Litteratur som erfaring John Brumo Litteratur som erfaring Modernisme og modernitet fra Obstfelder til Kjærstad Universitetsforlaget Redaksjonelt arbeid © John Brumo 2020. Boken ble første gang utgitt i 2020 på Universitetsforlaget. Materialet i denne publikasjonen omfattes av åndsverksloven og er utgitt med åpen tilgang under Creative Commons-lisensen CC BY 4.0. Denne lisensen gir tillatelse til å kopiere, distribuere eller spre materialet i hvilket som helst medium eller format, og til å mikse, endre eller bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle. Disse frihetene gis med følgende forbehold: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av materialet. Du kan ikke gjøre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i å gjøre noe som lisensen tillater. NB: Lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern- eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet. Den komplette lisensteksten kan leses på https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legal- code.no. Boken er gitt ut med støtte fra publiseringsfondet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige uni- versitet (NTNU). ISBN trykt utgave (print on demand): 978-82-15-03733-2 ISBN elektronisk utgave: 978-82-15-03734-9 DOI: 10.18261/9788215037349-2020 Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: [email protected] www.universitetsforlaget.no Omslag: Universitetsforlaget Sats: Tekstflyt AS Innhold FORORD . 7 INNLEDNING . 9 Modernisme som erfaring «Vi er barn av stålet og betongen» . 11 «I pakt med tiden» . 17 Tekst i kontekst . 19 Fra Obstfelder til Kjærstad . 21 Bibliografi . 24 OBSTFELDERS BLIKK . 26 Innledning . 26 Sansning og modernisme . 28 Ny tid, nytt blikk . 30 Obstfelder hos fotografen . 35 Obstfelder – forfatter og ingeniør . 37 Hvilken modernisme? . 42 Bibliografi . 46 PERSEPSJON OG MATERIALITET I ROLF JACOBSENS JORD OG JERN (1933) 49 «Det jeg hele tiden har villet skrive, er tredimensjonale dikt» . 53 «Regn» – mytologi og sansning . 57 «Signaler» . 60 Fysikk = metafysikk? . 62 Bibliografi . 69 ROLF STENERSEN. KUNST, MARKED OG AKSJER . 71 Penger og kunst . 72 På parti med fremtiden . 74 «Jeg er da et ærlig menneske selv om jeg er aksjemegler» . 77 Godnatt da du – dristige korttekster . 82 Avslutning . 92 Bibliografi . 93 I BREKKES KINOSAL. ET MEDIEBLIKK PÅ PAAL BREKKES DET SKJEVE SMIL I ROSA (1965) . 95 Virkeligheten som medieerfaring . 97 Media som virkelighet . 99 Verden inn i stua . 106 6 INNHOLD | LITTERATUR SOM ERFARING Medieerfaringer og modernisme . 112 Bibliografi . 115 MODERNISME INN I STUA. SVERRE UDNÆS OG DET ABSURDE TV-DRAMA 117 «Det er bra! Det er jævlig bra! Men det er ikke bra nok!» Om Sverre Udnæs . 119 Udnæs-dramaenes særtrekk . 123 Fjernsynsteatret som institusjon . 126 «Adjø, herr ‘skinkeboks’!» Om absurd teater . 130 «Nå prøver vi å ha det litt hyggelig, hva?» Om Symptomer, Aske og Visittid . 133 Avslutning . 142 Bibliografi . 143 MARIE TAKVAMS LYRISKE DRABANTBYLIV . 145 Om Takvams forfatterskap. Fra «lyrisk dameprat» til «rumpefeiden» . 147 Tradisjonalisme og vitalisme i Hjørundfjorden . 152 Sted og tilhørighet på Oppsal . 158 Livet bak gardinen . 162 Bomiljøet . 172 Avslutning . 174 Bibliografi . 176 MEDIALE FANGLINJER. INDUSTRI OG POPULÆRKULTUR I KJARTAN FLØGSTADS FANGLINER (1972) . 178 Livet som film . 183 Høyt og lavt, godt og dårlig? . 188 Fløgstads texte trouvé . 194 Mediekritikk og mediefascinasjon . 197 Bibliografi . 198 FLYTENDE ORD. JAN KJÆRSTADS HOMO FALSUS (1984) SOM DATA-ROMAN . 200 Bakgrunnen for Homo Falsus: Den tidlige digitaliseringens historie . 202 Jan Kjærstad som digital pioner . 208 Informasjon, forførelse og overflate i Homo Falsus . 213 Datamaskinen som muse og myte . 219 Avslutning: Den digitale vending? . 224 Bibliografi . 226 DOI: 10.18261/9788215037349-2020-01 Forord Denne artikkelsamlingen undersøker forholdet mellom litteratur og modernise- ringsprosesser i Norge fra 1890-tallet til 1980-tallet. Artikkelsamlingen ser nær- mere på kjente og mindre kjente norske forfattere: Sigbjørn Obstfelder, Rolf Jacobsen, Rolf Stenersen, Paal Brekke, Sverre Udnæs, Marie Takvam, Kjartan Fløgstad og Jan Kjærstad. Det er ikke en modernismehistorie som tar sikte på å dekke alt, men den belyser en tematisk linje i nyere norsk skjønnlitteratur. Den handler om å se norsk modernisme som en kunstretning innenfor moderniteten og ikke som en autonom estetisk bevegelse. Den er en påminning om at norsk moder- nisme er preget av de enorme historiske endringene på 1900-tallet. I starten av denne perioden var tungt fysisk arbeid det normale, og mulighetene til å kommu- nisere over store avstander var nokså begrensede. Kunstnere kunne bare gjengi den ytre virkeligheten gjennom tekst eller maleri. I dag skjer store deler av øko- nomi og verdiskaping på usynlig vis i globale nettverk, og vår daglige tilgang til verden er totalt forandret, ikke minst på grunn av medienes utvikling. Det finnes utallige måter å kommunisere på, og kunstnere har et helt nytt arsenal av digitale virkemidler og uttrykksformer til rådighet. Mange norske forfattere har vært opptatt av disse moderne erfaringene og latt seg inspirere av de nye måtene å leve, se og kommunisere på. I sin litteratur har de reflektert, drøftet eller protestert mot disse moderniseringsprosessene. Dette er en viktig – men underbelyst – linje i norsk litteraturhistorie: en rekke forfattere som har forsøkt å være på høyde med tiden, «up to date» og aktuelle. Disse forfat- terne var dels preget av ideer om kritikk og kunstnerisk selvstendighet som var utviklet på 1800-tallet, dels nye ideer om en formmessig moderne litteratur som utviklet seg utover på 1900-tallet. Slike forfattere, som vi gjerne kan kalle moder- nister, kan vi forstå bedre ved å undersøke deres diktning i sin historiske sammen- heng. Litteratur som er skrevet i en bestemt historisk og sosial kontekst, står i fare for å bli glemt eller misforstått i dag. Derfor er den verd en fornyet undersøkelse i denne artikkelsamlingen. På den annen side er det et mål å minne om at litteratur og samfunn ikke er en enveisprosess. Litteraturen er ikke bare preget av sin kon- tekst, den er selv en viktig del av norsk historie. Den har påvirket fortellinger og presentert fortolkninger og sammenhenger som har preget forståelsen av 1900-tal- let i Norge. Litteratur som erfaring er ikke en sammenhengende tekst, men enkeltartikler som gjerne kan leses hver for seg. Artikkelsamlingen kan ses som en videreføring av boken jeg skrev sammen med Sissel Furuseth, Norsk modernistisk litteratur (2005), som presenterte norsk modernistisk litteratur mer tematisk. Arbeidet This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode. 8 JOHN BRUMO | LITTERATUR SOM ERFARING startet for mange år siden med det NFR-finansierte forskningsprosjektet «Norsk modernistisk litteratur 1930–1960». Denne boken står i gjeld til dette prosjektet, men er senere inspirert av samarbeid og diskusjoner med kolleger ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. Et forskningsopphold på UC Berkeley (2018/2019) ga meg mulighet til å gjøre den ferdig. Takk til alle! John Brumo Trondheim, april 2020 Artikkelen «Obstfelders blikk» er tidligere publisert i Edda (2003, nr. 1). Artikke- len «Persepsjon og materialitet i Rolf Jacobsens Jord og jern» er publisert i Erik Østerud og Anne Beate Maurseth (red.) Estetiske teknologier 2 (2004). En tidli- gere versjon av Fløgstad-artikkelen er publisert i Steinar Gimnes (red.) Ad libitum. Festskrift til Gunnar Foss (2016). DOI: 10.18261/9788215037349-2020-02 Innledning Modernisme som erfaring Med foredraget «Tungetale fra Parnasset» skulle Arnulf Øverland i 1953 sette i gang en svært toneangivende diskusjon om modernistisk diktning i Norge. Fore- draget er holdt i en så polemisk og spissformulert form at det i dag er vanskelig å ta helt alvorlig, men noen av Øverlands påstander har likevel blitt stående som en skjult forutsetning i norsk litteraturhistorie. En av hans hovedinnvendinger mot modernistiske lyrikere var at diktningen deres ikke sprang ut av egne erfaringer. Øverland mente at de skrev uselvstendige dikt: «Skal kunst og diktning fornyes, da må fornyelsen ikke bestå i selsomme påfunn av formell art; men den må komme innenfra» (Øverland 1954, 234). Han mente at norsk modernisme var en ukritisk import fra Sverige og England, trolig en kopi av de svenske lyrikerne som ble kalt «fyrtiotalisterna», og den amerikansk-britiske forfatteren T.S. Eliot. Det var en slags «smitte» som kom fra utlandet, mente Øverland: «Ennu har vi ikke så meget av det i Norge, men i Sverige er det blitt en hel åndsretning, en hel genera- sjon av tungetalere og Eliot-epigoner – 40-talistarna» (Øverland 1954, 227). De nye diktsamlingene var derfor bare «rabbel og snikk-snakk», en tom form uten innhold. Norske litteraturkritikere var «forlegne», for de visste at dette var tøv, skrev Øverland videre. Kanskje var dette en bevisst måte å forsøke å diskreditere den norske modernis- men på, nemlig å påstå at den ikke.