DOCSLIB.ORG

Justisdepartementet Under Okkupasjonen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Justisdepartementet Under Okkupasjonen Justisdepartementet under okkupasjonen Ane Ingvild Støen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Veileder: Professor Odd-Bjørn Fure UNIVERSITETET I OSLO Vår 2013 © Ane Ingvild Støen 2013 Justisdepartementet under okkupasjonen Ane Ingvild Støen http://www.duo.uio.no/ II Forord Denne masteroppgaven har blitt til som en del av prosjektet Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt: Norge i et komparativt perspektiv, som startet opp ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) våren 2012. Det har vært utrolig lærerikt å arbeide i tilknytning til dette prosjektet. Jeg vil takke for at jeg har fått muligheten, og for hjelpen og støtten jeg har fått underveis. En stor takk går til lederen for prosjektet, veilederen min Odd-Bjørn Fure. Jeg har fått meget god oppfølging og setter stor pris på arbeidet han har lagt ned i å lese og kommentere mine utkast. En spesiell takk går også til Øystein Hetland, Per Ole Johansen og Kjetil Simonsen som har lest kapittelutkast og gitt tilbakemeldinger. Hjelpen har vært uvurderlig! Jeg vil også takke Norges Hjemmefrontsmuseum og Riksarkivet for god hjelp i arbeidet med å finne fram til kilder, Stein Ugelvik Larsen for å ha delt opplysninger fra sitt NS-register med meg og Mette Kongshem for å ha latt seg intervjue. Ole Kristian Grimnes og Per Eivind Hem fortjener også takk, fordi de velvillig har svart på spørsmål og delt av sin kunnskap. Til sist vil jeg takke min mor, Hilde M. Støen, som har lest korrektur, og Øyvind Kolbu for teknisk hjelp. Oslo, mai 2013 III IV Forkortelser HL-senteret – Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter HL – HL-senterets arkiv NHM – Norges Hjemmefrontmuseum PA - Privatarkiv RA – Riksarkivet SUL – Stein Ugelvik Larsen V VI Innholdsfortegnelse 1 Innledning ......................................................................................................................... 1 1.1 Historisk utgangspunkt ................................................................................................ 3 1.1.1 NS-regimet ........................................................................................................... 3 1.1.2 Sentraladministrasjonen ....................................................................................... 6 1.2 Begreper og teoretisk rammeverk................................................................................ 7 1.2.1 Et politisert byråkrati? .......................................................................................... 7 1.2.2 Ulike former for kollaborasjon og motstand ...................................................... 10 1.3 Presisering av problemstillinger ................................................................................ 13 1.4 Avgrensning............................................................................................................... 13 1.5 Kilder og metodiske utfordringer .............................................................................. 14 1.6 Litteratur .................................................................................................................... 19 1.7 Oppgavens struktur .................................................................................................... 20 2 Justisdepartementets oppbygning og sammensetning ................................................ 23 2.1 Justisdepartementets organisatoriske oppbygning ..................................................... 23 2.2 Personsammensetningen i Justisdepartementet ......................................................... 26 2.2.1 Den administrative avdeling ............................................................................... 31 2.2.2 Lovavdelingen .................................................................................................... 33 2.2.3 Fengselsstyret ..................................................................................................... 35 2.2.4 Justisministerens kontor ..................................................................................... 35 2.2.5 Justisråden .......................................................................................................... 36 2.3 Et politisert byråkrati? ............................................................................................... 39 2.3.1 NS-medlemskap – et pålitelig kriterium for å måle nazifiseringsgrad? .................. 41 2.4 Konklusjon................................................................................................................. 43 3 Nazifiseringens politiske betydning .............................................................................. 45 3.1 Forholdet mellom gamle og nye enheter – arbeidsdelingen i Justisdepartementet ... 46 3.1.1 Justisministerens kontor ..................................................................................... 47 3.1.2 Justisdepartementets tradisjonelle avdelinger .................................................... 54 3.1.3 Arbeidsdelingen etter 1. juli 1943 ...................................................................... 57 3.2 Saksbehandlingen i de tradisjonelle avdelingene i departementet ............................ 59 3.2.1 Lovavdelingen .................................................................................................... 60 3.3 Nazifiseringens politiske betydning .......................................................................... 64 VII 3.3.1 NS-medlemmene ................................................................................................ 67 3.3.2 Et viktig forbehold ............................................................................................. 72 3.4 Konklusjon................................................................................................................. 73 4 Kollaborasjon og motstand ........................................................................................... 77 4.1 Kollaborasjon............................................................................................................. 78 4.1.1 Statistisk materiale ............................................................................................. 80 4.1.2 Pragmatisk og tvangsbasert kollaborasjon ......................................................... 84 4.1.3 Pragmatisk kollaborasjon – Oliver Langelands kritikk av embets- og tjenestemenn i departementet ........................................................................................... 85 4.2 Ikke-organisert motstand ........................................................................................... 89 4.2.1 Holdningskamp .................................................................................................. 89 4.2.2 Sivil motstand ..................................................................................................... 91 4.3 Organisert motstand ................................................................................................... 94 4.3.1 Embets- og statstjenestemannsutvalget .............................................................. 94 4.3.2 Embets- og statstjenestemannsutvalgets virksomhet ......................................... 96 4.3.3 Verdigrunnlag, politiske visjoner og holdningskamp ...................................... 102 4.4 Konklusjon............................................................................................................... 104 5 Oppsummering og hovedkonklusjon .......................................................................... 107 Kilder ...................................................................................................................................... 113 Litteratur ................................................................................................................................. 117 VIII 1 Innledning Reichskommissar Josef Terbovens nyordning 25. september 1940 etablerte det sivile okkupasjonsregimet i Norge slik det i hovedtrekk skulle bli stående krigen ut.1 Det besto av tre hovedkomponenter: Reichskommissariatet, NS-regimet og den norske statsforvaltningen. Reichskommissariatet var et tysk styringsorgan opprettet for å ta seg av det sivile styret i Norge. Det ble ledet av Terboven som med hjemmel i Adolf Hitlers ’Führer-Erlass’ av 24. april 1940 var landets øverste sivile myndighet.2 NS-regimet besto i første omgang av et kommissarisk statsrådsstyre som var oppnevnt av Reichskommissaren. Ni av de tretten statsrådene var medlemmer av Nasjonal Samling.3 Ved statsakten på Akershus 1. februar 1942 ble styret erstattet av en ren NS-regjering med partiets fører Vidkun Quisling som Ministerpresident. Det nye styret var ikke formelt oppnevnt av Terboven. De kommissariske statsrådene hadde 31. januar lagt ned sine embeter og henstilt til Quisling om å danne regjering. Regjeringsdannelsen var også sanksjonert av den NS-oppnevnte Høyesterett. Godkjennelsen kom imidlertid fra Hitler, og alle beslutninger vedrørende opprettelsen av det nye styret var tatt i Reichskommissariatet.4 Måten regjeringsdannelsen fant sted på endret ikke det faktum at regjeringen hadde sitt oppdrag utelukkende fra den tyske okkupasjonsmakten og var underlagt Terbovens myndighet og kontroll. Både NS-styret og Reichskommissariatet utøvde myndighet gjennom den norske statsforvaltningen. I første instans gjennom sentraladministrasjonen, som var instruksjonsmyndighet og ankeinstans for de lavere forvaltningsnivåene.5 Embets- og 1 Ole Kristian Grimnes, Norge under okkupasjonen. (Oslo:
Load more

Recommended publications
  • 1 Introduction
    Notes 1 Introduction 1. Donald Macintyre, Narvik (London: Evans, 1959), p. 15. 2. See Olav Riste, The Neutral Ally: Norway’s Relations with Belligerent Powers in the First World War (London: Allen and Unwin, 1965). 3. Reflections of the C-in-C Navy on the Outbreak of War, 3 September 1939, The Fuehrer Conferences on Naval Affairs, 1939–45 (Annapolis: Naval Institute Press, 1990), pp. 37–38. 4. Report of the C-in-C Navy to the Fuehrer, 10 October 1939, in ibid. p. 47. 5. Report of the C-in-C Navy to the Fuehrer, 8 December 1939, Minutes of a Conference with Herr Hauglin and Herr Quisling on 11 December 1939 and Report of the C-in-C Navy, 12 December 1939 in ibid. pp. 63–67. 6. MGFA, Nichols Bohemia, n 172/14, H. W. Schmidt to Admiral Bohemia, 31 January 1955 cited by Francois Kersaudy, Norway, 1940 (London: Arrow, 1990), p. 42. 7. See Andrew Lambert, ‘Seapower 1939–40: Churchill and the Strategic Origins of the Battle of the Atlantic, Journal of Strategic Studies, vol. 17, no. 1 (1994), pp. 86–108. 8. For the importance of Swedish iron ore see Thomas Munch-Petersen, The Strategy of Phoney War (Stockholm: Militärhistoriska Förlaget, 1981). 9. Churchill, The Second World War, I, p. 463. 10. See Richard Wiggan, Hunt the Altmark (London: Hale, 1982). 11. TMI, Tome XV, Déposition de l’amiral Raeder, 17 May 1946 cited by Kersaudy, p. 44. 12. Kersaudy, p. 81. 13. Johannes Andenæs, Olav Riste and Magne Skodvin, Norway and the Second World War (Oslo: Aschehoug, 1966), p.
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • Nasjonal Samlings Bruk Av Ritualer Og Historiske Symboler 1933-45
    PÅ NASJONAL GRUNN - Nasjonal Samlings bruk av ritualer og historiske symboler 1933-45 Masteroppgave i samtidshistorie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Historisk filosofisk fakultet, Universitetet i Oslo, levert av Jimi Thaule, våren 2007 1 Forord Først og fremst vil jeg takke min veileder Øystein Sørensen, både for uvurderlig hjelp i skriveprosessen, hjelp med å finne det nødvendige materialet og for å ha hjulpet meg å finne den rette vinklingen på temaet. Jeg vil også takke Hans Fredrik Dahl som hjalp meg å finne litteratur om Nasjonal Samlings medievirksomhet og kultursyn. Jeg vil i tillegg takke Janne Waage Berset og Sissel Eun Kyung Aune for den støtten de har gitt meg, og for å ha lest gjennom oppgaven og kommet med spørsmål, tips og rettelser. En takk også til Radioarkivet ved NRK som har hjulpet meg med både stoff og oppmuntringer underveis. Jeg vil også nevne det slovenske industribandet Laibach, som gjennom sin "retrogardisme" vekket min interesse for autoritær symbolbruk og estetikk. Til slutt vil jeg også rette en stor takk til mine besteforeldre, Liv og Laurids Pedersen, som gjennom oppmuntringer og støtte gjennom mange år har gjort meg i stand til å gjennomføre studiene. Denne oppgaven hadde vært umulig å skrive uten dem. 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 1.1 Tema og problemstilling 5 1.2 Metode og definisjoner 7 1.3 Hvorfor symboler og ritualer 13 1.4 Utvalg av møter 13 2 Historiesynet i Nasjonal Samling 15 2.1 Historiske røtter 15 2.2 Fascistiske myter 18 2.3 Nasjonal kontinuitet 23 2.4 Raseideologi 24 3 Perioden 1933-1940 26 3.1 Møter i perioden 26 3.2 Tidlige aktiviteter 27 3.3 Partiprogrammet fremlegges 29 3.4 Det 2.
    [Show full text]
  • Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1
    Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1 Gunnar Thorvaldsen uch previous research on the Norwegian mortality decline has focused on specific localities, employing databases with linked microdata. One Mgood choice is Rendalen, a parish on the Swedish border, representative of the world record low Norwegian mortality rates. The focus on the role of women, given their access to more abundant material resources towards the end of the eighteenth century, is a most interesting explanation for the declining level of infant mortality.2 Another well-researched locality is the fjord-parish Etne, south of Bergen, where infant mortality was significantly higher – also an area where the role of women is highlighted. More recent studies have been done on Asker and Bærum, south of Oslo, with infant mortality levels closer to the national average. The present article will not attempt to match these penetrating studies of well- researched rural localities, nor William Hubbard’s insights into many aspects of urban mortality.3 Rather it broadens the scope to include the whole country. My study is limited primarily to Norway’s sparsely populated rural areas, where 90 percent of the population lived in 1801, a figure that was declining towards 60 percent by 1900, when the national infant mortality rate (IMR) had fallen below ten percent.4 My basic aim is to track the development of infant mortality rates in Norway over time, and, where possible, to say something about regional differences in the proportion of children who died before they reached their first birthday. The 1 Another version of this article will also be published inStudies in Mortality Decline.
    [Show full text]
  • Norwegian Immigration to Latin America
    Expectations Unfulfilled <UN> Studies in Global Social History VOLUME 24 Studies in Global Migration History Editor Dirk Hoerder (University of Arizona, Phoenix, ar, usa) Editorial Board Bridget Anderson (University of Oxford) Adam Hanieh (soas, University of London) Immanuel Ness (City University of New York) Jose Moya (Barnard College, Columbia University) Brenda Yeoh (National University of Singapore) Vazira Fazila-Yacoobaliis Zamindar (Brown University) Min Zhou (Nanyang Technological University, Singapore) VOLUME 8 The titles published in this series are listed at brill.com/sgmh <UN> Expectations Unfulfilled Norwegian Migrants in Latin America, 1820–1940 Edited by Steinar A. Sæther LEIDEN | BOSTON <UN> This is an open access title distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-Noncommercial 3.0 Unported (cc-by-nc 3.0) License, which permits any non-commercial use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original author(s) and source are credited. Cover illustration: Ottar Enger, Ole V. Høiby and unknown worker resting in ‘Hiet’ (The Lair) at the estancia ‘El Mate’ in Argentina, ca. 1927. The photograph is taken with the camera of Ole V. Høiby. Photograph courtesy of Ove Høiby. Want or need Open Access? Brill Open offers you the choice to make your research freely accessible online in exchange for a publication charge. Review your various options on brill.com/brill-open. Typeface for the Latin, Greek, and Cyrillic scripts: “Brill”. See and download: brill.com/brill-typeface. issn 1874-6705 isbn 978-90-04-30738-4 (hardback) isbn 978-90-04-30739-1 (e-book) Copyright 2016 by Koninklijke Brill nv, Leiden, The Netherlands.
    [Show full text]
  • Fascismen Marcherer
    kapittel 6 Fascismen marcherer Kontinuitet og tradition i fascismens brug af gaderne som politisk arena Charlie Emil Krautwald Det er sidst på formiddagen den 29. juli 2017 og stedet Markens gate i det centrale Kristiansand. En sommerlørdag som så mange andre med byen fuld af handlende sørlændinge og turister, der flokkes om hovedstrøgets butikker og caféer. Denne lørdag er dog ikke helt almindelig. Knap 300 kilometer derfra i Fredrikstad har Den Nordiske Modstandsbevægelse1, en militant og selverklæret nationalsocialistisk organisation, samme morgen opgivet at gennemføre en demonstration under parolen «Knus homolobbyen». Politiet i Østfold har kort forinden trukket deres tilla- delse tilbage af frygt for uroligheder med moddemonstranter. I stedet vælger 70 fortrinsvist svenske, men også norske og finske nynazister at køre til Kristiansand, og ved middagstid marcherer de under bevægelsens grøn-hvide faner i sluttet formation ned gennem Markens gate og tager opstilling på Nedre torv. Af frygt for at eskalere situationen vælger Agder politidistrikt ikke at skride ind mod den uanmeldte demonstration, men nøjes med at observere optoget og bortvise to lokale moddemonstranter. 1 Også kendt som Nordiska Motståndsrörelsen (NMR). En nordisk, revolutionær nazistisk or- ganisation dannet i 1997 som Svenska Motståndsrörelsen (SMR) og i 2016 lagt sammen med søsterorganisationer i Norge, Finland og Danmark. 161 kapittel 6 Til avisen Fædrelandsvennen udtaler en lokal kristiansandborger, der selv var barn under den tyske besættelse: «Det går kaldt nedover ryggen på meg når jeg ser noe slikt. Det gir et ekkelt ekko til krigens dager.»2 Denne umiddelbare association var der givetvis mange nordmænd, der delte denne dag, og det er ikke tilfældigt.
    [Show full text]
  • Lastemerke På Skib? - Da Er Vi Sosialistisk
    1905- Nu gjælderdet at holde kjæft Pressehistoriske skrifter 5/2005 Redaksjon for Pressehistorisk skrifter: Hans Fredrik Dahl Martin Eide Guri Hjeltnes Rune Ottosen Idar Flo (redaksjonssekretær) © Forfattarane 2005 Trykk: Lobo Media AS Omslagsutforming: Thomas Lewe Karikaturen av Bjørnson og Michelsen er tegnet av Gustav Lærum og stod i Vikingen nr. 25, 24.juni 1905. ISSN 1503-9161 ISBN 82-92587-04-7 Utgitt av Norsk pressehistorisk forening med støtte fra Norsk faglitterærforfatter- og oversetterforening (NFF) Abonnement er gratis Pressehistoriske skrifter IMK Universitetet i Oslo Postboks 1093 Blindern 0317 Oslo Tlf: (+47) 70 07 52 22 Faks: (+47) 70 07 52 01 E-post: [email protected] Internett: www .pressehistorisk.no 2 l{.JÆRE LESERl---------··.. ·······............. _ ... ..._________ ........................ 5 1905: MEDIEBILDET I ET GLOBALT PERSPEKTIV ...............,. ........................................................................ 7 Av Hans Fredrik Dahl Global nyhetsformildingog telekommunikasjon ............................................................................................................. 7 Den internasjonalesituasjon .våren 1905........................................................................................................................ 10 Beslutning og påvirkning i 1905..................................................................................................................................... 11 Opinionsskillet Norge-Sverige.......................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Annual Report 2009
    Munthes gate 31, Oslo INSTITUTE FOR SOCIAL RESEARCH The Institute for Social Research (ISF) is an tion see independent foundation whose primary objec- www.socialresearch.no tives are: The institute’s history and current position in social research bear witness to its long-standing ▪ To promote the study and understanding of desire to avoid drawing a sharp distinction bet- social structures and social change, ween basic and applied research. Both types ▪ to develop practical and theoretical method- of research are pursued in the same environ- ologies in the study of social conditions, ment. The Institute also collaborates with the ▪ and to encourage the development of profes- University of Oslo on research projects and post- sional skills. graduate education. In recent years much emphasis has been pla- Ever since its foundation in 1950, the institute ced on establishing contact with ministries and has been multidisciplinary in its orientation. The unions, with a view to communicating research institute pursues research not only in all bran- findings and identifying research needs. This ches of the social sciences. ISF is currently one type of contact is time-consuming, but it is enco- of the few social science environments outside uraging to experience a growing understanding the universities not limited to the study of a par- of what social research can contribute with, as ticular segment of society. For further informa- well as its limitations. Contact information Institute for Social Research, P.O. Box 3233 Elisenberg, N-0208 Oslo, Norway Visiting adress: Munthes gate 31 Telephone: (+47) 23 08 61 00 Fax: (+47) 23 08 61 01 [email protected] www.socialresearch.no Director’s introduction INSTITUTE FOR SOCIAL RESEARCH – A MEETING POINT FOR BASIC RESEARCH AND APPLIED RESEARCH FOR 60 YEARS In 2010 Institute for social research celebrated it’s 60th anniversary – a dynamic institute with a proud history.
    [Show full text]
  • «Å Kunne Organisere Frem En Kamporganisasjon»
    «Å kunne organisere frem en kamporganisasjon» en kartlegging av Nasjonal Samlings Kamporganisasjon 1935-1945 Jonas Fostervoll Øverland Masteroppgave i historie Institutt for arkivering, konservering og historie Universitetet i Oslo Våren 2020 Forord I forbindelse med dette prosjektet er det mange som fortjener en takk. Først og fremst vil jeg takke min veileder, Øystein Sørensen, for gode samtaler og god rettledelse. Jeg har fått mange gode tips på veien, både i form av litteratur, arkiver og forskningsteknikk. Jeg vil også takke min far, Vidar, for viktig hjelp med arkiver, korrekturlesing og støtte. Min mor, Hege, fortjener også en takk for sitt utrettelige arbeid med korrekturlesing og moralsk støtte på veien. Til slutt vil jeg også takke min samboer, Sara, for å ha holdt ut med meg, og holdt hjulene i gang på hjemmebane, mens jeg har vært opptatt med mitt prosjekt. Å skrive masteroppgave under en global pandemi har bydd på sine utfordringer. Likevel mener jeg at oppgaven står seg fint på tross av dette. Heldigvis var det bare én av oss som måtte ha hjemmekontor. I Sammendrag Denne oppgaven tar for seg utviklingen av Nasjonal Samlings Kamporganisasjon (KO) i perioden 1935-1945. Oppgaven vil vise hvordan KOs rolle i NS forandret seg i løpet av perioden. Til å begynne med var organisasjonen først og fremst et mål for Quisling å sikre lojalitet i en tid preget av medlemsflukt og dårlig oppslutning. I løpet av 1937 forandret imidlertid denne rollen seg, og KO utviklet seg til å bli den viktigste kilden til å sikre økonomiske midler for NS. I tillegg vokste KO i førkrigsårene i en slik grad, at ved utgangen av 1939 omfattet organisasjonen nær sagt alle NS-medlemmene.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • Okkupant Om Okkupert Fremstillingen Av Nordmenn I Deutsche Polarzeitung Og Polar-Kurier (1941–1945) — Lovisa Bergmann
    Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Okkupant om okkupert Fremstillingen av nordmenn i Deutsche Polarzeitung og Polar-Kurier (1941–1945) — Lovisa Bergmann Masteroppgave i historie, HIS-3900, mai 2019 0 Forord Takk til Stian Bones for god veiledning gjennom hele oppgaven. Uten Stian ville jeg aldri ha skrevet om denne tematikken, og jeg er veldig glad for at han åpnet øynene mine for feltet. Han har bidratt med god hjelp i arbeidet med avhandlingen, fra å begrense meg fra å falle hodestups inn i mengden av litteratur om andre verdenskrig, via hjelp med kilder i Oslo til lesing av altfor lange kapittelutkast. Jeg har ikke vært redd for å spørre om noe, og har lært svært mye. Jeg har også fått god faglig støtte fra flere. Først og fremst har Maria Fritsche og Gunnar Hat- lehol ved NTNU, og Hallvard Tjelmeland og Fredrik Fagertun ved UiT Norges arktiske univer- sitet, samt Mari Olafsson Lundemo ved European University Institute gitt verdifulle råd og kil- detips. Det har likeså vært givende og inspirerende å få delta på konferanse, foredrag og semina- rer i regi av forskningsprosjektene I en verden av total krig: Norge 1939–1945 og Den andre verdenskrigen i Nord, som også muliggjorde en reise til Oslo for arkivbesøk. Jeg er også veldig takknemlig for Norges Hjemmefrontmuseums rause masterstipend, som jeg mottok høsten 2018. Sistnevnte og Riksarkivet skal ha stor takk for hjelp ved arkivbesøk. Uten lesesalsmiljøet på Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi hadde ar- beidet med masteroppgaven vært en langt kjedeligere prosess. Takk til gode medstudenter for mye latter, lange dager og kvelder, fellesskap og godt samhold.
    [Show full text]
  • Frå Raseideolog Til Milorg-Mann Oliver H. Langeland Sin Politisk-Ideologiske Bakgrunn
    Frå raseideolog til Milorg-mann Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn Lena Tveit Saur Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie, IAKH Universitetet i Oslo Haust 2015 1 2 Frå raseideolog til Milorg-mann. Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn 3 Bilde: Oliver H. Langeland av Andreas Hauge Henta frå Milorg D13 i Kamp av Kjell Sørhus © Lena Tveit Saur 2015 Frå raseideolog til Milorg-mann. Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn Lena Tveit Saur http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 4 Samandrag I løpet av karriera som strekte seg over fleire tiår hadde Langeland tre ulike rollar. Han var ein høgreaktivistisk føredragshaldar som var alvorleg bekymra for den vesteuropeiske befolkninga sin undergang, distriktssjef i Milorg-D13, og til slutt ein motstandar av landssviksoppgjeret og av embetsmenn han hevda var tyskvenlege og Arbeidarpartiet. I løpet av 1930-talet byrja han å fokusere meir på befolkningsutviklinga i Vest-Europa og den kommande undergangen til den kvite rase. Langeland vart på denne tida ein populær og ettertrakta føredragshaldar og skribent, både blant konservative høgreaktivistar og nasjonalsosialistar i Noreg, men også nazistane i Tyskland fekk høyre om den norske «befolkningseksperten» Oliver H. Langeland. Hausten 1940 var dette ein mann dei tyske okkupantane ville ha tak i. 5 6 Forord Hausten 2013 starta eg Prosjekt-Langeland. Då eg kom i gang med masteroppgåva visste det seg at den kom til å bli ein god del meir utfordrande enn eg hadde trudd. Vil først rette ei stor takk vegledar Terje Emberland, som har komme med mange spennande innspel til oppgåva, lån av bøker og gode tilbakemeldingar Eg vil også takke dei som har vore meir engasjert enn meg til tider når det har gått litt tregt.
    [Show full text]