Postadresse: epost: statsarkivet.bergen@arkivverket.no Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: NR.3 september 2015 18. ÅRGANG

2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008

1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010

3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011

1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013

3/2013 1/2014 2/2014 3/2014 4/2014

Lese Bergenspos- ten på farten?: 1/2015 2/2015 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 43. heftet i rekken.

Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 1. september 2015 Forsiden: Kart over bergenhus med omland som viser hvor fienden kunne gjøre landgang rundt Bergen. Tegnet av Hans Baltazar von Gottberg i 1772.

Kart nummer to er det kartet forfatteren så for første gang i 1999 som et fillete, brettet kart. Dette er også målt opp og tegnet i løpet av 1772, og dette kart er det største og etter hans syn det vakreste Bergenskart vi kjenner til. Det måler ca. 2.5 meter x 2.12 meter.

ISSN 1501-4436 Innhold

Fra redaktøren ...... 2

Renathe Wågenes og Gina Dahl: Blinde og døvstumme i arkivene ved Statsarkivet i Bergen ...... 3

Bjørn-Arvid Bagge: Gustav Brosing- skribenten, samleren og fotografen ...... 9

Bjørn Davidsen: Bergen og Laksevåg 1940-45...... 19

Christopher John Harris: Hans Balthazar von Gottberg i Bergen ...... 43

Bergensposten 3 / 2015 1

Fra redaktøren:

For de fleste av oss har vel denne sommeren passert ganske raskt, og i Bergen måtte vi vente lenge på den. Men i august har vi hatt mange varme og fine dager, slik at i sum så blir nok sommeren 2015 i statistikkene stående som en normal Vestlandssommer, med nesten 30 sommerdager! Men nå går det mot mørkere kvelder og lengre netter, og det vil være mer tid til lesing. Derfor sender vi nå ut et nytt nummer av Bergensposten. Vi får ganske mange tilbakemeldinger fra leserne, de fleste godt voksne, og siden tilbakemeldingene er positive, sender vi ut et nytt nummer i håp at vi har et variert stoff som kan fange interesse. Renathe Wågenes og Gina Dahl har de siste årene vært sterkt engasjert i prosjek- tet «Det norske folk 1814». Denne gangen har de funnet fram et lite brukt materi- ale fra bispearkivet om blinde og døvstumme. Materialet er fra perioden 1804- 1811. Bjørn Arvid Bagge er universitetsbibliotekar i Bergen, og han øser stadig fra det store og spennende materialet i Spesialsamlingene ved UB. Han presenterer i det- te nummeret Gustav Brosings rikholdige materiale. Bjørn Davidsen har levert stoff til Bergensposten jevnlig siden 1998, og denne gangen tar han for seg informasjonsflyt i krig, med utgangspunkt i Bergen og Laksevåg under andre Verdenskrig. Christopher John harris har vært førstearkivar ved Statsarkivet i Bergen, og han skriver i dette nummeret om karttegner og militæringeniør Hans Balthazar von Gottberg, som i tillegg til sine militære sysler, også spilte en viktig rolle ved etab- leringen av Harmonien, og han knytter med det an til forrige nummer av Bergens- posten, der Strilekrigen og Harmonien var hovedtema. Dersom vi får lov, sender vi ut et nytt nummer tidlig i desember. Yngve Nedrebø

2 Bergensposten 3 / 2015 Renathe Wågenes og Gina Dahl:

Blinde og døvstumme i arkivene

I arkivet etter Bjørgvin Biskop finnes det lister over blinde og døvstumme på Vest- landet for perioden 1804 til 1811. Disse listene ble skrevet fordi Det danske kan- selli ønsket en oversikt over innbyggere med denne typen ”skavanker”. Problemet skulle kartlegges, og forhåpentligvis ut- bedres. I et skriv fra 1803 til biskopen i Bergen bes det om at det blir sendt ut skjema til distriktene som kan gjøre denne jobben enklere. Listene over døvstumme og blinde ved Statsarkivet i Bergen er sendt inn fra Ber- gen (Os prestegjeld), Sunnhordland, Sunn- fjord, Hardanger, Nordfjord og Sunnmøre. De fleste av listene er skrevet i 1804, med unntak av listen for Os, registrert i 1807, og noen sjeler i Sunnfjord som listes i 1811. Det er ikke veldig mange mennes- ker med i dette materialet. I Bergen (Os) listes 5 sjeler, i Nordfjord og Sunnmøre 8, i Hardanger 31 og i Sunnhordland 36. Flest registrerte er det i Sunnfjord, med til sammen 55 sjeler. Det er ikke godt å for- Reglementet for Døvstumme-Institutet i klare det høye antallet døvstumme og København, 1807. Her beskrives det blant blinde i Sunnfjord kontra andre steder. annet hvordan elevens opphold skal dek- Kanskje har registreringen blitt utført mer kes: «Den aarlige Betaling for Elevernes Kost, Klædning og Pleie og Reenlighed, nøyaktig der, eller så har det faktisk vært fastsættes til 70 Rdlr. for hver; hvilken flere slike kasus i Sunnfjord enn andre Betaling udredes af Eleverne selv eller steder på Vestlandet. Gjennom listene får disses Forældre, for saavidt de dertil have vi vite mye om mulighetene og levevilkå- Formue, men i manglende Fald af det Amts rene til de som led av denne typen handi- eller den Kiøbstæds Fattigkasse, hvorunder kap tidlig på 1800-tallet. den Døvstumme henhører». Kilde: Statsar- kivet i Bergen.

Bergensposten 3 / 2015 3 Galvanisering, helbredelse ved elekstrisitet, var i en periode svært på moten rundt omkring i Europa. Her diverse illust- rasjoner av hvor- dan pasienter kunne kobles til galvaniseringsap- parater. Behand- lingen kunne være meget smertefull. Kilde: Wellcome Images, Wikime- dia Commons

Døvstumme i samfunnet København opp, etter initiativ fra Cast- berg. Opplæringen her baserte seg på Døvstumme og blinde hadde ikke franskmannen, filantropen og «døve- mange tilbud rundt år 1800. Det vil si, faren» Charles-Michel de L’Epées visse ting var i endring, ikke minst når tegnspråkmetode. I Norge ble det på- det gjaldt de døvstumme. Allerede på budt at det under hver konfirmasjon 1700-tallet, i opplysningstiden, hadde skulle sirkuleres en tavle (bøsse) til det blitt fremmet ideer om at læring var inntekt for undervisningen på døvesko- for alle, og at selv døvstumme kunne len i København. tilegne seg lærdom og delta i samfun- net på linje med andre innbyggere. Paragraf 1 i fundasen for Døvstumme- Institiut sier noe om skolens formål, da Også her i nord var det mennesker som dette skulle «være Døvstummes Dan- ville prøve nye metoder for disse sam- nelse til Brugbarhed for det borgerlige funnets vanskeligstilte. I Danmark var Liv». En annen kuriositet er at drenge- det Peter Atke Castberg (født 1779), barn må være minst åtte for å bli tatt som var først ut. Han prøvde å gjøre opp ved skolen, mens jenter, «hvis døve hørende gjennom galvaniske be- Siele-Evner almindeligen udvikles tid- handlinger, det vil si å kjøre strøm ligere», kan opptas når de er syv. Men, gjennom ørene deres. Denne behand- det er en forutsetning at eventuelle lingen var meget smertefull, og Cast- elever ikke viser tegn til «Van- berg ga den derfor opp. Flere studieår vittighed, eller, foruden Døvstumhe- utenlands fikk Castberg til å helle mot den, være behæftede med nogen saa- undervisning som den beste form for dan Legems-Svaghed, som kan anses hjelp til døvstumme, og i 1807 startet at være til Hinder for deres Under- Det kongelige Døvstumme-Institut i

4 Bergensposten 3 / 2015 viisning». Blant annet forstår vi av materialet at briller gjerne har blitt prøvd ut av de I Norge ble den første døveskolen, kalt svaksynte for å kunne se bedre, men Døvstummeinstitutet, etablert i Trond- kanskje med enda mer ødeleggende heim i 1825. Primus motor her var resultat, i alle fall hvis vi skal tro kilde- trondhiemsgutten Andreas Christian ne. Flere som har brukt briller har blitt Møller (født 1796), som hadde gått på blinde, og i alle fall fem eldre mennes- døveskolen i København. Vel hjemme ker i Strandebarn har fått «uforsiktig igjen startet Andreas å undervise døve bruk av briller» som en mulig forkla- barn, og med støtte fra biskop Bugge ring på deres blindhet: «Alderdom, kjempet han med suksess videre for maaskee dertil kommende Uforsigtig- etableringen av en døveskole i Trond- hed med Øjnenes for megen Brug med heim. Briller ved Lys og i Soelskin, i sær Lysstraalernes Reflexion fra Snee og hvide Objecter, synes hos foranstaaen- Blinde i samfunnet de at have havt Synets Svækkelse og De blinde i samfunnet hadde naturlig tilsidst fuldkommen Blindhed til føl- nok ikke de samme mulighetene som ge». de døvstumme. Blinde var blinde, og Stær er også veldig vanlig. Presten ikke nødvendigvis døve eller døvstum- noterer flere tilfeller hvor hinner har me. De kunne derfor allerede kommu- «trækt sig over» den blindes øyne. I nisere, og trengte ikke hjelp til dette. I listene ser vi også at det har blitt tatt i rapportene som gjøres over døvstumme bruk kirurgiske inngrep for å behandle og blinde på Vestlandet ser vi også at stær. Ole Nielsen i Sunnfjord mistet mens de døvstumme vanligvis var født synet på det ene øyet etter en mislykket med sitt handikap, så var svært få av de stæroperasjon, mens man i Strande- blinde født blinde. Blindhet kom som barm vurderer om en stæroperasjon oftest av sykdom eller andre skader. En kan være gunstig for 17 år gamle Lars av de største årsakene til blindhet, i alle Christophersen Aase. fall hvis vi skal tro listene, var koppe- ne. Denne grusomme sykdommen førte En av de som kunne utføre slike opera- ikke bare til død eller vansiring, men sjoner her vestpå var den bergenske også til blindhet. Dette gjaldt blant regimentskirurgen Wilhelm Johannes annet Ingeborg Knudsdatter Mochestad Schwindt (født 1766). Schwindt var fra Kinsarvik, som ble blind i koppene faktisk kjent over hele Vestlandet for å da hun var 8 år. I 1804 er hun ifølge ha utført en svært vellykket øyeopera- listene 53 år, og «Har sin fulde fornuft, sjon på fru Johanne Margrethe Krohn, og kan spinde, væve og strikke». konen til hoffagent Danckert Krohn. Schwindt hadde også flere dyktige Andre årsaker til blindhet var alderdom svenner. I minst et av tilfellene noteres og stær. Begge disse tilstandene ser det det også at den handikappede har vært ut til at man har prøvd å råde bot for.

Bergensposten 3 / 2015 5 Wilhelm Johan- Knudsen Ness og søsteren ble for nes Schwindt eksempel i «spæde alder skaaren for (født 1766), opp- Tungebaand». Dessverre for Ole ble rinnelig tysk, ble dette et mislykket inngrep, mens det kjent over hele for søsteren ser ut til å ha vært vel- landet på grunn av sine dristige lykket. Forklaringer og hjelpemidler operasjoner. Han var dermed så mangt. utførte også flere Ser vi nøyere på listene, ser det også øyeoperasjoner på vestlendinger. ut som at det var forskjeller på hvor- Bildet er malt av dan blindhet og døvhet rammet. Carl Peter Leh- Mens blinde ofte ble blinde i løpet av mann. livet, enten av alderdom eller ved diverse former for sykdom, ser døv- stumhet altså ut til å ha vært noe man ble født med. Det er tydelig i listene hos Schwindt: Den 68 år gamle Tor- at døvstumhet går igjen i enkelte fami- biørn Tiosaas fra Hardanger, som ble lier. I Askvoll, for eksempel, ble fami- blind ved «Øyensvaghed», ble lien Johanissen hardt rammet; her er «lykkelig Helbredet ved Hr. Rege- fire brødre født døvstumme. På gården mentfeldtskiær Swindt». Lykken var Sælevold i Vefring er tre søsken ram- imidlertid kortvarig, da Tiosaas «siden met av det samme. I familien Hansen fordervet sine svage Øyne ved sin på Hauken i Indre Holmedal har to Uforsigtighed». søsken også blitt rammet av døvstum- het. For noen av familiene må dette ha føltes som en tragedie. Andre muligheter og forklaringer I nøden har man prøvd å hjelpe seg så Andre ganger forklares blindhet på helt godt man kan. I listene skimter vi for andre måter. I Jølster i 1804 ble for eksempel hvorledes døve har prøvd å eksempel Simon Nilsen Svedahl sin kommunisere med «ytterverden». Det- blindhet forklart med følgende: «Med- te gjelder blant annet Peder Olsen Sko- ens Moderen gik frugtsommelig med gesal, en 49-åring fra Strandbarm som denne Søn, skal hans fader haft en var født døv. Presten skriver: «Han kan Glasøyet Hoppe, som Moderen ofte ellers, naar man raaber langsomt og saae for sig, man formener at dette har reent og høit, fornemme lyden, fremsi- virket paa hendes forster». Årsaken til ger og noget, som ligner menneskelig Simons blindhet skal altså ha vært en Tale, men som Ingen kan forstaae, «Glasøyet Hoppe» på gården. uden de, som omgaaes ham dalig. Det var dessuten ikke bare blinde som Ideernes Meddeelelse skeer fornemme- ble utsatt for kirurgi. Døvstumme ble lig ved Tegn eller Gebærder». Flere også utsatt for kirurgiske inngrep: Ole steder i de innsendte listene ser vi at

6 Bergensposten 3 / 2015 Sirkulær fra 1807 om at det under konfir- masjoner skal samles inn penger til Døv- stumme-Institut i København. Kilde: Stats- arkivet i Bergen.

livet på gården. Flere blir likevel beskrevet som om de har mentale ska- der i tillegg til blindhet og døvhet. Om dette er korrekt, er vanskelig å si. Kan- skje var frustrasjonen over ikke å kun- ne kommunisere og det dette brakte med seg, samt utstøtelsen av merkelige lyder, nok til å få stempelet «vanvittig». Noen tilfeller er spesielt tragiske, som den 36 år gamle Anders Olsen Kalland i Førde i Sunnfjord som tydeligvis ble blind litt før 1804. Presten skriver: «Er bleven blind i en Haard Sygdom. Er nu fuldkommen sund og frisk men stok blind, skiøndt ingen Feil er at see paa hans Øyne. Han er givt og har adskilli- ge Børn, og derfor er hans Tilstand saa meget beklageligere». Noen av de døv- døve og døvstumme har tatt i bruk en stumme blir beskrevet som lite kapable enkel form for tegnspråk for å kunne til daglige gjøremål. Dette gjelder blant kommunisere. Dette har nok vært svært annet Jane Iversdatter Skielnæs (22 år) utbredt: Også Castberg i København fra Strandebarm, som har vært døv- noterte seg at da døvstumme kom til stum fra fødselen. Jane er visstnok «i instituttet, så hadde de vanligvis med yderlig Grad enfoldig, og kan ingen seg sitt eget, individuelle tegnspråk. nyttig Gierning forrette». Andre igjen er veldig flinke. Inga Osmundsdatter Soldal, for eksempel, en 38 år gammel Dagliglivet til de vanskeligstilte dame fra Wigør som ble født døv, er Det er vanskelig å få et godt innblikk i meget dugelig: Presten har notert seg at hvorledes livene til de døvstumme og hun » Er frisk og forretter saa godt som blinde var rundt 1800. Det ser ut som nogen med fuld Sands al Gierning ved om de fleste har levd som ugifte, men Qvægrygtningen og Markarbeide, som de bor vanligvis sammen med slekten. og de sædvanlige Huus-Gierninger En god del av dem kan også utføre saasom spinde, væve binde, sye efter vanlig arbeid og deltar i det daglige deres Maade».

Bergensposten 3 / 2015 7 Det er også store forskjeller i hva blin- samling til Døvstumme-Institut i Køben- de kan utrette av dagligdagse ting. Fle- havn, 1807. Statsarkivet i Bergen, Bjørgvin re kan fortsatt gjøre småarbeid, som biskop, brev frå sivil og militær øvrigheit spinne, veve og strikke. Noen av dem 1758-1816, brev, nr. 30, 1807-1808. kan også gjøre litt mer, nemlig «for- Sirkulær til oppfordring om bruk av skjema rette deruagted adskillige Huusgjer- for innrapportering av døvstumme i tvil- ninger i de Huuse hvor de opholde lingrikene, 1803. Statsarkivet i Bergen, sig». Noen av de blinde må sies å ha Bjørgvin biskop, brev frå sivil og militær utrettet meget imponerende ting, slik øvrigheit 1758-1816, brev, nr. 28, 1801- som for eksempel Ole Sørensen Qva- 1803. me fra Naustdal. Ole ble visstnok blind Kildehenvisning til døve, blinde og døv- som barn i koppene, men i listene fra stumme 1804 kan vi likevel lese at Ole i en Hardanger: Statsarkivet i Bergen, Bjørgvin alder av 60 år hele sitt liv har vært Biskop, Meldinger fra prostiet 1762-1815, sunn og frisk. Om vinteren underhol- Nr. 4, Legg 1 – året 1804 des han «af sin Lægd», men hver som- Sunnhordland: Statsarkivet i Bergen, Mel- mer reiser han til Bergen, «hvor han, dinger fra prostiet 1762-1815, Nr. 5 Sunn- ved at Spille paa Fiol, faaer mangen hordland prosti, Legg 1. året 1804 skilling af medlidende Folk». Sunnmøre: Statsarkivet i Bergen, Melding- Listene over blinde og døvstumme på er til prostiet 1762-1815, Nr. 1. Sunnmøre Vestlandet er nå lagt ut på Digitalarki- prosti, Legg 7. året 1804 vet, hvor de kan studeres av de som er Os – døvstumme: Statsarkivet i Bergen, nysgjerrige på levevilkårene til våre Stiftamtmannen i Bergen, Oppgaver over «uheldige» forfedre. Døvstumme 1807, Legg 3, Løpenr/boks 2124, (etter pålegg fra Dansk Kanselli 18/4 -1807) Kilder og litteratur: Sunnfjord – døvstumme: Statsarkivet i Skjølberg, Trygve, 1989: Andreas Christian Bergen, Bjørgvin Biskop, Meldinger fra Møller 1796-1874, Døvstummeinstitutet i prostiet 1762-1815, Nr 2 Sunnfjord og Trondhjem og pionertiden i norsk døveun- Nordfjord prosti, Legg 1+2 Sunnfjord dervisning. Bergen: Døves Forlag A/S. Døvstumme i Sunnfjord 1804 + 1811 Bertelsen, Torstein I., 2003: Regimentschi- Sunnfjord og Nordfjord: Statsarkivet i Ber- rurgen Wilhelm Johannes Schwindt 1766- gen, Bjørgvin Biskop, Meldinger fra prosti- 1826 og hans lærlinger. Bergen: Forlaget et 1762-1815. Nr 2 Sunnfjord og Nordfjord Regius. prosti, Legg 1+2 Sunnfjord Blinde, Legg 1 Fundats for Døvstumme-Institutet i Kiø- Nordfjord Døve og blinde benhavn. Kiøbenhavn, den 17de April

1807. Statsarkivet i Bergen, sirkulær i pres- tesamlingen, 1800-1810. Reskript fra det danske kanselli om inn-

8 Bergensposten 3 / 2015 Bjørn-Arvid Bagge: Gustav Brosing- skribenten, samleren og fotografen

Bergenspatrioten Gustav Brosing toriske forfatterskap de fleste tenkte på (1908-1966) var aktiv innenfor en rek- når de hørte navnet Brosing. Denne ke kultur- og kulturhistoriske områder lille artikkelen vil fortelle litt om Bro- fra begynnelsen av 1930-årene og frem sings virke i det bergenske kulturliv fra til sin død i 1966. Hele hans liv var viet han skrev sine første artikler i begyn- til ulike sider av Bergen og den ber- nelsen av 1930-årene og frem til hans genske historien. I dag er det hans store død i 1966. bildesamling, som i stadig større grad Gustav Brosings virksomhet kan grovt blir tilgjengelig på internett, de fleste skissert deles inn i fire hoveddeler, forbinder ham med. I sin samtid var det nemlig journalisten, samleren, fotogra- derimot hans journalistiske og lokalhis- fen og den lokalhistoriske registrerings - og bevaringsarbeideren, og hver en- kelt av disse «syslene» vil bli beskrevet i det følgende.

Skribenten Journalisten Brosing begynte å skrive i bergensavisene allerede da han var i begynnelsen av 20-årene. I årenes løp skulle hans avisvirksomhet komme til å omfatte en rekke innlegg, bokanmel- delser og artikler. Første gang han er å finne i avisenes spalter er i 1930. Det er på avisenes debattsider at den 22-

Den unge Gustav Brosing var en ivrig debat- tant i Bergens aviser i 1930-årene. Han skrev dog under navnet Gustav Johnsen helt frem til han i 1943 endrer navnet til Brosing, en for- kortelse av to danske adelsslekter han mente seg i slekt med: Brose og Kolding. Årsaken til navneskiftet var at han mente at en forfatter måtte ha et mer egenartet navn enn Johnsen. Kilde: Privat samling: B. Brosing.

Bergensposten 3 / 2015 9 skrev med «bred penn». Et eksempel på dette ser man under debatten om Torgallmenningens utforming. Den funksjonalistiske arkitekturen, eller funkisen, som på 1930-tallet begynte å vise seg i Bergen med arkitekt Leif Grungs Kalmarhuset (1936) og Per Griegs Sundt-bygg (1938), hadde Bro- sing for eksempel svært lite til overs for: «Bort med funkisen – monumentet for åndelig tomhet og fysisk frekkhet. Ti den håner i sin ubluferdige nakenhet anstendighetens naturlov: menneskenes higen efter skjønhet og blotter freidig Brosing var en ivrig forkjemper for det gam- sin erotiske konsistens: uvidenhet og le Bergens bygninger, men en bitter mot- selvbedrag!», skrev han. stander av funksjonalismen som begynte å I 1930-årene dukket Brosing også opp bre seg i bybildet på slutten av 1930-tallet. som bokanmelder både i Dagen og i Her, Kalmarhuset. Foto: R. L. Wilson. Kil- de: UB Bergen Bergens Tidende. Etter krigen fortsatte han denne virksomheten i Morgenavi- sen. Anmeldelsene spriker ganske mye årige skribenten, som på denne tiden i størrelse og kvalitet. Noen av anmel- kalte seg «agent», begynte å skrive. delsene er lengre kronikker eller helsi- Tema som bruken av Nordnesparken des artikler der de omtalte verkene og opprettelsen av et buekorpsmuseum settes inn i en bredere historisk kon- er aktuelle i begynnelsen av 1930- tekst, gjerne godt fylt ut med Brosings årene, og Brosing deltar ivrig. Han er egen mening om bokens tema. Andre også svært aktiv med en rekke innlegg anmeldelser inneholdt kun en knapp i diskusjonen om plasseringen av beskrivelse av den aktuelle bokens «Gamle Bergen». Utover i 1930-årene innhold. I sine yngre år anmeldte Bro- blir han en flittig gjenganger i avisene, sing litteratur innenfor mange områder, og engasjerer seg i en rekke saker. Be- men senere konsentrerte han seg om varingen av Bryggen blir varmt omtalt, sine hovedinteresser, nemlig lokalhis- likeledes hans syn på Torgalmen- torie, slektshistorie, og firmahistorie. ningens utforming. Men en lang rekke andre tema av arkitektonisk, kulturhis- Som avisskribent var Brosing likevel torisk og politisk art blir også debattert, best kjent for sine artikler med lokal- det være seg diskusjonen om et nytt historisk innhold. Han skrev en lang rådhus, legat for bildende kunstnere, rekke artikler om stort og smått innen- språkspørsmål og annet. for Bergens historie. Tre større serier, hovedsakelig basert på materiale fra Brosing var ofte svært engasjert, og

10 Bergensposten 3 / 2015 En typisk Brosing- artikkel besto av tekst og bilde. Her fra serien «Sjeldne bøker og manu- skripter”: 143 (1953). Kilde: UB Bergen. hans egen boksamling, huskes spesielt godt: «Bergen en by i vekst» gikk i Bergens Tidende fra 1937 til 1939, «Bergens Merkantile Historie» gikk i Ber- gens Arbeiderblad i perioden 1941-1942, og den store serien «Sjeldne bøker og ma- nuskripter» ble trykket i Morgenavisen fra 1952 til 1955. Alle disse seriene hadde en stor leserskare, og var populære samleobjek- ter for byens borgere som gjerne klippet ut og bevarte dem. Innholdet i sistnevnte serie er særlig interes- sant. Her tar Brosing for seg forskjellige bøker, trykksaker eller manuskripter. Dette er så å si utelukkende materiale med tilknyt- ning til bergensk lokal- ikke hadde interesse for historie en historie. Her finnes beskrivelser av inngang til den bergenske lokalhistori- bøker knyttet til bergensere som stor- en. I tillegg til teksten var artiklene tingspresident Christie, og her finnes som regel også spennende illustrert omtaler av eldre bergenske reskripter med bilder fra Brosings egen billed- og forordninger. Brosings lokalhisto- samling. riske avisartikler ga grupper som ellers

Bergensposten 3 / 2015 11 Foruten avisvirksomheten skrev Bro- sing flere bøker, eller bidro med lengre artikler til flere viktige by- historiske arbeider. Denne delen av forfatterskapet spenner over et vidt spekter av emner som for eksempel firmahistorie, biografiske bidrag og institusjonshistorie. Velkjente titler er «Bergens brannvesen 1863-1963», som utkom i 1963. Som gammel buekorpsgutt med bakgrunn fra Verf- tets Buekorps, hadde Brosing også stor interesse for buekorpsbevegel- sen. Denne interessen gjenfinnes i boken «Nygaards bataljon gjennom 100 år», samt i minst fire større artik- ler om buekorps. Brosing kom også med flere bidrag til den bergenske firmahistorien. Blant disse finnes blant annet «Bergen : en by i vekst : bidrag til husbyggingens og trelast- handelens historie i Bergen : utgitt i anledning av trelastfirmaet A/S Paal Kahrs 100 års jubileum 1964». Den- ne boken kom i 1964. Det er dog som forfatter av de to fine minnebøkene «Det gamle Bergen. Erindringer i bilder og tekst fra en by i fest og hverdag», fra 1955, og «Bergen vår by. En kavalkade i tekst og bilder fra Bergen i går til Bergen i dag», utgitt i 1959, som Brosing hus- kes best for. Begge disse bildebøkene var basert på bilder fra Gustav Bro- sings egen billedsamling, og gir mor- somme og interessante bildemotiver både fra riktig gamle dager og opp til Brosings egen tid. Bøkene ble for øvrig grundig anmeldt i alle byens aviser, og de ble mottatt med ovasjo- De to billedbøkene «Det gamle Bergen» og ner. Morgenavisens L. K. Laun skrev «Bergen vår by» var populære på 1950-tallet.

12 Bergensposten 3 / 2015 om «Det gamle Bergen”: «[Boken] er som kunne fortelle noe om byens fortid en skattkiste av kulturhistorie, byg- var interessant for samleren Brosing. ningsmessig og menneskelig fra en by Brosings virksomhet som samler gjor- som – selv om det holder på å bli glis- de seg også andre utslag. Brosing var sent mellom de små hvite husene – en ivrig boksamler, og han etterlot seg allikevel ikke fornekter sitt sær- en stor boksamling som talte mer enn preg…». 10000 bind. Av denne utsøkte samling- Denne første boken ble også anmeldt en ble ca. 3000 bind overført til UB andre steder, nemlig til politiet! Det Bergen. Av disse utgjorde ca 1500 trønderske Ødegaards Forlag, som tid- sider forskjellige former for Bergensia- ligere hadde utgitt en del erindringsbø- na, og disse ble et viktig bidrag til UB ker, ønsket også å utgi en såkalt minne- Bergens samlinger da de ble overført bok om Bergen. Forlaget hevdet dess- hertil i 1967. Samlingen inneholder de uten at de hadde enerett på å utgi min- store bergenshistoriene fra Ludvig Hol- nebøker av denne typen, og saksøkte berg og Hilbrant Meyer til jubileums- derfor bergensforlaget J. W. Eide for verket i forbindelse med grunnlovsju- 300 000 kroner. Saken ser dog ut til å bileet i 1914, «Bergen 1814-1914». De ha falt på egen urimelighet, og Bro- fleste bergenshistorikere fra Just Bing sings bok ble solgt i mer enn 12500 og Anton Mohr Wiesner til Bernt Lo- eksemplarer! renzten er også representert i samling- en.

I Brosings boksamling finnes også en Samleren rekke memoarer knyttet til bergenske Brosing var en samler. Alt materiale forhold: Bergenske 17- og 1800-talls- med relevans om Bergen var interes- forfattere som Claus Fasting og Johan sant, og alt av bilder, bøker og sære Ernst Welhaven er representert med alt eller sjeldne småtrykk ble tatt vare på. fra bøker og periodiske publikasjoner Brosings billedsamling er som sagt den til leilighetstrykk, og den bergenske som kjennes best i dag. Denne omfatter skjønnlitteraturen er også rikelig repre- eldre bilder fra siste halvdel av 1800- sentert med Harald Meltzer og John tallet og frem til midten av 1960-tallet, Paulsen til mer folkelige forfattere som og dekker stort sett hele byen. Her er Martin Gundersen. Her finnes dessuten også alle byens mest kjente fotografer viktige verker innenfor slektshistorie representerte, fra profesjonelle fotogra- og biografi. Firma- og foreningshisto- fer som Marcus Selmer og Knud rie er også spesielt ivaretatt, blant an- Knudsen til dyktige amatørfotografer net med et stort utvalg småtrykk fra med interesse for bergensmotiver som mellomkrigstiden. Ellers er her også arkitekt Olai Schumann-Olsen og inge- litteratur som avspeiler nær sagt alle niør og vannverkssjef Ralph L. Wilson. sider av byens liv: Næringslivshistorie, Motivene var som regel lokale: Alt skolehistorie, kirke- og kunsthistorie

Bergensposten 3 / 2015 13 Ill. 5. Brosing var samler – av nær sagt alt, her fra en avisreportasje i 1962, hvor han sitter omringet av ulike gjenstander. Ser man godt etter ser vi at det også er et eldre manuskript med i bildet. og litteratur om bergenske språk- og lendere fra sist på 1800-tallet er viktige gatenavn er eksempler på noen av de kilder til byens eiendomshistorie. Her emnene som finnes i Brosings etterlatte er også en stor samling med gamle bibliotek. «Placater» (offentlige kunngjøringer), priskuranter, bakertakster, 17. hundre- Også det mer faghistoriske, eller pri- talls sykehusregelementer og andre mærkildemateriale, gjenfinnes i Bro- rarieteter som er spennende også for sings samling. Viktige oppslagsverk historieinteresserte i våre dager. som Bergens matrikler og Adresseka-

14 Bergensposten 3 / 2015 Er viktig poeng med mye av materialet dag. Dette kunne være skoing av hester i Brosings samling er at mye av dette i byens gater, hjemfrakt av varer på kun eksisterer i dag takket være hans kjelke, madammenes sladder i gaten samleiver. Mange av småtrykkene ble eller de utallige ungenes lek og moro, ikke sett på som relevante for datidens sommer som vinter, i byens smitt og biblioteker og arkiver, og eksisterer smau, alt dette ting som den eldre ber- derfor i dag ene og alene på grunn av genser vil kunne huske, men som i dag Brosings samlemani. Takket være den- tilhører en forgangen tid. Brosings ne samlemanien har vi i dag innblikk i egne bilder, samt de han i tillegg fikk historien til en rekke firma, foreninger innsamlet, gir en unik oversikt over og klubber som har eksistert i tidligere utviklingen i Bergen i hundreåret frem tiders Bergen. Dette er også et lite tan- til hans død i 1966, og hans fotografis- kekors i våre dager, hvor småtrykk i ke virksomhet har stor kulturhistorisk stor grad er engangsvare som ender på verdi både for dagens forskere og for historiens bossplass. den interesserte allmennhet. Brosings samling er fremdeles i dag, nærmere femti år etter Brosings død, i Registrerings- og bevaringsar- utmerket stand, dels i originalbind, dels beideren Brosing i bind Brosing selv har besørget, eller i bind som universitetsbiblioteket har I tillegg til det omfattende arbeidet han besørget. utførte med sin forfattergjerning, bok- innsamling og fotografvirksomhet,

virket Brosing også som en av Bergens Brosing og bildene kulturbevarere. Dette arbeidet har nok sammenheng med Brosings øvrige I dag er det altså i første rekke fotogra- virksomhet, og da kanskje spesielt den fen Gustav Brosing som huskes. Det fotografiske dokumentasjonen. var i hovedsak på 1950- og 1960-tallet at han drev sin omfattende amatørfoto- Det kanskje viktigste, mest tidkreven- grafvirksomhet. Gjennom denne aktivi- de, men allikevel minst kjente arbeidet teten utførte han et grundig og møy- Brosing gjorde for å bevare den lokale sommelig dokumentasjonsarbeid ved å bergenske historiekunnskapen for et- systematisk gjennomfotografere Ber- tertiden, var arbeidet hans med å inn- gen by. Så godt som hvert eneste hus, samle lokalhistoriske opplysninger. gate og smau i den gamle bykjernen Gjennom en årrekke bygget Brosing ble fotografert. Dette gir en unik over- seg opp et stort og grundig register sikt over hvordan byen så ut på denne med tusenvis av kort. I dette arkivkar- tiden, et tidsbilde fra nå svunne tider. toteket samlet han opplysninger om byens hus, deres historie og referanser I tillegg til bygningene fanget Brosing knyttet til den enkelte gateadresse. Det også folkelivet i byens gater, et folke- samme gjorde han om personer han liv som for en stor del er forsvunnet i

Bergensposten 3 / 2015 15 syntes fortjente en plass i byens histo- I arkivet etter Brosing finner man også rie. Kartoteket inneholder mer enn opplysninger om alle mulige lokalhis- 6000 slike kort. Opplysningene ble toriske rariteter. Visste du for eksempel hentet fra arkiver, biblioteker og et at navnet Puddefjorden kan komme av utall avissider fra «gamle dagers avi- det norrøne Bodi, som betyr skjær, ser». Et eksempel på detaljrikdommen båe? Navnet kan ha oppstått på grunn er opplysningene om byens mindre av alle skjærene i leden ved Sydnes og smau og gater: Knøsesmauet er for Dokkesskjærene. Visste du at strilenes eksempel representert med kort på hele navn på fjorden i gamle dager var ti eiendommer, og Slottsgaten med 26 Skinnhåsen, etter Hosa som var et eiendomskort. gammelt ord for et åpent stykke over

”Guttene i gaten». Her er det kjelkene som prøves. Kilde: Billedsamlingen UB Bergen

16 Bergensposten 3 / 2015 Brosings karto- tekkort med lo- kalhistoriske opplysninger. Kilde: UB Ber- gen.

byggelse, og hans kamp for å bevare det eldre byrom, har vi vært innom un- der hans journa- listvirksomhet. Brosing var imidlertid også aktiv innenfor en mer organisert virksomhet med dette formål for øye. Brosing tok for eksempel en fjord? Eller har du hørt at barberer aktivt del i arbeidet med å bevare gjen- Christian Bendix Lange holdt til i standene fra Bergens Teatermuseum Strandgaten 74 fra 1859? Her som ble ødelagt under bombingen av «anbefaler han sig til» «Enhver der vil Det Gamle Teater i 1944. Han var se- besøge mig saavel med Barbering som nere også en av initiativtakerne samt Haarklipning, samt Ligtornskjæring, hoveddrivkreftene bak stiftelsen av Kopsætning, Øresprøitning m.m.». I Kulturhistorisk selskap i 1955. Her var kartoteket er ingen opplysninger for han dessuten formann det meste av små eller for snodige. tiden frem til sin død i 1966. Selska- pets formål var å bevare bygninger av Brosings engasjement for Bergens be- antikvarisk verdi i samarbeid med anti-

Bergensposten 3 / 2015 17

Litteratur: Brosing, G. Bergen vår by. Bergen : Eide, c1959. Brosing, G. Det gamle Bergen : erindringer i bilder og tekst fra en by i fest og Hverdag. Bergen : Eide, c1955. Fotobok fra det gamle Bergen. I: Bergens Tidende 19/8 -1954. Laun, L. K.: Det gamle Bergen. I: Morgen- avisen 18/10 – 1955. Lauhn, L. K. Gustav Brosing In memoriam. I: Morgenavisen 28/9 -1966. Lorentzen, B. Bergen vår by. Anmeldelse. I: Bergens Tidende 17/10-1959. Lorentzen, B. Minneord om Gustav Bro- sing. I: Bergens Tidende 29/9-1966. Martens, Johanne: Gustav Brosings sam- Den eldre Gustav Brosing. linger av Bergensiana. I: Bibliotek og forskning 19(1973). Schønfelder, L.: En smakebit av Brosings kvariske myndigheter. Fredningen av Bergen. I: Bergens Tidende. Rosesmuggrenden i Sandviken er et eksempel på en sak de klarte å oppnå. Seleber plagiatsak mellom to forlag. I: Morgenavisen 18/8-1954 Det var også Kulturhistorisk selskaps midler som ble brukt til kjøp av hans Brosings Bergensiana skal sikres for byen. rike samlinger som ble overdratt Uni- I: Bergens Tidende 1966. versitetsbiblioteket. Gavebrevet fra 1. I tillegg er en rekke artikler og debattinn- september 1967 er i Billedsamlingen, legg av Gustav Brosing i Bergens Tidende, og det er undertegnet av Frank M. Dagen, Bergens Arbeiderblad og Morgen- Falch, Thorolf Rafto og Baard Sæve- avisen i perioden 1930-1966 gjennomgått. rud. Arkivet etter Brosing utgjør en viktig kilde til byens historie, og vil være av uvurderlig verdi for byens lokalhistori- kere eller den generelt interesserte ber- genser når den etter hvert blir enda mer tilgjengeliggjort.

18 Bergensposten 3 / 2015 Bjørn Davidsen: Bergen og Laksevåg 1940-45 - en studie av informasjonsflyt

Ved invasjonen i Norge i 1940 kom etter måten rolig i forhold til tyskernes tyskerne til duk og dekket bord når det innmarsj i Bergen og etablering av gjaldt skipsverft og reparasjonsverkste- okkupasjonsmakten, begynte gradvis der i Bergens-området, særlig ved Pud- motstanden å ta form. Dette førte til defjorden. På Laksevåg lå flere slike mange arrestasjoner, fengslinger og rundt Sørevågen, på innsiden og utsi- henrettelser i de første årene. Etter den den av Laksevågsneset. Bergens Meka- siste opprullingen av Mil.org. i 1943 niske Verksteder (BMV) hadde sitt og påfølgende reorganisering, kan vi reparasjonsverksted med tørrdokk på snakke om at motstandsbevegelsen i Tørrisneset og en bare sju år gammel Bergen hadde funnet en ytre form, som stor flytedokk like utenfor. I tillegg den beholdt fram til freden. Men også i hadde Det Bergenske Dampskibssel- denne perioden kom det tilbakeslag, skab (BDS) sitt reparasjonsverksted og som opprullingen av Sab.org. høsten kullforsyningsanlegg for skip på Lak- 1944. sevågsneset. Ytterst på neset hadde Vi skal i denne artikkelen blant annet dessuten Kulkompagniet af 1871 (K71) se nærmere på noen av de gruppene sitt kullager. som opererte i Bergen, ikke så mye i Lenger inne i Puddefjorden, men på det «offentlige rom», men desto mer andre siden mellom Møhlenpris og som informanter til de allierte i Eng- Storestrømmen, lå først Mjellem & land både om ubåter og byggingen av Karlsens skipsverft, så Marineholmen ubåtbunker «Bruno» på Laksevåg. Alle som var det vestnorske sjømilitære disse opplysningene som ble sendt senter – og helt innerst i fjorden over til England, enten over radiotele- BMV’s skipsbyggeri i Solheimsviken. grafi eller med kurérer, økte de allier- tes kunnskap om situasjonen i en okku- Et bedre sted for en altomfattende sjø- pert by som mot slutten av krigen teg- militær base, langt unna havet og med net til å bli tyskernes hovedbase for beskyttende fjell, kunne tyskerne knapt ubåter i Europa. Dette førte høsten og ønske seg, særlig ikke etter at de hadde vinteren 1944/45 til fem til dels fatale erobret de militære forsvarsverkene angrep mot Laksevåg og Bergen. Om som beskyttet både byen og innseiling- de var vellykkede, er det delte mening- en til den. Det ble da også her de kom er om. Men noen var klare på at slike til å bygge opp det som siden er blitt angrep ikke bare var velkomne, men kalt «Ubåtbyen Bergen». burde ha kommet før. Selv om bergenserne flest forholdt seg

Bergensposten 3 / 2015 19 I dette bildet hører også med den ber- ne oppga sine tap til 12 mann. genske motstandsbevegelses behov for Men allerede våren 1941 hadde tysker- direkte kontakt med London, uten om- ne bygget opp igjen marinestasjonen veien om Oslo og Sverige. Her ble med alt de trengte å ha nær sjøen. Den- Shetlands-farten avgjørende. Etter at ne ble resten av krigen det sentrale sted Shetlands-gjengen fra høsten 1943 fikk i Bergen hvor ubåtene kom inn fra tokt, tre ubåtjagere fra USA, gikk det mye og ble sendt ut på nye tokt. Og ubåter lettere for motstandsbevegelsen å dra kom det nok av til Bergen, særlig etter til London for konsultasjoner eller med at tyskerne opprettet sin 11. ubåtflottil- viktig etterretningsmateriale. je der sommeren 1942. Et hovedpunkt i denne artikkelen vil Med BMVs skipsbyggeri i Solheimsvi- være å belyse betydningen av informa- ken og Mjellem & Karlsens skipsverft sjonsflyten omkring ubåtbyen Bergen på Møhlenpris hadde krigsmarinen kort for å gi innsikt i hvordan denne ble veg til slipper for ubåter som måtte utviklet «nedenfra» i det området av overhales eller repareres. Like fullt Norges som kanskje hadde størst be- kastet tyskerne sine øyne på repara- tydning for tyskerne i krigens sluttfase. sjonsverkstedet til BDS i Sørevågen Men også å se på hvordan deres mot- som framtidig ubåtverksted. Dette ble i standere opererte ved hjelp norske an- 1941 beslaglagt og gjort til underbruk givere. av Danziger Werft. Dermed fikk de hånd om nordre del av Sørevågen og deler av Laksevågsneset. Samtidig UBÅTBYEN BERGEN 1 benyttet de seg flittig av BMVs tjenes- På Marineholmen fant tyskerne i 1940 ter på Tørrisneset. det meste, fra administrasjonsbygg og sambandssentral til forlegninger og depoter. Hit kunne ubåtene komme for DANZIGER WERFT OG BUNKER å bli utrustet nesten fra dag én. Men «BRUNO» allerede natt til 9. mai 1940 ble Mari- Allerede i 1941 forelå de første plane- neholmen rammet av en eksplosjon ne om å utvide Danziger Werft ved å med påfølgende brann. Før brannfolke- bygge en ubåtbunker i Nordrevågen på ne fikk kontroll over brannen, spredte nordvestsiden av Laksevågsneset. Her den seg til et lager med klargjorte syn- var det den gangen stort sett en bebyg- keminer. Da de gikk i luften, forårsaket gelse av småhus i et forholdsvis idyl- det en nesten total ødeleggelse av mari- lisk arbeidermiljø, men tyskernes pla- nebasen og en omfattende ruteknusing ner førte til store omveltninger for be- både på Møhlenpris og på Løvstakksi- folkningen i dette området. På kort den tvers over Puddefjorden. Sju nors- varsel fikk beboerne i Nordrevågen ke brannmenn omkom, bl.a. brannsjef beskjed om å flytte, fordi området var Sontum, og ti andre ble skadet. Tysker- beslaglagt.

20 Bergensposten 3 / 2015 Tyskernes planer for en ubåtbunker på i Frankrike. Men dette var i utgangs- dette stedet, bunnet nok mer i hensynet punktet en umulighet, siden de norske til den praktiske beliggenhet i tilknyt- basene de facto ikke var rede til å ta ning til nærliggende virksomheter som imot det betydelige antall ubåter som de kunne gjøre seg nytte av, enn strate- nå skulle flyttes.3 giske ved å gjøre de sivile i omgivelse- Det var mange problemer i forbindelse ne til «gisler» eller «levende skjold» med overføringen. Allierte fly var ved eventuelle angrep fra deres fien- svært aktive – og drivstoffsituasjonen i der.2 For på det tidspunktet beslutning- Norge var sårbar. Hovedargumentet fra en om å bygge bunkeren i Nordrevågen Bomber Command mot å bombe bun- ble tatt, var jo Tyskland «seirende på keren i Bergen, var at de hadde dårlig alle fronter». erfaring med slik bunkerbombing i Men ting kom til å forandre seg. Og Frankrike fordi bombene ikke var ster- byggingen av ubåtbunkeren, som fikk ke nok til å bryte gjennom taket. Dess- navnet «Bruno», trakk ut i tid. Dårlige uten mente de at å bombe ubåtverftene bunnforhold var én ting, mangel på i Hamburg-området, som satte sammen byggematerialer en annen. Likevel ble ubåtene – og drivstofforsyningene til bunkerplanene sakte, men sikkert reali- Bergen, var en mer effektiv bruk av sert. bombeflyressursene. Like fullt fikk Admiralitet gjennomslag for bombing. Ved hjelp av russiske slavearbeidere, Og når først Bomber Command måtte norske tvangsutskrevne eller frivillige skride til verket, gjorde de det helhjer- – og med store bidrag fra norske og tet og med full styrke. tyske bedrifter, steg en betongkoloss i været i Nordrevågen. Men den var langt fra ferdig ved inngangen til 1943, ANGREP BÅDE FRA SJØEN OG ei heller ved utgangen av 1944. Ja, den LUFTEN, ble egentlig aldri ferdig slik den var tenkt, da freden kom i mai 1945. Bergen ble bombet mange ganger un- der okkupasjonen, helt fra 9. april Den allierte invasjonen på Kontinentet 1940. I tillegg til skip på havnen, som 6. juni 1944 førte til at de tyske ubåtba- Königsberg ved Skoltegrunnskaien i sene i Frankrike allerede 25. august ble 1940, ble særlig ytre deler av Nordnes beordret evakuert. Ubåtene og deres rammet av britiske bomber. Det sivile støtteapparat ble stort sett sendt til de luftvernet varslet hele 102 ganger un- nye ubåtbunkerne i Bergen («Bruno») der krigen «flyalarm»4, selv om det og Trondheim («Dora»). I tillegg ble ikke hver gang var bombefly på ferde. sjefen for ubåtkommandoen F.d.U. West, Kapitän zur See Hans-Rudolf Fra høsten 1943 til januar 1945 ble Rösing, beordret til Bergen med be- seks av sju planlagte angrep gjennom- skjed om å gjøre ubåtstøttepunktet der ført mot BMVs flytedokk, Danziger til en fullgod erstatning for ubåtbasene Werft, bunker «Bruno» og Bergen

Bergensposten 3 / 2015 21 havn. angrep i håp om å gjøre mest mulig skade på infrastrukturen og verkstede- Det første skjedde 20. november 1943 ne rundt den, slik at byggeprosessen med fire enmannsubåter av typen ble forsinket. Resultatet ble fra eng- «Walman» som ble sjøsatt ved Solsvik 7 elskmennenes side, betegnet som vel- nord på Sotra fra to MTB’er. Angrepet lykket. Mange av verkstedsbyggene og var mislykket og måtte avbrytes. Tre utstyr til byggeprosessen ble ødelagte, av båtene ble senket av mannskapene, og flere ubåter og heveverk (små flyte- som kom seg unna og i sikkerhet. Den dokker) ble senket. Men det førte nep- fjerde ble «blåst» utenfor Kvarven. pe til en forsinkelse i byggingen av Føreren, Bjørn Pedersen, havnet i tysk bunkeren på mer enn noen måneder. fangenskap, men overlevde utrolig nok krigen etter flere fluktforsøk.5 Mye røyk under angrepet førte derimot til en katastrofe for hele indre Lakse- Neste mål var flytedokken. Den ble våg. Bomber falt over alt, fra Nygård første gang forsøkt angrepet med mini- til Damsgård. Verst gikk det ut over ubåten «X 24» 14. april 1944. Både inn den nærmeste sivile bebyggelsen rundt - og utnavigering mellom Fedjeosen og målområdet, og spesielt Holen skole Puddefjorden gikk greit. Men vanske- 150 meter fra sørvestre bunkershjørne. ligheter med å finne flytedokken i Den fikk tre fulltreffere, og her omkom sluttfasen, gjorde at det i stedet ble det 61 elever, flere ansatte og 16 sanitets- tyske lasteskipet «Bärenfels» som fikk folk fra Det sivile luftvern. Men også unngjelde, og sank ved kai på Lakse- en del bedrifter ble rammet. Totalt om- vågsneset. kom 193 norske sivile på Laksevåg Andre forsøk skjedde 11. september under dette angrepet samt et ukjent 1944, og da hadde «X 24» hellet med antall tyskere og russiske slavearbeide- seg. Den klarte å legge fra seg to re. Ingen britiske fly gikk tapt over sprengladninger på bunnen under flyte- Bergen, men ett av flyene krasjet da dokken. Åtte timer seinere smalt det, det måtte nødlande i Skotland på veg men da var «X 24» kommet langt nord hjem. i Hjeltefjorden. Dokken ble delt i to og I den engelske strategien lå det at slike sank, med den følge at 17 norske arbei- angrep måtte gjentas flere ganger for å dere ble drept, hvorav bare 16 ble fun- ha effekt. Derfor feide fly fra «RAF» net. Først i august 1945 ble det klart på ny over Laksevåg natten til 29. ok- hvem som hadde senket flytedokken.6 tober 1944. Men i motsetning til første Tre uker seinere, 4. oktober 1944, gangen, da det var lyst og fint vær, var gjennomførte britene det første flyan- det nå så lavt skydekke at flygerne grepet mot Danziger Werft og bunker knapt så ledelysene som «stifinnerne» «Bruno». Selv om engelskmennene slapp ut. Etter det første angrepet var visste at de ikke kunne slå ut bunkeren, det kommet kritikk for den dårlige gjennomførte de et såkalt «harassing»- presisjonen. Derfor var det nå gitt ord-

22 Bergensposten 3 / 2015 re om at intet fly skulle slippe bombe- iblant fem brannmenn og en politi- lasten, før de så markeringslyset over mann. I tillegg omkom noen tyske sol- målet eller selve målet. Dette førte til dater. Tre britiske fly gikk tapt over at flyene måtte gå så lavt at de ble et Bergen i dette angrepet. lett bytte for det tyske luftvernet. Det siste flyangrepet kom på dagtid 12. En av grunnene til manglende presi- januar 1945. Denne gangen sendte sjon 4. oktober hadde vært all røyken, «RAF» avgårde fly fra eliteskvadrone- særlig etter de første bombetreffene, ne 9 og 617, kjent som «The Dam Bus- men også på grunn av tyskernes røyk- ters» etter sin innsats mot demningene legging av området. Ved det andre i Ruhr-området. Flyene til disse skvad- bombeangrepet besto derfor noe av ronene var ombygget til å kunne bære lasten i de flyene som skulle inn i førs- de fryktede Tallboy-bombene på te angrepsbølge, av bomber med en 12 000 pund. Høsten før hadde de blant tidsforsinkelse på en halv eller en time annet senket det fra før skadete slagski- for å unngå så mye røyk etter nedslage- pet «Tirpitz» ved Tromsø. Nå skulle de ne.8 Men dette førte til en ny katastro- prøve seg på bunker «Bruno». fe, denne gangen på Nøstet. Ett av fly- Men over Bergen møtte flyene denne ene som ikke hadde fått sluppet lasten gangen tysk flymotstand. To dager før sin da det kom inn mot Laksevåg fra hadde nemlig en skvadron, 9. Staffel Bergensdalen, ble truffet av antiluft- «Eismeerjäger», landet på Herdla. Og skyts, trolig fra luftvernbatteriet Kro- disse «ishavsjegerne» kom til å forstyr- kås på Askøy, da det skulle gjøre ven- re det britiske angrepet så mye at heller dereis mot målet. Flyet ble så skadet at ikke dette ble særlig vellykket. En ting flygeren valgte å slippe ut lasten over var at de få bombene som traff bunker- det han trodde var sjø, for å få bedre staket, ikke klarte å utrette særlig ska- høyde. Men i stedet for å treffe Pudde- de. Verre var det for britene at tre av fjorden, havnet bombene på rekke og deres spesialfly gikk tapt. Dette ble rad fra Nøstetorget og opp langs Ko- 9 trolig avgjørende for at en annen plan- mediebakken til den siste traff Det lagt og stadig utsatt aksjon, «Skylark», Gamle Teater på Engen. Det hjalp like- ikke ble satt i verk i det hele tatt. vel flyet lite. Det suste videre på sin ferd mot Store Lungegårdsvann, hvor For «Skylark»-operasjonen var både det styrtet like utenfor Florida. krevende og komplisert. Den skulle gjennomføres mot «Bruno» og Bergen Siden dette flyet hadde blandet bombe- havn ved nattlig angrep av seks hurtig- last, oppsto det straks branner i områ- gående såkalte «Boom Patrol det. Men da de tidsinnstilte bombene Boat» (BPB). Dette var en type spreng- begynte å gå av midt i rednings- og båter som skulle slippes ut i fallskjerm slukkearbeidet, ble det en katastrofe av modifiserte utgaver av samme type også for hjelpemannskapene. 43 nord- fly som kunne frakte «Tallboy»- menn omkom i dette angrepet, der- bombene. Om bord i hver båt skulle

Bergensposten 3 / 2015 23 det være en spesialutdannet soldat. Denne skulle så manøvrere BPB’en i posisjon mot målet. Selv skulle ved- kommende gå fra borde og komme seg til lands ved hjelp av en gummibåt, mens BPB’en ville eksplodere når den traff målet. For å ta seg av spesialsoldatene når de kom i land, ble det organisert rednings- grupper i Bergen. Men disse visste lite om hva de egentlig var med på. Det var etter sigende bare to mann i byen som kjente til hva «Skylark» virkelig gikk ut på, nemlig Milorg-sjef Roar Sannem og SOE-løytnant Louis Pettersen. Og det var sistnevnte som skulle skaffe redningsgruppene. Det oppdraget send- te han videre til Minde-gruppen i Mil- Louis Pettersen (1919-1995) var løytnant i org under ledelse av Arnfinn Finne. På SOE og et viktig bindeledd i informasjons- grunn av blant annet dårlige værfor- flyten mellom Vestlandet og London. hold, flyproblemer og det nattlige port- forbudet som ble innført i oktober, FLYFOTO SOM INFORMA- kom aksjonen aldri til å bli satt i verk. SJONSKILDE Men vi vet at Finne hadde folk fra red- ningsgruppen ute på de avtalte møte- Flyfoto fra RAFs fotorekognoserings- stedene natten til 29. oktober, uten at fly hadde stor betydning for de alliertes det dukket opp noen som ville i sikker- vurderinger av hvilke tiltak de skulle het.10 sette inn under hele krigen. Hoved- tyngden av flyene besto av Spitfire og Og som om ikke dette var nok, var De Havilland Mosquito. Disse flyene Bergen blitt rammet av den store eks- var utstyrt med avanserte kameraer plosjonsulykken på Vågen 20. april som kunne ta gode bilder fra hele 1944. Da gikk det hollandske ammuni- 44 000 fot, men vanlig høyde var det sjonsskipet «Voorbode» med bl.a. 120 halve. tonn sprengstoff om bord, bokstavelig talt til himmels ved Festningskaien. Fotorekognoseringsflyene var strippet Eksplosjonen forårsaket ufattelige ska- for våpen. I stedet hadde de fått større der på bebyggelsen, drepte ca. 170 drivstofftanker, slik at de hadde lengre personer, hvorav vel 100 norske sivile, rekkevidde. Dermed var flyene av- og skadet mange tusen. hengige av å holde seg unna tyske ja- gerfly og luftvern, noe de stort sett

24 Bergensposten 3 / 2015 Utsnitt av bearbeidet flyfoto over Bergensområdet fra mars 1943. (SAB, materiale fra SOE, avlevert fra Distriktskommando Vestlandet (DKV).) klarte på grunn av sin høye fart. Men sjonsledelsen.11 Flyene fra RAF fortsat- en gang gikk det galt over Bergen, der te sin fotorekognosering over Bergen et Mosquito fotofly ble skutt ned av helt til 28. august 1945.12 luftvernild over Loddefjord og styrtet Også bombeflyene tok såkalte strike- der Vestkanten ligger i dag. bilder under angrep. På disse flyene Både Bergen havn og byggingen av var et kamera plassert i forkant av las- bunker «Bruno» ble nøye overvåket av teluken. Dette tok automatisk bilder av disse flyene. Kildene om Skylark- siktepunktet og mål når bombelasten operasjonen forteller at det var fotofly ble sluppet.13 over målområdene i Bergen og omegn hele 28 ganger seinhøsten 1944. Prob- lemet med Bergen var at det ofte var SPIONASJE OG INFORMA- dårlig vær. Dette hindret flyene å ta SJONSFLYT gode bilder. Men både i forkant og etterkant av angrepet 4. oktober 1944 Bergensere flest var som sagt lite opp- glødde over det tyske militære nærvæ- var det skyfritt, med den følge at RAF ret i den gamle hansabyen. Men de kunne levere perfekte bilder til opera-

Bergensposten 3 / 2015 25 Marineholmen—Bergen, skisse over militære mål rundt Puddefjorden, tegnet i oktober 1942, og bygd på etterretningsinformasjon innhentet fram til juli 1942. (SAB, materiale fra SOE, avlevert fra DKV. ) første motstandsgruppene led etter dels egne agendaer og mål. hvert nederlag som følge av brutale Den såkalte «Hjemmefronten» med opprullinger. Det er nok å nevne opp- undergruppene Mil.org. og Siv.org. rullingen av Stein-organisasjonen i hadde nære forbindelser til eksil- 1941 og det lokale Milorg i 1943. regjeringen i London og handlet etter Men det var fortsatt innsatsvillige ber- hvert stort sett på ordrer derfra. De dro gensere tilbake som ville våge livet for også nytte av Special Operations Exe- å gjøre det surt for tyskerne og deres cutive (SOE). Denne organisasjonen norske medløpere. Det vil her føre for hadde britene opprettet for å drive ak- langt å gå inn på alt som kom til å skje sjoner i tyskokkuperte land. Og for på motstandsfronten, for det var mange Norges vedkommende opprettet SOE aktører på banen, styrt av vidt forskjel- Norwegian Section det underliggende lige «bakgrunnsorganisasjoner» med til Norwegian Independent Company No

26 Bergensposten 3 / 2015 1 (NOR.I.C.I. – Kompani Linge). Men masjonen ble aktivt brukt både i forbe- Kompani Linge opptrådte aldri som redelsene til angrepene mot Bergen og kompani under krigen. Derimot sendte Laksevåg – og i forbindelse med selve de små grupper av spesialister og sabo- angrepene. tører over til Norge.

Men innen eksilregjeringen var det BERGEN – LONDON VIA OSLO også andre aktører som Forsvarets OG SVERIGE – ELLER VIA overkommando (særlig FO IV) og den norske legasjon i Stockholms avdeling SHETLAND? MI II – og utenriksdepartementets E- Da hjemmefronten i Bergen ble rullet kontor som samarbeidet med britenes opp i 1943 og skulle bygges opp igjen, Secret Intelligens Service (SIS), også ønsket Hjemmefrontens sentralledelse i kjent som MI6. Oslo (SL) trolig å ha en viss styring med Bergen: Særlig SIS var svært bevisste på at deres agenter ikke skulle ha noe samrø- «SL, dvs. Jens Chr. Hauge, som på re med folk fra andre motstandsorgani- det tidspunkt hadde myndighet ut- sasjoner, av fare for avsløringer eller over det man tidligere hadde opprullinger. I SIS drev man nemlig betrodd en enkelt person, hadde med rendyrket spionasje, altså innsam- besøkt byen for å søke etablert et ling av informasjon som så ble videre- fast samarbeide og var i den anled- formidlet til London stort sett via ra- ning blitt henvist til daværende diotelegrafi. Derfor omtalte de gjerne soussjef, disponent Bjarne Sæve- 15 SOE som «dynamitt-gjengen»14, fordi rud.» SOE drev både med sabotasje og etter- Hvor tett og fast dette samarbeidet ble, retning. er vanskelig å fastslå. Men mye tyder I tillegg til disse gruppene hadde kom- på at Bergen til tider hadde mer enn munistene sine motstandsgrupper. I nok med sitt, og følte seg nærmere Bergen var det særlig Sabotasjeorgani- knyttet til Storbritannia via Nordsjøen. sasjonen (Sab.org.) som gjorde seg Hjemmefrontens ledelse (HL) i Bergen bemerket med både sprengninger og var i 1943 blitt overtatt av disponent likvidasjoner. Bjarne Sæverud (bror til komponisten Vi skal i det følgende se litt på noen av og svoger til boktrykker J.W. Eide i de organisasjoner som fikk betydning Bergens Tidende), med Frithjof Sælen når det gjaldt informasjonsinnhenting fortsatt som den ytre kontakt. Men og formidling av denne informasjonen etter en tid reiste Sælen over til Eng- til London. Hvor avgjørende denne land for å konferere med FO. Siden ut- informasjonen var for de beslutninger viklet situasjonen i Bergen seg slik at som ble tatt der, er ikke godt å si. Men han ikke fant det forsvarlig å reise til- det er helt klart at deler av denne infor- bake.

Bergensposten 3 / 2015 27 fister og radiostasjoner) – og Shetlands -gjengen i 1943 hadde fått tre hurtig- gående amerikanske ubåtjagere, såkalte «sub-chaser», som ble satt i virksomhet 17. november dette året,16 var det liten tvil om hvilken vei informasjonsflyten skulle gå fra og til Bergen. Kildene viser at det fra da av var direk- te kommunikasjonslinjer mellom Ber- gen og London resten av krigen. I Min- de-området satt Redwing-gnisten Gun- nar Wiig-Andersen (seinere også Lars Dalland på Skjoldtun) og var både for- midlere av info mellom Bergen og London samt nærmest «taxisentral» for bestilling av båttransport til og fra Shetland. Riktignok kunne de tre båte- Gunnar Wiig-Andersen (1919-2002), tele- ne «Vigra», «Hitra» og «Hessa» bare grafist for Redwing og sentral i flyten av brukes i den mørke årstid. Men selv informasjon mellom London og Bergen. når det var ytterst påkrevd i den lyse årstid, stjal man heller en båt i Auste- Bjarne Sæverud (dekknavn: Ole Eke- voll for å komme over, framfor å ta berg) hadde en Grindheim som sekre- turen om Oslo og Sverige.17 Oslo og tær, mens J.W. Eide fungerte som Sverige var blitt en unødig omvei som «NK». Det ble han etter at den opprin- bare synes brukt i helt spesielle tilfel- nelige «NK», Finn Blydt, i februar ler. 1944 var blitt tatt av Gestapo. Han kastet seg deretter i døden gjennom et Eksempler på hvorfor det å dra i vindu i Gestapohuset i Veiten for å vesterled, eller å ha direkte kontakt dit, unngå å røpe det han visste. I følge viste seg bedre, finner vi i disse set- Sannem var det Sæverud som skulle ningene i Sannems rapport: holde kontakten med Oslo, mens Eide «De fire søkte på forskjellig vis å var mellommann til Milorg. komme av gårde både østover hvor Den militære delen, Milorg, fikk dispo- de råket oppi eksplosjonen i Mun- nent Roar Sannem ansvaret for med kedamsvn. som skapte så pass røre betegnelsen B20. at de vendte vestover igjen og over Nordsjøen. Dette lykkes først i febr. Etter at SOE-gruppen «Redwing» kom da været ble så pass bra at man til bergensområdet i 1943 med både kunne krysse havet.»18 agent Louis Pettersen og en telegrafist med radiostasjon (etter hvert to telegra- samt:

28 Bergensposten 3 / 2015 «Foruten i Rådet arbeidet B20 fra Til å begynne med skulle flyene ha våren sammen med BAR’s anker- bombet med stor treffsikkerhet, men mann daværende reguleringssjef i så skal tyskerne ha lagt ut kunstig Bergen Sven Løvik – A 1 – som tåke og da begynte det å gå utenfor kodet og samlet alt etterretnings- det egentlige mål. 2. Det sies at de stoff til London. Dette samarbeide nasistiske skolemyndigheter i Ber- ble meget fruktbringende for så vidt gen (skolestyret) skal ha tvunget som Mil.org. til enhver tid raskt ble igjennom at Holen skole ble brukt, tilført alle underretninger om imot befolkningens (lærernes?) tyskernes foretagender og virksom- ønske. Disse spørsmål må vi ha het.»19 besvart snarest. Heller ikke vil det skade med en nærmere skildring av Av dette kan en anta at HL i Bergens det som er skjedd. behov for å orientere SL i Oslo, ikke hadde førsteprioritet – hvilket dette For å få en bedre opplysningstje- brevet også skulle gi en indikasjon på neste, vil vi rå til at der oppnevnes (sendt fra Oslo hele ti dager etter an- en tillitsmann som gjennom Dem gjeldende angrep 4.10.44): holder oss underrettet om begiven- heter i Bergen. Det blir nærmest en «Til Bergen 14/10-44. reporterjobb, og en pålitelig jour- Vi har lest i avisene at der skal ha nalist ved en av de større avisene vært et bombeangrep på Bergen. burde kunne brukes.»20 Det sies også at det skal har vært Dette brevet er interessant på flere må- noen drepte og sårede. Det er ter. En ting er at HL i Bergen hadde mange som spør oss hva som egent- nok meg seg og sitt og ikke tok seg lig har foregått, da de mener at vi bryet med å orientere SL i Oslo om hva skulle ha enkelte folk i Bergen som som skjedde vestpå. En annen ting er at holder oss underrettet om det som SL her antydet at det kanskje fantes skjer der borte. Vi har dessverre pålitelige journalister i den tysk- og ns- måttet slå beklagende ut med arme- kontrollerte presse. Dette ble et av ne og si at dessverre, dessverre.. stridsspørsmålene etter krigen. For da Fra alvorlig spøk til alvor: Det er måtte samtlige journalister som hadde mer enn beklagelig at vi ikke har jobbet i slike aviser under krigen og fått høre noe fra dere om bombean- som ikke direkte ble sjaltet ut av faget grepet på Laksevåg. Det er et al- pga. medlemskap i NS eller dømt på vorlig propagandaspørsmål, og annen måte, gjennom pressens egen avisene her maser på oss for å få «æresrett». Fortsatt er det uklart hvor vite hva de skal skrive om saken. mange av dem som fikk fortsette i yr- Det er endel ting som går mann og ket etter krigen, jf. Guri Hjeltnes og mann imellom her og som vi gjerne Rune Ottosen.21 skulle ha bekreftet eller avkreftet. 1.

Bergensposten 3 / 2015 29 HEMMELIG KRIG I BERGEN innen de fleste typer bedrifter, offentli- ge som private. Målet deres var i første Når det gjelder begrepet «hemmelig rekke å skaffe informasjon om tysker- krig», konsentrerer vi oss i denne artik- nes planer for Bergen, men også annen kelen stort sett om årene 1943–45. informasjon. Men vi kommer ikke utenom en av pionérene i dette etterretningsarbeidet, Den første tiden ble informasjonen de SIS-stasjonen «Theta». Den virket en skaffet fram, sendt til MI II i Stock- periode fra høsten 1941 til sommeren holm. Men våren 1944 oppdaget de at 1942 fra lokaler på Bryggen, og var en god del av dette, ikke var kommet blant annet den første til å melde at fram. Noe før hadde de fått kjennskap slagskipet «Tirpitz» var kommet til til at Linge-agenter opererte i Bergens- Norge og lå oppankret i Åsenfjorden området og hadde radiosender. Derfor nord for Trondheim. Men virksomhe- søkte de kontakt med Redwing. ten ble kortvarig. Det meget aktive Etter en tid fikk de til et møte, bl.a. Gestapo rullet sommeren 1942 opp XU med Louis Pettersen. Redwing fryktet -gruppen «CX» i Bergen, og flere av først at dette kunne være en tysk pro- deltakerne i «Theta» gikk med i drag- vokasjon, men etter hvert fant B.A.R. suget, mens andre klarte å flykte.22 og Redwing fram til et givende samar- Virksomheten til Gestapo og den tyske beid for begge parter.23 militære etterretningsorganisasjonen B.A.R. skaffet seg etter hvert en rekke «Abwehr» førte til en årelang «katt og verdifulle kontakter, også en tysk offi- mus»-lek med livet som innsats mel- ser som de trodde var ingeniør, men lom modige nordmenn i alliert tjeneste som etter krigen viste seg å være arki- og den tyske «vernemakts» fryktede tektutdannet. Denne karen, Alfred avdelinger i Veiten. I prinsippet skulle Manz, overlot de norske agentene blant dette være rått parti til tysk fordel. Men annet mikrofilm av den tyske general- trass iherdig innsats fra både dyktige, stabens plankart for forsvaret av Nor- utspekulerte og hensynsløse gestapis- ge. Dette og mye annet etterretnings- ter, klarte flere av etterretningsgruppe- materiell fra B.A.R., hadde Louis Pet- ne og motstandsbevegelsen for øvrig å tersen med seg da han natt til 5. juni holde seg stort sett intakt fra 1943 og 1944 dro over Nordsjøen i en stjålet fram til freden. båt:24 På forsommeren 1943 kom Karl Nes- «Sammen med ham drog T. Torsvik fossen fra Sverige til Bergen med opp- og kontakt til passutskrivingen Eva drag å bygge opp en etterretningsgrup- Jynge, senere Torsvik. Det viste seg pe for «XU». Sammen med Monrad imidlertid umulig for FO 4 å få tak Lilletvedt og Mons Rønhovde etablerte i båt til opptaket idet samtlige var han organisasjonen Bergen Anlegg kommanderte til Kanalkysten. Til Reportasje (B.A.R.). Denne gruppen slutt stjal de tre sammen med Olav besto stort sett av folk med kontakter

30 Bergensposten 3 / 2015 Drønen som med sin familie drog tet av Shetlands-gjengen nord i Lindås over, en båt og kom med den til UK og bragt i sikkerhet på andre siden av – særmelding: «Vi har giftet oss» – Nordsjøen. omkring D-day.»25 Eksplosjonsulykken på Vågen 20. april En måned seinere sendte B.A.R. en 1944 skapte full panikk mange steder. rapport til London hvor det blant annet Gunnar Steen jobbet den gangen på het: Smebys hotell i Strandgaten. Han var hjemme da det smalt, men dro straks til «Vi kan skaffe utførlige rapporter sitt arbeidssted som til like med de om skipsfart i Bergen. Konvoier fleste andre bygg, var skadet. Han gikk kan rapporteres hurtig. Vi kan skaf- gjennom hotellet for å se på skadene. I fe tidagersoppgaver over sivile og kaoset på rommet til en tysk arkitekt militære kull-lagre og sivile olje- eller ingeniør, kom han over en rull lagre. Militære oljelagre kan kan- med kalkerpapir. Slikt papir kunne han skje skaffes. Vi får regelmessige selv trenge til å tegne på. Men da han flyrapporter fra Herdla og Sola. rullet det ut, fikk han seg en skikkelig Videre har vi kontakt til nesten overraskelse. Papiret var stemplet samtlige offentlige kontorer i Ber- «Geheimlich», og viste seg ved nær- gen, deriblant Telefonkompaniet. mere undersøkelser, å være konstruk- Mulighetene er nær sagt ubegren- sjonstegninger for ubåtbunkeren. Steen set. Den største vanskeligheten er tok tegningene med seg og gjemte dem at vi ikke vet hva slags stoff dere vekk. En tid etter fikk han Eli Wiig trenger.»26 Andersen til å ta dem med seg til bro- Alfred Manz’ siste tjeneste for den ren Gunnar. Han holdt da til i Vossa- norske etterretning var trolig i desem- fjellene med senderen Redwing. Derfra ber 1944, ved å avkrefte mistanken om ble tegningene bragt ut til kysten og at det lå rakett-ubåter i ubåthavnen i sendt med kurér over Nordsjøen til Nordrevågen. Dette ble formidlet til London via Shetland, trolig av Louis London av, nå SIS-agent, Karl Nesfos- Pettersen 5. juni 1944. sen, som hadde etablert seg i Lindås Gunnar Steen havnet vinteren etter i med radiostasjonen Pommac. Alfred FO IV i London via Sverige. Der så Manz ble like etter beordret til Tysk- han tegningene igjen.28 land. Men hans tjenester for B.A.R. og de allierte ble aldri avslørt under kri- gen.27

Omtrent samtidig med dette begynte SJØMILITÆR ETTERRETNING det å brenne under føttene på de sentra- le personene i B.A.R. De fant det der- En av de som kom til å sitte sentralt i for klokest å dra fra landet med sine den sjømilitære etterretningen på Vest- familier. I løpet av vinteren ble de hen- landet under krigen, var Alf Martens

Bergensposten 3 / 2015 31 Meyer. Han var først tungt inne i den en rapport som ble lest grundig, blant første eksportorganisasjonen i Bergen annet av sjefen for SOE Norwegian som fraktet folk i faresonen og innsats- Section, oberst John Skinner Wilson. villig ungdom til Storbritannia. Ved Han distribuerte deler av rapporten til siden av dette drev han etterretnings- forskjellige andre militære sjefer. virksomhet. Da eksportorganisasjonen Det er flere kilder som taler for at Mar- ble rullet opp i 1942, klarte han å røm- tens Meyers rapport fikk Admiralitetet me til Sverige. Der ble han etterret- til å bestemme seg for å kjempe internt ningsmann ved den norske legasjon, og blant de allierte for en bombing av ble siden sendt til London. Han ble ubåtbunker «Bruno» på Laksevåg. etter hvert distriktspesialist for Vest- Men det skulle bli en lang kamp, som landet ved FO IV. I praksis ledet han de først vant høsten 1944 – om enn fra denne jobben det militære mot- med store betenkeligheter fra Bomber standsarbeidet på Vestlandet resten av Command og sjefen der, Air Chief krigen, og hadde også ansvar for mye Marshal Sir Arthur Harris.31 av ubåtetterretningen.29 Skipsmekler Halfdan Liisberg påtok Straks etter at Martens Meyer var kom- seg i september 1944 å organisere den met til London, ble han sendt tilbake til sjømilitære etterretningsgruppen Norge på spesialoppdrag. Målet var å «UH» (en forkortelse for Ubåthavn). bygge opp igjen det illegale arbeidet Forespørselen om å gjøre dette, kom som lå nede. Under oppholdet i Bergen fra MI II-kureren Anders Østbye. Må- hadde Martens Meyer blant annet flere let var å overvåke anleggene i ubåthav- samtaler med direktør Thomas Falck i nen og ubåttrafikken. Rapporteringen BDS for å høre hans syn på hva som skjedde den første tiden via XU’s linjer kunne gjøres for å forstyrre tysk aktivi- til Oslo. Men seinere på høsten hadde tet både til lands og til vanns. han egen senderforbindelse til London Falck gav Martens Meyer utførlige via en SIS-sentral. Denne ble derimot utredninger om det meste, blant annet kortvarig, da den ble peilet av tyskerne. ubåthavnen og ubåtaktiviteten. Falck Telegrafisten unnslapp, men hjelperen fortalte dessuten at man i Bergen var ble tatt. forundret over at ubåtbunkeren og Liisberg bygget opp et utstrakt kon- verkstedene ikke var blitt bombet, og taktnett med agenter. Tre av de kvinne- mente dette burde gjøres raskt dersom lige fikk han plassert på tyskernes an- det skulle ha noen verdi. Han la dess- legg i ubåthavnen som kontorhjelper. uten til at verkstedene lå slik til at en Disse gjorde tjeneste for «UH» til etter bombing ikke ville gå ut over sivilbe- freden. Blant annet bidro de til at en folkningen.30 tysk plan om å senke tre av de mest I februar 1943 følte Martens Meyer at moderne ubåtene under overfart til hans oppdrag i Bergen var fullført, og Storbritannia i 1945, ble avslørt.32 dro tilbake til London. Der skrev han

32 Bergensposten 3 / 2015 LYKKEN OG FORSTANDEN STAPO OG ANGIVERE Den svært aktive del av motstandsbe- Men det var ikke bare på alliert side vegelsen i Bergen og omegn besto i de det foregikk en informasjonsflyt under siste krigsårene av forholdsvis få per- krigen. Også nordmenn med tyskvenn- soner sett i forhold til folketallet. Men lige holdninger bidro til slikt, særlig i rundt de svært aktive ble det etter hvert form av angiveri. Det norske statspoli- bygget ut nettverk av sporadiske kon- tiet, Stapo, som fort ble gjort til red- takter og hjelpere. Dette økte faren for skap for innføringen av «den nye tid», opprullinger dersom noen ble tatt. For hadde hendene fulle med å etterforske på tysk side fantes et Gestapo med alt som ble meldt inn fra tysk- eller ns- svært dyktige og utspekulerte folk som vennlige nordmenn. Og de var det, hadde nådeløse torturister til rådighet. enten vi liker det eller ikke, en god del Et opphold på kokeplaten til Emil av i Bergen og Laksevåg. Rook (dødsdømt; skutt 5. juni 194633) i En kjapp gjennomgang av Stapo- Gestapohuset i Veiten 3, kunne føre til protokollene fra Bergen 1942–43, vit- langt flere bekjennelser enn godt var. ner om et «Stasi» i miniatyr. Brutalt Sett i ettertid er det et under at ikke sagt: Slapp du en «fis» på feil sted, enda flere ble tatt fra sommeren 1944 kunne veien være kort til anmeldelse og til krigens slutt. hos Stapo. For NS-medlemmene var Vi har tidligere sett at SIS sine folk særdeles nærtakende, ikke bare på hadde klar beskjed om å holde seg egne, men også på «den nye tids» veg- unna «dynamitt-gjengen» i SOE og ne. alle andre motstandsgrupper. Men til- Anmeldelsene, eller angiveriene, gjaldt feldigheter gjorde at det var avsløring- alt fra «ufine» bemerkninger om eller en av et SIS-nettverk som førte til opp- til NS-medlemmer eller boikott av sli- rullingen av Milorg i Os. Så dette kun- ke på kafeer og restauranter, til ne slå begge veier. For fikk først Ges- «ulovlig» flagging, radiolytting eller tapo noe å nøste i, var sjansen stor for «fientlige» holdninger overfor «den en «snøballeffekt». nye tid». Det viser også opprullingen av Sab.org Svært mange av sakene ble «henlagt» høsten 1944. Men takket være snarrå- uten at det fikk konsekvenser for ved- dighet fra enkelte personer, fikk denne kommende som hadde «overtrådt» de opprullingen ingen smitteeffekt inn i nye bestemmelsene. Eller interne den øvrige motstandsbevegelsen selv «familie-markeringer», som da en ikke om det fantes bånd dit, bl.a. til B.A.R. -ns-grein av en kjent Laksevåg-famile Likevel medvirket denne opprullingen demonstrete i kirken da et medlem av at B.A.R. fant det tryggest å legge ned ns-greinen av samme familie ble kon- arbeidet og forlate landet. firmert.34

Men i noen tilfeller endte det etter

Bergensposten 3 / 2015 33 hvert med katastrofe, som den anony- avhørt. Og da som nå, måtte flyktning- me anmeldelsen av Lauritz Telle i Tæ- ene «selge seg inn» gjennom en trover- lavåg av 7. april 1942, for besittelse av dig historie for å få bli. Dersom deres radioapparat.35 historie var interessant nok for å belyse situasjonen der de kom fra, ble kopi av Stapo synes å ha vært nidkjær i sitt avhøret sendt Politiets etterretningstje- arbeid. Men de fleste sakene som neste i London. Der satt blant andre «luktet litt», ble raskt sendt videre til Dankert Thuland som hadde flyktet fra Stapo i Oslo eller tyske Gestapo. Der- en tilsvarende politijobb i Bergen, og for var Stapo i prinsippet farlig, særlig som bygget opp sitt eget private arkiv fordi deres antall angivere synes å ha for seinere bruk. Dette arkivet ble etter vært større enn godt var. Sett i forhold hans død, overlevert Statsarkivet i Ber- til folketall, var det kanskje ikke så gen. mange. Men de må ha hatt «fire par øyne og fire par ører», skal vi tro pro- Thuland-arkiv er svært interessant. Det tokollene. Dessuten må disse angiverne inneholder blant annet lister på NS- ha hatt et jesuittisk forhold til alt og medlemmer – og flere avhør av folk alle som var mot «den nye tid». Deres som kom over til England under kri- rolle som angivere synes nesten uten gen. Men det inneholder også noen grenser. kopier av avhør som er gjort på Kjesä- ter i Sverige av folk som kom fra Ber- Men i praktisk politiarbeid, ble Stapo i gens-området. Bergen for en stor del sittende igjen med saksbehandling av bagateller – og Vi skal her gjengi og kommentere fire kanskje, som Herman Wessel sa: slike avhør, som viser hva slags infor- «Noget annet de blev ei heller». Dog masjon «London» ble foret med av skal deres misgjerninger i enkelte saker tilfeldige flyktninger vinteren 1944/45. ikke underkjennes. 19. november 1944 ble kontordamen Dessuten ble mange av deres angivere G.B. fra Laksevåg avhørt på Kjesäter. gjenkjent. De verste av dem ble også Hun var født i 1921, og altså 23 år da registrert i Rikspolitiets kartotek i Lon- hun ankom Sverige: don, for anvendelse både i advarsler «[Hun] måtte komme seg vekk fordi tilbake til Norge under krigen – og til hennes forlovede ble tatt, og hun bruk i rettsoppgjøret etter krigen.36 hadde hjulpet han med forskjellig arbeid og var selv ettersøkt. Hun lå en måned i dekning før hun kom INFORMASJON FRA FLYKT- seg avgårde. NINGER Hun forteller at det ikke er noe hat Den norske flyktningstrømmen til Sve- mot engelskmennene etter bom- rige ble i 1944/45 kanalisert til motta- bingen i Laksevåg og Bergen, slik ket på Kjesäter. Der ble flyktningene som det fremstilles i avisene hjem-

34 Bergensposten 3 / 2015 me. Hun var selv med i saniteten, og år da han ankom Sverige: forteller en episode fra 4. oktober. «[Han] forteller at portforbudet i Da ble en mann brakt inn til behand- Bergen kom den 1. desember som en ling. Han hadde fått brukket både direkte følge av at transformatorsta- ene ankelen og kneet, skadet skulde- sjonen i Solheimsviken ble sprengt. ren, var opprevet i ansiktet og hadde Takket være denne sprengningen kan fått klemt inn noen ribben, slik at han ikke Bergens mek. verksted komme i spyttet blod. Han hadde humøret i gang igjen før etter nyttår. orden. Således sa han at jeg er ikke vakker i ansiktet nå, men det gjør Portforbudet gjaldt til å begynne med ingenting for min kone er glad i meg fra klokken 21 til 5, men senere ble slik jeg er. det lempet til å gjelde fra 23 til 5. Det er ikke opphevet enda. Videre sa han, at jeg har det vondt nå, men jeg er likevel ikke sint på Han bekrefter hva vi har hørt fra dem som gjorde dette. Jeg håper in- andre bergensere at stemningen i nerlig at de vinner krigen. Han døde Bergen er strålende. Og etter bom- et par dager senere. bingen av ubåthavnen vendte raseriet seg spontant mot nazimyndighetene, Avh. vet flere som mistet barna sine og da særlig ordfører Normann i på skolen, som har sagt, at det var Laksevåg, som ikke hadde tillatt eva- ikke å vente annet enn at det måtte gå kuering av dette farlige strøket. Ho- slik når skolen lå så nær ubåthavna. len skole var således tatt i bruk bare Eller rettere sagt når tyskerne la en uke før angrepet den 4. oktober. ubåthavna så kloss opp i bebyggel- Det ble anrettet kolossale ødeleggel- sen. ser. Etter hva han selv hadde sett i Hun kjenner også til at NS- kikkert kunde han anta at 9-11 ubåter ordføreren ble skjelt ut som masse- gikk med i omkostninger ved dette morder eller noe slikt etter anfallet. angrepet. Og verkstedene var svært Det var tyskerne og deres hjelpere ramponert ved de to angrepene i som får bære ansvaret og skylden for oktober. Men selve ubåthangarene disse tragiske hendelser. var nok ikke ødelagt, selv om de var skadet. En som var kjent ute på ubåthavna sa, at 75 prosent av havna ble øde- For å komme tilbake til Holen skole, lagt ved det første kraftige angrepet. den ligger bare 200 meter fra selve ubåthangarene. Og som før nevnt er G.B. er o.k. det bare en vei som skiller skolen fra E.O.S.» selve området. Henimot jul, 21. desember 1944, ble J.M. er all right. dommerfullmektig J.F.M. fra Bergen tatt E.O.S.» i avhør. Han var født i 1917, og altså 27

Bergensposten 3 / 2015 35 straks burde flytte utstyret sitt fra sko- lens kjeller.39 (Skolen hadde tidligere KOMMENTAR: vært beslaglagt skoleåret 1942-43). Begge disse flyktningene omtaler et Men et brev med slikt innhold finnes spontant raseri mot nazimyndighetene ikke i kommunens arkiv.40 etter bombingen, og særlig NS- Når det gjelder påstanden om at de ordfører Arne Normann i Laksevåg. kommunale myndighetene «ikke gjør Han skal etter sigende ikke ha tillatt noe for å evakuere privathusene i nær- evakuering av «dette farlige området». heten heller», er denne som nevnt feil. Det oppgis ikke noen spesifikk kilde Helt siden 1942 hadde nemlig ordfører for disse opplysningene. Men vi har Normann kjempet for å få evakuert funnet to illegale aviser som allerede 7. området sør for verkstedet til BMV, og oktober brakte tilsvarende opplysning- fått det vedtatt av sentrale myndigheter er, som i ettertid har vist seg å være i slutten av september 1944. Denne feil: saken møtte stor motstand fra huseier- Bergensbaserte «Fram»: ne, særlig etter at evakueringen ble satt i verk i ukene etter bombingen. Grun- «Den [forbitrelsen] vender seg nen var at huseierne mistet leieinntek- også mot de kommunale myndighe- ter. For hvem skulle betale husleien for ter som tillater at det blir holdt evakuerte leiligheter som ikke en gang skole for våre barn i en bygning var skadet? Denne saken verserte til som er nærmeste nabo til det mest 41 langt inn i fredens år. utpregede militære mål i byområ- det, og ikke gjør noe for å evakuere Den avhørte dommerfullmektigen for- privathusene i nærheten heller. teller i tillegg at Holen skole var tatt i …»37 bruk bare en uke før angrepet 4. okto- ber. Også dette er feil, men har i etter- Oslo-vest-baserte «Siste runde»: tid ført til en del forvirring. Det er like- «Da skolen ble frigitt igjen sa luft- vel godt dokumentert at skolestart var vernmyndighetene fra at skolen 1. september 1944, altså mer enn en ikke måtte nyttes, men skolestyret måned før bombeangrepet.42 trumfet igjennom at den ble brukt De to flyktningene kommer også med som skole med full besetning av 38 en del påstander om ødeleggelsene på skolebarn.» Danziger Werft og bunker «Bruno». Det finnes ingen dokumentasjon i arki- Dette er omtrentligheter som de allierte vene om at luftvernmyndighetene had- nok hadde bedre beskjed om enn det de frarådet å bruke skolen. Derimot som ble servert i avhørene. finnes det et brev fra Luftvernsjefen til 19. januar 1945 ble murerlærling K.F. Sanitetssjefen i Det sivile luftvern rett avhørt på Kjesäter. Han var født i før bombingen om at tyskerne på nytt 1927, og altså bare knapt 18 år da han ønsket å overta skolen, slik at Saniteten

36 Bergensposten 3 / 2015 kom til Sverige: - Politipresidenten, major Claeson, har etter hva ryktet vet å fortelle «[Han] forlot Bergen 29. desember nylig «fått kiste» og skal være me- f. å. da han ble utskrevet til arbeide get nervøs i den anledning. på u-båthavnen i Laksevåg. Samti- dig ble en hel del andre unggutter E.F.» utskrevet til samme arbeid.

- Det går hårdnakkede rykter om at KOMMENTAR: «taket» på u-båthavnen skal beleg- ges med et 10 meter tykt lag av Her får vi tro at dersom disse opplys- grus. Avh. tror det er dette arbeid ningene tilfløt FO IV eller andre mili- det nå ble utskrevet folk til. Det må tære ansvarlige i London, så var de så minst settes etpar hundre mann i godt orienterte fra pålitelig hold i Ber- sving med grustekkingen hvis det gen at de trakk på smilebåndet av noen skal forslå noe, sier han. av disse fortellingene. Særlig at bunke- ren skulle få et 10 meter tykt grusdek- E.F.» ke på taket (= et fire-etasjers hus), som Fire dager seinere, 23. januar 1945, ble til og med E.F. på Kjesäter trodde på. kontorist O.S.H. fra Bergen avhørt på Siden de militære i London satt med Kjesäter. Han var jamgammel med nøyaktige tegninger stjålet fra tysker- forrige avhørte og ne, visste de at dette var oppspinn. I følge disse skulle taket dekkes med tre «har arbeidet ved Bergen Preser- meter grus.44 Dessuten hadde de full ving Co. Herfra har nå alle 43 radiotelegrafiforbindelse med Bergen mannlige funksjonærer mellom 17 som kunne etterprøve slike påstander. og 18 år – altså ingen eldre enn 18 år – fått ordre om å ta arbeid ved u -båthavnen på Laksevåg. SYNDEBUKKEN Så vidt avh. kjenner til skal der nå Når det gjelder alle de påstandene som igangsettes oppryddingsarbeide ble brakt til torgs om ordfører Arne etter ødeleggelsene ved bombean- Normann på forskjellig vis, er det grepene på u-båthavnen likesom grunn til å se nærmere på dem. det i tidligere rapporter omtalte grusdekke skal legges over «taket». Ingeniør og ordfører Arne Normann Det er høyst sannsynlig at dekket var nemlig en merkelig person. Hans virkelig blir 10 meter tykt slik som oppførsel under krigen er en gåte som oppgitt av en tidligere avhørt. har undret flere enn denne forfatter. For det første hegnet han om sin jødis- - Bergen Preserving Co.s 14 fabrik- ke pleiesønn fra Bratislava i daværende ker avgir så godt som hele sin pro- Tsjekkoslovakia.45 Men samtidig ble duksjon til tyskerne. han en aktiv medløper for de som ville

Bergensposten 3 / 2015 37 krigstiden, mens landssvikdommen mot ham har vært holdt hemmelig. Selv ikke Frank Rossavik fikk «offisielt» se den og bruke den da han skrev boka om ordførerens jødiske sønn i 2009. Nå har vi omsider fått offisielt innsyn i dommen. Den viser at det han ble dømt for, var helt andre ting enn det «folkedomstolen» dømte ham for. Rett nok ble han dømt for ha angitt noen, men de fleste ankepunktene handlet om trivialiteter og ting som hadde med medlemskapet i NS å gjøre. Men hva så med påstandene rundt Ho- len skole, den største i bygda. Det er riktig at Normann kjempet mot tysker- ne for å beholde den som skole. Den lå både sentralt og hadde til og med til- fluktsrom (det ble ikke truffet 4.10.44). Ingeniør og ordfører Arne Normann (1908- For hva var alternativet? Å sende unge- 1994) ne langveis uten beskyttelse til Nygård – eller til usikrede bygninger som me- innføre «den nye tid». Det førte ham nighetshuset kloss i kirken? Vurdering- først til ordførervervet i Laksevåg hvor er ble gjort, og de falt ned på at Holen han gjorde mye rart, og siden til direk- skole var det sikreste alternativet. Der tørstolen i Bergens Sporvei m.m. mistet de 61 elever og noen ansatte Landssvikdommen mot ham ble deret- under angrepet. Men ingen vet hvor ter; fem år og seks måneders fengsel, mange elever som ville omkommet som han sonet så lenge han måtte. Si- dersom skolen var stengt og ungene den levde han andre steder i Norge til hadde vært hjemme eller andre steder. han døde i 1994. For kommunen, enten den var NS-styrt Problemet er at de groveste påstandene eller ikke, ville det under hele krigen mot ham som ble framsatt både under være et problem at så lenge det fantes krigen, særlig etter 4.10.44, men også skoleungdommer, måtte den skaffe under freds- og minnesamværet søndag undervisning til dem. Og skoleung- 10. juni 1945, er totalt fraværende som dommer var det i Laksevåg så lenge tema og domspremiss i landssviksaken foreldrene bodde der. Men det syntes mot ham i 1947. Like fullt har disse ikke som foreldrene følte behov for å påstandene fått flyte fritt i hele etter- fraflytte kommunen, snarere tvert imot.

38 Bergensposten 3 / 2015 Laksevåg var et attraktivt sted. Løn- informasjonsstunt overfor sjøfolkene ningene i de bedriftene som var der – og andre som befant seg utenfor lan- og som dels tjente penger på tyskerne dets grenser. Mandag 9. oktober, altså og tyske virksomheter, var gode.46 bare fem dager etter bombingen, ble Derfor var det få om noen, som flyttet det annonsert i avisene at alle fra Lak- ut, men desto flere som flyttet til. sevåg som gjennom Kringkastingen ville sende «en hilsen til pårørende Men da det gikk galt, var denne prob- eller venner ute, må melde seg innen lemstillingen glemt. Da måtte de ha en onsdag kl. 18 til Norsk Rikskringkas- å skylde på – og det ble ordfører Nor- ting, Bergen avdeling ...». Vi vet ikke mann. Men akkurat disse tingene ble hvor mange som meldte seg, siden han ikke dømt for i landssviksaken mot sendeplanen for NRK på den tiden ikke ham. er å oppdrive.47

Som sønn av en krigsseiler – og samti- SJØFOLKENE SOM INFORMA- dig journalist og krigshistorieskriver, SJONSOBJEKT kom tanken til meg om der var noen form for brevkommunikasjon mellom Bergen og Laksevåg hadde i likhet de hjemme i Bergen og han som seilte med andre deler av landet, mange ute- nesten verden rundt på de farlige hav. seilende sjøfolk under krigen. I forbin- Et brev som min bestemor sendte til delse med bombingen av Laksevåg, sin sønn i maidagene 1945, indikerer at forsøkte NS-myndighetene seg på et

Fra papirene i søknaden om Ex-gratia-utbetaling for Erik Johan Davidsen, Bergen. (Riksarkivet.)

Bergensposten 3 / 2015 39 det var en slik kommunikasjon – der Hjeltnes opplyser også i sine bøker at hun skriver at de ikke hadde hørt fra post til og fra krigsseilende sjøfolk og ham på 16 måneder. Siden erfarte jeg andre utenfor Norge under krigen, kun- at Guri Hjeltnes hadde berørt temaet i ne ta flere veier. Men den mest vanlige bind 4 av Handelsflåten i krig fra side var Røde Korsbrevet. Den norske Sjø- 129 og utover i kapitlet Informasjons- mannsmisjons mange sjømannskirker sentralen Brooklyn. Men også i samme rundt om i verden, ble ofte sjøfolkenes bind på side 482, hvor hun i en bilde- «postkontor» i denne sammenhengen. tekst refererer til et brev som «løp et- Da jeg omsider fikk det for meg å hen- ter» en av offiserene på «Lidvard» fra te ut fra Riksarkivet min fars søknad 1939 til det endelig nådde ham i 1945. om ex-gratia i forbindelse med Hjeltnes skriver i den forbindelse at Nortraship-«oppgjøret» på 1970-tallet, brevet som var sendt fra Oslo, og var fulgte det med hans «fil» hos både åpnet og sensurert underveis. Nortraship.

40 Bergensposten 3 / 2015 Det var om ikke spennende, så i hvert Kilder: fall meget opplysende lesing. Dog ikke Bergen fylkes arkiv, Statsarkivet i Bergen så mye om min far, men om hvilket (SAB) etterretningssystem Nortraship hadde Bergensposten (SAB) bygget opp omkring hver enkelt sjø- Bergens Tidende mann. For statsrederiet holdt ikke bare Ex-gratia-arkivet, Riksarkivet (RA) styr på hvilket skip de seilte på. De tok Fasting, Kåre: Hundre års kavalkade – faktisk også stikkprøver verden rundt, Bergens Tidende 1868–1968 om de faktisk var om bord i den båten Fossen, Kjell: Laksevågs historie, Bind III. de skulle være, på et tilfeldig valgt Bergen kommune. 1991 Hjeltnes, Guri: Avisoppgjøret, Aschehoug. tidspunkt. Dette ble så ført inn på sjø- 1990 mannens «fil» hos Nortraship. Hjeltnes, Guri: Handelsflåten i krig 1939– Mer interessant var det likevel å obser- 1945, Grøndahl Dreyer, bind 3 (Sjømann) vere at Nortraship holdt styr på hvem 1995 og bind 4 (Krigsseiler) 1997 Laksevåg kommunearkiv, Bergen byarkiv den enkelte sjømann fikk brev fra – i (BB) hvert fall brev som til sist ble formidlet Lyngvi, Arne: Bomber over Laksevåg, gjennom Nortraship-systemet. Vi tviler 2.utg. Sigma Forlag. 2000 ikke på at NS-myndighetene hadde et Nedrebø, Yngve og Paul Sedal (red.): sensursystem av post som gikk ut av Bombemål S/N 102 Bergen, Spartacus og inn til Norge. Men det er interessant Forlag. 2012 å lese hos Hjeltnes at også brevene fra (I notene forkortet Bombemål) Norge til sjøfolk ute, ble åpnet og sen- Forfattere: surert under krigen. I tillegg til eventu- Bjørn Davidsen Sven-Erik Grieg-Smith (SEGS) ell sensur, holdt i hvert fall Nortraship Halvor Sperbund rede på hvem avsenderen var – og i Einar K. Gjessing mange tilfeller hvilken relasjon ved- Olve Dybvig kommende hadde til sjømannen. For Per Helge Martinsen (PHM) dette ble også ført på sjømannens «fil» Kjetil Korsnes og Bengt Stangvik hos Nortraship. Ingebjørg Jensen Ottosen, Rune: Fra fjærpenn til Internett, Denne «informasjonsflyt» var det som Aschehoug. 1996 under og etter krigen, sammen med Sannem, Roar: Rapport fra B20, SAB annen informasjon, ble brukt til å utar- Statspolitiet, Bergenskontorets arkiv 1941- beide «svartelister» over en god del 45. (SAB) sjøfolk. Sælen, Frithjof: Shetlands-Larsen, J.W. Eide. 1947 Konklusjon: Informasjon gir makt. Rossavik, Frank: Det niende barnet. NS- Uten informasjon er makthavere mak- ordførerens jødiske sønn. Spartacus Forlag. tesløse. 2009 Rørholt, Bjørn: Amatørspionen «Lerken». Hjemmenes forlag. 1985 Thuland, Dankert: Etterlatt privatarkiv. (SAB)

Bergensposten 3 / 2015 41 Noter: av til sammen åtte som ble skutt på retter- stedet på Sverresborg i Bergen 1946–1947. 1 Bombemål, SEGS, s. 31 ff Henrettelsen av Rook skjedde onsdag 5. 2 Jf. Bombemål, SEGS, s. 53 juni 1946 kl. 04.50. (Kilde: Bergensposten 3 Bombemål, SEGS, s. 63 nr. 4/11, SAB) 4 Bombemål, Gjessing, s. 91 34 Justisprotokoll for Statspolitiet, Ber- 5 Bombemål, PHM, s. 193 ff genskontoret, 3.7.41–17.4.43, nr. 511, SAB 6 Bombemål, PHM, s. 199 ff 35 Justisprotokoll for Statspolitiet, Ber- 7 Bombemål, Korsnes/Stangvik, s. 178 genskontoret, 3.7.41–17.4.43, nr. 429, SAB 8 Bombemål, Sperbund, s. 240 ff 36 Jfr. Thuland-arkivet, Ebeltoft-saken. 9 Bombemål, Sperbund, s. 255 ff SAB 10 Bombemål, PHM, s. 141 ff 37 Fram 7. oktober 1944, UBB 11 Bombemål, PHM, s. 145 38 Siste runde 7. oktober 1944, UBB 12 Opplysning fra Per Helge Martinsen 39 Lyngvi, s. 13 13 Bombemål, Korsnes/Stangvik, s. 347 40 Laksevåg kommunearkiv, ordførerens 14 Rørholt s. 43–44. journal 1.9.–15.10.44, BB 15 Fra Sannems rapport 41 Bergen fylke, journal nr. J012/45, SAB 16 Sælen, Liste over turene, s. 405 ff 42 Annonse i Bergens Tidende 26.8.44, 17 Fra Sannems rapport gjengitt i Bombemål, s. 29. 18 Fra Sannems rapport 43 John Pedersen var både før, under og 19 Fra Sannems rapport etter krigen eier av en rekke hermetikkfab- 20 Fra korrespondansen mellom HL og rikker på Vestlandet, bl.a. Bergen Preser- B20.2 i arkivet på Hjemmefrontmuseet, ving Co. Han var opprinnelig fra Hisøy i Oslo dagens Arendal, men var i lange perioder 21 Hjeltnes: Avisoppgjøret (1990) og Otto- før og under krigen bosatt i Nygårdsvik på sen: Fra fjærpenn til Internett (1996) Laksevåg. Pedersen var gift med en tysk 22 Bombemål, PHM, s. 126 kvinne, medlem av NS, og lot seg 1941-42 23 Bombemål, PHM, s. 132 oppnevne til varaordfører i Laksevåg – uten 24 Bombemål, PHM, s. 132 at han gjorde seg særlig gjeldende som 25 Fra Sannems rapport kommunepolitiker. I landsvikoppgjøret 26 Artikkel av Tomas Torsvik i Bergens kjøpte han seg fri fra fengselstraff ved å Tidende 20.6. 1981 godta en bot på 50 000 kroner for NS- 27 Artikkel av Tomas Torsvik i Bergens medlemskapet og en inndragning på hele Tidende 20.6. 1981 300 000 kroner av formuen. Like full hadde 28 Artikkel av Øivind Ask i Bergens Tiden- han i følge skattelikningen for 1959, den de 20.4. 2008, samt Sannems rapport største personlige formuen i Laksevåg på 29 Bombemål, PHM, s. 129 832 000 kroner. Pedersens to sønner gjorde 30 Bombemål, PHM, s. 128 seg også bemerket under krigen innen NS 31 Bombemål, Korsnes/Stangvik, s. 175 ff og som frontkjempere. 32 Bombemål, PHM, s. 134 ff 44 Opplysning fra Halvor Sperbund 33 Max Emil Gustav Rook (1888–1946) 45 Rossavik var opprinnelig tysk, men hadde bodd i 46 Fossen, s. 493 Bergen i mange år før krigen. Under krigen 47 Bombemål, Davidsen, s. 232 jobbet han som tolk for Gestapo, men ble mest kjent som en nidkjær torturist. Etter krigen fikk han dødsdom, og ble den andre

42 Bergensposten 3 / 2015 Christopher John Harris: Hans Balthazar von Gottberg i Bergen

En militæringeniør på Bergenhus og medstifter av «Harmonien».

I siste nummeret av «Bergensposten» Mens jeg koste meg med kart og teg- er det skrevet både om Strilekrigen i ningene fra Bergenhus, og skrev nota- 1765 og «Harmonien» i Bergen som ter om hvor jeg hadde sett lignende feirer 1765 som stiftelsesår. Som et andre steder. En dag fikk jeg fikk øye tillegg til det som har vært skrevet har på et fillete brettet kart som det var et jeg bearbeidet et foredrag jeg holdt i registerkort for. Det stod at det var serien «Fortellinger fra Festningen» tegnet av en Hans Balthazar von Gott- om en person som kan knyttes til beg- berck i 1772. Gottberg var et navn jeg ge hendinger. Gottberg er lite kjent kjente til fra noen bygningstegninger både i Norge og Danmark, men han fra Bergenhus jeg hadde sett i Bergen, fortjener å bli trukket fram i lyset. men jeg hadde ikke tatt ham med i boken «Bergen i Kart». Dette brettete I mitt arbeid med eldre bergenskart så kartet var i så dårlig tilstand at jeg nes- jeg flere kart og tegninger signert av en ten ikke turte å trekke det ut av skuf- «Gottberg» eller «Gottberck». Noen av fen. Kartet var det største og vakreste tegningene er i Statsarkivet i Bergen, håndtegnete og malte Bergenskart jeg mens andre er i Riksarkivet og i mili- hadde sett og jeg var fortvilet over til- tærarkiv i København. Et problem var standen. I tiden etterpå forsøkte jeg å at flere av disse var løsrevet fra doku- vekke interesse for restaurering, men mentene som hørte til tegningene og arkivet hadde ikke penger til dette og det var vanskelig å sette dem i en sam- det ble ikke prioritert. Jeg så kartet menheng. Det er et kjent problem i igjen i 2000, og kunne bare håpe at det arkivverden at vakre kart og tegninger ble tatt hånd om i fremtiden. Bildet av kan ende opp innrammet på vegger, det lå i bakhodet mitt i årevis. løsrevet fra papirene som hører til. I verste fall kan kart og prosjekttegning- I forbindelse med en oppdatering av er kastes fordi de er utgått på dato og verneplanen for Bergenhus som For- var ubrukelige for administrasjonen svarsbygg arbeidet med i 2012 ble jeg som skapte dem. bedt om å bidra med en liten avdeling om kart og tegninger. Her fikk jeg et I 1999 fikk jeg ubegrenset adgang til et nytt insentiv til se det store kartet i militærarkiv i København som var et København nok en gang. Jeg reiste skattkammer med tegninger og kart. nedover og besøkte arkivet som var Noe var registrert, men ikke alt, og de blitt delvis omorganisert og ikke minst alle fleste kart og tegninger var blitt flyttet til nyere lokaler. Arkivet er nå løsrevet fra sin sammenheng. mer integrert i det militærhistoriske

Bergensposten 3 / 2015 43 forskningsmiljøet i forsvarets museer i på grunn av trusselen fra Russland, og Danmark. Kartet som jeg husket var dette var kostbart. Nedskjæringer måtte ikke på plass, men var tatt ut til restau- til. Den 21. mars 1764 utstedt kongen rering. Det er muligens det største kar- en befaling om at Bergenhus festning tet de har i samlingene. med Fredriksberg skulle legges ned fra 1. mai 1764. Det skulle ikke være en Kartet er nå blitt vakkert restaurert i garnison i Bergen og ingen etatsmajor. Nationalmuseets papirkonserverings- En kapteinvaktmester ble igjen for å se avdeling ved Brede. Konservatoren til bygningene, men i løpet av somme- Mette Humle Jørgensen har gjort en ren 1764 ble kanonene demontert og kjempejobb. Kartet er kommet på plass festningsmarkene rundt Bergenhus i en ny utstilling som Dronning Mar- leiet ut til private. Slavene eller fange- grethe åpnet, men dessverre for oss i ne som satt i fengselet på Bergenhus Bergen henger det delvis bak andre ble sendt til Trondheim i september. I kart og tegninger. Gottberg fortjener det hele tatt gikk Bergenhus inne i en bedre enn dette. tornerosesøvn – men det varte ikke lenge. Hvorfor ble kartet laget og hvem var Gottberg som tegnet det? «Strilekrigen» Vi må begynne noen få år før ingeniør I tillegg til nedskjæringen ønsket kong- Gottberg kom til Bergen. Vi husker at en å introdusere nye skatter og avgif- byen ble råket av en storbrann på ter. Han måtte ha mer penger i kisten. Strandsiden i 1756, og at Johan Joa- Det var allerede bestemt at en ekstra- chim Reichborn ble hentet til Bergen skatt skulle betales etter en forordning i fra Hamburg for å være med på opp- 1762, og misnøyen mot skattebyrden byggingen av byen. Det var han som var stor langs hele Vestlandet. Når det tegnet bl.a. Nykirken og Tollboden. var uår for både fiskeriene og innhøst- Han var ikke militærutdannet eller an- ningen samtidig, økte misnøyen. Re- satt, men han kunne tegne kart i tillegg sultatet ble den såkalte «Strilekrigen». til bygninger. Samtidig med Reichborn Strilekrigen hadde konsekvenser for var det flere militæringeniører som aktiviteten på Bergenhus. Skatten skul- arbeidet på Bergenhus med byggepro- le kreves inn med militærhjelp og sjekter. Et par stykker bykart ble tegnet oberst Frederik von Koss ved det 2. i andre halvdel av 1750-tallet. Bergen- bergenhusiske regiment ledet dette fra hus var inne i en nedgangsperiode, og slutten av 1764. I 1765 ble han utnevnt få byggeprosjekter fikk finansiering. I til kommandant på Bergenhus, året København satt Kong Fredrik den etter det var bestemt at det ikke skulle Femte og hans militærledere og planla være en kommandant på festningen. en omlegging av hæren. Kongen måtte holde store mengder tropper i Holstein Sjølve oppløpene som har gitt navnet

44 Bergensposten 3 / 2015 Konservator Mette Humle Jørgensen viser fram det store kartet fra 1772 etter konserve- ringen. Det måler 2.5m. x 2.12m. Foto Harris. til «Strilekrigen» utspant seg i Bergen til stede. Vi skal huske navnet sentrum der flere samlinger med bøn- Dietrichsen fordi vi kommer tilbake til der fra distriktene rundt Bergen opp- ham. førte seg truende, spesielt utenfor Stift- Stiftamtmann Cicignon skrev en beret- amtmannens bolig og kontor (Hage- ning til Kongen i København og ba om rupsgården). En del av de militære som at Kongen skulle sende en bataljon reiste rundt i bygdene for å kreve inn danske soldater opp til Bergen fordi de skatter hadde sett sitt snitt til å kreve lokale soldater ikke var helt til å stole litt høyere gebyr enn det var lovlig slik på. Mens det ble forberedt et rettslig at det var en del misnøye mot de mili- etterspill reagerte Kongen raskt. Han tære. I tumultene – selv om ordet tu- oppnevnte en undersøkelseskommisjon multene er kanskje litt for sterkt for det som seilte til Bergen i begynnelsen av som foregikk- på trappene til Stiftamt- juni 1765 sammen med 5 grenadier- mannen hadde en oberstløytnant Fried- kompagnier og en del artillerister, til rich Dietrichsen trukket sin kårde sammen vel 320 mann under ledelse av (sabel) og hogget til en av bøndene. oberstløytenant Johan Daniel von Kre- Flere fra garnisonen på Bergenhus var

Bergensposten 3 / 2015 45 ber. Grenadierene ble ansett som elite- tysktalende krigere med erfaring fra soldater og de ankom Bergen 14. juli bla. Sjuårskrigen og andre kontinenta- 1765. Noen soldater reiste tilbake til ler kriger. Regimentet besto av to ba- København etter et par måneder mens taljoner, den ene kom til Bergen mens kommisjonen ble i Bergen fram til den andre reiste først til Trondheim. sutten av februar 1766. En del av arbei- Antall soldater, med offiserer og de det som ble satt i gang mens soldatene medbrakte koner og barn som flere var i Bergen foregikk på samtlige fest- hadde, var rundt 1000 stykker, dvs. at i ningsverk. Forfallet var stort og hvis Bergen måtte vel 500 innkvarteres. I en festningene skulle fungere mot framti- by med en befolkning på rundt 14.000 dige angrep fra «strilene» eller andre, innbyggere var innkvarteringsbyrden måtte en del reparasjonsarbeid settes i stor. Soldatene og offiserene ble nem- gang. Det var ingen ingeniør på Ber- lig innkvartert privat i byen og de fles- genhus og arbeidet ble først ledet av te av byens innbyggere måtte betale en kaptein Carl Alexander Stricker som skatt for å dekke innkvarteringsutgifte- senere ble leder for Norges Militære ne. Før Strilekrigen hadde denne skat- Oppmåling, og deretter av ingeniør tebyrden vært tålelig, men nå, med alle Jens Ørbech som kom til Bergen i no- de ekstra soldater, var folk svært mis- vember 1766 fra Fredrikstad. Statsarki- fornøyd med de mangedobbelte utgif- vet i Bergen har en del bygningsteg- tene. Det var adskillige problemer med ninger av Ørbech som viser at arbeidet de tyske soldater, bl.a. flere titalls på Bergenhus var planlagt og delvis uekte barn og ikke minst klager over at fullført, men Kongen og administrasjo- soldatene, for å spe på deres lønninger, nen i København ønsket ikke å bruke tok arbeid i byen fra byens egen hånd- mye penger på dette. Særlig dersom verkere og arbeidere. Det var flere or- trusselen ikke var stor. Strilekrigen var densproblemer, tyverier og desertering. ingen krig og arbeidet i Bergen hadde Oberst Kreber, som kom til Bergen muligens stoppet helt opp før ingeniør med undersøkelseskommisjonen i Gottberg ble sendt opp til Bergen. Men 1765, overtok ledelsen av regimentet i situasjonen i Bergen var fortsatt urolig, 1769 og han satte i gang en gradvis såpass urolig at de lokale soldatene erstatning av de tyske med norskfødte som nå var i Bergen ble sendt til Dan- elitesoldater. Det var mens regimentet mark og erstattet av en ny ladning med var i byen at ingeniør Gottbergs navn elitesoldater, den Delmenhorstiske dukker opp for første gang. regiment som hadde sitt navn fra grev- Ingeniørkaptein Hans Balthazar von skapet utenfor Bremen. Statsarkivar Gottberg er en mann vi vet altfor lite Yngve Nedrebø har skrevet om regi- om, og han har falt utenom alle de fles- mentet (http://digitalarkivet.no/dok/ te trykte militærbiografiske verk. I et arkivverket/delmhist.htm). manuskript i det Kongelige Bibliotek i Selv om de hadde vært i Danmark i et København er det en del datoer for par år, var de fleste, så vidt vi kan se, hans militærkarriere, men ikke mer. Vi

46 Bergensposten 3 / 2015 Til venstre Obersløytenant Friedrich Dietrichsen (dobbelportrett) og til høyre Oberstløyte- nant Johan Daniel von Kreber (dobbelportrett). Manuskript i Spesialsamlingene, UiB. Foto Harris. vet han var sønn av stadskaptein Con- til å delta i 7-årskrigen på fransk side i rad Christian Gottberg og konen Chris- 1759. Han kom tilbake til Danmark og tine Sofie Poyde, men vi vet ikke hvor arbeidet seg oppover i gradene som eller når han er født. Han skal være ingeniør. Han ble overkonduktør i Ing- født i Norge enten i 1731 eller 1732. eniørkorpset i 1766 og i oktober 1769 Allerede som 15-åring hadde han be- fikk han rang som Kaptein i Ingeniør- gynt sin militærkarriere i Danmark, og korpset. Jeg tror at han kom til Bergen vi vet at han var ansatt som ingeniør i i juli eller august 1769 samtidig som fortifikasjonsetaten i Schleswig- Oberst Kreber overtok ledelsen av den Holstein i 1755. Faren hadde hatt en Delmenhorstiske regiment i Bergen. høy stilling ved Rendsburg festning i De to kjente i alle fall hverandre godt, nærheten av Kiel, og denne festningen muligens før de begge havnet i Bergen. var dobbeltmonarkiets viktigste fest- På slutten av 1769 var Hans Balthazar ning etter København. Faren døde Gottberg i aktivitet ved Bergenhus. Nå mens Hans Balthazar var et barn, men må det sies og vi må bare akseptere jeg tror at gutten ble preget av en opp- det, at hvis du hadde militære ambisjo- vekst i Rendsburg med viktige ingeniø- ner i 1769 var Bergen en bakevje. Det rer og offiserer rundt seg. Han hadde var langt fra der du kunne vente noe militærambisjoner og han fikk tillatelse «aksjon»- Halden, Fredrikstad, Akers-

Bergensposten 3 / 2015 47 hus ja til og med Trondheim var bedre hjelpen er innviklet, men det ble satt i steder å være. I Norge hadde Fredrik- gang utpanting i Bergen og de som stad, Kongsvinger og Trondheim fest- skulle foreta eksekusjonsforretningene ninger av første klasse mens Bergen- ble truet av ansamlinger av «pøbler» hus var en festning av fjerde klasse. som det står i rapporter. Men, når det er sagt, hadde Strilekrigen Det virker som hele byen var kommet i vekket mer interesse for Bergens for- uorden i årene etter Strilekrigen og folk svar. Gottberg måtte lage prosjekter og var nå villig til å samle seg i protestak- planlegge reparasjoner. sjoner. Det var misnøye med soldate- Det var ikke bare strilene som skapte nes innkvarteringspenger og nå også problemer i Bergen på denne tiden, brannhjelpen og samtidig ble de vanli- byens egen befolkning, både de rike og ge byskattene holdt tilbake. Fattigskat- de fattige, var mer eller mindre i opp- ten som byens borgere måtte betale for rør av forskjellige grunner. å dekke utgiftene til fattighjelp var økt med et økende antall fattige og skatten Alle som har interessert seg for byg- ble ikke betalt. Det var store skatteres- ningshistorie i Bergens sentrale områ- tanser og byens administrasjon var der vet at branntakseringsprotokollene ikke i stand til å få orden på byens bud- begynner i 1767 etter en forordning i sjett. Flere av byens egne administrato- 1767 om forsikring av bygninger i rer og rikeste borgere var blant vers- byen. Når det var brann i byen ble det tingene. Byens regnskap ble ikke revi- samlet inn penger fra andre byer så vel dert. Stadsthauptmannen Lyder Schultz som byens egen befolkning til å dekke satt på viktige dokumenter og arkivsa- gjenoppbyggingen. Men det var ikke ker og nektet å levere ut protokoller. lett å få inn pengene og det var store restanser. Bergen ble spesielt hardt I tillegg til alt dette var det uår i fiske- rammet av branner og byen hadde så riene og dårlige innhøstninger. Det var vidt kommet seg etter brannen i 1756 svært vanskelige år for byens handlen- før en ny katastrofal brann ødela de fordi de hadde tapt Grønlands og «kjernen av byen» dvs. Strandsiden i Finnmarkshandelen. Molde og Kristi- påskebrannen i 1771. 106 hus, en god ansund var i vekst på bekostning av del av disse hørte til byens rikeste bor- Bergen, og det var nå hard konkurranse gere, brente ned, og i følge brannfor- fra Newfoundland, Sverige og Neder- sikringsanordningen skulle forsikrings- land. Og som om ikke dette var nok pengene kun utbetales når huseierne begynte en del av byens rikeste borgere var klar til å starte gjenoppbyggingen. med smugling som foregikk både i Dvs. at kun de rikeste som hadde peng- utkanten av byen men også tvers over er og kunne begynne å bygge nytt fikk fra Bergenhus i selveste Vågen. Stift- utbetalt forsikringspenger. Det var stor amtmann Pettersen var for gammel og misnøye blant mange i byen og i 1772, slitt til å styre byens borgerskap som for eksempel, var det fortsatt 102 øde var for vrange på flere måter og en ny branntomter. Innkrevingen av brann- stiftamtmann ble oppnevnt for å få

48 Bergensposten 3 / 2015 orden på byen. Stiftamtmann Albrecht hvor dronning Caroline Mathilde fødte Philip von Levetzau kom til byen i Struensees barn, Louisa Augusta, mens januar 1773 for å ordne opp i sakene. Kong Christian 7 ble pleiet for sinns- Han var bare 29 år gammel ved utnev- sykdom. Struensee ble arrestert i januar nelsen, men hadde allerede holdt en del 1772 og halshugget i april 1772, mens høye stillinger ved regjeringen i Kø- Gottberg var i full sving med arbeidet benhavn. Han hadde juridisk erfaring på det store Bergenskartet. og hadde også vært kammerjunker hos enkedronning Juliane Marie. Han had- Vennekretsen til Gottberg de også vært attache ved den danske legasjon i Paris. Den tysktalende Le- Vi vet at han kom til byen samtidig vetzau ble hyllet da han kom til Bergen som det Delmenhorstiske regiment og og han satte i gang med arbeidet umid- det er naturlig at noen av hans nærmes- delbart. Forholdene ved Bergenhus sto te venner var blant militærpersonalet sentralt i hans arbeid og det bringer oss her. Det var ingen garnisonskirke i tilbake til Hans Balthazar Gottberg Bergen men det var bestemt at Korskir- som var på Bergenhus mens det var ken skulle fungere som kirke for de stor uro i Bergen. Vi husker at byens militære i tillegg til at Mariakirken var kornlager var på Bergenhus (i Proviant kirken for alle de andre tysktalende. Så eller kornmagasinet – Håkonshallen). det er særlig i kirkebøkene for Maria- Hele stiftets pengebeholdning ble også kirken vi kan finne Gottberg. oppbevart på Bergenhus – på denne Den 21.juli 1770 ser vi at hans 16-årige tiden også i bygget som vi kjenner som tjener ble gravlagt fra kirken uten at vi Håkonshallen. To viktige lagre som få vite navn eller egentlig hva man kan kunne tenkes bli truet. Det var viktig at legge i ordet «Tjener». Var han en Bergenhus kunne forsvares. slags adjutant eller hjalp han med opp- Uroen og bekymringen for Bergens målinger? Den følgende april gifter forsvar resulterte i flere uvanlige kart Hans Balthazar Gottberg seg med tegnet av Gottberg, bl.a. det store kar- Anna Marie Weideborg. Familienavn tet jeg har nevnt, men også noen andre er vanligvis skrevet Weiderburg. Hun som heller ikke har vært sett i Bergen var datter av en premierløytnant som siden de ble tegnet her på tidlig 1770- hadde vært både i Kongsvinger og på tallet. Kartene ble tegnet etter ordre fra Akershus. Vi vet ikke hvor de traff selveste Struensee og hans kabinett hverandre men de fikk et kongebrev som er datert Hirschholm 12.november før bryllupet som sa at de kunne gifte 1771. Så langt har ikke jeg klart å opp- seg hjemme, uten trolovelse og lysning spore selve teksten i ordren, men for- og de kunne selv velge prest. Presten håpentligvis vil teksten dukke opp i ble Johan August Büttner som hadde arkivene. Dette er en viktig periode i vært prest ved Mariakirken siden 1748. dansk-norsk historie med monarkiet Men de kunne gifte seg hjemme – vet styrt av Struensee fra Hirschholm slott, vi hvor det kunne være? Det var kun

Bergensposten 3 / 2015 49 noen få offiserer som ble innkvartert på som Gottberg tror jeg at vi kan regne Bergenhus i tillegg til kommandanten med at han og konen valgte faddere. og kapteinvaktmesteren, begge i byg- De var selveste stiftamtmannen Chris- ningene som finnes rundt borggården i ten Pettersen, Oberst Johan Henrich dag. Vanligvis bodde offiserene ute i von Schacht som var sjef for det andet byen, innkvartert hos borgere. Gottberg Bergenhusiske infanteri regiment, hadde tydeligvis andre planer fordi i Oberst Johan Daniel von Kreber, regi- månedene før bryllupet og uten kom- mentssjefen for ten Delmenhorstiske mandantens tillatelse, satte han i gang regiment og de kvinnelige faddere var en ombygging av lavettmakerhuset fru Justisråd Karen de Fine (født Gar- som i dagligtale på Bergenhus ble kalt mann), fru Cancelliråd Birgitte Boalth «skottehuset». Et interessant navn for og fru Assessor Formann, de siste to bygningen som tilsvarer i dag høyre var søstre, den ene konen til Rektor del av Stallbygningen – garderoben og Jens Boalth ved Katedralskolen og den inngangspartiet når vi skal inn til Hå- andre konen til Hans Berentsen For- konshallen. Han tegnet bygningen som mann – eier av bl. a. Christinegården. var adskilt fra bakerihuset ved siden Gottberg plasserer seg her blant de av. Gottberg ønskt seg en familiebolig, mest innflytelsesrike folk i Bergen, og muligens i andre etasje og han begynte flere av disse var blant hans nærmeste med ombygging. Kommandant Koss venner. var ikke begeistret for dette, særlig fordi han ikke var blitt spurt og han Neste år var Gottberg selv fadder for klaget over Gottberg. Lavettmakerhu- militærfeltskjærer Pretorius sitt barn, set skulle bli depot for det «andet ber- sammen med en rekke andre militære. genhuskiske regiment», men Gottberg I 1774 ble det Gottbergske barn num- slo ut de gamle blyinnfattede vinduer mer to født og døpt i Mariakirken, dat- og satte inn nye. Han demonterte gruen teren Caroline Maria. Her var fadderne og bygget et mer moderne kjøkken. den nye Stiftamtmannen Kammerherre Dette gjorde man ikke uten tillatelse og Levetzau som var kongens representant han ble refset og tvunget til å oppgi i Bergen, Oberst Diedrichsen som vi planene. Hvor han og familien da bod- husker hadde hugget til en bonde på de har jeg ennå ikke funnet ut. Men det trappen utenfor Stiftamtmannens bolig sier litt om Gottberg som mente at han under Strilekrigen. Han var nå blitt var viktig nok til å flytte inn i borggår- oberst for det Nordfjordske kompani., den, tvers over fra kommandanten. og major Friedrich Anthon von Weini- gell, kommandør for de bergenske gar- I mars 1772 ble det første barn til Hans nisonskompanier De kvinnelige var og Maria født, gutten Conrad Christi- Fru etatsråd von Bagge, fru oberstinne an, og han ble døpt i Mariakirken av Valentinsen (trolig moren til Jens pastor Büttner. Det er litt farlig å tolke Boalths kone) og frauline von Kreber - for mye ut fra hvem som var faddere, en datter av obersten. men når det gjelder standspersoner

50 Bergensposten 3 / 2015 I 1775 ble det siste barnet døpt i Maria- det som ble Divisjonsmusikken forlø- kirken, sønnen Friederich Wilhelm. peren til Forsvarets musikere. Men Her var fadderne General Krigskom- Gottberg var nær venn av rektor Jens missær Joachim Christian Geelmuyden Boalth ved Katedralskolen, en av de som ble adlet med navnet Gyl- mest spennende figurer i opplysningsti- denkrantz i 1783, eier av Damsgård. dens Bergen. Det er klart at Gottberg Fadder nummer to var Biskop Nicolai og Boalth enten var kjente fra Køben- Christian Friis fra Korskirken (han havn hvor Boalth hadde hatt flere opp- hadde kjøpt bispetittelen og var en hold eller gjennom felles venner. Den meget omstridt mann), nummer tre var mest kjente felles venn var dikteren, stadsfysikus Doktor Johan Andreas forfatteren og opplysningsmannen Wilhelm Buchner, født i Erfurt, Tysk- Claus Fasting, som også hadde vært i land og meget kjent som forkjemper København. Allerede i november 1769 for jordmødrene og koppeinnpodning. hadde disse tre menn formelt stiftet Det De tre kvinnelige faddere var fru Harmoniske Selskab i Bergen – vi oberstinne Diedrichsen, fru amtskriver kjenner det som Harmonien- etter og kammerråd Sontum, og fru regi- mønster fra lignende selskap i Køben- ment-kvartermester von Haberdorf, gift havn. Selskapet var for «concerterende med sorenskriveren i Nordhordland. elskere af Musiqven» (1765 regnes som året Harmonien ble startet men det For en gjeng med faddere. Disse hadde formelle stiftelsesmøtet var i 1769) nok tatt seg ut på vei til en bolig i Borggården på festningen. De ville Hovedireksjonen de første årene bestod ikke ha funnet seg til rette med parykk av Boalth, Gottberg og Fasting. Andre og kjoler på en hybel i byen. Gottberg viktige medlemmer i vennskapskretsen beveget seg blant de fineste i Bergen var Hans Tank og Niels Haslund, olde- og det er derfor litt rart at vi ikke har far til Edvard Grieg. Boalth og en del hørt mer om ham eller har mye kilder av den samme vennekrets som stiftet om ham. Det Nyttige Selskap i 1774. Dersom Gottberg hadde blitt i Bergen er det

ingen tvil om at han i tillegg hadde Gottberg og «Harmonien» vært sentralt i dette selskap. Det Har- moniske Selskap hadde etablert en En av hans andre aktiviteter i Bergen tegneskole for håndverkere og det er må nevnes, og dette forklarer litt valg klart at en ingeniør med gode tegnefer- av enkelte faddere. Vi husker navnet digheter og opplæring bidro til dette. rektor Jens Boalth og hans kone som var blant faddere. Gottberg må ha vært Til tross for at Gottberg var militæring- svært musikalsk, i alle fall var han glad eniør knyttet til Bergenhus ser vi at han i musikk. Det var synd at han og kom- deltok i byens kulturelle liv og hadde mandant Koss ikke var bedre venner en posisjon som skiller seg ut fra tidli- fordi Koss ansees som grunnlegger av gere militæringeniører. En annen per-

Bergensposten 3 / 2015 51 Gottberg var ofte den første til å skrive under i styreprotokollen for Det Harmoniske Sel- skab. Foto Harris son som tydeligvis var i kretsen rundt Gottberg, muligens vennekretsen, var den svenskfødt maleren Anders Ber- Kart og tegninger gius. Bergius var aktiv i Gøteborg og i Hvor mange kart og tegninger utførte København og i 1769 malte han Kong Gottberg mens han var på Bergenhus? Christian 7 portrett på speilglass i kine- Så langt har jeg oppsport mer enn tretti sisk stil. Bergius kom til Norge i be- til sammen i Bergen, Oslo og Køben- gynnelsen av 1770-årene og er kjent havn dvs. i Statsarkivet i Bergen, Riks- for å ha malt mer enn 100 portretter i arkivet i Oslo og Riksarkivet og Tøjhu- Bergen, Christiania, Trondheim og på sets samlinger i København. De fleste Sørlandet. Han var i Bergen mellom er bygningstegninger i forbindelse med 1773-1776 og malte bl.a. portretter av reparasjoner og nye prosjekter for Dankert Krohn og konen Margrethe, samtlige av byens festninger. Men han og han malte flere av fadderne til Gott- tegnet i alle fall to kart over Bergen og bergs barn. Gottberg ble ikke malt av et usedvanlig vakkert kart over Ber- Bergius mens han var i Bergen, men de genhus. Disse har aldri vært gjengitt i har utvilsomt vært kjente. Bergius re- noen publikasjon og viser at det fortsatt turnerte til København i 1780 da Gott- er nye spennende kart og tegninger å berg også var kommet tilbake til Dan- finne. Det finnes så vidt jeg vet ingen mark. annet arbeid fra Gottberg i Norge, og foreløpig er ingenting registrert i Dan- Det er veldig rart at vi ikke har hørt om mark. ingeniør Hans Balthazar Gottberg og at han er ukjent i Danmark. Kartene er datert 1772 og er spesielle

52 Bergensposten 3 / 2015 fordi de viser mer enn bare Bergens gårdsnavn som er uvanlig på kart fra sentrum – det er dette som er nytt og 1700-tallet. Noen steder der Gottberg spennende. Festningsmuseet på Ber- mener det kunne bli en landgang er genhus har nå kopier av to av hans også markert, bl.a. ved Nordåsvannet. fineste kart og tegninger. Selv om kartet har sine begrensninger og unøyaktigheter er det svært inn- Men hvorfor viser kartene så mye av holdsrik. distriktet rundt Bergen? Først var det trusselen fra Strilene og bøndene rundt Kart nummer to er det kartet som jeg Bergen, og deretter var det smugling i så for første gang i 1999 som et fillete, Bergen sentrum og i vikene langs kys- brettet kart. Dette er også målt opp og ten rundt Bergen. Administrasjonen i tegnet i løpet av 1772, og dette kart er København ønsket oversiktskart som det største og etter mitt syn det vakres- viste hvor angrep kunne komme fra og te Bergenskart vi kjenner til. Det måler hvordan de kunne planlegge byens ca. 2.5 meter x 2.12 meter. Fotograf forsvar. Gottberg var ikke den første Roberto Fortuna ved Nationalmuseet i ingeniør som målt opp et større områ- København har fotografert kartet, som de. Store grenseland mot Sverige var det tok Mette Humle Jørgensen mer under oppmåling og det er på denne tid enn fire uker å konservere og det kostet at vi regner med oppstarten til det som vel 80,000 danske kroner. Det var ble Norges Geografiske Oppmåling – svært mye tape som måtte fjernes og grunnlagt av militæringeniører. Men ny syrefritt tape festet bl.a. Dette er Gottbergs arbeid rundt Bergen var ba- egentlig et malt kunstverk som nå har nebrytende. Kartene fra 1772 er adskil- undergått en fullstendig konservering. lige tiår før vi får kart fra distriktene. Et hovedproblem med begge disse kar- Alle som holder på med lokalhistorie tene er at de er kommet inn til det fra Stor Bergen, ja til og med Askøy, danske artilleriets arkiv uten noen form kan glede seg over kartene. for vedlagte arkivsaker. Alle dokumen- Målestokken er i roder, en gammel tene som har lagt til grunn for kartene, lengdeenhet som i Danmark-Norge prosjektbeskrivelsene og korrespon- som regel var 10 fot eller 5 alen = 3,14 dansen er blitt adskilt fra kartene, muli- meter. Tekstene på arbeidet til Gott- gens allerede på slutten av 1700-tallet. berg er nesten alltid på tysk. Det ene Jeg fant flere detaljerte prosjektbeskri- kartet er ikke stort. Det måler vel 32 x velser skrevet av Gottberg mellom 63 centimeter, og var opprinnelig opp- januar 1771 og oktober 1772, til sam- bevart i et militært arkiv i København. men flere hundre sider på tysk i arkive- Det er en tekstforklaring til symbolene ne i København og Norge. Begge be- på kartet som viser mange av stedene skrivelser inkluderer detaljerte omtaler som er vanlig på slike kart; kirker, går- av byens festningsverk og hvordan de der, lyststeder, møller skipshavn m.m. burde repareres. De er så detaljerte at Men det er også en lang liste med vi får vite hvor mange murstein trengs

Bergensposten 3 / 2015 53 Bergenhus tegnet av Gottberg i 1773. Foto Riksarkivet. osv. Den ene beskrivelsen har en innle- etterfølgte Gottberg som ingeniør på dende oversikt over Bergens historie Bergenhus. og posisjon i Norge, skrevet av Gott- Til tross for detaljerte prosjektbeskri- berg, og denne blir brukt i senere pro- velser med kostnadsoverslag ble det sjektbeskrivelser av bl.a. Suckow som ikke bevilget noe særlig penger til ar-

54 Bergensposten 3 / 2015 beidet i Bergen. Dette kan være en del og det er den eneste gang jeg har sett av forklaringen på hvorfor disse kart en slik episode omtalt. Assistenten til og tegninger ble stuet vekk forholdsvis Gottberg var en soldat fra den Del- tidlig. De var ikke blant militærkartene hmenhorstiske regiment, og tysktalen- som ble overlevert til Sverige i Kielav- de. Han hadde gått ut på marken med talen etter 1814. Svenskene ønsket alle målestang, uten å ta hensyn til det vok- de viktigste norske kart men fikk bare sende gress før slåtten, og tråkket ned en brøkdel. Kartene til Gottberg hadde gresset. Bonden ropte til ham og fikk vært svært interessant for svenskene, svar på tysk som han ikke forstod. Jeg men de ble enten bevisst holdt tilbake tror han også ble slått med målestangen eller var allerede tapt i et uoversiktlig eller truffet i hodet av den og det ble et og rotet militært arkiv. mindre slagsmål. Bonden og vennen ble stevnet til retten av kommandant Det store kartet også har sine klare Koss og Gottberg, og det var et retts- begrensninger som vi må forholde oss møte på Møllendal. Vi hører ikke mer til når vi studerer det og skal trekke om det. Gottberg møtte ikke opp i ret- slutninger. I likhet med alle kart viser ten så han kan ikke ha synest at det var det et utvalg av informasjon satt sam- noe særlig, men det viser at han drev men til et formål, i dette tilfelle for å gi oppmålinger med tyske assistenter i en oversikt over Bergen og omegn med feltet. tanke på hvor det kunne komme fiendt- lig angrep. Gottberg tegnet et usedvanlig vakkert kart over Bergenhus i 1773. Kartet er Et annet utsnitt fra Bergens sentrum tegnet ferdig 1. mai 1773 og viser både har også en del gode detaljer, men det de eksisterende bygninger og hager på er ingen tegn til Påskebrannen i 1771 hele Bergenhus, og det som var pro- på Strandsiden med alle de 102 øde sjektert av nybygg og reparasjoner. branntomter som var her i 1772. Er Gottberg har vært så nøye at han har til denne del av kartet tegnet før brannen i og med tegnet inn de forskjellige bro- 1771? Muligens, men kartet ble ferdig steinslegginger i Borggården og bak om høsten 1772. Kapteinvaktmesterbolig. De vakre ha- Det som er svært spesiell med det store gene på Bergenhus er også tegnet inn. kartet er utstrekningen utenfor Bergen Originalen er i det norske Riksarkivet sentrum, i alle retninger. Vi får en del men en kopi henger i Bergens Fest- detaljer i Bergensdalen, på Laksevåg, ningsmuseum. Eidsvåg og Askøy som vi ikke ser på andre kart før dette. Hvor lenge var Gottberg i Ber- Gottberg og en assistent drev med opp- gen? måling på Nygårdshøyden i Bergen i juni 1772 da de kom i klammeri med Hans etterfølger på Bergenhus, brukeren av småbruket og en venn. Vi Christoph Henrich Suckow, underteg- har opplysninger om dette i tingbøkene net dokumenter fra Bergenhus i slutten

Bergensposten 3 / 2015 55 av 1777. Jeg skrev i Bergen i Kart at har i sine goda ögonblick ! skildra dem han arbeidet i Bergen fra 1782, men med en viss fästlig bravur och beak- det er feil. Gottberg er tilbake i Dan- tansvärd dekorativ verkan» Her får mark i 1778 da han ble oppgradert til Bergius passet sitt påskrevet, men jeg Oberstløytnant av infanteriet og major synes mange av hans portretter er svært i ingeniørkorpset. Han sluttet i ingeni- gode. ørkorpset i 1793. Vi vet at han fra 1789 Da han var ferdig med de tre konge- til 1796 eiet godset, Gurrehus i Nord- portrettene i 1782 malte han to til sam- sjælland (revet i dag). Han fortsatte i me år, men som virker å være totalt flere militærtillinger i Nord-Sjælland ukjent for de som har skrevet om Ber- og det sies at han bl.a. arbeidet med en gius. Det ene er Anna Marie Weidburg modell av Glückstadt som han skulle gi eller fru oberstløytnant Gottberg gift i til Kong Fredrik VI eller selge for en Mariakirken med Oberst Hans Baltha- billig penge til Kongen. Vi vet ikke om zar Gottberg. Det andre er ingeniøren det ble ferdig. Gottberg døde 5. okto- Gottberg som holder et kart over Kron- ber 1809, 78 år gammel eller der om- borg festning i høyre hånd. Gottberg kring. Hvor han døde er så langt kjente Bergius fra hans tid i Bergen og ukjent. fra vennekretsen rundt Rektor Boalth Noen portretter som ble malt i 1782 og Claus Fasting. Gottberg må ha vært sier litt om mannens posisjon og det er stolt av å bli malt av kongemaleren en tilknytning til Bergen. Bergius. Maleren Anders Bergius var kommet tilbake til Danmark fra Norge og arbei- det i København i 1780. I årene etterpå finner vi ham i Malmø hvor han reno- verte deler av den lange serien med kongeportretter som i dag henger i Lagtingets sal i Malmø Rådhus. Disse hadde hørt til Sankt Knutsgillet i Malmø og er en fremdragende portrett- serie. Bergius malte selv tre nye kongeportretter i 1782, bl.a. av Gustav III som levde til 1792, så portrettet er antageligvis malt som et studioportrett. I et arbeid fra 1918 står det «Det är ingen högre kvalitet – varken i måle- riskt eller andligt henseende – som Bergius’s portretter bjuda på. Han är en hantverksmässig kontrafejare snare- re än en medveten konstnär. Men han uppfattar människorna med gemyt och

56 Bergensposten 3 / 2015 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 43. heftet i rekken.

Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 1. september 2015 Forsiden: Kart over bergenhus med omland som viser hvor fienden kunne gjøre landgang rundt Bergen. Tegnet av Hans Baltazar von Gottberg i 1772.

Kart nummer to er det kartet forfatteren så for første gang i 1999 som et fillete, brettet kart. Dette er også målt opp og tegnet i løpet av 1772, og dette kart er det største og etter hans syn det vakreste Bergenskart vi kjenner til. Det måler ca. 2.5 meter x 2.12 meter.

ISSN 1501-4436 Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: NR.3 september 2015 18. ÅRGANG

2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008

1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010

3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011

1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013

3/2013 1/2014 2/2014 3/2014 4/2014

Lese Bergenspos- ten på farten?: 1/2015 2/2015