DOCSLIB.ORG

Språkfakta 2015

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Språkfakta 2015 OTTAR GREPSTAD Ressurser og økopolitikk. Vekstøkonomi eller likevektsøkonomi? (medforfattar). Populist 2/1975 Vær utålmodig, menneske. Ei visebok som er noe mer (redaktør). Populist 1978 Populist 1979–81 (redaksjonsmedlem) Essayet i Norge. Fjorten riss av ein tradisjon (medforfattar). 1982 Høvesdikting i EF-striden 1970–72. Hovudoppgåve. 1983 Syn og Segn 1984–1988 (redaktør) Venstres hundre år (redaksjon saman med Jostein Nerbøvik). 1984 Balladen om Europa. 1985 Retorikk på norsk. 1988 Lesebok 1994 (medredaktør). 1994 Stem i! Songbok for røysteføre (medredaktør). 1994. Supprimert Rhetorica Scandinavica 1997– (medlem redaksjonsråd) Hamsun i Æventyrland. Nordlandsliv og diktning (saman med Kirsti M. Thorheim). 1995, 2. opplaget 2002 Det litterære skattkammer. Sakprosaens teori og retorikk. 1997 Berge Furre: Sant og visst. Artiklar, foredrag, preiker (redaktør, etterord). 1997 Nynorsk faktabok 1998. 1998 Norske tekster. Sakprosa (redaktør, innleiing, merknader). 1999 Den store nynorske sitatboka. Norsk kulturhistorie gjennom 800 sitat. 2000 2000: Det makelause året (redaktør). 2001 Det nynorske blikket. 2002 Fotefar mot nord. En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen (saman med Kirsti M. Thor- heim). 2003, 2. utgåva 2004, 3. utgåva 2005 Nynorsk faktabok 2005. 2005 Viljen til språk. Ei nynorsk kulturhistorie. 1.–2. opplaget. 2006 Vestlandets historie. Band 1–3 (medredaktør). 2006, 1.–2. opplaget, 3. opplaget 2007 Allkunne (hovudredaktør). 2007–2014 Ivar Aasen-tunet gjennom 200 år. 2008 Språkfakta 2010. 2010. E-bok Avisene som utvida Noreg. Nynorskpressa 1850–2010. 2010, 1.–2. opplaget Språkfakta Sogn og Fjordane 1646–2012. 2012. E-bok Draumen om målet. Tilstandsrapportar frå Norge og Noreg. 2012 Bibliografi over Ivar Aasens trykte skrifter. 2013. E-bok. 2. utgåva 2014, 3. utgåva 2015 På parti med språket? Språkpolitikk i norske partiprogram 1906–2017. 2013. E-bok Historia om Ivar Aasen. 2013. 1. utgåva, 1.–3. opplaget 2013 Historia om Ivar Aasen. 2013. 2. utgåva, e-bok Språksansen. Kalender om all verdas språk. 2013 Bibliografi over skrifter om Ivar Aasen. 2014. E-bok Historia om Ivar Aasen. 2014. 3. utgåva A world of languages and written culture. 2015. E-bok Skjønnlitterære debutantar på nynorsk og dialekt 1843–2014. 2015. E-bok Språkfakta 2015. Ei historie om språk i Noreg og verda gjennom 850 tabellar. 2015. E-bok Ottar Grepstad Språkfakta 2015 Ei forteljing om språk i Noreg og verda gjennom 850 tabellar ________________________________________________________________ Nynorsk kultursentrum Ørsta 2015 © Ottar Grepstad og Nynorsk kultursentrum 2015 Printed in Norway Papir: 100 g Arctic Matt Sats: Nynorsk kultursentrum Trykk og innbinding: AitOslo Konsulent: Aarflots Prenteverk AS, Volda Publisert på Aasentunet.no 26. september–15. oktober 2015 med seinare oppdateringar Sist oppdatert 22. september 2015 Framside Utgivingsmønster for vekeavisa Dølen 1858–1870, redigert av Aasmund Olavsson Vinje ofl. Gjenbruk Enkeltopplysningane, tabellane og figurane kan brukast fritt når kjelde blir oppgitt. Kom- mersiell bruk av opplysningane i produktutvikling eller på anna vis berre etter avtale. Alle merknader, eventuelle rettingar og opplysningar er velkomne til Nynorsk kultursentrum, Indrehovdevegen 176, N-6160 Hovdebygda, [email protected] ISBN 978-82-92602-21-8 Dette er nr. _____ av 75 nummererte eksemplar. Innhald Før tala 7 Forklaringar og forkortingar 15 Språkplakat for Noreg og Norge 17 Tre forteljingar om språk 19 Då verda endra meining Bokmål under press Dialektane tek over Noreg 1 Verda 27 Tema: språk i fare Perspektiv: den språkpolitiske vendinga 2 Europa og Norden 52 Tema: mellom det eine språket og dei mange Perspektiv: den norske røynsla 3 Noreg 70 Tema: tenkjemåten mangfald Perspektiv: matrise for tale og skrift 4 Demografi og geografi 97 Tema: språkportrett av eit fylke Perspektiv: den regionale krafta 5 Haldningar og meiningar 120 Tema: tenåringar i Stavanger anno 1996 Perspektiv: gamle rettar og nye språk 6 Folkerøystingar og val 160 Tema: på parti med språket Perspektiv: folkerøystingar som strategi 7 Individuell språkbruk 177 Tema: tre generasjonar nynorskbrukarar Perspektiv: frå nasjonalromantikk til modernisering 8 Barnehage og grunnskule 202 Tema: eit fleirtal med opplæring i nynorsk Perspektiv: språk i barnehøgd 9 Vidaregåande skule 218 5 Tema: den destabiliserande faktoren Perspektiv: utdanning bort frå eige språk 10 Høgare utdanning og forsking 231 Tema: akademisk press mot bokmål Perspektiv: språksamlingar og ordbøker 11 Offentleg forvaltning 248 Tema: språkportrett av nynorskkommunane Perspektiv: mållov, språklov og kommunar 12 Næringsliv 268 Tema: reklame på nynorsk Perspektiv: den språklege botnlinja 13 Digitale medium 288 Tema: døgnskrift Perspektiv: mellom dialekt og engelsk 14 Radio og fjernsyn 302 Tema: å føre språkstatistikk Perspektiv: talemål eller skriftspråk 15 Presse 318 Tema: den nynorske riksavisa Perspektiv: språkblind pressestøtte 16 Bøker 343 Tema: skriftkulturens status Perspektiv: nynorsk litteraturhistorie 17 Kyrkje og religion 367 Tema: myten om hjartespråket Perspektiv: religiøse kulturmøte 18 Kunst og brukskunst 377 Tema: scener for språk Perspektiv: norsk på norsk 19 Språk- og kulturinstitusjonar 388 Tema: skriftkulturens fellesskap Perspektiv: mange og små institusjonar Teljing og forteljing. Eit essay om språk, tal og kart 399 Kjeldekritikk og vidare forsking 437 Kjelder 457 Register tabellar og figurar 481 6 Før tala Dette er den fjerde samlinga av statistisk informasjon om språk på 20 år og erstattar dei førre utgåvene. Målet er å samle all relevant statistisk informasjon om bruk og utbreiing av språk i Noreg mot ein internasjonal bakgrunn, med vekt på dei to norske språka. Språkfakta 2015 inneheld 867 tabellar, 34 figurar og kart, ein språk- plakat for Noreg og Norge 38 kommentarar under vignettane tema og perspektiv, tre samanfattande forteljingar om noko av det som kjem fram i denne dokumentasjonen, og eit avsluttande essay om å dokumentere utbreiing og bruk av språk. 408 tabellar og 26 figurar blir publiserte for første gong, anten ved at data ikkje har vore publiserte før i det heile eller ikkje er blitt redigerte slik dei er her. I utskrift utgjer tabellane om lag 1350 sider i A4-format. Det gir ikkje meining å publisere alt dette på papir. Alt saman er difor å finne på Aasentunet.no. Dokumentasjon som tradisjon Arbeidet med å kartleggje utbreiing og bruk av nynorsk tok til i 1905, og utviklinga er no breitt dokumentert med få brot like frå Ivar Aasens tid. Han var ein av dei første språkforskarane som brukte statistisk dokumen- tasjon av språkbrukarar i arbeidet sitt. I seinare tid er perspektivet utvida slik at også utbreiing og bruk av det andre norske skriftspråket, bokmål er kartlagt. Det same gjeld dialek- tar på dei områda der det er mest aktuelt. I 2010 tok dokumentasjons- arbeidet inn heile verda, med særleg vekt på Norden og Europa. Dette arbeidet er vesentleg utvida med denne nye utgåva som inneheld fleire originalbidrag om internasjonale emne. Arbeidet med å kartleggje nynorsk skriftkultur tok altså til året før Noregs Mållag blei stifta. Det ser ut til at lektor og mållagsaktivist Peder 7 Hovdan tok dette initiativet på eiga hand, og han arbeidde samanhen- gande med stoffet til tidleg 1950-tal. I tillegg til tallause artiklar og årsoversyn samla han den viktigaste dokumentasjonen i boka Frå folkemål til riksmål i 1928, med ny utgåve i 1947 under tittelen Eit norsk Noreg. Hovdan interesserte seg mest for framgang og positive tal. Tapte lokale folkerøystingar om opplæringsspråk i skulen eller liturgispråk i kyrkja oversåg han gjerne. Då han gradvis avslutta arbeidet sitt kring 1950, gjekk det om lag 25 år før nokon tok opp att arbeidet. Difor er den store tilbakegangen i 1950- og 1960-åra enno svakt dokumentert. Eit utval under leiing av Berge Furre stod for utgreiinga og pamfletten Målreising 1967 i 1967, der dokumentasjonen var noko fragmentert. Det blei meir orden i talrekkjene att då Olaf Almenningen og Åsmund Lien i 1978 gav ut Striden for nynorsk bruksmål. Frå då av hadde Noregs Mållag god kont- roll over opplæringsspråket i grunnskulen, både dei lokale folkerøystin- gane og språkfordelinga mellom elevane. Statistisk sentralbyrå hadde frå 1910 publisert tal for språkfor- delinga i folkeskulen, seinare grunnskulen, og frå 1930-åra meir sporadisk oppdaterte oversyn over tenestemål i kommunane og liturgispråk i kyrkjene. Etter 1950-åra publiserte derimot byrået ingen nye tak for kyrkjespråk. Forståinga av den norske språksituasjonen blei avgrensa til årlege tabellar i Statistisk årbok for opplæringsspråk i skulen og tenestemål i kommunane. I 1980 vedtok Stortinget ei ny lov om målbruk i offentleg teneste. Den nye lova utløyste regelmessige stortingsmeldingar om situasjon og utvikling i offentleg forvaltning, der ein for første gong også fekk vite korleis det stod til med fordelinga mellom nynorsk og bokmål i stats- forvaltninga. Norsk språkråd tok til med eit systematisk tilsyn av dette i 1994; det er ikkje lenger sidan. Denne verda av statistikk stoppa ved skule, kyrkje og forvaltning. Kringkastingsringen følgde med på bruken av nynorsk og bokmål i NRK, og enkeltpersonar gjorde studiar i pressa. Det breie, samla perspek- tivet frå Hovdans pionerarbeid blei likevel først henta fram att med Nynorsk faktabok 1998. Ein viktig del av innhaldet var å fylle ut flest mogleg av tomromma i dei tabellane som strekte seg over lang tid. Utan Hovdans nitide dokumentasjon hadde dette vore umogleg. Nynorsk faktabok 1998 inneheldt 133 tabellar og
Recommended publications
  • Språknytt 4/2017

    Språknytt 4/2017

    TEMA: 1917-rettskrivingen 100 år 45. ÅRGANG 4 I 2017 18 Språknytt Kari bisp side 6 Leder Innhold 4 I 2017 3 Nye navn i nye kommuner Språkprosjektet 5 Språkbrukeren som sette spor 6 Intervjuet I år er det 100 år sidan tilnærminga mellom dei to nor­ ske målformene for alvor starta, med rettskrivings­ reforma av 1917. I den nasjonale bølgja som prega landet den gongen, låg mykje til rette for at Noreg skulle få eit fellesnorsk skriftspråk. Både i riksmålsrørsla og blant målfolk var det mange som var positivt innstilte til å møtast «på midten». Men slik kom det ikkje til å gå. 10 Ord i grenseland 1917­reforma la opp til ei forsiktig og gradvis til­ nærming mellom målformene. Som de kan lesa om i 12 Ordbøkene rett i lomma dette bladet, står ho i ettertida fram som ei på mange 13 Revisjon av ordbøkene måtar svært vellukka reform. Folket tok imot mange av 14 En verden av klarspråk til Norge dei lite radikale endringane med opne armar. Når det 15 Djuptloddande prisvinnar gjeld dei meir radikale forandringane, var saka ei anna. 16 Løype! Då desse vart obligatoriske med 1938­reforma, vart 17 Med andre ord motstanden større enn ein trudde. Det er fleire grunnar til at samnorskprosjektet kol­ 18 Reformen som satte spor lapsa enn 1938­reforma i seg sjølv. Likevel kan me læra 22 Intervjuer med Torp, for ettertida at grunnleggande og småe rettskrivings­ Guttu, Hoel og Munkvold endringar blir tekne betre imot enn store og radikale. I så måte er 1917­reforma eit godt føredøme.
  • Sprog I Norden

    Sprog I Norden

    Sprog i Norden Titel: Knud Knudsen (1812–1895): norsk skole- og språkreformator og skandinavist Forfatter: Arne Torp Kilde: Sprog i Norden, 2012, s. 1-19 [i hæftet: s. 119-138] URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive © Dansk Sprognævn Betingelser for brug af denne artikel Denne artikel er omfattet af ophavsretsloven, og der må citeres fra den. Følgende betingelser skal dog være opfyldt: • Citatet skal være i overensstemmelse med „god skik“ • Der må kun citeres „i det omfang, som betinges af formålet“ • Ophavsmanden til teksten skal krediteres, og kilden skal angives, jf. ovenstående bibliografiske oplysninger. Søgbarhed Artiklerne i de ældre numre af Sprog i Norden (1970-2004) er skannet og OCR-behandlet. OCR står for ’optical character recognition’ og kan ved tegngenkendelse konvertere et billede til tekst. Dermed kan man søge i teksten. Imidlertid kan der opstå fejl i tegngenkendelsen, og når man søger på fx navne, skal man være forberedt på at søgningen ikke er 100 % pålidelig. Knud Knudsen (1812–1895): norsk skole- og språkreformator og skandinavist Arne Torp Ivar Aasen (1813–1896) og Knud Knudsen (1813–1896) er de to store navna i norsk språkhistorie på 1800-tallet, men Aasen er nok vesentlig bedre kjent både i Norge og ellers i verden enn Knudsen. Dette er heller ikke så merkelig: Aasen grunnla nemlig den ene av de to offisielle norske målformene, lands- målet eller nynorsken, men Knudsens andel i bokmålet eller riksmålet består i at han var den ivrigste pådriveren for å fornorske dansken, som det ble kalt. Utgangspunktet hans var da den uttalen av dansk skriftspråk som var vanlig i den norske overklassa, den såkalte dannede dagligtale.
  • Norway Country Report on Farm Animal Genetic Resources, 2002

    Norway Country Report on Farm Animal Genetic Resources, 2002

    Norway Country Report on Farm Animal Genetic Resources, 2002 Committee on Farm Animal Genetic Resources Editor: Nina H. Sæther Norway Country Report on Farm Animal Genetic Resources, 2002 ISBN 82-996668-1-3 Published by: The Committee on Farm Animal Genetic Resources (Genressursutvalget for husdyr), 2003 Editor: Nina H. Sæther Layout: Spekter Reklamebyrå AS, www spekter.com Print: Østfold trykkeri Distribution: Norsk Landbruksmuseum, N-1432 Ås, www.nlm.nlh.no NORWAY COUNTRY REPORT ON FARM ANIMAL GENETIC RESOURCES, 2002 Committee on Farm Animal Genetic Resources Edited by Nina H. Sæther Norway Country Report on Farm Animal Genetic Resources CONTENTS Summary ............................................................................................................................................ 6 The Scope of the Report ................................................................................................................... 7 1 Norwegian Livestock Farming and Aquaculture ........................................................................ 9 1.1 Natural Conditions and Regulatory Framework for Agriculture and the Fish Farming Industry .... 9 1.1.1 Natural Conditions ....................................................................................................... 9 1.1.2 Regulatory Framework for Agriculture and the Fish Farming Industry ........................... 9 1.1.3 Distinctive Features of Norwegian Farm Animal Production and Aquaculture .............. 11 1.1.4 Distinctive Features of Norwegian Animal Breeding ...................................................
  • Germanic Languages 825 IV. NORWEGIAN STUDIES*

    Germanic Languages 825 IV. NORWEGIAN STUDIES*

    Germanic Languages 825 IV. NORWEGIAN STUDIES* LANGUAGE By Arne Kruse, Lecturer in Norwegian, School of European Languages and Cultures, University of Edinburgh 1. General A general presentation in German of the Norwegian language and current language situation is H. Sandøy’s contribution, pp. 865–905 in Nation und Sprache. Die Diskussion ihres Verha¨ltnisses in Geschichte und Gegenwart, ed. Andreas Gardt, Berlin, Mouton de Gruyter. Martin Skjekkeland, Tysk-danske la˚nord i nynorsk og i bygdema˚la. Om ein frisk debatt- og om ei gransking av ordtilfanget i to bygdema˚l (Forskningsserien no. 16), Agder College, 1999, 130 pp., contributes to the discussion about German/Danish loan-words in Nynorsk with an investigation into the actual usage of such words in two local dialects. Other contribu- tions to this debate are by G. Akselberg, pp. 25–35 of 7. Møde om Udforskningen af Dansk Sprog, ed. Peter Widell and Mette Kunøe, Aarhus U.P., 1999, and among others, H. Sandøy, pp. 209–24 of the report Spra˚kbrukeren — fri til a˚ velge? Artikler om homogen og heterogen spra˚knorm, ed. Helge Omdal (Research series no. 17), Kristiansand, Agder College, 1999, 234 pp. The entire report focuses on theoretical and practical implications of restrictive vs. liberal norms for written Norwegian, and questions the validity of the claim that the many optional forms in Bokma˚l and Nynorsk are to the benefit of the user of written Norwegian. The three following books are published in the series ‘Publications of the Ivar Aasen Institute’: Ny-Noreg møter Svensk-Finland, ed. S. J. Walton, Volda, Volda College, 47 pp., is a compilation of five articles which compare the situations for Nynorsk and Swedish in Finland.
  • Norsk Ordbok - the Crown of Nynorsk Lexicography?

    Norsk Ordbok - the Crown of Nynorsk Lexicography?

    Lars S. Vik0r, Sectionfor Norwegian Lexicography, University ofOslo Norsk Ordbok - the Crown of Nynorsk Lexicography? Abstract Norsk Ordbok 'Norwegian Dictionary' is a multi-volume dictionary of the Norwegian standard variety Nynorsk and the Norwegian dialects. It is one of the very few dictionaries which cover both a written standard language and the oral dialects on which this standard is based. It was initiated around 1930, based on dialect material collected by volunteers and stored in a vast card archive, and on a variety of written sources. At present, three oftwelve planned volumes have appeared, reaching into g. The paper gives a historical outline of the project, followed by a brief description of its structure and the types of information it gives. This is exemplified by the treatment of one particular word, bunad. Finally, some fundamental problems are briefly discussed: 1) the selection of lemmas, 2) the character of the sources, 3) the treatment of dialect forms, 4) the sequence of definitions. The full title of Norsk Ordbok is Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemâlet og det nynorske skriftmâlet 'Norwegian Dictionary. A dic­ tionary of the Norwegian popular language [i.e. the Norwegian dialects], and the Nynorsk written language'. This title at once indicates the dual aspect of the dictionary: It gives integrated coverage of both oral dialects and a written standard language. This dual aspect is the most special distinguishing feature of Norsk Ordbok as a lexicographic work. Normally, dictionaries cover written standard languages or some aspect of them (or, in the case of pro­ nouncing dictionaries, oral standard language).
  • Ivar Aasen 1813 – 2013

    Ivar Aasen 1813 – 2013

    Ivar Aasen 1813 – 2013 Ivar Aasen, født i Ørsta 1813 og død i Kristiania 1896, ville ha vore 200 år i år. Dette jubileet vil vi sjølvsagt markere. Aasen var landets største språkforskar. Han er kjend for forskinga si i norske dialektar og som skaparen av eit nytt norsk skriftspråk. Dette kalla han landsmål, ikkje bygdemål, ei offisiell norsk målform som vart heitande nynorsk. Ivar Aasen var òg skjønnlitterær forfattar. Med denne utstillinga markerer vi òg Språkåret 2013 – ei feiring av det norske språkmangfaldet, og at Det Norske Teatret er 100 år. Ivar Aasen og Bergen © Universitetsbiblioteket i Bergen, www.uib.no/ub Ein utstillingskatalog til 200-årsjubilanten Tekst: Jan Olav Gatland, Bibliotek for humaniora Formgjeving: Pedro Vásquez, Manuskript- og librarsamlingane Omslag: Ivar Aasen, byste av Arne Mæland reist i samband med Noregs Mållags 100-årsjubileum i 2006. Foto: Pedro Vásquez Foto neste side: Paul Mork, Nasjonalbiblioteket Bergen Katalogen er også tilgjengeleg på UBs heimeside. 2013 Første turen til Bergen Neumann var begeistra for grammatikken og bad Aasen skrive ein kort epistel om seg sjølv. Nokre dagar seinare kom sjølvbiografien på trykk i Bergens Stiftstidende Si første første lange reise heimanfrå gjorde Ivar Aasen til Bergen, ei reise som saman med utdrag frå innleiinga til sunnmørsgrammatikken. Gjennom Neumann skulle bli eit avgjerande vendepunkt i livet hans. 30. juli 1841 kom han til Bergen, kom Aasen i kontakt med F. M. Bugge, preses i Det Kongelige Norske og i bagasjen hadde han ei samling av 509 plantar, sirleg ordna etter Linné, og Videnskabers Selskab i Trondheim, som gav Aasen eit stipend til å granske manuskriptet til ein grammatikk, kalla Den søndmørske Dialekt.
  • The Language Youth a Sociolinguistic and Ethnographic Study of Contemporary Norwegian Nynorsk Language Activism (2015-16, 2018)

    The Language Youth a Sociolinguistic and Ethnographic Study of Contemporary Norwegian Nynorsk Language Activism (2015-16, 2018)

    The Language Youth A sociolinguistic and ethnographic study of contemporary Norwegian Nynorsk language activism (2015-16, 2018) A research dissertation submitteed in fulfillment of requirements for the degree of Master of Science by Research in Scandinavian Studies Track II 2018 James K. Puchowski, MA (Hons.) B0518842 Oilthigh Varsity o University of Dhùn Èideann Edinburgh Edinburgh Sgoil nan Schuil o School of Litreachasan, Leeteraturs, Literatures, Cànanan agus Leids an Languages and Culturan Culturs Cultures 1 This page intentionally left blank This page intentionally left blank 2 Declaration Declaration I confirm that this dissertation presented for the degree of Master of Science by Research in Scandinavian Studies (II) has been composed entirely by myself. Except where it is stated otherwise by reference or acknowledgement, it has been solely the result of my own fieldwork and research, and it has not been submitted for any other degree or professional qualification. For the purposes of examination, the set word-limit for this dissertation is 30 000. I confirm that the content given in Chapters 1 to 7 does not exceed this restriction. Appendices – which remain outwith the word-limit – are provided alongside the bibliography. As this work is my own, I accept full responsibility for errors or factual inaccuracies. James Konrad Puchowski 3 Abstract Abstract Nynorsk is one of two codified orthographies of the Norwegian language (along with Bokmål) used by around 15% of the Norwegian population. Originating out of a linguistic project by Ivar Aasen following Norway’s separation from Denmark and ratification of a Norwegian Constitution in 1814, the history of Nynorsk in civil society has been marked by its association with "language activist" organisations which have to-date been examined from historiographical perspectives (Bucken-Knapp 2003, Puzey 2011).
  • (PDF) Available

    (PDF) Available

    Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:311 Rikk Rikke van Ommeren e van Ommeren e van Den flerstemmige oravhandling språkbrukeren Dokt En sosiolingvistisk studie av norske bidialektale ISBN 978-82-326-1960-3 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-1961-0 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Dokt oravhandlinger ved NTNU, 2016:311 ved oravhandlinger NTNU philosophiae doctor philosophiae Avhandling for graden for Avhandling Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for språk og litteratur for Institutt ges teknisk-naturvitenskapelige universitet ges teknisk-naturvitenskapelige Nor Rikke van Ommeren Den flerstemmige språkbrukeren En sosiolingvistisk studie av norske bidialektale Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, november 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for språk og litteratur NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Avhandling for graden philosophiae doctor Det humanistiske fakultet Institutt for språk og litteratur © Rikke van Ommeren ISBN 978-82-326-1960-3 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-1961-0 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:311 Trykket av NTNU Grafisk senter Til de flerstemmige, for tilliten og inspirasjonen 2 Innhold Innhold ....................................................................................................................................................................... i Oversyn – tabeller, illustrasjoner og kart ............................................................................................................
  • Rees Ellen.Indd

    Rees Ellen.Indd

    Ellen Rees University of Oslo [email protected] Bjerregaard’s (and Thrane’s, Wergeland’s, Aasen’s, Ibsen’s, Bjørnson’s, and Garborg’s) Fjeldeventyret (1825, 1844, 1853, 1857, 1865, and 1925) In 1825 the cultural elite in Christiania hailed Henrik Anker Bjerregaard and Waldemar �rane’s Fjeldeventyret as the �rst Norwegian national drama. In the century that followed concerted efforts were made to maintain this light musical drama’s status as a foundational national text, yet today it has all but disappeared from the canon. �is paper explores the ways in which major literary �gures such as Henrik Wergeland, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Ivar Aasen, and Arne Garborg attempted to rework and frame the text. I will consider two modes of translation or adaptation: on the one hand Bjerregaard’s in�uential transformation of certain topographical features into consciously nationalist literary motifs, and on the other hand the strategies that the other authors employed to strengthen the status of Fjeldeventyret as a foundational text. Writing in 1966, Knut Nygaard argues that “Fjeldeventyrets litteratur- historiske betydning ligger ikke bare i det at det var det første full- stendige norske scenestykke skrevet etter 1814 som ble fremført i �alias tempel. Det var også det første levedyktige norske dikterverk med norsk natur og folkeliv, norsk språktone og norske mennesketyper”.1 Bjerregaard built his national drama on eighteenth-century models, particularly Holberg’s comedies and Ewald’s Fiskerne, with a keen sense of both the nuances of social status and the cultural divide between country and city dwellers. �e play serves as a primer that instructs urban viewers and readers, who were otherwise culturally oriented toward Copenhagen, in what aspects of the rural landscape and culture they should embrace as symbols for their emerging Norwegian identity.
  • Language and Culture in Norway

    Language and Culture in Norway

    LANGUAGE AND CULTURE IN NORWAY EVAMAAGER0 Vestfold University College, Faculty of Education, Tjilnsberg (Noruega) PRESENTACIÓN Eva Maagerjil es profesora de lengua de la Universidad de Vestfold en Noruega. La Universidad de Valencia tiene establecido con esta universidad un convenio de intercambio de alumnos y profesores dentro del programa Sócrates-Erasmus. En este contexto hemos entablado relaciones prometedoras con profesores del área de lengua y literatura de dicha institución y estamos estudiando la puesta en marcha de un grupo conjunto de trabajo en tomo al bilingüismo. En una reciente visita a Valencia la profesora Maagerjil impartió una conferen­ cia sobre la diversidad lingüística y cultural en Noruega y su tratamiento en la escuela. En Noruega conviven diversos dialectos orales del noruego junto con dos versiones oficiales de lengua escrita y dos lenguas no indoeuropeas de las minorías étnicas lapona y finlandesa, a las que hay que añadir las múltiples len­ guas de las minorías de inmigrantes. El interés del tema, la singularidad del caso noruego y la oportunidad de estar preparando este número monográfico de Lenguaje y textos nos movieron a pedirle un artículo para incluir en nuestra revista. Creemos que puede constituir una interesante contribución al debate en tomo al tratamiento de la diversidad lingüística y cultural. Departamento de Didáctica de la Lengua y la Literatura. Universidad de Valencia Palabras clave: dialecto, lengua escrita, lengua oficial, plurilingüismo, inter­ culturalidad, lengua y escuela, lengua e identidad. Key words: Dialect, written language, officiallanguage, multilingualism, inter­ culture, language and school, language and identity. 1. INTRODUCTION Only 4,5 million Norwegians, two written Norwegian languages, a lot of dialects which have such a strong position that they can be spoken even from the platform in the parliament, and no oral standard language which children are taught in school.
  • Grimstaddialekten

    Grimstaddialekten

    Grimstaddialekten En undersøkelse av holdninger til egen dialekt blant unge i Grimstad kommune GRETE RESVIK KALVEHAGEN VEILEDER Elin Gunleifsen Universitetet i Agder, 2017 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag 1 FORORD Denne masteravhandlingen markerer avslutningen på en lang utdannelse. Det har vært en lærerik og spennende prosess, og jeg har flere jeg ønsker å takke. Først og fremst ønsker jeg å takke min veileder ved Universitetet i Agder, Elin Gunleifsen, som gjennom prosessen har gitt meg fornuftige, lærerike og konstruktive tilbakemeldinger. Videre vil jeg rette en stor takk til informantene som gjorde denne undersøkelsen mulig å gjennomføre, fordi de stilte opp til min undersøkelse. Takk til norsklæreren ved Dahlske videregående skole, som både var imøtekommende og gjorde undersøkelsen lett å gjennomføre. Jeg ønsker også å takke venner og familie som har vært tålmodige og støttende, særlig min søster Signe Malene Kalvehagen Gusdal. Uten henne hadde masteravhandlingen vært mye vanskeligere å fullføre. Og til sist, men ikke minst, skylder jeg en takk til min kjære samboer Per-Helge Aldersjøen Silseth, for forståelse og tålmodighet når jeg har stresset som verst. Grimstad, mai 2017 Grete Resvik Kalvehagen 2 INNHOLD FORORD ................................................................................................................................................. 2 INNHOLD ..............................................................................................................................................
  • Vestlandsk Raudkolle ...I Gammal Og Ny Tid

    Vestlandsk Raudkolle ...I Gammal Og Ny Tid

    Vestlandsk Raudkolle ...i gammal og ny tid... “ Nr 17 Desember ” 2010 årgang 8 1 Forsiden: Kviga Piaf får frokost. STYRET Fjellfroskvatn, øverst i Målselvdalen i Indre Troms Foto: Alf Pedersen Leiar: INNHOLD: Olav Svoen 6817 Naustdal Leiaren har ordet Side 3 Tlf. 57 81 81 76 [email protected] URFE AS søker flere medarbeidere Side 4 Storfeets betydning og verdi Side 6 10-12 år med gamle raser Side 8 Årsmøtet på Jæren Side 10 Nestleiar: Gunnar Skadberg 4370 Egersund Avisutklipp Side 12 Tlf. 979 89 142 Gardsbesøk hos Arnt Otto Grødem Side 14 Ulla som brudepike Side 16 Verdens nordligste raudkoller Side 17 Styremedlem: Semin Side 18 Kirsti Ueland 4360 Varhaug Spekemat og rømmegraut i Lom Side 19 Tlf. 988 23 132 Info om årsmøtet Side 20 Styremedlem: Agnes Varhaug Siqveland 4360 Varhaug Tlf. 954 21 214 LIVDYRFORMIDLING: Ta kontakt med en av oss i styret enten du har dyr for salg, eller ønsker å kjøpe dyr. 1.vara: Marianne S. Engebø Holmeset 6817 Naustdal Tlf. 976 53 752 2 Vestlandsk Raudkolle nr. 17 - Desember 2010 Årgang 8 LEIAREN HAR ORDET URFE , då alle oksekalvane våre etter nokre år utan aktivitet. I vert fora fram til om lag 120 kg eldre møtereferat frå det gamle før slakting. laget syner det seg at Sigmund alt i 1993 var engasjert i lagsarbeid . Dette året har vi registrert ei veksande interesse for livdyr av Sigmund har vore ein raudkolle. Her i Sogn og Fjordane ressursperson som vi i styret kjem har 3 nye brukarar for første gang til å sakna, ikkje minst for hans fått raudkolle inn i sin besetning, glødande interesse for gamle Problemet for oss har vore, og er norske kurasar, men også for hans framleis, å skaffe nok livdyr av omsut for dyr og dyrevelferd , rasen.