Samtideninnhold [3–2001]
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
![Samtideninnhold [3–2001]](http://data.docslib.org/img/cf359bbe3de6a3ed9204eabd7a927986-1.webp)
Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 1 samtideninnhold [3–2001] 02 Tekster som tenker • Leder av Knut Olav Åmås 06 Ingen fare for fred • Martin Gaarder 19 Våre våpen er ord, opprøret eit dikt • Kjartan Fløgstad 28 Seksuelle overgrep mot barn – ikke et avvik? • Marianne C. Brantsæter 43 Norskfagets forfall og fall • Trond Andreassen og Kjell Lars Berge 57 Komikken er ein mann i trøbbel • Frode Grytten 63 Det vidunderlig ufullkomne • Per Aage Brandt i samtale med Siri Meyer 68 Hvis noe går galt, er det noens skyld • Per Thomas Andersen 74 Å leve som seksuell flyktning i sitt eget land • Ellen Mortensen 82 Er næringslivet dumhetens domene? • Lars Fr. H. Svendsen 88 1990-tallet: en god tid for engasjert lyrikk • Bokessay av Henning Howlid Wærp 101 Hva gågata forteller • PålVeiden 109 Livskunst, levende kunst • Richard Shusterman i samtale med Stefán Snævarr 116 En reise til Røst i Adriano Sofris spor • EvaFalck 123 Der hvor jeg ikke spiller i det hele tatt • Bokessay av Erling Sandmo 133 Papirboken har fremdeles en fremtid • Tore Rem 144 Hvordan gripe det moderne? • Dag Østerberg 148 Åskape: ikke det samme som det skapte • Anne Oterholm 152 Om bidragsyterne Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 2 leder Tekster som tenker amtiden skal være et tidsskrift for de Isolert sett er det paradoksalt at tidsskrif- tankene det tar tid å tenke. Dette bla- tene ikke har økt sin gjennomslagskraft mer i det «for politikk, litteratur og sam- et samfunn der hver tredje person har høyere Sfunnsspørsmål» er Norges eldste og største utdanning. Skal vi nå frem til flere reflekte- kulturtidsskrift. I 1890 ble det grunnlagt av rende, tenkende mennesker som har lyst til å Gerhard Gran. I de mer enn 110 år som ligger lese gode tekster, må vi tro at det virkelig finnes mellom ham og oss, har Samtiden hatt en fas- en stor opplyst allmennhet – som er både opp- cinerende kulturell og politisk virkningshisto- lyst og allmenn. Og den finnes. Den må bare rie som et ledende tidsskrift i Norge. dyrkes, og dermed forløses. Min utfordring som redaktør er å gjøre Samtiden viktigere. Det er to måter et tidsskrift som dette kan virke på. For det første ved å gi a blir følgen at vi må peile vår enkeltlesere utfordrende stoff å reflektere tenkning og skriving i tidsskriftet over. For det andre ved å prøve å starte inn mot nettopp disse gruppene. kunnskapsbaserte debatter om viktige temaer DDermed vil vi det rommet der tidsskrif- skape i kultur og samfunn. Sammenlignet med de tet kan sette spor. I dagsavisene får krevende store mediebedriftene har kulturtidsskriftene og kresne lesere bare brøkdeler og brokker av små ressurser økonomisk. Men ikke intellek- det de har lyst til å lese av selvstendige, vel- tuelt, i form av et bredt nettverk av landets skrevne artikler, essay, bakgrunnsanalyser, sterkeste og mest interessante skribenter. kommentarer og kritikk. Nå finnes det lys- I dag kommer Samtiden ut i 4500 eksem- punkter i flere aviser – reportasjene og artik- plarer og har ca. 18 000 lesere. Samlet sett har kelseriene i Klassekampen, deler av norske tidsskrifter stor spredning, ikke minst Morgenbladet, spredte kulturkommentarer i de som er knyttet til profesjoner og organisa- Aftenposten – og ikke minst i radioens NRK sjoner. Hvorfor oppdager ikke enda flere P2. Generelt undervurderer imidlertid norske lesende mennesker kulturtidsskriftene? massemedier sine seere, lyttere og lesere. Mangel på tid forklarer noe. At de fleste tids- Hvorfor er pressebildet når det gjelder for skriftene har potensial til å bli bedre og rett og eksempel kulturjournalistikk, kommentar og slett mer nødvendige å lese, forklarer like kritikk så mye mindre preget av kvalitet og mye. En tredje faktor er snever nyttetenkning. kompetent standard i avisene her i landet enn Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 3 samtiden 3 2001 3 i Sverige og Danmark? Hvorfor er ambisjone- dekkende, grundig redigerte tidsskrifter som ne så mye lavere? Jeg bestiller gjerne en kri- har en fast kommunikasjonsvilje og et skarpt tisk artikkel om temaet her og nå. ønske om å påvirke og starte debatter i små og I medielandskapet skal Samtiden plassere store offentligheter og miljøer. Et kulturtids- seg mellom dags- og ukeavisene og de spesia- skrift kan være et alternativ til den høyt opp- liserte tidsskriftene som er knyttet til profe- drevne spesialiseringen og snevre sektortenk- sjoner, organisasjoner, vitenskaper og sær- ningen i dag. Å tenke helheter og sammen- interesser. Der finnes det et rom, men det henger er mer utviklende og utfordrende. pleies ikke aktivt nok. For mange av tidsskrif- tene har utviklet seg til innadvendte publika- sjoner der de fleste skriver for å vise seg frem et åpent samfunn er kritiske og kompe- for sine kolleger, venner og kjente. tente del-offentligheter en kjernefunk- Tidsskriftene er ikke ofte nok profilert og sjon. Dem har vi mange av i Norge, til redigert slik at de greier å forløse sitt all- Itross for hva stadig mer konservative tidligere menndannende potensial. radikalere som for lengst har sluttet å oppda- De har forrådt seg selv og offentligheten tere seg, måtte få seg til å mene. Fordi de synes ved ikke å greie å dyrke den riktige kombina- Dagbladet er en drittavis, mener de at «offent- sjonen av bredde og dybde, påpeker medie- ligheten» ligger brakk. Men offentlighet er ikke forskeren Jostein Gripsrud. lik dagspresse. Som Georg Johannesen har sagt:«Det du kaller virkelighet, kaller jeg avis.» amtidig finnes det altså mange men- Det finnes nok av publiseringskanaler i nesker som ønsker seg større innsikt i Norge for dem som virkelig har noe å si, har sosiale og kulturelle sammenhenger, evnen til å formidle det og ikke bare sitter og Shvis de får dem presentert i tidsskrifter som er surner på sidelinjen. Dagens 30-åringer har profesjonelt gjennomarbeidede mediepro- mye mer relevante medieanalyser å komme dukter. Og hvorfor kan ikke et kulturtidsskrift med i dag enn 50–60-åringene, for å antyde en være det? Det kan. Det koster riktignok peng- reell generasjonsmotsetning. De ser at medie- er, men først og fremst tid og ambisjoner om mangfoldet er svært stort. Nettpublisering gjør å nå stadig flere. Investeres det mer, kan tids- det enda mye større og mer spenstig. skriftene bli enda viktigere, bredt orienterte Samtiden får inn ca. 200 tekster hvert år. Det kunnskapskanaler med en mer forløst form er en privilegert situasjon som ingen andre enn avisene. norske kulturtidsskrifter opplever. I tillegg Jeg mener ikke det er forkastelig å være arbeider vi med minst like mange hundre ideer «smal». Det skal ikke mye til for å bli definert som blir utviklet av redaktør og redaksjonsråd, som smal i Norge. «Smal» er et skjellsord i et gjerne i samtaler med folk i alle tenkelige land der den egalitære ideologien – «alt bør sammenhenger. I idéskapingen og diskusjone- egentlig kunne leses av alle»– er så sterk at du ne deltar Samtidens nye redaksjonsråd aktivt. senker blikket når du må bekjenne for et jour- Der sitter Kjartan Fløgstad, Kristin Gjesdal, nalistisk hastverkshode at ... nei, det du har Anne-Britt Gran, Marianne Gullestad, Henrik gjort er nok ikke tilgjengelig for alle. H. Langeland, Ola Mestad, Erling Sandmo og Det er forskjell på å være innadvendt og å Øystein Ustvedt. erkjenne at vi ikke henvender oss til absolutt Jeg ønsker å bruke plassen på formbevis- alle. Vi kan likevel nå mange. «Jeg vil skrive ste og velskrevne sakprosa-tekster. Samtiden for de spesielt interesserte. Det er mange nok skal være et skrevet kulturtidsskrift. Ett virke- som skriver for de generelt uinteresserte,» har middel til dét målet er å skjære bort traurig og noen sagt. Det vi trenger er flere åpne, bredt innadvendt akademisk sjargong; barbere Samtiden materie 3 SISTE KORR 10.06.2005 09:58 Side 4 4 samtiden 3 2001 vekk unødvendig fagterminologi og mote- som «galleri». I dette første nummeret av det språk. Tekster uten stemme og temperament, nye tidsskriftet har Marvin Halleraker fått uten synlig engasjement, vil ikke Samtiden utfordringen. Han har løst den med foto fra ha. Skribenter mangler ofte ikke kunnskap og byer i Europa og Asia. Hvert enkelt av dem kompetanse, men vilje til å sette spor etter seg, forteller sin historie. Og alt folder seg ut bli synlig og snakket om. Da må de spisse ting innenfor rammen av Terese Moe Leiners nye til slik at ikke alle umiddelbart kan si seg design. enige.Virkemidlene og skribent-temperamen- Jeg har lest Samtiden i de tre siste redaktør- tene varierer. Du kan overbevise ved å være periodene, på 1980- og 1990-tallet. Tidlig i åpen og søkende. Og du kan overbevise ved å denne perioden ble tidsskriftet redigert av en være insisterende og sta. redaktørgruppe bestående av Mariken Vaa, Helge Rønning, Simen Skjønsberg, Halldis Moren Vesaas og Torben Hviid Nielsen (grup- et finnes for lite aggressivitet i pens sammensetning varierte i perioden). Så norsk kulturjournalistikk. Eivind overtok Trond Berg Eriksen, deretter Thomas Tjønneland har helt riktig poeng- Hylland Eriksen. Alle har bidratt til at Dtert at det den norske kulturjournalistikken er blitt det norske kulturtidsskriftet Samtiden mangler, er verken sakkunnskaper eller med de bredeste internasjonale perspekti- spalteplass, men virkelig engasjement. Vi vene. En lang rekke utenlandske tenkere er trenger flere som skriver slik at leserne blir intervjuet, et stort antall utenlandske skriben- overbevist om at en sak faktisk har betydning. ter er oversatt. Å satse slik er minst like viktig Før han tok sitt liv for 25 år siden, skrev Jens når norsk journalistikk er i ferd med å bli mer Bjørneboe at en forfatters fremste oppgave i ensidig i sin Norges-fiksering og opptatthet av dag er å få ordene til å bety noe igjen.