Årsrapport 2009 Innhold

3 om oss 4 Intervju med adm. dir. 6 Styret i 2009 8 Årsberetning 2009 Aktiviteter i 2009: 12 Mat 16 Energi 20 Kompetanse 22 nyskaping 24 livskvalitet 26 offentlig sektor 30 Infrastruktur 32 Internasjonalisering 38 Markedsføring og informasjon 44 Påvirkningsarbeid Regnskap i 2009: 47 Resultatregnskap Typhonix et eksempel på en av de mange spennende gründerbedriftene 48 Balanse i Stavanger-regionen. De har oppfunnet en ventil som kan ta ut to til tre ganger 50 noter til regnskapet større oljedråper enn hva de andre ventilene på markedet kan. I 2010 skal den prøves ut i Nordsjøen.

15 kommuner og Rogaland fylkeskommune er partnere i Greater Stavanger.

Finnøy Forsand Gjesdal Hjelmeland Klepp Kvitsøy Randaberg Rennesøy kommune kommune kommune kommune kommune kommune kommune kommune

Rogaland Sandnes Sirdal Sola Stavanger Strand Suldal Time fylkeskommune kommune kommune kommune kommune kommune kommune kommune

2 Om oss Vi jobber for flere arbeidsplasser i Stavanger-regionen

Næringslivet er opptatt av kompetent arbeidskraft, infrastruktur som fungerer, gode næringsarealer og effektive offentlige tjenester.

Gjennom Greater Stavanger jobber 15 partnerkommuner og Rogaland fylkeskommune for at næringslivet i regionen skal lykkes. Vi vil at gründere skal satse og at flere bedrifter skal etablere og utvikle seg nettopp her.

Stavanger-regionen er ett felles arbeids-, bolig- og servicemarked med om lag 300 000 innbyggere. Greater Stavanger-kommunene samarbeider for å gjøre regionen mest mulig attraktiv både for næringsliv og arbeidstakere.

Hvordan vi jobber Greater Stavanger jobber først og fremst langsiktig og strategisk med nærings- utvikling. Vi satser spesielt på mat og energi. Andre sentrale næringer er kultur, opplevelse og reiseliv, finans og helse. Våre arbeidsredskap er utredninger, analyser, markedsføring og prosjektarbeid. Utredninger og analyser brukes som beslutningsgrunnlag for forskningsaktører, bedrifter og det offentlige. Vi arbeider også med å hjelpe små og mellomstore bedrifter ut i nye markeder.

Visjon og mål Vårt oppdrag er å være motor og drivkraft for økt verdiskaping. Vår visjon er å bli anerkjent for beste praksis innen næringsutvikling både nasjonalt og internasjonalt. Vårt overordnede mål er å styrke de næringsøkonomiske forutsetningene i regionen.

Historikk Startet som ARNE-prosjektet (Arena for Regional Næringsutvikling og Entreprenørskap) i 1999 som et initiativ fra kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Ble omdøpt til Stavanger-regionen Næringsutvikling i 2005. Skiftet navn til Greater Stavanger i 2009.

Organisasjon Greater Stavanger har tolv fast ansatte og noen fast tilknyttede konsulenter. Stavanger-regionens EU-kontor og Universitetsfondet er underlagt vår virksomhet. Styret består av representanter for partnerkommunene, fylkeskommunen, fagbevegelsen, utdanning og forskning og næringslivet.

Strategisk næringsplan Vårt viktigste verktøy er Strategisk næringsplan som revideres hvert fjerde år. Regionens to største satsingsområder er energi og mat.

3 Intervju med adm. dir. Vi må skaffe fremtidens arbeidsplasser, sammen!

Tekst: Borghild Eldøen

Det er ikke vanskelig å huske hva Elin Schanche og hennes 11 medarbeidere på Ullandhaug egentlig steller med. Etter et par timers samtale har hun sikkert sagt ”vi skal bidra til å skape arbeidsplasser” på minst ti forskjellige måter. Virkemidlene som brukes er langt flere enn det. Her skal vi se på noen.

– Erfaringer fra hele Europa viser at regioner som satser systematisk på nærings- utvikling fungerer bedre og skaper flere arbeidsplasser, sier direktør Elin, som ved årsskifte hadde to år bak seg i stolen. Dit kom hun fra stillingen som leder for landbruksavdelingen i SpareBank 1 SR-Bank. En annen sterk regional aktør.

For måten næringslivet skal lokkes og arbeidsplassene skapes er selvsagt Elin Schanche gjennom regional satsing. administrerende – Regionen må stå sammen, fremhever hun og nevner flyplass, universitet, felles- direktør havn og de store kulturtilbudene. Tilbud plassert i enkeltkommuner, men som alle er avhengige av og derfor må jobbe for.

Gjensidig avhengighet - Næringslivet i de ulike delene av regionen utfyller hverandre. Vi har et sterk teknologimiljø på Jæren som leverer til oljeindustrien, matproduksjonen foregår mest i Ryfylke og på Jæren og det er mange flere eksempler på at vi er avhengige av hele regionens næringsliv for å få det mangfoldet vi trenger, understreker Elin, som selv bidrar til matproduksjonen som bonde på Mosterøy. Hver vår ser mellom 1200 og 1300 lam dagens lys på historisk grunn på Utstein gard. Da er odelsbonde Elin fødselshjelper med døgnvakt i 14 dager. Resten av året regjerer mannen alene i sauefjøset. Elin tar Rennfast til byen for å drive nærings- utvikling.

Arbeidsplasser trenger plass Det er vanskelig å bygge bedrifter uten tomter å bygge på. Å få nok plass til framtidens arbeidsplasser er en av Greater Stavangers viktigste saker. For næringsarealer blir en mangelvare om vi ikke planlegger langsiktig. Ser vi 40 år fram i tid har vi ikke nok næringsarealer. Vi må starte tilretteleggingen av nye næringsarealer allerede i dag om vi skal møte det fremtidige behovet for arealer.

4 - Tilgang på gode næringsarealer er en forutsetning for at regionen skal kunne tiltrekke seg bedrifter og arbeidsplasser, fremhever Elin og forklarer at det er gjennom framsynt planlegging av næringsarealer vi kan sikre oss kort avstand mellom boliger og arbeidsplasser og legge til rette for effektiv transport og gode kollektivløsninger. Næringsarealene i distriktskommunene vil få større betydning når infrastrukturen blir bedre. Det er lite næringsarealer i sentrale kommuner, mye å ta av i utkantkommunene.

Næringsarealsaken er et eksempel på behovet for helhet. Den enkelte kommune kan ikke utrede dette alene. Og selv om utredningen slår fast at vi mangler 2800 dekar næringsareal, er den positive nyheten at det fortsatt er mulig å handle i tide. Dette er nå spilt inn både til kommunene og til fylkeskommunens planprosesser.

Utsiktene - I fjorårets årsrapport skrev du at finanskrisen ikke hadde hatt så stor inn- virkning i vår region, hvordan ser det ut nå?

- Arbeidsledigheten har fordoblet seg, men er fortsatt langt lavere enn lands- gjennomsnittet. Bedriftene har vist prisverdig langsiktighet. De har holdt på arbeidskraften og vært på vent mens de bruker tiden til utvikling, innovasjon og til å undersøke nye markeder. På enkelte områder har det løsnet, for andre er det fortsatt stor usikkerhet. Usikkerheten vil nok råde også i 2010 – mye avhenger av investeringstakten i Nordsjøen.

Olje, bare olje? Greater Stavanger jobber målbevisst og strategisk med utviklingen av energisek- toren gjennom prosjektet Energiregionen 2020. Her må kommunene samarbeide og kunnskaper må utveksles både mellom kommunene og ulike sektorer.

– Petroleumsvirksomheten har betydd og vil i overskuelig framtid bety enormt mye for vår region. Vi må ta vare på den unike kompetansen denne bransjen har bygd og sørge for å ha andre bein enn energi å stå på når oljetårnene for alvor blir verneverdige, smiler Elin.

Utfordringen - Hva er Greater Stavangers største utfordring? - Det er partnerkommunene som har gitt oss vårt oppdrag. Vi skal drive nærings- utvikling for dem på en best mulig måte for å skaffe arbeidsplasser. Vår største utfordring er å få alle kommunene til å delta aktivt i våre felles prosjekter og se seg selv i en regional kontekst. Det er da de kan påvirke og dra nytte av felles- skapet til eget beste. For regionen er det viktig å ha flere bein å stå på. I tillegg må regionen klare å gå i takt, mener Elin Schanche.

5 Styret i 2008

Styret i Greater Stavanger består av sentrale næringslivsledere, ordførere fra kommunene, samt representanter fra kunnskapsinstitusjoner og arbeidstakerorganisasjoner.

Styret for Greater Stavanger bestod i 2009 av:

Styreleder: Leif Johan Sevland, Stavanger kommune

Nestleder: Norunn Østråt Koksvik, Sandnes kommune

Styremedlemmer: Håkon Rege, Sola kommune

Elfinn Lea, Klepp kommune Tone Tvedt Nybø, Randaberg kommune Helge Steinsvåg, Strand kommune Tom Tvedt, Rogaland fylkeskommune Rasmus Kvassheim, styreleder i Næringsforeningen i Stavanger-regionen Brit K. S. Rugland, Rugland Investering AS

Johanne Brendehaug, Tine Aslaug Mikkelsen, UiS Einar Risa, LO

Foto: BITMAP 6 Varamedlemmer: Andreas Wulff, GE MoneyBank Martin Gjelsvik, IRIS Emilie Labarchede, ICMF (International Chamber Music Festival) – gikk ut av styret høsten 2009 Gro Persson, Stavanger Museum gikk inn som varamedlem høsten 2009 Bjørg Tysdal Moe, Stavanger kommune – personlig vararemedlem for Leif Johan Sevland Kåre Hauge, Sandnes kommune- personlig varamedlem for Norunn Østråt Koksvik Tom Henning Slethei, Sola kommune - personlig varamedlem for Håkon Rege Olaug Vervik Bollestad, Gjesdal kommune – personlig vararepresentant for Elfin Lea, Klepp kommune Kjell Nes, Finnøy kommune – personlig varamedlem for Tone Tvedt Nybø, Randaberg kommune Bjørn Laugaland, Hjelmeland kommune – personlig varamedlem for Helge Steinsvåg, Strand kommune Ellen Solheim, Rogaland fylkeskommune personlig varamedlem for Tom Tvedt, Rogaland fylkeskommune

I 2009 ble det avholdt fire styremøter i Greater Stavanger hvor 39 saker ble behandlet.

7 Årsberetning for 2009

Virksomhetens art og lokalisering Selskapet er registrert den 25. juli 2007 og er lokalisert i Stavanger kommune. Selskapet leverer hovedsakelig tjenester innen feltet næringsutvikling til kommunene og driver markedsføring av Stavanger-regionen. Selskapet endret navn i 2009 fra Stavanger-regionen Næringsutvikling AS til Greater Stavanger Economic Development AS.

Utvikling og resultat Selskapet hadde totale driftsinntekter på kr. 17 555 125 i 2009. Dette er en økning på kr. 2 508 332 fra 2008. Styret og ledelsen er tilfreds med årsresultatet på kr. 4 162 180 da dette er innenfor de rammer og budsjetter som var fastsatt. Totalkapitalen pr 31.12.09 var kr. 13 156 657. Egenkapitalen pr 31.12.09 var kr. 1 000 000 som er 7,6 % av totalkapitalen. Den likviditetsmessige stillingen er tilfredsstillende. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet og notene et rett bilde av eiendeler og gjeld, finansiell stilling og resultat.

Fortsatt drift Styret bekrefter at grunnlaget for videre drift er til stede jfr. regnskapslover § 3-3. Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med dette. Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning for bedømmelsen av selskapet.

Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i selskapet er etter styrets oppfatning tilfredsstillende. Det har ikke inntruffet skader eller ulykker og sykefraværet har vært minimalt.

Likestilling Det arbeider syv menn og fem kvinner i selskapet. I styret sitter fem kvinner og seks menn. Styret er ikke kjent med at det foreligger forhold i selskapet som vil kunne være i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.

Ytre miljø Selskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø.

8 Stavanger, 26. mars 2010

Leif Johan Sevland Norunn Marie Østråt Koksvik Brit Kristin Sæbø Rugland styrets leder nestleder styremedlem

Einar Risa Tone Tvedt Nybø Elfin Lea styremedlem styremedlem styremedlem

Håkon Anders Rege Helge Aleksander Steinsvåg Rasmus Kvassheim styremedlem styremedlem styremedlem

Aslaug Mikkelsen Johanne Torbjørg Brendehaug Tom Tvedt styremedlem styremedlem styremedlem

Elin Schanche administrerende direktør

9 Aktiviteter i 2009

Mat • Energi • Kunnskap • Nyskaping Livskvalitet • Offentlig sektor • Infrastruktur Internasjonalisering • Markedsføring og informasjon Påvirkningsarbeid

Foto: Øyvind Hagen/Statoil 10 Mat • Energi • Kunnskap • Nyskaping Livskvalitet • Offentlig sektor • Infrastruktur Internasjonalisering • Markedsføring og informasjon Påvirkningsarbeid

11 Mat

Vi vil opprette et kompetansesenter for landbruket Høsten 2009 igangsatte vi et prosjekt for å vurdere mulighetene for å etablere et kompetansesenter for landbruket – med vekt på etterutdanning av bønder og landbruksrådgivere. Kompetansesenteret vil kunne bidra til å gi et bedre og mer oversiktlig tilbud til landbruksnæringen, samtidig som det vil kunne bidra til bedre samarbeid mellom aktørene som tilbyr kus og etterutdanning. Kompetansesenteret ønskes lokalisert i landbruksparken på Særheim i Klepp kommune. En rapport vil bli lagt fram våren 2010.

Forprosjektet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av Greater Stavanger, Bioforsk, Klepp Gardsregnskap, Rogaland Bondelag, Høgskulen for landbruk og bygdenæringar (HLB), Fylkesmannens Landbruksavdeling, Måltidets Hus, Rogaland Fylkeskommune og Samarbeidsrådet i Rogaland.

Vi vil styrke Veterinærhøgskolen på Høyland Det er flere regionale initiativ for å videreutvikle FoU-miljøet innen veterinær- medisin på Høyland. Universitetsfondet for Rogaland, Rogaland fylkeskommune og næringen samarbeider om å finansiere to professorater/vitenskapelige stillinger ved Norges Veterinærhøyskole, Høyland (NVH). 12 Norges Veterinærhøyskole, Mattilsynet og Veterinærinstituttet og Høyland gård ligger midt i et aktivt landbruksområde. Det er også gode koblinger til UiS, IRIS, Stavanger Universitetssjukehus(SUS) og industrien.

Vi har meninger om oppdrett og landbruk • Høringsuttalelse om akvakultur Fiskeri- og kystdepartementet sendte en forskift på høring i oktober 2009. Den omhandlet økning av maksimalt tillatt biomasse for konsesjoner til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret i 2010. Her ble det åpnet for en generell økning i maksimal tillatt biomasse i oppdrettsnæringen på fem prosent. Noen av de viktigste områdene for oppdrettsvirksomhet blant våre partnerkommuner ble imidlertid unntatt fra økningen.

På bakgrunn av dette utarbeidet Greater Stavanger en felles høringsuttalelse fra Hjelmeland, Finnøy, Rennesøy, Forsand og Stavanger. I tillegg sluttet Ryfylke IKS, Karmøy, Utsira, Sveio og Bokn seg til uttalelsen.

I forbindelse med utarbeidelsen av uttalelsen ble det avholdt to møter med representanter fra Grieg Seafood, Marine Harvest, Blue Planet og Rogaland fylkeskommune.

• Høringsuttalelse til planprogram for fylkesdelplan for landbruk Våren 2009 sendte Rogaland fylkeskommune forslag til planprogram for fylkesdelplan på høring. Greater Stavanger skrev en uttalelse med flere innspill til planprogrammet.

• Uttalelser om nye vernebestemmelser i jordloven Greater Stavanger sendte en høringsuttalelse til regjeringens forslag til nye vernebestemmelser i jordloven. Vi støttet kommunene i synet på at eksisterende lov og planer ivaretar jordvernet tilstrekkelig.

Stavanger blir vertskapsby for generalforsamlingen i Délice-nettverket Greater Stavanger leder styringsgruppen som jobber for at Stavanger-regionen skal få mest mulig ut av sin deltakelse i det internasjonale matnettverket Délice. I 2009 ble det avgjort at Stavanger blir vertskapsby for nettverkets generalforsamling i 2011. I 2009 ble det også utarbeidet en avtale om drift av Stavanger-regionens deltakelse i Délice-nettverket mellom Greater Stavan- ger, Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune. En styringsgruppe for Stavanger-regionens deltakelse i nettverket hadde sine første møter i 2009. Gruppen har hatt fokus på hvordan deltakelsen i nettverket på en best mulig måte kan benyttes til å videreutvikle matklyngen i fylket og hvordan man best mulig skal forankre deltakelsen i nettverket blant aktørene i næringen.

13 Fakta om Délice Stavanger kommune ble medlem av Délice -nettverket i 2008. Organisa- sjonens målsetting er å være et nettverk for byer der mat og gastronomi er en vesentlig del av byens og regionens ”liv og virke”, og der matnærin- gen er en viktig faktor ved profileringen av byen og den omkringliggende regionen. Nettverket skal stimulere utviklingen av gastronomi som kultur- bærer, og bidra til samarbeid mellom medlemsbyene i form av utveksling av matfaglig personell (kokker, lærere, lærlinger), prosjekter (en by tar imot en annen) og kompetanse- og idéutveksling. Medlemsbyene er: Barcelona, Birmingham, Brussel, Guangzhou, Genova, Göteborg, Lausanne, Leipzig, Lyon, Madrid, Milan, Montreal, Riga, Saint Louis, Osaka og Stavanger

Vi markedsførte matregionen i Frankrike I januar 2009 deltok Greater Stavanger sammen med en rekke andre aktører med stand på den store matmessen Sirha i Lyon. Messen arrangeres samtidig med det uoffisielle verdensmesterskapet i kokkekunst, Bocuse d’Or. Målet med å presentere Stavanger-regionens matmiljø på messen er å opprettholde de gode relasjo- nene vi har til matmiljøet i Lyon. Vi ville også synliggjøre matklyngen i Rogaland for andre internasjonale miljøer, markedsføre norske produkter for et internasjonalt marked, videreføre kontakter og relasjoner fra Bocuse d’Or Europa, og skape en mulighet for synliggjøring av regionens deltakelse i Délice nettverket.

Stavanger arrangerte i fjor Bocuse d’Or Europa, og ble samtidig medlem av matnettverket Délice. Det var derfor naturlig at vi var synlige under kokkemes- terskapet og på messen. Matmiljøet i Stavanger-regionen profilerte seg under overskriften; Stavanger – Norway’s Cluster of Culinology. Standen var godt besøkt og fungerte som en møteplass for nordmenn under Bocuse d’Or. Følgende organisasjoner deltok på standen: Marine Harvest, Finny Sirevåg, Figgjo, Region Stavanger, NCE Aquaculture, Innovasjon Norge Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Stiftelsen Norsk Matkultur, Norges Kokkemesteres Landsforening, Gladmat, Bocuse d’Or Norge, Fagforum for Mat og Drikke og Greater Stavanger.

Vi støttet opp om arbeidet med å få WACS til Stavanger I 2009 bidro Greater Stavanger med midler til søknadsarbeidet for å få den internasjonale verdenskongressen for kokker, WACS, til Stavanger i 2014. I januar 2010 ble Norges Kokkemesteres Landsforening (NKL) og Stavanger tildelt verdenskongressen.

14 Gunnar Hvarnes fra Gatronomisk Institutt i Stavanger er Norges gullhåp i kokkekonkurransen Bocuse d’Or Europa. Greater Stavanger er en av Gunnar Hvarnes samarbeidspartnere, og ønsker ham lykke til i Bocuse d’Or Europa som arrangeres i Genéve.

Foto: Tom Haga 15 Foto: Solberg Production/Statoil

Energi

Energisamarbeid mellom Stavanger, Bergen og Kristiansand Storbyprosjektet Energi og Miljø er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen, Stavanger og Kristiansand. I prosjektet søkes det etter konkrete samarbeids- områder der storbyene i kraft av størrelse, omfattende ansvar, mange roller og virkemidler kan bidra til utviklingen av mer bærekraftige energiløsninger. Ordføreren i Stavanger leder en tungt sammensatt styringsgruppe med representanter fra politisk ledelse i de andre to byene og fra energibransjen og FoU-miljøene i de tre byene.

• I 2009 ble prosjektet forankret i storbyenes klimapolitiske hovedmål, planer, organisering og faktiske arbeid. Det er utarbeidet en oversikt over aktører som er knyttet til forskning, utdanning og næringsvirksomhet innen området energi og miljø i de fire fylkene.

• Prosjektet har også utviklet en oversikt over nasjonale energi- og klimapolitiske holdepunkter, i den hensikt å få et helhetlig inntrykk av sentrale premisser, initiativ og energi- og klimapolitiske tiltak på nasjonalt nivå med relevans for det energi- og klimapolitiske arbeide på kommunalt plan.

16 • Det er utviklet og operasjonalisert et helhetlig verktøy for å få oversikt over storbyenes samlede energi- og klimapolitiske opgaver og for å kunne konkretisere og identifisere potensielle samarbeidstema.

• Det er drøftet og prioritert aktuelle tema for nærmere kontakt og samarbeid om energi- og klimapolitiske tiltak mellom de tre storbyene.

• Det er drøftet og formulert mulige hovedlinjer i en helhetlig kunnskaps- og næringsstrategi for utviklingen innen feltet energi og miljø i Sørvest-Norge.

• Det er drøftet og formulert et mulig opplegg for organisering av nærmere kontakt og samarbeid mellom de tre storbyene om energi- og klimapolitiske tiltak.

• Det er drøftet og tematisert behovet for at mål/planer på kommunalt, inter- kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå samkjøres og at de respektive oppdrag, roller og oppgaver kompletterer hverandre.

Samtaler med departementene I desember hadde representanter fra politisk ledelse i de tre storbyene sammen med andre representanter fra prosjektet, møte med olje- og energidepartementet og kommunal- og regionaldepartementet. På møtet ble prosjektets konklusjoner og anbefalinger presentert, samt at samspillet mellom storby- rollen og den nasjonale politikken ble diskutert. Olje- og energiministeren ga positive tilbakemeldinger på prosjektarbeidet og samarbeidet mellom de tre storbyene.

I 2009 har det vært tre møter i prosjektets styringsgruppe og syv møter i arbeidsgruppen. I tillegg er det blitt avholdt samlinger for næringslivet og FoU aktører i alle tre storbyregionene som en del av prosjektarbeidet.

Vi ser på samarbeidsmuligheter innen energi og varme Greater Stavanger tok etter samtaler med regionale aktører som Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune og Lyse et initiativ for å se på en mulighetsstudie for samarbeid om energibruk og varmeforsyning i regionen.

Forstudien, som ble gjennomført i 2009, med innsamling og konsolidering av data og dialogen med kommunene, konkluderte med en klar anbefaling om videreføring av prosjektet. Prosjektet er nå i ferd med å starte opp og en rekke kommuner har meldt interessert i å delta i et mer forpliktende samarbeid.

Etter et initiativ fra styret gav vi også en høringsuttalelse til Rogaland fylkes- kommunes høringsnotat Regionalplan for energi og klima. Sammen med kommunene har vi lagt tilrette for å utveksle erfaringer omkring temaet og legge opp til regional samhandling for utarbeidelse av konkrete planer.

17 Vi lager møteplasser for petroleumsklyngen Greater Stavanger og Stavanger kommune har i flere år tilrettelagt for bran- sjesamlinger innen petroleumsklyngen. Aktørene samles først til faglig oppdatering og avslutter med middag på Ledaal. Dette har vist seg å være et viktig møtepunkt som understreker byens og regionens intensjoner om å være det foretrukne vertskapet for petroleumsklyngen.

Vi lytter til energiselskapene Stavanger-regionen er svært avhengig av olje- og gassnæringen. Flere store energiselskaper er lokalisert med sine hovedkontorer i vår region. På grunn av finanskrisen og uroligheten i markedet har Greater Stavanger gjennomført møter med nærmere 30 nøkkelaktører i energibransjen, samt Oljeindustriens landsforening (OLF). Hensikten med møtene er å få et best mulig bilde av hvordan energiaktørene blir berørt av finanskrisen og oljeprisfallet.

Bedriftene fortalte at effekten av finanskrisen er forskjellige; basert på eier- skap, kapitaltilgang og plassering i leverandørkjeden. Likevel er kostnads- fokuset sterkt og gjennomgående hos alle. Prosjekttilgangen reduseres, men de merket ikke effekten før sent i 2009 og videre inn i 2010. Få bedrifter planla oppsigelser. Det var en underliggende optimisme hos de fleste.

Møtene gav oss tett og kontinuerlig kontakt med vår viktigste næringsklynge. På disse møtene ble resultater fra Oljeserviceundersøkelsen for 2008 første gang presentert. Undersøkelsen ble initiert av Ernst & Young og de første tre årene gjennomført kun som et samarbeidsprosjekt mellom Greater Stavanger, Ernst & Young og Sparebank 1 SR bank. Undersøkelsen er nå blitt landsomfattende, først og fremst fordi den er unik i sin tilnærming, men også fordi den viser et reelt bilde som ellers ikke har blitt dokumentert.

Uttale om Havenergilov Greater Stavanger har sammen med en rekke andre aktører i Rogaland svart på høringsinvitten fra Olje- og Energidepartementet av ny lov om Marin Energi – Havenergilova.

18 Vi satser på vindkraft

EU Interreg-prosjektet Power Cluster er nå veletablert med Greater Stavanger som en nøkkelpartner. For Greater Stavanger har prosjektet vært en anledning til å sette fokus på mulighetene innen området havvindkraft. Blant annet via etableringen av det uformelle nettverket Rogaland i vinden med deltakelse fra aktører fra Utsira til Dalane.

Prosjektet skaper bevissthet omkring de industrielle muligheter vindkraftmarket i Europa kan gi vår lokale industriklynge. Som et resultat av arbeidet har Greater Stavanger opparbeidet seg nettverkskontakter og industrikontakter langs hele Nordsjøbassenget.

Vi har sammen med en rekke industriaktører hatt kontakt med en av verdens ledende aktører omkring mulighetene for å etablere seg med produksjons- eller testanlegg i regionen.

EU-prosjektet resulterte også i at en gruppe på ti representanter fra industri, tiltaksapparat og akademia deltok på en samling om temaet offshore vind som ble arrangert av Innovasjon Norge i Bremerhaven. Greater Stavanger er i tillegg trukket med i arbeidet for å få et Vestnorsk (Rogaland/Hordaland) Arena- prosjekt for å fremme næringsaktivitet rundt havvindkraft.

I 2009 jobbet vi for å tiltrekke oss større bedrifter innenfor vindkraft til Stavanger-regionen.

19 Kompetanse

Vi trenger flere førskolelærere Det humanistiske fakultet ved UiS og Greater Stavanger arrangerte 10. september 2009 dialogkonferansen “Rogaland som utdanningsregion”.

Temaet var utdanningsbehov i regionen og samspillet mellom næringsliv, undervisningssektoren og offentlige myndigheter. Et viktig spørsmål var hvordan en kan utvikle nye modeller for å styrke samarbeidet mellom offentlig og privat sektor.

I tilknytning til konferansen “Rogaland som utdanningsregion” er det utarbeidet en rapport om behovet for førskolelærere. Rapporten er finansiert av UiS,Fylkesmannen i Rogaland, Utdanningsforbundet og Greater Stavanger.

Rapporten belyser forholdet mellom tilgang og behov for førskolelærere, og modellberegningene viser at det kan bli knapphet på førskolelærere helt fram til 2026. Rapporten ser på ulike tiltak som kan være aktuelle for å dekke behovet for førskolelærere. Det er første gang en slik kartlegging er gjort, og vi håper rapporten er relevant for kommunenes og øvrige myndigheters videre arbeid for å dekke førskolelærerbehovet.

20 Universitets- og studentbyen Stavanger Det blir økt konkurranse om å tiltrekke seg studenter, vitenskapelig personell og ulike typer undervisnings- og forskningsaktiviteter. En rekke universitets- byer nasjonalt og internasjonalt satser store ressurser fordi de ser den betydelige og langsiktige aktivitets- og næringsmessige virksomhet som utviklingen av en universitetsby innebærer. UiS, Studentsamskipnaden(SiS) og Universitets- fondet har på denne bakgrunn i 2009 gjennomført en større prosess for å kartlegge aktuelle tiltak.

Greater Stavanger støtter opp under dette arbeidet. Det gjelder bl.a. hvordan en skal få til et godt samarbeid mellom universitetet og randsoneaktivitetene på universitetsområdet på Ullandhaug. Fremtidig næringsutvikling forventes å skje i tilknytning til små kunnskapsbedrifter som etableres i Ipark. For Stavanger-regionen vil det være viktig å tiltrekke seg internasjonale studenter. Et samarbeid med internasjonale bedrifter som er lokalisert i Stavanger- regionen vil i den sammenheng være viktig. Dette krever imidlertid også en god tilgang på studenthybler og gjennomgangsboliger for vitenskapelig personell. Et godt samarbeid med berørte kommuner i regionen er derfor viktig. Greater Stavanger kan i denne sammenheng være en viktig kobling mellom akademia, offentlig forvaltning og næringsliv.

Vi må sikre riktig arbeidskraft til regionen Greater Stavanger bad i 2008 IRIS om å utarbeide arbeidsmarkeds- og kompetansescenarier for Stavanger-regionen fram mot 2020. Greater Stavanger fungerte som oppdragsgiver for studien og finansierte arbeidet sammen med Rogaland fylkeskommune, SpareBank 1 SR-bank og Stavanger kommune. Arbeidet var relatert til utarbeidelsen av Strategisk næringsplan.

Greater Stavanger har arbeidet videre med dette temaet i 2009. Det er viktig at vi har innsikt i og forståelse for behov og etterspørsel etter arbeidskraft. Det er derfor tatt initiativ til flere prosjekter som kan gi kunnskap om disse spørsmål. Dette skjer i nær kontakt med andre relevante myndigheter og institusjoner og blir samordnet med utarbeidelsen av Konjunkturbarometeret. Resultatene av arbeidet ble presentert på Greater Stavangers årskonferanse 24. november 2009.

21 Nyskaping

Vi tar tempen på næringslivet Greater Stavanger leder styringsgruppen for Konjunkturbarometeret for Rogaland som blir gitt ut tre ganger i året. Utgivelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Greater Stavanger, NAV, Innovasjon Norge, Rogaland fylkeskommune, NHO Rogaland, LO Rogaland og SpareBank 1 SR-Bank. Styringsgruppen har hatt seks møter i løpet av 2009 og Greater Stavanger har vært delaktig i flere av arrangementene i forbindelse med presentasjon av barometeret.

Greater Stavanger administrerte anbudsprosessen i forbindelse med kontrakt for en ny fireårsperiode på leveranse av innholdet i barometeret.

God aktivitet i EU-prosjektet Innovative Foresight Planning for Business Development Greater Stavanger er hovedpartner i EU-prosjektet Innovative Foresight Plan- ning for Business Development. Målet med prosjektet er blant annet å utveksle erfaringer med andre partnere i regionen med sikte på å utarbeide et bedre grunnlag for planlegging i regionene. Prosjektet ledes av næringssjef i Sandnes kommune, Nina O. Høiland, som representerer Stavanger-regionen.

22 Følgende regioner deltar: Midt Region Jylland, Scottish Enterprise, Vest Agder fylkeskommune og de nordlige provinsene i Nederland: Groningen, Drenthe og Friesland IZET innovasjonssentrum Itzehoe i tillegg til Stavanger regionen. I vår region er følgende partnere også med på prosjektet; NAV Rogaland, LO Rogaland, NHO Rogaland, BI Stavanger og Innovasjon Norge, Rogaland.

I tillegg til prosjektledelsen deltar Greater Stavanger med representanter i to av delprosjektene. Prosjektet er nå godt i gang og mars 2009 deltok Greater Stavanger på arbeidssamling i Viborg.

Innovative Foresight Planning for Business Develpoment

Prosjektet hadde oppstart juni 2008 og er sammensatt av 17 partnere fra seks ulike regioner og fem land tilknyttet Nordsjøregionen. Prosjektet tilhører program 4B i North Sea Region Programmen. Greater Stavanger er lead partner i prosjektet. Arbeidet er organisert i fire delprosjekter: prosjektkoordinering, klyngeutvikling, virkemiddelapparat og fremtids senarioer. Alle regioner har ansvar for ett delprosjekt. Klynger som er valgt ut er: mat, fornybar energi, finans og avansert teknologi. Alle arbeidspakkene har gjennomført arbeidsmøter siste år og prosessen går fremover innenfor de enkelte områder. Hensikten med prosjektet er å skape relasjoner og resultater på tvers av landegrensene. Prosjektet er inne i en viktig fase med kompetanseoverføring mellom regioner og kartlegging for en transnasjonal foresight. Prosjektet avsluttes juni 2011.

Vi jobber med å hjelpe gründere gjennom Skape.no Etablererveiledningsselskapet Skape.no avsluttet sin treårige prosjektperiode i 2009. Prosjektet gikk i 2010 over i en driftsfase hvor Rogaland fylkeskommune har administrativt ansvar. Greater Stavanger og en gruppe andre interessenter jobbet i 2009 med å videreutvikle tilbudet i Skape.no, hvor en bl.a. utviklet et elektronisk basert etablererkurs for gründere. Vi fungerte også som bindeledd og representant for Greater Stavanger-kommunene. På slutten av 2009 skisserte vi, sammen med kommunene som er medlemmer i Jæren Produktutvikling, forslag til en organisering og et medlemskap som virker tilfredsstillende for alle. Alle partnerkommunene har mulighet til å benytte de ulike tilbudene Skape.no tilbyr.

23 Livskvalitet

Vi mener reiselivet må satse på produktpakking Nærings- og handelsdepartementet lyste sommeren 2009 ut konkurranse om prosjektmidler til ”Pilotprosjekt helhetlig reiselivsprodukt”. Greater Stavanger tok initiativ til, - og organiserte utarbeidelsen av en søknad om produktpakking innen reiselivet fra et partnerskap i Stavanger-regionen. Greater Stavanger, Avinor, Kongeparken, Sirdal Vekst, Ryfylke IKS og Lysefjorden Utvikling stilte med til sammen 380.000 kroner til prosjektet.

Produktpakking vil være et viktig skritt videre i regionens satsing på reiseliv. Tematiserte pakkeløsninger vil bidra til å synliggjøre et større tilbud av aktiviteter i regionen og samtidig bidra til at flere aktører får ta del i verdiskapningen i reiselivet. Målsettingen med prosjektet var å teste tre pilotpakker i turistsesongen 2010.

Nærings- og handelsdepartementet mottok 50 søknader, og søknaden fra Stavanger-regionen nådde dessverre ikke opp i konkurransen. Dermed ble søknaden ikke blant de fire som ble tildelt støtte. Greater Stavanger jobber videre med produktpakking innen reiselivet selv om vi ikke fikk disse midlene.

24 Henvendelse om Nasjonal Turistveg Prosjektleder Nasjonal Turistveg Ryfylke ba våren 2009 Greater Stavanger ta initiativ overfor Tide om å få utplassere turistinformasjonskilt på ferjene i Tau- sambandet. Greater Stavanger fikk positiv tilbakemelding på henvendelsen, og turistinformasjonsskiltene er nå på plass.

Vi har laget en felles strategi- og handlingsplan for kulturnæringene

Arbeidet med en strategi- og handlingsplan for kulturnæringene i Stavanger- regionens kommuner ble fullført våren 2009. Planarbeidet har omfattet alle de 15 kommunene i regionen som takket ja til invitasjonen om å delta. Planen ble lansert på Bryne Mølle i april, og ble deretter oversendt kommunene for behandling. Bortsett fra to kommuner sluttet de øvrige kommunene som behandlet planen seg til de foreslåtte strategiene:

• Bygge ut den kulturelle infrastrukturen i form av bedre produksjonsfasiliteter for regionens kunstnere og kulturvirksomheter. • Arbeide for å styrke kapitaltilgangen. • Tilrettelegge for at flere kunstnere og kulturvirksomheter søker nasjonale og internasjonale partnere og finansiering.

• Styrke kompetansebyggingen og bidra til publikumsbyggingen. I 2009 utarbeidet vi en • Styrke etablerte og ta initiativ til etablering av nye fora for kontakt og nett felles strategi- og handlings- verksbygging mellom kultur- og næringslivsaktører i regionen. plan for kulturnæringene i Stavanger-regionen. Nå vil vi etablere et informasjons- og kompetansesenter for kulturnæringene Styringsgruppen for arbeidet ble ledet av administrerende Planen inneholder også en rekke forslag til tiltak. Greater Stavanger tilbød kom- direktør i Greater Stavanger, munene å utrede videre tiltak som går på tvers av kommunegrensene. Det første Elin Schanche. prosjektet vi har grepet fatt i, som resultat av innspill fra kunstnermiljøene under planarbeidet, er eventuell etablering av et informasjons- og kompetansesenter for kulturnæringene. Et slikt senter vil kunne tilby profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere tjenester som utforming av prosjektsøknader (regionalt, nasjonalt og innen EU), rådgiving om internasjonalt kulturarbeid og eksport, sponsormegling, møteplasser og nettverksbygging, næringsetablering mv.

Ved siden av etablering av et senter sentralt i Stavanger-regionen, omfatter prosjektet også en kartlegging av kulturnæringene i Ryfylke og etablering av en næringshage for kulturarbeidere på Jæren.

Forprosjektet om senteret ble gjennomført i andre tertial, finansiert bl.a. med RUP-midler fra fylkeskommunen og utført av konsulentfirmaet Ipax. Hensikten med forprosjektet var å avklare om det vil være grunnlag for å etablere et senter som dette, samt hvilke funksjoner som i første rekke etterspørres.

25 Offentlig sektor

Smartere kommuner For å gjøre det mer attraktivt for næringslivet å etablere seg, jobber kommunene for å effektivisere offentlige tjenester. I Smartkommuneprosjektet forenkles og samordnes prosesser og prosedyrer knyttet til behandling av byggesaker, reguleringssaker og oppmålingssaker. Det betyr at de store, profesjonelle utbyggerne som opererer på tvers av kommunegrensene får det enklere.

Fase tre i Smartkommuneprosjektet er nå i gang. Det er satt i verk en rekke prosesser og tiltak for å samordne, effektivisere og digitalisere kommunenes rutiner og arbeidsprosesser på dette området. Det er også etablert en felles web- portal og felles digital kartportal for deltakerkommunene.

For å sikre langsiktige resultater av den arbeidsinnsatsen som er gjort, arbeider Greater Stavanger og deltakerkommunene med etablering av rutiner for oppdatering, vedlikehold og utvikling av de felles produktene og prosessene som er utviklet. Det er også viktig å videreføre det engasjementet som eksisterer i fagmiljøene, gjennom å etablere ytterlige utviklingsprogrammer og prosjekter innenfor denne sektoren.

26 I denne forbindelsen er det etablert en ny styringsgruppe med representasjon fra alle de involverte kommunene, fylkesmannen, Fagforbundet, NITO samt Greater Stavanger, og man har prioritert arbeidsoppgavene framover. Dette utgjør samtidig bestillingen til de arbeidsgruppene som opprettes. Det opprettes grupper etter hvert som behovene oppstår, så langt har vi etablert en plangruppe, en byggesaksgruppe, en utbyggingsavtalegruppe og en geodatagruppe. Relevant fagpersonell i kommunene som inngår i arbeidsgruppene.

Bisto Rennesøy kommune med næringsutviklingsstrategi Rennesøy kommune startet arbeidet med rullering av kommuneplanen første halvår 2009. I den forbindelse ba den om hjelp til å utarbeide en strategi for Rennesøy kommune næringsutviking i kommunen. Greater Stavanger leide ut en medarbeider i 20 Samarbeidet med prosent stilling til Rennesøy kommune i perioden mars – august for å bistå Greater“ Stavanger og Ola i dette arbeidet. Saua Førland har vært til stor hjelp i vårt arbeid med I etterkant av utleieperioden deltok Greater Stavanger på flere møter både å utarbeide en strategisk næringsplan for Rennesøy med, og i regi av Rennesøy kommune for å bistå i arbeidet med å utarbeide kommune og næringsut- kommunens næringsplan. vikling generelt. Vi har hatt stort utbytte av Førlands Har vi nok næringsarealer? kompetanse og erfaring. Vi tror også slik hospitering fra kommunene er viktig for I 2009 ble det gjennomført en kartlegging av strategiske næringsarealer i Greater Stavanger. Stavanger-regionen. Kartleggingen viste ”beholdingen” av næringsarealer på Knut Underbakke “ ulike modningsstadier, holdt opp mot estimert forbruk. Rapporten konklu- Rådmann Rennesøy derte med at det er satt av for lite næringsarealer i regionen på lang sikt, og at kommune det er geografiske skjevheter i fordelingen av arealene.

Kartleggingen ble gjennomført av en arbeidsgruppe bestående av personer fra Greater Stavanger, seks av partnerkommunene og fylkeskommunen. Arbeids- gruppen hadde fem møter i 2009, hvorav flere av møtene ble kombinert med befaringer av regionens næringsarealer.

Rapporten ble lagt fram for styret i Greater Stavanger og ble sendt ut for politisk behandling i partnerkommunene og fylkeskommunen rett før sommerferien.

Fase to i prosjektet, som går ut på å opprette en markedsportal for regionens næringsarealer, ble igangsatt høsten 2009. Norconsult ble valgt som konsulent for å tilrettelegge de tekniske løsningene.

Vi samler de næringsansvarlige Greater Stavanger hadde fem møter med næringsansvarlige i partnerkommunene og fylkeskommunen i 2009. Gjensidig informasjonsutveksling er en viktig

27 del av møtene som ble avholdt i Time, Gjesdal, Finnøy, Måltidets Hus og UiS. I tillegg benyttes møtene til en systematisk utveksling av erfaringer i nærings- planarbeid mellom kommunene.

Det er en målsetting at møtene skal være en sentral møteplass for næringsan- svarlige i partnerkommunene i Greater Stavanger. Møtene skal være en arena for: • Nettverksbygging mellom Greater Stavanger og partnerkommunene og mellom partnerkommunene • Prioritering av områder som er viktige for den regionale næringsutviklingen • Kompetansebygging • Utveksling av informasjon og erfaringer

Vi bistår kommunene med statistikk og fakta Greater Stavanger har god kompetanse på å framskaffe statistikk og fakta, og har bistått kommuner med slik informasjon en rekke ganger i løpet av året.

I 2009 bisto Ola Saua Førland, fra Greater Stavanger, Rennesøy kommune med næringsutviklingsarbeid. Her er han intervjuet i Bygdabladet.

28 Forus Det bygges stadig på Forus, men vi må finne nye nærings- arealer for framtiden.

Gjesdal I Gjesdal Næringspark på Skurve er det enda ledige næringstomter.

29 Infrastruktur

Vi vil ha de beste flyrutene til og fra Stavanger Lufthavn

Mange bedrifter i Stavanger-regionen er avhengig av at det går fly til steder hvor de har aktivitet. Og at avgangstidene møter bedriftenes behov.

Ruteutviklingsforum ble opprettet i 2008. Dette er i dag et av våre viktigste prosjekter. Målet er å bidra til at Rogaland har et flyrutenett tilpasset næringslivets behov.

Ruteutviklingsforum skal dokumentere regionens behov for framtidige flyruter. Gruppens mandat har vært å utarbeide et strategi- og premissdokument for regionens arbeid for ruteutvikling, samt legge fram et forslag til organisering og finansiering av arbeidet for ruteutvikling. I styringsgruppa er Greater Stavanger, Næringsforeningen, Region Stavanger, Avinor og internasjonale bedrifter representert. Gruppa ledes av administrerende direktør i Greater Stavanger.

Et velutviklet rutenett ved Stavanger Lufthavn Sola er en forutsetning for at regionen skal være attraktiv overfor bedrifter som ønsker å etablere seg her, jobbsøkere med etterspurt kompetanse, samt muligheten for å få ferie-

30 og fritidsreisende til å besøke vår vakre region. I konkurransen om dette er et velutviklet rutenett en forutsetning for i det hele tatt å bli vurdert.

Vi har tilsatt en prosjektleder for tre år som har samlet inn midler fra privat næringsliv og offentlig sektor til dette arbeidet. I løpet av 2010 vil det bli utarbeidet et forslag til modell for etablering av fond for støtte til oppstart av nye flyruter innen rammen av EUs regelverk.

Vi dokumenterer behovet for Rogfast På Solamøtet i 2009 ble resultatet fra et større arbeid om Rogfast, ledet av Econ Pöyry, med støtte fra bl.a. Greater Stavanger og NHO lagt fram. Rapporten viser at Rogfast er samfunnsøkonomisk lønnsomt som prosjekt, både med og uten bompenger. Econ Pöyry har benyttet seg av trafikktallene i dagens samband og framskrevet de siste års trafikkvekst. Varestrømmene i regionen ble også kartlagt utover det Vegvesenet vanligvis gjør.

Rogfast vil binde arbeidsmarkedene nord og sør for Boknafjorden tettere sammen og legge grunnlag for et større sammenhengende arbeidsmarked i Roga- land. Rogfast vil også gi akseptable reisetider mellom bosted og arbeidssted etter hvert som boligutbyggingen trolig må skje lengre vekk fra dagens konsentrasjon av arbeidsplasser på Nord-Jæren og på Haugalandet. Samtidig får næringslivet nye lokaliseringsmuligheter, noe som igjen vil påvirke bosettingsmønsteret.

Rogfast vil redusere næringslivets transportkostnader, noe som er særlig viktig, siden næringslivet på Vestlandet har en større andel av sin verdiskaping i vare- produserende eksport- og sokkelorienterte næringer. Ny fergefri veiforbindelse kan derfor bidra til å styrke konkurranseevnen til næringslivet på Vestlandet. Veiforbindelsen gir også mulighet til å effektivisere næringsklyngene knyttet til matvarer, olje og gass og viktige industrisektorer på Vestlandet.

Vi vil bli fremst på transport og logistikk Greater Stavanger er en pådriver for å utvikle Stavanger-regionen som et internasjonalt logistikknutepunkt. Vi bruker nå målsettingene i Strategisk nærings- plan, og perspektivanalysen for Stavanger-regionen som logistikknutepunkt, som først ble publisert av IRIS og NHO i 2001, som et grunnlag for vårt strategiske arbeid. Greater Stavanger forvalter oppfølgingen av logistikknutepunkt- rapporten, som til nå har blitt oppdatert to ganger. Mye av 2009 ble brukt til oppdatering av rapporten Oppfølgingen skjer i tett samhandling og dialog med næringstransportaktørene og terminaleiere på tvers av transportform. Vår kommende utfordring er å bedre infrastrukturen mellom terminalene og ut av regionen. Vårt viktigste bidrag til dette i 2009 var rapporten og arbeidet som ble gjort i forbindelse med å fremme E-39 kyststamvegen og Rogfast i forbindelse med Nasjonal Transportplan.

31 I 2009var Greater Stavanger og Stavanger kommune vertskap for en norsk- kinesisk delegasjon som forhandlet om en frihandelsavtale mellom Norge og Kina. Fotograf Kallen

Internasjonalisering

En internasjonal strategi I 2009 videreutviklet Greater Stavanger sin internasjonale strategi. Gjennom vårt internasjonale arbeid ønsker vi å gjøre regionen attraktiv for nyetableringer, bidra til økt næringsvirksomhet og utvikle samvirket mellom akademia, offentlig sektor og næringslivet.

Strategien framhever betydningen av å bruke kontorene i Houston og Brussel og nettverkene som verdens energibyer og Délice som regionen er med i. Det skal også bygges videre på arbeidet med å utvikle et internasjonalt nettverk.

Vi iverksetter tre nye tiltak:

• Starte et prøveprosjekt for et vertskapskontor. Dette gjøres med støtte fra Innovasjon Norge og Sparebank 1 SR-Bank. • Utvikle og institusjonalisere kontakten med store internasjonale energisels kaper ved å etablere et internasjonal energiforum. • Planlegge og arrangere internasjonale landdager i Stavanger-regionen for å gi næringsliv og akademia bedre innsikt i internasjonale markedsmuligheter.

32 Vi har opprettet et internasjonalt vertskapskontor

Formålet med å etablere et service- og vertskapskontor er å kunne tilby nærings- rettet informasjons-, vertskaps- og arrangementstjenester til både nasjonale og internasjonale aktører innen alle næringsområder. Stavanger-regionens attraktivitet skal fremmes ved å tilby innsikt i et bredt spekter av næringer, ved å kunne lage brukertilpassede programmer og produkter, og ved å systematisk følge opp besøk og utvikle nasjonale og internasjonale næringsnettverk.

I 2009 gjennomførte vi et pilotprosjekt for vertskapskontoret for å få erfaring gjennom praktisk utføring, og så evaluere erfaringer og resultat i forhold til målsettingen. Gjennomføringen avklarte spørsmål om behov, struktur, organisering og kostnader.

Siden mai 2009 har Greater Stavanger håndtert femten delegasjonsbesøk fra blant annet Kina, Japan, New Zealand, Thailand, Russland og USA. Det mest Fant veien til Brasil omfattende arrangementet var programmet for den norsk-kinesiske handels- Solabedriftern K.Lund delegasjonen i juni. Resultatene så langt er gode og vi har arbeidet med å få Offshore startet avdeling i Brasil etter å ha deltatt presentasjoner av regionens bredde og fortrinn, ikke minst matsatsningen, inn på delegasjonsreisen til i programmene. oljemessen i Rio Oil & Gas i regi av Greater Stavanger Greater Stavanger har gått inn som partner i prosjektet ”Technical Visits” som i 2004. drives av Scandinavian Tourist Board; en organisasjon som driver profilering av - For mindre bedrifter som de skandinaviske landene i Japan og Sør-Asia. Sammen skal vi utvikle produkt- K.Lund var det svært nyttig pakker og reiseprogram for utenlandske delegasjoner og personer som er å reise sammen med politikere og næringslivs- interessert i næringsrettet turisme til regionen. SAS er hovedpartner i prosjek- folk som åpnet dører for oss. tet og Region Stavanger BA vil være en viktig samarbeidspartner. Erfaringene I dag har vi 15 mann i Brasil fra arbeidet med næringsturisme kan overføres til andre land enn Japan, og vil og skal ansette minimum også være nytting i utviklingen av programprodukter som legges inn i vertskaps- 12 personer til i år. Vi doblet omsetningen fra 2008 til funksjonen. 2009 og regner med å gjøre det samme i 2010. Greater Stavanger har fått mange positive tilbakemeldinger fra både delega- Omsetningen i 2009 var ca. sjonslederne og regionale aktører etter besøkene. Etter en innstilling fra 15 millioner kroner, sier administrasjonen anbefalte styret at Vertskapskontoret skal utvikles til å bli administrerende direktør Gaute Jørpeland. en fast driftsoppgave for Greater Stavanger, i første omgang fram til 2012.

Vertskapskapskontoret får økonomisk støtte fra Rogaland fylkeskommune, Innovasjon Norge Rogaland og SpareBank 1 SR-Bank.

Vi forteller næringslivet om internasjonale markedsmuligheter Som et tillegg til den nye internasjonale strategien arrangerer vi internasjonale landdager. Målet med landdagene er å gi næringsliv og akademia bedre innsikt

33 i internasjonale markedsmuligheter. I 2009 arrangerte vi: Frankrikedag, Midt- Østen-dager og Russlandsdagen samt et eget seminar om russisk lovgivning i praksis.

Vi arrangerte delegasjonstur til St. Petersburg Greater Stavangers arrangerte i 2009 vår første delegasjonsreise til St.Petersburg. Reisen ble ledet av styreleder Leif Johan Sevland og ble lagt til den internasjonale olje- og gasskonferansen Russian Arctic Offshore (RAO) som avholdes i St. Petersburg annet hvert år.

Vi ser markedsmuligheter i Asia I løpet av 2009 har Greater Stavanger vurdert markeds- og samarbeidsmuligheter for regionalt næringsliv i både Asia og Midt-Østen. Det har vært samtaler og evalueringer med Innovasjon Norge både i Malaysia og India og land i Midt-Østen. Imidlertid er det ikke noe land som peker seg ut som til å bli fulgt spesielt opp, men flere land er på observasjonslisten. Planleggingen av en større delegasjonsreise til Kina i tilknytting til EXPO 2010 i Shanghai har pågått siden våren 2009. I løpet av høsten 2009 ble det bestemt at denne delegasjonsreisen skulle gjennomføres som et felles prosjekt med Business Region Bergen, som er Bergens-regionens næringsorganisasjon. Reisen er fastsatt til 19.- 25. mai 2010, og vil inneholde møter og besøk på EXPO 2010 og besøk til andre byer i Kina og Sør-Korea. Samarbeidet omfatter også Bergens Nærings råd, Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Maritimt Forum. Delegasjonen til Shanghai ledes nå i felleskap av ordførerne i Bergen og Stavanger. Vi arrangerer delegasjonsreiser for næringslivet til de største oljemessene

Vi deltok på Offshore Europe i Aberdeen Greater Stavanger hadde sammen med ONS stand på Oljemessen “Offshore Europe”. Standen fikk særdeles god oppmerksomhet. Aberdeens ordfører hadde et offisielt besøk på standen. Vi inviterte til Happy Hour, hvor over 150 personer deltok og brukte timen til nettverksbygging. Ellers deltok både ordfører og resten av delegasjonen på forskjellige møter og seminarer som er relevant for videre internasjonal oppfølging. Offshore Europe gir oss mulighet til å knytte kontakter med samarbeidspartnere, samt å profilere Stavanger-regionen på en god måte.

Vi tok med næringslivsaktører til verdens største oljemesse Greater Stavanger gjennomførte sin årlige delegasjonsreise til OTC i Houston 3-8. mai 2009. Delegasjonen, som bestod av i alt 129 deltakere, ble ledet av ordfører Leif Johan Sevland. Deltakerne var fornøyd med vårt offisielle program og mulighetene dette gav til nettverksbygging med både internasjonale og nasjonale kontakter. Det er inspirerende å få tilbakemeldinger om at nye sam

34 arbeid opprettes og avtaler inngås som et resultat av at bedrifter er deltakere. Greater Stavanger deltok også som utstiller sammen med ONS, og det var mye besøk og mange som ville ha informasjon om Stavanger-regionen og ONS.

Vi styrker EU-engasjementet Stavanger regionens Europakontor ble etablert i 1993, som første av sitt slag. I løpet av 2009 ble Europakontoret utvidet med følgende nye partnere: ONS, Egersund kommune og Stavanger Havn. Europakontoret hadde ved årsskifte følgende partnere: Forsking og utviklingsaktører: IRIS, UiS, HSH Næringsaktører: ONS, Lyse, Stavanger havn Offentlige aktører: Rogaland fylkeskommune, 15 Greater Stavanger-kommuner, Haugesund, Karmøy og Eigersund. Greater Stavanger har det administrative ansvaret for kontoret. MEDIA FARM

I 2009 ble Europakontoret styrket gjennom ansettelse av ny medarbeider I 2008 vant det Stavanger- baserte firmaet Media Farm i Greater Stavanger, med 2/3 stilling rettet mot Europakontoret og partnerne. det prestisjefylte oppdraget Hensikten med nyansettelsen er å utvikle, kartlegge og initiere EU-prosjekter om å levere interaktivt rolle- i Stavanger-regionen, videreføre det gode samarbeidet med Europakontoret, spill til Europaparlamentets nye besøkssenter i Brussel. følge opp arbeids- og styringsgruppen til Europakontoret og videreutvikle informasjonsflyten mellom Europakontoret og partnerne. Spillet skal brukes av skole- klasser fra hele EU, og skal Arbeidsgruppen hadde fire møter i 2009. Styringsgruppen hadde to møter lages på 23 språk. Oppdraget ble vunnet i konkurranse i 2009. I forbindelse med møtet i november, ble det holdt et miniseminar om med leverandører fra hele EUs nye transport politikk, hvor transportråden i den norske EU-delegasjonen Europa. Markedssjef i var foredragsholder. Media Farm, Frode Søreide, fikk hjelp av Stavanger- Leder for Europakontoret, Pål Jacob Jacobsen var på jevnlige besøk i Stavanger regionens Europa-kontor med søknadsprosessen. i 2009. Se egen årsrapport for mer detaljer om Europakontorets arbeid i 2009. - Jeg vil takke alle politikerne Ny EU-strategi som har satset på Europa- Greater Stavanger og Europakontoret har i fellesskap videreutviklet Strategi kontoret! Europakontoret gav oss fantastisk god hjelp for Europakontoret 2008-2012. Hovedpunktene er: med å vinne og utføre opp- • Nordsjøsamarbeidet draget for Europaparlamentet. • Holde EUs tempo på energi og klima Deres innsikt i EU og store nettverk, er utslagsgivende • Systematisering av programarbeidet for det vi nå skal levere • Involvere prosjekteierne i nær fremtid, forteller • Tydeliggjøre Europakontoret Søreide. I samarbeid med Europakontoret ser vi på muligheter for å kartlegge og utvikle potensielle EU-prosjekter i kommunene. Arbeidet ble initiert i 2009, men setter først i gang i 2010. Kommuner som deltar i den første pilotrunden er Randaberg, Sandnes, Karmøy og Time kommune. Stavanger kommune deltar mer sektormessig i utviklingen av EU-prosjekter.

35 Det er igangsatt en kartlegging av eksisterende EU-prosjekter i Rogaland. En slik kartlegging inkluderer alle typer EU-programmer og Rogalandsaktører. Målet med kartleggingen er å finne nøkkelpersoner med kompetanse innen ulike EU-program, finne grunnlag for en systemisk og strategisk tilnærming til å bruke EU-programmene i økt grad, samt synlig- og tilgjengeliggjøre informasjon om pågående EU-prosjekter i Rogaland. Arbeidet med en kartlegging kom godt i gang i 2009 og vil fortsette i 2010. Fylkeskommunen, UiS og andre aktører bidrar i kartleggingen.

Regionalt samarbeid I tillegg til kontakt med partnere, har Greater Stavanger hatt blant annet disse kontaktpunktene i forhold til arbeidet med Europakontoret og EU-informajson: I Nordfylket Haugalandet Vekst, Karmøy pedagogiske senter, Karmsund havn, iPark Prekubator, flere aktører i Måltidets hus, Innovasjon Rogaland, Inno- vasjon Norge, IRIS, Andre Asplan Viak, Region Stavanger, Dalane IKS, diverse videregående skoler, Ryfylke IKS og Utstein Kloster.

Vi fikk besøk av EU-ambassadøren I 2009 besøkte EUs ambassadør til Norge, Percy Westerlund, Stavanger-regionen. Besøket var organisert av Greater Stavanger. EU-ambassadøren representerer en av institusjonene som bidrar med midler til å finansiere prosjekter. Beslut- ninger som tas i EU påvirker vår region på flere områder. Det var derfor viktig for oss å lytte til hva som skjer i EU, og samtidig gi ambassadøren en forståelse av hvordan vi jobber i Stavanger-regionen.

Vi samler konsulkorpset i Stavanger-regionen Det er nå blitt en tradisjon å samle konsulkorpset en gang i året for en oppdatering omkring regional utvikling, muligheter og utfordringer. Og ikke minst en diskusjon om hvordan region og konsuler gjensidig kan samarbeide for å fremme henholdsvis Stavanger-regionen og interessenetil de lands som har konsulærrepresentasjon

36 37 Come for the job, stay for the lifestyle.

Markedsføring og informasjon

Vi samler utenlandsstudentene I desember 2009 arrangerte vi en karrieredag for studenter fra regionen som studerer i utlandet eller ved universiteter i andre norske byer. Det var fjerde år studenttreffet ble arrangert.

Greater Stavanger har hovedansvar for treffet. UIS, Næringsforeningen og ANSA er samarbeidspartnere. Vi opplevde rekordstor påmelding av bedrifter som ønsket å delta, og endte til slutt opp med 26 bedrifter som stilte med egne stands. Disse dekket alt fra IT, olje og gass, helse, offentlig sektor, akademia, bank og finans, og gav en bredt tilbud til studenter og arbeidssøkende som deltok. Vi fortalte studentene at vi har behov for deres kompetanse og at vi har spennende jobber å tilby. Rundt 100 studenter deltok.

Vi skiftet navn til Greater Stavanger Høsten 2009 endret vi navn fra Stavanger-regionen Næringsutvikling AS til

38 Greater Stavanger Economic Development. I daglig tale bruker vi bare navnet Greater Stavanger.

Organisasjonen har lenge benyttet Greater Stavanger som sitt engelske navn i forbindelse med delegasjonsreiser, internasjonalt samarbeid og internasjonale prosjekter.

Det nye navnet signaliserer hvor viktig den internasjonale satsingen vår er, og hvor internasjonalt næringslivet i Stavanger-regionen er. Navnet er enklere å huske og skiller seg klart fra andre organisasjoner. Siden navnebyttet har vi ikke blitt forvekslet med andre organisasjoner, noe som var et problem tidligere. www.greaterstavanger.com

Vi kartla regionens omdømme

I 2009 startet vi et prosjekt som skal bedre regionens omdømme. Vi samlet markeds- og kommunikasjonsfolk fra forskningsmiljøene, samt fra Come for the job, stay for offentlig og privat sektor for å arbeide med prosjektet. the lifestyle. I løpet av året gjennomførte vi flere kartlegginger av regionens omdømme. Vi deltok i Ordkrafts Omdømmebarometer som måler storbyregionenes attraktivitet. I tillegg gjennomførte vi en assosiasjonsundersøkelse av Stavanger- regionen. Kartleggingen og prosjektarbeidet ledet frem til utarbeidelsen av en omdømmestrategi for Stavanger-regionen. www.greaterstavanger.com

Gjennom samordning av de regionale resurssene vi har tilgjengelig, ønsker vi å fortelle om en attraktiv Stavanger-region med gode vilkår for bedrifter, studenter, turister og folk som ønsker å bo og arbeide i regionen. Samordning av profilering og merkevarebygging vil gi regionen større slagkraft. Ved å forsterke regionens Open fortrinn håper vi å gjøre oss troverdige og attraktive overfor viktige beslutning- Energetic stakere. Omdømmeprosjektet fortsetter i 2010. Innovative

Vi forteller de gode historiene Greater Stavanger har i 2009 prioritert kommunikasjonsarbeid. Vi har fortalt om de mange prosjektene og aktivitetene våre gjennom media, på foredrag og i rapporter. Informasjon om aktivitetene har ført til økt kjennskap til organisasjonen og våre oppgaver. I 2009 holdt vi en rekke foredrag om regional næringsutvikling. Vi har også vært vertskap for flere delegasjoner som ønsker å lære om regionalt nærings- utviklingsarbeid.

Møte med Business Region Bergen I 2009 har Greater Stavanger hatt flere møter med Business Region Bergen (BRB). BRB startet opp for fullt ved årsskifte 2008/2009. Det er en organisasjon

39 som har jobber svært likt Greater Stavanger. På møte med BRB diskuterte vi felles utfordringer og mulige samarbeidsprosjekter.

Vi skaper møteplasser Greater Stavanger skaper møteplasser for partnerkommunene og for nærings- livet. Vi har regelmessige møter med næringsansvarlige, ordførere og rådmenn i kommunene.

I tillegg lager vi møteplasser for operatørselskap og leverandørselskaper knyttet til olje- og gassindustrien.

Engelsksspråklig profileringsbrosjyre om Stavanger-regionen Greater Stavanger, i samarbeid med Norway Exports, laget en publikasjon om Stavanger-regionen på engelsk. Brosjyren viser fram en attraktiv region å bo, leve, jobbe, studere og etablere seg i, enten som privatperson eller bedrift. Innholdet er basert på Strategisk Næringsplan med verdiene åpen, energisk og nyskapende. Flere lokale bedrifter og organisasjoner støttet opp med flotte bedriftsprofiler i brosjyren. Den nye brosjyren er en offentlig publikasjon hvor både styreleder i Greater Stavanger, handels- og næringsministeren, kommu- nalministeren og utdanningsministeren bidro med innhold, i tillegg til flere næringslivsaktører. Publikasjonen er distribuert ut til alle norske ambassader og Innovasjon Norges kontorer, utenlandske ambassader i Norge, Rogalands- benken, samt næringsliv og offentlig sektor i Stavanger-regionen. Den ble også delt ut på OTC-konferansen i Houston. Publikasjonen har blitt vel mottatt, og sendes ut fortløpende til dem som ønsker å bruke den. Brosjyren kan lastes ned fra www.greaterstavanger.com

Ny stand for Stavanger-regionen Greater Stavanger har sammen med ONS utarbeidet en ny stand til utenlandske messer som bl.a. OTC (Offshore Technology Conference) i Houston. Til standen ble det laget en interaktiv presentasjon hvor besøkende kan lære mer om Stavanger-regionen. Her er det lagt in filmer, bilder, kart og fakta om regionen.

Vi viderefører Stavanger2008s grafiske profil Styret i Stavanger2008 fattet i 2008 et vedtak om at grafisk profil med bilder og film materiell overtas av Region Stavanger og Greater Stavanger. Vi ønsker å bruke profilen der det er naturlig, og har i første omgang fått laget en liten pin som blant annet ble bruke av delegasjonen som reiste til Houston. Jakkemerket har samme form som Kulturhovedstad 2008 hadde, og er også samme form som Greater Stavanger har i sin logo.

Turismeprosjektet gir resultater I 2005 søkte Greater Stavanger sammen med Region-Stavanger og Stavanger

40 2008 om turistmidler fra Avinor. Vi fikk bevilget støtte, og opprettet en styringsgruppe. Denne gruppen bestod av en representant fra hver organisasjon fram til 2009, og har i 2009 bestått av en representant fra Greater Stavanger og en fra Region-Stavanger, samt prosjektleder. Prosjektperioden har vært 2007-2009. Det treårige turismeprosjektet har hatt fokus på å kjøre salgskampanjer på turistflyseter i byer som har direkteruter til Stavanger lufthavn, Sola. Avinor har gitt 15 millioner kroner til prosjektet over en treårsperiode, som igjen har resultert i støtte fra Innovasjon Norge kontorer og flyselskaper på ytterligere 32 millioner kroner. Prosjektmålet er å utnytte ledig kapasitet på fly og hoteller i helgene. Det ble i løpet av vår og sommer 2009 kjørt kampanjer i London, Paris, Stockholm, Newcastle, Frankfurt, Berlin, Amsterdam, Aberdeen og København. Kampanjebudskapet har vært et stort bilde av Preikestolen med budskapet om at man når ”alt” på 48 timer, samt et tilbud på flybilletter. Flystatistikker har vist en klar sammenheng mellom kampanjene og økninger i antall solgte flyseter fra disse byene. I 2009 utarbeidet UiS en analyse av turismekampanjene som viser at kampanjene har vært svært vellykket. Det jobbes nå med videreføring av prosjektet.

Næringskonferanse gav ny innsikt 24. november 2009 arrangerte vi årskonferanse på Sola Strand Hotel. Rundt 100 personer fra offentlig og privat sektor deltok på heldagskonferansen som hadde tittelen “Hvordan står det egentlig til i Stavangerregionen - om regional verdiskaping og attraktivitet.”

Målet var å skape debatt om den regionale verdiskaping ved å presentere nye utredninger og analyser. Årsmøtet viste seg å være en viktig møteplass mellom næringsliv, offentlig forvaltning og akademia. Konferansen vil bli videreført i 2010.

Deltakerne fikk utdelt en mappe nye utredningene var samlet og som lå til grunn for de ulike innleggene og den etterfølgende diskusjonen. De ulike underlags- rapportene var:

Regionalt utsyn For regionale beslutningstakere og nøkkelpersoner er det av avgjørende betydning at vi har best mulig innsikt i og forståelse for den næringsmessige utvikling i regionen. Det er en forutsetning for å kunne fatte beslutninger som kan påvirke næringsutviklingen i ønsket retning. Greater Stavanger engasjerte derfor AsplanViak til å lage en rapport om Stavanger-regionen basert på analyser av arbeids- og næringsliv. Temaer er folketallsutvikling, næringsstruktur, indre avhengighet og integrasjon mellom de ulike deler av regionen. Rapporten viser betydningen av den regionale teknologiklyngen som en viktig vekstmotor. Arbeidet blir fulgt opp i 2010.

41 Oppdatering av arbeidskraftscenariene IRIS har sammen med Berrefjord & Thommesen oppdatert arbeidskraftscenariene fram mot 2020. Scenariene viser at vi må sikre god tilgang av arbeidskraft gjennom et tett samarbeid mellom utdanningssystemet og næringslivet, samt sikre effektiv integrering av utenlandsk arbeidskraft og motarbeide tendensene til utstøting fra arbeidsmarkedet.

Framtiden for petroleumsklyngen i Rogaland IRIS foretar en analyse av petroleumsklyngen i Rogaland for Greater Stavanger. Dette er basert på et samarbeid med Innovasjon Norge, NAV, Rogaland fylkeskommune. Utgangspunktet har vært behovet for å forstå hvordan finanskrisen har påvirket petroleumsklyngen og hvordan den antas å utvikle seg frem mot 2020. Det gjelder både konsolidering av nåværende næringsklynge og hvilket potensial den har, bl.a. kompetansemessig for å utvikle seg til å dekke flere energibærere. En foreløpig rapport ble lagt fram på årskonferansen og vil bli fulgt opp med nærmere analyser i 2010.

Gründeren – vår framtid? Nyskaping i næringslivet er viktig for å sikre nødvendig utvikling og dynamikk. Gründernes betydning i denne sammenheng er viktig. Greater Stavanger har sammen med Ipark, Innovasjon Norge, og Rogaland fylkeskommune analysert hvordan Ipark Inkubator fungerer og hva som gjør at personer velger å satse som entreprenører. Undersøkelsen er utført av IRIS, og viser at Inkubatorens betydning har vært særskilt stor når det gjelder formidling av kapital, rådgivning om strategisk retning og profilering av virksomheten.

Er Stavanger-regionen en attraktiv lokalisering for bedrifter? Dersom vi skal kunne få flere ulike bedrifter til regionen så må vi være et attraktivt lokaliseringssted. Greater Stavanger har sett på hvordan attraktiv regionen er for bedriftsledere. Undersøkelsen er gjennomført av IRIS og viser at regionen opp- fattes som det beste lokaliseringsstedet for petroleumsrelatert virksomhet. For andre næringer påpekes det at det lokale lønnsnivået er høyt, noe som gjør Stavanger-regionen mindre attraktiv. Undersøkelsen viser også at nyutdannet arbeidskraft primært ser etter jobbmuligheter og synes derfor Stavanger- regionen er attraktiv mens arbeidstakere med noen års yrkeserfaring har etablert seg og er vanskeligere å trekke til regionen. Nasjonale og internasjonale inn- flyttere sier imidlertid at når de først er kommet til regionen så trives de godt.

42 Ordkrafts Omdømmebarometer, som Greater Stavanger medfinansierte, viser at Stavanger-regionens satsning på kultur har styrket regionens omdømme.

43 Påvirkningsarbeid

Vi vil tale Stavanger-regionens sak På tampen av 2009 etablerte Greater Stavanger en uformell referansegruppe bestående av folk med erfaring fra regionale og nasjonale politikkarenaer. Gruppen skal bistå direktøren i arbeidet med å lage strategi og struktur for påvirkningsarbeidet. Regionen har ambisjoner om å ha innflytelse når sentrale myndigheter fatter beslutninger som berører våre interesser, og i denne sammenhengen er det viktig å komme tidlig inn i prosessene. Referansegrup- pens første oppgaver vil være å bistå ved utarbeidelsen av en handlingsplan for påvirkningsarbeidet, herunder utvelgelse av hvilke saker som bør prioriteres, samt ved utarbeidelse av oversikt over passende kandidater fra regionen som kan foreslås ved oppnevning av representanter til styrer, råd og utvalg.

Vi vil styrke Stavanger lufthavn, Sola Greater Stavanger har sendt to henvendelser til Avinor denne våren. Den første var knyttet til realisering av andre etasje og gangbroer ved Stavanger Lufthavn, Sola. Ordførerne i Sola og Stavanger ba om at andre etasje og gangbroer i det nye terminalbygget blir ferdigstilt. I tillegg understreket de viktigheten av å få på plass et nytt parkeringshus samt at det bygges bybane til flyplassen.

44 Den andre henvendelsen gjaldt forkorting av hovedrullebanen som følge av utilstrekkelig sikkerhetsareal i forhold til de nye forskriftene. Greater Stavanger ba Avinor utvide rullebanen på Sola. Grunnen til at rullebanen må forlenges er nye krav om en 300 meters sikkerhetssone på rullebanen. På grunn av Avinors inntektstap vurderer en nå å korte ned rullebanen, i stedet for å forlenge den.

I et brevet som er sendt til Avinor skriver Greater Stavanger: ”Dersom helgens nyhetsoppslag om at Avinor vurderer å forkorte hovedrullebanen 18-36 med 150 meter for å finne plass til sikkerhetsområdene innenfor eksisterende areal medfører riktighet, er dette sterkt beklagelig. For eksempel er bane 18-36 i kraft av sin unike bredde en av de få i landet, om ikke den eneste, som vil kunne godkjennes for de nye, store flytypene som Airbus 380.”

Kampen om Vagle Siviforsvaret sitt kompetansesenter på Vagle har vært behandlet i to Stortings- meldinger de siste årene først St.meld. nr 22 om Samfunnssikkerhet (2008) deretter St.meld. nr 35 om Brannsikkerhet (2009). Begge ganger har Justis- departementet foreslått å legge ned kompetansesenteret for å spare penger.

Sammen med Sandnes kommune, Rogaland fylkeskommune og nødetatene, har Greater Stavanger vært med som pådriver i påvirkningsarbeidet for å beholde Vagleleiren og få leiren omdefinert til et regionalt kompetansesenter både for sivilforsvaret og nødetatene i regionen.

45 Regnskap 2009

46 Resultatregnskap

Driftsinntekter og driftskostnader Note 2009 2008

Driftsinntekter 17 555 125 15 046 793 Sum driftsinntekter 17 555 125 15 046 793

Varekostnad 221 280 110 227 Lønnskostnader m.m. 6 8 452 413 7 095 351 Andre driftskostnader 14 347 391 15 527 660 Avskrivninger 2 17 614 10 468 Sum driftskostnader 23 038 699 22 743 706

Driftsresultat -5 483 574 -7 696 913

Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter 67 879 134 878 Finansinntekter 8 345 669 Annen rentekostnad 1 402 2 341 Finanskostnader 42 711 18 950 Resultat av finansposter 32 112 114 256

Resultat før skattekostnad -5 451 462 -7 582 657 Skattekostnad på ordinært resultat 5 -1 289 282 -1 831 947 Ordinært resultat -4 162 180 -5 750 709

Årsunderskudd -4 162 180 -5 750 709

Overføringer Avsatt til dekning av tidligere udekket tap 0 63 336 Overført fra annen innskutt egenkapital 4 162 180 5 814 046 Sum overføringer -4 162 180 -5 750 709

47 Balanse

Eiendeler Note 2009 2008

Anleggsmidler Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr 2 129 400 55 500 Investeringer i aksjer og andeler 8 500 000 500 000 Sumanleggsmidler 629 400 555 500

Omløpsmidler

Kundefordringer 2 247 468 6 437 907 Andre kortsiktige fordringer 7 7 955 967 9 845 228 Sum fordringer 10 203 435 16 283 135

Bankinnskudd, kontanter o.l. 2 323 822 3 361 346

Sum omløpsmidler 12 527 257 19 644 481

Sum eiendeler 13 156 657 20 199 981

Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Aksjekapital 3 1 000 000 1 000 000 Sum innskutt egenkapital 1 000 000 1 000 000

Opptjent egenkapital

Sum egenkapital 4 1 000 000 1 000 000 Gjeld Utsatt skatt 5 617 287 Sumavsetning for forpliktelser 5 617 287 Annen langsiktig gjeld 8 1 387 845 1 312 145 Sum langsiktig gjeld 1 387 845 1 312 145

48 Balanse

Eiendeler Note 2009 2008 Kortsiktig gjeld

Gjeld til selskap i samme konsern 9 4 718 099 6 012 619 Anleggsmidler Leverandørgjeld 2 307 994 2 320 960 Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr 2 129 400 55 500 Betalbar skatt 324 013 396 375 Investeringer i aksjer og andeler 8 500 000 500 000 Skyldig off. skatt/avgifter 149 303 1 315 151 Sumanleggsmidler 629 400 555 500 Forskudd fra kunder 78 000 5 186 970 Omløpsmidler Annen kortsiktig gjeld 7 3 185 783 2 655 474 Sum kortsiktig gjeld 10 763 192 17 887 549 Kundefordringer 2 247 468 6 437 907 Andre kortsiktige fordringer 7 7 955 967 9 845 228 Sum gjeld 12 156 653 19 199 981 Sum fordringer 10 203 435 16 283 135 Sum egenkapital og gjeld 13 156 653 20 199 981 Bankinnskudd, kontanter o.l. 2 323 822 3 361 346

Sum omløpsmidler 12 527 257 19 644 481

Sum eiendeler 13 156 657 20 199 981 Stavanger, 17.04.2010 Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Aksjekapital 3 1 000 000 1 000 000 Sum innskutt egenkapital 1 000 000 1 000 000 Leif Johan Sevland Norunn Marie Østråt Koksvik Brit Kristin Sæbø Rugland Einar Risa Opptjent egenkapital styrets leder nestleder styremedlem styremedlem

Sum egenkapital 4 1 000 000 1 000 000 Gjeld

Utsatt skatt 5 617 287 Tone Tvedt Nybø Elfin Lea Håkon Anders Rege Helge Aleksander Steinsvåg Sumavsetning for forpliktelser 5 617 287 styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem Annen langsiktig gjeld 8 1 387 845 1 312 145 Sum langsiktig gjeld 1 387 845 1 312 145

Rasmus Kvassheim Aslaug Mikkelsen Johanne Torbjørg Brendehaug Tom Tvedt styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem

Elin Schanche daglig leder

• Årsmøtet innstiller på at regnskapet godkjennes. Generalforsamlingen i Forus Næringspark AS foretar sluttbehandlingen av regnskapet i juni 2010.

49 Noter

Note 1 • Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i overensstemmelse med regnskaploven og god regnskapsskikk for små foretak. Følgende regnskapsprinsipper er anvendt:

Klassifisering og vurdering av balanseposter: Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Omløpsmidler vurderes til markedsverdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Fordringer: Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. Eventuelt avsetning av tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

Skatt: Skattekostnaden i resultatregnskapet består av årets endring i utsatt skatteforpliktelse og årets betalbare skatt beregnet på grunnlag av skattemessig resultat.

Note 2 • Anleggsmidler Kontormøbler Kunst Totalt Anskaffelseskost 01.01.09 57 468 8 500 65 968 Tilgang i året 91 514 0 91 514 Akk. Avskrivninger -28 082 0 -28 082 Bokført verdi 31.12.2009 120 900 8 500 129 400

Årets avskrivninger 17 614 17 614 Avskrivningsprosent 20% 0%

Note 3 • Antall aksjer, aksjeeiere m.v. Selskapets aksjekapital er på kr 1 000 000, fordelt på 1 000 aksjer à kr 1 000,-. Samtlige aksjer eies av Forus Næringspark AS.

Note 4 • Egenkapital Årets endring av selskapets egenkapital: Annen innskutt Aksjekapital egenkapital Udekket tap SUM Egenkapital 01.01.09 1 000 000 0 1 000 000 Konsernbidrag 4 162 180 4 162 180 Årets resultat -4 162 180 0 -4 162 180

Egenkapital 31.12.09 1 000 000 0 0 1 000 000

50 Note 5 • Skatter Spesifikasjon av grunnlag for betalbar skatt: Regnskapsmessig resultat før skatt -5 451 462 Permanente forskjeller 846 880 Endring midlertidige forskjeller -19 034 Underskudd til fremføring -0 Konsernbidrag 5 780 805 Skattemessig resultat 1 157 189

Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og utsatt skatt: Midlertidige forskjeller knyttet til: 01.01.09 31.12.09 Endring Anleggsmidler 1 026 20 060 Skattemessig fremførbart underskudd 0 0 Sum midlertidige forskjeller 1 026 20 060 19 034 Utsatt skatt 28% 287 5617 5 330

Skattekostnad i resultatregnskapet: Betalbar skatt 324 013 Skatt konsernbidrag -1 618 625 Endring utsatt skatt 5 330 Sum skattekostnad -1 289 282

Note 6 • Spesifisering av lønnskostnader i resultatregnskapet 2009 2008 Lønn, feriepenger etc 6 787 517 5 693 919 Arbeidsgiveravgift 1 083 059 759 968 Pensjon 561 246 629 147 Andre personalkostnader 20 591 12 317 Sum 8 452 413 7 095 351

Lønn ledende personer: Daglig leder 860 321 742 384

Styret: det er ikke utbetalt godtgjørelse til styret i 2009. Revisor: Godtgjørelse til revisor er for 2009 kostnadsført med 43 625.

Note 7 • Prosjekter Forskuddsbetalte kostnader knyttet til gående prosjekter er pr. 31.12.2009 kr. 1 479 000. Forskuddsbetalt fra kunder knyttet til gående prosjekter er pr. 31.12.2009 kr. 2 107 000.

Note 8 • Investering i aksjer med mer Selskapet eier 5000 aksjer i Kulinarisk Institutt AS. Dette utgjør 7,4% av aksjekapitalen i dette selskapet. Beløpet skal finansieres med innskudd fra den enkelte kommune. Dette beløpet inngår i annen langsiktig gjeld. Pr. 31.12.2009 er kr. 397 000 innbetalt fra kommunene.

Note 9 • Gjeld til selskap i samme konsern Selskapet har pr. 31.12.2009 en gjeld til Forus Næringspark AS på kr. 4 718 099. Det er ikke beregnet renter på lånet.

51 52 Finnøy Forsand Gjesdal Hjelmeland Klepp Kvitsøy kommune kommune kommune kommune kommune kommune

Randaberg Rennesøy Rogaland Sandnes Sirdal Sola kommune kommune fylkeskommune kommune kommune kommune

Stavanger Strand Suldal Time kommune kommune kommune kommune

52 Printers AS • Foto: Øyvind Hagen/Statoil, Elisabeth Tønnesen, Dag Myrestand/BITMAP, Herbjørn Tjeltveit, Tom Haga, Solberg Production/Statoil, Sigbjørn Sigbjørnsen, Eyal Landesmann, Fotograf Kallen, Eric Johannessen/BITMAP, Mediafarm, Rita Lindaas/Stavanger Aftenblad, Tore Andre Eide og Thor Oliversen/Bolder. Prof. Olav Hanssensvei 7A, 4021 Stavanger. Telefon 51 87 49 00, telefaks 51 87 49 01, [email protected] www.greaterstavanger.com