KATOLSK KIRKEBLAD NR. 3 - 2014

God pilegrimssommer Gøsta af Gejerstam: St. Sunniva

g Det blir kirke på Jessheim s. 4 g Troen og den nye ateismen s. 18 g Glimt fra påskeleir s. 6 g Religion og konstitusjon s. 20 g Der det hele startet s. 16 g Kritisk i Den sentralafrikanske republikk s. 27 Hvor bor katolikkene? s. 12 De hadde mot til å se på Jesu sår

Pave Frans’ preken un- de vitnet overfor Kirken og verden om Ånden. Dette var hans store tjeneste der helligkåringsmessen Guds godhet, om hans miskunn. overfor Kirken; derfor liker jeg å tenke for pave Johannes XXIII på ham som lydhørhetens pave – lydhør og Johannes Paul II, 27. De var prester, biskoper og paver overfor Den Hellige Ånd. april 2014. fra det 20. århundre. De kjente dette århundres tragedier, men de ble ikke I denne tjenesten for Guds folk var overveldet av dem. Gud var sterkere i den hellige Johannes Paul II familiens I sentrum for denne søndagen, som avslutter dem; troen på Jesus Kristus, mennes­ pave. Han selv sa en gang at han øn­ Påskeoktaven og som den hellige Johannes kenes forløser og historiens Herre, var sket å bli husket som familiens pave. sterkere i dem. Guds miskunn som vi­ Jeg liker å understreke det nå mens vi Paul II ville at skulle vies til Guds Miskunn, ser seg i disse fem sårene, var sterkere er på vei mot en synode om familien og står den oppstandne Jesu herlige sår. i dem; Marias moderlige nærhet var med familiene, en vei som han helt sik­ sterkere i dem. kert ledsager og støtter fra himmelen.

Han viste dem allerede første gang I disse to mennene som betraktet Måtte begge disse nye hellige hyrder han åpenbarte seg for apostlene, på Kristi sår og vitnet om hans miskunn, for Guds folk gå i forbønn for Kir­ kvelden dagen etter sabbaten, opp­ bodde det «et levende håp» og en ken for at hun i disse to årene med standelsens dag. Men den kvelden var, «glede så herlig at den ikke kan rom- synode­vei skal være lydhør overfor som vi har hørt, ikke Tomas der, og mes i ord» (1 Pet 1,3.8). Det er håpet og Den Hellige Ånd i pastoral tjeneste for da de andre fortalte ham at de hadde gleden som den oppstandne Kristus familien. Måtte de begge lære oss å sett Herren, svarte han at han ikke gir sine disipler og som ingen kan ta ikke ta anstøt av Kristi sår, og å trenge ville tro uten å ha sett og rørt ved disse fra dem. Påskens håp og glede som har stadig dypere inn i den guddommelige sårene. Åtte dager senere viste Jesus gjennomgått uttømmelsens og av­ miskunns mysterium – den miskunn seg på nytt i nattverdssalen, midt blant kledningens smeltedigel, nærheten til som alltid håper og alltid tilgir, fordi disiplene, og Tomas var også der. Jesus synderne helt til det siste, like til vem­ den alltid elsker. henvendte seg til ham og inviterte melsen ved bitterheten i lidelsens kalk. ham til å røre ved sine sår. Og denne Dette er det håp og den glede som de to n oppriktige mannen, denne mannen hellige paver mottok som gave fra den Lesningene i messen var Joh 20,19–31; som var vant til å undersøke ting selv, oppstandne Herre og som de selv gav Apg 2,42–47 og 1 Pet 1,3–9. han knelte ned foran Jesus og sa: «Min videre i overflod til Guds folk – som er Herre og min Gud!» (Joh 20,28). dem evig takknemlig.

Jesu sår er en anstøtssten for troen, Dette håpet og denne troen fylte det St. Olav – katolsk kirkeblad hvori opptatt «Klippen» (Midt- men de er også en bekreftelse på troen. første fellesskapet av troende i Jerusa­ Norge, 1950-78), «Stella Maris» (Nord-Norge, 1950-68) og «Broen» (Landsdekkende, - 2009). Derfor forsvinner ikke sårene på den lem, beskrevet i Apostlenes gjerninger Utgis av: oppstandne Jesu legeme; de forblir (jf. 2,42–47), slik vi har hørt det i an­ Norsk Katolsk Bisperåd fordi nettopp de er det permanente nen lesning. Det er et fellesskap hvor Nr. 3–2014, årgang 126 – ISSN 0802-6726 Oslo katolske bispedømme tlf.: 23 21 95 00 tegnet på Guds kjærlighet til oss, og de man lever kjernen i Evangeliet, det vil Trondheim Stift tlf.: 73 52 77 05 er uunnværlige for å tro på Gud. Ikke si kjærlighet og miskunn, i enkelhet og Tromsø Stift tlf.: 77 68 56 04 for å tro at Gud eksisterer, men for å tro broderlighet. Adresse: Akersveien 5, 0177 Oslo at Gud er kjærlighet, miskunn og tro­ Faks: 23 21 95 01 E-post: [email protected] skap. Den hellige Peter tar ord fra Jesaja Det er dette bildet av Kirken som Det an­ www.katolsk.no/kirkebladet og sier til de kristne: «Ved hans sår ble net vatikankonsil holdt opp for seg selv. Redaktør: Heidi H. Øyma (HHØ) dere helbredet» (1 Pet 2,24; jf. Jes 53,5). Johannes XXIII og Johannes Paul II Redaksjon: samarbeidet med Den Hellige Ånd for å Kristine Dingstad (KD), sr. Anne Bente Hadland OP (ABH)

Den hellige Johannes XXIII og den gjenopprette og ajourføre Kirken i hen- Nord-Norge-kontakt: Stiftskontoret tlf.: 77 68 42 77 hellige Johannes Paul II hadde mot hold til hennes opprinnelige skikkelse, Midt-Norge-kontakt: til å se på Jesu sår, til å røre ved hans den skikkelsen som helgenene har gitt Stiftskontoret tlf.: 73 52 77 05, faks: 73 52 87 90 sårede hender og hans gjennomborede henne gjennom århundrene. La oss side. De skammet seg ikke over Kristi ikke glemme at det er nettopp helgene­ Trykk: Frode Fjellberg AS Opplag: 90 550 kropp, de tok ikke anstøt av ham, av ne som bringer Kirken fremover og får Redaksjonsslutt: 21.5. Deadline for neste nr: 20.8 hans kors. De skammet seg ikke over henne til å vokse. Da han sammenkalte sine medmenneskers kropp (jf. Jes konsilet, viste Johannes XXIII en deli­ Signerte artikler står for forfatterens regning.

58,7) fordi de i hvert lidende menneske kat lydhørhet overfor Den Hellige Ånd. Gaver til St. Olav kirkeblad fra utlandet: så Jesus. De var to modige menn, full Han lot seg lede, og han var en hyrde Sparebanken Sør, Postboks 200, 4662 Kristiansand BIC/SWIFT: SPSONO22XXX IBAN: NO43 3000 2275 321 av Den Hellige Ånds frimodighet, og for Kirken, en «ledet leder» – ledet av 3 - 2014 ADRESSEFORANDRING: [email protected] / TLF.: 23 21 95 10 – GAVER TIL ST. OLAV KIRKEBLAD: 3000.22.75321 De hadde mot til å se på Jesu sår Glimt fra feiringen Foto: Mats Tande

Helligkåringen av Johannes XXIII og Johannes Paul II ble feiret også i Norge. St. Olav bringer her bilder fra den store festmessen i Trefoldighetskirken i Oslo.

Mer på katolsk.no Biskop Eidsvigs preken og flere bilder fra festmessen finnes på katolsk.no. Billed­ kavalkaden inneholder også lydklipp. 3 - 2014 3 Jessheim St. Gudmund skal få kirke Av Heidi H. Øyma

St. Gudmund menighet på Jessheim er den eneste katolske menigheten i Norge uten kirke. Det skal det snart bli en råd med.

P.t. holder menigheten hus i foreløpige paviljonger («kirke på hjul»), men leie­ kontrakten med kommunen for tomten 3D-modell av St. Gudmund – laget av Hoang Vu disse står på, utløper i februar 2016. Derfor er det ekstra viktig å få på plass en permanent løsning. Menigheten, også bedre muligheter for utleie med Trondheim har vært inspirasjonskil­ som også omfatter området ved Garder­ tilhørende inntekter. den her. Det er generelt tilrettelagt for moen flyplass, ligger i en region med effektiv drift, vedlikehold og renhold. høy befolkningsøkning, et område som Kirken byr på mange jobbmuligheter. Den de­ St. Svithun kirke i Stavanger er refe­ Menigheten planlegger også en maria­ mografiske utviklingen i St. Gudmund ranseobjekt for St. Gudmund. Dette hage mellom de to fløyene i anlegget. tilsvarer dette. Per 15. mai i år sognet innebærer at St. Gudmund vil minne 4244 katolikker til menigheten. Da om St. Svithun, men den blir ingen Kirken er orientert øst–vest med koret den flyttet inn i sin mobile løsning for blåkopi av storebroren i vest. mot øst. Kirkerommet vil få både mor­ drøyt tre år siden, hadde medlemstallet gen- og kveldssol. Hai-Nam Vy mener nettopp passert 1900. Kirkerommet har 300 sitteplasser i det vakreste synet vil møte dem som skipet pluss 25 plasser på benker langs går i 8-messen om morgenen og får Oslo katolske bispedømmes eiendoms­ veggene. Disse benkene har den sne­ oppleve solen fra vinduet over koret. sjef Hai-Nam Vy, som selv bor på dige sideeffekten at de kamuflerer utlø­ Jessheim, har gitt St. Olav innblikk i et pet for den vannbårne varmen i kirken. Takk prosjekt som både er kommet langt og Når det er behov for det, vil menigheten Hai-Nam trekker frem at mye av æren er svært godt gjennomtenkt. også kunne bruke 80 sitteplasser på for at prosjektet er kommet så langt, galleriet sammen med kirkekoret. Kir­ tilhører arkitekt Terje Andersen, Tomten ligger i Kverndalen, ca 1,5 km ken omfatter også et «gråterom» med som har vært en uunnværlig hjelp for vest for Jessheim sentrum. Det forelø­ høyttalere og glassvegg som sikrer full henne og byggekomiteen. En annen pige menighetsanlegget står et annet sikt mot alteret. Det blir et lite blomster­ viktig støtte har vært Jan Berge. sted, noe som betyr at det kan være i sakristi og et rommelig hovedsakristi bruk under byggetiden. på 30 m2 med toalett. Hai-Nam avslutter med å understreke at menigheten er takknemlig for ek­ Prosjektet omfatter tre presteleilighe­ Utvendig blir kirken dekket med stern hjelp. St. Gudmund har fått seks ter med to gjesterom med egne bad. upusset, gråhvit tegl. Innvendig blir glassmalerier, som vil bidra til varmt Det blir kapell i loftsetasjen i boligde­ det pusset betong, men med en del lys i kirkerommet. Disse er en gave fra len av komplekset. treverk som gir rommet et varmt preg. Trondheim stift ved biskopen og stod Prosjektet prioriterer i det hele tatt god opprinnelig på St. Elisabeth hospital i Menighetslokaler inkluderer menig­ og varm belysning, og det jobbes også Trondheim. Kanskje kan denne typen hetssal med kjøkken, fem katekese­ mye med akustikk. Gulvet blir i natur­ gjenbruk inspirere også andre? rom, to møterom, tre kontoret, ett sten, etter konsultasjon med menighe­ samtalerom og åtte toaletter. Det blir ten. Taket får mørke taksten. – Dessuten har Akersveiens vaktmes­ handicaptoalett på hver etasje. Anleg­ ter Francis Subramaniam lovet at get tilfredsstiller selvfølgelig kravene Anlegget får 80 parkeringsplasser, bispedømmets håndverkerteam skal til universell utforming på alle måter. med to handicapplasser. De skal ligge hjelpe til med å legge parketten for oss. Menighetssalen kan deles i to med i en allé opp mot kirken (ikke slik Da sparer vi ikke lite, smiler Hai-Nam. lydisolerte foldedører slik at ulike akti­ men ser på modellen). Alleen opp mot viteter kan pågå samtidig. Dette gir det tekniske hovedbygget på NTNU i n 3 - 2014 4 +216,00 Tårn

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

+210,00 Prosjektfakta og fremdriftsplan Tak Vindu • Terje Andersen har utarbeidet

+199,88 Galleri m/ orgel og benker Kors Loft (gjennomgående i forprosjektet i samarbeid med Hai yttervegg, glassbygge sten eller glass i karm) +197,402

+197,10 2. Etasje/ Galleri +194,493 +194,212 +194,365 +194,246 Kirke rom +194,177 +193,780 +193,748 +194,511 +194,281 +194,386 +193,376 Vestibyle Skrifte stol +193,89 +193,91 Nam Vy og menighetens bygge­ +193,80 +192,137 1. Etasje

Kjøkken Teknisk +189,349 +190,722 +189,292 +189,135 rom +190,018 +189,305 +189,706 +189,263 +189,348 +189,211 +189,519

+190,00 vei fortau Underetasje+189,068 komité. Forprosjektet baserer seg på menighetens forarbeid. Disse

Byggegrense tegningene ligger nå hos SPISS- Lengdeprofil A Tomtegrense arkitekt for videre revidering. SPISS er ansvarlig søker for ram­

+216,00 +216,00 Tårn Tårn metillatelse og igangsettingstil­ E D C B A

+210,00 +210,00 Tak Tak latelse og prosjekterende i forhold

nabobygg, høyde IKKE korrekt! til offentlige myndigheter. Utfø­

+199,88 +199,88 Loft Loft

+198,603

+197,10 +197,10 2. Etasje/ Galleri +194,715 +194,632 2. Etasje/ Galleri +194,946 relsen ligger hos PK-entreprenør. +194,409 +193,601 +193,799 +195,125 +192,667 +194,288 +194,750 +194,690 +193,139 +193,239 veiskulder +192,895vei fortau veiskulder +193,80 +193,80 1. Etasje 1. Etasje Siden menigheten har gjort mye +190,00 +190,00 Underetasje Underetasje +187,133

+186,939 +187,107 +187,321 +187,009 fortau +186,800 vei +185 forprosjektering selv, er arkitekt­

+182,970

Lengdeprofil B Byggegrense pln

Tomtegrense . utgiftene lave. - 190514 17 v _ Gudmund . St

2045 2045 • Prosjektledelse og byggeledelse Ark \ 1 1 \ Tegninger \ ligger hos Oslo katolske bispe­ SKISSEPROSJEKT

Prosjekt: Jessheim

St. Gudmund kirke GNr.: /BNr.: Gnr.: 136/ Bnr.: 155

SPISS Arkitektur & Plan AS Gudmund dømmes eiendomsavdeling. Vestre Strandgate 26 Postboks 151 4662 Kristiansand S St St Telefon: Tlf. 417 78 000 E-post: [email protected] 2045 2045 Tegnet Arkitekt Ark Oppdragsgiver: Oslo katolske bispedømme \ 2100

VES SEB/ MAG A3 - Tegningsnr.: A30-5 Rev.

Dato Målestokk 2000

ProsjektNr.. \ 2045 24.03.2014 1:400 Tegnings Tittel: Lengdeprofil A og B P : Sti : Skrevet Ut: 20. mai 2014 • I mai innvilget Ullensaker kom­ mune dispensasjon fra regule­ ringsbestemmelsene slik at kir­ ken kan ha et 25 meter høyt tårn.

136/153 En nødvendig dispensasjon for å kunne bygge tre presteleiligheter 136/25 ble også innvilget. Dermed ligger

136/153 veien åpen for videre fremdrift.

4 000

Avstand fra tomtegrense til YK Tak. • Når dette leses, er nabovarsel

1 Fasade Nord vest A A A

Fasade vest Fasade vest Fasade Fasade Snitt Snitt Snitt 136/154 1 2 3 4 5 6 7 8 D D D 9 10 11 12 13 14 2

21 38 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 Snitt Snitt Snitt Snitt 3 55 71 87 22 39 5 x 160 = 800 5 x 160 = 800 Fasade nord D-02-L Fasade nord 12 x 24 E E BK 4 56 72 88 23 40 22 x 173 = 3 800 7,6 m2 21 21 x x - 05 Gard. Herre 400 400 400 400 x x D - 06

10 10 D-05

2 D 3 3 3 3 12,9 m 3 3 10 x 21 16 21 x x 5 - 05 57 73 89 24 41 D D D 10 10

WC-H Sal 1 9,5 m2 151,1 m2 sendt ut og søknad om rammetil­ 10 x 21

6 Ren sone 12 20 24 900 x x Åpning . Tekn.rom/ EL. Vent-Fyr - 01 . x x

V 2 9 9 Bh Åpning 22 22

Bh 62,7 m - L 24 x x

- 02 Foldevegg Foldevegg YD-47x35 D 11 11 57 x 35 57 x 35 57 x 35 Snitt C 35 Snitt C - 01 x x 200 200 200 200 YD 9 9 9 9 9 9 27 27 7 - L 24

Hovedinngang/ Trapperom x 2 - 02 D 103,4 m 11 Kjøkken 2

12 56,0 m 20 24 900 x x . - 01 . Åpning x V 9 9 Bh Åpning 22 22 10 x 21 Bh Sal 2 141,9 m2 8 25 42 58 74 90

WC-D 21 x x

C - 05 C 2 9,8 m D 10 10 9 26 43 59 75 21 x x - 05 000 000

D Skitten sone 10 10 400 400 400 400 ØstØst Øst 21 28 28 28 Felles Gard. Dame VestVest x x - 05 3 3 3 3 22 x 173 = 3 800 2 3 3 D HC-WC 14,7 m 10 10 5,5 m2 D-0? Kun fill for å vise gulvbelegg etter beskrivelsen: Bh. 900 Bh. 900 13 x 21 FasadeFasadeFasade 44 76 27 60 91 10 FasadeFasade B B [ligger på lag "255- Gulvoverflate"] 20 x 35 19 x 21 19 x 21 Trapp D-03 V-01 V-01 22 x 173 = 3 800 Lysbrønn Lysbrønn 14,7 m2 Møterom 1 Lager for mobil scene. 0 35 Steinfliser som i kirkerommet

- 01 x 2

35 42,2 m - 02 . Bh IV

x x Gang 28 28 2 YD

31 31 22,5 m 11 28 45 61 77 latelse for prosjektet levert kom­ Fliser D-0?

35 58 x 35 13 x 21 x x - 04 Foldevegg D 10 10

21 Parkett (stavparkett) x x 29 46 62 78 92 12 0 Tårnheis 35

Tårnheis Åpning 14 14 . 3,9 m2 x Kjeller m/ bodareal for leilighetene Bh IV - 02

19 19 2

ØstØstØst kontorfløy kontorfløy kontorfløy 123,1 m 000 000 000 000 Klokketårn 12 12 12 12 12 12

Klokketårn 21 7,3 m2 Snitt B x 7,2 m2 D-04 Åpning 10 10 10 x 35 FasadeFasadeFasade 30 47 63 79 13 0 35 . 02 Undervisning 2 x x - V Bh 2

31 31 43,3 m 48 80 31 64 93 14 Snitt B

A A 32 49 65 81 15

1 575 1 425 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 39 000 33 50 66 82 94 16 1 1a 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 munen. Hvis behandlingen av A A A Snitt Snitt Snitt 1600mm offentlige bygg 34 51 67 83 17

Fasade vest Fasade vest Fasade vest Fasade Fasade Sør D D D

1500mm bolig Snitt Snitt Snitt Snitt 52 84 35 68 95 18 36 53 69 85 19 96 37 54 70 86 20 søknaden går raskt, er det realis­ tisk å kunne begynne gravearbei­ dene i slutten av august. Kartutsnitt 03.04.2014 Målestokk 1:1000 • Byggetid er estimert til 18 måne­ Ullensaker kommune der. Ferdigstillingsdago er innen pln . 17 v _ utgangen av mars 2016. Gudmund . St 2045 2045 Ark \ 1 1 \ Tegninger \ SKISSEPROSJEKT Merknad: Prosjekt: Jessheim St. Gudmund, Kverndalsvegen, 2050 Jessheim kirke Gnr.: 136/ Bnr.: 155

SPISS Arkitektur & Plan AS Gudmund

Vestre Strandgate 26 Postboks 151 4662 Kristiansand S St Telefon: Tlf. 417 78 000 E-post: [email protected] 2045 2045 Dato: 290414 Tegnet Arkitekt Ark Oppdragsgiver: Oslo katolske bispedømme \ 2100

VES SEB/ MAG A3 - Tegningsnr.: A10-1 Rev. 2000 2000

Fasade Nord ProsjektNr.. Dato Målestokk \ Rev Dato Sign Kontr. Beskrivelse 2045 24.03.2014 1:1000 Tegnings Tittel: Situasjonsplan P : A Sti : Finansiering Skrevet Ut: 29. april 2014 Snitt Fasade vest Fasade D 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 kor 14 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 Snitt Snitt hjelp hjelp

Snitt Snitt Prosjektkostnadene er estimert til

Fasade nord Fasade nord Fasade Nord 50 millioner. Tomten er nedbetalt. E 26 x 149 = 3 886 E åpent ned 106A Benk Benk Benk Skriftestol A

21 106

?

21 x x

- 05 BK 19 x 174 = 3 300 0

-

x x D 2 WC

D 10 10

3,7 m 8 Snitt Fasade vest Fasade 1,6 m2 D 400 400 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 kor 14 3 3 3 Gudmund Døpefont . St 800

3 3 000 3 000 1053 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 2 3 000 3 000 = Snitt Snitt 8,0 m Menigheten har 1,1 millioner i opp­ åpent hjelp 173 173

x x Sakresti Bøker

ned benkeskap 22 22

/ / 25,2 m2

D m D Snitt Snitt

Arbeidsbenk Arbeidsbenk støtte for bok ved høytlesning spart overskudd fra 2013 og regner Fasade nord Fasade nord 10 x 25 D-05

E 26 x 149 = 3 886 E åpent ned Benk Benk Benk 106A Skriftestol

21 106

?

21 x x

- 05 BK 19 x 174 = 3 300 0

-

x x 101 D 2 WC 108 109

D 10 10 29 25 3,7 m 8 2 Alter Snitt C - 03 x x x x

- 06 1,6 m 200 Våpenhus Kirkerom - 300 plasser Kor 200

400 400 med å ha 1 million i årlig driftsover­ D YD 9 9 9 27 27 2 47 2 2 3 3 3 86,6 m 348,1 m 64,1 m Gudmund Døpefont . St 800 Tabernakel

3 105 2

= 8,0 m åpent 173 173

x x Sakresti Bøker

ned benkeskap Gangbro 22

/ / 25,2 m2 D m D skudd fremover. For å klare prosjek­ 21 Arbeidsbenk Arbeidsbenk 107 506 støtte for bok x x .

V - 02 ved høytlesning 12 12 Barn - Skrikerom Bh 31,3 m2 25 10 x 25 21 bolig 506 - 0 x x x x . D NB! D-05 C V - 02 C 10 10 12 12 Bh 800 MÅ lydisoleres, monteres 3 = høytaler

173 173 åpent trapp trapp 21 x x tet har menigheten ulike innsam­ åpent 506 x x 22 22 ned

. 2 ned V - 02 7,4 m 000 101 108 109 12 12 Bh 29 25 Alter Snitt C - 03 x x x x 400 400 hjelp hjelp - 06 200 200 28 28

Våpenhus Kirkerom - 300 plasser Maria Kor Vest D 3 3 3 21 YD

9 9 19 x 174 = 3 300 9 27 27 2 47 2 2 506

86,6 m x 348,1 m 64,1 m . V - 02 Tabernakel 12 12 Bh D-x Snitt 20 x 25

Gangbro åpent ned Benk Benk Benk Øst Fasade Fasade Fasade B B lingstiltak. Det vil også bli søkt om 104 løfteplatform ( f.eks TKS-Apollo 4) 10 x 21 10 x 21 yttermål: 1700 x 1300 mm platform: 1620 x 1160 mm D-05 D-05 Løfteplatform lysåpn.dør: 2050 x 910 mm 15 x 24 Lysbrønn utsparingsmål: 1730 x 1330 mm

800 110 YD-x 2,4 m2 102 3 = 21 Håndvask

107 506 x x - 02

173 173 Hjelpesakresti .

Trapp x 123 V

22 22 2 Utslagsvask 12 12

Barn - Skrikerom Bh 15,4 m ? 22 2 Overbygget gangareal 15,5 m 19 x 174 = 3 300

x x 2 Gang - 0 31,3 m kor

D 122 25 1 200 2 21 10 10 bolig 506 13,8 m - 0

x x 116 x x støtte fra tyske katolske velgjørere . D HC-WC NB! C V - 02 C 10 10 12 12 Bh 800 2 MÅ lydisoleresMøterom, monteres 3 5,5 m = 2 hjelp

høytaler 21,9 m 15

173 173 åpent 10 x 21 trapp trapp YD 21 åpent x 506

D-0? x x x 22 22 ned 114

. - x 2 29 21 ned V - 02 111 7,4 m 000 x x 12 12 - 01 Snitt Snitt Bh Vindfang D 10 10 bolig 400 400 D-05 hjelp Bad/ WC

28 28 2 Maria

Vest 12,8 m 112 øst 3 3 3 21 19 x 174 = 3 300 D-0? kontorfløy 10 x 21 2 506 5,1 m 340 x x

. 3 103 10 x 21 Gjesterom = V - 02 og fra bispedømmets byggefond. All 12 12 Bh

Snitt Snitt 2 176 176 åpent ned 115 trapp 113 13,1 m x x Trapp tårn D-x Øst 21 000 000 19 19 21

x x - 05 ? 2 21 20 x121 25

Felles gang Gang x hjelpe - 01 D åpent16 ned,6 m Øst Fasade

x x Benk Benk Benk D - 0 10 10 Fasade Fasade 12 12 117 12 B 2 2 10 B D Gang 3,7 m 3,5 m 24 24 tv - x hjelp hjelp 13 13 løfteplatform ( f.eks TKS-Apollo 4) - x

Snitt B 104 x x 10 x 21 10 x 21 2 yttermål: 1700 x 1300 mm vf.

19 x 174 = 3 300 14,2 m D

platform: 1620 x 1160 mm YD D-05 D-05 Løfteplatform lysåpn.dør: 2050 x 910 mm 15 5,0 m2 15 15 x 24 Lysbrønn utsparingsmål: 1730 x 1330 mm Fasade Mariahave

800 110 YD-x

2 10 x 21 3 2,4 m 102 Snitt bokhylle = Fasade D-05 Håndvask

173 173 Hjelpesakresti 21 Trapp x støtte er kjærkommen! 123 22 22 x x H01012.2 Utslagsvask - 01 10 x 21 10 x 21 10 x 21 15,4 m ? 22 Overbygget gangareal 2 19 x 174 = 3 300 D-0? D-0? D-0? 15,5 m D

x x H0101.1 10 10 Gang - 0 Bad kor 2 D 122 1 200 13,8 m 10 116 Stue/ kjk. 2 120 5,7 m 119 HC-WC 2 118 Møterom 45,9 m Snitt hjelp glassfelt Kontor 5,5 m2 Snitt hjelp glassfelt

10 x 21 hjelp Kontor 2 2 10 x 21 Kontor21,9 m 15 H0101.3 16,2 m YD D-01 8,0 m2 D-0? 14,6 m2 x 114 Sov - x Snitt B 29 111 21 x x - 01 Vindfang 10,7 m2 Snitt D 10 10 bolig Bad/ WC 12,8 m2 D-05 112 øst D-0? kontorfløy 10 x 21 5,1 m2 340 Frys

/ 3 103 10 x 21 Gjesterom = Kjøl 2 176 176 A åpent ned 115 trapp 113 13,1 m A x x Trapp tårn Øst 21 000 000 19 19 21

x x - 05 2 21 ? 121

Felles gang Gang x hjelpe - 01

16,6 m D x x D - 0 10 10

12 12 117 12 2 2 10

D Gang 3,7 m 3,5 m 24 24 tv - x hjelp hjelp 13 13 - x x x Snitt B 2 x vf.

19 x 174 = 3 300 14,2 m D YD 15 15 15 15 Sogneprest Andreas Rupprecht 5,0 m2 Fasade Fasade Mariahave 1 575 1 425 10 x 21 Snitt Snitt bokhylle 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 D-05 3 000 3 000 3 000 Fasade 21

x x H0101.2 10 x 21 10 x 21 10 x 21 39 000 - 01 D-0? D-0? D-0? H0101.1 D 10 10 Bad Stue/ kjk. 2 1 1a 2 120 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 5,7 m 13 14 119 45,9 m2

118 A Snitt hjelp glassfelt Kontor Snitt hjelp glassfelt 10 x 21 SM håper at flest mulig vil gi via Kontor H0101.3 16,2 m2 Kontor D-01 8,0 m2 14,6 m2 Sov Snitt B Snitt 2 1600mm offentlige bygg 10,7 m pln . Fasade vest Fasade Frys Fasade Sør / Kjøl

A D A - 190514 avtalegiro. Den som ønsker å støtte 1500mm bolig 17 v _ Snitt Snitt

1 575 1 425 Gudmund

3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 . 39 000 St

2045 2045 prosjektet, kan henvende seg til 1 1a 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Ark \ 1 1 A \ Snitt Tegninger 1600mm offentlige bygg \ pln .

Fasade vest Fasade ham på [email protected]/ Fasade Sør SKISSEPROSJEKT D Prosjekt: Jessheim Merknad: - 190514 17

1500mm bolig kirke v _ Snitt Snitt St. Gudmund, Kverndalsvegen, 2050 Jessheim Gnr.: 136/ Bnr.: 155

SPISS Arkitektur & Plan AS Gudmund Gudmund 95 17 17 89. .

Vestre Strandgate 26 Postboks 151 4662 Kristiansand S St Dato: foreløpig 200514 Telefon: Tlf. 417 78 000 E-post: [email protected] St 2045 2045

Ark \ Tegnet Arkitekt Oppdragsgiver: Oslo katolske bispedømme 2045 Ark \ 2100 - VES SEB/ MAG A3 1 Tegningsnr.: A20:x100 Rev. \ 2000 2000

ProsjektNr.. Dato Målestokk \ Rev Dato Sign Kontr. Beskrivelse Tegnings Tittel: P : Tegninger 2045 24.03.2014 1:200 PLAN 1. Etasje \ Sti : SKISSEPROSJEKT Skrevet Ut: 20. mai 2014 Merknad: Prosjekt: Jessheim St. Gudmund, Kverndalsvegen, 2050 Jessheim kirke Gnr.: 136/ Bnr.: 155

SPISS Arkitektur & Plan AS Gudmund

Vestre Strandgate 26 Postboks 151 4662 Kristiansand S St Dato: foreløpig 200514 Telefon: Tlf. 417 78 000 E-post: [email protected] 2045 2045 Tegnet Arkitekt Ark Oppdragsgiver: Oslo katolske bispedømme \ 2100

VES SEB/ MAG A3 - Tegningsnr.: A20:x100 Rev. 2000 2000

ProsjektNr.. Dato Målestokk \ Rev Dato Sign Kontr. Beskrivelse Tegnings Tittel: P :

3 - 2014 2045 24.03.2014 1:200 PLAN 1. Etasje Sti : Skrevet Ut: 20. mai 2014 5 Påskeleir – Persvold Zawadzka Anja Foto: et minne for livet

Av Victoria Oftestad

Å samle konfirmantene i Den stille uke – som jeg må innrømme ikke ble så stille – var en smart ting å gjøre av Norges Unge Katolikker. Etter denne leiren tror jeg aldri jeg vil se på påskehøytiden med samme øyne, og jeg har fått venner for livet.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke så spesielt frem til påskeleir på Skog­ stad, mest fordi jeg ikke kjente sær­ rent klokka to om natta); PMS – prak­ hvert fall sikkert: Jeg fikk vite mer om lig mange, og fordi jeg heller ville tisk moro sport, hvor man holdt på noen på de to minuttene enn jeg ville tilbringe påsken innenfor husets fire med fysiske aktiviteter, som oftest ute fått på hele leiren! vegger og ikke på et trangt leirsted i det «forfriskende» været; og mys­ der man måtte stå opp lenge før man teriegruppa, hvor man gjorde alt fra pleide. Likevel ble jeg positivt over­ massasje til leiravis og marshmallow- Facebook i papirform og Påske-OL rasket – Skogstad var jo kjempekose­ grilling ute i skauen med afrikansk En av tingene vi gjorde da det var fri­ lig, og jeg fikk venner for livet i løpet vri. Aktivitetsgruppene gjorde at vi tid, var å skrive lapper og legge dem i av den første timen etter ankomst. På leiren hadde vi fantastiske ledere som snekret sammen et tett program, så det Å stå sammen med mange andre katolikker og endelig kunne si ble lite tid til å kjede seg. «halleluja» og «god påske» etter en midnattsmesse, det er ekte påskeglede for meg. Aktivitetsgrupper og speeddate Noe av det vi var med på, var akti­ vitetsgruppene. Alternativene var: fikk mange nye venner og fikk oppleve boksene som sto på pianoet. Det var en drama, som fremførte flere påskere­ ekte «leirspirit» på høyt nivå. boks der man kunne skrive anonyme laterte skuespill, mange fikk vist sin spørsmål til pater Khiem, som han dramatiske side her; musikkgruppa, En av de første dagene, da ikke alle svarte åpent på i fellesskap. I en annen som øvde på sanger til både messen og kjente alle, hadde vi «smurfefest», der la vi lapper til vår utdelte, hemmelige fra mer populære sjangre, de fremfør­ alle var utkledd som drømmeyrket venn, disse ble lest opp under målti­ te vakkert siste kvelden (jeg skjønner og malt blå i ansiktet som smurfer. dene. Den tredje var den mest aktive ikke helt hvordan de klarte å synge så Her ble vi introdusert for noe jeg ikke og var laget for at de «facebook-avhen­ Foto: Anja Zawadzka Persvold Zawadzka Anja Foto: hadde vært med på før: gige» ikke skulle får anfall – dette var speeddate. Alle jentene facebook i papirform hvor man kunne satt på hver sin stol, mens skrive statuser, like ting og alt det man guttene roterte rundt og kan digitalt. Dette ble også lest opp flyttet seg for hvert andre under maten, og det var flere som fikk minutt for å snakke med seg noen overraskelser. hver av jentene. Her var det brukt både «sjarmere Påske-OL var en ting som krevde i senk»-metoden, «sitte samarbeid og lagånd – hvert av lagene stille til de to minuttene skulle ha sin egen dresscode og skulle har gått»-metoden og gjennomføre ulike aktiviteter, som bla «føre en vanlig samtale»- skyte på blink med luftgevær, skyte metoden. Jeg tror nok de erter på rumpe, komme gjennom fleste syns sistnevnte hinderløype med pepper over leppa fungerte best. En ting er i og mange fler. Den eneste haken var 3 - 2014 6 Foto: Anja Zawadzka Persvold Zawadzka Anja Foto: at gjennom alle lekene skulle man nydelig midnattsmesse, noe som var beholde en kokosbolle og en vannbal­ en ny opplevelse for mange. Å stå long – noe som var lettere sagt enn sammen med mange andre katolikker gjort. Mitt lags kokosbolle ble spist og endelig kunne si «halleluja» og «god av en av lederne før lekene startet, og påske» etter en midnattsmesse, det er vannballongen vår, «Little Pinkie», ble ekte påskeglede for meg. Etter dette sprukket av en annen deltager – med kunne festen begynne, i par ble vi satt vilje! Da lekene var over, tror jeg det til bords og servert de deiligste retter bare var én kokosbolle igjen fra alle (da var klokka halv ett om natta!), lagene! mens vi lyttet til sang, fantastiske taler og gjennomførte det som sto på lap­ Vanskelig faste og velfortjent fest pene under tallerkenen vår. På disse På langfredag skulle alle faste, bare lappene kunne det stå alt fra «hold en spise tre måltider (uten kjøtt), godteri liten tale», til «dans fugledansen foran var forbudt, og stemmen skulle brukes alle». Etter middagen var det på tide å så lite som mulig. Dette viste seg å få ut all energi på dansegulvet, og uten være vanskelig for visse personer. Da å overdrive, så danset vi hele natten – vi gikk tur for å få tiden til å gå, klarte jeg var selv en av dem som fikk et lite en liten gruppe å snike seg inn på en sjokk da jeg så hvor lyst det plutselig bensinstasjon og kjøpe pølse, godteri var ute morgenen etter. og lignende. Dette fikk konsekvenser – blant annet måtte de vaske opp og fikk Dette var bare noen av tingene vi Til høyre: P. Khiem tenner påskelyset fra den velsignede ilden. andre kjedelig oppgaver. gjorde på leiren, så det var mildt sagt en begivenhetsrik uke og helt klart en påsken egentlig er. For alle som snart Påskeaften var høydepunktet for lei­ av de beste påskefeiringene i mitt liv. er konfirmanter: Dra på påskeleir! Du ren – det er jo tross alt det hele fasten Jeg tror også mange fikk oppleve sam­ kommer til å få så mye ut av det! bygger opp mot! Vi startet kvelden – holdet og det fine med å være katolikk etter at vi hadde pyntet oss – med en på en ny måte og lærte hvor essensiell n

lederkurs for eksisterende OKBs pastoralavdeling og fremtidige arrangerer lederkurs for alle som er invol- vert i bispedømmets ekteskapsforbereden- Ekteskapsforberedende team de kurs, eller som ønsker å bidra i denne tjenesten i fremtiden. Vi trenger stødige ek- Vi ønsker ektepar med noe fartstid og alle tepar med en del års fartstid, som sammen prester Velkommen med sin sogneprest kan tenke seg å ta del i Kirkens forberedelse av par som skal gifte seg. Det er stort behov for ektepar som i STED: Mariagården, Akersveien 5, 0177 Oslo tillegg til polsk, engelsk, litauisk eller vietna- Tid: Fredag 24.10. kl. 18 – søndag 26.10. kl. 13.30 mesisk, også kan godt norsk. I kurset inngår PROGR AM VIL BLI SENDT UT rett over sommeren. innføringer i: Hold av helgen 24.-26. oktober! • Bispedømmets kursmateriale • Ekteskapsteologi • Betingelser for gyldig inngåelse av ekte- skap • Dokumentkrav • Kirkens lære om seksualitet og fruktbarhet • Kommunikasjon, konfliktforebygging og forsoning • Familieliv og trosformidling • Praktisk veiledning i gruppeøvelser og undervisningsmetoder

Vil dere vite mer, kontakt Maria E. Fongen på telefon 23 21 95 77 eller E-post: [email protected] 3 - 2014 7 Aktuelt fra Feiringen av tusenårsminnet for Olav den Helliges

St. Olav forlag omvendelse

Klassikere: En sjels historie

296 sider | innbundet 298.- Høsten 2014 Tors. 18. sept.–søn. 21. sept. Thérèse av Lisieux’ enestående P. Erik SM og Geir Gundersen selvbiografi foreligger for før- ste gang på norsk! Oversatt av Tors. 16. okt.– søn. 19.okt. Jeanne Wreden og med forord av P. Rory SM og Bjørg Eimstad nonnene i Karmel, Tromsø.

St. Olav malt av Gösta af Geijerstam. Tors. 20. nov. – søn. 23. nov P. Erik og Sr. Marit CSJ Klassikere: Ortodoksi 2014 marker 1000-årsjubileet for Olav den 10- dagers retrett for enkeltpersoner Helliges omvendelse og dåp i den franske Tirs. 4 nov. – tors. 13.nov. 200 sider | byen Rouen. Det vil være et mangfold av Sr. Marit CSJ, p. Jo Neve SM, liturg innbundet arrangementer, følgende er av særlig interesse for 298.- norske pilegrimer. Retretter i advent: Tors. 27. nov.– søn. 30. nov. Onsdag 15.10: Olavsoratoriet 2014 – Olav P. Rory SM og sr. Marit CSJ den Helliges dåp, première i Rouen-katedralen G.K. Chestertons apologetiske med nærmere 200 franske og norske sangere klassiker foreligger nå på St. Olav Tors. 4. des.– søn. 7. des. og musikere. (OBS: førpremiere i Stavanger P. Rory SM og sr. Marit CSJ forlag! Modernisering av Stephan konserthus den 17. september. Se olav-2014.no Tschudis oversettelse (1949) og for detaljer) med forord av Hans Fredrik Dahl. Retrettene tilbringer vi i stillhet og bønn. Den hl. Torsdag 16.10: Festdagen for Olav den Helliges messe og tidebønner er en del av dags­rytmen. dåp. Norsk katolsk messe i Mariakapellet i Personlig veiledning er til hjelp i prosessen. Retret- katedralen, øst for høykoret klokken 16. tene starter med aftens kl. 18.00 og avslutter med 145 mm 48 mm 145 mm middagen kl. 12.45.

DEN KATOLSKE KIRKES Den katolske KATEKISME DEN KATOLSKE KIRKES Fredag 17.10: Økumenisk gudstjeneste Prisen på helgeretretter: fra tors til søn kr 1800,- KATEKISME kirkes katekisme med deltagelse fra norsk og fransk, fra fre til søn kr. 1400,-; katolsk og protestantisk kirke klokken 18 205 mm 205 mm 680 sider | 10 dagers retrett kr 5000,- med verk av H. Ødegaard: Lux illuxit, fra studenter­/ungdommer 30 % rabatt. softcover komposisjonskonkurransen 2014, organisert av Rouenkatedralens egne «Maîtrise» og «les Choeur St Evode», ordets liturgi og avduking av Påmelding ST. OLAV FORLAG minneplakett. Epost: [email protected] 145 mm 48 mm 329.- 145 mm Telefon: 23 40 09 22 eller 23 40 09 34 Lørdag 18.10: Kl. 20.00, konsert med Post: St. Joseph Retrettsenter, Brannvaktveien 5, 0489 Oslo Endelig foreligger nytt opplag av Trondheimsolistene og Schola Sanctae Sunnivae.

katekismen – denne gang med Søndag 19. oktober: kl. 15.30, pontifikalmesse Plass på retretten er sikret når påmelding er revideringene som ble foretatt i ved biskop Descubes og biskop Eidsvig. bekreftet og depositum betalt til 1997, etter at den norske overset- 0530 17 80402 eller 1607 18 23990 telsen ble publisert i 1994. Overrrekkelse av Olavsrelikvie til katedralen i Rouen. Mer informasjon om retrettene og retrettsenteret: OBS: Den årlige valfarten til Roma gjennomføres som vanlig. Biskop Eidsvig feirer messe i San Carlo www.stolavforlag.no al Corso den 16. oktober. www.stjoseph.no 3 - 2014 8 eller så setter man spørsmålstegn ved Grammatikk og anglisismer. Så til en Signert samme. Og mens jeg holder på med grammatikalsk bommert som stadig denne artikkelen, leser jeg i Vårt Land oftere viser seg. En statsviter og skri­ følgende setning: «Mange har vansker bent skrev for en tid tilbake følgende: med å innfinne seg med situasjonen, «Kanskje hadde det vært greit om Kon­ Språk når de får avslag.» Man kan eller må gen hadde utvist hans selvsagte rett til avfinne seg med en situasjon, og det arrogant å holde fast på avgjørelsen.» og babbel er klokt å innfinne seg i tide til viktige Her er det to feil. Man «utviser» ikke møter. sin rett, man benytter seg av sin rett. Av Georg Fr. Rieber-Mohn – Men derved har jeg også korrigert den tilhører St.Teresia menighet på Hønefoss Metaforer til besvær. Bruk av metaforer andre og mer alminnelige feilen: Det kan være en dristig øvelse. Vilt komis­ heter her sin rett, ikke hans. Når Kon­ ke sammenblandinger forekommer. gen er subjekt i setningen, blir det slik. Vi aldrende mennesker synes å ha en Klassisk er denne: «Du skal ikke mele I flertall blir det «sine», for øvrig i mot­ iboende tilbøyelighet til å irritere oss over din egen syke mor.» Og en kvinnelig setning til i Danmark, hvor det heter komiker uttalte i et intervju: «Poen­ «deres». Et klassisk eksempel: «Nogle «sedenes forfall». Det er ikke helt uten get mitt er at jeg er ganske lett å få på fiskere var ude på havet, medens an­ grunn. Men denne gang skal jeg nøye kroken». For en sportsfisker som meg dre var hjemme hos deres koner». Med meg med noen ord om språklig forfall. høres jo dette lovende ut. Hun mente en tilsvarende formulering på norsk formodentlig at hun er lett å lure – «går ville vi nærmest stå overfor et tilfelle lett på kroken.» I bakgrunnen spøkte av kollektiv utroskap. naturligvis uttrykket «lett på tråden», En lingvist ville antakelig kalle de og det var neppe intensjonen, skjønt Et annet voksende fenomen er angli­ følgende fenomener for en interessant sismene som umerkelig trenger seg inn språklig utvikling. Så nøkternt og i språket vårt. Da tenker jeg ikke på de deskriptivt kan ikke jeg forholde meg Når språket ikke treffende åpenbare tilfellene som alle ser, f.eks. til dem. beskriver den virkelighet det «email», «fee», «bachelor», «backstage» søker å dekke, er det ikke lenger osv. Skumlere er det med uttrykksmå­ Språket er vår tankes hjelpemiddel ter som «adressere et problem» og «når og den viktigste nøkkel til forståelse det presise instrumentet det bør det kommer til …». mellom mennesker. Antakelig er også være. språket – ord og begreper – en viktig Med disse korte betraktninger har jeg forutsetning for vår tankevirksomhet. fått utløp for noe av min irritasjon. Men dette mer filosofiske spørsmålet hvem vet. En medisinsk professor Og da har jeg ikke engang berørt det lar jeg ligge. Best mulig samsvar mel­ skrev for en tid tilbake i Klassekam­ utbredte og tankeslappe fenomen som lom den klare tanke og språket må pen: «Det er derfor flott at WHO tør har vært kalt forholdismen. I dag sier være et mål for alle som ønsker å bli å tale rett fra bladet.» Enten tar man mange, kanskje særlig politikere, «i forstått. Når språket ikke treffende bladet fra munnen, eller så taler man forhold til» opptil flere ganger i sam­ beskriver den virkelighet det søker å rett fra leveren. En mye vanligere feil me setning. Som regel hadde det holdt dekke, er det ikke lenger det presise er å beskrive et skiftende forløp, f.eks. med en enkel preposisjon i stedet, gan­ instrumentet det bør være. en karriere, med at det «går i bølgeda­ ske ofte bare «i» eller «ved». ler». Det er i så fall trist, for da er det Jeg erkjenner uten videre at opprinne­ en konstant nedtur. Det man mener å Ordfattigdom. Jeg avslutter med noen lig feil språkbruk etter hvert kan bli uttrykke er at det «går i bølger», dvs. bemerkninger om tidens språklige vanlig og umerkelig et felleseie. Men noen ganger opp, andre ganger ned, inflasjon. Den nesten ufattelige ordfat­ tenker man etter, er det oftest et tap og som i de fleste av livets forhold. tigdommen vi ser når prestasjoner skal ikke en vinning. Eksempelvis uttryk­ beskrives, hva enten det dreier seg om ket «ta selvkritikk», som nesten alle Ekstra ille er det når helprofesjonelle kultur eller sport. Det er to gjengan­ bruker. Ser man nøyere etter, blir dette skribenter bommer på bildebruken. gere, nemlig «fantastisk» og «utrolig». feil. Enten «øver man selvkritikk», Som når den forrige generalsekre­ Selv det middelmådige karakteriseres eller man «tar kritikk» fra andre. Sam­ tæren i Norsk Redaktørforening og på denne måte. Det er ikke nyanser menblandingen er blitt godtatt. Det den assisterende i en felles artikkel igjen. Hvor er ord som «godt» eller samme er dessverre i ferd med å skje skrev: «I en verden hvor terskelen for «meget godt», «utmerket», «glimrende», med andre uttrykk i dag. Stadig vekk å publisere løper parallelt med bakken «storartet»? Riktig ille blir det når skriver yngre mennesker «ta selv­ …». De mente altså bare å si at terske­ ordet «sinnssykt» brukes. «Magisk» er mord». Enten tar man livet av seg, eller len er meget lav – på bakkenivå. Men også i ferd med å bli mote. man begår selvmord. Og videre: Svært hvorfor ikke skrive det? Uttrykksmå­ mange sier og skriver «stille spørs­ ten «parallelt med bakken» sier jo intet Og da har jeg ikke engang nevnt bas­ målstegn», endog i høyakademiske om avstanden til bakken – den paral­ tarder som «nitidig» eller «forhåndsre­ miljøer. Her blander man igjen to ut­ leltløpende terskel kan for så vidt ligge gler». Uff! trykk: Enten stiller man spørsmål ved hundre meter over bakken, og i så fall noe, f.eks. et utsagn eller en påstand, er terskelen høy. n 3 - 2014 9 Ny serie: Foto: Moderne paver

Av p. Ole Martin Stamnestrø

Vårens helligkåring av Johannes XXIII og Johannes Paul II kan være en god anledning til å se nærmere på rekken av moderne paver. Hvem var de, og hvordan arter det seg, det embedet de bekledde?

Da den folkekjære og karismatiske Hvorfor fortsetter vi allikevel å selv forlater jorden og stiger opp til pave Johannes Paul II døde, regnet valfarte til Rom? For oss nordmenn Himmelen. Nei, Den Hellige Ånd skal mange med at deltagelsen ved pave­ med kulturelle mindreverdighets­ veilede oss til hele sannheten. Gud er lige arrangementer ville synke. Da den komplekser, kan nok svaret ofte være levende tilstede i sin Kirke. Den Hel­ reserverte Joseph kardinal Ratzinger at vi drages mot en gammel kulturby: lige Ånd gir oss ikke nye åpenbaringer ble valgt til pave, vant denne antagelse Byens historie, menneskenes char­ – Åpenbaringen er fullendt i personen ytterligere oppslutning. Disse spådom­ merende lynne, og den deilige maten. Jesus Kristus – men Den Hellige Ånd mer gikk ikke i oppfyllelse. Strømmen Men vi nordmenn utgjør en forsvin­ hjelper oss til å forstå stadig bedre det av troende til de pavelige liturgier og nende liten del av de tilstedeværende som allerede er åpenbart. arrangementer i Rom ble ikke merk­ ved de pavelige arrangementer. Man bart svekket under Benedikt XVIs pon­ tør driste seg til å anta at flertallet Et eksempel på dette er utviklingen av tifikat. Og siden pave Frans ble valgt, ikke nærer en dyp interesse for antik­ paveembedet i Kirken. Det nye testa­ er strømmen blitt meget sterkere.

Ikke ekte pilegrimer? Pavens person er ikke uinteressant. I vår inkarnasjonsreligion lar ikke Kritiske røster utenfor Kirken vil kan­ Gud teologiske sannheter forbli i den teoretiske sfære. Han gir dem et skje anføre at man bør skille mellom praktisk uttrykk, ikler dem kjøtt og blod. pilegrimer og turister, og at Paven til­ trekker seg like mange av de sistnevn­ te som de førstnevnte. Det er mulig, kens historie. Kanhende kommer de mente vidner om at Peter nød en sær­ men det rause Rom tar imot kreti og fra land der temperamentet er enda stilling blandt apostlene. Kirken var pleti. Kirken kjenner til hele spekteret mer eksotisk enn romernes, og det er også tidlig klar over at Peters efterføl­ av menneskets religiøse gråtoner. Å heller ikke sikkert at deres ganer er ger, Paven, står i en særstilling blandt sette skarpe og fordømmende sort/ like pasta- og pizzaelskende som våre. apostlenes efterfølgere, biskopene. hvite skiller mellom mennesker, må de Spørsmålet er altså ikke hvorfor folk Dette ble stadig tydeligere gjennom fundamentalistiske ateister gjerne få drar til Rom, men hvorfor folk fra hele århundredene. Noen vil hevde at dette beholde sitt monopol på. Kirken skiller verden reiser til Rom for å være nær er et resultat av en nedrig menneske­ riktignok skarpt mellom godt og ondt, Paven. Svaret må søkes i vekselspillet lig maktsøken. Kirkehistorien viser sannhet og løgn, Gud og djevelen, men mellom institusjonen og personen. oss tilfulle at synd og menneskelig vet at de fleste mennesker ikke fullt og svakhet ikke er fremmedelementer i helt står på den ene eller andre side i Utgangspunktet: Peters særstilling Vatikanets innerste gemakker. Ikke denne kampen. Pavedømmet som institusjon er desto mindre kan Gud virke gjen­ gradvis blitt styrket gjennom kirke­ nom syndige mennesker, og fremme Andre vil muligens helle koldt vann i historien. Katolsk kirkehistorieforstå­ sin plan for Kirken på de underligste begeistrede pavevenners varme blod else er ikke naiv, men den forutsetter måter. ved å påpeke at rimelige flybilletter allikevel alltid at Den Hellige Ånd har må tilskrives æren for at massene fort­ en finger med i spillet ved å trekke opp I 1870 ved Det første vatikankonsil setter å strømme til Rom. Joda, men de lange linjene. I Johannesevangeliet nådde pavedømmet som institusjon man kan fly billig også til andre byer. lover Jesus at den guddommelige til­ sitt teologiske høydepunkt. Den Hel­ Alle veier fører ikke til Rom. stedeværelse og inspirasjon ikke skal lige Ånd inspirerte konsilfedrene, forsvinne fra disippelflokken når Han og deres ufeilbarlige dogmatiske 3 - 2014 10 Foto: Ewa Biwand Ewa Foto:

Det var god stemning i Roma under helligkåringen.

konstitusjon Pastor Aeternus fastslår historie. Noen har vært helgener, mens nok Benedikt XV den minst kjente av at Paven under visse omstendigheter andre har vært med på å definere de moderne paver. Da tilfalt denne utrykker ufeilbarlig lære når han hellighetens skjønnhet ved å styrke skjebne hans efterfølger, Pius XI, som utøver sitt embede. Når de troende sammenligningsgrunnlaget. Vi får regjerte fra 1922 til 1939. Derefter bejubler Paven på Petersplassen, vil trøste oss med at ingen av dem var følger store og kjente navn på rekke og en utenforstående muligens plassere vranglærere. rad: Pius XII, Johannes XXIII, Paul VI, dette i samme genre som tenåringers Johannes Paul I, Johannes Paul II og hylling av et pop-idol eller patriotisk Men siden Det første vatikankonsil har Benedikt XVI. heiing på idrettsutøvere. Vi katolik­ vi vært velsignet med gode paver. Opp­ ker vet imidlertid at vår begeistring er riktige menn som samvittighetsfullt Mange av oss kjenner flere av disse teologisk begrunnet. Paveembedet er har skjøttet sitt høye kall. Siden 1870 paver ikke bare fra historiebøkene; teologisk fundert, grunnlagt av Gud, har vi hatt 11 paver før vår nåværende vi har levende erindringer fra disses og tjener den levende Guds plan for sin – høyst ulike menn, men alle har de pontifikater. St. Olav vil i kommende Kirke. ved sin person bidradd til å heve det numre vie noen av sine sider til våre moderne institusjonelle pavedømmets moderne paver. Dette skjer i takknem­ Pavens person verdighet og høyne dets anseelse. lighet for at Gud har skjenket oss gode Dertil må vi medgi at personen ikke er hyrder som tilfulle har utøvet kjernen uviktig, selv om han er sekundær og I 1870 hadde den salige Pius IX alle­ i Petersembedet: å styrke sine brødre altså underordnet embedets objekti­ rede sittet 24 år på Peters stol og skulle i troen. vitet. Pavens person er ikke uinteres­ sitte 8 år til. Hans efterfølger Leo XIII sant. I vår inkarnasjonsreligion lar skulle også komme til å sitte lenge – i n ikke Gud teologiske sannheter forbli 25 år. I 1903 ble St. Pius X valgt. Hans i den teoretiske sfære. Han gir dem pontifikat var bare halvparten så et praktisk uttrykk, ikler dem kjøtt langt, men dobbelt så stormfullt. I 1914 Denne serien er basert på en rekke og blod. Vi vet at vi ikke bare har hatt overtok Benedikt XV. Inntil kardinal mandagsimpulser i Vatikanradioen. gode paver i løpet av vår 2000-årige Ratzinger valgte sitt nye navn, var 3 - 2014 11 Hvor bor katolikkene? Antall registrerte katolikker i Norge har passert 150 000 og nærmer seg tre pro- sent av befolkningen. Det er et passende øyeblikk for å gjøre opp status, og St. Olav har bedt Claes Tande analysere tallene. Vi har også bedt ham utarbeide to norges- kart som viser alle Norges kommuner og hvor katolikkene er bosatt.

Av fader Claes Tande, sogneprest i St. Johannes Døperens menighet i Sandefjord

På det første kartet forteller fargene om det absolutte (egentlige) antall registrerte katolikker i kommunene. Det er ingen overraskelse at Oslo og det sentrale Østlandet har flest katolikker. I Oslo kommune er antallet 35.000, som grupperer seg om tre menigheter og 10 410 – 35 152 katolikker noen kirker og kapeller i tillegg. Selv etter opprettelsen av St. Johannes i 2000+ Groruddalen, er St. Hallvard fortsatt den suverent største menigheten i Norge. 1000+ Bergen kommune har over 10.000 500+ katolikker. Bærum og Stavanger følger, med over 5.000 hver. 200+ Jevnt over er det byene som har flest 100+ katolikker. Det er 20 av de 26 mest katolikkrike kommuner som er sete 50+ for en sognekirke. Med et falkeblikk på kartet vil man likevel se at det er 20+ flere kommuner med særlig mange katolikker og samtidig betydelig reisetid 0 – 19 til sognekirken. Heldigvis har flere av dem eget kapell, fast messested og noenlunde regelmessig prestebesøk, men utfordringene i så måte er blitt flere.

Katolske studier ved MF høsten 2014 Høsten 2014 undervises følgende emner innenfor området katolsk teologi:

TEOL2469 Katolsk dogmatikk (15 studiepoeng) og etter konsilet i katolsk teologi, i offisielle kirkelige dokumenter og Dette emnet gir anledning til et fordypet studium i sentrale systematisk- gjennom lekfolks måter å virkeliggjøre sitt spesielle kall på. teologiske emner: kristologi, mariologi, ekklesiologi og sakramentsteologi. Emnet er primært beregnet på kandidatene til det permanente diakonat, Emnet tilbys også i en mastervariant: TEOL5468 men er også åpent for andre interesserte. Dette er et fordypningsemne på 2000-nivå. For nærmere informasjon om opptak og inntak, www.mf.no/katolsk

TEOL2468 Lekfolkets plass i kirke og samfunn (10 stp) Fakultetet tilbyr også andre kurs og studieprogrammer av interesse for I kraft av sin dåp og det alminnelige prestedømme har lekfolk sine egne katolikker, blant annet i tilknytning til lektorprogrammet. oppgaver og virkeområder i kirke og samfunn. Ikke minst har Det annet Vatikankonsil tydeliggjort dette i katolsk kontekst. Emnet gir en innføring i lekfolkets rolle i kirke og samfunn slik den kommer til uttrykk før, under 3 - 2014 12 Kommuner med flest registrerte katolikker Og hvor kommer vi fra? pr 14. mai 2014 Kommune Antall At den moderne tids katolske kirke i På den annen side er antallet på Oslo 35152 Norge er en innvandrerkirke, har alltid norskfødte ikke noe annet enn nett­ opp dét – antallet over katolikker som Bergen 10410 vært åpenbart. Dette stemmer faktisk Bærum 5248 er født i Norge. enda bedre enn det som fremgår av de Stavanger 5220 nedenstående tre oversiktene. Hva folk forestiller seg under begrepet Trondheim 3892 «innvandrerbakgrunn» eller «personer Sandnes 3255 med norsk bakgrunn», kan være så Kristiansand 2589 På den ene side er det med sikker­ mangt. Statistisk sentralbyrå har en sta­ het flere innvandrede katolikker i tistisk kategori som lyder «personer født Asker 2387 Norge enn de 151.000 som per mai i Norge av to utenlandsfødte foreldre og Drammen 2292 2014 var ført i Kirkens eget register. fire utenlandsfødte besteforeldre». En Skedsmo 2213 Statistisk sentralbyrå meldte per siste god del, særlig av de norskfødte barn årsskifte for eksempel om over 84.000 som nå døpes i våre menigheter, vil Fredrikstad 1764 polskfødte, over 33.000 litauiskfødte falle under en slik kategori. Ullensaker 1593 og over 19.000 filippinskfødte bosatt Sandefjord 1576 i landet. Selv om slett ikke alle disse Noen vil lure på om det er mange av Lørenskog 1561 kan påregnes å være katolikker, er de 31.500 norskfødte katolikker som det ganske sikkert at langt flere enn nedstammer fra så meget som fire Sarpsborg 1445 57.000, 16.000 og 10.000 av dem er norskfødte besteforeldre. Den andelen Arendal 1347 medlemmer (døpt i eller konvertert til er temmelig lav. Om jeg får være så fri Skien 1246 Kirken og ikke utmeldt av den). å bruke meg selv og min familie som Haugesund 1237 anskueliggjøring: Jeg er født i 1955 som Det er nærmest utenkelig at Kirken den eldste av fire søsken med en uten­ Ålesund 1206 i Norge noensinne vil klare å få full­ landsfødt katolsk mor, og alle vi barna Larvik 1193 stendig oversikt over de innvandrede føler oss – og oppfattes – som ækt’ trøn­ Tromsø 1157 katolikker – i mange tilfeller er det dere. Med søsknenes barn og barnebarn Moss 1101 først når de døper et barn i Norge, el­ er vi nå 17 fra denne til dels ikkenorske ler sender et til katekese, at menighe­ bakgrunnen. Bare to (mine grandnieser) Lier 1088 ten får oversikten over familien eller har fire norskfødte besteforeldre, ellers Tønsberg 1074 over katolske faddere bosatt i landet. har 6 av oss én utenlandsfødt og 9 av Skien 1045 Mange døper sine barn i hjemlandet oss to utenlandsfødte besteforeldre. Jeg Eidsvoll 1012 uten at noen menighet i Norge er klar tillater meg å mene at dette bildet er så over det, og da blir også gapet mel­ alminnelig at et flertall av Norges norsk­ Sola 899 lom kirkelig registert medlemsmasse fødte katolikker må ha i det minste litt Nedre Eiker 872 og reelt katolsk nærvær større. Det er innvandrerbakgrunn. Porsgrunn 854 rimelig å anslå reelt antall til et stykke Karmøy 842 over 200.000. Claes Tande Oppegård 837 Hå 829 De sterkest representerte fødeland blant registrerte katolikker i Norge Askim 719 Fødeland 2014 Fødeland 2004 Fødeland 1994 Polen 57072 Norge 19640 Norge 12106 Ringerike 718 Norge 31549 Filippinene 4519 Vietnam 3371 Nittedal 716 Litauen 16067 Vietnam 3687 Filippinene 3212 Filippinene 10232 Polen 3319 Polen 2470 Sørum 710 Chile 4295 Chile 2274 Chile 2153 Klepp 710 Vietnam 3787 Sri Lanka 1334 Sri Lanka 830 Frankrike 1655 Tyskland 672 USA 514 Bodø 688 Spania 1569 USA 560 Ungarn 504 Rælingen 672 Sri Lanka 1484 Italia 511 Frankrike 466 Brasil 1431 Frankrike 506 Tyskland 455 Ås 653 Tyskland 1392 Storbritannia & Nord-Irland 490 Storbritannia & Nord-Irland 418 Italia 1298 Ungarn 489 Kroatia 375 Slovakia 1163 Spania 461 Italia 351 Mer på katolsk.no Portugal 1008 Kroatia 407 Spania 308 En større versjon av kartene fra denne Colombia 822 Brasil 279 Nederland 228 182 andre land/terr. 15727 144 andre land/terr. 6559 110 andre land/terr. 4182 artikkelen finnes på katolsk.no. Ukjent fødeland 572 Ukjent fødeland 2125 Ukjent fødeland 2589 SUM 151033 SUM 46439 SUM 32915 3 - 2014 13 Antall registrerte katolikker per kommune i % av befolkningen

Av fader Claes Tande, sogneprest i St. Johannes Døperens menighet i Sandefjord

Kartet til høyre markerer hvilke kom­ muner i Norge katolikkene er sterkest representert, regnet i prosentandel av befolkningen. Dette kartet har sikkert en høy «wow»-faktor. Hvem ville vel intuitivt antatt at landets mest katolske kommuner stort sett alle er nord for Dovrefjell? Eller at øysamfunnet Træna i Nordland troner helt på toppen?

På Træna og i de øvrige toppnoteringene er det kombinasjonen av høy fersk arbeidsinnvandring­ fra Polen, Litauen, Træna: over 13 % og for eksempel Slovakia (Midtre Gaul­ registrerte katolikker dal, Stryn), og visse utvalgte næringer, som er forklaringen. Det gjelder f.eks. fiskeforedling (Træna, Hitra, Frøya …), bygg & anlegg, olje og verft (Roga­ land …), matforedling, gruver, hånd­ verk og hotellvirksomhet.

Endring. Bildet over de relativt sett mest katolske kommuner er temmelig an­ Over 10 % registrerte katolikker nerledes enn på 1990-tallet. I lang tid var Tinn i Telemark på topp, og dessuten 5–10 % kommuner som Rælingen, Askim, Moss, Oslo og Lørenskog. Innvandringsmøn­ 3–5 % steret har forandret det meste. 2–3 % På landsbasis er prosentandelen regis­ trerte katolikker på hårfint under tre 1–2 % prosent (den reelle andelen er høyere). Selv om dette representerer en eksplosiv 0,5–1 % vekst fra 1 % for ti år siden, skal man være forsiktig med å forlenge vekstkur­ Under 0,5 % ven ut fra enkel hoderegning.

Fremtiden. I kåserier jeg har holdt blant ikkekatolsk godtfolk på egen menighets territorium, Sandefjord (med 3,5 % er til å tro at den katolske innvandringen vil kant annerledes ut. Norges muslimer vi Vestfolds mest katolske kommune, å forsette med økende eller uforminsket er vesentlig mer Oslo- og i det hele tatt rusle rundt på Hvaltorvet er nesten som å kraft i årevis, og det er heller ikke grunn by-konsentrert. De russisk-ortodokse være på Petersplassen!), demonsterer jeg til å tro at Norges «urinnvånere» vil kon­ har et nærvær som skulle gi seg særlig hvor tullete en slik regnemåte er: «I 2009 vertere en masse. En utflatning av Den tydelig utslag for eksempel i Finnmark. var det 450 katolikker her i området, og katolske kirkes prosentvekst er antagelig Buddhistene er godt spredt landet nå er det over 1800. Det er en firedobling nært forestående. rundt på grunn av mange thailendere, på fem år. Det betyr at vi kan regne med men de mange vietnamesere er mer at det om tolv år er flere katolikker i Andre trossamfunn. Det er grunn til å tro konsentrert i og nær Sør-Norges byer. Sandefjord enn innbyggere!». Nei – reg­ at tilsvarende kart over de fleste andre nestykket er feilslått. Det er liten grunn minoritets-trossamfunn ville se mar­ n 3 - 2014 14 Kommuner med høyeste prosentandel registrert katolsk befolkning pr 14. mai 2014

Kommune, fylke Katolikker Folketall* Katolsk andel Træna, Nordland 66 492 13,41% Hasvik, Finnmark 84 1051 7,99% Moskenes, Nordland 81 1100 7,36% Hitra, Sør-Trøndelag 323 4505 7,17% Båtsfjord, Finnmark 158 2211 7,15% Måsøy, Finnmark 76 1245 6,10% Frøya, Sør-Trøndelag 276 4603 6,00% Oslo 35152 638529 5,51% Nannestad, Akershus 636 11759 5,41% Gjerdrum, Akershus 330 6309 5,23% Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag 317 6367 4,98% Ullensaker, Akershus 1593 32642 4,88% Askim, Østfold 719 15486 4,64% Finnøy, Rogaland 141 3055 4,62% Brangūs iš Lietuvos atvažiavę katalikai, Kjære katolikker fra Litauen, Hå, Rogaland 829 18222 4,55% Verran, Nord-Trøndelag 115 2535 4,54% Atvykote į naują šalį – Norvegiją, tačiau ir čia turi- Dere er kommet til et nytt land, Norge, men også Eidsvoll, Akershus 1012 22433 4,51% Sandnes, Rogaland 3255 72410 4,50% te galimybę dalyvauti šv. Mišiose gimtąja kalba. her har dere mulighet til å be i messen på litauisk. Lørenskog, Akershus 1561 34795 4,49% Messetider og annen informasjon om litauisk Stranda, Møre og Romsdal 206 4602 4,48% Šv. Mišių lietuvių kalba tvarkaraštį bei kitą, su sjelesorg finnes på www.katalikai.no Bærum, Akershus 5248 119111 4,41% lietuvių katalikų sielovada susijusią informaciją, og www.facebook.com/katalikai.norvegijoje Vang, Oppland 71 1618 4,39% Berg, Troms 40 919 4,35% galite rasti interneto puslapyje: www.katalikai.no Gamvik, Finnmark 48 1108 4,33% bei facebook: Lier, Buskerud 1088 25232 4,31% www.facebook.com/katalikai.norvegijoje katalikai.no *Folketall iflg SSB pr 1. april 2014

MEDALJONGER • RØKELSE • MUSIKK • TAUTRASÅPER/-KREMER NYTT I BOKHYLLEN:

Placide Deseille: Ortodoks Spiritualitet og Filokalia. En reise i og en forklaring på den ortodokse bønnetradisjonen. Om å være oppmerksom på det levende nærvær i et hvert øyeblikk. ST•OLAV BOKHANDEL Hellige Trifon Forlag. Hft. Kr 300,-

Gud i grunnloven: I Gud i Grunnloven skriver en Jon Ewo: 1814-nære på. rekke skribenter om hvilken En dramatisk historiefortelling betydning kristen tro har hatt for barn og ungdom, OG på utviklingen av det moderne VOKSNE(!) Med fantastiske Norge. illustrasjoner av Bjørn Ousland. Frekk Forlag. Ib. Kr 299,- Cappelen, Ib. Kr 299,-

VI HAR GAVENE TIL DÅP, 1.KOMMUNION, FERMING OG BRYLLUP! Åpningstider: Tirs–fre 10.00–17.00 (Man stengt) AKERSVN. 14 Lør 11.00–15.00 0177 OSLO Søn 12.30–15.00 TLF. 23 21 95 55 nettbokhandel: stolavbok.no 3 - 2014 15 Foto: Dana Benedicta Pawlowicz Benedicta Dana Foto: Intervju med Ingunn Cecilie Lyng Der det hele startet

Av sr. Anne Bente Hadland OP

–Jeg kan ikke snakke om kunsten uten å snakke om troen, kommer det fra Ingunn omtrent før vi er kommet i gang med intervjuet. –Det er helt i orden, det, sva- rer jeg, og så er vi i gang. Ingunn Cecilie Lyng, f. 1951, har laget korsvei og altertavle i St. Frans, Larvik. Nå aktuell med korsveien i St. Johannes kirke.

Vi befinner oss i Ingunns atelier og seg til kunsthyllene i bokhandelen på og tenkte på hva som hadde skjedd og hjem, hvor også hennes mann Per Blindern. som hadde berget meg: nære mennes­ Morten Gulbrandsen har sitt atelier – ker som støttet og hjalp – og, vil jeg tro, billedkunstner han med. Hvor lenge var du borte fra Kirken? også ba for meg; hendelser og personer – Det er vanskelig å tidfeste nøyaktig, som dukket opp på rette tidspunkt. Da Jeg tenkte vi kunne starte med å plas- men det skjedde ting i livet mitt som kom erkjennelsen med styrke: Det er sere deg som katolikk, hvor har du bidro til å gi livet ny retning, kan du Gud! Endelig var linjen åpnet igjen ... kirketilhørigheten fra? si. Jeg hadde en drøm som var spe­ Det førte meg inn i en prosess hvor jeg sifikt religiøs selv om jeg fortsatt var er fremdeles, det er veien jeg skal gå. –Jeg er fast kirkegjenger i St. Olav i ikke-troende. Det var på 70-tallet. Jeg Oslo og kommer fra en stor katolsk drømte at jeg møtte Kristus. Jeg visste – Men det tok tid. Jeg leste Nina Karin familie. Farmor ble kjent med katoli­ det måtte være han – jeg fikk en indre Monsens bok «Det elskende men­ sismen da hun arbeidet på St. Josephs overbevisning om at denne mannen var neske», hvor hun sier at «det er like hospital i Porsgrunn, og konverterte Herren, og falt på kne. Han la hånden fornuftig å tro som ikke å tro», og jeg som attenåring. Jeg gikk på St. Sunniva på skulderen min og sa «du er tilgitt» og kom i kontakt med pastor Beckers, som som barn og vokste opp med troen. føyde til, med en fasthet: « … men du dengang var sogneprest i St. Olav. Han skal forvalte ditt pund.» hjalp meg tilbake. Jeg trengte en prest Det var på St. Sunniva hun lærte å som kunne forstå at det var mulig å gå veve. – Jeg var så klønete i håndarbeid, – Da jeg våknet, tenkte jeg: Hva mente en runde ut! sier hun. –Er det virkelig sant? –Ja, og han? Der og da visste jeg at jeg skulle vevingen ble faktisk redningen. Jeg søke Kunst- og Håndverksskolen. Jeg Fikk dette konsekvenser for ditt elsket det og kunne be om å få bruke satte i gang, rakk akkurat å få levert kunstneriske uttrykk? friminuttene til det også. oppgavene til opptaksprøven og kom – Det gjorde det. Jeg fikk mer og mer inn. Fremdeles hadde jeg problemer behov for å uttrykke troen gjennom Men Ingunns vei gikk ikke direkte med helt å tro på drømmen. Jeg tolket kunsten. til billedveven eller kunsten forøv­ den psykologisk og var fortsatt veldig rig. Både profesjonelt og personlig tvilende. På Kunst- og Håndverksskolen ble jeg skulle hun ta noen «omveier». Hun jo konfrontert med den veldig politiske studerte nordisk, historie og filosofi. – På Kunst- og Håndverksskolen traff vendingen kunsten hadde tatt på 70-tal­ I tyveårsalderen forsvant kontakten jeg mannen min. Erfaringen av og let. For meg gjaldt det å prøve å finne med troen og Kirken. Hun praktiserte møtet med kjærligheten gjorde at jeg meg selv i de nye retningene. Da kom ikke lenger. –Men det var vanskelig å begynte å be igjen. Så gikk det mange jeg over Stein Mehrens bok «Kunst­ være katolikk og samtidig ikke være år. Jeg fullførte Kunst- og Håndverks­ ens vilkår og den nye puritanismen». det, sier hun. Den samme tvetydig­ skolen, hadde min første separatutstil­ Det var et opprør mot mye av det som heten gjorde seg gjeldende på andre ling – maleri – jobbet intenst og møtte rørte seg – mange påfunn uten kjerne. områder. Hun var i gang med sin veggen. I den krisen og gjennom de Der bruker han uttrykket «Tanker som universitetsutdanning – målet var erfaringene kom jeg ut, jeg åpnet meg, tenker seg selv overalt» – de tankene lektor i gymnaset – men forteller at fikk en sterk erkjennelse av Gud. Jeg i tiden som øver, gjerne ubevisst, stor hun under studietiden stadig søkte satt en ettermiddag ved arbeidsbordet innflytelse på oss. Vi bør bli klar over 3 - 2014 16 Foto: Dana Benedicta Pawlowicz Benedicta Dana Foto:

Begynnelsen på bilde av St. Sunniva. Det skal bli en gave fra NKKF til den nye kirken i Trondheim.

dem. Hva bunner de egentlig i? Hvor­ jo vevingen som gjorde at jeg lyktes i billedveven har et direkte språk, og det dan forholder jeg meg til dem? Det vil håndarbeid, og i 1999 kjøpte jeg en vev er mitt. Det knytter på samme tid an til kunne gi en ny frihet, og det skjedde og begynte for alvor. Så nå både vever stedlige og lokale tradisjoner, og det er med meg. Jeg visste jeg skulle lytte til og maler jeg. åpent og vidtfavnende. min indre stemme og finne en person­ lig vei, jeg opplevde vel at jeg ble gitt – Jeg har gitt opp å uttrykke noe av tros­ – Kirkekunst er brukskunst, den skal et rom. Kunsten må ha elementer av inholdet i maleriene, men veven egner tjene de troende – den må berøre og skjønnhet, men også et innhold. Jeg seg godt for å uttrykke bibelske moti­ inspirere vårt trosliv. Derfor ble jeg så valgte vel litt på tvers av det «hot­ ver. Jeg vever hele tiden, noe forsvinner glad da biskop Bernt Eidsvig sa til meg teste». Men livet som billedkunstner er ut av huset, andre ting beholder jeg. Jeg at man kan be foran mine bilder. Det er komplisert enten man går på tvers eller blir knyttet til det jeg lager, vevingen er kirkekunstens kall. ikke. en langsom og meditativ teknikk. Vel­ dig tidkrevende, men jeg elsker det! – Jeg har et grunnleggende behov for – Jeg har vært representert på Høstut­ å være skapende. Man blir urolig og stillingen, fått stipend, hatt noen utstil­ Det er påtagelig at samtidskunst blir ulykkelig om man ikke følger den linger, men vi har jobbet ved siden av, lite brukt ved utsmykningen av våre veien. Skal jeg trives i livet, må jeg både mannen min og jeg, for å få det til kirker: Det har lett for å ende opp med være skapende! Det ligner litt på et å gå rundt, jobbet på lager. Hver gang kopier av kjente skulpturer enten det kall, i hvert fall slik jeg har lest om det har sett som svartest ut, har det dreier seg om Fatima-madonnaer eller det. Motgangen slår meg ikke ut. Man kommet løsninger. norske middelalderske, men du er får en styrke! Er det ikke det som er representert i to av våre kirker? meningen med et kall? Jeg har mange – Men som sagt, jeg ønsket å formidle ganger kommet tilbake til drømmen troen og forsøkte å legge inn noen – Ja, og det er jeg takknemlig og glad jeg hadde, og den har styrket meg «åpninger» i maleriene mine, men for. Jeg har fått overveldende mye gjennom disse årene. Den ga meg et folk så ikke antydningene mine. Så positiv respons på det. Det er krevende rom, et sted å komme tilbake til der oppdaget jeg en billedvev av Hanna å lage kirkutsmykninger, å finne et det hele startet. Ryggen, «Synderinnen og Kristus», og formspråk som når ut til alle – så sam­ det inspirerte meg til å begynne med mensatte som våre menigheter jo er. Vi n veving. På St. Sunniva skole var det har så mange forskjellige kulturer, men 3 - 2014 17 Serie: Tro og viten lemmer i deres ungdomsorganisasjon – Intolerant gudstro? har forlatt forbundet og startet den nye Men det finnes nyateister som ikke organisasjonen Förenade Humanister. I tar utgangspunkt i naturvitenskap. den nye organisasjonen vil man føre en Et eksempel er den franske filosofen mer godvillig og konstruktiv dialog med Michel Onfray, som i sin Håndbok for de troende. Barnet er fortsatt i startfa­ ateister går til rasende angrep på både sen, og ennå gjenstår det å se hvordan jødedom, kristendom og islam. Han Troen det hele kommer til å utvikle seg. betrakter alle monoteistiske religioner som menneskehetens svorne fiender, og den nye ettersom den som tror på én Gud, ikke Gammelt nytt kan være tolerant overfor mennesker ateismen Den nye ateismen består av en ny bølge som ikke tror på den samme Gud, av kritikk mot den religiøse troen, men ifølge Onfray. Med en kombinasjon av Av p. Ulf Jonsson SJ de idéene man tar til orde for, er sjel­ psykologiske og historiske argumenter den nye. I stor utstrekning bygger den forsøker han å vise at monoteismen kritikk som uttrykkes, på scientisme, fremmer en bestialsk lengsel etter fol­ Lever vi i et stadig mer sekularisert altså på oppfatningen av at naturvi­ kemord på dem som ikke ber til samme samfunn? Eller har Gud tvert om gjort et tenskapen er den eneste sikre veien til Gud som en selv. Onfray tar til orde kunnskap. På denne måten forsøker for et militant ateistisk samfunn, der «come back» i den senere tid? Slike spørs- man å avvise religionens krav om å troende mennesker ikke har samme mål kan naturligvis ikke besvares med et kunne si noe sant om virkeligheten. menneskerettigheter som andre med­ enkelt ja eller nei. Slike resonnementer fantes allerede på borgere. Å si at Onfrays kritikk bygger midten av 1700-tallet hos franske opp­ på et eksepsjonelt forvrengt bilde av lysningsfilosofer som Julien LaMettrie troen, er bare fornavnet. Om man med sekularisering i første og Denis Diderot. Men oppfatningen rekke mener en privatisering av den om at naturvitenskapen skulle kunne gi Blant de nye ateistene på den interna­ religiøse tro, kan det hevdes at sekula­ svar på alle slags spørsmål, er ikke bare sjonale arenaen fremstår den britiske riseringsprosessen ser ut til å ha snudd kontroversiell, den er også selvmotsi­ evolusjonsbiologen Richard Dawkins i de senere år. I det minste i Sverige, gende. Som mange allerede har påpekt, som lederen. Dawkis besøkte Sverige hvor det er lenge siden spørsmål rundt religiøs tro har tatt like mye plass i den offentlige debatt som nå. Fra å ha vært Den nye ateismen består av en ny bølge av av kritikk mot den religiøse et strengt privat anliggende, diskuteres religion nå daglig i massemedia. Men troen, men de idéene man tar til orde for, er sjelden nye. samtidig som interessen for troen har økt, har også en ny, mer aktiv form for er scientismen selv ikke en naturviten­ forrige høst og fikk ganske stor opp­ ateisme trådt frem. skapelig, men en filosofisk oppfatning merksomhet i media. Han uttrykker som ikke kan bevises ved hjelp av seg ikke like ekstremt som Onfray, men Det siste tiåret har den nye ateismen naturvitenskapelige metoder. selv Dawkis håper at den religiøse tro­ vokst som et internasjonalt fenomen, en skal forsvinne fra jordens overflate. særlig i den anglosaksiske verden. Nyateistene kritiserer ofte den religiøse Han ble verdenskjent med sin populær­ Bevegelsens mest kjente representanter troen nettopp ved å hevde at troen ikke vitenskapelige bok om det egoistiske i Sverige finnes i Förbundet Humanis­ lar seg forene med vitenskapelig tenk­ genet (1976), og i 2006 utkom hans terne, som med sin medialt begavede ning. Og visst finnes det eksempler på bestselger Illusjonen om Gud. leder Christer Sturmark har lykkes i å konflikter mellom religiøse og vitenska­ få det svenske folk til å oppfatte ordet pelige oppfatninger. Slike konflikter gir Det uttalte formålet med Illusjonen om «humanist» som synonymt med «ate­ anledning til å tenke gjennom spørsmå­ Gud er å gjøre leseren til en ateist, og ist». På forlaget Fri tanke utgis religi­ lene enda grundigere, i håp om at man boken retter seg først og fremst til dem onskritiske bøker, og representanter for skal kunne løse dem. Men forekomsten som har fått en religiøs oppdragelse, bevegelsen medvirker flittig i media. av konflikter innebærer ikke at det men som i voksen alder vil forlate Man har krevd forbud mot religiøst finnes en permanent, gitt motsetning troen. Men går man boken etter i søm­ motivert omskjæring av smågutter, mellom religion og vitenskap. I så fall mene, oppdager man at argumentasjo­ forbud mot konfesjonelle friskoler og skulle det vel neppe eksistert så mange nen har mange brister. Foruten rene innskrenkninger i tilbudet av religiøse eksempler på ledende forskere blant faktafeil gir boken en veldig ensidig programmer i radio og tv. de troende, som den katolske presten beskrivelse av den religiøse troen ut fra Georges Lemaitre, som lanserte Big dens verste sider. I tillegg holder ikke Men i den senere tid har Humanistene Bang-teorien, munken Gregor Mendel, bokens avgjørende argument, det som selv blitt rammet av kritikk. Mange mis­ som grunnla genetikken, og den kristne går ut på at Gud sannsynligvis ikke fin­ liker den ensidige og iblant intolerante biologen Francis Collins, som ledet nes. Argumentet er et sirkelargument form for religionskritikk som kommer Hugo-prosjektet, kartleggingen av men­ som forutsetter det det skulle bevise. fra deres hold. Det har gått så langt at neskeslektens DNA. Aller verst er bokens tredje kapittel der noen medlemmer – i hovedsak med­ ulike argumenter for Guds eksistens 3 - 2014 18 diskuteres. Dawkins behersker ikke emnet og blander sammen argumen­ tene og misforstår resonnementene. Loyola senter Landsmøte i NUK Den siste delen av boken handler om at religion kan misbrukes på mange vis. Da blir argumentene kvassere, og her viser Dawkins troens akilleshæl. For hvordan har det seg at religionen i stedet for å skape godhet iblant leder til godhetens rake motsetning? Noen av eksemplene er sterke og stiller spørs­ målet på spissen.

Lite dialog Til høsten avholder Norges Unge Katolikker sitt Et avgjørende problem med Dawkins landsmøte: det viktigste forumet og øverste bok – foruten at hans argumenter mot organet i NUK, hvor fremtiden til organisasjonen Guds eksistens ikke holder – er at den skal bestemmes. Det skal behandle alt fra hvordan deler verden opp i to helt adskilte lei­ Loyola senter holder til ved St. Joseph NUK er organisert til hva som skal være NUKs rer: gode, tolerante ateister som tenker Retrettsenter på Grefsen. hovedsatsninger det kommende året. vitenskapelig, og onde, intolerante Senteret så sin spede begynnelse høsten NUK er organisert både av og for ungdom, og troende som er irrasjonelle og motar­ vi ønsker alltid nye ungdommer velkommen på beider vitenskapen. Derved ødelegger 2012. Senteret har som formål å nære og landsmøtet, uansett om du kommer fra Mosjøen Dawkins mulighetene for en fungeren­ styrke åndelig liv og integritet hos dem eller Kristiansand. Årsmøtet arrangeres på de dialog med sine meningsmotstan­ som søker senteret for åndelig veiledning, Mariaholm fra 5. til 7. september, og din stemme dere, som opplever at han ikke engang og gjennom dette bidra til åndelig liv og er viktig. Her kan dere møte nye venner fra hele forsøker å yte dem rettferdighet. integritet også i kirke og samfunn. landet, få masse kunnskap og være med å skape en bedre fremtid for alle unge katolikker i Norge Dawkins kan gjennom å provosere få På senteret søkes det å fordype og forvalte gjennom «Tro, Felleskap og Handling». applaus fra egne tilhengere. Men den som vil reflektere rolig over saksargu­ veiledningstradisjonen etter Ignatius av Har du spørsmål om landsmøtet, eller hva som menter og ønsker seg en konstruktiv Loyola. Senteret er økumenisk. skal til for å dra på landsmøtet? Ta kontakt med dialog mellom ulike oppfatninger, får oss på [email protected] eller ring oss på 23219540 lete et annet sted. Og det er vel akkurat Oppgaver der problemet med nyateismen ligger, nemlig at man i alt for stor utstrekning Å gi åndelig veiledning til enkeltpersoner vier seg til å overdrive og provosere i stedet for på seriøst vis å diskutere Å utvikle et miljø for åndelig veiledning selve spørsmålene. forankret i Ignatius’ åndelige øvelser Feiring av tusenårsminnet n Å utruste og styrke personer som gir åndelig for hellige Olavs veiledning omvendelse i Oslo Å samarbeide med andre veiledningsmiljøer I oktober feires 1000-årsmarkeringen av Olav Ulf Jonsson er i Norge, og også internasjonalt når dette er den helliges omvendelse til kristendommen. svensk jesuittpater tjenlig og sjefsredaktør 11. oktober innledes markeringen av Olav i tidsskriftet i Oslo med en økumenisk prosesjon med Følgende personer er for tiden tilknyttet St. Olavs-relikvien fra St. Olav domkirke. Signum. Han er senteret: Pater Rory Mulligan, Bjørg Eimstad, høyskolelektor Prosesjonen starter i St. Olav kirke, går opp Geir Gundersen, Hilde Reinertsen Myhrer, sr. i filosofi ved Akersveien til Vår Frelsers ortodokse kirke, Newmaninstitutet, forfatter og Marit Brinkmann og sr. Anette Moltubakk. og tilbake gjennom Vår Frelsers gravlund. foredragsholder. For den som vil Etter den høytidelige prosesjonen samles utdype tematikken rundt troens deltakerne i Mariagården til foredrag og rasjonalitet, kan vi anbefale hans Ved ønske om åndelig veiledning, ta gjerne sosialt samvær. Mer informasjon kommer, bok Med tanke på Gud, Artos kontakt med Geir Gundersen, men hold av dagen! bokforlag 2008. Loyolasenterets kontaktperson i 2014: Arrangementet er et lokalt økumenisk [email protected]. samarbeid mellom St. Olav menighet og Dette er tredje og siste del i serien. Han vil vite hvem av veilederne som til enhver Hellige Olga ortodokse menighet. Den ble opprinnelig trykket i sven­ tid har ledig kapasitet. ske Katolskt magasin og gjengis med OKBs økumeniske kommisjon tillatelse. 3 - 2014 19 Kronikk

I Erklæringen om menneskenes og bor- legg (1. Amendement): «Congress shall gernes rettigheter som ble vedtatt av det make no law respecting an establish­ Religion og revolusjonære Frankrike i 1789, ble det ment of religion, or prohibiting the slått fast at mennesket har «naturlige, free exercise thereof; or abridging the hellige og uavhendelige» rettigheter, freedom of speech, or of the press; or konstitusjon som rett til frihet, eiendom, sikkerhet the right of the people peaceably to as­ – et historisk perspektiv på den og til å motstå og fri seg fra undertryk­ semble, and to petition the Government kelse (§2). For alle mennesker er født for a redress of grievances.» norske grunnloven og forblir frie og like med hensyn til rettig­heter (§1). Derfor må all statlig Religionsfrihet var en del av samvit­ makt være forankret i folket (§3). I tighetsfriheten. Den føderale sentrale Foto: privat Foto: Av Bernt Torvild Oftestad, samfunnet må det gis rom for fri disku­ statsmakten skulle ikke blande seg inn professor emeritus sjon av ideer og meninger. Det forutset­ i det religiøse livet. Den norske grunn­ ved Det teologiske menighets- ter tale-, skrive- og trykkefrihet innen loven var annerledes. Her ble ikke re­ fakultet lovens rammer (§11). Ingen borger skal ligionsfriheten nevnt. Den overleverte være engstelig på grunn av sine menin­ lutherske religion skulle bære enheten ger, selv ikke religiøse («même reli­ i den nye staten. Enhetsmotivet kan ha gieuses»), forutsatt at de ikke forstyrret overskygget frihetsmotivet. den offentlige ro og orden (§10). I 1776 Grunnloven for den nye norske staten, hadde frihetskjemperne i Nord-Ameri­ etablert i 1814, reflekterer politiske ideer ka vedtatt en erklæring – Declaration of Statens offentlig religion Independence – med lignende innhold I den norske grunnlovens ble det slått som hadde skapt revolusjonære endringer som basis for de stater som løsrev seg fast at «Den evangelisk-lutherske Religi- i samtiden. fra britisk styre og dannet USA. on forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, Hvilken stilling skulle religion og kirke ere forpligtede til at opdrage sine Børn få i det nye samfunnet? I det nye Frank­ i samme. Jesuitter og Munkeordener Det dreier seg om 1) ideen om den rike ble det etter hvert etablert en såkalt maae ikke taales. Jøder ere fremdeles selvstendige nasjonalstat, 2) styrt av folket ved valgt representasjon 3) og en rettsstat som sikrer individenes Slik staten er, blir statsreligionen. Den norske stat har gjennomgått frihet og likhet for loven, 4) dessuten en dyptgripende utvikling de siste 200 år. eiendomsrett og næringsfrihet. Det nye Norge ble tuftet på det liberale demo­ kratiets grunnprinsipper. Bruddet med sivil kirke. Den gamle katolske kirken udelukkede fra Adgang til Riget» (Grl § Danmark og enevoldskongen av Guds ble omgjort til en slags statskirke. Rela­ 2). Her er evangelisk-luthersk religion/ nåde som suveren lovgiver, regjering og sjonen til paven ble brutt. Kirken mistet konfesjon, men ingen evangelisk-luth­ dommer, var revolusjonært. sine eiendommer. Geistligheten skulle ersk kirke som staten forholder seg til. lønnes av staten. Klostrene ble oppløst, Den lutherske reformasjon hadde levd og prester og biskoper måtte avlegge ed videre i fyrstekirker, som ikke gav rom Et nytt begrep om politikk til staten om troskap mot den og forfat­ for kirkeliv unndratt øvrigheten makt De politisk-ideologiske forutsetninger ningen. Det republikanske Frankrike og myndighet. Fyrsten var også kirke­ for de dype omveltningene mot slutten så kirkelivet som en del av det alminne­ lig øvrighet. Veien var ikke lang frem av 1700-tallet, var et nytt begrep om lige, borgerlige liv. Det gav også jøder og til konfesjonskonge og statsreligion. politikk og om stat, som var forankret protestanter rett til å bestemme i Kirken. en ny naturrett. I følge den trengte ikke I Grunnloven av 1814 møter man samfunnet noen oververdslig Gud som Den sivile kirken i Frankrike var én konfesjonskongen fra den danske siste og øverste lovgiver og garant for type kirkepolitisk løsning. I USA fant enevoldstiden, men i deformert utgave. statsmaktens legitimitet. Den nye natur­ man en annen. Der var kristenlivet Kongen er ikke lenger religionens retten grunngav statsstyrets legitimitet dominert av puritanerne, som hadde eneste styrer. Han har andre myndig­ ut fra mennesket egen livsverden, ut flyktet over havet for å unnslippe stats­ heter ved sin side. Det er den moderne fra dets iboende vilje til å overleve og kirkelig undertrykkelse. I den nye ver­ demokratiske staten som trer frem på til å sikre seg velferd og et «godt liv». den grunnla de menigheter av troende Eidsvoll, og den har innlemmet det Dette var det statsmaktens oppgave å som frivillig hadde sluttet seg sammen overleverte religiøse livet i seg selv og fremme. Det krevde et samfunn med på basis av en religiøs og kirkerettslig dermed gitt det et nytt rettsgrunnlag. næringsfrihet og politisk frihet. Men­ kontrakt. Menighetene skulle ikke ha I 1814 ble kirkeretten fra dansketiden nesket skulle selv kunne skaffe seg det overordnede kirkelige/politiske organer riktignok ført videre. En ny lovgivning materielle livsgrunnlag. Borgerne måtte til å bestemme over seg. Den religiøse for kirkelivet fikk vente. Dette var en fritt kunne finne lover og ordninger friheten ble nøye overvåket. Dette var funksjonell konservatisme, men prinsi- som gav dem et godt og trygt liv. Det et menighetsideal med teologiske røtter pielt hadde styret av religionen fått et var folkets vilje som skulle bestemme i kalvinismen. Det ble reflektert i den helt nytt grunnlag, bestemt av det nye statens styre av samfunnet. amerikanske konstitusjon som et til- politikk- og rettsbegrep. På Eidsvoll var

3 - 2014 20 det folkets representanter som inngikk religionens domene er blitt stadig smale­ av staten til den lutherske konfesjon en kontrakt om statsstyret og dermed re og dens innhold tilpasset samfunnets og til å være «Norges Folkekirke», som den «offentlige Religion». Religionen demokratisering og liberalisering. sådan støttet av staten. Dette er en ny ble så å si bestemt «nedenfra», og form for (demokratisk) statsreligion. ikke av en fyrste som suverent hadde Som den gamle skal den vedlikeholde sluttet seg til en bestemt konfesjon. Demokratisering og liberalisering den kulturelle enhet i samfunnet. Det I 1845 kom en Dissenterlov som gav betyr at statens kirke må tilpasse sin Selve saken i den franske menneske­ kristne trossamfunn rett til å leve og offentlige praksis slik at den unngår rettighetserklæring fra 1789 var men­ virke i Norge. To år før hadde Den å komme i konflikt med majoritetens neskets rett til fritt å kunne gjøre sine katolske kirke etablert seg i landet. I oppfatning av ideologisk og etisk sett private meninger (om stat og samfunn) 1851 kom den første endring av Grl grunnleggende spørsmål i tiden. Her­ gjeldende i det offentlige rom. De pri­ §2, da jøder fikk adgang til riket. I ren i en slik moderne protestantisk vate meningene ble utviklet innen nye 1897 ble forbudet mot munkeordener folkekirke er «folkeviljen» slik den sosiale rammer – i salonger, klubber, fjernet. Først i 1956 ble jesuittforbudet formateres i det sekularistiske, liberale assosiasjoner, grupper, foreninger osv. opphevet. I 1964 ble religionsfriheten sendemokrati. Private ytringer i den borgerlige offent­ grunnlovfestet. Med Dissenterloven lighet, som fikk støtte i den alminnelige ble de lokale statskirkemenigheters n opinion, ble et uttrykk for den folke­ territorium et rom for fri konkurranse vilje som skulle forme statsstyrets lover. mellom kirkesamfunnene, et marked Kimen til en slik offentlighet ble lagt for livssynene. Den frie offentlighet, også i den norske grunnloven av 1814: som lå klar i Grl § 100, var nå på plass Litteratur: Bernt Torvild Oftestad, «Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan på det religiøse feltet. Hindringer for «Religionen i Grunnloven – i straffes for noget Skrift af hvad Indhold fri lekmannspreken og forbud for kontekst og utvikling» i: Den nor­ det end maatte være, (…) Frimodige privat nattverd og dåpsforvaltning for ske grunnlovens trosfundament – medlemmer av Den norske kirke ble Yttringer om Statsstyrelsen og hvilken- Grunnlovens § 2 – Jødeparagrafen også fjernet (1842 og 1911). Konfirma­ somhelst anden Gjenstand ere Enhver (red.: Lorentz Stavrum og Hans- sjonstvangen forsvant. Embetsverk og tilladte» (Grl § 100) Men gjaldt denne Jørgen Weihe) Stavanger, Hertervig regjering ble avkonfesjonalisert. rett til fri ytring også statens religion? Akademisk 2014, 21–30. Straffefrihet gjaldt ikke ytringer som Det var fremfor alt ved den kirkelige oppfordret til «Ulydighed mod Lovene, grunnskolen at luthersk konfesjon og Ringeagt mod Religionen, Sædelighe- tro preget samfunns- og folkeliv. Fra ten» (Grl § 100). Ytringsretten hadde 1860- årene av kom nye lover som Norges Katolske Kvinneforbund sine religiøse grenser. Hva da med ret­ nedbygget geistlighetens ansvar for og ten til å etablere frie organisasjoner til myndighet i skolen. Først forsvant bi­ utvikling av og propaganda for religiøse skopen, så presten fra skolens styrende meninger som avvek fra statsreligio­ organer. Denne utviklingen nådde sitt nen? I den nye norske staten måtte mål i 1969, da Stortinget ved vedta­ spørsmålet melde seg. ket av ny skolelov slo fast at skolens NKKF kristendomsundervisning ikke var Stats­religionen skulle være folkets kirkelig dåpsundervisning. Skoleloven – feirer 90-årsjubileum religion, slik tenkte man på Eidsvoll. av 1969 er et viktig datum, også i et med festaften! Statens øverste leder, Kongen, som selv grunnlovsperspektiv. Skolens kristen­ var forpliktet på den evangelisk-luth­ domsundervisning skulle fortsatt være Jubileumsfeiringen foregår i erske religion, styrte det religiøse livet luthersk-konfesjonell. Men det betydde Trondheim under Olsokfeiringen. (Grl §16). Geistligheten var kongens ikke at den var konstitusjonelt bundet Nye og gamle medlemmer er embetsmenn, og alle embetsmenn av og forpliktet på Grl § 2, dvs. statens hjertelig velkommen til festaften måtte bekjenne seg til Kongens, dvs. «offentlige Religion». Skolens konfesjo­ mandag 28. juli kl. 20.00 i statens, offentlige religion. På det nor­ nalitet var bare en politisk-demokratisk Hotell Augustin. Biskop Eidsvig er ske territorium skulle menighet og folk konsekvens av at flertallet av norske invitert. Pris for middag er kr. 400 ideelt sett dekke hverandre. Grl §2 påla borgere tilhørte Den norske kirke. (eksklusive drikke). de «Indvaanere, der bekjende sig til KRLE/RLE-faget har definitivt avkon­ den», å «opdrage sine Børn i samme.» fesjonalisert grunnskolens religions­ Påmelding til Rønnaug Aaberg Statsterritoriet skulle dessuten holdes undervisning. Andresen, e-post: ronnauga@ rent for «Jesuitter og Munkeordener». online.no, tlf: 916 80 823 innen Jøder skulle ikke ha adgang til riket. 15. juli. Den nye norske staten brukte konfesjo­ Den nye demokratiske statsreligionen nell og kirkelig arv fra dansketiden til å Våren 2012 kom de radikale grunnlovs­ Middagen kan betales på forhånd sikre kulturell enhet i samfunnet. endringer. Statens «offentlige Religion» til NKKFs konto nr. 6029 06 falt vekk. I stedet kom en kristen. 10519 (merkes «festaften») eller Slik staten er, blir statsreligionen. Den humanistisk og demokratisk «formåls­ på stedet til NKKFs kasserer. norske stat har gjennomgått en dyptgri­ paragraf» for staten (Grl §2). Ved en ny pende utvikling de siste 200 år. Stats­ Grl § 16 ble Den norske Kirke bundet 3 - 2014 21 Kirkebasert fredsbygging Inn- og utland Trondheim: følg utviklingen via webcam Råd Kristne Norges Foto: Foto: Unn Madsø Unn Foto: Alle vil kun­ Trondheim: ett skritt nærmere ny kirke ne følge med Trondheim kommune har nå gitt i prosessen rammetillatelse for riving av St. Olav med riving, kirke og prestegård. I løpet av juni skal og etter hvert bygningskonstruksjoner og tekniske bygging, anlegg over terreng være revet. Rivin­ av St. Olav gen av gulvet vil skje under oppsyn domkirke i av arkeologer for å hindre at mulige Trondheim kulturminner i grunnen blir skadet. via et web­ Trinn to av rivingen skal gjennomfø­ cam som vil Fra 16. til 21. mars 2014 arrangerte res på sensommeren etter at arkeo­ sende still­ Norges kristne råd en pastoralkonfe­ logiske utgravninger rundt kirken er webcam monteres 21. mai. bilder, tatt én ranse i Naivasha, Kenya, sammen med gjennomført. gang i timen. kirkerådene i Sudan og Sør-Sudan Prosjektet med webcam er gjort med tema «Kirkebasert fredsbygging I byggeperioden vil St. Olav menighet mulig takket være tillatelse fra i Sudan og Sør-Sudan. Konferansen feire messer i det gamle menighets­ Trondheims baptistmenighet, som fant sted i en utfordrende tid, spesielt lokalet, som er blitt ombygd på dugnad eier bygningen hvor kameraet er for Sør-Sudan, som på tidspunktet av over 50 polske håndverkere. blitt satt opp. En moderne form for befant seg i en borgerkrig, med store økumenikk! Billedstrømmen kan flyktningstrømmer og stor humanitær Siste messe i «gamle St. Olav» ble følges på www.katolsk.no/organisa­ lidelse. De om lag førti deltakerne feiret søndag 25. mai, og kirken ble sjon/mn/Trondheim/nybygg på konferansen, inkludert Kirkenes deretter desakralisert. I dagene forut St. Olav Verdensråds nyvalgte president Agnes var det en hektisk dugnadsaktivitet Aboum, deltok i ulike seminarer for å tømme kirken og prestegården. og verksted med fokus på hvordan Dagen etter startet demonteringen av kirkene kan bidra i fredsbyggingen Håkon Blekens fondvegg bak alteret. Oslo: St. Olav menighet pusser opp i henholdsvis Sudan, Sør-Sudan og Veggen går foreløpig til lagring mens St. Olav menighet i Oslo har de siste Norge. Samfunnskontakt i OKB, In­ det blir bestemt hva som skal skje med månedene satt i gang en rekke oppus­ grid Rosendorf Joys, deltok og foredro den videre. singsprosjekter for å gi staben bedre over tema «Interreligiøs dialog i plura­

Foto: trondheim.katolsk.no Foto: arbeidsforhold og folk et innbydende listiske samfunn». Omrisset møte med menigheten. I en menighet Ingrid Rosendorf Joys av den nye med så mye aktivitet, vil det stadig kirken er være nødvendig å ta et tak ett eller nå markert annet sted, og St. Olav har siden jul European Council of Religious Leaders på bakken hatt tre større prosjekter. Det største møtte OSSE etter at ka­ kontoret er blitt pusset opp og gjort pellan Egil til et pent og funksjonelt felleskontor 13. og 14. mai møttes Det europeiske Mogstad har med arbeidsstasjoner for menighetens religionslederrådet (European Council tatt seg en frivillige. Menighetssalen er blitt malt, of Religious Leaders – Religions for runde med det er blitt gjort en del mindre tiltak, Peace) til samtale med Organisasjonen sprayboks. og kjøkkenet er blitt totalrenovert. All for sikkerhet og samarbeid i Europa Trondheim. beplantning, inkludert trær som var (OSSE) om temaet «Samfunn i end­ katolsk.no/Katolsk en fare for veggene omkring, gamle ring; rollen til interreligiøs dialog». Informasjonstjeneste (Oslo) 13.mai/St. Olav heller med mer, er blitt fjernet fra Biskop Bernt Eidsvig sitter i Det menighetens to bakgårder. Når et slite­ europeiske religionslederrådet, som sterkt dekke er på plass, vil disse bli jobber for å sikre fred i Europa gjen­ to hyggelige og anvendelige utendørs nom interreligiøs dialog, og deltok på allrom. Mange har bidratt økonomisk møtet som ble arrangert hos Kirke­ OKBs pastoralplan på polsk og praktisk til oppgraderingen. Ar­ nes Verdensråd i Genève. Tema som «Pastoral handlingsplan for Oslo beidet med menighetssal, kjøkken og interreligiøst samarbeid som strategi katolske bispedømme», som ble kontorer er blitt ledet av Oslo katolske i forsoningsprosesser og hvordan en promulgert av biskop Bernt Eidsvig bispedømmes håndverkerteam, med skal garantere sikkerhet og stabilitet 27. oktober i fjor, er nå oversatt til vaktmester Francis Subramaniam i for alle uten at det går på bekostning polsk. Denne utgaven av planen vil spissen, mens arbeidet i bakgårdene av den enkeltes (religiøse) frihet, ble foreligge i annen halvdel av juni. har vært gjort på dugnad under ledelse diskutert. Også tema som religion i St. Olav av Mark Ross. det offentlige rom, inkludert bruk av St. Olav religiøse symboler, ble behandlet. Rå­ det diskutert også hvorvidt respekten 3 - 2014 22 for religiøs pluralisme er truet. Rådet Agøy og Islamsk råds generalsekretær møtte onsdag 29. april kongen og dron­ utstedte to uttalelser; én om retten til å Mehtab Afsar. ningen på slottet. Lederne var invitert opprettholde religiøs praksis (omskjæ­ Ingrid Rosendorf Joys av kongehuset for å snakke om det ring av guttebarn og kosher/halal-slak­ interreligiøse dialogarbeidet i Religi­ ting) og én om situasjonen i Ukraina. ons- og livssynslederforumet, i regi av Ingrid Rosendorf Joys Flores de Mayo-prosesjon i Ulsteinvik Samarbeidsrådet for tros- og livssyns­ Foto: Vår Frue menighet, Ålesund menighet, Frue Vår Foto: samfunn. Forumet er en «uformell plattform for samtale om religiøse og Seminar om Grunnlovens paragraf 2 verdirelaterte spørsmål», ifølge STLs 9. og 10. september 2014 arrangerer nettsider. Oslo katolske bispedømme i samar­ beid med Det mosaiske trossamfund – Det at Kongeparet ønsker å møte de og Universitet i Oslo, et seminar om øverste åndelige lederne for alle de Grunnlovens § 2 som slo fast at «Jesuit­ store verdensreligionene og livssynene ter og Munkeordener maae ikke taales. i Norge verdsettes og forstås som et Jøder ere fremdeles udelukkede fra godt tegn i tiden, sier daglig leder i Adgang til Riget». Seminaret vil dekke STL, Lise Tørnby. de historiske, kulturelle og juridiske Søndag 18. mai var omtrent 150 men­ begrunnelsene, og konsekvensene av nesker samlet til messe i Ulstein Kyr­ I møtet med kongeparet fortalte de forbudet. Seminaret vil også dekke kje og påfølgende prosesjon gjennom religiøse lederne om sitt dialogarbeid, utviklingen de siste 200 årene med Ulsteinvik sentrum. «Flores de Mayo»- sin personlige tro – og viktigheten av fokus på diskusjonene som førte til feiringen er en filippinsk mai-festival felles verdier som grunnlag for sam­ opprettholdelse og til slutt avskaffelse som kombinerer mai-andakten til eksistens i et pluralistisk Norge. av forbudet. Informasjon om hoved­ Maria med minnet om keiserinne He­ Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 30. april foredragsholdere kommer, men vi kan lenas gjenfinning av Kristi kors, som love et spennende og variert program i den gamle kalenderen ble markert 3. som begynner på universitetet (ur­ mai. Den er veletablert blant annet i Bergen: historisk ferming bygningen) og avsluttes på Litteratur­ Oslo, men dette var så vidt St. Olav vet, Flatekvål Kaj Foto: huset, så hold av datoene. første gang den ble feiret i Ulsteinvik.

Grunnlovens §2 ble også markert med – I dag skal vi feire at Gud har gitt oss et heldagsarrangement på Eidsvoll en kjærlig mor. Og vi vil bære henne ut 4.mai, på dagen 200 år etter at nettopp i gatene for å vise hvor takknemlige vi denne paragrafen ble behandlet. er for det, sa sogneadministrator Ole- Martin Stamnestrø ifølge lokalavisen Paragrafen er blitt fremholdt som et Vikebladet. unntak i en grunnlov som var svært liberal ut fra samtidens målestokker. Ulsteinvik er et av messestedene under Likevel var bestemmelsen så funda­ menigheten i Ålesund. Fra menighets­ Lørdag 10. mai mottok 38 konfirman­ mental for eidsvollsfedrene at den senteret meldes det for øvrig at man har ter fermingens sakrament i Bergen inngikk som en av de elleve grunnset­ fått nye bad i menighetssalen. Badene Domkirke. Det er bare annen gang et­ ningene. ble pusset opp på dugnad av polske me­ ter Reformasjonen at en katolsk messe nighetsmedlemmer. Dette var kyndige ble feiret i Domkirken, som i middel­ Arrangementet som ble arrangert fagfolk som arbeidet gratis. alderen var klosterkirke for fransis­ av HL-senteret (Senter for studier av Vikebladet.no/St. Olav kanerne. Forrige gang var i 1993, da Holocaust og livssynsminoriteter) St. Paul menighet feiret messen der belyste den idéhistoriske bakgrunn for som en del av 150årsjubileet for Den paragraf 2 i grunnloven av 1814 og re­ Religiøse ledere møtte kongen og dronningen katolske kirke tilbakekomst til Norge. Foto: STL Foto: ligionsfrihetens vilkår i dagens Norge. Dagen etter ble en tilsvarende gruppe 112 inviterte gjester, like mange som konfirmanter bli fermet i Johannes­ eidsvollsmennene, begynte dagen med kirken. lunsj à la 1814 i de historiske omgivel­ Melding fra St. Paul menighet/Ewa Bivand/St. Olav sene på Eidsvoll. Midt på dagen var det kunstnerisk fremføring med mu­ sikk fra perioden rundt 1814, før dagen Nordiske biskoper markerte 25-årsjubileet ble avsluttet med paneldebatt om for pavens besøk religionsfrihetens kår i dagens Norge. I panelet var Oslo katolske bispedøm­ Den nordiske bispekonferansen mar­ mes samfunnskontakt Ingrid Rosen­ kerte lørdag 22.mars 25-årsjubileet for dorf Joys, Det mosaiske trossamfunns Johannes Paul IIs besøk til de nordiske forstander Ervin Kohn, Mellomkirke­ Toppledere fra Norges mange trossam­ land. Markeringen var en del av bispe­ lig råds generalsekretær Berit Hagen funn, inkludert biskop Bernt Eidsvig, konferansens vårmøte. 3 - 2014 23 Kardinal Kurt Koch, president for Det – Vi ser spesielt frem til å arbeide med overgrepssakene i perioden 2004–2012 pavelige råd for fremme av kristen en­ prosjektene som omhandler sosial totalt har kostet amerikanske bispe­ het, tok turen fra Roma for å markere inkludering, fordi dette er en vide­ dømmer og ordenshus svimlende 2 begivenheten sammen med biskopene reføring av det arbeidet Caritas gjør 744 881 843 dollar (16,4 milliarder kro­ og et stort antall troende i St. Thomas- i Norge – både lokalt i menighetene ner): 2 351 903 157 dollar fra bispe-/ kirken i Lund. og på infosentrene i Oslo og Bergen, erkebispedømmer, samt 392 978 686 avslutter Nodeland. dollar fra ordenshus. Johannes Paul II innviet de nordiske land til Marias beskyttelse og for­ Les mer om prosjektene på www. Ifølge rapporten ble det i 2013 brukt bønn i domkirken i Reykjavík i 1989. caritas.no. 41,7 millioner dollar på ulike fore­ Sammen med kardinal Koch og den Kristian Jahren Øvretveit, Caritas Norge byggende tiltak for barn. Rapporten apostoliske nuntius til Norden, erke­ skriver også at det i 2013 «kom 370 nye biskop Henryk Nowacki, fornyet de troverdige anklager om seksuelt mis­ nordiske biskopene denne innvielsen Skulle høre skriftemål, gikk selv for å bruk av mindreårige». Anklagene, mot til Marias rene hjerte. skrifte først i alt 290 prester/diakoner, kommer fra Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 25.mars/St. Olav totalt 365 personer, derav ni mindre­ Pave Frans overrasket alle, inklu­ årige – resten er voksne som skal ha dert sin egen seremonimester, da blitt misbrukt som barn. 56 % av de Tre nye Caritas-prosjekter i Romania han fredag 28. mars gikk offentlig til anklagede prestene er allerede avslørt Foto: Caritas Alba Iulia Alba Caritas Foto: skriftemål i Peterskirken etter en bots­ etter tidligere anklager, mens 73 % «er gudstjeneste. Gudstjenesten ble feiret i døde, allerede fjernet fra prestetjenes­ forbindelse med bispedømmet Romas ten, laisert eller savnet». «24 timer for Herren» – med sakra­ mentstilbedelse og skriftemål i Romas 80 % av anklagene kommer fra menn, fire hovedkirker og over hele verden. der overgrepet skjedde mens de var i alderen 10 til 14 år. Majoriteten av Etter en samvittighetsransakelse sakene skjedde i perioden 1960–1989, skulle 61 prester, inkludert paven, de fleste i 1970-årene. tilby botens sakrament til de troende, Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 31. mars men da pavens seremonimester, msgr Våren 2014 starter Caritas Norge tre Guido Marini, viste Frans hvor han samarbeidsprosjekter for å styrke det skulle sitte, gikk paven overraskende Pakistan: Kristne og muslimer i solidaritet sosiale velferdstilbudet i Romania. bort til en skriftestol hvor han kne­ med dødsdømte kristne Sammen med Caritas i Romania øn­ lende avla sitt eget skriftemål. sker Caritas Norge å bedre situasjonen Den katolske kirke i Pakistan arran­ for fattige og marginaliserte grupper. Etterpå hørte han selv skriftemål i gerte 2. april en bønn- og fastedag for Caritas har et omfattende nettverk i rundt 40 minutter. Sawan Mashi og Asia Bibi, to av ofrene Romania og er en av de største leve­ Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 31. mars for landets kontroversielle blasfemi­ randørene av sosiale tjenester i landet. lovgivning.

– Vi har jobbet lenge med å få på plass USA: Overgrepssakene har kostet Begge to har blitt dømt til døden, og prosjekter i Romania. På Caritas Info­ 16.4 milliarder kroner venter nå på at rettssystemet skal senter i Oslo og Bergen opplever vi de behandle deres appellsaker. Flere sivil­ sosiale problemene i Europa på nært Overgrepssakene i Den katolske kirke organisasjoner sluttet seg til initiativet hold, forteller programkoordinator i i USA kostet amerikanske bispedøm­ fra pakistanske katolikker. Aktivister Caritas Norge, Tuva Nodeland. mer 108 954 109 dollar (653 millioner og religiøse ledere deltok i demonstra­ NOK) i 2013, ifølge en rapport fra Den sjoner i Lahore og Islamabad «til støtte Ett av samarbeidsprosjektene er lobby­ amerikanske bispekonferansen. for forfulgte kristne». kampanjen «NGOs stronger together» Kampanjen tar sikte på å styrke Kun 62 % av summen gikk til ulike Firebarnsmoren Asia Bibi har blitt samarbeidet mellom staten og frivil­ forliksordninger (61 millioner dollar) et symbol på kampen mot blasfemi­ lige organisasjoner i Romania, samt å og terapi for overgrepsutsatte (6,1 mil­ lovgivningen, også kalt «den svarte sikre finansiering til organisasjoner lioner dollar). De resterende midlene loven». Bibi har sittet isolert på en som tilbyr sosiale tjenester i landet. ble brukt på advokatutgifter (28,9 mil­ avdeling for dødsdømte siden hun i no­ Caritas Norge og Caritas i Romania lioner dollar), hjelp til anklagede (10,4 vember 2010 ble dømt til døden. Etter har også startet et utdanningsprosjekt millioner dollar) samt andre utgifter flere forsinkelser og unnvikende svar for bedring av romfolkets situasjon i (2,4 millioner). fra rettsapparatet var appellsaken ven­ Sângeorgiu de Mures, og et prosjekt tet å starte den 14. april, men datoen hvor Caritas jobber med å gi tilgang til I tillegg betalte amerikanske ordens­ ble senere utsatt til 27. mai. helsetjenester for barn og unge med hus ut rundt 14.4 millioner dollar (86 funksjonshemming i rurale områder. millioner NOK) i forbindelse med Sawan Masih, en 26 år gammel overgrepssaker i 2013. Dette betyr at kristen mann fra Lahore, ble nylig 3 - 2014 24 dømt til døden i en lavere rettsinstans ger». En domstol i Toba Tek Singh Bare en måned etter p. Van der Lugts etter falske anklager fremsatt etter en behandlet saken mot Shafqat Em­ død tok situasjonen i gamlebyen en ny personlig uoverensstemmelse. Hans manuel (43) og hans kone Shugufta. vending da de ulike opprørsmilitsene påståtte blasfemiske uttalelser førte Hun er renholdsarbeider ved en lokal evakuerte området etter en avtale om i fjor til et organisert angrep mot det misjonsskole og mor til fire små barn. fritt leide. Dette gjorde det mulig for kristne boligområdet Joseph Colony i Ekteparet ble beskyldt for å ha sendt folk å vende tilbake til bydelen og så Pakistans nest største by, Lahore. Mer «blasfemiske tekstmeldinger» den 18. smått begynne gjenoppbyggingen. P. enn 100 kristne hjem ble brent ned, og juni 2013. De to mottakerne av tekst­ Van der Lugt ble gravlagt i den samme 120 mennesker måtte behandles på sy­ meldingene påstår at de ble sendt fra haven hvor han ble drept, og både kehus med brannskader. Høyesterett i et telefonnummer som er registrert i muslimer og kristne oppsøker nå gra­ Lahore skal behandle Masihs ankesak Shaguftas navn. ven for å be der. den 25. juli 2014. Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 7. april/St. Olav Parets advokat, Nadeem Hassan, ut­ Fr. Asher Arshad fra erkebispedøm­ talte etter domfellelsen at dommeren met Lahore er takknemlig for den hadde «bukket under for islamistenes Pave Paul VI saligkåres 19. oktober «oppmuntrende responsen» fra flere press» og utstedt dødsdommene uten Lørdag 10. mai mottok pave Frans sivilorganisasjoner på Den katolske at det forelå noen konkrete bevis mot Helligkåringskongregasjonens prefekt kirkes faste- og bønnedag. ekteparet. Dommene vil bli anket. kardinal Angelo Amato SDB i en privat audiens. Under audiensen ga – Når vi ber og faster, forener vi oss i Dødsdommen mot ekteparet betyr at paven kongregasjonen autorisasjon solidaritet med våre kristne brødre og antallet blasfemi-dødsdommer mot til å promulgere fem nye dekreter. To søstre, sier muslimske Aqeel Mehadi, kristne pakistanere er oppe i fire. av dem gjaldt mirakler på forbønn en menneskerettighetsaktivist fra Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 31. mars og 7. april/St. Olav av to ærverdige, noe som åpner veien Lahore. for snarlige saligkåringer. Det gjelder den ærverdige pave Paul VI (1963–78) – Som muslim er jeg opprørt over det Syria: Nederlandsk jesuitt drept i Homs og den ærverdige Luigi Caburlotto Foto: facebook.com/almoukales.center Foto: som har skjedd, og fortsetter å skje, (1807–72), italiensk sekularprest, sier Mehadi til AsiaNews. grunnlegger av instituttet Døtre av St. Josef (Figlie di San Giuseppe) Ali Jinnah, politikeren som la grunn­ laget for nasjonen Pakistan, understre­ I samme audiens ga paven Helligkå­ ket alltid religionsfrihet i sine taler, ringskongregasjonen autorisasjon til å ifølge Mehadi, og hadde en visjon om offentliggjøre at saligkåringen av den en liberal og flerkulturell nasjon der ærverdige pave Paul VI vil finne sted i alle borgere har rett til å «praktisere Vatikanet den 19. oktober 2014. sin religion og ikke bli fengslet for sin Vatican Information Service / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)/St. Olav tro». n Presten og aktivisten fr. John Barkat Den nederlandske jesuitten p. Frans sier det er «trist det som har skjedd van der Lugt (75) ble 7. april skutt og med Pakistan». drept i Homs. Psykologen og jesuitt­ en har vært i Syria siden 1966, og var www.stolavforlag.no – Dessverre har an håndfull fanati­ en viktig brobygger mellom landets siden 1889 kere fremmet intoleranse, og lagt veien kristne og muslimske befolkning. … bøker som former deg åpen for sekterisk vold. Resultatet er hendelser som i Shanti Nagar, Gojra Van der Lugt ble flere ganger tilbudt Foto: Foto: og Joseph Colony. La oss derfor be og å forlate den opprørskontrollerte faste for Pakistans forfulgte. gamlebyen under FN-kontrollerte eva­ kueringer, men nektet da å oppgi sitt I en uttalelse sier støttegruppen for kall om å hjelpe og støtte den sultende Sawan Masih at blasfemilovgivningen lokalbefolkningen – både kristne og «forblir et høyst sensitivt tema i Pakis­ muslimer. tan». Loven brukes til å «løse person­ lige vendettaer», og gjennom fredlige Presten ble skutt av en maskert mann demonstrasjoner «protesterer vi mot mens han befant seg i haven til jesuit­ dommen mot Masih og krever rettfer­ tenes kloster i det opprørskontrollerte dighet for Asia Bibi». nabolaget Bustan al-Diwan. En preste­ kollega, som ønsker å være anonym Kun åtte dager etter at Sawan Masih grunnet sin egen sikkerhet, uttalte til ble dømt til døden, fikk to nye kristne AP at jesuitten nektet å forlate Homs fått dødsdommen – denne gang for å så lenge det befant seg kristne i blok­ ha sendt «blasfemiske tekstmeldin­ kerte områder av byen. 3 - 2014 25 Frykter folke­mord i Den sentralafrikanske republikk Av Kristian Jahren Øvretveit, Caritas Norge Foto: Caritas Norge Caritas Foto: pene i så stor grad som befolkningen håpet. Desto lengre tid som går, jo større er faren for at det kan bryte ut et folkemord, forklarer hun.

De voldsomme kampene brøt ut for alvor etter et statskupp, hvor lederen for den i hovedsak muslimske opp­ rørsgruppen Séléka, utropte seg selv til president. Dette førte til voldelige sammenstøt mellom den kristne gruppen «Anti-balaka»og Séléka. I tillegg til kampene mellom disse gruppene begår også kriminelle bander grove overgrep mot befolk­ ningen.

Kirken spiller en viktig rolle En overgangsregjering har blitt satt inn for å styre republikken frem til Edith Balla (i gult) flyktet fordi hennes barn ble forfulgt og levde i konstant frykt. Hun har seks og vil ikke vende hjem før sikkerheten et nyvalg i 2016, men volden har ikke er bedret. stanset.

– Det er nå spesielt den muslimske – Jeg ble forferdet over det jeg fikk se, Plyndringer, drap og fordrivelser delen av befolkningen som blir angre­ forteller generalsekretær i Caritas Norge, preget hverdagen til befolkningen i pet av Anti-Balaka-militsen. Gruppen SAR. Volden økte i siste halvdel av gjennomfører angrep for å hevne Martha Rubiano Skretteberg. Hun sitter 2013 og har hittil ikke vist tegn på overgrep de beskylder Séléka for å ha igjen med voldsomme inntrykk etter et bedring. En stor polarisering mellom gjennomført da de satt med makten, ferskt besøk i Den sentralafrikanske repu- kristne og muslimske grupper har sier Skretteberg. ført til mange uroligheter de siste blikk (SAR), hvor organisasjonen jobber årene. Både kirker og moskeer har vært for å starte nødhjelpsprosjekter. viktige tilfluktssteder i konflikten, Fare for folkemord og mange mennesker på flukt har Om lag 8000 soldater fra Frankrike og fått hjelp av Kirken. Den siste tiden Den afrikanske union har blitt satt inn har dessuten kristne og muslimske

– Det er store ødeleggelser og enorme behov for hjelp. De fleste sykehus, sko­ Samarbeid mellom kristne og muslimer er avgjørende for å nå fram ler og offentlige bygninger er ødelagt til dem som trenger hjelp. Det bidrar også til brobygging mellom og det er stor mangel på mat, vann og medisiner, sier Skretteberg. befolkningsgrupper.

Hun besøkte landet som et ledd for å gjenvinne lov og orden i landet. hjelpeorganisasjoner hjulpet befolk­ Caritas Norges arbeid med å opprette Men de har møtt store utfordringer. ningen i landet og samarbeidet om å nødhjelpsprosjekter. Over halvparten Hver dag drepes mennesker som følge skape internasjonalt fokus på krisen. av befolkningen på 4,6 millioner men­ av konfliktene. Skretteberg beskriver For å hjelpe dem som mangler mat, nesker har behov for hjelp. en stadig økende misnøye, blant annet arbeider Caritas blant annet med hos de internt fordrevne. muslimske organisasjoner og World – Jeg har vært på besøk i flere ulike Food Program. Caritas vil bidra både flyktningleirer. Det hersker en akutt – Mange mener at de internasjonale med direkte matutdeling, samt mer matmangel, og måltidene har blitt styrkene ikke har klart å stanse den langsiktige løsninger som utdeling av redusert. Mange står over måltider for pågående voldsspiralen og at de ikke frø og redskaper til bruk i den kom­ å kunne gi maten til sine barn. har klart å avvæpne de voldelige grup­ mende regntiden. 3 - 2014 26 Foto: Caritas Norge Caritas Foto: Fakta

• Etter uavhengigheten i 1960 har befolkningen i SAR lidd under flere militærkupp.

• Våren 2013 gjennomførte den i ho­ vedsak muslimske opprørsgrup­ pen Séléka et kupp, hvor Sélékas leder Michel Djotodia utropte seg til president.

• Det pågår en stadig større flyktninge­strøm inn i nabolan­ dene, rundt 350 000 så langt,

• På under ett år har antallet barne­ soldater økt fra 3,500 til 6000. Kondgi Valerie kommer fra Semangui, en liten landsby utenfor Bangui, og har syv barn. Både hun og mannen måtte flykte, men • Nær halve utdanningsåret hun vet ikke hvor han er blitt av. Hun har vært på flukt siden desember og sier hun er altfor redd til å reise hjem. 2012–2013 er blitt borte på grunn av krisen. Norge Caritas Foto:

• I april 2014 besluttet FNs sikker­ hetsråd å ta over ansvaret med en styrke på 10 000 soldater og 2000 politifolk, som skal være på plass i september

– Samarbeid mellom kristne og mus­ limer er avgjørende for å nå fram til dem som trenger hjelp. Det bidrar også til brobygging mellom befolknings­ grupper og gir et viktig signal i forsø­ kene på å få slutt på konflikten, mener Skretteberg.

Neglisjert i en årrekke På grunn av sikkerhetssituasjonen har sju av ti elever i grunnskolen ikke Mellet Francklin (16) kom midt i desember til senteret fra distrikt 5 i Bangui. Har ingen skole å gå til, men får hjelp av voksne på tilgang til skole. Halvparten av skolene senteret. Noen lokale NGOer gir også litt assistanse. er stengt, og lærermangelen er svært

stor. Selv i de skolene som er åpne, er Norge Caritas Foto: mange barn redde for å møte opp på – Vi må huske på at før krisen var SAR grunn av sikkerhetssituasjonen. på 159. plass på FNs Human Develop­ ment Index. Tar vi med at 62 prosent – Å få i gang undervisningen igjen er av befolkningen før krisen levde for viktig i et land der det finnes minst mindre enn 1,25 USD per dag, får vi 6 000 barnesoldater. Skolen normalise­ et bilde av en befolkning som har vært rer hverdagen, redder liv, gir beskyt­ neglisjert av både nasjonale myndig­ telse og kunnskap til en ung befolk­ heter og det internasjonale samfunn i ning som må bygge sitt land på nytt, en årrekke, avslutter Skretteberg. forteller Skretteberg. n En gjenoppbyggingsprosess blir ingen lett oppgave. Allerede før kampene det Sju av ti elever i grunnskolen har ikke tilgang til skole siste året, var utgangspunktet for SAR på grunn av sikkerhetssituasjonen . dårlig. 3 - 2014 27 møter vi Vokterne. Dette er falne engler kjøttetere og misbrukere av jordens Film som ser ut som steinmonstre inspirert ressurser. Emma Watson gjør en ok

Foto: Paramount Pictures Paramount Foto: av Transformers og enter fra Ringenes innsats som Ila mens kjæresten Sem Herre. Noah og familien vandrer som bare blir en overfladisk klyse. Idet vi fillete nomader i et øde landskap, avlivet berører noe interessant i Kams lengsel av onde miljøsvin og Zohar-gruver. etter kjærlighet, er det som om filmen Når Clint Mansell tar musikken ned allerede har bestemt seg for å bare med mismodige cellotoner, går mine være pesende action. Istedenfor å gjøre assosiasjonen til det postapokalyptiske Noah til en sprø miljøaktivist som vifter dramaet The Road (2009). kniv mot sin egen familie, ville jeg sett regissøren utforske om Guds utvalgte Skuespillerne presterer godt i ikke hadde noen rettferdige venner. spennende relasjoner. Spesielt Russel Crowe kler rollen som Noah godt, men Vi kunne gledet oss til kunstneriske tolkningen blir litt for nedslående. friheter: Vi snakker om en av nåtidens Gjennom noen mareritt forstår Noah mest interessante regissører som har seg utvalgt til å bygge en ark for å fått budsjett til å filmatisere verdens redde uskyldige skapninger. Men når første episke fortelling i størrelse XXL. hans rettskaffenhet reduseres til å En Oscar-vinnende gladiator spiller være vegetarianer, er det vanskelig Noah, ledsaget av noen av de hotteste å se Guds plan. Han protesterer mot navnene i Hollywood. Men det vi å plukke en vakker blomst, før han i ble servert, var mest uinspirerende. neste øyeblikk uanstrengt dreper et Skriften er juicy nok til engasjere et par jegere. Økosofisten i Arnofsky moderne filmpublikum uten at en skinner igjennom, foruten mangelen trenger forkludre budskapet. Tittel: Noah på innsikt i tilblivelseshistorien til Regi: Darren Aronofsky vår hellige skrift. Hullene fylles av Istedenfor å se hen til Terrence Malick, Produksjon: Paramount et mytisk sammensurium av magi, som håndterer det bibelske med ydmyk Estimert budsjett: 740 millioner kr gnostiske skrifter og meningsløs poesi, satte Arnofsky kursen mot Premiere: 4. april 2014 fantasi. At vi har «hørt det før», dommedagsfilmen. Med ham bak roret Spilletid: 2 t 19 m tillater nye dramaturgiske konflikter, måtte vi vente et intenst drama som Sjanger: Eventyr/action/drama men regissøren har ikke forstått sitt utforsker det destruktive i mennesket. Med: Russell Crowe, Jennifer Connelly, Emma Watson råmateriale. Filmens største moralske Men i motsetning til andre adapsjoner og Anthony Hopkins dilemma oppleves av de fleste som en hvor litteraturen allerede har en kortslutning hos Noah (og regissøren). fanskare, løsrives fortellingen her fra sitt grunnleggende budskap. Filmmakerne Det er et friskt pust når Noah forteller gjorde tabben å ikke ta utgangspunkt i Hverken spektakulær barna skapelsesberetningen til bilder tro. Når Gud reduseres til en upersonlig underholdning eller som forener Bibelen med vitenskapen. skapende kraft som glimrer med sitt Av det mer estetiske kan vi trekke frem fravær, står filmen igjen uten mål og søndagsskole bildet av to duer som finner veien til mening. Noahs nådeløse besluttsomhet arken. Den ruvende konstruksjonen sår bare tvil om Guds vilje. Ikke minst er et kunstverk i seg selv, og man har savner jeg at Gud ønsker en pakt med Vi hadde solide forventinger til storfilmen funnet en finurlig appetittdemper mennesket. Hvor ble det av regnbuen? Noah med Russel Crowe i hovedrollen. for dyrene ombord. Men filmen som helhet er hverken særlig elegant eller Det hele blir for enkelt og idealistisk, Dessverre serveres vi en gjenfortelling sjangerbevisst. Actioneventyret evner filmen er rett og slett kjedelig. De som som er heller uinspirerende. ikke å engasjere meg, selv slåssingen blir ikke er interessert i bibelepos, kan for tam. Spesialeffektene trekker meg kanskje mene øko-alternativet har ikke inn i spektakulære opplevelser, noe bra på gang. Men uten å vise frem Syndfloden hører til den mer mytiske men distanserer med følelse av skjønnheten i skaperverket, mener jeg urhistorien i Bibelen, men hold deg videospill. Til å være drama ble det selv dette sporet feiler. likevel fast når Darren Aronofsky maler hverken følelsesladet eller meningsfylt. opp sitt fiksjonsunivers. Den grønne Markedsføringsapparatet klarer ikke filten fra flanellografen erstattes med Filmen svikter forventningen om lenger holde arken økonomisk flytende. grå gjørme og et rumlende dystert innsikt i hovedpersonens personlige Etter en premierehelg på besøkstoppen i soundtrack. Etter at Kain dreper Abel, drama. Noah er så statisk og alle verdensdeler, synker den bare uker blir jorden sivilisert av ondskap og fylt kompromissløs at det er kona Naameh senere på vei ut av vårens topp 10-liste. av mørke. De eneste som tar vare på (Jennifer Connelly), som må uttale Kanskje er det en gudsrettferdighet i det, skaperverket, er etterkommere av Set hvilket offer oppdraget er et for ham. om ikke annet? (Adam og Evas tredje sønn). Side om side Antagonisten Tubalkain skildres med denne polariserte menneskeheten uinteressant som konge for grådige Josef Ottersen 3 - 2014 28 Foto: f(x) produksjoner f(x) Foto: dag – 15.000 ganger i året. Filmen gir et sterkt bilde av denne profetiske skikkelsen. Samtidig ser vi hvor umulig det blir når profetens verk inkluderer familie: kone og fem barn.

Dette er en film som «sitter» lenge. Kontrastene er sterke mellom kampscenene fra 70-tallet og den mektige og vakre nord-norske naturen, mellom Knudsen i sin fulle kraft og i sin nåværende hjelpeløse tilstand, ja, også mellom Knudsen selv og hans kone Ragnhild. «Familien kom ut med sår. Knudsen kom fra det med ære», sier han. Både prestekallet og kampsaken ble prioritert foran hensynet til familien. Men han angrer ikke: «Det var nødvendig at noen gjorde det. Og dessverre var det jeg …»

Tittel: En prest og en plage Med «blod», blodige «fostre», fiktive Tittelen «En prest og en plage» er Sjanger: Norsk dokumentar begravelser, aksjoner på gynekologiske hentet fra Niels Chr. Geelmuydens Regi og manus: Fridtjof Kjæreng avdelinger med bønn og salmesang. bok, men bygger ikke på denne. Filmen Spilletid: 1 t 20 m Som tok i bruk alle midler, og utnyttet gir et sterkt bilde av Børre Knudsen, Kinopremiere: 28.mars 2014 alle tenkelige situasjoner – for men kanskje enda sterkere av konen, eksempel tyveriet av «Skrik» – for å Ragnhild. Det er et nydelig portrett trenge gjennom med buskapet: Abort av henne som har holdt ut ved hans er å ta liv, abort er fundamentalt galt, side alle disse årene – som har holdt I ytterste konsekvens abort er ikke mulig å legalisere uten å familien sammen, tatt vare på barna i gjøre alvorlig skade på et samfunn. svært turbulente tider, hvor barnas far

Jeg husket ikke at abortaksjonene på 1970-tallet var så voldsomme – sam- Filmen gir et sterkt bilde av Børre Knudsen, men kanskje enda sterkere menstøtene, engasjementet, effektene av konen, Ragnhild. og affekten.

Formålet var bare ett, å holde ubehaget havnet i fengsel såvel som på avisenes Filmen om Børre Knudsen, «En prest ved det uholdbare i live: at tusenvis forsider, ble fradømt kappe og krage og og en plage», ble et voldsomt gjensyn, av gryende liv, fulle av muligheter, fratatt muligheten til å virke som prest i ikke bare med ham, men også med avbrytes årlig i et av verdens rikeste Den norske kirke. motdemonstrantene – de var ikke land som ikke ser seg i stand til å ta mindre voldsomme. imot dem og ønske dem velkommen. Heldigvis kommer både Ragnhild og Kjersti, et av barna, til orde. Hun Jeg så denne dokumentaren med Det er denne himmelropende urett som var den som ble mest mobbet og som reservasjonsdebatten – hvis det har vært drivkraften i Børre Knudsens led mest under farens krigføring. kan kalles en debatt – i bakhodet. virke som ung prest og like til i dag, Jeg skulle gjerne hørt mer fra henne. Fullstendig proporsjonsløs som den hvor vi møter ham som eldet og syk, Konen Ragnhild sier det slik i et var, er den egnet til å gi en svak, svak sterkt svekket av Parkinson. Men intervju med Vårt Land: «Våre barn anelse om temperaturen for 40 år fortsatt med gløden for Saken i behold. betalte en høy pris. De og vi har sår. siden da kampen sto om kvinners rett Som en gammeltestamentlig profet har (…) Vi prøver nå å snakke oss gjennom til selvbestemt abort. Abortkampen han fortsatt kampen. «Din brors blod dette og å lege sårene slik at vi kan på 70-tallet var hard, voldelig og totalt roper fra jorden!» Profeten kan ikke, tilgi hverandre. Jeg håper at jeg før jeg unyansert, en ren skyttergravskrig, vil ikke, tie og uttaler at han, når han dør kan si at det var verdt det. Men jeg fullstendig uegnet for det komplekse i dør, helst vil kastes naken i en svart er ikke der ennå.» et (livs)viktig etisk spørsmål. plastsekk foran Stortinget – et siste stunt for å vise verden hva den egentlig Sr. Anne Bente Hadland OP Børre Knudsen var presten som holder på med. I overbevisningen om sammen med kollega Ludvig Nessa at ingen av hans effekter eller stunt er frontet abortmotstanden på en verre enn den urett som foregår med n særdeles konkret og ubehagelig måte. loven i hånd på norske sykehus – hver 3 - 2014 29 som er kjent med Ninian Smarts tegneserie av Pål Ketil Botvar. Her Bokomtaler religionsbeskrivelse, innebærer dette gis det en idealtypisk fremstilling av en forskyvning fra den dogmatiske en ungdoms omvendelse fra Kristian dimensjonen til den estetiske og henger på sin Volvo Amazon utenfor

Foto: Verbum Forlag Verbum Foto: kanskje den materielle. bedehuset, via galleriet, til hans omvendelse markert ved et vitnesbyrd. I Sanselig religion gis det knapt Det hele er forbilledlig og fornøyelig noen teoretiske analyser, utover en fremstilt! henvisning til annen forskning på feltet. Hypotesen om en estetisering Samlet sett gir boken et slags tidsbilde av religiøst liv er interessant, kanskje av mangfoldet innen religiøst liv på ikke minst for den som ønsker å forstå norsk mark fremstilt av et knippe mer av Den norske kirkes utvikling religionsforskere. i løpet av de siste tiårene. For dem som har vanskelig for å identifisere Olav Hovdelien seg med kirken læremessig, kan dens kulturelle og estetiske uttrykk Anne Løvland, Pål Repstad & Elise Seip fremstå som attraktivt. Den store Tønnessen (red) oppslutningen omkring julekonserter i aschehoug.no Foto: førjulstiden kan være et eksempel på at stemning prioriteres fremfor kultus og Sanselig religion forkynnelse. Verbum, 2013 119 sider, 298 kr Med unntak av en noe lengre innledning og avslutning, skrevet av religionssosiologen Pål Repstad, er alle tekstene i boken konsekvent Prosesjonene blir holdt innen rammen av én side, som sammen med et bilde gir ett oppslag, lengre, prekenene som det heter i billedbokteorien. Dette utgjør både en styrke og en svakhet kortere ved boken. Tanken er at man skal lese den formidlende forskningsteksten Sanselig religion er noe så sjeldent som en sakte og sammen med det aktuelle bildet. Styrken her ligger naturligvis Tom Egeland billedbok der et knippe på 21 religions­ i at det estetiske fremkommer på en forskere viser hvordan kunst og kultur overbevisende og til dels billedskjønn Den 13. disippel preger det religiøse liv på områder som måte, mens svakheten er at tekstene Aschehoug 2014 blir i knappeste laget innholdsmessig. arkitektur, interiør, dans, sang, musikk, 496 sider, 399 kr klesdrakt og stil. Arbeidshypotesen om en forskyvning bort fra det læremessige og dogmatiske, To år før Dan Brown kom med sin bok om mot det sanselige, har nok mest for Da Vinci-koden i 2003 hadde norske Tom Boken er en del av forskningsprosjektet seg i protestantisk (middelklasse-?) «Religion som estetiserende praksis sammenheng. Den katolske kirke og Egeland alt skrevet romanen «Sirkelens (RESEP)» og formidler noen av de ortodokse kirkene har alltid hatt en ende», som handlet om et ukjent manus- resultatene fra dette prosjektet. Den er større åpenhet for å bruke sansene i kript fra nytestamentlig tid. redigert av Anne Løvland, Pål Repstad gudstilbedelsen enn det som har vært og Elise Seip Tønnessen, alle ansatt ved tendensen innenfor protestantismens Universitetet i Agder. ulike avskygninger. Dette står det Dersom manuskriptet ble kjent for lite om i boken, noe som tyder på at allmenheten, ville det endre hele Den sentrale arbeidshypotesen bidragsyternes referanser i det store vår oppfatning av kristendommens for prosjektet synes å ha vært at og hele har vært protestantisk, og først tilblivelse og innhold. Dette plottet tas religiøst liv i Norge gjennomgår en og fremst norsk statskirkekristendom. opp igjen i «Den 13. disippel». tyngdeforskyvning i vår tid – fra hodet Kanskje ligger det en implisitt lengsel til hjertet og kroppen. Det vil nærmere mot det katolske og ortodokse i boken? Helten til Egeland er mest av alt en bestemt si en forskyvning fra en vekt Dette er et perspektiv som kunne ha antihelt. Arkeologen Bjørn Beltø er på det læremessige, det tankemessige vært tematisert mer. keitete og usikker, han vet ikke alltid og teologiske påstander om hva som er hvem han er og hva han vil, på toppen sant, i retning av det sanseorienterte, Av bidragene satte undertegnede av det hele er han albino. Beltø er det følelsesmessige, opplevelsene – avgjort mest pris på Olaf Aagedals førsteamanuensis i arkeologi, men kan det estetiske i vid forstand. For dem tekst om bedehuset, illustrert ved en ikke sies å ha fått det helt til innenfor 3 - 2014 30 akademia. At han ikke følger den som fester lit til Det nye testamentets temaets røde tråd viser den spenstig slagne landevei, men sin egen intuisjon budskap om Jesus fra Nasaret, er det bredde – fra «Ansvar og ledelse i Den og stahet, har skaffet ham fiender og ekstra spennende å følge Egelands norske kirke» av biskop emeritus kritikere. Samtidig har det også ledet kontrafaktiske tilnærming. Utvilsomt Andreas Aarflot til Jon Hugaas’ «Fra Job til oppdagelser og avsløringer som har han rett i antakelsen om at dersom til Eichman», som er betraktninger om mange vil hindre at blir gjort kjent. Hva det kontrafaktiske hadde vært det ondskap. Oddbjørn Leirviks artikkel Beltø i boken beskjeftiger seg med, er faktiske, ville mangt ha endret seg i vår «Olavsarv og Olavsmerke» vitner om at jakten på den «egentlige sannheten» forståelse av kristendommen. Norge ved dette grunnlovsjubileum er om Jesu liv og kristendommens fødsel. mindre homogent enn da vi jubilerte i Plottet bygger Egeland opp ved hjelp av Det lar seg ikke benekte at Egeland 1964. kontrafaktisk historieskrivning ispedd gjennom «Den 13. disippel» bidrar til en stor dash konspirasjonsteorier. å pirre nysgjerrigheten på hvordan Dette siste er Kristin Gunleiksrud Dramatikken og drivet skapes ved at Jesusbevegelsen oppstod. Boken inne på i sin innledende kommentar det legges ut en mengde løse tråder, kan og bør vekke interesse hos til utgaven: «Da jeg gikk på skolen som ikke skal tjene til annet enn å mange av oss for hva som er den på 1970-tallet, var vi alle kristne. Det forvirre leseren. Når brikkene endelig «egentlige historien» om Jesus og Det var noe vi alle tok for gitt, som en faller på plass, fremstår de ikke nye testamente. I motsetning til hva uartikulert forutsetning: Vi var alle alltid like vellykkede, men de tjener Egeland synes å mene, vil jeg hevde at kristne, for vi var alle norske. Alle i det minste til å holde på leserens den historien langt overgår plottet han ble konfirmert, for det ble man. (…) nysgjerrighet. lar oss møte i «Den 13. disippel». Men Som samfunn er vi helt nødt til å arkeologen Beltø og fortelleren Egeland komme videre i den store samtalen I «Den 13. disippel» er det mange har utvilsomt fornyet min interesse for om kulturarv og mangfold og utvikle skurker og sjarlataner. Den kanskje kristendommens fremvekst og minnet både en bevissthet og et språk der største av dem er apostelen Paulus meg om at det opplagte ikke er så mangfold eller kulturarv ikke anses (Den katolske kirke kommer også opplagt som det synes å være. som gjensidig utelukkende.» Kloke ord ganske dårlig ut av det hele). Egeland som innbyggere i dette land bør prøve lar Paulus fremstå som eksponent å etterleve! for en kvinneundertrykkende kristendomsforståelse. Takket være Universitetsforlaget Foto: Nummerets ni artikler er alle ham forsvant de feminine elementene velskrevne og engasjerende. Fra fra kristendommen. Dette grepet er et hisorisk perspektiv fattet jeg kanskje av de minst originale i bokens likevel størst interesse interesse for plott, og det gjør etter min mening redaktør Kulleruds «Svenskenes Paulus langt mer endimensjonal enn morgengave til Norge – et bibelselskap» han i virkeligheten er. Men ikke minst Bibelselskapet i Norge fyller 200 virker det underlig at Egeland benytter år i 2016 og var et direkte resultat dette grepet, all den tid hans egne av de etter omstendighetene meget karakterer tidvis fremstår som svært vellykkede forhandlinger mellom sjablongaktige hva mannlighet og Norge og Sverige om en personalunion kvinnelighet angår. mellom tvillingrikene – ofte omtalt som Mossekovensjonen. Den ledende For plottene Egeland utvikler, er blant de svenske forhandlere var dessverre langt bedre enn personene embedsmannen Mathias Rosenblad. han fyller dem med. Beltø oppleves Dag Kullerud (red.) Det norske presteskap var i tidvis som talsmann for forfatterens utgangspunktet strengt anti-svenske. egne synspunkter på de store Kirke og kultur Rosenblad var en engasjert kristen, spørsmålene i tilværelsen. Noen 1/2014 119. årgang og gjennom aktivt diplomati og stor ganger blir det hele litt kjedelig, nesten selskapelighet klarte han efterhvert å få Universitetsforlaget monomant, et eksempel er Beltøs/ norske prester mer positive til unionen. Egelands utgreiing om englene. Er man 90 sider, 110 kr Ikke minst fordi Rosenblad hadde hatt ute etter å lese kriminalromaner med kontakt med det britiske bibelselskap uovertrufne person- og stedsskildringer og var sentral i opprettelsen av er det bedre å gi seg i kast med svenske Kirke og kultur er et av våre det svenske, kom det i mai 1815 Åsa Larsson. hederskronede tidsskirifter. Jeg må med en betydelig gave fra den svenske skam bekjenne at det er noen år siden kronprins Karl Johan til opprettelse av Sett under ett er det likevel ingen tvil jeg leste det sist. Men desto hyggeligere et norsk bibelselskap. om at Egelands romaner om Bjørn er det ved gjensynet å kunne konstatere Beltø går Dan Brown en høy gang. Der at det stadig er et romslig magasin med Steinar Wiik hvor Dan Brown skriver som om han aktuelt og fengende stoff. forteller historiske fakta, etterlater n Egeland liten tvil om at han dikter Denne utgave er et temanummer om og bedriver spekulasjoner. For den årets grunnlovsjubileum. Selv med 3 - 2014 31 Støtt Caritas Norges nødhjelpsarbeid!

Caritas er et av verdens største humanitære nettverk. Derfor kan vi raskt komme fram med nødhjelp i land og områder der konflikter eller natur- katastrofer har ført til store ødeleggelser og behovene for hjelp er størst. Derfor sier vi at Caritas er på plass både før, under og etter en katastrofe! Les mer om vårt nødhjelpsarbeid og gi et bidrag på www.caritas.no. Du kan også gi et bidrag ved å sende SMS med kodeord CARITAS til 2090 (kr 100,- per SMS) eller benytte kontonummer 8200.01.93433. Merk bidraget ”nødhjelp”. Takk for ditt bidrag!

Pavens bønneintensjoner Fra biskop Berislav Grgic’ kalender* Fra biskop Bernt Eidsvigs kalender*

2014 9/6 Ferming i St. Eysteins menighet, Bodø 9/6 Ferming i Molde Juni 15/6 Ferming i Den hellige families menighet, 12/6 Presteråd Generell intensjon: Storfjord 15/6 Ferming på Hamar At arbeidsløse må få støtte og finne det arbeidet de trenger for 22/6 Ferming i Nativity of Mary Croatian Parish i 4–6/7 Klosterneuburg å leve et verdig liv. Edmonton (Canada) Misjonsintensjon: 6–23/7 Sri Lanka 1/7 Møte i finansrådet At Europa må gjenoppdage sine kristne røtter gjennom de 26–30/7 Olsokfeiring i Trondheim troendes vitnesbyrd. 16/7 Messe i Karmel, høytiden for den salige Jomfru Maria av Karmelberget 8-10/8 London Juli Generell intensjon: 29/7 Olsok i Trondheim 14/8 Konsultorkollegium At idrett alltid må skape menneskelig brorskap og vekst. 4–8/8 Ramsdorf og Südlohn (Tyskland) 16–17/8 Stavanger, diakonvielsen av Le Van Lai Misjonsintensjon: 24/8 Tromsø lutherske domkirke: 17–19/8 Bergen, innvielse av floridabygningen ved At Den Hellige Ånd må støtte lekfolket som forkynner evangeliet St. Paul gymnas i de fattigste landene, i deres arbeid. Avskjedsgudstjeneste for biskop Kjølaas 1–5/9 Prestemøte og retrett på Storfjord 22/8 Bispekonferansens permanente råd møtes i August Oslo 12–16/9 Den nordiske bispekonferanse, plenarmøte i Generell intensjon: 23/8 Diakonvielse av Tao Quoc Nguyen i Oslo At flyktninger som har blitt tvunget til å forlate hjemmene sine Turku (Finland) på grunn av vold, må oppleve å bli tatt sjenerøst i mot og at 24–25/8 Visitas i Halden rettighetene deres vernes. *À jour per 14/5 31/8 Pontifikalmesse i St. Torfinn, Hamar i Misjonsintensjon: anledning menighetens og kirkens jubiléer At kristne i Oceania i glede må forkynne troen til alle folkeslag i denne verdensdelen. 1–4/9 Prestemøte, Mariaholm 6/9 Ferming, Kristiansand September Vern om livet fra befruktning til en naturlig død Generell intensjon: 7/9 Ferming, Arendal At personer med mentale funksjonsnedsettelser må motta den Bli medlem i 12–16/9 Den nordiske bispekonferanse møtes i Turku, kjærlighet og hjelp de trenger til et verdig liv. Menneskeverd Finland Misjonsintensjon: At kristne, inspirert av Guds ord, må tjene fattige og lidende. www.menneskeverd.no *À jour per 15/5 3 - 2014 32 stander falt omtrent like fort. Muligens tenkere som Pico della Mirandola Sannhetsserum viste han det også ved å slippe gjen­ (1463–1494) og Galileo (1564–1642), stander fra tårn, selv om de nok ikke uten at sistnevnte gjorde sine lesere var skjeve. oppmerksomme på hvor han hadde så mye av kritikken av aristotelisk fysikk Tidsreiser bevist Mens Aristoteles mente at spyd beve­ fra. Det lå heller ikke naturlig for New­ get seg fordi de ble dyttet av luftstrøm­ ton å navngi hvilke kjemper han sto på Av Bjørn Are Davidsen mene de skjøv til side, mente Philopo­ skuldrene til. nus at de fikk en impetus av kasteren, altså en form for treghet som holdt Hvorfor? Hvordan skal man så forklare Tviler du på at det er mulig med tidsrei- dem i bevegelse. Dermed foregrep han et fenomen som Philoponus? Hand­ ser, kan det hjelpe å høre om Johannes et godt stykke på vei også Newtons ler det f.eks. om at han var kristen? treghetslover 1100 år senere. Siden han kom til filosofien med Philoponus, som besøkte Alexandria i en kristen tro, kan det være at han i perioden 490–570. Philoponus gikk også ut mot Aristo­ utgangspunktet oppfattet Aristoteles teles i synet på at universet kunne som problematisk. Kombinert med en Dette var ikke hvilken som helst by, være uendelig gammelt. Nei, siden det hjerne utenom det vanlige, kan det ha men den intellektuelle hovedstaden i gjennomgikk endringer, krevde et evig inspirert ham til å se alternativer. antikken. Det var her Det store biblio­ univers et uendelig antall endringer. teket hadde vært, uten å bli ødelagt av Men en ekte fysisk uendelighet er Kanskje kom noe også av at han ble kristne. Det var her den sagnomsuste ikke mulig. Man kan ikke bevege seg bedt av sine kirkelige overordnede om Hypatia hadde undervist og ble drept, frem til i dag fra et punkt uten begyn­ å skrive en avvisning av Aristoteles? men ikke for å være hedning, filosof nelse. Mens Aristoteles og Aquinas Det er i hvert fall ikke direkte urimelig eller kvinne. argumenterte for Gud på bakgrunn å tenke at en del av hans konklusjoner, av at universet var evig, argumenterte som at universet ikke var evig, kan Og det var her Johannes underviste Philoponus for Gud fordi universet være påvirket av et slikt oppdrag. om det meste. Han fikk tidlig kallenav­ hadde en begynnelse. Og alt som net Philoponus, som betyr den «flit­ begynner å eksistere, trenger en årsak Selv om hans kristne bakgrunn kan tige» eller «arbeidsomme». Vi har over utenfor seg selv. Dette gudsargumentet ha vært nødvendig, er den nok ikke en førti verker fra hans hånd. Temaene tilstrekkelig forklaring. Til det var han spenner fra teologi til grammatikk, via På måter som burde gitt ham for alene blant kristne filosofer. Hadde matematikk og astronom, fysikk og hans filosofi vært en opplagt følge av et kjemi. Nobelprisen på etterskudd. kristent tenkesett, burde flere fulgt ham.

Her har vi å gjøre med en kristen som kalles ofte for Kalam, som var navnet Andre har dermed spurt om hans opp­ ikke lå langt etter sin tid. Philoponus det fikk av arabiske filosofer. Det kom fattelse av bevegelseslæren og dette lå så langt foran at man kan tro på likevel ikke til heder og verdighet før med treghet kan henge sammen med tidsreiser. oppdagelsen av Big Bang. en intellektuell nytenkning påvirket av større sosioøkonomiske endringer Mot Aristoteles. Han var ikke en person Sent gjennomslag. Dessverre er det ikke i senantikken, som frigjøringen av som aksepterte tanker bare fordi de lettere å være før enn etter sin tid – eller slaver. kom fra en autoritet. I en serie bøker stadig å tenke nye tanker. Det gikk som angrep han Aristoteles for en feilaktig det måtte. Philoponus ble avvist som Eller handler det rett og slett om en fysikk. Aristotelikere og nyplatonikere vranglærer både av nyplatonikere og som oppfattet at selv noe så oppegå­ på 500-tallet trodde på et evig univers aristotelikere – samt av teologene, som ende som antikkens filosofer, var og på et klart skille mellom de full­ ikke likte hans syn på treenigheten. rammet av syndefallet? Mens greske komne himmelske sfærer over må­ tenkere som Proclus (412–485) syn­ nens bane og den forstyrrede jordiske Muligens skyldes det også treghet at tes å se sine forgjengere som nesten verden under. han først fikk følgere i Vesten på 12- og guddommelige veivisere til en høyere 1300-tallet. Bonaventura (1217–1274) virkelighet, leste Philoponus dem som I stedet for å dele universet i to, mente og Gersonides (1288–1344) støttet feilbarlige forfattere. Uansett hadde Philoponus at de samme lovene gjaldt argumentene for at universet ikke han et klarere og kanskje mer ærlig overalt. Det var først da Galileo Galilei kunne være evig, uten at de heller fikk blikk for spenninger og motsigelser over tusen år senere oppdaget at også gjennomslag i en kultur som dyrket hos Aristoteles, og for uenighetene andre planeter hadde måner, at flere Aristoteles som Filosofen med stor F. mellom ham og Platon. I stedet for å naturvitere begynte å se det samme. Da gikk det bedre med impetus-begre­ overse eller bortforklare problemene, pet, som ble videreutviklet av Buridan tok han frimodig tak i dem og løste Philoponus argumenterte grundig mot (1300–1361) og Oresme (1325–1382), dem på høyst originale måter. Aristoteles også på andre områder. begge rektorer ved universitet i Paris. Han avviste at vakuum var umulig. n Og han foregrep igjen Galileo når han På 1500-tallet begynte hans bøker å argumenterte for at tunge og lette gjen­ bli trykket. Dette påvirket sentrale 3 - 2014 33 reist fra andre land. Det var en veldig Pilegrim slitsom reise, for de måtte som regel gå på bena. Det er fint dra på besøk? Kanskje har du en bestemor eller bestefar De som reiser til en helgengrav som bor i en annen by eller på kaller vi pilegrimer. Hver sommer landet et sted. Så må dere ta bilen kommer det pilegrimer til Nidaros, eller toget for å komme dit. Da må for 29. juli feires dagen hans. Vi dere forberede dere, pakke klær og kaller den dagen for olsok. kanskje litt mat for reisen. Kjenner du andre pilegrimsmål? Du har kanskje hørt om Olav den hellige. Han var en viktig konge i Norge for 1000 år siden. Han ville gjøre landet vårt til et kristent land. Men han møtte motstand. Til sist ble han drept av fiendene sine. Det skjedde på Stiklestad, et sted i Trøndelag. Men etterpå ble han regnet som en helgen. Da Statue av begynte folk å reise til graven hans i Olav den hellige på Nidaros, Nidaros er det samme som Nidaros­ Trondheim. Der var det mange som domen. Han ba om Olavs forbønn. Det kom også har fått en mennesker til Olavs grav som hadde krans fordi det er olsok.

Pilegrimer måtte også ha mat. Her er en oppskrift fra middelalderen. Så fin mat som dette spiste nok pilegrimene bare når de var hjemme. Slik kunne en pilegrim se ut i middelalderen. Rique-Manger En matrett fra middelalderen som inneholder både epler og egg.

Du trenger

1 eple 2 – 3 egg 1 spiseskje smør ¼ teskje krydderblanding (for eksempel kanel, sukker og ingefær)

Gjør slik Skrell eplene, ta ut kjernehuset og del dem i biter

Kok bitene en kort stund i vann. Hell av vannet og ha i smøret. Stek bitene en kort tid i smøret. Hell så eplebitene over i en bolle.

Visp eggene sammen og hell røren i en panne. Stek på svak varme. Etter at eggene har stekt en liten stund, heller du oppi eplebitene. Dryss krydderblandingen over og server varm. 3 - 2014 34 Kryssord 1 Finn løsningsordet 2 3 4

Vannrett 5 2. Viktig disippel 5. Annet navn på viktig disippel 6 7 6. Herre, …… meg! 8. To like 9. Ble Jesus festet på korset med 8 11. Kjent italiensk helgen 13. Den Hellige Ånd satte seg som tunger av … på apostlenes 9 10 hoder. 14. Motsatte av å spre 11 12

Loddrett 13 1. Gudshus 2. Løsningsord 3. 2 14 4. 1 5. Himmelvesen 7. Guttenavn 10. «Jeg er med dere alle dager, inntil verdens … .» 12. «Gå ut i verden og gjør … til mine disipler.» 30 cells diameter theta mazeEtterlysning Labyrint Planlagt jubileumsbok St. Hallvard Kan du hjelpe lammet å finne veien til flokken sin? Den 15. mai 2015 fyller St. Hallvard menighet i Oslo 125 år, og ett år senere er det 50 år siden kirken på Enerhaugen ble vigslet.

I anledning dette dobbelte jubileum planlegger vi utgivelse av en ny jubileumsbok, 25 år etter at Johs. Bruce utga «Fra Urtegaten til Enerhaugen». Vår historie er blitt 25 år rikere siden den gang, og vi kan dessuten se på de første hundre år med friske øyne og nye perspektiver – og få med beretninger som ikke kom frem da.

Til innsamling av historier, minner og bilder trenger vi din hjelp! Fra din egen tid, eller dine foreldres og besteforeldres tid. Kanskje har du flyttet fra Oslo for lenge siden, og husker nettopp derfor mye bedre enn andre hvordan det var akkurat da?

E-post kan sendes til st.hallvard-bok@katolsk. no og brevpost til:

Copyright © 2014 JGB Service, http://www.mazegenerator.net/ Jubileumsbok 2015 St. Hallvard menighet Enerhauggata 4 0651 Oslo 3 - 2014 35 Nytt om navn

Foto: Mats Tande/katolsk.no Mats Foto: Velkommen til diakonvielser i august Fra 1. april 2014 er Mladen Praljak katolsk.no Foto: Søndag 17. august klokken 11 diakonvier biskop Bernt ansatt i en ettårig Eidsvig Le Van Lai i St. Svithun kirke i Stavanger. Lai er prosjektstilling født 27. november 1946. Han ble døpt katolsk ombord på i Oslo katolske den norske båten Berg Sisu i havnen i Singapore 8. mai bispedømmes 1979 og kom til Norge som politisk flyktning i august pastoralavdeling, samme år. Lai er sivilingeniør i petroliumsteknologi og ar­ i forbindelse med beider i oljebransjen. Siden 1996 er han kirkelig assistent kartlegging av i St. Svithun menighet i Stavanger, og siden 2012 har han pastorale aktiviteter i innvandrer­ vært kandidat til det permanente diakonat i bispedømmet. gruppene i bispedømmet. En del av Biskop Eidsvige innsatte ham som lektor 9. februar 2013 og som akolytt 21. arbeidstiden vil brukes til reising. september 2013.

Mladen er født 1. desember 1982 i katolsk.no Foto: Zenica (Bosnia-Hercegovina) og kom Lørdag den 23. august klokken 16 diakonvier biskop til Norge og Arendal i 1993. Han hadde Eidsvig Tao quoc Bjørn Nguyen i St. Olav domkirke. Tao er flere verv i Norges Unge Katolikker fra født 9. oktober 1984 i Bergen og utdannet elektriker. Han 2002. Mladen er utdannet bachelor i vokste opp i menigheten i Moss. Tao var leder for Norges elektronikk og telekommunikasjon fra Unge Katolikker 2007–2008, og har også hatt mange andre Universitetet i Agder 2005, bachelor verv i barne- og ungdomsarbeidet. Siden høsten 2008 er i filosofi og religionsvitenskap fra han student ved St. Eystein presteseminar. Biskop Eidsvi­ Universitetet i Zagreb 2009, og master ge innsatte ham som lektor 26. januar 2013 og som akolytt i filosofi samme sted 2013. 1. januar 2014. Siden i fjor studerer han ved det pavelige Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 10. april 2014 Angelicum-universitetet i Roma. Velkommen!

Mgr. Torbjørn Olsen vil efter avtale med biskop Berislav Grgić av Tromsø begynne å arbeide i Oslo katolske utdannet seg som teknisk tegner og Fredag den 2. mai ble biskop Bernt bispedømme fra slutten av oktober jobbet med dette i en årrekke. Hun Eidsvig opptatt som ridderkommandør 2014. Biskop Grgić har bedt om preste­ videreutdannet seg til sivilingeniør i Ridderordenen av den hellige grav i forsterkning til stiftet fra OKB, og p. innen byggkonstruksjon og arkitek­ Jerusalem. Biskop Eidsvig blir samti­ Sigurd Markussen har svart imøte­ tur, og kommer til bispedømmet fra dig ny storprior for ordenens norske kommende på hans henvendelse om å en stilling i Østfold fylkeskommune, avdeling.

tjenestegjøre i Tromsø stift fra høsten hvor hun jobbet med eiendomstakse­ Burato Carlo Foto: 2014. Kontraktstiden er på tre år. P. ring. Hun er forlovet og har en sønn Markussen avslutter den 1. august i år på 11 år. studiepermisjonen fra sin tjeneste i St. Hallvard, hvor han har vært sogne­ Bispedømmets eiendomsforvaltning, prest siden 1. september 2008. I permi­ som nå blir bestyrket, ble opprettet i sjonstiden har han studert dogmatisk 2011 og består fra før av Hai-Nam Vy teologi ved det pavelige universitet og Paul Marić. Angelicum i Roma. Melding fra biskopens kontor, Oslo katolske bispedømme, 6. mai 2014/St. Olav

Biskop Eidsvig takker biskop Grgić for at han tillater mgr. Olsen å ar­ På anbefaling fra den norske magis­ Kardinalstormester Edwin Frederick beide i OKB og begge prester for deres trale delegasjon av Ridderordenen av O’Brien var hovedcelebrant i messen beredskap til å ta fatt på nye og viktige den hellige grav i Jerusalem (OESSH) som ble feiret i St. Olav domkirke, pastorale oppgaver. tildelte kardinalstormester Edwin Fre­ og opptok biskopen i ridderorde­ Melding fra biskopens kontor, Oslo katolske bispedømme, 29. april 2014/St. Olav derick O’Brien ordenens fortjenstme­ nen. Koncelebranter var blant annet dalje til Oslo biskop Ole Christian M. erkebiskop Arthur Roche KC*HS,

Foto: Mats Tande/katolsk.no Mats Foto: Kvarme og til fungerende Oslo biskop sekretær for Kongregasjonen for Oslo katolske bi­ Trond Bakkevig, prost i Vestre Aker. gudstjenesten og sakramentsordnin­ spedømme ansatte Fortjenstmedaljen tildeles ikke-med­ gen; mgr. Charles Morerod, biskop 1. mai 2014 Britt lemmer som gjennom sitt liv og virke av Genève, Lausanne og Fribourg; og Myrli (47) som sjenerøst har bidratt med noe godt og mgr. Friedrich Bechina, undersekre­ eiendomsforvalter. viktig for Det hellige land. Overrekkel­ tær for Kongregasjonen for katolsk Britt kommer fra sen fant sted 2. mai. utdannelse. Inderøy i Nord- Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem, Den norske magistrale Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 28. april 2014/St. Olav Trøndelag. Hun delegasjon/St. Olav 3 - 2014 36 Foto: Caritas Norge Caritas Foto: Morten Espelid, net som aktivitør, og har flere års født 1. oktober allsidig pedagogisk arbeid med små 1984, er fra 29. barn med og uten spesielle behov i april ansatt som barneskolen. Hun har også utdan­ ✝ administrasjons- ning fra kontor- og sekretærlinje fra og regnskapsmed­ Mexico. Hun var i mange år kateket i R.I.P. arbeider i Caritas Asker og Bærum katolske menighet, Norge. Morten som hun sogner til. P. Ivar Boillot er oppvokst i Slemme­stad utenfor Oslo og har en Isabel kommer til jobben etter to og et P. Ivar Boillot (Jesu små brødre) Master of Business Administration halvt år som informasjons­medarbeider døde i Paris onsdag den 16. april. fra Ritsumeikan Asia Pacific Univer­ i Caritas Informasjons-og veiledning­ Hans liv og tjeneste var viet de fat­ sity i Japan. Morten har stor interesse senter for arbeidsinnvandrere. Fra tige og utstøtte. Han virket i Norge for naturvitenskap og for miljøvenn­ august 2009 ledet hun et samarbeids­ 1974–1981. Senere var han prest lig samfunn og har derfor også en prosjekt mellom de katolske menighe­ for prostituerte og rusmisbrukere i bachelorgrad i Materialer og Energi for tene i Oslo og Caritas Norge med gratis Paris. Fremtiden ved Universitetet i Oslo. På norskundervisning. fritiden er han blant annet interessert i stolavmenighet.com/St. Olav Herre, gi ham den evige hvile, golf og musikk. og la det evige lys skinne for ham. Han hvile i fred. n Foto: Caritas Norge Caritas Foto: Trine Lejon, født 5. desember 1982, er fra 5. mai 2014 ansatt som Utnevnelser kommunikasjons­ rådgiver i Caritas Norge. Trine har Tromsø stift • P. Mariusz Semla løses den 1. juli en bachelorgrad innenfor likestilling Biskop Berislav Grgić dekreterte 15. 2014 fra sin stilling som kapellan i og menneskerettigheter ved UiO og april 2014 at nytt konsultorkollegium St. Ansgar menighet i Kristiansand University of Wrocław, Polen. Etter etableres samme dag og oppnevnte og vender tilbake til bispedømmet at hun var ferdig uteksaminert med samtidig nye medlemmer i rådet. Tarnów i Polen. Master of International Journalism ved Brunel University i London 2010, Konsultorkollegiets sammensetning • P. Łukasz Gruchała løses den 1. juli har hun hatt praksis i BBC World Ser­ blir som følger: Generalvikar pater 2014 fra stillingen som kapellan i St. vice og jobbet som journalist i NRK. Marek Chełminiak MSF, pater Dari- Paul menighet i Bergen og utnevnes Trine har stor interesse for språk, usz Banasiak O.Cist., pastor Wojciech fra samme dag til kapellan i St. Josef film og foto, og har blant annet jobbet Egiert, pastor Gunther Josef Jäger, menighet i Haugesund. med videoplattformen til Amnesty pater Marek Michalski MSF. Oppnev­ International i Norge. nelsene gjelder for fem år, dvs. fra 15. • P. Michael Nguyen Duong Duy løses Melding fra Caritas Norge april 2014 inntil 14. april 2019. den 1. september 2014 fra stillingen Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 16. april 2014 som kapellan i St. Ansgar menighet i Kristiansand og utnevnes fra samme Foto: stolavmenighet.com Foto: Fra og med august dag til kapellan i Vår Frue menighet i begynner Isabel Oslo katolske bispedømme Porsgrunn og til ansvarlig for vietna­ Hillestad i en Biskop Bernt Eidsvig av Oslo har mesisk sjelesorg i Porsgrunn, Larvik 50 % prosjektstil­ den 28. mars utnevnt Leonie Leonen og Sandefjord. ling som karitativ Gelacio, Felicitas Geronimo, Grzegorz koordinator i St. Gryczyniski, Gerald Kailainathan, • P. Louis Dang Quang Tien utnevnes Olav menighet i Dilani Maginaarachchi og Fredricque med virkning fra 1. september 2014 Oslo. «Isabel skal være en resursper­ Theosophe til ekstraordinære kommu­ til sjelesørger for vietnamesisk­ son for dem i menigheten som driver nionsutdelere i St. Johannes, apostel talende i Kristiansand. karitativt arbeid, og samtidig hjelpe og evangelist menighet i Oslo. Utnev­ oss til å tenke nytt for at stadig flere nelsen gjelder for tre år fra den 28. • P. Alan Nelson Navales løses den 1. skal få erfare Kristi kjærlighet på en mars 2014. oktober 2014 fra stillingen som sjele­ konkret måte gjennom menighetens Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 1. april 2014 sørger for filippinere i Stavanger og arbeid», står det å lese på menighetens utnevnes fra samme dag til kapellan nettsider. i St. Magnus menighet i Lillestrøm Biskop Eidsvig kunngjorde den 16. (50 %) og til sjelesørger for filippinere Isabel, som har bodd i Norge siden mai 2014 de følgende utnevnelser og i Arendal, Kristiansand og Hauge­ 1985, ble født i Mexico City i 1960, er presteforflytninger i Oslo katolske sund (50 %). gift og har fire barn. Hun er utdan­ bispedømme: 3 - 2014 37 • P. Amando Bergantino Alfaro er med lingen som sogneprest i St. Magnus fra samme dag til kapellan i St. Ans­ virkning fra 1. oktober 2014 utnevnt menighet i Lillestrøm. gar menighet i Kristiansand. til sjelesørger for filippinere i St. Svit­ hun menighet i Stavanger. • P. Janusz Fura SS.CC. løses den 1. • P. Wojciech Knutelski (ikke ennå an­ september 2014 fra stillingen som kommet bispedømmet) er med virk­ • P. Paweł Piotr Wiech SS.CC. løses den sogneadministrator i St. Hallvard ning fra 1. september 2014 utnevnt til 1. juli 2014 fra stillingene som sogne­ menighet i Oslo og er fra samme dag kapellan i St. Olav menighet i Oslo. administrator i St. Teresia menig­het utnevnt til sogneprest i St. Magnus i Hønefoss, ansvarlig prest for St. menighet i Lillestrøm. • P. Janusz Batko (ikke ennå ankom­ Thomas kapelldistrikt i Valdres og met bispedømmet) er med virkning biskoppelig vikar for innvandrersjele­ • P. Carlo Borromeo Le Hong Phuc lø­ fra 1. september 2014 utnevnt til sorgen. Han er, som tidligere annon­ ses den 1. september 2014 fra stillin­ kapellan i St. Paul menighet i Bergen. sert, innvilget et års studiepermisjon. gen som rektor ved St. Eystein preste­ seminar og utnevnes med virkning • P. Krzysztof Ireneusz Wanat SS.CC. • Mgr. Torbjørn Olsen er med virkning fra samme dag til sogneadministrator løses den 1. september 2014 fra stil­ fra den 1. november 2014 utnevnt i St. Hallvard menighet i Oslo. lingen som kapellan i St. Hallvard til sogneprest i St. Teresia menighet menighet i Oslo og utnevnes fra i Hønefoss og ansvarlig prest for St. • P. Bharath Villavarayen bekreftes samme dag til kapellan i St. Johannes Thomas kapelldistrikt i Valdres. Fra med virkning fra 1. september 2014 menighet i Oslo. samme dato utnevnes han til konsti­ som rektor ved St. Eystein prestese­ tuert biskoppelig vikar for innvan­ minar. • P. Waldemar Borek (ikke ennå ankom­ drersjelesorgen i bispedømmet. met bispedømmet) er med virkning fra • P. Piotr Gwiżdż løses den 1. septem­ 1. oktober 2014 utnevnt til kapellan i St. • P. Iruthayanathan Pethuruppillai ber 2014 fra stillingen som kapellan i Hallvard menighet i Oslo. løses den 1. september 2014 fra stil­ St. Olav menighet i Oslo og utnevnes Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 16. mai 2014

In Memoriam og kristen tro, praktisert på alle områ­ frigjorte Øst-Timor, i gjenoppbyggingen Foto: katolsk.no Foto: der i livet. Hennes raushet med ros og og forsoningsarbeidet etter krigene på omtanke for kolleger, støttespillere og Balkan og i rednings- og rehabiliterings­ samarbeidspartnere tok hun også med arbeidet etter tsunamien i Det indiske seg da hun senere ble generalsekretær hav i 2004. I alle disse avgjørende situa­ i den norske katolske kirkes hjelpe­ sjonene, der en virkelig kan føle seg som organisasjon, uten at det hindret henne en betydningsfull aktør i historien, forble i å ta tøffe og viktige beslutninger. hun alltid like jordnær og upretensiøs. Denne krevende stillingen innebar mye tid borte fra mann, barn og barnebarn, I møte med Kari-Mette var det særlig venner og menighetsfeller i St. Magnus hennes evne til å lytte som imponerte Kari-Mette Eidem menighet hjemme i Lillestrøm, hvor hun mennesker fra hele verden, en holdning tidligere hadde hatt sin jobb og virke. som vitnet om ydmykhet i møte med Født: 14. januar 1944 Den ga henne imidlertid nye erfaringer den grimme virkeligheten store deler av Død: 5. mai 2014 og innsikter fra alle verdenshjørner og befolkningen i krigsherjede og fattige Begravet: 14. mai 2014, fra St. sosiale forhold, og dermed nye og andre land lever i. Magnus kirke, Lillestrøm muligheter til å bruke sine nådegaver, og leve sitt kall som legfransiskaner. Det var også denne innstillingen som Våre dyptfølte kondolanser over preget måten hun tålmodig forholdt Kari-Mette Eidems bortgang går Kari-Mette har også bidratt i den hjem­ seg til organisasjonens overordnete og til hennes mann Frode, døtrene lige kirkelige virkeligheten: økumenisk langsiktige utfordringer: å legge stein på Helene og Ingunn, og deres gjennom Bibelselskapet og katolsk som stein, og å tro på det beste i mennesket. ektefeller og barn. Som tidligere medlem av kommisjonen for preste­ Som hennes medarbeidere nøt vi godt kolleger og medarbeidere deler vi studenter. av et arbeidsmiljø preget av tillit og fri­ deres sorg over tapet av et helstøpt het, samarbeid og ansvarsdeling, sjene­ menneske. Kari-Mette har kjørt i kolonne fra Jordan røsitet og personlig oppfølging. Vi sitter og inn i Saddam Husseins Irak for å be­ igjen med mange gode minner og setter søke katolske helsestasjoner der. Hun har stor pris på alt vi har lært av henne, men Da Kari-Mette kom til Caritas Norge danset samba med toppene i norsk næ­ først og fremst er vi takknemlige for å som innenlandskoordinator, brakte ringsliv og utenrikstjeneste på en solidari­ ha kjent henne. Måtte hun gå inn til sin hun med seg en moderlig varme tetskonsert i regi av Caritas Brasil, under Herres glede. og tilstedeværelse. Hun var et ekte et norsk statsbesøk i landet. Hun har vitnesbyrd om medmenneskelighet bl.a. bidratt i samfunnsutviklingen i det Elizabeth B. Jensen og Ingrid R. Joys 3 - 2014 38 Øystein Lund presteviet

Foto: Mats Tande

Den 1. mai, på festen for den hellige Josef, håndverkeren, ble diakon Øystein Lund presteviet i St. Olav domkirke i Oslo av biskop Bernt Eidsvig. Lund ble diakonviet i samme kirke 28. august i fjor, og har siden virket som diakon i domkirkemenighe­ ten, en menighet han også er bosatt i.

Øystein Lund er direktør for tilsyns­ avdelingen i NOKUT. Han har tidli­ gere vært prest i Den norske kirke og var i en årrekke tilknyttet Det teolo­ giske Menighetsfakultet i Oslo. Han ble opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap 13. april 2009 på Lunden kloster i Oslo, er gift med Helene og far til William og Fredrik. Den hellige stol har gitt tillatelse til at han blir ordinert til diakon og prest, en spesialtillatelse som ofte gis gifte tidligere lutherske prester.

Ordinandens brede kirkelige venne­ krets var godt representert i messen.

St. Olav gratulerer!

Mer på katolsk.no Biskop Eidsvigs ordinasjonspreken og flere bilder finnes på katolsk.no. Billedkavalkaden inneholder også lydklipp fra messen. Blant annet hører man guttekoret fra Oslo luth­ erske domkirke, hvor både Øystein og sønnen Fredrik synger.

Nye menighetsråd i OKB I disse dager velges det menighets­ råd i de fleste av Oslo katolske bisepdømmes menigheter. Resulta­ tene blir kunngjort på katolsk.no.

Ny adresse Munkeby Mariakloster har fått ny adresse. Adressen er Munkeby­ vegen 310, 7608 LEVANGER. 3 - 2014 39 Klostertanker Av br. Haavar Simon Nilsen OP – er tilknyttet St. Dominikus kloster i Oslo Bøn om bot og betring

Me har nett feira pinsehøgtida, der dei tru- sjølvransaking og dei asketiske ideala. Den Heilage Ande. Ved å forsone seg ande og Kristi kyrkje mottek Den Heilage Då Irlands vernehelgen, St Patrick, på med Gud og seg sjølv kunne ein vinne sine eldre dagar sette seg føre å skrive djupare inn i den evangeliske fridomen Ande. Slik utrustar Kristus oss med kraft sin Confessiones, historia om hans eige som dei fyrste kristne vitna om. til å stå fast som misjonsvitne i vår eigen liv, starta han med desse linjene: «Eg er kvardag. Patrick. Eg er ein syndar» Rom for å handle. Kva skjedde så med meg, der ute på den heilage øya i hav­ Me går frimodige ut i verda, trygge på Tru og sanning. På våre trakter er synet gapet? Som ein Jona i kvalen skalv eg krafta me får frå det høge. I kyrkjeåret på synd og sjølvransaking prega av den meg gjennom tre dagar og tre netter, og 2014 kjem festen for St. Johannes berre luthersk trusarven og har ofte ruva som fekk kasta over meg den eine skuldinga dryge to veker etter pinse. ei mørk sky på vår Skapars blåtindrande etter den andre. Syndemyrkret låg tjukk himmel. Men St. Patrick skreiv ikkje som graut i lufta, og eg fekk mest ikkje sine fyrste linjer tufta på luthersk lære. puste. Demoniske tankar lugga og reiv, Kontrast? Ein vil kunne hevde at det er Keltisk spiritualitet hadde røter tilbake og ville dra meg ned, djupare, djupare … ein viss kontrast mellom jublande pinse­ til ørkenfedrene og til austkyrkja si Men til slutt kom eg til eit punkt der eg fest med tungetale, og døyparen Johan­ kristentru, der dei henta inspirasjon og ikkje orka meir. I staden for å kjempe nes i øydemarka, som svingar ordet som visdom. Den heilage Cassianus (som mot, lot eg meg berre drive med. Om ei øks og formanar til omvending, bot enkelte lærde hevdar var av keltisk Gud ville vise meg alt dette, då måtte og lutring. Etter å ha vore på ein lengre opphav) budde med ørkenfedrene over det vere for at sanninga skulle sette retrett på Iona har eg imidlertid kome lang tid, og i hans nedteikningar skildrar meg fri. Plutseleg var det ikkje lengre så til at det er ein djup og rik samanheng han korleis ørkenfedrene både levde og skræmande. Å sjå si synd, sine sår, er mellom desse to dimensjonane i Kyrkja. trudde. Synd var ikkje i fyrste hand sett grunnleggjande godt, for det gjev rom Det kan vere krevande å sjå ærleg på som eit brotsverk. Det var meir eit teikn for å handle. Det kan til og med kome til seg sjølv, og det er rart med det: Når eg på djupe sår i menneskets sinn, noko å gå sport i det, slik det gjorde for både kjem hit til Iona, synest det som om eg som krevde lækjedom. Å vere kristen ørkenfedre og Columba. Og eg kjenner har fått den litt ubehagelege nåden å sjå var å søke Gud i tru og sanning. Men ei indre stemme som jublar saman med mitt eige tilvære eit fornya sannings ljos. sanning gjaldt også ein sjølv, både med Heilaganden: «Ja, vis meg det som er, for Det er ikkje alltid like lett å sjå seg sjølv dei gåver og med dei manglar og laste­ eg vil vidare i livet og i trua» på godt og vondt. Kanskje ligg det eit fulle trekk som det einskilde mennesket skjult åndeleg samband mellom det eg måtte ha. Gjennom askese, studier og n opplever under retretten og historia til dagleg lovprisning skulle trua styrkast, denne øya? og slik kunne munken gje rom for An­ den i sitt indre. Iona skreiv seg for alvor inn på kartet for åndelege kraftsentra då den heilage I keltisk åndsliv såg ein behovet for Columba slo seg ned her allereie i 563. denne indre lækjedomen, og ein utvikla Han segla frå Irland med tolv(!) fylgjes­ etter kvart ein vegleiar-praksis der det veinar, og grunnla eit klostersamfunn. einskilde mennesket kunne komme Slik akselererte utbreiinga av keltisk med sine innerste tankar til sin anam trus- og åndsliv, som allereie då hadde cara, eit gælisk uttrykk for sjeleven. Slik utvikla seg over lengre tid i Irland. utvikla skriftemålet seg mot den forma Gjennom ei stor, monastisk rørsle me kjenner i dag, og som meir retteleg vann keltisk spiritualitet fram og vart ber namnet sakramentet for forsoning. Vi takker! ei bærande kraft, ikkje berre i klostera, Denne praksisen førte den einskilde tru­ men i samfunnet generelt. Me knyttar ande mot eit dynamisk trusliv som la til Per 13. mai er det kom- gjerne visse trekk til denne trusforma, så rette for vekst og indre, åndeleg forny­ met inn kroner 151 046 som det kontemplative liv, mystikken, ing. Å sjå ope på si eiga synd var viktig i gaver til St. Olav i 2014. pilegrimsaspektet og nærleik til naturen. for å kunne stille rett diagnose, og for å Takk til alle våre givere! Men ikkje mindre viktig var botstanken, kunne samarbeide med nådens kraft frå