DOCSLIB.ORG

Forskrift Om Fisketider for Fiske Etter Anadrome Laksefisk I Vassdrag

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Forskrift Om Fisketider for Fiske Etter Anadrome Laksefisk I Vassdrag Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag Dato FOR-2012-05-10-438 Departement Klima- og miljødepartementet Publisert I 2012 hefte 6 Ikrafttredelse 10.05.2012 Sist endret FOR-2014-03-06-324 Endrer FOR-2010-02-19-269, FOR-2010-03-08-375, FOR-2010-04-14-593, FOR-2010-02- 15-174, FOR-2010-02-15-468, FOR-2010-02-15-684, FOR-2010-02-24-685, FOR- 2010-02-15-172, FOR-2010-02-17-367, FOR-2010-02-18-264, FOR-2010-02-22- 1222, FOR-2008-04-08-1665, FOR-2010-03-15-686, FOR-2008-04-02-346, FOR- 2008-05-26-1684, FOR-2010-02-15-173 Gjelder for Norge Hjemmel LOV-1992-05-15-47-§33, FOR-1992-11-27-864, FOR-2003-06-20-736-§1, FOR- 2003-06-20-736-§4, LOV-2009-06-19-100-§15, LOV-2009-06-19-100-§16 Kunngjort 25.05.2012 kl. 14.55 Rettet 03.04.2014 (vedlegget) Korttittel Forskrift om fisketider for laksefiske i vassdrag Kapitteloversikt: Vedlegg: Bestemmelser for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) 10. mai 2012 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 1 og § 4, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16. Endringer: Endret ved forskrifter 18 april 2013 nr. 495, 6 mars 2014 nr. 324. Rettelser: 03.04.2014 (vedlegget). § 1. Virkeområde Forskriften gjelder alle vassdrag med anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye), og omfatter hovedelv, sideelver og innsjøer så langt opp som anadrome laksefisk forekommer. § 2. Fisketider, kvoter, forbudssoner, redskapsbegrensninger m.m. Reguleringsbestemmelser for det enkelte vassdrag fremgår av vedlagte tabell, som er en del av forskriften. I vassdrag med forekomst av anadrom fisk som ikke er nevnt i denne bestemmelsen, er det ikke tillatt å fiske anadrome laksefisk. Fylkesmannen kan åpne for slikt fiske i enkeltvassdrag, nærmere definerte områder eller hele fylket. § 3. Forbud mot fiske av vinterstøing Det er forbudt å fiske vinterstøing (utgytt fisk) av laks, sjøørret og sjørøye. Fanget vinterstøing skal settes ut igjen på en skånsom måte. § 4. Sjørøye På strekningen fra og med Østfold til og med Nord-Trøndelag er det tillatt å fiske sjørøye i den perioden det er tillatt å fiske etter andre anadrome arter i vassdraget. § 5. Dispensasjon Direktoratet for naturforvaltning kan i spesielle tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften. § 6. Myndighet tillagt Fylkesmannen I vassdrag der det skal gjennomføres midtsesongsevaluering, jf. § 2, kan Fylkesmannen redusere fiskesesongen dersom lokal forvaltning ikke utarbeider plan for forhåndsavtalte tiltak. Direktoratet for naturforvaltning kan gi nærmere retningslinjer. Fylkesmannen fastsetter grensen for anadrom strekning i det enkelte vassdrag, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 31, første ledd, bokstav e. Fylkesmannen kan fastsette regler for fiske etter innlandsfisk på anadrom strekning, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 34. Fylkesmannen kan fastsette andre fredningssoner ved fisketrapper, fiskerenne eller lignende anlegg enn det som fremgår av lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 15. § 7. Straff Fiske etter anadrome laksefisk utenom oppgitte fisketider nevnt i denne forskriften er straffbart, jf. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk § 49 og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold § 75. § 8. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves: - - - Vedlegg: Bestemmelser for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag Forskriftstabell - fylkesvis* og kommunevis gjennomgang i alfabetisk rekkefølge * Akershus: se Oslo og Akershus. Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Aust-Agder Arendal 019.11X1 Arsbekken Arendal 019.12Z Barbuelva Arendal 019.211X1 Flødevigbekken Arendal 019.11X3 Kjenndalsbekken Arendal 018.7Z Langangsvassdraget L:01.06– Fiske kun i 31.08 hovedvassdraget. Ø:01.06– 31.08 Arendal 018.72X1 Mørfjærvassdraget Ø:01.08– 31.08 Arendal 019.2120X1 Nedenesbekken Arendal 019.Z Nidelva i Arendal (hele L:01.06– Døgnkvote: 2 laks. Fiske vassdraget) 31.08 kun i hovedvassdraget. Ø:01.06– Fra Eivindstad til 31.08 Bøylefoss åpnes det ikke for fiske. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Arendal 019.11X2 Skottjernbekken Arendal 019.121Z Songevassdraget Ø:01.08– 31.08 Grimstad 019.212Z Allemannsbekken Grimstad 019.22Z Amtedalsbekken Grimstad 900.X03 Engebekken Grimstad 019.214X1 Grefstadbekken Grimstad 019.216Z Groosebekken Grimstad 019.2Z Landvikvassdraget Ø:01.08– 31.08 Grimstad 020.11Z Lindtveitbekken Grimstad 019.218Z Morvikbekken Grimstad 019.215X1 Moysandbekken Grimstad 900.X16 Nørholmbekken Grimstad 019.2161Z Sævelibekken Lillesand 020.222Z Fjelldalselva Lillesand 020.221Z Glamslandsbekken Ø:01.08– Kun tillatt å fiske i 31.08 innsjøer. Lillesand 020.1Z Grimeelv (Kaldvellelva) L:01.06– Døgnkvote 2 sjøørret. 30.09 Ø:01.06– 30.09 Lillesand 020.3Z Holtvannsbekken Ø:01.08– 31.08 Lillesand 020.4Z Isefjærvassdraget Lillesand 020.422Z Kvåsebekken Lillesand 020.312Z Langebekken Lillesand 020.2Z Moelva Lillesand 020.311Z Steindalsbekken Lillesand 020.223Z Vallesverdelva Lillesand 020.42Z Ånavassdraget Ø:01.08– 31.08 Risør 018.31X1 Askedalsbekken Risør 018.322Z Bossvikbekken Risør 018.3Z Gjerstadelva Risør 018.512Z Gloppebekken Risør 018.321Z Hammartjennbekken Risør 018.3210X2 Kvennevikbekken Risør 018.51Z Kvernevatnsbekken Ø:01.08– 31.08 Risør 018.3210X1 Vormelibekken Tvedestrand 018.5Z Gjevingelv Tvedestrand 018.61Z Kråkvågbekken Ø:01.08– Kun tillatt å fiske i 31.08 innsjøer. Tvedestrand 018.Z Vegårsvassdraget (Storelva) L: Døgnkvote per fisker: 1 01.08– laks og 2 sjøørret. Kun 15.09 fiske i hovedvassdraget. Ø: Ikke fiske fra 01.06- Ubergsvatn til Klova. I 15.09 Lagselva bare fiske fra land. Tvedestrand 018.62Z Østeråbekken Buskerud Drammen 012.Z Drammenselva L:15.05– L:15.05–30.09 nedenfor 31.10 Hellefoss. Ø:15.05– Ø:15.05– 30.09 nedenfor 31.10 Hellefoss. I Drammenselva opp til bru for Rv 11 i N. Eiker (N 6624488, Ø 557957), er det fra og med 1. februar tillatt å fiske sjøørret. Det er tillatt å bruke reke som agn. Drammen 012.1X1 Knivebekken Drammen 012.1X2 Tørrkoppbekken Hurum 010.32X2 Bråtebekken Hurum 011.2X2 Dalabekken (Småskjerbekken) Hurum 010.21X2 Ekraelva Hurum 010.21X1 Filtvetbekken Hurum 009.32X1 Grytnesbekken Hurum 010.1X1 Grønsandbekken Hurum 010.32X1 Kjennvikbekken Hurum 010.32X3 Knatvollbekken Hurum 011.1X1 Knivsvikbekken Hurum 011.2X4 Nordre Selvikbekken Hurum 010.3Z Sageneelva Hurum 011.2X1 Selvikbekken Hurum 010.32X4 Skjøttelvikbekken Hurum 010.1X2 Sundbybekken Hurum 011.2X3 Svalerødbekken (Rørvikbekken) Hurum 009.3Z Sætreelva Kongsberg 015.ZXY1 Numedalslågen (strekningen i L:01.06– Døgnkvote på 2 laks og Buskerud) 31.08 sesongkvote på 7 laks pr. Ø:01.06– fisker. Det er tillatt å 31.08 bruke reke som agn. Lier 011.Z Lierelva L:15.05– 15.09 Ø:15.05– 15.09 Røyken 009.31X1 Bestonbekken Røyken 011.2X6 Gjerdalsbekken Røyken 011.2X5 Grimsrudbekken Røyken 011.3X1 Hauganebekken Røyken 011.3X2 Hyggenbekken Røyken 009.22X1 Høvikbekken Røyken 009.2Z Nærsnesbekken Vest Røyken 009.21X3 Nærsnesbekken Øst Røyken 009.21X2 Slemmestadbekken Røyken 009.Z Åroselva L:15.05– 15.09 Ø:15.05– 15.09 Finnmark Alta 212.Z Altaelva L:01.06– Midtsesongsevaluering 31.08 med forhåndsavtalte Ø:01.06– tiltak. 14.09 R:01.07– 31.07 Alta 211.8Z Bognelva Ø:01.06– 14.09 Alta 212.41Z Botnelva Ø:01.06– 14.09 Alta 212.ZX1 Eibyelva L:01.06– Fredningssoner: Fra 31.08 Altaelva til Tangen bru. Ø:01.06– Midtsesongsevaluering 14.09 med forhåndsavtalte R:01.07– tiltak. 31.07 Alta 212.2Z Halselva Ø:01.06– 14.09 R:01.07– 31.07 Alta 213.1Z Lakselva i Kviby L:01.06– Fredningssoner: Øvre og 31.08 nedre Reinkisten. Ø:01.06– 14.09 Alta 212.4Z Mathiselva Ø:01.06– 14.09 Alta 213.2Z Skillefjordelva Ø:01.06– 14.09 Alta 213.41Z Store Lerresfjordelva Ø:01.06– 14.09 Alta 212.7Z Transfarelva Ø:01.06– 14.09 Alta 212.6Z Tverrelva Ø:01.06– 14.09 Berlevåg 236.Z Kongsfjordelva L:01.06– Fredningssoner: Fra 31.08 merke 120 m nedenfor nedre laksetrapp til merke 150 m ovenfor Fossvatn, Ryggarielva og Gressdammen. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Berlevåg 235.2Z Molvikvassdraget Berlevåg 235.Z Stordalselva L:01.06– Fredningssone fra og 31.08 med første Laksholla og så langt oppover som laks forekommer. Berlevåg 235.1Z Trollfjordelva Berlevåg 236.X1 Vesterdalselva Båtsfjord 237.7Z Austerelva Båtsfjord 238.Z Sandfjordelva L:01.06– Fredningssone fra 31.08 Telegrafhytta og så langt oppover som laks forekommer. Båtsfjord 237.1Z Storelva (Båtsfjordelva) Båtsfjord 237.Z Syltefjordelva L:01.06– Fredningssoner: 31.08 Gråsonen og Tanadalsdammen. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Båtsfjord 237.8Z Syltevikelva Gamvik 231.64Z Futelva L:01.06– Alle elvestrekninger 31.08 fredet. Fiske er tillatt i Ø:01.06– vatna. 14.09 Gamvik 233.Z Langfjordelva (Laggo) L:01.06– Fredningssoner: fra 120 31.08 m nedenfor hengebrua til R:01.07– 50 m ovenfor øverste 31.07 trinn i laksetrappen ved hengebrua. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Gamvik 233.11Z Lille Langfjordvassdraget L:01.06– 31.08 Ø:01.06– 14.09 R:01.07– 31.07 Gamvik 231.6Z Mehamnelva Ø:01.06– 14.09 Gamvik 231.8Z Risfjordvassdraget L:01.06– Fisket etter sjørøye er 31.08 også tillatt i Ø:01.06– Koifjorvatnet 1.–31. 14.09 august. Fredningssoner: R:01.07– Risfjordelva oppstrøms 31.07 Koifjordvatnet, og fra Koifjordvatnet til 50 meter nedenfor Langreiet. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Load more

Recommended publications
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Sommeren På Hardangervidda
    STI OG VARDE Medlemsmagasin for Bergen og Hordaland Turlag • Nr 3 – 2017/48. årgang SOMMEREN PÅ HARDANGERVIDDA Naturopplevelser for livet 4 Leder 6 ADMINISTRASJONENS TURTIPS Sommeren på Hardangervidda 10 Skålabu offisielt åpnet Solrenningen I sommer ønsker vi å få opp besøket i Stølsheimen, for det Grindaflet er et fantastisk område hvor vi 12 Dette er en idyllisk hytte som ligger flott til i fjell- har mange flotte hytter. En av Med bestefar på den første rypejakten området mellom Raundalen og Sognefjorden. Jeg hyttene der er Solrenningen. anbefaler å gå opp fra Fyre (Stalheim) til Grindaflet Det tar knappe tre timer å gå og ned til Flåm. Det går merket sti hele veien, og det inn til hytten fra Stølsdam- er gode busstilbud fra Voss og Flåm. men, så her kan hele familien 14 Helene Ødven, daglig leder Vannflytting på Byfjellene bli med på turen. Ved hytten ligger Solrenningsvatnet og der kan dere prøve fiskelyk- ken. Det er best fiske utenfor 18 odden, ikke der elven renner Plast langs kysten – hva nå? ut. Og etter fisket våger kanskje de tøffeste seg på et fjellbad? 20 André, informasjonsleder Fra fjellvandrar til kajakkpadlar 22 Siste nytt fra turlaget 24 Helleristninger 27 Brukarundersøkelse Stølsheimen 2 28 3 Naturvern 32 TURPROGRAM Skavlabu Jeg anbefaler turen inn til Skavlabu fra Svartavatnet. Turen passer utmerket for barnefamilier. Den er passe lang, spennende og gir skikkelig høyfjellsfølelse. Elven som følger veien innbyr til bading og lek for barna hvis man vil ta seg tid til det. Stien er godt merket fra demningen mot hytten og går i variert terreng.
    [Show full text]
  • Eidfjord Kommune, Hordaland
    Drøllstølsbekken kraftverk R i Eidfjord kommune, Hordaland A P P O R T Konsekvensvurdering Rådgivende Biologer AS 2069 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Drøllstølsbekken kraftverk i Eidfjord kommune, Hordaland. Konsekvensvurdering FORFATTERE: Ole Kristian Spikkeland, Linn Eilertsen, Bjart Are Hellen & Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Clemens Kraft AS OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 17. august 2011 August 2011-januar 2012 8. mai 2015 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 2069 66 978-82-8308-175-6 EMNEORD: - Konsekvensvurdering - Naturtyper - Småkraftverk - Landskap - Biologisk mangfold - INON RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva Internett: www.radgivende-biologer.no E-post: [email protected] Telefon: 55 31 02 78 Telefaks: 55 31 62 75 Forsiden: Parti fra Drøllstølsbekken i Eidfjord kommune. Foto: Ole Kristian Spikkeland. FORORD I forbindelse med en eventuell utbygging av Drøllstølsbekken kraftverk i Eidfjord kommune, Horda- land, planlegges det å utnytte fallet i Drøllstølsbekken mellom kote 915 og 740. Tiltaksområdet ligger opp mot Hardangervidda ved Garen i Sysendalen og er en sørlig sidegrein til elva Bjoreio i Eidfjord- vassdraget. For dette tiltaket har Rådgivende Biologer AS gjennomført en konsekvensvurdering for forskjellige tema knyttet til en eventuell utbygging. Vurderingene omfatter: Rødlistearter, terrestrisk miljø, akvatisk miljø, verneplan for vassdrag og nasjonale laksevassdrag, landskap, inngrepsfrie natur- områder (INON), kulturminner og kulturmiljø, reindrift, jord- og skogressurser, ferskvannsressurser, brukerinteresser, samfunnsmessige virkninger og kraftlinjer. Ole Kristian Spikkeland er cand. real. i terrestrisk zoologisk økologi med spesialisering innen fugl, Linn Eilertsen er cand. scient. i naturressursforvaltning med spesialisering innen GIS, Bjart Are Hellen er cand. scient. i zoologisk økologi med fiskebiologi som spesialfelt, og Geir Helge Johnsen er dr.
    [Show full text]
  • Sportsfiske I Norge Angling in Norway Angelplätze Norwegen
    Sportsfiske i Norge Angling in Norway Angelplätze Norwegen Fangststatistikk Elver Norge Laks og Sjøørret / Sjørøye Catch statistics in Norway Salmon Sea-trout (Sea-char) Fangstatistik Norwegen Lachs Meer-forelle (Sea-char) Alle fangsttall i Kg. Kilde: SSB 2003 I alt Laks Sjøørret/Sjørøye Sør-Trøndelag 166 123 157 084 9 038 Finnmark 142 103 127 179 14 926 Buskerud 83 270 82 148 1 122 Rogaland 79 231 74 985 4 246 Vest-Agder 71 906 67 244 4 662 Nord-Trøndelag 61 043 55 888 5 156 Vestfold 57 900 56 967 933 Nordland 44 893 19 690 25 205 Møre og Romsdal 39 811 24 733 15 079 Hordaland 34 830 26 907 7 923 Troms 30 356 16 703 13 656 Sogn og Fjordane 29 642 18 223 11 419 Hedmark 4 873 4 840 33 Telemark 4 408 4 377 31 Østfold 4 206 4 178 28 Akershus 1 772 1 760 12 Aust-Agder 993 757 237 Oslo 145 81 64 2002 I alt Laks Sjøørret/Sjørøye Finnmark 156 000 141 964 14 035 Sør-Trøndelag 151 296 147 058 4 246 Vestfold 73 257 72 114 1 140 Buskerud 66 493 64 663 1 830 Vest-Agder 56 375 52 289 4 086 Rogaland 49 156 45 337 3 819 Nordland 43 911 20 576 23 344 Møre og Romsdal 42 969 26 773 16 197 Nord-Trøndelag 36 171 32 123 4 051 Hordaland 30 551 24 325 6 226 Troms 30 104 17 410 12 697 Sogn og Fjordane 22 743 13 743 9 000 Hedmark 4 532 4 532 0 Telemark 3 270 3 241 29 Østfold 3 161 3 159 2 Akershus 1 914 1 682 233 Aust-Agder 1 010 650 360 Oslo 26 5 21 2001 I alt Laks Sjøørret/Sjørøye Finnmark 193 344 181 539 11 808 Sør-Trøndelag 157 836 152 696 5 141 Rogaland 78 893 73 818 5 073 Vest-Agder 71 496 67 980 3 516 Nord-Trøndelag 70 173 64 694 5 477 Vestfold 64 758
    [Show full text]
  • Vannkvalitet I 26 Utvalgte Vassdrag (Rådgivende Biologer AS, Rapport
    Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. 436 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. FORFATTERE: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund Cand. scient. Erling Brekke OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Oktober 1999 Oktober 1999- mai 2000 10. juni 2000 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 436 115 ISBN 82-7658- 288-5 RAPPORT SAMMENDRAG: Rapporten inneholder en skjematisk beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag i Hordaland. Kart over vassdraget og dybdekart over innsjøene er presentert, samt en kort omtale av berggrunn, morfologiske data, vannkvalitet, eventuell utvikling og oppsummering av gjennomførte undersøkelser. Vannkvaliteten er klassifisert i henhold til SFT sitt klassifikasjonssystem pr. 1997, slik at både gamle og nye måleresultat er gjort direkte sammenlignbare. EMNEORD: -Hordaland -Vassdrag -Vannkvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 www.bgnett.no/ ~rb Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 E-post: [email protected] -1- FORORD Rådgivende Biologer AS. har på oppdrag fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling laget en kortfattet oppsummering av forholdene i de største / best undersøkte vassdragene i Hordaland (se figur 1 og innholdsfortegnelse på side 3). Rapporten utgjør et skjematisk og oversiktlig oppslagsverk over 26 vassdrag i Hordaland. I rapporten finnes opplysninger om vassdragenes morfologi, vannkvalitet og aktuelle problemstillinger. En oppdatert litteraturliste for hvert enkelt vassdrag viser til aktuelle rapporter dersom en søker mer detaljerte opplysninger. Det er ikke utført nye prøvetakinger i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Omtalen av de enkelte vassdragene vil derfor variere avhengig av hvilke type undersøkelser som foreligger.
    [Show full text]
  • Stabilitet Langs Namsen Utbedring Av Gamle Sikringstiltak Mot Ras Og Erosjon Anders Bjordal Mads Johnsen
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Stabilitet langs Namsen Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Anders Bjordal Mads Johnsen 5 2007 RAPPORT Stabilitet langs Namsen Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Rapport nr 5 Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Anders Bjordal, Mads Johnsen Medforfatter: Geir B Hagen, Barbro Folde, Tharan Fergus Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 50 Forsidefoto: Flyfoto av Namsen ved Vibstad, anleggsarbeid på 70-tallet og anleggsarbeid i dag. Foto: NVEs fotodatabase ISBN: 978-82-410-0630-2 ISSN: 1501-2832 Sammendrag: Rapporten beskriver alle sikringsanlegg langs Namsen fra Namsos til Grong. Bakgrunnen til alle anleggene er beskrevet og alle sikringsanleggene er vist på oversiktskart. De anleggene som har behov for vedlikehold, reparasjon eller miljømessig oppgradering er beskrevet nærmere. For disse anleggene er det laget tiltaksbeskrivelse, detaljerte kart og kostnadsoverslag. Emneord: Flom, erosjon, sikringstiltak, erosjonssikringstiltak, miljøtiltak kvikkleire, kvikkleireras. Sammendrag I all tid har det gått store ras langs Namsen. Etter store skred i Namsen i 1959 og registrering av erosjonstilstanden i vassdraget i 1961, ble det i 1960 og 70-årene gjennomført et storstilt forbyggingsprogram i Namsen for å sikre mot videre erosjon og utrasing. I det store og dype elvefaret tillot ikke utstyr og arbeidsmetoder den gang en tilstrekkelige god utførelse av forbygningene. Det ble heller ikke lagt særlig vekt på istandsetting og tilrettelegging av adkomstvegen, landskap og miljø. I dag er et stort antall av de gamle forbygningene skadet og trenger reparasjon og miljømessig opprusting.
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • Utvikling Av Temperaturmodell
    RAPPORT Eidfjordvassdraget - Utvikling av temperaturmodell OPPDRAGSGIVER Statkraft AS EMNE Prosjektrapport DATO/ REVISJON: 08. juni 2020 / 03 DOKUMENTKODE: 10212218-RIVass-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 10212218-RIVass-RAP-001 08. juni 2020 / Rev 03 Side 2 av 29 RAPPORT OPPDRAG Eidfjordvassdraget - Utvikling av temperaturmodell DOKUMENTKODE 10212218-RIVass-RAP-001 EMNE Prosjektrapport TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statkraft Energi AS OPPDRAGSLEDER Sigurd Sørås KONTAKTPERSON Vegard Pettersen UTARBEIDET AV Sigurd Sørås og Øyvind Pedersen ANSVARLIG ENHET 10105070 Hydrologi Oslo SAMMENDRAG Multiconsult har utviklet en hydraulisk modell i programvaren HEC-RAS som beskriver vanntemperatur for sommermånedene (1.6-15.9) i elva Bjoreio, i Eidfjord, Vestland. Modellen er utviklet med mål om å bedre forstå de ulike faktorene som påvirker vanntemperaturen i elva, samt muliggjøre kvantifisering av effekten på vanntemperatur ved å regulere vannføringen i elva fra ulike slippunkter. Modellen beskriver scenarioer med konstante vannføringer fra slippunktene over tid, og med tidsvarierende serier for vanntemperatur og meteorologiske data. Beregningen tar utgangspunkt i observert vannføring og vanntemperatur som har blitt målt i elva over lengre tid.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Eidfjordvassdraget - Årsrapport for 2015 Og 2016
    Rapport nr. 290 Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget - Årsrapport for 2015 og 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø Nygårdsgaten 112 5008 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-8889 LFI-rapport nr: 290 Tittel: Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget– Årsrapport for 2015 og 2016 Dato: 26.05.2017 Forfattere: Helge Skoglund, Bjørnar Skår, Sven-Erik Gabrielsen & Godfred Anker Halvorsen Kontrollert av: Knut Wiik Vollset Oppdragsgiver: Statkraft Energi Kontaktperson hos oppdragsgiver: Sjur Gammelsrud Antall sider: 64 Utdrag: Det er utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget siden 2004. Denne rapporten er årsrapport for undersøkelsene utført i perioden høst 2015 til våre 2017. Undersøkelsene er utført for å overvåke bestandene av laks og sjøaure i vassdraget, og for å evaluere av tiltak utført for å styrke fiskebestandene. Undersøkelsene viser at gytebestandene av både laks og sjøaure har hatt en positiv utvikling i årene etter 2010. Gytebestandsmålet for laks har også vært nådd i flere av de siste årene, men bestandsstørrelsen har variert mellom år og synes fortsatt å være ustabil. Bestandene av sjøaure kan karakteriseres som god de siste fem årene, men lavt innslag av mindre sjøaure kan tyde på dårligere rekruttering av ung sjøaure til gytebestanden de siste årene. Tiltakene som så langt har vært gjennomført har bidratt til at miljøbetingelsene i vassdraget har blitt bedre, og det anbefales at tiltakene videreføres. Forsidefoto: Motiver fra gytefisktellinger høsten 2015 og 2016. 2 Forord På oppdrag fra Statkraft har Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ved Uni Research Miljø utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget i perioden 2004-2017.
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Eidfjordvassdraget, Hordaland Fylke 2001-2002
    NINA Norsk institutt for naturforskning Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget, Hordaland fylke 2001-2002 H. Mack Berger B.O. Johnsen A.J. Jensen A. Lamberg NINA oppdragsmelding 743 NINA Norsk institutt for naturforskning Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget, Hordaland fylke 2001-2002 Hans Mack Berger Bjørn Ove Johnsen Arne J. Jensen Anders Lamberg nina oppdragsmelding 743 Berger, H.M., Johnsen, B.O., Jensen, A.J. & Lamberg, A. 2002. NINA•NIKUs publikasjoner Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget, Hordaland fylke 2001-2002. – NINA Oppdragsmelding 743: 1-42. NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: Trondheim, juni 2002 NINA Fagrapport NIKU Fagrapport ISSN 0802-4103 Her publiseres resultater av NINA og NIKUs eget forsknings- ISBN 82-426-1319-2 arbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, Forvaltningsområde: der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette Naturinngrep nødvendig. Impact assessment Opplag: Normalt 300-500 Management area: NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir Rettighetshaver ©: til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- NINA•NIKU prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra over- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse våkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA•NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • Verneplan for Ursvatnet Etterseterbekken Oksbåsen Og
    + Verneplan for skog – frivillig vern Høring av forslag om vern av fire områder i tre kommuner i Nordland Miljøvernavdelinga Rapportnummer/år Foto: Forsidebilde: Ingvild Gabrielsen/Fylkesmannen i Nordland 1 Navn på rapport Forord Innholdsfortegnelse Oppsummering .................................................................................... 4 1 Innledning ...................................................................................... 4 2 Lovgrunnlag .................................................................................... 5 3 Verneplanposessen ........................................................................ 6 3.1 Generelt ............................................................................................................................................ 6 3.2 Naturfaglige registreringer ............................................................................................................. 7 3.3 Oppstart av verneplanarbeidet ..................................................................................................... 7 3.4 Saksbehandling ................................................................................................................................ 9 3.5 Verneplanens omfang ................................................................................................................... 10 3.6 Konsekvenser av verneforslagene ............................................................................................... 11 3.6.1 Skogbruk ....................................................................................................................................
    [Show full text]