Verneverdige Nsekthabitater Oslofjordområdet
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Verneverdigeinsekthabitater Oslofjordområdet OddvarHanssen LarsOve Hansen NINA NJKU NINANorsk institutt for naturforskning Verneverdigeinsekthabitater Oslofjordområdet OddvarHanssen LarsOve Hansen NINANorsk institutt for naturforskning nina oppdragsmelding 546 NINA•NIKUs publikasjoner Hanssen, 0. & Hansen, L.O. 1998. Verneverdige insekt- habitater. Oslofjordområdet. - NINA Oppdragsmelding 546: NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: 1-132. NINA Fagrapport Trondheim, august 1998 NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISSN 0802-4103 kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- ISBN 82-426-0947-0 skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- Forvaltningsområde: nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- Bevaring av naturens mangfold gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Conservation of biodiversity Opplag: Normalt 300-500 Rettighetshaver C): NINA Oppdragsmelding Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NIKU Oppdragsmelding NINA•NIKU Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINAaNIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper. Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- Redaksjon: funnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte Bjørn Åge Tømmerås grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern- NINA•NIKU, Trondheim avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner Design og layout: enn ovennevnte publikasjoner. Synnøve Vanvik Opplag: Varierer Fakta-ark Sats: NINA•NIKU Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert Kopiering: Norservice andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, Opplag: 250 politikere og interesserte enkeltpersoner). Kontaktadresse: Opplag: 1200-1800 NINA•NIKU I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings- Tungasletta 2 resultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjen- 7005 Trondheim nom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Tel: 73 80 14 00 Fax: 73 80 14 01 Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Prosjekt nr.: 16310 Verneverdig insekthabitat Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig signatur: 2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 546 Referat sonen). De indre delene av fylkene er i liten grad repre- sentert i dette arbeidet, da de i utgangspunktet er under- representert når det gjelder entomologiske undersøkelser. Hanssen, 0. & Hansen, L.O. 1998. Verneverdige insekt- Arbeidet er i første rekke basert på litteratursøk. Informa- habitater. Oslofjordområdet. - NINA Oppdragsmelding sjon fra lokalkjente entomologer, en spørrerunde i den 546: 1-132. mest aktive delen av vårt entomologiske miljø, samt opp- lysninger fra botanikere, har også gitt verdifulle bidrag. Det største mangfold av invertebrater i Norge finnes på En befaring av flere lokaliteter ble utført av forfatterne Øst- og Sørlandet. Svært mange sørlige og varmekjære sommeren 1994, og enkle inventeringer av insektfaunaen arter er her representert ved marginale populasjoner, på 20 lokaliteter ble gjennomført sommeren 1995. særlig i de kystnære delene av Oslofjordfylkene. Mange av denne landsdelens naturtyper, som ansees å være Til sammen 168 lokaliteter/områder er behandlet, og 80 av svært viktige i entomologisk sammenheng, har blitt sterkt dem er vurdert å ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å påvirket eller redusert i areal som en følge av stor be- gi en sikker verneverdi etter skalaen "ingen, lav, middels, folkningstetthet og de aktiviteter dette medfører. høy eller meget høy". Vurderingene er subjektivt basert på hvilke invertebratarter som er kjent fra de aktuelle lokali- Arter knyttet til de ulike typene av edelløvskog trues tetene. Det er i hovedsak den terrestriske delen av fauna- mange steder av omfattende hogst, rydding, nedbygging, en og funn av de to best studerte ordnene, biller og oppdyrking eller treslagsskifte. Områder med kontinuitet sommerfugler, som har utgjort det meste av bakgrunns- av gamle trær av de fleste treslag er kjent for å huse kunnskapen. Få ferskvannslokaliteter er altså tatt med, da mange truede arter. Gamle og hule eiker har et særdeles disse blir godt dekket i Dolmen (1995) og Bolghaug & truet faunaelement, bestående av mange spesialiserte og Dolmen (1996). De øvrige 88 lokalitetene er vurdert å ha sjeldne insektarter. Dette elementet finnes i dag nesten mangelfull entomologisk kunnskap, og er gitt en "antatt bare i kulturlandskapet, i form av tuntrær, aMtrær og i verneverdi". Den følger samme skala som foran, men er gamle beitehager; og bare noen ytterst få steder i skogs- utelukkende basert på potensialet for insektfaunaen med bestand. Arter knyttet til myrhabitater trues av drenering til hensyn til de forekommende habitater. mange formål. En rekke arter som lever i og ved fersk- vann og sumper trues av gjenfylling av dammer og tjern, Av de 80 lokalitetene med god bakgrunnskunnskap er 67 nedbygging av strandsoner, samt kanalisering av elver og gitt "høy" eller "meget høy" verneverdi. Fjorten av de 67 bekker. Sandstrender og strandenger får mange steder har allerede vernestatus. Et fåtall av disse har skjøtsel- sitt biologiske mangfold redusert ved nedbygging og av planer som ikke er tilfredsstillende mht entomologiske tråkkslitasje sommerstid. Omlegginger i landbruket har gitt verdier. De øvrige 53 lokalitetene anbefales vurdert etter dårligere vilkår for en rekke arter som regnes som gamle naturvernloven. Hele 41 av dem har helt eller delvis sin kulturfølgere; bl a arter knyttet til gjødsel på sandbunn og entomologiske verdi i løvskogshabitater. Forøvrig inne- gamle trær i løvhager. Nedbygging utgjør også den holder 21 av de 53 lokalitetene hovedsakelig eng- og viktigste trusselen overfor den rike insektfaunaen som andre åpenmarkshabitater, 12 av dem representeres av forekommer på urterike enger i denne landsdelen, f eks barskogshabitater, 11 av dem har ulike strandhabitater og tørrenger på kalkgrunn. 7 inneholder våtmark- og ferskvannshabitater. Felles for mange av disse lokalitetene er at de inneholder skog i Ingen av områdene i vårt land som er gitt vern etter sene suksesjonsstadier, og flere av dem har innslag av naturvernloven er så langt vernet med argumentasjon i gamle og hule trær. Hele 115 sjeldne, trelevende billearter entomologiske verdier. De eksisterende verneområder er og mer enn 70 sjeldne sommerfuglarter knyttet til løvskog trolig et viktig bidrag til bevaring av entomologiske verdier, utgjør argumentene bak verdien av disse lokalitetene. men dekker på langt nær det reelle behovet. Entomo- logiske verneområder vil først og fremst være viktige for å Blant de 88 lokalitetene med mangelfull bakgrunnskunn- bevare de mer spesielle og originale faunaelementene, skap, er 44 antatt å ha høy eller meget høy verneverdi. det vil si lokalt forekommende arter med strenge krav til Femten av disse har i dag helt eller delvis status som levesteder som det i utgangspunktet finnes lite av, eller naturreservat. For de øvrige 29, samt noen av de 15 som det har blitt markert mindre av. Forvaltningen av (delvis naturreservat), er det behov for utdyping for å arealer av naturkarakter som ikke vernes etter naturvern- sikrere kunne avklare verneverdien. Disse har svært loven er sannsynligvis også av stor betydning for mange sannsynlig faunaelementer som vi i dag regner som invertebratarter. Reservater vil trolig ikke under noen verneverdige sett i relasjon til de resterende arealer av de omstendighet være store nok til å sikre overlevelse for alle aktuelle naturtyper. våre arter over tid. De viktigste entomologiske faunaelementene i Oslofjord- Dette arbeidet er en sammenstilling av de entomologisk området er de som tilhører naturtyper som forekommer i sett best undersøkte habitater i fylkene som omkranser begrensede arealer. Dette er i hovedsak sene suksesjons- Oslofjorden, dvs Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og stadier av ulike typer skog, strandengsystemer på sand- Telemark. De kystnære områdene er prioritert på grunn av bunn, samt større systemer med våtmark og myr. Kombi- et pågående verneplanarbeid i denne sonen (RPR- nasjon av ulike naturtyper gir ofte muligheter for arter og 3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsrnelding 546 artsgrupper som øker verneverdien. Det vil si at land- skapsøkologiske forhold er viktige faktorer i planlegging Abstract av arealbruken i de kystnære delene av Østlandet. Hanssen, 0. & Hansen