rettslige og/eller tekniske hindringer. Videre bidro økt ressursinnsats innenfor bistandsvirk- For Sjøfartsdirektoratet var det forutsatt at somheten til redusert innsats ved oppgraderingen omfanget av uanmeldte tilsyn skulle økes i 2005. av databasen for berggrunnsgeologi. Departe- Gjennomførte uanmeldte tilsyn ble i stedet hal- mentet uttaler imidlertid at det ikke betrakter de vert sett i forhold til 2004. Uanmeldte tilsyn av ovennevnte forholdene som manglende målopp- fiskefartøy, som var prioritert fordi de veier nåelse. tungt på ulykkesstatistikken, ble ikke foretatt i 2005. Departementet opplyser at reduksjonen av Brønnøysundregistrenes risikovurdering og tilsynsoppgaver skyldes at direktoratet i 2005 har beredskapsgjennomgang av Altinn-løsningen mistet en rekke ressurspersoner fordi virksomhe- Altinn-løsningen er en felles innrapporteringska- ten innen november 2006 skal flytte fra Oslo til nal for næringslivet for innlevering av offentlige Haugesund.2 Videre opplyser departementet at skjema over Internett. Brønnøysundregistrene driften av Sjøfartsdirektoratet er opprettholdt på har forvaltningsansvaret, mens drifts- og utvik- et forsvarlig nivå, og at internasjonale forplik- lingsoppgaver er satt ut til ekstern leverandør. telser er overholdt. Riksrevisjonen har gjennomført revisjon av Patentstyret har i 2005 hatt en negativ utvikling Altinn-løsningen med vekt på intern kontroll og når det gjelder antall behandlede design- og forvaltning. Samtidig med Riksrevisjonens patentsøknader. Det langsiktige målet er i gjennomgåelse har Brønnøysundregistrene, etter gjennomsnitt å avgjøre patentsøknader innen tre pålegg fra Nærings- og handelsdepartementet, år. I 2005 økte den gjennomsnittlige saksbe- gjennomført en risikovurdering og beredskaps- handlingstiden med seks måneder, til 4,2 år. For gjennomgang av Altinn. På bakgrunn av varemerke- og designområdet var det satt som gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse har mål at 80 prosent av søknadene skulle ferdigbe- Brønnøysundregistrene oppdatert virksomhetens handles eller gis første realitetsuttalelse innen ni krise- og beredskapsplan, og det er utarbeidet en måneder. I 2005 ble første realitetsuttalelse avgitt egen handlingsplan knyttet til Altinn, som består innen ni måneder for 4 prosent av sakene for av til sammen 28 ulike tiltak. varemerke og 17 prosent av sakene på design. Den negative utviklingen skyldes problemer med Riksrevisjonen har tatt opp med Brønnøysund implementeringen av saksbehandlingssystemet enkelte forhold vedrørende tidsaspektet for SANT. Videre er saksbehandlingskapasiteten gjennomføringen av handlingsplanen, leverandø- redusert fordi Patentstyret venter med nyanset- rens beredskapsnivå og kvaliteten på systemdo- telser til spørsmålet om Norge skal slutte seg til kumentasjonen. den europeiske patentorganisasjonen EPO, er avklart. Departementet har opplyst at det følger Departementet uttaler om gjennomføringen av utviklingen nøye og vil vurdere behov for tiltak handlingsplanen at det planlegges å gjennomføre dersom utviklingen ikke er vesentlig forbedret i aktiviteter knyttet til de mest kritiske tiltakene i løpet av 2006. løpet av 2006. Noen tiltak som vil kreve endringer i driftsavtalen med ekstern leverandør, er som Norges geologiske undersøkelse har oppnådd 61 følge av begrensninger innenfor anskaffelsesre- prosent andel oppdragsfinansiering av bistands- gelverket utsatt til utviklingen av Altinn II og virksomheten. Departementet har opplyst at mål- utlysning av ny leverandørkontrakt. Andre tiltak settingen om 100 prosent oppdragsfinansiering som vil kreve større omprioriteringer er ut fra en av bistandsvirksomheten ikke ble nådd fordi kost-/nyttevurdering utsatt til 2007. Departe- Norges geologiske undersøkelse undervurderte mentet har opplyst at de tiltakene som utsettes til ressursinnsatsen. Målet om at alle relevante geo- 2007, eller må forskyves til utviklingen av Altinn faglige data skal være tilgjengelige via nettporta- II, ikke er av kritisk art. ler (NGU@Digital) i 2005, ble ikke nådd. Videre mangler det fortsatt en del relevante data i data- Departementet uttaler også at eventuelle mangler basen Skrednett.no. Oppgradering av databasen ved systemdokumentasjonen vil bli registrert, og for berggrunnsgeologi er ikke gjennomført som en tiltaksplan for å sikre systemdokumentasjon

2) St.meld nr. 17 (2002–2003) Om statlige tilsyn. vil bli utarbeidet innen september 2006.

132 Dokument nr. 1 (2006–2007) Nærings- og handelsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 133

Departementet legger stor vekt på at det sikres søkelse av Innovasjon Norge. I undersøkelsen god nok systemdokumentasjon i tilknytning til foretas det en analyse av hvordan Innovasjon Altinn II-prosjektet. Norge fungerer som statlig næringsutviklingsak- tør. Videre uttaler departementet at det er satt i gang arbeid med å vurdere om leverandørens bered- Riksrevisjonen har ikke merknader til stats- skapsnivå er tilstrekkelig i forhold til Brønnøy- trådens forvaltning av statens interesser i sel- sundregistrenes egen vurdering av akseptabel skapene. risiko, og siktemålet er harmonisering og integrasjon. Departementet uttaler at det er kjent med at det foreligger rettslige skranker i gjel- 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige dende avtaleverk og regelverk som gjør at merknader gjennomføring ikke kan skje så raskt som ideelt Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader til sett ønskelig, og at det er nødvendig å håndtere noen av regnskapene. dette på en hensiktsmessig måte i forbindelse med Altinn II-prosjektet. Departementet har videre opplyst at det ikke ser noe behov for 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merkna- strakstiltak, men det er lagt opp til tett oppføl- der til statsrådens forvaltning ging gjennom styringsdialogen også i 2006. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning. 1.4 Nærings- og handelsdepartementets forvaltning av statens interesser i selskaper m.m. Riksrevisjonen har tatt opp spørsmålet om innsi- 4 Nærings- og handelsdepartementets oppføl- deinformasjon i henhold til lov om verdipapir- ging av tidligere rapporterte forhold handel. Departementet har gitt retningslinjer for behandling av innsideinformasjon. Retnings- Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til linjene følges av de som gis tilgang til slik infor- Stortinget masjon. Departementet har også opplyst at i I Dokument nr. 1 (2005–2006) understreket aktuelle situasjoner vil selskapet eller finansiell Riksrevisjonen viktigheten av at det utformes rådgiver/tilrettelegger føre liste over personer hensiktsmessige styringsparametre, og merket som gis tilgang til børssensitiv informasjon, og seg at Nærings- og handelsdepartementet i arbei- at avdelingen i tillegg vil føre egen liste over det med å forbedre styringsdialogen med virk- ansatte som gjøres kjent med innsideopplysning- somhetene vil ivareta Riksrevisjonens synspunk- ene. Departementsråden har også gitt interne ret- ter og vurderinger. ningslinjer for handel med verdipapirer for ansatte og embetsmenn i departementet. Departementet uttaler at det siden høsten 2005 Dessuten har Statsministerens kontor laget sær- har gjennomført en rekke tiltak knyttet til styring skilte retningslinjer for behandling av regjerings- av underliggende virksomheter. Det er fastsatt notater med børssensitiv informasjon. nye retningslinjer for etatsstyring i departementet, og det er utarbeidet et dokument som beskri- Kvaliteten på statsrådens beretning for 2005 for ver hvordan risikostyring i forbindelse med etats- selskaper der Nærings- og handelsdepartementet styringen skal implementeres i departementet. forvalter eierinteressene, har generelt vært god, Departementet har gjenomgått de ulike virksom- med unntak av SIVA og Innovasjon Norge der hetenes mål- og resultatkrav med tanke på å det har vært nødvendig å innhente supplerende utvikle mer hensiktsmessige styringsparametre, opplysninger til beretningen. og endringer er innarbeidet i budsjettinnstilling- en3 og virksomhetenes tildelingsbrev for 2006. Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse Det tas sikte på ytterligere bedringer i forbin- av Entra Eiendom AS. I undersøkelsen har delse med budsjettbehandlingen for 2007. Riksrevisjonen sett på problemstillinger omkring selskapets formål, forretningsmessig drift og for- Saken anses for avsluttet. valtningen av statens interesser i selskapet. Det vises i denne sammenheng til Riksrevisjonens Garanti-Instituttet for Eksportkreditt Dokument nr. 3:2 (2006–2007). Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK)

Riksrevisjonen har i 2006 også startet en under- 3) St.prp. nr. 1 (2005–2006).

133 Dokument nr. 1 (2006–2007) Nærings- og handelsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 134

fikk for 2004 et avsluttende revisjonsbrev med 2006. GIEK har i 2005 styrket sin it-stab, men merknader.4 Merknadene knyttet seg til forhold omfanget og kompleksiteten i NYTTIG gjør det vedrørende bruk av regnskapsprinsipper, svakhe- fortsatt nødvendig å outsource vedlikehold og ter og mangler ved enkelte avstemminger og videreutvikling av systemet. manglende avklaring av avgiftsmessige forhold knyttet til salg av tjenester til datterselskap og Saken anses for avsluttet. kjøp av tjenester fra annet lands garantiinstitutt. Kontroll- og konsitusjonskomiteen uttalte at den Den generelle ikt-sikkerheten ved hadde merket seg at departementet ville følge Brønnøysundregistrene opp med en bedre styring av GIEK og sørge for Riksrevisjonen har siden 2002 og senest i rap- at det blir iverksatt nødvendige forbedringer. porteringen til Stortinget vedrørende budsjetterminen 2004,6 tatt opp svakheter i ikt-sikkerheten Departementet uttaler at det har foretatt endring- ved Brønnøysundregistrene. Kontroll- og konsti- er i GIEKs vedtekter. Videre har styret fastsatt tusjonskomiteen viser i innstillingen7 til at hvor langt regnskapslovens prinsipper skal gjel- Riksrevisjonen konstaterte at Brønnøysund- de, og vedtatt hvordan regnskapslovens krav til registrenes krav til akseptabelt risikonivå ikke noter, årsregnskap og årsberetning skal gjelde. var oppnådd, og at Riksrevisjonen forutsatte at En samlet oversikt over regelsettet som regulerer departementet følger opp. Komiteen viste til at regnskapsføringen og økonomiforvaltningen, er Riksrevisjonen fortsatt vil følge saken, og antok under utarbeidelse, og arbeidet med å gjennomgå at Riksrevisjonen ville gi en særlig tilbakemel- avstemmingsrutinene startet opp høsten 2005. ding i forbindelse med statsregnskapet for 2005. Dette inngår i internkontrollsystemet som skal ferdigstilles innen 1. september 2006. Departe- Departementet opplyser at etablering av delt mentet har fulgt arbeidet i etatsstyringen, ved driftssted er den kritiske faktoren for å få etablert uformelle møter og telefonisk kontakt. et akseptabelt risikonivå for ikt-sikkerheten. Målsettingen er at delt driftssted skal sikre at det Departementet opplyser at de avgiftsmessige for- i en gitt situasjon hvor hovedlokalene er ødelagt, holdene er forelagt avgiftsmyndighetene som kan være 20 prosent drift innen én dag. Arbeidet konkluderte med avgiftsplikt i begge tilfeller. med et forprosjekt startet opp i 2005, og for bud- Nærings- og handelsdepartementet har brakt sjettåret 2006 ble det bevilget midler til etable- avgjørelsen inn for Finansdepartementet til vur- ring av delt driftssted. Prosjektet er planlagt fer- dering. Saken er nå til behandling i Skatte- dig medio oktober, og delt driftssted skal være direktoratet. operativt 1. januar 2007.

Saken anses for avsluttet. Brønnøysundregistrene har i 2005 hatt stor aktivitet på sikkerhets- og beredskapsområdet. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt – utvikling Arbeidet med den detaljerte tiltaksplanen for sik- av integrert saksbehandlings- og økonomisystem kerhet og beredskap er fulgt opp, men enkelte – NYTTIG tiltak vil først bli sluttført innen utgangen av Riksrevisjonen har siden 2003 og senest i rap- 2006, bl.a. gjennom etablering av delt driftssted. porteringen til Stortinget vedrørende budsjetter- Videre gjenstår enkelte tiltak knyttet til perso- minen 2004,5 omtalt utviklingen og implemente- nellsikkerhet og en gjennomgåelse av utviklings- ringen av det integrerte saksbehandlingssystemet prosessen ut ifra et sikkerhetshensyn. Departe- NYTTIG. Nærings- og handelsdepartementet mentet har opplyst at forsinkelsene i gjennomfø- opplyste at systemdokumentasjonen for NYT- ringen av tiltaksplanen bl.a. skyldes stort ar- TIG ble godkjent av GIEK i september 2005, og beidspress og at prosjekt delt driftssted har hatt at avvik som er avdekket gjennom garantiperio- høyest prioritet. den, skulle være rettet innen medio oktober 2005. Håndbok for informasjonssikkerhet er lansert i elektronisk format, men det gjenstår noe doku- Departementet opplyser at utestående garanti- mentasjon som ikke er av kritisk art. Departe- avvik i det alt vesentlige er ferdigstilt. Tre saker mentet har opplyst at tiltak knyttet til håndboken gjenstår for ferdigtesting i forbindelse med vil bli prioritert høsten/vinteren 2006. implementeringen av ny versjon ultimo april

4) Dokument nr. 1 (2005–2006). 6) Dokument nr. 1 (2005–2006). 5) Dokument nr. 1 (2005–2006) og Innst. S nr. 114 (2005–2006). 7) Innst. S nr. 114 (2005–2006).

134 Dokument nr. 1 (2006–2007) Nærings- og handelsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 135

Planverket for krise og beredskap og beredskaps- framdriften i det igangsatte arbeidet med ny organisasjonen er etablert og implementert, og utlysning av Altinn opprettholdes som planlagt. opplæring av hele beredskapsorganisasjonen er gjennomført. Den første beredskapsøvelsen resulterte i flere konkrete forbedringspunkter til 6 Nærings- og handelsdepartementets svar planverket og forslag til etablering av flere rutiner og avtaler for å sikre enda bedre håndtering Saken har vært forelagt Nærings- og handelsde- av en krisesituasjon. partementet, og statsråden har i brev av 19. oktober 2006 svart: Departementet har gjennom styringsdialogen med Brønnøysundregistrene fulgt opp framdrif- «Intern kontroll og risikovurderinger ten i sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Departe- Nærings- og handelsdepartementet har igangsatt mentet uttaler at de oppståtte forsinkelsene er en rekke aktiviteter for å sikre at det er etablert uheldige, men ikke av kritisk art, og at det fore- forvarlig risikostyring og intern kontroll i for- ligger tilfredsstillende planer for de tiltakene valtning av virkemidler på departementsområdet. som ikke er iverksatt. Det er bl.a. gjennomført en risikovurdering av etatenes måloppnåelse, integrering av risikosty- Saken anses for avsluttet. ring i den ordinære styringsdialogen med etatene, forbedring av departementets virksomhets- planlegging og etablering av nye retningslinjer 5 Riksrevisjonens bemerkninger og rutiner tilpasset kravene om risikostyring i Riksrevisjonen bemerker at departementet ikke økonomiregelverket. Opplegget for risikostyring har fått på plass endelige rutiner for internkon- og intern kontroll må stadig videreutvikles, men troll og risikovurdering internt i departementet departementet mener å ha et godt utgangspunkt og i underliggende virksomheter. for det videre arbeidet.

Riksrevisjonen vil peke på at enkelte av departe- Resultatrapportering og måloppnåelse mentets underliggende virksomheter ikke har Riksrevisjonen påpeker at det er mangler ved nådd de målene og oppnådd de resultatene som måloppnåelse knyttet til virksomheten til Sjø- ble lagt til grunn ved Stortingets budsjettbehand- fartsdirektoratet, Patentstyret og Norges geolo- ling. Dette gjelder forhold knyttet til manglende giske undersøkelse. gjennomføring av tilsynsoppgaver i Sjøfarts- direktoratet og manglende måloppnåelse for Riksrevisjonen viser til at det i 2005 var mang- saksbehandlingstider i Patentstyret. Videre gjel- lende gjennomføring av tilsynsoppgaver i der det forhold knyttet til manglende grad av Sjøfartsdirektoratet. Nærings- og handelsdepar- oppdragsfinansiering og mangelfull framdrift i tementet vil understreke at Sjøfartsdirektoratet i utviklingen av databaser ved Norges geologiske 2005 gjennomførte alle lovpålagte tilsyn, men at undersøkelse. Riksrevisjonen har merket seg at det ble gjennomført færre uanmeldte tilsyn enn departementet ikke anser disse forholdene som forutsatt. Sjøfartsdirektoratet har hatt en aktiv manglende måloppnåelse, til tross for at disse oppfølging av kontrollaktiviteten i løpet av 2006, målsettingene og prioriteringene ble lagt til og ifølge direktoratet indikerer resultater per 15. grunn ved Stortingets budsjettbehandling. Riks- oktober 2006 at all kontrollvirksomhet vil være i revisjonen stiller spørsmål ved om departemen- samsvar med målene i tildelingsbrevet for inne- tets oppfølging av de ovennevnte forholdene har værende år. vært tilfredsstillende, spesielt sett i forhold til de signalene som kom fram i virksomhetenes halv- På Patentstyrets område, bemerker Riksrevi- årsrapporter for 2006. sjonen at saksbehandlingstidene i 2005 ikke var tilfredsstillende i forhold til målsettingen. Riksrevisjonen har merket seg at det foreligger Nærings- og handelsdepartementet er ikke til- risikofaktorer vedrørende Altinn-løsningen. freds med utviklingen. Som departementet har Risikofaktorene vil av ulike årsaker ikke bli meddelt Riksrevisjonen, følger departementet håndtert før i 2007 eller 2008 i forbindelse med utviklingen nøye og har en nær dialog med eta- implementeringen av Altinn II. Riksrevisjonen ten. Utviklingen i saksbehandlingstidene på vil påpeke viktigheten av at departementet sikrer patentområdet tilsier at det er behov for ytterli- at eventuelle mangler ved systemdokumentasjo- gere tiltak. Departementet har derfor bedt nen blir utbedret ved ny utlysning samtidig som Patentstyret utarbeide en plan for hvordan saks-

135 Dokument nr. 1 (2006–2007) Nærings- og handelsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 136

behandlingstidene på patentområdet kan redu- Riksrevisjonen har bemerket at endelige rutiner seres. for internkontroll og risikovurderinger ikke er på plass i departementet og underliggende virksom- Riksrevisjonen viser videre til forsinket ferdigstil- heter. Riksrevisjonen har merket seg at departe- lelse av databaser for geologfaglige data og mentet mener å ha et godt utgangspunkt for det lavere finansieringsgrad av bistandsoppdrag enn videre arbeidet, og at det allerede er igangsatt en forutsatt ved Norges geologiske undersøkelse. rekke aktiviteter for å sikre at det er etablert en Nærings- og handelsdepartementet vil vise til at forsvarlig risikostyring og internkontroll på etaten har gjort et solid arbeid med å utvikle departementsområdet. Riksrevisjonen forutsetter databaser og gjøre data tilgjengelig. Etaten har at arbeidet med etablering av rutiner for intern- høstet internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid kontroll og risikovurderinger fortsetter internt i på dette området. Prosjektet for utvikling av departementet, og at departementet følger den databaser ble avsluttet i 2005 i tråd med forut- løpende videreutviklingen av dette arbeidet i de setningene, men noen mindre kritiske aktiviteter underliggende virksomhetene. blir imidlertid videreført til 2006 og 2007. Arbeidet med å sluttføre gjenstående aktiviteter Riksrevisjonen har pekt på at Sjøfartsdirekto- prioriteres høyt. Som en konsekvens av at etaten ratet, Patentstyret og Norges geologiske undersø- ikke nådde kravet om finansieringsgrad av kelse ikke har nådd enkelte av de mål som ble bistandsprosjektene i 2005, har departementet lagt til grunn ved Stortingets budsjettbehandling, for 2006 innført krav om at deltakelse i eventuel- og stilte spørsmål ved om departementets opp- le nye bistandsprosjekter skal tas opp med følging har vært tilfredsstillende. Riksrevisjonen departementet i forkant av at avtaler inngås. har merket seg at departementet ikke eksplisitt har kommentert spørsmålet, men Riksrevisjonen Nærings- og handelsdepartementet vil vise til at forutsetter at de tiltak Nærings- og handelsdepar- det er redegjort for forholdene nevnt ovenfor i tementet har beskrevet i sitt svar vedrørende den St.prp. nr. 1 (2006–2007). enkelte virksomhet, blir gjennomført, og at departementet i sin styringsdialog med virksom- Beredskapsgjennomgang av Altinn-løsningen hetene følger opp dette. Departementet viser til Departementet har foretatt en omfattende at det er redegjort for forholdene nevnt ovenfor i gjennomgang av risikofaktorer knyttet til Altinn- St.prp. nr. 1 (2006–2007). Riksrevisjonen finner løsningen og oppfølgingen gjennomføres i tråd det kritikkverdig at det for Sjøfartsdirektoratet er med planen. rapportert at det er gjennomført fem overordnede kontroller mot klasseselskapene, mens kun tre kontroller reelt sett er gjennomført. Videre fram- 7 Riksrevisjonen uttaler kommer det i resultatrapporteringen at det er foretatt en kartlegging av sikkerhetsstandarden Riksrevisjonen har avgitt avsluttende revisjons- på fiskefartøyer mellom 6 og 10,67 meter. brev uten merknader til samtlige ti underlig- Departement har imidlertid ikke opplyst at det gende virksomheter. Riksrevisjonen har ikke ikke ble foretatt uanmeldte tilsyn som var forut- merknader til statsrådens forvalting av statens satt ved budsjettbehandlingen8. interesser i selskapene. Videre har Riksrevisjonen ved gjennomgåelse av I antegnelsene til statsregnskapet for 2004 omtal- departementets resultatrapportering til Stortinget te Riksrevisjonen forhold vedrørende: for regnskapsåret 20059 merket seg at oppgitte • Styring, måloppnåelse og resultatrapportering regnskapstall for Garanti-instituttet for Eksport- • Garanti-Instituttet for Eksportkreditts avslut- kreditt vedrørende Alminnelig garantiordning og tende revisjonsbrev med merknader Gammel alminnelig ordning ikke er i samsvar • Garanti-Instituttet for Eksportkreditt – utvik- med de faktiske regnskapstall som framkommer ling av integrert saksbehandlings- og økono- i det endelig regnskapet vedtatt av GIEKs styre misystem – NYTTIG den 27. april 2006. • Den generelle ikt-sikkerheten ved Brønnøy- sundregistrene Etter Riksrevisjonens henvendelse til departementet har statsråden i brev av 8. november 2006 Riksrevisjonen anser sakene for tilfredsstillende

fulgt opp og besvart av Nærings- og handelsde- 8) St.prp. nr. 1 (2004–2005). partementet, og sakene anses for avsluttet. 9) St.prp. nr. 1 (2006–2007).

136 Dokument nr. 1 (2006–2007) Nærings- og handelsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 137

informert Stortinget om feilrapporteringen ved- følger opp at tiltakene gjennomføres i tråd med rørende regnskapstallene for GIEK og antall handlingsplanen. overordnede kontroller av klasseselskapene. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for Riksrevisjonen har merket seg at departementet tiden gjennomføres en forvaltningsrevisjon av har foretatt en gjennomgang av risikofaktorer Innovasjon Norge som statlig næringsutviklings- knyttet til Altinn-løsningen. Riksrevisjonen for- aktør. utsetter at departementet sikrer at mangler ved systemdokumentasjonen blir utbedret ved utlys- Riksrevisjonen viser også til en undersøkelse av ning av Altinn II, og videre at departementet i Entra Eiendom AS, jf. Dokument nr. 3:2 sin styringsdialog med Brønnøysundregistrene (2006–2007).

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Per Anders Engeseth (selskapskontrollen)

137 Dokument nr. 1 (2006–2007) Nærings- og handelsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 138

Olje- og energidepartementet

1 Olje- og energidepartementets forvaltning og pet, og ved at statens konsernkontoordning ikke gjennomføring av budsjettet for 2005 har blitt benyttet. Flere forhold ved saken er fortsatt ikke avklart, og Riksrevisjonen vil derfor 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen arbeide videre med saken. Olje- og energidepartementets rapporteringsom- råde omfatter ett programområde: Olje- og ener- Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens giformål. forvaltning av statens interesser i selskapene.

Olje- og energidepartementets utgiftsbudsjett for 2005 var på ca. 26 mrd. kroner hvorav 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige • driftsutgifter ca. 0,8 mrd. kroner merknader • investeringer ca. 22 mrd. kroner Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader • overføringer til andre ca. 3 mrd. kroner. til virksomhetsregnskapene.

Inntektene ble samlet budsjettert med 149 mrd. kroner 3 Selskaper m.m. der Riskrevisjonen har merknader til statsråden forvaltning Olje- og energidepartementet har ansvar for fire Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens virksomheter og fire fond. Riksrevisjonen har forvaltning av statens interesser i selskapene. avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev uten merknader. 4 Olje- og energidepartementets oppfølging av Kontrollen har omfattet departementets forvalt- tidligere rapporterte forhold ning av statens interesser i fem selskaper, hvorav I Dokument nr. 1 (2005–2006) viste Riksrevi- to heleide aksjeselskaper, ett deleid aksjeselskap sjonen til at Konsesjonsavgiftsfondets kapital og to statsforetak. Riksrevisjonen har ikke merk- ikke kommer fram som eiendel i kapitalregnska- nader til statsrådens forvaltning av statens inter- pet for 2004. Olje- og energidepartementet uttal- esser i selskapene. te i sitt svar at departementet for 2005 ville rapportere fondet på samme måte som andre fond 1.2 Budsjett – regnskap under departementet. Departementet har foretatt Det er merutgifter eller mindreinntekter under en ny vurdering og mener at de prinsipper og noen kapitler og poster, men disse er enten av den klassifisering som tidligere er lagt til grunn, mindre betydning, eller det er tilfredstillende fortsatt gjelder, slik at Konsesjonsavgiftsfondet redegjort for dem i forklaringene til statsregnska- som følge av dette bare registreres som en for- pet. pliktelse under kontogruppe 81 i kapitalregnskapet også for 2005. Det kommer fram i departe- 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrappor- mentets brev til Riksrevisjonen at Statens senter tering til Stortinget i forhold til det årlige bud- for økonomistyring (SSØ) har tilsvarende opp- sjettet fatning. Saken anses for avsluttet. Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til departementets styring, måloppnåelse og Riksrevisjonen stilte videre spørsmål om bruken resultatrapportering til Stortinget. av finansielle instrumenter under Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og Statens 1.4 Olje- og energidepartementets forvaltning av petroleumsforsikringsfond (SPFF) burde vært statens interesser i selskaper m.m. rapportert i statsregnskapet. I rapporteringen til Riksrevisjonen har tatt opp ulike forhold i til- kapitalregnskapet for 2005 har departementet knytning til Enovas forvaltning av tilskuddsord- oppgitt bruttotall for uoppgjorte finansielle ningene for naturgass mv. Det er blant annet stilt instrumenter under SDØE og SPFF i fotnoter. spørsmål ved måten ikke-benyttede midler under Fotnotene kommer ikke fram i St.meld. nr. 3 for tilskuddsordningene blir ført på i kapitalregnska- 2005. Departementet har tatt opp forholdet med

138 Dokument nr. 1 (2006–2007) Olje- og energidepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 139

Finansdepartementet som sier at de på generell «Olje- og energidepartementet har ingen merk- basis er positive til bruk av fotnoter der dette er nader til Riksrevisjonens beskrivelse av resulta- ønskelig for å øke informasjonsinnholdet i tene av regnskapsrevisjonen og selskapskontrol- St.meld. nr. 3. Videre kommer det fram av len for 2005.» Finansdepartementets brev at de vurderer å ta inn en presisering om hvordan fotnoter skal rapporteres til kapitalregnskapet i rundskrivet om 7 Riksrevisjonen uttaler årsavslutningen av statsregnskapet for 2006. Olje- og energidepartementet vil ved rapporte- Riksrevisjonen har avgitt åtte avsluttende revi- ringen til statsregnskapet for 2006 presisere i sjonsbrev uten merknader. Riksrevisjonen har oversendelsesbrevet at fotnoter knyttet til finan- ikke merknader til statsrådens forvaltning av sta- sielle instrumenter skal tas med i St.meld. nr. 3. tens interesser i selskapene. Saken anses for avsluttet. Av tidligere rapporterte forhold er sakene vedrø- 5 Riksrevisjonens bemerkninger rende føring av Konsesjonsavgiftsfondets kapital Riksrevisjonen har ved revisjonen av Olje- og og rapportering av bruken av finansielle instru- energidepartementet og underliggende virksom- menter under Statens direkte økonomiske enga- heter for 2005 ikke avdekket vesentlige feil eller sjement (SDØE) og Statens petroleumsforsi- mangler i statsregnskapet eller ved virksomhets- kringsfond (SPFF) avsluttet. regnskapene. Det er heller ikke avdekket vesentlige feil eller mangler ved de disposisjonene som Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader til ligger til grunn for regnskapet. departementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2005.

6 Olje- og energidepartementet har svart

Saken har vært forelagt Olje- og energidepartementet, og statsråden har i brev av 20. oktober svart:

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Hans Conrad Hansen (selskapskontrollen)

139 Dokument nr. 1 (2006–2007) Olje- og energidepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 140

Samferdselsdepartementet

1 Samferdselsdepartementets forvaltning og kun totalsummer, og det er ikke utført ytterligere gjennomføring av budsjettet for 2005 kontroller. Bruken av midlene har vært tema på jevnlige møter mellom selskapet og departemen- 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen tet. Riksrevisjonen er ikke kjent med at det fore- Samferdselsdepartementet har to programområ- ligger referater fra disse møtene. der: Innenlands transport og Post- og telekom- munikasjon. Drift og vedlikehold av Gardermobanen Kapittel 1350 post 25 Drift og vedlikehold av Samferdselsdepartementets utgiftsbudsjett for Gardermobanen har et mindreforbruk på 20,4 2005 var på 21,7 mrd. kroner hvorav mill. kroner. Dette utgjør 23 prosent av bevilg- • driftsutgifter 9,6 mrd. kroner. ningen på posten. • nybygg og anlegg 6,8 mrd. kroner • overføringer til andre 4,9 mrd. kroner Samferdselsdepartementet oppgir at mindrefor- • utlån/statsgjeld 0,4 mrd. kroner bruket skyldes lavere aktivitet innenfor drift og vedlikehold av banestrekningen enn det som ble Inntektene ble samlet budsjettert med 2,7 mrd. lagt til grunn for 2005 budsjettet. kroner. Andre merutgifter eller mindreinntekter under Samferdselsdepartementet har ansvar for seks noen kapitler og poster er enten av mindre betyd- underlagte virksomheter. Riksrevisjonen har ning, eller det er tilfredsstillende redegjort for avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten merkna- dem i forklaringene til statsregnskapet. der. Statens vegvesen, Jernbaneverket og Luft- fartstilsynets regnskaper har fått revisjonsbrev 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrappor- med merknader. tering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet Kontrollen har omfattet departementets forvalt- Riksrevisjonen har sammenliknet Samferdsels- ning av statens interesser i seks heleide aksjesel- departementets mål og prioriteringer i St.prp. skaper. Riksrevisjonen har merknader til statsrå- nr. 1 (2003–2004) for budsjettåret 2004 og de dens forvaltning av BaneService AS. rapporteringene departementet har avgitt i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for 2004 til del II 1.2 Budsjett – regnskap Nærmere om de enkelte budsjettforslag. Ifølge bevilgningsreglementet § 13, fjerde ledd, skal det Restruktureringsbevilgning til Mesta AS gis opplysninger om oppnådde resultater for siste I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002–2003) ble det regnskapsår i vedkommende budsjettproposisjon opplyst at det nye selskapet Mesta AS ville ha sammen med annen regnskapsinformasjon av særskilte kostnader til restrukturering. I hoved- betydning for å vurdere budsjettforslaget for sak gjaldt det personalområdet, for eksempel til kommende år. tidlig pensjonering, tjenestepensjonsordning, opprettholdelse av særaldersgrense og flyttekost- Kontrollen viser at det er ulik struktur under de nader. Det er over kapittel 1321 post 71 i 2005 enkelte programkategoriene, at endringen fra ett utbetalt tilskudd på 280 mill. kroner. I 2003 var år til et annet vanskeliggjør kontrollen, og at tilskuddet på 357 mill. kroner, og i 2004 ble det måleparametrene er beskrivende og lite målbare utbetalt 356,5 mill. kroner. I henhold til Bestem- på de fleste av departementets områder. Det melser om økonomistyring i staten skal til- synes å være mangelfull sammenheng mellom skuddsforvalter blant annet kartlegge risiko i for- målsettingene og de rapporterte resultatene, og hold til vilkårene og uregelmessigheter. Det skal grunnlaget for å vurdere graden av måloppnåelse fastsettes aktuelle kontrollpunkter og hvem som blir derfor svakt. skal utføre kontrollen. Samferdselsdepartementet har mottatt rapporter om bruk av restrukture- Riksrevisjonens kontroll av departementets sty- ringsmidlene i 2003 og 2004. Rapportene viser ring av underliggende virksomheter viser at det

140 Dokument nr. 1 (2006–2007) Samferdselsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 141

er få styringsparametre i tildelingsbrevene til Riksrevisjonen har merknader til statsrådens for- virksomhetene, jf. Reglement for økonomisty- valtning av statens interesser i BaneService AS. ring i staten § 4 og § 14 og bestemmelsene punkt 1.5.2. 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige Samferdselsdepartementet opplyser at de vil merknader arbeide videre med å utvikle målformuleringene i budsjettproposisjonen og tildelingsbrevene. 2.1 Statens vegvesen Transportpolitikken skal ivareta motstridende Statens vegvesen har fått avsluttende revisjons- mål og interesser, noe som gjør at det er kre- brev med merknader som blant annet er knyttet vende å utarbeide operative mål. Målene vil ofte til bli beskrivende og i mindre grad tallmessig mål- • mangler ved regnskapsavleggelsen, herunder bare. Som et ledd i videreutviklingen av Nasjo- mangelfull sporbarhet, mangelfull dokumen- nal transportplan arbeider departementet med å tasjon for omposteringer og endring av saldo- utvikle et mål- og resultatoppfølgingssystem. I er i internregnskapet mellom regnskapsår. tillegg til at formålene med transportpolitikken Manglene påvirker bevilgningsregnskapet og er komplekse, er det vanskelig å redusere over- rapporteringen til kapitalregnskapet ordnede nasjonale transportpolitiske mål til enkle • uavklarte differanser på 11 mill. kroner, og at størrelser. det er opprettet to bankkonti utenfor konsernkontoordningen til kjøp av elektrisk kraft uten 1.4 Samferdselsdepartementets forvaltning av å innhente fullmakt statens interesser i selskaper m.m. • manglende registrering av eiendommer, tom- I fjorårets rapport til Stortinget1 orienterte ter og øvrige eiendeler Riksrevisjonen om at en rekke heleide dattersel- • mangler ved styringen av utbyggingsprosjek- skaper under Avinor AS, Posten Norge AS og ter, herunder manglende arkivering av sentra- NSB AS måtte endre styresammensetningen le styringsdokumenter og sporbarhet ved pro- innen 1. januar 2006 for å overholde aksjelovens sjektregnskap bestemmelse om representasjon av begge kjønn i • mangler ved kontrakter til drift og vedlike- styrene, jf. aksjeloven § 20-6. De aktuelle helei- hold av vegstrekninger (funksjonskontrakter). de datterselskapene til nevnte konserner har Blant annet mangler det et felles trekksystem endret styresammensetningene slik at disse er i overfor entreprenører for ikke utført arbeid og tråd med loven. eventuelle sanksjoner for avvik i forhold til kontrakt, og manglende økonomiske og tek- I tillegg ble Stortinget orientert om at statsrådens niske sluttrapporteringer ved anlegg og funk- beretning om forvaltningene av statens interesser sjonskontrakter i flere av selskapene underlagt Samferdsels- • manglende etterlevelse av anskaffelsesregel- departementets eierstyring var forsinket i hen- verket, herunder mangelfull sporbarhet, opphold til fristen. For kontrollåret 2005 har følging av avtaler og bruk av utgåtte ramme- Statsrådens beretning blitt oversendt Riksrevi- avtaler sjonen innen fristen. Riksrevisjonen har imidler- • manglende kvalitetssikring av grunnlagsdata tid funnet grunn til å be departementet om en ved overgang til nytt tidsregistreringssystem, utdypende vurdering av rollen som eier i forhold og manglende dokumentasjon for overtid og til andre roller departementet har. reisetid til avspasering

Riksrevisjonen orienterte også om forhold som Samferdselsdepartementet opplyser at Vegdirek- var tatt opp med Avinor AS, blant annet spørsmål toratet har tatt kontakt med Statens senter for knyttet til kapasitet og bemanning innen flykon- økonomistyring (SSØ) vedrørende oppsett og trolltjenesten. Avinor svarte da at selskapet spesifikasjon av etatens regnskapsavleggelse og hadde nødvendig kapasitet og ressurser for en kasserapport, og at tiltak nå er iverksatt for å forsvarlig og kostnadseffektiv flykontrolltjeneste. bedre dokumentasjon og sporbarhet. Av styrets beretning for 2005 framgår det imidlertid at det de nærmeste årene vil være et Departementet bekrefter at Statens vegvesen har bemanningsunderskudd når det gjelder flygele- uavklarte differanser på ca. 11 mill. kroner i dere. Riksrevisjonen vil følge opp saken videre. regnskapet og beklager at differansene på vel 9 mill. kroner som ble anmerket etter regnskapsav-

1) Dokument nr. 1 (2005–2006). slutningen for 2004, ikke ble utpostert i regnska-

141 Dokument nr. 1 (2006–2007) Samferdselsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 142

pet for 2005. Det bekreftes at Statens vegvesen, med merknader, som blant annet er knyttet til uten fullmakt, opprettet to bankkonti for handel • mangler ved internkontrollen, herunder mang- med elektrisk kraft. elfulle avstemminger, manglende oppfølging av kundefordringer og leverandørgjeld, mang- Departementet opplyser at Vegdirektoratet ser lende skriftlige rutiner og fradragsføring av det som svært uheldig at det har tatt så lang tid å merverdiavgift for utgifter til Jernbaneskolen avklare overføringen av eiendommer til Mesta og Jernbanemuseet AS. Statens vegvesen tar sikte på at prosessen • forsinket framdrift av prosjektene Tog-kom- skal være avsluttet i løpet av 2006, og at gjenvæ- munikasjonssystemet GSM-R fase 2 og rende eiendommer vil være registrert i eget Fjernstyring av Nordlandsbanen, mangler ved register i løpet av første halvår 2007. sikkerhet og driftsstabilitet • tekniske problemer innen informasjonstekno- Samferdselsdepartementet opplyser at det ikke er logi, som blant annet har medført at regn- akseptabelt at originaldokumenter ikke er arki- skapssystemet Agresso har hatt begrenset til- vert på tilfredsstillende måte, og at dette vil bli gjengelighet fulgt opp av Statens vegvesen ved Vegdirekto- ratet. Videre vil Statens vegvesen innføre et nytt Samferdselsdepartementet opplyser at de ikke er porteføljestyringssystem som vil bidra til å sikre tilfredse med Jernbaneverkets internkontroll og en sterkere kobling mellom stortingsvedtak og vil følge opp forholdene i etatsmøtene med Jern- prosjektgjennomføringen. Det nye systemet for- baneverket. ventes implementert i løpet av 2007. Departementet deler Jernbaneverkets bekymring Statens vegvesen hadde i mai 2005 til hensikt å for framdriften av GSM-R-prosjektet, men leg- innføre et felles trekksystem overfor entreprenø- ger til grunn at Jernbaneverket benytter nødven- rer for ikke utført arbeid i henhold til kontrakt. dige virkemidler for å sikre framdriften. Ved pro- Etter entydig negativ tilbakemelding fra bransjen sjektet Fjernstyring av Nordlandsbanen kan en valgte Statens vegvesen å utrede muligheten for presset ressurssituasjon innen signalområdet et omforent sanksjonssystem i samarbeid med medføre at strekningen Mosjøen–Bodø først kan bransjen. Det innrømmes at utarbeidelsen av settes i drift i løpet av 2009, mot forutsatt 2008. økonomiske og tekniske sluttrapporter ikke er til- Jernbaneverket rapporterer jevnlig til departe- fredsstillende, men at det nå er utarbeidet revi- mentet om framdriften i prosjektene. Departe- dert mal for sluttrapportering for funksjonskon- mentet vil orientere Stortinget om framdrift og trakter som vil bli tatt i bruk etter kommende usikkerhet i prosjektene i forbindelse med stats- årsskifte. Når det gjelder investeringsprosjekter budsjettet for 2007. og funksjonskontrakter, har Vegdirektoratet innskjerpet kravet til sluttrapportering overfor regio- På grunn av gjennomføringen av tre store nene. anskaffelsesprosjekter på området har Jernbane- verket hatt flere tekniske problemer med infor- Samferdselsdepartementet mener det var uheldig masjonsteknologien. Opprinnelig var disse pro- at anskaffelser knyttet til forsknings- og utvik- sjektene tenkt gjennomført i sekvenser. På grunn lingstjenester i 2005 ikke ble gjennomført som av interne budsjettprioriteringer sammenfalt i nye konkurranser i tråd med regelverket for stor grad prosjektene i tid, og departementet inn- offentlig anskaffelser, men som avrop på utgått rømmer at etaten burde ha fokusert mer på doku- rammeavtale. Statens vegvesen arbeider med nye mentasjon og kvaliteten ved anskaffelsene. rutiner om sporbarhet ved inngåelse og regn- skapsføring av avtaler. 2.3 Luftfartstilsynet Luftfartstilsynet har fått avsluttende revisjons- Departementet opplyser at det var stilt krav til brev med merknader, som blant annet er knyttet alle driftsenheter om kontroll av grunnlagsdata til ved overføringen til nytt tidsregistreringssystem. • manglende sporbarhet og brudd på regelver- Det er også innført rutiner som skal sikre til- ket for offentlige anskaffelser strekkelig informasjon om overtid og reisetid før • mangelfulle interne rutiner for kontroll av godtgjøring utbetales. lønnsavstemminger etter implementering av nytt lønnssystem og mangler ved dokumenta- 2.2 Jernbaneverket sjonskrav på reiseregninger Jernbaneverket har fått avsluttende revisjonsbrev • manglende oppfølging av avvik funnet hos til-

142 Dokument nr. 1 (2006–2007) Samferdselsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 143

synsobjektene innenfor Flysikring og og etatsstyring av Jernbaneverket. For statlig eide Luftfartøy. Det er konstatert en markant virksomheter som er i en konkurransesituasjon, økning i forfalte avvik som ikke er fulgt opp bidrar et klart organisatorisk skille mellom sta- tilfredsstillende internt og eksternt i henhold tens ulike roller til å styrke tilliten til at det ikke til rutiner for oppfølging forekommer uheldige rolleblandinger. • mangler ved oppfølging av gebyrer utskrevet etter regning og manglende kontrollspor 4 Samferdselsdepartementets oppfølging av tid- Samferdselsdepartementet ser alvorlig på at ligere rapporterte forhold Luftfartstilsynet ikke har overholdt lov om offentlige anskaffelser, og at det har vært mang- 4.1 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for elfull etterlevelse av rutiner på lønn og reisereg- funksjonshemmede ninger. Samferdselsdepartementet vil følge nøye Kapittel 1301 post 71 Tilskudd til arbeids- og opp Luftfartstilsynets forbedringsarbeid på utdanningsreiser for funksjonshemmede, kan områdene. overføres hadde en mindreutgift i 2004 på 20,9 mill. kroner som tilsvarte 78 prosent.4 I 2005 er Samferdselsdepartementet uttaler at økningen i mindreutgiften 13,4 mill. kroner tilsvarende 36 forfalte tilsynsavvik er bekymringsfull, men prosent av totalbevilgningen på posten. Dette er viser til Luftfartstilsynets redegjørelse og tiltaks- en forbedring fra foregående år, og saken anses plan som departementet finner tilfredsstillende. for avsluttet. Departementet var ikke systematisk orientert om denne utviklingen, men dette skal følges nøye 4.2 Kjørevegsavgift opp av departementet i etatsstyringen framover. Kapittel 4350 post 01 Kjørevegsavgift hadde i 2004 en mindreinntekt på 17,4 mill. kroner som Etter departementets vurdering er virksomhetens tilsvarte 42 prosent av bevilgning på posten5. I interne plan- og rapportsystem tilfredsstillende 2005 er mindreinntekten 12,3 mill. kroner som for å dokumentere utfakturerte timer. Departe- utgjør 28,7 prosent av bevilgningen. Samferd- mentet ser imidlertid et behov for å vurdere en selsdepartementet oppgir at det har vært vanske- videreutvikling av rapporteringsrutinene som lig å budsjettere posten fordi utviklingen i gods- skal følges opp i etatsstyringen. trafikken har dreid fra vognlast til kombinerte transporter som er fritatt for kjørevegsavgift. Saken anses for avsluttet. 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning 4.3 Statens vegvesen Riksrevisjonen hadde vesentlige merknader til 3.1 Departementets organisering av eierstyring- regnskapet for Statens vegvesen for 2004, jf. en av BaneService AS Dokument nr. 1 (2005–2006). Revisjonen av BaneService AS har som formål å tilby tjenester regnskapet for 2005 viser at det har vært en posi- og produkter for utvikling, bygging, vedlikehold tiv utvikling når det gjelder manglende rekvire- og drift av jernbaneinfrastruktur. Selskapet skal ring av midler i 2004 fra bompengeselskaper og drive i et åpent marked og med samme krav til fylkeskommuner. Ved utgangen av 2004 hadde forretningsmessig drift som andre aktører.2 staten utestående et samlet beløp på over 160 Selskapets største kunde er Jernbaneverket. mill. kroner som følge av forskuttering. I 2005 Stortingsmeldingen om eierskap3 framhever at har det skjedd en vesentlig bedring, og dette for- det er viktig at staten skiller sine ulike roller slik holdet anses for avsluttet. at den har nødvendig legitimitet enten den opptrer som eier, politikkutformer eller tilsynsmyn- 4.4 Jernbaneverket dighet. Samferdselsdepartementet er organisert Riksrevisjonen hadde vesentlige merknader til slik at ansvaret for én sektor er lagt til én sek- regnskapet for Jernbaneverket for 2004, jf. sjon. Dette innebærer at forvaltningen av eier- Dokument nr. 1 (2005–2006). Merknadene skapet for BaneService AS ligger i samme sek- omfattet blant annet brudd på anskaffelsesregel- sjon som ivaretar øvrige oppgaver knyttet til verket ved BaneService, herunder mangler ved jernbanesektoren, blant annet regulering, tilsyn dokumentasjon og manglende skatteattester/

2) St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004–2005) Om konkurranseutsetting og HMS-erklæringer. BaneService er i 2005 blitt omdanning av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet, B.innst. S. nr. 6 (2004–2005). 4) Jf. Dokument nr. 1 (2005–2006). 3) St.meld. nr. 22 (2001–2002) Et mindre og bedre statlig eierskap. 5) Jf. Dokument nr. 1 (2005–2006).

143 Dokument nr. 1 (2006–2007) Samferdselsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 144

omgjort til aksjeselskap og regnskapene revide- Riksrevisjonen har imidlertid merket seg at res ikke lenger av Riksrevisjonen. Saken anses Statens vegvesen har satt i gang nye tiltak for å for avsluttet. sikre dokumentasjonen.

Riksrevisjonen pekte også på manglende styring Riksrevisjonen konstaterer at det i regnskapet for og oppfølging av prosjektet Ny BaneDataBank. 2005 fortsatt er uavklarte differanser på ca. 11 Prosjektet ble over to år forsinket, og kostnadene mill. kroner. Riksrevisjonen finner det uheldig at nesten fordoblet. Prosjektet ble fullført i 2005. Statens vegvesen har opprettet to bankkonti uten- Saken anses for avsluttet. for konsernkontoordningen til kjøp av elektrisk kraft, uten å innhente fullmakt. Samme forhold 4.5 Praktiseringen av regelverket for offentlige ble også anmerket i 2004. anskaffelser i Posten Norge AS I Dokument nr. 1 (2005–2006) bemerket Riksrevisjonen registrerer at endelig avklaring og Riksrevisjonen at regelverket for offentlige registrering av gjenværende eiendommer etter anskaffelser ikke var fulgt ved inngåelsen av to fordelingen av eiendommer til Mesta AS tidligst ikt-avtaler mellom Posten Norge AS og dattersel- vil være klart i 2007. Det er også uheldig at skapet ErgoGroup AS. Riksrevisjonens kontroll i Statens vegvesen ikke har et tilfredsstillende forbindelse med disse kjøpene anses for avslut- register for sine eiendeler. tet. Riksrevisjonen finner det uheldig at sentrale styringsdokumenter knyttet til anleggsdriften ikke 5 Riksrevisjonens bemerkninger er tilfredsstillende arkivert, og at pålagte kvali- Riksrevisjonen har registrert at det er et mindre- tetskontroller ikke kan dokumenteres med origi- forbruk til drift og vedlikehold til Gardermo- naldokumenter. Det er positivt at Statens vegve- banen og stiller spørsmål om årsaken var et redu- sen iverksetter tiltak som skal sikre sterkere kob- sert behov, eller om det ikke var kapasitet til å ling mellom stortingsvedtak og prosjektgjennom- gjennomføre budsjettert vedlikehold. føring.

Riksrevisjonen stiller spørsmål ved at departe- Det foreligger fremdeles ikke noe felles trekksy- mentet ikke har foretatt nødvendige risikovurde- stem for ikke utført arbeid i henhold til funksjons- ringer og kontroller av om restruktureringsmid- kontrakter som forutsatt i 2005. Det er uheldig at lene til Mesta AS er brukt til tiltak som forutsatt. utarbeidelsen av økonomiske og tekniske sluttrap- Det foreligger etter det Riksrevisjonen er kjent porter for funksjons- og investeringskontrakter med, ingen referater fra møter mellom selskapet fremdeles ikke er tilfredsstillende. og departementet. Riksrevisjonen konstaterer at det er foretatt Samferdselsdepartementets mål, prioriteringer og anskaffelser knyttet til forsknings- og utviklings- rapportering i St.prp. nr. 1 bør kunne bli mer tjenester i strid med regelverket for offentlige konkret og målbar, herunder bør rapporteringen anskaffelser. ha en form som gir henvisning til målene, og eventuelle avvik bør bli forklart. Riksrevisjonen Riksrevisjonen finner det uheldig at Statens veg- har merket seg at tildelingsbrevene til virksom- vesen ved overgangen til nytt tidsregistreringssy- hetene er blitt mer konkrete i 2005, men vil peke stem ikke sikret seg muligheter for å kontrollere på at disse fortsatt har få styringsparametre. godtgjørelser for overtid og reisetid.

Statens vegvesen Jernbaneverket Riksrevisjonen har merket seg at flere av de for- Riksrevisjonen har merket seg at Jernbaneverkets holdene som ble anmerket til regnskapet for internkontroll heller ikke i 2005 har vært til- 2004, fortsatt ikke er tilfredsstillende løst. Riks- fredsstillende, og at det er iverksatt tiltak for å revisjonen har videre merket seg at Vegdirekto- bedre forholdene vedrørende oppfølging av kun- ratet har tatt kontakt med Statens senter for øko- defordringer, avstemminger og ivaretakelse av nomitjenester for å få en rapportering til bevilg- merverdiavgiftsloven med forskrifter. nings- og kapitalregnskapet som er korrekt. Riksrevisjonen ser alvorlig på at vesentlige beløp Riksrevisjonen registrerer at Jernbaneverkets knyttet til posteringer og omposteringer heller prosjekter GSM-R fase 2 og Fjernstyring av ikke i 2005 er tilfredsstillende dokumentert. Nordlandsbanen har etterslep i planlagt fram-

144 Dokument nr. 1 (2006–2007) Samferdselsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 145

drift, men konstaterer at Samferdselsdeparte- 6 Samferdselsdepartementets svar mentet anser at styringen av prosjektene er i samsvar med det etablerte styringssystemet og Saken har vært forelagt Samferdselsdeparte- innenfor Jernbaneverkets fullmakter. mentet, og statsråden har i brev av 18. oktober Riksrevisjonen registrerer at Samferdselsdeparte- svart: mentet mener at Jernbaneverket burde ha fokusert mer på dokumentasjon og revisjon av kva- «Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige liteten som ble levert i de ulike anskaffelsene merknader innen informasjonsteknologi. Samferdselsdepartementet har mottatt rapporter fra Mesta AS om bruk av restruktureringsmidlene Luftfartstilsynet i 2003 og 2004 på aggregert nivå. Som opplyst i Riksrevisjonen konstaterer at Luftfartstilsynet vårt brev av 17. juli 2006, har bruk av midlene ikke har fulgt regelverket for offentlige anskaf- vært tema på jevnlige møter mellom selskapet og felser i 2005, men ser positivt på at virksomhe- departementet. Gjennom dette har det vært en ten har iverksatt tiltak for å sikre etterlevelse av rapportering som ble ansett å sikre den nødven- regelverket. dige kontroll med at restruktureringsmidlene er brukt etter forutsetningene. Samferdselsdeparte- Riksrevisjonen vil peke på at Luftfartstilsynet mentet viser for øvrig til at eierskapet til Mesta har en stor økning i forfalte tilsynsavvik innenfor AS ble overført til Nærings- og handelsdeparte- flysikring og luftfartøy. Disse er ikke fulgt opp mentet fra 1. juli 2005. på en tilfredsstillende måte internt og eksternt i henhold til rutinene. Riksrevisjonen har merket Når det gjelder målbeskrivelse og resultatrap- seg at det er iverksatt tiltak og etablert nye rapportering i de årlige budsjettene, er det lagt vekt porteringsrutiner for å sikre en bedre oppfølging på å ha en mest mulig lik struktur på omtalen framover. under de enkelte programkategoriene. Departe- mentet viser imidlertid til at det er forskjell på Luftfartstilsynets internkontroll har for 2005 kategoriene for veg- og jernbaneformål på den ikke vært tilfredsstillende. Riksrevisjonen har ene siden og omtalen av f.eks. administrasjon og merket seg at etaten har iverksatt tiltak for å for- særskilte transporttiltak på den annen side. Det bedre forholdene vedrørende gebyrer, lønn og gjelder både omfang og detaljeringsgrad, og reiseregninger. omtalen av mål og rapportering. Kategoriene for veg og jernbane inngår i stortingsmeldingen om Riksrevisjonen har merket seg at departementet Nasjonal transportplan. Ved Stortingets behand- vil følge opp flere av de påpekte forholdene i ling av denne fastsettes viktige premisser og mål etatsstyringsmøter med virksomhetene. for disse to områdene. Budsjettframlegget tar utgangspunkt i Stortingets behandling av trans- Statsrådens forvaltning av statens interesser i portplanene, bl.a. når det gjelder rapportering, selskapene og inneholder rapportering av en rekke konkrete BaneService AS har som formål å tilby tjenester parametere innenfor framkommelighet, trafikk- og produkter for utvikling, bygging, vedlikehold sikkerhet og miljø. og drift av jernbaneinfrastruktur og skal drive etter forretningsmessige prinsipper. Riksrevi- I tillegg til omtalen under programkategoriene sjonen stiller spørsmål ved at forvaltningen av omfatter budsjettframlegget en hoveddel hvor det eierskapet ligger i samme seksjon som forvalter gis en mer helhetlig omtale og rapportering av sektorpolitikken, og som har ansvaret for oppføl- viktige områder innenfor samferdsel og samferd- gingen av Jernbaneverket. selsbudsjettet.

Som det går fram av brev av 17. juli 2006, legger Samferdselsdepartementet stor vekt på å utarbeide så målbare styringssignaler som mulig, og at det i tildelingsbrevene skal gis klare styringssignaler. Departementet vil arbeid videre med dette, blant annet gjennom utviklingen av mål- og resultatsoppfølgingssystemet i tilknytning til Nasjonal transportplan, jf. siste avsnitt i pkt. 1.3.

145 Dokument nr. 1 (2006–2007) Samferdselsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 146

Samferdselsdepartementet har merket seg at 7 Riksrevisjonen uttaler Riksrevisjonen har vesentlige merknader til regnskapet og gjennomføringen av budsjettet for Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revi- Statens vegvesen, Jernbaneverket og Luftfarts- sjonsbrev uten merknader og revisjonsbrev med tilsynet. Vi viser i den forbindelse til våre kom- merknader til Statens vegvesen, Jernbaneverket mentarer i brev av 7. juli 2006 vedrørende og Luftfartstilsynet. Statens vegvesen, 17. juli 2006 vedrørende Luftfartstilsynet og 19. juli 2006 vedrørende Av tidligere rapporterte forhold er følgende saker Jernbaneverket. Det går fram av brevene at eta- avsluttet: tene har satt i verk tiltak for å bedre de forhold • tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for som Riksrevisjonen tar opp. Som Riksrevisjonen funksjonshemmede bemerker, vil Samferdselsdepartementet følge • kjørevegsavgift forholdene i etatsstyringsmøtene. • manglende rekvirering av midler fra bompengeselskaper og fylkeskommuner Når det gjelder Statens vegvesen, viser vi også • brudd på anskaffelsesregelverket ved til vedlagte kopi av Statens vegvesens brev av 12. BaneService i Jernbaneverket 6 oktober 2006 , hvor det blant annet går fram at • manglende styring og oppfølging av ny Bane- regnskapsføringen og rapporteringen til kapital- DataBank regnskapet vil bli innrettet etter de føringer som • brudd på anskaffelsesregelverket ved inngå- nå er gitt av Senter for statlig økonomistyring og else av to ikt-avtaler ved Posten Norge AS at uavklarte differanser i regnskapet vil bli søkt utpostert i løpet av høsten. Budsjett – regnskap Samferdselsdepartementet har i perioden Som opplyst i vårt brev av 19. juli 2006, er fram- 2003–2005 utbetalt ca. 993,5 mill. kroner til driften i prosjektene GSM-R fase 2 og fjernsty- restrukturering i Mesta AS. Riksrevisjonen ring av Nordlandsbanen omtalt i St.prp. nr. 1 finner det kritikkverdig at det ikke foreligger (2006–2007). dokumentasjon eller referater som gjør det mulig i ettertid å kontrollere bruken av midlene. Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved om min- Som for de andre selskapene som Samferdsels- dreforbruket på 23 prosent til drift og vedlike- departementet forvalter eierskapet i, forvaltes hold av Gardermobanen skyldes redusert behov eierrollen i Baneservice i den seksjonen som har eller manglende kapasitet, det vil si om kravet til ansvaret for sektoren. Utgangspunktet i St.prp. realistisk budsjettering var oppfylt. Departe- nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004–2005) var at det inntil mentet har ikke uttalt seg til bemerkningen. videre var mest hensiktsmessig at eierskapet i Baneservice ble forvaltet av Samferdselsdeparte- Styring, måloppnåelse og resultatrapportering mentet, dvs. inntil omstillingen av selskapet var Riksrevisjonen har merknader til Samferdsels- gjennomført og konkurranseutsettingen av departementets styring av underliggende virk- Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet var på somheter. Tildelingsbrevene til virksomhetene plass. Regjeringen Stoltenberg II har stanset inneholder fortsatt få styringsparametre. Riks- ytterligere konkurranseutsetting av Jernbane- revisjonen vil peke på at samme forhold også ble verkets produksjonsvirksomhet, jf. St.prp. nr. 1 tatt opp i 2004. Tillegg nr. 2 (2005–2006). Riksrevisjonen har tatt opp manglende opplys- Baneservice AS er et kommersielt entreprenør- ninger om oppnådde resultater for budsjettåret selskap og Jernbaneverket er en viktig kunde for 2004 i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Riksrevisjonen selskapet. Departementet har imidlertid ingen har kontrollert departementets rapportering for innflytelse på Jernbaneverkets anskaffelsespro- budsjettåret 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007). sess gjennom departementets etatsstyring, og Departementet har endret noe på strukturen i eierskapet berører ikke det ansvar som departe- dokumentet, men det er fortsatt vanskelig å kon- mentet har for sektorpolitikken. Det er derfor trollere om de skisserte målsettingene som er ikke problematisk at eierskapet ligger i samme fastlagt for budsjettåret, er gjennomført. seksjon som forvalter sektorpolitikken.»

6) Brevet fra Statens vegvesen sendes Stortinget som utrykt vedlegg til Dokument nr. 1 (2006–2007)

146 Dokument nr. 1 (2006–2007) Samferdselsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 147

Riksrevisjonen har i regnskapsåret 2005 vesentli- Riksrevisjonen har merket seg at Samferdsels- ge merknader til regnskapene for Statens Veg- departementet mener at Jernbaneverket burde vesen, Jernbaneverket og Luftfartstilsynet. Disse fokusert mer på dokumentasjon og kvalitet ved tre virksomhetene representerer det vesentligste anskaffelsene av ny informasjonsteknologi. av departementets ansvarsområde. Noen av de anmerkede forholdene burde vært fulgt bedre Luftfartstilsynet opp i styringsdialogen med virksomhetene, jf. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at bestemmelsene om økonomistyring i staten. Der Luftfartstilsynet ikke har fulgt opp påtalte avvik heter det blant annet at departementet har et innenfor flysikring og luftfartøy, og at dette ikke overordnet ansvar for at det gjennomføres kon- var kommunisert med departementet i etatssty- troll med virksomheten, og at virksomheten har ringsmøtene. forsvarlig intern kontroll. Riksrevisjonen finner svakheter i Luftfartstil- Statens vegvesen synets interne kontroll kritikkverdig. Det gjelder Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at flere forhold som manglende sporbarhet ved gebyrer, av de forholdene som ble anmerket til regnskapet interne rutiner ved lønnsavstemming og reisereg- for 2004, heller ikke var i orden for 2005. Det ninger, og ved overholdelse av anskaffelsesregel- gjaldt utilfredsstillende dokumentasjon av verket. vesentlige beløp knyttet til posteringer og omposteringer, uavklarte differanser og opprettelse av bankkonti uten fullmakt. Riksrevisjonen Statsrådens forvaltning av statens interesser i har merket seg at de uavklarte differansene i selskapene regnskapet vil bli søkt utpostert høsten 2006, og Samferdselsdepartementet forvalter i hovedsak at det vil bli foretatt en ekstra kvalitetssikring av eierskap i selskaper med sektorpolitiske oppga- dokumentasjonen ved overtid og reisetid. ver. Imidlertid er BaneService AS et selskap som driver konkurranseutsatt virksomhet med samme Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at forde- krav til forretningsmessig drift som andre aktø- lingen av eiendommer mellom Mesta AS og rer. I statsrådens beretning uttales det at hoved- Statens Vegvesen først vil være på plass i løpet formålet med statens eierskap er verdiskaping i av første halvår 2007. Departementet har ikke bedriftsøkonomisk forstand.7 Forvaltningen av uttalt seg til bemerkningen om at øvrige eiende- eierskapet for BaneService AS ligger i samme ler i Statens Vegvesen ikke er registrert, jf. seksjon i Samferdselsdepartementet som ivaretar bestemmelsene om økonomistyring i staten. øvrige oppgaver knyttet til jernbanesektoren, bl.a. regulering, tilsyn og etatsstyring av Riksrevisjonen ser alvorlig på at Statens Jernbaneverket. Departementet uttaler i sitt svar Vegvesen gjennom flere år ikke har fått etablert at Jernbaneverket er en viktig kunde for et felles trekk- eller sanksjonssystem for entre- BaneService AS. prenørers manglende oppfølging av kontrakter for arbeid til drift og vedlikehold av veistrek- Departementet uttaler at det ikke er problematisk ninger. Videre har Riksrevisjonen registrert at det at eierskapet til BaneService AS ligger i samme først i løpet av 2007 vil bli implementert et nytt seksjon som forvalter sektorpolitikken. porteføljestyringssystem som skal sikre bedre Riksrevisjonen vil påpeke at legitimitet overfor kontroll med sentrale styringsdokumenter i omgivelsene er særlig viktig i de situasjoner hvor utbyggingsprosjekter. statlige virksomheter opptrer i konkurranse med private. Et klart organisatorisk skille mellom sta- Jernbaneverket tens ulike roller vil etter Riksrevisjonens vurde- Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Jern- ring bidra til styrket tillit til at det ikke foregår baneverkets internkontroll knyttet til oppfølging uheldige rolleblandinger. av kundefordringer, avstemminger og ivaretakelse av merverdiavgiftsloven med forskrifter, Riksrevisjonen vil for øvrig vise til en undersø- heller ikke i 2005 har vært tilfredsstillende. kelse av effektivitet i offentlige tiltak til kollek- Riksrevisjonen har merket seg at det i St.prp. tivtrafikk – Oslopakke 2, jf. Dokument nr. 3:8 nr. 1 (2006–2007) framkommer at framdriften og utviklingen i prosjektene GSM-R fase 2 og fjernstyring av Nordlandsbanen vil kunne nå gjenstå- ende milepæler. 7) Jf. Statsrådens beretning for Baneservice AS til Riksrevisjonen for 2005 av 12. juni 2006.

147 Dokument nr. 1 (2006–2007) Samferdselsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 148

(2005–2006) og en undersøkelse av myndighe- Dokument nr. 3:4 (2005–2006) og Stortingets tenes arbeid med å sikre IT-infrastruktur som behandling av saken gjennom Innst. S. nr. 85 også omfatter Samferdselsdepartementet, jf. (2005–2006).

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Hans Conrad Hansen (selskapskontrollen)

148 Dokument nr. 1 (2006–2007) Samferdselsdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 149

Utenriksdepartementet

1 Utenriksdepartementets forvaltning og riksdepartementet stilte Riksrevisjonen i brev til gjennomføring av budsjettet for 2005 departementet spørsmål om departementets praksis ved besettelse av ulike vaktordninger som 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen utføres i tillegg til ordinær arbeidstid, samt ved Utenriksdepartementet består av to program- eventuell dispensasjon til å overstige antall timer, områder: Utenriksforvaltning og Internasjonal jf. arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid § bistand. 10-6 (§ 49 nr. 1 i tidligere arbeidsmiljølov).

Departementets budsjett for 2005 var på 21 mrd. Departementet viste i sitt svar til bestemmelsen i kroner hvorav den tidligere arbeidsmiljøloven § 41 a om at • driftsutgifter 2,9 mrd. kroner arbeidstidskapittelet ikke gjelder arbeid av • bygg, anlegg 43 mill. kroner ledende art og arbeid av andre som har en særlig • overføringer 18 mrd. kroner selvstendig stilling innen virksomheten. Det ble også vist til at det er den enkelte virksomhet som Utenriksdepartementets budsjetterte inntekter for er tillagt myndighet til å bestemme hvilke tjene- 2005 var 54,3 mill. kroner. stemenn som skal tilhøre denne gruppen arbeidstakere. Departementet har besluttet at alle Utenriksdepartementet har ansvar for to virk- embetsmenn til og med underdirektører og alle somheter. Utenriksstasjonene er en integrert del spesialrådgivere, seniorrådgivere og prosjekt- av departementet. ledere tilhører gruppen arbeidstakere som har en ledende eller særlig selvstendig stilling. Ord- Det er avgitt to avsluttende revisjonsbrev, begge ningen tok til å gjelde fra og med 1. januar 2003. uten merknader. Departementets tilskuddsforvaltning Revisjonen av regnskapet for Utenriksdeparte- mentet viser at det fortsatt er svakheter i departe- Budsjettstøtte og riksrevisjoners kapasitet og mentets forvaltning av tilskudd. Det er også tatt kompetanse opp forhold knyttet til departementets praktise- I Riksrevisjonens uttalelse i Dokument nr. 1 ring av arbeidsmiljølovens bestemmelser om (2005–2006) ble bl.a. betydningen av mottaker- overtid, og departementets håndtering av korrup- landenes riksrevisjoner når det gjelder god sjon i bistandssammenheng. offentlig forvaltning og kontroll med bistands- midler, understreket. Riksrevisjonen uttalte også Kontrollen har omfattet departementets forvalt- at Utenriksdepartementet burde vurdere å bidra ning av statens interesser i ett særlovsselskap, til å styrke riksrevisjonene der dette var aktuelt. NORFUND. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i På denne bakgrunnen har Riksrevisjonen i brev selskapet. til Utenriksdepartementet bedt om å få opplyst hvilke land Norge i dag yter budsjettstøtte og 1.2 Budsjett – regnskap sektorstøtte til, samt til hvilke land slik støtte Det er merutgifter eller mindreinntekter under planlegges gitt i 2006. Det ble videre spurt om noen kapitler og poster, men disse er enten av hvordan departementet har avtalt eller vil avtale mindre betydning, eller det er tilfredsstillende at revisjon av disse midlene skal foretas, samt en redegjort for dem i forklaringene til statsregnska- vurdering av det enkelte lands riksrevisjons kom- pet. petanse, kapasitet og ressurser til å foreta slik revisjon. Riksrevisjonen ba i tillegg om opplys- 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering ninger om hvorvidt departementet støtter eller til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet vurderer støtte av den enkelte riksrevisjon. Det ble også spurt om for hvilket regnskapsår de Departementets praktisering av arbeidsmiljølo- enkelte riksrevisjonene har avgitt sin siste revi- vens bestemmelser om overtid sjonsrapport, og om departementets vurdering av I forbindelse med ordinær lønnsrevisjon i Uten- rapportenes kvalitet.

149 Dokument nr. 1 (2006–2007) Utenriksdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 150

Departementet har svart at det gis generell bud- godkjent kan unntaksvis godkjennes etter en sjettstøtte og støtte til ett eller flere sektorpro- separat vurdering. Det har vært få søknader fra gram i følgende land: Tanzania, Mosambik, organisasjonene om godkjenning av endringer og Zambia, Malawi, Uganda, Nicaragua, Vietnam justeringer i prosjektene. og Øst-Timor. Departementet bekrefter at prosjektperioden for Departementet har i sitt svar foretatt en vurde- de humanitære midlene normalt har en varighet ring av kompetanse og kapasitet hos riksrevisjo- på ett år. Mottakerne har en rapporteringsfrist på nene i de berørte mottakerlandene. Vurderingen seks måneder, noe som anses nødvendig for at av de enkelte riksrevisjonene varierer fra at revi- organisasjonene på en tilstrekkelig grundig måte sjonen er ansett som en av de beste i regionen, til skal kunne utarbeide rapport og regnskap samt få at kompetanse og kapasitet er lav. Flere riksrevi- utført revisjon. De fleste organisasjonene er flin- sjoner har en utfordring når det gjelder grad av ke til å holde departementet jevnlig oppdatert om reell uavhengighet. I to av landene blir revisjo- prosjektframgang, enten gjennom skriftlige sta- nen foretatt av internasjonale revisjonsfirmaer. tusrapporter eller muntlige oppdateringer, og plikter ellers å orientere departementet ved Departementet opplyser videre at det blir gitt vesentlige endringer i prosjektet. I tillegg foretar støtte til alle mottakerlands riksrevisjoner fra de departementet og utestasjonene fortløpende kon- landene som gir budsjettstøtte. troll ved utvalgte prosjekt- og feltbesøk. Departementet tilstreber forskriftsmessig arkive- De fleste av riksrevisjonene har avgitt revisjons- ring av arkivverdig informasjon knyttet til rapporter til og med regnskapsåret 2004. løpende tilbakerapportering og oppfølging. Kvaliteten på årsrapportene varierer, men depar- Departementet anser det ikke som rimelig eller tementet uttaler at det har vært en forbedring i de hensiktsmessig at organisasjonene skal bruke seneste årene. mer ressurser enn i dag på å rapportere sin innsats. Nødhjelp gitt i forbindelse med flodbølgekatas- trofen i desember 2004 Håndtering av korrupsjon Stortinget bevilget 1,1 mrd. kroner1 til hjelpear- Riksrevisjonen har gjennomført en revisjon av beidet etter flodbølgekatastrofen rundt Det indis- Utenriksdepartementets håndtering av mulig kor- ke hav 26. desember 2004. rupsjon i bistandssamarbeid. Hensikten har vært å vurdere de retningslinjene som er etablert til Riksrevisjonen har foretatt en revisjon av depar- bruk i departementets underliggende enheter når tementets forvaltning av støtte gitt til 12 frivilli- det gjelder å forebygge, kontrollere og rapportere ge organisasjoner over bevilgningen. Revisjonen mistanke om, eller avdekke korrupsjon. Ram- viste at departementet responderte raskt på søk- mene for departementets retningslinjer/rutiner nader om midler til frivillige organisasjoner, noe for å bekjempe og forhindre korrupsjon er ned- som sørget for at hjelpearbeidet kom hurtig i felt i stortingsmeldingen om felles kamp mot fat- gang. tigdom – En helhetlig utviklingspolitikk2. I tillegg gir departementets bistandshåndbok konkrete Det er imidlertid risiko for at mottakere har fått føringer og krav til bl.a. risikoanalyser, herunder utbetalt mer penger enn hva behov og kapasitet korrupsjonsrisiko, i planleggingsfasen, håndte- tilsier. Fra Riksrevisjonens side er det stilt spørs- ring av identifisert risiko og oppfølgingsrutiner. mål om hva departementet generelt har gjort i tilknytning til omfordeling, eventuelt tilbakebeta- Revisjonen viser at departementet ikke har eta- ling av midler utover behov og ved eventuelt blert tilstrekkelige rutiner for håndtering av endret forutsetning for tildeling. eventuell mistanke om og avdekking av korrupsjon. Slike rutiner vil kunne gi en enhetlig Departementet har bl.a. svart at det følger gjel- behandling og reaksjon overfor tilskuddmottaker, dende retningslinjer for tilskuddsforvaltning for sikre etterlevelse av norsk politikk på området og omfordeling av midler. Disse innebærer at even- samtidig gi departementet en oversikt over tuelle overskytende midler tilbakeføres ved utlø- omfang og typer av misligheter i tiltak støttet pet av prosjektperioden, normalt ett år etter tilde- over departementets budsjett. Departementet har ling. Annen bruk av midlene enn opprinnelig videre ikke rutinemessig utarbeidet oversikter

1) St.prp. nr. 36 (2004–2005) 1 mrd. kroner og St.prp. nr. 1 (2005–2006) 100 mill. kroner. 2) St.meld. nr. 35 (2003–2004)

150 Dokument nr. 1 (2006–2007) Utenriksdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 151

over registrerte tilfeller av mistanke om eller 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merkna- avdekking av korrupsjon. En liste over korrup- der til statsrådens forvaltning sjonstilfeller eller mistanke om korrupsjon kan Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens utarbeides på bakgrunn av årsrapportene fra de forvaltning. respektive bistandsambassader, og vil også kunne være et grunnlag for utarbeidelse av framtidige handlingsplaner. 4 Utenriksdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold Det er opplyst fra departementets side at arbeidet med å utarbeide en oppdatert veiledning om Bilateral Bistand behandling av korrupsjonsmistanker innenfor Ved Riksrevisjonens gjennomgang av departe- bistandssamarbeidet vil bli satt i gang om kort mentets forvaltning av bilateral bistand gitt til tid og planlegges sluttført i løpet av 2006. Det Tanzania, Uganda og Det palestinske området, vil i den forbindelse også bli vurdert om det skal ble det påvist at kontrollen med bruken av mid- utarbeides lokale rutiner på den enkelte bistands- lene hos sluttbruker i en del tilfeller har vært ambassade for rapportering til departementet. mangelfull. Avtalt rapportering fra tilskuddsmottaker har til dels uteblitt, har vært sterkt forsinket Departementet uttaler videre at det vurderer å eller har ikke inneholdt den avtalte informasjo- etablere en samlet oversikt over saker hvor det nen. Rapporteringen har videre i en del tilfeller har vært mistanke om eller slått fast misligheter vært utilstrekkelig som grunnlag for å kunne og korrupsjon. vurdere om utbetalte midler har vært benyttet etter forutsetningene. Kontroll- og konstitusjons- 1.4 Utenriksdepartementets forvaltning av komiteen understreket i sin behandling av saken statens interesser i selskaper m.m. viktigheten av at regjeringen sikrer seg tilstrek- I statsrådens beretning for 2005 er det blant kelig oppfølgingsgrunnlag, slik at det blir mulig annet pekt på at NORFUNDs virksomhet som å føre kontroll med at midlene blir brukt som helhet resulterte i et årsoverskudd på 93,9 mill. avtalt.3 kroner etter reverserte nedskrivninger på 25,4 mill. kroner. Fondet hadde for første gang et Departementet opplyser at i Tanzania har et kon- resultat i balanse med et overskudd på ca. 1 mill. struktivt samarbeid mellom myndighetene og kroner. Dette resultatet forutsetter at virkninger partnerne bidratt til en kvalitetsøkning i forvalt- av valutakursendringer og innbetalinger på låne- ningen av grunnutdanningsprogrammet. En revi- ordningen som NORFUND har overtatt etter sjonsberetning uten merknader ble gitt i juli Norad, holdes utenom. Departementet er tilfreds 2005 for regnskapsåret 2002/2003. 75 prosent av med resultatet og fondets virksomhet og peker de reviderte distriktene fikk sine rapporter god- for øvrig også på at NORFUND skal forholde kjent. Videre uttaler departementet at det etter en seg aktivt til sitt sosiale samfunnsansvar, her- samlet vurdering av den positive utvikling, både under internasjonale standarder for helsesikker- med hensyn til dialog og faktiske forbedringer i het, miljø og sosiale spørsmål. Departementet forvaltningen og i myndighetenes oppfølging konkluderer med at NORFUND har drevet sin samt godkjente regnskaper for de to siste årene, virksomhet i henhold til gjeldende retningslinjer, ikke vil være grunnlag for å be om tilbakebeta- og at departementet er tilfreds med fondets virk- ling av utbetalte midler. Det planlegges ikke en somhet for året. I 2006 har NORFUNDS styre ny avtale for sektorfinansiering av utdanning nå. engasjert Ernst og Young til å utarbeide en rap- Giverne, inklusive Norge, vil fortsatt sikre faglig port om internkontrollen i selskapet. Det er også og finansiell oppfølging av utdanningssektoren, i pressen den siste tiden stilt en rekke kritiske bl.a. gjennom de avtalte sektorgjennomgangene spørsmål rundt flere forhold av NORFUNDs knyttet til generell budsjettstøtte. virksomhet. Riksrevisjonen vil gjennomføre en nærmere undersøkelse av NORFUNDs virksom- I Uganda inneholder avtalen om budsjettstøtte het. for perioden 2004–2007 krav om dokumentasjon knyttet til inntektsføring av det norske tilskuddet i statsregnskapet. I forbindelse med den enkelte 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige utbetalingen har departementet presisert og spe- merknader sifisert hva slags dokumentasjon som kreves. Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader til

noen av regnskapene. 3) Innst. S. nr. 114 (2005–2006).

151 Dokument nr. 1 (2006–2007) Utenriksdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 152

Departementet understreker at manglende mulig- Departementet har gjort oppmerksom på at det het til full kontroll med forbruket gjennom året overordnede beslutningsgrunnlaget for fordeling var en identifisert risikofaktor ved inngåelse av av departementets tilskuddsmidler er årlige for- budsjettstøtteavtalen. Samtidig er forbedringer delingsnotater som klareres av politisk ledelse innen offentlige økonomisystemer og revisjon sammen med eventuelle strategier eller policy- definert som viktige oppfølgingspunkter under- notater for departementets innsats innenfor de veis. reviderte ordningene.

I forbindelse med støtte til Det palestinske områ- Departementet opplyser videre at det bl.a. er det uttaler departementet at inntil Hamas’ valg- gjort følgende endringer i tilskuddsforvaltningen seier i januar 2006 planla Norge å fortsette bud- vedrørende humanitær bistand og frivillige orga- sjettstøtten gjennom Verdensbankens budsjett- nisasjoner: støttefond. Hamas i regjeringsposisjon har imid- • Ved revidering av retningslinjene økt fokus på lertid medført et delvis linjeskifte når det gjelder dokumentasjon og arkivering av departemen- kanalisering av norsk støtte til Det palestinske tets vurderinger og beslutningsgrunnlag området. Som følge av manglende oppfyllelse av • Innføring av beslutningsskjema for prosjekt- det internasjonale samfunnets krav til den nye vurdering regjeringen vil Norge i den nåværende situasjo- • Økt fokus på konkretisering av forventede nen ikke kunne gi direkte støtte, inkludert bud- resultater og måloppnåelse sjettstøtte, til institusjoner under Hamas´ kon- • Økte krav til rapportering fra tilskuddsmotta- troll. De politiske betingelsene bidrar til søk etter ker nye samarbeidspartnere for bistandsprosjekter og • Større vekt på inspeksjonsreiser for å kontrol- overføring av norske midler, og skaper dermed lere prosjektgjennomføringen særlige forvaltningsmessige utfordringer. Fra • Større vekt på kompetanseheving internt og i norsk side ønsker man å opprettholde nivået på forhold til samarbeidspartnere støtten til Det palestinske området. Samtidig • Økt fokus på å effektivisere og kvalitetssikre arbeider man aktivt for å sikre en tilstrekkelig tilskuddsforvaltningen forsvarlig og dokumentert oppfølging av støtten i nært samarbeid med presidentens kontor og Saken anses for avsluttet. andre givere. Worldview International Foundation Saken anses for avsluttet. Worldview International Foundation (WIF) er en internasjonal, ikke-statlig organisasjon som inn- Tilskudd via norske frivillige organisasjoner gikk en rammeavtale med NORAD i 1999. I Revisjonen av Utenriksdepartementets oppfølging 2002 ble det konstatert at organisasjonen var i av tilskudd til prosjekter via norske organisasjoner dyp finansiell og organisasjonsmessig krise. viste at det var mangler knyttet til utforming av Dette førte til at WIF i henhold til avtalen måtte søknader, målsettinger og resultatindikatorer. tilbakebetale totalt USD 355 383. Ett avdrag ble Videre gjorde manglende dokumentasjon av be- betalt i 2005. Etter en grundig vurdering av slutninger at oppfølgingsgrunnlaget ikke var til- mulighetene for å inndrive det resterende kravet strekkelig for å føre kontroll med at tildelte midler har departementet kommet til at kravet bør etter- nyttes etter forutsetningene. Det var også svakhe- gis. I brev av 7. juni 2006 ba departementet om ter knyttet til budsjettkvaliteten i søknadene, til Finansdepartementets samtykke til å ettergi et identifisering og dokumentasjon av risiko og til restkrav på USD 180 383. kvaliteten på mottakernes rapporter. Riksrevi- sjonen registrerte at departementet i liten grad Saken anses for avsluttet. dokumenterte egne vurderinger av innholdet i rapportene fra tilskuddsmottakerne. Kontroll- og kon- Styring av utenriksstasjoner stitusjonskomiteen understreket i sin behandling Departementet har igangsatt arbeidet med å utar- av saken betydningen av at beslutningsgrunnlaget beide retningslinjer for å bedre avstemmingen på tydelig dokumenteres ved enhver tildeling av til- inntektsområdet. I dette arbeidet samarbeides det skuddsmidler, slik at kontrollmyndighetene har til- med stasjoner som allerede har funksjonelle ruti- strekkelig grunnlag for å kontrollere at midlene ner på området. Ut fra det innsamlede materialet brukes i tråd med forutsetningene.4 vil departementet høsten 2006 legge fram en vei- ledende rutinebeskrivelse for alle stasjoner. I

4) Innst. S. nr. 114 (2005–2006). arbeidet med retningslinjene tas det hensyn til

152 Dokument nr. 1 (2006–2007) Utenriksdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 153

størrelse på gebyrinntektene og infrastruktur i dette synes i liten grad å ha blitt dokumentert. det enkelte land. Riksrevisjonen har merket seg at departementet Saken anses for avsluttet. skal utarbeide en oppdatert veiledning om behandling av korrupsjonsmistanker i løpet av 2006, og at det i den forbindelse også vil bli vur- 5 Riksrevisjonens bemerkninger dert om det skal utarbeides lokale rutiner på Departementet har gjennom sin beslutning om at bistandsambassadene for rapportering til depar- alle embetsmenn til og med underdirektører, spe- tementet. sialrådgivere, seniorrådgivere og prosjektledere skal tilhøre gruppen arbeidstakere som har Departementet synes å ha etablert et godt funda- ledende eller særlig selvstendig stilling, unntatt ment for å forebygge korrupsjon i bistandssam- nær halvparten av arbeidsstyrken sentralt i arbeid. Riksrevisjonen vil imidlertid stille spørs- departementet fra arbeidstidsreglene i arbeids- mål om departementet har et system som gir til- miljøloven. Riksrevisjonen bemerker at en nær- strekkelig oversikt over konkrete tilfeller av eller mere vurdering av hvorvidt en arbeidstaker har mistanke om korrupsjon. Slik informasjon kan ledende eller særlig selvstendig stilling, må bero være grunnlag til bl.a. risikovurderinger og hand- på en konkret vurdering. Det er arbeidstakers lingsplaner. faktiske stilling og funksjon som er avgjørende, ikke tittelen. Riksrevisjonen stiller spørsmål om departementets praktisering av regelverket er i 6 Utenriksdepartementets svar samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Saken har vært forelagt Utenriksdepartementet, Riksrevisjonen har merket seg at giverne er opp- og statsråden har i brev av 20. oktober 2006 tatt av å støtte mottakerlandenes riksrevisjoner, svart: og at departementet vektlegger å styrke disse. Riksrevisjonen har på bakgrunn av sin revisjon «Departementet merker seg at det ikke er avdek- merket seg at giverne, spesielt ved budsjettstøtte, ket vesentlige feil eller mangler i statsregnskapet i de senere årene har opprettet egne kontrollord- eller ved virksomhetsregnskapene. Det er heller ninger i tillegg til den kontrollen som mottaker- ikke avdekket vesentlige feil eller mangler ved de landenes riksrevisjon utfører. disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet. Videre har Riksrevisjonen ikke vesentlige Ved budsjettstøtte disponeres midler av motta- merknader til Utenriksdepartementets styring av kerlandet på flere forvaltningsnivåer. Riksrevi- underliggende virksomheter og til statsrådens sjonen er kjent med at mottakerlandenes riksre- forvaltning av statens interesser i NORFUND i visjoner i varierende grad har mandat og ressur- 2005. ser til å foreta revisjon av de underliggende for- valtningsnivåene. I noen tilfeller kan revisjonen Departementet registrerer at Riksrevisjonen har være begrenset til kun å omfatte overføringer fra merknader knyttet til deler av departementets for- finans- eller fagdepartement til første underlig- valtning av tilskudd og rutiner i forbindelse med gende nivå. I disse tilfellene kan det stilles spørs- håndtering av mistanke om korrupsjon. Departe- mål om departementet har tilstrekkelig sikkerhet mentet arbeider med å justere sine rutiner på flere gjennom uavhengig revisjon og kontroll for at av de områdene Riksrevisjonen har tatt opp. midlene er brukt som forutsatt, til tross for de Opplæring, rådgivning og kompetanseutvikling øvrige kontrollordningene som er iverksatt. vektlegges i økende grad. Departementet er opptatt av en god dialog med Riksrevisjonen i sitt Riksrevisjonen er kjent med at den internasjona- arbeid med å bedre forvaltningsrutinene ytterli- le mobiliseringen i forbindelse med flodbølgeka- gere, samtidig som særtrekk ved de ulike til- tastrofen var uvanlig omfattende, både hva angår skuddsordninger kommuniseres tydeligere. finansiering og antall involverte aktører. I en slik situasjon oppstår det høy risiko for overforbruk Departementet har notert seg at Riksrevisjonen av midler og for manglende framdrift på grunn har stilt spørsmål ved praktiseringen av arbeids- av kapasitetsbegrensninger i den aktuelle motta- miljølovens bestemmelser om overtid. Departe- kerorganisasjonen eller hos dens støttespillere og mentet vil vurdere dagens praksis og søke å leverandører. Departementet opplyser å ha hatt bringe eventuelle misforhold i overensstemmelse løpende kontakt med mottakere av tilskudd, men med loven.

153 Dokument nr. 1 (2006–2007) Utenriksdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 154

Utover dette har departementet følgende kom- penger enn hva behov og kapasitet skulle tilsi. I mentarer: en krisesituasjon var det imidlertid nødvendig å handle raskt, til tross for at hele bistandsbildet Budsjettstøtte og riksrevisjonens kapasitet og ikke var klart. I tillegg til de formelle krav om kompetanse forhåndsgodkjenning av vesentlige endringer i En sentral del av budsjettstøttesamarbeidet er å prosjektene og de formelle rapporteringsfrister, stimulere til utviklingsprosesser innenfor lan- har departementet i denne situasjonen derfor denes samlede finansforvaltningssystemer. I hatt en tettere og mer løpende kontakt med mot- denne sammenheng kan det være ulik status for takerne av tilskudd. Det har tatt noe tid før inn- hvordan de enkelte elementene i de offentlige rapportering om underforbruk er blitt klarlagt. finansforvaltningssystemene er utviklet. Styrking Departementet har som vanlig tilstrebet en for- av de nasjonale riksrevisjonene er et viktig ele- skriftsmessig arkivering av arkivverdig informa- ment i disse reformprosessene. Ved budsjettstøtte sjon knyttet til den løpende tilbakerapportering er den nasjonale riksrevisjons årlige rapport det og oppfølging, men er ikke uenig med Riksrevi- sentrale dokumentet i rapporteringen på bruk av sjonen om at departementets praksis på dette midlene. Kvaliteten på disse dokumentene varie- punkt kan forbedres ytterligere. rer, men det pågår en kontinuerlig prosess i landene med sikte på å forbedre disse rapportene og Håndtering av korrupsjon styrke kapasiteten og kompetansen til de nasjo- Vi har merket oss Riksrevisjonens vurdering om nale riksrevisjonene. Dette arbeidet er en inte- at departementet synes å ha etablert et solid fun- grert del av budsjettstøtten. dament i forbindelse med forberedelse og avta- leinngåelse for å forebygge korrupsjon i forhold I tillegg støtter Norge også opp om styrkingen av til bistandssamarbeid, men at det etter Riksrevi- de nasjonale riksrevisjonene med egne bilaterale sjonens mening ikke er etablert et tilstrekkelig samarbeidstiltak. I noen land skjer dette i sam- regelverk for håndtering av eventuell mistanke arbeid med Riksrevisjonen. Den årlige rapporten om og avdekking av korrupsjon. fra den nasjonale riksrevisjonen vurderes også i samarbeid med andre bilaterale givere som gir Departementet er ikke uenig i at en samlet over- budsjettstøtte og med Verdensbanken og IMF. I sikt over korrupsjonssaker og slik informasjon en del land gjennomføres det også utfyllende kan være grunnlag for bl.a. risikovurderinger og kontroller. handlingsplaner. I den sammenheng opplyses at departementet vurderer å etablere en samlet Departementet er i samarbeid med Norad i ferd oversikt for varsling og oppfølgning over saker med å utarbeide oppdaterte retningslinjer for hvor det har vært mistanke om eller slått fast forvaltningen av budsjettstøtte. Her vil en bl.a. misligheter og korrupsjon. Vi har merket oss at legge vekt på ambassadenes ansvar for å vurdere Riksrevisjonen mener at departementet av over- kvaliteten på de rapporter som mottas fra de siktsmessige og erfaringsmessige hensyn bør nasjonale riksrevisjonene. I det nye utkastet til utarbeide en slik liste.» budsjettstøtteretningslinjer legges det opp til at ambassadene bl.a. må vurdere om det er gjennomført kontroll på underliggende nivå. 7 Riksrevisjonen uttaler Videre legges det opp til at det må foretas en selvstendig vurdering av om det er nødvendig Det er for regnskapsåret 2005 avgitt to avslut- med supplerende undersøkelser og kontrolltiltak, tende revisjonsbrev uten merknader. Riksrevi- evt. i samarbeid med andre givere. Eventuelle til- sjonen har videre ikke hatt merknader til statsrå- leggsundersøkelser vil i størst mulig grad bli dens forvaltning av statens interesser i NOR- gjennomført i samarbeid med nasjonale myndig- FUND. heter. I antegnelsene til statsregnskapet for 2004 tok Riksrevisjonen opp forhold vedrørende forvalt- Nødhjelp gitt i forbindelse med flodbølgekatas- ning av bilateral bistand gitt til Tanzania, Uganda trofen i desember 2004 og Det palestinske området, tilskudd via norske Departementet deler Riksrevisjonens syn om at frivillige organisasjoner, tilskudd gitt til World- det i forbindelse med den internasjonale mobili- view International Foundation og departementets seringen etter flodbølgekatastrofen i Asia, var en styring av utenriksstasjoner. Riksrevisjonen anser høynet risiko for at mottakere fikk utbetalt mer sakene som tilfredsstillende fulgt opp og besvart

154 Dokument nr. 1 (2006–2007) Utenriksdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 155

av Utenriksdepartementet, og sakene anses der- oppfølging. Departementet ser imidlertid at prak- for for avsluttet. sisen på dette punkt kan forbedres ytterligere. Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at Riksrevisjonen har merket seg at departementet departementets vurderinger synliggjøres i større arbeider med å justere sine rutiner på flere av grad enn det som har vært gjort i denne sam- områdene Riksrevisjonen har tatt opp, og at opp- menheng. læring, rådgivning og kompetanseutvikling vektlegges i økende grad. Riksrevisjonen konstaterer at departementet har etablert et godt fundament i forbindelse med for- Riksrevisjonen har videre merket seg at departe- beredelse og avtaleinngåelse for å forebygge kor- mentet i samarbeid med Norad er i ferd med å rupsjon i tilknytning til bistandssamarbeid. utarbeide oppdaterte retningslinjer for forvalt- Riksrevisjonen har merket seg at departementet ningen av budsjettstøtte hvor det bl.a. vil legges vurderer å etablere en samlet oversikt for vars- vekt på ambassadenes ansvar for å vurdere kva- ling og oppfølging over saker hvor det har vært liteten på de rapporter som mottas fra de nasjo- mistanke om eller slått fast misligheter og kor- nale riksrevisjonene. Riksrevisjonen vil under- rupsjon. Riksrevisjonen mener at dette er et vik- streke viktigheten av at det oppnås tilstrekkelig tig tiltak for å forbedre rutinene på dette områ- sikkerhet for at de kontrolltiltak som gjennomfø- det. res, bekrefter at midlene blir brukt som forutsatt. Riksrevisjonen har merket seg at departementet Riksrevisjonen har også merket seg at departe- vil vurdere sin praksis vedrørende praktiseringen mentet deler Riksrevisjonens syn om at det var av arbeidsmiljølovens bestemmelser og sørge for høy risiko for at tilskuddsmottakerne i forbin- at eventuelle misforhold blir brakt i samsvar med delse med flodbølgekatastrofen i Asia fikk utbe- loven. talt mer penger enn hva kapasitet og behov skulle tilsi. Departementet har i denne situasjonen Riksrevisjonen vil for øvrig vise til en undersø- hatt en tettere og mer løpende kontakt med mot- kelse av integrering av likestilling i norsk bistand takerne enn det som er vanlig, og har tilstrebet til Nicaragua og Uganda, jf. Dokument nr. 3:11 en forskriftsmessig arkivering av relevant infor- (2005–2006). masjon knyttet til løpende tilbakerapportering og

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 15. november 2006

Jørgen Kosmo Jan L. Stub

Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland

––––––––––––––––– –––––––––––––––––––– Therese Johnsen Per Anders Engeseth (selskapskontrollen)

155 Dokument nr. 1 (2006–2007) Utenriksdepartementet rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 156 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 157

V Vedlegg rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 158

Vedlegg 1

Lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen av stillinger, innstillinger og fast og midlertidig tilsetting av tjenestemenn gjelder så langt de passer. Kapittel 1. Riksrevisjonens formål og organisasjon mv. § 6. Lønn og pensjon Riksrevisorenes lønn og pensjon fastsettes av § 1. Riksrevisjonens formål Stortinget. Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og Tjenestemennenes lønn, pensjon og arbeidsvil- kontrollorgan. kår fastsettes av Riksrevisjonen i henhold til de Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll avtaler og bestemmelser som gjelder for arbeids- og veiledning bidra til at statens inntekter blir takere i statsstilling. innbetalt som forutsatt og at statens midler og Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjeneste- verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk tvister gjelder for Riksrevisjonen. forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. § 7. Saksbehandlingen i tjenestemannssaker Forvaltningslovens regler gjelder for avgjør- § 2. Riksrevisjonens uavhengighet elser om tilsetting, oppsigelse, suspensjon, Riksrevisjonen skal utføre sine oppgaver uav- avskjed eller forflytting av tjenestemenn i hengig og selvstendig og bestemmer selv hvor- Riksrevisjonen. Det samme gjelder vedtak om å dan arbeidet skal innrettes og organiseres. ilegge en tjenestemann ordensstraff eller tilstå vedkommende pensjon. § 3. Instruks om Riksrevisjonens virksomhet Stortinget kan gi regler som utfyller eller gjør Stortinget fastsetter instruks om unntak fra forvaltningslovens anvendelse etter Riksrevisjonens virksomhet. første ledd, og fastsette i hvilken utstrekning forskrifter gitt i medhold av forvaltningsloven ikke § 4. Riksrevisjonens ledelse skal gjelde i slike saker. Riksrevisjonen ledes av et kollegium av fem riksrevisorer valgt av Stortinget i medhold av § 8. Riksrevisjonens budsjett og regnskap Grunnloven § 75 k. Riksrevisorene og personlige Riksrevisjonens budsjettforslag fremmes av varamedlemmer for disse velges av Stortinget for Kollegiet direkte overfor Stortinget. fire år om gangen med virkning fra 1. januar året Riksrevisjonens regnskap fastsettes av etter stortingsvalget. Stortinget velger også leder Kollegiet og revideres av revisor oppnevnt av og nestleder i Kollegiet. Stortinget. Revidert regnskap og revisjonsberet- Lederen i Kollegiet er Riksrevisjonens daglige ning sendes Stortinget. leder. Lederen må ikke uten samtykke fra Stortinget Kapittel 2. Riksrevisjonens oppgaver mv. ha eller påta seg stilling eller verv i offentlig eller privat virksomhet, unntatt når det følger av § 9. Riksrevisjonens oppgaver vervet som riksrevisor. Riksrevisjonen skal foreta revisjon av stats- De øvrige medlemmer av Riksrevisorkollegiet regnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige må ikke påta seg oppgaver, oppdrag og verv som virksomheter og andre myndigheter som er regn- kan komme i konflikt med rollen som riksrevi- skapspliktige til staten, herunder forvaltningsbe- sor. Kollegiet avgjør om oppgaven, oppdraget drifter, forvaltningsorganer med særskilte full- eller vervet er av en slik art. makter, statlige fond og andre organer eller virksomheter der dette er fastsatt i særlig lov (regn- § 5. Tilsetting av Riksrevisjonens tjenestemenn skapsrevisjon). Riksrevisjonens kollegium tilsetter ledere i Riksrevisjonen skal kontrollere forvaltningen Riksrevisjonen. Riksrevisjonens øvrige tjeneste- av statens interesser i selskaper m.m. (selskaps- menn tilsettes av Riksrevisjonens tilsettingsråd. kontroll). Bestemmelsene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om sta- Riksrevisjonen skal gjennomføre systematiske tens tjenestemenn m.m. §§ 2 til 5 om kunngjøring undersøkelser av økonomi, produktivitet, mål-

158 Dokument nr. 1 (2006–2007) Vedlegg 1 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 159

oppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak Riksrevisjonen har samme rett til innsyn og og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). informasjon som forvaltningen kan kreve overfor Riksrevisjonen skal gjennom revisjonen bidra a) andre som er tillagt statlig forvaltnings- til å forebygge og avdekke misligheter og feil. myndighet eller oppgaver finansiert med Riksrevisjonen kan veilede forvaltningen for å statlige midler, og forebygge framtidige feil og mangler. b) private som leverer varer eller tjenester til staten. Riksrevisjonen kan påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt. § 13. Deltakelse i generalforsamling mv. Stortinget i plenum kan pålegge Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøk- være til stede i generalforsamling, foretaksmøte, elser. Stortinget kan ikke instruere Riksrevisjonen møte i bedriftsforsamling, representantskap og om hvordan eller etter hvilke kriterier revisjons- organ med tilsvarende funksjon i selskaper som i og kontrollarbeidet skal utføres, jf. § 2. sin helhet eies av staten og i heleide datterselskaper til slike selskaper. Riksrevisjonen har talerett § 10. Krav til revisjonsutførelsen i møtene. Den skal sammen med varsling få Riksrevisjonen skal være objektiv og nøytral oversendt alle relevante saksdokumenter. ved utførelsen av sine oppgaver. Revisjonen skal Riksrevisjonen avgjør i hvilken grad den skal få planlegges, gjennomføres og rapporteres slik lov, oversendt saksdokumenter til møter i heleide dat- instruks og god revisjonsskikk i Riksrevisjonen terselskaper. krever. Riksrevisjonen har rett til å delta i møter som Riksrevisjonen kan bruke ekstern bistand til nevnt i første ledd i deleide selskaper sammen særlige kontroller eller revisjonsoppgaver. med den som representerer de statlige eierinteressene. Varsling om møte og oversending av § 11. Riksrevisjonens rapportering til Stortinget relevante saksdokumenter avtales med departe- Riksrevisjonen skal rapportere resultatene av mentet eller med statlig heleid virksomhet som sin revisjon og kontroll til Stortinget. ivaretar statlige interesser. Før en sak rapporteres til Stortinget skal Riksrevisjonens bemerkninger forelegges ansvar- § 14. Tilrettelegging av forholdene for revisjon lig statsråd til uttalelse. Virksomheter som er omfattet av Riksrevi- sjonens revisjon og kontroll, skal legge forhol- Kapittel 3. Riksrevisjonens rett til informasjon mv. dene til rette slik Riksrevisjonen finner det hensiktsmessig for å foreta de revisjons- og kontroll- § 12. Riksrevisjonens rett til å kreve informasjon oppgaver som følger av lov og instruks. og innsyn. Rett til å foreta undersøkelser Riksrevisjonen kan foreta revisjon og kontroll Riksrevisjonen kan, uten hinder av taushets- på det stedet hvor regnskap og nødvendig mate- plikt, kreve enhver opplysning, redegjørelse eller riale finnes, og Riksrevisjonen skal ha tilgang til ethvert dokument og foreta de undersøkelser de IT-systemer som virksomhetene benytter. som den finner nødvendig for å gjennomføre Informasjon til Riksrevisjonen skal avgis i den oppgavene. form, på det medium og til det tidspunkt Riksrevisjonens rett til informasjon etter første Riksrevisjonen bestemmer, og vederlagsfritt til- ledd gjelder overfor den politiske ledelse, rettelegges og sendes til Riksrevisjonen. embets- og tjenestemenn i forvaltningen og andre som virker i forvaltningens tjeneste, og Kapittel 4. Riksrevisjonens saksbehandling mv. overfor ledelse, tilsatte og revisor i selskaper mv. Allmennhetens innsynsrett som er heleid av staten og heleide datterselskaper til slike selskaper. Overlater forvaltningen § 15. Taushetsplikt økonomioppgaver til andre utenfor staten, gjel- Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for der Riksrevisjonens rett til aktuell informasjon Riksrevisjonen, plikter å hindre at andre får også direkte overfor disse. Riksrevisjonens rett adgang eller kjennskap til det han eller hun i for- gjelder også overfor personer som har utført opp- bindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om gaver som nevnt i første og annet punktum. forhold av personlig karakter eller opplysninger I saker som gjelder kontroll med om tilskudd om drifts- eller forretningshemmeligheter. eller bidrag av statsmidler til offentlige eller pri- Taushetsplikten gjelder også etter at vedkom- vate virksomheter nyttes etter forutsetningene, mende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han gjelder retten til informasjon etter første ledd eller hun kan heller ikke utnytte opplysninger også overfor tilskuddsmottaker. som nevnt i første ledd i egen virksomhet eller i

159 Dokument nr. 1 (2006–2007) Vedlegg 1 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 160

tjeneste eller arbeid for andre. når saken er mottatt i Stortinget. Riksrevisjonen For øvrig gjelder bestemmelsene i forvalt- varsler vedkommende forvaltningsorgan om at ningsloven §§ 13 a til 13 f så langt de passer. saken er av en slik art. Er en slik sak ferdigbe- Uten hinder av bestemmelsen i første ledd kan handlet uten at den vil bli oversendt Stortinget, Riksrevisjonens tjenestemenn, etter beslutning av inntrer offentlighet når Riksrevisjonen har varslet Riksrevisjonens leder, avgi forklaring og legge vedkommende forvaltningsorgan om at saken er fram dokumentasjon vedrørende revisjonsopp- ferdigbehandlet. drag til politiet når det er åpnet etterforskning i Stortinget kan gi regler som utfyller eller gjør straffesak. Riksrevisjonen kan videre underrette unntak fra offentlighetslovens anvendelse på politiet dersom det i forbindelse med revisjonen Riksrevisjonen og fastsette i hvilken utstrekning kommer fram forhold som gir grunn til mistanke forskrifter gitt i medhold av offentlighetsloven om at det er foretatt en straffbar handling. skal gjelde for Riksrevisjonen. Riksrevisjonen kan også samarbeide med andre offentlige kontrollmyndigheter dersom det er § 19. Habilitet aktuelt. Underretning kan gis selv om revisjonen Ingen som utfører tjeneste eller arbeid for ikke er avsluttet og uten at forholdet er meddelt Riksrevisjonen kan utføre revisjons- eller kon- revidert virksomhet eller overordnet departe- trolloppdrag dersom vedkommende eller dennes ment. nærstående har en slik tilknytning til revidert Ved anvendelse av bestemmelsene i tviste- eller kontrollert virksomhet, dets ansatte eller til- målsloven § 204 nr. 2 og straffeprosessloven § litsvalgte, eller det for øvrig foreligger slike sær- 118 gis samtykke av Riksrevisjonens leder. egne forhold at dette kan svekke tilliten til ved- kommendes uavhengighet eller objektivitet. § 16. Riksrevisjonens behandling av sikkerhets- Som nærstående regnes: gradert informasjon a) ektefelle og person som vedkommende bor Bestemmelsene i sikkerhetsloven gjelder så sammen med i ekteskapslignende forhold, langt de passer for Riksrevisjonens behandling b) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende av sikkerhetsgradert informasjon. linje og søsken, og deres ektefeller eller perso- Stortinget kan gi regler som utfyller eller gjør ner som de bor sammen med i ekteskapslig- unntak fra sikkerhetslovens anvendelse på nende forhold, og Riksrevisjonen og fastsette i hvilken utstrekning c) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende forskrifter gitt i medhold av sikkerhetsloven skal linje og søsken til en person som nevnt under gjelde for Riksrevisjonen. bokstav a.

§ 17. Riksrevisjonens behandling av personopp- Bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 6 til 9 lysninger første ledd gjelder for enhver som behandler Riksrevisjonen kan innhente og behandle alle administrative saker for Riksrevisjonen. typer personopplysninger. Opplysningene skal slettes så snart de ikke lenger har kontrollmessig interesse. Instruks om Riksrevisjonens virksomhet Riksrevisjonens behandling av personopplysninger i revisjons- og kontrollarbeidet er unntatt Fastsatt av Stortinget 11. mars 2004 med hjem- fra §§ 18, 27, 31 og 33 i personopplysningslo- mel i lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen ven. § 3.

§ 18. Allmennhetens krav på innsyn i Kapittel 1. Ledelse og organisering av arbeidet i Riksrevisjonens dokumenter Riksrevisjonen Enhver kan hos Riksrevisjonen gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumen- § 1. Riksrevisorkollegiet (Kollegiet) ter i en bestemt sak når dokumentet er kommet Kollegiet er Riksrevisjonens øverste organ og inn til eller er sendt fra Riksrevisjonen. skal behandle saker av viktighet og prinsipiell Bestemmelsene i offentlighetsloven gjelder til- betydning. svarende, så langt de passer. Alle saker som Riksrevisjonen sender til For saksdokumenter som er utarbeidet av eller Stortinget, skal være behandlet av Kollegiet. Den til Riksrevisjonen i saker som den vurderer å enkelte riksrevisor har rett til å la egne bemerk- legge fram for Stortinget som ledd i den konsti- ninger følge de saker som rapporteres til tusjonelle kontroll, skal offentlighet først inntre Stortinget.

160 Dokument nr. 1 (2006–2007) Vedlegg 1 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 161

Kollegiet eller den det bemyndiger fastsetter Følgende materiale skal sendes til nødvendige bestemmelser for Riksrevisjonens Riksrevisjonen så snart som mulig og senest tjenestemenn og arbeidsordningen i virksomhe- innen de frister som er fastsatt av ten. Finansdepartementet: Beslutninger fattet av Kollegiet krever at minst a) statsregnskapet og øvrige regnskaper avlagt av tre riksrevisorer er enige. virksomhetene, Kollegiets leder skal innkalle de øvrige riks- b) andre oppgaver som skal avgis i samsvar med revisorene til møter så ofte dette finnes nødven- bevilgningsreglementet § 13, dig, eller dersom en riksrevisor ber om det. c) forklaringer knyttet til bevilgnings- og kapital- Kollegiets leder, eller nestleder ved dennes fra- regnskapet, og vær, leder møtet. d) gjenpart av alle tildelingsbrev og årsrap- Arbeidsdelingen mellom Kollegiet og daglig porter. leder kan suppleres med interne retningslinjer fastsatt av Kollegiet. Riksrevisjonen kan selv bestemme hvilket Revisjonsråden er fast sekretær for Kollegiet. annet materiale som skal sendes Riksrevisjonen og fastsette frister for dette. § 2. Ledelsen av Riksrevisjonen Lederen i Kollegiet har det daglige administra- Kapittel 3. Selskapskontroll tive, økonomiske, personalmessige og faglige ansvaret for Riksrevisjonen. § 5. Kontrollens innhold og omfang Revisjonsråden er etatens øverste tjeneste- Riksrevisjonen skal gjennom sin kontroll med mann. Revisjonsråden ivaretar de oppgaver i den forvaltningen av statens interesser i selskaper daglige ledelse som følger av stillingsinstruks m.m. vurdere om statsråden har utøvet sin opp- fastsatt av Kollegiet, og er fast stedfortreder for gave som forvalter av statens interesser i samsvar lederen ved behandling av og avgjørelser i fagli- med Stortingets vedtak og forutsetninger. ge og administrative spørsmål som ellers I kontrollen inngår de undersøkelser m.m. behandles eller avgjøres av lederen. som anses nødvendige for at Riksrevisjonen skal Revisjonsråden leder Riksrevisjonen i daglig kunne gi en kvalifisert vurdering av den enkelte leders fravær. Nestleder i Kollegiet trer inn som statsråds forvaltning av statens interesser. I helei- daglig leder inntil ny leder eventuelt er valgt der- de selskaper mv. og heleide datterselskaper til som lederen ikke lenger kan ivareta den daglige disse kan kontrollen også omfatte systematiske ledelse på grunn av langvarig sykdom eller død i undersøkelser av selskapets økonomi, produkti- valgperioden. vitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger. Kapittel 2. Regnskapsrevisjon Kontrollen etter første ledd omfatter selskaper hvor staten eier så mange aksjer at de represente- § 3. Revisjonens innhold rer 50 prosent eller mer av stemmene, eller hvor Riksrevisjonen skal ved revisjon av regnska- staten på grunn av aksjeeie eller ved statlig kon- pene kontrollere om regnskapet gir et riktig bilde troll av selskapsinteresser mv. har dominerende av den økonomiske virksomhet, herunder: innflytelse. Riksrevisjonen avgjør i det enkelte a) bekrefte at regnskapene ikke inneholder tilfellet om staten anses å ha en dominerende vesentlige feil og mangler, og innflytelse. b) kontrollere om de disposisjoner som ligger til Bestemmelsene i denne instruksen gjelder grunn for regnskapet er i samsvar med også for kontroll med statlig eierskap i selskaper Stortingets vedtak og forutsetninger og gjel- i utlandet så langt dette ikke strider mot landets dende regelverk, og om disposisjonene er lov. akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning. § 6. Informasjon fra hel- og deleide statlige selskaper § 4. Innsending av regnskap, nødvendig materia- I selskaper som i sin helhet eies av staten skal le m.m. til Riksrevisjonen det, med unntak av faktiske opplysninger knyttet Departementene og de statlige virksomhetene til regnskapet, ordinært avtales med daglig leder som Riksrevisjonen har revisjonsansvar for, skal eller tilsatt som utpekes av denne hvordan sende Riksrevisjonen det materiale som antas å Riksrevisjonen kan innhente informasjon, doku- være nødvendig for Riksrevisjonens revisjon og menter o.a. fra øvrige tilsatte. Når Riksrevi- kontroll. sjonen finner det påkrevd, kan den likevel kreve

161 Dokument nr. 1 (2006–2007) Vedlegg 1 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 162

opplysninger og oversendelse av dokumenter styrende og kontrollerende organer i virksomhe- direkte av enhver tilsatt. ten. Når Riksrevisjonen finner det nødvendig for Riksrevisjonen bestemmer i hvilken grad sin kontroll, kan den gjennom departementet dokumenter som nevnt i første og annet ledd skal eller gjennom statlig heleid virksomhet kreve at innhentes vedrørende enkelte datterselskaper og den som representerer statlige interesser i gene- selskaper disse eier når morselskapets interesser ralforsamling i deleid selskap, skal framsette forvaltes av departementet. krav om at generalforsamlingen pålegger valgt Statsråden skal rutinemessig sende Riksrevi- revisor å gi opplysninger innen rammen av den- sjonen den informasjon vedkommende mottar nes oppgaver. eller innhenter som gjelder deleide selskaper For selskaper i utlandet med statlig eierskap statsråden forvalter statlige interesser i eller hvor vil, om ikke annet er avtalt, kommunikasjon skje statsråden forvalter statlige interesser i morsel- gjennom vedkommende departement eller statlig skapet. Det kan avtales med statsråden om denne heleid norsk virksomhet som forvalter statens informasjonen skal sendes til Riksrevisjonen fra interesser. statsråden eller direkte fra virksomhetene. Når den finner det nødvendig for sin kontroll, § 7. Statsrådens rapportering til Riksrevisjonen kan Riksrevisjonen kreve at statsråden innhenter Vedkommende statsråd skal senest en måned enhver informasjon statsråden eller en statlig etter at generalforsamling, foretaksmøte eller lig- virksomhet som eier kan kreve tilgang til. nende er avholdt oversende til Riksrevisjonen: Riksrevisjonen kan innhente fra departementet a) virksomhetens årsregnskap og eventuelle kon- korrespondanse og annet mellom departementet sernregnskap med revisors beretning, og selskapet som staten har eierandeler i. b) styrets årsberetning, c) protokoller/referater fra møter i virksomhetens Kapittel 4. Forvaltningsrevisjon styrende og kontrollerende organer vedrørende behandlingen og fastsettelsen av virksomhe- § 9. Revisjonens innhold tens årsoppgjør, og Riksrevisjonen skal gjennom systematiske d) statsrådens beretning om forvaltningen av sta- undersøkelser av økonomi, produktivitet, mål- tens interesser i den enkelte virksomhet eller oppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak det enkelte konsern. Det gis særskilt beretning og forutsetninger, fremskaffe relevant informa- for hver virksomhet eller hvert konsern. sjon til Stortinget om iverksettelse og virkninger Riksrevisjonen kan gi nærmere retningslinjer av offentlige tiltak e.l., herunder om: for hvilke forhold m.m. beretningen fra stats- a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppga- råden skal omhandle. ver som samsvarer med Stortingets vedtak og forutsetninger, Riksrevisjonen bestemmer i hvilken grad b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er dokumenter som nevnt i første ledd bokstav a til effektive i forhold til de målene som c innhentes for datterselskaper og datterselska- Stortinget har satt på området, pers interesser i andre selskaper når statens inte- c) regelverk fastsatt av Stortinget etterleves, resser i morselskapet forvaltes av vedkommende d) forvaltningens styringsverktøy, virkemidler og departement. regelverk er effektive og hensiktsmessige for å I virksomheter som ikke har organer som følge opp Stortingets vedtak og forutsetninger generalforsamling, foretaksmøte eller lignende, e) beslutningsgrunnlaget fra regjeringen til skal vedkommende statsråd sende Riksrevisjonen Stortinget er tilstrekkelig, og dokumenter og beretning som nevnt i første ledd f) forvaltningen gjennomfører vedtatt miljøpoli- senest en måned etter at regnskapet for vedkom- tikk slik at prinsippet om bærekraftig utvikling mende virksomhet er godkjent. og god forvaltning av naturressursene etterleves. § 8. Innsending av møteprotokoller m.m. Riksrevisjonen kan kreve å få tilsendt gjenpart Forvaltningsrevisjon bør begrenses til saker av av møteprotokoller og korrespondanse, herunder prinsipiell, økonomisk eller stor samfunnsmessig rapporter, notater o.a., mellom selskapene og betydning. vedkommende departement. De selskaper som er heleide av staten, skal rutinemessig sende Riksrevisjonen fullstendige utskrifter av møteprotokoller fra møter i samtlige

162 Dokument nr. 1 (2006–2007) Vedlegg 1 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 163

§ 10. Innsending av nødvendig materiale til nens budsjett og interne administrasjon, kan unn- Riksrevisjonen tas fra offentlighet. Ved Riksrevisjonens utførelse av forvaltnings- Dokumenter som utveksles mellom Riksrevi- revisjon gjelder § 4 første og tredje ledd tilsva- sjonens ledelse, administrasjon og tilsatte, kan rende. unntas fra offentlighet. Den som nektes innsyn i en sak i Riksrevi- Kapittel 5. Riksrevisjonens kontroll med Norges sjonen, kan påklage vedtaket til Riksrevisjonens Bank kollegium. Riksrevisjonens kollegium avgjør med endelig virkning om det skal gis innsyn. § 11. Kontrollens innhold og omfang Forskrifter gitt med hjemmel i offentlighetslo- Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens ven § 11 gjelder tilsvarende for Riksrevisjonen myndighetsutøvelse overfor Norges Bank, jf. så langt de passer. Riksrevisjonen kan gi bestem- sentralbankloven § 2 fjerde ledd. Riksrevisjonen melser tilsvarende forskrifter som Kongen kan gi fører ikke kontroll med om banken har utøvd sin etter offentlighetsloven § 8. virksomhet i samsvar med de økonomisk-politiske retningslinjer som er fastlagt av statsmyndig- § 14. Riksrevisjonens behandling av sikkerhets- hetene, jf. sentralbankloven § 2 første ledd. gradert informasjon Sikkerhetsloven § 9 første ledd bokstav c og § 12. Innsending av materiale og innsynsrett § 10 gjelder ikke for Riksrevisjonen. Statsråden skal snarest mulig etter at Norges Riksrevisjonen er klareringsmyndighet for per- Banks årsregnskap og årsberetning er mottatt i sonell i Riksrevisjonen og for personell ansatt departementet oversende til Riksrevisjonen: hos eller engasjert av leverandør i forbindelse a) bankens årsregnskap, fastsatt av representant- med sikkerhetsgraderte anskaffelser foretatt av skapet, med revisjonens beretning, Riksrevisjonen. b) hovedstyrets årsberetning, Ved utøvelse av forebyggende sikkerhetstje- c) representantskapets uttalelse om hovedstyrets neste kan Riksrevisjonen søke bistand fra protokoller og eventuelt om andre forhold ved- Nasjonal sikkerhetsmyndighet. rørende banken, og d) statsrådens beretning vedrørende departemen- Kapittel 7. Rapportering til Stortinget og forvalt- tets og regjeringens myndighetsutøvelse i ningen saker som gjelder Norges Bank. § 15. Rapportering om Riksrevisjonens årlige Riksrevisjonen skal fortløpende sendes kopier revisjon og kontroll av hovedstyrets og representantskapets møtepro- Riksrevisjonen skal årlig oversende til tokoller. Stortinget en rapport som skal inneholde: Riksrevisjonen har rett til å kreve de opplys- a) resultatet av revisjonen av foregående års ninger den finner nødvendig for sin kontroll fra statsregnskap, underliggende virksomheters vedkommende departement, banken og dens regnskaper og regnskap for administrasjonen revisjon. av Svalbard, b) resultatet av kontrollen med forvaltningen Kapittel 6. Riksrevisjonens forhold til offentlig- foregående år av statens interesser i selskaper hetsloven og sikkerhetsloven m.m. Riksrevisjonen skal også rapportere til Stortinget mulige bemerkninger til statsrådens § 13. Allmennhetens innsynsrett - offentlighetslo- myndighetsutøvelse overfor Norges Bank, vens anvendelse på Riksrevisjonen c) departementenes oppfølging av tidligere saker Med dokumenter i en bestemt sak som nevnt i som ikke er løst på en tilfredsstillende måte, lov om Riksrevisjonen § 18, menes korrespon- og danse til og fra Riksrevisjonen om samme saks- d) andre forhold av betydning for en vurdering forhold. Dokumenter som foreligger hos kontrol- av departementets totale forvaltning. lert virksomhet og som følger som vedlegg i en sak, eller som innhentes som ledd i Riksrevisjo- Riksrevisjonen skal meddele resultatet fra nens kontroll, er ikke offentlige hos Riksrevisjo- regnskapsrevisjonen til revidert virksomhet. Det nen. Det samme gjelder dokumenter som rutine- tas i det enkelte tilfellet stilling til om resultatet messig sendes i kopi til Riksrevisjonen. også skal meddeles overordnet departement. Ved Dokumenter som utveksles mellom Stortinget avslutningen av årets revisjon skal Riksrevi- og Riksrevisjonen og som gjelder Riksrevisjo- sjonen sende revidert virksomhet et avsluttende

163 Dokument nr. 1 (2006–2007) Vedlegg 1 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 164

revisjonsbrev som oppsummerer revisjonen for § 17. Rapport om Riksrevisjonens virksomhet det aktuelle regnskapsåret. Riksrevisjonen skal hvert år sende en melding til Stortinget om Riksrevisjonens virksomhet. § 16. Rapportering om gjennomførte forvalt- Meldingen skal inneholde en generell oversikt ningsrevisjoner over foregående års aktiviteter og regnskap. Riksrevisjonen skal rapportere fortløpende til Stortinget om gjennomførte forvaltningsrevisjoner.

164 Dokument nr. 1 (2006–2007) Vedlegg 1 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 165

Vedlegg 2

Departementenes virksomheter og selskaper Folketrygdfondet Kredittilsynet Oversikten viser virksomheter mv. som Senter for statlig økonomistyring Riksrevisjonen reviderer, og selskaper hvor Skatteetaten Riksrevisjonen utøver kontroll med statsrådens Statens innkrevingssentral forvaltning av statens interesser. Statens petroleumsfond Statistisk sentralbyrå Toll- og avgiftsdirektoratet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Virksomheter mv. Selskaper mv. Aetat Arbeidsdirektoratet Norges Bank Arbeidsretten Direktoratet for arbeidstilsynet Fiskeri- og kystdepartementet Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Virksomheter mv. Meklingsinstitusjonen Fiskeridirektoratet Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) Havforskningsinstituttet Interim Kystverket Pensjonstrygden for sjømenn Nasjonalt inst. for ernærings- og sjømatforskning Petroleumstilsynet (NIFES) Rikstrygdeverket – trygdeetaten Sametinget Selskaper mv. Statens arbeidsmiljøinstitutt Eksportutvalget for fisk AS Trygderetten NOFIMA AS Utlendingsdirektoratet Protevs AS Utlendingsnemnda Secora AS

Selskaper mv.: Fornyings- og administrasjonsdepartementet AS Rehabil Virksomheter mv. Datatilsynet Barne- og likestillingsdepartementet Departementenes servicesenter Virksomheter mv. Fylkesmannen i Aust-Agder Barneombudet Fylkesmannen i Buskerud Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Fylkesmannen i Finnmark Forbrukerombudet Fylkesmannen i Hedmark Forbrukerrådet Fylkesmannen i Hordaland Fordelingsutvalget Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland Fylkesmannen i Nordland Fylkesnemnda for sosiale saker i Troms og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Finnmark Fylkesmannen i Oppland Fylkesnemnda for sosiale saker i Østfold/ Fylkesmannen i Oslo/Akershus Region Øst Fylkesmannen i Rogaland Likestillingsombudet Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Likestilllingssenteret Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Sekr. for Forbrukertvisteutvalget og Fylkesmannen i Telemark Markedsrådet Fylkesmannen i Troms Statens institutt for forbruksforskning Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vestfold Finansdepartementet Fylkesmannen i Østfold Virksomheter mv. Konkurransetilsynet Finansmarkedsfondet Norge.no

165 Dokument nr. 1 (2006–2007) Vedlegg 2 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 166

Pensjonsordningen for Apoteketaten Selskaper mv. Statens Pensjonskasse Industritjeneste AS Statsbygg Norsk Eiendomsinformasjon AS

Selskaper mv. Kommunal- og regionaldepartementet Statskonsult AS Virksomheter mv. Husbanken Forsvarsdepartementet Statens bygningstekniske etat Virksomheter mv. Forsvarets forskningsinstitutt Selskaper mv. Forsvarets militære organisasjon Kommunalbanken AS Forsvarsbygg Nasjonal Sikkerhetsmyndighet Kultur- og kirkedepartementet Virksomheter mv. Helse- og omsorgsdepartementet Agder bispedømme Virksomheter mv. Arkeologisk museum i Stavanger Bioteknologinemnda Arkivverket Nasjonalt folkehelseinstitutt Bunad- og folkedraktrådet Norsk pasientskadeerstatning Den norske kirkes landsfond Pasientskadenemnda Det praktisk-teologiske seminar Sosial- og helsedirektoratet Fond for lyd og bilde Statens helsetilsyn Forvaltningsorganet til Opplysningsvesenets fond Statens institutt for rusmiddelforskning Kirkerådet Statens legemiddelverk Lotteri- og stiftelsestilsynet Statens strålevern Medietilsynet Nasjonalbiblioteket Selskaper mv. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider A/S Vinmonopolet Norsk filmfond Helse Midt-Norge RHF Norsk filminstitutt Helse Nord RHF Norsk filmutvikling Helse Sør RHF Norsk-Finsk kulturfond Helse Vest RHF Norsk kulturråd Helse Øst RHF Norsk lokalhistorisk institutt KITH AS Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Norsk Tipping AS Justis- og politidepartementet Opplysningsvesenets fond Virksomheter mv. Rikskonsertene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Riksteateret Domstoladministrasjonen Riksutstillingen (avviklet 30.06.05) Generaladvokaten Statens senter for arkiv, bibliotek og museum Hovedredningssentralen i Nord-Norge (ABM-utvikling) Hovedredningssentralen i Sør-Norge Språkrådet Justissekretariatene Utsmykkingsfondet for offentlige bygg Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Bjørgvin bispedømme Kontoret for voldsoffererstatning Borg bispedømme Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Hamar bispedømme Politidirektoratet Møre bispedømme Politiets sikkerhetstjeneste Nidaros bispedømme Riksadvokaten Nord-Hålogaland bispedømme Sekretariatet for konfliktrådene Oslo bispedømme Siviltjenesten Stavanger bispedømme Spesialenheten for politisaker Sør-Hålogaland bispedømme Sysselmannen på Svalbard Tunsberg bispedømme

166 Dokument nr. 1 (2006–2007) Vedlegg 2 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 167

Selskaper mv. Samisk videregående skole, Karasjok Carte Blanche AS Senter for internasjonalisering av høgre Den Nationale Scene AS utdanning Den Norske Opera AS Statens gartner - og blomsterdekoratørskole Filmparken AS Statens lånekasse for utdanning Hundreårsmarkeringen-Norge 2005 AS Universitetet for miljø- og biovitenskap Nationaltheatret AS Universitetet i Bergen Norsk rikskringkasting AS (NRK) Universitetet i Oslo Rogaland Teater AS Universitetet i Stavanger Trøndelag Teater AS Universitetet i Tromsø Utdanningsdirektoratet Kunnskapsdepartementet Voksenopplæringsinstituttet Virksomheter mv. Arkitektur- og designhøgskolen Selskaper mv. Høgskolen i Agder Agderforskning AS Høgskolen i Akershus Akvaforsk AS Høgskolen i Bergen Arbeidsforskningsinstituttet AS Høgskolen i Bodø Bioparken AS Høgskolen i Buskerud Birkeland innovasjon AS Høgskolen i Finnmark Chr. Michelsen Research AS Høgskolen i Gjøvik DeepNor AS Høgskolen i Harstad FiloNova AS Høgskolen i Hedmark Forskningsparken AS Høgskolen i Lillehammer Havbruksstasjonen i Tromsø AS Høgskolen i Molde HIST kompetanse AS Høgskolen i Narvik Medisinsk-teknisk forskningssenter i Høgskolen i Nesna Trondheim AS Høgskolen i Nord-Trøndelag Multimedia Ressurs AS Høgskolen i Oslo Norkveite AS Høgskolen i Sogn og Fjordane Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Høgskolen Stord-Haugesund Norsk synkrotronforskning AS Høgskolen i Sør-Trøndelag Norut Gruppen AS Høgskolen i Telemark NTNU Samfunnsforskning Høgskolen i Tromsø NTNU Technology Transfer AS Høgskolen i Vestfold Rya gods og skoger AS Høgskolen i Volda Sem Gjestegård AS Høgskolen i Østfold Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi AS Høgskolen i Ålesund Senter for økonomisk forskning AS Kunsthøgskolen i Bergen Simula Research Laboratory AS Kunsthøgskolen i Oslo Studentsamskipnadene Longyearbyen skole TTO Nord AS Meteorologisk institutt Unifob AS Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen UNINETT AS (NOKUT) Unirand AS Norges Forskningsråd Universitetet i Bergen Eiendom AS Norges handelshøyskole Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Landbruks- og matdepartementet Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Virksomheter mv. Norges veterinærhøgskole Jordskifterettene Norsk institutt for forskning om oppvekst, Mattilsynet velferd og aldring Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Norsk utenrikspolitisk institutt Norsk institutt for landbruksøkonomisk Samisk høgskole forskning Samisk videregående skole og reindriftsskole, Norsk institutt for skogforskning Kautokeino Planteforsk

167 Dokument nr. 1 (2006–2007) Vedlegg 2 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 168

Reindriftsforvaltningen Norsk Hydro ASA Statens Landbruksforvaltning Norsk Romsenter Eiendom AS Veterinærinstituttet Raufoss ASA SIVA SF Selskaper mv. Statkraft SF Instrumenttjenesten AS Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Kimen Såvarelaboratoriet AS Telenor ASA Statskog SF Venturefondet AS Staur Gård AS VESO Olje- og energidepartementet Virksomheter mv. Miljøverndepartementet Energifondet Virksomheter mv. Fond for miljøvennlig gassteknologi Direktoratet for naturforvaltning Gassnova Norsk kulturminnefond Konsesjonsavgiftsfondet Norsk Polarinstitutt Norges vassdrags- og energidirektorat Produktregisteret Oljedirektoratet Riksantikvaren Statens direkte økonomiske engasjement Statens fiskefond (SDØE) Statens forurensingstilsyn Statens petroleumsforsikringsfond Statens kartverk Viltfondet Selskaper mv. Enova SF Selskaper mv. Gassco AS Polarmiljøsenteret AS Petoro AS Statnett SF Nærings- og handelsdepartementet Statoil ASA Virksomheter mv. Bergvesenet Samferdselsdepartementet Brønnøysundregistrene Virksomheter mv. Garantiinstituttet for eksportkreditt Jernbaneverket Justervesenet Luftfartstilsynet Norges geologiske undersøkelse Post- og teletilsynet Norsk Akkreditering Statens havarikommisjon for transport Norsk Romsenter Statens jernbanetilsyn Sjøfartsdirektoratet Statens vegvesen Skipsregistrene Styret for det industrielle rettsvern Selskaper mv. Avinor AS Selskaper mv. Baneservice AS Andøya Rakettskytefelt AS Baneservice Prosjekt AS Argentum Fondsinvesteringer AS Norges Statsbaner AS (NSB) BaneTele AS Posten Norge AS Bjørnøen AS Svinesundforbindelsen AS Cermaq ASA Electronic Chart Centre AS Utenriksdepartementet Entra Eiendom AS Virksomheter mv. Flytoget AS Direktoratet for utviklingssamarbeid GIEK Kredittforsikring AS Fredskorpset Innovasjon Norge Kings Bay AS Selskaper mv. Kongsberg Gruppen ASA NORFUND Mesta AS Nammo AS Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefartøyer AS

168 Dokument nr. 1 (2006–2007) Vedlegg 2 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 169

Statsministerens kontor Virksomheter mv. Regjeringsadvokaten

Stortinget Forsvarets ombudsmannsnemnd Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Nordiske virksomheter Nordisk Energiforskning Nordisk film- og TV-fond NordForsk Nordisk InnovationsCenter Nordisk Institutt for Kvinne- og kjønnsforskning Nordisk Institutt for Odontologisk Materialprøving Nordisk Metodikkomité for Næringsmidler

Annet FN-sambandet Garantikassen for fiskere Likviditetsfondet i pensjonstrygden for fiskere

169 Dokument nr. 1 (2006–2007) Vedlegg 2 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 170

Vedlegg 3 . 6 4 2 3 1 0 0 7 1 0 3 9 9 0 5 1 4 0 9 7 3 5 0 0 6 9 5 7 3 0 8 0 1 0 3 0 0 2 0 0 e t t 5 3 1 9 1 7 7 6 1 1 6 7 6 6 5 4 7 8 4 6 4 5 1 3 1 2 n t 1 2 1 2 4 2 1 a a s . 3 3 n n s a . j G 2 l % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % e d 2 2 7 2 4 6 8 8 5 1 5 9 8 7 5 0 9 6 0 8 0 4 5 0 1 0 7 7 1 8 1 4 7 5 7 3 0 4 , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , n 9 4 7 9 0 9 7 9 8 5 9 8 0 5 7 0 3 2 5 6 0 4 6 9 5 9 5 7 0 1 6 5 9 1 2 4 0 6 a - 3 1 7 4 1 4 1 1 9 6 4 5 0 2 5 3 7 5 2 5 9 5 1 4 5 8 6 6 9 3 7 1 0 7 1 1 K E l 3 9 1 5 2 0 0 3 8 4 2 0 9 7 2 3 6 2 8 4 9 9 3 5 1 1 1 6 8 8 0 8 9 8 0 6 7 5 0 2 a 2 9 8 0 9 8 0 5 0 1 2 7 1 4 1 7 0 0 0 1 9 5 5 0 3 4 6 7 8 8 8 2 9 4 3 9 1 8 0 6 t i 4 7 8 7 5 3 5 6 6 2 1 7 4 7 9 7 6 3 5 5 6 1 6 0 8 1 6 5 2 5 5 6 2 1 3 1 1 8 p 1 6 1 1 0 2 7 0 0 1 1 3 9 5 2 3 4 1 1 5 8 1 4 7 7 0 5 2 1 6 5 2 9 a - 4 7 1 1 3 5 3 1 3 8 3 2 4 1 1 5 0 1 1 1 9 2 k 3 2 1 0 7 1 1 n e 1 2 3 g E 0 0 0 0 0 5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 e 0 0 0 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 t 6 0 8 0 0 6 t 3 0 7 5 0 9 y b 0 0 6 0 1 t 1 2 7 3 u 1 1 t t a s v A l 0 0 0 0 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 a 0 0 0 0 9 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 9 0 0 0 0 0 0 6 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 t i 1 4 0 0 1 6 0 0 0 1 1 1 5 0 2 0 0 2 6 0 1 0 0 0 0 0 1 4 0 0 0 5 0 5 0 1 2 0 1 0 p 0 6 2 2 2 0 1 0 3 1 0 3 1 0 0 5 4 0 7 5 5 1 1 0 1 5 2 2 1 a 1 4 3 1 0 0 0 1 5 5 1 1 k 1 2 0 4 2 e j s 1 1 k A t 6 5 7 0 5 1 6 9 9 2 9 5 5 1 1 8 0 7 8 4 0 4 5 7 7 3 5 3 9 9 1 4 1 9 1 1 6 3 0 4 - a 9 8 8 5 6 4 4 5 4 8 2 3 1 7 8 0 3 4 0 9 5 3 8 9 1 2 3 3 5 0 9 8 1 6 9 2 1 t 5 - - l 8 8 0 9 1 1 5 8 1 0 1 0 5 4 3 9 4 9 9 5 1 3 7 5 1 1 3 5 4 3 1 3 1 0 - - - u 0 7 2 1 2 1 0 2 1 4 1 6 3 4 4 2 1 6 3 1 2 4 4 s - - - - 2 1 3 6 2 1 5 1 5 e - - r 1 2 4 t s e r r Å å s p a k s 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 8 0 0 0 9 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 n d 0 0 2 0 0 0 6 9 0 0 g d 8 0 9 1 9 9 6 4 0 2 e u r 4 8 9 0 7 0 7 2 3 k s 8 1 8 1 2 7 1 r l i 1 2 2 o f T k a t e r r 9 6 6 3 1 2 3 2 9 4 0 7 1 0 9 7 2 4 3 4 0 5 0 9 0 6 4 1 2 2 2 7 7 9 7 3 7 0 0 6 e o 8 7 5 3 2 5 4 6 1 0 3 5 8 4 0 0 4 1 9 3 3 2 7 0 8 6 9 5 9 7 2 9 2 8 9 2 5 t f 0 6 3 9 6 9 2 5 7 5 6 8 1 5 7 2 9 6 5 0 8 5 8 7 2 0 7 8 7 1 7 2 6 6 9 k s t e 6 7 2 1 1 3 6 0 7 6 2 4 4 2 2 7 9 5 7 5 3 4 3 7 1 3 1 0 3 3 2 t a 1 1 7 1 7 4 1 3 1 4 0 5 6 6 0 6 9 7 7 7 3 1 3 7 6 2 3 t n 1 1 0 6 5 1 1 4 0 1 s n i 1 6 g s t o f i k r a D t e r o f S e A s l r 4 e S e h y A 9 ø ) e t e l S r t I a s a n N f e S e o n U i r ( A e g j o S 5 t e B S r 0 r a 5 A t A S , 0 4 e g r ) 4 a d 2 n o A S e S r 5 K d m o r a S e p S S A A p R r o i S g e a b g A k A i A t l N d k 2 4 r n l k g A ( 1 e , a S S r n s o 0 o e S g 5 n t l j v m i e S g e r S t 5 A 0 p n s N A i e r f S i o - S n 0 o A u a s : s a A E e i k f n t d e r n å 1 S k t A e n s S i n r j g k i m s s g e t n e t n i p a t A s f s r 4 k A t s n n e n r e S n p e g r s i t n S i i k o r r p v u n T s o e r a t g n 8 r o A i f S e e t j E a r t e i A s o ø n r i f s k o S r S s i k y l i r n C f t u A i r a g f s e e i t v n s e e g a s l e s g A e A s s s s t e s k t t o B e v s r o d d n d e S k n b r t o n 5 n t i r i e n r g k i n l r i e r s o o m n i t a S 5 m n t s A a n e e n g e f n n e å 1 t o a e R l n 7 t o t o l S a i l h e 1 s o t j o u d A k S t S l u g r S n n e g F s S e s t n r e l a e s d f S 0 s C S A m a d f S i l i n t t a 1 4 a e k A 5 r i A h v h o i k s k S d A p u h n A A r n t m s d S A S o c t e e A S m c r r y - s t o d m m a b S n i d e s r s f t t l A n a e e k e o T f i m a e u å a å a 1 t i i A A n e l i a y A i a u e n n A r o d e d s a A t e s s S T s e T v R E s s j r e G o t e B p e E f r o G r h a r r o o n d n r K o v o ø a m E d l o k T a n a g M i G r k l i u s e r i k o k k k r e e k k c r a I U U g a e o l d t n t s e t t e k e s s s s N e s s s o N i r v v K r t e g l R o s p r F o T t u I c a s r r r r n i i i r r s l t N N t k n n t t g s b a l c o m E S t o n e u a a ø r e y l S r I o a o o o e u n O r I T T N n n a o l o i e a j i y l n e k r e t t l e i e e S A S A B E E G M N V G P N N N S H H B F K N U E N P S A B F H M N N R S U U U N N k k . ø D D D D D D D D D D D D D D D D D D p D D D D D D N E E e I H H H H H H H H H H H H D D D D D D D D D D D D D D K K K D K K K K M A D D A F F F F F J K K K K K K K K K K K K K K K K K K L N N N N N N N N N N N N O O 1 . 3

170 Dokument nr. 1 (2006–2007) Vedlegg 3 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 171 ) t e 8 d . . 8 9 6 1 6 8 8 5 5 1 7 0 0 5 5 e e 7 7 3 t t n t t e 4 1 2 2 2 2 8 4 3 3 5 7 3 9 a 7 t n n l t t r s t 6 2 9 0 9 6 5 2 6 8 8 1 t k a a o a a o s u s t s s i l . . s p 0 6 8 2 3 o 2 1 5 0 l i k i t n n l p n n t 1 1 1 2 1 2 3 y i 2 t s s a a s v r . . 3 3 p a j j e d 7 4 r s i v d l k G G 7 e a e u l r s t k s e t e g i s t g l t n n i p i i 2 2 n t e i a ( l l p k t l r k % % % % % % % % % % % % % % % a e e e d y 1 , k h t n ) d d 8 6 3 7 1 1 2 4 3 9 1 0 3 5 7 3 s , g a F , , , , , , , , , , , , , , , ) i r n n t l S i h s 1 9 2 7 1 6 3 7 6 4 0 0 3 4 e 6 d I d t a a i ( t e o - - n 5 2 6 3 4 3 3 2 4 5 7 6 6 7 e k b y d p 6 ( b e K K d r t 7 m 2 E E 0 a u n t 3 s r 7 k s n i e s 7 g l t l o s l i l n s t t i p y f l e ( o f i t k r 2 p t i p 5 i d v 3 p l l 7 p t 9 1 0 9 9 0 2 0 3 0 0 0 2 8 0 0 0 1 6 4 7 r 7 o a a a u t 2 o 7 0 1 2 2 4 0 2 0 0 0 3 1 8 8 0 0 6 9 1 l l t t k s f 7 i i e e g 2 0 7 6 8 1 0 9 0 0 9 1 4 6 1 1 4 8 6 3 o , t l ) d p p t o n p r e i 0 1 3 3 1 5 7 2 4 2 1 5 2 6 9 7 9 8 8 n e t a a r e p t 3 a t n 4 1 1 5 1 4 6 7 1 8 7 0 6 1 0 8 1 5 i e l k k a - 4 n n p g 4 0 6 6 7 8 7 1 0 7 3 6 1 0 1 4 2 a k n n t e 7 a o 5 n i , l s i e e l ) k 9 6 6 3 4 8 4 9 8 4 7 7 3 5 0 p o e n e d g g 0 r 1 2 4 4 3 a 1 1 s k t d d t e k 2 E E n 1 i i e v u n r a r p t t o k d e e a s e u e l t g k r i p , e e t å m s e g g s , i m l s i s e o 9 0 9 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 e e 0 0 0 0 p g o n v t t a k ) a n 0 0 0 0 0 0 0 0 k a i e t t s k b k t i 3 0 0 3 0 0 4 3 ( s n b s y y e e r e g k n r r 5 b b p 6 6 2 4 7 0 6 7 s o e t g t t ø 7 f r s 2 4 1 1 8 2 2 n m - r e S i r U U 4 2 6 8 7 s e o 1 n k i e s k d e 7 e i s d ( . 5 t 4 4 l t g ) r t e s e t a s e 0 r e e m H o 7 ø r r m g f l p e o t i g u o t , f t s a o s 2 , p i r o r d t 3 g p g e p g t d 7 e n o n g i r k i u 3 l r t t o e k n e f 4 e e t t s r l l n e - - t l 7 d t n i 0 0 0 0 0 9 1 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 r l r i u s s a a a l t t n k a 4 0 0 0 0 5 8 0 0 0 0 0 8 0 0 0 0 o 0 0 0 p t t i d e ( d d t r k v i i t a t 3 5 1 1 5 0 7 e 0 0 0 0 1 2 0 1 1 1 5 1 1 s å t i u d d k u 0 i p p r d g e t 7 , 2 5 1 0 0 0 0 0 7 5 0 8 p r u u m a a % e n k s a e g e 5 t 8 4 1 2 0 5 5 6 0 8 k k k k k e n r v k s m 8 i i n s s r 1 6 4 7 1 7 2 6 4 i p o o , r l n n å ) d n e i r i p t r e r 8 3 5 2 3 2 9 5 t k p n n e e e e e s I I t 4 1 3 2 t 7 t r b f r g t g d i l i r i k 3 o i e r n a f g e i t 7 v V j d l l k n e l s r . i i ) s e t t k e b e o t t t r n e t e r d d n i d d p d e l p d d n p e d d i t t v a a 9 0 0 5 9 4 4 2 5 0 0 0 0 8 8 0 4 5 5 1 u u a s g u u t e k i t a a k k k k k 8 1 0 9 2 8 3 2 0 0 0 0 5 2 0 8 3 0 0 g s f s t t l s s i p l s s y l l l l l l 6 4 0 4 8 7 7 6 8 0 0 0 4 6 9 7 7 4 3 r i i g e i i a e - b t t u u o h ( T ( D k S T 2 2 8 8 0 0 2 4 9 5 4 0 2 5 1 7 0 6 s s ) ) ) ) 4 6 2 1 2 9 7 3 8 7 3 8 4 6 3 2 e e 3 2 1 0 r r 8 6 3 5 0 5 2 9 1 0 3 3 0 4 1 1 1 1 s s - - - - r r 5 3 2 6 6 1 - - Å Å 3 0 6 0 1 0 0 7 3 0 0 0 0 0 0 0 0 7 9 4 3 1 d 8 3 0 6 4 5 8 5 0 0 0 7 3 4 8 d d 2 7 0 9 5 6 0 5 0 0 0 8 0 0 0 r d u e u k 5 3 2 2 3 1 0 5 6 6 5 1 5 8 4 v s k l o 8 6 0 8 3 4 1 4 2 8 3 1 2 5 2 s i l t 8 1 5 2 7 0 1 3 8 7 0 T i t i T 6 1 1 1 2 4 1 7 2 g 6 1 1 6 1 2 d d u k r r 3 0 6 7 0 3 0 4 8 4 8 6 0 0 7 5 8 0 0 0 s r l e e 6 0 3 0 8 0 0 2 0 2 1 0 0 9 6 9 i 0 9 2 e t t t 9 0 3 0 9 0 4 0 9 1 7 0 0 3 6 3 0 7 0 d k k g t e e 1 9 2 5 3 4 2 5 4 2 7 5 5 0 7 0 5 7 1 r o t t e 8 2 5 5 5 4 2 8 4 7 3 9 9 7 2 3 5 3 5 , s n n t i 1 6 1 3 2 5 2 3 3 9 5 6 2 2 2 2 8 s f i n n o i i s 0 8 9 3 5 4 4 0 9 4 6 5 5 8 s s p e / 1 3 1 4 7 2 1 1 1 2 t t l p f f 1 e s i i t r r r t i e D D p a p k a k t s v e l e g o l s e t r e l t e i l v e k o k s r n g e n æ i t s n e g d l d i l i v e t e v t b t e r d m e d o s u s i k t n s ) t l i a a F t t ) g t H r S B o m R S o A o ( m s , N F r r S r ( n k e S e a e F A e a d n h S e t p s t g H t t r e l t i a t A p e e o R e k d g a r a k n r t s p e k a d s F o : l o j e e l n s e e j p ) f l n S n s a l a s H e g g i o t i e n F e i F p o r r s o s s A l R S e i b s a F S l p r t 5 o l o o t ( p r H F F , a k a e s 7 b A P e , H 0 p e t e s 5 o k o R S s 4 a N N k 8 H d l H k 0 o g n f R f - t i 0 h F e e t n r a F r n A 2 R s a m t 4 R m t F d t r 0 a e c c n S e t 9 F S r t o 5 i l a i i e o r o S e S t e D d a s o d 2 r s t j r 6 e l o s t . i t 0 S t e e v v s F s H s S B n j t o k F / n e N o A t g k m f r N t ø 2 r r a t 0 r s S d k o h d 0 A R S f t F e s s e u M V N S Ø 1 e a o 2 n o e e r e n n u k t U a d . 0 n i e s S v r n t f s s e e t t t t i a e k b n F v e u o r 1 s o 1 l l l l e e e e e e n n r s e k n s V v i e e r g g i n k e k 3 * s s s s s t t R o d a a a a n i t t t ø n A å r r r s d l l l l l n l i i o g s n n r s l l t t t t r S i a i n a a n a u e s t V O e e e e e / o o e n v a e t e a a r e t n t o f I t t t v t v o o o o 5 t t i t f n i e s p i s r r r N H H S S E S T R T S T T A H H H A I P S N A B B S S N 0 r s r p e o d ø 0 å e t n d f a t p t 2 t l o k t o l e a o i t u l D D D D D D k a D D D D n a f t D D t t s . t r e r u m E E N D O O O O O H H O H m D n n a e a r D D D D D M I D g o a O F E A A C N B H s U S S S S S H H H H H L N N O O F H K N S ) ) ) ) ) ) ) ) ) 3 1 2 4 5 6 7 8 9

171 Dokument nr. 1 (2006–2007) Vedlegg 3 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 172 . 1 9 2 6 3 5 4 9 6 1 9 2 7 3 0 1 3 1 8 8 1 9 1 1 7 7 3 4 4 0 2 0 e t t 9 0 9 2 4 4 2 3 4 5 8 9 2 2 4 2 8 4 1 9 6 3 3 4 n t 3 1 1 2 1 1 1 2 4 4 a a s . 3 1 3 n n s a . j G 2 - l % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % e d 3 0 0 0 1 1 6 8 7 1 2 0 8 9 2 6 4 5 8 9 6 1 5 0 9 4 2 1 0 0 9 , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , n 7 3 9 0 2 5 5 3 0 3 3 9 2 2 7 7 9 8 8 1 2 9 2 2 8 4 3 7 4 8 7 a - 7 2 3 6 2 4 6 6 5 5 4 3 4 4 2 2 5 3 4 3 1 3 7 5 6 3 3 9 1 K E l 6 0 4 6 0 8 1 6 3 8 4 8 8 6 7 2 0 5 6 1 1 0 9 8 6 9 7 4 5 4 6 3 a 8 0 5 8 6 6 6 8 7 3 2 1 0 7 0 1 3 8 2 7 6 0 1 9 8 9 2 2 8 0 4 6 t i 6 0 8 8 5 9 1 3 8 5 4 1 7 7 6 9 3 0 1 3 3 2 0 0 8 3 1 5 9 2 8 5 p 1 5 6 1 0 9 3 3 2 5 9 0 8 9 5 1 6 1 0 3 2 1 6 4 0 5 4 3 2 a 3 0 9 8 2 2 2 8 1 3 1 2 7 4 2 1 k 5 6 5 0 n e 1 3 1 g E t 0 e 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 6 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 t t 0 0 0 6 6 0 t a 5 0 4 4 3 5 s y v b 4 2 0 5 1 t A 6 9 7 u 1 l t 0 0 0 2 2 0 0 0 1 3 0 0 3 0 8 2 0 5 0 6 3 0 6 5 0 5 2 0 2 0 0 0 a a 8 0 0 0 0 0 5 1 0 0 8 0 6 7 6 7 3 6 0 1 8 0 3 7 0 7 2 5 0 7 5 9 t t i 9 4 0 1 0 5 8 5 5 7 0 3 8 9 2 7 8 5 6 9 2 8 9 5 1 4 2 s p l 3 4 5 4 5 4 2 5 2 6 4 3 7 1 4 2 2 a e 1 7 4 4 0 1 1 1 k d 5 4 e j n s a k A ) l l . o 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 8 4 2 0 0 0 0 0 3 0 0 0 5 0 0 1 0 0 0 0 p r 0 0 0 0 0 0 0 0 0 8 0 0 0 5 2 0 0 8 5 0 5 0 0 0 0 3 0 6 0 0 0 0 t a 0 5 0 0 2 0 0 0 0 6 1 1 1 0 1 0 0 0 8 5 6 5 0 2 9 1 5 4 5 5 1 0 n k o 4 8 0 1 5 1 1 1 0 6 5 5 7 6 1 5 9 1 8 5 1 5 e j k 5 2 0 2 1 1 8 2 s 1 1 6 9 t k e A t t e r p p o t 8 8 0 0 4 6 3 3 1 3 3 6 9 2 0 1 3 9 8 7 6 8 9 1 2 3 4 6 6 4 9 5 r - a 2 4 0 0 4 6 4 7 4 5 1 9 5 0 5 3 9 2 5 7 1 7 2 7 5 7 1 9 0 2 a t l 6 3 4 0 9 8 1 0 4 8 1 9 7 0 7 6 1 7 5 5 9 6 3 6 1 1 9 5 1 7 h - - - - u 5 2 4 1 3 3 2 0 1 3 6 2 1 2 2 1 3 s n - 2 6 8 9 6 2 e e r 2 1 6 s n r o j Å s i v e r r s 7 3 5 0 9 2 4 7 9 5 8 5 1 3 6 5 8 0 6 9 0 1 1 3 6 9 1 1 5 3 8 1 e k 7 3 4 0 6 2 8 9 3 7 2 5 9 7 8 2 1 2 1 3 9 9 9 2 3 3 0 7 4 3 7 i t 4 2 3 0 7 0 0 1 8 3 9 9 6 4 0 0 2 1 1 1 3 4 9 9 0 8 1 6 7 4 9 k R e 7 2 6 5 0 8 1 5 0 1 6 8 1 2 9 1 8 2 2 7 8 3 8 5 0 1 4 9 1 9 8 r t 3 0 1 3 9 6 8 1 2 3 2 2 2 4 2 8 6 7 5 3 8 6 3 9 1 7 o n 7 1 6 8 3 1 4 2 1 v n i h 5 1 2 5 s r t f e i r p a D k s l e l s g e i % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % r l d t e 5 0 0 0 7 0 6 0 0 0 4 0 7 7 1 5 0 4 0 9 5 6 0 5 0 6 0 0 6 0 0 5 n a , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , d t l a 9 0 1 0 6 1 5 0 0 5 3 0 6 6 0 0 1 8 5 2 9 6 0 9 0 1 5 0 7 0 1 3 r S e 9 8 5 5 6 5 6 9 5 8 5 7 6 6 5 8 5 5 4 5 6 6 5 6 8 4 8 9 7 8 5 4 j e i G e ( 5 0 0 2 S t A e r m å i s S e p A h a i d k n s m o n o r g n T e o i r k r S r r ø e e A o s t f t n 9 6 n f g r i S o S e r n r e s i A A d k s S p n e y g ø a A S k 0 r S s b s n k 0 t i A o r s A m l 0 t e A g n o i S t h 8 e a S o S f , r o k l 1 6 3 c r r s A 0 s A o e A 1 r S S T i S r k e o n t f S j a e s i o S A A b i A n o n a e s S p 9 e f n j A r t S a S e e A s k t s S n ø a e m n A y t L o l k p e a r A e a n A c e r S s e A o k s r e r b e v p R S e i e s n e h k e n A 6 e e g e a b t t 0 n p o k c u n l t o n t 1 t n S d e t 4 o n n r r r j 9 a e s i l e n k 4 i e S a e e O a S n s e k e S S a a A j l e r e e a G p e h n e n l s S A e a t b l A k T i ø A e t p l a c A e A l n n T p 6 s t t S k a S n - s s e a A g e v s r r k a s n S e n o u ø n k g e k r e - e A s j g d d A s R r i j d å r h r s o o a n s e t l e t a r r A k e t 1 l R k r n i c S f f i i o l S r n o r u k n i o a i G q o a o r f b p B u i e o e r a m o r r b a a y A 5 t r s a N n n m r s l f t a l v f N N N m m i s a M d u e e r o e p ø e k g e p a a b O k k u u r t t l f t m . H d u p s n a l s d d r r i v e v n n m t n m S r g r l r O r l n n m T m e d o s ø a m l n g k e a o o n e e a I o i E o i h a o e o T e o e e i i r t n n l K I K I K V P A C K S A A B C D F H M N N S S S T U C D D F R T N e k k . D ø D D D D D D D D D D D D D p D D N e O H H H H D D D D D D D D D D D D D D D K K K K K K R M M M D D H J K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K L L L M N N N N 2 . 3

172 Dokument nr. 1 (2006–2007) Vedlegg 3 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 173 5 4 4 0 0 5 9 4 1 0 0 6 6 3 2 0 2 3 5 . 3 2 3 2 2 1 . 1 3 r e p % % % % % 0 9 9 0 6 , , , , 0 2 6 5 3 , 6 4 3 3 4 å p p a k g s n i n n g k e 0 2 0 0 8 r e 0 2 0 0 4 n d r l 0 9 0 0 8 e a t s i 5 2 4 3 7 n p 9 5 4 3 9 o a - 4 5 6 5 k k e n 5 6 3 n e r 9 0 5 t e 1 u j k p a n k e s e n d g 0 4 0 0 0 d e r a 0 0 0 0 s h 0 0 0 0 g n n i 3 7 0 0 l e l k 0 0 0 k i e n 5 7 4 v d v a n a 5 7 3 B a t 1 . r t e e i e e p m a s o k n s s e 1 1 6 5 0 n t p 5 9 6 2 5 a g p t 7 3 0 7 4 e o s r i t i 6 4 1 5 5 t t t 7 6 8 2 7 a r t s i 0 e 1 8 5 g r d e p 2 3 5 u l p 4 k o 0 n i e 0 r k 2 e k i r t 6 0 0 2 0 o r e f 6 9 0 2 0 e p r 5 8 4 0 4 0 p a e n 0 t a k e 0 8 4 4 9 0 l s k k l 2 s e 3 6 7 3 5 e e t i n d s 7 1 4 2 1 n g n i k n e r a 4 5 0 i r l r s e 1 e a t j v s t f i t s s i r r e k p å d a a p l k a l s o k n a t A t s t e l V e n 0 9 I g e 0 0 3 S E N A S 0 4 0 0 6 ) 0 8 0 0 2 0 ) ) ) ) 8 9 6 7 1 8 5 0 4 6 3 4 3 3 6 7 1 5 0 9 1 3 g o g n i r 0 9 0 0 7 d 0 4 0 0 3 n 0 1 0 0 8 e i 1 9 8 7 1 d r 0 3 9 2 e 2 1 2 9 v o 4 1 3 8 t 7 t 9 6 e 1 3 n g o r e t k e % % % % % t n 8 3 9 0 9 n , , , , , i s 3 0 9 4 0 t f 4 5 9 5 7 i r d e r d n a t m a s , r e t k e 4 t S n n i A r e i e l d n d i n a e m p s n p g m i l ø l o g m k o l o r u r e e K t t k e e n m p t o e a n s t k g t n s r i i l r e e g e r e t i s p n b i p p e s a r o e t p l i A i t n e a t S d p i e t n j i r g S s e A e p l 7 p k l 6 v a e a a p 4 o k A t A l g 5 k o r e S n A a S s o 0 r r t d d r S 0 A e e A o a y n s o 2 t t A r e . / s r n H r u e s l N l 2 0 t e o o i a t 1 0 o k k k . v s e n o f 1 s e r r 1 e t t r e å r u e l 3 * n o a p o a l t t e e r n n i a e r N S R T S d p s t i e t a p r f t s p i / e e i r n t a t s e d o t k n D D D D k a n D i A s e m v r E H H H H V n e I g o o A S N N N N F E S O g ) ) ) ) ) 1 2 3 4 5

173 Dokument nr. 1 (2006–2007) Vedlegg 3 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 174 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 175 rrdok1innmat 17-11-06 13:59 Side 176 dok1omsl 17-11-06 13:40 Side 4

Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no

Offentlige etater kan bestille publikasjonen fra Departementenes servicesenter Telefaks: 22 24 98 60 E-post: [email protected] www.publikasjoner.no

ISBN 82-90811-76-4 dok1omsl 17-11-06 13:40 Side 2

Riksrevisjonen Dokument nr. 1 Pilestredet 42 Postboks 8130 Dep 0032 Oslo

sentralbord 22 24 10 00 telefaks 22 24 10 01 [email protected]

www.riksrevisjonen.no

Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2005

Dokument nr. 1 (2006–2007)