Verneverdige Nsekthabitater Oslofjordområdet

Verneverdigeinsekthabitater Oslofjordområdet

OddvarHanssen LarsOve Hansen

NINA NJKU NINANorsk institutt for naturforskning Verneverdigeinsekthabitater Oslofjordområdet

OddvarHanssen LarsOve Hansen

NINANorsk institutt for naturforskning nina oppdragsmelding 546

NINA•NIKUs publikasjoner Hanssen, 0. & Hansen, L.O. 1998. Verneverdige insekthabitater. Oslofjordområdet. - NINA Oppdragsmelding 546: NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: 1-132.

NINA Fagrapport Trondheim, august 1998 NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISSN 0802-4103 kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- ISBN 82-426-0947-0 skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- Forvaltningsområde: nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- Bevaring av naturens mangfold gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Conservation of biodiversity Opplag: Normalt 300-500 Rettighetshaver C): NINA Oppdragsmelding Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NIKU Oppdragsmelding NINA•NIKU Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100)

NINAaNIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper.

Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- Redaksjon: funnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte Bjørn Åge Tømmerås grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern- NINA•NIKU, Trondheim avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner Design og layout: enn ovennevnte publikasjoner. Synnøve Vanvik Opplag: Varierer

Fakta-ark Sats: NINA•NIKU Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert Kopiering: Norservice andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, Opplag: 250 politikere og interesserte enkeltpersoner). Kontaktadresse: Opplag: 1200-1800 NINA•NIKU I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings- Tungasletta 2 resultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjen- 7005 Trondheim nom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Tel: 73 80 14 00 Fax: 73 80 14 01

Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver:

Prosjekt nr.: 16310 Verneverdig insekthabitat Direktoratet for naturforvaltning

Ansvarlig signatur:

Referat sonen). De indre delene av fylkene er i liten grad representert i dette arbeidet, da de i utgangspunktet er underrepresentert når det gjelder entomologiske undersøkelser. Hanssen, 0. & Hansen, L.O. 1998. Verneverdige insekt- Arbeidet er i første rekke basert på litteratursøk. Informa- habitater. Oslofjordområdet. - NINA Oppdragsmelding sjon fra lokalkjente entomologer, en spørrerunde i den 546: 1-132. mest aktive delen av vårt entomologiske miljø, samt opplysninger fra botanikere, har også gitt verdifulle bidrag. Det største mangfold av invertebrater i Norge finnes på En befaring av flere lokaliteter ble utført av forfatterne Øst- og Sørlandet. Svært mange sørlige og varmekjære sommeren 1994, og enkle inventeringer av insektfaunaen arter er her representert ved marginale populasjoner, på 20 lokaliteter ble gjennomført sommeren 1995. særlig i de kystnære delene av Oslofjordfylkene. Mange av denne landsdelens naturtyper, som ansees å være Til sammen 168 lokaliteter/områder er behandlet, og 80 av svært viktige i entomologisk sammenheng, har blitt sterkt dem er vurdert å ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å påvirket eller redusert i areal som en følge av stor be- gi en sikker verneverdi etter skalaen "ingen, lav, middels, folkningstetthet og de aktiviteter dette medfører. høy eller meget høy". Vurderingene er subjektivt basert på hvilke invertebratarter som er kjent fra de aktuelle lokali- Arter knyttet til de ulike typene av edelløvskog trues tetene. Det er i hovedsak den terrestriske delen av fauna- mange steder av omfattende hogst, rydding, nedbygging, en og funn av de to best studerte ordnene, biller og oppdyrking eller treslagsskifte. Områder med kontinuitet sommerfugler, som har utgjort det meste av bakgrunns- av gamle trær av de fleste treslag er kjent for å huse kunnskapen. Få ferskvannslokaliteter er altså tatt med, da mange truede arter. Gamle og hule eiker har et særdeles disse blir godt dekket i Dolmen (1995) og Bolghaug & truet faunaelement, bestående av mange spesialiserte og Dolmen (1996). De øvrige 88 lokalitetene er vurdert å ha sjeldne insektarter. Dette elementet finnes i dag nesten mangelfull entomologisk kunnskap, og er gitt en "antatt bare i kulturlandskapet, i form av tuntrær, aMtrær og i verneverdi". Den følger samme skala som foran, men er gamle beitehager; og bare noen ytterst få steder i skogs- utelukkende basert på potensialet for insektfaunaen med bestand. Arter knyttet til myrhabitater trues av drenering til hensyn til de forekommende habitater. mange formål. En rekke arter som lever i og ved ferskvann og sumper trues av gjenfylling av dammer og tjern, Av de 80 lokalitetene med god bakgrunnskunnskap er 67 nedbygging av strandsoner, samt kanalisering av elver og gitt "høy" eller "meget høy" verneverdi. Fjorten av de 67 bekker. Sandstrender og strandenger får mange steder har allerede vernestatus. Et fåtall av disse har skjøtsel- sitt biologiske mangfold redusert ved nedbygging og av planer som ikke er tilfredsstillende mht entomologiske tråkkslitasje sommerstid. Omlegginger i landbruket har gitt verdier. De øvrige 53 lokalitetene anbefales vurdert etter dårligere vilkår for en rekke arter som regnes som gamle naturvernloven. Hele 41 av dem har helt eller delvis sin kulturfølgere; bl a arter knyttet til gjødsel på sandbunn og entomologiske verdi i løvskogshabitater. Forøvrig inne- gamle trær i løvhager. Nedbygging utgjør også den holder 21 av de 53 lokalitetene hovedsakelig eng- og viktigste trusselen overfor den rike insektfaunaen som andre åpenmarkshabitater, 12 av dem representeres av forekommer på urterike enger i denne landsdelen, f eks barskogshabitater, 11 av dem har ulike strandhabitater og tørrenger på kalkgrunn. 7 inneholder våtmark- og ferskvannshabitater. Felles for mange av disse lokalitetene er at de inneholder skog i Ingen av områdene i vårt land som er gitt vern etter sene suksesjonsstadier, og flere av dem har innslag av naturvernloven er så langt vernet med argumentasjon i gamle og hule trær. Hele 115 sjeldne, trelevende billearter entomologiske verdier. De eksisterende verneområder er og mer enn 70 sjeldne sommerfuglarter knyttet til løvskog trolig et viktig bidrag til bevaring av entomologiske verdier, utgjør argumentene bak verdien av disse lokalitetene. men dekker på langt nær det reelle behovet. Entomo- logiske verneområder vil først og fremst være viktige for å Blant de 88 lokalitetene med mangelfull bakgrunnskunn- bevare de mer spesielle og originale faunaelementene, skap, er 44 antatt å ha høy eller meget høy verneverdi. det vil si lokalt forekommende arter med strenge krav til Femten av disse har i dag helt eller delvis status som levesteder som det i utgangspunktet finnes lite av, eller naturreservat. For de øvrige 29, samt noen av de 15 som det har blitt markert mindre av. Forvaltningen av (delvis naturreservat), er det behov for utdyping for å arealer av naturkarakter som ikke vernes etter naturvern- sikrere kunne avklare verneverdien. Disse har svært loven er sannsynligvis også av stor betydning for mange sannsynlig faunaelementer som vi i dag regner som invertebratarter. Reservater vil trolig ikke under noen verneverdige sett i relasjon til de resterende arealer av de omstendighet være store nok til å sikre overlevelse for alle aktuelle naturtyper. våre arter over tid. De viktigste entomologiske faunaelementene i Oslofjord- Dette arbeidet er en sammenstilling av de entomologisk området er de som tilhører naturtyper som forekommer i sett best undersøkte habitater i fylkene som omkranser begrensede arealer. Dette er i hovedsak sene suksesjons- Oslofjorden, dvs Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og stadier av ulike typer skog, strandengsystemer på sand- Telemark. De kystnære områdene er prioritert på grunn av bunn, samt større systemer med våtmark og myr. Kombi- et pågående verneplanarbeid i denne sonen (RPR- nasjon av ulike naturtyper gir ofte muligheter for arter og

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsrnelding 546 artsgrupper som øker verneverdien. Det vil si at land- skapsøkologiske forhold er viktige faktorer i planlegging Abstract av arealbruken i de kystnære delene av Østlandet. Hanssen, 0. & Hansen L.O. 1998. Insect habitats for For å ha mulighet til å ivareta de mest truede entomo- conservation in the Oslofjord area. - NINA Oppdrags- logiske faunaelementene i Oslofjordområdet er det nød- melding 546: 1-132. vendig å iverksette vernetiltak etter naturvernloven på enkeltområder. For å kunne oppnå en sikker forvaltning av The highest invertebrate species diversity in Norway is truede invertebrater vil det i tillegg være behov for å found in the Eastern and Southern parts of the country. utarbeide retningslinjer for bruk/bruksbegrensning av ikke- Many thermophilous species and species with a southern vernede områder. Dersom naturreservater alene skal distribution are represented with marginal populations in være basis for opprettholdelse av biologisk mangfold i et this part of the country, in particular close to the coast in lengre tidsperspektiv, tyder all kunnskap på at disse the counties around the Oslofjord. Many habitat types arealer må økes dramatisk i forhold til det som er foreslått specific to this area are particularly important for insect i denne rapporten. diversity. These habitats have been heavily influenced or destroyed as a result of the dense human population and Oddvar Hanssen, Norsk institutt for naturforskning, related activities. Tungasletta 2, 7005 Trondheim. Lars Ove Hansen, Universitetet i Oslo, Zoologisk Many forestry activities cause a decline in the diversity Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo. and abundance of insects involved in the decomposition and mineralization of dead wood. Species inhabiting various types of broadleaved decidious forest are threatened by timber extraction, planting of other tree species, cultivation or urbanization. Areas with old growth forest of most of the tree species contain many red-listed species. Old hollow oaks harbour a particularly threatened fauna element with many specialized and rare insect species. This vegetation element is presently almost totally restricted to the cultivated landscape, as farm trees, roadside trees, and as single trees in old grazing fields. Only in a very few cases are old oaks found in forest patches.

Species inhabiting bogs and mires are threatened by drainage of their habitat, and several species in freshwater localities are threatened by landfill, urbanization of the riparian zone, and canalization of river beds. Sandy beaches and beach meadows are vulnerable to urbanization and human activities on the beach during summer. Changes in agricultural practices threaten many species which depend on specific types of human modification of the landscape. Examples are species depending on fertilized sandy soils or old trees used for harvest of foliage for fodder. Urbanization or cultivation is the most important threat towards the rich insect fauna on plant species rich meadows in this part of the country, e.g., dry meadows on calcareous soils.

None of the conserved areas in Norway have been given this status because of the entomological values found there. Still, many of the conserved areas are probably important to conserve reare and threatened insect species. To ensure the protection of insect diversity, however, more needs to be done. The most important fauna elements in this respect are specialist species related to rare and threatened habitat types. The actual management practices in areas outside of conservation areas are also important for the actual status of many species. The conserved areas alone will probably never

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 546 ensure the survival of all threatened or rare insect The most important entomological fauna elements in the species. Oslofjord area are associated with habitat types which are restricted in area, e.g., old growth forest, beach meadows The report reviews the best known insect habitats in the on sandy soils, and large bog and wetland areas. Combi- counties bordering the Oslofjord; i e., Østfold, Akershus, nations of various habitat types often provide conditions Buskerud, Vestfold and Telemark counties. The areas for additional species which enhance the conservation close to the coast have been given pririty due to the value. This implies that landscape ecological considera- ongoing conservation plan process in this zone. The tions are important in the area planning in the coastal inland parts of the counties are not well presented in this areas of the Oslofjord counties. report, as these areas also are less well known regarding entomological aspects. The results are mainly based on Protection of the entomological conservation values in the data from the litterature. Personal information from local Oslofjord area depends on legal protection of areas in entomologists and botanists is also included. A field addition to those presently under protection. It is also survey of several localities was performed by the authors important to develop managernent plans and best practice in the summer of 1994, and and simplified sampling protocols for the management of non-protected areas. If programme was performed at 20 localities in the summer all species conservation is to depend on legally protected of 1995. areas, the extent of the protected areas has to be dramatically increased compared to what is proposed in A total of 168 localities have been evaluated, and for 80 of the present report. these the information was sufficient to justify a classification according to a five step scale of insect conser- Oddvar Hanssen, Norwegian Institute for Nature vation value: "no value; low value; medium value; high Research, Tungasletta 2, N-7005 Trondheim. value; very high value". The evaluation is subjective and Lars Ove Hansen, University of Oslo, Museum of Zoology, based on the known occurrence of insect species. Mainly Sarsgt. 1, N-0562 Oslo. the terrestrial fauna is included, and the orders Coleoptera and Lepidoptera are best known. Few freshwater habitats have been included, as these are well covered in Dolmen (1995) and Bolghaug & Dolmen (1996). For the additional 88 localities, the information on insect diversity is insufficient, and these localities have been given an "assumed conservation value" according to the scale above. This classification is based on the assumed potential for insect diversity based on the quality of the habitat.

Of the 80 well known localities, 67 were classified as high or very high value. Fourteen out of these 67 localities have already been given legal protection, but some of these have management plans which are not satisfactory from an entomological aspect. The additional 53 localities are recommended for consideration under the Nature Protection Law. In 41 of these localities, the entomological value is connected to the broad leaved deciduous forest element. Of the 53 localities, 21 are dominated by meadows or open field vegetation types, 12 are coni- ferous forest, 11 are beach habitats, and 7 contain wet- lands or freshwater localities. Old growth forest or old and hollow trees are common features to many of the 53 localities. The occurrence of 115 rare tree-living coleo- pterans and more than 70 rare lepidopterns associated with deciduous forest constitute the major argument for the conservation value of these localities.

Among the 88 localities with insufficient information, 44 are assumed to be of high or very high conservation value. Fifteen of these are presently protected by law. For the remaining 29 localities, additional information on entomological value is needed. This is also the case for some of the 15 protected localities. These localities most probably contain fauna elements of high conservation value.

Tømmerås har hjulpet til med utforming av kapitlet Forord oppsummering og diskusjon. Jan E. Raastad har gitt verdifulle synspunkter etter gjennomlesning av manus. Det er i lavlandet og særlig sør i landet vi har det største mangfoldet av invertebrater. Det er også her vi har våre Hjertelig takk til alle bidragsytere. største befolkningskonsentrasjoner og dermed også det største presset på arealene. Når det så fra forvaltningen ble signalisert at invertebrater vil bli tatt med som Trondheim, mars 1998 vurderingsgrunnlag i fremtidig vernearbeid, var det derfor naturlig å starte med det største pressområdet i vårt land, Oddvar Hanssen Oslofjordområdet. Det vil i hovedsak si de lavereliggende delene av fylkene Østfold, Akershus (inkl. Oslo), Buske- rud, Vestfold og Telemark. Dette passet også godt inn i Miljøverndepartementets verneplanarbeid, som har vært under utarbeiding de siste år, og som omfatter den kystnære "RPR-sonen" - sone med rikspolitiske retningslinjer. Denne sonen er prioritert i dette arbeidet, men en del gode insektlokaliteter noe lengre fra kysten er også behandlet.

Under sluttføringen av dette arbeidet har det fortsatt å komme inn rapporter om nye funn fra Oslofjordområdet. Vi har av praktiske årsaker måtte sette sluttstrek for nye funnopplysninger etter sesongen 1995.

Kaare Aagaard, NINA, har vært prosjektleder for dette prosjektet, som er finansiert av Direktoratet for naturforvaltning. Utarbeidelsen og vurderingen av verneverdige insektlokaliteter har vært en svært omfattende oppgave, og har ikke vært mulig å få fullført uten hjelp fra en rekke personer.

Følgende personer har gitt opplysninger om lokaliteter og arter: Johannes E. Anonby, Alf Bakke, Øistein Berg, Espen Bergsmark, Jan Ingar Iversen Båtvik, Claus Christiansen, Arne Fjellberg, Stig Otto Hansen, Even W. Hanssen, Erling Hauge, Lita Greve Jensen, Terje Jonassen, Sverre Kobro, Reidar Mehl, Tore R. Nielsen, Bjørn Egil Nordli, Thor Jan Olsen, Knut Rognes, Devegg Ruud, Bjørn Økland og Leif Aarvik. Torstein Kvamme har bidratt med funnlister fra NISK's entomologiske database, og har sammen med Johan Andersen, Sindre Ligaard, Preben Ottesen og Frode Ødegaard hjulpet til med utarbeidelse av artsgrunnlag for vurdering av lokalitetene, gitt verdifulle synspunkter av faglig art, og bidratt med opplysninger om lokaliteter og/eller funn. Lepidopter- ologisk arbeidsgruppe (LEPARB) har bidratt med funn av sommerfugler fra sin database.

Opplysninger vedrørende lokaliteter generelt og i forbindelse med insekt-inventeringen i 1995 har vi mottatt av Geir Hardeng (Fm. i Østfold), Karl Hagelund (Fm. i Vestfold), Malvin Bjorøy (Fm. i Buskerud) og Sigmund Hansen (Fm. i Telemark). Jan Ingar Iversen Båtvik, Dagfinn Haraldstad, Geir Hardeng, og Reidar Mehl har velvillig hjulpet til med tømming av feller i forbindelse med inventering av en rekke lokaliteter sommeren 1995.

Odd Terje Sandlund har bidratt med utforming av innledningskapitlene og har skrevet abstract. Bjørn Åge

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 546 Innhold 5.4.9 Tjøme 60 5.4.10 Andebu 63 5.4.11 Sandefjord 64 Referat 3 5.4.12 Larvik 64 Abstract 4 5.5 Telemark 67 Forord 6 5.5.1 Porsgrunn 67 5.5.2 Bamble 69 1 Innledning 8 5.5.3 Kragerø 70

2 Motiver for vern av invertebrater 8 6 Oppsummering og diskusjon 73 2.1 Utbredelse og dynamikk 8 6.1 Lokaliteter 73 2.2 Naturlige eller menneskeskapte endringer 9 6.2 Forvaltningsutfordringer 81 2.3 Trusler 9 2.4 Truede arter 10 7 Litteratur 85

3 Oslofjordområdet 11 Appendix 90 3.1 Vernebehov og aktuelle tiltak 11 3.2 Faunaelementer 11 3.2.1 Sørlige arter og varmekjær fauna 11 3.2.2 Viktige naturtyper og vegetasjonsenheter/typer 11

4 Materiale og metode 13 4.1 Område 13 4.2 Lokaliteter og artsopplysninger 13 4.3 Vurdering av verneverdi 13

5 Lokaliteter 17 5.1 østfold 17 5.1.1 Marker 17 5.1.2 Halden 22 5.1.3 Hvaler 24 5.1.4 Fredri kstad 26 5.1.5 Sarpsborg 28 5.1.6 Råde 29 5.1.7 Rygge 31 5.1.8 Moss 33 5.2 Akershus 35 5.2.1 Vestby 35 5.2.2 Frogn 35 5.2.3 Nesodden 37 5.2.4 Oppegård 38 5.2.5 Oslo 38 5.2.6 Bærum 40 5.2.7 Asker 42 5.3 Buskerud 45 5.3.1 Røyken 45 5.3.2 Lier 46 5.3.3 Drammen 46 5.3.4 Nedre Eiker 47 5.3.5 Hurum 48 5.4 Vestfold 51 5.4.1 Svelvik 51 5.4.2 Sande 52 5.4.3 Holmestrand 53 5.4.4 Våle 53 5.4.5 Borre 55 5.4.6 Tønsberg 57 5.4.7 Stokke 59 5.4.8 Nøtterøy 60

Etter snart 20 år med organisert verneplanarbeld er nå invertebrater invertebratene tatt inn som en del av grunnlaget for å vurdere verneverdi. Dette er en stor utfordring da det Bakgrunnen for at det er aktuelt med vernetiltak for dreier seg om en særdeles artsrik dyregruppe, og et invertebrater er i hovedsak at mange arter etterhvert har relativt begrenset fagmiljø. Ottesen (1993) hevder at det mistet eller fått sine levesteder sterkt redusert som følge kan være så mange som 8000 invertebratarter som ennå av menneskelige aktiviteter. Konvensjonen om biologisk ikke er registrert i vårt land, og det er naturlig nok store mangfold, som er ratifisert av Norge (St.prp. nr. 56, 1992- huller i våre kunnskaper om artenes utbredelse og 93), pålegger oss å forvalte alt biologisk mangfold med økologi. sikte på vern og bærekraftig bruk. Dette innebærer bl a at også invertebratene skal gis vern. Hvordan slike små og Nærmere 21 000 km2 eller ca 6,4 % av vårt fastlandsareal ikke direkte utnyttbare organismer påvirkes av samfunnets er til nå vernet etter naturvernloven, hovedsakelig arealdisponeringer har tradisjonelt vært lite studert, men begrunnet ut fra botaniske, ornitologiske og land- vern av habitater med begrenset eller liten utbredelse vil skapsmessige verdier. Det vil si at ingen arealer i Norge trolig kunne ta vare på mange av de truete artene. så langt er vernet ut fra entomologiske verdier. To insekt- Sammenstilling av eksisterende kunnskap og komplet- arter er idag midlertidig artsfredet, og det er foreslått arts- terende studier om de ulike artenes utbredelse og biologi vern for ytterligere seks arter (jf DN 1994). Det er ingen er en forutsetning for et slikt vernearbeid. En riktig tvil om at de allerede vernede arealene også ivaretar forvaltning av naturområder som ikke gis vern etter natur- entomologiske verdier. Imidlertid ligger store deler av våre vernloven er også et sentralt elementi dette arbeidet. nasjonalparker, som utgjør ca 66 % av det vernede landarealet, over tregrensen og derved har begrenset verdi for vernet av truete invertebrater. Dersom man ser bort fra 2.1 Utbredelse og dynamikk eventuelle klimaendringer, er det nettopp de alpine invertebratene som antas å være en lite utsatt gruppe. I det følgende beskrives noen prinsipper for arters Naturreservater og landskapsvernområder, som i stor dynamikk og årsakene til at noen av dem regnes som grad ligger under skoggrensen og dermed kan sies å truet. fange opp majoriteten av de truede artene, utgjør ca 33 % av det vernete arealet, eller 2,1 % av landarealet. Sør-Norge har marginale populasjoner av mange sørlige arter med hovedsakelig utbredelse i Sentral-Europa. Det Mange av våre invertebratarter lever i naturtyper som over er blitt hevdet at slike populasjoner i utkanten av utbred- lang tid har blitt sterkt påvirket eller redusert i areal på elsesområdet har sekundær bevaringsverdi, men det er grunn av menneskelig aktivitet. Det er derfor ingen tvil om like sannsynlig for mange arter at de har avvikende at det foreligger behov for vernetiltak også overfor denne egenskaper som gjør dem særlig viktige for å bevare delen av faunaen. Det største mangfoldet av invertebrater variasjonen innen artene (Lesica & Allendorf 1995). i vårt land finnes i den landsdelen som er tettest befolket, Denne variasjonen innen arten er viktig for at artene skal nemlig i området rundt Oslofjorden. Det var derfor naturlig kunne bestå under endringer i miljøforhold, f eks klima. I å starte denne kartleggingen av verneverdige insekt- tillegg kommer at mange av disse sørlige artene har fått habitater der. sine leveområder sterkt redusert i Mellom-Europa. Det kan bety at de marginale forekomstene hos oss etterhvert kan Det sier seg selv at det ville være umulig å gjennomføre vise seg å utgjøre en stadig større andel av disse artenes en grundig vurdering av alle arter som forekommer i om- totale populasjoner. rådet, da dette trolig er majoriteten av de 23 000 insektartene som finnes i Norge (Ottesen 1993). Denne rapport- Vi vet lite om de enkelte invertebratartenes krav ved- en er derfor hovedsakelig basert på kunnskapene om rørende overlevelse i et gitt geografisk område over et insektordenene sommerfugler og biller, som i dag utgjør til lengre tidsperspektiv. Som grunnlag for en mest mulig sammen ca 5500 norske arter. Dessuten burde alle fornuftig forvaltning av vårt artsmangfold må vi derfor "naturområder" vært inventert, hvilket også er en umulig legge til grunn noen generelle prinsipper. oppgave med dette prosjektets midler og varighet. Arbeidet er derfor en oversikt over verneverdige insekt- Artenes overlevelsesmuligheter innenfor de klimatisk be- habitater basert på dagens kunnskap. stemte grensene er strengt knyttet til forekomsten av passende habitater. Habitater forekommer i felter med varierende størrelse, form og innbyrdes avstand. Det fleste habitattyper endrer seg over tid, også under naturlige forhold, men menneskelig aktivitet fører som regel til at habitater endres eller reduseres i størrelse. Det fleste artene forekommer derfor i mer eller mindre atskilte

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding546 bestander, der delbestandene i hvert enkelt habitatfelt kan i bystrøk, tettbebyggelser, jordbruksområder og I intensivt dø ut og gjenoppstå ved rekolonisering. For at en slik drevet skog. Fragmentering eller oppsplitting av leve- "metapopulasjonsstruktur" skal fungere må imidlertid områder fører til at restbestander blir for små og isolerte til arealet av den enkelte habitatflekk ikke være for liten, og å kunne overleve på lengre sikt. Andre årsaker som kan avstanden mellom habitatene må ikke være for stor. Ofte endre samfunn eller radere ut artssamfunn eller enkelt- vil slike metapopulasjoner bestå av et stort habitatområde arter er f eks overhøsting, forurensning og introduksjoner med en livskraftig kjernepopulasjon (såkalt "source"), som av fremmede arter (for oversikt, se UNEP 1995). forsyner mange mindre habitatflekker med individer som vedlikeholder en svak populasjon (såkalt "sink"). Dyna- Det er viktig å være klar over at negative effekter på mikken i slike metapopulasjoner eller "source-sink"- artsnivå vanligvis foregår over lang tid. Dokumentasjon av systemer er svært dårlig kjent hos nesten alle inverte- nedgang eller utdøing hos invertebrater vil vanligvis kreve brater. I Hanski & Gilpin (1997) er metapopulasjons- lange tidsserier med data eller intensive undersøkelser på biologien oppsummert. enkeltlokaliteter. Det finnes i Norge svært få dataserier som viser at enkeltarter av invertebrater har hatt nedgang Det er her verdt å påpeke at de fleste invertebratartene i bestandene som følge av reduksjon av habitatet eller synes å ha små problemer med å eksistere i vår natur, andre menneskeskapte påvirkningsfaktorer. Overvåking men for mange spesialiserte arters vedkommende er av invertebrater skal prioriteres i det nye nasjonale forekomsten i tid og rom av egnet substrat eller habitat en programmet som skal overvåke biologisk mangfold (DN kritisk faktor. Dette gjelder f eks hos flere av de artene 1995b). som er tilknyttet død ved (Tømmerås 1994; Solbraa 1996; Essen et al. 1997; Økland & Zaitzev 1997). Ved omfattende oppdyrking og kultivering av arealer endres de biologiske samfunnene (både flora og fauna) Med Oslofjordområdets befolkningstetthet og grad av dramatisk. De opprinnelige insekthabitatene endres og utbygging er de gjenværende originale naturelementene noen arter reduseres eller forsvinner, mens andre øker i av en viss størrelse svært få. De forekommer idag stort antall eller dukker opp for første gang på lokaliteten. Det sett i form av restarealer eller impedimenter, som er så er her viktig å poengtere at denne artsutskiftningen i små at det ikke er en selvfølge at de mest følsomme dagens situasjon som regel fører til tap av biologisk artene vil kunne eksistere inn i fremtiden. Sjansen for at mangfold. Dette skyldes at de opprinnelige habitatene i arter dør ut vil øke i takt med utbygging, kultivering og dag er praktisk talt borte, mens det nye artsutvalget, ofte slitasje av en del sentrale naturområder i denne regionen. kulturmarksarter, idag stort sett allerede er tilstede i gode bestander.

2.2 Naturlige eller menneske- Det er karakteristisk at de truede (rødlistede) artene fra alle land i Europa i stor grad tilhører relativt lite påvirkete skapte endringer habitater (f eks ulike typer naturskog, myrer, tjern og strender) eller relativt gamle kulturlandskap (f eks husdyr- Uansett hvilke forandringer som skjer i naturen, enten det beiter med åpne lunder av gamle trær). Det vil si biotoper skyldes oss mennesker eller naturlige forhold, vil de ulike og landskapstyper som det idag er lite igjen av. Disse artene respondere på ulike sett. Noen får bedre mulig- habitatene har ulik historie. Noen har alltid forekommet i heter, andre dårligere - noen arter går ut, andre rykker inn små arealer (f eks strandsoner, elvedeltaer og andre typer fra naboområder. Denne dynamikken er et komplisert våtmarker), mens andre har dekket større arealer (f eks samspill mellom et høyt antall arter, og kalles ofte en enkelte typer av skog og gamle kulturlandskap). dynamisk stabilitet. Det flnnes åpenbart grenser for hvor store og hvor raske endringer et slikt natursystem tåler før denne stabiliteten svekkes og eventuelt forsvinner. 2.3 Trusler Endringer skapt av naturen selv, som er av en så omfattende karakter at arter blir slått helt ut, foregår som Den viktigste nøkkelfaktoren når det gjelder truede in- regel over så lang tid at de er vanskelige å registrere. vertebrater hos oss er som nevnt endringer i arealbruk slik Dette kan f eks gjelde naturlige klimaendringer. Naturlige at spesielle habitater forsvinner. Mer spesifikt kan dette "katastrofer" er oftest lokale, f eks skogbrann, jordskred, oppsummeres slik for ulike naturtyper som er aktuelle i flom o.l. Dette er forøvrig fenomener, som mange arter Oslofjordområdet: faktisk er avhengige av for å kunne eksistere. Man kan videre tenke seg at epidemier forårsaket av f eks virus og Bar-/blandingsskog bakterier kan være forklaringen på enkelte arters Ødelegges som habitat for sjeldne eller truete inverte- uforklarte tilbakegang. brater gjennom den omfattende kultiveringen av skog, hvor først og fremst de organismene som deltar i ned- Den viktigste trussel mot enkeltarter eller artssamfunn er brytningen av døde trær gjøres overflødige. Generell ødeleggelse av habitater. Omfattende nedbygging eller skogrydding og vedsanking, som innebærer fjerning av sterk endring av artenes leveområder foregår verden over

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 546 døde greiner og stammer bidrar også til å redusere livs- For alle habitattyper i tett befolkede områder er det reelle mulighetene for mange arter. eller potensielle konflikter mellom bevaring av det biologiske mangfoldet og befolkningens behov for friluftsliv. Edelløvskog Økt ferdsel gir generelt økt slitasje på vegetasjon og Edelløvskogen fjernes ved at den hogges ned og arealet jordsmonn, og er i mange tilfeller et problem for deler av nedbygges, oppdyrkes eller tilplantes med gran. Fordi de invertebratfaunaen. Kanalisering av ferdsel kan til en viss viktige habitatene ofte er svært små i areal kan kultivering grad redusere denne konflikten. til parkskog eller intensiv vedhogst i et gitt område gi store negative effekter. Blant de sjeldne eller truede artene er det også her først og fremst dødved-organismene som 2.4 Truede arter mister sine habitater. En av forvaltningens oppgaver er å få utarbeidet over- Myr sikter over hvilke organismer som i ulik grad er truet av Myrhabitater ødelegges først og fremst ved at de dreneres utryddelse, de såkalte rødlistene (jf DN 1992). Dette for ulike formål, som oftest til oppdyrking eller skog- arbeidet har bare såvidt startet når det gjelder insekter i planting. Nesten alle organismer som er tilpasset det våte Norge og bare biller, sommerfugler og noen mindre habitatet mister sitt livsmiljø. ordener er til nå tilfredsstillende vurdert. Hanssen et al. (1997) gir forslag til rødliste for norske biller. Alle norske Tjern og dammer arter er her vurdert og 778 arter er gitt rødlistekategori. I Små tjern er ofte utsatt for gjenfylling, særlig i jord- den offisielle rødlisten fra 1992 var bare 20 % av bille- bruksområder. På elvesletter med meandrerende elver blir artene vurdert. Hansen & Aarvik (i manus) angir rødliste- elveløpet ofte "frosset" gjennom forbygning eller kanalise- kategorier for 540 norske sommerfuglarter. I DN (1992) og ring. Dette stopper den naturlige dynamikken i elve- Aagaard & Dolmen (1996) er 9 døgnfluer, 4 steinfluer, 27 systemet og nye kroksjøer og dammer blir ikke skapt, øyenstikkere, 3 rettvinger, 12 vannteger, 3 mudderfluer, mens de gamle fylles eller gror igjen. 11 nettvinger, 1 skorpionflue og 44 vårfluer rødlistet.

Strender Som helhet er altså invertebratene mangelfullt vurdert mht Elveforbygninger og vegfyllinger fjerner i svært mange grad av truethet. På grunn av manglende kunnskap om tilfelle levestedene til meget spesialiserte samfunn av enkeltarters biologi og toleranse for ulike påvirkninger av planter og invertebrater knyttet til elvebredder og strender. deres levesteder, er det et stort element av skjønn Sandstrender og strandenger, først og fremst ved kysten, vedrørende hvilke arter som bør klassifiseres som truet er en rekke steder sterkt utsatt for slitasje etter stor ferdsel eller sårbare. Rødlistene for invertebrater må derfor om sommeren. revideres ofte. Utarbeidelse av rødlister skal i teorien lede til relevante tiltak for å ivareta hele vårt artsmangfold. Her Elvedelta står forvaltningen - og samfunnet - overfor store utford- Kanalisering av elveutløp og nedbygging av strand- ringer. Vårt anliggende er kunnskapsgrunnlaget for denne systemer har ført til at noenlunde intakte elvedelta er forvaltningen. Denne rapporten er et bidrag til kunn- sjeldne både langs kysten og i innlandet. Mange truede skapene om noen arters forekomst i Oslofjordområdet. arter er strengt tilpasset slike miljøer. En viktig del av kunnskapsgrunnlaget for vern av truete Gamle kulturlandskap arter er imidlertid også hva som kan aksepteres som Omlegginger i landbruket har gitt dårligere vilkår for en nedre grense i fragmenterings-sammenheng (mht nød- rekke arter. Blant invertebratene gjelder dette særlig arter vendig habitatareal, minste levedyktige populasjons- knyttet til nedbrytning av husdyrgjødsel, noen synantrope størrelse, antall levesteder i en metapopulasjonsstruktur, arter og arter knyttet til gamle trær i løvhager. Akvatiske etc.). For invertebratene er dette kunnskaper vi ikke har, systemer som dammer og bekker blir også en sjeldenhet i moderne kulturlandskap. Dammer fylles igjen, og bekker legges i rør slik at mange invertebrater med vannlevende stadier mister nødvendige habitater.

Eng Urterike enger, særlig tørrenger på kalkgrunn, forekommer i begrensede arealer og ofte kun i smale kantsoner mot skog, vann og dyrket mark. I tettbygde strøk er slike engområder ofte utsatt for nedbygging, bl a til boligformål, industri eller golfanlegg. Enkelte typer eng er også utsatt for gjengroing, bl a som en følge av endringer i jordbruket.

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 546 3 Oslofjordområdet 3.2 Faunaelementer 3.1 Vernebehov og aktuelle tiltak 3.2.1 Sørlige arter og varmekjær fauna Klimaet er en av de viktigste faktorene som bestemmer I de fem fylkene som omkranser Oslofjorden - Østfold, artenes utbredelse. Temperatur og tildels luftfuktighet er i Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark - er, med seg selv begrensende for hvor en art kan leve. Grovt sett unntak av nasjonalparker, ca 1140 km2 vernet etter kan man si at noen arters utbredelse avgrenses av naturvernloven. Av dette arealet utgjør omlag 735 km2 vintertemperaturen, mens det for andre arter er sommer- landskapsvernområder, som også inkluderer mye dyrket temperaturen som er avgjørende. Ellers kan temperatur mark. Naturreservater utgjør i underkant av 360 km2, eller ofte ha en sekundær effekt på en arts geografiske ca 0,85 % (0,38-2,1) av de aktuelle kommunenes total- fordeling, ved at den direkte avgrenser forekomstene av arealer. Fredningsområdene er først og fremst viktige for å det bestemte habitatet (f eks en vertsplante) som en art er bevare de mer spesielle og originale faunaelementene, knyttet til. det vil si lokalt forekommende arter med strenge krav til levesteder som det i utgangspunktet finnes lite av eller På samme måte som for vår flora, forekommer en relativt som det har blitt mindre av. Endel naturreservater har stor andel av Norges insektarter kun i de sørligste deler av skjøtselplaner som er utarbeidet med hensyn på ønsker landet. Bortsett fra større eller mindre lommer i dalstrøk i om bevaring av spesielle arter eller tilstander. Hvor innlandet og deler av Vestlandet, har vi de klimatisk sett dekkende disse verneområdene er i forhold til entomo- beste områdene i kystområdene av Øst- og Sørlandet. logiske verdier, eller hvor store arealer av de ulike Majoriteten av de sørlige invertebratartene er hos oss vegetasjonstyper eller habitattyper som må vernes for at utbredt nettopp i disse regionene. Arealene for den alle eksisterende arter av invertebrater skal kunne varmekjære flora og fauna i vårt land (nemorale og tildels eksistere hos oss inn i framtiden, finnes det ikke konkrete boreonemorale) er derfor svært begrenset, sammenlignet svar på. Ved opprettelse av noen naturreservater har det med arealene av boreal og alpin karakter (Fremstad tradisjonelt vært brukt svært strenge krav til urørthet. Da 1997). det i denne landsdelen i dag er svært små og få arealer som kan sies å være urørte, er det viktig å ikke stille for Dette er stort sett arter som kan sies å ha sin hoved- strenge krav til urørthet ved valg av nye verneområder. utbredelse lenger sør. Noen av disse sørlige insektartene Mange naturområder som er menneskepåvirkede i dag vil tilhører eksklusivt det nemorale elementet, mens de fleste med tiden kunne få igjen sitt opprinnelige preg dersom av de artene som finnes hos oss nok synes å tilhøre det påvirkningen opphører. boreonemorale elementet. I lavlandsområdene på Øst- og Sørlandet er det også mange arter som åpenbart er Med sikte på vern av invertebrater er trolig forvaltningen sørboreale. av arealer av naturkarakter som ikke er vernet etter naturvernloven av stor betydning. Reservater vil trolig ikke under noen omstendighet være store nok til å sikre overlevelse for alle våre arter over tid. Hvordan vi bruker 3.2.2 Viktige naturtyper og vegetasjons- utmark og skogteiger mellom verneområdene er derfor av enheter/typer stor betydning. Spredningskorridorer knytter ulike delpopulasjoner sammen og forhindrer isolasjon og lokal Svært små arealer kan sies å være helt urørte i Oslo- utdøing. Dersom delpopulasjoner skulle dø ut vil korridor- fjordfylkene, og menneskelig påvirkning finnes i alle er sikre rekolonisering av biotopen. I denne sammenheng graderinger. Tilstand og kontinuitet i de ulike naturom- er det viktig at det utarbeides retningslinjer for bruk av rådene gir alltid hovedrammen for hvilket artsutvalg vi ulike typer "naturområder" i kulturlandskapet, gjerne på finner der. Graden av påvirkning er av avgjørende be- lokalt (kommunalt) nivå. Lovregulerte begrensninger på tydning for hvorvidt enkeltarter trues med lokal utryddelse. bruk av bestemte naturtyper bør også vurderes. Dersom Det behøver ikke å være noen motsetning i at arter som er dette ikke er mulig vil behovet for flere og større vurdert som truede i mange tilfeller også har gode popu- reservater trolig være stort. lasjoner i områder som er utsatt for menneskelig på- virkning. Rikelig forekomst på begrensede og fåtallige Det er videre å anbefale at faunaelementer og naturtyper habitater betyr som regel at arten er sårbar. som beskrevet i det følgende prioriteres høyt ved all naturforvaltning som gjelder Oslofjordområdet. Naturtyper og -elementer som det idag er lite igjen av, og som er kjent for å være rike på sjeldne invertebratarter i Oslofjordområdet er i første rekke: • Naturskog av de fleste treslag og utforminger, særlig de med lang kontinuitet i de ulike nedbrytningsfaser (kontinuitetsskog). • Gamle løvtrær i kulturlandskapet.

• Strandengsystemer, først og fremst sandstrand med å bevare dette naturelementet vil være å spore opp og vekslende vegetasjonsutforminger fra tangvoll til bak- verne rester av skogsområder som ennå har dette strand med tørreng og partier med åpne sandflater. elementet tilstede på naturlig vis og med kontinuitet. • Ulike vegetasjonstyper (eng, kratt, skog) på kalkgrunn. • Større, sammenhengende arealer med våtmark, sump En egen forvaltningsplan for beitehager/kulturlandskap og myr. med gamle løvtrær (hovedsakelig gamle eiker) bør også • Beitemark, særlig på sandjord. vurderes. I denne sammenheng er det viktig at områder med større tettheter av gamle eiker i kulturlandskapet (bl a Nær kysten i Oslofjordområdet er det særlig disse typene ved Jarlsberg og Horten i Vestfold og Råde, Rygge og det er viktig å få bevart tilstrekkelige arealer av. En rekke Moss i Østfold) forvaltningsmessig sees i sammenheng reservater i området består av eller inneholder nettopp med hverandre. Status idag er at kun et fåtall av de disse naturtypene, og er dermed svært viktige bidrag til å eksisterende edelløvskogsreservater i Oslofjordområdet opprettholde det entomologiske mangfoldet både regionalt synes å yte noe stort bidrag vedrørende dette fauna- og nasjonalt. Imidlertid er et sett med reservater som elementet. omfatter et utvalg av disse biotopene neppe nok til å ivareta alle artene. Den alminnelige slitasje av områdene og skjøtselen av alle mellomliggende arealer vil bety mye for å verne truede arter i dette området. Noen konkrete skjøtseltiltak er omtalt i Zachariassen (1990).

Som tidligere nevnt er faunaen knyttet til nedbrytning av døde trær gått tilbake som en følge av at vi tar ut nesten alle trærne før de dør fra de fleste skogøkosystemer. Svært små arealer med skog får i dag stå urørt så lenge at trærne dør og gjennomgår en ordinær nedbrytnings- prosess. Dette er hovedårsaken til at artene knyttet tH de seneste suksesjonsstadier har svært dårlige betingelser i norsk natur. De varmekjære edelløvtrærne skiller seg ut som det skogelementet vi har minst av. Sammen med det faktum at artsantallet av invertebrater øker mot syd, fører dette til at andelen truede arter knyttet til nedbrytningen av edelløvtrær er stor. Det er særlig gamle eiker som synes å ha en artsrik fauna knyttet til sene nedbrytningsstadier, men gamle trær av både bøk, lind og ask kan også ha en rik fauna.

Eika kan bli svært gammel dersom den får stå, og sør landet vårt finnes eiker som er godt over tusen år gamle. Disse levende fossilene kan sies å leve i 500 år og dø i 500 år, de blir gjerne hule og skaper et miljø som svært mange insekter er spesialisert til å leve i. Dette gjelder særlig biller, og i Sverige er nesten 180 billearter regnet som karakteristiske for hule eiker (Palm 1959). Inne i disse trærne finnes vedsubstrat i alle nedbrytningsstadier, fra hard tørr ved til rød og fet mold, med og uten sopp. Ellers er disse hule eikene levesteder for flere arter maur, som igjen har mange andre insektarter boende hos seg. I våre eikeskoger har det i nyere tid vært liten sjanse for at bestand har fått stå i fred for hogst og dødd en naturlig død, noe som er en forutsetning for forekomst av gamle og hule trær. Det er nesten bare i kulturlandskapet vi finner slike eiker idag, og da som tuntrær eller innslag i alleer og gamle beitehager. Det er altså langt mellom de enkelte lokalitetene. I kulturlandskapet er også mangel på kontinuitet i tilstedeværelsen av hule eiker et stort problem for insektfaunaen knyttet til dette habitatet. Etterhvert som de gamle eikene faller overende og blir fjernet, eller gradvis går i oppløsning på stedet, er tilgangen på rekrutter i samme område som oftest mangelfull. Et viktig bidrag for

4 Materiale og metode Informasjon om lokaliteter som bare inneholder trivielle arter eller som er sterkt menneskepåvirkede er utelatt. 4.1 Område 4.3 Vurdering av verneverdi Denne sammenstillingen omfatter lokaliteter fra fylkene Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark. De Verneverdien for de enkelte lokalitetene er vurdert på kystnære områdene av disse fylkene er prioritert, og de grunnlag av en sjeldenhets-/truethetsvurdering av de aller fleste lokalitetene (jf kap. 5) ligger innenfor RPR- påviste invertebratarter (jf innledning i kap. 5). For de sonen som Miljøverndepartementet har definert som basis lokalitetene der funndata er vurdert som mangelfulle, er for den nye verneplanen for Oslofjordområdet. det oppgitt en antatt verneverdi basert på lokalitetens potensiale som habitat for truete arter. De indre delene, det vil si de mer kontinentale og boreale områdene, er i liten grad representert i dette arbeidet. Da "rød data"-lister for invertebrater var svært mangelfulle Dette skyldes først og fremst at de er underrepresentert i dette prosjektets tidlige fase, ble det utarbeidet når det gjelder entomologiske undersøkelser. Faunistisk arbeidslister over hvilke arter som er knyttet til de mest sett kan det forøvrig være hensiktsmessig å behandle sjeldne habitatene og som synes å ha sin norske disse områdene sammen med Oppland og Hedmark. hovedutbredelse i Oslofjordregionen. Dette lot seg gjøre for bl a sommerfugler og biller. Disse ble da forsøkt gruppert etter vegetasjonsenheter/typer og habitater/- 4.2 Lokaliteter og arts- levevis. I løpet av 1997 ble det utarbeidet forslag til opplysninger rødlister for biller og sommerfugler, og rødlistekategorier fra disse arbeidene ble så tatt i bruk i denne sammen- For å skaffe til veie en oversikt over lokaliteter med kjent, stilling en. interessant insektfauna, ble det gjennomført litteratursøk. Noen rapporter fra konkrete lokaliteter, samt en rekke Til tross for at bare deler av vår invertebratfauna er faunistiske artikler og notiser i de norske entomologiske vurdert mht truethet, er det klare fellestrekk ved mange av tidsskriftene dannet basis. I tillegg ble det samlet inn de som er vurdert som truet på ett eller annet nivå. De informasjon fra lokalkjente entomologer og gjennomført en aller fleste av dem er knyttet til habitater som er sjeldne spørrerunde i den mest aktive delen av vårt entomolog- eller som i stor grad har blitt modifisert eller ødelagt, som f iske miljø. eks våtmarker eller kontinuitetsskog/naturskog.

Underveis kom det frem en rekke tips om lokaliteter med De artene som i dette arbeidet er brukt for å underbygge spesiell natur, men der det ikke var gjort entomologiske lokalitetenes verneverdi er listet i tabell 4-9 i Appendix. undersøkelser. Noen lokaliteter som var vurdert av Tabell 10 og 11 angir de listede biller- og sommerfugl- botanikere var av særlig interesse. På grunnlag av be- arters tilknytning til vegetasjonsenheter og/eller habitater faringer av forfatterne sommeren 1994 ble disse vurdert Dette artsutvalget representerer kun en dei av det totale for inventering sommeren 1995. Det ville vært ønskelig å mangfoldet som finnes på de enkelte lokalitetene, og undersøke en lang rekke lokaliteter, men ressurser be- gjenspeiler klart hvilke grupper vi har best kjennskap til. grenset dette arbeidet til enkle inventeringer på 20 Sommerfugler og biller er altså de viktigste argument- lokaliteter (Hanssen & Hansen 1995). Flere av lokalitetene gruppene i dette arbeidet. I tillegg til disse er det mer som er omtalt i dette arbeidet er allerede helt eller delvis usystematisk brukt arter fra andre ordener. Det avgjør- vernet etter naturvernloven. ende ved vurderingen er hvilke truete eller sjeldne arter som er kjent, og ikke hvor mange arter som er påvist totalt Denne rapporten omhandler 168 lokaliteter/områder, jf for lokaliteten. Lokaliteter hvor særlig mange arter er tabell 1. De omtalte lokalitetene er i liten grad nøyaktig påvist kan godt bestå av nesten bare euryøke og vidt avgrenset, men er i de fleste tilfeller beskrevet på en slik utbredte arter, mens lokaliteter med færre kjente arter måte at de mest verdifulle områdene lett kan avgrenses. godt kan ha en høyere andel av arter som er svært lokale og reelt sjeldne. Det er også gjort en vurdering av inn- Informasjonene om artenes forekomst er basert på publi- samlingsinnsats på de enkelte lokalitetene i forhold til serte data og informasjon om upubliserte funn. Det finnes artene som er registrert. Til vurderingen er brukt generell likevel registreringer som ikke er tatt med da finneren ville kunnskap om artenes levevis og tilknytning til habitat, som publisere funnet før det ble tatt med i en slik oversikt. Når videre er sammenholdt med areal og antall lokaliteter med det gjelder publiserte funn av eldre dato er det en risiko for de enkelte habitattyper. Arter som tilhører naturtypene at opplysningene ikke lenger er representative for lokali- nevnt under kap. 3.2.2 veier i denne sammenhengen tetenes tilstand idag. Eldre opplysninger er også ofte tungt. upresise med hensyn til lokalitetsangivelse. Ofte er bare nærmeste tettsted angitt. Det ble derfor i liten grad søkt entomologisk informasjon fra før 1960.

Kartblad, Innenfor RPR Nr. Fylke og kommune Lokalitet serie NI711 UTM 32V sonen

Østfold 1 Marker Gjølsjøen 2013 IV PL 5291- 5396 (s) 2 Halden Berbyelva 2012 IV PL 4238 - 4441 (s) • 3 Halden Søndre Skriverøybukt 1913 II PL 385493 (s) • 4 Halden Ystehedekilen, østre bukt 1913 II PL 396500 (s) • 5 Halden Kjellvik 1913 II PL 377510 (s) •

Kartblad, Innenfor RPR Nr. Fylke og kommune Lokalitet serie M711 UTM 32V sonen

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsrnelding 546 5 Lokaliteter (Oslo), SOH - Stig Otto Hansen (Larvik), SK - Sverre Kobro (Ås), SL - Sindre Ligaard (Vestby), TA - Trond Andersen (Bergen), TK - Torstein Kvamme (Ås), TJ - Lokalitetene presenteres fylkes- og kommunevis i henhold Terje Jonassen (Sjernarøy), TJO - Tor Jan Olsen til følgende oppsett: (Sarpsborg), TRN - Tore R. Nielsen (Sandnes), ØB - Øistein Berg (Asker). Kommune: Lokalitetsnavn (nr.) ENTOMOLOGISK VERDI: Her vurderes lokalitetens verneverdi KARTREFERANSE: Kartblad M711-serien, målestokk 1:50 etter en subjektiv vurdering av de påviste insektarter. 000. UTM-koordinater angis; (s) betyr kart med svart Verdien følger skalaen: Ingen (0); lav (*); middels (**); rutenett (gammel serie) og (b) betyr kart med blått høy (***); meget høy (****). Delområder eller ulike rutenett (ny serie). vegetasjonstyper på lokaliteten vurderes ofte hver for BIOTOP: Her angis en kort beskrivelse av naturtype(r) eller seg. biotop(er) på lokaliteten. ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Lokalitetens verdi vurdert ENTOMOLOGI: etter samme skala som over, men vurderingen er kun Kunnskap: Vurdering om insektfaunaen på stedet er basert på potensialet for insektfaunen med hensyn til tilstrekkelig kjent eller ikke; påvirker den faglige de forekommende habitater, da entomologisk kunn- styrken av vurdert verneverdi. skap er mangelfull. Kommentarer: Her gis det generelle vurderinger an- TRUSLER: Her angis og vurderes eventuelle trusler mot gående insektfaunaen, og kommentarer til de faun- lokalitetens insektfauna, dvs habitatødeleggende istisk sett mest interessante artene, f eks vertsplante faktorer. Ikke oppgitt ved "ingen" eller "lav" verneverdi. eller andre karakteristika omkring habitatpreferanse. EKSISTERENDE VERN: Eventuell vernestatus angis. Uoffisielle norske navn på arter og artsgrupper står med anførselstegn. Alle omtalte lokaliteter er plottet på kart for hvert fylke i Arter: Artslister med systematisk rekkefølge, fordelt på figur la, 1b, lc, 1d, le. orden og familie. Først og fremst arter som er "rødlistet" tas med, men da flere grupper av invertebrater ikke er vurdert mht status, har vi valgt å heller ta med for mange arter enn for få. Det er også 5.1 Østfold tatt med sjeldne biller og sommerfugler som ikke er rødlistet, og i noen få tilfeller også mer utbredte arter 5.1.1 Marker som er regionalt truet. Som et utgangspunkt (og "føre- var-prinsipp") har vi altså sett det som viktig å få med Marker: Gjølsjøen (1) arter som enten lever i habitater som er begrenset, KARTREFERANSE: Øymark 2013 IV - UTM 32V PL 5291- men stabile mht areal (regionalt eller nasjonalt); eller 5396 (s). arter som lever i habitater som ennå er godt utbredt, BIOTOP: Omlag 5 km lang innsjø 114 m o.h., som ligger men som minker i areal. Dette, selv om det skulle kun 4 km fra riksgrensen. Sjøen er grunn og eutrof, og foreligge mange funn av de aktuelle artene. Under har brede vegetasjonsbelter langs land og rundt en noen lokaliteter er det tatt med andre leddyr enn rekke små øysystemer. Vedrørende naturfaglige for- insekter (landisopoder, tusenbein, mosskorpioner, hold, se Viker & Hardeng (1992). edderkopper og snegler), selv om de strengt tatt ikke ENTOMOLOGI: hører hjemme under begrepet "entomologi".Tabell 4-9 Kunnskap: Tilstrekkelig (ferskvannsfauna). i Appendix inneholder samleoversikter over alle funn Kommentarer: Flere faunistisk interessante vannkalv- referert for de enkelte lokaliteter i dette kapitlet. arter er påvist, Hydaticus aruspex og Graphoderus Navneforkortelser: AF - Arne Fjellberg (Tjøme), AS - cinereus er i Norge kun kjent herfra. Også sjeldne Andreas Strand (t), BB - Bjørnar Borgersen (Larvik), øyenstikkerarter er påvist, jf referanser under. Vegeta- BØ - Bjørn Økland (k), CC - Claus Christiansen (Ås), sjonsbeltet og sumpområdene nærmest land synes DR - Devegg Ruud (Drammen), EB - Emil Barca (t), generelt å være rik på arter, og sjeldne arter fra flere EH - Erling Hauge (Bergen), FØ - Frode Ødegaard andre ordener antas å forekomme her, f eks tovinger. (Trondheim), GS - Geir Søli (Oslo), HAO - Hans Arve Sjøen ligger langt øst, og deler av artsutvalget her har Olsvik (Aure), JA - Johannes Anonby (Leikanger), JIIB trolig en begrenset utbredelse i vårt land. Strand- og - Jan Ingar Iversen Båtvik (Råde), JS - Jogeir Stokland sumpområdene langs sjøen er kun sporadisk under- (Oslo), J-FV - Jan-F Voisin (Bretigny, Frankrike), JOS - søkt med hensyn til et par insektordener, og en mer John 0. Solem (Trondheim), KEZ - Karl Erik systematisk inventering av faunaen er ønskelig. Zachariassen (Trondheim), KHa - Karl Haanshus (t), Arter: KMO - Kjell Magne Olsen (Oslo), KR - Knut Rognes - Odonata (øyenstikkere). Calopterygidae: Calopteryx (Stavanger), LOH - Lars Ove Hansen (Oslo), LAa - Leif virgo. Coenagrionidae: Coenagrion armatum. Aarvik (Ås), MF - Morten Falck (Oslo), MU - Thomas Aeshnidae: Aeshna caerulea. Libellulidae: G. Münster (t), OH - Oddvar Hanssen (Trondheim), Sympetrum flaveolum, Leucorrhinia pectoralis. PA - Paolo Audisio (Italia), PO - Preben Ottesen Olsvik et al. (1990), Olsvik & Dolmen (1992), Dolmen (Oslo), PT - Per Tangen, (Manstad), RM - Reidar Mehl et al. (1995).

48 46 47

45 44

42 • 4 41 •39 38 ø 34 33 6 32.35 ; : 37 f 1 27 30ø

424' 0 23 ° 21 22 9

0 10 20km

Figur la. Lokaliteter i Østfold, Jf. kap. 5.1.

(•,-;;;;;..

.....

• , 66 65 . , ; 7°.,1 69 . 67 / 646 62 e 75 ,..y 73 \ Rb- 74 • 58 60 •---! f 76 57 • 77 59 56k

55 52 54 53 .. 1 50

0 10 20 km

Figur 1b. Lokaaliteter i Akershus og Oslo. jf. kap. 5.2.

19 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding546

/ 88 41 • 87 • « 6 11 69, :,84 90 82 79 78 8

94 93

95 \., • 98 97 100 96 99 • •101

0 10 20 km

Figur lc. Lokaliteter i Buskerud, jf. kap. 5.3.

Figur Id. Lokaliteter i Vestfold, jf. kap. 5.4.

102 1105 03

114 4 13- rgi KAAC 116 117 18''• •

, 121 48 124 13 8 \ 127. f25 122 6 131./ ) 130 o132 I o ./ 0 o 0 0 p

142 ( 15 • W141

139 13

fl 147 146 o 145 144

0 10 20km

Figur le. Lokaliteter i Telemark, jf. kap. 5.5.

, %55 50 153 154 15 , 151 •,p 156 148

168

0 10 20 km

- Coleoptera (biller). Dytisddae: Hydroporus 5.1.2 Halden scalesianus, Suphrodytes dorsalis, Agabus fuscipennis, Ilybius guttiger, I. similis, Rhantus grapii, Halden: Berbyelva (2) Hydaticus seminiger, H. transversalis, H. aruspex, KARTREFERANSE:Kornsjø 2012 IV - UTM 32V PL 4238- Graphoderus cinereus, G. bilineatus. Nitidulidae: 4441 (s). Epuraea opalizans. Cucujidae: Psammoecus BIOTOP: Omlag 4 km lang elv med en god del løvskog som bipunctatus. Chrysomelidae: Prasocuris phellandri. kantskog. Landskapet omkring er variert, med mange SL, FØ. ulike naturtyper representert. Storparten av arealene ENTOMOLOGISKVERDI: Høy verneverdi (***). må karakteriseressom et kulturlandskap. For nærmere TRUSLER: Ingen kjente. EKSISTERENDEVERN: Naturreservat.

beskrivelse av vassdraget, se Borgstrøm et al. (1974), Kunnskap: Mangelfull. Afzelius & Hardeng (1995), Dolmen et al. (1995). Kommentarer: Lite undersøkt, men et fåtall sjeldne ENTOMOLOGI: sommerfugler er registrert, bl a "orionblåvinge", Kunnskap: Tilstrekkelig (ferskvannsfauna), mangelfull Scolitantides orion, som er knyttet til smørbukk. Åpen (terrestrisk fauna). furuskog på svaberg i denne del av landet har ofte Kommentarer: Vassdraget er kjent for sin sørøstlige flere interessante vedlevende billearter, bl a praktbiller ferskvannsfauna, med mange sjeldne insektarter, sær- (Buprestidae) og trebukker (Cerambycidae). Det lig vårfluer. Det er også påvist en artsrik og interessant samme gjelder for aculeate veps, hvor det kan for- fauna av knott (Diptera, Simuliidae) i Berbyvassdraget ventes interessante arter av veiveps (Pompilidae), bier (Raastad 1975). Den terrestriske insektfaunaen i dette og graveveps (Apoidea). På et sandtak innenfor ble området er lite kjent, men huser på grunn av be- første norske funn av "biulv" (Philanthus triangulum) i liggenheten trolig nasjonalt sett interessante arter. Norge funnet i 1995. Arter: Arter: - Odonata (øyenstikkere). Calopterygidae: Caloptelyx - Lepidoptera (sommerfugler). Nymphalidae: splendens. Solem (1969a), Dolmen et al. (1995). Coenonympha arcania, Lasiommata megera. - Plecoptera (steinfluer). Perlodidae: Perlodes dispar. Lycaenidae: Scolitantides orion. ØB. JOS, Lillehammer (1967), Aagaard & Hågvar (1987). - Hymenoptera (årevinger). Sphecidae: Philanthus - Hemiptera, Heteroptera (nebbmunner, teger). triangulum. Elasmidae: Elasmus sp. Hansen Gerridae: Gerris najas. Dolmen et al. (1995). (1995a), LOH. - Planipennia (egent. nettvinger). Sisyridae: Sisyra ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Middels verneverdi (**). dahli. Solem (1969b), Aagaard & Hågvar (1987). TRUSLER: Ingen kjente. - Coleoptera (biller). Gyrinidae: Orectochilus villosus. Dolmen et al. (1995). Halden: Vevlen (6) (utenfor Oslofjordplan-området) Trichoptera (vårfluer). Philopotamidae: Chimarra KARTREFERANSE: Halden 1913 II - UTM 32V PL 407524 (s). marginata. Hydropsychidae: Cheumatopsyche BIOTOP: Blandet løvskog med bl a parklind; opprinnelig lepida. Leptoceridae: Athripsodes albifrons, Oecetis gammel park som nå er forvillet. Noe død ved, noen få notata, Setodes argentipunctellus. Solem (1974), hule trær (lind og eik) finnes. Enkelte steder med rikt Andersen et al. (1993), Aagaard & Hågvar (1987). marksjikt, bl a med gulveis. Ellers tildels skyggefull ENTOMOLOGISK VERDI: Vassdraget har høy verneverdi (***), skogbunn med store, mosegrodde stein langs en bekk området forøvrig (skogpartier, eng, ulike randsoner) med svært varierende vannstand. har middels verneverdi (**)• ENTOMOLOGI: TRUSLER: Ingen kjente vedrørende selve vassdraget. Kunnskap: Mangelfull. EKSISTERENDE VERN: Nei. Kommentarer: Ingen registreringer. ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Lav verneverdi (*)• Halden: Søndre Skriverøybukt (ved Ystehede) (3) KARTREFERANSE:Halden 1913 II - UTM 32V PL 385493 (s). Halden: Festningsområdet (7) (utenfor Oslofjordplan- BIOTOP: Strandeng, spredt buskbevoksning (svartor og området) vier), takrørsump. KARTREFERANSE: Halden 1913 Il - UTM 32V PL 3755-3857 ENTOMOLOGI: (s). Kunnskap: Mangelfull. BloTop: Variert edelløvskog, godt utviklete tørrenger der Kommentarer: Ingen registreringer. enkelte ligger meget utilgjengelig til. Parkområde nær- ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Lav verneverdi (*)• mest festningen med bl a storvokste edelløvtrær. Enkelte eldre eiker. Halden: Ystehedekilen, østre bukt (4) ENTOMOLOGI: KARTREFERANSE:Halden 1913 II - UTM 32V PL 396500 (s). Kunnskap: Tilstrekkelig. BIOTOP: Strandeng, spredt buskbevoksning (b1 a vier), Kommentarer: Området har antagelig størst be- takrørsump. tydning for fytofage arter, særlig sommerfugler. Flere ENTomoLoGI: sjeldne nattfly er påvist, bl a Panthea coenobita, som Kunnskap: Mangelfull. er knyttet til nåletrær og kun funnet ytterst få ganger i Kommentarer: Ingen registreringer. Sør-Norge. Partiene med tørreng huser sannsynligvis ANTATT ENTOMOLOG1SKVERDI: Lav verneverdi (*). interessante samfunn fra flere ordener, kanskje særlig aculeate veps, f eks veiveps (Pompilidae), bier og Halden: Kjellvik (ved Ystehede) (5) graveveps (Apoidea). Det må også forventes et bredt KARTREFERANSE: Halden 1913 Il - UTM 32V PL 377510 (s). spekter av ulike jordbunnsarter og typiske skogsarter i BIOTOP: Svaberg som strekker seg ned mot Iddefjorden, området. enkelte steder med forholdsvis bratte vestvendte Arter: skråninger. Åpen furuskog med innslag av einer og - Lepidoptera (sommerfugler). Nymphalidae: enkelte løvtrær, flere steder med innslag av smørbukk Coenonympha arcania. Drepanidae: Habrosyne og andre tørrbakkeplanter. pyritoides. Geometridae: Idaea muricata. ENTOMOLOGI: Notodontidae: Stauropus fagi, Furcula bicuspis.

Noctuidae: Panthea coenobita, Acronicta alni. med plantet gran trekker ned helhetsinntrykket, og bør Tangen & Hansen (1992), Hansen & Aarvik (i fjernes slik at løvskogen igjen kan overta. manus), PT, LOH. TRUSLER: Noe tråkk og ødeleggelse, spesielt i forbindelse ENTOMOLOGISKVERDI: Middels verneverdi (**). med kloakkrørsystemet som renner gjennom dalen; TRUSLER: Ulike former for skjøtsel i skogsområdet og på området kan bli berørt av ny jernbanetraså. Platanlønn åpne områder med naturlig vegetasjon, særlig i finnes rikelig i sør og kan utkonkurrere andre og mer skråninger med tørrbakke-vegetasjon. Ferdsel kanali- stedegne treslag. seres til stier og anlegg, og ser ikke ut til å ha noen EKSISTERENDEVERN: Nei. negativ effekt. EKSISTERENDEVERN: Nei. 5.1.3 Hvaler Halden: Schultzedalen (8) (utenfor Oslofjordplan- området) Hvaler: Hvaler Presteskog (Kjerkøy) (10) KARTREFERANSE:Halden 1913 11-UTM 32V PL 366572 (s). KARTREFERANSE: Fredrikstad 1913 111- UTM 32V PL BIOTOP: Eldre løvskog (svartor, ask, alm, samt enkelte 158452 (b). bøketrær) i ravinedal med liten bekk. Tilnærmet B10TOP: Sandfuruskog, delt i to teiger. skjøttet som park og minimalt med død ved. ENTOMOLOGI: ENTOMOLOGI: Kunnskap: Mangelfull. Kunnskap: Mangelfull. Kommentarer: Ingen kjente funn. Skogen huser trolig Kommentarer: Ingen registreringer, men må antas å enkelte interessante insektarter knyttet både til furu og ha en ordinær fauna i skogbunnen og i bekken. sandbunn, men er nok ikke så rik på arter som nabo- ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Ingen verneverdi (0). området, Ørekroken. ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Middels verneverdig (**); se Halden: Remmendalen (9) forøvrig under Ørekroken. KARTREFERANSE:Halden 1913 11-UTM 32V PL 352562 (s). TRUSLER: Endel ferdsel, men slitasjen begrenser seg til BIOTOP: Ravinedal vest for Rød herregård. Blandingsskog langs stier. Lokaliteten preges ennå av tidligere skog- med bl a endel gamle, grove eiker og partier med stor- skjøtsel. vokste furutrær. Andre deler med mer ren edelløvskog EKSISTERENDEVERN: Naturreservat. med alm, hassel og lind. Også flere storvokste graner. Nedre del med et parti grovere bøk og ask (rester av Hvaler: Ørekroken (Kjerkøy) (11) park). Frodig marksjikt langs bekken, bl a med KARTREFERANSE:Fredrikstad 1913 111- UTM 32V PL springfrø. Rikt med døde og døende trær, særlig i 154455 (b). nedre del. Flere trær med vedsopp (f eks knuskkjuke, BIOTOP: Sandstrand med mosaikkformet og variert strand- svovelkjuke og eikekjuke). Endel plantet gran på eng; tørreng med mer eller mindre åpne sandflater, vestsiden. glissen ungfuruskog, bekk (fra Arekilen) med frodig ENTOMOLOGI: kantvegetasjon. Området grenser mot Hvaler Preste- Kunnskap: Tilstrekkelig. skogs naturreservat. Kommentarer: Eneste kjente funnsted for løpebillen ENTOMOLOGI: Abax parallelepipedus i Østfold; arten forekommer i Kunnskap: Tilstrekkelig. tildels store tettheter her. Det må antas at denne dalen Kommentarer: Lokaliteten har en svært artsrik og er rik på skogsinsekter, funn av skarabiden Gnorimus spesiell insektfauna, hvor bl a mange sjeldne bille- nobilis og eucnemiden Xylophilus corticalis represen- arter er påvist. Blant annet har borebillen Ernobius terer faunaelementet knyttet til gamle edelløvtrær. Ett pini og skyggebillen Melanimon tibiale sine eneste av tre Østfold-funn av skogsaksedyret Chelidurella kjente norske forekomster her. Sjeldne arter fra de acanthopygia. fleste ordener (b1a nebbmunner, tovinger, sommer- Arter: fugler og årevinger) tilknyttet denne type sandom- Gastropoda (snegler). Vitrea cf. ciystallina. KMO. råder må forventes og finnes her; når det gjelder Diplopoda (tusenbein). Ophyitilus pilosus. KMO. årevinger, kanskje spesielt graveveps (Sphecidae), - Dermaptera (saksedyr). Forficultidae: Chelidurella veiveps (Pompilidae) og bier (Apidae). Enkelte acanthopygia. LOH. meget sjeldne arter som er funnet på Sandøy i Coleoptera (biller). Carabidae: Abax Tjøme kommune (se Andersen & Søli 1988) må parallelepipedus. Scarabaeidae: Gnorimus nobilis. forventes også her. Eucnemidae: Xylophilus corticalis. Rhipiphoridae: Arter: Metoecus paradoxus. Hanssen et al. (1985), - Orthoptera (rettvinger). Acrididae: Sphingonotus Hanssen & Hansen (1995). caerulans. LOH, OH. ENTOMOLOGISK VERDI: Høy verneverdi (***); dette spesielt - Psocoptera (støvlus). Pseudocaeciliidae: Peripsocus på grunn av variasjonen i området, de storvokste alboguttatus. JA. trærne og innslagene av døde og døende trær. Partier - Planipennia (egent. nettvinger). Myrmeleonidae: Myrmeleon bore. LOH, OH, Aagaard & Hågvar

(1987): Kirkeøen 1887, leg. Schøyen, sannsynligvis TRUSLER: Ingen kjente. Skjøtselstiltak er nødvendig for at denne lokalitet. våtmarken ikke skal gro igjen. Mudring bør ikke skje Coleoptera (biller). Carabidae: Carabus atvensis, over større arealer samtidig eller i samme år, da dette Dromius linearis, Syntomus foveatus. Leiodidae: kan radere ut arter som er svært lokale innen våt- Agathidium marginatum. Staphylinidae: Ocypus marksområdet. brunnipes, Sepedophilus pedicularius. EKSISTERENDE VERN: Naturreservat. Scarabaeidae: Aegalia arenaria. Anobiidae: Ernobius pini, Xyletinus hanseni. Phalacridae: Stilbus Hvaler: Akerøya (13) testaceus. Latridiidae: Corticaria crenulata. KARTREFERANSE: Fredrikstad 1913 III - UTM 32V PL 0745- Endomychidae: Lycoperdina succincta. 0948 (b). Tenebrionidae: Melanimon tibiale. Chrysomelidae: BIOTOP: Svaberg med noe vegetasjon i kløftene. Chaetocnema aridula, Cassida nebulosa. Apionidae: ENTOMOLOGI: Apion craccae, A. confluens. Curculionidae: Sitona Kunnskap: Mangelfull. humeralis, Chromoderus affinis, Ceutorhynchus Kommentarer: Insektfaunaen er så godt som ukjent. asperifoliarum, C. pulvinatus. Kvamme (1981), OH, Vegetasjonsdekte områder, samt ansamlinger av dødt FØ, SL, SOH. biologisk materiale (tang, fuglereir 0.1.), antas å huse ENTOMOLOGISKVERDI: Meget høy verneverdi (****). insektarter som er ekstremt kystbundet. TRUSLER: Noe slitasje i forbindelse med tur- og Arter: badegjester, men Storsanden badestrand like sør - Lepidoptera (sommerfugler). Drepanidae: Cilix avlaster antagelig dette området i stor grad. glaucata. Noctuidae: Diobia caeruleocephala, EKSISTERENDE VERN: Nei. Mesogona oxalina. Pettersen & Iversby (1994), TJO. ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Middels verneverdig (**). Hvaler: Arekilen (Kjerkøy) (12) TRUSLER: Endel slitasje fra bl a båtfolk. KARTREFERANSE: Fredrikstad 1913 III - UTM 32V PL 155464 (b). Hvaler: Asmalsund - Brattestø (Asmaløy) (14) BIOTOP: Svartorsumpskog, vierkratt, ferskvann med takrør, KARTREFERANSE: Fredrikstad 1913 III - UTM 32V PL diverse vannplantevegetasjon. 103475 (b). ENTOMOLOGI: BIOTOP: Leire-/sandstrand, strandeng, liten vegetasjonsrik Kunnskap: Tilstrekkelig. brakkvannsdam. Krattskog med tørrenger innenfor Kommentarer: Lokaliteten er rimelig godt undersøkt (langs traktorvei). Lokaliteten ligger mellom Brattestø når det gjelder biller. Eneste kjente norske funnsted av og Skipstadkilen. løpebillen Odacantha melanura, men verken denne ENTOMOLOGI: eller Chlaenius tristis er funnet i nyere tid, og deres Kunnskap: Mangelfull. eksistens må betraktes som usikker. Det må antas at Kommentarer: Ingen registreringer, men den varierte denne våtmarken huser en rekke sjeldne arter både av og tildels rike floraen gjør at området må forventes å tovinger og sommerfugler. huse interessante insektarter fra en rekke ordener, Arter: særlig fytofage biller og sommerfugler. Odonata (øyenstikkere). Corduliidae: Somatochlora ANTATT ENTOMOLOGISKVERD1: Høy verneverdi (***). flavomaculata. Libellulidae: Sympetrum vulgatum. TRUSLER: Ingen betydelige, noe slitasje og en viss Dolmen et al. (1995). kulturpåvirkning. Araneae (edderkopper). Araneidae: Singa hamata. Hauge 1986b. Hvaler: Huser (Asmaløy) (15) Psocoptera (støvlus). Mesopsocidae: Pseudopsocus KARTREFERANSE: Fredrikstad 1913 III - UTM 32V PL fusciceps. JA. 109484 (b). Coleoptera (biller). Carabidae: Bembidion varium, BIOTOP: Variert edelløvskogsområde med en stor eikelund Agonum moestum, Chlaenius tristis, Odacantha og spredt med andre løvtrær, bl a lind og hassel; melanura, Demetrias imperialis. Dytiscidae: meget godt utviklet marksjikt, lyngområder. Hydroporus scalesianus, H. obsoletus. ENTOMOLOGI: Hydrophilidae: Cymbiodyta marginella. Kunnskap: Tilstrekkelig. Staphylinidae: Pachnida nigella, Cypha suecica, Kommentarer: Området er i nyere tid mye besøkt av Stenus latifrons, Stenus fornicatus. Pselaphidae: entomologer, og det er påvist mange svært interes- Bibloplectus spinosus, Trissemus impressus. sante sommerfuglarter her. Det må antas at området Cantharidae: Cantharis nigra. Cryptophagidae: også huser sjeldne arter fra andre insektordener, bl a Telmatophilus schoenherri. Coccinellidae: Coccidula flere nasjonalt sjeldne løvskogsarter. scutellata. Chrysomelidae: Plateumaris braccata. Arter: Curculionidae: Thiyogenes scirrhosus. SL, FØ, SOH. - Lepidoptera (sommerfugler). Nepticulidae: Stigmella ENTOMOLOGISK VERDI: Meget høy verneverdi (****), hvilket samiatella, Ectoedemia albibimaculella. er samme konklusjon som i Bolghaug & Dolmen Gracillariidae: Parornix torquillella. Yponomeutidae: (1996). Orthotaelia sparganella. Oecophoridae: Agonopterix selini, Batia unitella, Batia internella. Elachistidae:

Elachista bedellella. Gelechiidae: Brachmia BIOTOP: Svaberg med furu, bl a mange eldre tørrfuruer. blandella. Limacodidae: Apoda limacodes. Svabergene skråner ned mot vannet i vest, mot Pterophoridae: Cnaemidophorus rhododactyla, hogstflater i øst og mot løvskogkratt i sør (Askedalen). Oidaematophorus lithodactyla. Pyralidae: Microthrix ENTOMOLOGI: similella, Metriostola vacciniella, Acentria Kunnskap: Mangelfull. ephemerella, Sitochroa palealis. Nymphalidae: Kommentarer: Ingen registreringer; muligens be- Melitaea cinxia, Lasiommata megera. Lycaenidae: stander av interessante aculeate veps, f eks veiveps Thecla betulae. Lasiocampidae: Malacosoma (Pompilidae), bier og graveveps (Apoidea). castrensis. Notodontidae: Notodonta tritophus. ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Middels verneverdi (**)• Noctuidae: Catocala nupta, Apamea lithoxylaea, TRUSLER: Ingen direkte trusler, men hogst forekommer på Photedes fluxa, Gortyna flavago, Arenostola østsida. Eventuell slitasje i forbindelse med et hytte- phragmitidis, Conistra rubiginosa, C. erythrocephala, område i sør er ikke kartlagt. Mythimna straminea, Epilecta linogrisea, Eugraphe sigma, Apamea oblonga. Fjellstad (1996), Hansen & Fredrikstad (Borge): Langvik (19) Aarvik (i manus), Leparb's database. KARTREFERANSE: Fredrikstad 1913 III - UTM 32V PL ENTOMOLOGISKVERDI: Høy verneverdi (***). 185576 (b). TRUSLER: Hytteområde; fare for skjøtsel i skogsområdet. BIOTOp: Bukt med strandeng, takrørsump og buskvege- EKS1STERENDEVERN: Nei. tasjon (svartor og vier); indre del beitemark. ENTOMOLOGI: Hvaler: Spjærøykilen (Spjærøy) (16) Kunnskap: Mangelfull. KARTREFERANSE: Fredrikstad 1913 III - UTM 32V PL Kommentarer: Ingen registreringer, og tilsynelatende 093490 (b). ingen vegetasjonstyper som er rik i entomologisk BIOTOP: Takrørsumper brutt av rullesteinsområder og sammenheng. strender med bl a kvann og strandkål; interessante ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Lav verneverdi (*)• tangvoller med strandmelde og strandstjerne; berg bakenfor med furuskog og variert buskvegetasjon Fredrikstad (Borge): Tose (20) (slåpetorn, vivendel, rose etc.). KARTREFERANSE: Halden 1913 II, Fredrikstad 1913 III - ENTOMOLOGI: UTM 32V PL 199602 (b). Kunnskap: Mangelfull. BioToP:Strandeng og svartor-strandskog. Kommentarer: Ingen registreringer, men et visst ENTOMOLOGI: potensiale for sjeldne insektarter knyttet til strand- Kunnskap: Mangelfull. vegetasjonen synes å være tilstede. Kommentarer: Ingen registreringer, og tilsynelatende ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Middels verneverdi (**). få arealer med potensiale for en rik insektfauna. TRUSLER: Endel ferdsel, særlig langs strendene; videre Muligheten for forekomst av enkelte sjeldenheter er veibygging langs vannet må forhindres. likevel tilstede. ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Lav verneverdi (*); noe Hvaler: Grytvika (Vesterøy) (17) mindre beiting vil være en fordel. KARTREFERANSE: Fredrikstad 1913 III - UTM 32V PL TRUSLER: Beiting i området er klart en fordel dersom man 060498 (b). ønsker å opprettholde eksisterende arealer med eng BIOTOP: Strandenger, grusstrender og blåskjellbanker med og strandengvegetasjon, men beitepress og dyretråkk bl.a strandkål og strandkvann. Rullestein med tang- er for tiden for hardt mht insektfaunaen. voller, svaberg med spredt furuskog og mange små EKSISTERENDEVERN: Naturreservat. ferskvannspytter. ENTOMOLOGI: Fredrikstad (Borge): Underlia - Tose (21) Kunnskap: Mangelfull. KARTREFERANSE:Fredrikstad 1913 III - UTM 32V Kommentarer: Ingen registreringer, men inneholder PL196604 (b). høyst sannsynlig bestander av visse sjeldne kyst- BIOTOP: Allé av lind, ask, svartor og lønn langs veien; bundne arter av nebbmunner, sommerfugler, årevinger løvskogslund med gamle eiker (ingen hule), hele om- og biller. rådet er omgitt av dyrket mark. ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Høy verneverdi (***). ENTOMOLOGI: TRUSLER: Ingen alvorlige, men noe slitasje etter tråkk på Kunnskap: Mangelfull. strandengene. Ellers forsøpling av drivgods. Kommentarer: Ingen registreringer. ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Lav verneverdi (*)•

5.1.4 Fredrikstad Fredrikstad (Kråkerøy): Bjørnevågen (22) KARTREFERANSE:Fredrikstad 1913 III - UTM 32V Fredrikstad (Borge): Langvik - Askedalen (18) PL101584 (b). KARTREFERANSE: Fredrikstad 1913 III - UTM 32V PL BIOTOP: Sørvest-vendt skråning med alm, hassel og eik, 185565 (b). kant mot gårdsveg og dyrket mark; flere hule almetrær.

Svartorskog mot sumpområde med takrørskog. Om- (bl a ask, alm, spisslønn, lind, osp og hengebjørk) rådet som helhet er et kulturlandskap, mosaikkformet inneholder partier med eldre skog og en god del døde og rikt på økotoner. trær. Videre finnes et parti med grove graner og store ENTOMOLOGI: enkeltstående trær, bl a av alm og eik, noen av eikene Kunnskap: Tilstrekkelig. er døende. Toppen og platået bak denne ha består av Kommentarer: Flere sjeldne billearter er påvist, og til mest åpent svaberg med kortvokst og skrinn kyst- tross for kulturpåvirkningen må lokaliteten antas å furuskog, som også inneholder endel døde trær og huse sjeldne arter fra flere ordener og knyttet til ulike greiner. Forøvrig finnes det lengst nord på øya et habitater (b1 a død ved, skogbunn og sump). Den naturreservat bestående av svartor-sumpskog. JIIB, lokalklimatisk sett lune beliggenheten gir et godt OH. grunnlag for varmekjære arter. Jordløperen Carabus ENTOMOLOGI: monilis har en god bestand her. Arten har forøvrig sin Kunnskap: Tilstrekkelig. eneste skandinaviske forekomst i Østfold, hvor den Kommentarer: Forekomsten av gamle edelløvtrær og synes å være lokalt utbredt i området omkring endel død ved gir grunnlaget for sjeldne trelevende Kråkerøy, Fredrikstad, Sarpsborg, Tune og Onsøy. billearter. Den påviste smelleren Hypoganus inunctus Arter: lever stort sett under barken på døde greiner av gamle - Coleoptera (biller). Carabidae: Carabus monilis, eiker. Barskogen øverst i lia og inne på platået har Agonum moestum. Staphylinidae: Ocypus også faunistisk interessante dødved-arter. Praktbillen melanarius, Quedius scitus, Leptusa norvegica. Dicerca moesta og trebukken Monochamus Histeridae: Gnathoncus nannetensis. Elateridae: galloprovincialis er knyttet til henholdsvis tørre Hemicrepidius hirtus. Anobiidae: Anobium nitidum. stammer og greiner av soleksponerte furutrær. Også Cryptophagidae: Cryptophagus confusus. andre områder på øya har med stor sannsynlighet Tenebrionidae: Mycetochara linearis. Hanssen et al. entomologisk interesse og burde vært nærmere (1985). undersøkt. Den jordlevende faunaen er nesten ikke ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***). undersøkt; verdt å nevne er jordløperen Carabus TRUSLER: Noe skogskjøtsel foregår. monilis, som ble påvist nederst i edelløvskogslia. I EKSISTERENDE VERN:Nei. Norden forekommer den kun i Østfold. Arter: Fredrikstad (Kråkerøy): Gonvad (23) - Coleoptera (biller). Carabidae: Carabus monilis. KARTREFERANSE: Fredrikstad 1913 III - UTM 32V PL Elateridae: Hypoganus inunctus. Buprestidae: 095603 (b). Dicerca moesta. Cerambycidae: Monochamus BIOTOP: Marskområde med strandenger og takrørsump. galloprovincialis. Hanssen & Hansen (1995), OH. Spredt buskvegetasjon (Salix) i innerkant mot skogs- ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***). områdene. TRUSLER: Eventuell skjøtsel av skogspartier og enkelttrær. ENTOMOLOGI: EKSISTERENDE VERN:Nei. Kunnskap: Mangelfull. Kommentarer: Ingen registreringer; men marskom- Fredrikstad (Onsøy): Rauer (Rauøy) (26) rådet med strandenger huser antagelig en meget spe- KARTREFERANSE: Horten 1813 I, Tjøme 1813 Il - UTM 32V siell fauna av både tovinger, biller og sommerfugler, jf NL 9665-9870 (b). lokaliteter langs Kurefjorden i Råde og Rygge. BIO-roP: Tidlig i dette århundret var øya mer kulturpreget ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***). enn idag, med gårdsbruk og beitelandskap. Etter at TRusLER: Ingen kjente. forsvaret gradvis overtok, gikk vegetasjonen inn i en EKSISTERENDE VERN:Naturreservat. gjengroingsfase. Øya hadde tidligere endel granskog, som i siste halvdel av 1950-tallet døde etter tørke- Fredrikstad (Kråkerøy): Alshusbukta (24) somre og påfølgende oppblomstring av granbarkbillen KARTREFERANSE: Fredrikstad 1913 III - UTM 32V PL (Alf Bakke pers. medd). Løvskogen, med særlig ask 111610 (b). og rogn, overtok så de gamle granområdene. Tidligere Bio-rop: Bukt med tett vegetasjon av bl a takrør og poll- fantes det en rekke gamle eiker på øya, særlig om- sivaks på leirebunn. kring bygningsmassen på midtre og østre del av øya; i ENTOMOLOGI: dag finnes kun rester igjen av dette elementet. Nordre Kunnskap: Mangelfull. ende av øya, Rauerkalven, har bratte sørvendte Kommentarer: Ingen registreringer. skråninger med innslag av edelløvtrær. Rauøy har ANTATT ENTOMOLOG1SK VERDI:Lav verneverdi (*). ellers mange steder godt utviklete tørrenger og tørr- bakker, og består for en stor del av kratt og småskog. Fredrikstad (Onsøy): Bloksberg (Hankø) (25) Jordsmonnet er grunt, og strendene består som regel I

ENTOMOLOGI: Tinagma ocnerostomella. Oecophoridae: Kunnskap: Tilstrekkelig. Depressaria artemisiae, Batia unitella, Metalampra Kommentarer: Det er i første rekke den nordre halv- cinnamomea. Coleophoridae: Coleophora delen av øya som er sporadisk undersøkt av entomo- artemisicolella, C. millefolii, C. granulatella. loger. Til tross for en svært sporadisk innsamling er Gelechiidae: Metzneria lappella, Gelechia mange sjeldne arter påvist, først og fremst av sestertiella, Catyocolum tischeriella, Sophronia sommerfugler, men også flere interessante billearter er sicariella. Tortricidae: Archips betulana, Periclepsis påvist. I noen gamle eikestubber, som antas å være cinctana, Cochylidia richteriana, Eucosma pupillana, restene av en gammel eikelund, ble det i 1958 (leg. A. Dichrorampha flavidorsana. Alucitidae: Alucita Strand) og 1975 (leg. K.E.Zachariassen) funnet rester dodecadactyla. Pterophoridae: Cnaemidophorus av eremitten, Osmoderma eremita. Også i juli 1996 ble rhododactyla, Leioptilus distinctus. Pyralidae: det funnet rester etter denne arten i ei hul eik omtrent Melissoblaptes zelleri, Numonia marmorea, midt på øya (Ligaard, 1996). Kitinrester av biller kan bli Euzophera cinerosella. Nymphalidae: Melitaea svært gamle dersom de blir liggende i et tørt miljø, slik cinxia, Lasiommata megera. Geometridae: Perizoma som ofte er tilfellet i hule eiker. Det finnes idag svært bifaciata. Lasiocampidae: Malacosoma castrensis. lite av det som kan kalles egnede habitater for arten Arctiidae: Eilema deplana, Tyria jacobaeae. på Rauøy, og mange regner det som tvilsomt om den Noctuidae: Trisateles emortualis, Apamea fremdeles eksisterer hos oss. Utover funnene fra lithoxylaea, Hadena albimacula. Aarvik (1980), Rauøy har vi bare funn fra forrige århundre (Asker og Andersen & Søli (1988), Hansen & Aarvik (i manus), Drammen); se forøvrig Kvamme & Hågvar (1985) og Leparb's database. Zachariassen (1990). Smellerne Hypoganus inunctus ENTOMOLOGISK VERDI: Store deler av øya har meget høy og Ampedus hjorti, som i hovedsak er knyttet til gamle verneverdi (****). Noen kartfesting av hvilke arealer eiker er også påvist; sistnevnte lever kun i rød mold i som har størst verdi for insektfaunaen er imidlertid ikke hule eiker. Øya har ellers en god bestand av trebukken foretatt. Generelt kan man si skogsområder med høyt Mesosa curculionoides, som ellers i nyere tid kun er dødvedinnhold, tørrenger med høy plantediversitet, funnet ved Drøbak/Håøya-området og i Hurum strandenger med spesiell flora, områder med sand- (Zachariassen 1990). Arten er i Sverige regnet som en bunn og sumpområder. urskogsrelikt. Flere faunistisk interessante fytofage TRUSLER: Ulike militære aktiviteter som påvirker vegeta- biller er også funnet på øya; bl a den sjeldne snute- sjonen; særlig skjøtsel av skogsområder og fjerning av billen Sitona cylindricollis, som lever på steinkløver. gamle trær. Karminspinneren (Tyria jacobaeae) har gått sterkt EKSISTERENDEVERN: Nei. tilbake i nyere tid og ser ut til i Norge kun og finnes på Rauøy og Bastøy i Borre kommune. Arten er avhengig Fredrikstad (Rolvsøy): Ringstadhavna Enga (27) av åpen beitemark med mye gode bestand av planten (utenfor Oslofjordplan-området) landøyda, som er larvenes næringsplante. Arten er KARTREFERANSE: Vannsjø 1913 IV - UTM 32V PL1174- meget vanlig på Rauøy. En grundig entomologisk 1376 (s). undersøkelse vil sannsynligvis gi oss ytterligere BIOTOP: Høydedrag av bar- og løvskog på hver side av faunistiske overraskelser herfra. Mange varme skrå- bekk ut fra Visterflo. Endel storvokste trær. ninger og steinrøyser gir ellers gode forutsetninger for ENTOMOLOGI: sjeldne arter fra ulike insektordener, bl a av aculeate Kunnskap: Mangelfull. veps. Kommentarer: Mosaikk av ulike vegetasjonstyper og Arter: økotoner, gjør at området nok kan ha en rik insekt- Coleoptera (biller). Scarabaeidae: Osmoderma fauna, men lignende kvaliteter er ennå rikt fore- eremita. Elateridae: Hypoganus inunctus, Ampedus kommende i midtre og indre deler av Østlandet. hjorti. Nitidulidae: Laria dulcamarae. Tenebrionidae: Arter: Prionychus afer. Cerambycidae: Mesosa -Lepidoptera (sommerfugler). Nymphalidae: Issoria curculionoides. Chrysomelidae: Ctyptocephalus lathonia, Lasiommata megera. JIIB. sericeus, C. fulvus, Chtysolina hyperici, Phyllotreta ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Lav verneverdi (*)• atra, Longitarsus jacobae, L. ganglbaueri, Psylliodes crambicola. Curculionidae: Phyllobius viridicollis, Sitona cylindricollis, Chromoderus affinis, 5.1.5 Sarpsborg Rhynchaenus signifer, Ceutorhynchus litura. Scolytidae: Hylesinus oleiperda. Bakke (1963b), Sarpsborg (Skjeberg): Grimsøy - Dusa (28) Zachariassen (1977, 1990), JIIB, SL. KARTREFERANSE:Halden 1913 Il - UTM 32V PL 2457 (s). Lepidoptera (sommerfugler). Nepticulidae: Stigmella BIOTOP: Strandeng og kratt. Friluftsområde. anomalella, Ectoedemia sericopeza. Psychidae: ENTOMOLOGI: Canephora hirsuta. Tineidae: Infurcitinea Kunnskap: Mangelfull. argentimaculella. Gracillariidae: Phyllonorycter Kommentarer: Noe innsamling i området har funnet oxyacanthae, P. quinqueguttella. Douglasiidae: sted, men foreløpig foreligger kun ett funn av spesiell

interesse, se under. Vegetasjonstypene skulle gi Kommentarer: Kun sporadiske funn av insekter fore- grunnlag for en rik og spesiell insektfauna, men tilrette- ligger, men det er all grunn til å tro at disse øyene leggelse som friluftsområde har i nyere tid omformet huser mange sjeldne insektarter knyttet til tørrenger og området kraftig og fjernet mye av dets tidligere ento- ulike habitater i forbindelse med strandsonen. Funn av mologiske verdi. Aplota palpella er det eneste i Norge. Den sjeldne Arter: vikleren Periclepsis cinctana er funnet på Søndre - Lepidoptera (sommerfugler). Noctuidae: Epilecta Sletter. linogrisea. Hansen & Aarvik (i manus). Arter: ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Lav verneverdi (*). - Lepidoptera (sommerfugler). Oecophoridae: Aplota palpella. Tortricidae: Periclepsis cinctana. Pyralidae: Sarpsborg (Skjeberg): Skjebergdalen (Børtevann - Catoptria lythargyrella, Pediasia fascelinella. Aarvik Buerbekken - Isesjø) (29) (utenfor Oslofjordplan- (1983, 1990), LAa, Leparb's database. området) ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***). KARTREFERANSE: Sarpsborg 1913 I - UTM 32V PL 2973- TRUSLER: Endel tråkkslitasje fra båtfolk. 3275 (s). EKSISTERENDE VERN: Sørspissen av Store Sletter, som BloToR: Løv- og barskog, myr, våtmark, eng og delvis kalles Vesle Sletter, samt en stor del av Søndre Sletter kulturlandskap. Friluftsområde. er fredet som naturreservat. Hele området inngår ENTOMOLOGI: dessuten i et større landskapsvernområde, som bl a Kunnskap: Tilstrekkelig (ferskvannsfauna), mangelfull også omfatter Eldøya (se under Rygge). (terrestrisk fauna). Kommentarer: Mosaikk av ulike vegetasjonstyper og Råde: Aven (31) økotoner, gjør at området totalt sett må antas å ha en KARTREFERANSE: Vannsjø 1913 IV - UTM 32V NL9775- variert insektfauna. Faunaen knyttet til vann er bedre PL0078 (s). kjent og flere sjeldne og truede arter er dokumentert i BoToR: Forholdsvis stor øy med kulturlandskap. Variert Dolmen et al. (1995). Truede arter fra de terrestriske mht biotoper, bl a løvskog, strandenger og sand- faunaelementene forekommer trolig i mindre grad. strender. Interessante småpartier med lindeskog fore- Arter: kommer i området (Hanssen et al. 1985), men disse - Odonata (øyenstikkere). Platycnemididae: inneholder lite død ved. Platycnemis pennipes. Gomphidae: ENTOMOLOGI: Onychogomphus forcipatus. Libellulidae: Orthetrum Kun nskap: Tilstrekkelig. coerulescens, Sympetrum vulgatum, S. flaveolum, S. Kommentarer: Stort sett enkeltfunn av insekter i for- sanguineum. Cordulegastridae: Cordulegaster bindelse med feltkurs fra Universitetet i Oslo foreligger. boltoni. Dolmen et al. (1995). Den varierte naturen på øya gir nok samlet sett - Hemiptera, Heteroptera (nebbmunner, teger). grunnlag for en rik insektfauna, men den generelle Gerridae: Gerris najas. Dolmen et al. (1995). skjøtselen gjør at kun marginale områder idag byr på - Coleoptera (biller). Gyrinidae: Orectochilus villosus. noen rik og særegen insektfauna. Det er antagelig i Dolmen et al. (1995). første rekke de mindre slitte områdene med sandbunn, - Lepidoptera (sommerfug ler). Geometridae: samt marksområdene, som representerer de største Cyclophora pendularia. Notodontidae: Notodonta entomologiske verdiene på øya. Funnet av løpebillen torva. TJO. Carabus convexus her engang på 1960-tallet er det ENTOMOLOGISK VERDI: Landområdene har middels verne- siste kjente i landet; arten har hatt sterk tilbakegang i verdi (**). Deler av vassdraget har høy verneverdi (***), Skandinavia og Danmark, særlig etter 1950. Arten se forøvrig vurdering av Dolmen et al. (1995). prefererer åpne, varme og tørre habitater, f eks lyng- TRUSLER: Ingen konkrete, eventuelt drenering/utfylling av flater eller soleksponerte skråninger med sand og våtområder. grusbunn (Lindroth 1985/86). Maurløvetrakter ble EKSISTERENDE VERN:Nei. observert på en strand her i 1984, noe som sannsynligvis må ha vært Myrmeleon bore. Arter: 5.1.6 Råde - Planipennia (egent. nettvinger). Myrmeleonidae: Myrmeleon bore (?). LOH. Råde: Store, Midtre og Søndre Sletter (30) - Coleoptera (biller). Carabidae: Carabus convexus. KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V NL 9472-9676 Dytiscidae: Coelambus parallelogrammus. (b). Staphylinidae: Ocypus ophthalmicus. BIOTOR: Treløse øyer med ulike typer strandengvegeta- Endomychidae: Lycoperdina succincta. Anthicidae: sjon, eksponerte tørrenger og busksamfunn. Vest på Anthicus instabilis. Curculionidae: Cleonis pigra. Store Sletter finnes en ferskvannsdam. Andersen 1966, SL. ENTOMOLOGI: ENTOMOLOGISK VERDI:Middels verneverdi (**) Kunnskap: Mangelfull. TRUSIER: Den generelle skjøtsel i forbindelse med jordbruk, hyttefelt og campingplassdrift reduserer natur-

verdiene kraftig. Bilkjøring på enkelte av strandom- Scarodytes halensis. Staphylinidae: Carpelimus rådene forekommer. foveolatus, Falagria sulcatula. Dermestidae: EKSISTERENDE VERN:Nei. Dermestes szekessyi. Malachidae: Charopus graminicola. Cryptophagidae: Atomaria rhenana. FØ, Råde: Fuglevik (ved Åven) (32) SL, OH. KARTREFERANSE: Vannsjø 1913 IV - UTM 32V NL 998772 ENTOMOLOGISK VERDI:Middels verneverdig (**); (S). TRUSLER: Hytteområde og båthavn; generelt mye skjøtsel i BIOTOP: Leirestrand og beitepåvirket strandeng med små området. brakkvannspytter. EKSISTERENDE VERN: En liten del (nes) av dette strandeng- ENTOMOLOGI: området ligger innenfor Kurefjorden naturreservat. Kunnskap: Tilstrekkelig. Kommentarer: Antagelig mange flere sjeldne arter Råde: Tasken (NV for Søndre Tasken) (34) enn nevnt under, både av biller og andre ordener. KARTREFERANSE: Vannsjø 1913 IV - UTM 32V PL 999794 Eneste kjente norske forekomst av løpebillen Pogonus (s). luridipennis. Arten har vist seg å finnes på passende BIOTOP: Stor åkerholme med mange treslag representert. steder også lenger inne i Kurefjorden (jf neste Lokaliteten særpreges av mange storvokste og tildels lokalitet), men artens totale utbredelse og potensiale i hule linder, de fleste står i kanten mot åkeren på vårt land er svært begrenset. Lokaliteten er ellers østsiden. Forøvrig forekommer noen eldre eiker, en eneste kjente funnsted for løpebillen Acupalpus svartorsumpskog i norvest, svaberg og enger med rik brunnipes, men den er kjent for å være en streif-art, kantvegetasjon av bl a lakrismjelt. Flere av de eldre som ikke har faste populasjoner i Skandinavia. lindene har falt overende, og forekomsten av døde Arter: trær er god. - Coleoptera (biller). Carabidae: Dyschirius salinus, ENTOMOLOGI: Bembidion varium, B. minimum, Pogonus Kunnskap: Tilstrekkelig. luridipennis, Acupalpus brunnipes. Dytiscidae: Kommentarer: Området har sannsynligvis vært en Coelambus confluens, Agabus uliginosus. beitehage, og ser i dag ut til å være inne i en gjen- Hydrophilidae: Helophorus fulgidicollis, Berosus voksingsfase. Åkerholmens isolerte beliggenhet har spinosus. Staphylinidae: Bledius tricornis. gitt fravær av ferdselsslitasje etter beiteopphør, og Coccinellidae: Tytthaspis sedecimpunctata. skjøtsel av trær og skog ser ut til å ha vært minimal de Curculionidae: Ceutorhynchus ignitus. Andersen senere årene. Området synes således å ha hatt lang (1966), Hansen (1991a), Ødegaard (1994), SL, FØ, kontinuitet i habitater knyttet til gamle løvtrær, det vil si OH. en meget sjelden tilstand som gir grunnlag for ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***). forekomst av en rik vedlevende insektfauna. Konti- TRust_ER: Ingen kjente. Moderat beiting er en fordel for å nuiteten av dette elementet er for fremtiden avhengig forhindre gjenvoksing av strandenga, men for mye av at lindebestanden etterhvert får en fleraldrig sam- dyretråkk på selve leirestranden bør unngås. mensetning, som vil sikre en jevn rekruttering av EKSISTERENDE VERN:Naturreservat. gamle og hule trær. I dag er det overvekt av store og grove trær, og flere av dem har i de senere år falt Råde: Tasken (V for Søndre Tasken) (33) overende. Til tross for begrenset innsamlingsinnsats er KARTREFERANSE:Vannsjø 1913 IV - UTM 32V NL994791 flere sjeldne billearter allerede påvist. Lokaliteten har (s). sannsynligvis langt flere sjeldne arter, også fra andre BIOTOP: Strandområde med sand- og leire-partier, strand- ordener enn biller, f eks sommerfugler, tovinger og eng og strandsump. Tildels godt utviklete tangvoller. årevinger. Årevinge-familiene Elasmidae og Heloridae ENTOMOLOGI: er tidligere ikke registrert fra Norge, men er imidlertid Kunnskap: Tilstrekkelig. kjent fra flere lokaliteter i Norge. Kommentarer: En entomologisk interessant del av Arter: Kurefjordens strandsump-områder, og langt flere Coleoptera (biller). Histeridae: Dendrophilus sjeldne arter, både av biller og andre ordener, for- corticalis. Anobiidae: Anobium nitidum, Dorcatoma ventes å eksistere her. Den sjeldne løpebillen chrifsomelina. Cryptophagidae: Pteryngium Pogonus luridipennis, som er nevnt fra foregående crenatum, Cryptophagus populi, C. confusus. lokalitet (Fuglevik), forekommer også. Denne lokali- Cisidae: Ennearthron cornutum, Orthocis pygmaeus. teten har totalt sett en annen karakter enn Fuglevik, og Tenebrionidae: Prionychus ater, Mycetochara har dermed også en noe forskjellig fauna totalt sett. humeralis. Cerambycidae: Exocentrus lusitanus, Malachiden Charopus graminicola, som i vårt land kun Oplosia fennica, Phytoecia cylindrica. Apionidae: er kjent fra Østfold, har en god forekomst på de fuktige Apion subulatum. Hanssen et al. (1985), Hanssen & strandengene her. Hansen (1995), Zachariassen (1990), OH, KEZ, FØ. Arter: Diptera (tovinger). Dolichopodidae: Achalcus - Coleoptera (biller). Carabidae: Pogonus luridipennis. cinereus. Hanssen & Hansen (1995). Dytiscidae: Coelambus parallelogrammus,

Hymenoptera (årevinger). Elasmidae: Elasmus sp. - Lepidoptera (sommerfugler). Tortricidae: Pammene Heloridae: Helorus anomalipes. Hanssen & Hansen insulana. Noctuidae: Trisateles emortualis. LOH, (1995). Leparb's database. ENTOMOLOGISKVERDI: Høy verneverdi (***). ENTOMOLOGISKVERDI: Høy verneverdi (***)• TRUSLER: Litt skogskjøtsel foregår, men åkerholmen virker TRUSLER: Kontinuerlig skjøtsel og fjerning av hule og dø- generelt svært urørt; det er også minimal ferdsel i ende trær. Mangel på kontinuitet i framtiden. Beitingen området fordi det er dyrket mark på alle kanter. Små i området er en fordel og bør fortsette, men planting av engpartier i kantsonen mot sør og øst er i nyere tid nye trær til rekruttering av lunden er nødvendig. dyrket opp, slik at den verdifulle buffersonen mot åker- EKSISTERENDE VERN: Nei. en flere steder er blitt i minste laget. En buffersone er her viktig både som habitat og for å få avstand mellom de gamle lindene og åkeren mht negative effekter av 5.1.7 Rygge sprøytemidler. EKSISTERENDEVERN: Nei. Rygge: Sildebauen (36) KARTREFERANSE:Horten 1813 I - UTM 32V NL 976777 (b). Råde: Tomb (35) BIOTOP: Tange innenfor Kureskjæret i Kurefjorden. Eng- KARTREFERANSE:Vannsjø 1913 IV - UTM 32V PL 032778 og ruderatvegetasjon, spredte busker og løvtrær inn (s). mot et hyttefelt. Strandeng med bl a havsivaks, strand- BIOTOP: Gammel eikelund (100 m x 300 m) tilhørende stjerne og fjæresauløk. Hyttefeltet i lia ovenfor har Tomb jordbruksskole. Få av trærne er synlig hule, endel urterik kantvegetasjon og skogsområder innen- sannsynligvis fordi slike har blitt fjernet etterhvert. Ei for. grov og innhul eik som ble undersøkt med hensyn på ENTOMOLOGI: insektfaunaen i 1983-85 ble kort etter nedhogd. Kunnskap: Tilstrekkelig. Lunden brukes som beite for kuer, noe som hindrer Kommentarer: Relativt lite område, som til tross for gjengroing og skyggelegging av de gamle trærne. mye ferdsel og høy slitasje er påvist å ha en rik Ellers finnes gamle edelløvtrær og gårdsdammer på sommerfuglfauna. Endel av artene under hører jordbruksskolens område og omegn. hjemme nede på strandområdet, mens andre nok må ENTOMOLOGI: sies å høre hjemme i skogsområdet og kulturland- Kunnskap: Tilstrekkelig. skapet innenfor. Kommentarer: Hule partier i de gamle eikene har vist Arter: seg å inneholde arter som er særegne for dette - Orthoptera (rettvinger). Tettigoniidae: Conocephalus habitatet, bl a smelleren Ampedus hjorti og borebillen dorsalis. LAa. Dorcatoma flavicornis, som må regnes som truete - Lepidoptera (sommerfugler). Nepticulidae: Stigmella arter. Flere av billeartene som er nevnt under ble tatt i assimilella. Gracillariidae: Caloptilia leucapennella, feller i en hul eik som ble felt kort tid etter under- Phyllonowcter lautella. Bucculatricidae: Bucculatrix søkelsen. Få yngre trær og mangel på kontinuitet vil i maritima. Elachistidae: Biselachista scirpi. framtiden bli et problem for den spesielle insekt- Coleophoridae: Coleophora hydrolaphatella, C. faunaen på stedet. Parkområdet inne på Tomb Jord- caelebipennella, C. antennariella, C. adjunctella, C. bruksskole kan også synes å ha entomologisk asteris, C. atriplicis, C. artemisiella, C. granulatella. interesse, og da kanskje først og fremst dammene. Fra Agonoxenidae: Blastodacna atra. Gelechiidae: dette parkområdet foreligger funn av det sjeldne Monochroa tetragonella, M. elongella, Scrobipalpa nattflyet Trisateles emortualis, og det eneste norske stangei, S. samadensis, S. clintoni, Klimeschiopsis funn av stikkemyggen Coquillettidia richiardii. kiningerella, Sophronia sicariella, Pexicopia malvella. Arter: Cossidae: Lamellocossus terebra. Tortricidae: Coleoptera (biller). Scydmaenidae: Scydmoraphes Aethes dilucidana, Phalonidia affinitana, P. minutus. Staphylinidae: Quedius cruentus, Q. vectisana, Bactra robustana, Eucosma maritima. brevicornis. Elateridae: Ampedus hjorti. Sesiidae: Synanthedon myopaeformis, Bembecia Dermestidae: Ctesias serra. Anobiidae: Dorcatoma ichneumoniformis. Pterophoridae: Stenoptilia flavicornis, D. chrysomelina. Trogositidae: pelidnodactyla, Leioptilus lienigianus. Pyralidae: Grynocharis oblonga. Melyridae: Trichoceble Schoenobius forficella. Nymphalidae: Fabriciana memnonia. Malachidae: Charopus graminicola. niobe, Issoria lathonia. Geometridae: Cyclophora Latridiidae: Melanophthalma curticollis. pendularia, Idaea emarginata, Apeira syringaria, Tenebrionidae: Prionychus ater, Pseudocistela Cleorodes lichenaria, Paradarsia consonaria. ceramboides, Mycetochara humeralis. Hansen Noctuidae: Cucullia chamomillae, C. absinthii, (1988c), Hanssen et al. (1985), Hanssen & Hansen Conistra rubiginea. Aarvik (1980, 1990), LAa, (1995). Leparb's database. Diptera (tovinger). Culicidae: Coquillettidia ENTOMOLOGISK VERDI: Lav verneverdi (*) til tross for at Moresi & Mehl (1990). mange sjeldne arter er påvist. De fleste av artene har

høyst sannsynlig bærekraftige populasjoner innenfor Arter: grensene til Kurefjorden Naturreservat. - Coleoptera (biller). Staphylinidae: Quedius cruentus. EKSISTERENDE VERN: Nei. Eucnemidae: Xylophilus corticalis. Anobiidae: Ptilinus pectinicornis. Cerambycidae: Tetrops starkii. Rygge: Eldøya (37) Hanssen et al. (1985). KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V NL 9376-9578 - Hymenoptera (årevinger). Formicidae: Lasius (b). brunneus. Hanssen et al. (1985). BIOTOP: Øy med relativt stor variasjon med hensyn til ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Middels verneverdig (**). naturtyper. Her finnes partier med edelløvskog, kant- TRusLER:Noe skogskjøtsel har foregått, og greiner og områder med rik buskvegetasjon, strandenger (b1 a stammer av døde trær er ihvertfall tidligere brukt som kubjelle-eng) og tørrenger på sandgrunn. Videre en hestehindre (og raskt tråkket flate) på stiene dam med sumpvegetasjon. Øya er gjennom mange år reservatet. benyttet som husdyrbeite. EKSISTERENDE VERN: Området er fredet som naturreservat; ENTOMOLOGI: en utvidelse av reservatet mot sør er tidligere foreslått. Kunnskap: Tilstrekkelig. Kommentarer: Beliggenheten og de mange ulike Rygge: Telemarkslunden og Gunnarsbybekken(39) habitatene gjør at øya har et stort potensiale for KARTREFERANSE:Horten 1813 I - UTM 32V NL 9484 (b). sjeldne arter av ulike insektordener. En inventering er BIOTOP: Gjenvokst park ved Ekeby. Eldre bøker og eiker, sterkt ønskelig, selv om deler av øya allerede har samt innslag av endel andre løvtrær; særdeles rikt vernestatus. Det er særlig sumpområdet, samt om- marksjikt med bl a kammarimjelle; en god del døde og rådene med buskvegetasjon og tørreng på sandgrunn døende trær, bl a av eik. Langs bekken som er en av som har stor entomologisk interesse. På tørrengene de få fortsatt åpne bekker i kommunen finnes ei smal trives bl a "blåvinget grashoppe" (Sphingonotus stripe svartorskog. caerulans), "strandmaurløve" (Myrmeleon bore) og ENTOMOLOGI: "biulv" (Philanthus triangulum). Kunnskap: Tilstrekkelig. Arter: Kommentarer: Lokaliteten ble forholdsvis grundig - Orthoptera (rettvinger). Acrididae: Sphingonotus cae- inventert i 1992-93 hvorpå mer enn 700 insektarter ble rulans. LOH påvist; en rapport er utarbeidet (Hansen, L.O. 1994). - Planipennia (egent. nettvinger). Myrmeleonidae: My- Skogsområdet er nok i minste laget for å kunne by på meleon bore. LOH. kontinuitet i habitatene til de mest sårbare vedlevende - Lepidoptera (sommerfugler). Nymphalidae: artene. Ett av tre Østfold-funn av skogsaksedyret Fabriciana niobe. Lasiocampidae: Malacosoma Chelidurella acanthopygia. Eneste norske funn av castrensis. EB, LOH. støvlusarten Caecilius atricornis og av de seks - Hymenoptera (årevinger). Sphecidae: Philanthus tovingeartene som er nevnt under. triangulum. LOH. Arter: ENTOMOLOGISK VERDI: Deler av øya har høy verneverdi - Dermaptera (saksedyr). Forficulidae: Chelidurella (***), men sumpområdet med dammen og enkelte av acanthopygia. Hansen, L.O. (1994). tørrengene (særlig de med sandgrunn) har meget høy Psocoptera (støvlus). Caecilidae: Caecilius ve rneverdi (****). atricornis. JA, Hansen, L.O. (1994). TRUSLER: Endel slitasje i forbindelse med hytteområdet og Coleoptera (biller). Staphylinidae: Atheta (sg. fritidsferdsel. Forbusking og gjengroing av engene. Philhygra) deformis, Amischa decipiens. EKSISTERENDE VERN: Et mindre område er fredet sorn Eucnemidae: Microrhagus lepidus. Hansen, L.O. naturreservat; resten av øya ligger innenfor et større (1994). landskapsvernområde(bla sumpområdet). Diptera (tovinger). Dolichopodidae: Dofichopus subpennatus, Rhaphium fissum, Systenus tener. Rygge: Kajalunden (38) Empididae: Rhamphomyia trigemina. Lauxaniidae: KARTREFERANSE:Horten 1813 I - UTM 32V NL 954819 (b). Calliopum simillimum, Peplomyza litura. Hansen, BIOTOP: Bøkeskog ved Evje, omkranset av dyrket mark, L.O. (1994). granskog og noe løvskog. Til tross for at skogen har et Lepidoptera (sommerfugler). Gracillariidae: Caloptilia parkpreg, finnes det endel død ved i form av liggende leucapennella. Tortricidae: Pristerognatha og stående bøkestubber. penthinana, Strophedra weirana, Eucosma maritima. ENTOMOLOGI: Geometridae: Idaea emarginata, Ennemos Kunnskap: Mangelfull. quercinaria. Noctuidae: Apamea scolopacina. Kommentarer: Skogen er kanskje i minste laget og Hansen, L.O. (1994). ligger noe isolert til for å ha særlig mange av de mest Hymenoptera (årevinger). Chalcididae: Haltichella spesialiserte bøke-insektartene. Det er likevel grunn til rufipes. Dryinidae: Anteon infectum. Bethylidae: å forvente flere sjeldne billearter her. Den meget Cephalonomia formiciformis. Chrysididae: Cleptes sjeldne trebukken Tetrops starkii, som ble funnet i semiauratus. Hansen, L.O. (1994). utkanten av reservatet, har sin utvikling i askegreiner.

ENTOMOLOGISK VERDI: Høy verneverdi (***)• Dette gjelder (sand, grus osv) og vegetasjon, blant annet engvege- hele området inkludert området med edelløvskog tasjon og krattskog med svartor og hagtorn. mellom Gunnarsbybekken og Telemarkslunden. EN-romoLOGI: TRUSLER: For øyeblikket få, da grunneieren har vist meget Kunnskap: Tilstrekkelig. stor forståelse for fredning av området. Det er ellers Kommentarer: Lite undersøkt, men på grunnlag av de liten ferdsel i området, da lokaliteten stort sett er omgitt få interessante funn som er gjort her og hva som ellers av dyrket mark. er kjent fra Jeløya, må området som helhet sies å ha EKSISTERENDE VERN: Deler av området er foreslått fredet et stort entomologisk potensiale. Det er Særlig strand- som naturminne. og kantsonene innenfor som synes å være interessante i entomologisk sammenheng. Funnet av Rygge: Carlberg-området(40) løpebillen Bembidion obtusum er det eneste i Norge. KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V NL 9485-9587 Skogsområdene SV for Alby har også interessante (b). trelevende insektarter, her er påvist den lokale BIOTOP: Enkelte gamle eiker i åkerkantene er soleks- smellerarten Ampedus sanguinolentus og heteromeren ponerte og har døde partier; minst en av dem har en Lissodema cursor. stor hulhet med rødmuldet død ved. Bogslunden Arter: edelløvskogsreservat, like ved, er overveiende tett- - Hemiptera, Homoptera (nebbmunner, plantesugere). vokst og et fåtall eldre eiker er tilsynelatende ikke hule. Psyllidae: Craspeolepta campestrella. Hansen ENTOMOLOGI: (1996). Kunnskap: Mangelfull. - Orthoptera (rettvinger). Meconema thalassinum. Kommentarer: Forekomsten av alleer og enkelttrær TJO. av gamle eiker, gjør at området har potensiale for et av - Coleoptera (biller). Carabidae: Bembidion obtusum, de mest truede faunaelementene i vårt land. Rester av Lebia chlorocephala. Elateridae: Ampedus den sjeldne smelleren Calambus bipustulatus ble sanguinolentus. Salpingidae: Lissodema cursor. funnet inne i den hule eika. Arten er knyttet til gamle Curculionidae: Chromoderus affinis. SL, TK. bestand av mosegrodde edelløvtrær, særlig eik. Det er ENTOMOLOGISK VERDI: Høy verneverdi (***). svært viktig å sørge for at området har kontinuitet av TRUSLER: Skogskjøtsel og ødelegging av strandsone- gamle eiker i alle nedbrytningsstadier. området, f eks gangveier og plen anlagt i strandeng- Arter: sonen. - Coleoptera (biller). Elateridae: Calambus EKSISTERENDE VERN: Området ligger innenfor Søndre Jeløy bipustulatus. Eucnemidae: Xylophilus corticalis. Landskapsvernområde. Tenebrionidae: Prionychus ater. Hanssen et al. (1985). Moss: Reier (Jeløya) (43) ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Partier med edelløvskog er KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V NL 921892 (b). generelt middels verneverdig (**), mens bestand og BIOTOP: Flere gamle og hule eiker på tunet og inn mot enkelttrær av gammel eik har høy verneverdi (***). skogsområdet i østskråningen. Ellers lange alléer av TRusLER:Fare for skjøtsel og fjerning av hele eller deler gamle linder og asker, bl a ved gårdsveien. Mot av gamle døende eiker i åkerkanter. skråningen i øst, inn mot aMene, gårdsområdet og mot åkerkanter finnes endel krattskog (bl a hassel). Rygge: Store Revlingen (41) ENTOMOLOGI: KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V NL 928855 (b). Kunnskap: Tilstrekkelig. BIOTOP: Eksponerte sanddyner med tørrengvegetasjon. Kommentarer: Noe undersøkt, men sannsynligvis ENTOMOLOGI: mange uoppdagete sjeldenheter fra mange insekt- Kunnskap: Mangelfull. ordener, og særlig fra faunaen knyttet til garnle Kommentarer: Ingen registreringer, men lokalitetens edelløvtrær. De hule eikene på gårdstunet er eneste naturtyper har generelt sett en interessant insektfauna. kjente funnsted for den sjeldne og truede smelleren ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Middels verneverdig (**). Procraerus tibialis. TRUSLER: Tråkkslitasje, bl a på sandstrendene. Arter: Coleoptera (biller). Staphylinidae: Quedius cruentus, Q. scitus, Dexiogyia forticornis, Liogluta pagana, 5.1.8 Moss Thamiaraea cinnamomea. Elateridae: Procraerus tibialis. Nitidulidae: Epuraea guttata. Moss: Alby (Jeløya) (42) Cryptophagidae: Cryptophagus labilis, C. confusus. KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V NL 9087-9289 Aderidae: Euglenes oculatus. Tenebrionidae: (b). Prionychus ater, Mycetochara linearis. Melandryidae: BIOTOP: AMer med flere hule edelløvtrær, bl a lind. Bar- Conopalpus testaceus. Cerambycidae: Oplosia og blandingsskogs-områder i sørvest, mot Breidbukta fennica, Exocentrus lusitanus. Curculionidae: og Rødsåsen. Strandsone med varierende substrat Phloeophagus lignarius, Acalles roboris. Hanssen et al. (1985).

- Lepidoptera (sommerfugler). Gracillarlidae: med relativt store mengder med skjellrot. Sommerstid Phyllonotycter oxyacanthae. Coleophoridae: med nokså skyggefull skogbunn. God forekomst av Coleophora asteris. Tortricidae: Periclepsis cinctana. døde og døende trær. En liten temporær bekk renner Nymphalidae: Melitaea cinxia. Lycaenidae: Thecla gjennom dalen. Nedre deler har forsumpet skogbunn betulae. Hansen & Aarvik (i manus). og partier med tette bestand av ramsløk. - Hymenoptera (årevinger). Formicidae: Lasius ENTOMOLOGI: brunneus. Hanssen et al. (1985). Kunnskap: Tilstrekkelig. ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***)• Kommentarer: Skogsområdet har en tilstand som TRUSLER: Skogskjøtsel, som virker generelt negativt på det idag er svært sjelden for Oslofjordområdet, og selv om vedlevende faunaelementet. det i utstrekning er lite er lokaliteten interessant i EKSISTERENDE VERN: Området er en del av Søndre Jeløy entomologisk sammenheng. Ett av tre Østfold-funn av Landskapsvernområde. skogsaksedyret Chelidurella acanthopygia. En rekke billearter er påvist, mest vanligere ved- og sopp- Moss: Ramberg (Jeløya) (44) levende arter. De faunistisk mest interessante, er KARTREFERANSE: Horten 1813I - UTM 32V NL 917915 (b). heteromeren Serropalpus barbatus og anthribiden BIOTOP: Vestvendt edelløvskogsli med mange treslag Anthribus neblosus. Dansefluen Empis laetabilis er representert, men mest alm ask og gråor. Svartor- kun kjent fra et fåtall steder i Skandinavia, og i Norge strandskog i nedre og fuktigere partier. Noen lysninger tidligere kun fra Luster i Sogn. De fire tovingene har frodig engvegetasjon, ellers finner man strandberg Bicellaria nigrita, Platypalpus annulipes, Trichina med kalkelskende tørrengvegetasjon i nord. elongata og Atelestus pulicarius er tidligere ikke påvist ENTOMOLOGI: fra Østfold. Lokaliteten har en uvanlig artssam- Kunnskap: Mangelfull. mensetning av tovinger fra overfamilien Empidoidea, Kommentarer: Kun sporadisk og overfladisk under- idet det sammen med typiske sørøstnorske arter også søkt. Den bratte og tildels uframkommelige vestvendte forekommer nordlige arter, f eks Rhamphomyia skråning inneholder endel død ved og har høyst modesta og Tachypeza fennica. sannsynlig en interessant insektfauna. Eneste norske Arter: funn av marihøna Sospita vigintiguttata i nyere tid; en - Gastropoda (snegler). Macrogastra ventricosa. KMO. bladlus-eter som synes å være knyttet til svartor. Dermaptera (saksedyr). Forficulidae: Chelidurella Arter: acanthopygia. LOH. - Coleoptera (biller). Coccinellidae: Sospita - Diptera (tovinger). Hybotidae: Bicellaria nigrita, vigintiguttata. Mordellidae: Mordellistena variegata. Platypalpus annulipes, Tachypeza fennica, Trichina Hanssen et al. (1985). elongata. Atelestidae: Atelestus pulicarius. ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***). Empididae: Empis laetabilis, Rhamphomyia TRUSLER: Få; noe slitasje i forbindelse med båtnaust og modesta. TJ. hytter. - Coleoptera (biller). Melandryidae: Serropalpus EKSISTERENDE vERN: Naturreservat. barbatus. Anthribidae: Anthribus nebulosus. Hanssen & Hansen (1995), OH. Moss: Rambergbukta (Jeløya) (45) ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***). KARTREFERANSE: Horten 1813I - UTM 32V NL 924936 (b). TRUSLER: Området virker forholdsvis urørt, men rett BIOTOP: Leirestrand og noe strandengvegetasjon. innenfor drives hogst, og et større område med uthogd ENTOMOLOGI: svartorsumpskog var nettopp glyfosatsprøytet; noe Kunnskap: Mangelfull. slitasje fra badegjester nærmest sjøen. Kommentarer: Nesten ikke undersøkt, men beliggen- EKSISTERENDE VERN:Nei. heten og naturtypen tyder på at interessante insektarter finnes her. Moss: Biløya (Bile) (47) Arter: KARTREFERANSE: Drøbak 1814 Il - UTM 32V NL 923979 - Orthoptera (rettvinger). Tettigoniidae: Conocephalus (s). dorsalis. LOH. BIOTOP: Rikt utviklet tørrengvegetasjon med artsrik flora. ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***). Noe kratt, med bl a lind, asal og rose. Skjellsand- TRUSLER: Ingen. banker forekommer, ellers svaberg på yttersiden og EKSISTERENDE VERN:Naturreservat. grusstrender på innsiden. Tørrengene preges av endel slitasje, særlig langs grusstrendene. Moss: Hvittingbukta (Jeløya) (46) ENTOMOLOGI: KARTREFERANSE: Drøbak 1814 Il - UTM 32V NL 941975 Kunnskap: Mangelfull. (s). Kommentarer: Øya er nesten ikke undersøkt, men sam- 1310-r0P: Liten dal med tilnærmelsesvis urskog av svartor menlignet med lignende lokaliteter andre steder i Oslo- og gran, samt noe hegg, gråor og hassel, omgitt av fjordområdet er det grunn til å tro at øya huser en åser med bl a furuskog. Høye trær og beskjedent rekke sjeldne arter av fytofage insekter. busksjikt. Skogbunnen har et utpreget våraspekt, bl a

Arter: BIOTOP: Øy beliggende på sørvestsiden av Håøya. Relativt - Coleoptera (biller). Buprestidae: Habroloma nana. urørt skog, mest skrinn furuskog, men også linde- Apionidae: Apion frumentarium (sanguineum). OH. bestand. - Lepidoptera (sommerfugler). Geometridae: ENTOMOLOGI: Phibalapteryx virgata. LOH. Kunnskap: Mangelfull. ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Høy verneverdi (***). Kommentarer: Ingen registreringer. En entomologisk TRUSLER: Mye tråkk og noe forsøpling i forbindelse med undersøkelse er ønskelig, og særlig før forsvaret fritidsferdsel. åpner øya for fri ferdsel. En sammenligning med faunaen på Håøya ville også være interessant. Moss: Bevøya (48) ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Middels verneverdi (**). KARTREFERANSE: Drøbak 1814 II - UTM 32V NL 9298-9499 TRUSLER: Ingen betydeltige. (s). Bio-roP:Overveiende skogkledt øy; kløfter med edelløv- Frogn: Håøya, søndre del (51) skog (bI a lind og hassel), mest blandingsskog. Mye KARTREFERANSE: Drøbak 1814 Il - UTM 32V NM 900167 død granved (liggende og stående tørrtrær) som en (s). følge av tidligere tørkesomre og masseforekomst av BIOTOP: Gammel blandingsskog av for det meste eik, lind, granbarkbillen. For det meste svaberg mot sjøen, men ask, hassel, svartor, furu og gran i ulike utforminger. med noen grusstrender og rullesteinstrender. Antyd- Flere steder naturskogpreg, særlig i de bratte heng- ning til tørrengvegetasjon finnes noen steder. Om- ene. Enkelte områder med gammel eikeskog. I tillegg fattende hyttebygging med påfølgende slitasje og mer åpne områder av lyngbevokste svaberg med nedskjæring av døde trær preger øyas natur; sentrum urterike kløfter. Se forøvrig Midtgaard & Aarvik (1984), av øya synes å være mest urørt. Aarvik & Midtgaard (1986), Hanssen et al. (1985). ENTOMOLOGI: Vedrørende vegetasjonsstudier, se Störmer (1938). Kunnskap: Mangelfull. ENTOMOLOGI: Kommentarer: Ingen registreringer. Arter knyttet til Kunnskap: Tilstrekkelig. død og soleksponert granved har for tiden gode Kommentarer: Det administrative vernet, samt For- forhold, og partiene med edelløvskog kan huse in- svarets avstenging av området, har resultert i at om- teressante insektarter. Bortsett fra løvskogskrattene og rådets naturlige karakter i stor grad er bevart. Dette noen få steder med tørrengvegetasjon, med mest har åpenbart gitt kontinuitet i habitater som er triviell skogbunn. Bør undersøkes nærmere mht ento- karakteristiske for områder med høy grad av ube- mologi. rørthet, og forklarer forekomsten av flere svært sjeldne ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: De minst påvirkede delene av insektarter som er påvist her. Det er særlig verdt å øya er middels verneverdig (**). merke seg forekomsten av de to sjeldne heteromere TRUSLER: Slitasje og skjøtsel i forbindelse med hytte- billeartene Ischnomera sanguinicollis og Osphya områdene. bipunctata, samt trebukken Mesosa curculionoides, som alle utvikles i død ved. Videre "liten tredreper" Lamellocossus terebra, som er knyttet til gamle ospe- 5.2 Akershus bestand og dolkevepsen Scolia hirta, som parasitterer på større arter av skarabider (biller). En rekke meget 5.2.1 Vestby sjeldne tovingearter er også påvist; bl a det eneste norske funn (og paratype) av den meget sjeldne muskiden Pollenia hungarica. Pyraliden Ostrinia Vestby: Kjøvangen (49) quadripunctalis må regnes som en relikt i Indre KARTREFERANSE: Drøbak 1814 Il - UTM 32V NM 941015 Oslofjord, da de nærmeste kjente funnsteder ligger i (s). Mellom-Europa. Listen under er sannsynligvis bare en BIOTOP: Et par små sandstrender med strandvegetasjon liten del av hva som må antas å forekomme her av (bI a strandflatbelg). Den ene meget påvirket av faunististisk interessante arter. ferdsel i forbindelse med hytter. Arter: ENTOMOLOGI: - Araneae (edderkopper). Theridiidae: Dipoena Kunnskap: Mangelfull. melanogaster, Anelosimus vittatus. Clubionidae: Kommentarer: Ingen registreringer. Clubiona brevis. Hauge & Midtgaard (1986). ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Lav verneverdi (*)• - Coleoptera (biller). Staphylinidae: Xantholinus audrasi, Atheta (sg. Notothecta) pallidicornis, Acrotona consanguinea. Eucnemidae: Xylophilus 5.2.2 Frogn corticalis. Nitidulidae: Epuraea neglecta. Oedemeridae: Ischnomera caerulea, Frogn: Bergholmen (50) sanguinicollis. Mordellidae: Mordellistena variegata. KARTREFERANSE:Drøbak 1814 Il - UTM 32V NM 895165 Melandryidae: Osphya bipunctata. Cerambycidae: (s). Leptura nigra, Mesosa curculionoides, Pogonochaerus hispidulus. Curculionidae: Acalles

roboris, Trichosirocalus troglodytes. Scolytidae: ende inventering av de mest interessante edelløv- Ernoporus caucasicus. AS, AB (Bakke 1963a), FM & skogspartier er ønskelig. LAa (Midtgaard & Aarvik, 1984), NISK, OH og BE. ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Generelt lav og middels Diptera (tovinger). Strongylophthalmyiidae: verneverdi (* , **), partier med edelløvskog og relativt Strongylophthalmyia ustulata. Clusiidae: Clusiodes urørt barskog har høy verneverdi (***). albimana, C. caledonica, Paraclusia tigrina. TRusLER: Skogskjøtsel. Megamerinidae: Megamerina dolium. Psilidae: Chyliza leptogaster, C. nova. Pallopteridae: Frogn: Danmark (53) Palloptera formosa. Muscidae: Pollenia hungarica. KARTREFERANSE:Ski 1914 Ill UTM 32V NM 970189 (s). Jonassen (1987, 1988, 1992), Greve (1993), Greve BIOTOP: Gammel beitehage med endel storvokste eiker, & Simonsen (1985), Greve & Midtgaard (1986, 1987, en av dem er hul. Området ligger 400m SV for 1989), Rognes (1987). Smihagen naturreservat. Lepidoptera (sommerfugler). Tineidae: Nemapogon ENTOMOLOGI: nigralbella, Nemapogon fungivorella. Gracillariidae: Kunnskap: Mangelfull. Phyllonotycter lautella. Oecophoridae: Kommentarer: Lite undersøkt; men antagelig en Pseudatemelia elsae, Telechrysis tripuncta. meget interessant insektlokalitet. Elachistidae: Elachista bisulcella. Coleophoridae: Arter: Coleophora nutantella. Agonoxenidae: Heinemannia - Coleoptera (biller). Anobiidae: Dorcatoma laspeyrella. Cossidae: Lamellocossus terebra. chtysomelina. BØ. Tortricidae: Acleris roscidana, Pammene insulana. ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***). Pyralidae: Apomyelois bistriatella, Ostrinia TRUSLER: Fare for alminnelig skjøtsel; det er også mulig at quadripunctalis. Drepanidae: Sabra harpagula. området ønskes benyttet til andre formål siden den Geometridae: Hemithea aestivaria, Cyclophora administrative fredninga er foreslått opphevet. quercimontaria, Ecliptopera capitata, Eupithecia cauchiata, Chloroclystis v-ata. Noctuidae: Frogn: Smihagen (54) Hypenodes humidalis, Apamea lithoxylaea. KARTREFERANSE:Ski 1914 III UTM 32V NM 973191 (s). Midtgaard & Aarvik (1984), Aarvik & Midtgaard BIOTOP: Alm-lindeskog og gråor-askeskog, relativt tett (1986), Hansen & Aarvik (i manus), Leparb's skog med kant mot åker. Ei lita skogstunge mellom database. reservatet og åkeren i nordvest, adskilt av en traktor- Hymenoptera (årevinger). Scoliidae: Scolia hirta. veg, inneholder flere store eiker og restene av ei stor Hanssen et al (1985). Tenthredinidae: Empria nedsaget eik. longicornis. Midtgaard & Aarvik (1984), Hanssen et ENTOMOLOGI: al. (1985). Kunnskap: Mangelfull. (****). ENTOMOLOGISK VERDI:Meget høy verneverdi Kommentarer: Lite kjent, kun sporadisk innsamling av TRUSLER: Ingen betydelige, men en eventuell fri adgang biller. De få funn tyder på en rik trelevende fauna, som for publikum vil her være en svært negativ faktor - det må sees i sammenheng med foregående lokalitet urørte preget vil da gradvis bli borte og truede arter vil (Danmark). stå i fare for å miste sine levesteder. Det er således en Arter: stor fordel at tverrforbindelsen over Oslofjorden ikke - Coleoptera (biller). Staphylinidae: Gyrophaena blir lagt gjennom øya. obsoleta. Rhipiphoridae: Metoecus paradoxus. EKSISTERENDE VERN:Søndre del av øya har i dag en såkalt Tenebrionidae: Prionychus ater, Pseudocistela administrativ fredning (DN 1994). ceramboides. Hanssen et al. (1985). ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***). Frogn: Håøya, nordre del (52) TRUSLER: Eventuelle negative effekter vedrørende tunnel KARTREFERANSE: Drøbak 1814 Il - UTM 32V NM 8717- under og i kanten av reservatet. De gamle eikene 8922 (s). utenfor er utrygge mht skjøtsel eller hogst. BIOTOP: Overveiende kultivert barskog, men også innslag EKSISTERENDE VERN:Naturreservat. av edelløvtrær, bl a lind, lønn og eik. Gamle, men ikke altfor store eiker med hule rotpartier forekommer (Geir Frogn: Indre Hallangspollen (55) Gaarder pers. medd.). KARTREFERANSE: Drøbak 1814 Il - UTM 32V NM 926202 ENTOMOLOGI: (s). Kunnskap: Mangelfull. BIOTOP: Bekkeos, som sannsynligvis er oppmudret i for- Kommentarer: Ingen artsdokumentasjon foreligger fra bindelse med båthavn; bredder med bl a takrør og andre deler av øya enn området omkring det admi- annen sumpvegetasjon. nistrative vernede arealet på sørspissen. Hele Håøya- ENTOMOLOGI: komplekset er nokså stort, og det er stor sannsynlighet Kunnskap: Mangelfull. for at det ennå finnes flere "lommer" med svært in- Kommentarer: Ingen registreringer. Interessante teressante entomologiske verdier. Befaring og påfølg- sump-insektarter antas å kunne forekomme her, selv om påvirkningen er stor.

ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Lav verneverdi (*)• Nesodden: Røer (57) KARTREFERANSE: Asker 1814 I - UTM 32V NM 942319 (b). BIOTOP: En av Østlandets nordligste eikeskoger, om- 5.2.3 Nesodden kranset av dyrket mark. Et stort tjern ligger like sør for Røer herregård og eikeskogsområdet. Flere av eikene Nesodden: Fagerstrand - Spro (56) er gamle og storvokste, noen få har hulheter. Det KARTREFERANSE:Asker 1814 I, Drøbak 1814 Il - UTM 32V eldste treet skal være 800 år gammelt (Hanssen et al. NM 8924 (s). 1985). BIOTOP: Barskog, løvskog, enger og hager (boligområder), ENTOMOLOGI: noen tjern. Kunnskap: Tilstrekkelig. ENTOMOLOGI: Kommentarer: Litt undersøkt med hensyn til den Kunnskap: Tilstrekkelig. trelevende billefaunaen, men noen av de påviste Kommentarer: Området kan karakteriseres som et artene er tildels meget sjeldne. Verdt å nevne er de kulturlandskap med høy grad av mosaikk, både når heteromere billeartene Euglenes oculatus og det gjelder de eksisterende naturtypene og ekspone- Scraptia fuscula, samt maurarten Lasius brunneus ring, noe som gjør det rikt på ulike habitater. Skogs- og karakterarter for gamle hule eiker. Dette er ellers områdene bærer generelt preg av et intensivt skog- det eneste norske funnsted for kortvingen Atheta bruk, mens partier med småvokst furuskog på skrinn negligens, en skogbunnsart som foretrekker løvskog jord er mer urørt. Områdets artsrike sommerfuglfauna med rik mold. Området inneholder med stor sann- må være et uttrykk for en rik og variert flora i kultur- synlighet interessante arter også fra mange andre landskapet. Det er totalt påvist ca 840 sommerfuglarter ordener. Røertjernet ser ikke ut til å være undersøkt ved Fagerstrand (Rosenlund), de mest interessante er mht entomologi. nevnt i "liste 1" under. "Liste 2" omfatter arter som ble Arter: funnet ved Spro tidlig i dette århundret; flere av disse - Coleoptera (biller). Staphylinidae: Atheta (sg. er i dag klart forsvunnet fra området. En rekke Xenota) negligens. Histeridae: Dendrophilus vårfluearter er påvist, og den mest sjeldne av dem er corticalis. Anobiidae: Dorcatoma chrysomelina. Ironoquia dubia. Cryptophagidae: Cryptophagus confusus. Cisidae: Arter: Cis fagi. Aderidae: Euglenes oculatus. - Lepidoptera (sommerfugler). Tenebrionidae: Palorus depressus. Scraptiidae: Liste 1. Tineidae: Nemapogon nigralbella. Scraptia fuscula. Hanssen et al. (1985). Yponomeutidae: Kessleria fasciapennella. - Hymenoptera (årevinger). Formicidae: Lasius Coleophoridae: Coleophora limosipennella, C. brunneus. Hanssen et al. (1985). trigeminella. Agonoxenidae: Heinemannia laspeyrella. ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***)• Gelechiidae: Metzneria lappella, Monochroa elongella, TRUSLER: Skjøtsel, særlig fjerning av døde og døende Psoricoptera speciosella. Tortricidae: Celypha trær. rosaceana. Pterophoridae: Cnaemidophorus EKSISTERENDE VERN:Nei. rhododactyla. Pyralidae: Scoparia basistrigalis. Drepanidae: Sabra harpagula. Geometridae: Nesodden: Langøyene (58) Cyclophora quercimontaria, Philereme vetulata, KARTREFERANSE: Asker 1814 I, Oslo 1914 IV - UTM 32V Ennomos quercinaria, Apeira syringaria. Notodontidae: NM 9638 (b). Furcula bicuspis, Stauropus fagi, Notodonta tritophus, BIOTOP: Endel furuskog, samt løvskog med høyt innslag Ptilophora plumigera. Arctiidae: Eilema deplana. SK, av platanlønn. Ellers noe buskvegetasjon, kultureng på Hansen & Aarvik (i manus). gjenfylt avfallsplass og en kunstig sandstrand. Liste 2. Tineidae: Stenoptinea cyaneimarmorella. ENTOMOLOGI: Oecophoridae: Agonopterix pallorella. Coleophoridae: Kunnskap: Tilstrekkelig. Coleophora directella. Tortricidae: Eucosma pupillana. Kommentarer: Kun sporadisk undersøkt. Øyas be- Pterophoridae: Cnaemidophorus rhododactyla. liggenhet gjør at den har et potensiale for varmekjære Nymphalidae: Nymphalis polychloros, Fabriciana insektarter til tross for omfattende påvirkning. Tre- niobe, Issoria lathonia, Melitaea cinxia. Lycaenidae: bukkarten Leioderus kollari ("lønnebukk"), som i Nord- Thecla betulae, Scolitantides orion. Geometridae: Europa kun er kjent fra Indre Oslofjord og fra Eupithecia expallidata. Lymantriidae: Calliteara abietis. Målarområdet i Sverige, har en god populasjon her. Arctiidae: Eilema depIana, Epilecta linogrisea. Arten er hos oss funnet å ha sin utvikling utelukkende i Noctuidae: Heliothis viriplaca. KHa, Aarvik (1990). greiner og stammer av lønn, og i vårt naboland regnes - Trichoptera (vårfluer). Limnephilidae: Ironoquia den å tilhøre urskogsreliktene. Det eneste norske funn dubia. (Andersen et al. 1993). av snutebillen Simo hirticornis er fra denne lokaliteten. ENTOMOLOGISK VERDI: Lav verneverdi (*) på grunn av at Arter: området er såpass nedbygd. - Coleoptera (biller). Cerambycidae: Leioderus kollari. Apionidae: Apion meliloti, A. craccae. Curculionidae: Simo hirticornis, Baris artemisiae. Zachariassen (1996), SOH.

ENTOMOLOGISK VERDI:Middels verneverdig (**). - Lepidoptera (sommerfugler). Oecophoridae: TRUSLER: Generell skjøtsel og hogst i skogsområdene. Depressaria depressana, Agonopterix Slitasje i forbindelse med fritidsferdsel. quadripunctata, Decantha borkhausenii. EKSISTERENDE VERN:Nei. Elachistidae: Elachista elegans, Biselachista juliensis. Coleophoridae: Coleophora caelebipennella, C. expressella. Gelechiidae: 5.2.4 Oppegård Caryocolum tischeriella. Tortricidae: Pelochrista caecimaculana. Pterophoridae: Oidaematophorus Oppegård: Trolldalen (Svartskog) (59) lithodactyla. Hansen & Aarvik (i manus). KARTREFERANSE: Oslo 1914 IV - UTM 32V NM 975269 (b). ENTOMOLOGISK VERDI:Middels verneverdig (**). BIOTOP: Bekkedal med løvskogsområde på kalkgrunn hvor TRUSLER: Forholdsvis høy slitasje både fra fastboende og de fleste av edelløvtrærne er representert. Få stor- badegjester; fare for ytterligere bebyggelse i fremtiden. vokste trær, men lokalt meget høyt innslag av døde og EKSISTERENDE VERN: Deler av øya er fredet som natur- døende trær. Ellers finnes små tørrengsområder (med minner og fuglereservat. bl a krattalant). Mesteparten av lia omkring består av fattig og mer eller mindre åpen furuskog. Oslo: Gressholmen og Rambergøya (61) ENTOMOLOGI: KARTREFERANsE: Asker 1814 I, Oslo 1914 IV - UTM 32V Kunnskap: Mangelfull. NM 9539-9740 (b). Kommentarer: Kun noen enkeltfunn av biller fra Svart- BIOTOp: Gressholmen har løvskog og strandenger, Ram- skog-området. Det er grunn til å tro at naturtypene her bergøya kalkfuruskog og noe gran, samt et lite sump- huser faunistisk interessante insektarter fra ulike område. En smal forbindelse binder de to øyene ordener. Furuskogen i denne sørvendte lia har et sammen. varmt lokalklima og kan f eks ha en rekke prakt- ENTOMOLOGI: billearter. Nærmere undersøkelser er ønskelig. Kunnskap: Mangelfull. Arter: Kommentarer: Kun sporadisk undersøkt. Beliggen- - Coleoptera (biller). Staphylinidae: Anotylus clavatus. heten og flere av vegetasjonstypene her gjør at Cerambycidae: Exocentrus lusitanus. Strand (1975), øysystemet antas å ha en interessant insektfauna. Zachariassen (1990). Sumpområdets jordrotteganger inneholder åpenbart ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Middels verneverdig (**)• flere sjeldne arter, bl a de to billeartene som er nevnt TRUSLER: Skogskjøtsel, vedhogst. Sterk spredning av under, begge er funnet på Rambergøya. Inventeringer platanlønn som bl a er en av de vanligste artene i er ønskelig. marksjiktet. Slitasje i forbindelse med hytteområet (bl a Arter: velfriserte strandområder). - Coleoptera (biller). Staphylinidae: Lathrobium pallidum, Pycnota paradoxa. PO, Ottesen (1982). - Lepidoptera (sommerfug ler). Coleophoridae: 5.2.5 Oslo Coleophora directella. Andersen & Søli (1988). - Hymenoptera (årevinger). Sphecidae: Tachysphex Oslo: Malmøya (Skinnerbukta og området innenfor) obscuripennis. ØB. (60) ANTA"rT ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***)• KARTREFERANSE: Oslo 1914 IV - UTM 32V NM 9837-9939 TRUSLER: Slitasje i forbindelse med fritidsferdsel; enkelte (b). av de vegetasjonsmessig mest interessante områdene BloTop: Kalkgrunn. Skogsparti med bl a svartor, hassel og er meget slitte. lind; rasmark fra stranda og opp i bratt skråning i EKSISTERENDE VERN: En del av området er fredet som Skinnerbukta. Forvilla hagebusker, særlig mye gull- naturreservat. regn. Mest furu på toppen. Østvendt skråning med lind, gran og åpen rasmark. Oslo: Kongshavn - Jomfrubråten (Ekebergskråningen) ENTOMOLOGI: (62) Kunnskap: Tilstrekkelig. KARTREFERANSE:Oslo 1914 IV - UTM 32V NM 986406 (b). Kommentarer: Området har høyst sannsynlig størst BIOTOP: Både kalkfuruskog og fattig lyngfuruskog. Innslag betydning for insekter knyttet til tørrbakkesamfunn og av edelløvtrær som bl a hassel, fagerrogn og hagtorn. særlig fytofage arter, jf sommerfuglartene som er listet Åpne partier med krattvegetasjon, kalktørrenger, Sva- under. De bratte skrentene med lite eller ingen vege- berg og kløfter med frodig engvegetasjon; markmalurt, tasjon huser sannsynligvis en rekke meget sjeldne aksveronika, krattalant. aculeate veps. ENTOMOLOGI: Arter: Kunnskap: Mangelfull. - Hemiptera, Homoptera (nebbmunner, plantesugere). Kommentarer: Ingen registreringer fra nyere tid. Cicadidae: Cicadetta montana. Elven (1993). Vegetasjonen og den klimatisk gunstige beliggenheten - Orthoptera (rettvinger). Acrididae: Sophus stridulus. betyr at det sannsynligvis finnes en rekke sjeldne arter LOH.

av biller, sommerfugler og årevinger i denne skrå- ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Middels verneverdi (**). ningen. Området bør inventeres. TRUSLER: Endel slitasje, men betydelig mindre enn i ANTATI- ENTOMOLOGISKVERDI: Høy verneverdi (***). Kongeskogen; angrep av almesyke og spredning av TRUSLER: Endel tråkkslitasje og forsøpling, men stort sett platanlønn. benytter folk veiene i området. Området ligger gunstig til for eventuell framtidig bebyggelse. Oslo: Hengsenga (Bygdøy) (66) KARTREFERANSE:Asker 1814 I - UTM 32V NM 933431 (b). Oslo: Hovedøya (63) BIOTOP: Ås på SØ-siden av Bestumkilen. Blandingsskog KARTREFERANSE: Oslo 1914 IV - UTM 32V NM 9640-9842 med bl a furu, hassel, alm og lind. Partier med renere (b). edelløvskog finnes bl a i kantskog langs dyrket mark; Bio-rop: Kalkgrunn. Parkpreget edelløvskog. Mest alm- mest alm og mange trær har almesyke. lindeskog, med innslag av furu i sør. Eng- og tørr- ENTOMOLOGI: bakkesamfunn. Kunnskap: Tilstrekkelig. ENTOMOLOGI: Kommentarer: Et fåtall sjeldne trelevende billearter er Kunnskap: Tilstrekkelig. funnet her. Dette indikerer at skogsområdet her har Kommentarer: Det skal gjennom årene være fanget høy entomologisk verdi og burde vært mer inngående en god del insekter her, men få funn er publisert. Mye undersøkt. Lokaliteten har blant annet nyiig vist seg å tyder på at lokaliteten har størst betydning for den ha en god populasjon av den sjeldne praktbillen fytofage delen av faunaen. Den varmekjære skygge- Poecilonota rutilans, som ellers hos oss kun er funnet billen Cteniopus sulphureus er i nyere tid kun funnet et par ganger i Asker og en gang i Ytre Telemark her og på en lokalitet i Indre Telemark. (Zachariassen 1990). Disse funn synes å representere Arter: en isolert forekomst i Skandinavia, da arten verken er - Coleoptera (biller). Apionidae: Apion meliloti. kjent fra Sverige eller Danmark. Arten utvikles i Curculionidae: Ceutorhynchus hampei. svekkede og døende partier av gamle lindetrær. Den Tenebrionidae: Cteniopus sulphureus. sjeldne vedborende snutebillen Cossonus Cerambycidae: Leioderus kollari. Strand (1964), parallelepipedus er knyttet til gamle og hule trær. Kvamme (1982), SOH. "Lønnebukken" (Leioderus kollan) er også påvist her, Lepidoptera (sommerfugler). Coleophoridae: se forøvrig under lokaliteten Langøyene (Nesodden). Coleophora directella. Nymphalidae: Fabriciana Funn av de lokale og sjeldne billene Diplocoelus fagi niobe, Melitaea cinxia. Hansen & Aarvik (i manus). og Laemophloeus monilis er kun angitt "Bygdø", men ENTOMOLOGISKVERDI: Middels verneverdig (**). er sannsynligvis fra dette delområdet. Begge disse TRUSLER: Forholdsvis sterk slitasje etter badegjester. artene lever under soppinfisert bark på gamle linde- EKSISTERENDE VERN: Det eksisterer en gammel plantelivs- trær. Det eneste norske funn av blomsterfluen fredning her. Skjøtselforslag er utarbeidet av Korsmo Brachyopa vittata er gjort i dette området. De (1988). begrensede arealer med naturområder som er igjen i dette klimatisk sett meget gunstige området, gjør at Oslo: Kongeskogen (Bygdøy) (64) restområder med løvskog her er nasjonalt sett svært KARTREFERANSE:Asker 1814 I - UTM 32V NM 933421 (b). verdifulle. Så mye som mulig av dagens restområder Blorop: Mosaikk av ulike skogstyper som er sterkt preget på Bygdøy bør bevares i en slik stand at den tre- av skjøtsel og nærmest fritt for døde og døende trær. levende insektfaunaen sikres. Overveiende lågurtgranskog, endel grovvokst Arter: kalkfuruskog og noe eddelløvskog. Generelt høy - Coleoptera (biller). Buprestidae: Poecilonota rutilans. slitasje på strandengvegetasjonen. Skjøtselsforslag er Cucujidae: Laemophloeus monilis. Biphyllidae: utarbeidet av Pedersen (1988). Diplocoelus fagi. Curculionidae: Cossonus EnrromoLOGI: parallelepipedus. Cerambycidae: Leioderus kollari, Kunnskap: Mangelfull. Oplosia fennica, Exocentrus lusitanus. Strand Kommentarer: Ingen registreringer foreligger, og (1965b), Kvamme & Hågvar (1985), Hansen (1988c), området er så påvirket at det må antas å ha en for SOH. regionen lite spesiell insektfauna. - Diptera (tovinger). Syrphidae: Brachyopa vittata. ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Lav verneverdi (*). Nielsen (1992). - Lepidoptera (sommerfugler). Pyralidae: Salebriopsis Oslo: Dronningberget (Bygdøy) (65) albicilla. Hansen & Aarvik (i manus). KARTREFERANSE:Asker 1814 I - UTM 32V NM 941431 (b). ENTOMOLOGISKVERDI: Høy verneverdi (***). BIOTOP: Alm-lindeskog med innslag av hassel, spisslønn TRUSLER: Skjøtsel og vedhogst i skogsområdene. og ask; kalkfuruskog på toppen. Feltsjikt av platanlønn EKSISTERENDE VERN: Nei. er i rask fremgang. Almesyke er påvist. Skjøtsels- forslag er utarbeidet av Korsmo (1988). ENTOMOLOGI: Kunnskap: Mangelfull. Kommentarer: Ingen registreringer.

Oslo: Østensjøvann (67) (utenfor Oslofjordplan-området) Arter: KARTREFERANSE: Oslo 1914 IV - UTM 32V PM 0239-0342 - Lepidoptera (sommerfugler). Gracillariidae: Callisto (b). insperatella. Yponomeutidae: Atemelia torquatella. Blo-rop: Eutroft vann omkranset av sumpområder med Gelechiidae: Teleiodes scriptella. Tortricidae: kratt og oreskog. Pristerognatha penthinana. Geometridae: Baptria ENTOmOLOGI: tibiale. Hansen & Aarvik (i manus), Myhr & Bakke Kunnskap: Tilstrekkelig. (1994), Aarvik (1990), CC, Leparb's database. Kommentarer: Kun sporadisk undersøkt med hensyn - Hymenoptera (årevinger). Dryinidae: Anteon til insekter, og en rekke av de påviste artene tyder på arcuatum. LOH. at entomologien er nasjonalt sett verdifull. Nord- og ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Dalen er forholdsvis lang og østsiden synes særlig å være interessant. Kortvingen variert og med vekslende verneverdi; enkelte områder Acrotona convergens ble fra denne lokaliteten be- har meget høy verneverdi (****). Det burde så snart skrevet ny for vitenskapen av A. Strand 11958 og er i som mulig utarbeides en forvaltningsplan for dalen. Norge bare funnet på en ytterligere lokalitet (Mølen i TRUSLER: Skjøtsel av skogen. Larvik). Blomsterfluen Orthoneura erythrogona er knyttet til våtmark og fuktig, åpen løvskog; den er Bærum: Holtekilen, Storøykilen og Koksabukta (69) sjelden og trolig truet i hele sitt utbredelsesområde. KARTREFERANSE: Asker 1814 I - UTM 32V NM 8939-9142 Arter: (b). - Odonata (øyenstikkere). Coenagrionidae: BIOTOP: Strandeng og strandsump som grenser til ulike Coenagrion armatum. Libellulidae: Sympetrum typer engvegetasjon, kratt og småskog. vulgatum. Dolmen et al. (1995). ENTOMOLOGI: Hemiptera, Heteroptera (nebbmunner, teger). Kunnskap: Mangelfull. Corixidae: Sigara striata. (Økland 1961, Jastrey Kommentarer: Ingen registreringer i strandengvege- 1981, Aagaard & Hågvar (1987). tasjonen foreligger, men ut fra beliggenhet og insekt- Coleoptera (biller). Carabidae: Bembidion stephensi. faunaen i området generelt, må deler av området Dytiscidae: Nartus grapll, Hydaticus seminiger. åpenbart ha en interessant insektfauna. Tørreng- og Staphylinidae: Acrotona convergens. Cucujidae: ruderatsamfunnene omkring Fornebu byr på en rik Psammoecus bipunctatus. Cryptophagidae: flora, og har antagelig en svært spesiell fauna i norsk Telmatophilus schoenherri. Rhipiphoridae: Metoecus sammenheng. Entomologiske undersøkelser i flere av paradoxus. Chrysomelidae: Prasocuris phellandri. vegetasjonstypene her er sterkt ønskelige. Forøvrig Strand (1958), Andersen (1966), SL, FØ. hadde det gjenfylte Fornebutjernet den eneste kjente Diptera (tovinger). Culicidae: Coquillettidia norske forekomst av vannkalven Laccornis oblongus, Syrphidae: Orthoneura erythrogona. Sciomyzidae: som er en sjelden art også i våre naboland. Pherbellia schoenherri, Dichetophora finlandica,ANTATT ENTOMOLOGISK VERD1:Enkelte deler av strandlinjen Sepedon sphegea. RM, TRN, MF, Knutson & Berg og tørrengene/ruderatsamfunnene innenfor har høy (1971). verneverdi (***), forøvrig middels verneverdi (**); ENTOmOLOGISK VERDI: Både vann, strandsoner og TRUSLER: Økt ferdsel i de indre delene av strandsonen og tilgrensende skog har høy verneverdi (***). tilstøtende enger i forbindelse med nybygging etter TRUSLER: Generell slitasje pga mye ferdsel; forurensning; nedleggelse av Fornebu lufthavn vil være ødelegg- kommunen fremmer til stadighet ønske om å bebygge ende for ornrådets entomologiske verdier. områdene som grenser ned til reservatet. EKSISTERENDE VERN: Deler av Koksabukta og Storøykilen EKSISTERENDE VERN:Naturreservat er fredet som naturreservater.

Bærum: Engervann og Løkkeåsen (sørsiden)(70) 5.2.6 Bærum KARTREFERANSE: Asker 1814 I - UTM 32V NM 8540-8742 (b). Bærum: Kjaglidalen (68)(utenfor Oslofjordplan-området) BIOTOp: Vann med rik flora ved innløpet og utløpet. Sør- KARTREFERANSE: Asker 1814I - UTM 32V NM 7846-8049 sida av åsen har furuskog som i nedkant går over i (b). løvskog med høyt innslag av døde trær. Flere almer er Blo-rop: Mye edelløvskog, noe granskog, beitemark og angrepet av almesyke. randsoner med godt utviklete tørrenger. ENTOMOLOGI: ENTOMOLOGI: Kunnskap: Mangelfull. Kunnskap: Mangelfull. Kommentarer: Ingen registreringer, men vannet må Kommentarer: Området er noe undersøkt, men kun antas å inneholde en rekke sjeldne ferskvannsinsekter deler av materialet er artsbestemt. Et fellemateriale av (b1 a biller, nebbmunner, tovinger og vårfluer). Åsen aculeate veps har foreløpig vist seg å være særdeles kan inneholde sjeldne trelevende arter, samt varme- interessant og inneholder flere arter som tidligere ikke kjære årevinger, bl a veiveps (Pompilidae), graveveps har vært påvist i Norge, f eks Anteon arcuatum. En (Sphecidae) og solitære bier (Apidae). Lokaliteten bør entomologisk inventering er ønskelig. inventeres.

ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Høy verneverdi (***). undersøkt med hensyn til sommerfugler. Av de øvrige TRUSLER: Ytterligere utfylling (f eks vegfyllinger) eller even- ordener foreligger for det meste kun sporadiske funn. tuell nedbygging av tjernets kantsoner; skjøtsel og Mange billesamlere har opp gjennom tidene besøkt vedhogst i skoglia. øya og en rekke interessante arter er påvist, men antall sjeldne billearter er sannsynligvis langt høyere. Bærum: Borøya (71) Billelisten fra Brønnøya er nok mer representativ for KARTREFERANSE: Asker 1814 I - UTM 32V NM 871389 (b). hva som i virkeligheten må antas å eksistere på BloTop: Løv- og barskog, varierte strandenger og flere Ostøya. Ostøya er det eneste kjente funnsted i verden kalktørrenger med plantearter som knollmjødurt, for glansbillen Meligethes norvegicus, som ser ut til å hjorterot og aksveronika; dessuten kantområder med være knyttet til dragehode. Enkelte familier av tovinger mye lakrismjelt. Et eldre gårdsområde med beitemark er noe kjent. En rekke meget sjeldne arter av inne på øya med tørrenger og buskvegetasjon. overfamilien Empidoidea er påvist, flere av dem er ENTOMOLOGI: unike for Norge og enkelte ikke tidligere påvist i Kunnskap: Tilstrekkelig. Skandinavia; bl a typelokalitet og en av de tre Kommentarer: Flere sjeldne og varmekjære arter er funnstedene i verden for Platypalpus norvegicus påvist; særlig verdt å nevne er blåvingen Plebejus (Empididae). Det er videre påvist et stort artsmangfold argyrognomon, som er en av Skandinavias mest av blomsterfluer (Syrphidae), hvor flere av artene er sjeldne og lokale dagsommerfuglarter. Med hensyn til lite kjent i Norge. Flere av de som er nevnt under er påviste arter på naboøyene, må øya forventes å ha trolig knyttet til edelløvskog. Eneste nordiske funn av langt flere arter i denne kategorien. Særlig synes kalk- Chetostoma stackelbergi (Tephritidae) er gjort her. tørrengene å være interessante. (Øya må ikke for- Acartophthalmus bicolor representerer forøvrig det veksles med Borøy i Tvedestrand, som det også fore- eneste norske funn av familien Acartophthalmidae. De ligger en rekke meget interessante entomologiske funn varme tørrengene huser høyst sannsynlig langt flere fra). sjeldne arter fra ulike ordener enn hva som til nå er Arter: påvist, særlig av aculeate veps. Til tross for at kunn- - Coleoptera (biller). Salpingidae: Lissodema cursor. skapen om insektfaunaen må betraktes som "til- Mordellidae: Tomoxia bucephala. Chrysomelidae: strekkelig", gjør øyas størrelse og variasjon at den bør Cryptocephalus sericeus. Hanssen & Hansen inventeres ytterligere. (1995). Arter: - Lepidoptera (sommerfugler). Oecophoridae: - Araneae (edderkopper). Theridiidae: Theridion Agonopterix quadripunctata. Lycaenidae: Plebejus tinctum. Clubionidae: Chiracanthium onchognathum. argyrognomon. Geometridae: Thetidia smaragdaria. Hauge & Midtgaard (1986). ØB, Hansen & Aarvik (i manus). - Hemiptera, Homoptera (nebbmunner, plantesugere). ENTOMOLOGISK VERDI: Meget høy verneverdi (****). Cicadidae: Cicadetta montana. Elven (1993). TRUSLER:Sterk slitasje fra badegjester om sommeren, Coleoptera (biller). Ptilidae: Acrotrichis lucidula. særlig langs strendene. Indre deler av øya virker be- Staphylinidae: Carpelimus foveolatus, Atheta (sg. traktelig mindre påvirket. Microdota) minuscula, Gyrophaena williamsi, EKSISTERENDE VERN: Nei. Myllaena Drilidae: Drilus concolor. Scarabaeidae: Onthophagus fracticornis, Aphodius Bærum: Ostøya (72) luridus. Nitidulidae: Meligethes corvinus, M. bidens, KARTREFERANSE:Asker 1814 I - UTM 32V NM 8737-8939 M. morosus, M. umbrosus, M. norvegicus. (b). Cucujidae: Pediacus depressus. Mordellidae: BIOTOP: Mye kalkrik grunn og stor variasjon i vegetasjons- Mordelia huetheri, Mordellistena variegata. typer. Artsrik edelløvskog med rik urtevegetasjon, furu- Cerambycidae: Acmaeops collaris, Cortodera og granskog (både kultur- og naturskog), knauser og femorata, Phytoecia cylindrica. Chrysomelidae: koller med tørkepreget vegetasjon, bl a tørrbakker og Crypfocephalus sericeus, Lema cyanella. Apionidae: kalkrike enger. Strender og strandenger. Floraen er Apion meliloti, A. astragali. Curculionidae: utførlig beskrevet av Bronger (1986). Ceutorhynchus roberti, Sirocalodes depressicollis. ENTOMOLOGI: Scolytidae: Hylesinus oleiperda. NISK (leg. AS, PA, Kunnskap: Tilstrekkelig. TK), Kvamme (1982), FM, PO, FØ, OH. Kommentarer: Entomologisk sett består øya av mye Diptera (tovinger). Hybotidae: Platypalpus tilsynelatende triviell skog, men det store arealet som norvegicus. Syrphidae: Triglyphus primus, Cheilosia utmarka representerer (unikt i Indre Oslofjord) og grossa, Temnostoma apiforme, Platycheirus tarsalis, mosaikken av vegetasjonstyper og habitattyper gjør Chamaesyrphus scaeroides, Criorhina asilica, området artsrikt og mer stabilt enn de fleste andre (og Brachypalpus laphriformis, Heringia heringi, mindre) "naturområder" i Indre Oslofjord. Midtgaard & Chalcosyrphus valgus. Pipunculidae: Nephrocerus Aarvik (1984) angir de mest interessante arealene for scutellatus, Dorylomoorpha rufipes. Stratiomyidae: sommerfuglfaunaen. Av skogsområdene antas de i Odontomyia argentata. Tephritidae: Tephritis ruralis, vest og nordvest å være av størst entomologisk T. dilacerata, Myoleja lucida, Chaetorellia jaceae, interesse. Deler av øya er av Midtgaard & Aarvik godt Chetostoma stackelbergi. Clusiidae: Clusiodes

41 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 546

albimana, Paraclusia tigrina. Psilidae: Chyliza 5.2.7 Asker leptogaster, C. vittata. Sdomyzidae: Pedlinoptera fuscipennis, Pherbellia annulipes, P. scutellaris, Asker: Nesøytjern og Nesøya (restområder) (73) Sciomyza simplex. Acartophthalmidae: KARTREFERANSE: Asker 1814 I - UTM 32V NM 8537-8739 Acartophthalmus bicolor. Jonassen (1988, 1992), (b). Grootaert & Jonassen (1991). TRN. Greve & Bio-roP: Ferskvannsområde på kalkgrunn med særdeles Midtgaard (1985, 1986, 1989, 1992), Greve (1986a, rik kantvegetasjon og interessante sumpområder, sær- 1987, 1988b), DeMeyer et al. (1989). lig på nordsiden. Den varierte skogen rundt tjernet er Lepidoptera (sommerfugler). Nepticulidae: også meget interessant og inneholder en del døde og Ectoedemia sericopeza, E. amani. Psychidae: døende trær. Spesielt interessant løvskogsparti sør for Canephora hirsuta. Tineidae: Agnathosia mendicella, tjernet (utenfor reservatet). Øya ellers er bebygd og Nemapogon nigralbella. Gracillariidae: her finnes spredte tørrenger der bl a Coenonympha Phyllonorycter apparella. Bucculatricidae: hero flyr. Bucculatrix ratisbonensis, B. albedinella. ENTOMOLOGI: Yponomeutidae: Orthotaelia sparganella. Kunnskap: Tilstrekkelig. Oecophoridae: Depressaria depressana, D. Kommentarer: En rekke meget sjeldne arter er artemisiae, Agonopterix quadripunctata, A. pallorella, gjennom tidene funnet på Nesøya. Mer enn 300 Metalampra cinnamomea. Elachistidae: Elachista billearter er påvist, hvorav de 49 minst vanlige artene anserinella, E. triatomea. Coleophoridae: er listet under. Funnene av biller skriver seg fra Coleophora milvipennis, C. prunifoliae, C. colutella, århundreskiftet og fram til ca 1970. Noen av artene er C. caelebipennella, C. asteris, C. directella. våtmarksarter og åpenbart funnet ved Nesøytjern, Agonoxenidae: Heinemannia laspeyrella. mens majoriteten nok ikke kan nøyaktig stedfestes. Gelechiidae: Metzneria lappella, Gelechia Det er vanskelig å si om alle disse artene fremdeles sestertiella, Psoricoptera speciosella. Tortricidae: eksisterer på øya. Alle funn av sommerfugler er gjort Choristoneura diversana, Cochylidia richteriana, utenfor reservatet; den sårbare herosommerfuglen Cydia pallifrontana. Alucitidae: Alucita (Coenonympha hero) er funnet like utenfor reservatet dodecadactyla. Pterophoridae: Oxyptilus og på flere andre lokaliteter på øya. Forøvrig er arts- chrysodactylus, Cnaemidophorus rhododactyla, listene fra Brønnøya og Ostøya, representative også Oidaematophorus lithodactyla. Pyralidae: Galleria for Nesøya. mellonella, Salebriopsis albicilla, Euzophera Arter: cinerosella, Pyrausta sanguinalis, Ostrinia Coleoptera (biller). Hydraenidae: Limnebius quadripunctalis. Nymphalidae: Issoria lathonia, truncatulus. Ptilidae: Ptenidium fuscicorne, Coenonympha hero. Lycaenidae: Thecla betulae, Acrotrichis lucidula, A. rosskotheni. Scydmaenidae: Satyrium w-album, Plebejus argyrognomon. Microscydmus minimus. Staphylinidae: Xantholinus Drepanidae: Sabra harpagula. Geometridae: audrasi, Lathrobium sphagnetorum, Carpelimus Thetidia smaragdaria, Eupithecia egenaria. foveolatus, Mycetoporus despectus, Atheta (sg. Saturniidae: Aglia tau. Notodontidae: Furcula Datomicra) zosterae, Gyrophaena congrua, G. bicuspis. Lymantriidae: Caliteara abietis. Noctuidae: williamsi, Myllaena gracilis, M. masoni, Stenus Apamea ophiogramma, Arenostola phragmitidis. lustrator. Pselaphidae: Tychus niger, Trissemus Aarvik & Midtgaard (1986), Aarvik (1987, 1990), impressus. Histeridae: Dendrophilus corticalis. Andersen & Søli (1988), Hansen & Aarvik (i manus), Scarabaeidae: Aphodius niger. Lampyridae: Leparb's database. Lampyris noctiluca. Elateridae: Agriotes lineatus. - Trichoptera (vårfluer). Limnophilidae: Limnephilus Anobiidae: Dryophilus pusillus. Nitidulidae: hirsutus. Andersen (1976), Aagaard & Hågvar Meligethes bidens. Coccinellidae: Adalia (1987). conglomerata. Cisidae: Ennearthron cornutum. - Hymenoptera (årevinger). Pamphiliidae: Pamphilius Oedemeridae: Oedemera flavipes. Mordellidae: stramineipes. Formicidae: Myrmecina graminicola. Mordellistena humeralis. Chrysomelidae: Donacia Midtgaard (1987), Kvamme & Hågvar (1985), bicolor, Cryptocephalus sericeus, C. fulvus, Kvamme & Midtgaard (1984). Aphthona atrocaerulea, Longitarsus suturellus, ENTOMOLOGISK VERDI: De mer inntakte skogsområdene på Sphaeroderma testaceum, Cassida nebulosa, C. øya har høy vemeverdi (***), mens endel av kalk- sanguinolenta. Apionidae: Apion urticarium, A. tørrengene klart kan sies å ha meget høy verneverdi subulatum, A. astragali, A. ononidis. Curculionidae: (****). Sitona cylindricollis, Tychius meliloti, Mecinus TRUSLER: Skogsdrift og ytterligere utbygging, samt even- collaris. NISK's entomologiske database (leg. MU i tuelle utvidelser av golfbanen. Videre økt ferdsel og AS's samling). slitasje som en følge av ytterligere hyttebygging; sær- Lepidoptera (sommerfugler). Oecophoridae: lig på tørrengvegetasjonen langs strendene og golf- Agonopterix quadripunctata. Coleophoridae: banene. Coleophora colutella. Tortricidae: Cydia pallifrontana. EKSISTERENDE VERN:Nei. Nymphalidae: Coenonympha hero. Lycaenidae:

Thecla betulae, Satyrium w-album, Plebejus Oxytelus fulvipes, Anotylus complanatus, A. argyrognomon. Hansen (1992), Hansen & Aarvik (i hamatus, A. clavatus, Tachyporus corpulentus, manus). Aleochara tristis, A. spadicea, A. binotata, Oxypoda ENTOMOLOGISKVERDI: Skogsområdet sør for reservatet bør longipes, 0. vicina, 0. praecox, 0. advena, Dilacra undersøkes nærmere da dette sannsynligvis har høy vilis, Cadaverota hansseni, Atheta (sg. Philhygra) verneverdi (***). Naturreservatet og enkelte andre obtusangula, A. (sg. Microdota) benickiella, A. (sg. småområder på øya har meget høy verneverdi (****)• Microdota) nitella, A. (sg. Microdota) minuscula, A. TRUSLER: Ingen betydelige trusler inne i naturreservatet, (sg. Microdota) glabricula, A. (sg. Microdota) men skogsområdet er i minste laget dersom resten av glabriculoides, A. (sg. Microdota) sundti, A. (sg. skogsområdene gradvis blir utbygd. Endel av de Microdota) liliputana, A. (sg. Datomicra) zosterae, A. entomologisk viktige rest-engene trues av planlagte (sg. Notothecta) scapularis, A. (sg. Notothecta) kommunale utbygginger. Høyst sannsynlig vil de siste pallidicornis, A. (sg. Neohilara) subterranea, A. restene av Coenonympha hero på øya bli berørt av (s.str.) heymesi, A. (s.str.) acutangula, A. (sg. denne utbyggingen. Anopleta) soedermani, A. (sg. Acrotona) pusilla, EKSISTERENDE VERN: Nesøytjern med et onikringliggende Pycnota paradoxa, Falagria sulcatula, Zyras skogsområde har naturreservat-status. laticollis, Gyrophaena obsoleta, G. minima, G. congrua, G. williamsi, G. angustata, Silusa Asker: Brønnøya (74) rubiginosa. Pselaphidae: Trichonyx sulcicollis, KARTREFERANSE: Asker 1814 I - UTM 32V NM 8536-8838 Tychus niger. Histeridae: Acritus homoeopathicus, (b). Gnathoncus nannetensis, Saprinus aeneus. BicyroP:Furuskog og furumoer; hytteområde, hus og hag- Clambidae: Clambus gibbulus. Scarabaeidae: er. Viernbukta inneholder regionalt vemeverdig strand- Heptaulacus villosus. Lycidae: Dictyoptera eng (Lundberg & Ryclgren 1993). nigrorubra. Lampyridae: Lampyris noctiluca. ENTOMOLOGI: Cantharidae: Malthodes crassicornis. Elateridae: Kunnskap: Tilstrekkelig. Agtypnus murinus, Hemicrepidius hirtus, Agriotes Kommentarer: Brønnøya er et av de best undersøkte lineatus. Eucnemidae: Xylophilus corficalis. områdene i landet når det gjelder biller, noe som Anobiidae: Dryophilus pusillus, Dorcatoma skyldes at billespesialisten Andreas Strand hadde punctulata. Cleridae: Necrobia rufipes. Nitidulidae: hytte her. De fleste av hans funn ble gjort i perioden Brachypterus glaber, Meligethes corvinus, M. bidens, 1932-70. I underkant av 1 000 billearter er kjent fra M. morosus, M. ovatus, M. umbrosus, Epuraea denne øya, og de omlag 200 minst vanlige artene er melanocephala. Cybocephalidae: Cybocephalus listet under. Da øya etterhvert ble omfattende bebygd politus. Monotomidae: Monotoma testacea. og de naturlige habitatene kraftig endret, er det lite Cryptophagidae: Cryptophagus fuscicornis, C. trolig at alle disse artene fremdeles eksisterer på øya. intermedius, Atomaria munda, A. alpina. Blant de påviste sommerfuglartene er flere typisk Coccinellidae: Scymnus femoralis, S. abietis, varmekjære arter, som har et svært begrenset utbred- Nephus limonii, Hippodamia tredecimpunctata, elsespotensiale i vårt land. Adalia conglomerata. Corylophidae: Orthoperus Arter: mundus. Latridiidae: Dienerella separanda, - Coleoptera (biller). Carabidae: Bembidion minimum, Melanophthalma curticollis. Cisidae: Ennearthron B. gilvipes, Stomis pumicatus, Amara equestris, comutum, Orthocis vestitus, Hadreule elongatula. Ophonus puncticollis, Licinus depressus. Dytiscidae: Oedemeridae: Oedemera flavipes. Aderidae: Agabus subtilis, Dytiscus latissimus. Georissidae: Euglenes pygmaeus. Melandryidae: Cteniopus Georissus crenulatus. Hydrophilidae: Enochrus sulphureus. Mordellidae: Mordella huetheri, melanocephalus. Ptilidae: Ptenidium laevigatum, P. Mordellistena parvula, M. pygmaeola, M. variegata, fuscicorne, Oligella foveolata, 0. nana, Ptilium M. humeralis. Cerambycidae: Phytoecia cylindrica, exaratum, P. horioni, Euryptilium gillmeisteri, Tetrops starkii. Chrysomelidae: Ctyptocephalus Ptiliolum schwarzi, P. wuesthoffi, P. spencei, P. sericeus, C. moraei, C. pini, C. fulvus, Chrysolina fuscum, Nephanes titan, Acrotrichis lucidula, A. sanguinolenta, Phyllotreta tetrastigma, Longitarsus rosskotheni. Leiodidae: Hydnobius latifrons, H. nigrofasciatus, L. exoletus, L. reichei, L. atricillus, L claviger, Leiodes badia, Colenis immunda, suturellus, Altica quercetorum saliceti, A. carinthiaca, Liocyrtusa vittata, L. minuta. Cholevidae: Choleva Mantura rustica, Chaetocnema aridula, angustata. Colonidae: Colon brunneum, C. Sphaeroderma testaceum, Psylliodes affinis, viennense. Scydmaenidae: Stenichnus scutellaris, Cassida nebulosa, C. denticollis. Anthribidae: Euconnus fimetarius. Staphylinidae: Neobisnius Anthribus nebulosus. Apionidae: Apion onopordi, A. lathrobioides, Philonthus subuliformis, P. parcus, P. gibbirostre, A. subulatum, A. astragali, A. ononidis. pseudovarians, P. fumarius, Staphylinus caesareus, Curculionidae: Sitona ononidis, S. cylindricollis, Ocypus melanarius, Quedius assimilis, Q. scitus, Q. Hypera zoilus, H. denominanda, H. venusta, curtipennis, Leptacinus othioides, Phacophallus Smicronyx jungermanniae, Cionus longicollis, C. parumpunctatus, Xantholinus audrasi, Pseudomedon nigritarsis, Cleopus pulchellus, Tychius meliloti, obscurellus, Carpelimus impressus, C. foveolatus, Anthonomus pedicularius, A. cospersus, Gymnetron

melanarium, G. veronicae, Magdalis nitida, TRUSLER: Eventuelle inngrep i strandsonen. Gjengroing av Ceutorhynchus unguicularis, C. inaffectatus, C. takrør. Trelevende arter har sannsynligvis gode vilkår i litura, C. hampei, Sirocalodes depressicollis, naturreservatene øst og sørvest for Semsvannet. Trichosirocalus troglodytes. Scolytidae: Hylastes EKSISTERENDE VERN:Landskapsvernområde. angustatus, Crypturgus cinereus. NISK's entomologiske database (leg. AS), Strand (1963, Asker: Konglungen ("Spireskogen") (76) 1965a, 1967, 1968a, 1969, 1971, 1975), Kvamme KARTREFERANSE: Asker 1814 I - UTM 32V NM 835339 (b). 1982, TK. BIOTOP: Variert edelløvskog på kalkgrunn med eik, ask, Lepidoptera (sommerfugler). Opostegidae: Opostega hassel og bjørk, men også med innslag av gran og crepusculella. Tineidae: Nemapogon nigralbella. furu. Mest trær av små dimensjoner, men også partier Gracillariidae: Phyllonorycter apparella. med større trær, særlig i SØ-skråning mot dyrka mark. Bucculatricidae: Bucculatrix maritima. Douglassidae: Mye død ved og kjuker; deler av området har natur- Tinagma ocnerostomella. Oecophoridae: skogskarakter, andre deler er preget av skjøtsel. En Depressaria depressana, Agonopterix pallorella, A. kunstig vanningsdam (Spiradammen) har rik kantvege- quadripunctata, Ethmia pusiella. Elachistidae: tasjon og ligger på kalkgrunn. Elachista anserinella, Biselachista scirpi. ENTOMOLOGI: Coleophoridae: Coleophora caelebipennella, C. Kunnskap: Tilstrekkelig. adjunctella. Agonoxenidae: Heinemannia Iaspeyrella. Kommentarer: Kun en inventering med feller Gelechiidae: Monochroa tetragonella, Psoricoptera sommeren 1996 ligger til grunn for artsutvalget under. speciosella. Tortricidae: Choristoneura diversana, Området er relativt rikt på trelevende billearter, men Cochylidia richteriana, Pelochrista caecimaculana, kun et fåtall av de som er registrert kan regnes som Eucosma scorzonerana, Cydia pallifrontana. faunistisk interessante. Skogbunnsfaunaen synes Pterophoridae: Pselnophorus heterodactyla. også å være spesiell, med ett sjelden tusenbein og en Pyralidae: Numonia marmorea, Apomyelois sjelden landisopod (skrukketroll). Området ligger på bistriatella, Pyrausta sanguinalis, Sitochroa palealis. kalkgrunn og har habitater for en rekke interessante Nymphalidae: Coenonympha hero. Lycaenidae: faunaelementer. Ytterligere undersøkelser er ønskelig. Plebejus argyrognomon. Aarvik (1983, 1987), Dammen er ikke undersøkt i dette arbeidet, men er Hansen et al. (1998), Leparb's database, LOH. vurdert av Bolghaug & Dolmen (1996) til å ha høy ENTOMOLOGISK VERDI: Generelt lite eller ingen verneverdi verneverdi. (0 - *), små partier med urterik engvegetasjon og løv- Arter: skogkratt har middels verneverdi (**). Viernbukta har - Diplopoda (tusenbein). Unciger foetidus. KMO. høy verneverdi (***). - Isopoda, Oniscoidea (landisopoder). Trachelipus TRUSLER: Sterk slitasje grunnet hyttebebyggelse og andre ratzeburgii. KMO. aktiviteter på øya. - Coleoptera (biller). Mordellidae: Mordellistena EKSISTERENDE VERN: Viernbukta er fredet SOITI naturreser- variegata. Curculionidae: Acalles roboris. Hanssen & vat. Hansen (1995). ENTOMOLOGISK VERDI: Skogsområdet har middels Asker: Semsvannet (75) verneverdi (**). KARTREFERANSE:Asker 1814 I - UTM 32V NM 799372 (b). TRuSLER: Eventuell nedbygging eller vedhogst. BIOTOP: Mesotroft vann med ulike strandutforminger. Tak- EKSISTERENDE VERN:Nei. rør og sumpstrender med delvis overhengende kantskog. Ellers omgitt av skogspartier og kulturlandskap. Asker: Bjørkås (77) ENTOMOLOGI: KARTREFERANSE: Asker 1814 I - UTM 32V NM 839291 (b). Kunnskap: Tilstrekkelig BIOTOP: Kalkområde med ulike skogstyper på sørøstsiden Kommentarer: Lite undersøkt, noen sjeldne arter av åsen innenfor Djuptrekkodden. Mest blandingsskog knyttet til våtmark og døde trær er funnet. med bl a furu og hassel, ellers partier med edelløvskog Arter: (lind, ask, eik, lønn). Endel eldre og grove trær, samt Coleoptera Staphylinidae: Lesteva sicula noe død ved, særlig i de bratteste partiene. Ellers en- ssp. heeri. Histeridae: Plegaderus caesus. del skiferrasmark og små lysninger med engvegeta- Nitidulidae: Ipidia binotata. Cryptophagidae: sjon, som bl a inneholder ertevikke, villkornell, lakris- Atomaria rubella. Chrysomelidae: Phyllotreta mjelt, krattalant og markmalurt. tetrastigma. Hansen (1988a), Hansen & Sagvolden ENTOMOLOGI: (1995), FØ, PO. Kunnskap: Tilstrekkelig. Lepidoptera (sommerfugler). Eriocraniidae: Kommentarer: Området inneholder åpenbart en rik Eriocrania salopiella. Nepticulidae: Stigmella og varmekjær insektfauna. Flere faunistisk sett ruficapitella. Geometridae: Paradarsia consonaria. interessante arter som er knyttet til død ved er Leparb's database. påvist, bl a trebukken Acmaeops collaris, som hos ENTOMOLOGISK VERDI:Middels verneverdi (**). oss forekommer lokalt i kyststrøkene av Østfold, Akershus og Buskerud. Den varme skråningen her

er det eneste kjente norske funnsted for tovingen Røyken: Aroselvas utløp (79) Platypalpus optivus. Den opptrer tallrikt her og er KARTREFERANSE: Drøbak 1814II - UTM 32V NM 854198 forøvrig bare kjent i ett eksemplar fra Danmark. (s). Arevingen Palaeomymar duisburgi er heller ikke BIOTOP: Kant av edelløvskog langs nedre delene av elva. kjent fra andre lokaliteter i Norge. Mange meget storvokste trær og noe dødt trevirke, Arter: men nedfallstrær blir ofte skyllet vekk under flom- - Diplopoda (tusenbein). Julus scandinavius. KMO. perioder. - Gastropoda (snegler). Ena obscura. KMO. ENTOMOLOGI: - Coleoptera (biller). Leiodidae: Colenis immunda. Kunnskap: Mangelfull. Scarabaeidae: Gnorimus nobilis. Anobiidae: Kommentarer: Ingen registreringer. Stagetus borealis. Nitidulidae: Ipidia binotata. ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Middels verneverdi (**). Cerambycidae: Acmaeops collaris. Hanssen & TRUSLER: Ingen betydelige. Hansen (1995), OH. - Diptera (tovinger). Hybotidae: Platypalpus Røyken: Torvøya (80) longimanus, P. optivus. Dolichopodidae: Medetera KARTREFERANSE: Drøbak 1814 II - UTM 32V NM 862180 setiventris, M. pseudoapicalis. TJ. Hanssen & (s). Hansen (1995). BIOTOP: Barskog, mindre parti edelløvskog; interessant - Hymenoptera (årevinger). Formicidae: Myrmecina strandvegetasjon; orekratt. graminicola, Hypoponera punctatissima. Sphecidae: ENTOMOLOGI: Dolichrus corniculus, Philanthus triangulum. Kunnskap: Mangelfull. Elasmidae: Elasmus sp. Heloridae: Helorus sp. Kommentarer: Ingen registreringer, men vegetasjons- Mymarommatidae: Palaeomymar duisburgi. Hanssen typene og beliggenheten indikerer en interessant & Hansen (1995), LOH. insektfauna. ENTOMOLOGISK VERDI: Store deler av åsen er middels ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Middels verneverdi(**). verneverdig (**), men enkelte sørvendte skråninger TRUSLER: Noe slitasje i forbindelse med fritidsferdsel. har meget høy verneverdi (****). Torvøya henger sammen med Killingholmen. Røyken TRUSLER: Skogskjøtsel, ellers generell slitasje langs de kommune har planlagt å binde disse sammen med mange stiene i området. Fabrikkområde rett ved og fastlandet via ei bru, hvilket vil øke slitasjen betydelig. som har utvidet flere ganger; fare for ytterligere utvidelser med tida er stor. Røyken: Lahellholmen (sundet innenfor) (81) EKSISTERENDE VERN:Nei. KARTREFERANSE: Drammen 1814 III - UTM 32V NM 740208 (b). Bio-rop: Sivsump med takrør. En del av området ble 5.3 Buskerud dessverre fylt igjen og ødelagt av grunneieren for noen år tilbake. Tidligere var det et større område med dun- 5.3.1 Røyken kjevle her, men denne forsvant antagelig på slutten av 70-tallet. Røyken: Gråøya (78) ENTOMOLOGI: KARTREFERANSE: Drøbak 1814 Il - UTM 32V NM 8618- Kunnskap: Mangelfull. 8721 (s). Kommentarer: Ingen registreringer. ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: BIOTOP: Stort sett gran og furuskog; noe edelløvskog på Lav verneverdi (*). nord- og sørenden. Enkelte små strender med fattig strandvegetasjon og orekratt. Særlig i de brattere Røyken: Kinnartangen (82) skråningene finnes en del døde og døende trær. KARTREFERANSE: Drammen 1814 III - UTM(b) 32V NM Fordypningen fra de tre eneste hyttene på øya og over 752202 og 752205 (b). til den største bukta har et interessant bekkesamfunn BIOTOP: Hytteområde med partier av edelløvskog og og mye eldre skog med høyt innslag av døde og kultureng. Innslag av tørrenger, samt rike bekkedrag døende trær. med eldre grå- og svartorskog nærmere sjøen. Innen- ENTOMOLOGI: for (Kolåsen) finnes bratte og sørvendte heng med Kunnskap: Mangelfull. soleksponert, glissen furuskog. Nederst i henget og i Kommentarer: Ingen registreringer. kløftene forekommer eddelløvtrær, bl a lind, eik, osp og hasselkratt. Deler av de bratte senvendte skråning- ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Deler av øya har middels verneverdi (**), mens områdene med eldre skog har ene har en høy grad av urørthet. høy verneverdi (***). ENTOMOLOGI: Kunnskap: TRUSLER: Fare for hogst. En art hageslirekne har spredt Tilstrekkelig. seg fra ei av hyttene og etablert seg på et større Kommentarer: Hytteområdet er i utgangspunktet område inne i skogen. sterkt kulturpåvirket, men har små lommer hist og her med habitater av mer urørt karakter. Eneste norske funn av edderkopparten Theridion mystaceum, barktegen Aradus truncatus,

marihønearten Scymnus ater og skyggebillen Uloma ene. Interessant og tildels storvokst løvskog spredt et culinaris. A. trunctaus lever på osp og er etter 1950 stykke oppover elva. kun kjent fra Upland i Sverige og fra denne ENTOMOLOG1: lokaliteten. Eneste skandinaviske funn av Kunnskap: Mangelfull. dansefluearten Hilara albiventris (Empididae), i Kommentarer: Ingen registreringer. tillegg en hittil ubeskrevet Hilara-art. Flere nasjonalt ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Høy verneverdi -). sjeldne sommerfuglarter, bl a eneste norske funn av TRUSLER: Ingen kjente. vikleren Rhyacionia piniana. Kun noen få EKSISTERENDE VERN: De nedre deler av området ligger eksemplarer er kjent for vitenskapen. Variert og innenfor Linnesstranda naturreservat. mangfoldig biefauna; eneste norske funn av "flathodevepsen", Rhabdepyris myrmecophilus. De Lier: Linnesstranda (84) bratte skråningene mot sør (Kolåsen) er lite KARTREFERANSE: Drammen 1814 III - UTM 32V NM undersøkt entomologisk, men ser interessante ut 722242 (b). med hensyn til varmekjære, trelevende insektarter. BIOTOP: Strandenger, takrørsump med or- og vierkratt, Arter: svartorskog; enkelte storvokste piletrær. Dunkjevla har - Araneae (edderkopper). Theridiidae: Theridion gått tilbake de seneste tiårene, takrør har overtatt. mystaceum. Hauge & Hansen (i trykk). ENTOMOLOGI: - Hemiptera, Heteroptera (nebbmunner, teger). Kunnskap: Mangelfull. Aradidae: Aradus truncatus. LOH. Kommentarer: Lokaliteten utgjør et kompleks av - Coleoptera (biller). Tenebrionidae: Utoma culinaris. habitater som må antas å ha en rekke sjeldne arter fra Eucnemidae: Hylis procerulus, Microrhagus lepidus. flere ordener, kanskje særlig tovinger. Coccinellidae: Scymnus ater. Ottesen & Hansen Arter: (1984), Hansen & Sagvolden (1995). - Lepidoptera (sommerfugler). Oecophoridae: - Diptera (tovinger). Hybotidae: Drapetis ingrica. Depressaria daucella. Hansen et al. 1998). Empididae: Empis vitnpennis, Hilara albiventris, H. ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Høy verneverdi (***). morata, Hilara n. sp. Dolichopodidae: Medetera TRUSLER: Noe slitasje fra badegjester; endel søppel flyter seguyi, M. setiventris. Pallopteridae: Palloptera inn fra sjøen. laetabilis. Jonassen (1992), Jonassen & Hansen (i EKSISTERENDE VERN: Naturreservat. manus), Greve (1993). Lepidoptera (sommerfugler). Nepticulidae: Stigmella Lier: Svarthølet (Gullaug) (85) betulicola, S. assimilella, S. basiguttella, Ectoedemia KARTREFERANSE: Drammen 1814 III - UTM 32V NM 7222- sericopeza. Coleophoridae: Coleophora alnifoliae. 7324 (b). Scytrhrididae: Scythris cicadella. Tortricidae: 13Io-roP:Sumpvegetasjon; svartorskog med noe død ved. Choristoneura diversana, Pristerognatha penthinana, ENTOMOLOGI: Rhyacionia piniana. Sesiidae: Paranthrene Kunnskap: Mangelfull. tabaniformis. Pyralidae: Salebriopsis Kommentarer: Ingen registreringer. Apomyelois bistriatella. Geometridae: Ecliptopera ANTATT ENTOMOLOG1SKVERDI: Middels verneverdi (**)• capitata, Eupithecia expallidata, Apeira syringaria. TRUSLER: Vedhogst og nedbygging; en del av området er Notodontidae: Furcula bicuspis, Stauropus fagi, allerede ødelagt av steinfyllinger. Notodonta torva, N. tritophus, Gluphisia crenata. Hansen (1989a), Hansen & Aarvik (i manus), LOH, Leparb's database. 5.3.3 Drammen - Hymenoptera (årevinger). Bethylidae: Rhabdepyris myrmecophilus. Hansen (1995b). Drammen: Bragernesåsen (86) (utenfor Oslofjordplan- ENTOMOLOGISK VERDI: Middels verneverdi (**); enkelte del- området) områder kan vurderes til å ha høy verneverdi (***), KARTREFERANSE:Lier 1814 IV - UTM 32V NM 6724-6925 TRUSLER: Skoglig skjøtsel og vedhogst. (b). EKSISTERENDEVERN: Nei. BIOTOP: Sterkt skjøttet hagemark i sørvendte varme skråninger rett nord for Drammen sentrum. Består hovedsakelig av tørrenger, buskkratt og meget variert 5.32 Lier skog. Asen var midt på forrige århundre nærmest totalt nedbeitet, og brant delvis under bybrannen i 1866. Lier: Lierelva (nedre deler) (83) (utenfor Oslofjordplan- Fram til 1936 ble det innplantet nærmere 50 000 trær området) hvor det meste var hagearter, men også endel sted- KARTREFERANSE: Drammen 1814 III, Lier 1814 IV - UTM egne arter. Her kan nevnes kirsebær, bøk, bjørk, 32V NM 7124-7327 (b). hestekastanje, platanlønn, lerk, krossved, mispel, hyll, Bio-rop:Sumpområder med takrør; oresump samt områder gullregn og syrin, samt forskjellige arter furu og gran. I med Salix-busker; edelløvtrær på de tørrere områd- dag er særlig edelløvskogen mange steder meget godt utviklet og har særlig i de bratte hengene endel innslag

av døde og døende trær. Alle våre edelløvtrær finnes, Arter: inkludert partier med eldre storvokst bøk. Mot nord går - Coleoptera (biller). Cucujidae: Pediacus depressus. åsen over i furu og granskog (LOH, DR, Pihl 1986). Nitidulidae: lpidia binotata. Mordellidae: Tomoxia ENTOMOLOGI: bucephala. Anthribidae: Allandrus undulatus. Kunnskap: Mangelfull. - Diptera (tovinger). Stratiomyidae: Zabrachia Kommentarer: Lite undersøkt, et par interessante art- minutissima. Muscidae: Helenia abdominalis. er er påvist. Antagelig finnes de fleste sommer- Calliphoridae: Bellardia bayeri. Rhinophoridae: fuglartene som er påvist i Underlia (neste lokalitet). På Melanophora roralis. Pseudopomyzidae: grunn av lokalklima og stor habitatvariasjon må om- Pseudopomyza atrimana. Greve & Jonassen (1995), rådet antas å ha flere interessante insektarter fra ulike Rognes & Hansen (1996). ordener. Dette er det eneste norske funn av dverg- Lepidoptera (sommerfugler). Oecophoridae: møllen Stigmella centifoliella. Den er knyttet til rose- Agonopterix astrantiae, Decantha borkhausenii. busker, og er i Sverige kun kjent fra Gotland. Cosmopterigidae: Sorhagenia janiszewskae. Arter: Gelechiidae: Psoricoptera speciosella. Notodontidae: - Orthoptera (rettvinger). Acrididae: Sophus stridulus. Furcula bicuspis, Stauropus fagi, Notodonta torva, N. LOH. tritophus, Gluphisia crenata. Noctuidae: Acronicta - Hemiptera, Homoptera (nebbmunner, plantesugere). alni, Archanara algae, Cucullia gnaphalii. Hansen & Cicadidae: Cicadetta montana. Elven (1993). Aarvik (i manus). - Lepidoptera (sommerfugler). Nepticulidae: Stigmella Hymenoptera (årevinger). Bethylidae: Laelius centifoliella. Yponomeutidae: Argyresthia bonnetella. bipartitus. Dryinidae: Anteon ephippiger, Gonatopus LOH, Leparb's database. lunatus. Embolemidae: Embolemus ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Generelt middels verneverdi Sphecidae: Tachysphex obscuripennis. (**), men de minst påvirkede tørrengene og skogs- Signiphoridae: Thynnus ater. LOH. partiene (i henget) har høy verneverdi (***). ENTOMOLOGISK VERDI: Generelt lav verneverdi (*) på grunn TRUSLER: En del slitasje og forsøpling da dette er et yndet av områdets sterke grad av kultivering; noen bratte og rekreasjonssområde for Drammenserne. I de brattere ubebygde skråninger har middels verneverdi (**). hengene er det nærmest ingen slitasje fordi folk er Høyst sannsynlig avspeiler dette området hva man flinke til å benytte de opparbeidete veiene og stiene, kan finne i Bragernesåsen, som ligger noen få endel av tørrengene er også forholdsvis urørte. Det kilometer vest; samt i Solbergåsen, noen kilometer øst har i mange år blitt presset på for å bebygge nedre for Underlia. deler av åsen med eneboliger. Enkelte av de inn- TRUSLER: Ytterligere nybygging, utfyllinger og generell plantete artene som f eks platanlønn har et kraftig kultivering. reproduksjonspotensiale og kan utkonkurere stedegne EKSISTERENDEVERN: Nei. arter. Almesyke har "herjet" i åsen de siste 6-8 årene.

Drammen: Underlia (87) (utenfor Oslofjordplan-området) 5.3.4 Nedre Eiker KARTREFERANSE:Lier 1814 IV - UTM 32V NM 6624-6825 (b). Nedre Eiker: Solbergåsen (88) (utenfor Oslofjordplan- BIOTOP: Sørvendte og solrike skråninger med boligområd- området) er. I og mellom de tildels store hagene forekommer KARTREFERANSE: Lier 1814 IV - UTM 32V NM 5926-6127 tørrenger og spredt furuskog. Området grenser til mer (b). sammenhengende skogsområder av både barskog og BIOTOP: Sørvendt skråning med kalkgrunn, Her finnes ras- løvskog, mest furuskog. marker (bl a med reinrose), blandingsskog og noe ENTOMOLOGI: edelløvskog. Kunnskap: Tilstrekkelig. ENTOMOLOGI: Kommentarer: Mange sjeldne arter er påvist. Eneste Kunnskap: Mangelfull. norske funn av den sjeldne fluefamilien Pseudo- Kommentarer: Eksponering, næringsrik grunn, natur- pomyzidae; representert ved arten Pseudopomyza typer og flora indikerer en meget rik invertebrat-fauna. atrimana. Den er trolig knyttet til død ved og er sjelden Artene som er nevnt under lokalitetene Bragernesåsen i hele sitt utbredelsesområde; i Storbritannia er den og Underlia forekommer sannsynligvis her. Området regnet som "direkte truet. Vepsearten Laelius bør inventeres. bipartitus er kun funnet her samt i Tsjekkoslovakia og ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Meget høy verneverdi (****). Frankrike. Eneste norske funn av årevingen Thynnus TRUSLER: Ingen kjente. ater. De trelevende artene som er fanget her antas å være tilflyvere fra skogsområdene omkring. De Nedre Eiker: Miletjern (Mjøndalen) (89) (utenfor fytofage artene (bl a sommerfuglartene nevnt under) Oslofjordplan-området) kan derimot finne sine næringsplanter også i hagene KARTREFERANSE: Drammen 1814 III, Lier 1814 IV - UTM her, særlig i de som har karakter som naturtomter. 32V NM 5823 (b). Hageområdene er likevel å regne som ustabile habitater for de fleste av disse artene.

BIOTOP: Eutroft tjern under gjengroing, ulike vannplante- Arter: samfunn omkranset av gråor- og vierkratt; ruderat- - Diptera (tovinger). Scatophagidae: Megophthalma samfunn. pallida. Tachinidae: Ceromya siIacea, Trichactia ENTOMOLOGI: piciventris. Rognes & Hansen (1996). Kunnskap: Tilstrekkelig. - Lepidoptera (sommerfugler). Hesperiidae: Kommentarer: Nær 600 arter fra 14 ordener er påvist Thymelicus lineola. LOH. i en inventering av Hansen & Bergsmark (1990). - Hymenoptera (årevinger). Bethylidae: Plastanoxus Eneste norske funn av løpebillen Dicheirotrichus cittendeni. LOH. rufithorax. Miletjern er den lokaliteten i Norge hvor det ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Meget høy verneverdi (****)• er påvist flest vårfluearter (Trichoptera), med totalt 65 TRUSLER: Eventuell gjengroing, slitasje fra fritidsferdsel. arter. De fem mest interessante er nevnt under. Det er grunn til å tro at vannet også har en rik tovingefauna, særlig av flærmygg (Chironomidae); en inventering er 5.3.5 Hurum ønskelig. Arter: Hurum: Sætrepollen (91) Coleoptera (biller). Carabidae: Dicheirotrichus KARTREFERANSE: Drøbak 1814 Il - UTM 32V NM 866167 rufithorax. Staphylinidae: Dexiogyia forticornis. (s). Leiodidae: Colenis immunda. Hansen & Bergsmark BIOTOP: Sumpområde med takrør; noe edelløvskog. (1990), Sagvolden & Hansen (1993). ENTOMOLOGI: Diptera (tovinger). Dolichopodidae: Hydrophorus Kunnskap: Mangelfull. altivagus. Empididae: Rhamphomyia lamellata. Kommentarer: Ingen registreringer, Hansen & Bergsmark (1990), Jonassen (1992). ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Lav verneverdi (*). Trichoptera (vårfluer). Rhyacophilidae: Rhyacophila fasciata. Psychomyitdae: Lype reducta. Hurum: Selvikstranda (92) Hydropsychidae: Hydropsyche contubernalis. KARTREFERANSE: Drøbak 1814 Il - UTM 32V NM 810140 Limnephilidae: Ironoquia dubia, Limnephilus (s). fuscinervis. Hansen & Bergsmark (1990), Andersen BIOTOP: Sivommråde med takrør og dunkjevle. Orekratt og et al. (1993). oreskog; noen mindre områder med strandenger. ENTOMOLOGISK VERDI: Middels verneverdi ("). Søppel- ENTOMOLOGI: fyllplassen og fyllinger ut i vannet trekker her sterkt Kunnskap: Mangelfull. ned. Ved fjerning av disse vil tjernet med tiden kunne Kommentarer: Ingen funn. bringes tilbake til sin naturlige karakter. ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Lav verneverdi (*)• TRUSLER: Diverse utfyllinger, bl a i forbindelse med søppelplass for Nedre Eiker og fare for giftig avrenning Hurum: Verksøya og "Verksstranda" (93) herfra; ytterligere eutrofiering grunnet avrenning fra KARTREFERANSE: Drøbak 1814 Il - UTM 32V NM 799090 åkrene. Dessverre ble det nylig laget en vei langs den (s). ene sida av tjernet, som åpenbart vil hindre reetablerig Bio-roP: Verksøya er delvis dekket av en parkaktig furu- av kantvegetasjonen på denne sida. skog og delvis av tørrengvegetasjon, og har sand- EKSISTERENDE VERN:Nei. strand på sør- og østsida. Øya brukes til friluftsformål og deler av den har meget sterk slitasje. Strendene på Nedre Eiker: Ryghsetra (Mjøndalen) (90) (utenfor sørsiden av Verket er stort sett nedbygde, men enkelte Oslofjordplan-området) småpartier synes fortsatt å ha forholdsvis intakte KARTREFERANSE: Drammen 1814 III - UTM 32V NM 5821- plantesamfunn, bl a med markmalurt, gulmaure og 6023. blodstorkenebb. BIOTOP: Slåtteng på kalkgrunn beliggende ved Hagatjern i ENTOMOLOGI: Mjøndalen. Området har en rekke interessante arter av Kunnskap: Tilstrekkelig. både karplanter og sopp (E. W. Hanssen pers. medd.). Kommentarer: Både habitattype og et fåtalls interes- ENTOMOLOGI: sante funn indikerer at disse sandstrandområdene har Kunnskap: Mangelfull. en rik og spesiell insektfauna. Eneste norske funn av Kommentarer: Området er botanisk sett av meget høy tovingene Platypalpus vividus og Chersodromia verneverdi, hvilket kan bety at også insektfaunaen her speculifera. Det sjeldne nattflyet Hadena albimacula, er unik. Det ble utført en mindre innsamling i 1994, og som lever på nikkesmelle, er funnet her. Området materialet er for tiden til bestemmelse. Foreløpige huser antagelig en nasjonalt sett meget interessant resultater har gitt flere sjeldne arter, bl a det andre fauna av aculeate veps, som f eks veiveps nordeuropeiske funn av "flathodevepsen" Plastanoxus (Pompilidae), graveveps (Sphecidae), gullveps cittendeni. (Chrysididae) og sandbier (Apidae). Dette er den eneste kjente norske lokalitet for veivepsen Homonotus sanguinolentus (Pompilidae), som på

grunn av sitt spesielle levevis må karakteriseres som Arter: nasjonalt truet (E). - Herniptera, Homoptera (nebbmunner, plantesugere). Arter: Psyllidae: Craspeolepta campestrella. Hansen - Coleoptera (biller). Leiodidae: Agathidium marginat- (1996). um. OH. - Diptera (tovinger). Hybotidae: Platypalpus - Diptera (tovinger). Hybotidae: Platypalpus vividus, longimanus. Empididae: Hilara hirta. Dolichopodidae: Chersodromia speculifera. Empididae: Empis Medetera n. sp. (nær borealis) Hanssen & Hansen picipes, Hilara hybrida, H. woodi. Hanssen & Hansen (1995), TJ. (1995). - Lepidoptera (sommerfugler). Douglasiidae: Tinagma - Lepidoptera (sommerfugler). Oecophoridae: ocnerostomella. Oecophoridae: Depressaria Depressaria artemisiae. Noctuidae: Hadena artemisiae. LOH. albimacula. LOH. - Hymenoptera (årevinger). Sphecidae: Miscophus - Hymenoptera (årevinger). Pompilidae: Homonotus sp., Tachysphex obscuripennis. Perilampidae: sanguinolentus. LOH. Perilampus sp. Hanssen & Hansen (1995), LOH. ENTOMOLOGISK VERDI:Området har stort sett lav verneverdi ENTOMOLOGISK VERDI:Området har stort sett lav verneverdi (*), men strandengene på sørspissen av Verksøya har (*), men enkelte habitattyper (ulike arealer over tid!) er fra middels til høy verneverdi (** , ***). Sandvolleyball- middels verneverdige (**). bane i området bør flyttes. Området bør prioriteres TRUSLER: At de ulike partiene med åpne eller sparsomt fordi denne naturtypen regionalt sett er meget sjelden. bevokste sandflater blir borte eller redusert til et TRusLER: Sterk slitasje; fare for økt slitasje i forbindelse minimum. Dette kan skje ved nedbygging av arealet med eventuell bebyggelse etter avvikling av sandtaket etter at grustaket nedlegges. og etablering av tunnelforbindelse over Drøbaksundet. EKSISTERENDE VERN:Nei. EKSISTERENDE VERN:Nei. Hurum: Holtnesdalen (95) Hurum: Verket (94) KARTREFERANSE: Drøbak 1814 Il - UTM 32V NM 8001(S). KARTREFERANSE: Drøbak 1814 11 - UTM 32V NM 802097 BIOTOP: Naturskog av meget høy kvalitet; svartor-sump- (s). skog, snelle-askeskog, gråor-askeskog, alm-lindeskog, BIOTOP: Verket ligger på en endemorene hvor selve lågurt-granskog og lavfuruskog er representert i moreneryggen og dens natur er i ferd med å bli reservatet. Området har meget høyt innslag av døde fullstendig borte på grunn av uttak av sand og grus. og døende trær. Skjøtselplan er utarbeidet av Holt Fortsatt finnes spredte områder med furuskog som er Hanssen (1987). Inventeringer er ønskelig. forholdsvis intakt, særlig på nordsiden. Grustaket er ENTOMOLOGI: stort og har for tiden en stor variasjon i ulike sand- Kunnskap: Mangelfull. habitater. Deler av grustaket blir til en hver tid liggende Kommentarer: En rekke billearter er påvist, men få av brakk, og disse arealene, samt kantsoner med lyng- dem regnes som sjeldne. Smelleren Denticollis rubens vegetasjon og markmalurt, er levesteder for en spesiell regnes imidlertid blant de sjeldne urskogsreliktene, og insektfauna, som må sies å ha et svært begrenset med hensyn til lokalitetens skogstruktur og beliggenhet potensiale i vårt land. forventes flere slike sjeldenheter å eksistere her. ENTOMOLOGI: Arter: Kunnskap: Tilstrekkelig. - Coleoptera (biller). Elateridae: Denticollis rubens. JS. Kommentarer: Både habitattype og et fåtalls interes- ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Meget høy verneverdi (****). sante funn indikerer at lokaliteten har en spesiell Kløfta mellom naturreservatet og veien, dvs nedre varme- og sandelskende insektfauna. Dansefluen delen av bekkedalen, har lav verneverdi (*). Hilara hirta er tidligere ikke påvist i Norge, mens to TRUSLER: Ingen kjente. hanner fra slekten Medetera (styltefluer) herfra trolig EKSISTERENDE VERN:Naturreservat. representerer en hittil ubeskrevet art. Den sjeldne sommerfuglarten Tinagma ocnerostomella har solide Hurum: Haraldstangen (96) populasjoner her. Området huser antagelig en KARTREFERANSE: Drøbak 1814 II - UTM 32V NL 828989 nasjonalt sett meget interessant fauna av aculeate (s). veps, som f eks veiveps (Pompilidae), graveveps BIOTOP: Kalkfuruskog, strandberg med kalktørrenger og (Sphecidae), gullveps (Chrysididae) og sandbier kratt med bl a mispel og einer; mye markmalurt og (Apidae). Første norske registrering av graveveps- krattalant, samt fint utviklete blodstorkenebb-enger. slekten Miscophus og av familien Perilampidae. Da ENTOMOLOGI: området er under utgraving, vil områdets karakter Kunnskap: Mangelfull. imidlertid ikke kunne bestå inn i fremtiden. En bevaring Kommentarer: Ingen registreringer, men områdets av den særegne insektfaunaen her vil avhenge av karakter indikerer en nasjonalt sett unik insektfauna, hvor store deler av arealet som får ligge brakk etter at særlig når det gjelder ordenene sommerfugler og åre- grusuttakene avsluttes. Det vil da også være nød- vinger. Klapregrashoppen (Sophus stridulus) er i vårt vendig med skjøtsel for å holde restområdet åpent. land begrenset til slike kalkområder i Oslofjordom- rådet.

49 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding546

Arter: Kommentarer: Ingen registreringer, sannsynligvis er - Orthoptera (rettvinger). Acrididae: Sophus stridulus. skogsområdet av større entomologisk verdi enn LOH. strandområdet. ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Generelt høy verneverdi (***); ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Strandområdet har lav verne- men enkelte partier har meget høy verneverdi (****). verdi (*), skogsområdet innenfor middels verneverdi TRUSLER: Noe slitasje fra hyttebebyggelsen i området. TRUSLER: Ingen betydelige, bortsett fra slitasje fra frilufts- Hurum: Østnestangen V (97) aktiviteter, som f eks tråkkslitasje og fjerning av død KARTREFERANSE: Drøbak 1814 Il - UTM 32V NL 855998 ved til bålbrenning. (S). BIOTOP: Stort sett består vestre del av Østnestangen av Hurum: Ramvikholmen (99) gammel og forholdsvis urørt furuskog (naturskog), men KARTREFERANSE: Drøbak 1814 lI - UTM 32V NL 869990 høybonitetsområder er for det meste uthogd. Ellers (s). forekommer områder med edelløvskog, bl. a. en frodig BIOTOP: Gammel lindeskog med endel hule trær; ellers bekkedal med bl a lind, ask, hassel. De fleste edelløv- partier med barskog og annen løvskog. Flere steder trærne er representert i området, også enkelte eldre fint utviklete tørrengsamfunn, bl a med markmalurt og eiker. Småpartier med forsumpet skogbunn fore- blodstorkenebb. Se Hansen (1989b). kommer. Endel døde og døende trær, særlig på sør- ENTOMOLOGI: vestsida. Småpartier med strandengvegetasjon, busk- Kunnskap: Tilstrekkelig. samfunn med liguster og partier med tørrengvege- Kommentarer: Øy med klassisk Oslofjordnatur og tasjon forekommer langs svabergene ved sjøen. verdifulle insekthabitater. Flere sjeldne arter er påvist, ENTOMOLOGI: men potensialet er langt større enn det listen under gir Kunnskap: Tilstrekkelig. uttrykk for. Kommentarer: Et variert område med hensyn til Arter: vegetasjonstyper, store deler av det er relativt lite på- Araneae (edderkopper). Linyphildae: Syedra gracilis. virket, og endel faunistisk sett interessante insektarter Hauge & Hansen (i trykk). er påvist. De entomologisk sett mest interessante Psocoptera (støvlus). Pseudocaeciliidae: områdene er busk- og tørrengpartiene langs vestsiden Ectopsocus briggsi. JA. av tangen, bekkedalen med edelløvskog og de minst Coleoptera (biller). Melandryidae: Serropalpus påvirkede delene av barskogen. barbatus. Curculionidae: Rhyncolus elongatus. Arter: Hansen (1989b), Hansen & Ligaard (1992). Coleoptera (biller). Mordellidae: Mordellistena - Lepidoptera (sommerfugler). Geometridae: Hemithea variegata. Hanssen & Hansen (1995). aestivaria. Noctuidae: Trisateles emortualis. Hansen Lepidoptera (sommerfugler). Nymphalidae: (1989b), Hansen & Aarvik (i manus). Lasiommata megera. Noctuidae:Eugraphe sigma, ENTOMOLOGISK VERDI: Generelt høy verneverdi (***); Cucullia gnaphalii, Chilodes maritimus. Hanssen & lindeurskogen og deler av sørvestenden av øya har Hansen (1995). meget høy verneverdi (****). Hymenoptera (årevinger). Embolemidae: TRUSLER: Endel slitasje fra fritidsferdsel, særlig gjelder Embolemus ruddii. Sphecidae: Dolichrus corniculus. dette området ved brygga og nordøstre deler av øya. Hanssen & Hansen (1995). EKSISTERENDE VERN: En eksisterende plante- og dyrelivs- ENTOMOLOGISK VERDI: Generelt middels verneverdi (**); fredning fra 1936. men deler av området har fra høy til meget høy verneverdi (*** , ****). Hurum: Tofteholmen (100) TRUSLER: Fare for skogskjøtsel og avvirking er tilstede. KARTREFERANSE: Drøbak 1814 Il - UTM 32V NL 882985 Området bør sikres før tverrforbindelsen over Drøbak- (s). sundet påbegynnes. Da kan slike områder bli meget BIOTOP: Naturskogen på øya er av meget høy kvalitet. Ett atraktive til ulike former for utbygging. parti består av lindeurskog, ett annet større parti be- EKSISTERENDEVERN: Nei. står av granurskog med meget høyt innhold av døende og døde trær. Ellers spredt med annen edelløvskog og Hurum: Sandbukta (98) noe furuskog. Godt utviklete kalktørrenger mellom KARTREFERANSE:Drøbak 1814 Il - UTM 32V NL 853999 rullesteinstrendene, bl a med mye markmalurt. Sær- (s). egen kratt og buskvegetasjon med bl a liguster, rose BIOTOP: Strandområde med rullestein og noe sand, liten og geitved (Resvoll-Holmsen 1929, Hansen 1989b). bekk med svartor. I lia innenfor bukta finnes tildels ENTOMOLOGI: storvokst furuskog, som enkelte steder synes å være Kunnskap: Tilstrekkelig. lite påvirket. Området er kjøpt opp til friluftsformål. Kommentarer: En rekke sjeldne billearter er påvist. ENTOMOLOGI: Det ene av tre gamle norske funn av billearten Kunnskap: Mangelfull. Biphyllus lunatus er herfra. Den lever på tresoppen Daldinia concentrica, og er ikke funnet her (eller ellers

i Norge) siden forrige århundre. Den heteromere billen tørreng- og skogsarter er påvist. Femti arter av edder- Hymenalia rufipes er hos oss kun kjent herfra og fra kopper er så langt kjent fra øya, hvorav flere er Jeløy i Moss. I våre naboland antas arten å ha sin nasjonalt sett meget sjeldne; bl a er de fire artene som utvikling i røttene til markmalurt, i Mellom-Europa er nevnt under kun påvist her. mener man at den lever i morkne løvtregreiner. Videre Arter: er flere meget sjeldne arter av dansefluer og styltefluer Araneae (edderkopper). Philodromidae: Philodromus (Empidoidea) påvist, blant disse representerer en rufus. Lycosidae: Pardosa arenicola. Linyphiidae: Drapetis-art og en Medetera-art muligens ubeskrevne Porrhomma microphthalmum, Hypomma cornutum. taxa. Flere sjeldne arter "kloveps" (Dryinidae) er Hauge & Hansen (1991, i trykk). påvist. Av edderkopper er ca 30 arter kjent, derav er Hemiptera, Homoptera (nebbmunner, plantesugere). de to artene som er nevnt under nasjonalt sett meget Psyllidae: Cacopsylla visci. LOH. sjeldne. Coleoptera (biller). Silphidae: Nicrophorus humator. Arter: Staphylinidae: Aleochara spadicea, Liogluta pagana, - Araneae (edderkopper). Theridiidae: Dipoena tristis. Cadaverota hansseni. Anobiidae: Anobium nitidum. Linyphiidae: Entelecara congenera, Linyphia Nitidulidae: Epuraea melanocephala. Cucujidae: tenuipalpis. Hauge & Hansen (1991, i trykk). Laemophloeus monilis. Cryptophagidae: Atomaria - Hemiptera, Heteroptera (nebbmunner, teger). diluta. Latridiidae: Dienerella separanda. Miridae: Alloeotomus germanicus. Tingidae: Tenebrionidae: Prionychus ater, Pseudocistela Physatocheila amreczynski. LOH. ceramboides. Cerambycidae: Oplosia fennica, - Psocoptera (støvlus). Pseudocaeciliidae: Exocentrus lusitanus, Mesosa curculionoides. Ectopsocus briggsi. JA. Chrysomelidae: Cryptocephalus fulvus. Anthribidae: - Coleoptera (biller). Lampyridae: Lampyris noctiluca. Choragus horni. Curculionidae: Cleopus pulchellus, Eucnemidae: Hylis cariniceps. Buprestidae: Rhyncolus elongatus, Trichosirocalus troglodytes. Habroloma nana. Ptinidae: Ptinus dubius. Hansen (1989b), Hansen & Ligaard (1992), RS, ØB. Nitidulidae: Laria dulcamarae. Biphyllidae: Biphyllus - Diptera (tovinger). Syrphidae: Paragus tibialis. lunatus. Tenebrionidae: Hymenalia rufipes. Nielsen (1989). Chrysomelidae: Cryptocephalus fulvus. - Lepidoptera (sommerfugler). Nepticulidae: Curculionidae: Rhyncolus elongatus. Hansen Ectoedemia amani. Elachistidae: Perittia herrichiella. (1989b), Hansen & Ligaard (1992), Hansen & Coleophoridae: Coleophora prunifoliae, C. colutella. Sagvolden (1995). Scytrhrididae: Scythris cicadella. Tortricidae: - Diptera (tovinger). Hybotidae: Drapetis n. sp. Eucosma maritima. Pterophoridae: Cnaemidophorus Dolichopodidae: Medetera n. sp. Muscidae: Helenia rhododactyla. Pyralidae: Salebriopsis abdominalis. Jonassen & Hansen (i manus). Geometridae: Hemithea aestivaria, Philereme - Lepidoptera (sommerfugler). Noctuidae: Epilecta vetulata, Chloroclystis v-ata, Apeira syringaria. linogrisea. Hansen & Aarvik (i manus). Saturniidae: Aglia tau. Arctiidae: Eilema deplana. - Hymenoptera (årevinger). Dryinidae: Gonatopus Noctuidae: Apamea scolopacina. Hansen (1989b), distinctus. Chalcididae: Invreia subarmata. LOH. Hansen & Aarvik (i manus). ENTOMOLOGISKVERDI: Meget høy verneverdi (****). Trichoptera (vårfluer). Limnephilidae: Limnephilus TRUSLER: Ingen betydelige; noe slitasje fra frilufts- fuscinervis. Andersen & Hansen (1990). aktiviteter, men siden øya er vanskelig tilgjengelig ENTOMOLOGISKVERDI: Meget høy verneverdi (****)• velger publikum heller Mølen og Ramvikholmen. TRUSLER: Stor slitasje i forbindelse med fritidsferdsel, EKSISTERENDE VERN: Regnes som naturreservat (DN særlig gjelder dette områdene langs vestsida av øya 1995a). hvor det går særdeles hardt ut over tørrengene i sommermånedene. Det tas også ut døde trær til Hurum: Mølen (101) bålbrenning. KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V NL 849950 (b). EKSISTERENDE VERN: Øya er fredet som naturreservat. BIOTOP: Unik lind-alm urskog med høy grad av urørthet; godt utviklete tørrenger, særegen kratt og buskvegetasjon. Se Hagen (1950) og Hansen (1989b). 5.4 Vestfold ENTOMOLOGI: Kunnskap: Tilstrekkelig. 5.4.1 Svelvik Kommentarer: En lang rekke sjeldne arter av biller er påvist på øya, derav flere løvtrelevende, f eks urskogs- Svelvik: Bokerøya (strandengene i nord) (102) relikten og trebukken Mesosa curculionoides, samt KARTREFERANSE: Drøbak 1814 II - UTM 32V NM 7906- den sjeldne antribiden Choragus horni, som bare er 8008 (s). kjent herfra og fra Sunndalen i Møre og Romsdal. BIOTOP: Strandenger; partier med takrør og sivaks. Eneste nordeuropeiske funn av plantesugeren ENTOMOLOGI: Cacopsylla visci, en art som er spesifikk på misteltein. Kunnskap: Mangelfull. Øya har også ett av få norske funn av blomsterflua Kommentarer: Ingen registreringer. Paragus tibialis. Flere sjeldne sommerfugler av både

ANTA-n- ENTOMOLOGISK VERDI:Middels verneverdi (**). særdeles godt utviklete tørrenger med en rik kratt- TRUSLER: Sterk slitasje fra bl a badegjester og båtfolk, bl a vegetasjon. er det lagt en leikeplass for barn midt i den ene strand- ENTOMOLOGI: enga. Kunnskap: Mangelfull. Kommentarer: Den sjeldne vikleren Cochylidia Svelvik: Grunnane (103) richteriana lever på markmalurt. KARTREFERANSE: Drøbak 1814 Il - UTM 32V NM 7804- Arter: 8007 (s). - Hemiptera, Homoptera (nebbmunner, plantesugere). BIOTOP: Gruntvannsområde med bl a takrør og sivaks; Cicadidae: Cicadetta montana.Elven (1993). områder med fint utviklete strandenger. Mindre partier - Lepidoptera (sommerfugler). Tortricidae: Cochylidia med oresumpskog. richteriana. Hansen & Aarvik (i manus). ENTOMOLOGI: ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Området på sørspissen og Kunnskap: Mangelfull. partiene med kalktørrenger på vestsida harhøy verne- Kommentarer: Ingen registreringer. verdi (***). ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Middels verneverdi (**)• TRUSLER: Det er nylig lagt ut en rekke tomter som nå TRUSLER: Få; noe søppel kommer drivende inn fra sjøen. bebygges, slik at de verneverdige områdene har EKSISTERENDE VERN: Området er fredet som naturreservat krympet endel. pga et internasjonalt verneverdig fugleliv. EKSISTERENDE VERN: En del av sørøstsiden er fredet som naturreservat, med bakgrunn i interessant geologi. Svelvik: Krok (bukt i sør) (104) KARTREFERANSE: Drammen 1814 III - UTM 32V NM Sande: Killingholmen (107) 791036 (s). KARTREFERANSE: Drammen 1814 III - UTM 32V NL 755989 BIOTOP: Gruntvannsområde med oresump som går over i (b). edelløvskog. BIcrroP: Kambrosilurøy med tørrenger og edelløvskog; ENTOMOLOGI: særegen busk og krattvegetasjon; partier med kalk- Kunnskap: Mangelfull. furuskog. Spredt med hytter over det meste av øya. Kommentarer: Ingen registreringer. ENTOMOLOG1: ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Middels verneverdi (**). Kunnskap: Tilstrekkelig. TRUSLER: Ingen kjente. Kommentarer: Det er gjort enkelte interessante funn av sommerfugler; både skogs- og tørrengarter, inkludert flere spinnerarter. 5.4.2 Sande Arter: - Coleoptera (biller). Georissidae: Georissus Sande: Sandeelva (med utløp) (105) crenulatus. Cholevidae: Catops westi. Colonidae: KARTREFERANSE: Drøbak 1814 Il - UTM 32V NM 7004 (b). Colon brunneum. Staphylinidae: Liogluta pagana, BIOTOP: Ved utløpet finnes store gruntvannsområder med Atheta (s.str.) aquatica. Curculionidae: Cleopus bl a store partier med takrør og endel sumpskog. pulchellus. Hansen & Ligaard (1992). Lengre opp langs elva finnes partier med eldre - Lepidoptera (sommerfugler). Oecophoridae: løvskog enkelte steder med særdeles storvokste trær; Depressaria artemisiae. Geometridae: Catarhoe her finnes også endel døde trær, men dette har en rubidata, Philereme vetulata. Notodontidae: tendens til å bli dratt nedover elva under flomperioder. Stauropus fagi. Lymantriidae: Calliteara abietis. ENTOMOLOGI: Hansen (1989a, 1989b) Kunnskap: Mangelfull. ENTOMOLOGISK VERDI: Flere delområder på øya har høy Kommentarer: Ingen registreringer. verneverdi (***), dette gjelder naturreservatene og i ANTATT ENTOmOLOGISK VERDI: Middels verneverdi (**); tillegg områder omkring det søndre fredningsområdet. enkelte partier med løvskog lengre opp langs elva kan TRUSLER: Hytteeierne gjennomfører endel hogst og annen muligens ha høy verneverdi (***), men disse områdene skjøtsel; ellers generell slitasje i forbindelse med må eventuelt inventeres nøyere med båt, noe det ikke fritidsferdsel. var anledningtil under dette prosjektet. EKSISTERENDE VERN: Tre mindre områder på øya er fredet TRUSLER: Ingen kjente; men fare for utfylling langs elva som naturreservat og naturminne. kan være til stede. Utvidelse av allerede eksisterende båthavn kan også tenkes å være en framtidig trussel. Sande: Kommersøya (108) KARTREFERANSE: Drammen 1814 III - UTM 32V NL 746989 Sande: Bjerkøya (106) (b). KARTREFERANSE: Drøbak 1814 II, Drammen 1814 III - UTM BIOTOP: Kambrosilurøy med både kalkfuruskog og endel 32V NL 7598-7700 (b). eldre edelløvskog, bl a med partier eldre linder; kalk- Bio-roP: Øya er ren kambosilurøy, som for en stor del er tørrenger og særegen busk og krattvegetasjon; bebygd med hus og hytter. En stor del av sørenden av enkelte interessante strandenger. Spesielt rike tørr- øya er kalkfuruskog. På vestsida finnes partier med enger med markmalurt og blodstorkenebb i sør og

vest. Enkelte steder er det høyt innslag av døde og 5.4.3 Holmestrand døende trær. Et større plantefelt med gran skjemmer sterkt øyas totalbilde. Inne på øya finnes også en del Holmestrand: Liglaneren (110) storvokst barlind. KARTREFERANSE: Drammen 1814 III - UTM 32V NL 7199- ENTOMOLOGI: NM 7201 (b). Kunnskap: Tilstrekkelig. BIOTOP: Rik løvskog med heng og urer; enkelte områder Kommentarer: Mer enn 30 edderkopparter er så langt med urskogspreg. Ellers et mindre myrområde. kjent, Dipoena tristis er den faunistisk mest interes- ENTOMOLOGI: sante av dem. Eneste norske funn av vepsearten Kunnskap: Mangelfull. Epyris bilineatus. Øya antas å være rik på sjeldne arter Kommentarer: Ingen registreringer. av graveveps (Sphecidae). ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Området ble ikke besøkt, Arter: men ut ifra de botaniske opplysningene som foreligger - Araneae (edderkopper). Theridiidae: Dipoena tristis. kan det muligens også ha en meget høy entomologisk Hauge & Hansen (1991, i trykk). verneverdi (****) - Psocoptera (støvlus). Pseudocaeciliidae: Peripsocus TRUSLER: Ingen kjente. alboguttatus. JA. - Coleoptera (biller). Leiodidae: Leiodes badia. Eucnemidae: Xylophilus corticalis. Hansen & Ligaard 5.4.4 Våle (1992). - Diptera (tovinger). Hybotidae: Platypalpus Våle: Langøya (111) stackelbergi, P. norvegicus. Microphoridae: KARTREFERANSE: Horten 1813 I, Drøbak 1814 II - UTM 32V Microphor crassipes. Jonassen & Hansen (i manus). NL 7794-8098 (b). - Lepidoptera (sommerfugler). Oecophoridae: B1OTOP: Kambrosilurøy med tørrenger og kraftige popula- Depressaria artemisiae. Hansen (1989a). sjoner av særegne urter. Mindre partier med edelløv- - Hymenoptera (årevinger). Bethylidae: Epyris skog og kalkfuruskog (Hansen 1989b). Særdeles biineatus. Formicidae: Myrmecina graminicola. interessant er en skrinn og varm kalkfuruskog i nord Hansen (1995b), LOH. som har etablert seg på kalksteinspukk; marksjiktet ENTOMOLOGISK VERDI: Flere delområder på øya har høy her består bl a av flueblom (vanlig), krattalant og verneverdi (***); det sørlige naturreservatet og endel blodstorkenebb. Andre av øyas tørrenger har innslag av skråningene i vest har meget høy verneverdi (****). av steinkløver, stjernetistel og ekte malurt. I nord fore- De resterende områdene på øya er stort sett middels kommer flere forholdsvis dype ferskvannsdammer hvor verneverdige (**) bortsett fra enkelte sterkt skjøttete bl a liten vannsalamander er vanlig. områder i nord som har lav verneverdi (*). Plantefeltet ENTOMOLOGI: har ingen verneverdi (0), men kan likevel ha et visst Kunnskap: Tilstrekkelig. framtidig potensiale etter avvirkning. Det bør selv- Kommentarer: Til sammen 81 edderkopparter er på- følgelig ikke gjenplantes av gran. vist, og flere av disse er nasjonalt sett meget sjeldne TRUSLER: Forholdsvis sterk slitasje i forbindelse med (se under). En rekke sjeldne billearter er påvist, hoved- fritidsferdsel; spesielt nord på øya. Deler av øya beites sakelig arter knyttet til åpen mark, men også noen og dette beitepresset er noe stort. Dyrene skal være skogsarter. Funnet av bladbillen Aphthona pallida, utestengt fra naturreservatene, men de har enkelte som her antas å leve på blodstorkenebb, er sammen ganger klart å ta seg over til disse områdene. med et svensk funn fra 1993 de eneste registreringer EKSISTERENDE VERN: Delvis naturreservat med bakgrunn i av arten i Norden. Det er videre påvist flere nasjonalt interessant geologi (fossiler). meget sjeldne arter av danse- og styltefluer, samt av årevinger. Totalt 41 arter vårfluer er påvist og av disse Sande: Gåserumpa (109) er fem regnet som sjeldne (se under). Ferskvanns- KARTREFERANSE: Drammen 1814 III - UTM 32V NL 752982 dammene her inneholder med stor sannsynlighet en (b). rekke sjeldne vannlevende arter også fra andre BloTop: Kambrosilurøy med partier av blandingsskog og ordener, som f eks tovinger. enkelte fint utviklete tørrenger og krattvegetasjon. Arter: Interessant sump i sør. - Araneae (edderkopper). Theridiidae: Theridion ENT0M0L0G1: simile. Linyphiidae: Entelecara congenera. Hauge & Kunnskap: Mangelfull. Hansen (1991, i trykk). Kommentarer: Ingen registreringer, men sammen- - Psocoptera (støvlus). Pseudocaeciliidae: Blaste lignet med tilsvarende lokaliteter i nærheten er øya conspurcata, Peripsocus alboguttatus. JA. ganske sikkert rik på sjeldne, varmekjære insektarter. - Hemiptera, Heteroptera (nebbmunner, teger). ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Meget høy verneverdi (****). Miridae: Stenoderma trispinosum. LOH. TRusLER: Sterk slitasje fra friluftsaktiviteter; bl a telting på - Coleoptera (biller). Carabidae: Stomis pumicatus, tørrengene. Ellers fjerning av død ved fra skogs- Amara equestris. Georissidae: Georissus crenulatus. området, i forbindelse med bålbrenning. Leiodidae: Leiodes badia. Staphylinidae: Quedius EKSISTERENDE VERN:Området er fredet som naturreservat.

cruentus, Rugilus similis, Lathrobium pallidum, BIOTOP: Gruntvannsområde med takrør; noe orekratt. Oxypoda longipes. Lampyrklae: Lampyris noctiluca. ENTOMOLOGI: Drilidae: Drilus concolor. Nitidulidae: Meligethes Kunnskap: Mangelfull. bidens. Cryptophagidae: Atomaria nigriventris. Kommentarer: Lite undersøkt, men lokaliteten som Aderidae: Euglenes pygmaeus. Chrysomelidae: helhet ser ikke ut til å representere mindre vanlige og Cryptocephalus fulvus, Aphthona pallida, entomologisk spesielle habitater. Longitarsus exoletus. Anthribidae: Anthribus Arter: nebulosus. Apionidae: Apion onopordi. - Diptera (tovinger). Otitidae: Melieria omissa. Greve Curculionidae: Trachyphloeus aristatus, Cleopus (1988a). pulchellus. Hansen & Ligaard (1991, 1992). ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Lav verneverdi (*). Diptera (tovinger). Tipulidae: Nephrotoma quadrifaria. Hybotidae: Platypalpus stackelbergi, P. Våle: Verven (Mulåsen V) (113) rapidoides, P. norvegicus. Empididae: Empis KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM (blå) 32V NL vitripennis, Rhamphomyia physoprocta. 764935 (b). Dolichopodidae: Hercostomus chetifer. BIOTOP: På vestsida av åsen går ei forholdsvis bred stripe Microphoridae: Microphor crassipes. Sarcophagidae: med variert edelløvskog (Almedalen) som består av bl Hilarella hilarella. Jonassen & Hansen (i manus); a storvokste asker, almer og andre edelløvtrær. Her er Hansen (1989b). det også spredt hyttebebyggelse langs sjøen. Enkelte Lepidoptera (sommerfugler). Oecophoridae: partier har mye døde trær. I nordvest (rett nord for den Depressaria artemisiae, Agonopterix astrantiae. nordligste hytta) finnes et bratt heng med en eldre alm- Elachistidae: Elachista bisulcella. Coleophoridae: lindeskog med noe hassel og enkelte storvokste Coleophora prunifoliae, C. colutella. Gelechiidae: osper. Vest for denne befinner det seg endel stor- Metzneria lappella. Tortricidae: Cochylidia vokste furuer og et parti ospeskog. richteriana, Pelochrista caecimaculana, Eucosma ENTOMOLOGI: pupillana, E. maritima, Pammene suspectana. Kunnskap: Mangelfull. Pterophoridae: Leioptilus distinctus, Kommentarer: Ingen registreringer, men insektfauna- Oidaematophorus lithodactyla. Pyralidae: en her har sannsynligvis endel fellestrekk med øst- Cryptoblabes bistriga, Euzophera cinerosella. siden av Mulåsen (se neste lokalitet). Geometridae: Hemithea aestivaria, Idaea muricata, ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Området generelt har middels Idaea emarginata, Epirrhoe galiata, Philereme verneverdi (**), men de minst påvirkede delene av vetulata, Perizoma bifaciata. Noctuidae: Cucullia edelløvskogsområdet fra nordvestsida av Mulåsen og absinthii, C. gnaphalii, Hadena albimacula. Hansen inn mot Almedalen har høy verneverdi (***). (1989a, 1989b), Hansen & Aarvik (i manus). TRUSLER: Fare for avvirkning; enkelte hytteeiere driver Trichoptera (vårfluer). Hydropsychidae: Hydropsyche omfattende skjøtsel. contubernalis. Limnephilidae: Ironoquia dubia, Grammotaulius nitidus, Limnephilus fuscinervis. Våle: Mulåsen 0(114) Leptoceridae: Oecetis furva. Andersen & Hansen KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM (blå) 32V NL (1990). 768936 (b). Hymenoptera (årevinger). Chrysididae: Chrysis BIOTOP: Selve åsen består stort sett av granskog med rutiliventris. Dryinidae: Gonatopus bicolor, G. plantefelt, enkelte hogstflater og iallfall ett større lunatus. Sphecidae: Miscophus sp. LOH, ØB. område som nylig har vært glyfosatsprøytet. 1 de mer ENTOMOLOGISKvERDI: Kalkfuruskogen i nord, samt deler av eller mindre bratte skråningene og hengene ned mot kalktørrengene i nord, nordvest, sør og særlig de i sjøen finnes mange typer av edelløvskog, samt partier sørvest har meget høy verneverdi (****). med kratt og buskvegetasjon og innslag av tørrenger. TRusLER: Kalkuttak på øya i snart 100 år har ført til to På østsida av åsen synes store deler av løvskogen å store kratre som dekker mer enn halvparten av øyas være urørt, enkelte partier inneholder svært mange overflate. Disse fylles nå med diverse problemavfall og løvtreslag, samt barlind, andre utgjøres for det meste skal med tida fylles helt opp. Etterhvert som kratrene av ask og særlig helt nede ved sjøen finnes nesten ren fylles og overflaten planeres er det viktig å markere lindeskog med mange gamle og hule trær. nøyaktig reservatgrensene. 1 1993 skjedde det et uhell ENTOMOLOGI: som førte til at ei syredampsky ble dannet. Sann- Kunnskap: Tilstrekkelig. synligvis vil slik damp kunne gjøre stor skade på øyas Kommentarer: Flere faunistisk interessante billearter flora og fauna. knyttet til den vedlevende faunaen er påvist i de bratte EKSISTERENDE VERN: Nordparten og sørparten, samt ei østvendte hengene. Variasjonen i skogstruktur og tynn stripe langs østsida er fredet som naturreservat. vegetasjon er stor, og partier med mye død ved og små tørreng-pregede lysninger har sannsynligvis et Våle: Mulvika (112) mye større entomologisk potensiale enn hva som KARTREFERANSE: Horten 1813 I, Holmestrand 1813 IV - foreløpig er kjent. Ytterligere registreringer er ønskelig. UTM 32V NL 760931 (b).

Arter: Borre: Falkenstein og Veggefjellet (116) - Coleoptera (biller). Scarabaeidae: Gnorimus nobilis. KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V NL 8089-8191 Eucnemidae: Xylophilus corticalis. Biphyllidae: (b). Diplocoelus fagi. Salpingidae: Lissodema cursor. Bio-rop: Utløpet av Borrevann inkludert Møllerdam har en OH, LOH. meget frodig, rik og interessant vegetasjon både i og ENTOMOLOGISK VERDI: Flatene oppe på selve åsen har lav langs vannet. Ellers er store deler av området hage- (*) eller ingen verneverdi (0), mens de bratte mark og beitemark, med kanskje så mye som 100 skråningene ned mot sjøen (østsiden) stort sett har større eiker. Ingen har idag godt synlig og åpne høy verneverdi (***). hulheter, men flere av de særdeles storvokste trærne TRusLER:Ukjent; eventuelt hyttebygging, vedhogst. har begynnende hulheter. Mot nordvest finnes en EKSISTERENDEVERN: Nei. delvis skjøttet edelløvskog, som synes å være mindre påvirket i skråningene. I rasmarka under Veggefjell finnes mest urskogsartet lindeskog, med innslag av 5.4.5 Borre gamle almer, hassel og hegg. Mange av de gamle lindene er hule og området er rikt på død ved. Borre: Løvøya (115) ENTOMOLOGI: KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V NL 821912 (b). Kunnskap: Tilstrekkelig. Blorrop: Et bratt heng i nordøst har urskogspreget linde- Kommentarer: En rekke sjeldne tovingearter er inn- skog med innslag av andre løvtrær. Flere storvokste samlet ved Møllerdammen. Vårfluearten Leptocerus trær, noen har falt overende, misteltein forekommer. tineiformis har sin eneste kjente forekomst i Norge ved Gammel edelløvskog (mest lind) finnes også i heng- bekken nedenfor denne dammen. Flere faunistisk ene vest for øyas høyeste punkt. Ellers har øya flere interessante øyenstikkerarter er ellers påvist i Borre- fine tørrenger, særlig på kollene mot vest. vann-vassdraget. Edelløvskogen i rasmarka under EN1TOMOLOGI: fjellet har sjeldne trelevende billearter, bl a synes Kunnskap: Tilstrekkelig. bestanden av den store skarabiden Gnorimus nobilis å Kommentarer: En rekke sjeldne sommerfuglarter være stor; den utvikles mest trolig i de hule lindene. knyttet til engvegetasjon og løvskog er påvist (se Den heteromere billen Phloiottya rufipes, som her under). Sjeldne trelevende billearter er også påvist, bl sannsynligvis har sin utvikling i soppinfisert, tørr a Diplocoelus fagi, som utvikles i sopp (bl a hasselved, er kun kjent fra et fåtalls norske lokaliteter. Tubercularia confluens) under barken på edelløvtrær, Edelløvskogen og hagemarkområdet er i liten grad særlig lind. Arten krever gammel og varmekjær edel- undersøkt entomologisk, men synes å være interes- løvskog og har dermed et begrenset potensiale i vårt sant, bl a med hensyn til påviste arter knyttet til gamle land, til tross for at den er kjent fra en rekke lokaliteter i løvtrær i rasmarka like ved. De to sjeldne og lokale Oslofjordområdet og en lokalitet i Indre Sogn. Den er i dagsommerfuglartene Coenonympha hero og Melitaea våre naboland regnet som sjelden (Danmark) og sår- cinxia er påvist her, og indikerer at området også har bar (Sverige). en verdifull fauna knyttet til engvegetasjon. Arter: Arter: - Orthoptera (rettvinger). Tettigoniidae: Conocephalus - Odonata (øyenstikkere). Calopterygidae: Caloptenyx dorsalis. LOH. splendens. Platycnemididae: Platycnemis pennipes. - Coleoptera (biller). Eucnemidae: Xylophilus Coenagrionidae: Coenagrion puella. Libellulidae: corticalis. Biphyllidae: Diplocoelus fagi. LOH, OH. Sympetrum vulgatum, S. flaveolum. Dolmen et al. - Lepidoptera (sommerfugler). Nepticulidae: (1995). Ectoedemia amani. Gracillariidae: Phyllonorycter Coleoptera (biller). Histeridae: Paromalus flavicornis. nigrescentella. Yponomeutidae: Argyresthia Lampyridae: Lampyris noctiluca. Scarabaeidae: spinoseIla. Coleophoridae: Coleophora Gnorimus nobilis. Anobiidae: Anobium nitidum. hydrolaphatella, C. trigeminella, C. colutella, C. Nitidulidae: Ipidia binotata. Biphyllidae: Diplocoelus caelebipennella, C. directella, C. granulatella. fagi. Aderidae: Euglenes oculatus. Tenebrionidae: Tortricidae: Cochylidia richteriana. Pterophoridae: Mycetochara linearis. Mordellidae: Mordellistena Leioptilus distinctus. Geometridae: Hemithea variegata. Melandryidae: Phloiotrya rufipes, aestivaria. Saturniidae: Aglia tau. Hansen & Aarvik (i Conopalpus testaceus. Hanssen & Hansen (1995), manus). Leparb's database, SK. OH. ENTOMOLOGISK VERDI: Store deler av øya er middels - Diptera (tovinger). Sciomyzidae: Pherbellia verneverdi (**), dette gjelder bl a tørrengene på brunnipes, P. griseola, P. schoenherri, Pteromicra vestsida. Lindeskogen i henget i nordøst har høy glabricula, Sciomyza simplex, Elgiva cucularia, verneverdi (***). Pherbina cotyleti, Sepedon sphegea, S. spinipes, TRusLER:Endel tråkk; noe skogavvirking, spesielt innerst i Tetanocera ferruginea. Knutson & Berg (1971). bukta på nordøstsida. - Lepidoptera (sommerfugler). Pterophoridae: EKSISTERENDE VERN: Nei. Leioptilus distinctus. Nymphalidae: Coenonympha hero, Melitaea cinxia. Hansen (1992), Hansen & Aarvik (i manus).

55 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. ninaoppdragsmelding 546

- Trichoptera (vårfluer). Leptoceridae: Leptocerus Borre: Borrevann (118) tineiformis. Andersen (1995). KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V NL 8084-8389 ENTOMOLOGISK VERDI: Utløpet av Borrevann ved Falken- (b). stein anslås å ha meget høy verneverdi (****), mens BicyrolD: Forholdsvis stort vann med variert og tildels rik eikehagen og løvskogen langs de bratte hengene har flora knyttet til sump og strender. høy verneverdi (***)• Det bør påpekes at eikehagen ENTOMOLOGI: har et stort potensiale for trelevende insektarter, Kunnskap: Tilstrekkelig mht vannfauna; mangelfull dersom de som har hulheter får stå, og kontinuitet mht strand og strandsumpfauna. opprettholdes med skjøtsel. Denne delen av Vestfold Kommentarer: Vannet har generelt en rik bunndyr- har spredt med gamle trær i kulturlandskapet, men få fauna, og flere sjeldne arter av vårfluer, døgnfluer og steder får hule kjempeeiker stå særlig lenge på grunn vannteger er påvist. Vedrørende øyenstikkere, se av skjøtsel. Beiting av husdyr i eikelunden bør fortsette listen under lokalitet "Falkenstein". Sannsynligvis for å forhindre gjengroing. Grunneier (pers. medd.) har finnes også mange sjeldne arter knyttet til strand- og foretatt oppmudring av Møllerdammen for å redusere sumpområdene. gjengroingen. Dette vil trolig ha en positiv effekt på Arter: ferskvannsfaunaen. - Pseudoscorpiones (mosskorpioner). Allochernes TRUSLER: I løvskogen inn mot rasmarka er det drevet en wideri, Toxochernes panzeri, Chernes cimicoides. god del hogst, og fare for ytterligere avvirkning er til Klausen (1975). stede. - Ephemeroptera (døgnfluer). Caenidae: Caenis EKSISTERENDE VERN:Nei. lactea. Brekke (1965), Aagaard & Hågvar (1987). - Hemiptera, Heteroptera (nebbmunner, teger). Borre: Karljohansvern (117) Gerridae: Aquarius paludum. Corixidae: Micronecta KARTREFERANSE: Horten 1813I UTM 32V NL 8488-8590 minutissima, Sigara striata. Økland (1964), Aagaard (b). & Hågvar (1987). BIOTOP: En variert parkskog med partier av storvokste - Lepidoptera (sommerfugler). Pyralidae: Parapoynx edelløvtrær. Her finnes foruten flere hule eiker (enkelt- stratiotata. Herminiidae: Macrochilo cribrumalis. stående, soleksponerte) også hule asker og almer. Andersen & Fjeldså (1975), Hansen & Aarvik (i Enkelte av de hule eikene står utenfor selve parkom- manus). rådet. Også allåer med eldre bøk og lind. - Trichoptera (vårfluer). Hydroptilidae: Agraylea ENTOMOLOGI: sexmaculata, Hydroptila pulchricornis, Orthotrichia Kunnskap: Tilstrekkelig. costalis. Limnephilidae: Limnephilus fuscinervis. Kommentarer: Billearter knyttet til de gamle eikene er Leptoceridae: Oecetis furva. Aagaard & Hågvar påvist, og flere arter med samme levevis antas å fore- (1987). komme her. TRUSLER: Ødeleggelse av strender og strandsump som Arter: faller utenfor verneområdet, f eks ved husdyrtråkk eller Coleoptera (biller). Scydmaenidae: Scydmoraphes aktiviteter i forbindelse med golfbanen. Avrenning fra helvolus. Histeridae: Plegaderus caesus. Elateridae: jordbruksområdene rundt vannet. Ampedus cinnabarinus, A. hjorti. Trogositidae: ENTOMOLOGISK VERDI: De minst påvirkede kantområdene Grynocharis oblonga. Aderidae: Aderus populneus. har generelt høy verneverdi (***), våtmarksområdet i Tenebrionidae: Prionychus ater, Pseudocistela sørenden har meget høy verneverdi (****). ceramboides. Scraptiidae: Scraptia fuscula. SOH, EKSISTERENDE VERN: SelVe vannet og våtmarksområdet i BAS. sør er fredet som naturreservat. - Diptera (tovinger). Tephritidae: Chaetorellia jaceae, Tephritis dilacerata. Otitidae: Melieria omissa. Greve Borre: Bastøy (119) (1987, 1988a). KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V NL 8682-8885 - Lepidoptera (sommerfugler). Nepticulidae: (b). Ectoedemia amani. Gracillariidae: Phyllonorycter BIOTOP: Øy bestående av varierte skogsområder, tørreng- roboris. Tortricidae: Cydia pallifrontana. Hansen & samfunn med bl a kubjelle, busk og krattvegetasjon, Aarvik (i manus). samt noe kulturlandskap; videre strandenger og grunt- TRUSLER: Mangel på framtidig kontinuitet av gamle og hule vannsområder. Skogen består av både granskog og eiker. Tre av de eldste og mest verneverdige hule forskjellige løvskogstyper. eikene ble hogd 11994. Fare for videre avvirkning av ENTOMOLOGI: slike trær med tiden vurderes å være tilstede. Kunnskap: Mangelfull. ENTOMOLOGISK VERDI: Meget høy verneverdi (****) grunnet Kommentarer: Lite undersøkt med hensyn på insekt- de hule trærne og spesielt eikene som har hulheter er, men den vekslende vegetasjonen skulle tyde på en med rødmuldet ved. artsrik fauna. Særlig strandengene synes å være in- EKSISTERENDE VERN:Nei. teressante. Karminspinneren, Tyria jacobaeae, er i nyere tid bare kjent fra fire steder i vårt land.

Arter: slitt at arter spesielt knyttet til dette miljøet må antas å - Lepidoptera (sommerfugler). Bucculatricidae: mangle (AF). Bucculatrix maritima. Tortricidae: Epinotia granitana, ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Middels verneverdi (**). Pammene ochsenheimeriana. Arctiidae: Tyria TRUSLER: Sterk slitasje fra badegjester. jacobaeae. Hansen & Aarvik (i manus), Leparb's database. Tønsberg (Sem): Slagen kirke (123) (utenfor Oslofjord- TRUSLER: Endel slitasje; mye kulturpåvirkning. Skjøtsel- plan-området) planen som er utarbeidet for landskapsvernområdet KARTREFERANSE:Horten 1813 I - UTM 32V NL 822747 (b). (Fylkesmannen i Vestfold 1983) tar for lite hensyn til BIOTOP: EikeaM vest for Slagen kirke (to hule trær), og ei endel entomologiske faunaelementer, spesielt arts- meget gammel eik rett ved kirken (inne på grav- gruppen som lever på døde og døende trær. lunden). ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Mye triviell natur som har ENTOMOLOGI: liten verneverdi (*), dette gjelder spesielt de mest Kunnskap: Mangelfull. kulturpåvirkede områdene. Noen områder spesielt i Kommentarer: Ingen registreringer. nordenden (bl a Bastøykalven) har høy verneverdi ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Middels verneverdi (**) på eikene i aMen, men eika utenfor Slagen kirke har høy EKSISTERENDE VERN: Øya er fredet som landskapsvern- verneverdi (***). område, bortsett fra Buvika som er naturreservat. TRusLER:To av eikene (deriblant ei hul eik) står helt ute i veien og må sikkert vike for kommende veiutvidelse; Borre: Adalstjern (120) den andre hule eika har brent inni. KARTREFERANSE:Horten 1813 I - UTM 32V NL 816822 (b). BloTop: Våtmarksområde med tjern og tilgrensende myr- Tønsberg (Sem): Berg "eikehage" (124) (utenfor Oslo- områder. Tilgrensende barskog og spredte partier med fjordplan-området) bøkeskog. Området har vært foreslått som natur- KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V NL 7973-8075 reservat. (b). ENTOMOLOGI: BIOTOP: Området mellom jernbanetraseen og Berg Kunnskap: Mangelfull. arbeidskoloni, og skråningen SØ mot beitehagen ved Kommentarer: Ingen registreringer, men denne type riksveien (RV19). Hage- og beitemark med kanskje myr er meget sjelden i Oslofjordområdet. Selve tjernet mer enn 50 eldre og storvokste eiker; enkelte er delvis er av Bolghaug & Dolmen (1996) vurdert å ha høy hule. Også annen edelløvskog og innslag av bartrær verneverdi. forekommer i området, som generelt har en god del ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Høy verneverdi (***). døde og døende trær. TRUSLER: Antatt få, bøkeskogen i nord bør ikke få ENTOMOLOGI: konkurrere ut annen skog. Kunnskap: Tilstrekkelig. Kommentarer: Området er rikt på gamle trær, og hulheter og døde greiner på disse er viktige habitater 5.4.6 Tønsberg for en spesiell del av den trelevende insektfaunaen. Kun en hul eik er undersøkt (1984) og flere Tønsberg (Sem): Bliksekilen (121) interessante biller ble her påvist. Denne eika ble KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V NL 8576-8678 imidlertid saget ned en gang i siste halvdel av 1980- (b). tallet. En av de påviste artene, den sjeldne smelleren Blo-roP:Gruntvannsområde med strandvegetasjon. Calambus bipustulatus, er hos oss bare kjent fra et par ENTOMOLOGI: andre lokaliteter i Norge. Den synes å være knyttet til Kunnskap: Mangelfull. lokaliteter med gamle, grove og mosegrodde løvtrær, Kommentarer: Ingen registreringer. særlig av eik. Ytterligere inventeringer er ønskelige. TRUSLER: Utfylling fra veien; etablering av ruderatvege- Området må sees i sammenheng med flere andre tasjon. lignende lokaliteter i nærheten (bl a Gullkronene natur- ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Lav verneverdi (*)• reservat), hvor disse til sammen kan opprettholde populasjoner av de mest sårbare insektartene knyttet Tønsberg (Sem): Ringshaugbukta (122) til nedbrytningen av gamle edelløvtrær. KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V NL 8572-8674 Arter: (b). - Coleoptera (biller). Staphylinidae: Quedius cruentus, BloToP: Strandområde med tørrenger; glissen furuskog. Q. scitus. Elateridae: Calambus bipustulatus. Krattvegetasjon og tørreng på ei halvøy. Anobiidae: Dorcatoma chrysomelina. Cisidae: Cis ENTOMOLOGI: fagi. Hanssen et al. (1985). Kunnskap: Mangelfull. ENTOMOLOGISK VERDI: Høy verneverdi (***), men har poten- Kommentarer: Ingen registreringer. Synes å kunne siale til å bli et meget verneverdig område med årene. være en god sommerfugl- og bie-lokalitet, men sand- Det er viktig å sørge for kontinuitet av eiker i alle aldre, strendene og sandstrandvegetasjonen her er såpass også av de ulike stadier av døde trær.

TRUSLER: Nedbygging i forbindelse med utvidelse av synantrop art, som er kjent for å leve bl a i tilknytning jernbanetraseen. Fare for avvirkning i forbindeise med til gamle ruiner. Arten har sitt voksne stadium skogskjøtsel og vedhogst. Den hule eika hvor oven- vinterstid. nevnte billearter ble funnet er altså fjernet. Beiting i Arter: deler av området er derimot positivt, dette for å for- - Coleoptera (biller). Carabidae: Ocys quinquestriatus. hindre at flere av de gamle eikene blir skygget ut av SL. andre trær. ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Middels verneverdi (**). EKSISTERENDE VERN:Nei. TRUSLER: Ukjent; eventuelle byggeaktiviteter i forbindelse med ruinene. Tønsberg (Sem): Frodeåsen (125) (utenfor Oslofjord- plan-området) Tønsberg (Sem): Gullkronene (127) (utenfor Oslofjord- KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V NL 802721 (b). plan-området) BIOTOP: Sørvestvendt ås med mest løvskog (eik, hassel KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V7872 NL -7974 og osp), buskvegetasjon (rose, slåpetorn og berberis) (b). og småpartier med godt utviklet tørrbakkevegetasjon BIOTOP: Edelløvskogspark bestående vesentlig av alm- (bl a markmalurt og småsyre). Skrint jordsmonn og lindeskog, gråor-askeskog og svartor-sumpskog. En lettforvitrelig (vulkansk) berggrunn. For det meste små- del eldre bøk og eik. Rikt innslag av døde og døende vokste trær, men hule rotpartier av eik finnes. Friom- trær flere steder. Gamle eiker er ved flere anledninger råde med gangstier, skjøtsel forekommer. de senere år saget ned og nedfalne stammer er blitt ENTOMOLOGI: partert. Kunnskap: Tilstrekkelig. ENTOMOLOGI: Kommentarer: En tørr og solrik lokalitet som gir Kunnskap: Tilstrekkelig. grunnlag for en varmekjær insektfauna. Flere lokale og Kommentarer: Lite undersøkt, men flere sjeldne arter sjeldne arter er påvist, bl a nettvingen Sympherobius knyttet til nedbrytningen av døde trær er påvist, bl a pygmaeus, som er kjent for å leve på eik på varme smelleren Ampedus hjorti, som har sin utvikling i den lokaliteter. Dette er ellers det eneste norske funnsted i røde molden inne i hule eiker. Billeartene som er nyere tid av praktbillen Agrilus laticornis, som utvikles i kjent fra Berg "eikehage" (124) forekommer sann- tynne greiner av eik og hassel. Snutebillen Apion synligvis også her. Av arter med annet levevis, kan rubens, som lever på småsyre, er også kjent fra få nevnes vannkjæren Helophorus obscurus, som i norske lokaliteter. Norge kun er kjent fra denne lokaliteten. Arter: Arter: - Planipennia (egent. nettvinger). Sisyridae: Pseudoscorpiones (mosskorpioner). Allochernes Sympherobius pygmaeus. Greve (1975). wideri, A. dubius. Klausen (1975). - Coleoptera (biller). Buprestidae: Agrilus laticornis. - Coleoptera (biller). Hydrophilidae: Helophorus Chrysomelidae: Altica quercetorum ssp. saliceti. obscurus, Elateridae: Hypoganus inunctus, Ampedus Apionidae: Apion rubens. AF, FØ, OH. hjorti. Nitidulidae: Ctyptarcha strigata. Apionidae: - Lepidoptera (sommerfugler). Tortricidae: Clepsis Apion urticarium. Fjellberg (1970a), AF, SOH. spectrana, Dichrorampha flavidorsana. Leparb's - Lepidoptera (sommerfugler). Tortricidae: Strophedra database. weirana, Cydia fagiglandana. Pyralidae: Eudonia ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***). laetella. Notodontidae: Stauropus fagi. Herminiidae: TRUSLER: Tråkkslitasje, særlig på tørrbakkevegetasjonen, Macrochilo cribrumalis. Hansen & Aarvik (i manus). og ellers fjerning av døde og døende trær. Gangstiene ENTOMOLOGISKVERDI:Meget høy verneverdi (****)• kanaliserer ferdselen og reduserer tråkkslitasjen noe. TRUSLER: Den intensive skjøtselen i reservatet er en stor EKSISTERENDE VERN:Nei. trussel for det biologiske mangfoldet her, særlig for faunaen knyttet til død ved. Skjøtselen må ikke inne- Tønsberg (Sem): Slottsfjellet (126) (utenfor Oslofjord- bære felling av grove eiker eller uttak av døde og plan-området) døende trær (bortsett fra plantet gran/edelgran). KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V NL 800712 (b). EKSISTERENDE VERN: Området er fredet SOITI naturreservat, BIOTOP: Et lite vel avgrenset fjell med ruiner på den relativt og har utarbeidet skjøtselplan (Fylkesmannen i flate toppen. For det meste engvegetasjon, partier Vestfold 1984). med godt utviklet tørrbakkevegetasjon forekommer. I bergskrentene med endel løvskogskratt. Kultur- Tønsberg (Sem): Ås "eikehage" (128) (utenfor Oslofjord- historisk område med mye ferdsel, og slitasje deretter. plan-området) ENTOMOLOGI: KARTREFERANSE: Horten 1813 I - UTM 32V NL 772738 (b). Kunnskap: Mangelfull. BIOTOP: Denne eikehagen ligger ut mot gamle E18 traseen Kommentarer: En tørr og solrik lokalitet som gir og omfatter ca 20 eldre eiker samt ei kjempeeik grunnlag for varmekjære insektarter, men lite er kjent. (tuntre) noen hundre meter lengre sør. Enkelte av Dette er det eneste norske funnsted i nyere tid av eikene har begynnende hulhet og flere av trærne er løpebillen Ocys quinquestriatus, en overveiende soppangrepet og blør (utsivende tresaft).

ENTOMOLOGI: Kommentarer: En rekke arter knyttet til gamle eiker er Kunnskap: Mangelfull. påvist, bl a er dette eneste norske funnsted av bore- Kommentarer: Lite undersøkt. De tre billeartene som billen Anitys rubens, en av de mer sjeldne artene som er nevnt under, ble funnet som fragmenter i ei hul eik er knyttet til hule eiker. Smelleren Ampedus hjorti er ved innkjørselen til en gård. Dersom disse gamle etterhvert kjent fra en rekke lokaliteter i Oslofjord- eikene får stå og "dø i fred" vil de i svært mange år området, men kun fra hule eiker med rødmuldet ved. kunne være et viktig levested for en spesiell og truet Prionocyphon serricornis har sin larveutvikling i vann- insektfauna. ansamlinger i hule trær og er kun kjent fra noen få Arter: steder i Sør-Norge. - Coleoptera (biller). Histeridae: Dendrophilus Arter: corticalis. Tenebrionidae: Prionychus ater, - Dermaptera (saksedyr). Forficulidae: Chelidurella Mycetochara humeralis. Hanssen et al. (1985). acanthopygia. LOH. ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***)• - Coleoptera (biller). Staphylinidae: Thamiaraea TRUSLER: Ingen kjente; mulig fare for avvirkning av dø- cinnamomea. Scirtidae: Prionocyphon serricornis. ende trær. Elateridae: Ampedus hjorti. Anobiidae: Dorcatoma chtysomelina, Anitys rubens. Mordellidae: Tomoxia Tønsberg (Sem) og Stokke: Akersvannet (129) (utenfor becephala. Curculionidae: Acalles roboris. Paulsen Oslofjordplan-området) (1991), Hanssen & Hansen (1995), SOH, OH. KARTREFERANSE: Horten 1813 I, Sandefjord 1813 Ill, - Hymenoptera (årevinger). Chalcididae: Haltichella Holmestrand 1813 IV - UTM 32V NL 765697 (b). rufipes. LOH. BIOTOP: Eutroft vann med vegetasjonsrike vannkanter og ENTOMOLOGISK VERDI:Meget høy verneverdi (****). sumpområder. TRUSLER: Fare for avvirkning av enkelttrær; brudd i konti- ENTOMOLOGI: nuiteten av hule eiker. Kunnskap: Tilstrekkelig. EKSISTERENDE VERN:Nei. Kommentarer: En av to norske lokaliteter for den vannlevende løpebillen Oodes helopioides. Stokke: Gjennestadmyra (131) (utenfor Oslofjordplan- Arter: området) - Coleoptera (biller). Carabidae: Oodes helopioides. KARTREFERANSE: Sandefjord 1813 Il - UTM 32V NL 716665 Hydraenidae: Limnebius aluta. Ptilidae: Acrotrichis og 705665 (b). henrici. Staphylinidae: Pachnida nigella. BIOTOP: Rester av ei tidligere større myr på vestsiden av Coccinellidae: Coccidula scutellata. Curculionidae: Gjennestadvannet, samt ei myrtunge som strekker seg Thryogenes festucae, Hydronomus alismatis. sørvestover fra vannet. Myrene er røsslyngdominert Ligaard (1984), FØ, TK. med spredte bestand av småvokst furu og bjørk, men ENTOMOLOGISK VERDI: Generelt høy verneverdi (***), har også våtere partier med torvmoser. enkelte steder meget høy verneverdi (****). ENTOMOLOGI: TRUSLER: Forurensning fra landbruket og ytterligere eutro- Kunnskap. Tilstrekkelig. fiering. Kommentarer: Myrene ved Gjennestadvannet ble EKSISTERENDE VERN: Naturreservat. undersøkt med hensyn på sommerfugler for omlag 20 år siden, jf Andersen (1982). De mest interessante artene som ble funnet er nevnt under, og av disse er 5.4.7 Stokke følgende sørlige torvmyrsarter og sjeldne i norsk sammenheng: Tischeria heinemanni (på molte) og Stokke: Melsomvik "eikehage" (130) Buckleria paludum (på soldogg). De andre artene som KARTREFERANSE: Tjøme 1813 ll, Sandefjord 1813 III - UTM nevnes har en videre utbredelse i Norge, men har et 32V NL 767655 og 769651 (b). svært begrenset potensiale i denne delen av landet: BIOTOP: Gammel eikelund med husdyrbeite tilhørende Nepticula poterii (på molte), Rhynchopacha pruinosella Melsom Landbruksskole. I tillegg til den mer eller (på røsslyng m.m.), Olethreutes turfosana, mindre sammenhengende lunden på 900 m x 2-300 m, Coenonympha tullia, Drepana curvatula. Dette er også står en samling på 5 store og grove eiker på en den eneste kjente populasjonen i Vestfold av løpe- åkerholme ned mot sjøen. Av de sistnevnte har to av billen Agonum ericeti, en myrart som forøvrig er mer trærne synlige åpne hulheter med rødmuldet innhold. I utbredt i andre deler av landet. Foruten sommerfugler selve lunden varierer trærnes alder og størrelse, kun er invertebratfaunaen her lite kjent, men lokaliteten har et fåtall har synlige hulheter, men en del av trærne har med stor sannsynlighet langt flere arter av faunistisk døde greiner. Ytre del av eikelunden ligger utenfor interesse. Torvmyrer av en viss størrelse i Oslo- husdyrbeitet og har innslag av andre løvtreslag og fjordens lavlandsområder er generelt sett sterkt truet. urterik skogbunn. Området har ellers en del kantsoner Myrtypen her er uvanlig i Vestfold, men myra har med ulike typer av engvegetasjon. likevel på merkelig vis falt utenfor tidligere verne- ENTOMOLOGI: planer. De store myrene like øst for denne lokaliteten, Kunnskap: Tilstrekkelig. Stokkemyra og Akersmyra er i dag totalt ødelagte av torvuttak, drenering, granplanting og oppdyrking, og

det er derfor svært viktig å få til en bevaring av det Arter: som er igjen av myrsysternet omkring Gjennestad- - Coleoptera (biller). Scarabaeidae: Gnorimus nobilis. vannet. Elateridae: Hypoganus inunctus. Eucnemidae: Hylis Arter: cariniceps. Buprestidae: Dicerca moesta, Buprestis - Coleoptera (biller). Carabidae: Agonum ericeti. AF. octoguttata. Cucujidae: Pediacus depressus. - Lepidoptera (sommerfugler). Nepticulidae: Nepticula Biphyllidae: Diplocoelus fagi. Cisidae: Hadreule poterii. Tischeriidae: Tischeria heinemanni. elongatula. Tenebrionidae: Prionychus melanarius, Gelechiidae: Rhynchopacha pruinosella. Tortricidae: Mycetochara linearis. Melandryidae: Anisoxya Olethreutes turfosana. Pterophoridae: Buckleria fuscula, Phloiotiya rufipes, Conopalpus testaceus. paludum. Nyrnphalidae: Coenonympha tullia. Cerambycidae: Molorchus umbellatarum, Mesosa Drepanidae: Drepana curvatula. Andersen (1982). nebulosa, Oplosia fennica. Curculionidae: Acalles ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***). parvulus, A. ptinoides. Scolytidae: Hylesinus TRUSLER: Grøfting, oppdyrking og avrenning fra jordbruk, oleiperda. Hanssen & Hansen (1995), SOH, OH; jf samt senking av Gjennestadvannet. også Stenløkk (1986). EKSISTERENDE VERN:Nei. - Lepidoptera (sommerfugler). Noctuidae: Cucullia absinthii. Hanssen & Hansen (1995). - Hymenoptera (årevinger). Sphecidae: Tachysphex 5.4.8 Nøtterøy nitidus. Hanssen & Hansen (1995). ENTOMOLOGISK VERDI:Meget høy verneverdi (****). Nøtterøy: Midtre Bolasren (132) TRUSLER: Øya er idag båndlagt av Forsvaret, men det KARTREFERANSE: Tjøme 1813 Il - UTM 32V NL 880646 og foreligger sterke ønsker fra båt- og friluftsinteresser 887646 (b). om frigiving. Øya bør ikke åpnes for publikum, da dette Blo-rop: Gammel furuskog på kollene, som enkelte steder vil medføre former for slitasje som sakte men sikkert er rik på stående tørrtrær og vindfall. Ellers frodige eliminerer øyas urskogspreg og det tilhørende sterkt løvskogspartier i søkk og kløfter, bl a partier med truede faunaelementet. gamle linder, hasselkratt og askeskog. Hule linder og EKSISTERENDE VERN:Nei. asker finnes flere steder på øya, og dødved-innholdet er stedvis stort. Forøvrig er mange andre treslag representert (f eks gran, eik, bjørk, rogn, hagtorn, 5A.9 Tjeme apal). Ulike typer engvegetasjon forekommer, særlig midt på øya, der hvor den snevres inn. I den nordre Tjøme: Sandøy (133) vika ved denne innsnevringen finnes bl a en stor KARTREFERANSE: Tjøme 1813 Il - UTM 32V NL 8348-8551 bestand av strandrisp, samt annen strandeng- og (b). strandsumpvegetasjon, jf Lundberg & Rydgren (1994). Bio-roP: Relativt store deler av øya har sandbunn, og der- Øya har ellers stort sett svaberg mot sjøen, men en med spesielle utforminger av flere vegetasjonstyper. sandstrand med tett bestand av strandrug finnes i Godt utviklede sandstrender og strandenger, særlig i sørvest. Enkelte partier har en høy grad av urørthet, nordøst. Enkelte viker med grus- og ruilesteinsstrender men det har foregått endel hogst både av løvskog og har store tangvoller. Inne på øya finnes både furuskog, barskog. Ved Grevestuen på den østre halvdelen av løvskog (mest hassel og norsk asal, samt noe eik og øya ble det hogd flere tusen kubikkmeter med løvskog villapal) og partier med busk- og krattvegetasjon tidlig på 1980-tallet, og midt på den vestre delen av (slåpetom, rose, trollhegg). Øya er forøvrig kjent for sin øya finnes et større granhogstfelt. rike flora, som består av mange sørlige og varmekjære ENTOMOLOGI: plantearter. For mer detaljert beskrivelse av øyas bio- Kunnskap: Tilstrekkelig. toper og vegetasjon, se Andersen & Fjeldså (1984), Kommentarer: To delområder skiller seg ut som verdi- Andersen & Søli (1988) og Lundberg & Rydgren fulle når det gjelder entomologi. Det ene er løvskog- (1994). skråningen og furuskogen innenfor sandstranda i ENTOMOLOGI: sørvest, som bl a er eneste kjente norske funnsted for Kunnskap: Tilstrekkelig. skyggebillen Prionychus melanarius, en truet art som Kommentarer: Rimelig godt undersøkt når det gjelder er knyttet til hule trær. På sandstranda finnes den sommerfugler og biller, selv om det ganske sikkert sjeldne gravevepsen Tachysphex nitidus. Det andre bare er en del av den totale faunaen som er registrert. delområdet er løvskogen 200 m vest for Grevestuen, Faunasammensetningen her må sies å være unik i en forsenkning med gammel hassel og oreskog, og norsk sammenheng, men også interessant inter- med gamle og grove linder langs skråningen med berg nasjonalt. Sjeldne insektarter fra miljøer som sand- og blokkmark i vest. Strandengene er ikke undersøkt, strand, tangvoller, sump, strandeng, buskvegetasjon men antas å ha faunistisk interessante arter. Til tross og morkne løvtrær er påvist. En av karakterartene på for endel menneskelig påvirkning, gjør insektfaunaen Sandøy, er den sandgravende skyggebillen Phylan her at øya (eller deler av den) må betraktes som gibbus, som i vårt land ellers kun forekommer i internasjonalt verneverdig. sanddynene på Lista og Jæren. I Sverige er denne

arten regnet som direkte truet. Kortvingen Phytosus brevipalpella, C. asteris. Scytrhrididae: Scythris spinifer, som også er sandgravende, er så langt bare empetrella. Tortricidae: Periclepsis cinctana. kjent herfra i vårt land. Snutebillen Lixus bardanae, Pterophoridae: Oidaematophorus lithodactyla. som utvikles i stilkene av krushøymol, har gode Pyralidae: Catoptria lythargyrella, Pediasia populasjoner på enkelte av strandengene her. Denne fascelinella. Nymphalidae: Melitaea cinxia. arten har sin beste nordiske forekomst her i ytre Geometridae: /daea humitiata. Andersen & Søli Oslofjord, og er ellers bare kjent fra noen ytterst få (1988), Fjellberg (1993), Hansen & Aarvik (i manus). steder i Sør-Sverige. Det samme gjelder kortvingen - Hymenoptera (årevinger). Sphecidae: Tachysphex Remus sericeus, som finnes tallrikt i tangvollene her. nitidus, T. obscuripennis, Oxybelus latidens. Videre er endomychiden Lycoperdina succincta hos Andersen & Fjeldså (1984), Opheim (1982), Fjellberg oss bare kjent her fra Sandøy og fra Ørekroken på (1993). Hvaler i Østfold. Flere nasjonalt sjeldne sommerfugl- ENTOMOLOGISK VERDI: Stort sett av meget høy verneverdi arter knyttet til tørreng- og strangeng-vegetasjon er (****); de bebygde områdene på vestsida har middels påvist. En annen art som har svært få forekomster i verneverdi (**). Norge (kun ved Oslofjorden) er "strandmaurløven" TRUSLER: Sterk slitasje fra badegjester, særlig på nord- Myrmeleon bore. Den lever på de åpne, tørre og strendene. Se forøvrig Andersen & Søli (1988). varme sandflatene innenfor selve sandstrendene. Den EKSISTERENDEVERN: Nei. er generelt sett svært følsom for tråkk, og er flere steder truet av omfattende ferdsel sommerstid. Så Tjøme: Havna (134) langt er tre interessante graveveps påvist her, men KARTREFERANSE:Tjøme 1813 Il - UTM 32V NL 810507. den store forekomsten av mer eller mindre åpne BIOTOP: To gamle og hule eiker, som idag befinner seg sandflater indikerer at det må finnes langt flere sjeldne inne på et campingplass-område. Omkring ligger parti- arter blant aculeate veps her. Det samme gjelder for er med løvskog. tovinger. ENTOMOLOGI: Arter: Kunnskap: Tilstrekkelig. - Araneae (edderkopper). Salticidae: Attulus cincerus, Kommentarer: Undersøkt noen få ganger, flere bille- A. saltator. Hauge (1986a) arter knyttet til gamle eiker er påvist. Denne lokaliteten - Psocoptera (støvlus). Psocidae: Psocus bipunctatus. begrenser seg altså til to trær, og det er usikkert om AF. det finnes andre tilsvarende eiker i området, eller - Planipennia (egent. nettvinger). Myrmeleonidae: eikebestand som kan gi kontinuitet av slike gamle trær Myrmeleon bore. Andersen & Fjeldså (1984). i framtiden, - Coleoptera (biller). Dytiscidae: Bidessus unistriatus. Arter: Leiodidae: Leiodes ciliaris. Staphylinidae: Remus - Coleoptera (biller). Staphylinidae: Thamiaraea sericeus, Scopaeus laevigatus, Oxypoda togata, cinnamomea. Elateridae: Hypoganus inunctus. Dacrila faltax, Dilacra vilis, Atheta (sg. Badura) Anobiidae: Dorcatoma chlysomelina. Nitidulidae: puncticollis, Zyras laticollis, Phytosus spinifer, Epuraea guttata, Ctyptarcha strigata. Tenebrionidae: Stenus fornicatus. Pselaphidae: Claviger testaceus. Mycetochara linearis. Scolytidae: Dryocoetes Dryopidae: Dryops similaris. Scarabaeidae: Aegalia villosus. Fjellberg (1966, 1970a), SOH. arenaria. Phalacridae: Olibrus corticalis. Nitidulidae: ENTOMOLOGISKVERDI: Høy verneverdi (***). Brachypterus glaber, Laria dulcamarae. TRUSLER: Skjøtsel av eller fjerning av trærne. Eventuell Endomychidae: Lycoperdina succincta. Latridiidae: mangel på kontinuitet av habitatet i området. Corticarina truncatella. Anthicidae: Anthicus EKSISTERENDE VERN: Nei. instabilis. Tenebrionidae: Phylan gibbus. Cerambycidae: Mesosa nebulosa. Chrysomelidae: Tjøme: Kolabekkilen (135) Ctyptocephalus fulvus, Psylliodes affinis. Apionidae: KARTREFERANSE:Tjøme 1813 II - UTM 32V NL 8050-8152 Apion ebeninum, A. craccae. Curculionidae: Lixus (b). bardanae, Coniocleonus hollbergi, Chromoderus BIOTOP: Våtmarksområde med tidligere godt utviklete affinis, Smicronyx jungermanniae, Tychius strandenger, som i dag for en stor del er gjengrodd av squamulatus, Mecinus pyraster, Tanysphyrus takrør. Arealer med strandeng og strandsump uten lemnae, Ceutorhynchus unguicularis, C. pulvinatus. takrør finnes ennå. Kilen er ellers omgitt av svartor- Fjellberg (1966, 1993), Sagvolden & Hansen (1993), skog. Se forøvrig Lundberg & Rydgren (1994). Ødegaard (1994), AF, AS, SOH, FØ, SL, KEZ. ENTOMOLOGI: - Diptera (tovinger). Dolichopodidae: Do/ichopus Kunnskap: Mangelfull. griseipennis, Hercostomus nigriplantis, Medetera Kommentarer: Lite undersøkt, men det eneste norske micacea. Stratiomyidae: Opplodentha viridula. Falck funn av våpenflua Praomyia leachii er gjort her. Ellers & Greve (1990), Jonassen (1990). er et par sjeldne vannbiller påvist. De gjenværende - Lepidoptera (sommerfugler). Nepticulidae: strandengpartiene inneholder høyst sannsynlig flere Ectoedemia amani. Gracillariidae: Phyllonotycter sjeldne insektarter. quinqueguttella. Oecophoridae: Ethmia bipunctella, Batia internella. Coleophoridae: Coleophora

Arter: ENTOMOLOGISK VERDI: Høy verneverdi (***); enkelte partier - Coleoptera (biller). Hydrophihdae: Paracymus med meget høy verneverdi (****), spesielt driftvollsam- aeneus. Heteroceridae: Heterocerus obsoletus. AF, funnene og ferskvannsdammene i vestre del, samt de FØ, SL. urterike tørrengene i øst. - Diptera (tovinger). Stratiomyidae: Praomyia leachii. TRUSLER: Tørre strandpartier har forholdsvis stor tråkk- Fjeldså et al. (1984). slitasje, særlig innenfor sandstranda i den østre delen ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Middels verneverdig (**). av området. Husdyrbeitingen i den vestre delen bør Lokalitetens verdi for insektfaunaen er nok endel holdes på et nivå hvor tre- og buskvegetasjonen redusert på grunn av gjengroingen av takrør, men kan holdes i sjakk, men uten at vegetasjonen på de mulig restaureres, bl a med å fjerne takrørbestandet. fuktigere partiene blir tråkket for mye ned. TRUSLER: Eutrofiering, gjengroing. EKSISTERENDE VERN:Nei.

Tjøme: Sønstegård (136) Tjøme: Moutmarka (137) KARTREFERANSE: Tjøme 1813 II - UTM 32V NL 8248-8349 KARTREFERANSE: Tjøme 1813 Il - UTM 32V NL 7947-8150 (b). (b). Bio-roP: Det lille dalføret øst for Tjønneberget og sand- BIOTOP: Et relativt stort og variert område, som for en stor strandområdet på andre siden av berget øst for dette del består av lynghei, kratt- og buskvegetasjon (bI a dalføret, har tilsammen et svært heterogent utvalg av bjørnebær, slåpetorn, geitved, krossved og einer), strandbiotoper. Her finnes svaberg, rullesteinstrender, samt noe løvskog (rogn, bjørk, selje, osp, svartor, eik morener, tørrenger, driftvollsamfunn, gress- og starr- og hassel) i de indre delene. Mot sjøen mest strandenger, strandeng- og strandsump-vegetasjon, kratt- berg, men noen steder finnes grusstrender med tang- skog, pytter og småvann. For mer detaljert beskriv- voller. Flere steder finnes små pytter og dammer else, se Andersen & Søli (1988) og Lundberg & omgitt av sumpvegetasjon. Moutmarka er et mye brukt Rydgren (1994). friluftsområde, men det meste av ferdselen er i dag ENTOMOLOGI : konsentrert til et merket stisystem. Endel forbusking Kunnskap: Tilstrekkelig. pga avtagende husdyrbeite; også takrørforekomstene Kommentarer: Det er særlig det lille dalføret øst for ekspanderer. For mer detaljert beskrivelse, se Tjønneberget som er rik på sjeldne billearter. En rekke Andersen & Fjeldså (1984), Andersen & Søli (1988). interessante arter knyttet til ulike strandenghabitater er ENTOMOLOGI: funnet i dette området, fra sjøen og ca 400 m innover. Kunnskap: Tilstrekkelig. Av de fytofage billeartene bør trekkes fram snute- Kommentarer: Godt undersøkt med hensyn til edder- billene Lixus bardanae på krushøymol (se under kopper, biller, sommerfugler og noen tovingefamilier. lokalitet Sandøy) og Smicronyx jungermanniae på Invertebratfaunaen her er nasjonalt sett unik. Mer enn neslesnyltetråd. Som en kuriositet kan også nevnes femti sjeldne billearter er funnet her, de aller fleste av den sjeldne borebillen Xyletinus hanseni, som her dem er knyttet til vann og sump. Løpebillene utvikles i haremøkk på sand- og grusbunn; i våre Bembidion fumigatum og Badister sodalis er ikke kjent naboland er arten også funnet å ha sin utvikling i fra andre steder i vårt land, mens Panagaeus morken ved. Også en rekke faunistisk interessante cruxmajor bare har to kjente funnsteder fra nyere tid. sommerfuglarter er påvist, særlig i den østre delen, Snutebillen Hylobius transversovittatus, som utvikles i som inneholder urterike tørrenger med bl a mark- rotpartiene av kattehate, der plantene vokser på sand, malurt. Se forøvrig Andersen & Søli (1988). er også bare kjent fra noen ytterst få andre kyst- Arter: lokaliteter her i Sør-Norge. Av tovinger er arter fra - Coleoptera (biller). Scarabaeidae: Heptaulacus noen familier bestemt, og blant de påviste arter er villosus. Anobiidae: Xyletinus hanseni. Anthicidae: Tachydromia woodi, som ikke er kjent fra andre steder Anthicus instabiis. Chrysomelidae: Longitarsus i Skandinavia. Det må antas at dammene i Moutmarka ganglbaueri. Apionidae: Apion frumentarium har en rik og særegen fauna av vannlevende tovinger, (sanguineum), Curculionidae: Lixus bardanae, som f eks fjærmygg. Disse dammene er forøvrig av Mecinus pyraster. Ødegaard (1994), AF, SL, OH . Bolghaug og Dolmen (1996) vurdert å ha meget høy - Lepidoptera (sommerfugler). Oecophoridae: verneverdi. Fra Tjømes kystområder er det kjent vel Agonopterix pallorella. Coleophoridae: Coleophora 1300 sommerfuglarter, dvs nesten to tredjedeler av hydrolaphatella, C. kuehnella, C. brevipalpella, C. alle norske arter i denne ordenen. En stor del av disse asteris. Tortricidae: Periclepsis cinctana. Pyralidae: forekommer i Moutmarka, og omlag tjuefem av dem Melissoblaptes zelleri. Geometridae: Idaea humiliata. regnes som sjeldne. En inngående behandling av Noctuidae: Eugraphe sigma. Andersen & Søli disse sjeldne artene gis i Andersen og Søli (1988). (1988), Hansen & Aarvik (i manus). Arter: - Hymenoptera (årevinger). Cynipidae: Phanacis - Araneae (edderkopper). Dictynidae: Argenna centaureae, Isocolus jaceae, Periclistus caninae. subnigra, Dictyna latens. Araneidae: Mangora Andersen & Fjellberg (1977). acalypha, Araniella opistographa. Philodromidae: Philodromus collinus. Salticidae: Salticus zebraneus.

Gnaphosidae: Echemus angustifrons. Clubionidae: flaviciliana, Pelochrista infidana, Eucosma maritima. Clubiona diversa. Klausen (1974), Klausen & Sesiidae: Bembecia ichneumoniformis. Andersen (1990), Hauge (1986a, 1987). Pterophoridae: Oidaematophorus lithodactyla. - Odonata (øyenstikkere). Lestidae: Lestes diyas. Pyralidae: Melissoblaptes zelleri, Metriostola Libellulidae: Sympetrum vulgatum. Dolmen et al. vacciniella, Calamotropha paludella, Crambus (1995). uliginosella, Catoptria lythargyrella. Nymphalidae: - Orthoptera (rettvinger). Tettigoniidae: Meconema Fabriciana niobe, Lasiommata megera. Drepaniidae: thalassinum. Fjellberg (1970b). Cilix glaucata. Geometridae: Thalera fimbrialis, Idaea - Coleoptera (biller). Carabidae: Carabus clathratus, emarginata, Eupithecia millefoliata. Lasiocampidae: Elaphrus uliginosus, Bembidion varium, B. Malacosoma castrensis. Noctuidae: Earias clorana, fumigatum, Stomis pumicatus, Badister sodalis, B. Chilodes maritimus, Actinotia hyperici, Eugraphe dilatatus, Panagaeus cruxmajor, Dromius linearis. sigma. Andersen & Fjeldså (1975), Opheim (1982), Haliplidae: Haliplus variegatus. Noteridae: Noterus Andersen & Søli (1988), Hansen & Aarvik (i manus), clavicornis. Dytiscidae: Bidessus unistriatus, Leparb's database. Hygrotus decoratus, Hydroporus gyllenhafi, Hymenoptera (årevinger). Sphecidae: Spilomena Graptodytes granularis, Deronectes latus, Agabus expectata. Fjellberg (1993). palludosus. Hydrophilidae: Paracymus aeneus, ENTOMOLOGISK VERDI: Generelt høy verneverdi (***); Laccobius bipunctatus, Enochrus testaceus, enkelte områder med meget høy verneverdi (****), Cymbiodyta marginella. Ptilidae: Acrotrichis henrici. særlig dammer, sumpområder og driftvollsamfunn. Staphylinidae: Remus sericeus, Dacrila fallax, TRUSLER: Noe slitasje langs stier og på enkelte enger. Dilacra vilis, Atheta (sg. Philhygra) terminalis, Beiting kan opprettholdes siden gjengroing både av Falagria sulcatula. Pselaphidae: Claviger testaceus. busker og takrør nå er et reelt problem flere steder i Dryopidae: Diyops similaris. Heteroceridae: marka. Det er i denne sammenheng viktig at antall Heterocerus fenestratus, H. fusculus. beitedyr holdes på et nivå som gjør at vegetasjon og Cryptophagidae: Cryptophagus villosus. øvre jordlag ikke får for store tråkkskader. Se forøvrig Coccinellidae: Coccidula scutellata, Tytthaspis Andersen & Søli (1988). sedecimpunctata. Mordellidae: Mordellistena EKSISTERENDE VERN: Nei. variegata. Chrysomelidae: Donacia thalassina, Plateumaris affinis, Cryptocephalus fulvus, Phyllotreta exclamationis. Apionidae: Apion 5.4.10 Andebu frumentarium (sanguineum), A. interjectum. Curculionidae: Otiorhynchus ligneus, Mecinus Andebu: Bjønnevann (138) (utenfor Oslofjordplan-om- pyraster, Hydronomus alismatis, Bagous limosus, B. rådet) lutosus, Tanysphyrus lemnae, Hylobius KARTREFERANSE: Holmestrand 1813 IV - UTM 32V NL transversovittatus, Rhinoncus perpendicularius, R. 592721 (b). inconspectus, Ceutorhynchus innaffectatus. Fjellberg BIOTOP: Gammel og nesten helt urørt ospeskog med inn- (1964), Strand (1968b), Ødegaard (1994), AF, SL, slag av bl a gran og bøk. FØ, SOH, TA, OH. ENTOMOLOGI: - Diptera (tovinger). Stratiomyidae: Stratiomys Kunnskap: Tilstrekkelig. singularior. Sciomyzidae: Oxycera trilineata. Kommentarer: Skogens struktur og tilstand, samt de Sciomyzidae: Colobaea bifasciella, Ifione lineata. billearter som er påvist, tyder på at området har stor Hybotidae: Tachydromia woodi. Dolichopodidae: entomologisk verdi, særlig mht faunaen knyttet til ned- Achalcus flavicollis, Sciapus longulus. Bibionidae: brytningen av døde trær (Arne Fjellberg pers. medd.). Bibio marci. Tephritidae: Chaetorellia jaceae, Den påviste maurarten, Formica suecica, er kjent fra Tephritis dilacerata, Sphenella marginata. Otitidae: et begrenset antall lokaliteter og regnes som endemisk Melieria omissa. Rozkosny & Greve (1984), Greve for Fennoskandia. (1986b, 1987, 1988a), Greve & Økland (1989), Falck Arter: & Greve (1990), Jonassen (1988, 1990). - Coleoptera (biller). Staphylinidae: Scaphidium - Lepidoptera (sommerfugler). Nepticulidae: Stigmella quadrimaculatum. Histeridae: Hololepta plana. floslactella, Ectoedemia amani. Tineidae: Eucnemidae: Xylophilus corticalis. Nitidulidae: Ipidia Myrmecozela ochraceella. Gracillariidae: Parornix binotata. Tenebrionidae: Neomida haemorrhoidalis. torquillella, Phyllonorycter quinqueguttella. AF. Bucculatricidae: Bucculatrix maritima. Oecophoridae: - Hymenoptera (årevinger). Formicidae: Formica Depressaria emeritella, Agonopterix pallorella. suecica. AF. Coleo phoridae: Coleophora hydrolaphatella, C. ENTOMOLOGISKVERDI: Høy verneverdi (***), brevipalpella, C. caelebipennella, C. taentipennella, TRUSLER: Skogbruk, og særlig uttak av gamle osper. C. asteris, C. granulatella. Gelechiidae: Metzneria EKSISTERENDE VERN: Nei. neuropterella, Monochroa rumicetella, Scrobipalpula psilella. Tortricidae: Choristoneura diversana, Periclepsis cinctana, Phalonidia affinitana, Cochylis

5.4.11 Sandefjord Larvik: Bøkeskogen (141) KARTREFERANSE: Sandefiord 1813 III - UTM 32V NL Sandefjord: Yxnøy (Tønsberg Tønne) (139) 587469 (b). KARTREFERANSE: Sandefjord 1813 III - UTM 32V NL 7447- BIOTOP: Gammel og storvokst bøkeskogspark. 7649 (b). ENTOMOLOGI: BIOTOP: Forholdsvis stort område med varierte skogs- Kunnskap: Tilstrekkelig. områder og strender. Spredt edelløvskog med or, ask, Kommentarer: Ingen regulære undersøkelser, kun eik, lønn og alm. Noe døde trær, særlig i enkelte sporadisk innsamling. Et fåtall svært sjeldne billearter vanskeligere tilgjengelige kløfter. Spesiell svartor- er påvist. Dette er så langt det eneste kjente funnsted sumpskog (Strandvika naturreservat). for smelleren Crepidophorus mutilatus i vårt land. ENTorvioLOGI: Arten utvikles i gamle, grove og hule løvtrær (særlig Kunnskap: Mangelfull. bøk) og er således i hovedsak knyttet til urskoger. Kommentarer: Ingen registreringer, men store deler Arter: av området inneholder biotoper og vegetasjonstyper - Coleoptera (biller). Scaphidiidae: Scaphidium som åpenbart må huse et høyt antall sjeldne insekt- quadrimaculatum. Elateridae: Crepidophorus arter. mutilatus. Mycetophagidae: Mycetophagus ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Store deler av områder har quadripustulatus. Tenebrionidae: Corticeus unicolor. høy verneverdi (***), enkelte delområder med meget Hansen (1988b), Borgersen (1989), SOH. høy verneverdi (****). - Lepidoptera (sommerfugler). Nepticulidae: Stigmella TRUSLER: Endel slitasje på strandområdene; skjøtsel og tityrella. Leparb's database. vedhogst i skogsområdene. - Hymenoptera (årevinger). Chalcididae: Haltichella EKSISTERENDE VERN: Ett mindre område med svartor- rufipes. LOH. sumpskog er fredet som naturreservat. ENTOMOLOGISK VERDI:Middels til høy verneverdi (** - ***). TRUSLER: For mye skjøtsel, med hogst og fjerning av døde og døende trær. 5.4.12 Larvik EKSISTERENDE VERN:Landskapsvernområde.

Larvik (Hedrum): Brånakollene (140) (utenfor Oslofjord- Larvik: "Farrisvannet Ø" (142) (utenfor Oslofjordplan- plan-området) området) KARTREFERANSE: Sandefjord 1813 III - UTM 32V NL KARTREFERANSE: Porsgrunn 1713 II, Sandefjord 1813 Ill. 599623 (b). BIOTOP: Området mellom Numedalslågen og Farrisvannet BIOTOP: Gammel og nesten helt urørt bøkeskog med er generelt svært kupert, med åser og smådaler i ulike innslag av bl a gran, svartor, eik og bjørk. Områdene høyder mellom 23 og vel 300 m o.h. For det meste omkring inneholder også endel bøk, men er mer bar- og blandingsskog, med partier som er rike på skjøttet og utsatt for intensivt skogbruk. edelløvtrær. Enkelte steder er lite eller ikke påvirket av ENTOMOLOGI: skogbruk og må karakteriseres som urskog. Her finner Kunnskap: Tilstrekkelig. man et relativt stort innslag av gamle grove trær, og Kommentarer: Undersøkt noen få ganger, og det er generelt mye død ved, grove vindfall og tørrtrær av klart at området har en særdeles rik fauna knyttet til mange slag. Områder med en god del hule eiker nedbrytningen av døde trær. Flere av billeartene som forekommer. er nevnt under regnes som urskogsrelikter. ENTOMOLOGI: Arter: Kunnskap: Tilstrekkelig. - Coleoptera (biller). Leiodidae: Liodopria serricornis. Kommentarer: Dette området har hovedsakelig på Histeridae: Plegaderus caesus. Scirtidae: grunnlag av nyere undersøkelser vist seg å være ett Prionocyphon serricornis. Elateridae: Denticollis av våre aller rikeste når det gjelder skogsinsekter. rubens. Eucnemidae: Eucnemis capucina, Xylophilus Kupert terreng og variert mikroklima gir grunnlag for en corticalis. Mordellidae: Tomoxia bucephala. mosaikk av mange typer skog, blant annet blandings- Tenebrionidae: Corticeus unicolor, Mycetochara skog hvor både bartrær og nesten alle våre løvtreslag linearis. OH, SOH. er representert. En rekke av artene som er påvist i ENTOMOLOGISK VERDI:Meget høy verneverdi (**"*). området (nevnt under) er kjent som urskogsrelikter, og TRUSLER: Den konkrete naturskogen utgjør et lite areal den totale artssammensetningen synes å være unik (kun 192 daa), og skogbrukets aktivitet i tilstøtende både i nasjonal og internasjonal målestokk. Barktegen områder er så omfattende at isolasjon med tiden vil Mezira tremulae og stumpbillen Hololepta plana er kunne gi negative effekter i form av tap av arter (bl a eksempler på arter som er knyttet til grove og døde såkalte urskogsrelikter). osper. Hjortebillen Ceruchus chrysomelinus utvikles i EKSISTERENDE VERN:Naturreservat. gamle og grove trestammer med rødmorken ved, og har en svært begrenset utbredelse både i Sverige og hos oss. Flere arter knyttet til gamle eiker er også påvist i området, bl a smelleren Ampedus hjorti,

borebillen Gastrallus immarginatus, "skipsverftsbillen" Larvik (Brunlanes). "Farrisvannet V" (143) (utenfor Lymexylon navale og heteromeren Euglenes oculatus. Oslofjordplan-området) "Skipsverftsbillen" er ikke påvist andre steder i vårt KARTREFERANSE: Porsgrunn 1713 ll, Sandefjord 1813 Ill. land. Videre er mange av artene typiske for gamle BIOTOP: Småkupert område med koller og smådaler. Det løvskogsområder med høyt dødvedinnhold, f eks mest typiske for området er edelløvskog i SV- glansbillene Cryptarcha strigata og C. undata, samt skråninger, granskog i N-hellingene og furu, osp, billene Latridius brevicollis, Diplocoelus fagi og bjørk, eik og stedvis noe bøk på åsene. Gamle, hule heteromerene Ishnomera sanguinicollis og Melandrya eiker forekommer spredt i området. Enkelte steder har barbata. Den store trebukken Tragosoma depsarium, mye død ved og vindfall, særlig på åsene. Området som utvikles i grove og liggende stammer av furu, har fortsetter litt inn i Porsgrunn kommune. også vist seg å ha gode populasjoner i dette området. ENTOMOLOGI: De forannevnte artene er først og fremst påvist på Kunnskap: Tilstrekkelig. lokaliteter som har vært vanskelig tilgjengelig eller som Kommentarer: Sporadiske innsamlinger av i første på annen måte ikke har vært aktuelle for skogbruket. I rekke trelevende biller er hovedsakelig foretatt ved flere tilfeller er dette bratte S-SØ-vendte skråninger, Solum, Pauler og Malerød og ved Vassbotn. Flere av som også klimatisk sett er de gunstigste for sørlige og de kjente artene regnes som urskogsrelikter, og varmekjære arter. Store deler av dette området har området er av sammen karakter som området øst for imidlertid lenge vært gjenstand for et intensivt skog- Farrisvannet, med både nasjonal og internasjonal bruk og mangler dermed habitater for de fleste insekt- verdi. De to plantesugerne, Cixidia confinis og C. artene som er nevnt her. De mer eller mindre urørte lapponica er meget sjeldne arter knyttet til døde træri lommene i området inneholder sannsynligvis sjeldne barskog. I dette miljøet har ellers både trogositiden og truede arter fra flere ordener enn de som er nevnt Calitys scabra og trebukken Tragosoma depsarium under. gode populasjoner. Gamle og hule eiketrær fore- Arter: kommer spredt også i dette området, og av arter - Hemiptera, Heteroptera (nebbmunner, teger). knyttet til dette habitatet i området kan nevnes Aradidae: Mezira tremulae. Fjellberg et al. (1996). scydmaeniden Euthiconus conicicollis, smellerne - Coleoptera (biller). Ptilidae: Ptenidium turgidum. Ampedus cinnabarinus og A. hjorti, samt skyggebillen Staphylinidae: Quedius scitus, Haploglossa Prionychus ater. Den sjeldne skyggebillen Neomida marginalis, Oxypoda lucens, Atheta (sg. Notothecta) haemorrhoidalis, som utvikles i kjuker på bjørk og bøk, pallidicornis, Lomechusa pubicollis. Histeridae: har også lokalt gode bestander i området. Trebukken Hololepta plana. Scarabaeidae: Gnorimus nobilis. Acanthocinus griseus er også påvist her, hvilket er ett Lucanidae: Ceruchus chrysomelinus. Lampyridae: av få norske funn. Den utvikles i bartrær og synes å Lampyris noctiluca. Elateridae: Ampedus hjorti, A. være knyttet til gammel skog. I de mer eller mindre nigrofiavus, A. praeustus. Eucnemidae: Microrhagus urørte lommene i området forekommer trolig sjeldne lepidus, Xylophilus corticalis, Hylis cariniceps. og truede arter fra flere ordener. Buprestidae: Agrilus laticornis. Anobiidae: Gastrallus Arter: immarginatus, Dorcatoma flavicornis, D. Hemiptera, Homoptera (nebbmunner, plantesugere). chrysomelina, Stagetus borealis. Lymexylidae: Achilidae: Cixidia confinis, C. lapponica. Hansen & Lymexylon navale. Melyridae: Aplocnemus Borgersen (1991). impressus. Nitidulidae: Cryptarcha strigata, C. Coleoptera (biller). Scydmaenidae: Euthiconus undata. Cryptophagidae: Pteryngium crenatum. conicicollis. Elateridae: Lacon conspersum, Endomychidae: Mycetina cruciata. Latridiidae: Ampedus cinnabarinus, A. hjorti, A. nigrofiavus, A. Latridius brevicollis. Mycetophagidae: Mycetophagus praeustus, A. cardinalis, Stenagostus rufus. fulvicollis, M. piceus. Biphyllidae: Diplocoelus fagi. Eucnemidae: Melasis buprestoides, Xylophilus Oedemeridae: Ischnomera cinerascens, I. corticalis. Buprestidae: Agrilus biguttatus. sanguinicollis. Aderidae: Euglenes oculatus. Trogositidae: Calitys scabra, Grynocharis oblonga. Tenebrionidae: Neomida haemorrhoidalis, Corticeus Endomychidae: Mycetina cruciata. Colydiidae: unicolor, C. bicolor. Scraptiidae: Scraptia fuscula. Colydium elongatum. Tenebrionidae: Neomida Mordellidae: Tomoxia bucephala. Melandryidae: haemorrhoidalis, Scaphidema metallicum, Corticeus Melandrya barbata, Conopalpus testaceus. unicolor, C. fraxini, Prionychus ater. Melandryidae: Cerambycidae: Tragosoma depsarium, Necydalis Conopalpus testaceus, Serropalpus barbatus. major. BB, JS, KEZ, SL, SOH, OH. Cerambycidae: Tragosoma depsarium, Necydalis ENTOMOLOGISK VERDI: Store deler av området har middels major, Saperda perforata, Pyrrhidium sanguineum, verneverdi (**), men deler av området har fra høy til Acanthocinus griseus. Chrysomelidae: Labidostomis meget høy verneverdi (*** - ****). humeralis. Anthribidae: Platyrhinus resinosus. TRUSLER: Skog bruk. Curculionidae: Dryophthorus corticalis. Hansen EKSISTERENDE VERN: Nei. (1988b, 1988c, 1991b), Hansen & Borgersen (1991), Borgersen (1989), Borgersen et al. (1985), Kvamme (1985), Paulsen (1991), SOH, BB, OH.

65 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 546

- Diptera (tovinger). Otitidae: Pseudotephritis TRUSLER: Vedhogst i oreskogene. Ytterligere drenering av corticalis. Borgersen & Greve (1989). sumpområdet og kanalisering av bekkesystemene i ENTOMOLOGISK VERDI: Store deler av området har middels området. verneverdi (**), men enkelte delområder har fra høy til meget høy verneverdi (*** - ****). Larvik: Mølen (147) TRUSLER: Skogbruk. KARTREFERANSE: Langesund 1712 I - UTM 32V NL 4736- EKSISTERENDE VERN:Nei. 4940 (b). BIOTOP: Strandområdene i den nordre delen av området Larvik: Styggås (144) ligger beskyttet til og består for det meste av sand- KARTREFERANSE: Langesund 1712 I - UTM 32V NL 520368 bunn. Åpen sandstrand som via soner med bl a (b). strandmelde, tangmelde, strandreddik og strandrug Bio-rop: Eneste kambrosHurområde i søndre del av går over i restpartier med bakstrand som har tørreng- Vestfold. Består av mindre kløfter og berg med urterike vegetasjon, med bl a blodstorkenebb og markmalurt. tørrengsamfunn, spredt med osp, furu og gran med Området er ellers rikt på småpartier med busk- og sterkt oseanisk preg. Området grenser inn til Smør- krattvegetasjon, bl a einer, hassel eik, slåpetorn, svart- vika, som har rullesteinsstrand med rik kantvegetasjon mispel, rogn, steinnype, geitved, vivendel og krossved. innerst. Storparten av bakstrand-området er forøvrig oppdyrket ENTOMOLOGI: eller bebygd med hytter. Landskapet endrer karakter Kunnskap: Mangelfull. mot sør- og sørvest, med eksponerte havstrender med Kommentarer: Ingen registreringer, men området har mye rullestein med ulike vegetasjonssoner innover trolig sjeldne arter knyttet til den rike vegetasjonen. mot krattområdene. Området er regulert som frilufts- ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***). område. Se forøvrig Andersen & Søli (1988). TRUSLER: Ytterligere tråkkslitasje på selve kambrosilur- ENTOMOLOGI: berget. Liten avfallsplass på innsiden av lokaliteten, Kunnskap: Tilstrekkelig. inn til Smørvika, bør fjernes. Kommentarer: Mange sjeldne arter er påvist i om- rådet, til tross for at det kun er sporadisk besøkt av Larvik: Løvall (145) entomologer. Et relativt stort område med mange ulike KARTREFERANSE:Langesund 1712 I - UTM 32V NL 514371 habitater, som er rimelig godt undersøkt mht biller. Det (b). er særlig varmekjære arter knyttet til tørr sandbunn og BIOTOP: Barskogsområde mellom Løvall og Smørvika. til tørreng- og strandengvegetasjon som er av Mest furu og for det meste tørr og fattig skogbunn. Noe interesse når det gjelder biller. Den vedsopplevende død ved, skogen synes å være lite påvirket av skog- billen Orchesia luteipalpis, som her er påvist i en bruk. Skogen er sterkt vindpåvirket mot sjøen, hvor svartorskog i den sørøstlige delen av dette området, er den "går ned i null" mot svabergene. Frodig svartor- i Skandinavisk sammenheng en stor sjeldenhet. Flere skog mellom Smørvika og åkeren innenfor. av de nevnte sommerfuglartene synes hos oss å være ENTOMOLOGI: begrenset til habitattyper ved kysten av Oslofjorden Kunnskap: Mangelfull. som forekommer i begrensede arealer. Pyraliden Kommentarer: Bør undersøkes, særlig med hensyn Acrobasis tumidana, som lever i tørre eikekratt nær på trelevende billearter. kysten, er i Norge bare kjent herfra og fra Moutmarka ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Middels verneverdi (**). på Tjøme. Området er med stor sannsynlighet også TRUSLER: Skogbruk og skogskjøtsel. verdifullt for sandlevende årevinger. Arter: Latvik: Eineren (146) Coleoptera (biller). Carabidae: Bradycellus KARTREFERANSE: Langesund 1712 I - UTM 32V NL 509375 harpalinus, Licinus depressus, Masoreus wetterhali. (b). Leiodidae: Agathidium marginatum. Staphylinidae: BIOTOP: Utløp av bekk i bukta mellom Eineren og Løvall. Ocypus ophthalmicus, Aleochara binotata, Acrotona Strandsump og svartorsumpskog innenfor. Noe på- convergens. Pselaphidae: C/aviger testaceus. virket av drenering og kanalisering. Histeridae: Hypocaccus metallicus. Tenebrionidae: ENTOMOLOGI: Crypticus quisquilius, Scaphidema metallicum. Kunnskap: Mangelfull. Melandryidae: Orchesia luteipalpis. Chrysomelidae: Kommentarer: Dette er ett av to kjente norske funn- Cryptocephalus fulvus, Chaetocnema aridula. steder i nyere tid av den sjeldne løpebillearten Apionidae: A. urticarium, A. ononidis, Apion Panagaeus cruxmajor. Lokaliteten er lite undersøkt, frumentarium (sanguineum). Cu rculionidae: Lixus men har etter all sannsynlighet en rik insektfauna bardanae, Chromoderus affinis, Cleonis pigra, knyttet til sump og oresumpskog. Ceutorhynchus litura, C. pulvinatus. BB, SOH, SL, Arter: FØ, OH. - Coleoptera (biller). Carabidae: Panagaeus crux- Lepidoptera (sommerfugler). Elachistidae: Elachista major. SOH. bedellella. Coleophoridae: Coleophora kuehnella, C. ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***). asteris. Pyralidae: Acrobasis tumidana.

Nymphalidae: Melitaea cinxia. Lycaenidae: Thecla videre å ha en meget spesiell fauna av bl a årevinger betulae. Drepaniidae: Cilix glaucata. Noctuidae: og sommerfugler. Eugraphe sigma. Andersen & Søli (1988), Hansen & Arter: Aarvik (i manus). - Coleoptera (biller). Carabidae: Abax ENTOMOLOGISK VERDI: Generelt sett høy verneverdi (***). parallelepipedus. Staphylinidae: Ocypus Enkelte deler av området har meget høy verneverdi compressus. Drilidae: Drilus concolor. Eucnemidae: (****), bl a rullestein- og sandstrendene med tilhørende Xylophilus corticalis. Biphyllidae: Diplocoelus fagi. strandenger, løvskogskratt og svartorskog. Melandryidae: Anisoxya fuscula, Serropalpus TRUSLER: Et generelt sterkt press på området fra jord- barbatus. Hanssen & Hansen (1995). bruksinteresser, hytteeiere og badegjester. Kanali- ENTOMOLOGISKVERDI: Meget høy verneverdi (****)• sering av friluftstrafikk til stier reduserer imidlertid TRUSLER: Lokaliteten ligger inntil et fabrikkområde med slitasjen på vegetasjonen. gruvedrift, og faren for framtidig ødeleggelse i denne EKSISTERENDE VERN: Et mindre område er fredet som sammenheng er tilstede. Vedhogst og skogskjøtsel naturreservat (Nevlungstranda). bør unngås på grunn av områdets begrensede størrelse. Området ser ellers ut til å ha liten ferdsel grunnet beliggenhet og få fastboende. 5.5 Telemark EKSISTERENDEVERN: Nei.

5.5.1 Porsgrunn Porsgrunn: Kotøya (150) KARTREFERANSE:Porsgrunn 1713 Il - UTM 32V NL 402508 (s). Porsgrunn: Håøya (148) BIOTOP: Liten halvøy med rik berggrunn og vegetasjon. KARTREFERANSE: Porsgrunn 1713 II - UTM 32V NL 4641- Kalkfuruskog med mer eller mindre løvtreinnslag, tørr- 4844 (s). engsamfunn på kalkbergene langs yttersiden. Delvis BIOTOP: Stor øy med forholdsvis variert natur. Mye av øya gjengrodd kultureng inne på øya. Yttersiden med sterk er dekket av eldre barskog (lyngfuruskog, blåbær- slitasje. Gammel isdam med frodig ferskvannsvege- granskog etc.) med innslag av bl a eik; forholdsvis høy tasjon innenfor øya. grad av urørthet med innslag av døde og døende trær. ENTOMOLOGI: Av spesiell interesse kan også nevnes bøkeskog- Kunnskap: Mangelfull. partier i sør og en rik strandsumpskog på vestsida. Kommentarer: Det er kun foretatt sporadisk inn- Endel eldre beitemark. samling på halvøya, og noen sjeldne tovinger er ENTOMOLOGI: påvist. Den rike floraen gir et godt grunnlag for Kunnskap: Mangelfull. insektfaunaen, særlig for fytofage arter (f eks Kommentarer: Ingen registreringer. sommerfugler, bladbiller, snutebiller). Det er særlig ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Øya ble ikke besøkt i denne endel av kantområdene på vestsida som er minst undersøkelsen, men ut fra de botaniske opplysningene påvirket og har størst entomologisk verdi. som foreligger virker det som en del av øya har høy Arter: verneverdi (***), mens enkelte områder som f eks - Diptera (tovinger). Tephritidae: Tephritis dilacerata, strandsumpskogen i vest og deler av barskogen Sphenella marginata. Otitidae: Melieria omissa. sannsynligvis har meget høy verneverdi (****)• Greve (1987, 1988a). TRUSLER: Sannsynligvis få. ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI: Middels verneverdig (**); enkelte delområder som f eks vestsida har høy verne- Porsgrunn: Helleåsen (149) verdi (***). KARTREFERANSE:Porsgrunn 1713 Il - UTM 32V NL 399478 TRUSLER: Vedhogst og hyttebygging vil redusere natur- (s). verdien på halvøya. Enkelte tørrenger og svaberg- BIOTOP: Kalkfuruskog med innslag av bl a hassel og asal. områder har forholdsvis sterk tråkkslitasje, særlig på Varme sørvendte tørrenger (krattalant, blodstorke- sørspissen. nebb, markmalurt, kvitrot etc.) med åpne sand- og grusflater langs skogkanten og i de bratte skråningene Porsgrunn: Dammane (151) mot sør. Endel død ved av både furu og hassel. KARTREFERANSE: Porsgrunn 1713 II - UTM 32V NL 390468 ENTOMOLOGI: (s). Kunnskap: Tilstrekkelig BIOTOP: Kalkfuruskog med innslag av gran, einer og for- Kommentarer: Flere sjeldne billearter er påvist, både skjellige løvtrær, spesielt hassel. Godt utviklet bunn- arter knyttet til kalkrik skogbunn og død ved. Særlig sjikt hvor bl a lundgrønnaks, liljekonvall og stormari- bør nevnes de trelevende artene Diplocoelus fagi og mjelle er karakteristiske arter; flere sjeldne orkideer Anisoxya fuscula. Sistnevnte art er hos oss kun kjent særlig på tørrengene; fuktige områder i tilknytning til fra Jomfruland og Mellom Bolæren. Den sjeldne og dammene med askeskog hvor bl a skavgras danner varmekjære snegle-parasitterende billen Drilus marksjiktet. concolor har hos oss en svært begrenset utbredelse; ENTOMOLOGI: se også under Langesundtangen. Lokaliteten antas Kunnskap: Tilstrekkelig.

Kommentarer: Rimelig godt undersøkt område, og Arter: interessante arter fra flere ordener er påvist. Totalt 60 - Araneae (edderkopper). Liocranidae: Apostenus vårfluearter er påvist, bl a flere sjeldne og nasjonalt fuscus. Agelenidae: Cicurina cicurea. Linyphiidae: sett interessante vårfluearter (se under). Den rike Ceratinella scabrosa. Ellefsen & Hauge (1986). grunnen og vegetasjonen i området rundt Dammane - Coleoptera (biller). Carabidae: Abax gir grunnlag for en rik fauna av fytofage arter, og flere parallelepipedus. Andersen et al. (1990b). sjeldne sommerfuglarter er allerede påvist. Sommer- ENTOMOLOGISKVERDI: Meget høy verneverdi (****). fuglfaunaen har trolig mange felles arter med Grava- TRUSLER: Lufttransportert forurensning fra industrien i stranda (153). Grenlandsområdet kan ganske sikkert gjøre skade. Arter: EKSISTERENDE VERN: Naturreservat. - Araneae (edderkopper). Liocranidae: Apostenus fuscus. Clubionidae: Clubiona lutescens. Porsgrunn: Gravastranda (153) Agelenidae: Cicurina cicurea. Linyphiidae: KARTREFERANSE: Porsgrunn 1713 Il - UTM 32V NL 3749- Bathyphantes parvulus. Ellefsen & Hauge (1986). 3851 (S). - Hemiptera, Homoptera (nebbmunner, plantesugere). BIOTOP: Varmekjær edelløvskog og kalkfuruskog mellom Cicadidae: Cicadetta montana. Ellefsen (1984). Åsstranda og Frierflauene. Mange åpne områder med - Coleoptera (biller). Carabidae: Abax meget godt utviklete kalktørrenger (bI a blodstorke- parallelepipedus. Andersen et al. (1990b). nebb, markmalurt, krattalant). Noe bebyggelse. - Lepidoptera (sommerfugler). Noctuidae: Ipimorpha ENTOMOLOGI: contusa, Chryphia domestica, Apamea scolopacina. Kunnskap: Tilstrekkelig. Søli (1988). Kommentarer: Den kalkrike grunnen og rike floraen, - Trichoptera (vårfluer). Rhyacophilidae: Rhyacophila gir grunnlag for mange interessante fytofage arter. fasciata. Hydroptilidae: Agraylea sexmaculata, Omlag 250 sommerfuglarter er påvist, og av disse er Hydroptila pulchricornis, Orthotrichia costalis. Limne- flere faunistisk interessante De mest sjeldne er philidae: Ironoquia dubia. Beraeidae: Baraeodes måleren Orthonama obstipata og nattflyene Chryphia minutus. Andersen et al. (1990a), Andersen & Søli domestica og Apamea scolopacina. Totalt 53 vårflue- (1989). arter er påvist her, og av disse er flere sjeldne og ENTOMOLOGISKVERDI: Høy verneverdi (***). nasjonalt sett unike; bl a Rhyocophila fasciata og TRUSLER: Endel slitasje grunnet ferdsel, men stort sett Ironoquia dubia. virker det som folk holder seg til gangstiene. Luftt- Arter: ransportert forurensning fra industrien i Grenlands- - Araneae (edderkopper). Agelenidae: Cicurina området kan ganske sikkert gjøre endel skade på flora cicurea. Ellefsen & Hauge (1986). og fauna. - Coleoptera (biller). Carabidae: Abax EKSISTERENDEVERN: Landskapsvernområde. parallelepipedus. Andersen et al. (1990b). - Lepidoptera (sommerfugler). Nymphalidae: Melitaea Porsgrunn: Frierflauene (152) cinxia. Lycaenidae: Satyrium w-album. Geometridae: KARTREFERANSE: Porsgrunn 1713 II - UTM 32V NL 3746- Orthonama obstipata. Notodontidae: Stauropus fagi, 3949 (s). Notodonta torva. Noctuidae: Acronicta alni, Chryphia BIOTOP:Kalkfuruskog med tørrbakker hvor blodstorke- domestica, Apamea scolopacina, Photedes fluxa, nebb, markmalurt og melbær er karakteristiske arter. Conistra erythrocephala. Ellefsen (1984), Søli Varmekjær edelløvskog med rikt innslag av døde og (1988). døende trær særlig i de bratte skråningene ned mot - Trichoptera (vårfluer). Rhyacophilidae: Rhyocophila fjorden; lind, alm og spisslønn er de mest dominante fasciata. Lepidostomatidae: Crunoecia irrorata. trærne, mens blåveis er typisk i marksjiktet. Området Limnephilidae: Ironoquia dubia. Andersen et al. har en høy grad av urørthet. (1990a), Andersen & Søli (1989, 1992). ENTOMOLOGI: ENTOMOLOGISK VERDI: Endel trivielle områder, men flere Kunnskap: Tilstrekkelig. delområder med både høy verneverdi (***) og meget Kommentarer: Kun undersøkt med hensyn til skog- høy verneverdi (****). bunnsfaunaen, og flere interessante edderkopparter er TRUSLER: Endel tråkkslitasje. Lufttransportert forurensning påvist. Den store tettheten av løpebillen Abax fra industrien i Grenlandsområdet kan ganske sikkert parallelepipedus gjør området spesielt i Skandinavisk gjøre skade på flora og fauna. sammenheng. Med hensyn til den relativt urørte edel- EKSISTERENDE VERN: Nei. løvskogen og de rike tørrbakkene, antas lokaliteten å ha interessante arter fra både den trelevende og Porsgrunn: Hitterødbekken (154) urtelevende del av insektfaunaen. Mange av de KARTREFERANSE:Porsgrunn 1713 Il - UTM 32V NL373487 sjeldne sommerfuglartene som er påvist i nærheten (s). (se neste lokalitet) kan også forventes her. BIOTOP: Bekk i forkastningsdal med velutviklet alm-lindeskog. Moser og bregner dominerer i skogbunnen. Bekken består overveiende av grovt substrat (større

og mindre stein). Den synes å ha et jevnt tilsig av vann Kommentarer: Kun en inventering sommeren 1996 hele året, men vokser raskt ved store nedbørs- ligger til grunn for artsutvalget. Tørrengene i nord er mengder. rike på årevinger; chalcididen Invreia subarmata var ENTOMOLOGI: tidligere kun kjent fra Tofteholmen og gravevepsartene Kunnskap: Tilstrekkelig. Dolicurus corniculus og Podalonia affinis er kun kjent Kommentarer: Denne bekken har et unikt økosystem i fra et fåtalls andre tørrenger i Oslofjordområdet. norsk sammenheng. Flere sjeldne og nasjonalt sett Pyraliden Melissoblaptes zelleri lever på strandrug, interessante vårfluearter er påvist på denne lokali- men synes å ha en svært begrenset utbredelse hos teten; jf listen under, de to førstnevnte artene var oss. Med bakgrunn i det begrensede materialet som er blant de dominerende. Sjeldne vannlevende arter fra kjent herfra til nå, og øyas utvalg av interessante andre ordener forekommer her med stor sannsyn- insekthabitater, er potensialet for sjeldne arter her lighet. stort. Øya er ellers stor og noen detaljert oversikt over Arter: hvilke delområder som har størst verdi for insekt- - Trichoptera (vårfluer). Rhyacophilidae: Rhyocophila faunaen er ennå ikke utarbeidet. fasciata. Philopotamidae: Wormaldia occipitalis. Arter: Lepidostomatidae: Crunoecia irrorata. Limnephilidae: - Lepidoptera (sommerfugler). Pyralidae: Ironoquia dubia. Andersen & Søli (1989). Melissoblaptes zelleri. Hanssen & Hansen (1995). ENTOMOLOGISKVERDI: Høy verneverdi (***). - Hymenoptera (årevinger). Chalcididae: Invreia TRUSLER: Vegbygging (ny E18); ulike endringer i vann- subarmata. Sphecidae: Dolicurus corniculus, systemet som drenerer ut i bekken. Podalonia affinis. Hanssen & Hansen (1995). EKSISTERENDE VERN: Nei. ENTOMOLOGISK VERDI: Meget høy verneverdi (****). De mest kulturpåvirkete områdene har fra liten til middels Porsgrunn: Åsstranda (155) verneverdi (* - ***). KARTREFERANSE: Porsgrunn 1713 Il - UTM 32V NL 3750- TRUSLER: Fjerning av død ved og annen skjøtsel av 3852 (s). skogsområdene. Mye flått (Ixodes ricinus) fører til BIOTOP: Variert edelløvskog på kalkgrunn; enkelte små begrenset ferdsel og tråkkslitasje, men derimot til tiltak åpne områder med tørrengsflora (bI a krattalant og som åpenbart skader den naturlige flora og fauna flere sjeldne orkideer). (brenning av vegetasjon og opprydding i skogsom- ENTOMOLOGI: rådene). Kunnskap: Mangelfull. EKSISTERENDEVERN: Nei. Kommentarer: Nesten ingen registreringer, men se likevel Ellefsen (1984). Struktur og forekomst av død Bamble: Langesundtangen (157) ved tyder på at edelløvskogsområdet kan ha KARTREFERANSE: Langesund 1712 I - UTM 32V NL 430391 interessante vedlevende arter. Her finnes trolig også (b). en rik sommerfuglfauna,jf under Gravastranda (153). BIOTOP: Kalkfuruskog, rike strandbergsamfunn (bI a med Arter: blodstorkenebb, markmalurt og reinrose). En god del - Coleoptera (biller). Scarabaeidae: Gnorimus nobilis. løvskog, bl a mye hassel og lind, særlig i de mer OH. fuktige kløftene. Lokaliteten strekker seg inn på et ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Høy verneverdi (***)• militært område, hvor tråkkslitasjen på tørrbakke- TRusLER:Tråkkskader på tørrengvegetasjonen. Lufttran- vegetasjonen er langt mindre enn på utsiden og hvor sportert forurensning fra industrien i Grenlands- forekomsten av død ved er rimelig høy, til tross for området kan ganske sikkert gjøre endel skade. mange spor etter vedhogst og generelt stor EKSISTERENDE VERN: Naturreservat. menneskelig aktivitet. ENTOMOLOGI: Kunnskap: Tilstrekkelig. 5.5.2 Bamble Kommentarer: Partiene med mer urørt og dødved-rik løvskog, samt de blomsterrike tørrengene synes å ha Bamble: Langøya (156) en uvanlig artssammensetning, noe som gjør lokali- KARTREFERANSE: Langesund 1712 I, Porsgrunn 1713 II - teten svært interessant entomologisk sett. Faunistisk UTM 32V NL 4339-4442 (s). interessante trelevende og fytofage billearter er påvist. BIOTOP: Kalkfuruskogen dekker store deler av øya, men Borebillen Anobium fulvicorne er hos oss bare kjent fra det finnes mindre partier med Iågurtgranskog og edel- Jomfruland og Langesundtangen. Den snegle-para- løvskog. Av særdeles interesse er kalktørrengene, sitterende billearten Drilus concolor er en varmekjær som mange steder er meget rike og spesielle (b1 a og sørlig art som har et svært begrenset utbredelses- med relikt-forekomster av reinrose). Deler av furu- potensiale i vårt land. Den er hos oss kun funnet på skogen er tørkeskadd og inneholder av den grunn kalkområder et fåtalls steder i Indre Oslofjord, samt på endel døde trær. 111 Langøya i Vestfold og to steder her i Ytre ENTOMOLOGI: Telemark (se også under 149 Helleåsen). Områdene Kunnskap: Tilstrekkelig. med kalkfuruskog er ikke undersøkt, men har trolig også en faunistisk interessant invertebratfauna.

Arter: Anthicus gracilis. Chrysomelidae: Phaedon Coleoptera (biller). Lycidae: Dictyoptera affinis. cochleriae, Longitarsus ganglbaueri. Apionidae: Drilidae: Drilus concolor. Anobiidae: Anobium Apion frumentarium (sanguineum). Curculionidae: fulvicorne. Salpingidae: Lissodema cursor. Aderidae: Lixus bardanae, Chromoderus affinis, Smicronyx Anidorus nigrinus. Chrysomelidae: Ctyptocephalus jungermanniae, Mecinus pyraster, Rhinoncus moraei. Attelabidae: Pselaphorhynchites aequatus. inconspectus. Ødegaard (1994), JFV, FØ, SL, OH. Hanssen & Hansen (1995), OH. ENTOMOLOGISK VERDI: Meget høy verneverdi (*"**) Hymenoptera (årevinger). Tiphidae: Tiphia femorata. TRUSLER: Ingen kjente. Hanssen & Hansen (1995) (oppgitt for Langøya, skal EKSISTERENDE VERN: Deler av øya har siden 1990 hatt være Langesundtangen). status som naturreservat i kombinasjon med land- ENTOMOLOGISK VERD1: Skogsområdet på østsiden har høy skapsvernområde. verneverdi (***), tørrengvegetasjonen og løvskogsom- rådene på sørvestsiden har meget høy verneverdi Kragerø: Jomfruland (159) ( **** ). KARTREFERANSE: Langesund 1712 I, Kragerø 1712 IV - TRUSLER: Skoglig skjøtsel, ytterligere utbygging, tråkk- UTM 32V NL 3121-3628 (b). slitasje. Opphør av den militære status og åpning for Blarop: Husdyrbeiter, gammel eikeskog (kulturtype), publikum har vært signalisert, men dette er for tiden hasselhager, kratt og kantskog mot rullesteinstrender, usikkert. Dette vil eventuelt kunne øke slitasjen og tørrenger, strandeng og sandstrender. forringe områdets verdi for flora og fauna betraktelig. ENTOMOLOG1: EKSISTERENDE VERN: Nei, men et område med kalkfuruskog Kunnskap: Tilstrekkelig. nordvest for lokaliteten er naturreservat. Kommentarer: Mange sjeldne arter knyttet til døde trær og tørrenger er påvist. Døde greiner, hulheter og utsivende tresaft på de gamle eiketrærne, samt partier 5.5.3 Kragerø med døde og døende stammer og greiner av hassel er de viktigste habitatene for den trelevende insekt- Kragerø: Stråholmen (158) faunaen. Det er her særlig verdt å nevne de hetero- KARTREFERANSE: Langesund 1712 I - UTM 32V NL 3628- mere billene Orchesia fasciata, Anisoxya fuscula og 3830 (b). Phloiottya rufipes, samt trebukken Mesosa nebulosa BIOTOp: Øya består av et relativt mange forskjellige typer og anthribiden Enedreytes sepicola; sistnevnte er ikke "kyst-habitater", de viktigste er sandstrand, tangvoller, kjent fra andre lokaliteter i vårt land. I forbindelse med en rekke typer eng (kultureng og strandeng), partier utsivende tresaft på gamle eiker finnes kortvingene med busk- og krattvegetasjon, småtjern, svaberg- Thamiaraea cinnamomea og T. hospita, samt glans- dammer og andre mer temporære dammer. Se for- billene Epuraea guttata, Cryptarcha strigata og C. øvrig beskrivelser i rapport fra Fylkesmannen i undata. Tørrenger med sandbunn har også flere Telemark, Miljøvernavdelingen (1995). interessante insektarter, bl a er dette eneste kjente ENTOMOLOGI: norske forekomst av billearten Airaphilus elongatus. Kunnskap: Tilstrekkelig. Ellers er den coprofage (knyttet til husdyrgjødsel) Kommentarer: Øya har de senere år kun hatt noen faunaen svært rik her, med bl a Onthophagus sporadiske besøk av entomologer. Flere sjeldne biller nuchicornis, 0. fracticornis og Aphodius paykulli. Det er påvist, men sannsynligvis finnes langt flere er først og fremst den nordlige halvdelen av øya som interessante billearter enn hva som er nevnt under, er undersøkt mht insektfaunaen. Den søndre delen samt interessante arter fra flere andre insektordener. bør undersøkes snarlig. Det er særlig brakkvannspyttene og de godt utviklede Arter: tangvollene som har mange sjeldne billearter. Den - Planipennia (egent. nettvinger). Myrmeleon bore. heteromere billen Anthicus gracilis og kortvingen Aagaard & Hågvar (1987). Remus sericeus er svært lokale i både Norge og det - Coleoptera (biller). Carabidae: Abax øvrige Skandinavia, men finnes tallrike i tangvollene parallelepipedus, Licinus depressus. Staphylinidae: på øyas søndre del. Brakkvannspyttene er rike på Spatulonthus parvicornis, Aleochara binotata, vannbiller, bl a er den sjeldne vannkalven Coetambus Oxypoda vicina, Atheta (s.str.) ravilla, Acrotona parallelogrammus påvist her. Flere fytofage arter med benicki, Thamiaraea cinnamomea, T. hospita. begrenset utbredelse i vårt land er også påvist, bl a Scarabaeidae: Onthophagus nuchicornis, 0. snutebillen Lixus bardanae, som utvikles i krushøymol, fracticornis, Aphodius paykulli, A. ictericus, Gnorimus jf Sandøy (133). nobilis. Anobiidae: Anobium fulvicorne. Cleridae: Arter: Opilio mollis, Korynetes caeruleus. Nitidulidae: - Coleoptera (biller). Carabidae: Dyschirius salinus, Epuraea guttata, Cryptarcha strigata, C. undata. Licinus depressus, Dromius linearis. Dytiscidae: Cucujidae: Airaphilus elongatus. Latridiidae: Coelambus parallelogrammus. Staphylinidae: Remus Dienerella separanda. Melandryidae: Orchesia sericeus, Staphylinus dimidiaticornis. fasciata, Anisoxya fuscula, Phloiotrya rufipes, Cryptophagidae: Atomaria rhenana. Anthicidae: Conopalpus testaceus. Cerambycidae: Mesosa

nebulosa, Pogonochaerus hispidulus. Anthribidae: Kragerø: Øygarden-Dønnvika(Skåtøy) (162) Enedreytes sepicola, Anthribus nebulosus. KARTREFERANSE:Kragerø 1712 IV - UTM 32V NL298247 Curculionidae: Phloeophagus lignarius, Hylobius (s). transversovittatus, Acalles roboris, A. parvulus, BIOTOP: Nesten helt urørt blandingsskog med kupert og Rhinonchus bruchoides. Scolytidae: Hylesinus mosaikkartet skogbunn. Partier med sumpskog, samt crenatus. Andersen (1966), Hansen, S.O. (1994), småhauger og smådaler med vekslende fuktighet og Ødegaard (1994), SOH, FØ, SL, KEZ, OH. rikhet. Dominerende treslag er osp og svartor, ellers Lepidoptera (sommerfugler). Coleophoridae: forekommer både gran, furu, eik og bjørk. Endel død Coleophora caelebipennella. Pterophoridae: ved, mange døde stammer med kjuker. Pselnophorus heterodactyla. Lycaenidae: Thecla ENTOMOLOGI: betulae. Drepanidae: Cilix glaucata. Geometridae: Kunnskap: Mangelfull. Apeira syringaria. Lymantriidae: Orgyia antiquoides. Kommentarer: Kontinuitetsskog som må antas å huse Noctuidae: Apamea lithoxylaea, Apamea interessante trelevende og sumplevende insektarter. scolopacina, Hadena albimacula. LOH, LAa, SAB. En sjelden skogtilstand så nær kysten. Bør inventeres. ENTOMOLOGISK VERDI: Den nordlige delen har meget høy Det eneste kjente funn i Norge av amasonemaur, verneverdi (****), mens enkelte områder lenger sør Polyergus rufescens, er gjort i skogkanten mot strand- antas å ha høy verneverdi (***). området sørvest for denne lokaliteten. TRUSLER: For mye skjøtsel og fjerning av død ved fra Arter: skogsområdene, ellers vel mye tråkk på sand- - Orthoptera (rettvinger). Tettigoniidae: Platycleis strendene. albopunctata. RM. EKSISTERENDE VERN: Deler av øyas nordende er land- - Hymenoptera (årevinger). Formicidae: Polyergus skapsvernområde. rufescens. RM. ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Meget høy verneverdi (****). Kragerø: Langøy (160) TRusLER:Eventuell vedhogst, drenering og tilplanting av KARTREFERANSE:Kragerø 1712 IV - UTM 32V NL 3029- gran. 3231 (s). BIOTOP:Sørøstre delen av Langøy, mot Langårssund Kragerø: Skåtøy kirke (163) (Garnvik-Skogen). Svaberglandskap med kystfuruskog KARTREFERANSE: Kragerø 1712 IV. UTM 32V NL273243 og edelløvskog i kløftene, bl a svartor og lind. (s). ENTOMOLOGI: Blarop: Ås nordvest for kirkegården, og åsen/skråningen Kunnskap: Mangelfull. på sørsiden av veien vest for kirken inneholder edel- Kommentarer: Ingen registreringer; bør undersøkes løvskog med relativt gamle trær, bl a av eik og lind. med hensyn på trelevende arter. ENTOMOLOGI: ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Middels verneverdi (**). Kunnskap: Mangelfull. TRUSLER: Ytterligere hyttebygging med påfølgende Kommentarer: Mange gamle funn av biller fra Skåtøy slitasje; vedhogst eller fjerning av døde trær. er av interessante arter knyttet til edelløvskog, og er sannsynligvis gjort i dette området. Skogsområdene Kragerø: Burøykjenna (Skåtøy) (161) her er generelt preget av lang tids skjøtsel med KARTREFERANSE:Kragerø 1712 IV - UTM 32V NL304247 flerning av døde trær, men området som helhet kan (s). fremdeles huse interessante arter. Innsamling i om- BIOTOP: Brakkvannsdam omgitt av strandsump- og strand- rådet anbefales. engvegetasjon. Skrinn furuskog på svaberg omkring, ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Partiene med storvokst edel- samt små kløfter med løvskog. Mest osp og svartor, av løvskog har middels verneverdi (**). stort sett små dimensjoner. Enkelte steder med rikere TRUSLER: Vedhogst og fjerning av død ved. tørrbakkevegetasjon. ENTOMOLOGI: Kragerø: Valberg (164) Kunnskap: Mangelfull. KARTREFERANSE:Kragerø 1712 IV - UTM 32V NL 2427- Kommentarer: Selv om skogen omkring våtmarken er 2530 (s). skrinn og småvokst, forekommer enkelte faunistisk sett BIOTOP: Østvendt bratt berg med bl a partier med gamle interessante billearter. Selve våtmarken er ikke under- linder, granskog, svartor-strandskog, ask og selje. søkt, men interessante arter av bl a tovinger må for- ENTOMOLOGI: ventes. Kunnskap: Mangelfull. Arter: Kommentarer: Ingen registreringer. Det spesielt gode - Coleoptera (biller). Scarabaeidae: Gnorimus nobilis. mikroklimaet i skråninger indikerer en interessant Aderidae: Anidorus nigrinus. AF, OH. insektfauna; området bør inventeres. ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Middels verneverdi (**). ANTATT ENTOMOLOGISKVERDI: Høy verneverdi (***) TRUSLER: Ingen. TRUSLER: Ingen kjente. Steinfylling med forsvarsanlegg EKSISTERENDE VERN: Naturreservat. fra andre verdenskrig er under gjengroing, men bør ryddes.

Kragerø: Berg gård (165) km lenger sør. Skogen består overveiende av gran og KARTREFERANSE: Kragerø 1712 IV - UTM 32V NL 222275 bjørk; ellers endel svartor nede ved vannkanten og (s). spredte innslag av lind og ask. Høyt innhold av døde BIOTOP: Park- og hageområde omkring Kragerø museum. og døende trær, bl a med en rekke vindfalne trær og Endel gamle edelløvtrær, bl a lind, bøk og eik. En av stående tørrgraner. de groveste eikene er hul med rødmuldet ved. Park- ENTOMOLOGI: området er omgitt av skråninger og åser med Kunnskap: Mangelfull. blandingsskog av hovedsakelig osp og furu. Den Kommentarer: Ingen registreringer, men lia har sann- bratte skråningen ut mot sjøen har ellers en urterik synligvis en spesiell insektfauna. BørinventereS. tørrbakkevegetasjOn. ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***)• ENTOMOLOGI: TRusLER: Ingen kjente. Kunnskap: Tilstrekkelig. Kommentarer: Dette er eneste eller nesten eneste Kragerø: Grønnåsen (167) kjente norske funnsted for flere av artene som er nevnt KARTREFERANSE: Kragerø 1712 IV - UTM 32V NL 1826- under. Funnet av vår nest største praktbilleart, Dicerca 2027 (s). aenea, er det eneste i Skandinavia i dette århundret. BIOTOP: Bratte sørvendte skråninger med edelløvskog og Den utvikles i døde og døende ospestammer. Flere av innslag av gran; mer furu mot toppen. Innslag av døde de nevnte artene er knyttet til sene suksesjonsstadier trær. Ellers svaberg og små partier med tørrenger. av løvtrær. Den store "eikegullbassen", Liocola ENTOMOLOGI: marmorata utvikles i gamle og hule eiker, og er kun Kunnskap: Mangelfull. funnet et fåtall steder her i landet i nyere tid. Vedhogst Kommentarer: Ingen registreringer; sterk solinn- og parkdrift i nyere tid har åpenbart forringet området stråling gir grunnlag for spesielle varmekjære arter. som levested for de unike insektartene som er påvist ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***). her. Lokaliteter i egnen som kan ha en lignende fauna TRUSLER: Vedhogst, eventuell hyttebygging. er ikke kjent; Lovisenberg (3 km NØ) hadde tidligere mange gamle løvtrær i kulturlandskapet, men området Kragerø: Kjøllbrønn (168) er i dag omgjort til campingplass. KARTREFERANSE: Kragerø 1712 IV - UTM 32V NL (S).1521 Arter: BIOTOP: Bratte sør- og sørvestvendte skråninger med Coleoptera (biller). Scaphidiidae: Scaphidium blandingsskog; endel eik. Kalkåre i området (kalkut- quadrimaculatum. Histeridae: Dendrophilus tak). corticalis. Scarabaeidae: Trox scaber, Liocola ENTOMOLOGI: marmorata, Gnorimus nobilis. Eucnemidae: Melasis Kunnskap: Mangelfull. buprestoides. Buprestidae: Dicerca aenea, Kommentarer: Lite undersøkt, men faunistisk interes- Descarpentriesina variolosa, Agrilus roberti. sante arter fra ulike ordener er sannsynlig. Trogositidae: Grynocharis oblonga. Cucujidae: Arter: Silvanus unidentatus. Oedemeridae: Ischnomera - Orthoptera (rettvinger). Tettigoniidae: Meconema caerulea. Mordellidae: Tomoxia bucephala. thalassinum. BS. Tenebrionidae: Prionychus ater. Melandryidae: - Lepidoptera (sommerfugler). Geometridae: Osphya bipunctata. Attelabidae: Pselaphorhynchites Eupithecia irriguata. Leparb's database. aequatus. Curculionidae: Acalles echinatus. ANTATT ENTOMOLOGISK VERDI:Middels verneverdig (**). Zachariassen (1972, 1973, 1988, 1989), Bjørnstad & TRUSLER: Vedhogst og skogplele generelt. Zachariassen (1975), Hanssen et al. (1985), FØ, SOH, OH. Hymenoptera (årevinger). Formicidae: Lasius brunneus. OH, LOH, AF. ENTOMOLOGISK VERDI:Høy verneverdi (***). TRUSLER: Fare for fjerning av døde og døende trær. Kantsoner med urterik engvegetasjon er i senere tid gjort om til plener og en større parkeringsplass. Den hule kjempeeika med utskjært dør bør stenges med gitter, da den røde mulden inne i treet nå trampes ned og et unikt insekthabitat ødelegges. EKS1STERENDE VERN:Nei.

Kragerø: Kammerfoss (166) KARTREFERANSE: Kragerø 1712 IV - UTM 32V NL 201270 (S) BIOTOP: Blandingsskog i bratt og rimelig utilgjengelig øst- nordøstvendt skråning mellom kraftverket og broen en

artene knyttet til fuktig bunn som er anvendt som argu- 6 Oppsummering og menter også her. Lokaliteter i Oslofiordfylkene som er diskusjon viktige for den akvatiske eller semiakvatiske insektfaunaen omhandles i Dolmen et al. 1995 og Bolghaug & I alt 168 lokaliteter fra fylkene rundt Oslofjorden er vurdert Dolmen 1996. med hensyn til entomologisk verneverdi (tabell 2). Lokali- tetene er hovedsakelig vurdert på grunnlag av funn av Det er i kapittel 5 og i tabell 1-3 angitt hvorvidt lokalitetene insektarter fra ordnene biller og sommerfugler. I tillegg har ligger i RPR-sonen. De "rikspolitiske retningslinjer" dekker et mer usystematisk artsutvalg fra andre insektordener et belte på ca 2 km langs Oslofjorden. Denne sonen utgjør blitt med i vurderingen når disse har vært kjent. I noen basisarealet for et pågående verneplanarbeid for de tilfeller er også arter fra andre invertebratgrupper enn kystnære områder av Oslofjordfylkene. Av de 168 lokali- insekter nevnt, særlig edderkoppdyr. Vi har gjennom- tetene som omtales i dette arbeidet ligger hele 136 gående valgt å bruke begrepet "insektfauna", selv om innenfor RPR-sonen. Dette har sin bakgrunn i at det er dette i noen tilfeller strengt tatt ikke er korrekt. nær kysten av Oslofjorden vi har det største mangfoldet av invertebrater i vårt land, og at dette området er bedre I Norge finnes heller liten erfaring med vurderinger av undersøkt av entomologer enn områdene lengre fra entomologisk verneverdi på grunnlag av artsutvalg. Det er kysten. Det er svært sannsynlig at fylkenes indre deler har i denne sammenheng naturlig å ta utgangspunkt i en rekke entomologisk sett verneverdige lokaliteter som eksisterende rødlister, det vil si DN (1992) og Aagaard & ennå ikke er oppdaget. Dolmen (1996). For de to mest sentrale ordnene i dette arbeidet, sommerfugler og biller, er det brukt foreslåtte Grensene for RPR-sonen er mest politisk motivert, hvilket rødlistekategorier etter Hanssen et al. (1997) og Hansen kommer til uttrykk ved at en rekke av lokalitetene som & Aarvik (i manus). I en tidligere fase av dette prosjektet ligger utenfor denne sonen (lengre fra kysten) har vege- ble det utarbeidet lister over "sjeldne" Oslofjord-arter fra tasjon og insektfauna som er tilsvarende varmekjær og flere ordener, basert på "føre-var-prinsippet". Det ble sørlig som de som ligger i sonen. Befolkningstettheten og derfor tatt med flere arter enn de som senere er blitt presset på områdene nær kysten (i RPR-sonen) er rødlistet på nasjonal basis. Selv om diskutable arter er tatt riktignok større enn lengre inne i landet, og "rettferdiggjør" med, er det likevel de som er offisielt rødlistet eller de med på en måte avgrensingen. Det er likevel noe uheldig at foreslått rødlistekategori som har veid tyngst i vurder- lokalitetene utenfor og innenfor sonen ikke blir vurdert ingen av lokalitetenes verneverdi. De fleste lokalitetene er samlet i vernesammenheng. argumentert ut fra funn gjort i nyere tid, men noen lokaliteter, hovedsakelig i Indre Oslofjord (72 Ostøya, 73 Nesøytjern og Nesøya (restområder) og 74 Brønnøya) er i 6.1 Lokaliteter stor grad vurdert på grunnlag av eldre funn av arter som trolig eksisterer her fremdeles. Noen sjeldne og truede For 80 av de 168 lokalitetene mener vi å ha tilstrekkelig arter som nylig er påvist ved enkelte av de omtalte entomologisk kunnskap for å kunne gi en sikker bakgrunn lokalitetene er ikke tatt med, da finnerne har ønsket å for vurderingen av verneverdi. De øvrige 88 er vurdert publisere sine funn først. entomologisk ut fra generell kunnskap om faunaen i tilsvarende vegetasjon og habitater i landsdelen. De omtalte lokalitetene utgjør et bredt spekter både når det gjelder naturtyper og areal. Det er i dette arbeidet ikke Lokaliteter med naturtyper/tilstand som det ennå finnes gitt eksakte avgrensninger av lokalitetene, men UTM- store arealer av, eller som er av en slik karakter at de har angivelser og naturtype- og habitatbeskrivelser. Funn av en fattigere eller "mer triviell" insektfauna, gir naturligvis få sjeldne insektarter bør i forvaltningssammenheng normalt arter å rapportere og blir dermed også lite besøkt. De er i betraktes som et kvalitetstegn på de respektive artenes mindre grad brakt inn i dette arbeidet. I de tilfeller de har blitt vurdert, har de naturlig nok havnet i gruppen med habitater i området og ikke begrenses kun til det nøy- aktige funnsted. Mange av lokalitetene i dette arbeidet utilstrekkelig bakgrunnskunnskap. avgrenses imidlertid naturlig mot dyrket mark, bebyggelse, Lokaliteter med tilstrekkelig dokumentasjon sjø etc. For å få bevart flest mulige arter over tid, bør Av de 80 lokalitetene der kunnskapen er god, er 67 lokaliteter som skal vernes etter naturvernloven i prin- vurdert å ha meget høy (****) eller høy (***) verneverdi. At sippet gjøres størst mulig. Det vil si at flest mulig vege- så mange av de godt undersøkte lokalitetene scorer så tasjons- og habitattyper tas med, og gjerne også en høyt når det gjelder verneverdi kan forklares ved at de buffersone med mer eller mindre påvirket areal, som vil representerer de restområder som er mest rike på natur- skjerme hovedelementene og bevare økotonene omkring. typer/tilstand som inneholder habitater for sjeldne insektarter. Entomologer har tidlig vært klar over disse, og Dette arbeidet omfatter i hovedsak terrestriske lokaliteter, mange av dem har vært hyppig besøkt og må dermed kun et fåtall av dem er rene ferskvannslokaliteter. Flere regnes som rimelig godt undersøkt. lokaliteter inneholder partier med ferskvann, strand- og sumpområder, men det er i stor grad de terrestriske

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 546 Tabell 2. Entomologisk vemeverdi for de vurderte lokalitetene. Vemeverdien følger skalaen: ingen (0), lav (*), middels (**), høy (***) og meget høy (****)• Eventuell eksisterende vemestatus er angitt (NR = naturresrvat, LV = landskapsvem, AB = administrativt barskogsvern, BA = botanisk artsvern, FF = fuglefredning).fem De siste kotonnene angir grovt de forekommende naturtyper.

Nr. Fylke og kommune Lokalitet

Østfold 1 Marker Gjølsjøen *** NR ** *** 2 Halden Berbyelva • o 0 3 Halden Søndre Skriverøybukt • 0 4 Halden Ystehedekilen, østre bukt • 5 Halden Kjellvik • ** 00 6 Halden Vevlen 0 7 Halden Festningsområdet ** 000 8 Halden Schultzedalen 0 9 Halden Remmendalen • *** 10 Hvaler Hvaler Presteskog (Kjerkøy) • ** NR 0 11 Hvaler Ørekroken (Kjerkøy) • **** 12 Hvaler Arekilen (Kjerkøy) • **** NR 0 0 13 Hvaler Akerøya • ** NR 14 Hvaler Asmalsund - Brattestø (Asmaløy) • *** 15 Hvaler Huser (Asmaløy) • *** o o 16 Hvaler Spjærøykilen (Spjærøy) • ** 17 Hvalet.• Grytvika (Vesterøy) • 18 Fredrikstad (Borge) Langvik - Askedalen • ** 0 19 Fredrikstad (Borge) Langvik • 20 Fredrikstad (Borge) Tose • NR 00 21 Fredrikstad (Borge) Underlia - Tose • 22 Fredrikstad (Kråkerøy) Bjørnevågen • *** 23 Fredrikstad (Kråkerøy) Gonvad • *** NR 24 Fredrikstad (Kråkerøy) Alshusbukta • 25 Fredrikstad (Onsøy) Bloksberg (Hankø) • *** 000 26 Fredrikstad (Onsøy) Rauer (Rauøy) • **** 0 0 27 Fredrikstad (Rolvsøy) Ringstad - Havna - Enga 00 28 Sarpsborg (Skjeberg) Grimsøy - Dusa • 0 29 Sarpsborg (Skjeberg) Skjebergdalen (Børtevn., Buerbk., Isesjø) 0 000 30 Råde Store, Midtre og Søndre Sletter • *** NR, LV 31 Råde Aven • ** 0 0 0 32 Råde Fuglevik • *** NR 33 Råde Tasken (V for Søndre Tasken) • ** NR 34 Råde Tasken (NV for Søndre Tasken) • *** o 0 35 Råde Tomb • *** 36 Rygge Sildebauen • 37 Rygge Eldøya • *** , **** NR, LV 0 0 0 0 38 Rygge Kajalunden (Evje) • ** NR 39 Rygge Telemarkslunden og Gunnarsbybekken • *** 40 Rygge Carlberg-området • ** *** 41 Rygge Store Revlingen • ** 42 Moss Alby (Jeløy) • *** LV 0000 43 Moss Reier (Jeløy) • *** LV 0 0 44 Moss Ramberg (Jeløya) • *** NR 00 45 Moss Rambergbukta (Jeløya) • *** NR 74

.ct> .cts ,r2- f_ ct. 1,l. o. 4... c a> (n at E c a> txtu> C= u>ca = 2 cy. .c = -ct ..5 0 .C3 , -1C 'CI C :15 - ..1C .Ro c a> ,_ u> en ,_«3 c ø .— E 6) o ..., c > CS1 > 0 i.- ø tti 0 0 a> .3 a> ccr> ,.., c 0 cz E -a., a> a> E 6)0 o Cco -E > o > 1.. > .... wc ca.... o.. c ,w G) .(n ø ø 0. o cr>-0 i •- ca = E> .c" u> 0 , o T, 'S... 1_3 4..1) Po- .4 75 4- Ts o E -• :-jj en en ø > c> s- 0 0 co E g E % ø ø R1 1:1c ..1C „b a> O c 0 ,- C c E v> > .... ro , , - ,:r,„ 2 > E cr) Nr. Fylke og kommune Lokalitet E ca c cu ø .,.., ø €13 C w E w -..., > > > tO ...I Ca W

ninaoppdragsmelding 546

.«) a>

Nr. Fylke og kommune Lokalitet

94 Hurum Verket * ** 0 95 •Hurum Holtnesdalen NR O 0 96 Hurum Haraldstangen 00 97 Hurum Østnestangen V O 0000 0 98 Hurum Sandbukta * ** 99 Hurum Ramvikholmen *** **** BA O 00 000 100 Hurum Tofteholmen NR 0 0 101 Hurum Mølen NR Vestrold 102 Svelvik Bokerøya (strandengene i nord) 0 103 Svelvik Grunnane NR 0 104 Svelvik Krok (bukt i sør) O 0 105 Sande Sandeelva (med utløp) O 0 106 Sande Bjerkøya NR 00 107 Sande Killingholmen NR • 0000000 • 108 Sande Kommersøya NR 0 0 109 Sande Gåserumpa NR 110 Holmestrand Liglaneren 0 111 Våle Langøya NR • 0 000 112 Våle Mulvika 0 113 Våle Verven (Mulåsen V) 0 0 114 Våle Mulåsen Ø O 0 115 Borre Løvøya O 0 116 Borre Falkenstein og Veggefiellet 0 0 0 117 Borre Karljohansvern 0 118 Borre Borrevann *** ,**** NR 0 119 Borre Bastøy NR, LV O 000 0 120 Borre Adalstjern (NR) 121 Tønsberg Bliksekilen 0 122 Tønsberg Ringshaugbukta O 0 123 Tønsberg Slagen kirke (eikeallø) 0 124 Tønsberg Berg "eikehage" (ved Jarlsberg) 0 125 Tønsberg Frodeåsen O 0 126 Tønsberg Slottsfjellet 0 127 Tønsberg Gullkronene NR 0 128 Tønsberg As "eikehage" 129 Tønsberg og Stokke Akersvannet NR 130 Stokke Melsomvik "eikehage" 0 131 Stokke Gjennestadmyra 132 Nøtterøy Midtre Bolæren O 000 0000 133 Tjøme Sandøy 0 134 Tjøme Havna 135 Tjøme Kolabekkilen ** 0 136 Tjøme Sønstegård O 0 0 137 Tjøme Moutmarka O 0 0 138 Andebu Bjønnevann O 0 139 Sandefjord Yxnøy (Tønsberg Tønne) NR O 0 140 Larvik Brånakollene NR • 00 141 Larvik Bøkeskogen *** LV 0 142 Larvik "Farrisvannet Ø" O 0 76

a .00 ct. 43 cz o. t x t u) 4- o a> to a> = c ca = ci) = .f.1. ca = cts c c .o., z Jo åa .zs ..: .. .ca(.0 c '-15,... ca x -o ,_ .• .7.... a> ,- ca a> • a> .-u o — > 01 > 0 L. u> O 0 u) 00 ø = = 75 E T6 = E ø 0 E E Ø 0 s— > 0 > .... ca > i— —Y .5 = a> co ci, CO o 'a'> u>L Ci. Cf) -0 ø 0 •El..) 73) .151 o .. O 13 0 "c3 o E X" :E, cn tm "3 4.- (7) x > o L. o o E Eg tr a> o ca •zi u u ..2 = .2 - -- G1- ,..c E ..= (1) C t‘3 C (0 ø ø oRS ++ 9 CO Nr. Fylke og kommune Lokalitet Lu E Lu w > > > C.0 —.1 CO ** - **** 143 Larvik "Farrisvannet V" 0 0 *** 144 Larvik Styggås • 0 0 0 0 ** 145 Larvik Løvall • 0 0 *** 146 Larvik Eineren • 0 0 0 147 Larvik Mølen • *"* , **** NR, FF • 0 0 0 Telemark *** **** 148 Porsgrunn Håøya • 0 0 0 **** 149 Porsgrunn Helleåsen • 0 0 ** *** 150 Porsgrunn Kotøya • 0 0 *** 151 Porsgrunn Dammane • LV 0 0 0 **** 152 Porsgrunn Frierflauene • NR 0 0 0 *** **** 153 Porsgrunn Gravastranda • 0 0 0 *** 154 Porsgrunn Hitterødbekken • 0 *** 155 Porsgrunn Åsstranda • NR 0 0 * ... **** 156 Bamble Langøya • 0 0 0 0 *** **** 157 Bamble Langesundtangen • 0 0 0 158 Kragerø Stråholmen • **** NR, LV 0 0 *** **** Ly 159 Kragerø Jomfruland • • 0 0 0 ** 160 Kragerø Langøy • 0 0 0 ** 161 Kragerø Burøykjenna (Skåtøy) • NR 0 0 **** 162 Kragerø Øygarden-Dønnvika (Skåtøy) • 0 0 0 ** 163 Kragerø Skåtøy kirke • 0 *** 164 Kragerø Valberg • 0 *** 165 Kragerø Berg gård (Kragerø museum) • 0 0 *** 166 Kragerø Kammerfoss • 0 0 *** 167 Kragerø Grønnåsen • 0 0 0 ** 168 Kragerø Kjøllbrønn • 0

77 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 546

Av de 67 lokalitetene med meget høy eller høy entomo- fikke i valg av treslag og utnytter gjerne både løv- og logisk verneverdi har 14 allerede vernestatus. Disse er 1 bartrær. Flere sjeldne arter av denne kategorien er repre- Gjølsjøen, 12 Arekilen og 32 Fuglevik i Østfold; 67 Østen- sentert ved noen av de verneverdige lokalitetene, blant sjøvann og 74 Brønnøya (Viernbukta) i Akershus; 100 annet ved de rike blandingsskogene som forekommer en Tofteholmen og 101 Mølen i Buskerud; 118 Borrevann, rekke steder omkring Farrisvannet i Larvik (lok. 142, 143). 127 Gullkronene, 129 Akersvannet og 141 Bøkeskogen i Vestfold, samt 151 Dammane, 152 Frierflauene og 158 Løvskogshabitater synes å være godt dekket blant de 53 Stråholmen i Telemark. I enkelte områder er det ut fra et verneverdige lokalitetene, idet de aller fleste av dem har entomologisk synspunkt kritiske sider ved praktisert sjeldne invertebratarter knyttet til løvskog. En stor andel skjøtsel. Det anbefales derfor en kritisk gjennomgang av av disse registrerte artene er knyttet til edelløvtrær, hvilket skjøtselplanene for de to løvskogslokalitetene Gullkronene ikke er unaturlig da de fleste lokalitetene ligger kystnært. i Tønsberg og Bøkeskogen i Larvik. Hele 115 sjeldne, trelevende billearter knyttet til løvtrær er nevnt i dette arbeidet; i tillegg kommer et fåtall sjeldne, De 53 resterende lokalitetene anbefales vurdert for vern fytofage billearter og mer enn 70 sjeldne sommerfuglarter etter naturvernloven, setabell 3. Av disse ligger 45 innen- som er knyttet til løvskog (inklusiv edelløvskog). Felles for for og 8 utenfor RPR-sonen. Flere av disse anbefales mange av lokalitetene som har sin entomologiske verdi vurdert fordi de har viktige deler av sine entomologiske knyttet til løvtrær, er tilstedeværelse av trær i sene sukse- verneverdier liggende utenfor allerede eksisterende sjonsstadier, gjerne med innslag av gamle grove og/eller verneområder, eller fordi vernestatus synes å være for hule trær. Elleve av lokalitetene inneholder således gamle svak (f eks landskapsvernområde og administrativt vern). hule eiker, et element som vi i dag hovedsakelig finner De 53 lokalitetene dekker til sammen et vidt spekter av rester av i gamle kulturlandskap, i beitehager, som alle- ulike vegetasjons- og habitattyper. For mange av lokalitet- trær eller tuntrær. Naturlige forekomster med tilsynelat- ene ligger mye av verneverdien i forekomsten av flere ende kontinuitet av hule eiker (i skoglandskapet) er i dette naturtyper sammen og i overganger mellom dem. Slike arbeidet kun registrert i enkelte områder omkring Farris- økotoner er generelt kjent for å berike artsmangfoldet i et vannet i Larvik. Faunaelementet knyttet til hule eiker område. Ulike strandsoneutforminger er eksempler på regnes i dag som svært truet. slike viktige økotoner i insektsammenheng. Mange insektarter (særlig biller) som har larvestadium i dødt trevirke, Åpenmarks- og strandhabitater (inkl. brakkvann) er ofte har et voksent stadium som søker til blomster for å ete rike på urter og dermed også på fytofage insekter, bl a pollen. En kombinasjon av skog med høyt dødvedinnhold sommerfugler. Eng- og strandeng-utforminger på sand- og blomsterrike kanter og lysninger er trolig svært viktig bunn, inkludert sparsomt bevokste eller vegetasjonsfrie for tilstedeværelsen av disse artene. I tabell 3 er de mest partier, skiller seg særlig ut. Disse har en rekke spesifikke verdifulle naturtypene ved slike lokaliteter uthevet med arter med begrenset utbredelsespotensiale hos oss. De fylte sirkler på grunnlag av en kvalitativ vurdering av de beste eksemplene på lokaliteter med dette fauna- registrerte insektartene. Hele 41(77 %) av de 53 verne- elementet er: 11 Ørekroken, 133 Sandøy, 147 Mølen og verdige lokalitetene har dermed helt eller delvis sin 159 Jomfruland. Deler av artssammensetningen på disse entomologiske verneverdi i løvskogshabitater; 21(40 %) lokalitetene forekommer i vårt land ellers kun ved Lista og av dem i ulike typer eng- eller andre typer åpenmarks- Jæren. habitater; 12 (23 %) av dem i barskogshabitater; 11 (21 %) av dem i ulike strandhabitater (kyst); og 7 (13 %) Våtmarkshabitater (ferskvann/myr) i dette arbeidet er av dem i våtrnarks- og ferskvannshabitater. som tidligere nevnt i hovedsak vurdert ut fra terrestriske arter knyttet til fuktig bunn. Lokaliteter med god doku- At verdien av barskogshabitatene i denne undersøkels- mentasjon vedrørende dette faunaelementet er 67 Østen- en ikke er vurdert høyere, skyldes fravær av registreringer sjøvann, 73 Nesøytjern, 136 Moutmarka, 137 Gjennestad- av sjeldne barskogsarter i de aktuelle lokalitetene. Dette myra. De to førstnevnte har imidlertid tilfredsstillende vern. kan skyldes at entomologer ikke har samlet like aktivt i Ferskvannslokaliteter som er gitt høy verneverdi på grunn barskog som i løvskog og åpenmarkshabitater. Det kan av den semiakvatiske faunaen alene, er 2 Berbyelva, 116 også gjenspeile det forhold at denne delen av Østlandet Falkenstein og 154 Hitterødbekken. Lokalitetene 37 Eld- har lite igjen av urørt barskog, særlig på rike vegeta- øya, 111 Langøya og 135 Sønstegård inneholder også sjonstyper. Mindre drivverdig furuskog på skrint jords- ferskvannshabitater, men har ikke tilfredsstillende doku- monn i skjærgården, og på eksponerte koller innover i mentasjon vedrørende våtmarksinsekter. Disse har imid- landet, synes å være den barskogstypen som er best lertid verneverdig terrestrisk fauna. undersøkt i regionen. Trelevende billearter som er spesifikt knyttet til furu, eller som utnytter bartrær generelt, er i Lokaliteter med mangelfull dokumentasjon dette arbeidet representert ved flere truede arter. Tre- Blant de 88 lokalitetene der bakgrunnskunnskapen ikke er levende billearter som er spesifikke for gran, er til tilfredsstillende, er 44 antatt å ha meget høy eller høy sammenligning representert ved tre sjeldne arter som må entomologisk verneverdi. Femten av disse er i dag helt betegnes som "mindre truede". Vedlevende billearter som eller delvis fredet som naturreservat. For de resterende utnytter sene nedbrytningsstadier er generelt lite spesi- 29, og noen av de 15 (delvis naturreservat), er det behov

Tabell 3. Oversikt over de mest verneverdige lokalitetene fra denne sammenstillingen. De har areal med høy eller meget høy entomologisk verneverdi, tilstrekkelig entomologisk bakgrunnskunnskap og har ingen eller utilstrekkelig vernestatus. De fem siste kolonnene gir en grov oversikt over de tilstedeværende naturtyper. Fylt sirkel angir de viktigste naturtypene basert på en kvalitativ vurdering av de påviste artene.

Nr. Fylke og kommune Lokalitet

Østfold 2 Halden Berbyelva • ** *** • 0 9 Halden Remmendalen • • 11 Hvaler Ørekroken (Kjerkøy) • **** • 15 Hvaler Huser (Asmaløy) • *** • • 22 Fredrikstad (Kråkerøy) Bjørnevågen • *** 25 Fredrikstad (Onsøy) Bloksberg (Hankø) • *** • • 0 26 Fredrikstad (Onsøy) Rauer (Rauøy) • **** • • 34 Råde Tasken (NV for Søndre Tasken) • *** • 0 35 Råde Tomb • *** • 37 Rygge Eldøya • *** **** NR, LV 0 • 0 0 39 Rygge Telemarkslunden og Gunnarsbybekken • *** • 42 Moss Alby (Jeløy) • *** LV • • 0 0 43 Moss Reier (Jeløy) • *** LV • 0 46 Moss Hvittingbukta (Jeløya) • *** • Akershus 51 Frogn Håøya (søndre del). • **** AB • 0 • 57 Nesodden Røer *** 0 • 0 66 Oslo Hengsenga (Bygdøy) • *** • 0 71 Bærum Borøya • **** • • 0 • 72 Bærum Ostøya • 0 • • • 73 Asker Nesøytjern og Nesøya (restomr.) • NR • • 0 0 • 77 Asker Bjørkås • ** **** • 0 0 B uske rud 82 Røyken Kinnartangen • ** *** • 0 • 93 Hurum Verksøya og "Verksstranda" • • 0 97 Hurum Østnestangen V • ** 0 • • 0 99 Hurum Ramvikholmen • *** **** BA • • 0 Vestfold 107 Sande Killingholmen • *** NR • • 0 • 108 Sande Kommersøya • 0 - NR • • 0 0 • .*** 111 Våle Langøya • NR • • • • • 114 Våle Mulåsen Ø • 0 _ *** • 0 115 Borre Løvøya • ** *** • 0 116 Borre Falkenstein og Veggefjellet • *** **** • • 0 117 Borre Karljohansvern • *:.** • 124 Tønsberg Berg "eikehage" (ved Jarlsberg) *** • 125 Tønsberg Frodeåsen *** • • 130 Stokke Melsomvik "eikehage" • **** • 131 Stokke Gjennestadmyra *** • 132 Nøtterøy Midtre Bolæren • **** 0 • • 0 133 Tjøme Sandøy • ** **** • 0 0 • 134 Tjøme Havna • * • 136 Tjøme Sønstegård • * ** **** 0 • • 137 Tjøme Moutmarka • * * * * ** * • • • .*** 138 Andebu Bjønnevann • 0 79

Nr. Fylke og kommune Lokalitet

140 Larvik Brånakollene NR 142 Larvik "FarrisvannetØ" 143 Larvik "Farrisvannet V" 147 Larvik Mølen • *** **** NR, FF Telemark 149 Porsgrunn Helleåsen 153 Porsgrunn Gravastranda 154 Porsgrunn Hitterødbekken 156 Bamble Langøya 157 Bamble Langesundtangen 159 Kragerø Jomfruland LV 165 Kragerø Berg gård (Kragerø museum)

for utdyping for sikrere å kunne avklare verneverdien. De 119 Bastøy i Borre (tørreng og strandeng), 128 Ås har imidlertid svært sannsynlig faunaelementer som vi i eikehage i Tønsberg (gamle eiker), 139 Yxnøy (Tønsberg dag regner som verneverdige sett i relasjon til rester- Tønne) i Sandefjord (edelløvskog, sumpskog), 146 ende arealer av de aktuelle naturtyper. I forvaltnings- Eineren i Larvik (svartorsumpskog), 148 Håøya i sammenheng er det grunn til å se dette ut fra to syns- Porsgrunn (eldre bar- og løvskog) og 162 øygarden- vinkler. (i) Kunnskapen om insektarter er generelt mangel- Dønnvika (Skåtøy) i Kragerø (forsumpet bar-/blandings- full i Norge. Det betyr at en ofte ikke kjenner til om sjeldne skog). arter finnes på lokaliteter. En ikke ubetydelig andel av truede arter blir derfor sannsynligvis oversett. (ii) Forvalt- Regionale variasjoner ningens praktisering av "føre-var-prinsipper når det En stor overvekt av de lokalitetene som er undersøkt gjelder mangel på kunnskap bør tilpasses de faktiske ligger nær Oslofjorden eller på øyer i fjorden. Dette mulighetene til å etablere slik kunnskap. Mangel på kunn- gjenspeiler de særlig verdifulle invertebrathabitatene som skap med hensyn til invertebrater bør ikke resultere i disse naturområdene gir grunnlag for. Klimatiske, geo- lavere verneverdi. logiske og geomorfologiske forhold gir i tillegg regionale forskjeller innenfor disse kystnære områdene. Ut fra alle Vi vil i denne sammenheng oppfordre entomologer til å de lokalitetene som er vurdert i denne rapporten vil f eks besøke lokaliteter for å øke kunnskapsstatusen (jf tabell flere områder i Vestfold og indre del av Oslofjorden (f eks 2). De 16 følgende anbefales spesielt: 40 Carlberg- Ostøya, Nesøya, Borøya, Bygdøy) være spesielt sterkt området i Rygge (gamle eiker), 53 Danmark i Frogn representert med lokaliteter av høy entomologisk verne- (gamle eiker), 61 Gressholmen og Rambergøya (strand- verdi. Her finner en også typisk mange sjeldne arter som eng, sump), 62 Kongshavn - Jomfrubråten (Ekebergskrå- nå har liten utbredelse. Sommertemperaturen målt i Indre ningen) i Oslo (rik tørrengvegetasjon), 68 Kjaglidalen Oslofjord er landets høyeste. (tørreng, kultureng, edelløvskog og barskog) og 69 Holtekilen, Storøykilen og Koksabukta i Bærum (strandeng og tørrengvegetasjon), 88 Solbergåsen (rasmarkvegetasjon) og 90 Ryghsetra i Nedre Eiker (kalkrik slåtteeng), 96 Haraldstangen i Hurum (tørrengvegetasjon på kalkberg), 110 Liglaneren i Holmestrand (edelløvskog),

6.2 Forvaltningsutfordringer Forannevnte naturtyper på kalkgrunn har gjerne egne artssammensetninger. For eksempel jordbunnslevende For å ha mulighet til å ivareta de mest truede entomo- arter og fytofage arter knyttet til urter som gir en spesiell logiske faunaelementene i Oslofjordområdet er det nød- verneverdi. vendig å iverksette vernetiltak etter naturvernloven på enkeltområder som behandlet ovenfor. For å kunne oppnå Større og sammenhengende arealer med våtmark, sump en sikker forvaltning av truede invertebrater vil det i tillegg og myr er rike på fuktighetsgradienter og dermed også være behov for å utarbeide retningslinjer for bruk/bruks- invertebratarter med begrenset utbredelse. Drenering, begrensning av ikke-vernede områder. Dersom natur- oppdyrking, tilplanting eller nedbygging av de få slike reservater alene skal være basis for opprettholdelse av gjenværende arealer bør fokuseres. biologisk mangfold i et lengre tidsperspektiv, tyder all kunnskap på at disse arealer må økes dramatisk i forhold Kombinasjon av ulike naturtyper gir ofte muligheter for til det som er foreslått i denne rapporten. arter og artsgrupper som øker verneverdien. Denne land- skapsøkologiske sammenhengen stiller store krav til plan- Mange invertebratarter innehar dynamiske populasjons- legging av arealbruken i de kystnære delene av Østlandet. størrelser. De samme arealer har heller ikke en arts habitat til enhver tid. Ulike vegetasjons-suksesjoner har sine egne artssamfunn og mange arter lever i habitater som har en variabel forekomst på samme sted over tid, særlig råtnende biologisk materiale av ulike slag (f eks ulike dødvedhabitater). Selv om en stor del av disse artene har god spredningsevne, vil det alltid eksistere grenser for hvor fragmentert habitatet til en gitt art kan være før resultatet blir lokal utdøing. Kunnskaper ved- rørende disse forhold vil være viktige når det gjelder utforming av reservaters størrelser og gjensidig sammenheng.

I denne rapporten er det i tillegg til verneverdige lokaliteter gitt en oversikt over hvilke prinsipper som er viktige ved- rørende ivaretagelse av Oslofjordfylkenes invertebrat- mangfold. Oversikten er i hovedsak knyttet til terrestriske habitater (inklusiv vannkanthabitater). For tilsvarende prinsipper for akvatiske habitater, se Dolmen et al. (1995) og Bolghaug & Dolmen (1996). Tiltakene som behøves i de ulike naturtyper i denne sammenheng vil variere og bør tilpasses karakter og omfang av aktuelle trusler.

Faunaelementene knyttet til sene suksesjonsstadier av skog er generelt viktig for verneverdien. Det er behov for at en større andel av trær unngår avvirkning og får brytes ned på naturlig vis. Dette gjelder generelt alle typer skog i området, men særlig arealer med gamle edelløvtrær. Sikring av kontinuitet av gamle og hule eiker anbefales høy prioritet.

Strandengsystemer inneholder viktige entomologiske verdier og er under sterk påvirkning av bruk og habitat- ødeleggelse. Disse bør i prinsippet unngås nedbygd i hele sin gradient og tiltak bør initieres med hensyn til kanalisering av ferdsel, beitekontroll og tråkkskader. Strandområder på sandbunn, med ulike sandstrand-utforminger og tørrenger er langt rikere på lokale, sjeldne og/eller truede arter enn grus-, rullestein- og svaberg- strender, og bør derfor gis sikrere forvaltning. Eksister- ende husdyrbeiter på sandbunn bør opprettholdes, da de mest truede artene knyttet til nedbrytning av husdyr- gjødsel også er mest artsrik her.

Bildetekst

Figur 2 og 3. Ørekroken på Kirkøy i Hvaler kommune (lok. 11) er rik på spesielle insekthabitater. Både selve stranden, tangvollene, sanddynene, samt de åpne tørrengene innenfor (bakstrand) har spesielle mikromiljøer og en helt spesiell insektfauna. Dette er en av de få, større og rimelig intakte sandstrandsystemene i Oslofjordområdet.

Figur 4. Østsiden av Mulåsen i Våle kommune (lok. 114) har en variert og lite påvirket løvskog, bl a ask, eik, osp, hassel og lind. Her finnes partier med gamle og hule trær, særlig av lind. Gammel lindeskog langs Oslofjorden huser en rekke sjeldne og truede vedinsekter.

Figur 5. Karljohansvern i Borre kommune (lok. 117). Hule eiker representerer et av de mest truede elementene i våre kulturlandskap. Her lever flere insektarter som nesten utelukkende kan leve inne i gamle, hule eiker. Dette habitatet oppstår først når trærne er flere hundre år gamle, og det forekommer i dag nesten utelukkende som relikter i kulturlandskapet, særlig i Vesifold og Østfold. Helt unntaksvis finner vi bestander av så gamle eiker ute i frie skogsområder, som f eks i ulendt terreng rundt Farrisvannet i Larvik kommune. Fjerning av døende og døde kjempeeiker, samt avvirking av trærne før de når riktig alder bidrar til at dette trolig er et utdøende naturelement hos oss.

Alle fotos: Lars Ove Hansen

7 Litteratur Bjørnstad, A. & Zachariassen, K.E. 1975. Agrilus pratensis Ratz. (Col., Buprestidae) new to Norway. - Norsk ent. Tidsskr. 22: 84. Afzelius, L. & Hardeng, G. 1995. Faunaen i Enningdals- Bolghaug, C. & Dolmen, D. 1996. Dammer og småtjern elva og Indre Iddefjord, med oversikt over naturfaglig rundt Oslofiorden; fauna, flora og verneverdi. - litteratur. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvern- Vitenskapsmuseet, Rapport Zoologisk Serie 1996-4: avdelingen. Rapport 8, 1995: 1-39. 1-38. Andersen, J. 1966. Koleopterologiske notiser. - Norsk ent. Borgersen, B. 1989. Coleoptera nye for Norge. - Fauna Tidsskr. 13: 454-456. norv. Ser. B 36: 144. Andersen, T. 1976. Lysfellefangst av Trichoptera på Borgersen, B., Halvorsen, D.E. & Stenløkk, J.A. 1985. Nye Osterøy, ytre Hordaland. I. Diversitet, flygeperioder funn av biller i Vestfold, Norge. - Fauna norv. Ser. B og kjønnsfordeling på tre lokaliteter. - Hovedfags- 32: 40-41. oppgave Zool. Mus., Univ. i Bergen: 1-53. Borgersen, B. & Greve, L. 1989. Pseudotephritis corticalis Andersen, T. 1982. Myrer, insekter og verning. - Insekt- (Loew, 1873) (Diptera, Otitidae) new to Fenno- Nytt 7 (4): 23-30. scandia and Denmark. - Fauna norv. Ser. B 36: 141- Andersen, T. & Fjeldså, A. 1975. Four Lepidoptera new to 142. Norway. - Norsk ent. Tidsskr. 22: 95-98. Borgstrøm, R., Eie, J.A., Hardeng, G., Nordbakke, R., Andersen, T. & Fjeldså, A. 1984. Sommerfugler Raastad, J.E. & Solem, J.O. 1974. Inventeringer av (Lepidoptera) i åpent kystlandskap på Sandøy, verneverdige områder i Østfold. Boksjøområdet, Hvasser og sydengen av Tjøme. - Miljøvern- Berbydalen/Indre Iddefjord og MingevatnNestvatn. - departementet. Rapport T-576: 35-96. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Andersen, T. & Fjellberg, A. 1977. Faunistical notes on rapport nr. 17: 1-71. Norwegian gall wasps (Hym., Cynipidae). - Norsk Brekke, R. 1965. Bidrag til kunnskapen om Norges døgn-, ent. Tidsskr. 24: 171-173. stein- og vårfluer (Ephemeroptera, Plecoptera, Andersen, T. & Hansen, L.O. 1990. Caddis flies Trichoptera). - Norsk ent. Tidsskr. 13: 11-15. (Trichoptera) from five small islands in the middle Bronger, C. 1986. Ostøya i Bærum, botaniske verne- Oslofiord, SE Norway. - Fauna norv. Ser. B 37: 57- verdier og vegetasjonskartlegging. Fylkesmannen i 61. Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen. Rapport. 1- Andersen, T., Johanson, K.A., Kobro, S. & Ligaard, S. 103. 1993. Faunistical records of Caddisflies (Trichoptera) De Meyer, M., Backeljau, T. & Janssens, L. 1989. from Østfold and Akershus, SE Norway. - Fauna Contribution to the pipunculid fauna of Scandinavia norv. Ser. B 40: 1-12. (Diptera, Pipunculidae). - Fauna norv. Ser. B 36: Andersen, T., Ligaard, S. & Søli, G.E.E. 1990a. 129-132. Faunistical records of caddis flies (Trichoptera) from Direktoratet for naturforvaltning. 1992. Truete arter i Telemark, SE Norway. - Fauna norv. Ser. B 37: 46- Norge. - DN-rapport 1992 - 6: 1-89. 56. Direktoratet for naturforvaltning. 1994. Truete arter i Andersen, T., Ligaard, S., Pedersen, T. & Søli, G.E.E. Norge. Verneforslag. - DN-rapport 1994 - 2: 1- 56. 1990b. Pitfall catches of Carabidae and Direktoratet for naturforvaltning. 1995a. Naturvernområder Staphylinidae (Coleoptera) in a temporarily protected i Norge 1911-1994. - DN-rapport 1995 - 3: 1- 178. forest area on the Eidanger peninsula, Telemark, SE Direktoratet for naturforvaltning. 1995b. Strategi for over- Norway. - Fauna norv. Ser. B 37: 13-22. våking av biologisk mangfold. - DN-rapport 1995-7. Andersen, T. & Søli, G. 1988. Sjeldne og truede sommer- Dolmen, D., Olsvik, H. & Strand, L.Å. 1995. Del 2. fugler (Lepidoptera) i Vestfolds kystområder. - Verneverdige dammer og småtjern, med spesiell Økoforsk Rapp. 1988:17: 1-129. vekt på øyenstikkere og amfibier. - S. 27-105 i Andersen, T. & Søli, G. 1989. Vårfluer (Trichoptera) fra Dolmen, D., red. Ferskvannslokaliteter og verne- området Dammane-Gravastranda, i Porsgrunn verdi. Vitenskapsmuseet, Rapport Zoologisk Serie kommune. Med en oversikt over vårfluefaunaen i 1995-6. Nedre Telemark. - Fylkesmannen i Telemark, rapport Ellefsen, G.E. 1984. Storsommerfugler (Lepidoptera) fra nr. 1/89: 1-82. området Frierflauene-Åsstranda. - Miljøverndeparte- Andersen, T. & Søli, G. 1992. Triaenodes unanimis mentet. Rapport T-576: 97-133. McLachlan, 1877 (Trich., Leptoceridae), a new Ellefsen, G.E. & Hauge, E. 1986. Spiders (Araneae) from caddis fly for Norway. Fauna norv. Ser B 39: 93-94. the Eidanger peninsula, Grenland, Telemark, SE Bakke, A. 1963a. Distribution of Ernoporus tiliae (Panz.) Norway. - Fauna norv. Ser. B 33: 33-39. and E. caucasicus (Lindem.) (Col., Scolytidae) in Elven, H. 1993. Litt om sangsikaden Cicadetta montana i Norway. - Norsk ent. Tidsskr. 12: 121-123. Norge. - Insekt-Nytt 18 (2): 5-7. Bakke, A. 1963b. Hylesinus oleiperda Fabr. and Essen, P.-A., Ehnström, B., Ericson, L. & Sjøberg, K. Pityogenes trepanatus Nordl. (Col., Scolytidae) new 1997. Boreal forests. I L. Hanssen (red.) Boreal to NonNegian fauna. - Norsk ent. Tidsskr. 12: 124- ecosystems and landscapes: structures, processes 125. and conservation of biodiversity. Ecological Bulletins 46: 16-47.

Falck, M. & Greve, L. 1990. Records of Stratiomyidae Greve, L. 1993. Family Pallopteridae (Diptera) in Norway. (Diptera) from South-Eastern Norway, with some - Fauna norv. Ser. B 40: 37-44. notes on the species. - Fauna norv. Ser. B 37: 101- Greve, L. & Jonassen, T. 1995. Pseudopomyza atrimana 104. (Meigen, 1830) (Diptera, Pseudopomyzidae); new Fjeldså, A., Greve, L. & Nilsen, A.-J. 1984. Neopachy- family and species to the Norwegian fauna. - Fauna gaster meromaelaena (Dufour, 1841) and Praomyia norv. Ser. B 42: 131-133. leachii (Curtis, 1824) (Dipt., Stratiomyidae) new to Greve, L. & Midtgaard, F. 1985. Odontomyia argentata Norway. - Fauna norv. Ser. B 31: 111. (Fabricius, 1794) (Dipt., Stratiomyidae) new to the Fjellberg, A. 1964. Koleopterologiske bidrag til Vestfolds Norwegian fauna. - Fauna norv. Ser. B 32: 106. fauna. - Norsk ent. Tidsskr. 12: 190-194. Greve, L. & Midtgaard, F. 1986. The Clusiidae (Diptera) Fjellberg, A. 1966. Koleopterologiske bidrag til Vestfolds from the islands Håøya and Ostøya in the Oslofjord fauna I I. - Norsk ent. Tidsskr. 13: 144-154. and a survey of the family in Norway. - Fauna norv. Fjellberg, A. 1970a. Six species of Coleoptera new to Ser. B 33: 86-92. Norway. - Norsk ent. Tidsskr. 17: 105-106. Greve, L. & Midtgaard, F. 1987. Megamerina dolium Fjellberg, A. 1970b. Contribution to the knowledge of (Fabricius, 1805) (Dipt. Megamerinidae) in Norway. - Norwegian Orthoptera.- Norsk ent. Tidsskr. 17: 107. Fauna norv. Ser. B 34: 35-36. Fjellberg, A. 1993. Rapport fra Pinsetreffen 1992 - Tjøme. Greve, L. & Midtgaard, F. 1989. The genus Chyliza - Insekt-Nytt 18 (1): 11-12. (Psilidae Diptera) in Norway.- Fauna norv. Ser. B 36: Fjellberg, A., Hanssen, 0. & Hansen, S.O. 1996. Mezira 139-140. tremulae (Germar) from stands of old aspens in Greve, L. & Midtgaard, F. 1992. Sciomyzidae (Diptera) South Norway (Hemiptera, Meziridae). - Fauna norv. from the island Ostøya in the Oslofjord. - Fauna Ser. B 43: 61-62. norv. Ser. B 39: 69-71. Fjellstad, B.M. 1996. Registrering av sommerfugler fra Greve, L. & Simonsen, Å. 1985. Tanypeza longimana Huserområdet, Asmaløy, Hvaler kommune, Østfold. - Fallen, 1820 (Dipt., Tanypezidae) and Fjærdingsby. 29 s. Strongylopthalmyia ustulata (Zetterstedt, 1847) Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. - NINA (Dipt., Strongylopthalmyiidae) in Norway. - Fauna Temahefte 12: 1- 279. norv. Ser. B 32: 111-112. Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen. 1995. Greve, L. & Økland, B. 1989. New Records of Norwegian Forvaltningsplan for Stråholmen. Med Stråholmen Sciomyzidae (Diptera). - Fauna norv. Ser. B 36: 133- naturreservat og Stråholmen landskapsvernområde. 137. Rapport, 41 s. + vedlegg 5 s. Grootaert P. & Jonassen, T. 1991. A new species of Fylkesmannen i Vestfold. 1983. Forslag om Bastøy land- Platypalpus (Diptera: Hybotidae, Tachtdrominae), skapsvernområde. Utkast til skjøtselplan. - Fylkes- from Norway. - Ent. scand. 22: 31-33. mannen i Vestfold, oktober 1983. 26 s. Hagen, A. 1950. Mølens flora. - Landsforbundet for Fylkesmannen i Vestfold. 1984. Skjøtselsplan for Gull- naturfredninger i Norge. 69 sider, kronene naturreservat, Sem kommune, Vestfold Hansen, L.O. 1989a. Six species of Lepidoptera new to fylke. - Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvern- Norway. - Fauna norv. Ser. B 36: 119-123. avdelingen. Tønsberg 1984. 10 s. + vedlegg 10 s. Hansen, L.O. 1989b. Insektinventeringen på fredede og Greve, L. 1975. Sympherobius pygmaeus (Rambur, 1842) verneverdige øyer i Midtre Oslofjord - Norsk Ent. (Neuroptera, Planipennia) new to Norway. - Norsk For., 59 s. ent. Tidsskr. 22: 167-168. Hansen, L.O. 1992. Status for apollosommerfugl Greve, L. 1986a. Three species of Tephritidae (Dipt.) new (Parnassius apollo) og herosommerfugl to Norway, with a note on Phagocarpus permundus (Coenonympha hero) i Norge. - NINA Utredning 46: (Harris, 1780) in Norway. Fauna norv. Ser. B 33: 1-43. 40-43. Hansen, L.O. 1994. Insektfaunaen i Telemarkslunden og Greve, L. 1986b. Bibio marci (L. 1758) (Dipt., Bibionidae) Gunnarsbybekken, Ekeby i Rygge (I Naturfaglige new to the Norwegian fauna. - Fauna norv. Ser. B undersøkelser av områder i Østfold. II). - Fylkes- 33: 103. mannen i Østfold, Miljøvernavdelingen. Rapport Greve, L. 1987. Eight species of Tephritidae (Dipt.) new to 7,1995: 89-125. Norway, with a note on the distribution of Vidalia Hansen, L.O. 1995a. "Bivargen" Philanthus triangulum ny superciliata (Frey, 1935). - Fauna norv. Ser. B 34: for Norge, funnet i Halden. - Natur i Østfold 14 (2): 99-104. 186-187. Greve, L. 1988a. Melieria omissa (Meigen, 1826) and Hansen, L.O. 1995b. Aculeata of Norway. 1. Bethylidae Tetanops myopina Fallen, 1820 (Diptera; Otitidae) (Hym., Apocrita). - Fauna norv. Ser. B 42: 43-48. new to Norway. - Fauna norv. Ser. B 35: 61-63. Hansen, L.O. 1996. Two species of Psyllidae (Homoptera) Greve, L. 1988b. Acartophthalmus bicolor Oldenberg, new to Norway - Fauna norv. Ser. B 43: 98. 1910 (Acartophthalmidae, Diptera), a new family and Hansen, L.O. & Bergsmark, E. 1990. Insektlivet i og rundt species to the Norwegian fauna. - Fauna norv. Ser. Miletjern. Norsk Entomologisk Forening, Drammen. B 35: 91. Rapport. 43 sider.

Hansen, L.O. & Ligaard, S. 1991. Aphthona pallida Bach Jastrey, J.H. 1981. Distribution and ecology of Norwegian (Col., Chrysomelidae) new to the Nordic countries. - Water-bugs (Hem. Heteroptera). - Fauna norv. Ser. Fauna norv. Ser. B 38: 31. B 28: 1-24. Hansen, L.O. & Ligaard, S. 1992. Coleoptera from six Jonassen, T. 1987. New Norwegian Empididae (s.str.) small islands in the middle Oslofjord, SE Norway. - (Dipt.). - Fauna norv. Ser. B 34: 37-40. Fauna norv. Ser. B 39: 23-31. Jonassen, T. 1988. Empidoidea (Dipt.) new to the Hansen, L.O. & Sagvolden, B.A. 1995. Notes on Norwegian fauna. - Fauna norv. Ser. B 35: 71-76. Norwegian Coleoptera. 2. Fauna norv. Ser. B 42: Jonassen, T. 1990. Notes on Norwegian Dolichopodidae 134-136. (Diptera). - Fauna norv. Ser. B 37: 105-106. Hansen, L.O. & Aarvik, L. (i manus). Sjeldne insekter i Jonassen, T. 1992. Further Empidoidea (Dipt.) new to the Norge. 3. Sommerfugler. - NINA Fagrapport. Norwegian fauna. - Fauna norv. Ser. B 39: 73-75. Hansen, S.O. 1988a. Nye billearter (Coleoptera) for Norge Jonassen, T. & Hansen, L.O. (i manus). Malaisetrap *ffiadister peltatus (Panzer, 1797) (Col., Carabidae)] catches of Empidoidea from the midle Oslofjord. - - Fauna norv. Ser. B 35: 92. * erratum Insecta Norvegiae. Hansen, S.O. 1988b. Nye billefunn (Coleoptera) for Klausen, F.E. 1974. Spiders new to Norway. - Norsk ent. Vestfold, Oppland og Aust-Agder. - Fauna norv. Ser. Tidsskr. 21: 191-194. B 35: 92-94. Klausen, F.E. 1975. Notes on the Pseudoscorpiones of Hansen, S.O. 1988c. Noen truete billearter i norske Norway. - Norsk ent. Tidsskr. 22: 63-65. edelløvskogmiljøer.- Insekt-Nytt 13(2): 20-23. Klausen, F.E. & Andersen, T. 1990. Echemus angustifrons Hansen, S.O. 1991a. Acupalpus brunnipes (Sturm, 1825) (Westring, 1862) (Araneae, Gnaphosidae) a new (Col., Carabidae) ny art for Norge. - Fauna norv. Ser. Spider for Norway. - Fauna norv. Ser. B 37: 45-46. B 38: 39. Knutson, L.V. & Berg, C.O. 1971. The Malacophagous Hansen, S.O. 1991b. Noen biologiske notiser og Flies of Norway (Diptera: Sciomyzidae). - Norsk ent. betraktninger over billefaunaen i Vestfold: Larviks- Tidsskr. 18: 119-134. området. Del 1. - Insekt-Nytt 16(4): 5-8. Korsmo, H. 1988. Skjøtselsplan for edellauvskog i Oslo og Hansen, S.O. 1994. Acalles parvulus (Boheman, 1837) Akershus. - Økoforsk utredning 1988,4: 1-xx. (Col., Curculionidae) ny art for Norge. - Fauna norv. Kvamme, T. 1981. Five species new to Norway (Col., Ser. B 41: 48. Attelabidae and Curculionidae). - Fauna norv. Ser. B Hansen, S.O. & Borgersen, B. 1991. Calitys scabra 28: 39-40. (Thunberg 1784) (Col., Trogositidae) gjenfunnet i Kvamme, T. 1982. New records of Norwegian Coleoptera Norge, ny art for Vestfold. - Fauna norv. Ser. B 38: I: Species new to the fauna. - Fauna norv. Ser. B 29: 40. 34-35. Hanski, I. & Gilpin, M.E. 1997. Metapopulation Biology. Kvamme, T. 1985. New records of Norwegian Coleoptera Academic Press, London. II: Species new to the fauna and notes on some little Hanssen, 0., Borgersen, B. & Zachariassen, K.E. 1985. known species. - Fauna norv. Ser. B 32: 49-51. Registrering av truede insektarter i gamle hule trær. - Kvamme, T. & Hågvar, S. 1985. Truete og sårbare Norsk Ent. For., s, 37 s. insekter i norske skogsmiljøer. - NISK, Ås. Rapport Hanssen, 0. & Hansen, L.O. 1995. Insekt-inventeringer i T-592: 1-89. Oslofjord-området. Foreløpige resultater. - NINA Kvamme, T. & Midtgaard, F. 1984. Myrmecina graminicola Oppdragsmelding 385: 1-13. (Latreille, 1802) (Hym., Formicidae) new to the Hauge, E. 1986a. Spiders (Araneae) from Vestfold, South- Norwegian fauna. - Fauna norv. Ser. B 31: 64-65. East Norway. Fauna norv. Ser. B 33: 104-105. Lesica, P. & Allendorf, F.W. 1995. When are peripheral Hauge, E. 1986b. Notes on new and rare spiders populations valuable for conservation? - Conserv. (Araneae) in Norway. - Fauna norv. Ser. B 33: 105- Biol. 9: 753-60. 106. Ligaard, S. 1984. Løpebillefunn fra forskjellige deler av Hauge, E. 1987. Additions to the knowledge of the Norge; de fleste fra indre Telemark (TEi) Norwegian Spider fauna. - Fauna norv. Ser. B 34: (Coleoptera). - Fauna norv. Ser. B 31: 61-62. 94-95. Lillehammer, A. 1967. Some new finds of Stoneflies, Hauge, E. & Hansen, L.O. 1991. Spiders (Araneae) from Plecoptera. - Norsk ent. Tidsskr. 14: 83-84. six small islands in the middle Oslofjord, SE Norway. Lindroth, C.H. 1985/86. The Carabidae (Coleoptera) of - Fauna norv. Ser. B 38: 45-52. Fennoscandia and Denmark. - Fauna ent. scand. 15 Hauge, E. & Hansen, L.O. (i trykk). Malaisetrap- and (1,2), 1-497. sweepnet-catches of spiders (Araneae) from the Ligaard, S. 1996. Tur til Rauøy 30. juli 1996. Billerapport. - middle Oslofjord, SE Norway. - Fauna norv. Ser. B. Brev til Miljøvernavd., Fylkesm. i Østfold: 1-3. Hauge, E. & Midtgaard, F. 1986. Spiders (Araneae) in Lundberg, A. & Rydgren, K. 1994. Havstrand på Sørøst- Malaise traps from two islands in the Oslofjord, landet. Regionale trekk og botaniske verdier. - NINA Norway. - Fauna norv. Ser. B 33: 98-102. Forskningsrapport47: 1-222. Holt Hanssen, O.J. 1987. Skjøtselplan for Holtnesdalen Midtgaard, F. 1987. The Norwegian Xyelidae and naturreservat. - Økoforsk utredning 1987(3): 1-42. Pamphiliidae (Hymenoptera). - Fauna norv. Ser. B 34: 125-130.

Midtgaard, F. & Aarvik, L. 1984. Insektinventeringen på Rozkosny, R. & Greve, L. 1984. Ilione lineata (Fallen, Ostøya og Håøya 1983. - Miljøverndepartementet 1820) (Dipt., Sciomyzidae) new to Norway. - Fauna Rapport T-576: 1-34. norv. Ser. B 31: 110. Moresi, C.L. & Mehl, R. 1990. The first record of the Raastad, J.E. 1975. Fordeling av knott (Diptera, Mosquito Coquillettidia richiardii (Ficalbi) (Diptera, Simuliidae) i Berbyvassdraget, Idd i Østfold. - Fauna Culicidae) in Norway. - Fauna norv. Ser. B 37: 44. 28: 92-96. Myhr, K. & Bakke S.A. 1994. Callisto insperatella (Nickerl, Sagvolden, B.A. & Hansen, L.O. 1993. Notes on 1864) (Lep. Gracillariidae) new to Norway. - Fauna Norwegian Coleoptera. - Fauna norv. ser. B 40: 33- norv. Ser. B 41: 94. 36. Nielsen, T.R. 1989. A survey of some Norwegian Hoverfly Solbraa, K. 1996. Veien mot et bærekraftig skogbruk. - genera (Diptera: Syrphidae). - Stavanger Mus. Årbok Universitetsforlaget, Oslo. 183s. 99: 81-100. Solem, J.O. 1969a. Observasjoner av Calopteryx Nielsen, T.R. 1992. On the Syrphid genera Brachyopa splendens Harris (Odonata) - Norsk ent. Tidsskr. 16: Meigen and Hammerschmidtia Schummel (Diptera) 59-60. in Norway. - Fauna norv. Ser. B 39: 39-43. Solem, J.O. 1969b. Sisyra dalii McLachlan (Neuroptera, Olsvik, H. & Dolmen, D. 1992. Distribution, habitat, and Planipennia) i Norge. - Norsk ent. Tidsskr. 16: 85-86. conservation status of threatened Odonata in Solem, J.O. 1974. I Borgstrøm et al.: Om vårfluefaunaen Norway. - Fauna norv. Ser. B 39: 1-21. og noen andre evertebrater fra Berby-vassdraget, Olsvik, H., Kvifte, G. & Dolmen, D. 1990. Utbredelse og Idd, Halden. - Laboratorium for ferskvannsøkologi og vernestatus for øyenstikkere på Sør- og Østlandet, innlandsfiske, rapport nr. 17: 43-46. med hovedvekt på forsurnings- og jordbruks- Stenløkk, J.A. 1986. Mesosa nebulosa - en ny områdene. - Univ. i Trondheim, Vitenskapsmuseet, Cerambycidae (Col.) for Norge? - Fauna norv. Ser. B Rapport Zoologisk Serie 1990-3: 1-71. 33: 54. Opheim, M. 1982. Nye Lepidoptera for Norge. - Atalanta St.prp. nr. 56. 1992-93. Om samtykke til ratifikasjon av en norv. 4: 15-16. konvensjon om biologisk mangfold av 22. mai 1992. Ottesen, P. 1982. Lathrobium pallidum Nordmann (Col., - Utenriksdepartementet. Staphylinidae) new to Norway. - Fauna norvegica Strand, A. 1958. Zwei neue Arten der Gattung Atheta Ser. B 29: 46. Thoms. (Col., Staph.) aus Norwegen. - Norsk ent. Ottesen, P.S. 1993. Norske insektfamilier og deres arts- Tidsskr. 10: 187-188. antall. - NINA Utredning 55: 1-40. Strand, A. 1963. Aderus pygmaeus De G. og A. oculatus Ottesen, P. & Hansen, L.O. 1984. Uloma culinaris (L.) Panz. (Col., Aderidae). - Norsk ent. Tidsskr. 12: 111- (Col., Tenebrionidae) new to Norway. - Fauna norv. 112. Ser. B 31: 106-107. Strand, A. 1964. Koleopterologiske bidrag Xl. - Norsk ent. Palm, T. 1959. Die Holz- und Rindenkåfer der und Tidsskr. 12: 238-243. mittelschwedischen Laubbåume. - Opusc. Ent. Strand, A. 1965a. Coleoptera fra gangene hos jordrotta Suppl. 16, 1-374. (Arvicola terrestris L.).- Norsk ent. Tidsskr. 13: 78-81. Palm, T. 1948-72. Skalbaggar. Coleoptera. Kortvingar: Strand, A. 1965b. Koleopterologiske bidrag XI*. - Norsk Fam. Staphylinidae - Svensk Insektfauna 9 (1-7). ent. Tidsskr. 12: 82-91. (* erratum, skal være XII). Paulsen, Ø. 1991. Euthiconus conicicollis (Fairm. & Strand, A. 1967. Koleopterologiske bidrag XIII. - Norsk Laboulbene, 1855) (Col., Scydmaenidae) og Anitys ent. Tidsskr. 12: 85-90. rubens (Hoffmann, 1803) (Col., Anobiidae) nye arter Strand, A. 1968a. Tetrops starki Checr., en art ny for i Norge. - Fauna norv. Ser. B 38: 31. Norden (Col., Cerambycidae). - Norsk ent. Tidsskr. Pedersen, I.-A. 1988. Forslag til skjøtselsplan for Konge- 15: 47-48. skogen på Bygdøy. - Økoforsk utredning 1988 (11). Strand, A. 1968b. Om noen norske arter av slekten Atheta Pettersen, M. & Iversby, S. 1994. Mesogona oxalina Ths. (Col., Staphylinidae). - Norsk ent. Tidsskr. 15: (HObner, 1803) (Lep. Noctuidae) new to Norway. - 61-62. Fauna norv. Ser. B 41: 95-96. Strand, A. 1969. Koleopterologiske bidrag XIV. - Norsk Pihl, K. 1986. Bragernesåsen. - Drammen og Oplands ent. Tidsskr. 16: 17-22. Turistforenings Årbok 1985/86: 8-76. Strand, A. 1971. Atheta (Microdota) sundti n. sp. - Norsk Resvoll-Holmsen, H. 1929. Tofteholmen i Hurum [en ent. Tidsskr. 18: 138. artikkelsamling]. - Norsk Geogr. Tidsskr. 2(8): 1-40. Strand, A. 1975. Koleopterologiske bidrag XVI. - Norsk Rognes, K. 1987. The taxonomy of the PoIlenia rudis ent. Tidsskr. 22: 9-14. species-group in the Holarctic Region (Diptera: Störmer, P. 1938. Vegetationsstudien auf der Insel Håöya Calliphoridae). - Syst. Ent. 12: 475-502. im Oslofjord. - Skr. N. Vid.-Akad. Oslo, I. Mat.-Nat. Rognes, K. & Hansen, L.O. 1996. Further records of rare Kl. 1938 No. 9. flies from Norway (Diptera: Periscelidae, Søli, G.E.E. 1988. Two Lepidoptera, Orthonama obstipata Stratiomyidae, Scatophagidae, Muscidae, Fannidae, (Fabricius, 1794) (Geo.) and Ipimorpha contusa Calliphoridae, Rhinophonidae, Sarcophagidae, (Freyer, 1849) (Noc.) new to Norway, and faunistical Tachinidae). - Fauna norv. Ser. B 43: 75-78.

comments on two rare noctuids. - Fauna norv. Ser. B Aarvik, L. 1990. Contribution to the knowledge of the 35: 49-52. Norwegian Lepidoptera III. - Fauna norv. Ser. B 37: Tangen, P. & Hansen, L.O. 1992. Habrosyne pyritoides 9-12. (Hufnagel, 1766) (Lep., Drepanidae) new to Norway. Aarvik, L. & Midtgaard, F. 1986. Records of Lepidoptera - Fauna norv. Ser. B 39: 92. from Håøya and Ostøya in inner Oslofjord. - Fauna Tømmerås, B.A. 1994. Skogens naturlige dynamikk. norv. Ser. B 33: 47-53. Elementer og prosesser i naturlig skogutvikling. - DN-rapport 1994-5. 47s. UNEP. 1995. Global biodiversity Assessment. - Cambridge University Press, Cambridge. 1140 s (Summary for polycymakers 46s). Viker, M. & Hardeng, G. 1992. Naturfaglige forhold i Gjølsjøen naturreservat i Marker. - Fylkesmannen i Øsfold, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 8/92. Zachariassen, K.E. 1972. Osphya bipunctata F. (Col., Serropalpidae) new to Norway. - Norsk ent. Tidsskr. 19: 174. Zachariassen, K.E. 1973. Scaphidium quadrimaculatum Oliv. (Col., Scaphidiidae) new to Norway. - Norsk ent. Tidsskr. 20: 335. Zachariassen, K.E. 1977. Nye funn av Coleoptera i Norge. - Norsk ent. Tidsskr. 24: 147-148. Zachariassen, K.E. 1988. Acalles echinatus Germar (Col., Curculionidae) ny art for Norge. - Fauna norv. Ser. B 35: 91. Zachariassen, K.E. 1989. Dicerca aenea L. (Col., Buprestidae) gjenfunnet i Skandinavia. - Fauna norv. Ser. B 36: 143. Zachariassen, K.E. 1990. Sjeldne insektarter i Norge. 2. Biller 1 - NINA Utredning 017: 1-83. Zachariassen, K.E. 1996. Snutebillen Peritelus hirticornis Hbst. Ny art for Norge. - Fauna norv. Ser. B 43: 100. Ødegaard, F. 1994. Nye Coleoptera for Norge (Coleoptera new to Norway). - Fauna norv. Ser. B 41: 45-46. Økland, J. 1961. Om Østensjøvann i Oslo og faunaen der. - Fauna 14: 121-143. Økland, J. 1964. The eutrofic lake Borrevann (Noway) - an ecological study on shore and bottom fauna with special reference to gastropods, including a hydrographic survey. - Folia limnol. scand. 13: 1-337. Økland, B. & Zaitzev, A.I. 1997. Mycetophilids (Diptera, Sciaroidea) from southeastern Norway. - Fauna norv. Ser B. 44: 27-37. Aagaard, K. & Dolmen, D. (red.) 1996. Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir, Trondheim. 310 s. Aagaard, K. & Hågvar, S. 1987. Sjeldne insektarter i Norge. 1. Døgnfluer, steinfluer, øyenstikkere, vannteger, vårfluer, rettvinger, saksedyr, nettvinger, mudderfluer og skorpionfluer. - Økofors utrednig 1987,6: 1-81. Aarvik, L. 1980. Lepidoptera new to Norway. - Fauna norv. Ser. B 27: 32-33. Aarvik, L. 1983. Contribution to the knowledge of the Norwegian Lepidoptera L - Fauna norv. Ser. B 30: 77-80 Aarvik, L. 1987. Contribution to the knowledge of the Norwegian Lepidoptera II.- Fauna norv. Ser. B 34: 7- 13.

Appendix Tabell 4 til 11

•

nina oppdragsmelding546

Tabell 4a. Diverse insektordener fra lokaliteter i Østfold, Akershus og Buskerud.

c a> Q..:,. .. a> _c a> a> •a- .0 C .c> u) &" 0 -a c c Ct cj 2 05 2 an a. •th'tn *cs,- c O Cn c O . a) :3:) w a) a)c -13 u) c) c -ffs -r:1 c c °ro > c c a> -c> c C6 CO C CD CD = .TW. CL/ 0) å c—r, 2) -1- ra C co ::li 0 cm E cio> - a> c 76 -.,i; C c E c c.i. ». c Co .a a> 2 :.^ -,', as as a) 1-15 ca ca .3 . CZ a> a ,_ ..c cr> st T> as 66 -?.., C6 "Cm v...... 9).., - >, 17, cr> ›. ? T. Ist ..- 71. *.z >, o> as >,.. u) -c> (r) al c LL ',-n- 66 C ts> C C Ca L: ..Y z cu c .-cs >, -<:% £_, a> -c> -rt> C ? a> a> 'd-.)C6 W C1 .0å> 9- ca CC .(7) Lu 1— -c' 5 a> Ws iii 76-) 2 C .. > 2 CC i.: 'C C o .„,,› • C CC = -o C a> Irl tt) a> .0 45 hi W -c> CSE ,_ cu E = a> as co ,...z E 2 E E= E. ca 2- .(-cli gi g»,a,..i,i.... 0 i:::, i5 >, -0 2 Orden/Familie Art =ta iT'Is `u i °2 .:>"c'' c>-. <> za> 8) g' 8 ,S1 E W . .. . . Odonata (øyenstikkere) Calopterygidae Calopteryx virgo R x Calopterygidae Calopteryx splendens E x Platycnemididae Platycnemis pennipes V x Coenagrionidae Coenagrion armatum V x x Aeshnidae Aeshna cyanea R x Gomphidae Onychogomphus forcipatus E x Cordulegastridae Cordulegaster boltoni R x Corduliidae Somatochlora flavomaculata E x Libellulidae Orthetrum coerulescens V x Libellulidae Sympetrum vulgatum V X X X Libellulidae Sympetrum flaveolum R x x Libeliulidae Sympetrum sanguineum V x Libellulidae Leucorrhinia pectoralis V x Plecoptera (steinfluer) Perlodidae Perlodes dispar V x Orthoptera (rettvinger) Tettigoniidae Conocephalus dorsalis x X Tettigoniidae Meconema thalassinum x Acrididae Sophus stridulus R x X x Acrididae Sphingonotus caerulans V x X Dermaptera (saksedyr) Forficulidae Chelidurella acanthopygia x X x Psocoptera (støvlus) Caecilidae Caecilius atricornis x Pseudocaeciliidae Peripsocus alboguttatus x Pseudocaeciliidae Ectopsocus briggsi X X Mesopsocidae Pseudopsocus fusciceps x Homoptera, Cicadoidea Cicadidae Cicadetta montana x x X Homoptera, Psyllodea Psyllidae Cacopsylla visci x Psyllidae Craspeolepta campestrella x Heteroptera, Tingoidea Tingidae Physatocheila amreczynski x Heteroptera, Cimicoldea Miridae Alloeotomus germanicus x Heteroptera, Aradoidea Aradidae Aradus truncatus x Heteroptera, Gerroidea Gerridae Gerris (Aquarius) najas x Heteroptera, Corixoldea Corixidae Sigara striata R x Planipennia (egentlige nettvinger) Sisyridae Sisyra dahli R x Myrmeleonidae Myrmeleon bore V X 9 X Trichoptera (vårfluer) Rhyacophilidae Rhyacophila fasciata x Philopotamidae Chimarra marginata R x Psychomyiidae Lype reducta R x Hydropsychidae Cheumatopsyche lepida R x Hydropsychidae Hydropsyche contubernalis x Limnephilidae Ironoquia dubia x X Limnephilidae Limnephilus fuschervis x x Limnephilidae Limnephilus hirsutus R x Leptoceridae Athripsodes albifrons x Leptoceridae Oecetis notata R x Leptoceridae Setodes argentipunctellus R x Antall arter 5913381122211123212511132

nina oppdragsmelding 546

Tabell 4b Diverse insektordener fra lokaliteter i Vestfold og Telemark.

Q o c i' u> c c :.-->" -,_ a> ca .ir) c a> >, 'a".i ccl ca "in- ca E >, ca <- cs E >. >, c > g ,G E -,_ E is> (D . .5 z ø o c» > ... a) ca o 13 C ra T,: Lt1 S 2 03 _I co m 2 te -c6 ai -J hi o> 0.) o> a> a> cp c ... (.2 a, o O 151 14 2 ca ca :cirs 6 6 6 CI3 o 6 o P2 Ei 2 Orden/Familie Art co co co > co 03 m CO P P .--1 CL CL CL Y Y Y

Ephemeroptera (døgnfluer) Caenidae Caenis lactea R x Odonata (øyenstikkere) Calopterygidae Calopteryx splendens E x Lestidae Lestes dryas E x Platycnemididae Platycnemis pennipes V x Coenagrionidae Coenagrion puella R x Libellulidae Sympetrum vulgatum V x x Libellulidae Sympetrum flaveolum R x Orthoptera (rettvinger) Tettigoniidae Conocephalus dorsalis x Tetfigoniidae Meconema thalassinum x x Tettigoniidae Platycleis albopunctata V x Dermaptera (saksedyr) Forficulidae Chelidurella acanthopygia x Psocoptera (støvlus) Pseudocaecillidae Blaste conspurcata x Pseudocaeciliidae Peripsocus alboguttatus x x Psocidae Psocus bipunctatus x Homoptera, Fulgoroidea Achilidae Cixidia confinis x Achilidae Cixidia lapponica x Homoptera, Cicadoidea Cicadidae Cicadetta montana x x Miridae Stenoderma trispinosum x Heteroptera, Aradoidea Aradidae Mezira tremulae x Heteroptera, Gerroidea Gerridae Gerris (Aquarius) paludum x Heteroptera, Corixoidea Corixidae Sigara striata R x Corixidae Micronecta minutissima R x Planipennia (egentlige nettvinger) Sisyridae Sympherobius pygmaeus R x Myrmeleonidae Myrmeleon bore V x x Trichoptera (vårfluer) Rhyacophilidae Rhyacophila fasciata X X X Hydroptilidae Agraylea sexmaculata R x x Hydroptilidae Hydroptila pulchricornis x x Hydroptikdae Orthotrichia costaks x x Philopotamidae Wormaldia occipitalis E x Hydropsychidae Hydropsyche contubernalis x Lepidostomatidae Crunoecia irrorata x x Limnephilidae Ironoquia dubia x x x x Limnephilidae Grammotaulius nitidus R x Limnephilidae LimnephHusfuscinervis x x Beraeidae Baraeodes minutus I x Leptoceridae Leptocerus tineiformis x Leptoceridae Oecetis furva R x x Antall arter 118169112312734111

nina oppdragsmelOng546

Tabell 5a. Coleoptera (biller) fra lokaliteter i Østfold.

c cu ..%e a> m >, .C2 --C-s. c.0 ..E.' 0.) (1) _Y C'.6 .Y C/) C U) (O C CCi I—. (. 5 I— 132 "C) 0) Z2 r C -0 o o c o c t•-:, ra 0cO o -o -o cO i_ c c E> o = E m cu > c m 9 m Co .SC o > Z -CI b = k5 2> c c = CL) a> CD CO .5 E _D c ca ..i12 .(1) W:I T b) 5 20) co co >, (17) -? 61 > b CCI C9 -1.::) Y.C15.1--(<11)) å _cl .(i) co 5 m‘5 .,I li. I— I— I— .= CCCC 1 iS 'nS 'en -cs -cs -cs -o -oh's co cs>cn cn w— m .m .m .m -m -m >, >, > o•w 2u) Art CO CL CC

Carabidae Carabus monilis Fabricius, 1792 02f x x Carabus arvensis Herbst, 1784 07 Carabus convexus Fabricius, 1775 05a Ex? Dyschirius salinus Schaum, 1843 14 Pogonus luridipennis (Germar, 1822) 14 V x x Bembidion obtusum (Audinet-Serville, 1821) 15 Bembidion varium (Olivier, 1795) 14 Bembidion minimum (Fabricius, 1792) 14 Abax parallelepipedus (Piller & Mitterp., 1783) Olf Agonum afrum (Duftschmid, 1812) 10a x x Chlaenius tristis (Schaller, 1783) 10a Ex? Acupalpus brunnipes (Sturm, 1825) 14 Odacantha melanura (Linnaeus, 1767) 10a Ex? Lebia chlorocephala (Hoffmannsegg, 1803) 06a Demetrias imperialis (Germar, 1824) 10a Dromius linearis (Olivier, 1795) 12a Syntomus foveatus (Geoffroy, 1785) 12b Dytiscidae Hygrotus parallelogrammus (Ahrens, 1812) 14 Hygrotus confluens (Fabricius, 1787) 11a DC Hydroporus scalesianus Stephens, 1828 11a Hydroporus obsoletus Aub& 1838 11a Suphrodytes dorsalis (Fabricius, 1787) lla Scarodytes halensis (Fabricius, 1787) lla Agabus fuscipennis (Paykull, 1798) lla Agabus uliginosus (Linnaeus, 1761) 11a Ilybius guttiger (Gyllenhal, 1808) 11a DC x Ilybius similis Thomson, 1856 11a DC x Rhantus grapii (Gyllenhal, 1808) 11a DC x Hydaticus seminiger (Degeer, 1774) 11a Hydaticus transversalis (Pontoppidan, 1763) lla DC x Hydaticus aruspex Clark, 1864 ila DC x Graphoderus cinereus (Linnaeus, 1758) 11a DC x Graphoderus bilineatus (Degeer, 1774) 11a DC x Gyrinidae Orectochilus villosus (Müller, 1776) ila Hydrophilidae Helophorus fulgidicollis Motschulsky, 1860 14 V Berosus spinosus (Steven, 1808) 14 Cymbiodyta marginella (Fabricius, 1792) lla Leiodidae Agathidium marginatum Sturm, 1807 12b Scydmaenidae Scydmoraphes minutus (Chaudoir, 1845) 01f Staphylinidae Ocypus ophthalmicus (Scopoli, 1763) 06a Ocypus brunnipes (Fabricius, 1781) 05a Ocypus melanarius (Heer, 1839) 06a Quedius cruentus (Olivier, 1795) 03c Quedius brevicornis Thomson, 1860 15 DC Quedius scitus (Gravenhorst, 1806) 03b DC Stenus latifrons Erichson, 1839 10a Stenus fornicatus Stephens, 1833 10a 93

nina oppdragsmelding 546

c a> o o >-, o co c a> ,.. a> Je ca .. rn c cn ccf c re I — (.3 I— n, sst' 73 0) C 17 C ' 0 (I) C 10 C 76 Ta o (1) o -o -o c0 ,- "o ,_ ,.-* c ?. E> o c = E m a> 4- > 0) 0 -C1 a> > Z -o o '.7 c ‘r-o" --- E, -0 5 O 0 = a> at o) (.0 a.) cu E .o c Cl3 C .7) -1G LY .0 CO a) 1: C' 0 0) CO C/) E Tri (T., ca >-, ,a5 -c? :•-• ts> > 0 ra ca o Y I— Ci o ..T.) m > o sQ u- E- I-- I— , t- (Y CC I El o 'ai hi iti ‹n ai tti ai ..:13 iti "tfi 'cii *th 'tit iii -E- o -c!, -D -o -o 0)0, o)c" 8; ) to (1) ,I) (i} ‹1› O .C(1 .CL3 .C6 .CCI °C'U >. >. >, P 0 o o o Art CO (Y tY ii 1Y tY et Ct 2 2 2

Carpelimus foveolatus (Sahlberg, 1832) 13 Bledius tricornis (Herbst, 1784) 14 DC Sepedophilus pedicularius (Gravenh., 1802) 02f Dexiogyia forticornis (Strand, 1939) 02b DC Liogluta pagana (Erichson, 1839) 02f Atheta deformis (Kraatz, 1856) 06a Pachnida nigella (Erichson, 1837) 10a Amischa decipiens (Sharp, 1869) 02f Thamiaraea cinnamomea (Gravenh., 1802) 03b DC Falagria sulcatula (Gravenhorst, 1806) 12b Leptusa norvegica Strand, 1941 Olc Cypha suecica (Palm, 1936) 10a DC Pselaphidae Bibloplectus spinosus Raffray, 1914 09 DC Trissemus impressus (Panzer, 1803) 10a Histeridae Gnathoncus nannetensis (Marseul, 1862) Olf DC Dendrophilus corticalis (Paykull, 1798) 02b DC Scarabaeidae Aegialia arenaria (Fabricius, 1787) 12a Osmoderma eremita (Scopoli, 1763) 03b Ex? Gnorimus nobilis (Linnaeus, 1758) 03c DC Cantharidae Cantharis nigra (Degeer, 1774) 10a DC Elateridae Hemicrepidius hirtus (Herbst, 1784) 06a Hypoganus inunctus (Lacordaire, 1835) 03b V x x Calambus bipustulatus (Linnaeus, 1767) 03b V Procraerus tibialis (Lacordaire, 1835) 03b E Ampedus sanguinolentus (Schrank, 1776) 03c DC Ampedus hjorti (Rye, 1905) 03b V Eucnemidae Xylophilus corticalis (Paykull, 1800) Old DC Microrhagus lepidus Rosenhauer, 1847 02b DC Buprestidae Dicerca moesta (Fabricius, 1792) Olc DC Habroloma nana (Paykull, 1799) 12b Dermestidae Dermestes szekessyi Kalik, 1950 12a Ctesias serra (Fabricius, 1792) 02b DC Anobiidae Ernobius pini (Sturm, 1837) Ole Anobium nitidum Fabricius, 1792 02b DC Ptilinus pectinicornis (Linnaeus, 1758) 03c Xyletinus hanseni Jansson, 1947 12b Dorcatoma flavicornis (Fabricius, 1792) 03b V Dorcatoma chrysomelina Sturm, 1837 03b x x Trogositidae Grynocharis oblonga (Linnaeus, 1758) 02b V Melyridae Trichoceble memnonia (Kiesenwetter, 1861) 02b V Malachidae Charopus graminicola (Dejean, 1833) 06a Nitidulidae Epuraea guttata (Olivier, 1811) 03b DC 94

(1)

(I) (I) m .m .m .m .m-c$ .m-0 -0 0, 0, >., 00000 Art co (2C

Epuraea opalizans J.Sahlberg, 1889 10a Laria dulcamarae Scopoli, 1763 06d Cucujidae Psammoecus bipurictatus (Fabricius, 1792) 10a Cryptophagidae Telmatophilus schoenherrii (Gyllenhal, 1808) 10a Pteryngium crenatum (Fabricius, 1798) Olc Cryptophagus populi Paykull, 1800 02b DC Cryptophagus labilis Erichson, 1846 03c V Cryptophagus confusus Bruce, 1934 Old DC Atomaria rhenana Kraatz, 1853 13 Phalacridae Stilbus testaceus (Panzer, 1797) 06a Endomychidae Lycoperdina succincta (Linnaeus, 1767) 12b DC Coccinellidae Coccidula scutellata (Herbst, 1783) 14 Tytthaspis sedecimpunctata (Linnaeus, 1761) 12b Sospita vigintiguttata (Linnaeus, 1758) 03e DC LatridHdae Corticaria crenulata (Gyllenhal, 1827) 12a Melanophthalma curticollis (Mannerh., 1844) 13 Cisidae Ennearthron cornutum (Gyllenhal, 1827) Old Orthocis pygmaeus (Marsham, 1802) 02b DC Salpingidae Lissodema cursor (Gyllenhal, 1813) 03c DC Aderidae Euglenes oculatus (Paykull, 1798) 03b DC Anthicidae Cordicomus instabilis (Schmidt, 1842) 13 DC Tenebrionidae Melanimon tibiale (Fabricius, 1781) 12b DC Prionychus ater (Fabricius, 1775) 03b V Pseudocistela ceramboides (Linnaeus, 1758) 02b DC Mycetochara humeralis (Fabricius, 1787) 03c DC Mycetochara linearis (Illiger, 1794) 02b DC Mordellidae Mordellistena variegata (Fabricius, 1798) 02b Rhipiphoridae Metoecus paradoxus (Linnaeus, 1761) 15 Melandryidae Serropalpus barbatus (Schaller, 1783) Olb Conopalpus testaceus (Olivier, 1790) 02b DC Cerambycidae Monochamus galloprovincialis (Olivier, 1795) Ola DC Mesosa curculionoides (Linnaeus, 1761) 02b V Oplosia fennica (Paykull, 1800) 03c DC Exocentrus lusitanus (Linnaeus, 1767) 03c DC Phytoecia cylindrica (Linnaeus, 1758) 06d Tetrops starkii Chevrolat, 1859 03c I Chrysomelidae Plateumaris braccata (Scopoli, 1772) 10b DC Cryptocephalus sericeus (Linnaeus, 1758) 06d Cryptocephalus fulvus (Goeze, 1777) 05b 95

Art

Chrysolina hyperici (Forster, 1771) 06d K Prasocuris phellandrii (Linnaeus, 1758) 06d Phyllotreta atra (Fabricius, 1775) 06d Longitarsus jacobaeae (Waterhouse, 1858) 06d Longitarsus exoletus (Linnaeus, 1758) 05b Longitarsus ganglbaueri Heikertinger, 1912 06d Chaetocnema aridula (Gyllenhal, 1827) 06d Psylliodes crambicola Lohse, 1954 13 X Cassida nebulosa Linnaeus, 1758 06d DC Anthribidae Anthribus nebulosus Forster, 1771 Ole X Apionidae Apion confluens Kirby, 1808 06d DC Apion frumentarium (Linnaeus, 1758) 13 X Apion subulatum Kirby, 1808 06d X Apion craccae (Linnaeus, 1867) 06d Curculionidae Phyllobius viridicollis (Fabricius, 1792) 02d Sitona cylindricollis (Fåhraeus, 1840) 06d Sitona humeralis Stephens, 1831 06d DC Chromoderus affinis (Schrank, 1781) 13 X Cleonis pigra (Scopoli, 1763) 06d DC X Thryogenes scirrhosus (Gyllenhal, 1836) 10b DC Rhynchaenus signifer (Creutzer, 1799) 03d Phloeophagus lignarius (Marsham, 1802) 03c DC X Acalles roboris Curtis, 1835 03a X Ceutorhynchus ignitus Germar, 1824 06d X Ceutorhynchus pulvinatus Gyllenhal, 1837 06d DC Ceutorhynchus litura (Fabricius, 1775) 06d Ceutorhynchus asperifoliarum (Gylienh., 1813) 05b DC Scolytidae Hylesinus oleiperda (Fabricius, 1792) 03c DC Antall arter 14 1 4 21 19 10 4 20 1 6 12 8 14 14 4 3 3 5 17 2 2 2

Tabell 5b. Coleoptera (biller) fra lokaliteter i Akershus.

m I.- es >. cn -c? cr> ra Mu) ø a> a> Z TU 112 c c o m cr> TD -0c >, a> c c o c m c ø tn Isij) "0: _!_ >,cs co)<'3- na: ic> > ,cu ..:1 , § <> , u) -, .. a> iii C . to ai c.ii 0) 51 5...,^ m as tY 2 15 _c st a) u) 2 tl c c >, c re u) -o cs) c st C ult 19 c Q) 0) 0 co iii in = .0 QI E C C ^, >u> C CO 0 a> 153 I O o to (a>.1 ). a> 1:) t_i ,,L,1:3 'm 0 2 Z CCI II) -0 1:1 0) ia) 15 L: = C .0 0 0 CD b 0) 0) 0) (Du) u) 0- b b d b 2 Q) Q) rZ 2 2 2 a) 0. rf) --(7) V) V) Fi-j $ ( 1) c.,,, Art (r) Ll.. LL LL Z Z 0 0000 CO fjO <

Carabidae Bembidion stephensi Crotch, 1869 10a E Bembidion minimum (Fabricius, 1792) 14 Bembidion gilvipes Sturm, 1825 10a Stomis pumicatus (Panzer, 1796) 06a Amara equestris (Duftschmid, 1812) 08 Licinus depressus (Paykull, 1790) 05a Ophonus puncticollis (Paykull, 1798) 05a Dytiscidae Agabus subtilis Erichson, 1837 lla Rhantus grapii (Gyllenhal, 1808) lla DC Hydaticus seminiger (Degeer, 1774) lla Dytiscus latissimus Linnaeus, 1758 lla Hydrophilidae Georissus crenulatus (Rossi, 1794) 10a DC Enochrus melanocephalus (Olivier, 1792) lla DC Hydraenidae Limnebius truncatulus Thomson, 1853 lla Ptilidae Ptenidium laevigatum Erichson, 1845 04 Ptenidium fuscicorne Erichson, 1845 10a x x Oligella foveolata (Allibert, 1844) 15 Oligella nana (Strand, 1946) 15 Ptilium exaratum (Allibert, 1844) 15 Ptilium horioni Rosskothen, 1934 15 Euryptilium gillmeisteri Flach, 1889 Olf DC Ptiliolum schwarzi (Flach, 1887) 15 Ptiliolum wuesthoffi Rosskothen, 1934 15 Ptiliolum spencei (Allibert, 1844) 15 Ptiliolum fuscum (Erichson, 1845) 15 Nephanes titan (Newman, 1834) 15 Acrotrichis rosskotheni Sundt, 1971 02f x x Acrotrichis lucidula Rosskothen, 1935 10a DC x x x Leiodidae Hydnobius latifrons (Curtis, 1840) 06c Hydnobius claviger Strand, 1943 06c Leiodes badia (Sturm, 1807) 06c Liocyrtusa minuta (Ahrens, 1812) 06c Liocyrtusa vittata (Curtis, 1840) 06c K Colenis immunda (Sturm, 1807) 06c Cholevidae Choleva angustata (Fabricius, 1781) 06a Colonidae Colon brunneum (Latreille, 1807) 06c Colon viennense Herbst, 1797 06c Scydmaenidae Stenichnus scutellaris (M011er & Kunze, 1822) Olf Microscydmus minimus (Chaudoir, 1845) 02f DC Euconnus fimetarius (Chaudoir, 1845) 15 Staphylinidae Philonthus subuliformis (Gravenhorst, 1802) 02f DC Philonthus parcus Sharp, 1874 Olf Philonthus pseudovarians Strand, 1941 15 Philonthus fumarius (Gravenhorst, 1806) 10a 97

ts/ 2> a) it: as a-'> ' a> >-, so ,-, -a-> su co • -cs CC o ru 2 g.) 0) z c c o crs 15 -0 a> C 0 c >, CD C C C 1A C tsl W 0 CD cn crs 7.....0 E -, a) 6- c E >,«) c6)5 ts:t>u >,,m, 03>„c (1) tn crs sO •3 •u..;.:›.-. kst U1 0:5- ? as W 1-.' _c St 0 C T .0 Ir __I I— -1.3 tO W I' l ' 51 C cp til C '— Wcf, W Cr, 0 C 1115 51 C .W cts E E E a.) u) I = a ci) a.) a) 2 ->2 -17) c o 0 an o a> 2 -0 -0 °W C9 M 2 z co 9 E L C -o -cs o> n ;.:. o> o> o> o o a) O d O 'd o o as 73 W w CL Y Art 2 2 2 a) 0 To (7) (7) rR- [n f .czn .uc> 45 ti.. ii..L. I. Z Z 00000 CO CO

Neobisnius lathrobioides (Baudi, 1848) 10a DC x Staphylinus caesareus Cederhjelm, 1798 06a DC x Ocypus melanarius (Heer, 1839) 06a x Quedius assimilis (Nordmann, 1837) 15 x Quedius scitus (Gravenhorst, 1806) 03b DC x Quedius curtipennis Bernhauer, 1908 09 x Leptacinus othioides Baudi, 1869 13 x Phacophallus parumpunctatus (Gyllenhal, 1827) 15 x Xantholinus audrasi Coiffait, 1956 08 x X X Pseudomedon obscurellus (Erichson, 1840) 15 x Lathrobium sphagnetorum Muona, 1977 09 DC x Lathrobium pallidum Nordmann, 1837 12b DC x Stenus lustrator Erichson, 1839 10a x Lesteva sicula Erichson, 1840 10a DC Carpelimus impressus (Lacordaire, 1835) 10a DC x Carpelimus foveolatus (Sahlberg, 1832) 13 X X X Oxytelus fulvipes Erichson, 1839 04 x Anotylus complanatus (Erichson, 1839) 13 x Anotylus hamatus (Fairmaire & Laboulb&)e, 1856) 01 f x Anotylus clavatus (Strand, 1946) 15 x x Mycetoporus despectus Strand, 1969 02f x Tachyporus corpulentus J.Sahlberg, 1876 Olf x Aleochara tristis Gravenhorst, 1806 15 x Aleochara spadicea (Erichson, 1839) 15 x Aleochara binotata Kraatz, 1856 12b x Oxypoda longipes Mulsant & Rey, 1861 06a x Oxypoda vicina Kraatz, 1856 12b x Oxypoda praecox Erichson, 1839 02f x Oxypoda advena Maklin, 1846 04 x Dilacra vilis (Erichson, 1837) 04 DC x Cadaverota hansseni (Strand, 1943) 15 x Atheta obtusangula Joy, 1913 09 x Atheta benickiella Brundin, 1948 Olf x Atheta nitella Brundin, 1948 15 I x Atheta minuscula (Brisout de Barneville, 1859) 15 x x Atheta glabricula Thomson, 1867 02f x Atheta glabriculoides Strand, 1958 15 DC x Atheta sundti Strand, 1971 15 I x Atheta liliputana (Brisout de Barneville, 1860) 06a x Atheta zosterae (Thomson, 1856) 13 X X Atheta negligens (Mulsant & Rey, 1873) 02f DC x Atheta scapularis (Sahlberg, 1831) 02f DC x Atheta pallidicornis (Thomson, 1856) Olf x x Atheta subterranea (Mulsant & Rey, 1853) 02f x Atheta heymesi Hubenthal, 1913 06a x Atheta acutangula Hanssen, 1936 15 x Anopleta sodermani (Bernhauer, 1931) Olf K x Acrotona convergens (Strand, 1958) 06a x Acrotona consanguinea (Eppelsheim, 1875) 02f DC x Acrotona benicki (Allen, 1940) 06b x Pycnota paradoxa (Mulsant & Rey, 1861) 15 x x Falagria sulcatula (Gravenhorst, 1806) 12b x Zyras laticollis (MårkeI, 1844) Old x Gyrophaena obsoleta Ganglbauer, 1895 02f x x Gyrophaena minima Erichson, 1837 02f x 98

•

nina oppdragsmeld ng 546

>, isl -c a) r:n a) (s o a) >, o> E x9 o ,_ Tii us cn 2 1:5 a> a> z 'a. Tz; 2 0 c 1::7) (/) -a a> o cn . _-. 1i c >, c a) = 0 tsi TO (D C C c Ist c (CI - Q3 o o cn -, (D kj CD -0 E c E o cy) > o o Q) >, G3 0) 1n cn ts1 >, c ts, >, >, C CI) fl) Qi ( 3 as (13 ' .,,... IR Q> '—' 2 .— a) Z C >, ., CC __I cn n 5, C oal ._ 1–• 't) en (11 = = t7) , .. <13 0 c o o tm O -'tr> 151u> 0 = 'al n3 E = = -;- > = cl) CO 0 a.) o o o z-_-2 0 (L) 2 o i a (f) -0 -0 °C0 Y E 0) b b b -0 -o 0) 0 = = ts) Z Ca .. 2 C3) C3) 0) 0 0 a) cl) en 0_ = b b b a> Q) (I) Q) a> Art S 2 2 2 a> a) ci. rn —c7) Cn LL u_ LL z z 0 0 0 8 o ccicaå:z'åQQ'

Gyrophaena congrua Erichson, 1837 02f X X Gyrophaena williamsi Strand, 1935 Old x x x Gyrophaena angustata (Stephens, 1832) 02b x Silusa rubiginosa Erichson, 1837 03c DC x MyHaena gracilis (Matthews, 1838) 04 X X Myllaena masoni A.Matthews, 1883 09 DC x Pselaphidae Trichonyx sulcicollis (Reichenbach, 1816) 03b V x Tychus niger (Paykull, 1800) 10a X X Trissemus impressus (Panzer, 1803) 10a x Histeridae Plegaderus caesus (Herbst, 1792) 02b DC x Acritus homoeopathicus Wollaston, 1857 02f V x Saprinus aeneus (Fabricius, 1775) 12a x Gnathoncus nannetensis (Marseul, 1862) Olf DC x Dendrophilus corticalis (Paykull, 1798) 02b DC x x Clambidae Clambus gibbulus (LeConte, 1850) 15 x Scarabaeidae Onthophagus fracticornis (Preyssler, 1790) 06b DC x Aphodius luridus (Fabricius, 1775) 06b Ex? x Aphodius niger (Panzer, 1797) 14 K x Heptaulacus villosus (Gyllenhal, 1806) 05a DC x Gnorimus nobilis (Linnaeus, 1758) 03c DC x Lycidae Pyropterus nigroruber (Degeer, 1774) Old x Lampyridae Lampyris noctiluca (Linnaeus, 1758) 06a X X Drilidae Drilus concolor Ahrens, 1812 06a x Cantharidae Malthodes crassicornis (Måklin, 1846) 03e x Elateridae Agrypnus murinus (Linnaeus, 1758) 06a x Hemicrepidius hirtus (Herbst, 1784) 06a x Agriotes lineatus (Linnaeus, 1767) 12b X X Eucnemidae Xylophilus corticalis (PaykuH, 1800) Old DC x x Buprestidae Poecilonota rutilans (Fabricius, 1777) 03c E x Anobiidae Dryophilus pusillus (Gyllenhal, 1808) Olb X X Stagetus borealis Israelson, 1971 Ola DC x Dorcatoma chrysomelina Sturm, 1837 03b x x Dorcatoma punctulata Mulsant & Rey, 1864 Old DC x Cleridae Necrobia rufipes (Degeer, 1775) 15 K x Nitidulidae Brachypterus glaber (Stephens, 1835) 02f x Epuraea melanocephala (Marsham, 1802) 06d x Epuraea neglecta (Heer, 1841) 02b x Meligethes corvinus Erichson, 1845 06d x x Meligethes bidens Brisout de Barneville, 1863 06d DC X X X Meligethes morosus Erichson, 1845 06d DC x x Meligethes ovatus Sturm, 1845 06d x 99

>-, G) cl) 0) G) - Co 0 C) >, E G) Cd) 0) (I) - cl) Co 0 fl:: (1) 0. (cl ) 0) (i) 2 c 0) c 0 - - -g ( (1) C CO C)) G) G) CC) CO 6) G) Cd) - G) 0) E c 0)> co (0 C 0) > co 1 cl) •' G) G) >' >Co Cd) c (0 G) -- -..- cl) c -. (i) G) X E 2 I 2 -' - . - - 0' - 2° 2 ) ci 0.o55 ', (fl Art — cfl LLzOOoOOc!icD< <: <<<

Meligethes umbrosus Sturm, 1845 06d x x Metigethes norvegicus Easton, 1959 06d x Ipidia biriotata Reitter, 1875 Olc x x Cybocephatus politus (Gyfienhal, 1813) 02f x Monotomidae Monotoma testacea Motschusky, 1845 15 I x Cucujidae Psammoecus bipunctatus (Fabricius, 1792) lOa x Pediacus depressus (Herbst, 1797) 02b DC x Laemophloeus monilis (Fabricius, 1787) 03c V x Cryptophagidae Telmatophilus schoenherrii (Gyltenhal, 1808) lOa x Cryptophagus fuscicornis Sturm, 1845 02b V x Cryptophagus confusus Bruce, 1934 Old DC x Cryptophagus intermedius Bruce, 1934 03b DC x Atomaria munda Erichson, 1846 15 DC x Atomaria rubella Heer, 1841 15 x Atomaria alpina Heer, 1841 Old DC x Coccinellidae Scymnus femoralis (Gyllenha!, 1827) 06a x Scymnus abietis (Paykuil, 1798) Ole x Nephus Iimonii (Donisthorpe, 1903) 14 DC x Hippodamia tredecimpunctata (Linnaeus, 1758) lOa x Adatia conglomerata (Linnaeus, 1758) Ole x x Corylophidae Orthoperus mundus Matthews, 1885 Old I x Latridiidae Dienerella separanda (Reitter, 1887) 15 x Melanophthalma curticotlis (Mannerheim, 1844) 13 x Biphyllidae Diplocoelus fagi Guérin-Ménévitte, 1844 03c DC x Cisfdae Cis fagi WaltI, 1839 03b x Ennearthron cornutum (Gyllenhal, 1827) Old x x Orthocis vestitus (Metlié, 1848) 02b DC x Hadreule elongatula (Gyllenhat, 1827) Old x Oedemerdae Ischnomera sanguinicoflis (Fabricius, 1787) 03c E x Ischnomera caerulea (Linnaeus, 1758) 02a DC x Oedemera flavipes (Fabricius, 1792) 06a x x Sapingidae Lissodema cursor (Gyllenhal, 1813) 03c DC x Aderidae Euglenes pygmaeus (Degeer, 1775) Old x Euglenes ocutatus (Paykull, 1798) 03b DC x Tenebrionidae Palorus depressus (Fabricius, 1790) 03b x Prionychus ater (Fabricius, 1775) 03b V x Pseudocistela ceramboides (Linriaeus, 1758) 02b DC x Cteniopus sutphureus (Linnaeus, 1758) 05b DC x x Scraptiidae Scraptia fuscula MüIler, 1821 03b V x Mordellidae Tomoxia bucephala Costa, 1854 02b x Mordella huetheri Ermisch, 1956 06a x x 100

•

nina oppdragsmelding 546

>, .-.--• -c m a) 2' t:7) (I) (IS 0 >, ..Y .? 15t ((1) 7:"D us u) . 1) -c) CC tu a G.,C 0, z cn 9..., a.) c 0 0, z.- -oc >, c a) c o mt c u) ,-., m å-.) ' s )'cr 12: , ,c: 1 ) > ,ct i c r ): t s : ,><: sg> ,c) s., 3• .> ' ,cm«cf.: 5'' , g. .1. cc) cm st c u) ci QI co m m > o .crs I._ -= -o m 1-5. ts...:t s t m c ._ co cQ> 0> "(1) E m m Q> ca° o u) ( ) c m -,0 tm E =a) = o > C cm o o = a co -o -o rm , ,., 122 i'D ts11-(> Z co2 cn ir) = • • . . C E Ez) -o m)o '-' o a) cn cn cn u) u) 0. b b 'd i+.ns f,7 2 a.) (I) (I) c) m 2 2 2 o.) a.) g) T'n V ) 13 ..s ...... u) Art u..u._ u...z z 8.00 0 0 co o 2 4 :L) . ' g- - <

Mordellistena parvula (Gyllenhal, 1827) 12b x Mordellistena pygmaeola Ermisch, 1956 06a K x Mordellistena variegata (Fabricius, 1798) 02b x x x x Mordellistena humeralis (Linnaeus, 1758) 03c x x Rhipiphoridae Metoecus paradoxus (Linnaeus, 1761) 15 x x Melandryidae Osphya bipunctata (Fabricius, 1775) 03c E x Cerambycidae Acmaeops collaris (Linnaeus, 1758) 02a x x Cortodera femorata (Fabricius, 1787) Ola DC x Leptura nigra Linnaeus, 1758 02b x Leioderus kollari Redtenbacher, 1849 03c DC x x x Mesosa curculionoides (Linnaeus, 1761) 02b V x Pogonocherus hispidulus (Piller & Mitterpacher, 1781) 02b x Oplosia fennica (Paykull, 1800) 03c DC x Exocentrus lusitanus (Linnaeus, 1767) 03c DC x x Phytoecia cylindrica (Linnaeus, 1758) 06d x x Tetrops starkii Chevrolat, 1859 03c I x Chrysomelidae Donacia bicolor Zschach, 1788 10b x Lema cyanella (Linnaeus, 1758) 06d x Cryptocephalus sericeus (Linnaeus, 1758) 06d x x x x Cryptocephalus moraei (Linnaeus, 1758) 06d DC x Cryptocephalus pini (Linnaeus, 1758) Ole x Cryptocephalus fulvus (Goeze, 1777) 05b x x Chrysolina sanguinolenta (Linnaeus, 1758) 06d x Prasocuris phellandrii (Linnaeus, 1758) 06d x Phyllotreta tetrastigma (Comolli, 1837) 06d x x Aphthona atrocaerulea (Stephens, 1831) 06d x Longitarsus nigrofasciatus (Goeze, 1777) 05b x Longitarsus exoletus (Linnaeus, 1758) 05b x Longitarsus reichei (Allard, 1860) 14 DC x Longitarsus atricillus (Linnaeus, 1761) 06d x Longitarsus suturellus (Duftschmid, 1825) 06d K x x Altica quercetorum Foudras, 1860 03d x Altica carinthiaca Weise, 1888 03e K x Mantura rustica (Linnaeus, 1767) 13 x Chaetocnema aridula (Gyllenhal, 1827) 06d X Sphaeroderma testaceum (Fabricius, 1775) 06d X X Psylliodes affinis (Paykull, 1799) 06d x Cassida nebulosa Linnaeus, 1758 06d DC x X Cassida denticollis Suffrian, 1844 06d DC X Cassida sanguinolenta M011er, 1776 06d x Anthribidae Anthribus nebulosus Forster, 1771 Ole x Apionidae Apion onopordi Kirby, 1808 06d x Apion gibbirostre Gyllenhal, 1813 06d DC x Apion urticarium (Herbst, 1784) 06d x Apion astragali (Paykull, 1800) 06d x x X Apion ononidis Gyllenhal, 1827 06d DC x x Apion meliloti Kirby, 1808 06d x x x Apion subulatum Kirby, 1808 06d x x Apion craccae (Linnaeus, 1867) 06d x 101

>.. ts 2) ø 1Z >,(ci a,en -? tst .,- 76 co cn -o aC o c) z ... c c o a) W 0 o CD C C W 0 C >, C C C ks, oa5 CD tO -,C» y_ CD 'ai .° E zi C {k E g.;,(;[., a3 tO c» is c ,O O >, LO Cli CO W tS1 W T-0' W,Il ISt >, c c >, CE3 _, .._i i_ -cu) -Ø ø C '- (7) W as 6) c u) w Ci) 0 4) u) C 2 aro as E = = -i-i > c m 0 W '& S 0 cn ai tu 5 tp- 0 0.) W Z CO -0 - cn -0 -0 0) L L.: O 0 .0 0 0 W CW CB 0) u) (i)ø 0- e_ On b b b 2 — _.W Wt 'fi 2 2 2 W 77) cc:n) Tn (}; N Art U) ti- 1.1._ LL Z Z 40) 0 0 omcciQ

Curculionidae Otiorhynchus raucus (Fabricius, 1777) 06d X Simo hirticornis (Herbst, 1795) 01 e K x Sitona ononidis Sharp, 1866 06d x Sitona cylindricollis (Fåhraeus, 1840) 06c1 x x Hypera zoilus (Scopoli, 1763) 06d x Hypera denominanda (Capiomont, 1868) 06d x Hypera venusta (Fabricius, 1781) 06d DC x Smicronyx jungermanniae (Reich, 1797) 13 x Cionus longicollis Brisout de Barneville, 1863 05b x Cionus nigritarsis Reitter, 1904 05b x Cleopus pulchellus (Herbst, 1795) 05b X Tychius meliloti Stephens, 1831 06d DC x x Anthonomus pedicularius (Linnaeus, 1758) 02e x Anthonomus conspersus Desbrochers des Loges, 1868 02e X Gymnetron melanarium (Germar, 1821) 06d x Gymnetron veronicae (Germar, 1821) 06d x Mecinus collaris Germar, 1821 13 x Cossonus parallelepipedus (Herbst, 1795) Old V x Magdalis nitida (Gyllenhal, 1827) Olb x Acalles roboris Curtis, 1835 03a x X Baris artemisiae (Herbst, 1795) 05b DC x Ceutorhynchus unguicularis Thomson, 1871 06d DC x Ceutorhynchus roberti Gyllenhal, 1837 06d DC x Ceutorhynchus inaffectatus Gyllenhal, 1837 06d x Ceutorhynchus hampei Brisout de Barneville, 1869 06d DC x x Ceutorhynchus litura (Fabricius, 1775) 06d x Sirocalodes depressicoliis (Gyilenhal, 1813) 06d x x Trichosirocalus troglodytes (Fabricius, 1787) 06d x x Scolytidae Hylastes angustatus (Herbst. 1793) Ola x Hylesinus oleiperda (Fabricius, 1792) 03c DC x Crypturgus cinereus (Herbst, 1793) Ola x Ernoporicus caucasicus (Lindemann, 1876) 03c x Antall arter 15 1 4 8 5 2 2 4 7 8 3 26 42 189 5 3 5

102 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. •

ninaoppdragsmelding546

Tabell5c. Coleoptera (biller) fra lokaliteter i Buskerud.

,... -gc (2

<6 0) tn cn -, .0 e- c» «J > > c c ..-. a) c - c a) a> c II) Coc .co , °'0 a) en E a) =Ili c ra ez' c -•6 E a> -e -‹-i) 1-D ``' >, c u W o m -2 ø (L) 0 (13 0 IT1 c > 2 & CC i— 2 •r7 1 c CD 11:1 (6 tn (D E V) = . c a;__ >, E -0 c = c c I» .;:+•' 151 2 W ======Art > CO a Z = = = 1 2 =

Carabidae Dicheirotrichus rufithorax (Sahlberg, 1827) 07 x Leiodidae Colenis immunda (Sturm, 1807) 060 x Agathidium marginatum Sturm, 1807 12b x Silphidae Nicrophorus humator (Gleditsch, 1767) 07 x Staphylinidae Aleochara spadicea (Erichson, 1839) 15 x Dexiogyia forticornis (Strand, 1939) 02b DC x Liogluta pagana (Erichson, 1839) 02f x Cadaverota hansseni (Strand, 1943) 15 x Lampyridae Lampyris noctiluca (Linnaeus, 1758) 06a x Elateridae Denticollis rubens Piller & Mitterpacher, 1783 03c V x Eucnemidae Hylis procerulus (Mannerheim, 1823) Old V x Hylis cariniceps (Reitter, 1902) Old DC x Microrhagus lepidus Rosenhauer, 1847 02b DC x Buprestidae Habroloma nana (Paykull, 1799) 12b x Anobiidae Anobium nitidum Fabricius, 1792 02b DC x Ptinidae Ptinus dubius Sturm, 1837 Olf x Nitidulidae Epuraea melanocephala (Marsham, 1802) 06d x Laria dulcamarae Scopoli, 1763 06d x Ipidia binotata Reitter, 1875 Olc x Cucujidae Pediacus depressus (Herbst, 1797) 02b DC x Laemophloeus monilis (Fabricius, 1787) 03c V x Cryptophagidae Atomaria diluta Erichson, 1846 03c x Coccinellidae Scymnus ater Kugelann, 1794 02d x Latridiidae Dienerella separanda (Reitter, 1887) 15 x Biphyllidae Biphyllus lunatus (Fabricius, 1792) 02b Ex? x Tenebrionidae Uloma culinaris (Linnaeus, 1758) Old x Prionychus ater (Fabricius, 1775) 03b V x Hymenalia rufipes (Fabricius, 1792) 05b DC x Pseudocistela ceramboides (Linnaeus, 1758) 02b DC x Mordellidae Tomoxia bucephala Costa, 1854 02b x Mordellistena variegata (Fabricius, 1798) 02b x Melandryidae Serropalpus barbatus (Schaller, 1783) Olb x Cerambycidae Mesosa curculionoides (Linnaeus, 1761) 02b V x Oplosia fennica (Paykull, 1800) 03c DC x 103

nina oppdragsmelding 546

.,,,:s 13 C Itl.. iz..... 11) ra C71 (I) a> ... ,— cu ca • > > .c ca c c c -.. 0 E -cr) C a> .. 1-1; cr) .ca .a> o a> ? E a) c o> a> as ra c --o- .c c o 4,T. 715 -ci c _c E C d> -C u) -6 W u) al -0 13 (1) u) (1) u) c c u) E a> -G c c c c D -',. c E a> a> O ca :-%s. a> a> o r1) (13 o n 2 E > I tS I— 2 co •C a> :nu, ca cn w E a, 3 .Y 2 E E E E E E o) .t.. >, E -o c c c c c 4> .45 5 E' 0 = c c c c Art > CC O Z I I I I I =

Exocentrus lusitanus (Linnaeus, 1767) 03c DC Chrysomelidae Cryptocephalus fulvus (Goeze, 1777) 05b x x Anthribidae Allandrus undulatus (Panzer, 1795) 02b Choragus horni Wolfrum, 1930 03c DC Curculionidae Cleopus pulchellus (Herbst, 1795) 05b Rhyncolus elongatus (Gyllenhal, 1827) Ola I X X x Trichosirocalus troglodytes (Fabricius, 1787) 06d Antall arter 4 4 3 1 1 1 2 9 19

Tabell 5d .Coleoptera (biller) fra lokaliteter i Vestfold.

iii c c _ o -0, .... R > r» .5 0,°' o ??_ o 3 .- CD RI • QI .Q2 b . . E "i% c 11.; - ,u • •k ...iii .. E ") -.§ (:-Z,$ [i'-' —.,.., ..-.. c% >3., _, a.> = Q> .0 Q7 - .0 -5 C o - E Q , • W a) C Q> ..,, -. , m I, t_ Q11 QI7 ,i, 2 = 13.eu Tij -2 % .3 `,`In, & " ‘&' "Frnlk 73> 'D" ..-Z2 ':i .' ti . g 147)> l'.. , • _ , ',,; år ? c _? -, , , , , c .., = gi eil ,, ll, Ci' f, L (5 C .2 c't, 2 2 2 . ,,,, 2 .c ,t g),E ,t o .a, m u_ w (-9 < 0 -6 .a),<,; vs E :9 -6 rd tii — 2 2 2 E .iL. k,- (u 2 L;1 2 2 .E. .12 ;,, L3 ,',3 c '-ts ° ' = ° ' °' td L'• d, d b) d) d) d» (' m x m m m .. . 1.,, ru- ',7; . ... 2 WI .5 3 u _ ',,-, ',r, ks iii ',ri o ;51 o O O --, 2 • . • • • .o .0 _o 4:7 JZ/ Ja ':2 1,,,, ,- O iii O O O .0 :., .:= .; = .d.; -d; '1›,i , g 2 ‹&> 2 , , 2 2 .. =BEEEEE.8 -2 .- - .2 -- - - - .- cu 2 ro ca :Fa ,76 o o o m o o ø o esi .9. .2 is .19 ysi .e4 .2, 9, c ,,, (.5 o3 (v cu ca Familie, art > (i) (I) u) » m m m 1-- i- 1-- 1-- I- I-- w co Z i= i= I-- 1 - < - 1 --/

Carabidae Carabus clathratus Linnaeus, 1761 10a DC Elaphrus uliginosus Fabricius, 1792 10a DC Bembidion varium (Olivier, 1795) 14 Bembidion fumigatum (Duftschmid, 1812) 14 V Ocys quinquestriatus (Gyllenhal, 1810) 15 DC Stomis pumicatus (Panzer, 1796) 06a V Agonum ericeti (Panzer, 1809) 09 X Amara equestris (Duftschmid, 1812) 08 Panagaeus cruxmajor (Linnaeus, 1758) 10a V Oodes helopioides (Fabricius, 1792) 10a DC Badister sodalis (Duftschmid, 1812) 10a V Badister dilatatus Chaudoir, 1837 10a DC Licinus depressus (Paykull, 1790) 05a Bradycellus harpalinus (Aud.-Servi)le, 1821) 08 Masoreus wetterhallii (Gyllenhal, 1813) 12b DC Dromius linearis (Olivier, 1795) 12a Haliplidae Haiiplus variegatus Sturm, 1834 1 la DC Noteridae Noterus clavicornis (Degeer, 1774) 11 a Dytiscidae Bidessus unistriatus (Schrank, 1781) 11a DC Hygrotus decoratus (Gyllenhal, 1810) 11a Hydroporus gyllenhalii Schiödte, 1841 lla Graptodytes granularis (Linnaeus, 1767) lla Deronectes latus (Stephens, 1829) 1 la Agabus paludosus (Fabricius, 1801) lla Hydrophilidae Helophorus obscurus Mulsant, 1844 11a Georissus crenulatus (Rossi, 1794) 10a DC x Paracymus aeneus (Germar, 1824) 1 1 a DC Laccobius bipunctatus (Fabricius, 1775) 11a Enochrus testaceus (Fabricius, 1801) lla DC Cymbiodyta marginella (Fabricius, 1792) lla DC Hydraenidae Limnebius aluta Bedel, 1881 lla Ptilidae Ptenidium turgidum Thomson, 1855 02b V Acrotrichis henrici (Matthews, 1872) 10a Leiodidae Leiodes ciliaris (Schmidt, 1841) 12b DC Leiodes badia (Sturm, 1807) 06c x x liodopria serricornis (Gyllenhal, 1813) Old V Agathidium marginatum Sturm, 1807 12b Cholevidae Catops westi Krogerus, 1931 15 Colonidae Colon brunneum (Latreille, 1807) 06c x Scydmaenidae Euthiconus conicicollis (Fairm. & Lab., 1855) 03b V Scydmoraphes helvolus (Schaum, 1844) Olf Staphylinidae Remus sericeus Holme, 1837 13 Ocypus ophthalmicus (Scopoli, 1763) 06a Quedius cruentus (Olivier, 1795) 03c DC Quedius scitus (Gravenhorst, 1806) 03b DC Scopaeus laevigatus (Gyllenhal, 1827) 09 Lathrobium pallidum Nordmann, 1837 12b DC Stenus fornicatus Stephens, 1833 10a Scaphidium quadrimaculatum Olivier, 1790 Old DC Aleochara binotata Kraatz, 1856 12b Oxypoda longipes Mulsant & Rey, 1861 06a Oxypoda togata Erichson, 1837 05a Oxypoda lucens Mulsant & Rey, 1853 03b DC Haploglossa marginalis (Gravenhorst, 1806) 01 d Dacrila fallax (Kraatz, 1856) 10a DC Dilacra vilis (Erichson, 1837) 04 DC Liogiuta pagana (Erichson, 1839) 02f x Atheta terminalis (Gravenhorst, 1806) 04 Atheta pallidicornis (Thomson, 1856) Olf 105

11.1 c C13 re) 1-0 R Of .,.. cn -4) I- ). R COC» ave f, Li„ &, rå . C 2 <1 1 is c al Cti sa)- ..,. øg ø >», ,§ -. E) r u C, l ' .0 Ø m c m ,c i5 .92. T2 2 1 2 15. .c E :43 ;_-. _. r. - co ro (D 2 ts: .F.- g< .' >. : 2, c'is " e3265 9 .1 E> g ø -9, » 1 2.E> 7i. , 1 . 1M E s RI 7i> 'C'S t51 ø 5 .?.,..),E E 1,) E 2 2 Ola>2 å ‹ ...".?- o :'-2_ 0 cp : 5 .53_ w '-nE.,4 m '' '' F.) 0 2 "'!'' 7å iz_ bsi b. da- m u... .‘..4.) m 3 g.- .' 5 2.. u_ "Zi; g' g' g) ',r, w co 1 2 rk, m 1:.,-' 7 tll 15, tå iii 'ai .0 .0 .0 21 'ai hi iti iii iii hi i it.a .: .. ,.. , -c, 'ai ,..n_ -2 , 1:-.> cn c 2 ' ' 6"' 2 E E E E E 4D"' • ?'- - • • ' o., .5 co -c:nc :(Tij: •r.ani 'c'to‘ '<150 m2 ea m m .2 .2 _tg .'1,.' .2- .P.... 2, .2. m . as (0 . w Familie, art > v ) cn cn > > m m oa f— --- F-- 1— en ..c t-- 1— 1-- I— I— a —I __, 3 _, 3 —I

Atheta puncticollis Benick, 1938 06b Atheta aquatica (Thomson, 1852) 15 DC x Pachnida nigella (Erichson, 1837) 10a Acrotona convergens (Strand, 1958) 06a DC Thamiaraea cinnamomea (Gravenh., 1802) 03b DC Falagria sulcatula (Gravenhorst, 1806) 12b Zyras laticollis (Märkel, 1844) 01 d Lomechusa pubicollis Br. de Barnev., 1860 Olf Phytosus spinifer Curtis, 1838 12a V Pselaphidae Claviger testaceus Preyssler, 1790 05a Histeridae Plegaderus caesus (Herbst, 1792) 02b DC Hypocaccus metallicus (Herbst, 1792) 12a DC Dendrophilus corticalis (Paykull, 1798) 02b DC Paromalus flavicornis (Herbst, 1792) 02b DC Hololepta plana (Sulzer, 1776) 02a V Scirtidae Prionocyphon serricornis (Mülier, 1821) 03c V Scarabaeidae Aegialia arenaria (Fabricius, 1787) 12a Heptaulacus villosus (Gyllenhal, 1806) 05a DC Gnorimus nobilis (Linnaeus, 1758) 03c DC Lucanidae Ceruchus chrysomelinus (Hochenw., 1785) Old E Dryopidae Dryops similaris Bollow, 1936 10a Heteroceridae Heterocerus obsoletus Curtis, 1828 14 Heterocerus fenestratus (Thunberg, 1784) 10a Heterocerus fusculus Kiesenwetter, 1843 14 Lampyridae Lampyris noctiluca (Linnaeus, 1758) 06a Drilidae Drilus concolor Ahrens, 1812 06a Elateridae lacon conspersus (Gyllenha), 1808) Ola DC Crepidophorus mutilatus Rosenh., 1847 03c E Stenagostus rufus (Degeer, 1774) 01 a K Denticollis rubens Piller & Mitterp., 1783 03c V Hypoganus inunctus (Lacordaire, 1835) 03b V Calambus bipustulatus (Linnaeus, 1767) 03b V X Ampedus cinnabarinus (Eschscholtz, 1829) 02b DC Ampedus nigroflavus (Goeze, 1777) 02b DC X X Ampedus Norti (Rye, 1905) 03b V X X X X X Ampedus praeustus (Fabricius, 1792) Olc DC X X Ampedus cardinalis (Schiodte, 1865) 03b E Eucnemidae Melasis buprestoides (Linnaeus, 1761) 03c DC Xylophilus corticalis (Paykull, 1800) 01 d DC x x x x x x Hylis cariniceps (Reitter, 1902) Old DC Microrhagus lepidus Rosenhauer, 1847 02b DC Eucnemis capucina Ahrens, 1812 03c V Buprestidae Buprestis octoguttata Linnaeus, 1758 01 a Dicerca moesta (Fabricius, 1792) Olc DC Agrilus biguttatus (Fabricius, 1777) 03a V Agrilus laticornis (Illiger, 1803) 03a DC Anobiidae Gastrallus immarginatus (Müller, 1821) 03b E X Anobium nitidum Fabricius, 1792 02b DC X Xyletinus hanseni Jansson, 1947 12b Stagetus borealis Israelson, 1971 01a DC Dorcatoma flavicornis (Fabricius, 1792) 03b V Dorcatoma chrysomelina Sturm, 1837 03b X X Anitys rubens (Hoffmann, 1803) 03b E Lymexylidae Lymexylon navale (Linnaeus, 1758) 03b E Trogositidae Calitys scabra (Thunberg, 1784) 01a V Grynocharis oblonga (Linnaeus, 1758) 02b V Melyridae Aplocnemus impressus (Marsham, 1802) 01c DC 106

nina oppdragsmelding 546

.4C Fr a, 'g a, ra) :a —, cn '''' to m „, b = 7 ; 2 2.' `( -_ C fil (13 c C .., Ili (1) >-• .§ X> {T} "li r 73 co E 9, .(T) 2 f) --, ,. co rs_L'. -2 .c a.) 2 :-. `a. £.> 1 c 5 . tSt 53 .- _a 3 2 5 o) ',1, 2 2, -c. ta,, >. 7», g ,T., m RT . u). tn cn E ..c (1) 2 3 -,,, -:,lg 115.2 .c9 g : - i?c; 1 1> s c E Z Ir)cn ,s, .9-, 03 0 r."?.) < R sj, J2 " iiCc,, , .(5. (,) i y : , 412, % .; 73 0290 iuz_ o- a 3 ..8. 7..,2 ED°L; 1,7-1E'll ] co U- 0 m a> a, a) a> -.. M hi .ce .c1 .-Ci 3:3 .'j.«3 -, ili Pp 5 -cr -cy o) tn . . v,0 i , iii iti iii iii -0 .1 i2 ..: ils C C C C C Y Y EEE EE m .. F3 2 .713- g g c , P- et •E 2. Familie, art > cn co us » m c2 cO —' 1 } '— [ Q— 1'— 1 —' I--.' :',5 ei) z 1-2.P''' i!!' i— 1-- _, 2 _(9 31 . '2,-J

Nitidulidae Brachypterus glaber (Stephens, 1835) 02f Epuraea guttata (Olivier, 1811) 03b DC Laria dulcamarae Scopoli, 1763 06d Meligethes bidens Brisout de Barnev., 1863 06d DC Ipidia binotata Reitter, 1875 01c Cryptarcha strigata (Fabricius, 1787) 03b DC Cryptarcha undata (Olivier, 1790) 03b DC Cucujidae Pediacus depressus (Herbst, 1797) 02b DC Cryptophagidae Pteryngium crenatum (Fabricius, 1798) Olc Cryptophagus villosus Heer, 1841 06c Atomaria nigriventris Stephens, 1830 15 Phalacridae Olibrus corticalis (Panzer, 1797) 12b DC Endomychidae Lycoperdina succincta (Linnaeus, 1767) 12b DC Mycetina cruciata (Schaller, 1783) Olc x x Coccinellidae Coccidula scutellata (Herbst, 1783) 14 Tytthaspis sedecimpunctata (L., 1761) 12b Latridiidae Latridius brevicollis (Thomson, 1868) Old V Corticarina truncatella (Mannerheim, 1844) 13 Biphyllidae Diplocoelus fagi Guerin-Meneville, 1844 03c DC x x x Cisidae Cis fagi Waltl, 1839 03b Hadreule elongatula (Gyllenhal, 1827) Old Colydiidae Colydium elongatum (Fabricius, 1787) Old V Mycetophagidae Mycetophagus quadripustulatus (L., 1761) 03c V Mycetophagus piceus (Fabricius, 1777) 03b V Mycetophagus fulvicollis Fabricius, 1792 02a DC Oedemeridae Ischnomera sanguinicollis (Fabricius, 1787) 03c E lschnomera cinerascens (Pandelle, 1867) 03c V Salpingidae Lissodema cursor (Gyllenhal, 1813) 03c DC Aderidae Aderus populneus (Creutzer, 1796) 02b DC Euglenes pygmaeus (Degeer, 1775) Old Euglenes oculatus (Paykull, 1798) 03b DC AnthIcidae Cordicomus instabilis (Schmidt, 1842) 13 DC Tenebrionidae Phylan gibbus (Fabricius, 1775) 12a Crypticus quisquilius (Unnaeus, 1761) 12b Neomida haemorrhoidalis (Fabricius, 1787) Old V x x x Scaphidema metallicum (Fabricius, 1792) 02b Corticeus unicolor Piller & Mitterp., 1783 03c DC xxxx Corticeus fraxini (Kugelann, 1794) 01c DC Corticeus bicolor (Olivier, 1790) 02b DC Prionychus ater (Fabricius, 1775) 03b V Prionychus melanarius (Germar, 1813) 03c E Pseudocistela ceramboides (1., 1758) 02b DC Mycetochara humeralis (Fabricius, 1787) 03c DC Mycetochara hnearis (Illiger, 1794) 02b DC Scraptiidae Scraptia fuscula Müher, 1821 03b V Mordellidae Tomoxia bucephala Costa, 1854 02b Mordellistena variegata (Fabricius, 1798) 02b Melandryidae Orchesia luteipalpis Muls. & Guilleb., 1857 02b V Anisoxya fuscula (Illiger, 1798) 02b V Phloiotrya rufipes (Gyllenhal, 1810) 03c DC Serropalpus barbatus (Schaller, 1783) Olb Melandrya barbata (Fabricius, 1787) 02b E Conopalpus testaceus (Olivier, 1790) 02b DC x x x x

107

":5' E ....w cre R g! '4> ..- cn "co 2 ca J1 ..- cu a> ',3)(0 -% ar F.?_, ca ca < _, I'S1 .0 = m C (C.' ...... (15C .t, ?<12 i 1--6 .0 (13 c a, -"ai (..4), ,,,L, x.. ere m SP. 2 w E = g -6E t• ,9 'ilei a> cn c '..2 =ro -, >." a, E 1 .G.'‹; c tsa ' ' "---6-c:ii _, ..6 2 .5" 1,, .i.1_) cn ki a> =-6 w 2 .0 92 ca ,2, u) § m ca > cr, t `;`.1,5 g'... 1-8,4 2 3 E :r3 -o c 2 11-4>E E .ra g? 5 2 c c E ise 4?, c`i>a c9r5 0 -`,2 2, ,.., ‹ c. .c .5 9_, .,c, i_. .c c En !: u_ru iz±, iai, :i., ci) ci, ci; (.:9 g `' ' 7" : 3E, c u_ 't.. 6 '03 å'e i `.1 ! ck,m IL°L :,,) ....c , , W ed 2, 22 Zt .0 in ii iii 2 W ea ae -ca -o 2w w .2) w , .., ,,,, hi W iii .ra .: ;2 ,:,2 1,2 rm ,.;, c c ed ili .11_3 .6 •Pj c c 2 c' 2' c _, E E E E E 4,±› , -- - c c zs c .703 .78i::5 2 '5 eammease ?i3 e2 .2, .‘ ,/ Familie, art > cn (n CO > m CO m i— 1-- i— I— I— i2 .)" I— I— -'!' i11' i2' ¢ '212, (.2`, _:1<233

Cerambycidae Tragosoma depsarium (Linnaeus, 1767) Ola V X X Necydalis major Linnaeus, 1758 02b DC X X Molorchus umbellatarum (Schreber, 1759) 02b DC Pyrrhidium sanguineum (Linnaeus, 1758) 03a Mesosa nebulosa (Fabricius, 1781) 03a DC x x Oplosia fennica (Paykull, 1800) 03c DC Acanthocinus griseus (Fabricius, 1792) Olc V Saperda perforata (Pallas, 1773) 02a DC Chrysomelidae Donacia thalassina Germar, 1811 10b Plateumaris affinis (Kunze, 1818) 10b Labidostomis humeralis (Schneider, 1792) 03d DC Cryptocephalus fulvus (Goeze, 1777) 05b Phyllotreta exclamationis (Thunberg, 1784) 06d Aphthona pallida (Bach, 1856) 06d DC Longitarsus exoletus (Linnaeus, 1758) 05b Longitarsus ganglbaueri Heikertinger, 1912 06d Altica quercetorum Foudras, 1860 03d Chaetocnema aridula (Gyllenhal, 1827) 06d Psylliodes affinis (Paykull, 1799) 06d Anthribidae Platyrhinus resinosus (Scopoli, 1763) 02b V Anthribus nebulosus Forster, 1771 Ole Apionidae Apion onopordi Kirby, 1808 06d Apion urticanum (Herbst, 1784) 06d Apion interjectum Desbr. des Loges, 1895 06d DC Apion ononidis Gyllenhal, 1827 06d DC Apion frumentarium (Linnaeus, 1758) 13 x x Apion rubens Stephens, 1839 06d DC Apion ebeninum Kirby, 1808 06d Apion craccae (Linnaeus, 1867) 06c1 Curculionidae Otiorhynchus ligneus (Olivier, 1807) 06d Trachyphloeus aristatus (Gyllenhal, 1827) 12b Lixus bardanae (Fabricius, 1787) 13 Coniocleonus hollbergi (Fåhraeus, 1842) 07 Chromoderus affinis (Schrank, 1781) 13 Cleonis pigra (Scopoli, 1763) 06d DC Thryogenes festucae (Herbst, 1795) 10b DC Smicronyx jungermanniae (Reich, 1797) 13 Cleopus pulchellus (Herbst, 1795) 05b x Tychius squamulatus Gyllenhal, 1836 06d DC Mecinus pyraster (Flerbst, 1795) 06d X X Hydronomus alismatis (Marsham. 1802) 10b X Bagous limosus (Gyllenhal, 1827) 1 1 b DC X Bagous lutosus (Gyllenhal, 1813) 10b DC X Tanysphyrus lemnae (Paykull, 1792) llb X Dryophthorus corticalis (Paykull, 1792) Ola Hylobius transversovittatus (Goeze, 1777) 14 DC X Acalles roboris Curtis, 1835 03a Acalles parvulus Boheman, 1837 03a DC X Acalles ptinoides (Marsham, 1802) 02b Rhinoncus perpendicularis (Reich, 1797) 10b Rhinoncus inconspectus (Herbst, 1795) 05b Ceutorhynchus unguicularis Thomson, 1871 06d DC Ceutorhynchus inaffectatus Gyllenhal, 1837 06d Ceutorhynchus pulvinatus Gyllenhal, 1837 06d DC Ceutorhynchus litura (Fabricius, 1775) 06d Scolytidae Hylesinus oleiperda (Fabricius, 1792) 03c DC Dryocoetes villosus (Fabricius, 1792) 03b DC

Antall arter 6 2 19 4 2 11 9 5 3 1 5 3 7 7 1 19 35 7 2 7 50 5 9 4 43 30 1 22

108

ninaoppdragsmelding 546

Tabell 5e, Coleoptera (biller) fra lokaliteter i Telemark.

cr) a> c as cu 3 ,.... -o ca nc a> c c .c T'c; (D c as ca ...... , a>c c cu 2 -2 c -0 o ... a, u, ca o c o cu o cu .co ca l'n' c cu .12 .c c a> "EE > cr EZ1_ = E (r, ocu c u9 E t'n u) (5 -,- >, c:n cu (1) (Ci 6.: ,.t, (2. cu en u> = 0 0 CD -C°E5 'a 2 cr) c c cco = Q) O (5 E •E —I iii CCI C0 'W x c c c c c co 2 1 1..) V2 11...) 12 id 0) C” cr) cn o o otal o o o ca Familie, art > to o_ o_ cL o_ o_ co

Carabidae Dyschirius salinus Schaum, 1843 14 Abax parallelepipedus (Piller & Mitterpacher, 1783) Olf X X X X X Licinus depressus (Paykull, 1790) 05a X X Dromius linearis (Olivier, 1795) 12a Dytiscidae Hygrotus parallelogrammus (Ahrens, 1812) 14 DC Staphylinidae Spatulonthus parvicornis (Gravenhorst, 1802) 15 Remus sericeus Holme, 1837 13 Staphylinus dimidiaticornis Gemminger, 1851 05a Ocypus compressus (Marsham, 1802) 02f Scaphidium quadrimaculatum Olivier, 1790 Old DC Aleochara binotata Kraatz, 1856 12b Oxypoda vicina Kraatz, 1856 12b Atheta ravilla (Erichson, 1839) 04 Acrotona benicki (Allen, 1940) 06b Thamiaraea cinnamomea (Gravenhorst, 1802) 03b DC Thamiaraea hospita (Märkel, 1844) 03b DC Histeridae Dendrophilus corticalis (Paykull, 1798) 02b Scarabaeidae Trox scaber (Linnaeus, 1767) Old Onthophagus nuchicornis (Linnaeus, 1758) 06b DC Onthophagus fracticornis (Preyssler, 1790) 06b DC Aphodius paykulli Bedel, 1908 02f K Aphodius ictericus (Laicharting, 1781) 06b DC Liocola marmorata (Fabricius, 1792) 03b V Gnorimus nobilis (Linnaeus, 1758) 03c DC x X X X Lycidae Pyropterus nigroruber (Degeer, 1774) Old Drilidae Drilus concolor Ahrens, 1812 06a Eucnemidae Melasis buprestoides (Linnaeus, 1761) 03c DC Xylophilus corticalis (Paykull, 1800) 01 d DC x Bupresfidae Dicerca aenea (Linnaeus, 1761) 02a E Descarpentriesina variolosa (Paykull, 1799) 02a Agrilus roberti Chevrolat, 1837 02a DC Anobiidae Anobium fulvicorne Sturm, 1837 03a DC Trogositidae Grynocharis oblonga (Linnaeus, 1758) 02b V Cleridae Opilo rnollis (Linnaeus, 1758) Old DC Korynetes caeruleus (Degeer, 1775) 15 Nitidulidae Epuraea guttata (Olivier, 1811) 03b DC Cryptarcha strigata (Fabricius, 1787) 03b DC Cryptarcha undata (Olivier, 1790) 03b DC Cucujidae Airaphilus elongatus (Gyllenhal, 1813) 12b DC Silvanus unidentatus (Olivier, 1790) Old V Cryptophagidae Atomaria rhenana Kraatz, 1853 13 109

gs, . . . :a — cn (I) m • cr) a> c c .c iii c ra c co ns as ..._ .-, c a> ;P_ c c a> = -0 -0 d) 1:3 a, (n -.(7) C C C 13 V> .al r,2 al C (1) ,- .0 C C a5 23.. E co c a> d> E 'E ) 73 ca .1-=a> 2> 0u> (Du>_c ">,— 21) a>(I) g) 0) '' isit E' c = a u_ 0 .-¢ c °f2 a> c (13 0 = O 0:1 G G G G G 65 —) CO CO i —I .<17 C = C nC C C ....ca u, 2 2 2 ia a> = cr> 'Cb 0) cn cn :c1-- ai a> a> a> 0) (1 ii2 ii2 T...>12. L> E cn cn cn Ch a> 00 o o o ca 2 2 2 2 Familie, art > to fl- 0_ 0_ CL CL CO Y Y Y Y

Latridiidae Dienerella separanda (Reitter, 1887) 15 Biphyllidae Diplocoelus fagi Guerin-Meneville, 1844 03c DC x Oedemeridae Ischnomera caerulea (Linnaeus, 1758) 02a DC Salpingidae Lissodema cursor (Gyllenhal, 1813) 03c DC Aderidae Anidorus nigrinus (Germar, 1831) 03c Anthicidae Cordicomus gracilis (Panzer, 1797) 13 DC Tenebrionidae Prionychus ater (Fabricius, 1775) 03b V Mordellidae Tomoxia bucephala Costa, 1854 02b Melandryidae Orchesia fasciata (Illiger, 1798) Old DC Anisoxya fuscula (Illiger, 1798) 02b V x Phloiotrya rufipes (Gyllenhal, 1810) 03c DC Serropalpus barbatus (Schaller, 1783) Olb Conopalpus testaceus (Olivier, 1790) 02b DC Osphya bipunctata (Fabricius, 1775) 03c E Cerambycidae Mesosa nebulosa (Fabricius, 1781) 03a DC Pogonocherus hispidulus (Piller & Mitterpacher, 1781) 02b Chrysomelidae Cryptocephalus moraei (Linnaeus, 1758) 06d DC Phaedon cochleariae (Fabricius, 1792) 10b Longitarsus ganglbaueri Heikertinger, 1912 06d Anthribidae Enedreytes sepicola (Fabricius, 1792) 03c DC Anthribus nebulosus Forster, 1771 Ole Attelabidae Pselaphorhynchites aequatus (Linnaeus, 1767) 02e Apionidae Apion frumentarium (Linnaeus, 1758) 13 Curculionidae Lixus bardanae (Fabricius, 1787) 13 Chromoderus affinis (Schrank, 1781) 13 Smicronyx jungermanniae (Reich, 1797) 13 Mecinus pyraster (Herbst, 1795) 06d Phloeophagus lignarius (Marsham, 1802) 03c DC Hylobius transversovittatus (Goeze, 1777) 14 DC Acalles roboris Curtis, 1835 03a Acalles echinatus (Germar, 1824) 03c DC Acalles parvulus Boheman, 1837 03a DC Rhinoncus inconspectus (Herbst, 1795) 05b Rhinoncus bruchoides (Herbst, 1784) 10b Scolytidae Hylesinus crenatus (Fabricius, 1787) 03c Antall arter 7 1 1 1 1 7 16 36 2 17

Tabell 6. Diptera (tovinger) fra lokaliteter i Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark.

111

• • •

nina oppdragsmelding546

...2 .. ..-2-. . 1f: .. ø c al c "5 s. I— o 0 ,=.•,T) =c ,2 c» 17)' ø to = 0 C»rx > St C 715 'L)? u) a) -0 .P_ "CL = 12 ( ..) '(.5 C 2 eD c» L.L_ LLI'j C c» = >. C .<1,. i YÅ— g' ‘,E, > ! C Ø .1.>,3 z 1 icsa2rs ‘60 ) --,. :7 .6 0, L?3 ( ' L'2 2 ,;,' , ,7",>' , v) ca'n > -C . >. b cp C 9_, Q C 0, .- c ø g; LP CC f•i'L cp 2} '‘' ,. L9 oLLI c % .L.i'L -C?) D i..: L.: -',, , .‘5 D' 47. .54 8 CP 1-Li Q LD -, ..., E Q ..,0 c 2° LP "g -(t/li) 'S Y Q LD '§ -E 1—....? .CLI r .1) .''',"u a > > 12 2 E» ro ,'-6c7; <2 P P ts c' 61 111 2 Underorden, ili iii ,,,.(13o.,i,i C d d 2 i(r 1 E 2 2 E EE E E ili 3 , , iii ii -o tY CP -0 'CL 2 "c$l' i= E E E '' cr)2 .AT.CTI >, p_ ro -,7, 2 . b - E LD LI/ . o 9 -`,3, b '6 19 L9 ISt ,,2 0 overfamilie, familie Art CC CC CC 00mrocoi=i=i==.1 0---

Syrphidae Heringia heringi x Syrphidae Orthoneura erythrogona x Syrphidae Paragus tibialis x Syrphidae Platycheirus tarsalis x Syrphidae Temnostoma apiforme x Syrphidae Triglyphus primus x Pipunculidae Dorylomoorpha rufipes x Pipunculidae Nephrocerus scutellatus x Cyclorrhapha, Nerioidea Pseudopomyzidae Pseudopomyza atrimana x Megamerinidae Megamerina dolium x Cyclorrhapha, Diopsoidea Strongylopthalmyiidae Strongylophthalmyia ustulata x Psilidae Chyliza leptogaster x x Psilidae Chyliza nova x Psilidae Chyliza vittata x Cyclorrhapha, Tephritoidea Otitidae Melieria omissa x x Otitidae Pseudotephritis corticalis x Tephritidae Chaetorellia jaceae x x x Tephritidae Chetostoma stackelbergi x Tephritidae Myoleja lucida x Tephritidae Sphenella marginata x x Tephritidae Tephritis dilacerata x x x Tephritidae Tephritis ruralis x Pallopteridae Palloptera formosa x Pallopteridae Palloptera laetabilis x Cyclorrhapha, Opomyzoidea Clusiidae Clusiodes albimana x x Clusiidae Clusiodes caledonica x Clusiidae Paraclusia tigrina x x Acartophthalmidae Acartophthalmus bicolor x Cyclorrhapha, Sciomyzoidea Sciomyzidae Colobaea bifasciella x Sciomyzidae Dichetophora finlandica x Sciomyzidae Elgiva cucularia x Sciomyzidae Ilione lineata x Sciomyzidae Oxycera trilineata x Sciomyzidae Pedlinoptera fuscipennis X Sciomyzidae Pherbellia annulipes x Sciomyzidae Pherbellia brunnipes Sciomyzidae Pherbellia griseola Sciomyzidae Pherbellia schoenherri x Sciomyzidae Pherbellia scutellaris x Sciomyzidae Pherbina coryleti Sciomyzidae Pteromicra glabricula Sciomyzidae Sciomyza simplex x Sciomyzidae Sepedon sphegea x Sciomyzidae Sepedon spinipes Sciomyzidae Tetanocera ferruginea Cyclorrhapha, Lauxanioidea Lauxaniidae Calliopum simillimum x Lauxaniidae Peptomyza litura x Cyclorrhapha, Muscoidea Scatophagidae Megophthalma pallida x Muscidae Helenia abdominalis x x Muscidae Pollenia hungarica x Cyclorrhapha, Oestroidea Calliphoridae Bellardia bayeri x Sarcophagidae Hilarella hilarella Rhinophoridae Melanophora roralis x Tachinidae Ceromya silacea x Tachinidae Trichactia piciventris x Antall arter 1 1 6 7 9 1 5 27 4 8 5 2 3 5 3 3 1 3 9 10 3 4 1 12 1 3

112

Tabell 7a .Lepidoptera (sommerfugler) fra lokaliteter i Østfold.

C C1) ..)G -.Y .)1) -0 >, .0 (17) ti...) (I) (6 .-d) 0) C CO C C (.3 1.1.1 1 1.42 -0 Cti (G C 0) C f n C & 0 > o a> Cf) = 03 Cl a> .c (6 cr) o o . -0 o c ccs >, o E.0 D. c 77> 15/ a> f. a> V> 0)c c (.2 .0a> .45 co ca 5.1.3 E ' ..--0 ci) 2 _o o >, n> 14 G) >, -O Li_i j? 13 17 .CY) as e) e).o 0 o a> ts>(T) "rn o in tY il> g .Ct _C1 un-ai cnai Hai L- U) co O hi c> iri iii e- e. cr>o o> -c> Cr) (/) (/) 2 (13 CIS •C1:6 .0 >, >, >, 0 0 Overfamilie, familie, art L.L. C/) V) CL rY CC CC CC 2

NEPTICULOIDEA Nepticulidae Stigmella anomalella (Goeze, 1783) 2e, 6d, 15a Stigmella assimilella (Zeller, 1848) 2c Stigmella samiatella (Zeller, 1839) 3d Ectoedemia sericopeza (Zeller, 1839) 3e Ectoedemia albibimaculella (Larsen, 1927) 1f R(A) TINEOIDEA Psychidae Canephora hirsuta (Poda, 1761) 1f, 5b Tineidae Infurcitinea argentimaculella (Stainton, 1849) 1f Ex Gracillaridae Caloptilia leucapennella (Stephens, 1838) 3d Parornix torquiHella (Zeller, 1850) 5b Phyllonorycter oxyacanthae (Frey, 1856) 5b Phyllonorycter quinqueguttella (Stainton, 1851) 12 Phyllonorycter lautella (Zeller, 1846) 3d Bucculatricidae Bucculatrix maritima Stainton, 1851 13 V Douglasiidae Tinagma ocnerostomella (Stainton, 1850) 5b YPONOMEUTOIDEA Yponomeutidae Orthotaelia sparganella (Thunberg, 1788) 10b GELECHOIDEA Oecophoridae Depressaria artemisiae Nickerl, 1862 6e V Agonopterix selini (Heinemann, 1870) 10b, 9 V Batia unitella (HObner, 1796) 3e, 15a R x x Batia internella Jackh, 1972 7 Metalampra cinnamomea (Zeller, 1839) 1d (1a) Aplota palpella (Haworth, 1828) 3e Elachistidae Elachista bedellella (Sircom, 1848) 5b Biselachista scirpi (Stainton, 1887) 14 V+(A) Coleophoridae Coleophora hydrolaphatella M. Hering, 1924 13 Coleophora caelebipennella Zeller, 1839 5b Coleophora antennariella H-S, 1861 1f Coleophora adjunctella Hodgkinson, 1882 14 Coleophora asteris MOlig, 1864 14 V+ Coleophora atriplicis Meyrick, 1928 13 Coleophora artemisicolella Bruand, 1855 5b Coleophora millefolii Zeller, 1849 6d Coleophora artemisiella Scott, 1861 5b V+ Coleophora granulatella Zeller, 1849 5b Agonoxenidae Blastodacna atra (Haworth, 1828) 2e Gelechiidae 113

CCI

a) 2>" ,(5 (7) u) CD

(1) a) LI 613 CO > > Overfamilie, familie, art x

Metzneria lappella (Linnaeus, 1858) 5b Monochroa tetragonella (Stainton, 1885) 14 X Monochroa elongella (Linnaeus, 1761) 5b X Gelechia sestertiella (H-S, 1854) 3e, 15a R Scrobipalpa clintoni Povolny, 1968 13 X Scrobipalpa stangei (E. Hering, 1889) 14 V X Scrobipalpa samadensis (Pfaffenzeller, 1870) 14 X Caryocolum tischeriella (Zeller, 1839) 5b V Klimeschiopsis kiningerella (Duponchel, 1843) 51, X Sophronia sicariella (Zeller, 1839) 6d X Pexicopia malvella (HObner, 1805) 15a X Brachmia blandella (Fabricius, 1798) 12b Cossidae Lamellocossus terebra (D & S, 1775) 2c V Limacodidae Apoda limacodes (Hufnagel, 1766) 3d TORTRICOIDEA Tortricidae Archips betulana (Hübner, 1787) 2e Periclepsis cinctana (D & S, 1775) 5b, 13 V+ Phalonidia affinitana (Douglas, 1846) 13 Phalonidia vectisana (Humphrey & Westwood, 1845) 14 Aethes dilucidana (Stephens, 1852) 5b V+ Cochylidia richteriana (F. v Röselerstam, 1837) 5b V Pristerognatha penthinana (Guenee, 1845) 2f Bactra robustana (Christoph, 1872) 14 Eucosma pupillana (Clerck, 1759) 8 V+ Eucosma maritima (Humphrey & Westwood, 1845) 5b Strophedra weirana (Douglas, 1850) 3e Pammene insulana (Guenee, 1845) le, 2e K Dichrorampha flavidorsana Knaggs, 1867 6d Sesiidae Synanthedon myopaeformis (Borkhausen, 1789) 2e, 15a R Bembecia ichneumoniformis (D & S, 1775) 6d ALUCIDOIDEA Alucitidae Alucita dodecadactyla (HObner, 1813) 5b V+ PTEROPHOROIDEA Pterophoridae Cnaemidophorus rhododactyla (D & S, 1775) 5b Stenoptilia pelidnodactyla (Stein, 1837) 5b Leioptilus distinctus (H-S, 1855) 5b V+ Leioptilus lienigianus (Zeller, 1852) 5b Oidaematophorus lithodactyla (Treitschke, 1833) 2f V Pyralidae Mefissoblaptes zelleri (Joannis, 1932) 5b V+ Microthrix similella (Zincken, 1818) 3d Metriostola vacciniella (Lienig & Zeller, 1846) 9 Numonia marmorea (Haworth, 1811) 3d Euzophera cinerosella (Zeller, 1839) 8 V+ Acentria ephemerella (D & S, 1775) 11b 114

rct 3 ri) -0 (cl ..0 c cecr) c ,.. .c ca a> ø .5: 2 12.>' 'iL3 c -cT> -'w-, a> u> o Z u_ ., = 7). I 1S C C L.: ce co a> (I) a) o) -0 1:5 ai CU Overfamilie, familie, art al 78 cs > > > S = = = Schoenobius forficella (Thunberg, 1794) 10b K x Catoptria lythargyrella (Hübner, 1796) 12 V x Pediasia fascefinella (Hdbner, 1813) 1f V x Sitochroa palealis (D & S, 1775) 5b x PAPILIONOIDEA Nymphalidae Fabriciana niobe (Linnaeus, 1758) 6d, 2f I x x Issoria lathonia (Linnaeus, 1758) 5b Vt- x x Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758) 6d V x x x Coenonympha arcania (Linnaeus, 1761) 6d R x x Lasiommata megera (Linnaeus, 1767) 5b V-1- x x x x Lycaenidae Thecla betulae (Linnaeus, 1758) 3e R x x Scolitantides orion (Pallas, 1771) 5b V x DREPANOIDEA Drepanidae Cilix glaucata (Scopoli, 1763) 3e V-1- x Habrosyne pyritoides (Hufnagel, 1766) 3e R x GEOMETROIDEA Geometridae Cyclophora pendularia (Clerck, 1759) 2d V+ X X Idaea muricata (Hufnagel, 1767) 6d, 9 R x Idaea emarginata (Linnaeus, 1758) 3e R x x Phibalapteryx virgata (Hufnagel, 1767) 6d R x Perizoma bifaciata (Haworth, 1809) 6d V+ x Ermemos quercinaria (Hufnagel, 1767) 3e R x Apeira syringaria (Linnaeus, 1758) 3e, 15a R x Cleorodes lichenaria (Hufnagel, 1767) 3d, 2f V+ x Paradarsia consonaria (Hdbner, 1799) 3e R x BOMBYCOIDEA Lasiocampidae Malacosoma castrensis (Linnaeus, 1758) 5b v x x x NOCTUOIDEA Notodontidae Furcula bicuspis (Borkhausen, 1790) 2e x Stauropus fagi (Linnaeus, 1758) 3e, 15a x Notodonta torva (Hübner, 1803) 2c, 15a x Notodonta tritophus (D & S, 1775) 2c x Arctiidae Eilema deplana (Esper, 1787) le x Tyria jacobaeae (Linnaeus, 1758) 6d E x Noctuidae Trisateles emortualis (D & S, 1775) 3d (2f) x x Catocala nupta (Linnaeus, 1758) 2d E x Panthea coenobita (Esper, 1785) le V+ x Acronicta alni (Linnaeus, 1767) 3e x Apamea lithoxylaea (D & S, 1775) 5b R X x Apamea oblonga (Haworth, 1809) 12 V+ x Apamea scolopacina (Esper, 1788) 2f R x Photedes fluxa (HObner, 1809) 5b R x Gortyna flavago (D & S, 1775) 6d R x 115

c a> a> _o >, <2 ro ca cn c c c tu = , 2 0) h.' O -0 Q3 - c 0 T'D C (/) c 5, 3 > CD (.0 c Ca -0 C13 _c ca cn -c;0 — E -0 . 0 0 c 0 0 = 15 in xs1 a> 2 c .0 cn S2 ..o 4--: a> c c a> C .•-• o CD co al tii ø "e 'c .--2. 2 ..0 >, E c 0 en a> Isa a> ,-. 0 'C7 a.) 0 as ..., ..(75Ei) 2 o 0 LU I— (T) .tr> cn 0 0 co C c ...y= .2 fn CO I— I: if) .13 "(13 '0 O (» w cp ,a) ai ai cs) -e) -0 eel Tes -0 2- 2- -0 1:3 a)cy> ca c'cn .ui > 2 0 0 -0 .0 ›, >, >,-. Overfamilie, familie, art > I 1 I I U. C./) (/) Ct IY et tY IY

Arenostola phragmitidis (HObner, 1803) 10b R x Cucullia absinthii (Linnaeus, 1761) 5b R x CucuHia chamomillae (D & S, 1775) 6d, 8 R x Conistra rubiginosa (Scopoli,1763) 2e R x Conistra rubiginea (D & S, 1775) 2e x Conistra erythrocephala (D & S, 1775) 3d, 2f R x Dilobia caeruleocephala (Linnaeus, 1758) 5b R x Hadena albimacula (Borkhausen, 1792) 1f V+ x Mythimna straminea (Treitschke, 1825) 10b V+ x Epilecta linogrisea (D & S, 1775) 2f x x Eugraphe sigma (D & S, 1775) 2f R x Mesogona oxalina (Hihner, 1803) 2d V x Antall arter 3 7 2 32 37 2 1 2 4 2 43 2 7 5 1

116

Tabell 7b. Lepidoptera (sommerfugler) fra lokaliteter i Akershus.

2> 2 a) Ca>, (f) al as tn 7E1) tY a> -o -o Z 112 ' 0co -o 2 0) c o li> is) a) a) o E c tn a) E al c) a) as C 0) M CO CCS Q) ..., >, -6 >, c :0 >», >, st cts cti ca >, G a) G C > >, LI- G -C 0 tfl -En is_;t E is,to . ` ) .n> C Tts 02 a") > CC» Zva'cO g> a> 2 a) 2 a> o 0 Z 0:1 U) -0 2 O = I b -o . ;... L.: 0) 2 b d b d 2 2 2 o a) o 2(1) tp T'n 8 )(7e fl3 R3 -Y Overfamilie, familie, art ii. Z 0 0 0 o:) m r:o .u: :L> Q

ERIOCRANIOIDEA Eriocraniidae Eriocrania salopiella (Stainton, 1854) 2e NEPTICULOIDEA Opostegidae Opostega crepusculella Zeller, 1839 4 Nepticulidae Stigmella ruficapitella (Haworth, 1828) 3d Ectoedemia sericopeza (Zeller, 1839) 3e Ectoedemia amani Svensson, 1966 3c V(A) TINEOIDEA Psychidae Canephora hirsuta (Poda, 1761) 1f, 5b Tineidae Stenoptinea cyaneimarmorella (Milliere, 1854) 15a V XX Agnathosia mendicella (D & S, 1775) 1b Nemapogon nigralbella (Zeller, 1839) 1d V+ x x Nemapogon fungivorella (Benander, 1939) 3b V x Gracillariidae Callisto insperatella (Nickerl, 1864) 5b Phyllonorycter lautella (Zeller, 1846) 3d Phyllonorycter apparella (H-S, 1855) 5b Bucculatricidae Bucculatrix maritima Stainton, 1851 13 V Bucculatrix ratisbonensis Stainton, 1861 5b, 6e V Bucculatrix albedinella Zeller, 1839 3e V Douglasiidae Tinagma ocnerostomella (Stainton, 1850) 5b YPONOMEUTOIDEA Yponomeutidae Keseria fasciapennella (Stainton, 1849) 14 Atemelia torquatella (Zeller, 1846) 2e Orthotaelia sparganella (Thunberg, 1788) 10b GELECHOIDEA Oecophoridae Depressaria depressana (Fabricius, 1775) 6d Depressaria artemisiae Nickerl, 1862 6e V Agonopterix quadripunctata (Wocke, 1857) 6e V x X X X X Agonopterix pallorella (Zeller, 1839) 6e V+ XX X X Pseudatemelia elsae Svensson, 1982 1f K x Ethmia pusiella (Linnaeus, 1758) 5b Telechrysis tripuncta (Haworth, 1828) 2b Metalampra cinnamomea (Zeller, 1839) 1d (1a) Decantha borkhausenii (Zeller, 1839) la Elachistidae Elachista elegans Frey, 1859 2f Elachista anserinella Zeller, 1839 6e V Elachista triatomea (Haworth, 1828) 6d Elachista bisulcella (Duponchel, 1843) 5b R x Biselachista juliensis (Staudinger, 1870) 5b V Biselachista scirpi (Stainton, 1887) 14 V+(A) Coleophoridae Coleophora limosipennella (Duponchel, 1843) 3e V 117

nina oppdragsmelding 546

Er, 2 o o_ ..0 cs>, ts cn E cts cn Tti s CC w -oc 0) z 2 o C3) -0 2 c c - o ts tr, a) s> c c w co co c o E co ca ccs c» rti m ca itt >, co ccs >, s3 >. c :c5 >, >, st cd" .= 15/ W 75, 2 13 '->..--c > >. ts - e en -c, w co st c W E o) (I) CY) cn e E > C 2- CCI° 0.11) a) Ws 1:11 o o (D P. w 1 -c, 0 = I z co c0 o as cn C "ci c c 22 2 _'1") 41_I'D_;' 2 w Tn "rn 2 8 Pcn Overfamilie, familie, art cZl.. 0 0 8 8 co co ca ..,,c.: <«) '' Coleophora milvipennis Zeller, 1839 2e x Coleophora trigeminella Fuchs, 1881 5b R x Coleophora prunifoliae Doets, 1944 5b R x Coleophora colutella (Fabricius, 1794) 5b V x x Coleophora caelebipennella Zeller, 1839 5b x x x Coleophora adjunctella Hodgkinson, 1882 14 x Coleophora asteris Mulig, 1864 14 V+ x Coleophora directella Zeller, 1849 5b V xx x X X Coleophora expressella Klemensiewicz, 1883 6d R x Coleophora nutantella Mulig & Frey, 1857 5b R x Agonoxenidae Heinemannia laspeyrella (11(.1bner, 1796) 5b V x x x x Gelechiidae Metzneria lappella (Linnaeus, 1858) 5b R x x Monochroa tetragonella (Stainton, 1885) 14 K x Monochroa elongella (Linnaeus, 1761) 5b K x Teleiodes scriptella (Hübner, 1796) 3e, 15a R x Gelechia sestertiella (H-S, 1854) 3e, 15a R x Psoricoptera speciosella Teich, 1892 2e R(A) x x x Caryocolum tischeriella (Zeller, 1839) 5b V x Cossidae Lamellocossus terebra (D & S, 1775) 2c V x TORTRICOIDEA Tortricidae Choristoneura diversana (Hubner, 1817) le R x x Acleris roscidana (Hübner, 1799) 2c R x Cochylidia richteriana (F. v Röselerstam, 1837) 5b V x x Celypha rosaceana (Schläger, 1847) 6d K x Pristerognatha penthinana (Guenee, 1845) 2f R x Pelochrista caecimaculana (Hubner, 1799) 6e V x x Eucosma scorzonerana (Benander, 1942) 6d V+ x Eucosma pupiHana (Clerck, 1759) 8 V+ XX Pammene insulana (Guenee, 1845) le, 2e K x Cydia paHifrontana (Lienig & Zeller, 1846) 5b R X X X ALUCIDOIDEA Alucitidae Alucita dodecadactyla (Habner, 1813) 5b V+ x PTEROPHOROIDEA Pterophoridae Oxyptilus chrysodactylus (D & S, 1775) 5b R x Cnaemidophorus rhododactyla (D & S, 1775) 5b R x x Pselnophorus heterodactyla (Muller, 1764) 2f R x Oidaematophorus lithodactyla (Treitschke, 1833) 2f V x x Pyralidae Galleria mellonella (Linnaeus, 1758) 15 x Salebriopsis albicilla (Haworth, 1811) 3e R x x Numonia marmorea (Haworth, 1811) 3d x Apomyelois bistriatella (Hulst, 1887) 2b R x x Euzophera cinerosella (Zeller, 1839) 8 V+ x Scoparia basistrigalis Knaggs, 1866 3b R x Pyrausta sanguinalis (Linnaeus, 1767) 5b, 7 V x x Sitochroa palealis (D & S, 1775) 5b x Ostrinia quadripunctalis (D & S, 1775) 5b E(A) x x

118 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. • • •

nina oppdragsmelding546

as >, ls 2 a) o_ .o as E co al ta cn .TD • rY a) -o -o Z ,(12C on -0 E 0 cn c c o • •c. a> a> E u9 g cu _.5 IsIct s gr'> :6'3 C5 af CL) cti 0 ra c« 0:1 >, >, >, ' —• is, -CD0 rz y) }S_) ISI -5 , 0 > >, L.L. 19 u, -c, tO 19 o E cf) G) 0) .0 E > o aci O v)o Is_' o.' I (I) 76 12 o o ( "0 -o E o (ö-9- ,:b r/t); 1 ,. 52z co cnL.:, o) u) (1) I) G) 2 a> Tn 715 .4 Overfamilie, familie, art u_z0000cacoca<<< v? to ct)

PAPILIONOIDEA Nymphalidae Nymphalis polychbros (Linnaeus, 1758) 2e, 15a K XX Fabriciana niobe (Linnaeus, 1758) 6d, 2f I XX X Issoria lathonia (Linnaeus, 1758) 5b V+ xx Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758) 6d V xx Coenonympha hero (Linnaeus, 1761) 6d V x x x Lycaenidae Thecla betulae (Linnaeus, 1758) 3e R xx x x Satyrium w-album (Knoch, 1782) 3e V x X Scolitanticles orion (Pallas, 1771) 5b V xx Plebejus argyrognomon (Bergsträsser, 1779) 2f E x x x x DREPANOIDEA Drepanidae Sabra harpagula (Esper, 1786) 3e R x x GEOMETROIDEA Geometridae Thetidia smaragdaria (Fabricius, 1787) 5b V X X Hemithea aestivaria (Hübner, 1799) 3e V+ x Cyclophora quercimontaria (Bastelberger, 1897) 3d X X Ecliptopera capitata (H-S, 1839) 2f R x Philereme vetulata (D & S, 1775) 2e Baptria tibiale (Esper, 1790) 2f V Eupithecia egenaria H-S, 1848 3e, 15a R Eupithecia cauchiata (Duponchel, 1830) 6d R x Eupithecia expallidata Doubleday, 1856 1f R XX Chloroclystis v-ata (Haworth, 1809) 2f, 9, 15a V+ x Ennemos quercinaria (Hufnagel, 1767) 3e R Apeira syringaria (Linnaeus, 1758) 3e, 15a R Paradarsia consonaria (HObner, 1799) 3e BOMBYCOIDEA Saturniidae Aglia tau (Linnaeus, 1758) 3e R NOCTUOIDEA Notodontidae Furcula bicuspis (Borkhausen, 1790) 2e Stauropus fagi (Linnaeus, 1758) 3e, 15a Notodonta tritophus (D & S, 1775) 2c Ptilophora plumigera (D & S, 1775) 2e Lymantriidae Calliteara abietis (D & S, 1775) le R XX X Arctiidae Eilema deplana (Esper, 1787) le Noctuidae Hypenodes humidalis Doubleday, 1850 9 R x Apamea lithoxylaea (D & S, 1775) 5b R x Apamea ophiogramma (Esper, 1793) 2f Arenostola phragmitidis (HObner, 1803) 10b R Epilecta linogrisea (D & S, 1775) 2f xx Heliothis viriplaca (Hufnagel, 1766) 5b K XX Antall arter 21 35 10 1 3 1 5 3 51 7 28 3

119

nina oppdragsmelding 546

Tabell 7c Lepidoptera (sommetfugler) fra lokaliteter i Buskerud.

.n3 -0 C ilt-3 co a> a) u> > > c co 2 . c c a> u> ii)"' a> cn a> cr) a) E c o E _.) . cRS 0 cr) o -o a> -'; cn rt3 co ,3 "C c >, •C a> u,-o >, tS> to ,Nd til i....'‘ 2 c to ..7.>CC a> c to c u> 0:1 D *_ ,-• _ 1-5 2 a> a> a> a> ro c C C .. > > CS/ fX C c a> a> ii-1 (I) E E E E E E E E 2 2 2 2 2 151 ro <2 2 a> z 0 0 Overfamilie, familie, art (Z :.-1 0 0 Z i 1 2 I

NEPTICULOIDEA Nepticulidae StigmeHa betulicola (Stainton, 1856) 2e Stigmella centifoliella (Zeller, 1848) 6e, 12, 15a V Stigmella assimilella (Zeller, 1848) 2c Stigmella basiguttella (Heinemann, 1862) 3d R x Ectoedemia sericopeza (Zeller, 1839) 3e Ectoedemia amani Svensson, 1966 3c V(A) TINEOIDEA Douglasiidae Tinagma ocnerostomella (Stainton, 1850) 5b YPONOMEUTOIDEA Yponomeutidae Argyresthia bonnetella (Linnaeus, 1758) 3e GELECHOIDEA Oecophoridae Depressaria daucella (D & S, 1775) 10b, 9, 14 R Depressaria artemisiae Nickerl, 1862 6e V X X Agonopterix astrantiae (Heinemann, 1870) 5b Decantha borkhausenii (Zeller, 1839) la Elachistidae Perittia herrichiella (H-S, 1855) 3e Coleophoridae Coleophora alnifoliae Barasch, 1934 3e R x Coleophora prunifohae Doets, 1944 5b Coleophora colutella (Fabricius, 1794) 513 V Cosmopterigidae Sorhagenia janiszewskae Riedl, 1962 3e Scythrididae Scythris cicadella (Zeller, 1839) 5b V x Gelechiidae Psoricoptera speciosella Teich, 1892 2e R(A) TORTRICOIDEA Tortricidae Choristoneura diversana (HObner, 1817) le R x Pristerognatha penthinana (Guenee, 1845) 2f R x Eucosma maritima (Humphrey & Westwood, 1845) 5b Rhyacionia piniana (H-S, 1851) le K x Sesiidae Paranthrene tabaniformis (Rottemburg, 1775) 2c R x PTEROPHOROIDEA Pterophoridae Cnaemidophorus rhododactyla (D & S, 1775) 5b Pyralidae Salebriopsis albicilla (Haworth, 1811) 3e R x Apomyelois bistriatella (Hulst, 1887) 2b R x HESPERIOIDEA Hesperidae Thymelicus lineola (Ochsenheimer, 1808) 6d, 8 K PAPILIONOIDEA Nymphalidae Lasiommata megera (Linnaeus, 1767) 5b V+

120

-c3c c,2 in tn c -, ... a> o cn > ? c oca P2 co> c a> ty ø 'ai ca a> c o> ca u> o Cr> E a> c as c ..0 C as -cs !:-.. T.: ns 0 E c a> a> >,en co ..c -C o> >,-c> ist cn < > as n3.._ mc c 1:C (n - ii> o .5: _c c c tn. a.) a> c cn C4 L -,- •, _ E a> <1.) o jp CC3 0 •-1-1 .. a> C C -Y C CD c1) ir, > > Cb/ et i-- C C a.s., 0 =I E E -14 P2 E E E E E E >, L.: E E 1= = = = = 151 Q.) ;L, 1°_ a> c c = c c c Overfamilie, familie, art IX Li 0 C Z I I X X = X

GEOMETROIDEA Geometridae Hemithea aestivaria (HObner, 1799) 3e V+ Ecliptopera capitata (H-S, 1839) 2f R x Philereme vetulata (D & S, 1775) 2e Eupithecia expallidata Doubleday, 1856 1f R x Chloroclystis v-ata (Haworth, 1809) 2f, 9, 15a V+ Apeira syringaria (Linnaeus, 1758) 3e, 15a R x BOMBYCOIDEA Saturnildae Aglia tau (Linrtaeus, 1758) 3e X NOCTUOIDEA Notodontidae Furcula bicuspis (Borkhausen, 1790) 2e x x Stauropus fagi (Linnaeus, 1758) 3e, 15a x x Notodonta torva (Hübner, 1803) 2c, 15a x x Notodonta tritophus (D & S, 1775) 2c x x Gluphisia crenata (Esper, 1785) 2c x x Arctiidae ENema deplana (Esper, 1787) le Noctuidae Trisateles emortualis (D & S, 1775) 3d (2f) Acronicta alni (Linnaeus, 1767) 3e Apamea scolopacina (Esper, 1788) 2f Archanara algae (Esper, 1789) 10b V+ Chilodes maritimus (Tauscher, 1806) 10a V+ Cucullia gnaphalii (HObner, 1813) 5b Hadena albimacula (Borkhausen, 1792) 1f V+ Epilecta iinogrisea (D & S, 1775) 2f Eugraphe sigma (D & S, 1775) 2f Antall arter 20 1 2 12 1 2 2 4 2 1 15

121

Tabell 7d. Lepidoptera (sommerfugler) fra tokaliteter i Vestfold.

,T) o o) o.) o c > C CO cn E E ffl o >, o o o o) 721 C3 1:3 C lm c u>> al CC) (13 a.) E c -as .ca . (33. och ccs'(7) ,?:.> ' cr) c c a.) iii cn iii co -o 2 >, a) m cr, E as (.5 _c o> >. 2 ca) 13 E u) c - .. o c -0...b.' "iii ;...--.... E >.Is ts>i <1)e_ --) 2 1st i- a) c c -5 0.) o ... o o En > -.-_ "L (i's — as n .2 es st if.1 2 Y xm Tis ca '6 o 0 lf) c.o ca 2 o _s u_ Y 00 on o ts O O O ....1 .0 O O O ai 1:3 "C1 -13 O O 'ai ai O 0) ... ci.") :: c c c O c .. E E E • - - as as as -as '<":3 '6 6 '6 '6 m o isi m m ts o cvs Overfamilie, familie, art co CO (/) > CO CO CO CO CO I- (1) z i= i= ..., _i

NEPTICULOIDEA Nepticulidae Stigmella floslactella (Haworth, 1828) 3e Stigmella tityrella (Stainton, 1854) 3e K Nepticula poterii (Stainton, 1857) 9 Ectoedemia amani Svensson, 1966 3c V(A) Tischeriidae Tischeria heinemanni Wocke, 1871 9 I TINEOIDEA Tineidae Myrmecozela ochraceella (Tengström, 1848) 14, 9 R Gracillariidae Parornix torquiilelia (ZelIer, 1850) 5b K Phyllonorycter roboris (Zeller, 1839) 3d R Phyllonorycter quinqueguttella (Stainton, 1851) 12 R Phyllonorycter nigrescentella (Logan, 1851) 2f Bucculatricidae Bucculatrix maritima Stainton, 1851 13 V YPONOMEUTOIDEA Yponomeutidae Argyresthia spinosella Stainton, 1849 5b, 15a R GELECHOIDEA Oecophoridae Depressaria emeritella Stainton, 1849 5b K Depressaria artemisiae Nickerl, 1862 6e V X X X Agonopterix astrantiae (Heinemann, 1870) 5b R Agonopterix pallorella (Zeller, 1839) 6e V+ x x Ethmia bipunctella (Fabricius, 1775) 5b E Batia internella Jåckh, 1972 7 I Elachistidae Elachista bisulcella (Duponchel, 1843) 5b R Elachista bedellella (Sircom, 1848) 5b V Coleophoridae Coleophora hydrolaphatella M. Hering, 1924 13 R x X X Coleophora trigeminella Fuchs, 1881 5b R Coleophora prunifoliae Doets, 1944 5b R Coleophora colutella (Fabricius, 1794) 5b V x x Coleophora kuehnella (Goeze, 1783) 3d R Coleophora brevipalpella Wocke, 1874 5b V X X X Coleophora caelebipennella Zeller, 1839 5b Coleophora taeniipennella H-S, 1855 14 R Coleophora asteris Mfflig, 1864 14 V+ x x x Coleophora directella Zeller, 1849 5b V Coleophora granulatella Zeller, 1849 5b V Scythrididae Scythris cicadella (Zeller, 1839) 7 V Gelechiidae Metzneria lappella (Linnaeus, 1858) 5b R Metzneria neuropterella (Zeller, 1839) 6d V+ Monochroa rumicetella (Hofmann, 1868) 5b R Rhynchopacha pruinosella (Lienig & Zeller, 1846) 7 Scrobipalpula psilella (H-S, 1854) 5b K

122

ri) >...=, o o) cy> a) > cl) 2 c 2 c (Iti cr) E E E8 (I> >, 0 W > We -0 • c E o .c cf, -n) en ns m -2 as a) as "E> 12 iri c c a) iii nal -,- cr) >, <1.> co c -a a) 2 >, a>0) r,L3 cs:1.c t't) as 1-h' ..c ca c xo _.,c o) E >, >, (% o > >, 2 c «.-6 '11> o -) fP. 17.1LL. a> 0 a, a) o 0.) > .Y .__, -`2(t5 g 0 g 0.* CII ts) 65. .2 Y c ts) 7-z) ."(C) 0 LO LO co 2 0 -J LL C12 Cl2 a> ai hi in _, ai 2 -o -o -o hi in in O O O -° cf> o ai ai ai :-.- c o E E E « - - . rt9 coc cå .;-c zi '5 ‘c3 6.- `6 O 0 Isl et too (13 a:( Overfamilie, familie, art m co m > m m m m cn i- co z I= i= iL"' -.I --I

TORTRICOIDEA Tortricidae Choristoneura diversana (Hobner, 1817) le R Clepsis spectrana (Treitschke, 1830) 2e, 9 R Periclepsis cinctana (D & S, 1775) 5b, 13 V+ x x x Phalonidia affinitana (Douglas, 1846) 13 Cochylidia richteriana (F. v Röselerstam, 1837) 5b V x X X Cochylis flaviciliana (Westwood, 1854) 6d Olethreutes turfosana (H-S, 1851) 9 Epinotia granitana (H-S, 1851) le Pelochrista caecimaculana (HOldner, 1799) 6e V Pelochrista infidana (Hübner, 1824) 6d E Eucosma pupillana (Clerck, 1759) 8 V+ Eucosma maritima (Humphrey & Westw., 1845) 5b Strophedra weirana (Douglas, 1850) 3e R Pammene suspectana (Lienig & Zeller, 1846) 3c K Pammene ochsenheimeriana (Lien. & Zell., 1846) le V+ Cydia fagiglandana (Zeller, 1841) 3e R Cydia pallifrontana (Lienig & Zeller, 1846) 5b R Dichrorampha flavidorsana Knaggs, 1867 6d K Sesiidae Bembecia ichneumoniformis (D & S, 1775) 6d PTEROPHOROIDEA Pterophoridae Buckleria paludum (Zeller, 1839) 9 I Leioptilus distinctus (H-S, 1855) 5b V+ x X X Oidaematophorus lithodactyla (Treitschke, 1833) 2f V Pyralidae Melissoblaptes zelleri (Joannis, 1932) 5b V+ x x Cryptoblabes bistriga (Haworth, 1811) 2e R Metriostola vacciniella (Ljenig & Zeller, 1846) 9 R Acrobasis tumidana (D & S, 1775) 3d Euzophera cinerosella (Zeller, 1839) 8 V+ Parapoynx stratiotata (Linnaeus, 1758) llb R Calamotropha paludella (HObner, 1824) 10b V+ Crambus uliginosella Zeller, 1850 14, 9 Catoptria lythargyrella (Habner, 1796) 12 V Pediasia fascelinella (Hübner, 1813) 1f V Eudonia laetella (Zeller, 1846) le V+ PAPILIONOIDEA Nymphalidae Fabriciana niobe (Linnaeus, 1758) 6d, 2f I Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758) 6d V Coenonympha tullia (M011er, 1764) 9 Coenonympha hero (Linnaeus, 1761) 6d V Lasiommata megera (Linnaeus, 1767) 5b V+ Lycaenidae Thecla betulae (Linnaeus, 1758) 3e R DREPANOIDEA Drepanidae Drepana curvatula (Borkhausen, 1790) 2e Cilix glaucata (Scopoli, 1763) 3e V+

123

ninaoppdragsmelding 546

T.).,..r. o a> co o c > 1.11ED_ c (13 Cn E c E t13 o >, o (1) 1» -o -5 c ist > f.1) C6 a> E .c co c ncci Ca -2 aS a> -3 2 iii C o iii co .c o as at u> _s raas c -cs o 2 , >-ai a> -,.. `.- a>5o. tst cr> E >, >, c > >, 2 c :-.8' tst c tn c c tS1 19 (1) —, u_ c -0 cr) a> a> E 11.). ii.;tst ._,o 2 c C '5. -Y a> o on > = CtS ISI .2 5, ts 'ff Y tst co asc :5 CIS 0 ta __I u_ Y OD CO (/) (./) Z co 2 -J a.) O ai ai a.> ts1 ai 43 .ts -17 13 hi .03 • Cli (Li hi il) -Qu) .Y.. :i.3 E E E = = = = o m to 2 Overfamilie, familie, art as m as s ts 6 6 6' '6 `6 isi 1-5 R1 (1J w co m > ca m ea co co I-- co z i= i= ir: -J --I

GEOMETROIDEA Geometridae Hemithea aestivaria (HOIDner, 1799) 3e V+ x x Thalera fimbrialis (Scopoli, 1763) 5b V+ Idaea muricata (Hufnagel, 1767) 6d, 9 R Idaea humiliata (Hufnagel, 1767) 5b V+ x x Idaea emarginata (Linnaeus, 1758) 3e R Catarhoe rubidata (D & S, 1775) 2f V+ Epirrhoe galiata (D & S, 1775) 6d R PhHereme vetulata (D & S, 1775) 2e R Perizoma bifaciata (Haworth, 1809) 6d V+ Eupithecia millefoliata Rössler, 1866 5b K BOMBYCOIDEA Lasiocampidae Malacosoma castrensis (Linnaeus, 1758) 5b V Saturniidae Aglia tau (Linnaeus, 1758) 3e R NOCTUOIDEA Notodontidae Stauropus fagi (Linnaeus, 1758) 3e, 15a Lymantriidae Calliteara abietis (D & S, 1775) le R Arctiidae Tyria jacobaeae (Linnaeus, 1758) 6d E Herminiidae Macrochilo cribrumalis (HObner, 1793) 9 R Noctuidae Earias clorana (Linnaeus, 1761) 2d V+ Chilodes maritimus (Tauscher, 1806) 10a V+ Cucullia absinthii (Linnaeus, 1761) 5b R Cucullia gnaphalii (HObner, 1813) 5b R Hadena albimacula (Borkhausen, 1792) 1f V+ Actinotia hyperici (D & S, 1775) 5b V Eugraphe sigma (D & S, 1775) 2f R X X X Antall arter 1 5 1 24 13 3 3 2 4 2 5 7 1 13 9 41 1 8

124

nina oppdragsmelding546

Tabell 7e. Lepidoptera (sommerfugler) fra tokalifeter i Telemark.

o -o o c c f2 -o -5 C c C'' o o CIS C E > >, ,:. 2 o 2 151 _c2 D 0 cnc E -sl• C6 O -J Z C C 2 2 6 i?... , i cn cn 3 (1) (I) V2 E u) 0) "t} o C6 2 ,,2 Overfamilie, familie, art 0... CL 02 Y Y

GELECHOIDEA Coleophoridae Coleophora caelebipennella Zeller, 1839 5b PTEROPHOROIDEA Pterophoridae Pselnophorus heterodactyla (MUller, 1764) 2f Pyralidae Melissoblaptes zelleri (Joannis, 1932) 5b V+ PAPILIONOIDEA Nymphalidae Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758) 6d V Lycaenidae Thecla betulae (Linnaeus, 1758) 3e R Satyrium w-album (Knoch, 1782) 3e V DREPANO1DEA Drepanidae Cilix glaucata (Scopoli, 1763) 3e V+ GEOMETROIDEA Geometridae Orthonama obstipata (Fabricius, 1794) 6d? Eupithecia irriguata (Hübner, 1813) 3d R Apeira syringaria (Linnaeus, 1758) 3e, 15a R NOCTUOIDEA Notodontidae Stauropus fagi (Linnaeus, 1758) 3e, 15a Notodonta torva (Habner, 1803) 2c, 15a Lymantriidae Orgyia antiquoides (HUbner, 1822) 9 Noctuidae Acronicta alni (Linnaeus, 1767) 3e Chryphia domestica (Hufnagel, 1766) 5b V x x Ipimorpha contusa (D & S, 1775) 2c V+ x Apamea lithoxylaea (D & S, 1775) 5b R Apamea scolopacina (Esper, 1788) 2f R xx x Photedes fluxa (FlObner,1809) 5b R Conistra erythrocephala (D & S, 1775) 3d, 2f R Hadena albimacula (Borkhausen, 1792) 1f V+ Antall arter 3 10 1 9 1

125

nina oppdragsmelding 546

Tabell 8a. Hymenoptera (årevinger) fra lokaliteter i Østfold og Akershus.

c a) _. at _o >, .ct 112 ...a) ezs CO u) c >, cts c o I— (3 2). ci) 2 ..o -o cr, o o 1:51 c TEI) cts co a.) -cs CC -o t::n c a.) o 5 o -o c c o c > a> 17) ø (1) Z '0 -Y t9 va . tr) ‘tr) E cz; .Y CO c .63 :c >, CI) .5: C o is -5 >- E czi -C 7:-» ø .a5 (1) tit as a> ,.. > . fx ir) -o ai a) au tS1 u) Z u) a.) .ce 2.' 0 Ist as LLI Y I— T cp 92 C 1— -o ai iii iti 1: E' -cs 0 i.. at O ci) at cr, (i") o o o ts -ct w co cs) b ....„ 2 as .4>13 >cr, >cr)co, 0 2 a> tti 83 Q Underorden, overfamilie, familie Art I fY Et fY lY L.L..Z (-(73 01 CO

Symphyta, Megalodontoidea Pamphiliidae Pamphilius stramineipes Symphyta, Tenthredinoidea Tenthredinidae Empria longicornis Apocrita (Parasitica), Chalcidoidea Chalcididae Haltichella rufipes Elasmidae Elasmus sp. x x Mymarommatidae Palaeomymar duisburgi Apocrita (Parasitica), Proctotrupoidea Heloridae Helorus cf. anomalipes Heloridae Helorus sp. Apocrita (Aculeata), Chrysidoidea Dryinidae Anteon arcuatum Dryinidae Anteon infectum Bethylidae Cephalonomia formiciformis Chrysididae Cleptes semiauratus Apocrita (Aculeata), Scolioldea Scoliidae Scolia hirta Apocrita (Aculeata), Formicoidea Formicidae Hypoponera punctatissima Formicidae Lasius brunneus Formicidae Myrmecina graminicola x x Apocrita (Aculeata), Sphecoldea Sphecidae Dolichurus corniculus Sphecidae Philanthus triangulum Sphecidae Tachysphex obscuripennis Antall arter 221141211127

Tabell 8b. Hymenoptera (årevinger) fra tokaliteteri Buskerud, Vestfold og Telemark.

Antall arter 1 6 1 1 3 2 2 2 4 1 1 3 4 1 1 1 2 1 1 1

127

Tabell 9. Diverse ledddyr og blotdyr fra lokaliteter i Østfold, Aketshus, Buskerud, Vestfold og Telemark.

ca >, )st

ts)

as Klasse, orden, u.orden, familie Art .T,ts

KL MALACOSTRACA(krepsdyr) Isopoda, Oniscoidea (landisopoder) Trachelipidae Trachelipus ratzeburgii KI. DIPLOPODA (tusenbein) Julidae Julus scandinavius Julidae Ophyiulus pilosus X Julidae Unciger foetidus KL ARACHNIDA (edderkoppdyr) Pseudoscorpiones (mosskorpioner) Chernetidae Allochernes dubius Chernetidae Allochernes wideri Chernetidae Chernes cimicoides Chernetidae Toxochernes panzeri Araneae (edderkopper) Dictynidae Argenna subnigra Dictynidae Dictyna latens Gnaphosidae Echemus angustifrons Clubionidae Chiracanthium onchognathum X Clubionidae Clubiona brevis X Clubionidae Clubiona diversa Clubionidae Clubiona lutescens Liocranidae Apostenus fuscus Philodromidae Philodromus collinus Philodromidae Philodromus rufus Salticidae Attulus saltator Salticidae Attulus cincerus Salticidae Salticus zebraneus Lycosidae Pardosa arenicola Agelenidae Cicurina cicurea X X X Theridiidae Anelosimus vittatus X Theridiidae Dipoena melanogaster X Theridiidae Dipoena tristis X X Theridiidae Theridion mystaceum X Theridiidae Theridion simile Theridiidae Theridion tinctum Araneidae Araniella opistographa Araneidae Mangora acalypha Araneidae Singa hamata X Linyphiidae Bathyphantes parvulus X Linyphiidae Ceratinella scabrosa X Linyphiidae Entelecara congenera Linyphiidae Hypomma cornutum Linyphiidae Linyphia tenuipalpis Unyphiidae Porrhomma microphthalmum Linyphiidae Syedra gracilis Kl. GASTROPODA(snegler) Clausiliidae Macrogastra ventricosa X Zonitidae Vitrea cf. crystallina X Enidae Ena obscura X Antall arter 21132221134123228431

128

engvegetasjon; fytofage arter fytofage engvegetasjon;

Ubestemt vegetasjonstype Ubestemt

Ugrasvegetasjon (herunder "ruderatplasser) (herunder Ugrasvegetasjon Strandeng og strandsumpvegetasjon og Strandeng

Driftvoll, strandberg og fugl*llvegetasjon og strandberg Driftvoll,

Kulturbetinget

Sandstrandvegetasjon; tørrenger med sandbunn med tørrenger Sandstrandvegetasjon;

Kulturbetinget engvegetasjon; knyttet til til sopp/mycel knyttet engvegetasjon; Kulturbetinget

Kulturbetinget engvegetasjon; i dyremøkk i engvegetasjon; Kulturbetinget

Myrvegetasjon

Kant-, knaus-, berg- og rasmarkvegetasjon; fytofage arter fytofage rasmarkvegetasjon; og berg- knaus-, Kant-,

Lyngheivegetasjon

Edelløvskog; ved, bark og tresopp på eik på tresopp og bark ved, Edelløvskog;

Edelløvskog; på trær og busker (løvverk, mm) av ulike treslag ulike av mm) (løvverk, busker og trær på Edelløvskog; Sandstrandvegetasjon; dyner og strand (lite eller ingen vegetasjon) ingen eller (lite strand og dyner Sandstrandvegetasjon;

Edelløvskog; på trær og busker (løvverk, mm) av eik av mm) (løvverk, busker og trær på Edelløvskog;

Kulturbetinget engvegetasjon; div levevis (rovdyr, åtseletere mm) div åtseletere (rovdyr, engvegetasjon; levevis Kulturbetinget

Edelløvskog; ved, bark og tresopp på ulike edelløvtrær ulike på tresopp og bark ved, Edelløvskog;

Vannvegetasjon; div div Vannvegetasjon; levevis

Kant-, knaus-, berg- og rasmarkvegetasjon; diverse levevis (rovdyr, detritusetere, mm) detritusetere, (rovdyr, levevis diverse rasmarkvegetasjon; og berg- knaus-, Kant-,

Vannkantvegetasjon; fytofage arter fytofage Vannkantvegetasjon;

Sumpskog

Løvskog; ulike nisjer i skogbunn i nisjer ulike Løvskog;

Vannkantvegetasjon; div div Vannkantvegetasjon; levevis

Løvskog; ulike nisjer på trær og busker (løvverk, mm) av andre løvtreslag andre av mm) (løvverk, busker og trær på nisjer ulike Løvskog;

Vannvegetasjon; fytofage arter fytofage Vannvegetasjon; Løvskog; ulike nisjer på trær og busker (løvverk, mm) av Salix spp. Salix av mm) (løvverk, busker og trær på nisjer ulike Løvskog;

Løvskog; ved, bark og tresopp på osp på tresopp og bark ved, Løvskog;

Bar-/blandingsskog; ulike nisjer i skogbunn i nisjer ulike Bar-/blandingsskog;

Bar-/blandingsskog; ved, bark og tresopp på både bar- og løvtrær og bar- både på tresopp og bark ved, Bar-/blandingsskog;

Bar-/blandingsskog; ulike nisjer på trær og busker (nål og løv) og (nål busker og trær på nisjer ulike Bar-/blandingsskog;

Bar-/blandingsskog; ved, bark og tresopp på furu og gran og furu på tresopp og bark ved, Bar-/blandingsskog;

Bar-/blandingsskog; ved, bark og tresopp på gran på tresopp og bark ved, Bar-/blandingsskog;

Bar-/blandingsskog; ved, bark og tresopp på furu på tresopp og bark ved, Bar-/blandingsskog;

•

<8,r!

cc.; Edelløvskog; ved, bark og tresopp på gamle eiker gamle på tresopp og bark ved, Edelløvskog; cc.;

r6-.1 Løvskog; ved, bark og tresopp på ulike løvtrær ulike på tresopp og bark ved, Løvskog; r6-.1

•

(.71

-1.11B

e—,11

lll

1 1 1>f

IN>I

_I.B-1., _I.B-1.,

N, N,

, ,

11. .).111..il 11.

11-411..11

llll llll

...-1.-1.

0:1 0:1

--1,11 --1,11

,,,,,,,,

-11111

/..j.1-11,j11 /..j.1-11,j11

. . 03

, ,

N.)

A A 4:......

I I

1..1.1.11 1..1.1.11

11-1.1.1 11-1.1.1

C,CNiC.0

-.1 -.1 NJI 1

ll ll

1 1 1

-1.1 -1.1

Cri

C1) C1) ts,

r.-1•111

11111

lll

1-1.1[- 1-1.1[-

11111 11111

...4111 ...4111

-'e,>1.... -'e,>1....

lll

111

......

11111 1 11111

1-, 1-,

t.....

1 1

-1,-110,

,,,,

1...-•1-1. 1...-•1-1.

II II

N.1

--1.1 --1.1

I I Cr,

111 111

llll llll

lllll

I I

1).)

1...,

11 11

cr,

OJ OJ •-•

,,7, ‘, ‘, ,,7, Jp.

1.3

N,)

1 1 I

i i I

11.1.-alp 11.1.-alp

-,1111

111-,IN)11

111C,J1111111

......

1-.1.- 4> 1-.1.-

111,01 111,01

,p1N)...1,1111

-‘110,1111

-•

-,1111-1. -,1111-1. .../.1-1,11.1 111 .../.1-1,11.1

gran

på

Ubestemt vegetasjonstype Ubestemt

Sandstrandvegetasjon; dyner og strand (lite eller ingen vegetasjon) ingen eller (lite strand og dyner Sandstrandvegetasjon;

Strandeng og strandsumpvegetasjon og Strandeng

Driftvoll, strandberg og fuglefjellvegetasjon og strandberg Driftvoll,

Sandstrandvegetasjon; tørrenger med sandbunn med tørrenger Sandstrandvegetasjon;

Ugrasvegetasjon (herunder "ruderatplasser") (herunder Ugrasvegetasjon

Lyngheivegetasjon

Kulturbetinget engvegetasjon; fytofage arter fytofage engvegetasjon; Kulturbetinget

Kulturbetinget engvegetasjon; i dyremøkk i engvegetasjon; Kulturbetinget

Kulturbetinget engvegetasjon; div levevis (rovdyr, åtseletere mm) div åtseletere (rovdyr, engvegetasjon; levevis Kulturbetinget

Kant-, knaus-, berg- og rasmarkvegetasjon; fytofage arter fytofage rasmarkvegetasjon; og berg- knaus-, Kant-, Myrvegetasjon

Surnpskog

Edelløvskog; på trær og busker (Iøwerk, mm) av ulike treslag (Iøwerk, ulike av busker og mm) trær på Edelløvskog;

Vannvegetasjon; div div Vannvegetasjon; levevis

Edelløvskog; på trær og busker (løvverk, mm) av eik av mm) (løvverk, busker og trær på Edelløvskog;

Kulturbetinget engvegetasjon; knyttet til til sopp/mycel knyttet engvegetasjon; Kulturbetinget

Vannkantvegetasjon; fytofage arter fytofage Vannkantvegetasjon;

Bar-/blandingsskog; ulike nisjer i skogbunn i nisjer ulike Bar-/blandingsskog;

Edelløvskog; ved, bark og tresopp på gamle eiker gamle på tresopp og bark ved, Edelløvskog;

Vannkantvegetasjon; div div Vannkantvegetasjon; levevis

Bar-/blandingsskog; ulike nisjer på trær og busker (nål og løv) og (nål busker og trær på nisjer ulike Bar-/blandingsskog; Edelløvskog; ved, bark og tresopp på eik på tresopp og bark ved, Edelløvskog;

Løvskog; ulike nisjer i skogbunn i nisjer ulike Løvskog;

Løvskog; ulike nisjer på trær og busker (løvverk, mm) av andre løvtreslag andre av mm) (løvverk, busker og trær på nisjer ulike Løvskog;

Vannvegetasjon; fytofage arter fytofage Vannvegetasjon;

Bar-/blandingsskog; ved, bark og tresopp og bark ved, Bar-/blandingsskog; Løvskog; ulike nisjer på trær og busker (løvverk, mm) av Salix spp, Salix av mm) (løvverk, busker og trær på nisjer ulike Løvskog;

Bar-/blandingsskog; ved, bark og tresopp på furu på tresopp og bark ved, Bar-/blandingsskog; Løvskog; ved, bark og tresopp på ulike løvtrær ulike på tresopp og bark ved, Løvskog;

Løvskog; ved, bark og tresopp på osp på tresopp og bark ved, Løvskog;

Bar-/blandingsskog; ved, bark og tresopp på både bar- og løvtrær og bar- både på tresopp og bark ved, Bar-/blandingsskog;

Bar-/blandingsskog; ved, bark og tresopp på furu og gran og furu på tresopp og bark ved, Bar-/blandingsskog;

(47 Kant-, knaus-, berg- og rasmarkvegetasjon; diverse levevis (rovdyr, detritusetere, mm) detritusetere, (rovdyr, levevis diverse rasmarkvegetasjon; og berg- knaus-, Kant-, (47

<6. Edelløvskog; ved, bark og tresopp på ulike edelløvtrær ulike på tresopp og bark ved, Edelløvskog; <6.

Fs)

81.

•

• • •

•

r 't r

Is)

5 5 DC

2 2 co

=fv,'•

cr-i -i 3 -i cr-i

cf.g..,,,c2

( '- R R '- c." (

c?-,

' ' ''

8.3 = = . 8.3

0 0 <

1,11

1—‘1111 1—‘1111

2 2 2 2 2 2 .. ''' - §" 2 9,

5'. 5'. "T-II

P,. u> P,.

. . = = .

3 3 ,c, % <3.'z ro 5,, t,,. =

,c*' g g 1 '''' k' ,c*' tå ,F, ,, k ,

lllllllll

lll lll

Njil

5..<

11(,)t 11(,)t

I I I

, , c , 517! 57 ,:, 57 , , , 517! c

6°,.. 6°,.. .,5",g),

...

.- .-

1 1

lll

lll lll

Ile, Ile,

1111

—,111

,..N 2. 0. 0. 2. r ,..N

1 1

—Le, —• (.0 —• —Le,

...

Yz, a Yz,

7, 7, ,7,

111 111

ll ll

, , , , ‘

111—, 111—,

llllll

, i-o- • • • • • • • • • • c , ,;;" , , g,"g @ -s' G `1 % 9°' •`å 9°' % `1 G -s' @ , g,"g , • • • , ,;;" • • c • • • • • , i-o-

CD.

.- .- . -

<7", E; ','' G) cl). 2:1 g:' g:' 2 g- 2:1 E; cl). G) = ','' '',;% <7",

I I

lllllll lllllll

I I I I

e e e

e e eee

e e e

5 ,.. c ,- s- (7 g z (7, ccD= ; 0 . ., .,L .,L ,-,- ., ; . 0 ccD= z (7, g (7 s- ,- c ,.. 5

'TD" g. 'TD"

lllll lllll

11,111 11,111

llllllllll llllllllll

o : I 5 I : o

',--ifc,g§....i---ig-,392,g'. isla'Rj ',--ifc,g§....i---ig-,392,g'.

Fj Fj ''' ?I'

i §›. : c.14 `7) rgi:" 1 1 g' .`" §) i : rgi:" §›. `7) c.14

SIv SIv llllll

Ile

tv,

—I. —I. I

=. a a =. 3

lllllllllllll

SD. 5r 9'. 51). ‹is): 5r 51). 9'. SD.

crn

Cre Cre

8 8 2 a 6')

nå''

=!±±,,...iJil,,i',T,,';';',;';'S°

3-R

g g -4A7' =

llll

Ite

er11‘,1.11-1,11 er11‘,1.11-1,11

e e —1.

lllllll lllllll

Z Z Z c,

(,),0)—aNCAll (,),0)—aNCAll

4,.../..11—•

0.71,11111111..i

5. n 5.

111(1z),',".<27;

411 411

e e

11-1. 11-1.

Ce)

llll llll

DrTi-ri DrTi-ri '.°"xl" c/) Icl,t5 G) ,o(ocommco m© a, ø E.= 3.(:) -17:ItStice, <-...` " 73

•

—

c'T

, , •

II II

1-1.. 1-1..

III

Z,', <7, ',"); <7, Z,',

'2”°å'&' '2”°å'&' ?!.':1

llll

•,-,,, ;,,, •,-,,,

cr, cr, co

11 11 111- (64

‘ -.,' ' -.,' ‘

.m.2-2,-g-c?-2,,i1F,F,s7r.—,6-F.,

;;RR ;;RR R P ZIR.5 j.=2°2 &)

. . ro ,z,

llllll llllll

e e llll

—4

e e e e

CA CA lllll

Cn)

5,..›o-noix5.---'3.%w

R R !"'! " m = = = =

1.—>ler 1.—>ler

1,3 1,3 CJI e

11.1,111 11.1,111

11.111 11.111

llllllllll

„

ts),,,1,11 ts),,,1,11

a a 1 6:3

m m g.

13:1co'

• • • • • •

:, :, ci°a;

`c9.:. `c9.:. 2• 3 er> & 3 3 '''' -" D ° il ' a' = L' ›,) 2 <,; ; 9: 8 Po , Z j'' ''''<'

co.

-- --

Q. co,

.4,

(1)

-o

(Ct

...... ,-...

.-N

11". ...C..... 11".

cn cn Q> '-',.: z' '-',.:

(D (D nj

o a> -(3 a>

:-.1 c) :-.1

(1) (1) :,-_,

r.»

ct)

Q --, --, cn

cD ...Q. cD ...Q.

a) a) (1) ..-e. ..-e. 0.1

--‘ --‘ -,

cp cp cp ,Z5^

zu zu cy,

0.) 0.) C

o o 0.

co co ''

co co Q>

cd cd .153'

C-6- --"" C-6-

co co O

•

CD CD

!2S

•

51)

,-, ,-, Co

'a 'a en

`Z `Z St

DQ DQ C.I

....,;; ajl ....,;;

Ubestemt Ubestemt vegetasjonstype

Lyngheivegetasjon Lyngheivegetasjon

Ubestemt Ubestemt vegetasjonstype; park og hage Kulturbetinget Kulturbetinget engvegetasjon; fytofage arter

Strandeng Strandeng og strandsumpvegetasjon

Driftvott, strandberg strandberg Driftvott, og fuglefjettvegetasjon

Myrvegetasjon

Sandstrandvegetasjon

Ugrasvegetasjon Ugrasvegetasjon (herunder "ruderatplasser")

Edelløvskog; Edelløvskog; på trær og busker (løvverk, mm) av eik

Kulturbetinget, kalkrik engvegetasjon; engvegetasjon; Kulturbetinget, kalkrik fytofage arter

Løvskog; Løvskog; skogbunn nisjer ulike i

Kant-, Kant-, knaus-, berg- og rasmarkvegetasjon; fytofage arter

Løvskog; Løvskog; nisjer ulike på trær og busker (løwerk, mm) av andre løvtreslag

Edelløvskog; Edelløvskog; på trær og busker (løvverk, mm) av treslag ulike

Løvskog; Løvskog; nisjer ulike på trær og busker (løvverk, mm) av osp

Løvskog; Løvskog; ved, bark og tresopp på løvtrær ulike

Edelløvskog; Edelløvskog; ved, bark og tresopp på edelløvtrær ulike

Bar-/blandingsskog; Bar-/blandingsskog; nisjer skogbunn ulike i

Vannkantvegetasjon; Vannkantvegetasjon; fytofage arter

Vannkantvegetasjon; Vannkantvegetasjon; div levevis

Løvskog; Løvskog; nisjer ulike på trær og busker (Iøwerk, mm) av spp. Salix

.7..

,,,, ,,,, Sumpakog

;..,

F,',, Sandstrandvegetasjon; Sandstrandvegetasjon; F,',, tørrenger med sandbunn

..1

:.',' Vannvegetasjon; Vannvegetasjon; :.',' fytofage arter {70)

cr cr g

<6.,

{1.:

:'...

ics>. Edelløvskog; Edelløvskog; ved, bark og tresopp på gamle ics>. eiker

6.,,

1,,,,

71). Bar-/blandingsskog; Bar-/blandingsskog; nisjer ulike på trær 71). og busker (nål og løv)

El... Bar-/blandingsskog; Bar-/blandingsskog; ved, bark og tresopp El... på både bar- og løvtrær

;), ;), Bar-/blandingsskog; ved, bark og tresopp på furu

a., a., Bar-/blandingsskog; ved, bark og tresopp på gran

ts:t

1 1

1,..,

s s s

,.g

ii.

, , n., , »

I I

r..) r..) , -, is.) g>.

rs.)

1...1.111

1...111

s s .4, s s 1

...... r,i'.

1-.1.-.1.11

Co Co -. s s

....,

2 2 <2. '.,,

, , r..)

11-•111 11-•111

1-,1111

c c

Fcr,_') F1; , ) ) , F1; 1_ g: Fcr,_') 1,1

(C1

1:»1 -L, P.i. 0 0 5_7,) P.i. -L, 1:»1

1,) '1,) 1,)

II II

I I

51; 51;

aT aT

@ @ m

c c c co

6/r"› 6/r"› t5

C' C' GI a-2• j

o o -5.. 0-

CD cTA •< cTA CD

3 • • • • e.- 9.- g g 9.- 3 • a, • e.- 0 • • LD:,

(

1...41

-a. -a. I -, r -‘ .p. , s

k' k' 21"

1.,

U. 3 U.

e e 03 s s s

11.X11-,1 11.X11-,1

, , i

1-,111

1,111 1,111

s s _1. s

e e CJ-a i s

s s (,)1 ...a s s f.,,

s s rs, i s -., s i .-a i s s

1-1.I...

s s s t

1-1•11-11 1-1•11-11

...,,,, ...,,,,

1111 1111

1111

--s --s .1, r s i i ...1

(.;; '‹-c; (.;;

= =

74"" 74"" n> cr `.° .9., n> cn

c3737amczicncn-n-nzzzz

P. P. P. P

-a -a ...a "' s -a s N.) ct., Ca -, 1 ) \ I

@ @ (A ,

= =

tr tr C

c 11), e e c &> 11), ' §' 5 76

O O CD

s s s

s s 1,1 -a.

s s

....I.1

«/.11 «/.11

rs,

— . —

......

P? P? P',. e' a2 ca P. 5°. 13”

C C '' •' 5. 0 1), Fi:

,,,,Z g g ,,,,Z g :, c.

. .

Nj Nj

...1. ...1.

, , r

rs)

42.-a 42.-a

I I .....

rs.>

rs) rs) NJ N.)

3 3 R st

Y_> . {,D, a . {,D, Y_>

11....-.1. 11....-.1.

e e s -1, -1,

01 01

SSS

tn-

3 3 -o

D) D) co

= = = g.-'

J3 J3

CC1

to to c

s s

111....1 111....1

rs, rs, . na .... N.)

0 0 .si, (9_ CD =,..= ag =W -I .J,D -c.41?-6- ITI CA -10 (1)6.<28-,B6r 'Er'''C'''''',,1:11,),...•

a a s i i al

I I I 1.-,11

11> 11> FD' , ISI

<-y

c c e e e e S ,,0

113 a a a 113 a

1 1

c(:), ,c3 g . g ,c3 c(:),

N.)1 N.)1

3 3 3 3 i = G-) ' rc-.

2 2 c

I I --,

tv tv -, ,ss, -> -, ca co en

n> n>

19. 19.

CD z

>03ww00,Doz-ny• >03ww00,Doz-ny•

•.<

a. a. 0 9,- i.3 ..<

1 1 1 Nj I :

^1.1-111 ^1.1-111

.D. .D. -, cr, ...a 1 1 ,

tv-,c..)—ts.) tv-,c..)—ts.) —.

s s . cc,3,

III.S11111

s s

I I CA 1 I I I I I

1....å. 1....å.

s s Ca -, C,3 i s

1.-1.1111:11111 1.-1.1111:11111

111-111 111-111

, , co

111.-.111

, , _, . . . , . , _.

I...1,1111 I...1,1111

, , -, . irs) , , , ,

111.-/ 111.-/

, , ,

,_,, ,_,, , i,.)

.1,> .1,> 0 7

= = 3

n n n n

cl> ø ø cl> «,

;,.., ;",, ,,,,_ 83 f_13 83 ,,,,_ ;",, ;,..,

gl gl 1 > g,, < ' " - I> C

> > >

-a

-a 0.)

•

cr,

,,,

,..11

...

..a ..a

....--

'''',

(t,

t,-.

(.3-

,..N

1 1 .1

z z ..-. ..

0) 0) -...„

co 1

. . t; ' (

osi osi %

(15" '''` '''` (15" 3 CD

(-D (-D (1)

---1 Cr. ---1

--.1 0 --.1

V V Etl‘ CD cz CD

-,.. -,...... ;

5„D.

er er CD

E.',

....,.,

..5 ..5 ~

å'..- „InL:13 å'..-

Cii---

•-:...: rn •-:...:

0 0 „_Cn

—. co —.

CD CD CD

0) 0) -0

--1

co co -7c3

er er iii

< < --,

CD CD ^6.

••:;;-....

CD CD CD

co co ,....

CD CD --h

z o

•",-,

Q.) __ Q.)

„C) „C) ,,,

,7.1

:-. :-. CJ ,i2.

(.8 (.8 v ,' ,

CQ CQ CD

-t3

rv rv

Løvskog; Løvskog; nisjer ulike på trær og busker (løvverk, mm) av Salix spp.

Kulturbetinget Kulturbetinget engvegetasjon; fytofage arter

Løvskog; Løvskog; nisjer ulike på trær og busker (løvverk, mm) av osp

Kant-, Kant-, knaus-, berg- og rasmarkvegetasjon; fytofage arter

Bar-/blandingsskog; Bar-/blandingsskog; ulike nisjer skogbunn i

Edelløvskog; Edelløvskog; på trær og busker (løvverk, mm) av treslag ulike

Bar-/blandingsskog; Bar-/blandingsskog; ulike nisjer på trær og busker (nål og løv)

Edelløvskog; Edelløvskog; på trær og busker (løvverk, mm) av eik

Bar-/blandingsskog; Bar-/blandingsskog; ved, bark og tresopp på gran

Ugrasvegetasjon Ugrasvegetasjon (herunder "ruderatplasser") Bar-/blandingsskog; Bar-/blandingsskog; ved, bark og tresopp på furu

Løvskog; Løvskog; nisjer ulike skogbunn i

Lyngheivegetasjon

Løvskog; Løvskog; nisjer ulike på trær og busker (løvverk, mm) av andre løvtreslag

Kulturbetinget, Kulturbetinget, engvegetasjon; kalkrik fytofage arter

Driftvoll, strandberg strandberg Driftvoll, og fuglefjellvegetasjon

Sumpskog

Myegetasjon

Strandeng Strandeng og strandsumpvegetasjon

Sandstrandvegetasjon

Sandstrandvegetasjon; Sandstrandvegetasjon; tørrenger med sandbunn

Vannvegetasjon; Vannvegetasjon; fytofage arter

Vannkantvegetasjon; Vannkantvegetasjon; div levevis

. .

•

1,•2›.

CI)

tr?

16.' Løvskog; Løvskog; ved, bark 16.' og tresopp på løvtrær ulike

o o

2,' 2,' Vannkantvegetasjon; fytofage arter

ol.

-, -, Bar-/blandingsskog; ved, bark og tresopp på både bar- og løvtrær

‹... Edelløvskog; Edelløvskog; ‹... ved, bark og tresopp på edelløvtrær ulike

cr w

6.3 Edelløvskog; Edelløvskog; 6.3 ved, bark og tresopp på gamle eiker

c5; Ubestemt Ubestemt c5; vegetasjonstype; park og hage

z.. %.)

4.)

es)

w w

Cll -.. -.. Ubestemt vegetasjonstype

•

CJ1

5,,

..mco

i i -,

1 .1. 1

I-, I-,

. . rv

cn cn ,

BE:)

111/

E E 9

3 3 3 x ‘.•••

, , , .

• • c co

11/11

ICZI,

, , rv .

II II

1 1 CO -, i Crl

111.11

51, 51, <" 5

,3 ,3 r

a @ @ g.,? .' ‘ .' a g.,? @ @

1.11...1.11

I I I -a 1 ,

i i i 1 1 -, ,

IIN31

, , , , . rv

11....1.111

.-111 .-111

0. 0.

CO CO

cl cl

(0 (0 CD

..a.

• .. •

C C C ,

C C C

i i t i i N.) -, I CA)

z z XX•

Z 5-D, 51), Z 5-D,

1111111-1.1

II II

-1. -1.

(1) m (1)

3c0 3c0 ommU:oga

8. ; A-i < Sk =,".: R 6. ; 6. R =,".: Sk ; 8. < A-i

III III

0 0 o CD

C C C C

,. ,. .

1 1 I --, -,

1111

I I i i 1.

I I i i ,

1111 1111

1111

.-.. .-.. 1 1 1

cn cn , , rv

C71 C71 I

J.111

r,,, r,,, . ,

G . . G 3 §

G G 7 n" < W W (I) X 93 -'

, ,

I I

i i

t t ...a

/ /

1 1

7 7 x (.7)(1,

ø> 3 ø>

•< •< G

, , rv , ,

, , r.J _,

, , .

1111 1111

W W W , S ..< 0 vl '''' G ,_.. 0. ,,, CD -9

, ,

, , _, , , _,

, , rs, rs, _,

.-a .-a co

.. .1 ..

(I)

coco

(Ct

cci

,—

I I t II

, , rvc,,,,

, ,

1111 1111

111..4.11 111..4.11

III/

11111 11111

-a

-1./..i.-1. -1./..i.-1.

a:. a:. „000

,_, ,_,

, , ,

/ /

1 1

rv rv , , , ..

Fi? g' Z1 tr; ';) co. o —1 7:, ts) «. ';) ts) g' tr; 7:, o Z1 Fi? co. —1

,11:51CDC--CD ,11:51CDC--CD G

I.J.1 I.J.1

111 111

CD CD CD

8 8 w., - m 3'

c c -, •< < ° = "` '‹ 3 (c)

G, G, CD

cr cr '' "'' '''' ".'

11 11

II II

1.-.1

111 111

I I I

II II

o a a o a

71/4- Fh Fh 71/4- „., „, „, ,.„ ,, G, a D. p_ (2)4 C C C C

'->

'6'. g , 9 . g - 9 , g , 9 , g , , , k , g , , 9 ) 9 g r^ . 9 , ' F g ' 9 g % - '6'.

= =

A3 A3 R:,

1111 1111

, , ...,

I I /

II II

cr) cr) Gt .-. — 0 W =

Y.'.. °- °- 3: ' Y.'..

G G G G

, , . ,

i i II

,/-1. ,/-1.

111111 111111

(31-..1.s..

—

tsz.

, , ‹,.., , , , c„,)

-".. W W -".. W W. '' • rl

i i -, .--, i

11 11

0 0 CD (13 ‘<

I I ....111

11-‘1-1. 11-‘1-1.

i i (,) i 1 (_11 -.2. -, -, 1 I -1. 1 1

11111 11111

1 1 -1.11

_..„ _..„ .p, _, _,

-.,..

, , , 3 3 3 „,.,-

,P- ?'-- ,P-

- , Q > > --, Q , -

.,.M

— — ,

F-! c c F-! • • G

5 5 > CD `.5 Cr) C/)

o o r-

Is) Is) -, ..., , -` 4, (31 -. . ,

C.,..) C.,..) .

-.. -.. i N.) , . --• ,

Ci. Ci.

° ° , rn 9

w w

iy,

DIT P- DIT

,zs, cor ,zs,

3 3 3 5 D 5

Cri -0 -0 Cri 13 r —I r' Z --I —I —1 CO --I Cn CO —1 CO

, , ,

. . 1,3

— — ,

-. -. NJ I . 1 1 -, 1 , ,

r..) — r..)

_.,,. . _.,,.

7 7 0_ ,-, P.) 2 W a 0a PCL C')

X X (k,

(1). 5-q (1).

ST- ST- ' '' '' '''' §

!' !' '''' !s! 3

• •

2. g 2.

9_ 3 3 9_ ' 0 c ^

(0 (0 (0

0.) . i. i. .

NINA OPPDRAGS- NIELDING

NINAHovedkontor Tungasletta2 7005TRONDHEIM Telefon:7380 14 00 Telefax:7380 14 01 „