Samtideninnhold [3–2001]

Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 1

samtideninnhold [3–2001]

02 Tekster som tenker • Leder av Knut Olav Åmås 06 Ingen fare for fred • Martin Gaarder 19 Våre våpen er ord, opprøret eit dikt • Kjartan Fløgstad 28 Seksuelle overgrep mot barn – ikke et avvik? • Marianne C. Brantsæter 43 Norskfagets forfall og fall • Trond Andreassen og Kjell Lars Berge 57 Komikken er ein mann i trøbbel • Frode Grytten 63 Det vidunderlig ufullkomne • Per Aage Brandt i samtale med Siri Meyer 68 Hvis noe går galt, er det noens skyld • Per Thomas Andersen 74 Å leve som seksuell flyktning i sitt eget land • Ellen Mortensen 82 Er næringslivet dumhetens domene? • Lars Fr. H. Svendsen 88 1990-tallet: en god tid for engasjert lyrikk • Bokessay av Henning Howlid Wærp 101 Hva gågata forteller • PålVeiden 109 Livskunst, levende kunst • Richard Shusterman i samtale med Stefán Snævarr 116 En reise til Røst i Adriano Sofris spor • EvaFalck 123 Der hvor jeg ikke spiller i det hele tatt • Bokessay av Erling Sandmo 133 Papirboken har fremdeles en fremtid • Tore Rem 144 Hvordan gripe det moderne? • Dag Østerberg 148 Åskape: ikke det samme som det skapte • Anne Oterholm 152 Om bidragsyterne Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 2

leder Tekster som tenker

amtiden skal være et tidsskrift for de Isolert sett er det paradoksalt at tidsskrif- tankene det tar tid å tenke. Dette bla- tene ikke har økt sin gjennomslagskraft mer i det «for politikk, litteratur og sam- et samfunn der hver tredje person har høyere Sfunnsspørsmål» er Norges eldste og største utdanning. Skal vi nå frem til flere reflekte- kulturtidsskrift. I 1890 ble det grunnlagt av rende, tenkende mennesker som har lyst til å Gerhard Gran. I de mer enn 110 år som ligger lese gode tekster, må vi tro at det virkelig finnes mellom ham og oss, har Samtiden hatt en fas- en stor opplyst allmennhet – som er både opp- cinerende kulturell og politisk virkningshisto- lyst og allmenn. Og den finnes. Den må bare rie som et ledende tidsskrift i Norge. dyrkes, og dermed forløses. Min utfordring som redaktør er å gjøre Samtiden viktigere. Det er to måter et tidsskrift som dette kan virke på. For det første ved å gi a blir følgen at vi må peile vår enkeltlesere utfordrende stoff å reflektere tenkning og skriving i tidsskriftet over. For det andre ved å prøve å starte inn mot nettopp disse gruppene. kunnskapsbaserte debatter om viktige temaer DDermed vil vi det rommet der tidsskrif- skape i kultur og samfunn. Sammenlignet med de tet kan sette spor. I dagsavisene får krevende store mediebedriftene har kulturtidsskriftene og kresne lesere bare brøkdeler og brokker av små ressurser økonomisk. Men ikke intellek- det de har lyst til å lese av selvstendige, vel- tuelt, i form av et bredt nettverk av landets skrevne artikler, essay, bakgrunnsanalyser, sterkeste og mest interessante skribenter. kommentarer og kritikk. Nå finnes det lys- I dag kommer Samtiden ut i 4500 eksem- punkter i flere aviser – reportasjene og artik- plarer og har ca. 18 000 lesere. Samlet sett har kelseriene i Klassekampen, deler av norske tidsskrifter stor spredning, ikke minst Morgenbladet, spredte kulturkommentarer i de som er knyttet til profesjoner og organisa- Aftenposten – og ikke minst i radioens NRK sjoner. Hvorfor oppdager ikke enda flere P2. Generelt undervurderer imidlertid norske lesende mennesker kulturtidsskriftene? massemedier sine seere, lyttere og lesere. Mangel på tid forklarer noe. At de fleste tids- Hvorfor er pressebildet når det gjelder for skriftene har potensial til å bli bedre og rett og eksempel kulturjournalistikk, kommentar og slett mer nødvendige å lese, forklarer like kritikk så mye mindre preget av kvalitet og mye. En tredje faktor er snever nyttetenkning. kompetent standard i avisene her i landet enn Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 3

samtiden 3 2001 3

i Sverige og Danmark? Hvorfor er ambisjone- dekkende, grundig redigerte tidsskrifter som ne så mye lavere? Jeg bestiller gjerne en kri- har en fast kommunikasjonsvilje og et skarpt tisk artikkel om temaet her og nå. ønske om å påvirke og starte debatter i små og I medielandskapet skal Samtiden plassere store offentligheter og miljøer. Et kulturtids- seg mellom dags- og ukeavisene og de spesia- skrift kan være et alternativ til den høyt opp- liserte tidsskriftene som er knyttet til profe- drevne spesialiseringen og snevre sektortenk- sjoner, organisasjoner, vitenskaper og sær- ningen i dag. Å tenke helheter og sammen- interesser. Der finnes det et rom, men det henger er mer utviklende og utfordrende. pleies ikke aktivt nok. For mange av tidsskriftene har utviklet seg til innadvendte publika- sjoner der de fleste skriver for å vise seg frem et åpent samfunn er kritiske og kompe- for sine kolleger, venner og kjente. tente del-offentligheter en kjernefunk- Tidsskriftene er ikke ofte nok profilert og sjon. Dem har vi mange av i Norge, til redigert slik at de greier å forløse sitt all- trossI for hva stadig mer konservative tidligere menndannende potensial. radikalere som for lengst har sluttet å oppda- De har forrådt seg selv og offentligheten tere seg, måtte få seg til å mene. Fordi de synes ved ikke å greie å dyrke den riktige kombina- Dagbladet er en drittavis, mener de at «offent- sjonen av bredde og dybde, påpeker medie- ligheten» ligger brakk. Men offentlighet er ikke forskeren Jostein Gripsrud. lik dagspresse. Som Georg Johannesen har sagt:«Det du kaller virkelighet, kaller jeg avis.» amtidig finnes det altså mange men- Det finnes nok av publiseringskanaler i nesker som ønsker seg større innsikt i Norge for dem som virkelig har noe å si, har sosiale og kulturelle sammenhenger, evnen til å formidle det og ikke bare sitter og Shvis de får dem presentert i tidsskrifter som er surner på sidelinjen. Dagens 30-åringer har profesjonelt gjennomarbeidede mediepro- mye mer relevante medieanalyser å komme dukter. Og hvorfor kan ikke et kulturtidsskrift med i dag enn 50–60-åringene, for å antyde en være det? Det kan. Det koster riktignok peng- reell generasjonsmotsetning. De ser at medie- er, men først og fremst tid og ambisjoner om mangfoldet er svært stort. Nettpublisering gjør å nå stadig flere. Investeres det mer, kan tids- det enda mye større og mer spenstig. skriftene bli enda viktigere, bredt orienterte Samtiden får inn ca. 200 tekster hvert år. Det kunnskapskanaler med en mer forløst form er en privilegert situasjon som ingen andre enn avisene. norske kulturtidsskrifter opplever. I tillegg Jeg mener ikke det er forkastelig å være arbeider vi med minst like mange hundre ideer «smal». Det skal ikke mye til for å bli definert som blir utviklet av redaktør og redaksjonsråd, som smal i Norge. «Smal» er et skjellsord i et gjerne i samtaler med folk i alle tenkelige land der den egalitære ideologien – «alt bør sammenhenger. I idéskapingen og diskusjone- egentlig kunne leses av alle»– er så sterk at du ne deltar Samtidens nye redaksjonsråd aktivt. senker blikket når du må bekjenne for et jour- Der sitter Kjartan Fløgstad, Kristin Gjesdal, nalistisk hastverkshode at ... nei, det du har Anne-Britt Gran, Marianne Gullestad, Henrik gjort er nok ikke tilgjengelig for alle. H. Langeland, Ola Mestad, Erling Sandmo og Det er forskjell på å være innadvendt og å Øystein Ustvedt. erkjenne at vi ikke henvender oss til absolutt Jeg ønsker å bruke plassen på formbevis- alle. Vi kan likevel nå mange. «Jeg vil skrive ste og velskrevne sakprosa-tekster. Samtiden for de spesielt interesserte. Det er mange nok skal være et skrevet kulturtidsskrift. Ett virke- som skriver for de generelt uinteresserte,» har middel til dét målet er å skjære bort traurig og noen sagt. Det vi trenger er flere åpne, bredt innadvendt akademisk sjargong; barbere Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 4

4 samtiden 3 2001

vekk unødvendig fagterminologi og mote- som «galleri». I dette første nummeret av det språk. Tekster uten stemme og temperament, nye tidsskriftet har Marvin Halleraker fått uten synlig engasjement, vil ikke Samtiden utfordringen. Han har løst den med foto fra ha. Skribenter mangler ofte ikke kunnskap og byer i Europa og Asia. Hvert enkelt av dem kompetanse, men vilje til å sette spor etter seg, forteller sin historie. Og alt folder seg ut bli synlig og snakket om. Da må de spisse ting innenfor rammen av Terese Moe Leiners nye til slik at ikke alle umiddelbart kan si seg design. enige.Virkemidlene og skribent-temperamen- Jeg har lest Samtiden i de tre siste redaktør- tene varierer. Du kan overbevise ved å være periodene, på 1980- og 1990-tallet. Tidlig i åpen og søkende. Og du kan overbevise ved å denne perioden ble tidsskriftet redigert av en være insisterende og sta. redaktørgruppe bestående av Mariken Vaa, Helge Rønning, Simen Skjønsberg, Halldis Moren Vesaas og Torben Hviid Nielsen (grup- et finnes for lite aggressivitet i pens sammensetning varierte i perioden). Så norsk kulturjournalistikk. Eivind overtok Trond Berg Eriksen, deretter Thomas Tjønneland har helt riktig poeng- Hylland Eriksen. Alle har bidratt til at Dtert at det den norske kulturjournalistikken er blitt det norske kulturtidsskriftet Samtiden mangler, er verken sakkunnskaper eller med de bredeste internasjonale perspekti- spalteplass, men virkelig engasjement. Vi vene. En lang rekke utenlandske tenkere er trenger flere som skriver slik at leserne blir intervjuet, et stort antall utenlandske skriben- overbevist om at en sak faktisk har betydning. ter er oversatt. Å satse slik er minst like viktig Før han tok sitt liv for 25 år siden, skrev Jens når norsk journalistikk er i ferd med å bli mer Bjørneboe at en forfatters fremste oppgave i ensidig i sin Norges-fiksering og opptatthet av dag er å få ordene til å bety noe igjen. Vesten. Vi ønsker oss flere artikkelforfattere som Et annet trekk ved kultur- og samfunns- får frem sine synspunkter og holdninger debatten er det selvhøytidelige. Trond Berg gjennom å skrive fortellende saker og brette Eriksen har sagt at enhver som ytrer seg om ut historier. Det betyr at Samtiden ikke er så for eksempel NRK liksom gjør det med miner interessert i rent teoretisk resirkuleringsvirk- og manerer som om vedkommende virkelig somhet for en lukket krets, men fremfor alt var kringkastingssjef allerede. Det lekne og ønsker narrative artikler der menneskene og lette er ikke enkelt å oppdrive. samfunnet og kulturen ikke forsvinner, men Hvis folk tør å være virkelig kritiske – uten er dét som det hele dreier seg om. Det vil si å være betalt for det av en institusjon eller artikler som ikke bare reproduserer tenkte organisasjon – fremsetter de sine synspunkter tanker, men tekster der det foregår tenkning. fryktsomt og forsiktig. Og ikke helt ubegrun- Tekster som tenker. Enten det er artikler, net, for hårsårheten er stor i norske debatter. oversiktsessay om bøker, kunst eller andre Kritikk blir tatt personlig, og man leter etter kulturprodukter eller «Samtaler i Samtiden». avsenders personlige motiver og mulige Tidsskriftet skal dyrke både det stramme og gevinster ved å kritisere. Mistankens herme- det generøse formatet. neutikk er i full sving. Slik fisler de fleste debatter bort før noen har nådd å bore i de viktigste spørsmålene, blant annet av mangel llustrasjoner som forteller historier på romslighet og raushet. Det får som følge at ønsker vi oss også. I hvert nummer gir vi enda færre gidder eller tør. Da får de mindre én samtidsengasjert illustratør, fotograf kunnskapsrike større spillerom i offentlig Ieller kunstner hele som oppdrag, debatt. Det er behagelig å være middelmådig i Samtiden Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 5

samtiden 3 2001 5

et land der kritikken og det sunne debatt- Da Gerhard Gran skrev dette, hadde han sittet klimaet på mange områder er så svakt utviklet som redaktør av Samtiden i 20 år. Det er bare at man slipper unna med det meste. mitt aller første nummer du sitter og leser nå. Foreløpig er jeg mer optimistisk enn Gran. Det nye Samtiden kaster iallfall frem 17 arti- amtiden skal bygge videre på det vi kler fra noen av de beste av de kjente norske har av kvalifiserte uenighetskulturer: skribentene, og fra helt ferske skribenter i dyrke klare meninger og holdninger i offentligheten. enighetssamfunnetS Norge. Hvordan et land vil ha artikler som spissformule- Samtiden behandler sine minoriteter av alle slag, også rer trender og tendenser i kultur og samfunn. meningsminoriteter, setter på spissen hva Det skal skribentene forsøke ved å vise slags samfunn vi lever i. sammenhenger og brette ut bakgrunn og Samtiden leter gjerne etter skribenter som begrunnelser. Dermed vil Samtiden fortsette å kan provosere på basis av kunnskaper, og som være det mest rendyrkede allmennkulturelle ikke er preget av den utbredte menings- tidsskrift i Norge. Og det er for mye forskjellig feigheten som i praksis fører til at de ufarlig- vi ønsker å kaste oss ut i til at vi vil lage tema- gjør seg selv som debattanter. De fleste norske numre. Et kulturtidsskrift som vil være all- universitetsfolk er meget godt fornøyd med å menndannende og vekke videre interesse, få være i fred. Og det er kultur på våre uni- skal være åpent, uforutsigbart og med betyde- versiteter for å la folk være i fred. Det er da lig bredde fra nummer til nummer. også derfor så få universitetsinstitutter er vir- Dét er ikke mangel på profil. Det er det kelig dynamiske kunnskapsmiljøer, men som er profilen. kontorfellesskaper med delt lunsjrom.

amtiden er stedet for dem som ikke vil være i fred.Tidsskriftet er for det førs- te åpent for etablerte skribenter som Sfortsatt utvikler seg og tenker noen nye tan- Knut Olav Åmås ker. For det andre er det åpent for de unge, Redaktør nye skribentene. Grunnlegger Gerhard Gran skrev forresten i 1909 om hvor krevende det kan være å finne frem til de nye navnene, de som skal prege kultur- og samfunnsdebatt i tiårene fremover:

Jeg går og lyer efter ungdommen, men finder den ingensteder; jeg kjender en 4–5 stykker, som kommer til at bli flinke spesialister og lage gode doktoravhandlinger, men nogen, som har noget på hjerte – nogen, som er spillende gale og har den rette respekt og den rette ærbødig- het – jeg søker dem med lykter – bl.a. fordi jeg har bruk for dem til tidsskriftet mit – men jeg finder kun små tvilsomme håb – ingen sikkerhet. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 6

Martin Gaarder Ingen fare for fred

Oslo-avtalen har ikke resultert i noe annet enn status og karriere- muligheter for de som lever av å tale dens sak.

Fredsmegling i Midtøsten er så smittet av politisk markedsføring at det grenser til krigsprofittering.

Det handler ikke om fred, men om å vise seg frem på den ver- denspolitiske catwalken.

Første gang det virkelig gikk opp for meg hvor Han er kronvitnet på at Midtøsten-konflikten er overrepresentert Norge er i Midtøsten, var etter lønnsom butikk for noen. Ingen utlending på et besøk i baren på hotellet American Colony i offisielt oppdrag i Israel og de palestinske områ- den østlige, palestinske delen av Jerusalem i dene slipper unna Ibrahim og American Colony. 1996. Tre år etter at fredsavtalen ble inngått Jimmy Carter, Javier Solana, Terje Rød-Larsen, mellom Israel og PLO var «spiriten fra Oslo» Odd Karsten Tveit – Ibrahim kjenner dem. ennå ikke død. Jeg ble servert drinker av en Med Midtøstens største hender mikser legende innen arabisk bartending – Ibrahim. Ibrahim drinker like hurtig som israelske sol- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 7

samtiden 3 2001 7

dater bytter magasin i våpnene sine på av vestlig velstand, østsiden minner mest om Vestbredden. Som en klagemur alene står den den tredje verden. I tillegg kommer Gamle- bredskuldrete palestineren alltid parat for ver- byen som en egen by i byen, med fire adskil- dens mediefolk og VIPer med behov for å snak- te kvartaler innenfor sine høye murer; det ke. Det kan være en firebarnsfar med toppjobb muslimske, kristne, armenske og jødiske. i FN eller en krigsfotograf med 15 coverbilder Også her er grensene tilsynelatende flytende, for Newsweek og like mange samboerskap å slå men holder likevel folk på plass. Det tar bare i bordet med. Ibrahim er der for dem. 30 minutter til fots å sveipe innom alle Jerusalems forskjellige verdener på en og «Jøss, er du norsk!» samme rundtur, inkludert det ortodokse, jødiske kvarteret Mea Shearim i vest, hvor Naturlig nok var det i Ibrahims kjellerbar epi- tiden stoppet en gang på 1930-tallet. Selv små- soden fant sted. Plutselig var jeg ikke alene jentenes lange skjørt holdes i europeisk før- lenger. På min ene side dukket Dagsrevyens krigsmote, og ranslene i gammeldags rute- Sigrun Slapgard opp, og på min andre side sto mønster. Når jeg ser de ortodokse, jødiske NTBs Ole Walberg og fikk en gin & tonic av barna haste forbi mens de kaster stjålne, sky Ibrahim. blikk etter meg, flæsjer det glimt i svart og hvitt «Jøss, er du norsk!» sa de. Tilsynelatende gjennom hodet mitt. Bilder fra Warszawa-ghet- helt tilfeldig var vi blitt tre nordmenn på en bar toen. Mea Shearim er også en ghetto, og ligger i et område av Jerusalem som mange israelske strategisk plassert som et jødisk, religiøst drosjesjåfører nekter å kjøre til, av redsel for å frontavsnitt mot det palestinske Øst- bli steinet. I en delt by må man gjøre et valg: Jerusalem. Paradokset er at mange av de ultra- Øst eller vest? Mange journalister finner det ortodokse jødene i Mea Shearim er så kritiske ofte mest politisk korrekt å velge øst. til det de opplever som den syndige og stadig Det som slo meg mest da jeg kom til mer verdslige israelske staten at de heller Jerusalem for første gang, var hvor delt byen er. ønsker seg innlemmet i det palestinske sam- Jeg hadde ikke opplevd lignende siden Berlin funnet, hvor kyskheten fortsatt regjerer med før murens fall. Bare muren manglet langs streng seksualmoral og forbud mot alkohol delelinjen mellom det israelske og det palestin- mange steder. Den israelsk-palestinske kon- ske samfunnet. At grensen mangler fysisk mar- flikten er full av crossover-fenomener som kering, gjør det bare mer absurd at den er så dette. For eksempel lever mange palestinske effektiv. Desto mer fascinerende blir det også å kvinner av å hekle de velkjente kalottene som pendle mellom de to sidene. Som utlending kan jødiske menn bærer på hodet. man gjøre dét med største letthet og naturlig- Jerusalem er et konsentrat av hele konflik- het. Men mange israelere og palestinere krysser ten. Under seksdagerskrigen i 1967 stormet aldri grensen. For israelernes del er det bare israelerne over den grønne delelinjen, gjen- frykten og stoltheten som hindrer dem i å besø- vant Klagemuren i Gamlebyen og tok Øst- ke den palestinske siden av byen, mens svært Jerusalem fra Jordan. Siden ble Øst-Jerusalem mange palestinere er formelt utestengt fra den annektert av Israel, i strid med FN-resolusjon israelske siden. Men også mange av palestiner- 424 som fastslår at Israels kontroll over Øst- ne som bor i Øst-Jerusalem og har adgang til Jerusalem og Vestbredden er ulovlig. Israels Vest-Jerusalem, holder seg i øst. vedtak om å annektere Øst-Jerusalem er ikke Tvers gjennom Jerusalem løper den såkalte anerkjent av noen annen stat. Og selv om pre- grønne linjen. På kartet deler den byen i to og sident, nasjonalforsamling, statsminister og så definerer grensen mellom Israel og den pales- godt som alle departementene har sete i tinske siden, ifølge FN. Vestsiden domineres Jerusalem, har bare en liten håndfull land Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 8

8 samtiden 3 2001

anerkjent byen som Israels hovedstad. Norge forteller Odd Karsten Tveit i boken Alt for Israel. og de fleste andre stater har valgt å vente med At tre norske journalister dumper borti en slik anerkjennelse til Jerusalems status er hverandre på American Colony er ikke særlig endelig avklart. oppsiktsvekkende. Men en røslig amerikaner, Det eneste israelerne ikke innførte av sitt som opptok barens fjerde krakk, ble nysgjer- eget i Øst-Jerusalem var israelske standarder rig. Jeg forklarte ham om sammentreffet. for renhold, vedlikehold, samferdsel og lig- Amerikaneren slo da ut med armene og utbrøt nende offentlige tjenester. Køene av palestinere oppgitt: utenfor israelskkontrollerte offentlige kontorer –What is this Norwegian plague in the i øst strekker seg langt ut på gaten. Rundt hjør- Middle East?! net fra hotellet mitt stiller palestinere seg opp – Plague? We are here in peace, don’t you klokken tre om natten i kø, i håp om å få know? svarte jeg. utstedt en fødselsattest utpå formiddagen. Amerikaneren fortalte at han jobbet for Gatene i øst patruljeres av unge, grønn- Verdensbanken og hadde møtt på et altfor kledte israelere med amerikanske M16-auto- stort antall nordmenn i Midtøsten. matrifler, barnslige steinansikter og «born to – Simpelthen for mange, Norges folketall kill» skrevet med tusj på ryggen av de skudd- tatt i betraktning, sa han. sikre vestene sine. De vokter visjonen om Dermed forlot jeg Ibrahims bar og tok en Jerusalem som Israels «evige, udelelige hoved- taxi over den grønne linjen, til Vest-Jerusalem, stad», som er en grunnsetning i den israelske for å finne noen helt ukjente israelere å drik- statsdannelsen, og som blir sterkest uttrykt på ke med. Det pleier ikke å være vanskelig. Men høyresiden i israelsk politikk. idet jeg rundet et hjørne i den myldrende res- taurantgaten Salomon, gikk jeg rett på en Den norske pesten i Midtøsten tropp norske journalister på seminar med Institutt for journalistikk, og ble stående og Ikke en dag passerer i Øst-Jerusalem uten at snakke med en bekjent i NRK Radio. følelsen av okkupasjon er til stede. Da kan det Dette var i 1996, tre år etter at Oslo-avtalen av og til være kjærkomment å utveksle inn- ble undertegnet på plenen foran Det hvite trykk med mennesker som snakker ens eget hus, der statsminister Yitzhak Rabin noe morsmål. Et språk som de gamle, grottelig- nølende tok imot den utstrakte hånden fra nende veggene i kjellerbaren på American PLO-formann Yasser Arafat. Håndtrykket ble Colony ikke er fremmede for. Hotellet ble et verdenspolitisk symbol på at det umulige grunnlagt av norskamerikanske Anna Spafford likevel er mulig, nesten på linje med Berlin- fra Stavanger. Anna og ektemannen Horatio murens fall. Rabins nøling var uttrykk for en Spafford dro til Jerusalem for å drive kristent helt rasjonell frykt. Han visste at mange israe- hjelpearbeid etter at de mistet sine første barn lere betraktet det å trykke hånden til Arafat i et skipsforlis. De dannet den amerikanske som et landssvik. kolonien, som i Selma Lagerlöfs roman Så skulle da også håndtrykket komme til å Jerusalem blir tilholdsstedet for et helt bygde- koste Rabin livet. Den 4. november 1995 ble samfunn av utvandrede pilegrimer fra Sverige. han ett av Oslo-avtalens mange dødsofre. Den American Colony ble en berømt institusjon, høyreekstreme israelske studenten Yigal Amir med hospitaler, skole og hotell. Og norskfødte skjøt Rabin under en fredsdemonstrasjon i Tel Anna ble en markant skikkelse i Jerusalem, Aviv som samlet 400 000 mennesker. Den særlig da hun ble enke og drev hotellet videre kvelden hadde Rabin brutt enda en barriere. alene. Anna døde i Jerusalem i april 1923. De Han hadde sunget. Ingen hadde hørt ham siste dagene av sitt liv snakket hun bare norsk, synge før. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 9

samtiden 3 2001 9

Selvstyre for alle pengene Blant palestinerne står ikke selvstyret på langt nær så høyt i kurs som det kan virke Det var fortsatt gjevt å være norsk i de pales- som her hjemme. Ett eksempel på palestinsk tinske områdene i 1996. Palestinsk selvstyre skepsis mot eget selvstyre dukker opp i den var opprettet i Gaza og en håndfull byer på spennende og originale reiseskildringen Hellig Vestbredden. Det tidligere forbudte PLO-flag- grunn av journalisten Morten Strøksnes. Han get vaiet fra stadig flere bygninger i palestin- besøker tidligere borgermester Bassam Shake ske byer, hvor den israelske hæren hadde pak- i den selvstyrte palestinske byen Nablus på ket og dratt. Flagget i rødt, grønt, svart og hvitt Vestbredden. Bassam Shake har mistet begge stimulerte ikke bare palestinernes nasjonal- beina i det han mener var en israelsk bombe- følelse, men også den norske. For det var vi aksjon mot bilen hans i 1980. som hadde gitt palestinerne selvstyre. – Oslo er ikke en fredsprosess, det er en Norske politikere, byråkrater, forskere, israelsk plan som ble akseptert av Abu politifolk, bistandsarbeidere, observatører og Ammar, sier han, og bruker Arafats kallenavn journalister veltet inn over Vestbredden og fra tiden som geriljaleder. Gaza for å titte på og verne om det norske – Som tidligere borgermester vet jeg utmer- politiske mesterverket: Selvstyret var en ved- ket godt hva som har vært Israels mål helt

Norske politikere, byråkrater, forskere, politifolk, bistandsarbeidere, observatører og journalister veltet inn over Vestbredden og Gaza ...

tatt velsignelse for palestinerne, som det ikke siden 1967: Å få oss til å godta autonomi. De skulle stilles spørsmål ved. Arabisten Jan Tore ønsket at vi skulle administrere det sivile, og S. Knutsen skriver i sivilarbeiderbladet Balder de resten.Vi nektet. Så går Abu Ammar og for- i 1996: «Folk som stilte sånne vanskelige handler frem autonomi i dypeste hemmelig- spørsmål om innhold eller følger av Oslo- het i Oslo. Vi har ikke fått det noe bedre, sier avtalen, eller som så grunn til å uttrykke seri- Bassam Shake. øs kritikk, ble raskt fordømt i vendinger som Det palestinske selvstyret hadde neppe ‘fredens fiender’.» blitt realisert så raskt uten den hemmelige Det norske mediebildet av selvstyret som et bak-kanalen som tre nordmenn fikk i stand, gjennombrudd i den palestinske frihetskam- parallelt med de offisielle fredsforhandlin- pen, er ganske enkelt feil. At dette bildet nær- gene som foregikk i Washington D.C. mest ble fredet, skyldes at selvstyret var og er På en herregård i Østfold spiste, kranglet det eneste konkrete resultatet av Oslo-avtalen og lo israelske og palestinske forhandlere på bakken. Dessuten var selvstyret et ledd i en sammen for første gang, takket være det unike gigantisk bistandsavtale mellom Arafat og en vertskapstalentet til daværende sjef for forsk- gruppe på 32 giverland, noe som sannsynlig- ningsstiftelsen FAFO, Terje Rød-Larsen, vis lokket Arafat til å gå med på Oslo-avtalen diplomaten Mona Juul og statssekretær Jan i utgangspunktet. Han godtok en minimums- Egeland i Utenriksdepartementet. Etter hvert løsning, mot penger, lyder kritikken på pales- kom også utenriksminister Johan Jørgen tinsk hjemmebane. Holst tungt inn i det konkrete arbeidet med å Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 10

10 samtiden 3 2001

få israelerne og palestinerne til å godta inten- retten til Øst-Jerusalem, og de sa det var umu- sjonene i Oslo-avtalen. lig å la palestinske flyktninger få vende tilbake En fatal strategi ble satt i verk fra norsk til Israel, blant annet av plasshensyn og økono- side. For å få avtalen raskt på plass og satt ut i miske grunner. I løpet av de ti siste årene har livet, skjøv man alle de fundamentale og vans- Israel likevel tatt inn én million jøder fra Øst- keligste spørsmålene frem i tid. Oslo-avtalen Europa og det tidligere Sovjetunionen. ble utformet som en prinsipperklæring, uten Den norske toleransen for israelske avtale- noen prinsipper. Det gjaldt å gjøre teksten brudd vitner om at Oslo-avtalen hadde gjort fordøyelig for begge parter. Avtalen er ikke sin nytte for Norge allerede da den ble skrevet annet enn en etablering av en prosess og en under. Den ga oss den internasjonale presti- tidsplan. Oslo-avtalen ble delt inn i flere sjen som senere skulle bidra til å sikre oss en trinn, og på det siste trinnet plasserte man de plass i FNs sikkerhetsråd. mest brennbare spørsmålene om endelig status. Oslo-avtalen trekker derfor ikke opp noen Johan Jørgen Holst Square konkrete linjer for hvor grensene mellom Israel og det palestinske selvstyret skal gå til Det begynte så bra. Da den palestinske byen slutt, om de palestinske flyktningene skal få Jeriko på Vestbredden fikk selvstyre somme- vende hjem igjen og hvilken status Jerusalem ren 1994, smykket palestinerne sentrumsplas- skal ha. Disse temaene ble sopt under teppet, sen i byen med et skilt der det sto «Johan utsatt inntil videre. Ifølge den opprinnelige Jørgen Holst Square». Mange palestinere tak- Oslo 1-avtalen skulle spørsmålene om endelig ketNorge for sin nyvunne selvråderett, helt til status vært løst i 1999. Men Israel har ikke inn- de hadde levd noen måneder med selvstyret i fridd løftene om tilbaketrekning fra praksis. Da opplevde de at grensene rundt Vestbredden, slik tidsplanene i Oslo-avtalen enklavene deres ble et middel for Israel til å forutsetter. De legger skylden for forsinkelsene isolere og lamme de palestinske områdene, av i fredsprosessen på de palestinske terroraksjo- såkalte sikkerhetsmessige grunner. nene i Israel. Det står ingenting i Oslo-avtalen Israel stenger grensene rutinemessig når om at enkeltstående, kriminelle handlinger fra religiøse palestinske frigjøringsbevegelser den ene parten gir den andre parten rett til å som Hamas eller Islamsk Jihad har begått ter- stanse hele Oslo-prosessen. Like fullt blir det rorangrep mot israelske mål. Dette blir opp- godtatt av Norge og det internasjonale sam- fattet som kollektiv avstraffelse på palestinsk funn hver gang Israel gjør det. side. Stengningene fører til massiv arbeidsløs- En ny palestinsk oppstand brøt ut i sep- het blant palestinere som jobber i Israel og tember 2000. Det ble et voldelig vendepunkt. bor i selvstyreområdene. Stengningene fører Etter et halvt års uroligheter bombet israeler- også til brutt kontakt med slektninger, bort- ne de palestinske myndighetenes hovedkvar- fall av livsviktige helsetilbud og sammen- terer med angrepsfly. Det var første gang brudd i næringsliv og kulturliv. Siden 1994 Israel brukte fly mot palestinerne siden seks- har jeg aldri sett skiltet «Johan Jørgen Holst dagerskrigen i 1967. Square» i Jeriko. Hva gikk galt med Oslo-prosessen? Først og Etter Oslo-avtalen var det nok av nordmenn fremst at det internasjonale samfunnet lot isra- i området som burde ha sett de tvilsomme kon- elerne fortsette okkupasjonen av deler av sekvensene. Politimester Arnstein Øverkil i Vestbredden og Gaza, til tross for løfter om Asker og Bærum var sjefrådgiver for den store tilbaketrekning. De fikk fortsette å bygge palestinske politistyrken som ble bygget opp. bosettinger i okkupert område. De nektet å gå Øverkil ble senere den første sjefen for den inn i reelle forhandlinger om å gi palestinerne internasjonale observasjonsstyrken TIPH i Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 11

samtiden 3 2001 11

Hebron. TIPH ble overtatt av nåværende mottatt i Norge med nasjonale følelser. Altså Kripos-sjef Arne Huuse. TIPH ble en utklek- med samme gjennomslagskraft som sports- kingsanstalt for norske Midtøsten-karrierister. journalistikken. Bakkekontakten forsvant Juni Dahr spilte Jeanne d’Arc i Gaza, sponset fordi norske medier ble altfor opptatt av å få av Utenriksdepartementet, som hadde etablert frem Norges deltagelse i fredsprosessen, og seg der med Det norske representasjonskonto- unnlot å sette et kritisk søkelys på den. ret i Gaza. Representasjonskontoret fungerte At vi ble så mange norske journalister der som en ambassade under diplomaten Svein på en gang, hang sammen med at det kom så Sevjes ledelse. En virvelvind av diplomatisk mange andre nordmenn dit, fra UD, FN, prestisje oppsto rundt disse virksomhetene, og Forskningsstiftelsen FAFO, Norsk utenrikspo- det kan ha vært årsaken til at så få stoppet opp litisk institutt (NUPI), observasjonsstyrken i og stilte kritiske spørsmål. Hebron, Norsk Folkehjelp, planleggingsorga- Selv om svært mange palestinere, også de nisasjonen ASPLAN og you name it. Det gikk politisk moderate, var skeptiske til Oslo-avta- så langt at det verserte rykter om at palestin- len fra begynnelsen, fikk nordmenn en varm ske foreldre tok i bruk navnene Fafo og Nupi mottagelse. I 1995 var det nok at jeg sa jeg var på barna sine, i hyllest. fra Oslo, for å slippe å bli tauet inn til avhør Med så mange nordmenn i felten er det rart for ulovlig fotografering i Gaza. «Oslo? Aha – at så få grep fatt i den virkelighet de så. Først the peace process,» sa den palestinske politi- og fremst savner jeg tanker og ytringer om mannen, og slapp meg fri. hvor sterkt sammenvevd det palestinske og Når man tenker på hvor dypt hatet Oslo- det israelske samfunnet er, økonomisk, språk- avtalen hele tiden har vært av ytterliggående lig, kulturelt, samferdselsmessig, ja, på alle palestinske bevegelser som Hamas og Islamsk måter. Både jøder og palestinere er semitter, Jihad, er det merkelig at harmen deres ikke med samme språkrøtter. De er etniske søs- har rammet nordmenn. For dette er beve- kenbarn. De lever ikke bare på hver sin side gelser som pleier å markere sin avsky på dras- av synlige og usynlige gjerder. I staten Israel tiske måter. Hadde Rød-Larsen, Juul og utgjør palestinerne nærmere 20 prosent av Egeland den faren i tankene da de satte i gang befolkningen, et faktum som sjelden nevnes i den hemmelige Oslo-kanalen? Det kunne forbindelse med fredsprosessen. For den for- endt med at nordmenn ble like utsatte terror- utsetter at de to folkeslagene må skilles. Det mål som amerikanere. Men av grunner jeg var haugevis av nordmenn i området som så ikke forstår, ble vi et fredet folkeferd, også at realitetene på bakken var temmelig uforen- blant ekstremistene. lige med målene i Oslo-avtalen. Hvorfor reagerte så få? Trodde alle at løsningen var en All news is local etnisk adskillelse av israelske og palestinske områder, med piggtrådgjerder imellom, og Det ble deilig å være norsk i Midtøsten fra israelsk valuta på begge sider? Slik ser Oslo- begynnelsen av 1990-tallet, fortjent eller ikke. avtalens Soria Moria-slott ut. Det funkler ikke Midtøsten-konflikten ble en norsk arena sett akkurat i det fjerne. fra Norge, og derfor også meget salgbar som Det sies ikke så ofte høyt, men flere pales- mediefortelling. «All news is local» heter det i tinere og har fortalt meg at de heller vil leve i utenriksjournalistikken. Norges rolle som den et demokratisk Stor-Israel, med Gaza, lille, store brobyggeren i samtidens mest Vestbredden og Øst-Jerusalem inkludert, enn medieeksponerte utenrikspolitiske konflikt innenfor gjerdene til Arafats relativt totalitære gjorde at vi journalister kunne fortelle enhver og oppstykkede lilleputtstat, etter modell av historie fra Midtøsten i visshet om at den ble Oslo-avtalen. Mange israelere går også inn for Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 12

12 samtiden 3 2001

at palestinerne heller blir en integrert del av et om at Norge skulle garantere for oljeleveranser velstående Israel enn innbyggere i en fattig og til Israel, slik USA hadde foreslått.Til gjengjeld forfulgt palestinsk stat. ville PLO ha Norge som mellomland i for- Jeg savner en grundig norsk undersøkelse av handlinger med Israel. Waage tilbakeviser hvordan det palestinske selvstyret fungerer for fremstillingen av Norge som brobygger med folk flest, der det er satt ut i livet. Før Oslo-avta- gode forbindelser både til Israel og PLO. len gjennomførte FAFO-sjef Terje Rød-Larsen – Denne historien om at Norge var blant de en levekårsundersøkelse av det palestinske første som innledet et godt forhold til PLO, samfunnet på Vestbredden, Gazastripen og i stemmer ikke. Vi var blant de siste, og forhol- Øst-Jerusalem. Levekårsundersøkelsen ble det mellom Norge og PLO var nytt og skjørt. Terje Rød-Larsens døråpner til viktige palestin- Det var nettopp det Arafat så som Norges vik- ske og israelske kontorer. Trekker han inn tige bidrag, og som kunne føre til at Israel kunnskapene fra levekårsundersøkelsen i dag, i ville høre på Norge og dermed gå med på å ha egenskap av FN-utsending til Midtøsten? Jeg kontakt med PLO, sier forskeren i et intervju har ikke hørt ham gjøre det. Er funnene i leve- med Aftenposten 9. januar i år. Terje Rød- kårsundersøkelsen forenlige med visjonen om Larsen skal ha ros for at han fanget ballen i en egen palestinsk stat, løsrevet fra Israel? luften da han så den komme susende, sier Hvilke reelle sjanser har en slik overbefolket Hilde Henriksen Waage, og mener det var helt stat innenfor et karrig område på størrelse med tilfeldig at Rød-Larsen snublet inn i Arafats et middels norsk fylke? Hvordan skal de to plan om å bruke Norge som mellomland. enklavene Vestbredden og Gaza fungere som – Rød-Larsen visste ingen ting om ett? Områdene er splittet opp av israelsk land, Midtøsten før han ble med sin kone Mona og Israel kontrollerer trafikken mellom dem. Juul til Kairo da hun skulle jobbe ved ambas- Jeg ringte til FAFO og fikk snakke med en saden der. I Kairo undersøkte han mulighe- av forskerne som deltok i levekårsundersø- tene for oppdrag for FAFO. Han holdt på med kelsen til Terje Rød-Larsen. sine private gjøremål, som til slutt smeltet – Prosjektet fungerte først og fremst som sammen med det langsiktige i norsk UDs «bikkja» til Terje Rød-Larsen, som han kunne plan, understreker Hilde Henriksen Waage. lufte i parken for å komme i prat med de riktige menneskene, sa forskeren. Han mente det Å heie frem et prosjekt kom lite konkret ut av levekårsundersøkelsen. Mye tyder på at Rød-Larsen brukte FAFO- Den 9. april 1995 ble en slags ukjent skjebne- forskningen som et påskudd for å komme i dag for palestinske, selvstyrte områder. Denne posisjon. Uten at han visste det, sto Arafat klar dagen iverksatte Yasser Arafat, som ennå ikke til å bruke ham, hevder forskeren Hilde var folkevalgt president, sine State Security Henriksen Waage. På oppdrag fra Utenriks- Courts – sikkerhetsdomstolene. Det skjedde departementet har Henriksen Waage, nestleder bare timer etter at levende bomber fra de ved Institutt for fredsforskning i Oslo, PRIO, ytterliggående islamske organisasjonene undersøkt Norges rolle i Midtøsten i årene før Hamas og Islamsk Jihad drepte sju israelere Oslo-avtalen ble undertegnet 13. september og en amerikansk student i Gaza. Både USA 1993. Hun peker på at det Norge hadde å bidra og Israel oppmuntret og oppfordret Arafat til med, som ingen andre hadde, var at vi var en å bruke sikkerhetsdomstoler, som i sitt vesen venn av Israel. Arafat brukte dette helt bevisst, er urettferdige, mot ekstreme motstandere av sier Waage. Første gang den palestinske lede- Oslo-avtalen. Norge var også med på å sette ren lanserte ideen om Norge som mellom- Arafat under hardt press, for å komme «fien- mann var i 1979. PLO lovte å ikke lage bråk dene av freden» til livs. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 13

samtiden 3 2001 13

Sikkerhetsdomstolene trer vanligvis sammen Håpløsheten i Midtøsten er blitt forsterket rundt midnatt, og uten forvarsel kan de av fredsprosessen. Det økende antallet selv- bringe inn og dømme en mistenkt person til mordsaksjoner er ett av mange tydelige tegn langvarig fengsel etter bare fem minutter. At på det. Martyrdøden som religiøst, politisk og Arafat fra 1994, med norsk rådgivning og militært våpen er ikke lett å analysere, men pengestøtte, bygget opp verdens største politi- jeg er likevel overbevist om at selvmordsak- styrke i forhold til innbyggertallet, har fått sjoner først og fremst er uttrykk for håpløs- liten oppmerksomhet. Rapportene om tortur, het. Og dét er absolutt ikke ment som et for- tilfeldig fengsling, summariske rettssaker og svar av aksjonsformen, men som en tolkning likvideringer hopet seg opp, og de kom blant av den. Hva sier det store antallet selvmords- annet fra Amnesty International, uten at nors- aksjoner etter Oslo-avtalen om de sosiale for- ke medier, politikere eller diplomater spurte: holdene? En 20 år gammel palestiner som Hva harvi vært med på å sette i gang? UD visste hele kler seg i israelsk uniform, surrer 15 kilo TNT tiden hva som skjedde, men her skulle Oslo- fast til kroppen, sniker seg over den grønne avtalen reddes, om det så skulle koste palesti- linjen, setter seg på en buss full av israelere og nerne menneskerettighetene. drar i snoren, er nok sterk i troen, og sikkert Det handlet om å heie frem et norsk pro- drevet av mye hat og heltemot. Noen vil kan- sjekt. Alt som skjedde ble målt mot frem- skje også si ondskap. Men jeg tror den utlø- driftsplanen i Oslo-avtalen. sende årsaken til at han er villig til å dø er at han ikke synes han har noe mer å tape. Jeg Fredsprosessen forsterker har truffet mange unge mennesker i Gaza som håpløsheten sier de ikke har noen fremtid, fordi det verken finnes jobber eller utreisemuligheter. Unge Fredsprosessen i Midtøsten har aldri vært noen israelere har begge deler, og de blir ofre for et fredsprosess, med mindre man regner felles fryktelig våpen det ikke finnes noe effektivt israelske og palestinske sikkerhetspatruljer forsvar mot. En fiende som ikke frykter som fredelige tiltak og forsoning over gren- døden, er en fiende som ikke kan skremmes sene. Flere israelere falt i løpet av de første seks til å legge ned våpnene. årene etter Oslo-avtalen enn under hele den I Kjellfrid Nomes hovedoppgave i religi- palestinske oppstanden, kalt den første intifada- onshistorie, Martyrium eller selvmord fra 1999, en,fra 1987 til 1993. Og intifadaen var så ille at påpeker enkelte palestinske, islamistiske noe måtte gjøres. Man satte i gang en fredspro- informanter at selvmordsaksjonen er siste sess. Men hva gjør man når fredsprosessen tar utvei, fremtvunget av en unntakstilstand. enda flere liv enn intifadaen gjør? Hvilke prosesser skal man ty til da? Fra intellektuelle mil- Midtøsten som politisk catwalk jøer kom det tidlig advarsler om at svakhetene ved Oslo-avtalen kunne vekke den palestinske, Det finnes så mange negative utslag av den voldelige intifadaen til live igjen. såkalte fredsprosessen at troen på Oslo-avta- De fikk rett. I september 2000 startet den len burde slått sprekker for lenge siden. Den andre intifadabølgen, kalt al-Aqsa-intifadaen. økende terroren mot den israelske sivilbefolk- Den ble utløst av at Israels nåværende statsmi- ningen, martyrdøden, isoleringen og lam- nister Ariel Sharon marsjerte over plassen hvor melsen av selvstyrte palestinske enklaver, muslimenes tredje største helligdom, al-Aqsa- overgrep fra Arafats selvstyrepoliti mot egne moskeen, ligger. Jødene mener moskeen er palestinere, israelske flyangrep på palestinske reist på deres hellige tempelhøyde. mål, utbygging av nye jødiske bosettinger i de palestinske områdene.Alt dette burde fått FN- Samtiden materie3SISTEKORR10.06.200509:58Side14

Mar in Halleraker: Vene ia Italia Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 15

samtiden 3 2001 15

utsending Terje Rød-Larsen og utenriksmi- utsendinger, bakmenn, journalister, diploma- nister Thorbjørn Jagland til å ligge våkne om ter, våpenselgere, historikere, statsmenn, mili- natten på leting etter en ny vei. Men de går tære ledere, sikkerhetsstyrker, fredsmeklere, rett frem samme hva de støter på. Ikke en terrorister og fundamentalister. Det politiske gang Kåre Willochs oppgjør med sin egen Midtøsten er et firma med mange ansatte.» proisraelske fortid og intense oppfordringer Og i dette firmaet er altså vi nordmenn så til nytenkning blir hørt. Den norske regje- tallrike at amerikanerne løfter på brynene. ringen arbeider fortsatt ut fra en tro på at Hva trekker så mange nordmenn til Oslo-avtalen skal sikre israelerne trygghet og Midtøsten? Jeg tror det er det norske utkant-

Hva trekker så mange nordmenn til Midtøsten? Jeg tror det er det norske utkantkomplekset som driver oss. Trangen til å være der det skjer.

palestinerne selvstendighet. Hvorfor? All erfa- komplekset som driver oss. Trangen til å være ring peker i stikk motsatt retning. Men det der det skjer. Jerusalem er det definitive sen- spiller tydeligvis ingen rolle. Og nå har jeg trum i verden. Midt i Den hellige gravs kirke, begynt å skjønne hvorfor. Det handler ikke som er reist over stedet hvor Jesus skal ha blitt om å skape fred. Å drive fredsdiplomati i gravlagt, står en kort søyle i stein, skriver Midtøsten er en virksomhet med egenverdi, Morten Strøksnes. Ifølge middelalderens ver- uavhengig av resultatet. denskart, mappae mundi, avmerket søylen ver- Midtøsten er en verdenspolitisk catwalk. dens eksakte sentrum. Ikke noe annet sted Utsendingene står i kø. I juni 2001 var det kan man kompensere mer for sitt norske CIA-sjef George Tenet sin tur til å sole seg i utkantkompleks enn i Jerusalem. Og når Oslo nyheten om at han hadde fått til en våpenhvi- i tillegg klinger like velkjent som Washington le mellom Arafat og Sharon. Men lederne og og Paris, er det klart det er stas å være nord- forhandlerne har mistet sitt mandat fra mann der. Derfor er vi urokkelige i vår tro på befolkningen. Folket føler seg ikke bundet av Oslo-avtalen.Vi trenger den for å få oppmerk- noen våpenhvile, fordi fredsprosessen har somhet på den politiske catwalken i vært en endeløs rekke av svik, på både isra- Jerusalem. elsk og palestinsk side. Midtøsten-konflikten og forestillingen om at Hva handler egentlig det utrettelige freds- det pågår en fredsprosess forsyner dessuten diplomatiet i Midtøsten om? Ingen har satt medieindustrien med ettertraktet stoff i ett bedre ord på fenomenet enn Sissel Benneche eneste kjør. Stoffet derfra er en betydningsfull Osvold i Dagbladet 30. desember i fjor: «... det inntektskilde for de store nyhetsleverandørene innforståtte politiske universet som er etablert som Reuters, BBC og CNN. Selv om ingen kan rundt Midtøsten-konflikten, et overbefolket beskrive nøyaktig hvordan, er det liten tvil om forum for budbringere og mellommenn, FN- at de 300 nyhetsorganisasjonene som til enhver Marvin Halleraker: Venezia, Italia Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 16

16 samtiden 3 2001

tid befinner seg i Midtøsten, til sammen utgjør enig med Ingeborg Moa som skriver i Klasse- en stor aktør, og ikke bare en observatør. Noen kampen 9. juni i år at krigen mellom Israel og ganger ligger det mellom linjene i måten krigs- palestinerne ikke er en krig, men et folkelig reporterne i Midtøsten uttrykker seg på. Som opprør mot en militær okkupasjon, der våp- når VG-fotograf Harald Henden skriver i fag- nene de to sidene har til rådighet er av svært bladet Journalisten at han ikke handlet ufor- ulikt kaliber. Palestinske voldshandlinger er svarlig da han i fjor ble rammet i hodet av en spredte og individuelle, mens israelske volds- israelsk gummikule på Vestbredden: handlinger er systematiske og statlige. Like fullt, Midtøsten byr på alle de elementene som Ayosh-krysset i Ramallah er et relativt trygt sted trigger krigsromantikeren i folk. å arbeide. Terrenget er åpent og oversikten god. – Dere kommer for å få en smak av revolu- Både for israelere, palestinere og fotografer. Her sjonens romantikk, sa en palestinsk hotelleier kan soldatene tydelig se hvem de skyter på. på Oljeberget til meg. Han lurte på om vi kje- det oss der oppe i kulden. Han kunne godt Henden beskriver slagmarken på Vestbredden tenke seg å bytte, sa han. som en idrettsarena. Problemet med deknin- To dager før hadde israelerne tatt jordeien- gen av Midtøsten-konflikten er at den er blitt dommer fra ham, som hadde vært i familiens så stereotyp og gjentagende at den står i veien eie gjennom flere generasjoner. Likevel var for virkelighetsformidlingen. Derfor skaper han ikke i tvil om at et totalt brudd med den ikke mediedekningen noe virkelig engasje- israelske staten ville bli en katastrofe for ment lenger. palestinerne. Han skisserte for meg hva han mente var Nyhetsdekning som krigsprofittering den beste politiske løsningen for ham som palestinsk næringsdrivende: Én sekulær, Å sanke sterke bilder og intervjuer på demokratisk stat, som omfatter både Israel, Vestbredden er som å gå på torget og handle. Øst-Jerusalem, Vestbredden og Gaza. Han Du kan kjøpe en såkalt fikser i Jerusalem for mente venstresiden i israelsk politikk er den 350 dollar dagen. Han stiller opp utenfor mest palestinerfiendtlige, fordi den går inn hotellet ditt med bil om morgenen, tar deg for Oslo-avtalens delingsprinsipp. Oslo-avta- med dit det skjer, har gjort avtaler med len er ifølge hotelleieren den store muligheten ekspertkilder og ofre, tolker mens du inter- for Israel til å bli kvitt ansvaret for palestiner- vjuer, og tar gjerne over intervjuet selv når ne for godt, samtidig som det palestinske sam- han blir ivrig, noe jeg opplevde da jeg leide funnet kan fortsette å tjene israelsk økonomi NRKs palestinske fikser. De er gjerne pales- ved å være dumpingmarked for israelske tinske, fikserne, og de ser på jobben sin som varer og leverandør av billig arbeidskraft til en del av motstandskampen. Det later ikke til israelske byggeplasser og maisåkrer. å være noe kildekritisk problem for de mange De palestinske selvstyresektorene fungerer journalistene som forsyner seg av de palestin- på samme måte som bantustanstatene, de ske fiksernes tjenester. svartes townships under apartheidregimet i Markedet av tjenester som har oppstått Sør-Afrika. Det påpeker blant andre Edward rundt nyhetsdekningen av Midtøsten-konflik- Said, en ledende palestinsk intellektuell og ten kan vanskelig beskrives som noe annet fremtredende kritiker av Oslo-avtalen. I flere enn krigsprofittering. bøker, avisinnlegg og intervjuer de siste årene Den arabisk-israelske konflikten bør spør Said hva de virkelige hensiktene bak egentlig ikke kalles en krig, fordi palestinerne fredsprosessen kan være, når gevinsten for overhodet ikke har noe krigsmaskineri. Jeg er palestinerne er så liten? Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 17

samtiden 3 2001 17

De magiske møtenes by om Jerusalem etter at jødenes kong David erobret byen fra jebusittene for 3002 år siden. For I april 2001 ser det svartere ut i Midtøsten enn Jerusalem er ikke som andre byer, for å si det noen gang i løpet av Oslo-avtalens åtte år lange meget mildt. «Tidens hus Yerushalayim er historie. Men FN-utsending Terje Rød-Larsen også dødens hus, en veldig nekropol fylt av et er ved godt mot, ifølge forfatteren Ari Behn som maksimum akkumulert tid og oppstandelse», er på én ukes reise til Midtøsten på oppdrag for skriver forfatteren Sven Kærup Bjørneboe i Aftenposten. Han rapporterer hjem i dagbok- reiseskildringen Jerusalem – en sentimental form i en artikkel i Aftenposten 25. april i år: reise.Jerusalem er den eneste byen i verden «Tyve minutter senere er vi trygt tilbake på med en psykiatrisk diagnose: Jerusalem-synd- American Colony. Og hvem er det ikke som står romet. Ikke bare er halve verden gale etter strålende opplagt i foajeen, som holder tre sam- Jerusalem, inklusive svermen av ambisiøse taler i gang på samme tid, og som gir meg et fast utenriksjournalister. Noen blir til og med kli- håndtrykk? Jeg har for første gang gått rett på nisk gale av byen. De ender opp spradende FNs utsending til Midtøsten, Terje Rød-Larsen. langs Via Dolorosa, hellig overbeviste om at ‘Vil du bli med på en kjøretur?’ spør han. Han de er Johannes Døperen eller Jomfru Maria. nikker til noen forbipasserende, tar seg tid til å Jeg har selv vært innom mentalsykehuset hvor håndhilse på de ansatte ved hotellet, snur seg de blir lagt inn, på besøk. Overlegen der for- igjen mot meg. ‘Jeg skal møte Yasser Arafat. Har talte meg at de fleste pasientene er sånne som du tid?’ Like etter setter vi oss inn i hans pans- meg, personer av protestantisk kulturell her- rede Mercedes.» Ari Behn ender opp på et side- komst, som liker å utforske byen på egen rom, mens Rød-Larsen sitter i møte med Arafat. hånd. Etter å ha bodd i Jerusalem noen måne- Etter en halv time får Behn slippe inn i det han der synes jeg ikke Jerusalem-syndromet er kaller «løvens hule», og Rød-Larsen presente- noe å le av lenger. rer forfatteren for den palestinske presidenten, Jerusalems samlede betydning for troende som ler godmodig når han møter Behn. Hva muslimer, jøder og kristne i og utenfor byen Behn ble introdusert som av Rød-Larsen, mens er ufattelig. For minst én milliard mennesker han satt utenfor og ventet, kan vi bare gjette på. over hele verden er Jerusalem en hovedstad, Selv frykter jeg at det Behn hadde flyktet fra en gigantisk grensestasjon mellom jord og her hjemme på den tiden, var det samme som himmel, som millioner av mennesker oppsø- kvalifiserte ham til et møte med Arafat på ker hvert år for å grensehandle i det hinsidige. Vestbredden. Innenfor Gamlebyens murer lever befolk- Jerusalem er et mekka for profesjonelle ningen nesten ene og alene på pilegrimstra- nettverksbyggere av Terje Rød-Larsen-kali- fikken. «Jerusalem-spørsmålet» er så vanske- ber. Byen er en magisk møteplass, med en helt lig å sette fornuftige ord på at mange snakker unik magnetisk kraft. Blant annet derfor går om det hele tiden. Du leser enda et eksempel det ikke an å bli enige om Yerushalayim, eller på det akkurat nå. Al Quds, som byen heter på arabisk. Det lar En av de ivrigste forkjemperne for å la seg nok gjøre å dele byen mellom israelere og Israel få hele Jerusalem som hovedstad er palestinere på et eller annet midlertidig vis, Kåre Kristiansen, Nesodden. En gang jeg satt noe som kanskje en gang blir utgangen på i Jerusalem og leste avisen, så jeg en annonse endelig status-forhandlingene. Men å kalle for en ytterliggående organisasjon som kjem- det en løsning, eller et svar på Jerusalem- per for å få de utenlandske ambassadene i spørsmålet, er å føre verden bak lyset. Israel til å flytte fra Tel Aviv til Jerusalem. Enighet er ikke mulig nå, kanskje aldri. Organisasjonen, som heter Embassy 3000, Det har ikke vært en eneste dag med enighet reklamerte med å ha Norges tidligere olje- og Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 18

18 samtiden 3 2001

energiminister, Kåre Kristiansen, som sin til okkupasjonsmakten Israel som må til. frontfigur og hovedtaler på et møte i Tel Aviv. Desember 1998. Jeg stopper på fortauet i Kristiansen gikk på talerstolen i Tel Aviv og la den travle handlegaten Salah el-Din i Øst- frem sitt ekstreme, folkerettsstridige svar på Jerusalem. En israelsk jeep har stanset midt i Jerusalem-spørsmålet, i egenskap av tidligere gaten, og israelske soldater fra grensepolitiet norsk regjeringsmedlem. tar for seg hver eneste palestinsk personbil og ber om ID. Alt stopper opp. Stemningen blir Det har gått 53 år siden staten Israel ble opp- opphetet. Når som helst kan det smelle. rettet. I løpet av den tiden har vi fått nesten Palestinske menn glaner ut av butikkene sine. like mange Midtøsten-eksperter som palestin- En kommer ut, kaster et blikk på de oliveng- ske flyktninger, påpeker Sissel Benneche rønne, bevæpnede okkupantene, som vifter Osvold. Fem fredspriser er blitt delt ut, uten at med våpnene sine, og sier «Business as usual». fred er oppnådd. Ingen tror vel egentlig på Han spør hvor jeg kommer fra. «Oslo,» svarer fred i Midtøsten lenger? De som later som de jeg. tror på den, ser i hvert fall ut til å skade fre- Men det gamle trikset virker ikke lenger. dens sak med sine doble agendaer og sin «Oslo? Aha – the piss process,» sier han. Uten manglende evne til å stille de strenge kravene å smile.

P.E.N. jobber for ytringsfrihet. Støtt oss på kontonr. 0532.06.25574 [email protected]

NORSK P.E.N. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 19

Kjartan Fløgstad Våre våpenord, er opprøret eit dikt

musikk, ikkje minst. Og feira gjennombrotet til latino nuevo i matvegen. Og remeksikani- [1] seringa av Texas og California, med andre ord ekspansjonen av spansk språk i USA, sjølv om Ramma er strengt konspiratorisk. Før møtet det framleis med nød og neppe går an å klara går i orden, sikrar dei retretten og ser sine folk seg med engelsk i nokre av dei nordlegaste an. Til vanleg tar det fleire veker å få i stand sambandsstatane, etter det eg har høyrt. Og eit intervju. Mine kontaktar trur kanskje dei sist, men ikkje minst, sidan eg nå er i Chiapas: skal kunna klara det på like mange dagar. Det moralske hegemoniet til zapatistrørsla Men det krev mykje fotarbeid, brå fråvere og EZLN utgjer også ein triumf for globalise- lange nattlege utflukter med landrover ut av ringa, av motstanden. «El pensamiento byen. Medan eg går rundt i hytta og ventar på único», som den nyliberale marknads- at Comandante Moisés frå Ejercito Zapatista tenkinga blir kalla her, har dobbel karakter og de Liberación Nacional (EZLN) skal dukka er langt frå unik. Mynten, sjølv den mest opp, tenker eg tilbake på den nyleg avvikla blankpussa kapitalistiske, har to sider, globa- Kongressen for kultur og utvikling i Havana. liseringsprosessen er dialektisk. I staden for Etter å ha site på baken som kongressist i fem allmenne tordentalar mot «frivolitet og indivi- dagar og høyrt den kommunistiske møtelitur- dualisme» kan ein trekka fram den globale gien kverna fram einstonige klagesongar over styrken til det lokale, til det særeigne, det spe- «globaliseringa», blir ein sterkt frista til å sifikke. Til og med det frivole. Det er sant og gjera det motsette: å feira den. Feira den glo- visst at USA har eit revolusjonært regime, i bale triumfen til latinamerikansk litteratur, den forstand at det prøver å forma alle land i for eksempel. Og sidan det var på Cuba kon- verda i sitt bilde. Det same kunne i alle høve gressen fann stad: globaliseringa av latino- tidlegare seiast om Cuba. I dag må det først og Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 20

20 samtiden 3 2001

fremst seiast at landet har halde ut, og at offer for USA-støtta militærkupp. Seinare kubansk skaparkraft, livsglede og politisk gjentar dette mønsteret seg i land etter land. styrke har halde fast på ein alternativ modell Det er nærliggande å tenka i slike banar til kapitalens einsrettande og forflatande om bord på Air Cubanas Yakovlev 42, som går modernitet, tett opp til det kapitalistiske i rute mellom Havana og Guatemala by, og imperiets indre grenser. som er eit framifrå fly, sjølv om det tar nokre I mange amerikanske land er nasjonal turar før ein venner seg til at det alltid stig byrgskap og patriotisme grunnlagt på herois- røyk opp i midtgangen ved avgang. Og nye men til dei innfødde som nasjonen måtte røyksignal kjem opp frå golvet før landing i utsletta for å bli ein nasjon. Dette utgjer eit Guatemala, som ligg geografisk ein stad djupt nasjonalt traume: Chile, Uruguay. På mellom den reelt eksisterande karibiske sosi- Cuba er det motsett. Her bygger patriotismen alismen og zapatistopprøret i Chiapas. på at alle grupper som vil dela folkets kår, kan vinna sin plass i nasjonen. Så får dei andre ta tantene sine med seg til Miami, som Neruda seier. Likevel, den kubanske revolusjonen er eit barn av det forrige hundreåret, knytta til [2] Komintern-tradisjonens fiksering på statsmakt og sentralisering og kontroll. I dag er Ein velta skigard av tropisk tre lagd flatt på eit Chiapas, som heller ikkje ligg langt frå langt bord og delt på langs i ulikt lange fjøl- Imperiets grenser, truleg det sterkaste mot- bitar, til eit musikkinstrument som blir kalla standspunktet for å hindra at den nordameri- marimba, traktert med vatterte trommestikker, kanske prærien rundt – lat oss seia Kansas av urfolk med strunk haldning og steinandlet. City – blir det einaste indre landskapet som er Lyden er øyredøvande og bedøvande. Sjølv i gangbart utkast til eit framtidig idealsamfunn. globaliseringas tidsalder kan ein kanskje tvila Både EU og NAFTA handlar om å pulveri- på om slike lydar vil nå eit globalt publikum, sera all motstand mot «den vestlege kultu- sjølv med tonefylgje av ståbass og trommesett? ren», gjennom ein sivilisatorisk krig, der dei Og med Paul Simons vokal lagt på toppen? indianske samfunna i Mellom-Amerika, med Det særeigne ved Guatemala by er at gam- EZLN i spissen, i dag står for den mest herois- lebyen, der marimbaen nå ljomar ut i gatene, ke motstanden. Denne motstandskampen er ikkje ligg i byen, men på landet. La Antigua like gammal som den europeiske kolonise- Guatemala, eller berre Antigua, ligg ein kort ringa. Og like nådelaus. kjøretur både frå dei fattige sitt bysentrum, og I august 1961 deltar Comandante Che frå bydelssentra til dei rike. Det får ein kalla ei Guevara som kubansk utsending på eit møte i praktisk arbeidsdeling. Turistane har ein heil CIES, det organet i Organisasjonen for ameri- gamleby for seg sjølv, heilt ekte, men forlaten kanske statar som tar seg av det økonomiske i landlege omgivnader, medan innbyggarane samarbeidet. Møtet blir halde i Punta del Este, får driva sin daglege dont i den verkelege ein badeby for søramerikanske rikfolk. Fleire byen, som er valdeleg, kaotisk og forureina, og land og statsleiarar viser interesse for den nådelaust lagdelt mellom fattig og rik. kubanske revolusjonen. Men i løpet av få Virtualiseringa av La Antigua er også av dei månader etter møtet fell dei to landa som har få tinga som er vellykka ved Guatemala, som uttrykt ei sjølvstendig line i forhold til USA – etter frigjeringa av Sør-Afrika sannsynlegvis Brasil og Bolivia – og dei to presidentane som er den mest råbarka apartheidstaten i verda. har hatt private samtalar med Che – Brasils Det store og fattige indianske fleirtalet blir Janio Quadros og Argentinas Frondizi – som framleis styrt med hard hand av ein liten Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 21

samtiden 3 2001 21

euroamerikansk herskarklasse, som på ingen fiserande golvteppet som skal hindra innfø- måte er riden av fattigdom, men til gjengjeld ring av europeisk munn- og klovsykje. Sjølv av frykta for dei fattige. om hotellmuzaken i Talpachula spelar «O Guatemala er det eine. Det andre tyngde- Mein Papa» på elektronisk trompet, og jenta i punktet for indiansk kultur og motstand ligg i kiosken på busstasjonen broderer på ein duk det sørlege Mexico. Også der er fleirtalet etter- med byrelieff frå Europa, er det lett å merka kommarar etter mayafolket. Men opprøret i at ein er i ein ny kultur. Brått er omgivnadene Chiapas ser ikkje ut til å ha overføringsverdi prega av fargane ikkje berre frå den grøne til det meir massivt fattige Guatemala, sjølv regnskogen og dei knallraude mayadraktene, om zapatistane på si side gjerne nemner den men også frå den meksikanske høgkulturen, guatemaltekiske geriljaen frå 70- og 80-talet frå appelsingult til oransje, frå lakseraudt til som utgangspunkt og inspirasjon for deira rosa, frå teglraudt til kobolt-blått og fargen av eigne aksjonar. mogne sitroner. Gjennom fem hundre år med europeisk kolonisering og økonomisk modernisering er etterkommarane av mayaindianarane drivne lenger og lenger til skogs og til fjells, til dei må [3] dyrka bønnene og maisen til seg og sine på usle og steinete jordlappar heilt oppe under I eit forrykande tropisk regn og torever ber eg himmelen, samstundes som dei utgjer den ryggsekken over elva ved Talismán, sør for globale arbeidsreserven for den grenselause den meksikanske grensebyen Talpachula. marknadsøkonomien. Etter å ha kjørt buss i fem og ein halv time Frå Talpachula stig vegen til fjells gjennom ned frå Guatemala by, gjennom heitt lågland tett og yppig regnskog. Tettstadene heiter: og tett Tropenwald (som det står på eit eller Huixtla. Motozintlo. Comalapa. Ciudad anna skilt; Guatemala har hatt ein stor tysk Cuahautemoc. Comitán. Teopisca. Enkle for- koloni), er eg framme ved ei verkeleg grense. hold, landsens fattigdom. Det mest slåande Grensa er arret etter ein smertefull amputa- med Chiapas er kontrasten mellom økono- sjon. Kvifor den heiter Talismán, som altså misk rikdom og materiell fattigdom. Sjølv om betyr amulett eller fetisj, må gudane vita. dei berre utgjer rundt tre prosent av det samla Imperiet i nord har flytta den ytre forsvarslin- innbyggartalet, produserer Chiapas over halv- ja mot innvandringa frå det fattige sør ned til delen av Mexicos vasskraft, er den nest største denne staden som altså er døypt oljeprodusenten og den største kaffieksportø- Lykkeamulett. Sentralamerikanarar som ren. Staten er også rik på mais, kveg, tobakk, søker lykka i nord blir stoppa her, meksikana- bananar, soya og kakao. Framleis er Chiapas rari same ærend prøver grensepolitiet å ta den nest største tømmerprodusenten i ved Rio Grande. Talismán er stadig ei av dei Mexico. Landet er rikt, folket utfattig. grensene i verda der du sjølv må bera baga- Eg starta frå Guatemala klokka seks om sjen over skiljelinja, gjennom ein sann hær- ettermiddagen og bankar først på klosterpor- skare av tollarar og syndarar, skopussarar, ten i San Cristóbal de las Casas halv to på hustlers, pengevekslarar, tiggarar, sykkeldro- natta. Vegen har heile tida gått gjennom fattig sjar over til den andre sida: i forhold til bondeland, som samstundes er nøye overvaka Guatemala er Mexico den 1. verda. grenseland. Den fjerde kontrollposten ligg ein Den omvende rasismen gjer at mitt blonde stad som heiter El Dorado. Her er det grense- hovud og mitt norske pass slepp lett gjennom politi med lette handvåpen. På den femte kon- folkemylderet og stempelputene og det desin- trollposten på vegen opp frå Talpachula til Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 22

22 samtiden 3 2001

San Cristóbal kjem soldatar i full felt med livsrom. Men for å få livsrom treng dei sende- automatvåpen inn og kontrollerer bussen. flate. Det er EZLNs postmoderne nyvinning. Narkotika, subversive. Det eine er påskot for Skriftstader, nettstader og sendeflate på teve det andre, og omvendt. Ikkje eit ord blir sagt. er ein del av den nye grunnflaten livsrommet Endå ein kontrollpost, den sjette, på vegen frå må byggast på. Jo fleire skriftstader, jo breiare den guatemaltekiske grensa opp til provins- sendeflate, jo større livsrom. hovudstaden i Chiapas. [4] [5] Kommandostrukturen er like tvetydig, for Grunnlaget for opprøret til den meksikanske ikkje å seia flytande. «Comandante» er ein bondeleiaren Emiliano Zapata (1879–1919) offentleg tittel som zapatismens talsmenn kan var det enkle kravet at jorda skulle eigast av utstyrast med etter som det trengst. dei som dreiv den. Det djupt fascinerande ved Spørsmålet er ikkje kven Subcomandante nyzapatismen ligg både i det enkle og det Marcos er, men kva han og dei andre kom- svært tvetydige. EZLN – Ejército Zapatista de mandantane er. «Comandante Esther» som Liberación Nacional eller Zapatisthæren for framførte bodskapen til zapatistane for nasjo- nasjonal frigjering – er ein geriljaorganisasjon nalforsamlinga i Mexico by, kan neste dag og ikkje ein gerilja. Leiaren er Subcomandante vera ei anonym kvinne som står og bakar tor- og ikkje comandante. Aksjonen er lokal, og tillas i ein av zapatistbyane, utan at nokon derfor global. Urfolket er på internett. Det anar at bakstekona Juanita samstundes er den militære målet er ikkje militær siger. Kom- berømte Esther frå teve og aviser. Tittelen munikasjonen er direkte, moderne og open, kommandant uttrykker altså ikkje dei verke- med tildekka andlet. I tidlegare tider brukte lege maktforholda. Dei som bestemmer, er geriljastyrkar fritida til å pussa våpen og lagra medlemmene av Forsvarsrådet, og av dei igjen ammunisjon. Subcomandante Marcos seier: dei 6–8 viktigaste områdeleiarane, ein post «Våre våpen er ord, og vi kan når som helst få som kan gå på omgang, og som grunnplanet bruk for dette arsenalet.» Leiarane kalla søker råd hos. I tillegg til å vera massekom- okkupasjonen av San Cristóbal de las Casas munisert poet er Subcomandante Insurgente natta til 1. januar 1994 for «un poema». Den Marcos også militær leiar. Men den militære var eit dikt.Å innta den geografiske staden var makta er underordna den sivile, og dei sivile å erobra ein skriftstad. Slik nådde orda deira leiarane er underordna folket. Verken «El lenger ut enn berre til den minoriteten dei Sub» eller dei andre leiarane kan gjera noko sjølve representerte. Ved å ta byen lokalt, tok utan at folket bestemmer. Seier dei sjølve. dei ordet globalt. Maktbasen er like tvetydig. Namnet Finlandshetta både anonymiserer og gir Aguascalientes tyder «varme kjelder» og kan orda vekt. Maska avslører dei som ber henne. føra tanken til klassisk geriljalære om fisken i Ein meksikansk provinsby blir global lands- vatnet, der fiskane er geriljasoldatar og det by. Den globaliserte massekommunikasjonen varme vatnet er folket som omsluttar dei. Men gjer det særeigne allment. San Cristóbal de las Aguascalientes høyrer samstundes med til Casas blir San Cristóbal de las Masas: eit mas- mytologien rundt Emiliano Zapata. Dagens sekommunisert symbol på motstand. zapatistar har fem slike Aguascalientes i For dei innfødde handlar det om å vinna tydinga sikre baseområde. Likevel er ikkje Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 23

samtiden 3 2001 23

områda sikra militært. Ein stad i skråninga frå rande frå andre delar av Latin-Amerika som lid høglandet rundt San Cristóbal og ned mot under kapitalistisk rovdrift. Når fortenesta av regnskogen, vitjar eg ein landsby som har arbeidet i stigande grad blir overført frå pro- dobbel maktstruktur. Både regjeringa og dusentar til aksjeeigarar, blir kapitalismens zapatistane er representerte på same tid, med tendens til å gjenskapa og skjerpa ulikskap og kvar sitt sjukehus, skule, til og med butikk i urett meir og meir brutal. Zapatismen er ein spent samliv, men ikkje open konflikt. Ein del – kanskje den mest avanserte – av den samla annan stad oppe i høglandet kjører vi først motstanden mot denne nyliberale globalise- kollektivdrosje ein times tid til bygdesentret ringa, som gir seg tallause andre uttrykk. Chenalhó, og vidare til stoppestaden I 1990 gjennomførte til dømes regjeringa til Jabteklum, før vi tar beina fatt til flyktninglei- den nå arresterte president Menem privatise- ren Xóyep, der det verken er zapatistar eller ringa av det argentinske flyselskapet Aerolinas regjeringsfolk som rår grunnen, men ein meir Argentinas ved å overføra kontrollen av selska- pasifistisk orientert organisasjon ved namn pet til spanske interesser. Då privatiseringa Las Abejas – Biene. Hytter med jordgolv, veg- starta hadde ikkje AA uteståande skuld, tente ger av plastduk og tørka leire. Derifrå igjen meir enn 50 millionar dollar i året, med utsikter kan vi kappgå ein times tid langs stiane i til vidare vokster, ein flåte på 27 fly, og hadde utmarka, som her følger åskanten, fordi det er aktiva på til saman tusen millionar dollar. dei tørraste rutene i regntida, bort til zapatist- Elleve år seinare har AA tusen millionar i områda i Pohlo og Acteal. Mot hovudvegen skuld, berre eitt fly og ingen aktiva. I juni blir området markert med ein port og eit stort 2001 protesterer tilsette i selskapet mot ned- veggmåleri som bilde på at her råder zapatis- legging av livsnerven, ruta Buenos tane, men utan noka form for væpna vakt. Aires–Madrid, ved å blokkera hovudflyplas- sen Ezeiza både fysisk og med parolen «Viss AA ikkje flyr, flyr ingen frå Ezeiza!» I Luna Park i sentrum av Buenos Aires gir Mercedes Sosa, Fito Páez og mange andre artistar soli- [6] daritetskonsert, der tusenvis av tilskodarar ropar «Somos todos Aerolineas! – Vi er alle I staden for å snakka abstrakt mot globalise- Flyselskapet!», og vil ha stilt til ansvar dei som ring, kan ein konkret gå mot privatisering og selde landet, i ei storstilt mønstring ikkje mot inn for direkte demokrati. Opprøret i Chiapas globalisering i og for seg, men mot privatise- er postmoderne i forma, men samstundes eit ring som underslag av folkets eigedom. svar på tre tiår med kapitalistisk modernise- Meir presist kan det ikkje seiast. ring. Etter tilpassing av jordbruksproduksjo- Privatiseringa kappar vengene av folkets nen til den internasjonale marknaden, og eigedom, nektar dei å fly, set dei fattige landa boom innan oljeutvinninga på 1970-talet, blei på bakken. Chiapas hardt ramma av den økonomiske krisa på slutten av det følgande tiåret. Innføringa av frihandelsområdet NAFTA i 1994 var både symbolsk og reelt utløysande årsak til den væpna protesten. Få delar av [7] Latin-Amerika har ei så stor og intakt indiansk befolkning som Chiapas. Motsetninga til det Då han omsider dukkar opp, vil ikkje Moses kapitalistiske moderniseringsstrevet blir ekstra snakka abstrakt om politikk. Han vil snakka skarp her. Elles skil ikkje Chiapas seg avgje- om erfaringar, som han gjerne uttrykker i Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 24

24 samtiden 3 2001

bilde. Både han og eg har spansk som andre- juni, sommar, høgland, klår og kald fjelluft. språk. Mål og midlar kjem av praksis, seier For ein skandinav er det gjenkjenneleg natur han. Vi prøver å praktisera våre andrespråk. og vegetasjon i dei grøne åsane rundt byen. Praksis går ut på å få alle til å sjå på Den Vi trur ikkje vi er i naturen, seier han. Vi Andre som medmenneske. Også om den trur vi er naturen. Chicán? Vi er ikkje idealis- andre er tzotzil eller tzeltal eller nordmann.Vi tar. Vi materialiserer. Sola, månen, vatnet, står på kvar vår side av ein avgrunn. Korleis jorda er gud. skal vi fylla denne avgrunnen? Det er dette Han ser seg rundt i den enkelt utstyrte hytta. zapatismen dreiar seg om. Det står mat på kjøkkenbenken. Kva er brødet? Eg gjentar hans eige spørsmål: Med kva Brødet er korn. Kva er kornet? Kornet kjem av slags materiale skal ein fylla denne avgrunnen? jorda. Og kven gir jorda liv? Og mjølka, kvar Det er opp til kvar og ein å finna det mate- kjem mjølka frå? Frå kua, frå graset, frå jorda. rialet. – Chicán? Forstår du? Seier han, i det Og sola. Sola er liv. Sola er gud. Chicán? han slår over på tzotzil og ser hardt på meg. Jo, eg forstår ein del. Den byintellektuelle Eg veit ikkje. Eg trur ikkje heilt vi klarer å Subcomandante Marcos står bak ein omfat- fylla avgrunnen mellom oss. Vi sit i ei hytte i tande forfattarskap som prøver å setta det utkanten av San Cristóbal de las Casas. Han er indianske verdsbildet – frå slike kjelder som ein av EZLNs sentrale kommandantar, kjend «El Libro de los libros del Chilam Balam» og under fleire dekknamn, mest som Comandante mayamytene, etter at hieroglyffane blei tolka Moisés. For meg presenterer han seg med eit for første gong av Juri Knorosov på 1980-talet vanleg fornamn, som heller ikkje er hans – inn i ein moderne og politisert samanheng. rette. Eg held meg til Moses, som det mest I Los relatos del Viejo Antonio møter Marcos treffande. «Gamle Antonio» og blir eit slags medium ved Møtet er organisert på ytterst konspiratorisk hjelp av transe og rituell ekstase, slik at vis. Dørene blir lukka. Omsider er vi i same Antonio kan døy med ro i sjela, i vissa om at rom. Bak meg sit vertinna. På golvet mellom visdommen hans blir ført vidare. oss sit og ligg ei ung jente eller dame og vek- Forå forklara kvifor regjeringa er så redd selvis klipper tånegler og knaskar kjeks. Ho er for det meksikanske folket at dei må ha fullt kledd i tzotzilbunad, og lyser av indre styrke av soldatar og politi, seier Gamle Antonio til gjennom sine trivielle gjeremål. Dagen før Marcos, ein ettermiddag i mai når det regnar dukka ho brått opp frå det ukjende og stilte og det er tid for ein røyk og ein prat «at ein er meg skarpe og presise spørsmål. Kven eg er, like stor som fienden ein veljer å slåst imot, og kva eg gjer på, kva eg vil? Nå forstår eg kvifor. at ein er like liten som redsla ein måtte ha er Ho har sjekka meg på oppdrag for komman- stor.Velg ein stor fiende og du vil bli tvinga til danten, som går med på å møta meg, på vilkår å veksa for å møta han. Gjer redsla di mindre, av at det ikkje blir tatt bilde eller tatt opp lyd. fordi, dersom den veks, vil du bli mindre». Og han vil komma til meg, ikkje eg til han. Dette kan likna New Age og mystisisme av Det er søndag formiddag, og han kjem inn det slaget som lett kan tenna svermariske ves- til byen frå ukjend stad. Moses kjem ned frå terlendingar på jakt etter djup og uforplik- berget. Huset ligg fritt med utsyn over kasse- tande innsikt. Slik tale har også røter i katolsk bordslummen inn mot sentrum. Han ventar frigjeringsteologi. Men gamle Antonio er ikkje bak i landroveren til kysten er klar. Og det er berre mytologisk grunnleggar av zapatismen. den ikkje. Det oppstår ein slags comic relief Han var ein levande mann, ein chiapanenco då brått to naboar og husvenner dukkar uan- med kone og barn, ein mann i samfunnet og i meldt opp og må avleiast i upåfallande venn- historia, der han levde eit liv som dei andre i lege former. Så skulle alt vera klart. Midt i landsbyen, til han døyr av tuberkulose i 1994. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 25

samtiden 3 2001 25

Subcomandante Marcos seier også: «... vi sjon.Vi kan ikkje tapa.Vi lid frå vi ligg i mors bør gjera ein sving bakover for å kunna gå liv til vi ligg i grava. Vi vil ikkje venda tilbake vidare fram og bli betre. I fortida kan vi finna til fortida. Men vi vil heller ikkje leva og døy i stiar inn i framtida. Og vi, de, har ikkje noko den, slik som nå. At vi skal bli meir mennes- større håp enn framtida. Derfor er fortida vik- kelege alle saman. Det er det striden vår hand- tig. Viss noko nytt blir fødd, er det fordi noko lar om. Bodskapen vårt er at vi skal tena andre gammalt døyr.» menneske, ikkje pengar. Maska seier at mennesket bak maska ikkje Chicán? er eitt med sin eigen identitet. For zapatistane uttrykker maska at det er dei anonyme frå det store kollektivet som er dei verkelege heltane. Som El Viejo Antonio er også Comandante Moisés eit levande menneske. Han møter meg [8] utan maske. Utan maskas karisma og autoritet viser han til gagns at han er eit vanleg men- Tzotzilsk mytologi seier at kolonistane «stal neske. Særleg utan maskering viser han dette. boka». I dag er «boka» teve, radio, internett, Det forvirrar meg. Det er vanskelegare å skilja video, aviser. Gjennom desse «bøkene», og kva han er frå kven han er. Saman er vi to svært gjennom spelet på maskering og avsløring, vanlege menneske som sit og prøver å snakka har zapatistane tatt ordet på ny. saman over ein vid avgrunn, på eit framandt Vinteren 2001 la ein delegasjon frå zapa- språk, og over hovudet på kvinna mellom oss, tistleiinga ut på ei lang og risikabel reise frå ho som har eit lys over seg som overstrålar våre Chiapas gjennom sørlege og sentrale delar av to meir audmjuke lysglimt. Ved å bli individu- landet heilt fram til Mexico by. Då delegasjo- ell, utan maske, blir han anonym. Ved å bli nen kom attende til Chiapas i den tru at dei anonym, med maske, blir han Comandante hadde ein avtale med regjeringa om ei ny lov Moisés. Kjempar kommandanten for den ano- som regulerte rettane til dei innfødde folke- nyme zapatisten med maske eller for det slaga, blei det skipa stor fest i landsbyen avslørte individet som sit framfor meg? Oventic, Aguascalientes nummer 2, i høglan- Av og til, sannsynlegvis når eg har stilt eit det. Zapatistar og sympatisørar frå heile ekstra dumt spørsmål, snakkar og ler dei to Chiapas var samla for å feira sigeren. usjenert saman på tzotzil, eit språk som finst I tre heile dagar venta dei på at dei 23 verken i skulen eller i massemediene. Ti mil- kommandantane og Subcomandante Marcos lionar innfødde får aldri læra sitt eige mors- skulle komma tilbake frå marsjen mot Mexico mål. Likevel, eller derfor, snakkar han konse- by.Tre netter tett i tett saman mot den strenge kvent i bilde. kulden i høglandet. Tre dagar i skuggen av Eg spør kva som skjer nå, etter samanbro- improviserte presenningar, medan mødrene tet i dialogen med regjeringa. Han svarar med amma ungane sine og unggutane spela bas- endå eit bilde: I 1994 drog vi til sides gardine- ketball. Alle i spent forventning. ne. Sidan har vi sett ut, og verda kunne sjå inn Då kommandantane til slutt nærmar seg, på oss. I dag har vi knust vindusruta. Og sjølv dukkar det også opp pressefolk og andre om regjeringa lyg for oss: Vi veit at folket har representantar for statsmakt og sivilt sam- eit langt minne, at dei hugsar. Folket er vår funn. Først då blir maskene og finlandshet- øverste kommandant. El Sub kan falla. tene funne fram, og maskeraden tar til. Kommandantar kan falla frå. Folket fell aldri Sjølve samlingsstaden var eit stort amiftea- frå. Folket kan ikkje falla. Men striden vil bli ter rundt ein basketballbane. Langs vegen dei lang. Fedrane er stolte av oss, av vår genera- skal gå inn på banen og opp på scenen, er Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 26

26 samtiden 3 2001

kommandantane omgitt av eit levande skjold ka gul-lakkert skulebuss frå Kansas, som tidle- av menneske, kvinner og barn fremst, menne- gare har frakta elevar rundt i den reelt eksis- ne bak, alle hand i hand. Slik er innmarsjen, terande nordamerikanske utopien. Nå brem- ikkje berre i leiren, men i det som såg ut til å sar den opp på torget i den guatemaltekiske bli ei fredeleg framtid. provinshovudstaden Huehuetenango. Lyd er El Sub Marcos, som mange meiner er Rafaél lys etter oppbremsing? Og kaoset, vegstøvet, Guillén frå Tampico, heldt ein kort tale. folkemengda, fattigdommen, lausbikkjene, Deretter var det dans. Bygdedans i det mek- transistorlarmen, dei flaksande hønene, lurv- sikanske høglandet. Basketball, maskeball. Til elevenet frå hundane som gøyr og hanane som tonane frå rancheros, som er meksikansk gjel og hustleren som overdøvar dei alle saman country&western med trekkspel og smek- med å ropa Guate! Guateguateguate? og tande song, løyser lenkene av menneske seg Chelachelachela? opp, medan festdeltakarane i finlandshetter Mestis kjem av det latinske ordet mixtus, svingar seg og kvarandre i eit uutgrunneleg som tyder blanda. Mestisering, fattigdom, politisk maskeball. Kan den karnevaleske sosial rikdom, herleg blanding? Kanskje dette karakteren til det zapatistiske opprøret er den alternative moderniteten? uttrykkjast tydelegare enn i denne maskedan- Eg skal ikkje til Quezaltenango, men til sen, som av alle krefter prøver å halda fast ved Guatemala by, til Guateguateguate, som skyss- at makt og prestisje er noko flyktig, forbi- vervaren ropar idet han under kyndig leiar- gåande, som i neste nå kan råka ein annan, og skap pressar meg og ryggsekken ut av den uto- som kan takast av og fjernast utan eit spor når piske skulebussen og ned i den forvirrande finlandshetta blir vrengd av hovudet til den røyndomen. maskerte, som er individualisert, og derfor Den neste kjøredoninga har sprekk i fron- anonym, på ny? truta og i eit av sidevindaugo, ikkje vindusvis- kar for sjåføren, men bussvertinne, som sit på ei kvelvd plastbøtte i midtgangen: ei trone. Frå tid til annan ser vi litt av vegen framfor oss. Seks timar tar det. Femogtjue kroner er prisen [9] for å reisa gjennom halve Guatemala. Rett som det er må sjåføren ut av førarsetet og ned i Før eg drar ned frå høglandet, set eg meg i den motoren med skrunøkkel i handa. Radioen stille baren på eit godt hotell i San Cristóbal spelar evangelisk kristenpop og rancheros. og gjennomfører heile tequilaritualet. Tequila Musikken fell inn og ut i takt med at radio- Quita Penas må passa bra i ei slik stund, og mottakaren blir rista laus av humpane i vegen sangrita i smale, men kompakte glas. Salt på og mangel på fjøring i bussen, og blir sett på grøne sitronskiver, nøtter, tecate. plass igjen av bussvertinna. På veg sørover i verda, mot den guatemal- I sin store biografi over Ernesto Guevara tekiske grensa, er det ingen kontrollar. Ingen (1966), siterer Paco Ignacio Taibo II følgande grensevakter eller opprørspoliti er redde for at setning frå eit foredrag av «El Che»: «Amerika eventuell subversjon og narkotika skal gå den er i dag ein vulkan; den har ikkje brote ut, men vegen. Turen går først i taxi, så i rutebuss, så i den skjelv av det overveldande ståket frå under- minibuss til grensa.Velkommen til Guatemala, grunnen som varslar om det som skal komma.» seier grensevakta høfleg og dunkar stemplet I falleferdig rutebuss følger eg kongeleg skyss inn i passet. tilbake mot hovudstaden mellom Guatemalas Frå La Mesilla på guatemaltekisk side går sovande og majestetisk utsløkte vulkanar. ferda først med kyllingbuss, og så med avdan- Juni 2001 Marvin Halleraker: Plaza Real, Barcelona, Spania ,,p Samtiden materie3SISTEKORR10.06.200509:58Side27 Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 28

Marianne C. Brantsæter Seksuelle overgrep mot barn – ikke et avvik?

Er det mulig å forstå menn som er dømt for seksuelle overgrep mot barn som vanlige heterofile menn? Kan deres fortellinger om overgrepene ses i et normalitetsperspektiv? Og går det an å for- stå overgrep som en kulturoverdrivelse og mer-av-det-vanlige — heller enn som avvik?

Svarene avhenger av hvor man ser fra.Jeg vil trenger en forklaring. Mennene er alle opptatt gi et innblikk i hvordan mine øyne ser og av årsaker og forteller om ulike problem- hvordan jeg hører historiene. Jeg har intervju- omstendigheter: i forbindelse med jobben, i et elleve menn som er dømt for seksuelle over- ekteskapet, helseproblemer, vanskelige barn- grep mot barn.1 Åtte av mennene innrømmer dommer etc. Samtidig er mennenes fremstil- overgrepene, tre mener seg uskyldig dømt. linger preget av fragmentering (oppstykking), Det er kulturen jeg setter i fokus, og hvordan minimalisering eller bagatellisering (av grov- kulturen muliggjør fortellinger om overgrep. het, konsekvenser), relativisering (det kunne Seksuelle overgrep mot barn er forferdelig og vært verre) – stikkord som kan sies å handle uforståelig, dét synes «alle». Også de over- om ansvarsfraskrivelse for overgrepene. «Det grepsdømte mennene jeg har intervjuet gir skjedde ikke så mange ganger at det ble mer uttrykk for det: «Overgrep er fælt», «enhver enn det skal være», «det var ikke vold, det var som utfører det der vet at det er galt»,«jeg kan ikke grusomheter» og «det var ikke overgrep jo ikke ha tenkt på konsekvensene i det hele hele tiden», «jeg brukte aldri tvang», «det tatt». Seksuelle overgrep mot barn er noe som begynte veldig varsomt», «jeg fikk jo ikke noe Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 29

samtiden 3 2001 29

signal om at det var gærent». Og de synes slett seksualisert vold befinner en seg bokstavelig ikke å identifisere seg med de såkalte mons- talt i et grenseland. terbilder av en «virkelig farlig overgriper». Selv opplevde jeg problemer med å skille I min forståelse bedriver de overgrepsdøm- mellom min og deres virkelighet, og jeg kom til te mennene et slags kulturelt meningsskapende å identifisere meg både med offerets og over- arbeid i intervjuene, et slags verdighetsarbeid griperens posisjon. Jeg har vært opptatt av å der de forsøker å binde sammen de ulike komme inn til menneskene bak overgrepshis- bitene av sin historie. Siden mennene er toriene, høre deres fortellinger, forsøke å sette dømt, har de vært gjennom både avhør og meg inn i deres situasjon, forsøke å forstå mer rettssak. Da skulle en kanskje tro at de hadde av dynamikken i overgrepsrelasjoner. Men en ferdig historie om overgrepene. Men i min problemer med å skille ut hva som var deres og tolkning vektlegger jeg hvordan mennenes hva som var mitt, kom etter hvert til overflaten. selvpresentasjon og overgrepshistorie – også Den gradvise utviskingen av grensene mellom om hva-som-egentlig-hendte – skapes i dialo- ulike virkeligheter ga meg en sterk uvirkelig- gisk samhandling med forskeren. Og her føl- hetsfølelse, ja, nesten katastrofefølelse noen ger den allmenne kjønnskulturen med på las- ganger. Overgripere «kom til meg» på de mer- set.2 Jeg ser det som logisk og meningsfylt at keligste tider, steder og måter. Allerede mens mennene veksler mellom ulike perspektiver – jeg arbeidet med utskriving av intervjuer fra og snakker med flere og motstridende stem- bånd, hadde jeg snodige opplevelser av en slags mer. Som for eksempel at «overgrep er jo det invadering, i form av at jeg hørte mennenes råeste du kan gjøre», og samtidig: «det er klart stemmer inne i mitt eget hode; at jeg snakket du tar imot det tilbudet». Intervjurelasjonen til og med meg selv med deres stemmer, ord og lever og svinger. For å vise dette har jeg valgt uttrykk. Men det ble verre. Jeg begynte nemlig å gjengi lange utdrag av intervjuene.3 å se dem rundt omkring også, for eksempel på supermarkeder. Det vil si, mine informanter «At du orker!» var jo ikke der, men jeg trodde stadig at jeg så noen av dem, og reagerte med stivnet kropps- «At du orker å intervjue de overgriperne!» var språk og svette hender. Én dag trodde jeg at det mange som sa da de fikk vite hva jeg job- mannen som kom for å sjekke kjøleskapet bet med. Ja, det har vært et ork, både tungt og hjemme, var en av dem jeg hadde intervjuet, så vanskelig, men også interessant og viktig. At der satt jeg nokså pjusk i joggebukse og T- forskningsprosessen har svingt, har jeg sett skjorte på en krakk i det lille kjøkkenhjørnet mer som en mulighet enn som et problem. mitt og spekulerte på om det virkelig kunne Jeg har lært at «overgripere også er men- være ham. Selvsagt var det ikke ham. Men nesker». Jeg har lært at å intervjue overgreps- dette forteller noe om hvor overgripende et dømte menn kan være interessant, hyggelig forskningsprosjekt om overgrep kan bli. og uhyggelig. Jeg har også lært at det kan være I møtet med andre menneskers virkelighet lurt ikke å være alene om et slikt prosjekt. og selvforståelse kan også forskerens selvfor- Hvordan skal en beskytte seg mot personlig ståelse bli dramatisk utfordret. Dermed blir det invadering når området en studerer i høy grad også ganske forståelig at mange forskere innen dreier seg om grenseløshet og invadering, kan feltet benytter seg av teorier, metoder, kategori- en spørre. Og kanskje er det hav av skyld- og er og begreper som sikrer en avstand til det som skamfølelse som er knyttet til overgrepspro- studeres – og som bidrar til vanntette skott blematikk, en tykk buffer mot å se og snakke mellom «dem» og «oss». I mine egne møter med om de personlige vanskene som kan snike seg overgrepsdømte menn ble jeg mer og mer slått frem hos forskeren. Som forsker på området av det vanlige og hverdagslige ved mennene og Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 30

30 samtiden 3 2001

overgrepsberetningene deres. Dette ledet meg Den rettspsykiatriske avviks- og årsaksfoku- til å fokusere mer og mer på den vanlige kultu- seringen som kjennetegner overgriperforsk- ren – og normalitetsperspektivet. ningen, preger i høy grad også det øvrige offent- Det var forundring over hva mennene lige klima, enten det gjelder politiske diskusjo- «egentlig» sa og hva som «egentlig» skjedde ner om lovtekster og rettspraksis eller medienes mellom oss i intervjuene som satte fart i ana- og opinionens måte å diskutere seksuelle over- lysearbeidet. Da jeg leste intervjuutskriftene grep mot barn og behandling av overgripere på. syntes jeg at jeg selv sa så mye dumt i inter- Dermed kan disse forståelsesrammene sies å vjuene. Men motstanden mot å frisere mine være offisielle. Slik sett er det logisk at de gjen- egne utsagn, mens mennenes muntlige tale finnes også i mine informanters fremstillinger. blir stående i skriftlig form, seiret heldigvis. Etter hvert ble jeg opptatt av hvordan sam- Hvordan snakker mennene? handlingen mellom oss utvikler seg over tid og i seg selv bringer frem mye interessant Det aller første møtet med overgripere skjedde materiale, som kan betraktes som data. Et ana- ved at jeg leste annen forskning. I denne første run- lysegrep er altså blitt å fokusere på hvordan den med den internasjonale overgriperforsk- forsker og informant snakker sammen om ningen ble jeg særlig slått av to ting: at avviks- overgrep; som representanter for ulike posisjo- forståelsen virket fullstendig tatt-for-gitt og at ner og forståelser (informant/forsker og hovedpersonene virket fraværende i tekstene: mann/kvinne). Informanten skaper en histo- Mennene det handlet om var liksom ikke der. rie om overgrepene innenfor denne dialogen, I denne forskningen er det langt mellom «oss» der «naturlig» kjønn og heteroseksualitet og «dem». Denne typen objektiverende gjennomgående er til stede som en tatt-for- avstand kan sies å ligge innbakt i forskningens gitt fortellerramme, enten dette sies uttrykke- rammeverk og metoder.5 lig eller ikke. Når jeg selv skulle intervjue overgrepsdøm- I et normalitetsperspektiv der seksualitet te menn, ville jeg forsøke å gjøre noe annet. forstås som et kontinuum – som en uavbrutt Jeg ønsket å få frem mennenes egne stemmer, linje eller et sammenhengende hele – ser jeg høre hvordan de selv snakket og reflekterte om seksuelle overgrep mot barn som et utslag av, overgrepene og seg selv. Men det tok tid før jeg som en del av og en forlengelse av den vanlige klarte å gripe deres historier, og det var mye kjønnskulturen.4 I dette teoretiske perspektivet jeg ikke forstod. I begynnelsen tenkte jeg på kan seksuelle overgrep mot barn ses som en historiene som en slags autentiske beretninger kulturoverdrivelse, snarere enn som et direkte fra en usminket empirisk virkelighet, og jeg normativt brudd. I denne forståelsesmodellen syntes mennene var modige som fortalte så blir ikke avvik og normalitet gjensidig uteluk- «åpent og ærlig» om alle disse vanskelige og kende kategorier, men snarere grader på en «sensitive» tingene. Med andre ord var jeg selv skala av normalitet. Seksuelle overgrep mot mer tradisjonell og positivistisk i tankegangen barn ses da i sammenheng med, og som mulig- tidlig i prosjektet. Det endret seg gradvis. gjort av, den samme kjønns- og seksualitets- Den første informanten jeg intervjuet har kulturen som muliggjør kjærlighet og gjensi- jeg kalt for Nils. Han er i førtiårene og er dømt dig seksualitet. Seksuelle overgrep mot barn er for seksuelle overgrep mot en datter. Her ikke det samme, men likevel ikke noe helt kommer et utdrag fra intervjuet, hvor vi snak- annet heller. Overgrep blir slik også et felles ker om når og hvordan overgrepene begynte: kulturelt ansvar, istedenfor noe fundamentalt annerledes enn det såkalt normale, noe som – Det begynte da hun var omtrent i syvårsalde- ikke angår oss annet enn faglig og profesjonelt. ren. Og så fortsatte det til hun var 11 1/2, da var Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 31

samtiden 3 2001 31

hun fullt utvikla. Men det begynte jo ikke med greie på hva de skal få lov til å oppleve uten at det groveste, da, for å si det sånn. Det begynte de sier nei, altså. med tukling. Marianne: Ja. Samtidig så er det jo veldig Marianne: Hva er tukling? vanskelige grenseoppganger på en måte. – Det begynte med kosing i senga. At hun kom – Ja. Hva er kos? nær meg så jeg fikk reisning, da ... Nei, jeg må Marianne: Ja. Og hva er vasking, f.eks., når nesten begynne litt før, jeg. For da vi fikk datteren blir vasking et overgrep? vår, så var kona mye syk ... Det var veldig vanske- – Ja. lig. Så ble ... ja, hele sykdomsgreiene, og hun Marianne: Altså, man må jo vaske unger i tis- hadde fått meg litt i vrangstrupen og ... Vi samar- sen og rumpa, ikke sant. beidet sånn noenlunde i enkelte ting, men hun – Ja, man må jo det, men når man begynner å hadde problemer med meg. Og da, mens hun var vaske unødvendig mye, begynner å ... Ja, det kan bortreist på et sånt helsested, det var da det jeg jo kanskje nevne. Jeg hadde jo vaska henne, skjedde at jeg gikk for langt med datteren min. og det hendte seg at ... Nå tenker vel mange at dette her er noe som Marianne: Begynte det med sånne ting? For

– Nei, jeg fikk jo ikke noe signal om at det var noe gærent, da, vet du. (...) Hadde jeg fått det, så hadde det ikke utvikla seg i det hele tatt.

foregår nesten daglig og sånn, men det har det det er jo en situasjon som åpner veldig for det... ikke gjort. I løpet av den tiden fra hun var syv til – Ja, det er sånn som åpner øya på ditt sex- elleve og et halvt år, så skjedde det vel ca. fem objekt, da. Kanskje littegranne. eller seks ganger at det ble mer enn det skal Marianne: Hva mente du med det ... Åpne øya? være. – Ja, altså, du vaska henne, hvis hun var sår Marianne: Ja. Men hva betyr mer enn det skal under en gang. Vaska, og så kanskje smurte jeg være ... Hvordan skal det være? litt etterpå. – Ja, når du begynner å fingre med kjønnet Marianne: Sår under, er det i tissen? hennes. Da er det mer enn det skal være. Og – Ja. Kanskje smøre litt etterpå. Ja, og så kan- frem til den siste gangen, da det begynte å skje smøre litt mer enn man skal. Ja, ikke mer, nærme seg samleie. men bruke litt mer tid på det enn man egentlig Marianne: Hvordan reagerte hun første gangen bør. Det er en start, altså. hvor du liksom nærmet deg henne på den måten? Marianne: Ja. Så det begynte sånn for deg? – Nei, jeg fikk jo ikke noe signal om at det var – Ja, det begynte vel omtrent sånn. Men da er noe gærent, da, vet du. Det var det som var så det veldig vanskelig å definere, da, har jeg gått vanskelig. Hadde jeg fått det, så hadde det ikke for langt da eller ikke. Men med meg selv, så utvikla seg i det hele tatt. kanskje jeg merket at så nøye behøvde jeg ikke Marianne: Ja? Tror du det? ha gjort det. – Ja. Så derfor er det veldig viktig at unger får Marianne: Mmm ... Kjente du det da du gjorde Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 32

32 samtiden 3 2001

det, liksom? samme som overgrep, slik at det først blir – Nei, etterpå. At det var ikke nødvendig å overgrep når handlingene blir «grove nok», gjøre det så grundig. Jeg skjønte at det var noe eller er det kunnskap om andre overgriperes gærent med det, altså. Etterpå tenkte jeg at dette grovere overgrep som gjør at Nils ikke frem- her var skummelt, det må jeg passe meg for. stiller det han selv har gjort som så veldig Marianne: Mmm ... Og neste gang du skulle alvorlig? Eller kan det være offerets oppførsel vaske, da? –i overgriperens tolkning – som bidrar til – Jo, nei, det var ikke sånn hver gang, det var overgrep, i og med påpekingen av at han ikke ikke det. Jeg prøvde jo å ta meg sammen litte- «fikk noe signal om at det var noe gærent» av grann, da. datteren? Jeg vet ikke. Men Nils ser det som Marianne: Men du fikk lyst, liksom? «veldig viktig» at barn får vite hva som er – Jaa. akseptabelt uten at de selv sier nei, og med dette utsagnet flytter han igjen ansvaret vekk Etter intervjuet med Nils husker jeg at jeg fra seg selv. Når jeg i denne forbindelse svarer lurte på hvorfor jeg ikke følte noenting. Etter «Ja», at det er «vanskelige grenseoppganger» hvert kjente jeg meg litt skuffet, men betydde og «når blir vasking et overgrep?», ser jeg dette det at jeg hadde forventet grovere overgrep? som eksempel på at jeg ikke forstod så mye av Eller flere overgrep? Eller var ingenting- hva det var han egentlig sa i intervjuet, samti- følelsen kanskje heller en reaksjon på at jeg dig som jeg kanskje intuitivt aner at det er noe ikke forstod så mye av informasjonen jeg her. «Åpne øya?» gjentar jeg når han forteller hadde fått? Jeg vet ikke. Men utover i forsk- om vaskingen. Jeg skjønner ikke helt at han ningsprosessen ble forvirringen og ubehaget faktisk forteller at overgrepene – i min forstå- knyttet til mennenes beskrivelser av over- else – startet allerede på stellebordet, da han grepsrelasjonene påtrengende – og ble mer og kjente at «dette her var skummelt»– men like- mer en drivkraft i analysearbeidet. vel hadde lyst. Jeg ble slått av uklarhetene rundt overgrepene og overgrepsprosessen. Det virker uklart «Det er så rart» når og hvordan overgrepene startet og hvordan mennene selv definerer begrepet over- Historien Lars forteller er omfattende, både grep. Også Nils omtaler overgrepene på en fordi han forteller om tre forskjellige over- sprikende måte. På den ene siden forteller grepsrelasjoner – og dommer – og fordi det er han at overgrepene startet allerede på stelle- flere stemmer i hans fortelling. Men da jeg bordet, og på den annen side at «Det begynte» intervjuet Lars var ikke mine egne analyse- da datteren var ca. 7 år og varte til hun var 11 perspektiver særlig utviklet, og jeg oppfattet år, «da var hun fullt utvikla».6 Det virker som ham som åpen og ærlig og ganske modig om han her refererer til datterens forklaring, overfor meg i intervjusituasjonen. Det jeg vis- og ikke til sin egen kunnskap om overgreps- ste om Lars da jeg møtte ham, var at han var relasjonen. Overgrepene skjedde fem–seks dømt for tredje gang og hadde fem års sik- ganger. I begynnelsen var det «kosing», at ring, og da jeg så plutselig satt der på cellen og «hun kom nær meg så jeg fikk reisning». Her pratet med en likandes fyr, ble dette på en blir det datteren som tar initiativ, ikke ham måte både absurd og selvfølgelig på samme selv. Han knytter raskt an til en forklaring om tid. Lars er i førtiårene, og han soner en dom sykdom og problemer, samt at kona var avvi- på 3,5 år (med 5 års sikring) for utuktig sende og hadde ham «litt i vrangstrupen», slik omgang med en gutt på 12 1/2 år. Lars lager at han kom til å gå «for langt» med datteren kaffe til oss mens jeg finner frem båndspiller, sin når anledningen bød seg. Er«for langt» det kassetter og papirer, og jeg snakker litt om Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 33

samtiden 3 2001 33

undersøkelsen og opplegget, anonymisering altså, jeg må bare si det, at jeg begynte å bli osv. Så begynner han å fortelle før jeg får redd for meg selv, altså. skrudd på båndspilleren, så jeg skrur på i full Marianne: For hva du kunne komme til å fart og ber ham gjenta. Intervjusamtalen star- gjøre? Følte du at det sa litt klikk i sånne situa- ter altså slik: sjoner eller hva ... – Nei, det gjorde ikke akkurat det heller, da, Marianne: Kan ikke du si det én gang til. men jeg var bare redd for at hvis en eventuelt – Ja, jeg er jo glad for at jeg har fått ... hjelp, kunne ha gått videre, da, så kunne det jo ha blitt da, for jeg vil jo gjerne ut av det her dilemmaet samleie og ... ja, utviklet seg til det, da. Og det ... som jeg har vært i, og som jeg også har søkt om da vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, altså [suk- hjelp for før, men ikke fått ... Så ... jeg føler at det ker]. For på den siste gangen her nå [dvs. den har hjulpet veldig, jeg har fått ut veldig mye siste dommen], altså, hvor jeg skrev inn til ... vondt som jeg har hatt inni meg. Og ting som jeg lege, om det gikk an å kastrere seg, og ... jeg aldri har fortalt til noen, da, det har nå kommet hadde helt panikk, jeg. Jeg var så nedfor at jeg ut, og jeg føler meg veldig letta. Som sagt, så klarte nesten ikke å ... har jeg jo blitt [sukker] misbrukt selv, da, når jeg Marianne: Og du fikk ikke noe behandling og var liten [11 år]. Det var en lærer vi hadde på bar- ikke noe hjelp, ikke noe psykologer, ingenting ... neskolen som gjorde det. – Nei, det hadde jeg ikke fått nå heller, det, om ikke jeg hadde stått på som jeg har gjort selv. Lars forteller altså helt innledningsvis at han endelig har fått hjelp, og at han dermed ende- Lars legger vekt på at han selv har «stått på» lig kunne åpne opp for alt det vonde han har for å komme i terapi (ansvarliggjørende båret på – og at han selv som barn ble utsatt for utsagn) –for å «få hjelp» til å komme ut av«det overgrep av en utenfor familien. Dette oppfat- her dilemmaet som jeg har vært i». For seks tet jeg i starten som tegn på åpenhet og modig- måneder siden kom altså Lars i terapi, og det het, men kom senere til å se dette som selve har vært veldig positivt for ham, også fordi anslaget til fortellingen, altså at han innleder han endelig kan tillate seg også å vise mer med å presentere den forståelsesrammen han følelser og snakke om vanskelige ting. Under selv etter hvert har kommet til at passer. soningen av denne siste dommen, før han ble introdusert for reviktimiseringsforståelsen – Men hele tiden, kan du si, så har jeg ønsket ... (egne barndomsovergrep som forklaring), Ja, du kan si, fra den andre dommen, da, så har trodde han at han kom til å «klikke» og jeg ønsket hele tiden at jeg skulle få hjelp, at jeg «hadde helt panikk»–og så ingen annen utvei skulle klare å komme ut av dette her. For jeg har enn kastrasjon. Når han forteller om denne jo skjønt det at det har vært noe som ikke har frykten for seg selv, altså etter at han er kom- stemt, ikke sant. Men at liksom at barndoms- met i terapi, så knytter han «klikkingen» til overgrep skulle ha noe med det å gjøre, det noe plutselig;atkona ville skilles, samtidig hadde jo ikke jeg tenkt. som han fikk problemer på jobben og følte at Marianne: Hva var det du tenkte at hadde noe hele hans verden raste sammen. Nøkternt sett med det å gjøre, da? Eller, hadde du noen tanker stemmer ikke kronologien så godt her. om det? Betraktet som et meningsskapende verdig- – Ja [ler litt], jeg må jo si at jeg trodde jeg hetsarbeid, der bitene pusles sammen i et for- kom til å klikke, jeg, altså, for at jeg ... en-selv forståelig hele, kan det ses som logisk. Marianne: Du trodde det var noe galt med deg? I min forståelse innskyter Lars ofte relativise- – Ja, ja, noe helt som hadde snudd seg trill rende påpekinger av at hans overgrep kunne- rundt den dagen jeg ble skilt, da. Nå sist gang, ha-vært-verre: «så kunne det jo ha blitt sam- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 34

34 samtiden 3 2001

leie, og da vet jeg ikke hva jeg hadde gjort». tenker meg om, så har det aldri vært i tankene Lars distanserer seg fra bildet av «en virkelig mine, sånn ... fantasi eller sånn på en måte, da. farlig overgriper», og inngangen til dette var Det har heller aldri skjedd. Hvis jeg har hatt at vi snakket om reaksjoner på dommene på noen ... sånne fantasier, så er det med de som hjemstedet hans: jeg har gjort ... gjort det mot.

Marianne: Men når du sa det at de kjenner deg, Når Lars forteller at han ikke er «en virkelig at alle [på hjemstedet] vet om dommene, men farlig overgriper» osv., minimaliserer han at ingen har noe vondt å si, tror du de ser deg også sine egne overgrep. Samtidig synes han å som en hel person, liksom, og at det har gjort at blåse opp sin egen erfaring med overgrep i de ikke bare ser deg som en overgriper, liksom? barndommen. Han har opplevd beføling, men – Ja, jeg tror nok at det har mye å si, altså. har selv begått langt grovere handlinger, og er For, du kan si at, hvis jeg hadde vært en virkelig dømt tre ganger.7 Lars synes å vektlegge at farlig overgriper, så har jo jeg aldri forgrepet han ikke har begått overgrep mot egne biolo- meg på noen på hjemstedet. Som jeg kunne ha giske barn, men mot barn utenfor familien, gjort ... for jeg hadde jo daglig kontakt med barn. altså at «liksom den oppveksten min» og «den Marianne: Og i sånne situasjoner, så hadde måten som jeg har blitt ... utsatt for» er det du ikke tanker om det? som forklarer overgrepene, og at de har vært – Ikke i det hele tatt, nei. Du kan liksom ikke mot barn utenfor hans egen biologiske fami- ta en person sånn, og så forgripe meg på den lie. Når jeg kommenterer at barna kanskje personen. Jeg må bli kjent med personen, få til- ikke var så fremmede, betoner han nettopp det lit til personen. Som jeg snakket om før, da. Jeg viktige med daglig kontakt og det å «få tillit til kan ikke bare gå rett bort og så ... personen», «de bor i samme hus», og her kan Marianne: Men du hadde jo gode muligheter det virke som om denne tilliten består i hans til å bli kjent med, og få tillit til, de barna ... egen følelse av trygghet med hensyn til offe- – Ja, men det var liksom ikke ... det var liksom rets medgjørlighet. Han snakker ikke direkte ikke noen som omgikk meg, da, på en måte. Nei, om hvordan han selv brøt barnas tillit til ham, jeg synes det er så rart, at jeg liksom ... det er det men om hvordan han selv må «få tillit» til jeg prøver å finne ut av nå som jeg går i den dem, en for meg tvetydig formulering. I min terapien, da ... forståelse relativiserer han egne overgrep og Marianne: Hva da? At du ikke ... synes stadig å skyve ansvaret vekk fra seg selv. – Nei, liksom det der at ... liksom den opp- Og igjen er det et brudd når han skifter fokus veksten min, den måten som jeg har blitt ... til «Nei, jeg synes det er så rart» og at han nå utsatt for [dvs. overgrep fra lærer]. At det er lik- søker svar gjennom terapien. Her har han som den som kommer igjen hele tiden. funnet støtte i reviktimiseringsforklaringen Marianne: At det med mer fremmede barn ... om betydningen av egne barndomsovergrep. – Ja. Anslaget til Lars’ fortelling kobler seg på Marianne: Men sånn som den gutten, ja, bror velkjente hovedforståelser både i forsknin- og sønn til kone og venninne, det er jo ikke gen, rettsapparatet og opinionen: årsaker, egentlig så fremmede det? pedofil drift, reviktimisering og behandling. – Nei, de er ikke fremmede. De har jo gått Lars veksler mellom å se overgrepene som rundt meg daglig, fått tillit til, de bor i samme noe gjensidig og frivillig og å se overgrepene hus. De er liksom ... de er rundt deg hele tiden, som resultat av diverse problemer som vekket da. Men sånn som den kontakten med barn [på en slags iboende og uforståelig drift. Når han hjemstedet], så var det liksom i begrensede senere har tilegnet seg reviktimiseringsforstå- perioder, da ... Det har aldri vært noe ... når jeg elsen, erstatter dette den tidligere driftsforstå- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 35

samtiden 3 2001 35

elsen. Men måten han forteller på blir skur- sånn, da, eller? rende. I utdraget nedenfor forteller Lars om – Ja, kanskje det på en måte. Hvis du ... tar den siste overgrepsrelasjonen, og særlig om det motsatte kjønn, da, at hvis du er sammen den aller siste hendelsen, da Lars forstod at med en jente, og plutselig du fikk greie på at denne gutten var et offer og at det de to gjor- hun hadde gjort det og det med den og den, da. de sammen var overgrep: Jeg vet ikke, jeg, det er ... kanskje reaksjonen kom utfra det, da, at jeg liksom ... reagerte. Marianne: Hadde du tenkt på det som mer frivil- Marianne: Men hadde du liksom sånn ... altså, lig mellom dere to? det med suging og sånn, hadde du det liksom – Ja. Ja. Det var det jeg ville si til deg, da, at ... sånn at da var det han som skulle gjøre det på For du spurte meg om det var han eller jeg som deg, eller også du på ham? tok initiativet. Og da må jeg si at frem til han lik- – Han skulle gjøre det på meg. som fortalte meg den situasjonen, så følte jeg Marianne: Ja. Så du kunne ikke tenke deg å liksom det var mer ... mellom oss to, sånn ... Ja, gjøre det på ham for eksempel? frivillig på en måte, frivillig på en måte. – Nei ... Absolutt ikke ... Så det gjorde han én Marianne: Hvordan fortalte han deg om det, gang, da. altså fortalte han det som en sånn seksuell ... Marianne: Så det gjorde han én gang ... – Ja, han fortalte om ... han skulle liksom ... – Ja, det var når han fortalte dette her, da. han skulle liksom være en ... være en gutt han Marianne: Da sugde han deg? også, da. Han ville fortelle, sånn mann mot – Ja. mann, da [smiler], fortelle hva som han hadde Marianne: Og fortalte at det hadde han også opplevd, da. At han hadde måttet suge en gutt gjort før? på skolen ... Og at han også hadde sett sin mor – Ja, ja. gjøre det med en mann i stua ... Og det var lik- Marianne: Akkurat, så etterpå det, så fortalte som da jeg begynte å få litt hetta, da. Så ... Ja, han at det hadde han faktisk gjort før ... det var siste gangen, det. Da sa det bare pling – Ja. Og da hadde han jo gjort det på meg, da. oppi toppen på meg, altså. At han gutten hadde Det er jo også en ting ... det er jo også en sånn ... vært ... virkelig ute for noe før, da. Altså, samme hva han gjorde, om han onanerte Marianne: Hva sa du til ham, da? meg, eller den gangen han sugde, så ... jeg gjorde – Nei, det må jeg bare si, at det husker jeg aldri så langt at det gikk til utløsning. Aldri. ikke. For jeg ble så paff, at jeg tror ikke jeg hus- Marianne: Hvorfor ikke det? ker noe av hva jeg sa til ham. – Jeg vet ikke ... Det vet jeg ikke. Om jeg var Marianne: Og det ble ikke noe seksuelt redd for å vise det eller ... mellom dere den gangen der? Marianne: Ba du ham om å holde opp, lik- – Nei, det ble ikke noe mer da ... Da blei det som, da? Altså, at nå er det nok eller sånn? liksom ... jeg vet ikke, jeg, kanskje det også var ... – Ja, ja, og så gikk jeg bestandig ut på toalet- vet ikke jeg, men. Kanskje jeg blei litt skuffa tet og gjorde meg ferdig sjøl ... også, på en måte ... at liksom han hadde opplevd Marianne: Og han, da, gjorde han tilsvarende ... ting som kanskje jeg ... hvis jeg hadde fortsatt ... med seg selv, da, eller hvordan ... videre, som jeg hadde lyst til å oppleve, sammen – Nei, det vet jeg ikke ... Da var det liksom fer- med ham, da, jeg vet ikke. Det er bare noen tan- dig, da, så ... Nei, jeg synes det er så ... Nå føler ker, liksom, som ... En har jo fått litt tid til å gru- jeg det altså så fælt at det ... Det er så rart. ble [smiler] mens en har sittet her, da. Jeg vet ikke, jeg, om det kan liksom være det som sa Her er det mye som er vanskelig å gripe. På den pling. ene side fremstilles overgrepsrelasjonen som Marianne: At du på en måte ble litt sjalu eller noe ganske gjensidig og frivillig, noe som skjer Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 36

36 samtiden 3 2001

mellom de to – guttaimellom, så å si. Samtidig mannlig lærer som utnyttet tilliten til Lars. vektlegger han hvordan denne siste episoden Han synes å søke mer etter likhetspunkter enn åpnet øynene hans for hva gutten tidligere forskjeller, og det som liksom ikke stemmer, hadde opplevd, noe som satte Lars’ handlinger synes å bli sett bort fra. Måten Lars snakker i et annet lys – som overgrep. Likevel synes han om «liksom den barndommen min» gir meg en å knytte an til overgrep og seksuell erfaring i følelse av at han, gjennom terapien, har tatt til det hele tatt som noe positivt, som det var verdt seg et perspektiv som for ham utgjør en å fortelle om «sånn mann mot mann». At han meningsfylt tolknings- og fortellerramme, som også kanskje ble «litt skuffa» over at gutten kan gjøre det mer legitimt både å anerkjenne hadde mer seksuell erfaring enn ham selv, at overgrepene for seg selv og fortelle om over- han liksom ble litt sjalu, slik han ville blitt hvis grepene man selv har begått, fordi man her på en kvinnelig partner fortalte om utstrakt sek- en måte snakker fra offerets posisjon.9 Men det suell erfaring. Og når han forteller at det over- er flere ulike og motstridende stemmer til stede hodet ikke var snakk om at han ønsket å suge i hans fortelling – mer eller mindre samtidig. gutten, «absolutt ikke», bekrefter han også en maskulinitet der det å ha den såkalt aktive rol- «Det er klart du tar imot det tilbudet» len kan beskytte mot å oppfatte en handling som homoseksuell.8 Lars påpeker også at Christian, som er i førtiårene, er nesten ferdig «samme hva han gjorde», altså gutten, så gikk med soningen av en dom på 2,5 år for seksuel- Lars «aldri så langt at det gikk til utløsning», og le overgrep mot sin eldste datter; fra hun var 11 her tillegges gutten indirekte et ansvar, samti- til hun var 17 år gammel. Overgrepene startet dig som Lars selv bagatelliserer med å henvise med sitte-på-fanget-situasjoner som utviklet til hvordan han tross alt holdt seg tilbake. Når seg til onanering, og forholdet utviklet seg etter

Ja, det vil nok si at for et menneske som har de problemene som jeg hadde, så virker et troskyldig barn, som hun var, som en magnet. (...) og så utvikler det seg.

jeg så spør: «Hvorfor ikke?», er det kanskje et hvert til å omfatte samleier, og i perioder skjed- uventet spørsmål, men for meg ga det også et de det ofte. Han vektlegger også at det «ikke var uventet svar, når han forteller at grunnen var at overgrep hele tiden», men at det f.eks. var «slutt kan kanskje var sjenert «for å vise det», og hen- i en måned». Imidlertid kan datteren ha opp- synsfull nok til å gå på badet og gjøre seg «fer- levd overgrepstrusselen som særdeles nærvæ- dig». Men han vet ikke noe om hva gutten gjor- rende hele tiden. Overgriperens og offerets per- de, for «da var det liksom ferdig, da, så», og spektiv står slik i skarp kontrast til hverandre. dette bryter sterkt med inntrykket av hans Når overgrepene også omtales som noe ganske opplevelse av gjensidighet i overgrepssituasjo- gjensidig, kan dette nettopp ses som uttrykk for nene. «Det er så rart» avslutter dette utdraget, overgriperens definisjonsmakt. Og det er vel og jeg er enig. særlig fremstillingen av offerets delaktighet Det bærende elementet i Lars’ historie er som gjør sterkest inntrykk på meg i intervjuene altså at han selv ble misbrukt i barndommen, med Christian. Samtidig liker jeg Christian, vi at overgrepene han har begått har sin årsak i at snakker fint sammen i de tre intervjuene, og jeg han selv som elleveåring ble befølt av en husker godt at han etter det tredje intervjuet sa Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 37

samtiden 3 2001 37

at «Du, sånn som vi har prata nå, sånn frem og hvor du har en motpart, ektefelle, som tar rundt tilbake til hverandre, dét har jeg aldri opplevd i deg uten å be om lov, når du har det litt vondt, ekteskapet». men du vil ikke prate om det, men la det være i Christian synes på en måte å gi et utenfra- det tause. Det at du sitter for deg selv og har det perspektiv på det han forteller, og gjennom vondt, du vil gjerne prøve å skape en kontakt, ordvalg synes han å distansere seg fra sin men greier ikke be om det. Det er vel der, egent- egen fortelling. Samtidig opplever jeg ham lig, at det skjærer seg. som veldig «til stede» i intervjuene. Måten han [Marianne forteller om undersøkelsen og forteller om forholdet til kona (seksualitet, intervjuopplegget, at jeg ønsker at han skal mishandling) eller om overgrepsrelasjonen til snakke om ting og temaer som han synes er vik- datteren på, synes ofte preget av en slags nøy- tige, at han kan snakke som han vil.] tralisering der «ting» og relasjoner fremstår i Marianne: Jeg vet ingen ting om deg på for- et skjær av gjensidighet, som når han i de to hånd ... første intervjuene omtaler mishandlingen – Dét skal du være glad for ... Jeg kan kanskje som «krangling og slåssing» og når datteren i begynne å skissere litt bakgrunnen min. Jeg har det tredje intervjuet omtales som «mer villig alltid likt arbeidet mitt, selv om det har vært til å være med» og «mindre melsekk» (enn både tungt og slitsomt. Jeg har ikke vært plaga kona). Måten Christian snakker på, blir for med noe som helst. Med dyr eller mennesker, meg i høy grad en kjønnet – og heteroseksuell jeg har aldri hatt noen uvenn. På yttersida av –fortelling. I min forståelse er det han selv hjemmet har jeg aldri hatt noe problem som kan som har definert situasjonene han forteller ha ført til noen sånne ting. om i intervjuene. Og sammenlignet for Barndommen er vel verre. Jeg har hatt en fri eksempel med ofres beskrivelser av seksuali- barndom, en beskytta barndom. Det var aldri bråk sert vold og konsekvensene, fremstår i hjemmet, jeg kunne alltid gå til foreldra mine. Christians måte å snakke om dette på som Sånn sett, fra hjemmets side, så finner jeg ikke fragmentert og minimaliserende; volden og noe å sette fingeren på. Men jeg finner noe å sette overgrepene beskrives mer eller mindre som fingeren på i forbindelse med skolegangen, og enkeltepisoder som fremstår som løsrevet fra med sykdom ... Det er vel stort sett skisseringa på en større sammenheng. den sida. Jeg har aldri hatt noe press over meg. Når jeg besøker Christian for første intervju og vi har hentet kaffe i vakten, åpner han Anslaget til Christians fortelling om overgre- med å si følgende: pene dreier seg om at han har vært heldig og kommet i terapi, slik at han kan få mer for- – Det er generelt vanskelig å sitte inne. Du glem- ståelse for «motparten» og «hvorfor du gjorde mer skikker. Og du glemmer å snakke, til og med det du gjorde». Årsaken til overgrepene knyt- ord blir borte. Du holder deg jo mye for deg selv. ter han her til familie- og ekteskapsproblemer, Kanskje for å dekke over problemer, særlig på en til «det tause», samt til sitt «forferdelige sånn dom. Jeg har egentlig vært heldig under sinne», som omtales som «en arv fra fars- soning. Jeg har sitti sammen med en som sona på siden». Christian snakker dialogisk og hen- samme slags dom, og gjennom ham kom jeg i vender seg stadig til meg og spør etter mitt syn terapi. Forståelsen for motparten er viktigst for at på saker og ting. Når han i intervjuene skal du skal forstå hvorfor du gjorde det du gjorde. For forsøke å forklare hva han mener, lager han min del, så tror jeg det er mye ekteskapsting og ofte eksempler ut fra min antatte situasjon familiemessige ting som har gjort det. som heteroseksuell kvinne og mitt forhold til Som menneske har du [henvendt til menn og seksualitet.10 Men også jeg tar opp Marianne] sikkert vært borti en del episoder hansken, er med på flørten eller hva det skal Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 38

38 samtiden 3 2001

kalles. For eksempel når Christian spør om Marianne: Hvor lenge varte overgrepene? hva han skal snakke om nå, om vi skal fort- – I omtrent seks år. Fra fjorten års alder er dét sette å gå igjennom forrige intervju, svarer jeg som liksom har utvikla seg. at «Vi kan bla videre i bunken, eller vi kan la Marianne: Var det noe før fjorten også? vær. Jeg er med på hva-som-helst, jeg». – Ja, det vil nok si at for et menneske som har Hvorpå han smiler og sier at «Neei, du er ikke de problemene som jeg hadde, så virker et tro- med på hva-som-helst, vel», jeg svarer «nei!», skyldig barn, som hun [dvs. datteren] var, som og han lener seg litt frem og blunker: «Sånn en magnet. Som er tillitsfull, som forstår, som er skal det være». Da føler jeg meg litt dum. Men søt og god. Akkurat de egenskaper ved en unge hva så, om jeg noen ganger liksom ber om som blir en magnet, og så utvikler det seg. det? Bekreftelse gjennom «flørt» kan for øvrig Marianne: At det med forståelse og tillit fører betraktes som den kjente kommunikasjons- til et seksuelt begjær hos deg? formen når man ellers er fremmede for hver- – De seksuelle behovene kom vel ikke før ... andre. Da kan man hente frem et kjent manu- du kan si, mellom de personene, så blir det opp- skript for samhandling; et heteroseksuelt rettet en solid og god fortrolighet, og, du kan si, script. Kanskje en viss flørting fra forskerens du føler at vedkommende har mer å gi enn mot- side kan være en måte å drive intervjuet og parten, som er din ektefelle. Det blir en slags intervjurelasjonen videre på, ved at situasjo- erstatning for ektefellen, i den betydningen. nen slik kan bli litt mer uhøytidelig og at det er lov å blande fleip og alvor. Og kanskje kan Når Christian snakker om når og hvordan en slik ramme også gjøre det lettere for infor- overgrepene begynte, synes «overgrep» først å manter å prøve ut ulike synspunkter som man ha skjedd når handlingene dreier seg om gro- kanskje i en mer formalisert sammenheng vere overgrep:«fra fjorten års alder er dét som ville holdt tilbake. liksom har utvikla seg». Som Nils synes Christian å fortelle en slags dobbelt historie Marianne: Hvordan skjedde det første over- om overgrepene. Den ene er basert på datte- grepet? rens forklaring – overgrep fra datteren var 11 – Da må jeg tilbake til det tause [i ekteska- til hun var 17 år – den andre basert på hans pet]. Jeg hadde problemer, det var etter en egen tolkning, som er mer motsigelsesfylt. krangel [dvs. med kona]. Den første gangen. Jeg Også Christian tar utgangspunkt i årsaker og var grinete og lei meg. Den største jenta, hun var problemer, og for en som «har de problemene da ca. fjorten, hun krabber opp i fanget på meg. som jeg hadde», som savnet «nærhet og god- Kommer og setter seg og er god og snill, får het», blir altså datteren «en magnet», en som pappa blid igjen. Og da sprakk det en eller «har mer å gi enn ... din ektefelle» og som så annen ballong der og da. Den ballongen, du får blir«den beste kameraten i mitt ekteskap»– og følelsen av et menneske som har nærhet og den som kunne få «pappa blid igjen». godhet, som du føler at du ikke får av motparten Imidlertid husker han ikke så mye av over- [dvs. kona]. Da kommer behovet for å få til- grepene, forteller han: fredsstilt de behovene du ikke får tilfredsstilt ellers. Og så har det bare utviklet seg videre, Marianne: Hvordan ble det oppdaget? videre, videre. Så har det skjedd på hennes rom, – Det ble oppdaget da det var gått så langt at på mitt og konas rom. Og fra det punktet hvor, datteren hadde fortalt det. Så moren konfronter- du kan si, overgrep skjer første gang, det er en te jo meg med det, da. Og det var jo som en sko- lang vei med masse følelser og behov, som gjør leunge som ble tatt med buksa nede på eple- at du kommer nærmere og nærmere det skillet slang. Det var full tilståelse med én gang. Jeg var hvor du gjør et overgrep. veldig lei meg ... Og så plutselig ble jeg henta Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 39

samtiden 3 2001 39

hjemme om dagen, og tatt med til politiet. Det var målene fra politiet, fordi jeg ikke greide å huske, til avhør i forbindelse med datteren. Jeg skjønte så jeg valgte å tro på det datteren sa. jo med én gang, at «Nå sprekker ballongen». Og Marianne: Hvorfor begikk du ikke overgrep da er det at jeg får totalt blackout. Huske noe, det mot den andre datteren? greide jeg ikke. Om det er hukommelsestap eller – Der er vi inne på det med mennesketyper. blokkering, det vet jeg ikke. Men det er å stenge Den andre datteren var mer morsk, sint, ure- det ute, ikke ha noe med det å gjøre. Så var det gjerlig. Jeg likte rett og slett ikke den yngste varetekt. Jeg har aldri kunnet huske noe særlig datteren. Så det var den eldste som ble mis...

– Ja, det er klart at du tar imot det tilbudet, men i det øyeblikket, så synes du så synd på deg selv ...

mer enn det siste overgrepet. Bak det, så er det som ble offer, da. bare blackout. Jeg må si meg enig i det datteren Marianne: Det å ikke like, kunne ikke det like- sier, for jeg greier ikke å få tak i det. Det kan, tror godt vært grunn til å begå overgrep? jeg, være sjokket som forårsaket en del av det. – Nei. Fordi at hun skreik opp med én gang. Sjokket, det var å bli kjørt til politiet, kasta inn, og Et sånt barn vil aldri kunne være et offer i mine Pang!, igjen med døra. Jeg husker nok noe av de øyne. Mens ett som er rolig og snilt er et poten- ... hvis jeg skal være helt hjerteskjærende rå og si sielt offer, da. at overgrepene er av det format at man ikke orker å huske, ikke vil huske, ikke orker å «se» på det. Nå tenker han mer på «hennes smerte i alle I ettertid, så kan du forstå at det du har gjort er former», mens han tidligere først og fremst en forferdelig ting. Da ser du urettferdigheten i tenkte på sine egne «behov» for omsorg og det du har påført vedkommende person ... Jeg forståelse. Utviklingen går nærmest av seg tenker på hennes smerte i alle former. Jeg tenkte selv, som «en vond sirkel»; fra «det å utforske» ikke på det før. til at «det blir en vane» – «som å ha tent på et Marianne: Hvordan tenkte du før? bål som du ikke får slukket». Denne måten å – Tenkte mer på meg selv før. Fra det startet beskrive overgrepene på peker mot en mang- og til oppdagelsen, det går fra det å utforske en lende kontroll med hva som hendte – med de ting, og til at det blir en vane. For i utgangs- drifter og behov som ble vekket. Når jeg spør punktet ønsker du det ikke selv. Det er en vond hvorfor han ikke begikk overgrep mot den sirkel. Det er som å ha tent på et bål som du ikke yngste datteren, svarer han at hun var mer får slukket. «uregjerlig» og «skreik opp med én gang». I Marianne: Kan du fortelle litt mer om avhøret? min forståelse antyder han her at faren for – I avhøret måtte jeg jo si det som det var, at avsløring var for stor, og at et barn «som er jeg hadde ikke muligheter til å svare på spørs- rolig og snilt er et potensielt offer», slik at han Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 40

40 samtiden 3 2001

indirekte også her snakker om sin egen aktive Det å ta imot tilbud kan ses som en slags deltakelse. «Men det var ikke overgrep hele trygg grunn å snakke fra, basert på kulturelt tiden», og etter en måneds avbrekk i overgre- definerte forestillinger om det maskuline pene,var det at han opplevde at han «kom i en begjæret som til dels ustyrlig og kvinnelighet vanskelig situasjon», den gangen offeret «til- som forventet omsorgsmessig og seksuell til- bød seg». Igjen flytter han fokus vekk fra seg gjengelighet. I min forståelse preges mennenes selv og over på offerets initiativ. Denne episo- beretninger av en tatt-for-gitt heteroseksuell den gjorde inntrykk på meg, og jeg kommer diskurs, og overgrep og nærhet og kjærlighet tilbake til den flere ganger i intervjuene: fremstår også som en slags mer-av-det-samme, mer av noe allment ettertraktelsesverdig – som Marianne: Jeg husker du fortalte at etter en kulturoverdrivelse. krangel, etter at kona hadde lagt seg, så kom Når mennene forteller, formidler de sine datteren din og sa at «Pappa, du kan få ligge fremstillinger og tolkninger ved hjelp av et kul- med meg» ... turelt foreliggende reservoar av statements om – Ja, det har jeg jo opplevd en gang. Og det kjønn, seksualitet og seksuelle overgrep. er veldig vondt å tenke på. For det er jo en rå Utsagnene deres er ikke grepet ut av løse luften. utnyttelse av en uvedkommende person. Og det Slik blir det logisk og meningsfylt at det er flere er jo så rått at jeg har faktisk ikke ord for det, ulike tolkningsrammer til stede i beskrivelsene. veit ikke hva jeg skal beskrive det med. Overgrepene og utviklingsprosessen (starten, Marianne: Men du tok imot tilbudet ... fortsettelsen, avslutningen) virker mer som noe – Ja, det er klart at du tar imot det tilbudet, som skjedde med dem, at det-bare-ble-sånn, enn men i det øyeblikket, så synes du så synd på som handlinger og hendelser de selv aktivt defi- deg selv at det er det eneste du tenker på, men nerte og gjennomførte.11 det er jo like synd på den som gikk og la seg Men samtidig som fokuseringen på ulike [dvs. kona]. problemer og omstendigheter rundt dem gjør at Marianne: Når hun sa «Pappa, du kan få ligge mennene selv «blir borte» i historien, plasserer med meg» ... det synes jeg er ganske sterkt, når de seg slik midt i sentrum for tolkningene – og jeg tenker på det får jeg helt sånn sug i brystet, innehar definisjonsretten. Tendensen til at at det er fælt ... mennene selv blir borte når det gjelder ansvar – Ja, det er fælt. Og det var jo sånn hele veien, for overgrepene, kan også knyttes til en kultu- at ungene måtte ordne opp. rell forestilling om at kvinner egentlig frister, lokker frem og utløser den mannlige seksualite- Denne typen «veksling» og splittelse ble for meg ten – drifter og begjær som det kan være van- en inspirasjon til å se etter doble normsett i skelig å styre. mennenes fortellinger. Utsagn om at «overgrep De overgrepsdømte mennenes historier er fælt» og «veit ikke hva jeg skal beskrive det illustrerer det kulturelle arbeidet de gjør når med» kan ses som utsagn i tråd med offisielle de skal presentere meningsfylte historier om forbudsnormer. Men likevel: Når en kvinne til- overgrepene. Det skjer i et spenningsfelt hvor byr seg seksuelt, og man(n) selv har diverse seksuelle overgrep mot barn på den ene siden problemer, kan det være forståelig at man(n) fremstår som helt uforståelige handlinger,12 reagerer med å bli seksuelt opphisset og legitimt men på den annen side kan utgjøre en kul- at man(n) «tar imot det tilbudet» – et utsagn i turelt forståelig fristelse.13 tråd med uoffisielle, mer aksepterende normer. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 41

samtiden 3 2001 41

Noter

1 Artikkelen er basert på dr.polit.-avhandlingen Møter bakenforliggende teoretiske perspektiver. Fra mitt med menn dømt for seksuelle overgrep mot barn,en teoretiske ståsted er overgriperforskningen grunnet monografi på 506 sider, Universitetet i Oslo: Institutt på et tatt-for-gitt rettspsykiatrisk og diagnostisk for sosiologi og samfunnsgeografi. Disputas fant sted årsaks- og avviksperspektiv, med vekt på 1) legning, 16.2.2001, med Eva Lundgren som førsteopponent avvikende drift og 2) pedofili, eller overgrep som og Sven-Axel Månsson som annenopponent. uttrykk for en slags sosial arv, dvs. reviktimisering. 2 I avhandlingen har jeg brukt begrepene kulturelle Fokus ligger på hvorfor og hvordan et avvikende normer (offisielle normer, med et entydig forbud, og seksuelt tenningsmønster utvikles, på forsøk på uoffisielle, mer aksepterende normer), diskurser, predikering av tilbakefall («farlighet»), og på hvor- scripts og narrativer som analytisk tankehjelp. Dis- dan man kan gi overgripere behandling. Ikke over- kursene blir de forståelses- og tolkningsrammer som raskende, kanskje, består utvalgene i all hovedsak av er kulturelt tilgjengelige, og som handlinger og erfa- dømte mannlige overgripere, ofte i behandling. Et ringer tillegges mening igjennom. Slik blir diskursene bærende perspektiv er at overgrep er kriminelle og «materielle», bokstavelig talt. Og dersom diskursene avvikende handlinger, og slik blir det logisk at over- ikke hadde hatt referanse til virkeligheten, ville ikke gripere kjennetegnes av avvikende adferds- og per- diskursbegrepet vært interessant analytisk. På bak- sonlighetsmønstre, manglende empati og bristende grunn av mitt intervjumateriale kan jeg altså ikke si impulskontroll. I denne forskningen handler det ikke noe om hvordan mennene «egentlig» er, men bare om om kjønn, og selv forskere som skriver om kjønn hvilke narrative og diskursive hjelpemidler mennene betrakter i all hovedsak kjønn som én av mange varia- kan sies å bruke når de fremstiller en historie om seg bler, og da blir det også logisk at forskernes beskri- selv og overgrepene – i samspill med forskeren. velser ikke handler om kjønn, siden man ikke kan 3 Det er uvanlig at kvalitative forskere gjengir lange «sammenligne kjønn» når alle i utvalgene er menn. intervjuutdrag som også inkluderer forskerens egne Da har man «kontrollert for kjønn» ifølge denne spørsmål, kommentarer og innspill. Jeg har valgt kvantitative logikken. Når det gjelder reviktimisering, denne fremstillingsformen fordi resultatene – hvorfor eksempel, kan vi snakke om kvinnelig og mannlig dan mennenes selvpresentasjon og overgrepshistorie reviktimisering; menn blir overgripere, mens kvinner «skapes» i intervjusituasjonen – ikke kunne komme blir ofre på nytt og på nytt. Selvsagt blir vi påvirket av frem ellers, samt at denne formen øker mulighetene det vi opplever, men fra mitt ståsted er det påfallende for såkalt intersubjektiv prøving av tolkningene. hvordan forskerne synes å fanges i sin egen tatt-for- 4 Det er ingenting ved heteroseksuelle relasjoner som i gitte logikk, istedenfor å diskutere reviktimisering seg selv skulle tilsi at relasjonen er hierarkisk og som en slags «kjønnskulturelle tolkninger» og «mest- grunnet i «naturlige» dominans- og underordnings- ring» innenfor en kjønnet ramme. I overgriperforsk- forhold, men jeg ser det snarere slik at maktulikheter ningen er feministiske studier marginale – og knyttet til «den heteroseksuelle relasjonen» springer avvikende med hensyn til teoretisk og metodologisk ut av måten kjønn og (hetero)seksualitet er organi- forankring. sert på i samfunnet og kulturen. Innholdet i begre- At mitt eget utvalg også er ensidig sammensatt av pene hetero/homo og mannlig/kvinnelig oppfatter dømte som i norsk sammenheng har relativt lange jeg som sosiale og kulturelle konstruksjoner, som i dommer, ser jeg som interessant. Jeg «hører» også sin tur har konsekvenser for «identitet» og «erfa- perspektivene fra overgriperforskningen i mine ring». Endring av diskursene om kjønn og (hetero)- informanters beretninger, men med mitt metodiske seksualitet blir slik et kjønnspolitisk mål, og det å og analytiske grep ser jeg (etter) noe annet. Jeg ana- bringe inn en kontinuum- og en normalitetsforstå- lyserer mennenes beretninger mer «på langs» (med else i forskning om seksualisert vold kan bidra til vekt på den enkelte informants fortelling), heller enn viktig kunnskap om kjønn, seksualitet og makt. å analysere «på tvers» (med vekt på sammenligning 5 Dette bildet ble bare styrket i en mer systematisk og ulikheter informanter imellom). Jeg forsøker altså annen runde med den internasjonale litteraturen, å utnytte den kvalitative metodens muligheter, iste- som vies ca. 150 sider i avhandlingen. Denne forsk- denfor å benytte – om enn implisitt – en kvantitativ ningen preges av avstand, objektivisering og tatt-for- og sammenlignende logikk, noe jeg for øvrig oppfat- gitt-het knyttet til «patologiserende» begrepsbruk og ter som vanlig i kvalitativ forskning. Avhandlingen Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 42

42 samtiden 3 2001

representerer slik også et metode- og teoriutviklende alitet som noe privat. Likevel tror jeg at «det lesbiske» arbeid, i tillegg til å være et supplerende bidrag til kan ha betydd noe når det gjelder min væremåte i forståelse av overgrep og overgripere. intervjuene; at jeg kanskje følte meg friere til å fleipe 6 Hva han mener når han legger til at «da var hun fullt og «gjøre kjønn» i intervjuene enn en heterofil kollega utvikla», vet jeg ikke. Det eneste spørsmålet jeg har i ville gjort. Men jeg diskuterer betydningen av en les- hodet er om han følte seg flink fordi overgrepene bisk tolkningsposisjon i avhandlingen, som for øvrig stoppet «selv om» hun nå var «fullt utvikla», eller at gjennomgående preges av metodologisk selvrefleksjon. han tvert om ikke lenger var like «fristet»? 11 Jeg slet med å få tak i overgrepsprosessen, inntil det 7 Første dom gjaldt utuktig adferd – onanering – over- slo meg at jeg selv satt fast i en tatt-for-gitt forestil- for tre jenter mellom 9 og 11 år, andre dom gjaldt ling om en klart definert begynnelse, en fortsettelse utuktig omgang med en gutt på 12 år, mens den eller utvikling, og en avslutning. Som de utvalgte tredje dommen gjaldt utuktig omgang med en annen intervjuutdragene her viser, virker overgrepsproses- gutt på 12 år. sen uklar, og mennenes definisjoner av overgrep 8 Hvis en overgriper «egentlig» ønsket sex med menn, synes å forutsette at handlingene har vært grove nok ville det homoseksuelle elementet bli redusert eller til å defineres som overgrep. borte om den mannlige partneren var et barn? 12 Et slikt uforstående syn forutsetter at overgriperen ses 9 På tilsvarende måte som en sykdomsforklaring gjør som syk og «styrt» av en avvikende pedofil drift, er «alkoholisme» mer kulturelt legitimt, og at det slik «styrt» av egne barndomserfaringer med overgrep, eller blir lettere å la seg behandle for problemet. har andre problemer som kan forklare overgrepene. 10 Jeg fortalte ikke til mennene at jeg selv er lesbisk, 13 I vår kultur ligger det ganske mange føringer på at grunnet en eller annen idé om at jeg skulle beskytte det for menn kan være legitimt å ta imot når en meg selv. I denne situasjonen ser jeg altså min seksu «kvinne» tilbyr seg seksuelt. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 43

Trond Andreassen og Kjell Lars Berge

Norskfagets forfall og fall

Norskfaget ved universiteter og høyskoler befinner seg i en dyp krise. Studentflukten fra faget er dramatisk. Og krisen er forår- saket av fagmiljøene selv. De har vært preget av en nesten total mangel på faglig og pedagogisk nytenkning i flere tiår. Det finnes verken overskudd eller evne til reell fornying av faget norsk, på- peker Trond Andreassen og Kjell Lars Berge.

Slik var hans undervisning i morsmålsfagets lit- Den offentlig ansatte oppdrager er en lektor i teratur. Slik foregikk den år etter år. For elevene 50-årsalderen, med en kone som «hadde est en jamn dur, som for noen, kanskje, kunne vekke litt for mye ut». Norsktimen med avgangs- nysgjerrighet, om ikke annet så etter å forstå klassen på Fagerborg videregående skole i hvorfor en voksen, velutdannet mann hadde som Oslo er presist utpenslet over noen og tredve offentlig beskjeftigelse å sitte bak et kateter i et sider. På side 38, etter 25 år bak kateteret, bris- klasseværelse og by unge mennesker å lese alle ter det for den halvgamle lektoren. Han den- disse bøkene som de verken interesserte seg ger paraplyen mot en fontene i vilt raseri. synderlig for eller forsto noe særlig av, i hvert fall Scenen er en av de mest omtalte i de senere ikke slik denne offentlig ansatte oppdrager for- års norske skjønnlitteratur. Som få andre har søkte å få dem til å lese dem ... Dag Solstad levendegjort et studiefag og et skolefag uten evne til å kommunisere med elevene og samfunnet rundt. Med walkman- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 44

44 samtiden 3 2001

ens propper i ørene og med knipsende fingre en tenåring, med et langsomt, noe keitete forlot elevene det isolerte værelse for under- ansikt, og med en kalveaktig, søt røst, som lik- visning hvor Elias Rukla hadde prøvd å gi til som lette etter ordene, som hun framsa noe beste en forståelse av Vildanden. ustøtt og fomlende, enten fordi hun ikke fattet Noen år etter at Solstad utgav Genanse og det som sto der, eller fordi det hadde lagt seg et verdighet, opplever morsmålsfaget som studie- lag av dogg over hennes øyenvipper ... fag ved universiteter og høyskoler en dyp krise. Denne krisen kan innsirkles på to måter. Studentene forsvinner, fagmiljøet For det første ved en dramatisk studentflukt fra forgubbes faget. For det andre ved en nesten total mangel på grenseoverskridende nytenkning omkring Ruklas etterkommere, norskstudentene, er de fagets innhold sett i lys av dagens situasjon. Det siste årene dramatisk redusert i antall. første er et faktum, det andre er en påstand vi Studenttilstrømningen til norskfaget er nå skal komme tilbake til. meget liten ved så å si alle universiteter og høy- Historien om norskfagets forvitring starter skoler. Blir situasjonen langvarig, kan det ikke på 1970-tallet. Paradoksalt nok tar den til mens skaffes midler til det antall tilsatte som i dag faget er i ferd med å nå de store høyder – målt i hever sin lønn ved disse instituttmiljøene volum – som studiefag. Samtidig med en kolos- rundt omkring i landet. Antallet vitenskapelige sal studenttilstrømning begynner faget både å stillinger ved det som en gang var Institutt for kalve og å støte fra seg viktige faglige deler som nordisk språk og litteratur ved Universitetet i så etableres som egne fag. Det er også et para- Oslo, er redusert fra 38 i 1981 til 20 i dag. doks at det skjer i en periode da norskfaget blir Ytterst få nye forskere er blitt ansatt siden slut-

Ytterst få nye forskere er blitt ansatt siden slutten av 1970-tallet. Fagmiljøet er forgubbet.

obligatorisk i lærerutdanningen igjen. Og det ten av 1970-tallet. Fagmiljøet er forgubbet. skjer i en periode da norsklærerne i tusentall Dessuten er fagmiljøets status som institutt organiserer seg i en egen morsmålslærerfor- borte – det er redusert til å være en underavde- ening, Landslaget for norskundervisning. Det ling sammen med vitenskapelige miljøer som skjer i en periode da den vitenskapelige utvik- allmenn litteraturvitenskap, leksikografi m.m. lingen er mer spenstig og givende enn noen Det er særlig på grunnfagsnivå at den syn- gang før. Og paradoksalt nok skjer det i en peri- kende interessen for faget merkes. Ved alle ode som er preget av en rivende kulturell utvik- universiteter i Norge er grunnfaget i nordisk ling, der nye arenaer for utfoldelse av norsk nå et av de mindre HF-fagene. Men situasjo- tekstkultur raskt bygges ut. Vi får medierevolu- nen er også bekymringsfull på hovedfagsnivå. sjonen og stor vekst i faglitteraturen. Bevisst Mens 44 prosent av alle hovedoppgaver innle- og/eller ubevisst lot fagets maktpersoner forvit- vert ved Det historisk-filosofiske fakultet ringen skje, uten tanke for at en halvgammel (HF) ved Universitetet i Oslo i 1981 var pro- lektor en dag ville gå i frø konfrontert med en dusert ved Institutt for nordisk språk og litte- ny tid. Ingen hadde gitt ham redskaper eller ratur, ble bare 16 prosent levert av hovedfags- faglig relevant påfyll til å møte: studenter ved Avdeling for nordistikk i 1996. I Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 45

samtiden 3 2001 45

løpet av dette korte tidsrommet er antallet Cappelen Akademisk Forlag så liten inntje- hovedfagsoppgaver ved HF på Universitetet i ning at den står i fare for å bli lagt ned. Oslo fordoblet, mens antallet hovedfagsopp- Disse dystre tallene og tendensene viser at gaver ved det som en gang var Institutt for faget ikke appellerer til de yngre generasjone- nordisk språk og litteratur, nesten er halvert. ne. Det bæres oppe av et sjikt av forskere og Om mulig er situasjonen ved lærerhøysko- lærere som i et stort antall nærmer seg pen- lene enda verre enn ved universitetetene. På sjonsalderen. Vanskeligere å dokumentere disse viktige utdanningsinstitusjonene er stu- med tall er det at faget er kulturpolitisk mar- dentinteressen for «påbyggingsenhetene i ginalisert. Det er symptomatisk at ingen av norsk» («Norsk 2» og «Norsk 3») så liten at dem som kommenterer Rune Slagstads ven- disse videreutdanningstilbudene legges ned strekonservative brannfakkel De nasjonale på høyskole etter høyskole. For å si det kort og strateger,kommer fra norskfagets rekker. I brutalt: Så å si ingen fremtidig grunnskole- kommentarverket Kunnskapsregimer – en bok lærer velger å studere norsk frivillig. I lærer- om debatten omkring De nasjonale strateger utdanningen er et halvt års studier i norsk redigert av Erik Rudeng – kommer korrekti- (kalt «Norsk 1») obligatorisk. En kombinasjon vene om norskfagets nasjonalstrategiske med «Norsk 2» gir kompetanse på nivå med betydning fra historikere – typisk nok er det grunnfag på universitetene og på distrikts- dem som er opptatt av den venstrenasjonale høyskolene, mens en tilbygging av «Norsk 3» tradisjonen, særlig i språkstriden. Fagdebatten gir et fullt mellomfag og rett til å ta hovedfag. i norsklærernes eget organ Norsklæreren kan Av lærerstudentkullet ved Høgskolen i Oslo heller ikke sies å være særlig aktiv. våren 2001 søkte bare 2 av 270 studenter seg til «Norsk 2» samme sted. «Fagenes fag» At interessen for norskfaget er blitt påfal- – et venstreideologisk prosjekt lende mindre blant studenter og lærere bekreftes av to andre tendenser: Morsmålsfaget var 1900-tallets humanistiske For det første er utvalget av yrker som kjernefag på universiteter, høyskoler og norskkandidater finner seg arbeid i, blitt videregående skoler i Norge.Ved siden av his- mindre. Norskfaget har alltid utdannet til toriefaget har det vært et av de viktigste red- undervisningssektoren, men denne koblingen skapene i nasjonsbyggingen på 1800- og har blitt betydelig forsterket siden begyn- 1900-tallet. nelsen av 1980-tallet. I 1996 jobbet 73 prosent Norskfaget slik vi kjenner det i dag, er et av kandidatene uteksaminert med norsk ektefødt og ønsket barn av de nasjonsbyg- hovedfag, i undervisningssektoren, mot 66 gende strateger innenfor den nasjonale littera- prosent i 1981. Studenter med alternative tur- og språkforskningen. Disse fagets fedre yrkesambisjoner og interesser søker seg til og arvinger var først og fremst venstreideolo- andre og tidligere små og marginale fag som ger, dernest vitenskapsmenn. I venstreideolo- idéhistorie og allmenn litteraturvitenskap. Ja, genes univers var de elementer som kom til å til og med religionshistorie og folkloristikk konstituere norskfaget i over hundre år, ser ut til å være mer populære enn norskfaget. naturlige konsekvenser av venstreideologiens For det andre har interessen for faglig selvforståelse. Norskfaget skulle komme til å utvikling blant dem som allerede er norsk- fungere som et stabilt nasjonalt dannelsesred- lærere, minket. Siden begynnelsen av 1990- skap gjennom hele 1900-tallet, trass i store tallet er medlemstallet i Landslaget for norsk- kulturelle, sosiale og politiske endringer. Som undervisning halvert. Og det synker fortsatt. I lærer- og lektorutdannelse, som vitenskapelig dag har norsklærerforeningens skriftserie på miljø og kulturpolitisk premissgiver, har det Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 46

46 samtiden 3 2001

representert en ubrutt venstrenasjonal ideolo- tetsfag og som fag i det nye gymnaset. Faget gisk linje gjennom hundre år. blir delt i én del der en konsentrerte seg om å Mot slutten av 1800-tallet var de nasjonale studere hvordan språket norsk har oppstått, og strateger inne i en av sine mest arbeidsinten- hvordan dets grammatikk og ordforråd var sive faser. Embetsstaten og dens bærere var bygd opp. I den andre delen studerte man de nedkjempet, parlamentarismen gjennomført, skriftlige tekstene som er skrevet på dette nors- industrialismen og hamskiftet i jordbruket ke språket. Forskjellen fra den klassiske tradi- satte fart, byene vokste, norske kunstnere og sjonen viser seg på språksiden i norskfaget i en vitenskapsmenn var internasjonale intellektu- større interesse for det talte språket og alle dets elle – noen av dem til de grader at de fremde- varianter. På litteratursiden er interessen knyt- les huskes utenfor landets grenser. I denne tet til et snevert utvalg av de tekster som var perioden, og som et resultat av det felles intel- skrevet på dette språket. Litteratur betød i det lektuelle og institusjonelle kulturarbeidet som nye norskfaget «skjønnlitteratur» – ene og var gjennomført, ble de siste rester av den alene. I begge disse tilfellene er fagforståelsen klassiske dannelsestradisjon fjernet fra det inspirert av tankestrømninger fra romantik- norske universitetet og nordmennenes høyere ken, men uten at det klassiske, før-romantiske skoler. I begge institusjoner ble den erstattet skillet mellom språkstudium, dvs. «gramma- av det nye samfunnets viktigste dannelsesred- tikk» på den ene siden, og språkbruksstudium, skap – norskfaget. dvs. «skjønnlitteratur» på den andre siden, er Gerhard Gran var den første redaktør av grunnleggende utfordret. det tidsskriftet du leser i nå, Samtiden. Han var Et annet konstituerende trekk ved det nye også en av de første professorer i nordisk lit- faget, som skilte det fra den klassiske dannel- teratur. I 1890-årene karakteriserte han det sestradisjonen, var den historiske interessen. nye fagets dannelsesoppgave slik: Igjen var det innflytelsen fra romantikken som gjorde seg gjeldende. For romantikken og Norsken har en særegen stilling og opgave i de vitenskapene som var tuftet på romantik- skolens fagkreds, den er på en måde fagenes kens kultur- og naturforståelse, måtte viten- fag, liksom filosofien kalder sig videnskabens skapelige objekter forstås og forklares histo- videnskab; norskundervisningen skal være som risk. Det innebar at språkdelen av norskfaget det smeltede metal, flyde over, under, imellem for en stor del ble gitt mening som en språk- og omkring de andre fag, binde dem sammen, historie, mens språkbruksdelen mest ble for- gjøre en hel støbning ut av alt sammen; den skal stått som en litteraturhistorie.I denne nye være som det sidste levendegjørende, besjæ- typen teksthistorie var det vi dag kaller «sak- lende pust over skolens gjerning, men andre ord prosa» ikke regnet med som relevante tekst- omgjøre den smule polyhistori, som er erhvervet kulturer av datidens filologer. i de andre timer, til virkelig dannelse. For språkstudiets del passet den historistiske ideologien som hånd i hanske med nasjonale Som Gerhard Gran antyder, erstattet norsk- behov. Som redskap for tekstskaping forsvant faget den klassiske tradisjon som dannelsens det gamle norske skriftspråket i senmiddelalde- fremste redskap i oppdragelsen av både land ren en gang. Helt siden omkring 1400-tallet var og folk. Siden antikken hadde denne dannel- dansk skriftspråket som ble brukt i Norge, og sesoppgaven vært knyttet til språket og språk- var det fortsatt på slutten av 1800-tallet. For bruken. I den klassiske tradisjon betød «språk» språkstudiets del innebar det at interessen for stort sett skriftlig språk, og «språkbruk» stort det genuint «norske» språket ikke kunne knyttes sett «litteratur». Denne grunnstrukturen er den til det litterære, men til talespråket, dvs. de nors- samme når norskfaget etableres som universi- ke dialektene. Og siden det som måtte være av Marvin Halleraker: Barcelona, Spania ,p Samtiden materie3SISTEKORR10.06.200509:58Side47 Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 48

48 samtiden 3 2001

«klassisk» norsk litteratur var skrevet på dansk, kampen er tett knyttet til innføringen av obli- måtte litteraturhistorikerne bidra til å fornorske gatorisk sidemål i gymnaset, og med det side- denne litteraturen, eller finne «det norske» i det målsstilen til examen artium. danske. For professorene i norsk litteratur ble Uansett synet på det norske spilte de fleste det derfor viktig å fornorske – i vid forstand – av de nevnte personene sentrale roller i den norske klassikere som Wergeland og Ibsen. mer hardhendte og voldelige maktkamp som De fleste som har studert norsk som fag ved Norge ble involvert i med Tysklands invasjon et av våre universiteter eller en av distriktshøy- og okkupasjon av Norge 9. april 1940, og skolene, vil kjenne igjen denne beskrivelsen av Vidkun Quislings kupp neste dag. Midttun var norskfagets innhold og struktur som aktuell riksprogramsjef, og Seip ble leder for også i dag. I de grunnfagstilbudene som finnes Administrasjonsrådet. På frigjøringens dag var ved de utdannings- og forskningsinstitusjonene det professorene Bull og Seip forunt å være som tilbyr norsk, utgjør denne fagkonstruksjo- Universitetets representanter ved de nasjonale nen selve grunnstrukturen i faget. Grunnfaget festmarkeringene. I sin essaysamling om består av en språkdel der kjernen er språkhisto- norskfaget, Store og gode handlinger: essays om rien, grammatikken og dialektgeografien, og en norskfaget og norskundervisningen, skildrer Geir skjønnlitteraturdel der kjernen er det som måtte Knudsen Francis Bulls mottagelse av Didrik være av «klassiske norske skjønnlitterære teks- Arup Seip etter hans krigsfangenskap på aula- ter», dvs. litteraturen fra Wergeland til Vesaas. trappen 13. mai 1945 som norskfagets «apoteo- Norskfaget er grunnleggende historiserende, se» (forherligelse, opphøyelse): visse epoker vektlegges påfallende mer enn andre – som de såkalte «gullaldre»; norrøn tid Norskheten finner seg selv som seg selv i et av og «det moderne gjennombrudd» – og skillet vårt lands aller største øyeblikk. Og rektor Seip mellom språk og litteratur er absolutt. som selv hadde gjort så mye for å konsolidere og Lenge var dette en fagstruktur som ble opp- utvide norskheten, befinner seg nå på norsk- fattet som kulturpolitisk og utdanningspolitisk hetens tempelplass, nærmere bestemt på trap- relevant. I perioden frem til andre verdenskrig pen av parnasset, nå innskrives han atter til bidrar den til det nasjonale byggingsarbeidet i norskheten, den konsoliderte rekonstituerte «den nye arbeidsdagen» som startet med uni- norskhet, det skjer ved Bulls korte tale, så innvi- onsoppløsningen i 1905. Fagets sentrale repre- es han til den, det skjer ved Bulls historiske sentanter var kulturpolitiske premissgivere og håndslag og så opphøyes han til den, det skjer nasjonale strateger. I Oslo ble språkhistorien i ved biskopens lenge leve for Oslo Universitet ... faget skjøttet av professor Didrik Arup Seip fra En jubeldag for nasjonen, en jubeldag for 1916, mens litteraturhistorien ble ivaretatt av Universitetet, en jubeldag for norskfaget. professor Francis Bull fra 1920. Nynorsk- Litteraturprofessoren hyller språkprofessoren fra bevegelsen, som presenterte en noe annen ver- søylegangen foran Domus media til massenes sjon av det norske enn disse to representantene øredøvende applaus. Aldri stod vel vår norskhet for gamle norske embetsmannsslekter, hadde sterkere enn akkurat da. Det var dette vi skulle gjennom til dels politiske vedtak og inngrep bygge videre på nå som det endelig var blitt fred skaffet seg vitenskapelige posisjoner. Som i landet.2 Reidun Høydal1 har påpekt i en kommentar til Rune Slagstads bok De nasjonale strateger,var I sin fremstilling av de humanistiske fagenes tilsettingen av professorer som Marius Hægstad historie ved Universitetet i Bergen karakterise- og Olav Midttun ledd i en grunnleggende kul- rer historikeren Fredrik W. Thue årene fra turpolitisk maktkamp der defineringen av hva 1946 til 1965 som «lektorenes embetsskole». I som var «norsk» var kampens grunnlag. Denne denne embetsskolen utgjorde universitetsfaget Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 49

samtiden 3 2001 49

norsk kjernen i den humanistiske dannelsen. På grunn- og mellomfagsnivå er fagets grunn- Studiet av en nasjons språk- og litteraturhistorie strukturer uendret. I stedet for å vitalisere faget var ment å utgjøre et hele, og denne integrasjo- med nye fagdisipliner på alle nivåer møter de nen skulle oppnås gjennom et totaliserende nyrekrutterte lærerne og forskerne de store åndshistorisk eller kulturhistorisk blikk på nasjo- studentkullene med det gamle faget og de tra- nens litterære og språklige frembringelser. Her disjonelle komponentene. Det finnes verken møttes den nyhumanistiske dannelsestanke og overskudd eller evne til reell fornying av faget. den omfattende kulturhistoriske filologiens prak- Elias Rukla blir utdannet med nye versjoner av sis. Studiet av vårt eget språk og vår nasjonallit- venstreideologiens og lektorskolens pensum. teratur kom naturlig nok til å stå i en særklasse.3 Hovedoppgaven hans om Ibsen er lik hoved- tyngden av hovedoppgaver: en nærlesning Målgruppen var studenter som en dag skulle eller analyse av ett enkelt litterært verk. bli lektorer i gymnaset. En del av de beste av Fagtradisjonen føres uanfektet videre, og vi dem kom til å bli hentet direkte fra lesesalene ser at den første vandring vekk fra faget tar til. til lærerstillinger ved norskinstituttene da stu- Ikke uventet skjer det på grunnlag av et teore- denteksplosjonen satte inn mot slutten av tisk «oppgjør» med litteraturdelen av faget. 1960-årene. Mange av disse fungerer i 2001 Litteraturvitere finner fagets nasjonale forank- som en generasjonspropp ved mange institutt- ring for begrensende til virkelig å få innsikt i miljøer. Faglig og ideologisk er dette norsk- litteraturens strukturer. De vandrer med nye faget tuftet på den tradisjon som, med en redskaper og tolkningsverktøy vekk fra faget karakteristikk hentet fra Thues oversikt, kan og danner sitt eget. Slik oppstår allmenn litte- kalles en «filologisk lærdomstradisjon fra raturvitenskap som eget fag i Oslo og i Bergen Venstres epoke». Fra denne høye posisjon på begynnelsen av 1970-tallet. Faget tiltrekker møtte faget studenteksplosjonen på 1970-tallet. seg straks fremstående litteraturforskere og har frem til i dag vært et svært populært fag. Vitaliserende fagdisipliner avskalles I andre halvdel av 1970-tallet vant litteratursosiologiske problemstillinger frem i fag- I kjølvannet av 1968 preges 1970-tallet av sterk miljøene. Flere enkeltstående forskningspro- ideologisk fagkritikk – særlig gjaldt dette sjekter ble lansert, og flinke studenter begynte humaniora og samfunnsfagene. Studentene, nå å skrive hovedoppgaver innenfor feltet. Ved rekuttert fra langt bredere samfunnslag enn Nordisk institutt i Bergen foreslo man på før, ønsker å se sin historie og sine tradisjoner begynnelsen av 1980-tallet å opprette et pro- representert i faget, og de krever oppgjør med fessorat i litteratursosiologi. Forslaget vant fagets borgerlige innretning og tradisjon. Nye ikke frem, og ble ikke fulgt opp i de kom- disipliner vinner innpass: sosiolingvistikk, mende budsjettfremlegg. Men da mediefaget så pragmatikk, tekstlingvistikk, diskursanalyse, dagens lys i 1985, ble problemstillinger knyttet kvinnelitteratur, barne- og ungdomslitteratur, til den litterære institusjon fanget opp av dette litteratursosiologi, essayistikk osv. For en stor fagets humanistiske og samfunnsvitenskapeli- del er det altså studentene selv – og ikke det ge lærerkrefter. Hovedfagsstudenter som i dag vitenskapelige personalet – som bedriver fag- skriver oppgaver i litteratursosiologi, finner vi kritikk og fagrefleksjon og som gjennom den først og fremst ved de mediefaglige institut- introduserer de nye emnene i faget. tene. En vesentlig del av årsaken er at en del Men alle disse vitaliserende komponentene dynamiske lærere, forskere og organisatorer kommer inn som valgbare emner på hovedfaget. fant veien til andre fag. Som eksempler kan vi Hovedmassen av studentene kommer derfor nevne Helge Rønning i Oslo og Jostein aldri i alvorlig berøring med de nye emnene. Gripsrud i Bergen, som begge søkte seg ut fra Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 50

50 samtiden 3 2001

de nordiske instituttene til de nye medie- Bergen, Oslo og Trondheim. Men det ble med fagene. Der ble det gitt armslag for forskning den innsatsen. Til dags dato har det ikke blitt og undervisning på felter som ikke måtte gjennomført generaliserbare undersøkelser av underlegge seg nordistikkens fagtradisjon. talespråksvariasjonen i de sentrale befolk- Noen av de samme utskillende mekanis- ningsstrøk i landet vårt. mene finner vi igjen i den nordiske språk- En lignende utvikling og skjebne som sosio- vitenskapen, selv om brytningene ikke fikk de lingvistikkens oppstår med den nye disiplinen samme konsekvenser i denne fagdisiplinen «norsk som andrespråk». Selvsagt kunne ingen som i litteraturdelen av faget. Majoriteten av på 1970-tallet forutse at bortimot hver tredje

En vesentlig del av årsaken er at en del dynamiske lærere, forskere og organisatorer fant veien til andre fag.

hovedfagsstudentene har hele tiden søkt seg nye skoleelev i Oslo ville ha et annet morsmål til litterære emner. Hovedoppgaver i språk enn norsk i år 2001. Likevel var det og forblir har tradisjonelt tiltrukket seg langt færre. det oppsiktsvekkende at et så viktig fagfelt ble Språkvitenskapen i norskfaget har hele nektet plass i norskfaget og overlatt til Institutt tiden lidd av det vi kan kalle et Gustav for lingvistiske fag ved Universitetet i Oslo. Indrebø4-syndrom: Fagets maktpersoner krev- Initiativet og viljen var der hos disiplinens tals- de en klar nasjonal bekjennelse av dem som menn og -kvinner, slik som Anne Hvenekilde. ønsket innpass i faget. Syndromet bestod i et Men fagets eldste stengte det ute. ønske om å innsirkle, definere og bevare det Alt dette innebærer at forståelsen av den ekte «norske». Derfor var og er disiplinene norske språksituasjonen som formidles til språkhistorie og talemål svært sentrale. fagets grunnfagsstudenter, er en situasjon fra Sammen med grammatikken utgjør de kjernen før moderniseringens tid. Det synkrone i faget på grunnfagsnivå. Men talemålsdisipli- standpunkt i språkforståelsen er den tid da nen er først og fremst en disiplin der norske Ivar Aasen samlet inn de norske dialektene. dialekter blir studert. Det innebærer at norsk Det er først og fremst innenfor rammen av en talespråk studeres på grunnlag av de stedene slik forståelse av hva kjernen i norsk tale- folk en gang kom fra, den gården mange nord- språk er at norrøndelen av norskfaget har sin menn har sitt etternavn fra eller de varianter begrunnelse. Norrøndelen av faget lever og som man antar at folk snakket en gang eller opp- ånder i en allianse med språkvitenskapen. Det rinnelig. Det språk folk måtte finne på å snakke er først gjennom studiet av alle sider ved språ- i byer og i sentrale strøk av landet, eller det ket–diakront (språket i historisk utvikling) språket de utvikler i moden alder, er i så måte og synkront (språket som tilstand) – at man uinteressant. En konsekvens av ideologien er at kan vinne forståelse av hvilke sammenhenger de talemålsendringene som studeres, for en stor vårt tids norske språk befinner seg i. del er talemålsendringer i Bygde-Norge. Alliansen mellom norrøninteressen, dialekt- Et avvik fra dette mønsteret ble etablert geografien og den tradisjonelle skolegramma- nettopp på 1970-tallet gjennom friske initiati- tikken forklarer hvorfor den mer lingvistiske ver fra studenter og yngre lærerkrefter. språkforskningen (moderne grammatikk, Sosiolingvistikken ble introdusert, og det ble pragmatikk, tekstlingvistikk) på den ene siden gjennomført studier av språket i byer som og sosiolingvistikken og diskursanalysen på Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 51

samtiden 3 2001 51

den andre, ikke får noe avgjørende gjennom- med et fag som var tilpasset samfunnets og ele- slag på fagets grunnivå. Slike disipliner har fra vens behov for relevante problemstillinger. 1970-tallet trukket til seg mange av de mest Skolefaget kom i en situasjon der det all- begavede språk- og tekstorienterte hovedfags- mennkulturelle borgerlige grunnlaget svant studentene. Likevel insisterte fagets voktere på hen. Inn i den videregående skolen kom «alle» å styre språkorienterte studenter til mer formu- samfunnsklasser. De ble møtt med den larpregede hovedoppgavebesvarelser innenfor samme borgerlige lærdomskanon som før. målføre, stadnamn og språkhistorie. Språk- Som en begrenset person, som en fange av sin studenter på hovedfagsnivå med andre interes- egen tid – slik uttrykker Solstad seg om Rukla ser fikk klare seg som best de kunne. – underviste han

Fagets avmektige arvinger i klassisk norsk litteratur ut fra den uttrykkelige forutsetning at det var klassisk norsk litteratur Den generasjonen som ble ansatt på univer- som nå ble skjenket dem innenfor rammene av sitetenes norskfag i ekspansjonsperioden på en offentlig norsk skole, som skulle føre dem, 1970-tallet, var altså oppflasket med en venstre- 18-åringer med bollekinn, frem til den høyeste nasjonal forståelse av faget. Faget kunne ikke allmennutdanning landet var i stand til å gi sin forstås uten en høy prosentandel «norske» ungdom. ingredienser. Fagets kanon var definert av deres forgjengere. Arvingene overtok faget slik Få i universitetsmiljøene forsto, og ingen klar- det var og maktet ikke å skape noe nytt. Det var te å ta konsekvensen av, at både forsknings- disse avmektige arvingene som kom til å faget og studiefaget skrek etter fornyelse. Det utdanne Rukla og alle hans etterkommere som oppsto en kløft mellom studiefag og skolefag. fant seg arbeid som lektorer i den nye norske De som overtok etter lektorutdannings- videregående skolen. Mangelen på faglig selv- generasjonen, bar faget videre. Faresignalene refleksjon over norskdomsideologiens historis- var tydelige da de kom tidlig på 1980-tallet. Da ke begrunnelse, og dette tradisjonalistisk ori- begynte antallet studenter som søkte nordisk- enterte fagets sterke begrensning i et nytt sam- faget ved universitetene, å gå ned. Botemidlet funn hvor nye samfunnsklasser strømmet inn ble ikke faglig fornyelse, men en krampaktig både i den nye videregående skole og på uni- jakt på nye studenter. Tilbud om å ta norskfa- versitetene, blir altså fagets skjebne. Med det get ble lansert rundt omkring i landet og i tråd starter begynnelsen på slutten. med mer generelle tendenser innenfor univer- Vi har sett at mange hovedfagsstudenter sitetspolitikken, særlig innenfor det humanis- fant nye emner innenfor felt som kom med tiske feltet. Man innførte kortere, mer spesiali- fagkritikken på 1970-tallet. Innenfor dette ti- serte tilbud, såkalte delfag som kunne svare på årets særegne klima – med EF-kamp og ml- mer profesjonsrettede behov. Det ble skapt fag- bevegelse som klare orienteringspunkter – fant tilbud som Norsk i økonomiske og administrative de engasjerte studentene utløp for sine interes- fag, Norsk som fremmedspråk og Norsk for språk- ser i tilløpene til nyorientering på hovedfaget. konsulenter. Dette var ledd i en instrumentali- Men den nye generasjonen som ble ansatt som sering av faget, og tilbudene ble opprettet mer universitetslektorer og amanuenser tilhørte etter påtrykk utenfra enn av en trang til å for- ikke den fornyende delen. Disse ble ansatt av nye morsmålsfaget. norskdomsideologene og fagproteksjonistene Studiefagets videre historie er på mange som eide faget. Derfor kom det aldri til et para- måter lik den som til nå er beskrevet: en grad- digmeskifte i norskfaget, en modernisering vis nedgang i studenttallet og en påfallende som kunne ha møtt 1980-tallet og 1990-tallet neglisjering av de muligheter til faglig forny- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 52

52 samtiden 3 2001

else som kom innenfor nye prosjekter som ble ytre og indre årsaker. På slutten av 1970-tallet knyttet til faget. Ett eksempel kan være skri- og på 1980- og 1990-tallet utsettes universite- vingen av norsk sakprosas historie. Det var et tene for en sultefôringspolitikk som får som prosjekt som ble støttet av Forskningsrådets konsekvens at det blir svært vanskelig å tilsette KULT-program. Prosjektet prøvde å gi tilbud nye talenter i forskerstillinger. På nordisk- og etablere allianser med norskfaget. Men for- fagene i Oslo og Bergen rammes fagmiljøene søket nådde i første omgang ikke frem. hardest. De var de mest etablerte, og de stilling- Litteraturhistorie er fortsatt og forblir inntil ene som fantes var besatt fra 1970-tallet av med videre historien om den skjønne litteraturen. folk som hadde lang tid til pensjonsalderen. Tilløpene til å utvide rammene for litterær Arbeidsmulighetene for norskfolk med forsk- forståelse er blitt møtt med motstand. ningsambisjoner finner vi derfor på distrikts- Høsten 2000 var faget kommet så langt i høyskoler og lærerhøyskoler de to siste tiårene. retning av en kriseforståelse at det ble igang- Ved en av høyskolene – den i Agder – brukes satt en offentlig debatt om faget. Ordskiftet norskfagsmiljøet som brekkstang for å skaffe hadde utspring i nordiskmiljøet ved NTNU i høyskolen universitetsstatus mot slutten av Trondheim, ble fulgt opp av personer ved 1990-tallet. Fagmiljøet i Agder bygges ut med et Avdeling for nordistikk ved Universitetet i antall stillinger som slett ikke er i samsvar med Oslo og førte til en diskusjon om ny studie- mengden studenter. Det er altså ikke omsorg plan på Nordisk institutt ved Universitetet i for norskfaget som er den viktigste årsaken til Bergen. Nasjonalt fagråd for nordiskfaget utbyggingen av alternative norskmiljøer, men fulgte opp med stormøte. En innstilling ble distrikts- og utdanningspolitisk taktikkeri. skrevet. Innstillingen preges av tradisjona- Ingen av disse fagmiljøene etablerer noen nye lisme og kompromisser. Den makter ikke å ta norskfagsmodeller som alternativer til tradisjo- opp de grunnleggende problemene som faget nen. Snarere tvert imot: Distriktshøyskole- sliter med. Typisk nok begrenser innstillingen norsken er en blåkopi av universitetsnorsken. seg til å gi anbefalinger om hvordan studenter Ingen har våget å yppe seg mot tradisjonalis- med uvanlige og utradisjonelle fagkombina- men i fagtradisjonen i Oslo og Bergen. sjoner innenfor de moduliserte studieord- Denne sementeringen av fagtradisjonen, ningene som vil komme, bør behandles der- og den manglende fornyelsen av faget i sam- som de skifter fagmiljø. svar med utfordringene i samtidskulturen, provoserer mange faginnovatører og for- Norskfagets forvitring skingspolitikere utenfor faget. Når nye fag skal i spesialiserte disipliner opprettes ved universitetenes historisk-filosofiske fakulteter – først og fremst gjelder det Tre ytterligere momenter må nevnes som årsa- mediefagene – tas stillinger når de blir ledige ker til norskfagets forfall og forvitring: For det ved nordiskfagene, og flyttes til de nye fag- første avskallingen av stillinger til andre fag. miljøene. Det skjer selvsagt med protester fra For det andre etableringen av fagdidaktiske nordiskmiljøene. Men i praksis er de maktes- studietilbud som konkurrent til det tradisjo- løse. Ved Institutt for medier og kommunika- nelle fagets lærerutdanning. For det tredje den sjon ved Universitetet i Oslo er det i dag ansatt tiltagende vitenskapeliggjøringen av fagets flere enn ved Avdeling for nordisk språk og disipliner som sprenger faget innenfra og lar litteratur. Legger man stillingene på de to delene være ulike vitenskapsfags rov. enhetene sammen, får man omtrent det antal- Vi nevnte at det store norskfagmiljøet ved let nordiskmiljøet hadde på 1970-tallet. Universitetet i Oslo over tid er blitt halvert i En tilsvarende utvikling – om enn ikke så antall stillinger. Denne situasjonen har både dramatisk og heller ikke så sterk – finner vi når Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 53

samtiden 3 2001 53

det gjelder de norskdidaktiske fagmiljøene. henviser den til den praktisk-pedagogiske Med innføringen av den videregående skolen i utdanningen. På Universitetet i Oslo tas det 1976, og gjennomføringen av reformer som affære. Heller ikke nå av fagets egne folk, men den i 1994, var det tradisjonelle gymnaset i av universitetspolitikere på høyere nivå. Et prinsippet avskaffet. Det erstattes med en fagdidaktisk norskfag etablereres på 1990-tal- videregående skole for alle unge som ønsket let – ikke på avdelingen for norsk språk og lit- seg slik utdanning. Det er i denne skolen Elias teratur, men på Det utdanningsvitenskapelige Rukla finner seg selv når han denger sin para- fakultet, riktignok med profilerte norskfilo- ply mot fontenen på skoleplassen i vilt raseri. I loger i ledende stillinger. Nok en gang har det denne skolen er norskfaget fundamentalt skjedd en avskalling av viktige fagmiljøer som endret fra å være en blåkopi av universitetsfa- kunne vært vitaliserende for norskfaget. get til å være et fag der det blir lagt avgjørende vekt på elevenes eget tekstarbeid, muntlig som «Jeg vil (...) ta som utgangspunkt for dette inn- skriftlig. Det har alltid eksistert et innslag av legget at det ikke lenger gir mening å snakke «praktisk språkbeherskelse» i universitetsfa- om et morsmålsfag ved universitetet.»Ytringen get, men disiplinen er aldri blitt tatt på alvor på er et sitat fra et foredrag en av professorene i universitetene. Den har stort sett vært begren- nordisk språkvitenskap holdt på en konferan- set til ørkesløse og lite populære øvelser i prak- se om norskfaget arrangert i 1995 (trykt som tisk nynorsk for språkdøve bokmålsstudenter. Norskfaget fra førskole til forskning, redigert av Men for alle norsklærere har praktisk språkbe- to litteraturprofessorer ved Universitetet i herskelse – i skolen kalt «stilskriving»– vært en Oslo, Liv Bliksrud og Vigdis Ystad). Mannen av de viktige norskdisiplinene når de vel har som snakker, er Gjert Kristoffersen, en lingvist havnet i skolen. Lenge var fire av fem karakte- ansatt ved et institutt for studiet av norsk ved rer på vitnemålet i den videregående Universitetet i Bergen. skolen/gymnaset karakterer som ga uttrykk Og dermed er vi kommet frem til kanskje for vurderinger av elevenes praktiske språk- den alvorligste trusselen mot norskfaget ved beherskelse, dvs. deres evner til å skrive stil. universitetene: den tiltagende og svært spesia- På 1980-tallet skjer det en fagdidaktisk liserte vitenskapeliggjøringen som truer med å revolusjon i norskfaget i den videregående sprenge faget innenfra. Ett særtrekk med skolen nettopp når det gjelder skriveopplæ- fagutviklingen ved universitetene er nettopp ringen. I kjølvannet av denne revolusjonen den høyt oppdrevne spesialiseringen av gamle gjenoppdages og revitaliseres retorikken og fagdisipliner og etableringen av nye. Dette er den retoriske tradisjonen. Nok en gang skjer vitenskapelig sett selvsagt en nødvendighet, det uten at universitetenes norskmiljøer er men for norskfaget – som allerede er sterkt aktører og bidragsytere. Med meget få unntak marginalisert – representerer det en utfordring kommer initiativene fra norsklærerne selv, som kan føre til at faget sprenges for godt. Det kanalisert gjennom Landslaget for norsk- som utgjør tradisjonen i norskfaget er, som vi undervisning, og dels fra norskmiljøet ved har sett, på den ene siden studiet av norsk høyskolene i Bergen og Sør-Trøndelag og språk og på den andre siden de skriftlige og Institutt for anvendt språkvitenskap ved det muntlige tekstene og ytringene i fortid og nåtid som da var Universitetet i Trondheim (nå som norsk er blitt brukt og brukes til å skape. NTNU). Universitetsmiljøene reagerer svært Forå kunne studere norske tekster og ytringer ulikt på utfordringen fra skolefaget og den på denne måten må teorier og modeller fra skrivepedagogiske revolusjonen. De fleste ulike vitenskapsfag som lingvistikk, litteratur- universitetsmiljøer, og de miljøene som stre- vitenskap og tekstvitenskap hentes inn utenfra ber mot å bli det, ignorerer revolusjonen og faget. For en ung og ambisiøs forsker ligger Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 54

54 samtiden 3 2001

mulighetene til en vitenskapskarriere ikke i å tekstkulturer der norsk brukes som språk. Gitt slutte seg til eldre og forlatte standpunkter i at det finnes et slikt behov for faget og den den venstreideologiske fagtradisjonen, men i å type kompetanse det utvikler og formidler: hengi seg til de teoretiske utviklinger i fag som Hva finnes det av muligheter til å reformere lingvistikk og litteraturvitenskap. Med slike faget som gjør det mulig for faget og dets rammefaktorer blir den varianten av den representanter å komme på offensiven igjen? språklige kompetansen som vi kaller «norsk», Og det på en måte som gjør at faget kan opp- bare ett eksempel blant mange. Og tekster leves som kulturpolitisk sentralt og som et skrevet på «norsk» blir mer eller mindre gode spennende fagmiljø for ambisiøse studenter? eksemplarer av overnasjonale estetiske trender En revitalisering av faget må være basert som realisme, modernisme og postmoder- på en ny fagsyntese og en ny kunnskaps- nisme. Nøkternt vurdert gir det ingen vitenska- orden. Syntesen må være et paradigme utvik- pelig prestisje å være norskfilolog. Snarere let på grunnlag av en kompleks og kunn- tvert imot. Prestisjefullt har det derimot vært å skapsrik forståelse av hvilke behov og interes- kunne kalle seg «formell lingvist», «semioti- ser universitetsnorsken skal ivareta i vår kul- ker», «dekonstruksjonist» eller «nyretoriker». tur i dag. Innenfor rammen av en slik forstå- Denne fagspesialiseringen innebærer at den else må de som formidler den, med like stor grenen som de tilsatte ved norskinstituttene nødvendighet unnlate å overse, fortrenge eller sitter på, sages av litt etter litt. Avstanden glemme de erfaringer som disiplinen og dens mellom lærerutdanningsfaget «norsk» og de fagfolk har tilegnet seg gjennom de om lag vitenskapsdisipliner som brukes av de fagspe- hundre år den har eksistert. Likevel må den sialiserte for å studere norsk språk og norske erstatte den filologiske venstreideologien med tekster, øker. Som vi har sett går tre av fire andre systematiske tenkemåter. En helt feil norskfilologer til undervisningsstillinger. Og løsning ville det være å slippe fri de krefter for en slik arbeidstager er de nyeste utvikling- som i vitenskapsflinkhetens navn vil stykke er innenfor formell lingvistisk teori av relativt opp faget ytterligere i spesialiserte fagdisipli- liten verdi. Vi har Elias Ruklas elevers ord for ner som kan settes sammen like vilkårlig som at de siste funn i Ibsen-forskningen er omtrent en gjennomsnittlig kursdeltager på et eller like lite relevante. Det er på dette punktet vi annet hotell setter sammen sin lunsjtallerken finner det nødvendig å formulere en ny synte- av alle slags småretter, fra svinesteik til sushi. se og et nytt paradigme for et fag som er i ferd Det skremmende med en slik løsning – som med å drukne i forsteinet tradisjonalisme, like- faktisk målbæres av meningssterke og dyktige gyldighet og fagspesialisert flinkhet. fagfolk – er at den går hånd i hånd med utdan- ningsbyråkratenes moduliseringsideologi. Det nye faget – et tekstfag Med unntak for et mindretall meget dyktige studenter, vil den bidra til å svekke studen- Ingen med innsikt i de små nasjonalstatenes tenes muligheter til å utvikle en solid basis- utfordringer i lys av globaliseringen og den kompetanse i de deler av arbeidslivet som overnasjonale integrasjonspolitikken kan norskfilologer normalt vil ha muligheter til å være i tvil om at et nasjonsbærende og få kvalifiserte jobber i. Det vil fragmentere nasjonskultiverende dannelsesfag med ansvar ytterligere noe som allerede er forvitret. for studiet av språket i landet vårt og de tek- Hva skal så denne syntesen bestå i? Det har ster og tekstkulturer det brukes til, må være et ikke vært formålet med denne artikkelen å nødvendig redskap for å ivareta nasjonens skape en slik syntese. Likevel vil vi antyde et hukommelse og selvrefleksjon. Et slikt fag vil svar: Norskfaget må bli et tekstfag. Det skal sette kunne bidra til at det fortsatt vil eksistere studentene som tar det i stand til å ivareta Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 55

samtiden 3 2001 55

utfordrende arbeidsoppgaver i den norske skrevet ned, om den er i sakprosagenrer eller tekstkulturen, enten det er som journalister bydd frem som skjønnlitteratur. Den ideolo- eller som informasjonsmedarbeidere i en giske og sentimentale gullalderfortellingen bedrift eller et konsulentfirma, enten det er om Norge som en nasjon som lever og ånder som forlagsredaktører eller tidsskriftmedarbei- språklig og kulturelt i vikingtid og middel- dere, enten det er som lærere eller lektorer i alder og gjenfødes språklig og kulturelt som skolen eller høyskolen, enten det er som kul- «norsk» på midten av 1800-tallet, må en gang

Vårt forslag krever at skillet mellom språk og litteratur rives ned.

turkonsulenter og kulturmedarbeidere i en for alle plasseres som den sentimentale beret- offentlig etat eller i en kulturinstitusjon. Alle ning den er. Siden slike skiller og forståelses- som har fulgt med i utviklingen av norskfaget i måter har vært og er konstituerende for faget ungdomsskolen, i videregående skole og på og fagmiljøene, vil en slik endring ta tid og lærerhøyskolen, vet at norskfaget i alle de tre være meget vanskelig. Etter vår mening vil skoleslagene i stor utstrekning har blitt til et sjansene for forandringer til en viss grad være slikt tekstfag. Norsklæreren skal kunne diag- til stede de nærmeste årene. Store deler av det nostisere elevenes egne tekster, skrevet i mange vitenskapelige personalet ved våre universite- forskjellige genrer, elevene skal trenes i lesing ter og høyskoler vil gå av da. Den nye genera- og analyse av mange former for tekst i såvel sjonen bør få slippe å gjenta de eldre genera- sakprosa som skjønnlitteratur. Og alle som sjonenes venstreideologiske tenkemåter. kjenner til hva som kreves av forlagsfolk og Vårt svar er ikke originalt. Det har i mange informasjonsfolk, vet at de trenger stor innsikt år vært løftet frem av fagdissidenter og blitt i hva tekster generelt er, ikke minst hvordan diskutert i fagmiljøene. Synspunktene har fått lærebøker blir til og er bygd opp, og hvordan gjennomslag i hvert fall på formuleringsare- det arbeides med mange typer tekster i infor- naen i skolens norskfag og i lærerutdannings- masjonsbransjer og byråer. faget. Og det har støtte i miljøer som er opp- Vårt forslag krever at skillet mellom språk tatt av bredden i den norske skrift- og tekst- og litteratur rives ned. Det må erstattes med kulturen. en forståelse av at de som studerer norsk, stu- Det er på tide at vi får en realitetsorientert derer den norske tekstkulturen i hele sin debatt med gjennomslag i norskfagmiljøene bredde, uavhengig av om den er snakket eller på universitetene.

Noter Litteratur

1 Høydal, s. 152–166. Høydal, Reidun: «Norskdomsrørslas akademikarar – ein 2 Knudsen, s. 154–155. del av venstrestatens danningselite» i Erik Rudeng 3 Thue, s. 469. (red.): Kunnskapsregimer,Pax forlag, Oslo 1999 4 Gustav Indrebø (1889–1942), professor i vestnorsk Knudsen, Geir: Store og gode handlinger: essays om norsk- målføregransking ved Bergens museum (senere faget og norskundervisningen,Cappelen Akademisk Universitetet i Bergen) fra 1930. Styrer for Norsk Forlag/LNU, Oslo 1994 Stadnamnarkiv fra 1920 til han døde. Thue, Fredrik W.: «Det humanistiske fagfeltets historie» i Nils Roll-Hansen m.fl.: Universitetet i Bergens historie. Bind II, Universitetet i Bergen, Bergen 1996 Samtiden materie3SISTEKORR10.06.200509:58Side56

Mar in Halleraker: Barcelona Spania Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 57

samtiden 3 2001 57

Frode Grytten Komikken er ein mann i trøbbel

Thomas Giertsen. Det finst eit skilje mellom komikaren som fortel morosamt og komikaren som er morosam. Sistnevnte får deg til å le lenge før han opnar munnen. Filosofen Henri Bergson har formulert ei lov om den mekaniske kroppen: Det stive i kroppen hindrar ei smidig tilpasning til dei krav som livet stiller. Ein president sklir på eit bananskall. Ein partisekretær fell i fjorden på første mai. Ein pro- gramleiar på tv får latterutbrot. Ein byråkrat omikken er ein mann i trøb- demonstrerer silly walk. bel. Før var han det i boksta- Autoritetspersonar har noko kroppslig stivt velig forstand. Komikken som gjør dei til gode objekt. Komikken boblar var ein mann i fare, ein fram når det stive blir løyst opp av ein humorist mann i hardt vêr, all- som drar det opphøgde og åndelige ned på tid på randa til kata- materielt og kroppslig nivå. strofe. Tenk på I dag er det meste allereie ført ned på eit Charlie Chaplin kroppslig nivå. Autoritetspersonane er kjenneteik- som pilar ned gata forfulgt av ein veldig sint og vel- na av ein mangel på autoritet, dei manglar den dig stor politimann. Tenk på Buster Keaton som sit sorglystige dimensjonen som gjør det freistande å tankefull på ei tønne sprengstoff mens sigaretten i plukke dei ned for ein komikar. Politikarane prøver khøgrehanda kjem stadig nærmare lunta. seg som standup-komikarar i ulike talkshow der No er komikken ein mann i trøbbel i meir over- dei kanskje slår vitsar om Bongo frå Kongo. Eks- ført forstand. Vår tid manglar eit alvor. Vår tid har president Clinton var ein standup-komikar nesten eit klart underskot på sorg. Verda er i ferd med å på høgde med sitt store førebilete, Jay Leno. bli eit einaste stort standup-show. Det finst snart Avisredaktørane skriv standup-vitsar nedst i leiar- ingen seriøs vegg å henge humorhatten på. For å spaltene. Nyheitsopplesarane er standup-komika- sitere den svenske filmskaparen Roy Andersson: rar som sender ordet vidare til ein standup-kolle- «Frykten for alvor er av same slaget som rusmis- ga ute i felten. Og komikarane er paradoksalt nok brukarens redsle for å bli nykter.» programleiarar i frukost-tv og deltakarar i seriøse Eller for å sitere Samuel Beckett: «Sorrow is debattprogram. fun.» Tragedien og komedien går hand i hand. Dei – Toler du 30 sekunds alvor til i dette program- to kan ikkje skiljast. Men vår tid jobbar febrilsk met? spurte Einar Førde då han var gjest i talkshowet med å feie alvoret under teppet. Det er ein over- til Fredrik Skavlan på NRK. Det gjorde sjølvsagt hengande fare for at komikken følger med. ikkje Fredrik Skavlan. Vi kunne nok ha tolt det. Men Den opprinnelige humoren er kroppslig og ikkje Fredrik Skavlan. Han måtte vidare. Han måtte fysisk. Pantomimekunstnaren kom lenge før tenke på ratingen og neste vittige replikk. Som han stand-up-komikaren. Charlie Chaplin lenge før hadde klekka ut på førehand. Marvin Halleraker: Barcelona, Spania Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 58

58 samtiden 3 2001

Komikken er ein mann i trøbbel. Fordi komik- den klassiske vitsen om den dødsdømte som blir ken er blitt ei ettertrakta vare. Fordi komikken er ført til den elektriske stolen og spurt om noko ein strevar etter, som ei slags forløysing. han vil ha ein siste sigarett: – Nei takk, eg for- Fordi komikken er som sukker, som Pepsi for lat- søker å slutte ... termusklane. Når komikken manglar dette fallet, blir verda Noko av det verste ein kan seie om ein per- flat. Når komikken ikkje kan spele på anna mis- son, er at vedkommande manglar humor. I ein forhold enn misforholdet mellom ideal og eigen kjent psykologisk test såg forsøkspersonane på kropp, blir det grunt. teiknefilm der ei kvinne utan hovud snakka i tele- Komikken er i trøbbel når han gjør seg sjølv til fonen: – Hallo, sa den hovudlause dama. – Kan ei salsvare. Når samfunnet er blitt eit einaste stort eg få snakke med Acme Forsvinningskrem? kjøpesenter, blir komikken fort ein filial, ein lågpris- Ingen av dei som såg filmen, trengte å få kjede for lattertrengande. poenget forklart. Med unntak av ein svært intelli- I ei sånn verd elskar ikkje nødvendigvis folk sin gent psykiatar. Han fikk imidlertid ein ny sjanse: neste som seg sjølv. Heller ikkje komikaren gjør – A-ha! sa han. – No ser eg det: Telefonledninga det. Han elskar bare seg sjølv. Dei andre finst der er ikkje skikkelig kopla til! bare for å bli utnytta. Slå vitsar på. Gjøre narr av. Jesus lo aldri. Det hevdar pietistane. Latteren Vere objekt. har vore knytta til synda. Gjennom humoren kan Komikken er ein mann i trøbbel fordi han vi vekse over reglane, fri oss frå den undertrykte manglar humor. Denne typen komikk har bare ei seksualiteten, kvitte oss med den innestengte lattervekkande og overflatisk side. Det finst ikkje aggresjonen. I dag er synda først og fremst knyt- noko under. Den sanne humoren er også full av ta til han som ikkje ler, han som ikkje har humor, ettertanke og medkjensle. han som ikkje tar poenget. Derfor blir kanskje Shabana Rehman gjort til Men når alle ler, kva skal alle le av? rikssynsar så fort ho viser seg på ein scene. Ein etnisk humorist! Ei innvandrarjente med sjølvironis- Noko av det mest karakteristiske med den nye ke meiningar! Derfor blir kanskje Dagfinn Lyngbø komikken er at han nesten ikkje er fysisk. Stand- så varmt omfamna av kultureliten når han i sitt up-komikarane er ikkje genuint morosame. Dei er stand-up-show ikkje bare slår vitsar på seg sjølv, ikkje morosame i seg sjølv. I beste fall er replik- men også på mora. Endelig ein humanist, endelig kane deira morosame. Som namnet på sjangeren ein humorist med hjarte. Gi mannen ein kulturpris. sladrar om: Nokon står rett opp og ned mens dei forsøker å vere vittige. Komikken er ein mann i trøbbel. Fordi komikken I overraskande grad er denne verbale humoren nødvendigvis må operere i det offentlige rom. retta mot det fysiske. Replikkane og vitsane er Komikken må hente sitt stoff frå det som allereie er vendt mot noko fysisk, mot noko kroppslig. Som kjent, frå dei tema som er felles, frå det som er all- oftast hos komikaren sjølv, som ei slags offentlig ment. I dag vil det i praksis seie det massemediale. kjærleikserklæring til eins eigen lytefulle kropp. Den japanske forfattaren Haruki Murakami Men det finst bare eit lite fall når den høgda ein seier det slik: «Massemedias verd er forbløffande opererer på, er eins eigen navle. Eller for å vere lita, omtrent som ein hovudskalle oppstilt ved inn- meir presis: eins eigen skrukk. Denne komikken gangen til ein negerlandsby.» Han har rett. Verda manglar registeret. Slik komikk får gjerne til ei til Kåre Valebrokk, Bernt Olufsen og John Olav melodilinje og to, eit refreng som for all del kan Egeland er i ferd med å bli redusert til ei mikke- vere fengande og praktfullt, men det store arran- mus-verd. Verda – den utrulige, fantastiske, for- gementet manglar. virrande, underlige, heslige, vakre og unike verda Humor handlar i stor grad om å komme på – blir av massemedia transformert til ein hovud- høgd med situasjonen. Humor er variasjonar over skalle utanfor ein negerlandsby. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 59

samtiden 3 2001 59

Avviklarane i nyheitssendingane blir ein slags var ferdig då den ironiske forfattaren blei født inn standup-komikarar som skal lose oss trygt i ho. Det finst ingen fleire kvite flekkar på kartet. gjennom dagens bittesmå nyhende. Då kan du Bare forfattaren sin eigen navle. risikere at eit av hovudoppslaga i Dagsrevyen ein Men kva så når vi har sett forfattarens smukke kveld er at Dagrevyen er i ferd med å slå knock- navle? Faren er overhengande stor: Det heile blir out på TV 2-nyhetene på ratingen. Og at Gry larmande likegyldig. Når alt er latter, kan latteren Blekastad Almås og Christian Borch i studio smi- bare bli synlig ved å bli overskridande, vulgær og lande presenterer denne sensasjonen og inn- feilslått. Då havnar kanskje komikken i trøbbel på annonserer ein reportasje der vi i første bilde får forsidene i negerlandsbyen. Som då Atle sjå ingen andre enn Gry Blekastad Almås og Antonsen og Johan Golden fikk førstesideopps- Christian Borch. lag etter å ha servert Mariekjeks i rettslokala Denne reduksjonen gjør komikken til ein mann under Orderud-saka. i trøbbel. Komikken tvingest til å rote rundt i medi- Som då Synnøve Svabø blei arrestert etter å as vesle navle. Etter veker med detaljar frå til ha forsøkt å trenge seg inn på Slottet. Som då dømes sengeuhyggen i Fremskrittspartiet: Kva same Svabø møtte ein irsk Manchester United- har satirikarane i «Hallo i uken» å stille opp med? supporter som i tre minusgrader forsøkte å til- Kva kan toppe ein direktesendt pressekonferan- fredsstille seg sjølv på kjolen til stuntreportaren. se full av ekte politisk blod, sæd og tårer? Komikken er ei dame i trøbbel. Og korleis skal ein lage ein parodi på parodien? Kor lenge er det til dømes morosamt å sjå Komikken er ein mann i trøbbel. Eller: Komikken nokon parodiere parodien? For eksempel feno- burde vere ein mann i trøbbel. Ein som la seg ut menet boyband, eit musikkbransje-fenomen som med verda, ein rebell, ein i outsiderbanden, ein sjølv ligg mistenkelig nær parodien. Unge gutar som retta knyttnevar mot autoritetane og mora- som kan synge litt, danse litt og tene veldig len. Som Bob Dylan syng om urstandup-komika- mange pengar. ren Lenny Bruce: Jo, det er morosamt i akkurat tre og eit halvt minutt. Det var vittig dei minutta då Espen Eckbo He just showed the wise men of his days to be og hans Boyzvoiced første gong stod fram på nothing more than fools Mandagsklubben på TVNorge. Så morosamt var He fought a war on a battlefield where every det at vi sidan fikk spelefilm på ein og ein halv victory hurts ... time, full cd-plate og hundrevis av intervju. Parodien på parodien blei fort ei salsvare. Kanskje var Lenny Bruce også ein som i stor grad Komikken er ein mann i trøbbel, fordi det mas- rota rundt i eigen navle, ein som snøvla vitsar i semediale er i trøbbel. På tv kan ein mann som fylla og endte som meir av ein tragedie enn ein Georg Johannesen vere moromann hos både komedie. Men Lenny Bruce hadde eit mot. Lenny Fredrik Skavlan og Anne Grosvold. Erlend Loe Bruce hadde ein djervskap. Lenny Bruce var ein kan vere moromann overalt, med unntak av når mann som var klar til å ofre alt for nokre få vellyk- han føler at han ikkje får nok ros. Og Ari Behn er ka vitsar, ein mann i trøbbel. ein litt ufrivillig moromann, ein slags skrivefør I dag er komikken ein mann i trøbbel fordi han Thorbjørn Jagland på speed. ikkje er villig til å ofre noko. Han vil vere popstjer- Og når alle skal vere moromenn, gjenstår bare ne. Han vil vere Mick Jagger. Han vil vere Eric leiken og narrespelet med sjølve forma, den opne Clapton. Full av pengar, tømt for innhald. posten og stuntreportarens ugjerningar. Den iro- Thomas Giertsen gjør det til eit tema at han niske forfattaren trekker seg tilbake, forsvinn inn i ikkje har eit tema. Han lagar komikk av at han sin eigen navle og gjør det til sitt store prosjekt. manglar komikk. Hans bodskap er at han ikkje Alt er bygd, alt er oppdaga, alt er avslutta. Verda har ein bodskap. Det er noko fislete og femi Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 60

60 samtiden 3 2001

med ein bodskap. I eit intervju seier good, the bad and the ugly. Og så rykke ut som Giertsen: – Noen tar opp rasisme. Jeg slår et ein verbal Clint Eastwood. Men Thomas Giertsen slag for reseptfri rumpesalve. vil ikkje. Han er for lat. Han er for mett. Han vil Komikken vil nok danse som ein sommarfugl, bare slå i hjel 4624 sekund og vere popstjerne. men komikken vil ikkje stikke som ei bie. Og når Den einaste Clint Eastwood vi har her i landet, komikarane skal bidra til «Stopp Volden»-aksjonen er Per Inge Torkelsen, ein ekte klovn som fyrer etter drapet på Holmlia, blir Bård Tufte Johansen laus frå hofta mot både Fremskrittsparti, gamlin- spurt om det går an å lage humor på fenomenet gar, rasistar og konsumsamfunn. Og som får svi rasisme. – Det er veldig vanskelig, seier han til for det i direktesendt Holmgang. Dagbladet. – Vi har forsøkt i Åpen Post, men kom- Elles er komikken ein mann i djup trøbbel. Ein mer liksom ikke på noen måte å gjøre det på. som bare vil bli elska, få latteren servert som ei Parhesten Harald Eia er på same spor: – Hver stadfesting av seg sjølv. Lik ein sjuåring som er gang vi har lyst til å ta noen, kommer engasje- rusa på seg sjølv. Sjå på meg, sjå på meg. Han mentet i veien for oss, seier han til Kreativt Forum. står der bak mikrofonstativet. Ikkje for å bli hata. Sjølv når engasjementet er på plass, er altså For å bli likt. Ikkje for å seie noko. For å seie in- komikken ein mann i trøbbel. Han vil gjerne, men genting. Ikkje for å røske opp i publikum. For å han får det ikkje til. Komikken kan bidra, men ikkje ruse seg på publikum. med komikk. – Ein gjør latterlige ting. Men kanskje blir ein elska for det, seier den svenske komikaren Jonas Humor blir helgefyll. Humor blir helsebot. Humor Gardell, ein av dei få som framleis puttar sorga blir reseptfri rumpesalve. Komikken kjem til kort inn i komikken. – Då er det verdt det. Blir ein ikkje når det gjeld den verkelige verda. Vi har kunn- elska, står ein der. Og er latterlig. skap om verda, men vi misbrukar sjansen til å bruke innsikta, eller sjansen til å dra konklusjonar Komikken er ein mann i trøbbel. av vår tids kunnskap. På same vis som alkoholi- Han er ikkje villig til å gå lina fullt ut. Lyrikaren karen som misbrukar alkohol: Han er redd for å Torgeir Rebolledo Pedersen seier det slik: sjå den verkelige verda slik ho er. «Problemet med norsk revy er latteren. Den er Komikken er pop. Komikken er ein hit. Så aldri ajour med sorgen.» lenge han ikkje trakkar oss på tærne, så lenge han Ein sterk norsk humortradisjon har vore latter- ikkje støtar våre fordommar, så lenge han ikkje liggjøringa av fulle menn, dumme kvinnfolk og gjør narr av oss, så lenge han ikkje spyr på det lange underbukser. Tradisjonen lever i beste vel- nye persiske teppet vårt. Om komikken gjør det, gåande gjennom Tom Sterri, Chat Noir og lokal- hamnar han straks i sofaen hos Pål T. Jørgensen. revyane. Og den norske standup-komikken er ei Der må han trenge seg ned i sofaen saman med forlenging og fornying av denne tradisjonen. Ein sitt offer for å stotre fram sitt «beklager». komikk som er vendt nedover, mot personar eller Komikken er ein mann som er i ferd med å fenomen som allereie er ført ned på eit kroppslig redusere seg sjølv. Komikken kler seg naken eller nivå i publikums medvit. kler seg opp i spesialsydde designardres- Kanskje er det likevel håp? sar. – Satirikerne har hele tida til hensikt å ta Om komikken ein dag forstår at den ekte klov- noen, seier Thomas Giertsen. – Det fordrer at du nen har ei uro, ei rastløyse, eit sinne. Han blir deler verden inn i De Gode og De Slemme, og at aldri mett. Han kvilar aldri. Om komikken ein dag du faktisk vet hvem som er god og hvem som er innser at han ikkje kan bli elska lenger enn fore- slem. Det har ikke jeg oversikt over. stillinga varer. Som Jonas Gardell skriv: Thomas Giertsen avslører ein djup mangel på «Publikum ler, og då trur eg dei vil bli verande, forståing av si eiga rolle. Det er nettopp komik- men når dei har ledd ferdig og lyset er slått på, kens oppgåve å skaffe seg oversikt over the reiser dei seg og går.» Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 61

samtiden 3 2001 61

Kanskje er det håp? Anne Grosvold, Big Brother, Lønning i kveld, Om komikken i den stunda, i augneblinken når underhaldningsnyheiter og negerlandsby. lyset blir slått av og det bare er slantar igjen i Om komikken er han som tar verda opp i seg: ølglasa, dumpar ned i ein stol og bestemmer seg sorg, glede, avmakt, lyst, desperasjon, villskap, for å bli alvorlig. liv, død, kjærleik. Om komikken er han som ein dag slår i bordet Om komikken er han som ein dag ropar inn i og seier: Nei, no er det faen meg nok. No er det mikrofonen: – Hør på meg, eg meiner alvor. nok tullball, tabloid, tekstmeldingar, Knut Olsen,

Hver dag fratas mennesker muligheten til å tale fritt

I 2000 avslørte Amnesty International tortur eller grov mishandling i 125 land. I minst 63 land satt mennesker fengslet for sin samvittighet, og i 61 land ble brysomme personer utsatt for politiske drap. "Forsvinninger" skjedde i 30 land, og 28 land henrettet i fjor fanger som var dømt til døden.

. . .og de virkelige tallene er sannsynligvis høyere. www.amnesty.no Samtiden materie3SISTEKORR10.06.200509:59Side62

Mar in Halleraker: Sagrada Familia Barcelona Spania Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 63

samtiden 3 2001 63

Det vidunderlig ufullkomne Per Aage Brandt i samtale med Siri Meyer

samtaler i samtiden hver. Kongens ord er statens lov. Det gjør det lett å opponere. Antigone er selv en tydelig Når regjeringen setter i gang en Makt- og person. Her er ingen masker, ingen sosiale demokratiutredning, hva venter den seg rollespill, ingen filtre som skiller ut det man kan si fra det som ikke kan sies. Det finnes et da? Mer effektive styringsredskaper og språk for «det indre» i mennesket, og det er sterkere institusjoner? Mye kan tyde på det. det offentlige språket. Men ser vi makten ved å rette blikket mot Brandt: Kreons makt er av en mer ubestem- staten og forvaltningen? Kan det tenkes at melig karakter: Han utstråler makt uavhengig det finnes andre former for makt, som vi av sitt embete, og han utøver den gjennom ordet – akkurat som dramatikken. Han har en bare får øye på ved å gå utenom politikken? karismatisk makt. Og denne makten skiller seg fra makten i våre formelle byråkratier ved å kunne improvisere og tale direkte til følelsene. Meyer: Det ser vi i dagens politikk, også, etter avideologiseringen. Partilederens personlighet er avgjørende for partiets image og innflytelse. Brandt: Dagens karismatiske personer er ikke politikere, de er rockestjerner og værdamer. Siri Meyer:Jeg har tatt med meg tre bøker: Meyer: Kreons makt er en kjønnet makt.«Så Antigone, som Sofokles skrev i år 441 f. Kr., lenge jeg lever skal ingen kvinne herske over Henrik Ibsens Hedda Gabler fra 1890 og Jon meg,» sier han. Loven skapes og håndheves Fosses Namnet fra 1994. Her møter vi tre for- ved å distansere seg fra det kvinnelige. skjellige samfunn – det førmoderne, det Brandt: Hos Ibsen har vi også en kjønnet moderne og det sen- eller postmoderne. La oss makt, men på en annen måte. I Antigone har bruke dem som tankebilder for å få øye på menneskene en retorisk eller talende kropp, våre egne maktformer. mens kroppen hos Ibsen er seksuell, den Per Aage Brandt: Antigone handler om kon- handler erotisk. Og mann og kvinne spiller ut flikten mellom den religiøse lov og den poli- erotikken i ulike stilarter. tiske lov. Kongen, Kreon, har bestemt at Meyer: Men Hedda er ikke noe godt bilde Antigones bror, Polyneikes, skal ligge og råtne på det kvinnelige. Hun er fallisk, en kvinne som en fiende av folket. Antigone trosser for- som har gjort den mannlige makten til en del budet og begraver sin bror. Hun følger av sin egen kropp og tanke. Hun styres av gudenes lov, ikke politikkens. hodet, ikke av sanselighet, ømhet og empati. Meyer: Det mest slående ved makten i Slik sett er hun vel så mye en utøver av mann- Antigone er at den er synlig og tydelig for en- lig makt som et offer for den. Hun dør av det. Marvin Halleraker: Familia, Sagrada Barcelona, Spania Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 64

64 samtiden 3 2001

Brandt:Ordet «fallisk» fører helt galt av Brandt:Makten er imidlertid svært svekket. sted. Som om kvinner er utstyrt med et stort, Kreon var en kraftfull person, mens general mannlig kjønnsorgan i hjernen, som gjør dem Gabler er stein død. Og i Namnet er mannen aggressive. Aggressivitet er helt naturlig. Men helt kraftløs. Den mannlige hovedpersonen, det har skjedd noe interessant med makten «Guten», som han kalles – han som skal bli far fra det førmoderne til det moderne samfunn. til det ufødte barnet – behandles som en ubety- I Antigone møter vi de store konfliktene delig person. Han blir oversett av «Jenta»s for- mellom guder og krigere. I vår tid er den store eldre, som ikke en gang henvender seg til ham, makten blitt matematikk. Politikken er blitt et selv om det er første gang de møtes. Og han lidenskapsløst byråkrati som fordeler materi- manipuleres av jenten selv, som flørter med elle goder og rettigheter. De store dramaene gamlekjæresten. utspiller seg et annet sted – mellom mennes- Meyer: Men denne mangelen på sosial føl- ker og i det enkelte menneske. somhet og empati gjelder ikke bare gutten; Meyer: Det gjør makten mindre tydelig. den preger alle personene i Namnet. Det fin- Den er blitt institusjonalisert, i hæren, kirken, nes ikke noe samfunn eller sosialt fellesskap. rettsvesenet, embetsverket, universitetet. De samles ikke om felles ritualer som i det Ibsens personer har alltid egenskaper som førmoderne samfunnet. De spiser ikke en representerer et yrke og en sosial stand. I gang sammen, men stikker innom kjøkkenet Hedda Gabler møter vi generalen, fogden, dom- og henter seg en kopp kaffe og en brødskive meren og vitenskapsmannen. I dette klasse- når de blir sultne. Og det finnes ikke lenger og institusjonssamfunnet har menneskene yrker, klasser eller sosiale roller. Faren kom- sosiale roller som er forskjellige fra deres indi- mer fra jobb og klager hele tiden over at han viduelle jeg. Og konflikten mellom de to stør- er trett og sliten, men hva slags arbeid han relser, rollen og jeget, fører til en uopphørlig har, får vi ikke vite. Moren fyller rollen som selvrefleksjon. Alle personene, bortsett fra husmor, ektefelle og mor dårlig, uten at det Løvborg, styres av forestillinger om hva som ser ut til å plage henne. Personene er ikke «passer seg», om det «sømmer seg», om «det styrt av noe ytre. Det kan virke som om de sty- går an». Sluttreplikken etter at Hedda har res av seg selv. De lever i individualiseringens skutt seg, er typisk: «Gud forbarme, slikt gjør tid hvor det ikke lenger er tradisjoner og kon- man da ikke!» Vi kan ikke lenger slutte fra vensjoner som skaper mennesker. hva et menneske sier til hva det føler eller ten- Brandt: De er navnløse alle sammen. ker, slik tilfellet var i Antigone. Bortsett fra jentas gamle kjæreste, Bjarne. Brandt: Og i intimsfæren behersker kvinnene Hun nevner til og med hans navn når de dis- noen maktmidler som mennene ikke har.De kan kuterer barnets navn. For et navn skal barnet redde en mann og få ham til å skrive en god bok, ha, også i denne fremstillingen av aktuelle selv om han ellers er et fjols, slik Thea gjør med menneskelige forhold. Og navnet skal forank- Løvborg i Hedda Gabler. Og de kan få et mennes- res i kjærligheten: Man kan kalle opp et barn ke til å ta livet av seg, som Hedda gjør. etter en person man selv har elsket, som gut- Meyer: Den talende eller retoriske makten ten også foreslår. Alle navn er minnesmerker er blitt taus i Hedda Gabler. Der er det ikke over en eller annen kjærlighet, også steds- ordet, men blikket som har makt. Når Hedda navn. Det eksisterer en allmenngyldig forbin- sitter i sofaen, føler hun seg overvåket av blik- delse mellom fenomenet identitet, kjærlighet ketfra general Gabler, som stirrer ned på og navn. Når vi gir hverandre navn, gir vi henne fra portrettet på veggen. Det er en hverandre «identitet» som om vi var den enes- annen kjønnet makt enn i Antigone. Men den te ene for noen. Det er denne symbolske tin- fører til det samme: Kvinnene dør. gen, som bærer anerkjennelsen, ansvarlighe- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 65

samtiden 3 2001 65

ten, troverdigheten og alt det øvrige som det egenskaper, og steder har navn. Men jenten sosiale fellesskapet bygger på. Navnet er et avfeier ham og vil ikke høre slike fantasier. menneskes ære. Når en kvinne peker ut en Mens gutten forteller, lyser han opp og viser mann som far til hennes barn, utøver hun en følelser. Det sjenerer henne. Stykket viser at viktig form for makt, fordi utpekelsen uteluk- språket stadig kan, men at det ikke får lov. En kende er språklig. Det er en delegerende dramatisk spenning består mellom språket språkhandling, en erklæring, en utnevnelse! selv – som mulig bærer av fortellinger – og Han kan ikke vite hvem hun har latt seg språkbruken; en poetisk spenning mellom et befrukte av. Han kan ta utpekelsen som en potensial og en tilbakeholdelse ... ære og påta seg faderverdigheten og være med Meyer: Ikke minst er dramatikerens språk på å navngi barnet. I Fosses stykke kan han et annet enn personenes. Det høres ut som ikke det, fordi han selv ikke har et navn som ren dagligtale. Men når vi leser stykket, mer- hun anerkjenner. Farskapets delegerte makt ker vi at replikkene er stiliserte. De er skrevet er borte; kvinnen har fjernet den, trukket den i frie verselinjer og er svært rytmiske, det tilbake. Dermed har hun ganske visst selv lyder nesten som musikk. Det er kunsttale. makten, men hun sluker den åpenbart ... Den Dermed peker de automatiserte og ordknappe forsvinner inn i hennes intrigerende kropp. replikkene utover seg selv. Vi fornemmer noe Og språket opphører å utøve språkhandlin- usagt som står og dirrer i lengsel etter mening ger, det blir spenningsløst, maktesløst, en og livsfylde. Replikkene antyder nærværet av utfylling av tiden, som bare går og går. Været noe annet enn det menneskeskapte og sosiale. blir tidens eneste form. Foruten natten og Kanskje noe guddommelig. dagen. Brandt:Stykket er ikke realistisk, heller Meyer: Det navnløse kjennetegner språket ikke absurd, men en mellomting: grotesk. også. Personene prater og prater, men de har Stillferdig grotesk. Det får en til å lengte etter ... ingenting å si hverandre. De sier bare det alle makten. Det er, som poesien og kunsten i alm- vet på forhånd: at det regner, at det er lenge innelighet, fullt av fravær. Et fravær som siden sist, at det kommer noen. De gjentar seg kunne fylles av nye muligheter. Når man for- selv, spør uten å vente på svar, avbryter hver- later stykket, bruser de dionysiske safter i en, andre. Og når det høres ut som om de skal si man får lyst til å drikke noe helt annet enn noe viktig, stopper det opp. Språket er uten kaffe. Det skal skje noe. forbindelse med noe sjelelig «indre». Det er Meyer: Det dionysiske er både destruksjon språket som snakker seg selv: klisjeer og auto- og skapelse. For å skape nytt språk, ny matisert tale. Den makt som utfolder seg i mening, nye verdener, må de taleformer og Namnet er formløs og usynlig. Men den er tankefigurer som har makten brytes ned. Det sterk; så sterk at den frarøver mennesket språ- er det Løvborg gjør når han skriver om frem- ket for følelser og erfaringer. Er det individu- tidens kulturformer. Han slipper den indre og aliseringens og globaliseringens ofre vi møter ytre kontrollen og hengir seg til rusen og den hos Fosse, de som ikke kommer til orde i de seksuelle ekstasen. Han er en slektning av gre- tanke- og taleformer som har makten? kernes Dionysos, som ble dyrket med løsslup- Brandt:Kanskje det, selv om det er vanskene fester. Motstykket er Jørgen Tesman. Et lig å se personene som ofre for noe annet enn typisk fagmenneske, som Hedda kaller ham. seg selv. Men det finnes jo også et annet språk Han er tørr, kjedelig og fantasiløs, og ekspert i Namnet. Gutten bryter ut i en fantasi om de på det fortidige – på middelalderens husflid. ufødte barn, som er spente på hvem som vil Brandt:Ja, Tesmans liv styres av den bli deres foreldre – og hvor i verden de skal rådende doxa,avde sosiale normer for hva sendes hen for å bli født. Her har mennesker som «passer seg». Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 66

66 samtiden 3 2001

Meyer: Årets litteraturfestival på Lille- hvordan man ser det – å skape deg selv som hammer handlet om litteratur og makt. Men menneske. Det gir nye handlingsrom. Men det merkelige var at så mange forvekslet ordet globaliseringen har ført med seg et markeds- makt med politikk. Det må være arven fra regime, hvor de rådende former og tankefigu- 1968 som gjør seg gjeldende. Men makt og rer hentes fra salg og markedsføring. Det gjør politikk er ikke synonymer, er de? oss til forbrukere i politikken og konsumen- Brandt: Makt er blant annet makt til poli- ter i det sosiale liv. I dette språket er vi ufull- tikk. Hvor kommer fenomenet makt fra? Fra komne subjekter – «ethically incomplete sub- menneskers forhold til hverandre, og dette for- jects in need of training into humanness», hold er både «apollinsk» og «dionysisk» – vi som Toby Miller formulerer det i The Well- løser problemer, som vi arver fra vår fortid, og Tempered Self (1993). Og det gjør oss sårbare politikk består ikke av annet. Og vi skaper overfor markedsregimets kommunikasjons- muligheter og nye horisonter, som er vår frem- strategier, som innebærer at vi på forhånd er tid. Vi må løse problemene (apollinsk) for å få klassifisert og vurdert som tilhørende den og plass til visjonene (dionysisk) – kjempe med den målgruppen, dét bestemte livsstilsseg- fortiden for å vinne et rom for fremtiden. ment. Dette er språket for instrumentell makt Mennesker som ikke gjør begge deler kommer og styring, men ikke for individuelle følelser til å være avhengige av andre, som gjør det. De og erfaringer. Det er derfor maktkritikk er siste blir makthavere. Vi kjenner ganske visst språkkritikk. politiske makthavere som verken gjør det ene Brandt: Mon tro om ikke alle subjekter er eller det andre. De er blitt det fordi tilstrekke- ufullkomne, ufullstendige, og mon tro om lig mange mennesker på et tidspunkt har trodd ikke språket selv er ufullstendig? Hvis vi ville at de gjorde det eller ville gjøre det. være fullkomne kunne vi jo gå i kloster. I ste- Meyer: Hvis du skulle utrede makten, hva det bør vi nok gå i teatret, på konserter, på ville du satt deg fore å undersøke? utstillinger. Vi bør hengi oss til det som gjør Brandt:Jeg ville begynne med å studere foross vidunderlig ufullkomne. Det er mitt forslag. andringer på alle plan i det aktuelle samfunn, Man må for øvrig huske at kunst og filosofi og så se på hva og hvem som frembringer oppstod på lystige markedsplasser, så skyt dem. De instanser som ikke frembringer for- ikke for mye på markedet. Alternativet er dys- andringer, er dem som har minst makt. tre kaserner og massegraver. Man må først og Samtidsanalytikere vet lite om hvordan man fremst hengi seg ... til hengivenheten, elske påviser forandringer. Men det er jo virkninger det uferdige. Hvis man «makter det». «Makt» med årsaker som kan ligge langt fra virknin- er noe man gjør. Ikke noe man har. genes sted, og ofte utenfor det område man Meyer:Ja, det er å hengi seg til det i språket studerer: Så den perfekte maktutredning som ennå ikke er klassifisert, ordnet, ferdig måtte begynne i det globale og ende i det loka- tenkt. Lytter du til disse dimensjonene i språ- le. Men i motsetning til meg har jo du et ket, kan det åpne seg noe nytt. Og det kan offentlig oppdrag i Makt- og demokratiutred- åpne seg en makt av et annet slag enn den vi ningen. Hva er det viktig for deg å gjøre? begynte å snakke om. Denne makten er det Meyer:Jeg vil gjerne ta fatt i noe av det verdt å prise. samme som Jon Fosse, i språket og det språk- løse. Som har med den formløse makten å Per Aage Brandt er dansk forsker og forfatter. Han gjøre. Og med individualiserings- og globali- har utgitt bl.a. Morphologies of Meaning (1995) og seringsprosessene. Kanskje er dette motsatte Fisk (dikt, 1997). prosesser? Individualiseringen innebærer at du er fri til, eller dømt til – alt avhengig av Foto side 63: Margunn Sundfjord Marvin Halleraker: Familia, Sagrada Barcelona, Spania g,,p Samtiden materie3SISTEKORR10.06.200509:59Side67 Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 68

68 samtiden 3 2001

Per Thomas Andersen Hvis noe går galt, er det noens skyld

frem en kassettbåndopptaker. Anne spurte hva han drev med. – Alt du sier blir tatt opp på bånd, sa han. Han skulle ha det i tilfelle noe gikk galt, hvis han ble feilbehandlet eller hvis det skulle bli aktuelt å søke om erstatning. – Folk rammes ikke av sykdom lenger, sa Anne. – Vi krever å være friske, og hvis noe går galt, er det ikke sykdommens feil. Det er legen eller sykehuset eller den som kom med pillene, og de kan stilles til ansvar. Pasient eller pårørende kan kreve erstatning. Han med kassettbåndopptakeren var ikke typisk, hun medga det. Men for henne var han blitt et symbol for en holdning. Hun fornemmet den rundt seg hele tiden. nne var 26. Jeg – Helsevesenet er ikke bare en institusjon for ble kjent med helbredelse av sykdom, men en slags garantist henne i Tromsø, der hun studerte medisin. Hun for et risikofritt liv, sa hun. – Sykehusene er meta- var et overskuddsmenneske, engasjert og ener- forer for en metode det moderne mennesket bru- gisk. Livet lå foran henne som et løfte. ker til å takle livets naturlige risiko. Hvis noe går aSå kom tiden for turnustjeneste. Hun reiste fra galt, er det noens skyld. Hvis jeg dør, har jeg krav byen, først til et fiskevær der hun var eneste lege. på erstatning. Siden til et distriktssykehus. – Jeg vet ikke lenger hvem jeg er, sa hun da – Jeg tror skjebnen nå rår over dette, sa heltene i jeg møtte henne igjen et år senere. Hun flakket de norrøne sagaene. Vesteinn i Gisle Sursons med blikket og fniste på feil foranledning. Over en saga kom ridende til tings, men noen sto ham etter øl fortalte hun at hun hadde hoppet av en nesten livet. Derfor ble det sendt av gårde to raske ryttere fullført legeutdannelse. Jeg innrømmer at jeg tenk- for å advare ham mot å komme. De nådde frem. te på «flinke piker» som leser lekser og samler Men Vesteinn snudde ikke likevel. Han hadde poeng en halv barndom og en hel ungdom bare allerede passert vannskillet over fjellet, og nå for å klappe sammen når ansvaret melder seg. Og måtte han følge elvens retning. Det var skjebnens ja, hun innrømmet at det var tøft plutselig å skulle retning. Han visste hva han risikerte, men han fort- avgjøre helt på egen hånd hvorvidt helikopter satte likevel. Og han ble drept. Den norrøne hel- måtte rekvireres, eller om risikoen ikke var så stor. tens livsoppgave var å identifisere seg med sin Men det var ikke det. skjebne, uansett hva som ventet. Ingen hadde krav Det skjedde en dag på legevisitten. En hjerte- på lykken. Ingen kunne trosse skjebnen. Den sto pasient i femtiårene pliret med øynene og dro over alt. Livet gikk ut på å møte den med mot. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 69

samtiden 3 2001 69

Høy-konsekvens-risiko er en del av livet i det rer gikk av eller på. Jeg frøs, og følte at vi hadde senmoderne samfunn, hevder sosiologen Anthony stoppet i svarteste ingenstedsland. Jeg var så Giddens. For enkeltmennesket er risikoen i hver- redd at jeg ikke turde å bli redd. Dette var uten- dagslivet kanskje ikke større enn før. Men situa- for verden. Et sted der alt var mørkt og ikke sjonen er likevel endret. Menneskeheten sto ikke hadde noen form. Jeg vet ikke hvor lenge vi sto overfor samme former for risiko tidligere. Det er der. Det hendte ikke noe farlig. Men den dag i ikke bare hjerte- og karsykdommer, kreft og aids dag husker jeg opplevelsen som noe av det mest som skremmer. Utslipp av klimagasser og økende skremmende jeg har vært med på. drivhuseffekt utgjør en uoverskuelig trussel som alle opplyste mennesker må tåle å leve med hver Vi trenger en kappe av tillit som gjør det mulig å dag. Atomutslettelse og befolkningseksplosjon er leve i hverdagen med en viss følelse av kroppslig menneskeskapte problemer som har frembrakt et og psykisk ro. Vi trenger et beskyttende hylster helt nytt risikomiljø. Og nå advarer naturen via mot høy-konsekvens-risikoen, sier Giddens. Den landbruket med uhåndterlige dyresykdommer. tysk-amerikanske psykologen Erik Erikson ope- Karakteristisk for det nye risikomiljøet er at det er rerte med begrepet fundamental tillit blant annet globalt. Det fins ingen gjemmesteder i den sen- som en forutsetning for emosjonell og kognitiv moderne verden. Også økonomien er globalisert. orientering mot andre mennesker, mot objektver- Børsen utgjør et utpreget høy-risiko-miljø der ver- denen og mot selvidentiteten. den styres av krefter i spill under uforutsigelige – Jeg klarte ikke å leve med at hele yrkeslivet betingelser. mitt i 40 år fremover skulle handle om å håndtere I de fleste kjente førmoderne kulturer fins det risikoen for å gjøre en feil, sa Anne. – Fins det forestillinger om en skjebne eller en personlig livs- noen lege som kommer igjennom karrieren sin bestemmelse, forestillinger som forbinder det uten å gjøre en tabbe? Kanskje jeg skulle komme individuelle liv med kosmiske hendelser eller med til å gjøre en feil som fikk fatale følger. Jeg trodde instanser som står over mennesket. I senmoder- jeg skulle møte takknemlige pasienter. Men de niteten er det annerledes. Vi skal leve med global var der for å ta meg. høy-konsekvens-risiko uten skjebnebegrep, guds- begrep eller forsynsinstanser, og med tradisjons- Den 4. januar 2000 kolliderte to tog front mot kunnskap som ikke er tilstrekkelig til å håndtere front i nærheten av den nedlagte stasjonen Åsta fremtidens trusler. Hvordan får vi det til? Med kas- på Rørosbanen. Nitten mennesker mistet livet. En settbåndopptaker og pasientombud? slik ulykke skulle ikke kunne skje i et land med en Med pragmatisk aksept eller kynisk pessi- moderne og høyteknologisk jernbanedrift. Men misme, sier Giddens. Den pragmatisk aksepte- den skjedde. Risikoen blir aldri helt borte. I etter- rende tar hver dag som den kommer, mens den tid ble det slått fast at den bakenforliggende kyniske pessimisten avviser angst gjennom livstrett årsaken til ulykken var at hele sikkerhetskulturen i humor. Det fins også rester av fatalisme i vår hånd- NSB hadde gått tapt i moderniseringen av jern- tering av risikotilstanden. Det er så mange ting vi banen. To måneder før Åsta-ulykken gikk en hur- ikke kan gjøre noe med likevel. Begivenhetene er tigbåt på grunn og forliste ved Blokså utenfor tilfeldighetenes spill, det som skjer, det skjer. Haugesund. Også her gikk mange menneskeliv tapt. Navigeringsutstyret var ikke tilstrekkelig til å Jeg husker en natt. Jeg var ti år, og reiste alene styre skipet i det dårlige været. Da ulykken var med nattoget for første gang. Jeg sov urolig, og ute, sviktet sikkerhetsutstyret også. plutselig våknet jeg av at alt ble stille. Merkverdig I kjølvannet etter ulykker og tap kommer kravet stille. Det var stummende mørkt, og toget hadde om at ledere må gå. I mediespråket heter det å ta stoppet. Men jeg var sikker på at vi ikke sto ved ansvar. Men hvis du stikker av fra en bilulykke, noen stasjon. Ingen dører smalt. Ingen passasje- gjør du en straffbar forbrytelse. Ingen tror for Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 70

70 samtiden 3 2001

alvor at det blir sikrere å kjøre tog eller båt om en ningsmønstre som han mener forfølger oss toppleder går og en annen kommer. Hvis en leder senere i vennskap, parforhold og ekteskap. Det har neglisjert sikkerheten slik at andres liv kom- sikre tilknytningsmønsteret utvikles der individet mer i unødig fare, er det mer rimelig at han straf- har tillit til at foreldrefiguren er tilgjengelig og vil fes enn at han går. Lederskifte skaper ikke sik- reagere med å gi støtte i vanskelige situasjoner. kerhet, men kanskje rituell ro. Det andre mønsteret er en engstelig og klam- Den relative sikkerheten vi trenger for å fun- rende tilknytning som beror på at individet ikke er gere i hverdagslivet, kan vi ikke få ved å løse sen- sikker på om foreldrefiguren vil være tilgjengelig modernitetens høy-risiko-problemer. Hvis klima- eller hjelpe når det trengs. Hvis støtten er til- truslene og sjansen for å få kreft fratok oss gjengelig i noen tilfeller, men svikter i andre, vil enhver tillit til morgendagen, ville vi ikke være i individet kunne utvikle usikker tilknytning og stand til å leve. Det Erikson kalte fundamental til- adskillelsesangst. Det samme kan skje ved lit, er noe vi får i oppveksten. Det er de nære avbrutt foreldreskap eller hvis tilknytningsperso- følelsesmessige forholdene til andre mennesker nen plutselig dør. Det tredje mønsteret er en som gjør oss i stand til å leve med risiko. engstelig og unnvikende tilknytning. Et slikt møn- Psykologen John Bowlby har utviklet det han ster kan utvikles hvis individet ikke tror på at det kaller en tilknytningsteori. Grunnleggende i hans vil bli reagert med hjelp og støtte, hvis det ikke får tenkning er begrepet «en sikker base». Vi trenger bekreftelse og rett og slett venter å bli avvist. Et en sikker base å orientere oss ut fra og trekke menneske som i barndommen opplever denne oss tilbake til når vi som barn går i gang med å formen for foreldresvikt, vil forsøke å leve uten utforske verden. Denne sikre basen dannes av andres støtte og kjærlighet, det vil prøve å bli våre første tilknytningspersoner, det vil som følelsesmessig selvtilstrekkelig. Bowlby påpeker oftest si våre foreldre. at det senere i livet lett kan bli oppfattet som nar- Alt tyder på at mennesker i alle aldre yter sitt sissistisk. Den engstelige og unnvikende må beste når de er sikre på at det står en eller flere sikre seg ved å holde avstand og kjøle ned personer bak dem, som de har tillit til og som vil følelsene, men har et latent og umettelig behov yte støtte hvis det blir nødvendig. Behovet for for bekreftelse og omsorg – og en latent sårhet. nære følelsesmessige bånd er et grunnleggende element i menneskets natur, mener Bowlby. Knapt noen norsk forfatter har som Hanne To forhold er avgjørende for personlighetens Ørstavik skildret tragiske forhold mellom foreldre utvikling, sier han. For det første: Hvorvidt man og barn. Hun er en slags romanens John Bowlby. har en slik pålitelig tilknytningsfigur eller ikke. Med stor intensitet skildrer hun ulike tilknytnings- Livet er helt annerledes uten. For det andre: Ens mønstre som har det til felles at foreldrefigurene evne til å velge passende tilknytningsfigurer som svikter og at den sikre basen aldri blir etablert. I er villige til og i stand til å gi en sikker base. Men romanen Kjærlighet (1997) møter vi alenemoren like viktig er evnen til å samarbeide på en slik Vibeke og sønnen Jon på ni år. De har nylig flyt- måte at det utvikles et gjensidig forhold. Den tet til et lite sted nordpå. Det er dagen før Jons sunne personlighet evner dette. Det er ikke slik at bursdag, begge begir seg ut på vandring i den velfungerende mennesker er uavhengige og fun- kalde kvelden. Jon fordi han skjønner at mor skal gerer like godt uten en sikker base og uten bake bursdagskake, og vil gi henne anledning til bekreftelse, hevder Bowlby. Det som karakterise- å gjøre det så det kan bli en overraskelse, Vibeke rer den sunne og modne personlighet, er evnen med helt andre hensikter. Hun har glemt bursda- til å veksle mellom rollen som den som gir og den gen, mangler helt ansvarsevne og er styrt av nar- som får i et gjensidig forhold. sissistiske drømmer. Hun trenger oppmerksom- Ved å studere forholdet mellom barn og foreldre har het og bekreftelse, og innleder et tilfeldig eventyr Bowlby funnet i hovedsak tre typiske tilknyt- med en gjennomreisende tivoliarbeider. Jon blir Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 71

samtiden 3 2001 71

låst ute i natten. Han går og går og går. Til slutt gelser, forholdet mellom og innen kjønnene og kan han ikke mer. Mor tenker ikke engang på ham forholdet mellom foreldre og barn kommer i fokus når hun kommer hjem et stykke utpå natten. på nye måter. Her befinner vi oss langt fra Bjørg I Like sant som jeg er virkelig (1999) møter vi Viks politiserte privatsfære og Liv Køltzows skil- psykologistudenten Johanne, som bor hjemme dringer av langsom frigjøring. Hanne Ørstavik er hos mor, og planlegger å fortsette med det til hun ikke den eneste som skriver om den nye uroen i er ferdig med embetsstudiet. Deretter skal de redet. Merethe Lindstrøm og Jonny Halberg har bygge «tunet»: «Å bo sammen med mamma og levert fremragende bidrag, og tematikken fins hos siden bo på tunet, det var min hemmelighet (...). flere andre 1990-tallsforfattere. Tunet med de to gule husene og det runde vin- Men jeg tenker mest på Johanne og Jon, inne- duet jeg har i hodet, klematis og kaprifol langs låste og utelåste skjebner i fortellinger om en ny veggen ved kjøkkenet, sol gjennom bladene i de og tragisk narsissisme. Jeg husker at jeg frøs da store trærne, flekker av bladsol inn gjennom vin- jeg leste om Jon som sovnet i snøen. Og jeg tror duene på gulvene i rommene. Stillhet, fred og ro. at Ørstaviks Kjærlighet er en mytisk fortelling som Ingen flere krav, ingen avdrag å betale. Uten tunet kan projiseres på mange fenomener både i den blir det for vanskelig.» Johanne føler at hun har et private og den offentlige sfære i senmoderniteten. hull hvor alle kreftene bare renner ut, og tunet skal Det er uro i mange slags reder. hjelpe henne slik at hullet ikke merkes. Men tunet Bare Aksel Sandemose gjør Ørstavik rangen er mammas idé, og hun har fullstendig invadert stridig når det gjelder å skildre katastrofale til- sin datter: «Jeg følte at jeg sviktet henne ved å knytningsmønstre. Hos ham ligner konfliktene tenke på noe hun ikke visste om,» tenker Johanne. ofte på klassiske ødipale komplekser, og i Drømmen om «tunet» er et tydelig eksempel på Sandemoses mannsverden får brutaliteten et mer en tematisk trend i norsk 1990-tallslitteratur: å direkte voldelig uttrykk. Han viser også tydelig bygge tunet er en form for nesting, mor og datter hvordan nevrotiske mønstre resulterer i tvangs- skal bygge et rede sammen. Men dette er ikke et messige repetisjoner. I Det svundne er en drøm rede eller et hjem for en tradisjonell kjernefamilie. kommer norsk-amerikaneren John Torson hjem til Det er et rede for en sammensmeltning, en symbi- gamle trakter i hjemlandet. Han forlot i sin tid ose. Johanne møter Ivar og blir forelsket. Han vil basen for å friste tilværelsen som en hjemløs emi- ha henne med til USA, og Johanne bestemmer grant. Torson brøt alle familiebånd, og han skal seg for å bli med. Men den dagen flyet går, låser snart gjøre det på nytt når han legger gamlelandet mamma Johanne inne så hun ikke kommer av sted. bak seg en gang til og etterlater en nyfødt sønn. Moren gjør bokstavelig talt basen til et fengsel. Men den teksten som utgjør romanen Det svund- Det er lett å finne sosiologiske forklaringer på ne er en drøm, er formet som et brev til sønnen. at «uro i redet» er blitt et gjennomgangstema i den Torson er kommet på et kort besøk, og han dum- ferskeste litteraturen. Den nye forfattergenerasjo- per midt opp i en mordgåte som han gir seg i kast nen er født og oppvokst i en tid da kjernefamiliens med å løse. Han lykkes ikke. Men leseren får klare plass i samfunnet var under kraftig omlegging. indikasjoner på at det er Torson selv som er mor- Det snakkes ofte om «skilsmissegenerasjonen». deren. Ikke nok med det: Torson har myrdet før. De forfatterne som ble født i 1960- og 1970- Han er kommet hjem for å repetere et katastrofe- årene, er denne generasjonens barn. Men det mønster fra oppveksten. dreier seg ikke om skilsmisseproblematikk. Og det blir helt galt å snakke om en tilbakevending til Ved La Point de Hoc ligger fremdeles restene familien. Nye oppvekstbetingelser, nye samlivsfor- etter tyske kanonfestninger fra den andre ver- mer, omlegging av kjønnsroller og friere holdnin- denskrig. På toppen av en stupbratt skrent med ger til seksualitet er med på å aktualisere nye pro- fri utsikt mot havet lå okkupasjonsmaktens ster- blemstillinger i intimsfæren. Kjærlighetens betin- keste forsvarsverker i massiv betong. I dag kan Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 72

72 samtiden 3 2001

man kjøre med buss fra Caen og besøke stren- kemiddel kan man knapt bruke for å tvinge noen dene der landgangen i Normandie fant til å bry seg om en, til å stille opp med hjelp. sted. D-day-line går fra Aromanche og stopper Kanskje er basehopperens risikosvev i det fri like først ved Omaha Beach. Der er det ingen bratt mye en frustrert tilknytningshandling. Antagelig skrent, men et flatere rivieralandskap. Her måtte var det slett ikke noe paradoks at hjertepasienten troppene hoppe i sjøen fra landgangsfartøyene med kassettbåndopptageren hadde vært en ivrig og løpe over stranden helt uten beskyttelse. De fjellklatrer. Anne fortalte at han hadde temmet første bølgene av invasjonstropper var ren kanon- flere tøffe topper i Lyngsalpene. Plutselig lå han føde. Nå ligger det en kirkegård ved Omaha på overvåkningsavdelingen og taklet ikke livets Beach. Uendelige rekker av hvite kors forteller normale risiko. om tusener av soldater som aldri hadde en sjanse. Den dagen jeg reiste med D-day-line traff jeg Før jeg reiste med D-day-line til La Point de Hoc, en amerikansk familie. En mann i femtiårene med var jeg på Memorial-museet i Caen, et fantastisk kone og datter fikk hjelp på kirkegårdskontoret til krigsminnemuseum. Der møtte jeg Olga, en gam- å finne det riktige korset. Her lå hans far. Selv ble mel dame på 70 med et markert, rynkete ansikt, han født etter at faren hadde reist i krigen. Det et merkelig skjelende blikk og en betroelsestrang hvite korset ved Omaha Beach US Cemetery og som sannsynligvis var fremkalt av inntrykkene fra en tapperhetsmedalje var alt som fantes igjen museumsvandringen. Jeg husker ikke lenger hvor etter en nygift amerikaner som hadde drømt om hun kom fra. Hun hadde vært i begynnelsen av en fremtid med kone og barn, og et trygt liv. Han tenårene da tyskerne kom. Nesten hele landsby- ble satt til å utføre en operasjon som innebar en en hennes ble utslettet, men både Olga og kalkulert risiko der sjansen for å overleve var moren overlevde bomberegnet. meget liten. Det var ikke han selv som kalkulerte Helt siden tidlig i barneårene hadde Olga hatt risikoen. Antagelig ante han ikke en gang hvor i det vanskelig. Hun vokste opp i et hjem med mye verden han skulle landsettes før båten la fra kai i krangling og lite kjærlighet. England. Av etterretningsmessige hensyn var det – De var som hund og katt, sa hun. Moren for risikabelt å la så mange soldater få vite hvor klaget og gneldret hele tiden. Hun var misfornøyd invasjonen skulle skje. Innelukket i et landgangs- med alt, og hadde aldri et godt ord å si til Olga. fartøy fikk han vite at han skulle løpe mot kule- Faren trakk seg unna og brummet, stelte med regnet over Omaha Beach for å dø. sitt, inntil det en gang imellom sprakk for ham. Da Ved La Point de Hoc måtte soldatene først ta ble han brutal. Dagen før tyskerne begynte å seg opp skrenten som fjellklatrere før de fikk se bombe byen hadde han banket opp sin kone og de massive kanonstillingene. De må ha fortonet skremt vettet av Olga. Hun sprang og gjemte seg seg som uinntagelige. En av disse kanonene ble i et uthus. Da tyskerne rykket inn, hadde hun beseiret av en brigade på 225 mann. Bare 90 ennå ikke våget seg frem. Men de fant henne. overlevde. Angrepet var uten retrettmulighet. Tyskernes fremrykning skulle fortsette over et Soldatene kunne ikke trekke seg tilbake til en sik- stort slettelandskap utenfor byen. Men sletten var ker base bakenfor fronten. Bak dem var bare minelagt. Nå bandt de Olga og moren sammen. havet. Skipenes transportlinje gikk bare én vei. Olgas høyre hånd til morens venstre. Så ble de Soldatene måtte seire eller stupe. sendt ut i minefeltet som levende minedetektorer. Noen oppsøker risiko. Å sveve i en hangglider, Den tyske troppen kom 30 meter lenger bak. drive med fartssport eller basehopp har en appell Olga visste at en mine kunne gå av hvert øyeblikk. til folk som søker spesielle former for spenning Hvis de prøvde å rømme, ville de straks bli skutt. og livsintensitet. Basehopperen er tøff og selv- – Det var den eneste gangen vi var nær hver- sterk. Men han forventer at det står et Sea King- andre, sa Olga. Så rettet hun til: – Det var den helikopter parat hvis han mislykkes. Sterkere vir- eneste måten vi kunne komme nær hverandre på. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 73

samtiden 3 2001 73

Vi satt i foajeen på Memorial-museet, og Olga kappen av tillit faller eller blir tatt fra oss, når den fortalte på stotrende engelsk. Men fortellingen sikre basen ikke er der, hvilke strategier har vi hennes stoppet. Jeg ventet, men det kom ikke da? Anthony Giddens snakker om skjebnesvang- noe mer. Hun bare pekte på sitt skjelende høyre re øyeblikk, men det må være et dårlig valgt øye, og nå så jeg at hun også manglet to fingrer begrep, for poenget er nettopp at vi i senmoder- på høyre hånd. niteten må takle risiko uten skjebneinstans. Dessuten kobler han begrepet til valgsituasjoner Vi takler moderne høy-risiko-adferd som bilkjøring der vi må ta beslutninger. uten problemer. Vi tålte den kalde krigens terror- Anne kom i en valg-situasjon der hun tok en balanse. Vi går ikke i kaos på grunn av dystre beslutning. Men Olga hadde ikke noe valg. Ikke fremtidsscenarier heller. Når den globale oppvar- landgangstroppene i Normandie heller. Og ikke mingen truer med å sende Golfstrømmen vekk fra fjellklatreren med kassettbåndopptageren. Han Norskekysten, krever vi lavere bensinavgifter, så ble bare syk. vi kan kjøre mer bil og øke utslippet av klimagas- – Etter den gangen har jeg aldri holdt noen i ser. Og politikerne gir oss det vi ber om. De gir hånden, sa Olga. Hun ville ikke si noe mer. oss mer enn vi ber om. De vil bygge gasskraft- Etter en stund kom det en høy og kraftig eldre verk. Senmodernitetens høy-risiko-konsekvenser mann bort til bordet der vi satt. Han virket mutt er spesielle på en bestemt måte, påpeker spesi- og hilste ikke. Straks Olga så ham, var det som alistene: Hvis det går galt, er det allerede for om den gamle damen gjennomgikk en forvand- sent. Det hjelper ikke å ha tatt katastrofen opp på ling. Hun begynte å bjeffe aggressivt på et språk bånd, for det er ingen som gir erstatning. Hvis jeg ikke forsto. Han brummet tilbake. De reiste Golfstrømmen snur, lar den seg ikke imponere til seg og gikk. Olga hadde glemt meg. Hun sa ikke å komme tilbake om vi kaster en toppleder. farvel. Hun gneldret av gårde mot utgangen, hal- Når det beskyttende hylsteret krakelerer, når tende på høyrefoten.

Litteratur

Bowlby, John: At knytte og bryde nære bånd, Det lille Sandemose, Aksel: Det svundne er en drøm, Aschehoug, forlag, København 1996 Oslo 1946 Bowlby, John: En sikker base, Det lille forlag, Ørstavik, Hanne: Kjærlighet, Oktober, Oslo 1997 København 1994 Ørstavik, Hanne: Like sant som jeg er virkelig, Oktober, Giddens, Anthony: Modernitetens konsekvenser, Oslo 1999 Hans Reitzels forlag, København 1994 Giddens, Anthony: Modernitet og selvidentitet. Selvet og samfundet under senmoderniteten, Hans Reitzels forlag, København 1996 Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 74

Ellen Mortensen

Å leve som seksuell flyktning i sitt eget land

De som tror vi er kommet i mål når det gjelder å skape levelige vil- kår for lesber og homser i dette landet, bør stoppe opp og ta våre levde liv nærmere i ettersyn. Vi har ingen grunn til å være selvtilfredse når det gjelder å skape levekår for lesber og homser. Vilkårene er fortsatt knallharde, og vi er mange som står i fare for å bukke under som følge av presset. Men nettopp fra en marginal eller utstøtt posisjon er det mulig å tvinge gjennom kulturelle forandringer, skriver Ellen Mortensen.

«Overfor homofile ville Gundersen være liberal. Han ble valgt inn i fylkesstyret og står på par- – Jeg er ikke interessert i mine medmennes- tiets stortingsliste.» kers privatliv, sa Gundersen. Det fikk John Mandelid fra Bergen til å replisere: (Fra journalist Marianne Røiselands reportasje – Ja, for meg må de gjerne ligge med grisen. «Frp-utbrytere drømmer om forsoning» i Bergens Jeg synes nå mest synd på grisen, sa Mandelid. Tidende, 25.3.2001.) Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 75

samtiden 3 2001 75

Vi er mange, kanskje hundretusener, som i Ellers blir det bråk. Og vi orker ikke mer bråk. dag lever som seksuelle flyktninger i Norge. I Det har vi hatt nok av. Noen av oss var tidli- utgangspunktet var vi sunne, sterke og res- gere aktive i homo- og lesbebevegelsen, men surssterke ungdommer som vokste opp i med årene har vi gått trett av homoaktivisme Bygde-Norge og som hadde tro på at fremti- og opplysningsarbeid i motvind. Nå ønsker vi den lå åpen for oss. Men fra det øyeblikket i stedet å leve i fred og fordragelighet og å vie den første, vare ungdomsforelskelsen meldte vår tid og våre krefter til arbeid og privatliv. seg, visste vi at vi ikke lenger hørte til på Men det får vi ikke lov til. Vi får ikke fred. hjemstedet. Umiddelbart forsto vi at disse Heterosamfunnet lar oss ikke i fred. Til tross følelsene, som var rettet mot personer av for holdningsendringene som har skjedd de samme kjønn, ikke ville bli godtatt blant våre siste par tiår, opplever vi fremdeles vår livs- egne. Derfor flyktet vi, først inn i fortielsen av situasjon som vanskelig. Og til tross for vår vår store, lille kjærlighetsopplevelse, deretter unnselighet, er vi fortsatt frustrerte. Nei, for- inn til storbyen eller til nærmeste småby for å resten, ikke bare frustrerte: Vi er rasende. stikke oss bort i mengden. De av oss som hadde muligheten til det, søkte en fluktvei via Homser og lesber er utdannelse ved universiteter og høyskoler; kulturens «utstøtte» andre flyktet bort ved å søke en jobb i byen, lengst mulig borte fra hjemstedet. Men hvorfor er det fremdeles slik? Noe av for- I dag bor vi spredt omkring i Norges byer. klaringen finner vi kanskje i det engelske Vi vet av erfaring at livet ikke er levelig for les- uttrykket «The devil is in the details». Det er ber og homser i bygdene, like lite som det er effekten av alle de små, trivielle, negative det for flyktninger og asylanter fra fremmede drypp vi blir utsatt for som gjør livet surt og land og kulturer. Selv de av oss som er født og vanskelig for lesbiske og homoseksuelle. oppvokst i byene er flyktninger, om enn på en Daglig bombarderes vi av heterosamfunnets annen måte. Som oss har de flyktet bort fra vurderinger av oss som enkeltindivider eller sine opprinnelige nabolag og søkt tilflukt i som gruppe, vurderinger som spenner fra alternative miljøer. De fleste av oss bor alene; slengbemerkninger, injurierende karakterise- våre parforhold er relativt ustabile og vi har ringer, tilrop og baksnakking, til ydmykelser begrenset kontakt med venner og familie på og trakasseringer. Men disse dryppene fra det opprinnelige hjemstedet. Etter beste evne heterosamfunnet sier lite eller ingenting om forsøker vi å skape verdige liv i byen, i hoved- oss og hvordan vi faktisk lever våre liv. Snarere sak ved å knytte bånd innenfor den lesbiske tvert imot; utsagnene uttrykker i stedet hetero- og homoseksuelle vennskapsfamilien og kulturens angst vedrørende sin egen identitet. ellers i subkulturen. Homohets er daglig kost for oss: Det er slagget Mange ønsker å leve i skjul, for belastnin- som blir til overs når denne kulturen har for- gen med å leve «åpent» kan til tider gå på livet søkt å definere seg selv. Slik fremstår vi som løs. Men de av oss som nekter å forstille oss, «annerledes» identiteter, utstyrt med alle de prøver allikevel å holde en lav profil i nabola- egenskapene og karakteristikkene som den get for å unngå ubehageligheter. Som seksuel- heteroseksuelle kulturen ønsker å støte fra seg. le flyktninger lever vi på utsiden og i margen Vi inkarnerer det «utstøtte» i denne kulturen, av en verden der heteroseksualitet er en opp- og slik assosieres vi med alt denne kulturen lest og vedtatt norm og kjernefamilien forher- frykter å bli besudlet av. liges. Denne heteroseksuelle «matrisen» skal Hippe heteroer spør meg til stadighet om helst ikke utfordres eller stilles spørsmål ved. hvorfor homser og lesber er så sykelig opptatt Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 76

76 samtiden 3 2001

av å vise seg frem. «Hvorfor må de på død og flyktninger. For så lenge det å være norsk er liv fortelle hele verden hvem de er?» spør de. ensbetydende med det å være heteroseksuell – Mitt svar til dem er at det slett ikke er homser som inkarnasjonen av det sunne, det sterke, og lesber som er plagsomt opptatt av seg selv det gode, det vakre, det naturlige og det moral- og sin identitet. Egentlig er det altfor få ekshi- ske – tvinges vi, og alle de andre gruppene bisjonister i våre rekker. Og sjansene for å som på en eller annen måte faller utenfor støte på «skruller», «traktorlesber» eller mer normen, til å innta «den utstøttes» posisjon. anonyme homse- og lesbepar i norske bygater er dessverre relativt små. Slik jeg ser det, for- Kulturen – en symbolsk stridsarena holder det seg snarere tvert om: Det er heterosamfunnet som er sykelig opptatt av å defi- Norske heteroseksuelle kvinner og menn tar nere seg selv. I sin bestrebelse på å befeste sin det for gitt at det er mulig å kombinere utdan- identitet, projiserer de oss, de «andre», i rollen nelse og meningsfullt arbeid med å ha et som sitt motbilde. Vi blir henvist til å romme kjærlighetsforhold og kanskje etter hvert stif- det de ikke er. Vi er de skeive, mens de selv te familie. Slik er det ikke nødvendigvis for utgjør den opphøyde normen. Slik fyller vi en lesbiske og homofile. De få av oss som får nyttig funksjon som er livsnødvendig for dan- egne barn (et valg som oftest er forårsaket av ningen av deres selvbilde. Feilslutningen om forbudet mot adopsjon), opplever til stadighet at homser og lesber fremstår som påtrengende å bli avkrevd en begrunnelse som skal legiti- synlige og spesielt selvopptatte finner sin mere våre bevisste valg, både fra heteroseksu- egentlige årsak i nettopp dette saksforholdet. elle og fra andre homoseksuelle. Til tross for Og vi for vår del aksepterer stilltiende vår at heteroseksuelle sjelden reflekterer over tilviste identitet som «utstøtte», siden det hvorfor de reproduserer seg, er det som om de utgjør en mulighet til å være noe som helst i – uansett adferd og skikkethet – mener at de denne kulturen. Vi ikler oss den identiteten har en naturgitt rett til å få barn, uten at det som er blitt gitt oss og utfører villig den utakk- blir stilt spørsmål ved det. Lesber og homser nemlige oppgaven det er å reflektere tilbake som velger å få egne barn angripes også fra heterosamfunnets glansbilde av seg selv. Hva homoseksuelt hold, og vi anklages da for å ha vi eventuelt kunne være eller bli, med sveket vår«skjebne» som skeive ved å bøye oss utgangspunkt i den «forskjell» som våre liv for heterosamfunnets reproduseringspress. faktisk representerer, har vi ennå til gode å Hvorvidt vi i storsamfunnets øyne lykkes i utforske. Det er et prosjekt for fremtiden. For rollen som foreldre blir til slutt målt ved om vi tiden er vi travelt opptatt med å være nyttige makter å oppfostre barna til å bli normale, medspillere i et prosjekt som ikke er vårt. All heteroseksuelle barn eller ikke. Spørsmålet om vår energi anvendes til å opptre som «skikke- lesbiske og homofiles forhold til adopsjon lige» og «ansvarlige» i en kultur som ikke handler til syvende og sist om heterosamfunnets verdsetter oss som noe annet enn som nor- redsel for at vi som foreldre skal reprodusere oss mens motpol. Uansett hva vi måtte prestere selv – som lesbiske og homoseksuelle. Muligheten som enkeltindivider, vil vi alltid bli betraktet for at våre barn, så vel som deres egne barn, som annenrangs utgaver av heterokulturen, skal vokse opp til å bli lesber og homser må for enten vi fremstår i bunad på rådhustrappen enhver pris forhindres. Det er den samme red- etter inngått partnerskap eller vi er aktive selen som egentlig skjuler seg bak alle påbud medlemmer i menighetsrådet. om at det må komme flere menn inn i barne- Dessverre har vi som gruppe ennå ikke hager og barneskoler. Antagelsen er at dersom innsett følgene av vår grenseløse tilpasnings- det ikke er menn til stede i barnehagen, kan vilje i en kultur der vi er henvist til å leve som barna ende opp som homoseksuelle eller les- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 77

samtiden 3 2001 77

biske. Og det er et skrekkscenario som hetero- utgjør kanskje den største utfordringen for samfunnet definitivt ikke kan la skje. kulturens bestående i dag og har forårsaket Interessen for likestilling er påfallende i store omveltninger innen såvel familien som denne sammenhengen, og påtagelig fravæ- storsamfunnet. Det er lite som tyder på at rende i andre sammenhenger. Den samme denne utviklingen lar seg stagge, selv om kirke- logikken skulle tilsi at vi fikk en radikal menn og andre mørkemenn iherdig har for- kjønnskvotering av kvinner på universite- søkt å demme opp for det som skjer. tene, én av samfunnets siste mannsbastioner. Kvinnefrigjøringen er et faktum i Norge i dag, Men det faktum at over 80 prosent av studen- og kvinners innpass i det offentlige rom og i ter på enkelte fag er kvinner, mens 90 prosent arbeidslivet er kommet for å bli. Å motsette av de faglig ansatte er menn, synes ikke å for- seg denne utviklingen er jevngodt med å være årsake nevneverdig bekymring hos dem som motstander av flytrafikk i dagens teknologiske ellers taler så varmt om likestilling – så lenge samfunn. det er tale om kjønnskvotering av menn inn i Den symbolske kampen om hva kjønn og barnehager og i grunnskolen. For det er noe seksualitet skal bety og hva som er kulturelt helt annet. Menn er «normalt» bedre kvalifi- akseptabelt, utspilles både i det offentlige rom, sert og dermed bedre egnet til å lede nasjo- på arbeidsplassen og i den private sfære. I det nens høyeste utdanningsinstitusjoner. At den offentlige rommet dominerer mediene. En av skjeve kjønnsfordelingen ved universitetene de mest stabile ingrediensene i vår hverdag er har fått overleve relativt ubestridt nettopp en daglig dose av «homohets», som vi får ser- fordi universitetenes manndominans støtter vert via mediene i form av synsing og usaklig- opp om den institusjonaliserte heteroseksua- heter fra ulike hold. Ikke uventet kommer et liteten og dens normative kjønnsrollemønst- av de siste utspillene av «homohets» fra re, er det få som påpeker. Kristelig Folkepartis hold. Paradoksalt nok La oss like godt innrømme det alle vet, støtter KrF seg på NOVA-rapporten om leve- nemlig at det utkjempes en symbolsk kamp i kårene for lesber og homser i Norge, der det kulturen. Kampen står blant annet om hvilke ble påvist en påfallende hyppighet av selv- kjønnsidentiteter og hvilke former for seksua- mord blant unge homofile og lesbiske, når de litet kulturen ønsker å fremme, og hvilke den fremmer et forslag om at det bør forskes på ønsker å bekjempe. Vi «utstøtte» er ikke så årsakene til homofili. Argumentet er at der- lettlurte, for av erfaring vet vi at heterosam- som vi kan finne årsaken til homofili, kan vi funnet – selv når det forfekter det motsatte – også eliminere fenomenet og dermed kvitte ikke frivillig vil åpne opp for alternative livs- oss med denne lite flatterende selvmordsstatis- former og kulturytringer. I denne symbolske tikken. Forskningsrapporten blir i dette tilfel- kampen tar heterosamfunnet i bruk alle til- let anvendt mot den gruppen den i utgangs- gjengelige maktmidler for å opprettholde det punktet satte seg som mål å skulle undersøke. hegemoniet det har hatt til nå. Målet er å I kjølvannet av dette «geniale» utspillet fra KrF videreføre en «norsk» kulturtradisjon som er mobiliserer Kristen-Norge og andre forståseg- tuftet på verdiene «hvit», «kristen», «patriar- påere alt de har å by på av usaklig sjikane i kalsk» og «heteroseksuell». slike debatter. At nettopp de holdningene som Men denne kulturtradisjonen utfordres forfektes i disse debattprogrammene er noe av stadig og fra ulikt hold, dels etter press fra årsaken til at vi blir syke og mister livsmotet, andre kulturytringer som innvandrere og asy- er det få eller ingen som problematiserer. lanter bærer med seg, dels etter press fra kul- På ett vis har vi lært oss å leve med dette turens «utstøtte» i eget land. Den kjønnskam- ved å opparbeide et selvbeskyttende forsvar av pen som kvinnene har ført de siste tiårene, påtatt likegyldighet. Det forhindrer imidlertid Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 78

78 samtiden 3 2001

ikke at disse dryppene av nedsettende karak- skygge som de forgjeves forsøker å kvitte seg teristikker har en sårende effekt, selv i de til- med, men som stadig forfølger dem. feller der vi, med utgangspunkt i våre egne Skeiv på jobben erfaringer, vet at disse strategiske utspillene er både feige og feilaktige. I temaprogrammer Den symbolske kampen om kjønn og seksua- om adopsjon, partnerskap, lesbiske og homo- litet som utspiller seg i arbeidslivet, er av en litt file prester, hagler det med injurierende annen karakter. Ofte er det langt vanskeligere utsagn om oss, ofte med det uuttalte budskap å svelge arroganse og overbærenhet fra hetero- om at det er vi som gruppe eller enkeltmen- seksuelle kolleger og bekjente som vi omgås til nesker som påfører samfunnet disse uønskede daglig enn å tåle støyen av nedsettende kom- debattene. Det skapes et inntrykk av at man i mentarer fra mediene. Kollegaens kommenta- heterosamfunnet helst skulle ha sluppet å for- rer rammer oss på en annen måte, og bærer holde seg til disse «uviktige» spørsmålene. ofte en tvetydighet med seg. Det gis på den ene Sannheten er snarere motsatt. Spørsmålene side inntrykk av at spørsmål som vedrører debatteres uavlatelig fordi de er livsviktige – homser og lesber– det være seg detaljer fra våre ikke for lesbiske og homoseksuelle – men for privatliv eller mer prinsipielle spørsmål som heterosamfunnet selv. Det er heterokulturen homofile prester eller adopsjon – anses som som er besatt av et ønske om å definere seg selv, uviktige og totalt uvedkommende. På den avgrense seg selv, skape seg selv i et glansbilde annen side har disse spørsmålene en egen evne der det heteroseksuelle paret figurerer som et til å dukke opp i enhver samtale, selv i de mest uangripelig gudegitt eller naturgitt ideal. uskyldige utvekslingene. Små slengkommenta- Problemet er imidlertid at heteroseksuelle rer florerer, men bemerkningene er ofte så tri- kvinner og menn ikke makter å leve opp til det vielle og uviktige at de ikke fortjener opp- idealet som kulturen forfekter og forkynner. merksomhet. Slik blir de stående uimotsagte Over halvparten av alle ekteskap som inngås og ubesvarte. Her ligger problemet. Nettopp blir oppløst. I dag lever nesten halve befolk- fordi de tilsynelatende er harmløse, lar vi dem ningen (46 prosent) som «enslige». I sakens passere. Men det er fremfor alt den akkumu- kjerne skjuler det seg et paradoks: Jo mer lerte effekten av disse umerkelige dryppene, heterokulturen investerer i sin symbolske kamp ofte fra dem som står oss relativt nær, som over for å kontrollere kjønnsidentiteten og seksua- tid skaper en oppdemmet frustrasjon og som liteten, jo mer uregjerlige blir disse størrelsene. til sist ender opp i et avsindig raseri. Foross fremstår dette paradokset som et Selvfølgelig er det fullt mulig for oss å interessant problemkompleks, og det av ulike komme med lignende slengkommentarer om grunner. For det første viser det at det ikke heteroseksuelles livsførsel, og noen av oss tilla- lenger er noen som styrer eller overskuer det ter oss til og med å gjøre det. Men det preller vell av talemåter og ytringsformer som sirku- av. De fremstår ikke som like sårbare. På en lerer i kulturen når det gjelder spørsmålet om forunderlig måte ser det ut til at heteroseksuell kjønnsidentiteter og seksuelle identiteter. livsførsel er hevet over enhver kritikk: De er jo Nordmenn oversvømmes av utsagn i masse- tross alt «normale». «Normalt» vil i denne mediene og på nettet, og i disse ulvetider med sammenhengen for eksempel si at en hetero- fri flyt av informasjon og kunnskap er det seksuell mann – etter to eller tre havarerte ekte- ingen statsmakt eller institusjon som rår over skap eller samliv, ofte med barn i ett eller flere ordstrømmen. For det andre er det som om av disse – endelig opplever potent kjærlighet heterosamfunnet i sin iver etter å ta avstand igjen i forholdet til en ung kvinne, gjerne tyve fra oss i stedet oppnår det motsatte, nemlig å år yngre. Disse unge kvinnene ønsker omsider, knytte oss nærmere til seg, som en plagsom som «naturlig» er, å få barn med sine modne Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 79

samtiden 3 2001 79

menn, noe som ofte skjer på samme tidspunkt bagateller blir til store traumer for oss, alt fra som når mennenes førstekullsbarn begynner å fraværet av portretter av lesbe- og homsefor- produsere barnebarn. Og selv i slike tilfeller holdene på veggen sammen med andre fami- påberoper de samme heteroseksuelle mennene liebilder, manglende invitasjoner til partneren seg retten til å heve øyenbrynet når en enslig ved barnedåp og bryllup, til overdragelse av homofil mann utviser tilvarende svakhet for arvesølv og familieeiendommer til søsken ungdommens sjarme. Det som for en hetero- med tradisjonelle familier. Det er nettopp i seksuell mann tolkes som et tegn på virilitet, familiesammenhengene, der en skulle tro at betyr for homoseksuelle menn moralsk forfall omsorg og kjærlighet sto i høysetet, at de fles- og perversjon. te av oss opplever våre største skuffelser. Ingen evner å såre oss på samme måte som I familiens vold våre nærmeste. Instinktivt søker vi mot dette fellesskapet i håp om å finne tilhørighet og Den situasjonen hvor vi som lesber og homser aksept hos dem, bare for i neste omgang å bli er mest sårbare, er når vi er i familiens vold. Jeg avvist eller oversett. Vår plass i familien er undrer meg til stadighet over den ublu, aldri den samme etter at «sannheten» er kom- følelsesmessige volden som utøves når familier met for en dag.Vi innehar ikke lenger en sole- må forholde seg til det faktum at et av barna klar plass i våre foreldres familiefortellinger;

En lesbisk datter eller en homofil sønn oppleves for mange familier som en «skamplett» som mange forsøker å tie i hjel.

velger å leve som lesbe eller homse. Hvis fami- våre liv er simpelthen for kompliserte og lien noensinne kommer over sjokket og skuf- annerledes til at vi kan inkluderes i de små felsen over at en slik «tragedie» har rammet fortellingene. Vi må forsone oss med det fak- dem, og hvis den på en eller annen måte klarer tum at våre liv fremstår som fremmede og å forsone seg med dette «sørgelige» faktum, er uforståelige, og følgelig kan vi ikke forvente å veien ofte lang og vanskelig for alle involverte få støtte og forståelse fra dem. Vi har simpelt- parter. Et familiedrama vil nesten uten unntak hen ikke samme verdi for familiefellesskapet utspille seg i hjemmene når de konfronteres som våre heteroseksuelle søsken har. Det er med barnets valg av en alternativ livsstil. ofte noe av det vanskeligste vi må forholde oss Kjeden av ulykksalige utsagn som faller i disse til og takle følelsesmessig. krisesituasjonene, setter ofte dype spor. At denne mangelen på positiv bekreftelse på En lesbisk datter eller en homofil sønn våre liv, og anerkjennelse for våre valg fra våre oppleves for mange familier som en «skam- nærmeste, får innvirkning på vår selvfølelse og plett» som mange forsøker å tie i hjel. Våre liv på våre forhold, burde ikke komme overras- er et ikke-tema i barnedåper, konfirmasjoner kende på noen. Våre sårede selvbilder virker og 75-årsdager og utgjør et tabuområde som inn på måten vi er i verden på, hvordan vi opp- det alltid hefter et ubehag ved. Fortielsen og trer i parforhold og hvordan vi virker på men- usynliggjøringen som foregår i familien, er neskene rundt oss. Bare unntaksvis unngår vi å vanskelig å håndtere. Tilsynelatende små ta skade av det, og det er derfor ikke overras- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 80

80 samtiden 3 2001

kende at mange lesber og homser får psykiske tvilelse velger å ta sine egne liv. problemer og vansker med å fungere i parfor- På den annen side ser vi at et positivt hold. Heterofile flest har ingen anelse om hvil- aspekt ved dette avdekkes i de tilfeller der vi ket minefelt vi beveger oss i til daglig. Vi er makter å håndtere dryppene fra heterosam- konstant tvunget til å balansere mellom det å funnet slik at raseriet omdannes til en pro- ta hensyn til omverdenen og dens reaksjoner duktiv kraft. For det er en grov forenkling å mot oss og det å prøve å ta vare på den kjær- hevde at de «utstøtte» er tvunget til uteluk- lighet vi nærer for hverandre. Det burde heller kende å innta en offerrolle i denne symbolske ikke overraske noen at det sliter på et forhold kampen. Slik jeg ser det, skjuler det seg et at vi aldri kan regne med å få positiv tilbake- enormt frihetspotensial i det å bli utstøtt og melding på vår kjærlighet, men at vi alltid må utdefinert. Det skapes et handlerom til å være på vakt, siden alle synlige tegn på denne fremskynde bevegelser i kulturen som gjør at kjærligheten potensielt kan møtes med aggre- grenser utfordres og forflyttes. Nettopp fra en sjon og angrep fra omverdenen. I den forstand marginal eller utstøtt posisjon er det mulig å er vi alltid utsatte og i en viss fare. forårsake kulturelle forvandlinger og forskyv- Det skal en sterk natur til for å stå oppreist ninger. på alle disse arenaene, og mange av oss er slit- Fra dette marginale ståstedet kan vi utforske ne av å fremstå som verdensmestre på livets og utvikle nye, alternative livsformer, som må scene. Anstrengelsene med å holde livsmotet søke værensmuligheter utenfor heterosamfun- oppe begynner å tære på oss, og vi må etter nets godtatte rammer. Produktive muligheter hvert innrømme at denne kampen har kostet ligger i det å undersøke det rommet som blodslit.Vi kan aldri ta det for gitt at vi skal få heterokulturen har utdefinert, hinsides det tildelt et livsrom hvor vi kan utfolde oss med kulturelt akseptable og godkjente. Ved å liv og lyst i Norge i dag. Og de som tror vi er omfavne vår posisjon som utdefinert kan vi ta kommet i mål når det gjelder å skape levelige oss til rette og innrede dette rommet etter våre vilkår for lesber og homser i dette landet, bør egne behov og begjær, i stedet for å ydmyke oss stoppe opp og ta våre levde liv nærmere i og slik tilpasse oss for å bli innlemmet i sosiale ettersyn. Som nasjon har vi ingen grunn til å rom der vi er erklært «uønsket». være selvtilfredse når det gjelder å skape leve- Det er for meg et tankekors at kristne lesber kår for lesber og homser. Vilkårene våre er og homser, som har fått gnagsår av bøyde fortsatt knallharde, og vi er mange som står i knær, fremdeles ydmykt kneber om å få inn- fare for å bukke under som følge av presset. pass i den norske statskirken. Mulighetene til å danne sine egne kirkerom er åpne for dem, Raseriets tvetydige makt som for alle andre som tidligere har ønsket å lansere sine egne versjoner av «hellige» skrifter. Det raseriet som bygger seg opp, har både Men det betyr ikke at kampen er tapt eller positive og negative aspekter ved seg. «Det at vi ligger nede for telling. Det er fortsatt som ikke dreper oss, gjør oss sterkere,» hevdet mange som har mye å gi, og mulighetene for den tyske filosofen Friedrich Nietzsche. Et å forbedre våre livsvilkår er fremdeles til stede problem oppstår imidlertid når all denne frustrasjo- hvis vi er villige til å ta de utfordringene som nen og alt dette raseriet vender seg innover kreves. Men da er det viktig at vi tegner et rea- mot oss selv og slik bidrar til å gjøre oss syke listisk bilde av hvordan det faktisk er å leve og mindre levedyktige. En ensidig internalise- som seksuell flyktning i dette landet. ring av raseriet og forakten fra omverdenen Heterosamfunnet bør på sin side – for å kunne kan bli livstruende, slik den blir det for påberope seg troverdighet i forhold til de lov- mange unge lesbiske og homofile som i for- nadene som falbys – foreta en grundig lofts- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 81

samtiden 3 2001 81

rydding og granske sine egne grunnleggende diskriminering av lesber og homser i Norge? verdier og holdninger når det gjelder spørs- Men akk; vi lever jo i den virkelige verden, der mål om kjønn og seksualitet. en slik verditenkning er utenkelig. En gyllen anledning lot de nettopp gå fra Men fremfor alt må vi som lever i eksil lære seg i forbindelse med Verdikommisjonens oss å utnytte det frihetspotensialet som er gitt sluttrapport, som er påfallende taus i denne oss som «utstøtte». Det innebærer at vi må tåle sammenhengen. Det er tankevekkende at å stå alene og å leve uten sanksjoner fra Verdikommisjonen, som vitterlig huste flere heterosamfunnet og dets yppersteprester, som (skap)homoer og (skap)lesber, ikke så sitt snitt våkent vokter om sine privilegier.Vi må finne til å sette de homofile og lesbiskes levevilkår styrke til å trosse stengslene, både i oss selv og på dagsordenen. Et slikt verdistandpunkt i omverdenen. Alle lure knep og skjulte res- hadde vært kjærkomment i en tid der hets og surser må tas i bruk: Med list må vi tilsnike vold mot homofile og lesbiske stadig øker. oss de livsrom som åpner seg. Vår mulige fri- Tenk om Verdikommisjonen hadde gått i bre- het ligger i de små lommene som er som luft sjen for et fakkeltog for å bekjempe vold og for heterosamfunnet. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 82

82 samtiden 3 2001

Lars Fr. H. Svendsen Er næringslivet dumhetens domene?

Begrepet om det onde kan virke som en onde og at den utgjør en stor fare. Det gjør den levning fra fortiden. Men det onde er frem- blant annet ved å bidra til en fordumming av mennesker. I et prosadikt skriver Baudelaire: deles en realitet. Vi ser, gjør og utsettes for «Det finnes ingen unnskyldning for den som det onde. Det virker som om vi med jevne er ond, men det er prisverdig å vite om at man mellomrom glemmer det onde, for så å er det. Og den mest utilgivelige av alle laster er minnes på det. Vi gjenkjenner det onde når å gjøre det onde fordi man er dum.»3 Dum- det får et ansikt og en identitet. Ett slikt heten er en sterk alliert av det onde. ansikt er den dummes. Dem vi mest bør «Du kan være grådig og frykte er ikke de djevelske, men de likevel føle deg vel» dumme. Ikke minst fordi det finnes så få Adam Smith la i Wealth of Nations (1776) inn et djevler og så mange dumme mennesker. viktig teoretisk premiss for den moderne kapitalismen: Når enkeltindividene forsøker å rea- Det er vanlig blant humanister å demonisere lisere sine enkeltinteresser uten hensyn til all- næringslivet. Dette er klart uttalt hos Charles mennheten, skapes det best mulige resultat for Baudelaire, som skriver:«Handelen er satanisk samfunnet som et hele. Det kollektivt gode vil fordi den er en av egoismens former, og dertil altså fremmes av en ensidig fokusering på det den laveste og tarveligste.» 1 Videre hevder han individuelle gode. Det er dette som er essensen at:«Enhver forretningsmann er fullstendig for- i hans kjente bilde på at en «usynlig hånd» sty- dervet i sjelen.»2 Baudelaire er ikke alene om rer utviklingen.4 Uansett, det som tradisjonelt en slik oppfatning. Selv har jeg fått mye kritikk ble ansett for å være noe moralsk betenkelig – fordi jeg har arbeidet en del i næringslivet som Paulus beskriver for eksempel kjærligheten til foredragsholder og konsulent de siste årene. penger som roten til alt ondt5 – blir for Smith Jeg har møtt oppfatninger som sier at nærings- den fremste drivkraft i realiseringen av det kol- livet er ondt og at jeg er en overløper. Det skul- lektivt gode. Pengebegjæret blir redefinert fra le være overflødig å legge til at jeg ikke deler ondt til godt. det synet. Derfor kunne denne artikkelen også Det er på den bakgrunn vi må forstå Gordon hatt tittelen: «Om synspunktet for min Gekko, en av hovedpersonene i Oliver Stones næringslivsvirksomhet». film Wall Street fra 1987. Gekko sier: «Grådig- Jeg er som sagt ikke enig i Baudelaires dom het er godt. Grådighet fungerer. Grådighet er over handelen, men mener likevel at nærings- riktig.» Denne figuren – som jeg selv fant fasci- livet har et stort potensial for å fremme det nerende da jeg som tenåring hadde planer om onde. Jeg er ikke marxist, og mener ikke at pro- å bli børshai, ikke filosof – er ikke hentet ut av fitt er av det onde eller at den moderne kapita- løse luften. Den er basert på Ivan Boesky og lismen nødvendigvis ødelegger menneskets Michael Milkin, som begge ble arrestert for sjel. Men jeg mener at den bidrar sterkt til det innsidehandel på midten av 1980-tallet, og som Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 83

samtiden 3 2001 83

representerte kapitalismens etikk i dens mest ikke først og fremst er en intellektuell, men en vulgariserte form. I en tale ved University of menneskelig defekt. Det finnes intellektuelt California i 1986, sa Boesky:«Grådighet er OK, usedvanlig godt utrustede mennesker som er forresten. Jeg vil at dere skal vite det. Jeg tror dumme, og intellektuelt sett tungnemme som er grådighet er sunt. Du kan være grådig og like- alt annet enn dumme. (...) Mennesker blir i vel føle deg vel.» bestemte situasjoner gjort dumme, respektivt lar Men det er ikke så mange eksemplarer av seg fordumme. (...) Det foregår imidlertid ikke slik Gekko, Boesky og Milkin. Det er én bestemt at bestemte menneskelige evner – altså f.eks. de type kapitalist. Derimot finnes det mange som intellektuelle – forkrøples eller faller bort, men kanskje bedre blir beskrevet av Max Weber i (...) de gir – mer eller mindre ubevisst – opp å hans klassiske studie Den protestantiske etikk finne frem til en selvstendighet i situasjonene de og kapitalismens ånd.6 Den weberske kapitalis- møter. Det at den dumme ofte er sta, må ikke for- ten kjennetegnes av en hengivenhet til arbei- lede oss til å tro at han er selvstendig. Man mer- det fremfor egennytte, fordi det er i arbeidet ker allerede i samtale med ham at det ikke er veien til frelse ligger. Den weberske kapitalis- ham selv vi personlig har med å gjøre, men slag- ten tror han tjener Gud, men han tjener egent- ord, paroler etc., som helt har tatt makten over lig kapitalismen. Etter at Gud trakk seg tilba- ham. (...) Gjort til et viljesløst instrument på den ke, ble den protestantiske arbeidsmoralen måten er han i stand til alt mulig ondt og er sam- værende. Den weberske kapitalisten vier seg tidig ute av stand til å erkjenne det som ondt.8 helt og fullt til å gjøre best mulig arbeid i et system han i grunnen ikke reflekterer over Den tankeløse dumheten spillereglene i, men tar for gitt. Både Smiths Denne passasjen er nær sagt identisk med det og Webers kapitalist kan bidra til det onde, Hannah Arendt tyve år senere skulle beskrive men de gjør det ut fra ulike motiver. med begrepet om «ondskapens banalitet» i en Den dumme ondskapen kjennetegnes av at serie artikler om rettssaken mot Adolf Eich- aktørene handler uten egentlig å tenke over mann.9 Den dumme kjennetegnes av en utslet- hvorvidt det de gjør er godt eller ondt. Dumhet telse av personlig dømmekraft og tenkning, er altså å forstå som en form for tankeløshet, et ureflektert omfavnelse av generelle paroler og fravær av refleksjon. Kant skriver et sted at programmer etc. Kort sagt er den dumme tanke- «dumhet forårsakes av et ondt hjerte».7 Vi bør løs. Riktignok skiller Bonhoeffer mellom ond- heller snu på det og si at dumheten skaper et skap og dumhet, men det må være ut fra den ondt hjerte. I Dietrich Bonhoeffers brev og tradisjonelle, diabolske forståelsen av ondskap. opptegnelser fra fengselet, der han satt inntil Han fremhever at den dumme utfører onde han like før Tysklands kapitulasjon ble henret- handlinger.Tankeløsheten er derfor farlig. Den tet for delaktighet i attentatet på Hitler, finnes som gjør det onde, vil bare unntaksvis erkjen- det en opptegnelse med tittelen «Om dumhet». ne handlingen som ond. Det onde finnes med Denne passasjen fortjener å siteres utførlig: andre ord nesten aldri i gjerningsmannens selvbilde, men i ofrenes og betrakternes dom- Dumhet er en farligere fiende for det gode enn mer. Derfor er ikke ens egen samvittighet noen ondskap. Man kan protestere mot det onde, det ufeilbarlig kilde til innsikt. kan avsløres, i nødsfall hindres med makt, det Det typiske eksemplet på ondskap er når et onde bærer alltid kimen til sin egen utslettelse i menneske med overlegg skader et annet men- seg, fordi det etterlater i det minste et ubehag neske. Problemet med så mange ondskapsteo- hos menneskene. Mot dumhet er vi vergeløse. (...) rier er at de ser selve det å skade som hand- Skal vi komme dumheten til livs, må vi prøve å lingens mål, det vil si at ondskapen blir et for- forstå dens vesen. Så meget er sikkert at den mål i seg selv snarere enn å være instrumen- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 84

84 samtiden 3 2001

tell. Dette er den demoniske ondskapen. Den der visse handlinger som ellers ville fremstått er et helt marginalt fenomen. Teorier som som forkastelige, med ett er blitt normen. Fordi reduserer all ondskap til den demoniske typen, alle aktører i kulturen aksepterer disse nor- fører til at vi mister de øvrige formene av syne. mene, mister man motforestillinger. Dessuten fører en ensidig fokusering på den demoniske ondskapen til at vi slipper unna, Mangler refleksjon over målet for vi ser jo ikke på oss selv som djevler. Da blir La oss nå bruke disse fire punktene på et ondskapsproblematikken irrelevant for en for- eksempel fra næringslivet. Da kan vi vende ståelse av vårt eget handlingsliv. Men ondska- tilbake til børshaiene Boesky og Milkin. Det vi pen er ikke forbeholdt sadister og fanatikere, så i innsidehandel-skandalene var en gradvis og de fleste deltagerne i folkemordene i det 20. opptrapping av ulovligheter, der hvert lille århundre var helt alminnelige mennesker. Det trinn kunne virke uskyldig, men der konse- er derfor vanlig å hevde at vi alle har det onde kvensene var enorme – altså punkt (3). De i oss, at vi alle er i stand til å gjøre det onde. levde i en bestemt «opphetet» kultur, der sam- Selv om jeg ikke er uenig i en slik påstand, er funnets vanlige moralnormer ble irrelevante den temmelig uinformativ hvis vi ikke forsøker og det eneste av betydning var å generere å identifisere hvilke årsaker og grunner som mest mulig penger raskest mulig – punkt (4). kan få vanlige mennesker til å utføre onde De befant seg vanligvis langt unna dem som handlinger. Spørsmålet vi bør stille er: Hva ble rammet, og mens de selv ble rike, ble hele skal til for at jeg kan gjøre noe slikt? selskaper ødelagt og personer ruinert – punkt Det er særlig fire elementer som kan skape (2). Sist, men ikke minst, ble dette presentert aksept for det som er ondt hos mennesker, som «godt», dynamisk og fremadrettet, og grå- men som ikke kan beskrives som onde i klas- digheten ble presentert som noe godt – punkt sisk forstand, altså sadistiske: (1). Boesky og Milkin oppfyller alle fire punk- Presentasjon (1): Det er avgjørende hvordan tene. Verken Boesky eller Milkin betraktet seg noe presenteres for aktørene. Det er stor for- selv som onde, og de ble neppe oppfattet som skjell på å bidra til masseutryddelser av en onde i den kulturen de levde i. Men det de uskyldig folkegruppe og å forsvare seg selv og gjorde var ulovlig, umoralsk og ondt. sine mot en mektig gruppe som truer med å Min skepsis til kapitalismen skyldes ikke at utslette en. Men én og samme handling, et jeg betrakter den som satanisk, slik Baudelaire folkemord, kan presenteres på begge måter. gjør. Snarere skyldes skepsisen at den så lett Distansering (2):Åskape størst mulig bidrar til fordumming – og derfor legger til avstand mellom sine egne handlinger og dem rette for det onde – fordi den i utgangspunktet som rammes av disse handlingene. Man beslut- ikke tillater refleksjon over målet, bare mid- ter noe på et kontor ett sted, og konsekvensene lene. Målet er allerede gitt, nemlig profitt. Når viser seg et helt annet sted, et sted man antage- dette målet blir enerådende, utgjør kapitalis- lig aldri ser med egne øyne. men en fare for den moderne sivilisasjonen Eskalering (3): Man gjør ingen radikale den har bidratt til å skape. George Soros skri- endringer i sine verdivalg, men forandrer dem ver at «dagens markedsfundamentalisme ut- litt etter litt, etter hvert som man møter ulike gjør en større trussel mot det åpne samfunn problemer man ønsker å løse. Da kan man etter enn en hvilken som helst totalitær ideologi».10 forholdsvis kort tid sitte med et sett verdier som Markedsfundamentalismen, som utgir seg for skiller seg radikalt fra dem man i utgangspunk- å være frihetens fanebærer, fordummer verden tet hadde, uten at man noe enkelt sted under- fordi den, i likhet med andre former for fun- veis synes å ha endret verdiene vesentlig. damentalisme, ødelegger muligheten for kri- Sosialisering (4): Man bringes inn i en kultur tisk tenkning. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 85

samtiden 3 2001 85

Tenkning har en langt mer utstrakt rolle Hvis evnen til å skille rett fra galt er forbundet enn bare å finne midler til å nå allerede gitte med evnen til å tenke, noe det er god grunn til mål. Og praktisk klokskap består av mer enn å tro, må vi kunne kreve av folk at de tenker.13 bare teknisk formålsrasjonalitet.11 En sosiopa- Det moderne mennesket vier seg til selv- tisk seriemorder kan være strengt formåls- realisering som en heltidsbeskjeftigelse. Men rasjonell, dvs. at han har en velutviklet instru- det er grunn til å reflektere over hva slags selv mentell fornuft som forteller ham om hvilke man ønsker å realisere i arbeidslivet. Normene midler som kan realisere et bestemt formål. for selvrealisering i næringslivet virker veldig Forå være rasjonell i en mer substansiell for- ensidige. Det tas ikke høyde for menneskeli- stand kreves imidlertid ikke bare at midlene til vets mangesidighet. For å korrigere bildet, vel-

Men ondskapen er ikke forbeholdt sadister og fanatikere, og de fleste deltagerne i folkemordene i det 20. århundre var helt alminnelige mennesker.

et mål er rasjonelle, men også at målet selv er ger jeg en mer aristotelisk innfallsvinkel – det rasjonelt. En rendyrket teknisk formålsrasjo- handler om å finne middelveien. Det er ikke nalitet er i seg selv en form for dumhet, fordi ensbetydende med å ta til orde for middelmå- den bare tillater en instrumentell, ikke en dighet. For det å finne middelveien i aristote- substansiell rasjonalitet. lisk forstand er noe av det vanskeligste et menneske kan ta sikte på. Stopp-og-tenk I næringslivet er man opptatt av presta- Hannah Arendt påpeker: «All tenkning krever sjonskulturer. Skal man ha et foredrag om et stopp-og-tenk».12 Tenkningen avbryter akti- prestasjonskultur, pleier man gjerne å hente vitetene våre og river oss ut av den friksjons- inn toppidrettsutøvere. Når man skal sette frie funksjonaliteten som er så karakteristisk fokus på en bestemt kultur man ønsker å for dagliglivet. Denne tenkningen kan vi også fremme i bedriften, inviterer man altså en kalle refleksjon. I refleksjonen får man en representant for en aktivitet som på ingen avstand til seg selv og sine gjøremål. Denne måte står tilbake for Gordon Gekkos i tenkningen må videre forbindes med dømme- egoisme. Er det å sette alt inn på å løpe raskest kraften. Det er først ved å bruke dømmekraf- mulig, og å sette alle andre hensyn til side, ten, ved å relatere tenkningen til verden, at noe mindre egoistisk enn å sette alt inn på å tenkningen blir realisert i verden, men vi kan tjene mest mulig penger? Begge deler er en- felle dommer bare hvis de er foranlediget av dimensjonalt og selvopptatt. I festtaler snak- tenkning. Tenkningens mål er ikke å produ- ker man om idretten i termer som «en sunn sere abstrakt kunnskap, men å gi oss evnen til sjel i et sunt legeme», men dagens toppidrett å dømme, til å skille. Ett slikt skille er skillet er verken sunn for sjelen eller legemet. Den mellom godt og ondt. Tenkning forutsetter fri- orienterer seg etter én eneste verdi, å vinne. het, men omvendt forutsetter frihet også tenk- Alle andre hensyn er underordnet denne sen- ning. For å bli et fritt menneske, må du tenke. trale verdien. Selvfølgelig er det greit å ville Bare da kan du avgjøre hva slags menneske du vinne, men det er et endimensjonalt syn på ønsker å være og etterstrebe å realisere dette. det livet man fører – at hele livet skal kretse Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 86

86 samtiden 3 2001

rundt dette ene, for eksempel å løpe raskest til «å overveie godt angående de ting som mulig fra ett punkt til et annet. bidrar til å leve godt».17 La oss si at de to kjernebegrepene for å for- Poenget mitt er at denne personlige dimen- stå det moderne arbeidet er prestasjon og selv- sjonen ved etikken, som krever en gjennom- realisering. Da er de to avgjørende spørsmå- tenkning av hvem man er og hvem man ønsker lene: «Hva skal vi prestere?» og «Hva slags selv å bli, er en nødvendig betingelse for å kunne skal realiseres?» Dette er etiske spørsmål. Den tematisere det bredere spørsmålet om bedrif- moderne etikken handler vesentlig om hvor- tenes samfunnsansvar. Hvis denne dimensjo- dan vi skal forholde oss til andre, og prøver å nen utelates, er det sannsynlig at dumheten får stille opp moralske forbud og påbud. Og det er råde. Næringslivet ynder å si at det er de som utvilsomt en viktig del av etikken, men fokuse- står for verdiskapningen i landet. Men skal ringen på påbud og forbud fortrenger vanligvis man snakke om verdiskapning på en menings- spørsmålet om selvrealisering, altså hva slags full måte, må man snakke om meningsfulle ver- menneske man bør bestrebe seg på å bli. dier. Og da må man tenke over hvilke verdier det er verdt å realisere. Dette er en refleksjons- Etikkens personlige side prosess næringslivet må gå inn i. Den antikke etikken, her representert ved Det kan se ut til at en slik refleksjonspro- Aristoteles, handler derimot mer grunnleg- sess er under utvikling og vil tvinge seg frem. gende om hvordan man skal forholde seg til Der tradisjonelle marxister bare ser hvordan seg selv. Aristoteles formulerer en selvrealise- kapitalen griper inn og kolonialiserer alle ringsetikk. Han spør: Hva er det gode liv, og sider ved vår livsverden, bør man utvide blik- hvordan kan det realiseres? Svaret han gir er ket litt og se hvordan også det motsatte er til- kort og godt: Det gode liv for mennesket er fellet. Vår livsverden slår tilbake og griper inn det liv som er i overensstemmelse med dets i stadig flere sider ved kapitalen. Her synes det natur. Han vil finne det godet som alle våre å ha foregått en stille revolusjon, der kapitalen handlinger er rettet mot, og han finner at med ett må finne seg i å ivareta stadig flere av dette godet er lykken.14 Det greske begrepet de interessene som tidligere har ligget utenfor for lykke er eudaimonia, som bokstavelig talt dens eget område. Et påtagelig trekk ved sam- betyr å være besatt av en god ånd. Aristoteles tiden er at der det tidligere har vært nokså sier at «det å leve vel og gjøre godt er å være vanntette skott mellom ulike verdisfærer, som lykkelig».15 Lykken er ikke en rent subjektiv moral og kapital, finnes det nå en friere flyt følelse, selv om den også har en følelseskom- mellom dem. Det er ikke lenger mulig å ha ponent, men dreier seg om spørsmålet: Lever adskilte bokføringer for økonomiske, moral- man livet sitt på en god måte eller ikke? ske, estetiske og sosiale verdier. Vi må gjennomgå en utvikling hvor vi for- Det blir stadig mer vanlig at store selskaper mes til bedre mennesker. Det er en nødvendig skilter med hvilke gode gjerninger de gjør. Vi betingelse for å bli lykkelig.Å være lykkelig er kan se på oljeselskapet Shells nettsider, der de det samme som å være vellykket som mennes- reklamerer med sin innsats for gode formål, ke,å ha realisert sin egen menneskelighet. eller diverse selskaper som gir en viss prosent- Derfor vil for eksempel Gordon Gekko langt andel til et eller annet humanitært formål. ifra være lykkelig ut fra det aristoteliske lyk- Foreløpig virker dette utvendig i forhold til kebegrepet. I den ensidige jakten på profitt disse selskapenes identitet – det blir stort sett lar han det meste av sine menneskelige egen- kosmetiske inngrep i bedriftens profil. Så lenge skaper ligge brakk. Gekko blander sammen de «gode» verdiene forblir rent utvendige i for- mål og midler.16 Aristoteles ville beskrive ham hold til bedriftens virksomhet, vil det fremstå som dum og vulgær, fordi han ikke er i stand som lite troverdig, og jeg får assosiasjoner til Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 87

samtiden 3 2001 87

den katolske kirkens avlatsbrev. Verdiene må må man tenke over hva det er man holder på inn i selskapets identitet. Før dette skjer, mang- med. En slik tenkning er stort sett fraværende ler selskapene en overbevisende etos. i næringslivet i dag, derfor er næringslivet et av Selvfølgelig kommer profitt til å være et dumhetens fremste domener. Og dumheten, avgjørende hensyn for all næringslivsvirksom- tankeløsheten, er det ondes fremste allierte. het – tross alt trenger man profitt for overhodet Det behøver ikke være slik, og det finnes spede å kunne drive virksomheten videre – men den tegn til en nyorientering. vil i stadig større utstrekning blandes med Som forbrukere bør vi ikke forholde oss sosiale og moralske typer verdier. Det er ikke passive, i en tro på at en ny usynlig hånd vil la bare snakk om at bedrifter gir smuler til andre de dumme selskapene gå under og de reflek- verdifulle formål – snarere blir de ulike typer terte overleve. Snarere bør vi selv bidra ved verdier stadig mer sammenvevd. Profitt bør bevisst å handle med aktører som tar konkret ikke være det alt i siste instans handler om. For samfunnsansvar. Og humanister og andre bør at en virksomhet skal være meningsfull, må ikke bli stående på utsiden med en ensidig den ha et mål som er verdt å etterstrebe. I ytter- fordømmelse av næringslivet – det er overho- ste konsekvens må målet være å skape noe det ikke kommunikativt og bidrar ikke til å godt og forhindre noe ondt. Hvordan de enkel- forandre noe som helst.Vi bør gå aktivt inn og te virksomheter kan bidra til dette, er ikke noe forsøke å bidra til å redefinere hvordan jeg kan si presist – det må avgjøres i forhold til næringlivet bør være, snarere enn å nøye oss den enkelte virksomhet. Og for å avgjøre det, med å fordømme hvordan det er.

Noter Litteratur

1 Baudelaire 1975,s. 93. Arendt, Hannah: Eichmann in Jerusalem: A Report on the 2 Baudelaire 1975,s. 92. Banality of Evil,Penguin, Harmondsworth 1994 3 Baudelaire 1993,s. 81. Arendt, Hannah: The Life of the Mind: Thinking, Harcourt 4 Smith 2000,s. 485. Brace & Company, San Diego/New York/London 1977 5 Paulus’ 1. brev til Timoteus, 6:10. Aristoteles: Nicomachean ethics,i The Complete Works of 6 Weber 1995, særlig s.26ff. Aristotle (redigert av Jonathan Barnes), Princeton 7 Kant: Reflexion 6900. University Press, Princeton, New Jersey 1985 8 Bonhoeffer 2000, s. 32f. Baudelaire, Charles: «Den falske mynten», i Prosadikt 9 Arendt 1994. (overs. Tore Stubberud), Valdisholm forlag, 10 Soros 1999,s. 17. Rakkestad 1993 11 Jf. Aristoteles: Den nikomakiske etikk, 1144b3. Baudelaire, Charles: Dagbøker,Solum, Oslo 1975 12 Arendt 1977, s. 78. Bonhoeffer, Dietrich: Motstand og hengivelse. Brev og opp- 13 Arendt 1977, s. 13. tegnelser fra fengselet,Gyldendal, Oslo 2000 14 Aristoteles, 1079b. Kant, Immanuel: Kants gesammelte Schriften, Bind 19, de 15 Aristoteles, 1095a. Gruyter, Berlin/New York 1902 16 Aristoteles, bok 10.6. Smith, Adam: The Wealth of Nations,The Modern 17 Aristoteles, 1140a. Library, New York 2000 Soros, George: Den globale kapitalisme i krise: Trusselen mot det åpne samfunn,Pax, Oslo 1999 Weber, Max: Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd (overs. Sverre Dahl), Pax, Oslo 1995 Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 88

Henning Howlid Wærp 1990-tallet: en god tid for engasjert lyrikk

bokessay I norsk lyrikk fra 1990-årene finnes det store mengder samfunns- engasjement og virkelighetsorientering. Den kropps- og sanseorienterte poesien fra 1980-årene er slett ikke enerådende lenger. Det er 1960-årenes engasjement som har kommet tilbake i lyrikken. Hvorfor ser ikke kritikere som Ari Behn og Eivind Tjønneland dét? Kanskje fordi de rett og slett ikke leser lyrikk. Finnes det en krise, så finnes den i norsk litteraturkritikk – der diktet alltid taper i medieoppmerk- somhet mot romanen og novellen, sier Henning Howlid Wærp.

Ari Behn liker ikke ny norsk lyrikk. Ikke ny folk,Vagantere og Blindern-studenter domine- norsk litteratur i det hele tatt. I en duell med rer markedet med en tørr, akademisk littera- Tore Renberg i Dagbladet sommeren 1999 tur som bare er opptatt av form. Det bankende avliver han de fleste av sine samtidige. Mens hjertet mangler, det levde livet er fraværende: Tore Renberg, forfatter og på den tid leder av «Jeg ser meg om i norsk litteratur og tenner NRKs «Leseforeningen», mener at det finnes ikke på noe av det som skrives,» sier Behn.1 mye godt og spennende i norsk samtidslittera- Verst står det til innenfor norsk lyrikk. I et tid- tur, hevder Ari Behn at en generasjon av Bø- ligere innlegg hevder Behn at «lyrikere er uten Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 89

samtiden 3 2001 89

interesse i denne sammenheng, ettersom de år gamle gutter ble funnet drept i skogen. selv har marginalisert seg helt inn i dissek- Boken skiller seg ut i Tuveruds forfatterskap sjons-rommene på Blindern (...) Det er vi pro- ved ikke å bygge på egne erfaringer, men saister som eier den spirituelle kapitalen».2 benytter et dokumentarmateriale. Slik åpner Stoda er trist som faen. diktsamlingen: Ja, det er den, fortsetter Eivind Tjønneland i et intervju i Dagbladet sommeren 2000.3 Det Tre gutter, tre navn er en dårlig tid. Mens Ari Behn etterspør Steven Branch uttrykksintensivitet, er det analyse Tjønneland Christopher Byers ber om; en ny kulturradikalisme som kan fun- Michael Moore gere som en motvekt til verdikommisjoner og kristent-kulturkonservative bevegelser – den 5. mai 1993, klokka 18.30 nypuritanske landeplagen. Istedenfor en sam- blir de sett syklende tidslitteratur preget av konfrontasjon, aggre- i nærheten sjon og begjær finner Tjønneland «melankoli, av Robin Hood Hills teologi, naivisme og tilbaketrekning», med andre ord en nittitallslitteratur på tomgang. et skogbevokst område I en artikkel i Syn og Segn for noen år siden ved en motorvei ga forfatteren Finn Øglænd et signalement av 1980-årenes norske skjønnlitteratur, der han de er åtte år gamle vektla bruddet med 1970-årene. Mens 1970- tallet var saksorientert eller journalistisk ret- Så følger vi historien gjennom forsvinningen, tet, var 80-tallet opptatt av litterariteten, hev- funnet, oppklaringen og rettssaken, der en der Øglænd: en nøkternt-kjølig registrerende rekke forskjellige stemmer og instanser får og reflekterende stil, en type minimalistisk komme til orde; alle andre enn forfatteren sensibel modernisme orientert mot kropp, selv. Men selvsagt er det han som skriver og sanser og tilstander – men også mot studier i redigerer det hele. ting, ofte tilsynelatende detaljer. Tilsvarende Et dokumentaristisk utgangspunkt har også ble historiske og samfunnsmessige perspekti- Markus Midré i prosadiktsamlingen Mirakel- ver i liten grad trukket inn.4 arkivet (1996), der skjebnen til to barn av øst- tyske foreldre, «arkivtilfeller», rulles ut i teks- Nye virkelighetsreferanser ter som tematiserer krig, adskillelse, tap og inn i poesien død, men også intense barndomsopplevelser. Vi får høre historien om Theresa Nirenberg og Om Øglænds karakteristikk er dekkende kan Karl Winter, «begge født i den samme delen av selvsagt diskuteres, men det virker som om Øst-Berlin, hun våren 1961, han ett år senere». det er et slikt bilde av også 1990-tallslitteratu- Dramatiske familieforhold gjør at begge vokser ren Ari Behn og Eivind Tjønneland har. De opp på barnehjem, men Theresa dør bare elle- har da ikke fått med seg at det innen lyrikken ve år gammel. Karl greier ikke å forsone seg har skjedd en utvikling mot en ny form for med hennes død og leter etter henne i årevis, virkelighetsreferanse, iblant i form av doku- og diktene i Mirakelarkivet kan sees som en mentarisme eller pseudo-dokumentarisme – utspilling av Karls drømmeverden. kort sagt det vi kan kalle «virkelighetseffek- En helt annen effekt har dokumentarinnsla- ter». Et eksempel på dette er Rune Tuveruds gene i Eldrid Lundens siste diktsamling, Til Robin Hood Hills (1998), som tar utgangspunkt stades (2000): Det er en beretning fra en reise i en hendelse fra Arkansas i 1993 der tre åtte til Italia og Frankrike der tekstene kan/bør Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 90

90 samtiden 3 2001

leses i et forløp. Lunden veksler mellom små location-opptak og så videre. Spillefilmen sansninger, kjærlighetsdikt og minner på den henter nå trekk fra dokumentarsjangeren, ene siden og saksrettede tekster – om utgrav- mens det motsatte tidligere har vært det vanlige. ningene i Herkulaneum og Pompei, om etrus- kerne og maurerne – på den andre siden. De Fokus på internasjonale soner essayistiske tekstene med faktaopplysninger av kulturhistorisk art – i tillegg til opplysninger Et annet tegn i tiden er 1990-tallslyrikkens om reiseruten:«Mandag den 23.11. tok vi tog til fokus på «internasjonale soner», der særlig kri- Napoli og trolleybuss vidare til Herkulaneum» gen i det tidligere Jugoslavia kritisk bearbeides – tilføyer en saklighet til uttrykket som er i tråd hos flere poeter. For å ta noen få, nye eksemp- med tendenser i tiden, samtidig som det bidrar ler: både i Tone Lie Bøttingers Nåden sover, til en utvidelse av det vi forbinder med diktets Terje Johanssens Frontavsnitt 2. Klagesanger og register. Se på dette diktet: Tor Obrestads Orhid, alle fra 1999, har temati- sering av krig og overgrep en helt sentral plass. Ein har i dag funne leivningar etter fleire villaer i Innslag finnes også i en rekke andre av samme Napolibukta som ein trur er like gamle som byg- års diktutgivelser: Odveig Klyves Samtidig, ningane i Herkulaneum og Pompeii. Ein reknar Niels Fredrik Dahls Min tredje muskel,Torunn med at dette har vore ein vanleg bustadtype i Borges En uendelig holdbarhet,Karin Hauganes heile området, men noen samanhengande Forsvinningens trykk, Jo Eggens Forsinkelsen og busetnad har det knapt vore tale om. I tilfelle Gunnar Colbjørnsens Faber. Eller for å ta to ville ein ha funne spor i overleverte skrifter. Men store av de eldre, Jan Erik Vold i Kalenderdikt bønder og fruktdyrkarar har her nok vore. Og (1995) og Stein Mehren i Ark (2000). Her er et det store amfiteateret i Pompeii hadde plass til eksempel fra Tone Lie Bøttingers fjerde dikt- meir enn 20 000 menneske samling, Nåden sover (1999):

Her kan man knapt snakke om innadvendt Kvelden er uten lykter, uten mørke grubling, finurlige språkspill eller luftige Offiserene mumler røyksignaler, tygger drøv abstraksjoner. på gamle slagplaner. De har glemt dagen. Geir Gulliksen har i en essaysamling med Har glemt den talende tittelen Virkelighet og andre essays dikene, sprengt på deres ordre, de tyve (1996) vist hvordan virkelighetsfascinasjon landsbyer preger diktene til 90-tallslyrikere som Rune satt under vann. Beredskapen er den Christiansen og Niels Fredrik Dahl, hvordan høyest mulige: det i diktene hentes inn motiver som skriver Fiendtlige kommandosoldater er ventet seg fra forfatterens biografi, fra nyhetsmel- dinger, bøker, filmer, overhørte replikker og å underminere broer av ord, blåse dem lignende.5 Her kan lyrikken sies å være på i luften, la dem regne som splinter linje med den pseudo-dokumentaristiske av glassmalerier, skape sjokkbølger utviklingen innen spillefilmen, jamfør filmer som får århundret til å skjene som The Blair Witch Project (USA 1999), ut av bane, kalve tusen røde Idioterne (Danmark 1998) med flere – ja, hele signaler om forandring. det danske «Dogme 95»-konseptet, som ønsker å unngå «artisteri» ved å kreve hånd- Den sterkeste avdelingen i diktsamlingen er holdt kamera, filming uten filter eller optiske «Feltprotokoll», der en kvinnelig observatør virkemidler, fravær av kunstig lys, lydspor har et forhold til en mannlig offiser som driver som skal tas opp samtidig med filmen, bare sivilbefolkningen på flukt, og svir av landsbyer Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 91

samtiden 3 2001 91

og åkrer. Han fremstilles som rå og barbarisk, –Jan Erik Vold, Paal-Helge Haugen, Eldrid likevel heter det at «større skyld enn alle / Lunden, Einar Økland, Stein Mehren, Knut hadde hun observatøren». Observatøren er Ødegård – men det ville sprenge rammene nøytral, en stedfortreder for dikteren – eller mine også å inkludere denne generasjonen. kanskje for alle passive og ikke-deltagende? Generelt kan man vel også si at de har gjort Mens Bøttinger i de tre første diktsamlingene det like godt eller bedre før. Et unntak her er står i en surrealistisk tradisjon, med oppfinn- Knut Ødegård, som etter å ha levert stort sett somme, men litt ufarlige «eventyrverdener», har «midt på treet»-samlinger fra debuten i 1967 diktene i Nåden sover mer feste i en reell ytre vir- og fremover, rykker frem til å bli en av våre kelighet. En krigstematikk foldes ut, og metafo- viktigste samtidslyrikere med de tre samling- rene og sammenligningene blir røffere enn før: ene Kinomaskinist (1991), Buktale (1994) og «synkemineskrekk»; «identitetsbrikker blanke Missa (1998).

Et annet tegn i tiden er 1990-tallslyrikkens fokus på «internasjonale soner».

som abbor»;«livet ligger nakent (...) en sterk og En interessant utvikling finner man også hårete mann full av små sorte kulehull». Krigen hos Jan Erik Vold, som på 1990-tallet vender sees både konkret og metaforisk, noe som gir tilbake til det lange, ekspanderende diktet han diktene en dobbel slagkraft. utviklet i Mor Godhjertas glade versjon. Ja –i Den kropps- og sanseorienterte poesien fra 1968 – og samtidig vender tilbake til det sam- 1980-årene er altså slett ikke lenger ene- funnsengasjementet denne diktsamlingen rådende. Det er på mange måter 1960-årenes representerte. Mot det korte, enigmatiske 80- engasjement som har kommet tilbake i lyrik- tallsdiktet leverer Jan Erik Vold på 1990-tallet ken. Hvorfor ser ikke Ari Behn og Eivind «skillingstrykk» med klare verdiutsagn, rettet Tjønneland det? Kanskje fordi de ikke leser inn mot en samtidig debatt, en helt annen type lyrikk. Det er i alle fall påfallende at det bare er dikt enn de mer sentrallyriske diktsamlingene romanforfattere Tjønneland bruker som han selv ga ut på 1970- og 1980-tallet: sanseli- eksempelmateriale: Dag Solstad, Jan Kjærstad, ge, meditative dikt inspirert av japansk og Jon Fosse, Tore Renberg, Erlend Loe, Vetle Lid kinesisk poesi. Med Elg (1989), IKKE (1993) og Larssen, Karl Ove Knausgård med flere. En Kalenderdikt (1995) blir Jan Erik Vold dikter- rekke glimrende samtidslyrikere forblir journalist, i ordets beste betydning. unevnt. Men da blir også bildet fortegnet. La oss gjøre et forsøk på å risse opp et Best av mellomgenerasjonen alternativt bilde, ved punktnedslag hos en del sentrale lyrikere på 1990-tallet. Forfatterne Her skal fire navn trekkes frem: Terje jeg skal trekke frem er både av mellomgene- Johanssen, Øyvind Berg, Bjørn Aamodt og rasjonen, av dem som debuterte i tidsrommet Sissel Solbjørg Bjugn. 1970–85, og av de unge som debuterte etter Terje Johanssen, som debuterte med Vegen 1985. Profilistene og andre 60-tallspoeter er å gå i 1975, har gitt ut 17 diktsamlinger. I de tre imidlertid også synlige og viktige i landskapet første samlingene, som hovedsakelig besto av Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 92

92 samtiden 3 2001

løse dikt, kunne en merke 70-tallets sosiale blødmen) er på plass allerede i debutsamlin- engasjement, mens et reisemotiv blir fremtre- gen, Retninger (1982), og i alle bøkene frem til dende fra og med fjerde diktsamling, En fin- hans tiende og foreløpig siste diktsamling, ger av granitt (1980), en sjøreise med Odysseen Nede fortelling (2000), merker man en surrea- som intertekst. Dikteren reiser hjem til listisk ordglede, en respektløs holdning til all Lofoten, men samtidig ut i verden, på kryss og slags autoritet, en fandenivoldsk humor og en tvers i et historisk og mytologisk rom. hang til det groteske. Samtidig har han en Sjøreisen preger flere samlinger, helt frem til enkelhet i anslag som ofte gjør ham lett å lese, hans nest siste, Harry og Isolde, 1998:«Jektenes med allittererende overraskelser («pompen og karavaner langs Lofotveggen, pyramider / av prakten og pulinga»), med blanding av stilni- fjell og tørr fisk (...) metropoler av måser.» våer («Verdens rasshøl er verdens lys»), med I Frontavsnitt. Dikt for det 20. århundre nylagde idiomer («Elsk og kast») og absurdite- (1996) tar forfatterskapet en ny retning, der ter av mange slag («de satte Norge på nor- krigshandlinger trer frem som motivområde. geskartet»). Berg foretrekker action fremfor Diktene i avdelingen «Frontavsnitt I-XI» er et kontemplasjon, krig fremfor fred, sansning av høydepunktene i Johanssens lyrikk, og har fremfor åndfullhet. Han skriver kroppspoesi, fått sin oppfølger i Frontavsnitt 2. Klagesanger men ikke av den intellektuelt-følsomme (1999). Krigen utspiller seg både billedlig og typen: «I herja mening / må pennen / plugge konkret, i og utenfor oss, der vi følger dikteren opp fiseringen». Konsekvent er han en mot- fra Jugoslavia til luftrommet over Dresden, fra stander av den gode smak. en natt i Somalia under trykket av et ameri- Ofte går han i dialog med eldre diktning; kansk helikopter til det før-historiske Célines roman Reise til nattens ende blir kom- Mesopotamia og krigsgudinnens Inannas mentert i diktet «Naise til rettens ende», mens sanger. På den ene siden siteres general Ratko TorJonssons «Norsk kjærleikssong» («Eg er Mladics bombetaktikk – et ready-made fra grana, mørk og stur. / Du er bjørka. Du er 1992: «Bomb dem så de ikke kan sove / brur (...) Båe er vi norsk natur») lyder slik i Fortsett til de er på randen av vanvidd» – på Øyvind Bergs oppdatering: den andre siden sees de døde soldatenes hjemvending i et mytologisk bildespråk: Du er dop Jeg dopa Har du sett dem, soldatene Vi er tropisk fløyet inn fra frontene Nord-Europa i kister, de hvite skallene, døde fugler Allerede åpningslinjene i Bjørn Aamodts i sine egg. debutsamling Også kjærlighet krever konsentra- sjon – viser det eksakte anslaget som skal bli et Krigstematikken har skjerpet det kunstneris- kjennemerke for hans lyrikk; en tanke- eller ke uttrykket hos Johanssen; det som tidligere billedrekke er alltid av en slik karakter at man har kunnet smake av artistisk virtuositet i bil- får lyst til å lese videre. Diktsamlingen kom i debyggingen, eller av for luftige refleksjoner, 1973 og heter Tilegnet, og det er ingen tvil om har fått en klangbunn som bringer frem det hvem Aamodt tilegner sine dikt, hvor han hen- beste i dikterbegavelsen. Og gjør ham til en av ter stoffet fra og hvor han har sin sympati: de store 90-tallslyrikerne. blant jevne folk. «Jeg sverger. Aldri skal jeg Øyvind Bergs fremste fortrinn er hans svikte / kantinedamen som rakte meg rund- frekkhet, kunne man si med en allittererende stykket / med et smil», heter det i et dikt. «Det blødme. Den (både frekkheten og sansen for er en håndfull yrker», skriver han i Anchorage Marvin Halleraker:Gora, Jasna Polen J, Samtiden materie3SISTEKORR10.06.200509:59Side93 Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 94

94 samtiden 3 2001

(1997): «Bønder, gruvearbeidere, fiskere, / fra Walt Whitman: «Jeg står ved iskanten, på tømmerhuggere, snekkere. Og smeder. / samme avgrunn som deg og Raratonga, og Resten er bare juggel og søl. / Og sjøfolkene navngir / steinblokker, drivtømmer, ur, fugle- sanne kunstnere.» Aamodts bøker er ikke en fjær, fjæresand og bølgeblikk.» Ikke siden Rolf type krampaktig selvproletarisering, men en Jacobsen har noen utnyttet stedsnavnenes ekte rapport fra en metallarbeider og sjømann klanger så eventyrlig, der hvert dikt er et nytt som bare er en del av det litterære miljøet sted: «Treasure Island», «Port de bouc», «Khor gjennom sine verselinjer: «Minst et år tar det å al Amaya», «Balikpapan». skjelne stempelslagene fra hverandre. / Etter ti «Jeg heter Bjørn. Uten skinn er jeg ingen- år hører du lyden fra hver eneste ventil, / hver ting», lyder starten på et av diktene, og pakning, rørstump og skrue, som musikk.» Aamodts univers er håndfast og ikke-meta- Mens Knuter, Mulm og andre dikt (1980) føl- fysisk, brutalt og vidunderlig. Når livet kan ger opp prosjektet fra debutsamlingen, blir avleses i hånden, er det andre avsetninger enn han i Stå (1990) og abc (1994) mer «litterær», spiritualismens skjebnelinjer som trer frem: der diktene bygges opp rundt bokstav- og tall- systemer. Et typisk 80-tallsprosjekt, kunne Jeg ser på hendene mine. man si, noen år forsinket. Kanskje er dette en Tynnslitt og skrukkete hud over knokler og bein. nødvendig kunstnerisk prosess, men noe av Ringfingeren knekt to steder av en plateklype. uttrykkskraften og det særegne ved Aamodts Over høyre håndbak dikt blir samtidig borte. Men så kommer arr etter en avslått flaskehals. En vridd og stiv Anchorage i 1997, en bok der Aamodt griper til- pekefinger bake til sine erfaringer fra ti år som sjømann klemt av en vaier. Ut av den hvite flekken under – og tjue år som poet. Åpningsdiktet viser tommelen hvordan Aamodt evner å spille på ulike bilde- sto blodspruten som en geysir. Og tommel- plan samtidig som han er ytterst sanselig, i et neglen er blå. dikt som verken blir undertemperert minne- Ha, for en omvei. Fra en tom neve til en album eller overrøff sjømannsskildring, men tom neve. er en reise på kryss av hav og land og tid. Diktet heter «Røst» og alluderer til stemme, Men om tariffarbeideren skulle sitte igjen med samtidig som det som kjent er et øynavn. lite, om akkorden har vært knapp, sitter leseren igjen med et poetisk univers av stor verdi. Blåmyra, Lofotveggen, Besseggen, Lydveggen, Ingen av Sissel Solbjørg Bjugns diktsam- Røst. linger kan man forholde seg lunken til – Bort heter skuta, den har et eneste stempel. ready-mades og collager, dokumentarlittera- Mor og jeg på flukt oppover holka gjennom tur og rompoesi, heltinnedikt og egenrekla- novembernatta. me: «Eg baker verdas beste brød med kim og En eneste rorknagg å henge alle ytterklærne på. kli. / Den finaste fitta i Nordland er mi» – og aller minst stiller man seg likegyldig til hen- Maskinens stempel og passets stempel, kles- nes siste utgivelse fra 1999, Depp. Bjugn er en knagg og rorknagg, her er det mange betyd- ytterst leken poet som er til stede med eget ningslag i fire små verselinjer. Anchorage er navn i alle sine diktsamlinger, og også lager ikke bare presise beskrivelser fra sjømanns- verb og adjektiver av navnet sitt; «å bjugn- livet, med lasting og lossing av sement, kull, lere», «usisselig», men også en som ikke viker olje og dolomitt i havner fra nord til syd, øst til unna alvoret, som i Tornekysset (1992), som vest, men også en type navngivingsprosess som utforsker religiøse problemstillinger og krist- gjør verden synlig gjennom sang, i tradisjonen ne institusjoner. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 95

samtiden 3 2001 95

Depp, tittelen på siste bok, henspiller trolig «Utsleppt, ho – / høna mi? / Ikkje før Nato / på depresjon, noe forsidebildet av forfatteren blir bombefri.» ser ut til å underbygge, et magert portrett i Mens andre gir ut diktsamlinger i storfor- harde kontrastfarger – i tillegg til den innsatte mat, med kresent designet sideoppsett, er leksikonteksten, et ready-made om melankoli. Depp så liten og uanselig at den nesten for- Det er et forstyrret jeg som fremtrer, men svinner i bokhyllen, og det grafiske oppsettet samtidig et jeg med et språklig overskudd og så lite tiltalende at bare gode dikt kan stå seg en humor som røper hva overlevelsesstrategi- med så lite. Til gjengjeld gjør de nettopp det, en er: diktning, poesi, skriving. tekstene er av en intensitet og en henvendel- seskarakter som gjør at man ikke klarer å Verda i grus. Fargene: svarts legge boken fra seg før siste bladet er vendt. og grås. Ingen svanesong, ingen Sissel-song, men lydlig Best av de nye poetene vås. Ritsj. Ein borrelås. Rune Tuverud, som tidligere er nevnt, debuter- Boksidene er satt opp med skrivemaskin- te i 1986 med Faneflukt og har med hinterland skrift, og gir et hastig og «autentisk» uttrykk. (1999) gitt ut syv diktsamlinger. Tuverud er Vi følger jeget i skarpe utfall mot mannlige ikke redd for å bruke biografisk stoff, vi har kollegapoeter, gjennom rødvinsrus og spise- gjennom forfatterskapet blitt kjent med hans vegring mot en referanseramme som verken kone og hans barn, hans mor og hans far, i til- er familie, natur eller nærmiljø, men et trans- legg til at vi har fått en rekke tilbakeblikk til nasjonalt og transhistorisk fellesskap av poetens barndom på Oslo øst. Videre har vi kvinnelige kunstnere; rockepoeter som Patti fulgt ham på reiser både i Norge og ut i verden. Smith, Marianne Faithful og Joni Mitchell; I den syvende diktsamlingen har poeten, etter «diktinner» som Elizabeth Barrett Browning flere år på Vestlandet, slått seg ned i Enebakk- og Emily Dickinson. traktene, der han reflekterer over tidens gang. Depp peker ikke bare mot depresjon, men Datteren er nå blitt åtte år («igjen blir jeg over- også mot et mulig onomatopoetikon: «Depp, rasket / over hvor lang hun er / når jeg vekker depp, depp, sa høna på haugen.» Dette har for- henne») og sønnen sytten («det er tydelig at du sideillustrasjonens mange egg og fjær gitt oss reiser / at du har pakket ned / barndommens en pekepinn om. Høna på haugen dukker opp tid»), og poeten selv føler seg, i humoristiske med reglelignende utsagn gjennom boken, vendinger, som «en gammel / gammel mann / ikke som en sladrekjerring, men som en skarp og det er enda et år til jeg fyller førti». Linjen kommentator: Dip, dip, dip, sa høna på / hau- til 1970-tallets hverdagsrealisme er tydelig; gen. Et pizza med rømme. / V.I.P., V.I.P.» Tuverud skriver i et enkelt språk, unngår meta- På tross av at enkelte av tekstene kan gi forer og tung symbolikk, og er i liten grad i leseren et nesten fysisk ubehag («Vaska meg slekt med 1980-talls-minimalismens oriente- ikkje. Åt ikkje. / Sat urørlig på same flekk), er ring mot kropp, sanser og tilstander. dette ingen sykdomshistorie, men et poesi- I en anmeldelse av hinterland i Dagbladet prosjekt der de underligste ting rimer og sammenligner Håvard Rem Rune Tuverud ingen ting bare er hverdag. Et sterkt, språk- med Rolf Jacobsen, ja, anmeldelsen har fått formende jeg tar oss med ned i melankolien tittelen «Den neste Jacobsen».6 Men Rolf og ut og opp igjen, der diktsamlingen ender i Jacobsen brukte aldri biografisk stoff i sine en håndskreven tekst som kobler det person- bøker (bortsett fra i den siste, Nattåpent), og lige til det politiske, og dermed likevel insiste- hans komplekse, bilderike språk har lite felles rer på en sammenheng med verden: med Tuveruds hverdagsrealisme. Mer naturlig Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 96

96 samtiden 3 2001

ville det være å sammenligne Tuverud med samme bladet og hver gang når du legger deg Hans Børli, for mens jeget stort sett er fravæ- om kvelden ligger du og tenker at det står en rende i Rolf Jacobsens dikt, er diktjeget i det tom seng etter deg på det andre rommet, og at store flertall av Børlis dikt tett på det biogra- den sengen sikkert savner deg slik du kan savne fiske jeget: Ved å lese seg gjennom hans 22 deg selv når du våkner av et mareritt i den ene diktsamlinger får man samtidig et godt inn- leiligheten som du hadde glemt at du allerede blikk i livet hans. Både for Børli og Tuverud er har drømt i den andre. Og hver gang du setter den objektive tradisjonen, imagismen og deg opp i sengen og sier «er det noen her?» vet William Carlos Williams, et forbilde. De til- du at det ikke er deg selv som skal svare. Men streber begge å fremstille hverdagslige situa- du klarer ikke å la være. sjoner på en enkel og saklig måte. Geir Gulliksen debuterte i 1986, men får Torild Wardenær debuterte i 1994 med I pio- først tyngde – og letthet – med prosadiktsam- nértiden og har med Døgndrift (1998) gitt ut lingen Om tyngde og letthet (1998), som sam- fire diktsamlinger. Allerede i debutsamlingen men med Voksne dikt (1999) tilhører noe av viser hun en overlegen beherskelse av ulike det ypperste i nyere norsk lyrikk. Gulliksen poetiske diksjoner, fra det visjonære diktet til gir i enkelte dikt usentimentale og skarpe sce- det deskriptive diktet, fra det lyriske kortdik- ner fra kjærlighetsforhold, fra barndommen tet til det situasjonsbeskrivende prosadiktet. og fra reiser, mens andre tekster har doku- Jeget beveger seg ubesværet rundt i verden – i mentarpreg og tar utgangspunkt i en faktisk historien, i drømmen og i virkeligheten – og hendelse eller i en historisk persons liv. Det stadig er det de mest overraskende perspekti- personlige balanseres av at en situasjon ofte ver som presenteres. fremstilles med alternativer, eller at teksten Omslagsbildet på debutsamlingen er et har en hypotetisk modus. Slik allmenngjøres speil av Nina von Hirsch kalt «Blikkets gåte- erfaringene og fremtrer som en tidsdiagnose grotte», og Wardenær ser virkelig verden med eller en generasjons livsbilde. Her er et prosa- et forunderliggjørende blikk, enten hun fer- dikt fra Om tyngde og letthet, en type barn- des i museet eller på gaten, i byen eller i land- domserindring fra det moderne familielivet – skapet. en tidstypisk tematikk i en tidstypisk form, Hun har også et blikk for det hypotetiske, noe som skal kommenteres senere: der jeget i «Vanitas-fantasier II» (null komma to lux, 1995) ser for seg tilværelsen i detalj slik Morgen. Og det er noe du mangler, som om den vil bli i den nye leiligheten hun er i ferd moren og faren din var skilt og ikke kunne snak- med å flytte inn i. Saklighet, fantasi og visjon ke med hverandre og du måtte reise fra den ene går side om side i disse to første diktsamling- til den andre og tilbake til den første av dem ene. igjen hver eneste uke hvert eneste år gjennom hele oppveksten, og som om du alltid satt der Her står jeg med mitt lass av bøker, klær, maski- med skolesekken din og en pose bananer på ner og møbler. Alt skal stues inn i disse uskyldi- toget, annenhver helg og annenhver jul, og ge rommene (...) Kjøkkenet skal med tiden sau- annenhver bursdag sitter du med det blåstripe- ses ned av fett, smuler, av mangefarget sprut på te strikkslipset ditt på deg og blåser ut kakely- veggene og bak komfyren. Udyr skal invadere sene på annethvert sted, alltid med forskjellige kjøkkenskapene, blåmann bre seg under ut- venner rundt bordet, og i den ene halvparten av slagsvasken og insekter i de utallige posene sommerferien ligger du på én strand med med mel og korn som er åpnet, men ikke opp- Donald-bladet ditt foran ansiktet og i den andre spist. Under kjøleskapet: stive skorper av gam- halvparten ligger du på en annen strand med det mel leverpostei. (...) Vannkranen skal springe Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 97

samtiden 3 2001 97

lekk, men pakningen skal ikke skiftes. Oppvask- tisering av det samme: maskinen skal virke ennå, men flomme over fra Når du spiller det spillet tid til annen. Steikeovnen skal være fullstappet der menn er menn, av tomme plastbæreposer som skal smelte og får jeg alltid bortebane stinke når bryterne på komfyren ved en feilta- Du tar fra meg ballen kelse blir skrudd på. og ber meg bite i det gule gresset; Ann Kavli, Anne Karin Torheim og Cathrine men var ikke vi på samme lag? Grøndahl har alle gitt ut tre diktsamlinger. Mens Kavli og Torheim er best i den første Anne Karin Torheim debuterte med Tida er ver- (Noko skal hende deg, 1991; Tida er verken ute ken ute eller inne i 1990, første bind i «Fersken- eller inne, 1990) er Grøndahl best i den siste trilogien», som ellers består av Huset på halv- (Det har ingenting med kjærlighet å gjøre, 1998). vegen (1993) og Ferskentransporten (1996). I Kavli har allerede i debuten en klar stemme, i debutsamlingen har hun gjendiktet et kinesisk dikt med en ofte fandenivoldsk erotikk: og et japansk dikt, og de korthugne, sanselige «Liker du cognac / spurte ho / Ja, sa han / og diktene, ofte i naturbilder og hverdagssituasjo- drog forhuda ned». ner, kan minne om østlig poesi. Diktene har Diktene oppleves som et befriende alterna- gjerne et personlig utgangspunkt, barndoms- tiv til den «kjenslevare» poesien, med en poet erindringer, minnedikt, dikt til forfatterkolle- som på tross av pen-pike-bildet på baksiden ger, uten at de av den grunn blir private. Og snakker rett fra levra. humoren er aldri langt unna:

I togdassen ser ho svillene Ho hadde rett bra pusterom høgge unna i stor fart og røykte mange sigarettar Stikk beinet nedi, spyler Men då ho trudde Går faen ikkje, det heller ho fekk igjen på skatten, henta dei heile møblementet Akvatinter (1996) er mer «veloppdragen», mens Å hekle ein laks (2000) er typisk 90-tall i Den enkle stilen er balansert av en rekke sin naivisme og kretsing rundt familierelasjo- intertekstuelle referanser, for eksempel er ner. Vi befinner oss i et sommerlig kystland- gjennomgangsfiguren, Shen Te, en kinesisk skap der sel og laks og oter er gjennomgangs- prostituert fra Bertolt Brechts skuespill Der figurer som på poetisk vis utstyres med per- gute Mensch von Sezuan. sonlighet og undreevne. Både Kavli, Torheim og Grøndahl er utad- Cathrine Grøndahl starter også et humoris- vendte poeter som verken er hermetiske i tisk og overskuddspreget bildespråk, men selv uttrykket eller navlebeskuende i blikket.– Her om hun greide å få tre priser for sine to første kan en slutte seg til Hadle Oftedal Andersen bøker (Tarjei Vesaas’ debutantpris, Den dan- som i Syn og Segn i 1999 konkluderer med at ske ambassades kulturpris,Anders Jahres kul- «det i tillegg til det som var nytt på 80-talet, no turpris), er likevel hennes tredje bok, Det har også har komme ein lyrikk som er langt ingenting med kjærlighet å gjøre, en modnere og opnare og meir kommuniserande».7 mer gjennomført diktsamling. Selv om den på en måte også er mer tradisjonell, kretsende Prosadiktet i forgrunnen igjen rundt sentrallyriske emner som kjærlighet, sorg og kjærlighetstap, i en skarp polarisering Hvordan ser 1990-tallsdiktet da ut? Når det av kjønnene, men samtidig med en problema- bare kan antydes her, er det ikke bare på Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 98

98 samtiden 3 2001

grunn av plassmangel, men også fordi mang- for punktromaner og ulike kortformer, en foldet er så stort. Tre trekk skal imidlertid type asketiske eller anorektiske tekster,9 ser vi nevnes. Det ene gjelder form, de to andre innen lyrikken at det skrives stadig flere prosa- tematikk. Som i en slags hundreårssyklus ser dikt.For Rune Christiansen har følge av flere, det ut til at prosadiktet har trådt i forgrunnen jevnfør hvordan Tor Ulven etter fem diktsam- igjen på 1990-tallet. Vi skal her bruke Rune linger går over til å skrive prosadikt (For- Christiansens forfatterskap som utgangs- tæring, 1991), mens Niels Fredrik Dahl gjør punkt for en kort drøfting av dette. Når det det samme fra og med tredje bokutgivelse gjelder tematikk, har det vært pekt på at fami- (Antecedentia, 1995). Fra å ha med enkelte pro- lierelasjoner står i fokus i mye av den nye lit- sadikt i debutsamlingen går Markus Midré teraturen, mens et annet – og mindre kom- også over til å skrive prosadikt (Mirakel- mentert – område er den før nevnte tematise- arkivet, 1996), mens Finn Øglænd gjør det ringen av krig og internasjonale konflikter. samme i sin siste utgivelse, Hjartets protokol- Rune Christiansen, som debuterte med lar, 2000. I Øystein Wingaard Wolfs trettende diktsamlingen Hvor toget forlater havet i 1986 diktsamling (Hun som gjør ørene mine røde, og har gitt ut åtte diktsamlinger, var allerede i 1996) dukker for første gang i forfatterskapet debuten en ytterst stilsikker poet, med en bilen gruppe prosadikt opp, og Gro Dahles ledskapende evne i den surrealistiske tradisjo- Hundre tusen timer (1996) og Geir Gulliksens nen. Fra og med den tredje boken, i dødvanne Om tyngde og letthet (1998) består hovedsake- (1989), dukker prosadikt opp i forfatterskapet, lig av prosadikt. mens diktsamlingen fra 1996, AntiCamera,i Et markant innslag av prosadikt finnes sin helhet består av prosadikt. Den amerikan- dessuten hos Torild Wardenær, Espen ske poeten Robert Bly har i flere sammen- Stueland, Rune Tuverud, Tone Lie Bøttinger, henger pekt på at prosadiktets styrke er at det Erik Bystad, Terje Johanssen med flere. Flere ivaretar den opprinnelige iakttagelsen, singu- unge forfattere debuterer på 1990-tallet med lariteten; at det har en egen evne til å absor- prosadikt, som Arne Østring (Hvis du så deg bere detaljer.8 Og overgangen til prosadiktfor- rundt en dag, 1992), Torunn Borge (Dette inter- men har ført til endringer i skrivemåte hos vallet, 1997), Pedro Carmona-Alvarez (Helter, Christiansen; både en ytre verden og en gjen- 1997), Bernhard Vigen (Som om ingenting har kjennelig parrelasjon (han/hun) trer i hendt, 2000) med flere. AntiCamera klarere frem enn i hans tidligere Mens romanen i 1990-årene går mot mini- samlinger. Stedet er i de fleste tekstene malisme, går diktet altså den andre veien, mot Frankrike (Paris og Bretagne), og sylskarpe større tekstblokker, der linjene trekkes helt ut observasjoner koblet med lekne refleksjoner og verset ikke lenger har estetisk betydning. gjøres både av steder, prosesser og årstider – i Er det slik at sjangrene i 1990-årene nærmer tillegg til relasjonen til den andre. I stedet for seg hverandre, med kortteksten som en stadig nye bilder utforskes noen grunnele- underliggende prototyp? Det kan være en menter, både på det indre og ytre plan. En mulighet, men like gjerne kan man se prosa- storbyrytme blir tatt på pulsen, uten at det lig- diktet nettopp som en form for minimalisme, ger noen sivilisasjonskritikk i det, et landskap der det visuelle uttrykket er forenklet; i stedet skildres uten at det blir noen idyll eller et uto- for korte verslinjer og inndeling i strofer/ pia. AntiCamera er en sanselig bok med en avsnitt fremstår teksten som en blokk (jevnfør sterk understrøm av erotikk, og kanskje den de før siterte diktene av Geir Gulliksen og beste i Christiansens lyriske forfatterskap. Torild Wardenær). Men det ligger et paradoks her. Mens 1990- Rune Christiansen sier i et intervju i 1995 tallet har vært kalt minimalismens tiår, tiåret at han i reaksjon mot poesiens grafiske, ytre Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 99

samtiden 3 2001 99

«kling-klang» ønsker å sette opp diktet som en gutten, å forholde seg til. I en fascinerende prosatekst.10 Prosaoppsettet oppleves altså sammenskriving av gammeltestamentlig reto- som umarkert. Ser man på en bokside hos rikk og symboltunge naturbilder fra en øst- Christiansen gir teksten et asketisk inntrykk, norsk kornbygd utforskes makt og familie- og dette slår også inn i stilen, der diktene er relasjoner, identitet og frigjøring. holdt i en upersonlig tone med vekt på over- Mens det hviler et «lavtrykk» over Opstads flatebeskrivelse, en type realisme hentet fra familiebilder, en uhellssvanger stemning før

Ari Behn har blitt kronet på én eneste novellesamling. En lyriker har en langt lengre vei til parnasset.

prosaen, fremfor lyrikkens ofte symbolistiske utbruddet, er det høyspenning i Gro Dahles eller ekspresjonistiske diksjon. Hundre tusen timer,fra 1996. «Jeg føler at jeg Hva med det andre hovedkjennetegnet som har mottatt et støt på 100 000 kilowatt timer,» har blitt brukt på 1990-årenes litteratur, fami- skrev Dagbladets anmelder, da diktsamlingen lien som motivområde? Tom Egil Hverven, som kom ut.11 Om det er Skrekkens hus eller et var den som slo til lyd for denne karakteristik- helt alminnelig hjem vi beveger oss inn i, kan ken i en artikkel i Vinduet i 1998, bruker først imidlertid diskuteres. Gro Dahle, som debu- og fremst romaner som materiale, men karak- terte i 1987 med Audiens, en type dikt i skjæ- teristikken har også en viss gyldighet for lyrik- ringspunktet mellom det naivistiske og surre- ken, for eksempel hos Geir Gulliksen, eller i alistiske, har i alle sine diktsamlinger et pro- Kristine Næss’ sterke debutsamling Obladi sjekt gående, enten diktene er bundet sam- (1996). Eller i Steinar Opstads diktsamling fra men av en gjennomgangsfigur – som paven i samme år, Tavler og bud. debutsamlingen, apen i Apens evangelium (1989) eller Linnea i Linnea-pasjonen (1992) – Skjærereiret i kveldssola, det brenner eller av en spørsmål/svar-karakter som i Regnværsgåter (1994). Og alle bøkene har en Pappa løfter jernspaden nesten programmatisk uvilje mot en ekspres- vil ødelegge redet og eggene siv jeg-lyrikk. Det ligger for nært huset, sier han, Mens både verselinjene og setningene hos en familie blir for nær en annen Dahle har vært korte, og diktene fortont seg Redet faller i grusen som tynne søyler på boksiden, går hun i en gul flytende væske Hundre tusen timer over til å skrive prosadikt. Og tematikken endres samtidig, der nære Faren i den lille guttens univers forordner familiære relasjoner utforskes, jegets forhold ikke bare familien, men også naturen, en lov- til moren, til ektemannen og til barnet sitt, i giver og et maktprinsipp som det er ytterst en angst for og lengsel etter nærhet, i bilder av problematisk, både for leseren og for den lille voldelig, til tider kannibalistisk karakter. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 100

100 samtiden 3 2001

Moren min er en saks. Hun klipper inn i meg enten det er i kjerneform eller i «fraktalform», på vei med de nye relasjoner som da fremtrer. forbi. Lukter på jakken min, ser gjennom Et annet trekk ved nyere norsk lyrikk er skittentøyet tidligere nevnt, og skal ikke gjentas her: krigs- mitt, leter gjennom lommene. Uansett hvor tematikken, der særlig reaksjonene av krigen fort jeg på Balkan har slått inn i lyrikken i langt stør- løper, er det ikke fort nok. Uansett hvor re grad enn i prosadiktningen. langt jeg I det hele tatt burde både uttrykksintensite- løper, kommer jeg alltid tilbake til kveldsmat. ten og den forpliktende involveringen nettopp tilfredsstille kravet om engasjement og tempe- Intensiteten og den svarte humoren gjør ratur. Krisen finnes kanskje heller i norsk lit- Hundre tusen timer til Dahles kanskje beste teraturkritikk, der diktet alltid taper i medi- diktsamling – og en lyrisk pendant til Hanne eoppmerksomhet mot romanen og novellen. Ørstaviks familieromaner. Familietematikken Ari Behn har blitt kronet på én eneste novel- er som vi ser verken noen nymoralisme eller lesamling. En lyriker har en langt lengre vei kontantstøtte-diktning; det er 68-generasjo- til parnasset. nens barn som har blitt voksne og som på sin Noen dårlig tid er det likevel knapt. Hvis måte utforsker det spenningsfelt familien er, man ser nøyere etter.

Noter Litteratur

1 Dagbladet 20.8.1999. Andersen, Hadle Oftedal: «90-talslitteraturen», Syn og 2 Dagbladet 27.8.1998. Segn,nr. 4, 1999 3 Dagbladet 3.7.2000. Bly, Robert: «Vad prosadikten ger» i Robert Bly: 4 Øglænd, s. 279–283. Prosadikter, gjendiktet til svensk av Börje Lindström, 5 Gulliksen, s. 221–239. Lasse Söderberg og Tomas Tranströmer, FIBs 6 Dagbladet 8.12.1999. Lyrikklubb, Stockholm 1977 7 Se Andersen 1999. Bortsett fra Cathrine Grøndahl tar Gulliksen, Geir: «Virkelighet» i Virkelighet og andre essays, Andersen utgangspunkt i andre lyrikere enn det jeg Oktober, Oslo 1996 her har gjort. Artikkelen er trykt opp igjen i essay- Hverven, Tom Egil: «Kjære familie, det finnes ingen samlingen Spegelsalen, Helsingfors 2001, der familie. Om Foreldre og barn i norsk litteratur på Andersen også har andre artikler om ny, norsk litte- 1990-tallet» i Vinduet nr. 1, 1998 ratur. Mens Hadle Oftedal Andersen er gjennomgå- Kaldestad, Per Olav: Den nye lyrikken, Det Norske ende positiv til norsk samtidslyrikk, er Per Olav Samlaget, Oslo 1996 Kaldestad tilsvarende gjennomgående negativ, i en Knausgård, Karl Ove: «Verden som fanger blikket og pamflett fra Samlaget: Den nye lyrikken. blikket som setter verden fri.» Intervju med Rune 8 Bly, s. 9. Christiansen i Vagant nr. 3/3 1995 9 Se Lemhagen og Vestad. Lemhagen, Ingmar: «Å ena sidan, å andra sidan. 10 Knausgård, s. 10. Punktromanen och kortprosans förvandlingar», 11 Jan Jakob Tønseth i Dagbladet 25.4.1996. Vinduet nr. 3 1999 Vestad, Geir: «Minimalismens tiår», i: Norsk litterær årbok, Det Norske Samlaget, Oslo 1999 Øglænd, Finn: «80-talisme. Eit essay om norsk samtids- litteratur» i Syn og Segn, Oslo 1996 Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 101

PålVeiden Hva gågata forteller

Kan vi lære noe om Norge av å rusle i befinner meg i en småbygate en tirsdag for- landets gågater? Uttrykker gågata en middag i oktober, altså på et hverdagslig tids- spesiell form for menneskelig samhand- punkt. Dette i motsetning til lørdag formiddag når det koker av liv, alle de arbeidende ling, eller er den bare en tilfeldig ansam- menneskene kommer frem, de som på andre ling av butikker i en gate som domineres hverdager er på jobb. Skoleungdom og stu- av fotgjengere? Og hvordan forholder det denter er også godt representert da. Lørdag seg egentlig med samtalene i denne formiddag blir så å si ikke-representativ for ikke-motoriserte gate? hverdagen i gågata. Om sommeren kan jo lør- dag i gågata være rene festen, med gatesan- gere og loddsalg og musikkorps og masse rart. Det gjelder umiddelbart å fastslå at betegnelsen Her gjelder det i stedet å rette oppmerksom- vi velger på fenomenet, sier noe om hvordan heten mot de mange ordentlige hverdagene. vi oppfatter fenomenet. Forfatteren av Filip- Det er mange gågater i mange norske små- evangeliet skriver at «Navn kan være meget byer, men jeg har én spesiell gågate i tankene. villedende, for de avleder våre tanker fra det De som på liv og død vil finne ut hvilken – nøyaktige til det unøyaktige».1 Det er faktisk eller sjekker fødselsattesten min – står raskt et poeng å si og skrive gågata,altså med radi- ved svaret. Hvem gidder gjøre slikt? Svært få, kalt bokmål. Selv om jeg sverger til riksmålet, får vi tro. Da blir det likevel en slags «nøkkel- blir gågaten en tåpelig demonstrasjon av hvor roman», slik som når forfattere lager fortel- fjernt det går an å uttrykke seg skriftlig. linger som tilsynelatende kan være fra hvor Aftenposten skrev for eksempel en gang om som helst i landet, men egentlig er om Bergen «å reise kjerringen». Det fortalte at avisen i 1955. Agnar Mykle for eksempel, skrev ikke ikke hadde eller ønsket å ha grep om dette fol- en setning som ikke handlet om ham selv kelige begrepet. Å skrive gågaten er å under- eller hans venner og uvenner. På den måten kjenne alle de mellommenneskelige, rare hen- får man gjerne flest av sistnevnte, men jeg tror delser som forekommer hver dag på et slikt ikke jeg får flere uvenner av denne fortellin- sted. Gågaten er en forretningsadresse, men gen om gågata i det som er Norges tredje eld- gågata er en sosial praksis. Gågata handler om ste by. Men da blir spørsmålet om dette hand- «mannen i gata», og ikke i en hvilken som ler om gågata som case eller om jeg jakter på helst gate, men en gate der motorisert ferdsel den allmenne gågate. Løsning: Det handler og sykling er forbudt. om et bestemt sted, men casestudier kan gi allmenn kunnskap, det er bare vanskelig å fast- Hvordan studere folket slå hvilken kunnskap som gjelder for flere Metodisk bygger denne artikkelen på det sam- gågater, og hvilken kunnskap som er begren- funnsforskerne kaller deltagende observasjon: set. De fleste vil være enige om at den opp- Du er med, og du ser så godt du kan. Jeg skrytte gågata på Lillehammer under OL i Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 102

102 samtiden 3 2001

1994, ikke er uttrykk for «livet i gågata». De 14 støte noen, men byer av en viss størrelse, som dagene var totalt konstruert, i et arrangement Tromsø, med 58 000 innbyggere, Tønsberg som stort sett statlig kapital sto bak. Den fol- (34 000) eller Porsgrunn (32 000). kelige og spontane kulturen i gågata den gang I gågata er det riktignok mange som kjenner var nøye regissert. Livet i gågata er ikke regis- mange, men hvis alle skulle kjenne alle, ville sert, det er hverdag. gata bli et mareritt, et evig gjentagende fenomen som aldri peker noen steds hen. Slik kan Slapp av, da selvfølgelig denne gata tidvis oppleves, men for Gågatas idé er roen. Du skal jo nettopp ikke de fleste er den i mesteparten av tiden ikke slik. trenges inn på fortauet, men ha plass og ro. Gågata er intet idyllisk fellesskap. Det er en gate Gågata er det motsatte av Karl Johan, der uten biler og med butikker, og det trekker vidt maset er den fremherskende følelsen, det at så forskjellige mennesker. Mange av dem er skep- mange mennesker skal vise seg frem, det at tiske til en del av de andre. Ikke alle snakker noen sitter halvveis ute på fortauet på en kafé med alle, men mange snakker med mange. En og overtydelig sier «Se, jeg er ung og sitter på demokratisk gate gjør ikke folk like og mindre kafé».2 Mange norskinger vil aldri få grep på fordomsfulle av den grunn. Fyren med alpelue, kafélivet fordi de er så opptatt av å signalisere for eksempel, som nesten alltid sitter på kondi- at de er opptatt av kafélivet. Det blir for mye toriet – hvem er han egentlig? En kunstnertype? refleksjonsløs refleksjon. Det samme kan det være, men jeg forstår ikke Gågata er ikke stedet for raske beskjeder, at han alltid sitter der og glor. Jeg har rett til å ikke de festlige e-postene og de artige mobil- irritere meg over det, bare jeg ikke forteller beskjedene: «Hei, det er Kristian – angående ham det. Gågata er likestilling mellom mennes- møtet torsdag så husk å ta med rapporten, hei ker, ikke en evig klassifiseringskamp med så lenge.» Slike beskjeder er ekstremt infor- begreper. Fordommer er tillatt, men vi ser an mative – dette er ikke ment ironisk – men lite hvem vi betror dem til. dvelende. Det er platte beskjeder, entydige, ensidige. Det er det anmasende tempoet som Gågata på tross blir fremherskende, slik Thomas Hylland Gågata ble ofte anlagt mot handelsstandens Eriksen er inne på i en morsom bok.3 vilje. Denne foreningen av butikkeiere fore- Selv språket blir langsommere i gågata. En stilte seg verdens – iallfall egen butikks – kar forteller kanskje en venn som han tilfel- undergang. Hvis ikke folk kunne kjøre bil og digvis treffer, at en tredje bekjent skal skilles. parkere foran butikken, ville deres eksistens «Sier du det?» sier han andre da, «sier du det, gå under. I en utredning fra Miljøvern- gett.» I denne samtalen inngår ingen anma- departementet het det at: sende vittig og urban idiot som må hevde seg selv og ironisere over dette langsomme, men Trafikkomlegginger med anlegg av gågater, og presise språket og si at «jeg sa jo det!» eller lig- etterhvert store bilfrie og trafikkdempede områ- nende. Dette er ikke stedet for en seinfeldsk der i bysentrene, har gjennom mange år vært oppløsning av språket, dette er å la det infor- gjenstand for politisk strid i de fleste byer omtrent mative språket flyte fritt mellom mennesker over hele den vestlige verden.4 som står ansikt til ansikt med hverandre. Gågata forutsetter en by av en viss størrelse; Men gågata ble en suksess fra første dag. Den det har ingen hensikt med en gågate i en bygd siterte utredningen påpeker da også at der «alle kjenner alle», som det gjerne heter. næringsdrivende har overdrevet rapporte- Jeg tenker heller ikke på knøttsmå steder som ringen av sitt eget omsetningstap etter innfø- har lurt seg til bystatus fordi Stortinget ikke vil ring av gågater. I dag er det vanskelig å tenke Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 103

samtiden 3 2001 103

seg å bilifisere gågata igjen. mende, lærerikt og frydefullt på en gang. Var Gågater er ofte hellelagte, de er ikke bare det ikke folket vi skulle studere? Vel, her har gater uten biler, men gjerne litt flotte, nesten du det, ikke som tall i en abstrakt kategori av som store fortau. Det er ofte lagt inn fjernvar- «enslige mødre» eller «førtidspensjonister», me, så slaps og elendighet forsvinner. Noen men i relativt fri dressur midt i en gate uten steder har det vært diskutert om man ikke biler. Det finnes samfunnsforskere i Oslo som skulle bygge over gågata, for eksempel en aldri har vært øst for Sagene, det finnes sam- svær glassmonter som ved behov kan ramme funnsforskere i de såkalte distriktene som inn gågata og stenge regnet ute. Det hadde i så aldri har skjenket det en kritisk tanke at det fall blitt – eventuelt blir– en interessant hybrid kanskje er et problem at Nord-Norge er mellom kjøpesentergate og gågate. Nå kan det gjennomsubsidiert. Disse forskerene lar sine jo tenkes gågater inne i kjøpesentrene også. egne samfunnsforhold slik de selv opplever Man kan godt kalle dem det, men en ekte dem, bli natur. Deres egen verden fremstår gågate må på et eller annet tidspunkt ha vært som den mest selvfølgelige av alle verdener. fylt med biltrafikk. Gågatas idé er forvand- De kunne ha godt av en tur i gågata, men de lingen fra noe som ble ansett som nesten en kommer ikke, for de er opptatt av å skrive nok naturlov – økende biltrafikk – til å stenge en regimevennlig rapport. denne biltrafikken ute. Gågata har litt av den sosiale kontrollen i seg, litt av Jantes kontrollerende funksjoner: Flere samfunnsforskere til gågata! «Se, der går han derre Trond som gifta seg med Et omdiskutert og underlig begrep som har ... men ...» Dette er ikke blikkene bak gardine- ridd samfunnsvitenskapene, er begrepet om ne på sørlandske tettsteder, men en slags åpen offentlighet.Standardverket er tyskeren Jürgen gloing på Trond, der han litt ulykkelig rusler Habermas’ verk fra begynnelsen av 1960-tallet, gjennom «offentligheten». Kanskje tenker han der han skildrer den offentlige diskusjonens at det nå engang er en risiko å befinne seg blant forfall.5 Det som var en fri og kritisk samtale, er andre mennesker, men den risikoen må han ta. blitt stadig mer propaganda og reklame, er den Etter hvert ordner det seg. Tenker Trond. triste melding fra Habermas. Heller ikke gå- Gågata er ikke noe eksistensialistisk sted gata kan leve opp til kravene om den «kritiske der man søker klarhet og gjennomsiktighet. diskurs». Denne gata er ingen «diskusjonsare- Folk står ikke og henger for å være oppriktige, na» som bidrar til å danne en «myndig opini- de vil prate.I fortellingen om Rip Van Winkle on». Slikt smaker da også av autoritære akade- skildrer forfatteren Washington Irving den mikere som vil samtale om emner på bestemte late Rip som trives så altfor godt på benken måter, tre sin definisjon av problemet nedover utenfor vertshuset.6 Kona gneldrer og truer, verden og trekke seg tilbake for å være sitt eget men Rip prater videre. Boken minner om at publikum. Den stadig gjentatte definisjonen av det ofte er menn som skravler, ikke kvinner. offentlighet – «privatpersoner samles til et Slik er det også i gågata. Det er ikke de hjem- publikum» – baserer seg på avskrift på avskrift meværende husmødre som samles for å skrav- på avskrift, der ingen lenger vet hva dette le på kvinnevis, det er like så gjerne menn som «samles til et publikum» betyr. forteller sykdomsnytt, fotballnytt eller at «jeg Gågata er mer en defensiv offentlighet, der skulle ha bæisæ hytta, men trur’u ikke jæ for- spontane ikke-sensurerte ytringer gjelder. Her stuæ ankæln a gett.» Jo, det tror den andre så kan man si sin hjertens mening om innvand- gjerne, som vet godt at den hytta trenger litt rerkriminalitet uten å måtte gå de politisk beis, men høsten er lang, det kan bli mange korrekte pliktøvelsene fra Blindern. Som sni- fine dager utover. kende og observerende sosiolog er det skrem- Også de mer offisielle politiske samtaler Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 104 Samtiden materie3SISTEKORR10.06.200509:59Side105

Marvin Halleraker: Porto Olympico, Barcelona, Spania Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 106

106 samtiden 3 2001

kan tenkes. Det var på et møte i gågata i sentrum i amerikanske storbyer: Det blir slum- Fredrikstad at Øystein Hedstrøm irriterte aktig. Alt det gode ligger utenfor sentrum. Det partiledelsen sommeren 2000. Hedstrøm ville er etter hvert fullt mulig å bo i en norsk stor til folket og han fant det. Folket er glad for at småby uten å bevege seg inn i de områdene. noen «sier ifra!». Hedstrøm kom til sine egne, Det var for eksempel en stor kafé her i gå- ikke fordi alle i Fredrikstad stemmer på Frp, gata tidligere. Det var fint å sitte oppe i andre men fordi mange synes det er OK at en stor- etasje og se ned på alle menneskene som gikk tingsrepresentant tar seg en tur i gågata, i fri forbi. Nå er den delen av kafeen blitt leilighet. dressur. Skulle ikke det være lov da, tenkes det Det er eierens privilegium, selvfølgelig, men i gågata. I andre kretser er man fortørnet – byen blir ikke bedre av slikt. Gågata er sårbar, eller rystet, slik Kaci Kullmann Five var det i den tåler ikke for mange nedleggelser og for sin tid som politiker – over at slikt går an. mange 10-kroners-markeder. La gå at gågata Gågatesamtalen kan bli mindre interessant ikke er et festlig småborgerlig påfunn med arti- hvis det bare blir klaging. Der nordlendinger ge blomsterbutikker, keramikk og koselige flest i større grad ville hatt bevissthet om at delikatesseforretninger. Slik burde gågata kan- «søringan» har skylden, og kan rette raseriet skje være, men det er den ikke. Gågata er over- utover, vil disse gågatetypene ikke ha en slik latt til et brutalt marked. Derfor kan det i vår aktiv eksternalisering. De vil finne andre å gate bli mindre av alt det hyggelige og fine og hetse, men på et a-politisk nivå. Målet for kvalitetsmessige, det som hører til i en vellyk- deres hets er ofte «alle utlendingæne» som ket bykjerne. At Frelsesarmeen annonserer kommer hit og får «fine dressær» som det ble bøker for fem kroner bindet er i og for seg fint sagt i en samtale jeg selv deltok i. De nest- og verdt vår støtte, men ... nederste på rangstigen sparker de som er helt Gågata må ha noen kleskjeder, noen seriø- nederst, det er en gammel mekanisme i det se kafeer– gjerne en kaffebar. Gågata kan ikke sosiale liv. Det er dog ikke fullt så enkelt her i leve av kinarestauranter alene, heller ikke av gågata. Det finnes mange folk i denne gata fruktbutikker drevet av innvandrere. Det må som ikke har noe imot utlendinger. Det finnes være noen etnisk norsk som driver en fotobu- også utlendinger som er så integrerte at de tikk for eksempel, en smilende mann eller selv er en del av gågatas bestående. De deltar kvinne som sier at «jeg kan ha bildene klare også i samtalen. på en time, men da koster det 40 kroner ekstra». Du sier det er greit og henter en avis så lenge, Butikker, men hva slags? setter deg på en av kafeene som er nødt til å Gågate mot kjøpesenter, det er en vanlig kon- finnes. Det er en trygg opplevelse, å lese VG flikt. Tegn på gågatas tap mot en mulig over- på en norsk kafé, hente bildene fra ferieturen, makt finnes når sentrale deler av gata har leie- bla fornøyd gjennom, titte ut på livet i gågata, tagere som Frelsesarmeen eller det lokale ikke tenke noe særlig. Det er de milde øye- Arbeiderparti-laget. Dette er leietagere som blikk når du befinner deg i offentligheten – ikke er profittorienterte, hvordan kan det ha dette blærete ordet – men samtidig kan ta en seg at akkurat de ligger så sentralt til? Fordi det pause fra den retoriske tomgang «der inne» i ikke finnes tilstrekkelig mange forretnings- hovedstaden, pause fra Sylvia Brustad som vil drivende som er interessert i å drive butikk i at alle borettslag skal ta imot kriminelle gågata. De har flyttet til kjøpesenteret. Folk somaliere, siviløkonomer i NSB som syntes treffes i større grad der, partiene har sine valg- det er fornuftig at jernbanen får legge ned seg boder der «ute» på det heslige jordet, der sen- selv, Statoil som må privatiseres for at Norge trene ligger. Gågata kan – men dette er meget skal fortsette å eksistere, etc. Alt det påtren- usikkert – risikere å gå samme vei som deler av gende makrohelvete kan få en liten pause i Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 107

samtiden 3 2001 107

gågata, men du er likevel ikke forfalt til det muntrer opp og viser vei ut av den litt triste totalt private. Litt av den vellykkede kaféhus- tilværelsen. Neste uke viser det seg at Gunnar teorien7 er gyldig her: Du er for deg selv, men riktignok ikke hadde så vondt lenger, men likevel ikke alene. Men det er altså slik at ting han hadde en tendens til å sove mesteparten

Det er en trygg opplevelse, å lese VG på en norsk kafé, hente bildene fra ferieturen, bla fornøyd gjennom, titte ut på livet i gågata, ikke tenke noe særlig.

skjer i denne gata. Noen litt bedre matvarebu- av dagen. Og han som alltid var så sprek da, tikker befinner seg utenfor gågata, mens gett. Det er da gågata kan bli for massiv for denne får stadig flere butikker der varene er den friske. Han får følelsen av at her er det stablet i paller eller strødd utover på litt tilfel- mulig å snakke på seg sykdommer, at du kom- dig oppsatte bord. Det er fint at -nille-butik- mer hit som frisk, men hvis du tenker deg om kene har mye rart, som kunstige blomster og og kjenner litt etter, er det ikke slik at også du kjekspakker med to års holdbarhet. Men -nille ... og 10-kroners-markeder kan bli skjebne- En annen gruppe er drop outs. Ikke slike svangert for gågata. Ikke fordi bilene kommer som Ingvar Ambjørnsen skriver om, enten de tilbake, men fordi folkene forsvinner. hadde langt hår og gikk på Larvik gymnas i 1973 eller «sto i parken» i 1974.8 De jeg snak- Offentlig helse og alkohol ker om er de som ikke har valgt dette livet de Gågatas samtalekunst kan som nevnt trues av fører. Noen står øverst i gågata og «henger», forfall. Det kan bli for mye sykdomssnakk. En som det heter. Mange av dem har hund. viktig del av gågatas funksjon er å være vente- Tidligere kunne dette forklares ved at man værelse. Man kan utveksle informasjon om fikk sosialhjelp også til hunden, slik er det alle mulige sykdommer. Norge har en høy visst ikke lenger. Kanskje har de hund for å andel uførepensjonerte, de fleste av dem har forsvare seg mot andre. De er – må det være to kjennetegn: De er syke og de har god tid. tillatt å skrive – intet pent syn. Ikke at de er så Som alle andre kategorier av mennesker er de truende, men de bryter brutalt med det jovia- vidt forskjellige, men jeg tror det er mulig å le inntrykket, det at folk – høy og lav, rik og skille ut noen trekk her: De snakker i ekstrem fattig – vanker i denne gågata. I denne gjengen grad om sykdommer. En kar kan for eksempel vanker ikke hvem som helst, den er i all sin si at «Legen sa jeg skulle ta en XX, men jeg elendighet en eksklusiv gruppe. hadde jo brukt YY ...», og da forteller den En beslektet gruppe er alkoholikerne. De andre at selv hadde han forsøkt LL, men det sitter gjerne på noen benker, kanskje i andre hjalp ikke noe særlig. Den ultimate gågate- enden av gågata, nede på torvet. De roper og drømmen er oppdagelsen av en ny medisin: skriker, noen vakler oppover og mumler irri- «Han Gunnar har begynt med noe han fikk av tert til sidemannen at «Gunn sa hu skulle en lege, og bare etter to dager føler han seg ringe, men jæ hakke hørt noe, faan ta a’ ...». bedre.» Det er en såkalt god historie, det Eller noe slikt. Det kan minne litt om deler av Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 108

108 samtiden 3 2001

Karl Johans gate i Oslo, men uten den rene krigsherjet og har nevroser og dreper hverandre død som vi finner i enden av hovedstadens for et godt ord. Den syklende vietnameser- paradegate. Folk dør ikke i den gågata jeg ungdommen voldeliggjør gågata ved sin blot- skriver om. Men alkoholisme er en sykdom, te eksistens. At ungdommene snakker fly- ingen artig historie om den lystige fyllefant. tende norsk, aldri har bodd noe annet sted, og Gågata stiller ut alkoholismen, selv om meste- jobber på bensinstasjon i fritiden for å spare parten av alkoholismen i småbyen ligger godt til motorsykkel, er en annen historie. Det er skjult i rekkehus og villaer, er dette de res- den snusfornuftige historien, og den forteller surssvakes alkoholisme. Alkoholpolitikken lite om tankene til de som konstruerer gågata fører til at disse gutta og jentene via statlige i sitt bilde. Å sykle eller ikke sykle er et viktig avgifter betaler for veibygging til sutrende og spørsmål i gågata. Trodde du. Det er ikke så rike vestlendinger. Denne gågatealkoholis- enkelt. Selv oppdaget jeg den amfibiske hand- men er ikke vakker, og den blir enda styggere ling,9 denne blandingsform av å sykle og ikke og blakkere takket være statens ond- og dum- sykle. Du står på den ene pedalen og sparker skap, uttrykt gjenom polprisene. fra, slik at du likevel ikke behøver å gå, men nærmest sparker deg gjennom gågata. Det er Amfibisk sykling et signal til alle andre: Se, jeg sykler ikke, jeg Det er forbudt å sykle i gågata, ergo er det en vet om forbudet og overholder det. Samtidig av ungdommens opprørsmuligheter å sykle får du løsnet litt på stresset i kroppen ved ikke fort gjennom denne gata. Du får lyst til å rope å slentre gjennom hele denne ganske lange etter dem, noen ganger gjør du det, andre gata. Den strekker seg tross alt fra torvet til ganger – når det er fremmedarbeiderbarn – tør gamle EPA. En betydelig avstand. du ikke, for de har gjerne kniv i lomma, og er Og så merkverdig langt fra Oslo.

Noter Litteratur

1 Sitert etter Elaine Pagels, s. 69. Eriksen, Thomas Hylland: Øyeblikkets tyranni, 2 Karl Johan er en bastardgate, bare halvveis gågate. Aschehoug, Oslo 2001 3 Øyeblikkets tyranni, Aschehoug 2001. Habermas, Jürgen: Borgerlig offentlighet, Gyldendal, Oslo 4 http://simba-s.online.no/md/publ/t-1193/t-1193- 1971 053.html Pagels, Elaine: De gnostiske evangelier, Cappelen, Oslo 5 På norsk: Borgerlig offentlighet, Gyldendal 1971. 1980 6 Tid for tilståelse: Denne boken kjenner jeg uteluk- Reinertsen, Eivind: Reise uten ankomst. Undergrunns- kende fra tegneserieversjonen i serien Illustrerte kulturen og vår tid, Aschehoug, Oslo 1976 Klassikere. Weigel, Hans: «Das Kaffeehaus als Wille und 7 Se Weigels essay. Vorstellung» i Christian Brandstätter: Das Wiener 8 Se Reinertsen. Kaffeehaus,Verlag Christian Brandstätter, Wien 1986 9 Et begrep hentet fra Dag Østerberg, som har en mer Østerberg, Dag: Fortolkende sosiologi 1, Universitetsforlaget, allmenn handlingsteori, se litteraturlisten. Oslo 1993 Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 109

Livskunst, levende kunst Richard Shusterman i samtale med Stefán Snævarr

samtaler i samtiden ke estetikken utfordrer altså den gamle motset- ningen mellom det praktiske og det estetiske. Den utvider vårt begrep om det estetiske, som Amerikaneren Richard Shusterman er en både filosofiens dominerende ideologi og vår av samtidens mest omdiskuterte kunstfi- kulturelle økonomi har gitt et lite område og en marginal status. Den konvensjonelle fore- losofer, ikke minst har hans originale for- stillingen om det estetiske er forestillingen om svar for rapp-musikk og populærkultur det som området for Schein (skinn, det tilsyne- vakt oppsikt. Han kaller sin kunstfilosofis- latende) og lek. Dermed skulle det stå fjernt fra ke tenkning «pragmatisk estetikk» og set- det praktiske liv. Resultatet: Det estetiske er ter filosofiens praktiske følger i fokus. blitt trivialisert i filosofi og samfunnsteori. Motsatt har man tenkt seg at politikkens og Shustermans siste bok heter Performing markedets virkelige verden viser den effektive Live og utkom i fjor. Sin pragmatiske est- bruken av forestillinger og bilder for eksempel etikk introduserte han i boken fra 1992, når det gjelder å markedsføre produkter og Pragmatist Aesthetics: Reliving Beauty, politiske kandidater. Denne måten som poli- Rethinking Art. tikk og marked bruker det estetiske på, faller ikke nødvendigvis den pragmatiske estetikeren i smak, men man fastholder likevel at vår este- Handlingen og kunsten tiske erfaring og smak er formet av politiske og Stefán Snævarr:Vi har flere skoler på estetik- sosiale krefter. kens område, for eksempel kontinental estetikk Et annet aspekt ved den måten pragmatis- og analytisk estetikk.1 Din opprinnelige hjem- men vil utvide vår forestilling om det estetiske stavn er den analytiske estetikken, og du har på, er hvordan den utvider vårt kunstbegrep redigert en bok om den. Likevel velger du nå å fra ikke bare å dekke «høyverdig» kunst. Den bekjenne deg til pragmatisk estetikk. Kan du si spiller jo ikke så stor rolle i vanlige mennes- hva du mener med «pragmatisk estetikk»? kers liv. Både liv og kunst lider som følge av Richard Shusterman:Jeg betrakter pragma- gapet mellom de to. Mitt pragmatiske forsvar tisk estetikk som en mellomvei mellom konti- for den estetiske legitimiteten til populær nental og analytisk estetikk, en kombinasjon kunst og min vekt på etikk som en kroppslig- av det beste fra begge tradisjoner. Selve ideen gjort livskunst har som formål å utvide vår om en pragmatisk estetikk kan høres paradok- forestilling om kunst. sal ut siden det pragmatiske er nært knyttet til ideen om det praktiske. Det er en idé som nett- Handlingen og filosofien opp står i motsetning til forestillingen om det Snævarr: Det er vel åpenbart at din pragmatis- estetiske, som tradisjonelt blir definert som ke estetikk må innebære en forandring i filo- desinteressert og uten formål.2 Den pragmatis- sofiens rolle? Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 110

110 samtiden 3 2001

Shusterman:Ja, det gjør den i aller høyeste ringen med det for øyet å fordype og forbedre grad. Pragmatisk estetikk innebærer en mer begge. Min teoretisering begynner som regel aktiv og forbedrende rolle for filosofien. Dens med en sterk, provoserende estetisk erfaring formål er ikke så mye å gripe sannheten i vår (erfaringer som ikke alltid er behagelige). Slik kunstforståelse som å ny-fortolke kunst for å begynte mine refleksjoner om den «skum- styrke dens rolle i praksis. Formålet er ikke ringsmettede» (shadowy) estetikken til det kunnskap, men forbedret erfaring, selv om urbane fraværet en brutal natt på et illegalt både sannhet og kunnskap selvsagt spiller en techno-disko i Berlin. Pragmatistens vektleg- rolle som midler til dette formålet. ging av erfaring betyr også at estetisk tenk- Snævarr:Kan du forklare nærmere hva du ning ikke bare kan benytte seg av abstrakte mener med «en forbedret erfaring»? argumenter i tradisjonell filosofisk stil. Den Shusterman:Med «forbedret erfaring» må arbeide ut fra detaljerte analyser av kon- mener jeg en rikere og mer givende erfaring krete kunstverk, der erfaringen av verkene er som kan bidra til økt velferd. Det ligger nær- beriket av inngående og teoretisk kyndige mest i sakens kjerne at som bevisste vesener studier. Derfor har jeg arbeidet med så forer det en nær sammenheng mellom vår velvæ- skjellige emner som Eliots og Baudelaires re og våre bevissthetstilstander, inkludert våre diktning på den ene siden, og Stetsasonics opplevelser. En forbedring av våre estetiske rapp-musikk og George Straits og Willie erfaringer kan øke vårt velvære, erfaringen av Nelsons film-musikaler på den annen side. god musikk eller dikt kan få oss til å føle oss Det må også fremheves at jeg bruker utrykket bedre. Men vi er ikke bare bevisste vesener, «pragmatisk estetikk» for å markere at min eller rettere sagt: Det finnes ikke noe klart tenkning er inspirert av William James’ og skille mellom kropp og bevissthet. Derfor kan John Deweys pragmatisme, spesielt den sist- en forbedret estetisk erfaring også gi oss stør- nevnte. Dette til tross for at jeg er uenig med re energi og vitalitet. Kunsterfaring kan til og dem på mange måter, filosofisk og ikke minst med føre til reduserte muskelspenninger. når det gjelder smak på kunstens område. De Snævarr: Da kan du kanskje fortelle oss hadde faktisk en ganske konservativ smak.3 hva du mener med «en forbedrende rolle for Snævarr: Du nevnte at din pragmatiske filosofien»? estetikk var et forsøk på å finne en middelvei Shusterman: Med «forbedrende rolle for mellom analytisk og kontinental filosofi. Men filosofien» mener jeg at filosofien skal bidra fremdeles savner jeg en nærmere redegjørelse til å øke menneskenes velferd. Pragmatisk est- for ditt forhold til disse to filosofiske skolene. etikk har altså som mål å forme fremtiden Shusterman:Jeg er fortsatt ganske knyttet snarere enn å avbilde fortiden, og kan derfor til analytisk filosofi. På den måten ligner jeg ikke konsentrere seg om gamle akademiske moderne pragmatister som Nelson Goodman problemer. Den må takle nåtidens situasjon og Richard Rorty.4 Min pragmatiske estetikk og nye estetiske former. Det er grunnen til at henter inspirasjon fra den analytiske filosofi jeg de siste ti årene har arbeidet med populæ- på mange måter. Det gjelder ikke minst den re kunstformer som rapp og country, foruten analytiske vekten på det empiriske, den ana- vår tids fascinasjon av teknologi og nye medi- lytiske argumentasjonsmåte og klarhet i er. Dessuten har jeg vært opptatt av vårt eldste uttrykksmåten. Men den kontinentale estetik- tekniske instrument og medium, nemlig vår ken har gitt meg en dypere forståelse for es- kropp. I min nye bok Performing Live er hvert tetikkens sosiale, politiske og kroppslige av disse temaene viet ett kapittel. dimensjoner. Adorno og spesielt Bourdieu En av den pragmatiske estetikks hoved- hjalp meg til å se den sosiale og politiske ideer er å føre teorien nærmere kunsterfa- siden av kunsten. Foucault og Merleau-Ponty Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 111

samtiden 3 2001 111

lærte meg å oppfatte viktigheten av kroppslig pen er nøkkelen til etikkens forskjellige sider. erfaring, ikke bare for estetikken, men også Til og med en død kropp krever moralsk for filosofien generelt.5 respekt, husk bare historien om Antigone.7 Men kroppen har også viktige etiske dimen- Handlingen og kroppen sjoner som det sentrale medium for moralsk Snævarr:Erdet du kaller «somaestetikk» – disiplin. Vi faster og bader for å bli rene, vi kroppsestetikk – en del av din pragmatiske disiplinerer våre kropper for å øke vår vilje- estetikk? styrke, og vi kan jo utrette mer på den moral- Shusterman:Pragmatismen har ingen ene- ske fronten hvis vi er i god fysisk form. rett på kroppsestetikk, ei heller er alle prag- Kynikeren Dionysios onanerte en gang på matister kroppsvennlige. Richard Rorty er et markedsplassen og viste slik at kroppen kan eksempel på det. Men min erfaringsorienterte gi oss glede. Dette var hans måte å undervise pragmatisme, akkurat som James’ og Deweys oss i moral på: Livets største gleder kan opp- pragmatisme, legger vekt på at kroppen dan- nås uten den korrumperende jakten på makt ner grunnlaget for vår erfaring, og at den kan og rikdom, eller for den saks skyld, en partner. bli trent opp til å forbedre vår erfaring. Jeg har Somaestetikkens rolle er å studere de komp- laget uttrykket «somaestetikk» for å definere lekse kroppslige disiplinene som har å gjøre en disiplin som både er teoretisk og praktisk med glede og etisk fremskritt. og som har som oppgave å studere og forbedre bruken av kroppen, forstått som sete for Handlingen og storbyen sanselig-estetisk opplevelse og kreativ selv- Snævarr:I din nye bok, Performing Live, har skapelse.6 Somaestetikkens mål er å øke vårt du en meget inspirerende artikkel om urban velvære, både på den måten at den gjør vår estetikk og fravær. Kan du forklare hvilken sanseerfaring klarere og mer fornøyelig, og rolle fraværet spiller i urbanitetens estetikk? ved å hjelpe oss til å se bedre ut ved å gjen- Shusterman:Fravær er viktig for urban- forme de kroppslige sidene ved våre identite- estetikken på mange måter. For det første kan ter. Ved å ha en slik praktisk oppgave knyttes en overbefolket by være uutholdelig.Vi treng- somaestetikk til pragmatismen. For øvrig kan er åpne rom slik at mennesker kan finne ro og jeg fortelle deg at i tillegg til å være filosofi- distanse fra det hektiske forretningslivet i lærer underviser jeg også i Feldenkrais-meto- storbyen, rom for kreative uttrykk. Derfor den, en slags kroppsundervisning, som er trenger alle gode byer parker og torg. Slike kjent rundt omkring i verden, også i Norge. fravær gir bakgrunn for det dramatiske ved Snævarr: Har du tenkt på det interessante kreativt nærvær, rommet eller scenen for per- faktum at «soma» i sanskrit betegner en mys- formanser, for eksempel i form av utekonser- tisk rusdrikk og at «sómi» på islandsk og nor- ter, sportsbegivenheter, politiske demonstra- rønt betyr «ære»? Kanskje viser dette at krop- sjoner, eller romantiske erfaringer. Mer gene- pen er sete både for nytelse og moralitet. relt og metafysisk tror jeg at fravær av et eller Shusterman:Nei, jeg har ikke hørt om annet slag er en nødvendig betingelse for at «soma» i de betydninger ordet har i sanskrit væren og mening kan bli et positivt nærvær. og islandsk/norrønt. Men jeg er helt enig i Dette er en idé jeg finner i asiatisk tradisjon. dine konklusjoner, det vil si det at kroppen er Dessuten virker det nesten som om Heidegger sete for både nytelsen og det moralske. Ikke mente noe lignende. bare kroppens nytelse, også tankens fornøy- Forå vende tilbake til det urbane fraværet: elser, har sine røtter i kroppen. Det er ikke lett Jeg mener at dette fraværet ikke bare er et å glede seg over filosofi eller musikk hvis man spørsmål om åpne fysiske områder. Den har dundrende hodepine. Respekten for krop- urbane måten å være sofistikert på er en funk- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 112

112 samtiden 3 2001

sjon av det mentale rommet. Det er jo så arbeider fikk en viss oppmerksomhet i medi- mange mennesker og objekter i en storby, og ene. Ikke så mye i USA, hvor filosofiske ideer det gjør at den urbane personen ikke kan bli nesten bare spiller en rolle i det akademiske følelsesmessig knyttet til dem alle. Den livet, men i Tyskland og Frankrike. Mine over- urbane må holde en viss psykisk avstand til veielser om rapp dreier seg både om dens mennesker og ting, et følelsenes fravær som dyder og laster, samt denne musikkens mange Georg Simmel identifiserer med rasjonalise- motsigelser. Men jeg valgte å legge vekt på de ring og en blasert holdning.8 Kanskje er det positive sidene fordi alle andre hadde snakket faktum at byer er for store til å bli oppfattet i som om rapp var uten verdi. Jeg så rapp som en synoptisk visjon, det viktigste aspekt ved uttrykk for postmoderne temaer: resirkulering det urbane fraværet. Det er alltid utsikt til at av eldre materialer, eklektisk (utvelgende) noe interessant skjer utenfor vårt synsfelt, i blanding av stilarter og entusiastisk tillit til ny den neste gaten, i en annen bydel. Dette fra- teknologi og populærkultur, et opprør mot den været kan stimulere vår fantasis Eros, sende modernistiske ideen om estetisk autonomi10 og oss på en spennende leting etter det skjulte, kunstnerisk renhet, og en vektlegging av det hinsides vår egen bydel, de veier vi vanligvis lokale og forbigående snarere enn det evige og ferdes. Flanøren, slik Baudelaire og Benjamin universelle. Det som ikke minst gjør rapp beskriver ham, knyttes til dette urbane myste- interessant for pragmatisk estetikk, er den riet.9 Jeg prøver også å vise at storbyens måten rapp blander sammen politikk og kunst

Ikke engang den beste av alle politistyrker kan ha oversikt over alle gatene i en storby.

kompleksitet og størrelse kan gjøre ting fra- på, pluss den måten den knyttes til en kropp- værende for overvåkning, på en måte som sorientert danseestetikk på. åpner for overskridende politiske og kulturel- Snævarr:Du nøyer deg ikke med å forsvare le handlinger. Ikke en gang den beste av alle rapp, men også populærkultur og underhold- politistyrker kan ha oversikt over alle gatene i ningskultur i sin alminnelighet. Men jeg har en en storby. Motsatt dette gir en småby med følelse av at du generaliserer populære kunst- bare én hovedgate ikke noe løfte om denne former i sin alminnelighet på grunnlag av mystikken av skjulte overflodshorn, dette fra- rapp-musikk alene. Det virker som du ikke er værets Eros som får byens flanør til å lete klar over at mye peker i retning av at det vold- etter det store eventyret. somme forbruket av visuell underholdning skader ungdommens språklige ferdigheter, Handlingen og rapp-musikken bidrar til økt analfabetisme og redusert lesning Snævarr:Du er berømt, til og med beryktet, og generelle kunnskaper. Dessuten skader for å skrive i rosende vendinger om rapp- dette forbruket ungdommen fysisk fordi de sit- musikk. Du kaller faktisk rappen for «en post- ter foran skjermen hele dagen og knapt beve- moderne kunstform». Kan du utdype dette? ger seg. Hvordan svarer du på denne kritikken? Shusterman: Det var mine skriverier om Shusterman:Jeg forherliger slett ikke popu- rapp tidlig på nittitallet som førte til at mine lærkulturen i sin alminnelighet. Jeg definerer Marvin Halleraker: Venezia, Italia , Samtiden materie3SISTEKORR10.06.200509:59Side113 Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 114

114 samtiden 3 2001

faktisk min holdning til populærkultur, ikke stå disse mangfoldige «virkelighetene» på, eller skape minst rapp, klart som melioristisk, det vil si nye.Men det bør fremheves at min forestilling om plu- forbedrende. Jeg fordømmer populærkulturen rale perspektiver ikke betyr at jeg er tilhenger av en like mye som jeg forherliger den. I mitt ønske radikal relativisme eller subjektivisme.Det faktum at vi om å forbedre overser jeg ikke populærkultu- kan gi forskjellige,men gyldige beskrivelser av et biblio- rens svakheter og farer, men legger samtidig tek, for eksempel ut fra kortkatalogen, dets budsjett vekt på dens gode sider og potensial. Denne eller dets ytre struktur, betyr ikke at en hvilken som kulturen trenger å bli forbedret fordi mye av helst beskrivelse av biblioteket kan rettferdiggjøres. den er dårlig, men også fordi den kan være Altså: Det faktum at en pragmatisk plura- ganske bra og derfor fortjener konstruktiv kri- list må være åpen for nye alternativer, betyr tikk, ikke ensidig fordømmelse. Jeg er enig ikke at vedkommende er nødt til å akseptere med deg i at et ensidig forbruk av det verste av en hvilken som helst måte å betrakte virkelig- populærkulturen kan være meget farlig for vår heten på. En annen viktig side ved min prag- kultur. Jeg vil likevel legge vekt på at rapp matiske pluralisme er hva jeg kaller dens utvikler både språklige ferdigheter og dyna- «inkluderende disjunktive holdning».11 Mens miske bevegelser. Men det å forsvare populær- de fleste filosofiske skoler har et enten/eller - kultur er ikke å kreve dens hegemoni eller syn på verden, de mener altså at vi må velge kjempe for avskaffelsen av tradisjonell høy- mellom to alternativer på den måten at det kultur. Jeg er en pluralist når det gjelder kultur ene aksepteres, det andre utelukkes, mener og medier, diverse genrer og medier har hver jeg at vi bør tolke disjunksjoner på en inklu- sin styrke og svakhet. Faktisk er grenselinjene derende måte akkurat slik man gjør både i mellom høy- og populærkultur ofte uklare – symbolsk logikk og dagliglivet. Et eksempel det som var populærkultur i én tidsalder er på et inkluderende valg kan være at hvis val- blitt høykultur i en annen tid. Eksempelvis var get står mellom vin eller vann så kan vi velge Shakespeares skuespill tidligere folkelig begge alternativene. Mange av mine kritikere underholdning. Det betyr selvsagt ikke at Ice- overser dette og misforstår min tenkning på T og Eminem kommer til å bli dette århun- grunn av det. Det burde være klart at mitt for- drets Henry Miller, for ikke å si Shakespeare. svar for populær kunst ikke betyr at jeg utelukker «høyverdig» kunst. På samme måte Handlingen og mangfoldet betyr ikke mitt forsvar av det kroppslige at jeg Snævarr:Vi kan snakke om de tre P’ene i din er mot sjelen; dessuten bygger dualismen tenkning, pragmatismen, den populære kul- mellom kropp og sjel på feil premisser. Selv- turen og pluralismen.Vi har snakket om de to følgelig har pluralismen sine grenser, og det første P’ene, nå er det kanskje på tide å dis- finnes situasjoner hvor vi må velge mellom to kutere din pluralisme. alternativer på den måten at vi utelukker det Shusterman: Pluralisme er en viktig del av ene alternativet. Men mitt pragmatiske min pragmatisme. Den er et logisk resultat av utgangspunkt er at vi bør gå ut fra at forskjel- det pragmatiske synet på erkjennelse. Ifølge lige verdier kan forsones inntil vi oppdager pragmatismen er vår kunnskap og vårt syn på gode grunner for å mene at de er gjensidig virkeligheten i høy grad avhengig av våre prak- utelukkende. Dette virker på meg som den tiske interesser og behov. Det er åpenbart at beste måten for oss å få mest mulig ut av det våre interesser, behov og problemer ikke er uni- mangfoldet livet byr på. forme, ikke minst fordi verden forandrer seg På denne måten tjener også pluralismen stadig og utfordrer oss på nye måter. Derfor må kunsten å leve. Det er den kunsten pragmatis- filosofien være åpen for forskjellige måter å formen har som mål å utvikle. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 115

samtiden 3 2001 115

Noter

1 Analytisk estetikk legger vekt på analysen avestetik- 6 «Soma» er gresk for «kropp». kens nøkkelbegreper, den kontinentale estetikken er 7 I Sofokles’skuespill Antigone nekter Thebens hersker gjerne mer spekulativ og legger større vekt på å Kreon å tillate at en opprørers kropp blir begravd på oppnå helhetssyn på estetiske fenomener. sømmelig vis. Opprørerens søster Antigone ofrer alt i 2 Dette betyr i klartekst at kunsten bare skal være for kampen for å gi liket en verdig begravelse. kunstens skyld, den har verdi i seg selv og er ikke 8 Georg Simmel (1858–1918) var en tysk sosiolog som middel til noe annet. skrev mye om storbyens sosiale liv. 3 Disse to er sammen med Charles Sanders Peirce 9 Den franske dikteren Charles Baudelaire (1821–1867) (1839–1914) grunnleggerne av den amerikanske prag- skrev betraktninger over storbyens flanører, dvs. de matismen. James (1842–1910) var filosof og psykolog, elegante dagdriverne. Den tyske tenkeren Walter Dewey (1859–1952) leverte viktige bidrag til pedago- Benjamin (1892–1940) tok opp temaet senere. gikkens filosofi og kunstfilosofien. Han la vekt på 10 Hvis det gir mening å si at kunsten eksisterer (burde kunstens rolle for vår konkrete livserfaring, en tanke eksistere) for sin egen skyld, så har kunsten en este- som har inspirert Shusterman sterkt. tisk autonomi (selvstendighet). 4 Shusterman (f. 1950) står den skeptiske og postmo- 11 En disjunksjon er den logiske konstanten som vi i dernistiske pragmatismen til Rorty (f. 1931) nær. dagligtalen kaller «eller». Den ekskluderende dis- Nelson Goodman (1906–1998) var en svært innflytel- junksjonen er «eller» i betydningen «enten eller»: sesrik filosof som skrev om både erkjennelsesteore- Enten så finnes Gud eller så finnes han ikke. tiske og kunstfilosofiske temaer fra en pragmatisk Alternativene er ekskluderende. Den inkluderende synsvinkel. disjunksjonen er av typen «enten drar vi til Italia 5 Theodor W. Adorno (1903–1969) var en viktig skik- eller Frankrike», hvor det er klart at vi tenker på å kelse innenfor Frankfurterskolen og leverte bidrag til dra i hvert fall til det ene landet, muligens til begge. estetikken. Pierre Bourdieu (f. 1930) er en fransk Vi kan her tenke på Ole Brumm som på spørsmålet sosiolog som blant annet er kjent for sine undersø- «vil du ha honning eller melk?» svarte «ja takk». kelser av smaken til forskjellige samfunnsgrupper. Kanskje er Shusterman en åndsfrende av den gods- Maurice Merleau-Ponty (1908–1961) var en fransk lige bamsen. Han er i hvert fall en åndsfrende av filosof som la vekt på kroppens rolle i vår erkjen- dialektiske tenkere som jo mener at motsetninger nelse. Hans landsmann og kollega Michel Foucault er konstitutive for hverandre, slik at det å tenke i (1926–1984) var også opptatt av det kroppslige, men ekskluderende alternativer kan føre galt av sted. mer av kroppens seksuelle og samfunnsmessige funksjon. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 116

Eva Falck En reise til Røst i Adriano Sofris spor

At det private er politisk, vet vi fra 1970- Bompressi.Alle tre var ledende skikkelser i den tallets paroler. At det politiske også er pri- politiske organisasjonen «Lotta Continua» – vat, har de færreste fått erfare så direkte den viktigste venstreradikale gruppen i Italia i de turbulente 1970-årene. Jeg husker Sofri som som den italienske forfatteren og filoso- markant journalist og redaktør i avisen Lotta fen Adriano Sofri. I en trang fengselscelle Continua da jeg bodde i Firenze på begyn- i Pisa sitter Sofri – en av Italias mest inn- nelsen av 1970-tallet. I dag er Sofri den eneste flytelsesrike intellektuelle – og soner en av de tre som sitter bak lås og slå. Pietrostefani livstidsdom fra 1997. Han har tilbragt fire er gått i dekning i Paris og Bompressi er løslatt på grunn av sykdom. år bak murene anklaget for å ha gitt ordre I likhet med stadig flere europeiske kultur- til mordet på en politimann i Milano i 1972. arbeidere, jurister og intellektuelle som oppfatter dommen som et politisk justismord, ser Tidlig på 1990-tallet reiste Adriano Sofri til jeg det groteske i at Sofri 28 år etter mordet Røst. Der fisket han torsk og så på sjøfuglenes har fått en dom på 22 år. For en mann på 59 frie flukt. I april i år reiste jeg selv til Røst. Jeg år betyr det i virkeligheten en langsom døds- ville finne ut hvordan folk levde der, og under- straff. Hele saken er basert på ett høyst upåli- søke forholdet mellom Røst og Italia. Denne telig vitne: Leonardo Marino, en meningsfelle beretningen er et forsøk på å synliggjøre hvor- fra 1970-årene med et par ran på samvittighe- dan mange lag av opplevelser og erfaringer, ten. Marino påstår han selv var innblandet i reiser og tidsplan griper inn i hverandre med mordaksjonen som sjåfør. Mot å «samarbeide» Røst som et fortettet skjæringspunkt. med politiet, det vil si angi de andre, slapp Den nære forbindelsen som har utviklet seg han selv en dom på elleve år. mellom Røst og Italia, har solide historiske røt- Da den italienske skuespilleren og dramati- ter: Fra den venezianske kjøpmannen Pietro keren Dario Fo fikk Nobelprisen i litteratur i Querini drev i land på en av øyene og ble reddet 1997, erklærte han at han ville bruke pengene av vennligsinnede røstværinger på 1400-tallet, til å hjelpe Sofri ut av fengslet. I 1998 oppførte til dagens solide tørrfiskeksport og livlige sosia- han sitt nyskrevne stykke med den satiriske tit- le og kulturelle kontakt. Men Italia er ikke bare telen «Frihet for Marino! Marino er uskyldig!». vin og «baccalà», kunst og vakre landskaper. Det er basert på tusenvis av sider med rettsdo- kumenter. Dario Fo viser hvordan dette «kron- Et politisk justismord vitnet» på helt vesentlige punkter lyver og mot- Den 3. januar i år skrev jeg en kronikk i sier seg selv mer enn 70 ganger – og dette er for Dagbladet om det jeg kaller en italiensk retts- dommerne bevis for at han er troverdig. farse, historien om den skandaløse rettssaken Mange spør seg hvorfor det er så maktpå- mot Adriano Sofri og to av hans politiske liggende for myndighetene å holde Sofri i meningsfeller: Giorgio Pietrostefani og Ovidio fengsel på et så tvilsomt grunnlag? Adriano Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 117

samtiden 3 2001 117

Sofri spiller rollen som syndebukk med høy enn 30 år kjempet for ytringsfriheten, både for symbolverdi i et historisk oppgjør, der parti- sin egen og andres rett til det frie ord. Han har ene slåss om terrorismens ideologiske opp- blant annet drevet det vi kaller undersøkende hav. Ved å anklage den venstreintellektuelle journalistikk. I 1996 var han i Tsjetsjenia Sofri for mord på en av statens representanter under krigshandlingene. Der forhandlet han (Luigi Calabresi var sjef for det politiske poli- frem frifinnelse av italienske gisler med geril- tiet) begått i 1972, vil myndighetene i dag kri- jaen. Sofri var i Sarajevo under beleiringen og minalisere den historiske venstresiden og laget flere dokumentarfilmer som senere ble 1968-opprøret med tilbakevirkende kraft. vist på italiensk TV. Følgende episode viser Det kan se ut som det er viktig å ramme kvaliteten i Sofris engasjement i Bosnia: Få nettopp forfatteren og journalisten Sofri og måneder etter at han ble fengslet i 1997, mot- den posisjon han har inntatt fra 1970-tallet tok han 30 innbyggere fra Sarajevo. Blant dem som en vedvarende våken stemme på den ita- var flere barn, vanlige folk, kunstnere og for- lienske venstresiden. Men på tross av de pre- fattere, som var kommet for å uttrykke sin støt- kære omgivelsene fortsetter han sin kritiske te til Sofri. Han har også et nært forhold til skrivevirksomhet bak murene. Norge gjennom sin norske samboer i 30 år. Dagen før jeg dro til Lofoten, foreslo jeg Adriano Sofri – og Antonio Gramsci Sofri som kandidat til Den norske Forfatter- Det er ikke første gang det drives heksejakt på forenings pris, som hvert år deles ut til en for- kritiske intellektuelle på venstresiden i itali- fatter som har gjort en innsats for ytringsfri- ensk historie. Dommen mot Adriano Sofri har heten. Under arbeidet med å dokumentere paralleller til fascistenes politiske korstog mot Sofris allsidige forfatterskap, dukket det plut- filosofen, humanisten og kommunistlederen selig opp en artikkel om Røst på Internett, Antonio Gramsci. Som en av fascismens skar- datert februar 1998. Artikkelen, publisert i det peste motstandere ble han i 1926 dømt av velrenommerte kulturmagasinet Panorama,er fascistregimet til 20 års fengsel for et påstått basert på inntrykk fra to reiser til Røst – i sep- komplott mot staten. Det var den intellektuelle tember 1993 og mars 1994. Gramsci fascistene definerte som sin farligste Jeg dro selv til Lofoten i slutten av mars for motstander, da de sa de måtte «hindre denne å forfølge en gammel drøm om å oppleve hjernen i å fungere i 20 år». lofotfisket. Etter en uke i Kabelvåg fikk jeg et Det finnes flere likhetstrekk mellom Sofri og akutt behov for å reise til Røst – med både Gramsci. Begge er venstreintellektuelle med stort Sofri og et tidligere opphold på Træna i tan- politisk og kulturelt engasjement som fortsetter kene. Siden den gang har jeg vært fascinert av sitt arbeid i fengselscellen. Begge nekter å søke øyfolket som motstår politiske krav om «sent- om benådning på moralsk grunnlag. Gramsci ralisering» og «effektivisering», skapt av pres- skrev til sin familie:«Jeg vil verken spille martyr set fra en galopperende kapitalisme med eller helt. Jeg er bare et vanlig menneske, som stadig høyere krav til profitt. har sine dype overbevisninger, som jeg ikke fra- Like før jeg dro nordover, skrev jeg en kro- skriver meg for alt i verden.» nikk om Knut Erik Jensens film Heftig og En avgjørende forskjell – så langt – er at begeistret, om hvordan et mannskor i Berlevåg Gramsci døde i fengslet etter elleve års mare- har kunnet forføre over 500 000 kinogjen- ritt, mens Sofri fremdeles kan håpe at den ita- gere landet rundt. Filmen har truffet noe som lienske rettsstaten besinner seg i tide. Sofri er verken politikere, byråkrater eller trend- som Gramsci politisk fange, og det er mange forskere er i kontakt med. Filmen viser blant både i Italia og Frankrike som trekker parallel- annet at det finnes flere perspektiver på den ler til Dreyfus-saken. Adriano Sofri har i mer norske virkeligheten enn de bastante stereo- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 118

118 samtiden 3 2001

typiene som forkynner at folk i dette landet Midt i alt det blonde kan vi også finne skinnende må bo i byer, for det er der sivilisasjonen – det mørke innslag av vietnamesere og pakistanere. økonomiske og intellektuelle livet – bor. Det En blanding som gjør et muntert inntrykk, særlig er her penger og informasjon sirkulerer. når barna strømmer ut av skoleporten. Bønder og fiskere subsidieres av folk i byene, Fiskerne skiller også mellom forskjellige for det er i sentrum verdiene skapes. typer og farger på den stakkars torsken; den Jeg tok med meg Sofris artikkel og dro til vakreste skal ha et livlig rødspettet mønster. For Røst langt vest i Lofothavet, der folk skaper tre år siden fikk jeg se en stor hvit albino-torsk, sine egne økonomiske og kulturelle verdier på som også overrasket fiskerne. De dypfrøs sin egen måte. Der ville jeg oversette artikkelen eksemplaret av pur interesse. I en liten brakke og forsøke å publisere den, så røstværingene på bryggen finnes en liten samling kuriositeter, selv kunne lese denne uforbeholdne kjærlig- som kanskje kan bli et museum; for det meste hetserklæring til deres øy og levemåte, skrevet røde Cola-bokser funnet i hvalenes buk. De fis- for italienske lesere i en fengselcelle i Pisa: kere som har hvalkvoter har et bredt svart bånd malt på utkikkstønnen. Dette sorgens tegn gir et Et sted for sjelen – om øya nord for lite grøss der det glir gjennom kanalene. polarsirkelen. Der husene ligner båter, Men fiskebåtene er små og fargerike. Alt på en vill svane er vakthund og Røst er sterkt og muntert. Her finnes en stor vill torsken henger til tørk svane som deler revir med en lundehund, og som tar sin tørn som husets vaktbikkje. Den Dette er skrevet med lidenskap og hengivenhet. brakk vingen på en kabel under overfarten hit, Sist søndag fikk jeg se øya Røst, som ligger og er siden blitt boende. Om vinteren får den et nord for den norske polarsirkelen, i et TV-pro- reflekshalsbånd på seg, slik små barn får det, så gram – jeg som føler meg så inderlig knyttet til man kan se den i tåken og i det arktiske mørket. Røst, som var det mitt eget sted. Røst er et lite På flyplassen er kontrolløren i tårnet en en- øyrike, løsrevet fra de berømte Lofot-øyene. Her gelskmann. Han kom hit på ferie en gang i ung- fisker man torsk i førti dagers tid i februar og dommen, og som svanen, dro han aldri sin vei. mars. Så salter man den ned og lager baccalao, Han fant seg en jente på Røst. Når han har fått eller man henger den til tørk som nyvasket tøy unna landing og avgang for det lille Bodø-flyet, og lager tørrfisk. Som man sender til Veneto har han ikke mer å gjøre. Da kan han se på eller Napoli. Jeg husker en overskrift med fete fuglene. Han er blitt en ekspert som gir viktige typer i Lofotposten: «Mafia! To trailere med bidrag til ornitologiske fagtidsskrifter. klippfisk fra Røst forsvunnet i Napoli». Det tar bare fem minutter å kjøre fra en ende For mer enn fem hundre år siden havarerte til en annen på Røst, men alle kjører bil, kanskje den venezianske handelsmannen Querini utenfor å ta igjen for alt dette havet som omgir dem for Portugal. Han drev helt ut av kurs og havnet – og de kjører fort. Jeg hørte om en dødsulykke med to livbåter på Røst. Noen mener at man i etter et bryllup der det ble drukket ganske mye. røstværingenes trekk kan se spor etter disse Med alt mørket og kulden her oppe, drikker man italienske sjømennene, som fikk en så generøs også uten at noen gifter seg, men her konkur- mottagelse fra kvinnene her. rerte man altså om hvem som klarte å vente I virkeligheten er folk på Røst høyvokste, lengst med å bremse før bryggekanten. Én blonde og storveis gjestfrie. I hele Nord-Norge bremset for sent; han var dobbelt uheldig, han er folk varmhjertige og utadvendte – for ikke å både druknet og omkom i en bilulykke. glemme samene, som er sanne napolitanere – Når mennene på Røst kommer tilbake fra en for i Norge er delingen mellom nord og sør like båttur og har drukket litt for mye, hender det at markant som i Italia, men med motsatt fortegn. de binder båten med for kort tau uten å huske på Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:59 Side 119

samtiden 3 2001 119

flo og fjære. Neste morgen kan man se båtene så viktig der den ligger beskyttet fra sauene og dingle som hengte menn høyt over lavvannet. fra vinden bak sine lave, vakre steinmurer. Det er Jeg så noen barn som lekte en makaber lek. det eneste stedet der restene av det som en De er kjempeflinke til å fange krabber med sjø- gang var, blir vernet om og husket. På de norske snegler festet på en hyssingstump. Når de har gravsteinene står det skrevet: «Takk for alt». bøtten full, går de ut på veien, og når en bil pas- Særlig om sommeren er Røst et fugleparadis serer, kaster de krabbene under hjulene. Den med lundefugler og alker, havørner og utallige vinner som får flest krabber knust. måker, skarv og hegre. Sommeren er full av Det vokser ikke trær her; ikke på grunn av kul- vidunderlig lys og fugleflukt, men jeg foretrek- den, men på grunn av vinden og saltet. Når de skal ker vinternatten – da så jeg mitt første nordlys. bygge nytt hus, går røstværingene på jakt etter Og jeg husker den dagen da vi fisket i timevis på

For mer enn fem hundre år siden havarerte den venezianske handelsmannen Querini utenfor Portugal. Han drev helt ut av kurs og havnet med to livbåter på Røst. Noen mener man i røstværingenes trekk kan se spor etter disse italienske sjømennene, som fikk en så generøs mottagelse fra kvinnene her. ADRIANO SOFRI

tømmerstokker fra Murmansk som har strandet kanten av malstrømmens fryktede avgrunn, uten her. Det er svære granstokker som har falt av las- at jeg oppdaget det. Enda jeg hadde lest Edgar ten i Barentshavet. Tømmeret runder Nordkapp, Allan Poe da jeg var yngre. følger Golfstrømmen nedover, og driver inn mot Panorama, 12. februar 1998 øyene på Røst – allerede ferdig til bruk og helt gratis – og det til og med fra russerne. Husene ligner båter. Det ser ut som om de er Med italienske øyne – og Oslo-blikk forankret i bakken for at stormen og høyvannet Etter fire timers stamping mot sørvesten med ikke skal føre dem på havet. Av og til brenner det ferjen fra Moskenes som bare går to ganger i et hus – eller det raser sammen som et korthus. uken i vintersesongen, ankom jeg Røst ved Røstværingene aksepterer at det man har bygget midnatt 1. april i elendig forfatning. Jeg svor også en gang skal forsvinne etter et rimelig antall på at jeg aldri mer skulle bruke båt for å reparasjoner, og de bryr seg ikke om å redde komme til eller reise fra Røst. restene. De bygger bare et annet sted. Derfor er Dagen etter ble jeg overrasket over Golf- bakken nydelig dekket av rustent jernskrap, driv- strømmens milde klima så langt vest i havet. ved, tauverk, garn, redskaper og også av minner Jeg var kommet fra vinter i Kabelvåg til vår på fra det livet som er levd i husene (jeg fant selv en Røst, der sauene gikk ute og gresset. Det luk- flott sak, som jeg ikke vil avsløre her). tet fisk overalt, lofotskreien «henger til tørk» Det som er gammelt og forlatt, hviler der det på flathjellene, som Sofri skrev, så langt øyet – faller seg; på havets bunn eller på landjorden, og nesen – rekker. der stormene har herjet. Derfor er kirkegården Fra det rødmalte, nye Bryggehotellet har Samtiden materie3SISTEKORR10.06.200509:59Side120

Mar in Halleraker: Sagrada Familia Barcelona Spania Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 121

samtiden 3 2001 121

jeg hver morgen utsikt til fiskebåter som tøf- over livet i dette vidåpne landskapet der blik- fer inn med nattens fete fangst innhyllet i en ket forsvinner ut i uendeligheten. sky av sultne måker. En fiskebåt med svart- Jeg fortalte røstværingen om artikkelen jeg malt utkikkstønne ligger stille ved bryggekan- holdt på å oversette, og nevnte i forbifarten ten utenfor vinduet mitt. Det er kanskje den historien om den havarerte svanen, som skul- hvalbåten Sofri selv så gli gjennom vannet le vandre fritt i vintermørket med refleksbånd som et sorgens tegn. rundt halsen. I de fem dagene jeg vandrer rundt på Røst, Han tok frem mobiltelefonen, og jeg hørte ser jeg øya med Adriano Sofris forundrede ita- ham si: «Tante, kan jeg komme innom med lienske øyne og mitt eget forbløffede Oslo- noen venner?» Vi stanser utenfor et lite hus, blikk. Mens jeg oversetter artikkelen, snubler og tanten åpner døren: «Kommer dere for å jeg delvis i Sofris fotspor, og blir trukket inn i hilse på Svanulf?» Guttene forsvinner opp en hans historie via «tilfeldige» begivenheter. Jeg trapp og kommer ned med noe de bærer for- møter mennesker – og dyr – på Røst, som siktig mellom seg.Tanten «avduker» Svanulf – bekrefter og utdyper Sofris egen fortelling. en snehvit, høyreist svane, som hun klapper At den italienske tørrfiskforbindelsen ville forsiktig. «Ja, jeg hadde ham i seks år, og da være sterkt til stede på Røst, regnet jeg med. han døde 27. januar 1995 var det så trist at jeg Men at det første mennesket jeg møter, der jeg sendte ham til Oslo og preparerte han!» blåser av veien og inn på øyens eneste bensin- Her var altså Sofris skadede,ville svane. Den pumpe-og-kaffebar, stolt spør om det skal være tamme og trofaste Svanulf var død, men hadde en kopp ekte italiensk kaffe – det var et forbau- fått evig liv som utstoppet eksemplar av svane- sende tegn. Her sto den blide røstværingen arten hjemme hos Anne Walnum. Dette var en Steinar Greger og drev både bensinpumpe, kaffe- rørende, litt makaber, men også burlesk og servering – og fiskemottak på familiebedriften livsbejaende historie. Hva var linken til Sofri i John Greger AS, med eget italiensk varemerke, denne underlige hendelsen? Han er også en «Stella Marina». Med spontan nordnorsk flek- vingestekket som trenger all den hjelp han kan sibilitet stengte han sjappa og viste meg rundt få for igjen å komme seg på vingene. på fiskebruket, der skreien fremdeles veltet inn Jeg hadde lånt boken I paradisets første krets nå mot slutten av lofotfisket. av Helge A. Wold på biblioteket i Svolvær for å Han forteller om kongetorsken og andre lese om livet på Røst i dag, og om Pietro rariteter fra havet idet han åpner døren til et Querinis egen beretning om oppholdet på øya kjølelager og viser frem et enormt gulhvitt fiske- for nesten 600 år siden. Her leser jeg om den monster. Og jeg skjønner at dette er albino- vennlige gammelordføreren Arnfinn Ellingsen torsken som Sofri skrev om. som vet alt som er verdt å vite om Røst. Jeg vil gjerne snakke med ham om øyas forhold til En havarert svane Italia, og en kveld dukker han opp på hotellet En kveld på hotellet traff jeg en ung journa- med sin kone. Jeg forteller om Sofri og Røst. list som etter ti år i Se og Hør var blitt lærer på Røst. Han hadde bil, og kunne vise meg kir- Handel og kulturutveksling kegården på den andre siden av øya. Når han Ordføreren forteller om en intens handel og henter meg senere på dagen, har han med seg kulturutveksling, spesielt med Nord-Italia; om en venn, en «innfødt» røstværing. Vi rusler tørrfiskfestival i vennskapsbyen Sandrigo med rundt på kirkegården, der generasjoner av norske flagg og høytidelig innvielse av røstværinger forlot denne jorden. Her langt Piazzetta Røst i 1997. Og han forteller om ute i havet, bak en lav steinmur, gikk de over hvordan han ble slått til ridder av det italienske i evigheten. Her sto Sofri også og funderte kokkelauget «La Confraternità del baccalà» Marvin Halleraker: Familia, Sagrada Barcelona, Spania Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 122

122 samtiden 3 2001

med et prakteksemplar av en tørket konge- berømte mannskoret med sikker og humør- torsk fra Røsthavet. Selv holdt han tale på ita- fylt stemme. Og med referanse til det gjæ- liensk uten å kunne et ord italiensk. Han beret- rende folkeopprøret i Finnmark mot regje- ter om begeistrede italienske gjenvisitter på ringens «moderniseringspolitikk», hører jeg lundefuglfestival, og om øya her ute i hav- ham si: «Når mennene synger og kvinnene gapet som i 1998 fikk navnet Isola di Sandrigo. står på barrikadene, da skal politikerne lytte!» Han tilbakeviser kontant myten om at Det var den siste linjen i min kronikk om byene subsidierer perifere «utkantstrøk» ved å Berlevåg-gutta. vise til at de seks fiskebrukene i Røst kom- Jeg hilser på kormedlemmene jeg har skrevet mune i fjor produserte fisk for ca. 200 millio- om, utenfor kirken. De sier at de har lest kroner kroner. Det blir 300 000 kroner per inn- nikken med begeistring, og har «arkivert han». bygger, som er langt over landsgjennomsnittet. Jeg opplever møtet som et gledelig gjensyn. I røstværingenes perspektiv er det Røst som er sentrum. Det er steder som Træna og Klag ikke under stjernene ... Røst som er sentrale, der de ligger midt ute i En sen kveld med fullmåne tar jeg hurtigruten det store matfatet, som har gitt livsgrunnlag til Tromsø for å oppleve enda et stykke nordlig for folk i tusenvis av år. Så lenge italienerne Norge. Her sitter jeg hele natten i et glassbur på fortsetter å spise «baccalà», vil det være liv øverste dekk og svever mellom nordlys, hav og laga på Røst, mener Ellingsen. hvite fjell. Jeg ga ham kronikken om filmen Heftig og I dette magiske landskapet kommer Henrik begeistret, som ble publisert i Dagbladet 31. Wergelands påminnelse og kaster sitt poetiske mars, dagen før jeg ankom Røst. Gammelord- lys over denne reisens mangefasetterte hen- føreren forteller da at han om noen dager skal delser: «Klag ikke under stjernene over mang- være konferansier i Vågan kirke på en konsert el på lyse punkter i ditt liv.» der Berlevåg mannsangforening skal opptre. I flyet tilbake til Oslo tenker jeg at jeg har Slik knyttes nok en meningsfylt forbin- vært i en annen verden, men jeg har vært i sentrum delse i denne historien, og jeg bestemmer meg av begivenhetene: i mitt eget sentrum, i røst- for å dra tilbake til Kabelvåg for å høre og se væringenes og Adriano Sofris sentrum. Og det disse berømte gutta live. kjennes som jeg skal tilbake til periferien. Værøy utgjør nok en «tilfeldig» brikke i Når dette skrives sommeren 2001, har dette puslespillet. Flyselskapet Guard Air gikk kjente europeiske intellektuelle som Jacques plutselig konkurs, og der satt jeg på Røst med Derrida, Julia Kristeva, Hans Magnus Enzens- en ugyldig returbillett til Bodø/ Svolvær. berger og Carlo Ginzburg nettopp sendt en Hjelpsomme Røst-sjeler som er vant til å appell til den italienske presidenten og Den improvisere, ordnet med helikopter til Bodø europeiske menneskerettighetsdomstolen om via Værøy. Fordi jeg var den eneste av passa- å løslate Sofri umiddelbart. sjerene som ikke fikk plass på helikopteret Jeg har vært på en lang reise i ukjente land- videre til Bodø, fikk jeg et «ufrivillig» opphold skap, men jeg har ikke engang slitt ut et par på syv timer på Værøy. sko. I april 1999 sa Adriano Sofri om sitt liv Siste etappe på denne reisen er konserten bak murene: «Her har jeg sittet i syv og tyve palmelørdag i den fullsatte Lofotkatedralen, måneder, jeg har slitt ut syv par sko, men jeg der ordfører Ellingsen fra Røst ledet det nå så har ikke gått noen steder.» Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 123

Erling Sandmo

Der hvor jeg ikke spiller i det hele tatt

bokessay

Kanskje er det per definisjon umulig å gripe musikk med ord. Som all kunst er den gode musikken seg selv helt og fullt og kan ikke omformuleres. Men vi prøver. Det nye verket om den norske musikkhistorien er et bredt anlagt forsøk. Det favner mye – men musikken selv synes å forsvinne. Kanskje føler musikken seg mer hjemme i tekster som selv er kunst?

• Edvard Hoem • Jan Inge Sørbø Frøken Dreyers musikkskole Til Elise Oktober, Oslo 2000 Det Norske Samlaget, Oslo 1998 •Peder Christian Kjerschow • Arvid O. Vollsnes (red.) Før språket: Musikkfilosofiske essays Norges musikkhistorie, bind 2–4 Vidarforlaget, Oslo 2000 Aschehoug, Oslo 1999–2000 •Vikram Seth An Equal Music Phoenix House, London 1999 Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 124

124 samtiden 3 2001

På sine egne premisser er den et glimrende det Grumiaux som satte en annen norm. verk: Norges musikkhistorie gir et vell av detal- «Sånn!» Men hele tiden arbeidet vi med det jer og forbindelseslinjer til en historie vi til helt konkrete, fysiske fiolinspillet. I utgangs- dels bare har kjent brokker og biter av. Og punktet hadde det vært vondt bare å lære seg ikke bare behandler den kunstmusikken, det å holde instrumentet slik jeg måtte, med tradisjonelle musikkhistoriske feltet: Den tar buearmen løftet høyt og med venstrearmens også den mer«folkelige» musikken – fra kirke- albue inn mot høyre, håndleddet rett og uten musikk og korps til dansemusikk og jazz – og knekk: Én gang, i et øyeblikks irritasjon, hus- musikkbevegelsene på alvor. Likevel, tross ker jeg, sto han over meg mens jeg spilte, med alle dets fine egenskaper vil jeg skrive om det en knivspiss mot dette gjenstridige håndled- verket ikke handler om, det som ligger uten- det. Men nå var alt med ett et tilbakelagt sta- for dets grenser. Jeg drømmer om noe som dium: Jeg skulle få spille Bach. kanskje er umulig: en musikkhistorie som Som alltid lot jeg blikket gli over veggen kan inkorporere det klingende øyeblikket, med alle bildene fra hans eget lange liv som musikken «selv». musiker. Like innenfor døren hang et fotogra- fi av Leif Halvorsen, med en kort, håndskre- Nå begynner det! vet notelinje. «Husker du denne?» hadde Halvorsen skrevet under. Jeg fikk aldri vite For litt over tjue år siden opplevde jeg det som hva påskriften handlet om, men regner med er mange unge fiolinisters lykkeligste øye- at den var et minne om deres felles fortid i blikk. I mange år hadde jeg reist til mine underholdningsbransjen i Oslo: Halvorsen ukentlige privattimer hos en gammel musiker var en fiolinist som hadde vært høyt og lavt i i Åsane utenfor Bergen – han var etterhvert hovedstaden. I det fjerde bindet av Norges blitt flere og åtti år – og spilt etyder av Kayser, musikkhistorie står en hel del om ham, blant Sevik, Mazas og Kreutzer, sonater av annet om filmmusikken han skrev til Markens Händel, Mozart og Grieg, konserter, først av grøde i 1921.1 Kanskje hadde spillelæreren min Bériot, grunnleggeren av den såkalte fransk- vært med allerede den gangen, i kinomørket, belgiske skole, siden Vivaldi og Mozart, til og eller kanskje kjente de hverandre først og med Mendelssohn og Bruch. Men et stykke ut fremst fra Theatercaféen. i denne ene, bestemte timen, rettet spillelære- Jeg var i ekstase over å få spille Bach. Men ren et nytt blikk mot meg, brettet noteheftet samtidig var jeg i ferd med å oppdage andre sammen og la det til side. «Nå begynner det!» og egne helter. En gang til jul ga jeg læreren sa han, plutselig, som til en likemann. Nå min en plate med Vivaldi-konserter, spilt på skulle vi spille Bachs solosonater og partitaer. gamle instrumenter av The English Concert. Det var dette vi hadde forberedt oss på bestan- Vi spilte den hos ham og han moret seg over dig. Læringen var over, studiet var i gang. tempoet og energien, men ideen om at man Jeg hadde tilbragt så mange timer i denne skulle spille uten vibrato var for ham bare et mørke stuen. Flygelet syntes å fylle det meste kuriosum. Derfor tok jeg aldri med meg av rommet. Bak det sto stereoanlegget som Sigiswald Kuijkens innspilling av Bach. Den læreren min hadde brukt iblant for å vise meg satt jeg hjemme alene med, oppslukt av andre hvordan man kunne spille. Hans pedagogiske og for meg nye klang- og fraseringsidealer. idoler var Gertler og Flesch: endeløse skala- Andre ganger spilte jeg i forskjellige orkest- øvelser med bestemte måter å skifte posisjon re. Jeg var med da Bergen operaorkester spilte på. De gamle, store fiolinistene var heltene. Chopins andre klaverkonsert med Tamás Oistrakh, Milstein, Heiftez: idealer om tung Vásáry som solist – Vásáry, som var en av 1970- klang og briljant teknikk. Bare i Mozart var tallets ledende Chopin-fortolkere og spilte inn Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 125

samtiden 3 2001 125

plater på Deutsche Grammophon. Jeg spilte en liten flik av det musikklivet vi levde, var his- under Karsten Andersen, som var Harmoniens torisk i dette bokverkets forstand. Faktisk er det sjefdirigent og som hadde vært et sentralt navn vel bare urfremførelsen av vår venn Vigleiks i norsk orkesterhistorie siden før krigen. Og beskjedne kvartett som lar oss bli streifet av endelig brukte jeg utallige kvelder på å spille historieengelens buespiss.Alt annet er i høyden duetter, trioer og kvartetter sammen med ven- musikksosiologiske parenteser. ner. I krypten under den katolske kirken opp- Og så, likevel: spillelæreren min som ser på

Vi får ikke vite stort om hva folk virkelig hørte på eller om hva de kunne oppleve når de gjorde det.

trådte vi med Bartoks fiolinduetter, med stryke- meg og lover:«Nå begynner det!» For det gjor- kvartetten til Alf Hurum – nok et viktig navn i de det. Da vi kom til Bach, hadde vi arbeidet musikkhistoriens fjerde bind: den første nors- oss inn i en tradisjon som vi begge var stolte ke impresjonisten.2 Vi urfremførte en kvartett av. Han var selv del av den fransk-belgiske sko- av jazzmusikeren Vigleik Storaas. Og jeg opp- len. Hans egen lærer hadde i sin tid vært elev trådte alene, blant annet med et stykke av sam- av skolens store navn, Eugène Ysaÿe, som på tidskomponisten Ivo Petric, skrevet ut på den måten ble min fiolintekniske oldefar. Alle typisk modernistisk vis med noter og små teg- spilte vi Bach, og gjennom ham åpnet histori- ninger fordelt i bobler rundt på arket;«Jøss, vis en seg for meg i ett mettet, klingende øyeblikk. frem notene, da!» ropte en som sto bak og kik- Jeg trådte inn i et musikkhistorisk nå som var ketmeg over skulderen. Og endelig opptrådte historisk dypt. Bachs 1720-tall, Beriots 1870- jeg der også med Bach – som så mange av mine tall, Ysaÿes 1915, Leif Halvorsens 1921 – all venner: Det ble en overgangsrite hver enkelt denne fortiden kulminerte nå i måten vi grep av oss måtte gjennom. Men hver torsdag kveld om fiolinenes halser på, i våre utstrakte hånd- satt vi sammen på abonnementskonsertene i ledd, våre fingersetninger og posisjonsskifter Grieghallen, langt bak, og blunket til hverand- og våre spesielle grep om buen. Men denne re når solister spilte feil. egne, musikalske samtiden besto bare i sjeldne øyeblikk av det nye og norske. Først og fremst Jeg tror ikke vi noen gang tenkte på at vi var besto den av nærværende fortider fra en del av en musikkhistorie, av den norske mengde epoker og kulturer. musikkhistorien. Ikke spillelæreren min, ikke vennene mine, ikke jeg. Og vi var selvsagt Klangen av fortiden ikke historiske da, i tradisjonell og snever forstand. Men i ettertid er det livet vi var deler av, I den prinsipielle presentasjonen av den nye blitt historisk – som all fortid. Vi var med i norske musikkhistorien har hovedredaktøren, orkesterbevegelsen og ble produkter av den Arvid O.Vollsnes, satt det opp som verkets mål norske musikkutdannelsens historie. å skrive historien om «den klingende musik- Selvfølgelig er det ikke slik at jeg har ventet ken forstått på egne premisser og i interaksjon å finne noen av oss i Norges musikkhistorie. Men med samfunnet». Men den klingende musik- når jeg leker med tanken på at vi kunne vært ken begrenses i praksis til å være den norske, der, slår det meg som et underlig faktum at bare og da bare i det øyeblikk den er ny.Nårjeg Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 126

126 samtiden 3 2001

leser bøkene, kjenner jeg hvordan jeg blir en svinner også muligheten til å gjøre den til en av alle disse evinnelige gamle som reiser seg bred historie om mentalitet og kultur. Vi får og sier «Men sånn var det da ikke». For med ikke vite stort om hva folk virkelig hørte på grepet om det kronologisk nye norske som det eller om hva de kunne oppleve når de gjorde absolutt styrende i fremstillingen av kunstmu- det. Norges musikkhistorie gir oss fine sitater fra sikkens historie, skyves det alminnelige bort datidens kritikker og flotte glimt av samtidens og det perifere gjøres til sentrum. 1900-tallets resepsjon av nye verk, men i og med denne norske musikkliv beskrives uten at noen spil- strenge begrensningen til det nye og i realite- ler Beethoven eller opplever at samtiden åpner ten perifere, bringer den oss aldri nær musikk- seg idet fortiden innhenter dem. Men det var opplevelsen som kulturhistorisk fenomen. slik samtiden var, og er, musikalsk: Øyeblikket Dette er riktignok ikke systematisk sant: For nå består av en mengde lag av klingende, det første handler de delene av verket som tar kroppsliggjort fortid. opp andre felter enn det «klassiske», det verds- Utvalgskriteriene for en norsk musikk- lig kunstmusikalske, i mye høyere grad om historie må kanskje likevel være slik. Den må musikkultur og -sosiologi – som for eksempel handle om det nye og om det norske. Det kan når det skrives om korps og folkemusikk. For se ut som en nøktern og ikke spesielt teoretisk det andre blir distansen til opplevelsen særlig avgrensning, men konsekvensene er meget tydelig når historien handler om 1900-tallet. store: Denne historien kan ikke handle om Men likevel forstummer altså den klin- den klingende musikken, den som blir spilt, gende musikken i store deler av verket. Det bare om den som blir skrevet der og da. Og har dels å gjøre med fraværet av den musikken dette tapet av det geografisk spredte og av for- som faktisk ble spilt og hørt, dels med et over- tidsdimensjonen tar fra fortiden dens rike og raskende fravær av fortolkningshistorie, et sammensatte samtidighet og gjør den til et underlig fattig vokabular når musikken skal kompendium av stadig nye begivenheter. Slik beskrives slik den låt. Et slående eksempel her blir historien en informativ beskrivelse av en er behandlingen av Kirsten Flagstad, som er så uvirkelig kultur. Jeg husker utstillingen av viktig i den norske musikkhistorien. Som leser norske hjem i Norsk Form for en del år siden: spør jeg straks, når jeg kommer til avsnittet om en serie montre med interiører fra forskjellige henne i Norges musikkhistorie: Hvordan hørtes tiår. Publikum kunne kjenne igjen en forbløf- hun ut i sin samtid? Hva var det som betok? fende mengde ting fra sine egne liv, men stilt Svaret jeg får, er blekt: sammen til idealtypiske rom ble interiørene absurde. For ingen bebodde rom er jo bygget Med sitt sikre språkøre og sin nærmest intuitive opp bare av helt nye gjenstander: Det vi så, tekstforståelse tok hun de fleste roller meget var ikke mulige hjem, men iscenesatte møbel- raskt, og sammen med musikaliteten er dette kataloger. Slik blir også musikkhistorien svakt egenskaper som også plasserte henne mellom absurd som virkelighetsbeskrivelse – og i mot- sin tids største romansesangere … Hun hadde setning til Norsk Forms utstilling er den ikke en usedvanlig kontroll over stemmen, men bare avgrenset til det nye, men til det nye nors- sangteknikken stod først og fremst i det rikt ke. Prøver jeg å forestille meg min spillelærers nyanserte uttrykkets tjeneste.3 stue stilt ut som historie på denne måten, rib- bet for alt som ikke var nytt og norsk, ville den Språkøre, musikalitet og kontroll over stem- vært et tomt rom uten liv, uten eksistens – og men er kanskje meningsbærende karakteris- uten musikk. Men der klang musikken. tikker i noen sammenhenger, men ikke når Og slik forsvinner musikken, det klingende man skal sette ord på det særegne ved en av øyeblikket, fra musikkhistorien. Slik for- århundrets store sangere. Da er slikt selvsagt. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 127

samtiden 3 2001 127

I Flagstads tilfelle er det jo i tillegg slik at hen- Elstad, Kjell Hallbing og Margit Sandemo. nes plateinnspillinger er allment tilgjengelige. Kunstmusikkens historie ville handlet overle- Vi kan høre dem mens vi leser, og straks tenke gent mest om Edvard Grieg, kanskje også med at det er flott – men de fleste vil også tenke at omfattende behandling av Christian Sinding – det er gammelt, at det er gått lang tid siden men den ville ikke fortalt mye om så mange hun satte standard. Det er noe historisk ved andre. Slike historier ville bli seige og fattige Flagstads stemme nå, men hva dette historis- på spennende figurer. I tillegg kan man peke ke er, fanges ikke inn av Norges musikkhistorie, på at Norges musikkhistorie tross alt virkelig- fordi verket i så liten grad strekker seg etter gjør en del sosiologiske og fortolkningshisto- det den ønsker å handle om, nemlig den riske dimensjoner når verket tar for seg blant klingende musikken. annet kirkemusikk og folkemusikk. Og det er riktig at de passasjene det her er snakk om, er Å gå opp i musikken nyskapende som historieskrivning – i langt videre perspektiv enn musikkhistoriens. Dette er kanskje et allment og kanskje til og Men hoveddelene av fremstillingen mang- med grunnleggende trekk, ikke bare ved ler altså både opplevelses- og fortolkningshis- musikkhistorien, men ved kunstformenes historie, og det betyr igjen at det klingende øye- torieskrivning overhodet. Litteraturhistorien blikket, den virkelige musikken, så å si, forblir er aldri blitt en verk- og nasjonsoverskridende taus. Den må vi bare drømme om. Og da historie om det folk virkelig leste. Georg drømmer jeg altså om en musikkhistorie- Johannesen har pekt på at Bibelen er en norsk skrivning som ikke bare er opptatt av kompo- bok, men slik er den aldri blitt skrevet inn i nistenes liv og de enkelte verkenes tilblivel- vår historie. Kunsthistorien handler ikke om seshistorier. Jeg husker min egen opplevelse

Jeg husker min egen opplevelse av det å spille som en opplevelse av å gå opp i historien, av plutselig å stå i et skjærings- punkt mellom ulike kulturelle felter og historiske nivåer.

det folk så, bare om det de skapte – i øyeblik- av det å spille som en opplevelse av å gå opp i ket: Straks verkene er blitt til, er de også stort historien, av plutselig å stå i et skjærings- sett borte fra fremstillingen. punkt mellom ulike kulturelle felter og histo- Dette kan man for så vidt godt forsvare: riske nivåer. Slik burde musikken i mine ører Kanskje ville det ikke egentlig være ønskelig kunne være ualminnelig takknemlig historisk med en konsekvent gjennomføring av kunst- materiale, fordi den i sin essens er historisk sosiologiske eller resepsjonshistoriske prin- mangefasettert. Men da må den historiseres sipper. Litteraturhistorien ville jo da i all som flerstemt tale, som diskurs. hovedsak handle om Bjørnstjerne Bjørnson, Her kunne man jo for eksempel la seg Rudolf Muus, Knut Hamsun, Anne Karin inspirere av nyhistorismen, som innenfor lit- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 128

128 samtiden 3 2001

teraturhistorieskrivningen forsøker nettopp spennende i seg selv. For her har vi å gjøre det, å se den enkelte litterære tekst som «inn- med en musikkhistorie som skriver roman- felt» i en rik historisk samtidighet. Nå handler tisk om romantikken. Den griper kanskje denne retningens arbeider typisk om ett eller ikke sitt «hva» særlig fast, men teksten mimer noen ganske få verk, og metodologien er for sitt emne i sin form snarere enn å beskrive det kompleks til at det vil være mulig å anvende strengt analytisk. den på en så stor materie som den Norges Når dette blir spesielt interessant i forhold til musikkhistorie vil favne. Men om den ikke er bind 4, er det fordi det samme skjer der, på et mulig å realisere fullt ut, er den mulig å strek- nytt nivå. Nå skal historien handle om den ke seg etter. For den anskueliggjør hvor moderne musikken – og dermed skifter den enstemt den er, den historien som har det ham og blir moderne også selv. Den er ikke nasjonale og det strengt kronologisk samtidi- lenger opptatt av realiseringen av musikalsk ge som eneste kontekst. autentisitet, av avdekkingen av det sanne og Nå kan det virke som om jeg mener at den ekte; den er konstruktivistisk opptatt av pro- sentrale delen av Norges musikkhistorie er den duksjon, prosess og effekt. Dermed blir biogra- som er dårligst realisert. Det mener jeg ikke. fismen mindre fremtredende enn i forrige bind, Ikke minst i det fjerde bindet er denne delen og nærmere verkene. Og dette burde jo kunne nytenkende historieskrivning, og det på spen- gi en ansats til å ta det musikkhistoriske spran- nende måter. get fra «hvorfor» til «hva», til lyden av musikk. Musikkhistoriografen Leo Treitler sier et Dette er et allment poeng i historieskriv- sted at musikkhistorien alltid svarer på spørs- ningen. Det har vært et paradoks og et pro- mål om hvorfor, ikke om hva.4 Den forklarer blem for den at bruddet med den realistiske musikken, presenterer fortellinger om dens roman ennå ikke har skjedd. Faget har ikke opphav – men den makter ikke å gripe sitt eget fått sin modernisme. Snart hundre år etter hva, den klingende musikken selv. Denne for- første verdenskrig, som førte med seg et skyvningen er nærmest sjangerkonstituerende. omfattende estetisk oppbrudd, skriver histori- Svakheten i bind 3, som handler om kerne bøker som i sin form er 1800-tallets rea- romantikken og om Grieg, ligger kanskje listiske roman. Som om ingenting har skjedd. nettopp i denne forskyvningen. Det har meget Og fremdeles står det som en av fagets største stor avstand til sitt hva, til musikken. De kon- utfordringer å skape fremstillinger som i sin krete verkanalysene er få og utvendige, typisk form viser at historien faktisk er skjedd. I den så formale at de må plasseres i rammetekster. nye norske musikkhistorien finnes det imid- Dermed blir de illustrasjoner, eller kanskje lertid spor av en slik refleksjon av emnets rea- aller mest dokumentasjon på at verkene vir- litet. Bindet om romantikken reproduserer sin kelig er der. Slik står disse delene som emble- epoke, mens bindet om den tidlige modernis- mer for det kunstsynet som ligger til grunn men bryter opp fra 1800-tallet. Det inspirerer for fremstillingen som helhet. Verkene får bli meg at det kan skrives slik som det gjøres her, stående som realiseringer av noe transcen- i den brede innledningen om «Musikklivet i dent, som ekte, autentiske, men i siste instans en europeisk utkant» og i kapitlene om – som uutsigelige kunstverker. Slik hører de musikken til David Monrad Johansen, Ludvig ikke egentlig hjemme i en historie som ellers Irgens Jensen, Alf Hurum og Pauline Hall. De befatter seg med geniers realiseringer av sin biografiske motivene til tross er disse avsnit- tid, og som dermed naturlig vier mer plass til tene helt fri for romantiske tanker om histori- biografi enn det som er tilfellet for eksempel i en som realisering av nasjonens iboende ånd. det samme verkets neste bind.5 Slik sett er ver- Men tross disse fortjenestene leter jeg nesten kets bind 3 tradisjonelt i sin form. Men det er forgjeves etter en historieskrivning som virke- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 129

samtiden 3 2001 129

lig griper det klingende øyeblikket, musikken Men også her blir avstanden til fremstillin- som blir spilt og lyttet til, etter rammende gens «hva» stor og stille: «Fenomenet» er jo beskrivelser av det vi alle har opplevd, vi som her rett og slett – musikken. Språkbruken på hver våre vis er blitt berørt av musikk i tid. reflekterer den distansen, den glemselen som For selv om Norges musikkhistorie, ikke minst Kjerschow drømmer om å overskride. Også dens foreløpig siste bind – det femte og endelig han går dermed i en lang og ettertenksom bue siste er løfterikt underveis – formulerer sin rundt de rommene hvor musikken virkelig beretning på interessante måter, er den langt på klinger. Musikkfilosofien i en slik utforming vei taus, den klinger ikke. Og det har å gjøre ender dermed opp med å besverge musikkens med at musikken ikke får bli spilt eller fortol- karakter av å være uutsigelig. ket og at den eksisterer i det nasjonale øyeblik- Men så kan man da vel heller ikke gi noe kets vakuum. Det som for meg, den gangen jeg godt, historisk og fleksibelt svar på det spørs- spilte selv, var den levende musikkens vesen, er målet Kjerschow stiller – «Hva er musikk?» – der ikke. Selve dens kjerne var dens historiske uten å gå inn i den, som klanglig materie, som dybde og dens kroppslighet, det at det stive mettet tid og som konkrete verk i konkrete håndleddet holdt sammen et mangfold av tider fremførelser. Det finnes nok musikkvitenska- og tradisjoner. Men kanskje er det umulig å pelige tekster som gjør det. Jeg tenker straks på tenke seg en musikkhistorie som kan feste Roland Barthes’ briljante utlegning av forskjel- dette spesielle, spillende grepet. len mellom Beethovens kammerverker som lytternes musikk og Schumanns som utøver- 7 Den musikkhistoriske roman nes. Hadde jeg vært profesjonell musikkviter ville jeg ganske sikkert kunne ha løftet frem en Men hva slags tekster er det som kan gjøre rekke studier som greier det Barthes gjør – å det, om noen? Musikkens uhåndgripelighet er skrive en musikalsk tekst om musikk, en tekst opplagt et problem for andre musikkvitenska- som ikke etterlater seg musikken som taust pelige tekster enn de historiske. Jeg har lest i objekt. På helt annet vis er jo for eksempel Peder Christian Kjerschows Før språket: store deler av Jon-Roar Bjørkvolds produksjon Musikkfilosofiske essays, som har mye å gi og en spennende bestrebelse på nettopp det.8 Men som strekker seg langt for å fange inn den er- verken Barthes eller Bjørkvold skriver egentlig kjennelsestilstanden som oppstår når musik- musikkhistorie av et slag som enkelt ville ken gis klang. Og Kjerschow formulerer fint kunne innarbeides i Norges musikkhistorie.Og det som kanskje også er min hovedinnven- selv de sirkler rundt det de dermed sirkler inn ding mot musikkhistorieskrivningen: som objekt, gjør til objekt. Bare til en viss grad gjenspeiler tekstene deres at musikken er der. En slags glemsel kan inntre i forhold til fenome- Så kan noen tekst gjøre det? Interessant nets egenart – den som i utgangspunktet var nok er det i det siste kommet ut en håndfull undersøkelsens foranledning. Den profesjonelle romaner som gjør musikk til sin kjerne, til sitt forskeren kan komme til å glemme amatøren i tema – på andre måter enn ved å gjøre den til seg; han kan komme til å vite alt, men glemme objekt. Selv har jeg som så mange andre latt det vesentlige. meg beta av Vikram Seths An Equal Music, En manglende lyttende varhet overfor fenome- som beskriver det å spille kammermusikk på net gjør at man gradvis risikerer å stå overfor et måter som med ett får meg til å føle det jeg fenomen som er blitt noe annet, et fenomen som ikke opplever gjennom den nye musikkhisto- er brakt til taushet. Innlemmelsen i vitenskapens rien: at det er sånn det var. sfære har gjort fenomenet til det vi i det følgende I innledningen til Kjerschows bok skriver vil kalle et rent objekt, et forstummet fenomen.6 Hans Kolstad at: Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 130

130 samtiden 3 2001

Musikken står i en særstilling fremfor alle andre myself playing. And yes, the fiddle is under my fenomener ved at den bedre enn noen annen chin, and the bow is in my hand, and I am.10 erfaringsdimensjon lar oss forstå verden som handling og tiltale. Hva det her dreier seg om, er And I am. Umiddelbart viser denne siste set- selve den musikalske kvalitet som er knyttet til ningen til den helt konkrete situasjonen, det rytme og klang. Det inntagende ved musikken at annenfiolinisten spiller likevel, selv om han beror nettopp i det klingende forløp som utgjør ikke er seg det bevisst. Men den har også et så vel en legemlig rystelse som en hørselens videre, eksistensielt innhold: Han opplever at overgivelse. Først gjennom denne passivisering han er, gjennom musikken og gjennom sin av bevisstheten skjer tiltalen. Gjennom denne til- egen opplevelse av hvordan hans egen tale settes mennesket på sporet av en sammen- bevissthet er passivisert, som Kolstad formule- heng: Lengselen vekkes etter noe annet, som rer det, og dermed taler musikken til ham og dermed oppnås som etterstrebelsesverdig, og gjennom ham. som er noe mer enn og forskjellig fra jegets Slik formulerer Seth på frapperende enkelt egen bevissthetspol. Denne opplevelse av det vis en dyp musikk- og eksistensfilosofisk ettertraktede frembringer et ønske hos bevisst- erkjennelse. Ikke omstendelig og abstrakt som heten om å forene seg med dette andre.9 hos Kjerschow og Kolstad, men ved en presis og kunnig skildring av det å spille, av det å Jovisst. Og betraktningen er god, men i sin være i det klingende øyeblikket. Og i en slik besvergelse av musikkens enestående og i skildring gjør An Equal Music spranget fra å siste instans mystiske evne til å skape en opp- være en beretning om fiktive personer til å bli levelse av sammenheng, er den språklig ende- en dokumentarroman om musikkens vesen. løst fjernt fra lyden av musikk og fra dens his- Den gjør det igjen og igjen, i stadig nye verker, toriske nærvær. Jeg synes Seth fanger inn den som har det til felles at de er gamle, at de er samme erkjennelsen på et helt annet og mer standardrepertoar i en levende musikktradi- musikknært vis i sin beskrivelse av hvordan sjon. Det er ikke minst når jeg leser Seths bok det er å spille menuettsatsen i Haydns stryke- at jeg blir slått av hvordan musikkens historie kvartett Op. 20 nr. 6 i A-dur. Det er annenfio- er en historie om fortidens nærvær og en his- linisten som forteller om en fremføring av torie om det fysiske arbeidet ved å bringe den denne satsen, som er spesiell ved det at den i tale – om å fortolke og spille den i ettertid. Og består først av en menuett hvor alle de fire da blir det forunderlig at disse aspektene ved instrumentene spiller, så går den over i en trio den er fraværende i musikkhistorien, slik den hvor annenfiolinstemmen er taus, og endelig skrives for eksempel i Norges musikkhistorie. spiller alle menuetten da capo. Seths bok er et svært vakkert eksempel på hvordan musikkens vesen kan fanges i roma- But the part I like best is where I do not play at nens form. Samtidig demonstrerer den et mor- all. The trio really is a trio. Piers, Helen and Billy somt poeng i vår sammenheng: betydningen av slide and stop away on their lowest strings, å kjenne musikken som konkrete verker. For while I rest – intensely, intently. My Tononi is stil- den manglende innforlivetheten med musikk- led. My bow lies across my lap. My eyes close. I historien blir i vår sammenheng en avgjørende am here and not here. A waking nap? (...) svakhet ved Edvard Hoems ellers vakre Frøken Soberly, deeply, the melody grinds away, and Dreyers musikkskole.Den har i utgangspunktet now the minuet begins again. But I should be et musikkhistorisk svært interessant utgangs- playing this, I think anxiously. It is the minuet. I punkt: mottagelsen av den nye, «atonale» should have rejoined the others, I should be musikken i Norge på 1950-tallet, to generasjo- playing again. And, oddly enough, I can hear ner etter at den ble en begivenhet i den euro- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 131

samtiden 3 2001 131

peiske musikkulturens sentrum. Romanens Det som står på spill ene hovedfigur er en tysk fiolinist og kompo- når det spilles nist, Theodor Ungermann, som kommer til Bergen med et sterkt ønske om å bane vei for Endelig nevner jeg den unnselige og under- dette nye, men som møter uoverstigelige hind- vurderte romanen til Jan Inge Sørbø, Til ringer i omgivelsenes musikkforståelse og i det Elise.13 Den handler om å vokse opp og etter- lokale musikklivets struktur. Det romantiske hvert leve med den europeiske musikkarven, sentralrepertoarets vedvarende dominans er i og om hvordan enkeltmennesker tilegner seg seg selv et tema som inviterer til diskusjon om arven som en måte å tenke og føle på – og som musikkens sosial- og kulturhistorie. Men den en måte å kommunisere på. Dermed åpner diskusjonen faller ut av Norges musikkhistorie romanen for en skjør refleksjon rundt alt det fordi den er så ensidig rettet mot verkenes til- som står på spill når det spilles. Sørbø går nok blivelseshistorie på den ene siden og mot det ikke i samme nærkamp med et bredt og kon- nasjonale på den andre. Samtidig blir den dess- kret repertoar som Seth og Hoem, men han verre uforløst hos Hoem, fordi skildringene av anskueliggjør meget fint hvordan den eldre hvordan denne musiken blir spilt og forstått er musikken er klingende nå: Den er permanent så lite troverdige. Om en fremførelse av det levende som gjenstand for en allmenn for- som må være Anton Weberns Fire stykker for tolkningstradisjon, som ting å tenke med og fiolin og klaver blir vi for eksempel fortalt: handle ut fra. Mer enn noen av de ovenstå- ende griper den tak i den klassiske musikken Men om [Ungermann] var besynderleg, var han som nærværende historie, og Sørbø formule- da også staut og vakker der han stod og spela så rer seg stort og vakkert i den følgende passa- intenst med frua ved pianoet, dei tok seg rett og sjen, som kan stå som en oppsummering av slett godt ut, begge to, Ungermann slengde den det jeg selv har forsøkt å si. mørke luggen frå den eine sida til den andre, og frua spela med den eleganse og diskresjon som Det blir noko igjen når biografien er dokumen- er den gode akkompagnatørens kjennemerke.11 tert til siste trevl, kanskje er det musikken som er igjen. Gud hjelpe meg, til og med eg har spela Slik kunne man kanskje skildre et par som musikk slik at folk ikkje berre vart rørte og impo- spiller en romantisk sonate, men hele poenget nerte, men eg spela ein gong eit menneske opp for Ungermann er jo at Weberns musikk er ny, frå mørkret, og det kom i alle fall ikkje av mine med andre idealer – og da ikke minst en annen biografiske fortrinn og mitt strålande liv. Men då balanse mellom musikerne enn den som fin- forstod eg ikkje at musikken alltid er eit lån, og nes mellom en fyrrig solist og en diskret at det forfell. Kanskje er det først når musikken akkompagnatør. forlèt oss at vi forstår kor vakker han er, kor At Hoem i tillegg gjør kardinalfeil som å til- visjonær han kan vera, korleis han viser oss fri- skrive Alban Berg Verklärte Nacht og Karlheinz dom og kjærleik, upletta av det levde livet.14 Stockhausen A Survivor from Warsaw,ervir- kelig ille – for begge disse verkene er skrevet av Til tross for de utfordringene både skjønnlitte- Arnold Schönberg, som på et vis er raturen og våre egne minner stiller musikk- Ungermanns musikkhistoriske helt og en historien overfor, mener jeg ikke at Norges skjult hovedskikkelse i romanen, lest som en musikkhistorie burde handlet om Haydn på bok om musikk.12 Det er synd, men problem- 1990-tallet, Webern i etterkrigstidens Bergen, stillingene som reises, kunne være spennende Beethoven på Persholmen eller – for all del – å gripe tak i også for fremtidens norske amatørers spilletimer. Men dikterne peker på musikkhistorikere. det forskerne ikke strekker seg etter: den Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 132

132 samtiden 3 2001

klingende musikken som dyp og nærværende komposisjoner, ordnet i tid. I det øyeblikket fortid, spilt ut og lyttet etter. Dermed blir Norges musikken er skrevet ned og satt opp på note- musikkhistorie ikke et verk om musikk, for å stativet, idet noen løfter buen, idet noen sier«Nå sette det på spissen. Det blir et verk om kom- begynner det!»– da blir musikkhistorien taus. ponister med ett statsborgerskap og deres

Noter Litteratur

1 Vollsnes, bind 4, s. 254. De øvrige bindene som har Barthes, Roland: Image, Music, Text,Fontana Press, kommet ut til nå er bind 2, Den nasjonale tone London 1977 1814–1870 (2000) og bind 3, Romantikk og gullalder Bjørkvold, Jon-Roar: Skilpaddens sang, Freidig forlag, 1870–1910 (1999). Oslo 1998 2 Vollsnes, bind 4, s. 48–54. Bjørkvold, Jon-Roar: Det musiske menneske, Freidig 3 Vollsnes, bind 4, s. 172–174. forlag, Oslo 1989 4 Se Treitler. Hoem, Edvard: Frøken Dreyers musikkskole, Oktober, 5 Se Sandmo. Oslo 2000 6 Kjerschow, s. 145. Kjerschow, Peder Christian: Før språket: Musikkfilosofiske 7 Se Barthes. essays,Vidarforlaget, Oslo 2000 8 Jf. for eksempel Bjørkvold, 1989 og 1998. Sandmo, Erling: «Men romantikken var ikke død». I Nye 9 Hans Kolstad, forord til Kjerschow, s. 11. musikken 12/1999 10 Seth 1999, her i paperback 2000, s. 110. Seth, Vikram: An Equal Music, Phoenix House, 11 Hoem, s. 58. London 1999 12 Hoem, s. 347 og 54. Sørbø, Jan Inge: Til Elise, Det Norske Samlaget, Oslo 1998 13 Se Sørbø. Treitler, Leo: Music and the Historical Imagination, 14 Sørbø, s. 31. Harvard University Press, Cambridge, Mass. 1989 Vollsnes, Arvid O. (red.): Norges musikkhistorie, bind 2, «Den nasjonale tone 1814–1870», Aschehoug, Oslo 2000 Vollsnes, Arvid O. (red.): Norges musikkhistorie, bind 4: «Inn i mediealderen 1914–50», Aschehoug, Oslo 2000 Vollsnes, Arvid O. (red.): Norges musikkhistorie, bind 3, «Romantikk og gullalder 1870–1910», Aschehoug, Oslo 1999

Artikkelen er tilegnet minnet om min spillelærer, Alf Steiner Christiansen. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 133

Tore Rem

Papirboken har fremdeles en fremtid

IT-entusiastene har forlengst slått fast at vi lever i «trykkekunstens senalder».1 Nå antyder forskjellige prognoser at det verdensom- spennende salget av elektroniske bøker vil beløpe seg til flerfoldi- ge milliarder norske kroner innen 2005. Hva har boken egentlig å stille opp med i kampen mot det tilsynelatende uunngåelige?

Alt på begynnelsen av 1960-tallet utbasunerte naturhistorisk museum. Allikevel har utvik- medieguruen Marshall McLuhan at den elek- lingen de siste par år gitt større grunn til å ta troniske tidsalder hadde tatt over for trykke- trusselen mot boken på alvor. kunstens tid. Siden har mange spådd bokens E-boken har utfordret papirboken, og duel- snarlige død. De hyppige dødsdommene kan len er i gang. I og med Aschehougs samarbeid selvsagt tyde på at boken lever i beste vel- med Microsoft, Hewlett Packard og bokhan- gående, og kanskje at den endatil truer sterke delen Norli, gjorde det nye fenomenet som- interessegrupper: De som påstår at fremtiden meren 2000 også sin inntreden i det norske tilhører dem, sitter ofte med aksjer i nåtiden. litterære kretsløp. I stedet for å innta en stoisk Det McLuhan kalte «Gutenbergs galakse» holdning til markedets brå luner, for så smi- eksisterer fremdeles – altså en verden preget lende å iaktta at konkurrenten falt pladask, av trykkekunsten og dens produkter – og dens fulgte Cappelen og Gyldendal raskt på med sære innbyggere, «det typografiske mennes- velregisserte initiativer som fikk mye medie- ke», er ennå ikke blitt forvist til en nisje i oppmerksomhet. Norske forbrukere har der- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 134

134 samtiden 3 2001

med forlengst fått tilbud om små, håndholdte punktene i debatten mer til felles enn de vil tekstlesere, med mulighet for billig, og endatil innrømme, påpeker Geoffrey Nunberg, fors- gratis, påfyll via Verdensveven. Min metafor ker hos Xerox og professor i lingvistikk ved peker imidlertid på en av e-bokens største Stanford-universitetet.3 Mens bokelskerne for- begrensninger: Her må selve «koppen» kjø- guder et smekkert skinnkledd vesen som de pes, og den er dyr. På grunn av forskjeller i gjerne kryper til sengs med, koser de teknologi- formatene kan man foreløpig dessuten bare få frelste seg ofte meningsløst og tvangsmessig enkelte typer påfyll i hver type kopp.2 med sine nye og lekre leketøy. Resultatet av Som antydet, må Aschehougs satsning hittil disse to ulike formene for fetisjisme ser ut til å kunne karakteriseres som en flopp, selv om være en blind tro på at skriftens fremtid er også flopper kan brukes til å posisjonere seg i helt avhengig av nettopp dette mediet. markedet. Samtidig er de tradisjonelle norske I The Gutenberg Elegies fra 1994 utviste den forlagene selvsagt påpasselige med ikke å for- bibliofile amerikaneren Sven Birkerts en nokså kynne at e-boken helt og holdent vil ta over defaitistisk holdning til sitt yndlingsobjekts for papirboken. Foreløpig er de redde for svak- fremtidsutsikter. Sant å si var han, som valget av hetene ved sikkerhetssystemene, og er også den elegiske genre skulle tilsi, lite opptatt av gjerrige med hensyn til hva slags litteratur de fremtiden. De bibliofile ser foreløpig ut til å ha er villige til å tilby i e-form. Mens man gene- ytret seg enda mindre overbevisende her hjem- røst tilbyr romaner på leseplater, hegner man me, og bare noen få nølende forfattere har nidkjært om den mer egnede faglitteraturen. prøvd seg på denne siden i ordskiftet. Da Aften- Dermed sliter e-boken foreløpig i spen- posten i 1995 konfronterte Anne Holt med en ningen mellom helhjertede utstyrsleverandø- tenkt hypertekstversjon av hennes roman Salige rer og halvhjertede innholdsleverandører. er de som tørster,var responsen et instinktivt Men sterke kapitalinteresser arbeider for å «Uff». Fordi hun selv knyttet leseropplevelsen til forbedre e-bokens konkurranseevne. I tillegg «å sitte i en god stol og slappe av», kunne Holt kommer Microsofts imponerende reklame- fornøyd konkludere med at «derfor vil den inn- budsjetter. Når Bill Gates trykker deg i hån- bundne papirboken alltid eksistere».4 Har Holt den og forsikrer deg om at han har sett skiftet mening nå som man kan slappe av i bokens fremtid og at den er elektronisk, er det godstolen med en e-bok? Som et fenomen som vanskelig å være en noenlunde klartenkt og har hatt fem hundre år på å utvikle seg, og som kritisk forbruker. Og mens vi venter florerer har preget vestlig kultur like lenge, fortjener paradoksene: Papirbøker som veileder oss i papirboken å utsettes for mer rasjonell analyse. bruken av Verdensveven havner på bestselger- I Norge finner man flere og mer høylytte listene, mens selve den nye økonomiens flagg- stemmer på den andre siden av debatten. Jeg skip, Amazon, har spesialisert seg på å selge velger meg Jon Bing. Både fordi han er en av papirbøker over Internett. de mest profilerte på området, og fordi hans synspunkter ser ut til å eksemplifisere to av de Bibliofile og teknofile teknofiles yndlingsposisjoner. Uttalelsene jeg særlig har festet meg ved, kom i et gruppe- I USA, hvor utviklingen er kommet lengst, har intervju med Jon Ewo og Unni Lindell om debatten om bokens fremtid polarisert seg Aschehougs e-boklansering. Nettutgaven av mellom de bibliofile og de teknofile. De først- Dagbladet fra 19. juli 2000 forteller oss at nevnte blir latterliggjort av de sistnevnte for «Jon Bing er sterkest i sine uttalelser: ‘Papir- sin teknologiske primitivisme; de sistnevnte boka dør, men ikke leseropplevelsen,’ sier har blitt beskyldt for å ha inngått en pakt med Bing bestemt. Han mener det er uinteressant djevelen, à la Faust. Allikevel har de to ytter- hvilken innpakning boka har».5 Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 135

samtiden 3 2001 135

De to posisjonene jeg forbinder med de tek- nok å peke på at boken aldri har vært den nofiles argumentasjon på dette feltet, har av eneste, og ikke engang den mest utbredte, Paul Duguid blitt identifisert som «superses- form for trykksak. Den har bare vært den sion» og «liberation».6 Kanskje kan vi i stedet mest privilegerte og beskyttede, og dermed et snakke om «erstatningsteknologi» og «frigjø- uttrykk for et kulturelt ideal som kan skilles ringsteknologi». Det sentrale punkt i erstat- fra teknologien som produserte den. ningsteknologenes trosbekjennelse er at den Frigjøringsteknologien innebærer mer enn nye teknologien uunngåelig vil gjøre den troen på at «innpakning» er uvesentlig. Den gamle overflødig. Da en ny, stor pris for e- fastholder, slik Stewart Brand har formulert bøker floppet under bokmessen i Frankfurt det, og som mange av dem som vil løse oss fra høsten 2000, påstod Dick Brass, en av toppsje- bokens middelalderske lenker har gjentatt, at fene i Microsoft, derfor at det allikevel dreide «informasjonen ønsker å være fri».9 En av Jon seg om en suksess. Riktig nok var det pinlig få Bings artikler, «Kast lenkene av papir», mer verdige kandidater i denne omgang, men når enn antyder det samme mål. Det er frigjø- elektroniske bøker en dag kom til å erstatte ringsteknologien jeg ønsker å vie mest opp- trykte, ville denne e-bokprisen simpelthen bli merksomhet i denne sammenhengen, både kalt bokprisen, konstaterte Brass kjekt.7 Det er gjennom en kort teoretisk diskusjon og ved for øvrig ingen tilfeldighet at nettopp Brass var sammenlingninger av papirboken og e-boken. involvert: Microsoft var en av prisens hoved- De tendenser til debatt man har hatt i Norge, sponsorer. Det er av lignende naturlige – altså synes å ha savnet den type bokhistorisk per- økonomiske – grunner at tradisjonelle forlag er spektiv jeg ønsker å bringe på bane. Men først langt mer forsiktige enn Microsofts talsmenn i litt mer om erstatningsteknologien. sine vurderinger av e-bokens fremtid. De teknofiles tilnærming innebærer ofte Teknologier skal henrulle ... en slik form for teknologisk determinisme. Her kan et studium av den alminnelige språk- I en artikkel om bokens fremtid benytter bruk peke på vår kulturs blindsoner. Vi har Umberto Eco seg av en litterær referanse man lett for å uttale oss som om maskiner handler ofte støter på i forbindelse med denne debat- som mennesker, at «e-boken vil utrydde ten, hentet fra Victor Hugos Ringeren i Notre boken» eller at «Internett vil demokratisere Dame (1831). Idet Frollo sammenligner en bok skriftkulturen». På dette viset reduserer et med den gamle katedralen, uttaler han at progressivt historiesyn komplekse sosiale «Ceci tuera cela», «Denne vil drepe denne».10 hendelser og prosesser. De blir simpelthen til McLuhan anvendte samme sitat da han uunngåelige konsekvenser av teknologiske sammenlignet et diskotek på Manhattan med nyvinninger. Men slik man i Europa på slut- Gutenbergs galakse, og IT-entusiaster og ten av 1700-tallet så en voldsom debatt om det -skeptikere henholdsvis håper og frykter at litterære system, etterfulgt av en stabilisering datamaskinen er bokens morder. Slik må det av nye ideer om skriftkulturen – som en være dersom man bekjenner seg til erstat- kanon av forfatterskrevne tekster, med forfat- ningsteknologien. teren som skaper og boken som eiendom – ser I den grad de som ivrer for den nye teknolo- man i kjølvannet av den elektroniske teknologien bryr seg med å være historiske, er det ved gien en ny debatt rundt lignende forestilling- å gi eksempler som skal vise at våre samtidiges er. Carla Hesse viser at det er en feilslutning å teknologi-vegring er akkurat like komisk som sette likhetstegn mellom de siste to hundre forfedrenes frykt for det nye. Slik bruker en års litterære system og den teknologien som annen norsk promotør av vår elektroniske har produsert papirbøker.8 Det skulle være fremtid, Eirik Newth, fortellingen om den itali- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 136

136 samtiden 3 2001

enske adelsmannen Frederigo de Urbino til å opp i seg den håndskrevne bokens fortrinn. knuse «myten» om at det er noe eget ved papir- I 1938 fryktet New York Times at stadig boken som e-boken ikke kan erstatte. Urbino bedre skrivemaskiner ville bety både pennens levde på slutten av 1400-tallet, og om hans bok- og blyantens endelige død.13 Vi vet hvordan samling ble det hevdet at «alle hans bøker var det gikk, selv etter ankomsten av en enda stør- enestående gode og skrevet med penn; hadde re trussel, datamaskinen. Det finnes en rekke det vært en trykt bok der,ville den skammet seg slike eksempler på at skrive- og leseteknikker i slikt et selskap».11 har fortsatt å eksistere side om side. I tillegg Men Newth forenkler ved å gi inntrykk av at har det nesten alltid dreid seg om en lengre slikt simpelthen er morsom uvitenhet. Urbino sameksistens selv der den ene formen etter- kjente godt til alternativet, og argumentet er hvert har avløst den andre. uansett estetisk snarere enn nyttemessig.12 Det Bokhistorikere snakker om flere revolusjo- er ingen latterlig tanke at mange av datidens ner i lesningens historie, alle med konsekven- trykte bøker ikke kunne måle seg med Urbinos ser for skriveprosessen. I løpet av en lengre bibliotek. Det spørs til og med om den trykte periode i senmiddelalderen tok for eksempel boken noen gang siden har klart å konkurrere stille lesning over for høytlesning som den med de illuminerte middelaldermanuskrip- vanligste lesemåten. tenes skjønnhet. Men det nye og det gamle er ikke gjen- Problemene med de teknofiles tilnærming sidig ekskluderende. Forskjellene mellom stopper ikke her. For det første forutsetter da og nå er viktige både i forhold til lese- erstatningsteknologien et hendig skille mellom teknikk og til presentasjonen av tekst, men en enkel fortid og en kompleks fremtid. For det vi kan fremdeles lese høyt. Den foreløpig andre opererer den ofte med en illusjon om at siste leserevolusjonen skjer i våre dager, og historien består av en serie skarpe brudd dreier seg altså om hvordan den elektronis- mellom fortid og nåtid. Slik kan man få inn- ke overføringen av tekster forandrer våre trykk av at skriftkulturen tok over for den lese- og skrivemåter.14 muntlige kulturen i antikkens Hellas da Platon Det kan igjen være verdt å minne om at skrev ned Sokrates’ dialoger, eller at manu- ideen om «det nye» har uforholdsmessig stor skriptkulturen øyeblikkelig ble borte da slagkraft i vårt moderne forbrukersamfunn. Gutenberg oppfant bevegelige typer. Og slik Det ligger sterke økonomiske interesser i å har altså McLuhan og hans etterfølgere hevdet promovere nyheter, og dette kan føre til at vi at de elektroniske mediers eksistens automa- lar være å stille kritiske spørsmål om hva det tisk fører til bokens død. nye tilbyr som det gamle ikke kan, og om hva Bokhistorien byr såvisst på eksempler på som blir borte. radikale overganger, men sjelden uten lange Hva er det egentlig som er så nytt? Å stille perioder av overlapping. Mange av Hertugen et slikt spørsmål bør ikke bety en lukket hold- av Urbinos vakre manuskripter ble faktisk ning til det nye. Men kanskje kan vi lære en kopiert fra trykte bøker, og han var slett ikke viss nøktern pragmatisme av erfaringene fra alene om dette. Motsatt vei påvirket selvsagt tidligere tiders omstillinger. Det er mulig at vi det håndskrevne manuskriptets form lenge endatil kan få innsikt i ny teknologi ved å ha den nye trykketeknologien. kunnskap om den gamle. En av historikerens Slik overgangen fra bokruller til kodeks oppgaver bør være å skape en slags fremmed- (den fysiske formen vi kaller boken) foregikk gjøringseffekt i forhold til fortiden: Å vise over en periode på fire-fem hundre år, for- hvordan det som nå synes selvsagt, én gang skjøv den trykte boken bare gradvis den ikke var det. håndskrevne, og i prosessen forsøkte den å ta Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 137

samtiden 3 2001 137

Sett informasjonen fri! tekster, og (...) disses nye betydning er en funksjon av deres nye former», har vært viktig De som beskriver den nye elektroniske virke- for mange nye undersøkelser av bokens funk- ligheten, er sjelden så lite sofistikerte at de sjon og historie.16 Forandringer i vår oppfat- snakker om «innhold»; snarere dreier det seg ning av tekster har altså to variabler: tekstens om «informasjon». Termen ser ut til å impli- materielle form og dens lesere. McLuhans sere noe nobelt og inkluderende; det er mer berømte spissformulering om at «mediet er uvisst hva den faktisk innebærer. Ut fra mitt budskapet» går selvsagt for langt, men bud- bokhistoriske perspektiv vil jeg påstå at tan- skapet kan i hver konkrete fortolkningssitua- ken om at e-boken, hypertekst og Verdens- sjon aldri skilles fra mediet. veven har skaffet menneskeheten en støyfri På hjemlige trakter har forfatteren Torgrim informasjonskanal, er illusorisk. Boken er Eggen skrevet en polemisk artikkel med den i ikke reduserbar til den positivistiske tanken beste fall barnslige (og/eller nokså arrogant om at den er bærer av informasjon. Det er hel- ahistoriske) tittelen «Dumme, døde bøker». ler ikke datamaskinen. Her hevder Eggen at man, fordi bøker «først Begrepet «informasjon» er etablert av profe- og fremst er ånd», må «la dem lette fra ting- sjonelle ideologier som har hatt interesse av å la enes klossete verden».17 Dette vil altså sette

Ingen tekst kan bare være data – eller ånd, for den saks skyld – enhver tekst er fysisk forankret, og forankringen har en konsekvens for vår lesning.

det være en gitt størrelse, uten mulighet for den nedskrevne tanken fri til å reise uhindret nærmere eksaminering. Termen unnslipper gjennom eteren. Men slike utsagn ignorerer gjerne de nærgående kunnskapsteoretiske viktige aspekter ved leseropplevelsen. Ingen spørsmål vi stiller i forbindelse med begreper tekst kan bare være data – eller ånd, for den som «kunnskap» eller «tro».15 Idet man privile- saks skyld – enhver tekst er fysisk forankret, gerer den sirkulerende informasjonen på og forankringen har en konsekvens for vår Verdensveven, sier man samtidig at informa- lesning. sjon kan eksistere i seg selv, mens boken der- De som er opptatt av teorier om leser- imot har en fengslende effekt – i denne respons, påpeker at teksten ikke kan eksistere sammenheng på teksten snarere enn på lese- uten gjennom leserens oppfatning og tolkning ren. Samtidig fremstår informasjonen som inn- av den. Aksepterer man denne innsikten, bør holdstom og statisk.Ved å hevde at teknologien man også godta betydningen av det medium bare er en kanal for informasjon som har blitt teksten mottas i. En bokhistorisk tilnærming produsert annetsteds, benekter man den rollen undergraver Bings, Eggens og andre teknofiles teknologien spiller i å skape informasjon. Man tanke om at mediet er vilkårlig. Forandringer i antar samtidig at informasjonen har en form og form fører med seg forandringer i betydning. en integritet som er uavhengig av mediet hvor Etter alt tidlig å ha vært under press, bryter den ble produsert og konsumert. Skrift og tek- den første metaforen jeg knyttet til e-boken nologi har aldri kunnet skilles på dette viset. sammen. Å sammenligne en tekst og dens Formuleringer fra bokhistorikere som Don medium med påfyll og kopp, eller for den saks McKenzie om at «nye lesere (...) skaper nye skyld med vin på flasker, fordekker det Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 138

138 samtiden 3 2001

sammensatte ved meningsproduksjonen. for bøker etter 1800 vurdere trykketeknikk, Tekster eksisterer ikke uten å være materielt særlig for illustrasjoner (man kjenner til over forankret, og begrepsparet elv og elvebredd har hundre prosesser). Alle disse variasjonsmulig- blitt foreslått som en mer passende metafor.18 hetene fører til et vell av ulike faktorer som gir Frigjøringsteknologene impliserer derimot at den enkelte bok sitt særpreg. de kan ta bort elvebredden og beholde elven. Når man vurderer bokens betydning for den individuelle leser i en bestemt lesersitua- Bok mot e-bok sjon, bør man også nevne det velbrukte eksemplaret leseren ofte har for hånden. Den Den gamle papyrusrullen var elegant, men slitte ryggen, eselørene, skribleriene fra andre særdeles brukeruvennlig. Selv om den var lesere – alt har en unik innvirkning på den mellom seks og ti meter lang, hadde den bare konkrete leserhandlingen. Er det en billig- plass til om lag tusen linjer. En eller annen utgave eller en eksklusiv førsteutgave? Slike gang i det 1. århundre e.Kr. fant man på å kjensgjerninger bør ikke avfeies som nostalgi; binde de indre margene av sider sammen, og det er aspekter ved boken som uten tvil har innen det 4. århundre hadde denne formen, påvirket leseropplevelser opp gjennom kodeksen, blitt det dominerende skrift- tidene. Sammenlignet med dette kan e-boken medium. Kodeksen hadde flere fordeler virke steril og ensartet. sammenlignet med bokrullen. Den hadde mye McLuhan påpekte at et nytt kommunika- mer plass, den kunne tas fra hverandre og sjonsmediums innhold alltid synes å være det reorganiseres hvis eieren så ville, og den ga gamle mediet.19 Slik begynte fotografiet med å ikke-lineær tilgang til materialet. Med mulig- etterape landskapsmaleriet og kinoen med å heten til å bla opp midt i teksten, og også etter filme teatret. Jay David Bolter, en av e-verde- hvert å bruke indekser, måtte man ikke gå nens største profeter, var klar over denne gjennom hver side fra begynnelse til slutt for å faren, og påpekte i 1991 at den elektroniske finne det man lette etter. Samtidig var kodek- boken måtte få en form som passet til data- sen mer effektiv enn bokrullen når det gjaldt å maskinens kapasitet for å strukturere og pre- beskytte og avgrense sitt skriftlige innhold. sentere tekst. Han så klart at «selve siden Dens permer oppmuntrer fremdeles forfat- utgjør ingen betydningsfull enhet for elektro- tere og lesere til å tenke på en helhet, nisk skrift».20 En vanlig datamaskin behandler avstengt fra andre tekster. Her har elektro- teksten slik en bokrull gjorde det, med illusjo- nisk skrift en ganske annen flytende, åpen og nen om at side etter side er sydd sammen. Men foranderlig status. Microsoft og andre produktleverandører forsø- Bok og tekst kan ikke skilles, og leseren må ker likevel å gjenskape opplevelsen av å lese en forholde seg til bokens fysikk, til papiret, bok: I e-boken hopper man derfor fra side til følelsen en bok gir når man holder den, tekstu- side. Nå skal man samtidig huske at papir- ren, røffheten, tøyeligheten, og hvitheten. Noen boken har hatt om lag fem hundre år på å av de bibliografiske begrepene man trenger for finne seg selv. Og at den blant annet brukte mest mulig presist å beskrive en trykt bok, femti år eller mer på å oppfinne tittelsiden. antyder variasjonsmulighetene. Bortsett fra De kraftigste innsigelsene mot e-boken typografi og layout, som elektroniske medier kan etter alt å dømme avfeies på lengre sikt. også benytter seg av, dreier det seg om aspekter De gjelder skjermteknologiens kvalitet, altså som omslag, innbinding (for eksempel materia- tekstens lesbarhet. Elementer som oppløs- le, farge og ornamenter), tyngde, overflate og ning, spennet mellom fargene, mellomrom papirtype (størrelse, kvalitet, vannmerker, og, mellom linjer og skarphet er noe av det som for de ulykkesutsatte, mugg). I tillegg må man påvirker muligheten til å lese lange tekster Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 139

samtiden 3 2001 139

raskt. Hittil ser det ut til at denne type lesning rialiserte ordet på skjermen oppfattes som fra skjerm er tregere enn fra trykt papir. mindre absolutt, som mer flytende, mens den Dessuten leser folk raskere fra, og foretrek- trykte boken kjennetegnes ved at den fast- ker, sider fremfor rullende tekst. Men stadig låser og bevarer ordet.21 Mens siden er flat, har bedre teknologi vil føre til at lesning på skjermen en ubestemmelig dybde. Leser- skjerm ikke blir noen hindring. I nok et psykologisk kan den varighet og stabilitet som eksempel på hvordan den nye teknologien forbindes med kodeksen gjøre at den er et imiterer den gamle, kan det hende at e-boken sted hvor man søker følelsesmessig stabilitet, i ender opp med «digitalt papir» og «omskriv- motsetning til den elektroniske tekstens nær- bart blekk». Joseph Jacobson og hans forsker- mere forhold til død og forgjengelighet. team ved Massachusetts Institute of Det at elektronisk skrift er mer fleksibel og Technology (MIT) arbeider med å perfeksjo- foranderlig, påvirker altså vår oppfatning av nere denne teknologien. Slik vil ett stykke den som lesere. I tillegg har den allerede for- tynt og fleksibelt laminert «papir» kanskje andret hvordan vi skriver. Så mye vil enhver kunne tilby oss hundretusener av tekster. forlagsredaktør, og enhver ærlig forfatter som I tillegg til lagringskapasiteten er e-bokens har prøvd både skrivemaskin og datamaskin, største styrke antagelig at den kan bryte med villig innrømme. Tekstene blir gjerne lengre, den lineære orden boken utsetter teksten for. og strukturen svakere. Når ordene lander på E-boken er i utgangspunktet hierarkiløs, og skjermen har de en mer foreløpig og usikker dikterer ikke hvordan leseren skal bevege seg status enn før. Det frigjør, men tar også bort gjennom teksten. En slik kvalitet er mer åpen- ting, som for eksempel skrivemaskinens skar- bart nyttig for lesning av andre tekster enn pere fokus på hver enkelt linje. tradisjonell skjønnlitteratur, som oppslagsbø- Richard Lanham har pekt på at trykte teks- ker, leksika, håndbøker og diverse faglittera- ter, særlig fra 1800-tallet og fremover, utviser tur, hvis skjønnlitteraturen da ikke er skrevet en slags typografisk sømmelighet som er for nettopp dette mediet. Hypertekst er en fremmed både for middelaldermanuskrip- måte å forbinde tekster på på ikke-lineære vis tenes visuelle ornamenter og den elektroniske gjennom elektroniske lenker. Når man leser skriftens dynamiske kvaliteter.22 Det er mulig slike elektroniske tekster – man må da være å knytte denne bokens anstendighet til for- tilknyttet et nettverk – kan man oppleve former for sosial kontroll. Samtidig har slike fak- skjellen mellom papirbokens lukkethet og torer vært med på å gi trykte tekster det elektroniske teksters potensial for åpenhet. potensial de kan få innen det litterære system. Samtidig som man får øyeblikkelig tilgang, Frigjøringsteknologene ser gjerne bokpubli- kan man bestemme seg for en tilsynelatende kasjon som en slags ordets husarrest, men det uendelig utsettelse – av valg, hva man ønsker kan også sees som en form for sosialisering. seg, og hva man ekskluderer. Hypertekst Vedå publisere i bokform har man gjort teks- synes å oppmuntre til å lese raskt og å hoppe ten til et offentlig objekt, og gitt den en auto- fra tekstbolk til tekstbolk uten hensyn til ritet som har gjort den i stand til å ferdes i et sekvenser. Zapping og lesning smelter sam- sosialt kretsløp. I e-bokens tilfelle er disse men. I denne sammenheng må jeg imidlertid sosiale mekanismene ennå uferdige. la hyperteksten hvile. Boken i papir representerer altså adskillig Det oppleves forskjellig å lese en bok og en mer enn Ted Nelson (oppfinner av begrepet e-bok. Et ord som viser seg på en skjerm og så «hypertekst») hevdet da han påstod at «papir blir borte, er annerledes enn ordet på siden, er bare en gjenstand man pleide å spraye som er en ting. Her er forskjellen på vektløs informasjon på».23 Selv om e-boken kan tilby og nesten vektløs betydningsfull. Det demate- nye alternativer, vil den, særlig i forbindelse Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 140

140 samtiden 3 2001

med skjønnlitteratur, streve med å kunne tilby ved å erstatte den fysiske nærheten mellom de samme muligheter som papirboken. Med tekster i et trykt objekt (en bok, et tidsskrift, en det mener jeg ikke å underslå at bokens fysis- avis) med det logiske systemet som styrer data- ke form og systemet rundt den også har hatt baser, elektroniske filer, søkeredskaper og lig- innflytelse på sakprosa, på hvordan for eksem- nende. Den forandrer også verkets «materiel- pel naturvitenskapelige eller historiske verker le» natur ved å bryte forbindelsen mellom det har blitt tatt opp i det offentlige ordskiftet trykte objektet og teksten, og ved å gi lesere gjennom tidene. I tillegg har flotte leksika og kontroll over organiseringen av teksten de får lærebøker presset grensene for hva som er frem på skjermen. Når lesere ruller seg mulig innen papirbokens taktile og estetiske gjennom en tekst på datamaskinen, minner de begrensninger. Men det å utnytte totaliteten av om oldtidens lesere av bokruller. Men for- de estetiske muligheter som ligger i bokens skjellen er likevel enorm, og innebærer en for- fysiske form, har ofte vært viktigere for skjønn- ening av logikken bak bokrull og kodeks. litteraturen enn for annen litteratur. Teksten på skjermen ruller, men den ruller Mitt hovedpoeng her gjelder den fysiske vertikalt snarere enn horisontalt og benytter variasjon papirboken kan tilby. Denne ligger seg av kodeksens fordeler, som paginering, det på et vis i e-bokens natur å utslette, i og indekser og innholdsfortegnelser. Dermed har med at et av e-bokens største fortrinn er man skapt et nytt og originalt forhold til tekst. muligheten til å lagre mange tekster i ett og Papirboken inneholder ikke en inskripsjon samme format. Selv grafiske spesifikasjoner av teksten; den er selve inskripsjonen. Det for hver enkelt tekst kan ikke kompensere for betyr, litt forenklet, at boken er like tykk som en slik fysisk frarøvelse. Her har boken et teksten er lang, og at dette for eksempel påvir- estetisk fortrinn. Og slik synes de mange pro- ker leseropplevelsen ved å gi oss signaler om moveringene av e-boken som «sammenlign- hvor langt vi har igjen. I en datamaskin er det bar med den tradisjonelle papirboken», bare intet slikt forhold mellom tekstens lengde og med mange andre fordeler, ikke å holde mål. plassen den opptar. Selv om maskinen kan etterligne boken på dette området, vil det all- Boken skaper leseren tid dreie seg om representasjon, og tekstens grenser forblir på fysisk avstand fra leseren. Slik tekster bare eksisterer i en konkret mate- Kanskje er det, som Nunberg foreslår, nettopp riell form, må selve lesningen også alltid være fordi den nye teknologien overskrider bokens fysisk forankret. En vanlig oppfatning av lese- fysiske begrensninger at den vil ha vanskelig prosessen bygger på en myte: At mediet gjør for å erstatte den.26 seg selv gjennomsiktig idet det overleverer teksten til leserens bevissthet. Verken papir- Bokens siste kapittel? boken eller e-boken forsvinner når vi begynner å lese. Roger Chartier påpeker at lesning F.T. Marinettis futuristmanifesto fra 1909 ikke bare er en abstrakt intellektuell aktivitet, uttalte et mål om en fremtid hvor man var kvitt men at den alltid er «en praksis som er gitt biblioteket. Mer nylig har IT-alderens futuris- konkret form i handlinger, rom, og vaner».24 ter utvidet denne utopien til å omfatte et helt Sammen med Guglielmo Cavallo formule- bokløst univers. Samtidig har vi ikke manglet rer Chartier noen av forandringene den lese- dystopiske visjoner av det samme: H.G. Wells’ revolusjonen som er relatert til elektroniske The Time Machine (1895), Aldous Huxleys Brave tekster, fører med seg.25 De to bokhistorikerne New World (1932) og George Orwells 1984 hevder at den elektroniske representasjonen (1949) beskriver alle en tilnærmet bokløs til- av ordet forandrer vår oppfatning av kontekst værelse. Med det første er det lite som tyder på Marvin Halleraker: Olympiastadion, Barcelona, Spania yp , ,p Samtiden materie3SISTEKORR10.06.200510:00Side141 Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 142

142 samtiden 3 2001

at bibliofile vil bli gitt elektrosjokk for å avven- til dem. Lar man derimot være å forakte det nes fra sine yndlingsobjekter, som i Brave New nye, kan man klare å tilpasse det man verd- World. Men vil bokelskerne påvirke bokens satte ved det gamle til en ny sammenheng. skjebne, må de være villige til å la argumenter Et par av dagens største norske tekstpro- gå foran følelser. Hvis ikke kan teknologiveg- sjekter illustrerer hvordan vår hjemlige for- ring komme til å spille på lag med den blinde lagsbransje for øyeblikket ser ut til å ligge troen på teknologiens uvilkårlige gang. sprellende mellom to stoler. Både nettsatsing Samtidig utviser de teknofile en overdreven og boksatsing kan være risikofylte geskjefter, dogmatisme når de avfeier enhver innsigelse men man kan ikke alltid skylde på andre når mot de nye produktenes fortreffelighet som det går galt. På den ene siden ropes det om stat- nostalgi. lig støtte til Kunnskapsforlagets, det vil si Både boken og dens institusjoner er nødt Aschehougs og Gyldendals, Store norske leksi- til å tilpasse seg de nye mediene. Nyere bok- kon, en formidabel nettsatsing med altfor få historisk teoridannelse – fra forskere som kunder. På den andre siden viser det seg at Jerome McGann, Robert Darnton, Roger samme forlags Norsk biografisk leksikon over- Chartier, Gérard Genette og Don McKenzie – skrider sine allerede store budsjetter – 39 milli- har lagt vekt på at bøker er en del av et litte- oner kroner var den opprinnelige kostnadskal- rært system. En overgang til elektronisk kom- kylen – og nå håper på mer støtte fra Kultur- munikasjon vil uunngåelig ha konsekvenser departementet. I en liten språkkrets som den for og føre til nydefinisjoner av begreper som norske er statlig støtte til en stor nasjonal lek- opphavsrett, forfatterens status, bokhandler, sikonbase ingen urimelig tanke, selv om det

Et par av dagens største norske tekstprosjekter illustrerer hvordan vår hjemlige forlagsbransje for øye- blikket ser ut til å ligge sprellende mellom to stoler.

forlag og biblioteker. Skal humanister og sam- ikke bør være automatikk i at markedets størs- funnsvitere få innpass for sine verdier, må de te aktører skal være mottagerne. Men i tilfellet engasjere seg i denne nye begrepsdannelsen. I Norsk biografisk leksikon dreier det seg om et forbindelse med slike systemforandringer papirbasert prosjekt i ti bind, med alt hva det dreier det seg ikke bare om hva ting og tekst innebærer av produksjonskostnader. Selv kan bety, men også hvorfor de har betydning. Encyclopædia Britannica forlater sin lange tilvæ- Til syvende og sist kan teknologien ikke av relse i bokform, og i den vidstrakte engelsk- seg selv bestemme hvordan og hvor den skal språklige verden går forskjellige typer leksika, anvendes. Begge sider i den ofte polariserte kritiske utgaver og andre større satsninger debatten om bokens fremtid har en tendens til samme vei. Det burde være et tydelig tegn til å naturliggjøre sine idealer, og å unnslå at Kunnskapsforlaget om å bevege seg over fra også deres foretrukne teknologi er sosialt papir til elektronisk form. Og gjerne før man konstruert. De av bokens støttespillere som har brukt opp både egne og andres budsjetter. ikke makter å kombinere sin interesse for for- Noen av e-bokens fordeler gjelder raskere tiden med et engasjement for fremtiden, kan distribusjon, kopiering, oppdatering, søkbar- komme til å oppleve at nåtiden ikke har plass het og høy lagringskapasitet i forhold til vekt. Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 143

samtiden 3 2001 143

Kanskje er likevel det sterkeste argumentet for sannsynlig at vitenskapelige tidsskrifter og e-boken at den vil føre til lavere kostnader til antologier vil slå følge med telefonkataloger, distribusjon og trykking, og til miljøbespa- rutebøker, tekniske manualer, leksika og utred- relser i bruken av fossilt brennstoff og papir. ninger fra Kommunal- og regionaldepartemen- Men etter at de fikk datamaskiner, bruker ame- tet ut i eteren. Selv allmennkulturelle tidsskrif- rikanerne mer trykt papir enn noen gang. ter som Samtiden må bevise sine fortrinn frem- Drømmen om et papirløst samfunn vil derfor for elektroniske varianter. Men inntil e-boken kreve en markant forbedring av skjermtekno- kan gjøre det samme som boken, eller det litte- logien — samt oppfinnelsen av digitalt dopapir. rære system som er bygget opp rundt boken er Jeg må ha falt ut av Spåmannsakademiet før helt undergravd, virker det sannsynlig at den Jon Bing, og føler meg ikke kvalifisert til å for- permkledde fortsatt vil spille en rolle. mulere bastante profetier. Det er imidlertid

Noter

1 Bolter, s. 2. 23 Sitert i Nunberg 1996,s. 103. 2 Dette problemetblir antagelig borte vedinnføringen 24 Chartier, s. 3. av den planlagte «Open E-book»-standarden (OEB). 25 Cavallo og Chartier, s. 26–27. Ordet e-bok betyr to forskjellige ting. For det første 26 Nunberg 1993, s. 13–37. refererer det til det man også kan kalle e-boklesere, små boklignende datamaskiner man kan lese e-bøker på. For det andre refererer det til digitalt lagrede tek- Litteratur ster. Jeg vil primært diskutere den første av disse. Rocket eBook har vært markedslederen siden lanse- Birkerts, Sven [1994]: The Gutenberg Elegies,Faber, ringen høsten 1998, men ble høsten 2000 erstattet av London 1996 REB1100. Andre modeller finnes også. Bjørkeng, Per Kristian: «PC-ens stormløp mot bok- 3 Nunberg 1996,s. 9. hyllen» i Aftenposten Morgen, 5.2.1995 4 Bjørkeng, s. 16. Bolter, J. David: Writing Space: The Computer, Hypertext, 5 Unn Conradi Andersen og Tonje Tveite, «E-boken vil and the History of Writing,Erlbaum, London 1991 erstatte boken», Dagbladet nett, 19. 7. 2000. Brand, Stewart [1987]: The Media Lab,Penguin Books, 6 I Nunberg 1996,s. 65. NewYork 1988 7 David D. Kirkpatrick, «The Prizes are Ready, but the Cavallo, Guglielmo og Roger Chartier (red.) [1995]: E-Books Aren’t», The New York Times on the Web, A History of Reading in the West,Polity, London 1999 23. 10. 2000. Chartier, Roger [1992]: The Order of Books,Stanford 8 I Nunberg 1996,s. 22–36. University Press, Stanford, California 1994 9 I Nunberg 1996,s. 201. Eggen, Torgrim: «Dumme, døde bøker» i Bok og 10 I Nunberg 1996,s. 295. bibliotek, 2/96 11 «Myteknuseren», www.newth.net/ebok. Lanham, Richard A.: The Electronic Word,University of 12 O’Donnell, s. 76. Chicago Press, Chicago 1993 13 Petroski, s. 331. McKenzie, Donald Francis: Bibliography and the Sociology 14 Cavallo og Chartier, s. 22–29. of Texts, British Library, London 1986 15 Nunberg 1996,s. 107. Nunberg, Geoffrey (red.): The Future of the Book, 16 McKenzie, s. 20. University of California Press, Berkeley 1996 17 Eggen, s. 10–11 og Nunberg, Geoffrey: «The Places of Books in the Age of www.gyldendal.no/eggen/Dumme.html. Electronic Reproduction» i Representations, 18 Nunberg 1996,s. 78. Spring 42/1993 19 Gjengitt i O’Donnell,s. 42. O’Donnell, James: Avatars of the Word, Harvard 20 Bolter, s. 3. University Press, Boston, Massachusetts 1998 21 Birkerts, s. 154–156. Petroski, Henry: The Pencil: A History of Design and 22 Lanham, f. eks. s. 80–84. Circumstance,Faber, London 1989 Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 144

Dag Østerberg Hvordan gripe det moderne?

I Samtiden nr. 1/2001 har Jon Langdal hele tatt ikke vært fransk romanforfatter, men mye å utsette på min bok Det Moderne. for eksempel vært norsk og undervist i Oslo- skolen. Når Jon Langdal påberoper seg Balzac, Et essay om Vestens kultur 1740–2000. Å betyr det i høyden at han identifiserer seg ta stilling til alt i en kort artikkel er ugjør- sterkt med ham. lig. Jeg skal nøye meg med å besvare For det andre vil han holde «fast på begre- hans åpnings- og sluttpoeng, samt per som ‘borgerlig kultur’, ‘kapitalistisk kul- imøtegå ham på ett enkelt punkt. Det tur’,‘folkekultur’ og eventuelt ‘sosialistisk kultur’. Disse har fungert helt utmerket tidligere gjelder Mozart. og er langt mer konkrete og presise enn de utvendige termene ‘det moderne’». Denne Mitt begrep om moderne kultur eller modernitet innvending, rettet mot min bok, er en petitio er helt alminnelig – det legger vekt på indivi- principii eller to beg the question. denes frihet og frigjøring gjennom fornuften, Utgangspunktet for at begrepet om «moder- og denne historiske bevegelse betegner frem- niteten» dannes, er at den borgerlige kultur på skrittet. Dette begrep muliggjør en rekke 1800-tallet etter hvert ble utfordret av forskjel- avgrensninger. Det skjelner blant annet moder- lige retninger innen den sosialistiske og komne tid både fra føydalalderens, eneveldets (klas- munistiske bevegelse, og at denne bevegelse sisismen og barokkens) og den ytterliggående hadde mye til felles med borgerligheten – nem- konservativismens kultur, og fra de ansatser til lig hevdelsen av det historiske fremskritt som «postmoderne» kultur som Nietzsche var en individenes frigjøring gjennom fornuften. tidlig talsmann for, og som i våre dager har fått Uvanlig tydelig kommer dette frem i Marx og en rekke talsmenn og -kvinner Engels’ Det kommunistiske manifest fra 1847. Jon Langdal avviser selve modernitets- Borgerlige, liberalsinnede som John Stuart Mill begrepet av minst to grunner. For det første er og sosialistene gjør felles front mot blant annet han sikker på at hadde «Balzac levd i dag ville den føydal-konservative kulturen. Deres felles han brukt ‘modernitet’ som et skrekkeksem- grunnlag kan betegnes ved et allment begrep pel på et ord som mange har strevet med å om modernitet, hvorav borgerlig og sosialistisk gjøre til idé – eller begrep». Bortsett fra at kultur blir spesifikasjoner. På 1900-tallet blir Balzac aldri har vært noen autoritet i filosofi- den funksjonalistiske bevegelse – slik den arter en, er dette uholdbar tenkning. Hvis et men- seg på en rekke områder, blant annet som neske med nøyaktig samme biologiske utrust- urbanisme og feminisme – en ny variant av ning som Honoré Balzac levde i dag, ville det modernitetens kultur, mens den fascistiske ikke av den grunn vært som Honoré Balzac. bevegelse bekjemper både den borgerlige og For vi kan ikke løsrive og abstrahere hans sosialistiske kultur, og således blir å betegne person fra hans historiske, sosio-kulturelle som anti- eller a-moderne (en kontradiktorisk situasjon. Kanskje ville et slikt menneske i det eller kontrær motsetning). Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 145

samtiden 3 2001 145

NårJon Langdal avviser modernitetens telse utkom på Gyldendal Norsk Forlag i 1978 begrep, forutsetter han det han burde vise, under tittelen Wolfgang Amadeus Mozart): I sep- nemlig at begrepene om borgerlig kultur osv. tember 1777 prøvde Mozart å få innpass ved stadig er tilstrekkelige for å forstå det kultu- hoffet i München, men kurfyrsten mente at relle feltet i Vesten, i dets egenart og med dets «ennå er det for tidlig, han må reise, dra til indre motsetninger. Forresten følger han ikke Italia og bli berømt ...» (s. 60 i norsk utgave). I sin egen metode når han sier at komponisten oktober opptrådte han ved kurfyrst Karl Sjostakovitsj levde i en «ulvetid», altså verken Theodors hoff i Mannheim, og vakte begeist- i en borgerlig eller sosialistisk kultur. ring. «Da kurfyrsten rådførte seg med Mozart med hensyn til sine barns musikkundervis- Mozarts ønske om fast ansettelse ning, begynte Mozart å håpe på en ansettelse Siden Jon Langdal avviser selve begrepet om ved hoffet. Nå var han ivrig etter å få kurfyr- moderniteten og dens grunnkode – individets sten til å treffe en beslutning, men alle hans frihet, fornuften og fremskrittet – bryr han seg forsøk var resultatløse (...) Slik hadde han på ikke om bokens viktigste spørsmålsstillinger, kort tid fått to avslag. Han var fortvilt, og brast dens hovedtrekk og lange linjer. Forsåvidt i gråt hos Cannabich, som var den første han kunne han med god grunn lagt boken vekk fortalte om kurfyrstens avslag» (s. 61). etter å ha lest og forkastet innledningen. Men I mars følgende år kom Mozart til Paris. han har – likesom med rødblyanten i hånd – «Her raste en forbitret strid mellom tilhenger- lest samtlige 400 sider, og funnet adskillig ne av den nasjonale opera og dem som gikk han skulle sett annerledes, fra gal boktittel til inn for den italienske, og det var vanskelig for historiske fortolkninger som avviker fra hans Mozart å vekke interesse. Riktignok fikk han egne. Å ta opp alle innvendingene passer ikke adgang til høyadelens hus og mottok mange her. Men siden Mozart er Mozart, vil jeg ikke vakre komplimenter. Men han var fjernere la stå uimotsagt Jon Langdals ytringer om enn noensinne fra sitt mål i livet, å skaffe seg denne komponistens forhold til yrkeslivet: en fast stilling» (s. 67). Forå få frem hvor sterkt knyttet Mozart var Etter at den kjente Mozart-forskeren Géza til hoffkulturen og dens representative offent- Rech har skrevet dette, har selvsagt den lighet, skrev jeg (s. 88) at Mozart la alt annet til ukjente Mozart-spesialisten Jon Langdal full side når han fikk et operaoppdrag. Hadde jeg anledning til å hevde det motsatte. Men det nevnt at dette var et ufullstendig sitat, ville bør skje uten skråsikkerhet, og helst med en antagelig Jon Langdal latt være å komme med begrunnelse. et moteksempel, for deretter å fastslå at her «ble intet lagt til side». I hvert fall anbefaler jeg Sartres rasjonalisme Samtidens lesere å stole mer på Carl Dahlhaus Sartres situasjonsfilosofi utgjør noe av grunn- i Neues Handbuch der Musikwissenschaft (bind V, laget for min bok, og Sartres skikkelse gis en s. 52–53) enn på Jon Langdal i denne sak. fremtredende plass som det 20. århundres Videre skrev jeg (s. 87) at Mozart etter brud- «fremste intellektuelle»: Han var en gjennom- det med erkefyrstbiskopen i Salzburg prøvde å ført talsmann for den moderne kulturs vekt få en fast stilling som musiker, men at «det på individualitet, fornuft og fremskritt, både i glapp gang på gang». Jon Langdal avviser dette det første «eksistensialistiske» hovedverket bryskt. «Mozart var overhodet ikke interessert Væren og intet (1943) og i det andre «nymarxis- i noen ‘fast stilling’. Han hadde en (hos biskop tiske» hovedverket Kritikk av den dialektiske Colloredo i Salzburg) og den sa han opp!» fornuft (1960). Om dette skriver musikologen Géza Rech i Jon Langdal avviser dette. Han hevder at Das Salzburger Mozartbuch (som i min overset- Sartre tvert om er åndsbeslektet med Nietzsche: Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 146

146 samtiden 3 2001

«Den gudsforlatte, tomme, meningsløse verden et anti-intellektualistisk begrep om rasjona- Nietzsche tegner, er grunnleggende den samme litet. Å utarbeide en rasjonalitet eller fornuft vi møter i den eksistensialistiske forestillingen som gjør forståelig menneskets tilværelse i om mennesket som er kastet inn i en absurd dens kroppslighet eller materialitet, og i dens verden.» I flukt med det hevder han at jeg – som motsetningsfylte, «dialektiske» egenart – det en annen Paracelsus – begår det tvilsomme var Sartres hovedbidrag til modernitetens kul- alkymistiske kunststykke å frembringe en angi- tur. velig moderne tenker, Sartre, av en a-moderne, Vitalismen er en kulturell retning som jeg i Nietzsche, og en postmoderne, Heidegger. min bok vurderer som fiendtlig til modernite- Siden spenningen mellom førmoderne alky- ten. Jon Langdal hevder at «eksistensfilosofien mi og moderne kjemi er et gjennomgangstema står vitalismen nær», og vil med dette ramme i min bok, ville dette vært et elegant sluttpoeng min fremstilling av Sartre som forbilledlig – om det bare hadde vært holdbart. Men forut- moderne tenker. Nå ville jo eksistensfilosofien setningen svikter, for Sartre er ingen tenker være en tredje vei mellom Lebensphilosophie og som fremhever individets følelse av at tilvæ- åndsfilosofi. relsen er meningsløs og tom. Selv om Langdals påstand skulle være hold- Det er nok vanlig å lese slike vurderinger bar for andre eksistensfilosofer, er den det i av Sartre som den til Jon Langdal, men opp- hvert fall ikke for Sartres vedkommende. For fatningen av Sartre som nihilist savner grunn- selv om han lærte mye av Bergson, er han lag i hans egne arbeider. Til nød kunne roma- gjennomført antivitalistisk og antibiologistisk i nen Kvalmen fra 1938 anføres. Men etter dette sin tenkning: Sartres begrep om «eksistens» er før-eksistensialistiske ungdomsverket fulgte noe annet enn «liv». Besynderlig er det at Jon tusenvis av sider som utdyper et annet stand- Langdal offentlig vil beriktige min fremstilling punkt. av en tenker som han selv åpenbart kjenner Tilværelsen er slett ikke meningsløs for dårlig, men som jeg har befattet meg med hele Sartre. Verden fremstår tvert om som full av mitt voksne liv. betydninger og symbolikk. Og det er ved indi- Overskriften på Jon Langdals artikkel – videts frie («prerefleksive») valg – ikke ved en «Amoderne kammertjenere og moderne pan- gud eller en på forhånd gitt orden – at verden nekaker»– er tilsiktet fjollet. For å gi «koloritt» fremstår slik. til Bjørnsons skikkelse nevner jeg i en parentes Heller ikke er det noen forbindelse mellom at hans livrett var pannekaker, noe enhver får Sartre og Nietzsche. I Sartres biografi over vite som blir omvist på Aulestad. Av dette utle- Jean Genet er Nietzsche gjenstand for et krast der Jon Langdal at den viktigste forskjellen på angrep. Sartre prøver ikke som Nietzsche å førmoderne og moderne kultur i min bok er at overvinne den moderne kulturen og dens Voltaire hadde kammertjener, mens Bjørnson humanisme, men å videreføre den. Heller ikke spiste pannekaker – idet han tilføyer: «selv om slutter han seg til Heideggers bestrebelser på det ikke uttrykkelig sies». å tenke seg ut av den sokratisk-platonske tra- Nei, det sies ikke uttrykkelig, og det skal disjon. Det Sartre har overtatt hos Heidegger, adskillig vrangvilje til for å oppfatte det slik, er situasjonsfilosofien i Væren og tid – begre- særlig når den som leser åpenbart er meget pene om prosjekt, faktisitet, om væren-i-ver- belest.Ved en slik forvrengning av bokens inn- den, temporaliteten. hold er Jon Langdal med på å gjøre Samtiden Sartre beskrev sin innstilling til rasjonalis- mer underholdende. Men han gjør det også men kort og fyndig et sted i Question de métho- mer uklart hva saken gjelder, nemlig at han og de (på norsk i Sartre: Politiske skrifter,Paxfor- jeg er uenige om kulturfilosofiens grunnlag, 1967): Irrasjonalismen skal bekjempes ved begreper. Marvin Halleraker: Lisboa, Portugal ,g Samtiden materie3SISTEKORR10.06.200510:00Side147 Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 148

Anne Oterholm Å skape: ikke det samme som det skapte

an å lese seg til, betraktes som en form for leilig- hetsdiktning, til bruk ved høvelige anledninger — selv med de nydelige ordene: «fordi det møter det hele mennesket på en annen måte enn tørre fakta»? Men så er det kanskje ikke så mange utover Verdikommisjonen som står for akkurat dette synet? Tja. Har noen hørt noen reagere synderlig over at Verdikommisjonen ikke betrakter skapelsen av kunst som noe som er av noen spesiell verdi? Nei? Det kan 1) naturligvis være fordi så godt som ingen har lest kommisjonens sluttrapport? Eller 2) fordi det umulig kan være noe å reagere på? Se bare: «Hovedmålet med Verdikommisjonen er å bidra til en bred verdi- messig og samfunnsetisk mobilisering for å styr- å hva kan man for ke positive fellesskapsverdier og ansvar for miljø- eksempel si om å et og fellesskapet.»2 Positive fellesskapsverdier, skape kunst? med andre ord? Jeg vet ikke om det må konklu- La oss like godt, om det nå er naturlig eller ikke, deres med at det er litt uklart hva det innebærer? starte med det som ser ut til å være Verdikom- For å være helt ærlig: Gud vet hva det innebærer. misjonens syn på saken: Men ikke kunstnerisk skapelse i seg selv, er det i hvert fall mulig å konstatere. Så da er vi allerede sVerdikommisjonen har åpnet for og inspirert til kommet et stykke på vei i å konstatere hva som mange typer innspill og utspill, ikke minst kunst- ikke er blant det som fremheves av Verdikom- neriske. Kunst appellerer jo både til følelser og misjonen som positive fellesskapsverdier. Det intellekt og møter det hele mennesket på en gjenstår naturligvis ennå å se hva det er mulig å annen måte enn tørre fakta. Verdikommisjonen og si om skapelsen av kunst, siden ingenting ennå Norge 2000 har etter initiativ fra forfatteren Sidsel ser ut til å være sagt, bare utelatt. Mørck og scenografen og instruktøren Einar Dahl For meg dreier det seg først og fremst om en vært med på et prosjekt der man har brukt scenen vilje til å diskutere samfunnets/samtidens vilje til / til å belyse viktige verdispørsmål i vår tid.1 lyst til / ønske om å ha skapelsen av kunst som en del av sitt innhold. Ikke egentlig som en diskusjon Ja vel! Og hva vil det si? omkring resultatet av denne skapelsen (elendige At dette + en novellekonkurranse for tiende- bøker som aldri skulle vært gitt ut, redselsfulle klassinger er det eneste jeg har kunnet finne i malerier som ingen syns de ser opp og ned eller Verdikommisjonens sluttrapport om kunst. Det frem og tilbake på), ikke i det hele tatt som en dis- var litt merkelig? Det var vel hva man kan kalle litt kusjon av produktene, men som en diskusjon av stusselig? At kunst utelukkende, så vidt det går selve det å ha denne formen for skapelse/prosess Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 149

samtiden 3 2001 149

i et samfunn. Så går det kanskje an – midlertidig ren? Vil det? Selv om det går an å påstå at det, – å avvise Verdikommisjonen med at den ser ut til sett ut fra et helt annet perspektiv, fins verken å ha vært en gruppering med uklart mandat, og at tapere eller vinnere her, gjør det vel? Så lenge det trolig er derfor den overhodet ikke har tenkt den eneste innsatsfaktoren er forfatterens tid? tanken om å skulle sette i gang noen offentlig Individuelt valg: individuelle konsekvenser! samtale om det å skape kunst, om denne formen for arbeid skulle ha noen verdi i et hvilket som Om man visste noe om det man kommer til å helst samfunn? Enn si her hos oss ... skrive. Før man gjorde det. Før man skrev, ville Ser noen poenget med kunst; ikke sett på som man aldri skrive. Det ville ikke være noen vits.3 de mest fantastiske kunstverk, skapt og plassert på veggen i forrige århundre, eller i århundrene Hypotetisk: Hvordan ville vi likt det om vi hadde et før dette, de som alltid vil være ekstremt høyt samfunn som fortalte oss at det var mulig å skape verdsatt, til de grader at denne kunsten kan ses noe ut av ingenting eller ut av en ubetydelighet? på som rene investeringsobjekter. Eller Ibsen? Om vi hadde et samfunn hvor vi lærte, til og med Kafka? Camus? Skribentene? Stadig trykt i nye på skolen, at det var mulig å skape noe selv om opplag. Beviselig verdifulle. Ser vi poenget med det ikke direkte var noen som hadde bedt oss om kunst, ikke sett slik, men kunst sett som skapelse, det? Selv om det ikke fantes sanksjoner om vi lot pågående, kontinuerlig skapelse i samfunnet: nå? være å skape? Ingen trusler om brev med hjem Ideen om at det fins en form for skapelse som eller du kommer til å angre om du ikke leser lese- ikke med en gang er helt lik den skapelsen som leksa di for da kommer du ikke til å lære å lese, og skaper en bil (uten at det dermed er sagt at noen det kommer du til å angre på, for det kommer du har noe imot biler, mange kan til og med gjerne til å angre på, for det kommer du til å angre på ... ønske seg en, det eneste som er foreslått er at Hvor radikalt er det å skape helt av seg selv? Hva det er en ulikhet). koster det å sanksjonere en slik tenkemåte i et Om jeg forsøker å forestille meg skapelsen av samfunn? Kan vi leve uten den? Joo. Jo da. litteratur. Trolig kunne det også vært skapelsen av Sikkert. Spørsmålet er om vi hele tiden må skulle annen kunst, men siden skapelsen av litteratur er tenke nytt? Må vi hele tiden skulle tenke på egen nærmest for den som skriver romaner ... Den ska- hånd? Vil vi at den ekstreme «friheten» til den pelsen som kan gå over måneder, år, evigheter og slags måter å forholde seg til tilværelsen på, skal som risikerer ikke å munne ut i et produkt. Eller gjøres mer alminnelig ved at de kreative proses- som etter flere år kan munne ut i et bitte lite, ikke sene legitimeres i høyere grad i samfunnet enn de så salgbart, produkt. Så hva gjør vi for å legiti- gjøres i dag? Vil vi se på kunstnernes prosesser mere et slikt påfunn? I de skjønnlitterære bøkenes som en tenkemåte til fri avbenyttelse: uten mors- tilfelle, om de nå engang skal forsvares, er det mål. Ikke knyttet til tanken om fast identitet, det nok mulig å mumle et eller annet om at det jo, vel, være seg norsk ... Men til å skape uten å vite, uten jo da, er viktig at vi har en norsk skriftkultur. Denne å bli bedt, over lang tid? Er det, eller er det ikke, egenarten? At vi tar vare på denne egenarten. for radikalt i et markedsstyrt samfunn? Denne skriftkulturen vår. Ikke sant? Uten å tenke. Hva er et samfunn uten skapelsen? Muligens Som papegøyer: norsk skriftkultur. unyttig skapelse, muligens amoralsk og som i Hva om dette dreier seg om en av de mest lange øyeblikk innebærer fravær av forståelse. Et usikre prosesser som eksisterer i den voksne ver- potensial til skjønnhet, til heslighet ... Hva er et den? En skapelse som ingen har bedt noen om å samfunn hvor barna ikke lærer seg grammatikk- gå inn i, skapelsen av noe ingen har bedt noen reglene – syntaks og morfologi – den semantiske om å skape, som skapes nesten ut av ingenting nødvendighet ... for så å kunne leke med nødven- (selv uten å være Gud)? Det vil ikke alltid være en digheten. Ødelegge. Elle pelle deg formelle ut i bår effektiv måte å ta vare på den norske skriftkultu- rygg i tår sipp sapp sute, du er tute. Lukk øynene! Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 150

150 samtiden 3 2001

Og alle ordene har fremdeles riktig rekkefølge! problemet, siden samfunnet er så gjennomsyret Hvem vil ha barn som ikke har muligheten til å av produktenes betydning og den forutgående tenke noe ingen noen gang har hørt tenke, lage en prosessens manglende betydning, at det nær- setning ingen har hørt laget, spille et dataspill mest er utenkelig for noe menneske å ha et for- ingen har sett spille, skrive en lov ingen noen gang hold preget av begjær til selve skapelsen. har tenkt skrevet? Hvem vil ha barn som lever i et samfunn hvor de ikke lærer at det er mulig å finne Like langsomt som denne vinteren er i ferd med på noe av ingenting, uten at noen har bedt dem å velte og en natt kommer til å falle sammen, bli om det, av seg selv, fordi samfunnet sier: La oss til vann og renne bort, like langsomt som den lese det som allerede er skapt, og som allerede ene årstiden alltid blir innhentet av noe annet og for hundre år siden beviste sin verdi. La oss vege- større enn seg selv, av en sterkere varme eller tere og vegetere på det som har vært, for det som en kaldere luft, like langsomt skriver jeg: Jeg tror har vært er fremdeles godt. Beholde fem-seks jeg er i ferd med å miste balansen.5 kunstnere i ulike sjangere som de fleste av oss kan være enige om at lager gode produkter, la oss for- Skrevet for bare fem år siden. Bare fem år siden? klare dem at om resultatet av skapelsen deres En prosabok som jeg kan lese om igjen og om over lang tid skulle bli ingenting, eller en dårlig ting igjen. Det vil si: Jeg har ikke noe imot kunstverket ... la oss forklare dem at om dette resultatet er en som rekreasjon. Kunstverket som et sted å ta nødvendig mulighet for deres skapelse, om denne vare på skriftkultur. Kunstverket som estetisk usikkerheten er uomgjengelig for at de iblant også opplevelse/nytelse. Og slik vil det helt opplagt skal kunne skape et produkt av høy kvalitet, så ... kunne skilles ut gode og dårlige kunstverk. Et fak- så ... vi er sannelig ikke så sikre på om vi ønsker tum som ikke er så veldig sjenerende, er det? denne skapelsen deres ...? Men vil vi ha skapelsen? Vil vi? Eller vil vi mene at skapelsen er for risikabel? Med sine for sjeld- Sorry! ne og dårlige resultater?

«Vi hater å måtte innrømme det, men alle vet at det Når jeg forteller om en elv, er det ikke elven, men er sant: Det utkommer mange likegyldige bøker i breddene jeg snakker om, de sumpaktige områ- Norge hvert år. Bøker som er fort lest og fort glemt. dene i grønt lys, mosen som trekker vannet til Og for all del: alt til sin tid. Men tiden er knapp og seg og det sviktende underlaget vi beveger oss i.6 livet for kort til å lese dårlige bøker.» Beste hilsen Alf van der Hagen og Torhild Viken (redaktørene i Vil vi i hvert fall snakke om det? Please? bokseriene Århundrets Bibliotek, Bokklubbens Kulturbibliotek og Verdens Hellige skrifter).4 Idet vår sivilisasjon og dens vitenskap har tatt den Om man nå skulle gjøre noe så radikalt som å platonske forordningen — å bannlyse poetene fra vurdere innkjøpsordningen for norske skjønnlitte- republikken – på ordet, er vi blitt blinde for en pro- rære voksenbøker, ikke ut fra at det år om annet duktivitet: skriften, og ser i stedet en effekt: ver- kommer ut for mange, for dårlige eller idiotiske, ket. Sivilisasjonen og vitenskapen produserer på perverst provoserende bøker fordi de er så på denne måten et begrep og dets objekt. Disse to alle måter nesten hensynsløst dårlige, og hva i all er adskilt fra det produserende arbeidet og inngår verden er det forlagene tenker på, om man skul- som konsumeringsobjekt på et byttemarked (vir- le vurdere denne ordningen ut fra den tenke- kelighet–forfatter–verk–publikum).7 måten og de prosessene som legitimeres gjennom denne ordningen? Ikke at det i enhver La meg omskrive det: Idet vår sivilisasjon har sammenheng er nødvendig å rendyrke denne gjort som Platon en gang bad oss, nemlig bann- måten å tenke på, men det er trolig heller ikke lyst poetene fra landet, er vi blitt blinde for skrif- Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 151

samtiden 3 2001 151

ten, skriften forstått som det som er før menin- vanskeligere å få øye på. Altså tror vi ikke lenger gen, det som er før resultatet, det som er før prosessen fins? Siden det eneste vi ser er det noen produksjon er sluttført, før verket er blitt en som er lenge etter skriften: verket. Verket adskilt rekke av tilsynelatende logiske rekkefølger og fra det produserende arbeid som inngår som sammenhenger på alle slags nivåer i teksten. konsumeringsobjekt på et byttemarked. Skriften er forutsetningen for verket. Men i verket usynlig, for der er den tidligere meningsløsheten Å skape ... Delete.

Noter Litteratur

1 Verdikommisjonens sluttrapport, bind 2, s. 198. Duras, Marguerite: Écrire, Éditions Gallimard, Paris 1993 2 Verdikommisjonens sluttrapport, bind 2, s. 23. Johansen, Inghild: Suge, Gyldendal Norsk Forlag, 3 Duras 1993, s. 52 (i min oversettelse). Oslo 1996 4 Reklamemateriell for Århundrets Bibliotek, Kristeva, Julia: Recherches pour une sémanalyse, Éditions Bokklubbens Kulturbibliotek, Verdens Hellige Skrifter. du Seuil, Paris 1969 5 Johansen 1996,s. 5. Verdikommisjonens sluttrapport, bind 2, 6 Johansen 1996,s. 40. Verdikommisjonens styringsgruppe, Oslo 2001 7 Kristeva 1969 (i Claire Thévenin og min oversettelse). Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 10:00 Side 152

Om bidragsyterne Per Thomas Andersen (f. 1954) er Kjartan Fløgstad (f. 1944) er forfattar. professor i nordisk litteratur ved Universitetet Har utgitt bl.a. Dalen Portland (1977), Fyr og i Oslo. Har utgitt flere bøker om nordisk litte- flamme (1980), Det 7. klima (1986), Kron og ratur, bl.a. Dekadanse i nordisk litteratur 1880– mynt (1998). Har tidlegare skrive om latiname- 1900 (1992) og Norsk litteraturhistorie (2001). rikanske forhold i Eld og vatn. Nordmenn i Sør- Amerika (1999), og Sudamericana. Latin- Trond Andreassen (f. 1951) er general- amerikanske reiser (2000). Siste bok er sekretær i Norsk faglitterær forfatter- og over- Shanghai Ekspress (2001). setterforening siden 1986, avbrutt av en periode som forlagssjef i Universitetsforlagets uni- Frode Grytten (f. 1960) er forfattar og versitets- og høyskoleavdeling 1995–97. Har debuterte i 1983. Har bl.a. utgitt Bikubesong utgitt det litteratursosiologiske standardverket (roman, 1999), og sist Popsongar (noveller, 2001) Bok-Norge (2. utgave 2000) og en rekke artikler i bøker og tidsskrifter om samme tema. Martin Gaarder (f. 1965) er frilans- journalist og driver firmaet Inter View. Kjell Lars Berge (f. 1957) er dr.art. Programleder i kulturprogrammene «Puck» professor i tekstvitenskap ved Institutt for nor- på NRK2 og «Gydas vei» på NRK 1 fra 1996 til distikk og litteraturvitenskap,Universitetet i 1999. Innslagsproducer i helsemagasinet Oslo. Leder for tiden prosjektet Norsk sakpro- «Puls», NRK 1. Fast tilknyttet NTB Utenriks. sa, har forsket på elevskriving i grunnskolen Laget «Enveisbillett til Jerusalem», en tv-doku- og videregående skole, samt norsklærerkultu- mentar om mennesker som har brent alle ren i videregående skole. Har utgitt Skolestilen broer for å bo i Den hellige by og vente på som genre – med påtvungen penn (1988), dommedag, sendt på NRK 1 i 2000. Tekstnormers diakroni (1990) og Norsksensorenes tekstnormer og doxa (1996). Siri Meyer (f. 1952) er dr.art professor i kunsthistorie. Hun er medlem av forskergrup- Marianne Brantsæter (f. 1957) er pen i Makt- og demokratiutredningen og leder dr.polit. i sosiologi fra Universitetet i Oslo i for Senter for europeiske kulturstudier, Universitetet i 2001. Hun er en av redaktørene for antologien Bergen. Har bl.a. utgitt Kjærlighetssymposiet (med Kjell Norsk homoforskning (2001) og har stått bak Roger Soleim, 1997), Normalitet og identitetsmakt i Nettverk for forskning om homoseksualitet i Norge (med Thorvald Sirnes, 1999), Avmakt. Skjebne, flere år, sammen med Turid Eikvam. Hun har frigjøring eller maktbase? (2000) og Varene tar makten også arbeidet som fotograf. (med Erling Dokk Holm, 2001).

Eva Falck (f. 1945) er forsker og timelærer Ellen Mortensen (f. 1953) er professor i teatervitenskap ved Institutt for musikk og ved Seksjon for allmenn litteraturvitenskap, teater, Universitetet i Oslo. Har utgitt boken Universitetet i Bergen. Tidligere utgitt: The Dario Fo – gjøgler og samfunnsrefser (1995). Feminine & Nihilism: Luce Frigaray with Nietzsche & Heidegger (1994). Touching Thought: Ontology & Sexual Difference utkommer i 2001.