Svar På Søknad Om Mudring Fra Nedenes Båthavn- Raet Nasjonalpark- Arendal Kommune

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Svar På Søknad Om Mudring Fra Nedenes Båthavn- Raet Nasjonalpark- Arendal Kommune Postadresse Besøksadresse Kontakt Postbosk 788 Stoa Arendal Sentralbord: +47 37 01 75 00 4809 ARENDAL Ragnvald Blakstadsvei 1 Direkte: +47 37 01 78 45 4638 Arendal [email protected] Pollen Bygg & Eiendom Saksbehandler Jenny Marie Gulbrandsen Vår ref. 2019/913-0 432.3 Deres ref. Dato 17.04.2019 Svar på søknad om mudring fra Nedenes båthavn- Raet nasjonalpark- Arendal kommune Raet nasjonalparkstyre har behandlet søknaden på styremøtet den 19.3.19. Søknaden er innvilget som omsøkt med vilkår. Vilkår er oppført i vedtaket. Med hilsen Jenny Marie Gulbrandsen nasjonalparkforvalter Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift Kopi til: Arendal kommune Postboks 123 4891 GRIMSTAD Statens naturoppsyn Pb 525 4605 KRISTIANSAND S Nedenes Båtforening Arendal Havn Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/913-0 Saksbehandler: Jenny Marie Gulbrandsen Dato: 06.03.2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Raet nasjonalparkstyre 15/19 19.03.2019 Søknad om mudring fra Nedenes båthavn- Raet nasjonalpark- Arendal kommune Saksprotokoll i Raet nasjonalparkstyre - 19.03.2019 Behandling Habilitet ble tatt opp til vurdering ettersom Tor Eivind Tingstveit sitter i styret i Nedenes båthavn og skal få tilkjørt masser fra en eventuell mudring. Tor Eivind Tingstveit er funnet å være inhabil etter enstemmig vurdering av øvrige styremedlemmer og hadde ikke tale/stemmerett i saken. Vara ble ikke bedt om å stille i denne saken ettersom styret er vedtaksdyktig med 5 medlemmer. Vedtak Forvalters innstilling enstemmig vedtatt av fem stemmeberettigede medlemmer. Forvalters innstilling Side 2 av 7 Nasjonalparkstyret for Raet nasjonalpark og Søm landskapsvernområde gir med hjemmel i Forskrift om vern av Raet Nasjonalpark, i Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner. Aust-Agder (FOR-2016-12-16-1632), § 3 Vern mot inngrep i landskapet tillatelse til mudring ved Nedenes båthavn i Arendal kommune. Det er gitt vilkår for tillatelsen: Videre søknad skal følge Opplysningsgrunnlag for søknader om tillatelse til mudring og/eller dumping av bunnsedimenter” (Søkers veiledning) som finnes på Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agders hjemmeside Tiltaket skal gjennomføres i perioden september- mai, helst før hekketiden starter 15.mars. Mudring kan gjennomføres som omsøkt og helst på dager med lite bevegelse i vannmassene. Tiltaket må gjennomføres innen tre år fra denne tillatelsen er gitt. Vi minner om at søknader om mudring krever ytterligere saksbehandling i Arendal kommune etter plan- og bygningsloven, Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder (FMAV) etter forurensningsloven, Arendal havn etter havne og farvannsloven m.fl. Vi minner om at tiltak med mudring og bygging i strandsonen alltid er søknadspliktig og at ikke godkjente tiltak kan anmeldes og kreves tilbakeført. Klage på vedtak Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse jf. Forvaltningsloven § 28. Frist for å klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes Raet Nasjonalparkstyre. Saksopplysninger På vegne av Nedenes båthavn har Pollen bygg og eiendom sendt inn en søknad om å mudre en vedlikelholdsmudring i Raet nasjonalpark. Det ble tatt analyse av sedimenter i 2012 ved sist mudring. Det ble ikke funnet forurensning over rgenseverider ved sist mudring og de søker derfor om fritak fra nye prøver. Tiltakshaver er Nedenes båthavn v/Tore Bertmand. Entreprenør er Listi drift AS v/ Egil Pedersen. Det skal mudres med lekter på et fellesanlegg for å sikre dybde på en del båtplasser i tillegg til kanalen ut fra båthavna mot sjøen. Det skal fjernes anslagsvis 40-70 m3 over et areal på 2000 m2. Mudringsdybden vil være fra 0,2m – 1,0m. Side 3 av 7 Mudringsmassene skal benyttes som fyllmasse på land utenfor verneområdet. Søker oppgir at arealet er i Raet nasjonalpark og at det er registrert naturtypene strandeng og strandsump ved båthavn/kanalen. Arealene med strandeng og strandsump skal ikke berøres av tiltakene. I naturbase er strandeng/strandsumplokalitetn oppført som svært viktig og inngår i et større kompleks av naturtypen rundt kaninholmen på Nedenes. Det er i tillegg registrert storspove, brushane og nattergal over en årrekke på lokaliteten. Side 4 av 7 Naturmangfoldloven og verneforskrift Raet nasjonalpark ble vernet ved kgl. res. av 16.12.2016. For verneområdet gjelder Forskrift om vern av Raet nasjonalpark, i Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner i Aust-Agder fylke. Formålet med Raet nasjonalpark fremgår av verneforskriften § 1, som lyder: Formålet med nasjonalparken er å bevare et større naturområde uten tyngre inngrep med egenartede og representative økosystemer, mange godt bevarte kvartærgeologiske forekomster etter siste istid, og med særlig vekt på plantelivet, dyrelivet, naturtyper, kystlandskapet med sjøoverflaten og kulturminner knyttet til Aust-Agders kystområde både på land og i sjø. For de marine delene er formålet særlig å ta vare på det undersjøiske landskapet med tilhørende marine arter og marine naturtyper som israndsavsetninger, skjellsandforekomster, bløtbunnsområder, ålegras- og undervannsenger, tareskog og gyteområder for fisk. I sone A er formålet å ta vare på fuglelivet, spesielt med hensyn til sjøfuglene og deres hekkeplasser, jf. kart. I sone B er formålet å ta vare på sårbare naturtyper og arter, jf. kart. I sone C er formålet å ta vare på områder med særskilt vitenskapelig betydning som referanseområder i sjø, jf. kart. Side 5 av 7 Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneforskriften § 3 Vern mot inngrep i landskapet første og annet ledd lyder I nasjonalparken skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, tilbygg, kaianlegg, brygger, gjerder, anlegg og innretninger herunder anlegg for energiproduksjon og oppdrett/akvakultur, sleping av redskap på sjøbunnen, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, opplag av båter, bøyelegging av båter, vegbygging, bergverksdrift, graving, kunstige sandstrender, utfylling og henleggelse av masse, mudring og dumping, uttak av skjellsand, boring og sprenging, bryting av stein, mineraler og fossiler, fjerning av rullestein, større stein og blokker, drenering og annen form for tørrlegging, gjødsling, tilplanting, nydyrking, flatehogst, bakkeplanering, fremføring av luft-, vann-, sjø- og jordledninger, gass- eller oljeledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Jf §3 fjerde ledd Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til i) vedlikeholdsmudring i tilknytning til eksisterende brygger i tråd med forvaltningsplan. I utkast til forvaltningsplan for Raet nasjonalpark og Søm landskapsvernområde er mudring beskrevet: Mudring Det er åpnet i nasjonalparkforskriften for at vedlikeholdsmudring kan fortsette for eksisterende brygger og anlegg, hvor dette tidligere har vært gjennomført. Dette kan kun gjøres etter søknad. Mudring er et sterkt regulert tiltak også etter annet lovverk, og Fylkesmannen, som er forurensningsmyndighet for slike tiltak, må kontaktes i slike saker. Etter § 7 i naturmangfoldloven (nml) skal prinsippene i §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, bl.a. når forvaltningsmyndigheten fatter vedtak om dispensasjon etter verneforskriften. Dette gjelder prinsippet om kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (§ 11) og prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§12). Vurdering Side 6 av 7 Kunnskapsgrunnlaget i denne saken anses som godt, da det er gjennomført undersøkelser på stedet og området er kartlagt både som nasjonalpark og naturtyperegistrering (nml §8). Vurderinger ut i fra et forurensningshensyn vil ivaretas av FMAV sin behandling etter forurensningsforskriften. Føre-var-prinsippet tillegges lite vekt i saken (nml §9). Prinsippet om økosystembelastning og samlet belastning (§§9-10) tillegges vekt med bakgrunn i at omfattende mudring av sjøbunn kan forstyrre omgivelsene rundt. Verneformålet for Raet nasjonalpark presiserer at naturtyper skal ivaretas. Samtidig har forvaltningsmyndigheten forståelse for at det er behov for å mudre rundt brygger og forankringsfester for å sikre adkomst. Dette bør vektlegges spesielt på eiendommer som kun har adkomst fra sjøen (e.g. ikke adkomst med bil) og på etablerte båthavner. Mudringen skal ikke berøre strandeng/ strandsumpen og aktiviteten med lektebåt er planlagt i en begrenset del av lokaliteten. Verneforskriften åpner for at vedlikeholdsmudring kan gjennomføres etter retningslinjer i forvaltningsplanen. Vedlikeholdsmudring kan tolkes til å omfatte områder med gjentagende behov for mudring på grunn av reetablering av sedimenter og bløtbunn. Omsøkt tiltak omfatter mudring av kanal inn til båthavn med det formål å få adkomst til båthavn gjennom Raet nasjonalpark. I tillegg skal det mudres noe på enkelte steder i båthavna for å få tilstrekkelig dyp. Mudring i nærhet til verneområdet kan påvirke verneverdier og er derfor tatt med i vurderingen. Forvalters vurdering er at mudringen er å anse som vedlikeholdsmudring i tråd med verneforskrift og forvaltningsplan. Mudring bør gjennom vilkår gjennomføres med minst mulig ulempe for naturtyper og økosystem. Eventuelle kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (nml §11) og forvaltningsmyndigheten forutsetter at miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder benyttes (nml §12). Konklusjon Forvalter anbefaler at det gis tillatelse til mudring i kanal i verneområdet og i selve båthavnen for å ivareta et behov for adkomst til båthavn, og at det settes vilkår som ivaretar hensyn til miljø. Side 7 av 7 .
Recommended publications
  • Søknad Solhom
    Konsesjonssøknad Solhom - Arendal Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV 1 Desember 2012 Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhånds- tiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning fra Arendal transformatorstasjon i Froland kommune til Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune. Ledningen vil etter ombyggingen kunne drives med 420 kV spenning. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder og Åseral og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Oppgraderingen av 300 kV- ledningen til 420 kV på strekningen Solhom – Arendal er en del av det større prosjektet ”Spennings- oppgraderinger i Vestre korridor” og skal legge til rett for sikker drift av nettet på Sørlandet, ny fornybar kraftproduksjon, fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser og fleksibilitet for fremtidig utvikling. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf: 22 95 91 86 Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Delprosjektleder Tor Morten Sneve 23903015 40065033 [email protected] Grunneierkontakt Ole Øystein Lunde 23904121 99044815 [email protected] Relevante dokumenter og informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Vestre-korridor/Solhom---Arendal/ Oslo, desember 2012 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Nettutbygging 2 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Senterstruktur Og Handel I Aust-Agder
    Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder Vedtatt av Fylkestinget i Aust-Agder 20.10.15 Innhold BAKGRUNN: .................................................................................................. 1 MÅL OG HENSIKT ............................................................................................ 2 Handel og områder for handel ......................................................................... 2 Regional samordning for handel langs E18 ........................................................... 3 Bevaringsområder og nye handelskonsepter. ........................................................ 4 REGIONAL PLAN OG ENDRINGSPROSESSER .............................................................. 5 Virkninger av regional plan ............................................................................. 6 SENTERSTRUKTURANALYSE: ............................................................................... 7 Avlastningssenter/nye lokalsentre ................................................................... 10 REGIONAL PLANBESTEMMELSE ........................................................................... 11 RETNINGSLINJER: .......................................................................................... 15 A: Overordnet planmessig avklaring ................................................................. 15 B: Handel i sentrumssonen. ........................................................................... 15 C: Regionale handelsområder ........................................................................
    [Show full text]
  • Selskapsnavn
    Selskapsnavn Adresse Postnr Poststed Telefon Mobil epost-adresse Org.nr MESTA AS ELEKTRO SØR Wirgenesvei 5B 3157 BARKÅKER 41100255 41100255 [email protected] 992804440 Kragerø Elektriske AS Kirkegt. 14 3770 Kragerø 35986560 95063361 [email protected] 966284420 Kragerø Energi Inst. AS Bråtevn. 7 3772 Kragerø 95091400 90998039 [email protected] 999239463 Rogaland Industri - Haugåsstubben 5 4016 Stavanger 51906130 45042702 [email protected] 920325637 Automasjon A/S STAVANGER ELEKTRISKE jarle@stavanger- Tastarustå 41A 4027 STAVANGER 90977729 90977729 912697142 AS elektriske.no OneCo Networks as, [email protected] Maskinveien 26 4033 Stavanger 97517951 987210001 Stavanger m.com FELTEK AS Maskinveien 9 4033 STAVANGER 97916000 97916000 [email protected] 920328180 Arne Byberg AS Skvadronveien 21 4050 Sola 51644600 90078490 [email protected] 918249540 SINUS ELEKTRO AS Hovebakken 7 4306 Sandnes 51611840 97072868 [email protected] 989059335 Elektro Smart as Postv 99 4307 Sandnes 47912100 47912100 [email protected] 890391222 Haga Elektro AS Årsvollveien 19 4312 Sandnes 51666355 95720123 [email protected] 995595249 Kreatel AS Folkvordveien 11 4318 Sandnes 91693000 95299580 [email protected] 992073616 UNIK ELEKTRO AS Tuftehagen 1 4321 SANDNES 45438781 45438781 [email protected] 920602460 ACTIVE ELEKTRO AS, Kvålveien 4 4323 Sandnes 97544855 97544855 [email protected] 913552113 Sandnes Carlsens Elektro Daleveien 29 4328 Sandnes 51601980 93460421 [email protected] 984082274 Installasjon AS lars.sigve.oftedal@regjesdal.
    [Show full text]
  • Detaljreguleringsplan for Grefstadveien 13 - 3
    COWi COWI AS Tordenskjolds gate 9 4612 Kristlansand Norge I I +47 02694 .· .. COWI,nO DETALJREGULERINGSPLAN FOR GREFSTADVEIEN 13 - 3. JUii 2020 t 1/6 GRIMSTAD KOMMUNE CBOL A114009 Varsling om utvidelse av planområdet for detaljregulering for Grefstadveien 13 - Grimstad kommune. I henhold til Plan- og bygningslovens $ 12-8 meldes det om utvidelse av plangrensen i detaljregulering for Grefstadveien i Grismtad kommune. Utvidelsen av plangrensen inkluderer derfor nå også følgende eiendommer: Gnr/bnr: 49/6. Hensikten med planarbeidet er i hovedsak å tilrettelegge for etablering av 12-20 boenheter i fonn av leilighet/blokkbebyggelse med tilhørende uteoppholdsareal, biloppstillingsplasser m.m. pa Grefstadveien 13 (gnr/bnr.: 48 26). Under planarbeidet vil det også ses på muligheter for fortetting av andre eiendommer og eventuell justering av den eksisterende private adkomstvegen. Hensikten med utvidelse av plangrensen er a tilrettelegge for adkomst fra Grefstadveien med eventuelle tilpasninger i forhold til dagens trafikkløsning og krav til frisikt. Tiltaket er i tråd med Grimstad kommunes kommuneplan 2015-2027. Nytt planforslag vil delvis erstatte gjeldende reguleringsplan for Grefstadveien (PlanID: 176). NO 979 364 857 MVA COWI Det er allerede varslet om igangsettelse av utbyggingsavtaler i henhold til PBL $ 17 innenfor eksisterende planområde. Det varsles med dette igangsettelse om smE 2/6 utbyggingsavtaler for eiendommer som blir berørt av den nye plangrensen. Avtalen gjelder mellom berørte parter (utbygger/grunneier og kommunen) og regulerer forhold omkring utbygging av området. Kunngjøringen kan også sees på \\'WW.cowi.nosamt www. rimstad.kommune.no Planarbeidet utføres av COWi AS på vegne av Vollelia AS. Eventuelle synspunkter, merknader, opplysninger m.v. av interesse eller betydning for planarbeidet eller utbyggingsavtalen sendes skriftlig til COWi AS, Tordenskjolds gate 9, 4612 Kristiansand eller på e-post til [email protected] innen 14.
    [Show full text]
  • Planinitiativ - Nedenes Bydelssenter B2
    Oppdragsnavn: Nedenes bydelssenter B2 Detaljregulering Oppdragsnummer: 617060-01 Utarbeidet av: Helene Øhlenschlæger / Johan Nyland Dato: 04.09.2018 Tilgjengelighet: Åpen Planinitiativ - Nedenes bydelssenter B2 1. Generell informasjon ...................................................................................................2 2. Formålet med planen, jf. § 1a.......................................................................................2 3. Planområdet og virkningen utenfor planområdet, jf. § 1b ............................................2 4. Detaljer i planen, jf. § 1 c-f ...........................................................................................3 5. Gjeldende planstatus og forhold til overordnet planverk, jf. § 1g .................................4 6. Vesentlige interesser som berøres av planinitiativet, jf. § 1h........................................4 7. Samfunnssikkerhet, jf. § 1i ...........................................................................................5 8. Varsel om oppstart, jf. § 1j ...........................................................................................5 9. Medvirkning, jf. § 1k ....................................................................................................5 10. Konsekvensutredning, jf. § 1l .......................................................................................5 11. Særskilte delutredninger som skal inngå i planforslaget...............................................5 side 1 av 5 PLANINITIATIV 1. Generell informasjon Navn
    [Show full text]
  • Sorenskriveri Agder 51.9 KB
    OVERSIKT OVER PANTEBØKER VED STATSARKIVET I KRISTIANSAND Pantebøker fra Vest-Agder og Aust-Agder. Dagens kommunenavn Tidligere inndeling Embete, Pantebøker, sorenskriver/byfogd/byrett merknader (finnes på statsarkivet t.o.m. 1950 om ikke annet er oppgitt) Arendal Arendal by Arendal byfogd -1934 Nedenes (ny) 1935- Arendal Barbu gnr. 1-11 Nedenes (ny) 1852-1901 Barbu var egen kommune Arendal byfogd 1902-1934 1878-1901, hørte tidligere Nedenes (ny) 1935- til Austre Moland, fra 1902 til Arendal Arendal forts. Moland (fra 1992): Nedenes -1824 Austre Moland gnr. 1- Østre Nedenes 1824-1852 42 Nedenes (ny) 1852- Tidligere gnr. 10 i Austre Moland overført til Tvedestrand en gang etter 1950 Stokken gnr. 41-54 Arendal forts. Moland (fra 1992) Nedenes -1824 forts.: Østre Nedenes 1824-1852 Holt gnr. 11-18 Holt 1852-1961 Flosta gnr. 1-11 Nedenes (ny) 1962- Arendal forts. Tromøy (fra 1992) Nedenes -1824 gnr. 1-24 Østre Nedenes 1824-1852 Nedenes (ny) 1852- Arendal forts. Hisøy (fra 1992) gnr. Nedenes -1824 1-8 Vestre Nedenes 1824-1852 Øyestad (fra 1992) Nedenes (ny) 1852- gnr. 1-47 Audnedal Konsmo gnr. 1-48 Lister -1809 -14.04.1954 Lyngdal 1809-1859 Mandal 1859- Audnedal forts Grindheim gnr. 1-34 Lister -1809 -14.04.1954 Bjelland gnr. 35-42 Lyngdal 1809-1856 og 43(delvis) Mandal 1856- Birkenes Birkenes gnr. 1-91 Nedenes -1824 Vestre Nedenes 1824-1852 Sand 1852- Birkenes forts. Herefoss gnr. 1-33 Østre Råbyggelag -1852 Tidligere gnr. 2-10 i Nedenes (ny) 1852-1967 Herefoss overført til Sand 1967- Froland 1991 Birkenes forts. Mykland gnr. 3 Østre Råbyggelag -1852 (delvis) og 4 Nedenes (ny) 1852- Birkenes forts.
    [Show full text]
  • Den Gamle Uthavna Merdø
    Den gamle uthavna Merdø Hilde L. Austarheim Merdø ligger ut mot havet en halv mil sør for Arendal. Her var i Utsnitt av Finnur Magnussons akvarell sin tid en av de viktigste uthavnene på Agderkysten. Denne artik- ”Mardow No 1” datert 16. august 1801, kelen vil ta opp flere sider av Merdøs tidlige historie. De sjøfa- som viser Merdøs østre bebyggelse i den gamle uthavnas tid. Mot vest (til rende kom utenfra og satte navnet på kart og i beskrivelser. De høyre) ser vi våningshuset på eien- seilte inn til havna og møtte losene, fortøyde skutene og besøkte dommen som senere fikk navnet gjestgiveriet. Både kongelige og andre representanter for myndig- Merdøgaard, med fjøset bak til høyre hetene besøkte havna. De ønsket på sin side oversikt og kontroll og og sjøboden til venstre, som i dag. brukte øya som base for los- og tollvesen og sjøforsvar. Også min- Våningshuset er framstiilt i en lys, dre velkomne gjester kom innom øya og gjorde strandhugg. rødfiolett farge, mens fjøset er tydelig Uthavna ses også som et lite samfunn, hvor strandsitterne bygde rødmalt. Den brune sjøboden (uten pipe) hadde flere vinduer i første etasje sine hjem og livnærte seg, i blant i strid med byborgernes rettigheter. på denne tiden enn i dag. Øst for Merdøgaard (til venstre) lå den gangen Hvordan og hvorfor ble øya Merdø utviklet til en viktig uthavn, og hvor- tre store våningshus med gavlen mot dan var forholdet til andre havner i nærheten og til den senere Arendal sjøen. Det østligste huset lå lengre by? Hvordan ivaretok havna skutetrafikken? Hvordan var forholdene for fram enn de to andre, var noe lavere dem som slo seg ned her, og hvordan utviklet bebyggelsen seg? og hadde to skorsteiner, mens de Johan Anton Wikander har undersøkt eldre kilder om de gamle øvrige våningshusene bare har én skorstein.
    [Show full text]
  • ARENDAL KOMMUNE Reguleringsplaner
    ARENDAL KOMMUNE Reguleringsplaner Stærk & Co AS Havnegaten 1 4836 ARENDAL Dato: 31.05.2019 Vår ref: 19/6039-3 Deres ref: Saksbeh.: Gidske Houge Turid Hagelia Korshavn Tlf. Til oppstart av reguleringsplan for Natvigveien 156 Kommunen gir sin tilslutning til at det startes opp arbeid med forslag til detaljreguleringsplan for Natvigveien 156, basert på de opplysninger som kom fram under oppstartsmøtet dato 29.05.19. I følge plan- og bygningsloven § 12-8, annet ledd skal kommunen ta stilling til planspørsmålet så fort som mulig. Det må gis skriftlig samtykke til å gjennomføre varsling og kunngjøring om planoppstart. Kommunen har gjort en konkret vurdering av om forslaget støter an mot statlige og regionale rammer og mål, overordnede planer eller lokale forhold i planområdet eller tilstøtende arealer, eller kommunens praksis i tilsvarende saker. Saksbehandler har i samråd med planavdelingen kommet til at forslaget ikke støter an mot slike forutsetninger. Det samsvarer med kommunens praksis i tilsvarende saker, der formålet er i tråd med overordna plan. Det er derfor ingen grunn til å motsette seg at planarbeidet settes i gang. Kommunen vil likevel gjøre oppmerksom på at det er stor usikkerhet knyttet til konfliktnivå i nabolaget, trafikkbelastning og generell belastning med fortetning. Kommunens reguleringsmyndighet er undergitt et fritt planfaglig og -politisk skjønn. Et planinitiativ som er sluppet igjennom silingskontrollen i oppstartsfasen, kan derfor likevel bli stoppet når kommunen skal vurdere om endelig forslag skal fremmes og legges ut til offentlig ettersyn. Kommunen er altså ikke bundet av de tidlige vurderingene som ligger til grunn for denne tilslutningen. Vedlagt følger referat fra oppstartsmøtet. Gebyr for oppstartsmøtet på kr.
    [Show full text]
  • Protokoll Fra Aust-Agder Idrettskrets' 67. Ordinære Ting På Fylkeshuset I
    Protokoll fra Aust-Agder idrettskrets' 67. ordinære ting på Fylkeshuset i Aust-Agder 21. april 2018 Tinget ble satt kl. 11.00. Sak 1: Åpning Idrettskretsens leder, Kirsten Borge, åpnet med å ønske velkommen til det 67. ordinære Idrettskretsting i Aust-Agder. Fylkesordfører Gro Bråten ønsket velkommen og hilste kretstinget. Sak 2: Godkjenning av de frammøtte representantene Organisasjonssjef Svein Lien gjennomgikk representantlisten, herunder idrettskretsens styre, idrettslagene, særkretsene, idrettsrådene med de rettelser som ble foretatt ved frammøte. Vedtak: Representantlisten med de foretatte rettelser ble enstemmig godkjent. Ved tingets åpning var i alt 58 representanter til stede, hvorav 35 var stemmeberettigede. Representantlisten ved Idrettskretstinget 2017 Representanter med fulle rettigheter: Idrettskretsens styre: Kirsten Borge Leder Marte Bentzen Fossestøl Nestleder Siri Marie Gundersen Styremedlem Linda Vegusdal Stølen Styremedlem Jan Albert Haagensen Styremedlem Haakon Nipe Styremedlem Gunnar Høygilt Varamedlem for Anne Blakstad Idrettslag: Åse Mortensen Arendal og Grimstad Rideklubb Alf Martin Sandberg Arendals Roklubb Oddvar Glidje Birkenes IL (også medlem valgkomiteen) Kari Lassesen Brekka Rideklubb Grete Birkenes Jacobsen IL Express Jens Martin Reiersølmoen Froland IL Bård Einar Johansson IK Grane Arendal Allianse Odd Utstumo IK Grane Arendal Orientering Audun Freitag Grimstad Sportsskyttere Helga Flateland IL Gry Terje Røsnes Høvdingen IL Åsulv Hegland Imås IL Ola Syse FK Jerv (også innehaver hederstegn) Christian Axelsen
    [Show full text]
  • Norway 1827 to 1900
    FINDING RECORDS OF YOUR ANCESTORS, PART A NORWAY 1827 TO 1900 Beginning Norwegian researchers will also need: Genealogical Word List: Norwegian (34093). If your ancestor lived in Norway between 1827 and 1900, follow the steps in this booklet to find the records of his or her family. These instructions will show you which records to search, what to look for, and what tools to use. One piece of infor- mation will lead to another until you have identified each family member and filled out a family group record. Find your ancestor’s birth 1 record in church records. Find your ancestor’s par- 2 ents, brothers, and sisters in census records. Find the birth records of 2 3 1 your ancestor’s brothers 3 and sisters in church 4 records. Find the marriage record 4 of your ancestor’s parents in church records. This family is now complete. Latter-day Saints: Now see additional instructions for submitting names for temple ordinances. The steps and tools you need are described inside. HOW TO BEGIN—PREPARATION You should have already gathered as much information Tips: as possible from your home and family and filled out family group records and a pedigree chart. You may have If you don’t know your ancestor’s birth date: checked FamilySearch™ or other computer files to see if • Start with a more recent generation. You will learn how others have researched your Norwegian family. to do research, and you will probably discover something To Begin: you didn’t know about your family. A. From your pedigree chart, choose an ancestor who •Find the records for the family in the example given.
    [Show full text]
  • Agder Historielag
    Agder Historielag Årsskrift-register 1/1914 – 85/2009 Agder Historielag Ein er i gong med eit prosjekt der gamle årsskrifter vert digitalisera og som vil verte tilgjengeleg for medlemar etter kvart. Mange av dei eldre årsskriftene er ikkje lett å få tak i, og det kan vere mange artiklar som medlemane synest kan vere interessente. I den samanheng kan det vere nytteleg med eit oppdatera årsskriftsregister. Der ein ikkje har vore sikker på artikkelforfattaren har ein utelate å take med nokon, berre namnet på artikkelen og sidenummer. Der det berre er initialer på artikkelforfattaren eller berre forbokstav, har ein ikkje vore sikker på kven det har vore eller at ein ikkje har visst fornamnet. Hallvard Tveit 2 Agder Historielag Nr. 1/1914 Agder Historielag Om skiping av laget 3 Berge, A Hananger gård og gods på Lister 5 Jakobsen, Karl Kristiansands rådhus 18 Jakobsen, Karl Beretning om Vestre Råbgdelagets fogderi 1723 22 Lunde, Peder Segner frå Søgne 32 Provst Erick Ancher Bruun og Iveland Sogns Almue 41 Bygland, Eivind Eidsvollsmann Eivind T Lande 69 Medlemsfortegnelse 76 Love 80 Nr. 2/1915 Leewy, Karl Kristiansand i feidetid 3 Berge, Abr Strandfogd Kristofer Jacobsen Nordhassel 23 Austad, Bjørgulv Olavsson Stevleik 37 Lunde, Peder Frå utferdstidi 48 Jacobsen, Karl Broen "Thygesons Minde"s historie (1 billede) 69 Høverstad, Thorstein Almanna klage frå Sætesdalen over bisp Munch til stortinget 1827 74 Holmestad, P Et drap på Harkmark 78 Løyland, Jon Frå Vennesla 84 Rygnestad, Åsmund Gunnhild Øyne 88 Rygnestad, Åsmund Gamle truer frå Valle 89 Nye medlemmer 91 Nr. 3/1916 Holmestad, P Morten Baad 3 Leewy, Karl Kristiansand, justis i byens første tid 8 Vådne, Olav Eidsvoldsmannen Ole Knudsen Tvedten 24 Løyland, Jon Sannes-visa 34 Høverstad, Thorstein Søren Schives "Forslag til skolevesenets forbedring i Flekkefjord" 39 Benneche, Chr Mordet på Sordal 58 Lunde, Peter Ei rettssak frå 1816 84 Rysstad, Gunnar Tvo stev 90 Rudolfsen, Adolf Fra krigsårene 91 Nr.
    [Show full text]
  • FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen
    FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Rune Johnsen Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 3122/RJ Sak nr. 2013/4253 / FMAACST 10.10.2013 INNSPILL TIL MELDING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR BOMSHOLMEN 6 - GNR/BNR 430/185 - ARENDAL KOMMUNE Vi viser til brev av 20.09.2013 fra Ing. Rune Johnsen med melding om påbegynt reguleringsarbeid for Bomsholmen 6, gnr/bnr 430/185 i Arendal kommune. Vi viser videre til Fylkesmannens innspill av 30.09.2013, og e-post fra Ing. Rune Johnsen av 02.10.2013 og 04.10.2013 med utfyllende informasjon om planarbeidet. Formål og planstatus Formålet med planen er å legge til rette for boligformål. Deler av området vil bli regulert til hensynssone kulturmiljø, småbåthavn og badeplass. Det planlegges to eneboliger i planområdet. Videre planlegges det 3-4 utliggere 5-6 meter ut i elva for båtplasser. Tiltakshaver opplyser også at planarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning. I kommuneplanen er området avsatt til boligformål. Videre ligger området innenfor hensynssone for bevaring kulturmiljø og 100-metersbeltet langs Nidelva, hvor det foreligger plankrav i kommuneplanen. Reguleringsformålet er i hovedsak i samsvar med kommuneplanen. Innspill fra Fylkesmannen Fylkesmannen er ikke kjent med miljøverdier av regional eller nasjonal verdi som vil kunne bli skadelidende som følge av planforslaget. Vi vil likevel peke på følgende som bør vurderes og gjøres rede for i det videre planarbeidet: - Støy. - Landskapsestetikk. - Trygg skolevei og sikre lekearealer. Dersom arealer bebygges som i dag er i bruk til lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. - Universell utforming. - Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf.
    [Show full text]