Insekt-Nytt • 37 (4) 2012

Insekt-Nytt presenterer populærvitenskape­lige Insekt-Nytt • 37 (4) 2012 oversikts- og tema-artikler om insekters (inkl. edderkoppdyr­ og andre landleddyr) økologi,­ Medlemsblad for Norsk entomologisk systematikk, fysiologi, atferd, dyregeografi­ etc. forening Likeledes trykkes artslister fra ulike områder og habitater, ekskursjons­rap­por­ter, naturvern-, Redaktør: nytte- og skadedyrstoff, bibliografier, biografier, Anders Endrestøl his­to­rikk, «anek­do­ter», innsamlings- og prepa­re­ rings­­tek­­nikk, utstyrstips, bokanmeldelser m.m. Redaksjon: Vi trykker også alle typer stoff som er relatert Lars Ove Hansen til Norsk entomologisk forening og dets lokal­ Jan Arne Stenløkk av­de­linger: årsrapporter, regnskap, møte- og Leif Aarvik ekskur­ sjons-rapporter,­­ debattstoff etc. Opprop og Halvard Hatlen kon­taktannonser er gratis for foreningens med­lem­ Hallvard Elven mer. Språket er norsk (svensk eller dansk) gjerne med et kort engelsk abstract for større artik­ ­ler. Nett-redaktør: Hallvard Elven Våre artikler refereres i Zoological record. Insekt-Nytt vil prøve å finne sin nisje der vi Adresse: ikke overlapper med vår forenings fagtidsskrift Insekt-Nytt, v/ Anders Endrestøl, Norwegian­­ Journal of Entomology. Origi­ ­na­le NINA Oslo, vitenskapelige undersøkelser, nye arter for ulike Gaustadalléen 21, faunaregioner og Norge går fortsatt til dette. 0349 Oslo Derimot tar vi gjerne artikler som omhandler Tlf.: 99 45 09 17 «interessante og sjeldne funn», notater om arters [Besøksadr.: Gaustadalléen 21, 0349 Oslo] habitatvalg og levevis etc., selv om det nødven- E-mail: [email protected] digvis ikke er «nytt». Sats, lay-out, paste-up: Redaksjonen Annonsepriser: 1/2 side kr. 1000,– Trykk: Nordberg Aksidenstrykkeri AS, Oslo 1/1 side kr. 1750,– Trykkdato: desember 2012 Bakside (farger) kr. 2500,– Opplag: 800 Ved bestilling av annonser i to nummer etter hverandre kan vi tilby 10 % reduksjon,­­ 25 % i fire påfølgende numre. Insekt-Nytt utkommer med 4 nummer Abonnement: Medlemmer av Norsk ento­ årlig. molo­ gisk­ forening får fritt tilsendt Norwegian ISSN 0800-1804 (trykt utg.) Journal­ of Entomology og Insekt-Nytt. Kontin­ ISSN 1890-9361 (online) genten­ er for 2012 kr. 280,– pr. år (kr. 140,– for junior­-medlemmer til og med året de fyller 19 år). For medlemskap bruk skjema på våre nettsider Forsidebildet: (www.entomologi.no) eller kontakt: Ask med vintersprekk på Tønsberg gamle kirkegård. Legg merke til eremitt-larven Norsk entomologisk forening, nederst i sprekken. Se s. 5. Foto: Magne Post­­boks 386, 4002 Stavanger. Flåten e-post: [email protected] Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Redaktøren har ordet: Insekter i verdensveven

En av de største «nyvinningene» innen gene satt på. For hvor skulle man tidligere entomologien er de siste års nettbaserte henvende seg for å få tak i utbredelses- databaser og kartløsninger. Og det har informasjon om norske arter, om de ikke skjedd fort. Vi skal ikke mange årene var omhandlet i bokserien «Norges dyr» tilbake før verken Artskart eller Fauna eller diverse grå materie? Ja da var man Europaea fantes, og før år 2000 var det prisgitt museumsansatte og andre forskere så godt som ingen. Stadig nye nasjonale eller privatpersoner med spesialkunnska- og internasjonale løsninger popper per som muligens hadde oversikt, og hvis, opp i høyt tempo. Hva gjorde man muligens hadde tid, og hvis, muligens var før‒ uten denne informasjonen som nå i humør til å grave frem den etterspurte er tilgjengelig? Vi kan vel si: lite eller informasjonen. Det er veldig lett å forstå ingen ting. at den terskelen var nokså høy, som igjen åpenbart var en av grunnene til at insek- Det vil si, entomologene gjorde vel stort tene tidligere nærmest var oversett i for- sett det samme, men verden rundt gjorde valtningen og samfunnet forøvrig. Nettet lite i forhold til den kunnskapen entomolo- har bokstavelig satt insektene på kartet.

Innholdsfortegnelse Endrestøl, A. Redaktøren har ordet: Insekter i verdensveven...... 1 Endrestøl, A. Linselusa ...... 4 Flåten, M. Billesøk om vinteren...... 5 Hansen, S. K. Hagtornsommerfugl på slektstreff...... 11 Djursvoll, P. & Andersen, T. Skogvevkjerring Oligolophus tridens funnet i Finnmark..... 15 Greve, L. Litt nytt om «Tiriltunge- fluer» Platystomatidae...... 19 Selås, V., Aarvik, L. & Berggren, K. Forslag til norske navn på ekte møll og sekkspinnere (, )...... 22 Hofsvang, T. Insektene går til filmen: Tarantula!...... 26 Hågvar, S. & Endrestøl, A. Bokanmeldelser: Bärfisar i Sverige...... 30 Stenløkk, J. Insekter i nettet...... 33 Hatlen, H. På larvestadiet...... 35 Oppslagstavla...... 37 Redaksjonen. Julehilsen...... 38 Forhandlere av entomolgisk utstyr...... 39 Content of Insekt-Nytt [-News] 37 (4) 2012...... 40

1 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Svenskene var tidlig ute med sin Artportal. med litt oljepenger fra statskassa, og tilret- Den kom allerede i år 2000 og var drevet telagte data strømmer nå inn. Pr i dag er frem av en ildsjel og sterkt pågangsmot. det over 8 millioner observasjoner lagt inn Danskene kom ikke lenge etter med sin i Artsobservasjoner og i Artskart ligger det Fugleognatur i 2001. GBIF (The Global nå 14 millioner poster av 27026 arter. Biodiversity Information Facility) ble I løpet av 2013 kommer det dessuten nok lansert samme år. Samtidig med dette ble en løsning. I statsbudsjettet ble det satt arbeidet med Fauna Europaea (FE) startet av to millioner kroner til enda en ny nett- opp (2000-2004). Her på berget fikk vi portal for informasjon om arter; «Arter Artskart først i 2007 og Artsobservasjoner på nett». Her vil det legges ut plansjer, i 2008, men etter den tid har det vært en videoer, bilder, nøkler og annen kvalitets- knoppskyting av andre digitale oppslags- sikret informasjon om arter. Det er lett å se verk som Fremmedartsbasen, Artsnavne- at denne knoppskytingen av løsninger fort basen, Naturtypebasen og Artsportalen. I kan føre til gjengroing, og noen må seriøst tillegg har vi den som kanskje er rettet mer sørge for den helt essensielle skjøtselen. mot skoleverket: Miljølære. Man kan vel si at for eksempel Artsobser- Opprettelsen av Artsdatabanken i 2005 var vasjoner har blitt litt forsmådd hva gjel- utvilsomt den utløsende faktor for denne der videreutvikling og oppgradering av utviklingen i «informasjonssystematise- tekniske løsninger. Like viktig er det med ringen» i Norge. Nettopp innhenting, sys- innhold, som både må vedlikeholdes og tematisering og presentasjon av artsdata er fylles på. Et eksempel på det er Fauna Eu- en av artsdatabankens sentrale oppgaver og ropaea, som var en av de første store og mandat. Som med alt nytt var det også her gode digitale oppslagsverktøyene innen- en viss treghet i starten. Ville man egentlig for vår bransje. FE er fortsatt svært nyttig gi fra seg all denne informasjonen, enten og brukbart til mye, men inntrykket er at den kom fra privatpersoner eller institusjo- oppdateringen og påfyll av ny informasjon ner? Denne friksjonen ble for øvrig oljet går veldig sakte.

2 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Det ville vært ønskelig (og er vel også pla- som lykkelige abonnenter fra Norge, fjetret nen) at man i alle fall lager en overbyggen- av forbauselse, har mottatt disse praktver- de innsynsløsning nasjonalt som slår opp i kene for en slikk og ingen ting, uten å bidra i alle disse ulike nettstedene. Man må gjerne det hele tatt fra offisielt hold. Akkurat hvor- tenke internasjonalt. For eksempel er nå for Norge aldri har bidratt med noen slanter Artsobservasjoner og den svenske Artpor- i den retningen er det vel ingen som noen talen i ferd med å fusjonere i en versjon gang riktig har forstått? De som ønsker å 2.0. Selv om den er svært forsinket er det gi den svenske regjeringen noen Pauli ord i viktigste at den nå blir en god, slitesterk og den forbindelse kan sende dine synspunkter varig løsning. Et annet eksempel er at Arts- til: [email protected], märk mej- databanken nylig har inngått samarbeid om let med: «Diarienummer L2012/1032/ELT, informasjonsutveksling med Encyclopedia Översyn av Svenska artprojektet» (gjerne of Life (EOL), livets leksikon, som etter med kopi til Mr. Solhjell!). sigende allerede har mer enn 1,1 millioner nettsider med informasjon om arter. For Om forrige nummer slike webbaserte løsninger burde stikkor- I forrige nummer kom redaksjonen i skade dene være samordning og kvalitet fremfor for å trykke et feil bilde i artikkelen Voith kvantitet. Slikt blir fort uoversiktelig. & Berggren 2012. Sommerfuglsamling i Suldal årene 2002–2005. På grunn av lay- Til slutt for de som allerede er frustrerte over out-endringer i sluttfasen like før trykking, alt dette digitale virvaret av kart og baser, ble det besluttet å sette inn et bilde i artik- kabler i hytt og pine, minnepinner som ikke kelens tabell på side 24. Dette skulle være funker, excel og fandens oldemor. Glem ikke av Eupithecia groenblomi, men bildet viste hvor deilig det kan være å sette seg ned med i stede Eupithecia lanceata. Dette ble ikke en riktig god kvalitetsbok, tung og solid, full avklart med forfatterene, og feilen ble der- av fantastiske bilder og herlig innhold. Re- med ikke oppdaget. Vi har derfor besluttet å daksjonen ønsker herved å gi sin homage til få trykket opp klistremerker (vedlagt dette svenskene for deres ufortrødende satsing på nummer), slik at dere kan rette opp feilen Nationalnyckeln i en ellers digital verden. selv i heftet (klistremerket skal altså inn på Dessverre har de fått trøbbel, og tidligere i side 24 i forrige nummer). Feilen vil dessu- år foreslo en utredning at hele bokprosjektet ten bli korrigert på den digitale versjonen. skulle legges ned og informasjonen heller Redaksjonen beklager sterkt det inntrufne. spres digitalt. Prosjektet fikk positiv omtale i den svenske budsjettproposisjonen, men in- gen avklaring er gjort i forhold til fremtiden. Om dette heftet Det synes likevel klart at fremtidens bind Årets siste nummer er som en liten konfekt- nok ikke blir like omfattende og innholds- eske av småartikler, hvor alle bør finne noe rike som sine forgjengere, spesielt fordi de de liker. Her kan dere gå å småplukke ut- er avhengig av å øke utgivelsestakten sin for over i romjula. å nå sine fremdriftsmål. Det ville jo være GOD JUL OG GODT NYTTÅR! en tragedie om hele prosjektet ble lagt ned på grunn av nedskjæringer. Spesielt fordi vi

3 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Linselusa:

Den 13. juni i år (2012) var Roald Bengtson og jeg ute for å kartlegge heroringvinge i Østfold. Under en liten matpause kom denne vesle karen å satte seg på fingeren min. En utrolig spektakulær liten veps?! Etter litt «googling» kom jeg fram til at det måtte være Chrysis viridula, en gullveps (Chrysididae) som er parasitoid på murerveps (legger egg i kokongen til murervepslarvene). Den er attpåtil rødlistet som sårbar VU. Nyere funn er fra Eidskog, Halden, Hole, og nå altså ved Krosseng bru (32VPL0380493212) i Våler i Østfold. Foto og tekst: Anders Endrestøl

4 Insekt-Nytt 37 (4) 2012 Billesøk om vinteren

Magne Flåten

Vinteren er en rolig tid for entomologer. Men det er ingen grunn til å sitte inne! Artikkelen beskriver en metode for å finne skarabider som bare kan gjøres i sterk frost.

Bakgrunnen var arbeid med å legge til rette for eremitten Osmoderma eremita (Scopoli, 1763), en stor, brunsvart bille i familien skarabider (Scarabaeidae). Denne var regnet som regionalt utdødd (RE) i Norge (Kålås et al. 2006), men den finnes nå i live på den gamle kirkegården i Tønsberg hvor jeg fant den i 2008 (Flåten & Fjellberg 2008). Da skulle kirkegården dreneres for å kunne senke grunnvannstanden slik at man igjen kunne tillate kistegraver. Grunnvannstanden har økt de senere år Tegn til vintersprekker hos ask på Tønsberg gamle kirkegård. Foto: Magne Flåten på grunn av at dreneringsrørene er knekt sammen eller fylt med røtter. Askerøttene og de gamle asketrærne som er eremittens under grunnvannspeilet er druknet og døde, eneste leveområde nå, skal stå. Vi hadde alle levende røtter ligger nå nokså grunt. Ny etter to års kartlegging og intens leting drenering og brå senking av en svært høy mange steder i både Østfold og Vestfold med grunnvannstand ville tørke og drepe trærne «feierkamera» i hule trær konstatert eremitt uansett, siden de ikke ville rekke å danne bare i tre trær, alle på denne kirkegården nok røtter ned til nytt grunnvannspeil langt (Hanssen & Sverdrup-Thygeson 2009, nede. Samme høst (2008) skulle derfor Sverdrup-Thygeson et al. 2011). Nå i 2012 alle trærne hugges og nye plantes. Men da vet vi om flere trær med spor etter eremitt, eremitten nærmest «oppsto fra de døde» på men fremdeles bare innenfor kirkegårdens kirkegården kom et fredningsvedtak raskt, grenser (Endrestøl et al. 2012).

5 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Rehabilitering av den gamle kirkegården i Tønsberg. Foto: Magne Flåten

Graving og oppmåling Vinteren 2010/2011 begynte graving og Jeg begynte også å måle nøye opp og grøfting for å senke grunnvannstanden fotografere asketrærne som skulle vernes utenom der disse trærne sto. Jeg begynte og få stå i fred, for å ha oversikt over dem. å undersøke trærne som var planlagt hogd, Da oppdaget jeg at noen av trærne vi ikke for å sikre at det ikke ble gjorde noe dumt. hadde kunnet finne spor i på sommeren, De grove trærne som skulle hugges var hadde frostsprekker som hadde åpnet stort sett lind, og det ble ikke funnet tegn seg. Disse frostsprekkene hadde jeg ikke til eremitt eller innvendig hulhet i noen av lagt mye vekt på tidligere, de hadde alltid dem, så de er nå fjernet og en del nye eiker vært helt tette og liksom gjengrodd. Min er plantet. Eikene kan så begynne å gi bolig morfar som var tømmerhugger hadde til eremitten om 150–200 år om vi passer fortalt meg at sterk frost laget disse på å pleie og så skade eikene på riktig måte sprekkene, og så grodde de igjen etterpå. slik at det dannes hulheter i dem.

6 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Samme treet på vinter og sommer. Til venstre ser man åpne vintersprekker på vinteren, mens disse er helt lukket til høyre om sommeren. Foto: Magne Flåten

Disse sprekkene eller sårene hadde jeg veden ut uten mulighet for vannopptak. jo sett her om sommeren, men da hadde Så snart det frie vannet mellom cellene alle vært lukket. Nå i februar 2011 hadde er borte, begynner treet å krympe. Ask det i et par uker vært svært kaldt, ned mot krymper moderat, men mer enn gran og –16°C, og sprekkene var flere steder opp furu. Krympingen er størst tangentielt, slik til en tomme brede. at sprekker åpner seg langsetter stammen. Mindre radielt, altså slik at diameteren Årsaken til frostsprekker blir mindre. Viktigere enn dette er «intern Sprekkene oppstår i sterk frost av minst frostkrymping» som skyldes at sterk tre årsaker: Dels er trærnes vanninnhold frost driver vann ut av celleveggene og mye lavere på vinteren enn om sommeren, inn i sentrum av hver vedcelle, og denne på grunn av tele og fordampning tørker virkningen øker også med stadig sterkere frost (Kubler 1987). I tillegg kan hule

7 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Også her ser man tydelige forskjeller på sommer og vinter. Bildet til venstre er tatt om sommeren da sprekken er lukket, mens i bildet til høyre er det vinter og sprekken er åpen. Nederst i sprekken ser man dessuten en uheldige eremittlarve som nesten har rast ut og satt seg fast. Fotos: Magne Flåten

8 Insekt-Nytt 37 (4) 2012 trær være fulle av fuktig mold eller ha være stengt eller lenger oppe i trekrona. vasstrukne morkne deler. Når dette fryser, Den neste sommeren gror såret igjen, men blir det et press innenfra som også kan svakheten består og kan vise seg neste få sprekker til å åpne seg som spilene i gang det er sterk frost. Er det lenge til en kinesisk lampe. Hurtig avkjøling og neste frostperiode vil dette gro igjen som krymping av det ytre laget mens kjernen en langsgående valk eller pølse på treet fremdeles er varmere, kan også spille inn. som det vil ta tiår før det ikke synes lenger. Og de som har kløyvd frossen ved, vet at Men nå kunne jeg se inn gjennom det er lettere enn ellers. frostsprekkene at der inne i treet var det Når frost og tele er over og treet kan larveskitt av en slik størrelse at det mest begynne å ta opp vann fra bakken igjen, sannsynlig måtte være Osmoderma. lukker sprekkene seg tett igjen. De fleste Derved fikk vi kartlagt to trær i tillegg som lukker seg gradvis bare temperaturen stiger inneholdt en bestand av eremitt. Andre mot null. Slike sprekker er innfallsport trær hadde også åpne sprekker, men bare for soppsporer og bakterier, og sopp kan med larveskitt på under en millimeter så fortsette å gro her selv om såret lukker seg. der levde det kanskje bare mindre arter. En slik sprekk er som regel tegn på at treet Den 13. februar 2011 hadde det vært er hult, selv om selve inngangshullet kan –16°C noen dager, og jeg var ute tidlig om morgenen for å fotografere og måle. Da oppdaget jeg først et tre med muld i mer enn tre meters høyde, møkk hele veien ned (sammenklemt nederst) med målene 8 mm lang og 3x4 mm tykk, litt flatklemt. Noe møkk hadde drysset ut fra de øverste sprekkene og ned på snøen, dette var minst deformert og lettere å analysere. Men så til sensasjonen:

Uheldig larve I et tre litt lenger bort hang en eremittlarve på utsida av treet i ca. 4 meters høyde! Sprekken var ca. en tomme bred, og smalnet mot null øverst og nederst. Det var mye muld inni treet, altså minst 4 meter opp. hadde tydeligvis selv i Her er nærbilde av den uheldige larven. Den den harde frosten krøpet rundt, kanskje har sannsynligvis rast ut sammen med mold for å komme vekk fra det kaldeste stedet. og larvemøkk, og blitt sittende fast i neder- Derved har den laget et ras av larvemøkk ste del av sprekken. Foto: Magne Flåten. og mold, og fulgt med ut liggende på ryggen med hodet først. Larvene er

9 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

tykkere bak enn foran, og derved fastnet i Litteratur «klypa» og blitt hengende. Heldigvis kom Endrestøl, A. (red.), Flåten, M., Hanssen, O., jeg før måker og skjærer oppdaget den, Staverløkk, A. & Sverdrup-Thygeson, A. fant en liten stige og hentet den forsiktig 2012. Kartlegging og overvåking av eremitt ned – den lå helt løs i sprekken men hadde Osmoderma eremita i Norge 2011. NINA ikke klart å komme videre ved egen hjelp. Rapport 837. 45 s. Det ville da også bare endt i snøen. Den Flåten, M. & Fjellberg, A. 2008. Rediscovery of var aldeles steinhard og frossen. Jeg lot Osmoderma eremita (Scopoli, 1763) (Co- leoptera, Scarabaeidae) in . Norw. den tine langsomt i kjøleskapet, men det J. Entomol. 55, 165 var ikke liv. Jeg tok en DNA-prøve til ett Hanssen, O. & Sverdrup-Thygeson, A. 2009. glass og larvehuden på et annet, den blir Kartlegging av eremitt sommeren 2009. vel stoppet ut og ender på museum. Notat til FM Vestfold, okt. 2009. 5 s. Kubler, H. 1987. Origin of frost cracks in stems Oppfordring of trees. Journal of Arboriculture. 13 (4): 93-97. Så for de av dere som gjerne vil ha litt Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. 2006. Norsk feltarbeid på vinteren også; legg merke til Rødliste 2006. 416 s. Artsdatabanken frostsprekker i grove lauvtrær, det betyr Sverdrup-Thygeson, A.(red.), Hanssen, O., antagelig at treet er hult inni og med mye Flåten, M., Staverløkk, A., Fjellberg, A. mold. Jeg har sett det oftest på ask, men 2011. Oppfølging av handlingsplan for er- også på eik, lønn, alm, lind, gran og furu. emitt i 2010. Resultater fra kartlegging og Under lengre perioder med sterk kulde kan øvrige utredningsoppdrag. - NINA Rapport man få innsyn i treet. Da har du mulighet 656. 54 s. til å få en kikk inn i treets indre og kanskje påvise larvemøkk og kanskje fragmenter av både larver og voksne, først og fremst Magne Flåten, skarabider. Og det ville være litt rart om Sundveien 14, eremitt bare finnes i Tønsberg og ikke andre 3128 Nøtterøy steder i Norge? Vi har ikke gitt opp håpet. [email protected]

Den uheldige larven sto desverre ikke til å redde. Foto: Magne Flåten

10 Insekt-Nytt 37 (4) 2012 Hagtornsommerfugl på slektstreff

Sigmund K. Hansen

Hagtornsommerfugl ser jeg ikke lenger skogsterreng. Flygetiden varierte fra første så mange av når jeg er på tur. Men en halvdel av juni til midten av juli, altså helt gang fikk jeg oppleve hagtornsommer- etter boka. De siste årene ser det ut til at den fugl i stim. Der må det ha vært snakk har blitt mindre vanlig her i området – det om sosiale antenner! har vel også blitt færre turer for å se etter den, må jeg innrømme. Arten er jo ellers Fra slutten av 1980-tallet og framover på kjent for å variere mye i antall fra år til år. 90-tallet ble det i Skiensområdet (TEY) Som de fleste andre dagsommerfugler (og oppdaget flere gode lokaliteter for hag- sommerfuglsamlere) ønsker den seg varme tornsommerfuglen, Aporia crataegi. I dette og tørre somre. tidsrommet hadde den tydeligvis en god I rødlistebasen til Artsdatabanken står det periode, og på det meste kunne man opp- utfyllende informasjon om crataegi, blant leve å se flere titalls eksemplarer i løpet annet at arten lever på trær og busker i av et par timers tur på de rette plassene i

Hele 20 hagtornsommerfugler Aporia crataegi på bakken og en på vei inn for landing. Foto: Sigmund K. Hansen

11 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Syv skjønnheter i langsom ballett. Foto: Sigmund K. Hansen rosefamilien, spesielt hagtorn og rogn. Jeg har gått så sterkt tilbake ikke er klar, men mener selv å ha sett bjørnebær på de fleste at det muligens skyldes at mange somre lokalitetene jeg har vært. Biotopen er åpne har vært våte og regnfulle. Arten er som områder med busker, som beitemarker, nevnt ovenfor kjent for å variere sterkt, hogstfelt og skogbryn. Om utbredelsen står og dette kan da ha med klimaforholdene å det at arten tidligere hadde et stort sammen- gjøre. I ugunstige perioder overlever arten hengende utbredelsesområde på Sørlandet kanskje bare på de mest optimale habita- og Østlandet nord til Gudbrandsdalen og tene. På Artskart (inkl. observasjoner) er var kjent fra til sammen 60 lokaliteter her. det til sammen bare ca 12 observasjoner og Dessuten hadde arten forekomster i flere av funn (noen doble) av arten på 2000-tallet. bygdene i indre Sogn. Hagtornsommerfuglen har nå rødlistestatus I dag er dette området kraftig redusert i som sårbar (VU). følge rødlistebasen, og lokalitetene er min- I boka Norges sommerfugler står det at dre: Et område ved Skien (jeg tror nok at det arten ofte er tallrik på lokalitetene og i fortsatt er snakk om to separate områder), Skandinaviens dagsommerfugle i naturen en lokalitet ved Sarpsborg, en i Eidskog og (Henriksen & Kreutzer 1982) står det bl.a. et par forekomster i Aurland i indre Sogn. «Den kan være særdeles talrig, som den Funn fra Finnmark i 2004 skyldes trekk fra var ved Hörröd i Sverige i 1973 og 1974, Russland. Det nevnes at årsaken til at arten da hundredevis af crataegi fløj langs vejen

12 Insekt-Nytt 37 (4) 2012 eller sad på Geranium eller kurvblomster - Enkelte løse småbiter av vinger tyder på mange i parring.» Nå vel, det var i Sverige, at det har vært noe dramatikk før jeg kom jeg får holde meg til norske forhold her. til stedet. På Artsobservasjoner ligger det et nydelig På et tidspunkt kom jeg innenfor «trygg- bilde av en crataegi som John Skartveit har hetssonen», og dermed flagret 20-30 in- tatt i Nedre Aurlandsdalen 15. juni 2010. divider opp på en gang før de slo seg ned Der har han notert seg 20 stk imago (dette igjen. Da skulle jeg virkelig ønsket meg et er det høyeste antallet som forekommer i videokamera, men opplevelsen var uansett Artskart), og skrevet «talrik langs og på både vakker og heftig. Med sitt minimal- grusveg, sugde i seg mineral frå vegen». istiske design - hvite vinger og svarte rib- Så hagtornsommerfuglen er altså i utgangs- ber - står ikke hagtornsommerfuglen noe punktet ingen einstøing her i gamlelandet tilbake for sine mer fargerike slektninger. heller. Men også i Norge kan det ta helt av. Det er jo ikke uvanlig å se ett eller flere Opplevelsen jeg skal fortelle om fant sted eksemplarer av ulike dagsommerfugler som i 1996, nærmere bestemt 27. juni det året. sitter på bakken og suger til seg fuktighet. Jeg kjørte langs et vassdrag nord for Skien Men så mange individer av en art på så for å prøve å finne ut hvor stor utbredelsen lite areal har jeg aldri sett verken før eller av crataegi var langs denne elva. Det hadde senere. Det ville vært flott om det så bare vært større vannføring noen dager tidligere, hadde dreid seg om en helt alminnelig art. og jeg stoppet et sted der det var dannet Men å se så mange hagtornsommerfugler noen kvadratmeter med fuktige mudder- og på en gang på samme sted var en unik og sandflater i elveleiet. ganske «tropisk» erfaring. Jeg har stoppet Med en gang jeg kom ned til elva ble jeg på samme plass noen ganger senere, men oppmerksom på en flokk med hagtornsom- kommer nok aldri til å få se det samme merfugler – og da mener jeg en flokk ! I igjen. Det gjør ingen ting, noen opplevelser feltdagboka fra den gangen har jeg notert kan få lov til å være engangs. «Obs. ca 50 crataegi (dels fuktsøkende flokk)». Jeg skal ikke nå så lenge etterpå sverge på at det var så mye som 50 indi- Sigmund K. Hansen vider totalt (det er ikke så lett å telle til Kristiansro 4, 50 når målgruppa rører på seg….), men 3732 Skien at det var godt over 20 bare i en klynge er sikkert. Heldigvis hadde jeg med meg mitt gamle Canon AE-1 slik at jeg fikk tatt noen lysbilder. Det var hele tiden bevegelse i flokken, så på de fleste bildene er det et eller annet dyr som vifter med vingene og blir uskarpt. De to bildene som gjengis her er de beste, på det ene kan man telle totalt 21 eksemplarer innenfor bilderammen.

13 Insekt-Nytt 37 (4) 2012 Ordretelefon

38 39 35 75

Aktuelle bøker Bärfisar i Sverige E n fälthandbok En svært fin liten felthåndbok til gunstig pris, som dekker alle de 53 svenske og norske artene av teger (Pentatomidea). Hovedvekt på artsbestemmelse. Fargebilder både fra felt og studio. 128 sider. Kr 75 Våre superlette håver har poser i gjennomsiktig spesialstoff, teleskop glassfiberstenger og er sammenleggbare. Mange FG to the Micro- ulike størrelser på stengene og ulike håvdiametere. of Great Britain and Ireland Standardhåv - 35cm diam. på nettet (hvitt eller brunlig) Med over 1000 arter mikro- Todelt stang 43-80cm. - Komplett Kr367 moths. Artene er tegnet i naturlige hvilestillinger. Egnet Sommerfuglkasser også for norske forhold, selv om Tette kasser av høy kvalitet en del arter ikke overlapper i (glass fast i lokket, m/plastazote bunnmateriale). utbredelse. 1500+ svært gode Størrelse Pris Brun Trehvit fargeill. 416 sider. Kr 320 15x18 cm 204 201 15x23 cm 229 222 Svenska trollsländeguiden 23x30 cm 273 269 Omhandler alle norske arter og 30x40 cm 340 333 de som kan dukke opp i Norge. 40x50 cm 405 387 Eneste komplette felthåndbok som henvender seg både til ANNET UTSTYR begynnere og øyenstikker- Slaghåv (lett 35cm u/skaft) ...... Kr337 kjennere. Mer enn 400 farge- Stangsil ...... Kr229 fotos, tabeller og kart. Artsnavn Vannhåv m/skaft ...... Kr440 på norsk. 208 sider. Kr 395 Insektnåler i alle størrelser 100pk ...... fra Kr40 Spennestrimler ...... fra Kr40 Myror - getingar Spennbrett 40cm langt justerbart ...... fra Kr134 Presentasjon av alle 133 nord- Spennbrett 30cm lengde balsatre ...... fra Kr122 iske arter av maur og veps. Mye Preparasjonsnål med treskaft ...... Kr26 stoff om disse sosiale insektenes Pinsett ...... Kr49 spennende sosiale adferd, bygge- Avlivningsglass ...... Kr90 kunst, giftighet, røvertokt og Ethylacetat (eddiketer)300ml ...... Kr156 slavehold. Artsbilder, utbredelses- kart og nøkler. 330 sider. Kr 398 Norges sommerfugler Robinson felle m/lys - Boka som presenterer alle våre Vår største og mest robuste 872 arter større sommerfugler felletype med lang holdbarhet. (dagsommerfugler og nattsverm- Fellen som med 80w eller 125w ere). Artspresentasjoner med kvikksølvlampe gir best fangst. identifikasjon, tekst og kart. Fellen brukes mye av fagfolk og Uunværlig for alle med interesse erfarne entomologer. for norske insekter. Kr 398 Pris inkl. lyskit Kr 2990

Natur14 og Fritid AS, Fyrveien 6, 4563 Borhaug. e-post: [email protected] Insekt-Nytt 37 (4) 2012 Skogvevkjerring Oligolophus tridens funnet i Finnmark

Per Djursvoll og Trond Andersen

Skogvevkjerringa Oligolophus tridens i Bergen, Naturhistorisk Museum i Oslo (C.L. Koch, 1836) ble funnet på flere og NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim lokaliteter i Finnmark i 2010. Selv om og er hovedsakelig rettet mot vannteger, den trives best i løvskoger i lavlandet i vårfluer og ulike tovingefamilier. Feltar- Sør-Norge, forekommer den helt nord beidet ble foretatt i 2010 og vi samlet på til 70.5o Nord. til sammen 107 lokaliteter (Ekrem et al. 2012). På 8 av disse lokalitetene satte vi I 2010 ble Artsprosjektet «Insekter knyt- ut Malaisefeller som sto ute fra slutten av tet til ferskvann og fuktige habitater i juni til begynnelsen av september og ble Finnmark» initiert. Prosjektet er et samar- tømt regelmessig av lokale samarbeids- beidsprosjekt mellom Universitetsmuseet partnere.

Figur 1. Skogvevkjerringa Oligolophus tridens ble samlet med håv i Stabbursdalen nasjonalpark. Foto: Torbjørn Ekrem

15 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Figur 2. Skogvevkjerringa ble også funnet ved Russevann i Passvik. Foto: Torbjørn Ekrem

Resultatene har langt overgått det vi for- på Artskart. Arten later derimot ikke til å ventet, bl.a. har vi funnet en rekke arter være rapportert fra Finnmark tidligere. som er «nye» for Europa, for Norge eller Nye funn fra Finnmark: for Finnmark og ikke mindre enn 70 til FN Porsanger: Baukop, 70.20280oN 80 arter later til å være nye for vitenska- 24.90958oØ, 20 m.o.h., 1♂, 3. septem- pen, spesielt innen familiene fjærmygg og ber 2010, håv; Porsanger: Olderfjord, soppmygg. 70.47351oN 25.07261oØ, 2 m.o.h., 2♀♀, Selv om prosjektet primært er rettet mot 1. september 2010, håv. insekter, samlet vi også andre dyr. Og FØ Sør-Varanger: Pasvik, Russevann, i materialet dukket det opp to arter av 69.44497oN 29.89904oØ, 60 m.o.h., 4♀♀, vevkjerringer. 8. september 2010, håv; Sør-Varanger: Pas- vik, Melkefoss, 69.40509oN 29.79536oØ, Skogvevkjerring Oligolophus tridens 29 m.o.h., 1♀, 7. september 2010, håv. (C.L. Koch, 1836) Skogvevkjerring er en dominerende Fjellvevkjerring Mitopus morio art i løvskoger i lavlandet i Sør-Norge (Fabricius, 1779) (Stol 2012). Stol (2010) gir nye funn fra Fjellvevkjerring er antagelig vår vanligste Trøndelagsfylkene og nevner også et vevkjerring og er tidligere tatt i Finnmark. eldre funn publisert av Strand (1901) fra Stol (2010) rapporterer den fra Nordre del Hattfjelldal i Nordland (NSI). Et nyere (FN), Indre del (FI) og Østre del (FØ) av funn fra Målselv i Troms (TRI) er vist Finnmark, delvis basert på eldre publiserte

16 Insekt-Nytt 37 (4) 2012 funn. Nyere funn fra Finnmark er vist på Diskusjon Artskart og omfatter også funn fra Alta og Finnmark utgjør den nordvestligste delen Nordkapp i Vestre del (FV) av Finnmark. av fastlands-Europa og faunaen i regionen Nye funn fra Finnmark: er derfor spennende i en zoogeografisk FV Alta: Bigas, 70.16083oN 23.73777oØ, sammenheng. Etter istiden kan dyr ha 352 m.o.h., 2♂♂ 1♀, 1. september 2010, spredt seg til Finnmark både fra sør og håv; Alta: Gargia Fjellstue, 69.80525oN fra øst. Så langt nord kan vi også forvente 23.48937oØ, 120 m.o.h., 1♂ 1♀, 10. juli at en relativt høy andel av artene er – 24. august 2010, Malaisefelle; Alta: holarktiske – utbredt hele veien rundt den Sierravannet, 69.84464oN 23.37346oØ, 43 nordlige halvkule. m.o.h. 1♂, 30. august 2010, håv; Alta: Sto- På slutten av 1800-tallet og begynnelsen reng, 69.82277oN 23.47884oØ, 90 m.o.h., av 1900-tallet foretok en rekke forskere, 3♂♂ 1♀, 23. juli – 30. august 2010, Ma- spesielt fra Skandinavia og England, laisefelle. ekspedisjoner til Nord-Norge og det ble FI Kautokeino: Nahpoljohka, 69.21029oN publisert faunistiske artikler på en rekke 23.7620oØ, 320 m.o.h., 3♂♂ 1♀ 1 juv., grupper. Men faunaen i Finnmark er 25. juni – 31. august 2010, Malaisefelle. fremdeles betydelig dårligere kjent enn FN Vadsø: Nedre Domen, 70.32152oN områder i Sør-Norge, og det finnes lite 31.03407oØ, 120 m.o.h., 1♂, 3. sep- materiale i de norske universitetsmuseene tember 2010, håv; Porsanger: Baukop, til å dokumentere de artene som allerede er 70.20469oN 24.90605oØ, 26 m.o.h., 3♀♀ rapportert fra fylket. Med enkelte hederlige 4 juv., 17. juli – 25. august 2010, Malaise- unntak synes det som om kunnskapen om felle; Porsanger: Rørkulpen, 70.15215oN mange grupper hovedsakelig er basert på 24.76686oØ, 28 m.o.h., 2♀♀, 26. juli – 25. tilfeldige funn gjort av tyskere eller andre august 2010, Malaisefelle. mellomeuropeere på ferie i Nord-Norge. FØ Sør-Varanger: Pasvik, Russevann, 69.44497oN 29.89904oØ, 60 m.o.h., 30. I årene fremover er det forventet at juli – 10. august 2010, 1♂ 4♀♀, Malai- temperaturen på jorden vil øke på grunn sefelle; Sør-Varanger: Pasvik, Ellenelva, av utslipp av veksthusgasser og at denne 69.21323oN 29.15357oØ, 67 m.o.h., 1♀, 7. temperaturøkningen vil være mest merkbar september 2010, håv; Sør-Varanger: Pas- i områdene nær polene. I Finnmark finner vik, Ellijohki, 69.16989oN 29.00161oØ, vi grensen mellom den nordlige boreale 101 m.o.h., 1♂, 7. september 2010, håv; sonen og den sørlige arktiske sonen. Sør-Varanger: Pasvik, Sameti, 69.40106oN For å kunne følge med på hvordan den 29.71923oØ, 43 m.o.h., 5♂♂ 3♀♀ 3 juv., globale oppvarmingen eventuelt kan føre 24. juni – 6. september 2010, Malaisefel- til endringer i faunaen, er det derfor viktig le; Sør-Varanger: Jakobselv, 69.77921oN at vi skaffer oss langt bedre kunnskap 30.82573oØ, 2 m.o.h., 1♀, 8. september om dagens artsmangfold i vårt nordligste 2010, håv. fylke.

17 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Fjellvevkjerringa ble rapportert fra Litteratur Finnmark både av Ellingsen (1895) og av Ekrem, T., Roth, S., Andersen, T., Stur, E., Strand (1901). Arten er utbredt over hele Søli, G. & Halvorsen, G. A. 2012. fylket og går helt nord til Barentshavet. inhabiting freshwater and humid habitats Skogvevkjerringa, derimot, ble rapportert in Finnmark, northern Norway. Norwegian nord til søndre del av Nordland av Strand Journal of Entomology 59, 91–107. (1901). Funnet fra Troms, som er vist på Ellingsen, E. 1895. Norske Opiliones. Lidt om Artskart, er fra 1993. I 2010 tok vi den helt deres geografiske udbredelse. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter nord til Porsanger. Tyder dette på at arten 1894, 213–214. sprer seg nordover? Alle funnene våre er Stol, I. 2010. Vevkjerring-faunaen (Opiliones) fra begynnelsen av september, så en like i Midt- og Nord-Norge. Insekt-Nytt 35 (3), nærliggende forklaring kan være at ingen 27–32. har vært på biltur til Nordkapp så sent på Stol, I. 2012. Vevkjerring-faunaen (Opiliones) året. i løvskoger i Sør-Norge. Insekt-Nytt 37 (1), 33–40. Materialet av begge artene er oppbevart Strand, E. 1901. Zur Kenntniss der Arachniden i de naturhistoriske samlingene ved Norwegens. Det Kongelige Norske Viden- Universitetsmuseet i Bergen. skabers Selskabs Skrifter 1900 (2), 2–15.

Vi takker Ingvar Stol, Karmøy, for å ha verifisert bestemmelsen av Per Djursvoll og Trond Andersen skogvevkjerringa. Prosjektet i Finnmark De Naturhistoriske Samlinger er finansiert gjennom Artsprosjektet. Universitetsmuseet i Bergen Universitetet i Bergen Postboks 7800, 5020 Bergen E-post: [email protected], [email protected]

18 Insekt-Nytt 37 (4) 2012 Litt nytt om «Tiriltunge- fluer» Platystomatidae

Lita Greve

Den norske rødlisten har registrert et Den første norske oversikten av Platys- imponerende tall, over 5000 arter, av tomatidae er fra litt over tyve år tilbake tovinger (Diptera) fra Norge (Gam- (Greve 1990). Nå i 2012, drøye tyvetalls år melmo et al. 2010). En rekke grupper er senere, kjenner vi bare de samme to artene. også godt undersøkt fordi en eller flere Begge de norske «Tiriltunge-fluene» er entomologer arbeider, eller har arbeidet ganske greie å bestemme i felt fordi de har med dem, mens andre er omtalt bare en karakteristiske svarte vingetegninger. sjelden gang. Noen familier blant Diptera La oss først se på den minste arten, Rivellia er også svært artsrike, og andre familier syngenesiae (Fabricius, 1781) (fig 1). Både teller bare få arter. Her skal vi se litt hode, kropp og bein er helt svarte, og kropps- nærmere på fluefamilien Platystomati- lengden er beskjeden, ca. 3 mm. Vingene dae, norsk navn «Tiriltungefluer», som har svart vingespiss, videre inn mot basis teller to arter her i landet. for vingen er det tre brede tverrstriper og

Figur 1. Rivellia syngenesiae (Fabricius, 1781). Foto: Liselotte Sjue

19 Insekt-Nytt 37 (4) 2012 dessuten noen helt mørke inne ved vinge- Langs Vega-stranden var det svært store festet (fig 2).R. syngenesiae har larver som mengder av tiriltunge som lå som rene lever på rotknoller på røttene av tiriltunge «matter» på mange kvadratmeter, og (Oosterbroek 2006), og finnes derfor ofte det var ikke nødvendig med mer enn en nær denne planten. relativt kortvarig innsamling, og totalt ble det håvet 13 hanner og 19 hunner. Under Greve (1990) presenterte et utbredelseskart denne innsamlingen var det heldigvis og listet opp en rekke funn, alle fra det oppholdsvær, men en del vind gjorde at sørlige Norge. Teksten antydet at de to forholdene ikke var de aller beste, så derfor nordligste lokalitetene, dvs. Smøla i Møre kan en slutte at det må være en bra bestand og Romsdal og Rotvoll i Trondheim (Sør- på lokaliteten. Trøndelag) kanskje også representerte nordgrensen for arten. En svensk oversikt, Det ble også sett etter eksemplarer av R. syn- passet også bra med den norske utbredelsen genesiae på sørøstsiden av Vega. Her ble den (Hedström 1995). Men slike «antagelser» sett helt sør ved stranden hvor det også var kan vise seg å være gale. Sommeren 2012 bra med tiriltunge langs stranden, men vel- kunne jeg flytte (den antatte) nordgrensen lykket innsamling ble totalt hindret av regn vesentlig lengre nord. Under et opphold og vind, og bare en hann havnet i glasset. på øya Vega (20–23. juli 2012), som ligger Den andre norske «Tiriltunge-fluen» er en nord for Brønnøysund (NSY, EIS 113), art ved navn krusflue Platystoma semina- samlet jeg et fint materiale avRivellia syn- tionis (Fabrcius, 1775); Platystoma- slekten genesiae. Et flott «utbredelseshopp» kan en har altså gitt navn til familien Platystoma- si! Denne ene lokaliteten ligger helt vest tidae. Familienavnet «Tiriltunge-fluer» på Vega, litt sør for Sundsvoll (32WPT passer ikke så godt på denne arten siden 287864). Ut i havet, rett vest fra lokaliteten larvene lever på annet plantemateriale. ligger den markante øya Søla. P. seminationis er vesentlig større enn den lille Rivellia syngenesiae, dvs. omtrent som en vanlig hus- flue. Vingene er svarte, med svakt lysere felt litt langs bakre kant, og hele vingen har mange hvite, rela- tivt små flekker (fig. 2).P. semina- tionis kan også bestemmes rimelig greit etter vingetegningene, men en skal være oppmerksom på at det er enkelte andre fluearter med lignende vingetegninger i flere andre familier, f. eks. familien Sciomyzidae. Figur 2. Vingemønster av 1) Platystoma seminationis og 2) Rivellia syngenesiae. Kilde: Greve (1990).

20 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Det første norske eksemplaret av denne muligheter til «å strekke» nordgrensen for arten ble tatt i en malaisefelle drevet av denne arten. Glem heller ikke Agderfyl- Asle Bruserud ved Gol, Buskerud, på jern- kene hvor det ikke har vært mange ob- banesiden av elven, dvs. motsatt av dalsiden servasjoner. Rivellia syngenesiae går for hvor hovedveien går. Fangsten ble gjort i juli øvrig også godt opp til fjells hvor fluen 1982, og dette ene individet er fremdeles det er tatt over 600 moh. Så her er det mange eneste kjente av arten i fra Norge. Jeg har muligheter. lenge lurt på hvorfor P. seminatione bare er tatt i denne ene malaisefellen. Jeg har vært på Takk til Liselotte Sjue som har tatt bildet denne lokaliteten en rekke ganger, men uten av Rivellia syngenesiae. resultat. Det er også interessant, at arten først ble fanget i 2010 i Sverige (Bygebjerg 2011). Litteratur Svenskene har lenge hatt en bedre oversikt Bygebjerg, R. 2011. A population of the picture- over sine flue-arter, og denne ble først funnet winged fly Platystoma seminationis (Fab- i Skåne, som virkelig er godt gjennomsøkt. ricius, 1775) found in Skåne - new to the Individene ble tatt sent juni og tidlig juli, og Swedish fauna (Diptera; Platystomatidae). det ble ikke funnet flere utover sommeren. Entomologisk Tidsskrift, 132: 32-34. Det er også svært lite materiale fra Danmark Greve, L. 1990. The family Platystomatidae - fra Møens klint (se Bygebjerg), og ingen (Diptera) in Norway. Fauna norv. Ser.B. av disse to stedene er så veldig like øvre 37(2): 107-110. Gammelmo, Ø., Falck, M., Greve, L., Jonassen, Buskerud, så her er det virkelig en nøtt. Kan T., Nielsen, T.R., Skartveit., Søli, G., Øk- den ha tatt Bergensbanen tro? P. seminationis land, B. 2010. Tovinger (Diptera)- I: Kålås, er altså fremdeles meget sjelden her til lands J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, (og i Skandinavia forøvrig), og i den norske S. (red.) 2010. Norsk Rødliste for arter 2010. rødlista et den gitt kategorien NT (nær truet). Artsdatabanken, Norge. Hedström, L. 1995. Svenska insektfynd – rap- I følge Bygebjerg (2011) har flere land i port 8. Ent. Tidsskr.116: 101-117. NV-Europa også bare de samme to artene Oosterbroek, P. 2006. The European families som i Skandinavia, men at det er kjent tre of the Diptera. KNNV Publishing, 206 pp. arter i Tyskland, og fire i Polen. Jeg har el- lers ikke noen videre kunnskap om familiens artsutbredelse i Europa utenfor Skandinavia. Lita Greve De Naturhistoriske Samlingene, R. syngenesiae, den vanlige arten i større Bergen Museum, Universitetet i Bergen, deler av Sør-Norge, burde være grei å P.O. 7800, 5020 Bergen gjenkjenne «ute i felt». Gjerne når fluene «holder seg» godt nede i «buketter» med tiriltunge, og derfra drar de ofte ikke vekk med det samme. Kanskje kan noen se et- ter denne fine lille fluen til neste sommer, for eksempel nord for Vega, eller mellom Trondheim og Vega. Det skulle være gode

21 Insekt-Nytt 37 (4) 2012 Forslag til norske navn på ekte møll og sekkspinnere (Lepido- ptera, Tineoidea)

Vidar Selås, Leif Aarvik og Kai Berggren

De to sommerfuglfamiliene I senere år er det blitt flere personer som (ekte møll) og Psychidae (sekkspinnere) dyrker interessen for naturen enten som tilhører begge overfamilien Tineoidea. samlere, fotografer eller observatører. I I gamle dager ble førstnevnte regnet til tillegg har forekomster av sommerfugler småsommerfuglene (Microlepidoptera) fått økt betydning for arealforvaltningen. og sistnevnte til storsommerfuglene Norske navn på denne gruppen etterspørres (Macrolepidoptera). Blant de ekte derfor stadig mer. Førsteforfatteren har møllene finnes det flere økonomisk som lærer i biologi kjent på mangelen viktige arter. Av den grunn har de fra på norske navn på sommerfugler som en gammelt av hatt et norsk navn. Den støter på i undervisningen. Gode norske viktigste av disse er klesmøllet, Tineola navn skaper mer nærhet til objektene i bisselliella, som «alle» kjenner. naturen. På denne bakgrunn foreslår vi

Karsholtia marianii (Rebel, 1936). Foreslått norsk navn: Hasselgrenmøll (Nedre Timenes, Vest-Agder). Foto: Kai Berggren

22 Insekt-Nytt 37 (4) 2012 norske navn på alle arter i overfamilien opplag. Den utvikler seg i ved som er an- Tineoidea. Det er vår filosofi at det er grepet av ulike sopp/kjukearter. bedre med navn på alle arter i en gruppe 4. Dahlica triquetrella (Hübner, 1813). enn navn kun på enkelte økonomisk Kantet vårsekkspinner. Ennå ikke doku- viktige eller rødlistede arter. Behovet for mentert som norsk art. navn endrer seg med hvilke arter som er i fokus, og for å få brukbare navn bør en 5. Taleporia tubulosa (Retzius, 1783). Si- ha et perspektiv som omfatter alle arter garsekkspinner. Vi oppfatter T. borealis innenfor gruppen. Wocke, 1862 som en nordlig form av T. tubulosa. Under utarbeidelsen av forslaget har vi forsøkt å ta hensyn til prinsippene 6. Anaproutia norvegica (Heylaerts, 1882). for navngiving som er foreslått av Blek stråsekkspinner. Overført fra slekten Artsdatabanken (2010). Vi har også hatt Proutia til Anaproutia av Sobczyk (2011). stor nytte av de svenske navnene som er brukt i Nationalnyckeln (Bengtsson Litteratur et al. 2008). Noen av våre navneforslag Bengtsson, B.Å., Johansson, R. & Palmqvist, G. er direkte oversettelser av de svenske 2008. Nationalnyckeln till Sveriges flora och navnene (se følgende tabell). fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Lepidoptera: Micropterigidae – Psychidae. Kommentarer til enkeltnavn ArtDatabanken, SLU, Uppsala. 646 sider. Prinsipper for norske navn. Versjon 4.3.2010. I noen tilfeller avviker våre forslag sterkt http://www.artsdatabanken.no/Article. fra de svenske, og det kan være på sin aspx?m=222&amid=9427 plass å begrunne hvorfor vi foreslår et Sobczyk, T. 2011. Psychidae (Lepidoptera). I: annet navn. I et tilfelle ( M. Nuss (redaktør). World Catalogue of cloacella) ønsker vi ikke å fortsette bruken Insects 10: 1-467. av et eldre norsk navn, og dette valget må begrunnes. Vidar Selås Institutt for naturforvaltning 1. argentimaculella (Stainton, Universitetet for miljø- og biovitenskap 1849). Mellavmøll. Vertsplanten er rosett- Postboks 5003, 1432 Ås mellav (Lepraria membranacea) som vokser på steinblokker. Leif Aarvik Naturhistorisk museum, 2. Karsholtia marianii (Rebel, 1936). Universitetet i Oslo Hasselgrenmøll. Lever på sopp på døde Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo hasselgrener. 3. (Haworth, 1828). Kai Berggren Vedkjukemøll. Det gamle norske navnet, Bråvann terrasse 21 korkmøll, er misvisende. Arten kan finnes 4624 Kristiansand i mengder i gamle vedstabler og tømmer-

23 Insekt-Nytt 37 (4) 2012 Forslag Maurtuemøll Kvernmøll Lagermøll Furulavmøll Mellavmøll (se 1.) Plommelavmøll Hasselgrenmøll (se 2.) Rosenkjukemøll Nettkjukemøll Knuskkjukemøll Penselkjukemøll Brunflekket kjukemøll Hvitflekket kjukemøll Brunstripet kjukemøll Labyrintkjukemøll Kornkjukemøll (se 3.) Vedkjukemøll Mørk kjukemøll Broket kjukemøll Hvit kjukemøll Eikemuslingmøll Svartstripet kjukemøll Svartflekket kjukemøll Hultremøll Tapetmøll Gulpebollemøll Furubarkmøll Klesmøll Pelsmøll Svenske navn Myrstakkmal Kvarnmal Insektsmal Talllavmal Eklavmal Plommonlavmal Månlavmal Tiggarsvampmal Punktsvampmal Jättesvampmal Snedbandad svampmal Nunnesvampmal Parasittsvampmal Björksvampmal Barksvampmal Kornmal Vedsvampmal Mörk svampmal Gårdsvampmal Alsvampmal Korkmuslingsmal Skatsvampmal Sebrasvampmal Hålträdssvampmal Tapetmal Spybollsmal Tallbarksmal Klädesmal Pälsmal Gamle norske navn Kornmøll Korkmøll Tapetmøll Klesmøll Pelsmøll (Millière, 1854) (Stainton, 1849) Zagulajev, 1960 Zagulajev, (Zeller, 1846) (Zeller, (Stainton, 1851) (Tengström, 1848) (Tengström, Kocak, 1981 (Benander, 1939) (Benander, (Zeller, 1839) (Zeller, (Sodoffsky, 1830) (Sodoffsky, (Fabricius, 1781) (Heydenreich, 1851) (Denis & Schiffermüller, 1775) (Denis & Schiffermüller, (Linnaeus, 1758) (Denis & Schiffermüller, 1775) (Denis & Schiffermüller, (Hübner, 1796) (Hübner, (Clemens, 1859) (Haworth, 1828) Karsholt & Nielsen, 1976 (Clerck, 1759) (Paykull, 1785) (Linnaeus, 1758) (Fabricius, 1794) (Lienig & Zeller, 1846) (Lienig & Zeller, (Rebel, 1936) (Hummel, 1823) (Pierce, Metcalfe & Diakonoff, 1938) (Pierce, Metcalfe & Diakonoff, (Fabricius, 1794) Linnaeus, 1758 TINEOIDEA navn Vitenskapelig TINEIDAE ochraceella Haplotinea ditella Haplotinea insectella Meessiinae Infurcitinea ignicomella Infurcitinea argentimaculella Stenoptinea cyaneimarmorella Karsholtia marianii Agnathosia mendicella Scardiinae Montescardia tessulatellus Scardia boletella Morophaga choragella parasitella Triaxomera fulvimitrella Triaxomera yildizae Nemaxera betulinella Nemapogon granella Nemapogon cloacella Nemapogon wolffiella Nemapogon variatella Nemapogon clematella Nemapogon fungivorella Nemapogon picarella Nemapogon nigralbella caprimulgella Triaxomasia tapetzella Trichophaga scandinaviella Trichophaga Elatobia fuliginosella bisselliella Tineola pellionella Tinea

24 Insekt-Nytt 37 (4) 2012 Uglereirmøll Tørrfiskmøll Duereirmøll Svalereirmøll Rødgul reirmøll Punktreirmøll Brunhodereirmøll Gulhodereirmøll Stokkmaurmøll Hvitpunktreirmøll Gulflekkreirmøll Svarthvit reirmøll Gullkantreirmøll Trapesreirmøll Svarteburknemøll Brun algesekkspinner Svart algesekkspinner Kantet vårsekkspinner (se 4.) Grå vårsekkspinner Blek vårsekkspinner Prikket vårsekkspinner Matt vårsekkspinner Sigarsekkspinner (se 5.) Blek stråsekkspinner (se 6.) Svart stråsekkspinner Brun stråsekkspinner Lyngsekkspinner Gressekkspinner Raggsekkspinner Silkesekkspinner Gråhårsekksspinner Gulhårsekkspinner Slagugglebomal Silomal Duvbomal Svalbomal Rødgul bomal Trepunktsbomal Sparvbomal Kattuglebomal Hästmyrebomal Fällmal Hedbomal Svartvit bomal Guldkantmal Munkbomal Svartbräkenmal Dubbel säckspinnare Algsäckspinnare Kantsäckspinnare Röksäckspinnare Tunnvingesäckspinnare Tallsäckspinnare Klippesäckspinnare Rörsäckspinnare Nordisk stråsäckspinnare Mindre stråsäckspinnare Större stråsäckspinnare Ljungsäckspinnare Sotsäckspinnare Raggsäckspinnare Silkessäckspinnare Gråhårig säckspinnare Gulhårig säckspinnare Tørrfiskmøll Sigarsekkspinner Blek stråsekkspinner Svart stråsekkspinner Brun stråsekkspinner Gressekkspinner Raggsekkspinner (Goeze, 1783) (Boisduval, 1852) (Wocke, 1851) (Wocke, (Heylaerts, 1882) Bruand, 1853 (Tengström, 1848) (Tengström, (Ochsenheimer, 1810) (Ochsenheimer, (Hübner, 1796) (Hübner, (Linnaeus, 1767) (Scott, 1858) Stainton, 1851 Wocke, 1877 Wocke, (Bruand, 1851) (Sauter, 1954) (Sauter, (Haworth, 1809) (Hübner, 1813) (Hübner, (Poda, 1761) (Denis & Schiffermüller, 1775) (Denis & Schiffermüller, (Retzius, 1783) (Meier, 1957) (Meier, Haworth, 1828 Tengström, 1848 Tengström, (Matsumura, 1931) (Goeze, 1783) (Linnaeus, 1758) (Linnaeus, 1758) (Denis & Schiffermüller, 1775) (Denis & Schiffermüller, Opheim, 1966 Svensson, 1953 Thunberg, 1794 (Clerck, 1759) (Pallas, 1767) Tinea bothniella Tinea pallescentella Tinea columbariella Tinea svenssoni Tinea semifulvella Tinea trinotella Tinea Niditinea fuscella Niditinea striolella Niditinea truncicolella laevigella Monopis weaverella Monopis spilotella Monopis obviella Monopis monachella Teichobiinae verhuella PSYCHIDAE Naryciinae Diplodoma laichartingella Narycia duplicella Dahlica triquetrella Dahlica lazuri Dahlica charlottae Siederia listerella Siederia rupicolella Taleporiinae tubulosa Taleporia Psychinae Anaproutia norvegica casta Psyche crassiorella Oiketicinae Canephora hirsuta villosella Phalacropterix graslinella fusca Sterrhopterix standfussi

25 Insekt-Nytt 37 (4) 2012 KULTUR Tarantula! Insektene går til

Trond Hofsvang

«Flee city in panic! 100 feet monster spider in attack! Dynamite fails to halt creature! What weird accident of science caused it? Can all mankind escape the terror of its dread embrace… the awesome evil of its venom-dripping jaws?» Denne dramatiske omtalen på filmen filmens vaskeseddel høres kanskje kjent ut? Typisk for 50-tallets insekt-horror Tarantula! filmer, ja vel, men dette er faktisk en av USA 1955 de bedre. Regi: Jack Arnold Hva slags uhell skjedde i det viten- Tale: Engelsk skapelige laboratoriet som var årsak til Medvirkende: John Agar, Mara all elendigheten? Denne sidehistorien Coday, Leo G. Carroll (og Clint som innleder filmen er i grunnen ganske Eastwood) interessant. I sitt laboratorium ute i Musikk: Herman Stein Arizona-ørkenen er professor Gerald Deemer (Leo G. Carroll) i gang med å Lengde: 80 min 35 mm eksperimentere med veksthormoner med Genre: Horror/Sci fi bakgrunn i et svært edelt motiv; han vil IMDb User Rating nov 2012: 6.5/10 redde en raskt voksende verdensbefolkning fra en fremtidig sultkatastrofe. Professoren opplyser: «Det er to milliarder mennesker Agar) kjører Steve ut til labben, forteller i verden i dag, og i år 2000 vil det være 3 hun at hun er biologstudent med ernæring milliarder og 625 millioner» (vi passerte 6 som spesialområdet og er i ferd med å ta en milliarder i 1999). master. Doktoren leverer så en av filmens Som ny assistent i dette laboratoriet et minneverdige replikker: «Give women a godt stykke utenfor den søvnige småbyen vote and what you get is lady scientists.» Desert Rock ankommer den unge og vakre Og når professor Deemer treffer Steve Stephanie Clayton eller «Steve» (Mara for første gang: «I didn’t expect to see a Coday). Mens doktor Matt Hastings (John biologist that looked like you».

26 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Arbeidet med å fremstille et billig litt nattmat. Og stakkars Steve som en næringsstoff går sin gang, men en isotop kveldsstund forsøker å konsentrere seg om har gjort stoffet delvis ustabilt! Og så går studiene, er ikke er oppmerksom på den alt galt. En kjempeedderkopp oppfostret grufulle faren som truer utenfor vinduet på stoffet rømmer ut i ørkenen. Og den i huset i ørkenen. Ved hvert av åstedene vokser seg større, og marerittet er i gang. for et angrep finner man en klebrig væske. Doktoren tar en prøve, og etter en rask kikk Et par scener med edderkoppen er slett i et stereomikroskop (!), fastslår han at det ikke uefne ut fra tidens muligheter for dreier seg om insektgift. En ny analyse hos filmtriks. Vi ser en flokk med panikk- «Arizona Agricultural Institute» bekrefter slagne hester i en innhegning når udyret at det stammer fra en tarantell. nærmer seg over åskammen for å få seg

27 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Professor Gerald Deemer før alt går galt...

Sluttscenen i Desert Rock like før flyene angriper.

28 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Clint Eastwood er dagens helt!

Verken geværkuler, dynamitt eller raketter Både regissør Jack Arnold og hovedrolle- fra fly har virkning, men i siste øyeblikk innehaver John Agar regnes for å være le- før Desert Rock raseres ender edderkoppen gender innen 50-60 talls sci-fi film, og har sine dager i et brennende hav av napalm! medvirket i en hel rekke klassiske titler. Og som en ekstra bonus mot slutten: Litt vanskelig å gi snart 60 år gamle filmer hvem leder flyskvadronen som gjør kål på en rettferdig bedømming, monsteret med napalm? Jo, selveste Clint men jeg ender opp med Eastwood i en minirolle i hans første år fire prikker på marihøna. som skuespiller i Hollywood, riktignok «uncredited» i fortekstene. Trond Hofsvang

29 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Bokanmeldelser:

Svenskene er flinke til å lage gode og inspirerende felthåndbøker for ulike insektgrupper, og denne boken er intet unntak. «Bärfisar i Sverige» inngår i en serie felthåndbøker utgitt av Entomo- logisk förening i Stockholm og Natur- historiska riksmuseet, og mange har kanskje allerede skaffet seg de to første i serien; «Trollsländor i Sverige» eller «Gräshoppor i Sverige». Dette er den tredje og omhandler de store tegene i Coulianos, C.C. 2012. Bärfisar i Sverige – overfamilie Pentatomoidea. Med andre en fälthandbok. Entomologiska föreningen i ord familiene Pentatomidae, Acantho- Stockholm. Stockholm. 128 s. ISBN: 978-91- somatidae, Cydnidae, Thyreocoridae og 978881-1-0. Boken kan bestilles fra Stock- Scutelleridae. holms Entomologiska Förening, PB 50007, 104 05 Stockholm. Kontakt: Bert Gustafsson I Sverige er «Bärfis» et offisielt navn, mens (tel. 08-51 95 40 89 eller bert.gustafsson@ det i Norge kun er brukt på folkemunne. For nrm.se). Pris: 1-5 stk: 60.-SEK/st, 6 stk eller dem som sysler litt med tegene tyr man ofte flere: 40.-SEK/st. Frakt kommer i tillegg. til begrepet «bærfis» for å prøve å forklare er selvfølgelig et resultat av tegenes for uinnvidde hvilke insekter det er snakk stinkkjertler. Og for å sitere forfatteren; «Så om. Det er det nemlig flere som kjenner til, där har vi förklaringen till det nedsättande men hva rommer egentlig begrepet bærfis? namnet bärfis på dessa trevliga och ofta Er det en spesiell art, en slekt, en familie? vackra djur.» På svensk er overfamilien Pentatomoidea benevnet «bärfis-artade», mens familien For det første er dette en usedvanlig Pentatomidae, som på norsk er breiteger, på vakker bok! Den er gjennomillustrert svensk kalles bärfisar. Denne presiseringen med skarpe og pedagogiske fotos, både er gjort tidlig i boken, kanskje fordi man standard ovenfra, i ulike situasjoner «live» i tittelen har valgt å generalisere alle i felt og av spesielle kjenntegn/karakterer. familiene under tittelen «Bärfisar i Sverige» Ekstra fint er det at juvenile stadier er underforstått overfamilien Pentatomoidea. fotografert for nær halvparten av alle de Navnet bærfis, som ikke er spesielt godt, omtalte artene. De er ofte vel så fotogene

30 Insekt-Nytt 37 (4) 2012 og fargerike som de voksne, og med øvelse hvilke arter som den kan forveksles med, burde man kunne lære seg å bestemme og nevner utbredelsen i Sverige. Så kom- mange arter på ungstadiene. Redaktørene mer interessante opplysninger om levesett har brukt mye tid på å samle dette flotte og livssyklus. Selv om man har interessert bildemateriale fra hele 24 fotografer. seg for denne tege-gruppen i lang tid, fin- nes det mye ny og spennende informasjon For det andre er også teksten førsteklasses, i mange av artsomtalene. både beskrivende, presis og interessant. Selvsagt er den skrevet av Skandinavias Formatet er veldig fint «lommeformat», og tege-nestor Carl-Cedric Coulianos. Boken omslag og papir virker nokså kraftig. Nå er starter med å beskrive familienes karakter- det ingen vits å lete etter teger i regnvær, trekk, ytre bygning, livssykluser, næring, men en felthåndbok bør likevel kunne tåle dyrenes fiender, innsamlingsteknikker, tips en trøkk. Hele boken er et kvalitetsarbeid, om hvordan artsbestemme, og en oppfor- rett og slett. dring til å rapportere funn. Så sies det litt Boken er først og fremst laget for det svenske om faunaforandringer og rødlisten. Bare markedet, men vil likevel ha relevans for denne første delen av boken er full av in- hele Norden der man forstår svensk. Dette teressant stoff. Plansjer av alle artene sam- er fordi det ikke finnes noen tilsvarende let i 2.5x forstørrelse presenters, etterfulgt feltguide her nord. Det nærmeste man av en godt illustrert, dikotomisk nøkkel. kommer er noen bøker fra de britiske øyer, Blar man videre, er hver av de 53 sven- men disse er på langt nær like relevante for ske artene behandlet på en grundig måte, oss. Derfor burde man på noen områder ha inkludert arter med kun få eller sporadiske tilrettelagt boken for et bredere publikum. funn i Sverige (for eksempel Pinthaeus Spesielt kunne man i større grad ha benyttet sanguinipes, som kun er funnet ved ett til- vitenskaplige navn på tegene, for eksempel felle i Sverige). Grovt sett er artsbeskrivel- på bildene under «Översikt över bokens sene i systematisk rekkefølge. For familier familjer och arter», men og til en viss grad med få arter innledes det med en familie- under den generelle omtalen. Man burde oversikt. Dette gjelder Acanthosomatidae, også ikke minst ha oppgitt vitenskaplige Cydnidae og Scutelleridae. For Thyreoco- navn på vertsplanter. En liste bakerst over ridae er det kun artsomtale siden det kun hva de svenske artsnavnene er på latin, og er en art i familien i Sverige, og dermed motsatt, både på tegene og plantene, hadde ikke behov for noe mer generelt. For Pen- vært nyttig for brukere utenfor Sveriges tatomidae, som er den største familien, er landegrense. For nordmenn som må slå det ingen innledende oversikt, men egne opp svenske plantenavn kan man benytte oversikter for enkelte slekter (Sciocoris Mossbergs flora, Lids flora (3-5te utgave) og Aelia). Foruten de vakre bildene vises eller den svenske artsnavnebasen Dyntaxa et lite kart over utbredelsen i Sverige, et (www.dyntaxa.se). habitusbilde i naturlig størrelse og en in- Sverige er det landet i Norden med flest formativ tekst. Denne gir først en beskri- arter innen gruppen Pentatomoidea. Det velse av arten ut fra sikre karakterer, sier er forståelig at man har valgt å begrense

31 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

artsutvalget kun til de 53 svenske artene, små slurvefeil her og der, er det ikke store siden dette er en feltguide med begrenset feil eller svakheter med denne boken. plass. Det er likevel ikke store utvidelsen For å oppsummere er dette en god, nyttig som skulle til for å dekke inn flere land. og ikke minst billig bok. Den kan anbefales Ved å legge til fire arter vil man ha dekket alle naturinteresserte i alle aldre, enten hele Skandinavia, og ved ytterligere to man samler eller tar bilder, er ekspert eller arter ville man ha dekket hele Norden. amatør. Vi håper boken bidrar til at flere Dette gjelder Sciocoris macrocephalus, får øyene opp for denne iøynefallende og Eysarcoris fabricii, Eurygaster austriaca vakre gruppen insekter! Boken gir virkelig (i Danmark) og Ochetostethus opacus (i inspirasjon til å gå ut og lete og samle. Norge og ), og Eysarcoris aeneus Samtidig er flere av de svenske artene som og Dybowskyia reticulata (i Finland). vi ikke har i Norge enten i spredning eller Det er noen små trykkfeil som nesten ikke har økt sin utbredelse de senere årene, og er verdt å nevne; på side 6 er Pentatomoidea flere nærmer seg norskegrensen. Her er stavet feil, det er feil forfatterårstall det bare å stå klar med håven! på Podops inunctus og Carpocoris fuscispinus, og det er en noe «uryddig» Sigmund Hågvar litteraturliste. Dette er pirk. Foruten noen Anders Endrestøl

32 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Insekter i nettet ved Jan Stenløkk

Det siste måltid forteller hvem du er Det er ikke uvanlig at meksikansk politi finner lik etter mennesker, men i dette tilfellet var kroppen brent, og det var ikke lenger mulig å ta ut DNA for identifikasjon. Men fluelarver på kroppen hadde fortsatt rester etter den døde i sine fordøyelsessystemer. Fra tre larver kunne DNA ekstraheres, og vedkommende kunne bli identifisert sikkert ved å sammenlikne DNA med antatte foreldre. Dette er første gang DNA er analysert fra tovingelarver for juridisk bindende identifikasjon, selv om bruk av menneskelig DNA fra insekter er benyttet mange ganger tidligere. For eksempel for å «sammenstille» tilhørigheten til et hodeløst lik og et hode som lå i nærheten. Etter: «Identification of Human Remains by DNA Analysis of the Gastrointestinal Contents of Fly Larvae”, www.doi.org/jdv.

Calliphora-larver på åtsel. Foto: Hans Hillewaert

33 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Pengespisende termitter Tenk deg at du har spart gjennom hele livet for alderdommen, med sedler og verdipapirer trygt bevart i en bankboks – men at kapitalen ble spist av termitter! Det skjedde med inderen Dwarika Prasad, som ikke fikk beskjed av banken at de hadde et termittproblem. Hans formue på flere tusen dollar var blitt til støv da han åpnet bankboksen. Banken mener de ikke kan lastes, da de hadde satt opp et skilt og bedt kundene ta ut dokumenter og papirer. Termitter har ellers ødelagt flere millioner rupees i andre indiske banker, og ansatte Etter: www.bbc.co.uk/news/world-south- er holdt ansvarlige for ikke å ha fulgt med. asia-13194864

Store lopper i elder tider Etter: «When giant fleas roamed», Nye fossilfunn fra Kinas jura- og kritt- Nature, 29.02.2012, internett: http://www. avsetninger har gitt mange ukjente insekt- sciencenews.org/view/generic/id/338849/ fossiler. Ikke minst gigantiske lopper som title/When_giant_fleas_roamed kunne bli opp i to centimeter, som er seks ganger atørre enn dagens etterkommere. De hadde også relativt lengre sugesnabel for å drikke blod og viser tegn til å kunne klamre seg fast til mange ulike hår og fjær – kanskje også på dinosaurier!

34 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

ved Halvard Hatlen

Her er 20 nye spørsmål hvor flere er hentet fra ett par eldre nummer av Insekt-Nytt. Bladene kan lastes ned i pdf-format, fra hjemmesiden vår:www.entomologi.no. På den måten blir det mulig å slå opp i kildene for mer lesning. Ostefluer, sivgresshoppe, krabbeedderkopper, sommerfugler og biller er stikkord. Lykke til!

20 spørsmål med yrkesvilledning: Regler: kun de under 15 år har lov å bruke hjelpemidler!

1. Hvordan var det med fargene hos bjørkelurvemåler (Biston betularia)? 2. Svalestjertlarver finnes helst på noen utvalgte næringsplanter, hvilke? 3. Rødhalslavspinner (Atolmis rubricollis) har et særpreget utseende, hvilket? 4. Første ledd på bakfoten i gruppen Apoidea har et særtrekk, hvilket? 5. Hva kjennetegner en kleptoparasitt? 6. Hvordan klarer en vepsebie å få tilgang til vertens bol, for å legge egg der? 7. Eikevikleren (Tortrix viridana) har en særpreget farge, vet du hvilken? 8. Er apollosommerfugl (Parnassius apollo) regnet blant truede arter i Norge (Norsk rødliste 2010)? 9. Er hagtornsommerfugl (Aporia crataegi) regnet blant truede arter i Norge (Norsk rødliste 2010)? 10. Hva er det norske navnet i artsnavnebase, på gruppen Gyrinidae (biller)? 11. Hva er det norske navnet i artsnavnebase, på gruppen Cerambycidae (biller)? 12. Hvordan tror du ostefluer har fått sitt norske navn? 13. Tror du ostefluer kan finnes nær råttnende åtsler, sopp og gammel ved? 14. Er ostefluer like vanlige nå som før? 15. Hvilken gruppe (familie) tilhører sivgresshoppa? 16. Overvintrer sivgresshoppa som egg, nymfe eller voksen? 17. Har sivgresshoppa naturlig kamuflasje? 18. I hvilken type lokalitet finner sivgresshoppa? 19. Hvordan er lengden på beina hos en krabbeedderkopp? 20. Hvordan beveger en krabbeedderkopp seg?

Svarene står på neste side:

35 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Svarene: 1. Jo, bjørkelurvemåler finnes både som en lys, spraglete form og en mørk form (Aarvik et al. 2009). 2. Særlig mjølkerot (Peucedanum palustre), kvann (Angelica archangelica) og sløke (A. sylvestris) (Aarvik et al. 2009). 3. Bak hodet har den er rød ring (hals), ellers er den ensfarget brunsvart med en lys og gul spiss på bakkroppen (Aarvik et al. 2009). 4. Det er bredt og ofte håret (Stenløkk 2002). 5. De legger sine egg i vertens bol, hvor den lever av maten til vertslarven (Stenløkk 2002). 6. Den hermer vertens luktstoff og slipper inn i bolet (Stenløkk 2002). 7. Den har en frisk grønn farge (uten kilde). 8. Nei, egentlig ikke, den har kategorien NT (nær truet) (Kålås et al. 2010). 9. Ja, den har kategorien VU (sårbar) (Kålås et al. 2010). 10. Virvlere eller kvervlarar (Artsnavnebase, november 2012). 11. Trebukker eller trebukkar (Artsnavnebase, november 2012). 12. De synes å like (tiltrekkes) fete oster (Greve 2002). 13. Ja (Greve 2002). 14. Nei, ostefluer var vanligere før (Greve 2002). 15. Sivgresshoppa tilhører løvgresshoppene (Tettigonidae) (Hansen 2002). 16. Som egg (Hansen 2002). 17. Ja den har en mørkere ryggstripe som gjør den mindre synlig blant takrør og siv (Hansen 2002). 18. Helst langs havstrender, på fuktige steder med takrør og siv (Hansen 2002). 19. De to fremre beina er lange og brukes til å fange og holde byttet. De bakerste er kortere (Bergersen 1981). 20. Sidelengs som en krabbe (Bergersen 1981).

0-5 riktige: Dårlig, vi anbefaler en karriere som økonom, børsmegler, it-konsulent eller politiker. 5-10 riktige: Middels bra. Du kan kanskje bli lærer. 10-15: riktige: Meget bra, entomolog kan være en mulighet for deg. 15-20 riktige: Utmerket (du har vel ikke kikket?). Entomolog er yrket for deg. Kontakt Insekt-Nytt redaksjonen for ytterligere yrkesvilledning.

Litteratur: Bergersen, O. 1981. Forsidedyret. (Krabbeedderkopper). Insekt-Nytt 6 (4) : 6-7. Greve, L. 2002. Ostefluen og andre arter i fluefamilien Piophilidae. Insekt-Nytt 27 (3): 5-9. Hansen, L.O. 2002. Forsidedyret: Sivgresshoppa (Conocephalus dorsalis). Insekt-Nytt 27 (3): 3-4. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. The 2010 Norwegian Red List for . Artsdatabanken, Norge. Stenløkk, J. 2002. Norske vepsebier (Hymenoptera: Apidae, Nomada). Insekt-Nytt 27 (3): 21-28. Aarvik, L., Hansen, L.O., Kononenko, V. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 s.

36 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Det 29. Nordisk-baltiska entomologmötet arrangeras i Finland den 5-10.8.2013. Kongressförhandlingarna äger rum i Helsing- fors-trakten 5-8.8., därefter följer en exkursion till insjöområdet. Mera detaljerad information kommer att skickas längre fram un- der hösten. Information kommer dessutom att finnas på Entomo- logiska Föreningens i Helsingfors hemsida (http://www.luomus. fi/users/efhy). Vi har inte begränsat entomologmötet till ett bestämt tema, utan alla aspekter av dagens entomologi är välkomna. Föredrag kan redan nu anmälas till föreningens sekreterare Hans Silfverberg – e.post: [email protected].

Dear Myrmecologist, The 5th Central European Workshop of Myrmecology (CEWM) will be held in Innsbruck, , in autumn 2013. The most important CEWM facts in a nutshell: - Scope: All fields of ant research; participants and topics will be warmly welcome from all over Europe - and beyond! -Timeline: 5-8 September 2013. -Venue: University of Innsbruck, Technikerstr. 25, 6020 Innsbruck, Austria. -Registration fees: To be announced early 2013; we are currently completing a fundraising campaign in order to offer reduced fees comparable to the fees of the 4th CEWM in Cluj, . www.cewm2013.org Looking forward to seeing you in Innsbruck, Warmest, Birgit C. Schlick-Steiner, Wolfgang Arthofer, Florian M. Steiner

37 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

God jul og godt nyttår! Hilsen Redaksjonen

38 Insekt-Nytt 37 (4) 2012

Forhandlere av entomologisk utstyr

NATUR OG FRITID Norsk firma med godt utvalg av entomologiske bøker og entomologisk utstyr (og annet naturrelatert). Har salg både over disk og på nett. Drevet av og for naturinteressert. www.naturbokhandelen.no

BENFIDAN Benfidan fører forskjellig entomologisk utstyr, først og fremst innsamlings- og preparerings- utstyr. Her kan man blant annet kjøpe spennbrett, insektnåler og håver. Skriv etter prisliste til: Benfidan, Fruevej 125, DK-7900 Nykøbing Mors, Danmark. E-post: [email protected]

APOLLO BOOKS En bokhandel som spesialiserer seg på entomologisk litteratur. Bestill katalog! www.apollobooks.com. E-post: [email protected]

B & S ENTOMOLOGICAL SERVICES (MARRIS HOUSE NETS) Dette firmaet selger forskjellige typer insekt-nett, inkludert malaisetelt. Har produkter som er ansett for å ha svært god kvalitet. www.entomology.org.uk/

ORTOMEDIC (tidligere Onemed AS) Fører stereomikroskoper, binokularluper, laboratorieutstyr, o.a. Se annon­se på baksida av bladet. Hjemmeside: www.ortomedic.no

BIOQUIP Kjempestort entomologisk firma lokalisert i California, USA. Fører det aller meste. Verdt å prøve, men litt dyre! Hjemmeside: www.bioquip.com ------

Sjekk også følgende side på nettet: http://insects.ummz.lsa.umich.edu/entostuff.html Her har Zoological museum, University of Michigan listet en god del nord-amerikanske og internasjonale firmaer som fører entomologisk utstyr.

39 Insekt-Nytt 37 (4) 2012 The Norwegian Entomological Society www.entomologi.no

The Norwegian Entomological Society (NEF) was founded in 1904. Its goal is to promote the interest for and study of insects. Anyone with an interest in entomology, whether amateur or professional, is welcome as a member. The society currently has about 600 members, mostly from Norway. Insekt-Nytt [Insect-News] is NEF’s popular publication, including reports and articles on faunistics, fieldtrips, anecdotes, techniques etc. The text is mainly in Norwegian. Of special interest for foreign members are the journals Norwegian Journal of Entomology and Insecta norvegiae, both of which are published in English. Insekt-Nytt is published with four issues annually. Norwegian Journal of Entomology is published with two. Insecta Norvegiae is published sporadically, depending on material. Many of the older publications can be found in fulltext on our homepage. To become a member of NEF, please vist our homepage and fill in our online form.

If you would like more information on some of the content of this issue, please contact the editor at; [email protected] and check out our homepage www.entomologi.no

Content of Insekt-Nytt [Insect-News] 37 (3) 2012 Endrestøl, A. Editorial: Insects on the Internet...... 1 Endrestøl, A. The Lense-Bug...... 4 Flåten, M. Searching for beetles during the winter ...... 5 Hansen, S. K. The Black-veined White at the family jubilee...... 11 Djursvoll, P. & Andersen, T. Oligolophus tridens found in Finnmark County...... 15 Greve, L. Some notes on the Signal flies Platystomatidae...... 19 Selås, V., Aarvik, L. & Berggren, K. Proposal on Norwegian names on Tineid Moths and Bagworm Moths (Lepidoptera, Tineoidea)...... 22 Hofsvang, T. Insects at the movies: Tarantula!...... 26 Hågvar, S. & Endrestøl, A. Book Review: Bärfisar i Sverige...... 30 Stenløkk, J. Web-Bugs...... 33 Hatlen, H. At the Larval Stage (quiz)...... 35 The Billboard...... 37 The Editorial Board. Christmas greeting...... 38 Suppliers of entomological equipment ...... 39 Content of Insekt-Nytt [Insect-News] 37 (4) 2012...... 40

40 Rettledning for bidragsytere: Tekst. Hovedartikler struktureres som følger: 1) Illustrasjoner. Vi oppfordrer bidragsytere til å illustrere Over­skrift; 2) Forfatteren(e)s navn; 3) Selve artik­kelen artiklene med egne fotografier og tegninger. For bilder (gjerne med ingress- en kort tekst som fan­ger leserens hentet fra internett må rettighetsspørsmålet være avklart. opp­merksomhet og som trykkes med halvfete typer; Leveres illustrasjonene elektronisk, vil vi ha dem på splitt hovedteksten­ opp med mellom­ ­titler; 4) Evt. takk separate filer som vedlegg til e-post, og med en oppløsn- til medhjelpere;­ 5) Litte­ ­ra­­turliste; 6) Forfatteren(e)s ing på minimum 300 dpi. Det er en fordel om bildene er adresse(r); 7) Billed­ ­tekster og 8) Evt. tabeller. Alle tilpasset A5 format med 5,90 cm bredde for én spalte, disse punk­te­ne kan følge rett etter hverandre i manus. eller 12,4 cm over to spalter. Legg ikke illustrasjonene Send bare ett eksemplar av manus. Bruk forøvrig tid­ inn i tekst-redigeringsprogrammet, f.eks. MSWord. Fjern ligere numre av Insekt-Nytt som eksempel.­ Latinske­ også alle koder etter eventuelle referanseprogram (f.eks. navn skal skrives i kur­siv. Endnote). Originale fotografier kan sendes inn som pa- pirbilde, dias eller negativer. Redaksjonen forbeholder Manuskripter må være feilfrie. Manuskripter­ sendes seg retten til å velge utsnitt og foreta små justeringer på redaksjonen som e-post eller vedlegg til e-post. De bilder (som f.eks kontrast og lys). fleste typer tekstredigeringsprogrammer kan benyttes (PDF dokumenter godtas ikke). Eventuelle bilder og Korrektur. Forfattere av større artikler vil få tilsendt illustrasjoner sendes inn samtidig med manuskriptet. en PDF for korrektur. Den må returneres senest 3 dager etter at man mottok den. Store endringer i manuskriptet Forfattere av større artikler vil få tilsendt et PDF godtas ikke. Korrektur av små artikler og notiser foretas dokument av artikkelen. Fem eksempla­ ­rer av bladet av redaksjonen. kan sendes etter ønske.

Norsk entomologisk forening Postboks 386, 4002 Stavanger E-post sekretær: [email protected] Bankkonto: 7874 06 46353 [Jon Peder Lindemann, Gamle mossevei 43, 1430 Ås] Styret 2012 Formann: Lars Ove Hansen, Sparavollen 23, 3021 Drammen (tlf. 413 12 220) Nestformann: Jostein Engdal, Langsethveien 39, 3475 Sætre (tlf. 32 79 07 30) Sekretær: Jan Arne Stenløkk, Kyrkjeveien 10, 4070 Randaberg (tlf. 51 41 08 26) Kasserer: Jon Peder Lindemann, Gamle mossevei 43, 1430 Ås (tlf. 913 09 552) Styremedlem: Anders Endrestøl, Rosenhoffgata 13, 0569 Oslo (tlf. 994 50 917) Styremedlem: Hallvard Elven, Munkebekken 186, 1061 Oslo (tlf. 22 32 83 41) Styremedlem: Leif Aarvik, Nyborgveien 19a, 1430 Ås (tlf. 64 94 24 66) Lokallag Finnmark lokallag, c/o Johannes Balandin, Myrullveien 38, 9500 Alta Tromsø entomologiske klubb, c/o Arne C. Nilssen, Tromsø museum, 9037 Tromsø Midt-Troms lokallag, c/o Kjetil Åkra, Midt-Troms Museum, Postb. 82, 9059 Storsteinnes (tlf. 77 72 83 35) NEF/Trøndelagsgruppa, c/o Oddvar Hanssen, NINA, 7485 Trondheim Agderlaget (A-laget), c/o Kai Berggren, Bråvann terrasse 21, 4624 Kristiansand Grenland lokallag, c/o Arnt Harald Stendalen, Wettergreensvei 5, 3738 Skien Larvik Insekt Klubb, c/o Torstein Ness, Støperiveien 19, 3267 Larvik Drammenslaget / NEF, c/o Tony Nagypal, Gløttevollen 23, 3031 Drammen Numedal Insektregistrering, c/o Bjørn A. Sagvolden, 3626 Rollag (tlf. 32 74 66 37) NEF avd. Oslo & Akershus, c/o Insektavd., Naturhist. mus., Pb.1172 Blindern, 0318 Oslo Østfold entomologiske forening, c/o Thor Jan Olsen, Postboks 1062 Valaskjold, 1701 Sarpsborg Distributør Salg av trykksaker og annet materiell fra NEF: Insektavdelingen, Naturhistorisk museum, Pb. 1172 Blindern, 0318 Oslo [Besøksadresse: Sarsgate 1, 0562 Oslo] (tlf. 22 85 17 05); e-mail: [email protected]. Returadresse: Norsk entomologisk forening Postboks­­ 386, 4002 Stavanger economique B

t for t t for t N N ta ta

orge orge

www.leicamicrosystems.com

www.leicamicrosystems.com N

N

i leica mikroskoper leica N represe Ny i

leica mikroskoper leica N represe Ny